Vår arv [20] 8202049563, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS V erd en sh isto rie BIND 20

Vår arv ERLING BJØL

B • t e

a

teket

J . W . CAPPELENS FO R L A G A S

Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk hovedredaktør: KNUT MYKLAND

Oversatt av: Eldor M. Breckan © J . W. Cappelens Forlag a-s 1987 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Forfatteren og Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland, 1987 Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven ISBN 82-02-04956-3 (ib) - bind 20 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

___j » • •■" EfUI •iftLIOTEktiT

41591

ET

Innhold

F orord...............................................

7

Hva er historie?..................................

9

Fortid og nåtid, 10. De dødes makt, 12. «Historiens lære», 17. Dype krefter og store beslutninger, 22. Skjebne og vilje, 26. Tilfeldighetenes spill, 30. De lange perspektiver, 33.

Kraft og varme ................................... 124 Lavenergisamfunn, 124. Forsprang og stillstand, 127. Vann, vind og krumtapp, 130. Kakkelovnens pris, 135. Koks, damp og gass, 136. Madonna Dynamos mirakler, 141. Oljealder, 143. For og mot atomkraft, 145.

Redskapet................................................. 148 Himmelens lu ner................................

37

Skrellinger og nordboer, 38. Dypfrosne årtusener, 40. Jernalderkulde og vikingvarme, 41. Trær og breer, 42. Fuktig middelalder, 44. Vin og kirsebærblomster, 44. Den lille istid, 46. Klima og vær, 48. Storm og stille, 49. Potetkatastrofen, 51. Mennesket-naturens fiende, 52. Den store skogfellingen, 54. Skip og sau­ er, 57. Forvaltning og forsaltning, 59. Stor-Hellas går under, 61. Klorofyll og karbondioksid, 62.

Jordens befolkning.............................

Kjøl og h ju l........................................

65

Svartedauden, 66. Folkedøden i Ameri­ ka, 68. Trespann i firsprang, 71. Skjelet­ tet med ljåen, 73. Kleopatras familie­ planlegging, 75. Livets seier, 78. Ny familiestrategi, 80. Demningene brister, 82. Flukten over havet, 84. Historiens urostiftere, 85. Guds svøper, 87.

Markens grøde ................................... Det daglige brød, 92. Lyse innfall i mør­ ke tider, 94. Risens riker, 97. Husdyrene, 99. 01 og vin, 102. Sterkere varer, 104. Salt og pepper, 106. Indianernes gaver, 110. Fra renessansens planteskoler, 112. Grønn revolusjon i treskotempo, 113. Sukker i kaffen?, 117. Det store land­ nåm, 119. Sulten i den tredje verden, 121 .

Tråd av tott, 149. Veven, 151. Motens lover og luner, 152. Fra håndverk til industri, 155. Håndens verk, 158. Fra hulekunst til kirkevindu, 160.1gullmakernes gate, 161. En kunnskapsindustri blir født, 163. Laboratoriet forandrer verden, 166. Alt i plast, 168. Veiene til Roma, 171. Silkeriket, 175. Knarren, koggen, karakken og fløyten, 177.1 høyden og dybden, 180. Seilas uten seil, 184. Jernbanens storhetstid, 187. Landeveiens renessanse, 188. Høyt å fly, 191.

Fra hieroglyfen til TV-skjermen........

92

171

194

Fra billedskrift til alfabet, 194. Brev og bok, 196. Boktrykkere og brillemakere, 198. Opplysning og rettskrivning, 200. Post og telegraf, 202. Pressen for massen, 204. Filmhelter, radiogeneraler og TV-idoler, 207.

Fra steinøks til hydrogenbombe........... 211 Kampvognen, falanksen, legionen og galeien, 211. Asiatiske forsprang, 214. Korset og halvmånen, 216. Vikingvold, 216. Hellig krig, 218. Mongolenes makt, 221. Krutt og kanoner, 224. Condottiererog conquistadorer, 227. Tro og kob­ ber, 229. Krigen i kniplingsmansjetter,

Gode år og trange tid er........................ 298

233. Romantikkens redsler, 235. Indu­ strialiseringen av krigen, 237. Mord i masseproduksjon, 240. Under soppskyen, 243.

Organisasjon ..................................... 246 Lov og land, 246. Drott og folk, 249. Makt og rett, 252. Mandarinenes rike, 254. Konturer i kaos, 256. By og borger, 259. Staten, det er meg, 262. Sjøbåren pengemakt, 264. Folkets vilje, 267. Or­ ganisasjonssamfunnet, 269. Den totale stat, 271.

Brød, sirkus og betalingsbalanse, 299. Katedralenes epoke, 301. Ulvetid, 305. Blomstrende stillstand og sterk vekst, 307. Krisen på 1600-tallet, 310. Da Eng­ land tok av, 312. Verdens verksted, 315. Vekst-krise-vekst, 317. Krakk og øko­ nomiske mirakler, 321. Velstandskløfter, 323.

Historiens mening .............................. 327 Lover og tendenser, 329.

Litteraturveiledning........................... Tro og tanke ...................................... 274 Solen, månen og matematikken, 274. Kristendommens fødsel, 276. Allah og hans profet, 279. Dharma og dao, 281. Gjør det umålelige målelig, 284. Luther, Calvin og Newton, 289. Mot en gudløs verden, 292. Fremskrittstro og tvil, 294. Kunnskapseksplosjon og prestemakt, 296.

332

Illustrasjonskilder.............................. 334 H ovedregister..................................... 335

K a rt

Grønland........................................... Cisterciens erklostre i Europa i midten av 1100-tallet

38 131

Transportrevolusjon i Frankrike........ 189 Hansaveldet....................................... 260

F orord

Dette avsluttende bindet i Cappelens Verdenshistorie skiller seg på flere måter fra de foregående. Det har ingen avgrenset tidsramme, men beveger seg fra den fjerne fortid til vår egen tid. Det beskriver ikke begivenheter, men fenomener som vanskelig lar seg behandle sammenhengende innenfor en kort periode: Strukturer og prosesser, historiens «dype krefter» og «de lange linjer». Andre synsvinkler krever andre perspektiver både i tid og rom. Meget lange tidsrom og meget vide, ofte globale horisonter. De fenomener som behandles, har opptatt forskerne i så høy grad de senere år at det har utviklet seg en hel rekke histo­ riske underdisipliner: Klimahistorie, miljøhistorie, befolkningshistorie, sykdomshistorie, seksualhistorie, kulinarisk his­ torie, landbrukshistorie, industrihistorie, økonomisk historie, teknologihistorie, vitenskapshistorie, transporthistorie, orga­ nisasjonshistorie, idéhistorie, mentalitetshistorie. Forskningsresultater fra disse områdene er naturligvis i ulik grad allerede blitt berørt av de forskjellige forfatterne i dette verket. Men de har vært henvist til ikke å sprenge de kronologiske og geografiske rammer som redaksjonen har lagt for de enkelte bind. Dette bindet er derfor ikke et forsøk på å lage et resymé av de foregående, men ment som et sam­ funns- og kulturhistorisk supplement til dem. Et stort prosjekt er hermed avsluttet, et felles nordisk histo­ rieverk med deltakelse av i alt 24 forskere fra Danmark, Fin­ land, Norge og Sverige. Det har krevd selvdisiplin og samar­ beidsvilje å få bindene ferdig innenfor den fastlagte tidsfrist. Disse egenskaper har alle deltakerne vist, og vi skylder dem takk både for det og for den inspirasjon og idérikdom de har lagt for dagen. J . W. Cappelens Forlag

%t R l.ifi L/fcKtfsn IIP '

O TTIC E T

H va er historie?

Historie kan skrives på flere forskjellige måter, det har man sett i de foregående bindene av dette verket. Selv om de er utarbeidet innenfor rammen av en samlet plan, har de fått hvert sitt preg. Dels skyldes det naturligvis at hver forfatter har sitt personlige historiesyn, men også at de forskjellige his­ toriske perioder har sitt eget særpreg og gir forskningen svært ulike kilder å øse av. Det finnes epoker som er «mørke tidsaldre», i den forstand at man bare har et meget ufullstendig kil­ demateriale til belysning av dem. Det finnes andre - som vår egen tid og den mesopotamiske oldtid - hvor kildene er så mange at forskeren drukner i dem. Dette bindet kommer til å skille seg enda mer ut fra de foregående enn de skiller seg fra hverandre innbyrdes. Det vil behandle strukturer og prosesser mer enn begivenheter. Det vil bevege seg over meget lange tidsavstander og anlegge globale perspektiver. I alle disse henseender har det hentet inspirasjon og i noen grad stoff fra den forskningsretning som internasjonalt ofte kalles la nouvelle histoire, fordi den har sin opprinnelse i Frankrike, med Mare Blochs og Lucien Febvres banebrytende innsats i mellomkrigstiden. Deres struktur- og samfunnshistoriske retning er blitt betegnet som den historis­ ke forskningens betydeligste metodiske fornyelse siden den tyske kildekritiske skolens gjennombrudd hundre år tidligere. Men selv hadde de hentet inspirasjon fra den belgiske histori­ keren Henri Pirenne, og til etterkrigstidens strukturhistoriske retning vil man også kunne regne ledende forskere som briten Joseph Needham, portugiseren Vitorino Magalhåes Godinho og russeren Aron Gurevitsj. Men for dette bindet har særlig den strukturhistoriske sko­ lens franske ankermann siden Annen verdenskrig, Fernand Braudel, og hans etterfølger som professor ved College de France, Emmanuel Le Roy Ladurie, hatt betydning. For Braudel «må historie være global», og han har mer og mer konsentrert seg om de lange tidsrom, la longue durée. Både det globale og det århundrelange perspektiv må nødvendigvis brytes i et verk hvis enkelte bind er og må være kronologisk avgrenset, og har behandlet geografisk atskilte områder.

Motstående side: De greske tem p­ lene er blant de eldste bevarte arki­ tektoniske minnesmerker fra vår kulturkrets. Her sees det ene av de to bevarte templene i Paestum (Poseidonia) i Sør-ltalia, som i oldtiden hørte til Magna Graecia (Stor-Hellas). Templene er viet til himmeldronningen H era-ekteskapets skytsgudinne - og er bygd i doriskstil på 400-talletf.Kr. (Se også bd. 3, s. 173 og Historisk atlas, kart nr. 22.)

Braudel har inndelt historien i tre «etasjer»: strukturer, konjunkturer og begivenheter. Uttrykket etasjer er uheldig, ettersom det gir inntrykk av noe stasjonært, og historie er dynamisk. Men oppdelingen i tre lag kan være analytisk nyt­ tig. Historien beveger seg ikke i samme rytme i alle tre lag. Strukturelle fenomener som befolkningsutvikling, teknologis­ ke forandringer og verdinormer, for ikke å snakke om de kli­ matiske forhold, beveger seg så langsomt at de kan være vans­ kelige å få øye på innenfor de kronologiske rammer som kan omfatte konjunkturer og begivenheter. Under utformingen av dette bindet er det likevel ikke tatt avstand fra det strukturhistorikerne kaller begivenhetshistorie. Tvert om er det en opplagt svakhet ved den strukturhistoriske retning at den ofte forsømmer den politiske og diplomatiske historie. Opprinne­ lig hadde den sitt utspring i et opprør mot denne form for historieskrivning. Foreliggende bind må utelukkende opp­ fattes som et supplement til de foregående, skrevet under lengre perspektiver.

Fortid og nåtid «Historie er det enhver epoke mener er verd å huske fra en annen epoke,» sa den sveitsiske historikeren Jacob Burckhardt. Mange andre har sagt noe lignende på andre måter. Enhver tid tolker fortiden i sitt eget bilde og etter sine egne behov, men også etter sin egen innsikt. Moderne historie­ forskning har trukket de andre samfunnsvitenskapenes syns­ vinkler og metodiske landevinninger inn i sitt arbeid, for ek­ sempel økonomien, sosiologien og politologien. Språkviten­ skapen og psykologien er også blitt tatt til hjelp, på samme måte som arkeologene har lært av etnologer og etnografer. Også forskningsteknisk har historikerne fått nye redskaper til rådighet, som for eksempel C 14-metoden til tidsbestemmelse (se illustr. bd. 1, s. 50) og elektronisk databehandling av sta­ tistisk materiale. Den vitenskapelige metodeutvikling innvirker på hvilke spørsmål man stiller til fortiden, hva man prøver å få belyst. Men den påvirkes også av andre forhold, som har mindre med vitenskap enn med endringer i samfunnsnormene å gjø­ re. Tendensen til å anlegge et mer globalt perspektiv på forti­ den, skyldes ikke bare forskernes erkjennelse av at et historisk forløp ikke lar seg forklare tilfredsstillende ut fra den nasjonalprovinsielle synsvinkel som preget så mye av historieskrivnin­ gen i nasjonalismens tidsalder. Den henger også sammen med et nytt syn på den verden vi lever i, et syn som er blitt fremmet

av den kommunikasjonstekniske utvikling. En krig i SørøstAsia eller en hungerkatastrofe i Afrika kommer rett inn i stuen til det moderne mennesket gjennom fjernsynet. Hele verden angår oss på en helt annen måte enn før. Nye normer skaper nye forskningsgrener og omstøter gamle tabuer. Når den kvinnehistoriske forskning er kommet i forgrunnen de siste årtier, må det utvilsomt sees i sammen­ heng med den innflytelse kvinnebevegelsen har oppnådd si­ den 1960-årene. Når seksualhistorie er blitt et anerkjent forskningsområde, må det sees på bakgrunn av de mer åpne holdninger som har utviklet seg omkring disse spørsmålene. Når den teknologiske utvikling har tiltrukket seg voksende interesse hos forskerne, kan det sees som et utslag av at vi lever i en tidsalder da nye oppfinnelser og utnyttelsen av dem for­ andrer tilværelsen i et tempo som var ukjent i tidligere histo-

Mye av fortiden ligger ennå skjult under jordoverflaten, men arkeolo­ gene finner stadig nye boplasser og gjenstander som gir oss ny inn­ sikt. Dette bildet er fra utgravnin­ gene i Tønsberg sommeren 1972.

12

Hva er historie?

Middelaldermennesket var dypt religiøst. Kirken hadde sterk makt oversinnene. Her kneler tre menn i kirkebenken. Detalj av Friedrich Herlins dekorasjon fra cirka 1 500 på høyalteret i Georgskirken i Nordlingen i Sør-Tyskland. Motstående side, øverst: I juni 1967 gikkjødenesgamledrøm om å gjenvinne Jerusalem i oppfyl­ lelse. Her sees israelernes enøyde general, Moshe Dayan (til ven­ stre), ved jødenes største hellig­ dom - Klagemuren - etter Seks­ dagerskrigen i juni 1 967 (se også bd. 18, s. 279ff). Nedenfor: Fra sla­ get ved Boyne i Irland 1 .juli 1 690, der protestanten Vilhelm 3. seiret over den katolske Jakob 2. Seieren feires fortsatt hvert år av protestan­ tene, og feiringen fører stadig til voldsomme terrorhandlinger mel­ lom de uforsonlige religionsmotstanderne. (Se også bd. 1 2, s. 132.)

riske perioder. Når en forsker som Le Roy Ladurie har kastet seg over det temmelig upløyde forskningsområdet klimahis­ torie, er det nærliggende å sette det i forbindelse med den sti­ gende bekymring for miljøproblemer i det moderne industri­ samfunnet. Fortiden behandles med andre ord som et redskap til å forstå nåtiden, til bedre å forstå den tid og det samfunn vi selv lever i. Men tendensen til å la forskningen ledes av nåtidens inte­ resser, rommer også en risiko for å betrakte den med nåtidens øyne. Noen historikere har simpelthen bare villet anerkjenne den forskning som vitenskap, som ser helt bort fra relevans til nåtiden (Oakeshott). Bestrebelsene på å søke en dypere for­ ståelse av vår egen tid i fortiden, kan i hvert fall bli en hind­ ring for forståelse av fortiden ut fra dens egne forutsetninger. Ikke bare de materielle kår, men også den forestillingsverden som middelalderens mennesker levde i, var meget ulik vår. Katedralenes tidsalder var en verden hvor religionen spilte en så sentral rolle at mennesker i det moderne avkristnede industrisamfunn skal ha stor innlevelsesevne for å forstå den. Men i denne meget fremmedartede epoke foregikk det likevel prosesser som banet vei for den tiden vi selv lever i. Spirer til den tredelte verden vi kjenner i dag, kan spores tilbake til høy- og senmiddelalderen. Nøkkelen til den industrielle revo­ lusjon var ikke dampmaskinen, men det mekaniske uret som ble utviklet i Vest-Europa fra slutten av 1200-tallet, er det blitt sagt (Gurevitsj). Det var ikke bare det moderne vestlige tidsbegrep som vokste fram. Det utviklet seg også rettsnormer og en arbeidsmoral som skilte Vest-Europa ut - ikke bare fra det vi nå kaller den tredje verden - men også fra Øst-Europa. De dødes m akt Samtidig med at nye sivilisasjonsformer langsomt banet seg vei, levde gamle forestillinger og institusjoner likevel videre. I vår egen tid har vi gang på gang opplevd hvilket sterkt grep religiøse forestillinger, med opprinnelse langt tilbake i histori­ en, fortsatt har på menneskene. Det store blodbadet som i 1947 fulgte oppdelingen av det indiske subkontinentet i India og Pakistan (bd. 18, s. 103f), var et oppgjør mellom hinduer og muslimer. Revolusjonen i Iran i 1979, som førte det islams­ ke presteskapet til makten under ledelse av ayatollah Kho meini, viste hvilken makt sjia-bevegelsen fremdeles har over sinnene, en gren av islam hvis opprinnelse kan føres tilbake til mordet på profeten Muhammeds svigersønn Ali i 661 (bd.

CLV

De dødes makt

19, s. 185f). Men religiøse konflikter, med rot langt tilbake i tiden, har også påvirket den politiske utvikling i det moderne Europa. I Irland og Polen har religionene vært et livskraftig nasjonalt identifikasjonskriterium. Den protestantiske kong Vilhelm 3. av Oraniens seier over den katolske kong Jakob 2. ved Boyne i 1690, feires hvert år av de protestantiske orange-men, med demonstrasjoner og festligheter som er med på å holde hatet mellom de to folkegruppene ved like. Demonstra­ sjonene under pave Johannes Paul 2.s besøk i Polen banet vei for den nasjonale og sosiale protestbevegelsen som i 1980 utviklet seg under ledelse av den frie fagbevegelsen Solidarnosc (bd. 19,s. 10611). Staten Israel, som siden Annen verdenskrig har stått i sen­ trum for internasjonal politikk i Midtøsten, hviler i siste in­ stans på et religiøst grunnlag som går helt tilbake til romerti­ den, da jødene ble fordrevet fra Jerusalem fordi de ikke ville tilbe den romerske keiser (bd. 4, s. 203 f). Gjennom århundrer bevarte jødene sin identitet ved hjelp av en bok, et språk og en tro. Minnet om Jerusalem ble overlevert fra slektledd til slektledd. Antakelig fra engang på 1500-tallet ble det skikk å avslutte påskeritualet med det fromme ønsket: «Neste år i Jerusalem» - Ushanah haba’ah bijrushalayim. I 1968 gikk drøm­ men i oppfyllelse. Under Seksdagerskrigen i juni 1967 erobret israelerne den gamle bydelen i Jerusalem, med jødenes mest dyrebare helligdom, Klagemuren, restene av det tempelet romerne hadde ødelagt.

13

14

Hva er historie?

Detteskipsflaggetfra Erikav Pommernstid (1397-1439) -d e tv il si fra den tiden Danmark, Norge og Sverige var forent i Kalmarunionen - har allerede det hvite korset. I tre av feltene sees de skandinaviske landenes riksvåpen, som er enda eldre enn korsflaggene. Øversttil venstre: Sveriges Tækronor, øverst til høyre: Danmarks tre løver og nedenfor: Norges løve med øks. I feltet nederst til venstre sees Erik av Pommernsslektsvåpen, g riffe n -e t fabeldyr, halvt løve, halvt ørn. Flagget hang tidligere i Marienkirche i Lubeck, men bleødelagtda britene bombarderte byen under Annen verdenskrig. Dette bildet viser en kopi i Frederiksborg slott i Hillerød.

Ikke bare gjennom religionen har de døde makt over de levende. De europeiske nasjonene er produkter av historien, med røtter tilbake i middelalderen. De nordiske korsflaggene er et vitnesbyrd om det. Det danske kan føres tilbake til 1300tallet, kanskje helt til korstoget mot Estland i 1219. Rødt var motefarge i middelalderen, og etter middelalder-heraldikkens strenge lover kunne man på rød bunn bare ha enten et hvitt eller et gult kors. Da Gustav Vasa på 1500-tallet lanserte det neste nordiske korsflagg, var blått blitt mer moteriktig. De heraldiske dyrene i de nordiske riksvåpen er enda eldre. I Danmark satte Valdemar 1.(1131-82) de tre løpende blå løvene på gul bunn i sitt skjold. Løven, som allerede ble brukt av perserne og nok nedstammer fra totemdyrene i en enda fjernere fortid, ble et yndet heraldisk dyr i middelalderen, i skarp konkurranse med ørnen. Heraldikken vant terreng fra midten av 1100-tallet, da de rustningkledde ridderne ble så formummet at man ikke kunne se hvem de var. Man måtte ha noe å kjenne dem på, både i kamp og turneringer, som ble en mer og mer yndet publikumssport. Det tunge panserrytteriet var svar på de store invasjonene av arabere, ungarere og vikinger. Som påpekt av Halvdan Koht møter man en sterkt utviklet norsk nasjonalfølelse hos Snorre Sturlason i skildringen av slaget ved Svolder, nedskrevet i slutten av 1200-tallet, men kanskje utformet allerede på 1100-tallet: Da kong Olav så flokkene ordne seg, og merkene komme opp foran høvdingene, spurte han: «Hvem er høvding for den hæren som er beint imot oss?» De sa ham at det var kong Svein Tjugeskjegg med danehæren. Kongen svarte: «De blautingene er jeg ikke redd for,

e L V fc R U M

L Æ R E R H 6 3 G S K .O U

‘ilgE fffreifåT 15

der er ikke noe mot i danene. Men hva er det for en høvding som følger merket der ute på høyre hånd?» De svarte at det var kong O laf med sveahæren. Kong Olav sa: «Det var bedre for svearne om de satt hjemme og slikket blotbollene sine, enn at de går her mot Ormen under våpnene til dere. Men hvem eier de store skipene som ligger der ute til babord for danene?» «Der,» sa de, «der er Eirik Håkonsson ja rl.» Da svarte kong Olav: «Han synes vel han har god grunn til å møte oss, og der kan vi vente oss en kvass strid. De er nordmenn som vi selv.» (Anne Holtsmarks og Didrik Arup Seips oversettelse.)

At man aldri har kunnet finne øya Svolder, der det berømte trekongeslaget i år 1000 skulle ha stått, er underordnet. For de nordiske land som for andre nasjoner tok det år­ hundrers historie å finne den form de har i dag. Underveis ble nordmennene, da dansk ble gjort til kirkespråk i reforma-

Totyske riddere, kledd i rustning og hjelm, har tørnet sammen, og ridderen til venstre harfått inn et fellende stikk med lansen i et av motstanderens svake punkter åpningen mellom rustningen og hjelmen. Heraldikken er spesielt synlig på den venstre hestens ska­ berakk. (Se også illustr. bd. 8, s. 281.)

16

Hva er historie?

En tegning i det tyske vittighetsbladet Simp/icissimus karikerer fredsslutningen i Versailles i 1 919. Det bakbundneTyskland er dømt til giljotinen som styres av erke­ fienden Frankrikes statsminister, Georges Clemenceau. Til høyre en urokkelig David Lloyd George og til venstre en forvirret president W oodrow Wilson.

sjonstiden, belemret med et språkproblem som er ukjent i Danmark og Sverige. De geografiske strukturer som har dannet bakgrunnen for de nordiske landenes utenrikspolitikk etter Annen verdenskrig, går tilbake til freden i Knåred i 1613, da Nordkalotten ble norsk i stedet for svensk. Det er ikke bare på det strukturelle plan de døde utøver sin makt over historiens gang. De påvirker også beslutningsta­ kerne i skjellsettende situasjoner. Under de finsk-russiske for­ handlingene høsten 1939, erklærte Stalin ifølge Juho Paasikivis erindringer, at den sovjetiske militærledelsen ville ha «Pe­ ter den stores grense». Faktisk kom Finland, både ved marsfreden i 1940 og igjen i 1944, til å avfinne seg med grensen fra

L V f c R U M LÆRERH®€SfCØL* «Historiens lære» 17 « it'»T F K FT

Nystad-freden, enda den gikk på tvers av den viktige ferdsels­ veien Saimaa-kanalen, som ikke eksisterte i 1721. Da grensen mellom den nye tsjekkoslovakiske staten på den ene side og Tyskland på den annen ble fastlagt under fredsfor­ handlingene i Paris i 1919, gikk det til på denne måten - ifølge dagbøkene til den amerikanske president Wilsons hovedfor­ handler, oberst House: «Våre eksperter hadde trukket en linje som gikk ut og inn av det gamle territoriet, overførte noe av det gamle Østerrike til Tyskland og mange tyskere til Østerrike. De franske og britiske ekspertene var enige om hele linjen. Jeg kom til departementet fem-seks minutter før Lloyd George og Orlando, og da de kom, var Clemenceau og jeg allerede blitt enige om å bruke den gamle historiske grensen i stedet for å prøve den nye. Det var lett å overtale George og Orlando, da George ikke syntes å ha større kjennskap til saken.»

På fem minutter fikk Tsjekkoslovakia den samme grensen som kongeriket Bdhmen hadde hatt i middelalderen. Den gang var grensen trukket slik fordi det hadde vært mest hen­ siktsmessig å legge tollstasjonene i fjellpass, men nå kom den­ ne grensen til å gi Tsjekkoslovakia et stort tysk mindretall, som 20 år senere førte til landets sammenbrudd.

«H istoriens lære» Vi er fanger av fortiden. Det er en av grunnene til å beskjefti­ ge seg med den. Glemmer man den, risikerer man å gjenopp­ leve den, er det sagt (Santayana). Men kan man lære av histo­ rien? Historien er «vitenskapen om ting som ikke gjentar seg; man kan absolutt ingenting lære av den, for den inneholder alt og den gir eksempler på alt», sa den franske filosofen Paul Valéry. Oldtidshistorikeren Moses I. Finley er mindre kate gorisk: «Man kan lære noe om muligheter og finne advarsler, snarere enn svar i fortiden.» En samtidshistoriker går enda lenger: «Vi kan bare lære noe av fortiden, for fortiden er det eneste vi har» (Joll). I hvert fall kan man konstatere at beslutningstakerne fak­ tisk prøver å lære av fortiden, slik de oppfatter den - av og til for å hindre «historien i å gjenta seg», av og til for tvert om å få den til å gjøre det, avhengig av hva de ønsker å oppnå, men ofte med utilsiktet resultat. Da president Franklin D. Roosevelt i 1943 i Casablanca formulerte kravet om betingelsesløs kapitulasjon overfor Tyskland, var det blant annet for å hindre en gjentakelse av det som skjedde i 1918, da president Wilson hadde satt opp sine 14 punkter som betingelse for fred (bd. 16, s. 231 ff). Etter

^ il

Den 12. mars 1939 rykket tyske tropper inn i Praha. Her er noen av dem på slottsplassen foran det gamle kongeslottet Hradsjin (se også bd. 17, s. 203f).

18

Hva er historie?

Den økonomiske vitenskapens største navn i 1930-årene-briten John Maynard Keynes-vistetil fulle at intellektuell virksomhet også hører til historiens dype kref­ ter. Keynes' ideer var med på å fo r­ berede den historisk sett eneståen­ de velstandsvekst som kom til å prege de vestlige industriland etter hans død i 1 946. Dette portrettet av ham er malt av Duncan Grant og henger i King's College i Cambrid­ ge hvor Keynes hadde sitt virke i mange år. (Se også illustr. bd. 18, s. 63.)

Roosevelts oppfatning hadde denne fremgangsmåten bi­ dradd til å skape forutsetningene for Hitler. Når Churchill sluttet seg til, var det blant annet for å hindre en gjentakelse av det som hendte i 1917, da Russland trakk seg ut av krigen og sluttet separatfred med Tyskland. Men et resultat av kra­ vet om betingelsesløs kapitulasjon ble at det nazistiske Tysk­ land holdt ut til den bitre slutt. Krigen endte dermed med at Tyskland og Europa ble delt mellom Øst og Vest, og de amerikanske troppene kom til å bli i Europa mange år etter krigen, mens Roosevelt trodde de kunne trekkes tilbake alle­ rede etter to år. Da president John F. Kennedy i oktober 1962 måtte be­ stemme hvilken strategi han skulle velge da han fikk vite at russerne var begynt å installere mellomdistanseraketter på Cuba, hadde han nettopp lest Barbara Tuchmans bok om krigsutbruddet i 1914, og var sterkt opptatt av hvordan han kunne unngå de feiltakelsene som den gang førte til Første verdenskrig (bd. 18, s. 242 ff). Da Annen verdenskrig nærmet seg slutten, advarte de fleste økonomene i den vestlige verden mot det Gunnar Myrdal kalte «fredsoptimisme». Myrdal selv spådde at USA etter krigen kom til å bli rammet av «dyp depresjon og arbeidsløs­ het». Hvis Japan kapitulerte kort tid etter Tyskland, ville det simpelthen bety en «økonomisk katastrofe» for USA. Men verken USA eller resten av den atlantiske verden ble rammet av noen «økonomisk katastrofe». Tvert om kom den til å oppleve 25 års økonomisk velstandsvekst uten sidestykke i historien, med nesten full sysselsetting, blant annet fordi regjeringene - inspirert av den britiske økonomen John M. Keynes - slo inn på en politikk som nettopp tok sikte på å unngå en «gjentakelse» av 1930-årene. Da USA skulle utforme sin utenrikspolitikk etter krigen skjedde det også ut fra et ønske om å hindre at historien gjen­ tok seg. Den historiske referanserammen man særlig la til grunn, var igjen 1930-årene. Et typisk uttrykk for denne «bakspeilkjøringen» finner man i president Harry S. Trumans erindringer, der han gjengir de tankene han gjorde seg i flyet fra Kansas City til Washington D.C. da han hadde fått beskjed om krigsutbruddet i Korea i 1950: «I flyet hadde jeg tid til å tenke. Det var ikke første gang i min generasjon at den sterke angrep den svake. Jeg husket noen tidligere hendelser: M anchuria, Etiopia, Østerrike. Jeg tenkte på at hver gang demokratiene hadde unnlatt å gripe inn hadde angriperne følt seg oppmuntret til å fortsette. I K orea opptrådte kommunistene akkurat som Hitler, Mussolini og japanerne hadde gjort 15-20 år tidligere.»

cLVhKUM LÆKERHØGS&.01.» M - .n n n .

»iut

___________

i uxerwrous I» >

■»• » I i .

cårs & e a t ih c 1 ' M O N i • v « • » « ■ • » * l»nirr 72 Li SulTr SU.

I M) llnl! »»*• < H»"'r Sqiuirr. rhirM » I r. x i c a o u s . t i >m ankn». ____________ — —- I Jllli> I*. IIAItT. J. WKI*.___

______ o h a h i . e s

... iL l il l.s T f

J

Annonseforåpningen av USAs transkontinentale jernbane som forbandt vestkysten med østkys­ ten. Detojernbaneselskapenes skinnegangerbleforbundet i Promontory Point, Utah 10. mai 1869. Den siste bolten som forbandt Union Pacifics og Central Pacifics linjer, var av gull og ble slått i av sistnevnte selskaps president, Leland Stanford. Den samme Stanford grunnla i 1891 Stanford University i California.

Washington D. C. og Baltimorre. I 1840 var det 4500 kilome­ ter jernbane i USA - mer enn i Storbritannia - i 1850 14000, i 1900 390 000 kilometer, mot 59 000 i Tyskland og 37 000 i Storbritannia, der man allerede i 1870-årene nådde et met­ ningspunkt og begynte å se seg om etter muligheter andre steder. Det veldige amerikanske jernbanenettet ble for en stor del anlagt med britiske penger. Men de britiske jernbanebyggerne var også aktive andre steder, i Latin-Amerika, særlig Argentina, og i India. Der fikk man det travelt med å bygge jernbaner da bomullsforsyningene fra USA sviktet under Borgerkrigen i 1860-årene. For disse store kontinentstatene betydde jernbanen en helt ny tid. På godt og vondt ble de koblet inn i verdensøkonomi­ en. I USA ble øst- og vestkysten knyttet sammen da den siste bolten ble slått i for å binde Union Pacific-linjen med Central Pacific-linjen våren 1869. Snart kunne man reise fra New York til San Francisco på 55 timer. Med skip om Kapp Horn tok det fire måneder. I Europa ble Tyskland knyttet sammen av jernbanene. Med det nye transportsystemet ble den gamle mosaikken av småstater helt uholdbar. Preussen hadde jernbanene i ryggen da det gikk igang med å forene Tyskland. Russland kom sene­ re med. Dels hadde man ikke penger, dels var det europeiske Russland utstyrt med et fortreffelig elve- og kanalnett, som om vinteren sågar ble forvandlet til et ypperlig naturnett av kjøreveier. Annerledes med det asiatiske Russland. Der gikk alle elvene den gale veien - til ingen nytte munnet de ut i Ishavet. Å skape en transsibirsk jernbane ble derfor en av de siste tsarenes store ambisjoner (illustr. bd. 15, s. 245 og 250). Det lyktes, men det kom til å koste landet en krig med Japan - en krig som banet vei for selve keiserdømmets fall. I det hele tatt kom jernbanene til å spille en ikke uvesentlig rolle for krig og fred, så vel som for krigens gang.

Landeveiens renessanse I et par generasjoner slo jernbanene så å si ut landeveistrafikken. Den hadde ellers gjort gode fremskritt siden man i mid­ delalderen fant ut hvordan man skulle spenne en hest for en vogn uten å kverke den. Vognene ble lettere da man satte eiker i hjulene, mer solide da man fant på å stille eikene på skrå og gi felgene en jernring, mer komfortable da man be­ gynte å henge karosseriet opp i lærremmer. Det var årets begivenhet da Frankrikes kommende dronning Isabella av Bayern i 1405 rullet inn i Paris i en slik hengekaross. Tyskerne

Landeveiens renessanse

var på den tid Europas ledende vognmakere. I slutten av 1400-tallet gjenoppdaget de den svingbare forstillingen, som gjorde firehjulsvognen mer manøvreringsdyktig. Ikke lenge etter fant de bløtaktige italienerne først på å feste hengekarossenes lærremmer til fjærende jernbånd, senere å utstyre døre­ ne med glassruter, slik at man ble beskyttet mot vind og regn. Men med den tilstand veiene var i, måtte man fortsatt være både tålmodig og sjøsterk for å reise med vogn. Selv kongen av Frankrike kunne det gå galt med, som da Henrik 4. i 1606 kjørte i Seinen. Kongen var en god svømmer, men dronnin­ gen slapp bare fra det med livet i behold ved at man trakk henne opp etter håret. Ville man reise raskere og sikrere, måtte man gjøre noe med både veier og broer. Henrik 4. gjor­ de sin minister, hertugen av Sully, til «veisjef» for at han skulle gi landet et ordentlig veinett. Men først på 1700-tallet kom det virkelig fart i veibyggingen. Under Ludvig 15. ble det anlagt 40 000 kilometer landeveier i Frankrike, som der­ med ble foregangsland på dette feltet. Det kom Napoleon til gode. Han spredte den franske veibyggekunsten til resten av Europa. Den ble ytterligere forbedret da den skotske ingeniø­ ren John L. MacAdam i 1820-årene oppfant et nytt veidekke som omsider overgikk romernes veiteknikk. Diligencereisenes beste tid var inne, men de var nok fortsatt ikke ufarlige. I 1827 veltet 4000 diligencer i Frankrike, og over 1000 mennesker mistet livet i disse ulykkene. Men det gikk fortere. Med skifte av hester etc., var gjennomsnittsfarten i 1814 bare 4,3 kilome­ ter i timen, riktignok dobbelt så fort som på 1600-tallet. Men i 1830 var man oppe i 6,5 kilometer, i 1848 i hele 9,5. I Stor­ britannia gikk det enda raskere - opptil 16 kilometer i timen.

I løpet av 1 5 å r-fra 1765 til 1780 skjedde det nærmest en transport revolusjon i Frankrike. Som kartet til venstre viser tok en reise fra Bruxelles tilToulousei 1765 1 9 dager, det samme gjorde en reise fra Strasbourg til Rennes. Etter en utbedring avveieneog innføringen av regelmessige diligenceruter, var turen mellom Bruxelles og Toulouse i 1780 (kartettil høyre) redusert til 11 dagsreiser. Fra Rennes til Strasbourg tok det nå bare åtte dager, det vil si at reisetiden var redusert til mindre enn det halve på 15 år.

Bruxelles

3-« Bruxelles

Dleppe

Dieppe

Strasbourg Rennes

189

.Orléans

Strasbourg 1 lQrléans

Rennes

Poitiers

Poitiers Limoges

9-«Limoges

\10

*14 Bordeaux

5 Bordeaux

16-Vfoulouse

Marseille

8-»Toulouse

Marseille

190

Kjøl og hjul

En fransk bilannonsefra århundre­ skiftet. Den ungedamensfargede sjåfør kjører naturligvis autom obi­ len til daglig. Men det er viktig for fabrikanten å vise at selv kvinner med letthet kan mestre det nye fartsvidunderet. Pådennetiden fantes det et partusen biler i hele verden. Annonse for en amerikansk velosi­ ped fra 1880-årene. Det opplyses at John Keen harsykleten mile på 2 minutter og 43 sekunder og at C. Waller hartilbakelagt 1404 miles på 6 dager med «den alltid oppsadlede hest som aldri trenger for». Velosipeden ble oppfunnet av franskmannen Lallemand i 1862 og var meget populær inntil den ble utkonkurrert av sykkelen med gummihjul og kjedetrekk i 1890årene. I Norge ble velosipeden populært kalt Veltepetter fordi det ikke alltid var like lett å holde balansen.

Men så kom jernbanen. Veitrafikken forfalt og landeveiene med den. De ble liggende til fri avbenyttelse for dristige sportsmenn, som i 1860-årene begynte å trille rundt på noen tohjulte innretninger som man kalte velosipeder. Leketøy for voksne. Det begynte imidlertid å bli alvor da briten Harry J. Lawson i 1876 oppfant kjedetrekket, og virkelig alvor ble det da den irske dyrlegen John B. Dunlop i 1889 fant på å sette gummiringer med luft i på hjulene. I 1890-årene slo sykkelen igjennom. Svært lenge fikk den ikke ha landeveien i fred. Bilen, den nye, langt mer fordringsfulle herre, var allerede på vei. I løpet av 1880-årene lyktes det den tyske ingeniøren Gottlieb Daimler (1834—1900) å konstruere en eksplosjonsmotor som var i stand til å trekke en vogn bortover landeveien. På verdensutstillingen i Paris i 1889 fikk han solgt patentet til Frankrike. I noen år tok det ledelsen i fremstillingen av det nye kjøretøyet, som man var enig om å kalle automobil fordi det beveget seg av seg selv, uten hester. Kjøretøyet var dyrt og ikke særlig driftssikkert, men uimotståelig. I 1914 var det to millioner biler i hele verden. Da var USA klart blitt det førende billandet. Det var tre ganger så mange biler i USA som i Storbri­ tannia, Frankrike og Tyskland til sammen. Men ennå var bilen forbeholdt overklassen, i hvert fall i Europa. Bare amerikaneren Henry Ford hadde den forrykte idé at hans egne arbeidere også kunne bli hans kunder. I

H øyt å fly

191

Frankrike måtte en industriarbeider betale 8 års lønn for en Renault. I 1930 var prisen sunket til tre årslønner for en mer driftssikker bil, og i midten av 1970-årene til en halv årslønn for en enda bedre. Samtidig oversteg antall biler i verden 250 millioner. I mellomtiden hadde bilen forandret verden minst like et­ tertrykkelig som jernbanen. De støvete grusveiene som de første bilistene måtte ta til takke med, ble i mellomkrigstiden i mange land erstattet av asfaltveier. I 1930-årene begynte de første motorveiene å trenge fram gjennom landskapene i USA og Tyskland. Fra 1950-årene ble dette nye veinettet mer og mer karakteristisk for alle industriland. Landeveien fikk sin store renessanse, skjønt jernbanen prøvde å holde tritt, med nye oppfinnelser som for eksempel diesel-el-lokomotivet - en etterkommer av de sporvogner og bybanetog som begyn­ te å prege storbyene etter Werner von Siemens’ oppfinnelse av et elektrisk lokomotiv i 1879.

Høyt å fly Å leve evig, å se inn i fremtiden og å fly som fuglene hører til menneskehetens eldste drømmer. Englene, som stammer fra den persiske Zarathustra-religionen, kunne fly. I hellensk mytologi finnes myten om Diadalos, oppfinneren av seilskipet; han laget fuglevinger til seg og sønnen Ikaros, og med dem flyktet de fra labyrinten på Kreta. Archytas fra Tarento (d. ca. 360 f.Kr.), som skal ha oppfunnet propellen og taljeblokken, skal også ha eksperimentert med flyvekunsten. Oliver av Malmsbury, Roger Bacon (bd. 8, s. 303) Leonardo da Vinci og enda flere lekte med tanken om flymaskiner (illustr. bd. 9, s. 195). Oliver prøvde til og med, og brakk bena. Han var heldigere da han forutsa slaget ved Hastings i 1066. I slutten av 1700-tallet gikk den gamle drømmen halvt i oppfyllelse da de første ballongoppstigningene fant sted. Men flygingens fødselsdag setter man ellers til 17. desember 1903 da brødrene Wilbur og Orville Wrights flymaskin med Wilbur ombord klarte å holde seg flygende i 59 sekunder over sanddynene i Kitty Hawk i North Carolina (260 meter). Noen vil imidlertid gi brasilianeren Alberto Santos-Dumont æren for å ha gjennomført den første «ekte» flyturen. Den foregikk i 1906 i Boulogne-skogen i Paris, og brasilianeren fløy 220 meter på 21 sekunder. Andre nasjoner møter opp med sine kandidater. For det var med flygingen som med andre tekniske fremskritt: den var et resultat av en vekselvirk-

Den 21. november 1783 lettetfor første gang en frittflygende varmluftballong med mennesker om bord. Begivenheten, som er gjen­ gitt på dette fargelitografiet, fant sted ved Chåteau La Muette i Bou­ logne-skogen i Paris. Det var to papirfabrikanter, brødrene Joseph og Étienne M ontgolfiersom hadde konstruert varmluftballongen, som etter dem fikk benevnelsen montgolfiére. Brødrene var ikke selv med på ferden. Den 25 minutter lange luftseilasen ble foretatt av Francois Pilåtre de Rozier og marki d’Arlandes. De sees her på hver side av ballongkurven.

192

Kjøl og hjul

En luftkamp mellom britiske og tyske fly under Første verdenskrig. De britiske maskinene til venstre.

ning mellom teknikere, vitenskapsmenn og vågehalser i en

rekke forskjellige nasjoner. For flygingens vedkommende „

,

....

0 .

.

.

.

,

ma det tiltøyes at utviklingen ble påskyndet av den dødelige

kappestriden under Første verdenskrig. I 1914 hadde Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Belgia 414 fly til sammen. Da krigen var over, hadde de krigførende nasjonene bygd i alt 200 000 maskiner. Etter krigen var luftfarten moden til å påta seg praktiske samferdselsoppgaver. Flyet ble tatt i bruk av postverket, og den første passasjerlinjen ble åpnet mellom Paris og London i 1919. Da tok turen to og en halv time. Fartsrekorden for det raskeste flyet ble riktignok forbedret fra 246 kilometer i timen i 1920 til 755 kilometer i 1939. Men ennå ved utbruddet av Annen verdenskrig var hastigheten for passasjerflyene bare cirka 250 kilometer i timen. Krigen gav flygingen en ny kraftig utvikling. Jetflyet, det største tekniske gjennombruddet, kom for sent til å få noen praktisk betydning for krigens gang. Til gjengjeld medførte jetflyene en drastisk endring i passasjertrafikken fra 1952. Med de kortere reisetidene steg passasjertallet kraftig. Det vokste fra 9 millioner årlig i 1945 til 311 millioner i 1970. Den økonomiske krisen i 1970-årene førte til stagnasjon. Men da hadde flygingen på flere måter forandret verden. Den hadde

H øyt å fly

193

brakt områder i Asia, Afrika og Sør-Amerika som manglet jernbaner og veier, ut av isolasjonen. I den industrialiserte del av verden hadde den dessuten medført en voldsom vekst i reiseaktiviteten. Millioner av turister brukte charterflyene for å tilbringe ferien på steder de aldri før hadde drømt om. Samtidig fikk internasjonal politikk en ny karakter ved at politikere i forskjellige land kom i direkte kontakt med hver­ andre i et hittil ukjent omfang. En tid hadde den amerikanske utenriksministeren Henry Kissinger sitt departement så å si installert ombord i et fly.

Et blikk inn i kabinen på det første passasjerflyet mellom Paris og London 8. februar 1919. Det var plass til 11 passasjerer, anbrakt i elegante kurvstoler, og reisen tok to og en halvtime.

Med det fransk-britiske overlyds­ flyet Concorde tok turen mellom Europa og USA fra 1976 tre og en halvtime.

F ra hieroglyfen til T V skjermen Evnen til å meddele seg til andre over tid og rom, hører til «det historiske mennesket»s særpreg. Ekspertene kan lese mer enn 4500 år gamle mesopotamiske innskrifter som forteller om livet i disse fjerne tidene, og skriften har fra gammel tid brakt meldinger fra sted til sted. Den har vært en forutsetning for at små stammer kunne organiseres og administreres i større samfunn. Den har lettet samhandelen mellom folkene og samkvemmet mellom regjeringene. I det meste av menneskehetens historie har meldingene ikke kunnet gå fortere gjennom rommet enn det raskeste transportmiddel. Men med den industrielle revolusjon be­ gynte det her, som på så mange andre områder, å skje en forandring, til man på et øyeblikk i vår egen tid kan sende budskap jorden rundt - ja , langt ut i verdensrommet.

Fra b illed skrift til alfabet De eldste meddelelsesmidler var tegninger. Om det var i Mesopotamia eller i Nildalen man først fant på å sette dem i system til en billedskrift, er vanskelig å avgjøre. Det kan ha skjedd begge steder omtrent samtidig, uavhengig av hver­ andre. Men allerede i de eldste kjente mesopotamiske inn­ skriftene var man gjennom en forenkling på vei bort fra den egentlige billedskriften. Tegnet for kvinne ble for eksempel redusert til «kjønnstrekanten». Det er fortsatt en ordskrift som omfatter omkring 2000 tegn. Abstrakte begreper frem­ stilles ved hjelp av konkrete homonymer, det vil si enslydende ord med en annen betydning. En lignende utvikling finnes i de egyptiske hieroglyfer. For eksempel kom ankh — sandalsnor også til å bety liv. (Se også bd. 2, s. 25 ff.) I Mesopotamia gikk man videre. Ved å bruke rebusprinsippet utviklet man etter hvert en stavelsesskrift som gjorde det mulig å redusere de opprinnelige 2000 tegn til cirka 700. Man kom fram til en skrift som bestod av kileformede sym­ boler, en skriftform som passer utmerket til det skrivemateria­ let man brukte - leirtavler og sivrør. Tavlene har vist seg å være så uforgjengelige at det finnes et overveldende skriftlig

Fra billed skrift til a lfab e t

195

Egyptiske hieroglyfer skåret i tre på en kiste fra 300-tallet f.Kr. (Se også illustr. bd.2, s. 24.)

kildemateriale til de mesopotamiske rikenes historie. Det var sumererne som utviklet det første skriftsystemet, men andre folkeslag i Midtøsten, av både semittisk og indoeuropeisk opprinnelse, overtok det (bd. 2, s. 152 ff). Av de skrifter som oppstod i Midtøsten, fikk den kanaanittiske størst betydning for utviklingen videre. Fra den ned­ stammer flere moderne alfabeter: vårt eget, det greske, det hebraiske og det russiske. Man kjenner det blant annet fra Byblos, fønikernes viktigste havneby, 35 kilometer nord for det nåværende Beirut. Byblos var en viktig transitthavn for papyrus, som hellenerne derfor kalte biblios. Derav bibel. Selve vårt ord «alfabet» er av semittisk opprinnelse, via gresk. Alfa stammer fra den semittiske betegnelsen for A, aleph, som egentlig betyr okse, noe A’en jo også ligner når man snur den på hodet. B het béth på fønikisk. Opprinnelig betyr det hus og finnes bevart i Bethlehem, dvs. brødhuset. De eldste kanaanittiske innskrifter stammer fra ca. 1100 f.Kr. I de følgende århundrene overtok hellenerne skriften, enten fra fønikerne eller fra arameiske handelsfolk i Syria, og utviklet sitt eget alfabet, med en bokstav for hver lyd, konsonanter og voka­ ler. Mens man i de semittiske skriftene, også de fønikiske, skrev fra høyre mot venstre, begynte hellenerne etter en viss nøling å skrive fra venstre mot høyre - en skikk vi har bevart.

196

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

Av det greske alfabet utviklet det latinske seg, og fra begge disse kom runene og - fra 800-tallet - de russiske bokstavene. To forhold, språket og skrivematerialet, satte sitt preg på utformingen av skriftene. Runene ble risset, kileskriften teg­ net i bløt leire. Hellenerne hadde ikke bruk for alle de semit­ tiske konsonantlydene, de fantes ikke i deres språk, og derfor kunne de bruke noen av dem som vokaler. Den hellenske munken Konstantinos fra Thessalonike, senere kjent som Kyrillos, skaperen av det russiske alfabet, måtte til gjengjeld finne opp en rekke bokstaver for å dekke konsonanter som ikke fantes på gresk (bd. 7 s. 160 f). I Kina utviklet skriften seg i en helt annen retning enn i middelhavsområdet. I stedet for en alfabetisk skrift fikk man ideografisk tegnskrift som fungerte som et felles uttrykkssystem for et meget stort og språklig mangslungent område. Selv om muntlig kinesisk kan være like forskjellig fra provins til provins som for eksempel norsk og fransk, er skriftspråket forståelig over alt, på samme måte som våre tall kan oppfattes overalt, uansett uttalen. Selv japanerne, med et språk som tilhører en helt annen familie, kan uten videre lese en stor del av de kinesiske skrifttegnene, som Japan overtok en gang på 400-tallet, skjønt japanerne måtte bygge dem ut med en stavelsesskrift for å dekke grammatikalske bøyningsendelser som ikke finnes på kinesisk. Mens Kina bevarte et felles skriftspråk, gikk latinen, Euro­ pas fellesspråk, mer og mer i glemmeboken etter svartedau­ den, som gjorde store innhugg også i rekkene av studerte folk. I stedet ble talespråket skriftspråk. I dette kan man se både en årsak til og en følge av Europas «balkanisering», i motset­ ning til den kinesiske riksenheten. Det kinesiske skriftspråk gjorde det også mulig å bevare et mer direkte forhold til selv en fjern fortid. En skriftlærd kine­ ser kan lese 2000 år gamle skrifter, mens en europeer kan kjøre seg fast i skriften bare fra reformasjonstiden. Brev og bok Skriften var en nyttig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for utviklingen av større organiserte samfunn. Det måtte ska­ pes et system som gjorde det mulig å formidle budskap over lange avstander. Kanskje var det siste viktigere enn det første. Man kan diskutere om inkaenes knuteskrift virkelig var en skrift. Men det er hevet over enhver tvil at de hadde et av de best og mest strikt organiserte samfunn som har eksistert, med et meget velutviklet «postvesen» - til bruk for herskerne, naturligvis. Men slik var det også andre steder i verden.

Brev og bok

Hvis man anser perserkongen Kyros (559-529 f.Kr) for den store foregangsmann på dette området, må det tilføyes at hans kurérer var ute i statens ærend. Ved å plassere stafett­ løpere på kurérstasjoner med passende mellomrom, kunne posten tilbakelegge 160 kilometer pr. dag. Også det keiserlige romerske postvesen tilgodeså fortrinns­ vis statens interesser, ikke minst skattevesenets. Men fra Diokletians tid (284—305) ble det mulig også for private å sende brev fra de keiserlige kurérstasjonene; de kaltes positiones, som vårt ord post visstnok kommer fra. Det gikk imidlertid ikke lenge før hele dette systemet brøt sammen under det alminne­ lige forfall i riket. Hvis det da ikke var omvendt - at riket forfalt fordi byråkratiet ble rammet av papyrusmangel. I så måte var det kinesiske riket bedre stilt. Allerede før Cæsars tid (100-44 f.Kr.) fremstilte kineserne papir av bar­ ken på morbærtreet. Senere gikk man over til også å bruke silke, bambus, lin og rishalm. Overleveringer sier at fabrikasjonshemmeligheten skal ha kommet til Midtøsten med kine­ siske leiesoldater som ble tatt til fange av muslimene under slaget ved Samarkand (751). Fra 900-tallet spilte papir en større rolle enn papyrus i den islamittiske verden. Derfra kom

197

Motstående side: Kinesisk kalligra­ fi på et utsnitt av en kinesisk bokrull fra 1100-tallet, kalt «Høst over fjell og elver». Man mener det er utført av Song-keiseren HuiZong, som var en stor kunstner og kunst­ elsker (se bd. 5, s. 206 og 212).

«Man hakker bambusen i små styk­ ker, og legger den i bløt i rent vann», skrev pater Benoist blant annet i sin bok om kinesisk papirfabrikasjon fra 1775. Men kunsten å lage papir var langt eldre i Kina. Alleredefør vårtidsregnings be­ gynnelse fabrikkerte kineserne papir av morbærtreets bark. Mens man i Europa ennå brukte perga­ ment, skrev man på papir i Kina.

198

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

au* otebbtf ind&ftfaagm tnm mitf { t a s . 'fbttttb juuir (uou)«nhnttjiiiuir

wmfåm «nmr«nitud4p4hm

wlmøn.salmwi «nwroocn^

bm .t^iim-Ufjxuriv tnapi;plosffffib^ mubwmiwgum. tmntictditttdIF IturøS*osiyiou M tø * «ftawrque

Øi/ersf; En munk linjerer et perga­ menta rk før han går i gang med avskriften. Initial i en latinsk bibel, som også er linjert. Nedenfor: En boktrykkerpressefra omkring 1 500, gjengitt etter trykkeren Jodocus Badius Ascensius' merke. Til høyre for pressen sees setteren. (Se også bd. 9, s. 287ff.)

det til Europa under korstogstiden. Man har kjennskap til papirmøller i I talia fra slutten av 1200-tallet. Papiret betydde en hardt tiltrengt avlastning for pergamen­ tet, som ifølge legenden ble oppfunnet i Pergamon under bok­ samleren kong Evmenes 2. (ca. 197-160 f.Kr.), som svar på et egyptisk eksportforbud på papyrus. Bok er her ment i betydning rull. Bøker i vår forstand slo først igjennom i middelalderens klostre og universiteter. De tallrike studentene som fra slutten av 1100-tallet strømmet til Paris fra hele Frankrike og deler av Europa, synes å ha hatt behov for å skrive hjem. Det ble i hvert fall satt i gang en posttje­ neste igjen. Den ble opprettet ved universitetet og ble etterlignet av andre læresteder. Fra 1297 tok statsmakten den under sin beskyttelse. Men det var beskjedne forhold, sammenlignet med den storslåtte organisasjon Marco Polo fant tvers gjennom Asia på reisen til Kina i årene 1271-75. Der hadde mongolene etab­ lert en posttjeneste så profesjonell at det ikke fantes maken til den i Europa - ikke før keiser Karl 5. i begynnelsen av 1500-tallet overdrog til familien Thurn und Taxis å organisere postfor­ bindelsen innen sitt veldige rike - og å oppfinne posthornet. Men da stod man også overfor noe av en kommunikasjonseksplosjon, i og med spredningen av briller og trykte bøker.

Boktrykkere og brillem akere Vanligvis gir man Mainz-gullsmeden Johann Gutenberg æren for å ha oppfunnet boktrykkteknikken i midten av 1430-årene (bd. 9, s. 287 f). Med hvilken rett, avhenger av hva man mener med boktrykk. Tresnitt-trykk var kjent i Kina allerede i slutten av 700-tallet. Metall typer skal ha blitt oppfunnet i Korea i 1403 og spredt seg derfra til Kina. Men kineserne synes å ha hatt problemer med trykksverten og først senere fatt egentlige presser til rådighet. Hvorvidt Gutenberg hadde kjennskap til teknikken i Det fjer­ ne østen da han utviklet de utskiftbare metalltypene, er om­ stridt. Mer ubestridelig er det at boktrykkteknikken fikk langt mer dyptgripende virkninger i det europeiske samfunn enn i det kinesiske. I Europa ble boktrykkerkunsten kjent kort tid før reformasjo­ nen. Den ble et mektig våpen i opprøret mot Romerkirken og et viktig redskap i utviklingen av den nye nasjonalstaten. I begge tilfeller fremmet den de dominerende nasjonalspråk, samtidig med at den bidrog til å underkue «avhengige språk», som for eksempel norsk i forhold til dansk. Alt i alt fremskyndet den nye kommunikasjonsteknikken den oppløsning av middelalderens

Boktrykkere og brillem akere

tverrnasionale enhetsstrukturer som den katolske kirken stod for. I Kina var virkningen nærmest motsatt. Innføringen av tryk­ te skrifter var med på å konsolidere rikets kulturelle og politiske enhet, for så vidt som den gav bredere lag adgang til den hers­ kende mandarinkasten. Men på den annen side hindret det kompliserte kinesiske skriftsystemet at adgang til trykt litteratur ble like utbredt som i Europa. Der skjedde det en eksplosiv vekst i produksjonen av trykksaker. Fra Mainz spredte den nye tek­ nikken seg raskt, først til andre tyske byer, senere over hele Europa. Omkring 1500 hadde Anton Koberger-trykkeriet i Niirnberg alene 24 presser, og 200 titler i salgskatalogen. Til Norden kom den nye teknikken med Rostock-boktrykkeren Johann Snell, som virket i Odense fra 1482, men snart fort­ satte til Stockholm og slo seg ned der (bd. 9, s. 288). Etter gjennombruddet på 1400-tallet skjedde det teknisk sett ingen større utvikling i trykkeriene før i slutten av 1700-tallet. Men det kan tilføyes at med utbredelsen av en så tilsynelatende uanselig oppfinnelse som brillene, fikk mange flere mulighet til å lese. Brillenes historie går tilbake til middelalderen, nærmere bestemt til Toscana i tiden 1280-85. Men en av forutsetningene var den optiske teori, som var blitt utarbeidet av Abn-Ali Al Hasen (d. 1038), «den eneste virkelig originale forsker den ara­ biske kultur har frembrakt» (Bronowski). Brillenes italienske opprinnelse antydes fortsatt av ordet lin­ ser, som egentlig betegner en meget utbredt belgfrukt i SørEuropa og gir et vink om at man først hadde såkalte «gammelmannsbriller». Men fra 1466 har man vitnesbyrd om briller både for nærsynte og langsynte. Imidlertid synes utbredelsen av

- ' i ;j j ; • j '

______ i

mmm

199

Dette kobberstikket i Diderots Encyclopédie viser setteriet i et boktrykkeri i midten av 1700-tallet. Læregutten til venstre plukker de løse typene fram fra settekassen og monterer linje for linje. Svennen i midten ordner linjene til sider, og mesteren selv, til høyre, banker varsomt alt på plass i trykkformen. Under taket hengerferdigetrykkark til tørk. Gutenbergs løse typer vari bruk helt tilvåregen tid sfo to sats gjorde den foreldet.

200

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

Dette tresnittet fra 1494 ønsker å fremstille en lærd herre som narr. Tegneren har derfor utstyrt ham med detradisjonellesymbolene: narreluen med eselører og bjeller, og i hånden et komisk septer. For å øke effekten har tegneren også utstyrt den lærde med briller. Skik­ ken med å latterliggjøre folk med briller, fortok seg litt i detfolgende hundreåret.

Motstående side, øverst: En lesen­ de kvinne. Utsnitt av et sørtysk maleri fra 1480-årene. Nedenfor: Universitetsbiblioteket i Leyden i 1610. Kobberstikk av Woudanus. Mennsom H u g o Grotiusog René Descartes arbeidet her. De fleste bøkene var lenket fast (se første hylletil høyre) og detfantes ingen sitteplasser. En dags studium kun­ ne derfor også være en fysisk an­ strengelse.

briller å ha vært hemmet av sosiale fordommer. Å bruke briller ble ansett som komisk, suspekt eller som tegn på senilitet. Disse fordommene begynte å avta i slutten av 1500-tallet, da mange ansette lærde, som for eksempel den halvblinde nederlandske filologen Justus Lipsius (1547-1606), bare kunne gjennomføre studiene ved hjelp av briller. Dessuten lærte stadig flere å lese. Det var både en forutsetning for den sosiale virkning av den nye teknikken, og en følge av at den oppstod. Særlig i protestantiske land ble det lagt vekt på å utbedre leseferdigheten, slik at barna ble i stand til å lese katekis­ men. En lignende interesse for undervisning finner man i Tokugawa-tidens Japan (bd. 5, s. 326 fl), i motsetning til den meget eli teorien terte oppdragelsen i Kina. Da japanerne i 1640 lukket landet for europeerne, gjorde de et unntak. Nederlenderne fikk beholde handelsstasjonen i Nagasaki. Stort sett brukte japaner­ ne den til innførsel av to ting: bøker og briller. Opplysning og rettskrivning Også 1600-tallets engelske kalvinister, puritanerne, hadde ut­ dannelse og flid i sin alminnelighet på programmet. Den lille gruppen som omkring 1620 utvandret på Mayjlower til Amerika (bd. 11, s. 214), tok denne moralen med seg. Helt til våre dager

Opplysning og rettskrivning

,

er New England, der pilegrimsfedrene gikk i land, det ledende området for utdannelse i USA, med læresteder som universitete­ ne Harvard og Yale fra henholdsvis 1636 og 1701.1 Storbritan­ nia ble puritanernes utdannelsesiver og flid videreført av kvekerne og andre lavkirkelige sekter på 1700-tallet. Det kom først og fremst til å prege Nord-England og Skottland, nettopp de om­ råder hvor den industrielle revolusjon oppstod. Man opprettet tekniske skoler og lærde selskaper. The Lunar Society i Birming­ ham er blitt kalt den industrielle revolusjons generalstab (Mason). Lokomotivets oppfinner George Stephenson er et godt, men langt fra enestående eksempel på hvordan de gode utdannelsesmulighetene i Nord-England, med folkeskoler, aften­ skoler, opplærings- og omskoleringskurs kunne åpne veien for en fattig, men strevsom gjetergutt. De samme holdninger finner man hos fastlands-europeiske sekter, for eksempel pietister og herrnhutere, hvis innflytelse er velkjent i de nordiske land. Men det var ikke bare pietistene som var skoleinteresserte på 1700-tallet. Opplysningsiveren lå i tiden. Fredrik den store, som

mtTiii i my

..... ni....n-rnTrrmr

LITERATORF.. P H /L O S OP H /

wsnittnwft fl

..... ........lt„rtIU

f/ V M l

201

202

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

i hvert fall på papiret innførte tvungen skolegang i Preussen, er ikke kjent for pietistiske tilbøyeligheter. Ludvig 15., som fikk et - delvis uberettiget - ry for alt annet enn puritanisme, hadde selv fatt en bedre utdannelse enn noen tidligere fransk konge. I ly av hans toleranse lanserte man opp­ lysningstidens hovedverk, den store franske encyklopedien (bd. 12, s. 204 ff). En annen av opplysningstidens store bedrifter var normalise­ ringen av skriftspråkene. Det var en bevegelse som begynte i Frankrike allerede da kardinal Richelieu opprettet Det franske akademi. Ledet av Favre de Vaugelas gikk det i 1638 igang med å redigere en normgivende ordbok. I neste århundre bredte rettskrivningsbevegelsen seg til de andre europeiske land. Også på annet vis ble kommunikasjonen bedret på 1700tallet. De tallrike kafeene som skjøt opp, gav folk møtesteder hvor de kunne lese nye aviser og drøfte innholdet, eventuelt danne et helt collegiumpoliticum. Var man høyere på strå enn kannestøpere, børstebindere og buntmakere, kunne man treffes i de klubbene og salongene som blomstret opp i rokokkotiden. Dette var også akademikernes og de lærde selskapenes tid. I Sverige grunnla man Vetenskapsakademien i 1739 og dronning Lovisa Ulrikas Vitterhetsakademi i 1753. I Danmark fikk man Videnskabernes Selskab i 1742, i Norge Det trondhiemske Selskab i 1760 - fra 1767 kalt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Et av de mest levende intellektuelle miljøer i hele Nor­ den fantes rundt Åbo Universitet i Finland.

Kunsten å kunne lese og skrive ble stadig mer utbredt, men i mange land hadde man så sent som i be­ gynnelsen av 1800-tallet ennå behov for offentlige brevskrivere. Dette utsnittet av en tegning av Opiz viser en Ecrivain i Rue de Castiglione i Paris. Skriveren skrev brev for folk, leste opp brev og bekjentgjøringer og oversatte etter behov.

Post og telegraf De første skritt til en ensartet rettskrivning var ikke det eneste som ble gjort for en bedre kommunikasjon på 1600-tallet. I en rekke europeiske land tok man fatt på å organisere et regelmessig postvesen. Thurn und Taxis-familien viste vei med den posttje­ nesten de organiserte i det habsburgske keiserriket i løpet av 1500-tallet. Fra 1574 ble den tilgjengelig også for privat korres­ pondanse. Tilgrensende land fant det snart hensiktsmessig å innføre lig­ nende systemer. I første omgang ble det bare organisert forsen­ delser fra by til by. I 1650-årene la man dernest grunnen til innenbys brevombæring. Slutten av 1600-tallet og særlig 1700-tallet ble en stor tid for brevskrivningen. Madame de Sévigné, en av de flittigste korres­ pondentene, skriver begeistret om hvor herlig en oppfinnelse postvesenet er. Men etter våre begreper var det en dyr fornøyel-

Post og te le g ra f

203

Postrytteren, som blåser i sitt horn, har vært en gjennomgangsfigur i alt som har hatt med postverket å gjøre - i flere hundre år. Her gjengis han etter et nummer av de danske Post- Tidenderne fra 1735. Et post­ vesen, organisert av staten, ble opprettet i Frankrike i 1 576, i Stor­ britannia i 1 5 9 0 .1Danmark grunn­ la Kristian 4. et postvesen i 1624, Axel Oxenstierna grunnla et i Sverige i 1636, og Hannibal Sehested sørget for at Norge fikk sitt i 1647.

©om mebferø

Wh Støeitfcertte Anno

se å føre en større korrespondanse, noe som lenge var forbeholdt overklassen. I Frankrike omkring 1700 svarte portoen for et brev på 20 gram til 5-16 timers lønn for en arbeider, avhengig av avstanden. I virkeligheten kom det først en avgjørende endring i dette forhold i 1848, med innføringen av en enhetsporto på 20 centimer, tilsvarende en timelønn. Det fikk liv i gåsefjærene. I 1848, som riktignok også var et politisk livlig år med mye å skri­ ve om, ble det ekspedert 150 millioner brev i Frankrike, mot 30 millioner årlig omkring 1780. De var britene som viste vei til et moderne postvesen ved å innføre frimerker i 1840. Men det varte en stund før denne enkle oppfinnelsen kom den internasjonale postgang til gode. Først med opprettelsen av Verdenspostunionen i 1875 ble det innført fast porto for internasjonale posttjenester. Målt i arbeidslønn fortsatte imidlertid portoen å være temmelig høy, helt til det

Verdens første egentlige frimerke var det såkalte Penny Blackmerket, utgitt av det britiske post­ vesen 6. mai 1840. Merket er gra­ vert av Frederick Heath og gjengir et portrett av den unge Victoria, som hadde vært regjerende britisk dronning i tre år på dette tidspunkt.

204

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

Som alle nymotens oppfinnelser måtte også telegrafien tåle sin por­ sjon avvittigheter. Her er det den danske tegneren Fritz Jurgensen (1818-83) som viser hva den nye oppfinnelsen kan føre til. Teksten til tegningen øverst lyder: «En be­ søkende på telegrafstasjonen lener seg mot telegrafnøkkelen og lar dermed en depesje gå i stillhet.» Nedenfor: «Depesjen ankommer på en fjern stasjon.»

omfattende sammenbruddet i internasjonalt pengevesen, som var en følge av Første verdenskrig. Ennå i 1900 svarte portoen på et brev til en halv times lønn. I 1920 var den sunket til åtte minutter, i 1975 til fire minutter (i Frankrike). Til gjengjeld ble servicen dårligere. Omtrent samtidig med at postvesenet ble rasjonalisert ved innføringen av frimerker i 1840-årene, fikk kommunikasjonen et helt ny dimensjon i og med telegrafen. Den gjorde det mulig å sende meldinger fortere enn det raskeste transportmiddel. Å frigjøre overføringen av meldinger fra det etablerte transport­ systemet, var et problem man hadde tumlet med siden oldti­ den. Skal man tro de hellenske historikerne, prøvde perserne å løse det ved hjelp av særlig stemmekraftige menn som ropte kei­ serlige meldinger til hverandre. Løsningen kan neppe ha vært tilfredsstillende. I Frankrike opprettet man i 1790-årene et op­ tisk telegrafsystem som dekket hele landet. Det kunne sende en melding fra Paris til Strasbourg på fem minutter og 52 sekunder - hvis den ikke var for lang. Det hadde Napoleon en viss glede av. En bedre løsning fant man i 1830-årene, da man utviklet den elektriske telegrafen og da den amerikanske maleren Samuel Morse (1791-1872) fant opp et telegrafisk alfabet. I 1844 kunne man åpne verdens første telegraflinje. Den ble anlagt mellom Washington D.C. og Baltimore. I 1851 hadde man fatt den førs­ te undersjøiske kabel. Den knyttet sammen Storbritannia og Frankrike. Etter et par forgjeves forsøk, klarte man i 1866 å legge en kabel tvers over Atlanterhavet. Ti år senere kom neste skritt, med kanadieren Alexander Graham Bells oppfinnelse av telefonen (illustr. bd. 15, s. 12). I 1897 lyktes det den italienske fysikeren Guglielmo Marconi (1874—1937) å sende telegrafiske meldinger uten kabel. Den trådløse telegrafens tid var inne. Telegraf og telefon - med eller uten tråd - betydde et helt nytt tempo i nyhetsformidlingen. Det fikk følger for det politiske liv, for forretningsverdenen og for pressen, som samtidig gikk inn i en gullalder også av andre grunner. Pressen for massen I den grafiske bransjen skjedde det ikke stort de første 400 årene etter Gutenberg. Men så gikk man igjen inn i en tidsalder med rivende utvikling. Den kom mer pressen enn bokproduksjonen til gode. Det første dagblad, Acta diuma, som blant annet omtales i Gaius Petronius’ samfunnssatire Trimalkios gjestebud, skal ha blitt grunnlagt av Cæsar i 59 f.Kr. og eksistert i nesten 400 år, men

Pressen fo r massen

205

The Daily Courant. Wednefilay, March 11. F ro m the H arlem C o u ra n t,D a tc d M a rc h 18 . N . S.

Naflcs, F c b . i l . N W ed n e fd a y laft, o u r N c w V ic c r o y , the D u k e o f E fc a lo n a , arriv ’d here w ith a S q u ad ro n o f the G a llc y s o f S ic ily . H c m ade h isE n tran c c d reft in a F rcn ch habit j an d to g iv e us the g rea ter H op es o f the K in g 's co m in g hither, w e n t to t o d g e in one o f the littlc P a la c e s , le a v in g the R o y a l one for his M a je fty . T h e M a r a u is o f G r ig n i is a lfo arrivT l here w ith a R eg im en t o f F rcn ch . J(eme, F c b .2 5 . In a M ilita r y C o n g reg atio n o f S tate

O

1702.

F lan d ers under the D u k e o f B u rg u n d y ; an d the D u k e o f M a in c is to C o m in a n d upon the R h in e . F ro m the A m fterd am C o u ra n t, D a te d M a r. 18 .

l{c>nc, F eb . 1 5 . W e are ta k in g here all pofTible P recautions fo r the S ccu rity o f the E c c le fia ftic a l S tate in this prefent C o n ju n d tu re, an d h ave defir’d to raife 3 0 0 0 M e n in the C an ton s o f S w itz c rla n d . T h e Pop e has appointed the D u k e o f B e r w ic k to be his L ic u tcn an t-G cn eral, an d hc is to C o m m an d Cooo M e n on the Fionticr.s o f N a p lt s : H e has alib fettled up* on him a Penlion o f Cooo C ro w n s a y e a rd u rin g L ite *

dessverre uten at et eneste eksemplar er bevart. Ellers anser man gjerne 1600-tallet for å ha vært pressens barndom. Boktrykkerne var de første bladutgivere, og så vidt man vet var Nieuwe Tydin­ gen den første regelmessige avis da den begynte å utkomme i Antwerpen i 1605. Men gjennom hele 1600-tallet var det mest tale om ukeblad. En av de første dagsavisene var The Daily Cou­ rant, som så dagens lys i London i 1702. I det hele tatt tok Stor­ britannia ledelsen. I 1776 utkom det ikke mindre enn 56 aviser i London, mens man bare så vidt holdt på å starte det første dagbladet i Frankrike. Men selv de største britiske avisene nåd­ de neppe et opplag på over 6000. De var dyre og ble mest lest i kafeer og klubber. Det nye århundret skapte på flere måter bedre livsbetingelser for pressen. Friedrich Koenigs oppfinnelse av sylindertrykkpressen (også kalt hurtigpresse), betydde at man kunne trykke 1100 aviser i timen, i stedet for 400. Den ble tatt i bruk av The Times i London i 1814 og bredte seg derfra til andre bladhus. I 1840årene kom man helt opp i 7000 aviser pr. time. 1840- årene ble i det hele tatt en gjennombruddstid for pressen. Reorganiserin­ gen av postvesenet og utviklingen av jernbanenettet gav helt nye spredningsmuligheter. Vossische %eitung, det ledende tyske dag­ bladet, grunnlagt i 1705, mer enn fordoblet opplaget mellom 1840 og 1847. Ennå var det nok beskjedent - 20 300 eksempla­ rer, men hver avis ble lest av mange flere enn i våre dager. Ny teknikk og utvidet skolegang gjorde det snart mulig å øke opplagene til hittil uante høyder. I 1867 lyktes det franskman­ nen Hippolyte Marinoni (1823-1904) å konstruere en noen-

Utsnitt av The Daily Courants første nummer, utgitt i London 11. mars 1702. Nordens første avis var OrdinariPost Tijdender, utgitt i Sverige fra 1654. Norges første var Norske Intelligenz-Seddeler, som utkom med sittførste nummer 25. mai 1763. Verken den svenske eller norske var dagsaviser.

Britiske avislesere i begynnelsen av 1800-tallet. Satirisk tegning av Thomas Rowlandson.

206

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

/SA

Storbritannias eldste illustrerte ukeskrift lllustratedLondon News -s o m fortsatt eksisterer - brakte i 1843, året etter grunnleggelsen, et bilde av hvordan bladet ble trykt. Den moderne dampdrevne pressen hadde trykkvalser av mahogni og jern og kunne produsere 2000 ark i timen.

lunde driftssikker rotasjonspresse. Nå kunne man gå over til å trykke titusener aviser i timen. Da man fra 1870-årene begynte å fremstille papir av sulfittcellulose, falt papirprisen. Med linotype-maskinen ble satsarbeidet mekanisert i 1886 og ytterligere modernisert med monotype-settemaskiner fra slutten av 1890. Massepressens tid var kommet. Populære aviser som Daily Mail i London, Journal i New York og Le Petit Parisien i Paris nådde opplag på over en million. Man så ofte stort på metodene. Moise Millaud, en av bulevardpressens foregangsmenn, foreskrev «blod på forsiden» og erklærte at «man må ha mot til å være dum». At pressen kunne nå ut til langt videre kretser enn tidligere, hang naturligvis sammen med at leseferdigheten ble mer og mer utbredt i løpet av 1800-tallet. Gjennom skolereformer i det ene

Film helter, radiogeneraler og T V -id o le r

landet etter det andre bestrebet man seg på å få innført alminne­ lig og tvungen skolegang. Utviklingen bort fra bondesamfunnet krevde at flere kunne lese og skrive. Men noen steder fikk den mer utbredte lesekyndighet vidtgående politiske følger. I de gamle bondesamfunn spilte det ingen rolle hvilket morsmål folk hadde. Men når bøndene skulle begynne på skolen, kunne det plutselig bli et brennende spørsmål. Utbredelsen av alminnelig skoleplikt ble fulgt av en nasjonal vekkelse (bd. 14, s. 209 ff). For riker som Østerrike-Ungarn, der man snakket mange språk, ble dette i det lange løp ensbetydende med total oppløsning. I andre land, som Italia og Tyskland, førte den nasjonale bevegelsen tvert om til samling av hittil splittede nasjoner. I hele denne bevegelsen var pressen selvsagt bare et redskap, men med en innflytelse den ikke har hatt verken før eller siden. Samtidig muliggjorde den trykktekniske utvikling en ny propagandateknikk. Den ble først benyttet av forretningsstanden og senere tatt i bruk til politiske formål. Plakaten, den slagkraftige, pågående plakatkunsten, fikk sitt gjennombrudd i de siste årtier av 1800-tallet. Blant dem som først oppdaget dens muligheter var såpefabrikantene, tobakkprodusentene og underholdnings­ bransjen. Men under Første verdenskrig skjønte de krigførende at den nye teknikken egnet seg ypperlig for psykologisk krigfø­ ring. Storbritannia tok ledelsen på dette området, men ble i 1918-20 overgått av de to partene i den russiske borgerkrigen (sef.eks. illustr. bd. 16, s. 139,140,144og277). Filmhelter, radiogeneraler og TV-idoler Enda mektigere propagandamidler enn plakaten ventet i kulis­ sene. Det første var filmen. Utviklet i 1890-årene var den ennå på barnestadiet fram mot 1914. Så lenge personene på filmen beveget seg som for hardt opptrukne mekaniske dukker, måtte de virke ufrivillig komiske. Men da man fikk apparater som kunne ta 200 - 300 bilder i minuttet, kunne filmen begynne å utvikle seg fra gjøgl til kunst. Det skjedde først i nøytrale land som USA og Sverige. Etter krigen ble de snart innhentet av de krigførende land, ikke minst Tyskland og Sovjetunionen, hvis filmkunst var av høy kvalitet i 1920-årene. Det var også i disse to landene man først ble klar over hvilket slagkraftig våpen den politiske propaganda hadde fått. I det beste fra NEP-tidens sovjetiske filmproduksjon ble selv propagandaen kunst, og bi­ drog utvilsomt til å vekke og vedlikeholde den sympati mange i de vestlige land følte for den russiske revolusjon. I Tyskland for­ stod nazistene bedre enn noen å utnytte filmen. Kjempeparadene under partidagene i Niirnberg var takknemlig filmstoff, noe

207

Aftenavisene bringes u tfo r salg i Paris. Utsnitt av en tegning i/.e Petit Journal lllustré fra kort før år 1 900, «avisenes gullalder».

208

Fra hieroglyfen til TV -skjerm en

1 930-årene var radioens gjennombruddstid, og Adolf Hitlervar en mester i å utnytte det nye mediet fu llt ut. Dennetegningen av Der Fuhrer underfull utfoldelse er laget av amerikaneren Broder.

det ledende tyske filmjournalfirmaet UFA, kontrollert av nazis­ tenes gode venn Alfred Hugenberg, ikke forsømte å utnytte. Da filmen fikk lyd omkring 1930, kunne nazistene til og med legge inn i den sitt beste propagandakort —Adolf Hitlers dema­ gogiske evner. I forveien hadde høyttaleren, også en ny opp­ finnelse, gjort det mulig å organisere massemøter av et omfang man ikke før hadde opplevd. Da den i løpet av 1930-årene også fikk innpass i hjemmene, kunne der Fuhrer nå hele befolkningen med sine branntaler. På den andre siden av Atlanterhavet talte Franklin D. Roosevelt seg inn i millioner amerikanske hjerter med sin vakre radiostemme. Under Den spanske borgerkrig (1936-39) var det radioens tur til å bli tatt i tjeneste for krigspropagandaen. Den ble brukt av den såkalte «radiogeneralen» Emilio Mola for å spre usikker­ het i den republikanske leir, med påstander om at fascistene hadde en «femte kolonne» bak motstandernes linjer. Det var bare en svak smaksprøve på den innflytelse radioen fikk under Annen verdenskrig. General de Gaulle, som ble etterkrigstidens dominerende skikkelse i Frankrike, bygde hele sin karriére på sin opptreden i BBC under krigen. Ennå under ofFisersoppstanden i Algerie i 1962 og studentopprøret i Paris våren 1968 hadde de talene han holdt i radio avgjørende betydning. Da hadde radio­ en fått maksimal spredning på grunn av de allestedsnærværende transistorapparatene som kom i bruk fra slutten av 1950-årene (bd. 18, s. 311 f). Med fjernsynet var en sterk konkurrent på vei. Første gang det grep inn i den politiske utvikling var under de såkalte McCarthy-høringene i USA i 1954. Senator Joseph McCarthys frastøtende TV-fysiognomi gjorde slutt på den heksejakten han hadde terrorisert landet med gjennom fire år. Motsatt skyldtes sannsynligvis John F. Kennedys knappe seier over Richard Nixon ved presidentvalget i 1960, at han hadde bedre anlegg for detnyemedietunderTV-debattene (illustr. bd. 18, s. 231). Et kommunikasjonsmiddel har antakelig en spesiell mulighet for å påvirke den historiske utvikling på et stadium da det både er nytt og har nådd en betydelig spredning. Det var tilfelle med boktrykkteknikken under reformasjonen og religionskrigene, da propagandaskrifter hadde gylne tider. Med stor spredning gjennom kafeer, klubber og salonger fikk den politiske tidsskriftpressen sitt gjennombrudd på 1700-tallet. Det politiske liv grep om seg i videre kretser enn før. Ringene bredte seg enda mer med den politiske dagspressen, som forberedte de nasjonale, liberale, nasjonalliberale og sosiale revolusjoner i 1840-årene. Massepressen i slutten av århundret viste en eminent evne til å piske opp nasjonalistisk massehysteri - i Storbritannia gjaldt det

Film helter, radiogeneraler og T V -id o le r

general Charles Gordon i 1885 (bd. 15, s. 78 f) i Frankrike Georges Boulanger i 1888 og i USA Cuba i 1898. 1960-årene ble fjernsynets tid. Politiske karriérer ble skapt og brutt av det nye mediets krav. Dets innflytelse avgjorde sannsyn­ ligvis en krig. Fra opptrappingen av den amerikanske interven­ sjonen i Vietnam i 1965, ble krigsbegivenhetene daglig stoflTpå skjermen i millioner amerikanske hjem, takket være fryktløse fjernsynsfotografer. Det ble skapt en antikrigsstemning som ikke hadde noe motstykke i Frankrike i de årene (1946-54) fransk­ mennene førte krig i Indokina. Det er nærliggende å se dette på bakgrunn av at Vietnam var den første virkelige «fjernsynskrigen». I USA, verdens ledende tekniske makt, ble viljen til å føre krig svekket år for år. Det var et eklatant vitnesbyrd om at tek­ nisk overlegenhet ikke i seg selv er nok til å sikre militære seire, selv om historien kan oppvise tallrike eksempler på det motsatte.

209

Journalistikken fikk en helt ny dimensjon da fjernsynet begynte å sende direkte reportasjer fra de ste­ der hvor dramatikken var på det høyeste. Disse to amerikanske TV-fotografene arbeider i forreste linje under kampene i Kampuchea i 1 971. Mange våget livet for å få de beste bildene.

Frasteinøks til hydrogenbombe Historiens gang bestemmes av mye annet enn krig. Men den bestemmes også av kriger, av felttog—ja, av enkelte slag. Hvor­ dan ville verden sett ut hvis Hitler i 1940 hadde spart flåten til en invasjon i Storbritannia i stedet for å overfalle Norge? Hvilket språk hadde man i dag snakket i Spania og Frankrike hvis Hannibal hadde seiret over Scipio ved Zama i 202 f.Kr.? Hvor stor del av Europa ville blitt islamittisk hvis den bysantinske keiser Leo 3. hadde tapt slaget ved Konstantinopel i 717? Men hva bestemmer krigens gang? Et gammelt ordtak sier at Vårherre holder med de store bataljonene. Bare de væpnende oppgjør mellom Israel og landets arabiske naboer viser at det er en sannhet med modifikasjoner. Man har da også pekt på andre hovedbetingelser for militær suksess: overraskelse, konsentrasjon og økonomi - konsentrasjon av ødeleggelseskraft, økonomi med egne styrker. Overraskelsen betinges av hemmeligholdelse, vil­ ledning og bevegelighet. Også konsentrasjon av ødeleggelseskraften forutsetter bevegelighet. Transportteknikk må derfor trekkes inn i forklaringer på krigens gang. Både overraskelse, konsentrasjon og økonomi med egne styrker er avhengig av stra­ tegi og taktikk, og dertil av organisasjon. Endelig har utfallet av skjellsettende slag vært påvirket av kombattantenes kampmoral i alminnelighet og ledernes kaldblodighet i særdeleshet. Aleksander den store og marskalk Joffre lignet ikke mye på hverandre som hærførere. Men én ting hadde de felles: kaldblodighet overfor nervøse motstandere. Det preget slaget ved Gaugamela i 331 f.Kr. og ved Marne i 1914. Strategi, teknikk, organisasjon og kampmoral er de faktorene man må være oppmerksom på når man vil forklare utfallet av de militære oppgjør som har hatt innflytelse på historiens gang. Evnen til å lære av motstanderen og av motgang, kunne man føye til på alle fire områder. Kampvognen, falanksen, legionen og galeien Steinen var antakelig menneskets første våpen, brukbar både til jakt og kamp, på nært hold og på avstand. Menneskets evne til å overleve har blant annet vært betinget av evnen til å sikte og kaste. Steinen ble til steinøks, kastesteinen til slynge, pil og spyd,

Motstående side: Assyrerne var et av oldtidens mest fryktede krigerfolk. De var utstyrt med brynje, spyd og skjold og hadde kampvognertil disposisjon (se også teg­ ning s. 173c). Kopi av et senere forsvunnet freskomaleri fra 700talletf.Kr., funnet i Til Barsip (nåværendeTell Ahmar) i 1930. (Se også iilustr. bd. 2, s. 265.)

212

F ra stein ø k s til hydrogenbom be

oldtidens fjernvåpen. En ny bevegelighet kom inn i krigføringen da man begynte å bruke hester og kampvogner. De gjorde utsla­ get ved hyksosinvasjonen i Egypt cirka 1650 f.Kr., og spilte stor rolle under de væpnende oppgjør i det mesopotamiske området, til de møtte en enda mer bevegelig våpenart i Aleksanders tunge makedonske kavaleri. Aleksander var først og fremst ryttergeneral. Det var hans ryttere som var avgjørende da hans far Filip slo hellenerne ved Chaironeia i 338 f.Kr. Men det militærinstrumentet Filip bygde opp, overgikk hellenernes også på andre måter. Av den hellens­ ke falanks skapte han en både mer bevegelig og mer slagkraftig enhet. Sarissa’en, den over lire meter lange makedonske lansen, var et av hovedredskapene for makedonernes fantastiske eks­ pansjon under Filip og Aleksander, som nådde helt fram til Indus (bd. 3, s. 305 ff). Dessuten overtok de en rekke nye krigs­ maskiner fra hellenerne og utviklet dem ytterligere. Hellenske oppfinnelser som taljen og spillet gav både rambukker og kata­ pulter større kraft. Ennå under romernes beleiring av Syrakus i 212 f.Kr. viste Archimedes hva hellensk teknikk kunne klare. Men den romers­ ke krigskunst var den hellensk-makedonske overlegen i det lange løp. De kom første gang til å prøve seg mot hverandre i 280 f.Kr., da Aleksanders slektning, kong Pyrrhos av Epeiros, ble bedt om å stanse romernes ekspansjon i Italia. Han seiret i de to første slagene, men med så store tap at han etterpå sa: «Vinner

En hellensk kriger tar avskjed før han drar ut i kamp. Vasemaleri fra omkring 450f.Kr.

Kampvognen, falanksen, legionen og galeien

213

En romersk kriger fra republikkens tid klartil kamp. Relieff fra 300talletf.Kr.

jeg en slik seier til, må jeg dra alene tilbake til Epeiros.» (Bd. 3, s. 312.) Den romerske legion var blitt utviklet i kamper mot itali­ enske fjellstammer og galliske horder. Dens styrke overfor disse mostanderne var både bevegelighet og disiplin. Legionen ble et mer smidig instrument enn falanksen, som den særlig overgikk i bakket terreng. Den makedonske sarissa’en ble møtt med kaste­ spyd av romerne. Det romerske hærvesen hadde imidlertid en organisatorisk svakhet som medførte alvorlige tilbakeslag når det ble stilt over­ for en uvanlig feltherrebegavelse som den puniske generalen Hannibal. Svakheten lå i selve måten å utpeke generaler på. Menn som nærmest var amatører ble gang på gang hærførere. I likhet med Aleksander hadde Hannibal et sterkt kavaleri som han forstod å utnytte taktisk på slagmarken. Men i motsetning til makedonerne var han dårlig utstyrt med beleiringsmaskiner, og derfor klarte han ikke å utnytte de taktiske seirene strategisk ved et slag mot selve Roma. Det ble Karthagos skjebne da Hannibal fikk en jevnbyrdig motspiller i Scipio Africanus.

214

Fra stridsokstil hydrogenbom be

En ballista av romersk type. Teg­ ning fra 1 529. Ved å frigjøre den tungt belastede vektstangen slyn­ ges steinen mot sitt mål.

Scipio forstod fullt ut betydningen av overraskelsen. Han innså også at sjømakt egnet seg ypperlig til overrumpling. I den lange kampen på liv og død mellom datidens to stormakter, seiret landmakten Roma over sjømakten Karthago ved selv å bygge en flåte og forene den med landhæren til et «enhetsvern», som gjorde det mulig å utnytte legionenes styrke, også til sjøs. Oldtidens krigsskip var galeier. Men mens sjøslag før - som i slaget ved Salamis (480 f.Kr.) —hadde bestått i å ødelegge mot­ partens skip ved å kappe årene deres eller ramme dem i vann­ linjen så de sprang lekk, gjorde romerne entring til en hovedsak. Det er blitt sagt at Hannibal lærte romerne hvordan de skulle erobre verden (Fuller). Men deres militærinstrument ble likevel utviklet på flere måter etter De puniske krigene. Legionenes bevegelighet ble økt ved anlegg av et strategisk veinett over hele Romerriket. Beleiringskunsten, som ikke hadde vært Hannibals sterke side, ble forbedret, ikke minst av Cæsar. Artilleriet ble også bedre. Katapultene i feltartilleriet nådde en rekkevidde og en presisjon som først ble overgått av flintgeværet på 1700-tallet. Det tunge artilleriets ballista kunne kaste opptil 30 kilos steiner. Fremskritt innen metallbearbeidingen gjorde også at de romers­ ke våpnene ble bedre og bedre herdet. Det ble da også organisatoriske, mer enn tekniske svakheter som etter hvert undergravde slagkraften i det romerske forsvar. Samfunnsstrukturelle endringer skapte stigende vansker for rekrutteringen til legionene. Dermed ble riket mer og mer av­ hengig av upålitelige leietropper (se bd. 4). Men også teknisk sakket romerne etter. Deres skjold og ringbrynjer stod seg ikke mot germanernes stridsøkser; persiske stålklinger var bedre enn de romerske.

Asiatiske forsprang Våpenteknisk lå kinerserne på flere punkter århundrer foran romerne. Mens romerske legioner i år 9 e.Kr. led et tilintetgjø­ rende nederlag i Teutoburgerskogen i Vest-Tyskland og i øst ble stanset av partere og persere, nådde den kinesiske innflytelsessfæren omkring år 80 helt fram til Det kaspiske hav. Bare Parterriket lå mellom det kinesiske imperium og Romerriket. (Histo­ risk atlas, kart nr. 41.) Det kinesiske forsprang i jern- og stålbehandling er blitt be­ tegnet som grunnlaget for Kinas erobringer i Sentral-Asia (Needham). Selve foreningen av de kinesiske statene til et storrike ble gjennomført under ledelse av staten Qjn i den nåværende Shandong-provinsen. Den var ledende i jernteknikk. Av det kinesiske digelstålet utviklet man spesialstål som ble brukt til de

Asiatiske forsprang

Kinesisk armbrøstverksted. Kine­ serne oppfant armbrøsten lenge før europeerne, men fortsatte også med å forbedre den lenge etter at man i Europa var gått over til ildvåpen. Dennetegningen som viser en «magasinarmbrøst» er således fra 1600-tallet.

2&K-

såkalte damascenerklinger, en teknikk som fra Kina og India bredte seg til andre asiatiske folkeslag. Det er blitt hevdet at når de romerske legionene tapte mot Sassanide-dynastiet (224—651) i Iran (bd. 6, s. 210 II), skyldtes det persernes våpentekniske for­ sprang (Ali Mazaheri). På samme måte er den asiatiske stålsabelens overlegenhet blitt brukt som forklaring på hunernes og senere asiatiske folkeslags fremstøt dypt inn i Europa. Kineserne hadde også andre strenger på buen. Armbrøsten ble oppfunnet i Kina allerede før 400 f.Kr., mens den i Europa først ble alminnelig i middelalderen. Stigbøylen, som først ble kjent i Vesten på 700-tallet, finnes på kinesiske statuetter fra omkring 300. Den kinesiske rytteren satt allerede fastere til hest etter at han fra cirka 200 f.Kr. hadde latt en sal med knapper, noe som ikke forekommer i Europa før 500 år senere. I «De stri­ dende statenes tid» (481-221 f.Kr) skapte kineserne et rytteri av bueskyttere, en våpenart de kan ha utviklet til forsvar mot be­ sværlige nomadenaboer. Dertil kom at kineserne helt fra Sun Zis tid (ca. 500 f.Kr.) hadde en militærstrategisk teori. I Vesten finner man først noe lignende i det bysantinske riket. I alle tilfelle jaget generalene i Han-riket de plagsomme nomadene bort fra rikets grenser og trengte dypt inn i SentralAsia. Men indre oppløsning i Kina åpnet igjen grensene for steppefolkene omtrent samtidig som hunernes fremstøt i Europa utløste folkevandringene (bd. 7, s. 11 f). Som leietropper i Kina hadde steppestammene hatt anledning til å lære kinesisk krigs­ kunst og teknikk. Der har man kanskje forklaringen på at de maktet å trenge langt inn i Frankrike før de ble stoppet i slaget på De katalauniske marker ved Chålons i 451. Deres styrke lå i bevegeligheten. Bueskytterne til hest spredte død og redsel. I nærkamp brukte de ryttersabel og lasso. Når de var i vanskelig­ heter, søkte de tilflukt i vognborger. I det hele tatt ble folkevandringstiden en bevegelseskrigens tidsalder. Goterne, som i slaget ved Adrianopolis (378) påførte romerne et knusende nederlag, var et hestefolk, mens rytteriet aldri hadde vært Romas sterke side. Etter Adrianopolis kom rytterne til å beherske de fleste slagmarker i tusen år, helt til slaget ved Laupen (se s. 225). De frodige beitemarkene i Nord-Europa gav bedre muligheter enn middelhavsområdet for oppdrett av hester (illustr. bd. 7, s. 11). Men mens den vestlige halvparten av Romerriket gikk i opp­ løsning under fokevandringene, holdt den østlige stand. Det østromerske riket, som hadde sin hovedstad i Konstantinopel, overlevde i tusen år stormløp fra det ene nomadefolket etter det andre, takket være teknikk, organisasjon og strategi.

215

216

Fra stridsøks til hydrogenbom be

En fransk krigerfra 1 0 0 0 -eller 1100-tallet, utstyrt med sverd og skjold. Vel 7 cm høy sjakkbrikke av elfenben. Nå i Bibliothéque Nationale, Paris.

Korset og halvmånen Heltemot på slagmarken ble ikke satt særlig høyt i Det bysan­ tinske riket. I krig gjaldt det ikke å utføre gjeve bedrifter, men å vinne. Det er betegnende at den bysantinske hær også omfatter et ambulansekorps. «Bysants var det eneste stedet hvor militære midler, organisasjon og strategi ble omhyggelig og kjølig stu­ dert» (Runciman). Forsiktighet var kjernen til bysantinsk stra­ tegi. Det var en ren forsvarsstrategi. Dens styrke lå i en velutvik­ let etterretningstjeneste og i en nøye koordinering av militære og diplomatiske midler. Men forutsetningen var en gjennom­ tenkt organisasjon og en til dels overlegen teknikk. I likhet med vestromerne brukte bysantinerne fremmede leietropper, en tid også væringer fra Nord-Europa. Men de sørget for å holde dem under kontroll. I motsetning til vestromerne rekrutterte de et slagkraftig rytteri blant «barbarene», brynjekledd og med bue og pil. En nasjonal hær ble imidlertid bygd opp under keiserne Tiberius og Maurikios. Med den lyktes det omsider keiser Herakleios i slaget ved Ninive i 627 å vinne den eldgamle kappestri­ den mellom persere og romere. Men så svekket var riket av oppgjøret og av den store pestbølgen at det hadde vanskelig for å forsvare seg mot islam, den nye makten som i løpet av 600-tallet feide som en orkan over Midtøsten og Nord-Afrika. I 670-årene og igjen i 717 nådde araberne helt fram til Konstantinopel. Da byen var vanskelig å erobre fra landsiden, prøvde angriperne å sulte den ut ved en flåteblokade. Men skipene ble ødelagt av bysantinernes hemme­ lige våpen, «den greske ild», et kjemisk produkt som ble sprøytet ut av rør og virket som napalm (illustr. bd. 7, s. 40). Under keiser Leo 3. (717—41) ble den bysantinske hær reorganisert enda en gang, og det ble lagt vekt på å gi den en kampmoral som var på høyde med motstanderens. Leo 3. mente at arabernes styrke lå i deres tro. Den preget deres taktikk: det voldsomme rytterangrepet som løp alt over ende var den kampform de foretrakk. Deres svakhet lå i indre splittelse og manglende forsvarsteknikk. Det ble utnyttet både av Leo 3. i hans motoffensiv og samtidig av Karl Martell i Frankrike, som slo en arabisk rytterhær med sine fotfolk (bd. 7, s. 62 1). Sarasenerne red forgjeves til storm mot de kompakte frankiske formasjoner som var væpnet med stridsøkser. Vikingvold Med stridsøksene hadde frankerne fått herredømme over Frankrike. Men under Karl Martells sønnesønn, Karl den store, kom rytteriet til å spille en stadig større rolle i de utstrakte erob-

Vikingvold

217

Vikinger hever sine fryktinngyten­ de stridsøkser og sverd. Steinrelieff fra øya Lindisfarne ved kysten av Northumbria hvor vikingene plyndret klosteret i 793 (se bd. 7, s. 1 90).

Vakkert utsmykket hjalt på et vikingsverd, sannsynligvis laget av en frankisk smed. Selve håndgre­ pet som var laget av tre, er råtnet bort.

ringstokt som skaffet Karl kontroll over Europa helt nord til elven Eider og til Roma og Pyreneene i sør. (Historisk atlas, kart nr. 53.) Det betydde ikke at stridsøksen var ute av sagaen. Langøksen var vikingenes viktigste våpen. Men deres lange plyndrings- og erobringsferder kan ikke forklares ut fra en overlegen våpenteknikk. Man må heller søke forklaringen i transportteknikken. Vikingskipet muliggjorde overrumpling. Overraskelsen var sel­ ve grunnlaget for vikingenes taktikk. De gjennomførte helst angrepene på søn- og helligdager, når de visste at de kristne var i kirken. Med terror, særlig ved å spre panikk gjennom ildspåset­ telse, forsterket de den psykologisk lammende virkningen av overraskelsestaktikken. Det karolinske militærapparatet var ikke egnet til å avverge denne form for sjøgerilja. Det var opp­ bygd med henblikk på angrepskriger som ble forberedt gjennom en omstendelig mobilisering. Under Karl den stores omfattende erobringskriger var forsvaret blitt svekket. Etter hvert som en forsvarsorganisasjon ble stablet på bena, mistet vikinghærene slagkraften. Høye vakttårn sikret tidligere varsling, slik at man kunne søke tilflukt i nybygde festninger som vikingene ikke hadde teknikk til å klare. Bortsett fra i England, der kong Alfred den store av Wessex (871-99) bygde et sjøvern for å møte vikin­ gene i deres eget element, ble rytteriet utviklet til å kunne påta seg mobile forsvarsoppgaver. Bysantinerne benyttet en tilsvarende organisasjon mot de arabiske og tyrkiske nomadekrigerne. Nomadene i Midtøsten utnyttet overrumplingen på samme måte som vikingene. Hes-

218

Fra stridsøks til hydrogenbom be

ten gav dem samme bevegelighet som skipet gav nordboene. I likhet med de nordiske sjønomadene, tok de ofte mindre sikte på erobring enn på plyndring og pengeutpressing. Men mot befestede byer kom de til kort. Og når de spredte seg for å plynd­ re og skaffe mat, var de sårbare for utfall fra festningene. På samme måte som det inngikk i den bysantinske sikker­ hetspolitikken å utnytte innbyrdes konflikter mellom motstan­ derne og skaffe seg allierte blant dem, lot frankerkongen Karl den enfoldige i 911 den norske eller danske vikinghøvdingen Rolv få et område ved Seine-munningen (Normandie) i len under den franske krone (bd. 7, s. 201 f). I de nye omgivelsene tilegnet normannerne seg den karolinske krigsteknikken og der­ med den føydale samfunnsstrukturen, men uten å glemme for­ fedrenes sjømannskap. Kombinasjonen førte dem vidt omkring i verden. Robert Guiscard og hans brødre fra Hauteville (Høyby) i Normandie tok i 1040-årene tjeneste som leiesoldater hos keiseren av Bysants. De fant snart ut at de selv hadde bruk for noen av de bysantinske provinsene i Sør-Italia. Det ble grunn­ laget for den siciliansk-søritalienske staten (Normannerriket), som Fredrik 2. av Hohenstaufen senere gjorde til Europas første statsdannelse. (Historisk atlas, kart nr. 59 og nr. 62.) Om de hadde lært det i Bysants eller ikke, var normannerne svært opptatt av streder. Der kunne man lett kreve avgifter av forbipasserende handelsskip. I Danmark holdt Øresund-tollen seg helt opp til 1857, lenge etter at svenskene hadde erobret Skåne, og sundet ikke lenger var dansk. Det størst anlagte stredeprosjektet var likevel det som Rolvs sønnesønns sønnesønns sønn Vilhelm Eroberen satte ut i livet i slaget ved Hastings i 1066, den siste vellykte invasjon i England. Der ble vikingenes stridsøkser enda en gang svunget av det engelske infanteriet mot den normanniske rytterhæren. Men om det var ny våpenteknikk som seiret over gammel, lar stå hen. For egentlig vant Vilhelm over Harald Godvinsson ved en krigs­ list. Dessuten var engelskmennene utmattet etter den lange marsjen sørover fra York, der de hadde felt den norske kong Harald Hardråde (bd. 7, s. 247 fl). Motstående side: Korsfarernes be­ leiring av den hellige by Jerusalem. Utsnitt av en miniatyr i et hånd­ skrift fra 1400-tallet. Det reises vanlige stiger mot muren og det rulles fram store gangbroer i høyde med bymuren (iforgrunnen til venstre og ytterst til høyre). Ifo r­ grunnen bæres det fram flere knip­ per med kvist som skal hives på il­ den ved foten av festningsverkene.

Hellig krig Fem år etter Hastings stod det et minst like skjellsettende slag ved Manzikert i Armenia (bd. 7, s. 1741). Det er blitt kalt «den mest avgjørende katastrofe i bysantinsk historie» (Runciman). Den bysantinske hæren ble praktisk talt utslettet av den tyrkiske sultan Alp Arslan. Årsaken til katastrofen var dels taktisk, dels organisatorisk. Den bysantinske hærføreren, keiser Romanos 4.

lt'.K W K J l T U U f f m . fVL. WMfZ' X(L\V. o m -mv. p m ]

|rftelyGÉ. l.iL" '"Mfliiii

■

4-

junn

>.-» . J L .

uM w

220

Fra stridsøkstil hydrogenbom be

Diogenes, brøt alle regler om forsiktighet som fantes i bysantinsk strategisk tradisjon. Hans militærinstrument var dessuten sterkt svekket av forgjengeren Konstantin lO.s nedrustningspolitikk, og sviktet under den avgjørende kampen mot tyrkerne. En stor del av hæren var slett bevæpnet og dårlig utdannet. Flere av de enhetene som var best utdannet og best bevæpnet, manglet til gjengjeld kampvilje. De tyrkiske leietroppene gikk rett over til fienden, de normanniske ville overhodet ikke være med i slaget da det kom til stykket. Det var ellers ikke karakteristisk, verken for frankere eller normannere. Som de snart fikk anledning til å vise under korsto­ gene, gikk de vanligvis nødig glipp av et godt slagsmål. Det var både deres styrke og deres ulykke. Det rungende nederlaget mot den kurdiske sultan Saladin ved Hattin i nærheten av Tiberiassjøen i 1187, som gjorde slutt på deres herredømme i Det hellige land, skyldtes for en stor del at de ikke kunne temme kamplysten (bd. 6, s. 324 f). De vesteuropeiske ridderidealene satte heltemo­ dig offervilje høyere enn oppnådde resultater. Det var en hold­ ning som var svært forskjellig fra bysantinernes; oftest hadde de en mer rasjonell innstilling til krig og krigskunst. Tross katastrofen ved Manzikert tapte da heller ikke bysantinerne hodet helt. Selv om seieren gav tyrkerne et solid fotfeste i Lille-Asia, gikk det ennå 382 år før de kunne erobre Konstanti­ nopel. 11071 var Alp Arslans styrke ennå en nomadehær, ukjent med beleiringskunst, og en ny bysantinsk keiser, Alexios KomDen tyske ridderen Wolfram von Eschenbach (ca. 1170-1220). Utsnitt av en miniatyr i Heidelberger Liederhandschriftfra begyn­ nelsen av 1300-tallet. Selv om Wolfram betraktet seg selv først og fremst som ridder, er han også kjent som dikter (se illustr. bd. 8, s. 324).

Tovei emballerte riddere utkjem­ per en duell. Kvinnen, som sann­ synligvis er årsaken til deres på­ gangsmot, se ru ttil åvillestoppe dem begge. Miniatyr i etfransk håndskrift fra 1400-tallet.

M ongolenes m akt

nenos (1081-1118) klarte å skaffe seg hjelpetropper vestfra med det første korstoget (1096-99). Skjønt også håp om materiell vinning drev korsfarerne ut på de fantastiske togene, først tvers over Europa, dernest videre gjennom Lille-Asia til Mesopotamia og Jerusalem, kan man ikke forklare seirene deres uten å ta hensyn til den religiøst inspi­ rerte kampmoralen og til den støtte de fikk fra den store kristne befolkningen i de erobrede områdene. Det var ikke tvil i deres sjel. «Hedningene har urett og de kristne rett,» heter det i Rolandskvadet - på korsfarernes eget språk: Paien ont tort e crestiien ont dreit. Men bare med hjelp innenfra lyktes det korstogshæren å ta den formidable festningen Antiokia, den strategiske nøkkel­ stillingen i hele det syrisk-palestinske området. Men det må til­ føyes at tidens teknikk gav det tungt væpnede og sterkt pansrede rytteriet en fordel fremfor de lettere og mer bevegelige muslim­ ske styrkene når det kom til direkte sammenstøt. Det oppdaget snart muslimene, og derfor unngikk de kamp hvis de ikke var sikre på absolutt overlegenhet. Inntil videre kunne de ikke stille opp stort mot de massive gresk-europeiske festningsanleggene som gjorde det mulig for en håndfull kristne riddere å opprett­ holde kongedømmet Jerusalem i nesten 100 år. Etter Saladins seier ved Hattin var imidlertid dets skjebne beseglet. Saladin brukte makten med måtehold, og derfor vant han selv de kristne motstandernes respekt. Dante gav ham den kjøligste plass i helvete. Like mye med statskløkt som med krigs­ kunst samlet han Midtøsten under muslimsk herredømme. Men det ble bare en kort stund. Snart ble de blomstrende muslimske rikene stilt overfor en langt farligere motstander enn de impulsi­ ve europeerne. Enda en gang feiet en storm fra det asiatiske kontinent alt over ende.

Mongolenes makt Våpenteknisk hadde Vesten fortsatt vanskelig for å hamle opp med Østen. Det var kineserne som fant opp kruttet. Det skal ha vært i bruk i Kina så tidlig som i år 85, men bare til fyrverkeri. Senere fant man ut at det også kunne brukes til militære formål. 1919 ble «ildpulveret» (huoyao) brukt i hammekastere, og om­ kring år 1000 ble krutt benyttet i bomber og granater. Men inntil man økte nitratinnholdet et par århundrer senere, var virkningen mer forskrekkelse enn ødeleggelse. I første omgang ble kruttet blant annet brukt til å utvikle et rakettvåpen av bambusspyd. Fra begynnelsen av 1100-tallet fremstilte kineser­ ne dernest en egentlig kanon som ble brukt til forsvaret mot tartarene. Tidlig på 1200-tallet ble krutt med større ødeleggel-

221

En mongolsk kriger, utstyrt med sverd, skjold og bue. Utsnitt av en persisk tegning, nå i Topkapi Saray-museet i Istanbul.

En mongolsk rytter på falkejakt. Utsnitt av en miniatyrfra 1200tallet, nå i Topkapi Saray-museet i Istanbul. Antakelig forestiller miniatyren Djengis-khan, mongolhøvdingen som bygde opp en av verdenshistoriens mest fantastiske krigsmaskiner, hvis største styrke var dens bevegelighet og dermed dens m ulighettil å overrumple motstanderen.

seskraft satt inn i kampene mellom Song-dynastiet og mongole­ ne. Men tross disse og andre tekniske forsprang, formådde ikke kineserne å verge riket mot de mongolske rytterhærene som under Djengis-khan overfalt Kina i 1211 (bd. 5, s. 238 lf). Det kinesiske infanteriet kom til kort overfor mongolenes bevegelig­ het, og Djengis-khan sikret seg straks de store remonte-depotene som det kinesiske kavaleriet hadde ved nordgrensen. De kinesis­ ke festningene var vanskelige å forsvare , fordi mongolene hen­ synsløst drev tilfangetatte kvinner og barn foran seg under an­ grepene. Men selv om mongolene gjennom utsulting klarte å innta selve Beijing, innså Djengis-khan etter hvert at en virkelig erobring av Kina var en for stor oppgave. 11216 vendte han seg så mot vest, med all den krigserfaring og styrke han hadde erver­ vet i øst. Det var en formidabel krigsmaskin som først drog mot de muslimske rikene i Sentral-Asia og Midtøsten, og dernest mot Europa. Mongolenes største styrke lå fortsatt i deres bevegelig­ het. Hver rytter brakte med seg tre-fire reservehester, slik at hesten kunne skiftes ut når den ble utmattet eller såret i slag.

M ongolenes m akt

Bevegeligheten muliggjorde overraskelser, skinnmanøvrer og omgående bevegelser, som motstanderne i øst og vest gang på gang ble offer for. Overraskelsesmulighetene økte på grunn av mongolenes godt utbygde etterretningsvesen. Mens både musli­ mene og i enda høyere grad europeerne levde i uvitenhet om forholdene i mongolenes leir, var Djengis-khan og hans folk meget godt underrettet om både den politiske og militære til­ stand hos motstanderne. For en stor del fikk de opplysningene av utenlandske handelsfolk som fikk reise i deres rike. Mongole­ ne kunne vise en fullstendig hensynsløs grusomhet i krig. Masse­ mord og systematisk utplyndring av erobrede områder inngikk i deres taktikk. De drev total krig. Men i fred var de tolerante, og i det vidstrakte riket hersket det ordnede forhold, noe som muliggjorde en livlig transitthandel. Organisasjon og disiplin preget staten i både krig og fred. Strategi og taktikk ble tilrettelagt av en generalstab - et ukjent begrep i Vesten. Deres seier i 1219 over Vestens største militær­ makt, Kharezm-riket, som omfattet Afghanistan, Iran og Irak, var et strategisk mesterstykke som man har sidestilt med den tyske seieren over Frankrike i 1940. I Kina hadde de dessuten lært en krigsteknikk som virket ny og overveldende i Vest-Asia og Øst-Europa. De fikk et betydelig artillerikorps, som omfattet både de middelalderlige kaste- og slyngemaskinene og de nye

223

Kinesiske og mongolske krigere under en trefning i etfjellpass. U t­ snitt av en persisk miniatyr fra 1200-tallet.

224

F ra strid s ø k stil hydrogenbom be

Denne detaljen av et tresnitt fra begynnelsen av 1400-tallet viser to lette og primitive kanoner av den typen Jan Zizka utstyrte sine tro p ­ per med under religionskrigene i Bohmen i 1420-årene.

flammekasterne og kanonene. Så vidt man vet, ble kruttet første gang brukt på en europeisk valplass under slaget ved elven Sajo øst for Wien i 1241, da mongolene tilintetgjorde den ungarske hær. Muligens brukte de også giftgass. Kinesiske ingeniører var med —de bygde broer, og ved beleiringer endret de elvenes løp eller laget oversvømmelser. Kinesis­ ke leger behandlet de sårede. Fra Kina medbrakte mongolene kraftige silkeskjorter som gav beskyttelse mot pilskudd. Bue og pil var deres eget viktigste våpen. Men til nærkamp var de også utrustet med krumsabel og lasso. For å stanse stormfloden prøvde muslimene å fa i stand en allianse med de kristne fyrstene. Forgjeves. Europeerne festet ikke lit til de vantros redselsskildringer før de selv ble utsatt for mongolenes metoder. Når de ikke kom lenger enn til Polen og Ungarn, skyldtes det heller ikke europeisk motstand, men et dødsfall 10000 kilometer borte. Da de mongolske generalene fikk beskjed om at storkhanen Oghotai var død, forsvant de østover like plutselig som de var kommet (bd. 5, s. 241). Men Europa fikk varig mén av angrepene. Kijev-riket, den første russiske statsdannelse, fikk dødsstøtet av mongolene. Det var en velutviklet retts- og handelsstat som hadde livlig samkvem med omverdenen, både med Vest-Europa og med de muslimske rike­ ne i Midtøsten. Den ble avløst av en isolert garnisonsstat som grodde opp rundt Moskva i det nordrussiske skogbeltet, i stadig kamp med mongolenes etterfølgere. At riket den gang ble skjø­ vet mot nordøst, har satt sitt preg på det moderne Russland, er det blitt hevdet (Riasanovsky). Enda dypere spor satte mongolene i Midtøsten. Flere av de muslimske kultursentrene kom aldri over deres herjinger.

K rutt og kanoner Det er tenkelig at kruttet kom til Europa med mongolene. Man har henvist til at den tyske fransiskanermunken Berthold Schwarz var den første som fremstilte krutt i vår verdensdel, og at fransiskanerne stod i livlig kontakt med mongolene. Hvordan det nå enn var, fikk kruttet avgjørende militær betydning først et par århundrer etter at mongolene hadde brukt det mot ungarerne. Man måtte først ha driftssikre kanoner. Første gang krut­ tet grep bestemmende inn i historiens gang, var nok under religi­ onskrigene i Bohmen i 1420-årene, da den bohmiske hærføreren Jan Zizka brukte kanoner både til forsvar av vognborgene (illustr. bd. 9, s. 269) og som beleiringsartilleri. I Vest-Europa var det, foruten Jeanne d’Arc, brødrene Gaspard og Jean Bureaus artilleri som drev engelskmennene ut av

K ru tt og kanoner

Frankrike og dermed gjorde slutt på over hundre års krig. Kanskje kunne man hevde at overgangen fra middelalder til renessanse skjedde i de 20 årene mellom Jeannes død på bålet i Rouen i 1431 og den franske offensiven i Normandie i 1450. Der ble kanonen det avgjørende våpen. Den ene festningen falt etter den andre. Med slaget ved Bordeaux i 1453 ble engelskmennene fordrevet også fra denne delen av Frankrike (bd. 9, s. 109). Samme år satte tyrkerne inn kjempekanoner mot festningsver­ kene i Konstantinopel. Om de avgjorde byens skjebne, kan dis­ kuteres. Men i hvert fall betyr også den bysantinske hovedsta­ dens fall et skritt fra middelalder til renessanse. Adelens befestede borger, som hadde vært hovedpilaren i det føydale samfunn i middelalderen, kunne ikke stå seg mot de nye våpnene. Bare kongemakten hadde midler til å skaffe seg et slag­ kraftig artilleri. Kanonen kom derfor til å bane vei for den moderne fyrstestaten. Det adelige panserrytteriet fra riddertiden var allerede blitt svekket på slagmarken. Under slaget ved Lau­ pen i nærheten av Bern i 1339 viste de sveitsiske hellebardistene for første gang siden romernes dager at infanteri igjen kunne

225

Under den engelske kong Henrik 5.s beleiring av Rouen i 1418-19 ble det benyttet 15, 30 og 45 punds kanoner. Miniatyr fra slutten av 1400-tallet i Vigiles de Charles VII, Bibliothéque Nationale, Paris. (Se også illustr. bd. 9, s. 97.)

226

Fra stridsøks til hydrogenbom be

En sveitsisk offiser i feltharnisk. Pennetegningfra 1599.

Infanterister i kamp i begynnelsen av 1600-tallet. Tegninger av Joh. Jac. von Waalhausen i en samtidig lærebok i infanteriteknikk. Til venstre vises hvordan man legger den tunge musketten i gaffelstokken under skyting. De øvrige teg­ ningene viser nærkamp med sverd, på bare nevene og ved hjelp av gaffelstokken. (Seogså illustr. bd. 11, s. 74-75.)

vinne over en rytterhær. Det var «et av tre store slag som inn­ varslet en ny periode i krigshistorien» (Oman). Det neste kom sju år senere ved Crécy i Frankrike, det første slaget under Hundreårskrigen (bd. 9, s. 83 f). Der var det engelske infanteriet væpnet med den valisiske barlind-langbuen, som gjorde det av med en fransk ridderhær. Langbuen kunne både skyte lenger og fire^fem ganger fortere enn armbrøsten. I begge tilfeller hadde den gamle riddertaktikken vist seg å være foreldet. Det sveitsiske fotfolket ble sjokkvåpenet på de europeiske slagmarkene i nesten 200 år. Et minne om det har man ennå i pavens sveitsergarde. Men også sveitserne ble offer for den militære tilbøyelighet til å holde fast på en utprøvd taktikk og bevæpning, også etter at den tekniske utvikling er løpt fra dem. Den raske forbedring av feltartilleriet som skjedde omkring 1500, ble deres skjebne. Mot et kombinert kavaleri- og artilleriangrep var den sveitsiske pinnsvinfalanks ytterst sårbar. I slaget mot franskmennene ved Marignano i 1515 ble de sveitsiske styrkene halvert (illustr. bd. 9, s. 245). «Krig,» sa den italienske condottieren Prospero Colonna, «ble ikke lenger vunnet gjennom en styrkeprøve med våpen, men gjennom industri og list.» Men en ny epoke for infanteriet var allerede på vei. Det var noe vanskeligere å bruke kruttet til håndvåpen enn til kanoner. Fra slutten av 1400-tallet begynte imidlertid de tyske landsknek­ tene, sveitsernes farligste motstandere, å fa et nytt våpen som kaltes hakenbiische, det første egentlige infanterivåpen. Hakebørsa var en luntebørse som var meget innviklet å betjene. Man har regnet ut at det skulle 96 bevegelser til for å lade og skyte, og likevel gikk den ikke av hver gang. Den var mindre treffsikker enn bue og armbrøst, og det måtte to mann til for bruke den. På slagmarken gjorde den derfor mer støy enn skade i første omgang (illustr. bd. 9, s. 271). Men den fikk snart en kraftigere etterfølger, som selv riddere i panser og plate fikk respekt for. Det var musketten, et infanterigevær som var så tungt at muske­ teren måtte ha en såkalt gaffelstokk å støtte det på når han skjøt. Men kulene kunne gå gjennom et rytterharnisk på opptil 200 meters avstand (illustr. bd. 11 s. 74-75). Rytterne ble selv utstyrt med skytevåpen etter at man i Niirnberg i 1515 hadde oppfunnet den såkalte hjullåsen. Den gjorde

C o n d o ttiere ro g conquistadorer

227

det mulig å lage pistoler. Luntelås var det umulig å håndtere til hest. Ennå omkring 1600 tok det 10-15 minutter å lade et gevær. Men infanteriets ildkraft kunne ingen hærfører lenger komme utenom. Det trenede hakebørse- og muskettvæpnede infanteriet til hertugen av Alba slo i 1560-årene ti ganger så tallrike neder­ landske armeer. Ennå var skytevåpnene så innviklet at de krevde profesjonelle soldater.

Gondottierer og conquistadorer Behovet for profesjonelle soldater gjorde krig til et yrke. Condottieren dukket opp på slagmarken —hærføreren som leide ut sin innsikt og sine soldater til den som kunne betale, uansett hvilken sak han kjempet for. Ikke minst i renessansens Italia ble ofte penger og taktikk mer avgjørende enn tro og rett. I Spania, det andre latinske middelhavslandet, blusset til gjengjeld korstogsånden opp i felttogene mot de siste mus­ limske riker på spansk jord. I 1478 opprettet man den spanske inkvisisjon til ideologisk bekjempelse av de vantro. I 1480årene gikk det katolske kongeparet Ferdinand og Isabella til angrep på de muslimske fyrstedømmene i Andalucia. Ferdi­ nand ledet troppene, men Isabellas store organisasjonstalent gjorde nok utslaget. Hun gav Spania det mest moderne mili­ tærvesen i Europa —kanoner som kunne slå ut de muslimske festningene, et pionérkorps, et sanitetskorps og et infanteri som i 150 år ble ansett som Europas beste. Selve ordet in­ fanteri er avledet av infanta, barn (eg. umælende), fordi yngre prinser av kongehuset ble satt i spissen for fotfolket. Kavaleri hadde man ikke så mye bruk for mot de muslimske festninge­ ne. Det spanske infanteriet bygde på en slags verneplikt som omfattet hver tolvte mann i alderen 20 til 45 år. Da la reconquista, gjenerobringen, var avsluttet med Granadas fall i 1492, var Isabella parat til å høre på noen fransiskanermunker som talte varmt for en italiensk skipper ved navn Christofer Columbus. La reconquista ble til la conquista, erob­ ringen av den nye verden som Columbus oppdaget. Det be­ gynte for alvor da Fernando (Hernån) Cortéz i 1519 gikk i

Pavens sveitsergarde - hans livgarde på cirka 40 mann - e r den dag i dag utstyrt med hjelmer, hellebarderog uniformer som på 1500-tallet.

228

Fra stridsøks til hydrogenbom be

Isabella den katolske (1 4 51 1 504), dronning av Castilla fra brorens død i 1474. Fem år tidlige­ re var hun blitt gift med Ferdinand av Aragon. Isabella moderniserte det spanske militærvesen og finan­ sierte det for en stor del ved beslaglagtejødiskeformuer. D etfor- . telles ellers at hun hadde så stortro på Columbus at hun pantsatte deleravsin juvelsam lingforåfå ham av gårde. (Se også illustr. bd. 9, s. 174-175.)

land på den meksikanske kysten med 400 mann (bd. 10, s. 77 ff). At de klarte å underlegge seg et land med kanskje 25 mil­ lioner innbyggere, skyldtes selvsagt først og fremst en behen­ dig diplomatisk utnyttelse av konflikter mellom de forskjellige indianersamfunn. Cortéz’ snarrådige indianske elskerinne og tolk, donna Marina, er blitt kalt hans beste våpen (Chaunu). Men de ild- og jernvåpen han hadde med fra Europa, gjorde også sitt - mindre på grunn av ødeleggelsen de forårsaket enn på grunn av den psykologiske virkningen. Mens Cortéz kunne utnytte motsetningene mellom de for­ skjellige statene i Mexico, trakk Francisco Pizarro fordel av indre splid i Peru og av inkarikets byråkratiske overorganisering, som lammet riket når man rammet toppen av pyrami­ den. Men også her kom spaniernes teknologiske forsprang dem til gode - ild- og stålvåpnene, harniskene og hestene. Tilsvarende tekniske forsprang hadde ikke europeerne i Asia. Både kineserne og inderne hadde kanoner før europeer­ ne dukket opp. Men på tre punkter var europeerne kommet lenger enn asiatene i år 1500. Kanonene var mer solide, kanskje takket være erfaringene med å støpe kirkeklokker. Etter oppfinnelsen av kanonporten var de også bedre beskyt­ tet. Og til sjøs hadde de løst et problem som først Gustav 2. Adolf klarte å løse på landjorden hundre år senere —å forene ildkraft med bevegelighet. Det var de portugisiske skipskanonene som fordrev araberne fra den lukrative handelsveien mellom India og Midtøsten. Det er blitt sagt at portugisernes mindre glorverdige og mindre oppskrytte seire over muslime­ ne i Det indiske hav i første halvdel av 1500-tallet, var av langt større historisk betydning enn spaniernes seier over tyr­ kerne i det store slaget ved Liepanto i 1571 (Cipolla). Selv om Lepanto var et «gammeldags» sjøslag, med entringer og blodige sammenstøt - Cervantes, forfatter av Don Quijote, var blant de sårede - spilte likevel skipskanonene en rolle også her. De kjempekanonene tyrkerne svermet for, hadde de ikke klart å tilpasse til sjøkrig, mens derimot de kristne skipene hadde et effektivt artilleri. Men snart kom de bokstavelig talt til kort overfor en ny sjømakt, som vristet herredømmet på havet fra det spanske riket. Det skjedde under oppgjøret i Den engelske kanal mellom Filip 2.s store armada og dronning Elisabeths mer spinkle flåte i 1588 (bd. 11, s. 51 ff). Den engelske flåten hadde tre ganger så mange culverins («feltslanger»: dvs. lange primitive kanoner) som den spanske, den spanske tre ganger så mange tyngre, men ikke så langtrekkende kanoner som den engelske. Det avgjorde styrkeprøven. Engelskmennene sørget for å holde seg utenfor

skuddvidde til spanierne hadde brukt opp kruttet. Så jaget de dem hjem. Fra da av visste man at en flåte hadde bruk for baser. Det var ikke dronning Elisabeths fortjeneste at engelsk­ mennene vant. Hun var altfor gjerrig til å bruke penger på opprustning. Men faren, Henrik 8., hadde hatt sans for skipskanonenes fremtid. Han var dessuten så heldig at den fosforholdige brunjernsteinen i Sussex egnet seg godt til fremstilling av holdbare støpejernskanoner. Tro og kobber Sverige hadde stor kobberproduksjon, og med tidens teknikk fikk det snart forspranget til lands. Da Gustav 2. Adolf landet i Nord-Tyskland i 1630, hadde han med seg 80 eksemplarer av et helt nytt våpen som verken Kristian 4. eller de katolske generalene hadde make til - det svenske regementstycke, en lett bronsekanon som kunne trekkes av en enkelt hest eller i nøds­ fall av to-tre mann. Mostandernes kanoner var så tunge at

I slaget ved Lepanto (egentlig i Patrasbukta, se bd. 9, s. 148f) i oktober 1571 avlivet den kristne flåten under ledelse av 24-åringen Don Juan de Austria myten om tyrkernes uovervinnelighet. 15 000 galeislaver ble befridd og tyrkerne mistet 117 av sine 230 skip, mens de kristne mistet 12 skip. Venetianernes kanoner og spaniernes hakebørser var avgjørende for ut­ fallet. Dette maleriet av en ukjent kunstnerviserden kristne flåten umiddelbart før slaget.

230

Fra stridsøks til hydrogenbom be

Til venstre: Svenskekongen Gustav2. Adolf (til høyre) og hans svoger kurfyrst Georg Vilhelm av Brandenburg utenfor sitt våpenarsenal underTrettiårskrigen. Her sees både kanoner, kruttønner og støpte kuler. Utsnitt av et samtidig kobberstikk. THhøyre: De kristnes utbredte bruk av kirkeklokker gav deres smeder verdifull erfaring i metallarbeid. Den kom godt til nyt­ te under støpingen av kanoner og gav dem et våpenteknisk fo r­ sprang. Dette tyske stikket fra be­ gynnelsen av 1600-tallet viser at man endog fremstilte kanoner og kirkeklokker i samme verksted.

de ikke kunne flyttes under slag. De var derfor lette å erobre, også fordi det var lenge mellom skuddene. Den 27 år gamle Lennart Torstenssons feltartilleri kunne skyte tre ganger så raskt. De svenske kanonene kunne også skyte fortere enn in­ fanteriet, for svenskene hadde klart å fremstille ferdigpakkede artilleripatroner, slik at kuler og krutt ikke måtte stappes i kanonene hver for seg. Men det var ikke bare de svenske kardeskene som gjorde utslaget ved Breitenfeld, der Gustav Adolf slo Jean Tilly, den store katolske feltherren (bd. 11, s. 104 IT). Det var en helt ny krigskunst som møtte den utprøvde, men foreldede spanske skole. Også ildkraften i det svenske infanteriet var den keiser­ lige overlegen, for svenskene var trenet til å fyre av salver. Disse «ildsjokk» gav fotfolket en ny angrepsevne. Også kava­ leriet hadde Gustav Adolf gjort til et mer offensivt instru­ ment. Det angrep i strak galopp med blanke våpen, mens motstanderne kom luntende i trav og skjøt med de meget usikre pistolene. Særlig Torsten Stålhanskes finske rytteri, hakkapelitene, etter krigsropet hakkaa påålle! (Hugg alle ned!), satte seg i respekt. Men Gustav Adolfs styrke lå først og fremst i hans evne til å behandle alle våpengrener som et samlet redskap. Han var ikke bare en stor organisator, «den største siden Filip av Makedonia» (Fuller), han hadde også

Tro og kobber

evnen til å bevare overblikket i en kritisk situasjon - både taktisk og strategisk. Hans svakhet var et iltert temperament, som kanskje ble hans bane, men som samtidig bidrog til å gi de svenske troppene en overlegen kampmoral. Som i korstogstiden var den inspirert av en sterk religiøs tro. Siden midten av 1500-tallet hadde religiøse lidenskaper spilt en rolle i de væpnede oppgjør i Europa - en rolle som før hadde vært forbeholdt kampene mot vantro og kjettere. Den religiøse fanatismen avstedkom en grusomhet som nådde uhyggelige høyder med hertugen av Albas terror i Nederlandene omkring 1570 og med Bartolomeusnatt-massakren i Paris i 1572 (bd. 11, s. 130 ff). Men alt dette var barnelek i forhold til det Tyskland ble utsatt for under Trettiårskrigen. Også den engelske borgerkrigen i 1642—51 var preget av reli­ giøse motsetninger. Religionen var fremdeles en samlende kraft da tyrkerne ble slått foran Wien i 1683, selv om «de vantros» mangel på artilleri nok var taktisk avgjørende. Reli­ giøse bestemmelser ble ennå innført i Rijswijk-traktaten, som gjorde slutt på Den pfalziske arvefølgekrig i 1697. Men de franske troppenes brutale herjing i Pfalz i 1688, som la grunn-

231

Slaget ved Lutzen 6. november 1632 er i full gang. Utsnitt av Mathias Merians kobberstikk i Theatrum Europaeum fra 1537. Den ytterste fløyen av Gustav Adolfs svenske hær sees i bak­ grunnen med front mot leseren. Wallensteins 10 0000 infanterister og 6900 kavalerister er oppstilt omkring galgebakken, hvor en ammunisjonsvogn nettopper sprunget i luften. Gustav Adolfs styrker disponerte 20 kanoner, Wallenstein 24. Det ble et vold­ somt og blodig slag som begynte tidlig om morgenen og ble avslut­ tet ved at Wallenstein trakk seg ut ved mørkets frembrudd. Svenske­ ne hadde vunnet kampen, men deres konge var falt. Det skjedde samtidig med at Wallensteins trop­ per satte den lillebyen Lutzen i brann - i bakgrunnen til høyre. (Se også illustr. bd. 11, s. 84.)

232

F rastrid sø kstil hydrogenbom be

1 600-tallets kriger var ekstra gru­ somme, og de gikk i like høy grad utover sivilbefolkningen som sol­ datene. Denne grusomheten er le­ vende skildret av den franske kunstneren Jacques Callot (1 5 921635) i en serie kobberstikk-Z.es miséres de la guerre-U a 1633. Her er det en bondegård som blir plyndret underfranskmennenes erobring av Lorraine, det tyske Lothringen.

Motstående side, øverst: Den franske kongen Ludvig 15., som sattved makten fra 171 5 til 1774, var ikke så krigersk som sin fo r­ gjenger. Utsnitt av et maleri av Carle van Loo. Nedenfor: Fra sla­ get ved Rocroi i De spanske Nederland 16. mai 1643, hvorden franske feltherren-den 22årgam le hertug Ludvig av E nghien-slo den spanske hær. Hertugen, som tre år senere ble Prins av C ondékjentsom «Den store Condé»seestil hest i forgrunnen av bildet.

laget for det tyske nasjonalhatet mot Frankrike, var likevel mer strategisk enn religiøst motivert. Etter Gustav 2. Adolfs død ble de europeiske krigene stadig oftere utkjempet for stats, makt- og handelsinteresser. Det var to katolske makter, Frankrike og Habsburg, som stod mot hverandre ved Rocroi i 1643, da den 22-årige Ludvig av Condé påførte keisertroppene et sviende nederlag som gjorde ende på de spanske trop­ penes ry. Felles lutheransk tro avholdt heller ikke Sverige og Dan­ mark fra å komme i krig den ene gangen etter den andre. Men råskapen i de krigerske oppgjørene ble ikke mindre av at reli­ gionen trådte i bakgrunnen. Fra slaget ved Rocroi til slaget ved Blenheim (1704), der hertugen av Marlborough, John Churchill, slo de franske troppene, var Frankrike den dominerende militærmakt. Men i det stygt herjede Brandenburg begynte samtidig en tysk garnisonsstat å vokse fram fra ruinene av Trettiårskrigen. Våpnenes ildkraft steg jevnt i løpet av 1600-tallet. Forskjel­ lige typer flintlåsgeværer ble innført - i de nordiske land det nederlandske snapphanegeværet. Men de var lite treffsikre. Man forsøkte derfor å øke virkningen ved hard trening slik at soldatene kunne klare å avfyre et skudd hvert 40. sekund; dessuten ble soldatene opplært til ikke å skyte før fienden var på nært hold. Ved Blenheim åpnet de franske troppene ild først da engelskmennene var 10 meter borte. Samtidig betyd­ de utviklingen av bajonetten at man fra slutten av 1600-tallet kunne utstyre alle infanterister med skytevåpen. Våpnene som måtte støttes i en gaflfelstokk (se s. 226), gikk omsider ut av bruk.

Krigen i kniplingsm ansjetter

Krigen i kniplingsm ansjetter På 1600-tallet ble krigen mer og mer blodig. Etter det barske århundret som begynte med Trettiårskrigen i 1618 og endte med freden i Utrecht i 1713 og i Nystad i 1721, kunne det spores en tydelig krigstretthet i Europa. Sterkest kom det nok til uttrykk i Frankrike, det landet som i årtier hadde vært den store urostifteren. Den nye kongen, Ludvig 15., så ikke den militære gloire som sitt høyeste mål. Etter den franske seieren ved Fontenoy i 1745 sa han til kronprinsen: «Se hvor mye blod en triumf koster! Også fiendens blod er menneskeblod. Sann storhet er å ikke utgyde det.» Hans hærfører Moritz av Sachsen, en av tidens mest ansette feltherrer, sa en gang: «Jeg unngår helst slag, særlig i begynnelsen av en krig. Jeg er til tei itv H b V A cu A iM b N C fc.JV !^ ; i s u v r u iO N t D tL p sT s' x iH g i

Soyå

G e x e r e v p e , C o .v é V i t e

L a B ataillé

dv

de

v v c

d E nuvten-.

R o croy

ffl

233

234

F ra strid s ø k stil hydrogenbom be

Fredrik den store, maltavfranskmannen Antoine Pesne (1 6 83 1 757) som fra 1711 var hoffmaler i Berlin. Kong Fredrik vartilhenger av det opplyste enevelde, brev­ vekslet med tidens filosofer, arran­ gerte konserter, spilte selv fløyte og komponerte mer enn hundre sona­ ter. Det forhindret ikke at han og hans strengt disiplinerte soldater førte en lang rekke kriger.

og med overbevist om at en dyktig general kan føre krig hele sitt liv uten å bli tvunget til slag.» (Se bd. 12, s. 112.) Det var manøverkrigens tidsalder, og bedre festningsteknikk gav for­ svaret en fordel fremfor angrepet. Charles de Vergennes - den siste utenriksminister under det franske eneveldet —sa: «Erobrerkonger er menneskehe­ tens svøpe.» Og James Wolfe, som i 1759 erobret Quebec for Storbritannia, hevdet at han heller ville ha skrevet Thomas Grays Elegi skrevet på en landsens kirkegård enn å innta byen. Riktignok ble det ført krig i Europa, men med begrensede midler og for begrensede mål. Stort sett ble da også virkninge­ ne mest omfattende utenfor Europa. De ble fulgt av store omveltninger i Asia og Amerika. Det nye bevegelige feltartil­ leriet som hadde stått sin prøve på de europeiske slagmarkene siden Gustav 2. Adolfs tid, ble på 1700-tallet tatt i den euro­ peiske ekspansjonspolitikkens tjeneste. Det nye Russland som tok form under Peter den stores pisk, knekket Karl 12. og vendte seg derpå mot tyrkerne og tartarene med det nye skyt­ set som ble levert fra kanonfabrikkene i Tula. Russland ble en av de ledende jernprodusenter i Europa, og russiske kano­ ner banet vei til Svartehavet og Asia. I 1757 la Robert Clive grunnlaget for det kommende britis­ ke herredømmet i India gjennom seieren ved Plassey, med 3 000 mann, 10 kanoner og et tap på 18 mann. Aldri har et slag med så små tap hatt så store konsekvenser, selv om det skyldtes at marathaene, Indias mektigste krigernasjon, i 1761 ble slått av afghanerne i et langt større slag ved Panipat i Panjab. India kom under britisk i stedet for fransk herredøm­ me. Men man kan hevde at denne avgjørelsen var falt allere­ de i sjøslaget ved Cap de la Hague, ytterst på Contentinhalvøya, i 1692. Det var et verdenshistorisk vendepunkt fordi det sikret Storbritannia herredømmet på havet, er det blitt sagt (Sethe). Likevel var den britiske flåten ikke i stand til å hindre landsettingen av det franske ekspedisjonskorpset som hjalp amerikanerne med å vinne uavhengighetskrigen mot Storbritannia i 1783, en krig som blant forutsetningene had­ de den britiske erobringen av de franske koloniene under Sjuårskrigen (1756-63). I Europa kom Sjuårskrigen til å innvarsle begynnelsen til slutten på det man har kalt «krigen i kniplingsmansjetter». Militært medførte den en rekke triumfer for den prøyssiske krigsmaskinen som kurfyrsten av Brandenburg hadde skapt. Skriftlig kunne nok Fredrik den store (1740-86) dele tidens avsky for krig. I et brev til Voltaire skrev han: «Har De glemt at krig er en forbannelse som omfatter alle forbrytelser?» Men

Rom antikkens redsler

i handling ble han en av de nye urostifterne i Europa. Preus­ sen, skrev den senere revolusjonslederen Gabriel Mirabeau, ble ikke en stat som hadde en hær, men en hær som hadde en stat. Med en befolkning på tre millioner hadde landet i 1740 en stående hær på 80 000 mann, mot 160 000 i Frankrike, som hadde 25 millioner innbyggere. Gjennom utrettelig øvelse og ubønnhørlig kadaverdisiplin trenet Fredrik soldatene opp til å skyte dobbelt så fort som motstanderne. Hans feltartilleri ble det ledende i Europa. Med dette perfekte instrument påførte han makter med langt større ressurser det ene neder­ laget etter det andre (bd. 12). . Dermed oppnådde han betydelige landevinninger. Men på lengre sikt gav det tilbakeslag, for etter de ydmykende nederlag i Sjuårskrigen begynte den pasifistiske stemning å avta i Frankrike. Under Fudvig 16. ble forsvaret moderni­ sert, delvis etter prøyssisk forbilde. Infanteriet fikk et nytt gevær som fordoblet ildkraften. Feltartilleriet ble reorgani­ sert, slik at det ble det beste i Europa. Paradeeksersisen ble avløst av terrengøvelser. En ny samlet teori for «total krig» ble utviklet av grev Jaques Antoine Guibert i Essai général de tactique (1772). Den ble ivrig studert av en liten korsikaner som i 1785, 16 år gammel, ble utnevnt til artilleriløytnant i den franske hær-Napoleon Bonaparte.

Rom antikkens red sler Fra dette sted og fra denne dag begynner en ny epoke i ver­ denshistorien, skal Goethe ha sagt etter slaget ved Valmy, 20. september 1792. Det var det første væpnede oppgjør mellom det gamle Europa og det nye revolusjonære Frankrike, og den prøyssiske hær var slått på flukt (bd 13, s. 157). Slaget var mindre epokegjørende militærhistorisk enn poli­ tisk. Den franske seieren skyldtes nok noe den revolusjonære élan, men også de nye kanoner som den siste enevoldskongen hadde sørget for, og den nye artilleritaktikken, utviklet av det gamle regimets offiserer. Den gikk ut på at kanonene skulle skyte på infanteriet. Og den dagen var det prøyssiske fotfolket sterkt medtatt av dysenteri. Franske militære triumfer de følgende år bygde på ideer fra eneveldets reformer og på en organisasjon som ble til under revolusjonen. Det var med 1700-tallets våpen Napoleon vant de store seirene, takket være revolusjonsårenes organisatoris­ ke reformarbeid og kaos. Før verden hadde hørt om Napole­ on, var Lazare Carnot (1753-1823), en av den gamle hærens mest talentfulle offiserer, gått i gang med å stampe massehæ-

235

Korsikaneren Napoleon Bonaparte som 16 år gammel var blitt artilleri­ løytnant i 1785, er på dette portret­ tet fra 1796 general og leder slaget ved Arcole i Nord-ltalia i november 1796. Utsnitt av et maleri av Antoine Jean Gros.

236

Fra stridsøks til hydrogenbom be

Napoleons armeer rykket så raskt fram atforsyningstroppene ikke klarte å følge med. Soldatene var derfor henvist til å finne seg mat på egen hånd. Her kommer en av dem med sitt bytte. Samtidig tegning.

rer opp av jorden. Før revolusjonen ble han forbigått fordi han ikke var adelig. Massehæren, folket i våpen, ble revolu­ sjonens egentlige militære fornyelse. I 1794 hadde republik­ ken over en million mann under våpen. Noe lignende hadde man aldri sett. Før revolusjonen hadde Frankrike klart seg med en hær på 180 000, mens garnisonsstaten Preussen hadde fatt sin opp i 195 000, og Østerrike hadde 240 000 mann under våpen. Eneveldet hadde sørget for at det var våpen til de nye massehærene. Bare av den nye geværmodellen fra 1777 fantes det 730 000 i arsenalene, og over 10 000 kanoner. Når Napo­ leon helt til 1809 var motstanderne overlegen på slagmarken, skyldtes det ikke bare mobilisering av de større franske befolkningsressursene, men også at de franske hærene var mer beve­ gelige, slik at de raskt kunne konsentreres. Delvis kan det forklares ut fra det kaos som revolusjonen også medførte. Overfor de nye massehærene brøt forsyningstjenesten sam­ men. Derfor ble de henvist til å leve av landet, slik som i Trettiårskrigens dager. At det lot seg gjøre, viste Napoleon første gang under det italienske felttoget i 1796-97 (bd. 13, s. 180 ff). Dermed frigjorde franskmennene seg fra det omfat­ tende og langsommelige trenet som fulgte med de gamle hærene og hemmet bevegeligheten. Også det bidrog til prøysernes nederlag ved Valmy. I motsetning til Gustav Adolf og Fredrik den store, var Napoleon ingen stor organisatorisk begavelse. Han overtok et overlegent militært instrument som var blitt skapt av ene­ veldet og revolusjonen, og brukte eller misbrukte det. Hans feltherrebegavelse, hans sikre blikk for det riktige trekk og det rette øyeblikk, hans coup d’oeuil og hans improvisasjonstalent kunne motstanderne ikke ta fra ham. Men de kunne bygge opp et militært apparat etter fransk mønster, og det gjorde de. Særlig prøysserne tok lærdom av det sviende nederlaget ved jen ai 1806. Reformatorer som Gerhard von Scharnhorst og August Gneisenau skapte en hær som var jevnbyrdig med Napoleons, ja overlegen fordi de også hadde tatt lærdom av Napoleons største svakhet, at han ville gjøre alt selv. Til for­ skjell fra den franske hær fikk den prøyssiske en velorganisert generalstab som verden kom til å få høre mye om. Folkekrig kunne man også føre. Det viste spanierne med geriljaen mot den franske okkupasjonshæren, og tyskerne gjennom massemobilisering og en nasjonalistisk vekkelse som ikke stod tilbake for begeistringsrusen under den franske re­ volusjon. Slaget ved Valmy ble ennå utkjempet med hærer av 1700-tallsformat - 52 000 franskmenn mot 34 000 prøysse-

re, og tapene var beskjedne: 300 på fransk og 184 på prøyssisk side. Ved Jena i 1806 hadde franskmennene en hær på 180 000 mann, prøysserne 150 000. I «folkeslaget» ved Leip­ zig i 1813 deltok i alt 490 000 soldater, og de samlede tap i falne og sårede er blitt anslått til 110 000. Ildkraften var blitt større. Ved Leipzig skjøt de franske kanoner 175 000 skudd, mot bare 71 000 under det harde slaget mot østerrikerne ved Wagram i 1809. Ved Malplaquet i 1709, der det deltok 200000 soldater, skjøt de franske kanonene bare 110 000 skudd. «Krig føres med artilleri,» sa Napoleon. Da regnskapet ble gjort opp i 1815, manglet Frankrike 860 000 mann i alderen 23 til 44 år. Det var prisen for Bonapartes store eventyr.

Industrialiseringen av krigen Fra 1815 til 1914 var Europa forskånet for store væpnede oppgjør. Det samlede tap i de begrensede krigene som ble utkjempet, var mindre enn i den amerikanske borgerkrigen (1861-65), for ikke å snakke opp Taiping-opprøret i Kina (1851-68). Men i denne nokså fredelige perioden skjedde det en betydelig utvikling av krigsmidlene, i takt med industriali­ seringen av samfunnet, og rustningsutgiftene nådde hittil ukjente høyder. I fredsåret 1888 var det like mange soldater

Francisco Goyas maleri av de spanske patriotenes henrettelse i Madrid 3. mai 1808 er et av de ster­ keste vitnesbyrd om de mange gru somhetersom fant sted under napoleonskrigene. Goya iakttok selv henrettelsen-som fant sted i må­ neskinn - og så snart de franske soldatene hadde forsvunnet, gikk han sammen med sin tjener ned på eksekusjonsplassen og laget de første skisser før likene ble fjernet. Maleriet henger nå i Prado-museet i Madrid.

238

Fra stridsøks til hydrogenbom be

Fort Sumter i Charlestons havne­ basseng ble beskutt med kanoner 12.-1 3. april 1861. Det var begyn­ nelsen til en fire år lang og blodig borgerkrig. (Se også illustr. bd. 14, s. 269.)

under våpen i Europa som under napoleonskrigene. I 1898 var forsvarsutgiftene fem ganger høyere enn i 1816. Ildkraften, særlig i infanteriet, ble sterkt forøket. Fenghet­ ten gjorde geværet mer pålitelig, spisskulen gjorde det mer treffsikkert fordi den banet vei for rillen. Bakladegeværet og magasingeværet muliggjorde raskere ildgivning. Etter at Nordstatene innførte magasingeværet under borgerkrigen, kunne infanteristene skyte 16 skudd i minuttet; på Napoleons tid holdt det hardt å komme over to, med glattløpete forladere som vanskelig kunne treffe på over 100 meters avstand. I 1860-årene kom man opp i 500 meter. Også artilleriet gikk over til bakladning og rifling. Den styrken forsvarsvåpnene fikk, gjorde napoleonstidens massive frontalangrep avlegs. I den amerikanske borgerkrigen fikk soldatene så å si ikke bruk for bajonetten. Her var det særlig infanteriets ildkraft som ble utslagsgi­ vende. Under den fransk-tyske krigen i 1870-71 (bd. 14, s. 316 ff) oppveide derimot det prøyssiske feltartilleriet de tek­ nisk overlegne franske geværene. Men først og fremst avslørte denne krigen at i industrialderen kunne organisering være viktigere enn teknikk. I likhet med krigen i Italia i 1859 og borgerkrigen i USA, viste denne styrkeprøven at jernbanen hadde åpnet nye muligheter for mobilisering og konsentra­ sjon av massehærer —en mulighet som prøysserne, med sin velutviklede generalstab, klarte å utnytte bedre enn fransk­ mennene. Helmuth von Moltke, den prøyssiske generalstabssjefen, var først og fremst jernbanestrateg. Men allerede gene­ ral William T. Shermans berømte eller beryktede marsj gjen­ nom Georgia hadde bare vært mulig på grunn av jernbanen. Nederlaget i 1871 førte til at Frankrike de følgende år la vekt på en oversjøisk erobringspolitikk, ivrig tilskyndet av Bismarck. Et nytt kappløp om kolonier satte inn, først og fremst i Afrika. Etter innføringen av bakladegeværet var eu­ ropeerne knusende overlegne. Men kappløpet om kolonier utløste også et innbyrdes rustningskappløp til sjøs mellom de imperialistiske makter. I slutten av 1800-tallet medførte den tekniske utvikling en revolusjon på dette området. Da ad­ miral Nelson slo den franske flåten ved Trafalgar i 1805 og dermed reddet Storbritannia fra invasjon, var hans eget flaggskip Victory 40 år gammelt. Så lang levetid fikk ikke orlogsskipene da krigsmarinene fra 1860-årene begynte å gå over til damp og panserkledning. Man kom inn i en konkur­ ranse mellom skipskanoner og pansring, og man stod ennå midt oppe i den ved krigsutbruddet i 1914. Det viste seg snart at hele dette rustningskappløpet stort sett hadde vært en feil­

Industrialiseringen av krigen

investering. Og det gjaldt særlig den tyske flåteopprustningen. Tyskernes sterkeste våpen til sjøs ble undervannsbåten, som de ikke hadde interessert seg videre for. Derimot hadde de ikke særlig nytte av de store krigsskipene som keiser Vilhelm 2. hadde svermet for. I noen grad hadde man latt seg villede av det store sjøslaget i Tsushima-stredet, som i 1905 gjorde slutt på den russisk-japanske krigen. Det førte til at man overvur­ derte skipskanonene og undervurderte torpedoene. Sjøoffiserene var ikke de eneste som gjorde opp feil bestikk med hensyn til den tekniske utvikling. Det blodige oppgjøret til lands som begynte i 1914, ble lenge preget av at de militære lederne ikke hadde oppdaget hvor morderiske de nye våpne­ ne var. Ennå trodde de på hesten og bajonetten, som hadde vist seg å være avlegs allerede under den amerikanske borger­ krigen. «Hadde de studert den bedre, ville de ikke begått de enorme taktiske brølerne som preget krigen 1914-18,» hev­ der den britiske militærskribenten general J. F. C. Fuller, for de fleste trekk ved industrikrigen var til stede allerede i den bitre styrkeprøven mellom Nord- og Sørstatene. Den hadde vist hvor svake angrepsvåpnene var overfor skyttergraver som var utstyrt med piggtrådsperringer og landminer, og bemannet med soldater, væpnet med rifler, magasingevær, håndgranater og fiammekastere.

239

Japanerne innledet krigen mot Russland i 1904 med et overraskel­ sesangrep mot den russiske flåtebasen i Port Arthur 8. februar. Vel et år senere tilintetgjorde de den russiske Østersjø-flåten, som had­ de seilt halve jorden rundt, i Tsu­ shima-stredet (se bd. 15, s. 252ff). Rustningskappløpettil sjøs preget årtiene opp mot Første verdens­ krig. BådeTyskland og Russland satset store beløp for å bli betydeli­ ge sjømakter, men fikk lite igjen for strevet.

Den franske maskingeværskytteren Lue Albert Moreau, som deltok i en lang rekke kamperved Verdun i 1 916, har malt flere rystende b il­ der avfalne kamerater. Etanneter gjengitt i bd. 16, s. 216.

Lenge før 1914 hadde man også kunnet se virkningene av maskingeværet, det nye forsvarsvåpenet som mer enn noe annet spredte død og lemlestelse blant de fremstormende infanterikolonnene i 1914. Det ble første gang tatt i bruk a v franskmennene i 1870. Men de hadde holdt det så hemmelig at ikke engang deres egne soldater hadde lært å bruke det ordentlig. Derfor ble det raskt slått ut av de prøyssiske kano­ nene. Med utviklingen av røksvakt krutt i 1880-årene ble det imidlertid vanskeligere å lokalisere maskingeværet, og teknisk ble det sterkt forbedret de følgende år. Også feltartilleriets ildkraft ble større da man i 1890-årene klarte å konstruere en kanon med rekylerende ildrør. Skuddhastigheten ble øket til 20 skudd i minuttet. Det fikk tyskerne føle i slaget ved Marne. M ord i m asseproduksjon Under Marne-slaget i september 1914 tørnet to millioner mann sammen i Nord-Frankrike. Det var historiens største slag til da. Jernbanen hadde muliggjort en slik konsentrasjon av massehærer. Den var omhyggelig forberedt. Stabsplanleggingen var stort sett blitt togtider. Det gav hærene en stiv­ het som ble skjebnesvanger. Det var ikke teknisk mulig for keiser Vilhelm å stoppe den tyske oppmarsjen da han ble klar over at Storbritannia ikke ville holde seg nøytral, og heller

ikke kunne tsar Nikolai mobilisere bare mot ØsterrikeUngarn. Krigen sprang ut av mobiliseringsplanene. Alle regnet med en kort krig. Behovet for ammunisjon ble sterkt undervurdert. I Frankrike hadde man et lager av 1190 granater pr. kanon av 75 mm-typen. Under Marne-slaget brukte man daglig 300. Snart ble styrkeprøven flyttet fra slag­ markene til fabrikkene. Ved fronten gravde man seg ned og ventet på hvem som kunne produsere flest granater. I dette kappløpet kom det svakt industrialiserte Russland til kort. Derfor brøt det sammen i 1917. Oktoberrevolusjonen ble resultatet. På vestfronten var man derimot jevnbyrdig. Fra 1916, da krigsindustrien var kommet i full produksjon, fikk man de store materialslag som medførte uhyrlige tap, uten å tvinge fram noen avgjørelse. Under den tredje Ypres-offensiven i august 1918 brukte det britiske artilleriet 4,3 millioner granater. Napoleons 175 000 skudd ved Leipzig (se s. 237) ble en beskjeden innsats i denne sammenheng. Men samtidig kom det et nytt angrepsvåpen, et som kunne bryte stillingskrigen. Stridsvognen ble satt inn mot tyskerne (illustr. bd. 16, s. 121). Sammen med kampflyet kom den til å prege Annen verdenskrig. Det ble en bevegelseskrig. Der­ med kom millioner av mennesker under fremmed okkupasjon og mange ble utlevert til nazistenes dødsleirer. Til gjengjeld endte Tyskland selv med å bli okkupert av de meget mobile

Maskingeværetfikk avgjørende betydning under Første verdens­ krig. Her betjenerto britiske solda­ ter et av typen Vickers nær Somme i juli 1 916. Soldatene bærer gass­ masker fordi man også hadde tatt i bruk giftgass, et fryktelig våpen, men ikke alltid like effektivt. Det kunne påvirkes av vind- og værfor­ hold og kunne derfor like gjerne ramme venn som fiende.

Amerikanske bombefly av typen B -17 går til angrep mot de rumenske oljefeltene i Ploesti-området under Annen verdenskrig

allierte hærene, og store deler av Europa ble delt etter den linjen hvor troppene fra Sovjetunionen og vestmaktene møt. T . , , , . , , , tes 1 1945. Luttbombardementene brakte kngsødeleggelsene inn over storbyene. Ikke siden Trettiårskrigen var sivilbefolk­ ningen blitt så rammet av fiendtlighetene. Mens antall falne under Første verdenskrig er blitt anslått til 8 millioner, skal Annen verdenskrig ha kostet 40 millioner mennesker livet over halvparten sivile. Som under Første verdenskrig viste det seg at militær tan­ kegang ikke hadde holdt tritt med den tekniske utvikling. I 1914 hadde begge parter trodd på angrepet på et tidspunkt da forsvarsvåpnene var blitt angrepsvåpnene helt overlegne. I 1940 var det bare tyskerne som brakte strategien i overens­ stemmelse med teknikken, mens vestmaktene - tross advarsler fra stridsvogneksperter som Fuller og de Gaulle - klynget seg til forsvarsstrategien på et tidspunkt da angrepsvåpnene var forsvarsvåpnene overlegne. Men som i Første verdenskrig kom det hele til å bli avgjort like mye i fabrikkene som ved fronten. Den tyske krigsmaski­ nen ble lammet da den amerikanske luftoffensiven fra som­ meren 1944 reduserte den tyske brennstoffproduksjonen til en brøkdel av hva den hadde vært. Japanernes store erobringer i 1942 hjalp ikke mot det industrielt overlegne USA, for enda mer enn Første ble Annen verdenskrig en krig mellom maski­ ner. Og på samme måte som man ved slutten av Første ver-

Undersoppskyen

243

denskrig fikk stridsvognen og kampflyet, de to våpnene som kom til å prege neste storkonflikt, utviklet og brukte man i sluttfasen av Annen verdenskrig rakett- og kjernevåpen, de stridsmidler som kom til å sette sitt preg på den internasjonale utvikling etter 1945. Under soppskyen Det fantes ikke noe historisk sidestykke til det sprang i den våpentekniske utvikling som skjedde da den amerikanske fly­ gende festningen Enola Gay kastet den første atombomben over den japanske byen Hiroshima 6. august 1945. Spreng­ kraften svarte til 20 000 tonn TNT (trinitrotoluol eller trotyl), et sprengstoff oppfunnet i Tyskland og tatt i bruk mili­ tært under Første verdenskrig. Dertil kom en radioaktiv strålevirkning som ingen tidligere våpen hadde hatt. Tross den fryktelige ødeleggelseskraften som det nye våpe­ net hadde vist i Hiroshima, der kanskje 75 000 av en befolk­ ning på 340 000 ble drept og cirka 90 000 såret, var atombom­ ben likevel bare første trinn i en utvikling som fortsatte etter krigen. I 1952 prøvesprengte amerikanerne den første hydrogenbomben. Den hadde en sprengkraft på 5-7 megatonn, det vil si at den svarte til 5-7 millioner tonn TNT, eller 250-350 Hiroshima-bomber. Året etter sprengte Sovjetunionen sin første hydrogenbombe, og omkring 1960 ble det utviklet bomber på opptil 50 megatonn. Samtidig ble de nye dommedagsvåpnene kombinert med interkontinentale raketter, en videreutvikling av de V-2 ra­ kettene som Hitler i 1944 hadde sendt mot London. På dette området tok russerne ledelsen. I 1957 var de i stand til å sende den første satellitt ut i verdensrommet, i 1961 det første men­ neske (bd. 18, s. 220 ff). Men en kraftig amerikansk innsats i 1960-årene førte til at USA fikk forspranget. Fra 1967 syntes imidlertid amerikanerne at de hadde et tilstrekkelig rakettarsenal, og de følgende år konsentrerte de seg om kvalitetsmessi­ ge forbedringer, for eksempel større treffsikkerhet og gjennomslagsevne. Omkring 1980 hadde man oppnådd en tilnær­ met likevekt mellom de to supermaktenes arsenaler av strate­ giske kjernevåpen. Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI hadde USA omkring 9 000 strategiske stridshoder, med en samlet sprengkraft på 3 500 millioner tonn TNT, Sovjetunionen 5 000 stridshoder med en styrke på 6 000 mil­ lioner tonn TNT. Regnet man med de mindre, taktiske atom­ våpnene, kom man opp i en ødeleggelseskraft som svarte til en million Hiroshima-bomber, eller tre tonn TNT for hver eneste av jordens innbyggere.

Et av Hitlers hemmelige våpen var den flygende bomben V-1 som rammet London for første gang 12. juni 1944. Britene fikk et første vink om bombens eksistens fra Danmark. Under en prøveskytning i august 1 943 landet nemlig en V-1 ved en feiltakelse på Bornholm. En dansksjøfoffiser og politiassistent lyktes både å fotografere og tegne bomben innen tyskerne nådde fram. Senere fikk de sendt beskri­ velsen via Stockholm til London. (Se også illustr. bd. 17, s. 313.)

Den 6. august 1 945 ble verdens første atombombe kastet over Hiroshima i Japan. D etvardealliertes siste trumfkort og bomben satte da også et punktum for A n ­ nen verdenskrig. 12. august aksep­ terte japanerne de alliertes kapitulasjonsvilkår. Men atombomben ble hele vårsivilisasjons mektigste trussel.

Denne ufattelige opphopning av ødeleggelsesmidler skapte en internasjonal situasjon som man kalte terrorbalansen. Den innebar at de ledende atommaktene var i stand til å utslette hverandre, men ikke alle motpartens våpen, og at de visste det. For internasjonal politikk innebar det forutsetninger man tidligere ikke hadde kjent til. I hvert fall i militære kret­ ser hadde man før 1914 nokså optimistiske forestillinger om en storkrig. Den ville være raskt overstått, med akseptable tap. Fremdeles var krigen, slik napoleonstidens prøyssiske militærteoretiker Karl von Clausewitz hadde sagt, en fortset­ telse av politikken med andre midler. Teoretisk sett. Virkelig­ heten ble annerledes. Politikken ble en fortsettelse av krigen. De fryktelige tapene under fire års stillingskrig skapte en dyp

krigslede, særlig hos seierherrene. Etter 1918 var det slutt på optimismen. En ny krig kom til å bli like blodig som den forri­ ge - ja , enda verre. Fra 1930-årene forutså man enorme tap, spesielt som følge av luftbombardementer. Disse forestillinger om katastrofe lå bak vestmaktenes ettergivenhetspolitikk overfor Hitler-Tyskland. Man hadde vanskelig for å anse krigen som en akseptabel fortsettelse av politikken. I Tysk­ land var man av en annen oppfatning. Under Første verdens­ krig hadde Tyskland vunnet veldige landområder på øst­ fronten, med overskuelige tap. Der hadde bevegelseskrigen ennå vært mulig. Det gjaldt å skape et instrument og en stra­ tegi som muliggjorde bevegelseskrig overalt. Det oppnådde man med panserdivisjonene. Fra begge sider i den nye todelte verden gav man etter hvert uttrykk for at med utviklingen av atomvåpen ville en storkrig bety sivilisasjonens undergang. Man bygde opp kjempearsenaler av kjernevåpen for å avskrekke hverandre fra å bruke dem. I dette uavgjorte spill ble man mer tilbake­ holdne enn før med å gripe direkte inn i væpnede konflikter, der man hadde tatt parti. Samtidig med at supermaktskrigen ble unngått, ble tiden preget av en lang rekke begrensede kriger. Men fortsatt eksisterte risikoen for en opptrapping til atomkrig hvis supermaktenes ledere skulle komme til at den våpentekniske utvikling gjorde kjernevåpnene anvendelige, uten risiko for selvmord, eller hvis en krise kom ut av kontroll. Fra omkring 1960 måtte menneskeheten leve med det per­ spektiv at dens historie kunne ta slutt på få timer.

Organisasjon

Som tidligere nevnt har militær organisasjon ofte spilt en rolle for utfallet av krigene. Også andre former for organisasjon har påvirket historiens gang. Politisk organisasjon, religiøs organisasjon, økonomisk organisasjon, administrativ organi­ sasjon. Av og til har disse organisasjonsformene vært sam­ menfallende, av og til også kombinert med militær organisa­ sjon. Middelalderens tempelherreorden ble grunnlagt som en religiøs munkeridderorden. Den utviklet seg i kraft av det grep den hadde om handelsveiene mellom Europa og Levanten og om de pavelige finanser til tidens ledende internasjona­ le bank. Under Filip den smukke (1285-1314) kom den i åpen konflikt med den franske stat. Ingen uvanlig situasjon. Ofte har de fem fremherskende organisasjonstyper ikke bare vært atskilt, men også i konflikt med hverandre. I det lange løp har tendensene i disse konfliktene vært at staten har vunnet terreng, hvis man ikke vil betrakte de moderne ettpartistatenes politiske partier som organisasjoner av religiøs type. Vår tids tallrike militærdiktaturer har også vist at den sammenblanding av militær og statlig organisasjon som man kjenner fra de eldste tider, er meget seiglivet. Enhver organisasjon har fire forutsetninger: et kjernepersonale, arkiver, inntekter og kontinuitet. Inntektene kan fremkomme på forskjellig vis, gjennom handel, almisser, skat­ ter og plyndring. Men alle forutsetter de et personale som kan motta og administrere dem. Det kan skje ved hjelp av arkiver. Inntektenes omfang betinger den makt og innflytelse en orga­ nisasjon oppnår. Men makt og innflytelse har også andre kil­ der: religiøs tro, overtalelsesevner, det man kaller karisma (eg. nådegave) og tradisjoner.

Lov og land Med lov skal land bygges, heter det i flere av de nordiske landskapslovene fra middelalderen. Det var en tidsalder da loven hadde en nesten hellig karakter av urørlighet. Men lovtekster er i det hele tatt blant de eldste vitnesbyrd om organisert samfunnsliv. Noen av de mest berømte er den babylonske kong Hammurabis lover fra omkring 1800 f.Kr.

Lov og land

(bd. 2, s. 215 fl). Man har også funnet rester av enda eldre sumerisk lovgivning. Disse gamle rettsreglene omfatter både strafferett, borgerlig rett, offentlig rett og ervervsrett. Selv om de er utviklet innen samme geografiske område, finnes det en rekke ulikheter. Alt i alt er Hammurabis straffelovgivning mindre human enn den sumeriske. Den bygger på det såkalte talionsprinsippet, også kjent fra Det gamle testamente - «øye for øye, tann for tann». Lemlestelse ble brukt som straff for visse forbrytelser, en skikk som har holdt seg i islamsk rett helt til vår egen tid. De eldste samfunnene i det mesopotamiske området var de sumeriske bystatene fra tiden 3300-2900 f.Kr. Det var prestestater, der politisk og religiøs organisasjon gikk i ett og også omfattet det økonomiske liv. All politisk og økonomisk makt ble samlet i templene. Senere ble det utviklet større stats­ dannelser, ofte - men ikke alltid - basert på militærmakt. Et høydepunkt i organisasjon nådde assyrerne; både deres for­ valtnings- og militærapparat, og deres kommunikasjons- og postvesen ble overtatt av perserne og etterlignet av romerne. Egypt var stort sett mer selvforsynt, og dets historie har et mer ensartet preg. Det ble tidlig samlet til ett rike og utviklet seg til en embetsmannsstat som viste en betydelig stabilitet gjennom alle politiske omskiftelser. Også i Egypt gikk religiøs,

247

I oldtidens Midtøsten ble visse fo r­ brytelser straffet med lemlestelse. Denne skikken praktiseres fortsatt i islamsk rett. Fotografiet av de avhuggede hendene ertatt i Iran i 1980 og viser resultatet av en dom for lommetyveri.

248

Organisasjon

politisk og økonomisk organisasjon i ett. Ryggraden i sam­ funnslivet var et byråkrati som var organisert i en meget omstendelig rangordning. Blant de mest ansette tjeneste­ menn var funksjonærene i finansforvaltningen. Så langt det var mulig prøvde embetsmennene å sørge for at også deres barn forble i samme stand og slapp kroppsarbeid. Allerede i det gamle Egypt ble det mindre aktet enn de skrivekyndiges kontorarbeid. I det hele tatt viser det egyptiske byråkrati gang på gang en tilbøyelighet til å svulme opp. Det var heller ikke alltid hevet over korrupsjon og embetsmisbruk, selv om straffen kunne være å få nesen skåret av og bli sendt til en konsentrasjonsleir i Sinai eller Nubia. Det samlede inntrykk er likevel en solid og seiglivet statsorganisasjon. På tvers av kriser og avbrytelser bestod det gjennom 3000 år en enhetsstat i Nildalen, en stat som anså det som en av sine hovedopp­ gaver å organisere produksjonslivet i landet og sørge for at alle fikk noe å spise, selv i magre år. Riket hvilte på dalens fruktbarhet og fellaffenes slit. Begge deler ble satt i system av et omfattende forvaltningsapparat som krevde inn skatt og organi­ serte slike storstilte offentlige arbeider som pyramidebyggingen i årstider da det var stille i jordbruket (bd. 2, s. 43 ff).

«Skriveren i Louvre», en egyptisk embetsmann fra omkring 2400 f. Kr., funnet ved Sakkara i 1 850. Den vel 50 centimeter høye skulp­ turen regnes for et av Det gamle rikets fremste ku nstverker og er en av Louvres fornemste skatter. (Se også bd. 2, s.37.)

D ro tt og fo lk

249

Platon (427-347 f.Kr.), en av Hel­ las' største filosofer. Samtidig byste. (Se også bd. 3, s. 273ff.)

D rott og folk En rekke ord og begreper i vårt politiske ordforråd stammer fra gresk og latin. Selve ordet politikk er avledet a v polis, det greske ord for bystat. Demokrati kommer av demos, folk, og kratos, makt, republikk av det latinske res publica, og imperial­ isme av imperium. Med sine mange bystater utgjorde det lille Hellas en hel prøvekolleksjon av politiske systemer. Hellenske filosofer tenkte nøye over hvilket av dem som var det beste. I Staten, Politeia, tegnet Platon et bilde av hvordan «det gode samfunn» etter hans mening burde innrettes. Det var en formynderstat; ved hjelp av «voktere», fylakes, ble den styrt av vismenn som bedre enn folket selv visste hva som var godt for borgerne. Men i andre skrifter var han inne på at det best mulige i virkelighetens verden nok ikke var et styre av kloke menn, men en rettsstat som hvilte på makthavernes respekt for loven. Hans elev Aristoteles gjennomgikk systematisk de forskjel­ lige styreformene som hadde utviklet seg i Hellas, og på grunnlag av erfaringene derfra ville han finne fram til det mest hensiktsmessige politiske system. Han kom nærmest til det resultat at et forfatningsmessig begrenset demokrati, der

250

Organisasjon

Platonselev, naturforskeren Aristoteles (3 8 4 -3 2 2 f.Kr.). Samti­ dig byste. (Se også bd. 3, s. 276f.)

den politiske makten kom til å ligge hos middelstanden, var å foretrekke. Likevel mente han at så vel forretningsfolk som håndens arbeidere manglet intellektuelle forutsetninger for å delta i statens styre, for slett ikke å snakke om kvinnene og de slavene som den hellenske økonomi hvilte på. Aristoteles kom i den uvanlige situasjon for en lærer i stats­ kunnskap, at en av hans elever, den makedonske prins Alek­ sander, kom til å grunnlegge et verdensrike. Under denne prosessen viste han betydelig politisk kløkt ved at han respek­ terte skikker og institusjoner hos de underlagte folkeslag. Likevel fikk hans rike bare en kort levetid, sammenlignet med det store politiske byggverk som romerne litt etter litt reiste, til tross for manglende teori og systematikk. Deres eget sam­ funn undergikk flere endringer underveis, fra kongedømme, via republikk til keiserdømme. Men selv om man - da repub­ likken falt - beveget seg fra et slags folkestyre, via en form for monarkistisk enevelde til mer eller mindre tilslørte militærdiktaturer, opprettholdt man forestillingen om at maktens egentlige grunnlag var folket, den del av folket som hadde borgerlige rettigheter. Det var i folkets navn keiserne regjerte; rikets lover var uttrykk for folkets vilje. Lex est quodpopulusjubet atque constituit, lov er hva folket befaler og innstifter, skrev Gajus (117- ca. 180), den første romerske statsrettsekspert. Under keiser Justinian 1. (527-65) ble romerretten satt i sys­ tem. Fra 1100-tallet ble studiet av den tatt opp ved Bolognauniversitetet, det første i Europa. Derfra fikk den en kraftig og varig innflytelse på den politiske tankegang i hele VestEuropa. I både Hellas og Roma var det fortsatt nær forbindelse mellom politiske og religiøse institusjoner. Med sin prognosevirksomhet grep tempelet i Delfi stadig inn i hellenernes poli­ tiske liv. I det romerske riket lot keiseren seg dyrke som gud. Men snarere enn religiøse organisasjoner, var det der den verdslige makt som kontrollerte statens maktapparat og som utnyttet religionens tradisjonsbestemte innflytelse. Trosret­ ninger som i likhet med jødenes og de kristnes religion nektet å anerkjenne keiseren som gud, kunne derfor betraktes som statsfiender og risikerte å bli utsatt for forfølgelse fra myndig­ hetenes side. Romerriket var nok en rettsstat. Å utstede lover og tilse at de ble respektert, var en av statens fornemste opp­ gaver. Men lovens hånd kunne være hard. Fra Jesu død på korset er det alminnelig kjent at det var en av romernes van­ lige former for henrettelse. Ellers var tvangsarbeid i stein­ brudd og malmgruver en gjengs straff. Utsmuglede brev fra de første kristne gir et visst innblikk i forholdene. Fangene fikk

D ro tt og folk

251

en bokstav innbrent i pannen og jernlenker om fottene. Håret på den ene halvparten av hodet ble barbert vekk. De arbeidet ti timer pr. dag, ofte på sultekost, og fikk stadig pryl av vakte­ ne. En del av den økonomiske organisasjon i Romerriket var nær knyttet til staten. Skatteoppkrevingen, forsyningene til hæren og større offentlige arbeider ble satt ut til private, for det meste til folk fra ridderklassen, som samlet seg store for­ muer. Både i Hellas og Roma utviklet det seg tilløp til et bankvesen. Men det var bare i Egypt det fantes storbanker med filialer over hele landet og forsøk på bruk av sjekk.

Fra en forelesning ved Sorbonneuniversitetet i Paris omkring år 1 500. Universitetene i Paris og Bologna er Europasto eldste. Bologna-universiteteterfra 1088 og læreanstalten i Parisfra slutten av 1100-tallet (se også illustr. bd. 8, s. 293ff).

252

Organisasjon

Perserkongen Dareiosmottaren fremtredende meder i audiens. U t­ snitt av et 2,50 meter høyt relieff fra slottet i Persepolis. Til venstre, bak tronen, står sønnen Xerxessom etterfulgte Dareios som konge i 485 f. Kr.

M akt og rett I Perserriket hadde Hellas og Romerriket en nabostat som ikke stod tilbake for dem i organisasjon. For hellenerne var det persiske riket innbegrepet av orientalsk despoti. Inn­ byggerne der var ikke borgere, men undersåtter. Men helle­ nerne hadde respekt for det statsapparatet den persiske kong Dareios 1. (521-485 f.Kr.) bygde opp. I det veldige riket, som strakte seg fra Egypt til India (Historisk atlas, kart nr. 12), klarte han å skape en enhetsadministrasjon, med et felles administrasjonsspråk, felles myntenhet, en innbringende be­ skatning og et effektivt kommunikasjonssystem som ble for­ bildet for romerne. Ordrer fra hovedstaden og innberetninger fra provinsene kunne sendes med en hastighet på 300 kilo­ meter pr. dag. Et hemmelig politi - på folkemunne kalt storkongens «øyne og ører» - sørget for at sentralregjeringens lover og forordninger ble overholdt. Den samme utbredte bruk av spioner møter man i Persias naboland India, beskrevet i det berømte verket om regjeringskunsten, Arthasåstra, som er blitt sidestilt med Machiavellis Fyrsten. Men den er en barnebok, sammenlignet med Arthasåstra, hvor kald kynisme er satt i system som innbegre­ pet av statskunst. Talent for intriger er den herskeregenskap som uttrykkelig blir satt høyest. Blant de midlene som an­ befales for å fremme egne interesser, er baktalelse, infiltra­ sjon, bestikkelser, tortur og snikmord, hemningsløs under­ trykkelse og grundig kontroll. Her finnes utspekulerte opp­ skrifter på hvordan man best kan bli kvitt sine fiender ved bruk av gift.

M a k t og re tt

Arthasåstra kan oppfattes som en håndbok i det hellenerne forstod med orientalsk despoti. Men kløften mellom moral og politikk finnes også hos Platon når han i sin statskunst godtar «den edle løgn», gennaios pseudos, de styrendes rett til å føre de styrte bak lyset av hensyn til statens beste - den hvite statsløgn, om man vil. Og selv om man i Arthasåstra finner et eks­ tremt maktevangelium, møter man på den annen side de strengeste moralske krav til det politiske liv, også i India. De ble sågar formulert av en av de mest berømte herskerne, Ashoka (d. 228/27 f.Kr.), den første fyrsten som samlet India. Under et felttog i Bengalbukta skal han ha blitt så rystet over krigsredslene at han slo inn på en fredspolitikk. Han gikk over til buddhismen og gjorde seg til talsmann for ahimsa, den læ­ ren om ikke-vold som i moderne tid ble tatt opp av den indis­ ke nasjonalistlederen Mohandas Gandhi (bd. 18, s. 102). Ashokas rike kom ikke til å bestå så lenge. Mer varig ble den buddhismen han støttet moralsk og materielt ved å bygge klostre som gav bevegelsen en solid organisatorisk struktur. I Øst-Asia kom buddhistmunker til å opptre som rydningsmenn, og klostrene drev handels- og bankvirksom­ het. Deres klosterorganisasjon ble etterlignet i Persia. Der ble den såkalte zoroastrismen (se s. 276) opphøyet til statsreligion av sassanidene som kom til makten omkring 230 (bd. 6, s. 210 fl). Oppbyggingen av en statskirke i nær tilknytning til det verdslige styret på 200-tallet, ligner den utvikling som senere skjedde i det østromerske riket under keiser Theodosius den store (379-95). Også i Vesten fikk Kirken en hierarkisk organisasjon etter statlig forbilde, ledsaget av en ny statsteori som i likhet med Ashokas i India søkte å slå bro over kløften mellom privat og politisk moral. For Augustinus, den ledende kristelige statsteoretikeren, skilte staten seg bare fra en sammenslutning av forbrytere ved å vise respekt for rettferdigheten. I praksis ville det si at man etterlevde Kirkens læresetninger. Mens Kirken i Vest-Europa de neste århundrer utviklet seg til en omfatten­ de tverrnasjonal organisasjon, ble imidlertid statene etter hvert oppløst i føydalsamfunn, der utøvelsen av myndighet ble mer og mer desentralisert. I det bysantinske riket bevarte man derimot en sterkt sentralisert stat i nær tilknytning til Kirken. Begge hadde sitt hovedsete i Konstantinopel, og de støttet hverandre, mens det i Vesten etter hvert kom til bitre styrkeprøver mellom geistlige og verdslige myndigheter.

253

En soldat i Dareios' livgarde. Reli­ eff i glasert teglstein i trappeopp­ gangen til slottsterrassen i Susa. (Se også illustr. bd. 2, s. 307.)

254

Organisasjon

«Visdommens hierarki». Bildet er hentet fra en konfusiansk lærebok og viser eksamensvesenets mange trappetrinn mottoppen.

M andarinenes rike I Kina oppstod det tidlig en sentralisert embetsmannsstat, og dens styrke ble uten sidestykke andre steder i verden. Den ble grunnlagt etter første rikssamling. Etter tilskyndelse fra den konfusianske lærde Dong Zhongshu innstiftet keiser Wu i 124 f.Kr. det keiserlige universitet, hvis hovedoppgave ble å fun­ gere som en forvaltningshøyskole. Den begynte med 3000 studenter, men kom snart opp i 30 000. I de neste 2000 år ble Kinas historie preget av de mennene som gjennomgikk denne utdannelsen. Da den ble etablert, hadde Kina allerede en velutviklet statsteori. Den ble grunnlagt av Konfucius (Kong Fuzi 551-479) i den urolige tiden da Kina bestod av flere stater som lå i krig med hverandre, og den ble videreutviklet av filo­ sofer som Mencius (Meng Zi, 371?-289?) og Xun Zi (298-238) (bd. 5, s. 50-55). En av hovedtankene i den konfucianske filosofi var at staten skulle styres av profesjonelle embetsmenn med grundig utdannelse. Adgangen til en slik karriere skulle være åpen for alle som hadde evner til det. Rekrutteringen til forvaltningsutdannelsen skjedde ved opp­ taksprøver, og for å bli forfremmet måtte embetsmennene med visse mellomrom gjennomgå nye eksamener. Bestod de dem ikke, risikerte de å bli degradert. Dette «meritokratiet» ble virkelig satt i system i Tangtiden (618-906). Prøvene kom til å omfatte både viten og karakteregenskaper - de 27 kunnskaper og de fire dyder, som det het: rettferdighetssans, ubestikkelighet, upartiskhet og flid. Kanskje var det smått med det siste, hvis man skal tro forklaringen på det kinesiske skrifttegn for embetsmann, som går ut på at det opprinnelig forestilte en tykksak som sov middag. I Song-tiden (960-1279) fikk man i hvert fall enda en garanti for at embetsmennene holdt seg til de fire dyders vei. Søkere til de fleste stillinger måtte legge fram anbefalin­ ger fra embetsmenn som kjente dem og ble gjort ansvarlig for at de holdt seg i skinnet. I tilfelle misbruk av embetet ble kausjonistene straffet sammen med misdederne. Ved å sikre anonymiteten til deltakerne og la tre sensorer bedømme de skriftlige arbeidene, prøvde man samtidig å gjøre bedømmel­ sen ved opptaksprøvene mer rettferdig. Men nåløyet var trangt. Bare én av 100 søkere slapp igjennom de landsomfat­ tende prøvene. I motsetning til forholdene i det gamle Egypt, oppnådde sønner av mandariner bare sjelden å bli mandari­ ner. I praksis fungerte vel ikke hele dette systemet så perfekt som tilsiktet på papiret - gang på gang måtte man gripe inn mot bestikkelser - men det holdt seg helt til keiserdømmets

M andarinenes rike

255

Jotetsus tegning Tre lærere fra 1400-tallet viser fra venstre: Konfucius, Buddha og Lao Zi, daoismens grunnlegger.

fall i 1911; og den lovgivning som ble utarbeidet i Sui- og Tang-tiden gjaldt i århundrer. På 1700-tallet ble den kinesis­ ke embetsmannsstaten oppdaget av opplysningstidens euro­ peiske filosofer. Til en viss grad ble dens eksamenssystem for­ bilde for de opptaksprøver som ble innført, først i den prøyssiske, senere i den britiske forvaltning. Mandarinenes formynderstat var et stivt og konservativt samfunn. I den konfucianske forestillingsverden lå de ideelle tilstander i fortiden. Samfunnet var avvisende overfor forny­ elser utenfra og gav heller ikke mye spillerom for fornyelser innenfra. Ingen annen organisasjon kunne anfekte embetsmannskorpsets makt. Føydalherrene ble knekket allerede med den første rikssamlingen. Det fantes ingen mektig og velstrukturert religiøs organisasjon, slik som i Europa. Det utviklet seg heller ikke noe selvstendig handelsborgerskap.

Den allestedsnærværende statsmakt våket over at det ikke hopet seg opp store privatformuer. Den strengt hierarkiske oppbygging av staten var forenet med en likhetsideologi over­ for borgerne. Nå og da, som under den formidable keiserinne Wu Zetian (655-705), utartet systemet til den rene politistat (bd. 5, s. 158 ff). Bare den militære organisasjon kunne settes opp mot mandarinenes makt, og når den først hadde fått grep om statsapparatet, ble det avhengig av deres tjenester. Tross Kinas store innflytelse på Japan, fikk utviklingen der et helt annet forløp. Fra Ashikaga-tiden (1338-1573) opp­ stod det økonomiske og sosiale krefter som var uavhengig av statsmakten. Føydalvesenet holdt seg, til det på 1600-tallet lyktes Tokugawa-shogunen Ieyasu å kue føydalherrene ved hjelp av europeiske ildvåpen. Til da hadde sentralmakten en tid vært i sterk oppløsning. En av keiserne var så fattig at han måtte livberge seg ved å la sine vakkert kalligraferte dikt bli solgt på gatene i Kyoto, Japans gamle keiserby. Den svake statsmakten hadde gitt borgerskapet muligheter for å utvikle seg til en selvstendig maktfaktor, særlig i handels­ byen Osaka. Med støtte i buddhistiske sekter oppnådde han­ dels- og håndverkerlaugene en slik styrke at deres festnings­ verker kunne motstå selv de mektigste føydalfyrster. Dannel­ sen av private formuer ble gjort lettere ved at arveloven be­ gunstiget eldste sønn, til forskjell fra Kina, der alle sønner var like. Det oppstod handelsdynastier, hvorav noen - som Mit­ sui - beholdt en dominerende stilling også i det moderne Japan. Tross den åpenbare kulturelle innflytelsen fra Kina, viste den sosiale, økonomiske, politiske og religiøse utvikling i Japan flere likhetspunkter med et Europa som det bare hadde meget sparsom kontakt med.

K onturer i kaos De konturer som først trer fram av de tåkete århundrer etter Romerrikets fall, er Kirkens. Dens stolte middelalderbygninger står ennå. Den kristne kirke overlevde Romerriket og den videreførte også noen av dets organisasjonsformer og ideer, fremfor alt forestillingen om kristenheten som en politisk enhet. Men slik kristendommens evangelium kom østfra, hentet den også organisatorisk inspirasjon derfra. Klosterbevegelsen, som kom til å spille så stor rolle i Kirkens liv, ble grunnlagt av den egyptiske munken Pachomius omkring 320 (bd. 7, s. 15 f). Fra Egypt bredte den seg raskt til Det bysan­ tinske riket og Vest-Europa. Det store oppsvinget der fikk den etter at Benedikt av Nursia i 529 grunnla klosteret i Monte

K onturer i kaos

r/f/t) crctcMcr

257

u/i ia cni

Cassino, der det før hadde vært et hedensk tempel (se også bd. 7, s. 16 og bd. 8, s. 109). Ikke minst med irske benediktinermunker som støttropper bredte kristendommen seg til Nordvest-Europa under ledelse av den energiske pave Gregor den store (590-604), fra midten av 700-tallet effektivt støttet av frankernes stridsøkser. Denne alliansen ble ytterligere befestet da paven i 800 fant på å utro­ pe frankerkongen Karl den store til keiser. Da Frankerriket forfalt, ble også Kirken rammet av oppløsning, men fra 900tallet gikk den en ny storhetstid i møte. Igjen skaffet benediktinermunkene støttropper, denne gang med hovedbase i det nyopprettede klosteret i Cluny i Frankrike. Det fikk etter hvert cirka 2000 avleggere over hele Europa. Inspirert av Cluny satte pave Gregor 7. (1073-85) seg fore å reformere Kirken, og særlig sikre dens selvstendighet i forhold til den verdslige makt. Det medførte bitre oppgjør med den keisermakten Kirken selv hadde holdt over dåpen, men som siden var flyttet til Tyskland. De nådde et høydepunkt under maktglade og målbevisste paver som Innocens 3. (1198-1216) og Gregor 9. (1227-41), støttet av nye misjonerende munkeor­ dener som Franciscus av Assisis gråbrødre (fransiskanere) (bd. 8, s. 140 ff) og Domingo de Guzmans (Dominicus’) svartebrødre (dominikanere). De ble Kirkens tankepoliti. Pavene klarte å knekke den tyske keisermakten. Dermed skapte de forutsetninger for den politiske splittelse som i de neste århundrer kom til å prege både Tyskland og Italia. Men Kirken vant bare en halv seier. Oppgjøret med de verds­ lige makthaverne undergravde på lang sikt dens autoritet og banet veien for de nye verdslige nasjonalstatene som ble frem­ tidens Europa - for øvrig bygd opp med Vatikanets forvalt­ ning som forbilde. I Tyskland ble nok keisermakten under Fredrik 2. (1212-50) redusert til en skygge av seg selv. Men i Sør-Italia grunnla han den første moderne, verdslige stat. I

Benediktinerklosteret i Cluny slik det må ha sett ut i slutten av 1000tallet. Forsøk på en rekonstruksjon Herfra startet en reformbevegelse som gjorde Kirken til tidens mek­ tigste organisasjon. (Se også illustr. bd. 8, s. 98.)

258

Organisasjon

Munkene i en klosterkirke harfått besøk av en biskop (lengsttil tallet, nå i Bibliothéque Nationale.

kampen mot paven holdt han en beskyttende hånd over politiske teoretikere som anfektet grunnlaget for Kirkens makt. Det samme gjorde andre fyrster som kom pa kant med paven. På den måten ble det sikret ytringfrihet for radikal politisk nytenkning, utformet av universitetslærde som Marsilius av Padova (ca. 1280-ca. 1342) og William Occam fra Oxford (ca. 1290-1349). Kronjurister gjorde svart til hvitt i fyrstens tjeneste; den forfølgelsen som Filip den smukkes beryktede kansler Guillaume de Nogaret organiserte mot tempelherrene, kunne ha vært forbilde for Moskva-prosessene i 1930årene. Etter høydepunktet på 1200-tallet kom lavpunktet for Kirken på 1300-tallet. I 1309 fikk Filip den smukke paven flyttet til Avignon (bd. 8, s. 166 f). Som andre banebrytere for den moderne stat hadde han imidlertid andre problemer enn Kirken, for middelalderens lensvesen og føydalsystem hadde undergravd den kongelige sentralmakten. Forsvaret, rettshåndhevelsen og skatteoppkrevingen, statsmaktens tre ho­ vedfunksjoner, var mer og mer kommet i hendene på lokale stormenn. Denne oppløsningen av den statlige sentralmyndighet skapte ofte kaotiske politiske forhold. Kirken prøvde å bøte på det ved å legge en demper på voldsbruken, kongemakten ved gradvis å utvide sitt myndighetsområde. Det lyktes best i England, der Henrik 2. (1154-89) målbevisst utvidet stats­ apparatets makt, på bekostning av både Kirken og føydalbaronene. Det gav tilbakeslag under sønnen Johan (uten

I

By og borger

land). I 1215 måtte han underskrive en håndfesting, det så­ kalte Magna Carta, som begrenset kongemakten på to meget viktige punkter: den kunne bare kreve opp skatt hvis de skattlagte gav sin tilslutning, og ingen «fri mann» kunne arresteres uten lov og dom. Også kongen stod under loven (bd. 8, s. 262 fl). Men i det lange løp vant sentralmakten terreng, ikke bare i England, men også i Frankrike. Det hang også sammen med at den kunne støtte seg til nye samfunnsgrupper, som ble båret oppe av de økonomiske konjukturer. By og borger Til slutten av 900-tallet foregikk øst-vesthandelen stort sett langs sjøveien mellom Konstantinopel og Venezia, en rute som den bysantinske flåten kunne holde ren for sarasenske sjørøvere. 11016 erobret Genova og Pisa Sardinia fra musli­ mene. Da også Sicilia ble tatt - av normannerne i 1091 - kom den vestlige delen av Middelhavet under kristen kontroll. Handelen blomstret opp. Det kom atter penger i omløp. I byene vokste det fram et handelsborgerskap som klarte å hevde seg overfor føydalherrene eller søkte beskyttelse mot dem ved å alliere seg med fyrstemakten. Det var en utvikling som først slo igjennom i de italienske bykommunene, men som med skiftende handelsveier spredte seg til andre områder, til Flandern, Champagne i Frankrike, hansabyene i Nord-Tyskland og byer som Ulm og Augsburg i Sør-Tyskland.

259

Den sørtyske byen Regensburg i midten av 1 500-tallet. Samtidig tresnitt. Byen hadde allerede på dette tidspunkt nærmere 100 000 innbyggere og varet betydelig handelssentrum. Byen ligger der Regen flyter ut i Donau, og utenfor bymuren finner vi, som skikken var, byens marker. I forgrunnen pløyer en bonde med hjulplog.

260

Organisasjon

t

i

I Nord-Europa ble hansabyene tidvis den dominerende stormakt. I spissen stod Liibeck, grunnlagt i 1143, med støtte fra den holsteinske grev Adolf 2. Både yrkes- og sikkerhetsgeografisk hadde byen en utmerket beliggenhet. Med den omfattende tyske innvandringen til østersjøtraktene, fikk den et folkerikt oppland. Ved hjelp av saltet i Liineburg, sølvet i Goslar og en bedre skipsfartsteknikk og handelsorganisasjon, overtok den etter hvert østersjøhandelen fra Gotland og Slesvig. I en kort periode under dansk herredømme fikk Liibeck en privilegert adgang til det rike Skanormarkedet (bd. 9, s. 40 f), noe den beholdt etter det danske nederlaget ved Bornhoved i 1227, som sikret grunnlaget for Liibecks storhetstid. Byen ble hovedstad i et forbund av 77 handelsbyer, hvis kon­ torer strakte seg fra Novgorod i øst til London i vest, fra Ber­ gen i nord til Lisboa i sør. En fastere organisasjon fikk hansa­ byene ved Koln-forbundet i 1367, rettet mot Valdemar Atterdag. I Norden vrimler det av kulturelle og språklige levninger etter hanseatene og deres nedertyske språk. Uten de plattyske import-ordene ville vi hatt vanskelig for overhodet å forstå hverandre. Det kan illustreres med bare et lite utvalg: angst, bilde, brennevin, fare, fart, farge, flid, frykt, handel, håp, kost, krans, krets, kunst, kurv, lykke, løfte, makt, middel, pris,

By og borger

regnskap, rente, selskap, sinn, skomaker, slekt, snakk, spiss, spillemann, stank, straff, støvel, tallerken, smukk, sunn, svak, bli, klage, krenke, kjempe, plage, ramme, redde, rope, styrte, vandre, øve. I det selvstyrende og selvbevisste vesteuropeiske handels­ borgerskap fantes konturene av den kommende kapitalis­ men. Kanskje bortsett fra Japan, hadde det ikke noe virkelig sidestykke andre steder i verden. Dels fra araberne, men nok også fra armenerne —de store handelsfolk i det bysantinske og persiske riket - overtok det europeiske handelsborgerskap den organisasjonsteknikken som ble karakteristisk for kapitalismen. Den ble viderutviklet på italiensk jord. Veksler, kredittbrev, bokholderi, fra 1200tallet dobbelt bokholderi, kom i bruk. Særlig i rederivirksom­ heten ble risikoen delt gjennom andelsselskaper. Det ble skapt en elementær form for forsikringsvirksomhet. Man utviklet et bankvesen, et forgrenet nett av internasjonale forbindelser. Der ble italienerne begunstiget av nærheten til pavestolen. Medicfene grunnla sin formue som skatteoppkrevere for Vatikanet. I det lange løp kom den nye pengemakten også

261

Hansaskip og et engelsk fartøy utenfor kysten av Island. Utsnitt av Olaus Magnus Carta Marina fra 1 5 3 9 .1forgrunnen sprutende havuhyrer og i bakgrunnen isbjørn på isflak. På land ligger sildetønnene klare. Oppe til venstre sees det norske riksvåpen og Islands våpen -e n kronet tørrfisk.

262

Organisasjon

Et italiensk vekselerkontor på 1500-tallet. Samtidig tresnitt.

statene til gode. Kongene kunne låne penger til den militærmakt de trengte for å knuse adelen, og under den store over­ sjøiske ekspansjonen gav den kapitalistiske handelsteknikken europeerne etter hvert en fordel som også kom til å monne i statskassene. Staten, det er meg De første statene som trakk fordel av ekspansjonen, var de iberiske. I Portugal var stat, sjøfart og handel nært knyttet sammen fra Henrik Sjøfarerens dager (1394-1460). Men da Filip 2. flyttet de forente rikers hovedstad fra Lisboa tilbake til Madrid i 1582, prioriterte han habsburgdynastiets vid­ strakte territoriale interesser i Europa fremfor det oversjøiske verdensriket. Den spanske stat ble stadig mer en sterkt sentra­ lisert garnisonsstat, med en dyr militær landstyrke og et om­ fattende byråkrati. Flere og flere beslutninger kom til å ligge hos kongen. Samtidig oppfattet den spanske monarken seg

S taten, det er meg

som beskytter av den katolske tro, mot de protestbevegelser som rundt om i Europa hadde reist seg mot pavedømmet. Det var en munkeorden ledet av spaniere, den såkalte jesuittordenen, grunnlagt i 1540 av Ignatius Loyola, som denne gang kom til å levere støttropper til den katolske motoffensiven. Jesuittene ble et intellektuelt og disiplinert elitekorps, som så det som sin hovedoppgave å gjennopprette den katolske kir­ kens makt og anseelse. Men den spanske stat forstod også å bruke sitt ideologiske image til fremme av egne interesser ved hjelp av katolske kretser i andre land. Det spanske politiske system ble etterlignet andre steder, først og fremst av habsburgernes hovedmotstander, Frankri­ ke. Der bygde man under Henrik 4. (1589-1610) opp en sentralisert embetsmannsstat, men uten den ideologisk-religiøse overbygning som fantes i Spania. Kong Henrik selv var opprinnelig protestant, og førsteministeren, Maximilien Sully, vedble å være det. Da kardinal Richelieu senere overtok den staten de hadde skapt, unnså han seg ikke for å finansiere den protestantiske Gustav Adolfs felttog mot katolikkene i Tyskland. Statens interesser var viktigere enn religiøse hen­ syn. Her fortsatte Richelieu en linje som i hvert fall gikk til­ bake til Filip den smukke og ble gjennopptatt av Frans 1., da han i 1536 inngikk en allianse med de vantro tyrkerne. Den ble satt i system av Sullys svigersønn, hertug Henri de Rohan, i hans klassiske skrift om statsinteressen.

263

Gullmynterfra middelalderen. 1. Fransk écufra ca. 1400.2. Ara­ bisk dinarira ca. 698. 3. Engelsk noble fra midten av 1300-tallet. 4. Florin fra Firenze, cirka 1300. 5. Bysantinsknom/smafra midten av 1000-tallet. 6. Venetiansk dukat fra 1280-årene.

264

Organisasjon

Depotet og skipsverftet ved Det ostindiske kompani i Amsterdam omkring 1 700. Utsnitt av et sam­ tidig kobberstikk.

Grunnlaget for den franske statsoppfatning ble lagt allere­ de i seks bøker om republikken, skrevet av den rettslærde Jean Bodin og utgitt i 1576. Det karakteristiske forståten, i motset­ ning til andre organisasjoner, var ifølge Bodin dens suvereni­ tet. I det lå at den ikke hadde noen over seg og at alle borgere hadde plikt til å lyde dens lover. Suverenitetens utøver var kongen. Med støtte i Bodins teori utviklet det franske monar­ ki seg til en enevoldsstat i løpet av 1600-tallet, og makten nådde sitt høydepunkt under Ludvig 14. (1643-1715), som er blitt tillagt slagordet: «Staten, det er meg.» Hans enevelde ble etterlignet av andre i Europa, i Danmark-Norge etter Fredrik 3.s statskupp i 1660. Men etter moderne begreper var enevoldsstatens maktres­ surser begrenset. Med en befolkning på 15-20 millioner, omfattet det sivile franske statsapparat på 1500- og 1600tallet bare cirka 12 000 personer. Tidens mest omfattende byråkrati, det i det spanske storriket, skal ha bestått av 70 000 embetsmenn. Det veldige kinesiske riket skal ha blitt styrt av 30 000 sivile og militære tjenestemenn på 1700-tallet, sam­ menlignet med 58 000 i administrasjon, politi og rettsvesen i Danmark i 1970 og 417 000 offentlig ansatte i alt. Selv i krigs­ tid var enevoldsstatens skatteinntekter sjelden over 10 pro­ sent av bruttonasjonalproduktet - mot 40-50 prosent i 1970årenes velferdsstater i fredstid. Tross sølvstrømmen fra Ame­ rika, måtte den spanske stat gang på gang oppta store lån, først og fremst hos Fugger’ne, senere hos de genovesiske bankierfirmaene som i tiden 1557-1627 overtok kontrollen med Europas finansvesen. I denne perioden gikk Spania banke­ rott hele seks ganger. Landet ble offer for en ærgjerrig uten­ rikspolitikk, en ineffektiv skatteforvaltning og en kortsynt økonomisk politikk. Det spanske verdensriket var en koloss på leirføtter; som senere Ludvig 14.s Frankrike, hadde det vanskelig for å binde an med en annen slags makt som var konsentrert om den store nederlandske handelsbyen Amster­ dam, der man «uten vanskelighet kunne skaffe millioner, mens andre regjeringer hadde besvær med å finne bare noen få hundre tusen» (Vlekke). Sjøbåren pengemakt Det nederlandske handelsveldet som vokste opp etter at spa­ nierne inntok Antwerpen i 1585, hadde en forløper og et for­ bilde i den makten Venezia hadde bygd opp i middelalderen. Den hvilte på byens fordelaktige geografiske beliggenhet, som ble utnyttet til en florisant transitthandel mellom Orien-

ten og Europa. Venetianerne forsynte Mellom-Europa med de ettertraktede krydderiene fra Asia, og solgte til gjengjeld jernprodukter, bomullsstoff og sølv til Levanten. (Historisk atlas, kart nr. 83.) Profitten av venetianernes fjernhandel skal ha vært på cir­ ka 40 prosent, til det lyktes portugiserne å gå bak deres rygg og få direkte forbindelse med krydderlandene. De allierte seg med Antwerpen. Men etter den spanske erobringen flyktet byens handelselite nordover til De forente Nederland, som var protestantisk, og tok forretningsforbindelsene med seg. Det hadde ikke vært stor fortjeneste på den nordeuropeiske handel som nederlenderne til da hadde spesialisert seg på: tunge varer som korn, tømmer, tjære, salt og sild. Det var mengden som skulle gjøre det. Men Amsterdam ødslet mind­ re med pengene enn Venezia, og etter opprettelsen av Det ostindiske kompani (Oost-Indische Compagnie) i 1602, be­ stemte nederlenderne seg for å vriste krydderhandelen fra portugiserne. Med erobringen av Malakka-stredet i 1641, klarte de det (bd. 11, s. 186 ff). Man har kalt Oost-Indische Compagnie og det like gamle engelske East India Company for de første multinasjonale selskaper (Braudel). På en måte var de enda mektigere enn

Spaniernes erobring av Antwerpen i august 1585. Samtidig kobber­ stikk av Franz Hogenberg. Spani­ erne har inntatt en kanonstilling i bymuren og fyrer løs på innbygge­ re som flykter over broen. Noen kaster seg over bymuren og ned i vollgraven for å slippe unna forføl­ gerne. Det varden spanske fe lt­ herren Alessandro Farnesesom etter fjorten måneders beleiring klarte å få has på Antwerpen (se også bd. 11, s. 58f).

i

L J

k V M r

i

i

r

i ^

En nederlandsk kjøpmann, med hustruen ved sin side, peker stolt mot Detostindiske kompaniets flå ­ te på havnen i Batavia. Kjøpman­ nens tjener holderen parasoll over det velstående paret. Maleri av Aelbert Cuyp.

I

f

V

i

\' j i

de moderne forretningsimperiene. De overtok noen av statens suverene rettigheter. De førte ikke bare diplomatiske for­ handlinger og sluttet kontrakter med østerlandske potentater, de rådet også over en slagkraftig sjømakt og vervet hærer som de om nødvendig brukte i krig. Ved sin indonesiske ho­ vedbase Batavia opprettholdt Oost-Indische Compagnie i 1760-årene en væpnet styrke på omkring 13 000 mann, hvor­ av bare vel 1000 var europeere. Men handelskompanienes styrke lå fremfor alt i deres organisasjon. I slutten av 1700tallet hadde det nederlandske kompaniet et personale på cir­ ka 150 000, hvorav bare halvparten synes å ha oppholdt seg i Asia. Ennå i begynnelsen av 1800-tallet var det bare vel 30 000 briter i India. Ved behendig å utnytte regionale konflikter og ved bruk av våpenmakt, var det de ostindiske kompaniene som banet vei for det nederlandske herredømmet i Indonesia og det bri­ tiske i India. I India kom i det lange løp en enda mektigere enevoldsmakt enn Spania og Frankrike til kort overfor den sjøbårne pengemakten. I sin glansperiode på 1600-tallet hadde stormogulenes rike væpnede styrker som langt over­ gikk de europeiske stormaktenes - alt i alt omfattet de kanskje

f

j

Folkets vilje

267

en million mann. Likevel smuldret denne veldige statsmakten bort i løpet av 1700-tallet, og bukket til slutt under for de britiske handelsmennenes leietropper og den målbevisste utnyttelsen av de religiøse motsetningsforhold på det indiske subkontinentet. I De forente Nederland hadde «de 17 herrer», Heeren feven tien, som dirigerte Det ostindiske kompani, en avgjørende innflytelse på utenrikspolitikken. Når ikke overhengende sik­ kerhetsinteresser stod på spill, ble den preget av hensyn til handelsborgerskapets ønsker. Det fikk både Danmark og Sverige føle. I siste instans var det nederlenderne som kom til å avgjøre at grensen mellom de to landene skulle gå gjennom Øresund, fordi det tjente deres handels- og sjøfartsinteresser best. Folkets vilje Jesuittene nådde et høydepunkt i innflytelse da Ludvig 14. i 1685 opphevet Nantes-ediktet (bd. 11, s. 165 ff) og satte i verk en brutal forfølgelse av de franske protestantene, de såkalte hugenottene (visstnok en fransk forvanskning av det sveitsis­ ke Eidsgenossen). Da det lot til at kong Jakob 2. ville slå inn på en lignende politikk i England, ble han i 1688 fordrevet av svigersønnen Vilhelm av Oranien, stattholder i De forente Nederland. Han ble engelsk konge som Vilhelm 3. og lovet å respektere parlamentets lovgivningsmakt, religionsfriheten og domstolenes uavhengighet. Opprinnelsen til det moderne engelske demokrati er derfor datert til the Glorious Revolution (Den ærefulle revolusjon) i 1688 (bd. 12 s. 131 f). Den sprang ut av en krise, forårsaket av åpenbart maktmisbruk fra kon­ gemaktens side, men hadde gamle røtter som muliggjorde en rolig og varig vekst. England var ikke det eldste demokratiet i Europa. I Sveits gikk tradisjoner for folkestyre og demokratiske institusjoner helt tilbake til middelalderen. Likevel var det England som ble forbilde for andre land. Det kom vel først og fremst av den vekst det hadde i makt og velstand på 1700- og 1800-tallet, men kanskje også av at dets politiske system ble grunnlag for en sammenhengende statsteori i John Lockes Two Treatises o f Government (1690). Den ble et hovedvåpen i opplysningstidens opposisjon mot eneveldet. Ifølge Locke kunne den enkelte borger bare sikres mot maktmisbruk fra myndighetenes side ved at makten i staten ble delt, slik at lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke lå i de samme hender. Av disse orga­ ner var lovgivningsmakten, parlamentet, den viktigste fordi den var folkevalgt (se også bd. 11, s. 41 ogbd. 12, s. 180).

Prins Vilhelm av Oranien (1 6 50 1 702), som fra 1672varstattholder i De forente Nederland og i 1689 besteg Englands trone. U t­ snitt av et samtidig maleri.

268

Organisasjon

Charles Louis de Secondat de Montesquieu (1 689-1755), fransk filosof og forfatter. Samtidig tegning. (Se bd. 12, s. 180f.)

Riktignok var det så som så med folkevalget. I Lockes England var stemmeretten meget begrenset. Ennå etter valgreformen i 1832 hadde bare en million stemmerett. Kvinnelig stemmerett ble først innført i 1928. Men prinsippene for et folkestyre var skapt. Folkestyreteorien ble satt ytterligere i system av den frans­ ke samfunnsfilosofen Charles de Montesquieu i De r esprit des lois (1748). Han utformet læren om maktfordeling enda skar­ pere enn Locke. Den kom til å sette et sterkt preg på den for­ fatning som Amerikas forente stater vedtok i 1787, etter løsrivelsen fra Storbritannia. Der gikk man så vidt at presiden­ ten ikke kunne oppløse den lovgivende forsamling (Kongres­ sen), og den kunne på sin side bare avsette presidenten gjen­ nom en meget omstendelig impeachment-prosedyre. Stemme­ retten skiftet fra stat til stat. Men ingen steder omfattet den kvinner, negre og de fattigste. I alt hvilte folkestyret på cirka 6 prosent av hele befolkningen, mot 40-45 prosent i 1931. I tillegg var valgdeltakelsen meget lav, ofte under 25 prosent. I Frankrike gjennomførte man i 1789 en revolusjon under slagordet «Frihet, likhet», opprinnelig lansert av Montesqu­ ieu i et skrift om England i 1729. Det mer tåkete «brorskap», kanskje hentet fra frimurernes begrepsverdier, kom til under selve revolusjonen, og det holdt hardt å omsette det i praksis. Likheten prøvde man derimot å konkretisere i forfatningen av 1793, med innføring av alminnelig stemmerett for menn over 21 år. Ved en folkeavstemning ble forfatningen godkjent med 1,8 millioner stemmer mot 11 610, av i alt 7 millioner stemmeberettigede. Men den ble aldri satt ut i livet. Det mest varige resultat av revolusjonstidens mange ekspe­ rimenter med folkestyret, ble den norske Eidsvoll-forfatningen av 1814. Her var stemmeretten begrenset til 45,5 prosent ' av alle menn over 25 år, avhengig av formues- og eiendoms­ forhold. Det var forholdsvis flere enn i noe annet land i Euro­ pa. Selv etter valgreformen i Storbritannia i 1832, fikk bare 20 prosent av den voksne, mannlige befolkningen stemme­ rett. I USA gikk den ene delstaten etter den andre over til alminnelig stemmerett for menn - New York i 1826. Det var også i USA kvinnene først fikk stemmerett. Cowboy territoriet Wyoming gikk i spissen i 1869. Da det ble opptatt som stat i unionen i 1890, fikk kvinnene for første gang anledning til å delta i kongress- og presidentvalg. I 1893 fikk kvinnene stem­ merett til underhuset i New Zealand. I likhet med den ameri­ kanske forfatning var Eidsvollsgrunnloven preget av Montesquieus lære om maktfordelingen. I Storbritannia derimot utviklet man den skikk at regjeringen skulle utgå av paria-

Organisasjonssam funnet

269

mentets flertall, den såkalte parlamentarismen. Den tok fast form i 1830- og 40-årene og fikk en teoretisk begrunnelse i Walter Bagehots The English Constitution (1867).

O rganisasjonssam funnet Allerede i oldtiden organiserte utøvere av samme fag seg i sammenslutninger som hadde til formål å vareta medlemme­ nes interesser, sikre dem sosialt og danne rammer om festlig samvær. I Solons lover ble de såkalte thiasoi uttrykkelig aner­ kjent. I Roma ble håndverkerne organisert i collegia. De flo­ rerte særlig i sen keisertid og overlevde muligens i Italia i «de mørke århundrer». I hvert fall ble systemet opprettholdt og videreutviklet i det østromerske riket, i form av et gjennom­ regulert laugsvesen som er velkjent fra forvaltningshåndboken Eparchikon Biblion fra omkring 900. Systemet har en påfal­ lende likhet med de laug og gilder, arti og scuole, som man hadde i Venezia på 1200-tallet. Det kan være tale om en di­ rekte påvirkning fra Bysants. Men i middelalderen blomstret laugsvesenet opp i alle europeiske byer. Næringslivet ble gjennomorganisert. Laugsinstitusjonen hadde passert høyde­ punktet på 1400-tallet. Men den overlevde helt opp til den industrielle revolusjonens gjennombrudd. Håndverkerlaugene var sammenslutninger som omfattet både mestere og svenner. Deres oppgave var dels å forsvare et fags interesser overfor andre fag, dels å regulere tilgangen til fagene og sørge for at bestemte priser og kvalitetskrav ble overholdt, samt endelig - som i oldtiden - å danne rammen om mer eller mindre religiøst pregete fester. Tidvis slo motset­ ningene mellom forskjellige laug ut i regulære klassekamper, som under ullkardernes opprør i Firenze i 1345 og 1378 (bd. 9, s. 17 ff). Også innenfor selve laugene forekom det klassekonflikter. Særlig fra 1500-tallet førte de til at det også ble opprettet svennegilder, som minner om fagforeningene i industrisam­ funnene. Streiker var forbudt, men ble likevel brukt i kampen for bedre kår. Man kjenner til en landarbeiderstreik fra vindistriktet i Bourgogne i 1393 og en typografstreik i Lyon i 1539. Allerede i middelalderen ble det skikk at håndverkssvennene skulle på vandring, som ledd i utdannelsen. Dermed fikk de kjennskap til den siste utvikling innen faget. Men samtidig virket laugsvesenet lammende på den tekniske utviklingen. Slik kan det ha forsinket den industrielle revolusjon. Da den kom, tok den da også livet av laugene - først i Storbritan­ nia. Der utviklet man til gjengjeld nye organisasjonsformer i

Kvinnenes kamp for likestilling har lange tradisjoner. Dette utsnittet av et fransk litografi viser en ungpike som krever kvinners medbestem­ melsesrett i 1 8 4 8 .1begynnelsen av vårt århundre var det suffragettene som stod på barrikadene i Storbri­ tannia (se bd. 1 6, s. 61 f).

270

Organisasjon

slutten av 1700-tallet, og de ble spirene til den senere fag­ bevegelsen. Myndighetenes holdning til den var skiftende. Under inntrykk av den franske revolusjon prøvde man å undertrykke fagforeningene i 1790-årene - temmelig ulogisk, ettersom de var blitt forbudt i Frankrike i 1791, sammen med laugene. Overfor den unge fagbevegelsen hadde faktisk ene­ veldet vært mer tolerant enn de revolusjonære regimene. I Storbritannia skiftet man igjen kurs i 1824, da fagforenin­ gene ble legalisert. Men ti år senere, da de hadde mellom en halv og en million medlemmer, ble det igjen slått hardt til mot dem. I tiden som fulgte prøvde arbeiderbevegelsen mer å gjøre seg gjeldende politisk gjennom den såkalte chartismen, hvis hovedkrav var innføring av alminnelig stemmerett for menn. Chartismens organisasjon og propagandametoder kom til å danne skole for senere tiders protestbevegelser. Den prøvde å påvirke opinionen gjennom demonstrasjoner og petisjoner, hvorav én oppnådde over tre millioner underskrif­ ter i 1842. De magre resultatene førte imidlertid til fornyet interesse for fagbevegelsen fra 1850-årene. Med Trade Unions Act i 1871 ble den omsider anerkjent som en fast bestanddel av det demokratiske industrisamfunn. Samtidig begynte fagbevegelsen å slå rot i andre industri­ land. I Tyskland, der det fra 1871 var alminnelig stemmerett til riksdagen for alle menn over 25 år, ble det samtidig lagt vekt på å bygge opp et sterkt arbeiderparti. Tross forfølgelse fra myndighetene i Bismarck-tiden, klarte man fra 1890årene å skape et parti som ble kalt verdens første masseparti. Ved krigsutbruddet i 1914 hadde det en million medlemmer og en sterk organisasjon som omfattet en fast stab, en utbredt partipresse og et nettverk av sosiale institusjoner.

Chartistene innledet i slutten av 1830-årene et intenst arbeid for å skaffe det britiske folk større p oli­ tiske og sosiale rettigheter. Blant annet krevde de alminnelig stem­ merett for menn og årlige parla­ mentsvalg. Sine krav fremmet de ved en rekke petisjoner. En av dem hadde mer enn tre millioner under­ skrifter. Det inspirerte en samtidig karikaturtegner til denne tegnin­ gen der den kolossale listen pres­ ses inn i parlamentet.

Den to ta le s ta t

271

Også andre partier fikk fastere organisasjonsformer - i USA som «partimaskiner», i Europa som velgerforeninger. Ofte kunne de dra nytte av organisasjonserfaring fra bevegel­ ser som var blitt dannet rundt bestemte saker, for eksempel motstand mot negerslaveriet i De forente stater, religiøse legmannsbevegelser eller avholdsbevegelsen, som ikke minst i de nordiske land kom til å fungere som forskole for de politiske partier. Andre folkelige bevegelser, som kooperasjons- og andelsbevegelsen, satte seg fore å løse praktiske oppgaver. I de nye industrisamfunn ble organisasjon mer og mer oppfattet som den mest effektive veien til makt og innflytelse, og organisa­ sjoner ble betraktet som en selvfølgelig og helt nødvendig del av folkestyret. Den totale stat De politiske systemer som først utviklet seg i Storbritannia og Amerika, ble etterlignet mange steder i tiden fram mot og etter Første verdenskrig, enkelte steder også etter Annen ver­ denskrig. Av de mange land som ble selvstendige stater etter 1945, valgte blant annet India det representative demokrati. Men enda flere foretrakk en annen modell, ettpartistaten, som sprang ut av Første verdenskrig. Dens teori kan føres til­ bake til Lenins skrift Hva må gjøres? (1902). Der utvikler han læren om det revolusjonære elitepartiet som skal lede sam­ funnsutviklingen i den retning Karl Marx forutsa fra midten av 1800-tallet. Men tanken om elitepartiet som skal gjennom­ føre revolusjonen «ovenfra», kan man organisasjonshistorisk føre helt tilbake til sist på 1700-tallet, nærmere bestemt til 1776, da østerrikeren Adam Weishaupt grunnla det hemme­ lige selskapet Illuminati. Det ble forbilde for senere revolusjo­ nære undergrunnsorganisasjoner. Weishaupts hemmelige sel­ skap hadde en organisasjonsform som både minnet om jesuit­ tenes og om 1700-tallets blomstrende frimurerbevegelser, forent med opplysningstidens ideologi. På samme måte foren­ te Lenin den marxistiske ideologi med de russiske undergrunnsbevegelsenes organisasjonsform; den nedstammet fra de forskjellige revolusjonære grupper som hadde gjort seg gjeldende rundt om i Europa siden Wien-kongressen. Etter Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 overtok Le­ nins eliteparti makten i landet. Tidligere var Russland blitt styrt av 150 000 godseiere - hvorfor skulle det ikke kunne styres av 240 000 bolsjeviker, spurte han i august 1917. Og slik ble det.

Vladimir lljitsj Lenin, ettpartistatens grunnlegger og sovjetstatens første regjeringssjef. Utsnitt av et maleri av Valentin A. Serov malt omkr. 1910.

272

Organisasjon

Et offerfor inkvisisjonen, den romersk-katolske kirkens domstol, tegnet av Francisco Goya. Mannen er garrottert, dvs. henrettet ved kvelning. Han er festet til veggen med en jernbøyle, en garrotte, som deretter skrus til. Under den spans­ ke storinkvisitoren Tomas de Torquemadas regime (1483-98) ble cirka 2000 ofre brent på bålet (bd. 9,s. 160). I alt skal cirka 30 000 mennesker ha blitt drept av den spanske inkvisisjonen førden ble oppløst i 1820. Dette er likevel ingen rekord i historisk sammen­ heng. I Hitlers konsentrasjons- og dødsleire mistet minst sju millioner mennesker livet, flesteparten jøder. (Calvocoressi). Antallet dødsofre i de sovjetiske fengsler og leirer i Stal in-tiden er blitt anslått til minst tjue millioner. (Conquest).

I en situasjon hvor samfunnet var i full oppløsning som følge av den totale krig, viste det seg avgjørende for kampen om makten å ha hånd om en fast organisasjon. Etter en nesten ublodig revolusjon kom imidlertid en ubønnhørlig borger­ krig, som skulle kreve flere menneskeliv enn Første verdens­ krig kostet samtlige land som deltok. Under forråelsen i dette oppgjøret utviklet det revolusjonære regimet seg til en skån­ selsløs politistat. Enhver organisert opposisjon ble undertrykt og forfulgt med polititerror. Fagbevegelsen ble et redskap for makthaverne. Pressen ble ensrettet, kulturlivet brukt til poli­ tisk propaganda. Den totalitære stat ble til (bd. 16, s. 167 ff). I en viss forstand var det en ny form for enevelde, men nå utøvd av en partiledelse eller en enkelt partileder, med støtte i en partiorganisasjon og et politiapparat. Mens enevoldskongene hadde søkt sin legitimitet i tradisjon og religion, ble partiets maktmonopol legitimert av en politisk ideologi. Poli­ tistater hadde man sett før. Ivan den grusomme bygde sin sterke statsmakt på 6000 opritsjniki. Napoleon og Metternich hadde sitt politiske politi. Det første moderne, allestedsnær­ værende hemmelige politi i Europa ble organisert av keiser Josef 2. (1765-90), som svar på Illuminati-bevegelsen. Had­ de Ludvig 16. hatt et like effektivt korps i Frankrike, var det aldri blitt noen revolusjon, hevdet Napoleons dyktige og hensynsløse politiminister, Joseph Fouché. Noe lignende har man sagt om Oktoberrevolusjonen i 1917, for tsarens politiske politi Okhrana ble oppløst etter Februarrevolusjonen. Fouché var opprinnelig teologistudent, i likhet med Josef Stalin og Lenins første politisjef, Felix Dsersjinskij. Et geistlig tankepoliti hadde man i Spania hatt i Inkvisisjonen, som alt i alt like­ vel var nokså tolerant, sammenlignet med moderne politista­ ter. Utenfor Europa hadde Japan gått i spissen. Tokugawaregimet har fått æren for at det allerede på 1600-tallet skapte verdens første effektive hemmelige statspoliti, som holdt alle under oppsikt (Reischauer). Derfor hadde det tradisjonen å bygge på da det i 1930-årene opprettet sin egen versjon av den nye totalitære stat. For nye trekk hadde den tross alt. Ved siden av politiet bygde den på partiorganisasjonen, en moderne versjon av Platons «voktere», som fikk monopol på makten. Et slikt partienevelde var noe nytt. Partiets rolle kunne sidestilles med geistlighetens i prestestyrte samfunn. Sammenlignet med tidligere autoritære systemer var den nye totalitære stat langt mer konsekvent i sin maktutøvelse. Alle satt fast i gar­ net. Barna ble innrullert i paramilitære organisasjoner. Politi­ terror atomiserte samfunnet ved å undergrave alles tillit til

Den to ta le stat

alle. Streiker ble kriminalisert. Massemediene ble helt over­ tatt av den offisielle propaganda, som ved hjelp av moderne kommunikasjons- og organisasjonsteknikk ble satt i system som aldri før. Både Lenin og Hitler understreket at makten sikres gjennom organisasjon og propaganda. Staten overtok ledelsen av økonomien, i Russland til og med eiendomsretten til produksjonsmidlene. Stats- og partibyråkratiet ble den nye herskende klasse. Hva som var rett og galt, sannhet og løgn, ble avgjort på grunnlag av statspartiets maktinteresser og ideologi. At denne ideologien ikke behøvde å være kommunistisk for å legitimere en totalitær stat, viste seg i 1922, da Benito Mus­ solini i Italia grunnla et diktatur på en fascistisk ideologi som snart ble etterlignet andre steder. Også nasjonalismen kunne legitimere maktmonopolet for et parti. Allerede den sosialis­ tiske teoretikeren Pierre Joseph Proudhon (1809-65) hadde spådd at nasjonalismen kunne føre til «en ny despotisme». Den kommunistiske totalitære stat viste størst levedyktighet. Over hele verden oppstod det organisasjoner som identifiser­ te seg med det revolusjonære Russland. Etter Annen verdens­ krig kom kommunister til makten i en rekke land. Men nå viste det seg - først i Jugoslavia i 1948, ti år senere i Kina at partier som var kommet til makten ved egen hjelp, ikke nødvendigvis fortsatte å følge Moskva. Også i forholdet mel­ lom kommunistiske stater gjorde nasjonalismen seg gjelden­ de.

273

■■■■■■■■■■■■■■■BH

Benito Mussolini, Italiasstortalende fascistiske leder i mellomkrigsti­ den.

Tro og tanke

En babylonsk grensestein fra cirka 1100 f. Kr. I feltet øverst sees må­ nen mellom sineto «barn», Venus (til venstre) og solen. Månen had­ de en viktig plass i mesopotamisk kultur, og dens bevegelse på him ­ melen ble la gttil grunn for ut­ arbeidelsen av en kalender.

At historien påvirkes av hva menneskene tror og tenker om verden, om samfunnet og sin egen rolle, har man naturligvis kunnet konstatere lenge før de moderne ideologiene dukket opp. Fra de eldste tider har religionenes forestillingsverden påvirket menneskets atferd. Deres åpenbarte sannheter har fra tid til annen satt skran­ ker for den vitenskapelige erkjennelsesprosess og dermed for en utvikling av menneskenes oppfatning av verden, livet og døden. Til andre tider har tro og tanke kunnet virke side om side - ja, vært så nært knyttet sammen at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. I fellesskap har de vært med på å lede den historiske utvikling. Solen, månen og m atem atikken De tidligst kjente forestillinger om hvordan universet funge­ rer, stammer fra de lærde i Babylon. Faktisk er vår tilværelse den dag i dag organisert av dem, for det var de som for cirka 4000 år siden fant på at et år kunne deles i tolv måneder å 30 dager etter månens merkelige vandel, slik ordet sier, og i uker å 7 dager, som ble oppkalt etter solen, månen og de fem pla­ netene: marsdag, merkurdag, jupiterdag, venusdag og saturndag. Uranus, Neptun og Pluto kunne man ikke se, ellers hadde vi kanskje fått en ti dagers uke, slik som i det gamle Egypt og slik desimalfanatikerne under den franske revolu­ sjon foreslo. Stort sett er det babylonernes betegnelser på ukens dager, oversatt til nordisk mytologi, vi stadig bruker bortsett fra lørdag, som også andre steder har skiftet navn. Døgnet delte babylonerne opp i to ganger seks «dobbeltti­ mer» å 30 minutter, som hvert svarte til fire av våre minutter. De trengte å få orden i universet fordi de i motsetning til egypterne levde i et temmelig uberegnelig miljø, er det blitt sagt (Mason). Eufrat og Tigris var mer uforutsigelige enn Nilen. Men i jordbrukssamfunn som var avhengig av kunstig vanning, hadde man bruk for forutsigelighet. Man prøvde å finne den i stjernene. Astronomien fikk sin første oppblomst­ ring i Mesopotamia, sammen med matematikken. Babylo­ nerne innførte både brøker, kvadrat- og kubikkrøtter-ja, de

Solen, månen og m atem atikken

oppdaget den pythagoreiske læresetning før Pythagoras gjor­ de det selv. Hans akademi i Kroton i Sør-Italia ble ellers et av det førs­ te læresentra i oldtiden (bd. 3, s. 167 ff). Også der var religion og vitenskap flettet sammen, til Filolaos fra Taras (Tarentum) brøt ut og rev erkjennelsen løs fra den religiøse mystikk. Samme tendens gjorde seg gjeldende hos andre hellenske fors­ kere, for eksempel de joniske naturfilosofene og llere av de lærde ved Aleksandrias Museion, som i 60 år var verdens ledende vitenskapelige akademi (bd. 3, s. 323 ff). I disse fors­ kerkretsene utviklet man etter hvert den vitenskapelige meto­ de som går fra systematisk iakttakelse, kategorisering via hypotesedannelse og etterprøving til teoridannelse og forklaring. Men i en tid da hele tilværelsen var preget av religiøse fore­ stillinger, hadde denne metoden vanskelig for å slå igjennom hvis den førte til resultater som stred mot det teologene men­ te. Platon, oldtidens mest ansette filosof, avledet sine forestil­ linger om universet ut fra sine moralske, filosofiske og estetiske ideer. Han trodde for eksempel på sjelevandring, og mente at menn som ikke oppførte seg ordentlig, risikerte å bli gjen­ født som kvinner. Aristoteles var mindre spekulativt anlagt. Han var ikke redd for å bruke øynene når han beskrev dyreog plantelivet. Til gjengjeld ville han heller ikke tro annet enn sine egne øyne når det gjaldt astronomien. Også han stilte seg avvisende til revolusjonære ideer om at det var jorden og ikke himmelen som beveget seg - tanker som ble fremsatt av blant andre Heraklides fra Pontos. Aleksandria-astronomen Aristarchos fra Samos gikk enda lenger. Han påstod at jorden ikke bare dreide seg om sin egen akse, men også beveget seg rundt solen. Men et slikt syns­ punkt kunne han ikke nå fram med. Oldtidens siste ord om universets innretning, fikk den aleksandrinske geografen Klaudios Ptolemaios (d. 165 e.Kr.?). For ham var jorden universets sentrum. Det ble senere slått grundig fast av Dionysius Psevdo-Areopagita, en av de mindre kirkefedre. Han bemannet dessuten verdensaltet med engler som dreide himmelsfærene rundt. Den øverste delen ble drevet av serafer, den nederste av alminnelige menige engler. Det var i alt ni klasser i denne himmelske rangordning. Ptolemaios undervurderte jordens størrelse så mye at Co­ lumbus trodde han kunne seile til India over Atlanterhavet. Andre, som Eratosthenes fra Kyrene (275-194 f.Kr.), over­ bibliotekar ved biblioteket i Aleksandria og oppfinner av skuddåret, hadde ellers målt den tilnærmelsesvis riktig, for

275

Den aleksandrinske geografen Klaudios Ptolemaios måleren stjernes høyde ved hjelp av en kvadrant. Kvinnen som veileder ham, er astronomiens skytshelgen. Utsnitt av et tresnitt i Georg Reichs bok Margarita regina fra 1 504. Ptolemaios er utstyrt med krone. Det skyldes at man i middelalderen ofte forvekslet ham med de egyp­ tiske Ptolemaios-kongene.

276

Tro og tanke

matematikk, særlig geometri, var en av hellenernes sterke sider. Det var også en av de få vitenskapelige landevinninger som overlevde da den kristne teologi la sitt klamme kvelertak om forskningen, og kristne fanatikere i år 389 begynte å bren­ ne bøkene i Museion i Aleksandria, et verk som ble fullført av muslimene i 640. Andre forskningsgrener gikk i stå. Foruten jussen var lege­ kunsten den eneste vitenskap som virkelig interesserte romer­ ne. I århundrer bygde den på de forestillinger - for en stor del feilaktige - som Galenos, keiser Marcus Aurelius’ livlege, nedfelte i sine medisinske skrifter. Han trodde at mennesket åndet med hjertet og hadde to slags blod, som ikke sirkulerte fordi kretsløp var forbeholdt himmellegemer. Kjemien forsvant mer og mer i alkymiens krinkelkroker, og som andre forskningsretninger vandret den mot øst, til Persia, India og Kina.

Menneskekroppens blodomløp slik det er fremstilt av Pergamonlegen Galenos (1 29-1 99), eller Galeniussom han kalte seg da han ble keiserlig livlege i Roma. I sent­ rum av tegningen har han skrevet lecur venarumprincipium, leveren, blodårenes begynnelse. Den er tegnet femlappet fordi det var slik den var på den hunden Galenos hadde dissekert. Galenos gjorde viktige iakttakelser, men mye stod ennå igjen.

K ristendom m ens fødsel Den religiøse begrepsverden i bronsealderen var nær knyttet til jordbrukssamfunnenes rytme og behov for guder som kunne sikre en god høst. Derfra vandret forestillinger om død og oppstandelse videre inn i noen av de nye verdensreligione­ ne som tok form i oldtiden. Men samtidig skjedde det en viss avfolking av gudeverdenen. Mest konsekvent var den hos jødene, som bare anerkjente én gud, Jahve, - allmektig, alle­ stedsnærværende og nidkjær, «han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer fram over jordens høyder» (Amos, 4, 13). Mens det er vanskelig å peke på jødis­ ke bidrag til den vitenskapelige utvikling i oldtiden, kom jødene til å få en umåtelig innflytelse på historien ved å bane vei for de to store monoteistiske verdensreligionene, kristen­ dommen og islam. Etter funnet av de såkalte Dødehavsrullene, religiøse skrif­ ter fra Kristi fødsel, oppdaget i fjellhuler ved Dødehavet, er kristendommens opprinnelse kommet til å stå i et nytt lys de senere år. Skriftene vitner om at de kristne bare var en av flere jødiske messias-sekter (bd. 6, s. 123 ff). Moderne religions­ forskning har videre påvist innflytelse på kristendommens forestillingsverden fra andre, samtidige religioner, ikke minst fra den iranske zoroastrismen, etter Zoroaster, en gresk form for Zarathustra. Hvis Zarathustra er noe mer enn en mytisk skikkelse, kan han ha levd før 550 f.Kr. Den religionen som ble oppkalt etter ham ble riktignok ikke statsreligion i Iran før

Kristendom m ens fødsel

277

under sassanidene (etter 229). Men dens forestillinger om kampen mellom det onde og det gode, om frelseren Saoshyant som skulle seire over det onde og oppvekke de døde til evig liv, om at de onde ville bli fortært i helvetes ild, var meget utbredt lenge før den tid (bd. 6, s. 74 ff). De ble spredt til andre deler av Midtøsten under den store religionsblandingen som skjedde etter Aleksander den stores erobringer.

Kristus på korset har inspirert utal­ lige kunstnere gjennom alle tider. Dette er den spanske surrealisten Salvador Dalis bidrag.

278

Tro og tanke

Jesus-sekten misjonerte først blant jødene. Men Paulus tol­ ket budskapet bredere. Han overførte den gamle jødiske fore­ stillingen om Israel som Jahves utvalgte folk til alle dem som omvendte seg til kristendommen. De ble dessuten lovet evig liv hvis de trodde på at Jesus var Guds enbårne sønn. På misjonsreiser i årene 44—58 grunnla Paulus en rekke kristne menigheter rundt om i middelhavsområdet, inntil han i år 64 ble henrettet under keiser Neros forfølgelse av de kristne etter brannen i Roma. I årene som fulgte fikk kristendommen et fastere grunnlag ved at evangeliene ble skrevet ned, først Markus-evangeliet, kanskje omkring år 70, dernest - antakelig et tiår senere Lukas- og Matteus-evangeliene og endelig Johannes-evangeliet. Særlig Lukas-evangeliet, skrevet av en ikke-jødisk kris­ ten, var velegnet som misjonsgrunnlag fordi Lukas la vekt på de fattiges fortrinnsrett og på kristendommens universelle

JV inIvVtXl: NUM * i.’*aW /--> f’ !-* f t/-«*•-,«

“jtfnvtfiiviriri nrvnvi^rnjywn rwi otørønoncwfiK«^4 D^ri^K :D'pn'pirbynsnnoD^h.Nnni Diflnyfi-Sy itNnra D'n5N nwsrnKD-rtfyNnjiniNinn*iin

/-f»;-•*i

“hy sstfjnw-Dnp-to Nm*n xoinn •*-! v*

1

r

HDD'cainrv^aopi t tri nQHi •ri J — l -

n nl»

» * - i-

a*

« •

(/ - i -

pagina pa ™ r

»

*r- •

* 1 -

r - r -

a»-

lO itfnS -f

w lajn « *007kuj pa rønao w i NjD/i*yicoa w » « y ty o n toa 101 jn V n ina pa cnfi») fcyjp/j 1|”3,nninov-riini wnrriinitfBtiJN^pnS™ 1ip;njnj unvx ’»nnni nn nntifi ts?a« /riryia wa frapajv «nam -fr

'y~unly\oh nlNVcrnhN tn pp i.! *!)\£nn pai

D'pn -pra y;,3n ’fv dvHSn*idnm_

b;bn

njjjjm

t jp-wi y'|Wnbyq 1 "ym Dh

* npKDhipq-nu. »d\oHd)oppb^ovvi dvdh ypqbrrnronwtt p'rib«

nK^ynnnxDi^q-bNbptfniTnnpoprnip;pinWnq^i b im

vnn rwnn

vnv min^vniriSNNnnMiTvnn ruua^fi

Allah og hans p ro fe t

budskap. I hans versjon av Bergprekenen, kristendommens egentlige programerklæring, heter det således: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres», og ikke som hos Matteus: «Salige er de fattige i ånden.» I motsetning til de mange øvrige sektene vant da også kris­ tendommen raskt fram blant bybefolkningen i Romerriket, til tross for - eller likefrem på grunn av - forfølgelser under en rekke keisere, foruten Nero også blant andre Trajan, Marcus Aurelius og Diokletian. Under Konstantin den store (306-37) oppnådde den kristne tro å bli favorisert av stats­ makten, og under Theodosius 1. (379-95) ble den sågar opp­ høyet til statsreligion. Fra da av utnyttet de kristne denne stillingen til forfølgelse av andre religioner. En lignende støtte fra statsmakten oppnådde kristendom­ men da frankerkongen Klodvig i 496 omvendte seg, tilskyn­ det av sin dronning Klotilde (illustr. bd. 7, s. 59). Også i Polen fikk en kristen dronning omvendt sin gemal. Den status kvin­ nene hadde i evangeliene måtte gjøre kristendommen tiltrek­ kende for dem, tross Paulus’ snev av antifeminisme. I andre kulturer er det vanskelig å finne sidestykke til den rolle abbe­ dissene spilte i kristne nonneordener i middelalderen. Fra Frankrike spredte den kristne tro seg til Irland og England, derfra til Tyskland, for endelig å seire i Norden og Øst-Europa cirka år 1000. (Historisk atlas, kart nr. 46.) På den tiden var det blitt vanlig å bruke en tidsregning som gikk fra det året for Kristi fødsel som den romerske munken Dionysius den lille (d. 540) feilaktig hadde regnet seg fram til. Etter den nyeste forskning er det mest sannsynlig at Jesus ble født 1. desember år 7 f.Kr.

Allah og hans profet Urkristendommens store kristne provinser i Nord-Afrika var imidlertid gått tapt til islam, en annen ny religion. Den utgikk fra arabernes hellige by Mekka, som profeten Muhammed forlot i 622 for å forkynne sine åpenbaringer i mindre skeptis­ ke omgivelser. Mens kristne teologer i århundrer hadde hatt vanskeligheter med å få orden i den kristne forestilling om en treenig gud, Faderen, Sønnen og Ånden, forkynte Muham­ med uten å vakle at det bare fantes én gud, Allah. I «islams fem søyler» hadde han også en lettfattelig anvisning på hvor­ dan man kunne komme til himmelen: Tro på Allah, be fem ganger daglig vendt mot Mekka, gi almisser, faste fra solopp­ gang til solnedgang i ramadan-tiden og om mulig valfarte til Mekka (bd. 6, s. 236 ff).

279

D en fra n k is k e d ro n n in g K lo tild e s o m m e d v ir k e ttil a t h e n n e s m a n n , k o n g K lo d v ig , o m v e n d te seg til k ris te n d o m m e n i s lu tte n av 4 0 0 ta lle t, h a r få t ts in s ta tu e i N o tre D a m e i C o rb e il. D e tte er en d e ta lj av s ta tu e n , s o m er h u g g e t på 1 1 0 0 - ta lle t.

Motstående side, ø v e rs t: A p o s te ­ len P a u lu s s lik h an e r fr e m s tilta v en fra n s k b ille d h u g g e r på 1 3 0 0 ta lle t. Nedenfor: D en h e b ra iske b ib e l b e g y n n e r m ed o rd e t Beresjit. D e t b e ty r r e tt o g s le tt «I b e g y n n e l­ sen» (s k a p te G u d h im m e le n o g j o r ­ d e n ), o g d e t b ru k e s a v jø d e n e s o m b e te g n e ls e på Første M o s e b o k . D e tte er b e g y n n e ls e n i en h e b ra is k b ib e l fra 1 5 1 7 .

280

Tro og tanke

Få b e g iv e n h e te r har m er s lå e n d e v is t d e n m u h a m m e d a n s k e tro s s ty rk e o gså i v å r e g e n tid e n n d e n isla m ske re v o lu s jo n i Iran 1 9 7 8 - 7 9 . D e tte bi Id e t er fra en m a s s e d e m o n s tra s jo n fo r a y a to lla h K h o m e in i i Iran.

Ikke desto mindre ble islam snart rammet av indre stridig­ heter, først mellom profetens pårørende, dernest mellom for­ skjellige teologiske retninger. Men det hindret ikke muslime­ ne i å vinne tilhengere, for en stor del gjennom erobringer. Når en krig var erklært hellig, jihad, kom de falne direkte til himmerike. Iran ble erobret i 636, Egypt i 642, hele NordAfrika i årene 660-711; så satte muslimene over Gibraltarstredet, for etter hvert å trenge helt opp i Frankrike. Samtidig erobret de en del av Sentral-Asia og India, og derfra begynte deres tro å spre seg helt til Indonesia. (Historisk atlas, kart nr. 48.) Politisk var det ikke mulig å holde et så veldig område samlet i lang tid. Det oppstod snart flere muslimske stater. Det var også teologiske stridigheter om den rette tro. I likhet med kristne teologer hadde muslimene blant annet proble­ mer med å forlike forestillingen om Guds allmakt med anta­ kelsen om hans rettferdighet. Først i 1090-årene, med Abu Hamid al-Ghazzali, fant islam sin endelige teologiske form.

D h a rm a o g d a o

281

M id d e la ld e re n s m e s t b e rø m te k jæ rlig h e ts p a r, P ierre A b é la rd ( 1 0 7 9 - 1 1 4 2 ) o g H é ld is e (1 1 0 1 — 1 1 6 4 ) , s lik d e e r f r e m s t ilt på e t s ø y le k a p ite l i J u s tis p a le e t i Paris. (S e o g så illu s tr. bd. 8, s. 2 8 9 .) D eres k jæ rlig h e ts b re v har s ik re t d e m en p la ss i v e rd e n s litte ra tu re n . O g so m a n d re av tid e n s fris in n e d e in te lle k tu e lle s v e rm e t d e o gså fo r d e n a ra b is k e v ite n s k a p . D en va r k o m m e t på m o te n e tte r a t de k r is t­ ne i 1 0 8 5 h a d d e e ro b re t T o le d o og i 1 0 9 0 S ic ilia fra a ra b e rn e .

Noe før, i 1014, med pave Benedikt 8.s godkjennelse av «den nikeanske trosbekjennelse», var de kristne omsider blitt enige om hva de egentlig trodde på. Bare 40 år etter ble kristen­ dommen likevel sprengt i en vest- og en østromersk kirke på grunn av en innviklet strid om trosbekjennelsen, den såkalte filioque-striden (bd. 7,s. 160 og 282). Med all den åndsenergi som ble brukt på teologiske spørs­ mål de første tusen år etter Kristus, var klimaet ikke det beste for vitenskapelig forskning, men likevel noe bedre i den islamske verden, der man i Bagdad på 800-tallet og i Cordova på 900-tallet var sterkt interessert i oldtidens vitenskap. Først med pave Sylvester 2. (999-1003) fikk man i den kristne ver­ den bredere interesser enn de teologiske. Sylvester hadde nettopp studert i Spania og fikk innført de «arabiske» tall som vi bruker den dag i dag. Begeistringen for arabisk vitenskap grep snart om seg i frisinnede kretser. Abélard og Héloise, middelalderens mest berømte kjærlighetspar, gikk så vidt at de kalte sin sønn Astrolab, etter et arabisk astronomisk instru­ ment, før Héloises bestialske familie fikk Abélard kastrert.

D harm a og dao Araberne sørget ikke bare for å redde restene av oldtidens tenkning. De hentet også inspirasjon fra folkene de kom i kontakt med i Asia, særlig i India. Der var det spesielt skjedd

Fra e t ja p a n s k z e n -te m p e l i v å re d ag er. Z e n - b u d d h is m e n s d is ip le r kan t ilb r in g e t i tim e r o m d a g e n i m e d ita s jo n , o v e rv å k e t av en pre st. D e t er i d is s e s tille tim e n e i d e t d u n k e lt o p p ly s te ro m m e t d is ip le n e læ rer å k o n s e n tre re seg o m én ta n k e .

en utvikling innen matematikken. Nullen, som vi har overtatt fra araberne, stammer fra India og Kina. I’flere henseender synes indisk legevitenskap å ha vært ledende i en overgangs­ periode. Men enda større innflytelse kom inderne til å få på det reli­ giøse området. I Benares, år 525 f.Kr., begynte etter tradisjo­ nen en indisk fyrstesønn som senere ble kalt Buddha, å for­ kynne dharma, en ny religiøs lære. Den bygde på «fire hellige sannheter», om lidelsen, om lidelsens opprinnelse, om lidel­ sens opphør og om den «åttedelte vei» til lidelsens opphør: rett anskuelse, rett beslutning, rett tale, rett handlemåte, rett levevis, rett streben, rett ettertanke, rett selvfordypelse. På denne vei kunne man nå fram til utfrielse av det gjenfødelsens kretsløp som opptrer i de noe eldre oldindiske skrifter, Upanishadene. Buddhismen delte seg etter hvert i to retninger, hinayana, Det lille fartøyet, som bare fører de utvalgte til frelsen, og mahayana, Det store fartøyet, som har plass for alle (bd. 6, s. 151 fl). Den første retningen seiret i India, men ble nesten totalt utryddet av en kraftig hinduisk motoffensiv på 600-tallet, slik at den bare kom til å overleve på Sri Lanka og i Sørøst-Asia. Til gjengjeld fikk mahayana-retningen fotfeste i Kina fra Han-tiden og vant særlig fram under Tang-dynastiet (618-906), men mistet igjen grepet under Ming-dynastiet

D h a rm a o g d a o

(1368-1644). Derimot bevarte buddhismen fotfestet i Japan. Der trengte den inn på 500-tallet, og senere utviklet den for­ mer som har en forbløffende likhet med religiøse bevegelser i Europa, ^n-sekter, som særlig slo an i samurai-krigerkasten på 1200-tallet, er således blitt sidestilt med Vestens munkeriddere. Andre sekter har dyrkelsen av flid og nøysomhet fel­ les med den europeiske kalvinismen. I Kina måtte buddhismen kjempe med en annen frelsertro som var like gammel, den såkalte daoismen, ifølge legenden grunnlagt av Lao Zi cirka 500 f.Kr. (bd. 5, s. 117 ff). Dao er veien til frelse gjennom forsakelse og ekstase. Daoismen og buddhismen kom til å påvirke hverandre så sterkt at det kan være vanskelig å holde dem fra hverandre. Men et særtrekk ved daoismen er den store interessen for sammenhengen mel­ lom naturfenomener og menneskets skjebne. Den har ikke bare satt sitt preg på kinesisk kunst og poesi, men også på den vitenskapelige utvikling. Ved sin ivrige jakt på en livseliksir som kunne sikre mennesket evig ungdom, bidrog daoistiske alkymister til utviklingen av kjemi og medisin. Denne eliksi­ ren var atskillige keisere interessert i, og 7 av 22 Tang-keisere skal ha dødd av overdoser. Likevel var det stort sett daoistenes fortjeneste at kinesisk legekunst kom langt foran den euro­ peiske. Deres forestilling om at alle tings rot var de to prinsip­ per yin og y ang, det kvinnelige og det mannlige, kunne nok føre til underlige resultater, men de la grunnen til en vitenska­ pelig farmasi og ernæringslære, blant annet gjennom forsøk på dyr. Godt kjennskap til den menneskelige anatomi mulig­ gjorde utviklingen av akupunktur. I motsetning til de kristne og muslimene hadde verken buddhister eller daoister forestillinger om en allmektig gud som universets skaper og lovgiver. Derfor risikerte man ikke å komme i konflikt med teologene når man utforsket universet og naturen. Mens europeerne satt innesperret i sin ptolemeiske osteklokke, betraktet daoistene universet som uendelig. Mens et teologisk diktat fastslo at verden var blitt skapt år 4004 før Kristi fødsel, regnet den kinesiske Tang-astronomen Yixing ut at jorden måtte være 97 millioner år gammel. I Kina ble solflekkene beskrevet 1500 år før man oppdaget dem i Europa. Innen fysikken kom kineserne meget lenger enn alle andre i studiet av magnetisme, akustikk og optikk. Også her var daoistene blant pionérene, og man merket deres innsats også i de kinesiske forsprang i jern- og stålbehandling, i oppfinnel­ sen av kruttet og i porselensfremstilling. I algebra var kineser­ ne kommet lenger enn noen annen på 1300-tallet.

283

D e t e ld g a m le yin- o g yangs y m b o le t illu s tre re r k in e s e rn e s tro på at liv e ts o g n a tu re n s s te rke k r e f­ te r kan u tfy lle h v e ra n d re , v irk e sa m m e n o g u tg jø re en d y n a m is k e n h e t.

284

Tro og tanke

Fra renessansen var det likevel europeerne som tok ledelsen innen vitenskapen. Hvorfor det skjedde, har vært livlig disku­ tert de senere år. Tre forklaringer er blitt foreslått. For det første har man henvist til mangelen på en allmektig, skapen­ de og lovgivende gud i kinesernes religiøse forestillingsverden. Den skulle ha hemmet etterforskningen av lovmessigheter i naturen. Heller ikke den nære sammenheng mellom natur­ forskning og religiøs mystikk hos daoistene, fremmet erkjen­ nelsen av faste naturlover. Endelig har man henvist til at den vitenskapelige metode bare har utviklet seg der hvor det har vært et kapitalistisk borgerskap (Needham). Kinas herskende klasse av skriftkloke byråkrater anså det som under sin ver­ dighet å befatte seg med noe så vulgært som vitenskapelige forsøk. Dessuten var det en konfuciansk grunnsetning at fremtiden skulle søkes i fortiden.

G a lile o G a lile i (ti! v e n s tre ) d is k u te re rv ite n s k a p e lig e p ro b le m e r m ed N ic o la u s C o p e rn ic u s . M e llo m d e m s tå r o ld tid e n s b e rø m te a s tro ­ n o m , P to le m a io s (s e s . 2 7 5 ). B il­ d e t er h e n te t fra titte ls id e n til G a lileis b o k Dialoger om de viktigste verdenssystemer so m u tk o m i 1 6 3 2 . B o k e n v a k te s to r o p p s ik t o g G a lile i b le s tilt fo r in k v is is jo n s d o m s to le n . U n d e r tr u s le r o m t o r tu r m å tte d e n n e ste n 7 0 år g a m le m a n n e n a v s v e rg e s in « tå p e lig e » tro på C o p e rn ic u s ' læ re o g b le tv u n g e t til å lo v e a t han fo r fre m tid e n ikke s k u lle tro på an n e t e n n d e t so m va r K irke n s læ re o m d isse tin g .

G jør det um ålelige m ålelig Den moderne vitenskapens fødsel er ofte blitt ført tilbake til den italienske fysikeren Galileo Galilei, som i 1632 sendte ut et verk hvor han prøvde å bevise, slik den polsk-tyske astrono­ men Nicolaus Copernicus hadde påstått i sitt verk De revolutionibus orbium coelestium libri sex (1543), at jorden beveget seg rundt solen, og ikke omvendt (bd. 12, s. 10 fl). Galilei brukte systematiske forsøk i stedet for spekulasjon for å etterprøve holdbarheten i sin tids fysiske teorier. For å benytte denne vitenskapelige metoden, bestrebet han seg på å måle alt som kunne måles og gjøre målelig det som ikke var det, har man sagt. Men til alle tider må systematiske forsøk nødvendigvis ha ligget til grunn for den praktiske utvikling på mange felter, det være seg metallbearbeiding, pottemakeri eller plantefor­ edling, og bestrebelsene på å avdekke naturlover ved hjelp av eksperimenter kan føres lenger tilbake enn til renessansens Europa. Særlig kan man henvise til den utvikling som skjedde i muslimske land og i Europa i middelalderen. Den italienske encyklopedisten Cassiodorus (ca. 485 - ca. 580) delte vitenskapene i sju grener; tre humanistiske: gram­ matikk, retorikk og logikk, også kalt trivium, og de fire eksakte fag i quadrivium: aritmetikk, geometri, musikk og astronomi. Quadrivium ble særlig dyrket med flid av araberne i Toledo, og senere - fra 1200-tallet - ved universitetet i Oxford i Eng­ land, som ble fransiskanernes intellektuelle høyborg. Robert Grosseteste, dets første kansler, var sterkt interessert i naturvi­ tenskapene. Hans elev, Roger Bacon, sammenfattet Oxforduniversitetets forskningsresultater i sitt Opus maius (1268), der

det blant annet heter: «Uten forsøk kan man ikke vite noe med tilstrekkelig sikkerhet», og «ingen vitenskapelig erkjen­ nelse er mulig uten matematikk». I sin avhandling Sic et Non, J a og nei, hadde den franske filosofen Pierre Abélard (Abailard) allerede i 1122 hevdet at man bare kunne nå sannheten gjennom tvil, for «tvil får oss til å spørre, og ved å spørre når vi sannheten». Ved siden av Oxford var Sorbonne-universitetet i Paris et av tidens store læreseter. Helt fra de fjerne nordiske land kom det studenter til Sorbonne (se illustr. s. 251). Ved siden av korstogene og katedralene var opprettelsen av universitetene middelalderens store innsats, er det blitt

N e w C o lle g e v e d O x fo rd U n iv e rs i­ ty b le g ru n n la g t a v p re la te n og s ta ts m a n n e n W illia m o f W y k e h a m i 1 3 7 9 o g er - til tro s s fo r n a v n e t­ et av d e e ld s te k o lle g ie n e v e d u n i­ v e rs ite te t. O m k rin g 1 4 5 0 v a r d e t c irk a h u n d re læ rd e m e n n v e d N e w C o lle g e . N o e n av d e m sees på d e n n e m in ia ty re n fra s a m tid e n .

286

Tro og tanke

G jø rd e t um ålelige m ålelig

287

B arn s o m h o p p e r p a ra d is i våre d a g e r, h a r n o k in g e n a n e ls e o m at de ru te r de h o p p e r o m k rin g i h a rs in o p p rin n e ls e i s k o la s tik k e n s in n v ik ­ lede, m en v e lo rd n e d e te o lo g is k e syste m .

sagt (Mason). De var en kilde til stadig intellektuell uro. Det ble stilt for mange spørsmål. Fra teologisk hold prøvde man derfor å få tanke og tro til å gå opp i en høyere enhet. Det mest storstilte forsøk i den retning ble gjort av den italienske dominikaneren Thomas av Aquino (bd. 8, s. 288 ff). Hans Summa Theologica, som han skrev i Paris, ble en katedral av en tankebygning (bd. 8, s. 305 f). I likhet med flere middelalder-domkirker var den ikke fullført da han døde i 1274. Dens forsøk på å innordne den kristne tro og tidens viten i et samlet hierarkisk system, ble likevel grunnlaget for katolsk teologi i århundrer. Men den fikk ikke stå uimotsagt. Særlig fra fransiskansk hold ble det hevdet at troen og tanken tilhørte for­ skjellige verdener - et synspunkt som ble energisk utformet av den engelske skolastikeren John Duns Scotus (ca. 1260-1308). I Thomas’ store skolastiske system var fornuften underord­ net troen. Her var han i pakt med sin tid. Den rolle kristen­ dommen spilte som tilværelsens selvfølgelige grunnvoll, er noe av det vanskeligste å fatte for et nåtidsmenneske. Som håndgripelige vitnesbyrd kunne man nevne den innflytelse en rekke av middelalderens betydeligste kvinneskikkelser oppnådde, i kraft av sine religiøse åpenbaringer: Hildegard av Bingen på 1100-tallet, Den hellige Birgitta og Katarina fra Siena på 1300-tallet, Jeanne d’Arc på 1400-tallet (se bd. 9, s. 99 ff).

Motstående side, øverst: B o k e n s v e rd e n va r i m id d e la ld e re n ikke bare fo r b e h o ld t m e n n . D en fo r e ­ ta k s o m m e E le o n o ra av A q u ita n ia ( 1 1 2 2 - 1 2 0 4 ) - s o m fø rs t v a r g if t m ed d e n fra n s k e k o n g e , d e re tte r m ed d e n e n g e ls k e - v a r e n b e le s t k v in n e . På h e n n e s g ra v m æ le i k lo s te re t F o n te v ra u d i L o ire -d a le n er h u n u ts ty rt m ed en b o k i h e n d e ­ ne so m v itn e s b y rd o m s in e lit t e ­ ræ re in te re sse r. Nedenfor: D en h e llig e B irg itta fra V a d s te n a ( 1 3 0 3 - 7 3 ) s k riv e r n e d n o n n e n e s d a g lig e k lo s te rle s n in g e tte r d ik ta t a v e n e n g e l. U ts n itt av e t m a le ri av en s ø rty s k k u n s tn e r, u tfø rt i 1 4 8 0 årene. Nå i H is to ris c h e s M u s e u m , F ra n k fu rt a .M . (S e o g så illu s tr. bd. 9, s. 2 1 0 .)

288

i

Tro og tanke

T re illu s tra s jo n e r i de n fla m s k e le ­ g e n A n d re a s V e s a liu s ' h o v e d v e rk

De corporis human i fabrica, u t g it t i Basel 1 5 4 3 . V e s a liu s p å v is te en rekke fe il i G a le n o s ' a n a to m is k e læ re (se s. 2 7 6 ) o g re g n e s so m g ru n n le g g e re n av d e n m o d e rn e a n a to m i. H a n s te o r ie r v a k te im id ­ le rtid s te rk m o ts ta n d i s a m tid e n .

Likevel levde tvilen og spørrelysten videre i universitetsver­ denen. Da Kirken kneblet Sorbonne i 1277, utvandret en rekke av professorene til Padova; universitetet der ble tonean­ givende i senmiddelalderen og renessansen. Etter at det kom under Venezia i 1404, var det noenlunde gardert mot nid­ kjære teologer, for av politiske grunner hadde den store handelsrepublikken ofte et kjølig forhold til Vatikanet. Padova var primært en legeskole. Der utarbeidet den flamske legen Andreas Vesalius i 1543 sitt banebrytende anatomiske verk. Men også den pavekritiske rettslærde Marsilius av Padova (bd. 8, s. 312) hadde sin bakgrunn i byen, og Galilei undervis­ te i 18 år ved universitetet der. Men det var grenser, selv for Venezias asylmakt. Om enn nølende utleverte republikken i 1590-årene tidens vel betyde­ ligste tenker, den tidligere dominikanermunken Giordano Bruno (1548-1600), til den pavelige inkvisisjon. Under seks års fangenskap i Roma prøvde jesuittene å få ham til å frafalle de kjetterske anskuelsene. Bruno var en lidenskapelig til­ henger av det kopernikanske verdensbilde og hevdet sågar at universet hadde mange solsystemer. Da han nektet å avsverge sine meninger, ble han i år 1600 levende brent på Campo dei Fiori i Roma, der statuen hans nå står. Under trussel om tortur valgte den 70-årige Galilei i samme situasjon å fornekte Copernicus. Man har sagt at fra da av flyttet vitenskapen til det protestantiske Nord-Europa (Bronowski).

i

i A N D R E An v n S A L t l

II K V X F L L F. N S I '

Luther, Calvin og Newton Martin Luther, reformasjonens første bannerfører, trodde ikke selv på Copnernicus, men han ble ivrig dyrket ved Lu­ thers eget universitet i Wittenberg, der Giordano Bruno underviste en tid. I det hele tatt kom grunnleggerne av den moderne vitenskap til å arbeide hånd i hånd med reformatorene. Begge grupper var i opprør mot Roma, om enn av for­ skjellige grunner —reformatorene av moralske, forskerne av intellektuelle. I begge tilfelle ble resultatet et angrep på Romerkirkens monopol på sannheten. Selv i et stort sett katolsk land som Frankrike var mange fremtredende vitenskapsmenn protestanter, blant andre' Ambroise Paré, en av 1500-tallets ledende leger. Han var så ansett at han ble skånet under Bartolomeus-massakren. For å helbrede skuddsår anviste Paré bedre metoder enn å dynke dem med kokende olje eller behandle dem med en salve av

Doktor Tutps anatomiforelesning fra 1 6 3 2 er e t av R e m b ra n d ts m est b e rø m te o g m e s t b e ty d n in g s fu lle m a le rie r. På d e n n e tid e n la m an g ru n n e n fo r d e n m o d e rn e v it e n ­ s ka p , o g d e t p ro te s ta n tis k e N e d e r­ la n d s p ilte en a v g jø re n d e ro lle i d e n n e u tv ik lin g e n .

290

Tro og tanke

D en fra n s k e re fo rm a to re n J e a n C a lv in (1 5 0 9 - 6 4 ) . P e n n e te g n in g u tfø rt av en av h an s e le ve r. (S e o g så illu s tr. b d . 9, s. 3 1 8 .)

. p

>.

kugjødsel, huggormfett og fjær. Han påviste også at man kunne stanse blødninger ved amputasjoner hvis man bandt pulsåren med ligatur, i stedet for å brenne den med glødende jern. Men etter opphevelsen av Nantes-ediktet i 1685, var det ikke lenger noen sikkerhet for protestanter i Frankrike. 200 000 hugenotter utvandret. De omfattet en elite innen både yrkesliv og vitenskap. Det kom Frankrike til å svi for. Til gjengjeld ble det en fordel for de land som gav hugenotte­ ne asyl: Sveits, De forente Nederland, England, Amerika og særlig Preussen. Gjenreisningen av Brandenburg etter Trettiårskrigen var for en stor del franske innvandreres verk. Men for vitenskapsmennene var det først og fremst Sveits, De for­ ente Nederland og England som trakk. Der var det frihet til å forske og til å skrive. Vitenskapsmenn fra hele Europa valg­ te ofte å sende ut sine bøker i Amsterdam - på fransk - hugenottenes språk. Franskmannen Jean Calvin, ledende intellektuell kraft blant de reformerte, hadde riktignok ikke vært noe forbilde i toleranse. I 1553 fikk han den banebrytende legevitenskapelige forskeren Michel Servet brent på bålet i Genéve fordi han hadde formastet seg til å mene at sjelen fantes i blodet. Men

Luther, Calvin og IMewton

291

i De forente Nederland og England ble kalvinismen mer omgjengelig i formen. Dessuten utviklet den seg til å bli en utpreget flids- og nøysomhetsreligion. Strevsomhet og sparsommelighet var en kristen dyd, og vitenskapelig forskning ble betraktet som en form for flid. Dessuten hadde handels­ borgerskapet en viss egeninteresse i å støtte vitenskapen. I rederikretser var det for eksempel et problem at lengdegrade­ ne skapte vanskeligheter når skipene skulle bestemme posisjo­ nen. Det fremkalte en målforskning, og den igjen bidrog til den astronomiske grunnforskning som fikk det tradisjonelle verdensbildet til å gå i oppløsning. Et av de mest betydnings­ fulle utslag av handelsborgerskapets støtte til forskningen, var opprettelsen av Gresham College i London i 1597, muliggjort ved en formue testamentert av en rik tekstilgrosserer. Gres­ ham ble et samlingssted for puritanske forskere. De gikk også i spissen da det engelske vitenskapsselskapet Royal Society ble grunnlagt i 1662. Blant de mest fremtredende medlemme­ ne var Isaac Newton. Hans tyngdelov gav omsider en hold­ bar vitenskapelig forklaring på det kopernikansk-keplerske solsystemet. Også Newton tilhørte en lavkirkelig retning. Men det fantes også høykirkelige vitenskapsmenn, som Karl Utsnitt av Lucas Cranachs kjente fargetresnitt av den tyske reforma­ toren Martin Luther (1483-1 546). Både før og etter Luthers død ble bildet trykt og delt ut i titusenvis. (Se også illustr. bd. 9, s. 302.)

Sir Isaac Newton (1642-1727), sin tids ledende naturvitenskapsmann. Samtidig maleri av sir Godfrey Kneller. (Se også illustr. bd. 12,s. 12. og 13.)

292

Tro og tanke

l.s livlege William Harvey, utgått fra Padova-universitetet. Allerede i 1616 påviste han blodets kretsløp og kullkastet dermed de overleverte fysiologiske begreper (bd. 12, s. 49). Engelsk forskning var sterkt påvirket av vitenskapsteoretikeren Francis Bacon (1561-1626), som la hovedvekten på iakttakelser og innsamling av viten, samt på forskningens nytteverdi. Det siste ble enda sterkere formulert av Locke, som erklærte: «Vi skal ikke beklage oss over at vi ikke kjenner solens og stjernenes vesen eller tusener andre spekulasjoner om naturen, for vi ville ikke ha noen spesiell fordel av å kjenne den.» Men selv der hvor man bare søkte nytten, fant man ofte en ny erkjennelse som rokket ved det universet religionen bygde på.

Francis Bacon. Utsnitt av et samti­ dig kobberstikk. Bacon var ikke bare en betydelig vitenskapsmann. Fra 161 7 var han storseglbevarer hos Jakob 1., og året etter ble han lordkanslerog baron av Verulam.

Mot en gudløs verden Etter alle ulykkene som hadde skjedd i religionens navn på 1600-tallet, ble forholdet til Kirken stadig kjøligere i intellek­ tuelle kretser i løpet av 1700-tallet, samtidig med at vitenska­ pen kom på mote. Særlig i opplysningstiden var man levende opptatt av naturvitenskapene. Den store franske encyklope­ dien ble innledet av fysikeren Jean Le Rond d’Alembert (bd. 12, s. 204 fl). Den svenske dronning Lovisa Ulrika var i pakt med sin tid da hun fikk innrettet en «naturaliesamling» på Drottningholm, under veiledning av Carl von Linné. Newton trengte ennå Vårherre for å rette på Saturn og Jupiter en gang iblant. Men i det verdensbildet Napoleons matematikklærer Pierre Simon Laplace utviklet i 1796, var det ikke behov for noen gud. Alt kunne forklares ut fra natur­ lovene. Jorden var ikke blitt til gjennom et enkelt skaperverk, men gjennom en lang tilblivelsesprosess. Denne teorien fikk støtte fra geologisk hold da den skotske geologen James Hutton i 1785 fremsatte sin teori om jordens opprinnelse. Den var umåtelig mye eldre enn teologene trodde, og hadde gradvis forandret seg, hevdet han. «Å søke etter noe høyere vesen bak dens tilblivelse, var forgjeves.» Hans synspunkter vakte rase­ ri, men ble underbygd av forskningen i «geologiens heroiske tidsalder» 1790-1830. Samtidig ble kristendommens autoritet undergravd av fi­ losofene. Jordskjelvet i Lisboa i 1755, der 30 000 mennesker skal ha omkommet, vakte dyp tvil om Guds rettferdighet-ja, om hans eksistens. Opprørt over den rystende tragedien som religiøse fordommer avstedkom i den såkalte Calas-aflæren i 1762 (se bd. 12, s. 178), lanserte Voltaire slagordet Ecrasez 1’infåme!, Knus den avskyelige! Dermed mente han opprinne­

M o t en gudløs verden

293

lig overtroen, men det ble mer og mer oppfattet som den krist­ ne kirke. Jesuittene, som hadde vært den katolske kirkens spydspiss, ble jaget fra det ene land etter det andre. I Skott­ land kunne nok det kalvinske trossamfunn The Kirk hindre at en av 1700-tallets mest skarpsindige tenkere, David Hume, ble professor i Edinburgh. Men det kunne ikke stanse et for­ fatterskap som med sin radikale skepsis fikk dyp innvirkning på europeisk tenkning. Psykologisk forklarte Hume religio­ nens opprinnelse og vesen ut fra menneskets følelsesmessige behov for trygghet, håp og trøst. Sjelens udødelighet trakk han i tvil. Men samtidig med at religionens grep om menneskene ble svekket, viste det seg at også de ideene som opplysningstidens filosofer lanserte, kunne avle en fanatisme som skapte nye farer for forskningens frihet. Da den franske kjemikeren Antoine Lavoisier skulle henrettes på giljotinen, og bad om noen Den skotske filosofen David Hume (1 711-76), en av 1700-tallets største tenkere, men også en stor tviler. Utsnitt av et samtidig kob­ berstikk.

Den svenske dronning Lovisa Ulrika (1720-82) varsøsterav Fredrik den store av Preussen, og var som han begeistret for den franske opplysningskultur. Blant annet lot hun innrede et naturaliekabinett på Drottningholm slott. Da hun ved en anledning fik k e tfo r tidlig født barn, lot hun det sette på sprit i kabinettet. Det ble likevel for sikkerhets skyld plassert bak et fo r­ heng slik at ikke gravide kvinner uforvarende skulle få se det og selv abortere. Vitenskapen hadde ennå ikke utryddet overtroen. 11753 stiftet dronning Lovisa Ulrika Kungliga svenska vitterhetsacademien. Dette bildet av den unge prinsesse Lovisa Ulrika er malt av Antoine Pesneog henger på Gripsholm.

294

Tro og tanke

dagers utsettelse av hensyn til noen eksperimenter som ville være til gavn for hele menneskeheten, skal revolusjonsdommeren ha svart: «Republikken har ikke behov for vitenskaps­ menn.»

Charles Darwins teorier ble ikke like godt mottatt i alle kretser, og det ble laget mange mer eller m ind­ re karikerte portretter av ham. Dette ble laget for tidsskriftet VanityFair mens diskusjonens bølger om u t­ viklingslæren gikk som høyest. (Se også illustr. bd. 14, s. 203.)

F rem sk rittstro og tvil Den interessen for vitenskapelig forskning som preget Eng­ land på 1600-tallet, utviklet seg i en intellektuell atmosfære som var ny i forhold til de tradisjonelle religiøse holdninger, har man påpekt (Merton). Den fantes hos Francis Bacon, og hos filosofen og teologen Joseph Glanvill (1636-80) fikk den uttrykk som pekte fram mot den kullsviertro på vitenskapen som viste seg hos den franske filosofen Auguste Comte i hans forelesninger om positivismen, utgitt samlet i 1848. Comte mente at vitenskapen kunne finne svar på alle problemer, inklusive de moralske. I sin Catéchismepositiviste (1852) prøvde han selv å utforme en morallære på vitenskapelig grunnlag (bd. 14, s. 188). Fremskrittstroen fikk ny ammunisjon fra naturvitenskape­ ne, der utviklingstanken fra astronomien og geologien vant innpass i biologien. I 1809 gjenopplivet Jean Baptiste de Famarck i Philosophie zoologique den greske naturfilosofen Anaximanders idé om at planter og dyr gradvis hadde utvik­ let seg fra lavere til høyere former (bd. 14, s. 202 f). Lignende tanker opptok den unge britiske naturforskeren Charles Dar­ win da han i 1830-årene deltok i en ekspedisjon til SørAmerika. Under påvirkning av befolkningsforskeren Robert Malthus kom han på den tanke at de mange forskjellige dyreformer - både forsteininger og levende - som han fant ute i naturen, hadde utviklet seg ved at de sterkeste hadde over­ levd i kampen for tilværelsen, noe som den liberale samfunns­ filosofen Herbert Spencer senere formulerte som the survival o f the fittest. Gjennom et langvarig innsamlingsarbeid prøvde Darwin å få denne teorien bekreftet. Først i 1859 sendte han ut sin On the Origin o f Species by Means o f Natural Selection, Om artenes opprinnelse gjennom naturlig utvalg, etterfulgt i 1871 av den enda mer eksplosive The Descent o f Man and Selection in Relation to Sex, som ble tolket slik at menneskene etter Darwins mening nedstammet fra apene (bd. 14, s. 203 f). Dermed var det forbi med den relative fordragelighet mel­ lom protestantismen og vitenskapen. Darwin ble voldsomt angrepet, men like lidenskapelig forsvart. Blant Darwins begeistrede tilhengere var også den tyske emigranten Karl Marx (bd. 14, s. 195 ff). Han ville sågar til­

Frem skrittstro og tv il

egne den britiske naturforskeren sitt hovedverk, noe Darwin imidlertid betakket seg for. «Slik Darwin har oppdaget utviklingsloven i den organiske natur, har Marx oppdaget utviklingsloven i menneskenes historie,» sa Friedrich Engels i talen ved vennens begravelse i 1883. Også Marx anså kampen for tilværelsen, som han kalte klassekamp, for å være den innerste drivkraft i utviklingen. Ifølge hans teori hadde denne kam­ pen først ført til kapitalismens (borgerskapets) seier over føy­ dalismen; den ville i fremtiden føre til proletariatets seier over borgerskapet og dermed til et sosialistisk samfunn. Men der­ etter syntes utviklingen å gå i stå. Skjønt Marx la stor vekt på at hans teori var vitenskapelig, imøtekom den samtidig de psykologiske behov som Hume mente religionene hadde sitt utspring i. Marxismen er da også blitt kalt en ny religion med en velutviklet teologi (Bertrand Russell). Marx var ikke alene om å overføre darwinistisk tankegods på samfunnet. Den ledende liberale ideologen Walter Bagehot (1826-77) støttet seg til Darwin da han videreutviklet Spencers tanke om at «de best skikkede overlever» til også å gjelde folkenes historie, med den optimistiske tilføyelse at sivi­ lisasjonens «best qualities» dermed spredte seg mer og mer. I Tyskland fikk Darwin en fanatisk talsmann i Ernst Haeckel. Tilsatt forestillinger om «herreraser» og «herrefolk» fra filoso­ fen Friedrich Nietzsche, utviklet det seg etter hvert en sosialdarwinistisk ideologi som fikk sin store tid etter Første ver­ denskrig. Denne katastrofen gav fremskrittstroen en alvorlig knekk. Siden 1880-årene var troen på fremskrittet blitt ytterligere bekreftet av den rivende utvikling innen vitenskapen, ikke minst i legekunsten. Nesten hvert år presterte både medisin og kirurgi nye mirakler som var til å ta og føle på. Også den alminnelige levestandard ble bedre år for år, for en stor del takket være forskningen. Men krigsutbruddet i 1914, som samtiden opplevde som lyn fra klar himmel - og særlig de meningsløse redslene de neste fire årene - gjorde det vanskelig å bevare optimismen. Det ble ikke lettere da det i 1933 viste seg at Tyskland, som internasjonalt førte an innen vitenskapelig forskning, i løpet av få år kunne synke ned i det mest primitive barbari, legiti­ mert av en ideologi som blant annet bygde på misbruk av darwinismen, en teori som er blitt kalt 1800-tallets mest epo­ kegjørende (Bronowski).

295

C O N T R E

Med legevitenskapens fremskritt i slutten av 1800-talletfulgte også en rekke medisinske preparater, som det ble reklamert for. Denne annonsen anbefaler en bestemt jernmikstur mot anemi, eller blod­ mangel, det vil si underskudd på røde blodlegemer. Og den bleke sypiken som faller i søvn over maskinen, servirkelig ut til å kunne trenge en oppstiver.

296

Tro og tanke

Kunnskapseksplosjon og prestem akt I annen halvdel av 1800-tallet begynte en kunnskapseksplo­ sjon som siden har fortsatt i stadig voldsommere tempo. I Storbritannia var det minst hundre ganger flere som ble vi­ tenskapelig interessert i løpet av 1800-tallet, er det blitt sagt (Mason). «90 prosent av den samlede vitenskapelige viten er blitt til i de eldre forskernes arbeidsår,» sa formannen i det amerikanske vitenskapsakademi, Philip Handler, i 1974. Denne utvikling betydde at verden ble stadig mer oppdelt. På den ene siden de land hvor forskningen blomstret, men religionen føltes irrelevant for flere og flere. På den annen side de fattige land som ikke kunne følge med, men hvor de religiø­ se følelsene bevarte sin styrke. Det var imidlertid ikke bare de fattige landene som ikke kunne følge med. I industrilandene snakket man om to kulturer, den tradisjonelle «litterære» og den vitenskapelige, som ble skilt av en økende uoverstigelig kløft fordi forskningens resultater ble mer og mer utilgjengeli­ ge. Hvem som helst kunne gi sitt besyv med i diskusjonen om hvorvidt jorden var flat eller rund. Men hvor mange kunne fatte termodynamikkens annen hovedsetning, «et sidestykke til Shakespeare i den litterære kultur» (Snow)? Da den tyske fysikeren Rudolph Clausius (1822-88) for­ mulerte den i 1850, la han ikke bare grunnen til en ny gren av fysikken. Han innledet også den perioden hvor Tyskland tok ledelsen i vitenskapens verden. Etter at Hitler overtok makten i Tyskland i 1933, gikk fakkelen videre til USA. Tid­ ligere hadde den brent i Frankrike, som i første halvdel av 1800-tallet overtok den fra Storbritannia. Forutsetningene for «den tyske periode» ble blant annet skapt ved universite­ tet i Gottingen av tidens betydeligste matematikere, Johan Carl Friedrich Gauss (1777-1855) og Bernhard Riemann (1826-66), hvis ikke-evklidske geometri ble grunnlaget for Albert Einsteins relativitetsteori. Matematikken, som ikke hadde vært britenes sterke side, ble i det hele tatt tennsatsen i den store forskningseksplosjonen. Mens det ledende fagtids­ skriftet Zentralblatt fu r Mathematik i 1939 kunne nøye seg med 1100 sider til nye forskningsresultater, måtte det bruke 10 000 i 1970. Matematikken trakk vitenskaper som astronomi og fysikk med seg. Også nye instrumenter gjorde det mulig for astrono­ mene å trenge stadig lenger ut i rommet, på jakt etter løsnin­ gen av universets gåter. Men deres forskning vakte ikke de samme sterke følelser som før i tiden. Oppmerksomheten var mer rettet mot fysikerne, særlig etter at de teoretiske landevin­ ningene innen kjernefysikken - som ble gjort av forskere som

Kunnskapseksplosjon og prestem akt

Ernest Rutherford, Ludwig Boltzmann og Niels Bohr i be­ gynnelsen av 1900-tallet - var blitt omsatt i atombombens uhyggelige håndgripelighet i 1945. Men også på mange and­ re områder forandret fysikerne hverdagen. Termodynamikkens energiforskning, opprinnelig sprunget ut av en praktisk målforskning omkring dampmaskinen, banet vei for den mer effektive utnyttelsen av kraft og varme i eksplosjonsmotorer, dynamoer, dieselmotorer og dampturbiner. Gjennom hele 1800-tallet var elektrisiteten stadig gjen­ stand for fysikernes interesse, og fra rundt århundreskiftet forandret den dagliglivet totalt. Den ble etterfulgt av den store kommunikasjonsrevolusjonen (ses. 207 ff). Med alkymistenes fantasterier hadde kjemien snublet i starten, men den tok snart inn det forsømte. Antoine Lavoiser var kommet fram til 23 grunnstoffer. Da Dimitrij Mendelejev i 1870-årene begynte å sette kjemien i system, kjente han til 63, men påviste at det måtte finnes 92. I 1953 kom det ut 80000 publikasjoner om kjemiske emner, mot 15 000 om fy­ siske. Mye av den kjemiske forskningen var målrettet, men målforskningen gav også ny erkjennelse. Gjennom nukleinsyreforskningen hjalp biokjemikerne biologene med å trenge stadig lenger inn i livets hemmeligheter. Legene fikk nye midler mot gamle sykdommer. I tiden 1848-72 døde det årlig over 30 ganger så mange av smittsomme sykdommer i Stor­ britannia som i 1955. Tuberkulosen, som var 1800-tallets store folkesykdom, ble borte etter at man i 1940-årene hadde utviklet effektiv medisin og forebyggende vaksiner. I penicil­ linet fikk legene et nytt vidundermiddel mot mange syk­ dommer. Forskerne ble stadig dyktigere til å lindre smerte og hel­ brede sykdommer. De var ikke lenger i konflikt med religio­ nen dens innflytelse ble langt mer truet av likegyldighet enn av direkte angrep. Men selv i høyt utviklede industriland bevarte den likevel grepet om en stor del av befolkningen. Gjennom de kristelig-demokratiske partier oppnådde katolis­ ismen etter Annen verdenskrig den største politiske innflytelse siden Ludvig 14.s tid. I Nord-Irland fortsatte det uforsonlige motsetningsforholdet mellom protestanter og katolikker å være en levende realitet. I Polen kunne paven samle hundre tusener til messe. Utenfor Europa viste islam gang på gang at religion fremdeles er en av historiens sterke og dype krefter. Tross økende innsikt i sinnets dunkle dybder siden Sigmund Ereuds og Alfred Adlers banebrytende forskning i førkrigsti­ dens Wien, hadde vitenskapen vanskelig for å dekke mennes­ kets behov for trygghet, trøst og håp.

297

Den østerrikske legen Sigmund Freud (1856-1939), grunnlegge­ ren av psykoanalysen.

Gode år og trange tider

Romerriket sikret seg gode inntek­ ter ved å innkreve skatt fra de erob­ rede områdene. Men store rik­ dommer ble også brakttil hoved­ staden som rent krigsbytte. En detalj fra Titusbuen i Roma viser romernes fangst etter erobringen av Jerusalem i år 70 (se bd. 4, s. 205). Deterjødenes hellige symboler som bæres fram: bordet for skuebrødet, sølvbasunene og den sjuarmede lysestaken - Menoraen.

Historien har beveget seg i bølger. Gode år er blitt fulgt av trange tider, kriser av høykonjunkturer, gullaldre av forfallsperioder. Mange forsøk har vært gjort for å finne et system i disse bølgebevegelsene og å utforske årsakene til dem. Men historien er for mangfoldig til å kunne innpasses i systemer. For mange årsakskjeder krysser hverandre. Selv om man bare holder seg til de økonomiske konjunkturer - til bølgegangen mellom velstand og nedgang - kan et titalls forskjellige for­ hold spille inn. Skiftende værlag resulterer i uår eller rekordhøst. Befolkningsutviklingen kan medføre knapphet på ar­ beidskraft eller overbelastning av ressurser i jordbruket. En­ ergiforsyningen kan virke gunstig eller hemmende på utvik­ lingen i et samfunn. Det teknologiske nivå kan skape flaske­ halser eller bryte skanser. Kriger har virket stimulerende på den økonomiske utvikling eller tvert om lagt land i ruiner. Rikelig tilgang på edelmetaller kan sette fart i yrkeslivet, knapphet kan medføre prisfall og konjunkturnedgang. Kapi­ taldannelsen kan være mer eller mindre gunstig for den øko­ nomiske utvikling. Hvordan oppspart kapital skal brukes, avhenger av den foretaksomhet, det økonomiske organisa-

Brød, sirkus og betalingsbalanse

299

sjonsnivå og den sakkunnskap et land har til rådighet. Politis­ ke beslutninger kan få langtrekkende økonomiske konsekven­ ser. Endringer av det yrkesgeografiske verdenskartet har hatt dype virkninger på konjunkturutviklingen. Velstanden har fulgt de omskiftelige handelsveiene. Fremherskende doktri­ ner og holdninger påvirker utviklingen i et samfunn. Den tidlige kristendommen var hemmende for produktivitetsut­ viklingen, har man påpekt (Latouche). Underutviklingen innen detaljhandel og jordbruk i Sovjetunionen kan delvis tilskrives den marxistiske ideologi. Noe av bakgrunnen for den økonomiske utvikling i Vest-Europa, USA og Japan, er den prestasjonsetikk som kalvinistene og visse japanske sekter hadde felles. I historiens vevstol er alle disse trådene blitt føyd sammen i forskjellige mønstre. Snart har en, snart en annen farge vært fremherskende. Men ensfargede stoffer hører til sjeldenhete­ ne, hvis de overhodet finnes.

Brød, sirkus og betalingsbalanse Romerrikets vekst og nedgang lar seg bare forklare ved å trek­ ke inn en rekke forskjellige forhold. Grunnlaget for storhetsti­ den ble lagt av militære seire som gav Roma kontroll over hele middelhavsområdet og noe av Vest-Europa. Dermed sikret staten seg rikelige inntekter i form av kornskatt fra de fruktbare provinsene i Nord-Afrika og gull fra skattkamrene i Egypt og fra gruvene i Makedonia, Spania og Dacia. Men nedgangens spirer lå i oppgangens høst. Italiensk jordbruk kunne ikke klare konkurransen fra de nyerobrede provinsene. Stadig flere foretrakk makeligheten og atspredel­ sene i byen fremfor det ensformige slitet på landet. Allerede år 70 f.Kr. levde 320 000 av Romas 450 000 innbyggere av offentlig støtte. Politikerne, som var ute etter stemmer, sørget for brød og sirkus. Den gamle vernepliktige bondehæren ble avløst av vervede styrker. De vidstrakte grensene krevde at man opprettholdt en stående hær på 300 000-400 000 mann, og de foretrakk lønn i verdifast mynt. De kunne sikre riket så lenge det var gull nok til å betale mektige naboer for å holde seg i ro. Men denne formen for sikkerhetspolitikk tærte på betalingsbalansen. Det samme gjorde den stigende importen av luksusvarer som krydderier og silke fra Asia, en import som bare delvis ble dekket av vin- og olivenoljeeksporten til India. Etter Trajans erobring av Dacia (Romania) i 101-107 fikk ikke Roma hånd om flere gulldistrikter, og i 275 måtte keiser Aurelianus rømme denne provinsen.

Romas Colosseum stod ferdig i år 80 og rommet cirka 50 000 tilskue­ re, som her kunne overvære gladia­ tor- og dyrekamper. Under innvielseslekene, som varte i hundre da­ ger, ble nærmere 5000 ville dyr drept av gladiatorer. Amfiteateret er nesten 50 meter høyt og lengde­ aksen er 188 meter. (Se også illustr. bd. 4, s. 177 og 209.)

300

G o d e å ro g tra n g e tid e r

Advers og revers av Konstantin den stores g u ll-solidus, en mynt som bevarte sin verdi i mange hundre år. Den franske myntenheten sou er avledet av solidus. (Konstantins solidus er her gjengitt større enn den er i virkeligheten.)

Gullforsyningene ville betydd mindre hvis rikets økonomi hadde vært i vekst. Men produktiviteten var snarere i ned­ gang. Teknologien stod i stampe. Rikelige forsyninger av sla­ vearbeidere under erobringskrigene fremmet ikke den tekno­ logiske utvikling. Overgang til kristendommen gav staten nye gullforsyninger gjennom beslagleggelse av tempelskatter. Konstantin den store (306-37) kunne prege den nye gullmynten solidus. Den kom ikke til å bære navnet forgjeves. Den beholdt sin verdi i århundrer. Den bysantinske staten som Konstantin grunnla da han i 330 flyttet hovedstaden til Konstantinopel (Byzantium), fikk i det hele tatt en langt mer solid økonomi enn det vestromerske riket. Tross kriser som pesten (s. 71 fl) og mus­ limske erobringer, bevarte den sin posisjon i cirka 700 år, til det skjebnesvangre nederlaget ved Manzikert i 1071, da den mistet kontrollen over Armenia (bd. 7, s. 174 1). Derfra kom rikets ledende forretningsfolk, der lå det viktigste fjernhandelsknutepunktet Trapezunt, og gjennom dette området gikk også veien til de kaukasiske gullgruvene. Forklaringen på Bysants’ rikdom lå delvis i gullproduksjonen innenfor riket, særlig i Kaukasus og Egypt, men enda mer i utenrikshandelen. Foruten en gunstig beliggenhet sikker­ hetsmessig sett hadde Konstantinopel, i motsetning til Roma, en fremragende næringsgeografisk beliggenhet ved sjøveien mellom Svartehavet og Middelhavet. Også andre øst-vestlige handelsveier gikk gjennom riket. Når varene passerte grense­ ne måtte det betales 10 prosent i toll. Dertil kom at man ut­ viklet en betydelig eksportindustri som trakk gull fra så fjerne strøk som Sør-Afrika, Uralfjellene og Sentral-Asia, bortsett fra at den praktisk talt tømte Vest-Europa for de gullbehold­ ningene det hadde arvet etter Romerriket. Det var fortrinnsvis tale om luksuseksport. Viktigst var silkeindustrien. Den var basert på bearbeidelse av kinesisk garn, inntil det lyktes å smugle silkeormegg til Konstantino­ pel i 552. Deretter utviklet man hele produksjonsprosessen innenfor riket, fra larver til den silkebrokaden som ble en bysantinsk spesialitet. Andre viktige eksportartikler var smykker og kunsthåndverk. Hele næringslivet var under streng statlig styring. Prinsipielt var det ikke noen arbeidsløs­ het, slik som i Roma. Staten sikret sysselsettingen. Den regu­ lerte også rentenivået nøye. Det steg gradvis, men for lang­ somt til å sikre næringslivet nok kapital i det lange løp. Etter hvert foretrakk folk den mer sikre pengeplassering i fast eien­ dom, fremfor risikoen ved sjøverts fjernhandel. Den ble mer og mer overtatt av italienerne. Det var handelen som gjorde

Katedralenes epoke

301

det mulig for Bysants å finansiere forvaltningen og sikker­ hetspolitikken. Da den gikk over på andre hender, begynte den 400-årige dødskampen som «fremfor alt var en finansiell krise» (Runciman).

K atedralenes epoke Oppblomstringen i Europa i høymiddelalderen falt sammen med det bysantinske rikets forfall. Delvis var det også tale om en sammenheng. Men bare delvis. Allerede med arabernes erobring av Syria i 636 og Egypt i 642, mistet Bysants kontrol­ len med noen av de viktigste øst-vestlige handelsveiene. Samtidig falt store gullbeholdninger i muslimenes hender. De første arabiske gullmynter dukket opp i Damaskus i slut­ ten av 600-tallet, og den arabiske gulldinaren ble i århundrer en etterspurt internasjonal reservevaluta. Erobringen av Nord-Afrika åpnet veien til nye gull-leier ved elven Niger og ved Gullkysten. Araberne forstod å utnytte de økonomiske sjanser som erobringene gav dem. De var handelsfolk. Mu­ hammed hadde selv vært kjøpmann; islam var en mer næringsvennlig religion enn kristendommen. Men etter hvert som den tekniske utvikling gjorde det mulig å tappe ressursene mer effektivt, fikk Nord-Europa visse gode kort på hånden, sammenlignet med både Bysants

Araberne var ikke bare krigere, men også dyktige handelsmenn. Og deres viktigste transportmiddel på Østens handelsveiervarkamelen. Den var både utholdende og nøy­ som og kunne føre stor last. Denne detaljen av et arabisk manuskript fra 1237 viser en flokk kameler som drives sammen for å lesses på til en ny tur.

302

Gode år og trange tid e r

Her praktiseres dobbel bokføring, som ble innført omkring 1 300. Utsnitt av en genuesisk miniatyr fra slutten av 1300-tallet.

og den islamske verden. Klima og jordsmonn muliggjorde en betydelig økning i jordbruksproduksjonen da hjulplogen kom i bruk. Nord-Europa hadde anselige energireserver i tallrike vassdrag og store skoger. Når skogen ble felt, kunne man leg­ ge ny jord under plogen. Kristendommen fjernet gamle he­ denske tabuer mot felling av trær. Fra 700-tallet ble Kirken den kanskje største jordeier i Europa. Eiendommene bestod for en stor del nettopp av skoger som jaktglade, botferdige godseiere hadde skjenket Kirken på dødsleiet for å sikre sje­ lens frelse. De ble ofte forvaltet av klostrene. Munkene var mindre opptatt av jakt enn av å dyrke ny jord som kunne gi tiende og føydalavgift. Oppdyrkingen ble fremmet av en stabil befolkningsvekst fra 700-tallet (s. 66), og økende jordbruksproduksjon mulig­ gjorde i sin tur befolkningseksplosjonen i middelalderen. Fra 900-tallet begynte byene å blomstre opp. Siden romertiden hadde Rhindalen hatt et aktivt næringsliv som forsynte de romerske grenselegionene med matvarer, våpen og klær. Tøyfabrikkene i Flandern har muligens røtter helt tilbake til den tid. Under den næringsvennlige tyske kongen og senere tysk-romerske keiser Otto den store (936-73) ble det utviklet en økonomisk akse rundt Elben, med grunnleggelse av byer som Hamburg og Magdeburg. Pengevesenet ble stabilisert på grunnlag av sølvproduksjonen i Harz. Tyskland opplevde sitt første økonomiske mirakel. Oppsvinget her og i Lombardia gav særlig Venezia mulig­ heter til å utnytte sin beliggenhet som mellomledd. Handelsrepublikken kontrollerte den adriatiske sjøveien til Bysants og handlet fordomsfritt med muslimene i Syria og Egypt. Etter hvert som de ble fordrevet fra den vestlige delen av Middelhavet, og Frankrike reiste seg etter sarasenernes og vikingenes plyndringer, ble Genova en rival for Venezia i øst-vesthandelen. Champagne-markedene i Frankrike ble et viktig knutepunkt for samhandelen mellom Nord- og SørEuropa. I alle tilfelle ble det økonomiske tyngdepunkt mer og mer flyttet fra Konstantinopel til Italia. I likhet med bysantinerne utviklet også italienerne eksportnæringer. Etter normannernes erobring av Korinth i 1147 ble det bysantinske silkemonopolet brutt. I Firenze i NordFFtalia oppstod en be­ tydelig tekstilindustri. \ Med korstogene oppnådde de italienske handelsbyene nye fordeler, i form av kontroll med handelsveiene i den østlige delen av Middelhavet. Sammen med katedralene var korsto­ gene i seg selv uttrykk for den dynamikk som preget høymid­ delalderens Europa. At det igjen kom til velstand viste seg

Katedralenes epoke

303

pPTV ( •* •* .'r'U \ J p w •/ - / - V ; ? r

J*

/ j

g

/ ' j '' j,

1/ | "

I

j

blant annet i at man for første gang på 600 år begynte å slå gullmynter. Firenze gikk foran i 1252. Frankrike fulgte etter i 1254, England forsøksvis i 1257 og Venezia med dukaten i 1284. Sammen med dorinen i Firenze ble den snart en ny internasjonal standardvaluta. Overgangen til gullmynter er blitt satt i forbindelse med korstogene og overføringen av arabisk gull til Europa. I så fall må det ha utviklet seg en gunstig handelsbalanse i forhold til den muslimske verden. Den kan delvis ha hvilt på eksport av slaver. I Europa syknet slaveriet hen under innflytelse av kristendommen, selv om slaveeksporten fortsatte. Hvis slaveøkonomien bremset den teknologiske utvikling i oldtiden, kan opphevelsen av den ha fremmet den produksjonsbedringen som Europa opplevde i middelalderen. Den økonomiske utvikling ble også fremmet av at man begynte å gi lån til produktive formål, mens det i oldtiden nesten bare hadde vært lån til forbruk. Det oppsvinget som ble innledet midt på 900-tallet begynte imidlertid å ebbe ut mot slutten av 1200-tallet.

Fra et italiensk vekselerkontor på 1300-tallet. Utsnitt av en samtidig

mmiatyr-

v ^ V

•

jj

f

•-h æ R

^ ^ fl fl V */ f# «

w(

V *\ * ^2m

9fl !fl

jfl

-C.B » .

9

U lvetid

Ulvetid Fra omkring 1300 ble det en ulvetid i Europa. I 1296 ut­ kjempet man de første forposttrefningene i den serien av væpnede konflikter mellom England og Frankrike som fort­ satte til 1453, og er blitt kalt Hundreårskrigen (bd. 9, s. 72—114). I årene 1315-20 ble hele Europa gang på gang rammet av en misvekst som førte til hungersnød og massedød. I forveien hadde øyensynlig befolkningseksplosjonen i høy­ middelalderen ført til at selv den dårligste jorda var blitt oppdyrket. Således synes befolkningen i Danmark å ha støtt mot ressursskrankene allerede i slutten av 1200-tallet. Fra omkring 1300 ble det så å si ikke bygd nye kirker, mens det i hundreåret før ble oppført 10-12 pr. år. I Norge, som varmer følsomt for klimaendringer, skjedde det en kraftig avfolking i fjellbygder og høyere dalstrøk. En lignende utvikling gjorde seg gjeldende andre steder i Europa. Fra 1348 ble den svekke­ de befolkningen rammet av svartedaudens katastrofe, med etterdønninger i form av mindre epidemier i 1360- og 1370årene. Av de 170 000 landsbyene som fantes i Tyskland i år 1300, var 40 000 forsvunnet 200 år senere. I 1293 nådde handelen i Genova høydepunktet. I 1330 hadde omsetningen falt til det halve. Det ene store italienske bankierfirmaet etter det andre gikk fallitt i første halvdel av 1300-tallet. MedicFene holdt hodet over vannet bare ved å forgripe seg på offentlige midler, til fordel for sine private forretninger. De store italienske bankene ble offer for den politiske uro i Europa, særlig for sin overdrevne tillit til stabiliteten i den engelske stat. Men overalt i Europa vaklet de statene som var begynt å ta form på 1200-tallet. Mange kom først til krefter igjen i annen halvdel av 1400-tallet. Pengevesenet kom i en sørgelig uorden. Innføringen av gullmynter på 1200-tallet hadde ikke skapt stabilitet, tvert om bidrog den til å fremkalle de urolige pengeforhold som preget 1300-tallet og første halv­ del av 1400-tallet. Verdiforholdet mellom gull og sølv skiftet alltid etter tilgang og etterspørsel, som igjen ble påvirket av omverdenen. For eksempel ville mongolene ha betaling i sølv for de asiatiske varene som passerte deres land. For å rette opp sin dårlige økonomi - ofte forårsaket av kriger - slo fyrstene dessuten dårligere mynt. Filip den smukke gikk i spissen med sin devaluering i 1295. Men den var småtteri, sammenlignet med det man fikk oppleve på 1300-tallet. I Danmark brøt pengevesenet fullstendig sammen i 1330-årene. Myntmanipuleringen bidrog til å fremkalle den sosiale uro som preget 1300-tallet: den jyske bondereisningen i 1313, og

305

Motstående side: Fra havnen i Hamburg i slutten av 1400-tallet. M iniatyri Hamburgs bylovfra 1497. Det ligger flere hansaskip på havnen og det er travel aktivitet på kaien. Tønnenesom heises opp med kranen til venstre, inneholder kanskje sild. Til høyre diskuterer en flokk kjøpmenn utenfor rådhuset, hvor byrådet allerede har tatt plass.

306

G o d e å ro g tra n g e tid e r

1400-tallet og 15 0 0 -ta lle t-u n g renessansens og høyrenessansens tid - var kunstnernes store periode i Italia. En av de fremste av dem var Michelangelo (1475-1 564). I mai 1508 fikk han i oppdrag av pave Julius 2. å dekorere taket i Detsixtinske kapell i Vatikanet. M ichel­ angelo protesterte under påskudd av at han var billedhugger, men til ingen nytte. Etter fire års hardt ar­ beid på et selvkonstruert stillas, hvor han heletiden måtte ligge på ryggen, vartaketferdig dekorert. Dette bildet er et utsnitt av Synd­ floden som utgjør en del av taket i kapellet. I slutten av 1 541 la Michelangelo siste hånd på den cirka 15 x 1 3 meter store fresken Dommedag over alteret i Det sixtinske kapell. Dette arbeidet tok ham sju år, og han var 66 år da det ble avduket juledag 1 541.

bondeoppstanden i Flandern i 1320-årene, opprørsbevegelsene i Frankrike i 1350-årene, i Firenze og Gent i 1370-årene, i England i 1380-årene og urolighetene i Finland i 1438-39. Men man har samtidig påpekt at den nedgang som preget denne perioden var ledsaget av bedret levestandard for den jevne mann. Knapphet på arbeidskraft etter svartedauden gjorde at man kunne kreve høyere lønn. «Tiden fra 1350 til 1450 var en slags gullalder for småkårsfolks dagligliv» (Braudel). Depresjonen var heller ikke generell. Mens noen land var rammet av tilbakegang, trivdes andre utmerket. Etter at den mongolske silkeveien til Kina ble stengt cirka 1340, og særlig etter seieren over Genova i 1380, fikk Venezia en av sine glansperioder. Den varte mesteparten av 1400-tallet. Vanlig­ vis ble ikke Italia så hardt rammet av ustabile pengeforhold, fordi det i stor grad hadde frigjort seg fra avhengigheten av gullmynt. I italienske handelsbyer kunne man fra omkring 1300 gjøre opp ved hjelp av et smidig bankgirosystem - vårt eget ord giro er av italiensk opprinnelse. Det ble også brukt en form for sjekker og internasjonale veksler. Hansastedene hadde også en gyllen tid. Med Stralsundfreden i 1370 stadfestet Hansaforbundet sin dominerende økonomiske og politiske makt i Nord-Europa, inntil de neder­ landske byene trakk seg ut av forbundet i slutten av 1400tallet for å bruke den handelskunnskap de hadde ervervet for egen regning. I 1494 stengte Ivan 3. hansakontoret i Novgorod. På denne tiden begynte det økonomiske tyngdepunkt igjen å flytte vestover. Da Konstantinopel falt i 1453, fikk et nytt islamsk storrike kontrollen med de gamle handelsveiene mel­ lom øst og vest. Samme år ble den langvarige krigstilstanden mellom Frankrike og England omsider avsluttet. Grunnlaget for en ny vekstperiode var imidlertid blitt lagt av 1400-tallets mektigste stat, det burgundiske hertugdømmet (kart bd. 9, s. 82), da Filip den gode i 1433 etterkom undersåttenes ønske om å skape et stabilt pengevesen. Befolkningsmessig var Burgunds nederlandske besittelser blitt mindre hardt rammet av svartedauden enn de fleste andre områder. På den iberiske halvøy ble la reconquista avsluttet i 1492. Med fornyet energi kunne man kaste seg over oppgaven med å finne alternativer til de handelsveiene som muslimene hadde overtatt i den øst­ lige delen av Middelhavet. I 1498 klarte portugiserne det, og i samarbeid med Antwerpen skapte de snart en økonomisk akse i Vest-Europa. Europa var modent for en ny økonomisk og politisk ekspansjonsperiode.

I

Blom strende stillstand og sterk vekst

Blom strende stillstand og sterk vekst 1400-tallet var preget av økonomisk stillstand - en rekonvalesensperiode etter krisene på 1300-tallet. Man har snakket om «renessansens depresjon». Men til tross for at tekstilproduksjonen i Firenze stod i stampe, opplevde byen en kulturell oppblomstring, noe tallrike byggverker vitner om. Det strå­ lende italienske 1400-tallet, Quattrocento, begynte i Firenze i 1421, da Filippo Brunelleschi gikk i gang med å bygge hittebarnshospitalet, som er blitt kalt den første renessansebygning (Pevsner). Deretter gikk det slag i slag: domkirken, Michelozzos Palazzo Medici, (Riccardi) Leon Battista Albertis Palazzo Rucellai, UfFicPene i Firenze. Markusplassen og Dogeplassen i Venezia. Palazzo Farnese, Palazzo di Vene­ zia, Villa di Papa Giulio og Peterskirken i Roma, Villa d’Este i Tivoli. Overalt bygde man på livet løs, ikke minst i den lange fredsperioden i siste halvdel av 1400-tallet (bd. 9, s. 186-228). Det var Leonardos, Donatellos, Botticellis, Bellinis, Corregios, Michelangelos, Rafaels, Tizians og Cellinis tidsalder. Det er blitt sagt at man satte penger i kunst fordi det ikke var noe annet å investere i. Ja , det er til og med blitt hevdet at MedicFene ruinerte Italia ved å bruke pengene på kunst i

p l BMSlitiilSI!

HuSUL-yi

m

S m

U

m m

307

Venezia i slutten av 1400-tallet. Utsnitt av Jacopo de Barbaris kob­ berstikk. På kanalen utenfor Mar­ kusplassen med kampanilen, kir­ ken og Dogepalasset, sees gondo­ ler og handelsskip. I forgrunnen til høyre sees Sukkenes bro.

308

Gode år og tra n g e tid e r

Fra slutten av 1 500-tallet klages det stadig oftere over et økende antall tiggere og dagdrivere. Det ble bare verre på 1600-tallet. I 1640 skal for eksempel ti prosent av landbefolkningen på Sjælland i Danmark ha vært tiggere. Denne tegningen fra en fransk ordspråksamlingfra 1600-tallet siterer fø l­ gende ordspråk: «Den som går le­ dig som ung, får det vanskelig som gammel.»

fråttcs7/ (jrquais urtirrf} hvpforit

ø f mrnr

-mm

Irr mfrmJJrlotnqih outJrsfn/ioii chaufjcz.

stedet for å anvende dem forretningsmessig, slik Genova gjor­ de. Til gjengjeld opptrer ikke Genova i kunsthistorien. I euro­ peisk historie har det for øvrig ikke vært noen enkel sammen­ heng mellom kulturell og økonomisk blomstring. Kulturelt var Firenze toneangivende i renessansens Italia, mens Vene­ zia og Genova var det økonomisk. Da London ble verdens­ økonomiens sentrum på 1700-tallet, var Paris det kulturelle midtpunkt. Renessansen fylte Europa med trestjerners severdigheter, også utenfor Italia: Chambord, Blois og hele den øvrige perlekjeden av slott i Loiredalen, Fontainebleau og Louvre; råd­ huset i Antwerpen og domkirken på Wawel-høyden i Krakow, Hampton Court og Longleat House i England, Kron­ borg og en rekke herregårder i Danmark og Sverige. Men renessansen var ikke bare en kulturell grotid, som også i litte­ raturen lyser med navn som Erasmus fra Rotterdam, Fran$ois Rabelais, Michel de Montaigne og William Shakespeare. Fra 1470-årene ble stillstanden avløst av økonomisk vekst. En av drivkreftene var den sentral-europeiske gruvedriften som ble satt i system av FuggeFne i Augsburg. De hadde mer sans enn MedicFene for at pengene skulle arbeide. Utbyttet av gullgruvene i Ungarn og sølvgruvene i Bohmen og Østerri­ ke ble brukt til å bygge opp et handelsimperium verden ikke hadde sett make til. Samtidig begynte portugiserne å hente hjem gull fra VestAfrika, og fra 1550 kom først spaniernes store gullkupp i Amerika og deretter den sterke strømmen av sølv fra Potosi. Europas gullbeholdning omkring år 1500 er blitt anslått til 5000 tonn, sølvbeholdningen til 60 000 (Braudel). I 1550årene førte spanierne hjem fire tonn gull om året fra Amerika, sammenlignet med et par tonn fra de ungarske gruvene. I tiden 1503-1660 var sølvimporten til Sevilla 17 945 tonn. Spanierne fikk ikke særlig glede av denne gull- og sølvstrømmen. Den gikk videre til Genova og Antwerpen, til dekning av Karl 5.s og Filip 2.s kostbare utenrikspolitikk. I et gjennomsnittsår som 1608 gikk 4/7 av statsutgiftene til militære formål. Via de internasjonale økonomiske kraftsen­ tra bidrog det spanske sølvet til å stimulere europeisk økono­ mi, dekke underskuddet på handelsbalansen med Asia og drive prisene i været. Det man har kalt den store prisrevolusjon begynte riktignok i Tyskland allerede i 1470-årene. Men den skjøt fart i løpet av 1500-tallet, og fra 1520-årene kunne ikke lønningene lenger følge med prisene. Det skjedde et fall i reallønnen, og det fortsatte til midt på 1600-tallet. Arbeids­ kraften ble forholdsvis billigere enn på 1400-tallet, ikke bare

Blom strende stillstand og sterk vekst

fordi lønningene alltid hinker etter prisene både når de går opp og når de går ned, men også fordi folketallet igjen vokste. Allerede i 1518 klaget Ulrich von Hutten over overbefolkning i Tyskland. Det trengtes en god krig mot tyrkerne for å lette presset, mente den lærde ridderen. Inflasjon og billig arbeidskraft kan være noe av forklarin­ gen på den livlige byggeaktiviteten. Fortjenesten på fruktbar jord må også ha steget under den oppdyrking av marginal mark som følger med et stigende befolkningspress. De som satt på gode bruk fikk mer å bygge for, samtidig som flere og flere ble drevet til tiggerstaven. Over hele Europa hører man stadig oftere om omstreifende tiggere. På 1500-tallet lå de nordiske land ennå i utkanten av den europeiske økonomi, men hadde stor fordel av ekspansjonen. Det var stigende avsetning på deres eksportvarer. Danmark hadde en betydelig okseeksport til Nord-Tyskland og Nederlandene. Sverige eksporterte mest jern, etter hvert mer og mer bearbeidet til stangjern, og fra 1570-årene kobber. Det var en stor tid for skipsfarten i Europa, og det førte til økende

309

Ved å utnytte et bibelsk motiv har Pieter Brueghel d.e. (ca. 1525-69) i maleriet De blinde gitt et inntrykk av hvordan tidens omstreifende stakkarer så ut. Maleriet er noe beskåret.

310

G o d e å ro g tra n g e tid e r

etterspørsel etter tjære fra Nord-Sverige og Finland og tøm­ mer fra Norge. Særlig det skogfattige Holland hadde sterkt behov for tømmer, både til skipsverft og byggevirksomhet. Med opprettelsen av en selvstendig stat - De forente Neder­ land - og engelskmennenes seier over den store spanske armada, begynte tyngdepunktet i verdensøkonomien å flytte nord­ over fra 1580-årene. Men samtidig beveget Europa seg inn i nye krisetider, som i visse henseender minnet om de store prøvelser verdensdelen hadde gjennomgått på 1300-tallet.

Rådhuset i Amsterdam på 1600tallet. Utsnitt av et samtidig maleri av Pieter Janszoon Saenredam. Det var i løpet av dette århundret Amsterdam firedoblet sitt innbyg­ gertall, og byens børs ble sentrum for Europas kapitalomsetning. I rådhusets førsteetasjeerdet inn­ redet utsalgsboder.

K risen på 1600-tallet At 1600-tallet var en krisetid, er en utbredt oppfatning blant moderne historikere. Krisens årsak og karakter har derimot vært sterkt omdiskutert. Den har da også mange sider. De tre gammelkjente apokalyptiske rytterne krig, sult og pest galop­ perte ned gjennom århundret, fra 1590- til 1720-årene. De har satt sine spor i befolkningsutviklingen. Det skjedde en årelating som i enkelte land var like drastisk som på 1300tallet. Etter Trettiårskrigen var innbyggertallet i Tyskland 30 - 40 prosent lavere enn før. Senere ble Polen like hardt rammet. Italia ble hjemsøkt av to pestbølger (1630-31 og 1656-57), som tok livet av en tredjedel-i Napoli endog halv­ parten - av befolkningen. Innbyggertallet i Spania og Portu­ gal sank med en fjerdedel mellom 1600 og 1700, delvis som følge av at de førte krig mot hverandre. Mens det var krisetid i noen land, var det fremgang andre steder. For De forente Nederland var 1600-tallet de gouden eeuw, gullalderen (bd. 11, s. 186 fl). Tross 80 års nesten uav­ brutt væpnet konflikt med Spania, vokste den nederlandske befolkning fra 1,5 millioner omkring 1600 til 2 millioner i 1650. Amsterdams innbyggertall steg fra cirka 50 000 i 1600 til 200 000 i 1700. Dermed passerte «Nordens Venezia» Sy­ dens - ja, den overgikk antakelig også Italias største by, Napoli. Likevel kom den ikke opp på siden av tidens største befolkningssentra: London, med sannsynligvis en halv mil­ lion midt på 1600-tallet, Paris med kanskje 300 000 og Kon­ stantinopel med minst 400 000. Også for det osmanske riket var 1600-tallet en storhetstid, selv om ekspansjonspolitikken var blitt bremset av Spania i slaget ved Lepanto i 1571 og fikk en ny knekk foran Wiens murer i 1683. Men også etter den tid hersket tyrkerne over et veldig rike, som sågar kontrollerte de gamle handelsveiene mellom Asia og Europa. Det bød likevel ikke på de samme fordeler som tidligere. Det økonomiske tyngdepunktet var

Krisen på 1 6 0 0 -ta lle t

flyttet til Atlanterhavet; på 1600-tallet lå det i Amsterdam, som sikret seg størstedelen av kolonihandelen. På den hvilte nederlendernes makt og rikdom, og også den kulturelle opp­ blomstring som har satt seg varige minner i de prektige gavlfasadene langs Keizergracht og i Rijksmuseums samlinger av Rembrandt, Jacob van Ruysdael, Frans Hals, Jan Vermeer, Jan van Goyen ogjan Steen. Også for Sverige var 1600-tallets kriseår en storhetstid. Takket være Gustav 2. Adolfs og Axel Oxenstiernas politiske og militære innsats, oppnådde det en stormaktsstilling som først ble satt endelig over styr av Karl 12.s eventyrpolitikk. Til en viss grad bygde Sveriges oppblomstring nettopp på andres svekkelse - splittelsen mellom protestantiske og katols­ ke fyrster i Tyskland og Spanias utmattelse etter de uavlateli­ ge krigene som de søramerikanske sølvgruvene i lengden ikke kunne finansiere. Under Filip 4. (1621-65) var hæren dob­ belt så stor som under Filip 2. (1556-98), mens sølvimporten gikk ned. Spanias bankerott ruinerte først FuggeFne, senere Genova, men var med på å skape gode konjunkturer for kobber, Sveriges viktigste eksportartikkel på 1600-tallet. Den økonomiske maktbalansen skiftet endelig fra SørEuropa til Nord-Europa i løpet av 1600-tallet. Italias gunsti­ ge stilling som mellomledd ble undergravd av tyrkisk ekspan-

311

London i begynnelsen av 1600tallet. Utsnitt av et kobberstikk av Wenceslaus Hollar. Allerede på denne tid hadde London mer enn 200 000 innbyggere. Themsen var byens hovedferdselsåre og bare én b ro -L o n d o n B ridge-forbandt sørsiden med sentrum. I forgrun­ nen sees teateret The G lobe hvor Shakespeare var medeier. Det ble innviet i 1 599, brant ned i 1613, men ble bygd opp igjen. 11644 ble det revet. Nå er det imidlertid pla­ ner om å gjenoppføre det. (Se også illustr. bd. 11 ,s. 219.)

312

Gode år og trange tid e r

Den voldsomme økningen i pro­ duksjonen av bomullstøy i første halvdel av 1800-tallet skyldtes i stor grad at britiske tekstilfolk anla modernefabrikkanlegg. Dette b il­ det viser et britisk dampveveri omkring 1 8 5 0 .1denne hallen er det mer enn 40 vevstoler.

sjon på 1400-tallet og av åpningen av de nye sjøveier over Atlanterhavet på 1500-tallet. I 1590, da de første nederlands­ ke kornskipene dukket opp i Middelhavet, ble et blad vendt i historiens bok. I likhet med Italia ble Tyskland svekket av at handelsveiene ble forskjøvet mot vest, og fikk så en endelig knekk under Trettiårskrigen. Spania ruinerte seg selv med en uforstandig økonomisk politikk, med intoleranse hjemme og overdrevne ambisjoner ute. Frankrike grep etter den leder­ stilling i Europa som ble ledig etter Spania. Det hadde befolkningsressursene; men det Sully og Richelieu grunnla, satte Ludvig 14. over styr ved ødselhet og umåteholden ærgjerrig­ het. Storhetsdrømmen brast ved Cap de la Hague (1692) og Blenheim (1704). Amsterdam fravristet Antwerpen det øko­ nomiske lederskap, og Sverige gjorde et gjestespill blant stor­ maktene (bd. 11, s. 97 ff). Men verken De forente Nederland eller Sverige hadde befolkningsgrunnlag til å beholde noen hovedrolle. I 1688 valgte nederlenderne forbundet med sin farligste rival, England; Sverige fikk Karl 12.s blendende, men don quijotske militære eskapade som endte ved Poltava (1709), da et nytt rike, med helt andre ressurser gjorde sin entré i stormaktenes krets (bd, 11, s, 287 og 302 f). Da England tok av I 1720 ble Frankrike rammet av en ny ondartet pestbølge. Den spredte panikk helt til England, der tekstilindustrien fikk et kraftig oppsving fordi folk ble redde for å kjøpe franske stoffer. Men pesten kom aldri lenger enn til Provence, og den hjemsøkte heller ikke Vest-Europa. I 1720- og 1730-årene fikk de fleste land gode avlinger. Folketallet steg igjen - ja, i noen land oppstod det en ren befolkningseksplosjon i løpet av århundret. Befolkningen i England/Wales vokste fra 6,5 mil­ lioner i 1750 til 9,6 millioner i 1800, og 17,9 millioner i 1851. Men til forskjell fra vekstperiodene i middelalderen og på 1500-tallet, endte det ikke denne gang med en overbefolkningskrise, med forarming og nedgang. Parallelt med befolk­ ningsveksten steg velstanden - ikke sterkt, men vedvarende. I Storbritannia steg produksjonen pr. innbygger med 1,3 prosent årlig mellom 1814 og 1914. Denne utviklingen var et resultat av den industrialisering som begynte i England og Skottland omkring midten av 1700-tallet. Den slo først igjennom i bomullsindustrien i Lancaster (s. 155 ff). Importen av råbomull steg fra 2,5 mil­ lioner pund i 1760 til 22 millioner i 1787 og 366 millioner rundt 1840. Produksjonen av bomullstøy økte fra 40 millioner

Da England to k av

yards i 1785 til 2025 millioner i 1850. I 1800 utgjorde bomull en fjerdedel av Storbritannias samlede eksport, i 1850 halv­ parten. Man har pekt på flere grunner til at industrialiseringen først slo igjennom på De britiske øyer. Hva bomullsindustrien angår, har man fremholdt at India var verdens store bomullseksportør omkring 1700, med et assortiment på over 90 for­ skjellige tekstiler. Samtidig med at britene tok seg av omset­ ningen av indiske bomullsvarer i Europa, sperret de dem imidlertid ute fra sitt eget land fra begynnelsen av 1700-tallet. I ly av denne beskyttelsen ble den britiske bomullsindustrien utviklet. Når den ble mekanisert, i motsetning til den indiske, har man prøvd å forklare det med at de britiske lønningene var minst seks ganger høyere enn de indiske, kanskje blant annet på grunn av at India manglet edelmetaller. Derfor var det mer lønnsomt å industrialisere i Storbritannia enn i India (Braudel).

313

Øverst: Endestasjonen for The Great Indian Peninsula Railway i Bombay, hvor store hauger med bomullsballer venter på utskipning til Storbritannia. Nedenfor: Både bomullsballer og andre varer ble fraktet inn i landet på prammer trukket av hester. Kanalene varen av 1800-tallets viktigste ferdsels­ årer både i England og andre land. Begge bildene er utsnitt av tresnitt fra midten av 1800-tallet.

X

fasl

jt'f & IIP

/1 1 f

Det ostindiske kompanis hjuldamper «Nemesis», støttet av marine­ fartøyer, i kamp med kinesiske krigsdjunker7. januar 1 841. Da hadde Opiumskrigen allerede på­ gått i mer enn ett år (se bd. 12, s. 328ff). Samtidig kobberstikk.

■v

é

>

Dertil kom at i forhold til andre europeiske land hadde Storbritannia et betydelig samlet hjemmemarked. Det kom nok delvis av at britene tidligere enn andre hadde avskaffet indre provins- og bytollgrenser, men det skyldtes øyensynlig vel så meget at Storbritannia etter 1558 var blitt en øy, etter å ha mistet sitt siste fotfeste på fastlandet. Det medførte at transporten ble billigere enn andre steder. For en stor del kunne den gå sjøverts langs kysten. Fra midten av 1700-tallet gikk man dessuten i gang med en omfattende kanalbygging som supplerte kystfarten med et utstrakt nett av innenlandske vannveier. Transportutgiftene der var riktignok tre ganger høyere enn på kystbåtene, men bare en tredjedel av hva det kostet med vogn på landeveiene, og bare en niendedel av kostnadene med den lastedyrtransport som fortsatt var ut­ bredt i land med et dårligere utbygd veinett enn det britiske. Det britiske hjemmemarked var mer kjøpedyktig enn i andre land fordi kjøpekraften hos de brede lag var større. Forbruket av bomullstøy på hjemmemarkedet ble mer enn firedoblet mellom 1820 og 1845. Dertil kom at i kraft av sitt herredømme på havet, hadde Storbritannia bedre adgang til verdensmarkedet enn noe annet land. På 1700-tallet var Amerika, inklusive Vestindia, den viktigste kunden. Men i løpet av 1800-tallet fikk det asiatiske marked større betyd­ ning, særlig etter Opiumskrigen i 1839-42, da Storbritannia tiltvang seg adgang til Kina, som hadde prøvd å hindre at britene smuglet inn narkotika fra India. I 1830 eksporterte Storbritannia 57 millioner yards bomullstøy til Asia, i 1850 415 millioner, i 1870 1402 millioner.

Verdens verksted

Verdens verksted Etter industrialiseringen av tekstilproduksjonen fulgte et gjennombrudd i tungindustrien, dels basert på overgangen fra tre til koks i jernverkene, dels på oppfinnelsen av damp­ maskinen (s. 130 f). I motsetning til bomullsindustrien ble tungindustrien nå begunstiget av Storbritannias råvareforekomster og gunstige transportmuligheter. Kullforbruket steg fra 11 millioner tonni 1800 til 100 millioneri 1870. Tungindustrien var langt mer kapitalkrevende enn tekstil­ industrien. Men på 1700-tallet var Storbritannia ganske godt forsynt med kapital. Blant annet takket være sin gunstige geografiske beliggenhet, som beskyttet landet mot ytre an­ grep, hadde britene gjennom århundrer kunnet opprettholde et enestående stabilt pengesystem. Etter den store inflasjonsbølgen i 1540-årene klarte dronning Elisabeths fmanstrollmann, sir Thomas Gresham, i 1560 å stabilisere pundet til en verdi av fire unser sølv, som det bevarte uforandret i tre år­ hundrer. Denne stabilitet skapte en tillit til pundet som igjen muliggjorde langsiktige statslån og et rimelig rentenivå. Næringslivet fikk bedre kredittmuligheter enn andre steder, og pundets stabilitet tiltrakk penger utenfra, ikke minst fra Nederland. Tilliten til pundet ble ikke mindre da Storbritan­ nia fra slutten av 1700-tallet etter hvert gikk over til gullfoten, som ble offisiell i 1816. I løpet av 1700-tallet kom det nye gullforsyninger fra Brasil; de fant veien til London, takket være det nære forhold Storbritannia hadde til Portugal etter den såkalte Methuen-traktaten av 1703 (bd. 12, s. 74). Også de gullskatter som India i århundrer hadde samlet gjennom overskuddet på handelsbalansen med Europa, vendte tilbake etter den britiske erobringen av Bengal (bd. 12, s. 270 ff). Som i Nederland skjedde det også i Storbritannia en bety­ delig kapitaldannelse innen fjernhandelen. Under napoleonskrigene nøt den britiske jernindustrien godt av rustningskonjunkturene. Med freden kom lavkon­ junkturen. Men jernbanebyggingen skapte snart ny, sterk etterspørsel etter jern. Jernbaneboomen, som en tid slukte det meste av investeringskapitalen, gav nok tilbakeslag i 1840årene fordi omkostningene ble større og profitten mindre enn ventet. Men da den første store verdensutstillingen ble åpnet i London i 1851, var Storbritannia verdens ledende - ja, nes­ ten eneste industriland. Råjernproduksjonen vokste fra 17 350 tonn i 1740 til 2,2 millioner i 1850. Landet produserte to tredjedeler av verdens kull og halvparten av jernet og bomullsvarene. Storbritannia var «verdens verksted» (se illustr. neste side og bd. 14, s. 304 f).

315

Dronning Elisabethsfinanstrollmann sirThomas Gresham (ca. 1519-79), som ved å stabilisere pundet la grunnen til Englands økonomiske oppsving i de følgen­ de århundrer. I løpet av 1600-tallet falt renten i England til under4 prosent. E. L. Jones har kalt det «en økonomisk revolusjon». (Se også s.291.)

316

Gode år og trange tid e r

Da den første store verdensutstillingen ble åpnet i London 1. mai 1851, stod Storbritannia på høy­ den av sin makt. Utstillingens ho­ vedbygning var Krystallpalasset, oppført i glass og stål ettertegningeravsir Joseph Paxton. Bygnin­ gen lå i Hyde Park, men ble etter utstillingen flyttet til Sydenham hvor den fra 1854 til den brant i 1 936 ble benyttet som konsert- og teaterlokale. Verdensutstillingen i 1851 stod under prins Alberts be­ skyttelse, men det var dronning Victoria som åpnet den. Bildet som gjengis her, erfra åpningsdagen.

Bare Frankrike gjorde det rangen stridig. Men fransk indu­ stri var mer innstilt på luksus- enn på masseproduksjon. Inn­ til revolusjonen i 1789 steg velstanden i Frankrike raskere enn i Storbritannia. Men den franske overklassen var mindre enn den britiske innstilt på å gå aktivt inn i næringslivet, kanskje fordi den i høyere grad oppfattet seg som en krigerkaste i det sikkerhetsmessig mer utsatte landet. Revolusjonen forsinket industrialiseringen og hemmet moderniseringen i jordbruket, man fikk en oppdeling i tallrike kapitalfattige småbruk. Men velstandsveksten pr. innbygger i Frankrike på 1800-tallet var likevel på høyde med den britiske —hvis man ser bort fra Storbritannias usynlige inntekter fra skipsfart, forsikringer osv., enda et utbytte av herredømmet på havet. Men Frankri­ kes befolkning vokste betydelig langsommere. Den samlede britiske produksjon ble derfor 12 ganger større mellom 1814 og 1914, mens den franske bare ble femdoblet. Men ikke alle nøt godt av denne utviklingen. Særlig i perio­ den 1815—45 skjedde den på arbeiderklassens bekostning. Den sosiale uro har kanskje ikke vært sterkere på noe tids­ punkt. Først etter 1850 medførte den økonomiske vekst en jevnt stigende levestandard, også for de brede lag. Ennå i 1840-årene var ikke jordbruket i stand til å hindre de knapphetskriser som hadde plaget menneskeheten fra gammel tid.

W T 1 ,-llM K i‘

TBj

/«jjirJj

frli Iflil U T vjJji ■i■

V e k s t-k ris e -v e k s t

317

Den store krisen i 1847, som utløste revolusjonen i 1848, stam­ met hovedsakelig fra jordbruket. Men den spredte seg til industrien i form av avsetningsvansker. I motsetning til jord­ bruket var det nesten ingen grenser for hvor mye industrien kunne produsere. Men det var grenser for hvor mye som kunne selges. Når kjøpekraften sank, som ved lønnsnedskjæringene i 1817, eller når matvareprisene steg, som i 1845—47, eller når eksporten ble hemmet, som ved de amerikanske tollforhøyelsene i 1825, oppstod det en «overproduksjonskrise» i bomullsindustrien. Da jernbanenettet var utbygd, fikk tung­ industrien merke det.

Vekst - krise - vekst 1840-årenes krise ble fulgt av en vel 20 års vekstperiode som ikke bare omfattet Storbritannia, men en rekke andre euro­ peiske land som nå fikk sitt industrielle gjennombrudd. Det har vært fremsatt forskjellige forklaringer på dette oppsvinget. Noen har pekt på virkningene av den friere inter­ nasjonale handel etter opprettelsen av den nordtyske tolluni­ on i 1846-49 og Frankrikes overgang til frihandel etter 1860. Andre har vist til fallet i transportomkostningene etter at landsomfattende jernbanenett var fullført i 1840-og 1850-

UnboundPrometheus. Cambridge 1972.

Den økonomiske utvikling 1850-73 Jernbaner i km

Kullproduksjon eller-forbruk i 1000 tonn

Råjernproduksjon i 1000 tonn

Bomullsforbruk i 1000 tonn

10655

37 500

2 249

266,8

1873 Frankrike 1850

16082

112 604

6 566

565,1

3 608

7 225

406

59,3

1873

18 507

24702

1382

55,4

Storbritannia 1850

5 856

5 100

212

(1872:80,3) 17,1

23 885

36392

2241

117,8

Belgia 1850

855

3481

145

10,0

1873

3 758

10219

607

18,0

Tyskland 1850 1873

318

G o d e å ro g tra n g e tid e r

11896 b le de tfu n ne tg ull i Klondike River i Yukonterritoriet helt oppe mot grensen til Alaska, og i løpet av et par år hadde cirka 30 000 gullgravere funnet veien til det forventede eldorado. Her går noen av dem i gåsegang gjennom Chilkoot-passet, den siste hind­ ring før målet. Ved foten av passet etterlot man muldyr, tyngre oppak­ ning osv. Ikke alt ble hentet, mange vendte aldri tilbake.

årene. Høykonjunkturen er også blitt satt i forbindelse med tidens mange kriger; Krimkrigen i 1853, den amerikanske borgerkrig 1861-65 og den tysk-franske krig i 1870. Endelig har noen lagt vekt på virkningene av de store gullfunnene i California i 1849. De overgikk alt man før hadde sett. I årene 1851-55 kom det nesten 400 tonn gull fra California. Brasil, 1700-tallets store gullprodusent, hadde bare prestert 800 tonn i hele århundret, og dets etterfølger, Russland, nådde bare 80 tonn i tiden 1814-39. Det kaliforniske gold rush ble attpå til etterfulgt av det australske, som gav 568 tonn i løpet av 1850-årene. Det stimulerte den internasjonale likviditet og

V e k s t-k ris e -v e k s t

319

drev prisene i været etter det langvarige prisfallet siden 1815. Samtidig fikk næringslivet støtte av de nyorganiserte banke­ ne. Hvis gull var med på å sette i gang hjulene i 1850- og 1860årene, fikk det motsatt virkning i 1870- og 1880-årene. I 1873 gikk Tyskland over til gullfoten. En rekke andre land fulgte etter, blant annet Danmark og Sverige-Norge - i 1878 også Finland, som på denne måten distanserte seg valu­ tamessig fra Russland. Men først etter nye funn i Sør-Afrika og Alaska i 1890-årene, kom det et nytt oppsving i gullproduksjonen. Tiden 1873-96 ble da også preget av prisfall og økonomisk krise, og er blitt kalt den store depresjonen. Ikke minst ble jordbruket i Europa rammet av sviktende priser da et kraftig fall i transportutgiftene i denne perioden åpnet verdensmarkedet for billig korn fra USA og Russland (s. 185). Noen land, som Frankrike og Tyskland, prøvde å verge seg med tollmurer - en politikk som ennå gav gjenlyd i EFs jordbruksproteksjonisme hundre år senere. Andre, som Stor­ britannia og Danmark, prøvde tvert om å dra fordel av de billige kornforsyningene. Når man ser bort fra noen mindre kolonikriger, var tiden 1871-95 også en fredstid. I det har noen vært tilbøyelig til å se en forklaring på forskjellen mellom 50- og 60-årenes høy­ konjunktur og 70- og 80-årenes lavkonjunktur (Imbert). Men depresjonen betydde ikke stillstand overalt. For noen land var det grotid. Det gjaldt særlig USA. Etter Borgerkri­ gens prøvelser gikk man inn i en kraftig ekspansjonsperiode med masseinnvandring og vekst, for en stor del finansiert av Storbritannia, inntil krisen omkring 1890. Også Tyskland hadde fremgang, det samme hadde Danmark og Sverige. Men Storbritannia mistet gradvis stillingen som ledende industrimakt og rikeste land.

R e a lp ro d u k t p r. in n b y g g e r s a m m e n lig n e t m ed S to rb rita n n ia = 100 1871j5

190014

1909j 13

U SA

84

116

126

Tyskland

61

68

73

Danmark

66

71

85

Norge

66

52

58

Sverige

61

63

76

Kilde: The Cambridge Economic History o f Europe. Cambridge 1966.

320

G o d e å ro g tra n g e tid e r

Produksjonsutvikling 1870-1913 i Storbritannia og Tyskland Samlet industripro­ duksjon m ed 1913 = 100

Kull i 1000 tonn

Storbr.

Tyskl.

Storbr.

1870

40,2

19

112203

1895

66,5

49

1913

100,0

100

K i Id e : EuropearrHistorical Statistics 1750-1970. L o n d o n 1 9 7 5 .

Motstående side, øverst: H e k tis k v irk s o m h e t i B a n k o f E n g la n d , v e r­ d e n s ø k o n o m ie n s s e n tru m . U ts n itt a v e t tre s n itt fra 1 8 8 0 -å re n e .

Nedenfor: K ra k k e t på N e w Y o rk bø rse n to rs d a g d e n 2 4 . o k to b e r 1 9 2 9 . S a m tid ig te g n in g i d e n a m e ­ rik a n s k e a vise n The World.

Tyskl.

Råjern i 1000 tonn

Stål i 1000 tonn

Storbr.

Tyskl.

Storbr.

Tyskl.

34003

6059

I 261

334 (1871)

126

192 704

103 877

7 827

4 770

3 312

3 891

292042

277 342

10425

16761

7 787

17 609

Tyskland halte sterkt inn på Storbritannia i produksjon og gikk forbi på en rekke felter før 1914, ikke minst takket være gjennombruddet i stålproduksjonen i 1880-årene og utviklin­ gen innen kjemisk industri. Verdensmakten Storbritannia ble nemlig mer og mer tilbøyelig til å plassere sine penger i ljerne land, i stedet for å bruke dem til modernisering av produk­ sjonsapparatet. Man har regnet ut av hvis man omregner beløpene til kjøpekraft, satte britene mer kapital i jernbanebygging i Nord-Amerika enn USA har brukt til u-landshjelp etter Annen verdenskrig (Drucker). I Storbritannia fortsatte likevel den reallønnsforbedring som var begynt i 1850-årene. Fra midten av 1890-årene beve­ get alle land seg inn i en ny oppgangsperiode, med langsomt stigende priser og voksende produksjon. Med avbrudd, som krisen i 1907, varte den helt til krigsutbruddet i 1914. Foruten den voksende gullproduksjonen, har man i denne forbindelse igjen henvist til krigene og til den hektiske flåteopprustningen som begynte med det britiske flåteprogram i 1880-årene, og skjøt fart med keiser Vilhelm 2.s beslutning i 1898 om å gjøre Tyskland til en sjømakt. Men det var også en tid med mange tekniske nyvinninger som trakk investeringer etter seg, særlig på el-kraftens område. På den annen side er det blitt hevdet at den økonomiske utvikling mellom 1770 og 1914 hadde sin egen iboende ryt­ me, med skiftende høy- og lavkonjunkturer i perioder på 40-50 år, som hang sammen med selve det kapitalistiske sys­ tem. Mot dette er det blitt påpekt at hele perioden 1817-96, med unntak av årene 1850-57, var en tid med fallende priser, uten annet sidestykke enn senmiddelalderen og en del av 1600-tallet. Samtidig var det en økonomisk veksttid. I hele perioden 1876-1914 var således de viktigste valutakurser uforandret: et engelsk pund var kr. 18,20, en dollar kr. 3,74,

Krakk og økonomiske m irakler

^ - Jm 'W f± T A T jjy i

HjPpføaN',

en mark kr. 0,89. Hele verdensøkonomien roterte rundt Bank o f England, som med små diskontoendringer klarte å holde det internasjonale valutasystem i balanse. En kraftig kapitaleksport, særlig fra Storbritannia og Frankrike, holdt fart i hjule­ ne og verdenshandelen.

K rak k og økonomiske m irak ler Første verdenskrig grep inn i samfunnsøkonomien i et omfang som man ikke hadde opplevd siden industrialderen begynte. Det første land som brøt sammen under presset, var Russland - det økonomisk svakeste. Før krigen var landet kommet inn i en rask industrialiseringsprosess og hadde innledet en loven­ de modernisering av jordbruket. Men russerne var ennå ikke kommet så langt at de tålte belastningen av en total krig. Med revolusjonen i 1917 falt det så å si ut av verdensøkonomien. Før krigen hadde Russland vært Tysklands tredje største kunde og det viktigste område for fransk kapitaleksport. I 1924 var den russiske andel i tysk eksport bare en sjettedel av det den hadde vært i 1913. Som så ofte i krig, hadde de nøytrale større utbytte av stri­ den enn de krigførende. Inntil våren 1917 var USA den størs­ te nøytrale makt. Mens landet før krigen hadde stått i gjeld til Vest-Europa på grunn av kapitalimport, særlig fra Stor­ britannia, var det etter 1918 blitt en kreditornasjon, og de følgende år krevde det krigslånene tilbakebetalt. Gjennom sin tollpolitikk begrenset det samtidig de europeiske lands eks­ portmuligheter. Derfor fløt mer og mer av det europeiske gullet over til USA, der det ble låst inne i Fort Knox. Det hemmet utviklingen i verdensøkonomien, men reddet ikke De forente stater fra selv å bli rammet av den verste krise i sin historie. Foruten en kortsynt økonomisk politikk, som blant

321

322

G o d e å ro g tra n g e tid e r

annet mellomkrigstidens ledende økonom John M. Keynes (s. 18) skarpt hadde advart mot, skyldtes krisen i noen grad ettervirkningene av krigen. Utenfor Europa var jordbruket blitt utvidet og mekanisert, men etter krigen fant man ikke de samme avsetningsmuligheter, blant annet fordi Europa var kommet inn i en langsommere vekstfase. Gjennom innvandringsbegrensninger avskar USA seg det tilskudd som emigrantene hadde utgjort før 1914. Det kunne blant annet merkes i boligbyggingen. Krakket i 1929 medførte dramatis­ ke prisfall, særlig på jordbruksvarer - en tendens som ble for­ sterket av at Russland igjen begynte å opptre som korneksportør for å skaffe seg valuta til Stalins ærgjerrige industrialiseringsprogram. Prisfallet medførte tilbakeholdenhet i næ­ ringslivet. Industriproduksjonen ble halvert, en fjerdedel av de yrkesaktive ble arbeidsløse. Fra USA spredte krisen seg til Tyskland, hvis oppsving etter et totalt sammenbrudd av pengevesenet i 1923 haddevært finansiert av amerikansk kapital. Der fikk den skjeb­ nesvangre politiske følger ved å bringe Adolf Hitler til mak­ ten. Storbritannia hadde vært kriserammet allerede i 1920årene. Det skyldtes delvis et krampaktig forsøk på å føre pundet tilbake til førkrigsverdien. Ved en devaluering i 1931 kom det mer fart i britisk økonomi, likesom USA kom ut av den verste krisetiden etter at Franklin D. Roosevelt ble valgt til president i 1933 (bd. 17, s. 27 fl). Men ennå ved krigsut­ bruddet i 1939 var det en betydelig arbeidsløshet både i USA og Storbritannia, mens Tyskland hadde full sysselsetning. For alle land ble Annen verdenskrig en enda større belast­ ning enn den første. Likevel fikk den ikke samme ettervirkninger. Tvert om, etter noen vanskelige år gikk man fra 1948 inn i en 25 års vekstperiode som økte den samlede velstand mer enn i hele menneskehetens tidligere historie. Under inn­ trykk av de dystre erfaringer fra mellomkrigstiden og av Sovjetunionens nye maktstilling, slo USA —i motsetning til 1918-19 - inn på en økonomisk og militær støttepolitikk over­ for både de krigsrammede vesteuropeiske land og Japan. Fra krigen hadde amerikanerne en oppspart kjøpekraft hjemme på 250 milliarder dollar, som i flere år kom til å virke som en stimulans for økonomien. Til forskjell fra mellomkrigstiden, da landene prøvde å lesse sine problemer over på hverandre gjennom importbegrensning, tollmurer og devaluering, øns­ ket man nå internasjonalt samarbeid om en utvidelse av ver­ denshandelen og en stabilisering av det internasjonale valu­ tasystemet. Fra 1950-årene begynte man å snakke om økono­ miske mirakler i det ene land etter det andre (bd. 18, s. 148 fl).

V elstandskløfter

323

Vekst i nasjonalproduktet 1951-76 Gjennomsnittlig vekst i prosent

Samlet vekst i prosent

Tyskland

6,1

310

Frankrike

4,8

235

Italia

4.8

230

Sverige

3,7

154

USA

3,3

121

Storbritannia

2,8

102

Selv i Storbritannia var vekstraten vesentlig høyere enn i de beste periodene mellom 1814 og 1914. Hva det betydde kon­ kret, kan illustreres med utviklingen i Danmark. Der vokste den årlige inntekt pr. innbygger, omregnet i 1970-kroner, fra kr. 2800 i 1870, til kr. 8500 i 1948 og til kr. 18 700 i 1970. Fra 1974 ble imidlertid denne utviklingen brutt ved en fire­ dobling av oljeprisene. Industrilandene ble rammet av stag­ nasjon, med en betydelig arbeidsløshet som i de fleste land holdt seg i resten av 70-årene, og ble ytterligere forsterket av det neste og enda kraftigere oljeprissjokket i 1979-80 (bd. 19, s. 190 fl). Krisen hadde nok ikke samme omfang som i 1930årene. Men til gjengjeld ble den fulgt av en vedvarende in­ flasjon som man ikke før hadde sett i stagnasjonsperioder.

V elstandskløfter Når industrilandene i 1970-årene var blitt så sårbare for for­ høyelser av oljeprisene, kom det av at de for første gang i sin historie var blitt sterkt avhengig av oversjøiske engergiforsyninger. Følgen var at det skjedde en voksende overføring av ressurser fra industrilandene til oljeprodusentene, hvorav noen på få år rykket opp blant verdens rikeste nasjoner. Det endret en tendens som var begynt med industrialiseringspro­ sessen i Storbritannia i slutten av 1700-tallet. Riktignok skal USA allerede da ha vært verdens mest velstående samfunn nasjonalproduktet pr. innbygger år 1800 er, etter kjøpekraf­ ten i 1960, blitt beregnet til 266 dollar (Braudel). Men like etter kom Kina med 228 dollar, mens Vest-Europa bare er blitt anslått til 213 - ikke stort mer enn India, hvis nasjonal­ produkt skal ha vært 160-180 dollar pr. innbygger.

Motstående side, øverst: Et av de mest iøynefallende tegn på etter­ krigstidens velstandsvekst i indu­ strilandene varden voldsomme økningen i antall motorkjøretøyer. En økning som førte til stigende avhengighet av olje. Nedenfor: Bretton Woods-avtalene førte til at dollaren skulle være nøkkelvalutaen i det internasjonale penge­ systemet etter Annen verdenskrig (se bd. 18, s. 23f). Den amerikans­ ke valutaens styrke ble imidlertid underminert av Vietnamkrigen og i 1971 måtte dollaren devalueres.

324

G o d e å ro g tra n g e tid e r

Bare i 1978 døde merenn 12 m il­ lioner barn underfem år av sult, ifølge FNs barnehjelpsfond UNICEF.

I 1976 var Vest-Europa kommet opp i 2325 dollar, mens Kina lå på 369, etter å ha vært helt nede på 204 i 1860, o g gjennomsnittet for «den tredje verden» ble anslått til 355 dollar. Samme hvor forsiktig man skal være med slike regne­ stykker, er det ingen tvil om at det i løpet av de foregående 200 år hadde åpnet seg en dyp velstandskløft mellom rike og fattige land. Av landene utenfor den europeiske kulturkrets hadde bare Japan formådd å følge med industrilandene. I slutten av 1700-tallet var det på noenlunde samme nivå som India, men i 1970-årene lå det på høyde med Vest-Europa. Forklaringen på denne skjeve velstandsutviklingen må søkes i en rekke forskjellige forhold. Endrede holdninger til familieplanlegging fra omkring 1800, førte for Kinas ved­ kommende til at befolkningsveksten sprengte det ressurs­ grunnlaget som jordbruket til da hadde hatt. Mer og mer marginal og erosjonsutsatt jord ble dyrket. Det økte virknin­ gene av de naturkatastrofer som rammet landet på 1800tallet. Dertil kom det omfattende kaos i samfunnet under Taiping-oppstanden, men også at Kina etter Opiumskrigen begynte å miste tollsuvereniteten, slik at det ikke selv kunne bestemme hvilke varer som skulle slippes inn i landet. Der­ med kunne europeiske industrivarer utkonkurrere det innen­ landske håndverket. Det er en prosess man møter i det ene land etter det andre, helt fra de første årtier av industrialise­ ringen. Et av de første land som ble rammet av den, var In­ dia. I midten av 1700-tallet synes ikke velstandsnivået der å ha vært særlig lavere enn det britiske, men med den vesentlige forskjell at kløften mellom rike og fattige var langt større. Indre konflikter, med røtter i religiøse motsetninger, skapte tilstander i 1700-tallets India som minnet om Tysklands under Trettiårskrigen. Takket være dette klarte britene å skaffe seg kontroll over landet, og dermed adgang til det in­ diske marked for industrielt produserte bomullsvarer. Som i Kina, medførte en raskere befolkningsvekst i løpet av 1800tallet et stigende press på landets jordbruksressurser. I Ganges-deltaet ble et dobbelt så stort areal dyrket i 1900 som i 1700, og nasjonalproduktet pr. innbygger var sunket til 140-180 dollar. Også Det osmanske riket og Iran ble etter hvert åpnet for europeiske industrivarer, selv om de ikke ble kolonier som India. Av de større ikke-europeiske land var det bare Japan som - bortsett fra en kort periode - beholdt kontrollen med importen. Men det er ikke eneste forklaring på at japanerne klarte å gjennomføre den industrialiseringsprosessen som hadde vanskeligheter med å komme i gang andre steder.

Allerede før industrialiseringsprosessen satte inn for alvor, hadde de europeiske land skaffet seg fotfeste på asiatiske markeder, takket være sin sjøfarts-, krigs- og handelsteknikk, og ikke minst ved hjelp av sølvskattene de hentet fra SørAmerika. Når det gjaldt produksjon av edelmetaller og kob­ ber kunne bare Japan hamle opp med Amerika og Europa. Ennå i slutten av 1700-tallet skal Europa ha hentet fire-fem ganger så stort overskudd i Latin-Amerika som i India. Men i begynnelsen av 1800-tallet begynte det å gå nedover bakke. De meksikanske sølvgruvene ble uttømt, og de latinameri­ kanske land ble mer og mer akterutseilt av USA. Men noen av dem, som Argentina og Uruguay, hørte ennå etter Annen verdenskrig til verdens rikeste land. Når de i årene som fulgte gikk i stå, har man ved å sammenligne dem med Australia og New Zealand påvist at det ikke bare skyldtes deres «perifere» beliggenhet, men også den økonomiske politikk de selv førte. I andre tilfeller, som i India og Afrika, har klimaet vist seg å være en alvorlig belastning, som ikke bare har påført jord­ bruksproduksjonen alvorlige tilbakeslag, men også har lam­ met industrien. I India forårsaket sviktende monsunregn i 1979-80 både 10 prosent fall i avlingene og nedgang i indu­ striproduksjonen fordi flere vannkraftverk stoppet opp. Under inntrykk av et dårligere bytteforhold til industrilan­ dene i tiden 1954-62, ble en utjevning av velstandskløften mellom industriland og u-land fra 1960-årene et stående tema i verdenspolitikken. Også innen historisk forskning ble man mer og mer opptatt av å finne en forklaring på velstands­ kløften mellom nord og sør. Forutsetningene for «det europe­ iske mirakel» ble ført stadig lenger tilbake. Det ble påvist at forholdet mellom befolkningsutvikling og ressurser - både matvarer og kraftforsyning - helt fra middelalderen hadde vært gunstigere i Europa enn i Asia, blant annet fordi senere ekteskap hadde bremset fødselstallene. Det hadde gitt bedre grunnlag for kapitaldannelse. Samtidig hadde de despotiske regimer i Asia, inklusive Det osmanske riket, hindret opp­ komsten av den selvstendige handelsmiddelklasse som hadde ført an i Europas økonomiske utvikling. Mens den politiske makt i Europa var svekket av desentralisering, ble de asiatiske stater allmektige «plyndringsmaskiner» (Jones).

M *4

Historiens m ening

Har historien en mening? En retning? Eller er den bare, med Shakespeares ord: «—a tale Told by an idiot, full ofsound and fury, Signifying nothing» (Macbeth)

Mange har i tidenes løp forsøkt å avtvinge den en mening. Noen har oppført store systembygninger som skulle vise at den historiske utvikling følger bestemte lover. Man kan snak­ ke om tre typer historiesyn. Det første, vel også det eldste, går ut på at det uavlatelig og uavvendelig bærer nedover bakke for menneskeheten. «Utviklingen har beveget seg fra en gull­ alder, via en sølv- og bronsealder til en jernalder,» sier Hesiod (bd. 3, s. 55 f). Denne firedeling preger ofte også et annet historiesyn som man kaller det sykliske. Her forekommer den i form av en sidestilling med de fire årstidene. Sivilisasjonene beveger seg fra vår, via sommer til høst og vinter. Spiring, blomstring, forfall og undergang er historiens lovmessige for­ løp. Når en sivilisasjon går under, begynner en annen å spire, kanskje et annet sted. Endelig finnes det et optimistisk historiesyn som plasserer «gullalderen» i fremtiden. Menneskeheten utvikler seg mot et stadig høyere nivå. Det er et historiesyn som særlig vant fram på 1800-tallet, fra Jules Michelet og Friedrich Hegel til Karl Marx, som utformet den sterkest strukturerte tankebygning. Hos ham beveget historien seg uavvendelig mot sitt høyeste utviklingstrinn i det kommunistiske samfunn. Om den deretter ville gå i stå, er uklart. Men i hvert fall fikk de optimistiske utviklingsteoriene en alvorlig knekk i og med Første verdenskrig. Den skapte et lydhørt publikum for «syklikere» som Oswald Spengler med Untergang des Abendlandes og Arnold Toynbee med A Study o f History, mammutverker hvor det er nedlagt enorm lærdom for å vise at den historiske utvik­ ling har fulgt bestemte lover om vekst og nedgang, om ut­ fordring og respons. De fleste faghistorikere har følt seg uvel ved disse store systembygningene. Dels sannsynligvis fordi historikere er opp­ lært til å konsentrere seg om begrensede og overskuelige stu-

Motstående side: Utsnitt av Edvard Munchs Historien fra 1 916 i Uni­ versitetets aula i Oslo. Bestefaren forteller sitt lydhøre barnebarn om hva som har skjedd i fortiden. Den eldre gir imidlertid ikke noe uttrykk for om utviklingen går nedover­ bakke, om historien følger sykliske lover eller om «gullalderen» hører fremtiden til.

328

Historiens mening

diefelter. De er for det meste spesialister. Men dels kanskje også fordi faghistorikerne med sin innsikt gang på gang er i stand til å konstatere at systembyggerne bryter med den vi­ tenskapelige metodens grunnregel, slik den er formulert av Karl Popper: «En teori kan ikke ansees som underbygd fordi om man finner bekreftende data, men bare når man ikke fin­ ner motstridende. Arbeider man vitenskapelig, må man der­ for først formulere sine teorier slik at de kan etterprøves forsk­ ningsmessig, og deretter beflitte seg på å finne data som stri­ der mot dem.» Gunnar Myrdal mener likefrem at forskere innen samfunnsvitenskapene «blir speciellt glada når de kommer fram till slutsatser som skiljer sig från vad de från borjan hade antagit». Men gleder det systembyggerne? Prøver de overhodet å falsifisere sine teorier eller bare å bekrefte dem? Jo bredere synsfelt man anlegger, desto lettere er det å finne bekreftende data. For historien er bunnløs. Allerede Søren Kierkegaard var på vakt overfor systembyggeriet da han skrev i dagboken: Historieskrivningen blir alltid far­ get i større eller mindre grad av den som former fremstillingen. Da Napoleon dikterte sine erindringer til grev Emmanuel de Las Cases på St. Helena i 1816, kunne man ikke engang venteat det ville bli en t il­ nærmet objektivfremstilling. U t­ snitt av et samtidig kobberstikk. (Se også illustr. bd. 13, s. 292.)

Motstående side: At den tekniske utvikling også kan medføre en fo r­ verring, er et tankekors. Ved vaksi­ nering og annen legehjelp (bildet øverst) kan barnedødeligheten reduseres i så høy grad at mange barn kan risikere å måtte leve under de mest kummerligeforhold (b il­ det nedenfor).

«Det går de fleste systematikere i forhold til deres systemer, som når en mand bygger et uhyre slot og selv bor ved siden a fi en ladebyg­ ning. De lever ikke selv i den store systematiske bygning. Men i åndsforhold er og bliver dette en afgørende indvending.»

I en viss forstand er all historieskrivning historieforfalskning, for den innebærer forkortelse. Men «historien lar seg like lite forkorte som en symfoni av Beethoven», er det blitt sagt (Butterfield). På den annen side er det umulig å unngå forkortel­ ser hvis en fremstilling overhodet skal få form. Og selv om man teoretisk uten videre kan slutte seg til Mare Blochs mål­ setting, at det ikke er historieskriverens oppgave å dømme, men bare å forstå, vil nissen flytte med. For å forstå er også å forklare, og ingen kan forklare uten å beskrive. Men å beskri­ ve er å velge og vrake, nettopp å forkorte. Ut fra hvilke kriterier? Igjen kan man uten videre være enig med Jean-Baptiste Duroselle når han skriver at kriteriet på hva som er «viktig», er «konsekvensenes omfang». Det stiller, slik han påpeker, særlig samtidshistorikeren - som ikke har begivenhetene på avstand - overfor formidable proble­ mer. Men selv i behandlingen av oldtiden og middelalderen skifter bedømmelsen av «konsekvensenes omfang» fra tid til tid og fra historiker til historiker, etter moteretninger og fors­ kernes verdisystemer. Et subjektivt skjønn inntrer straks det skal foretas et valg, og hver setning, hvert ord er uttrykk for et valg.

Lover og tendenser

Det er nok mulig å gi visse ugjendrivelige svar på de tre første spørsmålene en historiker må stille til sitt stoff: hvor? når? hvem? selv om de ikke alltid lar seg finne. Men når man kom­ mer til de to neste: hva skjedde? og enda mer hvorfor?, blir grunnen enda mer gyngende. Man vil uvilkårlig bevege seg enda lenger fra ugjendrivelighet til sannsynliggjøring. Til sjuende og sist er det bare én garanti for at denne prosessen foregår på en vitenskapelig forsvarlig måte, og det er mulig­ heten for og forventningen om motsigelse. For allerede Willi­ am James kom med en advarsel om at «vår erkjennelse lar seg ikke skille fra tilfredsstillelsen av våre interesser, våre følelser og våre ønsker».

Hvert bind i dette verket har vært preget av de enkelte forfat­ teres personlighet, og et forsøk på å besvare spørsmålet om historiens mening, kan umulig stå for alles regning. I dette avsluttende bindet er det trukket noen linjer om «vår arv» fra urtid til nåtid. Selv om de ikke avdekker noen «lover», viser de i hvert fall visse tendenser. Teknologien beveger seg uopp­ hørlig og ny viten akkumuleres ustanselig. Derfor kan ingen historisk situasjon helt sammenlignes med en tidligere. Disse linjene viser også at denne prosessen har vært sterkt akselere­ rende siden midten av 1700-tallet. Om det er snakk om «fremskritt», avhenger av hvilke kriterier man legger til grunn. De fleste vil vel mene at den utvikling som har skjedd innenfor legevitenskapen er et fremskritt. Men selv på dette område aner man den teknisk-vitenskapelige utviklingens janus-ansikt. For å lindre nøden har moderne legevitenskap bidratt til en akselererende utvikling på et annet område, som har skapt nye problemer: befolkningseksplosjonen i den fatti­ ge verden, som preger vår egen tid. Enda skarpere fremtrer janus-profilen når man ser på ut­ viklingen innen naturvitenskapelig forskning og den tekniske utnyttelsen av den. Tilværelsen er blitt lettere, takket være alle de oppfinnelser som har skjedd på det energiteknologiske og kjemiske område siden slutten av 1700-tallet. Men de har samtidig ført til en forurensningsprosess hvis konsekvenser vi ikke kan overskue, og frembrakt våpen som kan utslette hele menneskeheten. For når det dreier seg om den politiske utvik­ ling, om maktens verden, er det ikke innlysende at det har skjedd «fremskritt» som svarer til de tekniske landevinninger. Millioner sulter, mens milliarder brukes til utvikling av enda mer raffinert ødeleggelsesteknikk. Ingen trollmann har som i

329

330

Historiens mening

Goethes ^auberlehrling vært i stand til å stanse de kreftene lærlingen har utløst. Også på det politiske område har man kunnet konstatere visse utviklingstendenser. Nasjonalismen er en av de dype krefter som tilsynelatende uimotståelig har vunnet terreng innenfor samme periode som den teknologiske utvikling har skutt fart, uten noen annen innlysende sammenheng enn at begge tendenser er blitt stimulert av et stigende utdannelses­ nivå. De fleste anser det siste som et gode, men har nasjonalismens vekst også vært et «fremskritt»? Eller hadde den britiske historikeren lord Acton rett da han for over hundre år siden advarte mot den som en destruktiv kraft? Også her kan svaret være tveegget. Når det gjelder respekt for mennesket, kan det hevdes at de siste hundre år har vært mer preget av tilbake­ skritt enn av fremskritt. Bruk av tortur, sensur, vilkårlig inne­ sperring eller begrensning av bevegelsesfriheten og andre former for maktmisbruk, har kanskje aldri vært så utbredt som i vår egen tid. Samtidig med at menneskene har fått stør­ re og større makt over naturen, synes de å ha blitt mer av­ mektige overfor de institusjonene de selv har skapt.

Lover og tendenser

Har historien en mening, en retning? Kanskje er det vans­ kelig å komme nærmere et svar enn det den franske religions­ forskeren Ernest Renan gav: «Historien er verken en ubøyelig geometri eller en enkel rekke av tilfeldige hendelser. Hvis historien var bestemt av absolutt nødven­ dighet, ville alt være forutseelig. Hvis den var et enkelt samspill mellom lidenskaper og tilfeldigheter, ville intet kunne forutsees. Men selv om de klokeste ofte tar feil i sine forventninger til utviklin­ gen i menneskenes verden, er den på den annen side ikke helt ube­ regnelig.»

Selv den store systematikeren Karl Marx skrev en gang til vennen Friedrich Engels: «Jeg forstår matematikkens lover. Men overfor selv den enkleste historiske realitet, hvor det er bruk for intuisjon, står jeg like usikker som den verste tåpe.»

Historiens ironi ville at to av de mest navngjetne tilhengerne av hans deterministiske historiesyn, Lenin ogTrotskij, i 1917 kom til å levere århundrets mest slående eksempel på enkelt­ personers betydning for historiens gang. «Personligheden er en syntese af mulighed og nødvendighed,» skrev Kierkegaard. Det samme kan sies om historien uten at det dermed er gitt et tilfredsstillende svar på spørsmå­ let om dens mening. Den enkelte vil legge den mening i historien som svarer til vedkommendes livssyn. Men dette vil også bli påvirket av kjennskapet til fortiden.

331

Motstående side: At nasjonalisme, og ikke minst rasisme kan ha des­ truktive krefter, har vi tydelige ek­ sempler på fra vår nære fortid. Øverst hilser lydige og dresserte SA-soldatersin fører Adolf Hitler. A/ec/en/orblirtosom ikke følger kravet om lydighet og disiplin stilt mot veggen.

Litteraturveiledning

Allen, A.: The Story of Clothes. Lon­ don 1955. Allison, G. T.: Essence of Decision. Boston 1971. Arendt, H.: The Origins ofTotalitarianism. New Y ork 1951. Aron, R.: Etudes politiques. Paris 1972. Barraclough, G.: An Introduction to Contemporary History. Harmondsworth 1967. Becker, O.: Bismarcks Ringen um Deutschlands Gestaltung. Heidel­ berg 1958. Bjøl, E.: Sol og sult. København 1961. - Politik som videnskab. Køben­ havn 1977. — Hvem bestemmer? København 1983. Braudel, F.: La Méditerranée et le monde méditerranéen. Paris 1966. - Ecrits sur 1’histoire. Paris 1969. Bronowski, J.: The Ascent of Man. London 1973. Butterfield, H.: The Wig Interpretation of History. Harmondsworth 1973. Caron, M., & S. Hutin: Les alchimistes. Paris 1959. Carr, E. H.: What is History? Har­ mondsworth 1964. Cartwright, F.: Disease and History. New York 1972. Cederlof, O.: Våbnenes historie. Stockholm 1965. Chaunu, P.: Conquéte et exploitation des nouveaux mondes. Paris 1969. — L’expansion européenne du XUIe au XVesiécle. Paris 1969. Cipolla, C.: Guns and Sails. London 1965. Clark, G.: World Prehistory. Cam­ bridge 1969. Clausen, H. P.: Hvad er historie? København 1963. Couper, A. D.: The Geography of Sea Transport. London 1972. Dawson, R. (ed): The Legacy of China. Oxford 1964. Dollings, Ph.: La Hanse. Paris 1964. Dore, R.P.: Education in Tokugawa Japan. London 1965.

Downing, D.: The Devifs Virtuosos: The Germans Generals at War 1940-5. London 1977. Droz, J.: Les causes de la Premiere Guerre mondiale. Paris 1973. Drucker, P.: The Age of Discontinuity. London 1969. Elissee, F. D. & V.: La civilisation de la Chine classique. Paris 1979. Elton, G .R.: Political History. Lon­ don 1970. Finley, Moses L: Mythes, mémoire, histoire. Paris 1981. Fischer, F.: Griff nach der Weltmacht. Diisseldorf 1962. Flamant, M., & J. Singer-Kerel: Crises et récessions économiques. Pa­ ris 1968. Flandrin, J.-L.: Le sexe et 1’Occident. Paris 1981. Fourastié, J.: La réalité économique. Paris 1978. Frankland, N., & D. Christopher: Decisive Batdes of the 20th Century. London 1976. Fuller, J. F. C.: The Decisive Battles of the Western World. London 1970. Galbraith, J.-K .: The Nature of Human Poverty. Harvard Uni­ versity Press 1979. Geyl, P.: Geschiedenis als Medespeler. Utrecht 1958. Gille, B.: Histoire des techniques. Paris 1978. Gimpel, J.: La révolution industrielle duMoyenÅge. Paris 1975. - Les båtisseurs de cathédrales. Paris 1959. Godinho, V. M.: Ensaios. Lisboa 1971. Gourevitch, A .J.: Les catégories de la culture médiévale. Paris 1983. Guibert, J.-A.: Stratégiques. Paris 1977. Haenens (d’), A.: Les invasions normandes, une catastrophe? Paris 1970. Hémardinquer, J. J.: Pour une histoi­ re de 1’alimentation, Cahiers des Annales. Paris 1970. Howard, M.: W ar in European His­ tory. Oxford 1976. Huizinga, J.: Den lekande manniskan. Stockholm 1945.

Huizinga, J.: Men and Ideas. New York 1959. Hvidtfeldt, A.: Religioner og kultu­ rer. København 1961. Imbert, G.: Des mouvements de longue durée Krondratieff. Aix-enProvence1959. Issawi, Ch.: An Arab Philosophy of History. London 1950. Joll, J.: The Origins of the First World War. London 1984. Jones, E. L.: The European Miracle. New York 1981. Jutikkala, E.: Geschichte Finnlands. Stuttgart 1976. Kautilya’s: Arthåsåstra. Mysore 1961. Keene, D.: The Japanese Discovery of Europe 1720-1830. Stanford 1969. Kindleberger, Ch.: The World in Depression 1929-1939. London 1973. Koht, H.: Drivmakter i historia. Oslo 1959. Landes, D. S.: The Unbound Prometheus. Cambridge 1972. Latouche, R.: Les origines de 1’économie occidentale. Paris 1956. Leakey, R. E.: Origins. London 1977. Le Roy Ladurie, E.: Histoire du climatdepuisl’anmil. Paris 1967. - Le territoire de Phistorien. Paris 1973. Lesourd, J. A., & L. Gérard: Histoire économique X lX e—XXe siécles. Paris 1963. Maksudov: Pertes subies par la population de 1’URSS 1918-1958. Cahiers du Monde russe et soviétique. Paris 1977. Mason, S. F.: A History of the Scien­ ces. New York 1962. Mazalieri, A.: Le sabre contre 1’épée ou 1’origine chinoise de «1’acier au creuset». Annales Paris 1958. McNeill, W. H.: Plagues and People. New York 1976. Montet, P.: La vie quotidienne en Egypte au temps de Ramses. Paris 1946. Needham, J.: The Grand Titration. Science and Society in East and West. London 1979.

Litteraturveiledning

North, D. C., & R. P. Thomas: The Rise of the Western World. Cam­ bridge 1980. Oakeshott, M.: On History and Other Essays. Oxford 1983. Oliver, R., & J.D . Fage: A Short History of Africa. Harmondsworth 1970. Olsen, J. H.: Historiens fortolkere. København 1979. Oman, C. W. C.: The Art of War in the Middle Age. Cornell 1960. Parkinson, C. Northcote: East and West. London 1963. Pernoud, R.: La femme au temps des cathédrales. Paris 1980. Pevsner, N.: Europas Arkitekturhis­ torie. København 1973. Reilly, K.: The West and the World. New York 1980. Reischauer, E. O.: Japan Past and Present. Tokyo 1964. Renouvin, P.: La crise européenne et la premiere guerre mondiale. Paris 1969.

Renouvin P., & J.-B. Duroselle: Introduction å 1’histoire des Relati­ ons Internationales. Paris 1964. Revel, J.-F.: Un festin en paroles. Paris 1979. Riasanovsky, N.V.: A History of Russia. New York 1963. Roberts, M.: Gustavus Adolphus. A History of Sweden. I—II. London 1958. Ronan, C. A.: The Shorter Science and Civilisation in China. Cam­ bridge 1978. Rousseau, P.: Histoire des transports. Paris 1961. Runciman, S.: Byzantine Civilization. New York 1956. — A History of the Crusades. Harmondsworth 1971. Rystad, G.: Europeiskt 1600-tal. Malmo 1977. - Prisoners of the Past? Lund 1982. Sauvy, A.: L’Europe et sa population. Paris 1953. Sédillot, R.: L’Histoire n’a pas de sens. Paris 1965.

333

Serre, P.-Ch.: Techniques et société. Paris 1970. Slicher van Bath, B. H.: De agrarische geschiedenis van West-Europa (500-1850). Utrecht 1960. Squire, G., & P. Baynes: The Observer’s Book of European Costume. London 1975. Sutherland, C. H.V.: Gold. London 1959. Tannahill, R.: Food in History. St.-Albans 1975. Taylor, A. J. P.: Politics in Wartime. London 1964. Tocqueville, A.: Erindringer om Februarrevolutionen 1848. Kø­ benhavn 1971. Tuchman, B. W.: The Proud Tower. London 1966. — A Distant Mirror. New York 1978. Wallerstein, L: Det moderne ver­ denssystem. I—II. Oslo 1978. Wheeler-Bennett, J. W.: The Neme­ sis ofPower. London 1953. White, L. Jr.: Medieval Technology and Social Change. Oxford 1962.

Illustrasjonskilder

Abbaye de Fontevraud, Maine-etLoires. 286 (øverst). A-Foto, Oslos. 11. AirFrance, Københavns. 193 (nederst). Inga Aistrup, V edbæk s. 41. Akademie der Bildende Kunste. Berlins. 80. JohnAlcott, Londons. 185. Bibliothéque de Dijon s. 24. BibliothéqueNationale, Paris s. 177, 197,225,236,258,301,308. British Museum, Londons. 171, 182 (til høyre), 203 (nederst), 212, 300. BritishR ail,Londons. 187 (nederst). J. W. Cappelens arkiv s.8, 12, 15, 16, 19,20,21,22 ,2 3 ,26 ,2 7 ,2 8,3 0 , 31,32,33 ,3 5 ,36 ,4 3 ,4 8,5 9 (nederst), 61,64 (begge), 74 (øverst), 76 (begge), 83,89,96 (til høyre), 98, (begge), 99,101, 106, 10 9 ,110 ,112 ,115 , 132,141 (nederst), 150 (nederst), 172, 176, 178 (begge), 179,183 (nederst), 190 (begge), 198 (begge), 201 (nederst),2 13 ,2 14,216 ,2 17 (nederst), 220 (nederst) ,231,233 (begge), 234,235,251,252,253, 259,265,266,267,268,271,273, 284,292,293 (øverst), 299, 302, 303,306,310,326,328. Haakon Christie, Oslo s. 39. Cooper-Bridgeman Library, London s. 237. Dupont de Nemours & Co. Inc., New York s. 169. Frederiksborgmuseet, Hillerød s. 14. Photographie Giraudon, Paris s. 183 (øverst), 232, 278 (øverst), 279. Glasgow Art Gallery, Glasgow s. 277. Golo Ar t M useum, T okyo s. 45. Goteborgs Konstmuseum, Goteborg s. 85. Historisches Museum, Frankfurt a.M. s. 201 (øverst), 286 (nederst). Michael Holford, Londons. 93, 219. Hulton Picture Library, London s. 13 (nederst), 138, 153 (nederst), 154 (øverst), 158, 184,205 (øverst) 227 (øverst), 285, 312,313 (begge), 314. Robert Hunt Library, London s. 239. IFOT, Københavns. 84,88, 125.

Illustrated London News, London s. 120,157,206. Imperial War Museum, London s. 192,241,243. Det kongelige Bibliotek, København s. 111,203 (øverst), 278 (nederst). Kunsthalle, Hamburg s. 97. Landesmuseum, Ziirich s. 226 (øverst). Edward Leigh, Cambridge s. 18. Louvre, Pariss. 55, 148,153 (øverst), 248,309. Mauritshuis, Haags. 289. Musée de Deux Guerres, Paris s. 240. Musée de 1’Air, Paris s. 193 (øverst). National Library of Medicine, Bethesdas. 73. Nationalmuseet, Københavns. 42 (øverst). Nationalmuseum, Stockholm s. 293 (nederst). National Portrait Gallery, London s. 187 (øverst), 291 (nederst), 315. New York Public Library, New York s. 108. Nordisk Pressefoto, København s. 37, 40. Otavas arkiv, Helsinki s. 53. H. Partanen, Helsinki s. 92. Petit Journal Illustré, Paris s. 207. Picturepoint Ltd., London s. 229. Pierpont Morgan Library, New Yorks. 182 (til venstre). Planet News, Londons. 17. Politikens Forlags arkiv, København s. 4 4 ,4 6 ,4 7 ,49 ,5 1,5 2 ,5 4,6 0 ,6 7 (begge), 68,69, 70, 74 (nederst), 75, 77,81,82 ,9 0 ,10 0 (begge), 102,107,113, 114,117, 119,121, 126,127, 129, 130 (begge), 134, 135, 137, 140-141 (øverst), 142, 143, 149,150 (øverst), 151, 152, 159 (nederst), 160, 163 (begge), 164—165, 166, 167, 168 (øverst og nederst t.h.), 174,175, 188, 191, 195,196,199,200,202,204,205 (nederst), 208, 210,215,217 (øverst), 220 (øverst), 223,224, 226-227 (nederst), 228, 230 (til høyre), 238,254,255, 257,261, 262,263,264,269,270,272,275, 276,281,283,288,290,291 (øverst), 298,307, 311,316, 321 (øverst), 330 (nederst). Politikens Pressefoto, København

s. 13 (øverst), 42 (nederst), 50,56, 57,58,59 (øverst), 63, 72,116, 122, 123,146, 168 (nederst t.v.), 170,209,244,247,280,282,297, 322 (begge) 324, 3 2 9 (begge), 330 (øverst). Prado-museet, Madrid s. 154 (nederst). Scala Instituto Fotografico, Firenze s. 105. Science Museum, London s. 55,156. Sovfoto, Moskva s. 242. StaatlicheMuseum,Berlins. 249. Staatsarchiv, Hamburg s. 304. Atelje Sundahl, Stockholms. 139, 230 (til venstre). Miksi Szabo, København s. 287. Therme-museet, Roma s. 250. Topkapi Saray-museet, Istanbul s.

221, 222. Tsjekkiske ambassade, København s. 161. Udvandrerarkivet, Ålborg s. 186. United States Embassy, USIS, København s. 318. US-Information, Oslo s. 29. V anity Fair, London s. 294. Victoria and Albert Museum, Londons. 96 (til venstre), 103. Roger Viollet, Paris s. 78, 118. The World, New Yorks. 321 (nederst) Det Østasiatiske Kompagni A/S, Københavns. 144. Osterreichische Nationalbibliothek, Wiens. 95, 181. Kartene i dette bindet er tegnet av Sven Aage Voigt Andersen. Utgiveren har tatt hensyn til gjeldende lov om opphavsrett til illustrasjonsmaterialet. Hvis noen likevel mener å ha rettigheter som forlaget har oversett eller ikke funnet rette opphavsmann til, bes vedkommende henvende seg direkte til utgiveren.

HOVEDREGISTER

Register for bind 1-20 Registeret, som er utarbeidet av Gerd Vangen og Anders Røhr, gir henvisninger til tekst og illustra­ sjoner og omfatter både personer og sak. Når det gjelder personer, gis det korte biografiske opplysninger slik at registeret også kan benyttes som et selvstendig «leksikon». Hvis den løpende tekst ikke gir opplysning om fødsels-, døds- og/eller regjeringsår, kan man som regel finne disse i registeret. Henvisningen 12: 101 betyr at man skal slå opp i bind 12 på side 101. Er det tilføyet en stjerne ved si­ detallet (101*), betyr det at personen eller fenomenet er avbildet. Henvisninger for øvrig til billed­ tekstene er ikke markert med stjerne. Det betyr at henvisninger til bind 12, side 101 uten stjerne også omfatter personer som er omtalt i billedteksten, men ikke avbildet. Med hensyn til stedsnavn, er det ikke henvist til kartene i verket. For slike oppslag anbefales det å bru­ ke registeret i Historisk atlas. Vi viser for øvrig til en fortegnelse nedenfor over de kart som finnes i bind 1-20. En — ved oppslagsordet betyr at man finner henvisningene ved det ord pilen peker mot. Følgende forkortelser er benyttet i registeret:

afr. - afrikansk am. - amerikansk arab. - arabisk arg. - argentinsk ass. - assyrisk azt. - aztekisk bab. - babylonsk beg. - begynnelsen belg. - belgisk bras. - brasiliansk brit. - britisk bulg. - bulgarsk burm. - burmesisk bys. - bysantinsk ca. - cirka chil. - chilensk cub. - cubansk d. - død da. - dansk eg. - egyptisk egi. - egentlig eng. - engelsk eur. - europeisk

f. - født fi. - finsk forf. - forfatter fr. - fransk

medl. - medlem meks. - meksikansk mes. - mesopotamisk min. - minister

g.m. - gift med gr. - gresk grl. - grunnlagt

nederl. - nederlandsk no. - norsk

hist. - historiker holl. - hollandsk

omkr. - omkring oppr. - opprinnelig org. - organisasjon

iflg. - ifølge ind. - indisk isr. - israelsk ital. - italiensk jap. - japansk jug. - jugoslavisk kgl. - kongelig kin. - kinesisk kor. - koreansk lat. - latinsk mak. - makedonsk

pak. - pakistansk pal. - palestinsk pers. - persisk pol. - politiker port. - portugisisk pres. - president psevd. - psevdonym prøys. - prøyssisk red. - redaktør regj. - regjerende rom. - romersk rum. - rumensk russ. - russisk

sekr. - sekretær serb. - serbisk skand. - skandinavisk sovj. - sovjetisk sp. - spansk sum. - sumerisk sv. - svensk sveits. - sveitsisk syr. - syrisk tidl. - tidligere tsjek. - tsjekkisk ty. - tysk tyrk. - tyrkisk ung. - ungarsk v. - ved vietn. - vietnamesisk økon. - økonomisk østerr. - østerriksk

338

Kart

Kart i bind 1-20

Egypt. Det gamle riket og M ellom riket............

36 Slaget ved M arathon. . . . 200

Bind 1 - Historiens røtter Viktige funnsteder for fossile rester av m ennesker....................

Hekataios’ verden skart.. 195

Egypts største utstrekning under Thothmose 3. ( 1 4 9 0 1438 f.K r.)....................

Hellas under Den peloponnesiske k rig .. . 251 81

19

Steder hvor det er funnet større eller mindre rester av neandertalmennesker . 25

De lange m u ren e............ 254 Thothmose 3.s felttog i A sia................................

93

Aleksander den stores r i k e .................................. 299

Mesopotamia...................... 146 Surner og Akkad................ 171

Eratosthenes’ verd en sk art.................... 325

Sargons r i k e ...................... 175

Bind 4 - Romerriket

Viktige handelsruter i Midtøsten omkr. 2000 f.K r................................... 2 11

Romas n a b o e r ................

14

Roma og K a rth a g o ........

72

Midtøsten ved midten av 1400-tallet f.K r.............231

Slaget ved Cannae 2 16 f.K r..................................

84

Assyrias stormaktstid på 700-tallet f.K r.................264

Det østlige M iddelhavet. 89

Induskulturen. India . . . . 311

Romerriket ved Cæsars død 44 f.K r......................106

Indusdalens handelsom råde............ 323

Gallia og B rita n n ia ........ 141

Europa under siste istid . 40 De viktigste hulene i Sør-Frankrike og N ord-Spania................ Nord-Amerika under siste is tid ...................... Den sørlige del av Norden omkr. 8 500 f.K r.....................................

41

77

86 •

Jordbruksom råder i Midtøsten 8 0 0 0 -7 000 f.K r............ 106 Jordbrukets spredning i E u ro p a............................ 127 Megalittområder i VestE u ro p a............................ 136

Slaget ved Actium 31 f.K r....................................160

Bind 3 - Hellenernes verden Hellas og Egeerhavet . . .

19

Romerrikets største utstrekning 117 e.Kr. . 2 18

Det cirkumpolare om råde............................ 175

Odyssevs reiser................

50

Det vest- og østromerske rike i 395 286

Hallstatt-kulturens u tb red else...................... 263

Hellensk bosetning rundt Middelhavet omkr. 7 5 0 -5 5 0 f.Kr. ..

Romerrikets nordgrense. 3 10 Handelsveier mot nord i romersk jern ald er . . . . 3 1 5

Bind 5 - Østens storriker 60

N ildalen............................

Sh an g -rik et......................

18

Zhou-riket omkr. år 1000 f.K r.......................

36

Det østlige Zhou ca. 550 f.Kr. Vår- og høst­ perioden ......................

38

S p arta...................................107

Perserriket.......................... 183 12

8

P elop on n es........................ 106

A ttik a ...................................116

Bind 2 - Flodrikene

Kinas provinser i dag . . .

Attikas inndeling i fylker 190

Kart Kina under Qin og Han . 95 De tre kongedømmene. . 1 1 6

Det østromerske (bysantinske) rike ved Justinians død (565) ..

Chang’an i Tangp e rio d e n ...................... 147

Europa ved Theoderiks død (526)......................

Mongolenes riker i slutten av 12 0 0 -ta lle t.. 244 Jap an .................................. 279 Heijo (Nara) i midten av 7 0 0 -ta lle t...................... 287

Bind 6 V erdensreligionene In d ia................................... India under Mauryadynastiet........................

24

Gjenerobringen av det islamske S p a n ia ..........

29

Ekspansjonen i østersjøom rådet..........

30

38

49

Vest-Europa omkr. 750 . 65

Handelsveier i Europa i begynnelsen av 13 0 0 -ta lle t...................... 173

Handelsveier mellom nord og sør i merovingertiden ( 6 0 0 - 8 0 0 ) ....................

82

Det tysk-romerske rike ca. 1240. Fredrik Barbarossas arveland . 224

De slaviske folk................

87

Europa ca. år 1300 ........ 231

Karl den stores rike........

97

Det bysantinske rike, det arabiske rike og Frankerriket ca. år 700 ................................ 154

37 Vikingenes m ål................ 189

Perserrikets sentrale d e le r ..............................

58

England og Normandie i slutten av 8 0 0 -ta lle t... 198

Israel og Juda omkr. 900 f. K r..................................

97

K ijev-R ussland................ 2 10

Persia, Partia og Baktria omkr. 200 f.K r................136

Ungarske angrep på 9 0 0 -ta lle t...................... 225

Gupta-riket omkr. 400 .. 160

Frankerriket og den vestlige del av det tysk-romerske rike i slutten av 9 0 0 -ta lle t... 241

S ø rø st-A sia ........................ 177

339

Bind 9 - Senmiddelalder og renessanse Europa ca. år 1400 ........

18

Hansabyer og h an sah an d el................

35

England og Frankrike under H undreårskrigen........

82

Timurs rike ca. 1 4 0 0 . . . . 120 Slaget ved Lepanto 7. oktober 1571 .............. 149 Portugisisk oppdagelse av Afrika på 14 0 0 -ta lle t.............. 164

Sassanidenes I r a n .......... 2 14 Den arabiske halvøy . . . . 238 Muslimenes verden i begynnelsen av 7 0 0 -ta lle t........................ 276

Slagfeltet ved Hastings 14. oktober 1066 ........ 248

Italia under renessansen 189

Det eldste Polen.............. 270

Bind 10 - De store oppdagelser

Østlig og vestlig kristendom ca. år 1000 .............................. 295

Nord-Amerika i dag........

10

Bind 8 - Høymiddelalderen

Indianerstammer på nordvest- og v estk ysten ....................

13

Indianerstammer på østkysten

16

Bind 7 - Europa blir til Konstantinopel i tidlig m iddelalder.................. De fem patriarkater

22 26

Middelhavsområdet og dets nære naboer ca. år 1 0 0 0 ..........................

17

340

Kart

Mellom-Amerikas gamle kulturfolk...................... Mexicodalen og Tetzcocosjøen på 14 0 0 -ta lle t....................

34

66

Inkariket.............................. 106 Stillehavsom rådet.............. 154 S ø rø st-A sia ........................ 188 India under muslimsk herredøm m e..................2 19 Tughluq-riket i India .. . 233 Stormogulenes rik e ........ 262 A frik a .................................. 281 Handelsveier i VestA frik a .............................. 288

Bind 11 - Religionskriger og enevelde Det spanske veldet i Europa 1 5 8 0 ................

45

De forente og De spanske Nederland etter unionen i Utrecht 1 5 7 9 ................

58

Arvelandene ved Rhinen

76

Svensk ekspansjon i østersjøom rådet 1 5 6 0 - 1 6 6 0 .................... 111

Oppløsningen av Den tyske ordens baltiske b e sitte ls e r.................... 3 10

Bind 12 - Opplysningstiden Verden ca. år 1700 og 1800 .............................. Reiser gjort av Linnés e le v e r ............................

19

Rhinforbundet 1807 . . . . 238 Napoleons hegemonisystem.......... 263

Bind 14 - Borgerskapets brytningstid Sørøst-Europa etter frigjøringen av Hellas (1 8 3 0 )............................

84

41

Nord-Amerika 1 7 6 3 ........ 118

Italias samling 1 8 5 9 1 8 6 0 ................................ 257

Russlands ekspansjon . . . 123

De forente stater under borgerkrigen 1 8 6 1 1865 ............................

Polens første deling 1772 .............................. 127

Tysklands samling 1865-71 ........................ 3 15

De tretten britiske koloniene i NordAmerika i 1 7 5 3 ............ 257

Bind 15 - Imperialismen

India på 1700-tallet........ 120

Kina under Mingdynastiet 1 3 6 8 -1 6 4 4 .. 280

Bind 13 - Revolusjonstid - napoleonstid Europas store og små stater i slutten av 17 0 0 -ta lle t....................

267

Afrika i slutten av 1 8 9 0 -å r e n e ..................

81

Sør-Afrika 1897 ..............

92

Japan cirka 1 9 1 0 ..............283 Kina i slutten av 18 0 0 -ta lle t...................... 302

13

Frankrike under «den store skrekken» 20. ju li - 5. august 1789 . . 1 1 5 Provinsreisninger i Frankrike...................... 167

Sentral-Europa etter Den spanske arvefølgekrig (1713) .. 177

Europa etter freden i Lunéville 1801 ............ 209

Brandenburg-Preussen etter freden i Oliva 1660 ................ 251

Napoleons felttog i Mellom-Europa 1805— 07 og i Russland 1 812 233

Russlands ekspansjon ca. 1 3 0 0 - 1 7 2 5 .............. 273

Slaget ved Austerlitz 1 8 0 5 .............................. 236

Bind 16 - Den store katastrofe Østerrike-Ungarn før Balkan-krigene (1912).

45

Balkan etter Balkankrigene (Høsten 1913) ............

89

Tyskernes offensiv august-september 1914. Schlieffenp la n e n .......................... 113 Russland etter freden i Brest-Litovsk 3. mars 1 918

198

Den uinnskrenkede ubåtkrig fra 31. januar 1 9 1 7 .............................. 202 Sentral- og Øst-Europa etter Første verden sk rig.................. 240 Borgerkrig og intervensjon i Russland 1 9 1 8 -2 2 . . . . 262

Bind 18 - Den todelte verden Polen etter 1945 ............

30

Øst-Europa etter Annen verdenskrig..................

78

Hinduer og muslimer i India og Pakistan........ 102 Asia 1 9 6 0 .......................... 117

Bind 17 - Tragediens annen akt

Koreakrigen 19 5 0 -5 3 . . . 129

Sovjetunionens utvidelser mot vest . . . 136 Tsjekkoslovakia høsten 1938 .............................. 2 11 Finland under Vinterkrigen 1 9 3 9 -4 0 . 224 Frankrikes deling fra ju ni 1 9 4 0 .......................238

Bind 19 - Den nye verdensorden Nord- og Sør-Vietnam før kapitulasjonen 30. april 1975 ....................

12

Kinas p ro v in s e r..............

52

Stillehavsområdet............

55

Østfronten sommeren 1941. Barbarossafe ltto g e t.........................248

Afghanistan........................ 135

Japans ekspansjon i Det fjerne østen 1 9 4 1 -4 2 . 265

Isarel 1985 ...................... 196

Midtøsten............................ 172

Afrikas frig jø rin g ..............227

Hitlers dominans i Europa ved utgangen av 1 9 4 1 .......................... 268

Mellom-Amerika................264

Østfronten 19 4 2 -4 5 . . . . 289

Bind 20 - Vår arv

De alliertes felttog i Nord-Afrika nov. 1942 - mai 1943.

G rø n lan d ..........................

38

Operasjon T o rc h ........ 291

Cistercienserklostre i Europa i midten av 110 0 -ta lle t...................... 131

Invasjonen i Normandie 6. ju ni 1 9 4 4 ................... 308

Transportrevolusjon i Frankrike........................ 189

Tysklands inndeling i okkupasjonssoner 1945 ........................

H an saveld et......................260 318

Aachen - Adenauer

A

Aachen (Aquae Grani) 4 : 223 7 : 108, 112, 223, 234, 3 1 0 - 14 : 160 -, freden i (1748) 12: 115-16, 245 -, Karl den stores gravmæle 7: 100* -, Karl den stores relikvieskrin 7: 110* -, kongressen i (1818) 14 : 59-60 - , se også Aquae Grani Aakheperenra -* Thotmose 2. Aakheperkara -» Thotmose 1. Aakheperura -* Amenhotep 2. Aakhmes-Nefertari, ( 1500-tallet f.Kr.), eg. dronning 2: 82, 85-86 Aauserra -* Apofis 2. Abadan 19 : 189 Abahai, kin. keiser 1627-43 12: 294 Abailard, Pierre -* Abélard Abaoji, leder av Yelii-klanen på 900-tallet 5: 214 Abbas (omkr. 600), Muhammeds farbror 6: 254 Abbas den store, pers. sjah 1587-1629 12 : 264-65* Abbasider, kalif-dynasti i Bagdad 750-1258 6: 281-301, 318-321 7 : 94, 100, 165, 254 - 10 : 207-08, 217 - 12 : 264 Abbeville 17 : 236 Abbon, pater i St.-Germain-desPrés-klosteret 20 : 89, 91 Abd al-Krim (ca. 1880-1963), ma­ rokkansk høvding 4 : 70 Abd Allah, wahhabittisk konge i Arabia 1814-18 14 : 93 Abdallah ibn-Zubair (d. 692), ka­ lif 6: 278 Abd al-Malik, kalif 685-705 - 6: 278*, 280, 312-14, 326 Abdalonymos, konge av Sidon 332 3: 308* Abd ar-Rahman (d. 788), emir i Andalucia 6: 318-19 - 7: 254* Abd ar-Rahman 3. «an-Nasir», «Forsvareren», (891-961), emir kalif i Cordoba fra 929. 6: 321, 323 - 7: 254 Abdera 3: 96, 129, 249 Abdulaziz (1830-76), tyrk. sultan 5: 112 Abdul Hamid 2. (1842-1917), tyrk. sultan 1876-1909 15 : 263 Abdullah (1882-1951), emir av Transjordania 1921-46, konge 1946-51 18 : 100 Abdullah, emir i Kuwait 18 : 265 Abdullah, Farooq, ind. politiker, sønn av Mohammed A. 19 : 208

Abdul Medsjid 1. (1823-61), tyrk. sultan fra 1839 14 : 93, 94*. 95* Abe Kobo, jap. forfatter 15 : 274 Abélard, Pierre (1079-1142), fr. filosof og teolog 8: 289, 302 20 : 281*, 285 Abessinia 6: 239-43* - 10 : 284, 326, 330 - 17 : 174-78, 185-87. - , se også Etiopia Abhayagiri Vihara, kloster i Sri Lanka 6: 171 Abhisara (gr. Poros), ind. fyrste ca. 325 f.Kr. 3: 306 - 6: 36 Abka 2: 20* ABM-system (Anti-Ballistic Mis­ siles) 19: 120, 122-24 Abolisjonisme, bevegelse for av­ skaffelse av negerslaveriet 14 : 72, 263-64 Aborigines, urfolk i Latium 4: 15 Aborter 12 : 45 - 20 : 76 Abortlovgivning 19 : 78 Abraha, abessinsk stattholder i Yemen 6: 243 Abraham 2 : 208 - 6 : 97, 247 -

18 : 263 Absentees, passive jordeiere 14 : 37-38*, 122*-23 Abu Bakr, afghansk-ind. arkitekt omkr. 1200 10 : 217 Abu Bekr (573-634), Muham­ meds svigerfar, første kalif 6: 248-49*, 251*, 254, 257, 259*, 283 Abu Hanifa ibn-Thabet (699-767) 6: 284 - 9: 148 Abu ibn-Sina -* Avicenna Abukir, sjøslaget ved (1798) 13: 186 -, sjøslaget ved (1799) 13 : 189 Abuklea, slaget ved (1885) 15 : 78 Abu Simbel, klippetempel 2 : 127, 129* - 3: 70*-71 Abusir 2 : 50 Abu Talib (omkr. 585), farbror til Muhammed 6: 244-46, 250 Abu-tempelet, Eshnunna 2 : 159* Abydos 2 : 24, 29-30, 32, 33*. 124 Academia Romana 9: 226-27 Académie des Sciences 11 : 159 Académie frangaise 11 : 159 Académie Nationale de Musique et de la Dance 11 : 159 Acamapichtli, azt. konge 1376 10 : 65-66 Acapulco 10 : 166, 172 Accum, Frederick (1768-1838), ty.-brit. kjemiker 20: 166 Acheson, Dean (1893-1971), am. utenriksmin. 1949-53 18 : 43*, 133* - 19 : 22 Achin (Atjeh) 10 : 195 Acre (1799) 13 : 187*

343

Acta diurna 20 : 204 Actium, sjøslaget ved (31 f.Kr.) 4: 76*, 159-60* Acuto, Giovanni -» Hawkwood, John Adab 2: 165 Adad, ass. stormgud 2 : 242* Adadrirari 3., ass. konge 810-783 f.Kr. 2 : 261 Adalbero (950-1030), fr. biskop av Laon, dikter 8: 48, 132 Adalbert (tsjek. Vojtieh, ca. 956-97), martyr, biskop i Praha 7 : 230, 232*, 269*, 277, 296 Adalbert (f. 1884), tysk prins, sønn av Vilhelm 2. 16 : 84* Adam, Juliette, fr. salongvertinne i slutten av 1800-tallet 15 : 72, 193 Adam av Bremen (d. 1076), ty. erkebiskop, historiker 7: 218 Adamklissi 4: 252* Adams, Abigail (1744-1818) g.m. John Adams 13 : 91, 303 Adams, Henry (1838-1918), am. historiker 15 : 206, 236 - 20 : 143 Adams, John (1735-1826), USAs 2. pres. 1797-1801 13: 46*-47, 52-56*, 58, 65, 82-83*, 90*-91, 135, 146, 302-04 Adams, John Quincy (1767-1848), USAs pres. 1825-29 14 : 75 Adams, Samuel (1722-1803), am. forretningsmann og pol. agita­ tor 13: 49*-55, 58 Adams, Will., eng. rådgiver for Tokugawa Ieyasu i beg. av 1600-tallet 5:'320, 326 Adana 2: 71 Adda-guppi, yppersteprestinne i Harran 2: 301 Addaura-grotten 1: 67* Addington, Henry, lord Sidmouth (1757-1844), brit. statsmin. 1801-04 13: 20*, 217*-18, 221, 224, 228 Addis Abeba 17 : 187 - 19 : 245* Adelaide 10 : 180 Adelcrantz, Carl Fredrik (1716-96), sv. arkitekt 12 : 204* Adelheid (931-99), ty.-rom. kei­ serinne, g.m. kong Lothar og keiser Otto 1. 7 : 170*, 229, 232-33 Aden 5 : 265 - 10 : 245, 328 - 18 : 137 Adenauer, Konrad (1876-1967), vestty. forbundskansler 1949-63 18 : 152, 171, 172*, 173*, 235 19 : 71*-72

344

Adler - Aitolia

Adler, Alfred (1870-1937), østerr. lege og psykolog 20: 297 Adler, David Baruch (1826-78), da. bankier og pol. 15 : 169 Adlercreutz, Carl Johan (1757-1815), sv. greve og ge­ neral 13 : 244 Adler Salvius, Johan (1590-1652), sv. friherre og diplomat 11: 108 «Adlertag»17: 240-41 Administrasjonsrådet (Norge) 17: 231 Administrativ organisasjon 20: 210-45 «Admiral Apraksin», rus. slagskip 15 : 254* «Admiral G raf Spee», ty. slagskip 17 : 227 A dolf 2. (d. 1164), greve av Hol­ stein 20: 260 A dolf Fredrik (1718-71), sv. kon­ ge 1751 20: 159 Adonis, gr. (oppr. syrisk) gud 3: 151 Adrianopel 7: 16, 126 -, freden i (1829) 14 : 86, 93 Adrianopolis, slaget ved (378) 20: 215 Adua, slaget ved (1896) 17 : 185 Aedes Cereris 4 : 42 Aehrenthal, Alois von (1854-1912), østerr.-ung. utenriksmin. 16 : 78-80 Aelia Capitolina (Jerusalem) 4 : 236 Aemilii-slekten 4: 36, 46 Aenaria -» Ischia Aeneas, gr. sagnhelt 3: 132 Aeneas, romernes stamfar 4: 22*, 24, 59*, 162* Aeneas Tacticus, gr. offiser ca. 350 f.Kr. 3: 287-88 Aetius, Flavius (d. 454), vestrom. feltherre 4: 267, 297 Affonso (Mbemba-a-Nzinga), konge i Kongo 1506-41 10 : 311-13 Afghanistan 10 : 208, 213, 220, 240, 250-51, 258 - 15 : 41 - 16 : 82 - 18 : 14 2 f - 19 : 210, 311 -, sovj. invasjon 1979 19 : 136-38 Afghansk-tyrkiske dynasti 10 : 233 AFL (American Federation o f Labor) 15 : 117, 161 African National Congress -» ANC Afrika 4 : 130 - 11 : 215, 218 - 12 : 62, 82 -, slutten av 1800-tallet 15 : 70-100 -, avkolonisering 18 : 175*, 247-62

- , slutten av 1900-tallet 19: 128-30, 225-49 Afrikaans 18: 259 Afrikandere 15: 98 Afrikanske nasjonalkongress, Den - ANC Afroasiatiske folkegrupper 10 : 318 Afrodite, gr. gudinne 3: 55*, 72, 79, 82, 148, 284*-85 - 4 : 18* Agadir, «Panterspranget» til (1911) 16 : 85-86 Agamemnon, gr. sagnhelt 3: 26*, 41, 49, 115, 139, 216, 228* Agathon 3: 268 Agatokles (361-289 f.Kr.), konge av Syrakus 304 f.Kr. 3: 290, 312-13 Agder, bondereisning (1786) 13: 114 Agency for International Deve­ lopment 18: 301 Agga, konge av Kish 2: 163-64 Agila (d. 710), vestgotisk konge i Spania 7: 57 Agincourt -» Azincourt Agis 4. (264-41 f.Kr.), konge av Sparta 244 f.Kr. 3: 327 Agnadello, slaget ved (1509) 9: 189*, 239 Agnes (d. 1077), ty.-rom. keiser­ inne, g.m. Henrik 3. 7: 240 - 8:

68 Agones 3: 139 Agora 3: 173*, 193*-94, 205, 213, 225, 246* Agra 10 : 255, 270, 273 Agricola, Georg (1494-1555), ty. metallurg og forf. 20 : 107, 132 Agrippa, Marcus Vipsanus (ca. 63-12 f.Kr.), rom. feltherre 4: 159-60, 166-67*, 169-72, 178-79, 181-82, 191, 232, 297 Agrippa 2. (ca. 66), jødisk «fjerdingsfyrste», konge 4 : 203 Agrippas Odeion, Athen 3: 193* Agrippina den eldre (14 f.Kr. 33 e.Kr.), datter av Marcus Vipsanius Agrippa og ju lia, g.m. Germanicus 4 : 197 Agrippina den yngre (16-59), g.m. Claudius 4: 193, 194*-95 Agt, Andreas (Adries) van (f. 1931), nederl. statsmin. fra 1977 19: 275 Aguda, keiser av Jin fra 1115 5: 214-17 Aguilar, Géronimo de, sp. tolk for Cortés i beg. av 1500-tallet 10 : 34, 79 Aguiyi-Ironsi, John, nigeriansk general, pres. fra 1966 19: 230-31

Agum 2, bab. konge på 1600-tallet f.Kr. 2: 231 Ahar 6: 25-26* Ahidjo, Ahmadou (f. 1924), pre­ sident i Kamerun 1958-82 19 : 241, 244 Ahimsa, ikke-vold 15: 34 - 20: 253 Ahlamu-beduiner 2: 255 Ahlgren, Ernst -* Benedictson, Victoria Ahmadnagar 10 : 259, 265 Ahmed 1. (1589-1617), tyrk. sul­ tan 1603 9: 133 Ahmes -» Amasis Ahriman (Angra Manyu), zarathustrisk gud 3: 184 - 6: 76 Ahuitzotl, azt. konge 1486-1502 10 : 69, 71, 95 Ahura Mazda, pers. gud 3 : 184 6: 69*, 76*-78, 82, 222 Aias, gr. sagnhelt 3 : 40*, 139 Aibak, Quth-ud-din, tyrk. hær­ fører, guvernør i Gangeslandet, sultan i Delhi 1206-10 10 : 215 «Aida», opera av Giuseppe Verdi (1869) 14 : 152 Aidan, Sankt, (d. 651), biskop i Lindisfarne 635 7: 73 AIDS (Acquired Immune Deficiency Syndrome) 19 : 149 Aigevs, ifl. gr. sagn konge av Attika 3: 150*, 156* Aigina 3 : 198-200, 207 Aigistos, gr. tragediefigur 3 : 228* Aigospotamoi 3 : 249, 263 Aiguillon, Armand de Vignerot Duplessis Richelieu (d. 1800), fr. hertug, revolusjonær pol. og filosof 13 : 120 Ailly, Pierre d’ (1350-1420), fr. fi­ losof og prelat 9: 74 Ain-Abid-massakren (1954) 18: 251 Ainuer 5: 273*, 295-96, 331 Aioder (gr. forsangere) 3 : 48 Aiolisk språk 3 : 30-31 Airlangga (Erlangga), konge på Java 1019-49 6: 208 Aischines, tyrann i Sikyon 3 : 115 Aischylos (ca. 525-456 f.Kr.), gr. dramatiker 3 : 214, 218-21, 223-28, 267 Aisha (d. 678), g.m. Muhammed 6: 250, 259, 262, 264*, 272 Aisin Gioro, mansjuisk klan 5: 241 - 12: 292 Aisopos (Æsop), gr. dikter i det 6. årh f.Kr. 2: 3 1 0 - 3 : 98* Aistulf, langobardisk konge 749-56 7: 55 Aitolia 4: 94

Aix-en-Provence - Alexander Aix-en-Provence (Aquae Sextiae) 4: 125 Ajanta, grottetempler 6: 163*, 167*-69* Ajjubider, kurdisk dynasti fra 1171 6: 323 Akademi, Athen 3: 273*-77 Akademos 3: 273* Akakios, patriark i Konstantino­ pel 471-89 7: 26, 281 Akali Dal, ind. sikhparti 19: 206, 209 Akan, afr. folkegruppe 10: 300 Akbar den store (1542-1605), stormogul 1556 10: 254*, 256*58*, 259*, 260*-63*, 264-65 13: 11 Akechi Mitsuhide, jap. general i slutten av 1500-tallet 5: 314 «Akerendam», nederl. handels­ skip 13: 325-26 Akershus slott 9: 40 Akhet-Aton (El Amarna), eg. kongeby 2: 108-09, 112, 123 Akhmatova, Anna (1889-1966), russ. dikter 18: 75* Akhmose (Nebpekhtijra Akhmose, Jakhmes 1.), eg. konge 2: 76, 80-82 Akhnaton (Amenhotep 4. Neferkheperura), eg. konge 1365-48 f.Kr. 1: 238-39* - 2: 78*, 80*-81, 87*, 108-14*, 120, 122, 232 Akillevs, gr. sagnhelt 3: 13*, 40*, 49, 53, 86, 92*, 138-39 Akka 8: 29 Akkad 2: 178-79, 181-88, 198, 284 Akragas (Agrigento) 3: 77, 216-18 Akropolis (ordets betydning) 3: 28 Akropolis, Athen 3: 31, 117*, 154, 193*, 211-12, 225, 234*-36, 259* Akshak 2: 165 Aksum 6: 241*, 309* - 1 0 : 284, 326-27 Akterstavnsror 2 0 :17 8 Akupunktur 5 :2 1 1 * - 2 0 :2 8 3 Akvedukt 4 :16 , 23,176-79*, 329* Ala al-Din (Aladdin), perser, is­ lamsk teolog i slutten av 1400-tallet 9 :14 7 Alabama (1860-årene) 14: 267 al-Abbas, Alis farbror, abbasidenes stamfar 6: 281 Aladdin -* Ala al-Din al-Akmar-moskéen, Kairo 6: 323* Alalakh 2: 232 Alalia 3 :8 3 Alamogordo 17: 326 Alamut-borgen 6: 302, 329

al-Andalus -> Andalucia Alarik (ca. 370-410), vestgotisk konge, østrom. øverstkomman­ derende, Romas erobrer 4: 2 9 3 - 9 7 ,3 2 0 - 6 :1 5 5 Alarik 2., vestgotisk konge 484-507 4: 2 9 8 - 7 :5 8 Alasa -* Kypros al-Ashari, muslimsk teolog i beg. av 900-tallet 6: 290 Alaska 10: 1 2 -1 2 :2 4 * , 12 5,260 -, gullfunn 20: 318-19 al-Athir -* Ibn al-Athir Ala-ud-din Khalji, afghansktyrkisk sultan 1296-1316 10: 232-34 Alaungpaya, burmansk konge 1752-6010: 204 Alavitter 19 :183 Alba, Fernando Alvarez deToledo, hertug av A. (1508-82), sp. feltherre 11: 56-57*, 186* - 20: 22 7,2 3 1 Alba Longa 4: 22, 24 Albania, i middelalderen 9:12 7 -2 8 -, beg. av 1800-tallet 14: 81 - , beg. av 1900-tallet 16: 81, 88, 90 - 1 7 :1 8 4 , 192 -, 1930-60-årene 17: 212 - 18: 2 0 7-0 8,217 Albany, første interkontinentale kongress i (1754) 12:257-59 Albasin 12:314-16 Albert (ca. 1150-1214), patriark i Jerusalem 6: 329 Albert (1819-61), brit. prins, g.m. dronning Victoria 14: 107, 304, 314* - 15: 32 - 20: 158,316 Albert, prins av Wales -* Edvard 7. Albert, Alexandre Martin, kalt «Arbeideren Albert» (1815-95), fr. min. i den provisoriske re­ gjering 1 8 4 8 1 4 :2 2 2 Alberti, Leon Battista (1402-72), ital. arkitekt 9: 193-94, 226 - 20: 307 Albertus Magnus, Albert den sto­ re (1193-1280), ty. filosof 8: 292* Alberuni (Abu Raihan al-Biruna) (973-1048) pers. vitenskaps­ mann ogforf. 10: 212-13, 224 Albigensere (katharer), sørfr. reli­ giøs bevegelse 8: 158, 211*, 2 2 2 9 :2 9 al-Biruni, Abu Raihan -» Alberuni Alboin (d. 573), langobardisk kon­ ge 7: 53 Albrecht av Brandenburg (1489-1545), kurfyrste av Mainz 1514, erkebiskop av Magdeburg, kardinal 1518 9: 304

345

Albrecht av Mecklenburg (ca. 1340-1412), sv. konge 1363-89 9: 3 4 ,4 1 ,2 8 1 Albuquerque, Affonso de (1453-1515), port. kolonisator, generalguvernør over India og Sørøst-Asia 10:193*, 245-46 Alcaøovas-T oledo-traktaten (1480) 9 :17 3 Alcåzar, Sevilla 8: 278* Alcobaga-klosteret 9 :16 2 Aldeigjuborg (Staraja Ladoga) 7: 89* Alderstrygd 15: 163 Aldrin, Edwin (f. 1930), am. astro­ naut 19: 119,120* Aleksander, se også Alexander Aleksander den store (356-323 f.Kr.), konge av Makedonia, Asia og Egvpt 1: 247, 259 - 2: 143, 307, 3 0 9 - 3 : 208, 293-94, 296*, 297*-300*, 301-07, 308*-310*, 312, 3 2 2 - 6 : 21, 34-38, 71, 73-74 - 2 0 :2 1 1 - 1 3 ,2 5 0 Aleksanderjanneus (103-76 f.Kr.), jødisk konge- 6 : 119-23, 127 Aleksandra, jødisk dronning, g.m. Aleksanderjanneus, regent 76-67 f.Kr. 6 :1 2 0 ,1 2 3 Aleksej, russ. metropolitt 1354-78 9 :4 6 Aleksej Mikhailovitsj (1629-76), russ. tsar 1645 - 1 2 : 270, 277, 28T -82 Aleksej Nikolajevitsj (1904-18), russ. tronfølger, sønn av Nikolai 2 .16 :17 3 ,17 6 * , 255* Aleksej Petrovitsj (1690-1718), russ. prins, sønn av Peter den store 11: 286 Aleksejev, Jevgenij Ivanovitsj (1843-1909), russ. admiral 15: 252 Alemania 7: 75 Alem anner4: 263, 307 - 7 : 58, 60, 76 Alembert, Jean le Rond d ’ (1717-83), fr. matematiker og fi­ losof 12: 204-05*, 214, 243 - 20: 292 Aleppo (Haleb) 2: 119, 125, 156, 1 8 1 - 9 :1 4 2 - 1 2 :2 6 1 Alesia 4: 144 Aleutene (1942) 17 :2 6 7 Alexander, se også Aleksander Alexander (1893-1920), gr. konge 1 9 1 7 1 6 :2 2 0 ,2 4 2 Alexander, konge av Epeiros 272ca. 250 6: 52 "

346

Alexander - Almanzor

Alexander, sønn av Napoleon 1. og Maria Walewska 13: 258 Alexander 1. (1888-1934), serb. konge 1921-29, jug. konge 1929-34 17:105*, 198-99 Alexander 1. Pavlovitsj (1777-1825), russ. tsar 180113: 213, 227*-32, 238*-39, 241, 244*-45, 252, 260, 265-68, 269*-73, 276, 279*-80, 284, 290*, 331 - 1 4 :1 2 * , 13*, 15, 17-18, 51-53, 54*-56, 60, 61*, 72, 1 0 8 - 0 9 ,1 1 4 ,1 1 6 ,1 1 8 - 2 0 :2 6 Alexander 2. Nikolajevitsj (1818-81), russisk tsar 1855 14: 56, 245, 254, 275*-78, 281*-82, 2 8 7 - 8 9 ,2 9 3 -9 4 ,3 0 3 ,3 1 4 - 1 5 : 1 0 ,5 8 -5 9 ,6 5 ,2 2 8 ,2 3 7 -3 8 , 239*-43 Alexander 3., egi. Orlando Bandinelli, pave 1159-81 8 :111,113 *, 115 Alexander 3., konge av Skottland 1249-86 8:267* Alexander 3. Aleksandrovitsj (1845-94), russisk tsar 188115: 57*-58, 61, 64-65, 233, 241*, 247-48, 252 Alexander 4. (323-310 f.Kr.), mak. konge 3 :3 1 0 Alexander 6., egi. Rodrigo Borgia (1431-1503), pave 1492 9 :2 18 , 2 2 6 ,2 3 3 ,2 3 8 Alexander Nevskij (1218-63), russ. storfyrste 9 :4 6 Alexander Severus (208-235), rom. keiser 222 4: 259-62 Alexander von Battenberg (1857-93), ty. fyrste, fyrste av Bulgaria 1879-86 15: 65*-66 Alexander, Harold (1891-1969), brit. general, øverstkommander­ ende i Midtøsten 17: 293-94*, 301* Alexander, Robert (d. 1879), am. forf. 13: 55 Alexander, William (1767-1816), brit. maler, 12: 295, 302 Alexandra (1844-1925), brit. dron­ ning 1901-10, g.m. Edvard 7 .15 : 50,57* Alexandra (f. Alix) (1872-1917), russ. tsarina, g.m. Nikolai 2 .15 : 2 4 8 * -4 9 ,173* Alexandria (Aleksandria), Egypt 2: 1 4 3 - 3: 322-27* —4 :1 7 0 - 6 :1 1 3 , 2 2 0 , 3 0 8 - 7 :2 5 ,1 6 5 ,2 9 0 - 8 : 1 4 4 - 13:185-86* ( 1 7 9 8 ) -1 5 :1 9 , 75 (1 8 8 2 ) -2 0 :1 7 3 , 275 - , Museia Akademia 7: 33 - , Patriarkatet 7: 22, 25-26*, 290 Alexej -» Aleksej

Alexios 1. Komnenos (1048-1118), bys. keiser i 1081 7: 174*, 290 - 8: 12- 20: 220-21 Alfabet 20: 195 al-Fatah, pal.-arab. kamporg., grl. 1959 1 8 :2 8 0 - 1 9 :1 8 2 Alfons 10. den vise (1221-84), kon­ ge av Castilla og Leon fra 1252 6: 231 - 8 :4 4 ,1 2 3 * - 9 : 5 9 ,15 5 -5 6 Alfons 11., konge av Castilla og Leon 1312-50 9: 24 Alfons 12. (1857-85), sp. konge 1 8 7 5 1 5 :1 4 0 Alfons 13. (1886-1941), sp. konge 1902-31 17 :18 7 Alfons 3. (1210-79), port. konge 1248 9 :15 4 Alfons 3. den store (848-911), kon­ ge av Asturia 866 7: 254 Alfons 5. (1432-81), port. konge 1448 9:170-71*, 178 Alfonsin, Raul (f. 1926), argen­ tinsk pres. 1983-19: 269-72 Alfred den store (849-99), konge av Wessex 871 7 :19 9 , 216, 2 4 5 * -4 6 -2 0 : 217 Algeciras-konferansen (16.1.-7.4.1906) 15: 2 0 2 * -1 6 : 76*, 78, 85 Alger 18:168*, 253* Alger, Horatio (1834-99), am. prest og forf. 15 :117 Algerie, 1500-tallet 9 :1 3 8 ,1 5 0 -, omkr. 1800 13: 220 -, omkr. 1830 14:10 3 -, slutten av 1800-tallet 15: 84 -, 1950- og 60-årene 1 8 : 168*-69, 249-50, 251*-53*, 2 7 6 - 1 9 :1 9 2 , 225 al-Ghazzali, Abu Hamid (1058-1111), arab. filosof og teo­ log 6: 305 - 8 :4 1, 291 - 9: 1 4 6 2 0 :2 18 Alginard, fr. hist. på 800-tallet 9: 189 Algonkin-indianere 10: 15-16*, 18 -12 :2 4 6 -4 7 * al-Hakim (996-1021), fatimidehersker 6 :3 2 3 al-Hakim, kalif 961-76 6: 306* al-Hakims moské, Kairo 6: 323* al-Halladj (d. 922), islamsk mysti­ ker 6: 304 Alhambra 8: 276-77* - 9: 174 Al Hasen, Abn-Ali (d. 1038), arab. astronom og optiker 2 0 :19 9 Alice Perrers (d. 1400), Edvard 3.s elskerinne 9: 90 Alice Springs 10 :18 1 - 1 5 : 11 Alidene 6: 318 Aligarh College 15: 42

Ali Ibn Abu Talib (602-61), kalif 656-61 6: 246, 248-49*, 262*-65, 266*, 270, 274, 283, 300 Ali Ibn-Muhammed, arab. beduinhøvding omkr. 870 6: 298 Ali Kuli Khan, bakhtiarisk leder i Persia 1909 15: 261 Ali Pasja, tyrk. admiral i siste halv­ del av 1700-tallet 9 :14 9 -5 0 Alix, prinsesse av Hessen -> Alex­ andra, russisk tsarina Aljubarrota, slaget ved (1385) 9: 158,161* Alkaios (606-589), gr. dikter 3: 74, 104 Alkibiades (ca. 450-404 f.Kr.), atensk pol. og feltherre 3: 259-63*, 269 Alkinoos, fajakerhøvding i Odysséen 3 :4 3 ,9 1 Alkman, gr. dikter i midten av 600-tallet 3: 112,114 Alkmenoider, attisk storslekt 3: 117 -18 ,12 4 ,12 6 ,1 8 8 Alkohol 14 :17 4 - 1 6 :1 4 7 * , 212 2 0 :10 6 Alkuin (730-804), munk, lærer for Karl den store 7 :111, 190 Alkymi 5 :1 1 8 - 1 9 ,1 3 7 - 8 :3 0 3 - 2 0 : 161-63 Allah, muhammedanernes gud 6: 247-48, 272, 283, 285-88, 290, 3 0 4 - 2 0 :2 7 9 Allegheny-fjellene 12: 24, 120 Allende Gossens, Salvador (1908-73), pres. i Chile 1970-73 19: 253-54, 255*-56 Allgemeiner Deutsche Gewerkschaftsbund (ADGb) 17 :15 8 Allgemeiner Deutscher Arbeiterverein (1863) 14: 322 Alliansefrie konferansen i Kairo 1964 18: 292*, 293* Alliansefrie stater 18: 290-93 Allilujeva, Svetlana (f. 1926), dat­ ter avjosefStalin 18: 70, 72* «All makt til sovjetene», bolsjevikenes slagord under Oktoberre­ volusjonen 1917 16 :19 2 , 245* Alma, slaget ved (20.9.1854) 14: 251* Almagro, Diego de (1475-1538), sp. offiser, erobrer 10:136*, 139*, 146*, 1 4 8 ,150*-51 Almagro, Diego de, d.y. (d. 1541), sp.offiser 10:150-51 al-Mamun, kalif 809-33 6: 295 al-Mansur, kalif 754-75 6: 282, 292 Almanzor (d. 1002), arab. felther­ re 7: 254

Almeida - Amon-Ra Almeida, Francisco de (ca. 1450-1510), port. sjøfarer og vi­ sekonge i India 1505 9: 165, 182 Almgren, Oscar (1869-1945), sv. arkeolog 1: 221 Al Mina, fønikisk handelsstasjon i Libanon 3: 33* Almohader, sørspansk berbisk dy­ nasti (1100-1200-tallet) 8: 24, 29, 3 6 ,4 1 ,2 7 9 Almoravider, nordafr. berberrike (1000-1100-tallet) 8 :2 4 ,3 6 ,4 1 , 2 7 9 - 1 0 : 296, 299 Almqvist, Carl Jonas Love (1793-1866), sv. forf. 14 :19 1 Almueskolen 15: 147 al-Mutazila, islamsk skolastisk ret­ ning 6: 284 Alpaca 1:107*, 198 Alp Arslan (1029-72), tyrk. sultan 7 :1 7 4 - 2 0 :2 1 8 ,2 2 0 Alptigin, samanidisk guvernør på 900-tallet 10: 208 al-Razi, Abu Bekr Muhammed ibn Sakariya (865-925), arab. lege 9: 146 Alsace (Elsass), 1400-tallet 9: 235 - , 1600-tallet 11: 69, 86, 8 9 ,14 7 , 169,174-75 - , 1700-tallet 11:180, 183 - 1 2 :1 5 6 - , 1870-årene 14: 3 1 8 f - 15: 59 - , beg. av 1900-tallet 16: 69, 93, 235-36 - , se også Elsass Alsace-Lorraine 15: 71 - 16: 22 17 :6 3 - , se også Elsass-Lothringen Alta-feltet, helleristninger 1: 181*, 187, 189*-90* Altamira-hulen 1: 51-52* - 20: 160 Altan-khan, vestmongolsk hær­ fører i midten av 1500-tallet 12: 280 Althusius, Johannes (1557-1638), ty. naturretts- og folkerettslærer 11: 93 Altis, hellig lund i Olympia 3: 142-44 Altmark, våpenstillstanden i (1629) 11:8 1,111*, 312, 320 «Altmark-affæren» 17: 227* Altranstådt, freden i (1706) 11: 299,321* Alun 8: 1 7 6 - 9 : 196 Alvarado, Juan Velasco -* Velasco Alvarado Alvarado, Pedro de (ca. 1485-1541), sp. offiser og opp­ dagelsesreisende 10:90-93* Alvastra kloster 2 0:13 1 al-Walid L, kalif 705-15 6: 251* al-Wasiti, Mahmud, arab. kunst­ ner i beg. av 1200-tallet 6: 242

Alwegbane18:19 3 Alyattes, lydisk konge ca. 610-561 f.Kr. 3: 94 - 6: 55 Alzi 2: 238 Amakusa Shiro (f. ca. 1620), jap. kriger 5 :3 21 Amalfi 7: 253, 304 Amalienborg, København 1940 17:228* Amal-militsen 19 :19 5 Amanus-fjellene (Gavur Daglari) 2 :1 5 6 ,1 6 5 ,1 7 7 ,1 8 1 Amarna-arkivet 2: 106, 122 Amasis (Ahmes), eg. konge 568-525 3 :7 4 - 6 :6 2 - 3 Amasis, gr. keramiker 3: 130, 132 Amaterasu, jap. solgudinne 5: 274*-75, 278 Amazonas 10: 32 - 12: 24 Ambhi, konge av Taxila på 300-tallet f.Kr. 6: 35-36 Ambrona 1: 28-30 Ambrosius (ca. 340-97), rom. kir­ kefader, biskop i Milano 374 4: 2 9 2 ,3 0 4 ,3 18 -2 0 Amen, eg. gud 3 :1 5 Amenemhet 1. Sehetepibra, eg. konge ca. 2000-1970 f.Kr. 2: 58, 6 4 -6 7 ,7 0 Amenemhet 3. Nijmaatra, eg. kon­ ge ca. 1849-1801 f.Kr. 2: 58, 73*-74 Amenet, eg. gud 2 :15 Amenhotep 1. Djeserkara, eg. kon­ ge 1526-05 f.Kr. 2: 81-84,132 Amenhotep 2. Aakheperura, eg. konge 1439-13 f.Kr. 2: 81, 94-95, 97 Amenhotep 3. Nebmaatra, eg. konge 1403-1365 f.Kr. 2: 81, 85, 98M 01*, 10 6 -0 8 ,114 ,2 3 4 Amenhotep 4. -♦ Akhnaton Amentet 2: 12,18 American Federation o f Labor (AFL) 15 :117 ,16 1 American Philosophical Society 12 :2 1 5 ,2 5 0 American Youth Congress 17: 36* Amerika, 1: 78-79, 81 - 9 : 152, 1 7 9 - 8 5 - 1 0 :1 1 - 1 2 :6 2 ,7 5 ,8 1 , 1 1 7 ,1 2 9 ,2 5 4 - 1 3 :1 2 -, eng. kolonier 12: 118-22, 257* -, eskimoer 1: 174 -, folketall 13: 11,44-45 - 1 4 :1 6 1 20 : 68 -, forhist. arkeologi 1:192-200 -, fr. kolonier 12: 119-22 -, innvandring 20: 84 -, navnets opprinnelse 9:184* -, oppdagelsesreiser 7 :1 9 6 - 1 2 : 19-20,23-25

347

-, se også USA, Nord-Amerika o g Sør-Amerika Amerikanske borgerkrig (1861-65) 14:267-73* Amerikanske nøytralitetslover, De 17 :2 6 2 Amerikanske uavhengighetserklæring (4.7.1776) - 13: 8*, 46, 48, 56*-58, 83*, 91 Amerikanske uavhengighetskrig (1776-83) 13 :4 3 -6 5 ,3 0 0 ,3 0 2 Amerikanske utenlandsinvesteringer 1957-71 19: 62 Amerikas forente stater -* USA Amerikas konfødererte stater 14: 267-71* Amesha Spenta, zarathustriske gudeskikkelser 6: 76 Amfora 3: 131* Amhara 10: 327 Amherst, William Pitt (1773-1857), brit. ambassadør i Kina, generalguvernør i India 12 :3 2 4 Amida Buddha -* Amitabha Buddha Amiens 11: 25 - 16: 217 -, freden i (27.3.1802) 13: 214-15, 2 18 ,2 20 , 2 3 7 ,3 2 1,3 2 5 -, katedralen i 7:124* - 8 : 130*-31 - 2 0 :1 8 0 Amin, Hafizullah (d. 1979), af­ ghansk regjeringssjef 1978-79 19 :13 6 Amin, Idi (f. 1925), Ugandas pres. 1971-79 19: 237*-38, 246 Amitabha Buddha (Amida Budd­ ha, Amituo fo) 5 :17 7 -7 8 , 298, 3 0 7 -0 9 * -12 : 285 Amman,Jost (1539-91), sveits. tegner og kobberstikker 9: 136-37, 1 9 7 ,2 6 8 - 1 1 :1 6 7 - 2 0 : 74 Ammianus Marcellinus (ca. 330-395), rom. hist. 4: 287, 292, 308 Ammienenshi, asiatisk hersker omkr. 2000 f.Kr. 2 :71 Ammi-saduqa, konge av Babylon 1702-1682 2 :2 2 8 Ammon, libysk gud 3: 282 Ammunisjonsfabrikk 1914-18 16: 142* Amnanum, amorittisk klan 2: 208, 214 «Amoco-Cadiz», tankskip 19: 323 Amoghavajra, ind. buddhistmunk på 700-tallet 6 :18 3 Amon, eg. gud 2: 60, 66*, 84, 87*, 9 1 ,9 3 ,9 8 ,1 0 8 ,1 2 5 - 3 :1 5 6 ,2 8 2 , 300 Amon-Ra, eg. gud 2: 60, 65, 82, 8 5 -8 6 ,8 9 ,9 2

348

Amoreere - Anne Boleyn

Amoreere 2: 207-08 Amoy -» Xiamen Ampere, André-Marie (1775-1836), fr. fysiker 14 :13 5 2 0 :13 5 ,1 4 1 Amphitheatrum Flavianum, Co­ losseum 4:208* Amputasjon 20: 80-81*, 290 Amratien 2: 21 Amri 2: 324 Amri-Nal 2: 324 Amritsar, Det gylne tempel i 19: 206, 207*-08 ' Amschel, Mayer (1743-1812), ty.jødisk bankier 15: 230 Amstel 11:192-93* Amsterdam 11: 9, 59*, 167, 186, 187*, 189-90,190*, 197,202, 206, 214 - 1 2 :6 1 - 1 3 : 33, 37, 74, 7 5 * -7 6 -1 9 : 6 5 * -6 6 -2 0 : 264*-65, 310*-12 Amuletter, eg. 2: 138* Amundsen, Roald (1872-1928), no. polarforsker 16:15* Amur-regionen 13 :12 Amurru, mes. gud 2: 225 Amurru, nordpal. stat 2 :12 2 Amyklai 3 :1 0 9 Amyntas (d. 480 f.Kr.), mak. kon­ ge 3: 1 8 7 - 6 : 68 Amyntas 2., mak. konge 389-369 f.Kr. 3: 294, 296 An, kin. keiser 106-25 5: 113 Anagni 8: 166, 333 Anahitas tempel 6: 225 Anaitis (Anahita), pers. gudinne 6: 78*, 80, 88 Anakreon fra Teos (570-465 f.Kr.), gr. dikter 3: 127*, 129,133 Analfabetisme 16: 33*, 52* - 1 7 : 119* Anarkisme 15: 223*, 238 - 16: 53, 61 Anastasia (1901-17), russ. stor­ fyrstinne, datter av Nikolai 2 .16 : 176*, 255* Anastasius 1., østrom. keiser 491-518 7 :1 4 ,6 0 Anath, kanaaneisk gud 2: 77 Anatolia 1: 205 - 2: 120*, 128, 210, 2 5 1 - 9 :1 2 6 , 1 4 1 - 1 1 : 10 Anatomi 14: 200 - 20: 288*, 289* Anaxagoras fra Klazomenai (ca. 500-428 f.Kr.), gr. filosof 3: 231, 249-50 Anaximander (ca. 610-547), gr. fi­ losof 3: 166*, 2 7 3 * -2 0 : 294 Anaximenes (ca. 570-ca. 526), gr. filosof 3 :16 7 ANC (African National Congress) 1 8 :2 5 5 ,2 6 0 - 1 9 :2 4 8 - 4 9

Andalucia 6: 329 - 7 :19 8 - 8: 39, 4 4 - 9 : 7 0 ,1 5 4 ,1 6 6 ,1 7 3 -7 4 - 1 1 : 46 -, islamske fyrstedømmer 6: 319-22 (al-Andalus) - 7: 254 Anders, Wladyslaw (1892-1970), pol. general i sovj. tjeneste 19: 183 Andersen, Hans Christian (1805-75), da. forf. 6: 2 3 2 - 9 : 3 0 0 - 1 4 : 141*, 176, 1 9 1 - 1 5 : 273-74 Andersen, Hans Niels (1852-1937), da. kaptein, grunn­ legger av Ø .K .15: 49-50* Anderson, Gidske (f. 1921), no. journalist og forfatter 18: 57-58 Andersson, Ingvar (1899-1974), sv. hist. 11: 298, 300 Andersson, Johan Gunnar (1874-1960), sv. geologi: 18 * 5 :1 0 Andhra Pradesh 19: 203, 207 Andrade, Fernao, port. opp­ dagelsesreisende i beg. av 1500-tallet 5: 269* Andråssy,Julius (1823-90), østerr.-ung. utenriksmin. 14: 298-99 Andreas, apostel 7: 283 Andreas 1. (ca. 1014-60), konge av Ungarn 1047 7: 240, 263 Andrée, Salomon August (1854-97), sv. ingeniør og polarforsker 16: 15 Andreotti, Giulio (f. 1919), ital. pol. 19 :7 2 Andromake, g.m. Hektor 3 :4 2 , 138 Andropov,Jurij (1914-84), sovj. generalsekretær 1982-84 19: 86, 112M 4 Anemi 20: 295* Angelsaksere 4: 297 - 7: 66, 76, 2 4 6 - 2 0 :8 9 Angelsaksiske riker 7: 245, 247 Angelsaksisk misjon 7: 76 Angkor 6 :18 9 ,19 3 * , 19 5 ,19 8 - 1 0 : 198,201 Angkor Thom 6: 195 Angkor Vat 6: 139*, 189*-91*, 192*, 193*, 194*, 196*, 197*-9810:199* Angler 7 :6 6 , 70, 72, 74, 79-80 Anglikanske kirke 9: 322 - 11: 225-26, 228-29, 240, 242-43 12 :13 0 -3 1,13 4 , 142 Angloirer 13: 71 Anglomani 15: 46-48 Angola 10: 314-17 - 1 9 : 128, 240, 246, 247*, 249, 312* Angra Manyu (Ahriman), zarathustrisk gud 3 :18 4 - 6: 76-77

Angra Pequena (Luderitz) 1884 15:71 Anhalt 9: 316-17 Anhalt-Zerbst, fyrsten av 12 :10 7 Anian 10: 23*, 25 Aniba 2: 68 Anjou 7: 243 - 9: 276 -, hertugen av -* Henrik 3. Anjou-dynastiet 9: 205 Ankara, slaget ved (1402) 9: 121-25 Anker, Peder (1749-1824), no. godseier og pol. 14 :17 Ankhesenpaaton (senere Ankhesenamon), eg. dronning 2: 112,114,116* An Lushan (ca. 755-63), kin. militærguvernør 5: 150, 164-66, 168-70,183 «An Mein Volk», Fredrik Vilhelm 3,s proklamasjon 1813 13: 276* Anna (1665-1714), regjerende eng. dronning 1702 12: 132, 137*-38*, 139,141 Anna (ca. 1040), fr. dronning, g.m. Henrik 1.7 : 244, 263 Anna (ca. 1000), russ. dronning, g.m. Vladimir den store 7 :16 8 , 259 Anna, Jom fru Marias mor 8: 149*, 174* Anna av Kleve (1515-57), eng. dronning, g.m. Henrik 8. i 1540 9:281* Anna av Østerrike (1601-66), fr. dronning, g.m. Ludvig 13, Mazarins elskerinne 11: 66*, 144*-45,1 4 7 ,149*-50 Anna av Østerrike, dronning av Spania, Filip 2.s fjerde hustru 11: 61 Anna (Anne) Hyde Clarendon (1637-71), eng. dronning, g.m. Jakob 2. i 1660 11: 2 4 3 - 1 2 :1 3 2 , 137 Anna Komnena (1083-1148), bys. prinsesse 8: 12, 16-17, 20 Annales, Romas historie 4: 113 Annam (Champa) 6 :19 3 , 198 - 10: 198, 200, 230 Anna Neville (1456-85), eng. dronning, g.m. Richard 3. 9: 112*

Anna Petrovna (1708-28), russ. prinsesse, datter av Peter den store 13: 26 Annapolis-møtet (1786) 13: 85 an-Nasir -» Abd ar-Rahman 3. Annater, fr. kirkelige avgifter til paven 13: 132 Anne Boleyn (1507-36), eng. dronning, g.m. Henrik 8. 1533 9: 281* - 1 1 :2 1 0

Anne de Beaujeu - Apollon-tempelet Anne de Beaujeu (1461-1522), fr. regent 1483-91 9: 231*-32, 237 Anne de Bretagne (1477-1514), fr. dronning, g.m. Karl 8. og Ludvig 12.9: 231-32*, 233, 236, 239, 249, 253 Annen verdenskrig 17: 220-333 2 0 :2 4 2 Annet intermedium (Hyksostiden) 2: 5 8 ,7 5 Annet laterankonsil (1139) 8: 254 Annunzio, Gabriele d ’ (1863-1938), ital. dikter 17: 179*-80 Anoratha (1044-77), burm. konge 6: 202-05 «Anschluss», Østerrikes inn­ lemmelse i Tyskland 1938 17: 199-203 Anselm av Canterbury (1033-1109), fr.-eng. filosof, grunnlegger av skolastikken 7: 330 Ansgar (801-65), Nordens apostel, erkebiskop i Hamburg-Bremen 7 :1 5 2 ,2 1 7 ,2 2 6 Antakya -* Antiokia Antalya (1919) 16: 242 Antemensale 8: 174* Anthemios fra Tralleis (d. 534), østrom. arkitekt 7: 30 Anthenesteria 3 :15 4 Anthoniszoon, Cornelius (1500-50), flamsk kunstner 9: 165 Anthony (1283-1311), biskop av Durham 8: 58-60, 8 9 ,13 6 Antialkidas, gr.-ind. konge ca. 115-100 6 :13 8 Anti-atomkraftdemonstrasjon 19: 322* Anti-atomvåpendemonstrasjon 18: 187* - 1 9 : 139* Anti-Ballistic Missiles -► ABM-system Antibes (1815) 13:2 8 4-8 5 Antibiotika 18: 324 Antietam, slaget ved (1862) 14: 269 Anti-Fascist People’s Freedom League, Burma 18: 105 Anti-geriljakrig 18: 230 Antigonos Doson, mak. konge 280-221 f.Kr. 3: 327 Antigonos Gonatas (ca. 320-239 f.Kr.), mak. konge 276 3: 311, 3 1 3 - 6 :5 1 Antigonos Kyklops (381-301 f.Kr.), mak. general, diadok 3: 3 0 3 ,3 1 0 - 1 1 - 6 : 38 Anti-Imperialist League, The 15: 125-26

Antikken, svermeriet for 14: 116-17 Antikominternpakten (1936) 17: 16 7 ,17 6 ,17 8 ,19 1 Antikommunisme (USA) 18 :15 9 Antilia, middelalderlig sagnkyst i vest 10: 22 Antiller, De små 9: 180 Antiller, De store 10: 23, 32 Antimakos, baktrisk konge omkr. 190 f.Kr. 3: 320* Antinoopolis 4: 89*, 237 Antinoos (ca. 110-129), keiser Hadrians yndling 4: 236-37* Antiochos, syrisk opprørsleder på Sicilia 135 f.Kr. 4: 110 Antiochos 1. (324-261 f.Kr.), kon­ ge i Syria 284 f. Kr. 3: 311, 3 1 8 6: 89* Antiochos 2. Theos, konge i Syria 261-246 f.Kr. 6 :5 1 Antiochos 3. den store (242-187 f.Kr.), konge i Syria 3: 318, 320, 3 2 8 - 4 : 92*-93 ' Antiochos 4. Epifanes (ca. 215-163 f.Kr.), konge i Syria 175 f.Kr. 6: 116*-18 Antiokia (Antiochia, Antakya) 3: 317, 3 2 7 - 4 : 92, 2 8 4 * -6 : 117M 8, 3 2 8 - 7 : 3 5 ,1 7 7 ,2 9 0 - 8 : 23*-24 - 20: 221 Antipatros (397-319 f.Kr.), mak. generalguvernør 3: 296-97, 3 0 2 -0 3 ,3 0 8 ,3 10 -11 Antipolis (Antibes) 3: 83 Anti-Saloon League 16: 211 Antisemittisme 15: 108, 228, 229*-32, 235 - 1 6 : 6 3 - 1 7 :1 4 8 , 1 5 1 - 1 8 : 7 3,81 -, se også Jødeforfølgelser Antiseptikk 15:187-88 Antisthenes (ca. 455-360 f.Kr.), gr. filosof 3: 314-16 Antisuyu 10: 126-27 Antitrustlovene (USA) 17 :15 Antium (Anzio) 4: 51, 58 A ntokujap. keiser på 1100-tallet 5:301* Anton av Navarra (1518-62), prins av Bourbon, konge av Navarra 15 5 5 1 1:12 9 Antonescu.Jon (1882-1946), ru­ mensk general, leder av Jerngarden 17 :2 7 0 Antoninus og Faustinas tempel, Roma 4: 217*, 240* Antoninus Pius (86-161), rom. kei­ ser 138 4: 156, 2 0 8 ,2 2 3 ,2 3 9 , 241*, 247, 252 Antonius, Marcus (ca. 82-30 f.Kr.), rom. folketribun, general 3: 327 4 :14 6 -4 8 ,15 8 -6 0 ,16 3 -6 4 , 1 9 6 -9 7 ,2 0 0 - 6 : 9 0 - 2 0 : 76

349

Antwerpen, 1500-tallet 11:56-59, 1 8 6 ,2 0 2 - 2 0 : 264-65* -, 17 0 0 -og 1800-tallet 13: 137, 256* - ,1 9 4 4 / 4 5 1 7 :3 1 0 ,3 1 3 Anu, akkadisk gud 2: 186*, 242* Anubis, dødsrikets gud i eg. reli­ gion 2: 43, 91, 124*, 137*, 139*-40* Anum, mes. gud 2: 216 Anuradhapura 6: 170-71* Anvil, Operasjon 17: 301 Anxur -> Tarracina ANZAC (Australian and New Zea­ land Army Corps) 16: 124-25* Anzio, elv 4: 126 ANZUS-pakten, forsvarsallianse mellom Australia, New Zealand og USA, oppr. 1951 18: 135 - 19: 56 Aoi-festen ijapan 5: 277* Aoutorou, tahitier som Bougainville brakte med til Frankrike i slutten av 1700-tallet 12: 200-01 Apartheid Sør-Afrika 18: 258-61* 19:2 4 9 Apasje-indianere 1 0 :13*-14, 1 6 15: 114 Apedemek, nubisk løvegud 10: 284* Apella, spartansk folkeforsamling 3: 108 Apelles, gr. maler på 300-tallet f.Kr. 3: 284, 286 Apicius, Marcus (Caelius), rom. kokebokforfatter 20: 100 Apis, eg. oksegud 6: 63*, 66 Apofis 2. (Auserra), eg. konge 2: 7 5 ,79-80 Apoikia (gr. nybyggersamfunn, datterby) 3: 62, 75 Apokalypsens ryttere 20: 70*, 87* «Apollo 7», am. romfartøy 18: 308 Apollodoros (ca. 400 f.Kr.), gr., sønn av Pasion 3: 281 Apollodoros fra Damaskus (d. 129), gr.-rom. arkitekt 4: 207, 265 Apollodotos, baktr. konge 6: 155 Apollonios (ca. 290-210 f.Kr.), aleksandrinsk forf. 3: 324 Apollonios Musagetes (lat. Apol­ lo), gr. g u d 3 :2 5 ,55 *-56 , 71-72, 7 8 -7 9 ,9 6 ,1 19 ,12 7 ,14 6 * , 148, 1 5 5 -5 6 ,157*-65, 220, 237*, 2 8 2 - 8 3 - 4 : 20*, 4 5 * -6 :8 9 * Apollon-tempelet, Delfi 3: 22, 56, 144,157-59*, 1 6 3 - 6 :5 7 -, D e lo s 3 :1 2 5 ,14 4 ,15 7 ,2 13 -, Didyma 3: 78*, 9 7 ,14 4 - 6: 72 -, Korinth 3: 79* -, Kyrene 3: 71* -, Miletos 3 :15 7

350

Apollon-tempelet - Arianismen

Veji 4 :4 5 Appalachene 12: 245 Appeasement-politikken (1937-39) 17 :9 2 -9 3 ,2 0 6 Appiani, Andrea (1704-92), ital. maler 1 3 :1 8 2 ,2 2 8 Appius Claudius -> Claudius, Appius Appius Claudius’ akvedukt 4: 329* Appomattox, Kapitulasjonen i 14: 2 7 0 ,2 7 3 Apraksin, Fjodor (1671-1728), russ. admiral 11: 306-07* Apraksin, Vasilij, russ. greve og kavalerioberst i beg. av 1800-tallet 14:53* Apries, eg. konge 589-70 f.Kr. 2: 1 4 3 - 6 :6 2 Apsaras, hinduisk «himmelsk pi­ ke» 6:189* Apuleius (ca. 125-180), rom. forf. 4: 246 Apulia 4: 59, 63 - 7: 233, 253 - 9: 238 Apurimac 10: 123*, 135 Aqqi 2 :17 6 Aqua A p p ia 4 :4 7 Aqua Claudia, rom. akvedukt 4: 177* Aquae Grani -» Aachen Aquae Sextiae (Aix-en-Provence), slaget ved (102 f.Kr.) 4: 125 Aqua vitae 2 0 :10 4 Aquaviva, Rudolf -» Rudolf A. Aquileia (Venezia) 1: 3 16 ,4 : 110, 185, 2 5 0 ,2 5 4 ,3 1 8 - , slaget ved (394) 4: 318 Aquillius, Manius (101-88 f.Kr.), rom. general 4: 128 Aquincum (Budapest) 4: 223 Aquino, Benigno (1932-83), filip­ pinsk pol. 19: 224 Aquino, Corazon (Cory) ( f 1933), filippinsk pres. 1986-19: 224 Aquitania 7: 62, 114, 118, 127,243, 2 5 1 - 8 : 2 6 1 - 9 : 3 3 ,7 8 ,8 6 ,8 9 , 276 Arabere (Arabia) 4: 70 - 6: 241-47, 258-59, 306, 310, 314, 316, 3 2 9 7 :3 9 -4 0 ,4 4 -4 5 ,5 7 ,6 2 ,1 1 2 ,1 2 1 , 1 5 5 ,1 6 2 ,1 6 6 ,1 7 2 ,2 3 0 ,2 3 3 - 1 0 : 1 9 2 ,2 4 1 - 1 1 :3 3 2 - 1 6 :2 1 9 - 2 0 : 89 Arabi, Sayed Ahmed (ca. 1841-1911), eg. general, re­ gjeringssjef 1882 15: 75-76 Arabiske liga, Den 18: 137, 272 Arabiske tall 6: 291* Arabisk vitenskap 20: 281 Arachosia 6: 3 2 ,4 2 , 52-53, 7 4 ,14 8 Aradmu, sum. sendebud 2: 201 Arafat, fjelltopp v. Mekka 6: 246

Arafat, Yassir (f. 1929), pal. partisanfører og ingeniør, leder av alFatah fra 1956, av PLO fra 1968 1 8 :2 8 0 - 1 9 :1 8 2 * , 192*-97 Arago, Dominique Frangois (1783-1853), fr. astronom og pol. 14: 222 Aragon 6: 3 1 7 - 7 : 2 5 4 - 8 : 29, 44, 2 1 3 ,2 2 8 ,2 7 1 ,2 7 3 - 9 :2 4 ,5 6 , 15 5 -5 8 ,16 4 ,17 4 , 205 - 1 1 : 3 8 ,4 6 A rakan10 :2 0 3 Araksjejev, Aleksej (1769-1834), russ. offiser og pol. 14: 53, 56 Arameere 2: 251, 255-57, 275 Arameisk språk 2: 305, 3 1 0 - 6 : 114 -7 :2 8 0 Aranjuez-avtalen (1801-02) 13: 2 13 ,2 2 0 , 246 Aranjuez-opprøret (17.-18.3.1808) 13 :2 4 8 Aranta (Aranda, Arunta), austr. stamme 10: 181-82* Ara pacis, fredens alter, Marsmarken i Roma 4: 163*, 167* Aratos fra Sikyon (271-213 f.Kr.), gr. statsmann og hærfører 3: 327 Aratta (Shahr-i-Sokhta) 2: 163-64, 198 Araucan-stammer 10 :12 4 Arausio (Orange) slaget ved (105 f.Kr.) 4 :1 2 5 «Arbeiderbefrielsen», russ. marx­ istisk gruppe 15:240* Arbeiderbevegelse 14: 322 - 1 5 : 1 6 2 - 6 3 - 2 0 :2 7 0 Arbeiderdemonstrasjon 1899 15: 160* Arbeiderforeninger 14:19 2 -9 5 Arbeiderfredskongress, Stock­ holm 19 15 16 :15 2 Arbeiderinternasjonale 16: 14 Arbeiderparti, Det tyske (DAP) 17: 51 Arbeidsanstalter 1 4 :13 9 Arbeidsformidling 19: 277* Arbeidsledighet (Arbeidsløse) 13: 1 1 1 -1 2 -1 4 : 209, 2 1 3 - 1 5 : 2 0 9 16: 23*, 2 3 0 - 1 7 :1 0 , 25*-26, 61*, 73*,86*-88*, 14 1* -19 : 276-78, 2 88-91,294-99, 3 2 9 - 2 0 : 323 - , i en rekke land 1985. OECD’s oversikt 19: 276* Arbeidsledighetstrygd 15 :16 3 Arbeidsmarkedsloven av 1875 (Storbr.) 15: 160 Arbeidstjeneste 17: 162 Arbenz Guzman, Jacobo (1913-71), pres. i Guatemala 1944-45,1951-54 19 :2 6 3 Arbogast (d. 394), germaner, vestrom. øverstkommanderende 4: 296

Arcadius (377-408), østrom. kei­ ser 395 4: 2 8 8 - 6 :2 1 6 Archilochos (714-676), gr. dikter 3 :7 4 Archimedes (287-212 f.Kr.), mate­ matiker og fysiker fra Syrakus 3: 3 1 3 ,3 2 2 ,3 2 6 - 4 :8 5 - 2 0 :1 2 7 ,

212 Archytas fra Taranto (d. 360 f.Kr.), gr. oppfinner 20: 127, 191 Arcimboldus, Johannes Angelus (1485-1555), ital. geistlig 2: 299 Arcole, slaget ved (1796) 20: 235 Ard 1 : 163*-64,166*-69*, 233*, 2 3 7 ,3 0 3 - 0 4 - 2 :1 5 * - 3 : 58* - 1 6 : 5 4 * -18 :* 2 8 4 * -2 0 :9 4 -9 5 * Ardahan 16 :19 9 , 272 Arda-Mulissi (Adramelek), ass. prins 2: 281-82 Ardashir 1., sassanidekonge 224-41 6: 90-91, 210*, 220, 223 Ardashir 3., sassanidekonge 628-30 6:215* Ardennene (1940-44) 17: 235-36, 310 Ardresteinen 7: 219* Areios -* Arius Årelate (Arles), kirkemøtet i (313) 4 :2 9 9 Areobindus, bys. konsul i beg. av 500-tallet 4: 309* A re o p a g o s3 :115 ,119 ,12 1-2 2 , 193* Arequipa 10: 126 Ares, gr. gud 3: 55*, 148 Arethusa, gr. nymfe 3: 216 Aretino, Pietro (1492-1556), ital. forf. 9: 291 Aretino, Spinello (1332-1410), ital. maler 8: 113, 191 Arg, festning ved Bokhara 5: 243* Argenson, René Louis de Voyer de Paulmy, marki d’ (1694-1757), fr. utenriksmin. 12: 194 Argentiére, fransk fjellandsby 20: 44* Argentina 10: 102, 105, 127 - 14: 6 9 - 7 2 - 1 5 :1 2 7 - 1 3 3 - 1 8 : 288*-89* - 1 9 : 267-72, 318 - 20: 325 Argentoratum -> Strasbourg Arginusai, slaget ved 3: 262, 272 Argonauter 3:65* Argun 12 :3 14 Argyros, bys.-lat. aristokrat i mid­ ten av 1000-tallet 7: 288 Arhai-din-ka-Jhombra-moskéen, Ajmer 10: 217* Ari, burm. buddhistsekt 6: 202-04 Ariadne, datter av sagnkongen Minos på Kreta 1: 206, 209 Arianismen 7 :18 , 36

Ariere - Arvelæren Ariere, India 2: 328 - 6: 20-30, 167 Ariha (Jeriko), kongress i 1948 18: 100 Arikamedu 6: 156 Arikaree, elv 1: 81 Arikboka, mongolsk prins 5: 242-43 Ariminum (Rimini) 4: 78 Arinna, hetittisk gudinne 2:121* Arion, gr. dikter fra Lesbos, ca. 625 f.Kr. 3 :10 3 Ariske raseteori 20: 86 Aristagoras (d. 498 f.Kr.), tyrann i Miletos 3 :19 5 -9 6 Aristarchos fra Samos (ca. 310-230 f.Kr.), aleksandrinsk astronom 3: 324 - 20: 275 Aristeides, Publius Aelius (ca. 117-187), gr. retor 4: 239 Aristides (Aristeides) (ca. 530-468), atensk statsmann 3: 204*-05, 207-08, 214 Aristobulos, mak. feltherre omkr. 330-320 f.Kr. 2: 312 Aristobulus 2. (ca. 70-63 f.Kr.), jø ­ disk tronpretendent, ypperste­ prest 6: 120, 123 Aristofanes (ca. 445-ca. 385 f.Kr.), gr. dramatiker 3: 219, 223, 252, 257-258*, 261, 266-68, 271 Aristogeiton, atensk adelsmann 3: 1 1 7 ,1 2 6 ,1 8 8 ,1 9 4 ,2 1 3 Aristoi 3: 30, 40 Aristokrati (i Hellas) 3: 30, 277-78 Aristokrati, Montesquieus defini­ sjon 12 :18 0 Aristoteles (384-322 f.Kr.), gr. fi­ losof og naturforsker 3: 274*, 276*-79, 281, 292-93, 306, 309, 3 2 4 ,-6 :2 3 0 ,2 9 4 -7 :3 2 9 -8 : 2 8 4 ,2 8 7 -2 8 9 ,2 9 2 ,3 0 0 ,3 0 1* , 3 1 0 -3 1 1 ,3 1 4 ,3 1 6 - 9 : 147,251, 2 8 7 * - 1 2 :9 - 2 0 : 249-50*, 275 Arius (Areios) (d. 336), aleksan­ drinsk teolog, grunnlegger av arianismen 4: 307-308 - 7: 18 8:290* Arizona 10: 13-14 - 14: 76 Arkado-kypriske språk 3: 31 Arkaiske kulturen 3 :12 7 Arkansas10: 25 - 1 4 : 269 Arkeologi 14: 204-05 -, forhistorisk 1: 9-333 Arkesilaos-skålen, K yrene3: 72* Arkhangelsk 11: 270,'275, 287 12 :12 2 , 2 7 5 * -1 6 :1 6 7 ,2 6 7 -7 0 Arkitektur, Hellas 3: 284 -, India 10: 207-208* -, middelalderen 7: 3 0 9 - 1 6 - 8 : 130*-31, 305-07* - 9 :8 * -, Nederland 11: 206 -, Sovjetunionen 17:126* -, Spania 9: 156

Arkont3: 119,120-21, 193 Arkwright, Richard (1732-92), brit. oppfinner 12: 64* - 2 0 :15 6 Armada, spanske (1588) 11:45*, 48-53*, 60, 212-13 Armagnac-partiet 9: 95 Arman 2: 179 Armbrøst 5: 21* - 8: 249*, 254* 9: 73*, 75*, 83* Arméen til nasjonens forsvar (Hugoojun) - Kina 1916 15: 330 Armenia 2: 2 6 1 - 4 : 128, 169, 214, 2 2 1 ,2 8 3 ,- 6 : 6 6 ,8 4 ,8 8 -8 9 ,9 1 , 2 1 0 -1 4 ,2 2 0 ,2 6 3 ,2 9 2 ,3 0 8 -7 : 3 6 ,1 6 6 - 6 7 ,1 7 4 - 7 5 - 1 0 :3 2 7 - , under og like etter Første ver­ denskrig 16: 263, 273, 285 Armeniere 11: 331 - , tyrk. massakre 15: 262*-63 - , utvandring 15 :10 6 Armenske dynasti (610-711) 7: 36-40 Armensk språk 7: 280 Armfelt, Alexander, finsk greve og minister 1863 14:281* Armfelt, Carl Gustav (1666-1736), sv. adelsmann og offiser 11: 306 Armia Krajowa, polsk hær 17: 315 Arminianere 11:196-97 Arminius (Hermann) (17 f.Kr.-21 e.Kr.), germansk høvding 1: 324, 3 2 9 - 4 :1 7 1 * , 172* Arminius, Jacobus Harmensen (1560-1609), nederl. teolog, prof. i Leyden 11: 196 Armstrong, Neil A. (f. 1930), am. astronaut, førstemann på månen (1969) 19 :119,120* Arne, Thomas (1710-78), eng. komponist 12: 28*' Arnhem, slaget ved (1944) 17: 309-10 Arnim, Achim von (1781-1831), ty. dikter og folkeminneforsker 13: 251 Arnold, Benedict (1741-1801), am. general 13: 62*-63 Arnold, Karl (1901-58), ty. karikaturtegner 17: 63, 69* Arnulf (850-99), ty. konge 887, ro­ mersk keiser 89é 7: 224 Aron, jødisk yppersteprest 6 : 107* Arpad (d. ca. 907), ung. fyrste 7: 268*

Arrapha (Kirkuk), hurritisk vasallstat 2: 230, 296 Arras 11: 34*. 170* -, freden i (1435) 9: 106 Arras-offensiven (1917) 16: 161* Arras-slaget (1915) 16:12 4 -2 6 Arrhenius, Svante (1859-1927), sv. kjemiker 19: 162 Arrhidaios -* Filip 3. Arrhidaios

351

Arrianos (ca. 96-180), gr.-rom. of­ fiser, embetsmann og forf. 3: 294 Arrighi, Oddo, florentinsk adels­ mann på 1200-tallet 8 :19 2 -9 3 Arromanches (1944) 17: 309* Arsakes (Arshak) (d. 248 f.Kr.), partisk selevkidefyrste 6: 82-83 Arsakes 2. -* Tiridates Arsakes 3. -> Artabanos Arsakes 6. -> Mithradates 1. den store Arsakes 8. -* Mithradates 2. Arshak -> Arsakes Artabanos (Arsakes 3.) (214-196 f.Kr.), partisk selevkidefyrste 6: 8 4 ,9 0 -9 1,2 10 Artabanos 5. (200-tallet f.Kr.), partisk tronpretendent 6: 89 Artadama, konge av Mitanni 2: 98 Artaxerxes 1., pers. konge 465-424 f.Kr. - 6: 69, 112 Artaxerxes 2., pers. konge 404-359 f. Kr. 3: 264 - 6: 69, 80, 112

Artaxerxes 3. Ochos, pers. konge 359-338 f. Kr. 6: 33, 70*, 78, 83* Artemis, gr. gudinne 3: 25*, 5 5 * -5 6 * ,8 3 ,8 5 ,12 7 ,14 8,155 *, 157, 2 3 7 * -6 : 88 Artemisia (d. 350 f.Kr.), gr. dron­ ning, g.m. Mausolos 3: 288* Artemision 3: 210-11 Artemis Ortia, lakonisk gudinne 3: 154 Artemis-tempelet, Aventinerhøyden ved Roma 3: 85-86 -, Efesos 3: 78, 93, 144 -, Korkyra 3:102-03*, 174*, 176 Artevelde, Jacob van (ca. 1290-1345), flamsk opprørsleder 9 : 79-80 Arthasåstra, ind. verk om stats­ kunnskap 2 0 :25 2 -53 Arthur, keltisk sagnkonge 7: 8*, 6 4 * - 8 : 320* Arthur, prins av Wales (d. 1502), sønn av Henrik 7. 9: 280* Artilleri 9: 23*, 73*, 126, 269* - 1 2 : 1 0 9 - 1 5 : 28* - 1 6 :1 1 9 ,1 2 1 * , 215 -2 0 :2 2 4 -4 1* Art nouveau 15: 211*, 213*, 214*, 220, 2 2 2 * -1 6 :4 7 * Artois 9 : 93, 235 - 11 : 6 9 ,1 7 3 ,1 8 3 - 1 2 :5 6 -, greven av -* Karl 10. av Frank­ rike -, slaget ved (1915) 16 :12 4 Arunapasset 2 :9 3 Arunta -> Aranta Arup, Erik (1876-1951), da. hist. 9: 34 Arvelæren 18: 308

352

Arvernere - Atomfysikk

Arvernere (arverni), keltisk folk i Gallia 4 :14 4 -4 5 Arvesynd 8 :15 1 Aryenis (omkr. 575 f.Kr.), medisk dronning, g.m. Astyages 6: 56 Arzawa 2: 234 Asama-vulkanen 15: 271 Asarhaddon (715-669 f.Kr.), assyrisk konge 680 f.Kr. 2 :14 2 , 2 8 1 -8 5 ,2 8 8 -8 9 ,2 9 2 ,3 0 1 Asbjørnsen, Peter Christen (1812-85), no. eventyrsamler, forf. og naturforsker 15: 184 Ascension 13: 294 - 1 5 : 2 2 ,4 0 Ascensius,Jodocus Badius, bok­ trykker omkr. 1500 2 0 :19 8 Aschehoug, Torkel Halvorsen (1822-1909), no. jurist, sos.økonom og pol. 15:139* ASEAN (Association o f SouthEast Asian Nations) 19: 221-22 Aserbajdsjan 16: 272-73 - 1 7 :1 1 9 * - 1 8 :3 4 Asev.Jevno (1869-ca. 1918), russ. revolusjonær og politispion 15: 249-50 Asha, zarathustrisk gud 6: 77, 78 Ashanti 10: 297*, 300 - 1 2 : 83 Ashikaga-shogunatet 5: 311 AshikagaTakauji (1305-58),jap. shogun 5: 307, 312 Ashikaga Yoshimitsu (1358-1408), jap. shogun 5: 315 Ashkelon -* Askalon Ashoka, ind. fyrste ca. 269-228/29 f.Kr. 3: 3 2 0 - 6 : 3 8 -3 9 ,4 4 ,4 6 , 4 7 ,4 9 -5 3 ,1 3 4 ,1 7 0 - 1 8 : 92 - 20: 253 Ashoka-søylen, Allahabad 6 :16 0 -, Sarnath 6:45*, 46* Asia, folketall 8: 14-15 - 13: 11 - 1 4 : 1 6 1 -2 0 :8 4 * -, oppdagelsesreiser 12 :19 , 24-25 Asiatiske Kompagni, Det danske 12 :7 5 Asiento-avtalen (1713) 12: 74, 144 Askalon (Ashkelon) 2: 70, 125, 2 3 4 ,2 9 8 Askenasijøder 19: 183 Asklepios, gr. gud 2: 40 - 3 :15 6 , 282*, 312 Asklepioskult 3: 282-84 Asklepoistemplet, Athen 3: 283 -, Epidauros 3: 250, 282-83 -, Pergamon 3: 319 Askold (ca. 860-82), skand.-russ. høvding 7: 16 1,2 11,2 5 7 Asoka -» Ashoka Asov 11: 265, 284, 287, 303, 330 12: 122 Asparuk (Isperik, Hisperation), bulg. khan 6 4 3 -7 0 1 7 :9 3

Aspasia (400-tallet f.Kr.), Perikles’ hustru 3: 247*, 250, 254 Aspeberget, Tanum, Båhuslen, helleristninger 1: 233* Aspern, slaget ved (1809) 13: 254 Asquith, Herbert Henry (1852-1928), brit. statsmin. 1908-1616:19*, 6 3 ,1 0 2 ,2 9 8 Assad, Hafiz al- (f. 1928), syr. pol., president fra 1971 19: 183-84, 190,193-99 Assam 10: 204-06 - 1 5 : 42 - 19: 2 0 2 ,2 0 6 ,2 0 9 Assassiner, sjiittisk retning 6: 3 0 1-0 3 ,3 2 4 ,3 2 6 ,3 2 9 Assignater, fr. papirpenger 13: 132*-33,15 4 ,16 0 ,17 2 ,2 2 4 -2 5 Assisi 8 :14 2 , 145*, 257* Assiut 2: 21, 58, 65 Association o f South-East Asian Nations -* ASEAN Assur, ass. gud 2: 243 f, 310 -, Assyrias hovedstad 2: 208-10, 213-14, 238, 240, 242-44, 246, 2 5 1 ,2 5 8 ,2 8 0 , 296 Assurbanipal (Sardanapalos), ass. konge 668-630 f.Kr. 2: 142, 162, 197-98, 215, 245*, 270, 287*, 288*, 289*-92*, 293-95*, 296-97, 3 0 1 ,3 0 2 - 6 : 110 -1 4 :9 0 -9 1 * Assur-da’in-apli, ass. prins 2: 261 Assurnasirpal 2., ass. konge 883-859 f.Kr 2: 256-61 Assur-uballit 1., ass. konge 1363-1328 f.Kr. 2 :1 2 2 ,2 3 4 , 2 3 8-41,243-44 Assyria 2: 238-310 - 6: 103 - 20: 210* Astarte, bab. kjærlighetsgudinne 2 :9 5 -3 :7 9 -6 :1 0 9 Astrakhan 11: 274 - 13: 27 Astrakhan-khanatet 11: 271 Astrofysikk 19: 155-56 Astrolab, sønn av Abélard og Héloi'se 20: 281 Astrolabium 6: 292* - 8: 314: - 9: 1 6 8 -7 0 -2 0 :17 8 * Astrologi 2: 249, 251, 332 Astronauter 18: 306 Astronomi 2: 307 - 18: 315 - 20: 2 7 4 -7 5 ,2 9 1,2 9 6 Astronomisk verdensbilde 12: 9 -17,172 Asturia (Leon) 4: 170 - 7: 198, 254 Astyages, medisk konge 584-550 f.Kr. 2: 3 0 2 - 3 : 9 4 - 6 : 55-56 Asuka 5 :2 81 Asuncion 10: 102,106* Aswan 2:11*, 13*, 68, 79, 89 Aswan-demningen (Nassersjøen) 2 : 1 2 - 1 8 : 144*-45, 276-77*

Atahuallpa, inkafyrste 1525-33 10: 1 3 3 -3 6 ,1 3 9 ,140*-43*, 144-45*, 146-47*, 148* Atatiirk -* Kemal, Mustafa Atenske sjøforbund 3: 289 Athanagild, vestgotisk konge i Spania 554-67 7: 55-56 Athanasios fraTrapezunt, grunn­ legger av klosteret Store Lavra på Mont Athos i 963 7: 182 Athanasius (ca. 295-373), gr. kir­ kefader, biskop i Aleksandria 328-73 7 :18 -19 Athapasker10:12-14, 18 Atharvaveda 6: 19-23 Athaulf, goternes konge 410 4: 2 9 7 ,3 0 7 Athelstan (895-939), konge av Wessex 924 7: 202*, 245 Athen 3 : 1 1 5 , 1 1 7 M 8 ,119*-26, 18 8 -9 4 ,2 0 3 -0 7 ,2 13 -14 ,2 19 , 223, 229, 231-34, 241, 244, 258, 3 3 0 - 4 :1 1 3 , 1 1 5 ,2 6 3 - 6 :6 8 - 6 9 , 7 3 ,117 -, EF-toppmøtet (1983) 19: 306* -, Olympiaden (1896) 15: 216 Athenagoras 1. (1886-1972), øku­ menisk patriark i Konstantinopel 1948 7: 290*-91 «Athena-maleren» 3 :13 9 Athene, gr. gudinne 3: 55*, 65*, 122*, 125*, 132*, 146*, 148,176*, 2 3 4 - 3 5 ,2 3 7 ,2 5 9 - 4 :1 9 * - 6 : 88 Athene-Nike-tempelet, Akropolis, Athen 3: 211* Athene Pronaia-tempelet, Delfi 3: 160-61* Athossamfunnet 7: 182 Atia (ca. 60 f.Kr.), mor til Octavianus 4 :1 6 5 Atil 7 :9 5 Atimia 3: 240 Atjeh (Achin) 10: 188, 195 Atlanta 19: 23* Atlanterhavets Blå bånd 15: 14 Atlanterhavserklæringen (12.8.1941) 17: 263*-64, 283-84 18 :9 4 Atlanterhavspakten (4.4.1949) 18: 4 2 ,43*-4 5 ,48 Atlanterhavstrafikk 14: 150, 162* «Atlantica», hist. verk av O lof Rudbeck (1679) 4: 250 Atlantiske revolusjon, Den 13:41 Atlantis-myten 1: 215 Atlas, am. langdistanserakett 19: 121*

Atman, hinduistisk: Selvet e llerjeget 6: 30 Atmosfærisk trykk 20: 140 Atomfri sone i Norden 19: 297 Atomfysikk 19:15 4 -5 5

Atomkraft - Ayub Khan Atomkraft 19: 3 2 2 -2 3 * -2 0 : 145-46*, 147 Atomprøvesprengning 18: 22* Atom-Ra, eg. gud 2: 15-16 Atomteori - atomlære 14: 201 Atomvåpen 17: 322*, 326-28 - 18: 21, 2 2 *-2 3 ,129-33 - 1 9 : 331 - 20: 243, 244*-45, 297 Aton, eg. gud 1: 239* - 2: 99, 108-09*, 112,123 Atossa (omkr. 500 f.Kr.), pers. dronning, g.m. Dareios 6: 69 Atrahasis (syndflodssagn) 2: 226 Attalos 1. (270-198 f.Kr.), konge av Pergamon 241 3: 193*, 296 Attalos 3., konge av Pergamon 138-133 f.Kr. 3: 3 2 0 - 4 :1 0 4 ,1 1 8 Atticus, Titus Pomponius (110-32 f.Kr.), rom. litterat 4: 169 Attila (d. 453), hunernes konge 434 4: 267, 291, 294*, 297-99, 3 2 0 - 8 : 3 0 0 - 2 0 :8 7 Attis, gudinnen Kybeles elsker 4: 246 Attisk-deliske sjøforbund 3: 213-14, 230-32, 233, 2 4 4 - 4 : 289 Attlee, Clement (1883-1967), brit. statsmin. 1945-51 17: 330* - 1 8 : 28-29*, 60*-61, 68, 69* Auber, D.F.E. (1782-1871), fr. komponist 14: 106 Audencia (sp. visekongers høy­ esterett) 1 3 :3 0 8 ,3 1 6 Auditorium Building, Chicago 15:

212* Auerstådt, slaget ved (14.10.1806) 13:231-33* Augereau, Pierre Fran^ois Charles (1757-1816), hertug av Castiglione, fr. marskalk 13 :17 7 Augsburg 7: 2 2 4 - 1 3 : 18 -, riksdagen i (1555) 9: 316 -, se også Augusta Vindelicorum Augsburgske konfesjon, Den (1530) 9 :3 1 1 ,3 2 0 Augsburgske liga, Den 11: 174 Augsburgske religionsfred (1555) 1 1 :7 1 ,7 4 August 2. den sterke (1670-1733), polsk konge 1697-1704 og 1709/17-33, kurfyrste av Sach­ sen under navnet Fredrik August 1 .1 1 :2 9 4 ,2 9 8 -9 9 , 303-05*, 321* - 1 2 :1 1 2 ,1 2 5 August 3. (1696-1763), polsk kon­ ge 1734, kurfyrste av Sachsen under navnet Fredrik August 2. 1 2 :1 1 4 ,1 2 5 Augusta Treverorum (Trier) 4: 272 Augusta Vindelicorum (Augs­ burg) 4: 224

Augustdekretene (1789) 13: -

120-22

Augustinus, benediktinermunk, erkebiskop av Canterbury 601 7: 7 0 -7 1,10 4 ,3 2 9 Augustinus, Aurelius (354-430), kirkefader 3: 2 7 6 - 4 : 299, 3 1 9 -2 0 - 7 : 2 0 -2 1* -9 : 2 5 1 - 2 0 : 253 Augustodunum (Autun) 4: 227 Augustrevolusjonen, belg. (1830) 14 :10 7 Augustus, egi. Gaiusjulius Cæsar Octavianus (63 f.Kr. - 14 e.Kr.), rom. keiser 30 f.Kr. 1: 317 - 2: 3 1 0 - 3 :3 2 7 - 4 :1 0 ,1 0 5 ,1 1 3 , 157*-58*, 159-60,162-63*, 1 6 4 -6 7 ,1 6 8 M 7 5 ,178-85, 1 8 8 - 9 1 ,1 9 7 ,2 0 0 - 0 1 ,3 2 7 - 6 :8 10 :2 8 2 Augustus-tempelet i Nimes 4: 224* August Vilhelm (f. 1887), ty. prins, sønn av Vilhelm 2 .16 : 84* Aulard, Fran^ois (1849-1928), fr. hist. 13 :12 9 Aung San (1916-47), burm. stats­ mann, statsmin. 1946-47 18: 105* Aurangzeb (1618-1707), stormogul i India 1658 10 :2 2 2 ,2 6 5 , 268*, 2 7 2 * -7 5 -12 : 267 Aurelians mur 4: 270*-71 Aurelianus, Lucius Domitius (212-275), illyrisk konge, senere rom. keiser 270 4: 269-70, 279, 2 8 2 - 2 0 : 299 Aurelius Victor (ca. 350), rom. forf. og hist. 4: 220 Aureus, rom. gullmynt 4 : 183*-84 Aurignacien 1: 32 Auriol, Vincent (1884-1966), fr. pres. 1947-54 18: 68* «Aurora», russ. panserkrysser 16: 191* Auschwitz-Birkenau, konsentra­ sjonsleir 17: 276-78* Ausgleich (1867) 15: 150 Austerlitz, slaget ved (2.12.1805) 13: 230-31, 234, 236*-38 Australia 10: 156,168, 178, 180, 183-84, 1 9 7 -1 2 :1 9 - 2 1 ,1 2 9 ,2 4 7 -1 3 :1 0 * . 13, 220* - 1 5 :3 9 - 4 0 ,4 5 - 1 7 :3 0 2 - 3 ,3 2 3 - 1 8 :1 0 ,4 6 ,9 4 , 1 3 5 ,1 4 8 -1 9 :5 5 -5 7 * -.folketall 14: 161 -, oppdagelsesreiser 12:19-22 Australopithecus africanus 1:15*, 20*, 21*, 23*, 28 Austrasia 7: 61, 76 Austronesiske språk 10 :16 0 Austroslavisme 14: 232, 298

353

Autchar (Ogier), frankisk, dansk­ født hertug omkr. 800, muligvis identisk med Holger Danske 7: 113 Autodafé, kjetterbrenning 9:159* Automobil -> Bil Autostrada 17: 162* Autu-katedralen 8: 148* Ava 10: 203-04, 206 Avalokiteshvara (Guanyin), kin. bodhisattva, barmhjertighetens guddom 5: 17 6 * -6 : 153*, 205* Avantgardisk kunst 16: 51 - 17: 126* Avarer 1: 246 - 5: 129 - 7: 36, 39, 90-92,102-03 Avaris (Tell el Daba) 2: 75-76, 78-80 «Avdelingen for internasjonal kommunikasjon» 17 :116 Aventinerhøyden, Roma 3: 86 Averroes (lat, arab.: Ibn Rosjd) (1126-98), arab.-sp. filosof, lege, jurist og astronom 8: 290*-93 9 :14 7 Avezzano 4: 266* Avholdsbevegelsen 16: 326 - 20: 106,271 Avicenna, egi. Abu Ali Husain ibn Abdullah ibn-Sina, (980-1037), arab. lege og filosof 6: 300* - 7: 3 3 0 * -8 : 2 9 6 * -1 0 : 212 Avidius Cassius (d. 175), rom. felt­ herre 4: 256 Avignon 4: 225* - 8: 166-67 - 9: 2 0 ,4 8 ,5 1 ,2 5 4 ,2 6 0 - 1 2 :2 0 8 1 3 :13 2 ,2 8 2 Avignon-pavene 9: 210 Avila 8: 36, 37* Aviser 13 :4 0 , 120*, 208 - 14:104* - 1 5 :2 3 2 - 3 5 ,2 7 0 - 2 0 : 204-05 -, se også Presse Aviz-dynastiet 9 :15 8 , 161-62 Avkolonisering 18: 12-13, 93-123, 173-74, 236-37, 2 4 7 -6 2 * -19 : 22 7 (kart) Avkristning under den franske re­ volusjon 13:16 7 -7 0 Avon 12: 7 5 * -1 4 : 148* Awami-ligaen 19: 211, 214-15 Awilla, sum. guvernør 2: 201 Awkana 6: 170* Axavacatl, azt. konge 1469-83 10: 68*-69*, 88 Axis-operasjonen 17: 300 Ayah 12:270* Ayllu, kongelig slektsgren i Inkariket 10:126*, 133 Aymarå’e r l0 : 118, 127* Ayub Khan, Mohammed (1907-74), pakistansk pol. 18: 118*, 209-11

354

Ayutthaya - Bali

Ayutthaya (Siam) 6: 181* - 10 : 201, 202*-04 Azana, Manuel (1880-1940), sp. pres. 1936-39 17 : 188 Azincourt (Agincourt), slaget ved (14 15 )9 :7 2 ,7 6 ,9 5 -9 6 * Aziru, leder av Amurru-staten 2: 122 Azorene 10 : 305 Azov -» Asov Aztekere 10 : 32, 35, 44, 49, 52*-54*,60*,62*-63,65*-66, 68*, 72*, 74, 75*-79, 80*-82*, 84-85, 89*-91*, 92*, 93*, 96*, 9 8 ’ , 99* Azupira 2: 176

B

B-l, am. bombefly 19 : 283 B-29, am. bombefly 17 : 312* Ba, eg. bevinget ånd 2: 136* Ba, kin. stat 5: 67 Baader-Meinhof-gruppen, ty. terroristorg. 19 : 75 Ba’al, semittisk gud 2: 77 - 4: 70-71* - 6: 94-95* Baath, pan-arab. parti 18 : 272, 275, 280 - 19 : 188, 193 Bab-al Mandab-stredet 19 : 235 Babar -* Babur Babbage, Charles (1792-1871), brit. matematiker 19 : 166 Babels tårn 2: 221, 280*, 299*, 300* Babeuf, Frangois Noel, kalt Gracchus (1760-97), fr. opprørsled e r 13: 174-75 Babington-sammensvergelsen (1587) 11 : 51 Babur (Babar), egi. Zahir-ud-din Mohammed, stormogul 1483-1530 10 : 251*-53, 254*-56 Babur-name, Baburs dagbøker 10 : 253*, 255-56 Baby Doc -> Duvalier, Jean-Claude Babylon 2: 215, 228, 235, 277-280*, 281, 284, 289, 294, 299*, 300*, 304, 306-07 - 3: 96, 300-02, 3 0 9 - 6 : 59, 110 Babylonia 2: 208-37, 239-40, 246-52, 273-80, 291-310 - 6 : 55, 59 Babylonske fangenskap 2: 300 Baccano 7: 32* Bacchiader, korintisk adelsslekt 3: 102 Bacchos, helgen 7: 29 Bacchylides, gr. dikter på 400-tallet f.Kr. 3 : 218 Bacciarelli, Marceli (1731-1818), ital. malér 13 : 140

Bacciochi, Félix (1762-1841), fyr­ ste i Lucca og Piombino 13: 262 Bach, Carl Philip Emanuel (1714-88), ty. komponist 12: 212* Bach,Johann Christian (1735-82), ty. komponist 12:

212* Bach, Johann Sebastian (1685-1750), ty. komponist 12:

212* Backgammon 10: 238* Bacon, Francis (1561-1626), eng. filosof og pol. 9 : 242, 287 - 11: 224* - 12: 9-10 - 20: 292*, 294 Bacon, Roger (ca. 1214-94), eng. filosof 8: 303 - 20: 134, 162, 191, 284 Bada Shanren -* Zhu Da Baden 13: 220 - 14: 298 Baden-Powell, Robert (1857-1941), brit. general, grunnlegger av speiderbevegel­ sen 15: 96* Bad Godesberg, møtet i (1938) 17: 208 Badoglio, Pietro (1871-1956), ital. marskalk, regjeringssjef 1943-44 17: 300 - 18: 67 Baedeker, Karl (1801-59), ty. for­ legger 15: 178 Baenra -» Merenptah Baer, Karl Ernst von (1792-1876), ty. biolog 14: 204 Bagara-tempelet, Lagash 2: 190 Bagdad 6 : 282, 291-92, 329 - 7: 165-66, 205, 254 - 8: 16-17, 28, 38-39 - 9 : 124, 142 - 10: 208-10, 217 - 16: 218 Bagdadbanen 16: 57, 202* Bagdad-kalifatet 7 : 153, 166 Bagdadpakten (1955-59) 18: 137-38, 143, 145, 272, 274-75 -, se også CENTO Bagehot, Walter (1826-77), brit. økonom og forf. 15: 134, 136*, 168 - 20: 269, 295 Bagration, Peter Ivanovitsj (1765-1812), russ. fyrste, ge­ neral 13: 272 Bahama-øyene (Bahamas) 12: 119 - 19: 267 Bahia 13: 313 Bahmani-dynastiet 1347-1527 10: 235, 239, 241 Bahrain 2: 154, 242, 275, 321 19: 190 - 20: 175 -, se også Dilmun Bahr Jussuf (Josef-kanalen) 2: 73 Bailén, slaget ved (21.7.1808) 13: 250 ‘

Bailly, Jean Sylvain (1736-93), fr. astronom, formann for den før­ ste fr. nasjonalforsamling (1789) 13 : 109*, 112, 126* Bainville, Jacques (1879-1936), fr. hist. 11 : 238 Baiswail 4: 220* Bajasid 1. (1347-1402), tyrk. sul­ tan 1389 9 : 94, 12 1,12 4 Bajasid 2. (1447-1512), tyrk. sul­ tan 1481 9 : 138 Baji Rao (omkr. 1802), ind. peshwa 13 : 324 Bajonett, bruk av 16 : 150, 216* 20 : 232, 239 Baker, Newton D., am. for­ svarsminister 16: 208, 211 *-12 Bakhtiari, Soroya Isfandiari -* Soroya Bakindia (1942) 17 : 266 Bakladegevær 20 : 238 Bakongo-skulptur 10 : 315* Bak-Pommern (Østre Pommern) 11 : 89, 253 Bakteriologi 15 : 12, 187 Baktra (Balkh, Baktra Zariaspa) 3 : 183*, 2 9 9 * - 5 : 9 5 ’ , 2 4 4 ’ - 6 : 58*, 214*, 219, 277*, 292-94, 300 Baktria 3 : 320-21 - 5 : 129 - 6 : 32, 148-51 Baku 16 : 272* - 20 : 144 Bakuba 10 : 292* Bakufu 5: 304, 312 Bakunin, Mikhail (1814-76), russ. anarkist 15 : 238*-40 Balaklava, slaget ved (12.10.1854) 14 : 249*, 251 Balban -> Ghiyas-ud-din Balban Balbo, Cesare (1789-1853), gre­ ve, ital. nasjonalistleder, forf., hist. 14 : 216, 220 Balboa, Vasco Nunez de (1475-1517), sp. oppdagelses­ reisende, guvernør 10 : 136*, 157* Baldwin, Stanley (1867-1947), brit. statsmin. 1923-24, 1924-29, 1935-37 17 : 81*, 84, 88, 90-92 Balewa, sir Abubakar Tafawa, earl o f B., viscount Traprain o f Wittingehame (d. 1966), ni­ geriansk pol. 19 : 230 Balfour, Arthur James (1848-1930), brit. statsmin. 1902-06 15 : 35, 46-47, 141, 232 - 16 : 154, 308* Balfour-erklæringen av 1917 om jødisk nasjonalstat i Palestina 16 : 309-10 Bali 10 : 191, 196

Balih - Barthélémy Balih, konge i Kish ca. 2820 f.Kr. 2: 162 Balkan (Illyricum) 7: 36, 299, 304 - 9 : 125, 127, 133, 300 11: 16, 333 - 12: 127, 261 - 15: 263 - 16: 74, 78-82 - 17: 245-47 Balkanfelttoget 17: 270 Balkanforbundet 16: 87 Balkankrigene 1912-13 16: 81, 88-90 Balkanpakten (1934) 17: 198 Ball, George (f. 1909), am. pol., 19: 13 Ball, John (d. 1381), eng. prest, revolusjonær 9: 61*, 77* Ballarat 15: 39* Ballhuseden i Versailles (1789) 13: 108-09* Ballista 20: 214* Ballongoppstigning 13: 134, 221* - 1 6 : 1 5 - 2 0 : 191* Balmaceda, José Manuel (1840-91), chil. pres. 15: 133 Balsamering, Egypt 2: 136*-37, 140 Baltikum 7: 267, 298 - 11: 299-300, 16: 48, 198, 254 - , se også Estland, Kurland, Lat­ via, Livland og Litauen Baluchere 19: 135* Balzac, Honoré de (1799-1850), fr. forf. 14: 38, 40, 91, 101-02, 116*, 168, 178, 180, 211, 308 Bamberg 8: 59*, 72* -, domkirken i 8: 283* Bambuslundens sju vise menn 5: 135 Banalité, ytelse til lensherren 7: 143 Bananhandel 15: 128 Banatet 11: 332 - 1 4 : 255 Ban Biao (3-54), kin. hist. 5: 104 Ban Chao (32-102), kin. general 5: 96-97, 104 - 6: 85 Bancroft, George (1800-91), am. hist. og pol. 13: 88 Banda, Hastings Kamuzu (f. 1907), Malawis pres. fra 1966 18: 255* - 19: 241, 243 Bandaranaike, Sirimavo Ratwatte Dias (f. 1916), Sri Lankas statsmin. 1960-65 og 1970-77 19: 80, 2 16 * 17 Bandaranaike, Solomon West Ridgeway (1899-1959), ceylonesisk statsmin. 1956-59 18: 118, 119*, 216 Bandung-konferansen (1955) 18: 123’ , 290 Banér, Johan (1596-1641), sv. ge­ neral 11: 86

Bangkok (Krung Thep) 10: 201, 204 - 15: 50* Bangladesh 19: 200, 209-15, 316 Ban G u (32-92), kin. hist. 5: 74, 79, 96, 104 Bank Charter Act (Peel-loven) 1844 15: 168 Bankinteriør (1890) 15: 169* Bankmøtet i Washington (1971) 19: 61* Bank o f England 11: 203* - 12: 60-61*, 95*, 136*-37 - 13: 225 15: 168 - 2 0 : 321* Banks, Joseph (1743-1820), eng. naturforsker 12: 20* Bankvesen 13: 299 - 15: 168-70 -, ital. terminologi 9: 198-200 Banpo, kin. Yangshao-landsby 5: 12-15’ , 20 Banque de France 13: 224-25* Bantry Bay, Irland 20: 49 Bantufolk 10: 280, 283, 291-94, 306, 317-21 Bantustans 18: 259 Bantuvandringene 1: 155 Ban Zhao (d. ca. 116), kin. hist. 5: 104 Bao Dai (f. 1913), keiser av Annam 1925-45, sørvietnamesisk regjeringssjef 1954-55 18: 109 Baohuangdang (Selskapet for be­ varing av monarkiet), kin. orga­ nisasjon 15: 326 Baojia-systemet 5: 204 - 12: 305 - 15: 301 Baptister 9: 315*, 330* Barahshi (Luristan) 2: 178 Barbados 13: 222 - 19: 267 Barbara Blomberg (d. 1598), • Karl 5.s elskerinne 9: 148 Barbarer 4: 306, 309, 314, 316-17 - 8 : 12, 17 Barbareskstatene, nordafr. sjørøverstater 14: 64 Barbaro, Niccolo, venetiansk skipsfeltskjærer omkr. 1450 9: 115, 118, 129 «Barbarossa», ty. plan for angrep på Sovjetunionen 17: 244, 247-54 Barbarossa, Chaireddin (ca. 1466-1546), tyrk. sjørøver, se­ nere sultanens storadmiral 9: 138*-40 Barberer 20: 137* Barbusse, Henri (1873-1935), fr. forf. 16: 135, 147 Barcelona 7: 100 - 8: 271 - 9: 24, 58, 1 5 9 - 11: 66, 1 8 0 - 17: 189-90

355

Barclay de Tolly, Michael (1761-1818), russ. general, i Russland kalt Bogdanovitsj 13: 270-71 - 14: 114 Bardas (d. 866), bys. regent 7: 156 Bardi, florentinsk bankierfamilie 9: 30 Bardiya (omkr. 500 f.Kr.), pers. prins, bror av Kambyses 6: 65-66 Barentin, Charles (1738-1819), fr. storseglbevarer 13: 108 Barére de Vieuzac, Bertrand (1755-1841), fr. revolusjonspol. 13: 159 Bari 6: 322 - 7 : 118, 304, 310 Baring, sir Evelyn, earl o f Cromer (1841-1917), brit. koloniembetsmann 15: 75*, 78-79 Baring, Thomas George -* Northbrook Barings bank 15: 169 Barka 6: 65, 72 Barkley, Alben William (1877-1956), am. pol. 18: 43* Bar-Lev-linjen 19: 173 Barnard, Christiaan (f. 1922), sørafr. kirurg. 19: 149*, 169 Barnave, Antoine (1761-93), fr. revolusjonspol. 13: 92, 94, 97, 99, 126* Barnearbeid 13: 298* - 14: 169*-72, 179, 189 - 15: 182 16: 16* Barnebegrensning 2 0 : 75, 83-84 Barnedødelighet 2 0 : 74*, 329 Barnelitteratur 15: 182-83 Bar Rakab, armeisk konge på 700-tallet f.Kr. 2: 266* Barras, Paul de (1755-1829), fr. offiser og revolusjonær 13: 170, 190*-91 Barre, Muhammed Siad -» Siad Barre, Muhammed Barre, Raymond (f. 1924), fr. statsmin. 1976-81 19: 289 Barrés, Maurice (1862-1923), fr. filosof og forf. 16: 59 Barrientos Ortuno, René (1919-69), general, pres. i Boli­ via 1964-66 19: 253 Barruel, Augustin de (1741-1820), fr. forf. 13: 40 Bar Sauma, erkebiskop i Nisibis på 400-tallet 6: 228 Barsebåck, sv. atomkraftverk 19: 322-23* - 2 0 : 146 Barselkone 2 0 : 74* Barthélémy, Frangois (1747-1830), fr. medlem av direktoriet 13: 177

356

Bartholdi - Bedøvelse

Bartholdi, Frédéric Auguste (1834-1904), fr. billedhugger 15: 116-117 Barthou, Louis (1862-1934), fr. utenriksmin. 17: 105*, 198 Bartolomeusnatten (24.8.1572) 11: 47, 130*-31, 133 - 2 0 : 231 Bartolozzi, Francesco (1727-1815), ital. tegner 12: 28 Barton-akvedukten 12: 38* Barygaza (Broach) 6: 154-55* Baseball 15: 216 Basel 7: 304 - 9: 292, 314 -, freden i (5.4.1795) 13: 179 -, kirkemøtet i (1431-49) 9: 262 Basileios (Basilius) av Cæsarea (ca. 330-79), kirkefader, metro­ politt i Cæsarea 4 : 298 - 7: 15*-16 Basileios 1., bys. keiser 867-86 7: 156-57, 162, 166, 296 Basileios 2. Bulgardreperen (ca. 958-1025), bys. keiser 976 7: 167-69*, 171-73, 212-13* Basileios 2.s Menologion (ca. år 1000) 7: 279*, 285* Basileus, gr. klanhøvding 3: 27, 29, 92, 120 Basilica Aemilia, Roma 4 : 217* Basilica Ulpia 4 : 265* Basire, Isaac (1607-76), eng. rei­ sende, tegner 12 : 245 Baskere 7: 56, 101 - 9: 25 Basra 6: 264, 298 - 10: 217 Bassano, hertugen av -> Maret, Hugues Bassano, Leandro (1558-1623), ital. grafiker 11: 265 Bassetki 2: 184 Bastillen, Paris 12: 208 - 13: 92, 110M 2, 143 Bataan-halvøya (1942) 17: 265-66 Batavia 13: 325, 327 - 2 0 : 266* Bataviske republikk, Den 13: 180, 188, 210, 218, 238, 236, 325 Bath -* Aquae Sulis Bathory -* Stefan Istvan Bathory Bathurst, Henry (1714-94), brit. jurist og pol. 12 : 97* Batista, Fulgencio (1901-73), cub. diktator 1933-59 18: 238-39 Batoni, Pompeo Girolamo (1708-87), ital. maler 12: 221 Batthyåny, Lajos (1809-49), gre­ ve, ung. regjeringsjef 14 : 237 Battle o f Britain 1940 17: 241-44 Batu (d. 1256), mongolsk tatarkhan 5: 240-41 - 9: 44 Batum 16: 199, 272 Batur, mongolsk høvding 12 : 308 Batutsi (Watutsi) 10: 320

Baudelaire, Charles (1821-67), fr. dikter 14: 178, 245, 326 Bauerdjed, eg. ekspedisjonsleder 2: 50, 55 Bauhaus, Weimar -> Staatliches Bauhaus Bayan, mongolsk general på 1200-tallet 5: 246 Bayard, Pierre du Terrail, Chevalier de B. (1476-1524), fr. rid­ der 9: 245* Bayer AG, ty. kjemisk industrikonsern, grunnl. som Friedrich Bayer & Co. 14: 320 - 15: 12 2 0 : 164 Bayern, tidlig middelalder 7: 61, 84, 87-88, 95, 102, 127, 179, 223, 228, 233, 272 -, 1100-tallet 8: 28 -, 1500-tallet 9: 309, 316 -, 1600-tallet 11: 77, 84, 87-88, 95, 176, 179, 263, 267 -, 1700-tallet 12: 115, 238 - 13: 137 -, beg. av 1800-tallet 13: 220, 229, 254, 264, 266, 277, 292-93 - 14: 18-19 -, midten av 1800-tallet 14: 218-19, 298 - 15: 57 -, 1918-19 16: 224-30 Bayeux-teppet 7: 123*, 247-49* 2 0 : 43* Bayinnaung, fyrste i Burma 1551-81 10: 204 Bayle, Pierre (1647-1706), fr. filo­ sof 11: 205 Bay o f Pigs -> Grisebukta Bayon 6: 186-87*, 195-97* Bayonne 9: 92 -, møtet i (1908) 13: 248*, 266 Bazaine, Achille (1811-88), fr. marskalk 14: 302, 318 BBC (British Broadcasting Cor­ poration) 17: 244, 281* - 18: 16 Beaconsfield, lord — Disraeli Beard, Charles Austin (1874-1948), am. historiker 13: 88-89 Beardsley, Aubrey (1872-98), brit. tegner 15: 174, 214, 218 Béart, Guy (f. 1930), fr. forf., komponist og sanger 19 : 68* Beatles, The, brit. rockegruppe 18: 164*-65 - 19: 79 Beato, Felix, ital. fotograf i siste halvdel av 1800-tallet 5: 312 Beatrice, Dantes elskede 8: 327-29 Beauchamp, eng. adelsfamilie 9: 112*

Beauharnais, Alexandre de (1760-94), fr. adelsmann 13: 191

Beauharnais, Eugéne de (1781-1824), visekonge i Italia 1805 13: 191, 194, 238, 262-63 Beauharnais, Hortense de -* Hortense Beauharnais, Joséphine de -» Joséphine, fr. keiserinne Beauharnais, Louis de -* Louis (Ludvig), konge av Holland Beaulieu Abbey 18: 176 Beaumarchais, Pierre Augustin (1732-99), fr. dramatiker og forf. 13: 105 Beaumont, eng. adelsfamilie 9: 112* Beauquesne, møtet i (1918) 16: 217* Beauvais 11: 25* Beauvais-katedralen 2 0 : 180 Beauvoir, Simone de (f. 1908), fr. forf. 19: 80 Beaverbrook, William Maxwell Aitken, fra 1917 baron B. (1879-1964), brit. bladkonge 16: 134 Bebel, Ferdinand August (1840-1913), ty. sosialistleder 14: 323 - 16: 40 - 17: 155 Beccaria, Cesare Bonesana di (1738-94), marki, ital. opplysningsfilosof 12 : 190, 191 *-92, 214, 226, 229, 240 15: 193-94 Bech, Joseph (1887-1975), lux­ embourgsk jurist og pol. 18: 43* Beck, David (1621-56), holl.-sv. maler 11: 108 Beck, Jozef (1894-1944), polsk utenriksmin. 17: 197*, 211, 218-219 Becker, Carl Johan (f. 1915), da. arkeolog 1: 226 Becket, Thomas (1118-70), erke­ biskop av Canterbury 1162 8: 132M 34* Beda Fomm, slaget ved (1940) 17: 245 Beda Venerabilis (den ærverdi­ ge) (673-735), angelsaksisk munk og historieskriver 7: 64, 74*, 202, 245 - 8: 136 Bedford, John (Johan) Plantagenet, hertug av B. (1389-1435), eng. feltherre og statsmann 9: 98, 106 Bedford, hertug av, se også Russell, Francis Bedloe Island 15: 117* Bedreddin, Seyk, osmannisk ulema i beg. av 1400-tallet 9: 146 Beduiner 6: 242*, 251 - 11: 332 Bedøvelse 2 0 : 81

Beechey - Berbera Beechey, sir William (1753-1839), brit. maler 13: 223 Beersheba 19: 196* Beerstraaten, Jan Abraham (1622-66), nederl. maler 11: 59, 194 Beethoven, Ludwig van (1770-1827), ty. komponist 13: 8, 250-251* - 14: 10 - 17: 244 Befolkningseksplosjon 18: 326-28 - 19: 147*, 3 1 5 - 2 0 : 329 Befolkningsutvikling, på 1700-tallet 13: 38, 100, 111 -, på 1800- og 1900-tallet 14: 1 1 8 - 2 0 - 15: 13 - 2 0 : 84 Beggrow, Karl (1799-1875), baltiskfødt, russ. maler 14: 113 Begin, Menachem (f. 1913), isr. Likud-leder, statsmin. 1977-84 19: 170, 183*-84*, 194-197, 198* Beginere 8: 160-162 Behaim, Martin (ca. 1436-1506), ty. geograf og sjøfarer 9: 162 Beham, Barthel (1502-40), ty. maler 9: 236 Behistun-innskriften 6: 32, 65*, 66, 76* Beijing (Peking, Dadu, Khanbalik, Khanbaluk) 5: 216, 240, 243, 256, 259, 261*, 264 - 9: 14 - 12: 277*, 279*, 283*-85, 290, 294-95*, 299-300*, 316-17, 322, 324 - 13: 12 - 15: 286, 298, 300, 321* - 19: 40 -, 1. oktober-feiring (1963) 18: 219* -, boksere i (1900) 15: 313-14, 315M 6* -, Nixon og Maos møte i (1971) 19: 31* Beijingtraktaten (1860) 15: 298-99 Beirut 2: 234 - 4 : 232 - 19: 192*-95 Beit Khallaf 2: 39 Bektasjisekten 9: 127-28 Bélaunde Terry, Fernando (f. 1913), pres. i Peru 1963-68 og 1980 19: 253, 259 Belden, Jack, am. journalist 18: 81 Belfast 19: 329* Belfort (1916) 16: 127 Belgia, 1300- og 1400-tallet 9: 80, 251, 254 - , 1500-tallet 11: 186 - , slutten av 1700-tallet 13: 152, 159, 179-80, 183 - , 1800-tallet 13: 287, 289, 291-92 - 14: 17, 105-08, 315, 317 - 15 : 79 -, beg. av 1900-tallet 16 : 93, 96, 105-06, 111*-13, 159

- , Annen verdenskrig 17: 226, 233-35, 237, 269 Belgias forente stater 13: 138 Belgiere 4: 193 Belgiske revolusjon, Den 14: 105-08 Belgisk Kongo 18: 247-48 Belgorod 17: 288 Belisarius (ca. 505-565), østrom. general 7: 28, 35 Belize 19: 263 Beljajev, Leonov, sovjetisk kos­ monaut 18: 306 Bell, Alexander Graham (1847-1922), skotsk-am. døve­ læ rer og fysiolog, telefonens oppfinner 15: 11-12* - 2 0 : 142, 204 Bell, Johann Adam Schall von (1592-1666), ty. jesuitt og astronom 12: 284, 316-17* Bellangé, Hippolyte (1800-66), fr. tegner og maler 13: 234 Beile époque, La 16: 8-9, 22 «Bellerophon», brit. krigsskip 13: 9*, 288*, 331* Bellini, Giovanni (ca. 1430-1516), ital. maler 9: 209 Bellman, Carl Michael (1740-95), sv. forf. 12: 212* - 14: 42 Bellotto, Bernardo -► Canaletto Belsassar, bab. kronprins ca. 540 f.Kr. 2: 303 - 6: 59 Belysning 2 0 : 135-36, 138 Belzec, konsentrasjonsleir 17: 276 Bem, Joseph (1794-1850), polsk general og frihetshelt 18: 205 Benares 6: 29*, 149 - 10: 214, 269 - 19: 317* Ben Bella, Mohammed (Ahmed) (f. 1916), pres. i Algerie 1963-65 18: 251* Bender 11: 299*, 3 0 2 ’ Bendis, trakisk jaktgudinne 3: 282 Benedictsson, Victoria (psevd.: Ernst Ahlgren) (1850-88), sv. forf. 15: 190-91 Benedikt 8., pave 1012-24 20: 281 Benedikt 9., pave 1032-44 7: 240 -

8 : 122

Benedikt 12., egi. Jacques Fournier, pave i Avignon 1334-42 8: 166 - 9: 79 Benedikt 13., égl. Peter de Luna, pave i Avignon 1394-1417 (1424) 9: 95

357

Benedikt av Nursia (ca. 480-543), helgen, grunnlegger av benediktinerordenen 7: 16*, 54, 114 - 8: 109* - 17: 301 - 2 0 : 104, 256-57 Benediktinere 8: 111* - 20: 257 Benediktsson, Bjarni (1908-70), isl. pol. 18: 43* Beneficium, lat. forlening 7: 129 Benes, Eduard (1884-1948), tsjek. utenriksmin., pres. 1935-38, 1946-48 17: 103, 193-96*, 207-08 - 18: 41* Benes-protokollen -» Genéve-protokollen Benevento (Beneventum) 7: 54, 98, 118, 121, 162, 237, 251 - 13: 262* Beneventum, slaget ved (275 f.Kr.) 3: 313 Bengalen 10: 206, 214, 218, 235, 255, 258, 271, 273, 275 - 12: 261, 270-74 - 13: 43, 62, 77-79 - 15: 41-42 Ben-Gurion, David (egi. David Green) (1886-1973), israelsk statsmin. 1948-53 og 1955-63 18: 98* Ben Hayyan, Jabir (d. ca. 780) 20: 161 Beni Hassan 2: 65, 67*, 71, 106,

212 Benin 10: 299, 304, 309-10 Benin (tidligere: Dahomey) 19: 236, 239 Benjaminitter 2: 208 Benkei (d. 1189), jap. våpenbror 5: 302 Bennett, Thomas (1814-98), brit.no. journalist og reisebyrådirektør 15: 178* Bennigsen, Levin (1745-1826), ty.-russ. general 13: 231 Bennu 2: 50 Benoist, Antoine (1632-1717), fr. maler 11: 152, 156 Bensinmotor 20: 145 Bentham, Jerem y (1748-1832), brit. moralfilosof 13: 144 - 14: 5 5 ,1 8 5 Bentinck, lord William Cavendish (1774-1839), brit. øverst­ kommanderende på Sicilia, ge­ neralguvernør i India 13: 267 Beograd 9: 139, 306 - 11: 264, 330 - 14: 82 - 16: 117 - 17: 247, 316 -, alliansefrie staters konferanse i (1961) 18: 292 Beowulf-kvadet 7: 74, 322* Béranger, P ierrejean de (1780-1857), fr. dikter 14: 115 Berbera 19 : 130

358

Berbere - Bhindranwale

Berbere 4: 70 - 6: 314, 318 - 8: 46 Berberriker 4: 102 Berchtesgaden, møtet i (1938) 17: 207 Berengar 2. (d. 966), ital. markgreve, langobardisk konge 7: 170, 229 Berengar fra Tours (ca. 1000-1088), teolog 7: 330 Berenike (f. ca. 28 e.Kr.), jødisk prinsesse, keiser Titus’ elsker­ inne 4: 198 Beresina-overgangen (25.-29.11.1812) 13: 274 Berg, ty. fyrstedømme 11: 72, 75 Bergbilder 1: 233*-34* Bergen 9: 35-36*, 38, 50 - 17: 230 Bergen-Belsen, konsentrasjons­ leir 17: 277* Bergensbanen 15: 171 Berget (la Montagne), venstresi­ den i fr. politikk 1792 13: 158-60, 164, 172 Bergkunst 1: 205, 235-36, 238-40 Bergslagen 9: 40 Bergson, Henri (1859-1941), fr. filosof 16: 59* Beria, Lavrentij Pavlovitsj (1899-1953), sovj. pol. 18: 139*-40, 197 Bering, Vitus Jonassen (1681-1741), da.-russ. opp­ dagelsesreisende 12: 24* Beringhavet 12: 23 Beringstredet 1: 192 - 12: 23 Berkeley, studentokkupasjon av 19: 25 Berkeley, George (1685-1753), irsk filosof 15: 189 Berlin, 1600-tallet 9: 250*-53, 255*-56 -, 1700-tallet 11: 3 0 9 - 12: 114, 243 - 13: 251* -, 1800-tallet 13: 231 - 14: 117, 160, 213, 224, 226*, 232-33*, 234*, 292, 308*, 321 -, i beg. av 1900-tallet (Første verdenskrig) 16: 36*-37, 112*, 224-25, 227*-28, 231*, 313 -, Annen verdenskrig og tiden etter 17: 242, 312, 320-21*, 333* - 18: 9*, 32*, 41*, 225-26, 232-235 se også Vest- o g Øst-Berlin Berlin-dekretet (21.11.1806) 13: 241, 255 Berlinguer, Enrico (1922-84), ital. kommunistleder 19: 76-77, 130*-32, 300 Berlin-konferansen (1884-85) 15: 82

Berlin-konferansen (1945) -» Potsdam-konferansen Berlin-kongressen (1878) 15: 59, 61* Berlin-krisen 1948-49 18: 40-42 Berlin-krisen 1958-63 18: 225-35 Berlin-muren, oppført 1961 18: 232-33* - 19: 308 Berlin-olympiaden (1936) 17: 164-65 Berlin-Roma-aksen 17: 216 Bermondsey 11: 217* Bermuda-øyene (1609) 15: 29 Bern 9: 314, 318 Bernadotte, Folke (1895-1948), sv. greve, sjef for sv. Røde Kors, FN-megler i Palestina 18: 99* Bernadotte, Jean Baptiste (1763-1844), fyrste av Pontecorvo 1806-10, sv. tronfølger 1810, sv. konge (Karl 14. Johan) 1818, no. konge (Karl 3. Johan) 13: 245*, 262-63, 270 - 14: 17* Bernadotte, Joseph (1768-1844), konge av Napoli 1806-08 og av Spania 1808-13 13: 238-39* Bernard, Claude (1813-78), fr. fy­ siolog 14: 202 Bernhard (1604-39), hertug av Sachsen-Weimar 11: 84 Bernhard, konge av Italia 810-817 7: 115 Bernhard av Caux, katolsk inkvi­ sitor i midten av 1200-tallet 8: 121 Bernhard av Clairvaux (1090-1153), fr. filosof og kirkepol. 8: 111*-12, 124, 137, 151, 289 - 2 0 : 130-31 Bernhardt, Sarah (1844-1923), fr. skuespillerinne 15: 177* - 16:

22* Bernicia 7: 71 Bernini, Giovanni Lorenzo (1598-1680), ital. arkitekt og billedhugger 9: 261 Bernis, Frangois Joachim de Pierres, comte de Lyon (1715-94), fr. dikter, pol., ambassadør 13: 132 Bernstein, Eduard (1850-1932), ty. sosialdemokrat 15: 203, 224 - 16: 40 Bernstorff-kretsen 13: 8 Berosus, prest og historieskriver i Babylon ca. 300 f.Kr. 3: 318 Berruguete, Pedro (d. 1504), sp. maler 8: 120* Berry, Charles Ferdinand, hertug av (1778-1820) 11: 39* Bertha, fr. dronning omkr. 1090, g.m. Filip 1. 8: 103

Berthier, Louis (1753-1815), fr. marskalk 13: 230*, 235, 260-62 Berthrade de Montfort (ca. 1092-1101), g. m. kong Filip 1. av Frankrike 8: 103-04 Bertran de Born (ca. 1140-ca. 1210), provengalsk ridder og trubadur 8: 64, 250 - 9: 29 Bertrand, Henri (1773-1844), fr. general 13: 292 Bertrand de Guesclin (ca. 1320-80), fr. hærfører, konnetabel 9: 90 Berwick Castle 8: 68 Berytus -> Beirut Berzelius, Jons Jacob (1779-1848), sv. kjemiker 14: 135*, 202 Besche, Willem de (1573-1629), nederl.-sv. kjøpmann 11: 100 Besnagar-søylen 6: 138 Bessarabia 13: 270 - 14: 81 - 15: 6 0 - 17: 136-37, 194, 214 Bessemer, sir Henry (1813-98), brit. oppfinner 14: 138 - 15: 17 - 2 0 : 143 Bessemer-pæren 14 : 138* - 15: 17* Bessiéres, Jean Baptiste (1768-1813), fr. marskalk 13: 230* Best, W erner (f. 1903), ty. riksbefullmektiget i Danmark 17: 269 Bestusjev, Nikolai (1791-1855), russ. offiser 14: 52* Betancur, Belisario (f. 1923), pres. i Colombia fra 1983 19: 2 6 2 ,2 7 2 Bethlehem Shipbuilding Compa­ ny 16: 316 Bettmann-Hollweg, Theobald von (1856-1921), prøyss. innenriksmin. 16: 85*, 98, 105-06 Beuil (1796) 13: 181 Bevegelsen for en ny litteratur (Xin wenxue yundong), Kina 1916 15: 332 ' Bevin, Ernest (1881-1951), brit. utenriksmin. 1945-51 18: 10*, 28, 29*, 39*, 43* Bey, tyrk. embetsmann 9: 141, 143 ' Bhagavad-Gita (Herrens sang), 6. bok av Mahabharata 6: 158 Bhakti, hinduisk retning karak­ terisert ved hengivenhet 6: 158, 167 - 10: 230 Bhamo (1867) 15: 304 Bharhut-stupaer 6: 48*, 50*, 141-42*, 145* Bhilai, stålverk ved 18: 143 Bhindranwale, Singh (d. 1984), ind. sikhleder 19: 206

Bhumipol - Blunden Bhumipol Adulyadej (f. 1927), konge i Thailand 1946 19: 218* Bhutan 19: 216 Bhutesar 6: 149* Bhutto, Zulfikar Ali (1928-79), pak. pres. 1971-73, statsmin. 1973-77 19: 210-11*, 212 Biafra 19: 227* Biafra-krigen (1968-70) 19: 23P-33* Bialystok 17: 269 Bianca Maria, g.m. Maximilian 1. i 1494 9: 230 Bianchi, ital. parti i middelal­ deren 9: 207 Bianwen, kin. mirakuløse legen­ der 5: 190, 222 Biarritz, møtet i (1865) 14: 297 Biavl 3: 276* - 8: 74-75* Bibelen 4: 290 - 7: 329 - 8: 116, 286-87, 291, 311 - 9: 289*, 292, 297, 301*, 308 - 12: 9, 172-75, 202 - 2 0 : 278* Bibi Khanum, Samarkand 9: 123 Bibikov, Aleksander Iljitsj (1729-74), russ. general 13: 116 Biblios 20: 195 Bibliotek, Aleksandria 3: 323* 6: 295 - , Assurbanipals 2: 295 Bichat, Xavier (1771-1802), fr. anatom 14: 201 Bidault, Georges (1899-1983), fr. pol. 18: 39*, 173* Biedermaier-stil 14: 117 Big Dada -» Idi Amin Bihar 10: 214, 255 - 15: 44 Bijapur 10: 259 Bilbao 9: 166 - 17: 189 Bilderberg-kretsen 19: 168 Biler (industri og trafikk) 16 : 10*, 28* - 17: 8*, 12*-13 - 18: 151, 162*-63, 311*, 324*, - 19: 44*, 58*, 83*, 174*, 320* - 20: 190*-91, 322* Bilga (d. 736), østtyrk. høvding 5: 162 Billedskrift 2 0 : 194-95 Billedstormere 9: 319 - 11: 56* Billedstriden i Bysants 7: 42-43 Bill o f Rights (1689) 11: 245 - 12: 134-35 Bilqis, legendarisk dronning i det sørvestlige Arabia 6: 241* Bin, jap. reformator i midten av 600-tallet 5: 285 Bindusara Amitraghata (gr. Amitrochates), ind. fyrste 6: 38, 52 Bingham, Hiram (1875-1956), am. arkeolog 10: 125 Biologi 14: 201, 208

Biondi, Flavio (1388-1463), ital. humanist 9: 226 Biot, Jean Baptiste (1774-1862), fr. fysiker og matematiker 20: 141 Bireme (gr. krigsskip) 3: 63* Birendra (f. 1945), konge av Nepal 1972 19: 216 Birger Jarl (d. 1266), sv. riksformynder 1250 8: 230* Birgitta, Den hellige, fra Vadstena (1303-73), sv. helgen 9: 68, 210* - 2 0 : 286*-87 Birgittinerordenen 9: 210 Birka 7: 81, 204, 210, 218 Birmingham 13: 27 Birnbaum, Nathan (1864-1937), østerr. jøde, sionistisk forf. 15: 232 Bishapur 6: 212 Bishn Das, ind. kunstner 10: 243 Biskupin, Polen 1: 266, 269, 270*, 27T -72, 304 «Bismarck», ty. slagskip 17: 264* Bismarck, Herbert von (1849-1904), ty. pol., sønn av Otto v. B. 15: 61*, 71 Bismarck, Otto Eduard Leopold von (1815-98), prøyss. statsmin. 1862, ty. rikskansler 1871 14: 161, 245, 292*, 293*, 295-97*, 298, 314-19*, 320*, 321* - 15: 40, 51*-53*, 56*-61*, 62*-70*, 71-72*, 81, 138, 144-49, 152, 155, 162-63, 196, 197*, 199, 203-04, 224, 230, 233, 276-77 - 16: 38 - 2 0 : 27-28*, 238 Bismarckøyene (-arkipelet) 10: 173 - 15: 70 «Bisonen» (1947) 18: 35 Bisonokser, USA 15: 113* Bithynia 3: 330 Bit-Jakin-stammen 2: 273 Biya, Paul, pres. i Kamerun fra 1982 19: 244 Bizerte 17: 295-96 Bjarmer 7: 216 Bjarne Herjolvsson, evt. Vin­ lands oppdager 985 7: 196 Bjbrko-møtet, ty.-russ. avtale (1905) 16: 77*-78 Bjorn, sv. konge omkr. 830 7: 217 Bjørnekult 1: 176, 184, 188 Bjørnson, Bjørnstjerne (1832-1910), no. dikter 14: 141 - 15: 184-85*, 192 Bjørnstadskipet 1: 203* Bjornstjerna, Oscar (1819-1905), sv. diplomat og pol. 15: 52 Black, Joseph (1728-99), skotsk fysiker 20: 140

359

Blackfoot-indianere 1: 176* - 10: 19* Blackfriars Bridge 12: 134* Black Hole-tragedien 12: 270 Black Parents’ Association (BPA) 19: 248 Blanc, Louis (1811-82), fr. sosia­ list, min. i den provisoriske re­ gjering 1848 14: 222-24, 228* Blanche (1187-1252), regj. fr. dronning 1226-34 8: 68, 273* Blanco, Carrero (1903-73), sp. statsmin. 1973 19: 77 Blandingsøkonomi 18 : 63 Blantyre 18: 248 Blegen, Carl William (1887-1971), no.-am. arkeolog 1: 216 Bleichroder, Gerson von (1822-93), tysk-jødisk bankier 15: 61, 68, 70-71, 81, 230 Blekinge 11: 113 Blemmyer 6: 240 Blenheim, slaget ved (1704) 20: 232 «Blikkenslagerbanden» 19 : 30 Blindheim — Blenheim Blitzen, London (1940) 17 : 241*, 243*-44 «Blitzkrieg» 17: 221, 233 Blix, Ragnvald (1882-1958), no. satirisk tegner 15: 184, 221 1 7 : 185 Bloch, Ivan (Jan) (1836-1902), polsk-russ. bankier, pasifist og forf. 15: 205 Bloch, Mare (1886-1944), fr. historiker 2 0 : 9, 328 Blodbadet i Stockholm (1520) 9: 282-84 «Blodige søndagen» i Russland (1905) 15: 257-58 Blodomløp 20: 276* Blois 7: 243 Blomberg, W erner von (1878-1946), ty. general og forsvarsmin. 17: 144*-45, 147, 149*, 161-63*, 166-67 «Blomsterbarn» 19: 65* Blossius fra Cumae, gr. filosof ca. 130 f.Kr. 4: 116 Blowitz, Henri de (1825-1903), bohmisk-brit. journalist 15: 234-35 Blum, Léon (1872-1950), fr. sosialistleder, statsmin. 1936-37, 1938 og 1946-47 17: 60-61, 101 Blumenthal, Erwin, vesttysk ban­ kier 19: 240 Blunden, Edmund Charles (1896-1974), eng. dikter 16: 147

360

Blunt - Bongo

Blimt, Wilfrid (1840-1922), eng. antiimperialistisk agitator, dik­ ter og eventyrer 15 : 24 «Bliicher», ty. panserkrysser 16: 129-31* - 17: 229* Bliicher, Gebhard Leberecht von (1742-1819), prøyss. general 13: 231*, 277, 279, 287 Blå bånd, Atlanterhavets 15: 14 Blå Legion, sp. frivillige i Sovjetunionen 17: 191 Blånilen 10: 280 Blåtårn 11: 116*, 121 Bnai Brith, am.-jødisk frimurerorg. 15: 109 Boabdil (Abu Abdullah Muhammad) (d. ca. 1527), konge av Granada 8: 276 Board o f Economic Warfare 17: 39-40 Bobrikov, Nikolaj Ivanovitsj (1839-1904), russ. generalgu­ vernør i Finland 15: 250 Boccaccio, Giovanni (1313-75), ital. forf. 8: 66, 201, 329 - 9: 51-52*, 190, 205, 228 Bock, Fedor von (1880-1945), ty. general 17: 249-51 Bock, Timotheus von (ca. 1785-1830), livlending, russ. oberst 14: 53 Bodh Gaya 6: 49, 146*, 204 Bodhidharma (Putidamo), ind. misjonær på 500-tallet, chanskolens første patriark 5: 179* Bodhisattva, vordende buddha 5: 175-76 - 6: 150*-52, 158, 162*, 196* Bodin, Jean (1530-96), fr. pol. og filosof 11: 40 - 20: 264 Bodrum -> Halikarnassos Bodvild, norrøn sagnkvinne 7: 71* Bodø flyplass, U2 18: 228 Boere 15: 91, 93-98, 100, 259 Boerkrigen 15: 93-99* Boethius, Anicius Manlius Severinus (ca. 480-524), rom. filosof, pol. og forf. 4: 318* Boeynants, Paul, von den, belg. pol. 19: 296* Bogazkoy (Bogazkale) -* Hattusas Bogdanovitsj -» Barclay de Tolly Bogomiler 4: 319 - 7: 165 Bogotå 10: 1 1 2 - 1 3 : 3 1 6 - 1 9 : 26T -62 Bohemund 4. (d. 1233), greve av Tripoli, fyrste av Antiokia 6: 328-29 Bohr, Niels (1885-1962), da. fysi­ ker 17 : 326* - 19: 167 - 2 0 : 297 «Boikott» 15 : 150

Boilly, Louis-Léopold (1761-1845), fr. maler 13: 164, 168 Boiotiske statsforbund 3: 263 Bois de Boulogne 14: 308 Bois de Vincennes 14 : 308 Bojarer 11: 269, 272, 274-79 Bojevoj Otrjad, russ. kampavd. 15: 249 Bo Juyi (772-846), kin. dikter 5: 164, 191, 227 Bokassa, Jean-Bedél (f. 1921), pres. i Den sentralafr. rep. 1966-77, keiser 1977-79 19: 238-39* Bokbrenning 5: 72, 74 - 17: 155* Bokføring 20: 302* Bokhara 5: 162-63 - 6: 276 - 9: 124 B oksensur17:155* Boksere 15: 312-17, 323 Bokseropprøret (1900) 15: 198, 286, 312-17 Boksing 3: 142* Boktrykkerkunst 5: 198, 222 2 0 :19 8* Bola, søram. våpen 10: 104, 131*, 145* Bolanpasset 2: 325 Boleslav 1. (d. 967), hertug av Bohmen 935 7: 228 - 8: 228 Boleslav Chrobry (den tapre) (967-1025), polsk konge 992 7: 237, 269 Boleyn -» Anne Boleyn Boligforhold (bolignød) 14: 165* - 15 : 157*-58 - 16: 12*, 47* Bolivar, Simon (1783-1830), sør­ am. frihetshelt 13: 147, 310, 315*, 319*-20 - 14: 68*-74 Bolivia 10: 102, 120, 123, 127 1 3 :3 1 5 - 14: 6 9 - 15: 129-31 19: 250, 253, 259*, 270 Bolle Bollason, isl. i keisergarden 1028-31 7: 213 Bologna 7: 304 - 8: 200 -, universitetet 7: 328 - 8: 293*-95 - 2 0 : 251 -, se også Bononia Bologna-konkordatet (1516) 9: 278, 301, 321, 325 Bolsjeviker 15: 257-58 - 16: 170-71, 177-85, 189-92, 194-97, 244, 254-57, 260, 265, 276-77, 284 Bolsjevikkongress, Den sjette (1917) 16: 244 Boltzmann, Ludwig (1844-1906), østerr. fysiker 20: 297 Bomarsund, Åland, brit. bom­ bardement (1854) 14: 158, 253-54*

Bombay 10: 242, 250 - 11: 215 12: 268-69* - 13: 43 - 15: 26*, 28*, 43*, 44* - 19: 214 - 2 0: 313* Bombeangrep under Første ver­ denskrig 1 6 : 133 Bombeattentater 19: 75, 77 Bombefly 17: 311*-12* - 19: 18* 2 0 : 242* Bomull (dyrking og produksjon) 9: 143, 196-97 - 10: 198, 289 12: 57*, 63-64, 72, 82, 268, 306 - 13: 298*, 300*, 3 0 4 ’ , 327-29 - 14: 126, 265* - 15: 44*, 109* - 2 0 : 156-58, 312*-13* Bona Dea, rom. «Store mor» 6: 14* Bonald, Louis Gabriel de (1754-1840), fr. filosof og pol. 14: 34 Bonampåk 10: 58* Bonaparte, Caroline (1782-1839), dronning av Napoli, g.m. Jo a ­ chim Murat 13: 199, 264 Bonaparte, Élisa, egi. MariaAnna (1777-1820), storhertuginne, Napoleons søster 13: 246 Bonaparte, Frangois Charles J o ­ seph -> Napoleon (2.) Bonaparte, Jérom e (1784-1860), bror av Napoleon L, konge av Westfalen 1807-13 13: 194, 239, 262-63, 269 Bonaparte, Joseph (1768-1844), bror av Napoleon 1, konge av Napoli 1806-08, av Spania 1808-13 13: 194, 248, 253, 262-63, 276, 315 Bonaparte, Louis (Ludvig) (1778-1846), bror av Napoleon L, konge av Holland 1806-10 13: 194, 238, 241*, 256-58, 262-63, 325 Bonaparte, Louis Napoléon — Napoleon 3. Bonaparte, Lucien (1775-1840), bror av Napoleon L, pres. i de fem hundres råd 1799 13: 188*-90 Bonaparte, Napoléon Louis (1804-31), sønn av Louis B. 13: 241* Bonapartister 15: 143 Bond, Kappkoloniens boerparti 15: 95 Bondekrigen (1524-25), ty. opprørsbevegelse 9: 310-11 Bondeopprør 13: 35, 41, 113-19, 150 - 14: 99 Bongo, Omar (tidl. AlbertBernard) (f. 1935), pres. i Ga­ bon fra 1967 19: 241, 244

Bonifatius - Bourguiba Bonifatius, egi. Winfred (ca. 672-754), Tysklands apostel 7: 76, 77*-78, 293 Bonifatius 8., egi. Benedetto Gaétani, pave 1294-1303 8: 110, 112*, 117, 165*, 332*-33 - 9: 254 Bonifatius 9., egi. Pietro Tomacelli, pave i Roma 1389-1404 9: 95 Bonn (Bonna) 4: 223 - 13: 30* 19: 304-05 Bonner, Jelena (f. 1924) sovj. fy­ siker, g.m. Andrej Sakharov 19: 93* Bonnier, familien 15: 230 Bonnivet, Guillaume GoufFier (ca. 1488-1525), fr. admiral og marskalk 9: 245, 252 Bononia (Bologna) 4: 16 Bonpland, Aimé Jacques Alexandre (1773-1858), fr. botaniker og oppdagelsesreisende 10 : 105 - 14: 69, 71 Bon-religion, Tibet 5: 155 Book o f Kells, The 7: 191, 326* Boone, Daniel (1734-1820), am. oppdagelsesreisende og koloni­ sator 12: 251* Boonen, Arnold van (1669-1729), nederl. maler 11: 194 Booth, John Wilkes (1838-65), am. skuespiller, Lincolns mor­ der 14 : 268 - 15: 121* Booth, William (1829-1912), brit. metodistprest, grunnlegger av Frelsesarméen 15: 163 Bootlegging 17: 18 Bopp, Franz (1791-1867), ty. språkforsker 14: 205 - 2 0 : 86 Bor, general -* T. Komorowski Bora, Katharina von (1499-1552), g.m. Martin Luther 1525 9: 303*, 316 Bordaberry, Juan (f. 1928), pres. i Uruguay 1971-76 19: 253 Bordeaux 9: 29, 86, 90, 92, 109* - 12: 72, 82 - 13 : 172 Bordeauxvæske 2 0 : 120 Bordeller 14: 175* - 15: 192* 20: 76*-77 Bordone, Benedetto, i tal. kartograf i beg. av 1500-tallet 10: 67 Boreplattform 19: 199* Borgerhus, fr. midten av 1800-tallet 14: 39* «Borgerkongen» -» Ludvig Filip 1.

Borgerkrigen i England 11: 224 Borgerkrigen i USA (1861-65) 14: 267-72 «Borgerne fra Calais», skulpturgruppe av Rodin (1886) 9: 84*

Borgerpatriotenes frikorps i De forente Nederland 13: 75-76 Borgerrettighetskampanjer USA 19: 23 Borgerskapet (Bourgeoisiet) 13: 37, 97-98*, 99-101, 105-06, 111-12, 122 - 14: 26*-27*, 38-41, 96, 118-19*, 120*-29*, 140*-41*, 181*, 306, 308*, 309*, 310*, 312M 3*, 327, 328*, 329*-30 Borgia, Rodrigo -* Alexander 6. Borgund stavkirke 7: 314* Borgå, riksdagen i (1809) 13: 268 Borgå domkirke, landdagen i (1809) 13: 244* Boris (d. 1015), russ. helgen 7: 260-61* Boris, bulg. khan 852-89 7: 163, 284 Boris 2., bulg. khan 969-72 7: 171 Boris 3. (1894-1943), bulg. konge 1918 16: 81 - 17: 270 Boris Godunov (1552-1605), russ. tsar 1598 11: 270, 274*-76 Borlaug, Norman (f. 1914), no.am. landbruksforsker 19 : 204*, 244, 328 - 2 0 :1 2 1 Bormann, Martin (1900-?), ty. nazileder 17: 331 Borneo 10: 191-92 Bornhbved, slaget ved (1227) 20: 260 Borobudur-tempelet 6: 178*, 206*-208* Borodino, slaget ved (7.9.1812) 13: 260, 272 - 14: 114 Borremose, Himmerland, jernalderlandsby 1: 294-95* Borysthenes -* Dnepr Boscawen, sir Edward (1711-61), brit. admiral 12: 259* Bosch, Hieronymus (ca. 1450-1516), holl. maler 11: 16 2 0 : 79 Bosnia 9: 135, 141 - 15: 59-62 16: 78, 80, 101 - 20: 30 Bosporus 4 : 283 - 6: 68 - 7: 41 16: 74, 78, 87, 182, 242 Bosse, Abraham (1602-76), fr. ar­ kitekt og kobberstikker 11: 134 Bossuet, Jacques Bénigne (1627-1704), fr. teolog, biskop i Méaux 11: 40*, 154, 166 - 12: 172 Boston (USA) 12: 249, 255* - 13: 45, 48*, 51, 53* Boston, «Teselskapet» (1773) 13: 51-53, 58 Boston-massakren (5.3.1770) 13: 50*

361

Boswell, James (1740-95), skotsk advokat og forf. 12: 152*-53 2 0 : 140 Bosworth, slaget ved (1485) 9: 114 Botanikk 14: 202 Botany Bay 12: 20 - 13: 10*-13 Botha, Louis (1862-1919), sørafr. boergeneral og pol. 15: 98-99 Botha, Pieter (f. 1916), sørafr. pol., statsmin. fra 1978, pres. fra 1983 19: 249 Bothwell, James Hepburn, ja rl av B. (ca. 1536-78), skotsk adels­ mann 9: 323 Botticelli, Sandro, egi. Alessandro Filipepi (ca. 1444-1510), florentinsk maler 7: 21 - 9: 186, 193, 219-20 - 2 0: 307 Bottomley, Horatio (1860-1933), brit. pol. og svindler 16: 137 Bouchardon, Edme (1698-1762), fr. billedhugger 12: 169 Boucher, Frangois (1703-70), fr. maler 12: 166, 170 Bouchot, Fran^ois (1800-42), fr. maler 13: 189 Boudin, Eugéne-Louis (1824-98), fr. maler 14: 310-11 Bougainville, Louis Antoine de (1729-1811), fr. oppdagelses­ reisende, matematiker, diplo­ mat og offiser 12: 172*, 199-201 Boulanger, Georges Ernest Jean Marie (1823-91), fr. general og pol. 15: 152 - 2 0 : 209 Boulder Dam 17: 35* Boulogne-skogen, Paris 16: 8* Boulton, Matthew (1728-1809), brit. ingeniør og industrimagnat 12: 63 - 2 0 : 139-40 Boumedienne, Houari (1925-78), pres. i Algerie 1965-78 18: 251* - 19: 192 Bourbon, fr. grevskap 7: 241* — 9: 82* Bourbon, Karl av -» Karl av Bourbon Bourbon, Louis Alexandre de, (1600-tallet), greve av Toulouse 11: 37* Bourbon-dvnastiet 11: 61, 66, 69, 13 5 ,1 6 8 ' Bourdichon, Jean (ca. 1457-1521), fr. maler 9: 238 Bourdon, Sébastien (1616-71), fr. maler 11: 109 Bourgeoisiet -> Borgerskapet Bourges 7: 244 - 8 : 331* Bourgogne 11: 138 - 12: 55, 88* Bourguiba, Habib Ben Ali (f. 1903), pres. i Tunisia 1957- 19: 193

362

Bout - Brindley

Bout, Pieter (1658-1702), holl. maler 12: 32 Bouts, Dirk (ca. 1420-75), flamsk maler 9: 251 Bouvines, slaget ved (1214) 8: 210*, 262 Bovianum (Boiano) 4: 60 Bowling 18: 329-30 Boxing, kin. «De hundre klane­ ne» 5: 37 Boycott, Charles Cunningham (1832-97), brit. godsforvalter 15: 150 Boyle, Robert (1627-91), irsk fysi­ ker og kjemiker 12: 13 Boyne, slaget ved (1690) 12: 132*, 149 - 20: 13* «Boy’s Own Paper», brit. gutteblad 15: 36*-37, 46, 183 BP (British Petroleum) 18: 265-66 BPA (Black Parents’ Association) 19: 248 Brabant 9: 80, 235 - 11: 54, 194, 196 Bracciolini, Poggio (1380-1459), florentinsk boksamler 9: 225-26, 228 Bradley, Omar (1893-1981), am. general 17: 306-07*, 319 Bradwell (Othona) 7: 66* Brady, Mathew (ca. 1823-96), am. fotograf 14: 187, 273 Braganza, hertug av -> Johan 4. Brahe, Per d.y. (1602-80), sv. riksråd 11: 108 Brahe, Tycho (1546-1601), da. astronom 9: 147 - 11: 72, 122* -

12: 11-12

Brahestad 14: 253 Brahmana, ind. prestekaste 6: 23, 29-30 Brahmaputra-deltaet (1970) 19: 213* Brahmi, ind. skrift 6: 35 Bramante, Donato da Urbino (ca. 1444-1514), ital. arkitekt 9: 246 Branchidai 6: 72 Brand, Arnold von, ty. reisende i beg. av 1700-tallet 11: 272 Brand, Jan (1823-1888), pres. for Oranjefristaten 15: 93 Brandenburg 7: 233 - 8: 213 - 9: 254 - 11: 74, 83, 85, 88, 95, 121, 123-26, 147, 167, 173, 178, 202, 247-56, 260 - 12: 216 Brandes, Edvard (1847-1931), da. pol., red. og forf. 15: 154, 184 Brandes, Georg (1842-1927), da. kritiker og forf. 4: 106, 165 14: 211 - 15: 167, 183-86, 189, 220-21*, 236-37, 241

Brandini, Ciuto, florentinsk opprørsleder i midten av 1300-tallet 9: 20 Brandt, Willy (f. 1913), ty. pol., overborgermester i Vest-Berlin 1957-66, utenriksmin. 1966-69, forbundskansler 1969-74 19: 72*-74*, 100, 124, 273-74, 291-94, 313, 318, 331* Brangwyn, Frank (1867-1956), brit. tegner og maler 16: 139 Brannforsikring (1800-tallet) 13: 28 Brannkorps (1800-tallet) 13: 28* Brannstifterkorps, Paris 1871 14: 326* Branting, Hjalmar (1860-1925), sv. pol. 16: 248 Brasidas (d. 422 f.Kr.), spartansk feltherre 3: 257 Brasil, 1500-tallet 9: 180*-81, 185 - 10: 101, 103*, 164, 313 -, 1600-tallet 10: 316 - 11: 201 -, 1700-tallet 11: 26, 74, 199 - 13: 14 -, 1800-tallet 13: 308, 313-14 14: 67, 69, 73-75 - 15: 128-29, 132-33 1900-tallet 18: 289 - 19: 252, 256-58*, 271, 318 Brassempouy, Kvinnen fra 1: 66* Bratislava 4 : 223* - 19: 94 Brattain, W alter Houser (f. 1902), am. fysiker 18: 312 Bratteli, Trygve (1910-86), no. statsminister 1971-72 og 1973-76 19: 295 Braudel, Fernand (f. 1902), fr. historiker 11: 20 - 2 0 : 9-10 Braun, Adolf, ty. sosialdemokrat i beg. av 1900-tallet 17: 143* Braun, Eva (1912-45), Hitlers elskerinne 17: 322 Braun, Georg (1542-1622), ty. to­ pograf 8: 18, 218 - 9: 37, 230 11: 44, 187, 210, 314 Braunschweig 8: 101*, 226 - 13: 239 Brazza, Pierre Paul Frangois Camille Savorgnan de (1852-1905), fr. oppdagelses­ reisende og administrator 15: 81 Brazzaville, møtet i (1944) 18: 153* Brecht, Bertolt (1898-1956), ty. forf. 17: 153 Breda 11: 64* (1635), 172 - 17: 233 -, freden i (1667) 11: 201, 240 Bréde, La 12: 181* Bredow, Hans von (1879-1959), ty. generalmajor 17: 147

Brehmer, Hermann (1826-89), ty. lege 15: 213 Breitenfeld, slaget ved (1631) 11: 84, 106*-07* - 20: 230 -, slaget ved (1642) 11: 105* Bremen 7: 102, 110, 304 - 9: 30 - 11: 80, 89, 95, 303 - 13: 241, 291 - 16: 228 Bremer, Fredrika (1801-65), sv. forf. 14: 163 - 15: 189 Bremerholm 11: 116* Bremner, Robert, brit. reisende i Russland i 1830-årene 13: 31 Brennerpasset 14: 156 - 2 0 : 183 Brennevin 2 0 : 104-06 Brennevinsmugling (USA) 17: 18 Brentano, Clemens (1778-1842), ty. folkeminneforsker, dikter 13: 251 Brescia 8: 245-46 Bresjnev, Leonid Iljitsj (1906-82), sovj. generalsekre­ tær 1964-82 19: 39, 86-87*, 88-91*, 92, 98*-103*, 111-14, 116-18*, 126*, 128, 130, 133*, 172, 174, 293*, 326 Bresjnev-doktrinen (1968) 19: 97 Brest 13: 185, 222 Brest-Litovsk (1941) 17: 250 - , våpenhvileavtalen (15.12.1917) 16: 196*-97 -, freden (3.3.1918) 16: 197*-99, 211, 214, 258, 263 Bretagne 7: 116, 200, 223, 243 9: 83, 231-32, 237, 2 7 6 - 11: 138 - 13: 95 Breteuil, Louis Auguste le Tonnelier, baron de B. (1730-1807), fr. min. 13: 108 Brétigny, freden i (1360) 9: 89 Bretton Woods-avtalen (1944) 18: 23-24 - 19: 273, 301-02, 319, 329 - 20: 322 Breuil, Henri (1877-1961), fr. ar­ keolog 1: 56*57 Brevduer 9: 89* Brevskriver,/offentlig 16: 33* Briand, Arjstide (1862-1932), fr. statsmin / 1909-11, 1914-16, 1921-22 og 1925-26, uten­ riksmin. 1925-32 16: 24-25* 17: 57, 96*- 98 Briand-Kellogg-pakten (1928) 17: 87, 106 Brienne -» Loménie de Brienne Brigantiner 10: 96-98 Brigate Rosse, De røde brigader 19: 77 Brihadratha (d. ca. 184 f.Kr.), ind. mauryakonge 6: 136 Brillet 8: 303 - 20: 199-200* Brindley, James (1716-72), brit. ingeniør, kanalbygger 12: 38

Bringesele - Bugge Bringesele 2 0 : 126* Brinkmanship 18: 223*, 225 Brissot, Jean Pierre (1754-93), fr. advokat, journalist 13: 149, 150*-51 Brissotinere 13: 149 Bristol 9: 82* - 11: 27 - 12: 62*, 75*, 82 - 13: 27 «Britannia», skotsk dampskip 14: 150 Britannia 4 : 193-94, 297 - 7: 54, 63-64, 66, 71-73 Britannia Bridge 14: 147 Britannicus (d. 55), sønn av Claudius og Messalina 4: 194 Briter 7: 66 British Antislavery Society 15: 90 British Broadcasting Corporation (BBC) 18: 16 British Convention o f the Dele­ gates o f the People 13: 145 British Empire Union 16: 317 British Expedition Forces (BEF) 17: 238* British Museum, London 14: 200 * British North America Act (1867) 15: 38 British South African Company 15: 92 Britisk-afrikanske kompani 13: 47 Britiske parlament (1793) 13: 20* Britisk Guyana (1895) 15: 124 Britisk Honduras 13: 308 Brno (1939) 17: 212* Broach -» Barygaza Brobygging 14: 147-48, 158* 2 0 :1 8 2 Brockdorff-Rantzau, Ulrich von (1869-1928), ty. utenriksmin. 16: 238*-39* Bromme 1: 87 Bronse 1: 202-03, 206, 223, 259, 273 - 2 0 : 126 Bronsealderen 1: 220, 263, 272, 274-75, 279 Bronsealderens bergkunst 1: 231-32, 237 Bronsealderrøys 1: 224* Bronsestøping 1: 201*, 227* - 20: 129 Bronstein, Lev -» Trotskij Bronzino, Agnolo (1503-72), florentinsk maler 9: 215 Brougham, Henry (1778-1868), brit. pol., red. 14: 128 Broz.Josip -* Tito Brudepar fra bronsealderen 1: 237* Brueghel,Jan (1568-1625), flamsk landskapsmaler 11: 11 *

Brueghel, Pieter, d.e. (ca. 1525-69), flamsk maler 9: 34 11: 17, 55, 194 - 2 0 : 97, 309 Brugge 8: 204 - 9: 38, 80 Brugsch, Emil (1842-1930), ty. egyptolog 2: 132, 135 Brumaire-kuppet (1799) 13: 187-89*, 190-91, 197 Brummell, George Bryan (1778-1840), brit. moteløve 20: 153-54* Brundisium (Brindisi) 4: 23*, 89*-91, 106*, 130, 146, 185, 218* Brundtland, Gro Harlem (f. 1939), no. pol., statsmin. feb.okt. 1981 og 1986- 19: 80, 296*, 324 Brunel, Isambard Kingdom (1806-59), brit. ingeniør 14: 147*-48, 150 - 20: 187* Brunelleschi, Filippo (1377-1446), ital. kunstner, ar­ kitekt og oppfinner 9: 19, 192, 194, 212 - 20: 307 Brunetto Latini (ca. 1210-1294), ital. humanist 8: 329 Bruni, Leonardo (ca. 1370-1444), florentinsk kansler 9: 190, 225-26 Brunkebergsåsen 11: 96* Brunnsparken, Helsingfors 14: 308 Bruno, Giordano (1548-1600), ital. filosof 20: 288-89 Brusilov, Aleksej Aleksejevitsj (1853-1926), russ. general 16:

122* Brussa -* Bursa Brussel, gatekamper i (1830) 14: 9 9 ,1 0 6 - , (1944) 17: 309 -, (aug. 1945) 16: 111* Brussel-pakten (1948) 18: 41-42 Brutus, Lucius Iunius (d. 509 f.Kr.), rom. konsul 4: 46* Brutus, Marcus Iunius (ca. 79-42 f.Kr.), leder av Cæsar-komplottet 4 : 46, 113, 153*-55, 158 Bruxelles — Brussel Bry, Theodore de (1528-98), nederl. kobberstikker og forlegger 9: 181 - 10: 21, 27-28, 140-41, 145, 147, 150-51, 158, 187, 245-47, 313, 325 - 11: 164 - 2 0: 6 9 ,1 0 8 Brvan, William (1860-1925), am. pol. 15: 122 Brygos (ca. 500-470 f.Kr.), gr. keramiker 3: 132, 154 Brynhilde, vestgotisk prinsesse, dronning av Austrasia, g.m. Sigebert 7: 56, 62

363

Bruning, Heinrich (1885-1970), ty. rikskansler 1930-32 17: 64-67 Brzezinski, Zbigniew (f. 1928), polskfødt rådgiver for pres. Carter 19: 107-08*, 133-34 Brødbaking 20: 92-93, 110* Bromsebro, freden i (1645), 11: 314 Brønnsystem (jingtian), kin. 5: 37, 65-66, 84 Buback, Siegfried (d. 1977), vestty. statsadvokat 19: 292 Bubastis (Tell Basta) 2: 47, 64 Bucer - Pitt, William, d.e. Chaucer, Geoffrey (ca. 1340-1400), brit. dikter 9: 169 Chauliac, Guy de (ca. 1300-1368), fr. kirurg, pavelig livlege 9: 48, 51 Chaumont-avtalen (9.3.1814) 14: 12 Chautemps, Camille (1885-1963), fr. statsmin. 1930, 1933-34 og 1937-38 17: 101 Chåvez Morado, José, meks. bil­ ledhugger 13: 317 Chavm-kulturen 10: 106 Checkpoint Charlie, Berlin 18: 233* Cheirisophos, sør-ital. kunstner omkr. Kristi fødsel 1: 316 Chelmno, konsentrasjonsleir 17: 276 Chelsea Flower Show 15: 213 Chemin-des-Dames 16: 157 Chen Duxiu (1879-1942), kin. red., universitetsdekan og pol. 15: 332 Chen-dynastiet (557-89) 5: 132 Cheng, kin. konge, sønn av Wu 5: 45 Chengde (Jehol) 12: 323* Chengdu (Shu), kin. by 5: 114 — 15: 321 Cheng Hao (1032-85), kin. filo­ sof 5: 225 Chengpu, slaget ved (632 f.Kr.) 5: 42 Cheng Yi (1033-1107), kin. filosof 5: 225 Chengzhou 5: 68 Cheng Zu (Zuu Di), kin. keiser 1402-24 5: 261, 262*-64, 266 12: 280 Chenier, André (1762-94), fr. dikter 13: 162 Chen Yun (f. 1905), kin. planleggingsbyråkrat 19: 55 Chen Zuyi (ca. 1350-1405), kin. kaperkaptein 5: 265 Chera, ind. stat 6: 155

Chera-kongene, grunnleggere av Kerala 10: 231 Cherokee-indianere 12 : 245* Chesapeake Bay 11: 212* Chesterfield, Philip Dormer Stanhope, ja rl av C. (1694-1773), brit. pol., visekon­ ge i Irland 13: 72 Chevalier, Sulpice Guillaume -* Gavarni Cheyenne, Wyoming 14 : 273* Cheyenne-indianere 15: 113-14 Chiang Ching-kuo -» Jiang Jingguo Chiang Ching -* Jiang Qing Chiang Kai-shek -* Jiang Jieshi Chiapas, meks. delstat 10: 38-39, 41, 55-56 Chicago 15: 116, 212 - 17: 18 Chichén Itza 10: 52-54*, 58-59* Chichibu, opprøret i (1883) 15: 281 Chichimeker 10: 50 Chicon, El, vulkan i Mexico 19: 161 Chikai (538-97), kin. buddhistisk munk 5: 175 Childe, Vere Gordon (1892-1957), brit. arkeolog 1: 94, 136 Chile, 1400- og 1500-tallet 10: 103*, 120, 124, 126-27, 146, 148 -, slutten av 1700-tallet og 1800-tallet 13: 308, 316, 319-20 - 14: 69 - 15: 128-29, 131, 133 -, 1900-tallet 18: 287 - 19: 252-56, 325* Chilesalpeter 15: 129* Chilon, spartansk efor ca. 500 f.Kr. 3: 115, 163 Chilpaucingo-kongressen (1813) 13: 318 Chimu-riket 10: 106, 111-12, 120, 12 8 ,1 3 9 Chinard, fr. skuespiller på slutten av 1700-tallet 13: 168* Chinatown, USA 15: 107, 306 Chinchasuyu 10: 126 Chinon 9: 103 Chios-massakren (1822) 14: 85* Chirac, Jacques René (f. 1932), fr. pol. 19: 289 Chirol, sir Valentine (1852-1929), brit. krigskorrespondent 15: 245 Chitor, Jaya Stambha i 10: 226* Chiusi (Clusium) 3: 80 - 4: 14*, 26 Chmielnicki, Sinovij Bogdan (1593-1657), kosakkhøvding 11: 277, 318-20 Chodowiecki, Daniel (1726-1801), polsk tegner 13: 48 - 2 0 : 35

Choiseul Choiseul, Étienne Frangois, mar­ ki de Steinville (1719-85), fr. hertug og statsmann 12 : 93*, 209 Chola-dynastiet (ca. 950-1250) 6: 168, 209 10: 186, 230-31, 243 Cholula-massakren (1519) 10: 84-85* Chomei, jap. buddhistforf. på 1200-tallet 5: 311 Chonger -* Wen, hertug av Jin Chongqing 17: 259 Chongzhen, kin. regjerings­ periode (1628-44) 12: 291 Chopin, Frédéric (1810-49), polsk komponist og pianist 14: 10, 110*

Chosroes 1. -* Khusro Chosroes 2., konge i Persia 591-628 6: 220, 254 Chosu, jap. samuraiklan 15: 267 Chou En-lai -* Zhou Enlai Chou-Kou-Tien 1: 18 Chrétien de Troyes (ca. 1135-ca. 1183), fr. dikter 8: 320 Christian, da.-no. konger -* Kristian Christian Carl Frederik August (1798-1869), hertug av Augus­ tenborg 14: 292, 295 Christian Frederik (1786-1848), valgt til no. konge 1814, da. konge som Kristian 8. 1839 13: 2 8 9 - 14: 16*-17 Christiania 14 : 156* -, se også Kristiania o g Oslo Christine de Pisan (1365-1430), fr. dikter 9: 176*, 251-52 Christy, Howard Chandler (1873-1952), am. maler 16: 209 Chu, kin. stat 5: 40, 42-44, 57, 60-61, 69 Chuanbi (1841) 12: 330* Chuang-tze -> Zhuang Zhou Chu-arméen (1860-årene) 15: 296 «Chuci» (Elegiene fra Chu) Rama 5. Chun Doo Hwan (f. 1933), sør.kor. statsmann, pres. fra 1980 19: 48 «Chunqiu» (Vår- og høstannalene) 5: 103-04

Churchill, Winston Spencer (1874-1965), brit. statsmin. 1940-45 og 1951-55 9: 98 - 12: 1 5 0 - 15: 31*. 41, 86, 97* - 16: 19, 63, 70*, 86, 123-24, 225, 299* - 17: 9, 85, 227, 233, 238-39*, 242, 244*, 246, 263-64, 281, 283-85*, 292-96, 297*-98, 301, 306, 315-17*, 318-20 330 - 18: 11*, 28*-29*, 32, 34*-36, 68, 136* - 2 0: 18 Cibola 10: 24 Cicero, Marcus Tullius (106-43 f.Kr.), rom. konsul, taler 4: 31, 105, 115, 121, 135, 140, 163-64*, 165*, 184 - 5: 17 Ci-dikt 5: 227-28 Cierna-møtet (31.7.1968) 19: 98* Cimarosa, Domenico (1749-1801), ital. komponist 12: 212 Cincinnatus, Lucius Quinctius, rom. diktator i midten av 400-tallet f. Kr. 4: 51 Cinna, Lucius Cornelius (d. 84 f.Kr.), rom. konsul 4: 129-30, 138 Cintra, slaget ved (30.8.1808) 13: 250 Cipangu (Japan) 9: 178, 180 Circus Maximus, Roma 4: 177* Cire perdu-teknikk 5: 29 - 10: 297, 299 Cirkumpolar kultur 1: 175-92 Cirta (Constantine) 4: 124 Cisalpinske republikk, Den 13: 183, 210, 218, 229, 266 Cisaf, Céstmir (f. 1920), tsjek. pol., kultur- og undervisningsmin. 1963-65 19: 95 Cisneros, Jiménez de (1436-1517), sp. erkebiskop 9: 176 Cisterciensere 8: 111, 124 - 9: 263 - 2 0 : 104, 130-31* City, London 11: 218 - 15: 168-70 Ciudad de los Reyes (Lima) 10: 148 Ciudad de México (1863) 14: 302 Civilian Conservation Corps (CCC) 17: 33 Civil service, India 15: 29 Civil Work Administration (CWA) 17: 32-33 Civitas, frankisk forvaltningsom­ råde 7: 108, 127 Civola -* Cibola Cixi Taihou (1835-1908), kin. enkekeiserinne 1898-1908 15: 298-99, 303*, 315 Clairvaux 8: 110-11*, 305

Clementia-sarkofagen - 369 Clarence, George, hertug av C. (1449-78), bror av Edvard 4. 9: 112

Clarendon, Edward Hyde, ja rl av C. (1609-74), brit. hist. og statsmann 11: 238-41, 243 Claude (1499-1524), fr. dron­ ning, g.m. Frans 1. 9: 232*, 236-37, 244 Claudii-ætten 4 : 28, 36, 39, 47, 51 Claudius, Appius C. Caecus, rom. censor 312 f.Kr. 4 : 23, 47-48, 62, 177, 329 Claudius, Appius C. Caudex, rom. konsul 264 f.Kr. 4 : 68, 72-74, 102 Claudius, Appius C. Pulcher, rom. senator på 100-tallet f.Kr. 4: 118 Claudius, egi. Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (10 f.Kr. - 54 e.Kr.), rom. keiser 41-54 4 : 12-13*, 165, 183, 185, 188, 190, 193*-94, 203 Claudius 2., Gothicus (214-70), rom. keiser 268 4 : 264 Clausewitz, Karl von (1780-1831), ty. militærteoretiker 8: 252 15: 56, 66 - 2 0 : 244 Clausius, Rudolf (1822-88), ty. fysiker 2 0: 296 Clay, Henry (1777-1852), am. pol. og taler 13: 305-06 Clemenceau, Georges (1841-1929), fr. statsmin. 1906-09 og 1917-20 15: 64, 98, 135, 142*, 152, 163-65, 184, 188, 196, 226, 235 - 16: 24-25*, 164*-65, 233-34*, 235, 239*, 296*-97, 313 - 17: 76, 94-95*, 97, 101-02 - 2 0 : 16*-17 Clemens 2. Suidger, pave 1046-47 7: 240 Clemens 3. (ca. 1030-1100), f. Wibert, pave i Avignon, erke­ biskop av Ravenna 8: 99* Clemens 4., egi. Guido Fulcodi, pave 1265-68 8: 213* Clemens 5., egi. Bertrand de Got, pave 1305-14 8: 117, 167 Clemens 6., egi. Pierre Roger (1292-1352), pave i Avignon 1342 9: 54, 58, 68, 210 Clemens 7., egi. Giulio de’ Medici (1477-1534), pave 1523 9: 247-49* - 11: 128* Clemens 10., egi. Emilio Altieri (1590-1676), pave 1670 12: 318 Clemens, Samuel Langhorn -* Twain, Mark Clementia-sarkofagen 4: 147*

370

Clementis - Confluentes

Clementis, Vladimir (1900-52), tsjek. pol. 18: 81 «Clermont», Robert Fultons dampskip 13: 305* - 20: 184 Clermont-konsilet (1095) 8: 19, 105-06 Cleveland, Grover (1837-1908), am. pres. 1885-89 og 1893-97 15: 122, 124 Clientela, rom. institusjon 4: 37-38 Clifton Bridge, England 14: 148* Clive, Edward (1704-71), brit. dommer 12: 97* Clive, Robert (1725-74), baron av Plassey, brit. feltherre og statsmann 12: 114, 120, 268-70*, 271-72 - 13: 77, 322 2 0 : 234 Cloaca Maxima, Roma 4: 25* Clodia, søster av Clodius 4: 196 Clodius, Publius C. Pulcher (d. 52 f.Kr.), rom. folketribun, bandeleder 4: 145, 196 Clonmacnoise-klosteret, Irland 7: 190* Closed shop-prinsippet 16 : 304 Clouet, Frangois (ca. 1510-1572), fr.-port. maler 11: 131 Clouet, Jean (ca. 1485-1541), fr. maler 9: 244 Clovis-kultur 1: 79 - 10: 11* Cluny, klosteret i 7: 251-52*, 285, 291*, 313 - 8 : 52, 59, 96-98*, 99 - 2 0 : 257* Cluny-bevegelsen 7: 251 - 8: 99-100, 124 Coch, Georg (1842-90), ty. anti­ semitt, økonom 15: 231 Cochin 10: 245 Cochinkina 6: 184 - 15: 48-49 Cochleus, Johannes (1479-1552), ty. teolog 9: 309 Cochrane, Elizabeth, psevd.: Nellie Bly (1867-1922), am. journa­ list 15: 233 Cockfield, lord Francis (f. 1916), brit. pol., EF-kommissær 19: 307 Code Authority (USA) 17: 33-34 Code civil (1804), fr. lovsamling 13: 206-07*, 262, 265, 282, 332 Code Napoléon (1804-10), fr. lovsamling 13: 206 - 14: 34, 46 50 - 15: 22 Codex Justinianus (529) 4 : 289 7: 28 Codex Theodosianus (438) 4: 289 Codrington, Robert Henry (1830-1922), brit. misjonær og etnograf 10 : 174

Coello, Alonso Sånchez (1515-90), port. maler 9: 148, 175 - 11: 43, 60* Cohn-Bendit, Daniel, kalt «Røde Danny» (f. 1945), fr.-ty. stu­ dentleder i opprøret 1968 19:

66 68 -

*

Co-hong, kin. mellommannsorg. 12: 315 Coimbra 7: 255 - 9: 154 Colbert, Jean-Baptiste (1619-83), fr. pol., Ludvig 14.s fmansmin. 11: 32, 127*, 154, 159, 160*-64, 169-70, 172, 175, 192, 202, 214 - 12: 37, 269 - 14: 133 Colchester (Camulodonum) 4: 193 Colhuacån 10: 64* Coligny, Gaspard de Chåtillon (1519-72), fr. statsmann og ad­ miral 10: 26 - 11: 129-31*, 132 C o llaer 10: 108, 123 Collasuyu 10: 127 Collett, Camilla (1813-95), no. forf. 15: 189 Collett, John (1725-80), brit. ma­ ler 12: 43 Collins, Judy Marjorie (f. 1939), am. folkesanger 19: 64 Collot d’Herbois, Jean-Marie (1750-96), pres. i det franske konventet 1794 13: 170* Colombia 10: 32, 59, 111, 124 14: 68, 72, 74 - 15: 131-32 - 19: 253, 259, 261-62 Colonia Agrippinensis (Koln) 4: 195 Colonial Laws Validity Act (1865) 15: 38 Colonna, rom. adelsslekt 9: 20, 226 Colonna, Prospero (1452-1523), ital. general 20: 226 Colorado 1: 81 - 10: 14* Colosseum, Roma 4: 176-77*, 208-09*, 210 - 2 0 : 299* Colt, Samuel (1814-62), am. våpenfabrikant 10: 20 - 15: 54-55 Columba (521-97), irsk munk, pikternes apostel 7: 70, 191 Columbus, Bartolomeo (ca. 1437-1514), sp. guvernør 9: 177-78 Columbus, Christofer (1446-1506), ital.-sp. opp­ dagelsesreisende 6: 292 - 9: 152, 168, 174, 177*-82*, 185, 233 - 10: 32 - 12: 199 - 20: 110, 178, 227-28, 275 Columella, Luciusjunius Moderatus, rom. forf. omkr. år 50 4: 183 Comanche-indianere 15 : 113-14

COMECON (Organisasjonen for økonomisk hjelp og samord­ ning) 18: 44, 202, 207 - 19: 102-05, 293 Comédie Frangaise 11: 159 Comes (greve), definisjon 7: 59, 108 Comet I, jetfly 18: 318 Commodus, Lucius Aelius Aurelius (161-192), rom. keiser 180 4: 248-49*, 256*-57 «Common Law», eng. sedva­ nerett 9: 75 - 14: 34 Commynes, Philippe de (ca. 1447-ca. 1511), fr. statsmann og forf. 9: 271-72, 273 Compagna, ital. fellesskap 8: 188* Compagnons des Tours de France, Les, fr. håndverksorg. 14: 102*, 144 Compania de Jesus, Jesu selskap, lat.: Societas Jesu 9: 326 Compiégne, våpenstillstanden i (22.6.1940) 17: 237*-38 Compiégneskogen, våpenstillstandsavtalen i (11.11.1918) 16:

221 22 -

*

Computer 18: 313* - 19: 165* - , se også Datamaskin Comstock Lode-forekomstene (sølv), Nevada, USA 15 : 112 Comte, Auguste (1798-1857), fr. filosof 14: 188, 207 - 15: 185 2 0 : 294 Comuneros-forbundet 14: 65-66 Concorde, fly 2 0 : 193* Concordeplassen, Paris (kalt Revolusjonsplassen under den franske revolusjon) 12: 168* 13: 159, 161* Concordia, rom. gudinne 4 : 48 Condamine, Charles Marie de la (1701-74), fr. forsker 12: 24-25 Condé, Ludvig av (1530-69), fr. prins av slekten Bourbon 11: 129 Condé, Ludvig av (1621-86), her­ tug av Enghien, fr. general 11: 69, 87, 150, 170, 172 - 20: 232-33* Condorcanqui, José Gabriel -* Tupac Amaru 2. Condorcet, Marie Jean Antoine Nicolas Caritat de (1743-94), fr. matematiker og opplysningsfilo s o f12: 181 Condor-legionen 17: 189*-90 Confédération Générale du Travail (CGT) 15: 161 - 16: 24 17: 97-98 Confluentes (Koblenz) 4: 223

Connaught - Cray Connaught, Arthur William Patrick, hertug av C. (1850-1942), sønn av Victoria og Albert, brit. general 15: 289* Connecticut 13: 82 Connolly, James (1868-1916), irsk opprørsleder 16: 155 Conrad, Joseph, egi. Jo z e f Teodor Konrad Korzeniowski (1857-1924), polsk-brit. forf. 15: 73, 131-33*, 180, 236, 251 Conrad von Hotzendorf, Franz (1852-1925), østerr. generalstabssjef 16: 78-79*, 90, 94, 105 Constable, John (1776-1837), brit. maler 13: 219* Constans 1. (323-50), rom. keiser 1: 321* - 4 : 286, 295 Constans 2. -* Konstantin 3. Constant de Rebecque, Henri Benjamin (1767-1830), fr. pol. og forf. 13: 286 Constantia (d. 354), Konstantin den stores datter 4: 303 Constantine -* Cirta Constantinus (316-340), rom. keiser 337 4 : 286 Constantius (d. 421), vestrom. øverstkommanderende 4 : 307 Constantius 1. Chlorus (d. 306), rom. keiser 305-06 4: 272 - 7: 64* Constantius 2. Flavius (317-361), rom. keiser 337 4 : 277*, 286 6: 213 Consulta di Stato, ital. råd­ givende riksdag (1847) 14: 215, 219 Contadora-planen 19 : 265, 272 Conti, Louis Frangois de (1717-76), fr. prins 12: 211* Contras, Los, Nicaragua 19 : 265 Cook, James (1728-79), brit. opp­ dagelsesreisende 10: 161, 163 12: 20*-22*, 23-26 50, 199, 201 - 13: 10*, 12-13, 43 Cook, Thomas (1808-92), brit. reiselivsmann 15 : 177, 179 Coolidge, Calvin (1872-1933), am. pres. 1923-29 17: 11, 14-15, 17, 21* Copån 10: 56* Copernicus, Nicolaus (1473-1543), polsk astronom 5: 269 - 12: 8, 287 - 11: 93 - 12: 10*-15 - 2 0 : 284*, 288-89 Copley,John Singleton (1772-1863), am. maler 13: 49 Coppens, Yves, fr. forsker 19: 164 Coquimbo 10: 124 Coray -» Koreas

Corbie 7: 222* Corbulo, Gnaeus Domitius (d. 67), rom. general 4: 198, 203, 214 Corday d’Armont, Marie Anne Charlotte de (1768-93), J.P. Marats morder 13: 156, 160* Cordelier-klubben 13: 156, 169 Cordoba 6: 307, 321 - 7: 57, 165, 198 - 8: 9-10, 16-18, 41 - 9: 154 Cordoba-kalifatet 8: 34 Cordoba-moskéen, eller La Mezquita 6: 307*, 320* - 7: 254*, 308* - 8: 43* Cordova, Hernandez de (d. 1518), sp. soldat 10: 34 Corfe Castle, Dorset 8: 215* Corfmium (Italia) 4: 105 Cornaro, Giovanni (1647-1722), venetiansk doge 11: 323 Corneille, Pierre (1606-84), fr. dramatiker 4: 324 - 11: 160* Cornelia, datter av Cinna, g.m. Cæsar 4: 138, 196 Cornelia, datter av Scipio Africanus d.e. og mor til brødre­ ne Gracchus 4: 19, 116, 135, 196 Cornelii-slekten 4: 36 Cornelius Nepos (ca. 100-24 f.Kr.), rom. historiker 4: 169, 181 Cornelius Scipio Barbatus, rom. konsul 298 f.Kr. 4: 61 Cornelius Scipio-slekten 4: 36, 61 Cornwall 9: 31 Cornwallis, Charles (1738-1805), brit. general, generalguvernør i Bengal 1786-93 13: 62*-63, 79, 32T -22 Coromandelkysten 13: 62-63* Coronado, Francisco Vasquez de (1510-54), sp. erobrer i Ameri­ ka 10: 24-25 Corregidor 17: 266 Corsica 4: 77, 102 - 9: 17 Cort, Henry (1740-1800), brit. in­ geniør 2 0 : 138 Cortenuova, slaget ved (1236) 8: 246-47, 251 Cortes, sp. parlament 9: 24-25 11: 46, 65 - 15: 140* - 17: 187-88 Cortéz, Fernando (Hernån) (1485-1547), Mexicos erobrer 9: 184 - 10: 34, 54, 71, 77-78*, 79*. 80*, 82-87*, 88-95*, 96-99*, 100 - 2 0 : 227-28 Cortéz, Martin, sønn av Fernan­ do Cortéz og donna Marina 10: 79 Cortines, Adolfo Ruiz, pres. i Mexico 1952-58 19: 260

371

Cortison 18: 325 Coruna, La, slaget ved (16.1.1809) 13: 253-54 Corvée, La, fr. kongelig hovedar­ beid 12: 37-38, 163 - 13: 103 Corvey-klosteret 7: 217, 222* «Cossack», brit. jager 17 : 227 Costa, Lorenzo (ca. 1460-1535), ital. maler 9: 224 Costa del Sol 4 : 77 Costa Rica 10: 59 - 19: 265 Cotapampa 10: 135-36, 139 Cotentin 9: 82-84 - 17: 308-09 Cottbus 11: 251* «Cotton Gin», Whitneys bomullsrenser 13: 304* Coubertin, Pierre de (1863-1937), fr. baron og id­ rettsleder 3: 140 - 15: 216 - 16: 14 Couplet, Frangois Philippe (1623-92), flamsk jesuitt, misjo­ nær i Kina 12: 318 Courbet, Gustave (1819-77), fr. maler 15: 178 Cour pléniére, fr. lovregistrerende organ 13: 104 Court o f the Exchequer, The 9: 279* Couthon, Georges (1755-94), fr. jurist og pol. 13 : 165 Covent Garden, London 12: 43* Coventry, angrepet mot (1940) 17: 246 Covilhåo, Pedro de (d. 1525), port. oppdagelsesreisende 9: 173 Coward, Noel Pierce (1899-1973), brit. forf. 17: 89 Cowboys 15: 114-15* Cox, James Middleton (1870-1957), am. pol. 17: 11 Coya, inkadronning 10: 114*, 116-17, 126*, 133 Cozumel 10: 77 Crag Lough 4: 220* Cranach, Lucas d.e. (1472-1553), ty. kunstner 9: 284, 291, 302-03, 310-11, 317 - 2 0 : 291 Cranach, Lucas d.y. (1515-86), ty. kunstner 9: 317* Crane, Walter (1845-1915), brit. kunstner 15: 213 Cranmer, Thomas (1489-1556), erkebiskop av Canterbury 1533 9: 322* Crassus, Marcus Licinius (114-53 f.Kr.), rom. konsul 4 : 130, 134-40, 145-46 - 6: 90 Craxi, Bettino (f. 1934), ital. statsmin. 1983-87 19: 300*-01 Cray, Seymour, am. forsker 19: 165

372

Cray-1 - D§il Éireann

C ray-l, superdatamaskin 19: 161, 165 Cray-2, superdatamaskin 19 : 165 Crécy, slaget ved (1346) 9: 22, 72, 76, 80, 83*-84 - 2 0 : 226 Creel, George (1876-1953), am. journalist 16: 204-05 Cremona 7: 154 - 8: 246 Crépy, freden i (1544) 9: 229, 250 Crete, Midt-Grønland 2 0 : 40 Creutz, Gustav Philip (1731-85), sv. min. i Paris 12 : 212 Crick, Francis Harry Compton (f. 1916), brit. biofvsiker 18: 308-09 - 19: 150 Cricket 15: 216 Cripps, sir Richard Stafford (1889-1952), brit. diplomat 17: 283 Crispus (d. 326), sønn av Kon­ stantin den store 4: 286 Cro-Magnon, Dordogne 1: 26*-27, 68, 71 Cro-Magnon-mennesket 1: 15*, 20, 26-27*, 31-32, 38, 69 Cromarty (1916) 16: 132 Cromer, Evelyn Baring, ja rl av (1841-1917), brit. administrator i Egypt 15: 75*, 78-79, 95 Crompton, Samuel (1753-1827), brit. oppfinner 12: 64 - 2 0 : 156 Cromwell, Oliver (1599-1658), brit. statsmann, Lord Protector 11: 214-15, 233-34*, 236*-39 Cromwell, Richard (1626-1712), sønn av Oliver C. 11: 236 Cronje, Piet Arnoldus (1835-1911), sørafr. boergeneral 15: 95-97 Cronstedt, Carl O lof (1756-1820), sv. viseadmiral, kommandant på Sveaborg 13: 245 Croydon Airport (1920-årene) 17': 80* Cruikshank, George (1792-1878), brit. karikaturtegner 14: 128 Cruz, Caspar de (d. 1576), port. dominikanerprest og forf. 12: 276 Crystal Palace, London 14: 305* CSCE-konferansen -> KSSE-konferansen CT-scanning 19: 148 Cuanza 10: 314 Cuba, 1400- og 1500-tallet 10: 25, 32, 77, 82 -, 1700- og 1800-tallet 12 : 82* 13: 308 - 14: 266 -, 1900-tallet 18: 11, 220, 229, 238-40* - 19: 247, 250, 253, 267, 312

Cubakrigen (1898) 15: 124-25 Cubakrisen (1962) 18: 242-45 2 0 : 21, 26, 29 Cuellar, Javier Perez de (f. 1920), peruviansk diplomat, FNs ge­ neralsekretær fra 1982 19: 314-15* Cuetlaxtlan 10: 76 Cugnot, Joseph (1725-1804), fr. ingeniør og oppfinner 14: 154 Cui Hao (d. 450), kin. em­ betsmann 5: 127 Cui Shu 5: 104 Cuitlahuac (d. 1520), azt. konge 10: 72, 93, 95 Cui Yin (89-106), kin. lærd 5: 82 Culloden, slaget ved (16.4.1746) 1 2 : 147-48* Cumae (Kyrne) 4: 22 Cumberland, Ernst August, her­ tug av C. (1845-1923), prins av Storbritannia, sønn av Georg 5. 15: 57 Cumberland, William Augustus, hertug av C. (1721-65), sønn av Georg 2., brit. offiser 12: 148 Cumberland-passet 12: 251* Cunard, Samuel (1787-1865), skotsk skipsreder 14: 150 - 15: 14 Cunningham, sir Alexander (1814-93), brit. arkeolog 2: 313 Cuntisuyu 10: 126 Curia, rom. senatsbygn. 4 : 217* Curtiss P-40-jagere 17: 267* Curtius, sabinsk leder 4 : 48* Curzon, George Nathaniel, marki C. o f Kedlestow (1859-1925), brit. visekonge i India 1899-1905, brit. utenriksmin. 1919-24 15 : 26, 41-42, 45* - 16: 275-76* Curzon-linien 16: 275-76 - 17: 315 Cusi Yupangui, inka-solprest 10: 136 Custer, George Armstrong (1839-76), am. general 15: 114 Custine, Adolphe de (1790-1857), fr. marki, forf. 14: 112, 117, 274 Custom House Quay, London 12: 73* Custozza, slaget ved (1848) 14: 237 -, slaget ved (1866) 14: 297 Cuthberth, Sankt (død 687), an­ gelsaksisk helgen 8: 136* Cuttack 10: 242 «Cutty Sark», brit. klipper 20: 185* Cuvier, Georges (1769-1832), fr. biolog 14: 200-01

Cuyp, Aelbert (1605-91), nederl. maler 20: 266 Cuza, Alexandru Ioan (1820-73), rumensk fyrste og pol. 14: 255-56 Cuzco 10: 113, 119, 121‘ , 124-30, 13 3 ,13 5 , 138-39, 14 6 ,14 8 , 150 Cyprianus, Thascius Caecilius (ca. 200-258), kirkefader, bis­ kop av Karthago 4 : 305 Cyrenaica (Kyrenaika) 6: 308-09 - 16: 87 - 17: 245-47, 292 Czartoryski, Adam Georg (Jerzy) (1770-1861), polsk fyrste, russ. utenriksmin. og leder av pro­ visorisk polsk regjering 13: 227, 268 - 14: 108M 0 Czestochowa, messe i (1979) 19: 107 Cæsar, Gaius Julius (100-44 f.Kr.), rom. statsmann og felt­ herre 3: 327 - 4 : 106, 111, 136-38, 139*, 140M 49*, 150-58, 163-67, 182, 184, 190, 196, 327 - 2 0 : 76, 204, 214 Cæsarea, Palestina 6: 120 Cølestin 5., egi. Pietro del Morrone (d. 1296), pave 1294 8: 110M 1, 166

D

Dacca 15: 42 Dachau, konsentrasjonsleir 17: 44 Dacheng (Den store vognen) 5: 173 Dacia (nåvær. Romania) 2: 213, 290, 3 0 6 - 7: 91, 277 Dad-Ishu, pers. patriark omkr. 425 6: 218 Dadu (Beijing) 5: 240, 243, 255 Daendels, Herman Willem (1762-1818), nederl. marskalk, guvernør i Batavia 13: 325 Dafni, klosterkirke 7: 314, 316* Dago 12: 122 Dagerman, Stig Halvard (1923-54), sv. forf. 17: 328 Daggert, waki zashi 2 0 : 128 Dagmar, da. prinsesse -» Maria Fjodorovna, russ. keiserinne Dagobert 1. (602-38), frankisk konge 629-38 7: 62, 75, 90 Daguerre, Louis-Jacques Mandé (1787-1851), fr. oppfinner av fotografisk teknikk 14: 41, 187 Dahomey 10: 300 - 12: 83 - 15: 82 - 19: 239 Dai, nordkin. stat på 300-tallet 5: 127 Dgiil Éireann, irsk parlamentarisk forsamling 17: 76, 78

Daily Courant - Daunou Daily Courant, The, brit. avis 20: 205* Daily Mail, brit. avis 15: 233 - 16: 150 - 20: 206 Daily Mirror, brit. avis 16: 100 Daimler, Gottlieb (1834-1900), ty. ingeniør 2 0 : 145, 190 Daimyo-klassen, Japan 5: 286, 312, 3 2 5 - 3 2 6 - 15: 267-68 Dairen 17: 318 - , se også Dalian Dai Zhen (1724-77), kin. viten­ skapsmann 12: 311 Dai Zong, kin. keiser 762-79 5: 168 Dak To 19: 20 Daladier, Edouard (1884-1970), fr. statsmin. 1933, 1934 og 1938-40 17: 209-10*, 218, 233 Dalai Lama 6: 153 - 12: 308 Dalai Lama 5. (1617-82) 12: 308 Dalhousie, James Andrew Brown Ramsay (1812-60), brit. ge­ neralguvernør i India 15: 27-29 Dali, Salvador (1904-82), sp. ma­ ler 2 0 : 277* Dalian (Dairen, Liita) (1864) 15: 310 Dalmatia 7: 106 - 9: 16 - 11: 265, 330 - 13: 291 - 14: 82 - 17: 180, 270 Dalton, John (1766-1844), brit. kjemiker 14: 135, 201* Damanlegg, i Kina 18: 209* Damaratos — Demaratos Damascenerklinge 20: 214 Damasios, arkont i Athen 582 f.Kr. 3: 120 Damaskus 2: 259 - 6: 20, 268, 277-78, 280* - 9: 138, 142 - 19: 219* Damasus 1. (304-384), pave 366 4 : 298, 320, 327 «Damefreden» (1529) 9: 236 Damiens, Robert-Frangois (1715-57), fr. attentatmann 12: 192*-93* Damophilos, gr. kunstner omkr. 500 f.Kr. 3: 80 Damphammer 20: 159 Damplokomotiver 13: 299* - 14: 24 Dampmaskiner 12: 63* - 13: 8, 298 - 14: 134-36 - 2 0 : 127, 136, 139-40 Dampskip 13: 305* - 14: 144, 149-51* - 15: 172* - 2 0 : 184-86 Dampturbin 2 0 : 144 Da Nang 19: 13 Danelagen 7: 199-202, 245-46 Danevirke (Dannevirke) 7: 65*, 78*-79, 103, 201 - 15: 53 Danger Cave, Utah 1: 193*

Daniel, bibelsk person 7: 115* Daniel, Julii Markovitsj (f. 1925), sovj. forf. 19: 92* Danmark, eldste tider 7: 79-80 -, vikingtiden 7: 103-04, 199, 201, 204, 218, 292, 297 - , middelalderen 8: 208, 213, 229-30, 244, 270 - 9: 14, 34, 36, 40, 42, 63, 72, 282-85, 291, 324, 328 -, 1500- og 1600-tallet 11: 11, 27, 74, 78-79, 110, 114-15*, 118, 121-26, 167, 305, 307, 310, 314 - 12: 14 -, 1700-tallet 12: 56, 242 - 13: 143 -, 1800-tallet 13: 241-43*, 244-45, 289 - 14: 226-27, 242-43, 290, 294-96 - 15: 54, 57-58, 144-46 -, beg. av 1900-tallet 16: 30-31, 138, 246-47, 318 -, Annen verdenskrig og tiden etter 17: 227-29, 231-32, 279*-80, 322 - 18: 45, 181, 184 - 19 : 70-71, 295-98 Danmark-Norge 9: 317 - 11: 38, 78, 113-14, 120, 178, 189, 202, 248 - 12: 83, 206, 228, 240 13: 12, 19, 62, 213, 242 Danmarkstredet (mai 1941) 17: 264 Dannemora 11: 100 - 12: 66* Dannoura, slaget ved (1185) 5: 30U -02 Dans 11: 132*, 155*, 217* - 12: 91* - 16: 67* Danske Lov fra 1683 4: 322*-23 Danske Luftfartsselskab, Det 17: 80 Dansker 7: 116, 228, 246 Dante Alighieri (1265-1321), ital. dikter 4: 19, 324* - 8: 25, 193, 195*, 200-01*, 296, 323-26*, 327-28*, 329*-33 - 9: 176, 189, 193 - 14: 207 Danton, Georges Jacques (1759-94), fr. advokat, revolusjonsleder 13: 99, 156*-59, 162, 170-71, 174 Danuvius -> Donau Danzantes, Los (danserne) 10: 43-44*, 45* Danzig (Gdansk) 7: 271 —9: 37 — 11: 9, 110, 312-13*, 3 1 6 - 1 7 : 170, 209-13, 218 - , se også Gdansk Daoan (312-85), kin. munk 5: 172 Dao De Jing, kin. daoistisk verk 5: 55-56, 117 Daoguang, kin. keiser av Qingdynastiet 1821-51 12: 326

373

Daoisme, kin. religiøs, filosofisk retning 5: 55, 57, 117-20, 123, 127, 135, 154, 172, 178, 197, 252 - 2 0 : 283-84 Daoxin (580-651), kin. patriark 5: 179 DAP (Det tyske arbeiderparti) 17: 51 Daqin, kin. navn på Romerriket 4: 327 Dara Shikoh, ind. prins, eldste sønn av Sjah Jahan 10: 265, 267-68*, 273 Darby, Abraham (1750-91), brit. jernverkseier 12 : 65-66 Dardanellene 9: 120 - 11: 332 14: 93 - 16: 78, 87, 123-24, 182, 242, 268 - 18: 34 Dareios 1. (521-485 f.Kr.), pers. konge 2: 308*, 311 - 3 : 88, 99, 183, 185-87, 196-97, 200, 215* - 6: 32, 40-41, 56, 65, 68, 73, 82-83, 212* - 20: 252* Dareios 2., pers. konge 424-04 f. Kr. 2: 308* Dareios 3., pers. konge 336-30/31 f.Kr. 2: 143 - 3: 299-300*, 301-03 - 6: 71 Darfur 10: 280-82, 284, 293 Darien 10: 157 Darlington-Stockton 14: 145, 154 Darnley, Henry Stuart, lord D. (1545-67), skotsk adelsmann g. m. Maria Stuart 11: 48, 224 Darwin, Charles Robert (1809-92), brit. naturforsker 1: 50, 220 - 8: 287 - 14: 36, 73, 188, 199, 203*-04, 207-08 - 15: 184-85, 187 - 16: 15, 59 - 20: 294*-95 Dasht-e Kavir (Store saltørken) 6: 276 Dashur 2: 71 Datamaskiner 18: 313-16 - 19: 164-65*, 166 Datis, medisk-pers. general ca. 500 f.Kr. 3: 196, 200-02 Daud, Mohammed (1908-78) af­ ghansk regieringsief fra 1953, pres. fra 1973 19: 136 Daugherty, Harry M. (1860-1941), am. justismin. 17: 15 Daumier, Honoré (1808-79), fr. maler og karikaturtegner 14: 4 0 ,1 1 6 , 129, 180-81 - 14: 248 15: 148 Daun, Leopold Joseph von (1705-66), østerr. feltherre 12: 115 Daunou, Pierre (1761-1840), fr. konsul, pol. og historiker 13: 197

374

Dauphiné - Dessau

Dauphiné 13: 104 David, konge i Israel ca. 1012-972 f.Kr. 4: 324* - 6: 96*, 100 - 7: 233* David, Jacques Louis (1748-1825), fr. maler 13: 109, 160, 165, 176, 195, 203-04, 214 David Bruce (David 2.) (1324-71), skotsk konge 9: 79 Davidov, Dennis (1784-1839), russ. general 13: 231 Davidstjerne 8: 42* Davis,J. Pain (1784-1862), brit. maler 13: 322 Davis, Theodore M. (d. 1915), am. millionær og arkeolog 2: 114 Davison, Emily Wilding (d. 1913), brit. suffragette 16: 62*-63 Davout, Louis Nicolas (1770-1823), fr. marskalk 13: 231, 250, 285 Davy, Humphry (1778-1829), brit. kjemiker 20: 166 Davy sikkerhetslampe 14: 127* Dawenkou, kin. steinalderkulturfase 5: 12, 15 Dawes, Charles (1865-1951), am. pol. og diplomat 17 : 61 Dawes-planen (1924) 17: 61, 76 Dawson, Charles (1867-1916), brit. amatørgeolog 1: 16*-17 Dayan, Moshe (1915-81), isr. offi­ ser og pol., forsvarsmin. 1967, utenriksmin. 1977-79 - 18: 281* - 19: 173 - 2 0 : 13* Da Yunhe, Store kanal i Kina 20: 176 D-day (6.6.1944) 17: 308 DDR (Den tyske demokratiske republikk), opprettelsen 18: 42 se også Øst-Tyskland DDT 18: 326 - 19: 321, 2 0: 62-63* Deåk, Ferenc (Frans) (1803-76), ung. statsmann 14: 298*-99 De Beers-konsernet 15: 92 De Besche, Willem, nederl. kjøp­ mann på 1600-tallet 11: 100 Debray, Régis (f. 1941), fr. revolusjonsteoretiker 19: 254 Deccan 6: 167, 169, 173 - 10: 220, 231-41, 249, 258-59, 265, 273 - 12: 114 Decebalus (d. 104), konge i Dacia 4: 212 Decemviri, rom. timannskommisjon 4: 42-43 Decius, Gaius Messius Quintus Trajanus (201-251), rom. keiser 249 4: 307*

Decius, Publius D. Mus d.y., rom. feltherre 295 f.Kr. 4 : 61 Decius-slekten 4 : 61 Decker, Cornelius (d. 1678), ne­ derl. maler og kobberstikker 11: 263 Decker, Johann Stephan (1754-1844), ty. kunstner 13: 251 Declaration o f Rights (Bill of Rights) (1689) 12: 132, 134 Decrés, Denis (1761-1820), fr. ad­ miral 13: 274 Defoe, Daniel (1659-1731), eng. forf. 12: 30-31*, 151* Defregger, Franz von (1835-1921), østerr. maler 13: 252 De Gasperi, Alcide (1881-1954), ital. pol., statsmin. 1945-53 18: 67*, 179 De Geer, Louis (1587-1652), sv. industriherre 11: 101, 191 Deguang, kin. keiser fra 937 5: 214 Deira 7: 71 Deir el Bahri 2: 60-62, 79, 85, 89-91*, 94, 132, 135 Dejbjerg-vognen 1: 264* Dekabristopprøret (1825) 14: 44, 52, 55-56 Delacroix, Eugene (1798-1863), fr. maler 14: 85, 89, 91, 97, 175 Delagoabukta 15: 94 Delaware 14: 267 Delcassé, Théophile (1852-1923), fr. utenriksmin. 1898-1905 15: 87-88, 200*-02, 232 - 16: 76 Delfi 3: 78, 139, 156-59*, 163, 284 - 2 0 : 250 Delft 11: 8* Delhi (Indraprastha) 10: 213, 215-16, 218, 233-41, 252, 255, 257 - 12: 265 Deliske sjøforbund -» Attiskdeliske sjøforbund Delors, Jacques (f. 1925), EFkommisjonens formann fra 1985 19: 307 Delos 3: 25*, 328 - 4 : 98 Delstatsforfatninger i USA 13: 82-84 Demagog, gr. folkeforfører 3: 257, 259 Demaratos, adelsmann fra Korinth ca. 600 f.Kr. 3: 80, 102-03 Demaratos (Damaratos) (510-491 f.Kr.), konge i Sparta ca. 525-490 f.Kr. 3: 115, 200, 203 6: 73 Demarete g.m. tyrannen Gelon 3: 216* Deme, gr. kommune 3: 191

Demeter, gr. gudinne 3: 55*, 82, 151-54, 1 7 0 - 4 : 20* - 6: 15* Demeter-mysterier 3: 152 Demetrios (336-283 f.Kr.), konge av Makedonia 3: 311 Demetrios, konge i Baktria ca. 205-165 f.Kr. 3: 320 Demetrios 2. (ca. 165-125 f.Kr.), syr. konge 6: 84 Demetrios fra Faleron (ca. 350-ca. 280 f.Kr.) attisk filosof 3: 323 Demirel, SUleyman (f. 1924), tyrk. statsmin. 1965-71 og 1975-78 19: 180 Demobiliseringen 1919 16: 278-80 Demokrit fra Abdera (ca. 460-ca. 370 f.Kr.), gr. naturfilosof 3: 249, 316 Demonax fra Mantineia, gr. filo­ sof omkr. 125 f.Kr. 3: 77 Demos 3: 29-30, 53, 92 Demosthenes (384-322 f.Kr.), atensk strateg og taler 3: 257, 261, 280, 291-92*, 307, 309 Demotisk skrift 2: 25-27* Denain, slaget ved (1712) 11: 182 Deng Xiaoping (f. 1904), kin. statsjef 1978- 19: 42, 49-51*, 52-55, 328 Dengyo Daishi -* Saicho Denikin, Anton Ivanovitsj (1872-1947), russ. general 16: 260*, 272-74 Denis de Vaurus, fr. røverhøvding i 1370-årene 9: 92 Dennewitz, slaget ved (1813) 13: 277 Denver, USA 15: 116 Depresjonen, USA 17: 10 Derby Day 14: 120* Dervisjer 10: 330 Desai, Morarji Ranchhodji (f. 1896), ind. pol., statsmin. 1977-79 19: 200-02 Descartes, René (Renatus Cartesius) (1596-1650), fr. filosof, matematiker og naturvitenskapsmann 11: 204 - 12: 9-10, 12-13 - 2 0 : 201 Deschamps, Eustache (1346-1407), fr. dikter 9: 252 Deshima, jap. frihavn i Nagasaki 5: 321* Desiderius, langobardisk konge 756-74 7: 98 Desmoulins, Camille (1760-94), fr. revolusjonær agitator 13: 105, 112-13*, 170 Desprez, Louis Jean (1743-1804), fr.-sv. maler 12: 239* Dessau, slottskirken i 9: 317*

d’Este - Djenne cTEste -* Este Destillasjon 20: 106 Detroit, slaget ved (1814) 13: 306 Deutsche Christen (1932) 17: 156-57 Deutsche Friedensunion 19: 141 Deutsche Jungmådel 17: 157 Deutsche Kolonialgesellschaft (1888) 15: 89 Deutsche Volkspartei 17: 57 «Deutschland», ty. slagskip 16: 98* Devagiri (Deogir) 10: 231-32* De Valera, Eamon (1882-1975), irsk pol., statsmin. 1937-48 17: 77*-78 Devanampiya Tissa, konge på Ceylon ca. 200 f.Kr. 6: 170 Devaraja, gudekonge i SørøstAsia 6: 188-89, 196 Deventer, Conrad Theodor van (1857-1915), nederl. jurist og pol. 15: 100 Devers, Jacob L. (1887-1979), am. general 17: 319 Devolusjonskrigen (1667-68) 11: 172 «Devonshire», brit. krysser 17: 232* Devonshire Hunting Tapestry (1400-tallet) 9: 28* Dewey, John (1859-1952), am. fi­ losof og pedagog 15: 183, 332 Dewey, Thomas (1902-71), am. pol., presidentkandidat 1944 og 1948 18: 53-54 De Zong, kin. keiser 780-805 5: 16 9 ,17 1 Dhanananda, konge i Magadha omkr. 300 f.Kr. 6: 38 Dharma (dhamma), den buddhis­ tiske lære 6: 47 - 20: 282 Dharma Tshara, ind. symbol 6: 45* - 18: 92* Dhu Nuwas, jødisk konge i SørArabia 6: 243 Di, asiatisk nomadefolk 5: 90 Diadokene, Aleksander den sto­ res etterfølgere 3: 309-11 Diamantforekomster, Kimberley 15: 90 Diamantsutraen 5: 223* Diamond Jubilee, The (Diamantjubileet), for dronning Victoria 1897 15: 18-19, 22, 32 Diana, rom. gudinne 3: 155 Diana de Poitiers (1499-1566), hertuginne av Valentinois, Henrik 2.s elskerinne 9: 243 Diaz, Bartholomeo (ca. 1450-1500), port. oppdagelses­ reisende 9: 172-73, 178

Diaz, José de la Cruz Porfirio (1830-1915), pres. i Mexico 1876-1911 15: 127*, 130, 134 Dickens, Charles (1812-70), brit. forf. 14: 40, 164, 170-71*, 175, 177, 191, 211 - 15: 157 Dickinson, John (1732-1808), am. pol. 13: 84*, 86 Dictator, rom. diktator 4: 36, 45, 133 «Dictatus Papae» (Pavens diktat) 8: 100, 106, 110 Diderot, Denis (1713-84), fr. filo­ sof og forf. 12: 57, 60, 171*, 176, 181, 198, 204-07*, 209-10, 225, 243-44* - 13: 75* Didrik av Bern -* Theoderik den store Didyma 3: 178, 284 Diebitsch-Zabalkanski, Hans Karl Friedrich Anton (1785-1831), greve, russ. feltmarskalk 14: 109 Diem, Ngo Dinh -» Ngo Dinh Diem Diemen, Anton van (1593-1645), nederl. generalguvernør i Ostindia 1636-45 10: 197-98* Dien Bien Phu, slaget om (1954) 18: 110-12* - 19: 16 Dieppe 10: 302 Diesel, Rudolph (1858-1913), ty. ingeniør 20: 144 Dieselmotorer 20: 144-45 Dieselskip 20: 186 Difteri 15: 187 Digesta, rom. lovsamling 4: 230-31 Dijala 2: 165, 208 Dijon 8: 188* Dike, gr. gud 3: 57 Diligence 12: 36-37* - 14: 25*, 144-47*, 148 - 15: 172* - 20: 174*, 183* Dilke, Charles (1843-1911), brit. forf. og pol. 15: 37-38 Dilmun (Tilmun, Bahrain) 2: 178, 321-22 Dimitrij -> Dmitrij Dinar -* Denar Ding, kin. himmelsk stamme 5: 24 Diocletianus (Diokletian), Gajus Aurelius Valerius (ca. 243-316), rom. keiser 284-305 4: 270-72*, 273-75*, 276, 313, 330 - 6: 233, 241 - 20: 162, 279 Diodoros Siculus, gresk histori­ ker på Augustus’ tid 3: 294 Diodotos 2., konge av Baktria på 200-tallet f.Kr. 6: 35 Diogenes fra Sinope (ca. 400-325 f.Kr.), gr. filosof 3: 296*, 314-16

375

Diokletian -* Diocletianus Dion (ca. 430-354/53 f.Kr.), statsmann i Syrakus 3: 273, 290 Dionysios 1. (ca. 430-367 f.Kr.), tyrann i Svrakus 3: 273, 286, 288, 290 - 4: 54 Dionysios 2., tyrann i Syrakus 367 f.Kr., sønn av Dionysios 1. 3: 273, 290 Dionysios fra Halikarnassos, (d. ca. 10 e.Kr.), gr. hist. 4: 15, 28, 48 Dionysios Psevdo-Areopagita (d. ca. 500), gr. el. østrom. forf. og mystiker 7: 33, 150 - 20: 275 Dionysius den lille (d. 540), rom. munk 20: 279 Dionysos, egypt. sendemann i In­ dia 6: 134 Dionysos, gr. gud 3: 68, 104, 120, 125, 133, 151-54, 158, 220-21*, 223, 225, 266 - 20: 105* Dionysosfester 3: 154*, 222, 224 Dionysos-teateret, Athen 3: 224*-28, 234*-35 Diori, Hamani (f. 1916), afr. pol., statsmin. i Niger 1958-60, pres. 1960-74 19: 234 Diouf, Abdou (f. 1935), pres. i Senegal fra 1981 19: 244 Dir (ca. 860-82), skand.-russ. høvding 7: 161, 211, 257 Disraeli, Benjamin, fra 1876 jarl av Beaconsfield (1804-81), brit. statsmann 14: 130 - 15: 10*, 27*, 33-35, 60-61*, 62*, 73, 74*-75, 77, 89, 93, 138, 160, 228, 230 - 16: 10 D’Israeli, Isaac (1766-1848), brit. forfatter, far til Benjamin D. 15: 10

Dissentere 11: 225, 228 Dityramber 3: 220, 223 Dius Fidius, rom., oppr. sabinsk troskapsgud 4: 52 Dixin, konge av Shang omkr. 1100 f.Kr. 5: 16 Diyarbakir 2: 181 Djafufa, eg. handelsstasjon 2: 78 Djakarta (Batavia, Jayakarta) 10: 195-96* Djambi (Malayu) 10: 195 Djebel al-Tarik -> Gibraltar Djebel Barkal 2: 80, 86 Djebel el-Araq 2: 154-55 Djebel Suleiman 2: 32 Djengis-khan, oppr. Temudjin (1161-1227), mongolfyrste 1: 155, 159, 256 - 5: 239-40*, 241*-42, 246, 250, 252, 305 8: 39* - 9: 124 - 20: 222*-23 Djenne 10: 296*

376

Djeserkara - Dreikaiserbund

Djeserkara Amenhotep -» Amenhotep 1. Djibouti 15: 84 Djoser (Horus Netjerikhet), eg. konge ca. 2630 f.Kr. 2: 35, 38-40* Djudji, mongolsk fyrste fra 1227 5: 240, 243 Djunker 10: 168*, 187* - 12: 296*, 315*, 322* Djurchen -» Ruzhen Djurgården, Stockholm 14: 308 Dmitrij, den falske, utgav seg for å være sønn av Ivan den gru­ somme 11: 276 Dmitrij Ivanovitsj (1583-91), russ. tronfølger, sønn av Ivan den grusomme 11: 275 Dmitrij Ivanovitsj Donskoj (1350-89), storfyrste av Moskva 1362 9: 46 DNA-molekvlet 18: 308-09* - 19: 150 «Dobbeltvedtaket» i NATO 19: 141, 310 Dobbeltøks, Kreta 1: 210-11, 213 Dobrava, polsk dronning på 900-tallet, g.m. Mieszko 7: 268 Dobroljubov, Nikolaj Aleksandrovitsj (1836-61), russ. red. og kritiker 14: 277 Dobrudsja 7: 93 Dobrynin, Anatolij Fjodorovitsj (f. 1919) sovj. ambassadør i USA 1961-85 19: 126-27 Dodekanesos (1911) 16: 87 Dodona 3: 223*, 228 Dodona-orakelet 3: 144, 156 Doge (ital., av lat. dux), Venezias valgte hersker 8: 196*-98 Dogen (1200-53), jap. zen-mester 5: 309 Dogepalasset, Venezia 8: 45*, 199* - 20: 307* Doggerbank, sjøslaget på (24.1.1915) 16: 129-31 Doggerbank-affæren (1904) 15: 254 - 16: 73 Dogmatius, rom. lærd omkr. 250 4 : 307* Dokument 17, fr. generalstabsplan 16: 93-94, 112 Dokumentene (Shu) 5: 45 Dokyo (d. 772), jap. prest 5: 290 Dolgorukov, Peter Vladimirovitsj (1817-68), russ. fyrste, guvernør over Moskva 15 : 242 Dolkestøtlegenden 16: 310 - 17: 51-52 Dollfuss, Engelbert (1892-1934), østerr. forbundskansler 17: 171-72*, 199-200 Dolni Vestonice 1: 72*-73

Dolores, Mexico (1810) 13: 317 Dombrowski-marsjen (1796) 14: 77 «Domesday Book» (1085) 7: 249 Domingo de Guzman -» Dominicus Dominica 15: 40 - 19: 267 Dominicus (Domingo du Guz­ man) (1170-1221),spansk prest, Dominikanerordenens stifter 8: 120*, 124 - 20: 257 Dominikanere 8: 124, 160 - 9: 182 - 10: 171 - 2 0 : 257 Dominikanske republikk, Den 18: 242 - 19: 253, 266-67 Dominoteorien 18: 121 - 19: 12, 221, 311 - 2 0 : 19 Domitia Longina, g.m. keiser Domitian 4: 198, 212 Domitian, egi. Titus Flavius Domitianus (51-96), rom. keiser 81 4: 184, 198, 205, 210-13, 216, 246 - 20: 104 Domrémy 9: 103 Domus Augustana 4 : 211 Domus Aurea, Roma 4 : 203* Don, slaget ved (1380) 9: 46 Donatello, egi. Donato di Nicollo di Betto Bardi (1386-1466), ital. billedhugger 9: 192-93 - 20: 307 Donati, Forese (d. 1296), florentinsk aristokrat 8: 192 Donatister, nordafr. kristen sekt 4 : 3 1 9 - 6 : 314 Donau, Napoleon krysser (1809) 13: 254* Donau-provinsen 4: 205, 284 Donauworth 11: 75 Dondi dalFOrologio, Giovanni (1318-89), ital. urmaker og astronom 8: 309 Donets, kullfeltene i 15: 244 Dongbei (Manchuria) 5: 96, 141, 1 5 6 ,1 6 0 Donggan-folket, muslimer i det nordvestlige Kina 15: 301-02 Donghu, tungusisk folk 5: 90 Donglin-akademiet, Wuxi 12: 285 Dongola 2: 68-69 Don gratuit, fr. kirkeavgift til sta­ ten 13: 100 Dong Zhongshu (179-104 f.Kr.), kin. lærd 5: 90 - 20: 254 Don-kosakker 11: 280 - 17: 133 Donnacona, indianerhøvding i Stadacona, første halvdel av 1500-tallet 10: 29 Doré, Gustave (1832-83), fr. illu­ stratør, maler og billedhugger 12: 90 - 14: 57, 165, 173, 177, 207, 274, 276 - 2 0 : 102, 130 Dorestad 7: 185, 197

Dorgon (1611-50), kin. regent 12: 294-95, 297 Doria, Andrea (1468-1560), ital. statsmann og admiral 9: 139 Doria, Giovanni Andrea (1539-1606), ital. admiral 9: 149*-50 Doris fra Samos (340-270), gr. hist. 4: 61 Doriske folk 3: 26, 31-32, 110 Dorisk stil 3: 173*-74 Dorpat-universitetet 11: 108 - 14: 116 Dortmund (1924) 17: 62* Dos Passos, John (1896-1970), am. forf. 16: 302 Dostojevskij, Fjodor Mikhailovitsj (1821-81), russ. forf. 15: 236, 239-40, 250 Douaumont (1916) 16: 128 Douglas-Home, sir Alexander (Alec) Frederick (f. 1903), brit. pol., utenriksmin. 1960-63 og 1970-74, statsmin. 1963-64 19: 285 Doumengue, Jean-Baptiste (f. 1919), fr. forretningsmann og kommunist 19 : 115 Doumergue, Gaston (1863-1937), fr. pres. 1924-31, statsmin. 1914 og 1934 17: 100 Dou Wan, kin. prinsesse på 100-tallet, g.m. Liu Sheng 5: 83* Dover-traktaten (1670) 11: 172, 241 Doyle, Arthur Conan (1859-1930), brit. forf. 15: 194, 215 Drachmann, Holger (1846-1908), da. dikter 15: 162 Dragehode 20: 171* Drake, Edwin (1819-80), am. oberst og oljeingeniør 2 0 : 143* Drake, Francis (1540-96), brit. sjøfarer 10: 166-67* - 11: 212-13, 219 Draken, kin. guddom 5: 49-50 Drakeporten 5: 129 DraketigerQellet (Longhushan) 5: 117, 120 Drakhme, gr. sølvmynt 3: 87 Drakon, lovgiver i Athen omkr. 620 f.Kr. 3: 104, 115, 118-19 Drangiana 6: 85 Dravider 10: 226 Dreadnoughts 15: 153* - 16: 96-97* Dregovitsjer 7: 94 Dreiebenk 20: 159 Dreikaiserbund -* T rekeiserforbundet

Drenteln - Dyck Drenteln, Aleksandr Romanovitsj (1820-88), russ. general og sjef for det hemmelige politi 15: 242 Dresden 12: 114, 203 - 13: 274-75* - 14: 1 6 0 - 17: 313, 321, 328 -, ministerkonferansen i (1850) 14: 241* -, slaget ved (26.-27.8.1813) 13: 277 Drevljaner 7: 257 Dreyfus, Alfred (1859-1935), fr. offiser, offer for antisemittisk forfølgelse 15: 224*, 225*-28, 229*, 235 - 16: 24 Dreyfus-saken 15: 149, 153, 224-28, 234* Drissa (1812) 13: 271 Droeshout, Martin (ca. 1620-51), nederl. maler og kobberstikker i England 11: 223 Drogheda, massakren i (1649) 11: 237 Drottningholm 12: 203-04* - 20: 292-93 Druider, britisk-galliske prester 4 : 245 Drumont, Édouard (1844-1917), fr. red., antidrevfusard 15: 228, 235 Drusus, Nero Claudius D. (38-9 f.Kr.), sønn av Livia og Tiberius Claudius Nero 4 : 170 Drusus Julius Cæsar (ca. 13 f.Kr.-23 e.Kr.) 4 : 192 Dryader 3: 170 Drysdale, George (1825-1904), brit. forf. 15: 191 Dsersjinskij, Felix, egi. Dzierzynski (1877-1926), sovj. pol., Lenins politisjef 20: 272 Dsjagatai, Turkestan 9: 121 Dsjagatai, mongolsk khan på 1200-tallet 5: 240, 243 - 9: 124 Dsjungaria 12: 307, 309 - 15: 302-03 Duan, kin. prins omkr. 1900 15: 314 Duan Qirui (1864-1936), kin. ge­ neral, statsmin. 1916-17 15: 330 Duarte, Eva (Evita) -> Peron, Eva Duarte, José Napoleon (f. 1926), pres. i El Salvador fra 1980 19: 265 Duarte 1. (1391-1438), konge av Portugal 1433 9 : 169 Dubarry, Jeanne Becu (1743-93), Ludvig 15.s elskerinne 12: 101 Dubcek, Alexander (f. 1921), tsjek. førstesekretær 1967-69 19: 94*-96, 97*, 98*-99, 118

Du Bellay, Joachim (1522-60), fr. dikter 9: 253 Dublin 7: 192 - 13: 73* - 16: 154-55* Dubois, Pierre (ca. 1250-1312), fr. forf. 8: 66 Dubois, William Edward Burghardt (1868-1963), am. sosiolog 15: 111 Dubris (Dover) 7: 66 Dubrovnik (Ragusa) 9: 141 Dubufe, Louis E. (1820-83), fr. maler 13: 201 Duchåtel, Tanneguy (ca. 1368-ca. 1458), fr. politisjef 9: 98, 101 Duchesne, Le Pére, fr. avis 13: 169 Ducreux, Joseph (1737-91), fr. tegner og maler 13: 158 Dudley, Robert -> Leicester Dueller 14: 43*, 55 - 15: 153-54* Du Fu (712-70), kin. dikter 5: 191, 227 Du Guesclin, Bertrand (ca. 1320-80), fr. feltherre 9: 25 Duisburg 11: 254 Dulles, John Foster (1888-1959), am. utenriksmin. 1953-59 18: 130-31*, 137, 223*, 225 - 19: 134 Duma (russ. folkerepresentasjon) 15: 259, 261* - 16: 51, 53* Dumas d.y., Alexandre (1824-95), fr. forf. 14: 9, 26-27, 178-79, 221 - 15: 66 Dumbarton, konferansen i (1944) 18: 25 Dumont, René (f. 1904), fr. landbruksekspert 19: 242-43, 246, 328 Dumouriez, Charles Frangois (1739-1823), fr. general 13: 159 Dumuzi (Tammus), mes. gud 2: 196, 206 Dunant, Henri (1828-1910), sveit­ sisk filantrop 15: 173 Dunbar 11: 237 Dundas, Henry (1742-1811), for­ mann for kontrollkommisjonen i det eng. Ostindiske kompani 13: 78, 324 Dungannon, møtet i (1782) 13: 73 Dunhuang 5: 150, 190 Dunkerque 11: 234, 240 - 13: 165,167* -, troppeevakuering (1940) 17: 236*-37, 240, 244* Dunlop, John Boyd (1840-1921), skotsk dyrlege 20: 190 Dunning, John (1731-83), brit. pol. og advokat 13: 66

377

Dunning, William Archibald (1857-1922), am. hist. 13: 88 Dunois, Jean de (ca. 1403-68), fr. greve 9: 109 Duns Scotus, John (ca. 1270-1308), brit. skolastiker 20: 287 Duovir, rom. dommer 4 : 228 Dupin, Aurore -* George Sand Dupin, Pierre (ca. 1690-ca. 1751), fr. kobberstikker og tegner 12: 247 Dupleix, Joseph Frangois (1697-1763), marki, fr. general­ guvernør i Pondichéry 12: 114, 268*-70 Duplessis, Joseph-Siffred (1725-1802), fr. maler 13: 18 Du Pont Company 16: 316 Dupont de 1’Etang, Pierre Antoine (1765-1840), fr. marskalk 13: 250 Du Port, Adrien (1759-98), fr. revolusjonspol. 13: 126 Dupuis, Charles (1742-1809), fr. filosof og vitenskapsmann 13: 205 Dura-Europos 6: 75, 90, 107 Durån, Diego (d. 1588 ?), sp. forf. 10: 68-69, 81, 90, 96 Durga (Den utilnærmelige) 10: 209* Durham, John George Lambton, lord D. (1792-1840), brit. pol. 1 4 : 128 Duris, gr. keramiker omkr. 500 f.Kr. 3: 128,131 Durkheim, Émile (1858-1917), fr. sosiolog 15: 195* Durres -* Dyrrhachion Dur-Sharrukin (Khorsabad) 2: 258, 275-76* Duse, Eleonora (1859-1929), ital. skuespillerinne 17: 179 Dusjan, Stefan (1308-55), serbisk konge 1331 9: 140 Dutschke, Rudi (f. 1939), ty. stu­ dentleder 19: 68 Duvalier, Frangois, kalt Papa Doc (1907-71), pres. på Haiti 1957-71 19: 266 Duvalier, Jean-Claude, kalt Baby Doc (f. 1951), pres. på Haiti 1971- 19: 266 Du You (735-812), kin. hist. 5: 194 Dvergfolk 10: 172 Dybbøl, slaget ved (18.4.1864) 14: 295*-96 - 15: 54 Dyck, Anthonis van (1599-1641), flamsk maler 11: 78, 82, 206

378

Dylan - Egypt

Dylan, Bob, egi. Robert Allen Zimmerman (f. 1941), am. san­ ger 19: 64* Dynamitt 2 0 : 169 Dynamo 14: 136, 292 - 15: 10 20: 141, 142*-43 Dynamo, Operasjon 17: 236* Dynnasteinen, Norge 7: 79* Dypvannsbomber 17: 304 Dyrendal 7: 101 Diirer, Albrecht (1471-1528), ty. maler 7: 129 - 9: 67, 305 - 20: 70 Dyrrhachion (Dyrrhachium, Durrés) 8: 13* -, slaget ved (48 f.Kr.) 4 : 106*, 148 Diirrnberg 1: 278, 281 Dyrtiden (1917) 16: 156-57*, 246*-47* Dysenteri 16: 162 Dysse (jettestue) 1: 136, 141*-42*, 143*, 148*-51 Dzierzynski -* Dsersjinskij Doblin, Alfred (1878-1957), ty. forf. 17: 155 Dødehavsrullene 4 : 202*, 236 6: 124*-25* - 20: 276 «Døden i Liibeck» 20: 75* Dødsboken, eg. papyrus fra ca. 1300 f.Kr. 2: 139* Dødskult 1: 152, 155, 242-43, 268 Dødsstraff 14: 285 Donitz, Karl (1891-1980), ty. storadmiral, riksfører 1945 17: 305, 322, 331* Dåp 9: 331*

E

Ea, babylonsk gud 2: 186*, 248, 274* EadfriS (d. 721), biskop av Lindisfarne 7: 324* «Eagle», eng. orlogsskip 14: 204 Eagle, månelandingsfartøy 19: 120* Eannatum, konge av Lagash ca. 2525 f.Kr. 2: 170, 171*, 172* EAN-strekkodesystem 19: 153* Earls Barton 7: 312* «Early Bird», telesatellitt 18: 305-06 East Anglia 7: 66 - 11: 218 East India Company, The 20: 109, 265 Ebert, Friedrich (1871-1925), ty. rikskansler 1918-19, pres. 1919-25 16: 224, 228*, 241 - 17: 48-50*, 52*, 63 Ebih-il, statuett fra Ishtar-tempelet i Nari 2: 170*

Ebla (Tell Mardikh) 2: 75, 177, 181, 203 Ecevit, Biilent (f. 1925), tyrk. pol., statsmin. 1974, 1977 og 1978-79 19: 178-79 Echeverria Alvgirez, Luis (f. 1922), pres. i Mexico 1970-76 19: 260 Eck, Johannes (1486-1543), ty. katolsk teolog, prof. i Ingolstadt 9: 304*-06 Eckersberg, C.W. (1783-1853), da. maler 13: 243 École militaire, Paris 13: 134* 14: 304* École polytechnique, Paris 14: 48, 167*, 184 Ecrivain (Skriver) 2 0 : 202* Ecuador 10: 12 6 ,12 9 , 139, 147 13: 3 1 5 - 14: 68, 74 - 15: 132 19: 253, 259 EDB 18: 313 Edda-diktningen 7: 84, 322 Eddystone fyr 20: 184* Edelmetaller 13: 326-27 Eden, sir Anthony, lord Avon (1897-1977), brit. pol., utenriksmin. 1935-38, 1940-45 og 1951-55, statsmin. 1955-57 17: 172, 187, 202, 284, 298, 317 18: 24*, 29*, 140*, 146* Edens hage 2: 170 - 8: 288* Eder, demningene i, (1943) 17: 311-12 Edessa 6: 211, 220, 229, 310 - 7 : 166-67 Edfu 2: 19* Edgar (944-975), eng. konge 959 7: 202, 246 Edinburgh, nasjonalkonventer i, (slutten av 1700-tallet) 13: 145 Edington, slaget ved (878) 7: 199 Edirne (Adrianopel) 9: 126 Edison, Thomas Alva (1847-1931), am. elektroinge­ niør og oppfinner 16: 28* - 20: 142 Edo (Tokyo) 5: 322-26, 328, 332 - 15: 265*, 267* Edom 2: 302 Edruskapsbevegelsen i USA 17: 18 Edruskapslovgivning (under og etter Første verdenskrig) 16: 326 Edsforbundet (Sveits) 9: 312 Edsnektende prester (under den franske revolusjon) 13: 150, 175, 202 Edvard 1. (1239-1307), eng. kon­ ge 1272 8: 11, 68, 245, 253-54, 255, 267*-68, 276 - 9 : 76, 202

Edvard 2. (1284-1327), eng. kon­ ge 1307 9: 32, 76 Edvard 3. (1312-77), eng. konge 1327 8: 60 - 9: 30, 32, 75, 78*-80, 83, 85-86, 89-90 Edvard 4. av York (1442-83), eng. konge 1461-70 og 1471-83 9: 110, 112-14, 163, 219 Edvard 5. (1470-83), eng. konge 1483 9: 112 Edvard 6. (1537-53), eng. konge 1547 9: 322 Edvard 7. (Albert Edward) (1841-1910), brit. konge 14: 303 - 15: 46-47, 51, 57*, 77*, 198, 200*, 232 - 16: 21, 46*, 84 Edvard 8. (1894-1972), brit. kon­ ge 1936 17: 81, 91 Edvard av Wales (Den svarte prins) (1330-76), eng. prins 9: 86*, 90 Edvard Bekjenneren (ca. 1002-66), angelsaksisk konge 1042 7: 247*, 248* Edvard den eldre (870-924), an­ gelsaksisk konge 7: 202 Edvin, konge av Northumbria 617-33 7: 72 Edvin fra Canterbury, eng. munk og skriver på 1100-tallet 7: 323* EEC (EF - Det europeiske øko­ nomiske fellesskap) 7: 223 - 17: 99 - 18: 166*, 169, 183 - 19: 60, 68-71*, 285, 295, 300, 302, 305-07, 331 - 2 0 : 145 Efesos 3: 56*, 83, 155, 284, 327 - 4 : 233 Efialtes, athensk radikal pol. ca. 460 f.Kr. 3: 227 Eforer 3: 108 EF-reformpakken (1986) 19: 307 EFTA (Det europeiske frihan­ delsforbund) 18: 166, 183-84 EF-toppmøter 19: 72*, 296*, 305*, 306* Egal-Mesharra, ass. palass 2: 242 Egede-Nissen, Adam Hjalmar (1868-1953), norsk pol. 16: 248 Eger 17: 193 Egmont, Lamoraal (1522-68), greve, nederlandsk feltherre 11: 56* Egtved-piken 1: 229* - 2 0: 41* Egypt i oldtiden 2: 8-143, 153, 156, 230, 237, 261, 283-84, 291, 294, 300 - 3 : 302, 321, 326-27 - 2 0 : 247-48 -, på Romerrikets tid 4: 94, 108, 148-49, 160, 170, 180, 188 -, i bysantinsk tid 6: 62-64, 71, 240, 2 6 0 ,3 1 0

Egypt - Elisabeth i middelalderen 7 : 38-39 - 8: 25, 35-36, 39, 288* - 9 : 70-71, 138, 142, 144 - 10: 326, 330 -, 1600- og 1700-tallet 12: 262 13: 185-89 -, 1800-tallet 13: 213, 215, 220 14: 92-93, 152-54 - 15: 23, 73-79, 86, 179* -, 1900-tallet 15: 202 - 16: 75-76 - 17: 245 - 18: 99-100, 137-38, 143, 144*-47, 250, 267-73, 275-77, 279-80*, 293 - 19: 171-74, 192, 196-99 Egyptiske institutt, Det 13: 186 Ehrenskiold, Nils (1674-1728), sv. admiral 11: 307* Ehrenstrahl, David Klocker (1628-98), ty.-sv. maler 11: 126 Ehrenstrom, Johan Albrekt (1762-1847), fi.-sv. embetsmann 14: 78 Ehrensvard, Carl August (1745-1800), sv. admiral, kunst­ ner og forf. 12: 237 Ehrnrooth, Johan Kazimir (1833-1913), fi.-russ. general, bulg. krigsmin. 1879-81 15: 65 Eichmann, A dolf (1906-62), ty. SS-offiser 17: 276 Eidsvolls-forsamlingen (og -for­ fatningen) (1814) 13: 289* - 14: 16-17 - 20: 268 Eiffel, Alexandre Gustave (1832-1923), fr. ingeniør 15: 117 Eiffeltårnet, Paris 15: 134, 177, 207*, 209* - 20: 145 Eije, eg. konge på 1300-tallet f.Kr. 2: 122 Eikekistegrav, bronsealderen 1: 227-28*, 229-30 Eilat 18: 281 Eiliv, da. væringhøvding i den bysantinske keisergarden 1028-31 7: 213 Einhard (ca. 770-840), tysk histo­ riker 7: 111* Einsatzgruppen, Die, grupper av tyske SS-folk 17:270, 275* Einstein, Albert (1879-1955), ty.am. fysiker 17: 326* - 18: 75 19: 155 - 2 0 : 296 Eire 17: 77-78 - , se også Irland Eirik Blodøks (ca. 895-954), no. konge 7: 194-95 Eirik Håkonsson (ca. 964-ca. 1024), no. ja rl 2 0 : 15 Eirik Raude (d. ca. 1007), Grøn­ lands kolonisator 7 : 196 - 20: 38 Eisai (1141-1215), jap. zen-mester 5: 309

Eisenach 14: 46* Eisenhower, Dwight D. (1890-1969), am. general, pres. 1953-61 17: 10, 295*, 306-07*, 310, 318, 320-21 - 18: 122, 130-31*, 140*, 151-52, 156-57*, 160, 197, 217, 227*-29* - 19: 12 - 2 0 : 51 Eji, koreansk buddhistprest (ca. 600) 5: 283 Ejidos 15: 130 Ejjubider -> Ajjubider Ekbatana (Hamadan) 2: 306 - 3: 302 - 6: 56, 81, 84 Ek Chuah, maya-gud 10: 61* Eketorp, Oland 1: 326-28* Ekfantos, gr. kunstner på 400-tallet f.Kr. 3: 80 Ekkografi 19: 147 «Ekloga», bys. lovsamling 7: 47 Ekman, Carl Daniel (1845-1904), sv. oppfinner 20: 168 Ekman, Robert Wilhelm (1808-73), fi. maler 14: 83, 281 Eksamensordning (Kina) 5: 89, 143, 204, 212, 226, 258-59 Eksekutivkomitéen i Moskva 16: 286 Eksistensialist 14: 245 Ekspresjonisme 17: 161 Ekteskap, fransk 13: 131* -, kinesisk 18: 210* Ekvatorial-Guinea 19: 238 Elagabal (Heliogabalus), syr. sol­ gud 4: 260 Elagabalus, egi. Varius Avitus Bassianus (204-222), rom. kei­ ser 218 4 : 262 El Agheila 17: 292 El Alamein 17: 292-94 Elam 2: 153, 156, 163, 177-78, 181-82, 196, 207-08, 247, 281, 283, 291-94, 296 El Amarna 1: 239* - 2: 98, 106, 232, 235, 238 El Amrah 2: 21 El Ashmumeijn 2: 15 Elba 13: 213, 280, 284 El Bershe 2: 65 Elbfas, Jakob (d. 1664) livlandsksv. maler 11: 104 El Castillo-hulen 1: 59* El Chicon 19: 161 El Djebelein 2: 24 El Dorado (»den forgylte mann«)

10: 112* Eldre brødrene, De, Gelaohui, hemmelig selskap i Kina 15: 326 Eleanor av Bretagne (1185-1241), Rikard Løvehjertes myndling 6: 325

379

Elefantine (Abu, Filae) 2: 55, 65, 80, 143 - 6: 113 Elefantordenen 9: 29 Elektra, gr. tragediefigur 3: 228* Elektrifisering i Sovjetunionen 17: 112*, 124 Elektrisitet 14: 136 - 15: 206-10 Elektrisitetsverk 2 0 : 142* Elektromagnetisme 14: 135 - 15: 12 - 20: 141-42 Elektron 3: 88 Elektronisk hjerne 18: 313* Elektronmikroskop 18: 308 - 19: 145* Elektronrør 18: 312 Eleonora av Aquitania (1122-1204), fr. dronning g.m. Ludvig 7., senere eng. dron­ ning g.m. Henrik 2. 8: 324 - 9: 78 - 2 0 : 136, 286* Eleuter 12: 307 Elevsis 3: 149, 151-52 -, mysteriene i 3: 152 Elevtherai 3: 154 Elfenbenskysten 10: 298, 307 19: 226, 229-30, 241 Elgar, Edward (1857-1934), brit. komponist 15: 37 El Gerzeh 2: 22 Eliot, Charles William (1834-1926), pres. for Harvard University 15: 126 Elisabeth (1837-98), keiserinne av Østerrike, fra 1867 også dronning av Ungarn under nav­ net Erszbet, g.m. Frans Jo sef 14: 299* - 15: 223 Elisabeth 1. (1533-1603), eng. regj. dronning 1558 9: 280, 322-23 - 10: 167 - 11: 48-49*, 50, 57*, 131, 208-09*, 210-14, 218, 222-23*, 224, 230 - 20: 150, 228-29 Elisabeth 2. (f. 1926), regj. brit. dronning 1952- 17: 91* - 18: 59* - 19: 228 Elisabeth (f. 1900), brit. dron­ ning, g.m. Georg 6. 17: 91* Elisabeth av Valois (1545-68), sp. dronning, g.m. Filip 2. 11: 60, 129* Elisabeth av York (1465-1503), eng. dronning, g.m. Henrik 7. 9: 112 Elisabeth Charlotte (Liselotte) (1652-1722), hertuginne av Orléans, g.m. Ludvig 14.s bror Fi­ lip 11: 153 Elisabeth Farnese (1692-1766), sp. dronning, Filip 5.s annen hustru 12: 100

380

Elisabeth - Erasmus

Elisabeth Petrovna (1709-62), regj. russ. tsarina 1741 11: 289*-90 - 12: 102, 118, 227 13: 26 - 14: 285 - 2 0 : 32 El Kab (Hierakonpolis, Nekher) 2: 24, 116 Elkraft 2 0 : 141, 143 El Lahun 2: 73, 141 Elliot, sir Charles (1801-75), brit. havnekaptein, superintendent i Guangzhou 12: 326-31 Elliot, sir George (1784-1863), brit. admiral 12: 330-31 Ellipi (Luristan) 2: 274 El Lisht 2: 65, 67 Ellis Island 15: 103 Ellisiv (Jelisaveta), no. dronning, g.m. Harald Hardråde 7: 264* Ellora 10: 231 Elmina 9 : 172*-73 - 10: 302, 305, 307-09 El Salvador 10: 38 - 15: 132 - 19: 265, 270-71 Elsass (slutten av 1800-tallet og beg. av 1900-tallet) 14: 318-19 16: 93, 235-36 -, se også Alsace Elsass-Lothringen (Alsace-Lorraine), 1900-tallet 16: 69 - 17: 63, 269 Elvebåt 14: 149*, 265* Elverum (1940) 17: 230 Elvira, kirkemøtet i (303) 4 : 299 Ely-katedralen 8: 304* Elysion 3: 149 Emansipasjon, kvinnens 14: 179, 329 Embryologi 14: 204 Emerson, Ralph Waldo (1803-82), am. filosof og forf. 14: 270 - 15: 31 Emery, Walter Bryan (f. 1903) brit. egyptolog 2: 37 Emigranter, se også Utvandring -, fra Italia 14: 260* - 15: 8* - 16: 314* -, til USA 14: 99* -, under den franske revolusjon 13: 150, 175, 207, 285 Emigrantskip 14: 162* Emilia-Romagna (1860) 14: 257 EMMA, datamaskin 18: 314 - 19: 145* Emmerkar, sum. sagnhelt 2: 163-64, 198 Empedokles (ca. 494-ca. 434 f.Kr.), gr. naturfilosof 3 : 218 Empire 13: 95, 264* - 14: 117*, 175* Empire State Building, New York 17: 27 EMS (European Monetary Sy­ stem) 19: 302

Ems-depesjen (13.7.1870) 14: 317 - 20: 27 Endosure-bevegelsen 13: 26, 38, 114 - 20: 115 «Endlosung, Die», ty. plan for utryddelse av jødene 17: 271, 276 Energikrisen (1973) 19: 174* Enevelde 11: 39, 119-20, 143, 150 - 13: 19-21, 39 Enfield, våpen 15: 54 Engbukta (L’Anse aux Meadows) 20: 39 Engel, Carl Ludvig (1778-1840), ty.-fi. arkitekt 14: 78, 117 Engelbrekt Engelbrektsson (d. 1436), sv. bergmann 20: 107 Engels, Friedrich (1820-95), ty. sosialist 14: 195*-99, 212, 241, 244 - 15: 161, 240 - 16: 13 18: 2 1 9 - 2 0 : 295, 331 Engelsberg bruk 20: 139* Engelske bibelselskap, Det 14: 52 Engelske kanal, Den (omkr. 1800) 13: 221 *-22 Engelske ostindiske kompani, Det, grl. 1600 11: 214-15 Engelsk språk 13: 294 Enghien, Louis Antoine Henri de Bourbon-Condé, hertug av (1772-1804), fr. prins 13: 228*-29 England, middelalderen 7: 132, 196, 199, 245-50, 255, 302, 305, 313 - 8: 74, 81, 83, 86, 89, 91-92, 131, 136, 163, 177, 208, 210, 213, 215, 238-43, 249, 253, 256-58, 262-64, 269, 273-75, 277 - 9: 13, 22, 30-33, 50, 54-55, 59-62, 72-80, 86, 93-94, 98, 105, 107, 114, 162, 201, 205, 210, 229, 244, 268, 275-80, 286, 318, 320, 323 - , koloniseringsperioden 10: 28, 102, 167, 178, 196, 202, 206, 245 - , 1600-tallet 11: 10, 12-18, 22-25, 31-32, 38, 45, 48-53, 61, 65, 68, 7 8 ,12 2 -2 3 , 130, 139, 168-69, 171, 174, 176-84, 198-204, 208, 212, 214-20, 225-30, 234-36, 239-45, 260, 274, 331, 333 -, 1700-tallet 12: 14, 21, 28, 30, 44, 52-66, 71, 78, 86, 94, 129-31, 134-37, 141, 149-50, 171, 178, 180, 186, 188, 190, 257, 278 -, se også Storbritannia England og Wales, befolknings­ utvikling 1750-1800 20: 312 Enheduanna, akkadisk yppersteprestinne, datter av Sargon 2: 183-84*, 186

Enhet eller død, hemmelig sel­ skap, senere kalt Den svarte hånd 16: 64 Enhet og fremskritt, ungtyrkernes parti 15: 263 ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Computer) 18: 313 Enigma-chiffermaskinen 17: 246 Eninnu-tempelet, Lagash 2: 188-92 Enkebrenning (suttee), India 10: 262 - 15: 27 Enkidu, mes. gud 2: 163 Enlil, sum. gud 2: 160, 177, 181, 186*-87, 198, 201, 216 Enmebaragesi, konge av Kish, omkr. 2750 f.Kr. 2: 163-64 Ennius, Quintus (239-169 f.Kr.), rom. dikter 4: 113 «Enola Gray», bombefly av typen B-29 17: 322 Enosis, Kypros’ gjenforening med Hellas 19: 179 Enrique, Magellans slave 10: 158 «Entartete Kunst» 17: 161 Entebbe, gisseldramaet i 19: 237 Entente cordiale (1904) 15: 88, 199-200, 202, 204 - 16: 74 «Enuma elish», babylonsk skapel­ sesberetning 2: 248 Enver pasja (1881-1922), ungtyrk. leder 15: 263* Enøyde draken, Den -» Li Keyong Eos, morgenrøden 2: 98 Epaminondas (ca. 420-362 f.Kr.), hæ rfører i Theben 3: 288-89 Epeiros 4 : 96 - 7: 253 - 14: 81,

86 Ephoros (ca. 400-330 f.Kr.), gr. hist. 3: 12 Epidamnos 3: 252 Epidauros 3: 283 -, gr. nasjonalforsamling i (1822) 14: 85 -, teateret i 3: 227* Epigoner 3: 311 Epikharmos (ca. 540-450 f.Kr.), gr. komedieforf. 3: 218 Epiktetos, gr. kunstner på 500-tallet f.Kr. 3: 16, 186 Epikuros (ca. 341-270 f.Kr.), gr. filosof 3: 314-17* Épinal 14: 278 EPS 19: 307 Epsom veddeløpsbane 14: 120* Erasistratos (ca. 300-250 f.Kr.), gr. fysiolog 3: 325 - 6: 295* Erasmus fra Rotterdam, egi. Geert Geertz (ca. 1466-1536), nederl. humanist 5: 269 - 9: 250, 273, 290-95*, 301 - 20: 135, 308

Eratosthenes - Everardi Eratosthenes fra Kyrene (ca. 275-194 f.Kr.), gr. mat., astro­ nom og geograf 3: 325 - 4: 172 - 2 0 : 275 Erechteion, Athen 3: 237, 242, 259*-60, 266-67* Erechthevs-Poseidon 3: 259 Eremina, Victor (psevdonym) -* Kierkegaard, Søren Eremitasjen, St. Petersburg 14: 113* Eretria 3 : 39 Erfurt 9: 57, 286 Erfurt-møtet (1808) 13: 250, 270 Ergotisme 20: 79*-80 Erhard, Ludwig (1897-1977), vest-ty. forbundskansler 1963-66 19: 72-73* Ericsson, John (1803-89), sv. in­ geniør 14: 149 Eriekanalen 14: 149 Erie Railroad 14: 158* Erie-sjøen 10: 15 Erik 14. (1533-77), sv. konge 1560-68 11: 110, 312 Erik av Pommern (1382-1459), no. konge 1389-1442, da. og sv. konge 1396-1439 9: 266, 281-82 - 11: 113, 115 - 2 0 : 107 Erik Klipping (ca. 1249-86), da. konge 1259 8: 271 Erik Seiersæl (omkr. 990), sv. konge 7: 214 Eritrea 17: 186 - 19: 235-36 Erlander, Tage (1901-85), sv. statsmin. 1946-69 18: 18T-82*, 318 Ermanarik (d. 376), østgotisk konge 7: 88 Eroica-symfonien 13: 251 - 14: 10 Ershad, Hossain Mohammed (f. 1930), offiser, statssjef i Bang­ ladesh fra 1982 19: 215 «Ershisi shi», 24 dynastiske histo­ rier i Kina 5: 102 Erszbet, dronning i Ungarn -* Elisabeth, keiserinne av Østerrike Ertebølletid 1: 89-93* Erzberger, Matthias (1875-1921), ty. katolsk journalist og pol. 16: 39, 222*, 228 - 17: 55^ Erzurum (Erzerum) 9: 142 -, massakren i (1895) 15: 262-63 Esaias — Jesaja Escorial 11: 44* Esekias -> Hiskias Eshnunna 2: 208, 214 Eskhol, Levi (1895-1969), israelsk pol. 18: 281 Eskimoer (inuit) 1: 55, 184 - 10: 12 - 2 0 : 39 Esna-tempelet 2: 14*

Eso, kor. buddhistprest omkr. 600 5: 283 Esra (omkr. 458-398 f.Kr.), jø ­ disk prest 6: 112 Essen-fabrikkene 16: 42 Essex 7: 66 - 11: 218 Essling, slaget ved (1809) 13: 254 Este, Beatrice d’ (1475-97), her­ tuginne av Milano, g.m. Ludovico Sforza 9: 218, 225, 227*, 231 Este, Isabella d’ (1474-1539), markgrevinne av Mantova, g.m. Francesco Gonzaga, ital. huma­ nist 9 : 224-25, 226*-27, 231 Estenssero, Victor Paz (f. 1908), boliviansk økonom og offiser, regjeringssjef 1960-64 og fra 1985 19: 250 Esterhåzy — Walsin Esterhåzy Estland 7: 260, 297 - 9: 42 - 11: 300, 307 - 12: 122 - 13: 228 16: 276 - 17: 136-37, 214, 244 Estrup, Jacob Brønnum Scavenius (1825-1913), da. statsmin. 1875-94 15: 58, 144*, 152 ETA (Euzkadi ta Askatasuma), baskisk nasjonalistparti 19: 77, 299 Etamenanki (Babels tårn) 2: 280*, 298* Etampes 7: 243 Etana, konge i Kish omkr. 2850 f.Kr. 2: 161-62* Ethelbald, konge i Mercia 716-57 7: 72 Ethelfrith, konge i Northumbria 593-616 7: 72 Ethelred, konge i Mercia 675-704 7: 72 Ethelred 2. den rådville (ca. 968-1016), eng. konge 978 7: 202, 246* Etiopia, i oldtid og middelalder 2: 261 - 4 : 7 0 - 6: 238-41 - 8: 288* - 10: 244, 290, 326-29 12: 19 på 1900-tallet 17: 174-76, 185-87 - 19: 129-30, 225, 234-36*, 240, 312 - 20: 40* Etna. kamper ved (1943) 17: 299 Eton College 12: 155* - 14: 167 15: 46* Etruria 3 : 80 - 4 : 16, 54, 63 - 13: 213, 218, 245-46 Etruskere 3 : 84 - 4 : 12, 15-22, 25-28, 52* - 2 0 : 55 Eudokia (ca. 401-ca. 460), østrom. dronning, g.m. Theodosius 2. 6: 217 Eudoxia (375-404), datter av Theodosius 2., g.m. Valentinian 3. 4 : 289

381

Eugen, egi. Franz Eugen (1663-1736), prins av Savoya, østerr. feltherre 11: 180-82, 264, 330 - 12: 112-13* Eugénie, født grevinne de Montijo (1826-1920), fr. keiserinne, g.m. Napoleon 3. 14: 152-53, 249, 311, 314* Eugenius 3., egi. Bernardo Paganelli (1090-1153), pave 1145-53 7: 236 - 8: 110-11 Eulenburg, Phillip von (1847-1921), ty. embetsmann og pol. 15: 218 Euler, Leonhard (1707-83), sveits. matematiker 20: 184 Eumenes (361-316 f.Kr.), gr.mak. kansler 3: 303, 310, 319 Eupen (Annen verdenskrig) 17: 269 Euratom 20: 145 Eurodollarmarkedet 19: 62 Eurokommunisme 19: 130-32 Europa, fønikisk kongedatter 3: 35*, 38 Europabevegelsen (1948-) 18: 65 Europahær 18: 134, 165-66 Europarådet 18: 65-66* - 19: 302 Europas forente stater - Neuropa 17: 99, 272 - 18: 65 European Monetary System -» EMS Europeiske fellesmarked, Det -> EEC (EF) Europeiske frihandelsforbund, Det EFTA Europeiske kull- og stålunion, Den (grl. 1952) 18: 65-66 - 20: 146 Europeiske rådgivende kommi­ sjon, Den (1945) 17: 317 Euroraketter 19: 138-42 Eurosklerose 19: 306 Eutanasi, ty. raserenhetsprogram 17: 278 Eutropius, kansler i Konstantino­ pel 395-99 4: 320 Eutydemos 1. (ca. 230-212 f.Kr.), gr.-baktrisk fyrste 6: 35* Euzkadi ta Azkatasuma -* ETA Evangeliske union, Den 11: 75-76, 139 Evans, sir Arthur (1851-1941), brit. arkeolog 1: 206-07*, 209-12, 214 Evboulos, athensk pol. omkr. 350 f.Kr. 3: 280 Evelvn, John (1620-1706), eng. forf. 12: 13 «Evening News» 16: 100 Everardi, Nikolas (1462-1532), nederl. høyesterettspres. 9: 250

382

Everdingen - Favela

Everdingen, Allart van (1621-75), nederl. maler 11: 98 Evfronios, gr. kunstner omkr. 500 f.Kr. 3: 59, 131 Evklid (Evkleides), gr. matemati­ ker og astronom omkr. 300 f.Kr. 2: 227 - 3: 323-24 - 6: 294 Evmenes 2., konge av Pergamon ca. 197-160 f.Kr. 3: 3 1 9 - 4 : 92-93*, 94, 98 - 20: 198 Evmenes’ søylehall, Athen 3: 234* Evnukker 5: 86*, 113, 168-70, 262-64 - 12: 262* Evolusjonsteorien 14: 202 Evpolis (d. ca. 412 f.Kr.), gr. dra­ matiker 3: 266 Evripides (ca. 480-406 f.Kr.), gr. dramatiker 3: 219, 223, 231, 248, 258*, 261, 267-70, 293 Evrydike, gr. sagnfigur 3: 165* Evrypontidai, spartansk høvdingslekt 3: 107 Evsebios (ca. 265-340), biskop i Cæsarea, rom. kirkehistoriker 4: 279* Ewald, Johannes (1743-81), da. forf. 4: 250 Ewing, Sam, am. pol. 19: 30* Exekias, gr. vasemaler omkr. 550 f.Kr. 3: 40, 130 Exeter 11: 167 Exocet-rakett 19: 269 Experience, lokomotiv 14: 154 EXPO-85 i Tsukuba, Japan 19: 46* Eyadéma, Gnassingbé (f. 1937), revolusjonsleder, pres. i Togo fra 1967 19: 240-41 Eyck, Jan van (ca. 1380-1441), flamsk maler 9: 199, 251* Eylau, slaget ved (1807) 13: 231 Eyskens, Gaston (f. 1905), belg. pol. 19: 72*

F

Fa, kin. Loven 5: 79 Fabii-slekten 4: 36, 39, 44, 46-48, 60 Fabiola, kristen velgjører på 300-tallet 4 : 282 Fabius, Laurent (f. 1946), fr. statsmin. fra 1984 19: 290 Fabius, Quintus F. Maximus, «Cunctator» (ca. 290-203 f.Kr.), rom. konsul og diktator 4: 83-84 Fabius Pictor, rom. hist. omkr. 300 f.Kr. 3: 313 Fabius Rullianus (331-292 f.Kr.), rom. general 4: 61 Fabrikkinspeksjon 15: 163

Fabvier, Charles-Nicolas (1782-1855), fr. oberst, Athens forsvarer 14: 86 Fadejev, Aleksandr (1901-56), russ. fo rf 18: 75 Faenza 9: 23 Fagbevegelse 15: 160-63 - 2 0 : 270 Fagerholm, Karl-August (1901-84), fi. statsmin. 1948-50, 1956-57 og aug.-des. 1958 18: 182* Fagernes (Kapp Farina) 4 : 74 Fagforeninger 14: 192-97*, 209* - 1 5 : 159*, 16T -62, 164* - 19: 100-01 - 2 0: 269-70 Fagforeningsloven av 1871 (Storbr.) 15: 160 Faidherbe, Louis Léon César (1818-89), fr. general, guvernør i Senegal 15: 84 Faijum 2: 44, 58, 68, 73-74 Fair Deal, pres. Truman’s re­ formprogram (1949) 18: 51-54, 60 Fairfax, Thomas (1612-71), baron av Cameron, eng. general 11: 233* Falangen, sp. fascistisk organisa­ sjon 17: 190 Falconet, Etienne-Maurice (1716-91), fr. billedhugger 14: 277 Faleron 3: 191, 207 Falkejakt 8: 65*, 212* - 9: 105*, 228* - 20: 222* Falkenhayn, Erich von (1861-1922), ty. generalstabssjef, krigsmin. 1913-14 16: 105, 119, 122*, 126, 151, 155 Falkenstenplogen 2 0 : 119 Falklandskrigen (1982) 19: 268-70 Falklandsøyene (Iles Maulouines) 12: 172 - 13: 294 - 19: 268-70 Fall, Albert B. (1861-1944), am. innenriksmin. 17: 15 «Fall Barbarossa»-planen 17: 247-49 Fallersleben -> Hoffmann von Fallersleben «Fall Gelb»-planen 17: 233-34 2 0 : 32 «Fall Griin»-planen 17: 166-67, 206 Falloskult, Kina 5: 22, 47 «Fall Rot»-planen 17: 166-67 Fallskjermsoldater 17: 234* - 18: 252*-53 Falsen, Christian Magnus (1782-1830), no. pol. og em­ betsmann 13: 289* - 14: 17 Falsterbo 11: 123*

Falu Koppargruve 11: 100* - 12: 69 Familieplanlegging 18: 327 - 20: 83-84, 324 Fanarioter, gr. borgerskap i Kon­ stantinopel 14: 81 Fancheng 5: 243 Fan Wencheng (1597-1666), kin. embetsmann 12: 293 FAO (The Food and Agriculture Organization), FN’s matvareog jordbruksorg., grl. 1945 18: 291*, 299*, 300*-0L 303* Faraday, Michael (1791-1867), brit. fysiker 14: 135-36 - 20: 141 Farah Diba ( f 1938) g.m. sjahen av Iran 1959 18: 267, 278* Farangis, mor til perserkongen Chosroes 10: 212* Faras 2: 114 Fargestoffer 9: 181, 196* - 20: 160-61 Farinata degli Uberti (1524-1606), ital. ghibellinerleder 8: 200-01* Farnese, Alessandro (1545-92), hertug av Parma, sp.-ital. felt­ herre, stattholder i Nederland 11: 52, 57-58, 60, 135 - 2 0 : 265 Faros 3 : 300 - 2 0 : 173 Farsalos (Pharsalus) 4 : 148 Faruk (1920-65), eg. konge 1936-52 18: 138, 267-68* Fasces-symbolet 4 : 18, 35*, 41* 17: 184* Fascisme 16: 315 - 17: 179-87 2 0 : 273 Fashoda-krisen (1898) 11: 169 15: 73, 85-88* Fasilidas, etiopisk konge på 1600-tallet 10: 328 Faste 6: 254 - 9: 302 Fastlandssperringen (1806-14) 13: 240-42, 245-47, 255-58, 299 Fatah, al- -» al-Fatah Fatehpur Sikri, Agra 10: 261* Fatima (d. 632), Muhammeds datter 6: 246, 251, 300 Fatimider (969-1169), kalifdynasti i Kairo 6: 322-24 - 8: 17 Fattigdom 11: 21 - 14: 190-92, 209-12 - 15: 166* - 16: 12* Faure, Edgar (f. 1908), fr. pol., statsmin. 1952 og 1955-56 18: 140* Faustina, Annia Galeria, den eld­ re (d. 141), g.m. Antoninus Pius 4 : 240 Favela, latinam. fattigkvarter 19: 257*, 263*

Faxian - Filip Faxian, kin. pilegrim omkr. 400 5: 130 - 6: 161 Fazendeiros 13: 313 FDP (Freie Demokratische Par­ tei) 19: 73 Februarrevolusjonen (1848) 14: 96-97, 220-25* Februk 1: 104-05, 110-14, 120, 127 Febvre, Lucien (1878-1956), fr. historiker 20: 9 Federal Emergency Relief Administration (FERA)17: 32 Federal Hall, New York 13: 90* Federal Reserve System 19: 62, 284 Fehrbellin, slaget ved (1675) 11: 248 Feidias (ca. 490-ca. 430 f.Kr), gr. billedhugger 3: 127, 144, 176, 231, 235-36, 2 5 0 - 6: 15 Feidippides (d. 490 f.Kr.), gr. budbringer 3: 202-03* Feidon, konge i Argos ca. 700-650 f.Kr. 3: 87-88, 110-11, 12 3 ,14 3 Feielva, slaget ved (383) 5: 134 Feisal, saudiarab. konge 1834-38 og 1843-65 14: 93 Feisal 2. (1935-58), konge av Irak 1939-58 18: 275 Fektekamp, rituell 14: 43* Feldburg, konsentrasjonsleir 17: 44 Felipe, sp. tolk i beg. av 1500-tallet 10: 141, 143, 146-47 Felix, Operasjon 17: 245 Felix 5., (1383-1451), motpave 1439-49, greve av Savoia under navnet Amadeus 8. 9 : 262 Fellesstyret, Tongzhi, i Kina (1862-74) 15: 299 Felsberg, Tyskland 8: 93* Felsina 3: 84 Feltartilleri 16: 38* - 20: 226, 230, 234-35, 240 Feltkjøkken (Første verdenskrig) 16: 159* Feltre, Vittorino de, egi. Vittorino Ramboldino (1378-1446), ital. pedagog 9: 225 Fem dynastiene, De (907-960) 5: 16 ,19 6 -9 9 Femhundres råd, De (i Frankri­ ke) 13: 175, 177, 188-89*, 190 Femårsplan, Den første (Sovjet­ unionen) 17: 117, 122-25*, 126 -, Den andre 17: 126 Fénélon, Frangois de Salignac de La Motte (1651-1715), fr. forf., biskop 11: 184 Feng Yunshan (1822-52), kin. kristen lærer 15: 295

Ferdinand (1721-92), hertug av Braunschweig-Wolfenblittel, prøys. generalfeltmarskalk 12: 116* Ferdinand 1. (4.) (1751-1825), konge av De to Sicilier 1759 13: 187-88, 238, 267 - 14: 62-63, 154, 216 Ferdinand 1. (1793-1875), keiser av Østerrike 1835-48 14: 231, 235, 239 Ferdinand 1. (1503-64), erkehertug av Østerrike, konge av Bohmen og Ungarn 1526, rom. konge 1531, ty.-rom. keiser 1556 11: 42, 259 Ferdinand 1. den store (1016-65), konge av Castilla 1035 7: 255 Ferdinand 2. (1578-1637), hertug av Steiermark 1596, konge av Bohmen 1617, konge av Un­ garn 1618, ty.-rom. keiser 1619 11: 76, 81-82, 258*-59 Ferdinand 3. (1199-1252), konge av Castilla 1217 8: 43-44, 289 Ferdinand 3. (1608-57), ty.-rom. keiser 1637 11: 68, 87, 257*, 259 - 2 0 : 140 Ferdinand 5. den katolske (1452-1516), konge av Aragon som Ferdinand 2. 1479, s.å. konge av Spania, g.m. Isabella av Castilla 9: 154-55, 160, 174*-76, 179, 185*, 237-38, 244, 305 - 2 0 : 227-28 Ferdinand 7. (1784-1833), sp. konge 1808 og 1814-33 13: 248*, 266*-67*, 278, 289, 315-16 14: 16, 61, 65-66*, 316 Ferdinand av Sachsen-Coburg (1861-1948), østerr. offiser, fyr­ ste av Bulgaria 1887-1918 15: 6 6 - 1 6 : 81* Ferenc Joszef 1., konge av Un­ garn 1867 14: 299* -, se også Frans Jo sef 1. av Østerrike Fergana 5: 93-94, 117, 162, 166, 238 Fergusson, James (1808-86), skotsk arkitekt 2: 258 Fernando (1402-43), port. prins 9: 169 Ferney 12: 32 Ferrante 1. (1423-94), konge av Napoli 1458 9: 219, 230-32 Ferrara 9 : 225 - 14: 219 Ferri, Enrico (1856-1929), ital. rettssosiolog 15: 195 Ferrier -* Vincent Ferrier Ferry, Jules (1832-93), fr. pol. 15: 49, 71 *-72, 89, 143, 149, 152

383

Fersen, Axel von (1755-1810), sv. greve, riksmarskalk 13: 151* Festus, Porcius (d. 60 e.Kr.), rom. landshøvding i Judea 56-60 4: 202 Fet i Sysendalen 1: 306-07* Feuchtwanger, Lion (1884-1958), ty. forf. 17: 151 Feuerbach, Ludwig (1804-72), ty. religionsfilosof 14: 198, 244 1 5 : 185 Feuillanter 13: 149, 152 Feydeau, Georges (1862-1921), fr. forf. 15: 175 Fiametta (Maria), datter av Ro­ bert den gode av Anjou, Boccaccios elskede 9: 51 Fianna Fåil 17: 77 Fichte, Johann Gottlieb (1762-1814), ty. forf., filosof 13: 143, 251, 2 7 6 - 14: 34 Fides, lat. troskap 4 : 59, 65 Fielding, Henry (1707-54), eng. forf. 12: 94 Fierlinger, Zdenek (1891-1976), tsjek. pol. 18: 41* Figner, Vera (1852-1942), russ. revolusjonær 15: 240 Fiji-øyene 10: 160, 173-74, 178, 197 Filadelfos, konge av Egypt 285-247 f.Kr. 6: 51 Filae -* Elefantine Filangieri, Gaetano (1752-88), ital. rettslærd 12: 192, 229 Filetairos (d. 281 f.Kr.), komman­ dant i borgen Pergamon 3: 319 Filhellenismen 14: 78-82, 91 Filioque-striden 7: 160, 282, 288 - 9 : 1 1 9 - 20: 281 Filip 1. (ca. 1052-1108), fr. konge 1060 7: 244-45 - 8: 103-05, 223 Filip 1. (1640-1701), hertug av Orléans 1660 11: 66* Filip 1. den smukke (1478-1506), erkehertug av Østerrike, konge av Castilla 1504 9: 235*, 244, 249, 305 Filip 2. (1674-1723), hertug av Orléans, fr. regent 1715 12: 156-59, 165* Filip 2. (382-336 f.Kr.), konge av Makedonia 359 f.Kr. 3: 277, 286, 288, 29U -94, 296-97 - 6: 71 - 2 0 : 212 Filip 2. (1527-98), sp. konge 1556 9: 150, 322 - 10: 1 6 5 - 11: 42-43*, 44-48*, 49-57*, 58-65, 128-31, 135, 156, 186, 194, 211-12 - 2 0 : 33, 228, 262, 308, 311

384

Filip - Flavius

Filip 2. August (1165-1223), fr. konge 1180 6: 324-25 - 8: 13, 25, 207, 210*, 218, 220, 222, 226, 253, 259 Filip 2. den dristige (Philippe le Hardi) (1342-1404), hertug av Burgund 1363 9: 88, 93*-94, 252 Filip 3. (1578-1621), sp. konge 1598 11: 61*, 176, 259 Filip 3. Arrhidaios (d. 317 f.Kr.), konge av Makedonia 323 f.Kr. 3: 309-10 Filip 3. den dristige (1245-85), fr. konge 1270 8: 261, 273 Filip 3. den gode (1396-1467), hertug av Burgund 1419 9: 101, 104, 106 - 2 0 : 306 Filip 4. (d. 296 f.Kr.), konge av Makedonia 3: 318 Filip 4. (1605-65), sp. konge 1621 11: 62*-63, 66*-67, 69, 170-71, 176, 262 - 2 0 : 311 Filip 4. den smukke (1268-1314), fr. konge 1285 8: 119, 165-67, 169, 253, 259, 276, 278, 333 9 : 78-79 - 2 0: 246, 258 Filip 5. (1293-1322), fr. konge 1316 8: 88, 237* Filip 5. (238-179 f.Kr.), konge av Makedonia 221 f.Kr. 3: 328 - 4: 90-93 Filip 5. (1683-1746), sp. konge 1700, oppr. hertug av Anjou 11: 39*, 178, 180, 182 Filip 6. av Valois (1293-1350), fr. konge 1328 9: 78-80, 83-85 Filip Araberen, lat. Marcus Julius Philippus (ca. 204-249), rom. keiser 244 4: 262* - 6: 211* Filip av Schwaben (1177-1208), ty.-rom. keiser 1198 8: 210 Filippa (Juana) av Lancaster (1359-1415), eng. prinsesse, g.m. Johan av Portugal 1387 9: 162-63*, 169-70, 176 Filippa av Hainaut (ca. 1314-69), eng. dronning, g.m. Edvard 3. 9: 85 Filippi 4: 158 Filippinene 10: 152, 158, 163-66, 168 - 11: 42 - 15: 24, 124, 126, 265 - 17: 323-24 - 18: 94, 135 - 19: 222-24 Filippo Maria (d. 1447), hertug av Visconti 9: 214 Filleproletariatet 14: 195 Fillmore, Millard (1800-74), am. pres. 1850-53 5: 332 Film 17: 13-14, 154 - 2 0 : 207-08 Filo Alexandrinus (ca. 30 f.Kr.-50 e.Kr.), jødisk historiker 4: 183

Filolaos fra Taras (f. ca. 480 f.Kr.), gr. filosof 2 0 : 275 Filotas (ca. 360-330 f.Kr.), mak. rytteroffiser 3 : 305 Filoxenos fra Eretria, gr. mosaikkmester omkr. 300 f.Kr. 3: 300 Finland, eldste tider 7: 81 - , middelalderen 7 : 227, 297-98, 314 - 9: 42, 324 -, 1600- og 1700-tallet 11: 18, 98, 299-300, 303, 308 - 12: 46, 85, 89 - 13: 17 -, beg. av 1800-tallet 13: 242-45, 250, 268, 291 - 14: 15, 78, 110-12, 116-17 - , midten og slutten av 1800-tallet 14: 142, 227, 250, 253-55, 281-82, 289 - 15: 249 -, beg. av 1900-tallet 16: 48, 248-53, 276 - , 1939-45 17: 137, 214, 222-26, 249, 272-74 - , etterkrigstiden 18: 45, 182-84 - 19: 130-31, 275, 297 Finley, Moses I. (f. 1912), am. historiker 2 0 : 17 Finnbogadottir, Vigdis (f. 1930), isl. pres. fra 1980 19: 80* Finner 7: 85, 216, 298 - 2 0 : 89 Finsen, Niels Ryberg (1860-1904), da. lege, f. på Færøyene 15: 213, 215 Finske borgerkrig 16: 250-53 Finske landdagen (1863) 14: 281* Finske vinterkrigen 1939-40 17: 222-26 Finsk-russiske fredsforhandlinger ( 1 9 4 4 ) 17: 274 Finsk-russisk fred (1920) 16: 253 Finsk-ugriske folk 7: 81, 85, 86, 95, 308 Finspång jernbruk 11: 98* Firdausi, egi. Abu Kasin (ca. 935-1020), pers. dikter 6: 230, 293, 299 - 10: 212, 238, 240 Fire fjerne maktene, De, Siwang 5: 48 Firemaktsalliansen (1815) 14: 12-13, 59-60 Firenze 4 : 175* - 7: 304 - 8: 131, 172, 178, 182, 191, 193*-94, 200*-01, 295 - 9: 11, 17, 19*, 21*, 30, 52, 134, 190-91*, 192, 198-203*, 204-26, 229, 233, 247 - 11: 13 - 12: 229-30* - 20: 302-03, 307-08 -, kirkemøtet i (1439) 9 : 119 Firerbanden, gruppe av ledende kin. pol. 19: 43*, 49 Firestone, Harvey S., jr. (1868-1938), am. industrileder 16: 28*

Firoz, sassanidisk perserkonge omkr. 400 5: 129 Firuzabad 6: 210 Firuz Shah, ind. sultan 1351-88 10: 234, 236, 238 Fischer, Johan Olfert (1747-1829), da. admiral 13: 213 Fisher, John Arbuthnot (1841-1920), baron Fisher of Kliverstone, brit. admiral 15: 20*, 153, 205, 2 3 5 - 16: 96 Fish River 10: 317 Fiskerhalvøya 17: 223 Fitzherbert, Mary Anne (1756-1837), g.m. prinsen av Wales (Georg 4.) 13: 296* Fitzwilliam, William Wentworth, ja rl av F. (1748-1833), brit. vi­ sekonge i Irland 13: 184 Fiume (Rijeka) 13: 254 - 16: 220, 236-37 - 17: 179-80, 184 Fjern-Karelen 17: 272 Fjernsvn 18: 16*, 311* - 20: 208-09 Fjodor 1. Ivanovitsj (1557-98), russ. tsar 1584 11: 274-75 Fjodor 3. Aleksejevitsj (1661-82), russ. tsar 1676 11: 282 Flagellanter 9: 54*-55, 57-58 2 0 : 67* Flagg, James Montgomery (1877-1960), am. tegner 16: 207 Flahaut de la Billarderi, Auguste Charles Joseph (1785-1870), fr. general 14: 248 Flamenco, sp. sang og dans 9: 175 Flaminius, Gaius (d. 217 f.Kr.), rom. folketribun, konsul og feltherre 4 : 78, 81, 102, 110 Flaminius, Titus Quinctius, ro­ mersk feltherrre, konsul 198 f.Kr. 3 : 328 - 4 : 92, 98 Flammekastere 16: 117*, 150 Flamsteed, John (1646-1720), eng. astronom 12: 8* Flandern 7: 223, 244, 306 - 8: 74, 86, 172, 176-77, 205, 224, 253-54, 271, 273, 275 - 9: 54, 78-80, 83, 93, 235, 251-52 - 11: 25, 54, 125, 169, 172, 183, 194, 196 Flaubert, Gustave (1821-80), fr. forf. 15: 26, 40, 186, 213 Flaviajulia Helena (ca. 255-300), Konstantin den stores mor, hel­ gen 4 : 276 Flavii-slekten 4: 208-10 Flavio Biondo (1388-1463), ital. historiker 9: 226 Flavius Josefus (d. 95 e. Kr.), jø ­ disk historieskriver 2: 76

Fleet Street - Fort Nelson Fleet Street, London 14: 177* Flekktyfus 2 0: 69, 71-73 Flerkoneri 10: 312-13 - 15: 91 Fleurus, slaget ved (26.6.1794) 13: 180 Fleury, André Hercule de (1653-1743), fr. min. og kardi­ nal 12: 115, 159*-60, 164 Flexible Response-strategi 19: 120 Flintlåsgevær 11: 169 - 12: 108 2 0 : 232 FLN (Front de Libération Nationale), frigjøringsfronten i A l­ gerie 18: 251-52 Flood, Henry (1732-91), irsk ju ­ rist og pol. 13: 73* Florentia -» Firenze Florida 10: 21, 23, 25-26*, 31 11: 164*, 2 1 5 - 12: 121, 246 13: 61, 65, 305, 308 - 14: 76, 267 Floridablanca, José Monino, gre­ ve av F. (1728-1808), sp. pol. og sendemann 13: 142 Flower Power, ungdomsbe­ vegelse i 1960-årene 19: 65* Fly (flymaskiner) 16: 72*, 120*, 132* - 17: 3 9 - 18: 316-17*, 318M 9* - 2 0: 192*-93, 242*-43 Flybåt 18: 3 17 M 8 Flvgende festning 17: 312* - 20: 243 Flyging 16: 72* - 17: 26, 80* 18: 15* - 2 0 : 191-93 «Flying Tigers, The» 17: 267* Flykapringer 19: 75, 182, 292 Flvktninger 18: 9*, 31*, 170*, 224* - 19: 32* Flyvåpen 17: 174*, 189, 311-14 2 0 : 192* Flåteavtalen i London (1935) 17: 167 Flåteopprustning, slutten av 1800-tallet 15: 20, 153, 201* -, beg. av 1900-tallet 16: 68, 96-98 -, 1980-årene 19:283, 320 Flåteparaden utenfor Spithead (1897) 15: 18-19* FN (De forente nasjoner) 16: 232 - 17: 318 - 18: 24*-26*, 97, 127, 279*, 293-302 - 19: 313-15 FN-bygningen, New York 18: 25*, 295* FNL, Den Nasjonale frigjørings­ fronten i Vietnam 18: 122 FN-pakten (26.6.1945) 18: 24 FNs matvare- og jordbruksorga­ nisasjon -» FAO Focasøylen, Roma 4: 217* Foch, Ferdinand (1851-1929), fr. general 16: 217*, 220-22*, 235*

Foix, Gaston de -> Gaston de Foix Fokaia 3: 82, 96, 155 Fokas (Focas), bys. keiser 602-10 7: 37 Folies Bergéres, revyteater i Pa­ ris 17: 101* Folkedemokratier 18: 80 Folkeforbund (1804) 13: 229 Folkeforbundet - League o f Na­ tions 1919-46 16: 232-37, 241, 285, 306-07*, 309, 316, 326-28 - 17: 85, 102-03*, 104, 106, 169, 173-76, 186-87, 191, 196, 258-59* Folkefronten, fr. venstrekoalisjon 17: 98, 175 - 19: 132 -, sp. venstrekoalisjon 17: 188 Folkehøyskole 14: 51 Folkekommissærenes råd, sovnarkom 16: 192, 194 Folkekommuner (Kina) 18: 209-14 Folkepensjon - Old Age Pensions Act (1908) 16: 18*-19 Folkerepublikanerne (Mouvement republicain populaire MRP) 18: 68 Folkeskole 14: 320-22 - 15: 147-49 Folkestyre 20: 268 Folketall, Afrika 4: 326* - 13: 11 - 14: 161 - 20: 84* -, Amerika 13: 11, 44-45 - 14: 161 - 20: 68 -, Asia 8: 1 4 - 1 5 - 1 3 : 1 1 - 1 4 : 161 - 20: 84* -, Australia 14: 161 -, Europa 4 : 326* - 7: 10 - 8: 15, 76-77, 81-83 - 9: 58-60, 66 11: 9-25* - 12: 43-44, 46 - 13: 1 1 ,3 8 - 14: 161 - 1 6 : 9 - 2 0: 65*-66, 71-72, 78-84, 92 -, for slutten av 1700-tallet og beg. av 1800-tallet 13: 11, 330 14: 118-20 Folketinget, Danmark 15: 144 Folkets antifascistiske frihetsliga, Burma 18: 105 Folkets tre prinsipper, Sanminzhuyi, pol. program i Kina 15: 326 Folsom-kultur 1: 78*-82* - 10: 11* Fontainebleau 13: 257*, 262*, 281* -, da.-fr. alliansetraktat i (31.10.1807) 13: 242 -, EF-toppmøte (1986) 19: 305* Fontainebleau-dekretet (18.10.1810) 13: 257 Fontainebleau-traktaten (1807). Om deling av Portugal 13: 247

385

Fontainebleau-traktaten (13.4.1814) 13: 283 Fontanes, Louis de (1757-1821), fr. pol. og dikter 13: 204 Fontenoy, slaget ved (1745) 20: 233 Foot, Michael (f. 1913), brit. Labourpol. 19: 286 Forbes, Archibald (1838-1900), brit. journalist 15: 235 «Forblødningsteorien» (1915) 16: 124-25, 151 Forbrukersamfunnet 18: 151, 162 Forbudstid i Norden og USA 16: 326 - 17: 17-19 Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) -* Vest-Tyskland Forbundsrådet i Preussen 15: 144 Ford, Gerald (f. 1913), am. pres. 1974-77 19: 33, 248, 274, 282, 302 Ford, Henry (1863-1947), am. bilfabrikant 16: 9, 28* - 20: 190 Ford-fabrikkene 17: 12* Ford’s Theatre, Washington 15: 121 Forente arabiske emirater, De 19: 190 Forente arabiske republikk 18: 275 Forente nasjoner, De -* FN Forente Nederland, De 11: 25, 27, 60, 69, 78, 88-89, 97, 122-27, 139, 147, 167-68, 171-74, 177-79, 182-83, 186, 189, 195-96, 202-04, 212, 214, 234-35, 240-42, 260, 267 Forente stater, De -> USA Forfatningen av år III (1795) i Frankrike 13: 175-76 Forman, Milos (f. 1932), tsjek. filminstruktør 19: 95 Formignv, slaget ved (15.4.1450) 9 : 72, 108 Formion, athensk feltherre og administrator på 400-tallet f.Kr. 3: 252 Formosa -* Taiwan Fornovo di Tara, slaget ved (1495) 9: 237 For-Pommern 11: 89, 95, 248, 253 - 12: 216 Forsvarsutgiftene 1870-1910 (i Frankrike, Russland, Storbri­ tannia og Tyskland) 15: 21 - 16: *

10

Fort Bourbon -* Fort Nelson Fortescue, John (ca. 1394-ca. 1476), eng. overdommer 9: 271 Forth-Clyde-linjen 4: 212 Fort Munro 2: 328* Fort Nelson (Fort Bourbon, Fort York), ved Hudson Bay 12: 246*

386

Fortsettelseskrigen - Frans

Fortsettelseskrigen, Finland 17: 272-74 Fort St. George, Madras 13: 63 Fort Sumter, bombardement (1861) 14: 269* - 2 0 : 238* Fortune, The, teater i London 11: 222* Fort William, Calcutta 13: 329* Fort York -> Fort Nelson Forum (Thurburbo Majus) 4: 228-29* Forum Hadriani (Voorburg) 4: 233 Forum Julii (Fréjus) 4 : 170 Forum Romanum (Roma) 4 : 10*, 25, 42, 48, 114, 217*, 240*, 331* - 17: 183* Forurensning 18: 155* - 19: 319-24 - 2 0 : 329 Forvandlingene, Yi, kin. håndbok i spådomskunst 5 : 45-46 Fosna-funnene 1: 86 Fossatum Africae, rom. vollgravsanlegg i Algerie 4 : 220 Fotball (slutten av 1800-tallet) 15: 48* Fotheringhay 11: 5T , 211* Fotios (ca. 820-97), patriark i Konstantinopel 858-86 7 : 157, 159, 282-83, 314, 326, 329 Fotios’ bibliotek 7 : 326-27, 329 Fotografi 14: 187*, 326* Fouché, Joseph (1759-1820), fr. pol. og politiminister 13: 199-201*, 285 - 2 0 : 272 Fouquet, Jean (ca. 1415-ca. 1480), fr. maler 9 : 90, 106-07 Fouquier-Tinville, Antoine Quentin (1746-95), fr. offentlig anklager 13: 162*, 170, 174 Fourastié, Jean (f. 1907), fr. øko­ nom 19: 168 Fourknocks 1: 151* Fox, Charles James (1749-1806), brit. pol. 13: 20*, 66, 69*-71*, 78-79*, 144, 226* - 2 0 : 159 Foxe, John (1517-87), eng. prest og forf. 9: 262 Fragonard, Jean-Honoré (1732-1806), fr. maler 12: 171 Francesco (Frans) 2. (1836-94), konge av De to Sicilier 1859-61 14: 259 Francesco di Giorgio Martini (1439-1501), ital. arkitekt, maler og ingeniør 2 0 : 133 Franche-Comté 9 : 235 - 11: 42, 45, 69, 169, 172, 175, 183 - 12: 1 5 6 - 1 3 : 104 Francis, sir Philip (1740-1818), brit. embetsmann og pol. 12: 150*

Franciscus (Frans) av Assisi (1182-1226), stifter av Fransiskanerordenen 8: 124*, 137, 140-41*, 142-44, 145*-46, 148, 150-51 - 20: 257 Franck, Hans Ulrich (1603-80), ty. kunstner 11: 80, 91 Franco, Francisco (1892-1975), sp. general og diktator 17: 135, 166, 178, 187*-91, 245 Frangois, Hermann von, ty. ge­ neral under Annen verdenskrig 16: 116 Frangois-graven, etruskisk grav i Vulci 4 : 44* Frangois-, vasen, Vulci 3: 114* Frank, Hans (1900-46), ty. SAleder, generalguvernør i Polen 17: 206*, 331* Frank, Tenney (1876-1939), am. historiker 4 : 104 Franken 7 : 224, 226 - 11: 258 Frankere 4 : 263, 307, 317-18 - 7 : 10, 44, 55, 57-64, 75, 102-03, 121, 308 - 20: 89 Frankerriket 7 : 59, 75-76, 97-111, 141, 148, 154*, 162, 186 Frankfurt am Main 11: 84, 93, 258*, 261 - 13: 36, 291 - 14: 224, 241, 298 -, freden i (1871) 14: 318 -, riksdagen i 14: 18, 214 Frankfurt-parlamentet 14: 218*, 232, 234, 241 Frankfurt an der Oder 11: 254 Frankien, hertugdømmet 7: 240 Franklin, Benjamin (1706-90), am. statsmann og fysiker 12: 212, 215*, 250*, 252, 256, 258 - 13: 8*. 56*, 65*, 83*, 86*, 320 - 20: 141* Frankrike, tidlig middelalder 7: 120, 132, 196, 223-24, 226, 240, 243-45, 255, 272, 299-302, 305-06 -, høymiddelalderen 8: 51, 74, 81, 131, 136, 163, 204, 206, 211, 213, 216-19, 222-25, 227, 238-39, 253, 256-58, 272-77, 312, 324 -, senmiddelalderen 9: 12-13, 28-29, 55, 62, 72-79, 85-86, 89-101, 106-08, 162, 210, 229, 231, 236, 238-41, 244, 246, 249-52, 268, 271, 274-78, 286, 301, 319-21, 324

- , 1500- og 1600-tallet 11: 10, 13, 18, 20, 22, 24, 27, 32, 36, 38, 42, 61, 65-74, 86, 90, 118, 122-30, 133, 135-43, 147-50, 159, 162, 164, 167-84, 188, 198, 201-06, 211, 214, 227, 241-42, 253, 260-61, 264-67, 297, 328, 331 -, 1700-tallet, inntil Den franske revolusjon 12: 28, 31-32, 37, 44-45, 55, 60-62, 66-68, 72, 82, 85-89, 95-98, 100-103, 112-22, 127, 130, 136, 141, 144, 147, 156-215, 235, 242, 260, 263-64, 271 -, slutten av 1700-tallet, Den franske revolusjon 13: 12, 19-20, 33, 37, 41-42, 61-65, 76, 92-134, 148-91, 302-04 (krig med USA) - 2 0 : 268, 316 -, beg. av 1800-tallet, Napoleonstiden 13: 193-268 - , 1812-15 13: 269-93 - 14: 19-21 - , 1830-årene og resten av 1800-tallet 14: 98-105, 133, 220-22, 228-30, 246-49, 300-06, 311, 315-26 - 15: 48-50, 141-43 -, beg. av 1900-tallet, Første ver­ denskrig 16: 22-25, 82, 96, 102, 10 6 ,10 8 -6 5 -, mellomkrigstiden 16: 296-97 17: 94-107, 192 - , Annen verdenskrig 17: 226, 236-39, 269, 295, 309 - , etter 1945 18: 28, 40, 67-69, 95, 134, 167-69, 174, 236, 250-53, 256-57 - 19: 8, 63, 66-70, 273-74, 279, 289-91 «Frankrike rundt», fr. håndver­ kerforbund 14: 102*, 144 Franks’ Casket 7 : 71* Frans 1. (1494-1547), fr. konge 1515 9 : 144, 232, 236-37, 244*-50, 252, 266, 278 - 11: 128* - 2 0 : 163, 263 Frans 1. (2.) (1768-1835), ty.rom. keiser som Frans 2. 1792-1806, østerr. keiser som Frans 1. 1804-35 13: 35, 139, 152, 210, 230, 239, 252, 260, 27475*, 283-86, 290* - 14: 12*-13*, 31, 61*, 63 Frans 1. Stefan (1708-65), ty.rom. keiser 1745, g.m. Maria Theresia 13: 14, 19, 135 Frans 2. (1544-60), fr. konge 1559 11: 48-49, 129* Frans av Assisi -* Franciscus av Assisi

Frans - Friedrich-Wilhelm-universitetet Frans Ferdinand (1863-1914), erkehertug av Østerrike 16: 60*-61, 65, 100-01* - 20: 30*-31* Fransiskanere (gråbrødre) 8: 124, 139, 158-62, 164 - 9 : 68, 182, 259 - 20: 257 Frans Jo sef 1. (1830-1916), østerr. keiser 1848-1916, konge av Un­ garn 1867-1916 14: 239*-40*, 298-99* - 15: 53, 140, 153, 230 - 16: 46* Franske akademi 12: 211 Franske fellesskapet, Det (Communauté) oppr. 1958 18: 257 Fransk Ekvatorial-Afrika 16: 86 Franske ostindiske kompani, Det 11: 164 - 12: 114, 260, 267-69, 271 Franske revolusjon 13: 92-135, 140, 143, 148-71 Franske vestindiske kompani, Det 11: 164 Fransk Indokina 16: 58 - 17: 259-62 Fransk Marokko 17: 295 Fransk-polsk pakt (1921) 17: 104 Fransk språk 12: 166 Fransk-tyske krig (1870-71) 14: 316, 317*-19 —2 0: 238 Frascati, Café, Paris (1807) 13: 264* Fraser, Malcolm (f. 1930), austr. statsmin. 1975-83 19: 57 Fraternal Democrats, eng. sosialistforbund 14: 196 Fraticelli («Småbrødre»), ital. re­ ligiøs bevegelse 9: 68 Fredegunde (d. 597), frankisk dronning, g.m. Kilderik av Neustria 7: 62 Fredericia, slaget ved (6.7.1849) 14: 235* Fredrik 1. (1657-1713), konge av Preussen 1701, kurfyrste av Brandenburg 1688-1701 (som Fredrik 3.) 11: 249*, 254-56 Fredrik 1. (1471-1533), da.-no. konge 1523 9: 285, 323 Fredrik 1. Barbarossa (ca. 1123-90), ty.-rom. keiser 1155 7: 108 - 8: 113, 163*, 223*, 225-27*, 251 Fredrik 2. (1534-88), da.-no. kon­ ge 1559 11: 110, 112, 115 Fredrik 2. av Hohenstaufen (1194-1250); konge av Sicilia 1197, ty. konge 1212, ty.-rom. keiser 1220 8: 33, 124, 190, 210-12*, 227, 244-48 - 9: 206, 220 - 2 0 : 218, 257

Fredrik 2. den store (1712-86), konge av Preussen 1740 11: 332 - 12: 44, 54, 68, 89-91, 99*, 102*-09, 113-18, 121, 125-28*, 166, 216-17*, 218-20*, 221, 228, 237, 240, 242 - 13: 18, 30, 34, 95, 137*, 231-34 - 17: 69* - 20: 32-35*, 201, 234*-35 Fredrik 3. (1609-70), da.-no. kon­ ge 1648 11: 120-21, 125 - 2 0: 264 Fredrik 3. (1415-93), ty. konge 1440 som Fredrik 5., ty.-rom. keiser som Fredrik 3. 1452 9: 234 Fredrik 3. den vise (1463-1525), kurfyrste av Sachsen 1486 9: 302, 304, 308, 310 Fredrik 3. Vilhelm (1831-88), kon­ ge av Preussen 1861, ty. keiser mars-juni 1888 15: 66*, 71-72 Fredrik 4. (1671-1730), da.-no. konge 1699 11: 294, 303-04 Fredrik 5. (1596-1632), kurfyrste av Pfalz 1610, konge av Bohmen 1619-20 («Vinterkongen») 11: 75-77, 85, 226 Fredrik 5. (1168-91), hertug av Schwaben 1169, sønn av Fredrik Barbarossa 8: 227* Fredrik 5. (1723-66), da.-no. kon­ ge 1746 12: 168*, 244 Fredrik 6. (1768-1839), da.-no. konge 1808 13: 34-35, 142-43, 256, 264, 268*, 278, 284 Fredrik 7. (1808-63), da. konge 1848 1: 148 - 14: 295 Fredrik August 1., kurfyrste av Sachsen -» August 2. den sterke Fredrik August 3. (1750-1834), kurfyrste av Sachsen 1763, kon­ ge 1806 som Fredrik August 1. 13: 152*, 290* Fredrik Henrik av Oranien (1584-1647), stattholder i Nederlandene 1625 11: 197 Fredrik Karl (1868-1940), prins av Hessen, valgt til konge av Fin­ land 1918 16: 253 Fredriksberg, Skåne, steinaldergrav 1: 157* Fredrikshald (Halden) 11: 306* Fredrikshamn, freden i (1809) 13: 2 4 5 ,2 8 9 Fredriksten 11: 306* Fredrik Vilhelm (1620-88), kurfyr­ ste av Brandenburg 1640, «den store kurfyrsten» 11: 247-48*, 249*-54, 262, 314 Fredrik Vilhelm (f. 1882), ty. kronprins 16: 84*. 127-28*', 225*

387

Fredrik Vilhelm 1. (1688-1740), konge av Preussen 1713 11: 256, 305 - 12: 115, 216-18* Fredrik Vilhelm 2. (1744-97), konge av Preussen 1786 11: 333 - 13: 76*, 152*-54, 179 Fredrik Vilhelm 3. (1770-1840), konge av Preussen 1797 13: 231, 238*-39, 252-53, 271, 274, 276, 279*, 284, 287, 290*, 331 - 14: 12*, 13*, 19, 31, 61* Fredrik Vilhelm 4. (1795-1861), konge av Preussen 1840 11: 246 - 14: 234, 241, 292 Fredrik Vilhelm-kanalen 11: 252 Fredsbevegelser 15: 204-06 - 16: 14 - 17: 92, 138-39* Fredsforhandlingene 1919 17: 95 Fredskonferansen i Haag (1899) 15: 204-06, 244 -, Den andre (1907) 16: 83 Fredskorps 18: 230 Fregellae 4: 58 Freibank 16: 37* Freiburg 7: 304 Freie Demokratische Partei (FDP) 19: 73 Freie Universitåt, Berlin 19: 66 Frelsesarméen 15: 163* Fremmedlovene, USA 13: 302 Fremskrittsalliansen, USAs hjel­ peprogram for Latin-Amerika 18: 230 French, sir John (1852-1925), brit. øverstbefalende i Første ver­ denskrig 16: 119, 137 Frescobaldi, Dino (1271-1316), ital. dikter 9: 30 Freud, Sigmund (1856-1939), østerr. lege, psykoanalysens grunnlegger 1: 62 - 15: 184, 222 - 20: 297* Freyberg, Bernard (1889-1963), brit. general 17: 247 Freytag, Gustav (1816-95), ty. forf. 11: 91 - 14: 40, 174 Frick, Wilhelm (1877-1946), ty. riksprotektor i Bohmen-Måhren 17: 331* Friedan, Betty (f. 1921), am. nyfeministisk forf. 19: 80 Friedeburg, Hans Georg von, ty. storadmiral 17: 320* Friedland 11: 78 -, slaget ved (14.6.1807) 13: 231, 236-37 «Friedland», fr. krigsskip 13: 256* Friedman, Milton (f. 1912), am. økonom 19: 168-69* Friedrichsruh, Lauenburg 15: 69 Friedrich-Wilhelm-universitetet i Berlin (1937) 17: 156

388

Frie offiserers organisasjon - Gainsborough

Frie offiserers organisasjon, Egypt 18: 138, 269 Frigjøringsfronten (FLN) 18: 251-52 Frihandel 13: 99, 111 - 15: 154-56 «Frihetens sønner», USA 13: 49 Frihetsgudinnen, New York 15: 116-17* Frihetskrig, Den amerikanske (1776-83) 13: 43-65 Frihetspartiet, Japan (1881), 15: 278 Frikonservative (Tyskland 1871-90) 15: 67 Frikorps, De forente Nederland 13: 75-76 - , Irland 13: 72-74 - , tyske (1918) 16: 226 Friluftsrestaurant (ca. 1870) 14: 328* Frimerker 14: 139 - 20: 203* Frimurere - Frimurerlosjer 13: 40-41*, 307 - 14: 44-45*, 53, 65-66, 330 Frisere 7: 75, 102, 185, 190 Frisinnede - radikale (Tyskland 1871-90) 15: 67 Frith, William Powell (1819-1909), brit. maler 14: 120 Fritigern (ca. 370-93), vestgotisk feltherre 4 : 292 Fritsch, W erner von (1880-1939), ty. general 17: 161-63*, 166-67 Friuli 7: 229 Froissart, Jean (ca. 1337-ca. 1404), fr. forf., teolog og hoff­ mann 7: 140 - 8: 220, 253 - 9: 25-28, 58, 61, 77, 80, 83, 85, 88, 152, 279 Fronden, fr. adelig opprørsbevegelse 1649-53 11: 22, 67, 90, 149-50, 152, 166 Fruktbarhetsfest 1: 238 Frygia 2: 251 Frygiske dynasti (820-67) 7: 154-55 Frynikos (511-476 f.Kr.), gr. dik­ ter 3: 198, 221 Fryxell, Anders (1795-1881), sv. forf. 14: 141 Frbding, Gustaf (1860-1911), sv. dikter 14: 10 - 15: 222 Frøy, nordisk fruktbarhetsgud 7: 84* Frøya, nordisk gudinne 7: 66, 84 Fu, kin. herskerslekt (352-85) 5: 126 Fuchai (ca. 500-ca. 473 f.Kr.), kin. konge i Wu 5: 43-44 Fugger, ty. bankierfamilie 9: 266, 304-05 - 20: 264, 308

Fugger, Jacob, den yngre (1459-1525), ty. finansmann 9: 266*-67* - 20: 163* Fujian (Fukien) 12: 276-79, 296, 298, 319 Fujian, kin. tangutisk hersker 357-85 5: 126, 133-34 Fujiwara, jap. herskerslekt (oppr. Nakatomi) 5: 281, 285-86, 295-302 Fujiwara Michinaga (966-1027), jap. regent 5: 296-97 Fujiwara Takanobu, jap. regent og maler på 1100-tallet 5: 302* Fujiwara Yorimichi (1018-69), jap. regent 5: 299-300 Fujiwara Yoshifusa (804-72), jap. regent fra 857 5: 296 Fukien -> Fujian Fukuda, Takeo (f. 1905), jap. statsmin. 1976-78 19: 305 Fukuzawa Yukichi (1834-1901), jap. folkeopplysningsmann 15: 273* Fulbright, James William (f. 1905), am. pol. 19: 19 Fulin, kin. keiser i regjerings­ perioden Shunzi 1644-61 12: 294-95 Fullmaktsloven i Tyskland (1933) 17: 142 Fulton, Robert (1765-1815), am. kunstner og oppfinner 13: 305 14: 149 - 20: 184 Fulvia (80-40 f.Kr.), g.m. Clodius 4 : 164, 196 Funan 5: 117 - 6: 184-87 Funk, Walther (1890-1960), ty. økonomimin. 17: 331* Fushun 12: 293 Fust,Johann (d. 1466), for­ retningsmann, Gutenbergs kom­ panjong 9: 288 Fusu, kin. tronfølger i Qin 210 f.Kr. 5: 75-76 Fu Xi, kin. mytisk keiser 5: 46* Fuzhou 12: 332 - 15: 300, 307 Fyler, Attikas inndeling i ti 3: 190*-92 Fiii sicnberg, Max Egon zu (f. 11)63). ty. fyrste, nær venn av keiser Vilhelm 2. 16: 104* Fiirslenberg-porselen 12: 68 Fyrstikkproduksjon 14: 139* Fyrtårn 4 : 184* - 2 0 : 184* Fysiokrater 14: 124 Fålldin, Torbjorn (f. 1926), sv. pol. (Centerpartiet), statsminis­ ter 1976-82 19: 298 Færøyene 7: 190, 192 Føderalister, USA 13: 300-04, 307 Føderalistopprørene (1793) 13: 165

Føderasjonsfesten på Marsmarken i Paris (14. juli 1790) 13: 124-25*, 134*, 150 Fødsel 20: 68*, 74* Fødselskontroll 18: 327 Fønikia 2: 122 - 3: 36-38 - 4: 68 - 6: 61 Førdynastisk tid, Egypt (3200-ca. 3000 f.Kr.) 2: 23 Første mai-demonstrasjon 15: 160 Første verdenskrig 1914-18 16: 108-65, 200-221 - 20: 20*, 28, 33, 240*, 24T -42 -, antall drepte 16: 293 Føydalisme 7: 123-52, 271, 274 8: 51-54, 73, 168, 214-15, 256, 272, 320

G

G-60 2 0 : 37-38 «Gaasperendam», nederl. han­ delsskip 13: 325 Gabelle, La, fr. saltskatt 9: 276-77 -, se også Saltskatt Gabon 9 : 172 - 19: 226, 241, 244 Gabor Bethlen, transilvansk fyr­ ste på 1500-tallet 11: 261 Gabriel, erkeengel 6: 247, 256* Gabriel, Jacques-Ange (1698-1782), fr. arkitekt 13: 134 Gabriel de Lorges -» Montgomery, G. de L. Gabrieli, Giovanni (1557-1613), i tal. komponist 11: 93 Gabrinovitsj, Nedelikos, serb., medlem av Den svarte hånd 1914 16: 65 Gadaffi, Muammar al- (f. 1942), libysk statssjef fra 1969 19: 76, 129, 176, 185*, 192-93, 199, 238 Gadebusch, slaget ved (20.12.1712) 11: 296*, 301* Gades (Cadiz) 4 : 70, 100 Gadja Mada (ca. 1330-64), in­ donesisk hærfører, regjerings­ sjef (patih) 10: 190 Gaeta-festningen 14: 239 Gaffel 2 0 : 113* Gaffelstokk 2 0 : 226*-27* Gagarin, Jurij (1934-68), sovj. kosmonaut 18: 221*-22 Gage, Thomas (1721-87), brit. general, generalguvernør i Bos­ ton 13: 51, 54-55 Gaia, gr. M oderjord 3 : 143-44, 156-58, 170, 175 Gainsborough, Thomas (1727-88), eng. maler 12: 143 13: 62

Gaitskell - Gaston Gaitskell, Hugh Todd Naylor (1906-63), brit. pol. 19: 69 Gajus (Gaius) (117-ca. 180), rom. jurist 4: 231, 232 - 20: 250 Galata 11: 325 Galatia 3 : 3 1 1 , 3 1 9 - 6 : 220 Galba, Servius Sulpicius, rom. pretor i Spania 151 f.Kr. 4: 101,

122 Galba, Servius Sulpicius (ca. 3 f. Kr.-69 e.Kr), rom. keiser 68 4: 183*, 205 Galbraith, John Kenneth (f. 1908), am. økonom 18: 154* Galdan (1644-97), vestmongolsk hærfører og høvding 12: 300, 308, 315 Galdan Tsereng, vestmongolsk høvding 1727-50 12: 309 Galeaser 9 : 149 Galeier 8: 191*, 198 - 9 : 144*, 148, 151, 167 - 11: 165*, 326* Galeislaver 9: 143 Galenos (Claudius Galenus) (ca. 129-ca. 200), gr. lege og filosof 4 : 304-05 - 6: 300 - 8: 296, 15: 217 - 2 0 : 276, 288 Galerius, Gaius Valerius Maximianus (d. 311), rom. keiser 305 4 : 272, 277*-78, 283 Galilea 4 : 203, 246 - 6: 121, 130 Galilei, Galileo (1564-1642), ital. naturforsker 8: 287, 316 - 12: 9-13, 15 - 20: 284*, 288 Galizia 7: 260, 298 - 14: 214 16: 117, 182 - 17: 269 Galla Placidias mausoleum 4 : 300 Galle, by på Sri Lanka 5: 265, 268 Gallere 4 : 15, 22, 54, 103*, 142-45, 152, 193, 316 Gallia 4 : 108, 142-45, 193, 205, 224, 295, 297, 302-3, 317 - 7: 58 Gallia Cisalpina (Posletta) 4 : 78, 112, 127-28, 140 Gallia Lugdunensis 4 : 258 Gallia Narbonensis 4 : 140, 233 Galliéni, Joseph Simon (1849-1916), fr. krigsmin. 15: 85* - 16: 113M 4 Gallienus, Publius Licinius Egnatius (218-268), rom. keiser 253 4: 262-63, 269 Gallipoli 9 : 120, 142 -, slaget om (1915) 16: 121-25* Galloway, Joseph (1730-1803), am. pol. 13: 52 Galsvinta, dronning av Neustria, g. m. Kilderik 7: 55, 62

Galtieri, Leopoldo (f. 1926), arg. offiser, pres. 1981-82 19: 268-70 Gama, Vasco da (ca. 1460-1524), port. sjøfarer, visekonge i India 1519 5: 268 - 9 : 160, 162, 173*, 181 - 10: 244, 249, 306, 317, 322 Gambetta, Léon Michel (1838-82), fr. jurist og pol., statsmin. 1881-82 14: 318, 324 - 15: 143, 152 Gambia 10: 305 - 13: 43, 47 Gamle testamente, Det 6: 127, 295, 301 -, se også Bibelen Gamles råd, De, Frankrike 1790-årene 13: 175-77, 189-90 Gamow, George (1904-68), russ.am. fysiker 19: 156 Gan Bao, kin. forfatter på 300-tallet 5 : 140 Gandash, mes. konge 1730-05 f.Kr. 2: 231 Gandhara 6: 32-33, 134, 140, 148-49 Gandhi, Indira (1917-84), ind. statsmin. 1966-77 og 1980-84 18: 101*, 123* - 19: 80, 200-01*, 202*-03*, 204-11, 311 Gandhi, Mohandas Karamchand, Mahatma (1869-1948), ind. nasjonalistleder 15: 34* - 16: 320*- 17: 89 - 18: 100-01, 102*-03, 195 - 19: 208 - 20: 253 Gandhi, Rajiv (f. 1944), ind. statsmin. fra 1984, sønn av In­ dira G. 18: 101* - 19: 202*-03*, 204-06*, 209-10 Gandhi, Sanjay (1946-80), ind. pol., sønn av Indira G. 19: 202* Ganelon, frankisk ridder 8: 320 Ganesha, hinduisk visdomsgud, sønn av Shiva 10: 227*, 230* Ganga, hinduisk elvegudinne 6: 199 Gange-Rolv -» Rolv Ganges-deltaet (1970) 19: 213 M 4 Ganggrav 1: 141-46, 151* Gangstere i Chicago 17: 18-19 «Gangsterpilot», ital. propagandafremstilling av am. flygere 17: 300* Ganjin (688-763), kin. buddhist 5: 289-91 Gan Ying, kin. offiser i slutten av 1. årh. 5: 97 - 6: 85 Gao Qi (1336-74), kin. dikter og embetsmann 12: 289 Gao Xianzhi, kor. general i Xuan Zongs hær omkr. 750 5: 163-64

389

Gao Zong, kin. keiser 650-83 5: 157-58, 167 Gao Zong, kin. keiser i Det sørli­ ge Song 1127-62 5: 217-19 Gao Zu (Liu Bang), første keiser av Han-dynastiet 206-195 f.Kr. 5: 76, 81, 99 Gao Zu (Li Yuan), keiser av Tang 618-26 5: 147-50, 152, 155 Gapestokk 8: 151* - 12: 151* Gapon, Georgij (1870-1906), russ. prest og fagforeningsleder 15: 257-58 Garat, Dominique Joseph (1749-1833), fr. red. og innenriksmin. 13: 199* Garcia Mårquez, Gabriel (f. 1928), colombiansk forf. 15: 274 Garcia Perez, Alan (f. 1950), pres. i Peru fra 1985 19: 271* Gardariket 7: 89 Gardar Svavarsson, sv. sjøfarer omkr. 850 7: 193 Gardner, William (1844-87), brit. våpeningeniør 15: 152 Gardner-geværet 15: 152* Garfield, James Abraham (1831-81), am. pol., USAs 20. pres. 1881 15: 121 Gargantua 2 0 : 102* Garibaldi, Giuseppe (1807-82), ital. frihetskjemper 14: 240*, 256*-59*, 265, 284, 303, 323 Garmisch-Partenkirchen 17: 164 Garner, John Nance (1868-1967), am. pol. 17: 26 Garnier, Jean Louis Charles (1825-98), fr. arkitekt 15: 174 Garnier, Marie Joseph Frangois, kalt Francis (1839-73), fr. sjøof­ fiser 15: 49 Garnvinne 13: 39* Garofalo, Raffaele (1851-1909), ital. kriminolog 15: 195 Garrottering 2 0 : 272* Garuda, hinduisk fabeldyr 6: 16*, 138-39*, 209* Gascogne 12: 55 Gasga-folket 2: 120 Gasparri, Pietro (1852-1934), ital. geistlig, kardinal 1907 17: 181* Gasperi, Alcide de — De Gasperi Gass 18: 322 - 2 0 : 138 -, se også Stridsgass Gasskamre 17: 277 Gassmaske 16: 215-16* - 2 0 : 241* Gastaldi, Jacopo, ital. kartograf på 1500-tallet 10: 306 Gaston (1608-60), egi. Jean Baptiste Gaston, hertug av Orléans 11: 140*-42

390

Gaston de Foix - Gerbert

Gaston de Foix, kalt Phébus (1331-91), fr. greve fra 1343 9: 26, 28 Gatebelysning 13: 80* - 15: 172*, 206 - 20: 135 Gates, Horatio (1728-1806), brit.am. general 13: 61* Gatling-kanonen 15: 152 GATT (General Agreement on Tariffs and Trade - Generalav­ talen for toll og handel) 18: 297 - 19: 60, 301 Gatumdu, akkadisk gudinne 2: 188 Gauchos 13: 309* - 15: 128* Gaugamela, slaget ved (331 f.Kr.) 3: 300 - 2 0 : 211 Gauguin, Paul (1848-1903), fr. maler 10: 157 - 15: 178, 180 Gaulard, Lucien (1850-88), fr. kjemiker og ingeniør 2 0 : 142 Gaulle, Charles de (1890-1970), fr. general og statsmann, pres. 1959-69 8: 275 - 17: 104, 107, 236-38, 297* - 18: 46, 67-68*, 153*, 166*-67*, 168*-69, 229*, 235*-36, 253, 257 - 19: 8, 13, 63, 68, 70-71*, 229 - 2 0 : 208, 242 Gaumata, meder, som i beg. av 500-tallet tilrev seg makten i Perserriket 6: 66 Gauss, Carl Friedrich (1777-1855), ty. matematiker og astronom 14: 134 - 2 0 : 296 Gautama Buddha -> Buddha Gavarni (psevd. for Sulpice Guillaume Chevalier) (1804-66), fr. karikaturtegner 14: 102, 116 Gay-Lussac, Joseph-Louis (1778-1850), fr. fysiker og kje­ miker 14: 135 Gaza 2: 298 - 6 : 93 - 18: 99-100, 279*, 281 Gdansk (ty. Danzig) 19: 100-01, 108-09 Gdynia 17: 221 - 19: 100 Geb, eg. gud 2: 16-17* Geddes, Eric (1875-1937), brit. transportmin. 17: 81 Geer, Louis De -* De Geer Ge Hong (253-333), kin. filosof 5: 119 Geijer, Erik Gustaf (1783-1847), sv. hist., filosof og dikter 14: 49, 111 Geiserik (Genserik) (ca. 390-477), vandalkonge 428 4 : 295, 317, 320 Geisha 5: 326* - 15: 275 Geistligheten i Frankrike under Den franske revolusjon 13: 95-97*, 100, 106-07, 131-32

Gela 3: 68, 140, 216 Gelaohui (De eldre brødrene), kin. hemmelig selskap 12: 319 15: 326 Gelderland 11: 186 Gelon (d. 478 f.Kr.), tyrann i Syrakus 3: 216 Gemayel, Amin (f. 1942), libane­ sisk pres. 1982- 19: 194-95 Gemayel, Bashir (1947-82), liba­ nesisk pres. 1982 19: 194 Gemini 4, am. romfartøy 18: 306* Gemini 7, am. romfartøy 18: 307* Gemmyo, jap. keiserinne 5: 288 Gemperlin (Gemperle), Tobias (d. ca. 1602), ty.-da. maler 9: 329 General Agreement on Tariffs and Trade — GATT «General Belgrano», argentinsk slagkrysser 19: 268 Generalforsamlingen i FN 18: 25-26 Generalforsamling i London (1780) 13: 68 Generalstendene i Frankrike 13: 104 Generator 14: 136* Genesaretsjøen 6: 92-93* Genéve 9: 318-21 - 12: 185, 210 13: 183 Genéve-konferansen (1954) 18: 112 , 121-22

Genéve-møtet (1955) 18: 140*-41 -, (1985) 19: 118*, 312 Genéve-(Benes-)protokollen (1924) 17: 84-85, 103, 196 Geneviéve (422-512), Paris’ skytshelgen 4 : 299 Genex, østty. stormagasin 19: 294 G engjim ao, kin. vasall og opp­ rører på 1600-tallet 12: 298 Gennadios 2., egi. Georgios Skolarios (ca. 1400-ca. 1472), gr.ortodoks patriark 9: 133 Genova 7: 177, 304 - 8: 19:, 27, 131, 172, 189, 191, 194, 198, 203, 213 - 9 : 16*-17, 24, 155, 196, 205, 208, 239* - 11: 13, 68 - 13: 18, 183, 290*, 292 - 14: 220 - 2 0 : 302, 305, 308 - , se også Liguriske republikk Genroku-tiden (ca. 1700) 5: 326 Genscher, Hans-Dietrich (f. 1927), vestty. pol. 19: 296* Genshin (942-1017), jap. buddhistisk forf. 5: 298, 307 Gent 7 : 200, 304 - 8: 204 - 9: 80 Gent-freden (1814) 13: 306

Gentleman’s Magazine, The, eng. tidsskrift 12: 152*, 154 Gentry, The, eng. lavadel 11: 220 - 13: 37 Gentz, Friedrich von (1764-1832), ty. diplomat 14: 35, 60 Geoffrin, Marie Thérése, f. Rodet (1699-1777), fr. salongvertinne 12: 175*, 212 Geometri 2 0 : 276 Georg (el. Jørgen) (1653-1708), da. prins, g.m. Anna Stuart 1683 12: 137 Georg, Sankt, helgen 7: 280* - 8: 153* Georg 1. (1660-1727), konge av Storbritannia og Irland 1714, fra 1698 kurfyrste av Hannover 12: 137, 139*, 141, 144, 146-47 Georg 1. (f. Vilhelm) (1845-1913), konge av Hellas 1863 14: 8 6 - 16: 14*, 61, 166 Georg 2. (1683-1760), konge av Storbritannia og Irland, kurfyr­ ste av Hannover 1727 11: 304 12: 137-39*, 150, 245 - 13: 26-27 Georg 2. (1890-1947), konge av Hellas 1922-24, 1935-41 og 1946-47 18: 36* Georg 2. Råkoczi av Transilvania (1621-60) 11: 260-62 Georg 3. (1738-1820), konge av Storbritannia og Irland i 1760 og fra 1815 konge av Hannover 12: 137, 139*, 150, 152 - 13: 20, 26-27*, 46, 55-59, 61, 66, 69*, 104, 184, 210, 296-97 Georg 4. (1762-1830), brit. og hannoveransk konge 1820 13: 296*-97* Georg 5. (1865-1936), brit. kon­ ge 1910 16: 35*, 217* - 17: 83, 88, 90-91 Georg 6. (1895-1952), brit. kon­ ge 1936 17: 91* - 18: 59 George, David Lloyd — Lloyd George, David George, Stefan (1868-1933), ty. dikter 15: 218 Georgia 12: 56, 244 - 14: 267 16: 48, 248, 263, 273 Georg Petrovic -* Petrovic Georg Vilhelm (1595-1640), kur­ fyrste av Brandenburg 11: 83 2 0 : 230* Gerard (d. 1051), fr. biskop av Cambrai og Arras 8: 48, 132 Gérard, Frangois (1770-1837), fr. maler 4 : 323 - 13: 216, 259, 261, 282 Gerbert -* Sylvester 2.

Gerhard - Gleb Gerhard 3. (Gert) (ca. 1292-1340), greve av Rendsburg 9: 34 Gerhardsen, Einar (1897-1987), no. statsminister 1945-51 og 1955-65 18: 18T-82*, 195-96 Géricault, Théodore (1791-1824), fr. maler 14: 90 Geriljakrig 17: 280 - 18: 12*, 86*, 230, 241* - 19: 251* Gerlach, Georg (1798-1865), da. general 14: 295 Germanere 1: 323-24, 329 - 4: 145, 264, 293, 306, 308, 316* 7: 10, 12, 49, 51, 59, 66, 71, 75-76, 79, 84, 88, 90, 98, 103, 122-28, 185, 187, 269 - 8 : 68 2 0 : 89 Germania 1: 310 - 4 : 172 - 7: 75 Germanicus (15 f.Kr.-19 e.Kr.), rom. hærfører og stattholder 4 : 197 Germanos, ortodoks erkebiskop av Patras omkr. 1820 14: 84 Gero, erkebiskop av Koln omkr. 950 7 : 170 Gerusia (De eldstes råd) 3: 108 Gerzeen 2: 22 Gesell 14: 100* Gessler, Otto (1875-1955), ty. krigsmin. 17: 52 Gestapo (Geheime Staatspolizei), ty. hemmelig politi 17: 146 Geta, Publius Septimius (189-212), rom. keiser 211 4: 261 Gettysburg, slaget ved (1863) 14: 269-70* Gettysburg Address (19.11.1863) 14: 270 - 15: 135, 138* Geværer 14: 317* - 15: 152* Geza, ung. fyrste 980-97 7: 273-74 Ghana (Gullkysten) 9: 160, 164 10: 280, 294, 296-98, 300 - 18: 175*, 253-54 - 19: 225-29, 244 Ghasnavider (976-1186), tyrk. dy­ nasti i Afghanistan 6: 300 Ghassanider 6: 238-39 Ghazni 10: 208, 211-15, 219 Ghazzali, al- (d. 1111), islamsk teolog og mystiker 6: 305 Gheeraerts, Marcus (1561-1635), flamsk maler 10: 167 - 11: 223 Gheyn, Jacob de (1565-1629), nederl. maler 11: 74-75 Ghibelliner, nordital. parti av adelige keisertilhengere på 1200-tallet 8: 193, 195, 200 - 9: 19 Ghiberti, Lorenzo (1378-1455), ital. billedhugger 9: 192

Ghirlandaio, egi. Domenico Bigordi (1449-94), ital. maler 9: 203, 217 Ghiyas-ud-din Balban (ca. 1250-86), ind. sultan 1266 10: 217-18 Ghiyas-ud-din Tughluq, ind. sul­ tan 1320-25 10: 235 Ghor 10: 213 Ghori -* Muhammed Ghori Giap -» Vo Nguyen Giap Gibbon, Edward (1737-94), eng. hist. 4: 248 - 5 : 195 - 9 : 115, 186 - 12: 29 - 14: 208 Gibraltar (Djebel al-Tarik) 6: 317 - 7 : 4 0 - 9 : 163, 1 7 0 - 11: 180, 183 - 13: 61-62, 65, 294 - 17: 191, 245 Gide, André (1869-1951), fr. forf. 17: 102* Gierek, Edward (f. 1913), polsk førstesekretær 1970-80 19: 100*, 106, 109 Giers, Nikolaj Karlovitsj de (1820-95), russ. utenriksmin. 1882-95 15: 51, 56*, 58*, 65, 196, 199, 252 Giessen 20: 164 Gilbert, sir Humphrey (ca. 1539-83), eng. sjøfarer 10: 30 Gilbert, Mary Eliza — Montez, Lola Gilbert, sir William Schwenk (1836-1911), brit. lystspillforf. 1 5 : 177 Gilbert av Tournay, pedagog på 1200-tallet 2 0 : 153 Gilbertøyene 10: 152, 160-61 17: 267, 323 Gilchrist, Percy Sidney, brit. ke­ ramiker i slutten av 1800-tallet 2 0 :1 4 3 Gilgamesh, sum. gud 2: 160, 163*, 164*-65*, 167, 179, 193, 198, 226 Gilgitdalen 5: 162 Giljotin -> Guillotin Gill, egi. André Gosset de Guines (1840-85), fr. karikaturtegner 14: 171, 297, 324 - 15: 71 Gillberg, Carl Gustav (1774-1855), sv. maler 12: 66 Gillen, F.J. (1856-1912), austr. et­ nograf 10: 181-82 Gillray, James (1757-1815), brit. karikaturtegner 12: 51, 55, 323 - 13: 69-70, 74, 79, 171, 190, 224, 226, 240, 296 Gilukhipa, Mitanni-prinsesse på 1300-tallet f.Kr. 2: 106 Gin 20: 106* Ginseng 12: 293

391

Ginza-distriktet, Tokyo 15: 272* Gioberti, Vincenzo (1801-52), ital. nasjonalistleder 14: 216 Giolitti, Giovanni (1842-1928), ital. statsmin. 1892-93, 1903-05, 1906-09, 1911-14 og 1920-21 16: 32*-33 Giotto di Bondone (ca. 1266-1337), ital. maler, billed­ hugger og arkitekt 8: 124, 145, 149, 311, 330, 332 - 9 : 19 Giovanni -> Benvenuto di Giovanni Giovanni di Bicci (1360-1429), ital. bankier, far til Cosimo de’ Medici 9: 211-12, 214 Girart d’Orléans (d. 1361), fr. maler 9 : 87 Giraud, Henri (1879-1949), fr. general 17: 297* Girodet-Trioson, Anne-Louis de Rouci (1767-1824), fr. maler 14: 20 Girondinere 13: 149-52, 154, 157-60, 165, 172 Girsu 2: 190, 202 Giscard, d’Estaing, Valéry (f. 1926), fr. pres. 1974-81 19: 140, 274*, 289-92, 296*, 302, 305 Gisseldramaet i Teheran (1979) 19: 137*, 143, 304 Gisze, Georg, hanseatisk kjøp­ mann i London, f. i Danzig ca. 1500 9: 31* Giustiniani, Giovanni (d. 1453), genovesisk hærfører 9: 130 Giza (Gizeh) 2: 42*-43, 45*, 47*-48, 51, 97, 136 Gjennombrudd, Det moderne 15: 183-85 Gjessing, Gutorm (1906-79), no. arkeolog og etn o g ra fi: 56, 177 Gjødsling 20: 115*, 120 Glaber, Raoul (d. 1050), fr. munk og forf. 8: 9 Gladbach, Rheinland 7: 126* Gladiatorer 4: 20, 134*, 200*-01* - 20: 299 Gladstone, William Ewart (1809-98), brit. statsmann 12: 330 - 14: 193 - 15: 10, 20-21*, 25, 32-33, 35*-39, 75-79, 93, 138, 150*, 151*-52, 160, 235 Glanvill, Joseph (1636-80), eng. filosof og teolog 20: 294 Glasboro-møtet (1967) 19: 122 Glasgow, Demonstrasjoner i (1848) 14: 225 Glassproduksjon 9: 17* - 20: 126 Gleb (d. 1015), russ. helgen 7: 260-61*

392

Gleichen - Gotisk arkitektur

Gleichen, Carl Heinrich (1733-1807), da. ambassadør i Paris 12: 212 Glendalough, irsk klosterby 7: 190* Glistrup, Mogens (f. 1926)., da. pol. 19: 298 Glob, Peter Vilhelm (1911-85), da. arkeolog 1: 298 Globe Theatre, London 11: 220*, 221*, 222* - 2 0 : 311* Globus 9: 162 Gloucesterkatedralen 9: 8* Glubb, sir John Bagot (f. 1897), brit. offiser 18: 274 Gluckstadt, Isak (1839-1910), da. bankdirektør 15: 169 «Gneisenau», ty. panserkrysser 15: 201*, Gneisenau, August (1760-1830), prøyss. marskalk 2 0 : 236 Gniezno (Gnesen) 7: 267-69 Goa 5: 268 - 9: 181 - 10: 193, 245-46*, 248-49, 262, 275, 326 - 11: 215 Gobineau, Joseph-Arthur (1816-82), fr. diplomat og forf. 15: 231 Gobryas (Gubaru), bab. statthol­ der ca. 500 f.Kr. 6: 59 Go-Daigo (1288-1339), jap. kei­ ser 1318 5: 307, 311-12 Godavari 10: 231, 259 Godeffroy, Hamburg-firma 15: 71 Godfred (d. 810), da. konge 7: 78-79, 103-04, 190, 196-97 Godinho, Vitorino Magalhåes, port. hist. 9 : 177 - 2 0 : 9 Godoy y Alvarez de Faria, Manuel (1767-1851), sp. min. 13: 247*-48*, 267*, 315 Godvin, eng. ja rl i midten av 1000-tallet 7: 247*-48 Godøy-høvdingen 1: 321 Goebbels, Joseph (1897-1945), ty. propagandamin. 17: 42, 44, 68*, 70*, 72, 142*,149*, 153*, 186*, 235, 333 Goethe, Johann Wolfgang von (1749-1832), ty. dikter 13: 8, 15-16*, 36, 143, 251 - 14: 37, 53, 146, 201, 244, 322, 326 2 0 : 164 Gogh, Vincent van (1853-90), nederl. maler 15: 180 Gogol, Nikolaj (1809-52), russ. forf. 14: 57-58, 116, 168, 180, 211, 274, 276 Gokhale, Gopal Krishna (1866-1915), ind. pol. 15: 33, 42 Gokstadskipet 7: 72 Golanhøydene 18: 281 - 19: 183, 196

Golconda 10: 249-50, 259, 265 »Golden Hind, The», Francis Drakes skip 10: 167* - 11: 213-14 Goldie, George Dashwood Taubman (1846-1925), brit. opp­ dagelsesreisende og kolonisator 15: 82-84 Gold-stranden (1944) 17: 308* Goldwater, Barry M. (f. 1909), am. pol. 19: 16 G olf 15: 46 Golf-krigen -> Iran og Irak Goliat, filisterkjempe 6: 96* - 7: 37* Golkar, indonesisk pol. parti 19: 223 Golovnin, Vasiljev (1776-1831), russ. admiral 5: 331 Goltz, Rudinger von der, (1865-1946), ty. greve, offiser 16: 252-53 Gompers, Samuel (1850-1924), am. fagforeningsleder 15: 161 Gomulka, Wladyslaw (1905-B2), polsk kommunistleder, før­ stesekretær 1943-48 og 1956-70 18: 203*-04, 206-07, 216 - 19: 95-97, 100 Gongalves, Nuno (ca. 1420-80), port. maler 9: 171 Gondar 10: 328 Gondomar, Diego Sarmiento de Acuna (1567-1626), greve av G., sp. diplomat 11: 53 Gonfaloniere (egi. fanebærer), florentinsk rådmann 9: 211 Gong (1833-98), kin. prins 15: 298-300 Gong Gong, kin. urtidshelt 5: 47 Gontsjarov, Ivan (1812-91), russ. forf. 14: 57, 276 Gontsjarova, Natalja (1881-1962), russ. maler 16: 51, 53 Gonzaga, Francesco (1466-1519), hertug av Mantova 1484 9: 225-26 Gonzales de Clavijo, Ruy (d. 1412), sp. ambassadør 9: 122 Gonzalez, Felipe (f. 1942), sp. statsmin. 1982- 19: 262, 275, 299*-300 Goonetilleke, sir Oliver (f. 1892), brit. generalguvernør på Cey­ lon 18: 119* GOP (The Grand Old Party) 15:

122 Gorbatsjov, Mikhail (f. 1931), sovj. generalsekretær 1985- 19: 113-15*, 118M 9, 312, 327-28 Gorbatsjov, Raisa, g.m. Mikhail G. 19: 115*

Gordianius 1., egi. Marcus Antonius G. Africanus (158-238), rom. keiser 238 4: 262 Gordianus 2., egi. Marcus Aurelius G. (d. 238), sønn av G. 1, rom. keiser 238 4: 262 Gordianus 3., egi. Marcus Antonius G. Pius Felix (224-244), rom. keiser 238 4: 262 - 6: 211 Gordon, Charles (1833-85), brit. general og administrator 15: 78-79*, 90, 235, 296-97 - 2 0 : 209 Gordon, George (1751-93), skotsk adelsmann og reformpol. 13: 68 Gordon, Patrick (Peter Ivanovitsj) (1635-99), skotsk general i russ. tjeneste 11: 286 Gordon Riots (1780) 13: 68*-69 Gorgasos, gr. kunstner omkr. 500 f.Kr. 3: 80 Gorgias (ca. 483-375 f.Kr.), gr. filosof 3: 248 «Gorilla-regimer» i Latin-Amerika 19: 152* Gorkij, Maxim (psevd. for Aleksej Maximovitsj Pesjkov) (1868-1936), russ. forf. 16: 170* - 17: 124, 132* Gorm den gamle (d. ca. 940), da. konge 7: 201 Gorsjkov, Sergej (f. 1910), sovj. admiral 19: 128-29 Gort, John Standish Surtees Prendergast Vereker, lord G. (1886-1946), brit. feltmarskalk 17: 236 Gortsjakov, Alexander (1798-1883), russ. fyrste, kans­ ler 14: 281* Gortyn 3: 25, 57-58 Go-Sanjo, jap. keiser 1068-73 5: 300 Gosbank, nasjonalbank i Sovjet­ unionen 17: 128 Go-Shirakawa, jap. keiser 1156-92 5: 300-01 Goslar-evangeliet (1050) 7: 318 Goter 4: 250, 263, 266, 290-93, 298, 306-07, 317-18 - 7 : 35, 55 - , se også Vestgoter o g Østgoter Gotfred av Bouillon (1061-1100), hertug av Nedre Lothringen, «Den hellige gravs beskytter» 8: 20* Gotha-kongressen (1875) 15: 145, 162 Gotisk arkitektur 8: 130*, 307* 9:

8*

Gotland - Grimm Gotland 1: 224*, 317, 319, 325 6: 79, 331 - 7 : 79, 81, 186, 204, 219 - 9 : 4 0 -4 1,5 6 , 282 - 11: 113 Gottwald, Klement (1896-1953), tsjek. pres. 1948-53 18: 40*-41*, 81 Goujian, kin. konge av Yue i slut­ ten av 400-tallet 5: 44 Goulart, Joåo (f. 1918), pres. i Brasil 1961-64 19: 252 Govindh Singh (1675-1708), den 10. sikh-gura 10: 275* Gowon, Yakubu (f. 1934), ni­ geriansk offiser, pres. 1966-75 19: 231-32 Goya y Lucientes, Francisco José de (1746-1828), sp. maler 13: 247, 249-50, 266-67 - 14: 14, 33, 65-67 - 20: 237, 272 GPU, sovj. hemmelig politi 17: 114 Gracchus, Gaius Sempronius (ca. 154-121 f.Kr.), rom. folketribun 4: 116, 118-21 Graccus, Tiberius Sempronius (d. ca. 150 f.Kr.), øverstkom. i Spania 180-178 f.Kr., censor 169 f.Kr. 4: 100 Gracchus, Tiberius Sempronius (ca. 162-133 f.Kr.), rom. stats­ mann 4: 105, 116, 118-19 Graccus -» Babeuf, Frangois Noel Gracian, Baltasar (1601-58), sp. forf. 9: 175 GraefT, Cornelis de (1599-1664), nederl. arkitekt og borgermes­ ter 11: 206 Graham, Billy (egi. William F. Graham) (f. 1918), am. vekkel­ sespredikant 18: 160-61* Gramme, Zénobe Théophile (1826-1901), belg. ingeniør 15: 1 0 - 2 0 : 142 Gran, Tryggve Herman (1889-1980), no. flyger og polarforsker 16: 72 Granada 8: 42 - 9: 24, 152, 155, 158, 160, 164, 174-77 - 11: 61-63 Grand Canyon 10: 24 Grand Old Party, The (GOP) 15:

122 Grand Palais, Paris 15: 177 Grandville (psevd. for Jean Ignace Isidore Gérard) (1803-47), fr. karikaturtegner 14: 109 Granikos, slaget ved (334 f.Kr.) 6: 74

Grant, Ulysses Simpson (1822-85), am. general, pres. 1869-77 14: 269-70, 273 - 15: 121 Granville’s Claim, Sacramentodalen, California 14: 132* Gratian (359-383), vestrom. kei­ ser 375 4 : 289, 296 Gratian (d. 1150), ital. munk, ju ­ ridisk forf. 8: 104, 116, 292, 302, 311 Grattan, Henry (1746-1820), irsk pol. 13: 72*, 146 Grauballe-mannen 1: 297-99* Gravelines 11: 69 Graves, Robert (f. 1895), brit. forf. 4: 13 Gravisca 3: 85 Gravitasjonsloven 12: 12, 28 Gray, Thomas (1716-71), brit. dikter 2 0 : 234 Graziani, Rodolfo (1882-1955), ital. general 17: 291 Great depression, The 15: 112 «Great Eastern», dampskip 15: 11 - 2 0 : 187 Great trek, The 15: 91 «Great Western», dampskip 14: 150* Greco, El, egi. Domenico Theotocopoulus (1541-1614), gr.-sp. maler 11: 69 Green, David -* Ben-Gurion, David Greenham Common, rakettbase i Storbr. 19: 140* Greenpeace, miljøvernorg. 19: 323* Greenwich-observatoriet 12: 8*, 26 Gregor 1. den store (ca. 540-604), pave 590 7: 52*-54, 70, 13T, 281* - 20: 257 Gregor 4., pave 828-44 7: 145* Gregor 5., Bruno, pave 996-99 7: 234 Gregor 7. (ca. 1020-85), f. Hildebrand, pave 1073 7: 286, 290 8: 94-95*, 9 9 M 0 2, 106, 108-10, 115-17, 122 - 2 0 : 257 Gregor 9. (ca. 1145-1241), f. Hugolino de’ Conti, greve av Segni, pave 1227 8: 117, 244 - 20: 257 Gregor 11., egi. Pierre Roger, greve av Beaufort (1330-78), pave i Avignon 1370-77, pave i Roma 1377-78 9: 210-11 Gregor av Tours (ca. 539-94), biskop, frankisk historieskriver 7 : 58 Gregor fra Nazianz (ca. 330-ca. 390), gr. kirkefader 7: 19*, 300

393

Gregoriansk sang 7: 321 Greiff, Johan Ludvig von (1757-1828), sv. offiser og god­ seier 13: 244* Greifswald 9: 286 - 11: 248 Grekenland -» Hellas Grenada 19: 266*-67 Grenoble 12: 96 Gresham, Thomas (ca. 1519-79), eng. finansmann 20: 315* Gresham College, London 20: 291 Greske frihetsbevegelse, Den, Hatairian Philikes 14: 83 Greske ild, Den 6: 312 - 7: 39-40*, 215 Gresk-ortodokse kirke, Den 9: 4 5 , 270 - 11: 270, 318 - 12: 241 Gretsjko, Andrej A. (1903-76), sovj. general og forsvarsmin. 19: 39, 97, 127 Greuze, Jean Baptiste (1725-1805), fr. maler 13: 200 Grevefeiden (1534-36) 9 : 285, 323 Grévy, Jules (1807-91), fr. pres. 1879-87 15: 143 Grey, Charles (1764-1845), brit. statsmin. 14: 126, 128-29 Grey, sir Edward (1862-1933), brit. utenriksmin. 1905-16 16: 63, 85, 88*, 102, 206 Grey, George (1812-98), brit. gu­ vernør i Rhodesia 15: 98 Gribeauval, Jean-Baptiste Vaquette de (1715-89), fr. general, artilleriteoretiker 12: 109 - 13: 4 2 ,2 3 2 Gribeauvals kanon 13: 232* Griffenfeld, Peder Schumacher (1635-99), da. statsmann 11: 120 Griffier, Robert (1688-1760), brit. maler 12: 134 Grignion, Charles (1717-1810), brit. kobberstikker 12: 87 Grigorenko, Pjotr Grigorjevitsj (f. 1907), sovj. general 19: 92 Grijalva, Juan de (ca. 1489-1527), sp. oppdagelsesreisende 10: 34, 75-76, 79 Grijalva-dalen, Mexico 10: 39 Grilling omkr. 1820 13: 309* Grimm, Friedrich Melchior (1723-1807), ty. filosof og forf. 12: 244* Grimm, Jacob (1785-1863), ty. dialektforsker og eventyrsamler 14: 205* Grimm, Wilhelm (1786-1859), ty. språkforsker og folkeminnesamler 14: 205*

394

Grimmelshausen - Gull

Grimmelshausen, Hans Jakob Christoffer von (1622-76), ty. forf. 11: 93 Gringo, El 19: 250 Grisebukta (Bay o f Pigs) 18: 241-42 Grisette 14: 49* Griss Sæmingsson, isl. kriger i Bysants omkr. 970 7 : 213 Grochow, slaget ved (1831) 14: 109-10, 284 Grodno 17: 250 Groener, Wilhelm (1867-1939), ty. offiser og pol. 16: 225 Gromyko, Andrej (f. 1909), sovj. diplomat, utenriksmin. 1957-85, pres. fra 1985 18: 195*, 227* 19: 114-15, 126, 127*-28 Groningen 11: 205, 186 - 13: 76 Groote Eylandt 10: 180 Gropius, W alter (1883-1969), ty. arkitekt 17: 66 Gros, Antoine Jean (1771-1835), fr. maler 13: 192 - 2 0 : 235 Grosch, Christian Henrik (1801-65), no. arkitekt 14: 78 Grosnyj 17: 285 Grossbeeren, slaget ved (1813) 13: 277 Grosseteste (Greathead), Robert (ca. 1175-1253), eng. teolog, vi­ tenskapsmann 8: 303 - 20: 134, 284 Grotius, Hugo (Huig de Groot) (1583-1645), nederl. jurist og statsmann 11: 204*-05 - 2 0 : 201 Grundtvig, Nikolai Frederik Severin (1783-1872), da. dikter og prest 14: 49, 51*, 111, 243 Grundy, Sydney (1848-1914), brit. dramatiker 15: 189 Grunnlovgivende forsamling i Frankrike 1789 13: 108, 118, 119*-20, 122-23, 126, 131-33, 149-50 -, 1792 13: 156-58 - , se også Konventet Gruppereiser - 1800-tallet 15: 177 Gruve-drift og -industri 4 : 313, 3 1 6 - 14: 126, 169* - 16: 19*, 21* - 17: 79* - 2 0 : 132*-33, 138* Griiber, Johann (1774-1851), jesuittmisjonær 12: 309 Grønland 7 : 196 - 9: 14, 38, 166 - 17: 232 - 2 0 : 37-38, 40 Grønne, De, pol. parti i VestTyskland 19: 294, 322 Grønne plan, Den - Fall Griin (1930-årene) 17: 166-67, 206 Grønne revolusjon 2 0 : 113-15, 121-22

-, i Asia 19: 204-06, 212, 215, 222, 316 Grønne standartene, De, kin. hær 15: 292, 296 Grønnsakdyrking 20: 112-13 Grøntoft, jernalderlandsby 1: 291-92 «Grønttorvspektaklerne» i Dan­ mark (1918) 16: 247 Gråbrødre -* Fransiskanere Gu-aba 2: 193, 204 Guadalajara, kampene ved (1937) 17: 189 Guadalcanal 17: 322-23 Guadalquivir 9: 155 Guadeloupe 12: 72, 118-19, 121-22 - 2 0 : 117 -, Jom fruen fra 13: 317-18 Guadet, Marguérite Élie (1758-94), fr. ledende girondiner 13: 149, 151 Guam 10: 157 Guanahani (Watling Island) 12: 199 Guanajuato 13: 318 Guangdong 6: 183 - 12: 291, 295, 297-98 - 15: 291, 293 19: 54 Guang Wu (Liu Xiu), keiser av Det østlige Han-dynasti 25-57 e. Kr. 5: 86, 109 Guangxi 5: 197 Guangzhou (Kanton) 5: 269* 12: 76*-78, 276, 279, 311, 315*, 320, 321 *-22, 326, 327*-28, 330*-32 - 15: 292, 295*, 297, 300 - 19: 43* Guangzhou-bukta 15: 310 Guang Zong, keiser av Det sørli­ ge Song 1190-94 5 : 219 Guang Zong, kin. keiser av Mingdynastiet på 1500-tallet 12: 280 Guanxian 5: 67 Guan Yu, kin. krigsgud 5: 114M 5*, 198* Guan Zhong, kin. administrator omkr. 650 f.Kr. 5: 40 Guatemala 10: 45, 49, 56, 59 13: 308 - 15: 128, 133 - 18: 241 - 19: 253, 263-64, 271 Guayaquil 10: 159 - 14: 69 Guayaquil-bukta 10: 120 Gubeikou 12: 299* Gudbrandsdalen (1940) 17: 230 Gudea, konge av Lagash 2186-67 f. Kr. 2: 188, 190-92, 322 Guderian, Heinz (1888-1954), ty. general 17: 233*-34, 236, 246*, 250, 253-54 Gu-edina 2: 170-71 Guelfer, pavens tilhengere i Italia 8: 193, 195, 200 - 9 : 19

Guenievre, dronning i legenden om kong Arthur og ridderne av det runde bord 7: 8* - 8: 320 Guericke, Otto von (1602-86), ty. fysiker 2 0 : 140-41 Guernica 17: 190*, 311 Guerrero, meks. delstat 10: 38, 60 Guesclin, Bertrand du (ca. 1320-80), fr. hærfører 9: 90*, 92, 94 Guevara, Ernesto «Che» (1928-67), arg. lege og revolu­ sjonær 18: 238-39*, 244 - 19: 24, 66, 68 Gui, kin. klan under Zhoudynastiet 5: 36 Guibert, Jacques-Antoine Hippolyte (1743-90), fr. militærteoretiker 13: 42, 232, 237 - 2 0 : 235 Guicciardini, Francesco (1483-1540), ital. hist. og pol. 9: 228, 231, 233, 237, 248 Guillaume, Gunther (f. 1927), østty. spion 19: 75 Guillaume-affæren 19: 291 Guillaume Taillevent, mester­ kokk i middelalderen 20: 108 Guillotin (giljotin), fr. henrettelsesmaskin 13: 161*, 171*, 174 Guinea 10: 280 - 11: 50, 254 19: 229 -, afr. stat., grl. 1958 18: 257 Guinea-Bissau 19: 240, 246-47 Guiscard, Robert -* Robert Guiscard Guise, fr. adelsfamilie 11: 47-48, 130-31, 142, 211 Guizhou 5: 115 - 12: 298 Guizot, Frangois (1787-1874), fr. forf., statsmin. 1847-48 14: 20, 34-35, 220-21 Gujarat 2: 328 - 10: 231, 273 19: 208 Gu Kaizi, kin. maler på 300-tallet 5: 21 Gula, ass. gudinne 2: 247* GULAG, sovj. tvangsarbeidsleirer 17: 128 - 18: 75 Gulbransson, Olaf (1873-1958), no. tegner 15: 95, 185 Gule elv -» Huanghe Gule fare, Den 15: 306 Gule turbanene, De, hemmelig daoistisk org. 5: 86, 118 Gull 1: 202-03, 206 - 6: 174 - 9: 160-61, 185 - 10: 21*, 24, 112*, 289-90*, 294, 296, 298-99, 307-08, 320, 324 - 11: 24-25, 33, 46, 61, 136, 164, 202 - 12: 75, 81, 275, 278 - 15: 90 - 2 0 : 126, 315

Gull-graving - Hagen Gull-graving (-vasking) 10: 21* 14: 132*, 266* - 15: 39* - 20: 318-19 Gullkysten 9: 173 - 10: 302, 305, 307-08* - 15: 84 - 18: 253 - 19: 227-28 Gull-landet 6: 174 Gullmakere 2 0 : 161-62 Gullmynter 6: 313 - 9: 185*, 198, 200 - 2 0 : 300*-01, 305-06 Gullproduksjon 15: 112, 209 2 0 : 320 Gulløya 6: 174 Gundestrup-karet 1: 285*-86*, 288*, 298 Gungunum, konge av Larsa 1980-54 f.Kr. 2: 208 Gunnhild, sv. dronning, g.m. Erik Seiersæl omkr. 990 7: 214 Gunnhild, ty.-rom. keiserinne, g.m. Henrik 3. omkr. 1040 7: 238 Guomindang (Kuomintang) 15: 324, 329 - 17: 257-59 - 18: 84-88, 129, 135 - 19: 41 Guo Wei, kin. keiser, grunn­ legger av dynastiet Yngre Zhou (951-60) 5: 199 Guo Xiang (d. 312), konfusianskdaoistisk forf. 5: 135 Guo Zixing, kin. leder for De rø­ de turbanene 1353 5: 255 Guo Ziyi (d. 787), kin. general 5: 1 6 4 ,1 6 6 Gupta-dynastiet (320-495), ind. fyrsteslekt 6: 160-62, 184 Gupta-stilen 6: 180 Gur Emir, Timurs mausoleum i Samarkand 9: 123-24* Gurna 2: 97, 132 Gushi-khan (d. 1656), vestmongolsk høvding 12: 308 Gustav 1. Vasa (1496-1560), sv. konge 1523 9: 284-85 - 12 : 169 - 2 0 : 14 Gustav 2. A dolf (1594-32), sv. konge 1611 11: 8 i, 83-84*, 85, 92, 101-10, 147, 1 ^ 276, 312-13 - 12: 168* - 2 0 : 22830*, 231*-32, 263, 314— Gustav 3. (1746-92), sv. konge 1771 12: 92, 102, 105-06, 166, 207, 212, 215, 232*-33*, 2 3 4 M 4 - 13: 14, 20-22*, 118, 1 4 2 , 151 Gustav 4. A dolf (1778-1837), sv. konge 1792 13: 212, 229*, 244*-45 Gustav 6. A d olf (1882-1973), sv. konge, arkeolog 1: 221 Gustavlinjen, ty. forsvarslinje i Italia under Annen verdenskrig 17: 299, 301

Guteer 2: 187-92 Gutenberg, Johann Gensfleisch (ca. 1397-1468), ty. boktrykker 5: 224 - 9: 288-89 - 20: 198-99 Guthrie, Woodrow (Woody) W il­ son (1912-67), am. folkesanger 17: 17 Gutium 2: 186 Gutteblad (1800-tallet) 15: 36* Gu Wenxing, kin. munk og em­ betsmann på 1600-tallet 12: 300 Guyana 13: 13, 308 Guyenne (Aquitania) 9: 33, 75, 78 Guyuk, mongolsk storkhan 1246-51 5: 241-42 Guzman, Gasparo de -* Olivarez Gwato 10: 309 Gyges, konge av Lydia på 600-tallet f.Kr. 2: 291 - 3 : 70 Gyldenløve, Ulrik Christian (1678-1719), da. admiral 11: 303 Gyldenløve, Ulrik Frederik (1638-1704), stattholder i Nor­ ge 1664 11: 125* Gyldenløve fort v. Fredrikshald (Halden) 11: 306* Gyllenstierna, Johan (1635-80), sv. greve og statsmann 11: 108, 125 Gylne bulle, Den, ung. forfatningsdokument 8: 270 Gylne dynasti, Det (Jin) 12: 292 Gylne horde, Den 9: 46, 120-21 11: 332 Gylne horn v. Konstantinopel 11: 325* Gylne Psalterium 7: 102*, 127* Gylne tempel i Amritsar 19: 206, 207*-08 Gylne tempel (Kinkakuji) i Kyoto 5: 3 15 M 6 Gymnasion 3: 134, 284 Gymnastikkforeninger 15: 215 Giinther, Christian (1886-1966), sv. utenriksmin. 17: 225 Gyogi (668-749), jap. buddhistabbed 5: 289 Gyula (Djula), ung. fyrste i mid­ ten av 900-tallet 7: 273 Godel, Kurt (f. 1906), østerr. ma­ tematiker 19: 167 Goring, Hermann (1893-1946), ty. riksmarskalk 17: 42*-43, 161-63, 172, 174, 186*, 189, 200, 202-03, 205*, 218*, 237*, 241-42, 276, 331*-32 Gorres, Joseph von (1776-1848), ty. forf. 13: 251 Gortz, Georg Heinrich von (1668-1719), gottorpsk stats­ mann, sv. min. 11: 305 Goteborg 13: 257-58 - 2 0 : 85*

395

Gbttingen 11: 7 9 ’ - 20: 296 Gågater 18: 323

H

Haag 13: 74 - 17: 234 -, fredskonferansen i (1899) 15: 204-06 -, den andre fredskonferansen i (1907) 16: 83 Habana-konferansen (1985) 19: 271 Habeas corpus-loven (1679) 11: 243 13: 145 Haber, Fritz (1868-1934), ty. kje­ miker 16: 120 Habiru, nomadestamme (hebre­ ere) 2: 128, 237 Habsburg-dynastiet (-monarkiet) 8: 2 2 7 - 9: 11, 229, 234, 270-71, 312, 324 - 11: 61, 66-78, 84, 88, 92, 138, 144-47, 168, 176, 178, 183, 256, 259-69. 327-28, 3 3 0 - 13: 14-16, 19-20, 30, 33, 36, 38, 105, 135-40, 291 Habsburgske liga, Den 11: 267 Habur -► Khabur Habyarimana, Juvénal (f. 1937), militærdiktator i Rwanda 19: 240 Hachiman, jap. gud 5: 290 Haciendaer, latinam. storgods 18: 289 Haddjadj, stattholder i Irak i slutten av 600-tallet 6: 278, 281 Hades, gr. gud 3: 148-52 Hadji Bektasj, afghansk dervisj på 1200-tallet 9: 127-28 Hadramaut 6: 241 Hadrian, egi. Publius Aelius Hadrianus (76-138), rom. keiser 117 4: 200, 208, 218-23, 230*-31*, 232-33, 236-37, 241, 247, 284 Hadrian 1., pave 772-75 7: 98 Hadrianopolis (Edirne) 4: 233, 266, 292 Hadrians bibliotek, Athen 3: 193* Hadrians mur 4: 220* Hadrians villa (Villa Adriana) 4: 219, 222*-23, 234-35* Hadroner 19: 154 Haeckel, Ernst (1834-1919), ty. biolog 15: 184 - 20: 295 Hafrsfjord 7: 193 Haganah, jødisk sabotasjeorg. 18 96*, 281 Hagebyer 15: 212-13* Hagekunst, Frankrike 12: 222-23' - J a p a n 5: 315-17* Hagen, Oddbjørn (f. 1908), no. skiløper 17: 164

396

Hagerty - Harald

Hagerty, James, Eisenhowers pressesekretær 18: 220 Hagia Sofia, Kijev 7: 261-63*, 264*, 316 Hagia Sofia, Konstantinopel 7: 30-31*, 156*, 167, 173*, 180*, 287*-88, 314, 3 2 9 - 9 : 118 - 11: 325* Hagia Sofia, Novgorod 7: 26162*, 312 - 9 : 42* Haig, Douglas (1861-1928), brit. offiser, feltmarskalk 1917 16: 119, 122*, 217*, 292-93 Haile Selassie (1891-1975), etio­ pisk keiser 1930-74 17: 174, 186* - 19: 234 Hainaut (Hennegau) 9: 80 Haiphong 18: 110 - 19: 28, 30 Haithabu -» Hedeby Haiti 12: 72 - 13: 14, 147, 185, 220, 320* - 14: 72 - 19: 267 Hajek, Jiri (f. 1913), tsjek. diplo­ mat, pol., utenriksmin. 1968 19: 98-99 Hakebørse 9: 271* - 20: 226, 229 Hakekors 7: 73* - 8: 42* - 15: 231 - 16: 311 Hakgalla, Sri Lanka 15: 40 Hakim -» al-Hakim Hakka-folket (Kejia) 15: 292-93 Hakluyt, Richard (1553-1616), eng. geograf 11: 219 Hakuho, jap. kunsthist. periode (645-724) 5: 291 Haldane, Richard Burdon (1856-1928), brit. forsvarsmin. 16: 19, 95*-96, 124 Halden 11: 306* Halder, Franz (1884-1972), ty. generalstabssjef 17: 235 Haldia, Urartu-gud 2: 275 Haldiatempelet, Mussasir 2: 274 Haleb ->■ Aleppo Halesowen 8: 56 Halikarnassos (Bodrum) 3 : 288 4 : 15 Hall, Stanley (1844-1924), am. psykolog 15: 183 Halladj -» al-Halladj Halland 11: 113, 118 - 12: 237 Halle (1919) 16: 228 Haller, Carl Ludwig von (1768-1854), sveits. journalist og samfunnsteoretiker 14: 36 Halley, Edmund (1656-1742), brit. astronom 12: 8, 29 Hallgrimsson, Geir (f. 1925), isl. pol. 19: 279* Hallstatt, Østerrike 1: 136*, 259-68 Hallstatt-kulturen (ca. 800-400 f.Kr.) 1: 259, 262-63, 274

Hals, Frans (ca. 1580-1666), nederl. maler 11: 206 - 20: 311 «Halsbåndhistorien» (1785) 13: 104* Halvdan Svarte, no. konge omkr. 850 7: 192 Halys 6: 55, 57 Hamadan 6: 276 -, se også Ekbatana Hamanu 2: 293* Hamardomen 7: 297* Hamat (Hamah) 2: 298 Hamazi 2: 198 Hambach, studentmøtet i (27.5.1832) 14: 98-99* Hamberg, Theodor (1819-54), sv. misjonær 15: 296 Hambros bank 15: 169 Hamburg 7: 110, 197, 201, 233, 304 - 9 : 18*, 30, 34-36 - 11: 9, 95, - 13: 18, 143, 241, 291 - 14: 322* - 16: 228 - 17: 312, 328 18: 14* - 2 0 : 304* Hami, kin. by 5: 256 - 12: 308 Hamilkar Barkas (ca. 270-229 f.Kr.), kartagisk feltherre 4: 74*, 77-79 Hamilton, Alexander (1757-1804), am. pol. og ge­ neral 13: 85*-87, 89, 300-02, 310 Hamitter 4 : 70 - 10: 291 Hammarskjold, Dag (1905-61), sv. pol., generalsekr. for FN 1951-61 18: 138, 236-38*, 294-95 Hammarskjold, Hjalmar (1862-1953), sv. statsmin. 1914-17 16: 245-46 Hammerfest 15: 206 Hammurabi, konge av Babylon fra 1848 f.Kr. 2: 185, 214-16, 217*-27, 234 - 5: 77 - 20: 246-47 Hammurabis lovsamling 2: 195, 215, 218-19, 252 - 6 : 99 Hammurabi-stelen 2: 215*, 217*, 218*, 219* Hampden.John (1594-1643), eng. puritansk parlamentsmedlem 11: 229 Han, kin. stat 5: 66-69, 113, 116 Hanafisme, islamsk retning til­ hørende Sunni 9 : 148 Hanazono, kin. keiser i første halvdel av 1300-tallet 5 : 312* Hancock, John (1737-93), am. general, guvernør 13: 8*, 54 Handelsaristokrati på 1700-tallet 13: 33, 37 Handelskapitalisme 14: 134 Handler, Philip, am. biokjemiker 19: 145 - 2 0 : 296

Han-dynastiet, Det vestlige (206-8 f.Kr.) 4: 325 - 5: 16, 81-82, 95, 104 - , Det østlige (24-220) 5: 16, 81, 86, 96 Han Fei Zi, kin pol. og statsvitenskapelig forf. omkr. 250 f. Kr. 5 : 68-69, 72 Hangarskip 17: 303* - 19: 283* Hangzhou 5 : 217, 230, 232 - 8: 170 - 17: 259 Hango 16: 269* - 17: 274 Hango odde, sjøslaget ved (1714) 11: 307* Hanigalbat, Mitanni-rikets kjer­ neområde 2: 230 Hankow (Wuhan) 15: 320-21 Hanlin-akademiet 5: 170 Hannibal (249-183 f.Kr.), karta­ gisk feltherre 3: 328 - 4: 7981*, 82-88, 93, 108 - 2 0 : 32, 211, 213-14 Hannover 11: 178, 256, 303, 305, 3 0 7 , - 12: 102, 117, 1 3 4 - 13: 20, 227, 231, 289, 292 - 14: 298 - 15: 57-59 Hanoi 10: 198 - 15: 49 - 18: 109 - 19: 28-29*, 30 Hans (1455-1513), da. konge 1481 9: 270, 272, 284 - 2 0 : 163 Hansaforbundet (hanseater) 7: 3 0 6 - 9 : 12, 34, 36-41, 281-82 11: 274 - 2 0 : 260-61*, 306 Hansakogge 9 : 38* - 2 0 : 177-78 Hansakrigen 1368-69 9: 41 Hansen, Gerhard Henrik Armauer (1841-1912), no. lege 15: 12*, 187 Hansteen, Aasta (1824-1908), no. maler og kvinnesaksforkjemper 15: 189 Hanukkah, jødisk tempelvielsesfest 6: 119, 133 Hanuman, ind. sagnfigur (apefyrste) 6: 191* Han Yanhui, kin. rådgiver for kitaner på 900-tallet 5: 214 Han Yu (768-824), kin. litterat 5: 187-88, 206, 224 Hao, hovedstad under Zhoudynastiet 5: 34, 39 Hapi, eg. gud 2: 10 Haq, Zia ul -» Zia-ul-Haq Harakiri, jap. rituelt selvmord 5: 300*, 302 Harald 1. Hårfagre (ca. 860-ca. 933), no. konge 960 7: 192-94, 202 Harald 2., da. konge 1014-19 7: 202, 246 Harald 2. Gråfell (ca. 935-ca. 970), no. konge 960 7: 201

Harald - Hebridene Harald 3. Sigurdsson Hardråde (1015-66), no. enekonge 1047 7: 79, 205, 213, 263-64 - 8: 15 - 20: 218 Harald Blåtann (ca. 935-ca. 985), da.-no. konge 7: 194, 201*, 204, 217 Harald Godvinsson (ca. 1022-1066), jarl av Wessex, eng. konge 1066 7: 247*-48* 2 0 : 43*, 218 Harald Harefot (ca. 1016-40), eng. konge ca. 1035 7: 246* Harald Klakk (d. ca. 840), da. konge 812-26 7: 117 Haramsøy v. Ålesund 1: 321 Harappa 2: 312-13, 316, 319-20, 327 Harar 10: 328 Harbin 15: 255 Hardangervidda 1: 87-88*, 275, 306-07 Hardeknut (Hartha Canute), eng. konge 1040-42 7: 246* Hardenberg, Friedrich von -» Novalis Hardenberg, Karl August, Ftirst von (1750-1822), ty. pol. 13: 279, 285*, 289 - 14: 60 Harding, Warren G. (1865-1923), am. pres. 1921-23 16: 3 0 6 - 17: 10-11*, 14-15, 19, 21 Hardouin-Mansart, Jules • (1646-1708), fr. arkitekt 11: 156, 159 Hardy, Alister, brit. zoolog 19: 164' Hardy, Keir, brit. Labour-pol. omkr. 1900 16: 68 Hardy, Thomas (1752-1832), brit. radikal pol. 13: 145 Hardy, Thomas (1840-1928), brit. forf. 15: 193 Harem 5: 112-13 Harfleur 9: 96 Harford, konventet i (1814) 13: 307 Hargreaves, James (1719-78), brit. oppfinner 12: 64 - 13: 298 - 2 0 : 155-56 Harhar 2: 274, 276 Hariharalaya 6: 189 Harlekin 4 : 20 Harmodios (d. 514 f.Kr.), gr. frihetshelt 3: 117, 188, 194, 213 Harmsworth -* Northcliffe o g Rothermere Harnisk 9: 12 Harpalos (d. ca. 324 f.Kr.), Alek­ sanders skattmester 3: 303, 307 Harpsund-møtet (1960) 18: 181* Harpun 1: 35*, 37

Harran 2: 256, 301-04 - 6: 59, 220 Harris, Arthur (1892-1984), brit. flyoffiser 17: 312 Harris, sir James — Malmesbury Harrison, Benjamin (1833-1901), am. pres. 1889-93 15: 121 Harrison, George (f. 1943), brit. popsan ger 1 8 : 164* Harrison, John (1693-1776), brit. urmaker 12: 28 Harsha (Harshavadana), nordind. konge 606-47 6: 163 Hart, Robert (1835-1911), ge­ neraldirektør for det kin. tollve­ sen 15: 300 Hartington, Cavendish (1858-91), hertug av Devonshire, brit. min. 15: 75-76 Hartlepool (1914) 16: 130 Harun al-Rasjid (766-809), kalif i Bagdad 786 6: 292, 294-95 - 7: 46, 113 Harvard College (University) 12: 14, 255 - 2 0 : 201 Harvey, William (1578-1657), eng. lege 4 : 304 - 12: 49*, 196 - 20: 292 Haryana 19: 206 Hasan al-Sabbah (d. 1124), assasinsk agitator og lærd 6: 302 Hasdrubal (d. 221 f.Kr.), kartagisk feltherre 4 : 77-78, 81, 85-86 - 20: 32 Hasek, Jaroslav (1883-1923), tsjek. forf. 16: 278 Hasj 19: 80 Hasmon, jøde, Judas’ oldefar 6: 119 Hassan (600-tallet), eldste sønn av Ali 6: 264, 266 Hastinapura 6: 27 Hastings, slaget ved (1066) 7: 248-49* - 20: 177, 218 Hastings, Warren (1732-1818), brit. generalguvernør i India 1773-85 13: 51, 77*-79*, 321-22 Hathor, eg. kjærlighetsgudinne 2: 29*, 48*, 50, 91, 114, 124* Hatnub (El Amarna) 2: 55 Hatra 6: 86* Hatshepsut, eg. dronning 1488-70 f.Kr. 2: 77, 81, 85-87*, 88*-90, 93-94, 99 Hatsu-uma-fest i et jap. Shintotempel 15: 266* Hatta, Mohammed (f. 1902), indonesisk pol., statsmin. 1949-56 18: 113 Hatti (Hetitterriket) 2: 230, 240 Hattin, slaget ved (1187) 8: 25 20: 220-21

397

Hatton, Christopher (1540-91), eng. statsmann 11: 209 Hattusas (senere Bogazkdy, nå Bogazkale) 2: 119-20, 122, 128, 235 Hattushili 3., hetitterkonge omkr. 1250 f.Kr. 2: 125, 127 Hauch, Johannes Carsten (1790-1872), no.-da. dikter 9: 121 Haugwitz, Christian Kurt, G raf von Peuke (1752-1832), prøyss. utenriksmin. 13: 231 Hauptmann, Gerhart (1862-1946), ty. forf. 15: 162 Hausaer 19: 232 Haussmann, Georges-Eugéne (1809-91), fr. baron 14: 303, 306*, 309-10 Havel, Vaclav (f. 1936) tsjek. forf. 19: 98-99* «Hav-folkene» 2: 128 «Havlandet», Mesopotamia 2: 228, 232, 278, 296 Havors fornborg, Gotland 1: 317-18 Havrettskonvensjonen (1984) 19: 313 Hawaii 10: 160 - 12: 20, 23 - 15: 124 - 17: 256* Hawke, Robert (Bob) (f. 1929), austr. statsmin. fra 1983 19: 56*-57 Hawkins, sir John (1532-95), eng. sjøoffiser 11: 2 18 M 9 Hawkwood, John JGiovanni Acuto) (ca. 1320-94), eng.-ital. condottiere 9: 22* Hawley, Joseph (1723-88), am. pol. 13: 56 Havam Vuruk, indonesisk konge 1350-89 10: 190-91 Hayashi Razan (1583-1657), jap. shogunrådgiver 5: 324 Haydn, Joseph (1732-1809), østerr. komponist 12: 212 - 13: 29, 138*-39 Hayes, Rutherford Birchard (1822-93), am. pres. 1877-81 15: 112, 121 Hearst, William Randolph (1863-1951), am. aviskonge 15: 124, 235* Heath, Edward (f. 1916), brit. pol., statsmin. 1970-74 19: 70-72*, 274, 285* Hebei 17: 259 Hébert, Jacques-René (1757-94), fr. revolusjonspol., red. 13: 162*, 169-71 Hebraisk språk 9: 301 Hebreere 2: 237 Hebridene (Sudrøyene) 7: 191

398

Heb-sed - Henrik

Heb-sed, eg. hoffseremoni 2: 87, 100*, 129 Hechingen 11: 246* Hedeby (Haithabu) 7: 79, 201, 204-05*, 217, 226* Hedin, Sven Anders (1865-1952), sv. oppdagelsesreisende 16: 15 Hedtoft, Hans (1903-55), da. pol. 18: 318 Heduer 4 : 144-45, 227 Hedvig Elisabeth Charlotte (1759-1818), sv. dronning, g.m. Karl 13. 12: 233 Heemskerck, Egbert van (1634-1704), nederl. maler 9: 248 Heeren Zeventien, «De 17 her­ rer» 2 0: 267 Hefaistion (357-324 f.Kr.), mak. general, Aleksanders storvesir 3: 303, 308 Hefaistos, gr. gud 3: 53-55*, 121*, 145-46*, 235 - 8: 255* Hefaistos-tempelet, Athen 3: 193*, 235, 246* Heftalitter, ind. erobrerfolk på 500-tallet 5: 129-30 - 6: 163, 218-19, 229 Hegel, Georg Wilhelm Friedrich (1770-1831), ty. filo so fi: 62 14: 34*, 184, 326 - 2 0 : 327 Heh, eg. gud 2: 15 Hehet, eg. gud 2: 15 Heian 5: 292-94, 304, 315, 323-24, 332 - , se også Kyoto Heidelberg 9 : 286 - 11: 27 «Heidelberger Liederhandschrift» (1300-tallet) 8: 70*, 82*, 281*, 321*, 323*-24* - 20: 220 * Heidelbergmøtet (mars 1848) 14: 224, 232 Heijo (Nara), jap. by 5: 287 Heilbronn-forbundet (1633) 11: 85 Heilmann, Ernst (1881-1940), ty. sosialdemokratisk pol. 17: 143* Heimaey (1973) 19: 160* Heine, Heinrich (1797-1856), ty. dikter 14: 10 Heinrichs, Erik (1890-1965), fi. generalstabssjef 17: 272 Heinrich von (Heinric van) Veldeke (ca. 1140-1200), nederl.-ty. dikter 8: 255* Hekataios, gr. vitenskapsmann i midten av 500-tallet f.Kr. 3: 195 Hektor gr. sagnskikkelse 3: 92*, 138 Helena, g.m. Constantius Chlorus -» Flaviajulia Helena

Helena, g.m. Julian Apostata (den frafalne) 4: 287* Helgoland 13: 257, 289 - 15: 87 Helgo 7: 204 Helikopter 18: 316-17* - 19: 9* Heliodoros fra Taxila, gr. sende­ mann i India omkr. 110 f.Kr. 6: 138 Heliografi 14: 41 Heliopolis 2: 46, 60 - 6: 63 Helios, gr. solgud 6: 89*, 310 Heliosentriske ideer 12: 14-15 Hellas, oldtiden 1: 205 - 3 : 9-332 - 4 : 90, 92, 94, 98, 147 - 6: 55, 69 - 2 0 : 249-50 -, middelalderen 7: 278 -, 1600-tallet 11: 264 - , beg. av 1800-tallet 14: 79-88, 91 - , beg. av 1900-tallet og Første verdenskrig 16: 87-89, 123-24, 161, 220 - , mellomkrigstiden og Annen verdenskrig 16: 241-43 - 17: 184, 246-47, 270, 281 -, etter 1945 18: 33, 36*-37*, 133, 177-80, 274-75, 298, 301 Hellekister 1: 141, 241* Hellenistisk tid (337-ca. 168 f.Kr.) 3: 15-16, 294-332 Hellige allianse, Den (26.9.1815) 14: 12-13, 31, 33, 35, 51, 54, 59, 61*, 74-76 Hellige apostlers kirke, De, Athen 7: 292* Hellige gravs kirke, Den, Jerusa­ lem 7: 39 - 8: 24* Hellige kyr 2 0 : 122 Hellige leker, i Hellas 3: 139 Hellige (katolske) liga, Den, fr. katolsk forbund 11: 130, 133, 135, 264 Hellige visdoms kirke, Den 7: 329 Helmfelt, Simon (1617-77), sv. general 11: 124* Héloise (1101-64), fr. abbedisse 8: 289* - 2 0 : 281* Heloter 3: 110-11, 227 Helsingborg (Elsinghburgh) 11: 122, 125 - , slaget ved (1710) 11: 303 Helsingfors (Helsinki) 14: 78*, 117*, 159, 255, 281-82 - 16: 178, 250*-53* - 17: 223* - 19: 123- 24, 325* Helsingfors-avtalen (-erklærin­ gen) (1975) 19: 99, 102, 118, 124- 25 -, (1979) 19: 323 Helsingør (Elsseneur) 11: 123* Helvetiske republikk, Den 13: 183, 210, 263-64

Helvétius, Claude Adrien (1715-71), fr. opplysningsfilosof 12: 189*, 208, 219' HelU (ca. 530-496 f.Kr.), kin. konge av Wu 5: 43 Hemingway, Ernest (1899-1961), am. forf. 16: 302-03 - 17: 188 Hemmingsen, Niels (1513-1600), da. teolog 9: 328-29* Henderson, Neville (1882-1942), brit. ambassadør 17: 218 Henenu, eg. ekspedisjonsleder omkr. 2000 f.Kr. 2: 62 Hengebro 14: 148* Henie, Sonja (1912-69), no. kunstløper og filmskuespiller 17: 164 Henlein, Konrad (1898-1945), sudettysk nazileder 17: 204, 206*-07, 209 Henotikon-brevet 7: 26 Henrietta Maria Stuart -» Maria Henriette Maria (1605-69), eng. dronning, g.m. Karl 1. 1625 11: 226-27* Henrik (d. 955), hertug av Bayern 945, bror av Otto den store 7: 227-28 Henrik 1. (1008-60), fr. konge 1031 7: 244, 248, 263-64 Henrik 1. Fuglefangeren (876-936), tv. konge 919 7 : 201, 225-26* Henrik 2. (1519-59), fr. konge 1547 9 : 243 - 11: 47, 128-29* Henrik 2. av Trastemara (1334-79), konge av Castilla 1369 9: 25 Henrik 2. den hellige (973-1024), ty. konge 1002, ty.-rom. keiser 1014 7: 171, 232, 236*-39*, 240, 244, 269, 318-19 Henrik 2. Plantagenet (1133-89), greve av Anjou, hertug av Nor­ mandie, eng. konge 1154 8: 101, 132-34, 238, 245, 259 - 9: 75, 78 - 2 0 : 258 Henrik 3. (1207-72), eng. konge 1216 8: 261, 264-65 Henrik 3. (1551-89), hertug av Anjou, konge av Polen 1573, fr. konge 1574 11: 57*, 132*-33*, 311*, 314 - 2 0 : 103 Henrik 3. (1017-56), ty.-rom. kei­ ser 1039 7: 238-40 - 8: 99 Henrik 4. (1050-1106), ty.-rom. keiser 1056-1105 7: 290 - 8: 68, 94-95*, 9 9 M 0 0, 103, 105 Henrik 4. (ca. 1253-90), hertug av Breslau 8: 281*

Henrik - Hidetada Henrik 4. av Bourbon (1553-1610), konge av Navarra 1572, fr. konge 1589 9: 243, 276, 321 - 11: 32, 35, 39, 48, 72, 76, 131-33*, 135*-38*, 139, 143, 145, 225, 227 - 12: 33*, 177 - 2 0: 189, 263 Henrik 4. av Lancaster (1367-1413), eng. konge 1399 9: 93-95, 98, 170 Henrik 5. (1388-1422), eng. kon­ ge 1413 9: 95*-98*, 112-13 - 20: 225 Henrik 5. (1081-1125), ty.-rom. keiser 1106 8: 223 Henrik 6. (1165-97), ty.-rom. kei­ ser 8: 209*, 212, 227*, 261 Henrik 6. av Lancaster (1421-71), eng. konge 1422-61 og 1470-71 9: 98-99, 106-07, 110, 112 - 12: 155 Henrik 7. av Tudor (1457-1509), eng. konge 1485 9: 114*, 272, 278, 280, 287 Henrik 8. (1491-1547), eng. kon­ ge 1509 9: 31, 240, 246, 249, 259, 279-80*, 287, 292, 321-22 - 11: 48 - 2 0: 163, 229 Henrik av Anjou -» Henrik 3., fr. konge Henrik av Champagne (ca. 1127-81), fr. greve 6: 326-28 Henrik av Gelderland (f. ca. 1228), biskop av Liége 1247 8: 124 Henrik av Guise (1550-88), fr. hertug 11: 47, 130-32* Henrik av Navarra -* Henrik 4., fr. konge Henrik Løve (1129-95), hertug av Sachsen og Bayern 8: 101, 226*-27 Henrik Sjøfareren (1394-1460), port. prins og vitenskapsmann 5: 266-68 - 9: 169-71* - 10: 303-05 - 2 0 : 262 Henrique, biskop i Kongo 1520 10: 311 Henriques, Francisco, jesuittisk prest i slutten av 1500-tallet 10: 258* Henry, Patrick (1736-99), am. pol. 13: 82, 86 Henty, George A. (1832-1902), brit. journalist og forf. 15: 37, 95, 183 Hepburn, Audrey (f. 1929), am. filmskuespiller 18: 152* Hera, gr. gudinne 3: 36, 55*, 72, 82, 127, 143, 145, 147* - 4 : 18* -

20 : 8

Herakleides fra Pontos, gr. filosof omkr. 350 f.Kr. 2 0 : 275 Herakleios 1. (575-641), bys. kei­ ser 610 6: 220, 308, 3 1 3 * - 7 : 37, 39, 47, 91 - 8: 14* - 20: 59, 216 Herakleopolis 2: 56, 58-60 Herakles, gr. sagnhelt 3: 143, 149-50*, 176, 246 Heraklit fra Efesos (ca. 540-475 f.Kr.), gr. filosof 3: 167 Heraldikk 2 0 : 14-15* Hera-tempelet, Olympia 3: 143* -, Paestum 3: 173* -, Samos 3: 78, 144 Hérault de Séchelles, Marie Jean (1759-94), fr. revolusjonsmann 13: 165 Herbad, pers. ildprest 6: 225 Herberstein, Siegmund von (1486-1566), østerr. diplomat 11: 271 Hercegovina 9: 135, 141 - 15: 59-62 - 16: 78, 80 Herculaneum 4: 185 - 12: 32 Herder, Johann Gottfried von (1744-1803), ty. filosof 13: 15-16, 143 Hererofolkets opprør i Tysk Sørvest-Afrika (1907) 16: 81 Herlewin, eng. prest i siste halv­ del av 1100-tallet 8: 112 Herlufsholm -* Skovkloster Hermandades, sp. borgerbrorskaper 9: 175-76 Hermansson, Steingrimur (f. 1928), isl. pol., statsmin. fra 1983 19: 276, 279* Hermelin 2 0 : 152 Hermes, gr. gud 3: 54*, 148* Hermippos, gr. komedieforf. på 400-tallet f.Kr. 3: 246, 250-51 Hermopolis 2: 60 Herodes Atticus (101-177), gr. ta­ ler 4: 239 Herodes Atticus-teatret, Athen 3: 255* Herodes den store (ca. 73-4 f.Kr.), rom. klientkonge i Palestina 4: 137, 170 - 8: 300* Herodium, fort ved Betlehem 4: 170* Herodot fra Halikarnassos (ca. 485-425 f.Kr.), gr. hist. 2: 10 3: 11-12, 69, 74, 96, 145, 162, 219, 231, 247 - 4 : 15 - 6 : 40, 64 Herofilos, gr. anatom omkr. 300 f.Kr. 3: 325 Herondas, gr. dikter omkr. 250 f.Kr. 3: 324 Heron fra Aleksandria, gr. mate­ matiker og fysiker i det 1. årh. e. Kr. 3: 326 - 20: 127

399

Herriot, Édouard (1872-1957), fr. statsmin. 1924-25, 1926 og 1932 17: 61, 9 9 M 0 0 - 18: 66* Herrnhuter 14: 52 «Herskerens murer» 2: 58, 64, 77 Heruler 4 : 263, 307 - 7 : 79 Herut, isr. parti 19: 183 Herzen, Alexander (1812-70), russ. forf. 14: 172, 180, 285 Herzl, Theodor (1860-1904), ung.-født jødisk forf. 15: 153, 231*-32 He Shen (1750-99), kin. hoffembetsmann 12: 320 Hesiod, gr. dikter omkr. 700 f.Kr. 3: 48, 55-58, 63, 139, 145, 163 2 0 : 327 Hess, Peter von (1792-1871), ty. maler 14: 18 Hess, Rudolf (1894-1987), ty. pol., Hitlers stedfortreder 17: 59*, 144, 147*, 331*, 332*-33 Hessen 7: 76 - 11: 95 - 14: 298 15: 230 Hessen-Darmstadt 14: 134 Hessen-Hanau 13: 59 Hessen-Kassel 12: 110 - 13: 59, 239 - 14: 241 Hester 1: 60*, 159, 235-36*, 238*. 242-43*, 245*, 246*-47, 249-50, 256-57 - 8 : 49 - 10: 18-19, 289 - 2 0 :1 0 0 ,1 2 6 ,1 8 0 Hestia, gr. gudinne 3: 54* Hetairian Philikes, gr. frihetsbevegelse, grl. 1814 14: 83 Hetepheres 2., eg. dronning omkr. 2600 f.Kr. 2: 40-41* Hetitter - Hetitterriket 1: 274 2: 82, 97-98, 118-22, 124, 127, 227, 230, 238, 240-42, 263 Hetærer 3: 133, 135-36, 154* Heuneburg 1: 266*-68 Heusinger, A dolf Ernst (f. 1897), ty. general 2 0 : 31 Heyden, J. van der (1637-1712), nederl. maler 11: 107 Heydrich, Reinhard (1904-42), ty. SS-leder, riksprotektor i Bohmen-Måhren 17: 276* Heyerdahl, Thor (f. 1914), no. et­ nograf og zoolog 10: 158-60 Hickel, Karl Anton (1745-98), brit. maler 13: 20, 71 Hicks, Edward (1780-1849), am. maler 11: 214 - 13: 57 Hidalgo, meks. delstat 10: 52 Hidalgo y Costilla, Miguel (1753-1811), meks. frihetshelt 13: 3 17 * 19 Hidetada (1579-1632), jap. stats­ mann av Tokugawa-ætten, shogun 1605 5: 320, 326

400

Hideyoshi - Hofmann

Hideyoshi (1536-98), jap. stats­ mann av Toyotomi-ætten 5: 320, 322 - 15: 283 Hierakonpolis (Kom el Ahmar) 2: 23, 28, 30, 54*, 154 Hieroglyfer 2: 24*-25*, 226*-27* - 3: 44* - 20: 195* -, hetittiske 2: 119* Hieron (d. 467 f.Kr.), tyrann i Syrakus 3: 208, 217-18, 313 Hieron 2. (ca. 306-215 f.Kr.), konge av Syrakus 269 f.Kr. 3: 3 1 3 - 4 : 102 Hieronymus, Eusebius Sophronius (ca. 342-420), kirkefader 4 : 293, 3 1 9 - 7: 119 * - 9: 289 Hierosolyma -* Jerusalem Hilarion, russ. metropolitt i mid­ ten av 1000-tallet 7: 261 Hildebrand -» Gregor 7. Hildegard, g.m. Karl den store 771-83 7: 114 Hildegard av Bingen (1098-1179), abbedisse, teologisk forf. 8: 302 - 20: 287 Hillary, Richard (1919-43), brit. jagerflyger og forf. 17: 242 Hillestrom, Per (1733-1816), sv. maler 12: 234 Himeji 5: 320 Himera 3: 216-17 Himmelens tempel, Beijing 5: 263*-64 - 12: 277* Himmler, Heinrich (1900-45), ty. pol., sjef for det hemmelige po­ liti 17: 146, 269-70, 276, 278, 301, 332 Hinayana, Det lille fartøyet, orto­ doks buddhistisk retning 5: 173 - 6: 201-02 - 10: 201 - 20: 282 - , se også Buddhisme Hindenburg, Paul von (1847-1934), ty. general, rikspresident 1925-33 16: 85, 114, 116*, 129, 220, 225, 310, 313 17: 43, 45*, 51*, 63-69, 72*, 140-41, 144-49*, 157 Hindenburg-programmet (Første verdenskrig) 16: 155 Hinduisme 6: 139, 164, 167, 169-70, 173, 176, 180-81, 186, 198 - 10: 191, 193, 207, 223-24, 226-31, 234, 236, 239, 248, 260, 273, 275-76 - 12: 267 19: 208-10 Hindukush 6: 137, 211, 299 - 10: 2 1 0 - 1 9 : 136-37 Hippalos, gr. sjøfarer omkr. 100 f.Kr. 3: 325 Hipparchos (d. 514 f.Kr.), tyrann i Athen 528 f.Kr. 3: 126, 188, 205

Hippeis, spartansk livgarde 3: 107 «Hipper», ty. slagskip 17: 284 Hippias (d. 490 f.Kr.), tyrann i Athen 528-510 f.Kr. 3: 126, 129, 188-89, 195, 200, 202-03 - 6: 73 Hippier 19: 65* Hippodameia, gr. sagnfigur 3: 143 Hippodamos fra Miletos, gr. arki­ tekt i midten av 400-tallet f.Kr. 3: 231 Hippodromen, Konstantinopel 7: 27, 32-33’ , 4 5 - 8 : 40 Hippokrates (d. 491 f.Kr.), tyrann i Gela 3: 216 Hippokrates fra Kos (469-399 f.Kr.), gr. lege 3: 24*, 249* Hiranyadama, brahman i Kambuja på 800-tallet 6: 188 Hirata Atsutane (1776-1843), jap. forf. 5: 327 Hirohito (f. 1901), jap. keiser 1926 5: 274* - 17: 262*, 322, 324, 327 - 18: 185* Hiroshige (Utagawa), Ando (1797-1858), jap. maler og gra­ fiker 5: 328 - 15: 266-67 Hiroshima 17: 312, 322*, 326-28 - 18: 187* - 20: 243-44 Hirsefyrsten -* H ou ji Hisham, kalif 724-43 6: 281, 284, 286 Hispania Citerior, rom. provins 4: 102 Hispania Ulterior, rom provins 4: 102 Hitachi-konsernet, Japan 19: 46 Hitler, A dolf (1889-1945), ty. pol., fører og rikskansler 1933-45 15: 231 - 16: 117, 225, 310-11*, 313 - 17: 38, 42-45*, 46-47, 58-59*, 64, 67-68*, 69*-71*, 72*, 92-93, 131-37*, 138-39*, 140-44*, 145-49*, 151, 156-57*, 158*, 161, 162*-68, 169*-75*, 176-78, 186*-87, 191-93, 199-205*, 207, 208*-09, 210 M 4 , 215M 7*, 218-19, 222, 226-28, 234-35, 237*-50, 252-55, 269-73*, 275, 285-87, 299-300, 310, 313, 321-22, 333 - 18: 35 - 20: 18, 32-33, 208*, 211, 272-73, 322, 330* Hitlerjugend 17: 154, 157*, 170*, 174, 319 Hjaltland -* Shetland Hjemmeindustri 14: 139* Hjemmeliv (1600-tallet) 20: 109* Hjernedød 19: 150* Hjerte-lungemaskin 18: 326 Hjerteofringer, meks. 10: 53, 71 Hjerte- og karsykdommer 18: 328

Hjerteskarabé 2: 138 Hjertetransplantasjon 19: 149* Hjortspringbåten 20: 177 Hjul 1: 170*-73 Hjuldampere 13: 305* - 14: 123*, 149-51*, 265* - 15: 172*-73‘ , 269* - 20: 314* Hjullås 20: 226 Hjulploger 8: 49*, 90* - 9: 62* 20: 94, 96*-97, 114*, 302 Hlinka, Andrej (1864-1938), slo­ vakisk pol. 17: 195 Hoare, Samuel (1880-1959), brit. utenriksmin. 17: 81, 186-87 Hoare-Laval-planen (1935) 17: 187 Hobart 10: 185 Hobbes, Thomas (1588-1679), eng. filosof 11: 40-41 Hoberaux, Les, provinsadelen 13: 95 Hobson, John Atkinson (1858-1940), brit. sosialøkonom 15: 25, 37, 98 - 16: 70 Hoby, rom. gravfunn 1: 316-17 Hoche, Lazare (1768-97), fr. ge­ neral 13: 175, 184 Hochelaga, kongeriket 10: 2829*, 30 Ho Chi Minh, egi. Nguyen That Than (1890-1969), vietn. stats­ leder 1954-69 18: 107, 108*-09 - 19: 10, 13-14, 16, 29, 68, 220, 228 Ho Chi Minh-byen (Saigon) 18: 108, 283* - 19: 221 -, se også Saigon Ho Chi Minh-stien 19: 10, 12, 14 Hodde, jernalderlandsby 1: 292-93* Hodges, William (1744-97), brit. maler 10: 161 - 12: 22 Hoe, Richard March (1812-86), am. ingeniør 15: 233-34 Hoechst, ty. kjemisk industrikonsern 14: 320 Hoefnagel, Jores (Georg) (1542-1600), flamsk kobberstik­ ker og maler 9 : 44 - 11: 217 Hofburg, Wien 11: 263* - 12: 224* - 13: 18 Hofer, Andreas (1767-1810), tirolsk frihetshelt 13: 252*-53 Hoffmann, August Heinrich, kalt Hoffmann von Fallersleben (1798-1874), ty. dikter og språkforsker 14: 234 Hoffmann, Max (1869-1927), ty. general 16: 116 Hofmann, August Wilhelm (1818-92), ty. kjemiker 20: 164*

Hogarth - Horthy Hogarth, William (1697-1764), brit. maler og grafiker 12: 29, 97, 141, 145, 154 - 13: 78 - 20: 106, 137, 174 Hogenberg, Franz (d. 1590), ty.eng. bildende kunstner 8: 18, 218 - 9 : 37, 2 3 0 - 11: 44, 57, 187, 210, 314 - 20: 265 Hogland, sjøslaget ved (17.6.1788) 12: 239* Hohenheim, Theophrastus Bombastus von -* Paracelsus Hohenlinden, slaget ved (3.12.1800) 13: 210, 233 Hohenstauferne 8: 223 «Hohenzollern», keiser Vilhelm 2.s lystyacht 16: 77* Hohenzollern, stamborg og fyrstehus 11: 246*-47 Hojo, jap. adelsslekt 5: 305-08 Hojo Takatoki (d. 1333), jap. le­ der for Hojo-slekten 5: 308 Hojo Tokimasa, jap. shikken fra 1203 5: 305 Hojo Tokimune, jap. shikken omkr. 1270 5: 307 Hokkaido 5: 273 - 10: 197 - 15: 267, 280 Hokoji-tempelet (Asukadera), Asuka 5: 281-82* Hokusai, Katsushika (1760-1849), jap. maler og grafiker 5: 328 15: 266 Holbach, Paul Henri Dietrich, ba­ ron d’ (1723-89), fr. filosof 12: 177, 181, 188, 210, 219 Holbein, Hans d.y. (1497-1543), ty. maler 9: 31, 38, 280, 292, 294 Holberg, Ludvig (1684-1754), da.-no. forf. 4 : 164, 250, 322 8: 2 9 9 - 12: 38, 85, 168, 214-15 - 20: 72, 119 Holger Danske 7: 113 Ho-lin -* Karakorum Holkar, Jeswunt Rao (1775-1811), ind. hærfører 13: 324 Holland, kongeriket 13: 238, 256, 258, 266 -, provinsen 8: 74 - 11: 57, 60, 186, 194, 196 - 13: 74, 76 - , se også Forente Nederland o g Nederland Hollar, Wenceslaus (1607-77), bohmisk-eng. kunstner 11: 2 4 3 20: 311 Holmengrå-labyrinten 1: 230-31 Holmgard (Novgorod) 7: 194 Holstein 9: 285 - 13: 278 - 14: 234-35, 290, 292-97

Holstein, Friedrich von (1837-1909), ty. diplomat 15: 193, 196*-203 Holstein-Gottorp 11: 126, 294, 296, 303 Holsteintor 9: 38* Holy Island -> Lindisfarne Homann, Johan (1663-1724), ty. kartograf 11: 306 Home Guard, Storbr. (1940) 17: 240 Homer, gr. dikter omkr. 750 f.Kr. 1: 2 1 6 - 1 7 - 3 : 46, 48*-53, 58, 86-87, 91, 125, 127, 129, 138-39, 145, 151, 1 5 7 - 4 : 9 9 8: 40 - 9: 190 - 14: 79 Home rule for Irland 15: 35, 149-51 - 16: 21 Homestead Act (1862) 15: 106 20:121

Homo erectus 1: 14-15*, 18*, 21-23 - 19: 164* Homo erectus pekinensis -* Pekingmennesket Homo faber 20: 23 Homo habilis 1: 21 Homo neanderthalensis -> Neandertal-mennesket Homo sapiens 1: 15*, 23-25 Homo sapiens sapiens CroMagnon — Cro-Magnon-mennesket Homoseksualitet 3: 134-35 - 4: 236 - 15: 218 Honduras 10: 32, 100 - 13: 43 19: 271 Honecker, Erich (f. 1912), østty. førstesekretær fra 1971 19: 88, 293*-94 Honen (1135-1212), jap. munk 5: 307 Hong Kong 12: 329-32 - 13: 294 - 17: 264 - 18: 90* - 19: 48* Hongren (602-75), kin. buddhis­ tisk patriark 5: 179-80 Hong Ren’gan (1822-64), kin. opprørsleder 15: 294-96 Hongwu, kin. Zhu Yuanzhangs . regjeringstid 1368-98 5: 256 Hong Xiquan (1814-64), kin. opprørsleder 15: 294-96, 326 Honiton, Devonshire 13: 145* Honorius, Flavius (384-423), vestrom. keiser 395 4: 288*, 293, 297* Honorius 3., egi. Cencio Savelli, pave 1216-27 - 8: 33 Hooch, Pieter de (1629-ca. 1685), nederl. maler 11: 206 «Hood», brit. slagkrysser 17: 264

401

Hooghe, Roman de (1645-1708), nederl. kobberstikker 11: 329, 331 - 12: 56, 131 Hooghly -» Hugli Hoorn, Filip de MontmorencyNivelle, greve av H. (1518-68), nederl. adelsmann 11: 56* Hoorn, Pieter van, leder av den nederl. handelsdelegasjon til Beijing 1668 12: 279* Hoover, Herbert (1874-1964), am. pres. 1929-33 17: 8-10, 14-15*, 19, 21, 26-28, 30-31 Hoovervilles 17: 10* Hopi-indianere 10: 13-14, 24 Hopkins, Harry (1890-1946), am. handelsmin. 17: 32-33* Hoplitter, gr. infanterister 3: 60, 100, 189*, 199* Hoppe, tysk rektor 1937 17: 156* Hoppner, John (ca. 1758-1810), brit. maler 13: 67* Horatius Cocles, rom. sagnfigur 4 : 27* Horats, egi. Quintus Horatius Flaccus (65-8 f.Kr.), rom. dikter 4: 19, 113*, 160 Hordjedef, eg. forf. ca. 2850 f.Kr. 2: 46 Horemhab (Djeserkheperura Horemhab), eg. konge 1332-1305 f.Kr. 2: 81, 122-24* Horemhab, eg. leder av pre­ steskapet 2: 78, 98 Horemhabs lover 2: 123 Horia -» Nicola, Vasile Hormayr, Jo sef (1782-1848), østerr. riksarkivar, pol. 13: 252*-53 Hormizd, sassanidisk prins omkr. 350 6: 213 Hormizd 1., sassanidekonge 272-73 6: 225 Hormizd 4. sassanidekonge 579-90 6: 219 Hormuz-stredet 2: 155 - 9: 139, 182 - 10: 193, 245, 321 Horn, Gustaf (1592-1657), sv. ge­ neral 11: 85 Hornhausen-ridderen 7: 11* Horoskop 20: 74* Horst Wessel-sangen 17: 44 Hortense, egi. Eugénie Hortense de Beauharnais (1783-1837), nederl. dronning, g.m. Louis Bonaparte 13: 191, 241 - 14: 246, 248 Hortensius, Quintus, rom. dikta­ tor 286 f.Kr. 4 : 47 Horthy, Miklos (1868-1957), ung. admiral, riksforstander 1920-44 16: 229, 241*, 313 - 17: 184, 194, 270, 316

402

Horuk - Humbert

Horuk (ca. 1475-1518), tyrk. sjø­ røver 9: 138 Horus, eg. gud 2: 16*-19*, 24, 31-33, 46*, 64, 82, 137-39* Horus Aha, eg. konge, 1. dynasti 2: 30 Horus Den, eg. konge, 1. dynasti 2: 32*-33 Horus Djer, eg. konge, 1. dynasti 2: 30*, 32 Horus Enedjib, eg. konge, 1. dy­ nasti 2: 30 Horus Hetepibtauij Auibra, eg. konge, 13. dynasti 2: 71* Horus Hetepsekhemuij, eg. kon­ ge, 2. dynasti 2: 30, 33 Horus Kaa, eg. konge, 1. dynasti 2: 30, 33 Horus Khaba, eg. konge, 3. dy­ nasti 2: 35 Horus Khasekhem, eg. konge, 2. dynasti 2: 30, 33 Horus Narmer, eg. førstekonge, omkr. 3000 f.Kr. 2: 28, 30 Horus Nekhetsa, kalt Nebka, eg. konge 2665-2650 f.Kr. 2: 35, 38 Horus Netjerikhet -* Djoser Horus Sekhemib, eg. konge, 2. dynasti 2: 30, 33 Horus Sematauij -» Mentuhotep 2. Nebhepetra Horus Set Khasekhemuij, eg. konge, 2. dynasti 2: 30*, 35 Horyuji-tempelet 5: 282*, 285 Hosebåndsordenen 9: 29 - 11: 209* - 12: 142* Hosios Lovkas-klosteret, Delfi 7: 15*, 175* Hosius, Stanislav (1504-79), polsk kardinal 9: 328* Hossbach, Friedrich (f. 1894), Hitlers adjudant 17: 163 Hossbach-protokollen (1937) 17: 163-66 Hosso-doktrinen 5: 289 Hotel du Petit-Bourbon (1614) 11: 38* Hoth, Hermann (1885-1971), ty. general 17: 250-51 Hottentotter 10: 289, 291, 317-18, 325* - 12: 199 Houdon, Jean Antoine (1741-1828), fr. billedhugger 12: 173 - 13: 126 H ou ji, Hirsefyrsten, Zhoudynastiets stamfar 5: 34, 46-48 Houphouet-Boigny, Félix (f. 1905), Elfenbenskystens pres. fra 1960 19: 229-30*, 241 Houtman, Cornelis (ca. 1530-99), nederl. sjøfarer, leder av flere ekspedisjoner til India og Sørøst-Asia 10: 196

Hovedbanen, Christiania-Eidsvold 14: 156 H overi '13: 30, 38-39, 100, 119, 135, 142, 265 - 14: 214 Howard, sir Ebenezer (1850-1928), brit. byplanlegger 15: 213* Howard, Katarina — Katarina Howard Howe, Richard (1726-99), brit. admiral 13: 59-60 Howe, William (1729-1814), brit. general 13: 59-60 Howqua, kin. handelshus 12: 311 Hoxha, Enver (1908-85), albansk statsoverhode 1944-54 18: 208 Hoysala, sørind. dynasti 10: 231 Hrabanus Maurus (ca. 776-856), munk, senere erkebiskop i Mainz 7: 145* Hradsjin (Hradcany), borg i Pra­ ha 11: 76* Hu, kin. enkekeiserinne 515-28 5: 129 Hua Guofeng (f. 1920), ledende kin. pol. 1976-80 19: 43, 49-50 Huai, konge av Chu 328-299 f.Kr. 5: 62 Huai-armeen (1860-årene) 15: 296 Huaisu (737-98?), kin. munk 5: 236 Huai Zong, kin. keiser 1100-1125 5: 219 Huan, kin. hertug 685-643 f.Kr. 5: 40-41 Huan, kin. keiser 147-167 5: 112-13 Huang Chao, kin. opprørsleder, keiser 880 5: 185-86*, 198 Huanghe (Den gule elv) 4: 328 5: 85-86 - 12: 320 - 15: 305 20: 175-76 Huang Xing (1874-1916), kin. re­ volusjonær 15: 325-29 Huan Wen (d. 373), kin. general 5: 126, 133 Huascar (d. 1532), 12. inkafyrste 10: 133-36, 138-39, 144*-45, 148 Huaxteker 10: 56 Huayna Capac, 11. inkafyrste, regj. 1493-ca. 1527 10: 129, 131*, 133-36, 145, 148 Hubble, Edwin Powel (1889-1953), am. astronom 19: 156 Hubei 12: 319, 328 Hubert, Robert (1733-1808), fr. maler 13: 97 Hu Chi (1891-1962), kin. pro­ fessor og pol. 15: 332 Hudiksvall 11: 307

Hudson Bay (Hudsonbukta) 11: 183 - 12: 245-46 Hudson River 11: 213* Hudson’s Bay Company 12: 246, 248 Hue 19: 20*, 22 Huehueteotl, azt. gud 10: 49 Hugenberg, Alfred (1865-1951), ty. pol. 17: 69-70 - 20: 208 Hugenotter 11: 129-35, 139, 141, 164-67, 227, 252*-53 - 12: 130, 179, 242 - 20: 267, 290 Hughes, Charles Evans (1862-1948), am. utenriksmin. 17: 15 Hugh Le Despenser d.e. (d. 1265), eng. statsmann 9: 32 Hugh Le Despenser d.y. (12621326), eng. pol. og baron 9: 32-33 Hugli (Hooghly) 10: 270 Hugo (1024-1109), abbed i Cluny fra 1049 7: 291* - 8: 95*, 98 Hugo, Victor (1802-85), fr. forf. 14: 30, 33, 170*, 175-76, 188, 191, 214, 309 Hugo av Crécy, fr. greve i beg. av 1100-tallet 8: 216 Hugo Capet (ca. 941-96), greve av Paris, konge av Frankrike 987 7: 120, 171, 224, 243-44 Hugo den store (d. 956), sønn av Robert L, greve av Paris, her­ tug av Frankrike 7: 243 Hugoojun, Armeen til nasjonens forsvar (Kina 1916) 15: 330 Huhai, keiser av Oin 210-207 f.Kr. 5: 76 Huhanye, hunerhøvding i beg. av vår tidsregning 5 : 94-95 Huike (d. 593), kin. buddhistisk patriark 5: 179 Huineng (638-713), kin. buddhis­ tisk patriark 5: 179-180 Huitzilopochtli, azt. gud 10: 64*, 90 Hui Wen, konge av Qin fra 325 f.Kr. 5: 68 Hui Zong, kin. keiser 1101-25 5: 206, 212, 216-17 - 12: 2 8 6 - 20: 196 Hulagu (d. 1264), mongolsk prins og hærfører 5: 242-43 - 8: 39 Hulekunst 1: 40-43*, 44*-45*, 46*-48*, 49-52*, 53-57*, 58-59*, 60*-63*, 64* Hull, Cordell (1871-1955), am. utenriksmin. 1933-44 17: 39, 298 Humayun (1508-56), ind. stormogul 1530 10: 254*, 256*-57 Humbert (d. ca. 1063), pavelig rådgiver 7: 286, 288, 291

Humboldt - Ibisfugl Humboldt, Alexander von (1769-1859), ty. geograf og naturforsker 10: 105 - 14: 69, 71*. 205 Humboldt, Wilhelm von (1767-1835), ty. språkforsker og hist. 14: 205* ' Hume, David (1711-76), skotsk fi­ losof 12: 148, 173 - 20: 293*, 295 Hump, The, flyruten fra India til Kina 17: 267* Humphrey av Lancaster (1391-1446), hertug av Gloucester 9: 98, 106 Humphrey, Hubert (f. 1911), am. visepres. 1965-69 19: 22 Huna -> Heftalitter Hunan 12: 298, 328 15: 291*-92 Hundre dagenes reform, De (Ki­ na 1898) 15: 311-12 Hundreårskrigen (1337-1453) 9: 72-114 Hunere 1: 246, 256 - 4 : 266, 290-91 298, 317 - 5: 38, 60, 70, 90-95, 100, 106, 120-22, 125-26 - 7 : 35, 90 - 20: 87*-91 Hungersnød 11: 18-19* - 13: 38, 111 - 14: 210*, 213, 284-85 - 17: 88-89*, 110* - 19: 316M 7*, 233*, 236* 20: 72*, 123*, 305 Hungnam 18: 129* Huni, eg. konge ca. 2625-2600 f.Kr. 2: 35, 40, 41 Hunkpapa Sioux-indianere 15: 114* Hunt, Henry (1773-1835), brit. arbeiderleder 14: 128 Huntington, Arabella, am. millionærenke 15: 120 Hu Oiaomu, pres. for Kinas sam­ funnsvitenskapelige akademi 19: 53 Huo Qubing, kin. feltherre omkr. 120 f.Kr. 5: 93 Hurritter 2: 93, 119-20, 230, 241-42 Hus, Jan el. Johan (ca. 1370-1415), tsjekkisk reformator 9 : 211, 260*-62*, 297, 306 Husain -» Hussein Husåk, Gustav (f. 1913), tsjek. kom. førstesekretær 1969-71, pres. fra 1975 19: 88, 97-98* Hussein (625-80), kalif, sønn av Ali 6: 270, 277, 298 Hussein (f. 1935), konge av Jo r­ dan 1952- 18: 274*-75 - 19: 18 2 ,19 7

Hussein al-Takriti Saddam (f. 1937), irak. Baath-pol., pres. fra 1979 19: 188-90 Husseini, Amin al- (1896-1974), arab. pol., pal. mufti til 1937 18: 100 Hutten, Ulrich von (1488-1523), ty. forf. 20: 309 Hutton, James (1726-97), skotsk geolog 20: 292 Hutu-stammen, Burundi 19: 238 Hu Weiyong (d. 1380), kin. statsmin. 5: 260 Huxley, Aldous (1894-1963), brit. forf. 19: 150-51 Huxley, Thomas Henry (1825-95), brit. naturforsker 1: 24 - 15: 332 Hu Yaobang (Yao-fang) (f. 1915), kin. pol., partisjef 1981-87 19: 50-51 Hvalfangst 11: 191* Hven (Ven), astronomisk obser­ vatorium 11: 123* - 12: 11* Hvete 12: 57, 124, 249 Hvite armé, Russland 16: 260-62 Hvite berg, Det, slaget ved (1620) 11: 77 Hvite garder i Finland, også kalt De hvite (borgerlige) 16: 251-53 Hvite hunere 5: 129 Hvite hus, Det, Washington D.C. 13: 306* Hvite lotusens selskap, Den 5: 254-55, 258 - 12: 319-20 Hviterussland 11: 270, 310 - 14: 109 - 15: 247 - 16: 199 - 17: 194, 269, 314-15 Hvitnilen 10: 280 Hyde, Anna -* Anna Hyde Hyde Park, London (1814) 13: 288* -, (1858) 14: 309* Hvderabad 10: 275 - 12: 270 13: 323 Hyder Ali (1722-82), sultan av Mysore ca. 1761 13: 62, 322-23 Hydria 3 : 130*, 132* Hydrogenbombe 20: 243 Hygieia, gr. gudinne 3: 282 Hygiene på sykehus (slutten av 1800-tallet) 15: 188 Hyksos, 15. eg. dynasti (ca. 1650-1544) 2: 75-79 - 20: 87 Hymenaios (Hymen), gr. bryllupsguddom 13: 131* Hyperbolos (450-410 f.Kr.), gr. demagog 3: 259 Hyrkania 6: 84 Hyrkanus 2. (ca. 110-30 f.Kr.), jø ­ disk yppersteprest 6: 120, 123

403

Handel, Georg Friedrich (1685-1759), ty.-eng. komponist

12: 212 Hårnosand 11: 307 Hbchst, ty. konsern 20: 164 Hbchstådt (Blenheim), slaget ved (1704) 11: 181 - 12: 113 Høffding, Harald (1843-1931), da. filosof 15: 184 Hogby 7: 213 Høgnipen 13: 86-87 Hojer, Cornelius (1741-1804), sv. miniatyrmaler 13: 22 Højre, da. pol. parti 15: 146 Horberg, Peter (1746-1816), sv. tegner og maler 12: 236 Hørup, Viggo (1841-1902), da. journalist og pol. 15: 154, 193, 215 Hoss, Rudolf (1900-47), kom­ mandant i Auschwitz 17: 277 Hotzendorf -» Conrad von Hotzendorf Høye port, Den -* Osmanske ri­ ket og Tyrkia Høymiddelalderen 8: 8-332 Høyre, no. pol. parti 15: 146 Høyttaler 17: 14* - 20: 208 Håkon 1. Adelsteinsfostre, den gode (ca. 920-ca. 960), no. kon­ ge ca. 933 7: 194, 202*, 217 Håkon 5. Magnusson (1270-1319), no. konge 1299 8: 174 Håkon 6. Magnusson (1339-80), no. konge 1343 9: 280 Haakon 7. (1872-1957), no. kon­ ge 1905 17: 230-32* Håkonshallen, Bergen 9: 36* Håkon Sigurdsson Ladejarl (ca. 935-95), no. konge 986 7 : 194, 201 Håndfestning, Erik Klippings (1282) 8: 271* Håndgranater 16: 129, 150 Håndtein 20: 148*-49* Håndverkere 14: 100-03, 144-46 Håndverkerlaug 14: 100-03 - 20: 269 Håndverkssvenner 14: 100*, 102*, 144, 146 Håndøkser 1: 29*, 33*-34 Hårek, da. konge 827-54 7 : 197, 199

I

Ianiculum (Gianicolo) 4: 53 Iannas -» Sauserra Khaijan Ia§y, freden i (1792) 13: 139 Ibbi-Sin, sum. konge 2072-52 f.Kr. 2: 206-07 Ibisfugl 2: 14*, 25

404

Ibis religiosa - Indian Councils Act

Ibis religiosa 2: 15 IBM (International Business Ma­ chines), am. edb-firma 18: 313 - 19: 146 Ibn al-Athir (1160-1233), arab. hist. 8: 17-18 Ibn Battuta, Abu Abdullah Mohammed (1304-78), arab. opp­ dagelsesreisende og forf. 9: 141-42 Ibn Fadlan, arab. geograf omkr. 900 7: 206 Ibn Khaldun (1332-1406), tunesisk hist. 20: 20 Ibn Rosjd -» Averroes Ibn Saud, Abd el Aziz 3. (1880-1953), konge av SaudiArabia 1902 17: 104* - 18: 273 Ibn Sina -* Avicenna Iboer 19: 231* Ibrahim Ibnjakub, arab. geograf i slutten av 800-tallet 7 : 331 Ibrahim Lodi, ind. fyrste 1517-26 10: 250, 252-53, 255 Ibrahim pasja (1789-1848), eg. hærfører 14: 86, 92*-93 IBRD (International Bank for Reconstruction and Develop­ ment) -» Verdensbanken Ibsen, Henrik (1828-1906), no. dikter 14: 295 - 15: 175, 185*-86, 190, 193, 214, 274 Ica 10: 122 ICBM (Intercontinental Ballistic Missiles), Interkontinentale ra­ ketter 19: 12 0 ,12 2 , 124, 134 20: 243 Ickes, Harold L. (1874-1952), am. administrator 17: 32-33 I.C.S.-korpset i India 15: 29 IDA (International Development Association 19: 61* Ida, fjell 3: 36 Idaho, USA (1890) 15: 114 Iddefjorden 11: 306* Idealby, 1800-tallet 14: 191* Idélære 3: 274, 276 Idrettsbevegelsen 16: 14 Idrimi, konge av Alalakh omkr. 1400 f.Kr. 2: 233* Idris as-Sanusi (1890-1983), kon­ ge i Libya 1950-69 19: 185 Idus Martiae 4: 138 IEA (International Energy Agen­ cy, Det internasjonale energi­ byrået), grl. 1974 19: 304 Ieharu, jap. shogun av Tokugawa-ætten 1760-86 5: 330 Iemitsu (1604-51), jap. shogun av Tokugawa-ætten 1623-51 5: 321, 326 Ienari, jap. shogun av Tokugawaætten 1787-1837 5: 330

Ieshige, jap. shogun av Tokugawa-ætten 1745-60 5: 330 Ieyasi (1542-1616), jap. shogun av Tokugawa-ætten 1603-05 5: 314, 320, 322, 324, 3 2 6 - 20: 256 Ieyoshi (1793-1853), jap. shogun av Tokugawa-ætten 1837 5: 330 IFC (International Finance Cor­ poration) 19: 61* Ife 10: 278, 300 Ifris, skaperen av det første sjiittiske riket i siste halvdel av 700-tallet 6: 322 Igor, storfyrste av Novgorod 912-45 7: 211, 257-58 Ikaho 15: 271 Ikaros, fra gr. mytologi 20: 191 Ikke-angrepspakten mellom Po­ len og Tyskland (1932) 17: 197 Ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen (1939) 17: 136*-37*, 167, 21315* Ikke-spredningsavtale for atom­ våpen (1968) 19: 122-23 Ikke-vold, ahimsa 15: 34 Ikkoshu (Det udelte sinnets sekt), jap. buddhistsekt 5: 308 Ikon 2: 69 - 7: 42-43 Iktinos, gr. arkitekt i annen halv­ del av 400-tallet f.Kr. 3: 232, 235 Ildlandet 10: 156 «Ildpulver», huoyao 20: 162, 221 Ildsted 20: 135 Ile Bourbon (Réunion) 12: 269 ile de France 8: 218-19 ile de la Cité, Paris 8: 169*, 218* - - 12: 163* ile de Ré 11: 140* Ili 15: 303-04 Illuminati, hemmelig selskap 20: 271-72 Illustrated London News 14: 186* - 20: 206 Illustration, L’ 14: 186 Illustrirte Zeitung 14: 186 Illyra, Illyricum 4 : 170-71, 284 7: 46, 91 - 13: 238 Illyriske provinser, De 14: 82 Ilmarinen, fi. sagnfigur, smed 7 : 84 - 14: 83* Iltutmish, ind. sultan 1211-36 10: 217 liva -» Elba Images d’épinal 14: 278 IMF (International Monetary Fund, Det internasjonale valu­ tafond) 18: 23-24 - 19: 61*, 272, 285, 301

Imhotep, eg. arkitekt, lege og minister omkr. 2900 f.Kr. 2: 38-40, 47, 99 Immigrant Board 15: 103 Immigranter, USA 15: 102-03*, 104*-05*, 106-07*, 108*, 118* Immunologi 19: 149 Imperial Chemical Industries (ICI) 20: 169 Imperial Federation (1884) 15: 89 Imperialisme , brit. 15: 22-45 Imperial Maritime League 16: 100 Imperiekonferansen i Ottawa (1932) 17: 90 «Imperiepreferansene» 17: 90 Impresjonismen 14: 160 - 15: 186, 215 Inanna, sum. gudinne 2: 196, 206, 209 Inari, jap. gud 15: 266 Inca, tittelens betydninger 10: 114, 117 Inca Manco Capac, 1. inkahersker 10: 114, 116-18*, 133, 148, 150-51 Inchon, landgangen i (1950) 18: 128* Independence Hall, Philadelphia

13: 8 * India, eldste tider 2: 312 - 3: 305-07 - 6: 19-53 -, til og med middelalderen 6: 134-173, 177, 184 - 9: 123, 170, 173, 181, 327 - 10: 32, 192, 196, 204, 207-08, 210, 213, 216-17, 220, 223, 226, 231, 233-35, 239, 241, 244-45, 249-50, 257, 271, 276, 322 20: 252 -, 1600- og 1700-tallet 11: 214-15 - 12: 64, 75, 79, 82, 107, 114, 119-22, 260, 266-76, 3 2 5 - 13: 11, 43-44, 47, 62, 76-79, 81, 185 - 20: 266, 325-26 - , 1800-tallet 13: 220, 321-29 14: 153 - 15: 23-35, 40-45 - , beg. av 1900-tallet og Annen verdenskrig 16: 271 17: 302 -, etter 1945 18: 13*, 92, 94, 97, 100-04, 114-17, 136, 138, 142-43, 217-19, 29U -92, 200-10, 214, 311, 315-17 Indialoven (India Act) (1773) 13: 47, 77 -, (1784) 13: 47, 78, 321 Indian Councils Act (1909) 15: 42

Indianere - Irian Jaya Indianere 1: 78-80, 195, 197 - 9: 184 - 10: 18-20, 25, 30-32, 140, 144 - 12: 247*, 258, 260 - 13: 48, 59, 61, 84-85, 91, 115-17, 308, 316-19 - 14: 272 - 15: 113-14 - 2 0 : 39, 110-12 Indiene, de sp. oversjøiske be­ sittelsene 13: 308 Indigo 10: 198 - 12: 56-57, 72, 253-54, 268 Indiske nasjonalkongress, Den (1885) 15: 33 Indoeuropeiske språk 2 0 : 87 Indokina 6: 184 - 10: 165, 200 14: 303 - 15: 48-50 - 18: 109-12, 121-22 - 19: 311 Indokinesiske føderasjon 18: 109-10 Indonesia 6: 174, 205 - 10: 152, 164, 166, 172, 191-93, 196, 198, 230, 244 - 13: 12, 14, 324-27 15: 79, 100, 112-14, 120-21 - 19: 200, 221-22*, 223, 311 - 2 0 : 266 Indonesias forente stater 18: 114 Indra 6: 189-90 Indre Mongolia 12: 294 Indus (Sindhu) 2: 261, 311-12 6: 21*, 25, 38, 41, 276 Indusdalen 2: 311-12 - 6: 33*, 137 - 10: 207 Induskulturen 2: 314-15, 319 - 6: 20, 23 Industri, industrialisering 14: 126, 131-33, 138-39, 164-82 Industrielle revolusjon, Storbr. 13: 297-98, 328 - 14: 133 Industriproduksjonen i USA 1806-1909 15: 101 Ines de Castro -* Castro Infanteri 11: 101* - 2 0 : 226*-27, 235, 240 Inflasjon i Tyskland (1923) 17: 56*-57* Influensa 16: 222-23 - 2 0 : 69 INF-våpen (Intermediate Nuclear Force) 19: 138, 141, 144 Ingeborg (ca. 1176-ca. 1237), fr. dronning, datter av Valdemar den store, g.m. Filip 2. August 1193 8: 207 Ingegerd, russ. storfyrstinne, g.m. Jaroslav 1019 7: 89, 195, 214, 263-64 Ingelheim 7: 117*, 205 Ingermanland 7: 86, 298 - 11: 273, 277, 300, 307 - 12: 122 Ingres, Jean Auguste Dominique (1780-1867), fr. maler 14: 33, 78-79, 90 Ingstad, Helge (f. 1899), no. forsker 20: 39

Ingvar den vidfarne, vikinghøvding omkr. 1040 7: 215 Inib-hedj (Memfis) 2: 30 Initial 2 0 : 198* Inka-planen 19: 258 Inkariket 9 : 184 - 10: 32, 101, 105, 107, 112, 114, 117-18, 119, 122- 29, 133-41, 148, 150-51 20: 111 Inkerman, slaget ved, (1854) 14: 251 Inkvisisjon 8: 117-22, 161 - 9: 159* - 13: 266 - 14: 66 - 20: 2 2 7,2 7 2 * Inman, William (1825-81), am. skipsreder 15: 14 Inn 11: 87 Innhøstningsredskaper 1: 276 1 4 :1 2 5 Innocens 1. pave 401-17 4: 300, 320 Innocens 2., egi. Gregor Papareschi, pave 1130-43 8: 123 Innocens 3., egi. Lothar, greve av Segni (1161-1216), pave 1198-1216 8: 123, 128, 207*, 209-12, 254 - 2 0: 257 Innocens 4., egi. Sinibaldo Fiesco, pave 1243-54 6: 329 - 8: 123- 24 Innocens 5., egi. Pierre de Tarentaise, pave 1276 8: 161* Insei-institusjonen 5: 300, 312 Insulares 13: 308 Intef, eg. lensfyrste, senere kon­ ge av Thebe 2: 57-58 Intef 2. Uakhankh, eg. konge, 11. dynasti 2: 58-59 Intef 3. Nekhetnebtepnefer, eg. konge, 11. dynasti 2: 58 Integrerte kretser 18: 314 INTELSAT, internasjonal telekommunikasjonssatellittorg. 18: 305 Interatominstituttet, Warszawa 19: 102 Interferon 19: 153 Interkhim, Bucuresti 19: 102 Interkontinentale raketter -* ICBM Intermediate Nuclear Force -* INF Internasjonale, Den første 14: 198 - 15: 160, 163 - 16: 14 - , Den andre 16: 14, 152, 286 - , Den tredje (Komintern) 16: 277, 286-87 - 17: 98, 116, 126, 135, 1 7 6 - 18: 109 Internasjonale brigade, Den, Spania 17: 135, 188-89 Internasjonale energibyrået, Det (IEA) 19: 304

405

Internasjonalen, dansk avd. 15: 162 Internasjonale valutafond, Det -» IMF 18: 24 - 19: 42, 62-63, 301-02 International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) -► Verdensbanken International Business Machi­ nes -> IBM International Development Asso­ ciation (IDA) 19: 61* International Finance Corpora­ tion (IFC) 19: 61* International Monetary Fund -> IMF Interparlamentariske union, Den (1888) 15: 204 Inter State Commerce Commission (ICC) 17: 14 Introner 19: 151 Invalidedomen, Paris 14: 8* Invasjonen i Frankrike (1944) 17: 306-09* Invergordon, mytteriet i 17: 88 Investiturstriden 8: 102, 162, 282 «Invincible», brit. slagkrysser 16: 71* Iofan, B., sovj. arkitekt 17: 126 loffe, A. -* Joffe, A dolf A. Iona, kloster på Hebridene 7: 70, 190-91 Ipsos, slaget ved (301 f.Kr.) 3: 311 - 6: 38 Iput, eg. dronning omkr. 2200 f.Kr. 2: 53 IRA (Irish Republican Army) 17: 7 7 - 1 9 : 77 Irak 6: 269, 282, 300 - 8: 39 16: 309 - 18: 95, 137, 145, 274-76 - 19: 180, 188-90, 192, 198 Iran 6: 210, 269 - 8: 120-23 - 10: 244 - 18: 34, 137, 266-67 - 19: 137, 177, 18 0 ,18 5 -9 0 -, se også Persia Iranske kvinner under Khomeini 19: 187* Irene, bys. keiserinne, g.m. Leo 4., regj. enkekeiserinne 797-802 7: 43, 106, 279 Ireton, Henry (1611-51), eng. of­ fiser og pol. 11: 232 Irgun Zwai Leumi, jødisk sabotasjeorg., grl. 1936 18: 96 - 19: 183 Irian Jaya (Nederlandsk NyGuinea) 10: 175 - 18: 114

406

Irish Republican Army

Irish Republican Army -» IRA Irland, middelalderen 7: 68, 189-92, 195, 199, 251 - 8: 288 9: 32 -, 1600- og 1700-tallet 11: 234, 244 - 12: 47, 129, 132, 149, 247 - 13: 17, 38*-39*, 43-44, 59, 65, 71-74, 81, 143, 146, 184-85 1800-tallet 14: 99, 118, 121-25, 130, 213 - 15: 106, 149-51 - 20: 51-52 -, 1900-tallet til og med mellom­ krigstiden 16: 20-22, 65*-66, 154-55 - 17: 76-78 -, etter 1945 19: 70-72, 278 Irminsul 7: 75 Irokeser-indianere 10: 15 - 12: 246-47* Ironsi -* Aguiyi-Ironsi Irrigasjonssystem 1: 200 Irske katolikker 13: 70-72, 146 Irtjet 2: 37 Irwel 12: 38* Isaacsz, Peter (1569-1625), da.nederl. maler 11: 112 Isabella, arving til Jerusalem, g.m. Konrad av Montferrat og Henrik av Champagne 6: 325-26 Isabella (1830-1904), sp. prinses­ se, datter av Ferdinand 7. 14: 66, 316 Isabella av Bayern (1371-1435), fr. dronning, g.m. Karl 6. 1385 9 : 93, 95, 98, 103, 176* - 20: 188 Isabella av Frankrike (1295-1358), eng. dronning, g.m. Edvard 2. 9: 33*, 78-79* Isabella av Portugal (1503-1539), ty.-rom. keiserinne, g.m. Karl 5. 9 : 236 Isabella den katolske (1451-1504), dronning av Castilla 1474, g.m. Ferdinand av Aragonia 9: 152, 154-55, 160, 17475*, 176-79, 185* - 2 0 : 227-28* Isabella d’Este -> Este, Isabella d’ Isabey, Jean-Baptiste (1767-1855), fr. maler 13: 191, 199, 285 - 14: 10 Isagoras, attisk pol. omkr. 500 f.Kr. 3: 188-89 Isak 1. Komnenos (d. 1061), bys. keiser 1057-59 8: 36* Isak-katedralen, St. Petersburg 14: 277* Isandhlwana, slaget ved 15: 93 Isesi Djedkara, eg. farao 2380-2340 f.Kr. 2: 35, 50, 55

Ito Hirobumi Isfahan 6: 275*-76, 291 - 9: 122 - 12: 265 Ishbi-Erra, sum. fyrste omkr. 2000 f.Kr. 2: 207-08 Ishtar, bab. fruktbarhetsgudinne 2: 107, 162-63, 176*, 180, 185, 221, 246, 255, 282, 295, 301 6: 13*, 80, 88 Ishtar-porten, Babylon 2: 300*, 305*-06* Ishtar-tempelet 2: 170, 177, 221 Isidor fra Miletos, arkitekt under Justinian (500-tallet) 7: 30 Isidor fra Sevilla (560-636). sp. erkebiskop og forf. 7: 57, 327 8 : 122*

Isimud, akkadisk gud 2: 186* Isin 2: 207-09, 247 Isis, eg. fruktbarhetsgudinne 2: 16*-17, 137, 139* - 4 : 246-47* 10: 282 Isistempelet, Philae 6: 113*, 240 Islam 5: 182, 252 - 6: 94, 166, 236-273, 279, 282-84, 290, 301, 303-06, 308, 316, 321, 326-29 7: 63, 291-92 - 8: 13, 15, 18, 24-29, 34-35, 41-44, 68, 90 - 9: 70, 152 - 10: 164, 191-93, 208, 236, 275, 329-31 - 2 0 : 276, 279-80 Islamsk republikk, pol. parti i Iran 19: 188 Island 7: 193, 217 - 9: 38-39, 50 - 18: 44-45*, 182 - 19: 106*, 276-79 - 2 0 : 261* Ismael, sønn av Abraham og Ha­ gar 18: 263 Ismail Ibn Jafar (d. 761), islamsk imam 6: 301 Ismailitter 6: 301, 322 Ismail Pasja (1830-95), kediv av Egypt 15: 73, 75 Isokrates (436-338 f.Kr.), atensk pol. 3: 288, 292-93, 297 Isolde, ifl. sagnet irsk kongedat­ ter 8: 325* Isonorma, gr. likhet for loven 3: 194 Isonzo (1915-17) 16: 161, 211 1 7 : 179 Israel - israelere 2: 81, 128, 263, 273 - 4: 205, 239* - 6: 102-03 - 18: 47, 98-100, 138, 145, 279-81 - 19: 76, 170-76, 182-85, 191-96*, 197-99, 311, 314 - 2 0 : 13, 278 -, Oktoberkrigen (6.-24.10.1973) 19: 171-74* -, Seksdagerskrigen (5.-10.6.1967) 18: 279-81 - 2 0 : 13

Issos, slaget ved (333 f.Kr.) 3: 183*, 300-01* - 6: 74 Istakhr 6: 90, 214*, 225 Istanbul (Konstantinopel) 9: 133*-35, 143-44 - 11: 9-12, 188, 312, 325*, 328, 333 - 13: 31, 270 - 16: 64, 123, 220, 242 -, se også Konstantinopel Istanbul-Bagdad-banen 16: 57 Isted, slaget ved (25.7.1850) 14: 227 Istria 7: 106 - 13: 254, 291 Istvån -* Stefan Isua-fjellene 19: 162 Isvolskij, Aleksandr (1856-1919), russ. utenriksmin. 16: 80 Italia, rom. gudinne 4 : 163*, 168* Italia, oldtiden 4 : 15-16, 21, 61-68, 88, 102, 127, 130, 133-34, 184, 189, 328 -, middelalderen 7: 50, 53-55, 118, 223, 229, 237, 272, 299-302, 305, 310, 316 - 8: 77, 96, 98-102, 163, 167, 189, 194, 200, 208-10, 212-13, 225, 243, 325 - 9 : 22, 30, 42, 59, 185, 188, 190, 192, 195-96, 202, 205-07, 214-15, 229, 231, 238, 244, 250-51, 265, 309 - 10: 289 -, 1600- og 1700-tallet 11: 10-11, 20, 45, 60, 66, 75, 186, 267 12: 32, 38, 85, 89, 100, 116, 128, 169, 188, 210, 215, 261 -, slutten av 1700-tallet og beg. av 1800-tallet 13: 12, 16, 19, 36, 180-84, 188-89, 210, 229, 238, 262, 266, 287-88, 293 - 14: 18, 61-64 -, resten av 1800-tallet 14: 218-20, 239-40, 256-60, 297 15: 106-07 -, beg. av 1900-tallet, Første ver­ denskrig 16: 31-33, 75, 82, 86-87, 94, 122, 138, 220-21 -, mellomkrigstiden 16: 242, 286, 3 1 3 - 1 5 - 17: 178-87, 192 - , Annen verdenkrig og etter 1945 17: 216-18, 245-46 - 18: 40, 60, 66-67, 177-80 - 19: 76-78, 298, 301 -, se også Roma o g Romerriket Italia-felttoget (1943) 17: 295, 298-302 Italias samling (1859-60) 14: 215-17, 256-60 Italienske republikk, Den (i napoleonstiden) 13: 229, 238 Italiensk Somaliland 17: 186 Ito Hirobumi (1841-1909), jap. greve og statsmann 15: 267, 276-77*

l-tsing - Jean de Montfort I-tsing, kin. pilegrim på Sumatra 6: 183 Itzcoatl, azt. konge omkr. 1430 10: 66-67 Ivan 1. Danilovitsj Kalita (d. 1341), storfyrste av Moskva fra 1328 9: 46 Ivan 3. Vasiljevitsj den store (1440-1505), russ. storfyrste, tsar 1462 9: 46* - 11: 268, 271, 274, 277 Ivan 4. Vasiljevitsj den grusom­ me (1530-84), russ. storfyrste 1533, fra 1547 tsar 11: 269*, 270*-282, 310 - 14: 54 - 20: 163, 272 Ivan 5. Aleksejevitsj (1666-96), russ. tsar 1682 11: 282 Ivar Bårdsson, no. prest i midten av 1300-tallet 2 0: 39 Iwakura-delegasjonen (1871-73) 15: 269, 276 Iwakura Tomomi (1825-83), jap. prins og statsmann 15: 267, 269*, 284 Iw ojim a (23.2.1945) 17: 325* Ixtlilxochitl, sp. vasallkonge i Tetzcoco 10: 72 Izanagi, jap. mytologisk figur 5: 275* Izanami, jap. mytologisk figur 5: 275* Izmir-(Smvrna-)området 9: 142 16: 242-43 - , se også Smyrna Izmit -> Nicomedia

J

Jackson-Vanik-amendment (1974) 1 9 : 133 Jack the Ripper, brit. morder i 1880-årene 15: 194 Jacobsen, J.P. (1847-85), da. forf. og biolog 15: 183-84 Jacobsen, Sthen (1642-96), skånsk prest i Kågerod 11: 124 Jacqueriene, fr. bondeopprør 9: 62, 76*-77, 89 Jacques le Bonhomme, fr. øke­ navn på bøndene 9: 28 Jagannath (Juggernaut), hinduisk gud 10: 232* Jagiello-dynastiet, polsk fyrsteslekt (1386-1572) 11: 310 Jagielski, Mieczyslaw (f. 1924), polsk pol. 19: 108 Jahangir (1569-1627), stormogul 1605 10: 243, 254*, 265*-66*, 270 Jahn, Friedrich Ludwig (1778-1852), ty. pedagog 13: 251

Jahve, jødenes gud 6: 97, 100, 106, 109-10, 113 - 2 0 : 276, 278 Jainisme 6: 32, 166-67, 173 - 10: 226-27 Jaipur 15: 28 Jakh, eg. dronning ca. 2050 f.Kr. 2: 60 Jakob, apostel 7: 254 Jakob (James) 1. (1566-1625), skotsk konge som Jakob 6. fra 1567, fra 1603 eng. konge 10: 270 - 11: 48*, 53, 76, 119, 224*-27 Jakob 2. (1633-1701), konge av England og Skottland 1685-88, i Skottland som Jakob 7. 11: 179, 198, 214, 236*, 242-44*, 245* - 12: 130-32, 137, 140, 147, 149 - 20: 13*, 267 Jakob 3. Edvard (1699-1766), eng. tronpretendent 11: 179, 245* Jakob 6. av Skottland -» Jakob 1. Jakob 7. av Skottland -» Jakob 2. Jakobinere 13: 157, 160, 169, 172-76, 208-09 Jakobinerklubben (Societé des amis de la constitution, senere: Societé des Jacobines) 13: 123, 160,174* Jakobitter 12: 141, 147-48 Jakobsstav 20: 178* Jaktmagi 1: 55-57 Jakubovskij, Ivan I. (f. 1912), sovj. marskalk 19: 97* Jalta-konferansen (4.-12.2.1945) 17: 316-17*, 318 - 18: 28, 32 Jamaica 11: 68, 215, 234 - 12: 119 - 13: 43, 3 1 9 - 19: 267 Jamblikhos (ca. 250-ca. 325), nyplatoniker 4: 305 James, Henry (1843-1916), am. forf. 15: 189 James, William (1842-1910), am. filosof 20: 329 Jameson, Leander Starr (1853-1917), sørafr. lege og pol. 15: 94-95 Jane Seymour (1509-37), eng. dronning, g.m. Henrik 8. 9: 280 Janitsjarer, tyrk. elitesoldater 9: 127-29 - 11: 324-27, 331 - 12: 261* - 14: 93-94 Janovskij -* Trotskij Janus, rom. gud 4 : 57*, 162 Japan, eldste tider 5: 273 -, middelalderen 9: 178 - 20: 256 -, 1500- og 1600-tallet 9: 327 10: 165, 248 - 11: 200

407

-, 1700-tallet 12: 15, 24, 42, 260 - 13: 327 - 2 0 : 324-25 -, slutten av 1800-tallet og beg. av 1900-tallet 15: 250-56, 264-90, 309-10 - 16: 55, 265, 267 -, mellomkrigstiden og Annen verdenskrig 17: 176, 178, 257-67, 298, 302-04, 316, 318, 322-27* - 18: 10, 109 -, etter 1945 18: 135, 148, 149*-50, 184-93 - 19: 34, 44-50, 83, 311 -, eksport og import 1985 19: 47* Japansk bilindustri 19: 44*, 83* Japansk-kinesiske krig (1894) 15: 285-86, 289*, 309-10, 314* «Japans røde hær» 19: 292 Japan-svermeri 15: 181 Jarama 17: 189 Jardin des Plantes (tidl. Jardin du Roi) Paris 12: 17, 31 Jargeau, slaget ved (1429) 9: 99 Jarmuk, slaget ved (636) 7: 39 Jaroslav den vise (978-1054), stor­ fyrste av Kijev 1019 7: 89, 195, 212, 214, 260-64, 298 Jaroslavl 7: 86, 209 Jaruzelski, Woyciech (f. 1923), polsk general, statsmin. fra 1981 19: 109M 0, 313 Jason, gr. sagnfigur 3 : 65*, 268* Jason, hellenistisk yppersteprest 175-74 f.Kr. 6: 118 Jason (d. 369 f.Kr.), tyrann i Pharai 3: 289 Jassy -* Ia§y Jatitsjer 9: 94 Jatrib (Medina) 2: 302 Jaurés, Jean (1859-1914), fr. his­ toriker og pol. 13: 92 - 16: 24, 61 Java 6 : 188, 208 - 1 0 : 18 6 ,18 9 ,19 3 , 195-96*, 198, 230 - 13: 325, 327 - 1 7 : 302, 323* - 1 8 : 120, 303* Java-mennesket 1: 22 Jay, Isabel, brit. skuespiller i beg. av 1900-tallet 16: 10* Jay, John (1743-1829), am. diplo­ mat 13: 65 Jayakarta (Djakarta) 10: 195 Jayanagara (d. 1329), indonesisk konge 10: 189 Jaya Stambha, Chitor 10: 226* Jayavarman (d. 514), konge av Funan 6: 186-87 Jayavarman 2., konge av Kambuja 802-50 6: 188 Jayavarman 7., konge av Kambuja 1181-ca. 1215 6: 195-96* Jayawardene, Junius Richard (f. 1916), statsmin. i Sri Lanka fra 1977 19: 216-17* Jay-traktaten (1794) 13: 302 Jean de Montfort (1293-1345), hertug av Bretagne 9: 83

408

Jeanne d’Arc - Joffe

Jeanne d’Arc (Jomfruen fra Orléans) (1412-31), fr. helgen og hærfører 7: 2 4 2 * -9 : 7 4 ,9 3 , 99*, 100*-02*, 103*-09,176, 276* - 1 6 :1 3 4 - 2 0 :2 2 4 - 2 5 ,2 8 7 Jeanne de France, eller de Valois (ca. 1464-1505), Ludvig 11.s datter 9: 239 Jeanne de Valois, cistercienserabbedisse på 1300-tallet 9: 80 Jeddah 14: 93 Jefferson, Thomas (1743-1826), USAs 3. pres. 1801-09 13:8*, 40, 46-47*, 56*, 83*, 86, 8 8 ,12 7 , 1 4 6 ,3 0 0 - 0 5 ,3 1 0 ,3 3 2 - 1 5 :1 4 5 «Jegerpaletten» 2: 23* Jehol 12: 312 - 17: 258 -, se også Chengde o g Rehe Jehu (d. 815 f.Kr.), isr. konge 842 f.Kr. 2: 259, 263* - 6: 100* Jekaterinburg (Sverdlovsk) 16: 177, 255 Jellicoe, John (1859-1935), brit. admiral 16: 132-33 Jellingstil 7: 221*, 309* Jemdet Nasr 2: 152-62, 165, 167 Jemtland 11: 113 Jena, slaget ved (14.10.1806) 13: 231, 233, 236-37 - 2 0 : 237 -, studentmiljøet i (beg. av 1800-tallet) 14: 45 Jenkins, Robert eng. skipskaptein i 1730-årene 12: 144* Jenkins, Roy (f. 1920), brit. pol. 19: 70*, 286, 302 Jenner, Edward (1749-1823), brit. lege 12: 51* - 2 0 : 73*, 80 Jensen, Søren, da. prest i reformasjonstiden 2 0 : 74* Jeremias, jødisk profet omkr. 625 f.Kr. 1: 245 - 6: 109 Jerez 9: 155 Jerez, Francisco de, sp. offiser i beg. av 1500-tallet 10: 140, 143 Jeriko 1: 97*-98*, 99-105*, 107, 109 Jeriko-kongressen (1948) 18: 100 Jérom e Bonaparte -* Bonaparte, Jérom e Jernalderen 1: 262-63, 272-79, 292-304, 308-09, 312 Jernbaner-Jernbaneanlegg 14: 24*, 144-45*, 151, 154, 155*-56*, 157*-58*, 159*-61, 171*, 215, 321, 331* - 15: 14, 45, 52-54, 102, 112-13*, 119*, 127, 170*-72*, 270, 320-22 - 16: 49, 5 7 - 20: 187*-88, 190-91, 238, 315 Jernbyrd 7: 201 Jerngarden, rum. militærorg. 17: 198, 270 Jernporten 1: 121-22 «Jernteppet» 18: 32, 34-35

Jernutvinning, -produksjon, -in­ dustri 1: 273-75, 278, 305*-07*, 308-09*, 3 3 0 - 4 : 16, 9 4 - 5 : 40, 98, 108 - 9: 40-41 - 10: 280-83, 2 8 9 - 11: 98-101, 191, 202, 216, 313 - 12: 59*, 63-68, 76-77, 254 - 13: 298 - 14: 126-27* 15: 1 6 - 17: 14, 227 - 20: 126, 127*-28, 138-39* Jerusalem (Hierosolyma) 2: 234, 278, 300 - 4: 170, 202-03, 205, 236 - 6 : 100, 104, 108, 112*, 117-19, 126*, 128*-29*, 308, 324*-25, 327*-28* - 7: 25, 172, 2 9 0 - 8: 12, 19, 21*-22, 24*, 41, 171, 2 8 8 * - 9 : 104, 138 - 14: 250 - 16: 218 - 18: 97, 99, 281 - 19: 171 - 20: 219*, 221 Jesaja (Esaias), profet i Israel ca. 740-700 f.Kr. 6: 104 - 7: 327* Jesuitter 9: 327-28 - 10: 259 - 11: 135 - 12: 201-02*, 222, 240-41, 282, 284-85*, 316-18 - 14: 66 15: 148* - 20: 263, 267, 288, 293 Jesus 3: 3 3 2 - 4 : 243-45, 281-82*, 308, 3 2 1 * - 6: 133, 281 - 7 : 179*-80*, 282, 317-18, 319* - 8: 62*, 78*, 142*, 159*, 162*, 287* - 9: 55-56, 148, 247*, 296*, 317* - 20: 278 -, se også Kristus Jetfly 18: 218*, 318-19, 323 - 20: 192 Jettestuer 1: 136, 141, 143*-49*, 150-52 Jeufossé 7: 198 Jewish Agency 18: 98 Jezdegerd, sassanidekonge 632-51 5 :1 5 6 Jhukar-kulturen 2: 327 Ji, kin. gud 5: 48 Jiajing, kin. regjeringsperiode (1522-66) 12: 288 Jiang, kin. klan under Zhoudynastiet 5: 36 Jiangdu 5: 144, 146 Jiang Hueling, kin. general i 1930-årene 17: 258 Jiangjiao, Den lysende læren 5: 175 Jiang Jieshi (Chiang Kai-shek) (1887-1975), kin. statsleder 15: 3 2 4 * - 1 7 : 134,2 57 -60 , 298*, 324 - 18: 84*, 88, 109, 127, 129, 135* - 19: 48, 51 Jiang Jingguo (Chiang Ching-kuo) (f. 1910), Taiwans pres. fra 1975 19: 48 Jiangnan-verkstedene i Shanghai (1865) 15: 307

Jiang Qing (Chiang Ching) (f. 1913), kin. skuespiller og pol., g.m. Mao Zedong 19: 37, 4243*, 49 Jiangsu 12: 288 Jiangxi 12: 282 - 15: 323 Jiang Yuan, Zhou-ættens stam­ mor 5: 34, 46 Jiankang (Nanjing) 5: 122, 132 Jiao Bing-zhen, kin. hoffmaler på 1600-tallet 12: 304 Jiaozhou, okkupert av Tyskland 15: 313 Jiaozhou-bukta 15: 310 Jiaqing, kin. keiser av Mingdynastiet 1796-1820 12: 320 Jie-stammen 5: 120 Jim Crow (am. slang for raseskille) 15: 109-11 Jiménez de Cisneros, Francisco (1436-1517), sp. kardinal 9: 176, 301 Jimmu, jap. keiser i midten av 600-tallet f.Kr. 5: 274*-75 Jin, kin. stat i Shanxi 5: 40-44, 58, 61, 103, 116 Jin-dynastiet 1115-1234 (Det gyl­ ne dynasti) 5 : 220 - 12: 292-93 -, Det vestlige, 265-316 5: 16, 117 -, Det østlige, 317-420 5: 16, 122 Jingdezhen 12: 282 Jingoister 15: 22 Jingtu, Det rene landets sekt 5: 173 Jinjiang 12: 280, 332 Jinnah, Muhammed Ali (1876-1948), leder av Den mus­ limske liga, Pakistans 1. general­ guvernør 1947-48 18: 103*, 117 Jinshi, kin. doktorgrad 5: 250 Jiulong (Kowloon) 12: 329 Jizang (549-623), kin. buddhistmunk 5: 174 Joachim (f. 1890), ty. prins, sønn av Vilhelm 2. 16: 84* Joachimsthal 9 : 185, 266 Joakim, Jom fru Marias far 8: 174* Joakim de Flore (ca. 1130-1202), ital. eremitt 9: 55 Joanna (1165-99), dronning av Sicilia 6: 325 Joåo 1. (Nzinga Kuwu), konge i Kongo 1491 10: 310-11* Joåo -* Johan Jodl, Alfred (1890-1946), ty. ge­ neral 17: 331* Jodo, Det rene landets sekt 5: 307 Joeishikimoku-statuttene fra 1232 5: 305 Joffe, Adam Abramovitsj (1883-1927), sovj. diplomat 16: 197*

Joffre - Joseph Joffre, Joseph Jacques Césaire (1852-1931), fr. generalstabssjef, marskalk 16: 92*-94, 122*, 129, 217* - 20: 211 Jogging 18: 331* - 19: 280* Johan 1. (1358-1433), port. konge 1385 8: 6 0 * - 9 : 161-63* Johan 2. den fullkomne (1455-95), port. konge 1481 9 : 1 7 T -7 2 ,177 Johan 2. den gode (Jean le Bon) (1319-64), fr. konge 1350 9: 86-87*, 88-89, 92-95, 104, 177, 246 - 11: 46 Johan 2. Kasimir Vasa (1609-72), polsk konge 1648-68 11: 314 Johan 3. (1537-92), sv. konge 1569 11: 310, 312 Johan 3. jesuitten (1502-57), port. konge 1521 9: 182 Johan 3. Sobieski (1624-96), polsk konge 1674 11: 263-64, 320, 330 Johan 4. (1604-56), port. konge 1640 11: 65 Johan 6. (1769-1826), port. kon­ ge 1816 13: 312-14 - 14: 67, 74 Johan av Bedford -* Bedford Johan av Lancaster (John o f Gaunt) (1340-99), eng. hertug 8: 60* - 9 : 68, 86, 93, 110 Johan den uredde (Jean sans Peur) (1371-1419), hertug av Burgund 1404 9: 94-95, 98, 101, 104 Johan Frederik (1503-54), kurfyrste av Sachsen 9: 310* Johan Georg (1585-1656), kurfyrste av Sachsen 1611 11: 83 Johan uten land (1167-1216), eng. konge 1199 6: 325 - 8: 207, 210-11, 220, 222, 262-63 20: 258 Johan Vilhelm Friso (1687-1711), stattholder i Friesland 11: 199 Johanna den vanvittige (1479-1555), dronning av Castilla og Aragonia, g.m. Filip den smukke av Østerrike 9: 234-35*, 236, 244, 305 Johannes (23.), egi. Balthasar Cossa (d. 1419), motpave i Pisa 1410-15 9 : 211 Johannes, evangelist 20: 278 Johannes 1. Tzimiskes, bys. keiser 969-76 7 : 167,170-71, 230, 259* Johannes 5. Palaiologos, bys. kei­ ser 1341-91 9: 120 Johannes 8. Palaiologos (1390-1448), bys. keiser 1425 9: 119 Johannes 8., pave 872-82 7: 118, 284 Johannes 12., egi. Octavianus, pave 955-63 7: 170, 284 Johannes 13., pave 965-72 7: 230

Johannes 22., egi. Jacques d’Euse, pave i Avignon 1316-34 8: 117, 123, 166 Johannes 23., egi. Angelo Giuseppe Roncalli (1881-1963), pa­ ve 1958-63 4: 9 - 18: 179* Johannes av Salisbury (ca. 1118-80), biskop av Chartres 8: 299-302 Johannesburg 15: 97 - 18: 297* Johannes Chrysostomos (Gullmunn) (ca. 345-407), kirkefader 7: 19*, 174* Johannes Døperen, jødisk profet 6: 128, 280-81 - 8: 178 Johannes Filagathos, Otto 3.s gr. lærer 7: 234 Johannes fra Damaskus (ca. 675-749), bys. teologisk forf. 7: 47 Johannes Hyrkanus (135-104 f.Kr.), jødisk feltherre 6: 119, 121, 124 Johannes Italos, ital. filosof i slutten av 1000-tallet 7: 180 Johannes Kameniates, bys. hist. på 900-talllet 7: 180 Johannes Klimakos (d. ca. 649), bys. forf. 7: 47 Johannes Ksifilinos, bys. rettslærd i midten av 1000-tallet 7: 180 Johannes Kurkuas (ca. 920-42), bys. hæ rfører 7: 166 Johannes Paul 2., egi. Karol Wojtvla (f. 1920), pave fra 1978 9: 247 - 19: 107*-08* - 2 0 : 13, 84 Johannes presbyteren, sagnfigur fra middelalderen 10: 326* Johannes Regiomontanus, ty. astronom og matematiker i slutten av 1400-tallet 20: 178 Johannes Scotus Erigenus (ca. 810-77), frankisk lærd 7: 120, 150, 330 Johannitterordenen 8: 22-23, 58, 8 7 - 9 0 - 9 :1 4 4 ,2 8 8 - 1 3 :2 1 2 ,2 1 5 Johanson, Donald (Don), am. antropolog 1: 20 - 19: 163 John o f Gaunt -> Johan av Lancaster Johnson, Andrew (1808-75), am. pres. 1865-69 15: 122 Johnson, Lyndon Baines (1908-73), am. pres. 1963-69 18: 122, 233 - 19: 13*, 16-23, 28, 61, 122, 253, 266, 284, 311 Johnson, Philip, am. arkitekt 18: 162 Johnson, Samuel (1709-84), brit. forf. 12: 152-53* - 14: 211 Jojakin, konge i Jerusalem 258 f.Kr. 2: 262

409

Jokaste, gr. sagnfigur, g.m. kong Laios i Theben 3: 164 Jokyu-krigen, jap. borgerkrig (1221) 5: 304 Jomale, bjarme-gud 7 : 216 Jomon-kultur 5: 273-75 Jom sborg 7 : 204 Jomsvikinger 7: 205 Jonathan Makkabeus (d. 143 f.Kr.), jødisk yppersteprest og feltherre 6: 119, 128 Jonere 3: 32 Jones, Jesse (1874-1956), am. handelsmin. 17: 39, 41 Jonia 3 : 213, 262 Joniske øyer, De 13: 183, 187, 220, 239 Jonisk språk 3: 30 Jonisk stil 3 : 173*-74 Jonson, Ben (1573-1637), eng. forf. 11: 222 Jordan 18: 137, 274, 276, 281 19: 192, 196-97 Jordanes, gotisk hist. på 500-tallet 4: 250 Jordbruk 1: 106, 110, 112, 120, 127-28, 162-63, 195-97, 275 11: 18 - 12: 53, 56-57 - 2 0 : 92-95*, 96-114*, 115*-23 Jordbruksrevolusjonen på 1700-tallet 2 0 : 113-15 Jordens skapelse 19: 162 Jordens utvikling 19: 159* Jorderosjon 19: 235* - 2 0 : 56*, 58* Jordiske grenene, De tolv 5: 24 Jordnøtter 12: 47, 57, 282, 306 Jordreform er i Russland (1917) 16: 188 Jordskjelv i Lisboa (1755) 20: 292 Jordånden 5: 22, 47 Josef, bibelsk person, Jesu far 7: 179*, 289* - 8: 62* Josef, ortodoks patriark i første halvdel av 1400-tallet 9: 119 Jo sef 1. (1678-1711), ty.-rom. kei­ ser 1705 11: 182 Jo sef 2. (1741-90), ty.-rom keiser 1765 12: 85, 90, 92, 125, 128*, 166, 212, 216, 221*-25*, 228-32, 237-38, 240, 242 - 13: 9, 14-16, 18, 21, 25, 36, 38, 95, 100-01, 103-05, 116, 118, 135*, 136*-40, 233, 272 Jo sef Ferdinand (1692-99), kurprins av Bayern 11: 176-78 Jo sef Nasi (ca. 1504-79), jødisk bankier i Istanbul 9: 134 Josefus Flavius (37-ca. 95), jødisk hist. 3: 3 1 8 - 4 : 205 Joseph Bonaparte -* Bonaparte, Joseph

410

Joséphine - «Kadettene»

Joséphine de Beauharnais, f. Tascher de la Pagerie (1763-1814), fr. keiserinne, g.m. Napoleon 1. 1798-1809 13: 182, 190*-91*, 196, 204, 208*, 214*, 216*, 259*-60 - 14: 248 Josjia (Josias) (639-609), jødisk konge 6: 103, 112 Josva, bibelsk person 1: 97, 99 6: 10 2 * - 7 : 175* Joubert, Barthélemy (1769-99), fr. general 13: 232 Joule, James Prescott (1818-89), brit. naturvitenskapsmann 14: 135 Jourdan, Jean-Baptiste (1762-1833), fr. marskalk 13: 180-81, 188 Jouri-dukketeateret 5: 327 Journal, avis i New York 20: 206 Juan (d. 1497), sp. tronarving 9: 234-35 Juan Carlos (f. 1938), sp. konge fra 1975 19: 299 Juan de Austria, Don (1547-78), sp. feltherre, uekte sønn av Karl 5. 9: 148*-50 - 20: 229 Juan Manuel, Don (1282-1348), sp. prins og forf. 9: 156 Jmjrez, Benito (1806-72), pres. i Mexico 1858-72 14: 301*-02 15: 127, 134 Juba av Numidia (d. 49 f.Kr), berberfyrste, rom. klientkonge 4: 170 Juda 6: 102-03, 109-10, 119, 130 Judaisme 4 : 248, 260 Judas Makkabeus, jødisk feltherre i midten av 100-tallet f.Kr. 6: 118-19* Judea 2: 263 - 4 : 170, 201 - 6: 112 - 19: 184 Judenitsj, Nikolaj (1862-1933), russ. «hvit» general 16: 260 Judicial Committee o f the Privy Council 15: 29 Judith (d. 843), frankisk keiserin­ ne, g.m. Ludvig den fromme 7: 115-16 Jugendstil 15: 211*-12, 213M 4*, 216*, 279* - 16: 47* Jugoslavia, middelalderen 9: 254 - , beg. av 1900-tallet, mellom­ krigstiden 16: 237, 241 - 17: 105, 184, 192, 197-99 - , Annen verdenskrig 17: 246-47, 270, 280, 316* - , etter 1945 18: 11, 44, 79*, 140, 142, 202, 290-92 - 19: 130, 301 Jugurtha, konge i Numidia 112-04 f.Kr. 4: 123-25

Julia (39 f.Kr.-14 e. Kr.), datter av Augustus, g.m. Marcellus, Agrippa og Tiberius 4 : 181, 190-91, 196*, 200 Julia (ca. 76-54 f.Kr.), datter av Cæsar, g.m. Pompeius 4 : 140, 146, 196, 201 Julia Domna (158-217), rom. kei­ serinne, g.m. Septimius Severus 4: 258*-60, 262 Julia Mamaea (d. 235), mor til keiser Alexander Severus 4: 248, 259*-60 Julia Moesa, søster til Julia Dom­ na 4 : 259 Julian, Flavius Claudius, med til­ navnet Apostata, den frafalne (331-363), rom. keiser 361 4 : 283, 287*, 305 - 6 : 213-14 Julian, hersker over Ceuta på 700-tallet 6: 316-17 Julianehåb (Qaqortoq) 2 0 : 38 Julianus, Salvius, rom. jurist på 500-tallet 4 : 230-31 Juli-ordonansene (26.7.1830) 14: 104 Julirevolusjonen (1830) 14: 98*, 103-05, 131 Julius 2., egi. Giuliano della Rovere (1443-1513), pave 1503 9: 216, 238-41, 246 - 2 0 : 306 Jumna 6: 27 - 10: 269*, 271* -, se også Yamuna Jun, kin. prins og regent 15: 319* Jundi Shapur 6: 212, 226, 230, 292 Junigrunnloven, Danmark (1849) 14: 226, 242 Junkere 11: 250-51 - 14: 40 Junkies 19: 65* Junost (Ungdom) 18: 201 Juno-stranden 17: 308* Junot, Jean Andoche (1771-1813), fr. general 13: 247, 250, 312 Jupiter, planet 19: 158* Jupiter, rom. gud 4: 66*, 169 - 6: 117 Jurjev (Tartu) 7 : 260, 298 Justin av Nassau (ca. 1559-1631), nederl. feltherre, sønn av Vil­ helm av Oranien 11: 64* Justinian 1. (482-565), østrom. keiser 527 3: 273 - 4: 232, 289, 311 - 6: 240, 312* - 7: 16, 26-28*, 29-30*, 34*, 51, 91*, 281, 294 - 8: 40 - 2 0 : 250 Justinian 2., bys. keiser 685-95 og 705-11 6: 312-14 - 7 : 40, 93 Justinus 1., østrom. keiser 518-27 7: 26, 30, 36 Justinus 2., østrom. keiser 565-78 7: 36, 39 Justus van Ghent (ca. 1451-75), flamsk maler 8: 292

Jusupov, Felix Felixovitsj (1887-1967), russisk fyrste 16: 173 Juvenalis, Decimus Junius (ca. 55-ca. 135), rom. dikter, satiri­ ker 4 : 199, 238, 242, 310 Juvenalordenen, hemmelig sel­ skap i Uppsala 14: 42 Jyder (juter) 7: 66, 79 Julich 11: 72, 75, 139 Jylland 1: 290, 294-95 Jiirgensen, Fritz (1818-83), da. tegner 14: 141 - 2 0 : 204 Jødedom 6: 16, 236, 241 - 8: 43 - 9 : 152, 301 Jødeforfølgelse 9: 56, 58 - , Annen verdenskrig 17: 271, 275-78 - , i Russland 15: 241-42*, 243*-44, 258 - , i Tyskland 17: 275 Jødeghettoer 17: 275 Jødehets (Tyskland) 17: 150*, 151*, 152*' Jød er 2: 300 - 4 : 70, 149-50, 202-05, 236-38, 245, 318 - 6: 92-133, 239, 252-54, 282, 298, 3 1 6 - 7: 147*, 161 - 8 :4 1 - 4 2 * , 118, 126, 275, 277 - 9 : 56-58, 133, 155-56*, 157*-60, 174, 198, 332 - 10: 247 - 12: 223, 235 13: 136, 147 - 15: 106-08*, 228-32, 258-60* - 16: 53*, 135-36 - 17: 123 - 18: 73, 94-100 - 2 0 : 276, 278 Jødisk immigrasjon til Palestina 18: 95* Jødisk nasjonalfond (1901) 15: 232 Jørgen -* Georg Jørgensen, Anker (f. 1922), da. statsmin. 1972-73 og 1975-82 19: 72*, 296*-97 Jøssingfjorden 17: 227*

K

Kaba (al-kaaba), islams helligdom i Mekka 6: 237*, 245*, 257, 262* - 18: 263* Kabuki-teater 5: 302, 327*, 329 15: 270 Kabul 5: 163 - 10: 208, 251, 256 Kabyler 4: 70 Kadar, Janos (f. 1912), ung. stats­ min. 1956-58 og 1961-65 18: 205-06*, 207 - 19: 88 Kadashman-Enlil, konge i Baby­ lon på 1300-tallet f.Kr. 2: 107, 234 Kadesh, slaget ved (1285 f.Kr.) 2: 125 «Kadettene», parti i Russland 1906 15: 261

Kadettskole - Kapetingerne Kadettskole 14: 168, 170 Kadmos, mytisk fønikisk prins 3: 38, 56 Kafé 20: 118* Kaffa (Feodosija) 9: 50, 142 - 10: 287 Kaffe 10: 198, 249 - 12: 72, 74, 261 - 2 0 : 117-18 Kaffehus 12: 104* - 2 0 : 118* Kaffere 15: 91, 93 Kafka, Franz (1883-1924), ty. forf. i Praha 15: 274 - 19: 95 Kaganovitsj, Lazar Moisejevitsj (f. 1893), sovj. pol. 18: 139* Kagoshima, samurai-opprøret på 15: 284 Kahr, Gustav von (1862-1934), ty. rikskommissær i Bayern 1923 17: 58 Kaifeng (Bian) 5: 198, 213*217, 229-30*, 231*, 240-41 Kairo 2: 29 - 4 : 149 - 6: 323 - 8: 9, 14, 1 6 - 10: 332 - 12: 261 13: 185-87 - 18: 271*, 2 8 6 - 19: 18 5 ,19 7 , 199 Kairo-konferansen (22.-26.11.1943) 17: 298* Kairo-konferansene (1961-64) 18: 292*-93* Kairouan 6: 252*, 314, 316* Kaiserschlacht, Die 16: 214 Kai-Ye-Ping, kin. stålfirma 15: 308 Kakatiya, sørind. dynasti 10: 231 «Kakivalget» i Storbr. (1918) 16: 301* Kalach (Kalhu, Nimrud) 2: 246, 253, 256-58*, 259-61*, 285 Kalahari-ørkenen 10: 291 Kalasjnikov-gevær 19: 129* Kaldeere - kaldeisk 2: 273, 278, 292, 298, 300 Kaldeiske samfunn, Det 7: 20 «Kalde krigen, Den» 18: 18, 20, 34-36, 4 7 ,1 2 4 ,1 2 9 «Kalde krigen, Den andre» 19: 10 Kalender, Den bab. 20: 274 - , fra den fr. revolusjon (1792) 13: 167 «Kalendersteinen» 10: 100* Kalendersystemer 10: 40-41, 44, 59 Kalhu -* Kalach Kalibangan 2: 324, 331 Kalibrering 1: 50 Kalidasa, ind. dikter omkr. 400 6: 163 Kalighat-maleri 10: 231* Kalinga (Orissa) 6: 44, 134, 168 10: 231 Kalinin, Mikhail (1875-1946), Sovjetunionens pres. 1919-46 17: 114*, 115*

Kallaugher, Kevin, am. karikaturtegner 19: 49, 51, 127, 188, 190, 198, 206, 212, 217, 223, 299, 315 Kallias, rik athener omkr. 450 f.Kr. 3: 205, 214, 230-31 Kalligrafi 4: 322* - 5: 233, 236 15: 268*, 311* - 2 0 : 24* Kallimachos, athensk polemark omkr. 500 f.Kr. 3: 201 Kallimachos fra Kyrene (ca. 305-240 f.Kr.), gr. dikter og fi­ lolog 3: 324 - 8: 40 Kallimasin, bab. konge på 1300-tallet f.Kr. 2: 107 Kallio, Kyosti (1873-1940), fi. pres. 1937-40 17: 272 Kallisthenes (ca. 360-327 f.Kr.), mak. hist. 3: 305 Kalm, Pehr (1715-79), sv. natur­ forsker 12: 249 Kalmarkrigen (1611-13) 11: 117 Kalmarunionen 1397-1448(-1523) 9: 271, 280-82* - 11: 113 Kalmukker 12: 307 Kålnoky, Gustav (1832-98), østerr.-ung. utenriksmin. 15: 56* Kaltenbrunner, Ernst (1903-46), østerr.-ty. SS-general 17: 331* Kalule, slaget ved (691 f.Kr.) 2: 279* Kalv Arnesson (ca. 990-1051), no. høvding 7: 195* Kalvinisme 9: 145, 318-19*, 321, 323, 328-29 - 11: 54, 72, 74, 89, 129, 192, 196-97 - 12: 215 20: 291 Kalyan, ny hvetesort 19: 204 Kamakura 5: 292, 304, 312 -, slaget ved(1333) 5: 306*-07 Kambuja (nå: Kampuchea) 6: 187-89, 194, 197 - 10: 198, 201, 230 - , se også Kampuchea Kambyses, pers. konge 529-522 f.Kr. 2: 143 - 3: 183-86 - 6: 59, 62-66 Kamé, rom. smykke 4: 195*, 197*, 287* Kameler 20: 175, 301* Kamelslaget v. Basra (4.12.656) 6: 264 Kamenev, Leo Borisovitsj (1883-1936), partisjef i Moskva 17:

111*, 114-15*, 130* Kamerun 15: 70, 84 - 16: 86 19: 226, 241, 244 Kami, jap. guder 5: 278-80 Kamikaze, jap. gudevind, storm 20: 48*-49*

411

Kamikaze-flygere 17: 303* Kamkeramikk 1: 178* Kammu, jap. keiser 782-806 5: 291-92 Kamose (Uadjkheperra Kamose), eg. konge, 17. dynasti 2: 75, 79-80 Kampaku, jap. regent for en vok­ sen keiser 5: 296, 314 Kampmann, Viggo (1910-76), da. statsmin. 1960-62 18: 181* Kampuchea (Cambodia) 6: 184 15: 4 9 - 18: 109, 112, 121, 136 19: 26-27, 32-33, 218-21 - 20: 209* Kamtsjatka 12: 24, 122 Kanaan (Kinahu) 2: 237 - 6: 92-94, 99 Kanalanlegg 5: 143-44 - 12: 66 14: 149-50 - 2 0 : 176*, 183*, 313* Kanami (1333-84), jap. dramati­ ker 5: 317 Kanari-strømmen 9: 173 Kanauj 6: 163 - 10: 210, 214 Kanchi 6: 168 - 10: 228 Kandy 10: 250 Kanesh (Kultepe) 2: 119, 210, 213 Kangxi, kin. regjeringsperiode 1662-1722 12: 298-302, 305, 308, 314-18, 323 Kang Youwei (1858-1927), kin. reformator 15: 311-12, 324-26 Kania, Stanislaw (f. 1927), polsk partileder 1980-81 19: 109 Kanishka, ind. konge 78/79-101/02 6: 149, 153, 156*-57* Kanoer 10: 12*, 28*. 173*, 187*, 308* Kanoner 9: 23*, 73*, 108*, 116*, 126, 149-50, 268*-69*, 270* 11: 102*, 105*, 171* - 13: 42, 232* - 14: 291*, 297* - 15: 20, 69*, 254 - 20: 224*-25*, 22830*, 234-35, 240 «Kanoner i stedet for smør» 17: 205 Kansas-Pacific-jernbanen 15: 113* Kant, Immanuel (1724-1804), ty. filosof 13: 8, 138, 143* Kantharos 3 : 130* Kanton 5: 271 - 12: 24, 311* 13: 12* -, se også Guangzhou Kanton-parlamentet (1917) 15: 330-31 Kanva-dvnastiet ca. 73-28 f. Kr. 6: 140 Kapetingerne 8: 218-19 - 9: 72, 78

412

Kapodistrias - Karl

Kapodistrias (Capo dlstria), J o ­ hannes A. (1776-1831), russ. utenriksmin., pres. i Hellas 1 8 2 7 - 14: 27, 81-82*, 86 Kapp, Wolfgang (1858-1922), ty. embetsmann og pol. 17: 52-53* Kappadokia 6: 84 - 7: 317* Kapp Bojador 10: 305 Kappel, slaget ved (1531) 9: 312 Kapp gode håp 5: 268 - 9: 172 10: 306, 317 - 12: 26 Kapp-kolonien, -landet, -pro­ vinsen 10: 306 - 11: 200 - 13: 14, 185, 289, 325 - 15: 22, 91-92, 94, 97 -, se også Sør-Afrika Kapp-kuppet, Berlin 1920 17: 52-53 Kapp St. Maria 10: 317* Kappstaden (Cape Town) 10: 317 Kapp Sunion 3: 172* Kapp Verde 10: 305 Kapp Verde-øyene 12: 26 «Kaptein Kina» -> Li Dan Kara Balgasun 5: 162, 168 Karadag -* Kynoskephalai Karadjordje (Svarte Georg) -» Petrovic, Georg Karahardash, konge i Babylonia 1333 f.Kr. 2: 240 Karakasov, Dmitrij V. (1840-66), russ. revolusjonær 15: 238 Karakitai 5: 216, 238-41, 243 Karakk 2 0 : 177-78, 180 Karakorum (Ho-lin) 5: 240, 243 - 8: 280, 283 Karamanlis, Konstantinos (f. 1907), gr. statsmin. 1955-63 og 1975-81 19: 179, 301 Kara Mustafa (1634-83), tyrk. storvesir 11: 263*, 328, 30 Karamzin, Nikolaj Mikhajlovitsj (1766-1826), russ. hist. 14: 54 Karanlik Kilisse, Kappadokia 7: 317* Karavell 20: 177 Karbala, slaget ved (10.10.680) 6: 270, 278 Kardemaskin 2 0 : 158 Kardesk 2 0 : 230 Kardinalkollegiet 8: 164 Karelen 7 : 314 - 11: 307 - 17: 223, 272 Kareler 7: 86, 298 Karelske neset 17: 223-26 Karia 6: 58 Kariuki, J.M. (d. 1975), kenyansk pol. 19: 242 Karjalainen, Ahti (f. 1923), fi. statsmin. 1962-63 og 1970-71 18: 182* Karkemish 2: 298

Karl (d. 811), saksisk konge, sønn av Karl den store 7: 104 Karl (1685-1740), erkehertug av Østerrike -* Karl 6., ty.-rom. keiser Karl 1. (1600-49), konge av Eng­ land og Skottland 1625 11: 173, 197, 214, 226-27*, 228-34, 236, 244 - 1 2 : 131 Karl 1. (1863-1908), port. konge 1889 16: 61 Karl 1. (1887-1922), keiser av Østerrike og konge av Ungarn som Karl 4. 1916-18 16: 223, 241 Karl 1. den store (742-814), frankisk konge 768, keiser fra 800 4: 324 - 5: 127 - 7: 45, 63, 97-99*, 100*, 10T-05*, 106*-14, 117, 122, 132, 140, 153, 160, 190, 196, 223, 282*, 322 - 8 : 100, 206, 218, 318 - 9: 189 2 0 : 23*, 126, 257 Karl 2. (1630-85), konge av Eng­ land, Skottland og Irland 1660 11: 168, 173, 200, 202, 214, 234-39*, 240-44 - 12: 8, 13, 26, 130, 269 Karl 2. (1661-1700), sp. konge 1665 11: 68*-69, 170-72, 176, 178, 266 Karl 2. av Anjou (1246-1309), konge av Napoli og Sicilia 1288-1302 8: 190, 213, 253 2 0 : 107 Karl 2. den onde (1332-87), konge av Navarra 1349 9: 25 Karl 2. den skallete (823-77), fr. konge, 840, rom. keiser 875 7: 115-16*, 117-19, 121*, 150-51*, 15 2 ,1 9 8 Karl 3. (1716-88), hertug av Parma 1731-35, konge av Napoli og Sicilia 1734-59 som Karl 7., sp. konge 1759 13: 65, 116 Karl 3. den enfoldige (879-929), fr. konge 898 7: 201-02 - 20: 218 Karl 3. Johan, no. konge -* Karl 14. Johan, sv. konge Karl 4. (1748-1819), sp. konge 1788-1808 13: 142, 247-48*, 266-67* Karl 4., av Luxembourg (1316-78), konge av Tyskland og Bohmen 1346, ty.-rom. kei­ ser 1355 9: 58

Karl 5. (1500-58), sp. konge 1516, ty.-rom. keiser 1519-56 8: 276 - 9 : 140, 144, 148, 235-37*, 244, 246, 248-49, 252, 266, 270, 304-07*, 309, 314* 10: 26, 67, 89, 98, 142-43, 145, 147-48 - 11: 42, 46, 54, 71 - 20: 74, 153, 308 Karl 5. den vise (1337-80), fr. re­ gent 1356-60, konge 1364 9: 88-90*, 92-94, 106, 242, 251 Karl 6. (1685-1740), ty.-rom. kei­ ser 1711, hyllet som konge i Spania som Karl 3. 1705 11: 180, 182 - 12: 115 Karl 6. den vanvittige (1368-1422), fr. konge 1380 9: 93-96, 98, 100, 105, 238, 275* Karl 7. (1403-61), fr. konge 1422 9: 98, 101, 105, 106*-07, 276* Karl 8. (1470-98), fr. konge 1483 9 : 228, 231-34, 237, 239, 271-72, 2 7 6 - 2 0 : 163 Karl 8., sv. konge -> Karl Knutsson Bonde Karl 9. (1550-74), fr. konge 1560 11: 130, 311 Karl 9. (1550-1611), sv. konge 1604 11: 108 Karl 10. (1757-1836), fr. konge 1824-30 13: 286* - 14: 33*, 98, 10 3 ,10 5 , 131 Karl 10. Gustav (1622-60), sv. konge 1654 11: 103, 109, 126, 248, 260, 299, 313-14, 320 2 0 : 32, 47* Karl 11. (1655-97), sv. konge 1660 11: 41, 109, 124, 126*, 295 - 12: 85, 109 Karl 12. (1682-1718), sv. konge 1697 11: 110, 294-95*, 296309*, 321* - 12: 50-51 - 2 0 : 80, 234, 312 Karl 13. (1748-1818), sv. konge 1809 13: 245 - 14: 16-17 Karl 14. Johan, egi. Jean Baptiste Bernadotte (1763-1844), fyrste av Pontecorvo, sv. konge 1818, no. konge som Karl 3. Johan 13: 245*, 270-71, 276-78, 280, 284, 289-90 - 14: 16*-17 Karl 15. (1826-72), no.-sv. konge 1859 14: 44* Karl Albert (1798-1849), konge av Sardinia-Piemonte 1831 14: 216, 219-20, 235, 237 Karl August (1757-1828), storhertug av Sachsen-WeimarEisenach 13: 15-17 - 14: 19 Karl av Bourbon (1470-1527), fr. hertug, konnetabel av Frankrike 1515 9 : 244-46, 248

Karl - Kavad Karl av Habsburg (1771-1847), erkehertug av Østerrike 13: 254 Karl den dristige (1433-77), her­ tug av Burgund 1467 9: 27, 273 Karl den tykke (839-88), ty. kon­ ge 882-87, fr. konge 884-87, rom keiser 881-87 7: 120, 163, 200 Karl Edvard Stuart («Bonnie Prince Charlie») (1720-88), eng. prins, tronpretendent 12: 103, 141, 146*-49 Karl Filip (1601-22), sv. prins, sønn av Karl 9. 11: 276 Karlgren, Bernhard (1889-1978), sv. sinolog 5: 146, 224 Karlistkrigene 14: 316 Karl Knutsson Bonde (Karl 8.) (ca. 1408-70), sv. konge 1448-57, 1464-65 og 1467-70 9: 282 Karl Martell (ca. 688-741), frankisk hersker 715 6: 276, 318 7: 41, 62-63 - 2 0 : 89, 216 Karloman, Pipin den lilles bror og medregent 741-47 7: 63 Karloman (d. 771), frankisk kon­ ge 768 7 : 98 Karlowitz, freden i (1699) 11: 264, 294, 321, 329-30 - 12: 261 Karlsbad 17: 206, 211* Karlsbad-kongressen (1819) 14: 48, 50, 59-60 Karlshorst, kapitulasjonen i (1945) 17: 322 Karlskrona (1801) 13: 213 Karlsruhe, bombingen av (1914-18) 16: 133 Karlsten 11: 125* Karl Theodor (1724-99), kurfyrste av Bayern 13: 137 Karluker, vesttyrk. folk 5: 163 Karmal, Babrak (f. ca. 1929), af­ ghansk pol., statsmin. 1979-81 19: 136 Karnak 2: 65, 81-82. 92, 101, 108, 114 ,12 3 Karnak-tempelet 2: 66*, 78*-79, 84*, 87*, 89-90, 94-95*, 99 Karneades (ca. 214-129 f.Kr.), gr. retor og filosof 4 : 115 Karolinene 10: 152, 160-61 Karolinger (687-987), fr. dynasti 7: 75, 100* - 8: 218 Kgrolyi, Mih^ly (1875-1955), ung. tronpretendent, regjeringssjef 1918, ung. pres. 1919 14: 299 Karon, fergemann til dødsriket 3: 148* Karpato-Ukraina 17: 194 Kars 16: 199, 272 Kartanagara (d. 1292), indonesisk konge 1268 10: 186-88

Kart Hadasht 4 : 70 Karthago 3 : 216-17, 312-13 - 4 : 56, 68-69*, 70-79*, 87-88, 98-99, 102, 120 - 6: 274, 314 7: 35 - 10: 288 Kartir, pers. yppersteprest i an­ nen halvdel av 200-tallet 6: 225-26* Karttikeya, hinduisk krigsgud, sønn av Shiva - 10: 227* Kasaga-helligdom, Japan 5: 295* Kasai 18: 236, 238 Kasan 11: 271, 274 Kasavubu, Joseph (1910-69), Zaires pres. 1960-65 18: 236*-38 Kashgar 5: 238 - 12: 308 Kashmir 5: 16, 163 - 6: 134 - 10: 213 - 18: 114, 1 3 6 - 19: 207-09 Kasimir 1. (1015-58), hertug av Polen 1034, konge 1040 7: 263 Kasimir 3. den store (1310-70), polsk konge 1333 9 : 58 - 11: 314 - 2 0: 108 Kaspiske hav, Det 12: 122-23 16: 272*-73 Kassandros (ca. 355-297 f.Kr.), konge av Makedonia 3: 310-11 Kassavarøtter 20: 111 Kassem, Ab del Karim (1914-63), general, irakisk statsmin. 1958-63 18: 275* Kassitter 2: 107, 232, 235, 237, 242, 246, 249 Kastetre for spyd 1: 35-36*, 37*, 38*, 51* Kasteøks 4: 316 Kastreringsstraff 5: 113 Katanga 18: 236-38 - 19: 240 Katapult 2 0 : 214 Katarakter, eg. 2: 12 Katarina 2. Aleksejevna (den sto­ re), egi. Sofia Fredrika Augusta av Anhalt-Zerbst (1729-96), russ. tsarina 1762 11: 332-33* 12: 68, 84, 89, 91, 102-06, 124-28*, 166, 171, 198, 216, 22527*, 228, 232, 237-38, 240-44, 261 - 13: 16, 21, 22*, 26, 31, 34, 59, 95, 114, 116, 137-41*, 151-54, 177, 179, 187, 227 - 14: 1 0 8 ,1 6 6 Katarina av Aragon (1485-1536), eng. dronning, g.m. Arthur, prins av Wales, senere Henrik 8.s 1. hustru 9: 249, 280-81* 11: 48 Katarina av Medici (1519-89), fr. dronning, g.m. Henrik 2. 1533 9: 243*, 249, 253 - 11: 47, 128*-29*, 130-31*, 132 - 20: 103

413

Katarina av Valois (1401-37), eng. dronning, g.m. Henrik 5. 1420 9 : 95, 98*, 113 Katarina fra Siena (1347-80), ital. helgen 9: 210-11* - 2 0 : 287 Katarina Howard (ca. 1521-42), eng. dronning, g.m. Henrik 8. 1 5 4 0 - 9: 2 8 1 * - 11: 210 Katarina Jagellonica (1526-83), sv. dronning, g.m. Tohan 3. 1562 11: 312*

Katarinaklosteret, Sinai 7: 17* Katarina Parr (1512-48), eng. dronning, g.m. Henrik 8 9: 281* Katedralskoler 7: 322, 327 Katharer (albigensere), sørfr. re­ ligiøs retning 8: 158, 211* -, se også Albigensere Kathiawar 10: 210, 273 Katip Celebi (1609-58), tyrk. en­ cyklopedist 9: 147 Katkov, Mikhail (1820-87), russ. journalist 15: 233, 241 Katolisisme, katolikker 4: 318, 322 - 6 : 3 2 6 - 8: 2 8 4 - 9 : 315, 323, 325 - 10: 248 - 11: 54, 73-74, 77-78, 80, 86, 89, 139, 141, 192, 208, 225, 241-42, 3 1 7 - 1 8 - 12: 130, 134, 179, 215, 223, 240, 318-19 - 17: 156, 158* Katolske forbund, Det (1823) 14:

122 Katolske liga, Den, forsvarsfor­ bund (1609) 11: 75-77, 84, 133, 135 Katolske motreformasjon, Den 11: 71, 75, 82, 144, 312 Katowice 19: 100 Katvn-massakren (1943) 17: 290-91, 315 Kaufmann, Henrik (1888-1963), da. ambassadør i USA 17: 231 Kauk, eg. gud 2: 15 Kaukasia 14: 114 Kaukasus 12: 122 - 17: 254, 285-87 Kauket, eg. gud 2: 15 Kaunas -* Kowno Kaunda, Kenneth, David (f. 1924), afr. pol., Zambias pres. fra 1964 18: 254*-55 - 19: 237, 241, 243 Kaunitz, Wenzel Anton von (1711-94), fyrste, østerr. re­ gjeringssjef 1753-92 12: 116-17* Kaupang -» Skiringssal Kaupisch, Leonhard (1878-1945), ty. general 17: 228 Kaushambi 6: 27 Kavad, sassanidekonge 488-531 6: 218-19, 229-30

414

«Kavalerer» - Khmer rouges

«Kavalerer», eng. pol. retning 11: 231 Kavaleri 16: 120 - 20: 230 Kay, John (1733-64), brit. opp­ finner 12: 64, 71* 2 0 : 155 Kazarer -> Khazarer KdF-Wagen 17: 159* Keddah Peak, hindutempel 6: 180 Kediri, javansk dynasti 10: 186-89, 191 Kefalos, athensk metoiker fra Syrakus omkr. 450 f.Kr. 3: 242 Kefauver, Estes (1903-63), am. pol. 18: 163 Keflavik, am. base på Island 18: 45* Kegon-buddhismen (Nara) 5: 289, 315 Keiki -* Tokugawa Yoshinobu Keiserkrigen (1625-29) 11: 116 Keiserpalasset i Heian (Kyoto) 5: 292* Keiserslaget (1918) 16: 214 Keitel, Wilhelm (1882-1946), ty. feltmarskalk 17: 274, 282, 331*-32 Keith, sir Arthur (1866-1955), brit. anatom og antropolog 1: 16* Kejia -* Hakka-folket Kekkonen, Urho Kaleva (1900-86), fi. pres. 1956-82 18: 180* - 19: 123, 126, 297 Kekrops, Athens første sagnkonge 3: 259 Keksholms len 11: 277, 300, 305 Kekulé von Stradonitz, August (1829-96), ty. kjemiker 14: 135 Kellogg-pakten (1928) 17: 87, 106 Kells, irsk klosterby 7: 191*, 326 Kelter, keltisk 1: 278-81, 282*-86, 288-89, 310 - 3 : 83 - 4 14-15 7 : 71, 76, 308 - 2 0 : 88 Keltisk språk 4 : 226 Kemal Atatiirk, Mustafa (1881-1938), tyrk. statssjef 16: 24243*, 313 Kengurulandet 10: 182 Kerrnan, George Frost (f. 1904), am. diplomat 15: 56, 58, 308 Kennedy, Jacqueline, g.m. John F.K. 18: 235*, 278* Kennedy, Jane, en av Maria Stuarts hoffdamer i 1587 11: 51*

Kennedy, John Fitzgerald (1917-63), am. pres. 1961-63 18: 122, 156-57*, 159, 163, 229-31*, 232-34*, 235*, 242*-45, 278* 19: 8, 11-12, 25, 117, 1 1 9 - 2 0: 18, 20, 26, 29*, 208 Kennedy, Robert (1925-68), am. justismin. 1961-64 18: 235* 19: 19, 24-25* - 2 0 : 20, 29 Kent 7: 66, 71 - 11: 218 Kent State-universitetet 19: 27 Kentucky 13: 304 - 14: 267 Kenya 10: 330 - 18: 254-55 - 19: 225-26, 241-42 Kenyatta, Jom o (1891-1978), Ke­ nyas statsmin. 1963, pres. 1964-78 18: 249*, 255 - 19: 241-42* Kenyatta, Ngina, g.m. Jom o K. 19: 242 Kenyon, Kathleen (f. 1906), brit. arkeolog 1: 97 Kepler, Johannes (1571-1630), ty. astronom 11: 72, 93 - 12: 11-13 Keraiter 5: 239 Kerala 10: 231 - 18: 301 - 19: 207 Kerameikos, Athens pottemakerkvarter 3: 33, 130, 132 Kerberos, gr. sagnfigur 3: 148 Kerenskij, Alexander (1881-1970), russ. statsmin. 1917 16: 177*, 179-80, 182, 183*-86, 188, 192 Kerkoporten 9 : 115 Kerkyra (Korkyra, Korfu) 3: 80, 102, 253 Kerkyra-(Korfu-)affæren (1923) 17: 184 Kerma 2: 78, 82 Kerrnan 6: 276 Kermanshah 2: 276 Kertarajasa -* Vijaya Kesselring, Albert (1885-1960), ty. general 17: 299, 301 Kestner, Georg August (1777-1853), ty. diplomat og ar­ keolog 4: 21 Keswick 1: 135* Ketteler, Clemens von (1853-1900), ty. ambassadør i Beijing 15: 314 Ketteler, Wilhelm Emmanuel von (1811-77), ty. biskop og pol. 14: 323 Keulen, Johannis van (1654-1704), nederl. kartograf 11: 114 Kew Gardens, London 12: 203*, 321 Kexholm 17: 226 Key, Ellen (1849-1926), sv. forf. 15: 183

Keynes, John Maynard (1883-1946), brit. sosialøkonom 15: 218 - 17: 30, 76*, 87 - 18: 61-63* - 19: 168, 290, 329 - 20: 18*, 322 KGB (Komitet Gosudarstvennoj Besopasnosti), sovj. statssikkerhetspoliti 18: 197 - 19: 112 Khabur 2: 230, 282 Khadidja (omkr. 595-610), g.m. Muhammed 6: 244, 248, 250 Khaefra -» Khefren Khafadja (Tutub) 2: 161, 163 Khaironeia -* Chaironeia Khajuraho-templene 6: 135* - 10: 208*, 211* Khalid, ibn-Abdulaziz Ibn Saud (1913-82), konge av SaudiArabia fra 1975 19: 190’ Khalid ibn-Barmak, pers. råd­ giver for al-Mansur 6: 292 Khalistan 19: 206 Khalji (1290-1320), afghansk-tyrk. dynasti 10: 220, 232 Khalji -* Ala-ud-din Khalji Khalkedon 3: 24, 67, 186-87 -, kirkemøtet i 451 7: 21, 25-26 Khalkis -* Chalkis Khalq, afghansk kommunistisk partifraksjon 19: 136 Khan, Mohammed Ayub -* Ayub Khan, Mohammed Khan, Yahia -* Yahya Khan Khanbalik (Dadu) 5: 243, 247 Kharezm 5: 240 - 2 0 : 223 Kharidjitter 6: 267, 283-84 Kharkov 17: 288 Khartoum 10: 282, 330 - 15: 78 Khatsjaturjan, Aram (1903-78), sovj. komponist 18: 75 Khazarer 7: 83, 88, 95-96, 161, 259 Khefren (Khaefra), eg. konge 2540-2515 f.Kr. 2: 35, 43, 46*-47 Khefrens pyramide 2: 45*, 47* Khemmis (Akmim) 2: 18 Khentkaues, eg. dronning 2487-2480 f.Kr. 2: 48 Kheops (Khnum-Khufu), eg. kon­ ge 2575-2550 f.Kr. 2: 35, 41, 43*-46, 49-50 Kheopspyramiden 2: 42*, 44, 45* Kheperi, eg. gud 2: 42 Kherkhuef, eg. guvernør på 2200-tallet f.Kr. 2: 55 Kherson 7 : 159, 177, 259 Khe San 19: 21 Kheta 2: 127 Khios -» Chios Khmer 6: 174, 187-88, 190-198 Khmer rouges, Røde khmer 19: 27, 32-33

Khnum - Kirov Khnum, eg. gud 2: 14, 40, 86 Khnumhetep, eg. lensfyrste omkr. 1900 f.Kr. 2: 65 Khnum-Khufu -> Kheops Khomeini, Ruhallah (f. ca. 1900), iransk ayatollah, pol. leder fra 1979 6: 60, 268* - 19: 137, 169, 186*-88*, 189, 195, 328 - 20: 12, 280* Khorasan 6: 276 Khorramshahr 19: 189 Khorsabad (Dur-Sharrukin) 2: 258, 275-76* Khotan (Hetian) 5: 238 Khronika Tekustsjikh Sobytij 19: 94 Khrusjtsjov, Nikita Sergejevitsj (1894-1971), sovj. førstesekre­ tær 1953-58, statsmin. 1958-64 17: 274 - 18: 73, 126, 138, 140-41*, 142-43*, 194-95*, 196*, 197*-98*, 199-202*, 203, 207, 215-17*, 222-26*, 227*-29*, 232-35, 242*-44*, 273* - 19: 86-91, 116, 128 - 2 0 : 48 Khufu -* Kheops Khurran -» Sjahjahan Khusro (gr.: Chosroes), sassanide-konge 531-79 6: 219*-20‘ , 230, 2 3 9 - 7 : 35 - 10 :2 12 *, 238 Khuzistan 2: 144, - 6: 212, 299 19: 188-89 Khyberpasset 15: 40 Kiakhta-avtalen (1727) 12: 315-16 Kibaltsjitsj, Nikolaj (1858-81), russ. revolusjonær 15: 240 Kidinnu, bab. astrolog 2: 307 Kidwelly Castle 8: 11* Kiel, freden i (1814) 13: 289 - , marinemytteri (nov. 1918) 16: 224 Kielland, Alexander (1849-1906), no. dikter 14: 165 Kienthal-kongressen (1915) 16: 15 3 ,17 1 Kierkegaard, Søren (1813-55), da. filosof 14: 34, 245* - 20: 328, 331 Kiesinger, Kurt Georg (f. 1904), ty. forbundskansler 1966-69 19: 73-74 Kija, eg. dronning på 1300-tallet f.Kr. 2: 112 Kijev 5: 241 - 7: 93-94*, 95, 209-11, 214, 257, 261, 265-66, 272, 312 - 11: 277 - 16: 274-75 - 17: 251, 290 - 2 0 : 224 Kikuyuer 18: 254 - 19: 241 Kildebert 2., konge av Austrasia 575-96 7: 62 Kilderik (ca. 437-81), salisk kon­ ge 457 7: 58

Kilderik (Kilperik) (539-84) , konge av Neustria 561-84 7 : 62 Kileskrift 2: 153*, 166, 182, 227*, 251*, 282* - 2 0 : 196 Kilikia 2: 230, 275 - 6: 55 - 7: 172 Kilwa 10: 321 Kimbalongos-passet, slaget i (1014) 7: 172 Kimberley, diamantforekomster 15: 90*-92 Kimberley, John Wodehouse, jarl av K. (1826-1902), brit. pol. 15: 76, 92 Kimbrer 4 : 124*-26, 171 - 2 0: 88 Kimerer 2: 274, 291 Kim II Sung (f. 1912), nordkor. regjeringssjef 1948-72, pres. 1972- 18: 124, 126-27* - 19: 47 Kimon (507-449 f.Kr.), athensk strateg 3: 214, 227-31, 245 Kina, fra de eldste tider til 1600-tallet 4 : 327-30 - 5: 8-271 - 6: 184, 198, 234 - 8: 15 - 9: 14, 327 - 10: 165, 168, 170-71, 189-92, 198, 200, 244 -, Ming- og Qing-dynastiet 12: 15, 24, 44-47, 56-57, 64, 7576*, 79, 123, 173, 201-03, 260-61, 268, 274-75, 276-332 13: 11, 3 2 6 - 2 9 - 15: 49, 198, 283, 285, 302 - , Annen verdenskrig 17: 257-60, 266-67, 298, 324-25 -, etter 1945, borgerkrig, folkere­ publikken opprettes 18: 11-12, 47, 70, 81-91, 109, 111, 129-30, 135, 143, 145, 194, 207-19 - 19: 31, 34-44, 49-55, 210, 315, 328 - 20: 78-79, 82, 214-15, 221-24, 254-56, 324 Kinahu (Kanaan) 2: 237 Kina slott, Stockholm 12: 204* Kinesiske mur, Den 5: 70, 74, 90, 129, 144, 202* - 20: 88* Kinesisk-japanske krig (1894-95) 15: 285-86, 289*, 309-10, 314* Kinesisk kalligrafi 20: 196* Kinesisk-russiske bistands- og vennskapsavtale (1950) 18: 215* Kinesisk skriftspråk 20: 196* Kinesisk straffelov 15: 304*-05* Kinesisk utvandring til USA 15: 305-06* King, Martin Luther (1929-68), am. baptistprest og borgerrettighetsforkjemper 18: 158* - 19: 22-23*, 24 Kinin 15: 82 - 20: 71 Kinkakuji, Det gylne tempel 5: 315* Kinnock, Neil (f. 1942), brit. Labour-pol. 19: 330

415

Kino 17: 31* Kipling, Rudyard (1865-1936), brit. forf. 15: 24-25*, 29, 31, 90, 177-78, 182 Kiptsjak, russ. khanat 5: 243 Kirchner, Athanasius (1602-80), ty. jesuitt, matematiker og forf. 12: 309 Kirk, The, kalvinsk trossamfunn i Skottland 20: 293 Kirke, gr. sagnfigur 3: 51* Kirkegods 13: 133 Kirkeklokker 2 0 : 230* Kirkemøtet i Basel (1431-49) 9: 262 -, i Bologna (1516) 9: 278, 301, 321, 325 -, i Clermont (1095) 8: 19*, 105-06 -, i Efesos (431) 7: 20 -, i Firenze (1439) 9: 214 -, i Khalkedon (451) 7: 21, 25-26 -, i Konstantinopel (381) 7: 19, 25 -, i Konstantinopel (680) 7: 38 -, i Konstanz (1414-18) 7: 240 9: 210, 260-62 -, i Lyon (1274) 8: 46, 164 -, i Nicaea (Nikaia) (325) 4 : 307 - 7: 18 -, i Nikaia (Nikea) (787) 7: 43, 279* -, i Pavia (698) 7: 54 -, i Pisa (1511) 9: 301 -, i Toledo (637) 7: 56 -, i Trient (Trento) (1545-63), 9: 325* -, i Vienne (1311-12) - 8: 164 Kirken 7: 12, 130-31, 144-45, 150, 152, 251, 332 - 8: 94-131, 133-34, 144, 149, 155-56, 158, 164-68, 214, 255, 279, 292, 317 - 12: 240-42 - , i Frankrike under revolusjonen og i napoleonstiden 13: 100, 131-33, 202-06 - , skilt fra den franske stat (1905) 16: 24*-25 Kirkesang 7: 321* Kirkestaten, i middelalderen 7: 63 - 8 : 128 - 9: 205, 209, 211, 215, 238, 241, 300 -, på 1700-tallet 12: 34 - 13: 183-84, 188, 203 -, på 1800-tallet 13: 245-47 - 14: 30, 63, 239-40, 259 - 15: 148 -, 1929 17: 181 Kirkman, irsk kjempe, prøyss. grenader på 1700-tallet 12: 218 Kirkuk (Arrapha) 2: 230, 296 Kirov, Sergej (1886-1934), sovj. partisjef i Leningrad 17: 130

416

Kish - Koldewey

Kish 2: 152, 161-66, 169, 177-78, 181, 186, 193 Kishi, Nobusuke (f. 1896), jap. pol., bl.a. statsmin. 1957-60 19: 45 Kisjinjov-pogromene (1903) 15: 249 Kissinger, Henry (f. 1923) am. forsker og pol. 19: 28*-29, 31*-32, 173-75, 183, 266, 272 20: 193 Kitan, tunguserstamme 5: 156, 160, 164, 182, 199, 201, 214, 216, 239 Kitchener, Horatio Herbert (1850-1916), brit. general 15: 86-88*, 89*, 96-97, 100 - 16: 123, 144-45*, 207 Kitty Hawk, flygingen ved 20: 191 Kiuprili, Ahmed (1626-76), tyrk. storvesir 11: 327-29* Kiuprili, Muhammed (1585-1661), tyrk. storvesir 11: 326-27 Kivi, Alexis (1834-72), fi. forf. 14: 78 Kivik, Skåne, gravanlegg 1: 219, 241-43* Kivimåki, Toivo (1886-1968), fi. diplomat 17: 273 Kjakhta-overenskomsten (1727-28) 12: 123-24 Kjemi, kjemisk industri 15: 12 2 0 : 160-69 Kjernefysiske våpen 19: 139*-40* - 2 0 : 243, 245 Kjernekraft 2 0 : 146-47 Kjettere, kjetterbevegelser 8: 118M 9, 121, 126, 152, 160-63, 211*, 292 «Kjøkkenmødding» 1: 89 «Kjøkkenrevolusjonen» 18: 310 Kjønnskamp 15: 216-18 Kjønnssykdommer 16: 212 Klagemuren i Jerusalem 4 : 238-39*, - 6: 129* - 2 0 : 13* Klanene, De hundre 5: 37 Klara av Assisi (Clara Schiffi), (1194-1253), helgen 8: 150*-51 Klarisserinner 8: 150 Klassisisme 14: 78-79, 90, 117 Kleandros, tyrann i Gelan på 400-tallet f.Kr. 3: 216 Klearkos (d. 354 f.Kr.), tyrann i Herakleia 3 : 290 Kleist, Heinrich von (1777-1811), ty. dramatiker 13: 251 Kleisthenes (d. 570 f.Kr.), tyrann i Sikyon 3: 107 Kleisthenes, athensk statsmann omkr. 500 f.Kr. 3: 115, 118, 124, 188-90, 193-95

Kleitos (d. 328 f.Kr.), mak. ge­ neral 328 f.Kr. 3: 303, 305 Klenze, Leo von (1784-1864), ty. arkitekt 14: 79, 116 Kleomenes 1., konge av Sparta ca. 519-487 f.Kr. 3: 115, 189, 195, 200, 203-04 Kleomenes 3. (ca. 260-219 f.Kr.), konge av Sparta 3: 327-28 Kleon (d. 422 f.Kr.), athensk pol. 3: 257, 268 Kleopatra (d. 308 f.Kr.), datter av Filip 2. av Makedonia, g.m. Perdikkas av Epeiros 3: 296, 310 Kleopatra (69-30 f.Kr.), eg. dron­ ning 3: 310, 327 - 4 : 148-49*, 150, 158-60, 197, 200 - 20: 76, 175 Kleve 11: 72, 75, 139, 247, 251 Klimahistorie 20: 12 Klimt, Gustav (1862-1918), østerr. maler 15: 218-19, 223 Klippemoskeen, Jerusalem 6: 128*, 327* Klipper (clipper) 14: 149, 151 *-52 - 20: 184-85* Kliszow, slaget ved (1702) 11: 299 Klodvig (Ludvig) (465-511), frankisk konge 481 4: 317 - 7: 58*-59*, 60-61, 127, 242 - 20: 279 Klondike 20: 318* Klopstock, Friedrich Gottlieb (1724-1803), ty. dikter 13: 143 Klosterbevegelsen 2 0 : 256-58 Klosterkirker 8: 97 - 2 0 : 258* Klostre, klosterliv 7: 15-16, 144-45 - 8: 96-99 - 9: 258* 20:

76*-77 Klotar 1. (Lothar) (497-561), frankisk enekonge 558 7 : 62 Klotar 2. (Lothar 2.) (584-629), frankisk enekonge 613-29 7: 62 Klotilde (ca. 475-545), frankisk dronning, g.m. Klodvig 7: 58 20: 279* Klubb, siste halvdel av 1800-tallet 14: 329*-30 Klytaimestra, gr. tragediefigur 3: 228* Knarr 20: 177 Kneller, sir Godfrey (1646-1723), ty.-eng. maler 11: 41 - 12: 318 20: 291 Knidos 3: 285 Knolles, Richard (ca. 1545-1610), eng. hist. 9: 139 Knossos 1: 206-08*, 209-16, 230 Knox, Frank, am. pol. 17: 35*

Knox, John (1505-72), skotsk re­ formator 9: 322-23* Knut 1. den mektige (995-1035), konge av England 1016, konge av Danmark 1018, konge av Norge 1028 7: 202-03*, 204, 244*-46*, 247 Knuteskrift 2 0 : 196 Knared, freden i (1613) 11: 110 20: 16 Koalisjon mot Frankrike, Den tredje 13: 228-29, 231, 244 Kobarid -* Caparetto Kobber 1: 202-05, 259, 273 - 10: 289 - 11: 82, 98-99, 101, 187 12: 324 - 2 0 : 126, 133 Koberger, Anton (1445-1513), ty. boktrykker 2 0 : 199 Koblenz 4 : 223 - 13: 150 Kobrin 17: 250 Koch, Robert (1843-1910), ty. le­ ge, bakteriolog 9 : 48 - 15: 187’ «Kockenge», nederl. skip 13: 325 Koefoed, Carl A. (1855-1948), da.-russ. landbrukskandidat 15: 237, 247 - 16: 53 Koenig, Friedrich (1755-1833), ty. oppfinner 2 0 : 205 Kofun 5: 276-77 Kogge, skipstype 2 0 : 180 Kohl, Helmut (f. 1930), ty. pol., forbundskansler fra 1982 19: 275-76, 294-95*, 304, 306* Koht, Halvdan (1873-1965), no. historiker og pol., utenriksmin. 1935-41 17: 230 Koivisto, Mauno Henrik (f. 1923), fi. statsmin. 1968-70 og 1979-82, pres. fra 1982 18: 180 - 19: 131*, 297* «Kojiki», jap. mytesamling 5: 275, 278 Kokain 19: 259* Kokand, oaseby 15: 303 Kokarde, Den trefargede, fr. revolusjonssymbol 13: 112, 120 Koken (d. 770), jap. keiserinne 5: 278, 290 Koko-nor 12: 308 Kokoschka, Oscar (1886-1980), østerr. maler, grafiker og forf. 15: 46, 218 Koks 12: 58, 65-66 - 2 0 : 136-37 Kokurye, nordkor. kongerike på 600-tallet 5: 144, 156, 158, 275, 277 Kola-halvøya, marinebase 19: 128 Kolaios fra Samos, gr. sagnfigur 3: 82 Kolbe, Hermann (1818-84), ty. kjemiker 14: 202 Koldewey, Robert (1855-1925), ty. arkeolog 2: 306

Kolera - Konstitusjon Kolera 14: 110, 126 - 15: 187-88, 246 Kolestrol 18: 328 Kollar, Jan (1793-1852), slovakisk dikter og pol. 14: 231 Kollataj, Hugo (1750-1812), polsk reformpol. 13: 140-41, 179 Kollektivbruk i Sovjetunionen 16: 192 - 17: 120*-27 - 18: 76* Kollerud, Christian Christensen (1767-1833), no. pol. 14: 17 Kollontaj, Alexandra (1872-1952), sovj. diplomat 17: 111*, 225-26 Kollwitz, Kathe (1867-1945), ty. grafiker 15: 162 - 16: 330 - 17: 60 Kolokol, russ. avis i London 14: 285 Kolomenskoje 11: 281* Kolonihage 15: 213 Kolossen på Rhodos 3: 328 Koltsjak, Alexander Vasiljevitsj (1874-1920), russ. admiral 16: 260, 267 Komeito, jap. pol. parti 19: 45 Kominform, kommunistisk infor­ masjonsbyrå, grl. 1948 18: 40, 44 Komintern -* Internasjonale, Den tredje Komiteen for enhet og frem­ skritt, Tyrkia (1908) 16: 57 Kommunisme 14: 196-99 - 17: 100* - 18: 46*, 64* Kommunistisches Korrespondenz-Kommittee (1846-47) 14: 196 Kommunistiske forbund, Det (1847-52) 14: 196, 198 Kommunistiske manifest, Det (1848) 14: 196, 198* Komnenos (1081-1185), bys. dy­ nasti 7: 175 Komorowski, Tadeusz, kalt ge­ neral Bor (1895-1966), polsk general, leder av oppstanden i Warszawa 1944 17: 315 Kompass 9: 168 - 2 0 : 178 Komsomol 19: 114 Komtesele 2 0: 126* Komura, Jutaro (1855-1911), jap. diplomat og pol. 15: 256* Konarak-soltempelet, Orissa 6: 165* Konev, Ivan Stefanovitsj (1897-1973), sovj. marskalk, øverstkommanderende 1946-60 17: 320-21 - 19: 96 Konfucianisme 5: 79-80, 88-89, 107, 123, 127, 135, 154, 181, 187, 197, 224-26, 251, 270, 281, 324

Konfudus (Kong Qiu, Kong Fuzi) (551-479 f.Kr.), kin. filosof 5: 50-51*, 52, 54, 56, 65, 80, 89, 103, 117*, 135*, 188, 194, 205*, 208, 225, 251, 279, 2 8 5 12: 201-02 - 2 0 : 254-55* Konføderasjonsartiklene, USA (1777) 13: 84-86, 90 Kong Askers høj, Møn 1: 143* Kongefreden (386/87 f.Kr.) 3: 265 - 6: 71 Kongegravene i Ur 2: 166-69, 174 Kongelige Norske videnskabers Selskab, Det 2 0 : 202 Kongelige Porcelainsfabrik, Den

12: 68 * Kongeloven (1665) 11: 120 Kongemakten 8: 240 Kongenes dal, Egypt 2: 84, 90, 93, 134*-35* Kong Fuzi -» Konfudus Kongo, elv 10: 306 - 15: 80 -, stat 10: 310-11*, 312*-13*, 314, 316*, 330 - 15: 80, 82-83, 86, 100 - 18: 236-38, 247-48 - 19: 226, 240, 244 Kongo-bekkenet 10: 290 Kongo-krisen 18: 236-38 Kongressen, USA 13: 84-87 Kongresspartiet, India 15: 33 18: 100-03, 114, 116 Konkordatet i Worms 1122 8: 102 - , av 15.7.1801 13: 202*-05 - , 1929 17: 18T-82 -, 1933 17: 156, 158* Konoe, Fumimaro (1891-1945), jap. fyrste, regjeringssjef 1937-41 17: 260*-62 Konon (d. 390 f.Kr.), athensk feltherre 3: 263, 265 Konopischt, slott i Bohmen 16: 100 Konrad 1. av Franken (d. 918), ty. konge 911-18 7: 224-25 Konrad 2. av Franken (ca. 990-1039), ty. konge 1024, lombardisk konge 1026, ty.-rom. keiser 1027 7: 231*, 238, 275 8: 261 Konrad av Montferrat (d. 1192), tronpretendent til kongeriket Jerusalem 6: 325-28 Konsentrasjonsleirer 15: 89, 97, 100* - 17': 142*-43*, 150*, 158, 205, 275, 277*-78* - 18: 74, 248* Konsil -* Kirkemøte

417

Konstantin (Kyrillos) fra Thessalonike (827-869), bys. lærd, sla­ vernes apostel 7: 160*-61 - 20: 196 Konstantin 1. (1868-1923), gr. konge 1913-17 og 1920-22 16: 124, 220, 242 - 18: 36 Konstantin 2. (f. 1940), gr. konge 1964-73, i eksil fra 1967 19: 179 Konstantin 2. (Constans 2.), bys. keiser 641-68 6: 310 - 7: 93 ' Konstantin 4. Pogonatos, bys. keiser 668-85 7: 39 Konstantin 5. Kopronymos, bys. keiser 741-75 7 : 43-44 Konstantin 6. (770-97), bys. kei­ ser 780 7 : 45, 279* Konstantin 7. Porfyrogennetos (905-59), bys. keiser 913-19 og 944-59 7 : 157*-60, 180-81, 284 Konstantin 8., bys. keiser 1025-28 7: 167-68, 173 Konstantin 9. Monomakhos, bys. keiser 1042-55 7: 173-74, 287* Konstantin 10. Dukas, bys. keiser 1059-67 20: 220 Konstantin 11. Palaiologos (1405-53), bys. keiser 1448 9: 130 Konstantinbuen 4 : 142*, 254* Konstantin den store, egi. Gaius Flavius Valerius Aurelius Claudius (285-337), rom. keiser 306 4 : 276, 278*-79, 282-86, 307 7: 24-25*, 106, 2 8 3 - 9 : 115, 287 - 20: 279, 300 Konstantin Nikolajevitsj (1827-92), russ. storfvrste 14: 278, 28T -82 Konstantinopel (Istanbul, By­ sants, Miklagard) 4 : 273*, 283-84, 290, 295 - 6: 310, 312 - 7: 10*, 13-14, 25-26, 29, 36, 41, 92, 160, 175, 177, 284-85, 304, 327 - 8: 9-10, 12, 14-15*, 16, 24-26*, 27, 39-40, 45 - 9: 10, 16-17, 45, 98, 115-17*, 118-21, 125-26, 131-33*, 134, 143 - 11: 3 2 5 * - 12: 1 2 4 - 13: 36, 138, 141* - 14: 77*, 81, 84, 86, 94 - 2 0 : 68, 216, 220, 225, 3 0 0 ,3 1 0 -, se også Istanbul Konstantin Pavlovitsj (1779-1831), russ. storfyrste, vi­ sekonge av Polen 14: 56, 108 Konstantins basilika, Jerusalem 8: 24* -, Roma 4: 177* Konstanz, kirkemøtet i (1414-18) 9: 261-62 Konstitusjon 13: 268, 331

418

Konstitusjonelle - Kristelig-demokrater

Konstitusjonelle, De (under den fr. revolusjon) 13: 149 «Kon Tiki», Heyerdahls eks­ pedisjonsfartøy 10: 158*, 160 Kontinentale kongress, Den første (1774) 13: 45, 52* -, Den andre (1776) 13: 8, 43, 53, 55-56, 84 Konventet (under den fr. revolu­ sjon) 1 3 : 156-59, 162, 164, 166, 168, 170*, 172, 175-76 Konventet i Philadelphia -* Philadelphia-konventet Konvoier 16: 200-01* - 17: 284* Kopernikus -> Copernicus Kopper, koppeepidemi, -vaksine 12: 48-51 - 13: 8 - 2 0 : 73*, 78, 80 Koptiske kirke, Den 6: 308-09 Koptisk skrift 2: 26 Koptos 2: 57, 60 Korallhavet, slaget i (1942) 17: 303-04, 322 Koranen 6: 248, 263, 27T -72, 285-86*, 287*-88, 290 - 8: 291-92 Korea 5: 144, 156, - 12: 281, 292, 294 - 15: 202, 255, 283-88, 308-10 - 18: 125-30 - 2 0 : 18 - , se også Nord- o g Sør-Korea Koreakrigen (1950-53) 18: 56*, 124-25*, 126-30, 188 Koreas, Adamantios (fr. Coray) (1748-1833), gr.-fr. forretnings­ mann, agitator for den gr. fri­ gjøringsbevegelsen 14: 81 Korfu -* Kerkyra Korinna, gr. dikter omkr. 500 f.Kr. 3: 42 Korinth 3 : 39, 79-80, 103, 139, 329 - 4 : 94, 98 - 11: 265 Korintiske forbund, Det 3: 294, 297-98, 302 Korintisk stil 3 : 173* Korn, korndyrking 1: 104, 108-09, 112-15, 120, 127 - 8: 80*-81 - 9 : 39, 181 - 11: 316 12: 94 - 2 0: 93-96*, 97*, 121 Kornilov, Lavr Georgievitsj (1870-1918), russ. general 16: 182-83, 184*-86, 260, 263 «Korsets brødre», flagellantbevegelse i middelalderen 9 : 54 Korsetter 15: 190 Korsfarere 6: 324-29 - 8: 12*, 27*, 30, 35*, 189, 222 - 2 0 : 219*, 221 Korsfarerriket 8: 22-25, 29, 33-35, 41, 43 Korsika -* Corsica Korstog 8: 23-24, 41, 105 -, Det første 8: 12-13, 16, 18-20 -, Det tredje 8: 13, 25, 163*

-, Det fjerde 8: 13*, 26*-27 -, Det sjette 8: 273 Korstogsbevegelsen 8: 106, 110-11, 161 Kosakker 11: 272, 276, 280*, 318-19 - 13: 24* - 14: 283* 16: 254, 263, 271 Kosciuszko, Tadeusz (1746-1817), polsk frihetshelt 13: 177-78*, 179 - 14: 77

Kosiba, Simon bar, jødisk opprørsleder i år 133 4 : 236 Kosmas Indigopleustes (522-47), østrom. geograf 7: 33 Kosovo Polje (Trostesletta), sla­ get på (1389) 9: 129 Kossuth, Lajos (1802-94), ung. advokat og frihetskjemper 14: 236-38*, 299 - 16: 229 Kostenki 1: 73-75* Kostov, Traicho (1897-1949), bulg. kommunistleder 18: 80 Kostskoler 14: 48, 167-68 Kosygin, Aleksej Nikolajevitsj (1904-80), sovj. statsmin. 1964-80 19: 13, 90-91*, 92, 98*, 101, 111, 122

Kotzebue, August von (1761-1819), ty. fo rf, statsråd og russ. agent 14: 47* Kountché, Seyni, oberst, pres. i Niger fra 1974 19: 234, 240 Kou Qianzhi (d. 432), kin. daoist 5: 119-20, 127 Kovalevskij, Sofija (Sonja) (1850-91), russ. matematiker og forf. 15: 190 Kowloon (Jiulong) 12: 329 - 19: 48 Kowno, slaget ved (24.6.1812) 13: 233* Koxinga -» Zheng Chenggong Kozhikode -» Calicut Krafft, David von (1655-1724), sv. maler 11: 295 Krafft, Per d.y. (1777-1863), sv. maler 13: 245 Kraft durch Freude 17: 158-59*, 160*, 171 Krag, Jens Otto (1914-78), da. statsmin. 1962-68 og 1971-72 1 8 : 182* - 19: 296 Krain 9: 235 - 13: 291 Krakatoa, vulkanutbrudd (1883) 19: 161 Krakow 7: 267, 269, 271 - 9 : 285 - 11: 314-15*, 317 - 13: 179 14: 160, 214 - 17: 221 -, opprøret i (1846) 14: 215* -, slaget ved (24.3.1794) 13: 178

Kramer, Samuel N. (f. 1897), am. assyriolog 2: 198 Krateros (d. 321 f.Kr.), mak. ge­ neral 3 : 303, 308, 310 Krates, gr. filosof på 300-tallet f.Kr. 3 : 316 Kraus, Christian Jakob (1753-1807), ty. filosof og øko­ nom 13: 30 Kredittsedler (USA 1770-årene) 13: 60 Krefelt-appellen (1980) 19: 141 Kreft, kreftforskning 18: 328 19: 148 Kreisky, Bruno (f. 1911), østerr. forbundskansler 1970-83 19: 295 Kremer, Gerhard -* Mercator, Gerhardus Kreml, Moskva 9: 44:* - 11: 276 - 13: 272* - , Novgorod 9: 42* - 11: 272* Kreoler 13: 309-10, 315-21 Kreon, gr. mytisk sagnkonge 3: 246-47 Kreshmir 4., kroatisk fyrste 1058-74 7: 296 Kreta 1: 207, 210, 213-16 - 3: 36 - 7 : 46 - 11: 325-27 - 16: 242 17: 246-47 Krigselefanter 4 : 64*-65*, 80*, 8 3 * - 6 : 39* «Krigskommunismen» 16: 277-78 - 17: 111 Krigslån - Første verdenskrig 16: 320-21* Krigsminnesmerker etter Første verdenskrig 16: 295 Krigsobligasjoner - Første ver­ denskrig 16: 139 Krigspropaganda - Første ver­ denskrig 16: 134* Krim 7 : 85 - 11: 332 - 12: 124-25, 238 - 13: 138 - 14: 81 16: 260 Krim-khanatet 9: 141 - 11: 333 12: 123-24 - 13: 137-38 Krimkrigen (1853-56) 14: 93-94, 249-55, 276-77 Krimtartarer 11: 264, 310, 319 Kringkasting (1920-årene) 16: 328 Krinoliner 14: 175, 312* 13* - 20: 154* Krishna, elv 10: 231, 241 Krishna, hinduisk gud 6: 138-39*, 159* - 10: 229*, 232*, 243 Krishnadeva, ind. konge 1509-29 10: 243 Kristelig-demokrater 17: 65 - 18: 68,172

Kristendommen - Kun Kristendommen, kristne 4: 243-49, 260, 272, 276-87, 298-300, 305, 307, 309, 311, 3 1 8 - 2 0 - 6 : 16, 94, 115, 128, 130-33, 226, 229, 236, 239, 241, 243, 252, 254, 280-82, 298, 316, 324, 328 - 7 : 15, 18, 21, 70, 122, 160-61, 217-18, 260, 267, 278-98, 329, 332 - 8: 36, 41-44, 68, 94, 288, 291-92, 310 - 9 : 70, 152-55, 157-58 10: 164, 247-48 - 12: 172, 174, 202, 211 - 2 0 : 276-79, 281, 287 Kristian (Christian) 1. (1426-81), da. konge 1448, no. konge 1450, sv. konge 1457-60 9: 29, 274, 285-86 - 11: 96 Kristian 2. (1481-1559), konge av Danmark-Norge 1513-23 og sv. konge 1520-21 9: 282, 284*-85, 291*, 299, 323 - 2 0 : 29 Kristian 3. (1503-59), da.-no. konge 1534 9: 285, 307, 323 Kristian 4. (1577-1648), da.-no. konge 1588 9: 327 - 11: 78*-81, 112M 3, 116-21, 147, 227, 2 3 6 2 0 : 203, 229 Kristian 5. (1646-99), da.-no. konge 1670 11: 124 Kristian 5.s Danske lov (1683) 4: 322* Kristian 7. (1749-1808), da.-no. konge 1766 12: 228, 240 - 13: 14, 16 Kristian 8. da. konge -» Christian Frederik Kristian (Christian) 9. (1818-1906), da. konge 1863 14: 292 - 15: 50, 57 Kristiania 15: 166* - 16: 157*, 246* - , se også Christiania o g Oslo Kristianstad 11: 125 Kristina (1626-89), sv. regjerende dronning 1644-54 11: 108-09* 12: 113 Kristoffer av Bayern (1418-48), da. konge 1440, no. konge 1442 9: 282 Kristus 4: 283*, 305-08 - 7: 15, 18, 38, 149*, 156*-57*, 160*, 179*, 217M 8*, 228*, 230*, 236*, 253*, 280, 289*, 307*, 310, 317, 320, 331* - 8: 41, 128*, 142*, 143*-44, 148, 152*, 154, 157*, 159* ,214*, 286-88*, 302*, 311* - 9: 303*, 312-13 2 0 : 277* - , se også Jesus Kristus-monogram 4: 278*-79 Krittpipe 2 0 : 112* Krivitsjer 7: 94 Krivoj Rog, jernm alm i 15: 244

Kroatia, kroater 7: 91, 103, 271, 296 - 14: 238-39 - 15: 150 - 17: 198, 270 Krohg, Christian (1852-1925), no. maler 15 : 166 Kronborg 11: 115*, 123* Kronometre 12: 28* - 20: 178, 184 Kronstadt 11: 288, 332 - 14: 253 - 16: 52, 178, 184-85, 282-84 Kronstadt-opprøret (1921) 16: 282-84 Krum, bulg. khan 802-15 7: 46 Krupp, Alfred (1812-87), ty. in­ dustriherre 14 : 291, 297* Krupp, Bertha von (1886-1957), datter av F.A. Krupp 16: 43* Krupp, Friedrich Alfred (1854-1902), ty. industriherre 14: 291 Krupp-konsernet 14: 291*-92, 320-21 - 15: 69* - 16: 42-43, 68 Krupp von Bohlen und Halbach, Gustav (1870-1950), ty. industrimagnat 16: 43* Krupskaja, Nadesja (1869-1939), g.m. Lenin 16: 171* Krutt 2 0 : 162, 221, 224, 240 Krydder 9: 181 - 10: 165, 194*, 249, 307 - 11: 186, 200 - 12: 268 - 20: 108-10 Krvdderhandel 9: 144, 182 - 11: 202 - 12: 268 Krydderøyene 10: 159, 246 - 11: 201 Kriidener, Barbara Juliana (Julie) de K., f. Wietinghoff (1764-1824), russ. baronesse, forf., religiøs mystiker 14: 51 Kriiger, Franz (1797-1857), ty. maler 13: 269 - 14: 205 Kriiger, Paulus (Paul) (1825-1904), pres. i Transvaal 1883-1900 15: 94-95*, 96-97 Krylenko, Nikolaj (1885-1939), sovj. militærsjef 17: 111* Krysaos, gr. sagnfigur 3: 174* Krysserraketter 19: 117*, 132-33, 138, 140, 143* Krystallnatten (9.-10.11.1938) 17: 151-52* Krystallpalasset, London 14: 305*-06 - 2 0 : 316* Krystallpalasstalen (1872) 15: 35-36, 89 Krøsos, lydisk konge 560-546 f.Kr. 2: 304 - 3: 88, 94-95*, 162 - 6: 55-58 Kshatriya, ind. krigerkaste 6: 23 KSSE-konferansen (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa) 19: 124-25

419

Ktesias, gr. historieskriver omkr. 400 f.Kr. 2: 286-87, 312 Ktesias, gr. tyrann omkr. 400 f.Kr. 3: 264 Ktesibios, aleksandrinsk opp­ finner på 200-tallet f.Kr. 3: 326 Ktesifon (Selevkeia) 6: 210, 2 1 6 M 8 - 7 : 39 -, se også Selevkeia Kubabu, mes. dronning omkr. 2450 f.Kr. 2: 218-19 Kubatum, sum. yppersteprestinne på 2000-tallet f.Kr. 2: 206 Kubismen 17: 161 Kublai-khan (1216-94), mongolsk og kinesisk storkhan 5: 242*-43, 246-48, 250-51, 305, 307 - 6: 197, 205 - 8: 32*, 282* - 10: 186, 188, 200-03 - 2 0 : 89 Kubrat, bulg. khan i midten av 600-tallet 7: 93 Kubunden, jap. jordreform 5: 288 Kufa 6: 264 Kufisk skrift 6: 330* Kujula Kadfises, ind. konge i første årh. e. Kr. 6: 149, 156 Kukai (Kobo Daishi) (744-835), jap. buddhistmunk 5 : 293-94 Ku Klux Klan, am. terroristorg. 14: 44-45* - 15: 110* Kul, tyrk. statsslavesystem 9: 135-36, 138 Kulakker 17: 120-24, 128 Kulakov, Fjodor (d. 1978), sovj. partisekretær 19: 114 Kula-ringen 10: 177 Kulikovo, slaget ved (1380) 9 : 46 Kull, kull-gruver, -produksjon 11: 2 1 6 - 12: 58, 68 - 13: 298 - 15: 15 - 17: 14, 78-80, 85-86 - 18: 322 - 2 0 : 133, 136, 138*-39 Kullgruvearbeiderstreiker 16: 21* - 19: 287* Kull- og stålunionen, Den euro­ peiske 18: 165-66 Kulm, slaget ved (1813) 13: 277 Kulturkampen i Tyskland (1870-årene) 15: 68-70, 146, 148-49 Kulturrevolusjonen i Kina (1966-76) 18: 89 - 19: 34-35*, 36*, 37*-43 Kuluman (Kermanshah) 2: 276 Kumaner (polovetser) 7: 264 Kumarajiva (344-413), ind. munk 5: 130, 172-74 Kumbha, ind. raja omkr. 1450 10: 226* Kun, Béla (1886-1937), ung. kommunistleder 1919 16: 229*-30, 241 - 17: 194

420

Kunaxa - Lafteteknikk

Kunaxa, slaget ved (401 f.Kr.) 3: 264 Kundera, Milan (f. 1929), tsjek. forf. 19: 99 Kung-fu-tzu -» Konfucius Kungliga svenska vitterhetsacademien 2 0 : 293 Kunigunde (d. 1031), ty.-rom. keiserinne, g.m. Henrik 2. 7: 238-39* - 8: 239* Kunqu-operaen 12: 288 Kunshan 12: 288 Kunstgjødsel 14: 125 - 2 0 : 165 Kunstnerteateret i Moskva 15: 236 Kunstsilke 2 0 : 168*-69 Kurdistan 2: 191 - 18: 34 Kurgan (skytisk gravhaug) 1: 249, 251, 256-57 Kuria -> Curia Kurieforsamlingen i Roma (comitia curiata) 14: 29, 34 Kurigalzu, bab. konge 1332-08 f.Kr. 2: 240 Kurilene 10: 197 - 15: 284 - 17: 318 - 19: 49 Kurland 7 : 267 - 11: 298, 310 12: 126, 225 - 13: 23* Kuromaro, jap. reformator omkr. 650 5 : 285 Kuropatkin, Aleksej N. (1848-1922), russ. offiser, forsvarsmin. 15: 252*, 254-55 Kuropedion, slaget ved (281 f.Kr.) 3: 311 Kurosawa, Akira (f. 1910), jap. filminstruktør 5: 306*-07 Kursk, slaget ved (1943) 17: 287, 288*-89 Kush 2: 68 Kushana-riket 5 : 92, 97 - 6: 149, 156, 213 Kusjitter 10: 293, 320 Kusnetsov, Aleksej A. (1905-49), sovj. viseutenriksmin. 18: 72 Kusnetsov, Vasilij (f. 1901), sovj. pol. 19: 116, 126 Kustodiev, Boris Mikhailovitsj (1878-1927), russ. maler 16: 49, 50 Kutna Hora 8: 229 Kutsjuk Kainardsji, freden i (1774) 12: 124 Kutusov, Mikhael (1745-1813), russ. general, fyrste av Smolensk 13: 229, 271*-73 - 14: 30, 114 Kuusinen, Otto Vilhelm (1881-1964), fi.-sovj. pol. 17: 225 Kuwait 18: 264-65*, 267 - 19: 177*, 190-91, 200

Kuya (d. 972), jap. buddhistmunk 5: 298 Kvadruppelalliansen (1815) 13: 293 Kvasarer 19 : 156 Kveg i USA 15: 114-15*, 116* Kvegpest i Afrika 19: 236 Kvekere 14: 52, 262 Kvikksølv 2 0 : 163 Kvinnefrigjøring, kvinnesak 14: 179, 185, 272-73* - 15: 188-93, 217* - 16: 61-63, 322-24 - 20: 268-69* Kvinneideal, -mote 16 : 8*, 25* 20: 82* Kvinners stilling og kår 13: 206-07 - 14: 102*, 164-65, 175, 179 - 15: 11* - 16: 141-42*, 143*, 188* Kvinnetoget til Versailles (5.10.1789) 13 : 120-21*, 122 Kvotelovene for innvandring (U SA) 17: 16 -17

Kyanzittha, konge i Burma 1084-1113 6: 202-04 Kyaxares (625-584 f.Kr.), medisk konge 2: 296-97 - 3: 94 - 6: 55 Kybele, frygisk fruktbarhetsgudinne 3: 282 - 4: 245 - 6: 88 Kybernetikk 19: 167-68 Kylix (gr. drikkebeger) 3: 131* Kylon (660-610 f.Kr.), athensk usurpator 3: 117-18 KUltepe (Kanesh) 2: 119, 220 Kyrne (Cumae) 3: 39, 77, 84 - 4:

22 Kynoskephalai (Karadag), slaget ved (198 f.Kr.) 3: 3 2 8 - 4 : 92 Kyoto (Heian) 5: 292, 332 - 15: 275* - 2 0 : 45* Kypros 1: 203, 210 - 2: 234, 275, 295 - 3: 36 - 6: 63 - 7: 172 - 9: 104, 133, 144, 150 - 11: 322 15: 61, 77 - 18 : 137 Kypros-krisen 19: 178-80 Kypselos, hersker i Korinth 657-625 f.Kr. 3: 101-04 Kyrenaika (1911) 16: 86-87 Kyrene 3: 69-71*, 74, 77 - 6: 65 Kyrillos -» Konstantin fra Thessalonike Kyrios 3: 240 Kyros, elamittisk vasall på 600-tallet f.Kr. 2: 295 Kyros 2. den store, pers. konge 559-529 f.Kr. 2: 304-07 - 3: 88, 94*, 96, 183, 302 - 6: 56*-62, 110 - 2 0 : 197 Kyros den yngre (d. 401 f.Kr.), pers. visekonge i Lilleasia 3: 263-64 - 6: 69, 74 Kythera 12: 200 Kyzikos 3: 6 5 - 6 : 311

KZ-lager -> Konsentrasjonsleirer Karnten 9 : 235 - 13: 254 Kastner, Erich (1899-1974), ty. forf. 17: 154 København 9 : 41, 286 - 11: 116-17*, 167 - 13: 31 - 14: 306, 308 - 17: 228* - , bombardementet av (16.8.1807) 13: 242-43* - 15: 19 -, slaget på reden (2.4.1801) 13: 213* Køge bukt 11: 125 Koln (Colonia Agrippinensis) 1: 3 1 9 - 4 : 223 - 7: 304 - 8: 205 9 : 57, 286, 298 - 11: 139, 148, 179 - 17: 329* Kolnerdomen 8: 333* Koln-forbundet (1367) 2 0 : 260 Koniggratz-Sadovgi, slaget ved (3.7.1866) 14: 297 - 15: 52, 54 Konigsberg 11: 110, 249*, 25456* - 14: 160 Konigsmarck, Aurora von (1662-1728), sv. adelsdame 12: 112

Kopenick-kuppet (1906) 16: 42 Korner, Theodor (1791-1813), ty. dikter 13: 276 «Kålrabivinteren» (1916-17) 16:

200, 222

L

Labelye, Charles (1705-ca. 1781), sveits.-brit. arkitekt og ingeniør 12: 134 Laboreurs, Les, fr. bønder 13: 95 Labour, pol. parti i Storbr. 16: 18 - 17: 87 La Brocquiére, Bertrand de, fr. oppdagelsesreisende og forf. på 1400-tallet 9 : 129-30, 143 Labrousse, Ernest (f. 1895), fr. hist. 13: 99 Labyrint 1: 210-11, 230-31, 235, 237 La Coruna (1808) 13: 249 -, slaget ved (1809) 13: 253-54 Lactantius, Lucius Caecilius Firmianus (ca. 250-ca. 320), rom. kirkehist. 4 : 274-75, 279, 283 Lafayette, Marie Joseph Gilbert Motier, marquis de L. (1757-1834), fr. offiser og pol. 13: 112, 122-24*, 134*, 154, 310 Laffemas, Barthélemy de (1545-ca. 1612), fr. statsmann, merkantilist 11: 135-37 La Fontaine, Jean de (1621-95), fr. forf. 6: 233 Lafteteknikk 1: 279*

Lagash - Laterankonsil Lagash (Uru-ku) 2: 165-66, 170-77, 188, 190, 192-93, 204, 206 Lagerlof, Selma (1858-1940), sv. forf. 15: 105, 182-83, 221*-22 Lagos, Nigeria 19: 232 Lagos, Portugal 9 : 170 - 10: 303 La Harpe, Frédéric César de (1754-1838), fr. filosof, lærer for tsar Alexander 1. 13: 227, 268 Lahde, Gerhard Ludvig (1765-1833), ty.-da. kobberstik­ ker 13: 243 Lahore 10: 213, 215, 217, 257, 270 Laibach-kongressen (1820-21) 14: 59, 61, 63 «L’Aigle», fr. kongeskip 14: 152, 153* Laios, gr. sagnkonge i Theben 3: 163-64 Laird, Melvin, am. forsvarsmin. 1971 19: 27 Laissez faire-liberalismen 14: 185, 207 - 16: 13 La Jeune Turquie (Det unge Tyr­ kia), tyrk. avis utgitt i Frankrike 16: 57 Lakhmider 6: 238-39 Lakish 6: 111 Lakshmi, hinduisk gudinne for lykke og skjønnhet 10: 211*, 231 Lalibela 10: 327* Lally-Tollendal, Trophime Gérard (1751-1830), fr. pol. 13: 120 Lamachos (d. 414 f.Kr.), athensk pol. og hæ rfører 3: 261 Lamaisme 5 : 252 - 12: 308 Lamarck, Jean Baptiste Pierre Antoine de Monet de (1744-1829), fr. naturforsker 14: 202*-04, 207 - 2 0 : 294 Lamartine, Alphonse de (1790-1869), fr. dikter og hist. 14: 20, 221-22, 228, 235, 243 Lambacåo (Langbogao) 12: 276 Lambaréné 18: 246* Lambayaque 10: 120 Lambton, John George -» Dur­ ham, J.G . Lambton Lamennais, Félicité Robert de (1782-1854), fr. filosof og prest 14: 30 Lameth, Charles (1757-1832), fr. revolusjonspol. 13: 126 La Mettrie, Julien Offrey de (1709-51), fr. opplysningsfilosof 12: 177, 226, 243 L’Ami du peuple (Folkevennen), J.P. Marats avis 13: 156

Lamoignon, Christ. F. de (1735-89), fr. storseglbevarer, pol. 13: 104 La Motte, Jeanne de ValoisSaint-Remy, comtesse de L. (1756-91), fr. eventyrerske 13: 105* Lampedusa -* Tomasi di Lampe­ dusa, Giuseppe Lamsdorf, Vladimir (1845-1907), russ. utenriksmin. 15: 252 Lancaster, eng. kongelig slekt, part i Rosekrigene 9: 109, 113. 278 Lancaster bombefly 17: 312 Lancelot 7 : 8* - 8: 235, 320* Landdag 1 3 : 20 Landefredslovgivning 8: 243 Landeveistrafikk 2 0 : 188-90 «Landnåmabok» (1200-tallet) 7: 194 Landon, Alfred Mossman (f. 1887), am. guvernør 17: 34-35* Landsberg festning 16: 311 - 17: 138, 147 Landsbymarked i Sovjet (1920-årene) 17: 118* Landsknekt 2 0 : 226 Landskrona 11: 122*, 124*-25* Landsorganisasjon, Faglig 15: 163 Landstinget, Danmark 15: 144 Langbenh, August Julius (1851-1907), ty. forf. 15: 231 Langbogao (Lambacåo) 12: 276, 278 Langbuer 20: 226 Lange, David (f. 1942), new zealandsk statsmin. fra 1984 19: 56*-57 Lange, Halvard M. (1902-70), no. pol. 18: 43* Lange marsjen, Den, den kin. kommunisthærens vandring 1934-35 17: 258 - 18: 89 Langensalza, slaget ved (1866) 14: 297 Langland, William (ca. 1332-ca. 1400), eng. dikter 9: 62 Langobarder 7: 36, 51-54, 63, 98, 238, 251, 294 «Langobardiske jernkrone» 7: 55*, 238 Lang Shih-ning -» Castiglione, Giuseppe Lang Son, slaget ved (1885) 15: 49, 72 Languedoc 8 : 121 - 11: 68, 138 13: 95 Langøks 2 0 : 217

421

Lansdowne, Henry Charles Keith Petty-Fitzmaurice (1845-1927), brit. utenriksmin. 15: 46, 200, 202, 204 L’Anse aux Meadows, New­ foundland 20: 39* Lantian 5: 10 Lantmannapartiet, Sverige 15: 146 Lan Yu (d. 1393), kin. general 5: 260 Laon 7: 243 Laos 5 : 8 - 15: 49, 109, 112, 121, 1 3 6 - 19: 27, 32, 241* Lao-tze -* Lao Zi Lao Zi (Lao-tze) kin. filosof på 500-tallet f.Kr. grunnlegger av daoismen 5: 55-56, 117*, 135, 154 - 2 0 : 255*, 283 Laplace, Pierre Simon de (1749-1847), fr. astronom og matematiker 2 0 : 292 La Plata — Rio de la Plata Lappland, lapper 7 : 216 - 11: 313 - 12: 19 Larchevesque, Pierre Hubert (1721-78), fr. billedhugger 12: 168 Largilliére, Nicolas de (1656-1746), fr. maler 11: 185 Largo Argentina, Roma 4 : 115* Larionov, Mikhail (1881-1964), russ. maler 16: 51 La Rochefoucauld-Liancourt, Fran^ois (1747-1827), fr. hertug 12: 94 La Rochelle 9 : 29 - 11: 134, 228 - 13: 172 -, sjøslaget ved (1372) 9: 72, 90-91* Larousse, Pierre (1817-75), fr. leksikograf og forlegger 15: 218 Larsa 2: 160, 208-09, 214 Las Cases, Emmanuel de (1766-1842), fr. greve, hist. og Napoleon l.s sekr. på St. Helena 13: 292* - 2 0 : 328* Lascaux 1: 42-43*, 45*, 49-53, 55, 57, 62, 64*, 187* - 2 0 : 160* LASER (Light Amplification by Stimulated Emission o f Radiation) 19: 152-53* Las Navas de Tolosa 8: 36 Lassalle, Ferdinand (1825-64), ty. sosialist 14: 193*, 195, 293, 322 Lateranavtalen mellom pavestolen og Italia 1929 17: 181*-82 Lateranet, Roma 8: 128 Laterankonsil, 2. (1139) 8: 254 -, 3. (1179) 8: 135 -, 4. (1215) 8: 148, 206, 238 - 9: 156 - , 5. (1512-17) 9: 301

422

Latin - Lend-Lease

Latin, internasjonalt fellesspråk 4: 225-27, 321-22 - 7: 12, 112, 280 Latin-Amerika 13: 14, 146-47, 307-21 - 14: 68-75 - 15: 126-34 - 18: 24-25, 286-90 - 19: 250-72 - , se også de enkelte land Latinere 4: 15, 23 Latium 4 : 22-23, 25-27, 49, 52, 55, 56, 120 La Téne 1: 273-82 La Tour, Georges de (ca. 1593-1652), fr. maler 11: 15 La Tour, Maurice Quentin de (1704-88), fr. maler 12: 157, 161, 205 Lattimore, Owen (f. 1900), am. hist. 5: 70 Lattre de Tassigny, Jean-Marie de (1889-1952), fr. general 17: 319 Latvia 15: 247 - 16: 276 - 17: 136-37, 214, 244 Latychides, konge i Sparta omkr. 470 f.Kr. 3: 213-14 Laud, William (1573-1645), erke­ biskop av Canterbury 11: 228-29 Lauenburg (1864) 14: 296 Lauer, Jean-Philippe (1874-1953), fr. arkeolog 2 : 38, 40 Laugsvesen 14: 100 - 2 0 : 269 Launay, Bernard René de (1740-89), fr. kommandant på Bastillen i Paris 13: 110 Laupen, slaget ved (1339) 2 0 : 225 Laurier, Wilfred (1841-1919), kan. statsmin. 1896-1911 15: 38 Laurion, sølvgruver 3: 83*, 90* Lausitz 7: 90 Laval, Pierre (1883-1945), fr. statsmin. 1930-31 og 1935-36 17: 186, 269* La Venta 10: 35-39 Lavoisier, Antoine Laurent de (1743-94), fr. kjemiker 13: 162 - 2 0 : 165, 293, 297 Law, Andrew Bonar (1858-1923), brit. statsmin. 1922-23 16: 154, 298, 300*, 301* - 17: 81 Law, John (1671-1729), skotsk finansteoretiker og spekulant 12: 14 4 ,16 0 -6 3 Lawrence, sir Thomas (1769-1830), brit. maler 12: 83 - 13: 227, 231, 274, 297 Lawrence, Thomas Edward (1888-1935), «Lawrence o f Ara­ bia», brit. offiser og forf. 16: 219*, 309

Lawson, Henry (Harry) J. (1774-1855), brit. oppfinner 20: 190 Lay, Horatio, brit. generaldirek­ tør i det kinesiske tollvesen fra 1861 15: 300 Layard, Austen Henry (1817-94), fr.-brit. arkeolog og pol. 2: 258-62 Lazare, Bernard (1865-1903), fr. sosialistisk forf. 15: 226 Leadenhall Market, London 11: 32 League o f Nations -» Folkeforbundet Leakey, Louis Seymour Bazett (1903-72), brit. antropolog 1: 14*, 21, 22 - 19: 163 Leakey, Mary (f. 1913), brit. ant­ ropolog, g.m. Louis L. 1: 22 1 9 : 163* Lebensraum 17: 164 Leblanc-metoden 20: 166-67 Le Blond, AlexandraJeanBaptiste (1679-1741), fr. arki­ tekt 11: 289 Leboeuf, Edmond (1809-88), fr. krigsmin., marskalk 14: 317 Lebrun, Albert (1871-1950), fr. pres. 1932-40 17: 104* Le Brun, Charles (1619-90), fr. maler 11: 153, 156, 159, 168 Lebrun, Charles Frangois (1739-1824), fr. tredjekonsul 13: 197* Lech 11: 84 Lechfeld, slaget ved (955) 7: 229, 273 Ledere, Charles (1772-1802), fr. general, Napoleons svoger 13: 147, 220 Le Clerc, Sébastian (1637-1714), fr. tegner og kobberstikker 11: 179 Ledoveien 17: 325 Ledru-Rollin, Alexandre (1807-74), fr. jurist og min. 14: 222 Le Duc Tho (f. 1911), nordvietn. pol. og diplomat 19: 28*-29 Lee, Richard Henry (1732-94), am. pol. 13: 53, 56 Lee, Robert Edward (1807-70), am. general 14: 270 Lee, William (ca. 1550-ca. 1610), eng. oppfinner 20: 150 Leeb, Wilhelm Ritter von (1876-1956), ty. general 17: 249-51

Leech, John (1817-64), brit. karikaturtegner 14: 174, 197, 210,

222 Leeds 13: 27 Lee Kuan Yew (f. 1923), Singapores statsmin. fra 1959 19: 48-49*, 224 Lefebvre, Claude (1633-75), fr. maler 11: 160 Lefebvre, Georges (1874-1959), fr. hist. 13: 202 Lefranc, Frangois (1750-1809), fr. abbed og forf. 13: 92 Legekunst, legevitenskap 5: 210-11 - 15: 187-88 - 18: 324-26 - 19: 146-50 - 2 0 : 276, 282-83, 295, 329 Legge, James (1815-97), skotsk misjonær og sinolog 15: 311 Legion Condor 17: 189*-90 Legitimister 15: 143 Legnano, slaget ved (1176) 8: 227, 251 Lehman, Jørgen, da.-sv. biokjemiker 18: 325 Leibniz, Gottfried Wilhelm von (1646-1716), ty. filosof og mate­ matiker 12: 16-17* 19: 166 Leicester, Robert Dudley, ja rl av L. (ca. 1531-88), Elisabeth l.s yndling 11: 208 Leipzig 9: 286 -, slaget ved (16.-18.10.1813) 13: 264, 277-79 - 2 0 : 237 Leiv Eiriksson (ca. 975-ca. 1020), oppdager av «Vinland» 7 : 196 2 0 : 39 Leivsbuene, L’Anse aux Meadows 20: 39* Lekythos, gr. vasetype 3: 130*-31, 241*, 289* Le-Loi -* Le Thai-To Lemire, Noel (1724-1801), fr. kunstner 12: 128 Lemke, Johan Philip (1631-1711), ty.-sv. maler 11: 124 Lemnos 4: 15 Lemonnier, Anicet-Charles (1743-1824), fr. maler 12: 175 Le Moyne de Morgues, Jacques (d. 1588), fr. oppdagelses­ reisende 10: 21, 27 - 11: 164 Lenbach, Franz von (1836-1904), ty. maler 15: 51 - 2 0 : 28 Lendit-markedet ved St. Denis 8: 172* Lend-Lease (Låne- og leieloven) (1941) 17: 262-63, 283

Lenin - Libya Lenin, Vladimir Iljitsj, egi. Uljanov, (1870-1924), sovj. stats­ mann 15: 98, 240-41, 257-59 16: 60, 70, 153, 170-71*, 172, 180-81*, 184, 190-93*, 194-96, 225, 229, 242, 244-45*, 254, 256*-57, 271, 275, 280*, 282, 284, 3 2 0 - 17: 109-11*, 112M 3, 115M 6, 118, 126*, 132 - 18: 2 1 9 - 19: 128 - 2 0 : 271*, 273, 331 Leningrad 17: 115, 251-52*, 286 -, se også Petrograd o g St. Petersburg Leningrad-saken (1949-50) 18: 72 Lenin-kraftverket ved Dnepr 17: 124* Leninverftet i Gdansk 19: 101, 108* Lennon.John (1940-80), brit. p opsan ger 18: 164* Le Notre, André (1613-1700), fr. landskapsarkitekt 11: 156 Leo 1. den store (d. 461), pave 440 4 : 299, 320 - 7 : 26 Leo 2. (ca. 1185-1219), konge av Armenia 1198 6: 328-29 Leo 3. (750-816), pave 795 7 : 104, 105*-06*, 282* Leo 3. Isaureren (ca. 675-741), bys. keiser 717 7 : 40, 42*, 47 20: 211, 216 Leo 4. Khazareren (750-80), bys. keiser 775 7: 181 Leo 5. Armeneren (d. 820), bys. keiser 813 7: 43, 106, 155 Leo 6. den vise (866-912), bys. keiser 886 7 : 156*-57, 164, 284 Leo 9., egi. Bruno (1002-54), pa­ ve 1049 7 : 286*, 288 - 8 : 122 Leo 10., egi. Giovanni de’ Medici (1475-1521), pave 1513 9 : 217*, 241*, 244-47, 249, 299 Leo 13., egi. Gioacchino Pecci (1810-1903), pave 1878 15: 149 Leo Diakon (ca. 950-ca. 995), bys. hist. 7 : 180 Leo Matematikeren, bys. teolog og vitenskapsmann på 800-tallet 7 : 178 Leon, by 7 : 320 Leon, område 7 : 255 - 8 : 228 9: 154 Leonardo da Vinci (1452-1519), ital. kunstner og vitenskaps­ mann 9: 194-95, 201, 205, 225-27, 230, 246, 251, 253 2 0 : 133-34*, 183, 191, 307 Leonidas (d. 480 f.Kr.), konge i Sparta 489 3: 204, 209M 1 Leonnatos, Aleksander den sto­ res venn 3: 303

Leonora Christina (el. Eleonore Christine) (1621-98), da. prin­ sesse 11: 121*, 236 Leontinoi 3: 68, 252 Leopold (1835-1905), prins av Hohenzollern-Sigmaringen, sp. tronpretendent 14: 316 Leopold, Maximilian Joseph Ma­ ria Arnulf (f. 1846), prins av Bayern, øverstkom. for de tyske tropper på Østfronten fra 1916 16: 196* Leopold 1. (1640-1705), ty.-rom. keiser 1658 11: 68, 176-78, 180, 256, 259*-60, 262-67 Leopold 1. (1790-1865), belg. konge 1831 14: 106-07* Leopold 1. av Habsburg (ca. 1292-1326), hertug av Østerrike 9 : 240 Leopold 2. (1835-1909), belg. konge 1865 15: 71, 78-83*, 88, 100, 230 Leopold 2. (1747-92), hertug av Toscana 1765, ty.-rom. keiser 1790 12: 216, 221, 228-32, 237-38, 240 - 13: 135, 139*-40, 142,150-52* Lepanto, slaget ved (1571) 9: 144, 146, 148-51* - 11: 212, 325 - 20: 228-29* Lepenski, Vir 1: 121*-26 Lepidus, Marcus Aemilius (ca. 89-13 f.Kr.), rom. konsul 4 : 158-59 Leprabasillen 15: 187 Lerina-klosteret, Cannes 7: 16,

68 Lerma, Francisco de Sandoval y Rojas, hertug av L. (ca. 1550-1625), sp. statsmann 11: 61, 63 Lermontov, Mikhail (1814-41), russ. forf. 14: 37-38, 58, 114, 276 Leroi-Gourhan, André (f. 1911), fr. etnolog og hist. 1: 58 Leroux, Georges (1877-1957), fr. maler 16: 126 Le Roy Ladurie, Emmanuel (f. 1929), fr. hist. 11: 20 - 2 0 : 9, 12 Lesage, Alain-René (1668-1747), fr. forf. 11: 184 Lesbia (Clodia), den kvinne Catullus besynger 4: 196 Les Eyzies 1: 48, 68 Leslie, Alexander (ca. 1580-1661), feltherre i nederl., sv. og skotsk tjeneste, ja rl av Leven 11: 229 Lesotho 19: 246 Lespinasse, Louis-Nicolas de (1734-1802), fr. maler 12: 163

423

Lesseps, Ferdinand de (1805-94), fr. diplomat og ingeniør 14: 152*-54 - 15: 73, 126 Le Sueur, Pierre (ca. 1657-1705), fr. maler og reisende 13: 163 Letchworth Garden City 15 : 213* Le Tellier, Michel (1603-85), fr. min. 11: 170 Le Thai-To (Le-loi), vietn. keiser 1428-33 10: 200 Lettres de cachet, fr. kgl. ar­ restordrer 13: 95, 124 Levi, Carlo (f. 1902), ital. forf. 4: 39 Levkippos, gr. naturfilosof på 400-tallet f.Kr. 3: 249 Levktra, slaget ved (371 f.Kr.) 3: 288, 292 Lexington, trefningen ved (19.4.1775) 13: 54*-55 Leyden 11: 21, 24*, 205 - 20: 201 Leyden-flaske 2 0 : 141 Leyte 17: 323 Lhasa 12: 309* Li (878-41 f.Kr.), kin. konge un­ der Zhou-dynastiet 5: 39 «Li», kin. bok om leveregler 5: 79-80, 225-26 Liang Afa (1779-1855), kin. pro­ testant og tolk 15: 294 Liang-dynastiet (502-57) 5: 132, 134 Liang Kai, kin. maler på 1200-tallet 5: 225 Liang Qichao (1873-1929), kin. red., reformpol. 15: 318, 324-25 Li Ao, kin. guvernør omkr. 800 5: 172* Liaodong 12 : 292-93, 298-99 15: 251, 255*, 285, 288, 310 Liao-riket 5: 214, 216 Liaoyang 12: 293 Libanon 2: 156, 237, 251-52, 258 - 14: 95 - 18: 95, 274 - 19: 180-81*, 182-83 - 19: 193-97 Liberalisme 14: 185-87 - 15: 136 - 16: 13, 59 Liberia 10: 307 - 14: 73, 262 Liberty-skip 17: 39* Liberum veto, i Polen 13: 140-41, 153 Li Bing, kin. konstruktør omkr. 310 f.Kr. 5: 67 Li Bo (701-62), kin. lyriker 5: 190*-91, 236 Libya 2: 61, 82, 261 - 16: 86-87 17: 184, 245 - 18: 136, 250, 276 - 19: 76, 129, 176, 185, 192, 312 - , se også Tripoli *

424

Licinius - Liu Kunyi

Licinius, Gaius Flavius Valerius Lidnanus, rom. keiser 308-24 4 : 278, 280, 283 Licinius Stolo, Gaius, rom. folketribun 376-366 f.Kr. 4 : 44 Lictores (liktorer) rom. rettsbe­ tjenter 4 : 41*, 119* Li Dan (Kaptein Kina) (d. 1625), kin. kjøpmann og eventyrer 12: 278-79 Lidice 17: 276 Lie, Trygve (1896-1968), no. pol., generalsekr. for FN 1946-53 18: 26*, 99, 138 Liebig, Justus von (1803-73), ty. kjemiker 14: 125 - 2 0 : 164-65 Liebknecht, Karl (1871-1919), ty. sosialist 16: 153-54*, 224-26 17: 48* Liebknecht, Wilhelm (1826-1900), ty. sosialdemokrat 14: 323 Liége 7 : 304 - 13: 180 - , kampene ved (1914) 16: 112, 115-16 «Lienzo de Tlaxcala» 10: 79*, 85*, 87*, 93*, 95*, 99 Lie Yukou, kin. daoist på 300-tallet f.Kr. 5: 57 Ligatsjov, Jegor (f. 1920), sovj. sjefsideolog 19: 114 Light Brigades, The, Krimkrigen 14: 249* «Lightning», klipper 14: 150 Lightning Act, The (1752) 13: 80 Ligny, slaget ved (16.6.1815) 13: 287 Ligor (Nakhon Si Thammarat) 6: 183 Li Gou (1009-59), kin. dikter 5: 226 Li Guangli, kin. general omkr. 100 f.Kr. 5: 94 Liguriske republikk, Den (Genova) 13: 183, 210, 218, 229 Li Hongzhang (1823-1901), kin. general 15: 296*, 301-04, 3 0 7M 1, 315, 318 Lijiancheng, kin. kronprins i beg. av 600-tallet 5: 150 Lijia-systemet, i Kina 12: 305 Li Keyong (d. 908), kin.-tyrk. høvding 5 : 185-86, 198 Liktorer -> Lictores Likud-alliansen 19: 183, 195 Li Linfu, kin. statsmin. 736-52 5: 161, 164 Li Ling, kin. general omkr. 100 f.Kr. 5: 94, 100 Lille 11: 171, 181 Lille entente, Den (1920-21) 17: 104-05, 19 2 ,19 6 , 198

Lille fartøyet, Det, Hinayana 20: 282 Li Longji (d. 756), kin. prins, kei­ ser Xuan Zong 5: 160 Lima 9 : 327 - 10: 102, 148, 151* Li Madou -> Ricci, Matteo Limburg an der Lahn, relikvie. skrin 7: 289* Limerick 7: 192 Limes, Romerrikets grense 4: 219 Limpopo 10: 283, 317 Lin’an (Hangzhou) 5: 217, 242, 246 Lin Biao (1908-71), kin. min. 1954-71, hærens øverstkom­ manderende 18: 89* - 19: 37, 40-41 Lincoln, Abraham (1809-65), am. pres. 1861-65 14: 245, 262, 267-68*, 269-70, 284 - 15: 12T -22, 135, 138 Lindbergh, Anne Morrow (f. 1906), am. forf., g.m. Charles L. 18: 56-58 Lindbergh, Charles (1902-74), am. flyger og pol. 17: 26* Lindet, Robert (1743-1823), fr. jurist og pol. 13: 165, 188 Lindgreen, Ferdinand (1770-1842), da. skuespiller 12: 85* Lindholm, Berndt (1841-1914), fl.-sv. maler 20: 53 Lindisfarne (Holy Island) 7: 73*, 190, 324 - 8: 136 Lindroth, Sten (f. 1914), sv. hist. 12: 49 Linear B-skrift 1: 2 14 M 6 - 3: 27* Ling, konge av Chu i 530-årene f.Kr. 5 : 43 Linguaphone-metoden 16: 205 Linné, Carl von (1707-78), sv. naturforsker 12: 40-42*, 215 14: 202 - 2 0 : 292 Linotype-systemet 15: 232 - 2 0 : 206 Linz 14: 160 Lin Zexu (1785-1850), kin. ge­ neralguvernør 12: 326*-27*, 328-31 Lionne, Hugues de, marquis de Berry (1611-71), fr. utenriksmin. 11: 160, 171-72 Lipit-Ishtar, konge i Isin 1982-72 f.Kr. 2: 209 Lippi, Filippo (ca. 1405-69), ital. maler 9 : 193, 222 Lippman, W alter (1889-1974), am. journalist og forf. 19: 19 Lipsius, Justus, egi. Joost Lips (1547-1606), nederl. filolog 20: 200

Lisboa 7: 198 - 9: 154, 161, 163, 174 - 11: 9, 12 - 12: 74 - 13: 247, 249 -, jordskjelvet i (1755) 2 0 : 292 Liselotte av Pfalz -* Elisabeth Charlotte Li Shimin, kin. kronprins -> Tai Zong Li Si, Qinfyrstens rådgiver omkr. 200 f.Kr. 5: 68-69*, 72, 74, 76 Lissa, sjøslaget ved (20.7.1866) 14: 297 Lissauer, Ernst (1882-1937), ty. dikter 16: 135 List, Georg Friedrich (1789-1846), prøyss. økonom 15: 53, 155 - 2 0 : 36 Lister, Joseph (1827-1912), brit. kirurg, grunnlegger av anti­ septikken 15: 12, 188 Liszt, Franz (1811-86), ung. kom­ ponist 14: 219 Liszt, Franz von (1851-1919), ty. jurist 15: 195 Litanipasset 2: 124 Litauen 9: 14, 45-46, 58, 270, 310 - 14: 109 - 15: 247 - 16: 2 7 5 - 7 6 - 17: 210, 244 Litauen-Polen 9: 46, 270 Litauere 7 : 88, 95, 267 Li Tieguai, en av daoismens åtte udødelige 5 : 118* Litterære selskap, Det (Kina) 15: 323 Little Big Horn, slaget ved (1876) 15: 114 Little Rock, Arkansas (1957) 18: 157-58* Liturgi, (gr. leiturgia) 3: 206-07 Litvinov, Maksim (1876-1951), sovj. utenrikskommissær 16: 248*, 271, 286* - 17: 206, 213-14 Liu, kin. herskerslekt 5 : 122 Liu An, konge av Huainan på 200-tallet f.Kr. 5 : 77, 88 Liu Bang -> Gao Zu Liu Bei, kin. konge av Han 221-63 5 : 114*-15 Liu Changqing, kin. lyriker på 500-tallet 5: 190 Liu Cong (d. 318), kin. hunerhøvding, kin. keiser fra 310 5: 122, 125 Liu De, kin. konge av Hejian på 100-tallet f.Kr. 5: 88 Liu Hsiu -* Guang Wu Liu Jin, kin. evnukk i beg. av 1500-tallet 5 : 262 Liu Kunyi (1830-1902), kin. ge­ neralguvernør og reformator 15: 318

Liu Ung - Lope de Vega Liu Ling (221-300), kin. filosof 5: 136-37 Liuqiu -* Ryukyu-øyene Liu Shaoqi (1898-1972), kin. kommunistleder, pres. 1959-68 18: 85 - 19: 37, 39-40 Liu Song-dynastiet (420-79) 5: 132-33 Liutprand, langobarderkonge 712-44 7: 54 Liutprand fra Cremona (ca. 920-972), langobardisk biskop og historieskriver 7: 170, 284 Liu Xie (465-522), kin. litterat 5: 140 Liu Xiu -> Guang Wu Liu Yao, general i det kin. hunerkavaleriet på 300-tallet 5: 122, 125 Liu Yiqing (403-44), kin. skribent 5: 136 Liu Yu, kin. general omkr. 400-tallet 5: 132-33 Liu Yuan, hunerhøvding, fra 308 kin. keiser 5: 122 Liu Zhiji (661-721), kin. hist. 5: 194 Liu Zongyuan (773-819), kin. ly­ riker 6 188, 206 Livegenskap 11: 279-80 - 13: 30, 38, 99, 108, 114, 119, 135, 139, 142, 228, 252, 265-66, 331 14: 231, 273, 277-80 -, i Polen 13: 178 -, i Russland 13: 23-25*, 273, 288* Liverpool 12: 82 - 13: 27 - 14: 126 Liverpool-Manchester-banen 2 0 : 187* Liverpool, Robert Banks Jenkinson, ja rl av (1770-1828), brit. statsmin. 14: 32, 122 - 2 0 : 226 Livia Drusilla (58 f.Kr.-29 e.Kr.), rom. keiserinne, g.m. Augustus 4 : 171, 181-82, 190, 197* Livingston, Robert R. (1746-1813), am. pol. 13: 56*, 83* Livingstone, David (1813-73), skotsk legemisjonær og opp­ dagelsesreisende 10: 323 - 15: 80*, 82 Livius, Titus (59 f.Kr.-17 e.Kr.), rom. hist. 4 : 12, 29, 61, 79-82, 87, 94, 112, 152 Livius Andronicus (ca. 284-ca. 204 f.Kr.)gr.-rom. dramatiker 3 : 313 - 4 : 113, 193 - 9 : 2 5 1 Livland 11: 81, 110, 274, 294, 300-01, 307-08, 310-14, 320 12: 122 - 13: 228 Livorno 9: 212

Li Yu (1611-ca. 1680), kin. dra­ matiker, dikter og forlegger 12: 289, 314 Li Yuan -* Gao Zu Li Yuanhong, kin. general, opprørsleder i 1911 15: 323-24, 327, 330 Li Zicheng (ca. 1605-45), kin. fri­ bytter og hærfører 12: 292, 294-96 Ljubimov, Jurij (f. 1917), sovj. teatersjef og instruktør 19: 113*14 Ljubljana -» Laibach Ljå 1: 275 - 2 0 : 97* Llano-kultur 1: 78*-79 Llewellyn (ca. 1224-82), prins av Wales 8: 267* Lloyd, Henry D. (1847-1903), am. samfunnskritiker 15: 122 Lloyd George, David (1863-1945), brit. pol., stats­ min. 1916-22 16: 19-20*, 61, 103, 120, 122*, 154, 177, 214, 233-34*, 235, 239*, 297-99*, 300*-01, 313 - 17: 76, 78*-81, 87, 89, 95*, 9 8 - 2 0 : 16*-17 Lobengula (ca. 1836-94), konge i Matabeleland 15: 94* Lobkowitz, Wenzel Eusebius (1609-77), keiserlig min. i Wien 11: 266 Locarno-pakten (1.12.1925) 17: 57, 63, 76, 96, 106, 173, 175, 177 Locke, John (1632-1704), eng. fi­ losof 11: 41*, 205 - 12: 136, 171, 177, 180-81, 198 - 13: 8 6 2 0 : 267-68, 292 Lockstedter Lager (1915) 16: 249 Loder, Robert (1589-1640), eng. landbruksreformator 2 0 : 115 Lodge, Henry Cabot (1850-1924), am. pol., senator 1893-1924 15: 122 Lodge, Henry Cabot jr. (1902-85), am. pol., FN-ambassadør 1953-60 19: 22 Lodi, ind. dynasti (1451-1526) 10: 250 Lodi, slaget ved (10.5.1796) 13: 181-82 Lodi-traktaten (1454) 9 : 215 Loebl, Eugen, tsjek. pol. 19: 94 Lofthus, Christian (1750-97), no. bondefører 13: 114, 116, 118 Logaritmer 12: 16 Logg 2 0 : 178 Loggan, David (1635-93), ty.eng. kunstner 12: 14 Lojalister, i USA 13: 82, 91, 300 - , under den fr. revolusjon 13: 150

425

Lokeshvara (Verdens herre), bodhisattva 6: 196* Lokomobil 2 0 : 120* Lokomotiv 14: 145*, 154-55* Lok Sabha, ind. underhus 19:

200 Lolang (Pyongyang) 5: 93 Lolme, J.L. de (1740-1806), sveits. samfunnsteoretisk forf. 1 2 : 189 Lombarder 9 : 198-202 Lombardia 7 : 233, 272 - 9 : 229-30, 238 - 11: 183 - 13: 181-83 - 14: 235, 257, 259, 290 Lombard Street, London 9 : 30* Lombroso, Cesare (1836-1909), ital. lege og kriminolog 15: 195 Loménie de Brienne, Etienne Charles (1727-94), fr. kardinal og generalkontrollør 13: 10-04 London 7 : 198, 202 - 8 : 262, 269 - 9 : 30-31, 36, 51, 61*, 77*, 93, 98, 1 1 0 - 11: 9, 12-13, 21, 167, 201, 214, 218-19*, 222*, 228*, 231-32, 239*-40*, 242*, 255 12: 61, 82, 140 - 13: 27-28*, 31-32*, 68*, 80*. 288*, 299 14: 143*, 165*, 173*-74*, 176*, 304*, 305*-06, 309* - 15: 158, 181*, 212 - 16: 10*-11*, 12*-13*, 288-89* - 17: 24U -42, 243*-44, 307*, 3 12 M 3 - 18: 58*, 60* 19: 58* - 2 0 : 46*, 137*, 310-11’ -, brannen 1666 11: 240* - , pesten 1665 11: 12*, 240-42* - , stormaktskonferansen (1830) 14: 106 -, toppmøtet (1977) 19: 303*, 305 -, toppmøtet (1984) 19: 305 - , verdensutstillingen (1851) 14: 304*-05*, 3 0 6 - 2 0 : 315-16* London Bridge 11: 210*, 219* 2 0 : 46*. 311* London Corresponding Society 1 3 :1 4 5 Londonderry, lord -» Castlereagh, R.S. London Fire Brigade 13: 28 London-traktaten (1827) 14: 87 Longfellow, Henry Wadsworth (1807-82), am. lyriker 14: 71 Longowal, Harchand Singh, ind. pol. 19: 209 Longshan-kulturen 5: 10, 19-20, 22, 28 Longuet, Charles, svigersønn av Karl Marx 15: 163 Longwy, erobringen av 13: 154 Lon Nol (1913-85), statsmin. i Kampuchea 1970-75 19: 26 Lope de Vega ->• Vega

426

Lopez - Ludvig

Lopez, Bastiam, port. kartograf omkr. 1550 9: 172 Lopez de Legazpis, Miguel (d. 1572), sp. sjøfarer og guvernør 10: 164 Lopez Mateos, Adolfo (f. 1910), pres. i Mexico 1958-64 18: 287 Lopez Michelsen, Alfonso (f. 1917), pres. i Colombia 1974-78 19: 262 Lopokova, Lydia, russ. ballerina, g.m. J.M. Keynes 17: 76* Loredan, Leonardo (d. 1521), ve­ netiansk doge 1501-21 9 : 209* Lorenzetti, Ambrogio (ca. 1300-48), i tal. maler 7 : 303 - 8: 65, 138, 170, 189, 192, 203-04 Lorenzetti, Pietro (ca. 1280-1348), ital. maler 8: 152, 190 Lorenzo il Magnifico -* Medici, Lorenzo de’ Loret, Victor (1859-1946), fr. egyptolog 2: 97 Lorges -* Montgoméry, Gabriel de Lorges Lorraine 11: 69, 89 - 14: 318-19 15: 59 - 16: 69, 93, 235-36 -, se også Lothringen Lorsch, kloster 7: 113* Los Angeles 15: 116-17 Lossow, Otto von, ty. general under Første verdenskrig 17: 58 Lothal 2: 313, 319-22, 327, 330 Lothar (941-86), frankisk konge 954 7 : 170 Lothar 1. (795-855), frankisk kei­ ser 7 : 111, 115-18*, 122 Lothringen 7 : 118, 224, 226-27, 232-33, 240, 272 - 9 : 104, 254 - 14: 318-19 - 15: 59 - 16: 93, 112, 235-36 Loti, Pierre (psevd. for Julien Viaud) (1850-1923), fr. forf. og sjøoffiser 15: 181 Lotto, Lorenzo (ca. 1480-1556), ital. maler 9 : 223 Lotus-sekten 5 : 173, 308 Lotus-sutraen 5 : 175, 283, 293 Loubet, Émile (1838-1929), fr. pres. 1899-1906 15: 200*, 2 2 9 ’ Louis L, konge av Etruria -* Ludvig 1. Louis Bonaparte -* Bonaparte Louisbourg, slaget ved (1755) 12: 259’ Louis Charles («Ludvig 17.») (1785-95) fr. prins 13: 99*, 175* - 14: 19 Louise Augusta (1771-1843), da. prinsesse 12: 240

Louise Augusta Wilhelmine (1776-1810), dronning av Preussen 13: 238* - 14: 11 Louise av Orléans (1812-50), belg. dronning, g.m. Leopold 1. 14: 107 Louise av Savoia (1476-1531), prinsesse av Orléans, mor til Frans 1. 9: 236, 246, 249-50 Louise Vilhelmine Frederikke (1817-98), da. dronning, g.m. Kristian 9. 15: 57 Louisiana 11: 163 - 12: 119, 121, 162 - 13: 213, 220, 303-04, 308 - 14: 267 Louis Napoléon Bonaparte -* Napoleon 3. Louis Philippe (1838-94), greve av Paris, sønnesønn av Ludvig Filip 1. 14: 222 Louis Philippe Joseph («Philippe Égalite») (1747-93), hertug av Orléans 13: 162 Louis-Philippe -* Ludvig Filip Loulan 5: 93 Lourengo, Teresa, mor til Johan 1. av Portugal (f. 1358) 9: 161 Lourenco Marques (Maputo) 15: 94 Louvois, Frangois Michel Le Tellier, marquis de L. (1639-91), fr. krigsmin. 11: 154, 160, 169-70, 172, 174 Louvre, Paris 13: 130* - 14: 98* Lovejoy, Owen, am. bevegelsesanatom 19: 164 Lovelace, Ada (1815-52), brit. matematiker 19: 166-67* Lovgivende forsamling, Den, un­ der den fr. revolusjon 13: 129-30, 149-51, 155 -, under Napoleon 13: 197-98 Lovisa Ulrika (1720-82), sv. dronning 12: 170, 232 - 2 0 : 202, 292-93* Low, sir David, egi. Alexander Cecil (1871-1963), brit. karikaturtegner 17: 186, 215, 259 Lowden, Frank (1861-1943), am. guvernør 17: 10 Loyola, Ignatius, egi. Inigo Lo­ pez de Récalde (1491-1556), stifter av Jesuitterordenen 9 : 326*-27 - 2 0 : 263 Lu, kin. stat 5: 40, 103 Luanda 10: 3 1 6 - 19: 2 4 7 ’ Lubbe, Marinus van der (1910-34), nederl. kommunist 17: 43* Lublin 7: 271 - , unionen i (1569) 11: 310 Lublin-Majdanek, konsentra­ sjonsleir 17: 276

Lublin-regjeringen (1944) 17: 314-15, 318 Lucas,John (1849-1923), brit. maler 14: 147 Lucca 9 : 142, 198, 217, 220 - 13: 262 -1 4 : 219 Lucia (d. 304), kristen martyr 4: 245* Lucien Bonaparte -* Bonaparte Lucknow 12: 272 - 19: 208 Lugon 11: 146 Lucretius, Titus Carus (ca. 95-ca. 55 f.Kr.), rom. dikter og filosof 4 : 105-07 - 9 : 190 Lucullus, Lucius Licinius (106-56 f.Kr.), rom. feltherre 4 : 135, 137 «Lucy», tre millioner år gammelt kranium 19: 163* Ludd, Ned, brit. maskinstormer i beg. av 1800-tallet 14: 137 Luddittbevegelsen 13: 258 - 14: 137*-38 Ludendorff, Erich (1865-1937), ty. generalstabssjef 16: 85, 114*, 116, 214-15, 220-21, 223, 3 1 0 17: 51*, 58 Ludgate Circus, London 14: 177* Ludovico av Milano -» Sforza, Ludovico Ludvig (1661-1711), fr. prins, «Le Grand Dauphin», sønn av Lud­ vig 14. 11: 39*-40, 177, 185* Ludvig (d. 1712), fr. prins, her­ tug av Burgund, sønnesønn av Ludvig 14., far til Ludvig 15. 11: 39* Ludvig 1. den fromme (778-840), frankisk keiser 814 7 : 111, 113-14*, 115-16, 196, 205 Ludvig 1. (1786-1868), konge av Bayern 1825-48 14: 88, 218-19 Ludvig 2. (825-75), ital. konge 844, ty.-rom keiser 855 7 : 118, 162 Ludvig 2. (1845-86), konge av Bayern 1864-86 15: 175 Ludvig 4. «barnet» (893-911), ty. konge 900 7: 224 Ludvig 4. av Bayern (1287-1347), ty. konge 1314, ty.-rom. keiser 1328 9: 259 Ludvig 6. den tykke (1081-1137), fr. konge 1108 8: 216, 219, 223, 259 Ludvig 7. den unge (1120-80), fr. konge 1137 8: 219* - 9: 78 Ludvig 9. den hellige (1214-70), fr. konge 1226 6: 329 - 8: 68*, 137, 163, 168, 204, 213, 245, 261, 272-73*, 2 8 9 - 9 : 28

Ludvig - Lysimachos Ludvig 11. (1423-83), fr. konge 1461 9: 106-07, 110, 231, 235, 237, 271-73 Ludvig 12. (1462-1515), fr. konge 1498 9: 232, 236, 239*-41, 244, 253 Ludvig 13. (1601-43), fr. konge 1617 11: 35, 38*, 66, 139-40*, 144-45*, 146-47, 149, 154-55, 205, 226 - 2 0 : 153* Ludvig 14., Solkongen (1638-1715), fr. konge 1643 4: 2 9 8 - 11: 23*, 32, 34*-35, 39-40, 66*, 68-69, 123-27, 144*-45, 15051*, 152*-53*, 154-55*, 156-58*, 159-61*, 166-68*, 171-72*, 173-85*, 198-99, 201-02, 241-42, 245*, 248, 252, 259-60, 262-67, 321, 328 - 12: 92, 98, 112-13, 130, 156, 158, 166, 208, 242 - 13: 18, 96 - 2 0 : 79-80, 2 6 4 ,2 6 7 Ludvig 15. (1710-74), fr. konge 1715 11: 39, 185*, 2 9 9 - 12: 19, 100-01’ , 103, 156-57*, 158-59, 164-66, 168*, 181, 192, 196, 208 - 2 0 : 189, 202, 233* Ludvig 16. (1754-93), fr. konge 1774-92 12: 92, 165, 169 - 13: 18*-19, 57, 86, 96, 101, 107*-08, 112, 120, 127, 130, 134, 142, 150-51*, 154*, 158*-61 * - 2 0 : 235 Ludvig 17. -* Louis Charles Ludvig 18. (1755-1824), fr. konge 1814-15 og 1815-24 13: 175, 273, 282*, 285-86*, 291, 293, 3 3 0 - 14: 12, 19-20*, 21, 60-61* Ludvig av Anjou (d. 1384), fr. hertug, sønn av Johan den go­ de 9: 89 Ludvig av Condé -» Condé Ludvig av Orléans (d. 1407), fr. hertug 9: 93-95, 103 Ludvig den tyske (ca. 805-76), konge i det østfrankiske riket 843 7: 115-20, 160 Ludvig Filip (Louis-Philippe) 1. (1773-1850), fr. konge 1830-48 14: 104-05*, 106*-07, 213-14, 221-22* - 15: 143 Lueger, Karl (1844-1910), østerr. pol. 15: 146, 231-32 - 16: 45 Luftbroen til Vest-Berlin (1948-49) 18: 42-43* Luftfart 17: 80 - 18: 15*, 316-21 Luftkamp 16: 120* - 17: 242* Luftskip 16: 133* - 18: 316 Luftwaffe 17: 218, 222* - , se også Flyvåpen Lugalbanda, sum. gudekonge 2: 163-64, 198

Lugalzagesi, sum. konge omkr. 2400 f.Kr. 2: 175, 177 Lugard, Frederick (1858-1945), brit. koloniembetsmann 15: 91 Lu Ji (261-303), kin. litterær kri­ tiker 5 : 140 Lukas, evangelist 2 0 : 173, 278 Lukas Notaras, bys. storadmiral på 1400-tallet 9 : 119 Lullubi (Sulaimanya) 2: 181, 196 Lumley, Saville (ca. 1856-80), brit. tegner og maler 16: 138 Lumpenproletariat, Das 14: 195 Lumumba, Patrice (1925-61), statsmin. i Kongo 1961 18: 236-37*, 238 «Luna» 1-3, sovj. satellitter (1959) 18: 221-22, 227*-28 Lunar Society, The 20: 201 Lunatsjarskij, Anatolij (1875-1933), sovj. undervisningskommissær 17: 111* Lund 7: 297 - , freden i (1679) 11: 125 - , slaget ved (1676) 11: 125 - , universitetet i 11: 108 Lund, Johan Ludvig (1777-1867), da. maler 14: 16 Lundbye, Johan Thomas (1818-48), da. maler 14: 100 Lundehøj, Thy, jættestue 1: 147-49* Lunéville, freden i (9.2.1801) 13: 210, 212-13, 218, 220, 237, 246 Lungebetennelse 18: 328 Lungekreft 18: 328 Lungepest 9 : 47-48, 71 Luntebørse, -lås 2 0 : 226-27 Luoyang 5 : 81, 86, 122, 125, 130, 143, 159, 164, 166, 168, 185, 198, 241 Luristan 2: 178, 274 «Lusitania», torpederingen av (1915) 16: 130* Lutatius -» Catullus, Gaius L. Lutatius-freden (241 f.Kr.) 4: 77 Luther, Martin (1482/83-1546), ty. reformator 9: 247, 260, 280, 292, 294-95, 302*-03*, 304-07*, 308-09*, 310M 7*, 318-21, 324, 328, 332 - 12: 10, 13 - 2 0 : 289, 291* Lutheranisme 9 : 318, 328 - 11: 89 Lutter am Barenberge, slaget ved (1626) 11: 78-79* Luwuum (d. 1976), erkebiskop i Uganda 19: 237 Luxembourg 9 : 235 - 11: 69, 174 - 14: 315, 317 17: 269 Luxembourg-møtet (1985) 19: 307

427

Luxembourg, Frangois Henri de Montmorency, hertug av L. (1628-95), fr. marskalk 11: 170 Luxemburg, Rosa (1871-1919), ty. revolusjonær 16: 224-25*, 226 - 17: 48 Luxor 2: 21, 85, 99, 114, 126, 132 - 9 : 71 Luyken, Jan (1649-1712), nederl. kobberstikker 11: 127 Luzern 9: 240 Luzon 10: 163, 165 - 17: 265, 323 Lvov, Georgij (1859-1925), russ. fyrste, pol., leder under revolu­ sjonen 1917 16: 177, 187 Lvow (Lemberg) 11: 317 - 17: 314 Lii (d. 179 f.Kr.), kin. enkekeiserinne 5: 82, 158 Liibeck 8: 204-05* - 9: 35-38*, 40, 65, 285, 288 - 11: 80, 95 13: 241, 291 - 17: 320 - 2 0 : 260 -, freden i (1629) 11: 80 Liideritz (Angra Pequena) (1884) 15: 71 Liideritz, A dolf (1834-86), ty. ko­ lonisator 15: 82, 89 Lydia 2: 291, 294-95 - 3: 93-94, 97, 180 - 6: 55, 57 Lv-dynastiet, Vietnam 10: 198 Lyell, Charles (1797-1875), brit. geolog 14: 201 Lykeion (Lyceum) 3: 277, 323 Lyktetenner 13: 80* Lykurgos, voldgiftsmann og lov­ giver i Sparta 3: 104-05*, 108, 114 Lyme Bay 11: 52* Lynavleder 20: 141* Lynch, Jack (f. 1917), irsk pol. 19: 72* Liineburg 11: 123 Lyngby 1: 87 Lyon 7 : 110 - 13: 33, 160 Lyon-konsilet (1274) 8: 46, 164 Lysandros (d. 395 f.Kr.), spar­ tansk feltherre og statsmann 3: 263-64, 286 Lyse kloster 2 0 : 131 Lysende sti, Den, peruansk terroristbevegelse 19: 272 Lysenko, Trofim Denisovitsj (1898-1976), russ. arvelighets­ forsker 18: 75 LUshun (1894) 15: 310 -, se også Port Arthur Lysias (ca. 459-ca. 380 f.Kr.), at­ tisk taler 3 : 242, 293 Lysimachos (ca. 360-281 f.Kr.), konge i Makedonia 3 : 310-11, 319

428

Lysippos - Magnus

Lysippos (ca. 350-300 f.Kr.), gr. billedhugger 3: 286-87 Lystgass 2 0 : 166* Liita -* Dalian Lytton, Edward George Earle Bulwer-Lytton, baron L. (1803-73), brit. forf. og pol. 15: 273 Lytton, Edward Robert BulwerLytton, ja rl av L. (1831-91), brit. visekonge i India 1876-80 15: 29 Liittwitz, Walther von (1859-1942), ty. general 17: 52 Liitzen, slaget ved (6.11.1632) 11: 84*-85 - 2 0 : 231* Liitzwoi (1813) 14: 46 Lærer i beg. av 1800-tallet 14: 48* Læssøe, Frederik (1811-50), da. offiser 14: 227 Lonnroth, Elias (1802-84), fi. folkeminnegransker og filolog 14: 58*, 82-83 Lonnroth, Erik (f. 1910), sv. hist. 9: 34 Løvegården, Alhambra 8: 277* Løveporten, Mykene 1: 217* Lowenhjelm, Carl Axel (1772-1861), sv. offiser og di­ plomat 13: 285* Låne- og leieloven (Lend-Lease) 17: 262-63, 283, 330

M

Maaibra Shesi 2 : 75 Maatkara -» Hatshepsut Maatneferura, hetittisk-eg. prin­ sesse på 1200-tallet f.Kr. 2 : 127 Mably, Gabriel Bonnot de (1709-85), fr. radikal forf. 12: 181, 195 MacAdam, John Loudon (1756-1836), skotsk ingeniør 12: 37 - 14: 147 - 2 0 : 189" Macao 5: 269 - 12: 278*, 316-17, 326 Mac Arthur, Douglas (1880-1964), am. øverstkom­ manderende i det sørvestlige Stillehavet 1942-45, okkupasjonssjef i Japan 1945-51 17: 10, 303, 324*, 327* - 18: 126*-29, 184-85*, 186-88 McCarthy, Joseph R. (1909-57), am. senator og antikommunist 18: 159*, 163 - 2 0 : 208 Mccarthyisme 18: 159 Macartney, George (1737-1806), brit. ambassadør i Beijing 12: 321-23*

McCartney, Paul (f. 1942), brit. p opsan ger 1 8 : 164* Macaulav, Thomas (1800-59), brit. hist. 17: 29-30 McCloy, John (f. 1895), am. am­ bassadør, presidentrådgiver fra 1961 19: 116 McCoy, Horace (1897-1955), am. forf.' 17: 25 Macdonald, Jacques Etienne J o ­ seph Alexandre, hertug av Tarent (1765-1840), fr. marskalk 13: 277 MacDonald, Ramsay (1866-1937), brit. statsmin. 1924 og 1929-31 17: 81-83*, 84, 87-91, 99, 102 Machel, Samora (1933-86), afr. pol., pres. i Mocambique fra 1975 19: 248 McFarlane, Robert (f. 1937), am. presidentrådgiver 19: 142 McGovern, George Stanley (f. 1922), am. pol. 19: 31 Machiavelli, Niccolo di Bernardo dei (1469-1577), florentinsk statsmann og forf. 5 : 69 - 9 : 138, 192, 202, 240-43*, 273 Machu Picchu 10: 125* Mack von Leberich, Karl (1752-1828), østerr. general 13: 230, 237* Mackenzie, Alexander (ca. 1755-1820), kanadisk opp­ dagelsesreisende 12: 24-25 McKinley, William (1843-1901), am. pres. 1897-1901 15: 121, 124-25*, 206, 223 McKinley-loven (1890) 15: 156 McLuhan, Marshall (1911-80), kan. filosof og medieforsker 19: 64 Mac-Mahon, Patrice Maurice de (1808-93), fr. general, pres. 1873-79 14: 252, 318 Macmillan, Harold (1894-1986), brit. pol., statsmin. 1957-63 18: 229* - 19: 71* McNamara, Robert (f. 1916), am. forsvarsmin. 1961-68, pres. for Verdensbanken 1968-80 19: 14, 19, 120, 318-19* - 2 0 : 30 Måcon 8: 52, 55 Macrinus (164-218), rom. keiser 6: 89 Macrobius, Ambrosius Theodosius (omkr. 395-423), rom. filo­ sof og grammatiker 8: 287 MAD (Mutual Assured Destruction) 19: 121 Madagaskar 10: 245, 290 - 15: 85 - 19: 240 Madeira 10: 305

Madhya Pradesh 10: 211 Madison, James (1751-1836), am. pol., pres. 1809-17 13: 85*-86, 89, 304 Madjapahit-riket 10: 186-93 Madjarer 7 : 272 - 16: 46-48 Madras 10: 250 - 12: 268-269 13: 43, 62 Madrid 11: 9-10, 44, 68, 176 - 13: 253 - 17: 188-90 -, opprøret i, (1808) 13: 248-49*, 266 - 14: 65* - 2 0 : 237* Madrid, Miguel de la (f. 1935), pres. i Mexico fra 1982 19: 261, 272 Madsen, Alfred Martin (1888-1962), no. pol. 16: 248* Madurai 10: 225*, 235, 241 Maecenas, Gaius Cilnius (ca. 70-8 f.Kr.), rom. statsmann 4: 19, 113, 159, 162, 166 Mafeking, beleiringen av (1900) 15: 96-97 Mafia 15: 107 - 16: 33 Magadha 6: 38, 134 Magas, konge av Kyrene 283-258 el. ca. 252/50 f.Kr. 6: 52 Magdalenien-epoken 1: 32-38, 51 Magdeburg 7: 110, 228, 230 - 9: 304 - 11: 80, 82*, 8 9 - 13: 231 - 2 0 : 71 -, slaget om (1631) 11: 82-83* Magdeburgske halvkuler 2 0 : 140* Magellan, Fernando, egi. Fernåo de Magalhåes (1480-1521), port. sjøfarer 9 : 165, 182, 266 10: 104, 154-58, 164 Magellanstredet 10: 104*, 167 Magenta, slaget ved (1859) 14: 257 Maghreb 9: 70 Magi 1: 56-58 Maginot, André (1877-1932), fr. krigsminister 17: 106 Maginotlinjen 17: 106*-07, 233, 238 Maglanovitsj, Hyacinthe -» Merimée, Prosper Maglemosekultur 1: 88-90 Magna Carta, eng. forfatningsdokument (1215) 8: 262-63*, 264-68 - 9 : 32 - 2 0 : 259 Magna Carta Bavariae, Bayerns grunnlovsdokument 14: 19* Magna Graecia (Stor-Hellas) 3: 77, 312 - 2 0 : 61 Magnauriapalasset 7: 178 Magnesia 4 : 93 - , slaget ved (190 f.Kr.) 3: 318 Magnus 1. den gode (ca. 1024-47), no. konge 1035 7: 195

Magnus - Manishtushu Magnus 6. Lagabøte (1238-80) no. konge 1263 8: 244* Magnus Lagabøtes landslov (ca. 1325) 8: 242*, 244* Magnus, Johannes (1488-1544), sv. biskop 4: 250 Magnus, Olaus -* Olaus Magnus Mahan, Alfred Thayer (1840-1914), am. admiral 15: 124* Maharashtra 10: 276 Mahavihara, kloster på Sri Lanka 6: 170 Mahayana, buddhistisk sekt 5: 173-76, 293 - 6: 198, 206 - 20: 282 Mahdister 15: 78-79, 86 Mahendra (1920-72), konge i Ne­ pal fra 1955 19: 216 Mahinda (d. ca. 204 f.Kr.), bror til Ashoka, buddhistisk misjo­ nær 6: 170 Mahmet Pasja, tyrk. storvesir 1455-68 9: 135 Mahmud, ghaznavidisk hersker 998-1030 6: 300 - 10: 208, 210-12

Mahmud, Nasir-ud-din, ind. sul­ tan 1246-66 10: 216-17 Mahmud 2. (1785-1839), tyrk. sultan, kalif i Egvpt fra 1808 14: 87, 92-93*, 94 Mahratta-konføderasjonen 12: 267, 271 - 13: 62, 323-24 Mai-ediktene (1788) 13: 104 Maine 9: 104, 276 Maintenon, Frangoise d’Aubigné Madame de M. (1635-1719), fr. markise, g.m. Paul Scarron, se­ nere med Ludvig 14. 11: 152, 166*, 185* Mainz 9 : 57, 288, 298 - 11: 84 13: 150, 183 - 14: 160 Mais, maisdyrking 1: 196-97*, 198, 200 - 12: 47, 57, 250, 282, 306 - 20: 108*, 110-11* Maistre, Joseph de, greve (1753-1821), fr. filosof 14: 30, 34 Maitreya (Mile), bodhisattva 5: 176-77, 254 Majkop 17: 285-86 Majoritetsgruppen -* Bolsjeviker Majuba Hill, slaget ved (1881) 15: 93-94 Majumdar, N.G. (1897-1938), ind. arkeolog 2: 324 Makan 2: 178, 181, 321-22 Makarios 3., egi. Mikhail Muskos (1913-77), erkebiskop av Kyp­ ros 1950-77, pres. 1960-77 9 : 133 - 18: 137* - 19: 178*-79

Makarov, Stepan O. (1848-1904), russ. admiral 15: 253 Makedonia 3 : 291-311, 328-29 4: 96, 98, 102 - 6 : 71 - 15: 60 16: 87-89 Makedonske dynasti (867-1056) 7: 156 Make Love, Not War 19: 65 Makran 2: 178, 181 Maktbalansetanken (1815) 13: 290, 293 Maktfordelingslæren 13: 40 Malabarkysten 10: 231, 322 Malaga (Malaca) 9: 175 Malakka 6 : 169, 174, 180 - 10: 186, 191-94, 202, 246 - 12: 276 - 17: 266 Malakkastredet 5 : 265 Malaria 18: 120, 326 - 2 0 : 71 Malatesta, Gianciotto (omkr. 1275), fyrste av Rimini 8: 329* Malatesta, Paolo (omkr. 1275), bror av foregående 8: 329* Malawi 10: 326 - 15: 92 - 18: 248, 255-56 - 19: 226, 241, 243 Malaya 18: 104-07, 119 Malayo-polvnesiske språk 10: 159-61 Malaysia 10: 172 - 18: 107 - 19: 222-23 Malayu (Djambi) 10: 186 Malcolm 3. (ca. 1031-93), skotsk konge (ca. 1057-93), 7: 251 Malenkov, Georgij M. (1902-79), sovj. statsmin. 1953-55 18: 139*, 198*, 206, 215* Malesherbes, Chrétien Guillaume de Lamoignon de (1721-94), fr. advokat og statsmann 12: 209, 214 Malgata 2: 106, 108 Mali 1: 309 - 10: 296 - 19: 234, 246 Malindi 10: 321-22 Malinovskij, Rodion (1898-1967), sovj. general 17: 320 Malinowski, Bronislaw (1884-1942), polsk-brit. et­ nograf 10: 176-77*, 178 Mallorca 9 : 23-24, 104 Mallowan, sir Max (f. 1904), brit. arkeolog 2: 253, 262 Malmaison 13: 204*, 259* Malmédy (Annen verdenskrig) 17: 269 Malmesbury, James Harris, baron av M. (1746-1820), brit. am­ bassadør i Haag 13: 76 Malmb 9 : 2 8 6 - 11: 117, 123*, 125, 308 Malplaquet, slaget ved (1709) 11: 182 - 12: 113 - 2 0 : 237

429

Malraux, André (1901-76), fr. forf. og pol. 15: 211 - 19: 37 Malta 13: 187, 212, 214, 217-20, 257, 289 - 17: 292-93* Malthus, Thomas Robert (1766-1834), brit. sosialøkonom 2 0 : 294 Malvy, Louis-Jean (1875-1949), fr. innenriksmin. 16: 296-97* Malwa 10: 232 Mamelukker 6: 324 - 8: 28-29, 35 - 9: 71, 138 - 11: 332 - 13: 249* - 14: 92 Man (Isle o f Man) 7: 189, 192 Manchester 12: 38, 140 - 13: 27 14: 126, 128 Manchu-dynastiet (1644-1912) 12: 282 Manchuer 12: 292 Manchuria 5: 96, 141 - 12: 24, 295, 312, 315-16, 319-20, 323 15: 251-52, 255-56, 285-88, 316, 325, 329 - 16: 267 - 17: 134, 176, 258-59, 318, 327 - 18:

86 Manco Capac -» Inca Manco Capac Mandalay 15: 41 Mandela, Nelson (f. 1918), sørafr. frigjøringsleder 19: 248 Mandela, Winnie (f. 1934), g.m. Nelson M. 19: 248* Mandelsjtam, Osip (1891-1938), sovj. dikter 19: 91 Mander, Karel van, den yngste (ca. 1610-70), nederl. maler 11: 120 Mandilion, Kristi likklede 7: 166*-67 Mandsjukuo 17: 258 Manet, Édouard (1832-83), fr. maler 14: 302 - 15: 142 Manetho (ca. 300-250 f.Kr.), eg. vppersteprest og historieskriver 2: 30, 56 - 3: 324 Mangannoduler 19 : 313 Mangu, mongolsk storkhan 1251-59 5: 241-42, 252 - 8: 280, 282 Manhattan 11: 200* - 13: 44*, 59* - 15: 102* Manhattan-prosjektet 17: 316, 326 Manhem-forbundet 14: 42 Mani (Manes) (ca. 216-ca. 277), pers. religionsstifter 4 : 319 - 5: 168 - 6: 224*-25, 234 Manikeisme 4: 319 - 5: 168* - 6: 232-35, 286 Manila 10: 164-72 - 12: 278 - 17: 2 6 5 - 18: 113* Manishtushu, akkadisk konge 2317-2303 f.Kr. 2: 178

430

Maniu - Maria

Maniu, Iuliu (1873-1951), rum. pol. 17: 197 Manlii-slekten 4: 46 Mann, Heinrich (1871-1950), ty. forf. 17: 153, 155 Mann, Thomas (1875-1955), ty. forf. 14: 9 Mannea Musasir 2 : 274 Manner, Kullervo (1880-1936?), fi. pol. 16: 252 Mannerheim, Carl Gustaf (1867-1951), fi. marskalk, pres. 1944-46 16: 251*, 253*, 313 17: 273*-74 Mannerheimlinjen 17: 223, 225 Mansa Musa, konge av Mali i beg. av 1300-tallet 10: 289* Mansfield, Mike (Michael) Joseph (f. 1903), am. pol. 19: 124 Manstein, Erich von (1887-1973), ty. generalfeltmarskalk 17: 234-35, 286-87 - 2 0 : 32 Mantegna, Andrea (1431-1506), ital. maler og kobberstikker 9: 224 Mantineia, slaget ved (418 f.Kr.) 3: 258, 289 Mantova 9 : 225 - 11: 183 - 13: 181 Manu, hindu-lovgiver 10: 242 Manuel 1. (1469-1521), port. kon­ ge 1495 9: 181 Manuel 2. Palæologos (d. 1425), bys. keiser 1384 og 1391-1425 9: 119 Manuha, Mon-konge omkr. 1050 6: 202 Manutius, Aldus (1450-1515), ve­ netiansk boktrykker 9: 289-91 Manzi, kin. barbarer 5: 250 Manzikert, slaget ved (1071) 7: 174, 290 - 8 : 37 - 2 0 : 218, 220 Maodun, hunerhøvding omkr. 176 f.Kr. 5: 90-91, 121 Maorier 10: 160, 162*, 197* Maos «Lille røde» 19: 35*, 37-39* Mao Zedong (Mao Tse-tung) (1893-1976), Folkerepublikken Kinas leder 1949-76 - 5: 115 17: 258*, 280 - 18: 83, 85*-86, 89*, 91, 107, 126, 213-15*, 217*, 219* - 19: 31*, 35*, 38*-43, 49-52, 54, 239 Mara, buddhismens frister 6: 152* Mara Brankovic, serbisk kvinne, g.m. Murad 2. 9: 126 Marais, Le 13: 158 Marat, Jean Paul (1743-93), fr. le­ ge og revolusjonær 13: 124, 156*, 158, 160* Marathaer 10: 272, 276

Marathon, slaget ved (490 f.Kr.) 3: 200-02 - 6: 68, 73 Maratondans 17: 25 Marburg, religionssamtalene i (1529) 9 : 314 Marburgprogrammet (1882) 15: 195 Mare, ifl. sagnet konge av Cornwall 8: 325* Marcador, Ramon, Trotskijs sp. morder 17: 131 Marcellusteatret, Roma 4: 166* Marchais, Georges (f. 1920), fr. kommunistleder 19: 132* Marchand, Jean-Baptiste (1863-1934), fr. offiser 15: 85-88* Marcia, Commodus’ elskerinne 4: 248 Marcianus, bys. keiser 450-57 4: 296* Marcias Nguema, Francisco (1922-79), pres. i EkvatorialGuinea 1968-69 19: 238 Marcius, Philippus M. Quintus, rom. diplomat omkr. 170 f.Kr. 4: 94, 96 Marconi, Guglielmo (1874-1937), ital. fysiker 2 0 : 204 Marco Polo -* Polo, Marco Marcos, sp. fransiskanermunk omkr. 1530 10: 23, 30 Marcos, Ferdinand (f. 1917), Fi­ lippinenes pres. 1965-86 19: 223-24* Marcos, Imelda (f. 1929), filip­ pinsk pol., g.m. Ferdinand M. 19: 224 Marcus Antonius -* Antonius Marcus Aurelius (121-180), rom. keiser 161, filosof 4: 212, 239, 248, 252-53*, 254*-57, 304, 306, 326 - 5: 98 - 2 0 : 279 Marcus Aurelius-buen 4: 254* Marcus Aurelius-søylen 4: 171*, 250* Mardonios (d. 479 f.Kr.), pers. hæ rfører 3 : 196, 212-13 Marduk, Babylons bygud 2: 216, 242, 246-48, 252, 274*, 280, 282, 284-85, 289, 292, 301-02*, 304, 307-08 - 6: 55, 59-60 Marduk-nadin-ahhe, bab. konge 2: 252 Marengo, slaget ved (14.6.1800) 13: 210, 234, 236 Maret, Hugues Bernard (1763-1839), hertug av Bassano, Napoleons kabinettssekretær 13: 281* Margarete av Anjou (1430-82), eng. dronning, g.m. Henrik 6. i 1445 9: 107, 110, 113

Margarete av Lancaster, g.m. Edmund Tudor 9: 114 Margarete av Parma (1522-86), sp. stattholder i Nederlandene 1559-67 11: 54, 56-57 Margarete av Valois (1553-1615), fr. dronning, g.m. Henrik 4. 11: 132* Margarete Theresia (1651-73), ty.-rom. keiserinne, g.m. Leopold 1. 11: 176, 259 Margrete 1. (1353-1412), da. dronning, nord. riksforstander 9 : 41, 72, 266, 271, 280-81, 283 Margrete av Flandern, g.m. Filip 2. den dristige 9 : 93, 252 Margrete av Navarra (1492-1549), fr. mesén 9 : 253* Margrete av Provence (1221-95), fr. dronning, g.m. Ludvig 9. den hellige 8: 68* Margrete av Østerrike (1480-1530), g.m. den sp. tron­ følger Don Juan, stattholder i Nederlandene 1507-15 og 1518-30 9 : 234-35, 249-50 Margrethe 2. (f. 1940), da. dron­ ning fra 1972 19: 80* Mari 2: 165, 177, 193, 197, 214, 224-25 Maria, jom fru 6: 241 - 7: 19*, 30, 39, 71*, 179*, 180*, 280*, 289*, 317, 320, 325*-26*, 331* - 8: 62*, 128*, 152*, 159*, 174, 182, 286* - 9 : 68, 247*, 297 - 10: 98 - 11: 14* - 2 0 : 150* Maria (1734-1816), port. dron­ ning 13: 247 Maria (1899-1917), russ. storhertuginne 16: 176* Maria, bys. prinsesse, g.m. Chosroes 2. omkr. 600 6: 220 Maria, egi. Henrietta Maria Stuart (1631-60), eng. prinses­ se, g.m. Vilhelm 2. av Oranien 11: 173, 197 Maria, Sienas herskerinne 8: 182* Maria 2. da Gloria (1819-53), dat­ ter av keiser Pedro L, dronning av Portugal 1826 13: 314 Maria Anna av Bayern (1722-90), prinsesse, g.m. Ludvig (Le Grand Dauphin) 11: 39* Maria Anna av Østerrike (1635-96), sp. dronning, g.m. Filip 4., regent 1665-77 11: 68 Maria (Marie) Antoinette (1755-93), fr. dronning, g.m. Ludvig 16. 12: 166, 169 - 13: 18-19*, 86*, 99*, 105-07*, 130, 134, 150, 151*-52, 155, 158*-62* - 2 0 : 49

Maria - Martello-tårn Maria Antonia (1669-92), kurfyrstinne av Bayern, g.m. Maximilian 2. Emanuel 11: 176 Maria av Burgund (1457-82), ty.rom. keiserinne, g.m. Maximilian 1. 9: 235*, 305 Maria av Medici (1573-1642), fr. dronning, g.m. Henrik 4. 11: 38*, 139*-40, 146, 227 Maria av Modena (1658-1718), eng. dronning, g.m. Jakob 2. 1673 11: 244*-45 Maria av Portugal (1526-45), sp. dronning, g.m. Filip 2. 11: 46* Maria av York (1662-94), eng. dronning, g.m. Vilhelm 3. av Oranien 1677 11: 173, 198, 243, 24512: 13T -34 Maria den blodige (Maria 1. Tudor) (1516-58), regjerende eng. dronning 1553, g.m. Filip 2. av Spania 1554 9 : 281, 322 - 11: 48*-49, 208 Maria Eleonore (1599-1655), sv. dronning, g.m. Gustav 2. A dolf 1620 11: 248 Maria Fjodorovna (f. Dagmar) (1847-1928), russ. tsarina, g.m. Alexander 3. 15: 57*-58, 237, 249 Maria-kirken, Krakow 11: 314* Maria-kirken, Liibeck 9: 65* Maria Leszczynska (1703-68), fr. dronning, g.m. Ludvig 15. 11: 299 Maria Louise av Parma (1751-1819), sp. dronning, g.m. Karl 4. 13: 247, 267* Mariam, Mengistu Haile (f. 1937), etiopisk offiser, pres. fra 1977 19: 129, 235-36 Mariamne (d. 29 f.Kr.), g.m. Herodes den store 4 : 170 Mariandynoi 3: 75 Marianene 10: 152, 160-61 Maria Stuart (1542-87), dronning av Skottland 1542-67, fr. dron­ ning, g.m. Frans 2. 1558 9 : 322-23 - 11: 48*-49, 51*, 129*, 2 11* 12 , 224 Maria Theresia (1638-83), fr. dronning, g.m. Ludvig 14. 11: 34*, 66*. 153*, 171, 176, 259 Maria Theresia (1717-80), ty.rom. keiserinne, erkehertuginne av Østerrike-, dronning av Ungarn og Bohmen 11: 260, 332 - 12: 68, 85, 115-18, 125, 128, 166, 221-22*, 224*, 2 2 9 13: 14*, 19-20, 38, 1 1 6 - 2 0 : 135

Maria Theresia av De to Sicilier (1773-1832), dronning av Østerrike, g.m. Frans 2. (1.) 13: 275 Maria Tudor (1496-1533), fr. dronning, g.m. Ludvig 12. 1514 9: 241 Maria Walewska -* Walewska, Maria Marie av Orleans (1865-1909), da. prinsesse, g.m. prins Valdemar 1885 15: 50 Marie de France, fr. dikter på 1100-tallet 8: 324 Marie-Louise (1791-1847), østerr. prinsesse, fr. keiserinne, g.m. Napoleon 13: 258, 260-61*, 274, 280 Marienburg (Malbork), Preussen 8: 31* Marie Thérése Charlotte (1778-1851), fr. prinsesse, g.m. hertugen av Angouléme 13: 99* Marighela, Carlos, bras. geriljaleder i 1960-årene 19: 252 Marignano, slaget ved (1515) 9: 244-45*, 312 - 2 0 : 226 Marihuana 19: 80 Marina (Donna Marina, Malinzin) (ca. 1501-ca. 1550), azt. kvinne, g.m. Fernando Cortéz 10: 79*, 81, 87*, 95* - 2 0 : 228 Marinekonferansen i London (1930) 17: 92 «Mariner», am. romsonder 18: 306, 315 - 19: 157* Marineutbygging, sovjetisk 19: 128 Marinoni, Hippolyte (1823-1904), fr. oppfinner 15: 234 - 2 0 : 205 Marion, Marcel (1857-1940), fr. forf. 13: 100 Marita-operasjonen (1940-41) 17: 246-47, 270 Marius, Gaius (157-86 f.Kr.), rom. konsul, feltherre 4 : 124*-26, 129-30, 135, 138 Markomanner 1: 319 - 4 : 249, 252, 254 Markus, evangelist 7 : 178* - 2 0 : 278 Markuskirken, Venezia 8: 40*, 45*-47*, 178, 196*, 199* Markusløven, Venezia 13: 36 Markusplassen, Venezia 2 0 : 307* Marlborough, John Churchill, hertug av M. (1650-1722), eng. feltherre 11: 180-81*, 182, 299 12: 137 - 2 0 : 232 Marlowe, Christopher (1564-93), eng. dramatiker 9 : 121 - 11: 222

431

Marmont, Auguste Frédéric (1774-1852), fr. marskalk 13: 280 Marne, slaget ved (1914) 16: 112-15 - 2 0 : 211, 240-41 Marokko 6 : 318 - 7 : 198 - 9 : 163, 1 7 0 - 10: 2 9 6 - 18: 136, 250 19: 192, 225 Marokko-krisen, den første (1905) 15: 202 - 16: 74-77 -, den andre (1911) 16: 85-87 Maron, Anton (1733-1808), østerr. maler 13: 14, 135 Maronitter 19: 182 Marquesas-øyene 10: 162 Marr, Wilhelm (f. 1819), sveits. antisemittisk forf. 15: 231 Marryat, Frederick (1792-1848), brit. forf. 15: 182 Mars, planet 12: 11 - 18: 315 19: 158 Mars, rom. krigsgud 4 : 232 Marseillaisen 13: 148 Marseille (Massilia) 7 : 110 - 9: 29, 50, 231, 245 - 11: 6 6 - 12: 47*, 50, 72, 261-62 -, attentatet i (1934) 17: 105, 198 Marselis, Gabriel (1609-73), nederl. kjøpmann 11: 190 Marselis, Selius (1600-63), nederl. kjøpmann 11: 190 Marshall, George (1880-1959), am. generalstabssjef 1942-45, utenriksmin. 1947-49 18: 10*, 38*-39*, 40 - 2 0 : 48 Marshall, John (1755-1835), am. høyesterettsjustitiarius 13: 303 Marshall, sir John Hubert (1876-1958), brit. arkeolog 2: 313, 324, 331 Marshall, William, eng. baron på 1100-tallet 8: 281 Marshall-planen (-hjelpen) 18: 38-40, 42, 44-45, 48, 59, 301 Marshall-øyene 10: 152, 161 - 15: 70 - 17: 323 Mar Shimun, biskop i Ekbata i beg. av 300-tallet 6: 228 Marsilius av Padova (ca. 1280-ca. 1342), ital. filosof og rettslærd 8 : 312 - 9 : 259 - 2 0 : 258, 288 Marsmarken (Champ-de-Mars), Paris 13: 124-25*, 134*, 150, 170, 195*, 286, 304* Marsmarken, Roma 4 : 115*, 232 Mars-revolusjonen i Russland (1917) 16: 178-79 Marston Moor 11: 232 Marstrand 11: 125* Marstrand, Wilhelm (1810-73), da. maler 14: 135 Martello-tårn 13: 222*

432

Martialis - Mayerlingdramaet

Martialis, Marcus Valerius (ca. 40 - 102), rom. dikter 4: 198 Martin, Jean-Baptiste (1659-1735), fr. maler 11: 154, 157 Martin, Johan Fredrik (1755-1816), sv. grafiker 12: 233 Martin, Pierre (1824-1915), fr. in­ geniør og industrimann 15: 17 - 20: 143 Martin, Pierre Denis d.y. (1673-1742), fr. maler 11: 302 Martin, William McChesney jr. (f. 1906), am. pres. for Federal Reserve Board 19: 62 Martin fra Tours (ca. 316-397), rom. helgen 4: 298, 300 - 8: 252* Martini, Francesco di Giorgio -> Francesco di Giorgio Martini, Simone (ca. 1284-1344), ital. maler 8: 150, 182 Martinique 12: 72, 119, 121-22 13: 222 Martinitz, Jaroslav av M. (1582-1649), keiserlig guvernør i Bohmen 11: 76* Martinus-klosteret i Tours 7: 111 Marwan (d. 685), kalif 6: 278 Marwan 2., kalif 744-50 6: 281-82 Marx, Karl (1818-83), ty. sosia­ listisk filosof 14: 36, 105, 194*-99, 207-08, 212, 241, 244, 292, 323-24 - 15: 161, 163, 165, 240-41 - 16: 13-14, 59, 278 17: 1 5 5 - 18: 196*, 219 - 19: 86 - 2 0 : 271, 294-95, 327, 331 Marx, Wilhelm (1863-1946), ty. rikskansler 1923-24, 1926 og 1927-28 17: 62, 140 Marxisme 16: 59 - 2 0 : 295 Mary (1867-1953), brit. dronning, g.m. Georg 5. 17: 91* Maryland 11: 215 - 12: 56, 249, 253, 256 - 13: 48 - 14: 267 Masaccio, egi. Tommasso di Ser Giovanni di Simone Guidi (1401-28), ital. maler 9: 192 Masada, klippefestning ved Dødehavet 4 : 202, 204* Masako (1157-1225), jap. hersker, oppr. g.m. Minamoto Yoritomo 5 : 305 Masaryk, Jan (1886-1948), tsjek. utenriksmin. 1940-48 18: 41 Masaryk, Tomas (1850-1937), tsjek'. pres. 1920-35 16: 223 17: 194-95*, 196 Masinissa (ca. 240-149 f.Kr.), numidisk konge, feltherre 4 : 87-88*, 98-99, 124 Maskerade 13: 30*

Maskingevær, mitraljøse 15: 76*, 152*, 255 - 16: 118M 9, 151, 227* - 2 0 : 238, 240-41* «Maskinkunst» 17: 126 Maskinstormere 14: 136-37* Mason, George (1725-92), am. pol. 13: 86 Maspero, Gaston (1846-1916), eg. arkeolog 2: 132 Masqat 10: 320-21 Massachusetts 12: 256 - 13: 51, 84 Massageter 6: 62 Massawa 10: 328 Masséna, André (1758-1817), fr. marskalk 13: 203, 210 Massilia (Marseille) 3 : 82-83, 85 Massu, Jacques (f. 1908), fr. ge­ neral 19: 68 Mastaba 2 : 38, 43-44 Mastai-Feretti -* Pius 9. Masturbasjon 2 0 : 77 Masuriske sjøer, slaget ved (1914) 16: 117 Matabeleland 15: 94 Matematikk 2 0 : 274, 276, 282, 296 Mathiez, Albert (1874-1932), fr. hist. 13: 92, 163 Mathilde (d. 1083), eng. dron­ ning, g.m. Vilhelm Erobreren 7: 123 Mathilde (1156-89), hertuginne, g.m. Henrik Løve 8: 101* Mathilde (1046-1115), grevinne av Toscana 8: 95* Mathisen, Oscar (1888-1954), no. skøyteløper 17: 164 Mathura 6 : 149, 164* - 10: 210 Matrosklær som mote 15: 181 — 16:

68 *

Matsudaira Sadanobu (1758-1829), jap. reformpol. 5: 330 Matsukata Masayoshi (1835-1924), jap. politiker 15: 280 Matsumoto-slottet 5: 319* Mattatias (d. 167 f.kr.), jødisk prest 6: 118-19, 121 Matteotti, Giacomo (1885-1924), ital. sosialistleder 17: 182 Matteus, evangelist 2 0 : 278-79 Matthias (1557-1619), ty.-rom. keiser 1612 11: 72 Mattiuasa, konge i Mitanni på 1300-tallet f.Kr. 2: 122 Matutdeling i Tyskland (1919) 17: 47* Maud (1869-1938), no. dronning, g.m. Haakon 7. 16: 35 Maudsley, Henry (1835-1918), brit. fysiolog 20: 159

Mau-mau-opprøret, Kenya (1952-60) 18: 254 Maupassant, Guy de (1850-93), fr. forf. 15: 186 Maupertuis, Pierre Louis Moreau de (1698-1759), fr. matematiker 12: 17-18*, 166, 218-19, 243 Maurere 7 : 116, 308 - 9 : 24 Mauretania 4 : 170, 193, 263 - 10: 294-96 - 19: 236, 246 Maurice, Emil, Hitlers sekretær 1923 17: 59* Maurikios, bys. keiser 582-602 6: 220 - 7 : 36 - 2 0 : 216 Mauritius 12: 120, 269 - 13: 289, 325 - 15: 22 Mauroy, Pierre (f. 1928), fr. pol., statsmin. 1981-84 19: 290 Maurya-dynastiet 6: 37-39 Mausolos (d. 353 f.Kr.), tyrann i Halikarnassos 3: 286, 288*-89 Max (Maximilian) (1867-1929), prins av Baden, ty. rikskansler 1918 16: 220, 224 Maxentius, Marcus Aurelius, rom. keiser 308-12 4 : 278-79 Maxim, sir Hiram Stevens (1840-1916), am.-brit. opp­ finner og ingeniør 15: 152 Maxim-geværet 15: 152 Maximianus, Marcus Aurelius Valerius M. Herculis (250-310), rom. keiser 286-305 4 : 272 Maximilian (1573-1651), hertug av Bayern, senere kurfyrste 11: 75, 77-78, 81, 84, 87, 116 Maximilian (1832-67), keiser av Mexico 1864-67 14: 301-02*, 303 - 15: 134 Maximilian 1. (1459-1519), ty. konge 1486, ty.-rom. keiser 1493 9 : 218, 230-31, 235*, 237*, 244, 305* Maximilian Jo sef 1. (1756-1825), konge av Bayern 1806 14: 19 Maximinus Daia, rom. keiser 305-13 4: 278 Maximinus Thrax, egi. Gaius Ju ­ lius Verus (173-238), rom. kei­ ser 235 4 : 262-63* Maximus fra Efesos (d. 371), filo­ sof 4: 305 «Max und Moritz», ty. tegneserie av Wilhelm Busch 14: 323* Maxwell, James Clerk (1831-79), brit. matematiker og fysiker 15: 12* - 19: 155 Maya, Gautama Buddhas mor 6: 30* Mayaer 10: 32, 39, 41, 46, 52, 55-60 Mayerlingdramaet (1889) 15: 64

«Mayflower» - Menneskerettighetserklæringen «Mayflower», eng. emigrantskip (ca. 1620) 11: 214 Mazarin, Jules, egi. Giulio Mazarini (1602-61), kardinal, fr. statsmann 11: 66*-68, 90, 147-49*, 150, 160-61, 164, 1 6 6 12: 112

Mazdak, pers. religionsstifter i si­ ste halvdel av 400-tallet 6: 229 Mazepa, Ivan (ca. 1645-1709), kosakkhøvding 11: 301 Mazzini, Giuseppe (1805-72), ital. forf. og pol. 14: 216*, 299 Mbemba-a-Nzinga -* Affonso MBFR (Mutual and Balanced Force Reductions) 19: 124 Meade, George (1815-72), am. general 14: 269-70 Meadowlands, Johannesburg 18: 297* Meaux, massakren i (1358) 9: 76* Mecklenburg 8: 213 - 11: 78-79, 82, 95, 301 Mecklenburg-Schwerin 13: 20, 301 Medea, gr. sagnfigur 3: 65, 268 Media, medere 2: 274, 291, 298, 304 - 6: 55-56 Medici, florentinsk handels- og fyrsteslekt (1434-94) 9: 207, 211-12*, 216-17, 219, 222, 224, 226, 241, 249 Medici, Cosimo de’ (1389-1464), florentinsk bankier og stats­ mann 9 : 190, 212-13, 2 14 * 15 12: 230* Medici, Giovanni de’, sønn av Lorenzo de’Medici -* Leo 10. Medici, Giuliano de’ (1453-78), bror til Lorenzo de’ Medici 9: 216, 221 Medici, Isabella (Bia), datter av Cosimo de’ M. 9: 215* Medici, Katarina de’ -* Katarina av Medici Medici, Lorenzo de’, il Magnifico (1449-92), ital. fyrste, mesen og dikter 9 : 134, 193, 212, 215-17*, 218-19, 222, 225, 233 Medici, Lorenzo di Piero de’, d.y. (1492-1519), hertug av Urbino, sønnesønn av Lorenzo il Mag­ nifico 9 : 241, 243 - 11: 128 Medici, Piero de’ (1416-69), flo­ rentinsk bankier 9 : 215 Medici, Piero de’, d.y. (1471-1503), sønn av Lorenzo de’ M. 9 : 233 Medina 6: 250-51*, 254, 258, 278 - 9 : 138, 146 14: 93 Medina Sidonia, Alonso Perez de Guzman (1550-1615), hertug av M.S., sp. admiral 11: 53

Medinet Habu, dødstempel 2: 114, 125, 1 2 8 ,13 0 Mediolanum (Milano) 4: 111, 185, 269, 272 Meditasjonsskole, Kina 5: 173 Medusa, gr. sagnfigur 3: 102*, 174* Medvedev, Roy (f. 1925), sovj. hist. 19: 92 Megabates, pers. feltherre omkr. 500 f.Kr. 3: 195 Megabazos, pers. feltherre omkr. 500 f.Kr. 3: 187 Megakles, leder av alkemeonidene 3: 198 Megalitt-tradisjonen 1: 132-52 Megara 3: 39 Megara Hyblaea 3: 76 Megasthenes, gr. historiker og geograf omkr. 300 f.Kr. 3: 320 - 6: 42-43 Megiddo 2: 234 Mehmet -» Muhammed Mehrgarh 2: 325-26 Meidum 2: 40 Meieridrift 2 0 : 121 Meiji (Mutsuhito) (1852-1912), jap. keiser 1867 5: 332 - 15: 264-65*, 279*, 289*-90* Meiji-restaurasjonen, Japan 15: 264-65 Meiningen 15: 175 Meir, Golda (1898-1978), isr. statsmin. 1969-74 18: 73, 98* 19: 80, 173* Meissonier, Jean Louis Ernest (ca. 1813-1891), fr. maler 12: 207 - 13: 278 Mei Yaochen (1002-60), kin. dik­ ter 5: 227 Mekka 6: 237*, 245*-46, 248-49, 254-55, 257, 277, 331* - 9 : 138, 146 - 10: 267-68 - 15: 263 - 18: 263* Mekka-sherifatet 9 : 141 Melanchton, Philip (1497-1560), ty. reformator 9 : 310*, 311*, 317*, 328 - 12: 13 Melanesia 10: 153-56, 160, 172-78 Melbourne 10: 180 Meleagros, mak. general omkr. 300 f.Kr. 3: 309-10 Méline, Felix Jules (1838-1925), fr. statsmin. 1896-98 15: 156 Melinitt 2 0 : 169 Mellom-Amerika 10: 105 - 13: 307-08, 319-20 - 19: 259-67 - , se også de enkelte land Mellomdistanseraketter 19: 119*-23, 133, 282 Mellomkirkelig fellesråd 19: 141 Mellomriket, Egypt 2 : 58

433

Mellon, Andrew (1855-1937), am. finansmin. 17: 15 Meluhha 2: 178, 322 Melville, Herman (1819-91), am. forf. 14: 210 Memel 17: 210, 269 Memelkonvensjonen (1923) 17: 210 Memfis (Ineb-hedj), Egypt 2: 29-30, 35, 37, 86, 127 - 3 : 230 Memling, Hans (ca. 1435-94), nederl. maler 9: 250-51 Memnon (d. 333 f.Kr.), persisk feltherre fra Rhodos 3: 288, 298-99 Memnon-støttene 2: 98*-99 Memphis, USA 10: 25 Menahem, jødisk opprørsleder omkr. 65 e.Kr. 4: 202 Menam 10: 188*, 201 Menander (342-290 f.Kr.), gr. dramatiker 3 : 269, 282-83*, 314 Menander, baktrisk general omkr. 180 f.Kr. 3 : 320 Menandros, baktrisk konge 155-130 f.Kr. 6: 137*, 155 Mencius (Meng Zi) (371-289 f.Kr.), kin. filosof 5: 37, 53*-54, 66, 74, 79, 103, 187, 225, 258, 270 - 20: 254 Mendel, Gregor Johann (1822-84), østerr. munk og ge­ netiker 14: 204 Mendelejev, Dmitrij Ivanovitsj (1834-1907), russ. kjemiker 20: 297 Mendelssohn-Bartholdy, Felix (1809-47), ty. komponist 14: 33 Mendés-France, Pierre (1907-82), fr. statsmin. 1954-55 18: 136* Mendoza 10: 126 Menelaos, gr. sagnfyrste 3: 139 Menes, eg. konge omkr. 3200 f.Kr. 2: 29-30 Meng Haoran (689-740), kin. ly­ riker 5: 191 Mengs, Anton Raphael (1728-79), bohmisk maler 12: 45 Meng Tian, kin. general omkr. 200 f.Kr. 5: 70*, 75-76 Meng Yuanlao, kin. forf. i midten av 1100-tallet 5: 229-30 Meng Zi -* Mencius Menkaura -* Mykerinos Menkheperra — Thothmose 3. Menkheperura -* Thothmose 4. Menmaatra Seti 1. -* Seti 1. Menneskeofring 1: 298 Menneskerettighetserklæringen (26.8.1789) 13: 123, 127-28*, 129-30, 134, 160, 208, 332 -, (1793) 13: 160

434

Menneskerettighetserklæringen - Midway-øyene

- , (USA) 13: 82 Menorca 11: 183 - 13: 44, 61-62, 65 - , sjøslaget ved (20.5.1756) 12: 260* Menpekhtijra Ramses 1. -* Ram­ ses 1. Mensjeviker, «Minoriteten» 16: 170, 177, 179-80, 189, 255 - 17: 240 Mensjikov, Alexander (1787-1869), russ. min., ge­ neralguvernør i Finland 14: 249, 251 Mensur 14: 43* Mentor (d. 336 f.Kr.), offiser fra Rhodos 3 :2 8 8 Mentuhotep 1., eg. konge, 11. dy­ nasti 2: 58 Mentuhotep 2. Nebhepetra, eg. konge 2061-2010 f.kr., 11. dy­ nasti 2 : 58, 60-61*, 91 Mentuhotep 3. Sankhkara, eg. konge 2010-1998 f.Kr., 11. dy­ nasti 2 : 58, 62, 64 Mentuhotep 4. Nebtauijra, eg. konge 1998-1991 f.Kr., 11. dy­ nasti 2 : 58, 64 Menzel, Adolph von (1815-1905), ty. maler og grafiker 12: 220 14: 233, 316 Mercator, Gerhardus, egi. Ger­ hard Kremer (1512-94), flamsk kartograf og matematiker 9 : 320 Mercer, William (ca. 1773-1850), am. maler 13: 60 Mercia 7: 72-74, 202 Mercier, Auguste (1833-1921), fr. general og krigsmin. 15: 225* Mercier de la Riviére, Paul Pierre (1720-92/93), fr. fysiokrat 12: 190, 244 Mercouri, Melina (f. 1925), gr. skuespiller, kulturmin. fra 1981 19: 301* Mercurius, Merkur, rom. navn på den gr. guden Hermes 4: 45, 184 - 19: 158 Merenptah Baenra, eg. konge 1224-1214 f.Kr. 2 : 81, 127-28 Merenra Intiemsaef 1., eg. konge 2258-2251 f.Kr., 6. dynasti 2: 35, 54-55 Meres-ger, fjellet over Kongenes dal i Egypt 2 : 84, 91*, 134* Mergenthaler, Ottmar (1854-99), am. oppfinner 15: 232 Merian, Mathias d.y. (1621-87), sveits. forlegger og kobberstik­ ker 11: 76, 82, 94, 174, 246 2 0 : 231

Merijra-ankhnes, eg. dronning på 2200-tallet f.Kr. 2: 54 Merimée, Prosper (psevd.: Hyacinthe Maglanovitsj) (1803-70), fr. forf. 14: 82, 178 Meritaten, eg. prinsesse, Akhnatons datter 2 : 105 Merle-noten (25.10.1792) 13: 153 Merodak-baladan, kaldeisk konge i Babylonia 722-710 f.Kr. 2: 273-74*, 275, 278 Meroe 1: 306, 308*-09* - 10: 282, 284-85 Merovinger (481-751), frankisk kongeslekt 7: 62-63 Meruer (Moeris, Birket Q_årun) 2: 73 Mesabi-feltet, Minnesota 15: 101 Mesalim, konge av Kish på 2500-tallet f.Kr. 2: 170 Meshed 9: 124 Meslier, Jean (1664-1729), fr. prest, 12: 176, 195, 208 Mesolongion 9: 148 - 14: 80, 89 Mesopotamia 2 : 144-310 - 4 : 94, 214, 218, 221, 261 - 6 : 55 - 7: 14, 36, 172 - 9 : 70, 120-21, 124, 142 - 16: 102, 218, 271 Messalina, Valeria (d. 48), rom. keiserinne, g.m. Claudius 4 : 193-95*, 198 Messalla Corvinus, Marcus Valerius (ca. 64 f.Kr.-8 e.Kr.), rom. feltherre, hist. og filosof 4 : 160, 196 Messana (Messina) 3: 290 - 4: 73 Messenia 3: 109-10 Messerschmitt, ty. jagerfly 17: 312 Messias 6: 122, 129, 132-33 Messina 7 : 159* - 9: 47 - 17: 299 -, se også Messana Messinastredet (1943) 17: 299 Messines, kampene ved (1917) 1 6 :1 5 9 Mestiser 13: 307-08, 318 - 14: 71 Metaurus, slaget ved (207 f.Kr.) 4:

86

Métayers, Les 13: 95 Methodios (d. 885), bys. lærd, erkebiskop av Pannonia 7: 160*-61 Methuen-traktaten (1703) 11: 179-80 - 12: 74 - 2 0 : 315 Metoiker (metoikoi) 3 : 90, 193, 238, 241-42, 281 Metriske system 13: 167, 169* Metropolitan Police Force, Lon­ don 1 4 : 130 Metternich, Clemens von (1773-1859), fyrste, østerr. utenriksmin., kansler 1821-48 13: 250, 259-60, 274*-82,

285*-86, 289-90, 332 - 14: 12, 23*, 30, 35, 52, 60, 82, 113, 214, 224-25, 231 - 2 0 : 272 Metz 11: 89 - 14: 318 - 15: 59 Meulen, Adam Frans van der (1632-90), flamsk maler 11: 34, 168-69, 172, 264 Mexico 9 : 184, 327 - 10: 16, 23, 31-38, 46, 50-52, 59, 65, 68-69, 72, 79, 92-93, 95, 105, 164, 166 - 13: 307 - 14: 68-72, 266, 301-02 - 15: 127, 130-34 - 18: 287, 2 8 9 - 19: 259-61, 272, 318-19 Mexico City 10: 24, 65-67* - 13: 318 - 18: 286*-87* - 19: 161, 261 Mexico-dalen 10: 48, 66, 71 Meyerbeer, Giacomo, egi. Jakob Beer (1791-1864), ty. komponist 14: 105-06 Meyers Universum 14: 144 Meytens (Mytens, Mijtens), Mar­ tin van (1695-1770), sv.-østerr. maler 12: 224 Meza, Christian Julius de (1792-1865), da. general 14: 235 - 15: 53 Mezzogiorno 9: 205 Miao-stammen, Kina 15: 294 Michanaga -* Fujiwara Michanaga Michel, Robert (1876-1957), ital. forf. 16: 60 Michelangelo Buonarroti (1475-1564), ital. kunstner 4 : 22, 253 - 9 : 192, 194-95, 212, 241, 246-47, 261 - 12: 230 2 0 : 306-07 Michelet, Jules (1798-1874), fr. hist. 13: 92 - 14: 212, 243, 247 - 2 0 : 156, 327 Michelozzo, egi. Michelozzo di Bartolommeo (1396-1472), ital. billedhugger og arkitekt 20: 307 Michelsen, Alfonso Lopez -> L6pez Michelsen, Alfonso Michigan, USA 15: 106 Micombero, Michel (f. 1940), pres. i Burundi 1966-76 19: 238 Midas, frygisk sagnkonge 2: 275 - 3 : 65 Middelton, Yorkshire 8: 76* Midlothian-kampanjen, brit. valg­ kampanje (1880) 15: 33, 77 Midsummer Madness, The 15: 156 Midtøsten 16: 85 - 18: 34, 47, 94-100, 137-38, 143, 263-81 19: 170-99, 311 -, se også de enkelte land Midway-øyene 17: 304

Miereveld - Mitsui Miereveld, MichielJ. van (1567-1641), nederl. maler 11: 122, 204 Mies van der Rohe, Ludwig (1886-1969), ty.-am. arkitekt 18: 162 Mieszko, polsk hertug ca. 960-92 7: 268-69 Mignard, Pierre (1612-95), fr. maler 11: 152 Mihirakula, ind. hunafyrste i beg. av 500-tallet 6: 163 Mikael, erkeengelen 7: 101*, 183*, 285*, 293 - 9 : 104 Mikael 1. (f. 1921), rum. konge 1927-30 og 1940-47 17: 270 Mikael 1., bys. keiser 811-13 7 : 106 Mikael 2. Frygeren, bys. keiser 820-29 7: 155 Mikael 3. Methystes, bys. keiser 842-67 7: 155-56 Mikael 5. Kalafates, bys. keiser 1041-42 7: 173 Mikael 7. Dukas, bys. keiser 1071-78 7: 253, 290 Mikael 8. Palaiologos (1224-82), bys. keiser 1258 9: 118 Mikael Kerularios, patriark i Konstantinopel 1043-58 7: 286*-88, 291 Mikael Psellos (1018-96), bys. vi­ tenskapsmann og kansler 7: 174, 180 Mikhail Aleksandrovitsj (1878-1918), russ. storfyrste 16: 177* Mikhail Fjodorovitsj Romanov (1596-1645), russ. tsar 1613 11: 276*-77 Mikhail Pavlovitsj (1798-1849), russ. storfyrste 14: 56 Miki, Takeo (f. 1907), jap. pol., statsmin. 1974-76 19: 44 Miklagard (Konstantinopel) 7: 166 Miklas, Wilhelm (1872-1956), østerr. pres. 1928-38 17: 200 Mikojan, Anastas (1895-1978), sovj. statssjef 1964-65 18: 227 19: 91 Mikolajczyk, Stanislaw (1900-66), polsk statsmin. 1943-45 18: 30 Mikrober, mikrobeforskning 15: 12, 187-88 - 2 0 : 121 Mikronesia 10: 152, 154-55, 160-63, 165 Milano 7: 304 - 8: 131, 172, 189, 191, 225 - 9 : 196, 198, 202, 204, 208, 211, 214, 217, 220, 222, 229-30, 239-40, 244-46 -

9, 12, 42, 183 - 13: 181*, 183, 2 1 0 - 14: 225, 235-36*, 257 -, attentatet i (des. 1969) 19: 77 Milano-dekretene (1807) 13: 241 Miletos 3 : 67, 94, 97-98, 157, 327 - 6: 58, 72 Militærnektere (Første verdens­ krig) 16: 154* Militærparade, Moskva 18: 132* 19: 119*, 309* Miljutin, Nikolaj (1818-1912), russ. innenriksmin. 14: 278 Miljøvern 19: 319-24 Mill, John Stuart (1806-73), brit. filosof og nasjonaløkonom 14: 185*, 188 - 15: 136, 138, 140, 18 4 ,18 9 Millaud, Moise (1813-71), fr. ban­ kier og red. 15: 194, 233 - 20: 207 Miller, Arthur (f. 1915), am. dra­ matiker 18: 51*, 161 Millerand, Alexandre (1859-1943), fr. pres. 1920-24 17: 97 Millet, Jean-Frangois (1814-75), fr. maler 14: 124 Milletus fra Toledo, magister i midten av 1300-tallet 9 : 64-65 Milner, Alfred (1854-1925), brit. koloniembetsmann 15: 95-96 Milon fra Kroton, feltherre omkr. 500 f.Kr. 3 : 99, 169 Miltiades (ca. 550-488 f.Kr.), gr. statsmann og general 3 : 117, 124-25, 197*-98, 201-04, 206 M iltonjohn (1608-74), eng. forf. 12: 186 Min, eg. fruktbarhetsgud 2: 60 Minamata, miljøkatastrofe (1960) 19: 322 Minamoto, jap. adelsfamilie 5: 298-304 Minamoto Yoritomo (1147-99), jap. opprørsleder, shogun 1192-99 5 : 301, 302*-05 Minamoto Yoshitsune (1159-89), jap. opprørsleder 5 : 301-02* Minchanzaman, konge i Chimu på 1400-tallet 10: 121 Mindanao 10: 165 - 19: 223 Minden, slaget ved (1.8.1759) 12: 116* Mine d’Or 10: 302 Miner (1905) 15: 254, 257 Ming, kin. keiserdynasti 1368-1644 5 : 16, 110, 2 5 6 - 10: 200 - 12: 276, 278, 282, 286, 288, 291-96 Ming Huang -» Xuan Zong Minneapolis 15: 116 Minnesota 15: 106 11:

435

Minoisk kultur 1: 206-17 Minos, mytologisk konge fra Kre­ ta 1: 206, 209 - 3 : 35 Minotaurus 1: 206, 209-10 - 3 : 114, 150 Minsk 17: 250 Minto, sir Gilbert Elliot (1845-1914), brit. visekonge i India 15: 41-42 MIR (Movimiento de la Izquierda Revolucionaria), chi­ lensk revolusjonsparti 19: 254-55 Mir, russ. landsbyfellesskap 15: 238*, 247 - 17: 117 Mirabeau, Honoré Gabriel Riquetti, comte de M. (1749-91), fr. revolusjonær pol. og agita­ tor 13: 17, 108, 120, 123-24 2 0 : 235 Miranda, Francisco de (1750-1816), søram. frihetshelt 13: 147, 307-12*, 315-16, 319 Mirandola, Pico della -» Pico della Mirandola Mirgissa 2: 69 MIRV-raketter (Multiple Independently targetable Re-entry Vehicles) 19: 120, 132-33 Misenum 4: 170 Mishima Yukio (1925-70), jap. forf. 5: 302 Misjonsselskaper 15: 90-91* Misjonærer, misjonsvirksomhet 10: 260, 312, 328-30 - 15: 91* Mississippi 10: 15 - 12: 24 - 14: 149, 265*, 267 Missouri 14: 267 «Missouri», am. slagskip 17: 327* Mitanni (Naharin) 2: 82, 93, 98, 101, 106-07, 118-19, 122, 230, 234, 238, 240-41 Mitchell, Margaret (1900-49), am. forf. 14: 263 Mithra, iransk guddom 4 : 246, 282 - 6: 78-79*, 80, 88 Mithradates 1. den store (Arsakes 6.), partisk selevkidefyrste 6: 84* Mithradates 2. (Arsakes 8.), par­ tisk selevkidefyrste 6: 84-85 Mithradates 6. Evpator (ca. 132-63 f.Kr.), konge i Pontos fra 120 3: 330 - 4: 128*-29, 136 Mitraljøse -* Maskingevær Mitsubishi, jap. konsern 15: 281 19: 44 Mitsui, jap. handelsdynasti og konsern 15: 281 - 19: 44, 46 2 0 : 256

436

Mitterrand - Montespan

Mitterrand, Frangois (f. 1916), fr. pres. fra 1981 19: 132, 210, 229-30, 275, 289-90*, 295*, 304, 306*, 313 Mixteca Alta, meks. delstat 10: 68 Mixteker 10: 60-63, 72 Mizuno Tadakuni (1793-1851), jap. statsmann 5: 330 Mlynaf, Zdenék (f. 1930), tsjek. økonom og pol., 19: 95, 98 Mnacko, Ladislav (f. 1919), tsjek. forf. og journalist 19: 94-95 Mnesikles, gr. arkitekt i beg. av 400-tallet f.Kr. 3: 231, 235 Mogambique 10: 245, 317, 321-22, 325, 330 - 18: 256 19: 236, 240, 244, 247-48 Mobile-bukta 10: 25 Mobuto, Sese Seko, egi. JosephDésiré (f. 1930), pres. i Zaire fra 1965 18: 236*-38 - 19: 240*-41 Mocenigo, Pietro (1343-1423), doge i Venezia 1414-23 9 : 220 Mochica-kulturen 10: 106-09, 116 Mochuo (d. 716), østtyrk. høv­ ding 5: 162 Modder River, slaget ved (1900) 15: 96-97 Modena 13: 183, 291 - 14: 257 Moe, Louis (1857-1945), no.-da. tegner og forf. 15: 183 Moeris, Birket Q_arun -* Meruer Moesien 7: 40 Mogadishu 19: 292 Mogontiacum (Mainz) 4: 223 Mogulistan 9 : 124 Mohacs 11: 264, 330 Mohamad, Datuk Seri Mahathir, statsmin. i Malaysia 19: 223 Mohamed -* Muhammed Mohenjo-Daro 2: 312-14*, 315M 6*, 317-19, 324, 326-27, 330-31 Moi, Daniel Arap (f. 1924), afr. pol., statsmin. i Kenya fra 1978 19: 242 Mokan-khan, asiatisk hersker på 500-tallet 6: 219 Mokka (Yemen) 2 0 : 117 Molay, Jacques de (ca. 1250-1314), stormester i Tempelherreordenen 8: 119* Moldavia 9 : 138, 141 - 11: 332 13: 239 - 14: 83, 86, 88, 249, 255 Moliére, egi. Jean-Baptiste Poquelin (1622-73), fr. dramatiker 11: 161* Mollien, Frangois Nicolas (1758-1850), greve, fr. finansmin. 13: 257

Mollwitz, slaget ved (1741) 20: 35* Molotov, Vjatsjeslav Mikhailovitsj, egi. Skrjabin (1890-1986), sovj. utenriksmin. 1939-49 og 1953-56 17: 115*, 118, 130, 136*, 222-23, 226, 274*, 283 18: 24*, 29*, 35*, 38-39*, 79*, 139*, 141, 198* Molotov-cocktail 17: 274 Moltke, Frederik (1754-1836), stiftamtmann i Akershus 1789-95 13: 143 Moltke, Helmuth von (1800-91), greve, prøyss. general 14: 161, 235, 320* - 15: 52-53*, 56, 58 16: 113, 119 2 0 : 28, 238 Moltke, Helmuth Johannes Ludwig von (1848-1916), greve, ty. generalstabssjef 16: 105* - 2 0 : 26 Molukkene 10: 158, 164-66, 192, 194, 246, 248 - 11: 200 Mombasa 10: 321-22 Momma -» Reenstierna, Abra­ ham og Jacob Mommsen, Theodor (1817-1903), ty. hist. 4 : 106 - 15: 205 Mona Lisa fra Nimrud 2: 252* Monamy, Peter (ca. 1670-1749), eng. maler 12: 75, 129 Monarkistene i Paris 1789 13: 123 Moncey, Bon Adrien Jeannot de (1754-1842), hertug av Conegliano, fr. marskalk 13: 256 Mondadori 19: 77 Mondale, W alter (f. 1928), am. pol., visepres. 1977-81 15: 104* - 19: 134 Monet, Claude (1840-1926), fr. maler 14: 160, 313 — 15: 186-87 Mon-folkene 6: 174, 201, 203 Mongoler 5: 225-26, 241-42, 246-56, 266, 305 - 6: 204, 300, 329 - 8: 27-28*, 29, 32, 46, 279 - 10: 233 - 2 0 : 88, 221*-22, 223*-24 Mongolia 5 : 129, 155, 162 - 12: 24, 308 - 15: 329 Mongolriket 8: 46 - 9 : 123 Monk, George (1608-70), hertug av Albemarle, eng. general 11: 236 Monmouth, James Scott, hertug av M. (1649-85), sønn av Karl 2. og Lucy Walter 11: 242, 244 Monnet, Charles (1732-1808), fr. kunstner 13: 107, 119

Monnet, Jean (1888-1979), fr. økonom 18: 165* Monofysitter 6: 239-40 - 7: 21, 33 Monomotapa-riket 10: 318-19, 324* Mononobe, jap. slekt 5: 280-81 Monoteisme 6: 287 Monotype-maskin 2 0 : 206 Monreale 8: 208, 245 Monroe, James (1758-1831), am. pres. 1817-25 14: 75-76* Monroe, Marilyn egi. Norma Jean Mortenson (1926-62), am. skuespiller 15: 104* - 18: 51*, 161* Monroe-doktrinen (1823) 14: 75-76 Mons, slaget ved (23.8.1914) 16: 137 Monskrift 6: 204 Montagne, La -> Berget Montagu, William -* Salisbury Montaigne, Michel de (1533-92), fr. filosof og forf. 4 : 164 - 2 0 : 113, 308 Montaillou 8: 55, 71, 83, 121, 155-58 Montana 14: 266 - 15: 114 Montauban 11: 134 Mont Blanc 12: 39 Montcalm de Saint Véran, Louis Joseph, marki de M. (1712-59), fr. feltherre 12: 120, 172 Mont Cassel, slaget ved (1328) 9: 79 Mont Cenis-tunnelen 14: 156-57* - 15: 172 Monte Albån, zapotekisk tempelkompleks 10: 42-43*, 44-46, 62 Monte Bego 1: 233, 236-37 Monte Cassino-klosteret 7 : 16* 17: 301* - 2 0 : 256-57 Montecuccoli, Raimondo (1609-80), greve, ty. riksfyrste, hertug av Melfi, keiserlig ge­ neral 11: 262* Montefeltro, Federigo (1422-84), hertug av Urbino 9: 225 Montelius, Oscar (1843-1921), sv. arkeolog 1: 220-21*, 225 Montenegro 15: 59-60 - 16: 88 17: 270 Montesecco, Gian Battista de, pavelig condottiere i slutten av 1400-tallet 9: 216 Montespan, Frangoise Athénais de Rochechouart, markise av M. (1641-1707), en av Ludvig 14.s elskerinner 11: 152*, 166

Montesquieu - MRP Montesquieu, Charles Louis de Secondat, baron de la Bréde et de M. (1689-1755), fr. forf. og samfunnsfilosof 12: 136, 165, 180-81, 184, 186, 191, 194-96, 207, 214, 224, 226, 229, 231-33, 264 - 13: 39-40, 86-87, 127, 142, 194, 197, 208 - 2 0: 268* Monte Testaccio, Roma 4: 216 Monteverdi, Claudio (1567-1643), ital. komponist 11: 93 Montevideo 13: 312 - 14: 240 19: 252 Montez, Lola, egi. Mary Eliza Gilbert (1818-61), brit. dan­ serinne, Ludvig l.s elskerinne, opphøyd til grevinne av Landsfeld 14: 218-19* - 15: 214 Montezuma -* Motecuzoma Montferrand, Auguste Ricard de (1786-1858), fr.-russ. arkitekt 14: 114, 277 Montgolfier, Étienne (1745-99), fr. oppfinner 20: 191 Montgolfier, Joseph (1740-1810), fr. oppfinner 20: 191 Montgolfiére, ballong 20: 191* Montgomery, Alabama (1955) 18: 158 Montgomery, Bernard Law (1887-1976), brit. general 9: 85 - 17: 293-94*, 295, 299-300, 306-07*, 310, 319-20*, 322 Montgoméry, Gabriel de Lorge, greve av M. (1530-74), skotskfr. general 11: 129* Montholon, Charles Tristan de (1783-1853), greve, fr. general 13: 292 Montijo, Eugénie de -* Eugénie, fr. keiserinne Montmartre, Paris 14: 178* - 15: 177 Montmorency, fr. adelsfamilie 11: 142 Montpellier 7 : 327 - 11: 134 Mont St. Michel 9: 98 Montu, eg. krigsgud 2 : 58, 94 Monumentum Ancyranum 6: 8 Moquihuixtli, konge av Tlatelolco på 1400-tallet 10: 68 More, sir Thomas (1478-1535), eng. statsmann og forf., kano­ nisert i 1935 9: 292*-93 Morea 11: 265, 330 Moreau, Jean Michel, le je u n e (1741-1814), fr. tegner og kob­ berstikker 12: 177, 198 - 13: 37, 95

Moreau, Jean Victor (1763-1813), fr. general 13: 180-81, 188, 205-06*, 210, 233 Moreau, Lue Albert (1882-1948), fr. maler 16: 216 - 2 0 : 240 Morelos, José Maria (1765-1815), meks. prest og frihetskjemper 13: 3 18M 9 Morgan, Alfred (1862-1904), brit. maler 15: 21 Morgan, George Bugs, am. gang­ ster 17: 18 Morgan, Jacques de (1857-1924), fr. arkeolog 2: 180, 215 Morgan, John Pierpont (1837-1913), am. finansmann og mesén 15: 118 Morgarten, slaget ved (1315) 9: 240* Mori Ogai, egi. Mori Rintaro (1862-1922), jap. forf. 15: 274 Morisker 11: 61-63 Moritz av Oranien (1567-1625), prins, greve av Nassau, nederl. stattholder 1584 11: 74-75, 104-05, 196-97 Moritz av Sachsen (1696-1750), fr. hærfører 12: 112* 2 0 : 233 Morley, John (1838-1923), brit. min. for India 15: 41-42 Morley-Minto-reformene 15: 42 Mornet, Daniel (1878-1954), fr. litteratur- og språkforsker 12: 215 Morny, Charles Auguste de (1811-65), fr. hertug, pol. 14: 2 4 8 ,2 7 6 Moro, Aldo (1916-78), ital. pol. 19: 76*-78, 300 Moro, Antonio, egi. Anton van Dashorst (ca. 1519-ca. 1576), nederl.-eng. maler 11: 46 Morris, Robert (1734-1806), am. finansmann 13: 86 Morrison, Robert (1782-1834), brit. misjonær i Kina 15: 294 ' Morse, Samuel Finley Breese (1791-1872), am. fysiker og oppfinner 14: 28-29* - 15: 11 2 0 : 204 Mosaisk trossamfunn 4: 246, 248 - 6: 94 Mosciki, Ignacy (1867-1946), polsk pres. 1926-39 18: 30 Moselik, bronsealder-jernalder 1: 294*-96*, 299* Moses 6: 94-98*, 99 - 2 0 : 23* Mosjonsgymnastikk 18: 331*

437

Moskva 9 : 44*-46 - 11: 9, 110, 268, 270, 273-75*, 276-80, 284- 86*, 292, 300 - 12: 78* 13: 22*, 27, 266, 271*-72*, 273 - 14: 116, 159, 3 0 6 - 15: 244, 247 - 16: 186*-87*, 190, 255-56* - 17: 113, 251-55, 285- 8 6 - 19: 88*, 119*, 209* Moskva-konferansen (1943) 17: 298 Moskva-prosessene (1936-38) 17: 129*-30 Moskva-tesene (1920) 17: 116 Moskva-traktaten (1963) 19: 121 Mosquito, bombefly 17: 312 Mossadeq, Muhammed (ca. 1881-1967), iransk statsmin. 1951-53 18: 266*-67 Most, Johann Joseph (1846-1906), ty.-am. anarkist 15: 223 Mosul 2: 156, 230 Mosul-spørsmålet (1924-25) 17: 103 Motecuzoma 1. den eldre, azt. konge 1440-69 10: 68 Motecuzoma 2. (1468-1520), azt. konge 1502 10: 68, 72, 74*-77, 80-87*, 88*-94*, 95 Moter 16: 322 - 2 0 : 152-55, 158, 168 Motoori Norinaga (1730-1801), jap. filosof 5: 327 Motorkjøretøy 18: 311* Motosune (836-91), jap. regent 5: 296 Motstandsbevegelse i okkuperte land under Annen verdenskrig 17: 278-82 «Motstandsfront til frigjøring av det arabiske Egypt» 19: 197 Motye, Sicilia 3: 37 Mouhot, Henri (1826-61), fr. ar­ keolog 6: 193 Moulin de la Galette, Le 17: 178* Mounier, Jean-Joseph (1758-1806), fr. advokat og pol. 13: 123-24 Mountbatten, lord Louis (1900-79), visekonge i India 1947 15: 65 - 18: 103-04* Mount St. Helens (1980) 19: 161 Mount Vernon 13: 90* Mousterien 1: 30-31 Mozarabere 7: 254 - 8: 42 Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-91), østerr. komponist 12: 212* - 13: 8, 29, 139* MPLA (Movimento Popular de Libertagåo de Angola), an­ golansk nasjonalistbevegelse 19: 247 MRP -* Folkerepublikanerne

438

Muawiya - Munchen

Muawiya (d. 680), stattholder i Syria, kalif fra 660 6: 265-67, 270, 274-77, 310-12 Mubarak, Hosni (f. 1929), eg. pol., pres. fra 1981 19: 196-98*, 199, 204 Mucius, Quintus M. Scaevola (d. 82 f.Kr.), rom. konsul 95 f. Kr. 4: 128, 230 Muckracking - «møkkmåkerjournalistikk» 16: 28 Mudejarer 9 : 156-57, 174 Mufti 9 : 139 Mugabe, Robert Gabriel (f. 1924), afr. pol., statsmin. i Zim­ babwe fra 1980 18: 255, 257 19: 249 Muhammed (ca. 570-632), islams grunnlegger 6: 239, 244, 246-47*, 248*, 249*-53*, 256*, 262, 266*, 272, 282, 286, 300, 331 - 7 : 63 - 9 : 148 - 2 0 : 279 Muhammed (Mehemed) Ali (1769-1849), pasja i Egypt 14: 86, 92-93 Muhammed (Mehmet) 2. Ero­ breren, Sultan al-Rum (1430-81), tyrk. sultan 1451, ka­ lif 1460 9 : 115-19, 126, 130-31*, 132-35, 139, 146-47 Muhammed 3., tyrk. sultan 1595-1603 9 : 135 - 11: 324 Muhammed (Mehmet) 5. (1844-1918), tyrk. sultan 1909-18 16: 57 Muhammed Ahmed (1844-85), sudanesisk mahdi 15: 78* Muhammed Ali (1872-1925), pers. sjah 15: 261 - 16: 56* Muhammed bin-Qasim, arab. hærfører i India i beg. av 700-tallet 10: 207 Muhammed bin Tughluq, ind. sultan 1325-51 10: 234-36, 241 Muhammed Ghori (d. 1206), konge av Ghazni 10: 214-15 Muhammed Kiuprili -> Kiuprili Muhammed Reza Pahlavi (1919-80), sjah av Iran 1941-79 18: 266-67*, 278* - 19: 185-89, 328 Mujaheddin e Khalq-bevegelsen 1 9 : 187 Mukden (Shenyang) 12: 293 - 15: 2 5 4 ,2 5 6 -, slaget ved 15: 286 Mulatter 13: 116*, 147, 307-08 Mulberry, kunstig havn 1944 17: 309 Mulroney, Brian (f. 1939), kan. statsmin. fra 1984 19: 276 Multan 10: 207, 210, 213, 239

Mumtaz-i-Mahal (d. 1629), Shah Jahans yndlingshustru 10: 269' Munch, Edvard (1863-1944), no. maler 15: 218, 220 2 0 : 326 Munda, slaget ved (45 f.Kr.) 4: 152 Munk, Kirsten (1598-1658), g.m. Kristian 4. av Danmark-Norge 11: 120 «Munnåpningsritualet» 2: 140 Murad (1624-61), ind. prins, yng­ ste sønn av Shah Jahan 10: 273 Murano 9: 17 Murasaki Shikubi (ca. 978-ca. 1016), jap. forf. 5: 297 Murat (Murad) 2. (ca. 1403-51), tyrk. sultan 1421 9: 118, 120, 125-27, 130 Murat (Murad) 3. (1546-95), tyrk. sultan 1574 11: 324 Murat, Joachim (1767-1815), fr. general, konge av Napoli 13: 194, 199*, 230*, 247*-48, 262-64, 287 - 14: 12*, 63 Murcia 7: 198 Murdjitter, islamsk retning 6: 284-85 Murdock, William (1754-1839), skotsk ingeniør 20: 138 Murger, Henri (1822-61), fr. forf. 1 4 : 176 Murillo, Bartolomé Estéban (1617-82), sp. maler 11: 69 Murmanbanen 16: 168, 268-69 Murmansk (Romanov) 16: 167, 268*-70 - 17: 284 Murmansk-ruten 17: 305 Muromachi-shogunatet (1338-1573) 5 : 311-12 Murong, kin. tungusisk stamme 5 : 126, 129 Murong Hui, kin. Xianbi-høvding i beg. av 300-tallet 5: 125 Murshili 1. (d. 1595 f.Kr.), hetitterkonge 2: 119, 228, 231, 282 Musa ibn-Nusair, arab. statthol­ der i Kairouan omkr. 700 6: 316-17 Musawarat as-Safra 10: 282 Musawi, Ruhallah -> Khomeni Muscovy Company 11: 270, 272 Museion, Aleksandria 3: 320, 323-24 - 2 0 : 275-76 Music halls 15: 177, 191 Muskett 5 : 319 - 11: 74*-75* 2 0 : 226*-27* Muskogee-indianere 10: 15-16, 25

Muslimer, muslimsk 6: 170, 258-60, 276-80, 286, 290, 315*, 324, 329-30 - 8: 27*, 43-44, 78-79, 126, 280, 318, 320 - 9 : 154-58*, 174-75, 182 - 10: 207, 226, 232, 234, 260 - 18: 104 19: 208, 210 - 2 0 : 280 Muslim League -* Muslimske liga Muslimske brorskap, Det, eg. pol. org. 18: 269 Muslimske liga, Den (Muslim League) pak. pol. parti 15: 42 18: 103, 117 Musschenbroek, Pieter van (1692-1761), nederl. fysiker 20: 141 Musset, Alfred de (1810-57), fr. dikter 14: 30 Mussolini, Benito (1883-1945), ital. statsmann, fascismens grunnlegger, «Duce» fra 1922 4 : 35* - 16: 60, 286* - 17: 92, 166, 171, 174-75*, 176-79*, 180*, 181 *-82, 183*-84, 185*, 186*-87, 199, 202, 208-09, 210*, 217*-18, 245, 296, 3 0 0 18: 67 - 2 0 : 273* Mustafa Kemal -> Atatiirk Mustafa Zadé, tyrk. storvesir 1695-1703 11: 330 Mustang, am. jagerfly 17: 313 Muta\Takkil, kalif 847-61 6: 288, 298 Mutazilitter 6: 284-88, 290, 298 Mutsuhito -* Meiji Muzaffareddin, pers. sjah 1896-1907 15: 261 - 16: 56 Muziris 6: 154 Mwinyi, Ali Hassan (f. 1925), afr. pol., pres. i Zanzibar fra 1984, pres. i Tanzania fra 1985 19: 246 MX-raketter 19: 283 Mykale 3: 213 Mykene 1: 216-17*, 2 1 8 - 1 9 - 3 : 26*, 28-29 Mykerinos (Menkaura), eg. konge 2515-2487 f. Kr. 2: 35, 43, 47-48*, 104 Mykerinos-pyramiden 2: 45* Mylae, slaget ved (260 f.Kr.) 4: 76-77 Miiller, Adam Heinrich (1779-1829), ty. filosof og forf. 13: 331 - 14: 34, 36 Miiller, Johannes (1801-58), ty. fysiolog 14: 202 Miiller, Oscar, sveits. ingeniør 15: 208 - 2 0 : 143 MUller, Wilhelm (1794-1827), ty. forf. 14: 146 MUnchen 11: 84 - 14: 116-17, 160 - 16: 224 - 17: 58-59

Munchen - Narmer olympiaden i (1972) 19: 75 terror i (1919) 16: 230-31 Munchen-avtalen (1938) 17: 92, 207-08*, 209-10*, 212 Munchhausen, Karl Friedrich von (1720-97), ty. friherre, offiser og forf. 12: 90* Munster 7: 315 - 11: 87, 90, 123 - , freden i (1648) 11: 88*, 173, 197 Mynter 3 : 87-90 - 12: 60* - 2 0 : 263*, 300*-01 - , arab. 7: 92*, 205*, 309 - , bys. 7: 205*, 309 - , jødiske 4: 238* - , kartagiske 4: 98* - , rom. 4: 57*. 62*, 112*, 135* Myntpresse, London 1809 13: 35* Myrdal, Gunnar (1898-1987), sv. nasjonaløkonom 19: 328 - 2 0: 18, 123, 328 Myrlik 1: 297-300 Mysore 6 : 169 - 10: 231 - 13: 62, 322-23 Mysterievillaen, Pompeii 4: 187 Mytens, Daniel d.e. (ca. 1590-1660), nederl. maler 11: 2 2 4 ,2 2 7 Mahren 7: 233, 257, 268-69, 293, 296 - 15: 150-51 Mohne, demnmgene i (1943) 17: 311-12 Møinichen, Claus (ca. 1665-1710), da. maler 11: 125 Møller, Andreas (1684-1762), da. maler 12: 222 Møller, John Christmas (1894-1948), da. utenriksmin. 1945 17: 232 Mørke læren, Den 5: 133-35 Måneferd (1969) 19: 119-20*, 157 Månepyramiden, Teotihuacån 10: 48*

N NAACP (National Association for the Advancement o f Colored People) 15: 111 Nabis (d. 192 f.Kr.), konge av Sparta 3: 328 Nabopolassar (d. 605 f. Kr.), konge i Babylonia fra 626 2: 296-98, 300 - 3: 94 Nabu, bab. gud 2: 274*, 295 Nabunaid, bab. konge 555-39 f.Kr. 2: 301-04 - 6 : 55-56, 59 Naburimanni, bab. astrolog 2: 307 Nadar -> Tournachon, Félix Nadd-Odd, no. viking i midten av 800-tallet 7: 193

Nadir Sjah, pers. sjah 1736-47 12: 264-65* Naevius, Gnaeus (270-199 f.Kr.), rom. dramatiker 4: 113 Nagada 2 : 21-24, 30, 154 Nagasaki 5 : 321 - 12: 278 - 17: 312, 322, 326-28 - 18: 189* Nagashino, slaget ved (1575) 5: 312, 319 Naguib, Muhammed (1901-84), eg. offiser og pol., pres. 1953-54 18: 268-69*, 271 Nagumo, Chuichi (1887-1944), jap. admiral 17: 262* Nagy, Imre (1896-1958), ung. ministerpres. 1956 18: 205-06*, 216 Naila, g.m. Othman 6: 263 Naimanriket 5: 239, 240, 243 Nairobi 19: 227* Naissus (Nis), slaget ved (269) 4: 264 Naka no Oe, jap. prins omkr. 650 5 : 285 Nakasone Yasuhiro (f. 1918), jap. pol., statsmin. fra 1983 19: 45, 49 Nakatomi, jap. slekt 5: 280-81 Nakatomi Kamatari, jap. reforma­ tor omkr. 650 5 : 285, 288 Nalanda, ind. universitet 6: 165 Namatianus, Rutilius Claudius, rom. dikter i første halvdel av 400-tallet 4: 309 Namibia 19: 247 - , se også Tysk Sørvest-Afrika Namsos (1940) 17: 230 Nanak (1469-1538), grunnlegger av sikhenes religion 10: 275 Nanjing (Nanking) 5: 116, 217, 255-56, 259, 263, - 12: 276, 295, 297 - 15: 296, 328 - 17: 259 Nanjing-konventet (1911) 15: 327 Nanjing-traktaten (29.8.1842) 12: 331-32 - 15: 297 - 19: 48 Nanna, sum. gud 2: 194*-97, 206-07 Nansen, Fridtjof (1861-1930), no. polarforsker og pol. 15: 2 14 M 5 - 16: 15, 284-85* - 2 0 : 72 Nansenhjelpen 16: 284 - 2 0 : 72* Nansenpass 16: 285 Nantes 7: 194, 225 - 12: 72, 82-83 - 13: 172 Nantes-ediktet (1598) 9 : 321 - 11: 133, 166 - 12: 130 - 2 0 : 267 Nanyue 5: 93 Nan-Zhao-riket 5: 163-64, 185, 242 Napalm 19: 15 Napata 2: 68, 86

439

Napier, sir Charles (1786-1860), brit. admiral 14: 253 Napoleon Bonaparte (1769-1821), fr. keiser 1804-14 og 20.3-28.6 1815 2: 27 - 4 : 323* - 12: 25 - 13: 8-9*, 34, 42. 176*-77, 180-82*, 183-85*, 186*-87*, 188-89*, 190*-92, 193-95*, 196-97*, 198-99*, 200-02*, 203-04*, 205*-08*, 209-14*, 215-24*, 225-28*, 229-30*, 23T -34, 235*-37*, 238*-40*, 241-48*, 249-55*, 256-75*, 277*-81*, 282*-84‘ , 285*-88*, 292*-93, 315, 321, 330-32 - 14: 8-12*, 14-15, 20-21, 30, 33, 48, 64, 72, 82, 115, 328 - 16: 235 - 19: 2 3 9 2 0 : 26*, 80, 235-37, 272, 328* Napoleon (2.), egi. Frangois Charles Joseph Bonaparte (1811-32), sønn av Napoleon og Marie-Louise, konge av Roma, hertug av Reichstadt, prins av Parma 13: 261, 274, 280, 287 14: 12*, 246 Napoleon 3., egi. Charles Louis Napoléon Bonaparte (1808-73), fr. pres. 1848-52, fr. keiser 1852-70 8 : 275 - 13: 241 - 14: 10, 94*, 191, 230, 240, 245-46*, 247-48*, 249, 255-60, 276, 287. 297, 300*-03, 306, 309-12, 314M 9*, 323 - 15: 49, 54, 71, 8 4 ,13 5 -3 6 , 142, 149, 161 Napoléon Louis (1804-31), sønn av Louis Bonaparte og Hortense Beauharnais 13: 241* Napoli 9: 205, 219, 222, 225, 230*-33, 237-39 - 11: 9, 13, 38, 42 - 13 :2 1 5 , 2 3 8 - 14: 220, 259 Napoli, kongeriket 9 : 104, 217 13: 266, 278 - 14: 61-65, 216 Napoli-Sicilia 12: 115 - 13: 12 Naqija, ass. dronning, g.m. Sanherib 2: 281 Naraka, hinduisk demon 6: 139* Naram-Sin, konge i Akkad 2302-2266 f.Kr. 2: 179-80*, 181-85*, 186-87, 197 Narasimhapati (Narathihapate), Pagan-konge på 1200-tallet 6: 205 Nara-tiden 5: 287-91 Narayan, Jayaprakash (1902-79), ind. sosialistleder 19: 202 Narcissus (d. ca. 55), rom. kansellisjef 4: 194-95 Narkomani 19: 80, 259* Narmer, eg. konge omkr. 3000 f.Kr. 2: 28-29*, 31*

440

Narodnaja Volja - Negapatnam

Narodnaja Volja (Folkeviljen), russ. revolusjonær gruppe 15: 240-41, 258 Narr 2 0 : 200* Narriman, eg. dronning, g.m. kong Faruk 18: 268* Narses, bys. feltherre på 500-tallet 7 : 27, 35 Narva 11: 110, 270, 273-75, 281 -, slaget ved (1700) 11: 286, 296, 300 Narvaez, Panfilo de (1478-1528), sp. offiser 10: 89-90*, 93 Narvik (1940) 17: 226-27, 230*-31 Naseby, slaget ved (14.6.1645) 11: 232-33* Nash, Paul (1889-1946), brit. ma­ ler 16: 118, 214-15 - 17: 311 Nasi, Jo sef (ca. 1504-79), jødisk bankier 9: 133 Nasireddin, pers. sjah 1848-96 15: 260-61 Nasjonale frigjøringsfronten, Den (FNL) 18: 122 Nasjonalgarden, Den franske 13: 1 2 4 , 155* -, under Napoleon 13: 275 Nasjonalisering 18: 63, 79 Nasjonalisme 13: 17 - 16: 63 2 0 : 273, 330 Nasjonalist-Kina 18: 135 Nasjonalistpartiet (Guomindang) 15: 329 Nasjonalliberalismen 14: 226-28 -, i Tyskland 15: 67, 145 Nasjonalproduktets vekst i noen vesteuropeiske land 1951-76 2 0 : 323 Nasjonal Samling, no. nazistparti 17: 231 Nasjonalverksteder, Louis Blancs 14: 224*, 228-29 Nasjonenes forbund -* Folkeforbundet Nassalin, nederl. greve, Vilhelm 5.s sekretær 13: 74* Nassau 14: 298 Nasser, Gamal Abdel (1918-70), eg. pres. 1956-70 18: 123*, 138*, 145-46*. 250-51*, 252, 267-69*, 270-73*, 274-81, 290*, 292 - 19: 171-72, 184 Nasser-sjøen 18: 144*-45 Natal 10: 293 - 15: 91, 93 Natalja Kirilovna Narysjkin (1632-94), russ. tsarina, g.m. Aleksej 11: 281* National Association for the Advancement o f Colored People (NAACP) 15: 111 National Federation o f Liberal Associations 15: 145

National Industrial Recovery Act (NIRA) 17: 33-34 National Labor Relations Act, populært kalt Wagner Act (1935) 17: 34, 36 National Origin Act, The, USA 17: 16 National Recovery Administration (NRA) 17: 33-34 Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-partei (NSDAP) 16: 311 - 17: 51 NATO (North Atlantic Treaty Organization) 18: 42-43, 133-35, 169, 2 3 6 - 19: 119, 121, 124, 139-40, 299 NATOs styrke i 1980-årene 19: 141, 293, 310* NATO-øvelse 1957 18: 134* Natsume Soseki (1868-1916), jap. forfatter 15: 274 Naturrett 13: 40, 127, 332 Naturvern 18: 155* Naturvitenskapelig forskning 20: 329 Naukratis 2: 143 - 3: 72-74, 82, 97 Naupaktos 3: 231 «Nautilus», atomdrevet ubåt 19: 122* Navaho-indianere 10: 14 Navarino, sjøslaget ved (20.10.1827) 14: 86-87* Navarra 7 : 254-55 - 9 : 25 Navigasjon 2 0 : 178*, 184 Navigasjonsakten (1651) 11: 200, 235 - 12: 71, 135, 254 Navplion 14: 88* Navsikaa 3: 244 Navy League, brit. flåteforening 16: 69, 100 N axos3: 195 Nayanarer 10: 229 Nazaret 6: 97* Nazca-kulturen 10: 106-07*, 122, 126 Neandertal-mennesket 1: 15, 23-24*, 25*-27, 30-31 Neapolis (Napoli) 4 : 58 Nearkhos, mak. admiral i beg. av 300-tallet f.Kr. 3: 303, 307 Nebka Nekhetsa -> Horus Nekhetsa Nebkheperura -> Tutankhamon Nebkhepeshra Apofis 3., eg. kon­ ge i femte dynasti 2: 75 Nebmaatra Amenhotep 3. -» Amenhotep 3. Nebpekhtijra Akhmose -> Akhmose Nebpekhtijra Ramses 1. -> Ram­ ses 1. Nebraska 10: 24

Nebukadnesar L, bab. konge 1124-03 f.Kr. 1: 259 - 2 : 246-47 Nebukadnesar 2., bab. konge 605-562 f.Kr. 2: 143, 298-301 3 : 70 - 6 : 55-56, 104, 108 Necker, Jacques (1732-1804), sveits.-fr. finansmann 12: 96 13: 102-03*, 104, 106-12 Nederland, Nederlandene, i mid­ delalderen 7: 300, 304-06 - 8: 81, 92 - 9 : 30, 50, 54, 235, 244, 249, 254, 305, 309, 318, 320 -, som kolonimakt på 1500- og 1600-tallet 10: 194, 196-97, 202, 245 - 11: 12, 16, 18, 42, 53-58, 61, 73, 123, 125, 172, 186-207, 216, 234, 241-42, 267, 274, 331-32 - , på 1700-tallet 12: 28, 54, 58, 60- 61, 97, 115, 188, 215, 242, 278 - 13: 12, 14, 17, 19, 40, 6165, 74-76, 143-44, 159, 180 - , på 1800-tallet 13: 220, 268, 278, 289, 291-92, 324-27 - 14: 16-17 - , under Annen verdenskrig 17: 226, 233-34*, 235-36, 269, 279-80, 309, 322 -, etter 1945 18: 112-14 - 19: 275, 278-79 Nederlandske Antiller, De 19: 267 Nederlandsk India 16: 58 - 17: 261, 267, 301 - 18: 112-14 Nederlandsk Ny-Guinea 18: 114 Nedjekh, hersker i Nubia omkr. 1540 f.Kr. 2: 76 Nedrustningsdiskusjoner (1907) 16: 83 Nedrustningsforhandlinger 19: 121-24, 132-34 Nedrustningskonferansen (1899) 15: 205 -, i Genéve (1932) 17: 92, 168-69 Nedrustningskonferanser (Genéve) 19: 144* -, se også SALT-forhandlinger Needham, Joseph (f. 1900), brit. sinolog 5: 63, 67, 114 - 20: 9 Neerwinden, slaget ved (1793) 13: 180 Nefer, eg. dronning omkr. 2100 f.Kr. 2: 59 Nefertiti (senere kronet Neferneferuaten Semenkhkara), eg. dronning, g.m. Akhnaton 1: 239* - 2: 108-09*, 110*, 112-13*, 114, 122 Neftus, eg. gudinne 2: 16-17, 139* Negapatnam 13: 65

Negerslaver - Nicola Negerslaver 11: 183, 218 - 12: 82*, 253* - 13: 12, 44, 46, 87*, 91, 147, 300*, 308, 3 1 6 - 14: 72-73*, 261-64, 267, 271 - 2 0: 118-19 Negre 12: 246 - 13: 313, 316 15: 109-11* - 18: 51-52, 55-56* Nehalenniae, nederl. gudinne 1: 3 13 * 14 Nehemias, pers. stattholder i Ju ­ dea 445-432 f.Kr. 6: 112 Nehru, Jawaharlal (1889-1964), ind. statsmin. 1947-64 18: 13, 92*, 100-01*, 104*, 114, 123*, 143*, 290*-92 - 19: 200, 204, 208-09 Neit, eg. gudinne 6: 64 Neithetep, eg. dronning omkr. 3000 f.Kr. 2: 30 «Nei til atomkraft»-demonstrasjon 19: 322 Neizvestnyj, Ernst (f. 1925), sovj. billedhugger 18: 196-97 Neko 2., eg. konge 610-595 f.Kr. 2: 143 - 2 0 : 172 Nelson, Horatio (1758-1805), brit. admiral 13: 42, 186, 213, 222-23* - 14: 114 - 2 0 : 73, 238 Nemea 3 : 139 Nemesis 3 : 163 «Nemesis», hjuldamper 2 0 : 314* Nemours, Louis Charles Philippe d’Orléans, hertug av O. (1814-96) 14: 106 Nenni, Pietro (1891-1980), ital. utenriksmin. 1946-47 og 1968-69 19: 78 Neolittikum 1: 85, 94, 96 Neolittiske revolusjon 1: 94, 128 NEP, sovj. «Ny økonomisk poli­ tikk» 17: 111-13, 116-18, 120 Nepal 15: 304 - 19: 216 Neptun, rom. gud 4 : 168*, 215* Nergal, bab. gud 2 : 310 Neriglissar, bab. konge 559-56 f.Kr. 2: 300 Nero, Lucius Domitius (37-68), rom. keiser 54 4 : 156, 188, 190, 192-95, 201-03*, 205-06, 246 2 0 : 278-79 Neros palass, Roma 4: 210* Nertsjinsk-traktaten (7.9.1689) 12: 315 Nerva, Marcus Cocceius (ca. 35-98), rom. keiser 96 4: 212, 218 Nervø, Alfred (1879-1921), da. flyger 16: 73 Nesselrode, Karl Vasiljevitsj von (1780-1862), russ. diplomat, utenriksmin. 13: 285*, 289 - 14: 60

Nestorianere 5: 166-67*, 175, 182, 252 - 6 : 228-29, 239 - 7: 20 - 8: 280, 283 - 10: 247 Nestorios (Nestor) (ca. 381-ca. 451), patriark i Konstantinopel 5 : 167 - 7 : 20, 26 - 8 : 290* Neto, Agostinho (1922-79), afr. pol., pres. i Angola 19: 128, 247, 312* Netsjajev, Sergej (1847-82), russ. revolusjonær 15: 239 Neuchåtel 13: 262 Neukolln (1929) 17: 140* Neumann, John (Janos) von (1903-57), ung.-am. matemati­ ker 19: 167 Neurath, Konstantin von (1873-1956), ty. utenriksmin. 17: 163, 166-67, 331* Neuropa - Europas forente stater 17: 268-82 Neustria 7 : 61 Neutrality League 16: 100 Neva 11: 288, 293, 296 Nevada 10: 13 - 14: 266 Nevada-ørkenen, atomprøvesprengningsfelt 18: 22* Neville, Richard -» Warwick Nevinson, Christopher R.W. (1889-1946), brit. maler 16: 118 New Britain 10: 172 - 17: 302 Newcastle 14: 127* Newcastle, Thomas PelhamHolles, hertug ^v N. (1693-1768), brit. statsmin. 12: 142*, 146, 150 New College, Oxford 2 0 : 285* Newcomen, Thomas (1663-1729), eng. oppfinner 12: 63, 65 - 2 0 : 139-40 New Deal, Roosevelts 17: 25-29, 34-38, 40 New Delhi 15: 44 - 18: 116* New England 10: 27 - 12: 256 Newfoundland 7: 196 - 9: 166 10: 26 - 11: 163, 183 - 15: 40 2 0 : 38-39* New Frontier, John F. Kennedy’s reformprogram 18: 157 New Grange 1: 144*-45*, 146-47*, 149, 152 New Harmony 14: 189-90 Ne Win (f. 1911), burm. general og pol., statssjef 1962-82 18: 1 0 6 - 1 9 : 217 New Industrial Countries (NIClandene) 19: 47, 317 New Jersey 12: 249 New Lanark 14: 189* New Liberty, The (Den nye fri­ het) 16: 29 New Mexico 10: 13

441

New Orleans 10: 9 - 13: 303*, 306 - 15: 117 Newport 12: 257 New South Wales 10: 154*, 181 13: 10, 220* Newton, Isaac (1642-1727), eng. fysiker og matematiker 12: 10, 12*-13*, 14-17, 28, 144, 171, 204 - 13: 35 - 2 0 : 291* New York (Ny Amsterdam) 11: 200*, 240 - 13: 44*, 59*-60, 90*, 301 - 15: 102*-03, 107*-08, 116-17* - 16: 27* - 17: 8* - 18: 21*

New York-børsen (1929) 2 0 : 321* New York-kongressen (1764) 13: 49 New Zealand 10: 160, 197* - 12: 20-21 - 15: 37, 40, 45 - 18: 10, 46, 94, 135, 148 - 19: 55-57 Ney, Michel (1769-1815), fr. mar­ skalk, hertug av Elchingen, fyr­ ste av Moskva 13: 231, 273*, 277, 285 Nezahualcovotl (d. 1472), konge i Tetzcoco 1433 10: 66, 70 Nezahualpilli (d. 1515), konge i Tetzcoco 10: 71 Ngo Dinh Diem (1901-63), sørvietn. pres. 1955-63 18: 121-22 - 19: 10*, 16 Ngo Dinh Nhu (d. 1963), vietn. politisjef 19: 10* Ngo Dinh Thuc (f. 1897), vietn. erkebiskop 19: 10* Nguyen, vietn. dvnasti 10: 200 15: 48 Nguyen Cao Ky (f. 1930), sørvietn. statsmin. 1965-67 19: 18* Nguyen Van Thieu (f. 1923), sørvietn. general, pres. 1967-75 19: 17-18*, 27, 30, 33 Nhu, Madame, g.m. Ngo Dinh Nhu 19: 10 Niagara 12: 259* Niagara Movement (1905) 15: 111 Nian-opprøret (1853-68) 15: 300-01 Nicaea -* Nikaia Nicaragua 14: 266 - 15: 132 - 19: 251, 263-65, 312, 314 Niccoli, Niccolo de (1364-1437), florentinsk humanist og bok­ samler 9 : 190, 214 Nice (Nizza) 13: 181 - 14: 258 Nichiren (1222-82), jap. buddhistleder 5 : 308 Nichiren-buddhisme 5 : 309 NIC-land (New Industrial Coun­ tries) 19: 47, 317 Nicola, Vasile, kalt Horia, bondeleder i Transilvania i slutten av 1700-tallet 13: 114-15, 118

442

Nicolaus - Nord-Amerika

Nicolaus Ragvaldi, erkebiskop i Våxjo i beg. av 1400-tallet 4 : 250 Nicomedea (Izmit) 4: 272, 283 Nidaros 7 : 204, 297 Nidud, norrøn sagnkonge 7 : 71* Niebuhr, Reinhold (1892-1971), am. teolog og pol. 18: 42 Niembller, Martin (1892-1984), ty. protestantisk kirkeleder 17: 157-58* Niepce, Nicéphore (1765-1833), fr. oppfinner, fotograf 14: 41 Nietzsche, Friedrich (1844-1900), ty. filosof 9 : 186 - 15: 220*-21 2 0 : 295 Nieuwe Tydingen 2 0 : 205 Niger 10: 290, 306 - 19: 234, 240 Nigeria 10: 280, 282, - 15: 84 19: 226, 230-34, 240-41* Nightingale, Florence (1820-1910), brit. sykepleier 14: 251-52* - 15: 189 Nihavend, slaget ved (642) 6: 276 Nihilisme 15: 238-41 Nijmaathep, eg. dronning på 2600-tallet f.Kr. 2: 35 Nijmegen, freden i (1678) 11: 69, 126-27*, 166, 173, 198, 267 Nijuserra, eg. konge 2420-2390 f.Kr. 2 : 35, 50 Nikaia (gr. og lat.: Nicaea) 4: 275 - , kirkemøtet i (325) 4: 308* - 7: 18 - , kirkemøtet i (787) 7 : 279 Nike, gr. gudinne 3: 125*, 144, 331* Nikeforos 1. (d. ca. 814), bys. kei­ ser 802-11 7 : 46, 106 Nikeforos 2. Fokas (912-69), bys. keiser 963-69 7 : 167, 170-71, 284 Nikeforos 3. Botoniates, bys. kei­ ser 1078-81 7: 174* Niketas Choniates (Akominatos) (d. 1216), bys. hist. 8: 40 Nikias (d. 413 f.Kr.), athensk pol. 3: 243, 257, 259-61 Nikolai 1. Pavlovitsj (1796-1855), russ. tsar 1825 14: 56-57*, 58, 95, 108-112*, 139, 183, 214, 219, 227, 239, 273-77 Nikolai 2. (1868-1918), russ. tsar 1894-1917 15: 204-05, 235, 244, 247, 248*-52, 258, 261* - 16: 52-53*, 55, 61, 77-78, 83-84, 103*-04, 155, 173, 176*-77, 187, 244, 2 4 8 ,2 5 5 ’ - 2 0 : 241 Nikolai Mystikeren (d. 925), pa­ triark i Konstantinopel 7: 154, 284

Nikolai-kirken, Helsingfors 14: 78* Nikolaj Nikolajevitsj (1856-1921), russ. storfyrste, øverstkom. un­ der Første verdenskrig 16: 103* Nikolaus 1. (d. 867), pave 858 7: 152*, 159, 282-83 Nikolaus 3. egi. Giovanni Gaetani Orsini (1210 el. 1220-80), pa­ ve 1277 8: 164 Nikolaus 5. (1398-1455), pave 1447 9 : 226 Nikolaus de Cues, egi. Nikolaus Krebs (1401-64), tysk kardinal 9: 226 Nikolaus den hellige, biskop i Lilleasia på 300-tallet, helgen 8: 157* Nikomedes 3. Filopator (d. 74 f.Kr.), konge i Bithynia 91-88 og fra 84 3: 319 Nikopolis, slaget ved (1396) 9: 94 Nilen 2 : 10*, 13*-14 - 2 0 : 59-60 Nilens kilder 15: 82 Nilotisk språk og kultur 10: 291, 318, 320 Nimaktsavtalen (1922) 17: 260 Nimeiri, al-, Gaafar Mohammed (f. 1930), statssjef i Sudan 19: 1 9 3 ,1 9 9 Nimes (Nemausus) 4: 179*, 224, 312* Nimitz, Chester William (1885-1966), am. admiral 17: 303, 324 Nimrud Kalach 2: 258*, 262 -, se også Kalach Nin-alla, dronning av Lagash på 2100-tallet f.Kr. 2: 188* Ningal, sum. gudinne 2 : 194*, 206*-07 Ningbo 12: 332 Ningirsu, sum. gud 2 : 171, 172*-74, 188, 190 Ningyuan, angrepet mot (1626) 12: 293 Ning Zong, keiser av Det sørlige Song 1195-1224 5 : 219 Ninhursag, bab. gud 2 : 274* Ninigi, jap. shinto-gud 5 : 275 Ninive 2 : 185, 214, 223, 230, 281-82, 296-97 - 6 : 103 - 2 0 : 216 Ninsun, sum. gud 2: 193 Nintoku, jap. keiser omkr. 400 5: 277 Ninurta, akkadisk gud 2: 186*, 310 Nippur 2: 163, 177, 187, 193-94, 201, 207-08 Nis -» Naissus Nisibis 6: 229

Nitokris (Neithikeret ?), eg. dron­ ning, 6. dynasti 2: 35, 56 Nitrocellulose 2 0 : 169 Nitta Yoshisada, jap. hæ rfører i beg. av 1300-tallet 5 : 307 Nitze, Paul Henry (f. 1907), am. presidentrådgiver 19: 142 Nivelle, Robert (1856-1924), fr. generalstabssjef 16: 92, 128-29, 157-58 Nivernais 13: 99 Nixon, Richard Milhous (f. 1913), am. pres. 1969-74 18: 157*, 163, 227*, 231 - 19: 12, 22, 25-28*, 29-30*, 31*-32, 42, 82-83, 175, 282 - 20: 208 Nizam al-Mulk, seldsjukkisk vesir omkr. 1050 6: 291 Nizza -* Nice Njemen (Nemunas) 11: 275 Nkomo, Joshua (f. 1917), zimbab­ wisk pol. 18: 255* Nkrumah, Kwame (1909-72), ghanesisk nasjonalistleder, pres. 1960-66 18: 175*, 253-54*, 291-92* - 19: 227-28*, 229 No, jap. teatertradisjon 5: 302, 317-18, 327 Noa, hovedpers, i Syndflodsberetningen 2: 159 - 7: 136* Noas ark 2 0 : 60* Nobel, Alfred (1833-96), sv. dynamittfabrikant, oppfinner og filantrop 15: 172-73*, 204 - 2 0 : 144, 169, 246 Nobelprisen 15: 173, 204-05 Nobili, Roberto de (1577-1656), jesuittisk misjonær i India 9: 327* Nobunaga -* Oda Nobunaga Noel, William (1695-1792), brit. dommer 12: 97* Nogaret, Guillaume de (Vilhelm av) (ca. 1260-1313), fr. kansler 2 0 : 258 Nogi Maresuke (1849-1912), jap. general 15: 255, 286*, 290 Noider 1: 184, 192 Noirmoutier 7: 194 Nomader 2 0 : 89, 91 Nomenklaturet i Sovjetunionen 19: 89-90 Nonintervensjonsavtalen (1936) 17: 189-90 Nonner 13: 136 NORAD 18: 301 Nord-Afrika 9 : 70 - 17: 291-94 Nord-Amerika 1: 77 - 10: 11, 16, 21-22, 26, 28, 30-31 - 11: 167, 200, 2 13 M 4 , 2 1 9 - 1 2 : 19, 23-24, 43, 56, 74, 120-21, 257, 259

Nord-Amerika - Nut se også Canada o g USA Nord-amerikanske uavhengig­ hetskrig 13: 34 Nord-Bukovina 17: 136, 244 Norden 7 : 81, 304 - 8: 324 - 9: 14, 50, 56, 263, 274, 281-82, 299, 323, 328 - 11: 97 - 12: 46, 56, 85 - 18: 180-84 -, se også de enkelte land Nordenskiold, A dolf Erik (1832-1901), sv. polarforsker og geolog 15: 271 Nord-Irland 13: 39* - 17: 77-78 19: 72, 77*, 329* Nordiske sjuårskrig (1563-70) 9: 274 Nordisk forsvarsforbund 18: 45 Nordisk nøytralitetsforbund (1801) 13: 212-13, 242 Nordisk Råd, grl. 1952 18: 182*-83 Nordisk tollunion 18: 183 Nord-Italia 4 : 110, 128 - 7 : 251 8: 86-87, 172-73, 189-90, 206, 209, 245 - 9 : 195-96, 204, 220, 244, 254, 329 - 11: 12 - 12: 98 -, se også Lombardia, Milano, Modena, Parma, Toscana og Venezia Nord-Korea 18: 10, 47, 70, 126-28 - 19: 47 Nordli, Odvar (f. 1927), no. pol. 19: 296 Nordlige selskap, Det, i St. Petersburg (1821) 14: 55 Nordmark 7: 230, 235, 237 Nordpolen 16: 15 Nord-Qi 5: 132 Nordre Wei, kin. dynasti 386-535 5 : 16, 127, 129 Nord-Rhodesia 18: 254-56 Nordsjøkontinentet 1: 83, 95 Nordtyske forbund, Det (1866) 14: 298 Nordvestkyst-indianere 10: 12 Nordvestordinansen (1787) 13: 90-91 Nordvest-passasjen 12: 20, 23 Nordvest-territoriet 13: 64 Nord-Vietnam 18: 11, 112, 121-22 - 19: 311 -, se også Tonkin Nord-Yemen 19: 192 Nord-Zhou, kin. dynasti 557-81 5: 132 Norge, vikingtiden 7: 80, 116, 194, 196, 201, 204, 218, 246-47, 297, 314 - , middelalderen 8: 81, 87, 133, 174, 208, 230, 244, 272 - 9 : 14, 40, 72, 284-85, 324, 327 -, 1500- og 1600-tallet 11: 113-14, 121, 305-06

-, 1700-tallet 12: 85, 89 - 13: 17, 34, 37, 143 -, 1800-tallet 13: 245, 271, 276, 278, 284, 289* - 14: 16-17 - 15: 106, 144, 146, 151, 178* -, beg. av 1900-tallet 16: 30-31 138, 142, 246, 248, 318 - , Annen verdenskrig og tiden etter 17: 226-32, 269, 279-80 18: 45, 181, 183-84, 228-29 19: 70-71, 275, 279, 295-96 Normandie 7 : 202, 223, 243, 249 - 8: 208, 227 - 9 : 83, 86, 95, 98, 108, 276 - 17: 302, 308 20: 50* Normannere 7: 171, 174-75, 190, 252-54, 285 - 20: 177*, 218,

220 -, se også Vikinger Norodom Sihanouk (f. 1922), konge av Cambodia 1941-55, statssjef u. kongeverdighet 1960-70 og 1975-76 19: 26*-27 Norris, George (1861-1941), am. pol. 17: 26 Norske arbeiderparti, Det 16: 287 Norske Express, Den 20: 174 Norske Intelligenz-Seddeler 20: 205 Norske Lov fra 1687 4: 323 Norske Luftfartsselskap, Det 17: 80 Norske misjonsselskap, Det 15: 90 Norsk Utviklingshjelp 18: 301 Norstad, Lauris (f. 1907), am. ge­ neral 15: 104* North, Frederick (1733-92), brit. statsmin. 13: 54, 59, 66, 69*-72, 77-79 North, John Thomas, brit. forr.mann i Chile i slutten av 1800-tallet 15: 131 Northampton, slaget ved (1460) 9: 110 North Atlantic Treaty Organiza­ tion -» NATO Northbrooke, Thomas George Baring, jarl av N. (1826-1904), marinemin. i Gladstones re­ gjering 15: 76 North Carolina 12: 57 - 13: 56 14: 267-68 Northcliffe, Alfred Charles W il­ liam Harmsworth, viscount N. (1865-1922), brit. aviskonge 15: 233 - 16: 100*, 108, 137, 298, 301 Northcote, James (1746-1831), brit. maler 12: 51 North Dakota (1890) 15: 114

443

Northumberland (Northumbria) 7 : 66, 72, 195, 202 «Northumberland», brit. krigs­ skip 13: 330-31* Norwich 11: 218 Noske, Gustav (1868-1946), ty. sosialdemokrat, forsvarsmin. 16: 224*, 226, 228, 230 - 17: 48, 52 Notabelforsamlingen i Versailles (1787) 13: 102*-03, 106 Notaras, Lukas, bys. storadmiral i midten av 1400-tallet 9 : 119 No-teater -> No Notre Dame, Paris 8: 218, 306*-07* - 11: 137* - 13: 168, 205*, 214*, 311 - 2 0 : 180 Novaaes, Paulo Dias de, port. misjonær i slutten av 1500-tallet 10: 314 Novalis, psevd. f. Friedrich von Hardenberg (1772-1801), ty. ro­ mantisk dikter 14: 30*, 33-34 Novara, slaget ved (1513) 9: 239 -, slaget ved (1849) 14: 237 Nova Scotia 11: 183 Novgorod (Holmgard) 7: 87*-88*, 194, 209, 214-215*, 257, 259, 261, 265, 298, 312 9 : 36, 38, 41-42*, 4 6 - 11: 271-72* Novi Pazar-sandjaket 15: 60 Novosiltsov, Nikolai, russ. pol. i beg. av 1800-tallet 13: 229 Novotny, Antonin (1904-75), tsjek. førstesekretær 1953-68, pres. 1957-68 19: 94 Novyj mir (Den nye verden), sov­ jet. tidsskrift 18: 201 NSDAP, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei 17: 51, 142 Nu, U, egi. Thakin Nu (f. 1907), burm. regjeringssjef 1948-58 og 1960-62 18: 105-06* Nubia 2 : 41, 58, 68-69, 79, 82, 99 - 10: 280-82, 284-85 Nuda Veritas 15: 210 Numantia 4: 101-02 Nun, eg. gud 2: 15 Nunet, eg. gud 2 : 15 Nunn, Sam, am. pol. 19: 283 Nur-Dagan, legendarisk hersker i den lilleasiatiske byen Purushanda 2: 179 Nurhachi (1559-1626), manchuhøvding 12: 292*-94, 307 Nur Jahan (Verdens lys), egi. Mihr-un-nisa (d. 1645) Jahangirs yndlingshustru 10: 265, 270 ' Nusku, ass. krigsgud 2: 241 Nut, eg. gud 2: 16-17*

444

Ny Amsterdam - Oinomaos

Ny Amsterdam 11: 200*, 213*, 240 - 13: 44* - , se også New York Nyasaland 15: 92 - 18: 248, 255-56 - , se også Zimbabwe Nybabvlonske rike (605-538) 2: 298 ' Nvbyggere, USA 12: 251* - 15: 105* Ny Caledonia 10: 173 Nydaoisme 5: 135 Nye folkehær, Den, Filippinene 19: 224 Nye Frankrike 11: 213* Ny-England-statene 11: 213*-14 13: 45, 48, 58, 306-07 - , se også New England Nyenskans 11: 299 Nyerere, Julius Kambarage (f. 1922), pres. i Tanzania 1964-85 18: 249*, 255 - 19: 237, 241-42*, 246 Nye stormbølgen, Den (Xinchao), kin. tidsskrift 15: 332 Nye testamente 6: 114* - 9: 291, 301 -, se også Bibelen Nye ungdom, Den (Xin Qingnian), kin. tidsskrift 15: 332-33* Ny-Granada (Colombia) 13: 308, 319-20 Ny-Guinea 10: 171-73, 177-79*, 197 - 12: 21 - 15: 70 - 17: 267, 302, 322 - 18: 144 Ny-Hebridene 10: 173-74, 178 15: 39 Nyhetittiske rike, Det 2 : 120 Nyjakobinere 13: 188, 191 Nykonfucianisme 5: 224-25 Nylon 18: 310-11 - 2 0 : 169* Nymphenburg 12: 68, 203 Ny-Nederland 11: 200-01, 213* 14 Niirnberg 11: 9 - 13: 18, 36 - 17: 161*, 193* - 18: 20* Niirnberglovene (15.9.1935), 17: 151 Ntirnbergprosessen 17: 330*-33 Ny-Spania 13: 308, 311, 317-18, 320 - 14: 68 Nystad 7 : 297 - 11: 307 -, freden i (1721) 12: 98, 122 Nyttemoral 14: 185 Nzinga (ca. 1580-1663), dronning av Matamba 10: 316* Nzinga Kuwu -» Joåo 1. Nordlingen, slaget ved (1634) 11: 85, 147 Noteborg (Schltisselburg) 11: 297* Nøytralitetsforbund mellom Danmark-Norge og Sverige (1780) 13: 62

Nøytrino 19: 154 Nøytronstjerner 19: 156 Nøytronvåpen 19: 138, 140-41

O

OAS (Organisation de 1’Armée Secréte), fr.-algerisk terrororg. 18: 253 OAS (Organization o f American States), am. militærallianse 18: 25 «Oase-teorien» 1: 97-98 OAU (Organization o f African Unity), grl. 1963 18: 261 - 19: 245 Oaxaca, meks. delstat 10: 38, 41-42*, 44-45, 59-60 O Banion, Dion, gangster i Chi­ cago i 1920-årene 17: 18 Obasanjo, Olusegun (f. 1937), ni­ geriansk general, diktator 1975-79 19: 232 Obeloi, gr. betalingsmiddel 3:

86*-88 Ober-Geldern 11: 256 Ober-Schlesien, folkeavstemning i (1921) 17: 54-55*, 103 Obodriter 7 : 103 Oboi (d. 1669), kin. regent 12: 297 Obote, Apollo Milton (f. 1924), afr. pol., statsmin. i Uganda 1962-66, pres. 1966-71 19: 237-38 Obrégon, Alvaro (1880-1928), meks. pol., pres. 1920-24 19: 325 Obrenovic, Milos (1780-1860), serb. opprørsleder, arvefyrste 1817 14: 83 Observer 16: 100 Obsidian 1: 102, 114, 206 - 10: 46 Occam, William (ca. 1290-1349), eng. filosof 9 : 259*-60, 306 2 0 : 258 Ochrida 7 : 172, 183 0 ’Connell, Daniel (1775-1847), irsk opposisjonsleder 14: 122*-23 Octavia (d. 11 f.Kr.), søster til Augustus, g.m. Antonius 4: 159*, 197 Octavianus -* Augustus Odaenath, egi. Septimius Odaenathus (d. 267), konge i Palmyra 4 : 264 Oda Nobunaga (1534-82), jap. daimyo 5 : 312, 319-20 Odawara-krigen (1590) 5 : 314 Odeion 3: 235-36, 284 Odense 8 : 150 - 9 : 288

Oder-Neisse-grensen 19: 124-25 Odessa 17: 104 Odessa-banen 14: 159 Odin, germ. gud 7 : 66, 84, 208* Odo, erkebiskop av Rouen 1247-76 8: 136 Odo (d. 898), greve av Paris 7:

200 Odoaker (ca. 434-93), germansk hærfører, konge av Italia 476 4 : 266 - 7 : 50 Odyssevs, gr. sagnhelt 3: 41, 43-44, 49-50*, 51*, 91, 138-39, 244 OECD (Organization for Economic Cooperation and Develop­ ment) 18: 150, 193, 301 - 19: 302 OEEC (Organization for Euro­ pean Economic Cooperation) 18: 39, 42, 150 Oehme, Ernst Ferdinand (1774-1855), ty. maler 14: 31 Offa 2., konge av Mercia 757-96 6 : 321-22 - 7 : 72 Offenbach, Jacques (født Levy) (1819-80), ty.-fr. operettekomponist 14: 178, 303 - 15: 175 Office o f Economic Opportunity 19: 16 Office o f Economic Warfare 17: 40 Ogaden-provinsen, Etiopia 19: 130, 235-36 Ogai, Mori -» Mori Ogai Ogarjev, Nikolaj Platonovitsj (1813-77), russ. revolusjonær 14: 285 Ogarkov, Nikolaj, sovj. marskalk, generalstabssjef 1977-84 19: 127 Ogden (1869) 14: 157, 159* Ogier -* Autchar Ogotai (ca. 1185-1241), mongolsk storkhan 1229-41 5: 240-43, 246 - 20: 224 Ogstone, sir Alexander, skotsk lege 15: 188* «Oh! Calcutta», musikal 19: 79* Ohio 13: 90, 304 Ohio Company, The, grl. 1747 12: 249 Ohio-dalen 13: 52 Ohio Gang 17: 11 Ohm, Georg Simon (1787-1854), ty. fysiker 20: 141 Ohrida 7: 154*, 172 Oidipus, gr. sagnskikkelse 3: 163-64*, 245, 254 Oikonomia 3: 42 Oikos 3: 4T -42, 240 Oinokoe 3: 130*, 139 Oinomaos, gr. sagnfigur 3: 144*

Oisans - Organization Oisans, Frankrike 8: 83 Ojukwu, Odumegwu (f. 1933), general, leder av Biafras hær, statssjef 1967-70 19: 231-32 Okhrana’en, russ. sikkerhetspoliti 15: 241-42, 249, 256-57 - 16: 170-71, 194, 244 Okinawa 17: 323-25 Okinawa-lenet (1879) 15: 284 Oksekult 1: 210, 230 Oktoberkrigen (6.-24.10.1973) 19: 171-73’ , 174-75 Oktobermanifestet (1905) 15: 258 - 16: 51, 250 Oktoberoppstanden i Kina (1911) 15: 324 Oktoberrevolusjonen (7.11.1917), Russland 16: 48*, 190-96 - 20: 272 Okubo Toshimichi (1830-78), jap. statsmann 15: 267, 269* Okudsjava, Bulat (f. 1924), sovj. dikter og visesanger 19: 94 Okuma Shigenobu (1838-1922), jap. statsmann 15: 267 Olaus Magnus (1490-1557), sv. erkebiskop, hist. 8: 229 - 9 : 25, 39-40, 45, 264-65 - 20: 115, 261 Olav, sv. konge omkr. 900 7: 200 Olav 1. Tryggvason (d. 1000), no. konge 995 7: 194, 202, 215, 217 - 20: 14-15 Olav 2. Haraldsson, den hellige (995-1030), no. konge 1015-28 7: 194-95*, 204, 247 - 8: 15, 137 Olav 4. Håkonsson (1370-87), da. konge 1375, no. konge 1380 9: 281 Olav Kvaran (d. 981), no. konge i Dublin og York 7: 195 Olav Kvite, no. konge i Dublin 853 7: 192 Olav Skottkonung (d. ca. 1022), sv. konge 994 7: 204, 214, 264 Oldenbarneveld, Johan van (1547-1619), nederl. pol. 11: 197*-98, 204 Oldenborgere, da. kongeslekt (1448-1863) 9 : 268 Olduvai-slukten 1: 21-22* - 19: 163* Oleg (Helge), Kijevstatens leder 880-912 7 : 211, 257 Olga (Helga) (d. 969), Kijevsta­ tens leder 945-64 7 : 230, 258 Olga (1895-1917), russ. storfyr­ stinne, datter av Nikolai 2. 16: 176*, 255* Olgerd (d. 1377), storhertug av Litauen 9: 45 Oligarki, gr. 3: 105

Oliva, freden i (1660) 11: 111*, 248, 314, 320 Olivjp-ez, Gasparo de Guzman, greve av O., hertug av San Lucar de Barrameda (1587-1645), sp. statsmann 11: 62*-65 Oliver, erkebiskop av Turpin i slutten av 700-tallet 8: 320 Olje, oljeproduksjon 15: 120* 16: 272 - 18: 322 - 19: 84*, 198*-99‘ , 260*, 262 - 20: 143-47, 323 Olkijoki, konvensjonen i (1808) 13: 245 Ollantaytambo 10: 150 Ollivier, Michel-Barthélémv (1712-84), fr. maler 12: 211 Olmeker 10: 35-41, 44, 54-55 Olmiitz (Olomouc) 7 : 232 Olympia 3: 52, 143-44, 236, 284 Olympias (d. 316 f.Kr.), mak. dronning, g.m. Filip 2. 3: 296, 3 1 0 - 6 : 71 Olympiske leker 3: 140 - 15: 216 - 16: 14*-15 - 17: 164*-65* - 19: 45* Olympos 3: 23, 145, 147* Omaha-stranden, Normandie 17: 308* - 20: 50* Omajadene 6: 262-63, 268, 277-78, 281, 286, 292, 321-22 7 : 100 Oman (Makan) 2: 154, 156, 178, 321 - 10: 320-21, 3 2 6 - 19: 190 Omar, kalif 634-44 6: 251, 258, 260-62, 279, 283 Omdurman, slaget ved (2.9.1898) 15: 86*, 89 Omituo fo -* Amitabha Buddha 0 ’Neill, Eugene Gladstone (1888-1953), am. dramatiker 3: 245 - 15: 184 Onias, jødisk yppersteprest omkr. 175 f.Kr. 6: 117-18 Onin-krigen, jap. borgerkrig 1467-76 5: 312 Ontario 13: 80 Oost-Indische Compagnie 20: 265-67 Opava -> Troppau OPEC (Organization o f Petro­ leum Exporting Countries), grl. 1960 19: 175*, 190-91*, 198*," 317 Operasjon Adlertag 17: 240-41 -, An vil 17: 301 -, Axis 17: 300 - , Barbarossa 17: 244 -, Dynamo 17: 236* -, Felix 17: 245 - , Marita 17: 270 -, Overlord 17: 301, 306-08 - , Seelowe 17: 238-40

445

-, Torch 17: 294-95 Opernplatz, Berlin (1933) 17: 155* «Ophir» S/S 15: 23* Opis (Selevkeia) 2 : 304 Opium, opiumshandel 10: 181 12: 268, 324-25*, 326-27* - 13: 12, 327-29 - 15: 318 Opiumskrigen (1839-42) 12: 328*-32 - 15: 291-92 - 2 0 : 314 Oppdemningspolitikken (Policy o f containment) 18: 35, 128 Oppenheimer, J. Robert (1904-67), am. fysiker 17: 326* Oppius, Gaius, rom. finansmann omkr. 50 f.Kr. 4: 146, 153 Opplysningstiden 12: 170-95 2 0 : '292-93 Opprustning (1970-årene) 19: 308, 310 Oppstadvev 1: 228 Opritsjnina, den indre krets omkr. tsar Ivan 4. 11: 278-80 Orakler 3: 56, 156 Oran 17: 295 Orange (Arausir) 4: 125 Oranien, huset 11: 198-99, 206 Oranienburg, konsentrasjonsleir 17: 44, 143* Oranjefristaten 15: 91-93 Orchardson, William (1835-1910), skotsk maler 13: 9, 292 Orchestra 3 : 224-26 ORDEN, fascistisk milits 19: 265 Orders in Council (1806-07) 13: 241-42, 305 Ordinance 9 : 63 Ordinari Post Tijdender 20: 205 Ordos 5: 90, 155 Ordsjonikidse, Grigorij (1888-1937), georgisk kommu­ nistleder 17: 114* Oresme, Nicole (ca. 1323-82), fr. naturvitenskapsmann 8: 316* 9: 251 Orestes, gr. sagnfigur 3: 115, 228* Orfevs, gr. sagnfigur 3: 165*, 168 Organisasjon 2 0 : 246-73 Organisasjonen for afrikansk en­ het (Organization for African Unity) 18: 261 - 19: 225, 237, 245 -, se også OAU Organisasjonen for amerikanske stater (Organization o f Ameri­ can States) -* OAS Organisation de 1’Armée Secréte - OAS Organization for Economic Cooperation and Development -* OECD

446

Organization - Owen

Organization for European Economic Cooperation -» OEEC Organization o f Petroleum Exporting Countries -» OPEC Orhan (1288-ca. 1359), tyrk. sul­ tan 1326 9 : 120, 142 Orientalsk mote (1800-tallet) 14: 90, 94* Orientekspressen 15: 177 Origenes (ca. 185-254), kirkefa­ der 4: 248, 260 Orinoco-deltaet 19: 262* Orissa 10: 242, 258, 273 - 15: 44 Orknøyene 1: 140-41 - 7 : 190-91 - 13: 17 Orlando, Vittorio Emanuele (1860-1952), ital. pol., statsmin. 1917-19 16: 234*-37, 313 - 17: 9 5 ’ - 2 0 : 17 Orléanister 15: 143 Orléans 7: 243 - 8: 219 - 9: 72, 98-99 Orléans, hertugen av -» Louis Philippe, Joseph o g Ludvig Filip Orlogsskip 2 0 : 238-39* Orlov, Grigor Grigorjevitsj (1734-83), russ. greve, en av Katarina 2.s elskere 13: 22 Orobazos, partisk ambassadør omkr. 100 f.Kr. 6: 84 Oroetes (d. 523 el. 522 f.Kr.), pers. satrap i Sardes 3 : 185 Orontes 2: 95, 230 Orosius, Paulus, sp. teolog og hist. omkr. 400 4 : 306 Orsini, rom. adelsslekt 9 : 20 Ortagoras, tyrann i Sikyon i mid­ ten av 600-tallet f.Kr. 3 : 101 Ortega Saavedra, Daniel (f. 1945), regjeringssjef i Nicara­ gua 1981- 19: 263*-64 Ortelius, Abraham (1527-98), flamsk geograf og kartograf 9 : 14, 183 - 10: 169, 306 Ortigosa, meks. kjemiker 2 0 : 164* Ortodokse kirke, Den 6: 240 - 7: 294 Ortoli, Frangois-Xavier (f. 1925), fr. pol. 19: 296* Orwell, George, egi. Eric Blair (1903-50), brit. forf. 17: 188* Osaka 5 : 324-25 Osborne, Henry Fairfield (1857-1935), am. paleontolog 19: 321 Oscar 1. (1799-1859), sv.-no. konge 1844 14: 191 Oscar 2. (1829-1907), sv. konge 1872-1907, no. konge 1872-1905 15: 144, 178 Oscarsborg 17: 229

Osebergfunnet 7: 72, 186*, 188*, 220* - 20: 170* Osiris, eg. gud 2: 16*-18, 55, 124, 136-39* - 3 : 151, 3 2 6 - 6 : 12*, 63-64 Oslo 17: 230 - 20: 64* -, se også Christiania o g Kristiania Osman 1. (1259-1326), tyrk. sul­ tan 1288, grunnlegger av Det osmanske riket 9: 120, 142 Osman Nuri Pasja (1832-1900), tyrk. general og pol. 15: 60* Osmanske riket, Det 9: 134, 141-42, 144-48, 150, 155, 185 11: 10, 261, 264, 281-84, 303, 322-30, 332 - 12: 72, 261-63 13: 16, 19, 137-41, 188, 220, 270 - 14: 77-78, 81, 93-95 - 15: 263 - 16: 56-58, 80-81, 309 -, se også Tyrkia OsnabrUck 11: 87 Ossian, irsk sagnfigur 7 : 322 Ossietzky, Carl von (1889-1938), ty. pasifist 17: 142* Oster, Hans (1888-1945), ty. oberst 17: 228 Ostfriedland 12: 220 «Osthilfe» 17: 67 Ostia 4: 42*, 90*, 122*-23*, 136*, 184*, 194, 268*-69* Ostindiske Kompani, Det, brit. 11: 214-15* - 12: 73*, 78, 266*-67*, 268-71*, 272, 325-26 - 13: 34, 43-44, 47, 50, 62, 77-79, 321-27*, 328-29 - 15: 28 - 20: 314 Ostindiske kompani, Det, fr. 12: 114, 269 Ostindiske kompani, Det, nederl. 10: 1 9 6 - 11: 192, 200, 202 12: 279* - 13: 326 - 2 0 : 264* Ostindiske Kompani, Det, sv. 12: 75, 78 Ostland 17: 269-70 Ostmark 7 : 233, 275 Ostraka 3: 204* Ostrakisme 3: 204-05 Ostrogoter 4 : 218, 318 Ostrolenka, slaget ved (26.5.1831) 14: 109 Ostromir, storfyrste av Novgorod 1054-57 7 : 256 Osvald (ca. 605-42), konge av Northumbria 633-42 7 : 72 Osvy, konge av Northumbria 642-70 7 : 72 Oswald, Lee Harvey (1939-63), iflg. Warren-rapporten John F. Kennedys morder 18: 235 Othman (d. 656), kalif 644 6: 250, 261-63, 283 Otho, Marcus Salvius (32-69), rom. keiser 69 4: 205

Othona (Bradwell) 7 : 66* Otobide-maske 5: 318* Otrantostredet 4 : 96 Otsjakov 12: 124 Ottawa, konferansen i (1932) 17: 90 - , toppmøtet i (1981) 19: 304 Otto 1. (1815-67), gr. konge 1832-62 14: 86, 88* Otto 1. den store (912-73), ty. konge 936, ty.-rom. keiser 962 4 : 324 - 7 : 168, 170*, 223, 226-28*, 229-32, 268, 273, 284 - 2 0 : 302 Otto 2. (955-83), ty.-rom. keiser, kronet 967 7: 168-71, 201, 228*-32*, 233, 243, 269, 284, 318 Otto 3. (980-1002), ty.-rom. kei­ ser 7: 171, 230*, 233-35*, 237, 269, 299 Otto 4. (1182-1218), hertug av Braunschweig, ty. konge 1208, ty.-rom. keiser 1209 8: 210-11 Otto av Freising (1114-58), ty. hist., biskop 8: 99, 223, 225, 228 Otto, Nikolaus August (1832-91), ty. ingeniør og oppfinner 20: 145 Oudenaarde, slaget ved (1708) 11: 181 - 12: 113 Oudh 13: 323-24 Oudinot, Nicolas Charles (1767-1847), hertug av Reggio, fr. marskalk 13: 277 - 14: 240, 256 Oudry, Jean-Baptiste (1686-1755), fr. maler 12: 164 Ouyang Xiu (1007-72), kin. pol. og dikter 5 : 206, 226 Overby, Ulrik P. (1819-79), da. forf. 15: 162 Overflodsamfunnet 18: 152, 154 Overhuset i Storbr. 12: 93, 139-40 -1 3 : 27-28 - 15: 143 Overijssel 11: 186 - 13: 76 Overland Mail 14: 157 Overlord, Operasjon 17: 301, 306 Overlydsfly 20: 193* Oversvømmelsens demon (Wangliang) 5: 48 Overvekt 18: 331* Oviedo 8: 233 Ovnsfyring 2 0 : 135 Owen, David (f. 1938), brit. sosialdem. pol., bl.a. utenriksmin. 1977-79 19: 286 Owen, Robert (1771-1858), skotsk fabrikant, filantrop og utopisk sosialist 14: 189-90, 193

Owens - Papyrus Owens, John Cleveland, kalt Jesse O. (1913-80), am. idretts­ mann 17: 164*-65 Oxe, Peder (1520-75), da. rikshovmester 11: 113 Oxenstierna, Axel (1583-1654), sv. rikskansler 11: 85, 108* - 2 0 : 203, 311 Oxenstierna, Bengt (1623-1702), sv. førstemin. 11: 108, 127 Oxenstierna, Johan Gabriel (1750-1818), sv. utenriksmin. 12: 106 Oxford 9 : 286 - 11: 220 - , universitet 12: 14 - 2 0 : 284-85 Oxford Street, London 13: 32* Oxus-(Oxos-)skatten 2: 309* - 6: 74* Oyo 10: 300

P Paasikivi, Juho Kusti (1870-1956), fi. pres. 1946-56 17: 223-24*, 274 - 2 0 : 16 PAC (Den pan-afrikanske kon­ gress 18: 260 Pacemaker 18: 326 Pachacamac 10: 122 Pachacuti Inca Yupanqui, 9. inkafyrste 1438-71 10: 119-20*, 122 Pachayachachic 10: 118 Pachomius (Pakum) den store (ca. 285-346), eg. eremitt, grunnlegger av klostervesenet 4 : 300 - 7: 15-16 - 2 0 : 256 Pacioli, Luca (1445-1509), ital. fransiskanermunk, matematiker 9 : 201 Padova 8 : 309 - 9 : 202, 227 20: 282 Paekche 5: 144, 156, 275, 277, 280 Paestum (Poseidonia) 3: 173* -

20: 8 * Pagan-riket, Burma 6: 200-05 10: 203 Pahlavi -> Muhammed Reza Pahlavi Paige, Satchel, am. idrettsmann 18: 56* Paine, Thomas (1737-1809), am. pol. skribent 13: 40, 56-57*, 145, 307 Paithan 6: 155 Pajeten 10: 149 Pakistan 15: 42 - 18: 13*, 103-04, 114, 117-18, 136-37, 141, 143 19: 134, 192, 200, 206-12, 311 Pakosc, slaget ved (1848) 14: 238 Paktens ark 6: 102-03* - 10: 327 Pala-dynastiet 6: 164, 180, 204-05

Palais Royal, Paris 12: 31 - 13: 112-13*, 121, 130* Palatinerhøyden, Roma 4 : 135 6: 132 Palatinske kapell, Aachen 7: 109* Palazzo Pubblico, Siena 7: 303 8: 183*, 191-92 Palazzo Tolomei, Siena 8: 186-87* Palazzo Vecchio, Firenze 8: 185*, 328* - 9 : 204, 212* - 12: 230* Palembang 10: 195 Palencia 8: 123 Palenque 10: 56-57* Paleoindianere 1: 194 Paleolittisk tid og kultur 1: 85, 195 Palermo 7: 46, 304, 310 - 8: 212, 214 - 11: 9, 67 Palestina 2 : 70-71, 143, 263 - 3: 318 - 4 : 170, 236, 2 3 8 - 6: 61, 93, 113, 116, 119-21, 220, 243, 260 - 7: 39 - 8: 17-19, 24, 29, 43 - 9 : 70, 134 - 14: 93 - 15: 232, 259 - 16: 218, 309 - 18: 95-97*, 98-100, 264, 279 -, se også Israel Palestine Liberation Organiza­ tion - Louis Philippe o g Ludvig Filip Paris, sagnkonge, grunnlegger av byen Paris 9: 277* «Pariserinnen» Knossos 1: 212* Paris-freden (1763) 12: 107, 121, 257, 271 - 13: 43, 47, 294 -, (1783) 13: 64-65 -, (1814) 13: 282-83, 288* - , (1815), den første og den an­ dre 13: 292-93 - 14: 12, 20 Paris-kommunen (1789) 13: 112 - , (1792) 13: 155-58 -, (1871) 14: 323-26 Paris-parlamentet 9: 275 - 13: 20, 95, 103-04 Park Chung Hee (1917-79), sørkor. diktator 1961-79 19: 48

Parlament, det japanske (1891) 15: 279* Parlamentarisme 15: 144 - 2 0 : 269 Parma, hertug av -» Farnese, Alessandro Parma 9 : 237 - 13: 213, 280, 291 - 14: 257 Parmenides (ca. 540-ca. 480 f.Kr.), gr. filosof 3: 218, 274 Parmenion (d. 330 f.Kr.), mak. feltherre 3: 298, 303, 305 Parnell, Charles Stewart (1846-91), irsk pol. 15: 149* Paros 3: 178, 204 Parrocel, Charles (1688-1752), fr. maler 12: 263 Parrott, William (1813-69), brit. maler 14: 119 Parr -» Katarina Parr Parsberg, Manderup (1546-1625), da. riksråd 11: 122 Parter-riket, partere 2: 310 - 4 : 145, 159, 169, 214, 254, 262, 3 2 6 - 5 : 97 - 6 :8 1-9 1 Parthenon, Athen 3: 10*, 147, 176, 234*-35*, 236*-37 Partia 6: 83, 148, 154 Partikkelforskning 19: 154 Partikongress, Den 17. 17: 130 -, Den 18. 17: 136, 213 Partisaner, Annen verdenskrig 17: 280-82* Partridge, Bernard (1861-1945), brit. tegner 16: 146-47 Parvati, hinduisk kvinnelig gud­ dom, Shivas hustru 10: 227*, 230 Pasargade 3: 302 - 6: 56-57* Pascal, Blaise (1623-62), fr. mate­ matiker, naturforsker og filosof 6 : 305 - 12: 16 Pashtunere 19: 135 Paskevitsj, Ivan (1782-1856), russ. fyrste, general 14: 110 Pasok, gr. pol. parti 19: 179*, 275 Passat 9 : 164, 172 - 12: 29 Passchendaele, slaget ved (1917) 16: 159-161, 211, 294* Passiv motstand (Satyagraha) 15: 34 Passlovene i Sør-Afrika 18: 261 Pasternak, Boris (1890-1960), russ. forf. 18: 201 Pasteur, Louis (1822-95), fr. mi­ krobiolog 9 : 48 - 14: 202 - 15: 12*, 187-88 Patagonia 10: 104-05 Pataliputra (Patna) 3: 320 - 6: 41-42 Patay, slaget ved (1429) 9: 99, 109

Pathet Lao, laotisk kommunist­ parti 18: 121 Pathfmders, rekognoseringsfly 17: 311 Patna -> Pataliputra Patrick (ca. 390-461), Irlands apostel og skytshelgen 7: 16, 68 Patriotene, de konstitusjonelle i Paris 1789 13: 123 Patrioter, USA 13: 300 Patriotiske akademi, Det, i Kina 15: 325 Patriotpartiet, Nederland (1795) 1 3 :1 4 4

Patrisiere 4 : 28-29, 41, 46-47 Patroklos, gr. sagnhelt 3: 49, 86, 139 Patton, George S. (1885-1945), am. general 17: 294-95*, 310, 319 Pau (1788) 13: 104 Paul (1893-1976), prins av Jugo­ slavia, formynder for Peter 2. 17: 198-99 Paul 1. (1754-1801), russ. tsar 1796 13: 187, 2 12 M 3 , 227-28, 321 Paul 1. (1901-64), konge av Hel­ las 1947 18: 36 Paul 2., egi. Pietro Barbo (1417-71), pave 1464 9: 2 2 6 . Paul 4., egi. Giovanni Pietro Carafa (1476-1559), pave 1555 9: 326 Paul 6., egi. Giovanni Battista Montini (1897-1978), pave 1963 7: 290*-91 Paulet, Charles (1661-1722), fr. administrator 11: 143 Paulinus fra Nola (ca. 353-431), biskop og dikter 4 : 298, 306 Paulus (d. ca. 60), apostel 3: 155, 332 - 4 : 245, 283* - 7: 147* 2 0 : 173, 278*-79 Paulus, Aemilius Lucius (d. 216 f.Kr.), rom. konsul 4 : 84-85 Paulus, Friedrich (1890-1957), ty. general 17: 286-87* Paulus, Lucius Aemilius (d. 160 f.Kr.), rom. feltherre 4: 68, 96* Paulus Diaconus (ca. 720-ca. 799), langobardisk munk og forf. 7: 111 Pausanias (d. ca. 470 f.Kr.), kon­ ge i Sparta 3: 212-14 Pausanias, gr. forf. i slutten av 100-tallet e.Kr. 4: 234 Pavelic, Ante (1889-1959), kroa­ tisk fascistleder 17: 270 Pavestaten -* Kirkestaten Pavia 7 : 229 - 8: 261 - 9: 202 - , kirkemøtet i (698) 7: 54

Pavia - Persevs slaget ved (1525) 9: 144, 244-45 Pavluk, kosakkhøvding i beg. av 1600-tallet 11: 318 Pax romana 4 : 156-185 Paxton, sir Joseph (1801-65), brit. arkitekt og ingeniør 14: 304 - 20: 316 Pazzi, florentinsk bankierfamilie og bank 9: 207, 216 Peale, Charles Willson (1741-1827), am. maler 12: 215 - 13: 46, 55, 84 Peale, James (1749-1831), am. maler 13: 63 Peale, Rembrandt (1778-1860), am. maler 13: 47 Pearl Harbor 17: 256*-57, 261-62, 264 Pearse, Patrick Henry (1879-1916), irsk opprørsleder 1 6 : 155 Peary, Robert (1856-1920), am. polarforsker 16: 15 Pech-Merle 1: 63 Pedersen, Vilhelm (1820-59), da. tegner 14: 101, 140 Pedro 1. (1798-1834), konge av Brasil 1821-22, keiser 1822-31 13: 313-14* - 14: 67, 74-75* Pedro 1., den strenge (1320-67), port. konge 1357 9: 160-62 Pedro 2. (1825-91), keiser av Bra­ sil 1831-89 13: 314 - 14: 75* Pedro den grusomme (1334-69), konge av Castilia 1350 9: 25 Peel, sir Robert (1788-1850), brit. statsmin. 1834-35 og 1841-46 14: 122*, 130*, 210* Peel-loven (Bank Charter Act) 1844 15: 168 Peeters, Bonaventura (1614-52), flamsk maler 12: 275 Pegasus, gr. sagnfigur 3 : 174 Pegu 6: 201 - 10: 202-04, 242 Peipus-sjøen 9: 46 Peisistratider 3 : 124 Peisistratos (d. 527 f.Kr.), her­ sker i Athen omkr. 560 3: 117, 124-26, 154, 191, 220 - 6: 73 Peking -» Beijing Peking-mennesket 1: 15-16, 18*, 22-23 Pelagius (ca. 354-418), eng. teo­ log 4 : 319 - 7: 20 Pelham-Holles, Thomas -» Newcastle Pelopidas (d. 364 f.Kr.), gr. felt­ herre 3: 288 Peloponnes 3: 106, 126, 288 Peloponnesiske krig, Den (431-404 f.Kr.) 3 : 80, 251-65*

Peloponnesiske liga, Den 3: 115, 188-89, 196, 203, 289 Pelops, gr. sagnfigur 3: 144 Pelsverk 11: 187 - 12: 124, 274-75, 293 Peltaster, gr. lettbevæpnede sol­ dater 3: 288 Pelusium (Pelusion), 2: 143 - 6: 63 Penang 13: 325 Penda, konge av Mercia 632-54 7: 72 Penelope, g.m. Odyssevs 3: 42, 138 - 2 0 :15 1 Peng Dehuai (1900-74), kin. ge­ neral og pol., forsvarsmin. 1953-59 19: 40 Pengereform i Vest-Tyskland 18: 41 Pengesedler 5: 222, 247-49* 13: 132*-33, 224-26* -, se også Papirpenger Penghu (Pescadorene) 12: 278-79 Peng Zhen (f. 1899), kin. pol. 19: 37, 39 Penicillin 18: 324 - 2 0 : 297 Penn, William (1644-1718), eng. kveker, grl. av Pennsylvania 11: 214* - 13: 45 Pennsylvania 11: 213-14 - 12: 57, 249, 253, 256 - 13: 45 People’s Action Party, Singapore 19: 49 People’s budget, The, Lloyd George’s budsjett (1909) 16: 20 People’s Charter, The, brit. bøn­ neskrift til Parlamentet (1839) 14: 192-93 Pepe, Guglielmo (1783-1855), napolitansk general 14: 61, 63,

66 Pepi (Phiops) 1. Merijra, eg. kon­ ge 2268-2228 f.kr. 2: 35, 53- 54* Pepi (Phiops) 2. Neferkara, eg. konge 2251-2157 f.Kr. 2: 35, 54- 56* Pepper 2 0 : 108-10 Pepperkysten 10: 307 Pepys, Samuel (1633-1703), eng. dagboksforf. 12: 13 Pera 9: 17, 118, 134 Peradeniya 15: 40 Percival, Arthur, brit. general un­ der Annen verdenskrig 17: 266 Perdikkas (d. 321 f.Kr.), mak. feltherre 3: 303, 309-10 Perdikkas 3. (d. 359 f.Kr.), mak. konge 368 (365) 3: 294 Pére Duchesne, Le -* Duchesne Perehu, høvding i Punt på 1400-tallet f.Kr. 2: 90*

449

Pereira, Nuno Alvares, port. felt­ herre i slutten av 1300-tallet 9: 161 Perejaslav 7: 257 Peres, Shimon, egi. Shimon Persky (f. 1923), isr. pol., bl.a. statsmin. 1977 og 1984-86 19: 194*, 96 Perevolotjna 11: 302 Pérez Rodriguez, Carlos Andrés (f. 1922), pres. i Venezuela 1974-79 19: 262 Pergament 3 : 320 - 2 0 : 198* Pergamon (Pergamum) 3 : 319-20 - 4 : 90, 93, 102 - 6 : 73 Periandros (d. 585 f.Kr.), tyrann i Korinth 627-585 f.Kr. 3: 103-04, 163 Perikles (ca. 500-429 f.Kr.), atensk statsmann 3: 214, 227, 229-30, 233*-36, 241, 244-48, 250-51, 254, 256, 268 Perikles d. y. (d. 406 f.kr.), sønn av Perikles og Aspasia 3: 254, 262 Perioikoi 3: 109-10 Peristylium 4: 234 Perlefloden 12: 331 Permanente utvalg, Dumaens, Russland 1917 16: 176-77 Pernau 11: 296, 300 Peron, Eva (Evita) Duarte (1919-52), arg. filmskuespiller, g.m. Juan P. 1945 18: 288 - 19: 268 Peron, Juan Domingo (1895-1974), arg. pres. 1946-55 og 1973-74 18: 288* - 19: 268 Peron, Maria Estela Martinez de (Isabelita) (f. 1930), arg. dan­ ser, g.m. Juan P. 1961, pres. 1974-76 18: 288 - 19: 268 Perovskaja, Sofja (1853-81), russ. revolusjonær 15: 240 Peroz, sassanidekonge 459-84 6: 218-19, 228 Perpignan 11: 66 Perramesse (Pithom) 2: 124 Perrault, Charles (1628-1703), fr. forf. 6: 231 Perry, Matthew Calbraith (1794-1858), am. admiral 5: 330-32 - 15: 264 Persefone, gr. gudinne 3: 148, 15T-52, 165 Persepolis 2: 306, 310* - 3: 301 6: 54*, 68*-69, 81, 82-83* - 20: 252* Persevs, gr. mytologisk skikkelse 3: 174-75 Persevs (212-166 f.Kr.), konge av Makedonia 179-168 3: 328* - 4: 68, 93-94, 96, 98

450

Pershing - Piemonte

Pershing, John Joseph (1860-1948), am. general

16:

211- 12*, 220-21

Pershing 2-raketter 19: 138, 140, 294 Persia, Perserriket 2: 305, 309 3 : 297 - 4 : 283 - 6: 40, 55-90, 220-21, 228, 244, 260, 282, 295, 300, 306 - 7: 13-14, 36, 39 - 10: 192 - 11: 322 - 12: 79, 122, 260, 264-66 - 15: 260-62 16: 55-56, 82, 271-73 - 20: 252-53 - , se også Iran Persiske bukt 9 : 13 9 - 15: 261 Peru 10: 32, 102-03*, 104-08, 126, 137, 143, 146, 164 - 13: 115-16, 307-08, 311, 315-20 14: 68-69 - 15: 128-32 - 19: 258-59, 271, 318 Perun, slavisk tordengud 7: 89 Pescadorene (Penghu) 12: 297 15: 285 Peshawar 10: 208-10, 213 Pesjkov, Aleksej Maksimovitsj -» Gorkij Pesne, Antoine (1683-1757), fr. maler 11: 304 - 2 0 : 234, 293 Pest 9: 61-62, 70 - 12: 47-48, 51 -

20: 22 *

Pest, ung. by 7: 276 - 14: 237 Pestalozzi, Johannes Heinrich (1746-1827), sveits. pedagog 20: 82 Pétain, Philippe (1856-1951), fr. marskalk, regeringssjef 16: 128, 158-59*, 164*, 313 - 17: 100, 238, 269 Petén, meks. delstat 10: 56, 60 Peter, apostel 4: 212*, 246, 283*, 3 2 0 - 7 : 24*, 160, 282* - 8: 143* Peter 1. (1844-1921), serb. konge 1903, konge av Jugoslavia fra 1918 17: 198 Peter 1. Aleksejvitsj, den store (1672-1725), russ. tsar 1689 11: 203, 273, 281-83*, 284*-85*, 286-87*, 288*-302‘ , 303-07, 321 - 12: 15, 23, 68, 91, 122, 125, 169, 275 - 13: 21, 23 - 14: 114, 2 7 7 * - 2 0 : 138, 234 Peter 1. av Castilla (1334-69), konge 1350 8: 278 Peter 2. (1923-70), jug. konge 1934-45 17: 198-99* - 18: 44 Peter 3., egi. Karl Peter Ulrik av Gottorp (1728-62), russ. tsar 1762 12: 118, 227 - 13: 26*, 114, 116 Peterhof (Petrodvorets) 11: 288-89*, 290*

Peterloo-massakren (1819) 14: 128* Peter-Paul-festningen, Leningrad 11: 293* Peters, Karl (1856-1918), ty. opp­ dagelsesreisende og kolonisator 15: 82, 84*, 87, 89 Petersen, Erling Ladewig (f. 1929), da. hist. 11: 115 Peterskirken, Roma 7: 24* - 9: 246, 261*, 299 Peterson, Peter G., finansrådgiver for pres. Nixon 19: 83 Petit, Jean Martin (1772-1856), baron, fr. general 13: 281* Petition o f Rights (1628) 11: 228 Petit Journal, fr. avis 15: 194, 2 3 3 ,2 3 5 Petit Parisien, Le, fr. avis 15: 233 - 20: 206 Petra 3: 3 1 9 - 4 : 203 Petrarca, Francesco (1304-74), ital. dikter 9 : 15*, 190, 202, 205 Petrarca, Gherardo, ital. munk på 1300-tallet, bror av Francesco P. 9 : 58 Petrodvorets -» Peterhof Petrograd (St. Petersburg) 16: 48*, 51*, 177, 180-83*, 184*-86, 188*, 190*, 194 - 17: 115 -, se også Leningrad Petrograd-sovjetet 16: 176-79, 182, 184, 190-91 Petroleum 20: 143 Petroløser (1871) 14: 326* Petronius, Gaius P. Arbiter (d. 66), rom. forf. 4: 183 - 20: 204 «Petropavlovsk», russ. slagskip 15: 257* Petrovic, Georg (Karadjordje, Svarte Georg), (ca. 1766-1817), serb. opprørsleder, fyrste av Serbia 14: 82-83 Petrus Damianus (ca. 988-1072), ital. teolog 7 : 330 Petsamo-området 16: 253 - 17: 223, 225-26, 274 Petsjenger 7 : 164, 211, 257-60 Peucestas, mak. satrap omkr. 300 f.Kr. 3: 308 Pevensey 7 : 248 Pfalz 11: 88, 174, 178 - 12: 247 13: 183 Pfalziske arvefølgekrig (1688-97), 2 0 : 231 Pfarrennotbund 17: 157 Pfimlin, Pierre (f. 1907), fr. pol. 18: 168 Pham Van Dong (f. 1906), vietn. pol., statsmin. i Nord-Vietnam fra 1955, pres. i det samlede Vietnam fra 1976 19: 220

Phan Bai Chau (1867-1940), vietn. nasjonalist 15: 260 Phan Dinh Phung (1847-95), vietn. nasjonalist 15: 260 Pharsalu -* Falsalos Pheidon -* Feidon Philadelphia 12: 215 - 13: 45*, 52-53, 89*-90 Philadelphia-konventet (25.5-17.9.1787) 13: 85-91 Philaidai, attisk storslekt 3 : 117 Philip (f. 1921), brit. prins, her­ tug av Edinburgh, g.m. Eliza­ beth 2. 18: 59 Philipon, Charles (1806-62), fr. red. og tegner 14: 106, 129, 180 Philippa av Hainaut -> Filippa Phillip, Arthur (1738-1814), brit. admiral og guvernør i New South Wales 13: 10, 13, 220* Phillip, Francis, brit. embets­ mann i India på 1700-tallet 13: 77 Phillips, Thomas (1770-1845), brit. maler 14: 80 Philo Alexandrius -» Filo Philolaus fra Tarentum -> Filolaos fra Taras Phiops 1. Merijra -» Pepi 1. Phiops 2. Neferkara -* Pepi 2. Phiz, psevd. for Hablot Knight Browne (1815-82), brit. tegner 14: 171, 192 Phnom Kulen (Mahendraparvata) 6: 189 Phnom Penh 6 : 188* - 19: 33 Phoenix-programmet 19: 26 Phoney war, The (sept. 1939-mai 1940) 17: 233 Phrynikos -* Frynikos Pianoundervisning 14: 140* Pianven-stilen 5: 140 Piave-fronten (1917-18) 16: 162, 220*-21 Piazza Navona, Roma 4 : 178* Picadilly Circus, London (1949) 18: 58 Picart, Bernard (1673-1733), fr. kobberstikker 12: 241 - 13: 41 Picasso, Pablo (1881-1973), sp.-fr. maler, grafiker og keramiker 3 : 258 - 16: 310 - 17: 190 Piccolomini, Silvio de -> Pius 2. Picenum 4: 128 Pico della Mirandola, Giovanni (1463-94), ital. humanist 9: 226, 228 Picquart, Marie Georges (1854-1914), fr. general, krigsmin. og etterretningsoffiser 15: 226, 229* Piemonte 13: 218

Piero di Cosimo - Pogromer Piero di Cosimo, egi. Cosimo di Lorenzo (1462-1521), florentinsk maler 9: 221 Pierrefonds, slott nær Paris 14: 311 Pigafetta, Antonio (ca. 1491-1534), Magellans ital. sek­ retær 9 : 182 - 10: 104, 158 Pigalle, Jean-Baptiste (1714-85), fr. billedhugger 12: 173 Piggtrådsperringer (1905) 15: 255 Pikeskoler (1800-tallet) 14: 165 Pikkelhjelm 16: 91* Piktere 4 : 226 - 7: 64, 70* Pilatre de Rozier, Frangois (1756-85), fr. kjemiker og aero­ naut 20: 191* Pilatus, Pontius, rom. lands­ høvding i Judea 26-36 4: 202 Pilekors-fascister 17: 270*, 316 Pillnitz, møtet i (1791) 13: 152* Pils, Isidor A. (1813-75), fr. ma­ ler 13: 148 Pilsen 16: 44 Pilsudski, Jo z é f (1867-1935), polsk pol. og offiser 16: 274-75* - 17: 197 Piltdown-mannen 1: 15-17 Pindaros (518-438 f.Kr.), gr. dik­ ter 3: 129, 218-20, 228 Pinedjem 2., eg. konge omkr. 970 f.Kr. 2: 135 Ping, kin. konge av Zhou-dynastiet 771 f.Kr. 5: 39 Ping, kin. keiser (1-6 e.Kr.) 5: 86 Pingcheng (Datong) 5 : 129-30 Pingyang 5: 122 Pinochet, Augustino (f. 1915), ge­ neral, diktator i Chile fra 1974 19: 256*, 325 Pinotl, stattholder i Cuetlaxtlan på 1500-tallet 10: 76-77 Piombo, Sebastiano del, egi. Sebastiano Luciani (ca. 1485-1547), ital. maler 9: 241 Pipin (ca. 640-714), frankisk ma­ jo r domus 687-714 7: 62 Pipin (777-810), sønn av Karl den store, konge av Italia fra 781 7: 100 Pipin 1. (803-38), sønn av Ludvig den fromme, konge av Aquitania 817 7: 115 Pipin den lille (ca. 714-68), frankernes konge fra 751 7: 55, 63, 78, 98, 113 Pirenne, Henri (1862-1935), belg. hist. 11: 186 - 2 0 : 9 Pires, Tomé (1468-1524), port. ambassadør i Kina 12: 276 Pisa (Pisae) 7: 1 8 9 - 9 : 201, 212, 220

- , konsilet i (1511) 9 : 301 Pisanello, egi. Antonio Pisano (ca. 1395-ca. 1455), ital. maler 9: 202 Pisking som straff 13: 23 Piso, Lucius Calpurnius P. Frugi, rom. folketribun 149 f.Kr., kon­ sul 133 4 : 101 Pit-boy 14: 127 Pithekussa 3 : 39, 67 Pithorn -* Perramesse Pitt, William, d.e., ja rl av Chatham (1708-78), brit. statsmann 12: 118-21*, 142, 149 Pitt, William, d.y. (1759-1806), brit. statsmann, regjeringssjef 1783-1801 og 1804-06 13: 16, 20*, 50, 66*-70*, 71-80, 102, 144-46, 151, 159, 187, 218, 224*, 226*-29, 237, 241, 311, 321 - 20: 153 Pittakos (ca. 650-ca. 569 f.Kr.), hersker i Mytilene ca. 595-585 3: 104, 163 Pittsburgh 15: 101 Pius 2., egi. Enea Silvio de Piccolomini (1405-64), pave 1458 9: 226 Pius 3 .,yegl. Francesco Todeschini-Piccolomini (1439-1503), pa­ ve 1503 9: 238 Pius 5., egi. Michele Ghislieri (1504-72), pave 1566 9: 150 Pius 6., egi. Giovanni Angelo Braschi (1717-99), pave 1775 13: 132, 183-84*, 203 Pius 7., egi. Barnaba Luigi Chiaramonti (1742-1823), pave 1800 13: 202*-03*, 214*-15, 2 4 6 M 7 , 265, 278 - 14: 30-31 Pius 9., egi. Giovanni Maria Mastai-Ferretti (1792-1878), pave 1846 14: 94*, 215-16, 219-20, 235, 239-40, 259, 323 - 15: 68, 70*, 148-49 Pius 12., egi. Eugenio Pacelli (1876-1958), pave 1939 17: 218 - 18: 179* Pixii, Hippolite (1808-35), fr. instrumentmaker 2 0 : 142 Pizarro, Francisco (ca. 1475-1541), sp. conquistador (erobrer) 9: 184 - 10: 121, 136-37*, 139-41, 144-51 - 20: 228 Place de France, Paris 11: 136-37* Placidia (390-450), Honorius’ halvsøster, g.m. Constantius 3. 4 : 300*, 307 Plainview-kultur 1: 78* Plano-kultur 1: 78* Plantagenet 9: 72

451

Planteforedling 2 0 : 122* Plan Weiss 17: 212-13 Planøkonomi 18: 62 Plassey, slaget ved (1757) 12: 114, 270-71, 274 - 13: 77 Plataiai 3 : 212 Platetektonisk teori 19: 161 Platon (427-347 f.Kr.), gr. filosof 3 : 270-75*, 276-79, 281, 285, 290-93 - 5: 63, 77 - 7: 329 - 8: 287 - 9: 292 - 2 0 : 129, 249*, 253, 275 Platons Akademi 3: 273*, 276 Plautus, Titus Maccius (ca. 250-184 f.Kr.), rom. komediedikter 4: 113, 126-27 Plebeiere, rom. 4: 28-29, 41, 45-47 Plebeiernes manifest (1796) 13: 175 Plehve, Vjatsjeslav (1846-1904), russ. politisjef, statssekretær for Finland, innenriksmin. 1902-04 15: 249*, 252 Plei Ku 19: 13 Plevna, slaget ved (1877) 15: 59-60* Plinius, Gaius d.e. (23-79), rom. naturvitenskapsmann og forf. 4: 188, 208 - 5: 97-98 Plinius, Gaius d. y. (ca. 61-ca. 113), rom. embetsmann og forf. 4 : 216, 242 PLO (Den palestinske frigjø­ ringsorganisasjonen, Palestine Liberation Organization), grl. 1964 18: 280 - 19: 76, 182-83, 192*-94 Ploesti-området 2 0 : 242* Plogtyper 1: 275, 303, 330 - 4 : 316 - 8: 76, 79 - 14: 125* - 15: 112* - 2 0 : 94, 119 Plombiérqs-møtet (1858) 14: 256 Plotina, rom. keiserinne g.m. Trajan 4 : 218 Plotinos (ca. 205-270), nyplatonisk filosof 3: 276 - 7: 18 Plutark (ca. 46-ca. 120), gr. filo­ sof og biografisk forf. 2: 17 - 3: 219, 294 - 4 : 106, 125-26, 158, 2 4 6 - 2 0 : 171 Pobedonostsjev, Konstantin (1827-1907), russ. jurist og pol. 15: 241-44, 247* Pocock, Nicholas (1741-1821), brit. maler 12: 36 - 13: 42 Podalen 12: 56 Podgornyj, Nikolaj (1903-83), sovj. pol., statsoverhode 1965-77 19: 87, 97-98* Podolia 11: 265, 320-21, 330 Pogromer 15: 242 - 16: 53

452

Poincaré - Porselensfremstilling

Poincaré, Raymond (1860-1934), fr. pres. 1913-20 16: 86, 102- 03*, 217* - 17: 57-58, 98-99 Poissy 11: 133* Poitiers 4: 317 - , slaget ved (732) 6: 318 - 7: 62-63 - , slaget ved (18.9.1356) 9: 72, 86-88*, 89 Poitou 7: 243 Pokkenholt 2 0 : 163 Pokrovskij, Mikhail (1868-1932), russ. hist. 17: 111* Polaner 7: 90, 267 Polaniec-manifestet (1794) 13: 178 Polaris ubåter 18: 230 Polarkulturer 1: 174-200* «Polarstjernen», Nikolai 2.s lyst­ yacht 16: 77* Polen, middelalderen 7: 90, 237, 240, 257, 267-72, 293, 296, 298 - 8: 28, 208, 213, 228-29 9: 43, 51, 58, 270, 285, 320, 328 -, 1600-tallet 11: 11, 16, 79, 81-82, 110-11, 121, 123, 248, 260, 265, 272-77, 302-03, 305, 310-20, 328, 330, 332 -, 1700-tallet 12: 14, 85, 89-91, 97, 100, 123-28, 215, 225, 228, 236, 242 - 13: 12, 18-19, 29-30, 96, 140-42, 152-54, 177-79 -, 1800-tallet 13: 258, 264-65, 268, 270, 276, 291 - 14: 17-18, 77, 98-99, 108-14, 213-16, 235, 282-83*, 285*-88 -, beg. av 1900-tallet 16: 48, 248, 273-76, 309 - 17: 104, 132-33, 136, 192, 194, 196-97, 209, 211, 213 -, Annen verdenskrig 17: 93, 209-22, 269, 271, 281-82, 298, 318, 328 - , etter 1945 18: 29-31, 39, 44, 79, 202-04, 207, 216 - 19: 75, 88-89, 99-101, 106-10 Polens første deling (1772) 11: 332 - 12: 127, 238 - , andre deling (1792) 13: 153-54 - , tredje deling (1795) 13: 177-79 Polhem, Christopher (1661-1751), sv. ingeniør 12: 69-70* Polignac, Jules de (1780-1847), fr. fyrste, statsmin. 1829-30 14: 103- 04 Poliomyelittvaksinering 18: 325* Polis (gr. statsdannelse) 3 : 27-28 Polisario, sørmarokkansk frigjøringsorg. 19: 192 Politeia, gr. forfatningsform 3: 279

Pollard, Robert (1755-1838), brit. litograf og maler 14: 146 Polo, Marco (ca. 1255-ca. 1325), venetiansk oppdagelsesreisende 5: 230-33, 243*, 268 - 8: 32*, 170-71, 199*, 282* - 12: 281 2 0 :1 9 8 Polo, Niccolo, far til Marco P. 5: 243* Polonnaruva 6: 170 Polotsk 7 : 209 Polovetser (kumaner) 7 : 264 Pol Pot, egi. Saloth Sar (f. 1928), leder av Røde Khmer i Kampuchea til 1985 19: 219*-20, 26 Polske arvefølgekrig. Den (1733-35) 12: 114, 159 Polske korridor 16: 274 - 17: 213, 218 Polske opprør (1830/31) 14: 108-10 - , (1863/64) 14: 293 Polsk-russiske krig april-okt. 1920 16: 274-75 Poltava 11: 281, 286, 302 -, slaget ved (1709) 11: 287*, 299, 302* Polybios (205-123), gr. hist. 3: 294 - 4 : 9-11*, 25, 31, 48, 52, 73-75, 82, 96, 99, 112 Polyfemos, gr. sagnfigur 3 : 51* Polygnotos (ca. 475-445 f.Kr.), gr. kunstner 3 : 231, 244 Polykleitos, gr. billedhugger i midten av 400-tallet f.Kr. 3: 229*, 231, 286 Polykrates (d. ca. 520 f.Kr.), ty­ rann på Samos 3: 74, 99, 115, 129, 168-69, 184-85 - 6: 63 Polynesia 10: 152, 154-56, 159-60 Polysabos, tyrann i Gela omkr. 470 f.Kr. 3: 141* Poma de Ayala, Felipe Huamån, inka-adelsmann, forf. og tegner i beg. av 1600-tallet 9: 184 - 10: 114, 116, 118, 122, 126, 129, 133-35, 138-39, 142, 144-45, 149 - 20: 111 Pommern 11: 83, 95, 125, 248, 303, 307 - 13: 245, 291 Pompadour, Jeanne Antoinette Poisson de (1721-64), Ludvig 15.s elskerinne 12: 34, 93*, 101, 103, 159-61*, 167, 196, 209 Pompeii 4 : 12, 174*-75*, 185, 187*, 198-99 - 12: 32, 34* Pompeius, Gnaeus P. den store (106-48 f.Kr.), rom. general og statsmann 3: 319, 330 - 4: 130-31, 134-38*, 140, 146-48, 1 9 6 - 2 0 : 171

Pompeius (d. 87 f.Kr.), egi. Gnaeus Pompeius Strabo, rom. konsul 4: 128, 130 Pompeius, Sextus (75-35 f.Kr.), sønn av Pompeius den store 4: 158-59 Pompeius’ teater, Roma 4: 114* Pompidou, Georges (1911-74), fr. pres. 1969-74 19: 70, 72*, 273-74, 289 Pomponazzi, Pietro (1462-1525), ital. filosof 9: 227 Pomponne, Simon Arnauld d’Andilly, marquis de (1618-99), fr. utenriksmin. 11: 160 Pondichéry (Poduke, Puddicherry) 6: 156 - 12: 268-69 13: 62 Poniatowski. Jo sef (1763-1813), polsk prins, general, marskalk av Frankrike 13: 153 Poniatowski, Stanislav August -> Stanislav 2. August Ponomarjov, Boris N. (f. 1905), sovj. pol., sekr. i Sentralkomi­ teen fra 1956 19: 97, 126, 130 Pontecorvo 13: 262 Ponte Milvio 4: 279-80* Ponte Vecchio, Firenze 8: 193 9: 222* Pontifex Maximus 4: 157 Pontormo, Jacopo da, egi. Jacopo Carrucci (1494-1557), ital. maler 9: 214 Pontvallain, slaget ved (1370) 9: 72 Pope, Alexander (1688-1744), eng. dikter og kritiker 12: 15 Popham, sir Home Riggs (1762-1820), brit. administrator 13: 311 Popieluszko, Jerzy (1947-84), polsk prest og pol. 19: 110 Popillius Laenus, rom. hærfører omkr. 170 f.Kr. 4: 111 Popocatepetl 10: 86*-87 Poppaea Sabina (d. 65 e.Kr.), rom. keiserinne, g.m. Nero i 62 4: 197 Popper, sir Karl Raimund (f. 1902), østerr. født brit. filosof 2 0 : 328 Poppo, ty. prest i siste halvdel av 900-tallet 7: 201* Populismen i USA 15: 114 Populonium 4: 16 Porfyrios (ca. 233-304), gr. filo­ sof 4: 305 Porkala 17: 274 - 18: 140 Pornolovgivning 19: 78 Poros -» Abhisara Porselen 12: 68*, 297*, 320* Porselensfremstilling 5: 250*-51*

Port - Procope Port, Adrien du (1759-98), fr. revolusjonspol. 13: 126 Porta Nigra, Trier 4: 224* Port Arthur (Liishun) 15: 251-56, 263, 285-88 - 17: 318 - 2 0 : 239 Port Elizabeth 9: 173 Port Hamilton 15: 309 Port Hartcourt 19: 232 Portillo, José Lopez (f. 1920), pres. i Mexico 1976-82 19: 261 Port Lazareff 15: 309 Port Moresby 15: 39 - 17: 302-03 Portobello 12: 74 Portoferraio 13: 284* Port Said 14: 152* - 18: 146-47* Portsmouth-freden (1905) 15: 255-56*, 286 Portugal, middelalderen 8: 60, 228 - 9: 25, 154-55, 158-61, 164-70, 173, 180-85 -, oppdagelser og kolonier 10: 101, 164-65, 193-96, 202-04, 244-49, 289, 305, 310, 313-14, 317 - 13: 312-14, 321 -, 1600-tallet 11: 22, 60, 65, 97, 147, 172, 17 9 ,18 2 , 188, 200 -, 1700-tallet 12: 74, 202, 241, 278 - 13: 12, 14 -, 1800-tallet 13: 247-50 - 14: 67-68, 74-75 -, 1900-tallet 16: 122 - 18: 93, 148, 177 - 19: 274, 298, 300 Portugisiske faktoriet, Calicut 10: 249* Portvin 12: 74 Posada, José Guadalupe (1851-1913), meks. tegner og kobberstikker 15: 130, 132 Poseidon, gr. gud 3: 55*, 146*, 148, 237*, 259, 307 Poseidonia -* Paestum Poseidonios (135-51 f.Kr.), gr.rom. filosof 4 : 115 «Posekiær Stenhus» 1: 142*, 149 Posen -* Poznan Positivismen 14: 187-89 - 15: 149, 195 - 20: 294 Poskrjobysjev, Alexander (1891-1966), Stalins sekretær 17: 134* Posletta 4: 110-12, 185 - 8: 74 Postdiligence 14: 144-46, 147*-48 Postryttere 20: 203* Postumius, Aulus P. Tubertus, rom. diktator 4: 52-53 Postvesen 14: 312* - 15: 11, 270 2 0 : 174, 196-98, 202-04 Potala 12: 309* Poteidaia 3: 80, 252 Potemkin, Grigorij Alexandrovitsj (1739-91), russ. fyrste, pol. og feltherre 12: 125* - 13: 22, 25

«Potemkin», russ. panserkrysser 15: 257-58*, 259* Potetdyrking 1: 197 - 12: 54, 56 14: 123-24* - 2 0 : 80, 111* Potetkatastrofen i Irland (1840-årene) 2 0 : 51-52 Potetkrigen 2 0 : 111 Potomac River 11: 212* Potosi, sølvgruve i Bolivia 9: 184* - 10: 124 Potsdam 13: 18, 231 - 17: 44 Potsdam-konferansen (17.7.-2.8.1945) 17: 330* - 18: 28-29*, 30 Pottaske 2 0: 167 Pottemaker 2 0: 124 Pottier, Eugéne (1816-87), fr. visekomponist 15: 160 Pottinger, sir Henry (1789-1856), brit.-ind. general og diplomat 12: 33U -32 Pound, Ezra (1885-1972), am. forf. 5: 238 Powers, Francis, am. flyger 18: 228 «Powhattan», adm. Perrys flagg­ skip 5: 332* Poznan (ty. Posen) 7: 271 - 17: 221 - 19: 100 -, oppstand (1956) 18: 202 Praeneste (Palestrina) 4: 56-57 Pragmatiske sanksjon, Den (1713) 12: 115 - 13: 15 Praha (ty. Prag) 7: 226, 233, 304 - 9: 285-86 - 11: 75, 86-87 12: 113, 115* - 13: 33 - 14: 231-32, 235 - 18: 40* - 19: 94, 97* - 20: 17 -, freden i (1635) 11: 85 -, slaget ved (1757) 12: 115* Pramoj, Kukrit, thailandsk pol. 19: 218 Prasad, Rajendra (1884-1963), ind. pres. 1950-62 18: 13*, 104* Praxiteles (ca. 395-330 f.Kr.), gr. billedhugger 3: 284-85 Prchlik, Våclav, tsjek. sikker­ hetssjef 19: 95-96 Prebisch, Raoul (f. 1901), arg. økonom 18: 298, 304 Pre-dreadnought 16: 98 Prefekt, prefekturråd (Napoleonstiden) 13: 201 Presbyterianere 13: 71-72 President-embetet i USA 13: 87-88 PresidenEs Committees for Unemployment 17: 26 PresidenEs Organization on Unemplovment Relief (POUR) 17: 26 Preslav 7: 154*, 171

453

Presley, Elvis Aron (1935-77), am. rockesanger 18: 163-64* Pressburg (Bratislava) 14: 237 -, freden i (26.12.1805) 13: 230, 238 Presse 15: 232-35 - 2 0 : 204-07 Preston Pans, slaget i (1745) 12: 149 Pretoria, jarlen av -» Roberts, Frederick Sleigh Pretorianergarden 4: 173*, 178 Preussen, middelalderen 8: 31*, 213 -, 1600-tallet 11: 178, 182, 247, 249*, 252, 256, 267, 287, 299, 303, 305, 308-14 -, 1700-tallet 12: 44, 68, 85, 98, 102, 104, 107-10, 115-18, 126-28, 181, 206, 220-21, 238, 242 - 13: 12, 16, 19, 30, 41-42, 62, 76, 152-53, 178-80 - , 1800-tallet 13: 220, 227, 229, 231, 238-39, 252-53, 264, 269, 276, 290-93 - 14: 19, 111-13, 133-34, 161, 217-18, 224, 227-28, 232-35, 240-41, 290-98, 315-20 - 15: 52, 59, 67 - 16: 39 - 2 0 : 34-35 Prevensjon 18: 327 - 20: 75 Prévost d’Exiles, Antoine Frangois (1697-1763), fr. forf. 12: 247 PRI (Institusjonelle revolusjonspartiet), meks. pol. parti 19: 259-61 Priestley, Joseph (1733-1804), brit. kjemiker 13: 144 Prieur-Duvernois, Claude An­ toine, kalt Prieur de la Cote d’Or (1763-1832), fr. ingeniør 13: 165-66 Prim, Juan (1814-70), sp. general og pol. 14: 316 Primo de Rivera, Miguel (1870-1930), sp. general og dik­ tator 1933 17: 187 Primogenituren 13: 15 Primrose League 15: 89 «Prince o f Wales», brit. slagskip 17: 263-64*, 266 Princeton, slaget ved (1777) 13: 60* Princip, Gavrilo (1894-1918), serb. attentatmann 16: 60*, 65*, 101 - 20: 30-31* «Prinz Eugen», ty. krysser 17: 264 Prior, Melton (1845-1910), brit. krigskorrespondent 15: 77 Priscillianus (d. 385), sp. asket og teolog 4 : 319 Privatbanken, København 15: 169 Procope, Paris 20: 118*

454

Produksjonsutviklingen - Qifu-konvensjonen

Produksjonsutviklingen i Storbri­ tannia og Tyskland 1870-1913 2 0 : 320 Produktivkreftene 2 0 : 25 Prokles, tyrann i Epidauros omkr. 650 3: 101 Prokopios (ca. 500-562), østrom. hist. 4 : 297 - 7: 30, 34 Proletariatet 14: 228-29*, 230 Proletariatets diktatur 16: 194 Promontory Point, Utah 14: 159* - 2 0 :1 8 8 ' Pronunciamiento 15: 132 Propaganda 13: 234 - 17: 153 20: 208 Propell 14: 149-50 Properts, egi. Sexus Aurelius Propertius (ca. 50-15 f.Kr.), rom. dikter 4 : 161 Propyléene, Athen 3: 235-37, 244 «Prosentavtalen» (1944) 18: 32-33 Prostitusjon 14: 175-76, 179 - 2 0 : 76* Protagoras fra Abdera (ca. 485-ca. 415 f.Kr.), gr. filosof 3: 231, 247-48, 250 Protestantisme, protestanter 9: 325, 330 - 11: 54, 73-76, 80, 86, 89, 166-67, 192, 208 - 12: 134, 223 Proto-Shiva 2: 327 Proudhon, Pierre Joseph (1809-65), fr. sosialistisk teore­ tiker 2 0: 273 Proust, Marcel (1871-1922), fr. forf. 15: 193, 214 Provence 7: 61, 118, 198 - 8: 87, 92 - 9 : 104, 231, 2 7 6 - 11: 138 - 12: 38-39 Provence, Greven av -» Ludvig 18. Providence 13: 89 Provinsforsamling 13: 20, 46-48 Provisional IRA, irsk terrorgrup­ pe 19: 77 Provobevegelsen 19: 65*-66 Prut, freden i (1711) 11: 303 Prærieindianere 10: 18-19, 104 Prøvestansavtalen for atomvåpen (1963) 18: 245 - 19: 121 Psammetik 1., eg. konge 664-610 f.Kr. 2: 143 - 3: 69-70, 94 - 6: 55 Psammetik 2., eg. konge 595-589 f.Kr. 3: 71 Psammetik 3., eg. konge 526-525 f.Kr. 2: 143 - 6: 62-63 Psellos -» Mikael Psellos Pskov 11: 298 Ptahotep, eg. forf. omkr. 2000 f.Kr. 2: 104

Ptah-tempelet i Memfis 2: 127 Ptolemaios 1. (366-284 f.Kr.), mak. feltherre, eg. konge 305 3: 303, 310-11 Ptolemaios 2. Filadelfos (d. 247 f.Kr.), eg. konge 285-247 3: 313, 323 - 6 : 51, 114, 134 Ptolemaios 11. (d. 51 f.Kr.), eg. konge 81-58 og 55 4 : 148 Ptolemaios 12. (61-47 f.Kr.), eg. konge 5 1 4 : 148-49 Ptolemaios 15. (47-30 f.Kr.), sønn av Cæsar og Kleopatra 20: 76 Ptolemaios, Klaudios, aleksandrinsk geograf på 100-tallet 6: 180, 294 - 12: 10 - 20: 275*, 284* Ptolemaios Keraunos (d. 279 f.Kr.) 3: 311 Ptolemeerne 3: 321, 326-27 Public Work Administration (PWA) 17: 32-33 Puccini, Giacomo (1858-1924), ital. komponist 12: 247 - 14: 176 Puddlingprosessen 13: 298 - 20: 138 Puebla, meks. delstat 10: 60 Puebloindianere 6: 11* - 10: 14*, 24 Puerto Rico-møtet (1976) 19: 303 Pufendorf, Samuel von (1632-94), ty. filosof 11: 41 Pugatsjov, Jem eljan Ivanovitsj (1726-75), donkosakk, russ. opprørsleder 12: 84, 226 - 13: 114M 8 Pugin, Auguste (1762-1832), fr. født brit. maler og arkitekt 13: 28, 35, 327 Pulitzer, Joseph (1847-1911), am. aviseier 15: 233 Pullman, George Mortimer (1831-97), am. forretningsmann 14: 158 - 15: 119 Pulsårer 19: 156-57 Punå 10: 120, 129, 136, 139 Puniske krig, Den første (264-241 f.Kr.) 4: 74 -, Den andre (218-01 f.Kr.) 4 : 87 -, Den tredje (149-46 f.Kr.) 4 : 98 Punjab -* Panjab Punt 2: 37, 50, 62, 89 Pup - Public house, London 14: 174* Puri, Orissa 10: 229, 232 Purnavarman, konge av Java på 400-tallet 6: 182 Purushapura (Peshawar) 6: 158 Pushyamitra, ind. general omkr. 180 6: 136-37

Pusjkin, Aleksander (1799-1837), russ. forf. 14: 37, 54-55*, 58, 79, 114, 276 Pu Songling (1640-1715), kin. forf. 12: 313 Puteoli 4 : 194 Putilovverkene, St. Petersburg 15: 258 - 16: 49 Puyi (1906-67), kin. keiser 1908-12 15: 319* Puzrish-Dagan, sum. skattkammerby 2: 200-01 Pydna 3: 328 - 4: 68, 96, 325 Pygmeer 10: 318 Pym, John (1584-1643), eng. pu­ ritansk pol. 11: 229*-31 Pyongyang 5: 158 - 15: 310 Pyramidene, slaget ved (1798) 13: 187, 234 Pyramider 2: 41-45 Pyrenéiske fred (1659) 11: 66*, 69, 147 Pyrrhos (319-272 f.Kr.), konge i Epiros 3 : 223*, 312* 13 - 4 : 62-63*, 72 - 2 0 : 62, 212 Pytagoreere, (gr.) 3: 169, 274 Pytagorerne, napolitansk hemme­ lig selskap 14: 62 Pythagoras (ca. 570-500 f.Kr.), gr. filosof og matematiker 2: 227, 3 1 0 - 3 : 167*-69 - 8: 286* - 2 0 : 275 Pytheas fra Massilia, gr. geograf og sjøfarer i beg. av 300-tallet f.Kr. 3: 325 Pythia, orakelprestinne i Delfi 3: 156*-62 Pythodelos, atensk arkont 336-35 f.Kr. 3: 132 Python, gr. sagnfigur 3: 119, 158 Påskefest, jødisk 6: 107 Påskeopprøret i Irland (1916) 16: 154-55* - 17: 77 «Påskeslaget» (Slesvig, 23.4.1848) 14: 227* Påskeøyene 10: 161*

Qadi, islamisk dommer 9: 139, 146 Qaqortoq (Julianehåb) 20: 38-39 Qatar 19: 190 Qi, kin. rike på Shandonghalvøya 5: 40-43, 63, 67-69, 104 Qiangfolket (-stammen) 5: 25, 30, 95-96, 120 Qianlong, kin. keiser 1736-96 12: 299*-301*, 305, 307*, 309, 312-13, 320-23* - 15: 292 Qifu-konvensjonen (1876) 15: 304

Qin - Rajya Qin, kin. stat i Shaanxi 5: 34, 40, 42-43, 60, 64, 66-70, 72, 74 2 0 : 214 Qin-dynastiet (221-206 f.Kr.) 4: 325 - 5: 16 Qing-dynastiet (1644-1912) 5: 16 - 12: 299-305 - 13: 11 Qjnghai 12: 309 Qinglian’gang, kin. steinalderkulturfase 5: 12, 15 Qin Guang (1049-1101), kineser 5: 207-08 Qin Gui, kin. kansler 1138 5: 217 Qin Shi Huangdi, første keiser av Qin 221-210 f.Kr. 4 : 327 - 5: 69-77* - 2 0 : 88 Qin Zong, kin. keiser 1126-27 5: 217 Qishan, kin. embetsmann i mid­ ten av 1800-tallet 12: 331 Qiying, kin. sjefforhandler etter Opiumskrigen 1841-42 12: 331 Qom 19: 185-86 Quadros, Jånio da Silva (f. 1917), brasiliansk pol. 18: 142* Quang Tri, am. base i Vietnam 19: 17* Quant, Mary (f. 1934), brit. moteskaper 19: 79* «Quanta cura», pavelig rundskriv (1864) 14: 323 Quattara-senkningen 17: 292 Quauhtemoc (d. 1524), azt. kon­ ge 10: 95, 98-99*, 100 Quebec 10: 28 - 13, 44, 52, 80 -, slaget ved (13.9.1759) 12: 121* Quebec Act, brit. (1774) 13: 51-52, 80 Quebec-konferansen (1943) 17: 296-98 Quedlinburg 7: 230 «Queen Elizabeth», brit. passa­ sjerskip 18: 320-21* «Queen Mary», brit. passasjer­ skip 18: 320-21 Queensland 10: 178, 180-81 Quelimane 10: 321 Queretaro 13: 318 - 14: 302*-03 Quesnay, Fran^ois (1694-1774), fr. lege og nasjonaløkonom 12: 196*-97, 202-03 - 13: 100 Quetelet, Adolphe (1796-1874), belg. kriminolog 15: 195 Quetzalcoatl, azt. gud 10: 47*, 49*, 54, 62, 76-77, 139 Quibell, James Edward (1867-1935), brit. arkeolog 2: 28 Quiberon 13: 175 Quincy, Josiah (1772-1864), am. pol. 13: 51 Qui-Nonh (Qui Nhan) 19: 13 Quirinal-høyden 4: 135

Quisling, Vidkun (1887-1945), no. politiker, ministerpres. 1942-45 16: 285* - 17: 231* Quito 10: 119-20, 124, 129, 134, 136, 142*, 146, 148 - 12: 24 13: 320 Quivira 10: 23*-24 Quizquiz, inkahærfører 10: 134-36, 139 Qumran 6: 123-24, 127-30 Quraishitter, arab. stamme i Mekka 6: 244, 250 Quth-ud-din Aibak, sultan i Delhi 1206-10 10: 215-16 Quvvat al Islam (Islams makt), moské i Delhi 10: 215*-16* Qu Yuan (ca. 340-290 f.Kr.), kin. dikter og statsmann 5: 62*

R

Ra, eg. gud 2: 46, 49-50, 60, 78 Raab, slaget ved (1664) 11: 262 Ra-Aton, eg. gud 2: 87 Rabelais, Frangois (ca. 1494-1553), fr. forf., teolog og lege 9: 252-53 - 14: 57 - 20: 101-02, 308 Racine, Jean (1639-99), fr. dra­ matiker 4: 324 Raczkiewicz, Wladyslaw (1885-1947), polsk pol., eksilpres. i London 1939 18: 30* Rada, Martin de (1533-78), sp. augustinermunk 12: 278 Radar (Radio Detection And Ranging) 17: 240* Radek, Karl, egi. Sobelsohn (1885-1939?), sovj. skribent 17: 111*

Radetzky, Joseph Wenzel, grev Radetzky von Radetz (1766-1858), østerr. feltmarskalk 14: 235-37* Radhakrishnan, Sarvepalli (1888-1975), ind. filosof, pres. 1962-67 18: 116* Radikale fremskrittsparti, Det, i Tyskland 15: 146 Radimitsjer 7: 94 Radio - 16: 192, 328-29* - 17: 13-14*, 29*, 70, 154*, 281* - 18: 311-12* - 2 0 : 208 Radioteleskop 18: 315* - 19: 155 Radistsjev, Alexander Nikolajevitsj (1749-1802), russ. dikter og filosof 13: 140 Radjedef, eg. konge 2550-2540 f.Kr. 2: 35, 45-46 Radziwill, Mikhael (1778-1850), polsk fyrste og general 14: 109 Radziwill-krøniken (1400-tallet) 7: 94*, 212*, 265*, 268*

455

Raeder, Erich (1876-1960), ty. admiral 17: 163*, 218*, 227, 305, 331* Raemakers, Louis (1869-1956), nederl. kunstner 16: 136* RAF (Royal Air Force) 17: 240, 242-43*, 293* Rafael, egi. Raffaelo Santi (1483-1520), ital. maler 3 : 275 - 4: 232, 279-80 - 8: 195 - 9: 241, 246 - 2 0 : 307 Raffaelli, Jean-Frangois (1850-1924), fr. maler 15: 163 Raffet, Denis (1804-60), fr. teg­ ner og maler 13: 235 Raffles, sir Thomas Stamford (1781-1826), brit. kolonisator, Singapores grunnlegger 13: 325* - 19: 49* Rafia, slaget ved (217 f.Kr.) 3: 318 Raglan, Fitzroy James Henry Somerset, lord (1788-1855), brit. general 14: 251* Ragnar Lodbrok, vikinghøvding omkr. 850 7: 197 Ragnarok 7: 84 Ragusa (Dubrovnik) 9: 135, 142 -, se også Dubrovnik Rahman, Mujibur (1920-75), pak. pol., pres. i Bangladesh 1972-75 19: 211*, 214-15 Rahman, Tunku Abdul (f. 1903), malaysisk pol., statsmin. i Ma­ laysia 1963-70 19: 223 Rahman, Ziaur (1936-81), ge­ neral, pres. i Bangladesh 1977-81 19: 215* Raimond Beranger (1023/24-1076), greve av Bar­ celona 1035-76 7: 254 Rainbow Corner, London 17: 307 Rainhill, konkurransen ved (1829) 2 0 : 187* Rainulf, normannerhøvding i før­ ste halvdel av 1000-tallet 7: 253 Rajagopalachari, Chakravarti, ge­ neralguvernør i India 1948-50 18: 13* Rajaraja L, ind. konge 985-1014 6: 168, 209 Rajendra 1. Chola, ind. konge 1014-44 6: 169, 209 Rajgir 6: 27* Rajk, Låszlo (1909-49), ung. innenriksmin. 1946-48, utenriksmin. 1948-49 18: 81 Rajput 10: 255 Rajputana 10: 234, 258, 273 Rajput-fyrster, India 10: 220 Rajya Sabha, ind. overhus 19: 200

456

Rakettvåpen - Rehe

Rakettvåpen 19: 118-125 - 20: 243 Rakoczi -* Georg 2. Rakoczi Raleigh, sir W alter (ca. 1552-1618), eng. kolonisator 21 2 *

-

11:

2 0 : 112 *

Rama, ind. sagnfigur 6: 190-91* Rama 5., egi. Chulalongkorn (1853-1910), konge av Thailand 1868-1910 15: 49 Ramadhipati, thai-konge på 1300-tallet 10: 201 Ramapithecus 1: 15* Rambouillet, Cathérine de Vivonne, markise av R. (1588-1665), fr. salongvertinne 12: 212 Rambouillet-møtet (1975) 19: 303 Ramillies, slaget ved (1706) 11: 181 Ramsay, Allan (1713-84), brit. maler 13: 27 Ramsay, Bertram Home (1883-1945), brit. admiral 17: 236-37 Ramses 1. Menpekhtijra, tidl. ge­ neral Paramessu, eg. konge 1305-03 f.Kr. 2: 81, 123 Ramses 2. Usermaatra-setepenra, eg. konge 1290-24 f.Kr. 2: 74, 81, 84, 95, 124-26*, 127*-29, 132 Ramses 2.s tempel 2: 129* - 18: 144* Ramses 3. Usermaatra-merijamen, eg. konge 1193-62 f.Kr. 2: 81, 125, 128-30 Ramses 9., eg. konge 1137-19 f.Kr. 2: 134 Ramusio, Giambattista (Giovanni Batista) (1485-1557), venetiansk diplomat og oppdagelseshist. 10: 29, 121 Rana Sanga (d. 1529), hinduisk stammeleder 10: 252, 255-56 Ranavijaya, konge av Kediri i slutten av 1400-tallet 10: 191 Ranger, am. månesonde, skutt opp 1964 18: 306 Rangoon 15: 41 - 17: 266 Rangpur 2: 319, 327 Ranjit Singh (1780-1839), fyrste i Panjab 1797 2: 312 Ranke, Leopold von (1795-1886), prøyss. hist. 15: 66, 185 Ranthambhor 10: 263* Raoul (Rudolf), hertug av Burgund, konge av Frankrike 923-36 7: 243 Raoul Glaber, fr. munk omkr. år 1000 11: 9-10, 81

Rapacki, Adam (1909-70), polsk pol., utenriksmin. 1956-68 19: 124 Rapallo-traktaten (1922) 17: 55, 132 Rapid Deployment Force, am. utrykningskorps 19: 282 Rapido (1943) 17: 299 Rapiqu 2: 214 Rapsoder 3: 51 Raratonga, polynesisk gud 10: 161* Raseskille i Storbritannia 19: 288* -, i Sør-Afrika 18: 258-60 -, og -uroligheter i USA 15: 109-11 - 18: 157-59 - 19: 15, 24* Rashtrakuta, ind. dynasti (700-tallet-900-tallet) 10: 231 Rasin, Stenjka, egi. Stephan Timofejevitsj (d. 1671), russ. hetman og kosakkhøvding 11: 280* Rasjkovskij, Pjotr, sjef for Okhrana’ens Paris-avdeling i 1880-årene 15: 242 Rasjonalisering 16: 206 Rasjonering, Første verdenskrig 16: 142, 246 Rask, Rasmus (1787-1832), da. språkforsker 14: 205 Rasmussen, Gustav (1895-1953), da. pol., utenriksmin. 1945-50 18: 43* Rasmussen, Knud (1879-1933), da. polarforsker 1: 174, 178, 182, 274 Rasputin, Grigorij (1871-1916), russ. munk 16: 173* Ras Shamra 2: 71 -, se også Ugarit Rastatt, freden i (1714) 11: 182 Rastrelli, Bartolomeo Francesco (1700-71), russ. greve, arkitekt 11: 289 Rathenau, W alter (1867-1922), ty. utenriksmin. 17: 55 Rau, Johannes (f. 1931), vestty. pol. (SPD) 19: 295, 330 Ravachol, egi. Frangois Claudius Koenigstein (1859-92), fr. anar­ kist 15: 223* Ravaillac, Frangois (1578-1610), fr. kongemorder 11: 138* Ravenna 4: 170, 297 - 7: 29, 35, 50, 110, 294, 310 -, slaget ved (1512) 9: 239 Ravensberg 11: 75 Ravesteyn, Jan (ca. 1570-1657), nederl. maler 11: 28 Ravi 2: 312

Rawlinson, sir Henry Creswicke (1810-95), brit. assyriolog 2: 198* - 6: 65-66* - 14: 205 Rawlinson, Henry Seymour (1864-1925), brit. baron, ge­ neral 16: 270* Raynal, Guillaume (1713-96), fr. hist. og filosof 12: 196, 236 Rayon 2 0 : 169 Raziya, kvinnelig ind. fyrste 1236-40 10: 216 Razmara, statsmin. i Iran inntil 1951 18: 266 Reagan, Nancy, g.m. Ronald R. 19: 282* Reagan, Ronald (f. 1911), am. pres. fra 1981 19: 118*, 141-44, 180, 195-96, 224, 264, 267*, 275, 281-82*, 283-85, 304, 310, 312, 314, 327, 330 Récamier, Jeanne Frangoise Julie Adélaide Bernard, Madame R. (1777-1849) 13: 196-99* Recceswinth, vestgotisk konge 653-72 7: 57 Reclam, Anton Philipp (1807-96), ty. forlegger 14: 321-22 Reconstruction Finance Corpora­ tion (RFC) 17: 26 Redbeard, Ragnar, anarkist i 1890-årene 15: 223 Redgrave, Richard (1807-88), brit. maler 14: 99 Redskaper 2 0 : 148-169 Reed, Thomas (1839-1902), am. pol. 15: 121, 126 Reenstierna (oppr. Momma), Abraham (1623-90), nederl.-sv. forretnings- og industrimann

11: 101 Reenstierna, Jacob (1625-78), foregåendes bror 11: 101 Reformasjonen 9: 297-332 Reform Bill, valglov 1832 14: 128 Reform Club, Storbritannia 14: 121*

Reformkatolisisme 9: 328, 330 Reformpavedømmet 8: 116, 161 Regementstycke, sv. kanon 20: 229 Regence 13: 95 Regensburg 2 0 : 259* -, riksdagen i (1653) 11: 257*-58 -, våpenhvilen i (1684) 11: 174 Regenter, nederl. fmanselite 13: 74 Reggio 13: 183 - 17: 299 Regin, nordisk sagnsmed 7: 206* Regnemaskin 12: 16 Rehabeam, jødisk konge i beg. av 900-tallet 6: 102 Rehe (Jehol) 12: 312

Rehnskiold - Riga Rehnskiold, Carl Gustaf (1651-1722), sv. adelsmann og offiser 11: 302 Reichenbach-konvensjonen (27.7.1790) 13: 139 Reichsdeputationshauptschluss (1803) 13: 220 Reichstadt, hertugen av -* Napo­ leon (2.) Reims 9 : 89, 104 - 11: 25 -, katedralen i 7: 242* - 8: 106*, 146* - 2 0 : 180 Reinach, Joseph (1856-1921), fr. pol. 15: 229* Reisebyrå 15: 178 Rekared, vestgotisk konge 586-601 7: 56 Reklame (1890-årene) 15: 216* Religionsfrihet 13: 129 Remagen (1945) 17: 319 Remarque, Erich Maria (1898-1970), ty. forf. 16: 147, 311 - 17: 153 Rembrandt, Harmenszoon van Rijn (1606-69), nederl. maler 11: 192, 205-06 - 2 0 : 135, 289, 311 Remington & Sons, am. våpenog skrivemaskinfabrikk 15: 167 Remonstrans 11: 230-31 Remus, Romas grunnlegger sam­ men med tvillingbroren Romulus 4: 24*, 26*, 28 Renan, Ernest (1823-92), fr. religionshist. 15: 331 - 2 0 : 331 Renat, Johan Gustaf (1682-1744), sv. offiser 12: 309 Renault, fr. bilfabrikk 18: 63 Renée (1510-75), prinsesse, dat­ ter av Ludvig 12. og Anne av Bretagne 9: 237, 253 Rene konversasjonen, Den (Quingtan) 5: 135 Rene landets sekt, Det (Jingtu) 5: 173, 17 5 ,17 7 -7 8 , 307 Renenutet, eg. gudinne 2: 74 Renessansen, Italia 9: 186, 228 2 0 : 306-08 Rennell Island 10: 166 Rennes 13: 104 Renoir, Pierre Auguste (1841-1919), fr. maler 14: 307 15: 176, 188 - 2 0 : 83 Ren Zong, kin. keiser 1424-25 5: 266 Representantenes hus, USA 13: 87-88 - 18: 49 Republikanere, USA 13: 300, 303-06 - 15: 145 «Repulse», brit. slagskip 17: 266 Restitusjonsediktet (1629-35) 11: 80-81, 86

Retjenu, eg. betegnelse for Palestina og det sørlige Syria 2: 70-71 Rettighetslæren 13: 40 Rettskrivning 20: 200-02 Rettsvesenet i Frankrike 1789 13: 131 Réunion (Ile Bourbon) 12: 269 Reuter, Ludwig, ty. admiral un­ der Første verdenskrig 16: 237 Reutern, Mikhail, russ. finansmin. 1862-78 15: 237, 244 Reuwich, Erhard (ca. 1445-ca. 1505), nederl.-ty. grafiker 9: 128 Reval 9: 42 - 11: 110, 274-75, 300 -, mytteri i (1917) 16: 178 Revere, Paul (1735-1819), brit. kobberstikker 13: 50 Revolusjon, Den annen, i Kina (1913) 15: 329 ' «Revolusjonens pinsenatt» (1789) 13: 119-20, 265 Revolusjonskalender, fr. 13: 167 Revolusjonstribunalet, Paris 1793-94 13: 160-62*, 170 Revolusjonære allianse, Den (Ki­ na 1905) 15: 323, 326 Revolusjonære armé, Den (kin. traktat fra 1903) 15: 325 Revolverfabrikk ca. 1860 15: 55* Reynaud, Paul (1878-1966), fr. statsmin. 1940 17: 233, 238 Revnolds, Joshua (1723-92), brit. maler 12: 142, 270 - 13: 51, 77 Rezanov, Nikolaj (1764-1807), russ. oppdagelsesreisende 5: 331 Reza Pahlavi -» Muhammed Reza Pahlavi Rezayeh (Urmia-sjøen) 2: 178 Rhazes, egi. Abu Bakr Muham­ med ibn Zakarja ar-Razjis (865-925), arab. lege 6: 300 Rhee, Syngman (1875-1965), sørkor. pres. 1948-60 18: 124-25 Rhinen-Donau-grensen 4: 172-73, 212 Rhinforbundet (1658) 11: 68, 261, 266 -, (1806) 13: 231, 238*-39, 263-64, 276 Rhinland 4: 224 - 8: 86 - 16: 236 17: 102, 107, 135, 173-77* Rhode Island 13: 56, 82, 85, 89 Rhodes, C eciljohn (1853-1902), brit. finans- og statsmann 15: 92*, 94, 95, 100, 235 Rhodesia 10: 319* - 15: 92 - 18: 255-57 - 19: 248 -, se også Zimbabwe Rhodesia-Nyasaland 18: 248

457

Rhodogune, syr. dronning omkr. 150 f.Kr., g.m. Demetrios 2. 6: 84 Rhodos 3: 36, 328-29 - 4: 93, 98 - 6 : 3 1 0 - 8: 22* - 9: 134, 144, 288 - 16: 87 Ribaut, Jean (ca. 1520-65), fr. hu­ genott 10: 26 Ribbentrop, Joachim von (1893-1946), ty. utenriksmin. 17: 136*, 167*, 208*, 218-19, 274, 331* Ricci, Matteo (kin.: Li Madou) (1552-1610), ital. jesuittmisjon æ r i Kina 9: 327* - 12: 284-85*, 318 Richard, Frangois (1819-1908), fr. erkebiskop 16: 24* Richard av St. Albans (d. 1177), eng. abbed 8: 309 Richardson, William (1743-1814), brit. reisende i Russland i 1780-årene 13: 25 Richelieu, Andreas du Plessis de (1852-1932), da. sjøoffiser 15: 49 Richelieu, Armand Jean du Ples­ sis de (1585-1642), kardinal, fr. førstemin. 9: 99 - 11: 78, 81, 84, 86, 139-42*, 143-46*, 147-49, 159, 312 - 14: 133 - 20: 113, 202, 263 Richemont, Arthur (1393-1458), hertug av Bretagne, fr. general 9: 108 Richmond, Virginia 14: 270, 273* Richmond, George (1809-96), brit. maler 13: 217 Richmond, William Blake (1842-1921), brit. maler 1: 207 - 14: 252 Rickshaw 15: 27U-72* Ridderne av det runde bord 7: 64* Ridgway, Matthew Bunker (f. 1895), am. general, øverst­ kommanderende i Korea 1950-52 18: 126* Riefenstahl, Leni (f. 1902), ty. filmprodusent 17: 165 Riego y Nuhez, Rafael del (1784-1823), sp. general 14: 65*-66 Riemann, Georg Friedrich Bern­ hard (1826-66), ty. matematiker 14: 134 - 2 0 : 296 Rienzo, Cola (egi. Niccolo) di (1313-54), rom. diktator, «tribun» 9: 20, 22, 190 Riga 11: 110, 274, 294, 300, 310 - 12: 122, 275

458

Rigaud - Roma

Rigaud (Hyacinthe Rigau y Ros), kalt Hyacinthe (1659-1743), fr. maler 11: 40, 151, 182 - 12: 159 Riis, Jacob A. (1849-1914), da.am. journalist, fotograf og so­ sialarbeider 15: 108, 122-23, 235 Rijeka (Fiume) 17: 179-80 Rijswijk-traktaten (1697) 11: 175 Rikard 1. Løvehjerte (1157-99), eng. konge 1189 6: 324-26 - 8: 13, 25*, 260-61* Rikard 2. (1367-1400), eng. kon­ ge 1377-99 9 : 61*, 77, 93-94, 170, 275* Rikard 3. (1452-85), eng. konge 1483 9 : 110, 112-13*, 114, 287 Rikard av York (1411-60), eng. hertug, tronpretendent 9: 110-12

Riksdagen i Tyskland 15: 144 Riksdagsbrannen, Berlin 27.2.1933 17: 42-43* Riksdagsvalget i Tyskland 1929 17: 140 - , 1930 17: 141 -, 1932 17: 65*, 68, 141 Riksforbundet mot sosialdemo­ kratiet (Tyskland) 16: 41 Riksforeningslov (Tyskland 1908) 16: 42 Riksforsvarsråd (Tyskland 1933) 17: 168 Rikssamlingen i Egypt 3050-2950 f.Kr. 2: 28 Riksvernet i Tyskland etter Før­ ste verdenskrig 17: 52* Rimbert (d. 888), erkebiskop av Hamburg-Bremen 865 7: 217 Ringerikestil 7: 309* Rio de Janeiro 10: 316 - 13: 313-14 - 14: 73* - 19: 257* Rio de la Plata 10: 32, 102 - 13: 308, 312, 316 Rio-pakten, am. sikkerhetsavtale (1947) 18: 25, 135 Ripon, George Frederick Samuel Robinson (1827-1909), brit. vi­ sekonge i India 15: 33, 35 Ripuariske frankere 7: 57-58 Ris, risdyrking 12: 56-57, 249, 253-54, 256, 306 - 15: 281* 18: 211*, 213* - 2 0 : 97-98*, 99 Risorgimento, ital. enhetsbe­ vegelse 14: 219-20*, 221 Ritsu-ryo, jap. rettssystem 5: 289 Rivera, Primo de -* Primo de R. Riyadh 14: 93 Rjukan (Annen verdenskrig) 17: 280 RNA-molekylet 19: 151 Robbia, Luca della (1399-1482), ital. billedhugger 9: 20

Robert (1287-1320), greve av Artois 8: 237* Robert 1. (ca. 865-923) fr. konge 922-23 7: 243 Robert 2. den hellige (ca. 970-1031), fr. konge 996 7: 244 - 8: 103 Robert av Sorbon (1201-74), grunnlegger av Sorbonne i Pa­ ris (1257) 8: 295 Robert den vise (1278-1343), konge av Napoli 1309 9: 205, 225 Robert Guiscard (ca. 1015-85), si­ ciliansk greve, hertug av Apulia og Calabria 1057 7 : 175, 253 9: 220 - 2 0 : 218 Robert le Diable («Djevelen») (d. 1035), hertug av Normandie 1027 7: 248 Robert, Hubert (1733-1808), fr. maler 13: 173 Roberts, Frederick Sleigh, ja rl av Pretoria (1832-1914), brit. ge­ neral 15: 97* Robertson, Archibald (1765-1835), am. maler 13: 85 Robespierre, Maximilien de (1758-94), fr. revolusjonsleder 13: 99, 156, 158-60, 163-64*, 165-74 Robin Hood, eng. sagnskikkelse fra omkr. 1200 9: 76 Robinson, Jackie, am. idretts­ mann 18: 56 Robot 19: 166* Rochambeau, Jean-Baptiste de Vimeur, comte de R. (1725-1807), fr. marskalk 13: 63 Rochdale 14: 190 Rochefoucauld -* La Rochefoucauld-Liancourt Rochester, flyfabrikk i 17: 241 Rochester Castle, Kent 8: 241* Rock, Charles, brit. skuespiller 16: 99* Rockefeller, John D. (1839-1937), am. industrimagnat 15: 118-20,

122 Rocket, The, George Stephensons lokomotiv (1829) 14: 154 2 0 : 36*, 187* Rockingham, Charles WatsonWentworth, marki av R. (1730-82), brit. statsmann, statsmin. 1765-66 og 1782 13: 66, 70, 73 Rock’n roll 18: 156* Rocky Mountains 10: 16 - 12: 24 Rocroi, slaget ved (1643) 9: 229 - 11: 87 - 2 0 : 232-33* Roderik, vestgotisk konge i Spa­ nia 710-11 - 6: 317 - 7: 57

Rodin, Auguste (1840-1917), fr. billedhugger 9: 84 Rodriguez, Andrés Pérez -» Pérez Rodriguez Rodzianko, Mikhail (1859-1924), russ. pol. 16: 185 Roe, sir Thomas (ca. 1581-1644), eng. ambassadør hos stormogulen 10: 270 Roger 2. (1095-1154), konge av Sicilia og Napoli 8: 214* - 13: 139* Rogers, William Pierce (f. 1913), am. pol., utenriksmin. 1969-73 1 9 :1 7 2 Roggeveen, Jacob (1659-1729), nederl. admiral 10: 161 Rohan, Henri (1579-1638), fr. hertug og statslærd 20: 263 Rohan, Louis-René Edouard (1734-1803), fr. kardinal 13: 105* Rojalister, under den fr. revolu­ sjon 13: 175-77, 203, 208 Rokk 13: 39* - 2 0 : 128, 149*-50 Rokokko 12: 161*, 167*, 169*, 222-23* Rokossovskij, Konstantin (1896-1968), russ.-polsk øverst­ kommanderende 1949-56, sovj. viseforsvarsmin. 1956-62 17: 287, 314*, 320-21 - 18: 44, 203, 207 Rokumeikan, jap. klubb 15: 272 Roland (Hruodland), sagnhelt fra Karl den stores tid 7: 101*, 322 - 8: 319*-20 Roland, Marie Jeanne Philipon (1754-93), Madame R., fr. revo­ lusjonær 13: 156 Rolland, Romain (1866-1944), fr. forf. 16: 135 Rolling Thunder 19: 13 Rolv (Gange-Rolv) (d. 933), normannerhøvding 7: 202 - 20: 218 Rom 12: 256 - 13: 48 Roma, rom. gudinne 4: 168* Roma - Romerriket 1: 84-85, 313, 328-29 - 4 : 9-330 - 7: 10-11, 22, 25-26, 121, 160, 173, 234-35, 237, 279, 284-85, 304 - 8 : 11, 68, 99-100, 127-29, 163, 209, 223, 288, 332 - 9: 20, 132, 190, 210, 226, 241, 248-49, 254, 260, 274, 287-89, 326 10: 288 - 2 0 : 250-51 Roma, byen i moderne tid 13: 203, 215, 247, 258-59 - 14: 323 - 17: 180-83*, 301 Roma, republikken (1848) 14: 239

Romania - Royal Society Romania, inntil 1900 7: 93 - 9: 141 - 14: 88-89, 249, 255-56, 301 - 15: 63-64 på 1900-tallet 16: 88, 122, 199, 229, 241, 263 - 17: 105, 192, 194, 197-98, 213, 244, 246, 249, 270, 282, 3 1 4 - 1 5 - 18: 80, 207-08 - 19: 89, 104 Romanos 1. Lekapenos (d. 948), bys. keiser 919-44 7: 157-58, 166 Romanos 2., bys. keiser 959-63 7 : 167, 170 Romanos 3., bys. keiser 1028-34 7: 173 Romanos 4. Diogenes (d. 1071), bys. keiser 1067-71 7 : 174 - 20: 218 Romanos Melodos (ca. 490-ca. 560) bys. salmedikter og kom­ ponist 7: 33 Romanov, huset 14: 54 Romanov, Grigorij (f. 1923), sovj. partisekretær, medl. av politbyrået 1976-85 19: 114 Romanov -» Murmansk Romans, Bernard (ca. 1720-84), am. maler 13: 54 Romantikken 14: 206-08 Roma-protokollen (1934) 17: 185 Romatraktaten (1957) 18: 166 Romerkirken 6: 314 - 7 : 332 Romerretten 4 : 230-32, 241, 259, 289, 322-23 - 7: 12 - 8: 204, 314 - 2 0 : 250 Romerriket -» Roma Romerske republikk, Den (1797) 13: 183 Romerske ørn, annektert av Na­ poleon 1. 13: 194-95*, 257* Romersk jernalder 1: 313-14, 319-20, 323, 325, 328-31 Romfartøy 18: 306*-07* Romforsking 18: 332 - 19: 119-20 Rommel, Erwin (1891-1944), ty. panser-general 17: 234, 236, 245*-46, 291-96 - 2 0 : 50 Romsonde 19: 157* Romulus, Romas grunnlegger sammen med Remus 4 : 24*-26‘ , 28, 48 Romulus Augustulus, vestrom. keiser 475-76 4 : 266 Roncesvalles (Roncevaux) 7: 101 Ronsard, Pierre de (1524-85), fr. dikter 9: 253 Roon, Albrecht Theodor Emil von (1803-79), prøyss. feltmarskalk, krigs- og marinemin. 14: 293 - 15: 53* Roosevelt, Eleanor (1884-1962), g.m. Franklin D.R. 17: 28*, 32*

Roosevelt, Franklin Delano (1882-1945), am. pres. 1933-45 17: 19, 25-28*, 29*-40*, 212, 218, 257, 261-64, 284, 295-97*, 298*, 316-17*, 3 2 6 - 18: 28, 32, 50-53, 5 6 - 19: 264, 281-82, 314 - 20: 17-18, 33, 208, 322 Roosevelt, Theodore (1858-1919), am. pres. 1901-09 15: 122, 124-25*, 126, 206, 235, 255-56* - 16: 28-29, 203, 206*-07 - 17: 10, 14 Rosamunde, langobardisk dron­ ning i slutten av 500-tallet, g.m. Alboin 7: 53 Rosebery, Archibald Philip Primrose (1847-1929), brit. statsmin. 15: 24*, 26, 35, 37 Rosekrigene (1455-85), eng. maktkamp mellem slektene York og Lancaster 9: 109-10, 114 Rosen, Carl Gustav von (1909-77), sv. greve, deltager i Biafra-krigen 19: 231 Rosen, Roman Romanovitsj (1847-1921), russ. baron og diplomat 15: 256* Rosenberg, Alfred (1893-1946), ty. nazileder 17: 168, 331* Rosettasteinen 2: 26-27* - 13: 186 Roshana -» Vairokana Rosjestvenskij, Sinovij Petrovitsj (1848-1909), russ. admiral 15: 253-54 Roslin, Alexander (1718-93), sv. maler 12: 226 Rossbach, slaget ved (1757) 12: 117 Rossi, Pellegrino (1787-1848), ital.-fr. økonom 14: 239 Rostislav, mahrisk fyrste 846-70 7: 161 Rostock 9 : 286 - 11: 93 Rostow, Walt W. (f. 1916), am. økonom og pol. 18: 303-04 19: 13 Rosyth (1916) 16: 132 Rotasjonspresse 15: 233* - 20: 206 Rotch, William (1734-1828), am. forretningsmann 13: 51 Rote Fahne, Die (Den røde fane) ty. spartakistisk avis 16: 224-25 Rothar (d. 652), langobardisk konge 636 7: 54 Rothermere, Harold Sydney Harmsworth (1868-1940), brit. aviseier 16: 100 Rothschild, huset 14: 26, 212, 217, 228 - 15: 169, 232, 244

459

Rothschild, James (1792-1868), ty.-fr. bankier og filantrop 14: 211

Rothschild, Mayer Amschel (1743-1812), ty.-jødisk bankier 15: 230 Rothschild, Nathan Mayer (1777-1836), ty.-brit. jødisk bankier 14: 211 - 15: 230 Rothschild, Nathaniel Mayer (1840-1915), brit. baron og bankier 14: 211*, 228 Rothschild, Salomon Mayer (1774-1855), østerr. bankier 14: 211

Rotterdam 13: 74 - 17: 235*-36 Rouen 7: 110, 198* - 8: 171* - 9: 98 - 20: 225* Rouffignac 1: 45-49, 53, 57-58, 62 Rouget de Lisle, Claude (1760-1836), fr. offiser og kom­ ponist 13: 148*, 155 Rouran, nordkin. nomadefolk 5: 129-30 Rousseau, Franz Jacob (1757-1826), ty. maler 13: 30 Rousseau, Jean-Jacques (1712-78), fr. filosof og forf. 12: 12, 139, 179*, 182*-88, 193-99, 208, 212, 214, 219, 224, 2 4 4 13: 40, 127, 315 - 14: 168, 202 - 20: 82 Roussilon 9 : 104 - 11: 66, 69, 183 Route Napoléon 13: 285 Rovaniemi 17: 274 Rowe, John, am. pol. i slutten av 1700-tallet 13: 51 Rowlandson, Thomas (1756-1827), brit. karikaturtegner 12: 39, 46, 48, 94-95, 104, 2 0 9 - 13: 28, 32, 35, 71, 145, 277, 327 - 2 0 : 205 Roxane (d. ca. 310 f.Kr.), persisk dronning, g.m. Aleksander den store 328 3 : 305, 309-10 Roxelana, Siileyman den stores russ. yndlingshustru omkr. 1540 9: 138 Roy, Ram Mohan (1772-1833), ind. reformbrahmin 15: 27 Royal Air Force, RAF 17: 240, 242-43* «Royal Charles», eng. flaggskip 11: 240-41* Royal Colonial Institute 15: 89 Royal Horticultural Society 15: 213 Royal Navy, The, Storbritannia 15: 18*. 19*-22 Royal Society, London 12: 12 2 0 : 291

460

«Royal Sovereign» - Røntgenspektroskop

«Royal Sovereign», brit. krigsskip (1701) 12: 111* Rozier -» Pilatre de Rozier Ruanruan, nordkin. nomadefolk 5: 129 Rubens, Peter Paul (1577-1640), flamsk maler 11: 58, 139 Rubicon 4: 145 Rucellai-paléet, Firenze 9: 194 Ruch, pers. sjah 1405-47 9: 124 Rudbeck, O lof (1630-1702), sv. hist. 4: 250 Rudolf (1858-89), østerr.-ung. tronfølger, erkehertug av Østerrike 14: 299* - 15: 64* Rudolf 1. av Habsburg (1218-91), ty. konge 1273 9: 240 Rudolf 2. (1552-1612), ty.-rom. keiser 1576 11: 72* - 12: 113 20: 161 Rudolf 3. (d. 1032), konge av Burgund 7: 238 Rudolf Aquaviva, jesuittisk prest i slutten av 1500-tallet 10: 258* Rudravarman, konge av Fu-nan 514-ca. 540 6: 187 Rue Quincampoix, Paris (1729) 12: 162* Rufus, Musonius, rom. filosofi 1. årh. e.Kr. 4 : 241 Rugby 14: 167 Ruge, Otto (1882-1961), no. ge­ neral 17: 232 Ruhr-området 15: 101 - 16: 228 17: 54-62*, 98-99, 310 Rui Zong, kin. keiser 684-90 5: 158 Rumbold, Horace (1869-1941), brit. diplomat 17: 148 Rumelia 9: 121 Rumford, Benjamin Thompson (1753-1814), am.-brit.-ty. opp­ finner og vitenskapsmann 20: 136 Ruminaui, inka-hærfører 10: 142, 145, 147-48* Rummindei 19: 216 Rump, Daniel, kjøpmann i Ham­ burg i midten av 1800-tallet 14: 41* Rumpparlamentet, det eng. par­ lament under revolusjonen 11: 234 Runciman, W alter (1870-1949), brit. lord. og pol. 17: 207* Runde-skatten 13: 325-26 Rundhoder, eng. pol. retning 11: 231 Rundstedt, Gerd von (1875-1953), ty. general 17: 249*-50

Runeberg, Johan Ludvig (1804-77), fi.-sv. dikter 14: 10, 58, 82, 111, 115, 125, 169, 227 Runeberg, W alter Magnus (1838-1920), fi. billedhugger 14: 275 Runer 1: 310 - 7: 322 - 20: 196 Rurik (d. ca. 879), høvding i Novgorod 862 7: 209-11, 257 «Rus»-folket 7: 205-06, 211-12 Russell, Edward, ja rl av Orford (1653-1727), eng. admiral 11: 175 Russell, Francis (1765-1802), her­ tug av Bedford, brit. godseier 14: 125 Russell, John (1792-1878), brit. lord, statsmin. 1846-52 og 1865-66 14: 128 Russiske borgerkrig, Den (1918-22) 16: 255-71 Russiske revolusjon, Den (1905) 15: 256-59 Russiske revolusjoner 1905-18 16: 167-99 Russisk-japanske krig (1904-05) 15: 250-56, 284 Russisk-tyrkiske krig (1877-78) 15: 59-éo Russisk-østerrikske forsvarsavtale (1781) 13: 137 Russland, i middelalderen 7: 94-95, 162, 205, 209, 214, 230, 257-66, 269, 294, 296, 299-300, 316 - 8: 28-29 - 9: 43-46, 50, 133 -, 1600-tallet 11: 121, 123, 248, 260, 264-65, 268, 270, 273, 277-94, 297, 303, 305, 309, 312, 314, 320-21, 330-33 -, 1700-tallet 12: 14, 44-47, 54, 68, 76-79, 85, 89-90, 97-98, 102-07, 117-18, 122-28, 169, 215, 225-28, 238, 241-42, 261-65, 274-75, 3 1 5 - 1 6 - 13: 12, 18-31, 38, 41-42, 62, 138-41, 151-54, 178-79, 187-88 - 20: 234 -, 1800-tallet 13: 212-13, 227-33, 239-30, 242, 245, 258, 264-74, 289-93 - 14: 17, 51-58, 81, 98-99, 109-16, 118-19, 231-32, 249-51, 254-55, 273-88, 328 15: 283 -, beg. av 1900-tallet 15: 236-63 - 16: 48-55, 64, 73-74, 78, 82, 96, 103-06, 138, 164, 167-99, 244-87, 307 - 18: 93 - , se også Sovjetunionen Russofili 14: 116 Rustningskontroll 19: 308, 310 Rutherford, Ernest (1871-1937), brit. fysiker 20: 297

Ruud, Birger (f. 1911), no. skilø­ per 17: 164 Ruysbroeck, Vilhelm av (ca. 1220-etter 1293), flamsk fransiskaner 8: 280-84, 299 Ruysdael, Jacob van (ca. 1628-82), nederl. maler 11: 206 - 2 0 : 311 Ruysdael, Salomon van (ca. 1600-70), nederl. maler 20: 183 Ruyter, Michel Adriaanszoon de (1607-76), nederl. admiral 11: 201, 240-41 Ruzhen (Djurchen), tunguserstamme 5: 214-17, 220, 239, 241 - 12: 295 Rwanda 10: 320 - 19: 238, 240 Rye, Olaf (1791-1849), no.-da. general 14: 235 Riigen, trefningen ved (17.3. 1864) 14: 294* Rykov, Aleksej (1881-1938), sovj. økonom 17: 111*, 115, 120, 130 Rysjkov, Nikolaj (f. 1929), sovj. statsmin. fra 1985 19: 114 Rvti, Risto (1889-1956), fi. pres. 1940-44 17: 224-25, 272*-73* Ryukyu-øyene 15: 284, 308 Røde armé, Russland 16: 257*-58, 259*-60, 261* - 17: 250 Røde brigader (Brigate Rosse) ital. terrororg. 19: 76-77 «Røde Danny» -> Cohn-Bendit, Daniel Røde garder i Finland, også kalt De røde (sosialister) 16: 250*-53 Rødegardister, kin. (1966-76) 19: 35, 37-38, 40 -, sovjetiske 16: 190*-95*, 258 Røde hunder 2 0 : 69 Røde khmer (Khmer rouge) 19: 27, 32-33*, 218-19* Røde klippen, Den, slaget ved (208) 5: 87, 115 Røde Kors 14: 258 - 16: 172, 284-85 - 18: 99, 285*, 326-27 Røde plan, Den, Tyskland i 1930-årene 17: 166-67 Røde plass, Den, Moskva 16: 256* - 18: 132* - 19: 309* Røde turbaner, De 5 : 255 Røde øyenbryn, De, kin. daoistorganisasjon 5: 85-86 Rohm, Ernst (1887-1934), ty. of­ fiser, sjef for SA 17: 144-47* Rømer, Ole (1644-1710), da. astronom og fysiker 12: 16* Røntgen 19: 148 Rontgen, Wilhelm Conrad von (1845-1923), ty. fysiker 15: 173 Røntgenspektroskop 18: 308

Røyking - Salk Røyking 18: 328-29* Råjern 12: 65-66, 254

S

SA (Sturmabteilungen), ty. nasjo­ nalsosialistiske stormtropper 17: 44*-45, 67, 142, 145*, 146*-48, 157, 168-69 2 0 : 330 Saarinen, Aarne (f. 1913), fi. kommunistleder 19: 131* Saar-området 16: 236, 296 - 17: 151, 170, 172-73* Saavedra, Daniel Ortega -» Ortega Saavedra, Daniel Sabbah, Hasan al- (d. 1124), assassinsk agitator og lærd 6: 302 Sabina, rom. keiserinne, g.m. Hadrian 4 : 241 Sabinere 4 : 51 Sabra -» Shabra Sacchi, Bartolomeo, ital. me­ sterkokk på 1400-tallet 2 0: 113 Sacco, Nicola (1891-1927), ital.am. anarkist 17: 16*-17* Sacco di Roma, Romas plyndring (1527) 9: 248* Sachsen 7: 127, 224-26, 272 - 9: 254, 311, 3 2 9 - 11: 83-88, 147, 252-53, 263, 267, 298-99, 321 12: 117, 1 2 6 - 13: 11, 143, 278, 290-91 - 14: 298 - 15: 67 Sachsen-Weimar-Eisenach 13: 15-16 Sacramento-dalen 14: 132*, 266* Sacromoro Sacramori, ital. diplo­ mat i slutten av 1400-tallet 9: 216, 223 Sacsahuamån, festning i Cuzco 10: 119*, 135* Sadat, Muhammad Anwar al(1918-81), eg. offiser og pol., pres. fra 1970 19: 172, 183-84*, 185, 188, 196-97*, 199 Saddukeere, jødisk presteslekt 6: 121

Sadok, Salomos yppersteprest 6: 121 Sadowa, slaget ved (1866) 14: 297, 315 - 15: 52 Saenredam, Pieter Janszoon (1597-1665), nederl. maler 20: 310 Sagasta, Praxedes Mateo (1827-1903), sp. hist. og statsmin. 15: 144 Saggil-kin-ubbib, bab. lærd på 1100-tallet f.Kr. 2: 248 Sagres 10: 303 Saguenay River 10: 28 Saguntum (Sagunto) 4: 78-79, 85

Sahagun, Bernardino de, sp. fransiskanermisjonær i Mexico i beg. av 1500-tallet 10: 74-75, 81*, 88 Sahara 10: 280, 291* - 19: 234, 236 Sahel-beltet 19: 234, 236 Sahura, eg. konge 2472-2460 f . Kr. 2: 35, 50-51 Saicho (Dengyo Daishi) (767-822), kin.-jap. buddhistmunk 5: 293 Saigon (Ho Chi Minh-byen) 18: 12T-22*, 283* - 19: 11*, 20, 27, 221 Saigo Takamori (1829-77), jap. pol. 15: 267, 283-84 Saima-kanalen 14: 58, 148 Saint, se også Sankt Saint Albans, slaget ved (1455) 9: 110

Saint-Arnaud, Jacques Leroy de (1798-1854), fr. marskalk og min. 14: 251 Saint Augustine 10: 30 Saint Bartholomé (Barthélemy), sv. koloni 12: 236 - 13: 14 Saint Cloud 12: 68 - 13: 189-90 Saint Croix 2 0 : 117 Saint-Cyr, klosterskolen i 11: 166 Saint-Denis 13: 167 Sainte-Beuve, Charles Augustin (1804-69), fr. litterær kritiker 14: 211 Sainte-Chapelle, Paris 8: 169* 14: 311 Saint-Germain-klosteret, Paris 8: 218* Saint-Germain-traktaten (1919) 16: 241 Saint Helena 12: 120 - 13: 194, 287-88, 292, 330-31 - 14: 8, 10 Saint-Hilaire, Étienne Geoffroy (1772-1844), fr. anatom 14: 200 Saint James-erklæringen (13.1.1942) 17: 3 3 0 ‘ Saint Joh n’s River (Mai), Florida 11: 164* Saint-Just, Louis Anton (176794), fr. revolusjonspol. 13: 165*, 170* Saint Lawrence River 10: 30 - 12: 245 Saint-Lazare, fengsel i Paris 13: 173* Saint Lucia 19: 267 Saint-Malo 10: 28 Saint Martin du Canigou, kloster i Sør-Frankrike 8: 97* Saint Martins kloster, Tours 7: 111, 121

461

Saint-Non, Richard de (1730-1804), fr. forf., maler 12: 34 Saint PauPs Cathedral, London 11: 210*, 240*, 242* - 12: 134* - 14: 177* - 18: 58* Saint Peter’s Field-massakren (16.8.1819) 14: 126, 128* Saint-Pierre, Charles Irénée Castel (1658-1743), fr. abbed 12: 184-85 Saint-Pierre, Eustache de -* Eustache Saint-Quentin 16: 215 - 17: 236 Saint-Simon, Claude Henri de Rouvroy, hertug av S. (1760-1825), fr. samfunnsteoretiker 14: 187-89*, 195 Saint-Simon, Louis de Rouvroy, hertug av S. (1675-1755), fr. memoarforf. 11: 184 Saint Valentine Day-massakren (15.2.1929) 17: 18 Sais 6: 64, 66 Sakaer 6: 62, 148 Sakhalin 10: 197 - 15: 255, 284, 287-88 - 17: 318 Sakharov, Adrian D. (1761-1811), russ. arkitekt 14: 78 Sakharov, Andrej (f. 1921), sovj. fysiker og menneskerettighetsforkjemper 19: 92-93*, 112 Sakkara 2: 30, 34, 38*, 49, 52 Sakkeerfest 6: 80 Saksere 4 : 307 - 5: 91 - 7: 63, 66, 75, 100-02 Saladin, egi. Salah-ed-din Yusuf ibn-Ayub (1137-93), kurdisk sultan, eg. emir 1186 6: 323-25, 326* - 8: 25* - 2 0 : 220-21 Salam, Abdus (f. 1926), pak. atomfysiker 19: 154*-56 Salamis, slaget ved (480 f.Kr.) 3: 212 - 11: 212 - 2 0 : 214 Salerno 7: 233, 253, 327 - 8: 296 - 17: 299-300 Salimbene (1220-ca. 1290), ital. fransiskaner, forf. 8: 71*, 204 Salisbury, Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, marki av S. (1830-1903), brit. statsmin. 1885-92 og 1895-1902 15: 34*-35*, 37, 40, 56, 61*. 71, 84, 87-88, 92, 124, 141, 235 - 16: 308 Salisbury, William Montagu, jarl av S. (1328-97), eng. offiser og statsmann 9: 108 Salisbury-katedralen 8: 265* Saliske frankere 7: 57 Salitis -* Shalik Salk, Jonas Edward (f. 1914), am. lege 18: 325

462

Salla - Santos-Dumont

Salla 17: 223, 226 Sallust, egi. Gaius Sallustius Crispus (86-34 f.Kr.), rom. hist. 4: 31, 105, 125, 151, 190, 196 Salmanassar, ass. konge 1273-44 f.Kr. 2: 241-42, 246 Salmanassar 3., ass. konge 858-24 f.Kr. 2: 259, 261, 263*, 268, 270, 285 Salmanassar 5., ass. konge 727-22 f.Kr. 2: 273 Saloman, Geskel (1821-1902), da.-sv. maler 2 0 : 85 Salome, datter av Herodes Filippus 8: 178* Salomo (ca. 972-931 f.Kr.), jødisk konge 6: 100, 102 - 9: 289 Salomon-øyene 10: 160, 170, 173, 178 - 15: 39 - 17: 267, 322-23 Salomos tempel 3: 96 - 6: 104*, 109* Salonae (Split) 4: 276 Saloniki 16: 166 Salpeter 12: 268 Salt, saltproduksjon 1: 260, 262 4: 27 - 5: 40, 84, 108 - 9 : 39 10: 288, 291* - 11: 3 1 6 - 12: 282 - 2 0 : 106-07*, 108, 182 SALT (Strategic Arms Limitation Talks), forhandlinger 1969 19: 123-25* SALT I-avtalen (1972) 19: 8-10, 132, 308 SALT Il-avtalen (1979) 19: 116, 118*, 132-33*, 141, 144*, 281, 308 Saltmarsjen, Gandhis protestvandring (1930) 18: 102 Saltmonopol 5: 169, 221 Saltskatt, salttoll 11: 137 - 13: 103 - 2 0 : 107 Salutati, Coluccio (1330-1406), florentinsk kansler 1375-1406 9: 222-23 Salvation Army 15: 163* Salvian fra Marseille (d. 495), kirkeforstander og samfunnskritiker 4: 302, 307, 309-10 Salvius, Johan Adler -► Adler S., JSalvius Julianus, rom. jurist omkr. 150 4: 230 Saly, Jacques-Frangois-Joseph (1717-76), fr.-da. billedhugger 1 2 :1 6 8 Salzbergtal, gravfelt 1: 261 Salzburg 13: 254, 291 Samanidene (874-999), pers. dy­ nasti 6: 299, 331 - 10: 208 Samaria 2: 273 - 6: 118-19, 130 1 9 : 184 Samaritanere 6: 239, 298

Samarkand (Marakanda) 5: 162, 238 - 6: 211, 214, 234, 2 7 6 - 9 : 121-24 - 10: 239, 252 - 17: 112* Samarra 2: 144 - 6: 277*, 288*-89*, 296 Samer 7 : 87 Samlebåndsproduksion 15: 55* 16: 28* Sammuramat (Semiramis), ass. dronning 810-06 f.Kr. 2: 261-62 Samnitter 4 : 58, 61, 127, 130 Samnitterkrigen (344-43 f.Kr.) 4: 58 -, (326-04 f.Kr.) 4: 58-61 -, (298-90 f.Kr.) 4: 61 Samo, frankisk kjøpmann omkr. 600 7: 90-91 Samoa-øyene 10: 166 - 15: 71 Samos 3: 184-86 -, slaget ved (911) 7: 166 Samovar 2 0 : 119* SAM-raketter 19: 174 Samson 8: 211 Samsu-iluna, konge av Babylon 1805-1768 f.Kr. 2: 228, 232 Samudragupta, ind. fyrste ca. 335-385 6: 160 Samuel, jødisk profet 6: 100 Samuel, bulg. tsar 980-1014 7: 172, 212 Samuel, Herbert Louis (1870-1963), brit. pol. 17: 88 Samuraier, jap. krigere 5: 302, 304, 312*, 324-25, 3 2 9 - 3 0 - 15: 267 San Apollinare, kirke i Classe utenfor Ravenna 4: 301* - 7: 36* San Apollinare Nuovo, basilika i Ravenna 7: 29, 48, 50, 318 Sanatruq, fyrste i Hatra omkr. år 100 6: 88 * Sanchi 6: 140-41*, 142-43*, 145 Sanctae Maria kloster, Hovedøya, Oslo 2 0 : 131 Sand, George, egi. Aurore Dupin (Dudevant) (1804-76), fr. forf. 14: 110 Sand, Karl Ludwig (1795-1820), ty. student, Kotzebues morder 14: 47*-48 Sandia-kultur 1: 78* Sandinister 19: 251*, 263-65 Sandino, Augusto César (18931934), nicaraguansk frihets­ kjemper 19: 264 Sandrakottos -* Chandragupta San Francesco, kirke i Assisi 8: 12 4 ,15 2 San Francisco-konferansen (1945) 18: 24*-25 Sang Hongyang, kin. rikskansler omkr. 80 f.Kr. 5: 106-07

San Gimignano, Toscana 8: 83, 181* Sanhehui (Treenigheten), kin. hemmelig selskap 15: 326 Sanherib, ass. konge 704-681 f.Kr. 2: 276-82 San Jacinto-godset, Argentina 15: 133 Sanjar, tyrk. sultan på 1100-tallet 5: 216 Sankt, se også Saint Sankt Bernhard-passet 13: 210 11 Sankt Gallen, kloster 7: 226 Sankt Gotthardpasset 15: 172 2 0 : 183 Sankt Petersburg 11: 288-89*, 293*, 302 - 12: 78, 122, 168, 275 - 13: 21*, 27, 113M 5*, 117 - 14: 142, 159, 277*, 3 0 9 15: 239*, 246*-47 - 16: 50-51*, 74 - , freden i (1881) 15: 304 - , se også Leningrad o g Petrograd Sanlun, De tre traktatenes skole 5: 173 San Marco, dominikanerkloster 9: 214 San Marco -* Markuskirken, Venezia San Martin, José de (1778-1850), søram. frihetshelt 14: 68-70* Sanminzhuyi (Folkets tre prinsip­ per), kin. pol. program 15: 326 Sanne sekten, Den -» Shinshu Sanron-doktrinen 5: 289 San Salvador 9: 180 Sansculotter 13: 111-12*, 157-60, 168*-76, 191 Sanskrit 10: 228 Sanssouci, prøyss. kongeslott i Potsdam 12: 204, 220* - 13: 18 San Stefano, freden i (1878) 15: 60 Santa Croce-kirken, Firenze 8: 71 - 9: 65 Santa Hermandad, geistlig finansorg. på 1400-tallet 9 : 178 «Santa Maria», Columbus’ flagg­ skip 9 : 168, 179* Santerre, Antoine (1752-1809), sjef for nasjonalgarden i Paris 13: 161 Santiago de Chile 10: 124 - 19: 254*-55* Santiago de Compostela 7: 254 9: 24, 201 Santo Domingo 12: 72, 119 - 15: 132 - 2 0 : 117 Santos-Dumont, Alberto (1873-1932), bras. flypioner 20: 191 -

*

San Vitale - Schlemmer San Vitale, Ravenna 7: 27, 29, 108, 310 San Yu, U (f. 1919), burm. gene­ ral, statssjef fra 1982 1 9 : 217 Såo Filipe de Benguela 1 0 : 316 S å o jo å o -* Shangchuan Såo Paulo, Brasil 1 5 : 129 Såo Paulo de Luanda, Angola 1 0 : 314 Saoshyant, zarathustrisk frelser 6: 77 - 20: 277 Såo Tomé 10: 309 Sapfo, gr. dikter omkr. 600 f.Kr. 3: 42, 135 Saporogkosakker 1 1 : 277, 318-19 Sar, Saloth -* Pol Pot Sarajevo, mordet i (1914) 1 6 : 60*, 100-03, 106 - 20: 26, 30-31* Sarapis (Serapis), eg. gud 3: 326 - 4 : 257 Sarasenere 7: 113, 120-21, 154-55, 233 - 8: 35* - 9: 65 Saratoga, slaget ved (13.10.1777) 13: 61* Sarawak 1 8 : 107 Sardanapalos -* Assurbanipal Sardes (Sardis) 2: 304 - 3: 93-94 - 6 : 57 Sardinia 4: 77, 102 - 8: 19 - 9: 17, 24, 2 0 5 - 1 1 : 42, 68, 183 1 3 : 180-81, 292-93 - 1 4 : 216-20, 235-36 Sardinia-Piemonte 1 4 : 64, 216, 256-59 Sarekat Islam, indonesisk islamisk parti 18: 112 Sargon 1., konge i Akkad 2382-2327 f.Kr. 2: 175-81, 185*, 278, 322, 331 Sargon 2., ass. konge 722-705 f. Kr. 2: 273-75*, 276 - 6: 103 Sarissa, mak. lanse 20: 212-13 Sarmater 1: 246 Sarnath 6: 46*, 147* SAS (Scandinavian Airlines Sys­ tem) 17: 8 0 - 1 8 : 318-19 Sasigupta (gr. Sisikottos), ind. general på 300-tallet f.Kr. 6: 35 Saskia van Uylenburg (d. 1642), g. m. Rembrandt 1634 1 1 : 205* Sassan, Sassanidedynastiets grunnlegger 6: 90, 225 Sassanidedynastiet (226-651) 4: 264 - 6: 91, 210-35 - , se også Persia Sassoon, Siegfried (1886-1967), brit. forf. 1 6 : 147 Sasulitsj, Vera Ivanova (1849-1919), russ. revolusjonær 1 5 : 240*-41 Satamen, eg. dronning på 1300-tallet f.Kr. 2: 100* Satavahana-dynastiet 6: 140, 149

Satellitter 1 8 : 220-21, 305-07 Sato, Eisaku (1901-75), jap. statsmin. 1964-72 1 9 : 45 Satsuma-klanen 1 5 : 267, 284 Saturn, planet 1 9 : 158 «Saturn 4B», am. bærerakett 1 8 : 308* Saturnalia, midtvinterfest 4: 311* Satyabhama, Krishnas hustru 6: 139* Satyagraha, passiv motstand 1 5 : 34 Sauckel, Fritz (1894-1946), ty. na­ zistisk pol. 1 7 : 331* Saudi-Arabia 1 7 : 104 - 1 8 : 265, 2 7 3 - 7 6 - 1 9 : 176*-78, 183, 190-92, 198, 200 Saueavl 1 9 : 57* - 2 0 : 100 Saul, jødisk konge ca. 1030-1015 f.Kr. 6: 100 Saurashtra 2 : 328 Sauserra Khaijan (Iannas), eg. konge 1615-1594 f.Kr. 2: 75, 78 Saussier, Félix Gustave (1828-1905), fr. general 1 5 : 218 Sauvy, Alfred (f. 1898), fr. demo­ graf 1 8 : 282 Savart, Félix (1791-1841), fr. fysi­ ker 20: 141 Savenay 13: 167* Saverne (Zabern) 1 6 : 69 Savidovsky, en av Katarina den stores elskere 1 3 : 22 Savigny, Friedrich Carl von (1779-1861), prøyss. jurist og fi­ losof 1 4 : 35 Savoia 9 : 312, 318 - 1 1 : 61, 139, 174, 179, 182-83 - 1 3 : 181 - 1 4 : 258 Savonarola, Girolamo (1452-98), ital. prest og reformator 9: 224, 226, 233* Saxo Grammaticus (d. ca. 1220), da. historieskriver 8: 324-25 Sayri Tupac (d. 1560), inkafvrste 1 0 : 151 Sayyid Ahmad Khan (1817-98), ind. pol. 1 5 : 42 Scaevola, Quintus Mucius — Mucius Scala, Bartolomeo (1430-97), florentinsk kansler 1466 9 : 222-24 Scala, Can Grande della (1291-1329), enevoldshersker i Verona 8: 197* Scandinavian Airlines System -» SAS Scapa Flow 1 6 : 132, 236-37*, 241 Scarborough (1914) 1 6 : 130 Scarron, Paul (1610-60), fr. forf. 11: 166 Scavenius, Erik (1877-1962), da. statsmin. 1942-43 1 7 : 232

463

Schacht, Hjalmar (1877-1970), ty. fmansmin. 1 7 : 161, 331* Schalken, Godfried (1643-1706), nederl. maler 11: 173 Scharnhorst, Gerhard von (1755-1813), prøyss. general 1 3 : 252, 277 - 2 0 : 236 Schauman, Eugen (1875-1904), fi. attentatmann 1 5 : 250 Scheer, Reinhard (1863-1928), ty. admiral 1 6 : 132, 219 Scheer-programmet (1918) 1 6 : 219 Scheffel, Johan Henrik (1690-1781), sv. maler 12: 70, 232 Scheffer, Carl Fredrik (1715-86), sv. riksråd 1 2 : 212, 232 Scheidemann, Philipp (1865-1939), ty. sosialdemokrat, rikskansler 1919 1 6 : 224, 228*, 241 - 1 7 : 49* Schelling, Friedrich Wilhelm von (1775-1854), ty. filosof 1 4 : 34, 49 Scheurer-Kestner, Auguste (1833-99), fr. pol. 1 5 : 229* Schiller, Friedrich von (1759-1805), ty. dikter 1 3 : 16 1 4 : 33, 49 Schiller, Karl (f. 1911), ty. økono­ mi- og fmansmin. 1971-72 1 9 : 73-74 Schilling, Diebold (ca. 1460-1517), sveits. hist. og teo­ log 9: 240 Schinkel, Karl Friedrich (1781-1841), ty. arkitekt og ma­ ler 1 4 : 78 Schirach, Baldur von (1907-74), ty. nazistisk pol. 1 7 : 331* Schirmer, Herman Major (1845-1913), no. arkitekt 1 4 : 156 Schlegel, August Wilhelm von (1767-1845), ty. litteraturhist. 1 4 : 205 Schlegel, Friedrich von (1772-1829), ty. litteraturhist., bror av foreg. 1 3 : 251 - 1 4 : 205 Schleich, Eduard (1812-74), ty. maler 1 4 : 125 Schleicher, Kurt von (1882-1934), ty. general og pol. 1 7 : 68-69, 147 Schleiermacher, Friedrich (1768-1834), ty. filosof 1 4 : 49 Schlemmer, Oskar (1888-1943), ty. maler og billedhugger 1 7 :

66

464

Schlesien - Sei Shonagon

Schlesien 7 : 269 - 1 1 : 95, 252 1 2 : 68, 102, 115-16, 118, 220, 237 - 1 3 : 114, 143 - 1 4 : 298 1 7 : 54-55* Schleswig-Holstem -> Slesvig-Holstein Schleyer, Hans-Martin (1915-77), formann for den ty. arbeidsgi­ verforening 1 9 : 292 Schlieffen, Alfred von (1833-1913), ty. generalstabssjef 1891-1905 1 5 : 199 - 1 6 : 92-93*, 112, 127 - 2 0 : 27 Schlieffen-planen 1 6 : 90-93, 95, 104-05, 111-13*, 116 - 1 7 : 233 Schliemann, Heinrich (1822-90), tv. arkeolog 1: 206, 216, 218 1 4 : 205 Schlusselburg -* Noteborg Schliiter, Andreas (ca. 16641714), ty. arkitekt og billedhug­ ger 1 1 : 250 Schliiter, Poul (f. 1929), da. statsmin. 1982- 19: 275* Schmidt, Helmut (f. 1918), vestty. pol., forbundskansler 197482 19: 138-40, 274*-75, 291*94*, 296*, 302-03*, 304-05, 330-31* Schmidt, Paul, tolk under Miinchen-konf. 1938 1 7 : 210* Schmisse, duell-arr 1 5 : 153-54* Schnitzler, Arthur (1862-1931), østerr. forf. 1 5 : 153, 174-75, 182, 222, 231 Schnorr von Carolsfeld, Ludwig (1788-1853), ty. maler og lito­ graf 13: 253 Scholes, Christopher Latham (1819-90), am. oppfinner 15: 167 Schopenhauer, Arthur (1788-1860), ty. filosof 1 4 : 244*-45, 326 Schubert, Franz (1797-1828), ty. komponist 1 4 : 146*, 326 Schumacher, Peder -» Griffenfeld Schuman, Robert (1886-1953), fr. statsmin. 1947-48, utenriksmin. 1948-53 1 8 : 10*, 165 Schumpeter, Joseph (1883-1950), østerr.-am. sosialøkonom 1 5 : 153 Schuschnigg, Kurt von (1897-1977), østerr. forbund­ skansler 1934 1 7 : 171, 199, 200*-01 Schutz-Staffeln — SS Schwaben 7 : 224-26 - 8 : 225 1 1 : 258 - 1 3 : 238 Schwabiske forbund, Det 9: 12

Schwann, Theodor (1810-82), ty. biolog 14: 201-02 Schwartz, Mattheus, Jacob Fugger d.y.s bokholder i beg. av 1500-tallet 9: 267* Schwarz, Berthold, ty. fransiskanermunk i beg. av 1300-tallet 2 0 : 162, 224 Schwarzenberg, Felix Ludwig Jo ­ han, fyrste av S. (1800-52), østerr. kansler 1 4 : 240-41* Schwarzenberg, Karl Philipp, fyrste av S. (1771-1820), østerr. feltmarskalk 1 3 : 277, 279, 287 Schwarzkoppen, Maximilian von (1850-1917), ty. militærattaché 1 5 : 224, 226 Schweitzer, Albert (1875-1965), fr. teolog, musiker, filosof og legemisjonær 18: 246*-48 Schweitzer, Pierre-Paul, pres. for International Monetary Fund 19: 61* Schwerin, Kurt Christoph von (1684-1757), prøyss. greve og feltherre 1 2 : 115 Schwyz 9: 240 Schiitz, Heinrich (1585-1672), ty. komponist 1 1 : 93 Schonborn-Wiesentheid, ty. gre­ ve i beg. av 1800-tallet 1 4 : 18* Schonbrunn, Wien 1 2 : 222-23* 1 3 : 15*, 18 - 2 0 : 135 - , freden i (14.10.1809) 1 3 : 254 Schonerer, Georg von (1842-1921), østerr. pol. 1 5 : 231-32 Scillyøyene 1 2 : 26 Scipio, Gnaeus Cornelius S. (d. 212 f.kr.), rom. konsul 222 f.Kr. 4 : 79 Scipio, Lucius Cornelius (Asiagenus) rom. konsul 190 f.Kr. 4: 93 Scipio, Publius Cornelius S. (d. 212 f.Kr.), rom. konsul 218 f.Kr. 4 : 79, 85 Scipio, Publius Cornelius S., Africanus d.e. (237-183 f.Kr.), rom. feltherre og konsul 4 : 14, 85-87, 93 - 2 0 : 211, 213-14 Scipio, Publius Cornelius Aemilianus, Africanus d.y. (185-129 f.Kr.), rom. feltherre 4 : 99-101, 114-15 Scipio Barbatus, rom. konsul omkr. 300 f.Kr. 4: 61 Scott, Robert Falcon (1868-1912), brit. polarforsker 1 6 : 15 Scott, Samuel (1707-72), brit. maler 1 2 : 73 Scott, sir W alter (1771-1832), skotsk forf. 1 4 : 32-33

Scott, William Bell (1811-90), skotsk maler og dikter 1 4 : 127 SDI (Strategic Defence Initiative), am. forsvarsprogram (1983) 1 9 : 141, 144, 312 Sdok Kak Thom 6: 189 SDP (Social Democratic Party), grl. 1981 1 9 : 70, 286 Seago, Edward, brit. maler 1 8 : 59 Seagram Building, New York 1 8 : 162* Sears, Roebuck and Co., Chicago 1 7 : 20* SEA fO (South-East Asia Treaty Organization), sørøstasiatisk forsvarsallianse 1 8 : 136 Sebastian (d. 288), kristen martyr 4 : 245 Sébastiani, Horace (1771-1851), fr. marskalk 1 3 : 220 Sebek, eg. gud 2: 74 Sebekneferu, eg. dronning på 1700-tallet f.Kr. 2: 58, 74 Séchelles — Hérault de Séchelles Secota 1 0 : 17* SED (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands) 1 8 : 207 Sedan, slaget ved (2.9.1870) 1 4 : 318-19 - 1 5 : 52-54 Seddelpresse 1 3 : 35, 133, 225 Seeckt, Hans von (1866-1936), ty. general 1 7 : 52*-53, 59 Seeley, John (1834-95), brit. hist. 1 5 : 22, 38 «Seelowe», ty. invasjonsplan 1 7 : 238-40 Segebro 1: 87 Segesta 3: 171* Segni, Antonio (1891-1972), ital. pol., pres. 1962-64 1 8 : 179* Segovia 4 : 216 - 8: 36 Ségur, Philippe Henri de (1724-1801), fr. marskalk 1 3 : 138 Sehel 2: 40 Sehested, Christiane, datter av Kristian 4. og Kirstine Munk, g.m. Hannibal S. 1 1 : 120* Sehested, Hannibal (1609-66), da.-no. statsmann, stattholder i Norge 1642-51 1 1 : 120*-21 - 20: 203 Seigneur, fr. adelig, godseier 1 3 : 37, 96, 100 Seigneuri 1 3 : 96 Seilflyging 1 7 : 174 Seilskuter 1 4 : 149-50*, 162* - 2 0 : 184-85* Seilsport 1 5 : 215 Seinen 8: 2 1 9 - 1 1 : 21*, 1 6 3 - 1 2 : 163* Sei Shonagon, jap. forf. omkr. år 1000 5: 297

Seistan - Sforza Seistan (Shar-i Sokhta) 2: 325 Seiwa, jap. keiser i midten av 800-tallet 5: 296 Sejanus, Lucius Aelius (d. 31), kommandant for pretorianergarden 4: 191 Sejmen, polsk senat 1 1 : 314-16 Sekenenra Taa 2., eg. konge, 17. dynasti 2: 75, 79 Sekhaenra Shalik -* Shalik Sekigahara, slaget ved (1600) 5: 322 Seksdagerskrigen (5.-10.6.1967) 1 8 : 279*-81 - 2 0 : 13 Seks dynastier, De (Liuchao), (221-589) 5: 16, 122, 132, 134 Sekstant 2 0 : 184 Seksualsystem, Linnes 1 2 : 41-42 Seksuell atferd i slutten av 1800-tallet 1 5 : 190-93*, 216-18 «Selandia», da. dieselskip 2 0 : 144*-45 Seldsjukk, tyrk. nomadehøvding i slutten av 900-tallet 8: 34* Seldsjukker, tyrk. folk av asiatisk oppr. 6: 300, 329 - 7 : 174 - 8 : 17, 37, 41 Seletøy 2 0 : 126* Selevkeia (Ktesifon, Opis) 2: 308 - 3 : 317 Selevkidenes rike 3: 317-20 Selevkos 1. Nikator (358-281 f.Kr.), mak. general, konge av Syria 2: 308 - 3: 303, 310-11, 3 2 0 - 6: 38*, 41, 134 Selim 1. (1466-1520), tyrk. sultan 1512 9: 138 Sellasia, slaget ved (222 f.Kr.) 3: 328 Seloter, jødisk sekt 6: 130 Selskapet for bevaring av monar­ kiet (Baohuangdang), kin. org. 1 5 : 326 Selskapsreiser (1800-tallet) 1 5 : 177-79 Selskapsøyene 1 0 : 160 Selvbinder 2 0 : 120 Selvmordsflygere, jap. 1 7 : 303* Semainien-kulturen 2 : 23-24 Semenkhkara -» Nefertiti Semiramis -» Sammuramat Semittiske språk 1 0 : 293 Semna-Kumma 2 : 68 Semper, Gottfried (1803-79), østerr. arkitekt 1 5 : 175 Sempronia, Gracchernes søster (100-tallet f.Kr.) 4 : 196 Senatet, i Frankrike 1 3 : 197-98 1 5 : 143 - , i Roma 4 : 29-30, 36-37 -, i USA 1 3 : 87-88 - 1 8 : 49 Senatsbygningen, Helsingfors 1 4 : 117*

Seneca, Lucius Annaeus (ca. 4 f.Kr.-65 e.Kr.), rom. filosof og forf. 4 : 195, 203, 238 - 2 0 : 130, 175 Seneca Falls, kvinnemøtet i (1848) 1 5 : 189 Senegal 1 0 : 305 - 1 3 : 37, 43, 65 - 1 4 : 303 - 1 9 : 236, 241, 243, 246 Senegambia 1 3 : 47 Senenmut, lærer ved det eg. hoff på 1400-tallet f.Kr. 2: 87, 89-90, 105 Senex, John (d. 1740), eng. kartograf 1 0 : 324 Sengcan (d. 606), kin. patriark 5: 179 Senghor, Léopold Sédar (f. 1906), afr. dikter og pol., pres. i Senegal 1960-81 19: 241, 243-44 Seniseneb, eg. kongemor på 1500-tallet f.Kr. 2: 84 Senlis 7: 244 Sennepsgass 1 6 : 161 Sens 8: 204, 216 Sensur, opphevelsen i Frankrike i 1788 1 3 : 120 Sentinum (Sentino) 4: 61 Sentralafrikanske republikk, Den 1 9 : 238 Sentrale statene, De -* Zhongguo Senuseret -» Sesostris Sepoysopprøret (1857) 1 5 : 28* Septimius Severus, Lucius (146-211), rom. keiser 193 4: 226, 231, 257*-60 Septimius Severus-buen, Roma 4 : 217* Septimontium, Romas sju høvder 4 : 24 Serailet 9: 136 Serapeion-tempelet 4 : 234 Serapis -► Sarapis Serbere 7: 164 Serbia 7 : 165, 271 - 1 1 : 264, 330 - 1 4 : 82-83, 86 - 1 5 : 59-60 1 6 : 78-81, 87-90, 94, 103-05, 117, 122, 229, 241 - 1 7 : 2 7 0 2 0 : 31 Serbisk-kroatisk-slovenske kon­ gerike 1 7 : 198 Sergej Aleksandrovitsj (1857-1905), russ. storhertug, farbror til tsar Nikolai 2. 1 5 : 242, 249, 257-58 Sergel, Johan Tobias (1740-1814), sv. billedhugger 1 2 : 233 Sergios (d. ca. 310), helgen 7: 29 Seringapatam 13: 295*, 323*

465

Sertorius, Quintus (d. 72 f.Kr.), rom. opprørsleder i Spania 4: 131, 147 Servet, Michel (Miguel Serveto) (1511-53), sp. lege og filosof 2 0 : 290 Servius Tullius, rom. konge på 500-tallet 4: 33 Seshat, eg. gud 2 : 25, 51 Sesostris (Senuseret) 1. Kheperkara, eg. konge, 12. dynasti 2: 58, 65-66*, 67-68 Sesostris 2. Khakheperra, eg. konge, 12 dynasti 2 : 58, 73 Sesostris 3. Khakaura, eg. konge 1878-40 f.Kr., 12. dynasti 2 : 58, 68*-70, 73 Sesshu (1420-1506), jap. suibokumaler 5: 317 Set, eg. gud 2 : 16-18, 33, 64, 76, 78, 124 Seti 1. Menmaatra, eg. konge 1303-1290 f.Kr. 2 : 81, 84, 95, 124*, 132*, 134-35 Set Peribsen -» Horus Sekhemib Settefiskanlegg på Java 1 8 : 303* Settemaskin (1880-årene) 1 5 : 232* Setteri 1 3 : 120* - 2 0 : 199* Sevastopol 1 1 : 332 - 1 4 : 251-52 1 6 : 261 Severia 1 1 : 301 Severus, Sextus Julius, rom. ge­ neral under keiser Hadrian 4: 238 Severus-dynastiet (193-235) 4 : 208, 248 Sévigné, Marie de RabutinChantal, markise de S. (1626-96), fr. forf. 1 2 : 166 - 2 0 : 202 Sevilla 6 : 317 - 7 : 198 - 8 : 33 9 : 154-55, 158-59 - 1 1 : 9, 12, 25, 67 Sévres-fabrikken 1 2 : 68 Sexliv — Seksuell atferd Seychellene 1 5 : 22 Seymour, Frederick Beauchamp (1821-95), brit. admiral 1 5 : 76 Seymour -* Jane Seymour Seyss-Inquart, Arthur (18921946), østerr. nasjonalsosiali­ stisk leder, rikskommisær i Ne­ derland 1940-45 1 7 : 200-03*, 269, 331* Sezession, kunstretning 15: 210, 218-19 Sfakteria 3: 256-57 Sfinksen i Giza 2: 47* Sforza, Attendolo (1369-1424), ital. røverhøvding, far til Francesco S. 9: 214

466

Sforza - Shri Vishnuvarman

Sforza, Bianca Maria (1472-1510), g.m. Maximilian 1. 1494 9 : 230 Sforza, Francesco (1401-66), ital. condottiere, hertug av Milano 1450 9 : 214-15*, 230 - 2 0 : 113 Sforza, Galeazzo Maria (1444-76), hertug av Milano 1466 9 : 219, 230-31 Sforza, Gian Galeazzo (1469-94), hertug av Milano 1476 9 : 232 Sforza, Ludovico (il Moro) (1452-1508), hertug av Milano 1495 9 : 218 M 9 , 225, 227, 230-32, 237-38 Shaanxi 1 2 : 292, 294, 298 Shabra-massakren (1982) 1 9 : 194-95* Shaftesbury, Anthony Ashley Cooper, ja rl av S. (1621-83), eng. statsmann 1 1 : 41, 242-43 Shagari, Alhaji Shehu (f. 1925), Nigerias pres. 1979-83 1 9 : 232* Shagshag, dronning i Lagash på 2400-tallet f.Kr. 2 : 174 Shah Alam 2. (1728-1806), ind. stormogul 1759 1 3 : 324 Shahjahan -> Sjahjahan Shahn, Ben (1898-1969), am. ma­ ler 1 7 : 16-17* Shailendra-dynastiet (700-800-tallet) 6: 205, 208-09 Shakespeare, William (1564-1616), eng. dikter 4 : 324 - 9 : 74, 93, 97, 113, 2 0 6 - 1 1 : 221-23* - 2 0 : 308, 311 Shalik (Salitis, Sekhaenra Shalik), hyksoskonge, senere eg. konge, 15. dynasti 2 : 76-78 Shamash, mes. solgud 2 : 217*, 246*, 301* Shamash-shum-ukin, hersker i Babylon fra omkr. 650 f.Kr. 2: 292, 294 Shamir, Yitzhak (f. 1915), isr. p o l., statsmin. fra 1986 1 9 : 194-96 Shamisen-musikk 1 5 : 275 Shamshi-Adad, ass. konge på 1800-tallet f.K r . 2 : 225 Shamshi-Adad 5., ass. konge 823-811 f.K r . 2 : 261 Shandong 1 2 : 286, 297 - 1 5 : 329, 333 - 1 7 : 260 - 1 9 : 37* Shandong-halvøya 1 5 : 285, 310 Shangchuan (Såojoåo) 1 2 : 276 Shangdu, kin. by 5 : 247 Shangdynastiet (1500-1028 f.K r .) 5 : 16-31 Shanghai 1 2 : 332 - 1 5 : 292, 294, 300, 304, 307 - 1 7 : 258, - 1 8 : 87*-88*, 90 Shang Jun -> Shang Yang

Shang Kexi, kin. vasall og opprø­ rer på 1600-tallet 1 2 : 298-99 Shang Yang (Shang Jun), kin. statsmann i Qin 4: 327-28 - 5: 63-67, 69, 75 Shanhaiguan 1 2 : 294 Shanxi 1 2 : 292 - 1 9 : 54 Shapur 1. (Shapor), pers. konge 240-272 4: 263 - 6: 90, 211-12, 220, 222*-23, 299* Shapur 2., pers. konge 309-379 4: 283 - 6: 212, 213* 15, 226 Share-croppers 1 5 : 109 Shar-i Sokhta 2 : 163 - 9 : 122 Shar-kali-sharri, akkadisk konge 2265-2241 f.Kr. 2 : 187 Sharm ash Shaykh 1 8 : 281 Sharon, Ariel (f. 1928), isr. offi­ ser og pol. 1 9 : 194-95 Sharpeville-massakren (21.3.1960) 1 8 : 260-61* Sharples, James (ca. 1750-1811), am. maler 1 3 : 59 Sharuhen 2: 80 Shastri, Lai Bahadur (1904-66), ind. statsmin. 1964-66 1 8 : 293* - 1 9 : 200, 206-07 Shatila-massakren (1982) 1 9 : 194 Shatt al-Arab 1 9 : 188 Shatuo, tyrk. stamme i Kina 5 : 185, 198 Shaw, Flora (d. 1929), irsk forf. og journalist 1 5 : 25 Shaw, George Bernard (1856-1950), brit. forf. 4: 149 1 2 : 43 - 1 5 : 221 Shays, Daniel (ca. 1747-1825), am. opprørsleder 1 3 : 84 «Sheffield», brit. destroyer 1 9 : 269 Shekhem (Nablus) 2: 70 Shelburne, William Petty, ja rl av S. (1737-1805), brit. statsmin. 1782-83 1 3 : 66, 70, 72 Shen Buhai, kin. rettsfilosof omkr. 350 f.Kr. 5: 69 Shen Hao (1586-1661), kin. kunstkjenner 5 : 233 Shenxiu, kin. munk i siste halvdel av 600-tallet 5 : 179-80 Shenyang (Mukden) 12: 293, 295, 312 -, se også Mukden Shen Zong, kin. keiser 1068-85 5: 202-03* Shen Zong, kin. keiser av Mingdynastiet 1573-1620 1 2 : 279-80 Sheridan, Richard (1751-1816), irsk dikter og pol. 1 3 : 226* Sherman, Roger (1721-93), am. pol. 1 3 : 56*, 83*, 86

Sherman, William Tecumseh (1820-91), am. general 1 4 : 270 - 1 5 : 109 - 2 0 : 238 Shetland (Hjaltland) 7 : 191 - 1 3 : 17 Shi Dakai (d. 1863), kin. opp­ rørsleder 1 5 : 295-96 Shi Hu (d. 349), kin. hunerkhan 5 : 125-26 Shi Huangdi -* Qin Shi Huangdi Shikken, shogunens kansler 5: 304-05 Shi Le (d. 333), general i det kin. hunerkavaleriet 5 : 122, 125 Shimabara, beleiringen av (1637-38) 5 : 321 Shimbashi 1 5 : 271 Shi Min, kin. hunerkhan i midten av 300-tallet 5 : 126 Shimonoseki, freden i (1895) 1 5 : 285-86 Shin Arahan, buddhistisk predi­ kant i Burma på 1000-tallet 6: 202 Shingon-buddhisme 5 : 294-95 Shinran (1173-1262), jap. buddhistleder 5 : 307-08 Shinto, jap. religion 5 : 275-78, 294 - 1 5 : 266 Shirakawa, jap. keiser 1903-87 5: 300 Shi Siming, kin. general omkr. 750 5 : 164, 166 Shiva, hinduisk gud 2: 331 - 6: 189-90* - 10: 208, 210*-11*, 224, 226-27*, 230-31, 243 Shivakaivalya, husprest hos kon­ gen av Kambuja i første halvdel av 800-tallet 6: 188 Shivakult 6: 166, 205 Shivatempelet i Banteay Srei 6: 185* -, i Mathura 6: 17* Shoa 10: 326 Shockley, William Bradfield (f. 1910), brit. født am. fysiker 1 8 : 312 Shogun, jap. embetstittel 5: 303, 312, 325 Shomu, jap. keiser 724-749 5 : 278, 289-90, 315 Shona-stammer 1 0 : 319, 324 Shoot-at-sight-ordren 1 7 : 263-64 Shortugai 2 : 321 Shotoku (574-622), jap. prins, grunnlegger av den jap. budd­ hisme 5: 280*-81, 284-85, 288 Shri-Vijaya, (nå: Palembang) 6: 183 - , området 6: 184, 205-08 Shri Vishnuvarman, hindufyrste på 400-tallet 6: 180

Shu - Sineus Shu, eg. gud 2: 16 Shu, kin. stat 5: 67, 87, 197 Shugo-institusjonen 5: 312 Shu-Han, kin. kongerike (22163) 5: 115 Shuja, sønn av Sjah Jahan, guver­ nør i Bengal og Orissa 10: 273 Shulgi, sum. konge 2142-2095 f.Kr. 2: 164, 193-202, 205 Shunzhi, kin. keiser 1644-(1650) -61 12: 297, 316 Shunzi, kin. regjeringsperiode (1644-61) 12: 295, 297-98 Shuruppak (Fara) 2: 159, 161 Shushan -» Susa Shu-Sin, sum. konge 2085-77 f.Kr. 2: 206 Shwe Dagon-pagoden, Rangoon 6: 200* - 01* Siad Barre, Muhammed (f. 1919), pres. i Somalia fra 1969 19: 129, 235 Siam 6: 174 - 15: 49-50 -, se også Thailand Sian -» Xian Sibir 11: 22, 277 - 12: 23-24, 260, 274-75, 314 - 13: 25 - 14: 285* - 16: 264-70 - 17: 124, 126 Sichelschnitt-planen («Sigdsnittet»), ty. militærplan 17: 235, 237 - 2 0 : 32 Sichuan 5: 114 - 12: 291-95, 298, 319 - 19: 51-54 Sicilia 3: 260-61, 290, 312-13, 3 3 0 - 4 : 101-02, 110, 130, 158 6: 322 - 7: 120, 253, 283* - 8: 19, 131, 163, 190, 208-16, 238, 240, 245, 247, 253, 257-58, 269, 288 - 9: 104, 205 - 11: 42, 177-78, 180 - 12: 100 - 13: 267 - 14: 63-64, 220, 258-59 - 17: 294-95, 298-99* «Sicilianske vesper, Den» (1282) 9: 205 Siddharta, buddhistisk prins 6: 204 Sideror 20: 179* Sidi Barrani 17: 29T -92 Sidmouth -> Addington, Henry Sidon 2: 234, 251, 258, 2 8 3 - 3 : 36-37 Sidonius Apollinaris, Gaius Sollius (ca. 430-ca. 487), biskop i Clermont og dikter 4 : 307 Siebenburgen 9: 315, 320 - , se også Transilvania Siemens, ty. firma 14: 292 Siemens, Karl Wilhelm (sir Char­ les William) (1823-83), ty. inge­ niør 15: 17

Siemens, W erner von (1816-92), ty. oppfinner og industrimann 2 0 :1 4 2 ,1 9 1 Siena 7: 303* - 8: 128, 180, 182-83*, 184*-87, 200-03, 278 9 : 207, 211, 217, 2 2 0 - 1 3 : 183 Sierra Leone 1 0 : 302, 305 Sierra Nevada 1: 260 Sieyés, Emmanuel Joseph (1748-1836), fr. abbed 1 3 : 105, 107, 124, 126*, 130, 188-89, 191, 197 Siffin 6: 267 Sigarettrøyking 1 8 : 328-29* - 20: 112

Sigbrit Willumsdatter (d. ca. 1531), mor til Kristian 2.s el­ skerinne, Dyveke 2 0 : 163 Sigd 1: 164-64*, 166 - 2 0 : 96* «Sigdsnittet» — Sichelschnitt Sigebert (535-75), konge av Austrasia 561-75 7 : 62 Sigiriya, veggmalerier i 6: 172* Sigismund (1368-1437), ung. konge 1387, ty.-rom keiser 1411 (kronet 1433) 9 : 94 Sigismund 2. August (1520-72), polsk konge 1548 1 1 : 310 Sigismund 3. Vasa (1566-1632), polsk konge fra 1587, sv. konge 1592-99 1 1 : 82, 312* Sigrid Storråde, sv. og da. dron­ ning, g.m. Erik Seiersæl 964 7: 214-15 Sigtuna 7: 204, 218 - 9: 324 Sigurd Fåvnesbane, germ. sagnhelt 7: 206* Sigøynere, under Annen ver­ denskrig 1 7 : 278 Sihanouk — Norodom Sihanouk Sihanoukville 1 9 : 26 Sik, Ofa (f. 1917), tsjek. økonom og pol. 1 9 : 94-95* Sikandar Lodi, ind. fyrste 1489-1517 1 0 : 250 Sikher 1 0 : 272, 275* - 1 8 : 104 1 9 : 206-08* Sikkerhetsrådet i FN 1 8 : 25 Sikorsky, Wladyslaw (1881-1943), polsk statsmin. 1922-23 1 8 : 30 Sild, sildefiske 8 : 229* - 9 : 40 2 0 :1 0 8 Siljestrom, Per Adam (1815-92), sv. reisende og forf. 1 4 : 163 Silke, silkeindustri 5 : 183 - 9 : 18, 142-43, 198 - 1 1 : 136-37, 167, 202, 253 - 1 2 : 261, 282 - 1 3 : 264 - 2 0 : 151, 175, 300 Silkestrømper 1 7 : 20* - 2 0 : 169 Silkeveien 5 : 97 - 2 0 : 175 Silko, etiopisk konge på 400-tallet 6: 240

467

Silla, koreansk kongerike på 600-tallet 5: 144, 156, 158, 275, 277 Silveira, Gon^alo da (d. 1561), port. jesuitt 1 0 : 324 Silvester -* Sylvester Sima-dynastiet (Det vestlige Jindynasti) (265-317) 5: 117 Sima Guang (1019-86), kin. stats­ mann og hist. 5: 195, 206 Simanum, hurrittisk kongedøm­ me 2: 230 Sima Qian (145-90 f. Kr.), kin. hist. og astrolog 5: 67, 72, 100*, 102-03 Simeon «Nyteologen» (ca. 950-1022), bys. teolog 7 : 180 Simla-forliket (1972) 19: 212 Simon (d. 927), bulg. tsar 889 7 : 164, 327 Simon, sir John (1816-1904), brit. lege 15: 188 Simon, John Allsebrook, viscount S. o f Stackpole Elidor (18731954), brit. pol., bl.a. utenriksmin. 1931-35 17: 172 Simon bar Korsiba, jødenes an­ fører i opprøret mot romerne 132-35 4 : 236 Simon ben Yohai, jødisk rabbi­ ner omkr. 150 e.Kr. 4: 247 Simoni 7: 240 Simonides (ca. 556-467 f. Kr.), gr. lyriker 3: 212, 218 Simon Makkabeus (d. 135 f. Kr.), jødisk feltherre 6: 119 Simonsen, Niels (1807-85), da. maler 1 4 : 227, 235 Simplicius, pave 468-83 7 : 26 Simplon-passet 2 0 : 183 Simpson, Wallis Warfield (1896-1986), g.m. hertugen av Windsor, tidl. Edvard 8. 1 7 : 91 Simurrum (Kurdistan) 2 : 181, 230 Simyrra 2 : 234 Sin, mes. månegud, bygud for Harran og Ur 2 : 246*, 301*-04, 3 1 0 - 6 : 55, 59 Sinai 2 : 21, 37, 283 - 1 9 : 184, 173*-74, 197-98 SINAMOS, peruviansk kontrollorg. 1 9 : 258 Sinanthropus pekinensis -* Pekingmennesket Sinclair, Upton (1878-1968), am. forf. 1 7 : 17 Sind 2 : 316* - 1 0 : 207, 273 - 1 5 : 2 9 - 1 9 : 212 Sindia, Mahadaji (d. 1794), ind. hærfører 13: 324 Sineus, høvding i Beloje Ozero omkr. 860 7: 209

468

Singalesere - Skylitzes

Singalesere 6 : 170 - 18: 118-19 19: 207, 216 Singapore 13: 325 - 17: 166*, 261 - 18: 107 - 19: 48-49, 222-23 Singer, Isaac Merrit (1811-75), am. symaskinfabrikant 20: 160 Singhalesere -* Singalesere Singhasari 10: 186 Sin-iddinan, stattholder i Larsa på Hammurabis tid 2: 223 Sinisalo, Taisto (f. 1927), fi. kom­ munistleder 19: 131 Sinjavskij, Andrej (f. 1925), sovj. forf. 19: 92* Sinn Fein (Vi selv), irsk frihetsbevegelse 14: 123 - 16: 66, 154 - 17: 76-77 Sinnssykeomsorg (1800-tallet) 15: 193 ' Sinope 3: 65 Sinovjev, Grigorij (1883-1936), sovj. pol., partisjef i Leningrad 17: 111*, 114-15*, 116-17*, 130 Sinovjev-brevet 17: 82-83* Sin-shar-ishkun, ass. konge 627-12 f. Kr. 2: 296-97 Sinuhe, eg. reisende 2: 66-71 Sionismen 15: 231 - 16: 309 - 18: 94-99 Sionistisk kongress (Basel 1897) 15: 231-32 Sions vise protokoller 15: 242 Sioux-indianere 6: 10* - 10: 18 15: 113-14 Sipahi, pers.-tyrk. kavalerist 9: 140 Sippar 2: 159, 304, 309 Siricus (ca. 320-399), pave 384 4: 300, 320 Sirikit (f. 1932), dronning av Thailand, g.m. Bhumibol 19: 218* «Sirius», brit. dampskip i 1830-årene 14: 150 Sirmium 4 : 272 Sisebus, visigotisk konge på 600-tallet 7: 56 Sisnando, guvernør i Toledo 1085 8: 42 Sita, ind. sagnfigur 6: 190-91* Sit-in-bevegelsen, USA 18: 158 Sittang 10: 203 Sitting Bull (indiansk: Tatanka Yotanka) (ca. 1834-90), siouxhøvding 15: 113-114* Sixtinske kapell, Roma 2 0 : 306* Sixtus 4., egi. Francesco della Rovere (1414-84), pave 1471 9: 216-17 Sjaduf 20: 59* Sjahjahan (1592-1666), oppr. prins Khurram, stormogul 1628-58 10: 265, 267*-73

Sjamaner 1: 47*, 56-57, 176*-77*, 184, 190 - 5: 23* Sjdanov, Andrej Aleksandrovitsj (1896-1948), sovj. pol. 18: 75 Sjelest, Pjotr (f. 1908), sovj. pol., bl.a. førstesekretær i Ukraina 1957-62 og 1966-67 19: 97 Sjenever 2 0 : 106 Sjevardnadse, Eduard (f. 1928), sovj. utenriksmin. fra 1985 19: 114 *15 Sjevtsjenko, Arkadij Nikolajevitsj (f. 1930), sovj. diplomat 19: 116, 127 Sjiisme, sjiitter 6: 270, 281, 286, 298-99, 301, 322 - 11: 328 - 19: 182, 188, 208 Sjipkapasset 15: 60* Sjivkov, Todor (f. 1911), bulg. pol., bl.a. statsmin. 1962-71, pres. fra 1971 19: 88 Sjolokhov, Mikhail (1905-84), sovj. forf. 17: 133* Sjostakovitsj, Dmitrij (1906-75), russ. komponist 18: 75 Sju byene, De gylne 10: 22-24*, 25, 27 Sjukov, Georgij Konstantinovitsj (1896-1974), sovj. marskalk, forsvarsmin. 1955-57 17: 253*54, 285, 287, 314, 320-21 - 18: 198* Sjuårskrigen (1756-63) 12: 91, 103, 115M 6*, 117-22, 126, 259* - 13: 34, 36, 42, 47-48, 61 Sjøforbundet, Det attisk-deliske 3: 230-32, 244 Sjøkrigen 1914-18 16: 129-33 Sjøterritoriekrav 19: 313* Sjøtransport 18: 322 Skagerrak-slaget (1916) 16: 131 Skamlebæk, Nord-Sjelland 1: 226* Skamstrup kirke, Danmark 8: 230 Skandinavia 7: 83-84, 185-86, 188, 257, 277, 297, 299, 305, 313-14, 322 - 8: 228, 243, 256 - 9: 34-35, 3 1 6 - 11: 12 - 12: 7 6 ,1 6 9 Skandinavisme 14: 296 Skanor 8: 229 - 9: 40-41 - 20: 260 Skapelseslegenden 2: 248 Skarabé 2: 42, 118*, 138 Skara Brae, Orknøyene 1: 140* Skattelov av 10. febr. 1789 i habsburgmonarkiet 13: 135 Skattereform under den fr. revo­ lusjon 13: 133 Skattlegging (1700-tallet) 13: 35-36 Skenografi 3: 225-26 Ski 1: 180, 181

Skierniewice-møtet (1884) 15: 56*, 63* Skilsmisse, Frankrike i slutten av 1700-tallet 13: 131* Skinnbåt 1: 179-80 Skipsbygging 12: 25, 256 - 20: 55*, 177-78 Skipsfart 2 0 : 178, 184 Skipskanon 9 : 270* - 2 0 : 229 Skipsmodell, egyptisk 2 0 : 172* Skipspropell 14: 149-50 - 2 0: 184 Skipsverft 13: 256 - 16: 17* - 17: 39* - 18: 189* - 19: 101* Skiringssal (Kaupang) 7: 204 Skisma, Det store 9: 260 Skisport 15: 214 Skje 2 0 : 113* Skjørbuk 12: 50 - 2 0 : 73 Skoda, Emil (1839-1900), østerr. våpenfabrikant 16: 44 Skogdød 19: 322* Skolarius, Georgios -» Gennadios 2. Skoler, skolegang 14: 165-66*, 167-68 - 15: 147-49, 182-83, 299-300, 328* - 18: 61*, 115* 2 0 : 207 Skopas, gr. billedhugger og arki­ tekt på 300-tallet f.Kr., i virk­ somhet ca. 380-340 3: 289 Skopje 7: 183 «Skorpionen» (Zuqaqip), hersker i Kish 2930 f.Kr. 2: 162 Skottland 7: 70, 190-92, 251 - 8: 268 - 9: 286, 318, 320-23 - 11: 211, 225, 229, 239 - 12: 129, 135, 147-48, 247 - 13: 43 Skovgaard, Peter Christian (1817-75), da. maler 14: 51 Skovlhjul 14: 150 Skram, Amalie (1846-1905), no. forf. 15: 191-93* Skram, Erik (1847-1923), da. forf. 15: 193 Skraper, prim. redskap 1: 30, 34 Skredder 2 0 : 152-53 «Skrekken, Den store» (Frankrike 1789) 13: 113-15*, 117-18 Skrellinger 2 0 : 39 Skrivemaskin 15: 167* Skriver 2: 37* - 2 0 : 202*, 248* Skrydstrup-piken 1: 228* Skrzynecki, Jan Zygmunt (1787-1860), polsk offiser 14: 109 Skutari, lasarettet i 14: 252* «Skyddskår», Finland 16: 251 Skye, Hebridene 7: 197* Skylax fra Karia, gr. geograf i beg. av 500-tallet f.Kr. 6: 40-41 Skylitzes, Johannes, bys. hist. på 1000-tallet 7: 40, 44, 46, 155, 159, 164, 213, 259, 286

Skyskraper - Solpyramiden Skyskraper (1880-årene) 15: 212* Skyter, skytisk 1: 246-54, 257, 2 5 9 - 2: 291 - 3 : 186* - 6: 61-62, 68, 148 - 20: 88 Skytte, Johan (1577-1645), sv. statsmann 11: 108 Skytte, Martin (d. 1550), fi. bis­ kop i Åbo (Turku) 1528 9: 324* Skyttergravskrig 16: 126, 149*, 151, 153*, 214* Skøytesport 15: 214 Skåne 7: 7 9 - 11: 113, 124-25, 303, 308 - 12: 237 Skånemarkedet 8: 229 - 9: 281 Skånske krig, Den (1675-79) 11: 124*-25 Slagkrysser 16: 71* Slagskip 16: 97*-98* Slakting 20: 110* Slangekult, Kreta 1: 2 1 T, 231 Slånsky, Rudolf (1901-52), tsjek. visestatsmin. 18: 81* Slavata, Vilhelm (1572-1652), kei­ serlig guvernør i Bbhmen 11: 76* Slavekysten 10: 307-09 Slaver, slavehandel, slaveopprør 3: 238, 242-44 - 9: 143*, 181 10: 296-99, 308-09, 313, 316, 321, 330-31* - 11: 200, 202, 279 - 12: 80*-82*, 83, 236, 253 - 13: 45, 70, 87, 115, 118, 147 14: 72-73, 129, 26T -64, 271 15: 23, 109-11 -, se også Negerslaver Slaver, slaviske stammer 7: 35-36, 39, 75, 85, 88-91, 94, 102-03, 116, 160-61, 163, 209, 211, 228-29, 233, 257-58, 262, 271, 293, 300, 3 0 8 - 14: 231-32 - 20: 89 Slavernes sommerkongress (1848) 14: 232 Slavofili 14: 116 SLBM (Submarine-Launched Ballistic Missiles) 19: 120, 122* Slede 1: 180-83* Sleipner, Odins hest 7: 208* Slesvig 9: 282 - 14: 234-35 - , se også Schleswig Slesvig-Holstein 9: 285 - 11: 79, 95 - 14: 226-27, 290, 292-96 17: 317 - , se også Schleswig-Holstein Sletten (Le Marais) 13: 158, 172 Slonim 17: 250 Slovaker, Slovakia 14: 88, 238 15: 150 - 16: 265 - 17: 195-96, 270 Slovener, Slovenia 7: 269 - 14: 82

Slumkvarterer 14: 143*, 165* 15: 158 Sluser 20: 183* Sluys, slaget ved (1340) 9: 72, 76, 79-81* Slåmaskiner 14: 125 - 2 0 : 120 Smendes, libysk hærfører omkr. 1100 f.Kr. 2: 130 Smier 14: 101* - 20: 130* Smijern 12: 65-66 Smiles, Samuel (1812-1904), brit. lege og forf. 15: 273 Smith, Adam (1723-90), skotsk sosialøkonom 11: 33 - 12: 71*, 148, 198 - 13: 70 - 14: 55 - 15: 168 - 20: 139 Smith, Alfred Emanuel (Al) (1873-1944), am. pol., guvernør i New York 17: 15 Smith, lan Douglas (f. 1919), statsmin. i Rhodesia 1964-80 18: 255, 257* - 19: 237, 248 Smithsonian-avtalen (1971) 19: 83-84 Smolensk 7: 209, 210-11, 257 11: 276-77, 310, 312, 3 2 0 - 17: 250 -, fyrsten av Kutusov, Mikhail -, slaget ved (1812) 13: 272 Smolnij, Leningrad 16: 195* Smugling 13: 257-58 - 16: 326* Smuts, Jan Christiaan (1870-1950), statsmin. i SørAfrika 1919-24 og 1939-48 18: 259* Smyrna (Izmir) 3: 75*, 93 - 9: 142 -, se også Izmir Små Antiller 12: 119 Snapphanegevær 20: 232 Snefru, eg. konge 2600-2575 f.Kr. 2: 35, 41, 64 Snell, Johann, ty.-da. boktrykker i siste halvdel av 1400-tallet 9: 288 - 2 0 : 199 Snellman, Johan Vilhelm (1806-81), fi. filosof, journalist og fmansmin. 14: 49, 191, 289* Snorkeramisk kultur 1: 156 Snorre Sturluson (1178-1241), isl. hist. 7: 193 - 8: 325 - 20: 14 Snow, Charles Percy (1905-80), brit. fysiker og forf. 19: 146* Soames, Christopher (f. 1920), brit. diplomat og pol. 19: 70 Soares, Mario (f. 1924), port. statsmin. fra 1976, pres. fra 1986 19: 300* Sobel 20: 152 Sobibor, konsentrasjonsleir 17: 276 Sobieski — Johan 3. av Polen Social Democratic Party -* SDP

469

Social Security Act (1935) 17: 34 Societé des amis de la constitution -» Jakobinerklubben Society o f Dilettanti, London, grl. 1734 12: 32 Society o f Saint Tammany, The 1 5 : 145 Society o f United Irishmen 13: 146 Sodaproduksjon 20: 167 SOE (Special Operations Execu­ tive) 17: 281-82 Sofala 10: 318, 321-22, 324 Sofia, bys. prinsesse, g.m. Ivan 3. i 1472 9: 46 Sofia Aleksejevna (1657-1704), russ. fyrstinne, Peter den stores halvsøster 11: 282 Sofia Augusta av AnhaltZerbst -* Katarina 2. Sofia av Mecklenburg (1557-1631), da.-no. dronning, g.m. Fredrik 2. 11: 116 Sofia Dorothea av Hannover (1687-1757), prøyss. dronning, g.m. Fredrik Vilhelm 1. 11: 304* Sofister 3: 248, 271-72 Sofokles (496-406 f.Kr.), gr. dra­ matiker 3: 219, 226-27, 231, 244-47, 255-56, 262, 267, 269, 283 Soga Umako (d. 626), jap. hers­ ker 5: 281, 283 Soga-ætten 5: 280-81, 286 Sogdiana 6: 32, 35, 211 Soissons (1918) 16: 217-18* Sojus 9, sovj. romfartøy 18: 307 Sokagakkai, jap. religiøs-pol. be­ vegelse 5: 309* - 19: 45 Sokotra 10: 245 Sokrates (469-399 f.Kr.), gr. filo­ sof 3: 231, 264, 270*-73, 314 Solander, Daniel (1733-82), sv.brit. naturforsker, bibliotekar 12: 21, 41* Solferino, slaget ved (24.7.1859) 14: 257-58* Solgud 1: 239-40 Solgudinne 5: 278, 290 Solhjul 1: 236* Solidarnosc (Solidaritet), polsk fagforening, grl. 1980 19: 101, 108, 110* - 2 0 : 13 Solidus (el. numisma), gullmynt 7: 111, 309 - 2 0 : 300* Solkult 1: 238-39 Solon (ca. 640-561 f.Kr.), athensk statsmann og dikter 3: 74, 104, 107, 115, 118*-24, 163 Solpvramiden, Teotihuacån 10: 48*

470

Solsjenitsyn - Sparrman

Solsjenitsyn, Aleksandr Isajevitsj (f. 1918), sovj. forf. 18: 201* 19: 92*-93, 112 Soltempelet, Coridancha, Cuzco

10: 121* Solvay, Ernest (1838-1922), belg. ingeniør og fabrikant 2 0 : 167 Solvogn fra Trundholm 1: 238* Somali 10: 328 - 17: 185 Somalia 10: 282, 290 - 19: 129*-30, 225, 235, 312 Somaza, Anastasio (1896-1956), pres. i Nicaragua 1937-47 og 1950-56 19: 264 Somer, Paul van (1576-1621), nederl. maler 11: 224 Somme, slaget ved (1916) 16: 121, 129, 148* Sommerpalasset, Beijing 15: 299* Somnath-tempelet 10: 210, 220 Somoza Debayle, Anastasio (1925-80), pres. i Nicaragua 1967-72 og 1974-79 19: 264 Sonar (SOund NAvigation Ranging), elektronisk detektor 17: 304* Sonderbund, katolsk sveits. for­ svarsforbund 14: 217 Song, kin. stat 5: 35, 40-45, 68, 216, 242-43, 246 Song-dynastiet (960-1279) 5: 16, 214, 220-24, 229, 239, 241, 250 - 12: 282 -, Det sørlige (1127-1279) 5: 217-18 - 12: 287, 292 Songhai 10: 296 Son gjiaoren (d. 1912), kin. pol., partisekretær i Guomindang 15: 329 Sonnenberg 14 :18 * Soong, T.V., kin. utenriksmin. 1945 18: 24* Sophie Chotek av Hohenburg (1868-1914), hertuginne av Østerrike, g.m. Frans Ferdi­ nand 16: 60*, 65, 101* - 20: 30*-31* Soranos fra Efesos, gr. gyneko­ log på 100-tallet e.Kr. 2 0 : 76 Sorbere 7 : 102 Sorbonne universitet 8: 295* 19: 66-67 - 2 0 : 251*, 285, 288 Sordavala 17: 226 Sorel, Agnes (ca. 1422-50), Karl 7.s elskerinne 9: 106-07* Sorel, Georges (1847-1922), fr. sosiolog 16: 59-61 Sorensen, Theodore Chaikin (f. 1928), am. pol. 20: 26 Sorge, Richard (1895-1944), sovj. spion i Tokyo 17: 253

Soroya Isfandiari Bakhtiari (f. 1932), iransk dronning (shahbanu), g.m. Muhammed Reza Pahlavi 1951-58 18: 267* «Sorte fredag», iransk demonstrasjonsdag (sept. 1978) 19: 186 Sosialdemokrater (Tyskland 1871-90) 15: 67-68* Sosialdemokratiske arbeiderparti, Det, i Tyskland 15: 145 Sosiale forhold 14: 142, 190-92, 209-13* - 15: 157-60, 163, 166* - 16: 11-13, 41 Sosialisme 14: 192-95 Sosialrevolusjonære, i Russland 16: 177-80, 179-80, 189-90, 192, 194, 255-56 Sosiologi 14: 188 - 15: 195 Sostratos fra Knidos, gr. arkitekt og ingeniør i slutten av 200-tallet f.Kr. 20: 173 Sostsjenko, Mikhail Mikhajlovitsj (1895-1958), russ. forf. 18: 75 Sotatsu, Tawaraya (d. ca. 1643), jap. maler 2 0 : 48 Sotka-koh 2: 322 Soto, Hernån de (ca. 1496-1542), sp. guvernør, oppdagelsesrei­ sende 10: 25, 30 Soult, Nicolas Jean de Dieu, her­ tug av Dalmatia (1769-1851), fr. marskalk 13: 253 Soumille, fr. abbed og oppfinner 2 0 : 114 Sousa, Leonel de, port. adels­ mann omkr. 1550 12: 276 Sousse, moskéen i 6: 319* South Carolina 10: 30 - 12: 56, 249 - 14: 267 South Dakota 10: 16 - 15: 114 South-East Asia Treaty Organiza­ tion -* SEATO South Sea Company 12: 145*-47 Soutman, Pieter (ca. 1580-1657), nederl. maler 11: 312 Sovjeter 15: 257, 259 - 16: 177, 1 8 0 ,1 8 4 ,1 9 2 Sovietkongress, Den andre 16: 191-93* Sovjetunionen, før 1945 17: 84, 109-137, 213-15, 223, 244-45, 254-55, 283-91, 298, 327-28, 330 - , etter Annen verdenskrig 18: 10-12, 20-21, 26-40, 44-45, 70-81, 89, 93, 97, 132, 138-47, 194-204, 207, 213-19, 223, 235-45 - 19: 34, 36, 39, 86-94, 99-102, 111-17, 126-31, 328 - , se også Russland Sovnarkom, Folkekommissærenes råd (1917) 16: 192, 194

Soweto-opptøyene (1976) 19: 248*-49 Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) 19: 73 Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), østty. pol. parti 18: 207 Spaak, Paul-Henri (1899-1972), belg. pol. 18: 43* Spadolini, Giovanni (f. 1925), ital. statsmin. fra 1981 19: 300 Spa-konferansen (1920) 17: 54 Spandau 11: 253 Spangberg, Martin Petrovitsj (ca. 1699-1761), da.-russ. sjøoffiser og oppdagelsesreisende 5: 331 Spania, Romertiden 4: 100-02, 131, 145, 147, 170, 205 -, middelalderen 7: 57, 255, 305 - 8: 17-18, 24-25, 36, 39, 44, 76, 83, 86, 178, 204, 208, 213, 249, 258, 276-77 - 9: 3, 152, 154, 157, 160-61,164, 166, 174-75, 180-85, 237-38, 240, 244, 246, 250, 265, 270, 309, 324 - 2 0 : 227-28 - , i tiden for De store opp­ dagelser 10: 9, 26, 28, 30, 102, 139-40, 143-44, 147-48, 150, 158, 161, 164-68, 170, 172, 196, 249, 289, 296 -, på 1600-tallet 11: 12, 27, 42, 45-54, 59-75, 84-89, 123, 125, 132, 135, 142, 145, 147, 168, 171-80, 183, 188, 196, 202, 208, 211-12, 226-27, 260 - 2 0 : 311 -, på 1700-tallet 12: 14, 74, 89, 98, 100, 115, 120-21, 144, 147, 169, 202, 215, 245, 278 - 13: 12, 14, 61-65, 142, 159, 180 -, på 1800-tallet 13: 218, 222, 248-50, 253-54, 266-67, 269, 276, 289, 308-09, 315, 319, 321 - 14: 16, 64-68, 75, 316-17 -, på 1900-tallet 16: 75 - 17: 135, 187-91 - 18: 133, 148, 177 - 19: 77, 274-75, 298-99 Spansk-amerikanske krig (1898) 15: 124-26 Spanske Amerika, Det 9: 42 Spanske armada (1588) 11: 51*-53 - 2 0 : 33 Spanske arvefølgekrig, Den (1701-13) 11: 69, 181, 267 - 12: 13 7 ,14 1 Spanske Nederland, De 11: 38, 60, 67-69, 86, 145, 168, 170-83, 195, 201, 267 - 12: 98 Spanskesyken (1918-19) 16: 222-23*, 293 - 2 0 : 73 Spansk Marokko 17: 187-88 Sparrman, Anders (1748-1820), sv. naturforsker 12: 22, 41*

Sparta - Stauning Spana 3: 94, 105-15, 187-89, 203-04, 214, 231-32, 2 5 8 - 4 : 1 1 5 - 6 : 69 Spartakister 16: 230 Spartakist-opprøret (1919) 16: 225-26 - 17: 49* Spartakus (d. 71 f.Kr.), leder av slaveopprøret mot Roma 73 f.Kr. 4 : 133-34 Spartakus-forbundet 16: 224-26 17: 48* Spathar-Milescu, Nikolai, russ. ambassadør i Kina omkr. 1675 12: 314 SPD (Tysklands sosialdemokra­ tiske parti) 15: 10 19: 73 Speakeasies 17: 18 Special Operations Executive (SOE) 17: 281-82 Spedalskhet 15: 12 Speer, Albert (1905-82), ty. arki­ tekt og pol., rustningsmin. 17: 161, 33T -32 Speiderkorps (1908) 15: 96 Spencer, Baldwin (1860-1929), brit. biolog 10: 181-82 Spencer, Georgiana (1757-1806), hertuginne av Devonshire 13: 71* Spencer, Herbert (1820-1903), brit. samfunnsfilosof 14: 188, 204 - 1 5 : 184 2 0 : 294-95 Spengler, Oswald (1880-1936), ty. filosof 20: 327 Spenta Armati, zarathustrisk gud­ inne 6: 76 Spenta Manyu, zarathustrisk gud 6: 76 Speranskij, Mikhail Mikhajlovitsj (1772-1839), russ. rådgiver for tsar Alexander 1. 13: 267 Spilbergen, Joris van (1568-1620), nederl. kartograf og oppdagelsesreisende 10: 104 Spina 3: 84-85 Spinello, Aretino (ca. 1333-1410), ital. maler 8: 113 Spinett 14: 140* Spinnemaskiner 13: 298 - 20: 150, 155*-56‘ , 157 Spinola, Ambrogio, Marchese de los Balbazes (1571-1630), ital.sp. general 11: 64* Spinoza, Baruch (1632-77), ne­ derl.-jødisk filosof 11: 41, 205 Spion Cop, slaget ved (24.1.1900) 15: 99*

Spirit o f St. Louis 17: 16* Spisevaner 20: 78*-79 Spitfire, brit. jagerfly 17: 242* Spithead, flåteparaden utenfor (30.6.1897) 15: 18-19* Spitzweg, Carl (1808-85), ty. karikaturtegner og maler 14: 164, 226 Spoleto 7: 54 Sport, slutten av 1800-tallet 15: 46-48*, 213-16 Sporvogn 15: 208*, 212*, 272* Sprengtporten, Gbran Magnus (1740-1819), greve, russ. friher­ re 13: 268 Språkvitenskap 14: 204-06 Sputnik 1 og 2, sovjet, satellitter 18: 221, 306 Spyd 1: 34-35, 57 Sri Lanka (til 1972: Ceylon) 6: 169-173, 194 - 10: 230, 244, 249- 50 - 18: 104-05 - 19: 207-09, 216-17 -, se også Ceylon Sri Lanka Freedom Party 18: 118 SS (Schutz-Staffeln) 17: 67, 144, 146, 151, 157, 168, 315 SS-9-raketter 19: 122 SS-ll-raketter 19: 134 SS-18-raketter 19: 134 SS-19-raketter 19: 134 SS-20-raketter 19: 119, 138-39, 282, 310 SS-21-raketter 19: 119* Staaf, Karl A. (1860-1915), sv. statsmin. 1905-06 og 1911-14 15: 144* Staatliches Bauhaus, Weimar 17:

66 * Stabianske termer, De 4: 180* Stackelberg, russ. greve, deltaker på Wienkongressen 1815 13: 285* Stadacona (nå: Quebec) 10: 28-29 Stadion, Philip (1763-1824), gre­ ve, østerr. utenriksminister 13: 250- 53, 260 Stael-Holstein, Anne Louise Germaine Necker (Madame de Stael) (1766-1817), sveits.-fr. forf. 14: 20, 25 Stagflasjon 19: 85 Stahlhelm, Bund der Frontsolda­ ten, ty. veteranforbund 17: 44, 51, 63*

471

Stalin, egi. Jo sef Vissarionovitsj Dsjugasjvili (1879-1953), sovj. statsleder 15: 250 - 16: 181*, 192-93*, 195, 244*, 251, 257-58, 275 - 17: 109, 114*, 115*28, 129*-32, 134-35’ , 136*-37*, 170, 206, 213, 215*, 222, 252-53, 284-85*, 294, 296, 298, 313-17*, 318-21, 326 - 18: 11*, 28-29*, 30, 32-33, 40, 42, 44*, 64*, 70-71*, 72*-73*, 76-77, 80, 84, 86, 107, 126, 138-39*, 141-42, 194, 198-99, 201-02, 204*, 215M 6, 2 1 9 - 1 9 : 86, 89 - 20: 16, 272, 322 Stalin, Jakob, Jo sef Stalins eldste sønn 18: 72 Stalin, Vasilij, sønn av Jo sef S. 18: 72, 139* Stalingrad, slaget om (1942-43) 17: 286*-87 - 20: 21* Stalinistiske revolusjon 17: 109, 128 Stanford University, California 2 0 :1 8 8 Stanislav 1. Leszczynski (1677-1766), polsk konge 1704-09 og 1733-35, derefter hertug av Lothringen (Lorraine) 11: 299*300, 304, 321 - 12: 100, 114-15, 229 Stanislav 2. August, Poniatowski (1732-98), polsk konge 1764-95 12: 126*-28*, 212 - 13: 140*-41, 153 Stanley, sir Henry Morton (1841-1904), walisisk-am. jo u r­ nalist og oppdagelsesreisende 15: 73, 80*-82*, 83 Stanton, Elisabeth Cady (1815-1902), am. kvinnesak­ skvinne 1 5 :1 8 9 Staraja Ladoga (Aldeigjuborg) 7: 89*, 209, 214, 298 Starhemberg, Ernst Riidiger von (1638-1701), østerr. feltmarskalk, Wiens kommandant 1683 11: 263 Starr, Ringo, egi. Richard Starkey (f. 1940), brit. musiker 18: 164* Statskirke 13: 132, 137, 204 «Statute o f Labourers» 9: 61, 63 «Statute o f Westminster» (1931) 17: 90 Stauffenberg, Claus, G raf Schenk von S. (1907-44), ty. offiser 20: 32 Stauning, Thorvald (1873-1942), da. statsmin. 1924-26 og 1929-42 17: 231*-32

472

Stavkirker - Storkyrkan

Stavkirker 7: 206*, 309*, 314* 15* Stavnsbånd 13: 39, 143 Stazic, Stanislav (1755-1826), polsk reformpol. 13: 140 Stead, William Thomas (1849-1912), brit. journalist 15: 235 Steelyard, London 9: 30 Steen, Henriette (1841-94), da. lærer 15: 193 Steen, Jan (1629-79), nederl. ma­ ler 11: 31, 33, 196 - 2 0 : 311 Steensgaard, Niels (f. 1932), da. hist. 11: 26 Steevens, George Warrington (1869-1900), brit. krigskorresp on d en t15: 86 Stefan (ung. Istvån, oppr. Vajk) (ca. 970-1038), ung. konge 1000 7: 237, 274-77* Stefan 4., pave 816-17 7: 114 Stefan Dusjan -» Dusjan Stefan Istvan Bathory (1533-86), fyrste av Transilvania 1571, konge av Polen 1576 11: 311-12 Stefansdomen, Wien 11: 263*, 266* Stefanskronen, ung. kongekrone 7: 274* Steffens, Henrik (1773-1845), no.-ty. filosof og dikter 13: 276 Steffens, Lincoln (1866-1936), am. journalist og forf. 15: 235 Stefnir Thorgilsson, isl. stor­ mann omkr. år 1000 7: 213 Steiermark 9: 235 - 16: 44 Stein, Gertrude (1874-1946), am. forf. 16: 3 10M 1 Stein, Heinrich Friedrich Karl vom und zum S. (1757-1831), ty. friherre og statsmann 13: 251-53*, 276 Stein, sir Mare Aurel (1862-1943), brit. arkeolog 2: 324 - 5: 97 Steinbeck, John (1902-68), am. forf. 17: 29 Steinlen, Théophile Alexandre (1859-1923), fr. kunstner 16: 175 - 17: 96* Stemmerett 13: 68, 130-31, 146, 164, 198 - 15: 136-41, 144-47 16: 322-23 - 2 0 : 268, 270 -, for kvinner 14: 272-73* - 15: 136, 139, 162-63 - 16: 61-63, 322 -, for negre i USA 15: 110 Stempelavgift, i Frankrike 13: 103 Stempelloven av 1765 (Storbr.) 13: 46, 48*-50 Stenbock, Magnus (1663-1717), sv. general 11: 301, 303

Stenderforsamlinger 11: 38, 74 13: 20, 106-07*, 108, 126 Stephan, Heinrich von (1831-97), ty. postdirektør 14: 321-22 Stephanie (1864-1945), østerr.ung. kronprinsesse, g.m. Ru­ dolf 14: 299* Stephenson, George (1781-1848), brit. jernbaneingeniør, damplo­ komotivets oppfinner 13: 299 14: 24, 127, 145, 154* - 2 0 : 36, 187, 201 Stephenson, Robert (1803-59), brit. jernbaneingeniør 14: 127, 147* - 2 0 : 187 Sterling Airways 18: 320 Sterne, Laurence (1713-68), brit. forf. 12: 32* Stern-gruppen, jødisk attentatorg. 18: 96 Stesikhoros (Teisias), gr. korlyriker omkr. 600 f.Kr. 3: 218 Stetoskop 19: 147 Stettin 7: 271 - 9: 37 - 11: 248, 253, 307 - 12: 216 -, freden i (1570) 11: 110 -, se også Szczecin Stettinius, Edward R. (1900-49), am. utenriksmin. 1944-45, USA’s FN-repr. 1945-46 18: 24* Steuben, Karl (1788-1856), ty. maler 14: 11 Stevenson, Adlai (1900-65), am. pol. 18: 223 Stevenson, Robert Louis (1850-94), skotsk forf. 15: 182 Stigbøyler 2 0 : 215 Stiklestad, slaget på (1030) 7: 195 - 8: 15 Stilicho, Flavius (ca. 360-408), vandal, vestrom. hæ rfører og stattholder 4 : 293*, 296 Stillehavet 10: 104* - 12: 20-23, 274 Stillehavskrigen, 1879-83 15: 129 -, Annen verdenskrig 17: 322-24 Stjerneordenen, fr. ridderorden 9: 29 Stock Exchange (Børsen), Lon­ don 19: 63* Stockholm 8: 150 - 9: 40 - 11: 96*, 308, 312 - 12: 102, 113, 168 - 15: 158* - 16: 171 Stockholms Enskilda Bank 15: 169 Stockholms-konferansen (1917) 16: 298 Stockholmsutstillingen, 1866 14: 306 - , 1930 17: 66 Stockton-Darlington-banen 14: 24, 14 5 ,1 5 4 Stoffmisbruk 19: 80

Stoisisme 3: 3 1 6 - 4 : 115, 165 Stolbova, freden i (1617) 11: 101 Stolypin, Pjotr Arkadjevitsj (1862-1911), russ. statsmin. 1905-11 15: 2 5 9 - 16: 52*-55, 61, 170 Stonehenge 1: 135, 150, 153*-54* Stora Kopparberget, Falun 11: 98*-100* Storborgerskapet 13: 33 Storbritannia (navn på De briti­ ske øyer etter personalunionen mellom England og Skottland i 1707) -, 1700-tallet 12: 61-65, 68, 71-77, 81-82, 85-89, 93.98, 100, 102, 104, 107, 110, 114-22, 135, 137, 144-47, 150, 156, 160, 163-66, 169, 173, 195, 206-07, 215, 245-46, 254-55, 260, 268, 324, 326, 330, 332 - 13: 12-13, 17-20, 26-28, 34-37, 41-43, 55, 58-81, 102-05, 143-45, 159, 180, 184-87 - 2 0 : 313-17 -, 1800-tallet 13: 212-14, 217-31, 240-44, 247, 252, 255-58, 269-70, 276, 289, 293-302, 305-07, 320-29 - 14: 75, 118-20, 1 2 5 - 3 9 - 15: 18-48, 149-51 - 2 0 : 312 -, beg. av 1900-tallet, til og med Første verdenskrig 15: 289 16: 16-22, 69-70, 82-85, 95-97, 1 0 0 ,1 0 6 -, mellomkrigstiden 16: 2 8 8-8 9 ,, 297-301, 3 1 9 - 2 0 - 17: 73-93 -, Annen verdenskrig og tiden etter 1945 17: 226, 239-44, 266 - 18: 28, 36, 47, 60-65, 68-69, 94-97, 103, 137, 145-46, 166, 173-77, 235-56 - 19: 69-72, 79, 279, 285-89 -, se også England, Nord-Irland o g Skottland Stor-Bulgaria 7: 92 - 15: 60 - 16:

88 Storck, Abraham (ca. 1630-1710), nederl. maler 11: 193 Store fartøyet, Det, Mahayana 20: 282 Store kanal, Den, Kina 5: 247, 261 - 2 0 : 176 Store Lavra, på Mont Athos 7: 181-82* Store nordiske krig, Den (1700-21) 11: 104, 256, 294, 296, 309 - 12: 216, 232 Store saltørken (Dasht-e Kavir) 6: 276 Stor-Hellas (Magna Graecia) 3: 77, 312 - 2 0 : 61 Storkyrkan, Stockholm 9: 285*

Storkyro - Sukkenes bro Storkyro, slaget ved (1714) 11: 303 Stormaktsmøte i Paris (1960) 18: 229* Stor-Serbia 16: 64, 79, 89 Stor-Tyskland 14: 240 - 17: 69, 268-70 Stourdza, Aleksander (1791-1854), moldavisk-russ. forf. og diplomat 14: 47 Stowe, Harriet Beecher (1811-96), am. forf. 14: 262*-63 Strabon el. Strabo (63 f.Kr.-19 e.Kr.), gr. geograf og hist. 3: 83, 3 2 0 - 4 : 183 Straffemetoder i Kina 15: 304*-05* Strafford, Thomas Wentworth, jarl av S. (1593-1641), eng. statsmann 11: 229-30* Stralsund 11: 79, 83, 248 Strasbourg (rom.: Argentoratum, ty.: Strassburg) 4: 223 - 9: 57-58, 292, 314, 3 1 9 - 11: 89, 174*-75 - 12: 6 8 - 20: 180 Strasbourg-avtalen (841) 7: 117 Strasser, Gregor (1892-1934), ty. nazi-pol. 17: 68*, 147 Strasser, Otto (1897-1974), ty. nazi-pol., bror av foregående 17: 147 Strateg, gr. leder av et hoplitt-regiment 3: 192 Strategic Air Command, Nebraska 19: 142* Strategic Arms Limitation Talks - SALT Strategic Defence Initiativ -» SDI Strauss, David Friedrich (1808-74), ty.-sveits. religionshist. 14: 199, 216, 244 - 15: 185 Strauss, Franz-Joseph (f. 1915), vestty. pol. 19: 73*-74 Strauss, Johan d.e. (1804-49), østerr. komponist 14: 237 Strauss, Johann d.y. (1825-99), østerr. komponist 14: 328 - 15: 177 Strauss, Richard (1864-1949), ty. komponist 15: 221 Streicher, Julius (1885-1946), ty. nazi-pol. 17: 331* Streiker 14: 195, 197*, 209 - 15: 162*, 258 - 16: 146*, 1 5 6 - 17: 74*, 84-87 Streikerett 2 0: 269 Strelitser, russ. infanteriavd. 11: 280-82, 285-86* Streptomycin 18: 324 Stresa-konferansen (1935) 17: 173, 185-86, 199

Stresemann, Gustav (1878-1929), ty. rikskansler 1923, utenriksmin. 1923-29 17: 57*-59, 61-62, 96 Stridsgass (Første verdenskrig) 16: 120, 124, 161, 215 Stridsvogner 1: 244 - 16: 12021*, 150, 161 - 17: 251*, 288* 18: 116*, 205*, 233* - 20: 241-43 Stridsøks-kultur 1: 155-61, 169, 172 Strikkemaskin 2 0 : 150* Strindberg, August (1849-1912), sv. forf. 15: 175, 184*, 217-18, 221-22, 274 Stroessner, Alfredo (f. 1912), militærdiktator i Paraguay fra 1954 19: 252*, 257, 265 Stroganov, Paul Aleksandrovitsj (1774-1817),.russ. adelig reformtilhenger 13: 227 Stromatolitt 19: 162 Strozzi, Nanni degli (d. 1428), florentinsk hærfører 9: 192 Struensee, Johann Friedrich (1737-72), ty.-da. lege og stats­ mann 1770-72 12: 199, 228, 240* Strøm, Halfdan (1863-1949), no. maler 15: 157 Stuart, huset (ætten) 11: 236, 239 - 12: 12 9 ,14 1 Stuart, Carl Magnus (ca. 1650-1705), sv. offiser 11: 298* Stubbs, George (1724-1806), brit. maler 13: 31 Studentokkupasjon av universite­ tet i Torino (1967) 19: 76 Studentopprøret i Paris (1968) 19: 67*-68* Stuka (Sturzkampfflugzeug) 17: 234*, 236 Stupa, buddhistisk monument 6: 140* Sture, sv. adelsslekt 9: 284 Sture, Sten d.e. (ca. 1440-1503), sv. riksforstander 1470-97 og 1501-03 11: 96 Sture, Sten d.y. (ca. 1492-1520), sv. riksforstander 1512-20 9: 299 Sturmabteilungen -» SA Styx 3: 148* Stohr, Ernst (1865-1917), østerr. kunstner 15: 217 Støpejern 2 0 : 128, 133 Støyplager 18: 323 - 19: 324* Stålhanske, Torsten (ca. 1594-1644), fi.-sv. offiser 20: 230 Stålhjelm 16: 151*

473

Stålpakten, ty.-ital. vennskaps­ pakt (22.5.1939) 17: 216-17 Stålproduksjon 14: 138 - 15: 16-17* - 18: 77* - 2 0 : 128, 143 Subatov, Sergej (1864-1917), russ. politisjef 1896-1902 15: 257-58 Subhuti, disippel av Buddha 5: 223* Subuktigin, samanidisk guvernør 976-98 10: 208 Subutai, mongolsk general i mid­ ten av 1200-tallet 5: 241 Sucre de Alcada, Antonio José de (1795-1830), Bolivias pres. 1828-29 14: 69 Sudan 10: 280, 284, 288, 330 15: 75, 78-79 - 18: 250 - 19: 193 Sudetlandet 17: 195-96, 208-09*, 269 Sudettyskere 17: 193-96, 204, 207 ’ Su Dingfang, kin. general omkr. 665 5: 156 Su Dongpo (1036-1101), kin. statsmann og litterat 5: 201, ^206-07, 228, 236 Sudra-kasten 2 0 : 86 Sudrøyene -> Hebridene Sue, (Marie-Joseph) Eugéne (1804-57), fr. forf. 14: 191 Suetonius, Gaius S. Tranquillus (ca. 70-ca. 140), rom. forf. og hist. 4 : 198, 203, 211, 235 - 9 : 189 Suezkanalen 14: 151-52*, 153*-54 - 15: 10, 73-74*, 75, 77, 79 18: 137, 145-46, 270 - 19: 198 Suez-krisen (1956) 18: 143-47, 264 Suffragetter 14: 273 - 16: 61*, 62*-63, 206 - 2 0 : 269 «Suffragister» 16: 61 Sufier, muslimske mystikere 10: 330 Suger (ca. 1081-1151), abbed i St. Denis, hist. 8: 216 Suharto, Ibrahim (f. 1921), indo­ nesisk general og pol., pres. fra 1968 18: 121 - 19: 222-23*, 224-225 Sui-dynastiet (581-618) 4 : 325 5: 16, 141 Suiko, jap. keiserinne 593-628 5: 281, 283 Sukarno, Achmed (1901-70), indonesisk pres. 1945-67 18: 112-13*, 114, 120-23 - 19: 223 Sukhomlinov, Vladimir (1848-1926), russ. general, krigsmin. 16: 187* Sukkenes bro, Venezia 2 0 : 307*

474

Sukker - Syagrius

Sukker, sukkerproduksjon 8: 75 9: 181 - 10: 198 - 11: 187 - 12: 56*-57, 74-75, 261 - 2 0 : 117-19 Sukkerloven fra 1764 (USA) 13: 48 Sukkerøyene 12: 72 Sukselainen, Vieno Johannes (f. 1906), fi. statsmin. 1957 og 1959-61 18: 181* Suliot-opprøret (1786) 14: 81 Sulla, Lucius Cornelius (ca. 138-78 f.Kr.), rom. statsmann og general 3 : 330 - 4 : 114, 125, 128-32*, 133, 138, 182, 1 9 6 - 6 : 84 Sullivan, sir Arthur (1842-1900), brit. komponist 15: 177 Sullivan, Louis Henry (1856-1924), am. arkitekt 15: 210-11

Sully, Maximilien de Béthune, hertug av S. (1559-1641), fr. min. 11: 135-39 - 2 0 : 153*, 263 Sulpice, Saint (d. 591), biskop i Bourges 4: 300 Sultan al Rum —■Muhammed 2. Sumatra 6: 169, 183 - 10: 186, 192-95 - 13: 325 - 17: 302 - 19: 161 Surner 2: 156-207 Sumpen (Le Marais) 13: 158 Sumuel, konge i Larsa på 1900-tallet f.Kr. 2: 208 Sundaøyene 11: 200 Sundsvall 11: 307 - 15: 159* Sun En (ca. 400), leder av et sørkin. bondeopprør omkr. 400 5: 132 Sungir 1: 69 Sunnitter, Sunna 6: 270, 301, 305 - 19: 188, 208 Sun Yatsen (1866-1925), kin. lege og pol., pres. 1921-25 15: 323-26, 327*-31 - 17: 134 Suomussalmi 17: 223-24 Supayalat, dronning av Burma, g.m. Thebaw 15: 41* Suppekjøkken 14: 213* - 15: 158* - 16: 23* - 17: 25*, 47* Suppiluliuma L, hetittisk konge ca. 1395-45 f.Kr. 2: 106, 120, 122, 234, 237 Surabaya 10: 189 Surat 10: 250, 270 - 12: 267*-68 Suribachi, Iw ojim a 17: 325* «Sur nedbør» 19: 321 Surrealister 15: 260 Surya, hinduisk solgud 6: 163 Suryavarman 2., konge i Khmerriket 1112-52 6: 192-93 Susa 2: 214-15, 246, 296, 306-07, 325 - 3 : 3 0 1 - 6: 81

Susanna, bibelsk person 7: 115* Susdal 7: 266 Suslov, Mikhail (1902-82), sovj. pol. og ideolog 19: 90-91*, 98*, 113-15 Susquehanna River 11: 213* Sussex 7: 71 «Sussex», torpederingen av 16: 130 Sutarna, konge av Mitanni omkr. 1400 f.Kr. 2: 106 Suttee, enkebrenning i India 15: 27 Suttner, Bertha von (1843-1914), østerr. baronesse og fredsforkjemper 15: 204-05* Sutton Hoo 7: 70, 72 Suvarnabhumi, «Gull-landet» 6: 1 7 4 ,17 8 Suvarnadvipa, «Gull-øya» 6: 174, 177 Suvurov, Alexander Vasiljevitsj (1729-1800), russ. general 13: 179 Suzhou 12: 281, 288 Su Zong, kin. keiser 756-62 5: 164 Svalbard 11: 191 Svarerstatuetter 2: 139* Svartebrødre 2 0 : 257 -, se også Dominikanere Svartebørs 16: 143, 187* Svartedauden 9: 47-49*, 50*-71, 75, 123 - 2 0 : 45, 66-67*, 68, 305 Svarte hånd, Den, serbisk undergrunnsorg. 16: 64-65, 101 Svarte torsdagen, Den (1929) 17: 9-10, 24* Svatjoslav, storfyrste av Kijev 1015-19 7: 260 Svatopluk (d. 894), fyrste av Stor-Måhren 870 7 : 268 Sveaborg festning, Finland 13: 245 - 14: 253-55* - 16: 52 Svear 7: 80-81 Sveijk, soldaten 16: 278* Svein Estridsson (ca. 1020-76), da. konge 1047 7: 217 Svein Tjugeskjegg (ca. 960-1014), da. konge 983-1014, no. konge 1000-1014 7 : 194, 201-202, 214 - 2 0 : 14 Sveits 8: 224-25, 272 - 9: 240, 244, 268, 312 - 11: 89, 167 12: 39, 45, 210, 229 - 13: 183, 188, 218, 263-64, 292 - 14: 217-18 - 2 0 : 267 Sveitsergarden 2 0 : 226-27* Sveitsiske konføderasjon, Den 13: 12 Svennegilder 2 0 : 269

Sverdlov, Jakov (1880-1919), sovj. pres. 1917-19 17: 111* Sverdlovsk -> Jekaterinburg Sverdriddere 8: 31 Sverdrup, Johan (1816-92), no. statsmin. 1884-89 15: 144* Sverdsmed 2 0 : 129* Sverige, svensker, i vikingtiden 7: 201, 204, 209, 217-18, 226, 297-98 -, middelalderen 8: 208, 230, 244 - 9 : 14, 34, 43, 56, 72, 281-85, 324, 328 -, 1600-tallet, stormaktstiden 11: 25, 27, 38, 41, 74, 78-82, 86, 89-90, 97-127, 172-74, 189, 201-04, 241, 248, 253, 260, 273-76, 287, 294, 297-98, 300, 303, 305-13, 320 - 2 0 : 311-12 -, 1700-tallet 12: 14, 44, 56, 68-69, 77, 85, 89, 92, 98, 109, 117, 122, 124, 207, 215, 232-33, 236, 238, 242 - 13: 12, 14, 19-20, 62, 141-42 -, 1800-tallet 13: 229, 239-45, 257-58, 263-64, 268, 270-71, 289-90 - 14: 15-17 - 15: 16-17, 146, 151 -, 1900-tallet 16: 30-31, 95, 138, 142-43, 245-48 - 17: 228 - 18: 180-81, 184 - 19: 275, 298 Sverige-Finland 9 : 282, 285 - 11: 308 - 12: 85 Sveriges rikes lag (1734) 4 : 323 Sverre (d. 1202), no. konge 1177 8: 207 Svie-(svedje-) bruk 1: 131-32, 164 - 2 0 : 53* «Svinekrigen» 16: 71, 78-79 Svinhufvud, Pehr Evind (1861-1944), fi. pres. 1931-37 16: 253* Svjatoslav, russ. storfyrste 945-72 7: 171, 212, 259* Svolder, slaget ved (1000) 7: 194, 215 - 2 0 : 14-15 Swahili 10: 321 Swan-teateret, London 11: 222* SWAPO, sørvestafr. frigjøringsorg. 19: 247 Swartz, Johan David (1678-1740), sv. maler 11: 309 Swazi 10: 325 Swaziland 18: 295 Swebach, Jacques Frangois (1769-1823), fr. maler 13: 254 Swift, Jonathan (1667-1745), brit. fo rf, domprost i Dublin 12: 30*, 149 Sword-stranden, Normandie 17: 308* Syagrius (430-87), rom. statthol­ der i Gallia 7: 58

Sybaris - Tamerlan Sybaris 3 : 77, 169 - 2 0 : 169 Sydney 1 0 : 180 - 13: 220* Sydpolen 12: 20, 22, 24-25 - 16: 15 Syene -* Aswan Syfilis 2 0 : 77, 163 Sykdomsbehandling (1500-tallet) 2 0 : 69* Sykehus 19: 150* Sykekasse 15: 165 Sykepleie (Første verdenskrig) 16: 150 Sykepleierutdannelse 14: 252 Syketrygd 15: 163 Sykler 15: 210, 214-16*, 272* 2 0 : 190* Suleyman (Soliman) (d. 1357/ 58), sønn av sultan Orhan 9: 120 Suleyman (Soliman) 2., den store (1496-1566), tyrk. sultan 1520 9: 134, 136, 138-39*, 140, 144-45 - 11: 322 Syloson, tyrann i Samos på 500-tallet f.Kr., bror til Polykrates 3: 185-86 Sylvester 1., pave 314-35 7: 25 Sylvester 2., egi. Gerbert fra Aurillac (ca. 938-1003), pave 999 7 : 235, 274, 299*, 327 - 8: 309 - 20: 281 Symaskiner 15: 272* Symposion, gr. drikkefest 3: 127-29, 131*, 133 Synagogen i Berlin (1938) 17: 152* Syrakus (Syracusai) 3: 76-77, 261, 312-13 - 4 : 84-85, 102 Syria 2: 237-38, 263, 273, 297-98 - 4 : 170 - 6: 61, 116, 260, 266, 282 - 7: 38-39, 162 - 8 : 17-18, 24-25, 28 - 9: 70-71, 123, 142 13: 187-89, 220 - 14: 93 - 16: 309 - 18: 95, 275-76, 280-81 19: 183, 192-94, 199 Szålazi, Ferenc (1897-1946), ung. offiser og pol., regjeringssjef 1944-45 17: 270 Szczecin 19: 100-01* -, se også Stettin Særmeldinger, Annen verdens­ krig 17: 281* Soderhamn 11: 307 Sodermanland, hertugen av -» Karl 13. Sodermark, O lof Johan (1790-1848), sv. maler 14: 135 Sølv 1: 206 - 9 : 185 - 10: 24 - 11: 24-25, 33, 46, 61, 136, 164, 202, 3 2 5 - 12: 75, 78, 81, 275, 282, 289-90, 324, 327 - 15: 112 - 2 0 : 133, 308, 311 Sølvtempelet, Ginkakuji 5: 315-16

Sør-Afrika 15: 73, 90-100 - 18: 46, 94, 258-62, 296-97* - 19: 249 Sør-Amerika 9: 327 - 10: 32 - 11: 167 - 12: 14, 24, 56, 199 - 13: 146-47, 307-21 - 14: 68-75 15: 126-34 -, se også Latin-Amerika o g de en­ kelte land Sør-Frankrike 8: 86, 211, 222, 243, 253-54, 268, 276 - 9: 29, 220-21 Sør-India 6: 166-67 - 10: 226-28, 233, 244, 249 Sør-Italia 7: 251 - 8: 87, 190, 208, 214 - 9 : 205, 229, 238 12: 98 Sør-Korea 18: 47, 126-28, 135 19: 47 Sørlige Song-dynasti -» Songdynastiet, Det sørlige Sør-Qi, kin. dynasti 479-502 5: 132 Sør-Rhodesia 18: 255-57 Sørvest-Afrika 15: 82, 98 Sør-Vietnam 18: 109, 112, 121, 1 3 6 - 1 9 : 27 - , se også Cochinkina Sør-Yemen 19: 192, 235 Søtpoteter 12: 47, 57, 282, 306 Såpeproduksjon 2 0: 167*-68

T

Tabasco, meks. by 10: 79-80 - , meks. delstat 10: 35-36, 76 Tabinshweti (d. 1550), konge av Burma 1531 10: 203 Tabriz 9: 142 Tacitus, Publius Cornelius (ca. 55-ca. 120), rom. hist. 1: 298-99, 3 2 9 - 4 : 162, 171, 195, 198, 237 Tadakuni -* Mizuno Tadakuni Tadmor (Palmyra) 2: 251 Tadukhipa, Mitanni-prinsesse på 1300-tallet f.Kr. 2: 107-08 Taft, William Howard (1857-1930), am. pres. 1909-13 16: 29, 203 Taft-Hartley-loven (1947) 18: 54 Taganka-teateret, Moskva 19: 113-14 Taharka, eg. konge i siste halvdel av 600-tallet f.Kr. 2: 142, 284 Tahiti (Otaheite) 12: 21*-22*, 200 - 15: 180* Taiho-lovene, Japan (702) 5: 288 Taika-ediktet, jap. jordreform (646) 5: 285, 295 - 15: 268 Taillevent, fr. mesterkokk på 1300-tallet 9: 252

475

Taine, Hippolyte (1828-93), fr. hist. og filosof 15: 66 Taiping, kin. prinsesse i første halvdel av 700-tallet 5: 160 Taiping-opprøret (1850-65) 15: 292-98 Taira, jap. adelsslekt 5: 298-302 Taira Kiyomori, hersker i Japan fra 1156 5: 301 Taiwan (Formosa) 12: 279, 296, 319 - 15: 284-85, 288, 308 17: 323 - 18: 84, 126, 129, 135, 216, 218 - 19: 31, 48 Tai Wu, kin. tuobahersker 424-52 5: 127, 129 Tai Zong (Li Shimin), kin. keiser 626-49 5: 148, 150*-52, 153*57, 167, 180, 236 Tai Zong, kin. keiser 976-97 5: 201 Tai Zu, f. Zhao Kuangyin, kin. keiser 960-76 5: 199-200*, 201-02

-, se også Zhu Yuanzhang Taj Mahal, Agra 10: 269* Takahira, Kogoro, jap. delegert til fredsforhandlingene i Portsmouth 1905 15: 256* Takamori — Saigo Takamori Takanen, Johannes (1849-85), finsk billedhugger 14: 275 Takatoki -> Hojo Takatoki Takayoshi, Kido (1833-77), jap. pol. 15: 269* Takeda Shingen (1521-73), jap. daimyo 5: 312 Takezaki Suenaga, jap. general i siste halvdel av 1200-tallet 5: 305* Takkola (Takua Pa) 6: 180 Talas, slaget ved (751) 5: 163 Talat pasja (1874-1921), tyrk. pol. 15: 263 Talbot, John, jarl av Shrewsbury (ca. 1388-1453), eng. hærfører, irsk kansler 9: 109 Talha, Muhammeds allierte 6: 263-64 Talionsprinsippet 2 0 : 247 Taljer 2 0 : 126, 173 Talleyrand-Périgord, Charles Maurice de (1754-1838), fr. bis­ kop og pol. 13: 126, 134*, 198-99*, 200*, 220, 262, 270, 274, 285*, 289-90*, 291* - 14: 12*, 19, 59*, 248 - 2 0 : 26 Tallien, Madame, f Thérésa Cabarrus (1773-1835), fr. sosietetskvinne 13: 190*, 196 Tallin(n) 7 : 298 - 14: 253 Tallsystemer 10: 40, 44 Tamerlan -* Timur Lenk

476

Tamiler - Tennis

Tamiler 6: 169-70 - 10: 193, 228-29 - 18: 118-19 - 19: 207-08, 216-17 Tammany Hall, New York 15: 145* - 17: 18 Tammerfors (1918) 16: 251-52 Tanagra 3: 229 Tanaka Kakuei (f. 1918), jap. pol., statsmin. 1972-74 19: 41*42, 45 Tanaquil, etruskisk dronning 4: 33 Tanegashima 5: 318 Tanganyika 18: 255 -, se også Tanzania Tang-dynastiet (618-906) 5: 16, 146-58, 163, 166, 168-70, 183, 18 6 ,1 8 9 Tanger 9: 170 - 15: 202 -, Vilhelm 2.s besøk i (31.3.1905) 16: 75* Tanguter 5: 127, 133, 213-14 Tanguy du Chåtel -> Duchåtel Tang Xianzu (1550-1617), kin. operakomponist 12: 288 Tanis 2: 74, 130 Tanjore 6: 160 Tankred av Lecce (d. 1195), kon­ ge på Sicilia 8: 209* Tanks -» Stridsvogner Tankskip 18: 322* - 2 0 : 186 Tannenberg, slaget ved (1914) 16: 116-17 Tanner, Våino (1881-1966), fi. statsmin. 1926-27 17: 223-24*, 225 Tanuma Okitsugu (1719-88), jap. reformpol. 5: 330 Tanutamen, nubisk hersker omkr. 650 f.Kr. 2: 143 Tanzania 18: 255 - 19: 237, 241-42, 246 - , se også Tysk Øst-Afrika Tao Hongjing (452-536), kin. daoistisk lege 5: 119-20 Taoisme -» Daoisme Taormina 7: 159, 166 Tao Yuanming (365-427), kin. dikter 5: 137 Taraki, Nur Mohammed (1917-79), afghansk regjerings­ sjef 1978-79 1 9 : 136 Taranto (Taras, Tarentum) 3: 77, 312-13 - 4 : 62-63 - 7: 233 Tarbagataj 12: 308 Tarde, Gabriel de (1843-1904), fr. sosiolog 15: 195 Targowicz-konføderasjonen 13: 153 Tarik Ibn Zijad (d. ca. 720), arab.-berbisk feltherre 6: 3 1 6 - 1 7 - 7 : 57 Tarim 12: 309

Tarquinii 3 : 85 - 4 : 15 Tarquinius Priscus, Lucius, kon­ ge i Roma (ca. 617-579 f.Kr.) 3: 80, 103 - 4 : 16, 22, 33 Tarquinius Superbus, Lucius (d. 495 f.Kr.), konge i Roma 534-510 f.Kr. 4 : 34, 46 Tarracina (Anxur) 4 : 51, 58 Tarsos 7: 166 Tartu (Jurjev) 7: 260 Tasadayer 1: 54 Tasjkent 5: 163 - 6: 234 - 9 : 142 Tasjkent-forliket 19: 209-10 Tasman, A beljanszoon (160359), nederl. sjøfarer og oppda­ gelsesreisende 10: 197-98 - 12: 20 Tasmania 10: 152, 184-85, 197 -

12: 21 Ta Som-helligdommen, Angkor 6: 193* Tatjana (1897-1917), russ. stor­ fyrstinne, datter av Nikolai 2. 16: 176*, 255* Tatlin, Vladimir (1885-1953), sovj. kunstner 17: 126 Tavastehus (Hameenlinna) (1918) 16: 253 Tavernier, Jean-Baptiste (1605-89), fr. gullsmed og rei­ sende 6: 213 Taxila 6: 149 Tayac 1: 52 Taylor, Alan John Percivale (f. 1906), brit. hist. 16: 93 - 2 0 : 26 Taylor, Frederick Winslow (1856-1915), am. rasjonaliseringsekspert 16: 28, 206 Taylor, Harriet Lacy (1807-74), brit. kvinnesakskvinne 15: 189, 193 Tchad 10: 280, 290 - 19: 193 Te 12: 75 - 13: 4 8 - 2 0 : 118-19* Teater 14: 27* - 15: 177 Tefnut, eg. gud 2: 16 Tefrik 7: 166 Tegnér, Esaias (1782-1846), sv. dikter 14: 21 Teheran (Rai) 9 : 142 - 19: 261-62 -, gisseldramaet i (1979-81) 19: 137*, 143, 304 Teheran-konferansen (1943) 17: 298 - 18: 28 Tehuantepec, meks. delstat 10: 60, 72 Teima 2: 302-03 Tein 2 0 : 148*-50 Teisias -* Stesikhoros Teja (Tejas) (d. 553), østgotisk konge 7: 35

Teje, eg. dronning omkr. 1400 f.Kr., g.m. Amenhotep 3. 2: 101*, 106-08, 114 Teknikk (1800-tallet) 14: 183-208 Tekrur 10: 294 Tekstilproduksjon 8: 176* - 9: 1 9 6 - 11: 25, 186, 216, 313 - 12: 63-64, 68, 124 - 13: 328 - 14: 131*, 138 - 2 0 : 155-58, 167, 312* Telamon (Talamone) 4: 78 Telefon 15: 11 - 19: 60* - 20: 204 Telegraf 14: 24, 28*-29* - 15: 11*, 270 - 2 0 : 142, 2 0 4 ’ Telekleides, gr. komedieforf. på 400-talIet f.Kr. 3: 246 Telepinu, hetittisk konge på 1500-tallet f.Kr. 2: 119 Telesatellitt 18: 305* Teleskop 12: 16 Televisjon (TV, Fjernsyn) 18: 16*, 151*-52, 162-63 ' - , se også Fjernsyn Telford, Thomas (1757-1834), brit. veiingeniør 14: 147 Tell Abu Hureyra 1: 106-11* Tell Ahmar -* Til Barsip Tell el-Amarna 2: 108 Tell el Farajin 2: 24 Tell el Jahudija 2: 77, 128 Tell el-Kebir, slaget ved (1882) 15: 76-77* Tell el-Sultån 1: 97*, 104 Tell Halaf 1: 109 - 2: 254 Tell Mardikh (tidl. Ebla) 2: 71, 75 Telloh (Girsu) 2: 173, 191 Teloven av 1773 13: 50-51 Telstar 1, am. satellitt 18: 305* Tempelherreordenen 8: 119*, 167 - 11: 137* Temple, Le, Paris 13: 159* Tempyo-kunst, jap. kunstretning i Naratiden (729-48) 5: 290-91 Temudjin -* Djengis-khan Tenayocå 10: 64* Tencin, Claudine Alexandrine Guérin de (1682-1749), fr. forf. og salongvertinne 12: 205 Tendai, buddhistisk sekt 5: 175 Tende (1796) 13: 181 Teng Hsiao-ping -* Deng Xiaoping Tennant, Charles (1768-1838), skotsk oppfinner 2 0 : 156 Tennessee 13: 304 - 14: 269 Tennessee Valley Authority (TVA) 17: 33-35* Tenniel, sir John (1820-1914), brit. tegner 15: 197 Tennis 15: 47-48*

Tennyson - Thevet Tennyson, lord Alfred (1809-92), brit. lyriker 14: 249 Tenochtitlån (nå: Mexico City) 10: 32, 65-72, 83*, 85, 87, 93, 95-99 Teotihuacån, Mexico 10: 47-48*, 49, 51, 54-55, 60 Teozacualco 10: 63 Tepaneker 10: 66, 70 Terborch, Gerhard (1617-81), nederl. maler 11: 88* Terboven, Joseph (1898-1945), ty. rikskommissær i Norge 1940-45 17: 231, 269* Terentia, g.m. Cicero omkr. 80 f.Kr. 4: 196 Terentius, Publius T. Afer (ca. 190-159 f.Kr.), rom. komediedikter 4 : 114 Terijoki-regjeringen, Finland 17: 225 Termodynamikk 20: 297 Termopylene 3: 209-12 - 4: 93 Teron (d. 472 f.Kr.), tyrann i Akragas 3: 216-17 Terpentin 12: 254 Terra Australis Incognita 12: 20, 144 Terre Napoléon, Australia 13: 220, 321 Terreur, La -* Terroren (1793-94) Territorial army, The 16: 95*, 9 9 ,1 0 8 Terrorbalanse 2 0: 244 Terroren, La Terreur, i Frankri­ ke (1793-94) 13: 161-72 Terrorisme 19: 75*-78, 185, 292, 298-99 Terry, Fernando Bélaunde -* Bélaunde Terry Tertullian, Quintus Septimus Florens (ca. 160-ca. 220), kirke­ fader fra Karthago 4 : 249 Teruel 9 : 156 Tervel, bulg. khan 701-22 7: 93 «Teselskapet» i Boston (16.12.1773) 13: 51-53, 58 Teseremoni, i Kina 5: 316 Teshub, torden- og regngud fra Lilleasia 6: 12* Test-akten (1673) 11: 242 - 12: 130 Teti, eg. konge 2290-68 f.Kr. 2: 35, 53 Tet-offensiven (1968) 19: 19-22 Tetollen i USA 13: 49 Tetzcoco 10: 65-68, 72, 98, 100 Tetzel, Johann (ca. 1465-1519), ty. dominikanermunk og avlatskremmer 9: 304 Teuta, illyrisk sjørøverdronning omkr. 200 f.Kr. 4: 91

Teutas, keltisk krigsgud 1: 288 Teutoburger-skogen (-wald), sla­ get i (9) 1: 324 - 4 : 162, 172 20: 214 Teutoner 4 : 124-25 Tevfik, Muhammed (1852-92), kediv av Egypt 1879 15: 75 Tevsjenko, sovj. generalløytnant 1945 18: 74* Texas 10: 18 - 14: 76, 267 - 15: 120 Texel (1797) 2 0 : 49 Thackeray, William Makepeace (1811-63), brit. forf. 14: 191 Thaifolk 6: 197, 204 - 10: 200-03 Thailand (Siam) 6: 174 - 10: 165, 200-04 - 18: 136, 303 - 19: 12*, 216-18, 222 -, se også Siam Thales (ca. 625-ca. 545 f.Kr.), gr. naturfilosof 3: 74, 163, 166-67, 273’ Thant, U (1909-74), FNs generalsekr. 1961-71 18: 296* Thapsus, slaget ved (47 f.Kr.) 4: 151-52 Thar-ørkenen 10: 207 Thatcher, Margaret (f. 1925), brit. pol., statsmin. fra 1979 19: 80, 269, 275*, 285-87*, 288, 306* That Luang-pagoden, Vientiane 10: 205* Thaton 6: 201-02 Theagenes, tyrann i Megara omkr. 650 f.Kr. 3: 101 Thebaw (1858-1916), konge av Burma 1878-85 15: 41* Thebe, Egvpt 2: 57-60, 76, 82, 94, 101, 130-31, 291 - 3 : 327 Theben, Hellas 3: 288-89, 297 Théléme, Rabelais’ humanistiske idealkloster 9: 252 Thema, bys. militærdistrikt el.len 7: 38, 158-59 - 8: 36-37 Themistokles (ca. 525-ca. 460 f.Kr.), athensk statsmann og hærfører 3 : 198, 205-07*, 208, 210, 212-14 - 6: 73 Themsen 11: 201*, 210*, 217, 219* - 12: 134-35* - 20: 134* The Nation, am. avis 15: 122 Theodebert L, frankisk konge 534-48 7: 35* Theoderik L, vestgotisk konge 418-51 4 : 297, 306 Theoderik den store (ca. 456-526), østgotisk konge fra 471, hersker over Italia fra 493 4 : 3 1 7 - 1 8 - 7 : 13*, 29, 50-51, 6 0 ,1 0 8 Theodor, St., Venezias skytshelgen 7: 2 8 0 ’ - 8: 199* - 13: 36*

477

Theodora (ca. 500-548), bys. kei­ serinne, g.m. Justinian 1. 6: 240 - 7 : 26*-27*, 33, 35 Theodora (ca. 810-67), bys. re­ gjerende keiserinne 842-56, g.m. Theofilos 7: 43, 155 Theodora (d. 1056), bys. re­ gjerende keiserinne 1042 og 1054-56 7: 173 Theodoros fra Tarsos (602-90), gr. munk, fra 669 erkebiskop av Canterbury 7: 74 Theodoros Studites (759-826), bys. klosterreformator 7: 48 Theodosius 1. den store (ca. 346-395), rom. keiser 379 4: 267, 288*-89, 293, 306, 318, 325 - 2 0 : 253, 279 Theodosius 2. (401-50), østrom. keiser 408 4: 289, 295, 318 - 6: 217 - 7: 33 Theofano (ca. 957-91), bys. prin­ sesse, ty.-rom. keiserinne, g.m. Otto 2. 972 7: 168, 170-71, 230*-33 Theofano, bys. keiserinne, g.m. Romanos 2. og Nikeforos 7: 167* Theofanos (d. 817), bvs. hist. 7: 180 Theofilos, bys. keiser 829-42 7: 155* Theofrastos (372-287 f.Kr.), gr. filosof og botaniker 3 : 314, 323 Theognis fra Megara, gr. dikter på 500-tallet f.Kr. 3: 129 Theokritos (ca. 300-260 f.Kr.), gr. dikter 3: 322, 324 Thera 1: 205, 207, 212-13, 215 3 : 69 Theramenes, athensk tyrann omkr. 400 f.Kr. 3 : 264 Thermer, Roma 4: 179 Thermidorianernes republikk i Frankrike (28.7.1794-9.11.1799) 13: 172-91 Theseion-tempelet, Athen 3: 246* Thesevs, gr. sagnhelt 1: 206, 209, 231 - 3 : 114, 150*, 246 Thesmoforier, fest for Demeter 3 : 152 Thespis, gr. dramatiker omkr. 550 f.Kr. 3: 154, 221, 223 Thessalia (1830) 14: 86 Thessalonike 7: 164, 166, 177 9: 16 -, se også Saloniki Thetes 3 : 122-23, 192, 240-41 Thévenin, Charles (1764-1838), fr. maler 13: 211, 237 Thevet, André (1502-90), fr. geo­ graf og hist. 10: 101, 244

478

Thiaumont - Tiridates

Thiaumont (1916) 16: 128 Thiers, Louis Adolphe (1797-1877), fr. pol. og hist., pres. 1871-73 13: 163 - 14: 34, 104, 323-24* Thieu -* Nguyen Van Thieu Thimonnier, Bathélémy (1793-1857), fr. skredder og mekaniker 14: 138 «Thingvalla», D/S 2 0 : 186 Thinis 2: 30, 155 Thinittisk tid 2: 30 Thira -» Thera Tholos, Akropolis 3: 193* Thomas, apostel -» Tomas Thomas, Ambroise (1811-96), fr. komponist 15: 178 Thomas, Sidney Gilchrist (185085), brit. metallurg og oppfin­ ner 15: 101 - 2 0: 143 Thomas av Aquino (1225-74), ital. filosof og teolog 5: 226 6: 305 - 8: 153, 288, 290*, 292, 300-02, 305, 311-14 - 2 0 : 287 Thomas Becket -» Becket Thomas de Pisan, ital.-fr. astro­ log på 1300-tallet 9: 251 Thomas-Gilchrist-prosessen 15: 101 - 16: 36 Thomas Slaven, bys. leiesoldat i beg. av 800-tallet 7: 155 Thorez, Maurice (1900-64), fr. kommunistleder, visestatsmin. 1946-47 18: 46 Thorn, Gaston (f. 1928), luxem­ bourgsk pol., statsmin. 1974-79 19: 296*, 307 Thornhill, sir James (1675-1734), eng. maler 12: 146 Thornycroft, sir William Hamo (1850-1925), brit. billedhugger 11: 237*-38 «Thorsheimer», tankskip 18: 322* Thorvaldsen, Bertel (1768-1844), da. billedhugger 14: 117 Thoth, eg. gud 2: 14-15, 18, 25, 86*, 139* Thothmose 1. Aakheperkara, eg. konge 1505-1493 f. Kr. 2: 81, 84-85*, 86 Thothmose 2. Aakheperenra, eg. konge 1493-90 f.Kr. 2: 81, 86, 94 Thothmose 3. Menkheperra (1490-38 f.Kr.), eg. konge 1468 2: 77, 81, 87, 90, 92-94*, 97 Thothmose 4. Menkheperura, eg. konge 1413-03 f.Kr. 2: 81, 97-99 Thrakia 4 : 193 - 6: 68 - 14: 86 16: 242

Thukydides (ca. 460-ca. 400 f.Kr.), gr. hist. 3: 12*, 219, 248, 261 - 9 : 192 Thukydides (471-399 f.Kr.), at­ hensk opposisjonsleder 3: 233 Thunberg, Carl Peter (1743-1828), sv. naturforsker 12: 42 Thun-Hohenstein, Franz (1811-88), østerr. greve, kansler 15: 46 Thurburbo Majus, Tunisia 4: 228-29* Thurioi, gr. koloni 3: 233 Thurn und Thaxis, ty. fyrstehus med postprivilegier 2 0 : 198, 202 Thliringen 7: 226 - 11: 95 Thuringer 7: 58 Thålmann, Ernst (1886-1944), ty. kommunistleder 17: 140* Thokolyi, Imre (1657-1705), ung. adelsmann 11: 262, 265, 330 Tiahuanaco 10: 106-08, 118, 124 Tiåmat, bab. sagnfigur 2: 248 Tian 5: 33, 47, 127 Tiandihui, Selskapet treenig­ heten 12: 319 Tianjin (Tientsin) 12: 331 - 15: 298, 307, 309, 315 Tianjin-avtalene (1858) 15: 297-98 Tianqi, kin. regjeringsperiode (1621-88) 12: 290 Tian Shan-fjellene 12: 309 Tiantai (Tendai), Lotussekten, kin. buddhistisk retning 5: 173, 175, 293, 304 Tianzin, kin., Himmelens sønn 5: 33 Tibbets, Paul, W., am. flyoffiser (1945) 17: 322 Tiber, departementet 13: 247 14: 64 Tiberius Claudius Nero (42 f.Kr.-37 e.Kr.), rom. keiser 14 e.Kr. 4 : 172-73, 181, 189, 190*-92, 197, 211, 2 4 6 - 2 0 : 216 Tiberius Claudius Nero, g.m. Livia, far til keiser Tiberius 4 : 181 Tibet 5: 155, 158, 160 - 12: 298, 308-09* - 15: 304 - 16: 82 - 18: 87 Tibetanere 5: 168 Tibul, egi. Albius Tibullus (ca. 54-19 f.Kr.), rom. dikter 4: 160 Tibur (Tivoli) 4: 56-57 Ticci Viracocha, inka-gud 10: 118 Tidemand, Adolph (1814-76), no. maler 20: 86 Tidsstudier 16: 28 Tiende til kirken 8: 134 - 13: 100, 108, 120, 131, 265

Tiergarten, Berlin 14: 308 Tietgen, Carl Frederik (18291901), da. finansmann 15: 168*-69 Tiflis, kuppet i (1907) 15: 250 Tiger, ty. stridsvogn 17: 247, 251* «Tigeren» -* Clemenceau, Georges Tiggere 2 0 : 308* Tiggermunker 6: 304 - 8: 160-62 -, se også Dominikanere o g Fransiskanere Tiglatpileser 1., ass. konge 1114-1076 f.Kr. 2: 250-56 Tiglatpileser 3., ass. konge ca. 745-727 f.Kr. 2: 262-63, 265-66, 270, 273 Tigranes, vasallkonge i Armenia 97-56 f.Kr. 6: 84 Tigris 2 0 : 59-60 Tikal, pyramidetempel 10: 33* Tilak, Bal Gangadh (1856-1920), ind. pol. 15: 33 Til Barsip (Tell Ahmar) 2: 265 Tilborch, Gillis van (ca. 1625-78), nederl. maler 11: 199 Tilens, Justus (1589-1630), flamsk maler 11: 61 Tillemans, Peter (1684-1734), ne­ derl. maler og tegner 12: 133 Tilly, Jean Tserclaes (1559-1632), ty. general 11: 77, 78-79, 82*-84, 1 0 6 - 2 0 : 71, 230 Tilsit, fredsavtalen i (8.7.1807) 13: 238*-39, 241, 269 Timar-systemet, tyrk. lensordning 9: 140 Timbuktu 10: 2 9 4-9 5 ’ Times, The, brit. avis 16: 100 2 0 : 205 Timesitheus (d. 244), rom. fi­ nansmann og feltherre 4: 262 Timoleon fra Korinth (ca. 410-337 f.Kr.), gr. feltherre og statsmann 3: 290 Timotheos (d. 354 f.Kr.), athensk strateg 3: 288 Timur Lenk (Timurlan) (1336-1405), mongolsk hersker 5: 266-67* - 9: 12T-23*, 124-25 - 10: 239-40*, 250 Tinit, Karthagos skytsgudinne 4: 98* Tinn 1: 205, 273 - 6: 174 - 9: 30 Tipu (Tippu) Sahib, egi. Fath Ali Khan (1753-99), fyrste av Mysore 13: 321-23* Tiranstredet 18: 281 Tiridates (Arsakes 2.) partisk selevkidefyrste 247-214 f.Kr. 6: 83

Tirol - «Torskekrigen» Tirol 9: 235, 265-66 - 13: 238, 252-53 «Tirpitz», ty. slagskip 17: 284 Tirpitz, Alfred von (1849-1930), ty. marinemin., storadmiral 15: 203 - 16: 67*, 85, 98 Tiryns 1: 219 Tischbein, Johann Heinrich W il­ helm (1751-1829), ty. maler 13: 16 Tiskassjoberget 11: 100* Tiso, Jozef (1887-1947), slovakisk regjeringssjef 17: 270 Tissafernes (d. 395 f.Kr.), pers. satrap i Sardes 3: 262-63* Tistedalen (1718) 11: 306* «Titanic», brit. passasjerskip 16: 17* - 2 0 : 144 Titicaca, øy i Titicacasjøen 10: 118 Titicaca-sjøen 10: 107, 115*, 117-18, 127 Tito, egi. Josip Broz (1892-1980), jugoslavisk kommunistleder og statsmann, pres. 1953-80 17: 280* - 18: 44*, 77, 79*. 140, 202*, 208*, 290*, 292 - 19: 130, 267, 301 Titu Cusi (d. 1571), inkafvrste 10: 151 Titusbuen, Roma 4: 37*, 211*, 227* - 2 0 : 298* Titus Flavius Vespasianus (39-81), rom. keiser 79 4 : 198, 203, 205, 208, 211, 227*, 238 Titus’ termer, Roma 4 : 177* Titusville, Pennsylvania 15: 120* Tivoli (Tibur) Roma 4 : 56-57,

222* Tivoli, København 14: 306 Tizoc, azt. konge 1483-86 10: 69 Tjære 12: 254 Tjæreborg-konsernet 18: 320 Tlacopan 10: 65-68, 100 Tlaloc, azt. gud 10: 47*, 49* Tlatelolco 10: 65, 68-69, 94, 98 Tlaxcala, meks. stat 10: 34, 74, 84, 92, 95*-96, 98 Tlaxcalteker 10: 86, 96 Tlemcen 6: 316 Toba, jap. keiser 1130-56 5: 300 Tobago 13: 65, 289 Tobakk 12: 57, 72*, 74*, 82*, 249-50, 253-54, 256, 324 - 20: 112* Tobasco 9: 184 Tobolsk, Sibir 16: 155* Tobruk 17: 292 Tocqueville, Alexis de (1805-59), fr. hist., forf. og pol. 13: 92 14: 36*, 51, 163-64, 184, 242, 274 - 15: 135, 189 - 2 0 : 29, 35 Todaiji 5: 289-90

Todar Mal, ind. raja på Akbars tid 10: 262, 264 Todt, Fritz (1891-1942), ty. inge­ niør, rustningsmin. 17: 162 Toga, rom. drakt 4: 50-5T , 117*, 227* Togo 15: 70* - 19: 236, 240-41 Togo Heihachiro (1847-1934), jap. admiral 15: 253, 286* Tojo Hideki (1884-1948), jap. ge­ neral, statsmin. 1941-45 17: 260-62*, 304 Tokharer (tokarer) 3: 320 - 5: 91 Tokimasa -* Hojo Tokimasa Tokugawa Ieyasu -* Ieyasu Tokugawa Ieyoshi — Ieyoshi Tokugawa-shogunatet 15: 264, 266-67 Tokugawa Yoshimasa (Yoshimune) -» Yoshimune Tokugawa Yoshinobu (Keiki) -> Yoshinobu Tokyo (Edo) 5: 332 - 15: 265*, 267*-68, 27T-72* - 17: 260 18: 193* - 19: 45 Tokyo-møtet (1979) 19: 304 Tolbukhin, Fjodor I. (1894-1949), sovj. general 17: 320 Toledo (Toletum) 6: 317 - 7: 304 - 8: 18*, 24, 36, 42, 28485* - 9 : 23, 158 Toledo-traktaten 9 : 180 Toleranseediktet av 1781 13: 136, 139 Tollan 10: 52 Toller, Ernst (1893-1939), ty. re­ volusjonær forf. 16: 230* Toll-grenser (-murer) 14: 133 — 15: 154-56 Toll-loven 1879, ty. 15: 155 Tollund-mannen 1: 296*-99 Tollunion, europeisk 16: 71 -, se også Zollverein Tolomeo-familien 8: 186 Tolosa (Toulouse) 4: 297 Tolstoj, Dmitrij (1823-89), russ. innenriksmin. 15: 241 Tolstoj, Leo (1828-1910), russ. forf. 14: 9, 26, 53, 146, 178, 253 - 15: 167*, 204, 236, 250 Tolteker 10: 51*, 52*-54, 58-60, 62-63 Tomahawk, am. krysserrakett 19: 117* Tomas, apostel 7: 133* Tomasi di Lampedusa, Giuseppe (1896-1957), ital. forf. 14: 259 Tomebamba (Tumipampa) 10: 129 Tomilav, kroatisk konge 915 7: 271

479

Tomkins, P.W. (1759-1840), brit. maler 13: 213 Tomomi, Iwakura -* Iwakura Tomskij, Mikhail P. (1880-1936), sovj. pol. 17: 115*, 130 Tone, Theobald Wolfe (1763-98), irsk jurist og pol. 13: 146, 184-85 Tonga-øyene 10: 160, 197 Tonghak, hemmelig kin. selskap 15: 309 Tongmenghui (Den revolusjo­ nære allianse), Kina 1905 15: 3 2 3 ,3 2 6 Tongwenguan, Instituttet for all­ menne språk i Kina 15: 299-300 Tongzhi (Det felles styre), kin. regjeringsperiode (1862-74) 15: 299 Tongzhou (1900) 15: 315 Tonkin 10: 198, 200 - 15: 48, 89 Tonkin-resolusjonen (1964) 19: 32 Topa Inca Yupanqui, 10. inkafyrste 1471-93 10: 119, 120*-24, 1 2 9 ,1 3 2 ,1 3 8 Topelius, Zacharias (1818-98), fi.sv. forf. 14: 30, 40, 141, 215 Toppmøter, politiske 19: 302, 303*-05, 312 Tor, gammelger. gud 7: 66, 84 Toramana, ind. hunafvrste på 500-tallet 6: 163 Torbay 11: 245 - 12: 132 Torch, Operasjon 17: 294-95 Torcy, Jean Baptiste Colbert, marquis de T. (1665-1746), fr. diplomat 11: 180, 182 Tordesillas-avtalen (1494) 9: 181 Tore Hund (d. ca. 1032), høv­ ding i Hålogaland 7 : 195*, 216 Torgau, de alliertes møte i (1945) 17: 320-21* Torino 13: 150 - 19: 76 Tornabuoni, Lucrezia (1425-82), mor til Lorenzo og Giuliano de Medici 9: 226 Torp, Oscar (1893-1958), no. pol. 18: 318 Torpedering av skip 16: 130-31* - 17: 306* Torpedoer 15: 254 Torquemada, Tomas de (1420-98), dominikaner, sp. storinkvisitor 9: 160 - 2 0 : 272 Torres, Luis de, jødisk tolk for Columbus i siste halvdel av 1400-tallet 9: 180 Torres-stredet 10: 176 Torrigiano, Pietro (1472-1522), ital. billedhugger 9: 114* Torsborgen, Gotland 1: 325*-26* «Torskekrigen» 19: 313

480

Torstein Knarresmed

Torstein Knarresmed, en av Olav den helliges banemenn i 1030 7: 195* Torstensson, Lennart (1603-51), sv. general 11: 86 - 2 0 : 230 Torvald Kodransson, isl. væring omkr. år 1000 7: 213 Tory-partiet, brit. pol. parti 11: 182, 243 - 12: 130-31, 140-42, 149, 151 - 13: 66, 69, 297 Toscana 4 : 15-16 - 8: 178, 196 9: 241 - 12: 100, 115, 229-31, 238, 242 - 13: 246, 291 - 14: 218-20, 257 Toscanelli, Paolo (1397-1482), florentinsk geograf 9 : 178 Toscanos 3: 37 Toshimichi, Okubo -* Okubo Toshodaiji-tempelet 5: 290 Totem, totempæler 10: 8*, 172* Totleben, Eduard (1818-84), ty.født oberst i russ. tjeneste 14: 252 Totonaker 10: 82-84 Tott, Frangois de (1733-93), ung.-fr. baron 12: 263 Toulon 12: 47 - 16: 168 Toulouse 7: 243 - 11: 163 - 16: 156-57 Toulouse, Louis Alexandre de Bourbon, greve av T. (1678-1737) 11: 37* Toulouse-Lautrec, Henri de (1864-1901), fr. maler 15: 192 Toungoo-dynastiet 10: 203 Touraine 7: 243 Tour de France 15: 216 Touré, Ahmed Sékou (1922-84), Guineas pres. 1958-84 18: 293* - 19: 229* Tournachon, Félix (1820-1910), fr. fotograf, kalt Nadar 14: 310 Tournon, Charles de (1668-1710), kardinal, pavelig legat i Beijing 12: 318 Tours 7: 198 Tourville, Anne Hilarion de Cotentin, greve av T. (1642-1701), fr. admiral 11: 175* Toussaint-L’Ouverture, FrangoisDominique (1746-1803), Haitis 1. pres. 1801 13: 147*, 220, 318, 320* Tovar, Juan de, sp. forf. i slutten av 1500-tallet 10: 91 Tower, London 9: 113* - 11: 210*, 219*, 230* - 2 0 : 46* Tower Bridge, London 17: 241* Towneley, Charles (1737-1805), brit. kunstsamler 12: 35* Townshend-lovene (1767-70) 13: 49-50

Trinity College Toynbee, Arnold (1889-1975), brit. hist. 4 : 105, 108 - 2 0 : 327 Toyotomi Hideyoshi (1536-98), jap. statsmann 5: 314 - 12: 281 Trades Union Act (1871) 2 0 : 270 Trades Union Congress (TUC) 15: 10, 160 - 17: 86 Trade unions 14: 192 Trafalgar, slaget ved (20.10.1805) 13: 42, 223* - 2 0 : 73 Trafalgar Square, London (1945) 18: 60* Traini, Francesco (ca. 1321-47), ital. maler 9: 53, 228 Trajan, egi. Marcus Ulpius Trajanus (53-117), rom. keiser 98 4 : 9, 206, 212-13*, 215, 223, 310, 326 - 2 0: 279, 299 Trajans termer, Roma 4 : 177* Trajansøylen, Roma 1: 324* - 4 : 207*, 212*, 214M 5* Traktor i Sovjet 17: 121* - 18: 200

Tran, vietn. dynasti 10: 200 Tranmæl, Martin (1879-1967), no. pol. 16: 248* T ran queb ar 10: 250 Transilvania (Siebenbiirgen) 9: 141 - 11: 259-64, 327 - 13: 114-16, 118 - 14: 238, 255 - 17: 316 Transistorer 18: 311-12*, 313-14 Transjordan 18: 95, 99-100, 137 Transkaspiske jernbane 16: 272 Transplantasjon 19: 149 Transportbånd-produksjon 16: 28* Transportmidler 15: 170-73 Transsibirske jernbane 15: 1415*, 245*, 250, 254 Transvaal 15: 91-95 Trapezunt 7 : 177 - 9: 16 Trasimenussjøen, slaget ved (217 f.Kr.) 4: 81 Trasybulos, tyrann i Miletos omkr. 580 3: 104 Trebia, slaget ved (218 f.kr.) 4 : 81 Treblinka, konsentrasjonsleir 17: 276 Tredemølle 2 0 : 182* Tredje intermedium 2: 130 Tredje internasjonale (Komin­ tern) 17: 98 Tredje laterankonsil, Det (1179) 8: 135 Tredjestanden, Frankrike 13: 95, 97, 100-01*, 106-08, 122-23, 149 «Tredje verden, Den» 18: 282-304 Treenigheten, Sanhehui, hemme­ lig selskap i Kina 15: 326

Trekeiserforbundet, Dreikaiserbund ty.-østerr.-russ. nøytralitetsforbund (1881-84) 15: 62, 63*-64, 66 Trekeisermøtet i Skierniewice (1884) 15: 56* Tre kongedømmer, De, Kina 220-80 6: 16, 113-17, 134 «Tre kroner», da. krigsskip 11: 118* Trekull og trekullfremstilling 12: 58, 65, 76 - 2 0 : 54* Trelast 2 0 : 136 Trelleborg 7: 192* Tremaktspakten, Tyskland, Italia, Japan (1940) 17: 246, 257, 260, 270 Trento -* Trient Trepov, Fjodor F., russ. politi­ sjef i St. Petersburg 1878 15: 240 Treskeverk 2 0 : 119-20* Tres Zapotes, olmekisk kultur­ sentrum 10: 39 Tretten koloniene (statene), De, i USA 13: 44-47, 51, 57, 82-91 «Trettis komité, De», Paris 13: 105 Trettiårskrigen (1618-48) 11: 67, 70*-95, 104-05, 117, 147, 226, 250, 259 Trevelyan, George Macaulay (1876-1962), brit. hist. 9: 72 11: 218 Trevi-fontenen, Roma 4 : 179 Trevor-Roper, Hugh Redwald, baron Dacre (f. 1914), brit. hist. 11: 23-24 Treårskrigen (1848-50) 14: 226-27 Trianon 12: 168 Tribhuvana, indonesisk dron­ ning, regent fra 1329 10: 190 Tribonianus (d. ca. 545), østrom. jurist 7: 28 Tribunat, i Napoleons Frankrike 17: 27* Tribune Tower, Chicago 17: 27* Trient, konsilet i (1545-63) 9: 324-25* Trier 4 : 223-24*, 309 - 9: 298 13: 183 -, se også Augusta Treverorum Trieste 13: 254, 291 - 16: 220 1 7 : 180 Trigault, Nicolas (1577-1628), fr. jesuittmisjonær 12: 284 Trillebår 2 0 : 176 Trimm, Thimothée -* Lespes, Léo Trinidad 13: 214 - 19: 267 Trinity College, Cambridge 12: 14*

Trinity College - Tupac Amaru Trinity College, Dublin 13: 73* «Tripitaka», buddhistisk tekst­ samling 5: 179, 222 Tripoli (Libya) 6: 314 —9: 16 — 16: 75 Tripolis (Tripolitania) 1911 16: 86-87 Trippelallianse, brit.-østerr.-fr. forbund (3.1.1815) 13: 290 -, eng.-holl.-sv. forbund (1668) 11: 69, 172, 201 -, ty.-østerr.-ital. militærforbund (1882) 15: 63-64 - 16: 82 Trippelintervensjonen (1895) 15: 285-86 Triptolemos 6: 15* Trireme, gr. skip 3: 185*, 207 Triumvirat, Det første, Cæsar, Pompeius og Crassus 4 : 140 - , Det annet, Octavianus, Marcus Antonius og Lepidus 4 : 158 Trobriand-øyene 10: 177 Trocadero, festning i Spania 14:

66 Troja 3: 47-49, 52 Trolle, Gustav (1488-1535), sv. erkebiskop 9: 282 Trondheim (1940) 17: 230 Trondhiemske Selskab, Det 2 0 : 202 Troppau-kongressen (1820-21) 14: 59-61 Trotskij, Leo (Lev), egi. Bronstein, også kalt Janovskij (18791940), russ. revolusjonær 15: 257 - 16: 180*, 191-92, 195, 197*-98, 244*, 254, 256-57*, 258, 275 - 17: 111*, 114-16, 130-31* - 2 0 : 331 Trotyl 2 0 : 169 Troyes-traktaten (1420) 9: 98, 105 Trudoviker, russ. parti 16: 52, 17 7 ,1 7 9 Trujillo 10: 111 Trujillo y Molina, Rafael (1891-1961), dominikansk pres. 1930-38 og 1942-52 19: 253 Truman, Harry S. (1884-1972), am. pres. 1945-53 17: 37, 4041*, 318, 326, 330* - 18: 11*. 28*, 34*, 36-37, 43*, 50-51*, 52*-56, 96, 126-29, 133, 156, 160, 184-85, 301 - 20: 18 Truman-doktrinen (1947) 18: 35-37, 40, 48 - 2 0 : 48 Trumbull, John (1756-1843), am. maler 13: 61, 83 Trustdannelser i USA 15: 119 16: 26, 28 Truvor, varjagisk høvding i Isborsk i 860-årene 7: 209 Trygdeordninger 15: 165 - 18: 61

Trykkefrihet 13: 75, 90 - 14: 103-04, 231 Trykkeri, trvkkteknikk 5: 223 13: 120* - 14: 186* - 2 0 : 206 Trøndelag 11: 306 Tsaritsyn (Stalingrad), 1918 16: 260-61 -, se også Stalingrad Tsarskoje Selo (nå: Pusjkin) 16: 176-77, 255 Tsetseflue 10: 293*, 300 Tsewang Araptan (1643-1727), vestmongolsk høvding 12: 308-09 Tshombe, Moise (1919-69), statsmin. i Kongo (nå: Zaire) 1964-65 18: 236 Tsjebrikov, Viktor M. (f. 1923), sovj. general og KGB-sjef 19: 114 Tsjeka’en, russ. hemmelig politi 1 6 : 194-95, 270 Tsjekhov, Anton (1860-1904), russ. forf. 15: 175, 222, 236*37, 243 Tsjekkere 7: 226, 269 - 14: 230-31 - 15: 150 - 16: 223, 229 Tsjekkiske legioner 16: 254-55, 257, 260, 264, 265*-67 Tsjekkoslovakia 7: 90 - 16: 223, 254, 265, 267, 275, 309 - 17: 105, 135-36, 166-67, 192-96, 203-11*, 212*, 269, 282, 3 2 0 18: 39-40*, 41*, 78-81, 99, 145, 207 - 19: 89, 94-96*, 97-99 2 0 : 17 Tsjernaja sotna, russ. bander 15: 258 Tsjernenko, Konstantin (1911-85), soyj. generalsekr. 1984-85 19: 88, H2*-13 Tsjernigov 7: 257 Tsjernysjevskij, Nikolaj (1828-89), russ. revolusjonær 15: 238 Tsjervonenko, Stepan V. (f. 1915), soyj. diplomat og ambas­ sadør 19: 97 Tsjesme, slaget ved (1770) 12: 263 Tsongkhaba (d. 1419), lamaistisk reformator 12: 307-08* Tsugaru-stredet 5: 303 Tsukuba, jap. forskningsby 19: 46* Tsunayoshi (1646-1709), jap. statsmann av Tokugawa-ætten, shogun 1680 5: 326 Tsushima-stredet, sjøslaget i (27.5.1905) 15: 21. 252-53*, 254, 286 - 2 0 : 239 Tu (T’agj, kin. åndevesen 5: 22

481

Tuberkulose 14: 165 - 15: 158, 174, 187, 213 - 18: 325-28 - 2 0 : 297 TUC -» Trades Union Congress Tucholsky, Kurt (1890-1935), ty. forf., fra 1929 bosatt i Sverige 17: 155 Tucumån 10: 102, 124, 126 Tudeh, iransk venstreorientert parti 19: 187-88 Tudor, eng. dynasti 1485-1603 9: 111*, 113-14, 278-79 Tudor, Owen (ca. 1400-61), wali­ sisk adelsmann, g.m. Henrik 5.s enke, Katarina, 1422 9: 113-14 Tu Duc, egi. Hoang Nham (1830-83), vietn. keiser 1847 15: 49 Tufan-stammer, tibetanske 5: 158 Tughluq-dynastiet (1320-1413), ind. slekt 10: 234-35, 239, 250 Tugril Khan (d. 1279), tyrk. gu­ vernør i Bengal 10: 218-19 Tuileriene, Paris 13: 122, 130*, 150, 154-55*, 207, 259, 285 14: 222 Tujue, sentralasiatisk tyrk. folk på 600-tallet 5: 90 Tukulti-Ninurta L, ass. konge 1243-07 f.Kr. 2: 241*-43, 246, 254, 282 Tukulti-Ninurta 2. (d. 884 f.Kr.), ass. konge 2: 256 Tula (Tollan), Mexico 10: 50*, 51*-53 - 19: 260* Tului, mongolsk fyrste i Karakorum 1227, sønn av Djengiskhan 5: 240, 242 Tumbez 10: 120, 126, 129, 137, 139 Tungabhadra 10: 241 Tungindustri 2 0 : 315 Tungtvannssabotasjen på Rjukan (1942/43) 17: 280 Tunguser 5: 90, 217, 220 Tun-huang 6: 140 Tunis (før 698: Karthago, s.d.) 6: 314, 322 - 7 : 165 - 9: 140* - 11: 42 - 17: 295-96 Tunisia 15: 63. 84 - 18: 250 - 19: 193 Tunnelbygging 14: 156-57* Tuoba, nordkin. tunguserstamme 5: 125, 130 Tuoba-riket (-folket) 5: 126-29, 132, 213 Tupac Amaru (d. 1572), inkafyrste 10: 151 Tupac Amaru 2., egi. José Gabriel Condorcanqui (ca. 1742-81), peruviansk opprørsleder 13: 115-16, 117*-18, 316, 318, 320

482

Tupamaros - U-hjelp

Tupamaros, latinam. bygeriljaer 19: 252-53 Tura 2: 44 Turenne, Henri de Latour d’Auvergne, vicomte de T. (1611-75), fr. general 11: 69, 87, 17 0 ,1 7 2 Turfan, by 12: 308 Turfan, fyrstedømme 5: 93, 144 Turgeis (d. 845), no. vikinghøvding 7: 192 Turgenjev, Ivan Sergejevitsj (1818-83), russ. forf. 14: 40, 184, 191, 276, 278 - 15: 239 Turgenjev, Nikolaj Ivanovitsj 1790-1871), russ. hist. 14: 53-54 Turgot, Anne Robert Jacques, baron de 1’Aulne (1727-81), fr. fysiokrat, fmansmin. 12: 197, 209, 231, 235 - 13: 102, 130 Turisme 15: 177-79, 287* Turkanasjøen, Kenya 19: 163-64 Turkestan 8: 27 Turki, wahabittisk fyrste i 1830-årene 14: 93 Turner, Joseph Mallord William (1775-1851), brit. maler 14: 160 Turtanu, øverstkom. i Assyria 2: 265, 268 Tusci -* Etruskere Tusculum 4 : 56 Tusens tog, De 14: 259 Tushpa (Van) 2: 274 Tushratta, konge av Mitanni omkr. 1400 f.Kr. 2: 107-08, 122, 234 Tuskegee-instituttet, Alabama 15: 111*

Tutankhamon Nebkheperura, eg. konge 1346-37 f.Kr. 2: 81, 112, 114-15*, 116M 7*, 118*, 122-23*, 134, 232, 234-36 Tutsi-stammen, Burundi 19: 238 Tuttul (Hit) 2: 177 Tutu, Desmond Mpilo (f. 1931), sørafr. erkebiskop 19: 249* Tutub (Khafadja) 2: 163 Tuyuhun, kin. xianbi-høvding på 300-tallet 5: 125 Tuyuhun-folket, ved Koko-nor 5: 1 2 6 ,15 5 TVA (Tennessee Valley Authority) 17: 33, 35* Tvangsarbeidsleirer i Sovjetunio­ nen 1 7 :1 2 8 Tvangsforing av en suffragette 16: 63* Tver 9: 45 TV ->• Fjernsyn og Televisjon Twain, Mark, psevd. f. Samuel Langhorn Clemens (1835-1910), am. forf. 15: 102, 126, 177, 182*

Twiggy, egi. Lesley Hornby (f. 1950), brit. fotomodell og skue­ spiller 19: 79* Twist, dans 18: 156 Twitchett, Denis (f. 1925), brit. sinolog 5: 147 Tyler, Wat (d. 1381), eng. bondeopprører 9: 61*-62, 77 Typologi, Montelius’ teori 1: 220 Tyranner, gr. 3: 60, 92-93, 99 Tyrkere 7: 36, 46 - 8: 213 - 9: 70, 123-29, 143-51, 182 - 11: 61, 264, 320, 326 -, se også Seldsjukker Tyrkia, på 1600- og 1700-tallet 11: 260, 303, 332-33 - 12: 98, 104, 124, 127, 260-65 -, på 1800-tallet 14: 77-78, 81, 93-95, 249, 254 - 15: 59-60, 263 -, i beg. av 1900-tallet 16: 57, 80-81, 87-89, 122-23, 218-20, 241- 43, 271-73, 309 -, etter 1945 18: 34-37, 133, 13738, 243 - 19: 179-80 -, se også Osmanske riket, Det Tyros 2: 234, 258, 300 - 3: 36-37 - 4: 68 - 9: 16 Tyrtaios, gr. dikter på 600-tallet 3: 129 Tyskebryggen (Bryggen), Bergen 9: 3 7 ’ , 40 Tyske demokratiske republikk, Den (DDR) -► Øst-Tyskland Tyske forbund, Det (1815) 13: 291-92 - 14: 18-19, 241, 297 Tyske orden, Den 8: 30-33 - 9: 42, 45 - 11: 110, 247, 273-74, 310 Tyske riksdag, Den 13: 20 Tysk-konservative parti, Det 15: 67, 146 Tyskland, Det tyske riket, i mid­ delalderen 7: 132, 223-33, 237-39, 244, 255, 277, 293, 300, 302, 305, 313, 3 1 6 - 8: 76, 81, 83, 98, 100-02, 163, 206, 208, 210-13, 225-28, 243, 256, 270, 277, 324 - 9: 12-13, 34, 54, 56, 254, 261, 265, 267, 285, 305 -, på 1600-tallet 11: 11, 20, 22, 27, 31-32, 71-72, 74, 78-95, 123-24, 145, 147, 174, 180, 188, 227, 247, 252, 257-60, 265-67, 305 - , på 1700-tallet 12: 44-46, 89, 97, 104, 169, 215 - 13: 16, 19-20, 36

1800-tallet 13: 220, 238-39, 250-54, 269, 276-77, 288, 291, 293 - 14: 18, 45-51, 134, 214, 224-28, 232-34, 240-42, 290-98, 316-22 - 15: 51-59, 66-72 - , på 1900-tallet 16: 34-43, 66-69, 75-77, 82-84, 96, 98, 104-06, 224-31, 310-13 - 17: 42-72, 138-78, 216-19, 322 18: 9*. 31 *-33*, 35, 66 -, se også Vest-Tyskland o g Øst-Tyskland Tysklands samling 1865-71 (kart) 14: 315 Tysk nasjonalisme 13: 251 Tysk romantikk 14: 30 Tysk-romerske keiserdømme, Det 7: 239 - 9 : 254 - 11: 10 13: 11 -, se også Habsburgdynastiet Tysk-russisk ikke-angrepspakt (23.8.1939) 17: 214-16 Tysk Sørvest-Afrika (Namibia) 15: 70, 72, 89-90 - 16: 81 Tysk Øst-Afrika (Tanzania) 15: 70, 89-90 Tangri, Altaj-stammenes himmelgud 5: 127 Toloer, østtyrk. lydfolk 5: 155 Tømmer 9 : 39, 41 - 11: 316 Tønning 11: 303 Tørrfisk 9 : 39 Tørråte 20: 51-52, 120 - , på

U

U2, am. spionfly 18: 228* Uadjet, eg. slangegudinne 2: 50 Uadjkheperra -* Kamose «Uamerikansk» virksomhet, ko­ mité for 18: 50-51 Ubar-Tutu, sum. konge omkr. 2900 f.Kr. 2: 159 U-båter 15: 203 - 16: 201*, 219 17: 305* - 19: 122* - 2 0 : 239 Ubåtkrigen, Første verdenskrig 16: 130-31, 200-03 -, Annen verdenskrig 17: 303-04*, 305 Ucumari, inkahærfører på 1500-tallet 10: 134-35 Uenis (Unas), eg. konge 2340-20 f.Kr. 2: 35, 51-52 UFA (Universum Film A.G.), ty. filmselskap 17: 154 - 2 0 : 208 Uganda 10: 286, 321, 330 - 15: 87 - 18: 255 - 19: 226, 237-38, 246 Ugarit (Ras Shamra) 2: 95, 229 Uggårda, Gotland 1: 224* U-hjelp 19: 318-19, 328 - , se også Utviklingshjelp

Uigurer - Ur-Babu Uigurer, folkeslag i Mongolia 5: 154*-55, 162, 164, 166, 168, 216, 238 - 6: 234 Uinnskrenkede ubåtkrig 1917 16: 200-01*, 202 (kart) Uitlanders, brit. innvandrere i Transvaal 15: 94-95 Ujamaa, afr. form for sosialisme, spesielt i Tanzania 19: 243, 246 Uji, jap. storslekter 5 : 285-86 Ujiji, Tanzania 15: 80 Ujjain 6: 25, 134, 154 Ukiyoe-tresnitt 15: 266* Ukko, fi. overgud 7: 84 Ukraina, på 1600-tallet 11: 16, 22, 265, 268, 270, 272, 277, 301, 310, 318-21, 330 -, på 1800-tallet 14: 109 - 15: 242, 247 -, på 1900-tallet 16: 74, 197-98, 248, 254, 263, 274-76 - 17: 249, 269-70 - 2 0 : 86 Ulam-Buriash, konge av Babylon på 1400-tallet f.Kr. 2 : 232 Ulan Bator 12: 308 Ulåszlå (Vladislav) 1. (1424-44), ung. konge 1440, som Vladislav 3. av Polen fra 1434 9 : 125* Ulbricht, W alter (1893-1973), østty. statssjef 1953-73 18: 207* - 19: 97 Ulemaer, islamske Koran- og lovkyndige 9: 139, 146-48 - 15: 261 Uleåborg 14: 253 Ulfeldt, Corfitz (1606-64), da. rikshovmester 11: 120-21* Uli, flyplass i Biafra 19: 231 Uljanov, Aleksandr (d. 1877), russ. revolusjonær, bror av Le­ nin 15: 241 Uljanov, Vladimir -* Lenin Ull, ullproduksjon og industri 8: 86, 1 7 6 - 7 8 - 9 : 18, 30-32*, 143, 166, 196, 198, 202-03 - 11: 186, 216, 220, 253 - 12: 63-64, 149, 254 - 2 0 : 15 2 ,15 8 Ulm 9: 57 -, slaget ved (20.10.1805) 13: 223, 230, 236-37* Ulpianus, Domitius (ca. 170-228), rom. rettslærd 4: 231-32, 259 Ulrik (1578-1624), da. hertug, sønn av Fredrik 2., yngre bror av Kristian 4. 2 0 : 108 Ulster 12: 132 - 13: 71, 184 - 16: 21 Ultralydskanner 19: 148* Uluch Ali, algirsk sjørøver i slut­ ten av 1500-tallet 9: 149 «Ulveflokktaktikken» (Annen ver­ denskrig) 17: 305

Ulykkes-forsikring (-trygd) 15: 16 3 ,16 5 Umako -» Soga Umako Uman 17: 250 Umberto 1. (1844-1900), ital. konge 1878 15: 223 Umezo, Yoshijiro (1882-1949), jap. general, stabssjef 1944-45 17: 327* Umeå 11: 307 Umma 2: 165-66, 170, 177, 204 Ummani, eg. rådgiver 2 : 264 Unas -» Uenis UNCTAD (United Nations Con­ ference on Trade and Develop­ ment), FNs org. for handel og utvikling, grl. 1964 18: 297-99 19: 316 Underernæring 18: 330* Undergrunnsbane 15: 212 - 16: 13* Underhuset, Storbr. 13: 20*, 27 15: 151* Undervannsbåter -* U-båter Undervisning, i Burma 18: 107* i India 18: 115* -, se også Skoler UNESCO (United Nations Edu­ cational, Scientific and Cultural Organization), grl. 1946 18: 115, 144 - 19: 314 Ungarn, ungarer, i middelal­ deren 7: 164, 225-29, 257, 272-76, 296 - 8: 28, 76, 79, 208, 213, 228, 230, 270 - 9: 125, 265-66, 270, 285, 320-21, 328 -, på 1600-tallet 11: 22, 76, 88, 259, 261-65, 328, 332 -, på 1700-tallet 12: 14, 89-90, 221-22, 225 - 13: 17, 29, 96, 114, 116, 138-39 -, på 1800-tallet 14: 88-89, 116, 236-39, 290, 298-99 -, på 1900-tallet fram til 1945 16: 44-48, 223, 229-30, 241, 309 17: 192, 194, 246, 249, 270, 314, 316 - 18: 11 - , etter 1945 18: 79-81, 204*-05‘ , 206-07, 216 - 19: 89, 103, 295 Ungarske riksdag (1764) 13: 20 Ungdomsopprør i 1960-årene 19: 65-67*, 92 Unge Europa, Det 14: 216 Unge Italia, Det (La Giovine Ita­ lia) 14: 216 Unge Polen, Det 14: 216 Unge Tyrkia, Det (La Jeune Turquie), tyrk. avis utg. i Frankrike 16: 57 Unge Tyskland, Det 14: 216 Ungtyrkere 15: 263 - 16: 57, 87, 243

483

UNICEF (United Nations Inter­ national Children’s Emergency Fund), FNs barnefond, grl. 1948 18: 326* Unidad Popular, chilensk folke­ front 19: 254-55 Uniformitetsakten (1559), eng. lov vedr. Den anglikanske kirke 11: 208 Unionen av de sosialistiske sov­ jetrepublikker - USSR, ny for­ fatning 1924 17: 113 -, se også Sovjetunionen Unionistene, Storbr. 15: 150 Union Pacific, am. jernbanesel­ skap 14: 157, 159 - 15: 10 - 2 0 : 188 Union Sacrée (1914-19) 16: 134, 296 - 17: 97 Unionsoppløsningen SverigeNorge (1905) 16: 31* United Irishmen, The 13: 184 United Nations, De forente na­ sjoner -* FN United Nations Conference on Trade and Development -* UNCTAD United Nations W ar Crimes Commission (UNWCC) 17: 331 UNIVAC 1, datamaskin 18: 313 Universets tilblivelse 19: 156 Universiteter 8 : 295* - 12: 250* 14: 44*, 47-51 Universitetsstyring i HitlerTyskland 17: 156* Universitetsutdannelse i Russ­ land 14: 116 Unni, erkebiskop i Hamburg i beg. av 900-tallet 7 : 217 Unter den Linden, Berlin 14: 308* Unterwalden 9: 240 U Nu - Nu, U UNWCC -* United Nations War Crimes Commission Upanishadene 2 0 : 282 Upanishad-religion 6: 16, 19, 29, 32 - 10: 216 Upernavik 2 0 : 38 Uppsala 7: 204, 297 - 9: 286, 288 - 11: 108 - 14: 44*, 227 Ur 2 : 150, 165, 167, 177, 186, 193-96, 200-09 - 6: 59, 97 Uranienborg, Ven 11: 123* - 12:

11* Uranos, himmelhvelvingen i gr. mytologi 3: 175 Uranus, planet 19: 159 Urartu 2 : 274-75, 295 - 3: 37 Ur-Babu, konge i Lagash omkr. 2190 f.Kr. 2: 188

484

Urban - Vandaler

Urban 2., egi. Odo de Lagny (ca. 1042-1099), pave 1088 7: 245, 290-91* - 8: 19*, 105 Urban 5., egi. Guillaume Grimoard (1310-70), pave 1362 9: 210 Urbanisering 13: 31 - 16: 11-12 Urbillum (Erbil) 2 : 196 Uret 8: 306-09 Ureus-slangen 2 : 64 Urgulanilla, g.m. keiser Claudius 4 : 12, 19 Urkish 2: 230 Ur-Nammu, konge over Ur fra 2160 f.Kr. 2: 192*-94*, 195-96*, 197, 201-02 Ur-Nammus lov 2: 194-95, 203, 216 Ur-Nanshe, konge i Lagash på 2000-tallet f.Kr. 2 : 173* Urnefeltkulturen 1: 219, 222 Urnesstil 7 : 309* Ur-Nungal, sønn av Gilgamesh 2: 167 Urubamba-dalen 10: 125* Uruguay 10: 102 - 13: 316 - 14: 69 - 15: 128, 131-33 - 19: 252-53 - 2 0 : 325 Uru-inim-gina, konge i Lagash ca. 2410 f.Kr. 2 : 172-75, 191 Uruk (Warka, Erek) 2 : 148-53, 156-57, 160-64, 167, 177, 181, 188, 197, 208, 309 Uru-ku (tidl.: Lagash) 2: 228 Urumchi 12: 308 Ur-Zababa, konge av Kish på 2300-tallet f.Kr. 2 : 176, 218 USA, United States o f America, på 1700-tallet 12: 81, 215 - 13: 61, 63-64*, 65, 82-91, 146, 300- 08 - 2 0 : 268 -, på 1800-tallet 14: 75-76, 261-72 - 15: 101-26, 145, 306 -, på 1900-tallet, inntil 1945 1 6 f 25-29, 200-12, 264*, 267, 301- 06, 3 1 6 - 1 9 - 17: 9-41, 257-67 - 18: 10-12 -, etter 1945 18: 21-26, 34-35, 42-56, 94, 96, 130-36, 141-42, 145, 148-52, 156-63, 222-23, 229-30, 239-45 - 19: 280-85, 314 -, se også Nord-Amerika Usama (1095-1188), arab. forf. 8: 43, 66 Userkaef, eg. konge 2480-72 f.Kr. 2: 35, 50 Usermaatra-merijamen -* Ram­ ses 3. Usermaatra-setepenra -» Ramses

2. Ushebtij-statuetter 2: 139* USSR -» Sovjetunionen

Ussuri, grenseelv mellem Kina og Sovjetunionen 15: 298 - 19: 39 Ustasja, jug. fascistorg. 17: 270 Ustinov, Dmitrij (1908-84), sovj. forsvarsmin. 1976-84 19: 113, 126*-27 Usumacinta 10: 56 Uta, ty. grevinne omkr. 1250 8: 67* ' Utah 10: 13 Utah-stranden, Normandie 17: 308* Utamaro, Kitagawa (1754-1806), jap. kunstner 5: 328 U Thant — Thant, U Utica 4 : 100* Utilitarisme 14: 185 Utnapishtim, mes. syndflodshelt 2: 179 Uto-aztekiske indianere 10: 18 Utrecht 11: 54, 186, 205 - 13: 76 - 17: 236 -, freden i (1713) 11: 69, 177*, 182, 185, 256, 267, 305 - 12: 72, 74, 141 -, konventet i (1784-86) 13: 75 -, unionen i (1579) 11: 59 Uttar Pradesh 19: 206 Utvandring, emigrasjon 14: 122-23*, 161, 162*-63* - 15: 8*, 12-14, 103-09, 111-12, 305-06* 16: 26, 30, 33, 314 - 2 0 : 84-85*, 86* Utviklingshjelp 18: 14, 142, 299-302 se også U-hjelp Utviklingslæren 14: 202-04 Uvarov, Sergej Semjonovitsj (1786-1855), russ. undervisningsmin. 14: 115 Uxmal 10: 55* U yb jo op den (f. 1919), nederl. statsmin. 1973-77 19: 275 Uylenburgh, Saskia van (d. 1642), g.m. Rembrandt i 1634 11: 205* Uza-Hor-resnet, eg. flåtekommandant omkr. 520 f.Kr. 6: 63-64, 66 Uzzano, Niccolo da (1359-1431), florentinsk pol. 9: 192

V

V -l, ty. rakettvåpen, Vergeltungswaffe 17: 313* - 2 0 : 243* V-2 17: 313 V-tegnet, under Annen verdens­ krig 17: 244* Vaclav -> Wenceslas Vadstena 9: 210

Vairokana Buddha 5: 159*, 175, 289 Vaishya, ind. frie menns kaste 6: 23 Vajrabodhi, ind. buddhistmunk i Kina på 700-tallet 6: 183 Vaksinering 15: 187 - 16: 162* 2 0 : 329* Valaker 7: 93 Valakia 9 : 141 - 11: 332 - 13: 239 - 14: 83, 86, 88 Valamo kloster 7 : 298 Valcamonica 1: 168, 233, 237 Valdaj 7 : 205 Valdemar 1. den store (1131-82), da. konge 1157 7: 78, 205 - 20: 14 Valdemar 4. Atterdag (ca. 1320-75), da. konge 1340 9 : 41, 280 - 20: 260 Valdensere 8: 158 Valencia 8 : 44 - 9 : 24, 154-55, 164 - 11: 62-63 - 17: 189 Valenciennes 11: 183 Valens, Flavius (328-378), yngre bror av Valentinian L, som tok Valens til medregent i 364 1: 322 - 4 : 289, 292 Valentinian 1. Flavius (ca. 321-375), rom. keiser 364 4 : 266, 287, 296*, 312, 318 Valentinian 3. (419-455), vestrom. keiser 425 4 : 289, 297, 300, 307 Valerian, egi. Publius Licinius Valerianus (193-ca. 260), rom. keiser 253 4 : 256, 263 - 6: 211* Valerius Maximus, rom. forf. i 1. årh. e. Kr. 4: 60 Valéry, Paul (1871-1945), fr. filo­ sof 20: 17 Valgreform i Storbr. (1780-årene) 13: 68-70, 73 Valhall 7 : 84, 207 Valla, Lorenzo (1405-57), ital. humanist 9: 287 Valmy, slaget ved (20.9.1792) 13: 157*-59 - 2 0 : 235-36 Valparaiso 13: 311 Valseverk 2 0 : 160 Valtellina 11: 145, 147 Valverde, Vincente de, sp. dominikaner i beg. av 1500-tallet 10: 142-43* Vancouver 10: 12 - 12: 23 - 15: 40 Vancouver, George (1757-98), brit. sjøoffiser og oppdagelses­ reisende 12: 23* Vandaler 4: 250, 266, 285, 298, 3 1 7 - 7 : 10, 35

Vandamme - Vercellae Vandamme, Dominique-René (1770-1830), fr. marskalk 13: 277 Vandenburg-resolusjonen (3.6.1948) 18: 42 Vanderbilt, Cornelius (1794-1877), am. finansmann og jernbaneeier 15: 118-20 Vanderbilt, William (1821-85), am. jernbaneeier, sønn av Cor­ nelius V. 15: 120* Van Diemens land 10: 197 Vandrefuglbevegelsen 15: 216 «Vanguard», am. satellitt 18: 307 Van Loo, Charles André, kalt Carle (1705-65), fr. maler 11: 299 - 2 0 : 233 Vanndiligence 2 0 : 183* Vannforsyningsteknikk i romerti­ den 4 : 313 Vannhjul 7: 306 Vannkraft 2 0 : 126, 131, 143 Vannmøller 4 : 328 - 8: 88* - 2 0: 1 2 8 , 130*-31 Vannpipe 18: 265* Vannsag 8 : 308* - 2 0 : 133 Vannstoffbomben 18: 132 Vanvitelli -» Wittel, Kaspar van Vanzetti, Bartolomeo (1888-1927), ital.-am. fiske­ handler, anarkist 17: 16*-17* Varahran 1., sassanidekonge 273-76 6: 225 Varahran 5., sassanidekonge 421-39 6: 218 Varennes, kongefamilien stoppes i (1791) 13: 150-51* Vargas, Getulio (1883-1954), bras. diktator 1930-45, pres. 1951-54 18: 289* Varjager 7: 94, 209-10, 258, 262 Varna, slaget ved (1444) 9 : 125, 130 Varro, Gaius Terentius, rom. konsul 216 f.Kr. 4 : 84 Varro, Marcus Terentius (116-27 f.Kr.), rom. pol. og forf. 2 0 : 61 Varuna, ind. gud 6: 22, 199* Varus, Publius Quintilius (d. 9 e.Kr.), rom. stattholder i Germania 1: 324 - 4 : 172, 202 Vasari, Giorgio (1511-74), ital. ar­ kitekt og maler 9 : 204 - 2 0 : 134 Vasco da Gama -* Gama, Vasco da Vasilij 3. Ivanovitsj (1479-1533), storfyrste av Moskva 1505 11: 271 Vasilij-øya, Leningrad 11: 293* Vaskemaskiner 17: 13* - 18: 152 Vassar College 15: 190*

Vassilchikov, russ. løytnant, en av Katarina den stores mange elskere 13: 22 Vasudeva, hinduisk gud 6: 138 Vasvar, freden i (1664) 11: 262-63 Vatikanet 8 : 128 - 12: 318 - 18: 178-79 - , konkordat med Italia (1929) 17: 181 Vauban, Sébastian Le Prestre, marquis de V. (1633-1707), fr. marskalk og ingeniøroffiser 11: 154, 170, 184 Vaucanson,Jacques de (1709-82), fr. oppfinner 20: 159 Vaugelas, Claude Favre, baron de Perouges, seigneur de V. (1585-1650), fr. filolog 20: 202 Vaux (1916) 16: 128 Veblen, Thorstein Bunde (1857-1929), am. sosiolog og økonom 15: 104*, 120 Vecchietta, egi. Lorenzo di Pietro (ca. 1412-1480), ital. maler 9 : 211 Veda-kulturen 2: 312, 328 Veda-religionen 6: 21, 28, 31, 158 - 10: 226 Vedbæk, Sjælland 1: 90-93 Vega, Lope de, egi. Lope Felix de Vega Carpio (1562-1635), sp. dikter 11: 69, 221-22 Vegetius, Flavius Vegetius Renatus, rom. militærforf. i siste halvdel av 300-tallet 4 : 313 Veggaviser i Kina 19: 36*, 38* Veiarbeidsplikt i Frankrike (la corvée) 13: 103 Veibygging 14: 147 - 15: 172-73 Veil, Simone (f. 1927), fr. pol. 19: 78* Veji 4 : 16, 39, 43-44, 53, 55 Vejstrup Skov 1: 82 Vekselbruk 14: 125 Vekseler 13: 133* - 2 0 : 262*, 303* Velasco Alvarado, Juan (f. 1910), peruviansk offiser, pres. 1968-75 19: 258 Velasquez, Diego (ca. 1465-ca. 1524), sp. guvernør på Cuba 10: 77*, 82, 89 Velazquez, Diego de Silva (1599-1660), sp. maler 11: 62, 64, 69 Veldeke, Heinrich von -* Heinrich von V. Velferdskomiteen i Paris (1793-94) 13: 160-68, 171-72, 174, 191 Velferdsstaten 18: 60-63, 150, 180

485

Velitrae (Velletri) 4 : 57 Velosiped (Veltepeter) 14: 312* 2 0 : 190* Ven, Øresund 12: 11 Venceslas -» Wenceslas Vendée, opprør i 13: 150, 160, 16 5 ,17 5 Vendome, fr. adelsfamilie 11: 142 Vendome, Louis Joseph, hertug av V. (1654-1712), fr. feltherre 11: 170, 181-82 Venezia, i middelalderen 7: 46, 110, 177, 251, 304, 3 1 0 - 8: 19, 26-27, 45*, 131, 172, 179, 191, 196-98*, 199*-200, 213 - 9: 15-17, 118, 134, 142, 188, 196, 200, 204-09, 215, 220, 222, 225, 229, 237-38, 240, 246, 274, 288-91 - 2 0 : 264, 306-07*, 308 -, på 1600-tallet 11: 9, 12-13, 139, 260-61*, 264-65, 322-30 -, på 1700-tallet 12: 50 - 13: 18, 36*, 183 -, på 1800-tallet 13: 219-20, 238, 257, 259, 297 -, toppmøtet i (1980) 19: 304 Venezuela 10: 32 - 13: 308, 31516, 319-20 - 14: 68, 74 - 15: 124, 131-32 - 19: 253, 259, 262*-63, 272 Venizelos, Eleutherios (1864-1936), gr. statsmin. 1910-15 16: 31, 123-24, 220, 242*-43 Ventris, Michael (1922-56), brit. arkeolog og språkforsker 1: 2 1 4 - 1 5 - 3 : 27 Venus, planet 12: 11, 20-21 - 19: 158 Venus, rom. gudinne 4 : 232 - 8: 255* «Venus» fra Catal Hiiyiik 1: 116* «Venus» fra Dolni Vestonice 1: 73* «Venus» fra Laussel 1: 51* «Venus» fra Milo (Melos) 3: 15* «Venus» fra Tell Halaf 1: 109* «Venus» fra W illendorf 1: 65* Venus og Romas tempel, Roma 4: 177* Vepser, fi.-ugrisk stammefolk 7:

86 Vera Cruz, meks. by 9 : 184 - 10: 38-39, 75*, 79 Vera Cruz, meks. delstat 10: 36, 56, 68, 76, 90 Verbiest, Ferdinand (1623-88), flamsk astronom, matematiker og jesuittpater 12: 315, 318 Vercellae, slaget ved (101 f.Kr.) 4: 126

486

Vercingetorix - Victoriakorset

Vercingetorix (d. 47 f.Kr.), gal­ lisk hærfører 4 : 144* Verdensbanken (International Bank for Reconstruction and Development - IBRD) 18: 24, 63, 301 - 19: 61, 319 Verdens helseorganisasjon -» WHO Verdenskommunismen 16: 277 1 8 :1 3 0

Verdenskrig, Første (1914-18) 16: 108-65, 200-21 -, Annen 17: 216-55, 263-333 Verdenspostunionen 15: 167 2 0 : 203 Verdensutstillingen, i London 1851 14: 304*, 305*-06 - 2 0 : 315-16* i Paris 1867 14: 303*-04*, 306 i Paris 1900 15: 206, 209* Verdi, Francesco Ubertini, dei, kalt: Il Bacchiacca (1494-1557), ital. maler 9: 191 Verdi, Giuseppe (1813-1901), ital. komponist 14: 152 Verdun 13: 154, 156 - , slaget om (1916) 16: 127-28*, 129*, 152, 156 Verdun-avtalen 843 7 : 117-18 Vereenigde Oost Indie Compagnie (V.O.I.C.) 10: 195*-96 Veretsjagin, Vassily (1842-1904), russ. maler 13: 273 Vergennes, Charles Gravier, comte de V. (1719-87), fr. utenriksmin. 13: 61 - 2 0 : 234 Vergil, Publius Vergilus Maro (70 f. Kr.-19 e.Kr.), rom. dikter 3 : 2 7 6 - 4 : 19, 22, 104, 112, 161-62, 324* - 8 : 327 - 9 : 189 Vergniaud, Pierre (1753-93), fr. ledende girondiner 13: 149 Verktøymaskin 2 0 : 158-59*, 160 Verlaine, Paul (1844-96), fr. dik­ ter 15: 218 Vermeer van Delft, Jan (1632-75), nederl. maler 11: 8, 207 - 2 0 : 311 Vermont, USA (1791) 13: 304 Verne, Jules (1828-1905), fr. forf. 14: 310 - 15: 10, 46 Verneplikt 15: 136-37* - 16: 111, 14 5 ,1 5 4 Vernet, Horace (1789-1863), fr. maler 13: 157, 281 - 14: 105 Vernet, Joseph (1714-89), fr. ma­ ler 1 2 :1 5 8 Verona 4 : 111, 2 1 6 - 9 : 202 Verona-kongressen (1822) 14: 59-61, 66, 75 Verres, Gaius Licinius (ca. 119-43 f.Kr.), rom. stattholder på Sici­ lia 73-71 4: 121

Versailles 11: 154*, 155*, 156*, 157*, 158*, 159*, 161*, 165, 184, 2 5 6 - 12: 166, 1 6 8 - 13: 18-19*, 94*-97*, 99, 107*-09*, 120-22 14: 105*, 318, 320* - 16: 238-39* - 20: 135 - , fredskonferansen i (1919) 16: 231- 39* - 17: 95* - , kvinnetoget til (1789) 13: 120- 21*, 122

-, toppmøtet i (1982) 19: 304 Vervekontor, Petrograd (1917) 16: 182* Vervingsplakater (Første ver­ denskrig) 16: 137*, 140*, 144*-45*, 207* Vervins, freden i (1598) 11: 48 Vesalius, Andreas (1514-64), flamsk anatom 12: 49 - 20: 288 Vespasian, egi. Titus Flavius Vespasianus (9-79), rom. keiser 69 4 : 203-06, 208*, 314 Vespasian-tempelet, Roma 4 : 217* Vespucci, Amerigo (1451-1512), ital. sjøfarer 9: 180, 184*-85 Vespucci, Simonetta (ca. 1450-80), ital., modell for Botticelli 9: 219, 220*-21 Vest-Afrika 12: 81 Vestalinner 4: 195-96 - 6: 14* Vest-Berlin 18: 41-43*, 225-26, 23233*, 234*-35 - , se også Berlin «Vestbredden», Israel 19: 171, 184, 196-97 Vest-Galizia (1809) 13: 254 Vestgoter -» Visigoter Vestindia 10: 32, 313 - 11: 50, 215, 218 - 12: 15, 56*-57, 72, 74, 81, 118-22, 199, 253, 255 13: 43, 63-64, 80-81, 84, 87, 222, 305, 308 - 14: 72 Vestindiske kompani, Det 11: 202 Vest-Irian 18: 114 Vest-Liao -* Xi Liao Vest-Liao-riket 5: 216 Vest-Pakistan 18: 117-18 - 19: 206, 209, 211 Vest-Preussen 11: 95 - 12: 220 Vestris, Gaetano (1729-1808), ital.-fr. danser 13: 199* Vestromerske rike 4: 317, 295-96, 304-05, 317, 320 - 7: 50 Vestslaver 7: 267, 293 Vest-tyrkere 5: 141, 144, 155, 15 8 ,16 2 Vest-Tyskland (Forbundsre­ publikken Tyskland - BRD) 18: 41-42, 59-60, 66, 133-34*, 141, 169-73, 225-26 - 19: 60*, 72-75, 83, 291-94

Vest-Wei, kin. dynasti (535-56) 5: 130, 132 Vest-Xia-riket 5 : 213, 216, 239-40 Vesuv (1880-årene) 15: 179* Veto (Liberum veto) i Polen 13: 140-41 Vetsera, Maria (1869-89), rum. baronesse, erkehertug Rudolfs elskerinne 15: 64* Veving 2 0 : 149-50*, 151* Vevstol, vevemaskin 13: 298 - 14: 138 - 2 0 : 150-51*, 155 Via Appia 4 : 23*, 47, 60 Via Flaminia 4 : 78 Via Latina 4 : 51, 58 Via Ostia 4 : 32* Via Sacra 4; 10*, 217* Via Salaria 4 : 27 Via Valeria 4 : 23, 60 Vibia Matidia, søster av Hadrians hustru Sabina 4 : 243* Viborg, Karelen 11: 300, 305, 307 - 14: 53 - 16: 252 - 17: 226 Vichy-regimet i Frankrike (1940-42) 17: 238, 269 - 18: 67 Vicksburg, slaget ved (1863) 14: 269 Vicky -* Victoria Victor, Sextus Aurelius, rom. hist. i siste halvdel av 300-tallet 4: 220 Victor 3., egi. Desiderius fra Monte Cassino (ca. 1027-87), pave 1086 8: 109* Victoria, Australia 10: 181 Victoria, rom. seiersgudinne 4 : 168*, 227* Victoria (1819-1901), dronning av Storbritannia og Irland 1837 12: 140, 329 - 14: 106, 228, 314* - 15: 18*, 22, 27*, 32*, 37, 41, 79, 95*, 141, 150, 232 - 16: 84 - 2 0 : 158, 203* Victoria (1840-1901), keiserinne av Tyskland, g.m. Fredrik 3. Vilhelm 1858, datter av dron­ ning Victoria av Storbr. 15: 66*, 71 - 16: 35 Victoria av Sachsen-Coburg (1786-1861), mor til dronning Victoria av Storbr. 14: 107 Victoria Adelaide (1840-1901), ty. keiserinne, g.m. Vilhelm 1. 15: 47

«Victoria» («Vittoria»), Magellans skip 9 : 183* - 10: 158 «Victoria and Albert», kongelig yacht 15: 19* Victoriafallene (Mosi-oa-tun-ya) 10: 323* Victoriakorset 15: 95

Victoria - Visconti Victoria Louise, ty. prinsesse, datter av Vilhelm 2. 16: 35 Victoria Station, Bombay 15: 26* «Victory», Nelsons flaggskip 13: 42* Victory-skip 17: 39* Videla, Jorge Rafael (f. 1925), arg. general, pres. 1976-81 19: 268 Videnskabernes Selskab 2 0 : 202 Vienne (Vienna) 4 : 224 - , konsilet i (1311-12) 8: 164 Vientiane 10: 204 Vietcong, sørvietn. geriljabevegelse 19: 10-15, 17-18, 26-29 Vietminh, vietn. frihetsbevegelse 18: 108-12, 122 Vietnam 10: 198-200 - 15: 48-50 - 18: 108-12, 121-22 - 19: 11-19, 22, 26, 30, 36, 218, 220-21 2 0 : 209 -, fredsforhandlinger i Paris (1968-72) 19: 28 Vietnam-demonstrasjon i USA 19: 19* Vietnamkrigen, Den første (1945-54) 18: 108-12 -, Den andre (1958-75) 19: 8-33, 61, 65 Vigée-Lebrun, Louise-Elisabeth (1755-1842), fr. maler 13: 99 Vijaya (d. 1329), konge på Java under navnet Kertarajasa 1293 10: 188-90* Vijayanagar 10: 231, 241-46, 249, 259 Vikinger 7: 116, 120, 185-221, 245, 266-67, 308 - 8: 79 - 20: 89-90*, 91, 216-17*, 218 -, skip 7: 186*-87*, 219* - 20: 170*, 178, 217 -, tog 7: 185-221* Viktor Emanuel 2. (1820-78), konge av Sardinia-Piemonte 1849, ital. konge 1861-78 14: 157, 256*, 259* Viktor Emanuel 3. (1869-1947), ital. konge 1900-44(46), keiser av Etiopia 1936 16: 220*, 286, 315* - 17: 176, 300 - 18: 66 Viktorianisme 14: 264 Vilcas 10: 124, 126 Vilela (1525-82), jesuitt-misjonær 5 : 320 Vilhelm, da. prins -* Georg 1. av Hellas Vilhelm 1. (1772-1843), prins av Oranien, nederl. konge 1815-40 13: 278 - 14: 17

Vilhelm 1. (1797-1888), konge av Preussen 1861-71, ty. keiser 1871-88 14: 161, 292-94, 303, 316*, 320*-21* - 15: 64, 66, 71, 162 - 16: 38, 238 Vilhelm 1. av Oranien (1533-84), prins av Oranien, greve av Nassau, stattholder i Nederlandene 11: 56-57*, 59-60, 194-95 Vilhelm 2. (1859-1941), ty. keiser 1888-1918 15: 47*, 66, 124, 181, 197*-98‘ , 199, 201, 205 - 16: 35*, 38, 66, 68-69, 75, 77*-80*, 81*-84*, 91*, 99-104*, 116*, 126, 128*, 131, 136*, 224-25*, 233, 310 - 2 0 : 26, 239-40, 320 Vilhelm 2. av Oranien (1626-50), stattholder i De forente Neder­ land 1647 11: 173, 197-98 Vilhelm 2. Rufus (ca. 1056-1100), eng. konge 1087 11: 244 Vilhelm 3. (1650-1702), prins av Oranien, stattholder i De for­ ente Nederland 1672-80, brit. konge 1689 11: 168, 173*-74, 177, 180, 194, 198-99, 203, 243, 2 4 5 - 12: 131*-34, 137-38, 149, 177 - 2 0 : 13*, 267* Vilhelm 4. (1765-1837), brit. kon­ ge 1830 14: 128 Vilhelm 5. (1748-1806), statthol­ der i De forente Nederland 1751-95 13: 74*, 76 Vilhelm av Aquitania (1071-1127), provencalsk hertug og trubadur 8: 322 Vilhelm av Tyros (ca. 1130-ca. 1186), erkebiskop og hist. 8: 247 Vilhelm den fromme, hertug av Aquitania, grunnlegger av klos­ teret Cluny i 910 7 : 251 Vilhelm Erobreren (1027/28-87), eng. konge 1066 7 : 244, 248*-49*, 250 - 8: 254, 259 20: 177, 218 Vilhelmina (1880-1962), dron­ ning av Nederland 1898-1948 16: 225 - 17: 234 Villa, Francisco «Pancho», egi. Doroteo Arango (1878-1923), meks. frigjøringsleder 15: 134 Villa Adriana 4 : 219 Villafranca, våpenstilstanden i (1859) 14: 257 Villard de Honnecourt, fr. arki­ tekt og oppfinner i første halv­ del av 1200-tallet 8: 305-06, 308 Villars, Claude Louis Hector (1653-1734), hertug, fr. mar­ skalk 1702 11: 182*

487

Villaviciosa, slaget ved (1710) 11: 182 Villeneuve, Pierre Charles de (1763-1806), fr. admiral 13: 222-23 Villeroi, Frangois de Neufville, hertug av V. (1644-1730), fr. general 11: 181 Villiers, George -* Buckingham Villon, Frangois (1431-ca. 1463), fr. dikter 9: 252 Vilnius (Vilna) 13: 178, 270, 274 - 14: 113, 116 Vin 4 : 95* - 8 : 86 - 9 : 41 - 2 0 : 102-03*, 104 Vinadhara, hinduisk guddom, kunstens herre 10: 210* Vincennes-fengselet 12: 207-09 Vincent Ferrier (1350-1419), sp. dominikanermunk 9 : 159, 176 Vincentius, Lisboas skytshelgen 9 : 171* Vinckboons, David (1576-1629), flamsk maler 11: 189 Vindhya-Qellene 10: 275 Vindkraft 2 0 : 126 Vindmøller 7 : 306 - 2 0 : 130*, 133 Vindobona -* Wien Vinland 7 : 196 - 20: 39* Vinogradov, Stalins livlege 18: 73 Vinterpalasset, St. Petersburg 11: 293* - 13: 18, 21 - 14: 115* 16: 48*, 188*, 191-92 Viola, Roberto (f. 1924), arg. of­ fiser, pres. mars-nov. 1981 19: 268 Viollet-le-Duc, Eugéne Emmanuel (1814-79), fr. arkitekt 14: 311 Vipsania (d. 20 e.Kr.), g.m. Tiberius 4 : 181, 190-91 Viracocha, aymarå-solgud 10: 108*, 117-18, 130, 136, 139 Viracocha Inca, 8. inkafyrste 10: 116M 8, 129-30, 139 Virentofta, Skåne 1: 156, 158 Virginia 11: 21, 212-13*, 214 - 12: 56, 249, 253 - 13: 45, 48, 52 14: 267 Virginia-planen 13: 86-87 Viriathus, konge i Lusitania 146-139 f.Kr. 4: 101 Virupaksha -* Shiva Virusforskning 19: 145 Visby 7 : 204 - 8 : 204 - 9 : 40-41, 56 Vischer, Nicholas (1586-1652), nederl. kartograf og tegner 11: 213, 219, 221, 329 Visconti, Bernabo (1323-85), her­ sker i Milano fra 1378 9: 202

488

Visconti - Walcheren

Visconti, Gian Galeazzo (ca. 1347-1402), hertug av Milano 9: 202*-04. 223, 232 Visconti, Isabella, g.m. Gian Ga­ leazzo 9: 232 Visconti, Valentina (1366-1408), hertuginne av Orléans, g.m. Ludvig av Orléans 9: 238 Vishnu 6: 16*, 138-39, 161*, 180, 193 - 10: 211*, 224, 226-27, 230-31*, 243 Vishvanatha-tempelet, Khajuraho, Madhya Pradesh 6: 135* Visigoter (Vestgotere) 4: 252, 297, 3 0 6 -0 7 , 316-17 - 6: 3 1 6 - 1 7 - 7 : 10, 58 Visscher, G.M. (1633-92), nederl. maler og kobberstikker 11: 266 Vitcos 10: 150-51 Vitebsk (1812) 13: 271 Vitellius, Aulus (15-69), rom. kei­ ser 4: 205 Vitenskap (1800-tallet) 14: 200-08 Vitiges, østgotisk konge 536-40 7: 35 Vitoria, slaget ved (21.6.1813) 13: 276 Vitré, Bretagne 8: 210* Vitterhetsakademien 2 0 : 202 Vittorino de Feltre — Feltre Vittorio Veneto, slaget ved (24.10-4.11 1918) 16: 220*-21 Vivaldi, Antonio (1678-1741), ital. komponist 12: 212* Vjasma 17: 251 Vjatitsjer, 7 : 94 Vladimir 1., den store (ca. 956-1015), russ. storfyrste 980 7 : 212-13*, 259-60* Vladislav 3. (1424-44), konge av Polen 1434, konge av Ungarn som Ulåzlo 1. 1440-44, 9: 125* Vladislav 4. Sigismund Vasa (1595-1648), russ. tsar 1610-13, polsk konge 1632 11: 318 Vladivostok 15: 251-54 - 16: 261, 264*-66*, 267 Vlad Tepes, valakisk fyrste på 1400-tallet 9: 132* Vliet, Jan Georg (Jores) van (ca. 1610-35), nederl. maler og kob­ berstikker 11: 92, 191 Vognborg 9: 269* Vogner 1: 163, 166, 169, 170*, 171*, 172*, 173*, 236*, 242, 243*-44* - 14: 148 - 2 0 : 173*-74, 189 Vohu Manah, zarathustrisk gud 6: 76 Vojislav, serb. fyrste på 1000-tallet 7 : 271

Volagases 6., parterrikets hersker på 200-tallet 6: 89 Volcker, Paul A. (f. 1927), am. økonom 19: 284* Volga-bulgarer 7 : 92, 95 Volgograd (Stalingrad) 18: 199 Volhynia 7 : 298 Volkhov 9 : 42* - 11: 272* Volksempfånger 17: 154* Volkswagen 17: 154, 159* - 19: 166* Vollard, Ambroise (1868-1939), fr. kunsthandler 15: 215 Volos, slavisk gud 7: 89 Volsinii -» Orvieto Volsker 4 : 51, 58 Volta, Alessandro (1745-1827), ital. fysiker 20: 141 Voltaire, Frangois Marie Arouet de (1694-1778), fr. forf. 9 : 216 - 11: 90 - 12: 15, 30, 32, 102*, 117, 166, 171-73*, 174-76*, 177-79*, 181-88, 192-96, 199, 202, 204, 207-08, 212, 214, 218, 220, 225, 228, 232, 234, 240, 243, 260, 321 - 13: 39-40, 194 - 14: 30, 208, 211 - 2 0 : 292 Volturno 4 : 108 Volund, mestersmed i germ. sagn 7: 71* Vo Nguyen Giap (f. 1912), nordvietn. øverstkommanderende, forsvarsmin. og visestatsmin. 18: 112 - 19: 16*, 22, 27 Vorkuta, sovj. fangeleir 18: 169 Vorster, Balthazar Johannes (1915-83), sørafr. pol., statsmin. 1966-78 19: 237, 249 Vos, Martin de (1532-1603), flamsk maler 11: 186 Voskhod 2, russ. romfartøy 18: 306 Vosnesenskij, Nikolaj A. (190349), sovj. økonom, politbyråmedl. 18: 72 Voss, Johann Heinrich (1751-1826), ty. dikter og filo­ log 13: 143 «Vossische Zeitung» 20: 205 Vostok 1, russ. romfartøy 18: 221 Voter 7: 267 Vouillé, slaget ved (507) 4 : 317 Voyager 1-2, am. romsonder (1979) 19: 158-59 Vries, Adrien de (1560-ca. 1627), nederl. billedhugger 11: 72* Vroom, Hendrick Cornelius (1566-1640/46), nederl. maler 11: 53* Vsevolod, russ. storfyrste 1078-93 7 : 263

Vulcanus (lat., gr. Hefaistos), il­ dens og smiekunstens gud 8: 255* Vulci 4: 26 Vysjinskij, Andrej (1883-1954), sovj. jurist, diplomat og pol., bl.a. utenriksmin. 1949-53 17: 1 3 0 - 18: 26*, 215* Vysjnegradskij, Ivan, russ. finansmin. 1887-92 15: 244 Vysotskij, Vladimir (1938-80), sovj. visesanger og skuespiller 19: 94, 113-14 Våinåmbinen, finsk sagnfigur, sjaman 7: 84 Væringer 7 : 212-13, 252 Værsatellitter 19: 161 Våstervik, «revolusjonen» i (april 1917) 16: 246-47* Våsterås, riksdagen i (1527) 9: 324 Våpenproduksjon 15: 55*, 69* 16: 43 Vår- og høst-perioden (722-481 f.Kr.) 5: 16

W

Wa («Dvergenes land»), kin. be­ tegnelse for Japan 5 : 275 Wa Benzi-stammen 19: 246 Wadi Allaki 2: 68 Wadi el-Natrun 2: 56 Wadi Haifa 2: 37 Wadi Hammåmat 2: 10, 24, 37, 61-62, 155 Wadi Maghara 2: 38, 41 Wadi Tumilåt 2 : 21, 36*, 62, 77, 143 Waffen SS -> SS Wagner, Cosima (1837-1930), f. Lizst, g. 1. gang med Hans von Biilow, i 1870 med Richard Wagner 15: 174* Wagner, Otto (1841-1918), østerr. arkitekt 15: 210, 231 Wagner, Richard (1813-83), ty. komponist 8 : 325 - 14: 245, 3 2 6 - 15: 174*-75 Wagner Act -> National Labor Relations Act Wagon-Lits-selskapet 15: 177 Wagram, slaget ved (5.7.1809) 13: 254 - 2 0 : 237 Wahabitter, muslimsk sekt 14: 93 Wajed, Hasina, Mujibur Rahmans datter, leder av Awami-ligaen i Bangladesh 19: 215 Wakefield, slaget ved (1461) 9 : 110

Walcheren (1808)

13:

252

Waldeck-Rousseau - Wegener Waldeck-Rousseau, Pierre (1846-1904), fr. statsmin. 1899-1902 15: 227 Waldersee, Alfred von (1832-1904), ty. general 15: 316* Waldheim, Kurt (f. 1918), FNs generalsekretær 1972-82, østerr. pres. fra 1986 19: 308, 3 14 * 15 WaldseemUller, Martin (ca. 1470-ca. 1521), ty. kartograf 9: 184* Wales 8: 249, 268 - 9 : 31, 75, 110, 279 - 12: 86 Walesa, Lech (f. 1943), polsk fag­ foreningsleder 19: 101, 108*-09 Walewska, Maria (1789-1817), polsk grevinne, Napoleon l.s elskerinne 13: 258*, 260 Waley, Arthur (1889-1966), brit. sinolog 5: 135 Walhalla ved Regensburg 14: 116 Walid, kalif 705-15 6: 280-81 Walker, Robert (1599-1658), eng. maler 11: 234 Wallace, Alfred Russell (1823-1913), brit. biolog og na­ turforsker 14: 203-04 Wallace, George (f. 1919), am. pol. 19: 22 Wallace, Henry A. (1888-1965), am. arvelighetsforsker, landbruksmin. og handelsmin. 17: 37*-41 Wallenberg, André Oscar (1816-86), sv. bankmann 15: 169* Wallenberg, Marcus (1864-1943), sv. forr. mann 17: 317 Wallenberg, Raoul (1912-?), sv. diplomat 17: 317* Wallenstein, egi. Waldstein, Al­ brecht von (1583-1634), østerr. general 11: 78*-85, 118 - 2 0 : 231* Wall Street-krakket (24.10.1929) 17: 9-10, 24* Walpole, Horace (1717-97), brit. forf. 13: 72 Walpole, sir Robert (1676-1745), ja rl av Oxford, brit. statsmin. 1721-42 12: 115, 137, 139, 144-46*, 147, 150, 155, 160 Walsh, Antoine Vinc. (1702-63), irskjakobitt 12: 149* Walsin-Esterhåzy, Marie Charles Ferdinand (1847-1923), fr. offi­ ser 15: 226 Walsingham, Francis (ca. 1530-90), eng. statsmann 11: 208

Walworth, William, Londons borgermester 1381 9: 61* Wang Anshi (1021-86), kin. stats­ mann, reformator 5: 82, 195, 202-06 Wang Bi (226-49), daoistisk forf. 5: 135 Wang E, kin. hist. i beg. av 1200-tallet 5: 193 Wang Fuzhi (1619-92), kin. filo­ sof 12: 310 Wang Hongwen (f. 1937), kin. pol., viseformann i det kommu­ nistiske parti 1973-76 19: 42 Wang Mang, kin. keiser 9-23 5: 81-84, 86 Wang Mangs interregnum (9-23) 4: 330 - 5: 16, 83, 109 Wang Ruyuan, kin. embetsmann 5: 220* Wang Tao (1828-97), kin. reformpol. 15: 311 Wang Wei (701-61), kin. lege, ly­ riker, maler og kalligraf 5: 191 Wang Xizhi (305-79), kin. kalli­ graf 5: 138, 234-36 Wang Yan (266-311), kin. stats­ mann, daoist 5: 122 Wang Yangming (1472-1529), kin. filosof 5: 270 - 12: 285 Wang Zingwei (1883-1944), kin. regjeringssjef 17: 259 Wanli, kin. regjeringsperiode 1573-1620 12: 279, 290 Wannsee-konferansen (20.1.1942) 17: 276 Warangal 10: 231 Warburg, sir Siegmund, østerr. bankmann 19: 295 Warka -> Uruk Warren, Earl (1891-1974), am. høyesterettsdommer 15: 104* Warszawa 11: 248, 317 - 13: 141, 153, 178-79, 231 - 14: 112-13, 159, 282-83*, 284-86* - 16: 275 - 17: 220, 311, 314-15* - 18: 203 - 19: 74*, 110* - , storhertugdømmet 13: 239, 254, 264, 266, 270, 290-91 Warszawa-opprøret (29.11.1830) 14: 99, 108-09* Warszawapakten, sovj. forsvarsal­ lianse, grl. 1955 18: 138, 202, 204, 206-07 - 19: 310* Wartburg 9 : 308, 313 -, studentfesten på (18.10.1817) 14: 46*-47, 50* Warwick, Richard Neville (1428-71), ja rl av W. «The King Maker» 9 : 110, 112 Warwick Castle 9 : 112* «Wasa», sv. kongeskip 11: 102 12: 26

489

«Wasa», sv. ostindiafarer fra slut­ ten av 1700-tallet 12: 78* Washington D.C. 10: 9 - 13: 89-90, 306* - 14: 309 - 15: 114 - 18: 49* - 19: 24 Washington-avtalen (1922) 17: 260 -, (1.1.1942) 17: 284, 295 Washington, Booker Taliaferro (1856-1915), am. negerleder 15: 111

Washington, George (1732-99), USA’s første pres. 1789-97 12: 121, 169 - 13: 52, 55*, 58-59*, 60-63*, 84-86, 90*-91, 300-01*, 302, 310, 319 - 2 0 : 80 Washukanni, Mitanni-rikets ho­ vedstad 2: 122, 235, 238 WASP (White, Anglo-Saxon, Protestant) 15: 122 Watartum, sum. dronning på 2100-tallet f.Kr. 2: 193, 196 Watergate-skandalen (1973-74) 19: 30*-32 Waterloo, slaget ved (18.6.1815) 13: 8, 287*, 293 Wathik, kalif 811-47 6: 288 Watson, James Dewey (f. 1928), am. biokjemiker 18: 308-09 19: 150 Watson-Watt, sir Robert Alexan­ der (1892-1973), skotsk fysiker 17: 240 Watt, James (1736-1819), skotsk fysiker, dampmaskinens oppfin­ ner 12: 63, 65, 148 - 13: 8, 298 - 15: 168 - 2 0 : 139-40 Watteau, Antoine (1684-1721), fr. maler 12: 112-13, 247 Watts, Los Angeles 19: 24* Wat Tyler-opprøret (1361) 9: 61* Watutsi -> Batutsi Wavell, Archibald Percival, jarl av W. (1883-1950), brit. general feltmarskalk, visekonge i India 1943-47 17: 245, 292 Wawat 2: 37, 61 Weaver, James Beard (1833-1912), am. general og pol. 15: 112 Webber, John (ca. 1750-1793), sveits.-brit. maler 12: 22, 201 Weber, Max (1864-1920), ty. so­ siolog 14: 134 Webster, Thayer, am. dommer 17: 17* Wedgwood, Josiah (1730-95), brit. pottemaker 15: 212 Wedgwood-porselen 12: 68 Wedmore-avtalen (878) 7: 245 Wegener, Alfred (1880-1930), ty. geograf og geolog 19: 159

490

Wehner - Wieliczka

Wehner, Herbert (f. 1906), ty. sosialdemokratisk pol. 19: 73 Wei, kin. keiserinne, g.m. Zhong Zong 5: 160 Wei, kin. stat 5: 40, 66-69, 103, 113, 115-16, 120 Wei Boyang, kin. alkymist på 200-tallet 5: 119 Weiditz, Christoph (ca. 1500-1559), ty. medaljør og gullsmed 10: 54, 89 Weidling, ty. kommandant i Ber­ lin 1945 17: 321 Weihai, flåtebase på Shandonghalvøya 15: 310 Weimar 12: 203 - 13: 15-16*, 36 - 17: 4 4

Weimar-koalisjonen (1919) 16: 226, 228* - 17: 48* Weimar-republikken 17: 42-72 Weinberg;, Steven (f. 1933), am. atomfysiker 19: 154-56 Wei Qing, kin. general omkr. 120 f.Kr. 5: 93 Weishaupt, Adam (1748-1830), østerr. revolusjonær og filosof 2 0 : 271 Weishi, Den subjektive idealismens skole 5: 173 Wei-yan (743-828), kin. eremitt 5: 172* Wei Zhongxian (1568-1627), kin. evnukk 12: 290-91 Weizmann, Chaim (1874-1952), jødisk vitenskapsmann, Israels 1. pres. 1949-52 15: 232 Welfer, oppr. saksisk fyrsteslekt 8: 223 Welferkorset 7: 304* Welhaven, Johan Sebastian (1807-73), no. dikter 14: 109 Wellesley, Arthur -* Wellington Wellesley, Richard Colley (1760-1842), brit. generalguver­ nør i India 1798-1805, visekon­ ge i Irland 1832-33 13: 185, 322*-24, 329 Wellesley College 15: 190 Wellington, Arthur Wellesley, hertug av W. (1769-1852), brit. feltherre og statsmann 13: 249-50*, 271, 276, 279, 285*, 287, 289, 312 - 14: 64-67, 115, 122, 227 - 15: 230 Wellington bombefly 17: 311 Wells, domkirken i 8: 309 Wells, Herbert George (1866-1946), brit. hist. 16: 99-100 - 17: 85* Wema Kadfises (d. 78/79), ind. hersker 6: 149, 156

Wemyss, sir Roselyn (1864-1933), brit. admiral

16:

222* Wen (Chonger), kin. hertug av Jin 636-28 f.Kr. 5: 41-42 Wen, (d. 753), kin. hertug 5: 103 Wen, keiser av Det vestlige Handynasti 179-57 f.kr. 5: 82, 99 Wenceslas (Vaclav) den hellige, hertug av Bohmen 921-27 7: 268 - 8: 228* Wen-chang, litteraturens gud i Kina 5: 137* Wenck, W alter (f. 1901), ty. pansergeneral 17: 321 W engTonghe (1830-1904), kin. embetsmann og pol. 15: 311 Wennerberg, Gunnar (1817-1901), sv. komponist 14: 4 2 ,1 4 6 Wenthworth, William -» Fitzwilliam Wen Tingyun (812-70), kin. dik­ ter 5: 191 Wentworth, Thomas -* Strafford Wen Wang, kin. fyrste av Zhoudynastiet på 1100-tallet f.Kr. 5: 34 Wen Zheng, kin. prinsesse i mid­ ten av 600-tallet 5 : 155 Wen Zong, kin. keiser av Tangdynastiet 827-40 5: 170 Wen Zong, kin. keiser av Yuandynastiet 1328-32 5 : 255* Wergeland, Henrik (1808-45), no. dikter 14: 191 Wergeland, Nicolai (1780-1848), no. prest og pol. 13: 289* Wergeland, Oscar (1844-1910), no. maler 13: 289 Werner, Anton von (1843-1915), ty. maler 14: 320 - 15: 53 Werner, Pierre (f. 1913), luxem­ bourgsk ju r. og pol. 19: 72* Wertheimstein, Josephine von, salongvertinne i Wien i slutten av 1800-tallet 15: 193 «Weserubung», ty. plan for an­ grepet på Danmark og Norge 1940 17: 226 Wessex 7: 71, 198-99, 245 West, Benjamin (1738-1820), brit.-am. maler 13: 305 Westermarck, Edvard (1862-1939), fi. sosiolog og filo­ sof 10: 176 . Westfalen 11: 258 - 13: 239, 266 - , freden i (1648) 11: 60, 67, 72-73, 87-90, 147-48 West Griqualand 15: 92 West Kennet 1: 136-37* Westminster Abbey, London 11: 210*

Westminster Bridge, London 12: 134-35* Westminster Hall, London 11: 244* Westminster-traktaten (Statute o f Westminster) (1931) 17: 90 Westmoreland, William (f. 1914), am. general 19: 14, 21 Weston, Richard, eng. landbruksreform ator i beg. av 1600-tallet 2 0 : 115 Wetterau 4 : 222 Wewitzer, Mårten, ty.-sv. forr.mann på 1600-tallet 11: 100-01 Wexford, massakren i (1649) 11: 237 Weygand, Maxime (1867-1965), fr. general 16: 222* Wheatstone, Charles (1802-75), brit. ingeniør 2 0 : 142 Whiger 11: 179-80, 182, 243 - 12: 130-31, 135, 140*-4T, 142, 149-50 - 13: 66, 69, 297 Whisky 2 0 : 106 White, Anglo-Saxon, Protestant (WASP) 15: 122 White, Edward H. (1930-67), am. kosmonaut 18: 306* White, John (1575-1648), eng. oppdagelsesreisende, guvernør i Virginia og tegner 10: 17, 21, 23 - 11: 212 White, Theodore Harold (f. 1915), am. forf. og journalist 19: 22 Whitelocke, John (1757-1833), brit. general 13: 312 White Tower, The, London 7: 251* Whitley bombefly 17: 311* Whitney, Eli (1765-1825), am. oppfinner 13: 304 Whitworth, Joseph (1803-87), brit. oppfinner 20: 159 WHO (World Health Organiza­ tion), Verdens helseorganisa­ sjon, grl. 1948 18: 301, 326 Wibert av Ravenna -* Clemens 3. Wicar, Jean Baptiste (1762-1834), fr. tegner og maler 13: 202, 241 Wicksell, Knut (1851-1926), sv. nasjonaløkonom 15: 19T -93 W iclif (Wicliffe), John (ca. 1325-84), eng. reform ator 9: 68*, 260-61 Widukind (d. 807), saksisk høv­ ding 7: 100-01*, 102-03 Wieland, Christoph Martin (1733-1813), ty. forf. 13: 16, 143 Wieliczka, polsk saltgruve 20: 108, 182

Wielopolski Wielopolski, Alexander (1803-77), polsk marki 14: 284-85 Wien (Vindobona) 4: 223 - 5: 241 - 8 : 27 - 9 : 139, 250, 309 11: 9, 67, 259-63*, 264, 266*-67, 309, 320, 328-31 - 12: 223, 261 - 13: 14-15, 33, 230*, 254 - 14: 224, 230-31*, 235, 308, 328* - 15: 210 - 16: 44-47* - 17: 320 Wiener, Norbert (1894-1964), am. matematiker 19: 167-68* Wienkongressen (1814-15) 13: 283-85*, 288-92 - 14: 12*, 14, 18-19, 22 - 19: 118 Wien-systemet, tanken om at det konstitusjonelle monarki var den ideelle statsform 14: 14-15, 96, 10 3 ,10 8 , 113, 131 Wiesenthal, Simon (f. 1908), østerr. jød e 18: 94* Wietinghoff -» KrUdener Wijck, Jan van (1652-1700), nederl.-eng. kobberstikker 11: 116-17 Wilberforce, William (1759-1833), brit. filantrop 12: 83* - 13: 70, 144 - 14: 262 Wilde, Oscar (1854-1900), irsk forf. 15: 175, 218* Wilhelmshohe, slott ved Kassel 14: 319* Wilkes, Charles (1798-1877), am. oppdagelsesreisende 10: 183 Wilkes, John (1725-97), brit. pol., forf. og hist. 12: 152, 154*-55 Wilkinson, John (1728-1808), brit. ingeniør 2 0 : 140, 159 Wilkinson, sir John Gardner (1797-1875), brit. egyptolog 2: 133 W illendorf 1: 65 Willes, John (1685-1761), brit. dommer 12: 97* William o f Occam -* Occam William o f Wykeham (1324-1404), eng. teolog og statsmann 2 0 : 285 William -* Vilhelm Williams, Shirley (f. 1930), brit. Labour-pol. 19: 70, 286 Williamsburg-møtet (1983) 19: 305 Williamson, «Aunt Clara», am. malerinne 15: 115 Willison, George (1741-97), skotsk maler 12: 152 Willoch, Kåre (f. 1928), no. pol., statsmin. 1981-86 19: 275, 296

Wilson, Harold (f. 1916), brit. Labour-pol., statsmin. 1964-70 og 1974-76 18: 166* - 19: 69*-72, 174, 285, 302 Wilson, Woodrow (1856-1924), am. pres. 1913-21 15: 333 - 16: 29, 131, 202-03*, 204-05, 207, 220-21, 231-32*, 233-34*, 235, 237, 239*, 296, 302-06*, 313, 316, 318-19, 3 2 6 - 17: 14, 40, 76, 95* - 20: 16*-17 Wilsons «14 punkter» 16: 197, 220, 223, 231-33 Wimbledon 15: 47-48* Wimpole Hall 12: 86* Win, Ne -* Ne Win • Winckelmann, Johann Joachim (1717-68), ty. arkeolog 12: 32 Windischgraetz, Alfred (1787-1862), østerr. fyrste, ge­ neral 14: 224 Windsor Castle 2 0 : 136 Windsor-traktaten (1386) 9 : 162 Windthorst, Ludwig (1812-91), ty. katolsk pol. 15: 58-59*, 68-69, 145-146* Winfred — Bonifatius Wingfield, Walter (1833-1912), brit. offiser 15: 47 Winlock, Herbert Eustis (1884-1950), am. egyptolog 2: 60 Winter, Christiern, da. humanist i beg. av 1500-tallet 9 : 291 Wipo (d. ca. 1046), ty. hist. 8: 261 Wirth, Karl Joseph (f. 1879), ty. katolsk pol., rikskansler 1921-22 17: 54 Wisconsin, USA 15: 106 Wisla (Weichsel) 7 : 82*, 87*-90, 267-68, 296 - 12: 127 - 14: 149 Wislaner 7 : 267 Wismar 11: 89, 303 Wit, Jacob de (1695-1754), nederl. bokhandler og maler 12: 185 Withworth, sir Charles, brit. dip­ lomat i beg. av 1800-tallet 13: 212, 218 Witt, Cornelis de (1623-72), nederl. admiral 11: 172, 198 Witt, Jan de (1625-72), nederl. statsmann 11: 172-73, 198, 202 Witt, Johannes de (1565-1622), nederl. hist. og arkeolog 11:

222 Witte, Sergej (1849-1915), russ. statsmin. 1905-06 15: 205, 244*-45, 248, 252, 255-56*, 258-59

Wounded Knee Creek

491

Wittel, Kaspar van, kalt: Vanvitelli (1674-1756), nederl. maler 12: 33 Wittelsbach, bayersk kurfyrsteslekt 11: 75, 88 Witten, Edward, am. vitenskaps­ mann 19: 156 Wittenberg 9: 247, 303-04, 308, 311, 329 Witting, Rolf (1879-1944), fi. utenriksmin. 1940-43 17: 273 Witwatersrand, gullfunn 15: 94 Woburn Abbey 18: 176* Wohlgemut, Michael (1434-1519), ty. maler, billed­ hugger og treskjærer 9: 67 Wojtyla, Karol -* Johannes Paul 2. Wolfe, James (1727-59), brit. ge­ neral 12: 121 - 2 0 : 234 Wolfenbuttel 11: 79* Wolff, Karl (f. 1900), ty. SS-offiser, Himmlers stabssjef 17: 301 Wolff, Theodor (f. 1868), sjefred. i Berliner Tageblatt 16: 102 Wolffgang, Johann Georg (1664-1744), ty. kobberstikker 11: 256 Wolffs telegrambyrå 16: 226 Wolfram von Eschenbach (ca. 1170-1220), ty. dikter 8: 324* 20 : 220* Wollo-provinsen 19: 234 Wolseley, Garnet Joseph (1833-1913), brit. general 15: 76-79 Wolsey, Thomas (ca. 1475-1530), eng. statsmann, erkebiskop av York 9 : 31, 240 Women’s Social and Political Union 16: 61 Wood, Grant Devolson (1892-1942), am. maler 17: 23 Wood, Leonard (1860-1927), am. general og pol. 17: 10 Woodward, Bob, am. journalist 19: 30 Woolf, Virginia (1882-1941), brit. forf. 17: 84* Wroolley, sir Leonard (1880-1960), brit. arkeolog 2: 165, 167, 209 World Health Organization -* WHO Worms 7 : 102 - 13: 150 -, konkordatet i (1122) 8: 102 -, riksdagen i (1521) 9 : 306-07* Worth, Charles Frederick (1825-95), brit.-fr. motedesig­ ner 2 0 : 158* Wounded Knee Creek, slaget ved (1890) 15: 114

492

Wrangel - Yachachic

Wrangel, Carl Gustav (1613-76), sv. riksmarskalk 11: 86-87 Wrangel, Friedrich (1784-1877), prøyss. general 14: 227 Wrangel, Pjotr Nikolajevitsj (1878-1928), ty.-baltisk baron og «hvit» general 16: 260-61*, 272, 275 Wren, sir Christopher (1632-1723), brit. arkitekt 11: 240 - 1 2 : 13 Wright, Arthur F. (1913-76), am. sinolog 5: 146 Wright, Joseph (1734-97), brit. maler 12: 67* Wright, Orville (1871-1948), am. flypioner 16: 72 - 20: 191 Wright, Wilbur (1867-1912), am. flypioner, bror av Orville W. 16: 72 - 20: 191 Wu (d. 289), kin. keiser av Jindynastiet 5 : 117 Wu, Det tredje kongeriket 222-280 5 : 116-17, 132 Wu, kin. keiser av Han-dynastiet 141-87 f.Kr. 5 : 82, 88-95, 102, 104-09, 159 - 12: 280 - 2 0 : 254 Wu, kin. keiser av Liang-dynastiet på 500-tallet 5: 179 - , se også Guang Wu Wu, kin. konge av Zhou-dynastiet 5 : 33 Wuchang -> Wuhan Wu Cheng’en (1506-82), kin. forf. 12: 287 Wu Chongyue (1810-63), kin. vi­ tenskapsmann 12: 311-12 Wu Di, konge av Nord-Zhou 561-78 5: 132 Wuhan (Wuchang) 5 : 242 - 12: 320-21 - 15: 320-21 Wuhan-oppstanden (1911) 15: 323-24 Wuhuan, altajisk folkestamme 5: 96 W ujingzi (1701-54), kin. forf. 12: 313 Wulfila (ca. 311-ca. 383), gotisk biskop 4 : 290-91 Wu Sangui (1612-78), kin. gene­ ral 12: 294-96, 298-99 Wusun, asiatisk nomadefolk 5 : 91 Wu Wang, kin. konge av Zhoudynastiet 5 : 34, 37* Wuxi 12: 285 Wu Zetian, kin. keiserinne 655-705 5 : 157-61, 1 8 0 - 2 0 : 256 Wuzhun Shifan (1177-1249), kin. chanmester 5: 178* Wu Zixu, kin. general i beg. av 500-tallet f.Kr. 5 : 43

Wu Zong, kin. keiser av Ming-dynastiet 1505-21 5 : 262 Wu Zong, kin. keiser av Tang-dynastiet 841-46, daoist 5 : 168, 181-83 W ydiffe -* Wiclif Wyoming 14: 272-73* - 15: 114 Wiirttemberg 11: 95 - 13: 20, 220 - 14: 298 - 15: 67 Wyvill, Chrystopher (1740-1822), brit. prest og reformpol. 13: 66-67, 70 Wohler, Friedrich (1800-82), ty. kjemiker 14: 202 - 2 0 : 164-65, 169

X Xaman Ek, maya-gud 10: 61* Xantippos, fremtredende alkmenoide på 400-tallet f.Kr. 3 : 129, 198, 204-05, 208, 214 Xavier, Francis, egi. Francisco de Yasu y Xavier (1506-52), ka­ tolsk helgen, jesuittisk misjo­ nær 5 : 320* - 10: 248 Xenofanes (ca. 570-ca. 475 f.Kr.), gr. filosof 3 : 165-66, 180, 218 Xenofon (ca. 430-ca. 355 f.Kr.), athensk feltherre og hist. 3: 219, 231, 264*-65, 270*, 272, 281, 292 - 6: 74 Xenokrates (396-314 f.Kr.), gr. fi­ losof 3: 276-77 Xerxes (d. 465 f.Kr.), pers. kon­ ge 485 2: 282, 307 - 3 : 183, 206, 208*, 210-13, 301 - 6: 33, 41, 69, 74, 78, 83, 212 - 2 0 : 252* Xia-dynastiet 5 : 21 Xiamen (Amoy) 12: 296 Xian (Xianyang) 5 : 67, 70-71, 74 - 12: 294 - 15: 315 Xian, kin. hertug av Qin 384-362 f.Kr. 5 : 63 Xian, kin. keiser i Det østlige Han-dynastiet til 221 f.Kr. 5 : 87 Xianbi, altajisk folkestamme 5 : 95-96, 120, 125 Xianfeng, kin. keiser 1851-61 15: 298 Xiang, kin. hertug av Jin 627-621 f.Kr. 5: 43 Xiangyang 5 : 243, 245-46 Xian Wen, kin. keiser 466-71 5: 127 Xianyang -» Xi’an Xianyun, hunerstamme 5 : 39 Xian Zong, kin. keiser i beg. av 800-tallet 5 : 169-70 Xiao, kin. hertug av Qin 361-338 f.Kr. 5 : 63, 65, 67-68

Xiaocheng (Den lille vognen) 5: 173 Xiao Tong, kin. forf. i beg. av 500-tallet 5 : 138 Xiao Zong, kin. keiser av Det sørlige Song 1163-89 5 : 219 Xia Yuanji, kin. min. 1402-21 5: 266 Xi Liao (Vest-Liao), kin. rike 5: 216 Xinchao, Den nye stormbølgen, kin. tidsskrift 15: 332 Xin Fo-lun, kin. jesuitt i slutten av 1600-tallet 12: 313* Xinjiang (Dsungaria) 12: 309 Xinmin congbao, Det nye folkets bulletin, kin. tidsskrift 15: 318, 325 Xin Qingnian, Den nye ungdom, kin. tidsskrift 15: 332-33* Xin wenxue yundong, Bevegel­ sen for en ny litteratur (Kina 1916) 15: 332 Xiongnu, mongolsk nomadefolk 5: 90 - 2 0 : 88 Xipe Totec, azt. gud 10: 70* Xiwen -► Nanqu Xi Xia (Vest-Xia), tangutisk rike 5: 213 Xizang -* Tibet Xi Zong, kin. keiser av Tang-dynastiet 873-88 5 : 185 Xochimilco 10: 66-68, 98 Xuan, kin. konge av Qi på 300-tallet f.Kr. 5 : 54, 63 Xuan, kin. konge av Zhou-dynastiet 827-781 f.Kr. 5 : 39 Xuande-perioden (1425-35) 5: 262, 266 Xuan Wu, kin. keiser 500-515 5: 129 Xuanye el. Kang Xi (1653-1722), kin. keiser 1662 12: 297-300 Xuanzang, kin. buddhistmunk på 600-tallet 12: 287 Xuanzang, kin. pilegrim på 600-tallet 5 : 174 - 6 : 163 Xuan Zong (Ming Huang), kin. keiser 712-56, oppr. prins Li Longji 5 : 160-65*, 166-68 Xuan Zong, kin. keiser av Mingdynastiet 1425-35 5 : 266 Xu Ling (507-83), kin. forf. 5: 138 Xun Zi (298-238 f.Kr.), kin. konfuciansk filosof 5 : 54-55, 68, 79, 87 - 2 0 : 254 Xu Shukui, kin. dikter 12: 313

Y Yachachic, inkaguden Vinacochas tilnavn 10: 118

Yadava - Yuezhi Yadava, sørind. dynasti 10: 231 Yahya, stattholder i Armenia i slutten av 700-tallet 6: 292, 294 Yahya Khan, Agha Mohammed (1917-80), pakistansk offiser og pol. 19: 210-11* Yakub Beg, hersker i Kashgar omkr. 1866 15: 302*-03 Yakushiji-tempelet i Nara 5: 286* Yale-universitetet 20: 201 Yalu, sjøslaget utenfor elven 15: 309M 0 Yamagata Aritomo (1838-1922), jap. pol. 15: 267 Yamani, Ahmed Zaki (f. 1930), sjeik, saudi-arab. oljemin. 1962-86 19: 175* Yamatai 5: 276 Yamato-riket 5 : 275-77, 280, 284 Yamoussoukro 19: 230 Yan, kin. stat 5 : 40, 68-69 Yanagisawa Yoshiyasu (1658-1714), rådgiver for shogun Tsunayoshi 5 : 327 Yan Fu (1853-1921), kin. sjøoffi­ ser 15: 308 Yang Di, kin. keiser av Sui-dynastiet 605-18 5 : 142-43*, 146 Yang Guangxian (1597-1669), kin. hoffastronom 12: 317-18 Yang Guifei, kin. keiserlig konku­ bine omkr. 750 5: 160-61, 164 Yang Guozhong, kin. statsmin. 752 5 : 161, 164 Yang Jian, kin. keiser av Sui-dynastiet 581-604 5 : 132 - 2 0 : 176 Yang -* Yin og yang Yangshao 5 : 10, 12, 14-16, 20 Yang Xiuqing (1817-56), kin. kris­ ten 15: 295-96 Yangzhou 5 : 221 Yan Zhitui (531-606), kin. em­ betsmann og lærd 5 : 146 Yao, kin. mytisk keiser 5 : 100* Yao-stammen 15: 294 Yarkand 5 : 238, 244 - 12: 308 Yasuda, jap. konsern 15: 281 Yaxchilan 10: 41 Yayoi, jap. kulturfase (300 f.Kr.-300 e.Kr.) 5 : 273-75 Yazd (Yezd), Taushetens tårn ved 6: 77* Yazdagird 1., sassanidekonge 399-421 6: 216-17 Yazdagird 3., sassanidekonge 632-51 6: 221 Yazid, kalif 680-83 6: 270, 277-78 Ye, en av Shi Les hovedsteder 5: 125 Yelii, tungusisk klan 5: 214, 216

Yelii Chucai, mongolsk pol. i midten av 1200-tallet 5: 240-41, 246 Yelii Dashi, kitanprins på 1100-tallet 5: 216, 238, 241 Yemen 6: 243-44, 254 - 18: 276 - 19: 192 - , se også Nord-Yemen o g Sør-Yemen Yesu Timur, mongolsk fyrste i slutten av 1200-tallet 6: 205 Yezd -» Yazd Yi, kor. dynasti 15: 284 Yihequan, hemmelig selskap i Ki­ na, i Vesten kalt boksere 15: 313 Yilu, kin. altajstammehøvding i beg. av 300-tallet 5 : 125 Yin, Shang-rikets siste hovedstad (grl. 1300) 5 : 16, 26 Yin-dynastiet -» Shang-dynastiet Yin og yang, kin. symbol 5: 87*, 98*, 119, 123, 211 - 12: 294* 2 0 : 283* Yishan, kin. general i midten av 1800-tallet 12: 331 Yi-stammen, Kina 15: 294 Yixing, kin. astronom omkr. 700 2 0 : 283 Ynglingekvadet 7: 322 Yngre Han-dynasti (947-50) 5: 19 6 ,19 9 Yngre Jin-dynasti (936-46) 5 : 196 Yngre Liang-dynasti (907-23) 5: 19 6 .19 8 Yngre Tang-dynasti (923-36) 5: 19 6 .19 8 Yngre Zhou-dynasti (951-60) 5: 19 6 .19 9 Yokohama 5 : 331* - 15: 269*, 271-72 Yolande av Anjou, Aragon og Si­ cilia, fr. hertuginne i beg. av 1400-tallet 9 : 98-99, 101, 103-04, 106 Yomei, keiser av Shotoku på 500-tallet 5 : 281 Yom Kippur 4 : 238 Yom Kippur-krigen 19: 173 Yongle, kin. regjeringsperiode (1402-24) 5 : 261-63 - 12: 280 Yongzheng (1677-1736), kin. kei­ ser av Ming-dynastiet 1723 12: 299-302, 305 ' Yonne 9: 101 Yorimichi (992-1074), jap. regent 5: 296 -, se også Fujiwara Yorimichi Yoritomo -* Minamoto Yoritomo York (Jorvik, Eburacum) 7: 205 11: 218 - 13: 66 York, Canada (1813) 13: 306

493

York, eng. kongelig slekt, part i Rosekrigene 9: 278 York, Alvin C. (1888-1964), am. sersjant under Første verdens­ krig 16: 301-02* Yorkshire-bevegelsen (1780) 13: 68-69 Yorktown, slaget ved (1781) 13: 63*, 69 Yoruba 10: 278, 299-300 Yoshiaki (d. 1573), jap. shogun 5: 312 Yoshimasa -* Yoshimune Yoshimitsu -» Ashikaga Yoshimitsu Yoshimune (Yoshimasa) (1684-1751), jap. statsmann av Tokugawa-ætten, shogun 1716-45 5 : 315, 330 Yoshinobu (Keiki) (1837-1913), jap. statsmann av Tokugawaætten, shogun 1866-67 5: 332 15: 264 Yoshitsune -* Minamoto Yoshitsune Yoshiwara, gledeskvarter i Edo 5: 326*, 328* You, kin. konge av Zhou-dvnastiet 781-771 f.Kr. 5: 39 Young, Arthur (1741-1820), brit. landbruksøkonom 12: 36, 94, 159 - 13: 72, 100 - 14: 124 Young, Thomas (1773-1829), brit. egyptolog 2: 26 Ypres 9: 80' -, slagene ved (1914, 1915, 1917, 1918) 16: 115, 117*, 124, 159, 294* - 2 0 : 241 Ypsilanti, Alexander (1792-1828), gresk fyrste, leder av den gr. frigjøringsbevegelse 14: 81-83 Ytre Mongolia 12: 308, 315 Ytringsfrihet 13: 129 Yuan, kin. keiser i Det østlige Jin 317-22 5: 122 Yuan-dvnastiet (1280-1367) 5: 16, 247 - 12: 319 Yuanmingvan, kin. sommerpalass 12: 312 Yuan Shikai (1859-1916), kin. of­ fiser, pres. og diktator 15: 309-10, 312-13, 319, 327*-30, 331* Yuan Zai, keiser Dai Zongs favo­ ritt i 760- og 770-årene 5 : 168 Yuan Zhen (779-831), kin. dikter 5 : 191 Yucatån 10: 53, 55-56, 60, 76, 79 Yue, kin. stat 5 : 40, 43-44, 57 Yue Fei (d. 1142), kin. general og dikter 5: 217-18 Yuezhi, sentralasiatisk indoeuro­ peisk folk 5: 91-93, 97, 129

494

Yukichi - Zhou-perioden

Yukichi, Fukuzawa -> Fukuzawa Yukichi Yukio — Mishima Yukio Yungang, grottetempler 5: 129 Yunnan 6: 197, 205 - 10: 200-03 - 12: 296, 298 - 15: 322* - 17: 259 Yu Qian (1398- 1457), kin. dikter og general 12: 289 Yu Qiuli, kin. pol., medlem av politbyrået fra 1977 19: 50

Z Z-planen, ty. angrepsplan for An­ nen verdenskrig 17: 218 Zaandam 11: 203, 284 Zabern -» Saverne Zacuto, Abraham (ca. 1450-1520), sp.-jødisk forf. 9: 168 Zagrosfjellene 6: 82-83* Zaibatsu, jap. konsern 15: 281-82 Zaire 19: 240 Zama, slaget ved (202 f.Kr.) 4: 87 - 2 0 : 211 Zambesia 15: 92, 94 Zambezi 10: 283, 290, 317, 320, 325-26 Zambia 15: 92 - 18: 254 - 19: 241, 243, 246 -, se også Nord-Rhodesia Zamindarer, ind. vasallfyrster 13: 77, 322 Zamora, Niente Alcalå (1877-1949), sp. pres. 1931-36 17: 188 Zankle 3: 185 Zannequin, Nikolas, leder for et bondeopprør i Flandern i beg. av 1300-tallet 9: 79 Zanzibar 10: 331 - 15: 72 - 18: 255 Zapata, Emiliano (ca. 1877-1919), meks. bondefører og frigjøringsleder 15: 134* Zapoteker 10: 42, 45-46, 60, 62-63 Zapotocky, Antonin (1884-1957), tsjek. pol., statsmin. 1948-53 18: 41* Zaragoza 7: 101 Zarathustra, gr.: Zoroaster, pers. religionsstifter omkr. 600 f.Kr. 3 : 9 6 - 4 : 285 - 6: 75*-78*2 0 : 276 Zarpanitum, bab. sagnskikkelse 2: 248 Zeami (1363-1444), jap. dramati­ ker, grunnlegger av No-teateret 5: 317-18 Zeeland 11: 186, 196

Zeelandia, nederl. festning på Formosa (Taiwan) 12: 297 Zela, slaget ved (47 f.Kr.) 4: 150 Zemskij natsjalnik-embetet (1889) 15: 243 Zemstvo-reformen (1864) 15: 237 Zen, jap. buddhistisk retning 5: 173, 309, 311, 3 1 5 - 2 0 : 282*-83 -, se også Chan Zeng Guofan (1811-72), kin. em­ betsmann og general 15: 296*, 301, 304, 307 Zeng Zong, kin. keiser 998-1022 5: 201, 222 Zenj 10: 321-22, 326 Zeno, østrom. keiser 474-91 6: 229 - 7: 26, 50 Zenobia, Septimia, dronning av Palmyra 266-72 etter sin manns, Odaenaths, død 4: 264, 279 Zenon fra Elea (ca. 490-30 f.Kr.), gr. filosof 3: 218, 274 Zenon fra Kition (ca. 335-263 f.Kr.), gr. filosof 3: 314, 316 5 : 63 Zenta, slaget ved (1697) 9: 151 11: 264, 330 Zentrum, ty. katolsk parti 15: 10, 67-68, 145-49 Zevs 3: 23, 35*-36, 55*, 57, 72, 108, 127, 143-46*, 151, 156, 158, 170, 176, 236, 282, 318, 326 Zevs-alteret, Pergamon 3: 318-19* Zevs-lunden ved Dodona 3: 144 Zevs-stoa’en, Athen 3: 193* Zevs-tempelct. Olympia 3: 144*, 15 7 ,1 7 6 Zevxis, gr. maler omkr. 400 f.Kr. 3: 284 Zhang Chong, kin. maler i slut­ ten av 1500-tallet 5: 136* Zhang Chunqiao (f. ca. 1911), kin. kommunistisk ideolog 19: 42-43 Zhang Daoling, daoistisk religiøs leder i midten av 100-tallet 5: 117 Zhang Fei 5 : 114M 5 Zhang Huai, kin kronprins, sønn av Gao Zong 5 : 148 Zhang Juzheng (d. 1282), kin. kansler 12: 281 Zhang Liang, kin. statsmin. omkr. 200 f.Kr. 5: 81* Zhang Lu (Den himmelske me­ ster), kin. religiøs og pol. leder i slutten av 200-tallet 5 : 117 Zhang Qian, kin. offiser og di­ plomat omkr. 135 f.Kr. 5 : 92-93

Zhangsun Wuji, kin. keiserlig rådgiver på 600-tallet 5 : 157 Zhang Xianzhong (1616-46), kin. opprørsleder, keiser av Sichuan 12: 292, 294-96 Zhang Xu, kin. kalligraf på 700-tallet 5 : 236 Zhang Zai (1020-77), nykonfuciansk filosof 5 : 225 Zhang Zeduan, kin. maler på 1100-tallet 5 : 213, 230 Zhang Zhidong (1837-1909), kin. embetsmann, reform ator 15: 311, 318-21 Zhao, kin. stat 5: 68-69 Zhao Ding, kin. statsmin. i SørSong på 1200-tallet 5: 246* Zhao Gao (d. 207 f.Kr.), kin. evnukkleder 5: 76 Zhao Kuangyin (d. 976), kin. ge­ neral, keiser under navnet Tai Zu 960-76 5: 199 -, se også Tai Zu Zhaoqing 12: 284 Zhao Ziyang (Chao Tzu-yang) (f. 1919), kin. pol., statsmin. fra 1980 19: 50-54, 221 Zhejiang (Chekiang) 12: 276, 296, 332 Zheng, kin. stat 5: 80 Zheng, konge av Qin 246 f.Kr. 5:

68 Zheng Chenggong (Koxinga), (1624-62), kin. sjørøver 12: 278-79, 296-97 Zheng Guo, kin. kanalkonstruktør på 300-tallet f.Kr. 5 : 67 Zheng He (ca. 1370-1433), kin. admiral 5 : 264-65*, 266, 268 10: 168, 191 - 2 0 : 85 Zheng Zhilong, fr.: Nicholas Gaspard (1604-61), kin. fribyt­ ter og kjøpmann 12: 278, 296 Zhenpao, øy i Ussuri 19: 39 Zhe Zong, kin. keiser 1086-1100 5 : 206 Zhongguo, De sentrale statene 5: 40 Zhong Zong, kin. keiser 705-710 5: 158, 160 Zhou, De stridende statenes tid (481-221 f.Kr.) 5: 39, 57, 58-59, 61 Zhou, kin. stat 5: 33, 39 - 12: 299 Zhou-dynastiet (1027-256 f.Kr.) 5: 16, 33-57 Zhou Enlai (1898-1976), kin. statsmann, statsmin. 1949-76 19: 31*, 40-41*, 42-44, 49-51 Zhou-perioden, Den østlige (771-221 f.Kr.) 5: 39

Zhou Yu - Øst-Pakistan Zhou Yu (Zhou Lang), kin. gene­ ral omkr. 200 f.Kr. 5: 228 Zhuang Zi, (369-286 f.Kr.), kin. daoist 5: 55, 57, 117-18, 178 Zhu Da (Bada Shanren) (1626-1705), kin. munk og ma­ ler 12: 287* Zhu Di — Cheng Zu Zhuge Liang (d. 234), kin. gene­ ral og statsmann 5: 115 - 20: 176 Zhu Tan (d. 1389), kin. prins i Ming-dynastiet 5: 257 Zhu Wen, kin. keiser i beg. av 900-tallet 5: 198 Zhu Xi (1131-1200), kin. filosof 5: 195, 225-26, 236, 258, 270 12: 285 Zhu Youlang (1623-62), kin. tronpretendent i Ming-dy­ nastiet 12: 295-96 Zhu Yuanzhang (Hong Wu, Tai Zu), kin. keiser 1368-98 5: 255-56*, 259, 262 - 12: 319 Zia ul-Haq, Mohammad (f. 1924), pak. generalstabssjef fra 1976 19: 192, 212* Zi Gong, elev av Konfucius 5: 52-53 Zi Lu, elev av Konfucius 5: 53 Zimbabwe (Monomotapa-rikets hovedstad) 10: 283, 317-19*, 324* Zimbabwe (tidl. Rhodesia) 18: 255-57 - 19: 226, 249 -, se også Nyasaland o g Rhodesia Zimmerman, Robert Allen -» Dylan, Bob Zimmerwald-bevegelsen 16: 152-53, 171, 298 Zimmerwald-internasionalen 16: 286 Ziusutra, sum. syndflodsfigur 2: 159 Zi Yu, kin. hærfører i beg. av 600-tallet 5: 42 Zizheng xinbian, taipingstyrets lovsamling om fmansvesenet 15: 294* Zizka, Jan (ca. 1370-1424), bohmisk hærfører for hussittene 9: 261-63*, 268-69 - 2 0 : 224 Zocchi, Giuseppe (ca. 1711-67), ital. maler 12: 230 Zoe (ca. 982-1050), bys. keiserin­ ne, g.m. Romanos 3. og Kon­ stantin 9. 7: 173*, 287 Zoe, mor til keiser Konstantin 7. Porfyrogennetos som ble født i 905 7: 284 Zoffany, Johann (1735-1810), ty.brit. maler 12: 35

Zola, Émile (1840-1902), fr. forf. 14: 321 - 15: 186, 226-27, 229*, 235 Zollverein, prøyssisk tollunion 14: 133*-34, 292 Zongli Yamen, kin. organ for utenrikssaker 15: 299 Zoologi 14: 202 Zoroaster -» Zarathustra Zou Rong (1886-1905), kin. revo­ lusjonær forf. 15: 325 Zululand 15: 90 Zum roten Schilde, bankierfirma i Frankfurt 15: 230 Zuni-indianere 10: 14, 24 Zuo Zongtang (1812-85), kin. ge­ neral 15: 296, 30T -03, 307 Zuqaqip, konge i Kish ca. 2930 f.Kr. 2: 162 Zurvan, vestiransk religiøs lære om tid og skjebne 6: 78 ZweibrUcken 11: 299 Zweibund (1879-1914) 15: 62, 64,

66 Zweig, Stefan (1881-1942), østerr. forf. 17: 153 Zwentibold, underkonge i Lothringen i slutten av 800-tallet 7: 224 Zwingli, Huldrich (Ulrich) (1484-1531), sveits. reformator 9: 310, 312 M 5 , 319-20 Ziirich 9: 240, 314-15

Æ Ålvsborg (Elseburgum) 11: 99, 110*, 117 Ångelholm 11: 125 Æreslegion, Napoleons 13: 207 Æsop -* Aisopos

0

Ødeåker 1: 302, 304 Økologi 18: 155 Økonometri 19: 167 Økonomiske og sosiale råd, Det (i FN) 18: 26 Økonomiske politikk, Nye - NEP (Sovjetunionen) 17: 111-13 Økonomisk revolusjon i Storbr. i beg. av 1800-tallet 13: 298 Økonomisk utvikling i vesteu­ ropeiske land 1850-73 2 0 : 317 Økonomisk vekst i vestlige indu­ striland 1960-årene til 1985 19: 273* 01, ølbrygging 20: 102, 104 Oland 11: 125 Oremolla, Skåne 1: 311 Øresund 11: 122-23* Øresund-tollen 11: 113, 115M 6, 119, 307 - 20: 218

495

Ørkendannelse 19: 234* «Ørkenrottene», De britiske 17: 292* Ørn, keisersymbol 7: 176* - 13: 257* Ørsted, Hans Christian (1777-1851), da. fysiker 14: 135* - 2 0 :14 1 Osel 7 : 267 - 11: 113, 273-74 -

12: 122 Øst-Afrika 15: 82, 84 Østasiatiske Kompagni, Køben­ havn 13: 326 - 15: 49-50, 169 Øst-Bengal 19: 206, 210-11 Øst-Berlin 18: 41, 202-03*, 232-35, 243* - , se også Berlin Østerrike, i middelalderen 8: 204, 213 - 9 : 235, 254, 316 -, på 1600-tallet 11: 123, 142*, 176-78, 183, 259-60, 322, 332-33 -, på 1700-tallet 12: 92, 98, 104, 112, 115-18, 126-28, 206, 222, 224, 241-42, 264 - 13: 30, 41-42, 135-40, 152-53, 179-84, 187-88, 210 -, på 1800-tallet 13: 227-30, 238, 250-54, 260, 264, 269, 276-77, 289-93 - 14: 63, 111-13, 226, 230-36, 241, 258, 290, 296-99 - , på 1900-tallet, inntil 1945 16: 44-48, 223, 241 - 17: 166, 185, 170-72, 192, 199-203, 320 - , etter 1945 18: 138, 294-95 Østerrike-Ungarn 14: 240, 298 15: 150 - 16: 43-48, 78-82, 87, 94, 100, 104-06, 138, 221, 229 Østerrikske arvefølgekrig, Den 12: 159, 164 Østerrikske arveland, De 11: 88 Østerrikske Nederland, De 11: 183 - 12: 55, 117, 221-22, 225 13: 14, 17, 137-38, 152, 179-80 - 14: 17 Østersjøen 8 : 10, 33 - 11: 25, 78, 82, 202, 287, 297, 305, 307 12: 239, 274 Østersjøfmske stammer 7 : 95 Østersjøhandel 11: 164 Øst-Europa, i mellomkrigstiden 17: 192-219 -, etter Stalin 18: 201-08 -, etter Annen verdenskrig (Kart) 18: 78 Øst-Friesland 12: 220 Øst-Galizia (1809) 13: 254 Østgoter (ostrogoter) 4: 252, 291-92 - 7 : 13 Øst-Jin (317-420) 5: 16, 132-33 Øst-Pakistan 18: 117, 206, 209-11, 213M 4* -, se også Bangladesh

496

Øst-Preussen - Attetimersdagen

Øst-Preussen 9 : 328 - 11: 95, 248, 253 - 12: 216 Østromerske rike, Det -» Bysan­ tinske rike Øst-Rumelia 15: 60-61, 65 Østslaver 7: 267, 294 Øst-Turkestan 12: 308 - 15: 302 Øst-tyrkere 5 : 141, 144, 146, 155, 15 8 ,16 2 Øst-Tyskland 18: 41-42, 141, 202, 207, 225-26, 232 - 19: 75, 89, 102-03, 125, 293-94 Øst-Ungarn 9 : 315 Øst-Wei 5: 130 Øvre Burma 10: 200 Øvre-Egypt 2: 28-29 Øyeoperasjon 19: 152*

o

A

Åbo 7: 297-98 - 8: 230* - 9: 324 - 11: 307 - 14: 116 Åkerblad, Johan David (1763-1819), sv. orientalist og diplomat 2: 26 Åkerbruk 1: 198-200, 330 Åkerman, Anders (1721-78), sv. grafiker 12: 25 Åland 7 : 297 - 14: 253-54 - 16:

o78 Åland-saken (1919-20) 17: 103 Ålesund 1: 321 Åmosen, Sjælland 1: 85 Åndalsnes (1940) 17: 230 Årre, O luf Jacobsen (1731-1809), sv. grafiker 12: 27 Åttetimersdagen 15: 159, 164 16: 19, 177, 202, 304