Hellenernes verden [3] 8202049180, 8202049199, 8202049601

Citation preview

.CAPPELENS V E R D E N SH ISTO R IE

BIND 3

Hellenernes verden HANS FURUHAGEN

J . W . CAPPEi LE N S F O R L A G A S

Nasjonalbiblioteket ■ IS Depotbiblioteket

0 6 JAN. 1991

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G BJØL Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

O versatt av Erik Lie

© J. W . Cappelens Forlag a-s 1982 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og K nud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: K nud Sandvej Cappelens Verdenshistorie er satt i fotosats med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden, og trykt hos O tava, Finland, 1982. Illustrasjonene er reprodusert av Scan-Lith, København. Om slag og bokbind ved Reidar Gjørven. ISBN 82-02-04918-0 (hf.) - bind 3 ISBN 82-02-04919-9 (ib.) - bind 3 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

Innhold Forord

...................................................................................................

Hellenernes verden .................................................... Arven fra Hellas, 11. Nytt syn på hellenerne, 13.

9

Tiber, 85. Penger og pengeverdi, 86. Den pregede mynten, 87. Helle­ nernes mynt, 89.

11

Europas v u g g e ............................................................................ Jordas og havets rikdommer, 17. Med land i sikte, 19. Landet Hellas, 20. Egeerhavets øyer og kyster, 24.

17

D e mørke å rh u n d rer ..................................................... Ord fra mørket, 27. Bønder og herrer, 28. Dialekter og tradisjoner, 30. Arkeologiske vitnesbyrd, 33.

26

Lyset kommer fra ø s t ..................................................... Fønikerne i Levanten, 36. Gryning over Hellas, 38. Aristokratenes verden, 40. Orientalsk luksus, 43. Opprinnelsen til alfabetet, 44. Sangernes Hellas, 47. Homer, 48. Den hellenske renessanse, 52. Akillevs’ skjold, 53. Hesiod, 55. Retten til jorda, 56.

35

D en store u tvan d rin gen ......................................... Kolonisering eller emigrasjon?, 62. Hellenerne i østerled, 63. Det pontiske eventyret, 64. Hellenerne i vesterled, 67. Hellenerne i Afrika, 68. En fremmedlegion hos farao, 70. Kjøpmennene i Naukratis, 72. Inn­ vandrere og innfødte, 74. M ot det nye landet, 75. Utvandrerne i smelte­ digelen, 76. Metropolen Korinth, 79. Hellenere og etruskere, 80. Sjøfarerne Massilia, 82. Det nye markedet i nord, 83. Hellenernes empårion ved

60

D et nye rettssamfunnet ......................................... Tyrannenes tid, 92. Monarkiene i Midtøsten, 93. Persernes rike, 94. M iletos-Jonias stolthet, 97. Tyran­ nene i Hellas, 99. Feidon i Argos og hoplittenes falanks, 100. Kypselidene i Korinth, 101. Voldgiftsdommerne, 104. Oligarki og demokrati —Sparta og Athen, 106. Sparta og spartiatene, 107. Perioikene, 109. Helotene, 110. Spartiatene, 112. Stormakten Sparta, 114. Attika og Athen, 115. De «drakoniske» lovene, 118. Solons reformer, 119. Solons oligarki, 122. Peisistratos, tyrann i Athen, 124.

91

Den arkaiske k u l t u r ..................................................... Symposiene, 127. Det hellenske vasemaleriet, 130. Hellensk kjærlighet, 134. Det aristokratiske mannsideal, 138. De olympiske leker, 140. Den hellige lund i Olympia, 142. Helle­ nernes religion, 145. Demeter og Persefone, 151. Dionysos og vår­ festen, 153. Artemis, lykkegudinnen, 154. Spådomsguder og orakler, 155. Orakelguden Apollon, 156. Oraklet i Delfi, 157. Apollon og hellenerne, 161. Hy bris og nemesis, 163. Tro og vantro, 165. De joniske naturfilosofene, 166. Pythagoras’ læresetning, 167. Gudenes templer, 170. Gude­ bilder og votivgaver, 175. Statuene i marmor, 177. Det arkaiske smilet, 179.

127

Hellenere og persere ..................................................... Flyktningene fra Jonia, 180. De persiske erobrernes ideologi, 183. Persernes krig mot Egypt, 184. Erobringen av Samos, 185. Det skytiske felttoget, 186. Hellas og persertruselen, 187. Revolusjonen i Athen, 188. Et demokrati blir født, 190. Likhet for loven, 192. Opprøret i Jonia, 195. Maktkamp og forsvarsdebatt i Athen, 197. Perserne kommer til Hellas, 198. Slaget ved Marathon, 200. Etter Marathon, 202. Ostrakismen, idé og praksis, 204. Themistokles og opprustningen, 206. Perserne marsjerer, 208. Termopylene og Artemision, 210. Salamis og Plataiai, 212. Hellenerne i frihet, 213. Stor-Hellas på perserkrigenes tid, 216.

180

Athens storh etstid ................................................................ Pindaros, den aristokratiske dikter, 219. Teatrene blir født, 220.1 teater i Athen, 223. Aischylos i Kimons Athen, 227. Demokratiets doku­ menter, 229. Fra krig til fred, 229. Fredens problematikk, 231. Atenernes imperium, 232. Perikles og Parthenon, 233. Byggearbeidene på Akropolis, 236. Atenernes polis, 240. Metoikene i Athen, 241. Atenernes slaver, 242. Perikles og Sofokles, 244. De intellektuelle radikalerne, 247. Tro og viten, 248. Den peloponnesiske krig, 251. Provokasjonene mot Korinth, 252. Krigsutbruddet, 254. De første krigsårene, 256. Freden som det ikke ble noe av, 258. Demokratiets forfall, 259. Kata­ strofen på Sicilia, 261. Athens krise og nederlag, 262. Seierherrenes kamp om seieren, 264.

219

Bystatenes dødskamp ..................................................... «Den gamle, gode tiden», 266. Evripides—atenernes dårlige sam­

266

vittighet, 267. Justismordet på Sokrates, 270. Platons idélære, 273. Naturforskeren Aristoteles, 276. Det ideelle samfunn, 277. Athen på 300tallet, 279. Innvandrerne, 281. Asklepios, helbrederen, 282. Ny arkitektur og ny kunst, 284. Den mili­ tære håndboken, 287. Mer krig krever mer penger, 288. De nye tyrannene, 289. Makedonia, den nye stormakten, 291. Fra demokrati til monarki, 292.

Hellenere og barbarer .......................................... Den nye kongen i Makedonia, 294. Aleksanders armé, 297. Felttoget mot perserriket, 298. Hevnerens triumf, 301. Den nye perserkongen, 302. Mellom vest og øst, 303. Marsjen mot India, 305. Den vanskelige tilbake­ komsten, 307. Striden om tron­ følgen, 309.

294

Arven etter Aleksander .......................................... Kampen om Stor-Hellas —Magna Graecia, 312. K ong Pyrrhos i Italia, 312. Rom a møter Hellas, 313. Hellas, det gamle landet, 313. De nye filo­ sofene i Athen, 314. Stoikere og epikureere, 316. I selevkidenes rike, 317. Selevkidenes rike går i oppløs­ ning, 318. Baktria og India, 320. I ptolemeernes Egypt, 321. Millionbyen Aleksandria, 322. Museion i Aleksandria, 323. Naturforskerne i Aleksandria, 324. Egypts sammen­ brudd, 326. Det hellenske drama, 327. Arven fra hellenismen, 330.

311

Litteraturveiledning

.....................................................

333

Illustrasjonskilder .................................................................

335

K art .........................................

19

Hekataios ’ v erd en sk a rt .........................................

195

Odyssevs r e is e r ............................................................................

50

Slaget ved M a ra th on .....................................................

200

Slaget ved Salamis

212

Hellas og Egeerhavet

Hellensk bosetning rundt M id d el­ havet omkr. 750—5 5 0 f . K r .......................

60

.....................................................

........................................................................................

106

H ellas under D en peloponnesiske k r ig ...............................................................................................................

S parta ...............................................................................................................

107

D e lange murene

................................................................

254

A tt ik a ...............................................................................................................

116

Aleksander den stores r i k e ..............................

299

Perserriket

........................................................................................

183

Eratosthenes'’ verdenskart

325

Attikas inndeling i f y le r ..........................................

190

Peloponnes

..............................

251

Forord

Det er vanskelig å bestemme hvor mye europeisk kultur skylder oldtidens Hellas. M en at gjelden er enorm, er hevet over enhver tvil. Uten å tenke over det, bruker vi til daglig en strøm av greske ord — kirke og skole, pinse, prest og biskop, historie og geografi, musikk og gymnastikk, meter og kilo, demokrati og tyranni, tragedie og komedie, pro­ gram og orkester. Slik kunne vi fortsette. Listen sier noe om hva slags arv vi har fått fra Hellas. Den finnes i våre begreper om politikk og filosofi —også ord av gresk opprinnelse — om kunst, litteratur og teater. Hellas var, som Hans Furuhagen skriver, Europas vugge. Det kunne i seg selv være grunn nok til å vie Hellas et eget bind i en verdenshistorie, selv om denne historien har som mål å være global. Vil vi forstå vår egen kultur og dens opp­ rinnelse, kan vi ikke unngå å søke bakover til dens røtter i det gamle Hellas. Men i tillegg finnes det et så rikt kilde­ materiale til belysning av oldtidens Hellas at det gir en sjel­ den mulighet til å leve seg inn i en meget fjern fortid. Selv om europeere i århundrer har svermet for hellensk kultur, har forskerne også i vår egen tid kunnet kaste nytt lys over den, slik at overleverte forestillinger har måttet tas opp til omvurdering. Å formidle dette nye syn på Hellas er ikke minst oppgaven i en moderne verdenshistorie. Det er da også noe av det forfatteren av dette bindet har lagt vekt på. Erling Bjøl

%t

Jn

v

A

I I •

\

\ I4r w1 1 5' lWl ili rr

. ■■' Hiiiyr

V

Hellenernes verden

Historie er et gresk ord, og det var hellenerne som skapte den historieskrivning som søker etter årsakssammenhenger. Riktignok fantes det i de gammelorientalske land nedteg­ nelser av begivenheter som berettet om personers gjøren og laden i henfarne tider. Men disse nedtegnelsene hadde til oppgave å gi etterslekten et glorifisert bilde av guders, kongers og helters bragder, og kan neppe kalles historie. Belysende for den slags historieskrivning i oldtidens M idt­ østen, er holdningen i Det gamle testamente: Der er det Jahve som styrer Israels historie, og Jahve innfridde sitt løfte til Israel i og med gullalderen under Salomo. Alle ulykker som overgikk Israel etter Salomos tid, var Jahves straff for folkets synder, først og fremst samlivet med kanaanittene og frafallet fra Jahve, den rette gud. Også i hellenernes verden fantes det myter og heltesagn. Der fantes herskeres skryt og propaganda, presters forkyn­ nelse og legender om hellige menn, farende folks skrøner og en allmenn ryktespredning. Den virkelige historieskrivning ble skapt av personer som nektet å feste lit til alle disse beretningene, og isteden søkte rasjonelle forklaringer på alt som skjedde. Herodot, som kalles «historieskrivningens far», skrev i opposisjon mot de tradisjonelle nedtegnelsene— han syntes de var latterlige. Herodot tegnet en bred folkelig bakgrunn for krigen mellom hellenere og persere, og han brukte også sin sunne fornuft for å forklare merkelige fenomener. Arven fra Hellas Historieskrivningen ble til i den hellenske bysivilisasjonen, og der oppstod også det politiske demokratiet, den rasjonel­ le vitenskapen, det dramatiske teatret, den teoretiske filoso­ fien. Det finnes en indre samhørighet mellom disse foreteel­ sene. De er forskjellige utslag av samme intellektuelle frigjøring fra religiøs overtro og vanetenkning og fra gamle autoriteters og tradisjoners undertrykkelse. Isteden for å henvende seg til guder og overnaturlige makter, søkte man naturlige forklaringer på naturens

Søylene på Parthenon, et majes­ tetisk monument over den hellenske kultur. På toppen av Akropolisfjellet kneiser det gamle tempelet over Athen, og vitner om den arven vi har fått fra Hellas.

12

Hellenernes verden

Thukydides levde ca. 460-400, og er en av de historikerne som har gjort historien levende for oss i sine beretninger. Han stammet fra en gammel atensk familie, og gjorde karriere i det militære før han i 424 f.Kr. ble sendt i landflyktighet etter en fiasko i kampene mot spartanerne. Resten av sin levetid tilbrakte han med å skrive øyenvitneskildringen av krigen mellom Athen og Sparta og analysere bak­ grunnen for konflikten.

fenomener og prosesser. Man søkte også menneskelige forklaringer på menneskers handlinger, på deres konflikter, deres fremgang og nederlag. Samtidig med at legevitenskapen vokste fram gjennom observasjoner av menneskekroppen og dens reaksjon på sykdommer, ble den menneskelige psyke blottlagt og utnyt­ tet av teaterfolk, politikere og predikanter. Thukydides, hellenernes annen historieskriver, som skrev om den store krigen mellom Athen og Sparta, prøvde også å få fram de psykologiske reaksjonene hos de menneskene som deltok i krigen—eller ble rammet av den. Thukydides’ historieskriv­ ning er dramatisk, for ikke å si teatralsk. Både Herodot og Thukydides var barn av sin tid, slik alle historieskrivere alltid har vært og alltid kommer til å bli. Historie betyr undersøkelse, utforskning. Det historikeren skal utforske, er årsakssammenhengen bak de hendelser som var alminnelig kjent eller ble registrert i forgangen tid. Herodot og Thukydides gransket kritisk de myter, sagn og rykter som til da hadde utgjort hellenernes kunnskap om fortiden, men verken Herodot eller Thukydides gjorde forsøk på å skrive hellenernes historie, de hadde snarere til hensikt å skrive samtidshistorie. De skildret to skjellsetten­ de epoker i Athens historie, perserkrigene og peloponneskrigen, hendelser som fortsatt levde i minnet hos deres lesere. Men på sin leting etter årsakssammenheng gikk de langt tilbake i tiden, de forsøkte å gi et historisk perspektiv på sin samtids politiske og militære konflikter. Herodot og Thukydides var fremragende historikere, og de skapte en litterær genre som ble populær blant hellener­ ne. Derfor fikk de mange etterfølgere, men bare en av dem skrev en sammenhengende historie om Hellas, fra mytenes tidsalder og fram til den tiden da Hellas kom under Makedonias herredømme. Denne historikerens navn var Ephoros, og hans bøker —som dessverre ikke ble bevart — fikk stor betydning, men han fikk ingen etterfølger. De andre hellenske historikerne gjorde som Herodot og T hu­ kydides — de skrev om noen av de store mellomstatlige konfliktene. Men sammenlagt gir disse atskilte beretninge­ ne en sammenhengende skildring av det politiske forløp i hellenernes verden under antikken og fram til Kristi fødsel, da den hellenske verden kom under romernes rike.

Nytt syn på hellenerne

Nytt syn på hellenerne Senere tiders europeiske historieskrivere har oftest betraktet hellenernes historie som atskilt fra hendelsene ellers i ver­ den på en måte som hellenerne selv aldri opplevde det. Antikkens Hellas var mer integrert i Midtøsten enn vi riktig kan forestille oss. Når vi oppfatter krigen mot perserne som en hellensk frihetskamp, skyldes det at vi har tilegnet oss den innstilling som rådet i Athen. Men det fantes andre hel­ lenske stater som hadde en annen oppfatning. Det fantes mange hellenere som ville ha foretrukket å tilhøre persernes rike fremfor å bli tilsluttet atenernes imperium. Vårt bilde av hellensk historie er i høy grad blitt påvirket av at de første historikere så begivenhetene fra Athens horisont. Ettersom det var de militære og politiske konflikter som ble skildret av de hellenske historikerne, har de bare i forbi­ gående gitt oss opplysninger om økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. Den antikke litteratur har ingen proletarromaner, og det er derfor ikke mulig å skildre hellenernes verden på grasrotnivå. Bare en gang i blant får vi et glimt av de mennesker som utgjorde flertallet blant hellenerne. Vi kan derfor bare ane at deres tilværelse var en stadig kamp mot elendighet og sult. Det er mot denne bakgrunn vi må se det antikke menneskets grusomhet og likegyldighet over­ for andre menneskers liv.

13

Også skjønnlitterære verk som for eksempel Odysseen og Iliaden for­ teller om den hellenske oldtids historie; helteberetningene gir et fascinerende innblikk i tidens hen­ delser og kultur. Og disse beretnin­ gene ble illustrert. Ikke minst som dekorasjon på mange vaser, men også som her på et veggmaleri i Tarquinii. Scenen viser Akillevs (helt til venstre) som ser på at Troilos rir hesten sin bort for å gi den vann ved en kilde utenfor Trojas murer.

14

Hellenernes verden

Hellenernes kultur er av ettertidens historikere blitt be­ traktet som særskilte aktiviteter. Men hellenerne hadde ikke noe ord som betydde «kultur». Alle slike virksomheter som kunst, religion, filosofi og litteratur var en så selvsagt del av tilværelsen for velsituerte hellenere at de hellenske histo­ rikerne aldri kom på den tanke å skildre den hellenske «kultur». De skrev jo for sine samtidige lesere og ikke for en fremtidig leserkrets av ikke-hellenere. For at vi skal få et noenlunde dekkende bilde av den hellenske antikken, må de hellenske historikernes beretnin­ ger kompletteres. En hel del av hellenernes skjønnlitteratur er bevart, det finnes deler og fragmenter av vitenskapelige og politiske skrifter. Disse kildene kan gi oss en ganske god oppfatning av den intellektuelle utvikling i antikkens Hel­ las, og dertil inneholder de mange notiser og opplysninger om hellenernes daglige liv. Det finnes inskripsjoner, kunst­ verker og rester av bygninger som arkeologene har gravd ut og studert. Det er viktige deler av puslespillet for nåtidens historikere som prøver å gi et helhetsbilde av de antikke hellenernes sivilisasjon. Noen slik syntese ble aldri foretatt av samtidens historikere, åntagelig ville selve tanken ha forekommet dem fremmed. Det er heller ikke de hellenske historieskriverne som har oppfunnet den tradisjonelle inndelingen av Hellas’ historie i arkaisk, klassisk og hellenistisk tid. Denne periodeinnde­ lingen skriver seg fra senere tiders kultur- og kunsthistorikeres bedømmelse, først og fremst av de antikke skulpturene som ble studert i europeiske museer. Ifølge denne bedøm ­ melse nådde den hellenske kunsten sitt høydepunkt i de skjønne menneskebildene som ble skapt på 400- og 300tallet f. Kr. Det var derfor denne epoken fikk betegnelsen «klassisk», som betyr forbilledlig - det var jo den kunsten som ble forbilde for den nyklassiske strømningen i Europas kunsthistorie. Det var også i 400-tallets Athen at tragikerne, historikerne, filosofene og talerne trådte fram, og dette Athen ble styrt av demokratiske institusjoner. Det demok­ ratiske Athens storhetstid kan oppfattes som hele Hellas’ klassiske periode, den frie bystatens gullalder, som senere skulle gå tapt. Denne klassiske perioden er også blitt oppfattet som den mest hellenske, mer ren og fri for orien­ talsk innflytelse enn andre perioder, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Den kunsten som fantes før den klassiske tiden, var utført i en stil som ble ansett for å være mindre fullendt, den virket mer alderdommelig og ble derfor kalt «arkaisk». Uttrykket

Nytt syn på hellenerne

ble senere overført til hele perioden før perserkrigene, som på den måten er blitt den arkaiske perioden. Dette uttrykket gir et noe urettferdig bilde av den tid hellenerne, gjennom sin integrering i Midtøsten, fikk mulighet til å skape den spesielt greske versjon av datidens internasjonale kultur. Med begrepet «hellenistisk» vil man betegne et kultur­ miljø som ikke var rent hellensk, men en blanding av greske og orientalske stildrag. Beundrerne av den klassiske tiden oppfattet den hellenistiske perioden som et tilbakeskritt, både politisk og estetisk. Den hellenistiske perioden lot til å inn­ varsle at den greske verden kom til å underkaste seg romer­ nes herredømme. Denne Hellas-sentrerte oppfatning har fått beklagelige konsekvenser langt inn i vår tids historie­ skrivning om forholdet mellom Hellas og Midtøsten. Men oppvurderingen av den klassiske tiden og nedvurde­ ringen av den hellenistiske perioden begynte på sett og vis allerede under antikken. De atenske historikerne og sam­ funnsfilosofene beklaget at Athen hadde mistet sin stormaktsstilling, og det har skapt det inntrykk at den etterføl­ gende tiden var en nedgangsperiode for hellenerne i sin alminnelighet. Men slik var det ikke, det finnes ingenting som tyder på at hellenerne fikk det materielt dårligere fordi om bystatene mistet sin autonomi i den hellenistiske tiden. Det var dog i det hellenistiske kulturmiljø at den første oppvurdering av den klassiske tiden fant sted. Da de nye storbyene Alexandria og Pergamon skulle etablere egne greske kulturinstitusjoner, søkte de sine forbilder i Athen. Slik oppstod den klassisismen som siden da har vært en stadig følgesvenn for dem som har skrevet antikkens histo­ rie. Det er lett å glemme at den hellenistiske tids kultur faktisk var mer mangeartet, mer internasjonal og mer avansert enn den som fantes i det klassiske Athen. O g det var den hellenistiske tidens greske kultur som levde videre i det romerske Europa og i det arabiske Midtøsten. Den vanlige periodeinndelingen av hellenernes historie rommer altså vurderinger som kan føre historieskrivningen på villspor. I det foreliggende verk har forfatteren derfor avstått fra denne tredeling i arkaisk, klassisk og hellenistisk tid. Men som kronologiske begreper har disse uttrykkene likevel vist seg å være praktiske —de er velkjent og neppe mulig å erstatte; i denne fremstillingen brukes de derfor i den løpende teksten, men uten vurderinger eller sammen­ ligninger mellom epokene. En vurderende periodeinnde­ ling fører nemlig uomgjengelig til en syklisk historieskriv­ ning, en skildring av den hellenske kulturens vekst og fall. Et

15

Den hellenske kultur bredte seg snart over et enormt område som strakte seg fra Italia til Lilleasia. Mellom disse ytterpunktene lå alle øyene i Egeerhavet hvor arkitektur, kunsthåndverk og skulpturer vitner om et høyt kunstnerisk nivå. På øya Melos fant man i 1820 ett av prakt­ verkene fra den såkalte senhellenistiske perioden - en vakker Venusskikkelse. Venus fra Milo er en av hovedattraksjonene i Louvremuseet i Paris, ja, kanskje den statuen som blir mest beundret. Den armløse kvinnefiguren stammer fra slutten av 200-tallet før vår tids­ regning.

16

Hellenernes verden

slikt syn på hellensk historie kan lett forenes med —og har iblant tjent som bevis for—de systembyggende historikernes teorier. En kulturs vekst og fall må ha sine årsaker, og på visse hold har man søkt å finne årsakene i mekaniske og generelle forandringer av den art som utviklingslæren har påvist innen naturvitenskapene, men som neppe kan til­ passes historien. Forfatteren tror ikke at menneskenes samfunnshistorie kan tolkes ved hjelp av utviklingslæren eller andre naturlo­ ver, og heller ikke med teoretiske systemer. Vi må ærlig innrømme at våre kunnskaper om hellenernes historie og kultur har så store tomrom at vi ikke kan trekke generelle slutninger om en logisk eller mekanisk utvikling. Det er tvert om slik at jo mer detaljerte kunnskaper vi får om men­ nesker og hendelser i antikken, desto mer overbevist blir vi om at enkeltpersoner, uventede begivenheter og rene tilfel­ digheter mange ganger har spilt en avgjørende rolle. Det er jo heller ikke slik at historien beveger seg fremover, histo­ rien er det tiden har etterlatt seg. Det hellenernes historie i antikken kan lære oss, er den tids erfaringer om personlig frihet og demokrati, sammenlignet med slaveri og maktmisbruk. Vi kan se følgene av krig og miljøødeleggelse. Vi kan lytte til menneskenes krav om rettferdighet og moral, deres opplevelse av sang og dans, musikk og diktning, deres glede over den menneskelige fornuftens skaperevne. O g vi kan kjenne oss selv igjen i deres stadige trang til å utforske mennesket og dets verden.

Vasemaleriene - og de finnes i tusentall - forteller også historie, og beretter om seder og skikker og hverdagsliv. På denne vasen fra 500-tallet f.Kr. har kunstneren Epiktetos avbildet en liten dansescene. Fløytespilleren spiller opp, og den unge kvinnen, en prostituert, akkompagnerer dansen med kastanjetter.

Europas vugge

Fortidens folk hadde lite å gå på i sin kamp for å overleve. Menneskene levde av den lokale matproduksjon, og var derfor avhengige av det lokale miljø. Tilfeldige perioder med kulde eller tørke ble med usvikelig sikkerhet fulgt av misvekt og sult. K om det jordskjelv, eller kom det fiender som herjet og ødela avlingene, var hungersnøden uunngåe­ lig. Den vanligste vei ut av nøden var emigrasjon. Det kunne dreie seg om en del av menneskene i de bygder som ble rammet, eller om hele befolkningen. Utvandringen fra de hellenske samfunnene var et konstant fenomen under hele antikken.

Jordas og havets rikdommer Klimaet i Hellas er ikke egnet til korndyrking. Nedbøren kommer nesten bare om vinteren, og sommerheten tørker ut det øverste jordlaget. Naturen gjorde at jordbruket i Hellas ble spesialisert til busker og trær med røtter som kan trenge ned til de fuktige jordlagene. Derfor kunne man dyrke vindruer, oliven og frukt i stor skala til eksport, og grønnsaker til husbehov. Sommertørken gjør også at det blir smått med beiteland, buskapen må drives fra vinterbeiter på engene nede ved strendene til sommerbeiter oppe i fjellene. Det er ikke gode beiteforhold for storfe, og kuer var derfor en sjeldenhet i antikkens Hellas. Men gjetere som voktet store flokker av sauer og geiter, var da som nå en del av landskapsbildet. De største byene fikk en £å rask befolkningsøkning at de fikk vanskeligheter med matforsyningen. De hellenske storbyene ble tidlig tvunget til å importere brødkorn fra land som hadde overskudd, i første rekke Ukraina, Egypt, Libya, Tunisia og Sicilia. Foruten kornhandel forekom det ofte rene hjelpesendinger for å hindre hungerkatastrofer. Tilførsel av levnetsmidler og kornimport var viktige fakto­ rer i hellensk historie. Middelhavet er ikke særlig fiskerikt, men det finnes ganske mye tunfisk, sardiner, blekksprut og skalldyr. Tun-

Dengang som nå et typisk hverdagsbilde fra Hellas: Gjeter blant sine sauer.

Fisket har til alle tider vært en hoved­ næring i Hellas. Helt tilbake til arkaisk tid var fisken både en popu­ lær matrett og et yndet motiv når kunstneren skulle dekorere vegger og vaser. Delfinen er et utsnitt av en freske i Knossos-palasset og dateres helt tilbake til 1600 f.Kr. I dag opp­ bevares den på museet i Herakleion.

fisken var på grunn av størrelsen og mengden en viktig del av matforsyningen, og tunfiskens vandringer i havet ble derfor nøye observert. Fangsten av tunfisk spilte en betyde­ lig rolle for hellenernes anlegg av handelsstasjoner og nybyggersamfunn i den vestlige delen av Middelhavet. Fisket, handelen, emigrasjonen og krigen til sjøs forutsat­ te store mengder av skuter og fartøyer, og det krevde igjen god tilgang på skipsvirke. Det var i lange tider en kraftig overbeskatning av tømmerskogene i Hellas. Behovet for trekull, tjære og ved reduserte til og med ungskogen, slik at tilveksten ble for liten. Løvkjerr og rotskudd tok siden geitene. Det kraftige vinterregnet og den tørre sommervin­ den gjorde at erosjonen og jordflukten ble total. Alt i antikken var skogtraktene i Sør-Hellas i ferd med å bli forvandlet til en steinfylt ørken. Den store produksjonen av trekull var nødvendig for å kunne utvinne metall av jern- og kobbermalm i masovnene. Det fantes både jern og kobber flere steder i Hellas, og landet hadde også flere rike sølvforekomster. Transport av mineraler og materialer fra innlandet til kysten i Hellas var et problem. På grunn av den ujevne fordelingen av nedbøren er elvene ikke vannførende året rundt. O m sommeren og høsten kunne de uttørkede elveleiene brukes som vei for eselkaravanene. Vinter og vår går elvene så strie at de ikke er seilbare da heller. De fører også med seg store mengder av jord og sand fra de eroderte fjellene. Dette slammet demmer opp elvemunningene og danner sandbanker langs kysten. Tidevannet er nemlig for svakt til å føre slammet ut på dypere vann. Enkelte steder som opprinnelig var anlagt som havnebyer ved elvemun­ ningene, måtte senere oppgis på grunn av sanden som hopet seg opp. Det sandfylte deltalandet egner seg imidlertid godt til anlegg av saliner, det vil si grunne bassenger der sjøvannet ledes inn for så å fordampe i sommervarmen, slik at bare saltet blir liggende igjen, og kan sopes opp. Sjøsalt var et viktig produkt og ble blant annet brukt til konservering av fisk. Handelen med salt var en betydelig faktor i hellenernes økonomiske historie.

Med land i sikte

Hy 3

°

Med land i sikte Hellas utgjør den sørligste delen av Balkanhalvøya og har en lang kyst og et meget stort arkipel. Øyverdenen i Egeerhavet var på ingen måte dårligere enn fastlandet som livsmiljø. Forbindelsen mellom Hellas og andre land gikk nesten utelukkende over havet. Sjøveien til Italias sørspiss fra Korfu er bare sju mil. Enda kortere er distansen til den skjærgården som kalles Kykladene. Derfra kan man lett nå de store øyene utenfor vestkysten av Lilleasia. Det er heller ikke vanskelig å seile sørover langs Peloponnes til øya Kythera og derfra over til Kreta. Fra sørspissen av Kreta kan man ane den nordafrikanske kysten. Øyene og kystene har rikelig med landmerker som er godt synlige på langt hold. Med gode beskrivelser av landmerkene i ledene kunne hellenerne seile og ro nordover til Dardanellene (Hellesponten) og inn i Svartehavet uten å

19

20

Europas vugge

behøve å finne opp kompasset. Men det var viktig å kjenne til vindforholdene og strømmene. Det krevde stor erfaring å navigere mot de sterke strømmene i Dardanellene, stredet mellom Europa og Asia. Stabil vind kunne man bare regne med om sommeren, da man hadde en regelmessig veksling mellom land- og sjøbris. Høst og vinter var havet «stengt» på grunn av stormene, sjøfarten tok til i mars og sluttet i november. Hellenernes verden var således aldri begrenset til Hellas, deres verden var Middelhavets og Svartehavets kyster. Men like fullt forble Hellas alle helleneres moderland. Med sine mange gamle helligdommer og folkerike byer virket Hellas tillokkende på alle de hellenere som bodde spredt i fremmede land. De store allgreske, panhellenske, festene i Olympia, Delfi, Korinth og Athen lokket til seg deltagere og turister fra hele den hellenske verden. Det var også begivenhetene i selve Hellas, hvordan de forløp, som dominerte de to første tredjedelene av hellenernes historie under antikken. Hellenerne selv satte et skille mellom hellenere og barba­ rer, det vil si folk som snakket gresk og folk som talte andre, ubegripelige språk. Men trass i bevisstheten om sitt felles opphav, var hellenerne innbyrdes splittet, noen hellensk nasjonalisme eksisterte aldri. Isteden fantes det en sterk lokalpatriotisme, og konkurransen om beitemarkene, fiske­ vannene, farvannene og handelsplassene førte til stadige konflikter. Alt dette var logisk og naturlig, det skyldtes de geografiske forhold, de knappe livsbetingelsene, de dårlige kommunikasjonene. Det er ikke mulig å forstå hellenernes historie uten å ha kunnskaper om Hellas’ geografi.

Motstående side: Det greske land­ skapet er preget av fjell og skar, golde klipper og fruktbare daler. Her Vikos-kløften i nærheten av Epeiros.

Landet Hellas Det hellenske fastlandet er delt på midten av Korinthbukta og Den saroniske bukt. Mellom disse buktene ligger imid­ lertid Isthmos, eidet som forbinder Peloponnes i sør med landskapene i nord. Isthmos var et naturlig møtested for både veifarende og sjøfarende. Byene ved Isthmos ble rike og betydningsfulle, for her passerte varer og mennesker på vei mellom øst og vest. På vestsiden av Isthmos lå Sikyon og Korinth, på østsiden lå Megara og Aigina. Peloponnes er dominert av fjellmassivene i Arkadia med sine utløpere mot kystene. Mellom fjellkjedene ligger daler og kystsletter som geografisk og politisk dannet avgrensede områder: Argolis, Lakonia, Messenia, Elis, Achaia. K om -

Mange hellenske byer ser i dag ut som en polis i oldtidens Hellas. Bak det langstrakte havneområdet klatrer bebyggelsen oppover fjell­ skråningen mot fluktborgen, Akropolis. Fotografi fra Kavalla i NordHellas.

munikasjonene til lands gikk gjennom elveraviner og fjellpass. Fra Sparta kunne man derfor forholdsvis raskt ta seg fram til Pylos, Olympia, Korinth, Argos, Tegea. Midt-Hellas omfatter en rekke fjellfylte landskaper med bratte og utilgjengelige strandområder mot Korinthbukta. De eneste havnene her var Krisa og Naupaktos. Overfartene fra Peloponnes gikk vanligvis til Krisa, derfra førte en vei nordover til Amfissa og videre til Thessalia og Nord-Hellas. Fra Krisa gikk det også en vei østover langs fjellet Parnassos til Apollons helligdom i Delfi og derfra videre til landskape­ ne Boiotia og Attika. Boiotia var et fruktbart sletteland rundt innsjøen Kopais, og de boiotiske bøndene drev det beste jordbruket i Hellas. Mellom byene Theben og Orchomenos, som lå på hver sin side av innsjøen, hersket det bitter konkurranse og fiend­ skap, noe som hindret ethvert forsøk på å danne en enhetsstat i Boiotia. Fra Theben gikk veien videre til Evriposkanalen og den lange øya Evboia. Ved kanalen lå Aulis, som i den eldste

Landet Hellas

tiden var hellenernes utfartshavn mot Midtøsten. Ifølge sagnene hadde hærtoget mot Troja gått ut fra Aulis og det hadde også argonautenes ekspedisjon for å finne Det gylne skinn. Evboia hadde gode naturlige ressurser og ble det første gruveområdet i Hellas. Men konkurransen mellom Chalkis, «Bronsebyen», og Eretria om Lelantinersletten førte til en langvarig krig som ruinerte Evboia. Både Evriposkanalen og Evboia kom etter hvert til å bli kontrol­ lert av Athen. I den eldste tiden lå Attikas viktige havneområder på østkysten, derfra gikk sjøfarten mot nord og mot øst. Da landskapet ble samlet til en stat med Athen som den ledende by, ble havnene Faleron og Pireus anlagt ved Den saroniske bukt. Athens ekspansjon i disse farvannene førte til konflikter med både Aigina, Megara og Korinth. Attikas rikdom kom fra den intensive dyrkingen av oliven og vin, og fra sølvmalmen i Laurion. Eksportinntektene ble brukt til en stor flåtestyrke som kunne kontrollere skipsfarten på Egeerhavet og beskatte øyene. Nord-Hellas omfatter landskapene Epeiros, Thessalia, Makedonia og Thrakia. Her bodde folk som ikke ble godtatt som hellenere av folkene i sør, selv om deres herskere hadde tilegnet seg hellensk kultur og livsstil. Epeiros var geografisk isolert fra det øvrige Hellas, og var snarere vendt mot Adriaterhavet og Italia. I sør grenset Epeiros til Ambrakiabukta som var et viktig anløpssted på hellenernes seilaser mot vest. Neste anløpssted var øya Korkyra (Korfu). Fra Ambrakia kunne man følge en elveravine opp til Zevs’ hellige lund ved Dodona. Derfra gikk en sti mot øst over fjellene til Thessalia. Thessalia var et stort gressbevokst sletteland, berømt for sine buskaper og sine hester. Mellom Thessalia og M akedo­ nia reiser Olympos seg, det høyeste fjellet i Hellas (2900 m ), der hellenerne mente at den høyeste av gudene, Zevs, residerte. Thessalias ryttere og bueskyttere var fryktede soldater. Makedonia med sine skogrike fjell ble den viktigste leverandøren av skipsvirke til de hellenske byene. Ved den makedonske halvøya Chalkidike anla de hellenske statene flere av sine viktigste handelsstasjoner, for eksempel Poteidaia, Olynthos og Amfipolis. Thrakias tilgang på råvarer var også av stor interesse for hellenerne. Først og fremst var det gull- og sølvforekomstene som interesserte, men også korn og vin.

23

Fra tidenes morgen har dyrking av oliven og utvinning av olivenolje vært ett av hellenernes hovederverv. Reiser man rundt i Hellas, ser man overalt disse knortete, forvridde og trolske trærne. Om høsten blir det lagt store nett under for å samle frukten. Krukken øverst har vært brukt til å oppbevare olivenolje i, og kunstneren har i sitt motiv skildret innhøstingen av oliven slik den fore­ gikk omkring 520 f.Kr.

24

Europas vugge

I likhet med olivenolje har vin alltid vært en gresk spesialitet. Det var en viktig eksportartikkel, og å dømme etterde mange bildene av Dionysosfester har hjemmeforbruket heller ikke stått tilbake. Våre dagers charterturister har lært å kjenne den harpikskrydrede vinen, som for eksempel Glafkosvinenfra Kos. Men hvem tenker på at øyas vintradisjoner går 2000 år tilbake i tiden? Over har vinfabrikanten som en slags garanti plassert portrettet av øyas store sønn, legen Hippokrates, på etiketten.

Egeerhavets øyer og kyster De hellenske byene kjempet mot hverandre om kontrollen over sjøveien mellom Middelhavet og Svartehavet. Dette er et sentralt tema i hellenernes historie. Dardanellene (Hellesponten), Marmarahavet og Bosporus ble kantsatt med forsyningshavner og befestninger. På den trakiske halvøya Chersonesos bygde atenerne befestninger, og de var også sterkt interessert i allianser med byene på den asiatiske siden, Sigeion, Abydos og Lampsakos. Megara anla befestningene Byzantion og Khalkedon som en lås for Bos­ porus. Det bodde trakere helt opp til Donausletten, på den andre siden av elva bodde skyterne, som dyrket korn eller drev kvegavl på de sørrussiske slettene. Fra trakerne og skyterne importerte hellenerne korn, huder og slaver. Kykladene er en gruppe mindre øyer i Egeerhavet. Der levde folk av fiske og småbruk, men også av å eksportere forskjellige slags spesialiteter. På Melos fantes svovel, på Sifnos sølv, på Paros var det marmorbrudd, Naxos solgte smergel og Thera solgte pimpstein. Øyene var også viktige forsyningshavner, for eksempel Delos, som ble møtested for den internasjonale skipsfarten. Kysten av Lilleasia og de store øyene utenfor var tidlig blitt kolonisert av hellenerne. Rett overfor Troja ligger vulkanøya Lemnos som hadde fruktbare marker, mens det fjellrike Samothrake manglet dyrkbare områder. Lesbos var en meget rik øy med fem store byer, hvorav Mytilene var den viktigste. Fra Chios ble det eksportert vin til Egypt, men øya hadde ikke noen god havn. Det ble isteden kystbyene Smyrna og Efesos som tok seg av handelen med frygerne og lydierne inne i Lilleasia. En av karavaneveiene fra Midtøsten hadde sitt endepunkt ved Miletos, som lå i stadig krig med øya Samos om kontrollen over disse farvannene. Byen Knidos på fastlandet eksporterte vin, og det gjorde også øya Kos. I hellenistisk tid kunne man på Kos avle silkeormer og produsere egen silke. Rhodos eksporterte vin og parfyme, trolig også opium. Rhodos ble en ettertraktet marinebase for de hellenistiske kongene og de romerske keiserne. Kypros betyr «kobberøya», og i antikken var øya den største produsenten av kobber, men det fantes også jernmalm der. På Kypros bodde det både fønikere og hellenere og den kypriotiske kulturen i antikken oppviser en særegen blanding av mønster fra både øst og vest. På Kreta fantes to store flatlandsbygder der det hovedsakelig ble dyrket hagebruks-

produkter. Konkurransen mellom de to hoved bebyggelse­ ne Knossos og Gortyn hindret en politisk samling av Kreta, og øya var mest kjent som et tilholdssted for sjørøvere og pirathøvdinger.

En av de viktigste øyene i Kykladene var og er Delos. Den var midtpunktet for oldtidens skipsfart, og både Artemis og Apollon hadde hellig­ dommer her. En hovedby fra helle­ nistisk tid er nå gravd ut, og bildet viser en gate derfra.

De mørke århundrer

En av bronsealderens siste store bastioner i Hellas var palasset i Mykene, et enormt kompleks av bygninger på en fjellskråning i Argolis, Peloponnes. Her hadde den såkalte mykenske kulturen sine rotter, og her hersket, ifølge Homer, kong Agamemnon. Nå er det bare ruiner tilbake, men stedets storhet er stadig betagende. Se også bind 1, s. 216 ff.

Ikke noe annet sted i historien finner vi en så klar grense mellom to perioder som mellom bronsealder og jernalder i Hellas. De to rikene som hadde vært styrt fra palassene i Mykene, Pylos, Theben, Troja og Knossos, ble utslettet i årene omkring 1200 f.Kr. (se bd. 1, s. 206). De store palassene var lagt i ruiner, det var slutt på styre og stell, herskerne og deres hoff, skrivere og soldater hadde flyktet eller var drept. Folketallet i Hellas sank med en tredjedel. Bronsealderens såkalte mykenske kultur gikk i graven, et mørke senket seg over Hellas. Årsakene til sammenbruddet av den mykenske sivilisa­ sjon er ikke helt klarlagt. Historikerne har tidligere ment at plyndringene og folkeflukten i sluttfasen berodde på fiendt­ lige invasjoner, og at det her var en sammenheng med innvandringen av doriske stammer i Hellas. Men ved nyere og grundigere undersøkelser av boplassene er det gjort funn som tyder på en nedgang i livsbetingelsene alt før den endelige katastrofen. Blant annet har kroppsstørrelsen til husdyrene minket, og det tyder på dårligere beite og uår.

Ord fra mørket

27

Trolig har det dreid seg om en allmenn klimaforverring, for det var ikke bare Hellas som ble rammet av katastrofen. Hetittenes rike i Lilleasia falt også fra hverandre, og Egypt klarte med nød og neppe å avverge invasjoner fra hav og ørken. Det var også nå at Kanaans land ble invadert av de Jahve-dyrkende nomader som hadde Israel som felles stamfar. Det dreier seg om en 500-årig parentes uten noen skriftlige kilder. Den kunnskap vi tross alt kan skaffe oss om denne perioden i Hellas’ historie, må derfor bygge på indisier og ikke på bevis. Man får prøve å kombinere funnene fra arkeologenes utgravninger med filologenes slutninger om den tidligste utviklingen av det greske språk. Kombinasjonen kan lette forståelsen av de forskjellige fenomener i den hellenske historiens eldre epoke.

Ord fra mørket Språkforskerne har kunnet trekke visse slutninger ved å sammenligne bronsealderens og jernalderens greske språk. De mykenske statene hadde vært styrt sentralt fra palassene. Skriverne hos herskerne førte nøyaktig bokholderi over innog utførsel av varer. Regnskapet ble skrevet på små leirtavler med en egen stavelsesskrift. Et helt arkiv med leirtavler av denne såkalte linear B-skriften ble funnet under utgravningen av det mykenske palasset i Pylos. Dechiffreringen har vist at regnskapene ble ført på gresk, det er den eldste formen for gresk språk vi kjenner. Av regnskapene fremgår at den mykenske herskeren hadde tittelen wanax. I senere gresk blir dette ordet bare brukt i skjønnlitteraturen og da utelukkende om guder eller sagnkonger. Ordet wanax hadde mistet sin aktualitet. Det vanligste ordet for en hersker var i klassisk gresk basileus, og dette ordet finnes også på linear B-tavlene. Men der er basileus bare en lokal høvding eller formann for en gruppe personer. Av dette må man kunne slutte at da forvaltningen fra de mykenske palassene hadde opphørt og kongens fogder var forsvunnet, gikk makten over til de lokale høvdingene, basileis. De bygdene som ikke var helt forlatt, måtte nå klare seg selv. Hver boplass, hver menneskegruppe ble en selvstendig kommune som oftest var geografisk isolert fra sine naboer. Slik oppstod den hellenske samfunnstypen som ble kalt polis. At denne samfunnstypen ble skapt som et vern mot fiendtlige overfall, fremgår av utseendet. De små bondegår­ dene ligger ikke spredt utover med dyrket jord rundt hver

KO ?

NO f i

si

a

Eksempel på linear B-skrift fra Knossos. Takket være den engelske kryptografen Michael Ventris kan vi nå tyde mesteparten av de tidligere så mystiske tegnene. Skriften var en stavelsesskrift, hvert tegn stod for en hel stavelse, ikke bare for en lyd. Skjemaet til Ventris viste for eksem­ pel at de fire tegnene i nederste linje (det første er delvis vekk) kan leses ko-no-si-jo, som betyr «en mann fra Knossos».

jo

'

28

De mørke århundrer

gård, men er samlet i landsbyer eller små byer ved foten av et fjell som kunne tjene som tilfluktsborg når faren truet. Som betegnelse på selve byen brukte man begrepet asty, det var den felles tilfluktsborgen som ble kalt polis, men som senere fikk betegnelsen akropolis. I ordet polis ligger altså en betydning av fellesskap, allmenning og samfunn. Av dette ordet kommer begrepet politikk. Boplasser innenfor samme område kunne etter hvert slå seg sammen i en stor felles polis, men det var ikke alltid tilfellet. I antikken fantes det omkring 1500 selvstendige poleis i den hellenske verden. Polis-samfunnene var en ny form for fellesskap som oppstod i de mørke århundrenes frykt og usikkerhet. Den nye formen kom etter hvert til å kollidere med hellenernes gamle oppdeling av befolkningen i stammer, klaner og familier. I hver polis fantes flere klaner, og de tilhørende familier iakttok en rekke felles regler og forbud. Man samlet seg til felles kultur og holdt fast ved visse tabuer. Det fantes også en urgammel stammeinndeling som kunne forene klaner fra forskjellige poleis og muliggjøre giftermål mellom ulike bygder. Individenes lojalitet var i første rekke rettet mot familien og klanen. Forvandlingen fra klansamfunn til polis-stat innebar en langt vanskeligere omstilling for indi­ vid og familie enn det som fremgår av de ytre begivenhete­ ne i hellensk historie.

Bønder og herrer Det var overhodene for klanene som ble kalt basileis, og det var disse høvdingene som sammen dannet de eldstes råd, det organ som avgjorde felles anliggender i en pålis. Men for

Iv&jV

i X .

Steinrelieff på gravstele i Mykene fra ca. 1550 f.Kr. Det elegante jaktmotivet viser nok en gang hvor dyk­ tige bronsealderens kunstnere var, enten de nå hogde i stein eller hamret i bronse.

fic-

V,

jF

i

.

- A

j

å gjennomføre beslutningene måtte de ha støtte av alle våpenføre menn i samfunnet. De eldstes råd la fram sine forslag for hærforsamlingen, demos (damos). De forslagene man opprinnelig drøftet på denne måten, angikk den alminnelige sikkerhet, forsvar og krig. Juridiske tvister mellom de forskjellige klaner kunne også behandles av rådet, men ellers var rettspleien underlagt de respektive klaners overhoder, som utøvde patriarkalsk myndighet over alle medlemmer av alle familier innen klanen. Hver basileus bestemte altså hvilke giftermål som skulle inngås og hvilke barn som skulle få overleve. Begrepet demos blir gjerne oversatt med ord som «folk» eller «forsamling», men demos innbefattet ikke kvinner, barn og slaver, og kan aldri oversettes med «befolkning». Demos var de våpenføre menn som kollektiv i motsetning til de eldstes råd. Den opprinnelige ordformen, damos, fore­ kommer alt i linear B-tekstene. Der står demos fram med krav på å være eiere av et jordstykke (altså: en allmenning) i en tvist med presteskapet i et tempel. Hellenernes templer ble aldri en stat i staten, slik som den kristne kirke. Men de hellenske templer hadde en økono­

Detalj av den såkalte «krigervasen» fra Mykene, ca. 1200 f.Kr. Slik så Mykene-samfunnets soldater ut, bevæpnet med spyd og skjold og iført brystharnisk og hjelm. Krigerne, elleve i tallet, har nettopp lagt i vei, og ennå har ikke soldatene rørt matpakkene sine. Det er den lille poselignende gjenstanden som henger ned fra spydene.

30

De mørke århundrer

misk og juridisk selvstendighet overfor samfunnet. De fornemste templene ble ved gaver eiere av store kapitaler og kunne opptre som långivere til samfunnet. Templene var hellige områder, beskyttet mot angrep og plyndring av de uskrevne religiøse lover som hellenerne overholdt. Temple­ ne hadde dermed mulighet til å gi asyl til flyktninger, til og med forrædere og forbrytere. Å forgripe seg på mennesker som hadde søkt tilflukt i asylene, eller å plyndre et tempel, var brudd på folkeretten. Innenfor dette samfunnet oppstod snart alvorlige spen­ ninger. For individet ble det en lojalitetskonflikt, han var både familiemedlem og samfunnsborger. Det oppstod også økonomiske kløfter mellom de rike familiene, som kalte seg «de beste», dristoi, og småbønder som stadig ble fattigere. Konfliktene førte til motsetninger mellom de eldstes råd og de våpenføre menns hærforsamling, demos. Det forekom også konkurranse og fiendskap mellom de ulike stormannsklanene, som søkte å trekke demos over på sin side. Det er nettopp denne spenningen som er det bærende tema i hellensk samfunnshistorie i antikken, kampen mellom basileis og demos, det vil si mellom aristokrati og demokrati. Slutten på historien er de utmattelseskrigene mellom aris­ tokratisk og demokratisk styrte polis-stater som førte til underkastelse under et nytt sterkt monarki, kongene i Makedonia. Men da sirkelen slik ble sluttet, hadde nesten tusen år flytt hen siden bronsealderens kongeriker gikk under.

Dialekter og tradisjoner Språkforskerne har konstatert at klassisk gresk ble talt i forskjellige dialekter. Utbredelsen av disse dialektene var et resultat av folkeflytningene på slutten av bronsealderen og den isolering av de hellenske bygdesamfunn som deretter fulgte. Mykensk gresk, slik vi finner det på linear B-tavlene, ble bevart i sin reneste form blant de gruppene som tydde opp i de utilgjengelige fjelltraktene i Arkadia da Peloponnes ble lagt øde. Samme dialekt ble også holdt ved like blant de flyktningene som tok seg over til Kypros, og der bevarte ikke bare sitt språk, men også en stavelsesskrift som det ikke fantes motstykke til. Blant dem som utvandret til øyene i Egeerhavet og derfra videre til kysten av Lilleasia, kom det mykenske språket til å utvikle seg i to dialekter, aiolisk i nord og jonisk i sør. Tilsvarende dialekter fantes på østkysten av Hellas —aiolisk

Dialekter og tradisjoner

hadde stor likhet med dialektene i Boiotia og Thessalia, mens jonisk var i slekt med dialektene på Evboia og i Attika. Både språkforskerne og arkeologene synes å kunne be­ krefte de antikke tradisjoner som hevdet at Athens Akropolis var den eneste mykenske borgen som overlevde bronse­ alderens undergang, og at den store mykenske folkegrup­ pen i Pylos hadde tydd til Athen for derfra å lede den videre emigrasjonen ut i Egeerhavets øyverden. Denne såkalte østgreske gruppen av dialekter (arkadokyprisk, aiolisk, jonisk-attisk) hadde altså sitt felles opphav i de språk som ble talt i de mykenske rikene i Hellas og som ble skrevet ned på leirtavler med linear B-skrift for å brukes i palassenes bokholderi. Men foruten denne gruppen fantes det i jernalderen en annen dialekt som var utbredt blant helle­ nerne, nemlig dorisk. I klassisk tid talte man dorisk i størstedelen av Peloponnes, på Melos, Thera, Kreta, Rhodos og enda noen øyer, foruten i de koloniene som var utgått fra doriske samfunn. Dorisk er ikke en utvikling av mykensk gresk, men hører sammen med de dialekter som ble talt i grissgrendte bygder i det nordvestlige Hellas. De dorisktalende helleneres bosetning i Hellas er et av de mest omdebatterte spørsmålene innen antikkforskningen. Dorerne har vært beskyldt for å være de krigerske stammene som stormet og ødela de mykenske palassers sivilisasjon. Men dorerne har også vært fremstilt som den undertrykte bondebefolkningen som i fortvilelse reiste seg til revolusjon mot sine overmodige mykenske herskere. I virkeligheten vet vi ikke om dorerne på noe vis var medskyldige i den ødeleggelsen som rammet det mykenske Hellas. På grunnlag av det arkeologiske materialet er det heller ikke mulig å skille dorerne fra andre hellenere når det gjelder bruksgjenstander eller sedvaner. Vi kan bare kon­ statere at i begynnelsen av jernalderen ble endel av de bygder som hadde ligget øde, befolket på ny, og at man på disse stedene talte dorisk dialekt i klassisk tid. Utgravninge­ ne i Lakonia har vist at dette landskapet var tett befolket i den mykenske storhetstiden. Men etter en rask avfolkning i slutten av bronsealderen lå landet øde i nesten to hundre år. Da doriske innvandrere anla Sparta omkring år 950 f.Kr., skjedde det på et sted som tidligere var ubebodd. Det skulle med tiden bli dorernes mektigste polis. Vår kunnskap om de doriske hellenere er dessverre meget fragmentarisk, ingen verker av historieskrivere fra dorernes Korinth og Sparta er blitt bevart for etterverdenen. Derimot finnes det en hel del utsagn fra deres joniske motstandere i Athen.

31

Denne kannen fra ca. 700 -6 5 0 f.Kr., er fra overgangen mellom den geo­ metriske og den orientalske epoken. Tuten er formet som hodet på en griff, en bevinget løve med ørnenebb. Mellom de geometriske figurene ses en hest og en løve som dreper en hjort.

Detalj av en vase i geometrisk stil fra omkring 750 f.Kr., funnet i Argos.

Mellom joner og dorer kom det alltid til å være en barriere av mistro. Forskjellen mellom dialektene var meget tydelig: Dorernes tale var mørk og bred sammenlignet med jonernes. O g ikke nok med det, det fantes også egne joniske og egne doriske kulter og fester. Gamle tradisjoner kunne også berette om eldgammel fiendskap mellom brødrefolkene i Hellas. Disse tradisjonene skulle partene senere påberope seg i propagandaen under den store krigen mellom Athen og Sparta.

Arkeologiske vitnesbyrd

33

Arkeologiske vitnesbyrd At Hellas var delt i to alt under de mørke århundrene, er blitt bekreftet av arkeologiske utgravninger. Etter funnene å dømme stod den vestlige og sørlige delen av Peloponnes utenfor den utviklingen som tidlig kan spores på øyene og kystene rundt Egeerhavet. En grunn til dette kan ha vært de dårlige kommunikasjonene. Det fantes ennå ikke veier gjennom fjellene i Arkadia, og å seile rundt sørspissen av Lakonia var da som nå et meget vanskelig foretagende. En annen grunn kan ha vært at akkurat Lakonia og Messenia var hardest rammet av uårene og avfolkningen mot slutten av den mykenske epoken. Minst rammet av nødsårene var Attika og Evboia. Det er derfor naturlig at nettopp denne regionen ble den ledende i innledningsfasen til jernalderen, og at det er derfra det rikeste funnmaterialet kommer. Akkurat som de hellenske dialektene, viser de arkeologi­ ske funnene store lokale forskjeller. Men det finnes svært få rester igjen etter boplasser og samfunn fra de mørke århundrene. De rikeste funnstedene er derfor gravene, for de døde ble gravlagt med atskillige eiendeler og gaver. Metallsaker er likevel sjeldne, og alle tekstiler er ødelagt i jorda. De gjenstander som er best bevart og vanligst, er derfor ting av keramikk, det vil si urner, skåler, kanner, flasker og begre av brent leire med malt dekor. Hellenernes keramikk fra de mørke århundrene er dekorert med geome­ triske mønster som fremtrer i flere lokale varianter. Det er likevel tydelig at verkstedene i Athens pottemakerkvartaler, Kerameikos tidlig kom til å lede den tekniske og kunstne­ riske utvikling. I gravene har man også funnet enkelte luksusgjenstander fra Midtøsten. På den annen side er endel hellensk kera­ mikk fra Evboia blitt funnet i Libanon under utgravningen av en handelsplass i nærheten av det nåværende Al Mina. Funnene, som er datert til omkring år 825 f.Kr., tyder på tidlige kontakter mellom Levanten og Hellas, men hvor omfattende disse kontaktene har vært, er det uråd å fastslå. De mørke århundrene var en usikker og krigersk tid. Mange graver inneholder våpen. En stadig trusel mot boplassene var sjørøvere som gjorde strandhogg, plyndret og kidnappet. Det var blant annet derfor at jernalderens samfunn ble anlagt ved foten av en befestet akropolis. Rundt byen Smyrna ble det alt omkring år 850 f.Kr. anlagt festningsvoller. Hellenske lokalsamfunn lå også i strid med hverandre innen samme område om åkerjord, beitemar­ ker, fiskevann. De hellenske nybyggerne kom dessuten i

Al Mina på kysten av Lilleasia, om­ trent rett øst for Kypros, var i de mørke århundrene et stort handels­ sentrum. Ved utgravninger har man funnet mengder av hellensk kera­ mikk, og mye tyder på at det var en hellensk bosetning her. Rekonstruksjonstegningen viser et anlegg med varehus og lagerbygninger.

34 De morke århundrer Nok en detalj av en Argos-vase fra 700-tallet f.Kr. Selv menneske­ skikkelsene har antatt geometriske former.

Geometrisk amfora fra Dipylon i Athen, en gravvase fra 700-tallet f.Kr. På den mannshøye vasen har maleren især benyttet seg av den så­ kalte meanderborden, men som ytterligere dekorasjon, og for å understreke vasens formål, er det innlagt en begravelsesscene. (Se detalj s. 52.)

kamp med den tidligere befolkningen som de trengte unna fra øyer og kyster. Grupper av denne befolkningen, som hellenerne med ett sammenfattende ord kalte pelasger, fantes lenge igjen blant annet på Kreta og på Lemnos, der de talte sitt eget språk og hadde sine egne kulter. Andre grupper av pelasger brøt opp og søkte seg nye boplasser andre steder. Blant dem var kanskje etruskernes forfedre, som slo seg ned i Italia. Jernalderens innledningsfase blir blant arkeologer og kunsthistorikere ofte kalt «den geometriske tiden», på grunn av den geometriske dekoren på keramikken. Epokens avslutning blir da gjerne satt til omkring år 700 f.Kr. eller litt senere, da de geometriske mønstrene i kunsthånd­ verket begynte å vike for en dekorstil med orientalske mønster og motiver. For historikerne er det riktigere å sette den nedre grensen for perioden ved året 800 eller aller senest ved 750 f.Kr., for alt da er det slutt på de mørke århundrene.

Lyset kommer fra øst

En hellensk myte forteller om den vakre fønikiske konge­ datteren Europa. Hennes skjønnhet vakte attrå hos Zevs, de hellenske guders konge. Han skapte seg om til en tyr og bortførte Europa. På den svømmende tyrens rygg ble hun ført til Kreta, øya der Zevs var født. Myten om Europa og tyren antyder en historisk sammenheng som hellenerne kjente til, men som de ikke kunne, Qller ikke ville, redegjøre for ved vanlig og abstrakt ordlegging. Som så ofte måtte myten gi en konkret og enkel forklaring på kompliserte begivenheter i svunne tider. Vi ville heller ha gitt uttrykk for vår oppfatning ved å si at den europeiske kultur oppstod ved påvirkning fra Midtøstens sivilisasjoner, formidlet av fønikerne til hellenerne. De viktigste av disse kulturlånene fra øst var smijernet, ridehesten, tamhøna, granateplet, vinen, alfabetet, myn­ ten, steinarkitekturen, den monumentale skulpturen og trolig også visse oppfinnelser innen skipsbygging og sjøfart. Vanskeligst å etterforske er den dyptgående orientaliserin-

En av de mytene som fascinerte da­ tidens kunstnere, varfortellingen om Europa og tyren - om den vakre prinsessen fra Tyros og den for­ elskede Zevs, som førte henne bak lyset ved å forvandle seg til en okse. På ryggen av tyren reiste hun til Kreta, hvor hun fødte Minos, sagnkongen som gav navn til den minoiske kulturen. Scenen er her vist på en attisk rødfigurvase fra 400-tallet f.Kr.

36

Lyset kommer fra øst

gen av hellenernes religion, litteratur og livsstil. Det som merkes best i det arkeologiske materialet, er alle luksusgjenstandene av gull, bronse og elfenben som ble lagt ned som gaver i gravene eller på kultstedene. Det meste av dette materialet er funnet langs leden Kypros - Rhodos - Kreta Evboia.

Terrakottaflaske fra Rhodos, ca. 600 f.Kr. Flasken, som har inneholdt parfyme, er formet og dekorert så den ligner hodet på en hjelmkledt hellensk soldat fra samtiden.

Fønikeme i Le vanten Fønikernes hjemland var Levanten, det nåværende Liba­ non. Denne kyststrekningen var alt i bronsealderen et møtested for karavanene fra Midtøsten og sjøfarerne fra Egeerhavet. De fønikiske havnebyene Tyros og Sidon må ha sett ut som mange små byer i Midtøsten fremdeles gjør. De trange basarkvartalene er fylt med verksteder som fremstiller smykker, serviser, toalettartikler, møbler, klær. I basarkvartalene har hver gate sin karakter —kleshandlerne holder til i én gate, møbelsnekkerne i en annen. En gate lukter av krydderbodenes varelager, en annen lukter lær, og i utkanten av basarkvartalene hamrer kobberslagerne. I verkstedene arbeider hele familien, og ikke minst er det barna som må utføre mye av det monotone detaljarbeidet. De fønikiske basarkvartalene har sikkert vært organisert på samme måten. Den fønikiske produksjonen var høy og markedsføringen god. Fønikiske spesialister ble kalt til Mesopotamia for å innrede palasset til de assyriske konge­ ne, og til Jerusalem for å dekorere kong Salomos tempel. Fønikernes kunsthåndverk ble beundret og etterlignet og har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av form og stil i hellenernes dekorative kunst i den arkaiske tiden. De mørke århundrene hadde betydd et avbrekk i forbin­ delsene mellom Hellas og Midtøsten. Det ser derimot ut til at Kypros maktet å holde kontakten med fønikernes kunst mer eller mindre levende hele tiden. Både hellenere og fønikere hadde slått seg ned på Kypros, der kobber og jern gav inntekter og rikdom til flere byer, fyrster og kjøpmenn. På Kypros drev man også en lønnsom fremstilling av purpurfarge fra havsnegler. På Rhodos ser det ut til at fønikiske opiumstilvirkere har slått seg ned, og rhodiske opiumsflasker av fønikisk type er også funnet som votivgaver ved Hera-tempelet på Samos. På Kreta har man funnet runde votivskjold som fromme pilegrimer har ofret til Zevs ved den grotten i fjellet Ida hvor han ble født. De tidligste skjoldene er fra midten av 700-tallet f.Kr. og dekorert med hamrede relieffer i en stil

som hørte hjemme i Urartu i det nåværende Armenia. Urartu var berømt for sine bronseverksteder, og produkte­ ne derfra ble av fønikiske handelsmenn spredt helt vest til etruskerne i Italia. Fønikernes sjøferder mot vest har alltid vært betraktet som rene handelsekspedisjoner. Men utgravninger i det siste tiåret har ført til at dette bildet til en viss grad er endret. Ved siden av strandhoggene til de sjøfarende handelsmen­ nene har det også foregått en utvandring fra de fønikiske byene til nye boplasser som egnet seg til jordbruk. Det ser ut til at fønikerne har hatt samme problem med overbefolk­ ning som det som kommer til syne i Hellas, og den fønikiske emigrasjonen foregår samtidig med den hellenske. De tidligste fønikiske koloniene er datert til tiden 750-700 f. Kr. Det gjelder for eksempel Karthago og Utica i Tunisia, Motye på Sicilia og Toscanos i Spania. Enda en utvandringsbølge fulgte to generasjoner senere som en følge av assyrernes press mot Fønikia. Tyros og Sidon gjorde opprør, men ble tvunget til underkastelse. Assyrernes straff var plyndring og ødeleggelse, deporterting og beskatning. Samme skjebne rammet fyrstedømmene på Kypros. Fønikiske flyktninger kom nå til de hellenske kystene og spredte den orientalske kultur til Hellas.

Fønikerne var dyktige sjømenn og handelsfolk som gjorde de to byene Tyros og Sidon til oldtidens betyde­ ligste handelssentre. De drev handel i hele middelhavsområdet. Denne fønikiske galeien stammer fra et assyrisk relieff fra omkring år 700 f. Kr.

38

Lyset kommer fra øst

Arkaisk kanne med løvehode fra Korinth,fra midten av 600-tallet f.Kr. Ofte nøyde man seg ikke bare med å dekorere vasen med dyrebilder, men gav den rett og slett form av et dyr.

Det tok naturligvis tid for hellenerne å oppleve, fordøye, omforme og leve seg inn i de orientalske kulturformer. Det var en prosess som pågikk i et par generasjoner. Tidligst og dypest slo den nye livsstilen rot hos de hellenere som bodde lengst mot øst. Her blandet hellenerne seg med andre folkegrupper, med pelasger og orientalere fra ulike kanter. Sett fra Hellas ble øst-hellenerne betraktet nesten som halvorientalere. Det var ikke underlig at assyrere, lydiere og persere så på de østhellenske, halvt orientalske byene som provinser i sine riker. Men hellenerne selv var av en annen mening. Da assyrernes imperium nådde fram til Middelha­ vet, førte det til forstyrrelser og hindringer for hellenernes samband med folkene i Midtøsten. Før assyrerne og senere perserne reiste nye barrierer mellom øst og vest, hadde særlig de joniske hellenere vært på vei til å integreres i et større fellesskap rundt den østlige delen av Middelhavet. Det er trolig at vi, under inntrykk av det senere historiske hendelsesforløpet-, har undervurdert samhørigheten mel­ lom hellenere og fønikere på 700-tallet, og isteden overvur­ dert ulikhetene og motsetningene. Myten om Europa og tyren har en fortsettelse. Den fønikiske kongen sendte sine sønner ut for å forsøke å finne igjen den røvede prinsessen. En av brødrene het Kadmos. Han besøkte oraklet i Delfi, som rådet ham til å anlegge en koloni i Boiotia. Den ble senere til byen Theben. Ifølge denne myten skal det ha vært Kadmos som lærte hellenerne å bruke den fønikiske bokstavskriften, alfabetet. Men myten gir dermed også en antydning om den veien de kulturelle strømningene tok, fra Levanten over til Evboia, gjennom Boiotia og opp til Delfi, der Apollons helligdom strålte ut over skipsleden mot Italia.

Gryning over Hellas I årene rundt 700 f.Kr. hadde livsvilkårene endret seg i de områdene som var bebodd av hellenere. Trolig var klimaet igjen blitt gunstigere, noe som betydde bedre muligheter for jordbruk og kvegdrift. Man kunne begynne å dyrke brødkorn og ble på den måten mindre avhengig av kjøtt fra jaktog beitedyr. Grøt, brød, ost og oliven ble nå hellenernes grunnæring. På denne tiden kom også tamhøna til hellener­ ne fra Orienten, og egg ble et viktig tilskudd til kosten. En tryggere og bedre tilførsel av levnetsmidler førte til minsket dødelighet og altså til befolkningsøkning. Arkeologenes undersøkelser av gravene i Attika har vist at folketallet ble

Gryning over Hellas

39

firedoblet på et par generasjoner, og at befolkningen spredte seg ut fra boplassen som var beskyttet av Athens akropolis. Landsbygda, som hadde vært øde siden mykensk tid, ble befolket på ny. Også i andre områder skjedde det en lignende befolk­ ningsøkning. Til å begynne med kunne man livberge de unge familiene ved nydyrking innen sin egen bygd, men etter et par generasjoner førte befolkningstilveksten til forsyningsvansker og strid om åkerjord og beitemarker. Når situasjonen ble desperat, gjenstod bare aggresjon eller emigrasjon. De første kjente krigene mellom hellenske lokalsamfunn gjaldt åkerjord og beitemark. Den ødeleggende kampen mellom Chalkis og Eretria om det lelantinske slettelandet på Evboia ble av hellenerne datert til 734-681 f.Kr. Spartanernes underkuing av Messenia foregikk i årene 730—710 f.Kr. og krigen mellom Korinth og Megara fant sted omkring år 720. I disse konfliktene søkte de stridende parter hjelp hos andre samfunn, og både fiendskapen og alliansene kom til å bestå i lange tider. Skogryddingen og nydyrkingen ble mulig ved at man nå kunne skaffe seg verktøy av jern. Kulturlandskapet bredte seg på bekostning av skogene, som ble plyndret for tømmer og trekullbrensel. Behovet for jernverktøy og jernvåpen steg raskt, og det ble virkelig høykonjunktur for bergver­ kene på Evboia. Men snart oppstod mangel på råstoff, og for å skaffe smijern måtte det sendes ut ekspedisjoner og folk som skulle opprette kolonier. De første spor av denne akti­ viteten er kolonien Pithekussa som ble anlagt på Ischia omkring 775 f.Kr. T o tiår etter ble Kyrne (Cumae) anlagt, som den første hellenske koloni på det italienske fastland. Bak disse ekspedisjonene stod de tre byene på Evboia: Chalkis, Eretria og Kyrne. Ved utgravningene i Pithekussa har man funnet jernmalm som ifølge den

På en vase funnet i Pithekussa for­ telles historien om et drama som kanskje fant sted for ca. 2600 år siden. Et handelsskip på vei fra kolonien forliste og mannskapet omkom i bølgene. Noen ble spist opp av haier (som faktisk fore­ kommer i Middelhavet). Vasen hører hjemme i den sene geometriske stil­ perioden.

40

Lyset kommer fra øst

kjemiske analysen skriver seg fra Elba, der jernforekomstene ble utnyttet av etruskerne. Hellas hadde altså allerede før midten av 700-tallet regelmessige forbindelser med både fønikerne i Levanten og etruskerne i Italia. Disse tidlige sjøfarere kartla rutene og anla støttepunkter for skipsfarten. Dermed ble mulighetene åpnet for en stor og velorganisert emigrasjon. Unge menn drog ut som leiesoldater i tjeneste hos kongene i Midtøsten. Hellenske samfunn organiserte utvandringen av nybyggere og grunn­ la datterbyer på den andre siden av havet.

Slik så en hoplitts rustning og hjelm ut på 700-tallet f.Kr. Utstyret, som stammer fra Argos, er det eldste i sin art som til nå er funnet i Hellas.

De to sagnheltene Akillevs (til venstre) og Aias er her portrettert av den store vasemaleren Exekias om­ kring år 530 f.Kr. I en pause under den trojanske krigen slapper de av med terningspill. Av teksten på vasen går det fram at Akillevs har fått en firer (tesara) og Aias en treer. Påkledning og utstyr er typisk for tidens aristokratiske krigerfolk: Hjelm, spyd, beinskinner og fyrstelig dekorerte drakter. Begge har plassert skjoldene bak seg, og Aias har til og med tatt av seg hjelmen under spil­ let. Det er i Iliaden deto heltene opp­ trer. Akillevs var den fremste blant krigerne, men ble drept av Paris med et pileskudd i hælen (akillevshæl). Eposet beretter om to Aias'er, den store og den lille. Store Aias, som ses her, var den tapreste, mens lille Aias var den hurtigste.

Aristokratenes verden Både nydyrking og utvandring krever en eller annen form for kapitalinnsats, selv i samfunn uten mynt. De fattige småbøndene i Hellas kunne ikke makte dette uten å sette seg i gjeld hos de mer velstående familiene. Stadig flere småbønder og deres sønner kom på den måten i avhengig­ hetsforhold til storbondene og høvdingene. Hver stormann kunne øke sin andel av jord, sauer og hester, samtidig som han kunne utnytte låntakerne i sin tjeneste. Kløften mellom rike og fattige vokste i takt med fremskrittet. Storbondene skilte seg ut fra befolkningen i bygda som en overklasse. M ed sin tiltagende rikdom, med sin slektsstolthet og sine maktkrav, med sin mani for hester og våpen ble disse åristoi en utpreget adelsklasse som kunne vise tydelig forakt for demos. Det er idealene til disse adelsmenn som rulles opp i dikterberetningene Iliaden og Odysseen som ble til på 700-tallet f.Kr. Når hærforsamlingen har møte i

■ 8f V • x'-

.vH ■ ; '{9

W W

i ^

Aristokratenes verden

41

Rekonstruksjon av en storbondes gård, en såkalt oikos. Gården stammer fra 400-tallet f.Kr., men typen hadde ikke forandret seg vesentlig de siste par hundre år. Den lukkede gårdsplassen vender mot sør, og fløyene som innrammer den, ble brukt til redskaper, lagring og husdyr. Våningshuset er den lange bygningen bakerst. I rommet med mosaikkgulv holdt husets herre til, og her mottok han sine gjester.

Iliadens annen sang, har den enkle mannen Thersites hatt den frekkhet å kritisere Agamemnon, høvdingen i Mykene og leder av krigstoget mot Troja. Da grep Odyssevs, høvdingen på Ithaka, inn og skjelte ut Thersites for hans formastelighet: «Styr deg Thersites, du munnkåte narr med den klingende stemme. Prøv ikke mere alene å yppe en ordstrid med konger. Så han talte og slo ham på rygg og skuldre med staven. Ynkelig krympet han seg i sin kval og felte en tåre. Hevet seg da under gullsmykket stav over ryggen en blodig svulmende stripe. Han satte seg ned og skalv i vånde, så seg forlegent omkring og visket en tåre av øyet.»

Husene til de hellenske adelsmennene så ut som de andre bondegårdene, men var større og rommeligere. En hellensk storbondes gård ble kalt oikos, og skulle i prinsippet være

42

Lyset kommer fra ost

Til venstre over viser et vasemaleri fra ca. 500 f.Kr. hvordan man i old­ tidens Hellas brukte håndteinen til å spinne ull med. Bildet under er en gatescene av i dag i en liten landsby - men metoden er den samme. Til høyre over blir garnet vevd. Den store, opprettstående veven var typisk for tiden. Vektlodd for enden av trådene holder dem stramme og loddrette.

selvforsørgende, til og med når det var snakk om håndverk. En oikos bestod av en storstue og noen soverom, og dertil ljøs og uthus, samlet rundt en åpen gårdsplass, der man laget mat og gjerne oppholdt seg. Enkle søyleganger med trestolper gav skygge til husrekkene. Denne hustypen er stadig den vanlige i byene i middelshavslandene. Det var stellet av bondegårdene begrepet oikonomia gjaldt - noen nasjonaløkonomi oppstod ikke i polis-statenes begrensede verden. Men utviklingen førte uunngåelig til at aristokrate­ nes privilegering av sine egne bondegårders økonomi støtte sammen med demokratenes krav om forsakelser for å styrke den polis man hadde som felles eiendom. På adelsgårdene levde både familiens forskjellige genera­ sjoner og deres slaver. Til innhøstningsarbeidet kunne man også leie tilfeldig arbeidskraft. Slike daglønnere var ansett for å være de dårligst stilte av alle. Kvinnene i de rike familiene deltok ikke i utearbeidet. De organiserte hushol­ det, og fremfor alt hadde de ansvaret for tekstilproduksjonen. Å spinne og veve var kvinnelige dyder. Men innen adelsfamiliene hadde de gifte kvinnene en mer aktet stilling enn det ser ut til at deres medsøstre i byene senere har hatt. Den klassiske epoken kan ikke oppvise noe motsvarende til Andromake i Iliaden eller Penelope i Odysseen, heller ikke til den arkaiske tidens kvinnelige skalder Sapfo og Korinna. Adelsfamilienes unge menn ble oppdratt til å håndtere våpen og hester. Overfall på småbønder og gjetere for å stjele buskap hørte med til krigerutdannelsen. De unge adelsmennenes militære brorskap, hetairoi, ble de klubbene der adelens tradisjoner og idealer ble dyrket og bevart

Orientalsk luksus

43

lengst, også i de samfunn som hadde gått over til demokra­ tisk styre. Konkurranser av alle slag hørte med til den aristokratiske livsstilen. Utfordringen, kampen om seieren og æren var avgjørende for adelsmannens status og rang i samfunnet. I Odysseen kommer den skibbrudne Odyssevs til faiakenes øy, som blir skildret som et arkaisk idealsamfunn. Der blir Odyssevs vennlig mottatt av Alkinoos, faiakenes fremste høvding, som ber til gjestebud sammen med sine venner, de tolv andre høvdingene på øya. Ved neste dags fest må Odyssevs stille opp i konkurranse med de unge mennene for å bevise at han også er adelsmann og ikke en simpel sjøfarende kremmer.

Orientalsk luksus De hellenske storbøndenes overskudd fra jordbruket kunne ikke investeres i langsiktige prosjekter. Bøndene kunne bare bruke og tydelig vise fram sin formue på en slik måte at det gav økt status og dermed større innflytelse i samfunnet. Rikdommen kunne demonstreres ved at man gav priser til

En hellensk adelsmann eller stor­ bonde ble alt fra barnsbein av lært opp i ridningens edle kunst. Dette vasemaleriet fra 400-tallet f.Kr. skildrer en ridetime hvor faren gir sin sønn en første innføring. Og lett har det ikke vært uten sal, stigbøyler eller annet seletøy.

44

Lyset kommer fra øst

Eksempler på hvordan det greske alfabetet utviklet seg. Det er bok­ stavene A, B og N. Øverste rekke viser de tilsvarende egyptiske hiero­ glyfene, alef (okse), beth (hus) og nun (slange) fra ca. 2400 f.Kr. Rekke 2: skrifttegn fra Palestina, 1400 f.Kr. Rekke 3: fønikiske skrift­ tegn, "lOOOf.Kr. Rekke4og 5: greske bokstavversjoner fra 700 f.Kr. Rekke 6: latinske bokstaver fra omkring Kristi fødsel.

idrettslekene, gaver til de religiøse høytidene, eller ved en overdådighet av mat og drikke i de private gjestebudene - å ligge til bords var en skikk som den hellenske adelen hadde lært av fyrstehusene i Midtøsten. Til adelens rikdommer ble regnet hester, vogner, båter, våpen og rustninger, bronsekjeler på trebent fot, møbler av edeltre med elfenbensintarsia, purpurfargede stoffer, linklær med broderier, sølvserviser og gullsmykker. All denne luksus var importert fra og inspirert av kongehoff og kjøpmannshus i Midtøsten. Men hva tok de fønikiske kjøpmenn i bytte for alt dette, hva fantes det av hellenske varer som kunne finne avsetning i Levanten? Det var sikkert ikke mye, trolig bare endel ettertraktede hageprodukter som olivenolje, honning og visse medisinplanter. Men det var da heller ikke spørsmål om noen regelmessig handelsforbindelse eller noen stor import av orientalske varer. De fleste klenodiene hadde hellenske høvdinger fått i gave av fønikiske sjøfarere som takk for nattelosji, mat og ferskvann ved de regelmessige besøk på langferdene. Mellom sjøfarere og høvdinger ble det knyttet gjestevennskap som gikk i arv i flere generasjo­ ner. En vare blant andre varer var mennesket. Gutter og jenter ble bortført og solgt som slaver og slavinner til hellenske adelsgårder eller til byene i Midtøsten. Men det var jo ikke bare fønikiske sjøfarere i Middelha­ vet. Hellenerne selv, og særlig fiskerne på øyene, begynte å bruke båtene sine i fraktfart. Men det var nok høvdingene og storbondene som hadde overskudd å selge og kapital til å starte byttehandel med egne skuter. Det fremgår av første sang i Odysseen, da Odyssevs’ familie får besøk av en sjøfarende venn: «Mentes, den tapre Ankialos’ sønn, er jeg stolt av å være, og jeg er drott over tafiske menn, som er flinke med åren. Nu er jeg kommet med mannskap og skib over vinfarvet havdyp, styrende kursen til menn som taler med fremmede tunger. Hen til Temesa fører jeg jern og vil bytte til kobber.»

(P. Østbyes oversettelse)

Motstående side: En innskrift fra Epidauros omkring år 400 f.Kr. Teksten er et bruddstykke av regn­ skapet for oppførelsen av rotundaen i Epidauros. Det store steinstykket med den dekorative skriften ble senere brukt som dørstokk i en annen bygning.

Opprinnelsen til alfabetet Den kulturarven fra Midtøsten til Europa som ble den viktigste for fremtiden, var bokstavskriften. Med bokstavskrift ble det mulig å nedtegne og bevare både private erfaringer og de tanker og lover og avtaler som setter regler for samværet mellom innbyggerne i et samfunn. Fra den

46

Lyset kommer fra øst

Noen av de tidligste eksempler på det greske alfabetet finnes på vaser og keramikkskår. På den geo­ metriske vasen over, fra ca. 725 f.Kr., er det risset inn en tekst i en tidlig bokstavform. Kanskje var det dette nye alfabetet som satte Homer i stand til å skrive ned sine helteepos på grunnlag av muntlig overlevering fra de mørke århundrene.

arkaiske tiden har man hittil funnet drøyt fem tusen inskripsjoner på gresk. Fra klassisk og hellenistisk tid har vi utallige funn av skrifter. Vi kan ikke si noe bestemt om når, hvor og hvorledes den greske bokstavskriften oppstod, men den forutsetter nær kontakt med Levanten, der alfabetet ble brukt til å skrive semittiske språk. Midtøstens byer og fyrstehoff var interna­ sjonale miljøer, der folk med ulike tungemål møttes. Mange mennesker var helt naturlig tospråklige, for eksempel gutter som var blitt solgt som slaver, og jenter som var blitt giftet bort til utenlandske stormenn. Til byene og fyrstehoffene kom også mange voksne innvandrere som håndverkere, arbeidere, leiesoldater og krigsfanger. Det fantes sikkert en god del tospråklige hellenere i Midtøsten allerede på midten av 700-tallet. Men det kom også fønikiske kjøp­ menn og flyktninger til Hellas og til de hellenske bosetnin­ gene i Italia. De giftet seg med hellenske piker og lærte seg gresk. Barna deres talte gresk og lærte seg å skrive sitt morsmål med skrifttegnene fra farens språk. Arkeologene har funnet en mengde rablinger av navn og korte beskjeder som er skrevet av slike tospråklige fønikere og hellenere. Skrivekunsten spredte seg fort, for det var lett å lære seg det tjuetalls tegn som trengs for å beskrive lydene i det greske språk. Bokstavnavnene og tegnene i det greske alfabet har tydelige forbilder i de semittiske språkenes skriftsystem. Man kan sammenligne alfabetets første bokstaver alfa, beta, gamma, delta med hebreernes aleph, beth, gimmel, daleth. Men det finnes også en viktig forskjell: I de semittiske språk spiller vokalene en underordnet rolle og har derfor ikke egne skrifttegn. De særskilte vokaltegnene er således hellenernes egen oppfinnelse. De er skapt for å tilgodese det greske språks behov. I gresk var nemlig vokalene klare og dominerende. De fleste ord slutter på en vokal, og det var vokalenes lengde og tonehøyde som gav det greske språk dets rytme og melodi. Hellenernes språk var i høy grad velegnet til sang og deklamasjon, og det meste av den antikke hellenske litteratur var beregnet på å deklameres eller synges—litteratuf var noe som skulle lyttes til. O g trass i en utbredt lese- og skrivekyndighet forble den muntlige fremføringen det vik­ tigste massemedium. Gjennom hele den hellenske historien var det herolder, budbærere, sangere, talere, skuespillere, predikanter og politikere som muntlig gav informasjon og spredte sine meninger eller bød på underholdning.

Sangernes Hellas

47

Sangernes Hellas I det arkaiske Hellas fantes bondesamfunnets rike repertoar av viser. Man sang til arbeidet, særlig til det tunge lagarbei­ det som trengte hjelp av gyngende rytmer. Gjeterguttene sang bort sin redsel i villmarken, jentene sang sine drømmer ved vevstolen. Fiskeren sang ved årene, tiggeren sang ved døren. Det fantes bryllupssanger og vuggeviser, drikkeviser og sørgekvad. Man sang i kor og danset i ring ved de religiøse festene. Ikke noe av denne sangskatten er bevart. Allmuens viser ble ikke skrevet ned, de levde videre i muntlig tradisjon fra generasjon til generasjon. Vi kan bare ane sangene og følelsene i vasemalerienes bilder av ringdans og likvåking. En gjenklang av alt dette lyder i de første rableversene på gresk, klosset risset inn på et vinkrus som er funnet i Athen: «Dette skal være en gave til den som danser vakrest / av alle danserne i dag.» På et drikkebeger som er gravd fram i den hellenske kolonien Pithekussa på Ischia i Napolibukta kan man lese: «Nestor eide et beger, som var gildt å drikke av; men den som drikker av dette beger, blir straks grepet av attrå etter elskovens fagre gudinne, Afrodite.» (Bente Lassens oversettelse)

Begge disse rableversene er skrevet omkring 725 f.Kr. Alt da var altså alfabetet spredt fra øst til vest over hele den hellenske verden. Men man skrev ikke for å føre bok over undersåtter og eiendeler, slik som man hadde gjort i de mykenske palassene. Man skrev for å glede seg selv og sine medmennesker, rableversene handler om vin, dans og kjærlighet. Verset på pokalen fra Ischia er dessuten en travesti på et kjent dikt. Det er en henvisning til noen linjer i diktberetningen Iliaden som beskriver fortidens mest be­ rømte skål: «Vanskelig maktet en annen å løfte den opp ifra bordet, når den var fylt; men oldingen Nestor bar den med letthet.» (P. Østbyes oversettelse)

Det fantes mange sanger om fortidens helter og om den heroiske tidsalder da mektige konger hersket i de mykenske borgene. Sangene om beleiringen av Troja eller om krigsto­ get mot Theben stammet sikkert fra tradisjoner som var holdt levende blant de jonere og aiolere som hadde flyktet østover, bort fra katastrofene som ødela de mykenske

Sanger - rapsode - med lyre. Vasemaleri fra midten av 500-tallet f.Kr.

48

Lyset kommer fra ost

Hellenistisk portrettbyste av den blinde sangeren og dikteren Homer, som ifølge tradisjonen har skrevet Iliaden og Odysseen. Han skal ha levd omkring år 750 f.Kr., men man vet ingenting om mannen utover navnet. Men diktverkene består, storslåtte, spennende og poetiske skildringer av den trojanske krigen og storbonden Odyssevs' mange eventyr på hjemreisen fra krigen.

palassene. Men hvor mye av beretningene kunne bygge på erindringen om faktiske begivenheter? O g hvor mye var fri diktning over de dramatiske ruinene, de romantiske grave­ ne og de glitrende gullfunnene fra den forgangne storhetsti­ den? En yngre generasjon av sanger handlet om heltenes eventyr på Middelhavet under hjemferden fra Troja, eller om ekspedisjonen til Svartehavet på jakt etter Det gylne skinn. Disse eventyrene gjenspeilte en senere utvikling, koloniseringsperioden som begynte omkring år 750 f.Kr. Heltesangenes versemål var det rytmisk flytende heksa­ meteret, som gir plass til lange beskrivelser og malende detaljer. Heltediktene ble kalt epos, og vi bruker stadig ordet episk for å betegne en langsom og detaljrik fortellerteknikk. De episke diktene var altfor lange og vriene til å kunne læres utenat av hvem som helst. Det ble forsangere med særlig god hukommelse, aioder, som fikk til oppgave å lede sangen om heltenes bragder. Hvordan det gikk for seg, fremgår av beskrivelsen av faiakenes fest i eposet Odysseen: «N i av de kyndigste reiste sig nu. De var kåret som skjønnsmenn valgt av det samlede folk og pleide å ordne med leken. Disse lot rydde en rummelig plass som de jevnet til dansen. Nu kom herolden tilbake og rakte Demodokos lyren. Skalden gikk inn i de dansendes krets, og de spenstige svenner stillet seg om ham, de yngste som svang sig lettest i dansen.» (P. Østbyes oversettelse)

Vi kan se en utvikling av aiodens rolle fram mot stadig mer soloopptreden. Aioden diktet nye vers, tillegg og lignelser som smigret og moret tilhørerne. Dansernes sang ble innskrenket til refrengene, de gjentatte frasene som gav aioden hvilepauser i fremføringen og tid til å friske på hukommelsen. Av disse diktende mestersangerne ble to så berømte at verkene deres ble nedtegnet og levde videre i etterverdenen. De het Homer og Hesiod.

Homer «Det homeriske spørsmål» er et av de mest omdebatterte temaer i oldtidsforskningen, og alt i antikken ble det ytret tvil om opphavsmannen til de homeriske diktene. Selve navnet Homer er nemlig så unikt at man har tvilt på om det virkelig har vært egennavnet til en dikter eller om det var en eldgammel yrkesbetegnelse på aiodene. De homeriske

Homer

diktverkene rommer også så store ulikheter og motsigelser at man iblant har villet betrakte dem som en samling anonyme folkesanger fra forskjellige generasjoner. Ifølge en av de antikke overleveringene, var Homer en mestersanger fra øya Chios. Homer står som forfatter av Iliaden, som handler om de mykenske helleneres beleiring av Troja, og av Odysseen, som handler om hjemferden til helten Odyssevs etter Trojas fall. Diktene består av til sammen 27 000 linjer heksametervers, men ikke mindre enn en tredjedel av dette er stadig gjentatte fraser og stående beskrivelser. Likevel er det neppe trolig at Homer har diktet alle disse versene. Det er mer sannsynlig at han har vært den som fant fram til og ordnet et utvalg av sanger omkring et bestemt tema, og så diktet en rammeberetning. Homer har sikkert diktet alle lignelsene, disse utsøkte øyeblikksbildene fra hans egen tid som er isprengt eposet. Iliaden og Odysseen har en gjennomført hovedhandling, en fast komposisjon, og er ladet med dramatikk, noe som alt sammen forutsetter en diktende personlighet. Komposi­ sjonen i Homers verker gjør dem til forløpere for de dramatiske skuespill: Heltene Akillevs og Odyssevs kom­ mer opp i vanskelige situasjoner som vekker medlidenhet, valgene de stilles overfor når de skal handle, engasjerer publikum, den voldsomme avslutningen forskrekker, men toner ut i en sorgens forsoning. Kjernen i Iliaden er ikke episk, Iliaden er et psykologisk drama: At Agamemnon krenker Akillevs, fører til en krise for hellenernes armé. Konfliktens løsning er i sannhet tragisk, for bare ved sin offerdød kan Patroklos forsone de ubøyelige høvdingene og få Akillevs til å vende tilbake til kampen og beseire

49

Dekoren på et drikkebeger - en kylix -fra omkring 500 f.Kr. beskriver hvordan krigeren gjør seg klar til å gå i kamp. En tegneserie som nesten nøyaktig følger beskrivelsen i lliadens 16. bok. Lengst til venstre står en kriger fullt utrustet med spyd. Deretter ses en ung mann iført skjorte og hjelm i ferd med å sette på seg beinskinnene. Det var nød­ vendig å gjøre dette først, for når det stive lærharnisket var anbrakt, kunne han ikke bøye seg. Den neste figuren er kommet til harnisken, men ennå mangler han skulderbeskytterne. Deretter henges sverdet over skul­ deren. Den siste unge mannen holder på å binde opp det lange håret. Faktisk skulle han også på dette tidspunktet hatt på seg det runde skjoldet. Det hang på en rem over kroppen, ikke som senere festet til armen.

50

Lyset kommer fra ost

Odyssevs er bundet fast til skipsmasten for ikke å bli lokket av sirenenes sang. Mannskapet hører ingenting, for han har puttet voks i ørene på dem.

Moderne forskning har forsøkt å kartlegge ruten for Odyssevs' besværlige hjemreise fra Troja.

trojanerne. Homer er den første tragedieforfatter i hellensk litteratur. De homeriske heltenes verden er analfabetisk, og Homer selv kunne nok heller ikke skrive. Kanskje var han blind, slik den antikke tradisjon har hevdet. At Homer ordnet de episke sangene, kan derfor bety at han dikterte dem etter hukommelsen til personer som kunne skrive. Så ble det han sang, nedtegnet vers for vers og ordnet til et sammenhen­ gende diktverk. Å synge etter hukommelsen og under sangen inspireres til nye vers er en spesiell situasjon der sangeren også oppildnes av de dansende tilhørerne og den eksalterte stemningen. Å diktere sine sanger til en skrivende person i et stille værelse, er noe helt annet. Det innebærer gjentagelser, forklaringer, avbrudd. Sangeren får tid til å tenke langt fremover i handlingen, tid til å ordne og finpusse versene. På landsbygda i Jugoslavia finnes fremdeles sangere som fremfører episke heltedikt, og studiet av dem har slått fast at de alle har den samme opplevelsen av forskjellen på å synge i kretsen av sitt publikum og å diktere sanger til nedskriv­ ning. «Den sangen man synger, er riktigere, men den sangen man dikterer, blir finere!» I Iliaden og Odysseen finnes vers som Homer sang under inspirasjon, men også vers som han dikterte med ettertanke. Folkesangeren var på vei til å bli skald, sjarmen ved det

0 L o tu s s p is e r n e sla n d (6 )S ir e n e n e( C a p r i) ( L ib y a ) (2 )P o ly te r m ( N a p o li)

Q S k y llao gK a r y b d is ( M e s s in a s tr e d e t)

A io lo s ,v in d e n e sg u d (§ )S o lg u d e n sø y ( S tr o m b o li) ( S ic ilia ) I (4 )U n d e r v e r d e n e n ( B o n ifa c io ) (5 ) T r o llk v in n e nK ir k e (K a p p C ir c e o )

(9 )K a ly p s o ( n æ rG ib r a lta r ) ( jg )F a ia k e r n e ( K o r k y r a /K o r fu )

Homer

umiddelbare måtte vike for kravet om en fullendt form. Homer fullførte og avsluttet aiodenes epoke. Etter at sangene hans var skrevet ned og blitt spredt, ble de også normgivende. Etter Homer opptrådte ingen aioder som selv diktet videre på de populære heltesangene. I tiden som fulgte, ble mestersangerne kalt for rapsoder, og deres oppgave ble å resitere Homers versjon av de episke diktene og gi dem liv med gester og minespill. Rapsodene opptrådte ofte flere på en gang i konkurranse om den beste Homerresitasjonen.

51

Over: Odyssevs hos trollkvinnen Kirke. Hun er nettopp i ferd med å by helten på en trylledrikk som skal for­ vandle ham til en gris. Den virket imidlertid ikke helt etter hensikten, og Odyssevs og hans menn ble et års tid hos den nå så gjestfrie Kirke. Vasebilde med motiv fra en komedie. Under: Odyssevs og hans menn blinder den enøyde kjempen Polyfemos på Kyklopenes øy.

52

Lyset kommer fra øst

Detalj av vasen på s. 34. Scenen viser hvordan en begravelse foregikk på 700-tallet f.Kr. Liket ligger på en båre, nedenfor kneler og sitter de sørgende etterlatte. Andre familie­ medlemmer, deriblant et barn, står på hver side.

Den hellenske renessanse Det var sikkert ikke Homer selv som krevde å få sangene sine skrevet ned, det var nok heller et oppdrag fra en fyrste eller en adelsmann som ville forgylle sin egen status ved tilknytning til fortidens helter. For det lå i tiden. Arkeologe­ ne har med undring konstatert at det må ha eksistert et antikksvermeri, en romantisk renessansestrømning hos de hellenske småfyrstene og adelsfamiliene alt på 700-tallet f. Kr. Det ble blåst liv i gamle kultsteder og ruiner. Gravhauger fra mykensk tid ble igjen tatt i bruk av fornemme familier. I Salamis på Kypros begynte man å gravlegge sine fyrster med all den prakt som finnes beskrevet i Iliadens beretnin­ ger om heltebegravelser. I Sparta tok man opp igjen kultene ved en gammel, halvt bortgjemt offerplass som fikk navnet «Menelaos og Helenas grav». Nå oppstod konkur­ ransene i Olympia som minneleker ved det mykenske monument som ble kalt «Pelops grav». På denne tiden kom også hellenske innvandrere og bosatte seg i ruinene av Troja, der de urgamle murene inspirerte til sangene om den trojanske krig. Denne dyrkingen av fortidens minnesmerker, disse over­ dådige gravferdsfestene, kamplekene og de kostbare prisene - alt dette vitner om en bevisst gjenoppvekking av den heroiske tidsalderen, og det er i denne sammenheng vi skal se Homers virke.

Akillevs' skjold

Dermed kommer også spørsmålet om verdien av de homeriske diktene som historisk kilde i et annet lys. Man har tidligere ment at diktene skulle kunne gi vesentlige opplysninger om den mykenske tiden, formidlet ved flere seklers ubrutte, muntlige tradisjon. Men nøyaktige analy­ ser og sammenligninger med linear B-tekstene har vist at Homer bare nevner et fåtall mykenske saker, og dem kan han lett ha lært å kjenne gjennom funn fra mykenske gravkamre som ble plyndret. Homers store betydning som historisk kilde ligger isteden i beskrivelsene av hans egen tid, 700-tallets hellenske samfunn, dets skikker, miljøer og idealer som han med dikterisk frihet har overført til den heroiske tidsalder.

Akillevs’ skjold Den viktigste samfunnsskildringen i Iliaden finnes i beskri­ velsen av relieffbildene på det skjoldet som gudesmeden Hefaistos hadde smidd til Akillevs. På et av disse bildene får vi beskrevet hvorledes domstolene arbeidet med høvdinge­ ne, basileis, som jury overfor folkeforsamlingen, demos. «Folket var samlet på torget til ting. Et tvistemål reistes. T o av mennene hadde strid og trettet om skyldig bot for et manndrap. I almuens krets forsikret den ene dyrt at alt var betalt, den annen at intet var mottatt. Begge forlangte de menn til å avgjøre tretten ved voldgift. Hjelpere hadde de begge, som støttet med tilrop blant mengden. Folket ble bragt til sømmelig ro av herolder. De eldste satt rundt tingstedets viede krets på tilhugne stener holdende staver som raktes av klarmælte travle, herolder. Støttet på dem stod de opp efter tur og dømte i saken. Tvende talenter i gull var stillet til skue i kretsen, lokkende lønn for den, som best kunne finne det rette.» (P. Østbyes oversettelse)

Saken gjaldt trolig et drap. For å hindre blodhevn og vendetta vil både basileis og demos prøve å få istand en forsoning ved at det blir betalt bot. Gjerningsmannen har tilstått og tilbudt bot, men den dreptes familie vil ikke godta bøter. Det betyr at de isteden vil drive drapsmannen ut i landflyktighet —den landflyktige morderen var ikke noen uvanlig figur i de hellenske byene. Folkeforsamlingen er kalt sammen for å avgjøre hvorledes overenskomsten skal være, og partene må godta det vedtaket folkeforsamlingen gjør - de våpenføre menns hærforsamling er blitt høyeste

53

flirl& lV t 1

,/ -

■ H is E r l

W >,

1 JrjÉjgØSgT

ilåJW l rø * z 'R$ol )m 1

VJ p

rettsinstans. Men rett og plikt til å legge fram råd og forslag til dom er det tydeligvis bare høvdingene i de eldstes råd som har. M ed heroldens stav eller septer i sin hånd er de beskyttet mot overgrep når de taler. For hver høvding gjelder det nå å få forsamlingen til å støtte hans forslag til dom. Den forslagsstilleren som seirer, blir jo belønnet med prisen som partene har lagt i potten. Seierherren kommer dessuten til å øke sin prestisje både hos demos og basileis. Forslagene til overenskomst burde natur­ ligvis stemme overens med de uskrevne lover og regler som gjaldt. Men nettopp fordi lovene var uskrevne, kunne de manipuleres med, og dessuten var det selvsagt mulig å vinne både høvdinger og folk med bestikkelser. Domstolscenen på Akillevs’ skjold viser at samspillet mellom de eldstes råd og folkeforsamlingen i en polis hadde fått faste former alt på 700-tallet f. Kr. De eldstes råd var selve innbegrepet av aristokratenes makt og myndighet i arkaisk tid, men folkeforsamlingen var den avgjørende instans. Konkurransen mellom høvdingene overfor folke­ forsamlingen kom også til å gjelde andre spørsmål enn de militære og de juridiske. Alle politiske spørsmål (i ordets rette betydning) skulle avgjøres ved en slik konkurranse i veltalenhet, argumentasjon og vilje til løfter mellom de ledende adelsmenn — og det overfor et lett antennelig publikum. Overtalelser, påtrykk, trusler og bråk var selv­ sagt ikke uvanlig, tvert imot. Det var ikke en ordning som var gunstig når det gjaldt langsiktige planer eller en politikk som ikke gav øyeblikkelige fordeler. Det er også trolig at de konkurrerende adelsmennene var mer interessert i egen fordel enn i den felles velferd for alle innbyggere. Det tidligste demokrati var mer et middel enn et mål.

Hesiod Ved gravferdsfesten i Chalkis for adelsmannen Amfidamas, som falt i Den lelantiske krig på Evboia, ble det holdt en sangerkonkurranse. Den ble vunnet av poeten Hesiod som var kommet til begivenheten fra sin hjemby Askra i Boiotia på den andre siden av Evriposkanalen. Det vet vi, fordi Hesiod selv har fortalt det, han er den første hellenske skald som står fram med eget navn og egne opplevelser i sine dikt. Hesiod var en yngre samtidig av Homer, men Hesoid var neppe aiod, antagelig vant han prisen som rapsod, for hans egne vers er ikke sangbare. De er skrevet på et kunstspråk som møysommelig etterligner de homeriske heksameterversene. Diktene hans handler heller ikke om fortidens helter, de er læredikt som snarere har vært beregnet på å deklameres innen en sluttet krets, og har nesten karakter av pamfletter. Et av diktverkene til Hesiod, Teogonien, blir gjerne betraktet som en kjedelig gudelære, men det er en altfor overfladisk karakteristikk. Teogonien er et mytisk-historisk dikt som vil klarlegge og fastslå at Zevs seirer over ondska­ pens makter, det vil si at den rettferdige ordningen seirer over urett og kaos. Bakgrunnen for Hesiods patos er de sosiale konflikter som fulgte da hellenernes liv og samfunns­ ordning ble forandret under innflytelsen fra Midtøsten. Hesiods andre læredikt heter Verk og dager. Det blir ofte avferdiget som en «bondepraktika», noe som har ført til at litteraturhistorikerne gjerne har karakterisert Hesiod som «bondedikteren fra Boiotia». Dette gir et helt galt bilde av den første skrivende skald i Hellas. For Hesiod kunne sikkert skrive, det merkes på språket og versene. Han må også ha vært belest, kanskje rent ut sagt lærd, lærediktene hans er fylt med ordspråk og orakelsvar, de er prekener på vers.

Tro og overtro spilte en frem­ tredende rolle i de gamle helleneres liv, kunst og diktning. Her er de tolv olympiske gudene på rekke og rad i en frise fra den hellenske kolonien Taras (Tarentum). Fra venstre: Hestia, arnens gudinne; smiekunstens gud Hefaistos; skjønn­ hetens og kjærlighetens gudinne Afrodite; krigsguden og brushodet Ares; fruktbarhetens gudinne Demeter; Hermes, gudenes sende­ bud og handelens gud; Hera, Zevs' hustru og storesøster, ekteskapets og kvinnens gudinne; havets gud Poseidon; Athene, visdommens gudinne, vitenskapens, kunstens og håndverkets beskytterinne med spe­ siell tilknytning til byen Athen; hennes far Zevs, himmel- og torden­ gud, konge over alle gudene: jom frugudinnen Artemis, som tok seg av dyre- og naturliv samt månen, og til sist hennes tvillingbror Apollon, solen, lysets og sangens gud, som i egenskap av anfører for musene fikk tilnavnet Musagetes.

56

Lyset kommer fra øst

Efesos på kysten av Lilleasia var en viktig by med blandet hellensk asiatisk befolkning. Den lokale morsgudinnen ble identifisert med Artemis. I hennes store helligdom, ett av verdens underverker, stod denne frodige statuen der Apollons tvillingsøster er dekket av et utall testikler fra ofrede okser.

Verk og dager skildret bondens tunge arbeid og gir råd om gårdens drift og stell, men diktene har sine forbilder i den såkalte visdomslæren i Midtøstens litteratur. På samme måten har Teogonien klare likhetspunkter med den religiø­ se filosoferingen i Midtøstens gamle kulturer. Visse detaljer i Hesiods skapelsesberetning finnes alt i sumerernes myter. Hvor har Hesiod fått sin innsikt i orientalsk litteratur og teologi fra? Var det gjennom faren, som var øst-hellener og hadde innvandret til Boiotia, eller var det ved kontakt med fønikiske sjøfarere? Neppe. Hesiod var ikke noen diktende eremitt, det finnes en autoritet bak hans prekener. O g denne autoriteten kan ikke ha vært noen annen enn Apollons orakel i Delfi. Apollon var en orientalsk guddom. Hans prester var kommet østfra til Delfi i den arkaiske tidens dunkle morgen­ gry, og de holdt stadig kontakt med Midtøstens religiøse og intellektuelle kretser. Ikke for intet ble Apollon sagt å være bror til Artemis, den mektige modergudinnen med sete i Efesos. Veien fra Midtøsten til Delfi gikk da over Evboia og Boiotia - det var bakgrunnen for myten om Kadmos (se s. 38). Det er sannsynlig at Hesiod har gått i lære hos Apol­ lons presteskap i Delfi. Hesiods diktning bæres fram av en sosial patos, men hans krav om forbedringer blir ikke uttrykt i abstrakte termer som hevd, rettferdighet, fred, samfunnsordning. Hesiod skriver sine dikt i en verden der abstrakt tenkning ennå ikke har funnet sin uttrykksform. Derfor må han berette i fabler og forklare med myter, der de abstrakte begrepene opptrer som personifikasjoner eller guder. Themis, Dike, Eirene, Evnomia betyr nettopp hevd, rettferdighet, fred og sam­ funnsordning. Hesiod er den første agitatoren i hellensk litteratur, og hans måte å bruke mytene på for å få fram sitt budskap, skulle komme til å bli etterfulgt i den politiske diktningen helt fram til tragedie- og komedieforfatterne i Athen på 400-tallet.

Retten til jorda Verk og dager er også et personlig dokument, der Hesiod forteller hvorledes han ble lurt av sin bror Persevs ved arveskiftet. Men bitterheten blir også rettet mot høvdinge­ ne som i sin griskhet hadde trampet rettferdigheten under fot og stått på brorens side. Hesiods dikt er en advarsel til disse adelsmennene. De urettferdige domsavsigelsene kan ødelegge hele samfunnet. Overmotet hos adelen kan

Retten til jorda

57

komme til å fremkalle opprør i folket. Hesiod krever en forandring av tilstanden og påberoper seg den guddomme­ lige rettferdighet, Dike og Zevs. Hva overgrepet mot Hesiod egentlig innebar, er det vanskelig å få klarhet over av de knappe linjene i diktet: «Arven hadde vi delt alt, men du gikk igang med å frata meg min ved å smigre de gavekjære dom m ere.» (Bente Lassens oversettelse)

Kanskje kan tvisten forklares ved hjelp av en paragraf i den eldste hellenske lovteksten som er bevart. Det er en innskrift fra Gortyn på Kreta. Innskriften er fra 500-tallet f.Kr., men selve lovteksten kan være betydelig eldre: «Hvis noen av arvingene vil skifte eiendommen, men andre ikke vil, da skal dommeren bestemme at all eiendom skal tilhøre den som vil skifte, helt til de virkelig gjennomfører skiftet.» Å dele gården mellom arvingene var således det riktige ifølge loven. Men skiftet førte også med seg en oppdeling av eiendommen og en reduksjon av forsørgelsesmulighetene. Det var jo ikke bare sønnene som hadde del i arven, døtrene hadde også en arvelott som skulle følge dem når de ble giftet bort. En slik medgift var ofte en åkerlapp eller et hagestykke. Den bitre virkelighet tvang mange arvinger til å

Vasemaleriene gir et ypperlig inn­ blikk i den hellenske hverdagen. Her er griserøkteren i arbeid.

58

Lyset kommer fra øst

Jordbruket var en av de gamle helleneres hovednæringer. På denne sortfigurvasen er pløyingen i full gang. Det pløyes med ard, mens en mann smuldrer opp jorda med hakke.

fortsette å bo med sine familier på den uskiftede gården. Gortyn-loven innebar en erkjennelse av retten til å kreve skifte, men også en advarsel: Ingen oppdeling av eiendom­ men før skiftet juridisk blir gjennomført! Gortyn-innskriften viser også at sedvanerett var blitt skreven lov, og det var et stort skritt i samfunnsutviklingen. Homer og Hesiod skildrer 700-tallets hellenske samfunn og rettpraksis fra ulike synsvinkler. Hos Homer møter man aristokratiets stabile og harmoniske verden. Konkurranse­ ne og krigene gjaldt adelsmennenes ære og rang, deres herregårder hadde overflod på tjenestefolk, hester, mat og drikke. Der fantes det også kostbarheter fra Midtøsten som de hadde byttet til seg eller fått i gave av sjøfarere. Hos Homer står basileis på alle måter høyt over det anonyme kollektivet demos. Hos Hesiod er perspektivet snudd, for han var en bonde som tilhørte demos. Han var ikke fattig, men han førte en stadig kamp for tilværelsen. Det gjaldt ikke bare tungarbeidet på gården, det dreide seg også om å beskytte hjem, buskap og eiendeler mot plyndring, en plyndring som praktisk talt var legalisert. Samfunnets ledende menn, den griske og overmodige adelen, påtalte i hvert fall ikke slikt. Sammenholder man de glimt av dette samfunn som man får hos Homer på den ene side, hos Hesiod på den annen side, har man en bakgrunn og et utgangspunkt for å forstå de dramatiske forandringer som fant sted i hellenernes verden i den arkaiske tiden.

Den nye rikdommen hos storbonder og adelsmenn står i sterk kontrast til den stigende utarming av småbøndene. Befolkningsøkningen førte til oppdeling av småbøndenes gårder og til økt fattigdom på landsbygda. Nøden førte til allmenn krise, og av den oppstod to foreteelser: Den store utvandringen og det nye rettssamfunnet.

Ung rytter. Denne elegante adels­ mannen er malt på en drikkeskål, en kylix, omkring år 500 f.Kr. av kunst­ neren Evfronios.

Den store utvandringen Det bildet man gjerne har av den økonomiske utviklingen i det arkaiske Hellas, ble tegnet på 1800-tallet under inn­ trykk av den vellykte koloniseringen, industrialiseringen og liberaliseringen i samtiden. Etter denne synsmåten var det hellenernes kolonier som hadde gitt nye markeder til industribyene i Hellas og dermed skapt oppsving i handel og sjøfart. Oppfinnelsen av mynten hadde gitt en ny klasse kjøpmenn og skipsredere mulighet til å legge opp kapital som kunne konkurrere med herregårdsadelens formuer i jordeiendom. Denne pengesterke borgerklassen kunne sette opp en tungt væpnet infanterihær, hoplittene, og ved hjelp av hoplittsoldatene kunne de seire over aristokratenes ryttere og kreve politisk likestilling. Folk fra borgerklassen hadde enkelte steder brukt hoplittsoldatene for å tiltvinge seg enevelde, det var de såkalte tyrannene. Dette bildet av begivenhetene må nå korrigeres på

/Rhode Emporion

lemeroskopeion ^teptision Mainake

numide^

Kart over den hellenske kolonisasjon i middelhavsområdet med angivelse av de viktigste bosetningene.

HELLENSK BOSETNING RUNDT MIDDELHAVET OMKR. 750-550 F. KR. Hellensk kjerneområde ] Hellensk bosetning utenfor kjerneområdet

Den store utvandringen

vesentlige punkter. Det er imidlertid vanskelig å stille opp et annet helhetsbilde isteden. Økonomien i arkaisk tid var så lite utviklet at vi ikke kan bruke forløpet i senere tider som modell. Utgravningene i de siste tiårene har i høy grad vært konsentrert om den hellenske utvandringen i tiden 750-550 f.Kr. M ye nytt materiale som er hentet fram, er fremdeles under bearbeidelse. Det eldre materialet er også gjenstand for ny granskning av spesialister. I flere tilfeller har man kommet fram til nye dateringer og bedømmelser. En ny datering for opprettelsen av hoplittarméene ned til omkring 650 f.Kr. og en ny datering av hellenernes sølvmynter ned til omkring 550 f.Kr. gir en ny innbyrdes rekkefølge for de viktigste fenomener i den arkaiske tidens historie. Den store utvandringen hadde, etter det vi nå vet, pågått i tre generasjoner før hoplittene dukket opp i historien, og da gjenstod det ytterligere tre generasjoner før de første myntene ble tatt i bruk. Tyrannene hørte ikke til byenes borgerklasse, hvis det da fantes noen slik. T yrannene var selv adelsmenn, de var basileis som hadde beseiret andre basileis i kampen om makten i sin polis. Kanskje skal disse forskjellige historiske fenomenene slett ikke knyttes så fast sammen i et årsaksskjema som den tidligere historie­ forskningen har tenkt seg?

61

62

Den store utvandringen

Kolonisering eller emigrasjon? Den omfattende utvandringen fra Hellas i arkaisk tid fikk alt i 1770-årene den uriktige betegnelsen kolonisering. Det var i debatten om krigen mellom England og de britiske kolonier i Amerika at den hellenske «kolonisering» ble brukt som argument - for øvrig av begge parter. Siden den gang har betegnelsen krampaktig holdt seg levende, trass i den alminnelige enighet om at uttrykket er uriktig og gir villedende assosiasjoner. Hellenerne selv brukte to forskjellige ord for sine boset­ ninger utenlands. Det ene er emporion som betyr «handels­ stasjon». Det andre er apoikia som betyr «utenlandshjem» og som ble brukt om nybyggersamfunnene. Det kan med fordel oversettes med datterby, fordi man dermed også angir forholdet til utvandringsstedet, moderbyen. Det fantes også en tredje slags bosetning utenlands, nemlig forlegningene av hellenske leiesoldater i Midtøstens konge­ riker. Dessuten fantes det hellenske håndverkere og kunst­ nere som flyttet fra oppdragsgiver til oppdragsgiver både i Italia og i Midtøsten. Til slutt fantes det store grupper av flyktninger fra de hellenske bygdene. Diskusjonene om hellenernes «kolonisering» har gjerne dreid seg om dateringen av de tidligste utenlandske boset­ ningene, og om hvorvidt det var handelsstasjonene eller datterbyene som ble anlagt først. Slike diskusjoner fører lett

Rekonstruksjonstegning av et hellensk handelsskip fra 500tallet f.Kr.

til at man glemmer at bosetningenes karakter og historiske sammenheng varierte. De tre slagene av bosetninger uten­ lands hadde forskjellig bakgrunn og ulike funksjoner, deres statsrettslige stilling varierte, og det gjorde også deres forhold til lokalbefolkningen i de nye landene. At de grunnleggende forskjellene med tiden kom til å forsvinne, skyldtes den politiske utvikling så vel i Hellas som uten­ lands. Hellenerne i østerled Den hellenske sjøfarten har en beskjeden begynnelse. Hesiod gir i Verk og dager gode råd til den velforsynte bonden som tenker å begi seg ut med båt for å selge overskuddet. De boiotiske bøndene drog vel ikke lenger bort enn til Evboia for å bytte til seg fisk, salt og jernverktøy. Neste skritt er den jernfraktende skuteskipperen og høvdingen Mentes som pleide å søke nattely hos Odyssevs på Ithaka. Men den som seilte ut til fremmede land, kunne ikke regne med slikt gjestevennskap over alt. Skipperen måtte finne egne overnattingshavner og forsyningshavner, og steder som egnet seg til handelsstasjoner. Den tidligste handelen ble drevet med gruntgående fiskebåter som ble trukket opp på stranden. Når hellenerne søkte en boplass ved en fremmed kyst hadde de altså spesielle krav. Det skulle finnes en langgrunn strand til

På vasemaleriet ses to hellenske skipstyper. Til venstre samme slags handelsskip som er vist på fore­ gående side. Til høyre en bireme, et krigsskip som ble drevet fram med seil og to rekker med årer. Vasen er attisk og ble funnet i Vulci i Etruria.

f

•>*. ‘

^

*. $ ' + *&■

UfV

JK

Dette freskomaleriet fra en etruskisk grav har også med sjøen å gjøre. Her er det fiskeren og hans liv som skildres. Som man kan se på mange av våre dagers fiskerbåter i middel­ havsområdet, er også denne båten forsynt med et øye i stevnen.

båtene, det skulle finnes en elv eller en kilde med drikke­ vann, og så skulle det finnes et fjell der det kunne anlegges en tilfluktsborg, en akropolis. Hellenernes havner og han­ delsstasjoner ligger derfor ved bukter og viker med sand­ bunn, ofte ved en elvemunning. Slike steder finnes på de fleste øyer og kyster i Middelhavet. Dype havner med steinkaier hører først hjemme i den hellenistiske tiden. De store, brede lasteskutene som ble bygd alt i arkaisk tid, måtte ankre opp på reden. De ble lastet og losset fra ro­ båter. De første spor av kontakter med Levanten i arkaisk tid kommer fra Evboia. Assyrernes okkupasjon av Midtøsten gjorde det umulig for hellenerne å anlegge handelstasjoner og bosetninger i Levanten. Men de assyriske kildene taler om joniske sjørøvere i 730-årene, og i Ashdod skal en hellensk legionær ha ledet et opprør og utropt seg til konge, men opprøret ble slått ned i året 712. Fønikerne og hellenerne på Kypros ble tvunget til å betale skatt til Assyria, hellenske krigsfanger var med og reiste palassene i den assyriske hovedstaden Ninive.

Det pontiske eventyret De første bosetningene ved Svartehavet, Pontos, er vanske­ lige å datere. Disse traktene er lite utforsket av arkeologene, men i alle andre himmelretninger har det vist seg at

Det pontiske eventyret

overleveringene om hellenernes tidligste sjøferder er blitt bekreftet av nye arkeologiske funn. Når det gjelder boset­ ningene ved Svartehavet, fantes det også en levende tradi­ sjon, myten om argonautenes eventyr. Myten blir utførlig berettet av den korintiske adelsman­ nen Evmelos i bykrøniken Korinthiaka. Den aiolske helten Jason drog ut med skipet Argos for å hente Det gylne skinn fra Kolchis langt borte i chalybernes land. I Kolchis fikk Jason hjelp av den trollkyndige kongsdatteren Medea, som han bortførte. Sjøferden sluttet i Korinth, der Argos ble ofret til Poseidon. Myten om argonautenes eventyr knytter Korinth til de første hellenske ferdene inn i Svartehavet. Ifølge hellenske historikere skulle man alt omkring 760 ha anlagt Kyzikos i Marmarahavet og Sinope ved svartehavskysten. Derfra fulgte hellenerne kysten videre til Trapezunt og kanskje helt til Fasis, der de kunne hente jern og trolig også gull fra chalybernes bergverk. Fra omkring denne tiden stammer også sagaen om kong Midas og hans gullskatter i frygernes rike i Filleasia. Disse forbindelsene skal ha blitt brutt da

65

Jason og hans feller argonautene drog av sted med det gode skip Argos for å hente «det gylne skinn» i Kolchis ved Svartehavet. Det var en farefull ferd, og vår helt måtte gjen­ nom de utroligste eventyr før han nådde fram. Med list og med bistand av den vakre kongsdatteren Medea ble den siste forhindringen, en ild­ sprutende drage, overvunnet. Jason kunne ta ned det gylne skinnet fra eiketreet hvor det hang. Det er denne situasjonen vasemaleren har skildret. Den hjelpsomme gudinnen Athene ses i midten, og bak henne står en av argonautene ved stevnen av Argos. Medea har vasemaleren ikke avbildet, men hun fulgte med Jason hjem. Det som siden hendte, er tema for Evripides’ tragedie Medea (se illustr. s. 268).

Hellenerne i vesterled

67

kimmernes rytterhorder erobret og plyndret land og byer i Lilleasia omkring år 700 f.Kr. Først noen generasjoner senere ble trafikken tatt opp igjen, men ikke av korinterne. Isteden var det Megara som anla Khalkedon og Bysants på hver sin side av Bosporus. Men denne effektive dobbeltlåsen på skipsfarten gjennom stredet må være anlagt i forståelse med Miletos, for fra omkring år 675 f.Kr. var det Miletos som dominerte trafikken på Svartehavet. Milesierne anla et stort antall handelsstasjoner og nybyggersamfunn rundt alle kystene, og da særlig på Krim og ved utløpet av de store elvene. Virksomheten i Sinope og Trapezunt ble tatt opp igjen. Istros ble anlagt ved utløpet av Donau, Olbia ved Dneprs munning, Theodosia på Krim og Pantikapaion ved Det asovske hav. Den viktigste importen fra disse traktene var korn. Det er sannsynlig at det ikke bare var milesiere i disse bosetningene, det var nok snarere slik at Miletos skaffet skip og ledere til ekspedisjonene. Også de andre joniske byene var interessert i disse områdene, sjøveien opp til Svarteha­ vet ble kantsatt med handelsstasjoner og nybyggersamfunn som var anlagt av utvandrere fra joniske og aioliske byer. Det fantes konkurranse og fiendskap, det var lønnsomt å få kontroll over skipsfarten, nattlosji og forsyninger kunne ikke lenger baseres på gaver og vennskap, nå var det snakk om toll og skatt —og så fantes det jo alltid sjørøvere som beskattet alle uten å gjøre forskjell.

Hellenerne i vesterled Så langt vi nå kan bedømme det arkeologiske materialet, var Pithekussa på øya Ischia den første hellenske bosetnin­ gen i den vestlige delen av Middelhavet. Det var en handelsstasjon som ble anlagt omkring 775 f.Kr. av byene på Evboia i fellesskap. Hensikten var å hente hjem jern, og fra Pithekussa kom de i kontakt med etruskerne som hadde rike jerngruver på Elba. Veien til Ischia ble sikret med et par strategiske støttepunkter. På Korfu grunnla Eretria bosetningen Korkyra, og ved Messinastredet anla Chalkis to stasjoner: Zankle på den sicilianske siden og Rhegion på fastlandet. Chalkis kunne dermed kontrollere skipsfarten gjennom stredet, til stor forargelse for andre hellenske handelsmenn. Chalkis var også først ute med å anlegge nybyggersam­ funn som skulle bli selvstendige og selvforsørgende datterbyer. Fra Pithekussa ble det anlagt en nybyggerkoloni på

Motstående side: Korkyra (Korfu) ble et strategisk støttepunkt for utvandrere på vei til Italia. I øyas hovedby av samme navn (i dag Kerkyra) er det funnet tallrike minnesmerker fra denne tiden. Ett av de mest majestetiske er denne løven i orientalsk stil, som har prydet gravmælet til stormannen Menekrates. Den spenstige dyreskikkelsen er skapt av en korintisk kunstner som kom til øya omkring år 700 f.Kr.

68

Den store utvandringen

Mynt fra Naxos på Sicilia, ca. 510 f.Kr., med portrett av vinguden Dionysos. I ærbødighet for ham og kanskje for å reklamere litt for hovedproduktet på deres tidligere hjemsted, øya Naxos - har utflyt­ terne preget en drueklase på bak­ siden av mynten.

fastlandet alt i 757 f.Kr., det var Kyme (se s. 39), som skulle bli den nordligste hellenske byen i Italia og komme til å få en viss innflytelse på Roma. Utvandrere fra Evboia og øya Naxos grunnla i året 735 f.Kr. den første handelsstasjonen på Sicilia, som også fikk navnet Naxos. Fra Naxos drog igjen emigrantene fra Evboia ut og grunnla noen år senere Leontinoi og Katane. Fra Zankle ble Himera anlagt omkring 650 f.Kr. Utvandrerne fra Evboia fikk snart konkurrenter fra sjøfartsbyene ved Korinthbukta, særlig Korinth. Arkeolo­ gene har funnet korintisk keramikk fra 750-tallet i Delfi, på Ithaka og på steder lenger nord i Adriaterhavet. I året 733 skal Korinth ha erobret Korkyra og fordrevet de opprinne­ lige kolonistene som var kommet fra Eretria. De flyttet til Oricum lenger nord på kysten av Epeiros. Samme år anla Korinth datterbyen Syrakus på Sicilia. Syrakus kom siden til å grunnlegge egne datterbyer og bli den mektigste staten i det vestlige Hellas. Fra Megara ble Thapsus og Megara Hyblaea på Sicilia anlagt omkring 730 f.Kr. Hundre år senere skulle utvandrere fra Megara Hyblaea grunnlegge Selinus, en av de vestligste av de hellenske bosetningene på Sicilia og nabo til Karthagos kolonier. Fra Rhodos og Kreta kom nybyggere til Sicilia og anla Gela i 688. Også Sør-Italias fruktbare sletteland lokket til seg ut­ vandrere. Spartas eneste datterby i utlandet var Taras, som ble grunnlagt i 702 og som skulle bli den rikeste byen i SørItalia. Fra landskapet Achaia kom de første nybyggerne og slo seg ned ved Metapontion omkring 750, Sybaris ble anlagt omkring 720 og Kroton i 708. Fra Sybaris drog en ekspedisjon til vestkysten av Italia og anla Poseidonia. Dermed var det opprettet en ny forbindelse med etruskerne og deres jernverk utenfor rekkevidden av handelsstasjonene fra Chalkis. Konkurransen om etruskernes jern er en viktig faktor når man skal bedømme den hellenske utvandringen til Italia.

Hellenerne i Afrika Den hellenske bosetningen sør for Egeerhavet kan gi detaljerte eksempler på hvor ulike vilkårene kunne være for utvandrerne. M an hadde Kyrene, en nybyggerkoloni på kysten av Libya, derav navnet Kyrenaika. Det fantes en hellensk handelsstasjon i Nildeltaet som hette Naukratis. Det fantes også en forlegning leiesoldater hos den egyptiske farao. Alle tre bosetningene kom i stand etter at assyrerne

Hellenerne i Afrika

69

Noen av innbyggerne på Naxos drog ut og grunnla en koloni på Sicilia. Andre ble hjemme, men hadde tidvis behov for å spørre oraklet i Delfi til råds. Denne litt over to meter høye sfinxen er en gave fra Naxos-beboerne til Delfi, en votivgave, kanskje til takk for et godt svar. Sfinxen har kvinneansikt, fuglevinger og løvekropp, og den er anbrakt på en jonisk søyle. Det er en absurd og fantastisk sammenblan­ ding av en rekke forskjellige elementer. Likevel har kolossalstatuen sin egen skjønnhet der den nå står i Delfi-museet.

hadde gitt opp okkupasjonen av Egypt. Fra omkring år 660 f.Kr. ble landet igjen styrt av en farao, Psammetik 1. O m grunnleggingen av Kyrene omkring 630 f.Kr. har historieskriveren Herodot gitt en utførlig beskrivelse som er blitt bekreftet av inskripsjoner som er funnet i Delfi. Det var etter flere års tørke på øya Thera at innbyggerne der besluttet å følge rådet fra et orakel i Delfi og anlegge en datterby på den nordafrikanske kysten. En sjøfarer på Kreta skulle vise dem stedet. Misveksten var så alvorlig at alle familiene på øya stilte opp til loddtrekning, der en sønn fra hver familie ble trukket ut. De som ble trukket, drog avsted i et par båter. Men da de ikke klarte å livberge seg på den lille øya Platea som lederen hadde vist dem, vendte de tilbake til Thera. Der ble de møtt av steinkasting og hindret

70

Den store utvandringen

B M 'A £ o

^ A

®

0 "T O^

£A ^

y*oIT O(® £°K ^ i

WIWTKEp tCj kh ^ ios Rf\W Ebs E' Vb 0fl ° rA ^ '° 'Uu * KMt k ( o f f i B i E n ° T A 51mt o Airi/nTi O

S rp På en av kolossalstatuene i Abu Simbel finnes et minne om den hel­ lenske koloniseringen i Egypt. Teksten er gjengitt i oversettelse på motsatt side, undertegnet av blant andre Arkon, sønn av Amoibikos, og Pelekos, sønn av Evdamos.

r+ >■

V^K>

0" h ^

i å gå i land. De ble nødt til å gjøre et nytt forsøk på å slå seg ned på Platea. Det var vanskelig å leve der, og selv om de senere flyttet inn på fastlandet, var det slitsomt. De kom imidlertid godt overens med den innfødte befolkningen, som viste dem en bedre boplass, der de kunne få være og leve godt. Kyrene ble senere et av de aller rikeste nybyggersamfunnene utenfor Hellas.

En fremmedlegion hos farao Utvandringen av hellenere som tjenestegjorde som leiesol­ dater, er det vanskelig å si noe helt sikkert om, de blir sjelden nevnt i historikernes beretninger. Det var jo ikke tale om så store grupper, og de har ikke etterlatt seg noen tydelige spor i det arkeologiske materialet. Men i et fort på Palestinakysten har man funnet en smie og en stor mengde hellensk keramikk. Her har det ligget en hellensk leietropp på slutten av 600-tallet, men navnet på troppen og dens historie er ukjent. Trolig har troppen vært i assyrisk tjeneste. Det fantes også hellenske leiesoldater i den babylonske hær som under Nebukadnesar 2. erobret Palestina i 587 f.Kr. og tvangsflyttet de jødiske innbyggerne til «det babylonske fangenskap» (bd. 2, s. 300). Alt da hadde det lenge vært utenlandske soldattropper i Egypt. Da farao Psammetik 1. befridde sitt land fra assyrerne i 660-årene, fikk han hjelpetropper fra kong Gyges i Lydia. I den egyptiske faraos armé inngikk både syriske, fønikiske, jødiske, kariske og hellenske kontingenter. De kom til å sikre hans trone mot rivaler og opprørere. Hellenernes kaserner lå først ved Bubastis i Nildeltaet, men ble senere flyttet til den gamle hovedstaden Memfis, der den hellenske troppen ble livvakt for den neste farao. Disse leiesoldatene var øst-hellenere som hadde utvandret på grunn av vanskelighetene med å livberge seg i hjembyg­ da. I Egypt ble de lønnet med jordstykker og fikk rett til å gifte seg med egyptiske kvinner og stifte familie. De hadde

En fremmedlegion hos farao

også rett til å dyrke sine egne guder. Men de ble likevel holdt under en viss kontroll, og deres høyere offiserer var alltid egyptere. Det er også tydelig at det hersket en viss spenning mellom de innfødte egyptiske troppene og de utenlandske soldatene, og iblant kunne fremmedhatet flamme opp og føre til uroligheter. Barna og slektningene til utenlandske leiesoldater forble alltid innvandrere og levde i egne bosetningsområder. De hellenske soldatene deltok også i Psammetik 2.s ekspedisjon til Nubia i året 591 f.Kr. Da passet de på å rable navnene sine på kolossalstatuene som vokter inngangen til Abu Simbel: «D a Psammetik kom til Elefantine (Aswan), ble dette skrevet av dem som seilte med sønnen til Teokles, Psammetik (det vil si en hellensk offiser oppkalt etter farao). De for ovenom Kerkis, så langt floden tillot (det vil si til Annen katarakt). Potasimto kommanderte Fremmedlegionen, Amasis kommanderte Den egyptiske legion.» Så følger navnene på sju hellenske soldater med forskjellig hånd­ skrift. De var altså skrivekyndige på sitt eget språk.

71

Utsikt over Kyrene på nordkysten av Libya. Det store tempelet var viet til Apollon.

72

Den store utvandringen

Arkesilaos-skålen forteller om livet i Afrika-kolonien omkring år 600 f.Kr. Kong Arkesilaos av Kyrene sitter under et seil. Han bærer kappe, og på hodet har han en oppbrettet spisshatt som ender i en lotus­ blomst. Han holder et scepter i hånden mens han overvåker veiing og innskipning av varene. Kanskje er det silfion, en slags krydderurt? Personene er navngitt, og det afri­ kanske islettet er understreket av dyrene: Fugler, ape og panter (under kongens trone). Lakonisk skål, dvs. spartansk keramikk.

Kjøpmennene i Naukratis Det fantes også en hellensk handelsstasjon, et emporion, i Egypt. Det var østhellenske sjøfarere som først fikk tillatelse til å gå i land og drive byttehandel med de innfødte. Funn av hellensk keramikk daterer de første besøkene til slutten av 600-tallet, det vil si etter Egypts frigjøring fra assyrerne. På denne tiden stilte farao et stykke land til rådighet for de hellenske sjøfarerne. Der kunne de slå seg ned, reise altere og bygge kapeller for sine guder. Stedet lå inntil en by i den vestlige delen av deltaet. På gresk ble byen kalt Naukratis. Fønikerne hadde et lignende emporion i østdeltaet. Under utgravningene ved Naukratis er det funnet flere hellenske kapeller og mer enn tusen hellenske votivinnskrifter. Votivgavene var et uttrykk for sjøfarernes bønner og takk for en lykkelig ferd over havet. Det er en skikk som lever den dag i dag, men nå finner vi votivgavene i de kristne kirkene. Det er tydelig at sjøfarerne har ofret til sine egne, hjemlige guder, for kapellene representerer blant andre Hera fra Samos, Apollon fra Didyma ved Miletos, Zevs fra Aigina og en Afrodite av ukjent opphav. Litt senere enn disse kapellene ble det oppført en helligdom som ble kalt Hellenion, og som var et felles tempel for kjøpmenn fra

Kjøpmennene i Naukratis

Chios, Rhodos, Fokaia, Mytilene og flere andre steder. Det er tydelig at emporiet ved Naukratis fort ble en viktig og godt besøkt handelsplass for hellenske sjøfarere. Men hellenernes bosetning lå strengt atskilt fra den egyptiske byen, og ble overvåket av et fort. Hellenerne i Naukratis fikk ikke gifte seg med egyptiske kvinner og var også undergitt andre restriksjoner i sitt forhold til lokalbe­ folkningen. Hellenernes behov for kvinner ble tilfredsstilt ved en organisert prostitusjon. Gledespikene i Naukratis var berømt for sin skjønnhet. De utenlandske handelsstasjonene stod under oppsikt av en høytstående egyptisk embetsmann, som også overvåket innkrevingen av toll og avgift på import. All import av hellenske varer var belagt med ti prosent toll. Det hellenerne førte med seg på skutene sine, var først og fremst olivenolje, et produkt som egypterne importerte gjennom hele antikken siden de ikke kunne dyrke oliven­ treet i sitt eget land. Også vin ble importert i store mengder, men det var nok ikke for lokalbefolkningens behov. Vinen var snarere beregnet på den hellenske fremmedlegionen, som altså ved sitt nærvær bidrog til å øke handelen. Det egyptiske hoff ville ha sølv, noe som heller ikke finnes i fjellene i Egypt. Men hellenerne hadde rike sølvforekomster flere steder og leverte sølv til Egypt i form av små, pregede sølvplater, stemplet med avsenderens emblem. Det var de første penger. Egypts viktigste eksportvare var hvete, som hellenerne hadde så stort behov for. Den egyptiske hveten bidrog til å minske mangelen på levnetsmidler i Hellas. Naturligvis importerte hellenerne også de spesielle egyptiske luksusartiklene som lintøyer og papyrus. På denne tiden brukte hellenerne ennå ikke ordet papyrus — dette egyptiske skrivematerialet het biblos, et ord som har sammenheng med navnet på den fønikiske byen som hellenerne kalte Byblos. O m det er byen som har gitt navn til produktet eller omvendt, er vanskelig å si. Det er likevel et tegn på at hellenernes import av egyptiske varer skjedde via fønikerne, helt til de fikk sin egen handelsstasjon ved Nilen. En typisk egyptisk lukusartikkel var små figurer og miniatyrflasker av alabast, og slike saker ble nå spredt til hellenske byer. De ble laget med tanke på dette eksportmarkedet i verksteder like ved Naukratis, på samme måten som alle skarabéene som også var en spesiell egyptisk turistsuvenir. Den regelmessige handelen mellom hellenere og egyptere førte også til kulturell påvirkning, til personlige kontakter

73

Et minne om den hellenske Afrikatiden er også denne attiske vasen, som bærer et portrett av en negerpike på den ene siden. (Ca. år 500 f. Kr.)

og til politisk innflytelse. Fra Egypt kom forbildene til både steintemplene og menneskestatuene i Hellas. For faraonene var det viktig å ha gode forbindelser med hellenske stater som kunne hjelpe dem mot indre og ytre fiender. De skjenket kostbarheter til hellenernes templer, slike gaver er funnet både i Sparta, i Delfi og på Rhodos. Farao Ahmes knyttet gjestevennskap med Polykrates som hersket over Samos, og han fikk også opprettet en allianse med Kyrene, den hellenske byen i Libya. Men hans hellenske allierte svek ham da perserne gikk til angrep og erobret Egypt år 525 f.Kr. Perserne opphevet senere det monopolet som emporiet ved Naukratis hadde hatt, og byen fikk konkurranse fra andre steder der hellenske kjøpmenn kunne slå seg ned. Men Naukratis beholdt sin tiltrekningskraft og kom også i tiden som fulgte, til å bli besøkt åv mange berømte hellenere. Blant dem var poeten Alkaios, vitenskapsman­ nen Thales, statsmannen Solon og historikeren Herodot. Alle ble de grepet og imponert av den gammelegyptiske kultur og av dette merkelige landet.

Innvandrere og innfødte Å gi en sammenfattende fremstilling av den store hellenske utvandringen er ikke mulig, dertil var den alt for skiftende i årsak, karakter og forløp. Men alle detaljstudiene til sam­ men kan vise at det fantes visse felles mønster for de hellenske bosetningene i utlandet. Først av alt: Det var den lokale befolkningen i det fremmede landet som avgjorde om hellenerne fikk slå seg ned der. I Midtøsten ble det umulig fordi assyrerne ikke tillot det. I Egypt ble det mulig etter at landet var befridd fra den assyriske okkupasjon, men bare under nøye over­ våkning fra de egyptiske herskeres side. De hellenske kjøpmennene og den hellenske fremmedlegionen levde innenfor sin ghetto. Adelsmannen Archilochos beskriver i sine dikt de bitre stridene som kolonistene fra Paros måtte utkjempe for å erobre øya Thasos. Archilochos hatet de innfødte, men han foraktet også kolonistene som han beskrev som eventyrere, «et pakk som er kommet fra alle kanter av Hellas». På andre kanter, som ved Svartehavet og Det tyrrhenske hav, gikk det lettere. Dels var kysten tynt befolket, dels kunne man få i stand avtaler med befolkningen i områdene og høvdingene deres.

M ot det nye landet

Av sikkerhetshensyn ble bosetningen i begynnelsen like­ vel lagt på øyer utenfor fastlandet, og den ble først flyttet til fastlandet etter hvert som forholdene utviklet seg i en gunstig retning. Forut for bosetningene gikk oppdagelses­ ferder og undersøkelser. De første handelsstasjonene var nok ikke permanente, for de var ikke plassert på steder der det var mulig å brødfø seg året rundt. Overvintring og langvarig bosetning forutsatte jordbruk, og det var dette behovet som førte til at handelsstasjonene anla nybyggerfelt lenger inne i landet. Man kunne også utvide sitt territorium med nye jordanskaffelser ved kjøp, eller ved erobring og undertrykking av lokalbefolkningen. I Syrakus fantes slavearbeidere i jord­ bruket som ble kalt killyrioi, og de var ikke hellenere, men beseirede urinnbyggere. I Herakleia Pontika ved Svarte­ havet hadde man en avtale som gikk ut på at lokalbefolk­ ningen, mariandynoi, skulle dyrke jorda for hellenerne mot et løfte om at hellenerne skulle beskytte dem mot sjørøvere og ikke selge dem som slaver i utlandet.

Mot det nye landet Når en hellensk polis bestemte seg til å sende folk ut til en nybyggerkoloni, en apoika, var det åpenbart for å løse problemet med folks mulighet til å livberge seg. Det dreide seg ikke bare om tilfeldige år med misvekst, slik som tilfellet var i Thera og Kyrene. Det var også en langvarig ernæringskrise i slutten av 700-tallet, særlig på Peloponnes, som tvang både Korinth, Megara, Sparta og byene i Achaia til å sende skarer av unge menn over havet. Det dannet seg snart et mønster for hvorledes man skulle gå fram for å grunnlegge et livskraftig nybyggersamfunn. En ekspedisjon som skulle lykkes, måtte bestå av 150-200 våpenføre menn. I ekstreme tilfeller gikk man til loddtrek­ ning, men oftest meldte de unge mennene seg frivillig, og flokken ble økt ytterligere med ynglinger fra andre byer. Situasjonen i moderlandet var så håpløs at emigrasjonen ble sett på som en sjanse. Man rustet ut egne båter eller chartret dem av erfarne skuteskippere. Veivisere kunne også hyres. Trolig tok utvandrerne med seg noen sauer og geiter, planter og såkorn. Men ingen kvinner fulgte med, for i Hellas var det et konstant kvinneunderskudd. Vel fremme kjøpte de seg kvinner, eller røvet dem fra befolkningen i omegnen. Myten om sabinerkvinnene som ble røvet og ført til det nyanlagte Roma, avspeiler denne realiteten. Blan-

75

Det gamle Smyrna slik det så ut på 600-tallet f.Kr. Den befestede byen var strategisk plassert på spissen av en halvøy. Like ved den nærmeste inngangen, rett innenfor muren, er et tempel under opp­ førelse. (Rekonstruksjon av R.V. Nicholls.)

dingsekteskap var altså en regel i koloniene. På Thasos hadde de hellenske kvinnene trakiske navn, i Kyrene overholdt kvinnene visse ikke-hellenske riter og tabuer. Når kolonistene vel hadde bosatt seg, foregikk oppdelin­ gen av kolonien i tomter og jordstykker. Nye utgravninger i Megara Hyblaea har avslørt at byen ble anlagt etter en bestemt plan. Nybyggerne fikk like store tomter, som skulle være tilstrekkelig store til et hus med kjøkkenhage. Gatene var rette og dannet gjerne et rettvinklet mønster. Det første som ble bebygd, var et platå nær stranden, det var omkring år 750 f.Kr. Hundre år senere hadde kolonien vokst så mye at det ble bygd ut et annet platå mot landsiden. Mellom de to boligområdene ble det på denne tiden også anlagt et torg, og rundt dette torget ble det reist offentlige bygninger. Megara Hyblaea ble anlagt uten noen akropolis, innbyg­ gerne hadde tydeligvis en fredsavtale med befolkningen i distriktet. Først på slutten av 500-tallet ble det oppført en mur rundt byen, men da som et vern mot angrep fra hellenerne i Syrakus.

Utvandrerne i smeltedigelen Hvis en bosetning var vellykket, kom det snart nye flokker av nybyggere, ofte fra andre byer enn den opprinnelige moderbyen. Men det var vanlig at familiene til de første kolonistene utgjorde en overklasse, deres aner fra pionerti­ den gav dem visse privilegier. De hadde den beste jorda, de dominerte byens styre og stell, og de samlet seg til minnefes­ ter for koloniens grunnleggere og pionerer. Den opprinne­ lige bosetningen hadde vært basert på likestilling mellom utvandrerne, men de nyinnflyttede kolonistene fikk erfare at byens forfatning var blitt et aristokrati. I Syrakus ble pionerfamiliene kalt gamoroi, det vil si «de som delte opp jorda». Både i Syrakus og i andre bosetninger gjorde de dårligst stilte opprør, og mange nybyggersamfunn ble etter noen generasjoner forvandlet til militærdiktaturer, styrt av en enevoldshersker, en såkalt tyrann. De fleste datterbyer hadde til å begynne med hatt en forfatning som lignet moderbyens, det spartanske Taras hadde for eksempel kongedømme, og det hadde også Kyrene. Naturligvis oppstod det fordelingsproblemer og konflik­ ter i de nye samfunnene, særlig mellom pionerenes etter­ kommere og de senere innvandrerne. Det ble da gjerne gjort henvendelse til moderbyen som sendte en meglings-

Utvandrerne i smeltedigelen

kommisjon. Hadde kolonien flere moderbyer, bad man Delfi om å utpeke en nøytral meglingsmann. Det var på den måten Demonax fra Mantineia fikk i oppdrag å megle mellom de stridende parter i Kyrene. Han foreslo en revisjon av kongemaktens rettigheter og en oppdeling av innbyggerne i tre grupper: De som nedstammet fra pionere­ ne fra Thera, de øvrige doriske innvandrerne og de som skrev seg fra joniske byer. Det var sikkert mange forsøk på kolonisering som mislyk­ tes, og en god del som sluttet tragisk, men de fleste må likevel ha vært vellykte, for de hellenske bosetningene på den andre siden av havet kan regnes i hundretall. Rikest ble de datterbyene som kunne livberge seg ved jordbruk, flere av dem kunne ganske snart også produsere et overskudd som ble eksportert tilbake til Hellas. Kyrene ble således berømt for sin hvete, sin ull, sine hester og sine oksehuder. Dertil kom den sjeldne medisinplanten silfium. Kyrne, Taras og Syrakus ble så rike at de overskygget sine moderbyer i gamlelandet, og Sybaris’ velstand og luksus ble et ordtak. Templene i Poseidonia, Selinus og Akragas var større og staseligere enn moderlandets. Sør-Italia gjorde seg fortjent til sitt ry som et Stor-Hellas- et Magna Graecia. Moderbyene ble selvsagt også påvirket av den økende handel med sine egne datterbyer og av den stadig mer intense skipsfarten. Hellas kunne nå dekke en stor del av sitt kornbehov ved import, jordbruket i hjemlandet kunne

77

Malt votivskjold av tre. Skjoldet er tilegnet nymfene og stammer fra en helligdom i Pitsa nær Korinth. Her skildres en ofring. Gaver og forskjellig utstyr bæres i prosesjon mot alteret, og offerlammet står parat mens alteret stenkes med vigs­ let vin. Fra midten av 500-tallet f.Kr.

Apollons tempel i Didyma ved Miletos, en helligdom med samme funksjon som tempelet i Delfi. Det opprinnelige tempelet brant ned, men ble senere gjenreist i helle­ nistisk stil. Det er restene av dette tempelet som ses her.

isteden spesialisere seg på hagebruksprodukter. Vin og olivenolje ble nå de viktigste eksportartikler for Hellas. Det var en gunstig utvikling for de kapitalsterke storbondene, men ruinerende for fattigere småbønder. På lang sikt var det også en alvorlig utvikling, for den gjorde byene i Hellas helt avhengige av kornimporten. Flere byer kunne også skaffe seg gode inntekter på tilvirkning og eksport av industrivarer - bronsestøpere og keramikere hadde full sysselsetting. De største fortjenestene fikk byene ved oppkre­ ving av toll og havneavgifter eller av befraktninger og konvoier og ved sjørøveri. Store formuer ble samlet i de templene der man kunne få råd og spådommer om utvand­ ringen. Det var nå Delfi nådde sin store berømmelse og ble overdynget med gaver fra alle kanter. Det samme gjelder Apollons tempel ved Didyma utenfor Miletos, Artemistempelet i Efesos og Heras helligdom på Samos.

Metropolen Korinth

79

Metropolen Korinth Den byen som kom til å tjene mest på utvandringen og på handelen med fjerne steder, var Korinth, som ble den nest største byen i Hellas (etter Athen). Korinth hadde en havn på hver side av Isthmos. Lettere båter kunne hales over eidet, men man kunne også laste om varene mellom skuter fra øst og vest. Korinterne hadde rykte på seg for å ha fornyet skipsbyggerkunsten i Hellas. Korinth ble møtested for internasjonal skipsfart, og på et slikt sted florerte naturligvis alle de markedsfornøyelsene som hører havnebyen til. Etter mønster fra Midtøsten var prostitusjonen i Korinth organisert av myndighetene, slik at de prostituerte (oppgitt til to tusen kvinner) var ansatt ved Afrodites tempel. Afrodite var den hellenske utgaven av den babylonske kjærlighetsgudinnen Astarte (Ishtar), som hellenerne hadde stiftet bekjentskap med på Kypros. Korinth ble et nytt møtested for fønikere og hellenere. De orientalske luksusartiklene ble nå etterlignet av hellenske kunsthåndverkere i Korinth og andre havnebyer - det er den «orientaliserte stil» i kunsthistorien. De korintiske pottemakerne dekorerte sine vinkrus, drikkeskåler og oljeflasker med orientalske mønster og motiver. De ble svært populære i alle hellenske kolonier, men også hos lokalbefolkningen i naboskapet, for eksempel etruskerne.

Også i det gamie Korinth lå et Apollon-tempel. Bare noen få av de imponerende søylene er tilbake. Tidligere var det et religiøst sam­ lingssted, nå er det et populært utfluktssted for turister.

80

Den store utvandringen

Korintisk takstein av tegl var også en stor eksportartikkel, og byens bronsestøpere var berømte. Korinth utøvde streng kontroll med koloniene. Byen utpekte ledelsen for datterbyenes egne nybyggersamfunn, og krevde at koloniene skulle sende delegasjoner til de nasjonale festene i Korinth. Kolonien Poteidaia ble styrt av guvernører som hvert år ble sendt ut fra Korinth. Men det var ikke alle kolonier som godtok et slikt avhengighets­ forhold. Korkyra gjorde opprør og ble Korinths hardeste konkurrent om sjøfarten på Adriaterhavet. Det var forbun­ det mellom Korkyra og Athen som tvang Korinth til å søke hjelp hos Sparta og sette igang peloponnesernes krig mot Athen på slutten av 400-tallet.

I varehus og lagerbygninger på havna i Korinth ble det oppbevart alle slags varer som skulle ekspor­ teres eller som ble ført hit fra hele middelhavsområdet. En vesentlig del av eksportvarene var krukker og keramikk av forskjellige slag, som for eksempel denne vinkannen.

Hellenere og etruskere De hellenske bosetningene var mest vellykte i de områder der lokalbefolkningen var svak. Hellenernes bosetninger i Egypt og svartehavslandene fikk derfor aldri så stor betyd­ ning som de i Italia. De hellenske byene i Italia kom til å spille en avgjørende rolle for landets politiske, økonomiske og kulturelle utvikling. Etruskerne og romerne ble delvis hellenisert. Flere steder i Etruria fantes det hellenske keramikerverksteder som i sine arbeider fulgte stilutviklingen i den hellens­ ke keramikken. Joniske kunstnere skulpterte gravrelieffer i Chiusi og malte gravkamrene til herskapene i Tarquinii. Ifølge en romersk tradisjon skal to hellenske kunstnere, Damophilos og Gorgasos, ha hatt ansvaret for utsmyknin­ gen av et Demeter-tempel i Rom a som ble innviet i året 493 f.Kr. Dette tempelet lå ved foten av Aventinerhøyden og var de såkalte plebeieres spesielle helligdom. Innvandrin­ gen av hellenske kunstnere til Italia var sikkert meget omfattende, for her var det rikelig med arbeidsoppgaver. Særlig interessant er beretningen om maleren Ekfantos, som skal ha fulgt den korintiske adelsmannen Demaratos i hans landflyktighet til Etruria. Demaratos skal ha slått seg ned i Tarquinii og giftet seg med en etruskisk høvdingdatter. De flyttet senere til Rom a der deres sønn skal ha blitt konge under navnet Tarquinius. Disse opplysningene vokser i troverdighet etter som det arkeologiske bildet klar­ ner mer og mer. Sjøfarten på Det tyrrhenske hav blir av historikerne gjerne omtalt i ordelag som om det gjaldt en internasjonal

handelskrig mellom hellenere, etruskere og kartagere. Men det var ikke snakk om en konkurranse mellom nasjonalite­ ter, det var en konkurranse mellom polis-statene. Hellenske byer konkurrerte seg imellom, de etruskiske byene lå i krig med hverandre, og Karthago var sikkert ikke den eneste fønikiske byen som drev handel i disse farvann. Både fiendskap og vennskap ble opprettet på tvers av folke- og språkgrenser. Det fantes hellensk keramikk i Karthago, og det er gjort fønikiske funn i Pithekussa. Det fantes også private skuteskippere som gjorde flere turer mellom Hellas og Italia hver sesong. Skipper Mentes i Odysseen hadde

Hvordan så de ut, de menneskene som drog over Det joniske hav og Det tyrrhenske hav til Etruria? De mange gravmonumentene formidler inntrykket av forskjellige typer. Her er én som tilsynelatende har levd et behagelig liv uten de helt store bekymringer. Doven og tykkfallen ligger han henslengt - det er ikke mye tilbake av den atletiske hel­ lenske idealskikkelsen.

82

Den store utvandringen

flere velkjente etterfølgere, for eksempel Kolaios fra Samos som vinden drev helt til Gibraltar. Han kom hjem derfra med en meget innbringende sølvlast. Nå kan man også si som sikkert at Naukratis i Egypt ikke har vært noe enestående sted. Frihavner av samme slag er gravd ut ved Pyrgi utenfor Caere og ved Gravisca utenfor Tarquinii. I Gravisca har man gravd fram flere kapeller, for blant annet Demeter, Hera og Afrodite —noe som tyder på at det har vært en organisert prostitusjon også i denne havnebyen. Keramikken og inskripsjonene tyder på at det i første rekke har vært joniske sjøfarere som besøkte Gravisca. Det ser ut til at denne havnebyen med tiden er blitt en helt hellensk kommune eller en egen bydel for hellenske inn­ vandrere i en etruskisk by. Etter en blomstringstid på 500tallet kan man merke en nedgang og en økonomisk krise i Gravisca fra omkring 480 f.Kr. En parfymeflaske fra Rhodos, ca. 575 f.Kr., formet som en elegant antrukket kvinne med et tungt hals­ smykke. Den ble funnet i Vulci, og forteller oss dermed noe om etruskernes sans for det joniske islettet.

Sjøfarerne i Massilia En ny gruppe hellenske sjøfarere dukket opp i Det tyrrhenske hav omkring 600 f.Kr. De var fra Fokaia, en by på kysten av Lilleasia, og de kom til å spille en fremtredende rolle i de århundrene som fulgte. Fokaia var en liten by uten egentlig åkerland, men det fantes enkelte mineraler der, blant annet jern, og man solgte også fargestoffet rød oker. Innbyggerne i Fokaia var i høy grad avhengige av havet, og de ble ypperlige sjøfarere. Det gjelder også datterbyene ved Det tyrrhenske hav, som alle hadde samme karakter som moderbyen. Fokaias viktigste by var Massilia (Marseille) som om ­ kring 600 f.Kr. ble anlagt i Rhonedeltaet. Stedet var en klippeodde med en utmerket havn ved en elvemunning. Det var stilt til rådighet av den lokale høvdingen for sallyernes stamme, som også hadde latt innvandrerne få innfødte kvinner. I Rhonedeltaet fantes østers, fisk og fugl, og der kunne det også utvinnes havsalt, som var en innbringende eksportvare. Massilia hadde ingen egentlig åkerjord, innbyggerne kjøpte grønsaker av befolkningen i området. De plantet derimot oliventrær og vinranker, og det var fra Massilia at olivenoljen og vinen nå ble innført i Frankrike. Massilierne var imidlertid dårlig likt, og måtte ofte verge seg mot kystbefolkningen, sallyer og ligurer, mens det ser ut til at kelterne lenger inne i landet var mindre aggressive. Massi-

Det nye markedet i nord

lias eksistens var basert på handel og sjøfart. Det fremgår også av den rad av støttepunkter som ble anlagt langs kysten, fra Emporion (Ampurias) i Spania til Antipolis (Antibes) og Nikaia (Nice) på Rivieraen. Massilianerne har også gjort strandhogg på Sardinia og kunne til og med utnytte den internasjonale frihavnen Alalia på østsiden av Corsica. Fokéernes spesielle skytsgudinne var Artemis, en hellensk utgave av den orientalske moder- og fruktbarhetsgudinnen som hadde sitt hovedtempel i Efesos. Kopier av kultbildene av gudinnen i Efesos fantes i alle de Artemis-templer som ble bygd i Massilia og i de andre fokeiske handelsstasjonene. Den alminnelige oppfatning av fokéerne var at de hadde lite særpreg og var gammeldagse. Massilias forfatning ble da også diskutert blant de hellenske samfunnsforskerne. Slik blir den beskrevet av geografen Strabon: «Massiliernes styresett er aristokratisk, og det mest vel­ ordnede av alle aristokratier. De har nemlig et råd på seks hundre mann som er valgt på livstid, og som kalles for timouchoi, de ærverdige. Femten mann av rådet utgjør et presidium som skal virke som et styre, og av disse femten er det tre som har den høyeste makt og er ledere av styret. Imidlertid kan ingen timouchos bli en av disse tre fremste menn hvis han er barnløs. Unntak er gjort for den som er fjerde generasjons borger. Lovene er joniske og de blir offentliggjort for folket.» Det må ha vært viktige varer som fikk fokéerne til å satse på handelsstasjoner helt borte på Frankrikes kyster. Det kan vel til dels ha vært sølv, og til dels tinn. Tinn var imid­ lertid sjelden vare i middelhavslandene, men fantes i Spania og i Britannia. Fønikere fra Karthago la beslag på tinnimporten fra Spania og Massilia og åpnet veien til britene via elvene gjennom Frankrike.

Det nye markedet i nord Massilierne kjøpte også jern og kan hende rav av kelterne i Sentral-Europa. Dit kom man ved å følge uttørkede elve­ leier og fjellpass i Alpene. Utgravningene av de keltiske høvdinggraver har avslørt kelternes begeistring for luksus­ varer fra sør. Kelterne var, akkurat som etruskerne, begeistret for hellensk kunsthåndverk, og da særlig for servisene som hørte med til vindrikkingen, noe som i seg selv var en kostbar luksus utenfor den hellenske verden. Men ikke alle disse bollene, begrene og krusene kom fra Massilia,

83

Tinn og sølv var ettertraktede varer, men det fantes ikke mange gruver i selve Hellas. Laurion-sølvminen var den største, og det var vanskelig å utvinne malmen. En rekonstruksjonstegning gir et inntrykk av besværlighetene ved gruvedrift i en tid da tekniske hjelpemidler var ukjente.

84

Den store utvandringen

Korinth eller byene i Stor-Hellas—på slutten av 500-tallet kom det meste fra Athen. Det skjedde en markant forskyvning av det økonomiske og politiske tyngdepunktet i Italia omkring 500 f.Kr., noe som i høy grad påvirket den hellenske sjøfart og handel i vesterled. Det ble satt en sluttstrek for etruskernes tidligere ekspansjon mot sør, en etruskisk flåte ble beseiret av hellenere utenfor Kyrne i året 474 f.Kr. Man mistet også grepet på elva Tiber da Rom a gjorde opprør mot sine etruskiske herskere. Det var på denne tiden at etruskerne koloniserte Posletta, der de anla Felsina i nærheten av Bologna —handelsveiene tok en ny retning mot de nye markedene i nord. Havnene langs vestkysten ble utkonkurrert av en ny handelsstasjon, Spina i Podeltaet. Spina var et antikkens Venezia, bygd på grunne sand­ strender og holmer ute i lagunen, og med kanaler istedenfor gater. Byens bygninger har sunket ned i dynnet, men gravene kan undersøkes. Hittil har arkeologene funnet over 4000 etruskiske og hellenske graver, de tidligste er fra omkring 520 f.Kr. Til Spina har det kommet en utrolig mengde hellenske serviser fra verkstedene i Athen. Mange

Etruskisk kriger fra omkring år 500 f.Kr. Bronsestatuen fra det arkeologiske museet i Firenze har mange likhetspunkter med tidligere tiders hellenske krigere (se for eksempel s. 49), men nå er skjoldet mindre, og det bæres rett på armen.

Etruskisk hjelm fra 400-tallet f.Kr., funnet i Vulci.

Hellenernes emporion ved Tiber

ganger var de dekorert etter direkte oppgitte ønsker fra de etruskiske og keltiske bestillerne. Den store atenske overvek­ ten i keramikkimporten til Spina betyr ikke at alle disse servisene ble fraktet på attiske skuter. Det er mer trolig at det var skippere fra Aigina, Korinth og Korkyra som var aktive på Adriaterhavet.

Hellenernes emporion ved Tiber Da handelen mellom Hellas og Etruria ble trukket over til Adriaterhavet, førte det til en krise for byene ved Det tyrrhenske hav. Nedgangen er åpenbar både i Tarquinii og Caere, og den kan også spores i Gravisca. Det ble også krise i Roma, der man i begynnelsen av 400-tallet fikk hjelpesendinger av hvete fra Kyrne. Men foruten Kyrne hadde Roma en annen hellensk forbundsfelle, nemlig Massilia. Massilias betydning for Rom a har i alminnelighet vært undervurdert. Hellenerne betraktet Massilia som Romas vernemakt, i Delfi fikk romerne lov å stille opp sine gaver til Apollon i skattkammerhuset til Massilia. Det er også sannsynlig at det var forfatningen i Massilia som ble forbilde for senatet i Roma. Alt før Massilia ble grunnlagt skal det ha eksistert en traktat mellom fokéerne og romerne, og det må bety at det forelå en avtale som gav fokéerne rett til landstigning og rett til å oppføre egne kapeller ved bredden av Tiber. Fokéerne bygde også et tempel til sin skytsgudinne Artemis. Det stod

85

En etruskisk bronsefrise fra 600tallet f.Kr. viser en hel liten hær på marsj. Etruskerne var et stridbart folk, så det er ikke underlig at krigerske motiver inntar en sentral plass i deres kunst.

86

Den store utvandringen

Obeloi, de tynne jernstengene som ble brukt som betalingsmiddel. Seks obeloi utgjorde en drakhme, som betyr «en håndfull». En håndfull jernstenger som disse er altså opp­ rinnelsen til den myntenheten man har den dag i dag i Hellas.

på Aventinerhøyden, den høyden som lå nede ved Tiber, utenfor Romas byområde. Ved foten av Aventinerhøyden lå også de romerske bordellområdene, og nede ved havnen er det gravd fram et par små kapeller som var viet til sjøfarernes skytsguder. Alt i alt minner disse bydelene om dem som arkeologene oppdaget ved Pyrgi, Gravisca og Naukratis. Aventinerhøy­ den forble også i tidene som fulgte Romas innvandrer- og hellenerkvarter som i kriseperioder prøvde å danne en egen polis. Det var dette de romerske historikerne beskrev som «plebeiernes utvandring». Kanskje skal plebeierne betrak­ tes som etterkommere av de hellenerne som slo seg ned i havneområdet ved Aventinerhøyden, innvandrere som etter romersk lov ikke fikk gifte seg med døtrene til patrisierne, det vil si aristokratene i Roma.

Penger og pengeverdi Det var varebyttet mellom Hellas og Levanten som stimu­ lerte sjøfarerne til å utforske nye kyster på jakt etter tinn, jern og sølv. Sjøfarerne bante veien for utvandrerne, og den store utvandringen førte i sin tur til at sjøfarten økte og at handelen fikk ytterligere oppsving. Men det var hele tiden spørsmål om byttehandel, noe som ikke utelukker en stor variasjon i varepartiene. Dette betydde ikke at man alltid måtte bytte vare mot vare, import mot eksport. Det fantes verdimålere og nøytrale betalingsmidler som kunne omset­ tes i varer. Det var bare om å gjøre å finne betalingsmidler som var allment gangbare og som hadde en verdi som ble godtatt på så mange steder som mulig. Utviklingen av slike betalingsmidler førte til oppfinnelsen av den pregede myn­ ten, men bruken av preget mynt innebar ikke at det oppstod noen pengeøkonomi i den arkaiske perioden. Alt Homer kjente til en form for verdimåler. I Iliadens nest siste sang skildres kamplekene ved gravferden til Patroklos, og de prisene som Akillevs stiller ut, blir sakkyn­ dig vurdert av de hellenske krigerne: «Straks lot Pelevs’ sønn for danaerne stille til skue gaver som pris for en tredjeslags lek, for den voldsomme brytning. Seierens pris var et rummelig kar til å sette på ilden, et som akaierne satte i verd lik tylvten av okser. M en for den tapende stillet han frem en hærtagen kvinne, kyndig i mangeslags dont og verd sine tvende par okser.» (P. Østbyes oversettelse)

Den pregede mynten

Med okser mente Homer ikke levende dyr, men snarere oksehuder. Det var en etterspurt vare som var lett å transportere og som ikke kunne forfalskes. Oksehudene hadde alle de kvaliteter man kan kreve av et bra betalings­ middel. Men det er også mulig at Homers «okser» var kobberplater eller bronsestøp som hadde fått form av en oksehud. Slike «oksehuder» i metall er avbildet i egyptiske graver alt i bronsealderen. Man har også funnet bronse støpt som oksehuder i miniatyr. Formen og navnet på det opprinnelige betalingsmidlet ble altså overført til et annet materiale, som var dyrere, men også mer holdbart. De støpte bronseplatene tyder på at det fantes en eller annen standard, en vektenhet. Begrepet talent, som Homer bruker om gullplater, var en slik vektenhet, som svarte til omtrent 26 kilo. Den mindre vektenheten, mina, var en sekstiendedel av talenten. Et annet vektord var stater, som senere kom til å bli brukt om mynt med høy verdi. Da jernet begynte å komme, var det i førstningen et sjeldent og derfor kostbart metall.- Det var derfor helt naturlig at jern ble et brukbart og ettertraktet betalings­ middel. Men hellenerne kan neppe ha hatt mulighet for å fremstille brukbart støpejern. Det jernet de hadde, var hamret og herdet smijern, et slags primitivt stål. Derfor støpte man ikke jernet i «oksehuder» men smidde isteden tynne stenger. Slike små jernstenger har arkeologene funnet flere steder, blant annet i Hera-tempelet i Argos. Disse jernstengene ble kalt obeloi og seks obeloi utgjorde en drakhme, som betydde «en håndfull». Inndelingen en drakhme = seks oboler levde videre også etter at disse ordene var blitt betegnelser for myntverdien. Hellenske mynters terminologi kommer altså fra ord som betegner vekt eller antall. Inndelingen i seks og seksti tyder på at den hadde sitt opphav i Midtøsten der man brukte seksagesimalsystemet når man regnet.

Den pregede mynten Ifølge de antikke historikere var det Feidon, tyrannen i Argos, som gjennomførte en standardisering av mål og vekt på Peloponnes. Feidon skal også ha vært den første som lot prege mynt, myntverkstedet skal ha ligget på Aigina. Det er imidlertid problematisk å plassere Feidon i den hellenske histories kronologi. Det er mye som taler for at Feidon virket i tiden 700—650 f.Kr., men det er da hundre år før de første myntene i Hellas. I så fall har ikke Feidon hatt noe

87

En statér var opprinnelig en vekt­ enhet på ca. 800 gram. Ordet betyr egentlig noe «som gir balanse» på en vekt. Litt forvirrende angir en stater derfor både selve vektloddet og gjenstanden som skal veies i den andre vektskålen. En stater ble også senere betegnelsen på en mynt, men metallvekten var bare 8 -1 6 gram.

88

Den store utvandringen

Mynten ble preget ved håndkraft. Myntmetallet ble lagt mellom for­ side- og baksidestempelet, og bildet ble overført ved at man slo på det øverste stempelet med en hammer. På mange av de gamle myntene gikk billedmotivet helt ut i kanten. Da var det enkelt å konstatere om mynten fortsatt hadde sin fulle verdi, eller om en eller annen hadde skåret av en bit av det edle metallet.

" B A K S ID E ST E M P E L

med de første hellenske sølvmyntene å gjøre, men kanskje har han heller gjennomført en standardisering av betalingsmidlet jern-obeloi? Kanskje ble jernstengene i Hera-tempelet i Argos skjenket av Feidon som en normgiver for dette betalingsmidlet- det vil si som en arkivdrakhme i jern? Da jernet ble alminnelig, sank dets verdi, og man trengte et nytt verdimetall som betalingsmiddel, men det måtte ikke være så sjeldent og kostbart som gull. Det ble først elektron, en naturlig blanding av gull og sølv som kan vaskes ut i elvene i Lilleasia. Ved utgravningene under Artemistempelet i Efesos har man funnet en serie elektronklumper som viser forstadiene til preget mynt. De eldste har standar­ disert vekt, men er uten stempel eller preg. Så følger klumper som er preget på den ene siden, og deretter slike som er preget på begge sider. Det første myntbildet er et løvehode. Elektronklumpene kommer fra Lydia, det er sikkert også kongen i Lydia som har bestemt pregningen. Oppfinnelsen av den pregede mynten kan dateres til omkring år 600 f.Kr. eller kanskje litt senere. Preget gullmynt ble i hvert fall utgitt av lydierkongen Krøsos (561—546), han som var sagnomsust for sin rikdom. Da perserkongen Kyros erobret Lydia i året 546, fantes det der et myntsytem som perserne kunne overta. Etterfølgeren til Kyros, Dareios 1. (521-485) lot prege en gullmynt med sitt eget bilde. Den ble kjent hos hellenerne under navnet dareik. Det er preget som gjør de standardiserte metallstykkene til mynter. Preget hadde samme funksjon som et segl. I Midtøsten hadde man brukt forskjellige typer av segl i et par årtusener. Et stemplet segl garanterte at varen var ekte og at emballasjen inneholdt det den skulle. Tre elektronmynter i Efesos bærer navnet på en privatperson eller en embetsmann, preget er altså en form for segl! Myntbildet var et segl som garanterte at metallbiten holdt den standar­ diserte vekten —så lenge seglet var ubrutt. Klipte man bort et stykke av metallbiten, ble seglbildet skadet, og da gjaldt ikke garantien lenger. Slike mynter behøvde ikke mottage­ ren akseptere. Pregingen skulle således også forhindre forfalskning, det er derfor myntbildet skal dekke hele myn­ ten. Utenfor myntens sirkulasjonsområde gjaldt ikke pre­ gingen, så der veide man myntene og klipte dem opp i mindre biter om det trengtes. Det var slik man gikk fram med hellenske sølvmynter i Midtøsten.

Hellenernes mynt

89

Hellenemes mynt Når hellenerne begynte å prege egne mynter, er vanskelig å avgjøre, det finnes ingen årstall eller kongenavn på de tidligste hellenske pengene. Men åpenbart hadde man de lydiske kongers preginger som forbilde. Det er derfor grunn til å tro at de første hellenske myntene ble preget i de joniske byene og i andre byer som handlet med Midtøsten. Det kan ha skjedd en eller annen gang i første halvdel av 500-tallet, men det kan også ha vært senere, for eksempel på Krøsos’ tid, det vil si i midten av århundret. Det var Lydias vektenhet som ble gjeldende for myntene fra Chios, Efesos og Miletos. Den store produksjonen av hellenske sølvmynter på denne tiden henger sammen med en plutselig økende etterspørsel etter sølv, særlig i Egypt, som ikke hadde sølv selv, og som derfor verdsatte det utenlandske edelmetallet meget høyt. Små sølvplater var altså en gangbar og lett transportabel byttevare for hellenske sjøfarere som ville kjøpe korn i Egypt. De pregede sølvmyntene var ganske enkelt en teknisk forbedring som lettet varebyttet mellom de hellenske kjøpmenn i Naukratis og den egyp­ tiske farao. Det ser derimot ut til at hellenernes øvrige handelspart­ nere, for eksempel skytere, keltere og etruskere, har vært mer interessert i å få edelmetallet i form av smykker eller luksusserviser. De fønikiske byene preget ikke egne sølv­ mynter før omkring år 450, deres store handel fungerte altså uten penger. I Argos og i Arkadia preget man mynter av jern, men i Sparta preget man ikke mynter i det hele tatt, der fortsatte man å bruke jernstavene som betalingsmiddel. Det foregikk naturligvis i den lokale handel på Peloponnes og i de trakter der man var selvforsynt med brødkorn. Men i utenrikshandelen måtte hellenerne kunne tilby edelmetall. Da perserne hadde erobret både Egypt og Lydia, ble disse landene skattskyldige til perserkongen. Skattene ble betalt i oppveid sølv, oftest var det sølvplater og sølvmynt som hellenske kjøpmenn hadde lagt igjen som betalingsmiddel. På den måten kom enorme mengder av hellensk sølvmynt til å samles i perserkongens skattkam­ mer. I de egyptiske skattefunnene finnes en stor mengde sølvmynter fra de makedonske og trakiske byene. Det kan forklares ved at det var nettopp der de største sølvforekomstene fantes. Derimot hadde nok ikke makedonerne og trakerne egne frakteskuter. I stedet kan man tenke seg en

For- og bakside av hellenske mynter (gipsavstøpninger) fra omkring 400 f.Kr. Ovenfra og nedover: Mynt fra Kreta, fra Taras, fra Metapontion, fra Pandosia, fra Herakleia, fra Thurioi og fra Kyrene.

90

Den store utvandringen

Sølvet til myntfremstillingen kom vesentlig fra sølvminene ved Ldurion. I Athens Agora har man tunnet småbiter av marmor som vitner om omfanget og admini­ strasjonen av disse gruvene. A lt ble åpenbart «skrevet ned» av embets­ mennene, som for øvrig sorterte under det samme kontor som solgte konfiskert eiendom. På brudd­ stykket her er størrelsen på for­ skjellige gruver angitt. For eksempel Afrodisiakon-minen (linje 5), som grenset opp til Demofilos' (linje 6) eiendom og var leid ut til Polymnestos (linje 7). I linje 11 omtales en mine som grenser opp til «veien som fører til Laurion».

trekanthandel der båter fra de hellenske sjøfartsbyene fraktet vin, olivenolje og keramikk til kysten i Thrakia og Makedonia, hvor de byttet til seg sølv, som de senere la igjen i Egypt i bytte med hvete, som de fraktet hjem til Hellas. De hellenske sølvmyntene var ikke kredittmynter slik som våre dagers penger. De var verdimynter, det vil si at de virkelig var verdt sin vekt i sølv. Myntenes verdi kom altså til å variere, dels på grunn av det varierende forhold mellom gull og sølv, dels avhengig av den vektstandard man hadde fulgt da mynten ble preget. Generelt hadde de hellenske sølvmyntene altfor stor verdi til å kunne brukes i detaljhandelen. De var beregnet på den internasjonale engroshandelen, og særlig som betalingsmiddel for impor­ tert brødkorn. For detaljhandelen ble det preget mynter av bronse, men det skjedde ikke før på 400-tallet, og da først begynte vanlige folk å bruke penger. Den første oppfinnelsen av den pregede mynt innebar således ikke noe vendepunkt i den økonomiske historien. Det var snarere etterspørselen etter sølv som betalingsmid­ del som ble revolusjonerende siden dette førte til at visse hellenske stater ble rikere i forhold til omverdenen. Det har vært antatt at oppfinnelsen av preget mynt førte til dannelsen av privat kapital og til at det oppstod en ny samfunnsklasse, bestående av rike kjøpmenn og skipsrede­ re. Men myntens eldste historie og tidligste bruk tillater ikke slike slutninger. Myntet sølv var en eksportvare fra de hellenske samfunn, det preget som garanterte vekten, var ikke privat, men statlig. Skipperne og kremmerne som stod for utenrikshandelen, var ofte i tjeneste hos, eller avhengige av adelsfamiliene. Da det etter hvert oppstod en fri handelsog skipsfartsnæring, lå den i hendene på ufrie personer og innvandrere, de såkalte metoikene. For å kunne drive sin næring måtte de betale skatt til de samfunn hvor de fikk lov til å slå seg ned - uten å få borgerskap og uten å ha politisk innflytelse. De hellenske sølvmyntene fikk sin største betyd­ ning i det internasjonale samkvem —ikke i den indrepoli­ tiske utviklingen.

Det nye rettssamfunnet

Befolkningsøkningen og matforsyningen var de alt overskyggende problemer i Hellas. I hellenernes primitive sam­ funn fantes bare primitive løsninger på problemene. Man tydde til den grusomste formen for barnebegrensning: Ny­ fødte piker som var undervektige eller overtallige, ble lagt ut i skogen for å dø, et stort kvinneunderskudd var en bremse på nativiteten. Ved akutt mangel på næringsmidler ble en utvalgt gruppe av befolkningen trukket ut til å søke seg en annen boplass. I de større landskapsområdene be­ tydde det nybrott i utmarka, på andre kanter førte det til utvandring over havet. Naturligvis innebar hver eneste næringsmiddelkrise at sultende mennesker ble desperate og henvendte seg til høvdingene for å få hjelp. Fikk de ikke hjelp, ble de enda mer desperate og grep til våpen for med vold å tvinge til seg sin del av de forråd høvdinger og storbonder måtte ha. Høvdinger og storbonder hadde altså interesse av å forbed­ re tilførselen av matvarer til dem som var dårligere stilt. De fattiges sult var en sikkerhetsrisiko for de rike familiene og for den felles bosetning, landsbyen eller byen. Hungeruro, opptøyer eller revolusjoner var nesten umulige å stoppe med den tids håndvåpen, og i et alminnelig slagsmål ville høvdingens oppbud av slektninger ikke strekke til mot den opphissede folkemassen. For å redde seg selv, og for å redde samfunnet fra kaos, måtte høvdingene søke å rette allmennhetens aggresjoner utad, mot andre bygder. De organiserte ikke bare utvand­ ring, men også plyndringstokter, piratoverfall og erobring av andre menneskers boplasser. Gikk det bra, ble det både mat og krigsbytte, noen ganger til og med åkerjord og beitemark. Gikk det dårlig, ble krisen hjemme forverret, og det gikk ut over den herskende adelsfamilien. Alt hos Homer kan man merke at adelsfamiliene konkur­ rerte om den høyeste rangen i samfunnet. Odyssevs’ familie var den fornemste på Ithaka, Alkinoos stod høyest i rang av tretten høvdinger på faiakenes øy. Men verken Odyssevs eller Alkinoos var konge i vår mening, de var bare den

Akillevs og Hektor i kamp. Vasebildet viser en scene fra Homers Iliaden, men skildrer samtidig krigeren slik han så ut på den tiden da han måtte dra i kamp mot perserne.

fornemste basileus i bygda - og den rangen kunne trues. Hvis de mislyktes med sine militære foretak eller sine utvandringsekspedisjoner, eller de avsa feilaktige dommer, ble resultatet at deres autoritet minket. Adelsfamiliene var ikke noen homogen gruppe, det foregikk stadig en makt­ kamp mellom autoritet og opposisjon, og begge sider var avhengige av støtte fra demos, det vil si allmennheten kalt sammen til folkeforsamling.

Tyrannenes tid Jo strengere krisen var, desto mer åpenlys ble angrepslysten, og desto bitrere kampen om makten og om midlene til å holde fast ved en truet maktposisjon. Dette er en felles bakgrunn for at de fleste større samfunn i det arkaiske Hellas ble drevet inn i enevelde. Man kan konstatere at en lang rekke samfunn ble monarkier i løpet av 600- og 500tallet, monarkier som mange steder levde videre i to eller tre generasjoner. De antikke historikerne kalte monarkene for tyranner. Ordet tyrannos er ikke gresk, det kommer antagelig fra lydisk og betyr «konge». Men ordet tyrann fikk alt tidlig en biklang som ikke kleber seg til ordet basileus. En tyrann hadde tilranet seg makt, han hadde skaffet seg mer makt enn det som egentlig tilkom en basileus. O g tyrannens makt strakte seg ut over de andre høvdingenes innflytelse i de eldstes råd og i samfunnet overhodet. En tyranns inntreden

Monarkiene i Midtøsten

93

på den historiske scene innebar at han hadde avgjort maktkampen mellom adelsfamiliene til sin fordel. De familiene som hadde tapt, ble tvunget til å gå i landflyktig­ het. For at de ikke skulle kunne komme tilbake, og for å hindre eventuelle motkupp, forsterket tyrannen slektstroppene sine med livvakter og leiesoldater. Gjestevenn­ skap med adelsfamilier i andre områder ble bygd ut til diplomatiske allianser som ble bekreftet med politiske ekteskap.

Monarkiene i Midtøsten Det er ikke bare ordet tyrann som kommer fra Lydia. Det er også tydelig at tyrannene i Hellas hadde Lydias konger som forbilde når det gjaldt hoflhold og maktutfoldelse, militær bevæpning og offentlig gavmildhet. Lydia var også den stormakt i Midtøsten som hellenerne hadde den fortroligste kontakten med, og de lydiske kongenes hovedstad Sardes var i løpet av 600-tallet blitt en verdensmetropol. De østhellenske samfunn var mer eller mindre integrert i Midtøstens politiske, økonomiske og kulturelle fellesskap. Den hellenske byen Smyrna var inkorporert i det lydiske rike. Da kimmerernes rytterhorder knuste frygernes rike, ble også de hellenske samfunn plyndret, blant annet ble Artemis-templet i Efesos brent i år 675. Øst-hellenerne lærte også datidens veldigste krigsmaskin å kjenne, den

Over: Persiske dignitærer presser hendene mot hverandres bryst som tegn på tillit. Det var folk som disse som nå ble hellenernes erkefiender. 77/ venstre: Den persiske militærmaskinen med veltrente soldater begynte å bli en alvorlig trusel, ikke minst for koloniene i Lilleasia.

94

Det nye rettssamfunnet

assyriske hær som tvang de hellenske fyrstene på Kypros til å betale skatt til assyrerkongen fra 709. Det var på denne tiden det assyriske velde nådde sin største utbredelse. Men i 663 gjorde Egypt seg fri under farao Psammetik, og deretter kunne mederne i det nordlige Iran markere sin selvstendighet under høvdingen Kyaxares. Kong Nabopolassar befridde Babylonia i 616, og i Lilleasia vokste Lydias styrke og innflytelse. Assyrerriket ble tilintetgjort av en koalisjon av befridde stater i 612. Alyattes, som var konge i Lydia i årene 610-561, fremstår som den arkaiske tidens mesterdiplomat. Han sluttet for­ bund med babylonske, egyptiske og hellenske herskere. Disse allianser ble overtatt av sønnen Krøsos, som ble et forbilde for de hellenske tyrannene.

Kong Kyros, den persiske storkongen som i 546 f.Kr. utvidet sitt rike ved å erobre Lydia. Samtidig tok han den rike lyderkongen Krøsos (Kroisos) til fange. Herodot har berettet om dette i sin historie spennende, men ikke særlig pålite­ lig. Blant annet forteller han at Kyros ville henrette Krøsos ved å brenne ham på bålet. Dette er neppe korrekt, fordi det ville være i strid med persernes oppfatning av ilden som en guddom. Krøsos ble imidlertid spart. Kyros ble rørt over hans utlegning av hva lykke er, og forbarmet seg over sin tidligere motstander. Etter alt å dømme var Kyros både human, skånsom og edelmodig overfor beseirede motstandere.

Motstående side: Krøsos på bålet. Vasemaleri på en amfora fra omkr. 500 f. Kr.

Persemes rike Mederkongen Astyages ble i 550 styrtet av sin egen datter­ sønn Kyros som ledet persernes opprør mot mederne. I overensstemmelse med den tidligere avtalen skulle Krøsos gå til angrep på perserne for å hjelpe sin svigerfar. Krøsos regnet også med å få hjelp av sine allierte, kongene i Babylonia og Egypt, og dessuten av tyrannene i flere hellenske stater. Han sendte endog bud til Sparta som han også hadde en avtale med. Perserkongen advarte de hellen­ ske statene mot å oppfylle avtalen med Krøsos, men de fant ingen grunn til å svikte sin forbundsfelle og velgjører. Den persiske krigsmaskinen var jo ennå ikke blitt så stor og skremmende. Dette var ingen feilregning fra hellenernes side, slaget mellom lydiere og persere endte uavgjort. Men da Krøsos kom tilbake til Sardes, lot han troppene gå i vinterkvarter, og da slo Kyros til igjen. Dette overraskende angrepet var et strategisk mesterstykke, Sardes ble erobret, og Krøsos ble fange hos perserkongen. Det skjedde i året 546. Nå måtte de aioliske og joniske hellenerne stå til rette overfor Lydias erobrer. Men nå kunne Kyros diktere vilkårene og kreve at de skulle «overrekke jord og vann», som var symbolet på underkastelse. Bare den største og mektigste av de joniske statene, Miletos, fikk tilbud om en allianse av det slaget den før hadde hatt med Lydia. Der­ med ble den østhellenske fronten splittet og svekket. Øst-hellenerne sendte en appell om hjelp til Sparta som var den sterkeste militærmakt i Hellas. Et hurtig roskip brakte Spartas diplomatiske sendemenn over Egeerhavet,

,4 * *

4 4

*

96

Det nye rettssamfunnet

og de begav seg straks opp til Sardes. Deres ærend var å fremføre en skarp advarsel til perserkongen - Sparta ville ikke tolerere noen fiendtlige handlinger mot de østhellenske statene! Historikeren Herodot har bevart episoden for etterverdenen: «D a herolden hadde ytret dette, fortelles det at Kyros spurte de tilstedeværende om hva lakedaimonerne var for slags mennesker, og hvor mange de var, siden de kunne si slikt til ham. Da han hadde fått vite det, skal han ha sagt til den spartanske herolden: «Jeg er ikke redd for den slags folk som har en egen plass midt i byen der de kommer sammen for å sverge falsk og bedra hver­ andre. Hvis jeg får leve og ha helsen, skal de nok komme til å prate — ikke om jonernes skjebne, men om sin egen.» Disse hånlige ordene slynget Kyros ut mot alle hellenere fordi de har organi­ sert handel på torg der de kjøper og selger. For perserne selv er ikke vant til å bruke torg, den slags handel forekommer heller ikke hos dem .»

For øst-hellenerne ble situasjonen nå desperat, og de drøftet muligheten av en masseutvandring til Sicilia, men planen ble ikke gjennomført. Innbyggerne i byen Teos drog likevel til Thrakia hvor de grunnla Abdera. Da Fokaia ble beleiret av perserne, flyktet de på sine skip først til Chios, deretter til Corsica og til slutt havnet de i Elea i Sør-Italia. Men det var ikke alle emigranter som orket å forlate sitt land. Flere båtlaster med flyktninger vendte tilbake både til Teos og Fokaia. De byer som ble underkuet, ble tvunget til å betale en drøy skatt til perserkongen. I alle erobrede stater ble hellenske tyranner innsatt som lydkonger med ansvar overfor satrapen i Sardes, som var Kyros’ stattholder over Lilleasia. I tiårene som fulgte, erobret perserene både Babylon og Egypt. Erobringen av Babylon førte til at de jødiske fangene fikk vende tilbake til Jerusalem, der de bygde opp igjen Salomos tempel og skrev ned sine religiøse tradisjoner som ble samlet i Det gamle testamente. Perserne var tolerante i religiøse spørsmål og tillot hvert folk å dyrke sin gud. Ifølge persisk oppfatning var Apollon hellenernes gud, derfor skånet perserne Apollons helligdommer, og Apollons pres­ ter godtok persernes velde. Det var også på denne tid at Zarathustras lære ble persisk statsreligion. Øst-hellenernes møte med alle disse religiøse strømninger og vitenskapelige spekulasjoner i Midtøsten fikk avgjørende betydning for fremveksten av hellensk filosofi og vitenskap. Det var nå de første hellenske vitenskapsmenn fremtrådte i Miletos, østhellenernes største by.

Miletos - Jonias stolthet

97

Miletos - Jonias stolthet Miletos var en gammel by, vi finner spor av bebyggelse helt fra mykensk tid. I de mørke århundrene fikk byen et nytt tilskudd av innvandrere fra Hellas. Ifølge tradisjonen kom de fra Pylos via Athen —det kom da også alltid til å råde et særlig vennskapsforhold mellom Athen og Miletos. Apollons helligdom ved Didyma utenfor Miletos var et gammelt kultsted som var jonernes viktigste valfartssted i konkurran­ se med Artemis-tempelet i Efesos. Miletos var også Jonias økonomiske sentrum. Byen hadde en utmerket beliggen­ het med sin havn ved utløpet av elva Maiandros. Til milesiernes polis hørte også et fruktbart oppland langs elvedalen. Miletos hadde et handelsfaktori i Naukratis i Egypt. Men fremfor alt hadde byen skaffet seg en stor mengde kolonier og handelsstasjoner rundt Svartehavet. Miletos var sterkt nok til å holde stand mot angrepene fra Lydia. De lydiske kongene måtte gi opp alle erobringsforsøk og godta en allianse på like vilkår. Det var den alliansen som perserkongen overtok, dels av respekt for Miletos og dels fordi han innså det meningsløse i å beleire byen så lenge han ikke kunne blokkere den fra havet. I de tiårene

Miletos var de hellenske kolonistenes hovedby og økonomisk sentrum på kysten av Lilleasia. I sin glans­ periode var det en stor og travel handelsby. Nå er det bare ruiner til­ bake av fordums prakt. Her restene av byens badeanstalt.

98

Det nye rettssamfunnet

Utsnitt av dekoren på en attisk vase fra 500-tallet f.Kr. Den lille mannen i hyggelig passiar med en rev er Aisopos (Æsop). Han stammer fra Frygia i Lilleasia, men kom til Samos som slave. Hans fabler, som han dels diktet selv, dels bearbeidet fra asiatiske kilder, er kjær lesning den dag i dag.

som fulgte, arbeidet perserne målbevisst med å undergrave Miletos i styrke og stabilitet. Miletos var det endelige målet for karavaneveien fra Asia gjennom Lydia til havet, her møttes asiatiske karavaneførere og hellenske sjøfarere. Miletos var nettopp et slikt miljø der bereiste menn møttes for å berette om sine opplevelser og sammenholde sine erfaringer. De diskuterte praktiske metoder for å måle og veie, navigere og forutsi været, og ville ha klare, fornuftige forklaringer på naturens fenome­ ner, på vær og vind og på stjernenes gang. Her gjaldt ikke lenger Homers poetiske visjoner om Zevs som slynget ut lynet og om havguden Poseidon som rystet jorden med sin trefork. Blant hellenerne var det også tillatt å tvile på og diskutere de gamle autoritetene, i mennenes forsamlinger hersket både meningsfrihet og ytringsfrihet. De hellenere som utforsket verden, var ikke bundet av et mektig presteskaps trosformuleringer som i Egypt og Babylonia. Men det var fra egyptiske og babylonske kilder de hentet ideer og redskaper, særlig når det gjaldt matematikk og astronomi. Det arkaiske Jonia må ha vært et stimulerende miljø i en tidsepoke som var særlig internasjonal. Mennesker kunne lett og ubesværet reise mellom Hellas og Midtøsten. Inn­ trykk, ideer og lærdom ble spredt mellom landene, og litteratur ble oversatt. T o menneskeskjebner kan illustrere situasjonen:

Tyrannene i Hellas

Demodokos var en lege fra Kroton i Italia. Han ble senere lege hos herskeren Polykrates på Samos, men flyttet derfra til Aigina og senere til Athen. Han vendte tilbake til Samos, men ble fange hos perserne. Nå ble han lege for perserkongen Dareios, som sendte ham på spionoppdrag til Stor-Hellas. Der hoppet han av og flyktet hjem til Kroton, hvor han giftet seg med datteren til den kjente general Milon. Aisopos var fra Frygia, men kom som slave til Samos, der han ble berømt som eventyrforteller. Han oversatte orien­ talske dyrefabler til gresk, men diktet også nye aktuelle fabler til tilhørernes store fornøyelse. I hans dyrefabler lå sympatien hos de små og svake, alltid hos lammet, aldri hos ulven. Fabelen ble derfor en brukbar genre for samfunnssa­ tire og opposisjon mot enevelde, undertrykkelse og tyranni.

Tyrannene i Hellas Den internasjonale situasjon som før er skissert, gjør det klart at tyrannenes fremtreden i historien ikke er noen isolert hellensk foreteelse. Tyrannene var konger eller fyrster av den typen som fantes, og lenge hadde vært å finne, i hele Midtøsten. Derfra hentet de hellenske tyrannene sine politiske, militære, økonomiske og kulturelle ideer. Tyran­ nenes tid er en bekreftelse på at de hellenske samfunnene holdt på å integreres i Midtøsten. De hellenske tyrannene kom til makten ved militærkupp, noen ganger støttet av en tropp leiesoldater. Men for å beholde makten trengte de også støtte av majoriteten av de våpenføre mennene i sin by. Dessuten trengte de støtte utenfra. Nesten hver eneste tyrann sluttet forbund med andre enevoldsherskere, og det ser ut til at det har vært særlig mye om å gjøre å få forsvarsavtaler med datidens stormakt Lydia. Et nett av avtaler og allianser forbandt de hellenske tyrannene med kongene i Lydia og faraonene i Egypt. Alliansene ble bekreftet med politiske ekteskap, og disse ekteskapene viser også at tyrannene ikke var opp­ komlinger fra folkedypet. Tyrannene kom fra de rikeste adelsfamiliene, de var rotfestet i det system av slektskap og frendskap som holdt de aristokratiske klanene sammen, men som også kunne splitte en polis i konkurrerende maktblokker. Hver tyrann måtte derfor søke støtte hos allmennheten, han måtte utvide underlaget for sin maktpo­ sisjon, han måtte appellere til demos for å beskytte seg mot de andre åristoi. Tyrannenes tid innebar at lokalpatriotis-

99

100

Det nye rettssamfunnet

men ble forsterket og at den sentrale statsmaktens ressurser økte. Men det innebar også at de eldstes råd ble svekket og at folkeforsamlingens betydning økte.

Bronserelieff av hellensk kriger fra 500-tallet f.Kr. Han er i ferd med å ta på seg beinskinnene. (Se også illu ­ strasjonen s. 49.)

Feidon i Argos og hoplittenes falanks En av de først kjente personene i Hellas’ historie er Feidon som hersket i Argos i første halvdel av 600-tallet. Feidon slo tilbake en invasjonshær fra Sparta, han okkuperte Olympia og presiderte ved de olympiske leker. Bare det betydde en detronisering av Sparta. Fiendskapen mellom Argos og Sparta levde videre i århundrer. Feidon innførte også et enhetlig mål- og vektsystem for Peloponnes, med unntak for Sparta og Korinth som han aldri behersket. Det var trolig mål- og vektsystemet i Lydia som stod modell for Feidons. Fra Midtøsten hentet han også modellen til modernisering av hæren, den såkalte hoplittfalanksen, som han kopierte, og som gjorde Feidons hær til den sterkeste i Hellas. Hoplittene var fotsoldater væpnet med sverd og spyd, de var pansret med beinskinner og harnisk av bronse og beskyttet av et stort rundt skjold. Den tunge bevæpningen gjorde at de var nokså urørlige, men det ble oppveid av den taktiske opptreden av en sammensveiset falanks der man beskyttet hverandres flanker. Hoplitteknikken var utviklet i leiehærene i Midtøsten. Både Assyria, Babylonia, Lydia og Egypt holdt seg med store leiehærer der det også fantes hellenske avdelinger. De hellenske soldatene tok med seg den nye militære teknikken og taktikken når de vendte hjem til Hellas, noe mange av dem gjorde når tidene ble bedre og når de hadde tjent så de hadde litt kapital. Tyrannene i Hellas gjorde bruk av leiesoldater, men ikke i noen stor utstrekning. Isteden kom hoplittenes bevæpning og taktikk til å bli overført til borgerhæren, til demos. Spørsmålet var da hvem som bekostet hoplittenes kostbare våpen og rustning. Hvis herskeren betalte utrustningen av hæren, kunne han også kreve lojalitet og lydighet av soldatene. Men hvis borgeren selv betalte sin bevæpning, hadde han som medborger rett til å vende våpnene mot hvem han ville, om det så var mot herskeren. Tyrannene ble avhengige av hoplittenes lojalitet, og hoplittene kom til å spille en viktig rolle, både militært og politisk i de samfunn der de våpenføre menns folkeforsamling fikk den beslutten­ de makt, det vil si i de demokratier som de fleste steder fulgte etter tyrannenes velde.

Kypselidene i Korinth

Kypselidene i Korinth I begynnelsen av 650-årene dukker det opp en rekke nye tyranner i byene på Peloponnes. Det må ha sammenheng med at Feidon var død og at hans etterfølgere ikke maktet å holde hans velde samlet. De adelsfamiliene som Feidon hadde støttet på forskjellige steder, mistet nå også sin maktstilling, og nye herskere dukket opp. Kypselos oppkas­ tet seg til tyrann i Korinth, Ortagoras i Sikyon, Prokles i Epidauros, Theagenes i Megara. Det mest kjente tyranndynastiet er kypselidene i K o­ rinth, og dette dynastis historie kan kaste lys over hele epoken. Ekspansjonen og koloniseringen i Korinth på

101

Hellensk kriger i kamp. Det runde skjoldet, som nå holdes fastspent på armen, var en særdeles viktig del av utrustningen. Utsnitt av relieff fra 400-tallet f. Kr.

102

Det nye rettssamfunnet

Korinths viktigste datterby i Det joniske hav var Korkyra på øya av samme navn (Korfu). Kolonistene var et selvstendig folkeferd som ikke alltid stod på Korinths side, men de bevarte hjembyens gudstro og bygde et Artemis-tempel på øya - et av de eldste hellenske templer man kjenner til (ca. 650 f.Kr.). Bare noen få rester er tilbake, blant annet denne imponerende frisen fra vestgavlen med Medusa-skikkelsen, gorgonen. Se også illustr. s. 174.

slutten av 700-tallet hadde vært ledet av adelsslekten Bacchiada. Fra bacchiadenes slekt kom både Archias og Chersikrates, det vil si de to emigrasjonslederne, oikistene, som hadde grunnlagt henholdsvis Syrakus og Korkyra. Også poeten og kronikøren Evmelos var bacchiad av fødsel. Far til Kypselos kom fra en annen adelsfamilie i Korinth, men hans mor var bacchiad-pike, og han hørte derfor til i de aristokratiske kretsene i Korinth. Til tross for at Korinth hadde høykonjunktur på denne tiden, må det ha vært misnøye med bacchiadenes styre, for opprøret til Kypselos fikk støtte både fra andre adelsfami­ lier og fra demos, til og med presteskapet i Delfi støttet ham. Bacchiadene ble tvunget til å gå i landflyktighet. De fleste av dem slo seg ned i kolonien Korkyra, og det var derfor at Korkyra fra nå av begynte å hevde sin selvstendighet overfor Korinth, og til og med gikk til krig mot sin moderby. Det første sjøslaget mellom hellenske stater som de antikke historikerne hadde kjennskap til, var nettopp en strid mellom båter fra Korinth og Korkyra omkring år 660. En av de landflyktige bacchiadene var den Demaratos som slo seg ned i Tarquinii i Italia, der han giftet seg med en

Kypselidenei Korinth

etruskisk høvdingdatter (se s. 80). Deres sønn ble senere konge i Rom a under navnet Tarquinius. Beretningen om Demaratos blir av og til dratt i tvil, men den er fullt trover­ dig hvis man ser den i dens hellenske sammenheng. Adels­ familiene og tyrannene i Hellas var knyttet sammen i et nett av allianser og politiske ekteskap med både hellenske og ikke-hellenske fyrster og høvdinger. Både Kypselos og hans sønn Periandros fremtrer for ettertiden som populære herskere. Velstanden og fremgan­ gen i Korinth fortsatte under deres ledelse. De grunnla nye handelsstasjoner på kysten opp mot den nordlige delen av Adriaterhavet. Det hjalp Periandros til å skaffe seg adgang til viktige sølvforekomster i Epeiros. På samme måten kunne han bli delaktig i sølvbrytningen i Makedonia og Thrakia ved å anlegge kolonien Poteidaia på Chalkidike. Men han orienterte seg også østover, hadde allianse med Lydia og samarbeidet med Athen for å knekke Aiginas herredømme over Den saroniske bukt. Ved tyrannhoffet i Korinth var det samlet skalder og kunstnere fra mange kanter av Hellas. Hit kom blant andre Arion, dikteren fra Lesbos som gikk for å være den som

103

104

Det nye rettssamfunnet

hadde vært opphavsmann til de store korkonkurransene med dityrambesanger, sanger med fløytespill og dans, til ære for guden Dionysos. Hellenerne anså også den såkalte doriske søyleform for å være oppfunnet av korintiske byggmestere. O g den korintiske keramikken nådde sitt kunstneriske høydepunkt og sin største utbredelse under tyrannenes styre. Periandros hadde likeledes et godt forhold til Delfi, der han lot bygge det første skattkammerhuset. Antagelig var det dette som gjorde at han ble regnet som en av de «sju vise menn» i Hellas. Men Periandros’ tyrannvelde kom til å utvikle seg til et despoti, og det finnes en hel del historier om hans grusomhe­ ter. Opposisjonen vokste og endog Delfi stilte seg på motstandernes side. Periandros’ etterfølger kunne ikke beholde makten mer enn et par år. Den forhatte slekten til Kypselos ble jaget bort eller slått ihjel, og navnene deres fjernet fra de monumentene de hadde reist over sin egen maktstilling.

V oldgiftsdommerne Endel tyranner virket som voldgiftsdommere ved politiske tvister. I noen tilfeller har også en valgt voldgiftsdommer utnyttet sine rettigheter slik at han tiltvang seg tyrannmakt. I Mytilene på Lesbos kom det til borgerkrig etter mordet på tyrannen Melanchros. Til voldgiftsmann valgte partene en av byens ledende menn som het Pittakos. Han ville ikke gjeninnføre den gamle aristokratiske ordningen, men fore­ slo en ny forfatning. De adelsfamilier som ikke ville godta dette, ble oppfordret til å dra i landflyktighet. Blant de adelsmennene som på denne måten ble tvunget i eksil, var poeten Alkaios, som i diktene sine gir uttrykk for bitterhet over den nye samfunnsordningen. Også andre steder kom det til blodige og langvarige kamper mellom dem som ville gjøre slutt på adelsfamilienes privilegier, og dem som ville bevare dem. Etter at tyrannen Trasybulos var styrtet i 580, raste borgerkrigen i Miletos i seksti år før det lyktes meglingsmenn fra Paros å gjenoppret­ te stabiliteten i denne den mektigste og rikeste av Jonias byer. I årtiene omkring 600 omtales endel voldgiftsdom­ mere som har etterlatt seg nedtegnede lover og skrevne forfatninger. De mest kjente er Lykurgos i Sparta og Drakon og Solon i Athen. Hvor mye av overleveringene om disse lovgiverne som er sant, og hvor mye som er sagn, kan vi ikke alltid avgjøre.

Voldgiftsdommene

Men at de har eksistert og gjort en viktig innsats, kan ikke betviles. Deres fremtreden er et symptom på det kaoset som brøt ut i de fleste hellenske samfunn da de gikk over fra en gammel agrarhusholdning til en ny økonomisk ordning, som for en vesentlig del var basert på vareproduksjon, kjøpmannskap og sjøfart. De nye samfunnene kunne ikke fortsette å bygge på de gamle lydighetsreglene og den gamle sedvaneretten. Samfunnet kunne ikke lenger godta adelsfa­ miliens skånselløse vendettaer, og heller ikke deres overdå­ dige gravferdsfester eller personlige luksus, samtidig som de flådde småbøndene til skinnet. De fattige borgernes gjeld til de rike familiene var et alvorlig problem i alle arkaiske samfunn. Da den siste tyrannen i Korinth var styrtet, gikk ikke byen tilbake til den gamle ordningen med de eldstes råd, sammensatt av overhodene for adelsfamiliene. Den hevd­ vunne konstitusjonen ble erstattet av en ny som var skrift­ festet og som ble vedtatt av medborgerne under ed. Etter den nye forfatningen ble innbyggerne delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt valgte så åtte menn til et felles borgerråd, hvorav en tiendedel skulle ha den utøvende makt i en tiendedel av året. Denne åttemannsregjeringen, som trolig har gått på omgang mellom de ti distriktene, skulle for­ berede sakene for borgerrådet, og var ansvarlig overfor dette. Rådets forslag ble forelagt folkeforsamlingen, som var borgernes besluttende instans. Konstitusjonen i Korinth ble ikke ansett som et demokra­ ti. Styresettet ble kalt oligarki, som betyr fåmannsvelde. Forklaringen må være at den virkelige makten lå hos rådet, ikke i folkeforsamlingen, og at rådets medlemmer ble valgt blant de formuende borgere. Trolig har det vært en formuesgrense for valgbarhet til rådet. Den nye forfatningen på Chios fra begynnelsen av 500tallet ble derimot oppfattet som demokratisk. Der valgte distriktene på øya femti personer hver, som så dannet et borgerråd som trådte sammen en gang i måneden. Rådet skulle gjennomføre de beslutningene som var tatt i folkefor­ samlingen, og innbyggerne kunne også legge fram forskjel­ lige saker for rådet. Rådets utøvende organ var embets­ menn som ble kalt demarchoi, noe som tyder på at de var valgt av borgerne — til forskjell fra en annen gruppe embetsmenn som ble kalt basileis, og som hadde til oppgave å overvåke gamle religiøse funksjoner som ennå var levende fra det aristokratisk styrte samfunnets tid. En annen over­ levning var et aristokratisk råd med reduserte rettigheter.

105

Den legendariske lovgiveren Lykurgos fra Sparta. Herodot forteller et sted at Lykurgos hentet grunnlaget for sin lovgivning fra orakelet i Delfi. Et annet sted mener han at lov­ giveren ble inspirert på sine mange reiser, blant annet til Kreta. Plutark sammenfatter dette på følgende måte: «Med hensyn til Lykurgos, lovgiveren, kan man generelt ikke si noe som ikke vil bli bestridt!» Under alle omstendigheter tilkjennes Lykurgos å ha stått fadder til Spartas enestående lovsamling. Etter sin død ble han æret som en gud av sine bysbarn. Om portrettbysten virkelig forestiller Lykurgos, vet man ikke sikkert. Men den stemmer iallfall overens med Plutarks beretning om at han mistet det ene øyet under noen opptøyer i Sparta.

Oligarki og demokrati - Sparta og Athen Den forfatningshistoriske utviklingen i de hellenske statene har mange felles trekk, men det betyr ikke at utviklingen har vært lik eller lovbundet. Hver polis utviklet seg etter sine lokale forutsetninger og sine lokale tradisjoner. Stater som lå nær hverandre, påvirket hverandre, og stater som ble trukket inn i det internasjonale samkvem, mottok flere inntrykk enn de som lå i periferien og forble trofaste mot sine gamle idealer. Makedonia, Thessalia, Epeiros og Lakonia var konservative og beholdt sin gamle stammeorganisasjon mye lenger enn for eksempel Korinth og Athen. I koloniene var man ikke så hardt belastet av hjemlandets tradisjoner, oppbyggingen av de nye samfunnene og deres forfatninger forutsatte en viss likestilling. Det forfatningshistoriske kildematerialet er fragmenta­ risk og vanskelig å tyde, de mest detaljerte beskrivelsene vi finner, er om Sparta og Athen. De to statene kom av

Sparta og spartiatene

forskjellige årsaker til å bli de mektigste i Hellas, og konfrontasjonen mellom dem førte også til at folk allerede i samtiden studerte deres forfatninger og spekulerte over ulikhetene. Men heller ikke disse detaljene er det mulig å forstå uten sammenligninger med andre hellenske sam­ funn. Et særlig problem er de navnene og betegnelsene som ble brukt på institusjoner og grupper i samfunnet. De kan som regel ikke oversettes ordrett uten å gi villedende assosiasjo­ ner. I Sparta fantes således en kongelig livvakt som ble kalt hippeis, det vil si rytter, enda den bestod av fotsoldater. Da tyrannen Kleisthenes i Sikyon avskaffet de gamle doriske stammene og innførte en ny inndeling av folket, kalte han de nye gruppene for høvdinger, grisekarer, eselkarer og svinekarer. Lignende økenavn forekom i den timannskommisjonen som skulle styre Athen mens Solon utarbeidet en ny konstitusjon, det var høyvelbårne, bondetølper og arbeiderfattiglemmer. Men selv om slike økenavn ikke sier oss noe om de forskjellige gruppene, så har selve fenomenet likevel sin betydning. Flere steder fant man det nødvendig å erstatte den gamle stammeorganisasjonen med en ny inndeling. Den skulle danne grunnlaget for den nye forfatningen som skulle utarbeides av et utvalg eller bygge på en enmannsutredning. Den gamle stammeorganisasjonen fikk likevel leve videre for å utføre visse religiøse oppdrag. Det mest opplysende eksempelet fra tiden er faktisk Roma, der det var tre forskjellige folkeforsamlinger, men lignende fenome­ ner forekommer også i Sparta og Athen.

Sparta og spartiatene Sparta var ikke en by, anlagt etter det vanlige polismønsteret med en samlet bosetning rundt en akropolis. Sparta bestod av fire obai, det vil si landsbyer, som het Pitana, Mesoa, Limnai, Kynosura. Da disse landsbyene ble forent til ett samfunn, ble Pitana/Mesoa styrt av høvdingslekten Agiadai, men Limnai/Kynosura ble styrt av høvdinger fra slekten Evrypontidai. Også etter sammen­ slåingen fortsatte disse slektene å regjere. Sparta ble et dobbeltmonarki, og kongeembetene gikk i arv innen de to slektene. Spartas konger var doriske stammehøvdinger, og deres stilling forble stort sett den samme, selv da samfunnet ble endret og utvidet. Den viktigste oppgaven kongene hadde,

Kart over Sparta og nærmeste omegn.

107

108

Det nye rettssamfunnet

Bronsestatuettene på denne og neste side inngår i en serie som viser forskjellige lakoniske menneske­ typer. Den unge mannen under har langt hår og skjegg. Som skikken var i Sparta, har han ikke bart. Han bærer våpen, og noen forskere har ment det er en kriger. Men ettersom han bare er iført tunika og ikke har harnisk eller beinskinner, er det nok mer sannsynlig at han bare skal på jakt. Statuetten er 14,3 cm høy.

var å lede mennene i stammen på krigstog. De skulle også våke over stiftelsen av familier, som jo var viktig for stammens fortsatte eksistens. Dessuten var de prester ved gudstjenestene for Zevs, mens to andre prester hjalp dem med å tyde orakelsvarene fra Delfi og andre spådomstegnall krigføring i antikken måtte nemlig være godt forberedt religiøst og rituelt. Men den makt kongene utøvde, ble overvåket av de fem eforene, som representerte samfunnets lover og gudenes påbud. Hver måned ble det utvekslet en ed mellom kongene og eforene. Kongene sverget å respek­ tere lovene, og eforene lovet å la kongene få beholde embe­ tene så lenge de regjerte i overensstemmelse med loven. Som tolkere av lovene kom eforene til å få stor makt. De kunne reise tiltale mot embetsmennene, til og med mot kongene, og dømme dem til å avsettes. Eforene hadde også rett til å fremme saker både i folkeforsamlingen og i de eldstes råd. Apella, de våpenføre menns folkeforsamling, var den høyeste besluttende myndighet i Sparta, men i praksis var det gerusia, de eldstes råd, som regjerte. Medlemmene i gerusia ble valgt av apella, men i virkeligheten ble valget dirigert av de gamle familiene som hersket over innbygger­ ne i Sparta. Gerusia bestod av 28 menn over seksti år samt de to kongene, men kongene hadde små muligheter til å drive en egen politikk mot gerusia og mot eforene. Det var bare på krigstogene at kongenes makt var absolutt, noe som kanskje kan forklare deres uvilje mot å avbryte felttogene. På denne måten kom utenrikspolitikken til å bli et stridens eple mellom de ekspansive kongene og gamlingene i gerusia som holdt igjen. I Spartas konstitusjon hersket en ømtålig balanse mellom de maktutøvende organene. Dette var en forfatning som var skapt for å løse den krisen som brøt ut i Sparta på 600tallet. Konstitusjonen ble tilskrevet lovgiveren Lykurgos hans eksistens er det ingen grunn til å tvile på. Lovene hans var også blitt sanksjonert fra Delfi. Det var en forfatning som etter borgerkrigene, stasis, opprettet lov og orden, eunomia i Sparta, og hindret at man fikk militært enevelde. Ingen ble noen gang tyrann i Sparta. Svakheten ved Spartas konstitusjon var det elitesystemet som hele samfunnet hvilte på. Det var et aristokrati som styrte spartiatene, og spartiatene (det vil si fullborgerne) selv var en elite som var i minoritet i sin egen stat. Med våpen i hånd vernet de sine privilegier som deres forfedre hadde tiltvunget seg. At Sparta alt i arkaisk tid kom til å

Perioikene

avvike fra de andre større samfunnene i Hellas, kom av forholdene i Lakonia. Fenomener som i og for seg ikke var enestående, kom her til å virke sammen på en slik måte at resultatet ble det unike samfunnet Sparta. Den sørlige delen av Peloponnes var tynt befolket da de dorisktalende innvandrerne slo seg ned der og blant annet grunnla de landsbyene som ble Sparta. Innvandrerne var altså hellenske og de var kommet fra nord. De levde som kvegoppdrettere og jegere, og som vanlig er blant nomade­ folk, hadde de bare forakt for jordbrukere. Spartiatene kunne aldri tenke seg å dyrke jorda, det var et arbeid for treller eller for undertrykte bønder. Dette var ikke noen enestående innstilling blant hellenerne, det var også slik de hesteoppdrettende tessalierne betraktet sine slavebundne jordbruksarbeidere, som ble kalt penestai. Man kan også trekke en sammenligning med overenskomsten mellom hellenerne og innfødte bønder i Herakleia Pontika (se s. 75). Den alminnelige befolkningsøkningen i Hellas i begyn­ nelsen av 700-tallet ble et problem også i Sparta, og endel av innbyggerne ble tvunget til å flytte ut. Den første ekspansjonen gikk ut over den nærmeste naboen i Lakonia. Et par kilometer sør for Sparta lå den lille byen Amyklai ved siden av et urgammelt kultsentrum. Amyklai ble erobret, og byens unge menn tvunget til å emigrere. Det var disse emigrantene som grunnla Taras (Tarentum) i SørItalia. Amyklai ble Spartas femte oba, noe som betyr at byen ble okkupert av folk fra Spartas øvrige fire obai.

Perioikene Amyklais skjebne gjorde sikkert inntrykk på de andre landsbyene og byene i Lakonia. Istedenfor å utsette seg for krig, nederlag og deportasjon, valgte de å forhandle med spartiatene. De aksepterte Spartas overhøyhet mot at de fikk fortsette å bo i sine bosetninger som periokoi, det vil si «folk som bor utenfor Sparta». Perioikene var frie og hadde lokalt selvstyre, men deres borgerstatus var redusert. Perioikenes samfunn fikk ikke drive egen utenrikspolitikk og ikke ha egen hær. De var derimot forpliktet til å gjøre tjeneste i Spartas armé når det trengtes. Perioikene bebodde et hundretall samfunn, særlig i Lakonia, men det fantes også noen i Messenia, som Sparta erobret på slutten av 700-tallet. Perioikene betalte skatt til spartiatene, men ble også beskyttet av Spartas krigsmakt.

109

Den andre statuetten (13,9 cm høy) viser en gammel mann som støtter seg til en stav (som riktignok er gått tapt). Han er kledt i lang tunika med en kort kappe over skulderen og bærer skjegg slik den spartanske moten foreskriver. Statuetten er funnet ved Olympia, og det er mulig den skal forestille en av dommerne ved en idrettskonkurranse.

110

Det nye rettssamfunnet

Vasemaleri fra midten av 500-tallet f.Kr. Det er et vanlig tema å vise håndverkere i arbeid, og her er det tømmermannen som hogger til et stykke tre med en langskaftet øks.

Det finnes ingen omtale av opprør blant perioikene, de var helt lojale mot spartiatenes stat som offisielt hadde navnet «Folket i Lakedaimon», noe som altså inkluderte både spartiater og perioiker. M ed begrepet spartaner menes begge folkegruppene når de opptrådte samlet, for eksempel i krig. Perioikene var ikke noe enestående fenomen for Lakonia, det fantes perioiker i Thessalia, Argolis, Elis og på Kreta også. Perioikene levde og bodde som alle andre hellenere. Deres rolle som spartanere ble først og fremst å sørge for all produksjon av nødvendighetsartikler innen riket. De var både jordbrukere og fiskere, de fremstilte våpen, klær, krukker og annet. På 600- og 500-tallet var Lakonia det rikeste landskapet i Hellas. De lakoniske keramikernes arbeider var spredt over store områder og var av høy kvalitet. Der fantes nok av jern, og smedene og bronsestøperne i Lakonia var velkjente. En spesialitet for Lakonia og også for Taras, var fremstil­ lingen av purpurfarge fra murexsnegler eller piggsnegler. Ifølge tradisjonen skulle denne virksomheten ha startet i de fønikiske koloniene på øya Kythera utenfor kysten av Lakonia. Den røde soldatkappen til spartiatene ble derfor kalt foinikis.

Helotene I spartanernes stat fantes også en tredje folkegruppe, helotene, livegne bønder nesten helt uten rettigheter, og dessuten en fjerde gruppe, nemlig slavene. Akkurat som i andre hellenske samfunn, var det slavene som måtte stå for det tyngste arbeidet i jordbruket, i verkstedene og i de velståendes hjem. Slavene var i alminnelighet krigsfanger, men helotenes opphav er mer dunkelt. Selve navnet kan bety «folket fra myrlandet», og det fantes helotbosetninger ute i Sør-Lakonias myrlendte områder. Det er mulig at spartiatene har overført navnet på denne folkegruppen endog til de mange byene i Messenia som de underla seg. Da Messenia var erobret etter lange og harde kriger, var det mange mennesker som flyktet til Italia. Resten ble heloter, med unntak av et par samfunn som fikk status som perioiker. Forskjellen mellom perioiker og heloter var anta­ gelig den at helotene ikke var dorere, men etterkommere av de mykenske hellenerne som bodde i Lakonia og Messenia før dorernes innvandring. Helotenes opphav, deres levesett og deres motstand mot Sparta gjorde at de ble betraktet som fremmede i lakedaimonernes stat.

Helotene

Helotene var livegne og kunne ikke flytte fra den gården hvor de arbeidet. Men de var ikke i privat eie, de tilhørte staten. Helotene skulle dyrke jorda og overlate halvparten av avlingen til den spartiaten de hørte inn under. De skulle også stå til tjeneste som hans væpnere i felten. Noe samvirke mellom perioiker og heloter fantes ikke, og det er grunn til å tro at perioikene delte spartiatenes oppfatning av helotene. Atenerne tok anstøt av helotenes fornedrende situasjon, siden de jo selv var hellenere. Men atenerne unnlot ikke å sende militær hjelp til Sparta for å slå ned et helotopprør. Helotene nektet nemlig å godta sin lave sosiale status og sine elendige livsvilkår. De gjorde flere opprør, noe som krevde stor militær innsats fra spartiatenes side. Faren for nye helotopprør tvang spartiatene til perma­ nent krigsberedskap. Slik gikk det til at Sparta ble formet om til dette merkelige samfunnet der en liten minoritet av eliteborgere tvang seg selv til å bli yrkessoldater på livstid. Det gjorde de for å kunne kontrollere og beherske de menneskene som produserte levnetsmidlene og annet som var nødvendig for folket i Lakedaimon.

111

En annen vase fra 500-tallet f.Kr. viser arbeidet i en smie. Forskjellig verktøy henger på veggen. Smeden holder på å bearbeide et metall­ stykke som holdes fast på ambolten av medhjelperen. De to mennene til høyre er sannsynligvis kunder i forretningen.

112

Det nye rettssamfunnet

Slik så pikene fra Sparta ut, friske, sportstrente og vakre. Den løpende sportspiken er en liten, 12 cm høy bronsefigur, sannsynligvis en ut­ smykning på et bronsekar. Hun har på seg en kort tunika som kokett vippes litt opp under løpet. Et belte i livet fremhever de kvinnelige for­ mene. Det livlige, smilende ansiktet med vidt åpne øyne gir ikke synder­ lig inntrykk av anstrengelse under den krevende sportsprestasjonen.

Spartiatene Den stadige forsvarsberedskapen og den daglige treningen i hoplittenes kampteknikk formet spartiatene til underdani­ ge, lydige soldater som var beredt til å dø for at Sparta skulle overleve. All oppdragelse av såvel gutter som jenter gikk ut på at de skulle tjene spartiatenes felles sak. Guttene ble tatt fra hjemmet når de fylte sju år, og ble deretter oppdratt kollektivt under ledelse av paidonomen, som var en ansett og fremstående spartiat. Guttene måtte gjennomgå en hard, ofte grusom, fysisk trening, der idretten var en viktig bestanddel — i arkaisk tid var de fleste av seierherrene i de olympiske leker spartiater! Guttenes psykiske utvikling var nærmest en slags hjernevask som bandt dem ensidig til rollen som forsvarere av spartiatenes soldatideal. Etter alt å dømme skulle guttene lære å lese og skrive, men det var få av dem som fikk mulighet til å gjøre praktisk bruk av disse kunnskapene, og de fleste spartiater var analfabeter. I undervisningen inngikk også musikk og korsang. Spartas bidrag til den hellenske litteratur er først og fremst de korsangene som Alkman diktet for spartiatenes marsjerende barn. Også jentene ble oppdratt i den samme ånd, og trent i idrett og korsang. Jentene fikk også samme matrasjoner som guttene, noe som langt fra var tilfellet i andre hellenske samfunn. Hensikten med denne oppdragelsen av jentene var å gjøre dem til sterke mødre som kunne gi liv til sterke guttebarn. Formeringen av spartiatene ble nemlig et prob­ lem når Sparta, på grunn av de stadige krigene, til enhver tid ble tappet for sine beste soldater og offiserer. For å trygge barneavlen hendte det at man godtok bigami, slik at for eksempel to brødre kunne være gift med samme kvinne. Hvem som var barnets far, var ikke så viktig, det som betydde noe, var at barnet var en ekte sønn av Sparta. Kvinnene i Sparta hadde ry på seg for å være de friskeste og vakreste i hele Hellas. Mennene var fysiske prakteksemp­ larer, men de var psykisk deformerte og ble ansett som stupide av andre hellenere. Kasernelivet og den kollektive oppdragelsen førte helt naturlig til et utbredt homoseksuelt vennskap som erstattet familielivet. Man giftet seg tidlig i Sparta, men mannen levde utenfor sin familie, og bodde i kasernene til han var myndig, det vil si tretti år gammel. Måltidene ble inntatt i fellesskap med de andre soldatene, og til hvert måltid skulle hver spartiat bidra med noe som skrev seg fra hans kleros, det jordstykket han hadde fått seg tildelt og som helotene dyrket for ham. Maten bestod av

114

Det nye rettssamfunnet

En av scenene fra en rikt dekorert vase fra ca. 570 f.Kr., den såkalte Frangois-vasen. Over to hundre figurer på vasens sider forteller om mytologiske hendelser, om dans og jakt, om piker som Thesevs redder fra Minotauros, om bryllup og sport, om dyr og fabeldyr. Scenen her skildrer en villsvinjakt, og alle per­ sonene er navngitt. Vasen ble funnet i en etruskisk grav i Vulci, og er opp­ kalt etter arkeologen som gravde den fram.

korngrøt, saueost, fiken, oliven og vin. Hertil kom en gang iblant kjøtt fra en vellykket jakt på hare eller villsvin. En favorittrett var suppe av griseblod. Spartiatene var kjent som storetere, og mye av Alkmans poesi handler helt prosaisk om mat, slik som for eksempel dette utsnittet: «Så skal jeg gi deg en trefotet kjele dryg og med rom for mengder av mat, nå er den kald, men snart skal det dampe av matmonsen Alkmans vinterkveldslivrett, rykende varm og nærende suppe. Forseggjort mat er han gjerne foruten, han søker - som folket - den jevne kost.» (Bente Lassens oversettelse)

Stormakten Sparta Spartas erobring av Messenia ble fullbyrdet i begynnelsen av 600-tallet. Den ble fulgt av flere fremstøt mot nord og øst, mot Arkadia og Argolis, men resultatet var store nederlag for spartiatenes hær. Tilbakeslagene førte til den store krisen i Sparta som ikke ble overvunnet før man fikk de reformer Lykurgos var opphavsmann til. Det skulle drøye ytterligere hundre år før Spartas innfly­ telse ble merkbar utenfor Lakonias og Messenias grenser. Men i løpet av det halve hundreåret 570-520 ble Sparta den mektigste staten på Peloponnes, for ikke å si i hele Hellas, en militærmakt som var verdig en allianse med kong Krøsos i Lydia. Spartas ekspansjon hadde ikke foregått ved nye erobrin­ ger, men ved forhandlinger og avtaler om forbund. Den

Attika og Athen

første alliansen var med Elis, og med den fikk spartanerne innflytelse over de olympiske leker. Forut for forbundet med Tegea i Arkadia gikk et propagandakupp: I hemme­ lighet var det lykkes i å føre Orestes’ ben til Sparta. Orestes var sønn av Agamemnon som ifølge Homer hersket over hele Peloponnes fra sin borg i Mykene. Ved å flytte Orestes’ grav til Sparta, overførte man også arven som legitim hersker over Agamemnons undersåtter. Bak Spartas aktivitet på denne tiden kan man spore en av antikkens dyktigste politikere, eforen Chilon, som kom til å bli regnet som en av de sju vise menn i Hellas. Det var Chilon som gjorde eforene til Spartas virkelige makthavere, og det var sikkert Chilon som planla Spartas utenrikspoli­ tikk. Den førte til at Sparta erobret Thyratissletten fra Argos, fordrev tyrannen Aischines fra Sikyon og sluttet forbund med Korinth om en flåteekspedisjon mot tyrannen Polykrates på Samos. Men med de stadige felttogene ble kongenes makt i Sparta økt på ny. Med Kleomenes og Demaratos fikk Sparta et kongepar som opptrådte selvstendig, til og med mot hverandre. Det er på deres tid, omkring 525—490, at Sparta blir innblandet i Athens saker og i hellenernes krig mot perserne. Det er også på denne tiden at Den peloponnesiske liga trer fram som en militærallianse, dominert, men ikke helt behersket av Sparta.

Attika og Athen I atenernes stat skjedde overgangen fra aristokrati til demokrati i de siste årene av 500-tallet. Det var så sent at hendelsesforløpet for en stor del er dokumentert og kan rekonstrueres ganske detaljert. Den senere politiske og vitenskapelige debatt i Athen refererte dessuten til de forordninger som ble tilskrevet lovstifterne og reformatorene Drakon, Solon og Kleisthenes. Drakons og Solons lover var blitt skrevet opp på tretavler som ble stilt opp offentlig så alle kunne lese dem. Senere ble de kopiert på marmorsøyler, og trolig fantes det også arbeidseksemplarer på papyrus til bruk for embetsmenn og domstoler. Et utsnitt av Drakons lover er funnet i en innskrift fra 400-tallet. Athen var sikkert ikke byen der demokratiet ble født, det var snarere slik at Athen lå etter i utviklingen i arkaisk tid. Det er sannsynlig at reformatorene i Athen kunne studere eksempler fra andre byer. Forfatningskrisene i utvandrernes nybyggersamfunn, utviklingen i Sparta, begivenhetene

115

En annen jaktscene kan ses på en kylix i British Museum i London. Byttet er kanskje ikke så impo­ nerende, to harer, men både jeger og jakthund ser ut til å være tilfredse med resultatet.

116

Det nye rettssamfunnet

i Korinth, Mytilene, Chios - alt dette var kjent for de bevisste borgerne i atenernes stat. Befolkningsøkningen på 700-tallet hadde ikke ført til noen krise i Attika, atenerne trengte ikke sende sin overtalli­ ge ungdom ut på emigrasjonseventyr over havene, for Attika var stort nok til å livberge dem alle ved nydyrking. Men de unge mennene som ble tvunget til å rydde, bryte og grøfte, hadde ikke kapital til å sette i gang nydyrkingen. De måtte låne såkorn og trekkdyr, og kom på den måten alt fra begynnelsen av i avhengighetsforhold og gjeld til storbon­ dene og klanhøvdingene. Men selvbergingen gjorde også at Attika havnet uten­ for den eksplosive utviklingen innen sjøfarten på 600-talleten utvikling som var en følge av den store utvandringen. Attika lå nå ved siden av de store handelsveiene, det var et splittet landskap uten noe selvsagt sentrum. Først etter langvarige kamper mellom de forskjellige distrikter og deres klaner ble Attika forent. Det skjedde på midten av 500tallet, og da ble Athen igjen det politiske og kommersielle midtpunkt. Det var denne forandringen av strukturen i

Attika som var det første skritt mot den gradvise undergravningen av klanhøvdingenes makt. Det var høvdingene for klanene som stod for styre og stell i Attika, noe som ikke behøver å bety at de eide all jorda også. Men de hadde tilgodehavender hos småbøndene, og disse fordringene skulle betales med varer, dagsverk eller med våpentjeneste i klanens styrker. Klanhøvdingen krevde også politisk støtte fra sine skyldnere på møtene i folkefor­ samlingen. Vi kjenner flere av klanene, og likeledes de distriktene der de hadde gårdene sine og der de styrte som i et høvdingdømme. I Nord-Attika fantes Gephyraei som egentlig kom fra Evboia. Til denne klanen hørte Harmodios og Aristogeiton, de to tyrannmorderne og frihetsheltene i Athens historie. Fra Brauron på østkysten kom den familien der Peisistratos var et vanlig navn, og fra østkysten kom også slekten Philaidai der Miltiades og Kimon var vanlige navn i flere generasjoner. I vest utgjorde traktene rundt Elevsis et distrikt som til sine tider var selvstendig. Herfra kom Kylon, som i året 632 prøvde å gjøre seg til tyrann i Athen. Kylons statskupp ble stoppet av alkmeonidene som behersket det sentrale slettelandet rundt Athen. Kylon hadde okkupert

Athen er i dag en storby med om­ kring 3 millioner innbyggere. Bebyggelsen har bredt seg som ringer helt ut til Pireus, men sentrum er, som i oldtiden, stadig Akropolisfjellet. Majestetisk rager klippen over grå forretningskvarterer og støyende, travle gater. Den gamle tyrkiske bebyggelsen fra begynnel­ sen av 1800-tallet, plaka en, støter opp til Agora og ligger som en veldig labyrint ved foten av fjellet.

118

Det nye rettssamfunnet

Akropolis, men ble beseiret av alkmeonidenes styrker. Kylon og hans bror lyktes unnslippe, og de som hadde fulgt dem på ferden, ble lovet fritt leide. Men da de overgav seg og kom ned fra Akropolis, ble de slått i hjel. Dette var et brudd på folkeretten, og de som hadde utført mordene, måtte gå i landflyktighet. De aller fleste av dem var alkmeonider, og denne forbrytelsen kom for alltid til å være en skamplett på den mektige klanens våpenskjold og ble brukt mot dem i den politiske agitasjon. Solon, ca. 640-561 f.Kr., Athens store lovgiver. Han ble født i Salamis, skaffet seg handelsutdannelse og reiste mye i unge år. Omkring 600 f.Kr. ble han utnevnt til arkont og en slags forliksmann i sivile tvister. Hans lover og forordninger, som tok for seg alt fra mål og vekt, skattespørsmål og gjeld, til ekteskap, begravelser og dovenskap, er bevart i rikt monn. Han opprettet areopagen, arkontenes råd, innstiftet appellretten, la grunnen for Kleisthenes' demokrati, og ble på den måten en foregangsmann for moderne forfatningsrett. Da han døde i en alder av 80 år, ble asken spredt utover fødebyen Salamis. Bysten i Ny Carlsberg Glyptoteket, København, bekrefter at han var en karakterfast og vis mann.

De «drakoniske» lovene Kylons kuppforsøk og klanenes feider og vendettaer danner bakgrunnen for de lover som ble tilskrevet Drakon, og som skal ha blitt til omkring år 620. Disse lovene sier hvorledes samfunnet skal handle når drap er begått. Lovene innebæ­ rer at både forøverne og ofrenes etterlatte kan vende seg til samfunnets domstol istedenfor å være utsatt for fiendenes hevn, klanhøvdingenes griskhet eller folkeforsamlingens forgodtbefinnende. Nå fikk domstolene skrevne lover å følge. De domstolene som skulle pådømme drap i Athen, fungerte i flere hundre år nøyaktig slik som de ble innstiftet på slutten av 600-tallet. Det var fem av dem, og de behandlet ulike saker. Den første av de fem domstolene var areopagen, det vil si de eldstes råd, som behandlet overlagte drap. Den andre domstolen behandlet forsettlig drap på innvandrere og slaver. Den tok seg også av anklager mot personer tiltalt for å ha planlagt drap som andre hadde utført. Den tredje domstolen behandlet slike drap som til en viss grad kunne sies å være forsvarlige, for eksempel i strid, ved ekteskaps­ brudd eller under konkurranser. Den fjerde behandlet drap som var begått av personer som senere var gått i landflyktig­ het. Den tiltalte satt da i en båt utenfor stranden mens forhandlingene pågikk. Den femte domstolen behandlet dødsfall forårsaket av dyr, av fallende gjenstander osv. Drakons lover fastsatte egentlig ingen straff, men fore­ skrev bot og forlik eller, hvis dette ikke ble godtatt, landsforvisning. Lovene skilte også klart mellom forsettlig og overlagt drap. Ved forsettlig drap ble gjerningsmannen garantert fritt leide ut av landet, mens han ved overlagt drap måtte klare seg selv uten noen beskyttelse. Lovene skilte også mellom ofrene, det var forskjell på om det var en borger, en innvandrer eller en slave som var slått i hjel. Slike

Solons reformer

distinksjoner finnes også i de babylonske lovene, og det er grunn til å tro at Drakons lover har hatt sine forbilder i Midtøsten. Det er imidlertid ikke sikkert at Drakon er en historisk person. Kanskje var han heller en personifikasjon av ordet drakon, som betyr drake, og som blant annet brukes om draken Python som Apollon ifølge sagnet drepte da han bemektiget seg Delfi. Det er derfor ikke usannsynlig at de «drakoniske» lover i virkeligheten er et utførlig orakelsvar fra presteskapet i Delfi, noe også ordlyden i lovparagrafene kan tyde på.

Solons reformer Tross motsetningene mellom distriktene og striden mellom klanene fantes det likevel et felles styre for atenernes polis. Det var de eldstes råd, som ble kalt areopagen etter det fjellet der de hadde møteplassen sin, og arkontene, de ni embetsmennene som ble utpekt av folkeforsamlingen for ett år. Ifølge de antikke historikerne skal arkontlisten i Athen ha begynt med året 683. Den høyeste rang hadde de tre viktigste og antagelig også eldste embetene. Den eponyme arkont var den som gav sitt

119

Rekonstruksjonstegning av et helt alminnelig borgerhus i Athen. Det var nakent, kjølig og bygd av stein. Mange bekvemmeligheter var det ikke, men noen hus hadde privat brønn på gårdsplassen. Ellers var folk henvist til de offentlige kildene, hvor de under alle omstendigheter måtte hente drikkevannet.

120

Det nye rettssamfunnet

Vasemaleri av et skomakerverksted, kanskje ett av de mange som lå rundt markedet i Athen. Man kjenner navnet på en av disse skomakerne som bodde like ved Agora. Han het Simon, og hadde spesialisert seg på sandaler som var beslått med solide jernspiker for å holde stand mot de dårlige veiene. Også myke damesko til innendørs bruk ble fremstilt. Det er det som vises i denne scenen. Kvinnen får tatt mål, mens ektemannen gir gode råd og veiledning.

navn til året i kalenderen. Til hans oppgaver hørte senere også å arrangere den store Dionysos-festen og den teater­ festivalen som da ble avholdt. Polemarchos var atenernes hærfører, og basileus ledet domstolene og hadde dessuten religiøse oppgaver. De øvrige seks arkontene ble kalt thesmotetai, som betyr lovgivere. De hadde altså oppgaver innen lovgivningen og rettsvesenet. Solon, som var den andre av Athens lovgivere, var en historisk person som ble regnet som en av de sju vise menn i Hellas. Hans reformer la grunnlaget for den forfatningen som var en forutsetning for demokratiet. Solon var arkont i året 593. Et par år senere raste full borgerkrig i Attika. Ingen arkonter kunne velges for året 590, og ikke for 586 heller. Blant arkontene for året 582 fantes en viss Damasios som beholdt embetet i drøye to år før det var mulig å få tvunget ham bort med makt. Etter dette forsøket på tyrannstyre i Athen ble det nedsatt et timannsutvalg, bestående av menn fra de stridende fraksjo­ ner, som skulle prøve å rydde opp i forholdene. Det var denne kommisjonen som gav Solon i oppdrag å megle mellom partene og å utarbeide en ny forfatning. Forløpet går også igjen i andre samfunn med kriser i det samtidige Hellas.

Solons reformer

Solon var da en velkjent mann, erfaren og bereist. Han hadde besøkt landene i Midtøsten og vært i Egypt også. Han hadde sikkert flere utenlandske forbilder å henvise til i sitt arbeid med en ny konstitusjon for atenernes stat. Solon har fortalt om meglingsoppdraget i et par dikt som delvis er bevart. Det fremgår der at han var utsatt for et voldsomt press, men at han steilt holdt fast på sine forslag om forlik og kompromisser, noe som blant annet innebar amnesti for folk som var blitt tvunget ut i landflyktighet på grunn av gjeld eller på grunn av voldshandlinger. Det er imidlertid åpenbart at Solon lyktes med sitt oppdrag, for etter året 580 hersket ro og orden i Attika i minst to årtier. Det er vanskelig å avgjøre hva Solons reformer egentlig omfattet, for i de antikke samfunnsdebattene ville man gjerne tillegge ham alle lover som var gamle. Den moderne forskningen er derfor svært uenig om betydningen av Solons reformer. Ifølge Solons egne ord, har han blant annet fått skrevet ned en rekke uskrevne, men hevdvunne bestemmel­ ser. Det dreier seg altså om en gjennomgåelse av Attikas lover, men sikkert også om en revisjon av lover som tiden hadde gått fra. Denne lovrevisjonen førte med seg at adelsmennene måtte avstå fra endel av sine privilegier, og at andre borgere ble mindre avhengige av adelen —skjønt kanskje ikke fullt så uavhengige som de hadde håpet. Solon fikk drevet igjennom en avskrivning av småbønders gjeld til storbonder og klanhøvdinger. Heretter var det forbudt å stille sin person som sikkerhet for lån, ingen borger skulle risikere å bli slave på grunn av misvekst eller andre økonomiske tilbakeslag. Men gjeldfriheten innebar ikke frihet fra politisk og militær lojalitet overfor långivere og velgjørere. Den politiske og økonomiske makt lå fremdeles i hendene på klanhøvdingene. At de våpenføre menn i folkeforsamlingen var høyeste besluttende instans, innebar ikke at makten var overlatt til demos. Retten til å ta opp saker lå fremdeles hos areopagen, de eldstes råd, som også var den viktigste domstolen. Solons reformer innebar riktignok at en borger i Athen kunne appellere en dom og legge den fram for folkeforsamlingen. Men mislyktes han med appellen, ble han ytterligere straffet, og den risiko tok man nødig. I areopagen satt også de ni arkontene etter avsluttet embetsår. Men arkontembetet var ikke åpent for alle, og areopagen var derfor et sluttet selskap. Opprinnelig hadde arkontenes oppgave vært mest av religiøs og juridisk karak­ ter; de skulle blant annet ha ansvaret for de store religiøse

121

Athen var full av forretninger og småverksteder. Øverst ses en smie. Det er mesteren selv, smieguden Hefaistos, som sitter ved smelte­ ovnen. Nedenfor en scene fra en fiskeforretning. Mannen med det svarte skjegget skal ha tunfisk til middag. Vasemalerier fra henholds­ vis 500- og 300-tallet f.Kr.

122

Det nye rettssamfunnet

Tetradrakhme med portrett av Athens skytsgudinne Athene og på baksiden bilde av hennes hellige fugl, ugla. Her som på andre drakhmer ses gudinnen med en olivenkrans om håret og ugla med en olivenkvist bak seg. Økonomisk var olivendyrkingen av stor betyd­ ning, og oliventreet ble regnet som en gave fra visdommens gudinne. Bokstavene på myntens bakside står for byen Athen.

festene, føre årskalenderen og lignende. Det var naturlig at disse oppdragene gikk på omgang i adelsfamiliene, som var opptatt av de gamle kultskikkene. Men jo mer Athen vokste og ble et kommersielt sentrum i Attika, desto flere profane oppgaver fikk arkontene å ta seg av, og desto viktigere ble deres rolle i statsstyret. Det var arkontene og de tidligere arkonter i areopagen som styrte Athen, og deres innflytelse strakte seg ut over hele Attika. De gruppene som ikke var aristokrater av fødsel, men som mente de hadde like store formuer og derfor burde ha tilsvarende innflytelse i atenernes polis, krevde å få adgang til arkontembetet og til areopagen. Solons oligarki Solon foreslo at det privilegium å bli arkont og få adgang til areopagen, ikke lenger skulle bygge på fødsel, men på formue. Attikas borgere ble inndelt i fire formueklasser. Formuen ble ikke beregnet etter areal dyrket jord, men i avkastning uttrykt i rommålet medimner. Det dreide seg trolig om leveranser av korn, olivenolje eller vin —men det sies ikke noe sted at det må være leveranser fra egen gård! De medimner matvarer som trengtes, var snarere en akseptabel verdimåler som kunne brukes til å beregne en rikmanns kapital i et samfunn uten penger. Takseringen gav et mer rettferdig bilde av storbønders og forretnings­ menns formue. Solons reformer innebar ingen revolusjon. Snarere stad­ festet de oligarkiet, dvs. de rike borgeres makt i Attika. Bare menn fra den første formueklassen kunne bli skattemester i Athen; bare menn fra de to høyeste klassene kunne bli arkont og komme med i areopagen. Da menn av den tredje klassen ble valgbare til arkontembetet i 456, hadde det allerede tapt sin politiske betydning. Den fjerde klassen var de eiendomsløse. De ble kalt thetes, som betyr daglønnere

Solons oligarki

123

eller arbeidstakere - et begrep som vitner om hellenernes holdning til henholdsvis betalt ansettelse og økonomisk uavhengighet. Formueklassene avspeiler også den militære ordningen. Klasse to utgjorde rytteriet, tredje klasse var hoplittene. Thetes gjorde sin krigstjeneste som speidere og væpnere. Senere ble det thetes som bemannet den atenske flåten som rorskarer og matroser - dermed vokste deres militære og politiske betydning, hvilket påvirket demokratiets utvikling i Athen. Solons formuetaksering var ment å skulle løse en økono­ misk og politisk krise. Forandringene i formueforholdene i Attika hadde nemlig ført til at de gamle verdiskalaer ikke lenger fungerte på en rettferdig måte. Solon påbød også et nytt enhetlig system for mål og vekt i Attika, det var det system som Feidon tidligere hadde innført på Peloponnes. Også denne reform viser at Solons oppdrag var å bringe orden og rettferdighet inn i de økonomiske forhold. Attika var inne i en overgangsfase fra selvberging til et merkantilt samfunn.

Atensk soldat fra ca. 450 f.Kr. Hæren bestod både av en fast kjerne av profesjonelle krigere og av vervede leiesoldater. Som på så mange andre vasemalerier har kunstneren valgt å skildre stunden da krigeren tar avskjed med sin hustru. Han er i ferd med å ta på seg utstyret, hun står parat med hjelmen og skjoldet.

124

Det nye rettssamfunnet

Det er på denne tiden at Athen igjen blir det økonomiske sentrum i Attika. De atenske keramikerne gikk mot en ny høykonjunktur, og deres vaser konkurrerte ut keramikken fra Korinth, Evboia, Sparta og andre steder. Athens serviser ble en stor eksportartikkel på samme måten som vinen og olivenoljen fra Attika. Nå hadde hellenerne også oppdaget at sølv var et ettertraktet betalingsmiddel i utlandet. I Attika var det rik tilgang på sølv, og for sølvet kunne man kjøpe korn i Egypt til en fordelaktig pris.

Omkring år 425 f.Kr. ble det satt opp en liste over alle arkontene helt til­ bake til år 683 f.Kr. Listen ble hogd inn i stein, og det er funnet atskillige bruddstykker av den, men denne biten er den første som ble identifi­ sert. Her finner man blant annet navnene Hippias, Kleisthenes og Miltiades. I nederste linje skimtes navnet Peisistratos.

Peisistratos, tyrann i Athen Solons reformer hadde skapt en viss balanse mellom Attika og Athen, men den økonomiske utviklingen var til fordel for Athen, og dermed for den klanen som behersket Athen, det vil si alkmeonidene. Det er derfor ikke underlig at systemet snart ble angrepet fra landadelens side. Den sterkeste opposisjonen kom fra Attikas østkyst som ble behersket av peisistratidene og philaidene i forståelse med hver­ andre. Adelsmannen Peisistratos og leiesoldatene hans okkuper­ te Akropolis i året 563 i et forsøk på å gripe makten i Athen. Men kuppet mislyktes, og Peisistratos ble tvunget til å gå i landflyktighet. Etter ti års eksil kom Peisistratos tilbake, og denne gangen med en uimotståelig armé der det fantes leiesoldater fra Argos og en rytteravdeling fra Thessalia. Dessuten hadde Peisistratos økonomisk støtte både fra Theben og Eretria. Peisistratos inntok Athen i 546 og hersket der som tyrann helt til 527. Alkmeonidene måtte gå i landflyktighet, men det ser ut til at endel av dem har kommet tilbake og godtatt tyrannveldet. Peisistratos innførte ikke noen ny styreform i Athen, hans makt hvilte på en fast majoritet i areopagen og på hans popularitet blant soldatene. Han og hans familie innehadde de viktigste arkontembetene år etter år. Man kunne vente at Peisistratos ville ha forsøkt å desentralisere atenernes stat og minske Athens betydning. Men det var tvert imot Peisistratos som definitivt gjorde Athen til Attikas hovedstad. Peisistratos og sønnene som etterfulgte ham lot oppføre templer og andre offentlige bygninger i Athen. De satset på store religiøse fester som skulle gi atenerne underholdning og samtidig styrke deres patriotisme. De panatenske idrettsstevnene ble bygd ut for at de skulle bli like fine som lekene i Olympia eller Delfi. Ved disse stevnene ble det også arrangert konkurranser i

Homer-resitasjon. Nå blir likeledes den store teaterfesti­ valen under Dionoysos-høytiden etablert. Peisistratos førte også en aktiv utenrikspolitikk. Han hadde gjennom tidligere giftermål en allianse med Argos. Siden han også hadde en allianse med Lampsakos på øst­ siden av Dardanellene, og hans venn Miltiades satt som tyrann over Chersonesos på vestsiden av stredet, hadde han dermed fri adgang til Dardanellene. Sjøveien til Svartehavets råvareland var sikret. Peisistratos skaffet seg også innflytelse i den joniske øyverdenen. Da han lot området rundt den panjoniske helligdommen Apollon-tempelet på Delos utvide og erklæ­ re for hellig, var det en demonstrasjon av Athens krav på å

Attisk rødfigurvase fra ca. 490 f.Kr. Det er en seiersvase til ære for en lyrespiller som vant førsteprisen ved en religiøs dramafestival. Musikeren/dikteren står mellom dommeren og gudinnen Athene. De to kvin­ nene med vinger er seiersgudinner - Nike-skikkelser - som kommer med seiersprisen.

bli anerkjent som den ledende stat blant de joniske hellener­ ne. Peisistratos innførte felles skatt på fem prosent for alle borgere, og han opprettet ambulerende domstoler som reiste rundt i Attika for å bilegge tvister. Hans regjering la grunnen til Athens storhetstid både økonomisk og politisk. For senere generasjoner fortonte hans tid seg neppe som et despoti. Det var begivenhetene under sønnenes regime som skapte frykten for og hatet mot tyrannstyret. Under sønnene og etterfølgerne til Peisistratos, Hippias og Hipparchos, ble Athens internasjonale posisjon svekket. Perserne underkuet Thrakia, og de hellenske datterbyene ved det nordlige Egeerhavet måtte også anerkjenne perserkongens overhøyhet. Nå var det perserne som kontrollerte sjøfarten gjennom Dardanellene og Bosporus, og det skapte krise i atenernes kornforsyning. I Athen vokste misnøyen, men det var antagelig private motiver bak mordet på Hipparchos i 514. Det ble utført av adelsmennene Harmodios og Aristogeiton mens forbere­ delsene til det panatenske felttoget pågikk. En tid etter trengte de landflyktige alkmeonidene inn i Attika og forsøkte å skaffe seg fotfeste for et angrep på Athen. Stilt overfor denne stadig sterkere opposisjon, søkte Hippias persisk støtte for sitt regime. Men i Athen vokste flokken av flyktninger fra de hellenske byene i Jonia og Thrakia. Det økende trykket fra perserne gjorde Athen til en kruttønne som kunne eksplodere når som helst.

Den arkaiske kultur

Hvis man vil karakterisere det hellenske kulturmiljøet i arkaisk tid, må man ty til uttrykk og betegnelser som man ellers bruker i beskrivelser av høymiddelalderen. I begge tilfeller dreier det seg om fyrstehus og adelsgårder og om rikmenns bestillinger av dikteres og kunstneres arbeider. I de hellenske tyranners tid fantes det også bolde riddere som fikk sin krigerbragd og sin idrettsdåd besunget av dertil ansatte poeter. Det fantes også edle slottsfruer, fromme pilegrimer, skjønne jomfruer og fagre ungersvenner. Man reiste store templer til gudenes og sin egen ære, man skjenket gull og sølv til Zevs og Hera, til Apollon og Artemis - men alltid med giverens navn tydelig angitt, til beskuelse for pilegrimer og turister. Like innsmigrende som bestillingspoetenes sanger var billedhoggernes og vasemalernes verker, de arbeidet i en sirlig dekorativ stil som fremhevet klærnes eleganse, de kostbare smykkene, de overdådige gjestebudene, de praktfulle gravferdene, de aristokratiske livsidealene. Alt dette finnes også beskrevet i Homers dikt, som en gjenspeiling av det kulturmiljø der han diktet og sang. Men den arkeologiske forskning i de siste tiårene har gjort det stadig mer åpenbart at de hellenske adelsmenn og bondehøvdinger skapte sin kultur ved å etterligne fyrstehoffene i Midtøsten. Tidligst, og i særlig høy grad, gjelder dette for hellenerne i Jonia.

Symposiene De hellenske adelsmennene demonstrerte sin rikdom og sine talenter i private gjestebud, ved offentlige gravferder og ved de store folkefestene. Ved alle slike sammenkomster hersket det en blanding av religiøst alvor og profan løs­ sluppenhet. Man behøvde ikke å ha en familiebegivenhet som foran­ ledning til et gjestebud. Mennene i en adelsslekt kunne all­ tid finne et påskudd til å samle sin vennekrets, hetaira, til drikkelag, symposion. Etter østerlandsk mønster lå man i halvt sittende stilling på en benk med et lite serveringsbord

Femti år etter at den store lyrikeren Anakreon døde, ble det reist en bronsestatue av ham på Athens Agora. Man mener at Anakreonstatuen på Glyptoteket i København er en kopi av denne statuen. Origi­ nalen tilskrives Feidias. Det er neppe tale om noen portrettlikhet, snarere er det en idealisering av den inspi­ rerte dikter som synger til eget lyreakkompagnement. Lyren er dess­ verre gått tapt.

128

Den arkaiske kultur

foran hver benk. Etter måltidet tok man fatt på selve symposiet som kunne fortsette hele natten etter bestemte seremonier. For symposiet var en religiøs akt, det var derfor deltagerne satte en laurbærkrans på hodet og ofret en skvett vin idet symposiet begynte. Den som var utsett til seremonimester for kvelden, bestemte samtaleemne og annen under­ holdning. Han skulle også gi ordre om vinenes styrke hellenerne blandet vinen med vann, vanligvis i forholdet tre deler vann til en del vin. Men det var ikke vinen som var hovedattraksjonen ved symposiet, det var den spirituelle konversasjonen og under­ holdningen. Man må regne med at mye av hellenernes intellektuelle prestasjoner i arkaisk tid har sitt opphav i det stimulerende kulturmiljø som symposiene utgjorde. Selv­ sagt fantes det også her profesjonelle fløytespillere, magedanserinner og prostituert ungdom av begge kjønn. Men det som hever symposiene over nivået i vanlige fyllefester, er den spirituelle konversasjonen, konkurransene i leilighetsdiktning og veltalenhet. Her formet hellenerne sitt språk og sin debatteknikk, her fikk de stimulert sin fantasi og sin fabuleringsevne. Alle skulle delta i konversasjonen om det oppgitte emnet - verdens og universets beskaffenhet, gude­ nes vesen og kjærlighetens vesen, idrettsmennenes prestasjo-

Innsiden av en drikkeskål fra ca. 470 f.Kr. Maleren Duris har skildret en scene hvor krigeren ligger henslengt på en benk, salig beruset av vinen fra drikkeskålen og fløytespillerens liflige toner.

Symposiene

ner og heltenes bragder, diktets og musikkens forunderlige magi. Den arkaiske tidens filosofer og diktere satt ikke og skrev på sine kammers, deres medium var det talte ord, og deres auditorium var symposiets gjester. De bevarte frag­ menter av deres produkter er opptegnelser av noe som var muntlig fremført, noen ganger som et innlegg i en pågående diskusjon eller i en konkurranse over et oppgitt emne. Ved symposiene trådte også adelsmennene fram som poeter med egne drikkeviser, kjærlighetsdikt og hyllingsvers. I Sparta sang Tyrtaios krigens pris, i Megara diktet man de politiske kampsangene som ble samlet under navnet til Theognis—en hetaira kunne også fungere som et militært brorskap og en politisk klubb. Den mest berømte av alle sangerne ved symposiene var Anakreon. Han var blant dem som flyktet fra Teos i Jonia da perserne kom, og som grunnla Abdera i Thrakia. Han gjestet Polykrates på Samos og opptrådte ved hoffet til Hippias i Athen. Da tyrannen ble styrtet, flyktet Anakreon, men han vendte tilbake til Athen da han ble opptatt i vennekretsen rundt Xantippos, en av de ledende innen alkmeonidenes klan. Til Athen kom også Pindaros, en adelsmann fra Theben i Boiotia, som ble fyrstenes og aristokratenes fremste bestillingsskald. Mange av hyllingsversene til Pindaros ble frem­ ført ved gjestebudene i Athen, og han tilbrakte også en tid ved tyrannhoffet i Syrakus på Sicilia. Symposiene var selve livet for det hellenske aristokratis menn i alle aldre. Seremoniene ved de festlige sammen­ komstene spredte seg fra Jonia til Hellas og Stor-Hellas, de ble etterlignet av etruskerne i Italia. Veggene i gravkamre­ ne til de etruskiske godseiere ble malt med fargesprakende bilder som skulle minne om de glade bankettene —eller er det et forsøk på med magiske midler å gjenopplive symposienes glede når den døde våkner i gravens mørke? Sympo­ siene som motiv forekommer også i gravmalerier og på sarkofager hos de joniske hellerne og deres naboer. Det er den samme stemning som kommer igjen i et fragment av et anonymt sørgekvad: «Så ligger han der i den dype jorden, aldri mer skal han høre lyren eller fløytens skjønne toner. Aldri mer skal han være med i symposiet.»

129

En rapsode - en dikter - som frem­ fører episke dikt ved en sangerkonkurranse. Skikkelsen skai kan­ skje forestille Homer. Detalj aven attisk rødfigur-amfora, ca. 490 f.Kr.

130

Den arkaiske kultur

Et utvalg av hellenske vasetyper. 1. Amfora, krukke beregnet til a transportere vin eller olivenolje. 2. Hydria, vannbeholder som er karakteristisk ved sine tre hanker. 3. Calyx krater. 4. Volut krater. Store blandekar. Hellenerne blandet alltid vinen med vann. 5. Lutrofor, høy kanne som blant annet ble brukt til å hente vann til brudebadet. Den kunne også anbringes på en ugift persons grav. 6. Kylix, drikkeskål. 7. Lekythos, slank oljeflaske. 8. Lekythos, bred oljeflaske. 9. Oinokoe, vinkanne med hank. 10. Kantharos, stort drikkebeger med høy stett og svært markerte hanker.

Det hellenske vasemaleriet Gjestebudene hos de hellenske adelsmennene og de etruskiske godseierne stimulerte produksjonen av serviser til vindrikkingsseremoniene. Kanner, skåler, begre, øser, siler, boller og spann - alt sammen fremstilt i keramikk - hørte med til disse servisene. Sammen med badeservisene, toalettsakene og gravurnene utgjør vinservisene den omfatten­ de flora av antikk luksuskeramikk som kalles for greske vaser. Historien om den greske keramikk har flere høydepunk­ ter, den første alt i mykensk tid. Et annet høydepunkt ble nådd på 700-tallet med de store gravurnene som ble dekorert med geometriske mønstre. På 600-tallet var det de korintiske keramikerne som var i skuddet, og deres produk­ ter ble spredt viden om. De korintiske vinkannene og parfymeflaskene etterlignet orientalske kar av edelt metall eller alabast, og de ble dekorert med orientalske mønster som ble malt i mørk silhuett på lys bunn, detaljene var i rødt eller hvitt. På 500-tallet kom verkstedene i Kerameikos i Athen til å dominere markedet fullstendig, særlig vinservisene deres hadde stor omsetning i utlandet. Det var da spesielt etruskiske stormenn, men også keltiske og skytiske høvdin­ ger, tok opp den hellenske vindrikkingsskikken. De atenske keramikerne var usedvanlig dyktige, både teknisk og kunstnerisk. De imiterte ikke metallkarene, men gjorde keramikken til en selvstendig kunstart ved å utforske og utvikle pottemakeriets tekniske og kunstneriske mulig­ heter. Deres faglige dyktighet og suksess gav både pottema­ kere og vasemalere god grunn til å signere sine verk. Pottemakerne i Athen fant på en ny dekorasjonsteknikk som utnyttet det høye innholdet av jern i leira. Denne jernholdige leira kan veksle i farge ved brenningen. I en røykfylt ovn oksyderer den til svart, i en røykfri ovn til rødbrunt. Det som skulle bli svart, ble «malt» med et ekstra lag finslammet leire som hindret reoksydering. Gjennom å veksle mellom røykfri og røykfylt ovn ved ulike faser i brenningen, kunne pottemakerne få leirkrukkene til å oksydere til svart eller rødt nøyaktig der man ønsket. Til å begynne med arbeidet de i en tradisjonell dekorstil med svarte figurer, det vil si figurer og mønstre som var lagt på i silhuett med det fine leirslammet som i brenningen ble svart, detaljene ble risset inn med nål. Den virtuost utførte detaljrissingen særmerker arbeidene til mestrene for svartfigurstilen, Lydos, Exekias og Amasis, som virket da Peisistratos hadde makten i Athen.

Fra omkring 525 eksperimenterte de med å vende svartfigurprosessen, slik at de kom fram til rødfigurstilen. Det innebar at hele karet ble «malt» med det fine leirslammet, men konturene av figurer og mønstre ble spart ut, slik at disse ble røde på svart bunn ved brenningen. Detaljene ble «m alt» i leirslam med en meget fin pensel eller en rørpenn, og ble etter brenningen svarte. Blant rødfigurstilens mestre kan nevnes Evfronios, Duris og den kunstne­ ren som malte for pottemakeren Kleofrades. Det arkaiske vasemaleriet i svartfigur- eller rødfigurstil tok ikke sikte på å etterligne veggmaleriet i templer, gravkammere og adelsgårder. Vasemaleriet var snarere en form for silhuettegning med høyt oppdrevet stilisering som hadde samklang med keramikkens materiale og formgiv­ ning. Men med rødfigurstilens penselteknikk ble mulighe­ ten for et virkelig miniatyrmaleri åpnet. Et slikt miniatyrmaleri i farge på hvitkalket bunn ble senere i klassisk tid brukt på visse vaseformer, for eksempel de hvite lekythene som på 400-tallet ble brukt som gravsteiner. Mer enn 125 keramikere og vasemalere er kjent av navn, bare halvparten av dem hadde navn som er tenkelige innen den attiske overklassen - en god del har navn etter det

Rødfigur-*y//x som skildrer et drikkelag, et såkalt symposion. Ca.

490 fKr

132

Den arkaiske kultur

landet de var kommet fra: Lydos, Skythes, Sikelos. Andre har utenlandske navn som har fått hellensk form, for eksempel Amasis, Brygos, Midas, Makron. Åpenbart var det hellenere fra bosetningene i utlandet som hadde gjeninnvandret til Hellas og funnet arbeid og oppgaver i Athen under den høykonjunktur som hersket under peisistratidenes styre. Verkstedene i Kerameikos ble altså hovedsakelig drevet av metoiker, på samme måten som så mye annet i Athens næringsliv. Vasemalerne arbeidet ofte på bestilling eller ut fra erfaring for hva kundekretsen ønsket. Visse verksteder har produsert direkte for etruskiske kjøpere og har dekorert vasene med tanke på sine bestillere. Motiver fra Aeneassagnet, som var populært i Etruria, finnes på en gruppe

Over: Pottemakeren i arbeid. Dekor på attisk hydria, en vannbeholder, fra ca. 450 f.Kr. Det er blant annet fra dekorasjoner som denne at vi har vår viten om keramisk teknikk i det gamle Hellas.

Seiersamfora fra de panatenske leker i det året Pythodelos var arkont, dvs. 336-335 f.Kr. Både Athenebildet og resten av vasedekoren er i svartfigurstil, altså i en tradisjon som man ellers hadde gått bort fra nesten to hundre år tidligere.

«W TO HH»?

vaser som bare er funnet i etruskiske graver. Verkstedet til Nikosthenes i Athen har også arbeidet for etruskiske kjøpere. Vasemalerienes motiver ble også valgt med tanke på hva karene skulle brukes til. En bruds badeservise ble smykket med bryllupsbilder, på gravurnene ble det malt gravferdsseremonier, og premievasene til idrettsfolk ble dekorert med sportsbilder. På kar av alle slag forekommer bilder fra dagliglivet, noe som har gjort det hellenske vasemaleriet til en viktig sosialhistorisk kilde. På vasene finnes også en mengde bilder med motiver fra mytene og legendene. Vinguden Dionysos er naturligvis særlig vanlig på vinservisene, ofte i selskap med sitt følge av dansende satyrer og menader. T o andre billedmotiver har en særskilt tilknytning til symposiene. Dels er det pornogra­ fiske samleiebilder med festdeltagere og prostituerte hetærer. Dels er det bilder av nakne gutter med dedikasjoner til navngitte ynglinger —det er bilder som gir uttrykk for den homoseksuelle romantikken i vennekretsen til de hellenske adelsmenn. Det er de samme følelser som finner uttrykk i et vers av Anakreon, her gjengitt på svensk i Hans Furuhagens oversettelse:

Nok et eksempel på hellensk vasemaleri. Scenen med dykkeren (kan­ skje en perle- eller svampfisker) som gjør seg klar til å hoppe uti, stammer fra en svartfigurvase fra 500-tallet f.Kr., funnet i Vulci.

134

Den arkaiske kultur

«D u pojke med flickogas blick, jag soker d e j-d u hor mej ej! Du ser ej att mitt hjårtas tyglar ligger i dina hander, du pojke, mitt hjårtas korsvenn . . . »

Hellensk kjærlighet

Baksiden av en seiersvase i svartfigurstil fra de panatenske leker, ca. 470 f.Kr. Det er like før kappløperne er fremme ved pålen som markerer slutten på banen og det punktet der de skal vende.

Det søte livet for en hellensk adelsmann var pratsomme, humørfylte symposier om kvelden og vederkvegende bad i et gymnasion om dagen. Det var på idrettsplassen, gymnasion, at voksne menn forgapte seg i unge gutter som de også søkte kontakt med. Gymnasiene bestod av en gresslette til gymnastikk og idrettsøvelser. Der fantes det også omkled­ ningsrom og kar til å vaske seg i, og i nærheten var det gjerne en bekk hvor man kunne bade. Her fikk de unge guttene den fysiske treningen til militærtjenesten, men gymnasiene var også åpne som badeanstalter for allmennheten. Alle gymnastiserte og badet nakne. De vakreste guttene ble beundret og hyllet av de voksne mennene. Guttenes beund­ ring for sine venner og beskyttere var ikke mindre. Her ble det knyttet livsvarige vennskaps- og kjærlighetsbånd.

Homoseksualitet var sikkert ikke uvanlig i det arkaiske Hellas. Det var ikke bare i Athens herreklikker eller i Spartas soldatbrakker at homoseksualiteten ble et ufravike­ lig innslag i livsmønsteret. Bevarte fragmenter av Sapfos dikting tyder også på lesbiske romanser i de søsterskap thiasioi som ble organisert for de spesielle kulter i forbindelse med de ulike fasene i den kvinnelige livssyklus. At den seksuelle aktiviteten ved symposiene ble rettet mot hetærer og smågutter, har sin forklaring i det store kvin­ neunderskuddet. Vi har svært små kunnskaper om kvinne­ nes situasjon i arkaisk tid, men alt taler for at frie menn og deres kvinner levde i hver sin verden. Hellenerne visste at opphavet til et barns fødsel var samleiet. Men det synlige beviset for denne sammenhengen var bare mannens sæd. Som de fleste andre av fortidens folk regnet hellenerne derfor all avstamning fra faren. Kvinnens oppgave var å gi liv til mannens avkom, og fremfor alt å føde sønner, for bare en sønn kunne garantere at slekten ville bestå i enda en generasjon. Til forplantnin­ gen koblet man forestillingen om et liv etter døden. Forut­ setningen for livet etter døden var imidlertid at den dødes

Rødfigurvase fra 400-tallet f.Kr. Scenen viser hvordan bruden pyntes til bryllupsseremonien. Både smykkeskrin og speil er avbildet, og alle personene er navngitt.

136

Den arkaiske kultur

minne og grav ble æret og skjøttet av mennene i de etterlevende generasjoner. Hver mann var altså pliktig til å forplante seg, ikke bare for sin egen skyld, men fordi hele rekken av forfedre krevde det. Mannen var bare et ledd i kjeden av forgangne og fremtidige generasjoner som be­ kymret ventet at han skulle gjøre sin plikt. Den største ulykke en hellener kunne tenke seg, var at slekten døde

Barna inntok en viktig plass i hellenernes liv - og som barn i dag fikk de også leketøy. På bildet under sitter et lite barn på pottestol. Den er laget av terrakotta og dekorert med fugler og dyr. Her satt barnet trygt mens det lekte med ranglen og ellers forrettet et høyst nødvendig ærend. Det er funnet dukker, utskårne leketøysdyr, terninger og brettspill - og som bildet på neste side viser, hadde barna også lekevogner. Rødfigurvaser fra midten av 400-tallet f.Kr.

ut. Hvis en mann ikke hadde noen sønn, kunne han adoptere en. Eller han kunne gifte bort sin datter med sin egen bror, slik at hun kunne utnyttes i forplantningen av hans egen slekt. For utvandrere til fremmede land kunne forplant­ ningen sikres ved brudekjøp eller bruderov i det nye landet. Denne grunninnstillingen forklarer hvorfor pikene i de hellenske samfunn —med unntak av Sparta —var underer­ nærte og i et skremmende omfang døde av mangelsykdommer eller i barselsengen. Det viktigste var jo etter hellensk oppfatning at guttene overlevde og forplantet seg. Barnedø­ deligheten var over 30 prosent, men den var altså høyere for jenter enn for gutter. Nøden legaliserte barnemord, til og med utsetting av overtallige nyfødte pikebarn. Kvinneunderskuddet var følgelig konstant i de hellenske samfunnene, for hver hundrede kvinne i voksen alder var det 140 menn. Men få kvinner fikk sjansen til å bli voksne i vår mening. Pikene ble giftet bort i femtenårsalderen, og da hadde de fleste av dem alt levd halvparten av sitt liv. I den delen av livet som gjenstod, skulle den gifte kvinnen oppleve fem svangerskap, det første i en alder av omkring atten år. Alle disse opplysningene er basert på statistikk etter skjelettundersøkelser av oldtidens graver i Hellas. En gift mann skulle være myndig og befridd fra sin fars juridiske overhøyhet. Det ble han ikke før i en alder av tretti år. Det er derfor forståelig at den gifte mannen betraktet sin unge hustru som et barn. I hjemmet ble det ekteskapelige samliv også begrenset av at svangerskapene fulgte så tett på hverandre. At mannen søkte kompensasjon ved seksuelt å utnytte husets slavinner, fremgår av lovtekster som har be­ stemmelser om slavinnebarns rettslige status. Det er neppe trolig at en hellensk brudgom var seksuelt uerfaren. Snarere har vel den sene ekteskapsalderen for menn gitt grunnlag for et ungkarsliv i organiserte former, der omgang med hetærer og smågutter erstattet det naturli­ ge samvær med jevnalderende kvinner. Den mannlige vennekretsen fortsatte også å være den gifte mannens

138

Den arkaiske kultur

selskapsmiljø, og hjemme hadde han soverommet sitt atskilt fra kvinnenes og barnas bolig. Dette generelle bildet av forholdet mellom hellenske menn og kvinner i antikken kan lett oppfattes som negativt. Men det er realistisk og har sitt motstykke i andre primitive samfunn. Det utelukker likevel ikke at det forekom lykkeli­ ge ekteskap basert på livslangt vennskap og kjærlighet og gjensidig respekt. Homer har tegnet bilder av noen slike ektepar, for eksempel Odyssevs og Penelope, Hektor og Andromake. Selv om det dreier seg om diktede idealer i fyrstenes verden, er det sikkert ikke virkelighetsfjerne utopier.

Det aristokratiske mannsideal Heltene i Homers dikt personifiserte de mannlige idealer for de hellenske adelsmennene. Mannen skulle være modig og sterk som «den rappfotede Akillevs» eller snarrådig og listig som «den utspekulerte Odyssevs». Ærelyst og seiersambisjoner var drivkraften bak dumdristige utfordringer på krigsskueplasser og konkurransearenaer. Taperens tra­ gedie var grusom i begge tilfeller, farene var åpenbare, men like fullt holdt man steilt fast ved heroismen som manns­ ideal.

— ii

éf

___ — . __

__ _____ JL».,-.,

Bildet av den unge stuperen stam­ mer fra innsiden av steinlokket over en grav i Paestum (ca. 480 f.Kr.). Det hellenske mannsidealet finnes for det meste avbildet på vasemalerier og i de mange skulpturene. Skulpturene har overlevd fordi de ble laget av solid materiale, kera­ mikken fordi den ble brent. Dette er et av de få godt bevarte eksempler på et maleri på en plan flate.

■V A l

Det aristokratiske mannsideal

Konkurransene, agonene, som omgangsform er et påfal­ lende trekk i livsmønsteret til de hellenske adelsmenn. Så påfallende er det at den sveitsiske kulturhistorikeren Jacob Burckhardt karakteriserte den arkaiske tidens mann som «det agonale menneske». I all sin forenkling er dette en treffende formulering. Hellenerne synes å ha kunnet kon­ kurrere om alt, og de hadde glede av konkurransen både som deltagere og som tilskuere. De konkurrerte jo ikke bare i idrett, men også i diktning og dans, maleri og skulptur, jus og politikk. Allerede Hesiod hadde vunnet en dikterpris ved gravferdslekene for en høvding på Evboia, og ved de panatenske lekene i Athen ble det konkurrert i Homerresitasjon. Både i Athen og andre steder konkurrerte man i korsang og dans. Den eldste hellenske innskriften er risset på en prisvase «til den som danser vakrest». I de eldste tider kunne til og med trefninger i krig bli avgjort ved en konkurranse, det vil si ved en duell mellom utvalgte representanter for de stridende herskerne, som på forhånd hadde bundet seg til å respektere resultatet av tvekampen som avgjørende for utgangen av selve krigen. De fredelige duellene, idrettskonkurransene, oppstod av de kampleker som man æret sine falne kamerater med ved gravferden. Den tidligste skildringen av et slikt idrettsar­ rangement finnes i nest siste sang i Iliaden, der Akillevs gir ordre om kampleker for sin falne guttevenn Patroklos. Der konkurrerer da de fyrstelige heltene Diomedes, Odyssevs, Aias og flere som hadde fulgt Agamemnon og Menelaos i felttoget mot Troja. Prisene er veldige bronsekjeler, kobberpokaler, hester, mulesler eller slavinner. Konkurransegrenene er de samme som siden skulle bli populære gjennom hele antikken: Kappkjøring, løp, diskoskasting, boksing og bryting. Det militære idealet er åpenbart - det var hurtig­ het, styrke og håndlag med hester som ble vurdert høyest blant de hellenske adelsmenn i arkaisk tid. Visse kampleker ble stadig gjentatt som minnefester for falne fyrster eller viktige trefninger. Med tiden kom det til å bli omtrent to hundre slike idrettskonkurranser som faste institusjoner i den hellenske verden. Men de eldste og fineste var og ble de såkalte hellige leker i Olympia, Delfi, Nemea og Korinth. Ved de fire hellige leker ble det ikke utdelt materielle priser, bare seierstegn i form av kranser av laurbærblader, olivenblader eller eikeløv. M en vinneren kunne regne med andre belønninger når han kom tilbake til hjemstedet, som han med sin seier hadde gitt ære og udødelig ry. Han kunne

139

Svartfigur-o/WoAoe malt av den såkalte Athena-maleren. En mann hyller en statue av seierherren i hoplittenes veddeløp, som foregikk i full mundur.

140

Den arkaiske kultur

Under: Det var under utgravning i Olympia at den franske arkeolog og pedagog Pierre de Coubertin fikk idéen til å gjenoppta de olympiske leker. De første leker i moderne tid fant sted i Hellas i 1896. Motstående side øverst: Vognstyreren fra Delfi. Kappkjøring med hestespann, normalt fire hester, var et av høyde­ punktene under idrettslekene- både i Olympia og ved de pythiske leker i Delfi. Bronsestatuen fra ca. 470 f. Kr. er en offergave fra Polysabos, tyrannen i Gela. På en av statuens fotstykker står følgende innrisset: «Polysabos gav meg. Vær god mot ham, o strålende Apollon.» Eieren av hestespannet, som regel en rik sponsor, fikk seierspremien, men den egentlige vinneren var vogn­ styreren. Hans tilsynelatende unaturlig lange underkropp (statuen er ca. 180 cm høy) får et nesten søyleaktig preg på grunn av de regelmessige folder i hans kjortel, khiton. Ansiktstrekkene er idealisert med fine detaljer i hårlokkene og seiersbåndet som han bærer rundt hodet. Motstående side nederst: Gravstele med relieff av en ung idrettsmann som holder sin strygil, skrape, i hånden. Gutten ved siden av er en hjelpende slave.

regne med pensjon eller gratismåltider på livstid, æresstatuer og pengegaver. Seiersbelønningene fikk etter hvert urimelige proporsjoner, det hendte at hellenske småbyer kunne oppleve en olympisk seier som en økonomisk belastning. En berømt idrettsseierherre kunne også regne med å bli innbudt som trekkplaster til andre konkurransearenaer der han fikk ekstra godt betalt. Idrettsmennene ble på denne måten en profesjonell elite som turnerte i hele den hellenske verden og opptrådte på sensasjonspregede idrettsarrange­ menter som var omgitt av markeder og turistpåfunn. Som en følge av dette skjedde også en forandring i idrettens karakter og i rekrutteringen av idrettsmenn. Etter hvert ble det kraftsporten som dominerte og ble best betalt. Det var slik underholdningsvold publikum kom for å se, og i de grenene var det ikke lenger adelsmenn som konkurrerte, men alle slags muskelbunter fra leiesoldatenes treningslei­ rer. Den eneste sport som forble aristokratisk, var kappkjøringen. Alle eiere av hestespann var adelsmenn og fyrster, mens de som kjørte, var kusker og hestekarer fra Boiotia og Thessalia.

De olympiske leker Seierslistene i Olympia skal ifølge de hellenske historikerne ha gått tilbake helt til året 776 f.Kr. Men de arkeologiske funn av seiersstatuetter og votivgaver tyder på at opprinnel­ sen til konkurransene er enda noe eldre.

De olympiske leker

De berømte idrettslekene i Olympia ble holdt hvert fjerde år midt på sommeren og pågikk i fem dager. Den første dagen var helliget innvielsesseremoniene; man sverget den olympiske ed og man ofret og bad til gudene. Neste dags formiddag var viet kappkjøringen på H ippo­ dromen. Kjørekaren stod i en liten tohjulet sulky som ble trukket av et firspann. Det krevdes stor dyktighet å manøv­ rere disse firspannene, men det var ikke kuskene som fikk æren av en eventuell seier. Det fikk isteden hestenes eiere, og det var de som ble utropt som seierherrer. I seierslistene for kappkjøringene finnes derfor bare rike adelsmenn og fyrster og til og med prinsesser og andre rike damer - i de andre grenene hadde ikke kvinner lov til å delta. O m ettermiddagen den andre dagen var det femkamp på stadion med diskoskasting, lengdehopp uten tilløp, spydkasting, sprintløp og bryting. Tredje dags formiddag var viet gudstjeneste, for på denne dagen skulle det være full­ måne. O m ettermiddagen konkurrerte juniorene i sprint­ løp, bryting og boksing.

141

142

Den arkaiske kultur

Bryting var en av disiplinene i de gamle olympiske leker, og del­ tagerne var nakne under kampen. Før konkurransen gned man huden inn med olje for å rense og gjøre kroppen klar. Etter kappestriden brukte man skrapen (se illustra­ sjonen s. 141) til å fjerne oljen. Vasemaleren har her skildret et voldsomt kast.

Svartfigur-amfora, fra ca. 550 f.Kr., med to sportsscener. På selve vasen ses to boksere. De har bundet lærstrimler om hendene - bokse­ hansken er av senere dato. Det går hardt for seg. Bokseren til venstre blør allerede neseblod. På vasehalsen ses to brytere i kamp. De to mennene på sidene kan være dom­ mere eller trenere.

Den fjerde dagen ble innledet med voksne menns løp. Man konkurrerte i en og to stadionlengder, det vil si henholdsvis 200 og 400 meter og dessuten i et langdistanseløp på 4800 meter. Ettermiddagen den fjerde dag var viet kraftsportsgrenene boksing, bryting og pankration, som var et slagsmål med alle midler tillatt. Konkurransene ble avsluttet med et 400-meterløp i full rustning. Den femte dagen var det prisutdeling og avslutningsbankett for seierherrene. De store konkurransefestene var forberedt i lang tid, idrettsmennene lå i Olympia og trente i en måneds tid. Hit kom de fra alle kanter-jonere og dorere, vest-hellenere og øst-hellenere. O g alle følte seg som hellenere. Alle hellenske stater respekterte også proklamasjonen om at ingen krig måtte hindre konkurransedeltagerne i å nå fram til lekene. I de fire hellige idrettsleker fikk bare hellenere delta, det var begivenheter som fikk hellenerne til å føle samhørighet og som gav grunnlag for en felles opptreden mot truselen fra perserne. Idretten understreket forskjellen mellom hellene­ re og barbarer.

Den hellige lund i Olympia Altis, den hellige lunden i Olympia, gav rom for en rekke kultplasser for guder og heroer, det vil si mennesker som etter døden var blitt halvguder, omtrent som helgenene i

Den hellige lund i Olympia

den katolske og ortodokse kirke. Den mest berømte av alle heroer var Herakles. Et par av kultplassene i Olympia hadde vært der helt siden bronsealderen. Slik var det med Gaia, Moder Jord, som lenge hadde hatt et spådomsorakel i en grotte i Altis. Slik var det også med graven til Pelops. Det ble sagt at de olympiske konkurransene var oppstått til minne om Pelops’ frierferd, da han vant sin brud Hippdameia ved å beseire hennes far i en kappkjøring med livet som innsats. Det er forberedelsene til denne kappkjøringen som skildres i en skulpturgruppe som en gang fantes over inngangen til Zevstempelet, men som nå er utstilt i museet i Olympia. Zevs, gudenes hersker, ble etter hvert Olympias hovedgud og beskytter av idrettslekene. Men hans guddommeli­ ge make, Hera, hadde også et tempel i Olympia, og hennes kult var trolig eldre enn Zevs-kulten. Dette er en avspeiling av en maktforskyvning mellom de profane makter som beskyttet Olympia. Olympia lå riktignok i Elis, men det var stormaktene på Peloponnes som hadde den avgjø­ rende innflytelse. Gaia hadde vært den urgamle, kanskje førdoriske, guddommen i Olympia. Hun ble overgått av Hera, som egentlig var hovedgud i Argos. Det skjedde da kong Feidon i Argos i første halvdel av 600-tallet behersket Peloponnes og presiderte over lekene i Olympia. Da

:

■

3

i

flfl

£! ■

55v *■ i M M 1 * v lisa • ■ "*£■ t jr ’ S.*f; 31Hi -

ff

f £ g ; llfifw

lø. jtsTji yjÉug fT2a cSLi ri ” iS**t H Mfc 1

J571 ivHB? IW lMT

143

Ruinene av Heras tempel, fra slutten av 600-tallet f.Kr., ligger ved foten av Kronion-åsen på Olympias aller helligste sted. Rett bakenfor ligger palestraen, hvorfor eksempel bryteog boksekampene foregikk. Stedet ble imidlertid mest brukt til pankration, en kombinasjon av bryting og boksing som var uhyre populær.

Rekonstruksjonstegning av østveggen av Zevs-tempelet i Olympia. Frisen skildrer veddeløpet mellom Pelops og Oinomaos. De to lagene står stilt opp på hver sin side av Zevs, som danner et imponerende midtpunkt. Det var for øvrig i dette tempelet at Feidias' kolossale statue av Zevs stod. Den var av tre, forsirt med gull og elfenben, og forestilte Zevs på tronen. I venstre hånd holdt han ørnescepteret og i høyre en liten statue av seiersgudinnen Nike. Zevs-statuen er gått tapt, men gjen­ givelser på mynter viser at den med rette ble betraktet som ett av verdens underverker.

hegemoniet senere gikk over til Sparta, ble det Spartas hovedgud Zevs som inntok førsteplassen i Altis. Forskyvningene i den offisielle ranglisten blant gudene påvirket imidlertid ikke den folkelige og private fromheten. I Olympia har arkeologene funnet titusentalls av votivgaver. De kommer fra alle kanter og fra alle tider innen antikken. Det finnes statuer både i bronse og marmor og staselige bronsekjeler, våpen, hjelmer, vaser i keramikk eller i edle metaller. Men den største mengden er små ubetydelige figurer av tre, bly eller bronse. Det dreier seg om vanlige menneskers private donasjoner til gudene og heroene, det vil si løftegaver, takkegaver, minnegaver som kunne kjøpes i markedsbodene utenfor tempellunden. Funnene er viktige for forståelsen av de hellige stedenes funksjon og deres betydning for folkereligionen i det arkais­ ke Hellas. Fenomenet gjentar seg ved Apollons helligdommer i Didyma, i Delfi og på Delos, ved Hera-tempelet på Samos, ved Artemis-helligdommen i Efesos, i Zevs’ orakellund ved Dodona og andre steder. Overalt ved de viktige valfartsste­ dene foregikk den samme geskjeft med pilegrimenes overtro

Hellenernes religion

145

på undergjørende guder. De troende som kom for å søke bot og trøst, måtte betale for besøket med de ferdiglagede votivgavene som ble solgt på markedet med god fortjeneste. Inntektene gikk til stedets befolkning som tjenstegjorde som tempelfunksjonærer eller forsynte pilegrimene med mat og losji og markedsbodene med votivgaver og turistsuvenirer.

Hellenernes religion Hellenernes religion var ikke en trosbekjennelse til den katalogen over gude*- og gudinner som vi møter i antikkens diktning og kunst. Historikeren Herodot erklærte at det var Homer og Hesiod som hadde gitt gudene navn, utseende og oppgaver. Det var Homer og Hesiod som hadde gjort gudene menneskelignende og som hadde satt opp gudenes slektstavler. Gudenes familier og deres eventyr ble velkjente gjennom beretninger i legender og myter som ble illustrert i husflid og kunsthåndverk og på veggmalerier og skulpturer i templene. Den allmektige Zevs med lynstrålen i sin hånd hersket over gudenes skare på den skydekte toppen av fjellet Olympos. Der fantes også hans trofaste make Hera og alle de barna som forskjellige kvinner hadde født til Zevs. Der humpet Hefaistos omkring, gudenes halte smed som var gift

Det var skikk og bruk å gi gaver til tempelet og guden når man avla besøk. Mange enestående kunst­ verker ble skapt for dette formålet, og mange er bevart. Vognstyreren i Delfi (s. 141) er ett eksempel. Bildet viser en samling terrakottastatuer fra Aija Irini på Kypros, alle er votiv­ gaver fra tiden 650-500 f.Kr. Man gav som man hadde råd til. Utvalget vitner om at både fattig og rik har besøkt templene og kanskje på denne måten kvittert for et godt orakelsvar.

146

Den arkaiske kultur

«fTV?a fA ,*. jff> Sjå» *ATJm t

Sp^ ac! Klf*^4^'*’_’ 1 r St S mt

i' *{\}

•,\rfjc-n*??' ■

-

jø • * -

. i_ 'at n fffff» > , M t i i f t -.f & xj^lyfyy^,.

;i&MafciMBiafcB

mm

m: i i§ 7

,

a

g|

B * * -1 -

172

Den arkaiske kultur

Kapp Sunion på Attikas sørspiss. Farvannet her er farlig, og kanskje derfor ble det på Perikles' tid oppført et tempel for Poseidon, havets gud, på Kapp Sunion.

at den tjenestegjørende prest stod med ansiktet mot øst, mot soloppgangen. Rundt alteret skulle det være plass nok til deltagerne i gudstjenesten. Offerprosesjonen skulle også kunne gå rundt alteret, og det skulle dessuten være plass til de magiske dansene som mange ganger hørte med i ritene. Rundt denne offerplassen ble etter hvert de skur og boder reist som trengtes til å oppbevare votivgaver og andre gaver. Hvorledes disse såkalte skattehusene ble plassert, berodde på terrenget. På de mest besøkte stedene ble det også bygd et lite hus på stolper, der man kunne søke skygge og hvile. Det var på slike steder hellenerne bygde gudens hus, tempelet, der gudens bilde skulle bo. Også for tempelbygget ble terrengforholdene avgjørende. Seremoniene krevde ikke noen symmetrisk eller aksial orientering mot alteret, selv om det var en fordel at guden kunne se ut over offerritene gjennom de åpne tempeldørene. Det tilsynela­ tende planløse og usymmetriske arrangementet på en hellensk tempelplass beror altså på at tempelet og andre bygninger er perifere i forhold til alteret i sentrum. Dette

Gudenes templer

173

Luftfoto av tempelområdet i Paestum, litt sør for Napoli. De to dominerende templene er hellenske og viet til Hera. Bak dem ses den lokale agoraen.

påvirket også tempelets utseende. Det hellenske tempels orientering mot forsamlingen var vilkårlig, følgelig fikk denne bygningen ikke noen fremhevet fasade. Isteden ble gudens hus omgitt av ensartede søyleganger på alle sider, en kolonnade med både praktiske og estetiske funksjoner. En slik søylegang, en portiko, dannes ved at taket på en bygning får skyte ekstra langt fram og bæres oppe av trestolper eller steinsøyler. Portikoen er en praktisk anord­ ning som beskytter ømtålige tre- og teglsteinsvegger mot regn og sol. Portikoen gir også skygge, slik at innendørstemperaturen blir mer levelig i sommervarmen. I middelhavs­ landene er det naturlig og nødvendig å ha portikoer rundt gårdsplassen i privathusene og langs sidene av torgene. Å bygge portikoer rundt templene var ikke mindre naturlig. Men dette fikk også den estetiske virkning at gudshusets sider ble mer likeverdige. Tempelet fikk fire søylefasader, det kunne betraktes fra alle kanter og oppleves som en husskulptur. Tempelets indre var lite og mørkt, hele effek­ ten lå i eksteriøret. Det var derfor det hellenske tempelet ble dekorert utenpå og ikke innvendig.

De tre dominerende søyletypene i hellensk arkitektur. Lengst til venstre den doriske søylen, bastant og i direkte kontakt med underlaget, sty/obatet. Toppen, kapitelet, består av et skålformet ledd, echinus, med en kvadratisk plate, abakus. Arkitraven hviler direkte på denne. I midten den joniske søylen, slankere og mer elegant. Mellom echinus og abakus er det satt inn et såkalt voluttstykke. Abakus er smal og mangler undertiden helt. Til høyre korintisk stil, som særlig var populær i den hellenistiske og romerske perioden. Mest karakteristisk for denne er ornamentikken med akantusblad i de runde, elegante kapi­ telene.

i i' :i777 -~7 V -

Rekonstruksjonstegning av en typisk gavlfrise, her fra vestgavlen av Artemis-tempelet i Korkyra. I midten ses gorgonen (Medusa), som led den vanskjebne å få hodet hogd av. Frisen viser henne på vei bort fra banemannen Persevs. Da hodet ble hogd av, sprang de to barna hennes ut av halsen - det var Pegasus, vingehesten, og Krysaos. Kunstneren har foregrepet begiven­ hetenes gang, for begge barna er med på frisen i likhet med tempelets voktere, de to panterne. (Se også illustrasjonen s. 102.)

De tidligste templene var trebygninger som ble kledd med terrakottaplater, søylene ble beskyttet med stukk. Disse templene var malt i samme fargeskala som keramik­ ken, med hvite, røde og svarte mønster og figurer på en lys eller rødbrun bunn. Slik var det også med de terrakottafigurene av dyr og mennesker som prydet tak og gavler. Da hellenerne omkring 650 f.Kr. begynte å oppføre templer av stein, imiterte de tømmerarkitekturens konstruksjonsde­ taljer som skulpturelle dekorasjoner på fasadene. Hellenernes steintempler ble dekorert med skulpturer og relieffer som illustrerte gudenes mytologi. Bjelkelaget over søylegangen kunne smykkes med en løpende relieffrise eller med enkelte relieffelter, såkalte metoper. Den viktigste utsmykningen var imidlertid den skulpturgruppen som fylte gavlfeltet over kortsidene. Vi skiller mellom en jonisk og en dorisk stil i den hellenske tempelarkitekturen. For tilskueren ser forskjellen ut til å ligge i utformingen av søylenes sokler og kapitéler og

Gudsbilder og votivgaver

175

dessuten i bjelkelagets utsmykning med løpende friser og metoper. Men øst-hellenernes templer i jonisk stil var også på andre måter mer påvirket av de store, søylerike hellig­ dommene i Midtøsten. Den joniske tempelarkitekturen har antagelig aldri utgått fra trekonstruksjoner. Den doriske stilen avslører derimot sitt forstadium i en tømmerkonstruksjon. Det doriske tempelet hørte hjemme i selve Hellas, og etter hellensk oppfatning var denne tempeltypen utformet i Korinth.

Gudebilder og votivgaver Gresk hadde ikke noe ord som svarer til vårt begrep «kunst». Likevel fantes det alt i arkaisk tid mange malere, bronsestøpere og billedhoggere. Men de arbeidet på bestil­ ling, og det de laget, hadde alltid en bestemt funksjon. Det de skapte, var snarere kunsthåndverk enn kunstverk. Billedhoggernes bestillinger gjaldt nesten utelukkende gjen­ stander og arkitekturutsmykning for et religiøst miljø, en tempelplass eller et gravanlegg. Gudebildene i de arkaiske templene var ikke store skulpturer i stein eller bronse, de var ganske små og skåret i tre, av og til var de kledd med bronseplater eller bladgull. Noen ganger var de utstyrt med hode og armer av marmor

Nærbilde av gorgonen fra Korkyra. Ifølge mytologien ville den hun så på, bli forvandlet til stein. Legenden forteller også at Persevs gav det avhogde hodet til Athene, som brukte det til beskyttende skjold.

Bruddstykke av nordfrisen på Sifnos-skattkammeret i Delfi, en av de vakreste og mest livaktige frisene fra klassisk tids arkitektur. Frisene henter sitt emne fra den tidligste mytologien, og denne detaljen viser Olympias guder i kamp med titanene, som er sønner av Uranos og Gaia, himmelen og jorden.

176

Den arkaiske kultur

Feidias' monumentale Athenestatue i Parthenons aller helligste indre eksisterer ikke lenger. Men man får et inntrykk av hvordan dette mesterverket har sett ut i Nasjonal­ museet i Athen, hvor en ca. 1 meter høy romersk kopi står, den såkalte Varvakion-Athene.

Motstående side: Gravstele fra midten av 500-tallet f. Kr. - et prakt­ stykke på over fire meter. Steler av denne typen var opprinnelig malt.

eller elfenben. Et slikt gudebilde, xoanon, ble ofte drapert i en vakker klededrakt som var sydd av pikene på stedet. Gudebildet skulle være så lett at det kunne bæres ut til visse seremonier. Det skjedde på gudens fødselsdag da gudebil­ det ble ført i prosesjon ned til havet for å tvettes. Deretter fikk det nye klær for det kommende år. Det kan være tvilsomt om en slik xoanon skal benevnes skulptur og klassifiseres som kunst. Men i så fall må tvilen også gjelde de mest monumentale gudebilder i klassisk tid, de berømte kultbilder som Feidias skapte av Pallas Athene i Athen og av Zevs i Olympia. De bestod av høye reisverk av tre som ble kledd med avtagbare elfenbensplater til hode og hender og gullplater til klær. Da hellenerne begynte å bygge templer av stein isteden­ for tre og terrakotta, førte det med seg visse forandringer i utsmykningen. Malingen ble mer sparsom, og fargeskalaen ble tilpasset grå kalkstein eller hvit marmor. Det ble derfor rent røde eller blå farger som ble brukt. Men da de malte terrakottametopene ble erstattet av marmorrelieffer, be­ tydde det ingen forandring i billedfremstillingen. Relieffets bakgrunn forble ubearbeidet og udefinert uten noen antyd­ ning om sted eller miljø for handlingen i bildet. Relieffene mangler dybde og perspektiv, figurene beveger seg side­ lengs over billedflaten, akkurat som på de malte terrakottaplatene og vasene. Utfordringen for kunstneren lå snarere i å få komponert inn figurene på den begrensede billedflaten. Det var en kunstnerisk utfordring av samme slag som hadde stimulert vasemalerne og myntgravørene. Et særlig problem i så måte kom templenes gavlfelter til å by på. Rekonstruksjonen av de eldste gavlskulpturene, de som fantes på Artemis-tempelet i Korkyra, viser hvorledes en billedhogger alt omkring 600 f.Kr. hadde kjempet med dette problemet. Hans forsøk på en løsning var den samme som mange av hans etterkommere skulle komme til å prøve: I midten er feltet høyest, der plasseres en stående person som flankeres av to firbente dyr. Dyrenes kroppsbygning med lange halser danner et trappetrinn og lar seg derfor innpasse i gavlfeltets triangel. Dette er i prinsippet den samme løsning som den mesteren for gavlskulpturene på Zevs-tempelet i Olympia anvendte 150 år senere. Det aller vanskeligste var å utnytte gavlfeltets hjørner på en utvun­ gen og meningsfylt måte. På et gammelt Athene-tempel på Akropolis i Athen har kunstneren løst dette problem ved å la hjørnene bli fylt av halene til de havuhyrene som kjemper med Herakles i midten av billedfeltet.

Statuene i marmor

Utgravningene på hellige steder har vist at kunsthånd­ verkernes produksjon av votivgaver var svært omfattende. Det er snakk om massefremstilling av figurer og smårelieffer, og det er også funnet støpeformer som ble brukt til fremstillingen. Forbilder til disse gjenstandene var oriental­ ske arbeider skåret i tre og elfenben som fant veien til Hellas. I denne miniatyrkunsten kan man følge hele utviklingen av menneskeavbildningen fra den geometriske stiliseringen via de sirlige arkaiske statuettene med sine kraftige propor­ sjoner fram til den klassiske stils vemodige skjønnhet. Til votivgavene hørte også en mengde kobberslagerarbeider, dels de store kjelene på trebenet fot med grifThoder og annen utsmykning, dels statuer av kobberplater som var ham­ ret over en kjerne av skulpturert tre. På tempelplassene er det dessuten funnet virkelige statuer hogd i marmor eller støpt i bronse. Bare endel av dem har vært votivgaver i vanlig forstand, de fleste har vært minnes­ merker over kjære avdøde.

Statuene i m armor For adelen gav gravferdene den viktigste anledning til å demonstrere familiens styrke. Prosesjonene, gravølet, kamplekene og selve minnesmerkene vitner om en sløsende og brautende overdådighet som til slutt vakte anstøt. I Athen ble det gitt lover som begrenset gravferdsluksusen, og da forsvant skulpturminnesmerkene. De ble erstattet av små, vakre vaser, hvite såkalte lekyther med fargelagte teg­ ninger. Men i løpet av et halvt århundre, fra omkring 625 til omkring 575 ble det i Athen skapt en lang rekke statuer og relieffer, bestilt som gravmonumenter eller minnesmerker. Til å vokte graven satte man opp marmorløver eller sfinkser. Et vanlig gravmonument blant adelsfamiliene i Athen var en høy steinstøtte kronet av en sfinks og utstyrt med et bilde av den døde i lavt relieff. En annen type minnesmerker var de tronende statuer langs kanten av prosesjonsveien til tempelplassen ved Didyma utenfor M iletos. I Sparta er det funnet en hel serie gravrelieffer som forestiller ektepar sittende ved et festmåltid. I begge tilfeller er det tale om seriefremstilling av en yndet type gravstøtte. Det dreier seg altså ikke om personlige portretter. Det er bare innskriftene som forteller hvem den døde er. En god del av de hellenske marmorskulptørene og bronsestøperne er kjent av navn. De fleste kom fra øyene,

177

178

Den arkaiske kultur

De såkalte Ari/ros-statuene, mannsstatuer, er skapt etter egyptisk modell, stillestående, firkantede, med stive ansiktsuttrykk og stiliserte, symmetriske kroppsdetaljer. Den klassiske tidens spenstige og levende atletskulpturer ble utviklet fra kuros-typen da hellenerne gikk over til å støpe i bronse. Nå ble det mulig å modellere skikkelsen anato­ misk riktig.

for eksempel fra Paros, der det beste marmoret var å finne. Det var vanlig at billedhoggere, på samme måte som malere og keramikere, hentet sine oppdrag fra andre steder, til og med fra andre land. Mange hellenske kunstnere drog til Italia da perserne okkuperte Jonia. Marmorstatuene som så plutselig dukker opp i Hellas på slutten av 600-tallet f.Kr., er til å begynne med rene imitasjoner av steinstatuene i Egypt. Alleen av tronende statuer ved Didyma har sitt direkte forbilde på egyptiske tempelplasser. De stående statuene man fant på Samos, som fremstilte rundkinnede og skjevøyde, velstående kvin­ ner og menn, er nære etterligninger av egyptiske skulpturer fra 600-tallet. O g det er egyptiske statuer av menn med lendeklede og naken overkropp som har vært modell for den lange rekken av hellenske marmorgutter, som særlig er funnet i Attika og på øyene. De hellenske marmorynglingene er nakne, akkurat som når de drev idrett på stadion. Det finnes også en tilsvarende samling marmorjenter, men de er elegant svøpt i en folderik kappe som er kunstnerisk drapert over klærne. Selve billedhoggerteknikken var også lånt fra Egypt. Konturene av statuen ble hogd ut alt i steinbruddet. Billedhoggeren gikk ut fra en kubisk steinblokk, og på sidene linjerte han opp et rutemønster. Innenfor dette rutemønsteret tegnet han opp statuens fire sider i overens­ stemmelse med de normer for proporsjoner som hellenerne også hadde lært av de egyptiske billedhoggere: Et bestemt antall ruter til hodet, så og så mange ruter til overkroppen og så og så mange til underkroppen. Til selve skulpturarbeidet brukte han en spiss meisel som ble satt vinkelrett mot steinen. Når statuen var hogd ferdig, ble overflaten slipt jevn, men ikke blank. Den ferdige statuen bar tydelige spor av arbeidsproses­ sen. De arkaiske statuene er firkantede også i ferdig stand, de er stadig innesluttet i blokkens struktur. Alle plan er føyd sammen med rette vinkler og rette linjer. Proporsjonene er ikke de naturlige, men følger en geometrisk skala. Alle detaljer, for eksempel øyne, ører, hårlokker og muskler er utformet som dekorative mønstre og minner om treskjæ­ ring. Spissmeiselteknikken gir marmoret en porøs overflate som kan suge til seg farge. De arkaiske marmorstatuene og relieffene var til dels malt, akkurat som templene. Klærne lyste i klare farger, øynene strålte og håret glitret av forgylte krøller - for hellenernes guder og heroer skulle være blonde! Til statuene hørte også accessoirer av edelt metall. Pikene

Det arkaiske smilet

179

bar smykker av gull eller kostbare steiner, krigernes skin­ nende våpen var laget av bronse. De arkaiske statuene av­ speiler den samme vakre, aristokratiske verden som kom­ mer oss i møte i vasemaleriene fra 500-tallet.

Det arkaiske smilet Menneskebildene i den arkaiske kunst møter oss med et underlig smil på leppene. Ingen kunsthistoriker har kunnet tyde dette «arkaiske smil». Det er trolig en levning fra de egyptiske forbildene, men det finnes også på andre kanter i Midtøsten. I de gammelorientalske kulturene var dette smilet et tegn på fysisk og psykisk velvære, kanskje lykke. I Jonia, som hadde kortest avstand til disse kulturer, viser skulpturene således ofte rent orientalske ansiktstrekk. Skulpturen i selve Hellas har en mer selvstendig karakter, her virker smilet av og til påklistret, og det forsvinner da også når skulpturstilen blir en annen. Den arkaiske skulpturen var ikke avbildende, men vak­ kert dekorativ. Men smaken forandret seg, og det kom krav om at statuene skulle være anatomisk riktige og at de skulle kunne gi illusjon av et menneske i bevegelse. De kravene var det ikke råd å tilfredsstille med den arkaiske billedhoggerteknikken. Det ble isteden en oppgave for bronsestøperne, særlig etter at det var funnet opp en metode for å støpe bronsestatuer i helfigur. De tidligste bronsestatuene er gått tapt, men de bevarte statuefundamentene på Akropolis i Athen viser at bronse­ statuer begynte å bli populære omkring 490 f.Kr. og at det var slutt på de arkaiske marmorstatuene omkring 480. Det dreide seg ikke bare om et skifte av skulpturmateriale eller en forandring av smaken hos de aristokratiske bestillerne. Det arkaiske smilet var også forsvunnet og erstattet av et sørgmodig vemod. Man kan tolke det som en mer dypt­ gående kunnskap om mennesket og menneskets plass i tilværelsen. Men det er også tolket som et tegn på hellenernes uro og redsel for truselen fra Persia. Det var en ny tid som nå grydde. Den skulle føre til en uvennlig skilsmisse mellom Hellas og Midtøsten.

Det kvinnelige motstykket (kore) har vi for eksempel i denne attiske ungpiken fra ca. 580 f.Kr. Mens billedhoggerne nesten alltid frem­ stilte mannen naken, var kvinnestatuene så å si alltid påkledd. Så stiv som piken står med en frukt i høyre hånd, har kunstneren likevel greid å gjøre ansiktet levende. Et lite arkaisk smil lyser opp i all stivheten.

Hellenere og persere

I drøye to hundre år måtte de hellenske statene leve under den trusel å bli erobret av perserne. I lange perioder var de østhellenske byene og øyene innlemmet i perserriket, til andre tider var de avhengige av de hellenske statene som hadde befridd dem i krigen mot perserne. Den persiske oppfatningen av disse krigene er ikke kjent, for det er ikke bevart noen verker av persiske historieskrivere fra denne tiden. De hellenske skildringene fremhever krigens karakter av en befrielseskamp, noe som gir et altfor ensidig bilde av de politiske forhold. Mange samfunn foretrakk persisk overhøyhet fremfor en okkupasjon av tropper fra en annen hellensk stat, og store skarer av hellenske menn gjorde tjeneste som leiesoldater i perserkongenes armeer i krigen mot de hellenske statene. Men de fleste hellenske kilder ser perserkrigene fra et atensk perspektiv, for de er skrevet i Athens storhetstid. Flyktningene fra Jonia «N år du mett og veltilfreds ligger til bords ved vinterilden og nyter den søte vin, da skal du henvende deg til din gjest og spørre: Hvem er De, min herre? Hva er Deres avstam­ ning og alder? Hvor gammel var De da perserne kom?» Disse linjene av Xenofanes gir et klart bilde av den nye situasjonen for hellenerne i siste fase av den arkaiske perioden - nettopp den situasjon som gir saklig grunnlag for å trekke en grense mellom arkaisk og klassisk tid i hellensk historie. Det nye var altså persernes innmarsj i hellenernes verden. Etter erobringen av Lydia i året 547 f.Kr. rykket perserne fram mot de hellenske byene på vestkysten av Lilleasia. Dermed oppstod den første bølgen av østhellenske flyktnin­ ger vestover. Teos og Fokaia ble evakuert av innbyggerne. Tusenvis av enkeltpersoner drog ut fra andre byer, deri­ blant Xenofanes selv. I en alder av tjuefem år forlot han sin fødeby Kolofon før perserne kom dit, og begav seg til Italia. En ny flyktningbølge fulgte i neste generasjon, da perser­ ne økte trykket mot øyene og byene i Jonia. Jonia klarte

Flyktningene fra Jonia

aldri helt å reise seg igjen etter denne årelatingen. Men på den annen side kom de østhellenske flyktningene til å bety en viktig kulturinjeksjon i både Hellas og Italia. Joniske diktere, filosofer og vitenskapsmenn fant et fristed i Athen eller i byene i Stor-Hellas. Joniske vasemalere arbeidet i Athens keramikkverksteder, og joniske billedhoggere skapte de fleste av de vakre minnesmerkene som er funnet på Akropolis eller på gravplassen utenfor Kerameikos i Athen. Like tydelig er den joniske innflytelsen i den såkalte etruskiske kunsten. Det er skjellig grunn til å hevde at det var joniske kunstnere i landflyktighet som malte gravkam-

181

Sifnos-frisen i Delfi, som stammer fra omkring 525 f.Kr., skildrer som nevnt kampene mellom guder og titaner. Skikkelsene gir imidlertid et fortreffelig inntrykk av hvordan tidens krigere så ut og var bevæpnet Kunstneren har hentet sitt emne fra mytologien, men han skildrer sin egen samtid.

Skulptur på gravmonument i Caere, Etruria. Alle de strålende etruskiske mesterverkene fra denne tiden, midten av 500-tallet f.Kr., bærer tydelig preg av hellensk, og især jonisk, innflytelse. Det gjelder også dette dobbeltportrettet av et ektepar.

rene i Tarquinii, meislet relieffene på askeurnene i Chiusi, modellerte terrakottastatuene i Veji og tilvirket de malte vasene i særpreget hellensk stil som er funnet i Etruria. Alternativet til flukten og håpet om arbeid i fremmede land tror vi også at vi kjenner: Mange joniske kunstnere ble satt i tvangsarbeid i perserkongenes palasser i Pasargade, Susa og Persepolis. Likevel kan det være grunn til å spørre seg selv hvorfor så mange hellenere flyktet for perserne. Den persiske erobringen innebar ikke total plyndring og massedeportasjon slik som da assyrerne erobret Midtøsten. Den persiske hæren erobret ikke Jonia, men truet med å gjøre det hvis ikke hellenerne anerkjente perserkongens overhøy­ het og betalte en årlig skatt til ham. Det veldige riket som perserne hersket over, ble delt inn i tjue satrapier. Øst-hellenerne hørte inn under satrapen i Sardes, som hadde rang av visekonge. Satrapen krevde at hver hellensk polis skulle styres av en pålitelig, innfødt tyrann, for perserne anså tyranndømmet for å være den normale formen for hellensk selvstyre. Satrapen kunne kreve tyrannen til ansvar for ro og orden, for den årlige skatten og for det militære oppbudet til perserkongens armé.

De persiske erobrernes ideologi

De persiske erobrernes ideologi Hva kan motivet og hensikten ha vært med persernes erobringer og stadige ekspansjon av imperiet? Ifølge de antikke historieskrivere, skal perserkongen Kyros ha vært stilt overfor en koalisjon av Lydia, Babylonia, Egypt med flere. Da Lydia var erobret i året 547 f.Kr., vendte Kyros seg mot Babylonia i 539, og deretter skal han ha forberedt en strafleekspedisjon mot Egypt. Han døde imidlertid i året 529, før han hadde rukket å iverksette planene. Teorien om straffeekspedisjonen forklarer ikke hvorfor etterfølgeren Kambyses ikke nøyde seg med å erobre Egypt, men også gikk mot Kyrene og forberedte et angrep på Karthago. Teorien forklarer heller ikke hvorfor Dareios, som etterfulg­ te Kambyses, angrep skyterne og trakerne, eller hvorfor sønnen til Dareios, Xerxes, gjorde invasjon i Hellas. Persernes velde var ikke truet av disse landene. Den eneste trusel mot perserriket kom innenfra, det var de innbyrdes stridende tronpretendentene og de underkuede folks stadig gjentatte opprør. O g årsaken til opprørene er nettopp å finne i kravet om a t alle folk skulle sende sine sønner til perserkongen for å hjelpe ham å erobre verden.

R S E R R IK E T Grense for rikets i største utstrekning omkr. 500 f.Kr. th r a k '.. . __ ^

v

SVARTEHAVET

y

TcoO^ \

s

Sinope

\Byzantion

*

^ * A th e n

0

RYGIA i " CVrKAPPADOKiP

' Sardes

Kw.** Ninive» «Arbela Assur ASsur

, c Rhocfos

4///)n

' r

K y p re s f

eu* ™

.

Tyrosi Tyr0S*

BA BY I C

j «Jerusalem ,, Pelusium å Memfiséf _ • pgtra reii

i' E^PT FOYPT

w

Thebe 5be •

å

V

ARABERE

%o %

\

Ekbatana

£> -

Pe,se„,ket 09 dets utstrekning omkring år 500 f.Kr.

183

Den bærende idé bak persernes erobringer hadde sin rot i den persiske religion. Alle perserkonger anså det som sin plikt å bekjempe den onde guden Ahriman og utbre den gode guden Ahura Mazdas ordning over hele verden. De erobrede folkene fikk beholde sine egne guder, men landene ble tilpasset den persiske riksorganisasjon. Perserkongenes erobring av verden ble forberedt gjennom flere år, både militært, diplomatisk og økonomisk. De fremmede landene ble utspionert og kartlagt såvel geografisk som politisk. Veier og bruer ble bygd, det ble sørget for skip og mannskap, matforsyningen ble planlagt. I de land som stod for tur til å bli erobret, var man i årevis vel vitende om hva som forestod. Diskusjonen om hvorledes man skulle møte perserne, var intens. Hvis den antipersiske fraksjonen vant, ble det bygd forsvarsmurer og krigsskip. Hvis den perservennlige delen av befolkningen seiret, foregikk persernes erobring på diplomatisk vis. Sendemenn drog til perserkongen for i en seremoni å overrekke «jord og vann» som symboler på underkastelsen. I hver hellensk polis fantes både propersiske og antipersiske grupper. De første tiårene etter persernes inntog i Jonia er fylt av beretninger om strid mellom de rivaliserende gruppene alt mens den persiske satrapen sakte, men sikkert flyttet fram sine posisjoner. Mange av de østhellenske flyktninger hadde måttet flykte fordi de hadde tapt kampen mot sine propersiske landsmenn.

Persernes krig mot Egypt Da Kambyses skulle erobre Egypt, trengte han en flåte. De fønikiske byene hadde alt godtatt persernes overhøyhet og var derfor tvunget til å stille sine skip til disposisjon for Kambyses. De hellenske fyrstene på Kypros og likeledes Polykrates på Samos hadde også betydelige flåtestyrker, men de var alliert med farao i Egypt. Skrekken for perserne var imidlertid så stor at både Kypros og Samos bøyde seg for kravet fra Kambyses. Perserne erobret Egypt i 525 f.Kr., etter harde kamper mot faraos hellenske leiesoldater. K am ­ byses fortsatte siden felttoget oppover langs Nilen og inn i Nubia. Etter tre års kamp for å passivisere Egypt ble han stilt overfor et opprør i Babylonia, et opprør som det ble på­ stått var ledet av hans yngre bror. Før kongen rakk å gripe inn, døde han under mystiske omstendigheter - trolig ble han myrdet av en offiserssammensvergelse. Det var i hvert fall en offisersjunta, de fleste av kongelig familie, som tok

Erobringen av Samos

185

makten og slo ned revolusjonen. Men først etter flere års borgerkrig fikk perserriket en ny stabilitet under juntaens leder Dareios som ble utpekt til konge. Dareios var langt ute i slekt med Kambyses og tretti år gammel. Han gjorde kra­ vet på tronen legitimt ved å gifte seg med søstrene til K am ­ byses. Det var Dareios som gav perserriket dets faste organi­ sasjon med en sterk sentralisering som kunne kontrollere satrapenes forvaltning. Kontrollen ble muliggjort ved nye veier, skysstasjoner og postgang. Det var nå kongeveien mellom Susa og Sardes ble bygd. Erobringen av Samos På Samos hadde Polykrates bygd en stor eskadre krigsfartøyer. Det dreide seg om en ny type skip, triremer, som var bemannet med to hundre roere og soldater. M ed denne flåten var Samos den dominerende sjømakt i Egeerhavet. Men den eskadren på førti skip som Polykrates sendte til Kambyses, kom aldri fram til Egypt. Den drog isteden til Sparta og Korinth og greide der å mobilisere hjelp til et forsøk på å invadere Samos og styrte den perservennlige Polykrates. Men invasjonen mislyktes, og den opprørske eskadren flyktet til Italia der de samoiske flyktningene erobret Zankle og etablerte seg som sjørøvere. Polykrates ble litt senere invitert til satrapen Oroetes i Sardes som lot ham henrette fordi han selv ville erobre Samos for Kam byses’ regning. Men samtidig skjedde maktskiftet i Persia, og Oroetes ble ryddet av veien av Dareios. Polykrates, K am ­ byses og Oroetes må ha dødd i årene 523-522 f.Kr. Dareios sendte en ekspedisjonsstyrke mot Samos, og der var Sylo-

Et relieff på Akropolis-museet i Athen viser en såkalt trireme. det hellenske krigsskipet med tre årerekker. Skipstypen ble benyttet i den hellenske flåten blant annet i slaget ved Salamis. Triremen var nokså ut­ bredt, og andre stormakter laget etterligninger, fordi det var et lite og slagkraftig fartøy som var lett å manøvrere.

186

Hellenere og persere

son, bror til Polykrates, med. Samos var stadig delt i to leire, noe som lettet erobringen av den rike øya med den viktige krigsflåten. Syloson ble innsatt som tyrann over Samos. Erobringen av Samos var svært typisk for den persiske strategi, og den er også meget typisk for hellenernes situasjon og handlemåte. Hos dem hersket den bitre kam­ pen mellom adelsfamiliene, den dyptgående splittelsen mellom dem som støttet tyrannen og dem som ville styrte ham. Det fantes ingen patriotisme, fordelene ved å under­ kaste seg perserkongen kunne være like tillokkende som selvstendigheten under de stadige slektsfeidene mellom aristokratene. En etter en av øyene og byene i Jonia kom til å bli satt på den samme p rø v e - de fleste av dem skulle gå en lignende skjebne i møte. O g det samme skjemaet skulle komme til å bli fulgt da perserne invaderte selve Hellas.

Epiktetos har malt dette bildet av en skytisk bueskytter på et attisk fat omkring 520 f.Kr. De krigerske skyterne var blant de folkeslagene perserne hadde vanskelig for å hamle opp med. I Athen derimot tok skytiske soldater tjeneste som ordenspoliti.

Det skytiske felttoget Kong Dareios startet i året 514 f. Kr. et omfattende felttog nordover, mot trakerne og skyterne. Det var et vel forbe­ redt erobringstog med en veldig armé og en anselig krigsflåte bestående av hovedsakelig østhellenske skip. Herodot regner opp de hellenske statene som bidrog med kontingenter til perserkongens stridskrefter: Miletos, Fokaia, Kyrne, Kyzikos, Prokonesos, Parion, Lampsakos, Abydos, Khalkedon, Byzantion, Chersonesos, Mytilene, Chios, Samos. Persernes armé trengte jonernes skip til transport av soldater, hester, mat og for, og dessuten til overfall på kystbyene ved Svartehavet. En spesialoppgave for den joniske flåten var å bygge en pongtongbru tvers over Bosporus. En eskadre rodde videre inn i Svartehavet og oppover Donau, som også ble overbygd med en slik pongtongbru. Dareios toget gjennom Thrakia og over Donau inn i skyternes land. Men erobringsforsøket mislyktes på grunn av skyternes geriljakrigføring. Skyterne brente avlingene og forgiftet brønnene. I det øde fiendelandet kunne Dareios ikke livnære hestene og soldatene, men ble tvunget til å trekke seg tilbake til Donau. Blant de hellenske befalingsmenn, det vil si tyrannene som kommanderte sine eskadrer, diskuterte man mulig­ heten av å rive pongtongbrua over Donau og la Dareios i stikken. Men de forble lojale mot persernes konge, det var jo med hans hjelp de selv var blitt herskere. Byzantion og

Hellas og persertruselen

Khalkedon gjorde likevel opprør og rev pongtongbrua over Bosporus, slik at Dareios måtte la tilbaketoget til Lilleasia foregå med skipstransport over Hellesponten. Kongen etterlot seg likevel en stor arméstyrke under ledelse av general Megabazos, som hadde til oppgave å underkue trakerne. Det gjorde han så kvikt at før Dareios hadde rukket tilbake til Susa, stod Megabazos ved grensen til Makedonia. Makedonernes konge Amyntas overleverte «jord og vann», og Megabazos overvintret i Thrakia, som nå var innlemmet i perserriket. Satrapen i Sardes var heller ikke uvirksom. Han gjen­ erobret Byzantion og Khalkedon, og dermed hadde perser­ ne fullstendig kontroll over skipsfarten til og fra Svarteha­ vet. I årene som fulgte, utfoldet perserne stor aktivitet i den hellenske verden. Diplomatiske sendebud forsøkte å lokke de frie statene i Hellas inn i perserveldet, og persiske spioner tegnet kart over kyster og veier i Hellas. Den militære ledelsen planla en erobring av øygruppen Kykladene for fra denne basen å ta skrittet over til Attika. Hellas og persertruselen Begivenhetene i Hellas i tiårene rundt år 500 f.Kr. kan bare forstås ut fra den persiske invasjonstruselen. For M akedo­ nia, Thessalia og Boiotia var det bare et tidsspørsmål når de ville bli stilt overfor kravet om å slippe fram —og forsørgeden persiske invasjonsarmeen. For statene på Peloponnes var truselen ennå nokså fjern. Men man var klar over at perserne betraktet Sparta som hellenernes ledende stat, og at det var Sparta som var det endelige målet for det persiske

187

Perserkongen la under seg land etter land, folk etter folk, og alle måtte betale tributt til ham. På disse to små relieffene bærer til venstre en lydier fram sin gave, to vaser. Til høyre ankommer den skytiske dele­ gasjonen med en hest og en mann med to armringer.

188

Hellenere og persere

fremstøtet mot Hellas. Stilt overfor dette var Spartas egen politikk helt logisk: Det gjaldt å styrke forsvaret av Peloponnes ved å øke Den peloponnesiske ligas stridskrefter og innflytelse. Det er dette som forklarer at Sparta intervenerte mot Megara i 519, mot Athen i 510, mot Argos i 495 og mot Aigina i 491 - spartanerne drev ikke erobringspolitikk, men forsvarspolitikk. Statene i Midt-Hellas var virkelig klemt mellom skjoldene. På den ene siden stod spartanernes krav om tilslutning til Den peloponnesiske liga, på den annen side persernes diplomatiske påtrykk, militære trusler og avsperring av handelen. Man kan forstå den fortvilelsen som en dikter fra Megara gav uttrykk for i en bønn til Apollon: «R e d d du vår by fra persernes plyndrende skarer! Reddet fra ulykken skal den prise ditt navn!»

Revolusjonen i Athen Trykket fra perserne er også en sterkt medvirkende faktor når det gjelder begivenhetene i Athen, de begivenheter som førte til tyrannveldets fall og til de demokratiske reformene i bystaten. Selvsagt var det også her personlige ambisjoner og slektfeider med i spillet, på samme måten som i alle hellenske revolusjoner. Da tyrannen Hipparchos ble myr­ det av Harmodios og Aristogeiton i 514, var det trolig personlige motiver som lå bak. Stilt overfor en stadig sterkere opposisjon fra alkmeonidene og andre klaner, hadde tyrannen Hippias orientert seg i retning av perserne for å få støtte til sin vaklende trone i Athen. Dette var en avgjørende grunn for Sparta til å gripe inn. En spartansk tropp soldater toget inn i Athen i året 510 f.Kr., Hippias flyktet til sin halvbror som var tyrann i Sigeion, og derfra sendte han en henvendelse til perserkongen. I tomrommet etter tyrannen brøt det ut nye strider mellom de mektigste adelsfamiliene. Alkmeonidene var nå kommet tilbake fra landflyktigheten i Delfi, og deres leder var Kleisthenes. Hans motstander i maktkampen var Isagoras, som trolig var av philaidenes slekt. Etter et halvt århundre med tyrannstyre lå den besluttende myndighet påny hos arkontene, areopagen og folkeforsamlingen. Det ble derfor aktuelt og viktig å avgjøre hvilke menn som skulle regnes som borgere av Athen med rett til å uttale seg og stemme i de våpenføre menns folkeforsamling. Hver slekt visste hvem som var deres tilhengere eller støttet dem på grunn av økonomisk avhengighet. Men etter

Revolusjonen i Athen

persernes erobring av Jonia var befolkningssituasjonen i Athen blitt forandret. Mengden av flyktninger og innvand­ rere hadde gitt Athen et kraftig befolkningstilskudd, og adelsfamiliene hadde ikke lenger kontroll over innbyggerne i atenernes polis. Da det ikke fantes klare bestemmelser om stemmeretten, ble de våpenføre menns folkeforsamling etter hvert påvirket og til dels dominert av de joniske flyktninger hvis redsel for perserne var større enn deres avhengighet av Attikas adelsfamilier og deres lojalitet til de valgte arkonter. Isagoras ville nå begrense borgerretten til kun å omfatte de menn som var født av atenske foreldre, det var et klart reaksjonært program. M ot dette spilte Kleisthenes ut sitt radikale reformforslag som innebar at alle som nå var blitt bofaste i Attika, skulle innrulleres som borgere i atenernes polis. Hans forslag seiret, og dermed knyttet Kleisthenes til seg en stor skare nye tilhengere, de som ved hans reform var blitt borgere i Athen. Da Spartas kong Kleomenes intervenerte på Isagoras’ side, reiste de nybakte atenerne seg spontant og tvang spartanerne til å trekke seg ut. Overfor truselen om en ny intervensjon fra Sparta sendte Kleisthenes en delegasjon til perserne som lovet hjelp på betingelse av at Athen overleverte «jord og vann». Det gjorde de atenske sendebudene, men ved hjemkomsten ble tiltaket underkjent av folkeforsamlingen der de nye borger­ ne tydeligvis hadde fått flertall for sin antipersiske politikk. Trolig kom også Kleisthenes til å bli rammet av mishaget, for han forsvinner nå ut av historien på ukjent vis. K ong Kleomenes forberedte ganske riktig et nytt angrep på Athen, men han fikk ikke med seg sine allierte i Korinth. Han sammenkalte da en kongress i Den peloponnesiske liga, dit han også innbød Hippias. Merkelig nok foreslo den spartanske kongen at Hippias på ny skulle få makten i Athen. Men Korinth nektet nok en gang å gå til krig mot atenerne. Med noen få stemmer ble det unge demokratiet i Athen reddet. Men det innebar også at Athen nå stod uten den beskyttelsen mot perserne som Den peloponnesiske liga hadde kunnet gi. Men det demokratiske Athen viste seg også å ha militær styrke. Den spartanske kongens livgarde, som hadde okkupert Akropolis, var blitt avvæpnet, og med de erobrede våpen drog atenernes mannskap ut mot den truende peloponnesiske hæren. Men da peloponneserne marsjerte hjem, gikk atenerne til angrep på en fiendtlig tropp fra Boiotia og en styrke fra Chalkis. I begge trefningene ble det seier for det unge demokratiet. Atenerne kunne

189

Hellensk hoplitt fra omkring 480 f.Kr. Våpenutstyret er stadig spyd, sverd og skjold.

190

Hellenere og persere

deretter okkupere områdene til Chalkis og flytte et par tusen av sine nye borgere dit som kolonister. Dette viser tydelig at tilstrømningen av flyktninger hadde gitt Athen et befolkningsoverskudd som førte til problemer med matfor­ syningen og politisk ustabilitet. Men ut fra denne krisesitua­ sjonen vokste også antikkens dypeste demokrati og sterkeste patriotisme fram.

Kleisthenes' inndeling av Attika i ti nye fyler. Fylene var sammensatt av tre trittyer, en fra hvert distrikt: Kysten, Fjellene og Sletten. Fyle nr. 9 bestod således av Marathon med nabobyer pluss de demer som lå på fjellet Pentelikon samt visse demer på Sletten i nærheten av Pireus.

Et demokrati blir født Atenernes velorganiserte militære styrker var et resultat av den borgerreform Kleisthenes hadde gjennomført. Et annet resultat var den demokratiske forfatningen. Reformen ble gjennomført i årene etter 510. Den grunnleggende reformen var den nye inndelingen og manntallsføringen av Attikas innbyggere. Tidligere hadde individer og familier vært underordnet klanene og deres høvdinger. Klanene hadde vært sluttet

ATTIKAS INNDELING I FYLER

oOO

3 Kyst-trittyer EUD Fjell-trittyer

pp Sumon

Et demokrati blir født

sammen i fratrier med felles kultur, ekteskapsrett og lignen­ de. Fratriene samlet seg igjen i de fire attiske stammene, fylene. Alt dette var en form for kastevesen, basert på blodsbånd og felles kultur. Ordningen var riktignok tem­ melig oppsmuldret, men det var ikke tale om å avskaffe den, for den hvilte på dypt rotfestede religiøse og sosiale forestil­ linger. For mange atenere, særlig innen adelsfamiliene, var det viktig å verne om det gamle systemet og om den gamle gode tiden som systemet symboliserte. Men alle de menneskene som på grunn av persertruselen flyktet fra Jonia til Attika, hadde havnet utenfor systemet. De krevde nå en plass i samfunnet, en plass som svarte til deres innsats i det økonomiske liv og i forsvaret av Athen. Det var også behov for å styrke beredskapen mot truselen om en persisk invasjon. Til dette kom at man måtte motvirke lokalpatriotismen og klanhøvdingenes makt over landsbyene i Attika. Det måtte bygges opp en politisk enighet rundt hovedstaden Athen som hadde fått en stadig større økonomisk betydning på grunn av Faleron, havnebyen på sørkysten, som lå innen synsvidde fra Akropolis. På dette område kan man si at Kleisthenes fortsatte på den veien som Peisistratos hadde anvist. Etter den nye forfatningen skulle nå hver atener innskri­ ves i manntall i den deme, kommune, hvor han bodde. Det ble 140 demer i hele Attika. Hver deme hadde en viss lokal forvaltning og hver deme valgte sine egne delegater til de større enhetene innen Attikas forvaltning, trittyene og fylene. Selve landskapet Attika ble delt i tre regioner: Kysten, Sletten og Fjellene. Hver region ble delt inn i ti distrikter, det var disse tretti distriktene som ble kalt trittyer. Ut fra dette rutemønsteret av distrikter ble ett distrikt fra hver region slått sammen til en enhet som fikk den gamle stammebetegnelsen fyle. Det ble på denne måten ti nye fyler, og hver fyle bestod av tre trittyer som fordelte seg med en på hver av de tre regionene Kysten, Sletten og Fjellene. Antallet demer og borgere varierte sterkt mellom trittyene, men denne mangel på balanse ble jevnet ut i fylene, som jo rommet alle slags bygder og interessegrupper. Teoretisk sett skulle alle fyler, trittyer, demer og innbyg­ gere ha like store muligheter til å påvirke politikken i atenernes stat. I praksis ble det noe annerledes ettersom den som ville la sin stemme bli hørt, måtte innfinne seg personlig på folkeforsamlingens møter i Athen. Det ble derfor borger­ ne i Athen som kom til å dominere både folkeforsamlingen

191

192

Hellenere og persere

Bronsestykker fra 400-tallet f.Kr. De fungerte som adgangstegn til folke­ forsamlingen for de atenerne som ble valgt til dommere.

og statsforvaltningen. Hver fyle hadde sitt kontor i Athen, og det var der fylenes egne valgforretninger fant sted. Hver fyle skulle ved loddtrekning blant de anmeldte kandidater fra demene peke ut femti medlemmer til det nye borgerrådet. Rådsmedlemmenes embetstid var ett år, og de kunne ikke gjenvelges. Av rådets i alt 500 medlemmer skulle så en tiendedel tjenestegjøre en tiendedel av året. Det betydde at femtimannsdelegasjonen fra en fyle fungerte som borgerråd i drøyt en måned. På denne tiden ble det holdt tre møter med folkeforsamlingen. Å forberede og lede disse møtene var rådets viktigste oppgave. Som første punkt på folkeforsamlingens dagsorden stod alltid : «Tiltak for å sikre kornforsyningen.» Hver fyle skulle også sette opp et regiment hoplitter og utpeke regimentets anfører, strategen. Men strategene ble ikke tatt ut ved loddtrekning, de ble valgt blant erfarne offiserer og kunne gjenvelges år etter år. De ti strategene i Athens generalstab kom derfor til å bli valgt fra adelsfami­ liene, og strategenes kollegium kom til å samle betydelig makt i sine hender i de lange krigsperiodene som nå fulgte.

Likhet for loven Militærtjeneste ble ikke ansett som tvang eller som noe man skyldte den atenske stat. Det var snarere slik at staten Athen, lik alle hellenske poleis, hadde oppstått ut fra de våpenføre menns hærforsamling. Det var mannens private våpen og hans egen innsats som soldat som gav ham rett til å delta med sin stemme i samfunnets øvrige anliggender som fullverdig borger. Det var den militære innsatsen som gav flyktningene og innvandrerne atensk borgerskap. Av sam­ me grunn ble borgerretten begrenset for de atenere som ikke kunne stille opp med full rustning i hoplittenes falanks. Disse fattige menneskene, thetes, utgjorde en meget stor del av Athens befolkning. De kunne delta i folkeforsamlingen, men kunne ikke bli arkonter. Sin militære innsats gjorde de som roere på fartøyene. Men jo mer Athens flåte vokste og økte i betydning for forsvaret, desto viktigere ble disse roerne. Det atenske demokratis historie i årene som fulgte, er i mangt og meget historien om de atenske roernes økende selverkjennelse og politikernes forsøk på å sikre seg roernes stemmer i folkeforsamlingen. Siden det gamle styresettet ikke var avskaffet, kom Athen i det følgende kvartsekel til å ha to forfatninger som fungerte parallelt. De gamle organene i den aristokratiske forfatnin-

gen, areopagen og arkontene, måtte imidlertid litt etter litt gi fra seg sine privilegier og sin makt. I de kommende kriger mot perserne ble strategene viktigere enn polemarken, krigslederen blant arkontene. Det ble slutt med å velge arkonter i 487, embetene ble så loddet ut, og fra 456 fikk til og med tredje formuesklasse adgang til dette embete. Areopagens betydning sank tilsvarende, og i 462 ble areopagen fratatt retten til å granske og godkjenne de tiltak som folkeforsam­ lingen og embetsmennene satte i verk. Fra den tiden ble strategenes kollegium den virkelige regjering i Athen, og maktkampen mellom strategene ble ført for åpen scene under debattene i folkeforsamlingen. Folkeforsamlingen bestod fremdeles av Attikas våpenføre menn — det fantes altså ikke plass for kvinner og ikke for slaver. Det fantes heller ikke plass for metoikene, de hellene­ re som hadde innvandret til Attika etter Kleisthenes’ refor­ mer, og som nå drev forretningsvirksomhet i Athen eller i Pireus. De hadde både hjem og familie i atenernes stat, men hadde i regelen borgerrett et annet sted - hvilket ikke for-

Da tyrannene ver styrtet, oppførte det nye demokrati en rekke admini­ strative bygninger ved den åpne plassen nedenfor Akropolis (1), Areopagos (2) og Kolonos (3). Slik oppstod torget Agora, Athens politiske sentrum. I hellenistisk og romersk tid ble plassen fylt av nye søylehaller og andre offentlige bygninger. Tegningen viser Agora ved midten av 100-tallet. De 12 guders alter (4) ble innviet i 522 f.Kr. I klassisk tid ble blant annet følgende bygd: Stoa Basileios (5), Zevs-stoaen (6), Metroon, stats­ arkivet (7), Buleuterion, rådets møtelokale (8), Tholos, rådets spisesal (9), Heliaia, domstolen (10), Hefaistos-tempelet (11). Fra hellenistisk tid stammer blant annet Kong Attalos' stoa (12) og Vinde­ nes tårn (13). Fra romersk tid blant annet Hadrians bibliotek (14), det romerske torg (15) og Agrippas Odeion (16).

194

Hellenere og persere

Når juryen var samlet i retten, ble saken lagt fram. Både anklager og forsvarer hadde sin avmålte taletid, alt avhengig av sakens alvor eller hvor mange penger som var invol­ vert. Taletiden ble målt av en klepsydra, et vannur som dette. De fantes i forskjellige størrelser, men systemet var det samme. Den øverste krukken ble fylt med vann, og når talen begynte, trakk en dertil utnevnt slave ut proppen av utløpet under. Etter hvert som krukken ble tømt og trykket forandret seg, skiftet vannstrålen retning. En trenet taler kunne med et raskt blikk bedømme hvor lang tid han hadde igjen. De to kryssene angir vannmengden i karet. Dette vannuret gav ca. seks minut­ ters taletid, og det svarte til en sak som for eksempel dreide seg om en erstatning på opptil 5000 drakhmer.

hindret at de ved sin formue og sin innflytelse blant atenske venner også kunne påvirke politikken i Athen. Motivene bak Kleisthenes’ reformer kan ha vært blandet, til dels kanskje egoistiske. Men det er åpenbart at den nye forfatningen også hadde preventive hensikter. Den skulle hindre et nytt tyrannstyre, og den skulle øke atenernes militære styrke. En intens propaganda ble satt inn for å gjøre den nye forfatningen populær. Ordet demokrati var ennå ikke aktuelt, men det fantes andre slagord. Begrepet thesmos, som betydde «lov som er påbudt av øvrigheten», ble avskaffet og erstattet med nomos, som betydde «lov som er vedtatt av folket». Andre slagord virket i samme retning, for eksempel isegoria, det vil si «lik rett til å ytre seg» og isonomia, «likhet for loven». På Agora, det store torget i Athen, ble det reist en statuegruppe av tyrannmorderne, som ble den nye ordningens folkehelter, og i en populær drikkevise sang atenerne: «Jeg skal gjemme min dolk i en myrtekvist, som en gang Harmodios og Aristogeiton, som drepte tyrannen og skjenket atenerne isonomia!»

Opproret i Jonia

195

Opprøret i Jonia Perserne var mistenksomme overfor de hellenske demokra­ tiene, de ville ha pålitelige lydkonger i de underkuede statene. De støttet også tyranner som hersket i de hellenske statene som lå utenfor persernes herredømme, for eksempel Miletos og Athen. For perserne var det likegyldig om Hippias eller Kleisthenes satt som tyrann i Athen, hvis han bare overleverte «jord og vann». Revolusjonen i Athen ble derfor betraktet med ublide øyne i Susa. På Naxos, den største øya i Kykladene, brøt det også ut en revolusjon. Demokratiet ble innført, og de fordrevne adelsfamiliene begav seg til Miletos for å søke hjelp hos tyrannen Aristagoras. For perserne var dette et høvelig tilfelle. Under foregivende av å skulle hjelpe Aristagoras med å slå ned revolusjonen, tenkte perserne å okkupere Naxos for derfra å støte fram mot Paros, Andros og Evboia. Etter ordre fra perserkongen ble det samlet en flåte fra de joniske byene. Ledere for ekspedisjonen var kongens fetter Megabates og Aristagoras. Men overfallet på Naxos i året 499 ble en fiasko. Etter fire måneder ble beleiringen oppgitt, og flåten vendte tilbake til Miletos. Oppdagelsen av at perserne ikke var uovervinneli­ ge, tente et opprør som spredte seg som en løpeild langs hele kysten fra Byzantion til Kypros. Over alt flyktet tyrannene som hadde vært persernes lydkonger, og i byenes folkefor­ samlinger ble det utpekt demokratisk valgte strateger. Aristagoras, som hadde tatt initiativet til opprøret med flåten i Miletos, abdiserte som tyrann, men ble isteden valgt til øverste befalhaver. En av hans nærmeste rådgivere var Hekataios, som gjennom sine vidstrakte reiser var vel inne i forholdene i perserriket. Til å begynne med frarådet han jonerne å gjøre opprør, fordi han visste hvilke enorme militære og økonomiske ressurser perserkongen hadde til rådighet. Aristagoras begav seg likevel til Flellas for å søke militær bistand, først og fremst fra Sparta. Han hadde med seg et verdenskart som Hekataios hadde tegnet opp på et bronseskjold. Aristagoras beskrev perserrriket og prøvde å friste kong Kleomenes med alle de rikdommer som var samlet i palasset i Susa. Kleomenes, som aldri hadde sett et kart, var imponert og spurte hvor mange dagsmarsjer det var fra havet til persernes hovedstad. Aristagoras begikk da den dumheten å erkjenne at det var tre måneders vei dit. En slik ekspansiv og eventyrlig politikk var helt fremmed for lederne i Sparta. De holdt fast ved sin defensive strategi og

Slik så verden ut omkring 500 f.Kr. ifølge Hekataios. Libya (Afrika) er slått sammen med Asia, som dermed er omtrent på størrelse med Europa. Samtidig med kartet utarbeidet Hekataios en «Beskrivelse av verden» som inneholdt mange hundre stedsnavn.

å

1* u

Hellensk krigsfartøy. En liten båt med årer, ikke ulik senere tiders vikingskip. Legg merke til styr­ mannen akterut - sideroret er ennå ikke tatt i bruk.

w ' § ■ fl thm * iif .fMil

W 7,

' I a ';a

angrep isteden Argos, som ble tvunget til å gå inn i Den peloponnesiske liga. Aristagoras hadde mer hell med seg i Athen, som stilte opp med tjuefem skip pluss marinesoldater. Eretria bidrog med fem skip, men sendte også en egen eskadre til Kypros for å understøtte hellenernes opprør der. Det joniske opprøret varte i seks år. Til å begynne med hadde hellenerne stor fremgang, de brente Sardes og fikk kontroll over Bosporus. Men perserne mobiliserte sine asiatiske styrker, beseiret en hellensk hær utenfor Efesos, som ble tvunget til underkastelse i året 497 f.Kr., og gjenerobret Kypros året etter. I krigen hadde begge sider store tap. Etter de første nederlagene vendte Athens og Eretrias tropper hjem. Skrekkslagne øst-hellenere begav seg på flukt fra øy til øy i Egeerhavet. Også i Athen spredte redselen seg, og til arkont for året 495 f.Kr. ble det valgt en slektning av Hippias, som stadig avventet tiden for sin tilbakekomst hos perserkongen i Susa. Våren 494 f.Kr. samlet perserkongen Dareios en flåtestyrke fra lydkongene i Kilikia, Fønikia, Egypt og Kypros. Den seilte mot Miletos, som også ble beleiret fra land. Befalingsmann var Datis, og blant offiserene var også kongens svigersønn, Mardonios. De to kom senere til også å lede angrepet på Hellas. Jonernes samlede flåte lå ved Lade, som da var en øy utenfor Miletos, men som i dag er vokst sammen med

Maktkamp og forsvarsdebatt i Athen

fastlandet på grunn av slamsamlingen ved munningen av elva Maiandros. Perserne brukte sin velprøvde taktikk med et par dagers forsøk på overtalelse, noe som svekket hellenernes samhold. Da trefningen endelig kom i gang, sviktet eskadrene fra Samos og Lesbos. Hovedstyrken fra Chios og Miletos ble håpløst underlegen både i antall og taktisk. Sjøslaget ved Lade ble det endelige nederlaget for det joniske opprør, og like etter kapitulerte Miletos, Chios og Lesbos. Persernes jakt på opprørere fortsatte ennå noen år. Innbyggerne i Miletos, som fikk hovedansvaret for opprø­ ret, ble deportert til Mesopotamia hvor de måtte bosette seg i de store sumpområdene der Tigris løper ut i Den persiske bukt. Det ble Mardonios som fikk i oppdrag å gjennomføre en nyordning i Jonia. Den ble ikke påfallende streng, snarere tvert imot. Mardonios krevde ikke noen krigsskadeerstatning, og han forhøyet heller ikke skatten til perserkongen. Han godtok dessuten demokratiske forfatninger i en rekke byer. Det var tydelig at de hellenske tyrannene hadde utspilt sin rolle som persiske lydkonger. Året etter gjenerob­ ret Mardonios Thrakia, men flåten hans forliste da den skulle runde berget Athos i stormfullt vær. Det var en katastrofe som fikk betydning for persernes taktikk mot Hellas. Mange steder flyktet innbyggerne før persernes straffeekspedisjoner rakk å vise seg. Således flyktet befolkningen i Byzantion og Khalkedon til datterbyen Mesambria langt oppe i Svartehavet, og Miltiades, tyran­ nen over Chersonesos, flyktet på fem skip med hele sin husstand og formue via Imbros til Athen. Men skipet med hans sønn Metiochos ombord ble innhentet av fønikiske galeier, og Metiochos ble fange hos perserkongen. Han ble pent behandlet, for han var søstersønn av Hippias, og perserkongen var fullt klar over betydningen av en takk­ nemlig femtekolonne blant hellenerne.

Maktkamp og forsvarsdebatt i Athen Miltiades var atener av den fornemme slekten Philiadai. Det var hans onkel som ved sitt vennskap med Peisistratos var blitt guvernør og tyrann over Chersonesos. Miltiades hadde selv vært arkont i Athen under Hippias før han overtok Chersonesos etter sin onkel. Under det felttoget Dareios førte mot skyterne, hadde Miltiades ligget med sin flåte som pongtongbru over Donau. Da han vendte tilbake til Athen i året 493 f.Kr., ble han stilt for retten ifølge loven

197

Miltiades, statsmann og general, seierherren ved Marathon og far til den store statsmannen Kimon. Han ble født omkring 550 f.Kr. i en vel­ stående og innflytelsesrik familie, og gjorde en strålende karriere. I 490 f.Kr. var det hans strategi som ble ut­ slagsgivende for slaget ved Mara­ thon. Samme år drog han på en lengre ekspedisjon til Paros, hvor han ble alvorlig såret. Han vendte tilbake til Athen, ble anklaget for høyforræderi og fikk en bot på 50 talenter. Da han ikke kunne betale boten, ble han kastet i fengsel, og her døde han i 488 f.Kr.

198

Hellenere og persere

mot tyranni og for propersisk virksomhet. Han ble imidler­ tid frikjent og senere valgt til strateg for sin fyle. Miltiades hadde sine fiender blant alkmeonidene, for slektsfeidene fortsatte også under perserkrigen og i den første tiden etter at demokratiet var innført. Alkemeonidenes fører var Megakles, men en viktig person var også X antippos, som var gift med en søsterdatter av Kleisthenes. Det var sikkert alkmeonidene som fikk reist tiltalen mot Miltia­ des, og de kom til å gjøre et lignende forsøk et par år senere. En annen hovedperson i Athens politiske drama i disse årene var Themistokles. Hans opphav var omtvistet alt under antikken. Moren var trolig flyktning eller innvand­ rer, og av sine motstandere ble han alltid betraktet som en oppkomling. Den bakgrunn Themistokles hadde, forklarer både hans radikale politikk og hans intense forsvarspropaganda. Themistokles ble valgt til arkont i 493 og kunne presse igjennom byggingen av havneanleggene ved Pireus. På lengre sikt så han også en mulighet for å evakuere hele Athens bystyre til Pireus, hvis den persiske hær skulle angripe fra nord. Som arkont skulle Themistokles også arrangere årets teaterfestival. Han lot da tragedieforfatteren Frynikos skrive og fremføre sørgesp iet Miletos’ fall. Det var et unikt drama, for det hentet sitt emne fra samtidshistorien og ikke fra mytene, som det ellers var vanlig. Dramaet om Miletos vakte stor oppstandelse, og forfatteren fikk unngjelde for at han hadde minnet atenerne om denne ulykken. Bak Frynikos stod selvsagt Themistok­ les, som hadde villet utnytte teatrets muligheter for å påvirke opinionen i forsvarsdebatten. Men effekten var for voldsom, dramaet førte til et nederlag for Themistokles, som for noen år forsvinner ut av rampelyset på den politiske scenen i Athen.

Motstående side: Gravstele over en hellensk kriger, en hoplitt, funnet i Kerameikos. Det blir opplyst at krigeren heter Aristonautes - en ukjent person som nå er kjent over hele verden på grunn av sitt grav­ mæle.

Perserne kommer til Hellas T o år senere kom perserne til Hellas. Det begynte som en diplomatisk offensiv i 491 f.Kr. Perserkongens sendebud drog fra sted til sted og stilte ultimatum. På øyene i Egeerhavet var innbyggerne redde og overleverte «jord og vann» uten å nøle. Men Sparta og Athen avviste perserkon­ gens krav og lot sendebudene henrette, noe som var et alvorlig brudd på folkeretten. Men Aigina, den store øya i Den saroniske bukt mellom Attika og Peloponnes, godtok persernes krav, trolig fordi øya da regnet med å få hjelp mot sine fiender Athen og Korinth. Athen kunne naturligvis ikke akseptere at Aigina skulle bli en persisk marinebase rett

200

Hellenere og persere

utenfor Pireus. Byen vendte seg til Sparta, men det viste seg at til og med spartanerne var splittet i sin innstilling til perserkongen. K ong Kleomenes ville gå til angrep på Aigina, men kong Demaratos var imot det. V ed et kupp ble Demaratos avsatt og flyktet til Persia der han ble nok en av de hellenske rådgiverne til Dareios. Tiden var nå inne for perserne til å innlede neste fase i trykket mot Hellas. En eskadre under kommando av Datis satte kursen for Evboia i år 490 f.Kr. Målet var Eretria. Byen holdt stand mot beleiringen, men etter en uke ble byportene åpnet av forrædere - som så ofte i den tidens krigføring. Athens kolonister i Chalkis flyktet over sundet til Attika. Etter et par dagers hvil kom perserne etter. Gamle Hippias, som var om bord i skipet til Datis, anviste den beste landingsplassen i sin barndoms hjemlige trakter. O m morgenen den 7. august i året 490 f.Kr. gikk de persiske styrker i land på de myrlendte strendene rundt elvemunningen nedenfor byen Marathon.

Slaget ved Marathon Datis regnet med at han uforstyrret skulle kunne gå mot Athen og beleire byen. Han regnet sikkert også med at tilhengerne til Hippias ville forråde forsvaret. Den persiske

Oppstilling av de hellenske og persiske styrker under slaget ved Marathon i august 490 f.Kr.

Slaget ved Marathon

201

Disse våpnene ble brukt under kampene på Marathonsletta. Øverst et kort bronsesverd med beinskaft. Forskjellige pil- og spydspisser av kobber, både fra det lange, lanselignende spydet og fra det korte kastespydet. Den eggformede gjen­ standen er en blykule som ble brukt som kasteskyts i en slynge.

taktikken var lett å gjennomskue, men vanskelig å møte. Atenernes mottrekk var ukonvensjonelt - de besluttet å møte fienden med våpen i hånd hvor han enn gikk i land. Ideen kom fra Miltiades som var den strateg som hadde størst erfaring og størst innflytelse, selv om overkomman­ doen lå hos polemarken Kallimachos. Oppbudet av væpne­ de atenere og deres trofaste slaver, som hadde ansvaret for trosset, marsjerte i ilfart de fire milene til Marathonbukta. Før perserne rakk å reagere, hadde atenerne klart å besette de to stiene som førte ut fra strendene. Allerede om kvelden den 7. august var perserne stengt inne mellom fienden og havet. Ingen ting hendte de første dagene, men på begge sider vokste nervøsiteten. Atenerne ventet på forsterkninger fra Sparta, men de visste at spartanerne av religiøse grunner ikke kunne gå til krig før etter fullmåne, og dit var det ennå fire dager. (M oderne historikere vil iblant hevde at dette med fullmånen var et skalkeskjul fra spartanernes side. Men det er ingen grunn til å betvile at spartanerne, på samme måten som de fleste primitive folk, betraktet hver fullmåne som en meget kritisk periode for menneskeheten.) For perserne var det tvert imot om å gjøre å handle før den spartanske hæren kom. Men Datis ventet på et tegn fra femtekolonnene i Athen. Noe slikt tegn kom imidlertid ikke, og Datis ble derfor nødt til å skifte taktikk. Han bestemte seg til å innskipe hæren, eller i det minste kavaleriet, for så å seile rundt Attika og angripe Athen sørfra. For at manøveren skulle lykkes, måtte den foregå i hemmelighet, og kavaleriet ble skipet inn i løpet av fullmånenatten til den 12. august. Men joniske overløpere rappor-

Relieff funnet i nærheten av Hefaistos-tempelet i Athen. Det er kjent både som «Den løpende hoplitt» og som «Krigeren fra Marathon», fordi relieffet ble reist på fellesgraven ved Marathon. Faktisk stammer det fra ca. 510 f. Kr.

202

Hellenere og persere

terte til atenerne hva som var i gjære. Polemarken besluttet å følge rådet fra Miltiades om å angripe ved daggry da kavaleriet var satt ut av spill. Hellenernes angrep kom så overraskende og så fort at persernes bueskyttere ikke kunne stoppe det på avstand. I nærkampen ble perserne omringet, og de flyktet i panikk. De fleste klarte å komme seg ut i båtene, men mange flyktet ut i sumpene der de var uten sjanser mot forfølgerne. Datis prøvde likevel å gjennomføre sin plan om å angripe Athen fra sør. Men også denne planen ble gjennomskuet, kanskje fordi atenske soldater kunne melde om mystiske solreflekser som ble sendt fra fjellet Pentelikon som signaler til de persiske skipene. I ilmarsj forflyttet den atenske hæren seg fra Marathon til Faleron og kom persernes landstigning i forkjøpet. I denne situasjon gav Datis opp invasjonsforsøket og seilte tilbake til Lilleasia. På hjemveien døde gamle Hippias. Spartas hær nådde fram til Athen den 14. august, og dagen etter beså spartanerne slagmarken ved Marathon og studerte utrustningen til de falne perserne. Ifølge Herodot ble 6400 mann av persernes hær drept, et tall som trolig er overdrevet. Atenerne mistet bare 192 mann, blant dem atskillige slaver. De fikk samme ærefulle begravelse som de fribårne soldatene og samme monumen­ tale gravhaug. De atenerne som hadde deltatt i kampen, ble virkelige nasjonalhelter. Den mest berømte, ved siden av strategen Miltiades, ble budbringeren Feidippides som løp de førtito kilometerne til Athen for å overbringe seiersbudskapet fra Marathon. Til minne om ham ble maratonløpet innstiftet ved de første moderne olympiske leker i 1896.

Etter Marathon Det er vanskelig å vite helt nøyaktig hva som egentlig hendte de første årene etter slaget ved Marathon. De antikke historikerne har festet seg ved enkelte menneske­ skjebner og gir i den forbindelse viktige opplysninger, men ofte uten å se dem i sammenheng med andre begivenheter fra samme tid. Sikkert var 480-årene preget av maktkam­ pen mellom overhodene for de enkelte slekter både i Athen og Sparta. Det finnes ingen hellensk nasjonalisme, ikke engang noen virkelig lokalpatriotisme. Det er åpenbart at de ledende menn i Athen først og fremst tenkte på fordelene for sin egen slekt.

**t*i»>»■t*S*l*Wi

Peisistratidene ville ha tilbake sin slektning Hippias, men etter hans død var deres stilling svekket. Alkmeonidene kunne også tenke seg å godta persisk overhøyhet hvis de bare selv fikk sette seg på den ledige tronen til tyrannen. Men etter den innsats Miltiades hadde gjort i forsvaret av Athen, var det han og hans slekt, philaidene, som hadde den største prestisjen i folkeforsamlingen og dermed domi­ nerte Athens poliiiske liv. Alle fyrster, høvdinger og ledende menn i Hellas må ha regnet med at perserne ville komme tilbake med et nytt invasjonsforsøk, og at angrepet da ville skje i større skala og være bedre forberedt. Lederne i Sparta og Athen kunne bare handle ut fra det de visste og det de kunne forutse. Persertruselen var minst like sterk som før, selv om man nå kunne regne med et par års utsettelse - men ingen kunne ane at det skulle vare hele ti år før perserne kom tilbake! Valget stod mellom forhandling og opprustning, og menin­ gene var delte både i Sparta og Athen. Kleomenes, den ene av spartanernes to konger, fortsatte sitt forsvarsdiplomati. Han begav seg til Thessalia der persernes agenter alt hadde fått stor innflytelse blant høvdingene. Kleomenes besøkte også Arkadia for å verve byene der og soldatene deres til Den peloponnesiske ligas armé. Men i Sparta hersket ingen enighet om politikken overfor perserne. Kongekollegaen til Kleomenes, Demaratos var jo blitt avsatt fordi han hadde gått imot den politikk Kleomenes førte. Han hadde flyktet til perserkongen, men hadde fortsatt innflytelsesrike slekt­ ninger og tilhengere i Sparta. De må ha spilt en aktiv rolle

Til minne om Feidippides, som løp den 42 kilometer lange strekningen fra Marathon til Athen, ble maraton­ løpet grunnlagt som egen disiplin allerede ved de første olympiske leker i 1896. Pressebildet viser starten på maratonløpet under de olympiske leker i Montreal i 1976. Som kontrast til våre dagers sports­ utstyr, startnummer, sko og strømper, ses nedenfor de nakne, spenstige løperne ved et panatensk stevne på 500-tallet f.Kr.

204

Hellenere og persere

da Kleomenes ble kalt hjem, fengslet og snikmyrdet i 489 f.Kr. Han ble etterfulgt av sin halvbror Leonidas, og Sparta besluttet å sende forhandlere til Persia. En lignende situasjon oppstod i Athen da Miltiades fortsatte å drive sin offensive forsvarspolitikk. Han mente at man måtte hindre et nytt persisk flåteangrep ved å besette Kykladene og beherske Egeerhavet. Folkeforsamlingen bevilget Miltiades en flåtestyrke på sytti skip til en slik ekspedisjon. Men hans angrep på Paros ble en fiasko. Øya holdt fast ved lydigheten mot perserkongen, og under den lange beleiringen brakk Miltiades benet. Ved hjemkoms­ ten til Athen ble han tiltalt for å ha lurt folkeforsamlingen til denne ynkelige ekspedisjonen med løfter om et rikt krigsbytte. Miltiades ble idømt en ruinerende bøtestraff, men han hadde nå fått koldbrann i såret og døde i fengselet. Prosessen var en politisk rettergang, et ledd i maktkampen i Athen. Bak tiltalen stod Xantippos, en adelsmann som var inngiftet i alkmeonidenes slekt (se s. 198). I og med at M il­ tiades var død og familien rammet av de uhørte bøtene, var philaidenes makt brutt for lang tid fremover. Det så ut til at Athen igjen skulle bli dominert av alkmeonidene.

Ostrakismen, idé og praksis Men noen år etter at Miltiades var død, ble to nye forordninger gjennomført i Athen, begge rettet mot de mektige adelsfamiliene. Den ene innebar at arkontene heretter skulle utpekes ved loddtrekning blant kandidate­ ne, og ikke som før ved valg (som alltid ble påvirket av adelsfamiliene). Den andre nyheten var at folkeforsamlin­ gen fikk rett til å dømme upopulære personer til landsforvis­ ning (ti års eksil med bibehold av fullt statsborgerskap og privat eiendom). Fremgangsmåten ble kalt ostrakisme fordi man som stemmesedler brukte potteskår, ostraka. På årets første folkeforsamling ble det besluttet at man på

Ostraka-stykke, et potteskår som har et navn risset inn. Det kunne bety landsforvisning for vedkommende, men ikke nødvendigvis evig vanære. Aristides, som vi ser navnet på her, var politisk motstander av Themistokles, men vendte hjem som helt under perserkrigene og ble siden kjent som Aristides den rett­ ferdige.

Ostrakismen, idé og praksis

et senere møte skulle ta landsforvisning opp til avstemning. Tiden mellom de to møtene var altså spennende og fylt av intriger og propaganda. Det forekom at potteskår med navn ble gjort ferdig på forhånd og delt ut ved inngangen til Agora der avstemningen skulle finne sted. Det krevdes minst 6000 stemmer for at en ostrakisme skulle være gyldig. Den som hadde fått sitt navn skrevet på de fleste potteskår, måtte da gå i eksil. Landsforvisning av enkeltpersoner, eller endog av hele familier, hadde også forekommet tidligere i Athen som et middel til å bevare maktbalansen mellom adelsfamiliene, eller for å trygge en truet maktposisjon. Straffen var da idømt av areopagen, det mektige rådet som nesten alltid kom fra adelsfamiliene. Det nye var nå at denne retten til å dømme ble overført til folkeforsamlingen, som adelsfamilie­ ne ikke hadde så lett for å beherske. Samtidig mistet de muligheten til å påvirke valget av arkonter og dermed sammensetningen av areopagen! Det er også slik at de første ostrakiseringene følger et bestemt mønster. Den første som ble rammet, var Hipparchos, som var en nær slektning av Hippias og var fører for peisistratidene. Deretter fulgte en rekke alkmeonider, blant dem Xantippos. Athens rikeste mann, Kallias, ble også landsforvist, på samme måte som hans fetter Aristides. Under utgravningene i Athen er det funnet over 10000 potteskår fra forskjellige avstemninger. På en god del av disse ostrakaene er det etter navnet gjort tilføyelser som «Perseren» eller lignende økenavn. Noen av

205

En annen type ostrakon, men meningen er tydelig nok. På stykket til høyre står det «Ut med Themistokles».

206

Hellenere og persere

dem er også utstyrt med karikaturer av angjeldende i persisk drakt. Det er åpenbart at grunnlaget for landsforvisningen var beskyldninger om tvilsomt samarbeid med perserne. Hvor virkelig denne sikkerhetsrisikoen egentlig var, er vanskelig å utforske, men disse personene hadde som politikere en ting felles - de var motstandere av Themistokles og hans opprustningspolitikk, en politikk også Miltiades hadde stått for! Men opprustning koster penger, og nå hadde perserne lagt beslag på sølvgruvene i Thrakia. De kunne også stoppe kornimporten til Athen. Det var en ganske desperat situasjon for atenernes polis.

Themistokles og opprustningen Krig koster penger, den sannheten gjaldt også i antikken. Perserkongen hadde penger i overflod og kunne uten videre bevæpne og betale en stor krigsmakt. Når han startet en erobringskrig, kunne han regne med at armeen ville bli forsørget på fiendelandets bekostning ved tvangsrekvirering av mat og for eller ved ren plyndring. Men perserne hadde også fått erfare hva «den brente jords taktikk» betydde under felttoget mot skyterne. Da kong Xerxes forberedte erobringen av Hellas, kunne han ikke regne med at de hellenske statene ville støtte ham under fremryknin­ gen. For å sikre underholdet av landstridskreftene måtte han ha støtte av en skipsflåte. Dette var det svake punktet i den persiske strategien, og det kunne enhver offiser og realpolitiker regne ut. Likevel var det vanskelig for Themistokles, som nå var den sterke mann i byen, å få igjennom planen om å bygge en armada av krigsskip for å stoppe perserne. Motstanden kom fra de rike adelsfamiliene, for det var de som skulle betale skipsbyggingen. Atenernes polis hadde nemlig ikke noen nevneverdige statsinntekter på denne tiden. Formueskløftene var uhørt store, og beskatningsmulighetene var ytterst begrensete. I et slikt samfunn blir det en plikt for de rike familiene å betale de kostbare foretagender og investeringer som kreves til innbyggernes felles beste. I de hellenske samfunnene kaltes denne plikten for liturgi, og var en form for formuesbeskatning. De viktigste liturgier i Athen var å bekoste teaterforestillinger og utruste krigs­ skip. Templer og andre offentlige bygninger ble også bekos­ tet av de rike familiene, noen ganger som liturgi, andre gan­ ger som en sjenerøs gave til samfunnet. Årlig ble omlag hundre liturgier bekostet av de rike familiene i Athen. De

Themistokles og opprustningen

207

som gjennomførte en liturgi, hadde rett til å kreve sine med­ borgeres takknemlighet og belønning, de kunne således be om støtte for sin politikk. Naturligvis kunne liturgier, dona­ sjoner og alminnelig sjenerøsitet utarte til bestikkelser og kjøp av stemmer. Liturgi og demokrati var egentlig to helt uforenelige fenomener, og atenerne var i praksis økonomisk og politisk avhengige av de formuende familier - helt til truselen fra perserne skapte en ganske annen politisk situasjon. Det er lett å forstå de rike familienes betenkeligheter overfor rustningsplanene til Themistokles. Å utruste landstridskrefter var ikke særlig kostbart, ettersom borgerne selv måtte sørge for sin bevæpning. Men å bygge og bemanne krigsskip, og særlig da de nye triremene med 200 roere og soldater, krevde store beløp. Var det verdt å nesten ruinere seg for å forsvare atenernes frihet og så falle i unåde hos perserkongen som trolig likevel kom til å vinne krigen? Var det ikke bedre og sikrere å godta perserkongens overhøyhet og beholde sin private formue? Dette var den reelle valgsitua­ sjon for de fornemme adelsfamiliene, og det forklarer hvorfor Themistokles måtte gripe til drastiske forholdsreg­ ler, for eksempel ostrakisme, for å minske adelsfamilienes innflytelse i folkeforsamlingen. Themistokles fikk hjelp fra uventet hold. Først var det opprøret i Egypt som forsinket perserkongen i hans angrep på Hellas med minst fem år. Deretter var det Athens underlegenhet i krigen med Aigina. En eskadre fra Aigina angrep Faleron og brente de seksti skipene som lå i opplag der. Folkeforsamlingen og adelen var enige om at disse skipene måtte erstattes, og det var derfor satt i gang en omfattende skipsproduksjon da det underet inntraff som skulle redde finansieringen av armadaen til Themistokles. I fjellet Laurion i Attika var brytningen av de sølvforekomster som var samfunnets eiendom i gang. Der ble det nå funnet en ny og meget rik sølvåre. Den vanlige måten å fordele utbyttet på hadde vært en alminnelig utdeling av sølvmynter til alle atenere. Det var også et slikt forslag som ble lagt fram av Aristides, adelsfamilienes ledende mann. Themistokles foreslo derimot at man skulle avsette utbyttet til et fond og av fondet betale byggingen av den store krigsflåten. Themistokles seiret og Aristides ble ostrakisert i 483 f.Kr. (se illustr. s. 204). Nå ble hele Attika satt på krigsfot. T o hundre skip ble bygd og bemannet, hæren ble trimmet. Forsvarsanleggene i Athen og Pireus ble forsterket. Dertil ble det satt opp en

Fremsynt og kunnskapsrik, handle­ kraftig, ærekjær og stolt - slik var Themistokles, og der lå forutsetnin­ gene for hans suksess og fall. I dag betraktes han som et geni, som for­ andret både Athens og dermed Europas historie. Byste fra museet i Ostia.

208

Hellenere og persere

evakueringsplan. Hvis det ikke var råd å stanse perserne, skulle Athens krigsflåte forvandles til en armada av emigrasjonsskip som skulle sette kurs for Italia og grunnlegge en ny by på det stedet der ruinene av Sybaris lå.

Portrettrelieffet av kong Xerxes i skyggen under parasollen stammer fra Persepolis. Det var Xerxes, sønn av Dareios, som førte den persiske hæren tilbake til Hellas i 480 f.Kr. for å hevne nederlaget ved Marathon.

Perserne marsjerer Nå nådde alarmerende rapporter Hellas: Fra Egypt avgikk lastebåter med svære trosser som skulle brukes til en ny pongtongbru over Hellesponten. En kanal var under gra­ ving forbi fjellet Athos, slik at persernes fartøyer ikke skulle behøve å runde de farlige oddene. Store depoter med mat og andre forråd ble lagt opp i Lilleasia og i Thrakia. Perserkongen Xerxes var på marsj langs kongeveien fra Susa til Sardes i spissen for 100000 mann, hester og kameler. Sparta kalte de hellenske statene sammen til kongress, og stilt overfor den felles fare kunne visse strids­ spørsmål skrinlegges, det gjaldt for eksempel krigen mellom Athen og Aigina. Men Theben vegret seg for å stille opp ved siden av Athen mot perserne, og Argos kunne ikke godta spartanske befalingsmenn. Thessalia var ikke til å stole på, statene på Kreta ville være nøytrale. Korkyra lovet imidler­ tid å bistå med sin sterke flåte (som til sjuende og sist ute­ ble). Det ble også sendt en delegasjon til herskeren i Syrakus. Han tilbød både land- og sjøstridskrefter på betingelse av at han selv fikk overkommandoen, noe som både Sparta og Athen avslo. Følgelig uteble hjelpen fra Syrakus. Situasjonen var virkelig ikke lys for Hellas, og den ble ikke bedre da oraklet i Delfi ble bestukket til å fraråde all motstand mot perserne. I Athen ble det utstedt amnesti, Xantippos og Aristides vendte hjem fra eksil, noe som innebar en politisk og moralsk samling av krefter. De peloponnesiske staters strategi gikk ut på å bygge en forsvarsmur over eidet ved Korinth. Themistokles fikk imidlertid overbevist Sparta om at det gjaldt å møte perserne offensivt allerede på grensen til Makedonia, og å stanse den persiske flåten i sundet nord for Evboia. Sparta aksepterte strategien til Themistokles, og Athen godtok spartansk overkommando både til lands og til vanns. En stor troppestyrke begav seg tidlig på sommeren i 480 f.Kr. opp til Thessalia, men trakk seg tilbake etter at den makedonske kongen Aleksander hadde overbevist den spartanske generalen om at motstand mot persernes armé ville være meningsløst. Det innebar at Thessalia uten sverd­ slag ble åpnet for persernes gjennommarsj. Dermed ble

også forsyningene til den hellenske flåten som lå i beredskap i sundet utenfor Artemision truet. Det var nå høysommer, og de peloponnesiske troppene våget ikke dra ut i strid før etter fullmåne den 18. august. Lekene i Olympia ble feiret mens persiske ingeniørsoldater bygde veier for å lette fremrykningen for den store arméen. Men Spartas kong Leonidas forstod alvoret i den nye situa­ sjonen. M ed bare 7000 mann befestet han neste forsvars­ linje, det smale passet mellom havet og fjellene ved Termo-

Detalj fra en idealisert marmorstatue av en spartansk soldat, funnet nær Spartas akropolis. Vanligvis tar man det for å være et portrett av den fremragende hærføreren Leonidas.

210

Hellenere og persere

En tavle funnet i 1960 gir opplys­ ninger om hvordan Themistokles planla å evakuere Athen. Planene ble utarbeidet et par måneder før slaget ved Termopylene, og gikk ut på at kvinner og barn skulle evakueres til en by på andre siden av Aiginabukta. Eldre mennesker og løsøre skulle flyttes til Salamis. Alle atenere i vernepliktig alder skulle begi seg til de 200 skipene som lå parat på havna, for å kjempe for byen og landet. Tavlen, som kanskje er laget et par hundre år etter begiven­ hetene, angir også hovedtrekkene i feltherrens forsvarsstrategi.

pylene. Hensikten var å holde passet til den hellenske hovedarméen kunne komme med i striden etter fullmåne. Da perserne nådde fram til Termopylene, holdt Xerxes an et par dager i påvente av at den persiske flåten skulle land­ sette tropper i ryggen på Leonidas. Men veien for flåten var sperret av de hellenske skipene ved Artemision.

Termopylene og Artemision De hellenske krigslederne kjente persernes styrke og svak­ het. Hellenerne unngikk å møte perserne i åpent terreng, der persiske kavalerisjokk kunne være tilintetgjørende. I sjø­ slag ville hellenerne kjempe i sund og trange farvann, for båtene deres var tyngre og tregere enn fønikernes hurtigseilende jakter. Men marinesoldatene på de hellenske far­

Termopylene og Artemision

tøyene hadde god øvelse i å borde og kapre fiendtlige skip. De visste også at fartøyer som ble rodd, var vanskelige å manøvrere i hardt vær. Erfaring og forsiktighet var nødven­ dige dyder i den antikke skipsfarten. I midten av august blir luften over Egeerhavet så opphetet at den plutselig stiger til værs. Tomrommet erstattes av kaldere luft fra nord, det kommer en fralandsvind som regelmessig øker til storms styrke. Hellenernes flåte hadde søkt ly mens de ventet på den stormen de visste ville komme, en storm som overrasket perserne. Et par hundre av fartøyene i den persiske flåten forliste, noe som minsket den persiske overlegenheten. Nå gikk Xerxes til angrep ved Termopylene. Leonidas og hans tropper holdt stand på den tredje dagen, da Xerxes gav sin flåte ordre om å søke å bryte igjennom hellenernes sperring ved Artemision. Sjøslaget sluttet uavgjort med store tap på begge sider, men hellenerne trakk seg tilbake sørover. Samtidig hadde lokale stifinnere ført persiske tropper over fjellene slik at de kunne omringe hellenerne ved Termopylene. Leonidas sendte sine allierte bort før det var for sent. Selv ble han stående med sin spartanske livgarde og falt i en oppholdende forsvarskamp for Hellas. Leonidas ble en legende og Termopylene et symbol for alle

211

Situasjon fra kampene mellom hellenere og persere. Bruddstykke av frisen på langsiden av AtheneNike-tempelet på Akropolis. Per­ serne er kledd i lange bukser.

212

Hellenere og persere

små staters frihetskamp mot stormaktene, også i moderne tid. Termopylene ble et valfartssted for hellenerne. Det ble satt opp tavler med dikt på fjellveggen, og på gravsteinene over de falne spartanerne skrev dikteren Simonides et gravepigram som ofte ble sitert (her gjengitt i Hans Furuhagens oversettelse): «Fråmling, fortålj Lakedaimon: Lydiga lagarnas bud Vilar vi hår dår vi foll»

Slik lå den persiske og den hellenske flåten overfor hverandre under slaget ved Salamis.

Salamis og Plataiai Perserne kunne nå uten motstand rykke fram gjennom Boiotia og marsjere inn i Attika. Befolkningen ble evakuert til Peloponnes og til øya Salamis. En garnison frivillige forskanset seg på Akropolis, men måtte kapitulere etter seig motstand. Attika ble plyndret og Athen brent for øynene på den hellenske flåten som lå ved Salamis og ventet på fienden. Xerxes kunne ikke angripe peloponnesernes forsvarslinje ved Korinth-eidet uten støtte av flåten som på ny måtte prøve å bryte igjennom sperringene til de hellenske fartøye­ ne. Det var nå midt i september, og Xerxes måtte se å få i stand et avgjørende slag før høststormene satte inn. Persernes flåte fikk ordre om angrep og ble tvunget inn i den fellen som Themistokles hadde stilt i stredet ved Salamis. Helle­ nerne senket den fønikiske eskadren, som var hovedstyrken i den persiske flåten. Hellenernes seier ved Salamis stanset fremrykningen til Xerxes. Han slo hurtig retrett, for nå var hellenerne herrer på havet og truet pongtongbrua over Hellesponten. Xerxes lot en stor armé under ledelse av Mardonios bli tilbake—den overvintret i Thessalia. Mardonios forsøkte nå å få atenerne til å gi opp alliansen med peloponneserne, men forgjeves. Sparta tilbød atenerne nye boplasser på Peloponnes, men atenerne foretrakk å flytte tilbake til sin egen by og innrette seg der for vinteren. Våren 479 f.Kr. marsjerte Mardonios på ny inn i Attika, og for annen gang ble Athen evakuert. Byen ble nå ødelagt av perserne. Nok en gang måtte Themistokles overtale spartanerne til å ta offensiven. Den spartanske kongen Pausanias stod i spissen for en hær av peloponnesere og atenere som i august støtte sammen med perserne ved byen Plataiai i Boiotia. Under en omgruppering kom perserarméen i uorden, spartanerne beseiret hovedstyrken, og da M ardo-

Hellenerne i frihet

213

nios falt, flyktet den persiske hæren. Omtrent på samme tid angrep den hellenske flåten den siste større persiske eskadre som hadde søkt inn til land ved Mykale i Jonia. De hel­ lenske marinesoldatene stormet og brente fiendeflåten. Etter den seieren gjorde hele Jonia opprør mot perserkongen.

Hellenerne i frihet Utpå høsten vendte Athens innbyggere tilbake og begynte etter anvisning fra Themistokles å bygge en ny forsvarsmur både rundt byen og rundt Akropolis. I murene ble det felt inn deler av søyler fra ødelagte templer, gravstøtter og relieffplater. Skadde marmorstatuer ble begravd i jorda, der vår tids arkeologer har funnet dem. Disse funnene er av stor betydning for bedømmelsen av hellensk kunsthistorie, skulpturene må jo være blitt til før perserne erobret Athen. Æresstatuene over Harmodios og Aristogeiton hadde Xerxes ført med seg til Susa, men atenerne fikk laget en ny tyrannmordergruppe som ble satt opp på Agora, torget i Athen. Det er de første skulpturer utført i den såkalte strenge stilen som innleder den klassiske epoken i hellensk kunst­ historie. Det kom imidlertid til å gå ennå et par år før hellenerne igjen var fullstendig herre over Egeerhavets kyster og øyer. Persiske garnisoner forsvarte seg med både våpen og bestikkelser. Den spartanske kongen Latychides, seierher­ ren fra Mykale, ble bestukket til å forlate Thessalia og gikk i landflyktighet. Hans medregent Pausanias ble også mis­ tenkt for å ha tatt imot bestikkelser og ble kalt hjem til Sparta. Kommandoen over hellenernes flåte ble nå gitt til Athen. Det store spørsmålet var hvorledes Jonia og Hellas i tiden som kom skulle vernes mot perserne. Sparta hadde som vanlig et defensivt forslag: Alle øst-hellenerne skulle eva­ kueres fra Jonia til Hellas. Lederne i Jonia betakket seg og vendte seg til Athen for å få beskyttelse. I året 478 f.Kr. ble så Det attisk-deliske sjøforbund dannet, en forsvarsallianse under Athens ledelse. Forbundets hovedkvarter lå i Athen, men krigskassen ble oppbevart i Apollons tempel på Delos, der også alliansens kongresser ble holdt. De allierte statene skulle bidra med krigsskip eller med en avgift i penger. De fleste av statene foretrakk å betale og la Athen sørge for den felles flåtestyrken. Det førte til at Det attisk-deliske sjøforbunds stridskrefter etter hvert kom til å bestå av Athens

Etter slaget ved Plataiai reiste hel­ lenerne et seiersmonument i Delfi. Det var en gyllen tripod båret av tre sammenslyngede slangekropper. På slangesøylen inngraverte de navnene på de byer som hadde del­ tatt i krigen mot perserne. M onu­ mentet ble senere flyttet av den romerske keiser Konstantin den store og oppstilt på Hippodromen i Konstantinopel, hvor restene av slangesøylen fremdeles står. Rekonstruksjonstegning.

214

Hellenere og persere

Motstående side: Perserkongen Dareios i diskusjon med sine rådgivere under felttoget mot Hellas i 490 f.Kr. Bilde på voluttkrater fremstilt ca. 350 f.Kr. i Sør-ltalia. Kunstneren har sannsyn­ ligvis hentet både motiv, figurer og drakter fra et teaterstykke om perser krigene.

krigsflåte, en mangel på balanse som ble skjebnesvanger for fremtiden. For sjøforbundets krig mot perserne kom til å fortsette i ytterligere tre tiår. I Hellas var de gamle motsetningene dukket opp igjen. Athen gikk til krig mot både Theben og Aigina. På Peloponnes hadde flere stater gått over til demokrati og sluttet seg sammen med Argos i opposisjon mot Sparta. For Sparta ble 470- og 460-årene en krisetid. Krigen hadde redusert antallet av de egentlige spartiatene på en urovekkende måte. I mange år hadde Sparta heller ikke noen konge, for Latychides var jo flyktet og Pausanias ble drept, mistenkt for å ha sammensverget seg med perserne mot lakedaimonenes stat. Sparta ble styrt av formyndere for kongesønnene. I Athen hadde maktkampen fortsatt der den sluttet. Xantippos hadde hatt militære seire, men var gammel. Hans sønn Perikles var nå på vei opp. Aristides hadde æren av å ha organisert Det attisk-deliske sjøforbund. Hans fetter, den rike Kallias, hadde betalt bøtene for familien til Miltiades og var gift med en datter av Miltiades. Hennes bror Kim on hadde utmerket seg som offiser i krigen, særlig i atenernes felttog i Thrakia i midten av 470-årene. Han var alt blitt et idol for de unge adelsmennene og en populær skikkelse blant innbyggerne i Athen. Themistokles var i ferd med å bli isolert. Han hadde plyndret joniske byer under krigen og hadde vist liten interesse for sjøforbundet. Hans ambisjoner lå i vest, kanskje i Italia. Hans aktivitet var rettet mot Peloponnes. Ved lekene i Olympia i året 476 f.Kr. ble Themistokles hyllet som Hellas’ redningsmann. Noen år etter bekostet Perikles oppsetningen av dramaet Perserne av Aischylos. Skuespillet var et forsøk på å støtte Themistokles og hans politikk, som gikk ut på fred med perserne og brudd med Sparta. Men Themistokles ble ostrakisert i 471 f.Kr. Han drog i landflyktighet til Argos der han fortsatte å konspirere mot Sparta. Atenerne dømte ham til døden for propersisk virksomhet, og han flyktet fra Hellas til perserkongen som lot ham få ende sine dager som guvernør i byen Magnesia. I det tiåret som fulgte, var Kimon aristokratenes fører og den ledende politiker i Athen, den nye stormakten i Hellas.

216

Hellenere og persere

Demarete, Gelons hustru, portrettert på en mynt fra Syrakus.

Stor-Hellas på perserkrigenes tid De hellenske emigrantene i vest hadde grunnlagt samfunn som var blitt større og rikere enn moderbyene i Hellas. Fruktbar jord og rikt fiske hadde gitt grunnlag for en materiell velstand som lar seg avlese i ruinene og i funnene fra utgravningene. Deler av de store steintemplene fra arkaisk og klassisk tid kan ennå ses i Selinunte og Agrigento på Sicilia og i Paestum i Campania. Museene i Sør-Italia og på Sicilia er fulle av skulpturer og vaser fra de vestlige helleneres storhetstid. Men som så mange nybyggersamfunn manglet vesthellenernes byer de gamle faste tradisjonene som binder innbyggerne sammen, på godt og på ondt. Den sosiale stabiliteten var lett å rokke. Byene levde under trykket av den fiendtlige urbefolkningen som innflytterne hadde tatt beitemarkene fra, og de hadde også den stadige truselen fra hellenske nabobyer. At de vesthellenske statene ble styrt av tyranner, var en logisk følge av situasjonen. Den bitre fiendskapen mellom byene utartet iblant til ødeleggende kriger, noe som igjen førte til at enkelte byer kom til å dominere fullstendig, uten at de derfor skapte større statsenheter. I den sørlige delen av Italia ble det Kroton og Taras som dominerte, i de vestlige farvann var det Kyrne og Massilia, og deres innflytelse kunne merkes også i Rom a, som hadde en nøkkelposisjon i etruskernes land. På Sicilia var makten konsentrert i Gela, der tyrannene Kleandros og Hippokrates la under seg den østre delen av den store øya. Hippokrates ble også herre over Syrakus og flyttet sin residens dit. I forbund med Gela og Akragas bygde han ut og befestet Syrakus til den mektigste byen hos vest-hellenerne. Det var ikke helt uten grunn tyrannen i Syrakus krevde overkommandoen i hellenernes kamp mot perserne (se s. 208). De byer som ville stå utenfor Syrakus’ imperium, søkte støtte hos Karthago som hadde egne kolonier på vestkysten av Sicilia. Da tyrannen Teron i Akragas med støtte fra Syrakus annekterte Himera, gikk Karthago til angrep, men ble beseiret av den hellenske hær. En stor mengde krigsfan­ ger havnet som slaver på de veldige olivenplantasjene til Akragas. Det var begynnelsen til slaveholdet på storgodsene på Siciliå. Karthago måtte betale en kraftig erstatning for krigsskade, og av det sølvet ble antikkens vakreste mynt preget i Syrakus. Den kalles demareteion etter Gelons hustru Demarete som hadde sittet modell til myntbildet av Arethusa, nymfen i den hellige kilden i Syrakus.

Slaget ved Himera stod år 480 f.Kr., det var den samme sommeren som perserne ble beseiret ved Salamis. Ifølge de antikke historikerne hadde perserne og kartagerne samord­ net sine aksjoner mot hellenerne, men det er neppe trolig. Krigen i vest var ikke en krig mellom folkeslag, men en krig mellom konkurrerende byer. De hellenske byene bekjem­ pet hverandre, de etruskiske byene sloss seg imellom, og flere fønikiske kolonier forsvarte seg mot Karthagos ekspan­ sjon. I Det tyrrhenske hav hadde Massilias innflytelse avtatt etter at dens koloni på Corsica var blitt ødelagt av en etruskisk flåte i året 535 f.Kr. Den etruskiske ekspansjonen fortsatte sørover og truet Kyrne. Men Hieron, den nye tyrannen i Syrakus, sendte krigsflåten sin til hjelp, og etruskerne ble beseiret i et avgjørende sjøslag år 474 f.Kr. Teron døde i Akragas i 472 og Hieron i 466. Arvtagerne deres ble fordrevet og likeledes mesteparten av deres uten­ landske leieknekter. I Syrakus ble det innført en demokra­ tisk forfatning utformet etter forbilde fra Athen. Også i andre byer i Stor-Hellas brøt det ut demokratiske revolusjo­ ner. Det var i denne sammenhengen at kongedømmet ble avskaffet i Roma og erstattet med en republikansk forfat­ ning.

Hellensk kultur og arkitektur preget i disse årene ikke minst boset­ ningene på Sicilia. Et monumentalt mesterverk var teatret ved byen Taormina.

218

Hellenere og persere

De vesthellenske byene har gjort en vesentlig innsats i den europeiske kulturs historie, dels ved å spre hellensk kultur til kartagere og keltere, etruskere og romere, dels ved å tjene som tilfluktssteder for østhellenske tenkere, diktere og kunstnere. Pytagoreerne hadde sin filosofiskole i Kroton, et annet hellensk akademi fantes i Elea. Der underviste Xenofanes, og blant hans etterfølgere var Parmenides og Zenon. I Akragas levde Empedokles som utformet læren om de fire elementer. Men han var også en sjarlatan som preket sjelevandring og berettet om sine erindringer fra tidligere liv. Han var en velkjent figur, og hans svada ble parodiert i de farser som ble skrevet i Syrakus av Epikharmos, sønn av en jonisk flyktning. Farsene til Epikharmos har sikkert hatt betydning for utviklingen av det komiske teater i Athen. På midten av 500-tallet hadde Teisias i Himera skrevet korsanger som vakte en slik beundring i Hellas at han fikk hedersnavnet Stesikhoros (Korlederen). De mest berømte kordikterne i Hellas, Simonides, Bacchylides og Pindaros, ble nå innbudt til Hierons hoff i Syrakus. Hit kom også teatermannen Aischylos som skrev et eget drama på bestilling fra Hieron.

Athens storhetstid

Ved å seire over perserne og i kraft av sin store krigsflåte ble Athen den nye stormakten i Egeerhavet. Det er Athens storhetstid som blir kalt den klassiske tiden i hellenernes kulturhistorie. Atenernes stormaktstid varte i hundre år, og det er den best dokumenterte periode i Hellas’ historie i antikken. Da skrev Herodot sitt arbeid om perserkrigens historie, og da skrev Thukydides bøkene om den etterføl­ gende langvarige krigen mellom Sparta og Athen. Xenofon kom til å føre denne historieskrivningen videre fram til året 362. Andre kilder, som nå er forsvunnet, lå til grunn for Plutarks biografier over fremstående hellenske politikere. Men Plutark selv levde et halvt årtusen senere. Blant de samtidige kildene som er bevart, har også litteraturen historisk verdi, særlig teaterstykkene til Aischylos, Sofokles, Evripides og Aristofanes, som i mange tilfeller avspeiler samfunnsdebatten i Athen. For overgangstiden til neste periode finnes samfunnsproblemene belyst i taler i rettssa­ ker og i filosofiske skrifter. Hertil kommer en mengde offentlige innskrifter med proklamasjoner, regnskaper med mer. Dikteren og sangeren med sin lyre. Vasemaleri fra omkring 470 f.Kr.

Pindaros, den aristokratiske dikter Pindaros og Aischylos er de to store navn i den hellenske litteratur i perserkrigenes epoke. De representerer hver sin tendens i denne overgangstiden mellom arkaisk og klassisk litteratur i Hellas. Pindaros var den siste store bestillingsdikteren ved fyrstehoff og adelsgårder. Han fullførte tradi­ sjonen fra Homer. Aischylos var den ledende innen en helt ny genre, de dramatiske skuespill på teatrene. Men de var begge barn av sin tid. Diktenes alvorlige høytid og språklige tirader er like tidstypiske som de tunge og alvorlige skulptu­ rene i den strenge stilen. Pindaros var fra Theben, men oppholdt seg lange tider i Athen. Han hørte hjemme i det aristokratiske kulturklimaet som kjennetegner det tiåret da Kim on satt med makten. Pindaros reiste også til andre steder og skrev

220

Athens storhetstid

Bronsemaske med tomme og uhyggelige øyne, hevede øyenbryn og en skremmende munn åpnet i et skrik. Tragedieskuespillere brukte slike masker på 400-tallet f.Kr. Masken ble funnet i Pireus, hvor den lå sammen med en rekke andre bronsegjenstander som skulle sendes til Roma da Pireus ble øde­ lagt av Sulla i 86 f.Kr.

hyllingsdikt på oppdrag. Det var hovedsakelig sanger for store kor, og en stor del av hans korverk er hyllinger til adelsmenn som seiret ved lekene i Olympia eller Delfi. Sangene handler ofte om en menneskeskjebne fra sagnenes verden, men beretningen er bearbeidet slik at det lett kunne overføres på den seierherren som skulle hylles. Sagnene ble en forklarende myte og alle hellenere forstod hentydninge­ ne og fikk de riktige assosiasjoner. Denne dobbeltmeningen er ikke like åpenbar for oss, og diktene til Pindaros forekommer oss dunkle, vanskelige å oversette og forstå. Musikken er ikke bevart, men av verserytmen og ordvalget kan man slutte at korverkene til Pindaros må ha vært en stor opplevelse for tilhørerne. Korsangen var en gammel kunstart i Hellas, og korsan­ gen ble kombinert med rytmiske bevegelser og dans. Til Apollons ære oppførte man paianer og til ære for Dionysos sang man dityramber med femtimannskor. Konkurranser i korsang ble holdt mange steder, deriblant i Korinth og Sparta. Korsangene ble alltid sunget på dorisk dialekt, noe som kan tyde på at det opprinnelig var en dorisk kunstart. I den årlige teaterfestivalen i Athen ble dityrambene tatt opp på programmet i året 509 f.Kr. I denne konkurransen deltok hver fyle med hvert sitt mannskor eller guttekor, og arrangementet var tydeligvis et ledd i arbeidet for å skape en ny borgerånd i Athen. Med tiden kom musikken til å dominere dityrambene på bekostning av teksten, og Pinda­ ros fikk aldri noen verdig etterfølger som kordikter. Den nye tiden krevde en ny litteratur.

Teatrene blir født Teaterfestivalen i Athen ble innstiftet av tyrannen Peisistratos og var til å begynne med utelukkende en konkurranse i tragisk kordans. Hva ordet «tragos» egentlig betydde, visste ikke hellenerne selv. Ifølge den siste språkvitenskapelige teori kommer ordet fra lydisk og grunnbetydningen er «dans». At de tragiske kordansene var et kulturlån fra Lydia, er svært sannsynlig. I Hellas kom de til å høre sammen med vårfesten for Dionysos. De tragiske dansene var magiske, de skulle mane fram nytt liv og ny fruktbarhet i alt som vokste på markene. Det skulle skje med dødsåndenes hjelp, og derfor hadde danserne masker som forestilte de dødes ånder. Da dansene gikk over til skuespill, ble maskene forandret slik at de forestilte personene i stykket. Det tragiske koret var lite, bare tolv personer. Koret

Teatrene blir født

skulle skildre et emne med tilknytning til døden og livet. Dette betydde ikke at det tragiske dramaet måtte være et sørgespill, mange antikke tragedier har faktisk en lykkelig slutt. Men dramatikken i emnet krevde at handlingen skulle ledes og føres fremover av en soloartist eller en fortel­ ler i dialog med koret. Det er i den dynamiske handlingen at det tragiske koret skiller seg fra den statiske dityramben. M ed soloartisten ble den dramatiske tragedie født, og ut­ viklingen av den dramatiske tragedien kom helt logisk til å kreve flere skuespillere og en stadig mindre rolle for koret. Tragediens korsanger ble, som tradisjonen krevde, skrevet på dorisk dialekt, men skuespillernes dialoger ble alltid skrevet på attisk. Det viser at det var i Athen at den drama­ tiske tragedien ble født. Som den første dramatiker nevnes Thespis som med sine solodanser vant prisen ved teaterfesti­ valen i året 534 f.Kr. Neste store skritt i utviklingen kom med Frynikos, som ble berømt for sin koreografi. Aischylos var den første som gjorde bruk av to soloaktører. Han var selv skuespiller og en genial instruktør som vant sin første pris i Athen i året 484 f.Kr. Tragedieforfatterne hentet sitt stoff fra sagnene, akkurat som kordikterne, og innholdet i tragediene kunne også ha en dobbelt mening. Dramaet kunne ha en vanlig, lærerik

221

Dionysos var både vinens og teatrets gud. På dette votivrelieffet fra Pireus er skuespillere med masker i hånden på vei til teaterguden med sine gaver.

LU_

moral, eller også kunne tilhørerne finne tydelige antydnin­ ger til den aktuelle politiske debatt i Athen. Teatret begynte å fungere som et massemedium. Enda tydeligere ble dette da man fra året 484 f.Kr. begynte å fremføre komedier ved teaterfestivalene. Opphavet til komediene var de karnevalsløyene som hørte sammen med Dionysos-festene. Da pleide glade gjenger å opptre med spøkefulle og spottende viser som ble kalt komoi. Det var en populær folkeforlystelse fordi oppto­ gene var et uttrykk for borgernes behov for å kritisere og latterliggjøre øvrighetspersonene og deres unoter. K om e­ diene var en blanding av folkelig satire og fruktbarhetsriter. Skuespillerne var utstyrt med en stor dinglende løsfallos og strødde om seg med obskøne vitser. Korene skulle ifølge tradisjonen være utkledd som dyr, en maskerade som innbød til stor oppfinnsomhet og mye komikk. De eldste komediene bestod av en rekke sketsjer fulle av frekke personangrep. Under innflytelse av tragediene opp-

stod det etter hvert komedier med en gjennomgående intrige. Den mest fremstående forfatter av slike intrigekomedier ble Aristofanes, og hans teaterkunst påvirket også samtidens tragedieforfattere. Figurer som hørte hjemme i komediens typegalleri og som hadde vært utenkelige i tragediene til Aischylos, dukket opp i de dramaer som Evripides skrev i slutten av sin karriere. Men da var det gått drøyt hundre år siden Thespis skapte det dramatiske teater.I

I teater i Athen Teaterkonkurransene i Athen pågikk i fem dager. Først konkurrerte de store dityrambekorene. Så fulgte tre dagers dramakonkurranse. Hver dag fremførte da en og samme forfatter tre tragedier pluss et satyrspill. Satyrspillet var et enkelt lite stykke der koret alltid var utkledd som satyrer, disse støyende halvmennesker som opptrådte i følge med Dionysos. Som den virkelig store mester når det er tale om

Dodona i den nordvestlige provin­ sen Epeiros var hjemstedet for Zevs' helligdom og orakel, kanskje det eldste i Hellas. Det praktfulle teatret med plass til over 14 000 til­ skuere ble bygd under kong Pyrrhos av Epeiros, og benyttes den dag i dag under den årlige teaterfesti­ valen.

224

Athens storhetstid

Vasemaleri med scene fra et satyrspill. Satyrene hørte hjemme i følget til Dionysos. Det er løsslopne, støyende karer, lystne på vin og kvinner. På teatret ble de oftest frem­ stilt med brekknese, spisse ører og hale, iblant også med overdimen­ sjonerte kjønnsorganer.

Rekonstruksjonstegning av Dionysos-teatret i Athen i 472 f. Kr., da teatret oppførte Aischylos' Perserne. Bak scenen skimtes det lille Dionysos-tempelet i den hellige lunden. I bakgrunnen ser man ned mot havbukta, og i horisonten ligger litt av Salamis hvor perserne tapte slaget om Hellas.

satyrspill, nevnes tragedieforfatteren Aischylos! Den femte dagen var viet komediekonkurranser. Teaterfestivalen ble arrangert av førstearkonten. Det var han som utpekte choregene, det vil si de rike privatpersonene som skulle bekoste hver sin koroppsetning. Han valgte også ut de forfattere og de stykker som skulle fremføres. Prisvin­ nerne ble utpekt av et dommerkollegium, både choregen og forfatteren ble premiert. En pris for beste skuespiller ble først innstiftet i året 449 f.Kr., noe som betydde et definitivt gjennombrudd for skuespillerkunsten i teatrets historie. I Hellas ble dans og korsang gjerne fremført på runde steinsatte plan som ellers ble brukt til tresking av korn. Slike treskegulv er ennå i bruk i enkelte landsbyer i Hellas. Når treskegulvet ble brukt til skuespill ved Dionysos-festene, kaltes det for orchestra, som betyr «plassen der man danser». I skråningen ovenfor orkesteret benket tilskuerne seg, og det

I teater i Athen

225

Vasemaleri fra ca. 380 f.Kr. med scene fra en attisk komedie. Maskene var muntre, med smilende øyne og leende munn, i motsetning til den tragiske masken. De to masketypene står i dag som symbol for teatret og gjengis ofte på scenetepper og teaterprogrammer.

var selve tilskuerrommet som ble kalt theatron. Teltet der aktørene kledde seg om, het skena. Aktørene var alltid menn, også i kvinnerollene. Kvinnene fikk heller ikke lov til å besøke teatret før ganske langt fram i tiden. I Athen hadde Dionysos et kapell i sørhellingen av Akropolis, og der lå også den orchestra hvor teaterfestivalen fant sted.Ovenfor den fantes et theatron som rommet femten tusen tilskuere. Det ble spilt teater nede ved Agora også, og dessuten på de meget gamle teatrene som fantes i landsbyene i Attika. Teatrene hadde opprinnelig ingen kulisser, det var naturen selv som sørget for dekorasjonene. Tilskuerne kunne se langt ut over olivenlunder og enger som skrånet ned mot havet, Pireus og Salamis. Bak publikum hevet Akropolis seg, borgen der tyrannene hadde residert. På det store Dionysos-teatret i Athen var orchestra skåret inn i en fjellknatt som iblant skulle forestille en gravhaug, iblant et utsiktsfjell eller inngangen til en grotte. Fra orchestra gikk en sti opp til venstre mot Akropolis og rundt fjellet ned mot Agora. For tilskuerne var det klart at enhver aktør som gjorde entré fra venstre, kom fra byen eller fra borgen oppe på fjellet. At stien som gikk til høyre førte til landet og til havet, det kunne man jo også se. Denne orienteringen var en selvsagt forutsetning for instruktøren og forfatteren av et drama. En annen gitt forutsetning var solen. Forestillingene begynte ved daggry, og soloppgangen spilte en viktig rolle som lyskaster, noe som ble dyktig utnyttet av Aischylos. I Perserne spiller solens første stråler ut over havet og belyser Salamis, akkurat i det øyeblikket da en budbringer bærer

226

Athens storhetstid

Musikken var et viktig innslag i teatret og når sangere og diktere stevnet hverandre møte. Lyren var dikterens instrument, men også fløyten var populær, vanligvis en dobbeltfløyte av samme type som den unge mannen - i nesten moderne vest! - spiller på.

En skuespiller med tamburin, som ble flittig brukt som sceneinstrument. Også en forløper for bouzoukien (en langhalset lutt) ble benyttet -ja , til og med et komplisert vannorgel så dagens lys omkring år 250 f. Kr.

fram for perserkongens hoff budskapet om hellenernes knusende triumf. Aischylos var virkelig en instruktør med sans for effekter, noe hans publikum satte pris på. Av de mange tragedier Aischylos laget, er bare sju bevart for ettertiden. Hans tragedie Perserne er det eldste bevarte dramaet i teatrets historie, det ble oppført i året 472 f.Kr. Ytterligere fire av hans bevarte tragedier ble oppført i det gamle teatret uten kulisser. De øvrige tre var knyttet sammen i en trilogi, Orestien, som ble oppført i rekkefølge i 458 f.Kr. Da hadde Dionysos-teatret gjennomgått en ombygning, et arbeid der Aischylos sikkert har vært en drivende kraft. Orchestra var da blitt utvidet slik at det bakenfor var blitt mer spillerom for solistenes opptreden og en kulisseoppbygning. Kulissene var av lin på trerammer og malt så de kunne forestille et hus, et palass, et feltherretelt og så videre. Når man malte kulisser, måtte man eksperi­ mentere med perspektiver og andre optiske illusjoner. På den måten kom teatrets skenografi til å gi viktige bidrag til utviklingen av hellensk kunst. Kulissene gav også nye entrémuligheter fra bakgrunnen, spillet kunne foregå mer i dybden og bli mer bevegelig enn før. Det ble snart nødvendig med tre skuespillere og flere statister. Den første som gjorde det, var Sofokles, den unge konkurrenten til Aischylos.

Aischylos i Kimons Athen

Aischylos i Kimons Athen Aischylos hadde vokst opp med den demokratiske revolu­ sjon i Athen, og han hadde vært med på å forsvare den ved Marathon da han var i 35-årsalderen. Aischylos var aktiv i atenernes samfunnsliv, han ser ut til å ha tilhørt kretsen rundt Themistokles, og han samarbeidet med den senere makthaveren Perikles. Tre år etter at Kimon hadde fått drevet igjennom ostrakiseringen av Themistokles, skjedde en skandale ved teaterkonkurransen. Arkontene fratok dommerne prisbedømmelsen, som ble overført til strategenes kollegium med Kimon i spissen. De gav førsteprisen til den unge Sofokles som dermed for første og eneste gang forviste Aischylos til annenplass. Det må ha vært oppfattet som en politisk markering av Aischylos fra Kimons side. Under Kimons ledelse i Athen fikk de konservative adelsfa­ miliene på ny stadig større innflytelse. Areopagens makt var økt, og den hadde selv tatt seg rett til, som forfatnings­ domstol, å prøve og iblant underkjenne folkeforsamlingens beslutninger. Demokratiet var i ferd med å bli undermi­ nert, og opposisjonen mot Kimon vokste. Den skulle få sin utløsning i årene 462-460 f.Kr. Etter et ødeleggende jordskjelv på søndre Peloponnes hadde helotene i Messenia gjort opprør mot Sparta, som vendte seg til Athen for å få militær hjelp. De radikale poli­ tikerne Efialtes og Perikles ville si nei, for de ville fullføre den aggressive politikken som Themistokles hadde ført mot Sparta. Men Kimon, som hadde gjestevennskap med ledende menn i Sparta, fikk folkeforsamlingen til å beslutte å sende et hjelpekorps. For første gang drog en atensk trop­ pestyrke gjennom Peloponnes. De atenske borgersoldatene ble nå konfrontert med helotenes grusomme virkelighet, og oppdaget at disse halvt slavebundne jordbruksarbeidere faktisk var hellenere og ikke barbarer. Det ble et sjokk for mange, og spartiatene forstod at atenerne kanskje ikke ville bli noen lojale allierte i kampen mot helotene. Sparta krev­ de at den atenske troppen skulle dra hjem. For Kimon ble denne fiasko en politisk katastrofe, for opposisjonen utnyttet den negative stemningen i Athen. Efialtes fikk tiltalt og dømt flere arkonter for tjenesteforsømmelser og korrupsjon. Dermed mistet areopagen sin prestisje, og Efialtes kunne få drevet igjennom at den ble fratatt retten til å overprøve folkeforsamlingens beslutninger. Forfatningsspørsmålet ble isteden overført til folkedomstolene der juryene bestod av hundrevis av borgere valgt ved loddtrekning. Areopagen ble nå redusert til sin opprinnelige funksjon som domstol i

227

Noen av tilskuerplassene i det berømte teatret i Epidauros på Peloponnes. Det er ett av antikkens best bevarte teatre, og blir i likhet med Dodona-teatret stadig brukt. Tolv tusen mennesker får plass her, og akustikken er like god som i et moderne teater med alle slags tekniske hjelpemidler.

228

Athens storhetstid

i '

"M&Æ

y . 'h 'V

K ,. .f-

•’

Å v it V "'‘V - v ' f e Å r ø F

' ''-flfeV fllls ,

å

Kr 7 sto /

Blant destykkene som stadig opp­ føres på teatrene i Epidauros og Dodona og på Dionysos-teatret ved Akropolis, er Orestien, en trilogi av Aischylos. Den består av de tre tragediene Agamemnon, Sonofferet og Evmenidene. Scenen her stam­ mer fra Sonofferet, og viser det dramatiske høydepunktet da Agamemnons sønn, Orestes, med søsteren Elektras hjelp dreper farens morder, Aigistos. Moren Klytaimestra ses helt til høyre - hun lider kort etter samme skjebne.

^

forbrytersaker, og arkontene ble for fremtiden bare for­ menn i folkedomstolene. Noen år senere fikk til og med tredje formuesklasse rett til å bli arkonter. Dette var siste fase av den demokratiske revolusjon, og den kunne ikke gjennomføres uten kamp. Efialtes ble myrdet, men Kimon ble ostrakisert. Det var nå Pindaros forlot Athen, skuffet over aristokratiets nederlag og engste­ lig for demokratiets utvikling. Men Aischylos ble igjen den ledende teatermannen. Da Orestien ble oppført i året 458 f.Kr., gjorde dramaene et usedvanlig sterkt inntrykk både ved sin effektfulle regi og ved sitt aktuelle budskap. I sluttscenen lar gudinnen Athene areopagen innstifte som en domstol for å dømme dem som er anklaget for drap - og altså ikke som forfatningsdomstol! I en lang tale formaner Athene de stridende parter i atenernes polis til forsoning. Det var avskjedsordene fra den aldrende Aischylos til atenerne, to år etter døde han under et besøk på Sicilia.

Demokratiets dokumenter

229

Demokratiets dokumenter Maktskiftet i Athen fikk meget store ringvirkninger både innenriks- og utenrikspolitisk. At det virkelig var tatt et nytt skritt i demokratiseringsprosessen, fremgår av den plutseli­ ge forandringen i det historiske kildematerialet. Arkeologe­ ne har funnet drøyt tusen offisielle innskrifter, utgitt og bekostet av den atenske stat. Av disse kan bare ti henføres til tiden før 460 f.Kr. Men det finnes omtrent tre hundre fra perioden 460-400 f.Kr. og omtrent sju hundre fra tiden 400-317 f.Kr. Den største gruppen av innskrifter er folke­ forsamlingens beslutninger om utenrikspolitiske spørsmål. En annen stor gruppe er regnskaper fra den offentlige for­ valtning. En tredje er gravsteiner over borgere som falt i kampen for Athen. En fjerde er beslutninger om religiøse kulter og fester. Resten er lister over embetsmenn og lig­ nende. Av disse kilder fremgår at beslutningene er fattet etter forslag fremsatt av vanlige borgere og at de har vært diskutert åpent i folkeforsamlingen. Det fremgår også at embetsmenn, utvalg og komiteer hadde plikt til å redegjøre for sin virksomhet og sine regnskaper overfor folkeforsam­ lingen, og at alt sammen ble offentliggjort på steintavler som ble stilt opp til allmenn beskuelse. Det hele forutsetter en utbredt leseferdighet og en tiltro til borgernes evne til selv å styre sin polis uten å være avhengige av den øvrighet som adelsfamilienes arkonter og areopag hadde utgjort. Men siden Athen befant seg i krig, og kom til å befinne seg i krig gjennom hele 400-tallet, ble de militære stadig mekti­ gere, det ble de ti strategers kollegium som stod for ledelsen. Hver fyle valgte sin strateg, men i mangel av kandidater kunne man iblant velge en velkjent offiser eller politiker fra en annen fyle. Innflytelsesrike adelsmenn som Kimon og Perikles utnyttet denne muligheten til å få sine venner valgt til strateger og på den måten skaffe seg en pålitelig majoritet i strategkollegiet. Fra krig til fred Skiftet av ledelse førte også til en mer aggressiv politikk i Athen. Da egypterne gjorde opprør mot perserne, fikk de støtte av en atensk flåtestyrke på to hundre skip. Athen sluttet forbund med Argos, som var Spartas hovedfiende. Sparta landsatte tropper i Boiotia og håpet trolig på en konservativ kontrarevolusjon i Athen. Men det ble isteden atenerne som rykket inn i Boiotia og møtte den spartanske arméen i et blodig slag ved Tanagra i året 457 f.Kr.

Polykleitos' statuer av idrettsmenn medførte en fornyelse av den arkaiske kuros-typen (se s. 178). Statuens blokkstruktur ble sprengt da kroppens vekt ble ført over på det ene benet i den klassiske stilling. I statuen Doryforos - Spydbæreren har Polykleitos anvendt sin oppfat­ ning av menneskekroppens propor­ sjoner. Skikkelsen er ikke anatomisk realistisk, snarere et teoretisk ideal.

230

Athens storhetstid

Disse tre relieffene fra omkring år 400 f.Kr. forteller i tegneserieform om tidens krigføring. På det første relieffet rykker soldatene fram i formasjon for å angripe byen. På det neste er kampene om byen i full gang. Det siste relieffet viser det lykkelige utfallet av kampen - byen og dens forsvarere overgir seg til de seirende hellenske soldatene.

Spartanerne seiret, men tapene var så store at de besluttet å retirere til Peloponnes. Atenerne besatte nå Boiotia, Megara og Aigina. En atensk flåte seilte rundt Peloponnes, gjorde herjende strandhogg i Lakonia og sluttet forbund med øyene Zakynthos og Kefallenia utenfor kysten av Elis. Atenerne fortsatte opp i Korinthbukta der de besatte den viktige havnen Naupaktos og befolket den med heloter som hadde flyktet fra sine spartanske undertrykkere. Det var tydelig at Athens nye leder, Perikles, rettet blikket mot vest, noe som før eller senere måtte føre til et sammenstøt med Korinth. Det var noe atenerne også regnet med, og derfor bygde de nettopp i disse årene de lange murene som skulle forbinde Athen med Pireus og Faleron og gjøre hele dette området til en festning. I løpet av disse årene hadde sjøforbundet, det vil si atenernes flåte i Egypt, erobret faraonenes gamle hovedstad Memfis. Athens militære makt hadde aldri vært så stor som i året 455 f.Kr., men den skulle heller ikke bli større. Katastrofen kom i Egypt der perserne i 454 f.Kr. tilintet­ gjorde den hellenske flåten. Over to hundre fartøyer og tusenvis av matroser og marinesoldater gikk tapt. Situasjo­ nen i Egeerhavet ble plutselig alarmerende. Atskillige øyer og byer i Jonia trakk seg ut av sjøforbundet av frykt for at perserne skulle komme tilbake. Av sikkerhetshensyn ble sjøforbundets krigskasse flyttet fra Delos til Athen. Grunnen under atenernes velde var begynt å svikte, og i denne krisesituasjon ble Kimon kalt tilbake fra landflyktigheten. Han dannet en slags samlingsregjering med seg selv, Kallias og Perikles som ledende menn. M ed sine gamle forbindelser klarte Kimon å få opprettet en femårig våpenstillstand med Sparta, og han meglet fred mellom Sparta og Argos. Med

Fredens problematikk

ryggen fri i Hellas kunne Kimon gå ut med en flåte og tvinge de frafalne statene tilbake til sjøforbundet. Deretter satte han kurs for Kypros for å møte perserne. I slaget ved Kypros falt Kimon, og hans bortgang gjorde det lettere for atenerne å slutte fred med perserne. I fredsforhandlingene, som tydeligvis ble ført av Kallias, måtte Athen erkjenne Egypt og Kypros som persisk interes­ seområde, mens perserkongen forpliktet seg til å la hellener­ ne i Egeerhavet og på kysten av Lilleasia være utenfor sitt velde. Athens militære motgang ble nå utnyttet av Sparta som oppfordret til opprør i Boiotia, Megara og Evboia. Atenerne fikk tatt Evboia tilbake, men måtte for øvrig gi opp sine erobringer i Midt-Hellas. Havnen Naupaktos i Korinthbukta fikk de imidlertid beholde. Nok en gang forhandlet Kallias seg fram til en fredsavtale som i 446 regulerte forholdet mellom Athen og de stater som var alliert med Sparta. Freden innebar at det ble satt en stopper for Athens videre ekspansjon i vest, i hvert fall foreløpig. For Athen var dette et prestisjetap, for Sparta var det en moralsk seier.

Fredens problematikk Freden mellom Athen og Sparta var sluttet på tretti år. Den skulle bare overleve halve tiden. Men det er nettopp disse femten årene som for ettertiden har fremstått som den hellenske kulturs virkelige gullalder. Da virket arkitektene Hippodamos, Iktinos og Mnesikles, kunstnerne Polykleitos, Feidias og Polygnotos, dramatikerne Sofokles og Evripides, filosofene Anaxagoras, Protagoras og Sokrates, histo­ rikerne Herodot, Thukydides og Xenofon. Noen av dem var aktive voksne i denne perioden, andre fikk avgjørende

231

232

Athens storhetstid

Et av de mest oppsiktsvekkende funn de siste årtier ble gjort i havet utenfor Sør-ltalia i 1972. Det var to hellenske krigerstatuer fra 400-tallet f.Kr. De er nesten to meter høye, utført i bronse med lepper av kobber og øyne innlagt med glass og elfenben. Krigerne fremstiller formodentlig noen av heltene fra perserkrigene. Dette portrettet er kanskje en Miltiades eller en Kimon?

inntrykk av tidens atmosfære i sin oppvekst. Det var fred og en viss stigende velstand i Athen. Men det var en velstand på andres bekostning, og det var ingen problemfri eller idyllisk tid. Fredens største og første problem var Athens finanser. I og med freden med perserne sluttet de østhellenske statene å betale sine tributter til sjøforbundets krigsflåte- krigsflåten og rustningene trengtes jo ikke lenger! For Athen må dette ha hatt store skadevirkninger og det bidrog sikkert til at atenerne ble nødt til å godta fredsslutningen med Sparta på tross av de ugunstige vilkårene. Begge fredstraktatene innebar at atenerne ikke behøvde å risikere at perserne eller spartanerne skulle intervenere når Athen med våpen­ makt tvang sjøforbundets stater til å fortsette med tributte­ ne. Men listene over innbetalte avgifter fra 440-årene viser at Athen likevel måtte godta reduserte innbetalinger fra omkring tretti stater. Det var selvfølgelig alvorlig, siden sjøforbundets avgifter utgjorde en fjerdedel av Athens statsinntekter. Resten skrev seg fra toll, havneavgifter og innvandrerskatt — men alle disse inntektene berodde på Athens tiltrekningskraft som kommersielt sentrum, for borgerne i Athen betalte nemlig ikke selv noen inntekts­ skatt. Freden innebar selvsagt også at utgiftene minket. T o tredjedeler av Athens orlogsflåte skulle legges i opplag, virksomheten på skipsverft og festninger skulle reduseres til et minimum. Dermed ville titusener av matroser, soldater og arbeidere bli stående uten arbeid og forsørgelsesmulighet. For lederne i Athen gjaldt det nå å løse atenernes matforsyningsproblem. I atenernes polis bodde omlag 300000 mennesker, av dem levde to tredjedeler på bonde­ gårdene i Attika. Det virkelige problemet var å forsørge den stadig økende befolkningen i Athen-Pireus, som alt var kommet opp i over 100000 personer. I den antikke littera­ turen finnes omtalt en rekke forslag og tiltak i Athen som bare kan forklares ut fra den akutte forsyningskrise som freden førte med seg.

Atenernes imperium Alt før perserfreden ble det fastslått i en ny lov at bare den mann som kunne vise til at begge foreldre var fribårne atenere, kunne godkjennes som borger i atenernes polis. Det betydde en kraftig begrensning av det antall mennesker som kunne få del i borgernes privilegier, for eksempel

Perikles og Parthenon

inntekter av militærtjeneste og av politiske oppdrag. Det kunne også forekomme tilfeldige matsubsidier. Noen år etter perserfreden foreslo Athen en allhellensk konferanse om tiltak for å trygge freden og for å ordne med gjenoppbyggingen av de templene som perserne hadde ødelagt. Den konferansen ble det ikke noe av, for peloponneserne gjennomskuet hensikten - alle de ødelagte temple­ ne lå jo i Attika, og en fredsbevarende styrke kom sikkert til å bety det samme som atenernes flåte! Peloponneserne ville ikke være med på å løse atenernes matforsyningsproblem. At atenerne virkelig hadde store vanskeligheter, fremgår av at Egypt i året 445 leverte 40 000 medimner (ca. 21 000 hl) hvete gratis til utdeling blant atenske borgere. Denne gaven svarte til ti prosent av Athens totale årlige hveteimport. T o år senere anla Athen kolonien Thurioi på de fruktbare markene i Italia der Sybaris hadde ligget. Det er på dette harde grunnlaget at Athen nekter å oppløse sjøforbundet, og det er dette som ligger bak atenernes holdning overfor sine allierte. De fortsatte å drive inn tributtene, og nå på en mer effektiv måte enn før. De stater som gjorde opprør, ble okkupert, og tusenvis av atenere ble sendt ut som kolonister til de okkuperte område­ ne. Det attisk-deliske sjøforbund ble forvandlet til Athens imperium. Atenske garnisoner, guvernører og administra­ torer ble sendt ut til alle imperiets hjørner. Samarbeidsvilli­ ge personer i de allierte statene ble utnevnt til Athens gjestevenner, og deres hjem fungerte både som konsulater og spionsentraler. De lokale mål-, vekt- og myntsystemer ble erstattet av de attiske, og det økonomiske livet ble sentralisert til Athen som nærmest kan sammenlignes med en moderne kolonimakt. Tvistemål av særlig viktighet skulle avgjøres ved domstol i Athen, og Athens borgere ble en privilegert kaste, beskyttet av egne lover innen imperiet.

Perikles og Parthenon Den drivende kraft bak Athens radikale politikk var Peri­ kles. Leder for de konservative var nå en slektning av Kimon som het Thukydides (som ikke må forveksles med historikeren av samme navn). De konservative familiene opponerte mot den politikk Perikles førte overfor sjøforbundets medlemmer. Men Perikles vant kampen mot Thuky­ dides som ble ostrakisert i året 443. Et par år senere ble det i en ny lov bestemt at en av de ti strategene skulle velges felles av alle fylene. Denne «folkevalgte» strateg ble ved sin

233

Den store statsmannen og strategen Perikles (ca. 500-429). Under ham opplevde Athen sin storhetstid. Han var en strålende taler, en dyktig og ubestikkelig politiker, en frem­ ragende og fremsynt leder. Han var interessert i kunst og litteratur, var omgangsvenn av Sofokles og Feidias, og på hans tid ble Parthe­ non bygd.

Majestetisk rager Parthenons søyler over Akropolisfjellet. Lengst til venstre står Herodes Atticus' Odeion og langs klippen Evmenes' søylehall, en slags foyer til Dionysos-teatret som ligger til høyre, utenfor bildet. Disse bygningene var der ikke i Perikles' levetid, de ble reist ved midten av 100-tallet f.Kr. og i midten av 100-tallet e.Kr.

autoritet også ordfører i strategenes kollegium og i realite­ ten hersker over atenernes polis. Han hadde for eksempel rett til å gripe inn i borgerrådets arbeid med egne forslag. Den nye loven var naturligvis blitt til for at Perikles skulle befeste sin maktposisjon, det var han som var den «folke­ valgte» strategen år etter år. Perikles hadde ingen offisiell tittel som regent, folk omtalte ham som «strategen», men motstanderne hans mumlet noe om «den nye Peisistratos». Økenavnet er forståelig, men ikke helt rettferdig, for den makten Perikles hadde, hvilte på folkeforsamlingen og ikke på leiesoldater. Atenerne kunne når som helst avsette ham, men han løp ikke noen fare for det så lenge hans politikk var til beste for majoriteten i Athen. For å skaffe arbeid og utkomme for Athens befolkning satte Perikles i gang et omfattende byggeprosjekt. For å finansiere byggevirksomheten lånte han penger i sjøforbundets kasse. På Akropolis oppførte man Parthenon, det store tempelet for byens skytsgudinne Athene. Arkitekt

Perikles og Parthenon

var Iktinos. Hans neste oppdrag skulle bli tempelet i Bassai i Arkadia. Parthenon ble påbegynt i året 447 f.Kr. og innviet i 438, men den siste utsmykningen kom ikke på plass før i 432. Da var også Propyléene bygd, det pompøse inngangsanlegget til Akropolis som var tegnet av Mnesikles. Ved siden av Dionysos-teatret ble det oppført en konserthall, Odeion. I verkstedkvarterene mellom Agora og Kerameikos ble det bygd et tempel for Hefaistos, smedenes og verkstedenes beskytter. Det ble også bygd nye templer i Akarnai og Rhamnos og en ny mysteriehelligdom i Elevsis. Dertil kom profane anlegg, for eksempel båthusene i Pireus. Til den kunstneriske utsmykningen av Parthenon hadde Perikles engasjert billedhoggeren Feidias. Han hadde tidli­ gere laget en kjempestatue i bronse av Athene som stod midt på Akropolis. Den var så høy at solrefleksene fra gudinnens skinnende spydspiss var synlige langt til havs. Feidias satte opp et billedprogram for Parthenons gavlgrupper og metoper. Han laget også utkast til den relieffrisen som løper rundt utsiden av tempelets cella. Men Fidias laget ikke disse skulpturene selv, han overlot skissene til assisterende billedhoggere. Hans egen hovedoppgave ble å skape kultusstatuen i gull og elfenben av jomfrugudinnen, Athene Parthenos. Statuen ble drøyt ti meter høy. Den

235

Dorisk søylegang ved Parthenon.

j-J j

236

Athens storhetstid

Bruddstykke av regnskapet for oppførelsen av Propyléene, den monumentale inngangen til Akro­ polis. Det er funnet mange slike «dokumenter» som oppsummerer utgiftene til materialer og lønn til arbeidslederne med sekretærer og tjenere.

Parthenons nordvestfasade, hvor bare deler av den opprinnelige frisen er bevart.

bestod av et treskjelett som ble dekket med elfenbensplater til gudinnens ansikt og med gullplater til klesdrakten. Feidias fikk senere i oppdrag å lage en lignende kjempestatue av Zevs til tempelet i Olympia, det ble antikkens mest berømte statue. Under utgravningene i Olympia har man funnet atelieret til Feidias og et par av støpeformene til gullplatene. Relieffrisen rundt Parthenons cellevegg er enestående, ikke noe annet tempel i dorisk stil har en slik frise. Den ble til etter at tempelet var innviet, og skildrer prosesjonen ved Den panatenske fest som ble feiret hvert fjerde år. Det er mulig at den ble til som et monument ved tiårsjubileet i 432 for de særlig store festlighetene som hadde vært feiret i 442. Det året var blant annet Odeion innviet med en musikkfes­ tival der Perikles presiderte. Han var da den ubestridte leder av atenernes polis og Athens imperium. Under ham var den økonomiske krisen snudd om til en høykonjunktur i Athen - men det var en høykonjunktur på bekostning av det øvrige Hellas.

Byggearbeidene på Akropolis Byggeprogrammet til Perikles var så omfattende og så kostbart at det primære formålet ikke kan ha vært religiøst eller estetisk. Økonomiske og sosiale grunner må ha spilt en

Byggearbeidene på Akropolis

avgjørende rolle. Det var jo ikke bare navngjetne arkitekter og kunstnere som ble sysselsatt på Akropolis og andre steder. Det var først og fremst en mengde anonyme arbeide­ re og håndverkere, fra kjørekarer, tømmermenn og stein­ hoggere til treskjærere, siselører og stukkatører. Deres daglønn var 1/2 drakhme, som senere ble forhøyd i takt med inflasjonen, for så igjen å synke under krigsårene. Løn­ nen skulle holde tritt med de offentlige honorarer som ble betalt til jurymennene ved folkedomstolene og til roerne på krigsskipene. Men kroppsarbeid utenfor ens egen gård var ikke særlig ansett, en fattig atener ville heller være småbru­ ker og roer enn bygningsarbeider. Under utgravninger i Athen er det funnet deler av regnskapet over utbetalinger til de mennene som arbeidet på tempelet Erechteion. Innskriftene gjelder sesongen 409— 407, men prinsippene har nok vært de samme også ved byggingen av Parthenon og Propyléene, bare med den

237

Bruddstykke av Parthenonfrisen. De tre gudene Poseidon, Apollon og Artemis overværer den årlige prose­ sjonen til ære for gudinnen Athene.

238

Athens storhetstid

Motstående side: Det finnes ingen dokumentarisk fremstilling av storbylivet i det gamle Hellas. Men et visst inntrykk får man likevel av dette veggmaleriet fra Boscoreale utenfor Pompeii, som imiterer en teaterkulisse.

forskjell at antallet slaver trolig var mindre i 440-årene. Innskriften gjør på en mønstergyldig måte rede for inntek­ ter og utgifter: Mottatt fra Athens skattkammer, da Aresaichmos fra Agryle og hans kolleger var skattmestere = 1,239 drakhmer, 1 obol. Utgifter Innkjøp: to steintavler til bruk for regnskapsføringen å 1 drakhme = 2 drakhmer Sum innkjøp = 2 drakhmer. Lønninger: til steinhoggerne for arbeid med kolonnene på østsiden, rett mot alteret. Tredje kolonne fra Dionyses’ alter: Ameiniades fra K oile, 18 drakhmer, Aischines, 18 dr., Lysanias, 18 dr., Somenes, slave hos Ameiniades, 18 dr., Timokrates 18 dr.

Så følger i tur og orden de øvrige kolonnene og de andre arbeidslagene. Hver kolonne har krevd omlag en måneds arbeid, og lagene har rukket flere kolonner i regnskapspe­ rioden. For hver kolonne ble det betlat 90-100 drakhmer som ble delt likt mellom arbeiderne på laget. Men vi kan vel anta at slavene måtte gi fra seg noe av sin inntekt til sin eier. I arbeidslagene finnes både atenere, metoiker og slaver. Ameiniades var atener fra demen Koile, Aischines og Lysanias var fribårne hellenere, men metoiker, det vil si innvandrere i Athen. Somenes var slave hos Ameiniades og det var nok også Timokrates, for hans navn betyr «den som tjener penger» og det var et vanlig slavenavn. Men det er mulig at han var frigitt, og i så fall ble han regnet som metoik. Forskjellen mellom atenere, metoiker og slaver var ikke iøynefallende til daglig. De var likedan kledd og talte samme språk. Nettopp gjennom innvandrerne og utlendin­ gene kom språket i Athens imperium til å bli et internasjo­ nalt gresk som fortrengte dialektene. Det fantes både rike og fattige atenere, og de samme inntektskløftene fantes også blant metoikene og faktisk også blant slavene. Den virkelig avgjørende forskjellen mellom borgerne, metoikene og slavene var den juridiske. På Perikles’ tid fantes det om lag 100000 slaver og 25 000 metoiker i atenernes polis. Det var da omtrent 175 000 personer som ble regnet som atenere, men av dem var det bare de omlag 40 000 atenske mennene som hadde fulle statsborgerlige rettigheter.

240

Athens storhetstid

På Perikles' tid fantes det omlag 100 000 slaver i Athen. Her er en av dem avbildet på et vasemaleri. Han bærer på et bord, og er kanskje håndlanger for en snekker? Ansikts­ uttrykket er ikke ulik masken til en komedieskuespiller.

Atenernes polis Bare den mann som var født av atenske foreldre, kunne bli borger i atenernes polis. Når en atensk gutt var 18 år gammel, ble han innskrevet i sin fars deme som borger, etter at det var gjort rede for foreldreskapet og dette var godkjent. Dermed fikk han rett til å erverve, eie og selge attisk jord. Dette var et privilegium som utelukkende var forbeholdt borgerne. Det samme var tilfellet i andre hellen­ ske stater. Hver borger tilhørte en oikos, en husholdning som bestod av familiens medlemmer, enkelte ganger i flere generasjo­ ner. Men konkubiner, bastarder og slaver som bodde og levde på gården, kunne ikke i lovens forstand tilhøre familiens oikos. Hver oikos hadde sitt overhode, en kyrios, og når en mann var 18 år, ble han sin egen kyrios i juridisk forstand. Men det var vanlig at han fortsatt ble boende i den oikos der faren var kyrios over hus og eiendom. En kvinne kunne aldri bli myndig, hun måtte alltid stå under beskyt­ telse og kontroll av en kyrios. Hennes far var hennes kyrios til hun giftet seg, da ble ektemannen kyrios for henne. Ble hun enke, trådte hennes far, hennes bror eller hennes myndige sønn inn som hennes nye kyrios. Borgerne i en polis var jo opprinnelig bønder som bodde på sin gård og dyrket sin jord med hjelp av familien og kanskje en og annen slave. Dette fortsatte å være det vanlige mønster i de fleste samfunn. Men av de 40000 menn som ble regnet som borgere i Athen, var halvparten såkalte thetes, hvorav ca. 15 000 hadde eget eller delt hus, men ikke eide så mye jord at de helt kunne forsørge familien med den. De øvrige 5000 thetes var helt eiendomsløse og forsørget seg med tilfeldige jobber. Det var altså halvparten av de atenske borgerne som helt eller delvis var nødt til å forsørge seg med arbeid utenfor gården. Av dem kunne 3000 få plass som roere på de seksti fartøyene i Athens flåte i fredstid under krig var det minst 200 skip og da trengtes det 10000 roere. Det var bare tyranner som skattla sine undersåtter. Bor­ gere i et demokrati betalte ikke skatt annet enn i krigstid, da man samlet inn penger til forsvaret. En atener som ikke fullt ut oppfylte sine plikter, eller på annen måte viste seg illojal mot atenernes polis, ble straffet med vanære, atimia. Denne straffen bestod av en rekke forbud som sier en hel del om hva det innebar å være borger i Athen. Den som ble straffet med atimia, fikk ikke eie jord og ikke gjøre krigstjeneste, han kunne ikke stemme i folkeforsamlingen

Metoikene i Athen

241

eller uttale seg til domstolene, han kunne ikke være medlem av borgerrådet eller velges til jurymann, han fikk ikke sette sin fot på Agora eller gå inn i et tempel. Den som pådrog seg atimia, var utstøtt, men straffen var oftest tidsbegrenset. En borger kunne imidlertid ikke selges som slave. Alle atenere hadde ikke like stor borgerrett, skalaen ble bestemt av den militære innsatsen og av den beregnede formue. Under Perikles ble denne skalaen nesten helt avskaffet, for de eiendomsløse thetes hadde da fått en viktig rolle i Athens krigsstyrke som roere og matroser i flåten. For en stor del var dette Perikles’ fortjeneste, og for en stor del hvilte hans makt på de forhåpninger og den lojalitet han hadde skapt hos thetes. Metoikene i Athen Bare unntaksvis kunne en utlending som en hedersbevis­ ning utnevnes til borger av atenernes polis. Men en utlending som ville bli i Athen som fastboende innvandrer, måtte innen en måned la seg registrere som metoikos. Han måtte da også oppgi hvilken atener som var hans juridiske formynder, prostates. Hver metoik betalte en egen skatt, 12 drakhmer årlig for en mann og 6 drakhmer for en kvinne. En metoik måtte være forberedt på å gjøre krigstjeneste i atenernes hær som hadde en egen troppestyrke på 3000 hoplitter, som var metoiker. De fattigere metoikene måtte

I hjemmet gikk livet sin vante gang. Vasemalerier og terrakottastatuer gir et ypperlig bilde av hva man beskjeftiget seg med og hvordan man gjorde det. Her er moren i gang med å innvie datteren i matlagingens mysterier.

En scene malt på en hvit lekythos fra ca. 440 f.Kr. Husets frue gir tjenestepiken en tøybylt. Skal den gjemmes bort eller bare vaskes? Det forteller historien ingenting om.

242

Athens storhetstid

Badeanstalten. To kvinner dusjer i det offentlige badet. Fletter var på moten omkring 500 f.Kr.

lill

lill

II

gjøre tjeneste som roere i flåten. En metoik hadde ingen politiske rettigheter, han hadde ikke rett til å gifte seg med datteren til en atener, han kunne ikke erverve jord i Attika og kunne altså ikke bli borger. Men en metoik kunne belønnes for sin innsats med skattefrihet eller med æren av å bli innrullert i et kompani av borgere i krig. En metoik som forsømte sine plikter, kunne selges som slave. Dommen for et overlagt mord på en metoik var den samme som for et forsettlig drap på en borger. Tydeligere enn det kan ikke forskjellen på borgere og metoiker uttrykkes. Det fantes om lag 10 000 menn som levde som metoiker i Athen og Pireus, medregnet familiene ble det noe slikt som 25 000 personer. Da en borger etter tradisjonen skulle være selvforsørget på sin egen bondegård, eksisterte det egentlig ikke noen økonomisk konkurranse mellom metoiker og atenere. Metoikene kom derfor til å spille en viktig rolle i forretningslivet i den merkantile og økonomiske utviklin­ gen av de hellenske byene, og da særlig Athen. En kjent metoik er Kefalos, en formuende mann fra Syrakus som etter innbydelse fra Perikles slo seg ned i Athen. Hans sønner Lysias og Polemarchos drev senere en skjoldfabrikk med mange ansatte i Pireus. Disse mennene tilhørte Athens intellektuelle elite, og Lysias ble da også hedret med borgerrett, men dette ble senere erklært ugyldig. Etter det viet Lysias seg til juridisk virksomhet og skrev to hundre taler til domstolene for sine klienter—som metoik hadde han ikke adgang til å fremføre dem selv. Mange av talene er bevart for ettertiden og gir interessante innblikk i Athens daglige liv.

Atenernes slaver Hvert eneste menneske i antikken risikerte å havne i slaveri, enten som krigsfange eller som kidnappet av pirater, i mer sjeldne tilfeller fordi vedkommende hadde begått visse forbrytelser. Et stort antall slaver var barn av slaver. Totalt utgjorde slavene ca. tretti prosent av befolkningen i Attika, denne andelen kom senere til å stige til femti prosent på grunn av de mange krigene. Selv personer med beskjedne inntekter kunne kjøpe seg en slave eller en slavinne som tjenestegutt eller tjenestejente. Prisen for en slave pleide å svare til en halv årslønn, og slaven kunne kjøpes på avbetaling. Regnskapene for Erechteion viser at steinhog­ gerne gjerne eide et par slaver hver. Større foretagender som for eksempel skjoldverkstedet til Lysias, sysselsatte 120

Atenernes slaver

243

Scene fra attisk komedie. En slave er stykkets komiske figur.

slaver. Enkelte formuende menn investerte pengene sine i slaver som de så leide ut. Det gjorde for eksempel adelsman­ nen Nikias som ble en av etterfølgerne til Perikles. Også den atenske stat eide slaver, de arbeidet som kontorfolk og vaktpersonale. De tre hundre skytiske bue­ skytterne som fungerte som Athens ordenspoliti, var statlige slaver. Flere tusen slaver arbeidet i sølvgruvene i Laurion under meget vanskelige forhold. Det var ellers den almin­ nelige mening at slavene i Athen ble pent behandlet i sammenligning med slaver andre steder, og da særlig i Sparta. I Athen kunne ikke en slave ustraffet drepes eller mishandles. Slavene utførte samme slags arbeid som metoikene og atenerne. Det fantes slaver som hadde egne boliger som de leide av eierne sine, og som var praktisk talt uav­ hengige. Men en slave kunne ikke ha politiske rettigheter, han kunne ikke formelt være eier av noe som helst, eieren var hans juridiske formynder i ett og alt. Det var heller ikke ansett for riktig å bevæpne slaver og la dem innrullere i de militære styrker. En slave kunne bli frigitt eller kjøpe seg fri for penger. Det fantes foreninger av frigitte slaver i Athen som lånte ut penger til frikjøp av slaver. Men en frigitt slave kunne heller ikke bli borger, han ble registrert som metoik og fikk sin tidligere eier til formynder. Verken slavene eller metoikene utgjorde noen enhetlig gruppe. Enda mindre kan de oppfattes som sosiale klasser

Bruddstykke av en inskripsjon fra Athen, som forteller om salg av slaver en gang på 400-tallet f.Kr. Hvor mange slaver han eide, gav ofte et mål på Athen-borgerens rikdom.

244

Athens storhetstid

med spesiell klassebevissthet eller med et politisk program. Slavene kunne håpe på sin egen individuelle frigivning, men tanken på å avskaffe slaveriet var helt fremmed både for slaver og fribårne.

Tragediedikteren Sofokles (4 9 6 406) var kanskje den mest populære av tidens fire store dramatikere. Han var uhyre produktiv og skrev over 120 skuespill, men bare noen få er bevart i sin fulle lengde. Sofokles fornyet teatret, han skrev en lærebok om «Anvendelsen av koret» og for­ andret den tradisjonelle tragedieformen. Spannet med bokruller antyder at dette er en forfatter.

Perikles og Sofokles Fredens økonomiske krise hadde rammet alle like hardt. Både borgere, metoiker og slaver var interessert i at Athen fortsatte å drive inn sjøforbundets tributter, og så gjerne at de ble forhøyet. Å bygge et større tempel kostet like mye som et normalt felttog, ca. 1000 talenter. Da sjøforbundets krigskasse i 454 ble flyttet til Athen, inneholdt den 9700 talenter, men i 431 var det bare 6000 talenter tilbake. Atenerne ble da tvunget til å avbryte den offentlige byggevirksomheten, og Propyléene ble aldri fullført. På denne tiden var Perikles nemlig blitt overbevist om at en ny krig med Sparta var under oppseiling, og nå trengtes alle pengene til å bestride de militære utgiftene. Da krigen hadde pågått et par år, ble det gjennomført en kraftig forhøyelse av tributtene fra sjøforbundet. Men alt i 442 var det blitt gjennomført en revisjon av tributtlistene. Av den innskriften som er bevart, forstår man at denne utligningen på sjøforbundets stater var en intrikat oppgave som krevde erfaring og skjønn. Formann i ligningskommisjonen for året 442 var Sofokles, som nå var en middelaldrende mann. Blant atenerne var han velkjent, for ikke å si populær. Sofokles hadde alt i ungdommen vakt oppmerksomhet ved sitt elegante utseende og sin behageli­ ge opptreden. Han hadde vært fordanser ved festlighetene etter seieren ved Salamis. Han hadde også stått fram på scenen og gjort lykke i et par kvinneroller. Polygnotos hadde malt ham i rollen som Navsikaa i et skuespill om Odyssevs. Men Sofokles hadde avbrutt sin skuespillerbane, den lyse og småpikeaktige stemmen hans nådde ikke riktig fram på den store friluftsscenen. Isteden skrev han teater­ stykker for andre stjerneskuespillere. Han hadde alt som tjueåring fått seiersprisen foran selveste Aischylos —skjønt det var kanskje snarere en politisk enn en kunstnerisk bedømmelse (se s. 227). Men i 440-årene var Sofokles kjent som en av de fremste teaterforfatterne i Athen. Det var likevel neppe derfor han ble valgt til å lede ligningskommisjonen. Det berodde snarere på at han også var en kjent forretningsmann og fabrikkeier som hadde overtatt sin fars foretagender. Sin dyktighet som økonom

Perikles og Sofokles

fikk da også Sofokles vist i kommisjonen, og han skjøttet sitt verv så godt at han året etter ble valgt til strateg for sin fyle. Hva Perikles mente om dette, vet vi ikke. Men vi vet at Perikles og Sofokles var to helt ulike personligheter. Perikles var et hardt arbeidende pliktmenneske —og maktmennes­ ke! Han trakk seg ut av omgangen med slekt og ungdoms­ venner, han var kjølig intellektuell og ble ansett som hovmodig sammenlignet med sin politiske motstander Kimon som hadde vært meget populær. Sofokles var derimot en varm, følelsesfull og kunstnerisk begavet person, et selskapsmenneske, vel kjent for sin glede over pene gutter (noe som Perikles neppe satte pris på). Som teaterforfatter var Sofokles blitt åpenbart favorisert av Kimon, og det er grunn til å mistenke Sofokles for å høre til Kimons gamle tilhengere. Det året Sofokles var strateg, brøt det ut krig mellom Samos og Miletos. Ettersom Athen tok parti for Miletos, erklærte Samos at øya nå trakk seg ut av sjøforbundet. Athen sendte en flåte som etter langvarig beleiring tvang Samos til å gi opp. Sjef for flåten var Perikles, men Sofokles hadde som strateg en mindre kommando. Sofokles viste imidlertid ikke noen større entusiasme for denne oppgaven, han tilhørte åpenbart en gruppe som protesterte mot angrep på Samos. Nå falt Sofokles i unåde hos Perikles,

245

Scene fra Sofokles' tragedie Antigone, et av oldtidens mest helstøpte skuespill. Antigone er ett av tre stykker som Sofokles skrev over Oidipus-sagnet. De to andre er Kong Oidipus og Oidipus i Kolonos. I Elektra kom Sofokles inn på samme emne som Aischylos i Sonofferet (se s. 228). Disse eldgamle konfliktfylte sagnene har bevart sin tiltrekning på dramatikerne den dag i dag. Samme temaer behandles for eksempel av Eugene 0'N eill i Sorgen kler Elektra og av Jean Anouilh i Antigone.

246

Athens storhetstid

Theseion-tempelet i utkanten av Athens Agora stod ferdig ved midten av 400-tallet f.Kr., litt tid ­ ligere enn Parthenon. Bygningen, som er usedvanlig godt bevart, kalles ofte for Hefaistos-tempelet. Omkring 444 f.Kr. ble det nemlig innviet til Hefaistos, som er ildens, smedenes og pottemakernes gud og det ligger da også i potte­ makernes bydel Kerameikos. Tempelet er i dorisk stil med seks søyler på kortsidene og tretten på langsidene. Bare noen få biter av relieffene på gavlfeltene og sidefrisene er bevart. De skildret de eventyrlige opplevelsene til Thesevs og Herakles.

og han ble ikke gjenvalgt til strateg neste år. Først etter at Perikles var død, fikk Sofokles nye politiske oppdrag. Sofokles sluttet seg til den stadig mer åpenlyse opposisjon mot Perikles. Angrepet på Samos utløste virkelig forbitrelse i Athen, og komedieforfatterne Telekleides og Hermippos angrep og hånte Perikles og hans imperialistiske politikk. Perikles svarte med å forby oppførelse av komedier. En eller annen gang i disse årene skrev Sofokles sin tragedie Antigone. Hovedpersonen i dette dramaet er Kreon, hersker i sagaens Theben. Kreon er et ubestikkelig pliktmenneske som setter statens interesser foran familieliv, kjærlighet og følelser. Derfor må han underkue Antigone som holder fast på pieteten mot sin døde bror til tross for at han hadde vært en fiende som hadde angrepet hennes by. Antigone handler som medlem av sin oikos, Kreon handler som leder av en polis. Denne konflikten kjente atenerne igjen, og særlig adelsmennene, for en slik pliktkollisjon var en følge av den nye patriotismen etter seieren over perserne og Athens fremgang for øvrig. Perikles var en av dem som hadde tatt konsekvensen av dette, for han skilte lag med kretsen av slekt og venner og de forpliktelser det hadde medført, for at han uten lojalitetskonflikter skulle kunne vie seg helt til alle ateneres polis. Kreon, som i dramaet også blir kalt Strategen, er i ord og opptreden et portrett av Perikles, og det gjør tragedien Antigone til et innlegg i

De intellektuelle radikalerne

247

samfunnsdebatten i Athen i de årene da Perikles stod på høyden av sin makt. Kreons kompromissløse og umenneskelige prinsippfast­ het fører ubønnhørlig til nederlag. Hans oikos går under, for familien blir utslettet, og han selv blir ensom tilbake, uten etterkommere. Hans polis overlever, men var det prisen verdt? Kreons feil var hovmodet, hybris og hans mangel på besinnelse, sophrosyne. Kreons skjebne var et mytens advarende eksempel som Sofokles diktet og dramatiserte til et av de mektigste skuespill i teaterhistorien. Men dramaet Antigone vitner også om at det fantes en konservativ opposisjon mot den radikale politikken Perikles førte, og at denne opposisjonen var sterk nok til å bli hørt og vinne gjenklang hos atenerne.

De intellektuelle radikalerne En av de viktigste korsangene i Antigone er en lovsang til mennesket, naturens beseirer og den mest oppfinnsomme av alle skapninger. I dramaet virker den som en hyllest til Kreon og hans ideologi, men det atenske publikum forstod at den også var ment som en satire. Målet som skulle rammes, var den gruppen av intellektuelle radikalere som var de nærmeste rådgiverne til Perikles. Til den hørte også Aspasia, en begavet jonisk kvinne som hadde flyttet fra Miletos til Athen der hun med tiden ble Perikles’ hustru. I denne gruppen fantes flere forskere og filosofer som satte et spørsmålstegn ved aristokratenes gamle normer, tradisjo­ ner og fedrenetro. For mange konservative adelsmenn fortonet derfor Perikles seg som en forræder mot sin klasse. Til Athen kom i disse årene mange av tidens betydeligste j filosofer og forfattere. Dit kom Herodot fra Halikarnassos, Protagoras fra Klazomenai og mange andre beleste og bereiste menn. De hadde videre referanserammer og større i sammenligningsmateriale enn vanlig var blant folk i Athen og i Hellas overhodet, og de videreførte den joniske intellek­ tuelle kultur. Herodots historie inneholder flere kapitler som sammenligner skyternes, persernes og egypternes skikk og bruk med hellenernes. Det stod klart for Herodot at det som var sant og hellig i ett land, kunne være løgn og vederstyggelighet i et annet. Filosofen Protagoras sammen­ fattet denne spesielt joniske erfaring i setningen «M enne­ sket er alle tings mål». For Protagoras var nemlig sannheten alltid relativ. Det var bestandig grunn til å se en sak fra to sider og argumentere for dem begge.

Den intellektuelle Aspasia, hustru til Perikles. Portrettet stammer fra en gravstele i Vatikan-museet, men identiteten er usikker.

248

Athens storhetstid

For konservative mennesker i Athen var dette en for­ kynnelse som var vanskelig å svelge, men for Perikles var det stimulerende tanker. Å tale sin egen sak og å analysere og imøtegå motstandernes argumenter var ikke bare en kunst for filosofer. Kunnskap om argumentasjonsteknikk trengte alle som skulle opptre i folkeforsamlingen eller ved domstolene. Demokratiet skapte behov for veltalenhet, retorikk. Det behovet ble tilfredsstilt av sofistene, personer som mot betaling underviste i kunsten å tale og overtale. Men sofistene gav også undervisning i vitenskaper og fagområ­ der av mange slag, de lærte fra seg en mengde allmenn­ kunnskaper som ellers ikke hadde noen plass i undervisnin­ gen av hellensk ungdom. En hellensk yngling av den høyere middelklasse måtte lære seg å lese, skrive, regne og å spille på lyre, drive idrett og håndtere våpen. At allmennkunn­ skaper i humaniora og naturvitenskap også var et aktivum og et våpen i kampen for karrieren, stod plutselig klart for mange unge menn i atenernes polis. Protagoras og Gorgias var de mest berømte av sofistene, og de vakte stor oppmerksomhet og beundring i Athen. Sofistenes personlige innflytelse på Perikles og hans rådgivere er vanskelig å bedømme. Men rent allment fikk de stor betydning for demokratiets og kulturens utvikling i Athen. Retorikken ble en nødvendig utdannelse både for den som ville vie seg kommunikasjon med det talte ord og for den som ville argumentere i skriftlig forfatterskap. Thukydides’ historie inneholder analytiske resonnementer som er bygd opp etter sofistenes metoder, på samme måten som de taler han legger i munnen på hovedpersonene. Tragediene til Evripides har også enkelte ganger lange debatterende partier som kan synes udramatiske for oss. Men det var de ikke for et publikum som var vant til hver uke å lytte til og gi karakterer til talerne i domstoler og i folkeforsamlingen. Nå kom det også på moten å skrive politiske pamfletter i form av fiktive taler eller dialoger. Hvor stor spredning og hvilken virkning de hadde, er det ikke mulig å avgjøre. Tro og viten Men det var ikke bare med logiske og teoretiske resonne­ menter at de radikale filosofene kunne underminere den gamle gudetroen, utfordre den folkelige overtroen og sette tradisjonelle verdier under debatt. Det fantes også praktisk eksperimenterende forskere, særlig blant utøverne av lege-

Tro og viten

kunsten. Det vanligste var at leger, akkurat som andre dyktige håndverkere, reiste fra sted til sted og ble værende så lenge det fantes kunder. Berømte leger kunne få ansettelse for lengre tid hos en fyrste eller i en by. Legenes suksess berodde på deres evne til å stille riktig diagnose, og den ferdigheten skaffet de seg både ved utdannelse og ved egne iakttagelser. Det fantes egne legeskoler, blant annet på Kos og på Knidos. Antikkens mest berømte lege var Hippokrates fra Kos (469—399). Av skrifter som han og hans skole har etterlatt seg, fremgår det at de førte journaler over pasien­ tenes legemlige tilstand og reaksjoner. De utførte også operasjoner som forutsetter virkelig kjennskap til mennes­ kets anatomi. Andre forskere foretok observasjoner av dyrelivet og naturen. Iakttagelsene de gjorde, førte til at de ikke godtok de joniske naturfilosofers forsøk på å forklare jordens til­ blivelse fra et urstoff. Levkippos i Elea hadde en teori om at all materie var sammensatt av ytterst små grunnpartikler. Det var denne teorien som Demokrit fra Abdera utviklet videre til den første atomlære. En naturforsker med store resultater var Anaxagoras fra Klazomenai, som nøye undersøkte en meteor som i året 469 f.Kr. hadde falt ned ved Aigospotamoi på Chersonesos. Hans endelige konklusjon var at både jorden og andre himmellegemer bestod av samme materiale. Anaxagoras hevdet også at månen reflekterte lyset fra solen, og at vinden

249

Portrettbyste av legekunstens far, Hippokrates (4 6 9-39 9 ) fra Kos. Faren var lege og prest ved Asklepios-tempelet, og underviste sønnen i legekunstens mysterier. Hippokrates ble siden selv en frem­ ragende lege, og i mange skrifter formidlet han sin viten til samtiden. Han skrev Om epidemier, Om diett og Om knokkelbrudd og ledd, og endelig gav han i sine Aforismer gode råd til overarbeidede leger. Tallrike elever søkte lærdom hos ham. De måtte underskrive en slags kontrakt, som blant annet inneholdt den såkalte hippokratiske ed. Denne går igjen i det legeløftet som av­ legges ved medisinsk embets­ eksamen i dag.

Scene fra en sykestue omkring år 400 f.Kr. Legen er på besøk. Relieffet er en votivgave som takk for vel­ lykket behandling.

Votivgaver fra Asklepios-tempelet i Epidauros. Den legemsdelen som var syk og senere ble helbredet, er fremstilt på terrakotta-relieffer og i statuer. Barnelegen på sykevisitt. Av teksten på gravstelen går det fram at legen het Jason og virket i Athen på 200-tallet f. Kr.

oppstår ved at luften kommer i bevegelse når den blir opphetet av solen. Perikles var en stor beundrer av Anaxagoras, som han innbød til å slå seg ned i Athen og undervise der. Forelesnin­ gene til Anaxagoras og demonstrasjonene hans vakte anstøt hos folk som holdt fast ved den gamle tro. Dette var jo en forkynnelse som fornektet de gamle guders eksistens, og et inngrep i naturen. Disse stemningene ble utnyttet av opposisjonen mot Perikles. Det var uråd å komme ham selv til livs, men det gikk an å undergrave hans popularitet ved å angripe hans intellektuelle og radikale vennekrets. I slutten av 430-årene klarte religiøse fanatikere å få drevet igjennom en lov rettet mot dem som fornektet gudenes eksistens og spredte vranglære om himmellegemene. Anaxagoras følte seg truet, og flyktet. Kretsen rundt Perikles og Aspasia ble oppløst. Musikklæreren Damon, billedhoggeren Feidias, sofisten Protagoras og andre forlot et Athen der progressive meninger og ytringer var blitt straffbare. Komedieforfatteren Hermippos fikk til og med reist tiltale mot Aspasia, men hun ble beskyttet ved at Perikles grep inn. Men strategen var nå en gammel og isolert mann, en hersker som hadde fått folkeopinionen mot seg. Han ble reddet av krigen mot Sparta, som han selv fremprovoserte.

Den peloponnesiske krig

Den peloponnesiske krig Da Sparta gikk til angrep på Athen i året 431, erklærte spartanerne at deres krigsmål var å gjøre slutt på atenernes imperium og gi de underkuede statene friheten tilbake. Det krigsmålet ble nådd i 404. Denne krigen kalles Den peloponnesiske krig. Enkelte moderne forskere har valgt benevnelsen Den annen peloponnesiske krig og mener at Den første peloponnesiske krig foregikk i årene 458—446. Det finnes en logikk i dette, for i begge tilfeller var det atenernes ekspansjon mot vest som utløste Spartas reaksjon. Men spartanerne hadde langt mer vidtgående hensikter i 431 enn de hadde hatt i 458. Under ledelse av Perikles var Athen-Pireus blitt sentrum for den internasjonale handelen på Middelhavet. Et bevart fragment av en komedie av Hermippos kan gi et inntrykk av det store varebytte på havnen i Pireus: «Skipene fra Kyrene kommer til oss med silfium og oksehuder, og fra Hellesponten fører de med seg tunfisk og saltet fisk av alle slag, fra Italia gryn og storfekjøtt. Syrakus leverer griser og oster, Egypt segl og papyrus. Fra Syria får vi røkelse og fra Kreta sypresstrå til

251

252

Athens storhetstid våre guder, i Libya kan man kjøpe elfenben, fra Rhodos kommer rosiner og tørkede fikener, fra Evboia pærer og fete sauer. Fra Frygia kommer slaver, fra Pagasi unyttige tjenestegutter. Paflagonia leverer kastanjer og mandler, Fønikia dadler og fint hvetemel, fra Karthago kommer tepper og brokete puter.»

Athens politiske dominans ble bygd ut til et økonomisk imperium. De stater som ikke var medlemmer av sjøforbundet, kunne likevel overtales til å betale bidrag til forbundets kasse. Hvis ikke, ble de stengt ute fra markedene i atenernes imperium. Bøndene i Megara ble således nektet å selge produktene sine på torgene i Attika. Dette forbudet spilte en stor rolle i den antikke diskusjonen om grunnene til krigsutbruddet. Den første prisbelønte komedien til Aristofanes fra året 425, Akarnerne, handler nettopp om dette. Athens ekspansjon kan ikke bare forklares som et utslag av «imperialisme». I bakgrunnen lå også påtagelige økono­ miske realiteter. Athen var, på samme måten som Korinth og andre sjøfartsbyer, helt avhengig av kornimporten. Nå kunne atenerne tvinge kornskutene på Egeerhavet til å gå inn til Pireus før de anløp noen annen havn. Athen holdt på å få monopol på kornhandelen med Egypt, Kypros og svartehavslandene. Provokasjonene mot Korinth På Thrakia-kysten grunnla atenerne i året 437 kolonien Amfipolis. Den skulle sikre tilførselen av skipsvirke, trekull, jern og sølv fra Thrakia, og kunne også gjøre tjeneste som forsyningshavn i kornhandelen. Konkurrenten til Am fipo­ lis var den korintiske kolonien Poteidaia på Chalkidike. Men Poteidaia var faktisk også medlem av sjøforbundet. Da Perikles krevde at Poteidaia skulle bryte sin allianse med Korinth, nektet Poteidaia og gjorde opprør mot sjøforbun­ det; det var i året 432. Opprøret spredte seg til hele Chalkidike og ble støttet av kongen av Makedonia. Korinth sendte hjelpetropper og klaget hos Sparta over at Athen beleiret Poteidaia (som for øvrig måtte gi opp etter tre år). Korinth hadde også grunn til å engste seg over Athens ekspansjon i vest. Samtidig med at atenerne anla sin koloni Thurioi i Italia, hadde de sluttet avtaler med de joniske datter byene Rhegion og Leontinoi. Avtaler med øyene Zakynthos, Kefallenia og Korkyra gav dem adgang til forsyningshavner under skipsfarten vestover. En atensk flåte under Formion grep inn mot korintiske kolonister i Ambrakiabukta. O g da Korinth og Korkyra kom i krig om kolonien Epidamnos, gav Athen Korkyra sin støtte.

Provokasjonene mot Korinth

253

De to personene på monumentet gir hverandre hånden. Det er byen Athen som på denne måten takker Samos for hjelpen i krigen mot Sparta.

Korkyra (Korfu) lå strategisk til og hadde den nest største flåten i Hellas. Den viktige skipsfarten i vesterled måtte pas­ sere øya, som med sine krigsskip beskyttet handelsfartøyene mot sjørøvere, men tok seg betalt for konvoiene. Korkyra krevde også inn havneavgift og toll av skip som tok inn for­ syninger i havnen, noe som var en lønnsom forretning. K or­ kyra var en rik stat som var alminnelig hatet av peloponneserne. Det var en rekke mellomhellenske stater som stilte opp bak den flåten som, ledet av Korinth, prøvde å knekke Korkyra, men som mislyktes både i året 434 og i 432. K or­ kyra fikk nemlig hjelp av Athen. Men stemningen på Korkyra var delt. De velsituerte, som ville at statsstyret skulle begrenses til et fåtall, og som derfor ble kalt oligarker, ville samarbeide med Korinth. De fattige ville med støtte fra Athen få gjennomført et demok­ rati. Etter noen år brøt det ut en blodig og grusom borgerkrig mellom rike og fattige. Det var den slags sosiale borgerkriger som hellenerne kalte stasis og som skulle bli et vanlig innslag i Den peloponnesiske krig.

254

Athens storhetstid ATHEN

DE LANGE MURENE

Kartet viser de lange murene som var bygd sør for Athen på Themistokles' tid. To tilnærmet parallelle murer førte fra Athen til Pireus, en tredje (den lengst til høyre på kartet) gikk fra Athen til kysten like øst for Faleron. Murene til Pireus var ca. 7 km lange.

Motstående side: Sofokles lot seg nok inspirere av mytologien og sagnverdenen i sine tragedier. Men emnet og personskildringen gjorde stykkene til samtidsdramaer som sa noe vesentlig om tidens statsmenn og politiske liv. Det er også tilfellet med Kong Oidipus, som her ses i en moderne oppsetning på Herodes Atticus-teatret nedenfor Akropolis.

Krigsutbruddet Korinth, Megara og andre stater hadde virkelig grunn til å engste seg over Athens provoserende opptreden. Den peloponnesiske liga ble kalt sammen, og Sparta ble overtalt til å gå til angrep på Attika. Spartanertie regnet med at truselen om å ødelegge Attika skulle tvinge Athen til å gi etter, akkurat som femten år tidligere. Men det var en for­ eldet strategi som Perikles og atenerne hadde truffet tiltak mot. År etter år gikk spartanerne inn i Attika og ødela avlingene, men det hadde ingen innvirkning på Athen. Befolkningen i Attika var nemlig blitt evakuert innenfor de lange murene, som knyttet Athen sammen med Pireus og Faleron til en gigantisk festning. Den atenske flåten behersket havet og forsynte festningens innbyggere med mat og andre råvarer. Den atenske strategien var Perikles’ verk. Han mente at den skulle tvinge spartanerne til å gi opp krigen og at de andre peloponnesiske statene skulle godta Athens impe­ rium. M en den defensive strategien var en meget stor påkjenning for sivilbefolkningen, og særlig ille ble det etter at en epidemi fra Midtøsten hadde fått fotfeste i Pireus. Epidemien fikk en forferdelig spredning i flyktningleirene innenfor murene. Omtrent en fjerdedel av befolkningen i det innesluttede Athen-Pireus døde i pesten, deriblant begge de sønnene Perikles hadde med en atensk kvinne. Denne familietragedien fikk folkeforsamlingen til å gi atensk borgerskap til Perikles d.y., som var metoik, han var nemlig sønn av Perikles og innvandrerkvinnen Aspasia. Etter antikk oppfatning var en epidemi gudenes straff for en forbrytelse som var begått i samfunnet, og det er opptakten til dramaet Kong Oidipus av Sofokles som ble oppført en eller annen gang i disse årene. I dramaet er byen Theben blitt rammet av pesten, og den gamle herskeren kong Oidipus prøver å finne syndebukken, den forbryteren som har pådratt seg og byen gudenes vrede og som må sone sin brøde for å befri folket fra pesten. Det viser seg at forbryteren er Oidipus selv, so m - riktignok uten å vite det— drepte sin far og ektet sin mor. Den delfiske myten om Oidipus som forsøkte å rømme bort fra oraklets forbannelse (se s. 163), er hos Sofokles blitt til et drama om en selvgod hersker som straffes for sitt overmot og sin tross mot gudene. Oidipus stikker ut sine egne øyne som en selvpålagt straff og forlater Theben som en blind tigger. Nok en gang er det Perikles som er forbildet til hovedper­ sonen i Sofokles’ drama. Atenerne søkte etter en syndebukk

256

Athens storhetstid

for pesten som hadde rammet dem, det var naturlig at de utpekte sin leder Perikles. Han ble tiltalt for underslag, men ble frikjent. Han ble gjenvalgt som strateg, men døde kort etter, sekstifem år gammel. Året etter at Perikles var død, ble Sofokles valgt til strateg etter å ha vært borte fra den politiske arena i ti år.

De første krigsårene De første årene var krigen mot Sparta låst fast i en stillingskrig der ingen ting skjedde. Etter at Perikles var død, forsøkte militærledelsen i Athen å bryte ut av denne stillstand, for de hadde ikke Perikles’ tålmodighet og autoritet til å gjennomføre den strategien som han hadde lagt opp til. Men både et angrep på Boiotia og en ekspedisjon til Sicilia mislyktes. På hjemveien fra Sicilia okkuperte imidlertid den atenske flåten Pylos, som nå kunne brukes som et bruhode for en offensiv inn i Messenia. En spartansk styrke ble innesluttet på øya Sfakteria utenfor Pylos. Dette var en så farlig situasjon at Sparta tilbød fred, men folkeforsamlingen i Athen avviste tilbudet. I Athen hadde nemlig situasjonen forandret seg. Strate­ gene kunne ikke lenger styre folkeforsamlingen med den autoritet som de før hadde hatt i kraft av sin byrd og formue. Strategene var redusert til generaler som skulle utføre sine oppdrag etter ordre fra folkeforsamlingen. O g i folkeforsamlingen var det en ny kategori borgere som

Hellenerne drog i krig igjen, nå en opprivende borgerkrig mellom de to bystatene Athen og Sparta.

De første krigsårene

dominerte, fabrikkeiere og forretningsmenn som tjente penger på krigen. Den mest fremtredende blant dem var Kleon, som var sønn av en garverieier. Kleon var en ny type folketaler, en utfordrende og dramatisk agitator som av de konservative ble betraktet som en vulgær politiker. Kleon er urtypen på begrepet demagog. Kleons angrepsmål var de gamle adelsfamiliene og særlig deres leder Nikias. I debatten om Spartas fredstilbud ble Nikias så hardt kritisert at han tilbød seg å gå av og overlate kommandoen som strateg til Kleon. Folkeforsamlingen presset Kleon til å ta imot utfordringen, og med hjelp av den dyktige general Demosthenes lyktes det Kleon å erobre Sfakteria og ta den spartanske troppen til fange. Med den som gissel kunne Kleon senere tvinge spartanerne til å slutte med sine herjinger i Attika. Også i Sparta fantes det personer som ville prøve en offensiv politikk. General Brasidas angrep atenernes viktige besittelser i nord. Han fikk både Amfipolis og andre byer til å falle fra, og truet dermed Athens tilførsler. Atenerne sendte Kleon med en hær mot ham, men i den trefningen som fulgte, falt både Kleon og Brasidas. Dermed var de personene som hadde stått i veien for fredsforhandlingene, ryddet av veien. I Athen var krigstrettheten påtagelig. Den unge Aristofanes hadde stor suksess med komediene Akarnerne og Freden, der han hånte krigens profitører og da særlig Kleon. Derimot kan man ennå ikke se noen spor av krigen i

257

258

Athens storhetstid

Aristofanes (til venstre) og Evripides. Aristofanes (ca. 4 45-385) er den hellenske komediens mester. Stykkene hans minner mye om moderne revyer med satirer over politikere, militærpersoner og diverse menneskelige dårskaper. Evripides (ca. 485-406) konsen­ trerte seg mer om den psykologiske menneskeskildringen, ikke minst har han skapt noen fengslende kvinnestudier.

Picasso laget i 1934 en radering med motiv fra Lysistrata, en komedie av Aristofanes. I stykket tar kvinnene fredssaken i sin egen hånd og går til seksualstreik. Ektemannen er syk av begjær: «Selv om hun vender vrangen ut og gjør seg knipsk, så er det nettopp det som virker eggende!»

de dramaer Evripides skrev på denne tiden. Men Evripides var en einstøing som ikke deltok i det politiske liv, men satt på fedrenegården på Salamis og skrev i sitt bibliotek —det første kjente privatbibliotek i Hellas.

Freden som det ikke ble noe av Både i Sparta og Athen ville de ledende politikere ha en varig fred etter ti års krig. Men forhandlingene gikk tregt, mistenksomheten var stor. Det fantes også opposisjonspoli­ tikere med andre ambisjoner. Misnøyen med den uavgjorte utgangen på krigen gjorde at verken Korinth, Megara eller statene i Boiotia skrev under på fredsavtalen. I denne situasjonen oppstod muligheten for å få dannet en tredje maktblokk som skulle være uavhengig av både Sparta og Athen. Det var Argos som prøvde å opprette en slik allianse med Korinth, Megara og Boiotia. Men det hele strandet på at Boiotia fant at det trengte en bedre forsvarsgaranti mot Athen og derfor holdt fast på alliansen med Sparta. Nå grep Athen sjansen og gikk inn i en allianse med Argos og byer i Arkadia og Elis. Sparta protesterte øyeblik­ kelig mot at atenerne grep inn på Peloponnes. I slaget ved Mantineia i 418 ble alliansens hær beseiret. Det var en viktig avgjørelse for fremtiden. Sparta vant tilbake sin prestisje og Boiotia, Korinth og Megara styrket sine allian­ ser med Sparta, mens Argos ble så svekket at det ikke lenger kunne gi atenerne noe fotfeste på Peloponnes.

Demokratiets forfall

I Athen var det først og fremst Nikias som ville få i stand en fred, og det fikk han da også, om enn med vanskelighet. Hans farligste konkurrent som leder for de konservative var en ung populær adelsmann, Alkibiades. Han hadde etter farens død vokst opp i hjemmet til Perikles, han var både begavet og ærgjerrig, men også bortskjemt og egoistisk. Hans viktigste politiske mål ser ut til å ha vært å utmanøvre­ re Nikias. Det var Alkibiades som fikk Athen til å satse på en allianse med Argos, noe som ødela Nikias’ arbeid for en langvarig fred med Sparta. En tredje maktfaktor var de demagogene som fulgte i Kleons spor. Den farligste av dem var Hyperbolos som i året 417 krevde en ostrakisme i den hensikt å få landsforvist enten Nikias eller Alkibiades. De to adelsmennene forente imidlertid sine krefter, og følgen var at det ble Hyperbolos som ble ostrakisert under hånlatter fra folkeforsamlingen. Det ble den siste ostrakismen i Athens historie, ingen poli­ tiker våget for ettertiden å gjøre bruk av dette våpenet, som kunne komme til å ramme ham selv.

Demokratiets forfall

’ ------------------------------------------- -

Skjebnen til Hyperbolos viser hvor uberegnelig folkefor­ samlingen var blitt. Forsamlingens sammensetning var også forandret, den hadde fått et stort tilskudd av desillusjo­ nerte flyktninger fra det utplyndrede Attika, og flere av demagogene var personer som profitterte på krigsindustrien og handelen med matvarer. Freden som Nikias fikk i

259

Erechteion på Akropolis ble oppført for å sysselsette arbeidsløse under en periode med stor arbeidsledighet. En rekke gamle kulter fikk betydning for tempelets merkverdige planløs­ ning. Det indre av hovedbygningen var delt inn i flere rom, som var inn­ viet til Pallas Athene (som særlig hadde med byen Athen å gjøre), til Erechthevs-Poseidon og til en rekke gamle attiske helter. Hallen med karyatidene skjulte en trapp som førte ned til en helligdom for Kekrops, Athens første legendariske konge. Den andre hallen på nord­ siden beskyttet saltkilden som Poseidon fremkalte med treforken sin. Foran stod det hellige oliven­ treet som Athene hadde plantet. Den dag i dag forsøker atenerne forgjeves å få et oliventre til å vokse her.

260

Athens storhetstid

Innbyggerne i Syrakus bygde sine hus av stein fra det lokale stein­ bruddet. Det var i disse skumle hulene atenerne ble holdt som fanger etter nederlaget ved Syrakus i 413 f. Kr.

stand, førte til ny arbeidsløshet - det var derfor man begynte å bygge Erechteion på Akropolis. Beslutningsprosessen begynte også å bli ujevn og usikker, politikerne hadde oppdaget muligheten for å forsinke en avgjørelse ved å la den prøves for domstolen. Fremgangs­ måten ble kalt grapheparanomon og var tenkt som et yern mot kuppregede lovforandringer i den lett påvirkelige folkefor­ samlingen. Men nå ble den utnyttet til å hindre eller forsinke ethvert initiativ fra en politisk motstander. Etter ostrakismen ble graphe paranomon det nye våpenet i politikernes kamp for folkegunst og makt i Athen. I året 416 angrep atenerne øya Melos, som ble erobret etter langvarig beleiring. Folkeforsamlingen besluttet å henrette de mann­ lige krigsfangene, kvinner og barn ble solgt som slaver. Fem hundre atenere ble sendt til Melos som kolonister. Året etter fikk atenerne en anmodning fra Segesta på Sicilia om militær hjelp. Nikias prøvde å få atenerne til ikke å innlate seg på dette eventyret, men Alkibiades forespeilte folkefor­ samlingen en fullstendig erobring av hele Sicilia. Atenerne,

p p ÉSI r.iih mm iUI

:

r,

Katastrofen på Sicilia

som stort sett ikke hadde noen anelse om hvor stor øya var, og som heller ikke hadde begrep om den militære styrken til Syrakus, besluttet med stor entusiasme å sende en armada mot Sicilia. Det påstås at den skal ha bestått av ikke mindre enn 150 fartøyer og 40 000 mann. Det var klart at folkeforsamlingen i Athen nå ble styrt ved hjelp av massepsykose. Blodbadet på Melos og armadaen som ble sendt mot Sicilia, var beslutninger som forferdet besindige menn. Nå skrev Evripides dramaet Trojanerinnene, som skildrer de fangetatte trojanske kvinners angst for slaveriet hos de hellenske erobrerne. Dramaet var en fredspreken og en advarsel. Trojas skjebne - og den skjebne Melos hadde lidd-kunne også bli Athens skjebne. Aristofanes skrev Fuglene, en satirisk utopi som drev gjøn med atenernes overmot. O g atenerne begynte å sette spørsmåls­ tegn ved selve demokratiet. Thukydides gir i sin historie en skrekkskildring av demokratiets forfall, og Evripides gir et nedstemmende bilde av et møte i folkeforsamlingen i det pessimistiske dramaet Orestes.

Katastrofen på Sicilia Armadaen mot Sicilia skulle ledes av Nikias, Lamachos og Alkibiades. M en Alkibiades ble kalt tilbake for å møte for domstolen, der han skulle stå til rette for sin delaktighet i at en ungdomsgjeng hadde vandalisert gudebilder - han var jo kjent både for sin drukkenskap og for sin forakt for den gamle religionen. Denne gangen var han trolig uskyldig, men han våget ikke løpe noen risiko, så han valgte å flykte til Sparta. I sitt fravær ble han dømt til døden i Athen. I et par år kom Alkibiades nå til å virke som Spartas militære rådgiver. Det første han foretok seg, var å sende en erfaren offiser til Syrakus for å organisere forsvaret. Nå hadde atenerne mistet sjansen til å skremme Syrakus til underkastelse, og Nikias krevde at ekspedisjonen skulle kalles hjem. Men folkeforsamlingen vegret seg og sendte strategen Demosthenes med forsterkninger. Samtidig kom peloponnesiske skip og soldater til Syrakus, og atenernes armada ble beseiret. Hæren måtte kapitulere i september 413, to år etter den seierssikre avreisen. Nikias og Demost­ henes ble henrettet som krigsforbrytere, krigsfangene ble solgt som slaver. Unntak ble gjort for dem som var atenske borgere, de ble satt i konsentrasjonsleire i steinbruddene der de elendige forholdene snart gjorde ende på dem alle.

261

Athens krise og nederlag Alkibiades rådet også spartanerne til å okkupere Dekeleia i Attika, et sted som behersket veien fra Evboia til Athen. Spartanernes plyndringstokter derfra spredte redsel i omegnen, tjue tusen slaver rømte fra sine attiske herrer, noe som blant annet førte til at sølvgruvene i Laurion ble tømt for arbeidskraft. Sølvproduksjonen stoppet opp og matpri­ sene gikk i været. I Athen ble hele regjeringsmakten overlatt til en komité av eldre statsmenn, deriblant Sofokles. De grep til reservene i krigskassen og bygde en ny flåte som ble forlagt til Samos. Den hadde til oppgave å søke å gjøre slutt på den revolusjonen som nå var i ferd med å spre seg over hele Jonia og som førte til at tributtene fra sjøforbundet sluttet å komme til Athen. Peloponneserne hadde etter seieren på Sicilia bygd en stor flåte, og det var den som lå bak revolusjonen i Jonia. De hadde også tatt opp forhandlinger med perserkongen om økonomisk hjelp til den nye offensiven. Målet var å besette Dardanellene, stoppe kornleveransene og sulte ut Athen. I Athen ble det gjennomført et statskupp våren 411. Nå ble borgerretten innskrenket til de ca. fem tusen mann som på egen bekostning kunne stille opp som hoplittsoldater. Disse fem tusen valgte et råd på fire hundre mann. Den nye forfatningen var altså et oligarki, et fåmannsvelde. Men atenernes flåte ved Samos nektet å godta den nye forfatningen som jo utelukket nettopp roere og fattigere soldater. De hentet isteden Alkibiades tilbake fra hans nye tilfluktssted hos satrapen i Sardes, Tissafernes, og utnevnte ham til sjef. Statskuppet brøt sammen, og Alkibiades ble tilbudt å komme tilbake til Athen for å overta ledelsen. Men Alkibiades ble hos flåten. Han beseiret pelopon­ neserne og fikk igjen kontrollen over skipsfarten til Svarte­ havet. Atenerne kunne på ny innkreve toll ved Dardanel­ lene og deres situasjon var plutselig betydelig lysere. Et nytt fredstilbud fra Sparta ble avvist. Alkibiades avla meget betenkt et kort besøk i Athen i året 407. Det ble en triumf, men året etter ble han avsatt etter et nederlag mot peloponneserne. Han drog da tilbake til sin private borg på Chersonesos. Atenerne vant sjøslaget ved Arginusai og nektet deretter å diskutere Spartas fredstilbud. Men seks befalingsmenn ble henrettet etter at de hadde mislykkes i å redde matroser fra skip som hadde kantret, deriblant Perikles d.y., sønn av Aspasia og Perikles strategen.

Sparta hadde fått en ny dyktig general i Lysandros, og perserkongen hadde sendt sin sønn Kyros som visekonge til Lilleasia. Nå samarbeidet spartanerne og perserne for å få kontroll over skipsleden til Svartehavet. Da atenerne prøv­ de å stoppe Lysandros, ble deres flåte overrumplet mens den lå for anker ved Aigospotamoi. Bare åtte fartøyer med strategen Konon klarte å komme unna og flykte til Kypros. Nå kunne Lysandros blokkere Athen fra havet, samtidig som byen ble beleiret fra land. Atenerne måtte gi opp. Fredsvilkårene ble harde: De lange murene måtte rives, imperiet oppløses, ingen flåte skulle være på mer enn tolv skip. Men Sparta motsatte seg kravene fra Theben og Korinth om at Athen skulle jevnes med jorda og befolk­ ningen selges som slaver eller henrettes. Det var neppe av humane grunner at Sparta sa nei til gjengjeldelsen. Men Sparta var klar over at den trengte Athen som en buffer mot det stadig sterkere statsforbundet i Boiotia. I fredsbestemmelsene inngikk også at alle atenere skulle sendes hjem fra kolonier og okkuperte områder. De kom tilbake som hjemløse flyktninger, fattige og forbitret på den folkefor­ samling som de mente hadde skylden for Athens nederlag, imperiets oppløsning og deres egen ulykkelige skjebne. Denne misnøyen ble utnyttet av de samme krefter som før hadde forsøkt å avskaffe demokratiet. I den kaotiske situa­ sjon som nå hersket, søkte både adelsmenn og demagoger, leiesoldater og kjeltringer å fremme sine egne formål.

Alkibiades (til venstre) var, som portrettbysten i Glyptoteket i København viser, en ualminnelig vakker mann. Han var sjarmerende, en dyktig strateg og en stor diplo­ matisk begavelse. Men samtidig var han erkeegoist, hensynsløs og nonchalant når det gjaldt disiplin, moral og religion. Karrieren hans gikk da også i bølgegang. Til høyre ses Tissafernes, den persiske satrapen i Sardes, som vankelmodig snart støttet Athen, snart Sparta under Den peloponnesiske krigen. I en overgangsperiode søkte Alkibiades tilflukt hos ham.

264

Athens storhetstid

Xenofon (ca. 430-335), attisk historiker og offiser. Med stor dyktighet ledet han 10 000 helleneres tilbaketog etter slaget ved Kunaxa. I Anabasis gir han en fyndig skildring av denne ekspedisjonen. Etter hjemkomsten viet han seg til litterære sysler. Blant annet videre­ førte han Thukydides' historieverk så det dekket perioden fram til 362 f.Kr., han skrev Erindringer om Sokrates, den såkalte Kyrupedi, en halvdokumentarisk roman om Kyros, og flere småskrifter, blant annet en lærebok i ridning.

Seierherrenes kamp om seieren Athens nederlag innebar at en ny tid brøt fram i hellenernes verden. Det var ikke lenger borgernes væpnede styrker som møttes på slagmarken, men lønnede leiesoldater fra nære og fjerne steder. Makten lå ikke lenger i demokratienes folke­ forsamlinger eller hos aristokratienes råd av familienes eldste. Makten lå hos dem som hadde råd til å kjøpe leiesoldater og kunne forsørge dem ved hjelp av kriger som gav utbytte. En slik mann var Lysandros, admiralen fra Sparta som ble hilst som den store befrier og hyllet som en gud i høystemte festtaler. Lysandros var den første hellener som det ble reist æresstatuer over mens han levde. Men Lysan­ dros’ turné til byene i Jonia og Hellas hadde også en annen og mer materialistisk hensikt. Han samlet inn tributter for å betale Spartas armé og flåte. Lysandros var den første i rekken av mange hellenske leietroppsførere, og han bygde opp en egen maktposisjon. Han hadde personlige, vennska­ pelige forbindelser med Kyros, perserkongens sønn, og han ble støttet av de antidemokratiske kretsene i de hellenske byene. Lysandros lot utnevne offisersgrupper, juntaer, som tok makten de viktigste stedene. I Athen tvang han i året 404 folkeforsamlingen til å utpeke de såkalte tretti tyrannene, ledet av Ktesias og Theramenes som hadde vært aktive alt ved kuppet i 411. M ed støtte av en spartansk garnison på Akropolis utøvet de tretti tyrannene et veritabelt skrekkvelde et års tid, før de ble fordrevet av et folkeopprør. Atenernes stasis varte helt til år 401 da det igjen ble enighet om en ny demokratisk forfatning. Etter noen år mistet de juntaene som Lysandros hadde innsatt, makten også andre steder, da de ikke lenger hadde støtte fra Sparta. Kongene og eforene hadde besluttet å stoppe Lysandros, som de oppfattet som en trusel mot den tradisjonelle forfatningen, sikkert ikke uten grunn. Det gikk rykter om revolusjonsforsøk i Sparta. Foranledningen var den tiltagende fattigdom hos stadig flere spartiater. Fattig­ dommen gjorde at de ikke kunne oppfylle borgerrettens krav på matleveranser. Utenlandstjenesten var en redning for mange spartiater, som derfor lot seg verve som leiesoldater. Det var en stor spartansk kontingent i den hæren som Kyros vervet i året 402 for å styrte perserkongen Artaxerxes fra tronen. I slaget ved Kunaxa året etter falt Kyros, men hellenernes hær sei­ ret og viste hele verden at persernes armé ikke var uover­

Seierherrenes kamp om seieren

vinnelig. Hellenernes hjemferd og deres strabasiøse tilbake­ tog gjennom Lilleasia er skildret av Xenofon, som var en av anførerne. Hans Anabasis er et av mesterverkene i den hellenske prosa. Perserkongene hadde aldri oppgitt sine krav på å herske over hellenerne i Lilleasia. Det var derfor de ytet støtte til Spartas forsøk på å knuse Athens imperium. Da Sparta trådte inn som ny garantist for Jonias frihet, støttet perserne dem som kunne svekke spartanernes maktposisjon. Konon, som hadde flyktet fra Athen, ledet nå persernes flåte og truet med å drive spartanerne ut av Egeerhavet. I Hellas samarbeidet Athen, Theben, Korinth og Argos for å hindre at Sparta skapte et eget imperium. Etter et tiår med krig, den krigen som har fått navnet Den korintiske krig, ble det meglet fred etter tiltak av perserkongen — han trengte å verve hellenske leiesoldater for å kunne bekjempe et opprør i Egypt. «Kongefreden» i året 387 innebar at hellenerne i Jonia og på Kypros på ny ble innlemmet i perserriket. Så var ringen sluttet om Athens storhetstid.

265

Bystatenes dødskamp

De langvarige krigene hadde ført til uhørt store tap av menneskeliv og eiendom. I både Athen og Sparta var befolkningsforholdene alvorlig rokket, og den hellenske verden tok til å få en ny økonomisk og sosial struktur. Krigen hadde forrået menneskene. Religion og moral var forandret, de gamle normene gjaldt ikke lenger. I Athen førte forfallet i folkeforsamlingen og enkelte personers maktmisbruk til forakt for politikere og mistro til demokra­ tiets muligheter.

«Den gamle, gode tiden» I krigens siste tiår fantes det folk i Athen som svermet for «den gamle, gode tiden». Marathon-heltenes epoke, og deres samfunnsordning og kultur ble et ideal for dem som kjempet for å bevare tradisjonene. Et uttrykk for dette var den oligarkiske forfatningen som ble forsøkt innført ved statskuppet i 411. Også i kunsten var denne strømningen merkbar: Karyatidene, søyler skulpturert som kvinneskikkelser, i Erechteions forhall imiterer den sirlige aristokratiske stilen i arkaisk tid. På teateret oppførte Evpolis komedien Demene, der han lar historiens helter komme opp fra dødsriket for å hjelpe Athen ut av krisen. Aristofanes tok temaet opp i Froskene i 405: «På den gamle, fine stammen av atenere jeg peker: menn av medfødt åndsadel, med instinkt for lov og rett, fostret med sang og dans, trenet i idrettsleker. Hvordan har vi behandlet dem? Det er folk av dårlig støpning som nå på makten pukker, nyinnflyttere og all slags pakk brer seg overalt, folk som fordum knapt som byens syndebukker kunne tjene.»

Komedien Froskene er et merkelig tidsdokument. I kome­ dien begir teatrets gud Dionysos seg til dødsriket for å hente opp den største tragedieforfatteren, som skal gi atenerne hjelp og trøst. For den komiske effektens skyld lar Aristofa­ nes valget stå mellom den gamle, gode tidens mester

«Den gamle, gode tiden»

Aischylos og den nylig avdøde modernisten Evripides, men samtidig gir han også uttrykk for sin beundring for Sofokles, som også nettopp var gått bort. Ingen annen dramatiker er på høyde med disse tre! Aischylos og Evripides kjemper mot hverandre i en sangerkonkurranse der de også kritiserer hverandres teaterstil. De mange sitater og parodier i stykket viser at publi­ kum var vel fortrolig med dramaene til disse to. Evripides - atenernes dårlige samvittighet Av politiske hensyn passet det Aristofanes å gi seieren til Aischylos. Men komedien er samtidig en erkjennelse av Evripides’ storhet, en erkjennelse som Aristofanes aldri gav

267

Karyatiderekken i Erechteion, sett fra sørsiden. De seks karyatidene (kvinner fra Karyai/en by i Lakonia) står ubesværet og agerer søyler, et artig arkitektonisk påfunn som gir dette tempelet en spesiell sjarm. Kvinnefigurene er 2,3 m høye. På hodet bærer de noe som ser ut som en liten pute og et kapitel som minner om en kurv. Iblant kalles de da også for kaneforer (kurvbærere). Originalstatuene er i dag hardt angrepet av luftforurensnin­ gen i Athen, og vil bli erstattet av moderne kopier.

268

Bystatenes dødskamp

Vasemaleri fra 300-tallet f.Kr. med scener og personer fra Evripides' tragedie Medea. Det er et drama om sjalusi, kvinnelig lidenskap og kjønnskamp. Hovedpersonen er Medea, prinsessen som hjalp Jason med å få tak i det gylne skinn (se s. 65). Hun og Jason er nå tilbake i Korinth, hvor Jason med tanke på sin karriere planlegger å gifte seg med den lokale kongedatteren. Den svartsyke Medea sverger: «Og min forbannelse skal ramme deg og ditt.» Hun hevner seg ved først å myrde den vordende bruden og senere ta livet av de to barna hun har med Jason.

ham i levende live, da Evripides var en stadig tilbakeven­ dende komisk figur i komediene. Det var den negative siden ved komedieforfatternes virksomhet. De nørte opp under alle fordommer mot avvikende og annerledes tenkende personer. Det hadde de gjort med både Perikles og Kleon, og det gjorde de også med de modernistiske teaterforfatterne Evripides og Agathon. Begge to fant det best å si ja til en innbydelse fra kongen av Makedonia, og de vendte aldri tilbake. Evripides hadde fornyet teaterkunsten, han hadde skåret ned på korenes rolle og bygd ut intrigen og dialogen. Han hadde gjort dramaene mer realistiske, i hans rollelister fore­ kom vanlige mennesker med vanlig språk, og han lånte musikk og dans fra folkefester og kroer. Han lot kvinner, hittebarn, flyktninger og slaver fortelle om kjærlighet og lengsel, fornedrelse og lidelse. Men han vant ikke mer enn fire seire (Sofokles vant tjue), for publikum i Athen ville heller se dramaer om sagnheltenes storhet og fall.

Evripides - atenernes dårlige samvittighet

Den bitreste anklagen mot krigshisserne, Ifigenia i Aulis, skrev Evripides under sin landflyktighet. Nok en gang fikk Den trojanske krig være forkledning for krigen mellom Athen og Sparta. Det hadde ikke behøvd å bli noe av verken den ene eller den andre krigen. Men de seg imellom så misunnelige hærførere er for feige til å stå imot, de våger ikke holde stand mot den krigslystne, ansvarsløse folkemas­ sen. Dramaet er en anklage mot statens ledere for mangel på mot til å stå på sin mening. Det siste dramaet Evripides skrev, Bakkantinnene, ble prisbelønt da det etter hans død ble oppført ved teaterfestivalen i Athen i året 405. Ved forestillingen paraderte Sofokles og hans ensemble i sørgedrakter. Sofokles var da nitti år gammel, og døde samme år. Det gjorde også Alkibiades, atenernes siste helt. Det siste dramaet til Sofokles, Oidipus i Kolonos, ble oppført etter forfatterens død. Dette dramaet er, på samme måten som Bakkantinnene av Evripides, et verk skrevet av en aldrende dikter som venter på døden. Begge dramaer bæres oppe av en dyp religiøsitet, og deres budskap til samtiden kan vi neppe tolke. Etter sin død ble de store mestre idealisert. Dramaene deres ble satt opp på ny som storslått underholdning på de nye teatrene som ble reist i hele den hellenske verden. Men den nye tidens tragedieforfattere fortsatte ikke med den levende dramautviklingen som Evripides hadde arbeidet med. De forsøkte isteden å imitere den eldre tragediestilens høytidelige deklamasjoner, noe som førte tragedien som kunstart inn i en blindgate. Teaterarven fra Evripides kom isteden til å bli ført videre av Athens lystspillforfattere. Det gjelder særlig den såkalte nye komedie og dens mester Menander. Hans lystspill var umåtelig populære og ble senere oversatt til latin av romerske forfattere. Dermed kom de til å overleve det hellenske teatrets død og til å legge grunnlaget for teatrets gjenfødelse under renessansen. De store teaterforfatterne hadde vært borgere i Athen, dramaene deres hadde virket som et massemedium i et levende demokrati. Da Athen mistet sin maktstilling, ble samfunnet og demokratiets vilkår forandret, og med det også dramatikkens rolle. Teatret ble underholdning, sam­ funnsdebatten ble mer teoretisk og fikk en mer privat karakter. Den ble ført videre i skrevne pamfletter og i diskusjoner i sluttede selskaper. Det var filosofene som tok over der dramatikerne sluttet.

269

Terrakottastatue av en komedieskuespiller.

270

Bystatenes dødskamp

Sokrates (469-399), den store tenkeren og filosofen i det klassiske Hellas. Han har ikke etterlatt seg noe skriftlig - vår kunnskap om ham bygger på referater og erindringer som ble skrevet ned av for eksempel Xenofon og, især, Platon. Sokrates grunnla den rasjonelle etikk og logikk, og han viste ved sitt eget eksempel at sann pedagogikk ikke består i mekanisk opphoping av kunnskaper, men i å lede de unge til selv å erkjenne. Dette etterlevde han i hele sitt voksne liv, i diskusjoner med unge interesserte medborgere. En slik situasjon er det relieffet skildrer.

Justismordet på Sokrates Filosofen Sokrates var en like særpreget og velkjent figur som Evripides. Han var like forhånet i komediene, han var like lærd og seriøs, men mer utadvendt og rent ut sagt sjarmerende. Sokrates og Evripides var åndsfrender og møttes iblant til filosofiske diskusjoner. Far til Sokrates var steinhogger (eller billedhogger?), og sønnen gikk inn i yrket. Sokrates ble myndig samme år som byggingen av Parthenon ble påbegynt, og familien hadde gode inntekter i den hektiske byggeperioden som fulgte. Sokrates kunne stille opp som hoplitt i borgerhæren, og han utførte også oppdrag i rådet og domstolen. Men krigen gjorde slutt på de gode årene i byggebransjen, og Sokrates

Justismordet på Sokrates

søkte å forsørge seg som sofist. Ved siden av undervisningen syslet han med naturvitenskapelige eksperimenter. I kome­ dien Skyene fra året 425 har Aristofanes en morsom karikatur av ham i full virksomhet. På sine eldre dager oppgav Sokrates naturvitenskapene. Han hadde oppdaget at verken han selv eller andre sofister hadde de kunnskaper de påstod, og han begynte å vie seg kunnskapsteoretiske og moralske problemer. Istedenfor å forelese begynte han med metodiske utspørringer. Sofister og andre forståsegpåere ble tvunget til å definere sine begreper og bevise sine påstander. Sokrates ble med sine spørs­ mål, sin logikk og sine paradokser en besværlig person. Men

271

272

Bystatenes dødskamp

samtidig vokste skaren av unge tilhengere som beundret Sokrates for hans overlegne måte å sette den eldre genera­ sjons autoriteter til veggs på. Sokrates godtok ikke sofistenes påstand om at mennesket er alle tings mål, at all kunnskap er relativ og at det ikke finnes noen faste normer. Han mente at det måtte finnes moralske verdier som er absolutte, for eksempel det sanne, det rette, det gode, det vakre - og at menneskene kan skaffe seg kunnskaper om disse verdiene. Vi vet ikke hvorledes Sokrates gav uttrykk for denne overbevisning, for han etterlot seg ingen skrifter. Men han uttrykte seg i handling. Som jurymann nektet han å tiltre dødsdommene etter slaget ved Arginusai, og han nektet å samarbeide med de tretti tyrannene. Sokrates hadde en sterk rettsfølelse, og han hadde mot til å stå fast på sine meninger, noe som skaffet ham fiender innen etablerte kret­ ser i samfunnet. I året 399 ble Sokrates tiltalt for å vise forakt for gudene og forføre ungdommen — men i bakgrunnen skimter man en privat hevnaksjon. Han ble erklært skyldig og ville antagelig blitt landsforvist. Men hans ironiske forsvarstale forarget juryen slik at den stemte for dødsstraff. Han fikk mulighet til å flykte, for egentlig var det ingen som ville at dette åpenbare justismordet skulle skje. Men Sokra­ tes nektet å flykte, han ville inn i døden vise sin respekt for atenernes demokratiske beslutning og for lovene. Sokrates tømte giftbegeret i fengselet, omgitt av venner og elever. Han ble sytti år gammel. Med sin siste lojale handling mot demokratiet i Athen hadde Sokrates lagt en tung byrde av skyld på de menn som hadde misbrukt lovene, men også på selve demokratiet som statsform. Hans død startet en debatt i Athen. I taler og pamfletter ble dødsdommen, lovene og demokratiet for­ svart eller kritisert. Det oppstod en ny litterær genre av debattskrifter der Sokrates var hovedperson. Hans elever forfattet forsvarstaler og diskusjoner som Sokrates aldri hadde holdt. De beste av dem ble skrevet av Xenofon og Platon, og de er bevart for etterverdenen. Men motpartens argumenter har ikke overlevd. Fiktive dialoger ble en ny litterær form for samfunnsdebatt og etisk diskusjon, en slags dramatiserte avhandlinger. Platon hadde begynt som teaterforfatter, noe som ikke er overraskende, for i hans sokratiske dialoger blir personene karakterisert ved sitt språk og sine uttalelser. Det er stor litteratur like fullt som det er stor filosofi.

Platons idélære

273

Denne mosaikken fra Pompeii har noen forskere utlagt som et portrett av de sju vise menn, blant dem Thales og Anaximander. Andre har tolket bildet som en idealisert frem­ stilling av Platons Akademi, den læreanstalten som han opprettet på et landsted utenfor Athen. Stedet var helliget sagnhelten Akademos, derav betegnelsen Akademeia, som i dag er intimt knyttet til alle slags høyere læreanstalter.

Platons idélære I året 387, samme år som Kongefreden, kjøpte Platon en tomt i parken Akademeia i Athen. Her åpnet han en høyskole for unge menn som ville bli politikere eller embetsmenn. Den kom senere til å bli et sentrum for forskning og filosofi. Platons Akademi bestod i ni hundre år, det ble først stengt i år 529 e.Kr. etter ordre av keiser Justinian i Konstantinopel. Platon var adelsmann, født i 427. Han fikk en aristokra­ tisk oppdragelse og var en fremragende idrettsmann, derav kjælenavnet Platon, som betyr «Den akselbrede». Hva han egentlig het, vet vi ikke. Som ung var han blitt dypt grepet av Sokrates, hans personlighet og hans undervisning. Men filosofien i Platons sokratiske dialoger er for det meste hans egne tankebyggverk. Etter at Sokrates var død, var Platon i mange år ute på reiser, blant annet til Italia. Han oppholdt seg en tid i Syrakus som gjest hos tyrannen Dionysios. Pla­ tons vennskap med tyrannens svoger Dion og med sønnen Dionysios 2. førte til at han senere ble innviklet i deres inn­ byrdes oppgjør om tronfølgen. Platons erfaringer fra Syra­ kus ble avgjørende for hans oppfatning av eneveldet som

274

Bystatenes dødskamp

Motstående side: De store hellenske filosofene Platon og Aristoteles, slik en senere tids kunstner tenker seg dem. Detalj fra Rafaels freske fra 1510-11, Skolen i Athen, i Vatikanet.

statsform. Det er også trolig at hans erfaringer fra filosofskolene i Sør-Italia, for eksempel i Elea, spilte en avgjørende rolle for hans filosofi og for hans undervisning i Athens Akademia. I Elea hadde Parmenides og hans elev Zenon alt på midten av 400-tallet fremholdt forskjellen på den forander­ lige verden som vi kan iaktta med våre sanser, og den ver­ den som finnes i våre tanker og som de mente var uforander­ lig. Også pytagoreernes forskning pekte i samme retning: De matematiske tallene har ingen konkrete former, de er abstrakte og de uttrykker sannheter og sammenhenger som ikke kan iakttas, bare tenkes. Men hvordan skal vi forklare eksistensen av de abstrakte begrepene som i våre tanker synes like virkelige som de konkrete tingene? Eleatenes og pytagoreernes forskning førte Platon fram til idélæren som var et forsøk på å klargjøre de abstrakte begrepenes eksistens i tanke og virkelighet. Platon skilte mellom de konkrete tingene, fenomenene som vi kan oppfatte med våre sanser, og de abstrakte begrepene, ideene, som vi bare kan tenke oss. V i ser daglig et antall hunder, fugler, planter og så videre, men de er alle individer med særpreg når det gjelder alder, kjønn, størrel­ se, farge og lignende. Men hvert individ har også de generelle særpreg som er felles for arten. En hund har alle de hovedegenskaper som gjør den til en hund, en bærer av hundens idé. Men en slik idealhund uten individuelle egenskaper kan aldri finnes i naturen, bare som en abstrak­ sjon i menneskenes tankeverden. Platons idélære var avgjørende for utviklingen av det filosofiske allmennbegrepet som er grunnlaget for all viten­ skapelig klassifisering. Det filosofiske allmennbegrepet er resultatet av den abstraksjonsprosess vi gjør fra våre iaktta­ gelser, når vi skiller ut en arts vesentlige preg og ser bort fra de individuelle særpregene. Det er denne tankeprosessen som muliggjør en logisk ordning av naturens fenomener. Men Platon brukte ikke sitt nye tankeredskap til å utforske oppbygningen av naturen. Han så ikke ideene som resultat av en abstraksjonsprosess på grunnlag av iakttagelsen av fenomenene. Isteden mente han at våre tankebilder, ideene, er bilder i hukommelsen fra en mer fullkommen verden der ideene virkelig eksisterer. Platon fordypet seg i studiet av tankenes opphav og menneskets sjel. Hans endelige slutning ble at ideene, de abstrakte begrepene, de matematiske tallene, på samme måten som menneskets tanker, har vært til før fenomenene

276

Bystatenes dødskamp

Naturforskeren Aristoteles var frem­ for alt interessert i biologi. Især ut­ førte han omhyggelige studier av plante- og dyrelivet i havet og av bienes liv og sykdommer. Ikke minst det siste var av rent praktisk betyd­ ning. Birøkt var da som nå et viktig erverv i Hellas, men dengang var honning det eneste søtningsmiddelet man hadde. Vergil støttet seg til disse bistudiene i sin håndbok om bondens liv og arbeid, Georgica, som kom ut omkring år 30 f.Kr. Illustrasjonen er hentet fra en utgave utgitt på 1600-tallet.

—og at sjelen således har eksistert før legemet! Sjelen er blitt utstøtt fra den evige, guddommelige verden der ideene eksi­ sterer, men den kan i sitt jordiske liv ennå ha hukommelsesbilder fra sin eksistens i ideenes verden. Sjelen lengter til­ bake dit og opplever derfor legemet som et fengsel som den skal befris fra i og med døden. Sjelens udødelighet hadde tidligere vært forkynt av både den religiøse bevegelsen orfisismen, som oppstod i arkaisk tid, og av pytagoreer, men Platons sjelelære fikk sin store betydning ved at den ble forelest i hans Akademi. Den levde videre gjennom antikken, og den ble forkynt av senantikkens største filosofer, nyplatonisten Plotinos og kirkefaderen Augustinus. Til slutt kom den også til å inngå i kristendom­ men.

Naturforskeren Aristoteles I sekstiårsalderen fikk Platon som elev en syttenårig hel­ lensk yngling som het Aristoteles. Han var fra en by på Chalkidike, men hadde tilbrakt mesteparten av sin barn­ dom i Makedonias hovedstad Pella, der faren var lege hos kongen til sin død. Mellom den gamle læreren Platon og hans farløse, unge elev oppstod et vennskap som bare ble dypere av de vitenskapelige og filosofiske diskusjonene, der de ikke alltid var enige. De tidlige verkene til Aristoteles er tydelig preget av Platon både i innhold og form, men senere blir han mer selvstendig. Aristoteles godtok ikke Platons psykologiske og religiøse slutninger av idélæren. Aristoteles brukte idélæren som et instrument til å klassifisere, studere og forstå naturens liv og mennesket som en del av naturen. Platon var idealist, Aristoteles var realist. Likevel fortsatte Aristoteles som lærer ved Akademiet til Platons død i 347. Han forlot da Athen sammen med kollegaen Xenokrates. Aristoteles slo seg ned i Assos og deretter på Lesbos, der han begynte på sine omfattende studier av dyrenes liv, som han siden publiserte i flere bøker. Hans undersøkelser av dyre­ nes anatomi, deres forplantning, bevegelser og opptreden gav ham tilstrekkelig med fakta til å kunne lage historiens første riktige klassifisering av dyreartene. Han gjennomfør­ te den aldri, men iakttagelsene, analogiene og grupperinge­ ne er å finne i bøkene hans. Det skulle gå to tusen år før den svenske naturforskeren Carl von Linné og Charles Darwin tok opp lignende studier. Aristoteles ble overbevist om det hensiktsmessige i dyre­ nes og plantenes oppbygning og funksjon. Men hva var

Det ideelle samfunn

hensikten med menneskets liv? Jo, sier Aristoteles, det er å oppnå evdaimonia, lykken, og det er harmonisk avbalansert ro for både kropp og sjel. Dit kan man nå ved å handle riktig, noe som vanligvis er å følge den gyldne middelvei Aristoteles’ etikk blir altså en filosofisk gjennomtenkt ver­ sjon av det gamle tankespråket i Delfi: Kjenn deg selv og Intet til overmål. I et par år var Aristoteles hos kong Filip i Makedonia som lærer for den fjortenårige tronfølgeren Aleksander. Da Makedonia var blitt den nye stormakten i Hellas og kong Filip kunne bestemme over atenerne, vendte Aristoteles tilbake til Athen. Der var nå Xenokrates blitt forstander for Akademiet. Aristoteles fikk anledning til å erverve et bygningskompleks i parken Lykeion, og han startet der et eget forskningssentrum som utgav skrifter om alle mulige emner. Aristoteles’ Lyceum (som er den latinske formen av Lykeion) fikk støtte av Filip og Aleksander, og her ble det nå skapt det største bibliotek i samtiden og en stor samling mineraler, planter og lignende til naturhistorisk forskning. Mange av gjenstandene kom fra ekspedisjoner som ble sendt ut av Aleksander under hans felttog i Asia. Men etter at Aleksander var død i året 323, brøt det ut antimakedonske demonstrasjoner og opptøyer i Athen. Aristoteles fant det best å flykte for å unngå samme skjebne som Sokrates. Året etter døde han på tilfluktsstedet sitt på Evboia, sekstito år gammel.

Det ideelle samfunn Både Platon og Aristoteles skrev avhandlinger om statsfor­ fatninger og politikk. Skriftene er meget typiske for sine opphavsmenn, teoretikeren Platon og encyklopedisten Ari­ stoteles. Men en grunntanke har de felles: Deres idealstat var et polis-samfunn med høyst ti tusen borgere. De stilte seg helt avvisende til tanken på nasjonalstater og imperier. Platon betraktet samfunnshistorien som et fortløpende forfall: Fra de edle, fribårnes velde (aristokrati) til de pengerikes velde (oligarki), videre til folkeveldet (demok­ rati), og til slutt tyrannens enevelde (monarki). Platon hadde selv opplevd både demokratiets forfall i Athen og utartingen av monarkiet i Syrakus, og han forkastet derfor begge disse statsformene. Han ville isteden legge makten hos et fåtall utvalgte menn. I dialogene Staten og Lovene skisserte Platon det ideelle samfunn. Det blir styrt av filosofene, et brorskap av vise og

277

velutdannede menn som er over femti år gamle. Den andre samfunnsklassen er vekterne, oppsynsmenn og krigere som skal kontrollere samfunnet og forsvare det mot indre og ytre fiender. Vekterne skal leve i egne leirer uten egen familie og uten privat eiendom. De skal avle barn, men ikke få vite om farskapet, for alle barn skal være samfunnets felles avkom. Vekterne skal være fysiske og psykiske prakteksemplarer, for blant deres etterkommere skal filosofene tas ut. Vekterne og filosofene kommer ved sin oppdragelse til å bli sunne, kloke og uselviske, de kommer til å være hevet over alle materialistiske tanker. Vanlige mennesker anses bare å ville ha materielle nytelser. I Platons utopi ofres ikke mye plass på den store allmennheten, den skal oppdras til å lyde øvrigheten og til å produsere mat og klær til samfunnet —til selve grovarbeidet forutsetter Platon at det finnes slaver. Teatret forbys, ettersom det kan uroe og forvirre menneske­ ne, det samme er tilfellet med poesien: «D u kan medgi at Homers skaldegaver er de største og at han er den mest betydningsfulle av tragedieforfatterne, men du bør i denne forbindelse vel også vite at bare den del av poesien bør opptas i staten som inneholder hymner til gudene og æressanger til edle menn.»

Platons idealstat skulle være et samfunn uten ytringsfrihet, uten innvendinger, uten likestilling, uten mulighet til utvikling - var det et tankefoster uten realitet? Eller fantes det samfunn som kan ha tjent som forbilder for Platons statsidé? Han kan ha kjent til det ariske Indias klasseinnde­ ling i prester, krigere og undersåtter, og han hadde kjenn­ skap til Spartas konstitusjon med gerusiaen, spartiatene, perioikene og helotene. Forbildet til filosofenes styre kan han også ha hentet fra pytagoreernes brorskap, som hadde utgjort statsledelsen i Kroton. Platons utopi fikk likevel neppe noen betydning for samtiden, men vel for etterverdenen. Hans idealstat går igjen i Sarastros brorskap i Tryllefløyten av Mozart, likeledes i den katolske kirkes hierarki, i nazismens lederideologi og i kommunismens lære om det veiledende elite­ partiet. Aristoteles lot sine medarbeidere samle inn og beskrive 158 forskjellige staters forfatninger. Av dette materialet finnes nesten ingen ting bevart, men atenernes statsforfat­ ning ble funnet igjen i en håndskrift på 1800-tallet. Den viser hvorledes realisten Aristoteles forsøkte å se årsakssam­ menhengen i forfatningshistorien. Han kritiserte Platons

Athen på 300-tallet

279

skjema, det er ikke allmenngyldig, for det finnes for mange unntak. Aristoteles betraktet atenernes statsforfatning som et resultat av den militære utviklingen; aristokratiet var basert på rytteriets overlegenhet, det var hoplittenes seire som førte til oligarkiet, og demokratiet var en følge av at Athen var blitt avhengig av flåten og roerne. Aristoteles foretrakk demokratiet fremfor monarkiet - men da mente han den vel avveide middelklasses statsstyre, som han kalte politeia. Ordet demokrati har en negativ klang hos Aristote­ les, det innebærer den lettpåvirkelige folkemassens majoritetstyranni som fører til overgrep mot en rettløs minoritet.

Athen på 300-tallet I beskrivelsen av idealstaten så både Platon og Aristoteles bort fra de økonomiske realiteter som styrte utviklingen i deres samtid. Det var for eksempel ikke lenger borgerhærer som drog ut i krig, men armeer av leiesoldater, og det var uhyre kostbart for en polis å holde seg med en leiehær. I Athen er det åpenbart at strategene forlot politikken og ble yrkesmilitære, de viktigste politikerne ble de som hadde hånd om statens finanser. En slik mann var Evbulos som var samtidig med Platon. Evbulos var en av dem som

Kvinnesysler i oldtidens Hellas. Under arbeides det med å kna en brøddeig. Figuren til venstre, ved enden av bordet, spiller musikk til arbeidet på en dobbeltfløyte som nå er gått tapt. Over: En uskyldig fri­ tidsaktivitet - terningspill. Begge terrakottastatuene er hellenske, men den siste stammer fra den hellenske bosetningen i Sør-Italia.

280

Bystatenes dødskamp

Mål og vekt ble tidlig standardisert. Over: Et offisielt væskemål som rommer 1 kotyle, litt over en kvart liter. Motstående side, øverst. Et blylodd fra 300-tallet f.Kr. med bilder av en amfora og vektangivelsen en tredjedel statér (ca. 320 g). Loddet har sikkert vært brukt i en forretning, og er forsynt med vektkontrollens offisielle stempel. I midten: En beholder til å måle for eksempel korn med. Denne rommer ca. halvannen liter. Nederst det offisielle målet til nøtter, mandler, oliven, kastanjer, dadler og andre tørkede frukter. Igjen et rommål på ca. halvannen liter. Alle disse målekarene ble regelmessig kontrollert av metronomoi, vektkontrollen. Forekom det misligheter, ble målekaret ødelagt og den skyldige fikk bot.

innstiftet theorikon, et fond som skulle dele ut penger til borgerne så de skulle kunne delta i festlighetene i de store høytider. Til fondet ble overført det årlige overskuddet av statens forretninger, men unntaksvis kunne overskuddet isteden brukes til forsvaret. En uventet virkning av fondets bestemmelser var at folkeforsamlingen ble mindre tilbøye­ lig til å stemme for krig, man foretrakk å bruke pengene til kultur. Av de rettergangstalene fra denne tiden som er bevart, fremgår det at Athen var blitt enda mer avhengig av kornimporten. Det var ved lov forbudt for grossistene å lagre korn for å fremkalle matmangel og prisforhøyelser. T o tredjedeler av hver skipslast måtte avsettes i Athen, der staten holdt magasiner både for den private hveteimporten og for de leveranser staten kjøpte opp. Det fantes her en hel stab av tjenestemenn og kontrollører som førte tilsyn med hvetehandelen. Finansieringen av skipstransporten av korn var innviklet. Forretningsvirksomheten foregikk i liten skala, og det fantes få store kapitalister. En kjøpmann måtte i alminnelighet låne penger for å leie skip og mannskap og for å ha kontanter til å betale for hveten hos eksportøren i utlandet. Han måtte tegne minst et halvt dusin lån for å få skrapt sammen den nødvendige kapital. Han måtte betale rente i forhold til sikkerheten, ca. ti prosent hvis han pantsatte fast eiendom eller løsøre. Men hvis han stilte lasten eller skipet som sikkerhet, gikk renten opp til 67 1/2 prosent, enkelte ganger til og med helt opp til 100 prosent. Årsaken var at skipet ikke lot seg forsikre, långiverens risiko var altså meget stor. På den annen side kan man konstatere at det var lønnsomt å ta sjanser og spekulere i hvetetransportene. Rettssakene i Athen på 300-tallet dreide seg ofte om hvetesmugling, fingerte skibbrudd og andre bedragerier innen skipsfarten. Det fantes også banker i Athen, men de hadde ikke kapital nok til større lån og investeringer. Deres hovedopp­ gave var å kontrollere myntens vekt og gehalt. Det var en tidkrevende prosess, og det ble ansett som rimelig at bankene tok en avgift på fem prosent for slik tjeneste. Bankene tok også imot kapital og verdisaker til deponering, noe som betinget en avgift på ti prosent. En bank i Athen eller Pireus kunne bli en lønnsom forretning hvis den ble vel skjøttet. Vi kjenner til en slik bank gjennom en rettssak der advokaten Demosthenes stod for forsvaret. Banken hadde alt da en lang forhistorie, eierne

hadde overdratt den til den administrerende direktør, deres egen slave Pasion, som de hadde frigitt. Pasion ble virkelig formuende, fem ganger bekostet han et orlogsfartøy for Athen og en annen gang skjenket han staten fem tusen skjold - han hadde nemlig også en skjoldfabrikk. For all denne innsats ble Pasion utnevnt til borger i Athen. Da Pasion døde, hadde han testamentert sine foretagen­ der til sin visedirektør, hans frigitte slave Formio, men under den forutsetning at Formio giftet seg med enken og ble formynder for den yngste sønnen, Pasikles. Den eldste sønnen Apollodoros appellerte, foretagendet ble delt slik at Apollodoros fikk skjoldfabrikken. Men Apollodoros levde over evne. Da inntektene sviktet, prøvde han å få tak i mer av farens etterlatte formue ved å stevne Formio for retten og påstå at hans egen bror Pasikles egentlig var sønn av Formio. Taler i rettssaker i Athen på 300-tallet gir oss et innblikk i hverdagens virkelighet, forretningsmannens og håndverke­ rens, metoikens og den frigitte slavens samfunn. Det var et samfunn utenfor Platons og Aristoteles’’ statsvitenskapelige avhandlinger. Men Xenofon, som var mer pragmatisk, var fullt klar over metoikenes økonomiske betydning for Athen. Han foreslo reformer som skulle lokke flere forretnings­ menn til å bosette seg i Pireus og Athen: noen av de restriksjonene som metoikene var underlagt, skulle avskaf­ fes, de skulle fritas for militærtjeneste, de skulle få mulighet til å kjøpe tomt og bygge hus, og så videre. Xenofons reformforslag kunne ha ført til at Athen hadde fått en virkelig middelklasse med stabil økonomi og med reell politisk innflytelse. Men reformene ble aldri til virkelighet, borgerne i Athen kunne ikke tenke seg å dele sine privilegier med noen. Xenofons nye samfunn lot seg ikke gjennomføre innen rammen av den tradisjonelle polis-staten, det ble en utopi på samme måten som idealstatene til Platon og Aristoteles.

Innvandrerne I de lange krigene mot Sparta hadde Athen mistet omtrent halvparten av sine våpenføre menn. Det betydde at befolk­ ningsstrukturen var rokket. Den delen som bestod av voksne menn, sank i forhold til andelen av kvinner og oldinger. Under høykonjunkturen hadde slaveimporten økt kraftig, og nå økte andelen av frigitte slaver blant metoikene. Slavene var for det meste kommet fra Thrakia,

281

v -'

Innvandrerne

282

Bystatenes dødskamp

Asklepios, legekunstens gud, var sønn av Apollon og en tessalisk kongedatter. Så dyktig ble han etter hvert som lege at han kunne vekke de døde til live. Zevs fryktet at menneskeheten ville bli for tallrik, og drepte ham med lynet sitt. Asklepios ble især dyrket i Epidauros, hvor denne statuen kommer fra, og på øya Kos. Begge steder ble det grunnlagt legeskoler i hans navn. Hans attributter er staven og slangen-Æskulapstaven. Hygieia, sunnhetens gudinne, skal være datter av Asklepios.

Frygia, Syria og i noen grad fra Libya. De hadde andre guder, andre skikker og andre verdinormer enn borgerne i Athen, og en første generasjons innvandrer ble ikke så lett en naturalisert hellener. At innvandrerne var der, ble stadig mer påtagelig i Athen, og enda mer i det kosmopolitiske Pireus. Men det er likevel få utslag av fremmedforakt i debatten og i litteraturen. Innvandrerne konkurrerte ennå ikke med borgerne, de var stadig innbyggere av annen klasse. Det beste bildet av middelklassens verden får man i Menanders komedier fra slutten av 300-tallet. Den typiske intrigen er en kjærlighetshistorie mellom en bortskjemt middelklasseyngling og en pike som er prostituert og som derfor ikke kan godtas av ynglingens rike far. Det løser seg imidlertid da det viser seg at piken er et hittebarn av høy byrd. Rollene i stykkene er karikaturer av kjente typer i byenes folkevrimmel: Den rike borgeren, den late unggut­ ten, den grådige bordelleieren, den sleipe snylteren, den geskjeftige ammen og den berusede leiesoldaten som er kommet hjem med penger i lommen og blir lurt av en bondefanger. Men stykkets helt er alltid den snartenkte slaven som vet hvorledes han skal overleve ved å gjøre seg uunnværlig. Med innvandrerne fulgte også deres guder: Bendis fra Thrakia, Kybele fra Frygia, Amon fra Libya og flere. Utenlandske kapeller og altere, prosesjoner og prester i orientalske drakter kunne både forbause og irritere, men ble ikke oppfattet som noen trusel mot hellenernes egen religion, for noen misjonsvirksomhet var det ennå ikke tale om. De rettroende følte seg mer truet av skeptisismen og vantroen blant de hellenske intellektuelle. Blant filosofer og andre fremtredende personer var det ikke uvanlig å fornek­ te gudenes eksistens eller forkynne at det bare fantes en eneste ufattelig guddom. Det var på ingen måte bare Sokrates som ble tiltalt for forakt mot gudene, men andre skeptikere foretrakk å flykte fra sine dommere. Tiltalene og selve loven viser imidlertid at den gamle religionen holdt på å miste taket på menneskene i Hellas.

Asklepios, helbrederen Det var da også derfor at Asklepios-kultusen fikk en så rask utbredelse. Asklepios var ifølge myten en legekyndig sønn av Apollon og en jordisk kvinne. Som halvgud var han legenes beskytter, men han ble senere oppfattet som en

virkelig gud og overtok Apollons oppgave som helbreder, men med mer effektive metoder enn loddtrekningsorakler og spådommer. Hovedtempelet for Asklepios lå i Epidauros, men det hadde avleggere i de fleste større byer. I Athen var Asklepios offisielt blitt innsatt som gud etter pesten i begynnelsen av 420-årene, en av initiativtagerne til kultu­ sen var Sofokles. På samme måten fikk Asklepios sin plass i Roma for å avverge pesten i året 293. Det anlegget som er gravd ut i Epidauros, omfatter omkring tjue bygninger, blant annet et hotell med 160 rom, liggehaller for behand­ ling av pasientene, vertshus, stadion, teater og flere templer og kapeller. Helligdommene til Asklepios utviklet seg til veritable kursteder, der helsebringende omgivelser og avkoblende samvær bidrog til å gjøre kuren effektiv. Behand­ lingen bestod av forskjellige former for suggesjonsterapi. Ifølge en innskrift fantes det noe slikt som førti forskjellige kurer. Drømmetydning og enklere form for psykoanalyse forekom, foruten vann fra helsebrønner, urtedroger og antagelig også opium. Votivgavene fra takknemlige pasien-

Scener fra teatret ble populære motiver i kunsten i hellenistisk tid. Mosaikken her stammer fra Pompeii og viser en situasjon fra en Menander-komedie: To gamle sladrekjerringer får nyss om ett eller annet hos spåkona.

284

Bystatenes dødskamp

ter som var blitt helbredet, ble hengt opp på tempelveggene, det var terrakottabilder av legemsdeler som var blitt leget, øyne, ører, armer, ben, kvinnebryster og mannslemmer. Det er de samme votivbilder som i våre dager blir utført i sølv og hengt opp i kapellene til de undergjørende madonnaer på Tenos og i Lourdes.

Badende Afrodite fra Knidos, form ­ gitt av Praxiteles, er verdens­ kunstens første nakne kvinneskulptur. Romersk kopi av den berømte originalen.

Ny arkitektur og ny kunst Helligdommene til Asklepios ble begunstiget av at de gamle valfartsstedene ble utsatt for plyndring og ildebrann. Olym pia ble plyndret av tropper fra Arkadia, og templene brant både i Delfi, Didyma og Efesos. Tempelet i Delfi ble bygd opp igjen i tradisjonell stil, men i Didyma og Efesos ble den hellenske arkitekturen blandet med nye orientalske stilelementer og fikk gigantiske proporsjoner. Byene hadde også fått behov for nye offentlige bygninger til profane formål. Hver by med aktelse for seg selv hadde et møteloka­ le for rådet, buleuterion, og et torg med en eller annen søyle­ hall, stoa. Det fantes minst et badeanlegg, gymnasion, og en konserthall, odeion, foruten teater og stadion og ofte endog et hotell for prominente gjester. Alt ble bygd større og praktfullere enn før, det gjaldt også privathusene til for­ muende familier, slik som vi kan se dem ved utgravningene i Olynthos og på Delos. Den store byggevirksomheten tyder på at 300-tallet ikke var noen økonomisk eller materiell nedgangstid til tross for krigen. Det var snarere slik at atenernes nederlag hadde befridd andre byer fra Athens politiske og økonomiske tyranni. Nå kunne de utvikle sin egen økonomi og beholde sine inntekter og bruke sine ressurser for egen del. Den atenske imperialismens undergang var kanskje noe negativt for Athen, men det var positivt for de andre hellenske byene. Private og offentlige bygninger ble smykket med relieffriser og malte dekorasjoner. En nyhet i tiden var mosaikkgulvene i en stadig mer raffinert teknikk. På torgene ble det stilt opp flere og flere æresstatuer, og til helligdommene skjenket formuende pilegrimer kunstverk som ble bestilt hos berømte kunstnere. Vi kjenner navnene på et stort antall kunstnere fra denne tiden, men de mest berømte var de som forbedret teknikken eller forandret formene innen sin genre. Blant malerne nevnes først og fremst Apelles og Zevxis. Dessverre er ikke noe verk fra deres hånd bevart, men etter beskrivelsen å dømme, kunne de helt ut beherske

IMy arkitektur og ny kunst

og utnytte alle de effekter sentralperspektivet og skyggemalingen kan gi. Det er verdt å legge merke til at Platon så med ublide øyne på den nye kunsten. Marmorskulpturens fornyer var Praxiteles. Han gav sine statuer nye stillinger som tidligere bare hadde vært mulige innen bronsestøpingen, og det gjorde han ved å sette figurene inn i en komposisjon med en skulpturert støtte i form av et tre, et vannkar eller lignende. På denne måten kunne han også skape nye motiver. Praxiteles fikk mange etterfølgere, for marmor var billigere enn bronse. Hans meiselteknikk og omhyggelige etterbehandling gav marmorstatuen en glans som kunne oppleves som en ny estetisk effekt. Hans statue av den badende Afrodite i tempelet på Knidos var berømt for sin vakre rygg og ble en stor turistattraksjon. Det var den første statuen av en naken kvinne, og Praxiteles ble dermed skaperen av det nakne aktstudiet i europeisk kunsthistorie. Det nye motivet ble snart populært, og de følgende kunstnergenerasjonene utmerket seg ved mengder av kopier og variasjoner av Praxiteles’ badende Afrodite.

285

Bronseskulpturene ble mer og mer livaktige - den hellenistiske tiden nærmet seg. Fra denne perioden stammer den lille veddeløpsrytteren og hesten hans, et kunstverk fylt av livsglede, som ble funnet i et skips­ vrak ved Artemision og nå sjarmerer de besøkende på Nasjonalmuseet i Athen.

286

Bystatenes dødskamp

Et støperi, slik en vasemaler fra 400-tallet f.Kr. forestilte seg det. Forskjellige verktøy og modeller henger på veggen. Til venstre står smelteovnen, til høyre legges siste hånd på verket, en mannsstatue. Illustrasjonen stammer fra et kar som har fått navnet «Bronsestøperens kao>.

En annen banebrytende kunstner var bronsestøperen Lysippos, som i sine atletstatuer bevisst gikk bort fra den ideelle proporsjonslæren til Polykleitos. Lysippos gjorde hodet mindre, lemmene slankere og lengre, hans statuer er mer naturtro. Statuene til Lysippos sprenger frontaliteten og stiger ut i rommet. De skal ikke bare ses rett forfra, de skal betraktes fra alle kanter. Lysippos bante veien for realismen i kunsten, og han er den første portrettbilledhogger, likesom Apelles er den først kjente portrettmaler. Å portrettere personer var ikke bare en nyhet for kunsten, det var også en revolusjonerende tanke og handling, det betydde at et menneske ble æret like mye som en gud. Lysandros (se s. 264) ser ut til å ha vært den første som ble hyllet på denne måten, men andre fremgangsrike hærførere fulgte i hans spor: Dionysios i Syrakus, Mausolos i Halikarnassos, Lilip i Makedonia. De mektigste fyrstene og de rikeste privatpersonene gav kunstnerne oppdrag, men de dikterte også sine bestillinger. De var ikke bundet av hellenernes tradisjonelle forestillinger om religion, billed-

Den militære håndboken

287

magi og kunst, for de nedstammet ikke fra det hellenske aristokrati. Iblant var de oppkomlinger, iblant var de barbarer som var blitt betatt av den hellenske kultur og tydelig ville vise sin delaktighet i den. Men denne delaktigheten ble oftest svært overfladisk. De ytre formene av den hellenske kultur var lette å etterligne, men kulturens dypes­ te vesen var det ikke mulig å nå, dens tid var allerede ute. Den hellenske kultur var en vesentlig side av livet i en pålis-stat, den var ikke en fritidssyssel, men en del av religionsutøvelsen og livsstilen. Da samfunnet forandret seg, ble alle kulturens uttrykksformer påvirket. O g alt ytret seg i samme retning, mot det formfullendte, mot tekniske prestasjoner, småborgerlig realisme og idyllisering, herskerpropaganda og overtro. Men ingen forfatter eller kunstner skildret den grufulle virkeligheten, krigens ødeleggelser, nødsårene og epidemiene, den voksende kløften mellom rike og fattige.

Den militære håndboken Det mest realistiske bildet av polis-statens krise og kamp for sin eksistens finnes i en liten militærhåndbok av en erfaren offiser som het Aeneas, og som av forskningen blir kalt for Tacticus. Skriftet er fra omkring år 350 og gir anvisning på hvorledes innbyggerne skal forholde seg i en by som trues av angrep og beleiring. Foruten de rent militære råd, gir boken også interessante innblikk i de sosiale forhold. Landsbygda skal rømmes. Bønder, buskap og avling skal reddes innenfor byens murer. All inn- og utførsel må kontrolleres nøye, ingen fremmede må få slippe inn i byen. Alle utlendinger har ordre om å innfinne seg på et bestemt sted når alarmen går, for så å bli satt under bevoktning. Utlendinger, slaver og leiesoldater ble med god grunn betraktet som en sikkerhetsrisiko. Det var allment kjent at de fleste byer ble inntatt ved forræderi. Den fienden som kunne tenkes å angripe en by, var enten en fiendtlig by i nabolaget eller tropper ledet av landsforvis­ te borgere som tenkte å gjennomføre et statskupp. Borger­ krigen, stasis, var en aktuell realitet for både Aeneas Tacti­ cus og leserne hans. Men overfallet kunne også komme fra en bande leiesoldater anført av en fremgangsrik og populær leietroppsfører. Leiesoldatene var både et militært og et sosialt fenomen. De var selv arbeidsløse eller landsforviste, men deres sjanse i Hellas kom da polis-statenes innbyggere ikke lenger ville

Lysippostok avstand fra Polykleitos' teoretiske rettesnor for menneske­ kroppens proporsjoner. Hans atletstatue Apoxyomenes, Skraperen, er anatomisk mer korrekt og betyr realismens gjennombrudd i hellensk kunst.

288

Bystatenes dødskamp

Portrettstatue av tyrannen Mausolos fra det praktfulle gravmælet i Halikarnassos. Fra midten av 300-tallet f.Kr. Betegnelsen mausoleum stam­ mer nettopp fra denne gravbygningen, som han oppførte for seg selv og dronningen Artemisia. Kjempestatuene av det kongelige ekteparet stod øverst oppe med et firspann, og virket så imponerende på datidens mennesker at bygnin­ gen ble regnet blant verdens sju underverker. Mausolos-statuen er tre meter høy og står nå i British Museum.

stille opp i borgerhærene. Noen tvangsutskrivning var ikke mulig, men man kunne treffe beslutning om ekstra skatter for å hyre en dyktig offiser og hans kompani. Leiesoldatene kom for det meste fra Peloponnes, men det fantes også særlig ettertraktede spesialtropper, for eksempel bueskytterne fra Kreta. Det fantes egne markeder der leiesoldatene samlet seg for å by fram sine tjenester. Ververne visste at de kunne begi seg til Korinth eller til Kapp Malea på sørspissen av Lakonia for å forhandle med leietroppenes offiserer om soldatenes sold. Disse fremmedlegionærene ble enkelte ganger helt fritt­ stående, selvstendige og bevegelige maktsentra i Hellas. Flere av leietroppsførerne gikk også i persisk tjeneste. De atenske strategene Isokrates og Timotheos kjempet for perserkongen i Egypt i 370-årene. Førti år senere var Mentor og M emnon, to brødre fra Rhodos, også der med sine tropper. For sin innsats ble de belønnet med høye militære kommandostillinger i Lilleasia, der de forsvarte perserriket mot angrep fra Hellas. Den militære håndboken til Aeneas Tacticus skulle snart komme til å bli foreldet. I Karthago ble det bygd store beleiringsmaskiner, murbrekkere, katapulter og stormtårn som muliggjorde en rask erobring av gjenstridige byer. Dionysios L, tyrann i Syrakus, etterlignet og forbedret kartagernes oppfinnelser, Filip 2. av Makedonia brukte hele maskinarsenalet under sine felttog i Hellas.

Mer krig krever mer penger For en polis-stat ble omkostningene store når en hær av leiesoldater skulle betales. Særlig var hoplittene med sine dyre rustninger kostnadskrevende. For dem som ville forsvare seg mot spartanernes ekspansjon, ble det nødven­ dig å finne en billigere våpenteknikk og en mer bevegelig taktikk. Thebens generaler Epaminondas og Pelopidas satset på kavaleri og lettvæpnede soldater, såkalte peltaster (av pelte, små runde skjold). Thebens hær ble rask og lettbevegelig, falanksen ble gruppert på en ny måte og fikk dermed en ny og overraskende slagkraft. Da krigen i Hellas brøt ut igjen, vant Thebens nye hær en knusende seier over Spartas hoplitter i slaget ved Levktra i 371. Det var en seier som med ett endret maktbalansen i Hellas. Den tebanske hær kunne år etter år invadere Peloponnes og herje helt ned til Lakonia. Theben befridde Messenia for den gamle undertrykkelsen fra Sparta, og

De nye tyrannene

289

Theben kontrollerte også Megara, Korinth og byene i Arkadia —noe som til slutt førte til at Den peloponnesiske liga ble oppløst. Men Thebens velde innebar også undertrykkelse, og det vakte motstand. Motstanden kom først og fremst fra Athen, som nå understøttet Sparta med tropper. Slaget ved Mantineia i året 362 ble uavgjort, men Epaminondas fait. Etter det fikk Theben det stadig vanskeligere med å opprettholde sin maktstilling. Det kom til en langvarig krig med Fokis om herredømmet over Delfi, og det var ikke mulig å avgjøre krigen, for Fokis hadde skaffet seg penger til sin store leiehær ved å legge beslag på tempelskattene i Delfi. Det var helligbrøde, men det øvrige Hellas var maktesløst. Athens viktige politiske mål var, som det alltid hadde vært, å trygge korntrafikken på Egeerhavet. Atenerne hadde derfor fått i stand et nytt sjøforbund med sytti stater, basert på felles sjøfarts- og handelsinteresser og bygd på prinsippet om likestilling mellom medlemmene. I 350årene trakk Rhodos, Chios og flere andre viktige stater seg ut av dette sjøforbundet. Athens forsøk på å tvinge dem tilbake ble mislykket, for bak deres frafall stod en annen mektig interessent, kong Mausolos i Halikarnassos.

De nye tyrannene I de hellenske grenseområdene fantes flere monarkier. Kongedømmene i Persia og Makedonia hadde gamle tradisjoner og var derfor stabile institusjoner, til tross for stadig tronstrid. Men nå var også nye tyranner kommet til, og en slik var Mausolos. Nominelt var han satrap over Karia på kysten av Lilleasia, men da perserriket begynte å svekkes, hadde både han og andre satraper frigjort seg og blitt meget selvstendige. Hans allianser med Kreta, Rhodos og Chios undergravde Athens stilling i Egeerhavet. Mauso­ los er ellers mest kjent for sitt praktfulle gravmæle, det som senere ble kalt Mausoleet og som ble dekorert av Skopas og andre berømte hellenske billedhoggere. Jason, tyrannen i Pharai, var en tid valgt til leder for føderasjonen i Thessalia. Han rådet dermed over en anselig militær styrke, og The­ ben ville gjerne slutte forbund med ham etter seieren ved Levktra. Men Jason avviste en slik allianse, for han hadde egne ambisjoner i Hellas. Han ble imidlertid myrdet, og Thessalia ble invadert fra sør av Theben og fra nord av Makedonia.

Lekythos fra år 217 f.Kr., laget av den såkalte Edinburgh-maler. Nok en gang avbildes krigeren som ruster seg til krig. Krigene satte sitt preg på den klassiske oldtid, og ble et gjennomgangstema i kunsten. Hvite lekyther som denne ble for øvrig brukt som grawaser.

290

Bystatenes dødskamp

I Herakleia kom Klearkos til makten ved et statskupp i året 364. Ifølge kildene opptrådte han offentlig i purpurkappe og gullkrone, akkurat som kongene i teaterstykkene. Han ble myrdet etter å ha regjert i ti år. Det nye monarkiet på Sicilia ble en stormakt. Monarkiets historie begynte etter den atenske armadas undergang (se s. 261) og etter at Karthago hadde utnyttet situasjonen og okkupert flere av byene på sørkysten. Stilt overfor denne truselen samlet de øvrige hellenske byene seg i en allianse i året 405. Deres øverste leder var Dionysios i Syrakus som i fire decennier med vekslende fremgang førte krigen mot Athen. M ed sine innenlandske tropper, forsterket med leiesoldater fra Sparta, kunne han skaffe seg kontroll over nesten alle hellenske byer på Sicilia og endog i Sør-Italia. Hans flåte behersket farvannet rundt Magna Graecia Stor-Hellas. Men de langvarige krigene krevde stadig ny tilgang på leiesoldater, våpen og andre ressurser. Krigen måtte ha et imperium som basis, okkuperte områder som kunne beskat­ tes for penger og råvarer. Men på tross av sine erobringer var Dionysios stadig i pengemangel, og hans situasjon var svært typisk for tiden. For å betale veteranene i hæren overlot han dem Messana (Zankle) som bosetningsområde og jordbrukskoloni. Det var en løsning på problemet som de romerske feltherrene kom til å ta etter. Krigen og Dionysios’ imperium skapte også en høykon­ junktur i hovedstaden Syrakus, og befolkningen der støttet ham. Han ville gjerne stå fram som folkelig og demokratisk, men samtidig var han påviselig en maktglad despot. Han ville naturligvis være anerkjent som fyrste også i Hellas. Derfor konkurrerte han med hestespann i Olympia, og inviterte diktere og filosofer til sitt hoff, blant andre kom jo Platon dit. Etter at Dionysios var død i året 367, kjempet hans svoger Dion og sønnen Dionysios 2. om tronen i ti år. Dion ble myrdet i 354, og ti år senere ble Dionysios 2. avsatt etter en revolusjon som var ledet av Timoleon fra Korinth. Timoleon gjenopprettet demokratiet i Sicilias byer, som dessuten sluttet seg sammen til en føderasjon. Han agiterte for innvandring fra Hellas i stor skala, og mange steder som hadde vært forlatt, ble nå på ny befolket og dyrket opp. Men demokratiene på Sicilia ble bare et kort mellom­ spill. En leietroppsfører fra Hellas ved navn Agatokles erobret det nordlige Sicilia i året 317 og lot seg utrope til konge i 304.

Makedonia, den nye stormakten

291

Filip 2. av Makedonia (382-336). En hensynsløs, men dyktig konge, begavet diplomat og fremgangsrik soldat - selv om han var invalid. Han samlet Hellas til ett rike. Dess­ uten var han far til Aleksander den store. Forstørrelse av portrett på en gullmynt.

Makedonia, den nye stormakten I Makedonia ble Filip 2. konge i året 359. Makedonerne ble av hellenerne betraktet som barbarer, men kongehoffet talte gresk og levde etter hellensk kulturmønster. Flovedstaden Pella var allerede et nytt politisk, økonomisk og kulturelt sentrum i Hellas. Filip var en intelligent, men hensynsløs hersker som satte seg ut over de tradisjonelle reglene for krig og politikk i Hellas. Han skaffet seg kontroll over gullgruvene i Thrakia der han fikk drevet igjennom en kraftig økning i produksjo­ nen. Med de nye inntektene kunne han bestikke lederne blant sine fiender, og det ble et av hans mest effektive våpen. Men han kunne også bygge opp en stående yrkesarme som ble den mest effektive i verden. Denne armeen drog til og med i felten om vinteren, noe som ble et sjokk for hellenerne. Etter ti års regjering og krig var Filip herre over Thrakia og Thessalia, og han hadde allianser med de viktigste byene i Nord- og Midt-Hellas. I året 346 f.Kr. beseiret han Fokis og presiderte over lekene i Delfi, noe som innebar at man nå måtte anerkjenne barbarfyrsten Filip som hellener. Filips hardeste motstandere fantes i Athen. I tale etter tale advarte ateneren Demosthenes mot halvbarbaren fra nord som truet Athens matforsyninger, Athens selvstendighet og alle frie polis-staters eksistens. De taler Demosthenes holdt mot Filip, har gjennom tidene vært ansett som høydepunk-

292

Bystatenes dødskamp

tene i hellensk retorikk. De ble etterlignet av romeren Cicero og av Winston Churchill. Som et eksempel kan site­ res et avsnitt fra Demosthenes’ tredje tale mot Filip i 341: «H vis det er så at vi fremdeles kan velge fred, og om det er så at valget bare beror på oss, så mener jeg uten tvil at vi bør velge freden. O g jeg krever at vår fredsvilje gir seg uttrykk i beslutninger og handlinger. M en hvis noen opptrer med store hærstyrker og med våpen i hånd kaller på oss med ordet «fred» —finnes det da noen annen utvei enn kamp?»

Det lyktes Demosthenes å forene Athen og Theben til felles forsvar mot Makedonias angrep. Men i slaget ved Chaironeia i 338 seiret Filips veltrente armé av yrkessoldater. Det betydde slutten på de frie polis-statenes epoke i hellensk historie.

■

\

Demosthenes (384-322), den store atenske taleren. Hele skikkelsen, og ikke minst ansiktsuttrykket, bidrar til å skildre skuffelsen over at lands­ mennene ikke greide å stanse Filips fremrykning. Romersk kopi av statuen ble oppstilt på Athens Agora, 200 f.Kr.

Fra demokrati til monarki Det er polis-statenes dødskamp som opptar størstedelen av 300-tallets politiske historie. Polis-statenes idé og eksistens ble forsvart av politikere som Isokrates og Demosthenes, deres forfatning ble analysert av Xenofon, Platon og Aristoteles. Men utgangspunktet var alltid Athens demok­ rati, og i sin skuffelse over demokratiets forfall skjelte de med en viss beundring til forfatningen i Sparta. Men Athen og Sparta var ikke hele Hellas. Det fantes store områder som aldri ble urbanisert og der polis-staten aldri hadde vært noe ideal. Der var de gamle stammeforbundene blitt etterfulgt av føderasjoner mellom bygdene, som sendte delegater til et felles forbundsråd. Her fantes altså en form for representativt demokrati, for forbundene var basert på likestilling mellom medlemsstatene. Forbund av dette slaget fantes i Thessalia og Boiotia, de kom også til å oppstå i Achaia og Aitolia. I hellenernes krigsherjede og kaotiske verden på 300tallet kunne verken føderasjonene eller polis-statene lenger borge for politisk og sosial stabilitet. Kløften mellom rike og fattige var blitt større under krigene. Spartas nederlag ved Levktra i 371 ble signalet til en hel rekke sosiale revolusjoner på Peloponnes. Storgårder ble plyndret, og de rike familie­ ne flyktet eller ble myrdet. Borgerkrigen, stasis, raste som en herjende epidemi fram over Hellas. Flere steder førte borgerkrigen til militærkupp og tyrannvelde, noe som for mange hellenere var en kjærkommen løsning på den kaotiske situasjonen. Monarkiet som statsform ble like heftig debattert som

Fra demokrati til monarki

demokratiet noen gang hadde vært. Lysias, Demosthenes, Platon og Aristoteles var imot militærmonarki, men Isokrates og flere ble med tiden overbevist om at et sterkt monarki var det eneste botemiddel mot anarki. Hellenske politikere og filosofer skilte nøye mellom stasis, som var en uakseptabel borgerkrig innen en polis, og polemos, som var den akseptable krigen mot samfunnets ytre fiender, selv om det var andre hellenske stater. Det fikk stor betydning for den fremtidige hellenske politikk da Platon i skriftet Staten slo fast at også en krig mellom hellenere var å betrakte som stasis, for det var en borgerkrig mellom mennesker av samme folkeslag. Bare en krig mot barbarene var en akseptabel krig, polemos. Dette var et viktig bidrag til den hellenske brorskapstanken, panhellenismen, som nå vokste seg stadig sterkere. Panhellenismens idé fantes alt hos Evripides i hans antikrigsdramaer, men ble nå ført videre av filosofer og talere. Det ble en hellensk nasjonalisme som fikk to avgjørende følger. For det første bante den veien for at de hellenske statene underkastet seg Filip 2., for i en panhellensk nasjon kunne det ikke finnes plass til selvstendige og egenrådige polis-stater. For det andre førte panhellenismen til en oppvurdering av den hellenske kultur og en nedvurdering av alt utenlandsk —begrepet barbar fikk et nedlatende og rasistisk innhold som det opprinnelig ikke hadde hatt. Etter slaget ved Chaironeia ble det sammenkalt en allhellensk kongress i Korinth. Ved denne kongressen presi­ derte makedonernes konge Filip 2., og han ble nå valgt til leder, hegemon, for en panhellensk krig, et polemos, mot perserne. Krigens mål var å befri de hellenske samfunn som siden Kongefreden i 387 (se s. 265) hadde vært innlemmet i perserriket. Men Filip 2. rakk bare å begynne forberedel­ sene, han ble myrdet i intrigespillet om tronen i Make­ donia. Det ble hans sønn Aleksander som overtok opp­ draget å invadere Asia.

293

Hellenere og barbarer

Den panhellenske kongressen i Korinth i 337 førte til opprettelsen av et hellensk statsforbund, Det korintiske forbund. Dette var den endelige bekreftelse på at hellenernes polis-stater ikke lenger var frie til å føre sin egen utenrikspolitikk. Det ble innledningen til en ny epoke i hellenernes historie, den hellenistiske perioden. Den begyn­ te med makedonerkongen Aleksanders erobring av perser­ riket og fortsatte med de kongeriker som ble grunnlagt av hans etterfølgere. Da disse rikene senere ble erobret av romerne, innebar det slutten på de hellenske statenes historie i antikken. De historiske kildene til denne epoken flyter rikelig når det gjelder den sosiale og kulturelle historie. Det finnes mengder av private dokumenter og brever, skrevet på stein, på potteskår og på papyrus. Men av den samtidige historie­ skrivningen finnes nesten ingen ting bevart. En god del verker ble imidlertid skrevet, de er blitt brukt og sitert av senere antikke historieskrivere, for eksempel Polybios, Diodoros, Arrianos og Plutark.

Ruinene i Pella, hvor Aleksander den store ble født. De vakre mosaikkgulvene av farget stein stammer fra spisesalen i palasset, og eksisterer fortsatt.

Den nye kongen i Makedonia Makedonia var en føydalstat, kongens vasaller var mektige adelsfyrster som ved ekteskap var i slekt med kongehuset, og som alltid kunne gjøre krav på tronen når den ble ledig. Filip hadde selv vært vasall under sin bror Perdikkas. Ved kongens død hadde Filip trådt inn som regent og formynder for sin brorsønn Amyntas, men etter et par år ble han utropt til konge av den makedonske hærforsamlingen. Den makedonske kongen var både øverstkommanderende, høyeste dommer og yppersteprest, men hans enevelde var begren­ set. Kongens rådgivere var føydalfyrster og adelsmenn med stor anseelse i hærforsamlingen, men konkurransen dem imellom kunne utnyttes av en dyktig konge. Makedonias hærforsamling var høyeste instans når det gjaldt høyforræ­ deri, og det var hærforsamlingen som valgte konge blant tronpretendentene.

t 5*»

•w .*«*,

296

Hellenere og barbarer

Møtet mellom kynikeren Diogenes og Aleksander. Legenden forteller at kongen tilbød vismannen å ønske seg hva han ville, og ønsket skulle bli oppfylt. Diogenes svarte: «Gå til side, så solen kan skinne på meg!»

Det fantes altså ingen tronfølgeordning for monarkiet i Makedonia. Når en konge døde, oppstod det alltid et interregnum, og de forskjellige tronpretendentene forsøkte å vinne hærforsamlingens støtte for sin sak. Hoffintriger, mord og borgerkrig var et naturlig forløp ved hvert tronskifte i Makedonia. Filip 2. hadde sju hustruer, den fjerde var en prinsesse fra Epeiros som het Olympias. Hun var også den mest ansette, siden hun var mor til Filips sønn Aleksander. De hadde dessuten en datter, Kleopatra. Da Filip giftet seg for sjuende gang med den unge datteren til den mektige adelsfyrsten Attalos, førte det til et brudd med Olympias og hennes barn, som flyttet til Epeiros. Det kom etter hvert til en forsoning som innebar at Filip utpekte Aleksander som sin tronfølger. Samtidig ble Kleopatra giftet bort med Olympias’ bror som var hegemon i Epeiros. Ved bryllupet ble Filip myrdet av en makedonsk adelsmann. Det er mulig at det dreide seg om en privat hevn, men det kan ikke utelukkes at Olympias og andre motstandere av koalisjonen mellom Filip og Attalos stod bak mordet. For i den striden som nå fulgte, lot Aleksander Attalos og hans datter henrette, og likeledes Filips brorsønn Amyntas, som ble betraktet som deres forbundsfelle og en farlig konkurrent til tronen. Bak Aleksander stod flere av Filips andre vasaller og generaler, i første rekke Antipatros.

Aleksanders armé

Da Filip døde, gjorde de hellenske statene opprør, og Det korintiske forbund var truet av oppløsning. Men da Alek­ sander hadde sikret tronen i Makedonia, marsjerte han mot hellenerne. Theben, som hadde ledet oppstanden, ble jevnet med jorden og befolkningen solgt som slaver. De andre hellenske statene gav opp og godtok Aleksander som hegemon for Det korintiske forbund. Men fiendskapen mellom hellenere og makedonere vokste og ble fra nå av stadig sterkere. Det kan ikke ha vært bare den panhellenske tanken som drev Filip og Aleksander til å planlegge et felttog mot perserriket. Det forelå sikkert andre og betydelig sterkere motiver. Dels hadde de kjennskap til perserrikets mang­ lende stabilitet med stadig tilbakevendende opprør i for­ skjellige provinser. For Aleksander, som bare var tjue år, fantes også ærelyst og behov for å befeste sin stilling med militære seire. Dertil kom den sosiale krisen i Makedonia og Hellas. Filip hadde modernisert Makedonia og grunnlagt en rekke byer i landet. Følgen av denne urbaniseringen var en markert økning i folketallet, og en måte å løse det problemet på var erobring og kolonisering av fremmede land. Et av de vanskeligste problemene for Hellas var flokker av landeveisrøvere, leiesoldater, flyktninger og lutfattige tiggere som vandret fra by til by i fåfengt søking etter et levebrød. Da Isokrates i et åpent brev henvendte seg til Filip 2. for å overtale ham til å bli hellenernes leder, pekte han på en mulig løsning av den sosiale krisen i Hellas: «K a n De forestille Dem hvorledes den alminnelige opinion kom ­ mer til å betrakte Dem, hvis De forsøker å knuse perserriket eller, hvis De ikke lykkes med det, i det minste okkuperer et så stort ter­ ritorium som mulig? Hvis De erobrer Lilleasia fra Kilikia i sør til Sinope i nord, og om De grunnlegger byer der og lar disse befolke med alle de hjemløse og nødlidende mennesker som nå flakker rundt i Hellas og raner enhver som kommer i deres vei?»

Aleksanders armé Da Aleksander planla sitt felttog mot perserriket, var det nok av unge menn som ville la seg verve til hans armé. Aleksanders problem var snarere å kunne betale dem, hans mulighet lå i å la hæren forsørge seg selv på de områdene han kunne erobre. Da han våren 334 satte over til Lilleasia, bestod invasjonshæren av 37 000 mann. Antipatros, som i

297

Denne bronsestatuen ble modellert under romernes herredømme, men sannsynligvis er den en kopi av en langt tidligere original. Den viser Aleksander til hest, uten tvil den berømte Bukéfalos.

Hemmeligheten bak det hellenske infanteriets taktikk var formasjonene og den presise eksersisen. Kampene stod ikke lenger mellom enkelt­ personer, men mellom hærer. Her ses en undergruppe av en falanks, en avdeling soldater væpnet med lange spyd, som brøt fiendens rekker som en rambukk.

Makedonsk soldat fra omkring 200tallet f.Kr. Gravmaleri fra Tyrkia.

mellomtiden skulle være stattholder i Makedonia, hadde 13 000 mann til rådighet for å opprettholde ro og orden i Hellas. Tallmessig lå Aleksanders armé under perserkongens, men det ble oppveid av den omhyggelig innøvde kampteknikken og den nye bevæpningen som gjorde Alek­ sanders invasjonshær til datidens mest effektive krigsma­ skin. Hovedstyrken var den makedonske infanterifalanksen, 9000 mann bevæpnet med fem meter lange lanser. De ble understøttet av bueskyttere og spydkastere fra Kreta og Thrakia. Men de avgjørende fremstøtene, som brakte uorden i fiendens rekker, var kavalerisjokkene. De tessaliske og makedonske rytteravdelingene, som ble anført av Alek­ sander selv, var trenet til å gjøre raske omgrupperinger bak linjene, for så å kunne foreta plutselige angrep fra uventet kant. En mindre viktig rolle spilte de hellenske hoplittene, 7000 mann fra Det korintiske forbund og 5000 leiesoldater. Til hæren hørte også lett væpnede spesialkorps, speidere, ingeniørtropper og det store trosset med kongens kanselli, hans familie, diplomater, tolker, historiografer og viten­ skapsmenn, musikanter og skuespillere.

Felttoget mot perserriket En av Filips generaler, Parmenion, hadde alt i året 336 gått over Dardanellene og opprettet et bruhode. Men fremmar­ sjen ble stoppet av persernes hellenske leiehær under kommando av Memnon. Da Aleksander kom etter med nye tropper i 334, ville Memnon at den persiske flåten, som behersket Egeerhavet, skulle overføre en persisk hær til Hellas, for på den måten å stoppe Aleksander. Men perserkongen avviste dette forslaget, som sikkert var strate­ gisk riktig, og dermed hadde Aleksander ryggen fri. Etter

Felttoget mot Perserriket

Memnons død en tid senere hadde perserne ingen feltherre som kunne måle seg med Aleksander. De persiske satrapenes forsvarsstyrker ble beseiret ved Granikos, og Aleksander befridde de hellenske byene på kysten av Lilleasia som hadde vært under persisk herredøm­ me siden Kongefreden i 387. Men det strategiske målet var å besette basene til den persiske flåten. Våren 333 fortsatte Aleksander gjennom Kilikia ned mot Syria. Nå hadde perserkongen Dareios 3. rukket å mobilisere hele sin armé og følte seg sikker på at han skulle slå Aleksander da hærene møttes ved Issos. Men Aleksander vant en overle­ gen seier, Dareios flyktet og perserriket rystet i sine grunn­ voller. Aleksander besatte havnene i Fønikia og Palestina. Uten motstand kunne han rykke inn i Egypt, der han ble hilst som en befrier. Bare ti år tidligere hadde perserne knust et egyptisk opprør og plyndret de hellige templene. Presteskapets hat mot perserne lå bak den overstrømmende mottagelsen av befrierne. Aleksander ble utropt til konge av Egypt. Han aksepterte, og utførte de gamle ritualene og ofringene i rollen som den nye farao. Men han arrangerte også en festival med oppvisning av hellensk idrett og hellensk musikk av berømte artister som ble hentet fra Hellas. For ytterligere å styrke båndene mellom Egypt og Hellas grunnla han et emporion ved utløpet av den vestlige armen av Nilen. Stedet var svært velvalgt og hadde to havner, den

299

En annen makedonsk soldat fra den tyrkiske graven. Aleksander den stores rike med den rute makedonerkongen fulgte under sitt erobringstokt.

R ik e tss tø r s teu ts tr e k n in g A le k s a n d e r sto g3 3 4 3 2 3f.K

\

T H R A K w t M A K E D O N IA / -

\ siA

, \

\

P T E * A I/* -

V S in o p e

J ftn tttJ ^ i6 0

O

\

I

A le k s a n d r iaE s k h a ta M a r a k a n d a

V P e r g a r > > * A ™ S o r d io n

lA f

V

l f

Tar^s y

K réu fx-^

/

..

____„

^

'

Is s o s

/u

jv

l

\3

/~ 'i■ v

B A K T R IA X ^ ^ !jW r aZ a r ia s p a p o lis ( B a lfc h ) i

« s

/ 33 ^ y ^ M E S O > C G a u g a m e la \ A r b e la | N ik e fo rio n3/

P A R T IA

1A

P O T A M IA

IA A le k s .a n d ri/*

/(Gbasni^ /

E k b a ta n a D a m a s k u s P a r a ito n lo j

A le k s :

t&unarkand)

B a k tr a

K A P P A D O K IA

m/

N e a r k h o s 's jø r e is e3 2 5 f.K r .

ARAL SJØ ?)

J

'• J e ru s a le m B a b y lo i

f

B A B Y L d N I,

A le k s a n d r ia f g ( K a n d a h a r ) p

f e

J * A le k s :

J r A le k s a n d S o g d ia

A le k s a n d r ia K A R M A N IA

G E D R O S IA

A le k s a n d r ia T h e b e ( D io s p o lis

M yrn

-ål®'

I N D I A le k s a n d r j

r IN D IS K E

HAV

300

Hellenere og barbarer

Slaget ved Issos, hvor hærene til Aleksander og Dareios 3. tørnet sammen. Ute til venstre ses Aleksander til hest, i midten perserkongen som led et forsmedelig nederlag. Mosaikkbildet er antagelig det største som er bevart fra denne tiden. Det er svært rikt på detaljer, og man mener det er helleneren Filoxenosfra Eretria som har laget det. Mosaikken ble oppdaget i Pompeii i 1831, og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Napoli.

ene i havbukta innenfor øya Faros, den andre i lagunen Mereotis. Emporiet fikk navnet Aleksandria, og ble snart verdens største by. Aleksander besøkte også Amons tempel ute i ørkenen, der orakelet erklærte at han var sønn av Zevs. Hos den unge mannen ble grunnlaget lagt for en overbevisning om at han var et overmenneske. Sommeren 331 rykket Aleksander inn i Nord-Mesopotamia og møtte en tallmessig overlegen persisk hær ved Gaugamela den 1. oktober. Også denne gangen skapte Aleksanders taktiske manøvrer kaos i den persiske slaglinjen, og Dareios flyktet. Aleksander kunne nå uten motstand rykke inn i Babylon. Også her ble han mottatt som en befrier. Han gav ordre om at de templene som perserne hadde ødelagt, skulle bygges opp igjen, og han ble utropt til konge over Asia.

v

. 4T• ’

Hevnerens triumf Aleksander oppholdt seg en måned i Babylon. Siden drog han fra slettelandet ved elvene opp til det iranske høyplatå, der perserkongens gamle hovedstad Susa alt hadde overgitt seg til en av hans generaler. I Susa kunne han beslaglegge det enormt rike skattkammeret til perserkongen. Aleksander fikk nå ubegrenset med penger til å verve nye tropper til sitt fortsatte felttog. Han kunne til og med understøtte stattholderen sin i Hellas med penger, slik at han kunne stanse et opprør som hadde brutt ut i Sparta. Deretter måtte Aleksander nedkjempe de persiske tropp­ ene som sperret veien til Persepolis. Også i denne persiske hovedstaden rakk han å beslaglegge skattkammeret før det ble plyndret. I Persepolis brente Aleksander det palasset som hadde tilhørt kong Xerxes. Det var en symbolsk

jf*;Wi

302

Hellenere og barbarer

hevnakt for perserkongens ødeleggelse av templene i Hellas hundreogfemti år tidligere. I Pasargade lot Aleksander kongegraven til Kyros restaurere, og antydet dermed sine krav på å være legitim pretendent til tronen. Neste mål var å nå fram til Ekbatana, hovedstaden i Media, der Dareios befant seg. Men Dareios marsjerte østover før Aleksander rakk fram. I Ekbatana avsluttet Aleksander sitt oppdrag for Det korintiske forbund, hevnen var fullbyrdet. Han gav de hellenske leietroppene hjemlov, men mange av soldatene ville gjerne fortsette, og lot seg innrullere som leieknekter i Aleksanders egen hær fra Makedonia.

Den nye perserkongen For å forstå Aleksanders situasjon og hans opptreden i de følgende år, må man ha klart for seg hans legale stilling. Han var makedonernes konge, valgt av den makedonske hærforsamlingen. Denne forsamlingen fortsatte å ha møter under ledelse av sin konge og kunne i diskusjoner og beslutninger gå kongen imot. Møtene hadde fremdeles samme atmosfære av frispråk, krangel og jubel som i Homers skildringer av akaiernes hærmøter. På hvert møte måtte Aleksander ta imot både kritikk og ros. Mange ganger var han nødt til å oppby all sin sjarm og hele sin overtalelsesevne for å vinne hæren for sine forslag. I forholdet til de hellenske statene var han blitt en stadig mer eneveldig hegemon. Hans ordrer til Hellas kunne uten større vanskelighet gjennomføres av hans stattholder Antipatros som residerte i Pella. Men Aleksander var også blitt farao i Egypt og konge i Babylonia. Nå var det hans nærmeste plan å legitimere seg som etterfølger til Dareios ved adopsjon eller inngifte. Det var derfor maktpåliggende for ham å fange Dareios leven­ de. Stilt overfor denne faren lot persiske adelsmenn Dareios myrde, for selv å kunne overta tronen. De skulle etter hvert bli innhentet av Aleksanders hevn. For Aleksander lot proklamere at han var Dareios’ hevner og etterfølger. Han lot Dareios begrave under kongelige æresbevisninger i Persepolis, og han begynte å opptre overfor sine asiatiske undersåtter i persisk drakt og i overensstemmelse med persisk hoffetikette. Aleksander forente nå i en personalunion makedonernes kongedømme, hellenernes statsforbund og persernes impe­ rium. Han måtte spille alle tre rollene i klar forståelse av deres begrensninger og plikter. Dertil kom den fjerde rollen

Mellom vest og øst

303

som sønn av Zevs, den nye Herakles og den gjenoppståtte Akillevs, det av gud sendte overmenneske som hadde fått til oppgave å erobre hele verden. Det var en rolle som lett kunne bli en hovedrolle for den unge mannen som hadde hatt en fremgang uten sidestykke, og som ble hyllet som en gud av prester, hoffmenn og folkemasser. Det er forståelig at Aleksander forsøkte å få de tre herskerrollene til å smelte sammen til én. Men det skulle vise seg umulig blant annet av statsrettslige grunner. Verken det hellenske statsforbun­ det eller perserriket lot seg forene med Makedonias konge­ dømme. I sine brev til Europa brukte Aleksander sitt makedonske segl, men innen perserriket brukte han det seglet han hadde overtatt etter Dareios 3. Det var en situasjon uten sidestykke i hellensk historie.

Mellom vest og øst Som den nye perserkonge måtte Aleksander sikre sin makt over de østlige provinsene. Som makedonernes konge kunne han rekvirere hjelp hjemmefra. Men han måtte også internasjonalisere armeen, og han måtte sikre transport­ veier og kommunikasjonslinjer bakover. Aleksander måtte sikre seg lojalitet fra de lokale høvdingene og fra de persiske satrapene. En måte var å øke likestillingen mellom make­ donere og persere innen armeen og forvaltningen, og å bygge bro over kløften mellom hellenere og barbarer. Det skulle imidlertid vise seg å være et meget ømtålig spørsmål. I stråleglansen fra Aleksander blekner og skyggelegges den innsats som ble gjort av hans medhjelpere. Den make­ donske kongen hadde alltid vært omgitt av en gruppe mek­ tige rådgivere fra Makedonias adelsfamilier. Noen av Filips generaler og administratorer stod bak hans sønn: Antipatros var guvernør over Makedonia og skulle kontrollere Hellas. Parmenion ble sjef for de styrkene som skulle vokte imperiets skattkamre. Harpalos ble skattmester og fikk i oppdrag å gi ut en enhetlig mynt for Aleksanders rike, noe som kom til å få stor betydning for det økonomiske liv i imperiet. Antigonos skulle være stattholder over den viktigste delen av Lilleasia. Helleneren Evmenes var sjef for kongens kanselli. Flere av Aleksanders ungdomsvenner hadde fulgt ham i felttoget: Perdikkas, Hefaistion, Nearkhos, Krateros, Kleitos, Leonnatos, Ptolemaios, Selevkos. Men det var først etter lange diskusjoner at han fikk overtalt den makedonske hær til å følge ham på felttoget mot provinsene i øst, noe som

Bruddstykke av et veggmaleri i en gravkrypt fra 200-tallet f.Kr. Temaet er makedonske våpen. Her ses hjelm og sverd.

4

_____- . '

rJ»"S«

WW«* .

?

S

r \ ...

’

> -*

Marsjen mot India

305

jo egentlig ikke var en oppgave for makedonernes konge, men for perserkongen. Aleksander og hans armé brøt opp på vårparten i året 330 og drog langs silkeveien gjennom Afghanistan og Turkestan helt opp til Samarkand. I kampene mot fjellstammene i Hindukush og mot rytterfolkene i Sogdiana og Baktria møtte han en fiende som ikke stilte opp til feltslag, men førte en nasjonal geriljakrig. Aleksander måtte gjøre armeen mer bevegelig og hurtigere, han ble stadig mer avhengig av de ridende persiske bueskytterne enn av makedonernes tunge infanteri. Ved utgangen av året 328 var de østlige provinsene pasifisert, og Aleksander kunne fylle armeen med krigere fra lokale stammer, der høvdingene var blitt hans vasaller. Aleksander giftet seg våren 327 med Roxane, en høvdingdatter fra Baktria. Bryllupet fant sted under utfoldelse av de lokale seremonier som fremdeles er i bruk i Turkestan. Ekteskapet var en diplomatisk handling som bekreftet at borgerkrigen i perserriket var slutt. Under dette felttoget ble det avslørt minst to sammen­ svergelser mot Aleksander blant makedonske offiserer. Lederne for de sammensvorne ble henrettet. I det ene tilfellet var det en nær venn, Filotas, og av sikkerhetshensyn ble også hans far ryddet av veien. Det var den gamle Parmenion. I et annet tilfelle var det Kallisthenes, som var Aleksanders historiograf og brorsønn til Aristoteles. Alek­ sander kom også i krangel med sin venn Kleitos og stakk ham ned under et fylleslagsmål. En sterk grunn til opposisjonen mot Aleksander var hans krav på proskynesis, det knefallet som alle undersåtter måtte gjøre for perserkongen, men som makedonerne nektet å gjøre for den kongen de selv hadde valgt. Makedonernes motstand var så sterk at Aleksander måtte gi opp kravet om proskynesis fra dem. Men det var åpenbart at det ble stadig vanskeligere å holde de to kongerollene fra hverandre.

Marsjen mot India Aleksanders perserrike var nå konsolidert og trygget med allianser, garnisoner, satraper og guvernører. Forbindelse­ ne mellom riksdelene var forbedret med et system av militære støttepunkter. Det var anlagt nye byer av hellensk type som vanligvis fikk navnet Aleksandria. Flere av disse byene kom også til å bli merkantile sentra i provinsene og ble befolket med hellenske kjøpmenn og kolonister. Det er

Motstående side: I Palestrinamuseet i Italia finnes en serie mosaikker som livaktig skildrer mange av de stedene Aleksander erobret på sine vidstrakte tokter. Her en scene fra ptolemeernes Egypt. Nederst et krigsskip, i midten et handelsfartøy. Et vell av detaljer beskriver såvel det religiøse livet som mer hverdagslige hendelser. Mosaikken ble laget omkring år 80 f.Kr.

306

Hellenere og barbarer

forståelig at makedonerne i hæren mente at det nå var på tide å dra vestover igjen. Men Aleksander hadde begynt å utarbeide andre planer, som ikke kan ha vært politisk motivert, de hadde snarere med hans fjerde rolle å gjøre—rollen som verdenserobreren. Aleksander var dessuten også oppdagelsesreisende, og han korresponderte med Aristoteles i Athen om utforskningen av Asia. Han hadde med seg en stor gruppe vitenskaps­ menn som samlet planter og dyr, målte, tegnet, intervjuet og skrev. Rapportene fra disse vitenskapsmennene kom til å få den største betydning for den antikke oppfatning av verden. M an visste nemlig svært lite om Asias geografi utenfor Persia. Aleksander trodde at han befant seg nord for Svartehavet. Det ble antatt at elva Jaxartes, som flyter nord for Samarkand til Aralsjøen, var samme elv som Don, som renner ut i Svartehavet. Man var ikke sikker på om Det kaspiske hav var en innsjø eller en bukt fra Det store osean som omgav verden. Det ble også antatt at Hindukush var en fortsettelse av Kaukasus. Aleksanders erobringer hadde hele tiden vært nøye forberedt med sendebud og tolker, speidere og karttegnere. Under oppholdet i Baktria fikk han vite at bak fjellkjeden Hindukush lå India og bak India begynte Oseanet. Aleksander besluttet å utvide sitt velde til verdens ende. Etter et halvt års forberedelser startet han høsten 327 på marsjen langs karavaneveien gjennom Kabuls dalføre, opp i fjellet, gjennom Khyberpasset og ned til Indus i Punjab. Ved elva Hydaspes møtte han den indiske fyrsten Poros og en veldig hær med blant annet to hundre elefanter. Det ble Aleksanders siste store feltslag, og han vant det ved sine ypperlige manøvrer med kavaleriet, som skremte elefantene på flukt. Aleksander sluttet en allianse med Poros og marsjerte videre mot øst. Her møttes for første gang den hellenske og den indiske sivilisasjon. De makedonske soldatene og de hellenske forskerne betraktet med forbauselse og kanskje også med avsky de hinduiske landsbyene: De hovmodige brahminene, de utstøtte kasteløse, de eiendommelige fakirene, de hellige kuene. Krokodillene i elvene fikk dem til å anta at Indus var en bielv til Nilen, men inderne påstod bestemt at Indus rant ut i Oseanet. De fortalte også at det lengre mot øst fantes enda en stor elv som het Ganges, og at India var mye større enn hellenerne noen gang hadde kunnet tro. Aleksander bestemte seg til å fortsette til Ganges—men nå nektet de makedonske troppene. De var utkjørt og nesten

Den vanskelige tilbakekomsten

307

knekket av to måneders tropisk regn. Denne gangen maktet ikke Aleksander å overtale dem. Han var svært skuffet, men han måtte gi opp og vende om. Aleksander lot bygge en stor flåte og med den rodde hæren hans nedover Indus. Aleksander utforsket elvedel­ taet og tok også en båttur på Det store osean der intet land var synlig i horisonten. Han ofret høytidelig til Poseidon, og trodde at han hadde nådd verdens ende. På sensommeren i året 325 begynte marsjen mot vest gjennom de søriranske ørknene, som krevde tusenvis av soldaters liv. Samtidig seilte flåten under kommando av Nearkhos med høstmonsunen langs den avsondrede kysten. Der støtte de på innfødte som fremdeles levde på steinaldernivå. De så også hvaler, noe som ingen europeer hadde sett før, og de ble svært forskrekket. Besetningen led hardt av mangel på ferskmat og drikkevann. Da Aleksander møtte Nearkhos i Persia, kjente han ikke igjen den avmagrede mannen. Den vanskelige tilbakekomsten Ved tilbakekomsten måtte Aleksander ta seg av mange viktige anliggender i de ulike landområdene han hersket over. Enkelte hadde regnet med at han aldri ville komme tilbake. Et par av hans persiske satraper hadde gjort seg helt selvstendige. De ble nå fanget og henrettet. Riksskattemesteren Harpalos hadde rømt med en del av statskassen. Han ankom med en eskadre og en egen leiehær til Athen for å få i stand opprør mot Aleksander. Han mislyktes, ble fengslet av atenerne, kjøpte seg fri, men ble myrdet. I den påfølgen­ de bestikkelsesprosessen dømte atenerne Demosthenes til så høye bøter at han foretrakk å gå i landflyktighet. Som hegemon for det hellenske statsforbundet befalte Aleksander at de titusener av landflyktige hellenere som var drevet ut i landflyktighet av politiske grunner, skulle repatrieres. Proklamasjonen ble lest opp på et massemøte på stadion under lekene i Olympia i året 324. Aleksander krevde også at hellenerne skulle vise ham samme ærbødig­ het som en gud. Hellenerne godtok dette kravet om Aleksanders apoteose, ettersom de offisiøse gudeseremoniene ikke lenger hadde noen religiøs betydning for dem. Aleksanders forhold til makedonerne var mer problema­ tisk, for de ville fremdeles ikke godta perserne som likestilte. Kongens nærmeste venner ble nå plassert i viktige nøkkel­ stillinger for å gjennomføre sammensmeltingspolitikken. Hefaistion ble utnevnt til storvesir og ble altså Aleksanders

På mynter fra Selevkos 1 .s tid (ca. 280 f.Kr.) er det avbildet en hest med horn-som sikkert skal forestille Aleksanders Bukéfalos - og neden­ for dette nye, merkelige dyret, elefanten, som viste seg å være vel­ egnet til krigsbruk.

308

Hellenere og barbarer

Aleksander den store på jakt i omegnen av Sidon.

Den såkalte Aleksander-sarkofagen inneholder ikke restene av den store kongen. Derimot tror man det er siste hvilested for kong Abdalonymos av Sidon, som Aleksander satte på tronen kort etter slaget ved Issos. Selve sarkofagen er imidlertid smykket med bilder og relieffer som viser scener fra Aleksanders liv.

nærmeste mann. Peucestas ble satrap over selve Persia. Han var den eneste av makedonerne som hadde lært seg persisk og gått over til persisk drakt. Men Aleksander ville presse igjennom en mer omfattende sammensmelting av makedonsk og persisk adel for å styrke rikets forvaltning. Ved et massebryllup ble åtti makedonske offiserer gift med persiske adelskvinner. Samtidig giftet Aleksander og Hefaistion seg med to av døtrene til Dareios 3. Hellenere og barbarer skulle ikke lenger være to, men ett folk. På et møte med makedonernes hærforsamling foreslo Aleksander at veteraner og sårede skulle få dra hjem til Makedonia, men at hæren inntil videre skulle bli stående i Persia. Forslaget ble møtt med mistro og hån, og møtet sluttet nesten med mytteri. Et par dager senere gav hæren etter. Krateros fikk i oppdrag å føre hjem om lag ti tusen soldater og avløse Antipatros som skulle komme til Aleksan­ der med friske tropper. Ved forsoningsfesten med både makedonske og persiske offiserer ble ofringen forrettet av både hellenske og persiske prester. Det så ut til at Aleksan­ der endelig hadde fått drevet igjennom forbrødringen av de to nasjonene. Alt dette skjedde sommeren 324. Utpå høsten døde Hefaistion av malaria. Aleksander sørget dypt over ham og utpekte ikke noen etterfølger. Vinteren og våren som fulgte, brukte han til å planlegge sin neste ekspedisjon. Den skulle gå rundt Arabia til Egypt, og forberedelsene var som vanlig svært grundige. Aleksanders langsiktige plan var å føre sin arme til Aleksandria for derfra å starte erobringen av den vestlige verden. Ryktet spredte seg, og engstelige sendebud

Gljjjcj ■ i *+f J fJj*

^anm m itø?

r .w n w x w * " « -

Striden om tronfølgen

kom fra Karthago, Sicilia, Etruria og Rom a for å bedyre sine lands ærbødige respekt for verdenserobreren som hadde flyttet til Babylon, startstedet for ekspedisjonen. En uke før flåten skulle dra ut, fikk Aleksander malaria. Den lille, spenstige mannen som hadde utstrålt så mye energi, ble snart hjelpeløs. I noen dager prøvde han å fort­ sette å gi instrukser, men han ble stadig svakere. Den 7. juni mottok han sine venner og nærmeste medarbeidere. Han tok avskjed med dem, men kunne ikke tale. Den 9. juni defilerte makedonske soldater forbi sengen hans, han var ennå ved full bevissthet. Neste dag døde Aleksander den store. Striden om tronfølgen Svakheten ved Aleksanders rike viste seg ved kongens død. Imperiet var holdt sammen av hans person og av den make­ donske hær. Men verken persere eller hellenere følte noen lojalitet mot Aleksanders nærmeste menn eller mot make­ donerne, som jo var deres fiender. I Baktria hadde Aleksander etterlatt seg en vaktstyrke av hellenske leiesoldater og kolonister. Ved meldingen om kongens død brøt de opp for å vende tilbake til Hellas. Men marsjen mot hjemlandet ble stanset av en makedonsk hær, og etter store tap ble styrken tvunget til å vende tilbake til Baktria for å fortsette sin tilværelse som en liten hellensk en­ klave langt borte i Orienten. Ved Aleksanders død brøt det også ut opprør i Hellas. Det oppstod i Athen; Demosthenes var vendt tilbake dit i triumf. Til gjengjeld måtte Aristoteles flykte fra Athen, hvor han ble betraktet som makedoner og en venn av fiendekongen Aleksander (se s. 277). Oppstanden ble knust etter et års tid, og Demosthenes begikk selvmord. Han døde altså omtrent på samme tid som Aristoteles (se s. 277). Oppsplittingen av imperiet ble påskyndet av fiendskapen mellom Aleksanders arvtagere, diadokene. Aleksander var død uten noen arving. Men Roxane ventet barn, og riksforstanderen Perdikkas foreslo at man skulle avvente ned­ komsten. Hvis Roxane fødte en sønn, skulle han utropes til tronarving. På møtet i hærforsamlingen ble forslaget støttet av adelens generaler og rytteri. Men infanteristene sa nei. De fulgte sin leder Meleagros, som mente at Aleksanders halvbror Arrhidaios skulle bli konge. Fra et tronfølgesynspunkt var det et korrekt forslag, men det var likevel nokså betenkelig, for Arrhidaios var sykelig både fysisk og psykisk.

309

310

Hellenere og barbarer

Aleksander den store. Portrett på en sølv firedrakhme fra 300-tallet f.Kr.

Noen dager lå truselen om borgerkrig i luften, inntil par­ tene ble enige om et kompromiss som innebar at både Arrhidaios og Roxanes sønn skulle bli konger. Inntil videre skulle Arrhidaios under navnet Filip 3. være konge i Make­ donia, der Antipatros og Krateros skulle regjere som riksforstandere. I Asia skulle Perdikkas og Meleagros være riksforstandere ilag. Også satrapiene ble fordelt. Ptolemaios fikk Egypt, Antigonos beholdt det meste av Lilleasia, Lysimachos fikk Thrakia, Selevkos residerte i Babylon som general for livgarden. Med tiden skulle disse fire eliminere de andre diadokene. Striden mellom diadokene det første halve århundret kan ved første øyeblikk synes som en meningsløs krig alle mot alle. Men det er et mønster i diadokenes handlemåter. De tilhørte alle den makedonske høyadelen, og de hadde mulighet for å bli Aleksanders etterfølger som konge. Men den som skulle bli utropt til konge av den makedonske hær, måtte kunne legitimere seg som arving. Legitimeringen kunne skje enten ved inngifte i kongefamilien eller ved å presidere ved kongens begravelse. Det var derfor Ptolemaios stjal Aleksanders lik og forestod hans gravferd i Aleksandria. Det var derfor Perdikkas giftet seg med Aleksanders søster Kleopatra. Det var derfor en av Aleksanders halvsøstre drev igjennom at hennes datter ble gift med Filip 3. Arrhidaios. Det var derfor Roxane begav seg til Makedonia etter at hun hadde ned­ kommet med en sønn som fikk navnet Aleksander 4. Allerede etter et par år var det blitt tynnet ut mellom dia­ dokene. Perdikkas, Krateros, Meleagros, Evmenes og flere falt som offer for sine fiender. Da riksforstanderen Anti­ patros døde i 319, gjorde den døde kong Aleksanders mor, Olympias, statskupp. Hun tok makten i Makedonia som formynder for sin sønnesønn Aleksander 4. Hun satte Roxane i fengsel og lot Filip 3. Arrhidaios henrette. Men tre år senere ble Olympias tatt til fange og henrettet av Kassandros, sønn til Antipatros. Kassandros ledet begravelsen av Filip 3. Arrhidaios og giftet seg med den døde kongens søster Thessalonike. Dermed demonstrerte Kassandros at nå var det han som var den legitime arving etter Makedonias konger. Senere lot han den tolvårige Aleksander 4. og hans mor Roxane bli henrettet. Dermed var den gamle kongeslekten sluknet. Den formelle oppløsning av Aleksan­ der den stores rike kom i 306 da diadokene Kassandros, Antigonos, Lysimachos, Selevkos og Ptolemaios prokla­ merte seg som konger.

Arven etter Aleksander

Det skulle gå ytterligere et kvart århundre med krig og statskupp før diadokenes kongeriker stabiliserte seg. De første fem årene gjaldt kampen Egeerhavet. Antigonos og hans sønn Demetrios behersket havet med en sterk flåte med baser på Kypros og langs kysten av Lilleasia. Deme­ trios hadde også herredømmet i Hellas med residens i Athen, i selve Parthenon på Akropolis. En koalisjon mellom Kassandros, Selevkos og Ptolemaios beseiret Antigonos, som stupte i slaget ved Ipsos i året 301. Hans rike ble stykket opp, men Demetrios kunne beholde Hellas. Etter Deme­ trios' død hersket hans sønn Antigonos Gonatas i Athen. Da Kassandros døde, kom Lysimachos til å utvide sitt velde til også å omfatte Makedonia. Men i 281 falt Lysi­ machos i slaget ved Kuropedion, hvor hans hær led neder­ lag for Selevkos. Noen år i forveien var også Ptolemaios død. Av diadokene var nå bare Selevkos tilbake. Han overlot sitt rike i Midtøsten til sønnen Antiochos og drog tilbake til Makedonia som han hadde forlatt et halvt hundre år før i Aleksanders følge. Men snart ble Selevkos myrdet av Ptolemaios Keraunos, en halvbror til den nye kongen i Egypt. Keraunos hadde ved et kupp blitt konge i Thrakia, og kunne nå føye Make­ donia til sitt rike. Men hans regime ble kortvarig. Han falt i kamp mot galaterne, en keltisk stamme som da trengte inn på Balkan. Galaterne ble lokket over til Lilleasia, der de som leiesoldater ble trukket inn i borgerkrigen mellom fyrstene i Bithynia. I tomrommet etter galaterne kunne Antigonos Gonatas ta makten i Makedonia. Hans dynasti regjerte i vel hundre år, til det bukket under for de romerske legionærer. Det er kanskje historiens ironi at Aleksander den store bare var 33 år da han døde, mens flere av hans medhjelpere ble usedvanlig gamle. Antipatros og Selevkos døde som 78åringer, Lysimachos og Ptolemaios rakk å fylle 81. Diado­ kenes sønner, de såkalte epigonene, var altså voksne menn da de overtok. De hadde lang erfaring fra militærliv og forvalt­ ning da de organiserte sine kongeriker og gjorde dem til arvelige monarkier. De nye kongedømmene fikk dermed en

Selevkos 1. med tilnavnet Nikator. En av Aleksanders fremste offiserer og grunnleggeren av selevkidenes rike.

312

Arven etter Aleksander

organisatorisk fasthet som Aleksanders imperium aldri rakk å få. Hvis Aleksander isteden hadde overlevd sine medarbei­ dere, hadde han kanskje greid å skape et varig imperium ved det østre Middelhavet - allerede perserriket bestod i to hundre år. Aleksanders politikk hadde godt kunnet lagt grunnlaget for en velorganisert stat med en viss likhet mel­ lom erobrere og underkuede. Men en slik utjevning kom aldri i stand i de riker som ble grunnlagt av Aleksanders etterfølgere.

Kampen om Stor-Hellas —Magna Graecia

Portrettbyste av krigerkongen Pyrrhos (319-272) som utkjempet det ene slaget etter det andre mot romerne i Italia. Han vant de fleste, men med så store omkostninger at man siden har brukt uttrykket «en pyrrhosseier» om en altfor dyrekjøpt seier.

Hellenerne i vest var hardt presset av de italienske folkene. Samnitter, lukanere og romere trengte inn i Magna Grae­ cia, den hellenske bosetning i Italia, og okkuperte flere byer. En ny krig på Sicilia førte til at Karthago grep inn for å hjelpe de byene som bekjempet herskeren i Syrakus, Agatokles. Under beleiringen av Syrakus gjorde Agatokles et dyktig mottrekk. Han førte en hær over til Afrika, der han fikk forsterkninger fra guvernøren i Kyrene, en makedonsk offiser som tjente under Ptolemaios i Egypt. Agatokles var nær ved å erobre Karthago, som reddet seg ved å kalle hjem hæren som beleiret Syrakus. Etter fem års kamper ble det sluttet fred i året 306. Agatokles antok kongetittel, slik som diadokene hadde gjort. Et par år senere erobret han Korkyra og giftet bort sin datter med kong Pyrrhos i Epeiros. Stor-Hellas, Magna Graecia, ble dermed trukket inn i krigen mellom Aleksander den stores etterfølgere.

Kong Pyrrhos i Italia I året 280 hadde Pyrrhos dratt over til Italia med en stor hær for å hjelpe Taras og de andre hellenske byene i kampen mot romerne. Men hans planer var sikkert mer ekspansive enn som så, han øynet en mulighet til å erobre seg et nytt kongerike. Det var en stor og moderne armé han førte med seg, deriblant også et kompani elefanter. De spredte stor redsel i den romerske hær og avgjorde den første trefningen i Pyrrhos’ favør, på tross av store, egne tap. Pyrrhos toget deretter mot Rom a, men stanset ved Praeneste fordi forbindelsen bakover truet med å bli avskåret. I fredsforhandlingene krevde han en deling av Italia, men romerne avviste kravet. Neste år vant Pyrrhos en ny seier over en romersk hær, men den ble ikke

Roma moter Hellas

313

avgjørende. Han trakk seg tilbake til Taras, der han fikk bud om nye muligheter i Makedonia og på Sicilia. På Sicilia var det brutt ut en ny krig etter at Agatokles var død. Pyrrhos så mulighetene og satte over til Sicilia i året 278. Stilt overfor denne truselen sluttet Karthago en forsvarsallianse med Rom a, rettet mot Pyrrhos. Etter to års resultatløse kamper vendte Pyrrhos tilbake til Italia. Han møtte romerne i et feltslag ved Beneventum i 275, et slag som resulterte i Pyrrhos’ første alvorlige nederlag. Han forlot Italia, og i året 272 kapitulerte Taras for romerne. Samme år falt Pyrrhos i Hellas, etter å ha tapt kampen om Makedonia mot Antigonos Gonatas. Det var en avslutning som ikke brøt stilen for den gamle hærføreren, som er blitt legendarisk for sin militære fremgang uten politisk gevinst, pyrrhosseier. Roma møter Hellas Romernes erobring av hellenernes Sør-Italia førte til at Ptolemaios 2. skikket diplomatiske sendemenn til Roma. Romerne fikk sin plass i de hellenske monarkienes bevisst­ het, og Rom a ble hellenisert. Asklepios-kulten var blitt tatt opp allerede i året 293. I 264 besluttet det romerske senat å utgi den første romerske sølvmynt, og det i en standard som var tilpasset det myntsystemet som var skapt for Aleksan­ ders rike. I året 240 ble det besluttet å oppføre den første teaterforestillingen i Roma. Det var et hellensk stykke som ble oversatt til latin av Livius Andronicus, en frigitt hellensk slave fra Taras. M ot slutten av århundret skrev senatoren Fabius Pictor en romersk historie på gresk, beregnet på de ledende kretser i monarkiene i øst. Romas seier over Karthago i de puniske krigene førte til at hele Sicilia falt i romernes hender. K ong Hieron i Syrakus hadde støttet romerne med skip og penger. Etter hans død kom det til borgerkrig mellom de fraksjoner som holdt med romerne og de som ville støtte kartagerne. En romersk hær grep inn, og Syrakus ble inntatt i året 212. En av lederne for forsvaret under den romerske beleiringen var Archimedes, antikkens mest berømte matematiker og fysi­ ker, som falt i kampen for sitt barndomshjem. Hellas, det gamle landet Under Aleksanders og diadokenes epoke hadde Hellas opplevd en periode med relativ velstand. Erobringen av Asia hadde budt på nye muligheter til å emigrere, enten

Slik så de ut, de romerske soldatene som nå begynte å bli verdens herre­ folk. Elfenbensrelieff fra 200-tallet f. Kr.

314

Arven etter Aleksander

som leiesoldat i hærene, eller som kjøpmann i de nye store markedene som kjempearmeene i seg selv representerte eller som oppstod i og med alle de byer som ble grunnlagt. Hjemvendte veteraner og kjøpmenn hadde rikelig med penger som de strødde om seg i de hellenske byene. Athen var ikke noen fattig eller ubetydelig by da Demosthenes, Aristoteles, Theofrastos og Menander bodde der, det fantes stadig plass til nye filosofiskoler, deriblant akade­ miene til Zenon og Epikuros. Naturligvis hadde de lang­ varige krigene, ødeleggelsen og utryggheten satt sine spor i menneskenes tenkesett. Folk vegret seg for å stille seg til dis­ posisjon for oppdrag i samfunnets tjeneste, all den stund man ikke lenger kunne påvirke samfunnsutviklingen og politikken. Den privatiserte tilværelsen ble en ny livsmodell og utgangspunkt for nye filosofiske og religiøse strøm­ ningen Hellenerne følte seg hjelpeløse og forestilte seg tilværelsen styrt av skjebnen eller tilfeldigheten. Tyche, skjebnegudinnen, var den guddom som nå ble hyllet i dikt og kunst. De sterkere, de som håpet å kunne påvirke sin skjebne, prøvde å utforske fremtiden i stjernenes vekslende, men lovbundne konstellasjoner. Astrologien ble en vitenskap som skulle hjelpe menneskene til å forstå sin skjebne. For de svakere og mer pessimistiske ble skjebnetroen til en passiv, selvoppgivende fatalisme.

Motstående side: Filosofen. En ikke navngitt bronsestatue fra 200-tallet f. Kr. Den er et typisk eksempel på hellenistisk kunst. Det ble mer og mer vanlig å forsøke å vise person­ ligheten, ikke minst gjennom uttrykksfulle ansikter. Statuen lå i lasterommet på et skip som forliste i Korinthbukta i nærheten av Antikyra i begynnelsen av romertiden. Den ukjente filosofen har hatt rikelig anledning til å meditere ettersom han først ble reddet i land nesten 2000 år senere.

De nye filosofene i Athen Den nye filosofien søkte å trøste og hjelpe menneskene til en meningsfylt tilværelse i en vanskelig tid. De foreslo og foreskrev etiske leveregler som motvekt til de sosiale reglene som myndighetene hadde fastlagt. Utgangspunktet for den nye filosofien var Sokrates’ livsanskuelse. En av Sokrates’ mest hengivne disipler var Antisthenes. I sin egen undervisning forkynte han at lykken består i å gjøre det som er rett, og det kan mennesket lære ved å skaffe seg kunnskap om språket og ordenes virkelige innhold. Den som en gang har lært det rette, vil aldri kunne vike bort fra det som er rettferdig og handle umoralsk. Antisthenes skal ha vært læremester for Diogenes som kom til Athen i 360-årene og døde der i 325. Diogenes mente at lykken kunne oppnås ved at menneskene tilfreds­ stilte sine fundamentale behov på billigste og enkleste måte. Menneskets fundamentale behov kan umulig være noe å skamme seg over, og de må derfor kunne tilfredsstilles i alles

i

Y

fr -W

/

fw

A

ilu

b V Cm4 1fr&i ^lUliril I J y A l rmV v« V IcaSt«ESS!

316

Arven etter Aleksander

påsyn. Diogenes praktiserte usjenert sin lære på gatene i Athen, det var derfor han fikk økenavnet Kyon, det vil si hunden. Elevene hans ble siden kalt for kynikere. Det verserte mange anekdoter om den livsforaktende asket Diogenes. At han fikk mange etterfølgere, er betegnende for tiden. Den mest fremtredende av hans elever var Krates, som sammen med sin hustru drog land og strand rundt i selvvalgt fattigdom for å forkynne læren og trøste alle ulykkelige mennesker de møtte. Krates ble en velkjent og avholdt figur på landsbygda i Hellas.

En filosof - en kyniker - på vandring. Kanskje er det Krates selv. Utsnitt av et veggmaleri fra 200-tallet f.Kr.

. jf * Jm

mS r-’s ■■mw

J

4 A

å 'f iHHMv f ' SWjk-jvJ

Stoikere og epikureere Zenon var føniker fra Kypros og kom til Athen i 313. Av Krates ble han omvendt til kynikernes lære, men gikk senere fra denne og over til Antisthenes’ og sokratikernes filosofi. Til slutt begynte han med egen undervisning i Stoa Poikile «den malte søylehallen». Elevene hans ble derfor kalt stoikere. Stoikernes etikk gav mulighet for selvrespekt og menings­ fylt livsholdning i en verden der kongene regjerte eneveldig i sine riker. Det eneste som er moralsk akseptabelt, er rettferdigheten, dyden. Alt annet er likegyldig, sykdom, fattigdom, sorg. For en stoiker gjaldt det å gjøre det rette og det gode. Det stoiske prinsippet innebar sjelelig balanse og kontroll over følelsene. Den stoiske moralen kunne innebæ­ re at man arbeidet aktivt og lojalt i samfunnet, men den kunne også innebære retten til ulydighet og opprør mot urettferdige herskere. Stoisismen kom derfor til å bli den ledende filosofiske retningen i det romerske riket, men stoikerne ble der betraktet som svært alvorlige personer. Gledens filosof var Epikuros, sønn av atenske kolonister på Samos. Han studerte i Athen og i Jonia, der han åpnet en egen skole. Trettifem år gammel flyttet han tilbake til Athen, hvor han kjøpte et hus med stor hage og opprettet et akademi. Han var i lange tider alvorlig syk og hemmet, og han levde enkelt og tilbaketrukket sammen med sine elever. Han var den første hellenske filosof som godtok kvinner og slaver i sin omgangskrets av venner, som hadde stor hengivenhet for ham. Etter hans død feiret de fødsels­ dagen hans som en helligdag. Epikuros hadde helt ut tilegnet seg Demokrits atomlære og var filosofisk materialist. Alt som hender og skjer, beror på atomenes bevegelser. Ved døden blir også sjelen oppløst i sine atomer. Det finnes guder, men de lever uten kontakt

I selevkidenes rike

317

med den materielle verden. O g siden verden er av en slik beskaffenhet, er det ingen grunn til å frykte noe, det være seg døden eller gudene. Epikuros ville befri menneskene for frykt og lære dem å nyte det eneste livet mennesket har. Epikuros’ nytelser er imidlertid ikke overdådighetens vellyst, men gleden ved å få tilfredsstilt sine enkle fysiske behov: Å drikke vann når man tørster, å spise brød når man er sulten, å få venner og føle glede ved vennskapet. Epikuros var vennskapets filosof som skjenket glede til sine medmennesker og befridde dem fra samfunnspliktene uten at de behøvde å ha dårlig samvittig­ het. Hans filosofi var stikk i strid med Platons omsorg for fellesskapet. Så forandret var samfunnet i Athen blitt på et halvt hundreår.

I selevkidenes rike Aleksander den stores felttog hadde åpnet nye handelsveier og nye markeder—det vil si for hellenerne og makedonerne! Men for folkene ved Middelhavet innebar ikke dette noe nytt. Karavaneveiene og markedsplassene lå der de alltid hadde ligget. Skipsfarten mellom Egypt, Arabia og India fulgte de samme ruter og samme monsunvinder som tid­ ligere. Det var bare for hellenere og makedonere at verden utvidet seg østover. For orientalerne var det snarere slik at deres produkter kunne nå et større marked i vest. Av epigonene hadde Selevkos’ dynasti, selevkidene, fått den vanskeligste oppgaven. Deres rike var uhyre stort og rommet mange nasjonaliteter. Satrapene og guvernørene betalte skatt til kongen og skulle stille tropper til hans hær. Selevkidene hadde også egne ressurser, som gav store inn­ tekter. Kongehuset hadde overtatt perserkongens vid­ strakte gods. Jorda ble bygslet bort til livegne bønder eller gitt som len til innflyttede embetsmenn eller kolonister fra Makedonia og Hellas. Selevkidene oppmuntret til innvandring og ikke noe dynasti grunnla så mange nye hellenske byer. Selevkidene anla også nye hovedsteder, Selevkeia ved Tigris og Antiokia ved Middelhavet. De hellenske byene var i navnet selv­ stendige og ble nærmest betraktet som forbundsfeller, men de måtte betale tributt til kongen. Det var makedonerne og hellenerne som utgjorde landets kulturelle elite. De hellenske byene hadde en avgjørende betydning for riket, ikke bare som militære og administrative sentra.

Filosofen Epikuros (ca. 341 -2 7 0). Den pukkelryggede slaven fra Samos grunnla den såkalte epiku­ reiske skolen i Athen. Epikureismen hyller en forfinet livsnytelse, som ofte feilaktig er blitt utlagt som et vellystens evangelium. Selv har Epikuros forklart hva han mener: «Når vi sier at nytelsen er livets mål og mening, så mener vi ikke den vellysten som utsvevende mennesker jager etter. For oss innebærer begre­ pet nytelse dette: ikke å føle smerter i kroppen eller uro i sjelen.»

318

Arven etter Aleksander

Byene kunne også ta imot det store tilbudet av jordbruks­ produkter fra de kongelige domener. Byene betalte matfor­ syningene med industrivarer, med importerte luksusvarer og med kontante penger. O g kongen i selevkidriket trengte mange penger. Selevkidene hadde et kostbart hoff, som de hadde overtatt etter perserne og som det ikke var mulig å slippe unna. Kongen var guddommelig, han var fullstendig eneveldig, men han var snørt inn i et nett av religiøse tradisjoner og urgamle seremonier som var overdådig praktfulle og kostbare. O g arbeidsbyrden hans var åpen­ bart helt enorm, ettersom han personlig måtte delta i behandlingen av alle spørsmål og i den meget omfattende korrespondansen, for så selv å fatte alle avgjørende beslut­ ninger. Kulturlivet i riket vet vi ikke mye om, men etter oppdrag av Antiochos 1. skrev presten Berosus et verk om Babylons lange historie på gresk.

Denne detaljen fra en av frisene på det såkalte Zevs-alteret i Pergamon viser kamper mellom guder og titaner.

Selevkidenes rike går i oppløsning Kongen i selevkidenes rike trengte også penger til en stående leiehær, for det tok alltid lang tid å mobilisere trop­ pene fra satrapene på grunn av de store avstandene. Å holde sammen og forsvare det veldige riket var en nesten umulig oppgave. Antiochos 3. sluttet en allianse med Filip 4. i Makedonia i den hensikt å erobre og dele opp ptolemeernes rike. Men felttoget mot Egypt mislyktes, og han tapte slaget ved Rafia i 217. I Lilleasia og i Hellas grep Roma og Romas forbundsfeller, Rhodos og Pergamon, inn. Filip 4. ble beseiret i Hellas i året 197 og Antiochos ble slått ved Magnesia i 190. Lilleasia gikk tapt for selevkidenes kongedynasti. I krig etter krig kjempet selevkidene og ptolemeerne om herredømmet over Syria og Palestina. Antiochos 3. hadde likevel erobret Palestina, og hans etterkommere forsøkte nå å gjøre Jerusalem til en hellensk by. Jahves tempel ble plyndret, og kongen påbød dyrking av Zevs i de jødiske byene. Denne undertrykkelsen av den nasjonale religion førte til den frigjøringsbevegelsen som er skildret i de apokryfe skriftene Makkabeerbøkene og av den jødiske historieskriveren Josefus. Det jødiske Palestina var deretter selvstendig i lange perioder fram til den romerske erobringen. Sammenbruddet av selevkidenes rike skjedde i raskt tempo. Perserne tok Babylonia i året 141. Syria gikk tapt til

Seievkidenes rike går i opplesning

Armenia og til nabateerne i ørkenbyen Petra. Den romer­ ske generalen Pompeius overtok resten under sitt felttog i området i årene 65-63. I Lilleasia forsvarte kongeriket Bithynia ved Svartehavet med hell sin selvstendighet med galatere som leiesoldater. Kong Nikomedes i Bithynia hadde tilbudt galaterne å skipe dem over fra Thrakia til Lilleasia der han brukte dem som leiesoldater i borgerkrigen mot sin bror. I borgen Pergamon hadde kommandanten Filetairos lagt beslag på krigskassen til Lysimachos. Nominelt skulle han være Antiochos’ vasall, men nå erklærte han seg selvstendig. Han ble etterfulgt av sine slektninger Evmenes og Attalos, som grunnla et herskerdynasti i Pergamon. Attalos fordrev galaterne fra kysten, de slo seg ned i innlandet i de traktene som etter dem fikk navnet Galatia. Etter den bedriften tok Attalos kongetittel. De utgravde ruinene i Pergamon vitner om at byen ble en av de rikeste og mest moderne i den hellenistiske epoken. Asklepios-helligdommen, teatret og de praktfulle torgene er oppført i nyklassisistisk stil med forbilder hentet fra Athens Akropolis. Skulpturene på det store Zevs-alteret, som skildrer kampen mellom guder og giganter, er en propagandistisk allegori over Attalos’ seier over galaterne.

319

Rekonstruksjon av det nesten 37 meter brede Zevs-alteret i Perga­ mon, som ble oppført av Evmenes 2 (197-159). Bygningsverket mar­ kerer et av høydepunktene i helle­ nistisk kunst.

320

Arven etter Aleksander

Kongene i Pergamon hadde også ærgjerrige planer om å opprette et bibliotek som skulle konkurrere med Museion i Aleksandria. Da man ikke fikk importere nok papyrus fra Egypt, ble håndskriftene kopiert på renskrapte skinn. Det nye skrivematerialet ble kjent under navnet pergament. I tilknytning til svekkelsen av det selevkidske riket ble Pergamons territorium utvidet, men ble samtidig stadig mer avhengig av Roma. Attalos 3. testamenterte sitt rike til Rom a i året 133.

Myntportrett av en av de baktriske kongene, Antimakos, som levde omkring år 190 f.Kr. Den typiske flate hatten går igjen på nesten alle bilder av baktriske fyrster.

Baktria og India Selevkidene hadde også problemer med provinsene i øst. Punjab ble erobret av en indisk opprørsbevegelse under ledelse av Chandragupta. I forhandlingene som fulgte, byttet Selevkos bort provinsen mot et hundretall elefanter— det var de elefantene som skulle komme til å avgjøre slaget ved Ipsos i året 301 (se s. 311). Megasthenes, som var sendemann ved Chandraguptas hoff, skrev utførlige rap­ porter om dette hinduiske riket, noen av dem finnes igjen i de geografiske skrifter til den hellenske geografen Strabon (63 f.Kr.—19 e.Kr.). Chandraguptas sønnesønn Ashoka ble omvendt til buddhismen og sendte misjonærer til de helle­ nistiske kongehoffene. Ashoka hersket over størsteparten av den indiske halvøya, men hans rike falt fra hverandre i 250årene. På den tiden hadde Baktrias guvernør oppkastet seg til selvstendig konge. Samtidig gjorde også de iranske stamme­ ne i Partia og M edia opprør. Det lyktes Antiochos for en tid å gjenopprette riket, men snart var hele den nordlige og østlige delen tapt. Baktrias konge Demetrios foretok hellenernes lengste felttog mot India i årene 185—175. Hans general Menander okkuperte blant annet Chandraguptas gamle hovedstad Pataliputra ved Ganges. Men parternes fremgang i krigen mot selevkidene førte til at Baktria ble avskåret fra den hellenske verden. Uten hjelp fra vest kunne Baktria og Baktrias besittelser i India ikke holde stand mot nomade­ stammene fra steppene og fjellene. Tokarer og sakere knuste den hellensk-indiske kulturen i det siste førkristne hundreåret. Det var Baktria som formidlet utvekslingen av kultur mellom den hellenske og den indiske verden. De baktriske kongene kontrollerte viktige avsnitt av silkeveien fra Kina

I ptolemeernes Egypt

321

til Middelhavet, noe som gav dem store inntekter. Myntbildene og portrettbystene deres er en meget interessant del av den hellenistiske kunst. Kunsten i Baktria var det direkte forbilde for parternes skulptur og for buddhismens billed­ kunst, først merkbar i Gandhara.

I ptolemeernes Egypt Egypt er det hellenistiske riket der vår viten om de sosiale forhold er best dokumentert. Skrivelser fra myndigheter, private brev, regnskaper, kvitteringer og lignende — hele hverdagslivet passerer revy i disse mengdene av potteskår og papyrusfragmenter som er bevart i den tørre ørkensan­ den. Det meste er fra romersk tid, men menneskenes private forhold kan ha vært likedan under ptolemeernes regime. Ptolemeerne hadde i sin tid overtatt administrasjon og økonomisk system fra faraonene. Egypt var kongens eien­ dom. Landet var delt inn i førti provinser som ble styrt av makedonske eller hellenske guvernører. Distriktene og byene i provinsene ble styrt av innfødte oppsynsmenn. Ptolemeerne gjorde den tradisjonelle planhusholdningen i Egypt fullkommen. Småbøndene bygslet åkerlappene sine av kongen, og de måtte kjøpe såkornet av staten. Halvpar­ ten av avlingen gikk med til å betale bygselsavgiften og ulike andre skatter og avgifter. Veteranene i armeen, som var makedonere og hellenere, ble pensjonert med jordstyk­ ker som de kunne leie ut til bøndene. Det fantes også private godseiere, men de hadde fatt gardene sine som len av kongen, som når som helst kunne inndra dem til staten.

} v2

JfcHurli* p» o

A«

f

A

F * t~W r*> f ) K a

A *-

P« «tl

* >*'.■5

M

o

P H 1 .»

** o

•

CkX* ( .

V ir r

vG l f K . f* i V A »- r

det hellenistiske Egypt.

f « V**r£• «- V-C**>* ..cyA »■*

* i ^ o i« ^ c t f V

>—

.V-,-W /— i -r

m

9 ere V c ~ A « f \\

.V «i-fV u * K

c **uu.' i**'»,A*«» AJ « / -« v jk s e j.rf a ,vp

a

r »

*4c

.

v,c~ r

* ] > * '

' V W i-v W X I h l s r X X A»

or> r-Vx •- «VV V
'• *“

Vk« «J *»!»*> iO i K .***■*’ *•* 4» V • V ‘ A* C 1 V e X ri Vk° V •» .v»« |» * |\ - A** >* 0 * r JK.* n! ' K a

K fe* TIK*

>•r*

V

•Sa- .*

T vSfi A

'

Mf* «r X * * w V o****’ ’. •»

px

>w K. “ ' ' i ' '