Vikingenes verden [1] 8210020099

Citation preview

c

'

p S i

f

•- f ^.llMS;:

Av

James Graham-Campbell M ed forord av

David M. Wilson Norsk utgave ved

Einar Østmo Tiden Norsk Forlag

IB

f

Originalens tittel: T h e Viking World © te k st kapittel 1, 2, 4 -7 ,1 0 James Graham-Campbell 1980 © te k st kapittel 3, 8, 9 Frances Lincoln Publishers Limited 1980 ©illustrasjonsmateriale Frances Lincoln Publishers Limited 1980 ©norsk utgave Tiden Norsk Forlag 1981 Universitetets oldsaksamling, Oslo, har stillet følgende bilder til disposisjon: s. 39 (Osebergskipet), s. 141 (gullsporen), s. 148-149, s. 200 (Borrehaugene). Hans Hvide Bang har tatt fotografiet på s. 85. Gunnar Leiro har laget båt-tegningene på s. 5 4 -5 7 . D e t m å ikke kopieres fra denne bok utover det som er tillatt etter bestem m elsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk» og i «Avtale m ellom staten og opphavsmannsorganisasjonene av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestem m elsene vil bli anmeldt. Fotosats: Grafica, Oslo IS B N 82-10-02009-9

Printed in Italy

Innhold

Forord av Dr. David M. Wilson, direktør for British Museum

De hedenske folk og deres land Bakgrunnen for vikingtiden

Nybyggere

64 66 68 70 71 72 74 76 78 80 82

36

Ronérene Orknøyene og Shetland Bebyggelsen på Jarlshof Hebridene Man Irland, Wales og England Færøyene Island Gården på Stong Grønland og Vinland

38 42 44

Handel og byer Hedeby

20

Sjørøvere Krigernes utstyr Vikingtokt mot De britiske øyer Frankerriket og Europa Tilbake til England

22 24 26 31 35

Skip, skipsbyggere

4

46 50 52 54 59

8 10

Vikingkrigere

o g sjø fo lk i av Dr. Sean McGrail Grunnlaget for vår kunnskap Skipene og båtene Vikingskipet - en ordbok i bilder

Skipenes størrelse og form Byggematerialer Skipsbyggerverktøy Byggemetoder Vikingskipenes sjødyktighet

Kjøpm enn

86 88 92

IN MEMORIAM

TOM DELANEY (1947- 1979)

Birka Kaupang York og Dublin Håndverk og industri i byene Veiene mot øst Sølvhandelen

96 98 100 102 108 110

Livet hjem m e

112 114 120 122 127 129

Klær og smykker Tekstilhåndverk Huslige sysler Bonden og smeden Ferdsel

Vikingenes kunst Kunst og dekor Utskjæringene fra Oseberg Gripedyrmotivet Treskjæring og maling Metallarbeider i Borrestil Jellingstilen

Mammenstilen Steinskulptur Ringerikestilen Umesstilen Sen vikingtidskunst i England og Irland

Runemestre og skalder

av Dr. R. I. Rage Vikingenes skrift Runefunn i Skandinavia og i fremmede strøk Runeopptegnelser om vikingenes virksomheter 130 Opptegnelser om en kultur 132 134 Fra Odin til Kristus 136 av Christine Fell 138 Hedendommen 140 Dyrkelsen av Odin 142 Dyrkelsen av Tor

144 146 148 150

Andre guddommer Sigurdsagnet og verdens undergang Fra hedning til kristen Kristendom

182

Nasjonalstater Styre og konger Kongelige minnesmerker Vikingenes borger Forsvarsverker og samferdsel Nye nordiske byer Kirker

194 196 200 202 208 211 212

Litteratur Register Kilder for illustrasjoner

214 215 220

184 186 188

152 154 156 160 164 167 172 174 178 180 5

ikingene ble av sine samtidige sett på som brutale og blodtørstige. M en de har også - m ed god grunn - vært gjen­ stand for ukritisk beundring for sin eventyrlyst og evne til improvisasjon. D e k om fra det ukjente og brøt inn i et forholdsvis stabilt samfunn. D e koloniserte nye land, drev han­ del over tilsynelatende uoverkom m elige avstander og k jem pet m ed dristighet og mot. Vikingene grunnla en rekke nasjonalstater som frem deles fin­ nes som stabile og levedyktige samfunn. I m iddelalderen ble flere av vikingenes bedrif­ ter skrevet ned av deres etterkom m ere i en rom an­ tisert, kristen form. D ette er fortellinger som hører m ed i den store verdenslitteraturen - de norrøne sagaene. Jam es G raham -Cam pbell og de øvrige bidrags­ ytere til denne bok en gjengir m ed omhu, oppm erk­ som het og begeistring den nordiske ånd. Vikingskipet er det m est kjente og karakteris­ tiske sym bol for vikingene. Sean McGrails kapittel om dette er kanskje den første sam lede oversikt over vikingtidens sjøfart skrevet av en skipskaptein og dr. philos, i arkeologi. Fra tid til annen oppdages det nye skip, og våre kunnskaper om sjøfarten i denne perioden har økt betydelig. I 1979 gjorde Odin s Raven en stor reise fra N orge til Man. D en n e reisen ga vitenskapsm enn og sjøfolk m ulighet til å forstå og oppklare m ange m ørke punkter i vår viten om skip og sjøfart for tusen år siden.

V

S am m e år ble det ved en av de omhyggeligste utgravninger i de senere år avdekket rester av et krigsskip fra vikingtiden. D e t ble funnet i den beskyttede havnen i den berøm te vikingtidsbyen H edeby. Skipetvar nesten uten kjøl og hadde ellers nydelig forarbeidet tøm m er. D ette var håndverk som bare det storartede og velkjente skipet som ble funnet i gravhaugen på Gokstad, kan konkurrere m ed. År for år avslører arkeologien m er og m er av vikingtidens materielle kultur. N ye undersøkelser av gam m elt materiale gir ny kunnskap, nye fortolk­ ninger av deres m yntvesen og økonom i, av deres politiske organisasjon og av deres helse og husbyg­ ging. N ye funn viser oss nye sider av deres kultur som bidrar til helhetsbildet. Utgravninger i Vorbasse i D anm ark har avdekket en kom plett landsby bestående av hele gårdskomplekser. N oen av husene har § øs i den ene enden og oppholdsrom i den andre. E n armring av gull blir funnet ved en til­ feldighet i det sørlige England. Hardt slit av norske utgravere på W estness på Orknøyene avdekker de første ordentlige utgravde skotske vikinggraver på m ange år. Samtidig som arkeologien er omgitt av et rom an­ tisk skjær, vil den nok kom m e til å gi det rikeste bidrag til fremtidig kunnskap om N ordens m ate­ rielle kultur. M en studiet av samtidig og senere lit­ teratur om vikingene utfyller bildet. D e t gir en opplevelse av næ rhet å lese en runeinnskrift fra det

ellevte århundre om en m ann fra Sverige som døde i byen Bath i England. Ble han kanskje gravlagt i den store klosterkirken som noen få år tidligere hadde sett en av de største angelsaksiske konger, Edgar, bli kronet? Kapitlene av Dr. Page og M iss Fell om de m er lit­ terære sider av denne fortellingen bør leses m ed oppm erk som h et Spesielt fordi illustrasjonene i denne boken er rike og frodige, vil de kunne trekke oppm erksom heten vekk fra en forståelse av intel­ lektet hos disse nordiske folkene. For å forstå vikingtiden er det viktig å kjenne lan­ dene hvor disse folkene bodde. Vi m å bli im ponert av landskapene på vakre bilder tatt under gode lys­ forhold i Sverige og Norge av dyktige fotografer. M an kan forsøke å forestille seg et opphold på disse stedene en værhard februarkveld. M ed gjennom ­ våte klær og uten utsikt til annet enn et rykende bål og et jordgulv å kom m e tilbake til, kan m an lettere forstå lengselen etter andre land hvor livet var let­ tere og hvor utbyttet var rikt. D ette er noe av forkla­ ringen til vikingtiden. N oe av det bem erkelses­ verdige ved denne perioden er imidlertid den ut­ viklingen som fant sted. D e t vi ønsker m ed denne boken er å se nærm ere på de samfunn og de folkene som gir vikingtiden dens innhold.

David M. Wilson

De hedenske folk og deres land

Fjellene stiger bratt til værs fra fjordene på Vestlandet, gir liten plass for bosetning og vender folket mot sjøen. Fra disse strendene sendte nordmenn på slutten av 700-tallet de første streiftog mot Storbritannia og Irland og markerte på den måten begynnelsen på vikingtiden i Vesten.

DE HEDENSKE FOLK OG DERES LAND

Bakgrunnen for vikingtiden et tidsrom m et som er kjent som vikingtiden, varte fra det niende til det ellevte århundre. Dette var vikingferdenes tid, da vikingskip seilte ut fra Skandinavia, hjertet i vikingenes verden, ut over den nordlige halvkule, på sjørøver- og erobringstokter, på handelsferder og for å utforske og kolonisere land. Vikingenes verden besto av en løs grup­ pering av de skandinaviske hj emland og nye oversjøiske kolonier, bundet sam men av sjøruter over Østersjøen og Nordsjøen, til og m ed over Atlanterhavet. D et fantes vikingbygder fra Newfoundland til Novgorod og fra Nordkapp til Normandie i det frankiske keiserriket. Vikingskip seilte i nordlige far­ vann fra Labrador til Kvitsjøen. D e heijet Atlanterhavskysten av Europa ned til Gibraltarstredet og trengte endog inn i den vestlige delen av Middelhavet. Elvene på D e britiske øyer og Kontinentet bar krigs­ skipene deres dypt inn i hjertet av VestEuropa. D njepr og Volga førte handels­ fartøyene deres til Svartehavet og D et kaspiske hav og derm ed i direkte kontakt m ed de bysantinske og islamske verdener. Å være viking betydde strengt tatt å være pirat, for det gammelnorske substantivet viking betyr piratvirksomhet og vikingr en pirat eller sjørøver. M en det er ikke riktig å beskrive tre århundrer av Nordens historie som en røvertid - alle skandinaver var på ingen måte røvere. Allikevel er ordbruken altfor grei og grunnfestet til å bli forlatt, og viking vil i denne boken bety alle av skandinavisk herkom st uansett hva de drev m ed eller hvorfor de gjorde det, m ed mindre deres nasjonalitet er nærmere bestem t - som dansker, svensker, nord­ menn, islendinger eller annet som måtte være aktuelt. Ofte er det ikke mulig å bestem m e nasjonaliteten, for europeiske og arabiske kilder omtaler ofte angripende vikinger og skandinaviske handelsmenn i generelle vendinger, som nordboere eller hedninger.

D

Kvinner hadde høy posisjon i vikingsamfunnet - både i teori og praksis. Dette svenske hengesmykket (forstørret) forestiller en vikingkvinne iført vanlig nordisk kvinnedrakt.

10

Begynnelsen av vikingtiden i vest var preget av en sterk økning i nordisk sjørøvervirksomhet. D en fant sted i de siste par tiår av 700-tallet, da vikinger for første gang her­ je t i Vest-Europa. Blant deres tidligste mål var det mange klostre. Dette direkte angre­ pet på kristenheten skapte skrekk og redsel hos alle som befant seg innenfor deres rek­ kevidde. D et økende antallet herjinger i det niende århundre, og deres store hyppighet i det tiende, gjør at betegnelsen vikingtid, i bokstavelig forstand, er treffende for denne perioden i vesten. I løpet av det ellevte århundre avtok angrepene gradvis i antall og intensitet. På samme tid kom de hedenske folk i Skandinavia til å akseptere kristendommen. Norge, Sverige og D an­ mark sto frem som nasjonalstater av samme slag som mange av dem som fantes i resten av Europa, hvis kultur de nå fikk del i. Omkring 1100 var vikingtiden forbi over­ alt i vikingenes verden. Mange steder var nybyggerne og kjøpm ennene fra Norden innlem m et i de lokale befolkningene. Andre steder, slik som på Island, levde arven etter dem videre slik den fremdeles gjør. I disse tre hundre år m ed vikingferder og eventyrlyst var det samtidig hjem m e i Skandinavia bønder, jegere, fiskere og fangstfolk som fortsatte å leve som sine for­ gjengere. D et var dem som holdt seg hjem m e, som sørget for å skaffe de nødven­ dige ressursene som gjorde det mulig å gjen­ nom føre reisene. Skipene skulle bygges og forsynes m ed utrustning og proviant. For­ syninger måtte lagres for vintermånedene, på samme måte som de produktene som skulle utgjøre kjøpm ennenes varer. M an kan ikke få et sant bilde av vikingene og deres bedrifter, uten å ha en viss kunnskap om deres økonomiske bakgrunn i Skandi­ navia, og om de m eget skiftende landskaper i deres forskjellige hjemland.

Danmark Danmark består i dag av den jyske halvøy og de store øyene Fyn og Sjælland, foruten

ivorariapp

/Lindholm Høje f

Kattegat

B fW

f x

Troms

Fyrkat

Lofoten ,/,

LAPPLAND

#V ib o rg \

\

a

Århus •

Jylland \ ilogaland

\

ih iv

JellinjÉS , Vorbasse # / ^ ^ -R a v n in g Enge

\

UU Ribe i \ z1

* Odense/ Nonnebakken

Y

^n

■ *

/

,% e rn su n d fl

ROSkilde • KTrellebor S]æl l and

_

Nordland

— RisbV

\

\ -V

\

l