Borgerskapets brytningstid [14] 8202049431, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS VERDENSHISTORIE •a

BIND 14.

’

Borgerskapets brytningstid MATTI KLINGE

J. W. CAPPELENS FORLAG A S

Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk redaktør: KNUT MYKLAND

O v ersatt av: E ldor M . BreckariE © J, W. Cappelens Forlag a.s 1985 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Forfatteren og Knud Sandvej Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden og trykt hos Otava, Finland 1985 Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København Omslag og bokbind ved Reidar Gjørven ISBN 82-02-04943-1 (ib.) - bind 14 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

y

i

o

B

F orord

E tter de stormfulle årene med den amerikanske frihetskrigen, den franske revolusjon og napoleonskrigene, som er skildret i foregående bind, kom m an inn i mer smult farvann. Først i 1850- og 1860-årene ble verden igjen hjemsøkt av større kri­ gerske begivenheter. M en det var ikke ensbetydende med at det ikke «skjedde noe» i de knapt 40 årene mellom Wienkongressen og Krim krigen. Blant annet var det to revolusjonsår, 1830 og 1848, som rystet store deler av Europa. De var uttrykk for at samfunnene var i vekst og bevegelse. Den industrialiseringen som begynte i Storbritannia på 1700tallet, skjøt fart og bredte seg i løpet av 1800-tallet. Det m ed­ førte at byene trakk til seg arbeidskraften fra landet. Borgerskapet vokste i velstand og selvbevissthet og krevde å få del i den m akten som fyrster og adel prøvde å beholde for seg selv. Det oppstod et proletariat - et ord som kom i bruk i denne perioden, i likhet med andre uttrykk som har satt sitt preg på vår egen tid: nasjonalisme, sosialisme, kommunisme, marxisme. Det var -ismenes tid, men også en epoke som på andre m åter la grunnlaget for den verden vi kjenner i dag. Jernbanene og dam pskipene begynte å snu opp ned på de tilvante forestillingene om tid og rom. Pressen begynte å bli en maktfaktor. «Dagspressen er og blir det onde prinsipp i den moderne verden,» sukket Søren K ierkegaard i 1847. «Sofistisk har den ingen grenser, for den kan stadig synke lenger og lenger ned i valget av lesere.» «M engden,» som han sa, holdt på å bane seg vei inn på historiens scene. Nye nasjonalstater tok form - stater som skulle komme til å prege Europas og verdens historie langt inn i neste årh u n d ­ re. Og først og fremst gjaldt det et samlet Tyskland. O p p ­ komsten av det forandret på en dram atisk m åte E uropa­ kartet og verdenshistorien fra 1871. D et var derfor naturlig å sette punktum for dette bindet med dette året. J . W. Cappelens Forlag

Innhold

Forord .................................................

7

samfunnet, 100. Julirevolusjonen, 103. Borgerkongen, 104. Den belgiske revolusjon, 105. Det polske opprør, 108. Svermeri for Polen, 110. «Europas gendarm», 111. Russisk nasjonalisme, 114.

Etter syndfloden.................................. Heltedyrkelse, 9. Den hellige allianse, 12. Den franske fare, 13. K onstitusjonalismen, 14. De første for­ fatningene, 16. Det tyske system, 18. Ludvig 18.s Frankrike, 19. Frihetens grenser, 21. Diplomatiets gullalder, 22. Overklassens livsstil, 26. R estaurering av ideene, 29. Religionen mot revolusjonen, 30. Sverm eriet for m iddelalderen, 32. Konservatism ens idéer, 33. Ideologi og sam funn, 36. Adel og borgerskap, 38.

9

Forandringens k refter.......................... G lu n tar og terrorister, 42. Burschenschaft, 45. Samfunnsfarlige universiteter, 47. Kvinnen bak tsaren, 51. R adikale aristokrater, 53. D ekabristene, 55. Nikolai 1., 56.

42

Borgerskapets gjennombrudd ............. Befolkningseksplosjonen, 118. Det irske spørsmål, 121. Klasseskillet blir dypere, 125. Endring av valgloven, 127. Penge­ makten, 131. Industrialiseringspro­ sessen, 132. Moral og kapital, 134. Dampmaskinen, 135. Maskinstormerne, 136. Fabrikkarbeidet, 138. Den borgerlige familien, 140. Et sosialt sikkerhetsnett brister, 141.

N ye n a sjo n e r....................................... Kongressenes tid, 59. C arbonaribevegelsen, 61. Revolusjonens etter­ dønninger, 63. Intervensjon i Spania, 64. Latin-A m erika river seg løs, 68. M annen på hesteryggen, 70. Neger­ slaveriet, 72. Keiserdømmet Brasil, 73. M onroe-doktrinen, 75. Frihet og nasjon, 76. Filhellenismen, 78. Serbias selvstendighet, 82. Grekernes opp­ stand, 84. Det selvstendige Hellas, 86. R om ania og U ngarn, 88. O rienten som m ote og problem, 89. M uham m ed Alis Egypt, 92. Europas «syke m ann», 93.

59

E n verden i vekst................................. . Reiselysten, 144. M ed diligencen, 146. Mississippi og Volga, 148. Dampskip og klippere, 150. Suez-kanalen, 151. Jernbanene, 154. Ingeniørens tidsalder, 156. U tvandring, 161.

Revolusjonenes tideverv.......................... O pprørsbølgen i 1830-årene, 98. Forvandlingen av håndverker-

96

Industrisamfunnets barndom ............. Kvinnens kår, 164. Skolen, 165. Barnearbeid, 169. Barn som belast­ ning, 170. Storbyens farer og fordeler, 172. Bykultur, 176. Em betskarrieren, 179. T eknikk og teori................................. Teknikernes inntog, 183. Samfunns­ teorier, 184. Liberalismens seier, 185. Positivismen, 187. Sosiale eksperi­ m enter, 189. Fattigdom m ens problem er, 190. C hartism en og fagforeningene, 192. K arl M arx, 195. «Proletarer i alle land», 198. Vitenskapens landevinninger, 200. Utviklingslæren, 202. Språkviten-

i

skapen, 204. Rom antikkens verdens­ bilde, 206. Gjærings- og om veltningstid.................. Sosial uro, 209. Samfunnskritikk, 211. Revolusjonær nasjonalisme, 212. Krisetid, 212. K am pen for Italias samling, 215. Borgerkrig i Sveits, 217. Risorgimento, 218. Februarrevolusjonen, 220. Bølgen ruller videre, 222. Nasjonalliberalismen, 226. Proletariatets nederlag, 228. O p p b ru d d i Østerrike, 230. Deutschland uber alles . . . , 232. Radetzky-m arsjen, 235. Ungarske problem er, 236. Italia kues, 239. Professorparlamentets fall, 240. Arven fra 1848,242.

209

K rigs- og reform tid................................. Napoleon 3., 247. K rim krigen, 249. K am per i Østersjøen, 253. Tronskifte i Russland, 254. R om ania, 255. Italias samling, 256. Slaveproblem et i USA, 261. Abolisjonismen. 264. Bomullsøkonomien, 265. A braham Lincoln.

247

‘

267. Fra G ettysburg ui Appomåftox, 269. Følgene av krigen, 271. Reform år i Russland, 273. de Custines bilde av Russland, 274. Alexander 2., 276. Livegenskapet blir opphevet, 278. Forvaltningsreform, 280. Fremgang og tilbakeslag i Polen, 282. Væpnet opprør, 285. Bismarcks vei til Paris .......................... Preussens fremmarsj, 290. Jernkansleren, 292. Krigen mot D anm ark, 294. O ppgjøret med Østerrike, 296. D obbeltm onarkiet, 298. Napoleon 3.s utenrikspolitikk, 300. Paris i feststemning, 303. Borgerskapets storbyer, 306. Smidig diplom ati, 311. Den fransk-tyske krigen, 316. De prøyssiske skolelærerne, 320. Paris-kommunen, 323. Borgerskapets fremmarsj, 327.

290

Litteraturveiledning...............................

332

Illustrasjonskilder..................................

334

267 315

K art Sørøst-Europa etterfrigjøringen av Hellas (1830) .......................................................

84

De forente stater under borgerkrigen 1861-1865 ................................................

Italias sam ling..........................................

257

Tysklands samling 1865-71 ..................

•Wkf ;

iP

n**«^ «i ^fw!j '^W'^'^' ~-.‘1^5*iryr

» ’

™__iDÉiiÉilBBP_® —» __*^— T O w lw li1vl|^ 1

Etter syndfloden

N avnet N apoleon kaster sin skygge over hele 1800-tallet og over en hel del av vårt eget århundre. Fremdeles forbinder nesten alle St. H elena med Napoleon og svært m ange har lest Alexander D um as’ Greven av M onte Cristo, der hovedperso­ nen ble fengslet nettopp fordi han var tilhenger av Bonaparte. Napoleon-skikkelsen står i sentrum i Leo Tolstojs K rig og fred fra 1860-årene. I Huset Buddenbrook, som Thom as M ann skrev i 1890-årene, skildres ved søndagsmiddagen i det høye­ re borgerskap i begynnelsen av århundret en sam tale som nettopp hadde Napoleon som emne. Antagelig ble det ført hundretusenvis av slike sam taler gjennom hele 1800-tallet, både i E uropa og verden for øvrig. M an snakket om hvem som kunne ha sett Napoleon, og m an utvekslet historier om keiseren og hans samtidige. Den tyske studentvisen til Cram bam boli-brennevinets pris var kjent allerede i 1830-årene i studentkretser i Helsingfors, hvor m an fremdeles synger «Napoleon, han var en tapper k rig are ...» . I E ngland og Venezia var Napoleon en hatet m otstander. I Preussen og Østerrike følte m an seg ydmyket og m ishandlet av ham , og i Russland og Spania ble han oppfattet som den personifiserte ondskap, selve Antikrist. M ange franskmenn husket ham som den egenmektige tyrann som hadde ofret nasjonens unge menn og utarm et landet. Napoleonstiden var en tid da kvinnene m åtte klare det tunge gårdsarbeidet alene mens m ennene falt på slagmarken langt borte fra fedrelandet; og de døde ikke lenger for Frankrike, men for Napoleon, for Napoleons ære og ambisjoner. M an hadde heller ikke glemt at det var i hans tid fremmede arm éer inntok Paris: noe slikt hadde ikke hendt siden frankernes inntog i 496.

H e lte d y r k e ls e Sam tidig som Napoleon av noen ble oppfattet som Antikrist, var han for andre giganten, fornyeren mellom alt det forelde­ de og råtne, den som hadde mot til å skjære tvers igjennom og tenke store tanker om verdens forandring, den inspireren­ de leder som førte sine arm éer til kamp og seier. Napoleon ble

Motstående side: Napoleon 1. døde på St. Helena i mai 1821 og ble begravet der under en enkel seremoni. Men i desember 1840 ble hansjordiske levninger overført til Invalidedomen i Paris etter at hans kiste først hadde hvilt et døgn underTriumfbuen. Napoleon var igjen blitt Frankrikes helteskikkelse. Minnehallen i Invalide­ domen slik man ser den i dag, stod ferdig i 1861. Midt i rommet står den monumentale sarkofagen av finsk porfyr på en sokkel av granitt. Inne i den er det i alt seks kister. Innerst en kiste av blikk, deretter en mahognikiste, to av bly, en av ibenholt og nærmest porfyrsarkofagen -e n eiketrekiste.

10

E tte r syndfloden

helten i heltedyrkelsens store århundre, den sentrale skikkelse i de lange årtier med fred, hverdag og ensformighet. H an ble ofte identifisert med alle de håp og forventninger som lå latent i befolkningen. N apoleon-statuetter kom på m oten i hjem m e­ ne. G ustaf Froding nevner at det fantes en slik på kam inhyl­ len i hans barndom shjem . Beethovens Eroica og Chopins og Berlioz’ komposisjoner vakte på sin m åte m inner om denne helteepoken og næret lengsler mot det heroiske. Avisene og rom anlitteraturen druknet formelig i beskrivelser og forklaringer av N apoleon og hans epoke. Den lille m annen i den enkle frakken og den typiske bicorn - «båthatten» - ble et heltesymbol. Denne beundringen av keiseren, av helten, var en inspira­ sjonskilde ikke bare for forfattere og musikere, men også for politikerne. D a Napoleons jordiske levninger ble ført fra St. Helena til Invalidedom ens granittsarkofag i 1840, var det en stor ideologisk-politisk hendelse, en begivenhet som var med på å bane veien for Napoleon 3.s keiserdømme. I den delen av M inner fra den andre siden av graven som Fran^ois R ené C hateaubriand skrev i 1830-årene, sier han: Napoleons kiste dekket av det franske flagg heises om bord i krigsskipet La belle-poulleforå bringes hjem fra St. Helena til Frankrike 1 5. oktober 1840. Utsnitt av Jean-Baptiste Isabeysmaleri i Musée de la Marine, Paris.

«Napoleon har tilintetgjort krigen ved å «overdrive» den på en måte som bare var mulig for en enevoldshersker som hadde makt over millioner av mennesker. Før eller senere må man tilbake til en sivilisert krig, som lar befolkningen være i fred og lar små hæravdelinger. gjøre sin plikt; vi må få tilbake evnen til å kunne trekke oss tilbake, til å forsvare landet med festningsverker og til tålmodige manøvrer. Disse gigantiske slagene til Napoleon er hinsides all ære. Øyet kan ikke se på denne nedslaktingen, som til sjuende og sist ikke fører til noe resultat som står i rimelig forhold til de ulykker de forår­ saker. Hvis ikke noe uforutsett inntreffer, har Europa for lange tider mistet smaken for strid.» Men sam tidig kunne C hateaubriand allerede da snakke om samtidens og ettertidens «bløtaktige generasjoner», som ikke fikk anledning til å oppleve napoleonstidens store skuespill. Krig og store prøvelser skremmer og opprører sam tiden, men etter et p ar—tre tiar er en stor del av lidelsene glemt, mens spenningen lever videre. Fram stiger en ny generasjon. Den består ikke først og fremst av barn som har mistet sine fedre i krigen, m en av barn til fedre som overlevde kam pene og kunne fortelle om dem etterpå, som i Heinrich Heines To grenaderer eller Jo h a n Ludvig Runebergs Fånrik Ståls sågner. K riger og verdenshistoriske oppgjør gjennomleves om og om igjen, så sant de ikke begraves av nye dram atiske begiven­ heter. I R ussland og Spania var det først 1900-tallets påkjen-

Heiteciyj fc.r*«se

ninger som kunne sammenlignes med det m an hadde opp­ levd under napoleonstiden. M innene om napoleonskrigene var i forskjellige land knyttet til regimentenes m innehøytide­ ligheter og til utallige statuer og m onumenter. Allerede i 1830-årene ble det i V interpalasset i St. Petersburg innredet et im ponerende krigsgalleri med portretter av hundrevis av helter fra 1812. Og i Preussen forherliget m an i det sene 1800-talls historiemaleri og i skolebøkene dronning Louise (se bd. 13, s. 238), som var blitt ydm yket av Napoleon. I det politiske liv forble napoleonsmyten en avgjørende kraft fram til slutten av 1850-årene, dvs. så lenge det politiske system som ble grunnlagt ved Wien-kongressen 1814—15 fremdeles eksisterte. Hele W ien-systemet hadde frykten for Napoleon som en viktig forutsetning. Verken han selv, hans slekt, hans system eller hans beundrere skulle noen gang få m ulighet til å gjenvinne m akten.

11

Napoleons liv passerer revy representert av hans berømte hatt. Ovenfra: Vendémiaire (åretsførste måned i den republikanske kalender), konsultiden, keiserverdigheten, Austerlitz, Wagram, Moskva, Waterloo og St. Helena. Litografi etter et maleri av Karl Steuben (1788-1856), som laget flere Napoleon-bilder etter oppdrag av borgerkongen Ludvig Filip.

12

E tte r syn d flo d en

D e n h e llig e a llia n s e E ttertiden hadde gitt mannsalderen etter Napoleons fall en rekke forskjellige navn: restaurasjonen, W ien-systemets tid, M etternichs epoke osv. Det politiske og ideologiske systemet ble fastlagt i en rekke storpolitiske aktstykker: Avtalen i C haum ont den 9. mars 1814 mellom Russland, S torbritan­ nia, Ø sterrike og Preussen, freden med Frankrike den 30. mai samme år, Wien-kongressens avsluttende traktat av 9. juni 1815 og den etterfølgende Firemaktsalliansen mellom seiersm aktene, samt den religiøs-moralske prinsipperklæringen, Den hellige allianse, som de fleste av Europas fyrster i fellesskap tiltrådte etter initiativ av Alexander 1. Den andre fredsavtalen i Paris høsten 1815 og Firem aktsal­ liansen mellom de seirende storm akter slo fast følgende prin­ sipper: a) Slekten B onaparte skulle utelukkes fra den franske trone. b) Sam arbeid med kongen av Frankrike for å hindre revolu­ sjoner og bekjempe revolusjonær aktivitet, som med and­ re m idler ville forsøke å angripe det lovlige (legitime) og konstitusjonelle monarki. c) M ilitære tiltak hvis okkupasjonsarméen ble angrepet. d) En militær allianse i tilfelle et revolusjonært Frankrike igjen skulle bli en maktfaktor som kunne rokke den euro­ peiske m aktbalanse. e) K o n tak t og m øter mellom regentene. Først og fremst i Frankrike, men senere også i andre land, begynte m an snart å bruke ordet restaurasjon om det politis­ ke systemet som var skapt på fredskongressen i Wien, et be­ grep som snart fikk en klar negativ klang. I slutten av 1800Satirisk tegning fra Wienkongressens tidligste fase. Frankrikes fremtid er ennå uviss. Til venstre forsøker Napoleon å beholde landettilfordelforsin sønn, kongen av Roma, som (ytterst til venstre) ber faren passe på hansdel. Men under kartet sees Talleyrand som i det stille arbeider for Ludvig 1 8.s kandidatur. Nærmest Napoleon står Murat som ennå regnet med å få beholde Napoli. Den russiske tsar, keiseren av Østerrike og kongen av Preussen forsøker å rive til seg Polen, Sachsen og Lombardia. Østerrikeren mumler: «De fraværende har rett.»

a v E K U M Di tallet, da m an betraktet historien som en eneste stor fremadskridende utvikling, hyllet man arven fra revolusjonen og stemplet restaurasjonsepoken som reaksjonens tidsalder. B onapartister og republikanere dom inerte skolevesenet og fremstillingen av lærebøker. Først senere, i en verden preget av to verdenskriger, begynte man gradvis å innse betydnin­ gen av den m aktbalansen som var skapt i W ien og den lange fredsperioden som fulgte Napoleons fall. Ø kt interesse for samfunns- og kulturhistorie har åpnet folks øyne for den for­ andring og utvikling som fant sted også under restaurasjonen og d et annet keiserdømme. Selv om de mislykte revolusjonene og de tilfeldige regimeskiftene i denne lange perioden på mange m åter betydde et intermesso i den politiske og dem o­ kratiske utvikling, skjedde det likevel viktige og dyptgående forandringer. D et representative system som hviler på presse og parlam entarism e - den verden av «borgerlig offentlighet» som i høy grad ligner vårt moderne «vestlige dem okrati» ble i det vesentlige oppbygd i tiden mellom Napoleon 1. og Bismarck. Det er grunn til å fremheve at restaurasjonen slett ikke innebar at m an vendte tilbake til idéer og systemer fra tiden før den franske revolusjon og napoleonskrigene.

D e n fr a n s k e fa r e Firemaktsalliansen anså at freden i E uropa i meget høy grad var avhengig av Frankrike og de indre forholdene der. Det gjaldt med andre ord å styrke bourbonernes konstitusjonelle m onarki på bekostning av bonapartism e og revolusjonære strømninger. Situasjonen beskrives på følgende m åte i et av de mange direktivene som regjeringen i Russland gav sin am bassadør i Paris, general Carl Andreas Pozzo di Borgo: «La den franske regjering til stadighet få høre sannheten. Skjul ikke det faktum man hver dag bør være oppmerksom på. Alles øyne hviler på landet fordi Frankrike har skylden for alle de ulykker som Europa har vært skueplassen for, og det er Frankrike Europa gjør ansvarlig for freden nå og i fremtiden. Således følger alle stater nøye og alvorlig hendelsene i Frankrike. Den dag alarmen utløses, vil Frankrike nok en gang trekke et rustet Europa til sitt territorium, og den russiske keiser marsjerer dit med de andre regentene, fordi avtalen krever det av ham.» Seiersmaktene - som til å begynne med var okkupasjonsm ak­ ter - engstet seg selvsagt ikke uten grunn. Epokens to store europeiske revolusjons- og gjæringsperioder i årene 1830-31 og 1848-49 hadde begge sitt utspring i Paris. Forholdet mel-

^

6 f^

- 1:

Den helligealliansestoppfigurer etteralliansens inngåelseden 26. september 181 5. Til venstre tsar Alexander 1. som var initiativ­ takeren til alliansen, i midten Frans 1. av Østerrike og til høyre Fredrik Vilhelm 2. av Preussen. Selv om Den hellige allianses stiftelses­ dokument i sin ordlyd var basert på kristne prinsipper, tok den i første rekke sikte på å garantere det system man var blitt enige om, seierherrenes system.

14

Etter syndfloden

lom de fire seirende storm akter og Frankrike m inner om seier­ herrenes forhold til Tyskland etter Første og Annen verdens­ krig, da Tyskland fikk skylden for alle ulykkene. Også her definerte m an tyskernes ideologi - prøysser-ånden, nazismen, fascismen - som fenomener som skulle bekjempes i fremtiden. På samme m åte la seierherrene fra 1814-15 all skyld for kri­ gen på Frankrike, og konstaterte at revolusjonen, Bonaparte og hans ideologi var selve ondets rot. Etter den andre Parisfreden ble det plassert allierte styrker på fransk jord, og etter at styrkene var trukket ut, ble Frankrike gjennom m ange år gjenstand for en om fattende storpolitisk overvåking. E tter hvert begynte sam arbeidet mellom seierherrene å knirke og det førte igjen til at nye m indre grupperinger vokste fram. Men sam tidig er det viktig å slå fast at så vel etter Napoleon som etter Første og Annen verdenskrig anstrengte m an seg både for å utvikle nye former for internasjonale kontakter, og for å fremme og forme allmennmenneskelige fredsprinsipper. Det sentrale prinsipp i Wien-systemet var m aktbalansen, og som en konsekvens av den, ønsket om å utvikle forskjellige former for internasjonale forbindelser, spesielt kongresser og diplomati. Den hellige allianse tok derim ot sikte på å form u­ lere og fremme den nye politiske verdensordningens idealer og moralske bestrebelser. En sammenligning med de idealene som er definert i FN -pakten, kan kanskje hjelpe oss til å forstå Den hellige allianses stiftelsesdokument. Ingen av dem skulle være direkte praktiske handlingsprogram , men begge strebet etter å styre utviklingen i en bestem t retning: fremtiden skulle ikke bare avgjøres av forholdet mellom seierherren og tape­ ren, man skulle i stedet arbeide mot et felles mål. Kanskje kan slike moralske erklæringer best sees som et slags røykteppe, vel egnet til å skjule maktpolitikkens egoisme, men å frakjenne dem enhver betydning ville sikkert være feilaktig.

K o n s titu sj o n a lis m e n W ien-kongressen slo fast at det konstitusjonelle monarki var den ideelle statsform for E uropa og kanskje også for verden for øvrig, og m an bestrebet seg på å innføre denne statsformen overalt. Disse anstrengelsene lyktes bare delvis, og det var særlig dette som forårsaket kritikken av Wien-systemet. Like­ vel ser vi at selve oppstillingen av dette idealet med tiden fikk meget stor betydning. Det konstitusjonelle monarkis idé hadde sine røtter i den franske forfatningen av 1791, selv om det også hadde berø­ ringspunkter med den stenderparlam entarism en som hadde

K o n stitu sjo n alism en

overlevd forskjellige steder i Europa. Forfatningen av 1791 bygde i sin tu r på de idéene om folkets, kongens, statens og samfunnets vesen, som den. såkalte opplysningsfilosofien i V est-Europa omsider hadde diskutert seg fram til sent på 1700-tallet, og som hadde fått konkret form i De forente sta­ ters forfatning av 1787. Også på andre m åter var rasjonalis­ men et viktig ideologisk utgangspunkt for Wien-systemets planleggere. Spesielt i Ø st-Europa, der rom antikken fikk m indre gjennomslag enn i vest, fortsatte opplysningsrasjonalismen lenge å være en avgjørende kraft på regjeringsplan. Styret i De forente stater, Sveits og etter hvert også SørAmerika ble eksempler på en republikansk statsform. Det samme hadde m an også funnet i de italienske og tyske fristate­ ne. M en å innføre en republikansk statsform av nordam eri­ kansk type, var utenkelig i E uropa på 1800-tallet. For euro­ peerne var begrepet «republikk» ensbetydende m ed skrekkvelde og kongemord. Lenger enn til et konstitusjonelt mo­ narki kunne de herskende sam funnsgrupper ikke strekke seg, og m ange steder var selv det å gå for langt. Selv der det ble gjennomført en konstitusjonell statsform i årene om kring 1815, var det i lang tid store åpenbare vanske­ ligheter. N apoleon hadde i prinsippet styrt Frankrike som en konsti­ tusjonell m onark, dvs. med bistand av en folkerepresentasjon, men på grunn av den stadige krigstilstanden ble hans styre i realiteten nærmest et diktatur. I m ange land førte napoleonskrigene til at eneveldet bukket under eller at fyrstene søkte støtte hos folket. E tter et statskupp våren 1809 fikk Sverige en forfatning som i høy grad overførte m akten fra konge til riksdag, men fremdeles beholdt m an den gamle stenderrepresentasjonen. På samme tid ble Finland, den andre delen av det gamle svenske riket, gjort til et storfyrstedømme under Russland. L andet beholdt den gamle svenske forfatningen som ram m e om rikets fremtidige styre. D ette tilsvarte på m ange m åter den gam le russiske frem gangsm åten ved innlemmelsen av nye om råder i keiserriket, og det var i høy grad A lexander 1. som stod bak utform ingen av prinsippene for Finlands forening med R ussland. Hans statsidéer var preget av opplysnings­ filosofien, og på denne m åten kunne han prøve dem i praksis. M en Finland fikk ennå ikke noen egen skreven forfatning, eller et charter formet i samsvar med naturrettens lære om sam funnskontrakt. Med begrepet forfatning m ente m an fort­ satt noe i retning av det S torbritannia har i dag, en helhet bestående av grunnlover, institusjoner, sivil- og straffelover.

15

tLVERUM LÆRERHØGSKC Motstående side. Titanen Kronos eter sine bafff^WiQTavletfirlåleri av Francisco Goya, nå i Pradomuseet, Madrid. Det varte ikke lenge etter revolusjonene før det ble hevdet at også de åt sine barn.

16

E tte r s yn d flo d en

D e fø r s te fo r fa tn in g e n e E tter at Frankrike hadde fått en skreven forfatning i 1791 og USA i 1787, fikk begrepet «forfatning» på de fleste språk mer og mer betydningen en nedskrevet statsforfatning, en betyd­ ning som ble befestet i revolusjons- og napoleonstiden. I Cadiz i Spania utropte en anti-napoleonsk nasjonaljunta seg i 1812 til rikets nasjonalforsamling, cortes. Den støttet seg til de intellektuelle og borgerskapet og utarbeidet en liberal grunnlov, basert på parlam entarism e og arvekongedøm m e etter den franske modellen av 1791. Den nasjonale frihets­ kampen ble senere ført med denne konstitusjonen som fanemerke, men da Ferdinand 7. vant makten tilbake, gjeninn­ førte han de gamle standsprivilegiene og til og med inkvisisjo­ nen. K onstitusjonen av 1812 hadde imidlertid stor betyd­ ning, også for Spanias søramerikanske imperium. V åren 1814, da Napoleon var beseiret, fikk Norge og Ne­ derland sine grunnlover, men på forskjellige m åter. I Norge besluttet et storm annsm øte på Eidsvoll å innkalle en grunnlovgivende forsamling, og den trakk opp retningslinjene for

Christian Frederik, som ble valgt til norsk konge av riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814. Utsnitt av Johan L. Lunds maleri fra 181 3. Allerede den 10. oktober måtte den 24-årige kongen frasi seg tronen og reise tilbake til Danmark. Den 4. november ble Carl 13. av Sverige valgttil konge i Norge, unionen med Sverige varet faktum. Christian Frederik ble dansk kongesom Christian 8. i desember 1839. (Se også illustr. bd. 13, s. 289.)

» < li vv^ i

i_/-ci\crvnW ^


»'*i

t.

# /

t i u i t T t i r Cj i

/ v'

*

i sw V

(

r f l f f iXi

K f U

* } » (t-IJ J *

•

|

nr

/;

Søt * i* r >•■: 4

*

y j. .

>-jf f'lAt-j& jvl i / 4 * « » /* ' 4 r •*\ts/ -r ■ (i n ■ * ’• J V rfÅ „ i!év» a a H//ir tf !yr>V-t** Mmfh*.) • u r '1 ^ •< ^ * * r if' }/* €/ V* fy-G IA -9s*.~vr /* frufat-* 1 d✓ ///■ / " Q * *i*+/ø& (?)\ , l‘ , l"* /7//1 e f y u yfj/lfyr

;

Første side av grunnlovsdokumentetfra Eidsvoll den 1 7. mai 1814 med teksten: «Vi undertegnede, Kongeriget Norges Repræsentanter, erklære herved denne Constitution, som av Rigsforsamlingen er antaget, for Kongeriget Norges Grundlov, hvorefteralleogenhversig have at rette.» Dokumentet er under­ skrevet av alle de 112 represen­ tantene og forsynt med hver enkelts segl. Her sees de tre første, underskriftene til representantene for Akershus: kammerherre Peder Anker, sorenskriver Christian Magnus Falsen og gårdbruker Christian Christensen Kollerud.

18

E tter syndfloden

enn polakkene som ikke kunne glemme Polens fordums stor­ het. For Alexander 1. var hensikten med den polske forfat­ ning og Finlands privilegerte stilling å bane vei for en forfatningsreform i selve Russland.

Til minne om kongeriket Bayerns forfatning av 26. mai 1818 besluttet grev von SchbnbornWiesentheid å reise en konstitusjonssøyle på Sonnenberg ved Gaibach (nær Wurzburg). Grunn­ steinen ble lagt den 26. m ai-på treårsdagen for konstitusjonen. Maleren Petervon Hess (1 792-1871) harforeviget situasjonen. Oppe på søylefundamentet stårgreven sammen med kronprinsen og andre honoratiores. Byggmesteren viser fram en tegning av selve søylen, og i forgrunnen sees arbeidernesom har fraktet fram fundamentet. Maleren har anbrakt seg selv, omgitt av familien, i forgrunnen til venstre.

D et ty s k e s y s t e m De største problemene på Wien-kongressen knyttet seg til løsningen av det italienske og det tyske spørsmål. I Italia ble eneveldet gjeninnført da de tidligere herskere over Napoli, Kirkestaten, de små fyrstedømmene i M ellom -Italia og i det østerrikske lombardisk-venetianske kongedømmet vendte til­ bake. De viktigste forfatningsmessige diskusjoner og beslutninger på Wien-kongressen, gjaldt Tyskland. I stedet for det gamle tysk-romerske keiserriket grunnla kongressen Det tyske for­ bund, som skulle omfatte alle tyske stater og frie byer, men likevel slik at keiseren av Østerrike og kongen av Preussen bare tilhørte forbundet i sin egenskap av herskere over tyske om råder, kongen av D anm ark bare som hertug av Holstein og kongen av Nederland bare som storhertug av Luxem ­ bourg. Denne forbundsdannelsen med riksdag i Frankfurt am M ain var et betydningsfullt fremskritt for Tyskland, og kom i flere årtier til å garantere den ytre freden i dette sentrale europeiske om rådet. Da forbundsavtalen garanterte delstate-

cLVtK U M LÆ RERHØGSKOLt Ludvig 18.s Frankrike

BIBLIOTEKET

nes suverenitet og rett til å føre en egen utenrikspolitikk, kunne forbundet uten statsoverhode og arm é ikke utvikle seg til en forbundsstat av samme karakter som Sveits eller De forente stater, og ikke engang til et slikt fyrsteforbund som Bismarcks Tyskland var til å begynne med. Samtidig med etableringen av Det tyske forbund ble det bestemt at hver delstat skulle få en grunnlovfestet representa­ sjon: In alle Bundes-Staaten wird eine landesståndische Verfassung stattfinden, som det står i den tyske teksten (for øvrig var ho­ vedspråket på Wien-kongressen fransk). Denne ordlyden for­ utsetter bare en stenderforsamling. M ange hadde håpet på et konstitusjonelt styre som også gav rom for en virkelig oppo­ sisjon. Det ble overlatt de enkelte delstatene å sette program ­ met fra Wien ut i livet, og denne oppgaven ble enten dårlig løst eller helt neglisjert. Som den første av fyrstene i Tyskland utstedte storhertug K arl August av Sachsen-W eim ar - Goethes beskytter og venn - i 1816 en grunnlov for sitt lille fyrstedømme. T o år senere gav Bayerns kong M aximilian 1. Josef sitt rike en grunnlov. På m edaljer, statuer og i andre symbolske sam ­ menhenger, gikk den under navnet Magna Carta Bavariae. Navnet var hentet fra Englands m iddelalderlige M agna C arta (se bd. 8, s. 262f) og er et eksempel på den m iddelalderromantikk som preget tiden. Kong Frederik Vilhelm 3. av Preussen glemte sitt løfte om å gi undersåttene en konstitusjon. I stedet for en forfatning ble det i Preussen i 1822 skapt et system av land- og distriktsdager, dvs. en representasjon av lokal type, der landadelen fikk den største innflytelsen.

L u d v ig 18.s F r a n k r ik e Den egentlige prøvesteinen for det konstitusjonelle system som ble skapt etter Napoleons fall, var likevel Frankrike. Da Ludvig 18. besteg tronen som de allierte hadde lagt grunn­ laget for, erklærte han at han tok makten ifølge sin arverett og at hans regjeringsperiode begynte da brorsønnen, Ludvig «17.», døde i 1795 (se bd. 13, s. 175). M en sam tidig utstedte han et Charte, en grunnlov hvor kongen delte m akten med et tokam m erparlam ent som bestod av et adelig førstekammer hvor medlem m ene var utpekt av kongen og et annetkam m er rekruttert gjennom valg. M en bare folk med store inntekter fikk stemmerett. D ette var typisk for tiden og de daværende forhold: Ludvig 18. og hans rådgivere, som for eksempel den for alle systemer like nødvendige Talleyrand, m åtte balansere

R on

19

liofcn TV tynffn- )>^fludjfcn

mifc qdfifet —frø&n Olfir

H sføna*

iA((|urnm|«i! ifhlKnH vmnrk)un>«

«? t> v - / Trobpau^*^"* — ^rakow

r-O' * Qkl « A Vf C T fY ^ -7

fl E L L A S j o°

N

(Rep. under britisk ^ v . A.\ beskyttelse 1815-63) “ * X "*"» Kytherå / r.

\ .

•

-

M

I

-

'

'

,lra k lio n . (Karidia)-

Rhodos ..... .N iko si °

jT KYPROS

KRETA ‘ (Egyptisk 1822-40)

D

D

E

L

Antalya# / f

it/ 1

i

N ' --------“ “. /

A..., p

--------

SØRØST-EUROPA ETTER FRIGJØRINGEN AV HELLAS (1830)

O

*p atras

Zakynthos^ ^ P O K W E S ^ ^ ; ^ ØYER

A nkara.

ø /o

^ X

v \ I.esbos ^ • ,-> v - ' “ . \(Mytilenef - u --f... \ ....... . Vr v 7 V 'H \HAVET

Kefallenia ; S *

P

--- kJ

\

^ V V ;^

Korfav^

J Marmara- \=s** J o havet v C;,

%__

' car» fj£kr'\XXSå—

v

c7

Konstantinopel 9) (is ta n b u D ^ s k u ta ri

Th r a k i a

1

lV

r

Air?)# j

7 -5■

«Bucuresti

\

7$,

LV

S E R B IA

HW£r

KR IM

+■ “

V A L A K t A

'

-\/

& ASOV-

„

/

k

« * § C \ \G O V IN A

< *7

V i

• x.„x. k h e rso n

TOdessa? “

* (Selvst. fyrstedømme

«^a x

>

l-j

i

t

, x -fe "f/,

-57

n (v

V

B A N A TE T

I

s

D

--

'P V

\

------------------------- f \/ / / ' / f//S

reiste man den ene «antikke» bygning etter den andre, og Berlin holdt på å bli omformet til «Sprees Athen». Den kritis­ ke franske markien Adolphe de Custine likte ikke det: noen antikke hellenere fikk m an jo likevel ikke til å bo i disse byene! På torg og gater i St. Petersburg, i sentrum av Berlin, i Mimchens billedgalleri og på Senatstorget i Helsingfors vandret helt vanlige Biedermaier-mennesker som ikke engang Thorvaldsens idealiserende skulpturkunst kunne forvandle til hel­ lenere. Naturligvis var klassisismen for det meste en konservativ stilretning, men den gjenspeilte i høy grad forholdene og sinnsstemningene i denne del av verden, hvor idealet var fred og likevekt.

' / ■ / / " / yf

/

/

y

.

Keiserstilen-empiren -v a r i St. Petersburg og Helsingfors, og overalt ellers i det russiske rike, en klassisisme inspirert av arkitekturtradisjonene i Paris og Tyskland, basert på tidens interesse for antikken. Arkitekten Karl Ludvig Engel, som hadde erfaring fra Berlin, de baltiske statene og St. Petersburg, satte sitt preg på Helsingfors da den blestorfyrstedømmets nye hovedstad (se s. 78). Her sees hans laverte tegning av Senatsbygningens fasade mot gårdsplassen. Fasaden med søylene vender ut mot Senats­ torget.

Borgerskapets gjennom­ brudd D et var i første rekke Russland og S torbritannia som hadde slått Napoleon, og begge land gjennomgikk en avgjørende utvikling i tiårene etter slaget ved W aterloo, men ikke i sam­ me retning. Sammen med Østerrike og Preussen utgjorde Russland en konservativ maktblokk i verdenspolitikken, og adm inistra­ sjon og politikk svarte i store trekk til situasjonen og utviklingsstadiet i dette store kontinentalom rådet, som var dom i­ nert av jordbruk. Disse statenes allmennpolitiske holdning, som både kan karakteriseres som fredelig stabiliserende og som fiendtligsinnet overfor frihetsidéer og reformer, hemmet i høy grad deres utviklingsmuligheter. Russland var nødt til å opprettholde en stor og dyr hær, og denne oppgaven for­ hindret og forsinket mange reformer, blant annet oppbyggin­ gen av en industriell infrastruktur. På den annen side m ed­ førte opprettholdelsen av freden en langsom men sikker frem­ gang for Europas og verdens folk.

Motstående side: Borgerskapet er ute for å more seg i en av skogene utenfor Paris en søndag etter­ middag. Her kan man kjøpe ny­ bakte kaker og ristede kastanjer, det serveres vin fra fat, og i teltet i bakgrunnen kan man få se verdens tykkeste dame -1 9 5 kilo. Soldatene blander seg med borgerne, uten tvil på jakt etter en vakker kjøpmannsdatter. Alt ånder fred og harmoni. Julirevolusjonen i 1830 var overstått, den neste februarrevolusjonen i 1848 - hørte fremtiden til. Maleri av William Pararott (181 3-69).

B e fo lk n in g s e k s p lo s jo n e n På hele 1800-tallet var det også for S torbritannia et hovedmål å opprettholde verdensfreden. Derfor støttet landet vanligvis ikke frihets- og nasjonalbevegelser, selv om m an i øyriket sympatiserte med så vel grekernes som polakkenes og senere ungarernes kamp. En stilling i splendid isolation i forholdet til E uropa gjorde det mulig for Storbritannia å oppnå to viktige ting. Det ene var å bygge opp et nytt oversjøisk imperium i stedet for det tapte Amerika, det andre var gradvis å omforme det statlige og kommunale maktsystemet i takt med sam­ funnsutviklingen. Befolkningsveksten var den viktigste faktor i den britiske samfunnsutviklingen mellom 1750 og 1850, en tid da em igra­ sjon til USA, C anada, India, Australia og andre kolonier var beskjeden. F ra 1800 til 1850 steg folkemengden i England fra 9 til 18 millioner, og ved slutten av århundret var den 33 millioner. Befolkningstilveksten i Skottland var m er langsom, og i Irland førte en hungerkatastrofe i 1840-årene sammen med emigrasjon til et katastrofalt fall i folketallet. Folkeveks-

William Powell Frith (1819-1909) er i dag ettemmelig ukjent kunstnernavn. Men på 1800-tallet - i viktoriatiden - var han en av Storbritannias mest populære kunstnere. Litografier av hans bilder hang i alle hjem, og Friths originaler var trekkplaster for museer og kunsthandlere. I dag gir bildene oss et levende inntrykk av folkelivet i midten av 1800-tallet. Omslaget til dette bindet gjengir en detalj av hans store maleri Jernbanestasjonen fra 1862. Ovenfor gjengis et annet av hans populære bilder, Derby Day fra 1858. Maleriet er fy lttil briste­ punktet av mennesker som har dratt til Epsom veddeløpsbane, cirka 25 km sørsørvest for London, for å overvære årets Derby-løp,

ten i Det forente kongerike kan likevel ikke sammenlignes med folkeøkningen i Russland, hvor folkemengden i løpet av 1800-tallet steg fra 39 til 110 millioner (Polen og Finland u nntatt), men den var relativt sett langt raskere enn i Frank­ rike hvor folketallet steg fra 27 millioner ved begynnelsen av 1800-tallet til 39 ved slutten av århundret. Folketallet i Frankrike økte altså langsomt, i England raskere og i Russ­ land raskest. M an har regnet ut at i begynnelsen av 1800tallet utgjorde russerne en femtedel av europeerne, omkring 1880 allerede 25 prosent og i 1910 hele 30 prosent. O veralt utløste befolkningstrykket emigrasjon. Fra England, Irland og senere fra Tyskland, Italia og andre land gikk ferden til Amerika. I Russland, Amerika og til en viss grad i Norden ble ubebygde om råder befolket, sam tidig som en strøm av mennesker drog fra land til by. Befolkningsveksten førte også til sosiale om veltninger og politisk press.

Det irske spørsmål Ved siden av befolkningstilveksten, industrialiseringen og de sosiale strukturendringene ble utviklingen i Storbritannia på 1800-tallet blant annet sterkt preget av problem et Irland og den irske religiøse, nasjonale og sosiale oppvåkningen. Irlendernes kamp var visselig ikke fylt av heltemot og stolthet i samme grad som polakkenes, men den ble til gjengjeld desto m er gjenstand for verdens samvittighet. Det irske spørsmålet, som sam tidig gjaldt katolisismens stil­ ling i hele Storbritannia, er et eksempel på hvordan m oderne m etoder slo igjennom. Først og fremst propagandaen. Da som nå fråtset massemediene i beskrivelser av elendigheten skillingstrykk og karikaturer, rom aner og kam psanger kjente ingen grenser når de skildret forsakelsene som de alltid dydige og religiøse fattige m åtte gjennomlide, i grell kontrast til de hjerteløse og lastefulle undertrykkernes og utsugernes livsstil.

onsdag før pinse. Mens hestenetreårige hingster og hopper-og jockeyene er på vei til startplassen kan tilskuerne kjøpe blomster eller forfriskninger, flere har tatt med seg nistekurv. To elegante unge menn kurtiserer et parvakre damer i en vogn. Til venstre står en Eton-elev iført sin blanke flosshatt. Lengst til venstre har den fornemme Reform Club satt opp et telt for sine medlemmer. Et par gjøglere-far og sønn - under­ holder publikum i ventetiden. Rike og fattige nyter dagen. Maleriet henger nå i Tate Gallery, London.

122

B o rgerskapets g jen n o m b ru d d

Daniel 0'Connell hadde i 1843 sammenkalttil et massemøte i Clontarf i Irland. Møtet ble forbudt av britene, 0'Connell blefengslet og ilagt en bot på 2000 £. Året etter ble dommen omgjort i overhuset og statsministeren, sir Robert Peel, leverer på denne karikatur­ tegningen i Punch-kaltBråkmakeren - boten tilbake. 0'Connellsom blantannet ble kalt Irlands ukronede konge, er iført en kronelignende hatt.

Et annet viktig fenomen som bar bud om fremtiden, var masseorganiseringen. Lederen av den irske opposisjonsbeve­ gelsen, den katolske juristen Daniel 0 ’Connell, grunnla i 1823 Det katolske forbund, som han krevde at hver katolsk irlender skulle betale en penny i m åneden til. På den m åten fikk forbundet betydelige m idler til agitasjonen og skapte samtidig et fast bånd til tilhengerne. Som takk for denne «katolske skatten» ble de medlemmer av bevegelsen og betrak­ tet dens sak som sin egen. Dette skulle komme til å bli et viktig psykologisk pressmiddel for fagforbundene og arbeiderpar­ tiene. Så lenge m ånedskontingenten ble samlet inn på a r­ beidsplassene, fungerte funksjonærene i forbundet som in­ formasjonsformidlere, og på den m åten ble forbindelsen mel­ lom forbundsledelsen og m edlem m ene lettere enn ved en mer formell innkassering. I 1820-årene vedtok underhuset fire ganger en lov om like­ stilling for katolikkene, og fire ganger ble den forkastet av lordene. Den. konservative statsministeren, hertugen av Wel­ lington, tvang i 1829 overhuset til å godta reformen. H an hadde året før overtatt som statsm inister etter lord Liverpool, og hadde også selv vært m otstander av reformforslaget. På det andre reform kravet, utvidet stem m erett, falt im idlertid Wellington-regjeringen ett år senere. Etter dette fikk det irske spørsmål mer og mer et sosialt og politisk preg. Den irske katolisismen representerte ikke lenger noen utenrikspolitisk fare, men ble i stedet et nasjonalt pro­ blem. Den sterke irske og polske nasjonalfølelsen overfor

D et irske spørsm ål

henholdsvis Storbritannia og Russland grunner seg mer på religion enn på språk. Den språklig betingede nasjonalisme hører hovedsakelig hjemme i den tyskorienterte kulturkrets. I Irland var katolisismen et særtrekk som skilte den fattige befolkningen fra de rike protestantene. Særlig under den store hungersnøden i årene 1845-48 ble selve fattigdom m en mer enn noensinne e.t slags irsk kjennetegn. De m ange som døde av sult og sykdom, pluss den massive utvandringen til NordAmerika, reduserte befolkningen fra åtte til fem millioner. Politisk innebar dette at den irske bevegelsen ble m er radikal enn under 0 ’Connell, som hadde holdt seg innenfor lovens grenser. Den beveget seg fra en romantisk-idealistisk retning til Sinn Feins revolusjonære ungirske bevegelse. Irlands passive jordeiere - absentees - ble de mest kjente representanter for storgodseierklassen. M en i E ngland gjen­ nomførte de godseierne som bodde på sine gods en revolusjon i jordbruket, som er like viktig i 1800-tallets historie som den industrielle revolusjon. Disse jordbrukets gentlem en hørte til den fortroppen som lanserte de nyheter vitenskapen og tekno­ logien hadde utviklet, alt mens konservative bønder strittet imot. Ennå tidlig på 1800-tallet var jordbruksnæ ringen hovedsa­ kelig basert på korn, men produksjonen var lav og prissvingningene meget store i Europa, noe som førte til nød og om­ veltninger. Alle revolusjoner og revolusjonsforsøk kom etter ett eller flere uår, og velgjørenhet og nødstiltak strakk ikke til for å lindre nøden. Dyrkingen av poteter bedret situasjonen,

123

Motstående side, nederst til venstre: Plakat fra et av de mange rederier som gjorde seg en levevei av å frakte emigranter over Atlanterhavet. Denne reklamerer med ukentlige avgangerfra Liverpool til Boston. 77/høyre: En uthungret irsk b on d e- omgitt av velstående engelskmenn, de passivejordeiere-venter på Galway stasjon for å ta toget til Cork, hvor emigrantskipet som skal føre ham til Amerika, venter. Karikaturtegning i Punch 1852.

Irske emigranter samler seg på bryggen i Kent hvor hjuldamperne Nimrod og Athlone ligger klare for å bringe dem over Atlanterhavet via Liverpool. Feilslåtte potet­ avlinger og engelskmennenes neglisjering av nøden tvang dem til å søke lykken i Amerika. Mellom 1820 og 1860 emigrerte mer enn 3 i million irlendere-hovedsakelig håndverkere og b ø nd e r-til det «forjettede land». Tresnitt i lllustrated London News fra 1851.

3 ».

1

men også potetavlingene kunne slå feil, og det var nettopp det som skjedde i Irland i de store misvekstårene. U tviklingen av jordbruksproduksjonen gjaldt altså dels en effektivisering av korndyrkingen, dels en forbedring av husdyrholdet; følgen var at jordeiendom m ene steg i verdi hele tiden. Først i siste fjerdedel av årh u n d ret snur utviklingen, da im portkornet fra Russland, Am erika og Australia reduserer kornproduksjonen i Europa og frem tvinger en omlegging i retning av husdyr­ hold, i hvert fall i de om råder hvor det ikke fantes store sletter og store eiendomm er. Det var tilfellet i Norden. I Storbritannia satt 2000 godseiere - landlords - med en tred­ jedel av hele landet. Det var først og fremst disse storgodseier­ ne som realiserte fysiokratenes idealer og fornyet jo rd b ru k et ved å utnytte oppfinnelsene innen kjemi og maskinteknikk. A rthur Young (1741-1820), den store teoretikeren i britisk jordbruk, hevdet av vekselbruket mellom korn- og fordyrking var det m oderne jordbrukets grunnprinsipp. Mens bøndene standhaftig holdt seg til treskiftebruk, der jo rd a lå brakk hvert tredje år, våget storgodseierne seg på fireskiftdyrking, med et kålrot- eller turnipsår og et kløverår mellom kornårene. På den m åten kunne de produsere på åkrene hvert år,

K lasseskillet blir dypere

sam tidig som de sørget for tilførsel av nitrogen og andre gjødningsstolfer. Godsherrene i Frankrike og det østlige Tyskland - delvis også i Russland - drog nytte av disse erfaringene, og det var nettopp disse utdannede storgodseierne som spredte veksel­ bruket, de mekaniske slå- og innhøstningsmaskinene (1831), grøftingen med teglrør (1823), kunstgjødselen som justus von Liebig utviklet, og andre nyvinninger. Vanningssystemer og kanskje i enda høyere grad tørrleggingssystemer, ble stadig mer utbredt. Francis Russell, hertug av Bedford (1765— 1802), som på statuen i London står og lener seg til en plog, ble berøm t for tørrlegging av myrer. Flertugen av Bedford styrte godsene sine eneveldig, mens det i Norden ofte var prestene som lærte de gammeldagse bøndene å tro på de nye m etodene i jordbruket. Diktningen kom de nordiske prestene til hjelp. R uneberg skrev sitt berøm te dikt om bonden Paavo fra Saarijårvi, som etter hvert uår blandet bark i brødet og gravde dobbelt så mange grøfter. I S torbritannia og Frankri­ ke var situasjonen en annen. H vetebrød og melk ble stadig m er vanlig og bidrog til en bedre helsetilstand. M an spiste biff av D urham shorthorn- og Hereford-kveg, som begge var beviser på en vellykket avl.

K la s s e s k ille t b lir d y p e r e Levestandarden ble bedre for alle, men da den ble tidoblet for noen og bare fordoblet for andre, ble den relative avstand mellom borgerskap og arbeidere stadig større. Fattigdom og nød hadde alltid eksistert, men nå m edførte den stadig mer utbredte velstand at forskjellen mellom fattig og rik ble mer synlig. Borgeren oppnådde ufortjent en standard som tidlige­ re var forbeholdt konge og aristokrati - der lå kjernen til misnøyen og grunnen til opprørsånden. Verdistigningen på jordeiendom m er og konsentrasjonen på færre hender som følge av jordbruksm oderniseringen, skjerpet den politiske situasjon i Storbritannia. Overhuset var dom inert av den jordeiende klassen og var derm ed en konser­ vativ bremse på reformene. Jarlen av Leicester var tilhenger av det nye vekselbruket - de 120 000 dekar han eide var verd fem m illioner gullfrancs i 1776, i 1'840 hadde verdien steget til 25 millioner. Godsherrenes staselige hus, deres fine «en­ gelske» hager med springvann og statuer, deres chasse å courrejak t og heste- og hundekappløp skapte en egen aristokratisk eneveldig verden, mens de sam tidig gjorde bruk av sine poli­ tiske nøkkelstillinger, blant annet for å opprettholde korntol-

125

Motstående side, øverst: Potetene settes. Maleri av bondesønnen fra Normandie Franpois Millet (1 814-75). Flere av Millets bilder vakte forargelse da de ble stilt ut på grunn av sin realistiske skildring av bøndenes liv og virke. Men i løpet av 1 800-tallet ble de uhyre populære, og reproduksjoner av bildene hang i mange hjem langt inn i vårt århundre. Av Millets mest kjente bilder kan nevnes Angélus fra 1 859, Kvinner som plukker aks fra 1 857 og Mannen med hakken fra 1863. Det som er gjengitt her, er fra omkring 1861 og henger nå i Museum of Fine Arts i Boston. Nedenfor: Markedsdag i en skotsk landsby omkring 1840. Maleri av en ukjent kunstner, nå i Wolverhampton Art Gallery.

Jordbrukere i Bayern i midten av 1800-tallet. Maleri av Eduard Schleich (181 2-74). Den forreste, gammeldagse plogen trekkes både av en okse og en hest. Det tok lang tid før de nye redskaper og drifts­ metoder ble tatt i bruk på mindre bruk.

126

B o rg erskap ets g jen n o m b ru d d

Motstående side: William Bell Scotts store maleri Jern og stål fra 1861 er det ene i en serie på åtte som skildrer livet i industribyen Newcastle i Nord- England i midten av 1 800-tallet. De hammersvingende stålarbeiderne dominerer bildet, men Smith har også fått med en lang rekke detaljer fra byens industrimiljø. I for­ grunnen ligge prøver på stål arbeidernes produkter: et anker og et kanonløp. På det har Scott plasserten liten pike som har brakt med seg fars frokost i et tørkle. Gutten bak henne er en pit-boy, en gutt som arbeidet i gruvene. Han har med seg sin Davy sikkerhetslampe, og i hånden holder han en pisk som han brukerforå drive fram ponniene i gruvegangen. På kaien står et par skipsredere, og under broen, som Robert Stephenson nettopp har bygd, seiler prammer med kull. Oppe på broen passerer et jernbanetog, og til høyre i b ildet-under lokalavisen -sees tegningene til et lokomotiv. Denne detaljen er kanskje kommet med forå minne om at brobyggerensfar, George Stephenson, bygde sitt første lokomotiv i Newcastle. Med den støv- og røykfylte himmelen som bakgrunn, har Scott også fått vist at den nye oppfinnelsen -telegrafen - var kommettil Nord-England. Bildet henger nå i Victoria and Albert Museum, London.

len. M ot dette vokste det fram en ny, liberal opposisjon som gikk under det gamle navnet whiger. O m veltningen i Storbritannia skjedde uten revolusjon, men ikke uten problemer. E tter napoleonskrigene ble så vel den sosiale som den politiske spenningen i England skjerpet. Streiker, oppløp og politisk agitasjon ble etter hvert vanlige hendelser. Befolkningstilveksten og utviklingen av nye næringsveierfremfor alt bomullsindustrien og gruve- og jernindustrien flyttet befolkningstyngdepunktet. I hele m iddelalderen og fram til slutten av 1700-tallet hadde traktene rundt London, kornbeltet i det sørøstlige England, vært det ledende om rådet i landet, så vel befolkningsmessig som økonomisk og politisk. M en nå begynte den nordlige og nordvestlige delen raskt å utvikle seg, særlig på grunn av gruvevirksom heten. Ved siden av slettenes, de gamle kirkenes, adelens og korndyrkingens England vokste det fram et nytt, dom inert av kull, jern, m a­ skiner, fabrikker, arbeidere og - foruten av armod - også av fremskritt. Den voksende industrien i de nye byene som for eksempel M anchester, kunne bedre absorbere de store innflyttergruppene enn London eller Liverpool, der nærings­ grunnlaget ikke vokste tilsvarende. Krisen kulminerte i perioden mellom høsten 1830 og våren 1832, påvirket av den økende politiske aktiviteten etter den franske julirevolusjonen og av den uro som koleraen m ed­ førte. H ungerproblem ene forverret situasjonen. En whig-regjering under Charles Grey overtok m akten i november 1830 for å gjennomføre en stor valgreform og andre reformtiltak. Noe av det første den måtte gjøre var å slå ned et relativt fredelig oppløp av hungerram m ede jordbruksarbeidere. M an hengte de fleste lederne og deporterte 450 av arbeiderne til Australia uten å varsle familiene. Straffen var altså hardere enn i Russ­ land etter dekabristopprøret (se s. 55f), og dette var bare ett av mange oppløp i Storbritannia i disse årene. Ved siden av uroligheter som angikk lønn og levestandard, fikk m an også store politiske dem onstrasjoner. I 1819 samlet en flokk arbeidere seg på St. P eter’s Field ved M anchester for å høre en tale om en valgreform og om opphevelse av kornlovene. Plutselig ble de angrepet av tropper som oppskremte m yndigheter hadde alarm ert. Skuddsalvene drepte et dusin og såret flere hundre dem onstranter. Som så ofte trengte m an m artyrer for å få satt saken på spissen og holde engasjementet levende. Den britiske konservatismen som så jakobinisme og andre franske påfunn overalt, m åtte litt etter litt imøtekom­

me reformkravene. M en også i Storbritannia m ente man at regjeringsmakten m åtte vise hardhet hvis reformpolitikken skulle virkeliggjøres på annen måte enn gjennom revolusjon.

E n d r in g a v v a lg lo v e n I m er enn et halvt hundre år hadde m an diskutert spørsmålet om nye regler for valg til underhuset, og den økonomiske og sosiale utvikling skapte et stadig stigende behov for en reform.

128

Borgerskapets gjennombrudd

St. Peter's Field-massakren -e lle r Peterloo-massakren som den ironisk kalles med henblikk på seieren ved Waterloo fem år tidligere. Detalj av George Cruikshanks samtidige karikaturtegning. Den 16. august 1819 avholdt nærmere 60 000 arbeidere et møte på St. Peter's Field i Manchester. Lignende protestmøter ble holdt mange steder i landet på grunn av den økonomiske depresjonstid som fulgte i.napoleonskrigenes kjølvann, men ingen ble så blodige som dette. Møtets hovedtaler var arbeiderlederen Henry Hunt, som paradoksalt nok verken snakket om lønnskrav eller arbeidsløshet, men utelukkende om jordreformer. Likevel ble plutselig møtet drastisk avbrutt av en kavaleriavdeling som trengte inn blant folkemassene bevæpnet med skytevåpen og sabler. Elleve av møtedeltakerne ble drept, cirka 500 ble såret - av dem mange kvinner og barn. Peterloo-massakren ble bare en episode. 11820-årene bedret økonomien seg, trusselen om en revolusjon drev over.

Befolkningsvekst og forandringer i produksjonsformene h a d ­ de gjort den m iddelalderlige inndelingen av valgkretsene foreldet. Små byer,«rotten boroughs» som man kalte dem nå, sendte representanter til parlam entet i kraft av den gam le valgordningen, mens store byer i industrialiserte o m råd er ikke var representert. D ette gjaldt særlig M idlands, m ed industrisentrene M anchester, Birmingham og Leeds. Som kjent er det alltid vanskelig å endre valgordninger, fordi den m ajo­ ritet og den regjering som er kom m et til makten ved hjelp av det gamle systemet, er redd for å miste den ved en valgreform . Derfor trenger m an vanligvis to maktfaktorer, nemlig et stats­ organ, konge (eller president), som er uavhengig av p a rla ­ m entet, samt påtrykk utenfra for å drive igjennom fo ran d rin ­ gene og få dem til å oppfattes som uttrykk for folkeviljen, selv om parlam entet skulle være imot dem. I Storbritannia stilte w hig-partiet seg i spissen for reform ­ bevegelsen ved å kom binere whig-aristokratiets tradisjoner og interesser med katolikkenes og de frikirkeliges ønsker. O g det var adgangen for den industrielle og intellektuelle m id­ delklassen til underhuset det i virkeligheten dreide seg om — det fantes knapt noen som forestilte seg en allmenn stem m e­ rett. I lord Greys regjering var den begavede, lavættede agi­ tatoren og pressemannen H enry Brougham representant for gruppen intelligent middle class, men ellers bestod reform regjeringen av aristokrater. U nder ledelse av lord Grey ble lovre­ formen gjennomført av regjeringens unge lys, Jo h n George Lam bton, lord D urham og lord Jo h n Russell, hertug av Bedford og senere statsminister. Lovforslaget ble tvunget igjen­ nom i overhuset ved at den nye kongen, Vilhelm 4., u n d er press m åtte love å utpeke et tilstrekkelig antall w hig-lorder hvis ikke reformen ble godkjent. Ifølge m otstanderne, de konservative toriene, in n eb ar Re­ form Bill en ny grunnlov, fordi den utvidet stem m eretten til også å omfatte nye sosiale klasser og nye landsdeler. E tte r det gamle systemet skulle hvert grevskap sende to representanter, mens 400 representanter kom fra byer, de fleste av dem fra «rotten boroughs». Selv om halvparten av by-representantene ble overført til de nye byene ved nyordningen, økte også representasjonen fra landdistriktene. Resultatet var at det nye systemet begunstiget halvparten av middelklassen og godseierne, mens den radikalisering som kirkelige kretser hadde fryktet, ble så liten at kirkeskattene ble opprettholdt. Det ble også den viktige bestemmelsen om at bare m ed­ lemmer av den anglikanske kirken kunne få studere ved u n i­ versitetene - og derm ed bli embetsmenn.

Endring av valgloven

A rbeiderne og deres ledere støttet ivrig en reform som ikke medførte noen rettigheter for dem. De trodde nemlig at av­ skaffelsen av den middelalderlige valgordningen ville føre til at de gjeldende formuesgrensene for stem m erett ville bli satt ned, og at nye samfunnslag på den m åten ville få delta i valget av den ene representanten som hver valgkrets sendte til un­ derhuset. Greys reform ble endelig drevet igjennom i mai 1832, etter femten m åneder med intens agitasjon og demon­ strasjoner og under trykket av den europeiske revolusjonen, av hungersnød og kolera. Som en um iddelbar konsekvens av valgreform en ble det foretatt en tilsvarende modernisering av kom m unalforvalt­ ningen, og parallelle reformer ble også drevet igjennom i Skottland. En annen reform som de nye kretsene fikk gjen­ nom ført var - som i Frankrike - en lov om regulering av fabrikkarbeid som begrenset barne- og ungdom sarbeid og for­ ordnet at inspektører skulle overvåke loven. Et tredje spørs­ mål som også lenge hadde vært gjenstand for offentlig debatt, var slaveriet, som fortsatte i koloniene også etter at slavehan­ delen var avskaffet. Med en lov av 1833 ble slaveriet opphevet i hele im periet, og Storbritannia utbetalte en engangserstat­ ning på 20 m illioner pund til slaveeierne. O m veltningene i Storbritannia 1830-32 betydde at bor­ gerskapet overtok den politiske ledelse, akkurat som i Frank­ rike. M en i motsetning til sine franske kolleger hadde det britiske aristokratiet tidlig begynt å engasjere seg i borgerlige næringer, både på grunn av den industrielle revolusjon og særlig —på grunn av «revolusjonen» i jo rdbruket. I det britis­ ke systemet skjedde det derfor ingen brå forandring, grensen mellom jordaristokratene og den nye eliten av forretnings­ menn og industriherrer var fortsatt glidende. D ette ble un­ derstreket ved at folk stadig ble adlet, og på den m åten kom representanter for de nye næringer også inn i overhuset. Par­ lam entet i Storbritannia og riksdagen i Sverige og Finland danner, i m otsetning til de andre parlam entene i Europa, en direkte fortsettelse av de middelalderlige stenderforsamlingene. Utvidelsen av stemmeretten og reduksjonen av antall kamre er i disse statene blitt besluttet av parlam ent og mo­ nark i fellesskap, og ikke etter noe direkte krav fra konge eller «folk». Ved å adle folk har regjeringen, i Sverige til 1866, i Finland til 1906 og i Storbritannia helt til i dag, kunnet inn­ virke på sam mensetningen av lovgivningsorganene. R esultatene av en gradvis dem okratisering, i stedet for revolusjon, kom klart til syne i Storbritannia på 1800-tallet. Aristokratiets politiske tradisjon garanterte et høyt nivå i

129

Honoré Daumiers besteborger, Robert Macaire, som handelsmann i samtale med en borger av det finere selskap, kanskje en grosserer. I andre av Daumiers tegninger opptrer Macaire som aksjeeier, leder av en forretningsavis, rik gentleman, lege, tannlege og apoteker. Hele denne serien med samfunnssatire ble publisert i Philipons vittighetsblad Le Charivari i årene 1836-38, en tid preget av hektisk forretnings­ virksomhet i Paris. Aksjer var tingen.

130

B orgerskapets g je n n o m b ru d d

Sir Robert Peel (1788-1850), britisk statsminister 1834-35 og 1841-46. Utsnitt av et samtidig maleri av John D. Francis. Peel var kornlovenes banemann, men for mange briter huskes han best som grunnleggeren av Metropolitan Police Force- Londons eminente politikorps. Til å begynne med fikk politimennene kjælenavnet «Peelers» etter statsministerens etternavn, senere ble de kalt «Bobbies» etter hansfornavn.

parlam ent og regjering. Parlam entsreformen knuste riktig­ nok det gamle tory-partiet, men sir R obert Peel skapte et nytt konservativt parti som fikk regjeringsmakten i 1841, takket være whigenes mislykte økonomiske politikk. Det var først og fremst under Peels ledelse at tilhengerne av den religiøse og sosiale konservatismen fikk tro på økonomisk liberalisme og frihandel. Hungersnøden i Irland gjorde det mulig for Peel å drive igjennom opphevelsen av den gamle høye im porttollen på korn i 1846. Denne vidtrekkende beslutningen m edvirket også til en fornyelse av partiform ene, da whigene gjerne støt­ tet Peel mens Benjamin Disraeli med meningsfeller inntok et m otsatt standpunkt, og derm ed fremkalte Peel-regjeringens fall. Disraeli ble nå leder for opposisjonen i de følgende to årtier med whig-styre. I størstedelen av de europeiske landene lå den sosiale årsa­ ken til urolighetene 1830-32 i den økonomiske krisen blant håndverkerbefolkningen. Folkeøkningen skapte oppbrudd. Folk vandret, og de tradisjonelle bynæringene, dvs. h å n d ­ verksfagene, fikk for m ange yrkesutøvere. Den politiske årsa­ ken lå i behovet for å utvide det parlamentariske systemet, noe som i sin tur hovedsakelig var i middelklassens interesse. O g den ideologiske grunnen fant m an i den nye generasjonens lengsel etter revolusjons- og napoleonstiden - det evig til-

Pengem akten

bakevendende ebbe- og flofenomenet at en forgangen tids­ epoke blir idealisert. Liberalismen og frihetsideologien fra revolusjonstiden talte til de liberale. H eltem otet og oppofrelsen, djervheten og visjonen som knyttet seg til minnene fra krigstiden, talte til rom antikerne, og de fant hverandre i følel­ sen av å ha en felles m otstander. O g endelig hadde hendelsene 1830-31 et sterkt europeisk preg. Revolusjonsbevegelsen var preget av sam arbeid, både organisatorisk (carbonarismen) og rent spontant. Den var en «politisk kolera» som spredte seg fra land til land. Men også m otstanden var internasjonal. Allerede da K arl 10.s ordonnanser utløste julirevolusjonen, kan de utenlandske sendemennene ha gjort sitt påtrykk gjel­ dende, og nedkjempelsen av revolusjonene skjedde etter de m etoder m an hadde lært seg i årene 1814-15 og 1820-21. Hovedhensikten med Wien-systemet, bevaring av freden, førte likevel til noen innrømmelser, selv om disse forandret det opprinnelige utkastet til en «statenes likevekt».

P e n g e m a k te n Da krigene under revolusjons- og napoleonstiden var i ferd med å bli fortid, men før koloni-imperialismens gjennom­ brudd og verdenskrigens malstrøm, betraktet menneskene i vesten sin egen tid som borgerrettighetenes, vitenskapens og industriens epoke. Industrialiseringen forutsatte teknologi, kapital, fri arbeidskraft, m arkeder og gode kommunikasjo­ ner, men fremfor alt forutsatte den en innstilling som ikke bare godkjente, men også verdsatte forretningsrisiko og inn­ gåelse av gjeld som moralsk klanderfritt. Den var avhengig av at m an påskjønnet utnyttelsen av nye oppfinnelser og var rede til å omgås og å inngå avtaler eller kompaniskap med en hvilken som helst handlekraftig og driftig person. De teknologiske nyvinningene med dam p- og spinnemaskinen stam m er fra 1700-tallet, likeså teoriene om frihandel og et fritt samfunn. Det samme gjelder kreditt- og aksjeselskapsformer, sam t oppkomsten av industrien. Ikke bare i Storbri­ tannia, foregangslandet på dette om rådet, men også andre steder var m an ivrig opptatt av å skape kanaler, veier og båtbyggerier. En forutsetning for virkelig å ta i bruk nye idéer og oppfinnelser og å utnytte dem, var en om fattende hold­ ningsendring. Den ble skapt av revolusjon og storkrigen på en m åte m an aldri før hadde sett. V åpenbrorskapet førte folk av forskjellig stand og klasser sammen. Da krigen var over, så m an snart hvem som hadde hatt størst nytte av den: de som hadde tjent penger på den.

131

Tekstilprodusentene i grevskapet Lancashire i Nordvest-England var blant de første som tok den nye teknikken og de nye maskinene i bruk. Dette tresnittet fra 1830årene viser en kardemaskin i en slik modernisert Lancaster-bedrift. Det var ennå ikke reist noen krav om sikkerhet for arbeidstakerne. Kvinnene og pikene som passet maskinene, gikk i stadig fare for å få lemmer, hår og tøy inn i de ubeskyttede drivremmer og tannhjul.

Etgullfunn i Sacramento-dalen i California i januar 1848, utloste den rene folkevandring. Fleste­ parten av Californias 14 000 innbyggere kastet hva de hadde i hendene og begynte å grave etter gull. Alt normalt liv ble lammet. Skolene lukket, avisene sluttet å utkomme, San Franciscos bystyre innstilte møtene i flere månederalle var på jakt etter gull. Snart kom det mennesker fra hele Amerika og til slutt fra hele verden. Fem år senere var Californias innbygger­ tall steget til 250000. Dette fotografiet fra Granville's Claim i Sacramento-dalen er fra 1859. Ti år etter pionertidens bruk av spader, hakker og fat, har maskinene overtatt.

Adelen, den gamle krigerstanden, ble hardt ram m et av kri­ gen. I den revolusjonære franske arm éen forsømte aldri gene­ ralene og marskalkene av borgerlig herkomst å ta hånd om også det økonomiske utbyttet av seirene, men den største for­ tjenesten gikk likevel til arm éenes leverandører. Greven av M onte Cristo gir igjen et eksempel i skikkelse av millionæren Danglars. Den omveltning i det sosiale system som krigene forårsaket, var så stor at den vanskelig lar seg beskrive. Det stadig tilbakevendende tem a i epokens litteratur - motset­ ningen mellom nedarvet aristokrati og økonomisk m akt - gir et godt uttrykk for hvor dyptgripende den var. Både i rom a­ nene og i virkeligheten møttes m otsetningene ofte i ekteskap, der den enes våpenskjold og forfedre tellet like mye som den andres aksjer og gullbarrer, uansett hvor «skitne» m idler som var brukt for å skaffe formuen til veie. Den nye generasjon hadde dermed bånd til begge sider og garanterte elitens fort­ satte eksistens, ettersom den gam le overklassen lett tapte i betydning uten slike gullinjeksjoner. Borgerskapet kunne på sin side ikke overskride standsgrensene uten å ha de rette for­ bindelser eller bekjentskaper. USA var allerede m idt på 1800-tallet et samfunn basert på det private initiativ. Revolu­ sjonenes krav om frihet, likhet og brorskap ble langt på vei også realisert i 1800-tallets E uropa ikke gjennom om velt­ ninger og deklarasjoner, men med pengenes hjelp.

I n d u s tr ia lis e r in g s p r o s e s s e n Den hyppig brukte betegnelsen «den industrielle revolusjon» er misvisende i den forstand at det ikke var spørsmål om en plutselig og voldsom om veltning, men om et rolig hendelses-

Industrialiseringsprosessen

133

forløp over lang tid. Den industrielle revolusjon begynte i midten av 1700-tallet i Storbritannia, og den har ennå ikke slått igjennom i de såkalte utviklingslandene. Prosessen er altså lang og komplisert. Dens mest interessante fase er kan­ skje likevel innledningsfasen. I E uropa fant den sted da den kapital som før var blitt avsatt for å opprettholde monarkens og aristokratiets hoff og arm éer, ble overført til industriell virksomhet, til utnyttelse av oppfinnelser, grunnleggelse av fabrikker og distribusjon av varer. Denne overføringen forutsatte fred og dessuten en oppløs­ ning av aristokratiets og hoffenes stilling som i det kontinenta­ le Vest-Europa fant sted under napoleonskrigene. I Russ­ land, Østerrike og andre autoritæ rt styrte land kom den sene­ re, i S torbritannia derimot eksisterte de viktigste forutset­ ningene allerede på 1700-tallet. Årsaken til at Storbritannia og den protestantiske verden fikk en ledende stilling i denne fasen av historien, har man søkt i forskjellige faktorer. V anlig­ vis er det et samspill av ulike faktorer som i en bestemt histo­ risk epoke fører til en gjennom gripende omveltning. I sjøtralikkcns epoke hadde Storbritannia fordel av sin geografiske beliggenhet, og det engelske m onarki hadde allerede i m id­ delalderen skapt en indre enhet som utslettet de interne tollgrensene. Til tross for Richelieus og Colberts bestrebelser, varte det lenge før Erankrike oppnådde en lignende enhet, og det var først revolusjonen som fjernet de indre tollskrankene og som skapte et felles vekt- og målesystem, et felles språk og en enhetlig adm inistrasjon i landet. I Tyskland fantes det ennå i 1818 hele 38 tollgrenser mellom de forskjellige statene, og dertil kom at det for eksempel i Preussen fantes 67 forskjel-

Den prøyssiske tollunionen Zollverein var en realitet i 1828, og inntil 1834 hadde atten tyske stater sluttet seg til unionen. Denne karikaturtegningen i det tyske vittighetsbladet Kladderadatsch fra 1852 viser hvordan Preussen forsøker å lokke enda et medlem inn i unionen. På denne tid hadde Zollverein cirka 50 tysktalende medlemsstater.

134

B o rg erskap ets g jen n o m b ru d d

lige tarifTsoner, helt til det i 1828 ble in ngått en tollunion, Zollverein, mellom Preussen og Hessen-D arm stadt. Den ble etter hvert utvidet, og endelig i 1888 - etter Tysklands sam ­ ling - kom også hansestedene H am burg og Bremen med. Østerrike stod fortsatt utenfor. E tter at skogene hadde tatt slutt i S torbritannia og senere i Belgia og R hinland, var det spesielt viktig for oppsvinget i disse om rådene at m an hadde kullressurser, og at m an på billig m åte kunne frakte denne hovedenergikilden for den nye industrien langs elver og kanaler, og senere med jernbane. Befolkningstilveksten var betydelig i S torbritannia allerede på 1700-tallet, og også den viser kum ulative paralleller. Jo høyere levestandard, desto bedre ernæring og hygiene, og som følge av det lavere dødelighet og økende befolkning, som både muliggjorde og fremtvang en økonomisk ekspansjon.

M o ra l o g k a p ita l Det er i denne sam m enheng innslaget av moralske og ideolo­ giske faktorer blir viktig: at man verdsetter både foretaksom­ het og ærlighet. I Storbritannia oppfylte så vel staten som kjøpmenn, fordringshavere som skyldnere sine forpliktelser punktlig. U nder slike forhold ble handel og forretningsdrift en respektabel og prisverdig virksomhet, mens forretningsli­ vet ofte ble betraktet som snusket og uverdig i m ange m iddel­ havsland, og i Russland og Polen. H andel ble ansett for å være upassende for aristokratiet og de intellektuelle, fordi handelsm etodene her ofte var nært knyttet til bedrageri og uhederlighet eller bestikkelse av m yndighetene. Blant annet ved hjelp av eksempler fra utviklingslandene har forskningen i økonomisk historie igjen bekreftet den tyske sosiologen M ax Webers teorier om den nære forbindelse mellom den moderne kapitalisme og dens viktigste utslagsform, industrialismen, på den ene side, og «den protestantiske etikken» på den annen. Denne m oralen hadde gitt glans til handelskapitalism en i Nederland, H am burg og København. D am pm askinen flyttet produksjonssentrene til kullområdene ved M anchester, ved Rhinen og i Belgia. Bak teknologien ligger blant annet utviklingen i de eksakte vitenskaper. Det gjelder ikke bare de teoretiske landevinnin­ gene til m enn som K arl Friedrich Gauss (1777-1855), Augustine Cauchy (1789-1857) og Bernhard R iem ann (1826-66). Enda viktigere i denne sammenheng var de forskningsresul­ tater innenfor em ner som materiens kjemiske struktur og elektromagnetiske fenomener som ble gjort av H. C. Ørsted

D am pm askinen

(1777- 1851), Jons Jacob Berzelius (1779-148), Jo h n Dalton (1766-1844), Joseph-Louis Gay-Lussac (1778-1848), Jam es Prescott Joule (1818-89), August Kekulé von Stradonitz (1829-96) og m ange andre. Avstanden mellom grunnforsk­ ningen og dens praktiske anvendelse var stor, og ofte var det fremdeles en praktisk yrkesutøver som oppfant maskinene. M en den vitenskapelige utviklingen virket indirekte ved å skape forestillingen om en tidsepoke i fremskrittets og natu r­ vitenskapens tegn, der den store m ålsetningen - særlig i antikonservative kretser - var at mennesket skulle overvinne og underlegge seg naturen.

D a m p m a s k in e n Selv om dam pm askinen utnyttet brenselsenergien meget in­ effektivt til langt inn på 1800-tallet, var det nettopp ved hjelp av den m an kunne virkeliggjøre industrialiseringen. O ver­ gangen fra tre til kull som drivstoff gjorde den m er effektiv. Ved hjelp av forskjellige tekniske endringer økte m an trykket nesten til det firedobbelte, men tross disse forbedringene var dam pm askinen likevel tung og plasskrevende. D et lyktes ikke å utvikle noen brukbar motor for andre energikilder. M ulig­ hetene for å bruke elektrisitet produsert ved vannkraft ble større da akkum ulatoren og dynam oen ble oppfunnet i

135

To av Nordens betydeligste naturvitenskapsmenn i første halvdel av 1800-tallet, den danske fysikeren Hans Chr. Ørsted, til venstre, og den svenske kjemikeren Jons Jacob Berzelius. Ørsted er malt av Vilh. Marstrand, Berzelius av 0. J. Sddermark. Begge kunstnerne har avbildet sine modeller med høyre arm hvilende på arbeidsbordet-slik tidens skikk var når det gjaldt offisielle portretter. Ørsteds mest epokegjørende innsats var oppdagelsen av elektromagne­ tismen i 1820, en oppdagelse som banet veien for André Ampéres og Michael Faradays videre forskning (ses. 1 36). Berzelius som var professor i medisin og kjemi i Stockholm 1807-32, oppdaget flere grunnstoffer og innførte nye symboler for dem alle: H for vannstoff, 0 for surstoff osv. At vanlig vann betegnes som H20 er hans fortjeneste.

136

B orgerskapets g jen n o m b ru d d

Elleve år etter H. C. Ørsteds oppdagelse av elektromagne­ tismen fant den britiske forskeren Michael Faraday (1 791 -1 867) ut at man kunne gå den omvendte vei: Ved hjelp av magnetismen kunne man produsere elektristet. Flan oppdagetden elektriske induksjon, det vil si at det oppstår elektrisk strøm i en leder når denne utsettes for varierende magnetisk påvirkning. Dynamoen, og senere generatoren, ble nå en realitet. Den store generatoren som er avbildet her, vakte berettiget oppsikt på verdensutstillingen i London i 1862. Ennå hadde man bare en anelse om elektrisitetens muligheter, men i løpet av få år fantes det både elektrisk lys og elektrisk drevne sporvogner trikker.

1860-årene. Og før oljefeberen begynte i 1859 i O hio, var oljen først og fremst et brennstoff til petroleum slamper. Bru­ ken av olje som energikilde for industri- og transportform ål m åtte vente til forbrenningsm otoren ble oppfunnet. I 1865 var likevel oljeproduksjonen steget til 4 millioner hektoliter. Dampmaskinen var tidsalderens maskin. I løpet av 1800tallet fikk den stor utbredelse, men spredningen var avhengig av at man hadde folk som kunne betjene den. U ten fagmessig installasjon og service kunne den bli like unyttig som m ange av de maskiner som i siste halvdel av 1900-tallet har rustet i stykker i utviklingslandene. N år det gjelder antall d am p ­ maskiner, var S torbritannia den ledende nasjon i hele den perioden som behandles her: i 1830 fantes det der 15 000 maskiner, mens Frankrike bare hadde 3000 og Preussen 1000. Allerede i slutten av århundret kunne man beregne at den arbeidsmengden som alle verdens dam pm askiner presterte, var likeverdig med arbeidet til en milliard slaver. En sammenligning mellom dam pm askinen og slavearbeidskraften som mellom traktoren og hesten - m å selvsagt tas med forbehold, men den viser hovedstrømningen innen produksjonssystemet i perioden - overgangen fra en arbeidsdom inert, ekstensiv produksjon til en effektiv og rask intensiv produksjon, som krevde faglig dyktighet.

M a s k in s to r m e r n e Den gamle ekstensive industri- og jordbruksproduksjonen gav brød for dagen - selv om fortjenesten var liten og arbeidet hardt - til en stor gruppe mennesker, også til barn og gamle

M as k in s to rm e rn e

som bare m aktet en m indre arbeidsinnsats. Den, intensive produksjonen krevde utholdenhet og yrkesinnsikt, og de som klarte å henge med fikk sin belønning, mens svakere grupper ble overflødige. Arbeidsløsheten økte. En dommer i Vienne i Frankrike rapporterer: «Etter at det i dag, den 26. februar 1819 kl. 1.30, er kommet til vår kunnskap at en tøytilskjærermaskin, tilhørende herrene Gcntin og Odoard, er ankommet til bredden av elven Ger i nærheten av det sted den skal plasseres, og at en stor gruppe arbeidere hadde strømmet til stedet under ropet «bort med maskinen!» og man hadde hørt geværskudd og alt tydet på at folkemassens hensikt var å bortrøve denne i privat eie værende gjenstand,ble underprefekten, borger­ mesteren og politisjefen enige med oss om tillate bruk av væpnede styrker ....»

137

De fleste arbeidere møtte de nye maskiner med skepsis, og fra omkring 1810 forekom det stadig oftere at denne skepsis førte til direkte håndgripeligheter. Det skjedde flere steder på kontinentet, men i Storbritannia kom det kanskje aller sterkest til uttrykk. Der opererte de såkalte ludditter, som hadde sitt navn etter Ned Ludd også kalt kong Ludd -fra Nottinghamshire. Mangeavdisse revolusjonære ble grepet og straffet, enkelte ble dømt til døden. Ned Ludd fikk man imidlertid aldri tak i. På den ne tegn i ngen fra 1811 er luddittene på vei til et nytt angrep mot maskinveldet.

138

B orgerskapets g je n n o m b ru d d

E tte r å ha kommet til stedet så dom meren at kassene med deler var kastet i elven. M an hadde rukket å slå i stykker en kasse og slenge maskindelene i vannet før kavaleriet og gen­ d arm en e rakk fram. De skyldige var kledd i «korte frakker», altså åp en b art arbeidere. Redselen for den arbeidsledighet som maskinene forårsa­ ket, førte i Storbritannia til at de såkalte ludditter ødela fa­ brikkenes maskiner. E n offisiell fransk rapport som medgav at mekaniseringen i hv ert fall forårsaket tilfeldig arbeidsløshet, foreslo i 1823 at regjeringen burde hjelpe de hardest ram m ede, på samme m åte som m an hjalp ofrene for brann og oversvømmelser. M en hvordan m an enn ser det førte mekaniseringen og indu­ strialiseringen til en m erkbar høyning av levestandarden Den såkalte Bessemer-pære, oppkalt etter sin oppfinner sir Henry Bessemer (1813-98). Bessemerprosessen, som raffinerte kullholdig jern til stål, ble patentert i 1855.1en periode med stort behov for stål til konstruksjonen av jernbaner, broer og skip, fikk Bessemers oppfinnelse stor betydning.

«Spørsmålet om hvorvidt en økning av antall maskiner skal tillates, har dog ingen mening i dag. For hele Europa er maskinene blitt en nødvendighet som vi må holde oss å jour med hvis vi ikke vil bli liggende etter våre naboland.» D et alltid like anvendelige argum entet om internasjonal konkurranse var altså i bruk allerede den gang, og derfor var også «den allmenne interessen» viktigere enn noen m inori­ tets. F a b r ik k a r b e id e t M ekaniseringens største fremskritt og betydning merket man innen tekstil- og konfeksjonsindustrien og i trykkeribransjen. D erim ot var m atvareproduksjonen og bygningsindustrien fortsatt nesten helt avhengig av den arbeidskapasitet som m ennesket og hesten representerte. Jern- og stålindustrien ble kontinuerlig utviklet og utvidet. Den metoden for stålfremstilling som H enry Bessemer tok patent på i 1855 og som bygger på at kullet blir skilt fra støpejernet ved hjelp av trykk­ luft, frem m et stålproduksjonen. De nye m etodene bidrog også til at m an kunne gjøre bruk av malmfelter som før var b litt betraktet som ulønnsomme. M en maskinene fungerte ikke automatisk; særlig i tekstilin­ dustrien forutsatte de menneskelig arbeidskraft. Den vevem askinen som skredderen Barthélem y T him onnier tok pa­ ten t p å i 1830, revolusjonerte tekstilfremstillingen, men den in n e b a r også at arbeidskraften ble bundet til maskinens ryt­ me, noe m an i Storbritannia kalte svettesystemet (sweating system). En viss type vevemaskiner fordret at m an samtidig b ru k te hender og føtter i takt med maskinen, og arbeiderne v a r - fjorten tim er i døgnet - bundet i den stillingen et slikt arbeid krevde. I noen fabrikker behandlet arbeidslederne

arbeiderne «med utrolig råhet og m ange av dem bryter sam­ men under de slagene de får», som det sies i et klageskrift fra 1848. Men den ukvalifiserte arbeidskraften - særlig kvinner og barn - m åtte ofte opprettholde livet ved tigging og prosti­ tusjon. Selv tsar Nikolai ble oppmerksom på de mange tigger­ ne i St. Petersburg i 1848, og i det rike Storbritannia regnet m an med at det fantes to millioner mennesker i workhouses, arbeidsanstalter, og 1,4 millioner som trengte sosial støtte. Noen av kjennetegnene for den nye tiden var fyrstikkene og frimerkene, men fremfor alt klokken, uret, som var en for­ utsetning for det industrielt organiserte, regelbundne arbei­ det. I tillegg til tidsfastsettelse ved hanegal, solens stilling og de store industrianleggenes fabrikksirener, fikk m an nå lom­ m euret som man begynte å serieprodusere etter 1850. In d u ­ strien og industrialiseringen medførte at hele menneskeheten m åtte lære seg planmessighet og uavbrutt effektivitet. Inge­ niørene og fabrikantene, som ofte var rekruttert fra hæren, overførte idealene fra 1700-tallets lineærtaktikk og holdnin­ gene fra opplysningstiden til produksjonen. Også her trengtes det eksersis, belønning og straff før mennesker som var vant til landlig frihet lærte seg å fungere som maskiner. U nder denne prosessen gikk m ange gamle verdier tapt, mens gevins­ ten var høyere levestandard. Tross tilbakeslagene og ulykke­ ne gikk utviklingen likevel klart fremover, og «århundrets status» var klart positiv, i den forstand at en stadig større befolkningsgruppe levde bedre og bedre.

Det som senere ble fabrikkarbeid, hadde ofte begynt som hjemme­ industri. Pådennetegningenfra midten av 18 00 -tallet-gjengitt i lllustrated London N ew s-erhele familien beskjeftiget med fyrstikkfremstilling. Sikkerhetsfyrstikkene slik vi kjenner dem i dag, kom for alvor i bruk i midten av 1800-tallet, og spesielt i Sverige - hvor den første automatiske fyrstikkmaskinen ble oppfunnet i 1 864 - ble fyrstikkproduksjonen storindustri.

140

B orgerskapets g jen n o m b ru d d

Et borgerhjem var ikke komplett uten et klaver. Pianoet-eller spinettet - ble et ekte status­ symbol, og alle unge piker av det bedre selskap måtte få musikk­ undervisning. Dennetegningen av Vilh. Pedersen til H. C. Andersens eventyr A lt på sin rette plass, gjengir en typisk situasjon fra et selskap i borgerlig miljø i midten av 1800-tallet. Den ene av husets døtre skal akkompagnere den andre mens en av de mannlige gjestene har påtatt seg å snu notebladene.

D e n b o r g e r lig e fa m ilie n M an kunne kanskje si at en av de viktigste forandringene på 1800-tallet var at yrkesopplæringen og religionen byttet rol­ ler. Før lærte m an sitt fag og fikk andre kunnskaper hjemme hos foreldrene, mens kirken og skolen konsentrerte seg om moralen og menneskets sjeleliv. N å ble det et vanligere syn at hjemmet burde ta seg av sedene, m oralen og religionen, mens yrkesopplæringen burde foregå utenfor hjemmet. U n ­ dervisningsvesenet som helhet skulle omformes i overensstem­ melse med dette, og så lenge hjem m et fullt ut tok seg av den moralske oppdragelsen, beholdt systemet i noen grad likevek­ ten. Det forutsatte imidlertid at husm ødrene ofret seg for hjem og oppdragelse og at denne ikke-tekniske virksomheten ble høyt verdsatt. Dette idealet ble realisert i borgerskapets verden, men ikke på landsbygda, der familien fortsatt var produksjonsenheten og fagopplæringen foregikk i hjemmet. Det skjedde heller ikke blant industriarbeiderne, der m ødrene ikke kunne vie seg til hjemmet og oppdragelsen av barna. D et var riktignok et mål for det såkalte arbeider-aristokratiet, men de fattigste familie­ ne, de ugifte og foreldreløse m åtte klare seg uten 1800-tallets rike tradisjoner av hjemmekultur. M ålsetningen for den var

Et sosialt sikkerh e ts n ett b rister

141

moral og gode seder, og midlene var musikk og litteratur, familiefester, slektsmøter og norm er for pene m anerer. Allere­ de i 1820-årene beundret C hateaubriand den betydning musikken hadde i Preussen: «Vi befinner oss fremdeles langt fra denne følelse av harmoni som utgjør dannelsens uovertrufne styrke. Musikken har ført dannelsen inn på bondegårdene i Tyskland, noe vår landbefolkning fremdeles mangler. Der det finnes et piano, finnes det ikke lenger noen råhet.» H. C. Andersens og Zacharias Topelius’ eventyr, Anders Fryxells og Bjørnstjerne Bjørnsons fortellinger ble til for å leses høyt i familiekretsen, i lyset fra parafinlam pen. U ten 1800-tallcts borgerlige husmødre ville juletræ rne og julesan­ gene, fødselsdagspresangene og barneselskapene i hjemmene ikke ha eksistert. Alt dette kom av at arbeid og produksjon ble atskilt fra hjemmet og utført i fabrikker og kontorer, som m annen - med eller mot sin vilje m åtte ta hånd om. De få unntakene var bohemer innen vitenskap og kunst som ingen kultur kan klare seg uten.

Et s o s ia lt s ik k e r h e ts n e tt b r is te r Det sosiale ansvar godseieren, mesteren, kjøpm annen eller j andre «arbeidsgivere» hadde for sine underordnede, var et/ av grunntrekkene i det gamle patriarkalske og føydale sam ­ funnet. Den underordnedes arbeidsinnsats og arbeidsresultat tilhørte hovedsakelig hans herre, men arbeidsgiveren hadde i

Eventyrdikteren Hans Christian Andersen (1805-75). Utsnitt av C. A. Benzons maleri fra 1835, nå i Frederiksborgmuseet, Hillerød. Ingen danske haroppnådd slikt ry som H. C. Andersen. Hans eventyr og historier blir lest, fortalt og elsket over hele verden.

1

Man kunne ikke stille alt for høye kravtil personlig hygiene i midten av 1800-tallet. Mange leieboere i bygårder måtte blant annet klare seg med fellesdoer nede i gården. Dansken Fritz Jurgensen har med dennetegningen fra 1850-årene vist at det kunne skape problemer. Husets herre har et sterkt behov og sier: «Jomfru Stiernholm! Om forlatelse at jeg avbryter Dem ..., er De ikke snart ferdig?»

142

B o rg erskap ets g jen n o m b ru d d

Motstående side: Fra et slumkvarter i London. Fotografi fra omkring 1 870.

også et ansvar for arbeiderne når de ble syke, gamle eller led nød. Da liberalism en opphevet det føydal-patriarkalske av­ hengighetsforholdet, opphevet den sam tidig den sosiale be­ skyttelsen i det gamle systemet. Mellom det føydal-patriar­ kalske sam funnet og det moderne sosialtrygdesamfunnet står liberalismens verden med sine fremskritt, men også med sine skyggesider de gamles, barnas og de sykes vanskelige og ofte ynkverdige situasjon. Dette var et utpreget byfenomen. Byg­ desam funnet hadde sine egne, riktignok karrige tilbud. Gamle m ennesker og foreldreløse barn havnet hos de familier som forlangte minst betaling for å ha dem i huset. Et barn måtte begynne å arbeide tidligst mulig, og den gamle m åtte på Fånrik Ståls vis binde garn eller utføre et annet m indre krevende arbeid så lenge det overhodet fantes krefter igjen. Det nye systemet innebar at de raskt voksende byene så langt det v ar mulig prøvde å bruke innflytterne fra lands­ bygda som «gjestearbeidere», på samme m åte som m an med lavest m ulige trygdeutgifter prøver å få størst mulig arbeids­ innsats av vår tids fremmedarbeidere. Industrialiseringen i Russland begynte med livegen arbeidskraft som var flyttet til byen, men som i prinsippet tilhørte godset og var nødt til å sende en del av inntekten dit. Lenge etter at de livegne var frigitt, hadde de fortsatt delansvar for landsbyfellesskapets, mirens, plikter, selv om de eller foreldrene - ja, til og med besteforeldrene var flyttet til byen. Selv når det gjaldt de frie arbeiderne som kom fra Finland til St. Petersburg, holdt man nøye rede på deres opprinnelige hjemsted for å kunne sende dem tilbake for eventuell aldersomsorg. Det ble opprettet et spesielt finsk passkontor for å ta seg av dette, og innenfor denne ram m en oppstod det etter hvert en egen finsk nasjonal­ isme - et forhold m an ikke var oppmerksom på da Finland ble politisk forent med Russland. I Frankrike m åtte de verne­ pliktige i årene 1832-72 melde seg til sesjon i hjemsognet på landsbygda, uansett hvor lenge de hadde bodd i Paris eller andre større byer. Begrepene statlig og kom m unalt borger­ skap førte til en endring på dette om rådet, og spørsmålet om kvinnenes selvbestemmelsesrett inngikk i problem atikken. Kirkens og klostrenes sykehus, barne- og aldershjem hadde lenge tilfredsstilt behovet for sosial omsorg. Byenes raske vekst på 1800-tallet og den konfiskering av kirkegods som foregikk i mange land, etterlot et tomrom som de kom m unale sykehu­ sene og serviceinstitusjonene bare langsomt begynte å fylle. De store fengslene, sykehusene og også herbergene og arbeidsanstaltene ble den store utfordringen for m yndigheter og arkitekter.

En verden i vekst

1800-tallet er en periode med store om veltninger når det gjel­ der trafikk og oppfatning av avstand. Dam pskipene, fullriggerne, kanalene og jernbanene gjorde transporten både av mennesker og varer lettere enn noensinne, og gjennom hele århundret ble fart og bekvemmelighet lovprist i høye toner. Men dette gjaldt slett ikke alle land, eller alle grupper av mennesker. Postdiligencene og de beskjedne sm åbåtene var fremdeles m ange steder tatt i bruk, og størsteparten av de lange reisene ble fortsatt foretatt - til fots.

Motstående side, øverst: Jernbanen må regnes som en av 1800-tallets mest revolusjo­ nerende nyskapninger. 11825 beviste George Stephenson at hans dampdrevne lokomotiv var fremtidens kommunikasjons­ middel. Det skjedde på den korte strekningen mellom Stockton og Darlington. Omtrentsamtidig ble det åpnet en annen jernbanei England: Liverpool-Manchester. Godstransporten på kanalen mellom de to byene tok cirka 36 timer, diligencen tilbakela strekningen på 4 \ time, jernbanen brukte bare knappe to timer. Dette bildet fra 1 825 viser de første tog på denne strekningen. Nedenfor: Charles Rossiters maleri Brighton and Back for 3 /6 d fra 1859. Tidens jernbanevogner hadde tre klasser. Dette er den overfylte, billige 3. klasses kupé som småborger­ skapet og arbeiderne benyttet.

R e is e ly s te n Interessen for fjerne land og lysten til å reise var sterkt øken­ de. Et av rom antikkens kjennetegn er interessen for det geo­ grafisk eksotiske (ved siden av det historiske), og den ble til­ fredsstilt både ved å lese reiseskildringer og rom aner, ved å se på bilder fra fremmede land og ved selv å reise. Den moderne trykk- og billedteknikken vakte utferdstrang hos m ange som verken hadde m idler eller mot til å dra ut. I 1830-årene publi­ serte m an i hefteform Meyers Univcrsum , en serie stålstikk som også utkom på svensk under tittelen T aflor ur hela den kånda V årlden. Sam tidig begynte landskapsm alerne å inte­ ressere seg for karrighet og den uberørte n atu r i stedet for idyll, og m an oppdaget både de norske fjordene, Harzfjellene og storm ene på Svartehavet. Ennå i 1830-årene trodde den unge R uneberg at fjellene i M idt-Finland var like bratte som Alpene i Sveits, men så gikk Runebergs eneste utenlandsreise heller ikke lenger enn til Sverige; den andre, planlagt til St. Petersburg, ble det ikke noe av. Den vanligste form for reisevirksomhet var håndverkssvennenes og (i Tyskland) studentenes vandringer. I Frankrike gav compagnonnage-brorskapet husrom, veiledning og bistand til de unge - m ange av dem var bare barn - som med stav i hånd vandret rundt i landet. Mest kjent var brorskapet «Frankrike rundt». De tyske svennene vandret fra by til by og søkte kortvarig arbeid i Paris, et faktum som kom til å virke inn på den kommunistiske bevegelsen. I det østlige Finland merket m an innflytelsen fra St. Petersburg, og dit drog man

146

En v e rd e n i vekst

ikke bare for å bli tjenestejente eller dreng. M an gikk i gullsmedlære, og i enkelte fag - som for eksempel feierne - dannet m an hele laug. Til Wien kom det svenner og lærlinger fra hele det store m onarkiet. Vakre jenter, bekker, kilder og selve vandringen var sent­ rale ingredienser i gesellromantikken tidlig på 1800-tallet, og de kommer også til uttrykk i tysk diktning og musikk. Mest kjent er kanskje sangsyklusen De schone M iillerin som Schu­ bert kom ponerte til Wilhelm Miillers tekst, der kjærlighetstemaene senere fikk sin dystre m otsetning i kulden, kråkene og de halsende landsbybikkjene i hans W interreise. V andrings­ m annen og hans hvilested, den lille bekken eller kilden, n a t­ tergalen og anem onene finner m an hos Goethe og G unnar W ennerberg, i Runebergs Ja g sitter, kalla, vid din rand og i kvartettsangen K ilden som de unge i familien Rostov fremfø­ rer i begynnelsen av Leo Tolstojs K rig og fred. Riktignok kom m an kanskje hovedsakelig i berøring med den dyrkede n a tu ­ ren, når m an satt i skyggen av trærne på de om egnsrestauranter som var på mote, men i 1800-tallets verden hørte likevel våren og ungdom m ens vandringer sammen, både i sangen og i virkeligheten. Den romantiske musikkens mester, østerrikeren Franz Schubert (1797-1 828), malt av Wilhelm August Rieder. Foruten kirke­ musikk, sonater, symfonier og kammermusikk skrev Schubert mer enn 6 0 0 sanger (lieder). Motstående side, øverst: M idten av 1800-tallet ble ingeniørenes store epoke. På dette maleriet av John Lucas sees et utvalg av dem samlet til konferanse om byggingen av Britannia Bridge over Menai Strait mellom Anglesey og fastlandet i Wales. Broens hovedkonstruktør, Robert Stephenson, sitter i midten. Han var sønn av George Stephenson og - i likhet med ham -levendeopptatt av jernbaner. Ytterst til høyre sees Isambard K. Brunel som også varen kjent brobygger (se illustr. s. 148 og 1 51). Nedenfor: 1700-tallets og begynnelsen av 1800-tallets mest populære kommunikasjonsmiddel diligencen - var i ferd med å tape terreng. Utsnitt av Robert Pollards litografi fra cirka 1840.

M ed d ilig e n c e n Postvognene kunne by den reisende en raskere og m er prosa­ isk reisemåte. De kunne tilby regelmessige forbindelser, faste priser og trygt nattelosji. Allerede i 1700-tallets Storbritannia og i store deler av det kontinentale Europa, D anm ark m ed­ regnet, var systemet begynt å fungere utm erket, mens de lange avstandene i Sverige, Norge og Finland gjorde at vei­ nettet bare langsom t bredte seg. E nda verre var forholdene i Russland og Amerika, der veien ofte forsvant i leire og sand, der elver, fjell, indianere og kakerlakker plaget passasjerene som m åtte lære seg å vente tålm odig mens vognhjul ble rep a­ rert eller hester ble roet ned. De varierende hygieniske og kulinariske forhold på vertshusene, usikkerhetsm omentet ved reisen og fartsforskjellene førte likevel til at de reisende raskt valgte dam pskip og tog da de gjorde sin entré, selv om de nye fremkomstmidlene ofte ble m øtt med stor skepsis. I størstedelen av Europa ble landeveisnettet raskt utvidet, og nye m etoder i veibyggingsteknikken førte til at m an kunne holde veiene tørre og jevne. Hovedveiene buktet seg gjennom fuktig lavland og landskap med store stigninger som for eks­ empel St. G otthard-passet i Alpene. I Storbritannia utviklet

M e d d iligencen

Thom as Telford en teori om hvordan m an kunne fjerne van­ net ved å gi veibanen en hvelvet form, og i 1810- og 1820årene publiserte skotten Jo h n Loudon M cAdam sitt system for veibygging med bruk av m akadam , dvs. skarpe steiner som ble pakket sammen med dampveivals og deretter dekket med asfalt. I Russland, det vestlige Amerika og senere også i Paris hendte det at m an brukte trekubber i stedet for brostein som veidekke. På Sicilia fantes det ved begynnelsen av århundret over­ hodet ingen veier som var farbare med vogn, og i hele Spania kom lengden av slike veier ikke over 6000 kilometer. Veien fra St. Petersburg til Moskva ble ikke ferdig før i 1834. M en alle­ rede på denne tiden fantes det i Frankrike over 30 000 kilome­ ter utm erket vei, og i Storbritannia, der veiene ble bygd av privatpersoner (som innkasserte avgift for bruken av dem, slik tilfellet er på mange moderne m otorveier), kom lengden av gode landeveier opp i 50 000 kilometer allerede i 1850. H astigheten med lette postvogner forspent fem hester steg i Frankrike fra 10 til 15 kilometer i timen ved begynnelsen av århundret, og m iddelhastigheten for de tunge, firedelte postvognene på 5 tonn steg fra 3 til 6 kilometer i timen. Den 600 kilometer lange strekningen fra Edinburgh til London kunne

147

Clifton Bridge over Avon i nærheten av Bristol ble planlagt og tegnet som hengebro allerede i 1830-årene av den geniale ingeniøren Isambard Kingdom Brunel (1806-59). Etteren konkurranse, som Brunel vant, begynte konstruksjonsarbeidet i 1835.11864-fe m år etter Brunels død -sto d broen ferdig. Den dag i dag erden et imponerendemonument overtidens ingeniører og deres visjonære evner kombinert med stor faglig kompetanse. Cliftonbroen henger cirka 70 meter over Avon, haren lengde på 214 meter og veier 7000 tonn.

m an i diligencens glansdager tilbakelegge på 42 timer. Spesi­ elt trenede hester og forskjellige slags raske sedan-, berliner-, cabriolet- og chaisevogner som rike privatpersoner eide, nådde enda høyere hastigheter. I Storbritannia hadde m an allerede i 1780-årene bygd brohvelv av støpejern, men også den mer tradisjonelle brobyggingsteknikken ble utviklet som en viktig del av landeveisekspansjonen. Vadesteder fantes det snart bare i Amerika og Sibir. I storbyene ble broene supplert med ferger. P å M is s is s ip p i og V o lg a Også vanntrafikken ble utviklet i den lange fredsperioden på 1800-tallet. Allerede W ien-kongressen hadde bestem t at tra ­ fikken på R hinen skulle være fri for alle, og dam pkraften gjor­ de dette til en viktig rettighet. Likevel begynte m an først i 1851 å regulere vassdraget for å øke seilbarheten. R egulerin­ gen av D onau var et indre anliggende for Østerrike, men oppm udringen av Elben og Wista (Weichsel) krevde sam ar­ beid mellom flere stater. K analen som ble bygd ru n d t fossene ved T rollhåttan i Sverige, forente hele V ånern- og senere hele V åttern-om rådet med havet, og da Saim aa-kanalen stod fer­ dig i 1856, ble de mange hundre kilometer lange vassdragene

På M ississippi og V o lg a

Elvebåtenes dronning, den brede hjuldamper med to skorsteiner og en overbygning som et bedre hotell. Skipet som heter «Lola», seilte med gods og passasjerer på Mississippi i midten av 1800-tallet Utsnitt av et litografi fra 1866.

j»

i hele det østlige Finland knyttet til Finskebukta. Begge disse byggearbeidene fikk stor betydning for trelasteksporten. En stor del av den finske trelasten gikk til St. Petersburg, som nå ble et viktig sentrum også for innsjøtrafikken, da Volga-vassdraget samtidig ble knyttet til Ladoga via kanaler. På samme m åte ble New York en stadig viktigere havneby etter at Hudson-floden ble forbundet med Erie-sjøen. I likhet med de andre kanalsystemene krevde denne 600 kilometer lange vannveien mye kapital og mange års arbeid, men den hadde samtidig en enorm t stimulerende virkning på handels­ virksomheten i om rådet. I 1825 ble det fraktet 300 000 tonn i året, allerede i 1860 2 millioner tonn, og det var langs denne transportåren Chicago fra 1838 leverte «prærienes sæd». Det billige kornet erobret snart Europa fordi fraktutgiftene fra New York til Flam burg lenge var m indre enn fra Dresden ved øvre Elben ned til H am burg; dette skyldtes i særlig grad de nye, raske seilskutene av klippertypen, ikke så mye de mindre dampskipene. Mississippi, Volga og K am a fikk i denne perio­ den sin karakteristiske elvetrafikk, selv om det ikke alltid gikk så fort å rydde bort sandbanker, grunner, fosser og andre hindringer. T akket være dam pkraften og den regelmessighet som fulg­ te med den, kunne dampskipene ved kysten konkurrere med elvetrafikken og med postvognene når det gjaldt passasjerer. M en n år det gjaldt varetransport, var de ikke konkurranse­ dyktige, blant annet fordi kullet eller veden tok så stor plass. V inden fortsatte derfor å være hoveddrivkraft for den raskt voksende varetransporten på 1800-tallet - riktignok ofte kom binert med dam pkraft. Langt inn i det nye århundret var seilskipene fortsatt best egnet for frakt av korn fra Amerika og Australia. En stor del av trelasten fra Østersjøen ble ført til Tyskland, Storbritannia og enda lenger med m indre far­ koster som bøndene selv eide. Utbyggingen av elveruter og kanaler ble ikke stimulert bare på grunn av det behov for transportm idler som indu­ strialiseringen skapte, men i høy grad også fordi dam pkraften ble ta tt i bruk til drift av skip. Det eksperim entet Robert Fulton gjorde med sin engelskproduserte dam pm askin på Hudson-floden (se bd. 13, s. 305), bidrog til at Erie-kanalen ble bygd. I 1830-årene utviklet den frem ragende svenske ingeniøren Jo h n Ericsson en skipspropell som kunne erstatte skovlhjulene, og på den m åten gjorde han på en avgjørende m åte mulighetene større for å bruke dam pskip til havgående transport. Propell-systemet ble likevel ikke alminnelig før etter 10-15 år, og fremdeles skulle det m ange oppfinnelser og

149

_____

betydelige forbedringer til før maskinen ble så lønnsom at de store dampskipenes egentlige epoke kunne ta til i slutten av århundret. D a m p s k ip o g k lip p e r e H julbåtene egnet seg heller ikke for militære formål. Det be­ rømte fartøyet som ved hjelp av dam pkraft og seil drog fra Savannah til Liverpool på 25 dager i 1819 og derfra fortsatte til K ronstadt, klarte ikke å vekke begeistring hos det russiske adm iralitetet. Den raske transporten av post og passasjerer gjorde dam pkraften konkurransedyktig også i trafikken over A tlanteren. I slutten av 1830-årene konkurrerte G reat Western og Sirius, med det resultat at skotten Samuel C unard begynte regel­ messig trafikk med fire fartøyer. Britannia, det første, til­ bakela strekningen Liverpool - Boston på 17 dager. K lipper­ ne, som hadde en seilflate på opptil 4000 kvadratm eter, var riktignok enda raskere, de gjorde samme turen på 11 dager. På en reise i 1855 gjorde klipperen Lightning den svimlende fart av 18 knop, en hastighet som dam pskipene ikke nådde før et kvart århundre senere. Men fra vest m ot øst brukte en klip­ per cirka 40 dager. For passasjerene var den lange seiltiden

Suez-kanalen

151

77/ venstre: Verdens største jern skip i slutten av 1850-årene, «Great Western», tegnet og konstruertav Isambard K. Brunel. Byggingen avdet207 meter lange skipet-som ble drevet fram både av skovlhjul, propell og seil på sju master- ble påbegynt i 1 852. Det gikk av stabelen i 1858 og jomfruturen fant sted med et stort antall gjester 9. september året etter. Turen endte imidlertid tragisk. En overopphetet kjele eksploderte, seks maskinister ble drept og skipets forreste del ble ødelagt. Brunel selv dødeav hjerteslag noen dagersenere. På bildet nederst på denne siden sees han på verftet (med flosshatt) ved siden av et av skipets enorme skovlhjul. «Great Western», som var bygd for India- og Australiafart, ble en økonomiskfiasko, og i 1888 ble det hugget opp. Motstå­ ende side, nederst: En av de mange klipperesom pløyde verdens­ havene med sin last av korn, te, ull eller opium på 1800-tallet og til en gang i 1 920-årene.

beklagelig, men den betydde mindre for frakten av australsk korn, indisk te eller den smugleropium som de lokale kinesiske myndighetene likevel ikke klarte å innhente med sine lang­ somme farkoster. Også for krigsfartøy var god vind og et dyktig m annskap fortsatt en avgjørende fordel, sam m enlig­ net med et dam pskip som peste fram med sin tunge last av ved eller kull. Det oppstod ofte politiske problemer i forbindelse med trafikken til sjøs. I m otsetning til jernbanene senere, var den ikke et anliggende bare for en enkelt stat. Sjøtrafikken har derfor alltid b id ratt til å utvide og forsterke det internasjonale samarbeidet. L andtrafikken derimot - slik den ble utbygd på 1800-tallet med store statlige jernbaneinstitusjoner - bidrog til å fremme den kommersielle og militære konsolidering av nasjonene. Forenklet kan m an si at sjøtrafikken m er tjente frihandelen, mens landtrafikken tjente en lukket økonomi og nasjonale tollmurer. S u ez-k a n a len Hvor viktig den internasjonale politikken var når det gjaldt utbyggingen av vannveiene, viste seg tydelig i de forskjellige fasene av den mest gigantiske kanalkonstruksjon i denne

152

En verd en i vekst

epoken —foreningen av Europa og India gjennom virkelig­ gjørelsen av den gamle idéen om å knytte M iddelhavet sam ­ men med Rødehavet. Den franske ingeniøren Ferdinand de Lesseps (1805-94), tidligere fransk konsul i Alexandria, var en av tidens store og fremsynte entreprenører. I den kapitalistiske økonomis store ekspansjonsfase, var han en av de m enn som var villig til å ta en risiko. H an hevdet at det ikke var passasjertrafikken som var det viktigste, men mente at hvis m an skulle få virkelig nytte av koloniene, m åtte varetransporten gjøres lettere. H an regnet dessuten med at økningen av dampskipenes lasteevne og driftssikkerhet ville fortsette. M en da keiserinne Eugénie av Frankrike på sitt skip «L ’Aigle,» i spissen for en ekskadre med konger, am bassadører og andre prominenser, åpnet Suez-kanalen i novem ber 1869, og m an i K airo oppførte operaen Ai'da som Guiseppe Verdi hadde kom ponert for anledningen, hadde de Lesseps ført en langvarig diplom atisk og økonomisk krig. Den viser meget tydelig hvordan hans prosjekt hadde sam m enheng med hele den daværende verdenspolitikken. A rbeidet ble påbegynt i 1859, da de Lesseps hadde overbevist den egyptiske visekon­ gen, den franske keiserinnen og den aksjekjøpende franske allm ennhet. M en spesielt Storbritannia var til å begynne Skisse over den nesten 166 kilometer lange Suez-kanalen som forbinder Middelhavet med Rødehavet. Kanalen, som går fra Port Said til Suez, ble bygd i årene 1859 til 1869, og Ferdinand de Lesseps ansatte over 30 000 egyptere til å utføre arbeidet. I 1863 overtok imidlertid - ikke minst av politiskegrunnermekaniskegravemaskinerfra Europa arbeidet. Ferdinand de Lesseps (1805-94) fikk idéen til Suez-kanalen mens han varfransk konsul i Kairo i 1830-årene. I årenesomfulgte arbeidet han med prosjektet på tegnebrettet, og i 1854 fikk han den endelige konsesjon. Denne karikaturtegningen av Gédéon i bladet Le Hanneton, viser Lesseps med ett ben på hver side av den fullførte kanalen. Ti år senere begynte Lesseps på Panamakanalen, men politiske og økonomiske grunner tvang ham til å oppgi dette prosjektet.

S uez-kanalen

med imot hele prosjektet, og tyrkerne inntok lenge en mis­ tenksom holdning etter påtrykk fra britene. K analen truet med å dele hele D et osmanske riket, ikke så mye på grunn av kanalens bredde og dybde, men ved at den kunne gjøre Egypt selvstendig. Den britiske regjering påpekte i 1861 overfor overhuset at det dreide seg om bestrebelser på å skape et nytt Bosporus og overlate det i franske hender, slik at den franske flåten kunne nå In d ia på fem uker mens samme reise rundt Afrika ville ta m inst ti uker for Hennes Majestets Ilåte. Stor­ britannia kom binerte sin imperialistiske bekym ring med humanitære synspunkter angående de sosiale forhold på a r­ beidsplassene ved Suez. Den egyptiske visekongen leverte hver måned 20 000 fellaher, og deres arbeidssituasjon var utålelig. K oleraen i 1865 gav den anglo-osmanske m otstan­ den så tungtveiende argum enter at hele prosjektet holdt på å gå i vasken. D a sam m enkalte de Lesseps en handelskam m erdelegasjon på 120 personer fra hele E uropa, og han skaffet ikke bare effektive franske, italienske, greske og arabiske «gjestearbeidere», m en også veldige maskiner til arbeidsplas­ sen. Dette gjorde inntrykk også på britene, som til syvende og sist ville d ra størst nytte av prosjektet. Sultanen reiste til Alexandria for første gang på 300 år, og med sin ferman (for­ ordning) av 1867 bekreftet han den ferman som visekongen

153

Åpningen av Suez-kanalen 17. november 1869. Litografi av Eugéne Ciceri etter en samtidig akvarell av Éduard Riou. Det første skipet i følget er den franske keiseryachten «L'Aigle» med keiserinne Eugénieom bord. Allerede året etter benyttet i alt 486 fartøyer på til sammen 437 000 brutto registertonn kanalen. Tretti år senere var antallet steget til 3441 fartøyer.

154

En verden i vekst

Motstående side: Jernbanevogner fra et av de mange små jernbane­ selskaper i Frankrike omkring midten av 1 800-tallet. Samtidig fargelitografi.

Den britiske gruveingeniøren og oppfinneren George Stephenson. Utsnitt av et samtidig portrett. Allerede i 1 81 4 kjørte Stephensons første lokomotiv, My Lord, i Killingworth kullgruver (se også " illustr. bd. 1 3, s. 299). Fra 1822 var han sjefingeniørved Stockton and Darlington-jernbanen, og sammen med sønnen Robert (ses. 146) konstruerte han lokomotivet The Rocket som i 1829 vant konkurransen om det beste lokomotiv til den nye Liverpool - Manchester-banen.

allerede hadde utstedt. Som et slags politisk biprodukt av de Lesseps’ «imperialistiske» prosjekt ble også et selvstendig Egypt til. Sultanen ble nemlig nødt til å gi visekongen khedivs rang og anerkjenne at m akten skulle være arvelig. Jern banene I gruvene hadde m an lenge brukt vogner som ble trukket på skinner av tre eller støpejern (se bd. 13, s. 2980, og i 1770årene hadde franskmannen Joseph Cugnot (1725-1804) konstruert en vogn som gikk med dam pkraft. Den britiske ingeniøren George Stephenson (1781 1848) begynte å utvik­ le en kombinasjon av disse to systemene, og i 1814 kunne hans Pufling Billy trekke åtte vogner, sam m enlagt 30 tonn, med en hastighet av sju kilometer i timen. Dam pm askinens vekt og dårlige trekkraft førte likevel til problem er, og m an brukte heller en stasjonær dam pm askin til å trekke gruvevognene. I 1825 dem onstrerte Stephenson sitt lokomotiv på strekningen D arlington - Stockton. T re dam pm askiner, hver på 50 heste­ krefter, klarte å trekke 34 vogner, hvorav noen var fulle av gods, andre av aksjonærer og innbudte gjester og én av spil­ lende musikere. T he Times forteller også om hvordan rytter­ ne tapte m ot toget, som ble trukket av lokomotivet Experience og som nedforbakkc gjorde den utrolige fart av 40 km i timen. Togenes historie i USA begynte dårlig. Best Friend, en av de første fartsfavorittene, kom med sine fire vogner opp i en hastighet på 34 km i timen, men eksploderte fordi fyrbøteren hadde satt seg foran ventilen og hindret dam putslippet. Men senere førte Old Ironsider og Tom T hum b landet fram i første rekke når det gjaldt utviklingen av jernbanen. I 1830 hadde USA 65 kilometer jernbane, mens det i E uropa var 316 (hvorav 279 i Storbritannia), men allerede ti år senere lå USA foran Europa, med 4509 kilometer mot 3534. Allerede i 1850 var det 14400 kilometer jernbane i USA, men det var ikke noe enhetlig nett. Der som i Europa varierte sporvidden fra eier til eier, og jernbanene ble ikke anlagt etter noen sam ­ let plan. Tross dette var reisetiden mellom Boston og New York blitt forkortet fra 80 til 20 timer så tidlig som i 1850årene, og allerede da gikk det fem spor over fjellkjeden Appalachene. Det økonomiske oppsving i de amerikanske nordsta­ tene kan i høy grad tilskrives de gode kommunikasjonene. Andre steder gikk utbyggingen av jernbanen langsommere og med lokale variasjoner, blant annet lot kong Ferdinand av Napoli bygge et kapell ved hver stasjon på sin korte je rn ­ bane og forbød togtrafikk i helgene og om natten. Storbritan-

f Étifirli.Tf iÉri—i ' :

nnm MliiøMl i, «i å I

V

J fc . 1*r

SESS

H

'in ii

|b3ik-] i.]|'AI wcmSJP | Uj 888 ' r— a J jA [ f l

^"3

rCffiyVI

>>

•

c

BM

VAP.ftNS Pftllfl

156

En v e rd en i vekst

Jernbanegården i Christiania. Litografi etter en tegning av Joachim Frich fra midten av 1850årene. Norges første jernbane Hovedbanen -m ellom Christiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854. Da stod også endestasjonen i Christiania ferdig, der Sentralstasjonen ligger i dag. Anlegget var bygd i rød teglstein ettertegninger av H. E. Schirmer og A. F. W. von Flanno. Den lavere bygningen til høyre er den såkalte remise hvor togene kjørte inn. Danmarkfikksin førstejernbane i Slesvig-Flolstein; strekningen Kiel - Altona ble åpnet i 1844. På Sjælland ble strek­ ningen København-Roskilde åpnet i 1 84 7 .1Sverige ble et par korte strekninger-O rebro- Dy Ita og Nora - Ervalle-åpnet i 1856, og i 1862 var linjen Stockholm Goteborg fullført.

nia, Belgia og deler av Tyskland tok ledelsen og var om kring 1860 de eneste land med et enhetlig jernbanenett. M en de andre statene fulgte snart etter og begynte både å finansiere, planlegge og sam ordne jernbanesystem et. I 1858 ble 33 frans­ ke jernbaneselskaper slått sammen til seks med hvert sitt vir­ keområde, og disse seks ble ikke slått sammen til ett selskap før i 1938. I Ø sterrike-U ngarn begynte man - også i 1860-årene - aktivt å knytte de forskjellige delene av riket kom m unika­ sjonsmessig sammen. I m idten av 1870-årene var om rådene i Bohmen, U ngarn, ved A driaterhavet og på Balkan bundet sammen med 18 000 kilometer jernbane, som igjen var knyt­ tet til jernbanenettet i Bayern, Sachsen, Russland, R om ania osv. (Historisk atlas, kart nr. 114.)

In g e n iø r e n s tid s a ld e r Det store problem et for Østerrike, Frankrike og kongeriket Sardinia (fra og med 1861 Italia) var den hindring Alpene representerte. Løsningen ble dyr, med storslåtte tunneler, sprengt ut ved hjelp av dam p- og kompressbor. På fire år (1863-67) bygde Østerrike en jernbane gjennom Brennerpasset med 22 tunneler, 60 broer og viadukter, skarpe kurver og stigninger. A rbeidet med tunnelen i M ont Cenis var blitt påbegynt allerede i 1857, og de franske og italienske arbeids­ lagene møttes om sider i desember 1870. Den taubanen som

Ingeniørens tid s a ld e r

en initiativrik brite hadde brukt to år på å konstruere, ble overflødig da tunnelen - som ble feiret som en triu m f for tek­ nikken og den menneskelige styrke - stod ferdig. Like etter den politiske foreningen av Italia besluttet m an å knytte landet sam men ved hjelp av jernbaner. K ong Viktor Emanuel og Camillo di Cavour, som hadde satt i gang det krevende arbeidet med M ont Cenis-tunnelen, gjennom førte i 1865 en felles-italiensk jernbanelov, og i 1870 fantes det allerde 6000 kilom eter jernbane i landet. I USA opplevde m an en lignende trium f som den med M ont Cenis-tunnelen. De banene som jernbaneselskapene Union Pacific og C entral Pacific hadde bygd, ble 10. mai 1869 knyttet sam m en med bolter av gull i O gden ved G reat Salt Lake. Den ene banen var bygd fra Sacram ento i nær­ heten av San Fransisco, den andre fra bredden av Mississippi, og disse knyttet USAs østlige, nordlige og vestlige deler sam ­ men. De vanskelighetene vi kjenner så godt fra western-filmer og TV-serier, hadde gjort veitransporten nesten umulig. Sjø­ veien ru n d t K ap p H orn tok lang tid, og trafikken over Panama-eidet forutsatte om lastninger og besværlig frakt av varer gjennom vanskelig terreng. O verland M ail, den raskeste postvognforbindelsen, var blitt bygd etter vedtak i kongres­ sen. M ed 16 kilometers mellomrom hadde den stasjoner for bytte av hester og turen over kontinentet kunne tilbakelegges på 25 dager, m en da m åtte de stakkars passasjerene reise natt

157

Omtrent der hvor Hannibal marsjerte over Alpene i 218f.Kr. åpnet man i 1871 den litt overtolv kilometer lange jernbanetunnelen under Mont Cenis (Monte Cenisio). Tunnelen, som ble påbegynt i 1 857, gav Frankrike og Italia jernbaneforbindelse. På dette samtidige stikket sees åpningstoget idet det dukker utav tunnelen på italiensk side. Tunnel inngangene er både på fransk og italiensk side beskyttet av fort.

158

En v e rd en i vekst

De amerikanske jernbaner ble ofte anlagt i ku pert terreng, og de spinkle trebroene ble et karakte­ ristisk trekk i pionertiden. Mange steder var de utsatt for angrep av indianere som - ifølge moderne westerns - satte fyr på broene. Dette samtidige stikket viser et tog tilhørende Erie Railroad som passerer Genesee River på verdens største trebro. Den stod ferdig i 1852, men brente ned allerede i 1875. Det skyldtes ikke et indianerangrep, men varantagelig forårsaket av gnisterfra lokomotivet. Mange av de skandinaviske innvandrerne benyttet Erie-jernbanen på vei til de rike jordbruksområdene omkring De store sjøene.

og dag uten avbrudd. Nå gjorde toget samme turen på en uke. Den vestlige delen av banen, som var bygd av kinesere, var dårlig til å begynne med, den hadde trebroer og m anglet sikkerhetsrekkverk i fjellene. Og m an kunne oppleve at india­ nere, stormer og andre hindringer sperret den østlige delen, som var bygd av irlendere og tidligere soldater. D et varte imidlertid ikke lenge før reisen ble mer behagelig, med restaurantvogner og sovevogner konstruert av G. M. Pullm an. Beslutningen om å anlegge en jernbane tvers over det amerikanske kontinent hadde som viktig politisk bakgrunn å holde California innenfor statsforbundet. M an ville nødig oppleve en gjentagelse av sørstatenes separasjonsforsøk som hadde ført til borgerkrig. Politiske og militære forhold spilte også en avgjørende rolle for jernbaneutbyggingen i Russland. Krim krigen (se s. 249 ff) hadde tydelig vist hvor vanskelig det var å frakte tropper og utstyr. M an kunne også ha ønsket seg raskere forbindelser mellom hovedveiene og de viktigste krigsskueplassene på Krim og ved Svartehavet. Det samme gjaldt den m indre krigsarenaen ved Østersjøen, hvor den britiske og den franske flåten herjet langs kysten av Finland og erobret Bom arsund,

Ingeniørens tid s a ld e r

og der Sverige like i nærheten av hovedstaden St. Petersburg hadde truet med å gå inn i krigen. Det russiske jernbanesel­ skapet som ble grunnlagt i 1857, ansatte franske ingeniører og 60 000 m ann - dvs. flere arbeidere enn noe annet selskap. I 1861 ble banen mellom St. Petersburg og M oskva åpnet. U avhengig av hindringer i terrenget er den lagt som en snor­ rett linje. Bare et eneste sted avviker den fra den rette streken tsaren trakk opp på kartet - tommelfingeren skal ha kommet i veien! Hvis ingeniørenes forslag var blitt fulgt, hadde linjen gått gjennom flere byer. Banen mellom St. Petersburg og W arszawa ble ferdig samme år og O dessa-banen samme ti­ år. Senere planla og bygde russerne den kaukasiske og den sibirske banen. Strekningen St. P etersburg-H elsingfors stod ferdig i 1870 etter initiativ av de finske statsjernbanene. Da Alexander 2. kom til makten i 1855 var det russiske folk ho­ vedsakelig henvist til elvetransport og vinterveier. Av regulæ­ re landeveier fantes det bare 10 000 kilometer og av jernbaner 350 kilometer. D a tsaren ble m yrdet i 1881, hadde landet allerede 25 000 kilom eter jernbane. Jern b an en e førte nasjonalt sett overalt til en sentralisering,' de fremhevet hovedstedenes og de store byenes betydning.

159

Den 10. mai 1 869 slo presidenten for jernbaneselskapet Central Pacific forgylte bolter i den siste sville som forbandt selskapets jernbane med Union Pacifics linje, som var lagt fra øst. USA's første transkontinentale jernbane var fullført. Det skjedde ved Promontory Point nær Ogden i Utah, og en fotograf var med for å forevige begivenheten. Lokomo­ tivene fra de to selskapene står «ansikt til ansikt», det utveksles håndtrykk-og flasker.

Vanligvis ble hovedstaden sentrum for det nasjonale je rn ­ banenettet, særlig i de landene hvor jernbanen ble utbygd på statlig initiativ. K yststater som tidligere hadde h a tt sjøverts forbindelser i forskjellige retninger, ble via jernbaner knyttet til det kontinentale system, selv om det i hovedsak skjedde etter den perioden som behandles i dette bindet. I Tyskland var jernbanenes økonomiske, politiske og militære betydning en viktig del av den politiske historie. Landene i den tyske tollunionen, Zollverein, ble allerede i 1860 forbundet m ed tre lange jernbaner. Den nordligste fra Aachen, nær Belgias grense, via den prøyssiske hovedstaden Berlin til K onigsberg i Øst-Preussen, med forbindelser til de nordlige kystbyene. Den andfe gikk fra M ainz via den saksiske hovedstaden Dres­ den til K rakow i det østerrikske Polen, og den tredje fra K arlsruhe ved R hinen via Bayerns hovedstad M iinchen til Linz i Østerrike. Jernbanens betydning for den økonomiske forening av Tyskland var således betydelig, og i den entusias­ tiske atmosfæren som fremskrittene og frihandelen skapte, ble jernbanene erklært som en garant for freden. H va jern b an en e

U tvan d rin g

161

betydde for Tyskland rent militært, ble klart dem onstrert ved u tb ru d d et av den fransk-tyske krig sommeren 1870 da 350 000 m ann og 87 000 hester ble fraktet med tusen tog til den franske grensen. Kong Vilhelms, Bismarcks og Moltkes seire er ofte blitt tilskrevet folkeskolen. I like høy grad må man ta med damplokom otivets og jernbanenettets betydning. For begge delers vedkommende lå Preussen og de tyske statene foran Frankrike.

U tv a n d r in g I første halvpart av 1800-tallet forekom det nesten ingen økning av folkemengden i Afrika og O ceania, og da folketal­ let begynte å stige i slutten av århundret, skyldtes det i vesent­ lig grad innvandringen fra Europa. Både i 1800 og i 1850 bodde om kring to tredjedeler av menneskeheten (henholdvis 64,6 og 64,1 prosent) i Asia, men deretter begynte Asias rela­ tive andel å synke (57,2 prosent i 1900). D erim ot steg den europeiske andel av menneskeheten fra en femtedel i 1800 til en fjerdedel i 1900, og til en tredjedel hvis m an regner med dem som emigrerte. På begge de amerikanske kontinentene bodde det i år 1800 bare cirka 3 prosent og i 1850 cirka 5 prosent av jordens befolkning, i 1900 fremdeles m indre enn en tiendedel. M en økningen var størst der. D a folkemengden i E uropa steg med 43 prosent, i Asia med 33 prosent, i Ocea­ nia og Afrika med 0 prosent i årene 1800-1850, økte folketal­ let i Sør- og M ellom-Amerika med 73 prosent og i NordA m erika med 300 prosent. Ved slutten av århundret var veksten i E uropa 50 prosent, i Asia bare 18 prosent, i Afrika 20 prosent, i Sør- og Mellom-Amerika 92 prosent, i NordA m erika 222 prosent og i Australia og O ceania 300 prosent. Disse statistiske tallene er basert på til dels om stridte opp­ gaver og kan derfor delvis være misvisende, men stort sett må bildet antas å være riktig. Tallene viser at den store europeis­ ke emigrasjonen først og fremst gikk til de amerikanske konti­ nentene og til Australia og Sibir. Den kinesiske og indokinesiske emigrasjonsbølgen til Amerika og Australia hører til den senere delen av den perioden som blir behandlet her. Til å begynne med var utvandrerne til N ord-Am erika først og fremst briter og tyskere. Skandinavene kom senere, polak­ kene, italienerne og de østeuropeiske jødene ikke før i slutten av forrige og begynnelsen av dette århundret. Dermed ble N ord-A m erika en åndelig og økonomisk forlengelse av særlig det protestantiske Europa, befolket av nybyggere med sam­ me m entalitet som preget de jordbrukere og skogsarbeidere

Motstående side:Tidens kunstnere var like fascinert av jernbanen som alle andre. Noen av dem festet sine inntrykk på lerretet. Claude Monet (1 840-1 926) maltejernbanestasjonen St. Lazare i Paris (øverst), og den britiske landskapsmaleren Joseph Mallord William Turner (1775-1 851) brukte i 1844 et lokomotiv fra Great Western Railway i sitt bilde Rain, Steam and Speed, som nå henger i National Gallery, London. En detalj av bildet sees nederst. Monet gav for øvrig navn til tidens nye kunstretning - impresjonismen -d a hansbildeavensoloppgangImpressions-vakte sensasjon på en utstilling i 1873. Et fellestrekk ved mange av impresjonistene var at de malte samme motiv mange ganger i varierende lys. Det gjaldt også Monet. Jernbanestasjonen St. Lazare malte han gang på gang.

162

En verden i vekst

Undergunstigeforhold brukteet seilskip i 1 840-årene litt mer enn 30 døgn på turen over Atlanter­ havet, men som regel tok det 7-8 uker. Detvartrangtom bord spesielt for alle de fattige utvandrerne som måtte stuve seg og sine kasser og bylter sammen på mellomdekket-thesteerage. Man sov i etasjekøyer og det var ingen atskilte avdelingerforkvinner og menn. Sykdom og død herjet men verre enn døden føltes sjøsyken som kunne vare i dagevis når bølgeneskyllet inn overdekket og lukene fra mellomdekket måtte skalkes. Dette kobberstikket viser etemigrantskip like etter avreisen fra en britisk havn omkring 1870. På denne tiden varforholdene blitt bedre fordi utvandringen hadde økt så betydelig at det lønnet seg å sette inn større og bedre skip.

som på samme tid koloniserte de relativt tynt bebodde no rd ­ lige om rådene i Finland, Sverige og Norge. I m otsetning til m iddelhavskulturens folk, la disse nyrydningsfolkene vekt på personlig initiativ og individuell frem gang innenfor familiens ramme. De katolske irlenderne dannet i så måte ikke noe større unntak, sammenlignet med de protestantiske britene og tyskerne. M en den europeiske kultur spredte seg ikke bare gjen­ nom utvandringen. I løpet av 1800-tallet fikk kristendommen millioner av nye tilhengere, og gjennom de mange nye troen­ de gjenvant paven i høy grad den innflytelse han tapte som verdslig fyrste ved foreningen av Italia. Europeiske språk fransk, tysk, nederlandsk og særlig engelsk - vant utbredelse i koloniene, dels som følge av kolonimaktenes utdannelsespolitikk, dels fordi europeerne (spesielt britene) regnet seg som medlemmer av en høyerestående rase og ikke brydde seg om å lære de mange og vanskelige språkene som indianerne, negrene, indoneserne og inderne brukte. Mangelfullt uttalt

U tvandring

engelsk og fransk, såkalt pidgin, ble lokale bruksspråk i de nasjonale smeltediglene i byene og på handelsstedene. Den protestantiske nybyggerm entaliteten, ærlighet, indi­ vidualisme og flid, ble et typisk kjennetegn for Nord-Amerika. Kvekerne og de tyske og skandinaviske protestantiske innvandrerne, som ofte hadde demokratiske idealer med et visst islett av selviskhet og kynisme, kom til å sette sitt åndeli­ ge preg på den raskt voksende delen av Den nye verden. Gjennom folk som franskm annen Alexis de Tocqueville og svenskene Per Adam Siljestrbm og Fredrika Bremer kom disse idealene i løpet av århundret også til å påvirke samfunns­ debatten i Europa, særlig i de protestantiske om rådene. Revolusjonstilhengerne fant m an først og fremst i de katols­ ke - senere også i de ortodokse - delene av E uropa - og selv­ følgelig blant unge mennesker. Også i en protestantisk ver­ den, preget av nybyggerm entalitet, representerte disse en rom antisk idealisme, dvs. de idealer som selv i sin uoppnåeli­ ge, utopiske form hører til menneskets vesen.

163

Utvandringen bare økte og kulminerte i 1880- og 1 890-årene. Mangestedervaremigrasjonen så betydelig at hele landsbyer ble tappet for arbeidsføre menn. Kraften ble suget ut av Europa. En tysk karikaturtegner illustrerte fenomenet som vist ovenfor. Teksten lyder: «Den slyngelen drikkerall vårgodesuppe.»

Industrisamfunnets barndom

Tjenestepiken. Blyantskisseav tyskeren Carl Spitzweg (1808-85). Tegneren er her i sitt romantiske hjørne og skildrer «de gode gamle dager». I andre bilder kunne Spitzweg være en meget skarp samfunnssatiriker.

V ^ * S

rM

æC

$

i

/

(• « > >j itp V

/

\

K v in n e n s k å r D et var først og fremst gutter som ble brukt til barnearbeid i fabrikker og gruver, men innen tekstil- og konfeksjonsindu­ strien trengte m an også jenter n år det var bruk for «barnas små, hendige fingrer» i produksjonen. En svært stor del av jentenes arbeid er likevel ikke kom m et med i noen statistikk eller beskrivelse, ettersom slik virksom het ifølge urgammel tradisjon foregikk i hjemmet. Avhengig av stand og familie­ økonomi ble alle jenter satt i arbeid, noen i kjøkkenet, noen med barnepass, andre for å gjete buskapen eller utføre hage­ arbeid, ta seg av rengjøring eller syarbeid osv. Kvinnene stod for nesten all service mens mennene tok seg av produksjonen. M ennenes produksjon var med andre ord avhengig av den service kvinnene utførte i hjemmet. E nnå på 1800-tallet var familien vanligvis en «storfamilie», der det foruten ektefolke­ ne og deres barn også fantes besteforeldre, ugifte onkler og tan ter og et tjenerskap. Ugifte personer forekom i like høy grad på 1800-tallet som i andre hundreår. Fra litteraturen kjenner vi de halvt komiske beskrivelsene av ugifte herrer fra borgerklassen (for eksempel i Pickwickklubben av Charles Dickens) eller de ugifte middelklassekvinnene i blant annet søstrene Brontés romaner. M en størstedelen av ugifte, barn, unge og eldre, hadde man bruk for som tjenere både i byen og på landet. I byene, som vokste raskt, trengte m an et stort antall kusker, hestepassere, barne-, kjøkken- og stuepiker. M an glemmer ofte alle dem som gjorde en nødvendig innsats fordi oppvarmingsforhold og hygiene var så dårlig utviklet. Før m an fikk innlagt vann m åtte vannet bæres inn fra brøn­ nen, og skittentøyet vaskes ved elvebredden eller på stranden. Søppel m åtte fjernes og ved og kull bæres inn til oppvarm ing og m atlaging. En av hensiktene med jentenes arbeid i hjemmet var å for­ berede dem på rollen som hustru og husmor. De skulle ha ansvaret for en stor familie med b a rn og tjenere, og vanligvis —i hvert fall i Frankrike - ha hånd om familiens pengcmidler og bestemme forbruket. Kvinnens «lederstilling» i hjemmet varierte med den samfunnsmessige posisjon hun befant seg i. På landet var det spørsmål om husdyrskjøtsel og lignende oppgaver, i den høyere stand om et m ondént selskapsliv.

Skolen

'G .-v/:..

Kvinnen m åtte være fortrolig med tidens kulturstrøm ninger, kunne arrangere m iddager og baller og holde «salong». I til­ legg skulle hun holde øye med tjenestefolkene og delta i veldedighetsarbeid, slik det er skildret i Alexander Kiellands rom a­ ner. M ennene i de høyere samfunnslag m åtte ofte foreta rei­ ser, og i begynnelsen av 1800-tallet varte reisene vanligvis flere uker; i m ellomtiden var ansvaret for både forretningen og oppdragelsen overlatt til kvinnene - for ikke å snakke om enkene, som i egenskap av kapitalinnehavere og forretningsledere ofte spilte en sentral rolle i Europas forretningsliv. S k o len Guttenes liv utviklet seg gjerne i en annen retning. Hvis de ikke tidlig begynte som fabrikkarbeidere eller tjenere, ventet det dem en eller annen form for skolegang. Pikeskoler fantes

,s

' ,.;v

165

rnsmA

Den økende innflytting til byene i løpet av 1800-tallet førte til stor bolignød. Det var ikke hus nok, og de leiligheter som ble bygd for arbeiderbefolkningen, var små og primitivt utstyrt. På kort tid ble de forandret til slumkvarterer. Mange familier hadde bare råd til å leie ett værelse, hvor hele familien sov i samme seng. For å spare penger hendte det at to familier leide et rom sammen og skiftet på å sove. Sykdommer-især tuberkuloseog sult herjet. Den franske kunst­ neren Gustave Doré som tilbrakte noen år i London i 1860-årene, publiserte sine inntrykk i 1872. Denne tegningen hans viser et overfylt arbeiderkvarter, som mest av alt minner om et fengsel.

166

In d u s tris a m fu n n e ts b arn d o m

Skolemesteren og tre elever i en dansk landsbyskole i første halvdel av 1800-tallet. Anonymtsilhuettklipp. Elevene representerer hver sin disiplin: fra venstre: lesning, skrivning og regning.

lenge bare i Russland, der de var opprettet som et resultat av K atarina den stores reformer. I vår tid betraktes skolegangen som «en rett», m en det var den langt fra i tidligere tider. I de høyere sam funnslag ble undervisningen ta tt hånd om av pri­ vatlærere, som ofte kunne være studenter, eller eventuelt ugif­ te slektninger. M ange huslærere var inspirerende, kunn­ skapsrike og dyktige, og noen av dem fulgte iblant de unge herrene til universitetet eller ut på reiser. M en det fantes også mange som m anglet de mest elementære kunnskaper, som var fordrukne og trette og leie av oppgaven. For den student som kom som huslærer til en landsens herregård, var også hans egen utvikling i stor grad avhengig av omstendighetene: han kunne få lære seg gode m anerer og å føre seg blant dannede mennesker, eller havne i en ydmykende stilling i arbeidsplas­ sens sosiale hierarki. Forholdene i de egentlige skolene var vanligvis relativt harde. Klasseromm ene var ofte kalde og trekkfulle, klassene var store og tilgangen på bøker og undervisningsmateriell dårlig. Pedagogikken var lite utviklet; i tillegg til den gode gamle latinlesningen og de romerske forfatterne begynte m an å gi stadig m er «nyttig realkunnskap», som på encycklopedisk vis m åtte læres utenat. Det viktigste hjelpem idlet for innlæringen var lærerens krabask, hvis harde ende ble brukt til slag på hendene, og den andre, m er pisklignende, til slag over fingrene. Den som forstyrret undervisningen havnet i skammekroken, ble innelåst eller utvist. Ved de høyeste lære­ stedene fantes det et strengt hierarki for sitteplassene: primus fikk sitte forrest, asinus bakerst, sitteplassene ble im idlertid stadig skiftet i takt med kunnskapsmessig frem- eller tilbake­ gang.

S kolen

Kostskolene, der elevene og også lærerne bodde, var en vanlig skoleform både i Frankrike og Storbritannia, der internat-idéen fremdeles lever. Hensikten var å lære elevene soli­ daritet og «kollegialitet». Samtidig ble det ofte problematiske spørsmålet om kost og losji løst på gammel, tradisjonell måte. Til tradisjonen hørte også skoleuniformen. Dens kvalitet avhang av hvor fornem læreanstalten var, og varierte fra de elegante draktene ved Eton og Rugby til de slitte franske frak­ kene og de russiske skole- og universitetsuniformene. Lærerne ved franske gymnas og universiteter hadde togaen som u n ­ dervisnings- og tjenestedrakt, helt til studentrevolusjonen i 1968 nesten totalt satte en stopper for det. M en i det akade­ miske miljø i S torbritannia og USA lever togaen fortsatt. I 1800-tallets Frankrike bar lærere i humanistiske fag gul, og lærere i naturvitenskapelige fag rød toga, og fram til 1840årene m åtte selv lærere som hadde familie spise sammen med elevene på skolen. Lærerne skulle ikke bare formidle kunn­ skap, men også livsvisdom og moral. I så måte gikk utviklin­ gen på 1800-tallet m ot et annet, et encyklopedisk kunnskapsideal, der realfag og naturvitenskap samt m oderne språk fikk økt betydning, på bekostning av personlighetsutviklende fag som latin og religion. For fattige gu tter og unge menn som kom fra landsbygda til skolen i byen, var skoletiden ofte tung. Sm ørbutten og det tørre brødet hjem m efra strakk ikke til helt fram til juleferien, og blodmangel og underernæring ble ofte skoleguttenes skjeb­ ne. Den gamle betlergangen for å tigge penger i sognet, fort­ satte i mindre skala til i begynnelsen av 1800-tallet, om ikke annet så i form av de tyske og nordiske stjerneguttenes sangvandringer i julen. Tuberkulose og andre sykdommer førte m ange i en for tidlig grav. I Frankrike vakte det voldsom oppsikt da to barn i 1832 begikk selvmord som følge av for mye skolearbeid. M ange fattiggutter hadde problem er med skolespråket: det gjaldt ikke bare for den fmskspråklige gut­ ten i et land hvor alle skolene fram til 1858 var svenskspråklige. M an hadde sam m e problem i Bretagne og Wales og m ange andre steder; fordi den hjemlige dialekt i høy grad avvek fra den latinpregede uttrykksm åten som læreren gjorde bruk av. Stillingen for den unge adelige var altså ikke alltid bedre enn for gutter fra fattige håndverkerhjem og bondestuer. Streng disiplin kom binert med mangel på kontante midler gjorde ofte livet vanskelig for barn som var langt hjemmefra, og mange led resten av livet under de fysiske og psykiske vanskene fra skoletiden. Den trykkende ensomheten blir også

167

Elever fra det franske akadem iet École Polytechnique i Paris, hvor skoleuniform med napoleonshatt fremdeles er obligatorisk. Debatten om likestilling mellom kjønnene har ført til at også kvinnelige elever nå kan opptas på den eksklusive skolen. Fotografi fra 1977.

168

In d u s tris a m fu n n e ts b arn d o m

En ikke uvanlig opplevelse for bygdas skolelærer var at han ble tilkalt til eldre mennesker som hadde fått brev fra utvandrede barn. Foreldrenekunnesom regel stave seg gjennom Bibelens og salmebokens gotiske bokstaver, men når det kom brev, måtte skolelæreren «forelese» innholdet. Kobberstikk etter et maleri av Moritz Unna fra 1 835.

skildret i tidens litteratur, både hos Balzac og i den unge Gogols T aras Bulba. Kostskolene og kadettskolene fastholdt stadig den oppfat­ ning at det var skolens oppgave å gi undervisning i religion, moral og verdensanskuelse. I løpet av 1800-tallet skjedde det imidlertid en prinsipiell endring av dette synet. Til da hadde m an ment at de praktiske ferdigheter og yrkesutdannelsen skulle tilegnes gjennom det arbeid m an utførte sammen med foreldrene, form ennene og mestrene. Skolens oppgave var å gi de unge allm ennutdannelse, og her spilte moralen en viktig rolle. Denne tankegangen endret seg etter hvert toalt. Reli­ gion og m oral ble nå menneskets «privatsak», ikke et sam ­ funnsanliggende. Yrkesutdannelsen som stort sett hadde vært den enkeltes sak, ble derimot gradvis en oppgave for sam fun­ net og det offentlige. Leseferdigheten hadde tidligere vært viktig, fordi m an med dens hjelp kunne komme nærmere saligheten og få del i him ­ melriket. N å ble lesekunsten et m iddel for tilegnelse av yrkes­ messig, «nyttig» kunnskap. Hele 1800-tallet er en periode med intens skoledebatt. Sam funnsforandringene tvang hele tiden fram spørsm ålet om hvorvidt skolen skulle drives etter de m ålsetninger som den allerede forandrede delen av sam ­ funnet hadde, eller om den skulle tjene de livsområdene som ennå ikke var blitt endret og ikke kom til å bli det på lenge. Også når det gjaldt skolepolitikken talte industrien og byene et annet språk enn landsbygda.

B arnearbeid

B a r n e a r b e id Industrialism en aktualiserte problemene med barnearbeid. Spørsmålet hadde tilknytning til industriens behov for ar­ beidskraft og til de sosiale problem er urbaniseringen m ed­ førte, men i meget høy grad var det også et spørsmål om en holdningsendring. M an begynte å se noe klanderverdig og beklagelig i det m an før hadde betraktet som naturlig. Da Rousseau begynte å snakke om kjærlig omsorg for bar­ na, var det en følelse som ennå hørte til sjeldenhetene, og da han selv overlot sine barn til et hjem for hittebarn, ble det sett på som overraskende, men ikke forkastelig. En arving til det rikeste hertugdøm m et i Frankrike forteller om hvordan hans oppdragelse ble overlatt til en tjener som tilfeldigvis kunne lese, og om hvordan han fikk vakre klær når han var ute blant folk, men m åtte gå naken og sulten n år han var hjemme —på samme m åte som mange andre barn av hans egen stand. Overklasseforeldrene, som ennå ikke hadde kjennskap til Freuds og Jungs teorier, sendte for en tre-fireårsperiode de nyfødte barna på landet for å bli am m et. Fam i­ liene hadde vanligvis mange barn, og m an betraktet det som selvsagt at de fleste kom til å dø i løpet av de første leveårene. Den m oderne, borgerlige familiefølelsen —en følelse som nå igjen viser tydelige tegn på å bli svakere i den vestlige verden - er av relativt ny dato. M ange barn fra begynnelsen av vårt eget århundre kan sikkert ennå huske det som noe skrem m en­ de når far kom inn i barneværelset. På landet hadde det alltid vært vanlig at barn tidlig ble satt i arbeid. Så snart de var i stand til å klare det, m åtte barna ofte påta seg tunge og slitsomme oppgaver. Jen ten e tok seg av de m indre barna, hjalp til med m atlagingen, deltok i de forskjellige fasene i fremstillingen av tøy og klær, passet ovnene, gjorde rent, serverte m at og vasket opp. G uttene ble tidlig satt til vedhugging, jordarbeid og gjeting. I størstedelen av N orden, der skogen med rovdyr og andre farer var mørk og skremmende og ensomhetsfølelsen kunne bli påtrengende, m åtte selv meget små barn passe buskapen, med flatbrød som niste. Det samme var tilfelle i Frankrike og Tyskland. Ulven var en virkelig fare gjennom hele 1800-tallet, ikke bare i Russland, Finland, Norge og det nordlige Sverige, men også i det østlige Frankrike, i Tyskland og de østerrikske Alpene, i Bohmen og Nord-Am erika. Også til hæren og Ilåten kom man som meget ung. I krigene på Napoleons tid fantes det mange, både blant befal og m annskap, som i likhet med den 15-årige W ilhelm von Schwerin - som R uneberg har skrevet om m åtte ta ansvar,

169

Barnearbeidet i fabrikker og gruver hørertil den tidlige industria­ lismens mørkesider. Denne tegningen i en rapport fra en statlig undersøkelseskommisjon i 1842, viserto barn som fires ned i gruven. Barna var små og egnet seg derfor godt til å skyve fram kullvognene i de lave og trange gruvegangene. Pikene som først og fremst ble satt i arbeid i fabrikkene, kunne også ha det slitsomt (se illustr. s. 1 31). I Norge arbeidet så sent som i 1875 merenn 3000 barn u nd e rl 5 år i industrien, mange a v d e m spesielt i tobakksindustrien - var under ti år.

170

In d u s tris a m fu n n e ts b arn d o m

stå i skuddlinjen og lide heltedøden. I alle land var kadettskolen av internat-typen - den forutsatte at man skiltes fra for­ eldrene for å begynne militærtjenesten allerede før m an var fylt 10 år. I R ussland for eksempel forekom det at hitteb arn eller barn som foreldrene ikke kunne livnære, ble o p p tatt i hæren allerede som små for å oppdras til soldater på livstid.

Victor Marie Hugo (1802-85), den franske romantikks fremste representant. Litografi etter en tegning av Maurin fra 1829. Hugo debuterte som 20-åring med den lille diktsamlingen Odes. Få år senere grunnla han tidsskriftet Musefrancaise og ble redaktør av den litterære avisen Le Globe. Så fulgte hans «dramatiske» periode med skuespillet Hernani fra 1830 som det betydeligste bidrag. I 1831 kom den store episke romanen Notre Dame de Paris og i 1862 den boken som gav Hugo verdensry, Les Misérables, De elendige. Boken ble skrevet mens forfatteren levde i eksil på Guernsey. Etter Napoleon 3.s statskupp i 1851 varden da venstreorienterte Hugo blitt landsforvist. Han reiste først til Jersey, senere til Guernsey, og vendte ikke tilbake til Paris før i september 1870.

Den parisiske gategutten Gavroche-en av de ufor­ glemmelige skikkelsene i Victor Hugos roman De elendige. Tegningen er utført av Hugo selv (seogsås. 175).

B arn so m b e la s t n in g Samtidig med at folkeøkningen, urbaniseringen og den in d u ­ strielle utvikling forverret barnas situasjon, vokste det fram en mer hum an holdning. M an pekte på at barnas elendige forhold var et sam funnsproblem , og litt etter litt ble det gjort noe for å rette på situasjonen. Victor Hugos rom an De elendi­ ge (1862), Charles Dickens’ David Copperfield (1849-50) og mange andre rystende og gripende barneskildringer gjorde på en avgjørende m åte oppmerksom på problem ene. For­ bedringen av barnas situasjon avhang imidlertid ikke først og fremst av forbudet m ot å bruke barn som arbeidskraft - kon­ trollen var m angelfull og barn ble i stedet brukt på om råder som ikke var lovregulert. Det som fremfor alt fikk betydning var at skolegang ble m er alminnelig. Skolen m edførte at b ar­ na fikk fri for å lese, selv om m ange barn m åtte ut på åkeren like etter at de kom hjem. Bruk av barn i familieforetak, for eksempel i restauranter, er i siste halvpart av 1900-tallet fremdeles vanlig i Sør-Europa, for ikke å snakke om i den

Barn som belastning

tredje verden, der salg og utleie av barn til jordbruks- og industriarbeid ikke er et ukjent fenomen - til tross for en ver­ densomspennende hum anitæ r innsats. Utviklingen fra en ekstensiv arbeidskraftpolitikk, med bruk av dårlig faglært og dårlig betalt arbeidskraft, til en m er intensiv, førte også til m indre bruk av barn. M an begynte tidlig å protestere mot barnearbeid i in d u ­ strien. I Frankrike ble det i borgerkongen Ludvig Filips tid vedtatt et forbud i 1830-årene. M en som ellers i den sosiale lovgivning var det ikke nok med bare forbud. Forbudet alene var lite effektivt hvis det ikke ble fulgt opp, og kontrollen m åtte nødvendigvis bli mangelfull og tilfeldig. Derfor gjaldt det å tilby et positivt alternativ. På landet og i håndverkeryrkene var barn blitt med i arbeidsfellesskapet gjennom p rak ­ tisk skolering og ved rett og slett å delta. Det var først med industrialiseringen og med den voksende mengde dårlige arbeiderboliger i byene at barna ble en belastning. I det tra n ­ ge hjemmet var det ikke plass til dem, på gaten lærte de tiggeri og kriminalitet. B arna ble sendt til fabrikkene, ikke fordi den beskjedne lønnen de fikk var avgjørende for familiens økono­ mi, men fabrikken tilbød i hvert fall m at for arbeidet. Noen fabrikkeiere grunnla til og med spesielle fabrikkskoler. I den ekstensive, arbeidskraftdom inerte industriens tid var arbeids­ tiden lang og ofte lite effektiv. Derfor var fabrikken ikke nødvendigivs det verste alternativet. I gruvene foregikk derim ot en ytterst rå utnyttelse av barnearbeidskraften, men også i

171

Charles Dickens (1812-70). Godmodig karikaturav André Gill som med tegningen ønsker å vise at Dickens er velkommen også på fransk side av Kanalen. Dickens’ første egentlige roman var Pickwick-klubben som utkom i hefter 1836-37 og ble en enorm suksess. De første heftene ble trykt i et opplag på 400, de siste i 40 000. Året etterfulgte på samme måte OliverTwist. Deretter gikk det slag i slag med «den årlige Dickens-bok» som alle ventet på med spenning og lengsel. Blant de mest kjente kan nevnes Nicholas Nickleby (1838-39) og David Copperfield (1849-50). Dickens var meget utadvendt, og i 1858 innledet han sine berømte opplesningsturnéersom overalt ble møtt med ovasjoner. Han tjente penger på turnåene, men de bidrog også til å undergrave hans helse og fremskynde hans død. Den inntraff i juni 1870 etter et slagtilfelle. Morgenmedisinen deles ut med fast hånd på gutteskolen Dotheboys Hall. Illustrasjon i Dickens' roman Nicholas Nickleby, tegnet av Phiz, som fra 1 836 var Dickens' hovedillustratør. Hans borgerlige navn var Hablot Knight Browne (1815-82).

172

In d u s tris a m fu n n e ts barndom

bedømmelsen av dette er det grunn til å huske at barna på grunn av den lave arbeidskapasiteten ikke kan ha vært noen videre lønnsom arbeidskraft. Fra sam tidens og også ettertidens synspunkt var selve ar­ beidet og arbeidstvangen likevel ikke det verste - også barn i vår tid blir ofte tvunget til hardt skolearbeid. M en arbeid og oppdragelse var atskilt i industriens verden. Selv med tungt arbeid og streng disiplin hjemme, lærte barnet foreldrenes moral og religion, deres tradisjoner og språk, men alene blant andre barn og blant maskiner ble barnet overlatt til seg selv. Av vesentlig betydning når det gjelder innstillingen til barn, var at barnet på landsbygda vanligvis var et velkom­ m ent tilskudd til familien. Det ble tatt hånd om og fikk sin næring innen ram m en av en naturalhusholdning, og deltok selv tidlig i produksjonen, ledet av foreldre og søsken, som nok kunne være strenge, men de tilhørte i hvert fall familien. Bygdefellesskapet følte et sosialt ansvar og grep inn ved hjelp av slektningene eller presten hvis misforholdene ble for grove. I industrim iljøet var barnet bare en belastning - det opp­ tok plass i den trange byleiligheten, det kostet penger, og som følge av de farlige og vanskelige omgivelsene m åtte det stadig ha pass og tilsyn. I stedet for å hjelpe til i arbeidet, la barnet beslag på arbeidskraft, først og fremst m oren, som enten m åtte avstå fra ervervsmessig arbeid eller ansette hushjelp. M ange barn ble også sendt på landet, til morens eller farens barndom shjem . Det skjedde særlig med utenomekteskapelige barn, da moren ikke hadde noen m ulighet for å slutte i ar­ beidet. Det var nettopp slike foreldreløse og «uekte» barn som m åtte leve under de verste forholdene, ettersom tiggeri og sult var verre alternativer enn industri- og gruvearbeid. Som aldri før hadde massekrigene i napoleonstiden økt tallet på foreldreløse barn, i en tid som også vennet menneske­ ne til folkeflytting og masseaksjoner. I sine m em oarer beskri­ ver den unge A lexander Herzen en gruppe uniform erte og uthungrede 8-9-årige jødebarn på endeløs marsj gjennom hele Russland, ledet av noen i og for seg velmenende, men maktesløse underoffiserer. Herzen støtte på dem da han ble deportert fra Moskva til Vjatka (nåværende Kijev) i 1830årene.

S to r b y e n s fa r e r og fo r d e le r I byene, særlig i storbyene, havnet altså arbeiderbarna tidlig på gaten. M en det kunne også ha positive sider. Bedre enn foreldrene som var innflyttere fra landet, tilpasset disse barna

seg bylivet og lærte m ulighetene å kjenne, på godt og ondt. Sammenlignet med en barndom som gjetergutt eller med arbeid på åkeren bød byen på m ange flere m uligheter, enten til undergang og forfall, forbrytelser og prostitusjon eller til fremgang og større selvstendighet. En tjener eller servitør kunne utvikle seg til cn menneskekjenner som senere kunne ha suksess som selvstendig næringsdrivende, en intelligent pike som i egenskap av hushjelp hadde lært de bedrestiltes verden å kjenne, kunne skjøtte en liten familiebedrift, en re­ staurant, et hotell, en hanske- eller parfymeforretning, eller sammen med m annen ta seg av regnskapene og produksjonen i et boktrykkeri. Ble hun enke, kunne hun fortsette firmaet i eget navn og gi barna en utdannelse - slik at de i sin lur kunne klatre et trinn høyere på den sosiale rangstige. Et snartenkt

Dudley Street i London i 1860årene. Tegning av Gustave Doré, som her har vist en annen side av storbyens elendighet (se også s. 1 65). Barna har plassert skotøyet på fortauet for ikke å slite det unødig under leken. Langs husveggene stårfolk uvirksomme ogapatiske-deterlikevel bedre der enn inne i de små og overfylte leilighetene. Illustrasjon i London: A Pilgrimagesom vakte berettiget oppsikt da den utkom i 1872.

174

In d u s tris a m fu n n e ts barndom

Karikaturtegneren John Leech (181 7-64) var medarbeider i Punch helt fra dette berømte vittighetsbladet startet i 1841 til sin død. Enavhansmangesamfunnskritisketegningervisermiljøet i den lokale pub (forkortelsefor public house, vertshus, kro) i et av Londons fattigkvarterer. Barna i forgrunnen er nedefor å hente en kanne øl til fars middag, og storesøster benytter sjansen til å ta seg en slurk. Lengsttil høyregiren mor babyen litt gin for at den skal holde fred. Først i 1909 ble det i Storbritannia ved lov forbudt å selge alkoholholdige drikker til barn under14år-unntagen i «tilkorket eller forseglet emballasje».

og kvikt bybarn lærte å ta vare på seg selv i trafikkens, hande­ lens og m oralens jungel. For å styrke selvfølelsen satte byfolk et klart skille mellom seg selv og folk fra landet - som ikke ble tillagt andre gode sider enn at de var lettlurte. Det var ikke de samme ting som opptok folk på landet og i byene, noe som også reflekteres i barnas verden. På landet var folk opptatt av kjøp og salg av jord og bruksrettigheter og om eiendommer som ble vunnet eller gikk tapt, avhengig av flid, giftermål og avlinger. I byene snakket m an om heldige forret­ ninger og konkurser. Huset Buddenbrook er et eksempel på emnekretsen, med sin beskrivelse av handelsm ennene som truet husets stilling gjennom tvilsomme forretningsmetoder, eller oppsvinget for César Birotteaus parfym eforretning og -fabrikk og av undergangen som resultat av tomtespekulasjoner. Andre eksempler er jordverdispekulasjonen i Freytags Debet og kredit eller i Anna K areninas og Vronskijs verden. O veralt snakket m an om prosenter og renter, om kreditter, m oratorier og konkurser. Helten i litteraturen var den som var rede til å svare for farens gjeld eller konkurs, som grev Nikolaj Tolstoj i K rig og fred og spahi-kapteinen Maximilien M orrell i G reven av M onte Cristo. Men i byene, i hvert fall i de større, hadde m an dessuten det politiske liv, med demonstrasjoner og uroligheter. I sitt

S torbyens fa re r og fo rd e le r

175

‘i •»!•*•*# ti

store revolusjonsmaleri har Delacroix avbildet en ung parisergutt ved Frihetens side - en begeistret revolusjonskjemper. I De elendige beskriver Victor Hugo en slik fattig, men på sitt vis heltemodig gutt - Gavroche. Dickens’ Oliver Twist og David Copperfield var engelske variasjoner over samme tema, og m an kan finne eksempler også andre steder. Disse barna vant fram til slutt, tross det de h adde vært igjennom, men det gikk ikke slik med alle. Byene var i enhver sammen­ heng usunne. Folkemengden økte på grunn av innflyttingen fra bygdene, men gjennom hele 1800-tallet var tallet på døde i byene vanligvis større enn tallet på fødte. J o mer trangbodd og fattig m an var, desto lettere spredte sykdommene seg. Foruten de akutte epidemiene ram m et tuberkulosen og «svinnsotten» særlig barn og eldre m ennesker. Drikkevannet var forurenset og avløpene mangelfulle. D a barnedødelighe­ ten i Frankrike på 1800-tallet totalt sett var 20 prosent, var den 90 prosent ved hittebarnhjem m et i R ouen og 82 prosent ved tilsvarende hjem i Paris. Av de finske guttene som ble sendt - eller nærmest ble solgt - til arbeid i St. Petersburg, døde de fleste av «magesykdommer» på grunn av forurenset drikkevann —og ingen forstod deres språk.

Parisiske piker av den lette garde gjør seg klar for kveldens og nattens arbeid. Bordellene var tallrike gjennom hele århundret og prostitusjonen økte i takt med den stadig strengere viktorianske moral som la bånd på den hjemlige seksuelle utfoldelse. Bildet er fra begynnelsen av 1800-tallet og pikenes antrekk er, som møblene, i empirestil. Kjolene var i denne perioden sydd av tynne, ofte gjennomsiktige stoffer som lot kvinnens naturligeformerkomme til syne. Senere kom krinolinen som igjen tilslørte hva mennene hadde fått nyte en kort periode.

176

In d u strisam fu n n ets b a rn d o m

Motstående side: Fleet Street og Ludgate Circus i London i slutten av 1860-årene. Tegning av Gustave Doré i London: A Pilgrimagefra 1872. Det er stor­ byen med et mylder av mennesker, hestetrukne omnibusser, drosjer og vogner med grønnsaker og øltønner Doré harskildret her. Man kan formelig kjenne lukten og høre bråket. Slik så London ut da Dickens beskrev byens forret­ ningsfolk og spekulanter, de stakkars gjeldsfengslede og de nyrike. Fleet Street var den gang, som nå, avisgaten. På bygningen i bakgrunnen til høyre sees reklameskilterfor både Daily News, Standard og Lloyd News. I bakgrunnen sees St. Paulkatedralens mektige kuppel.

B y k u ltu r De språk- og dialektformer de unge fra landet brakte med seg, førte til at det oppstod forskjellige ungdomsspråk i byene: både cockney’en i London og det fmsk-svenske blandings­ språket i Helsingfors viser at byene også på denne m åten fun­ gerte som smeltedigler. Sjargongen kunne medvirke til at nykomlingen raskere følte seg knyttet til det nye miljøet. D et samme gjaldt byungdom mens m åte å kle seg på. H er var det tillatt å bære politiske em blem er eller andre merker for å fremheve sin individualitet. Lengst ble denne kombinasjon av fattigdom og originalitet drevet av unge kunstnere. F ra Henri M urgers roman, som ligger til grunn for Puccinis opera La Bohéme, kjenner vi denne hungerpregede loftstilværelsen som syersken prøver å forskjønne, og som senere har overlevd i bohembegrepet og det «kunstnerliv» som ble etterlignet overalt. Håndverkssvennenes, gymnasiastenes og studentenes liv i de større byene minnet i m angt og meget om livet til ungdom ­ men i de lavere samfunnslag. Ved siden av fattigdommen og dens forbannelser fantes også selvsikkerheten, forhåpningene og en lett tent begeistring for å delta i tidens politiske hendel­ ser som kunne omfatte dem onstrasjoner og bygging av b a rri­ kader i gatene. Bymiljøets positive m uligheter var kanskje mer innen rek­ kevidde for gutter enn for jenter, slik virker det i hvert fall om man leser tidens litteratur. Både H. C. Andersens lille pike med svovelstikkene og V ictor Hugos Fantine er tragiske og hjelpeløse skikkelser uten de m uligheter fattigdommens o p p ­ finnsomhet og politiske dem onstrasjoner kunne gi guttene. Fattige og ensomme jenter og unge kvinner risikerte hele ti­ den å forfalle til prostitusjon. Selv om dette i beste fall for en kort tid kunne gi utøveren et sorgfritt utkomme, og selv om mange kvinner unektelig klarte å stoppe i tide, endte det ofte i alkoholisme, sykdom og rask undergang. Uønskede og for­ sømte barn ble fort drevet inn i morens yrke og den krim inali­ tet som fulgte med det. N år prostitusjonen var så utbredt, skyldtes det tidens norm er for ekteskap og familieliv. «Den borgerlige moral» foreskrev relativt høy ekteskapsalder for mannen og forutsatte relativt få barn i familiene. Store søs­ kenflokker fant man etter hvert bare i prestegårder på landet og i bondefamiliene. I byleiligheter hørte dette ikke lenger med i bildet m idt på 1800-tallet, i hvert fall ikke i de europeis­ ke storbyene. Ved siden av sine positive trekk hadde altså den borgerlige m oral og sedenes foredling et element av d obbelt­ moral, som støttet prostitusjonen. Kirke og stat kjempet m ot

'A r j j i n r m n r x j m ; •-■••• C U A T K å X &, B ( v ; T ite

o u r “p e e c e f u l

W

W

e

ls r e p r e ie n te d

D e m

b e

e n d

e ( e i fo r

th e r e f o r e in

m

to

fth e

o u r d e m e n d e j u i t .

ln

OF l , 0 M ) 0 \ .

h iv in *

g r ie v e n c e i o f n i

d e m e n d th e

n E \

P re m i

out l n t e n t i o n a , t h e

th e r e f o r e

t h e t t h e

e r e

e n d

I

o r k

1

W

p r o te c tlo n w e

w e H

p r o c e s iio n

e

W

e to

d e m e n d

to

d ie p o ie d

to

telser og forbedringer. Den klassiske skikkelsen i russisk litte­ ratu r er godseieren, som under innflytelse av vesteuropeiske forfattere prøver å få hoveriarbeidet avløst av pengeavgifter og forsøker å rasjonalisere driften, men som blir lei av bønde­ nes konservatisme og mistenksomhet. I alle land fantes det fabrikkeiere som opprettet fabrikkskoler, planla og bygde arbeiderboliger. Forslagene om tørrlegging av m yrer og inn­ føring av nye kornslag og rotvekster kom først fra de lutherske prestene, senere fra landbruksselskapene.

o n

H O i V D A l \ E X T , A p r i l lO , A e th e

i t

U

e v ii»

f o r

T k e fo lto w im ff T R A D fc S ,

th e

u n d e r

g o o d w h lc h

o f

e ll

w e

t h e t

w e

» e e k

to

g r o e n .

a r ' M r plar'. „ f T H t : I K J S U C O N F F .D h ltA

« t I h i

r e m

o t e

____________

f .**;'1

IttP tA I.

ES E B O D IB S .

E a s t I>l v islo n on M e p n e ) O r e e n a t fl o’e lo c k ; C ity a n d F ln s b u r y U lv ls lo n on C le r k e n w e ll G r e e n a t f t o c lo c k ; W e s t I M tls lo n ln R n s s e U f lq n a r e a t 9 o’c l o e k ; a n d th e f lo n th D iv ls lo n lu P e e k h a m F lc ld s a t « o’c lo e k , a n d p ro c e e d fro m th e n c e to K e n n liiK to n C o m m o n .

Løpeseddel for en chartistdemonstrasjon i London 10. april 1848.1oppropet heter det blant annet at «vi og våre familier pines av elendighet, savn og sult». Nedenfor gjengis Dickenstegneren Phiz' inntrykk fra chartistenes nasjonale kongress i 1839 da The People's Charter ble forelagt parlamentet.

C h a r tis m e n o g fa g fo r e n in g e n e I den om fattende sam funnsdebatten og i det praktiske re­ form arbeidet, som bl.a. m unnet ut i arbeidstidsloven og kon­ trollen av barnearbeidet, begynte nå også arbeidernes repre­ sentanter å gjøre seg gjeldende. I Storbritannia, der det gamle laugsvesenet var forsvunnet for lenge siden, kom det allerede på 1700-tallet en ny type fagforeninger, trade unions, og i 1825 ble det vedtatt en lov som tillot opprettelse av arbeiderforeninger som tok seg av lønnsog arbeidstidsspørsmål. Den økonomiske krisen avslørte snart at arbeiderne ikke hadde noe m aktm iddel å gripe til, i hvert fall ikke under en lavkonjunktur, og bevegelsen tok nå sikte på å forene kreftene i de forskjellige fagforeningene. Fabrikk-

C h a rtis m e n og fa g fo re n in g e n e

eieren og samfunnsteoretikeren R ichard Owen stilte seg i spissen for dette arbeidet, men heller ikke dette førte til noe i 1830-årene. Den nye økonomiske krisen medførte i 1838 at de som var blitt forfordelt ved stemmerettsreformen av 1832 krevde allmenn stem m erett for menn. Den erkerevolusjonære Filippo Buonarroti (1761-1837), som i 1793 hadde skrevet en bok om Babeuf og de jakobinske idéer, gav impulser til klassekam pidéen og carbonari-bevegelsen. H ans idéer bidrog til at det ble satt opp et folkecharter, The People’s Charter. T il­ hengerne av dette ble kalt chartister og allerede i 1839 ble det avholdt en nasjonal kongress som la fram et stemmerettsandragende for parlam entet. Parlam entet behandlet spørs­ m ålet, men avviste kravene. Regjeringen oppløste den nasjo­ nale kongressen, med den følge at det brøt ut blodige dem on­ strasjoner og 24 chartister ble drept. T re år senere ble en ny henstilling lagt fram for parlam entet. Den var underskrevet av tre millioner briter, men også den ble forkastet. Bevegelsen var blitt for stor for revolusjonær virksomhet. Mens m an i 1839 hadde snakket om generalstreik, nøyde m an seg nå med å vente, og etter den store demonstrasjonen våren 1848, døde chartism en raskt ut. E tter den europeiske revolusjonsperioden begynte den fag­ lige arbeiderbevegelsen i Storbritannia derim ot å utvikle seg uten felles politiske målsetninger. I 1851 ble mekanikernes, i 1860 trevarearbeidernes fagforening stiftet, og etter 1865 oppstod de store forbundene for gruve- og tekstilarbeiderne i Lancashire. I 1868 ble fagorganisasjonenes første nasjonale årsm øte avholdt i M anchester. Allerede i 1861 var dette syste­ m et blitt legalisert av Gladstones liberale regjering. Men det er grunn til å fremheve at i det britiske fagforeningssystemet dreide det seg om den ledende, faglærte delen av arbeider­ klassen, «arbeider-aristokratiet». M ekanikernes nasjonale fagforening hadde allerede i 1863 over 20 000 medlemmer og en kassabeholdning på over 73 000 pund. Samme tiår fattet m an beslutning om en streikesolidaritet som skulle strekke seg over faggrensene, og bevegelsen fikk sine første avlønte sekre­ tærer. Det var de første representanter i arbeiderbevegelsens historie for den stadig m er innflytelsesrike funksjonærgruppen. D et britiske eksemplet gjorde et dypt inntrykk på de frans­ ke arbeiderrepresentantene. Et par hundre personer var med regjeringens anbefaling kommet til industriutstillingen i London i 1862. De store «internasjonale forbrødringsfestlighetene» (fraternisation Internationale) økte påvirkningen, og i Frankrike begynte m an å arbeide m ot lignende mål. Men

193

Lederen av Den allmenne tyske arbeiderforening, sosialisten Ferdinand Lassalle. Fotografi fra begynnelsen av 1860-årene. Lassalle var, som Marx, avjødisk herkomst, og som de fleste av tidensførende sosialister og arbeiderledere, kom han fra den bedrestilte middelklasse. Hans juridiskfilosofiske hovedverk, Das System dererworbenen Rechte, utkom i to bind i 1861, og året etter utgav han et Arbeiterprogramm som førte til at han ble offentlig anklaget og bøtelagt.

194

T e k n ik k og teo ri

Karl M a rx

det skillet mellom sosialisme og syndikalisme som var så ty­ pisk for fagbevegelsen i Storbritannia, egnet seg ikke for trad i­ sjonene og det politiske klima i Frankrike, og utviklingen der ble annerledes. I Tyskland førte derim ot den «nye epoken» etter 1858 til at det ble stiftet arbeideropplysningsforeninger. I disse foreningenes jordsm onn vokste den nasjonale tyske sosialismen fram, ledet av Ferdinand Lassalle (1825-64). I 1863 forente den seg under betegnelsen Den allm enne tyske arbeiderforening og allierte seg snart med regjeringen m ot borgerskapet. Fagbevegelsen og arbeidernes opplysningsforeninger om ­ fattet de øverste lag av arbeiderklassen, og det var slett ikke alltid de var interessert i å dele skjebne med dem som M arx og Engels kalte Das Lumpenproletariat, filleproletariatet. I denne perioden var streiker på den enkelte arbeidsplass arbeidernes eneste egentlige våpen. Det var først i slutten av forrige og begynnelsen av dette århundret streikeaktiviteten ble sam ordnet med landsomfattende politiske arbeiderorga­ nisasjoner og -ideologier. Før 1871 var det en kløft mellom den egentlige arbeiderklassen som benyttet streikevåpenet, og de teoretikere og venstreintellektuelle som støttet arbei­ dernes sak på den ene siden, og regjeringer og reform atorer på den andre. K a rl M a rx Tidligere h ar vi nevnt den betydning hemmelige selskaper og lukkede sam m enslutninger hadde for den politiske utviklin­ gen på 1800-tallet. D et samme gjelder også arbeiderorganisa­ sjonene. Både ytre årsaker - kontroll av foreningene —og in­ terne grunner - den sammensveising og sjarm som en hem ­ melig organisasjonsform medførte - fremhevet fordelene med hemmelige selskaper. Et slikt selskap, bygd opp etter mønster av carbonaribevegelsen, var Bund der Geåchteten (De landsforvistes for­ bund) som ble g runnlagt i Paris 1834. M edlem m ene bestod av tyske håndverkssvenner og arbeidere i Paris, studenter og journalister; og det som knyttet dem sammen var tyskheten, drøm men om Tysklands samling og troen på den franske revolusjons prinsipper. Paris var det mest populære m ål for de tyske gesellenes vandringer, og m an regner med at det i 1830-årene fantes cirka 20 000 geseller i byen. Foreningen i Paris, som ble splittet i 1836, men gjenoppstod under navnet Bund der G erechten, kom snart i kontakt med de radikale tyske foreningene i Sveits og Storbritannia. I 1840-årene hadde Bund der Gerechten utviklet seg til en internasjonal

195

Motstående side: Den tyske sosialøkonomen og sosiologen Karl Heinrich Marx (1818-83). Fotografi fra 1875. Marx tilhørte en velstående jødisk familie, studerte i Bonnog Berlin og tok sin doktor­ grad om forskjellen mellom Demokrits og Epikuros' natur­ filosofi i 1841 .To år senere drog han til Paris hvor han ble påvirket av Saint-Simons sosialisme og Friedrich Engels' idéer. Underet opphold i Brussel utarbeidet Marx og Engels i 1847-48 Det kommunistiske manifest. Marx' materialistiske historieoppfatning, som baserer seg på at det er de økonomiske forhold og ikkede politiske idéer som bestemmer utviklingen, har preget historie­ forskningen helt til våredager. Fra 1848 oppholt Marx seg i London, hvor han skrev sitt hovedverk, Das Kapital. Den tyske tekstilfabrikanten Friedrich Engelstilhørte, i likhet med den to år eldre Marx, den velstående middelklasse. Han ble kjent med Marx i Paris og de to sluttet et vennskap for livet. Under Marx' påvirkning ble Engels grunnleggeren av den viten­ skapelige sosialisme. Samtidig tegning.

196

T e k n ik k og teo ri

jn P ®

1

r

1 1

*:■

'

^

W

am P : « r

% £

d

ml H

I

%

^

f:

M V it MSb *h

..T V

, }

=

5f i i } l §

R

i H

i

%

i

im l M W fi ry