Russland og vi

Citation preview

VID KUN

QUIS LING

ND

The Library

of the

VER UNI

MOS

LLU

SIG I

S

IS NS NE SI

University of Wisconsin

The Gift of

Einar Haugen U. W.

1

І-

то,

20

-

M -2

jaunier »

Tu

Einar rang

en

нх

44

шам 41

Christian

Bay

g n i l s i u s

53-442

VIDKUN

QUISLING

RUSS

LAND

og

BLIX

vi

FORLAGII OSLO II

1941/1

2.

OPLAG

Den

første

utgaven

av

VIDKUN QUISLING : RUSSLAND OG VI kom ut i 1930 på Jacob Dybwads Forlag, Oslo

Nasjonal Samling. Rikstrykkeri

DK 26 078

2 Forord til 1930 - utgaven

Nærværende bok gjenspeiler forholdene i Russland slik som de var høsten 1930. Disse forhold skifter. Men fremstillingen er lagt således an, at boken utenom tids billedet også skulde inneholde annet av blivende verd til forståelse av det russiske problem som verden er stillet overfor.

Vidkun Quisling.

Forord til 2.

oplag

Innholdet i denne bok blev først offentliggjort som en serie avisartikler høsten 1930. Da flere lesere gjerne vilde ha artiklene samlet, blev de like efter utgitt i bok. form. Nærværende annet er utsolgt, og det

oplag utkommer

fordi boken

har vært uttalt ønske om å få den

trykt op Hvad nu dette annet oplag angår, så gleder det mig først og fremst at Europa efter elve års står overfor

forløp endelig

bolsjevismens likvidasjon. Det

er også en

viss tilfredsstillelse i å kunne konstatere at dette skjer på den måten som dannet

grunnlaget

for

de

fremtids -perspektivene i min bok, og som

germanske

blandt annet

blev uttrykt således : «Det revolusjonære oligarki

holder

land med tusen midler, er energiske

det ulykkelige

hensynsløse

menn

med årvåkent politi og lydige soldater til sin rådighet og har mektige interesser å forsvare : sine monomane ideer, og makten og livet. Det er derfor at det er en god chanse for at bolsjevikkene i Russland fortsetter så lenge at de ved sin revolusjonspolitikk, som blir mer og mer utfor drende, får Russland op i alvorlige konflikter med ut landet.

Det er iallfall det alternativ som bolsjevikkene

selv regner med, og som også verden gjør klokt i å inn rette sig efter. Og det er også kun det som kan bringe en ordentlig oprydning i Russland. >>

Forord

Jeg

hadde

imidlertid

håpet

5

muligheten

på

av at

denne oprydning kunde ha skjedd ved et stor -nordisk samband mellem Tyskland, Skandinavia og England , og ikke som et ledd i en ny innbyrdes krig mellem de ger. manske folk . Men England sviktet.

Istedetfor å ta imot

Adolf Hitlers fremstrakte hånd til redelig germansk sam arbeide, istedetfor å understøtte hans bestrebelser for å danne en

anti-kommunistisk blokk over hele

verden,

valgte England i sin blinde egoisme å alliere sig med jø. dedommens og bolsjevismens mørke krefter for å slå ned det nye Tyskland og fremme sin egen storhet. Forsåvidt har

tendensen i fremstillingen i min

Men denne svikt er kun

bok

ikke

holdt.

tilsynelatende, og bekrefter og

understreker i virkeligheten mitt utsagn . Saken er jo den at jeg skrev «Russland og Vi», for det første som et varsko til mine egne landsmenn , for det annet som en appell til samarbeide mellem de nordiske og

germanske

folk. På

bakgrunn av

skildring av tilstanden i Russland

en

og av

virkelighets bolsjevismens

vesen bygget på 12 års studium og selvsyn, vilde jeg bi dra mitt til forståelse av bolsjevismens dødelige fare for hele den européiske civilisasjon og for de nordiske folk i særdeleshet, og peke på utveien til å møte denne fare og la den bli en spore til nasjonal og nordisk nyreisning og samling. At de nordisk innstilte elementer i England måtte vike for jødenes stigende innflytelse, at England til sin egen og andres skade sviktet

Europa

og

germanernes

livsinteresser, — bragte verden ut i en ny krig erte sig med

den nordiske

kulturs

og

alli

dødelige fiende, er

Vidkun Quisling

6

dypt tragisk. Men det avsvekker ikke

min fremstilling,

like sålitt som det at det norske folk ikke vilde høre på mine advarsler og i tide ta et opgjør med bolsjevismens og demokratiets bærere , men lot sig blindt drive til ka tastrofen 9. april 1940. England og det norske folk har beveget sig på urik tig grunnlag. Ikke min fremstilling. Tvertimot kan

jeg

efter elve års forløp

det

konstatere at

utviklingen

på

kraftigste har bekreftet mine grunnanskuelser og at mine forutsigelser og fremtidsønsker nu holder på å virkelig gjøres: Bolsjevismens overvindelse i Norge ved en nasjonal socialistisk nyreisning i nordisk ånd, og germansk -euro peisk samarbeide om oprydning og nyordning i det rus siske rum. Under disse omstendigheter hadde

det

ingen

hen

sikt å bringe boken « à jour». Å føre fremstillingen frem gjennem

årene

1930—1941

vilde bety å skrive en ny

bok. Dessuten vilde det ødelegge det tidsbildet som bo ken gir av forholdene i Russland 1930, et tidsbilde som har sin vedvarende verdi, fordi året 1930 danner et sær. lig godt utgangspunkt til forståelse både av det som gikk forut for dette år og for den utvikling som

senere har

funnet sted. Det her foreliggende annet oplag avviker derfor i det hele ikke fra utgaven av 1930. De få forandringer som er gjort, berører intet vesentlig i teksten .

De innskren

ker sig stort sett til enkelte forklarende anmerkninger i form av fotnoter. Oslo, 12. september 1941 .

Vidkun Quisling.

Innledning

olsjevikkene i Russland har den menneskelige svak . en Bolshet å ville innbille sig og andre at hele verden er optatt med dem .

Enhver internasjonal konferanse av

politisk eller økonomisk art fremstilles i bolsjevikkenes presse og foredrag som om den har en tilsiktet brodd mot Sovjetforbundet og bolsjevismen . Folkenes Forbund har efter bolsjevikkisk opfatning en lignende, maskert hensikt.

England og de andre imperialistiske makter med sine klientstater er ustanselig optatt av kampen mot verdensrevolusjonen og med å forberede den uundgåe lige angrepskrig mot Sovjetforbundet, 0. 8. v. Slik deler bolsjevikkene verden i to kjempende parter :

marxis

men og kapitalismen , og vil redusere alle motsetninger i det menneskelige samfund til en kamp mellem disse to makter. Vi utenfor Russland vet at denne måte å fremstille sakene på er i høi grad en overdrivelse.

At om verden

nu og da vier bolsjevismen og Sovjetforbundet en særlig opmerksomhet, så er dog den almindelige innstilling snarere likegyldighet, nemlig den å la bolsjevismen og Russland steke sig i sitt eget fett.

Vidkun Quisling

8

Imidlertid skulde man næsten tro at det vilde være mere overensstemmende med situasjonens krav om for holdet var slik som bolsjevikkene fremstiller det .

Ti

bolsjevismen er en bevegelse som virkelig krever vår største opmerksomhet. Tenk ninger

på

Russlands

(Sovjetforbundets)

som verdensmakt:

forutset.

dets umåtelige utstrekning,

næsten tre ganger Amerika;

dets

uuttømmelige men.

neskemateriell; dets veldige naturlige rikdommer ; dets centrale geopolitiske beliggenhet.

Betenk på den annen

side at det ville revolusjonsprogram som de russiske bolsjevikker har gjort til sitt, og som de er de mest fana tiske, mest målbevisste og mest hensynsløse forkjempere for, det er vitale stridsspørsmål rundt om i alle land i denne verdensomfattende krise i civilisasjonens historie som vi nu gjennemgår.

Overvei disse kjensgjerninger,

og De vil innrømme at man med en viss rett kan betrakte det russiske spørsmål som det aktuelle hovedspørsmål i verdenspolitikken, og som et

synspunkt

hvorfra

alle

større politiske begivenheter må bedømmes. En slik betraktningsmåte er som nevnt sjelden uten for Russland og utenfor kommunistenes kretser.

I sær.

deleshet er det vel ualmindelig her i landet å se slik på tingene.

Men vi merker dog iallfall hvorledes den gun

stige opfatning av resultatene i Russland som det brede lag i Norge har både på land og i by, det er i høi grad bestemmende for disse medborgeres politiske innstilling.

Innledning

9

Under slike omstendigheter er det av stor betydning at folk får beskjed om forholdene i Russland, lærer å bedømme dem på rett måte, og se dem i riktig forbin delse med våre egne politiske problemer. Denne viktige opgave er hos oss blitt tatt på den agi tatoriske og utilfredsstillende måte som man kunde vente under våre parti- og klassepolitiske forhold .

Resultatet

er soin bekjent derefter. En masse av arbeidsfolket i by og på land er hellig overbevist om at Sovjet- Russland er noget nær et paradis, og at den borgerlige presse lyver i sine skildringer av forholdene der. side er som vanlig usikre.

De borgerlige på sin

Deres journalister tror ikke

alltid selv de redselshistorier de med forkjærlighet ser verer .

Få arbeidere og borgerlige aner

eller

gjør

sig

klart hvorledes det russiske spørsmål i sin virkelighet stadig rykker oss nærmere og nærmere

inn

på

livet.

Begge parter har hver på sin vis tatt like lite lærdom av det forferdelige eksempel, og dog er det nu, om nogen. sinne, meget sant i det gamle ord om Russland, at Russ land står utenfor menneskeheten , og at dets opgave i verden er å være en skrekk og advarsel for de andre av jordens folk .

Nu må medgis at det selv for dem som i årevis har stått begivenhetene i Russland nær, er vanskelig å opgjøre sig en sann og objektiv mening om forholdene der. Dels er det ikke lett å få pålitelige oplysninger. Dels kan man forvirres av at problemet dog er så komplisert.

Vidkun Quisling

10

Det er også utvilsomt så at jo mer man studerer bolsje vikkrevolusjonen, dess mer påtvinger sig en følelse av at denne heksedans, det er ikke nogen helt bevisst beve gelse, men en blind, fatalistisk , hvis endemål er skjult av mørke og grusomhet. En samfundsnevrose som sitter i alles hjerner, og driver menneskene avsted i et brutalt hulter til bulter mot en ukjent fremtid .

Slik står man i den russiske revolusjon overfor mys tiske og demoniske krefter i menneskelivet. Et inntrykk som økes ved det anarki, den uklarhet og uberegnelighet, som kjennetegner den følelsesfulle, kaotiske, nihilistiske russiske mentalitet.

Med all denne forvirring med hensyn til opfatningen av forholdene i Russland , er det dog nu mange ting som man kan våge å ha en sikker mening om.

Og jeg vilde

gjerne bidra til å fjerne en del av den rådende uklarhet ved å gi en kort orientering vedrørende enkelte vikti gere punkter.

For å kunne vurdere riktig de merkelige ting som foregår i Russland, er det da av grunnleggende betydning å ha klart for sig at den russiske bolsjevisme er et pro dukt av to sterkt forskjellige innflytelser. På den ene side

den internasjonale kommunisme

som har bemektiget sig Russland ved et kup , og utnytter dette land til sine samfundseksperimenter og som basie for sin videre utbredelse over verden. På den annen side de særegne russiske forutsetninger : reaksjonen mot det

Innledning

11

gamle regime, og arven fra fortiden ; de spesielle histo riske, geografiske, etnografiske, kulturelle

og

økono

miske betingelser.

For de fleste indre forhold er denne blanding så op lagt at eksempler er overflødig.

Men også i den ytre

politikk gjør den sig gjeldende. I bolsjevikkenes politikk i Midtre Østen , hvor meget er verdensrevolusjon, hvor meget en fortsettelse av det gamle Russlands marsj mot India ?

Eller i forholdet til de Baltiske land og Polen ,

hvor meget er ikke der betinget av de samme faktorer som drev Peter den Store og hans efterfølgere ? Det er for sterkt å si at bolsjevikkene fortsetter tsa. renes utenrikspolitikk med revolusjonære midler .

For

i bolsjevikkenes betraktninger er hensynet til verdens revolusjonen utvilsomt det dominerende.

Men en beve

gelse kan være så internasjonal den være vil, den kom mer ikke vekk fra de spesielle forutsetninger i det land hvor den tillempeś.

Som elvens vann tar farve efter

den hunn det flyter over.

Bolsjevismens opståen og vi .

dere Sovjetforbundets og Kominterns virksomhet er i in dre og ytre politikk først og fremst bestemt av de sær egne russiske forhold og forutsetninger som influerer på kommunismens utformning i teori og praksis og gjør bolsjevismen til et så spesifikt russisk fenomen , men med internasjonal anvendelse.

Å rede ut de forskjellige innflytelsers innvirkning i bolsjevismen er en floket opgave.

Jeg vil ikke her inn.

late mig på den. Jeg vil nøie mig med så sterkt som mulig

12

Vidkun Quisling

å understreke det nevnte moment og skal så i det føl. gende, for å gi et innblikk i forholdene i Russland slik som de er, holde mig til hovedtrekkene i marxismen og kommunismen og vise deres teoretiske og praktiske tillempning på livet i de såkalte socialistiske rådsrepu . blikker. Herunder vil jeg også få anledning til å berøre det viktige spørsmål om i hvilken utstrekning erfarin . gene i Russland har gyldighet for norske forhold .

I et

særskilt avsnitt vil jeg dernæst også omtale utenrikspoli tikken.

Folkehelse og rase

«Menschenopfer mussten bluten , Nachts erscholl des Jammers Quals. (Goethes Faust, 2. del, 5. akt. )

olkets fysiske utvikling og dets rasemessige forbe

dring er Å tanbe grunnlaget for Fdling er ekinnlaget for varig var detfremskritt. fremskritises kjenne denne sannhet er ikke noget særmerke for marx isme og kommunisme, og i særdeleshet ikke for bol. sjevikkene; likeoverfor dette med rase holder de sig en dog helt avvisende.

Men nevnte grunnsetning er av så

avgjørende betydning at vi allikevel med rette kan ta den som utgangspunkt for våre betraktninger over for. holdene i Russland.

Fremme av folkehelsen inntar en fremskutt plass i bolsjevikkenes program , og det kan ikke nektes at de på sin vis har gjort endel praktiske tiltak til bedring av de sanitære forhold .

For å fremheve disse spørsmåls be

tydning og lette arbeidet med deres løsning har de også i alle de republikker som inngår i Sovjetforbundet, op rettet egne regjeringskommissariater for folkehelse.

(departementer)

I Russland er det videre bolsjevikkene som først for alvor har optatt massearbeid for idretten.

Den russiske

Vidkun Quisling

14

ungdom drev før omtrent ikke idrett og sport.

Nu er

der en sterk idrettsbevegelse som omfatter en stor del av byungdommen og også begynner å bre sig utover landsbygden. Men i dette arbeid for folkehelse og idrett vil vi for. gjeves søke efter noget som har krav på særlig beun. dring.

Det spørsmål melder sig også uvilkårlig, her som

på de fleste områder, om ikke det nye, positive arbeid som er utført av revolusjonen , ikke vilde være gjort, og gjort bedre, under et hvilketsomhelst annet styre i Russ land. Den russiske idrettsbevegelse, som

selvfølgelig ut

nyttes politisk, har jeg ikke sett så meget av, men dog tilstrekkelig til å være overbevist om at den ikke tåler sammenligning med norsk idrett, hverken i sig selv eller i sin betydning for folket.

For idrettens skyld behøver

vi altså ikke å gjøre revolusjon.

Med den russiske folkehelseadministrasjon har jeg hatt meget å gjøre under mitt arbeid rundt om i Russ land , og efter mitt skjønn har verden ikke nogenting å ta efter der.

Derimot tror jeg nok bolsjevikkene kunde

ha adskillig å lære av hvorledes Norge har innrettet sig på disse områder. I Russland er apotek, sykehus, sanatorier, og også det

medisinske

personales

arbeidskraft

nasjonalisert.

Denne ordning er en tilfredsstillelse for politikere som med religiøs fanatisme forfølger sin fikse idé, og var lett å realisere.

Men det er ingen fordel for dem som skal

ha medisin og lægehjelp . Heller ikke kan fagets utøvere sin opgave . således holde sig på høiden av sin

Medika

5

folkehelse og raso

15

menter og instrumenter er av siste sort, eller

mangler.

Behandling og sanatorie- og sykehusophold er som regel slett og betinget av langtekkelig byråkratisk prosedyre; og hvis patienten ikke tilhører de av sovjetstaten god kjente samfundsklasser, kommer han vanskelig eller slett ikke i betraktning.

I det hele tatt lider det kommunistiske system på dette område av samme mangler

som på de

andre av

livets felter, og som jeg skal komme nærmere inn på i de følgende avsnitt.

Skal man gjøre op balansen for revolusjonens betyd ning for folkehelse og idrett, blir imidlertid også meget å trekke fra for de negative resultater for folkets sund het som er indirekte følgen av bolsjevikkenes virksomhet på andre områder.

Dårlig ernæring ; dårlige

boliger ;

usikre og opslitende livsforhold , vesentlig fylt av den mest primitive kamp for tilværelsen , det har undergravet og undergraver befolkningens sundhet.

Tuberkulose,

alkoholisme, og veneriske sykdommer er voldsomt ut. bredt.

Og det er spørsmål om ikke også nervekraften

er ødelagt eller skadet hos den største del av befolk ningen, navnlig i byene, og ikke minst blandt bolsjevik. kene selv. Den ene efter den annen av førerne knekker legemlig og åndelig sammen, og deres erstatning er et alvorlig spørsmål for partiet. Befolkningens gjennemgående trette og slitte utse ende er et talende uttrykk for disse tilstander .

Vidkun Quisling

16

Hvorom allting er, de store epidemier som fulgte med revolusjon og borgerkrig, er tross alt nu stanset, den høie barnedødelighet som skjemmet Russland bragt be tydelig ned.

Tross preventive midler og legalisert abor.

tus provocatus vokser befolkningen igjen med over tre millioner mennesker om året, altså med mere enn hele Norges befolkning, og Sovjetforbundets innbyggerantall Om femten år vil folke

nærmer sig nu 160 millioner.

mengden ha passert 200 millioner. for Russlands naboer.

Tall til eftertanke

Man kan forstå den engelskmann

som vilde løse det russiske spørsmål ved å sette Russ. land under vann .

Tross denne uhyggelige befolkningstilvekst kan intet civilisert menneske gå lett og kynisk henover hvad revo lusjonen har kostet og koster av blod og tårer.

Men

særlig bør man vel stanse grundig ved denne fryktelige virkelighet, når man overveier muligheten av lignende historier i sitt eget land. Her må jeg for å undgå mulige misforståelser få inn skyte en bemerkning om forholdet mellem marxisme og kommunisme, bolsjevisme og norsk arbeiderbevegelse.

Kommunismen

( som i Russland vanlig kalles bol

sjevisme) og sosialismen ( sosialdemokratiet ) faller som bekjent for en vesentlig del sammen i sin opfatning av hvorledes det menneskelige samfund bør ordnes . ( Alt bygget på den tyske jøde Karl Marx ' lære

Marxis.

Folkehelso og raso

men ).

Men kommunistene går videre enn socialdemo

kratene, idet de tilstreber fullstendig samlivet

17

og

til

fellesordning av

syvende og sist også statens ophevelse.

Den reformistiske socialismen er således gjennemgange. stadium til kommunismen .

De

russiske

bolsjevikker

kaller derfor også sine statsdannelser socialistiske repu blikker. Men den egentlige forskjell mellem kommunister og socialdemokrater består som bekjent i den måte hvorpå de tenker sig den « socialistiske » samfundsordning op nådd, « socialismen » ved fredelige politiske og sociale reformer ; kommunismen – således som den er utformet

av Marx og Lenin

med vold, ved revolusjon og pro

letariatets diktatur. Denne forskjellige anskuelse m. h . t. metoder og taktikk danner et dypt skille mellem kom munister og socialister

( socialdemokratene ).

Kommu

nistene ser egentlig på socialdemokratene som de borger. liges allierte, og som den næsten verste hindring for den sociale revolusjon , idet de mener at socialdemokratene med sine sociale skinn -kurer virker som en sikkerhets ventil der forhindrer det kapitalistiske samfunds eks plosjon. Hvad nu spesielt bolsjevikkene angår, så skriver nav . net sig fra det skisma i det russiske arbeiderparti som fant sted på partiets kongress i London 1903 , da partiet uten egentlig å brytes delte sig i revolusjonære kommu nister og reformistiske socialdemokrater. De første, som lededes av Lenin , opnådde flertall, på russisk « bolsjins tvo » , og fikk derfor benevnelsen bolsjevikker. De andre, socialdemokratene, blev kalt mensjevikker, mindretalls 2 - Quisling.

Vidkun Quisling

18 menn .

et fenomen som stort sett

Altså merkelig nok,

er parallelt med hvad er skjedd i det

norske

arbeider

parti, hvor den revolusjonære kommunistiske linje har seiret med overveldende flertall.

Den dominerende fraksjon i det norske arbeiderparti er således bolsjevikkisk i både den ene og den annen betydning av ordet, de og det egentlige kommunistiske parti bare avskygninger i samme trosretning.

Og det er

ingen grunn til å mene at det revolusjonære kamppro gram ikke er tenkt alvorlig , men bare som opstiver for egne tropper og bussemann mot de borgerlige, eller er politisk koketteri.

Det er alvor, bittert alvor.

Enhver

kan iaktta hvorledes vedtaket av den revolusjonære linje bidrar til å revolusjonere massene i våre bygder og byer. Taktikken er forsåvidt riktig. Med dette for øie er heller ingen grunn til å tvile på at den nuværende norske arbeiderpolitikk , konse kvent gjennemført, vilde lede til lignende hekatomber som i Russland , og i ethvert annet land hvor en kommu nistrevolusjon er forsøkt.

Arbeiderpartiets prinsipielle

program har da heller ingen illusjoner om at motparten frivillig vil gi sig over, men går riktig ut fra at kampen om makten , borgerkrigen , blir hård . Dette er jeg nødt til å fastslå uaktet megen sympati med arbeiderne og deres parti, og for en stor del nettop ut fra slik innstilling.

For her lekes med ild.

Og på

dette punkt — spørsmålet om å gjøre bolsjevikkrevolu

Folkehelse og raso

19

sjon i Norge – kan ikke være tale om diskusjon eller prutning.

Å kunne inngå kompromisser her, er forbe

holdt norske socialdemokrater og borgerlige.

Pålitelig statistikk over hvad bolsjevikkrevolusjonen i Russland har kostet i blod finnes ikke.

Men vi kan

gjøre oss et nogenlunde begrep om det. På det nuværende sovjetforbunds landområde bodde i begynnelsen av 1914 anslagsvis 138 millioner menne sker.

Nu er det som nevnt omkring tyve millioner mer.

Men ined vanlig tilvekst skulde antallet vært øket med nogen og femti millioner .

I verdenskrigen mistet Russ

land to millioner. Regner vi også emigrasjonen fra, kom mer vi til at revolusjonen har kostet Russland omkring 30 millioner menneskeliv .

Herav faller naturligvis de

største tap på revolusjonens første år.

Ennu i

1924

hadde Sovjetforbundet således en mindre folkemengde enn samme område i 1914, ti år før. Dette er så å si de virtuelle tap. ofres antall er mindre.

De virkelige døds

Men hvis vi anslår dem til om.

kring tyve millioner, kan vi ikke være langt fra det rik tige tall på hvad revolusjonen hittil har krevet av blod ofre , direkte og indirekte , ved borgerkrig, epidemier, hungersnød, pinsler og henrettelser.

En mere detaljert

undersøkelse av det statistiske materiale gir i virkelig. heten rundt dette tall, og lignende resultat har også vært anført i sovjetpressen . Tyve millioner, det er det dobbelte av verdenskrigens ofre fra alle land tilsammenlagt, og det tidobbelte av

Vidkun Quisling

20

Russlands tap i verdenskrigen. Dertil de

ødelagte men

neskeskjebner .* ) Like overfor disse mørke kjensgjerninger burde den bolsjevikkiske fredsagitasjon vel egentlig også antirevolusjonær imidlertid

propaganda.

For

omfatte

bolsjevikkene

er

revolusjonen , verdensrevolusjonen, den blo

dige, men nødvendige operasjon som skal utrydde krigen for alltid .

Og revolusjonens Jaggernaut ruller videre.

I vårt arbeiderpartis program uttales at partiet byg. ger på de erfaringer som er vunnet gjennem kamper i alle land. Nu kostet den fem -seks måneders revolusjonære epi. sode i Finnland over tyve tusen mennesker livet, og reg. net efter russisk erfaring skulde en solid revolusjon i Norge forholdsvis komme oss på mellem 300 000 og 400 000 menneskeliv . De som har satt sammen arbeiderpartiets prinsipi elle program , og de som vil lede den norske arbeider bevegelse ut i bolsjevikkisk revolusjon , kan altså ikke være uvitende om det ansvar de påtar sig. Om størsteparten av de menige som nu gir den re volusjonære linje sin passive tilslutning, må vi derimot ha lov til å tro at de ikke vet hvad en social revolusjon er for noget, at de ikke har overveiet tydelig og i sin * I 1932—33 regner en at ytterligere 6 millioner bønder - medregnet kvinner og barn – falt som ofre for Stalins bondepolitikk.

Folkehelse og rase

21

hele utstrekning og rekkevidde den ubønnhørlige og grufulle logikk i den utvikling som de, vel mot sitt ønske, arbeider for.

Og socialdemokratene ?

II. En ikke mindre mørk flekk i bolsjevikkenes virk . somhet, finner vi når vi dernæst går over til å betrakte spørsmålet om folkets rasemessige forbedring i

Russ

land. Rasemessig sett er den russiske revolusjon i ennu høiere grad enn den store franske, karakterisert ved at undertrykte raser reiser sig og gjør ende på en degene rert overklasse

( vesentlig av nordisk oprinnelse )

som

lar makten gli fra sig. Men bolsjevikkrevolusjonen har ikke nøiet sig med å tilintetgjøre de øverste ti tusen .

Den har rettet sine

drepende slag mot hele den øvre halvpart av det

rus

siske samfund. Revolusjonen har gått hårdt utover Russ lands intelligens og middelstand som også der var landets ryggrad.

Bolsjevikkenes

politikk har tildels

likefrem

tatt sikte på å ødelegge fysisk de befolkningslag hvor man fant det høiest utviklede menneskemateriell. En vesentlig del av hvad Russland hadde av utrustede

in

divider er enten drept eller omkommet på annen måte, er blitt socialt rent forkomne, eller jaget ut av landet. Det er ikke mange intelligente øine å opdage i den grå masse som nu fyller gatene, teatrene og togene i Russ land.

Fabrikware der Natur. Man behøver ikke å være

raseforsker for å se forskjell på mennesketypene, for

Vidkun Quisling

22

eksempel i Moskva, nu og før revolusjonen .

Særlig er

det påtagelig hvorledes det asiatiske og orientalske blod er blitt fremherskende.

For den bolsjevikkiske opfatning ingenting.

betyr

alt

dette

Dens lære er at omgivelsene er alene

stemmende for individenes utvikling. av naturen likeverdige.

be

Menneskene er

I de forbedrede forhold som

engang skal følge med i det kommunistiske samfund, vil vokse frem en ny, høiere mennesketype uansett arv og rase. Det er nu iallfall en opfatning som ikke stemmer med videnskap og med historiens og livets erfaring.

Fra

disses synspunkt er utryddelsen av det høit utviklede arvestoff et uoprettelig tap , og sådan politikk nasjonalt sett selvmorderisk .

I virkeligheten står vi her ved en av de mest bemer . kelsesverdige omstendigheter i revolusjonen, og som vil ha avgjørende betydning for Russlands videre skjebne. Russland hadde ikke før overflod på brukbare hjer ner.

Og spørsmålet er om ikke denne revolusjonære

blodtapning har berøvet det muligheten av å komme sig op med egne krefter.

Bolsjevikkene er allerede i

stor utstrekning nødt til å ty til utenlandsk teknisk assistanse. Noget opveies denne ødeleggelse kanskje ved en an nen forøvrig også brutal kjensgjerning i revolusjonen. Nemlig det at revolusjonstidens hårde kamp for tilvæ

Folkehelse og rase

23

relsen også har medført skånselsløs undergang av mange svake og mindreverdige individer.

Likesom en masse

kriminelle elementer, istedetfor å innesperres kortere eller lengere tid, simpelthen er blitt tilintetgjort. Men denne negative rasehygiene monner lite sam menlignet med tapet ved desimeringen av de dugelige individer .

*

Bortsett fra emigrasjonens uvisse medvirkning, synes derfor bare en omstendighet å kunne redde Russland fra i det lange løp å dele Orientens, Indias og Kinas skjebne : å bli en halvkoloni. Det er muligheten av at der blandt folkets store masse i Russland allikevel ennu finnes ikke bare enkelte begavelser, men virkelige re server av verdifullt menneskemateriell,

og at revolu

sjonen kan bringe dette frem . De fleste som kjenner Russland har ikke stor tro på denne mulighet.

Men det er iallfall slik at man i de

russiske landsbyer ikke sjelden kan støte på fine typer minnende om våre beste fjellbønder, ja, undertiden rent som gamle vikinger.

Hvad jeg selv har sett, har gitt mig

megen sympati med og tro på de russiske bønder.

På

deres aksjon og på deres rolle som livskilde for rasens fornyelse beror det russiske folks fremtid .

Så meget sørgeligere at bolsjevikkene nu også driver av all kraft på å ødelegge de beste blandt bøndene, jager dem fra hjem og arne, og fører dem som buskap unda til Nord - Russland og Sibirs kommer i tusenvis.

ødemarker, hvor

de om

Vidkun Quisling

24

Slik er det triste resultat av bolsjevikkenes arbeid for å bedre den menneskelige rase. Men dette resultat vil sikkert få sin store betydning for fremtidig norsk og nordisk virksomhet i Russland .

Spørsmålet om revolusjon

og rase

har

imidlertid

også en annen side av vesentlig betydning for oss. Der . om senere.

Politiske område

Ti skal i dette avsnitt se litt på de politiske metoder

og former som styret i Russland føres efter.

Uten

rikspolitikken utskyter jeg som nevnt til et avsnitt for sig, og den politiske interesse samler sig da om tre hov punkter:

1 ) spørsmålet om samfundets overhøihet over

individet, om proletariatets diktatur og klassekampen ; 2 ) sovjet- og partisystemet ; 3 ) nasjonalpolitikken .

L. Samfundets overhøihet over individet. Proletariatets diktatur og klassekampen . Det socialistiske prinsipp om samfundets overhøihet over individet er for mange positivt tenkende menne sker et tiltalende prinsipp, likesom den romerske grunn setning om individets liv for staten.

I særdeleshet øver

det sin tiltrekning når det bygger på socialindividualistisk erkjennelse av at den enkeltes utvikling

er

knyttet

til

samfundets utvikling, men at tilværelsen dog når sitt mål i personligheten ( social- individualisme). Men når dette prinsipp om samfundets overhøihet over individet er resultatet av marxistiske betraktninger over klassekamp og proletariatets diktatur, da er en ond

Vidkun Quisling

26

ånd fart i det. Grunnlaget for det svikter. Det i sig selv humanitære prinsipp blir satt på spissen og ført ut i det meningsløse.

I Russland er den politiske stat kommet til å omfatte ikke bare samfundets politiske virksomhet, men hele dets økonomiske, sociale og kulturelle liv . dividet ingenting.

Staten er alt. In.

At for eksempel en privatmann kan

prosedere mot staten og få sin rett , er i Russland noget uhørt og uforståelig, noget som en sovjetborger knapt kan eller tør tenke forekommer mer i verden .

For liv , frihet og eiendom finnes i Russland ingen sikkerhet når statens interesser er innviklet ; rent bort sett fra personlige maktmisbruk som forekommer ofte nok.

De almindelige borgerlige friheter som menneske

heten har tilkjempet sig gjennem århundrers kamper og revolusjoner, er ophevet.

Russland er i virkeligheten

et stort fengsel hvor borgerne ikke engang nyter den mest elementære frihet, å kunne fritt reise ut og inn . Rett er i Russland ikke hvad vi forstår ved rett .

Men

det som menes å gagne verdensrevolusjonen og dens red skaper, Sovjetforbundet og bolsjevikkene. Er du så ulykkelig å ha

det privilegium å være

undersått av verdens første og eneste kommunistiske stat, nårsomhelst kan det politiske politi komme og hente dig ; ransake dine gjemmer ; konfiskere hvad du ennu måtte eie ; underkaste dig pinlige forhør ; holde dig fast

Politiske område

27

kort eller lenge i overfylte og ubeskrivelige fengsler med en uviss skjebne for øie ; eller raskt sende dig til Ishavet eller Sibir, eller over i den annen verden .

Og uten at

du behøver å ha gjort dig skyldig i nogen forseelse mot almindelige menneskelige lover.

Politiske hensyn ut fra

bolsjevikkisk nyttestandpunkt, og ofte uten enhver posi tiv betydning, er nok ; eller en svak mistanke eller falsk angivelse ; uforsiktige

uttalelser ; mislikt politisk eller

religiøs holdning, eller social oprinnelse ; ja, fjerne slekt skapsforhold og nektelse av å stå til tjeneste for det hemmelige politi.

Bolsjevikkene har også optatt den

fordømmelige, om enn effektive metode med å bruke gissler og repressalier. Den kommunistiske stat har imidlertid også andre midler enn fengsel og skyting til å sette individene på plass. Avskjed, tap av stemmerett og statsborgerlige ret tigheter ; utstøtelse av fagforeningen , det er i socialistre publikken en ganske anderledes alvorlig sak for den truf. ne enn det samme i de såkalte borgerlige samfund. Man må heller ikke tro at det bare er de borgerlige elementer som er utsatt for overgrep på sin menneske rett og borgerrett.

Arbeidere og bønder, også proleta

riatet blandt dem, er de samme treller i statens tvangs trøie og under terroren .

Ja, bolsjevikkene

selv inn

vikles i de bånd de snører om andre.

Og i all denne trafikk vil man aldri støte på noget hjertelag eller nogen ridderlighet ; men vel på tarvelig het, simple og lurvete metoder, og

ofte

sadistisk

og

umenneskelig grusomhet. lan kunde fylle en bok med faktiske eksempler

Vidkun Quisling

28

på disse ting, og med den i hånden preke korstog mot dette oprørende system .

Og dog tenker jeg her ikke

engang på de uhyrligheter som fant sted i revolusjonens første år og under borgerkrigen, men på det som nu er, efterat forholdene har satt sig, og så å si er blitt normale.

I Russland er således menneskene ikke et mål i sig selv, men enten « socialt skadelige elementer», som må utryddes;

eller kommunistisk

samfundsmateriale som

utnyttes så lenge de kan brukes, og kastes vilkårlig vekk , ombyttes eller ødelegges , hvis de ikke passer. All arbeids beskyttelse og socialforsikring, og alle ord, forandrer ikke denne praksis. Og denne stat som bolsjevikkene har ophøiet slik over individene, den er bærer av et system som om. slutter så å si hele den menneskelige tilværelse, men som bare anerkjennes av et mindretall i befolkningen , og som flertallet hater.

Ved skjebnens ironi er den revolusjon

som beruset sig i «svoboda » ( frihet ), endt i et makeløst tyranni.

Det hører til de mange motsigelser i kommunismen at kommunismen hvis endemål er ophevelse av staten, således har ført til etablering av den mest uinnskren kede av alle hittil forekommende statsformer . De marxistiske sofister bortforklarer denne selvmot sigelse med at det dreier sig om høieste utvikling av statens makt til forberedelse av statens utdøen.

Politisko område

29

Holder vi oss imidlertid til virkeligheten som den er , og ikke til fremtidsmusikk, så fremtrer denne trykkelse av

individets rettigheter som

bolsjevismens politiske system.

under

dommen over

På den ene side hindres

det enkelte individ i å yde sitt beste til samfundets liv. På den annen side er fri, rik

utvikling

av

individet

umulig. Menneskene i Russland må krype og gjøre sig små, selvom mange, især kommunistungdom , nok larmer og kjekker sig.

Kan man for eksempel tenke sig noget mer

nedverdigende enn det fenomen som man så ofte ser i Russland i forbindelse med videnskapsmenns, ingeni. ørers og andre fagfolks siktelse for virkelige eller på. ståtte politiske forseelser ?

Deres kolleger vedtar dik .

terte resolusjoner, hvori uttales avsky for deres hen rettede kameraters handling, som de igrunnen sympa tiserer med, og anerkjennelse og sympati for det regime som de i sitt hjerte avskyr.

Primum vivere.

Folk tvinges politisk, økonomisk , socialt og åndelig inn i et opkonstruert system som ikke stemmer med den menneskelige

natur,

naturlige vekst.

og

ikke

tillater kreftenes frie og

Personligheten drepes, og det ikke bare

i de lag som er direkte rammet av revolusjonen , men like meget blandt arbeiderne og bøndene som bolsjevikkene påstår å ha befridd. Tenk på hvorledes vi nordmenn kan stå på vår rett i kraft av våre frie institusjoner, hvorledes hos oss en hvers meneskeverd er respektert, og la oss være glad over – om ikke nøid med

at vårt samfund er så

umåtelig meget nærmere den riktige forening av indivi.

Vidkun Quisling

30

dualitet og fremskritt !

fellesskap

som

Men ikke nok hermed .

betinger

menneskehetens

Det sociale samfund i hvis

navn de bolsjevikkiske statsovergrep skjer, er ikke sam fundet i dets helhet.

Det er bare en del av samfundet,

nemlig det organiserte revolusjonære proletariat repre sentert

av

vikkene.

sine

selvbestaltede

representanter,

bolsje

Ved hjelp av den opnådde diktatoriske makt

skal de øvrige samfundsklasser utryddes, og samfundets enhet og sammenheng gjenoprettes overensstemmende med de marxistiske prinsipper. Man kan forstå hvad denne fryktelige teori må føre til når den er blitt trosartikkel hos en fanatisk sekt, hvis makt til å praktisere den bare er innskrenket av den motstand de fremkaller. I tretten år har denne klassekamp nu pågått basert på

proletariatets,

tatur.

det vil si bolsjevikkoligarkiets,

dik.

Kampen føres ikke lenger som åpen borgerkrig ,

men fortsetter politisk , økonomisk, socialt og åndelig, under anvendelse av

Macchiavellis

beste

metoder

og

hele den marxistiske bagasje, og er først nu, kan man si, kommet inn i sitt avgjørende stadium . Hvorledes stillingen stort sett er, vil fremgå av denne bok i dens sammenheng.

Her vil jeg bare nevne at

denne kamp mellem kommunismen og de antikommu nistiske elementer er mer skånselsløs , mer hård og gru som enn en krig mellem stater ; føres inn selv i skole og familie ; forgifter sinnene, forderver idéer og seder ;

Politiske områdo

31

ødelegger materielle verdier ; koster hver måned tusen vis av mennesker livet, og synes håpløs og hensiktsløs. Marxismen blir således ikke en bevegelse mot bror Og mange sam

skap og det felles vel, men antisocial.

fundsmennesker som nettop har følt sig tiltrukket til kommunisme og socialisme ved disses appell til menne skehetens solidaritet, vender dem skuffet og forbitret ryggen .

II. Sovjet- og partisystemet. Ordet « sovjet » er blitt vikkiske

system :

betegnende

sovjetregjeringen ,

for

det

bolsje

sovjetforbundet,

sovjetstyret, 0.8.V., ja, endog bare : sovjet.

Denne

be

tegnelse rummer en misforståelse som bør klargjøres. Det russiske ord « sovjet» betyr nemlig nøiaktig det samme som det norske «råd ». Man kan også i mange til feller riktig oversette det med « ting» , som herredsting, fylkesting. Det er ikke nogen ny betegnelse på politiske institusjoner. Tsarens statsråd het f. eks. også sovjet.

Man har videre i sovjetinstitusjonen villet se en form for en slags det arbeidende folks stender-forsam ling.

Dette har også fått sitt uttrykk i vårt arbeider.

partis program . Men denne opfatning av sovjetinstitusjonen slår i høiden til for den første tid av revolusjonen , da der

Vidkun Quisling

32

overalt blev dannet arbeider- og soldaterråd som spe sielle revolusjonære organer. Nu kan man i sovjetinstitusjonen vanskelig lenger se noget originalt, eller noget særegent for bolsjevik . kenes Russland.

Sovjetordningen er ikke annet enn en spesiell form , og en temmelig uutviklet og primitiv form , for repre sentativt folkestyre, slik som det allerede forlengst nes, og finnes bedre i andre land.

fin

Et landssovjet i Russ

land er ikke prinsipielt forskjellig fra et herredsstyre i Norge ; et bysovjet i Russland ikke prinsipielt forskjel. lig fra et bystyre i Norge. Den vesentlige forskjell består dels i sovjetinstitu sjonens

hemmelige

kombinasjon

med

partiorganene

( herom senere ) ; dels i at folkerepresentasjonen i kom munestyrene og i Stortinget i Norge er efter omstenlig hetene forholdsvis reell, men sovjetvalgene i Russland er en parodi. For det første er en betydelig del av befolkningen i Russland berøvet stemmerett. Hvor mange varierer med den politiske vind, men det kan i enkelte distrikter gå op til 10–20 procent, og er temmelig vilkårlig.

Det

har vært tilfelle hvor folk blev fratatt stemmerett med den begrunnelse at deres bestefar eller onkel var kjøb mann ; at en bonde i et distrikt mistet stemmeretten fordi han eiet en slåmaskin , og således var kapitalist ; mens en annen bonde i et annet distrikt fikk stemme. rett tilbake fordi han kjøpte slåmaskin , og derved bi drog til Sovjetforbundets industrialisering.

Politiske område

33

Videre er valgene ikke hemmelige, men foregår nær . mest som et folkemøtes demonstrative tilslutning til li. ster som på forhånd er opstillet av kommunistpartiet. Allikevel er det forholdsvis flere kommunister i ber reds- og bystyrene i Norge enn i sovjettene i Russland , iallfall i herredsstyrene.

For landssovjettene i Russland

er partiet ikke istand til å mobilisere mer enn 10-15 procent bolsjevikker. mere.

I byene er antallet 50 procent og

I de høiere sovjetorganer

derimot,

som

dannes

ved utvalg fra sovjettene og videre opover , altså ved indi rekte valg, stiger antallet av høiere man kommer .

kommunister,

og

mer

jo

I centraleksekutivkomitéen , som

skal være et slags parlament, sitter således næsten ute lukkende kommunister, og i folkekommissærenes råd, den offisielle regjering, som nominelt velges av central eksekutivkomitéen , bare kommunister. Dessuten er truffet

slike

konstitusjonelle

melser at byene med arbeiderne

bestem

og hovedmassen av

kommunister, er sikret en langt fyldigere representasjon opover i sovjetpyramiden enn bøndene. tilsløret ordning.

Byene har en

Riktignok i en

representant

for

hver

25 000 velgere. Landsbyene én representant for 125 000 innbyggere, hvilket betyr en representasjon under halv parten eller tredjeparten i forhold til byene.

Imidlertid er det som sagt heller ikke dette sovjet system i sig selv, men dets anvendelse, som er karakte ristisk . Det er innført av bolsjevikkene som det offi 8 - Quisling .

Vidkun Quisling

34

sielle statsapparat og har som sådant også sin admini strative funksjon .

Men det har egentlig ikke i og for sig noget med' bolsjevismen å gjøre.

Sovjetsystemet vil med større eller

mindre forandringer kunne fortsette i Russland selv efter at bolsjevikkene har forlatt scenen . Det som kjennetegner styreformen i Russland, og som er Russlands egentlige styre , det er bolsjevikkorga nisasjonen , Sovjetforbundets kommunistiske parti.

I Russland finner vi således en dobbelt statsorgani sasjon ; den ene synlig , sovjetorganene; den annen okkult og virkelig bestemmende : partiet.

« Det

kommunistiske

parti

( bolsjevikkene ) » .

som

dets navn lyder, er det eneste legale og foreløbig også eneste mulige parti i Russland.

Alle andre partier er

tilintetgjort og eksisterer bare i utlandet med mulige underjordiske forbindelser i hjemlandet. Å søke å danne et annet parti i Russland er døden.

Bolsjevikkene vil

engang for alle ha gjort alle andre partier overflødige. De er « partiet» .

Kommunistpartiet er således

ikke

noget

politisk

parti i almindelig forstand. Men snarere å betrakte som det sammenholdende og ledende legemet. kaller sig.

system

Proletariatets hode og hjerne,

i

samfunds

som

de

selv

Politiske område

35

Dette parti er organisert i et sterkt centrum og i lokale organer stort sett parallelt med landets admini strative inndeling, og har bredt sine forgreninger slik utover hele Russland at det finnes ikke det område av livet der som det ikke mer eller mindre behersker. I sovjetorganene, i fagorganisasjonen med 13 millio ner

medlemmer, i

de

kooperative selskaper, og i

sociale og frivillige organisasjoner av

alle

nogen betydning

finnes en bolsjevikkisk fraksjon eller komité som leder deres arbeid og i hemmelige partimøter bestemmer hvor ledes de skal forholde sig. Noget lignende gjelder hver eneste institusjon, hver arbeidsplass, hvert forlystelsessted , ja, hvert hus.

Alle

har de sin komité eller agent som følger partiparolen .

Og inne i, eller ved siden av dette nett grener sig et annet system , delvis skjult endog for partiets medlem mer og fryktet av alle :

G. P. U., det politiske stats

politi, revolusjonens pretoriangarde og inkvisisjon ; som organisasjon noget veldig og merkelig.

På inkvisisjonens område er sakene bra ordnet i Russland .

Kommunistpartiet er altså den styrende makt i Russ land, og ikke på nogen måte å sammenligne med et re gjeringsparti i andre land.

I Russland er

styreformen

diktatorisk , og da har den også formelt regjeringen som utøver diktaturet ; altså kommunistpartiets ledelse. Da partikongressen er partiets øverste centrale myn dighet hviler egentlig diktaturet der.

Men faktisk ut

øves diktaturet av kongressens dominerende

gruppe,

Vidkun Quisling

36

centralkomitéen , og innen denne gruppe igjen av nogen få menn som danner centralkomitéens utøvende utvalg : det såkalte Politiske Byrå, hvor Stalin troner, og som er Russlands virkelige regjering. Stalin styrer altså Russland ved partiets politiske byrå og centralkomité på lignende måte som Robespierre styrte Frankrike ved nasjonalkonventets velferdskomité. Folkekommissariatene

( departementene ), sovjetcentral

eksekutivkomitéen ( parlamentet ), den Røde Armé, G. P. U. også

( det politiske statspoliti ), fagorganisasjonen , og den kommunistiske internasjonale , lyder ordren

fra Politbyrå, hvis fleste medlemmer, men dog ikke Stalin, også samtidig innehar de viktigste poster i det offisielle statsapparat. Derimot kan det ikke sies at det Politiske Byrå ube tinget

behersker

partiets

ovennevnte

centralkomité.

Denne komité, som ikke må forveksles med sovjetkon gressens

centraleksekutivkomité

( parlamentet ),

består

likesom det høie råd i Jerusalem og kardinalkollegiet i Rom , av omkring 70 medlemmer.

Det er det egentlige

bolsjevikkoligarki, samles normalt hver annen måned, rekrutterer faktisk sig selv, og kan nok om det kniper, kaste et hvilketsomhelst medlem av det Politiske Byrå. Den egentlige makt i Russland hviler altså egentlig der .

Med G. P. U. er det for øvrig som ofte med preto riangarder og janitsjarkorps, det er undertiden vanskelig å avgjøre hvem i virkelighetene er keiser, livvakten eller den som den vokter.

Politiske område

37

Slik er det virkelige regjeringssystem i Russland, dette vel uttenkte politiske system som gjør det mulig for en håndfull resolutte fanatikere å bøie under sin vilje det største land i verden og organisere den kom munistiske sammensvergelse som utstrekker sig over hele jordkloden. Da det arbeiderparti som de leder, grep makten i Russland for tretten år siden , var det ikke større enn hvad forholdsvis vilde motsvare knapt to tusen medlemmer i Norge.

Og ennu omfatter det ikke

mer enn ti procent av arbeiderklassen i Russland og én procent av befolkningen.

Hele verden vet nu at denne fryktelige sekt ikke lenger utgjør en helstøpt enhet, men at der er sterke riv . ninger mellem bolsjevikkene innbyrdes. Disse motsetninger beror dels på forskjellig syn på den økonomiske politikk og nasjonalitetspolitikken, og skal nærmere bli omhandlet i forbindelse med de spørs mål.

Dels henger det sammen med at fler og fler av

revolusjonsmennene går trett av bolsjevismen .

Mange

av de fordums magre og sultne revolusjonære er blitt tykke og forsynte, sitter bra i det, har fått nok av revo lusjonen og vil nyte dens frukter i ro, er ferdig til å avblåse klassekampen , og la det hele utvikle sig efter sin egen tyngde.

På den annen side får revolusjonen

stadig nye fanatiske rekrutter fra

den kommunistisk

opdragne revolusjons-ungdom . Deres tendens er å drive revolusjonen dypere og dypere, og de er den beste støtte for de ubøielige ildsjeler som ennu dominerer partiet.

Vidkun Quisling

38

Hittil er det lykkes Stalin å holde det hele sammen ved den jerndisiplin og strenge centralisasjon som er et grunnprinsipp i bolsjevikk -partiets organisasjon. Men de åpenlyse stridigheter har ikke undgått å svekke partiets maktposisjon og prestige blandt befolkningen . Disse splittelser i fraksjoner har også betydning på annen måte. Bolsjevikkpartiet er jo som nevnt det eneste legale og foreløbig også det eneste mulige parti i Russ land.

Opposisjonen i partiet, og spesielt høireopposi

sjonen , gjenspeiler derfor på en måte politiske strøm ninger i folket som ikke kan få uttrykk på annen vis. De er således begynnelsen til politiske nydannelser.

III.

Nasjonalitets -politikken. Som bekjent er Russland ikke nogen nasjonal en. het. Det består for det første likesom Cæsars Gallia av tre deler, nemlig de tre grener hvori den russiske folke stamme deler sig : storrussere i centrum og mot nord og øst

( 80 millioner ) , ukrainere eller lillerussere i syd,

nordenfor Svartehavet ( 30 millioner ), og hviterussere i vest ( 5 millioner ). Disse russiske folkeslag skiller sig fra hverandre i sprog og kultur omtrent i samme grad som de tre skandinaviske folk . Men ved siden av russerne er der en mengde andre helt fremmede nasjonaliteter, foruten jøder og tyskere, vesentlig finske og tatarske folkeslag i Volga -traktene, tyrkiske folk i Central- Asia, og kaukasiske folk .

Av slike

nasjonaliteter finnes ni på over én million ; og ytterligere

Politiske område

39

27 på over et hundre tusen . Alt i alt finnes i Russland 180 nasjonaliteter med 150 forskjellige sprog. Under det gamle styre holdtes alle de andre folke slag nasjonalt sett nede under storrusserne, som har vært det dominerende og riksdannende element både ved sitt antall og av andre grunner ; meget likt prøisserne i Tysk land. Russland var bare i det ytre en enhetsstat. I vir keligheten var det et broket erobrings- og kolonialrike.

Det er umulig å nekte bolsjevikkene all anerkjen nelse for den måte hvorpå de har ordnet nasjonalitets problemet i dette vidstrakte rike. Den franske revolusjon så en av sine hovedopgaver i å utslette de overleverte rester av nasjonale motset ninger i Frankrike og gjøre det franske folk til en cen tralisert og ensartet nasjon.

Revolusjonen ophevet der

for den gamle inndeling i landsdeler (provinser) som var en levning av gammel stammedeling og delte Frank . rike på geografisk grunnlag i en mengde små distrikter ( departementer ) . I Russland er skjedd akkurat det niot satte. Det gamle Russland var delt i guvernement’er på samme måte som Frankrike i departementer.

Men i

Russland er av revolusjonen fremstått en ny-deling på nasjonalt grunnlag.

Bolsjevikkene bar innrømmet

de

forskjellige nasjonaliteter kulturell autonomi og på de øvrige områder selvstyre i større eller mindre grad, enten som med Stor - Russland likestillede forbun Isrepublikker, eller som autonome republikker og territorier. Nærmere herom kan finnes i håndbøker og alma

Vidkun Quisling

40

nakker, eller sees av et kart over Sovjetforbundet.

Jeg

skal bare bemerke at jeg har hatt anledning til i lengere tid å iaktta i praksis bolsjevikkenes nasjonalitets-politikk i Ukraina, og også i Kaukasia, hvor forholdene er særlig innviklede.

Jeg har likeledes hatt anledning til å stu

dere nasjonalitetsspørsmålet i Balkanstatene, hvor dette meget ligner det samme i Kaukasia , og jeg må tilstå at en sammenligning faller ikke ubetinget ut til Europas for del.

Imidlertid er det et par meget store mangler ved bol sjevikkenes behandling av nasjonalitetsspørsmålet. For det første er den kulturelle nasjonale frihet inn . skrenket av proletariatets diktatur på lignende måte som den almindelige frihet. For det annet omfattes også de mindre nasjonaliteter helt av det centralt organiserte partimaskineri. Det må også nevnes at nasjonalitetspolitikken ut nyttes i agitasjonen for bolsjevismens videre utbredelse over verden . Således finner vi selvstendige nasjonaliteter på alle Sovjetforbundets grenser hvor disse støter sam men med tilsvarende nasjonaliteter i nabostatene: relen mot Finnland :

Ka

Hvite-Russland og Ukraina mot

Polen ; Moldavia mot Romania ; Azerbeidjan og Turk . menistan mot Persia ; Tadjikstan mot Afganistan ; osv ., ja endog et koreansk distrikt på grensen mot Korea. På den måte er all virkelig nasjonal frihet redusert til partipolitikkens ramme.

Men allikevel har bolsjevik

kene dog lagt grunnlaget til et selvstendig nasjonalt liv

Politiske område

for disse folkeslag.

41

Disse har fått sitt eget statsapparat

og bruker sitt eget sprog i skole, presse , litteratur, teater og administrasjon . Æren for dette tilkommer for en stor del Stalin , som i sin tid var sjef for et nu ophevet kom missariat for nasjonalitetene, og som kaukasier visste hvor skoen trykket. Bolsjevikkene frykter ofte , og ikke uten grunn , at de er gått for langt i sin nasjonalitetspolitikk.

Og det

er neppe tvil om at denne kommer til å bli en pinne i deres likkiste. På den annen side kunde de vel ikke ha overlatt sine fiender alene å utnytte den voksende na sjonalitetsfølelse hos de ikke- storrussiske nasjoner. Således som sakene har utviklet sig, er imidlertid nasjonalismen blitt ytterligere styrket.

Stalin har i par

tiet den vanskelige opgave å holde den rette kurs mellem en storrussisk opposisjon og de lokale bolsjevikk-nasjona lister. Den stor -russiske opposisjon vil under foregivelse av internasjonalisme, likvidere nasjonalitetspolitikken. De lokale nasjonalister streber efter å avsondre sig fra Moskva, og vil drive en nasjonal kommunistpolitikk. De har forsåvidt adskillig likhet med Det norske Ar beiderparti. Men er mere høire- innstillet, idet de endog er tilbøielig til å søke å dempe klassekampen i sitt eget land. Denne lokale nasjonalisme er et alvorlig problem for bolsjevikkene, særlig da så mange av de folkeslag som aspirerer til selvstendighet, ligger på Sovjetforbun. dets grenser.

Vi vet hvorledes nydannede eller gjen

fødte nasjoner utmerker sig ved overdreven nasjonalisme. Slik er også den farlige tendens innen Sovjetforbundet. I de nye nasjonale republikker holder nasjonalismen på

Vidkun Quisling

42

å ta luven fra bolsjevismen . Lenin har riktignok sagt at den er en dårlig kommunist som ikke ofrer sitt fedre land for verdensrevolusjonens skyld.

Men det er allike

vel ingen tvil om at bolsjevismen har i Sovjetforbundet forholdsvis få virkelig pålitelige tilhengere utenom Stor Russland og de store industricentrer andre steder med tallrik stor -russisk arbeiderbefolkning.

De fleste kau

kasiske kommunister, for eksempel, hvorav mange for resten sitter i centraladministrasjonen i Moskva, er i virkeligheten først og fremst kaukasiere og dernæst kom sin

oprin .

nelse i Stor-Russlands finsk -slaviske befolkning.

Bryter

munister. Bolsjevismen

har

sin

basis, som

bolsjevismen sammen i sine bastioner i Stor-Russland , vil den heller ikke kunde holde sig lenge i de andre sovjet republikker. Også for Europa er det et spørsmål av første rang hvorledes nasjonalitets -problemene i Russland videre vil Skal vi få se Russland splittet op i selvsten dige stater, slik som mektige krefter arbeider for ? Eller

utvikle sig.

skal vi opleve Russlands Forenede Stater ? Eller kanskje en forening, på en eller annen måte, av Europas og Russ lands folkeslag ?

Jødespørsmålet i Russland inntar en plass for sig. Meget har vært talt og skrevet om jødenes rolle i den russiske revolusjon. Det er heller ingen tvil om at jødene i avgjørende grad har bidradd til utbruddet av den første revolusjon i 1917 og til å omstyrte det gamle regime. Både den jødiske intelligens i Russland ( advokater, læger og apotekere ) og den internasjonale jødedom . Forholdet var

Politiske område

43

som bekjent det at jødene i det gamle Russland, hvilke talte over 6 millioner, var underkastet en rekke restrik sjoner, m. h. t . bosted, stilling o.s.v., og delvis også utsatt for forfølgelse. Dette drev mange av den jødiske intelli. gens over i de revolusjonære partier.

Det satte også jø

dene over hele verden op mot tsar-styret.

Således var

forholdet mellem Amerika og Russland før revolusjonen for en vesentlig del bestemt av jødespørsmålet i Russ land.

Jødene har utvilsomt også spillet en meget betydelig rolle i bolsjevikk -revolusjonen .

Ikke alene er marxis

mens og bolsjevismens teori stort sett et jødisk åndspro dukt, men jødene har også forholdsvis langt mer enn nogen

annen nasjonalitet medvirket ved

omsetning i praksis .

disse idéers

Jøder har i så stort antall deltatt

aktivt både i revolusjonsledelsen og ikke minst i revolu sjonstribunalenes virksomhet,

at

for det

almindelige

folk i Russland er jøde og bolsjevikk noget nær det samme. I de senere år er riktignok en rekke jøder sjaltet ut av den øverste ledelse i forbindelse med stri. dighetene innen partiet.

Men det er ennu mange igjen

av dem. I særdeleshet fyller de op stillingene på de øko nomiske og kulturelle områder. I Moskva og Leningrad, hvor jødene under tsar -styret kun undtagelsesvis hadde lov til å bo, er nu efter offisielle opgaver , i de offentlige institusjoner tilsammen 10—11 procent av de ansatte , jøder.

Dette er tall som anføres for å berolige den anti

semitiske stemning, og derfor neppe for store , men selv de viser dog hvor uforholdsmessig ennu er i administrasjonen .

mange jøder

der

Selv sier den russiske folke

Vidkun Quisling

44

vittighet at 50 procent av jødene i Russland er i Moskva, og de andre 50 procent på veien dit. På den annen side er jødene i sin helhet sikkert det folk i Russland som har lidd mest under revolusjonen . Dette følger allerede derav at hovedmassen av den jø diske befolkning er håndverkere og småhandlere, er hverv som er blitt ruinert av revolusjonen. Heller ikke kan man vel si at den jødiske kapitalistklasse i Russ land er blitt skånet mer enn andre kapitalister.

Dertil kommer at

den jødiske

befolkning

særlig

i

Ukraina og Hvite -Russland under revolusjonen og bor gerkrigene har vært utsatt for de voldsomste forfølgelser og ødeleggelser, såkalte pogromer . Riktignok vesentlig fra de antikommunistiske elementers side, men det er dog allikevel en omstendighet som må skrives på revolu sjonens regning.

Bare i Ukraina er på den måte under

revolusjonen blitt drept flere hundre tusen jøder, mange hundre tusen jødiske hjem blitt fullstendig plyndret, kvinnene voldtatt og en 300 000 jødiske barn blitt hjem løse omstreifere. Disse kjensgjerninger gjør imidlertid lite eller intet inntrykk på de ukrainske og storrussiske masser. Deres århundrer gamle rasehat mot jødene er blitt forsterket ved revolusjonen, og at bolsjevikk -styret både teoretisk og praktisk tar standpunkt mot antisemitismen gjør ikke saken bedre.

De minste uttalelser mot jødene kan nu

medføre den strengeste straff.

Men under asken ulmer

blandt folket det voldsomste fiendskap mot jødene, og gir sig selv under det nuværende strenge regime, ikke sjelden utslag også blandt arbeiderne.

« Drep jødene;

Politiske område

45

redd Russland !>> er et slagord som gjerne undslipper en russers munn når han har fått en tår over tørsten . Samtidig er riktignok inngifte mellem jødene og den øvrige befolkning nu langt almindeligere enn før. Men at jødespørsmålet på den måte skulde bli bragt til å for svinne og den evige jøde begravet, er helt usannsynlig. Det vil iallfall ta lang tid . Omtrent halvparten av jødene i det gamle Russland bodde i de utskilte deler av riket, særlig i Polen. Men ennu er igjen omkring tre millioner, vesentlig bosatt i Hvite -Russland og i Vest -Ukraina, hvor mange større byer har 25–30 procent jødisk befolkning. Sannsynligvis er det virkelige antall av jøder i Russland også langt større enn disse offisielle opgaver, idet mange

jøder ikke opgir sin egentlige nasjonalitet. Jødespørsmålet er således nu som før et av de van skeligste spørsmål i russisk indre -politikk.

Og det kan

bli like skjebnesvangert for bolsjevikk -regjeringen som for tsar -regjeringen at den , om enn på annen måte, er blitt så sterkt engagert i dette spørsmål. * )

* ) I sin bok Genève contre la Paix, utkommet 1936 gir den franske ambassadør Saint- Aulaire følgende betegnende referat av en samtale med en fremstående jødebankier fra New York , en av dem som finansierte bolsjevikrevolusjonen. Spørsmålet gjelder hvorledes høifinansen kunde protesjere bolsjevismen , kapitalismens dødsfiende. Jødebankieren for klarer at de begge er våpen for internasjonalismen som er den jødiske nasjonalisme: «Det er nettop fordi de er antipoder at de utleverer 088 ( jødene ) planetens begge poler, og lar oss bli dens akse. De to motsetninger finner sin identitet i internasjonalismen og i det samme mål : verdens ( jødiske) fornyelse ovenfra, d. v. 8 . ved kontrollen av rikdommen , og nedenfra, d. v. 8. ved revolu sjonen . »

Økonomiske område

kjønt kommunismen omfatter hele den menneske lige tilværelse, er det som bekjent på det økono miske område at vi

finner

mens egentlige system .

marxismens

og

kommunis

Det er her at marxismen ( som

også Det norske Arbeiderparti nu bygger på )

skal stå

sin hovedprøve, likesom det jo er med de økonomiske faktorer at marxistene vil forklare alt.

Det som karakteriserer marxismens økonomiske sy. stem er velkjent.

Det er :

1 ) samfundets konfiskasjon

av alle produksjonsmidler ; 2 ) samfundsmessig produk. sjon og fordeling; 3 ) ophevelse av det private tiltak og den private konkurranse. I forrige avsnitt så vi imidlertid hvorledes den poli tiske makt i Russland er kommet til å helt beherske samfundet.

Det virkelig kjennetegnende for det marx

istiske system kan vi derfor også se deri at den poli tiske makt staten . driver den økonomiske virk . somhet i samfundet, med andre ord i statssocialisme, eller rettere sagt statskapitalisme.

Og med denne bru

Økonomiske område

47

tale sannhet er igrunnen teoretisk det meste sagt om bolsjevikkenes økonomiske system .

Vi skal se litt nærmere på dette system i praksis, idet vi erindrer at det nu har vært prøvd i tretten år, hvorav ni under fredsforhold . Bondespørsmålet i Russland er et så viktig kapitel for sig at jeg utsetter det til et eget avsnitt. Her skal vi betrakte de andre områder av det økonomiske liv . Først dog et par ord om de privat-økonomiske forhold .

I. Det privat -økonomiske. Av det følgende vil fremgå at i Russland er ikke levnet stor plass for den private virksomhet i nærings livet, om dog ennu nogen . Den vesentlige privatøkonomi i bolsjevikkstaten er således — bortsett fra bøndene – basert på den kummerlige lønn som arbeider eller funk sjonær.

I disse overgangsår kommer dertil i stor ut

strekning realisering av personlig løsøre.

Privat eiendomsrett og også arverett er beholdt, men i meget begrenset omfang.

Hvad eiendomsretten angår,

så innskrenker den sig vesentlig til penger, husutstyr og personlige effekter. Arverettens størrelse er begrenset til maksimum 10 000 rubel, hvilket derfor vel tør være

Vidkun Quisling

48

et mål for hvad en sovjetborger ikke bør overskride med hensyn til jordisk gods. Men det er ytterst få som når så høit ( skjønt enkelte rike folk virkelig ennu finnes i smug ) . vedkommende

er

Schillers

ord

For de flestes

såvidt

tilfredsstillet :

« Noget må mennesket kalle sitt, ellers vil han alltid myrde og brenne. »

Og en 30—40 procent av befolk .

ningen må betraktes som eiendomsløse, altså som vir . kelige proletarer.

At det heller ikke innen lovens minimum er nogen sikkerhet for personlig eiendom er nevnt i forrige av snitt.

Dessuten blir også selve loven nårsomhelst dik

tatorisk og vilkårlig forandret.

Således kan for eksem.

pel boliger som folk i tillit til loven måtte ha lagt sig til, plutselig igjen bli tatt uten erstatning. Vi skal så gå over til den sociale sektor av nærings livet.

II. Industrien .

Sågodtsom all industri i Russland ( 95 pct.) er nasjo nalisert ( selvfølgelig uten erstatning til eierne, som kan og drives

være glad om de er sloppet fra det med livet) -

som aktieselskaper eiet av staten og organisert i truster og syndikater under regjeringsdepartementets delse.

overle

Den privat -kapitalistiske del av industrien omfatter knapt

fem

industri

og

procent

av

konsesjoner,

produksjonen, men

bringes

vesentlig til

sınå.

undergang

Økonomiske område

49

efterhånden som bolsjevikkene mener ikke mer å ha nogen nytte av dem , eller eftersom deres kapital op brukes.

Den russiske statsindustri arbeider lite effektivt. Ar . beidsydelsen er slett.

Produksjonen dyr og dårlig.

In

dustrien er beskyttet av et handelssystem som er abso lutt proteksjonistisk ; i fri konkurranse med utlandet vilde den hurtig bryte sammen .

Den får veldige subsi

dier av offentlige midler, og skatter ytterligere folkets store masse, bøndene ved overpris på industriproduk . tene. Kvaliteten av dens varer er gjennemgående slik at de er gjenstand for befolkningens forakt.

Russisk eller

« sovjet vare» er for folk blitt ensbetydende med dårlig vare ; « utenlandsk » med god vare. Ved revolusjonen blev den russiske industri ruinert i en håndvending og levde lenge videre bare på gamle rester . Ennu i 1920 var industriens samlede produksjon ikke mer enn 20 procent av før krigen . I 1924 var man kommet til omtrent halvparten.

Det var den lette in .

dustri som frembragte dette forholdsvis hurtige resul. tat, samt utvinningen av kull og olje.

Disse industri.

grener var det ikke så vanskelig så noenlunde å gjenop rette .

Den tunge industri derimot, i første rekke metall .

industrien , var ennu i 1924 bare nådd til 20—25 pro cent av før krigen .

Produksjonens størrelse har vel nu i de fleste in dustrigrener stort sett nådd eller passert førkrigsnivået 4 - Quisling.

Vidkun Quisling

50

og opgis stadig å øke, med inntil 30 procent om året og mere.

Men hvad man ser og merker, er at varer blir

det mindre av og køene lenger.

Og et betegnende mål

for det hele næringslivs utvikling er at utenrikshande len, skjønt stigende, ennu ikke har nådd mer enn 80 procent av hvad den var før krigen. mens folkemengden dog er øket næsten 20 procent.

Ved bedømmelsen av industriens stilling i Russland må man imidlertid ta i betraktning den industripolitikk som nu er fastslått av den herskende fraksjon i bolsje vikkpartiet under Stalins ledelse.

Denne politikk går ut

på energisk industrialisering av Russland, basert på ut vikling av den tunge industri og øket utvinding av rå stoffer. Det er på disse områder tyngden foreløbig legges, og ikke på fremstilling av nødvendighetsartikler for be folkningen . Og da det f. eks. ennu blir fremstillet noget mindre bomullstøier enn før krigen , mens befolkningen samtidig er øket, innførsel bortfalt og varenes holdbarhet minsket, forstår man at det må bli mangel.

Men at på

den annen side denne og lignende skrikende mangel på almindelige forbruksartikler muligens gir et for mørkt billede av situasjonen.

Faktum er at det bygges mange

nye anlegg og fabrikker, ofte med utenlandsk ingeniør. hjelp, og tildels meget store og flott utstyrt ; om enn alltid overordentlig kostbart og med svære delser.

overskri

Økonomiske område

51

De store spørsmål som uroer bolsjevikkene er imid lertid mangelen på kapital og brukbare folk .

Naturligvis vilde det lette bolsjevikkene meget om de kunde få store utenlandske lån eller kreditter til inn kjøp av maskiner og råstoffer og for andre øiemed . Men de har måttet forsone sig med den kjensgjerning at ver den bare i mindre utstrekning er villig til således å bidra til sin egen ødeleggelse. bolsjevikkene

Den nødvendige kapital må

derfor skrue ut av befolkningen eller

skaffe sig den ved eksport, idet de selger hvad de kan, for hvad de kan få.

Ennu vanskeligere er situasjonen m . h. t . brukbare folk . Så mange dyktige, hengivne og hederlige

spesial

utdannede folk som trenges og i særdeleshet for slike gigantiske

foretagender som

forutsees

femårsplan, det har Russland ikke. nogen mulighet for å skaffe sig

i den berømte

Heller ikke har det dem

i

tilstrekkelig

mengde, hverken fra utlandet eller hjemme.

Man vil

forstå hvad det dreier sig om , når man hører at Russ land nu har omkring 100 000 tekniske fagfolk med høi. ere utdannelse

( landbruket medregnet ), mens

planen forlanger 350 000.

femårs

For midlere teknikere er tal

lene henholdsvis 200 000 og 850 000 . Dertil kommer at størstedelen av de gamle russiske fagfolk som arbeider i bolsjevikkenes tjeneste er fiendt lig stemt mot dem ; arbeider kun av frykt og for å kunne holde liv i sig og sine. De arbeidsvilkår og den lønn som

Vidkun Quisling

52

bys dem er ikke sådan at de kan ha nogen glede eller særlig interesse av sitt arbeid. Og disse forhold er med årene snarere blitt verre enn bedre . De nye fagfolk og de arbeidere som skyves frem i administrative og tekniske stillinger, savner som regel tilstrekkelig utdannelse eller forutsetninger, dels gripes de også ofte naturlig av de samme « overklassetendenser » som de gamle, og med samme ringe utsikt til å få dem tilfredsstillet. Også bolsjevikkene er omsider begynt å forstå at dette kadreproblem er et livsspørsmål for dem .

At de

fremdeles vil løse det på bolsjevikkmanér, som de brau tende sier, lover ikke godt.

III. Handel.

Også handelsomsetningen er nu for størstedelen på det offentliges hender.

Utenrikshandelen som bekjent

helt statsmonopol. * )

Av den indre handel drives efter offisielle opgaver nu 99 procent av en gros-handelen og 90 procent av de taljhandelen av staten eller kooperativt.

Mest koopera

tivt, men som forholdene er i Russland , blir også koope rativene faktisk statsinstitusjoner.

* ) Russlands andel i verdenshandelen utgjorde i 1913 ca. 3.5 procent, i 1930 ca. 1.9 procent. Russlands eksport verdi i 1913 ca. 1500 millioner rubel, i 1930 ca. 1000 millioner rubel.

Økonomiske område

53

Den privathandel som er igjen , er vesentlig bøn denes torvhandel, og annen omsetning av matvarer og manufaktur på steder hvor det offentlige ennu ikke har maktet å overta handelen .

Efter å ha vært omtrent drept under revolusjonens første år , skjøt privathandelen igjen op som sopp da omsetningen blev nogenlunde frigitt ved innførelsen av den nye økoz. omiske politikk ( NEP ) 1921–22. De me toder som senere er anvendt for igjen å bringe privat handelen ned , burde studeres av de mange håndver kere og handlende som i vårt land er troskyldige og naive nok til å traske efter en revolusjonær marxistisk arbeiderledelse . Resultatet av det offentliges monopolisering av den indre handel er ikke tilfredsstillende. forsyningen klikker.

Fordelingen og

Det er således et ikke sjeldent fe

nomen , tross all mangel, at veldige mengder av levnets midler ødelegges på grunn av skjødesløs behandling un der transport og lagring. Omsetningen arbeider med langt større

driftsom

kostninger enn vanlig i privathandel. At betjeningen ikke har nogen interesse av å selge, sier sig selv ; og kun dene må ofte med bitterhet føle at de eksisterer for handelsfunksjonærene og ikke omvendt.

Publikum må

også ta hvad de får, og nøie sig dermed , enten kvaliteten er god eller dårlig.

Utvalget er lite eller ingenting.

For alle nødvendighetsartikler kreves nu i koopera tivene rasjoneringskort, og rasjonene er en beleirings ra sjoner, både for mat og klær.

Rasjoneringen er forår

saket av mangel. Men det er spørsmål, om det ikke også

Vidkun Quisling

54

er et nødvendig attributt til det marxistiske system . Hvorledes skal man ellers få oversikt over behovet ?

Dertil kommer at den privathandel som er igjen, og som på sine steder og til sine tider allikevel kan være ganske betydelig ( i flere industristrøk er selv arbeiderne nødt til å gjøre en fjerdepart eller mer av sine innkjøp hos privathandlere ), den er så vanskeliggjort av store skatter og andre hindringer, at dens priser drives vold somt i været, rent bortsett fra varemangelen. forhold øker veldig leveomkostningene.

Dette

Verst går det

naturligvis ut over de mange stakkarer som er berøvet stemmerett og dermed rasjoneringskort, og således er henvist til å skaffe sig alle sine fornødenheter gjennem privathandelen .

Men vil man se den marxistiske handelsomsetning i sin realisme, skal man studere livet ved matutsalgene og manufakturbutikkene i de store byer. hvem man mest skal beklage.

Man vet ikke

Enten folket som står i

timevis i kø for å få sin kummerlig tilmålte lodd .

Eller

betjeningen som må henge i hver dag verre enn i den verste julesjau. Realisasjon til underpris, slik forklarte en bolsjevikk dette fenomen for en utenlandsk turist.

Vi vet bedre :

uorden , krigsrasjonering, fordyrelse

av varene, og mangel på de nødvendigste ting, det er hvad karakteriserer den kommunistiske ordning av go denes fordeling.

Økonomisko områdo

55

IV . Pengevesenet. På pengevesenets område er resultatet ennu mindre tilfredsstillende. De fleste grener av det russiske næringsliv lever i større eller mindre grad på staten , og de almindelige statsinntekter strekker ikke til til å dekke næringslivets underskudd.

Heller ikke statens brennevinshandel som

dog innbringer omkring et par tusen millioner kroner om året.

Den socialistiske stat må derfor hjelpe sig med

et tarvelig kapitalistisk middel :

seddelpressen , og for

igjen å innskrenke seddelmassen :

tvangslån.

Rubelen gikk som bekjent til bunns flere ganger i revolusjonens første år . Den er nu på god vei til å gjøre det ennu en gang.

Rubelens pari kurs

oprettholdes

fremdeles som en tvangskurs, og bolsjevikkene gjør også fortvilede anstrengelser for å holde eller endog senke det offisielle prisnivå, hvorav alt avhenger. synes som taket glipper.

Men det

Privathandelens priser er for

lengst i stadig stigning, og rubelens verdi mellem brødre er bare en brøkdel av gullverdien .

Gjennemsnittlig lig

ger prisnivået minst dobbelt så høit som hos oss, og for mange nødvendighetsartikler går det i privathandelen op til det mangedobbelte. En ny rubelinflasjon er således i full gang og vil bli mer katastrofal enn de som har gått forut.

De første

inflasjoner foregikk under borgerkrigen eller i umiddel

Vidkun Quisling

56

bar forbindelse med den .

Den nye inflasjon kommer

derimot som et resultat av mange fredsårs marxistiske opbygningsarbeid.

Det resultat er vanskelig å bortfor

klare. Man kan gjøre sig forskjellige hypoteser om hvad denne forklaring vil gå ut på hvis skandalen ikke len ger kan skjules.

Men man tør være overbevist om at

ens formodninger vil bli overtrumfet i dristighet.

Privatbanker finnes ikke mer i Russland.

Under

den nye økonomiske politikk blev oprettet en rekke pri vate gjensidige kredittselskaper. Men de er nu likvidert, og på russisk vis.

Derimot legger bolsjevikkene megen

vekt på offentlige sparekasser for å få kapital ut av fol ket uten å trykke for meget pengesedler. hell.

Men med lite

Summen av de samlede innskudd er tross høi

rente likefrem latterlig for et land som Russland.

Folk

har ikke penger ; og ennu mindre har de tillit til sitt styre.

Bankkrakkene i Norge har vært ille nok og har gitt godt stoff for politisk propaganda , som vel fortjent. Men hvad skal man da si om det som folket i Russland har vært og er utsatt for ?

Det var ikke bare kapitali

stene, men mange småfolk , mange ensomme gamle , man gen stakkar som hadde slitt hele sitt liv , som så sine spareskillinger og eneste eksistensmidler gå, da bolsje vikkene tok bankene og rubelen gikk ad undas. Og siden, hvor mange millioner blev ikke de rus

Økonomisko omride

57

siske bønder sittende igjen med i papirrubel som bol sjevikkene betalte dem for deres varer og arbeid og så gjorde verdiløse ? Senere har bolsjevikkene årvisst trukket penger fra befolkningen , og især fra arbeidere og funksjonærer, også ved svære lån, i navnet frivillige, i virkeligheten tvungne. Da pengenes verdi er stadig synkende, er også dette en strek mot folket.

Bolsjevikkregjeringen trenger valuta til sine innkjøp i utlandet, til virksomheten der og som reserve . Denne valuta skaffer de sig vesentlig ved sin eks port, og da de helt kan regulere importen er det mulig for dem å holde en slags betalingsbalanse. På den annen side setter rubelens synkende verdi og den omstendighet at de kan operere med alle sine resurser som en økonomisk enhet, dem i stand til uten vanskelighet å drive dumping i utlandet. De mest skade lidende ved denne trafikk må vel sies å være de russiske arbeidere som betales i papirrubel, og igjen det russiske folk som ser sendt ut produkter som de selv sårt kunde trenge.

V. Transport.

Post, telefon, telegraf.

Disse områder har i og for sig mindre interesse, da ordningen stort sett er den samme som hos oss og i mange andre land. Det er staten som driver det ( i Russ land også skibsfarten ).

Vidkun Quisling

58

Jeg vil bare nevne at disse områder frembyr de mest slående eksempler på revolusjonens ødeleggelser og på hvor vanskelig gjenreisningen er i et marxistisk sam fund.

Jernbanene for eksempel er

fremdeles ikke i

stand til å tilfredsstille transportbehovet.

Og hvad flod

trafikken angår, som spiller slik stor rolle i Russlands næringsliv og som her er nasjonalisert, så er den ennu ikke kommet op til halvparten av før krigen .

Bondespørsmålet

ondespørsmålet er det viktigste spørsmål i Russland. B30 80 procent av befolkningen er bønder, og bolsje vikkrevolusjonen var også 80 procent en agrar-revolu sjon .

Jordproblemene i Russland ligger ved roten av

den politiske situasjon.

Prøven på russisk statskunst er

i hvilken grad den har løst disse problemer. For å forstå bondespørsmålet i Russland, er det nød vendig å gjøre et kort historisk tilbakeblikk .

I. Litt historikk .

Så lenge vikingene hersket i Russland var de russiske bønder frie.

Vikingene hadde sine treller som hjemme

i Norge, vesentlig krigsfanger.

Men folket var fritt og

kunde følge sin vandre- og flyttelyst. De var ennu halv veis nomader.

Det var den siste viking på Russlands trone, og en skrøpelig viking var det, Fjodor, stavnsbåndet i Russland.

som i

1597 innførte

Hensikten var å stoppe bøn

denes vandringer som nettop da kom særlig på tvers av

Vidkun Quisling

60

statens og herremennenes økonomiske og militære inter

esser . Av dette stavnsbånd utviklet sig så litt efter litt liv . egenskapet og bredte sig mer eller mindre over hele det russiske rike. Bøndene blev betraktet som et tilbehør til jorden . Antall «sjeler» bruktes som mål på jordeiendom . menes størrelse.

Det er vel kjent at livegenskapet i Russland først blev ophevet i forrige århundre, omtrent samtidig med negerslaveriet i Amerika.

Reformen forbindes

særlig

med Alexander 2's bekjente manifest av 1861 , men er ellers resultat av en rekke foranstaltninger som fordeler sig så å si over hele århundret. Denne bøndenes frigjørelse løste på ingen måte en delig bondespørsmålet, likeså litt som slaveriets ophe velse i Amerika løste negerspørsmålet.

Bøndene måtte

avbetale den jord de fikk sig overlatt, og de fikk for lite jord.

De skulde hatt den jord de tradisjonsmessig

selv brukte, men i virkeligheten blev de forfordelt. Dette satte både ondt blod, og de var nødt til å bygsle jord hos godseierne eller til som før å arbeide hos disse, begge deler på slette vilkår. Likesom i Danmark for 150 år siden, bodde bøndene ( med enkelte undtagelser )

i

landsbyer ;

eide i hver

landsby jorden i fellesskap og fordelte skiftevis de en kelte teiger til de forskjellige hushold , mens beiter og skog var almenning.

Dette system kaltes mir -systemet.

Ingen var på denne måte interessert i å gjøre noget sær

Bondospørsmålet

61

lig ut av sine jordlodder, da disse ved næste fordeling kunde komme på andre hender.

Ved hver nyfordeling

blev også loddene mindre på grunn av øket folkemengde. Husholdene blev mer og mer forarmet. skarpere.

Jordhungeren

Den jord som hvert enkelt hushold fikk sig

tildelt var heller ikke samlet, men kunde være fordelt i en 30—40 strimler rrndt om på hele landsbyens eien dom.

Disse uheldige driftsforhold og mange andre agun stige omstendigheter gjorde at de russiske bønder også i begynelsen av vårt århundre fremdeles stort sett levet under de vanskeligste kår.

Jordbruket stod på et pri

mitivt standpunkt ( treplogen var ennu den almindelige ), jordens avkastning var liten, og bøndenes kulturnivå sørgelig lavt.

Og ved siden av sig hadde de herremen

nene og godsene hvis jord var så meget mer fristende, som den så lett kunde innlemmes i landsbyens jordplan uten at det blev slagsmål om byttet. Bøndene var således både ved det halvt socialistiske landsbysystem , og ved sine utilfredsstillende kår som de ikke så muligheten til å bedre , vel forberedt for revolu sjonen .

Tsar-regjeringen søkte særlig efter at den var skremt av revolusjonen i 1905 - å råde bot på disse tilstander ved kolonisasjon, bl. a. i Sibir ; ved utvikling av jord bruket ; ved å lette bøndene opkjøp av jord fra godsene ; og fremfor alt ved å søke å bryte fellessystemet og gjøre bøndene til uavhengige selveiere av sine bruk , idet disse blev utskiftet som sammenhengende gårder.

Vidkun Quisling

62

Denne siste foranstaltning

gjorde

stor

fremgang,

bragte flere og flere bønder til velstand , og vilde, hvis den var blitt fortsatt, sannsynligvis reddet Russland fra revolusjonen.

Men sjelen i det arbeid, førsteminister

Stolypin , blev drept, og siden kom verdenskrigen.

II. Bolsjevikkene tar makten . I 1917 var det russiske samfund fullstendig desorga nisert av verdenskrigen og den første revolusjon.

Bøn .

dene begynte allerede under Kerenski i stor utstrek ning å ta sig til rette og bolsjevikkene gjorde bonde massenes ennu ustillede jordhunger til sin sak .

De øv .

rige partier søkte å holde bøndene igjen og vilde utsette jordspørsmålet til parlamentarisk behandling.

Men bol.

sjevikkene opmuntret til plyndringen av godsene, og satte lovens stempel på den.

Denne uimotståelige folke

reisning sammen med krigstrettheten, som også bolsje vikkene utnyttet, var det som løftet dem i salen .

« Jord

og fred ! >>

Bolsjevikkene benyttet altså sitt fedrelands

nødstil

stand under en krig til å starte den sociale revolusjon . Det kan være delte meninger om trekk .

dette politiske

Men det kan muligens være av interesse å nevne

at selv Napoleon, Russlands fiende , vek i sin tid tilbake for å bruke dette som et krigsmiddel.

Under sitt tog

mot Russland i 1812 kunde han ved å ha proklamert

Bondespørsmålet

63

bøndenes frihet ha reist den største del av det russiske folk mot det selv, og derved kanskje vunnet krigen . Fra en mengde landsbyer bad bøndene ham om det. Men Napoleon visste av erfaring hvad en social revolu sjon er for noget. I betraktning av de redsler som vilde være følgen av å slippe løs disse rå og ukultiverte mas ser , avslo han, krigsguden , å bruke et sådant middel mot sine fiender .

Allerede dagen efter at bolsjevikkene var kommet til makten , utgav de dekret om jordens nasjonalisering. Eiendomsretten til all jord gikk formelt over til staten . Men bruksretten og den faktiske eiendomsrett til det meste av jorden tok bøndene, om de enn således på en måte alle var blitt statens leilendinger.

De fortsatte med det samme mir -system som før, kun nu med mere jord til sin rådighet. Det var omkring 500 millioner mål jord

som gikk over på bøndenes

hender fra de 150 000 godseiere, fra kirken og den kei. serlige familie. fikk jord.

Mange tidligere jordløse dagarbeidere

Og antall bruk økedes fra en 16 millioner

til omkring 25 millioner.

III. Krigskommunismen . I den tid som så kom, hadde bolsjevikkene ikke penger og ikke industrivarer til å betale bonden for hans varer.

Både pengevesen og industri hadde de rui.

Vidkun Quisling

64

nert ved revolusjonen .

Men mat måtte bolsjevikkene

skaffe til den Røde Armé og til byenes arbeiderbefolk . ning.

De måtte derfor ta levnetsmidlene med makt fra

bøndene. Væbnede rekvisisjonskolonner gjennemstreifet landet, og bøndene på sin side satte sig efter evne til motverge.

Fri handel var forbudt.

Alle overflødige

produkter måtte bøndene uten erstatning levere staten . I denne kamp

søkte bolsjevikkene støtte i

lands

byenes proletariat som de organiserte i komitéer, hisset på de mere velhavende bønder.

og

Disse blev nu

plyndret og brandskattet i sin tur, som tidligere gods eierne.

Flere hundre millioner mål gik over fra de vel.

havende bønder til de fattigere. blev utjevnet.

Vilkårene i landsbyen

Samtidig var landsbyene imidlertid også tvunget til å avgi folk og hester til den Røde Armé, og bøndenes misnøie slo ut i tallrike reisninger.

Det var bare den

tåpelige politikk som de kontra -revolusjonære førte, og bøndenes frykt for igjen å miste jorden, som gjorde at de ikke samlet reiste sig mot bolsjevikkveldet og avgjorde borgerkrigen til de hvites fordel. Men da borgerkrigen var slutt, og store deler av Rusland samtidig blev rammet av misvekst, resulterte denne bolsjevikkenes bondepolitikk i en fryktelig øko nomisk krise.

Bøndene sådde ikke mer enn til eget

behov, og husdyrenes antall sank katastrofalt.

Hele

landbruket gav ikke halvparten av hvad før krigen. For å redde revolusjonen blev Lenin i 1921 nødt til å inn føre den såkalte « Nye økonomiske politikk » , d . v . s. gå tilbake til privatkapitalistiske metoder.

65

Bondospørsmålet

IV . « Den nye økonomiske politikk » . Bøndene kunde nu fritt selge og kjøpe.

Istedetfor

rekvisisjon blev innført en bestemt jordskatt ; først i varer, siden i penger. Trykket på de velhavende bønder løsnet. Leie av arbeidshjelp og av jord blev tillatt. Så rikt og primitivt er Russland og så overlegen er den individualistiske ordning, at mer skulde ikke til for at landbruket hurtig begynte å komme sig igjen efter at hungerårene 21–23 var overstått. Bøndene følte sig som seierherrer.

Talte man med

en russisk bonde i den tid , smilte han overbærende over

bolsjevikkene.

Og

om

revolusjonen

blev

sagt :

« Kom den kjørende til landsbyen, denne revolusjonen. Så sig omkring.

Snudde hesten , og kjørte tilbake til

byen.» De skulde ta feil.

Bolsjevikkenes politikk på landsbygden var nemlig rettet mot to ting. 1)

En negativ. Å hindre at der opstår en fri, vel.

stående bondestand, som ved sine naturlige kapitalist iske og konservative tendenser vilde sette organisasjo nen av det kommunistiske samfund i fare. 2)

En positiv .

Å utvikle forbindelsen mellem pro

letariatet på land og i by, og organisere landbruket på kommunistisk grunnlag slik at byene sikres mat og indu strien råstoff.

Parti- og sovjetfunksjonærene på landet var omtrent 5- Quisling.

Vidkun Quisling

66

utelukkende innstillet på disse opgaver og lite på å bedre kårene for landbefolkningen. Den nye økonomiske poli tikk var, som Lenin sa, bare et skritt tilbake, for å ta to skritt frem .

For å opnå disse mål fortsatte bolsjevikkene med å anvende den gamle romerske regel : splitt og hersk !

De

hadde laget en klasseinndeling av bøndene i tre klasser : 1 ) velstående bønder, de såkalte kulakker , hvilket betyr « knyttnever » , altså nærmest kakser ; 2 ) småbrukere, på russisk mellembønder ; 3 ) eiendomsløse. op følgende taktiske regel : løse ; alliere sig med

Og Lenin satte

«Basere sig på de eiendoms

småbrukerne ; ikke et øieblikk

glemme kampen mot kulakkene.»

Hovedmidlet ellers

til å trekke landsbygden inn i kommunismen skulde være kooperasjonen. Nu må man ikke tro at disse så berømte kulakker er særlig store kakser. Å ha tre kuer er nok til å bli regnet for kulakk .

Ellers er en kulakk nærmere bestemt en

bonde som har besetning og redskap til en verdi av en 800 à 1000 rubel eller mer, og som har råd til leilighets vis eller stadig å leie arbeidshjelp eller jord av andre bønder som ikke bruker sin lodd. nevnt, formelt av staten .

All jord eies, som

En mindre del forbeholder

staten sig selv. Men den meste jord er overlatt bøndene og fordeles av landsbyenes jordråd i lodder til hver familie, efter dennes størrelse, gjennemsnittlig ti mål pr. hode ; men må ikke kjøpes eller selges. Av de 25 millioner bruk i Russland regnes en 10 procent å være

Bondespørsmålet

67

kulakker, 50—60 procent småbrukere, og 30—40 pro cent eiendomsløse eller utarmede.

Bolsjevikkenes klasseinndeling av bøndene kan for øvrig ikke godtas uten anmerkninger. Det riktige er vel at den naturlige utvikling i den russiske landsby

( som nu startet på nogenlunde like

grunnlag) fører til en splittelse av bondestanden , ikke i tre, men i to klasser.

På den ene side de driftige, dyk .

tige og heldige bønder som

efterhånden arbeider sig

frem , legger sig til beste og øker sitt bo.

På den annen

side de dovne, udugelige og uheldige, uten makt til å bruke sin jord og nødt til å selge sitt arbeid til de mer velstående. Bolsjevikkene ser sin opgave i å hjelpe disse svake bønder mot de sterke, Lasarus mot den rike bonde . Opgaven vilde være sympatisk, hvis den blev tatt med fornuft, og hvis det ikke bare altfor ofte blev å hjelpe den uverdige mot den verdige, og å starte en klassekamp som ikke er nødvendig, for alle bønders interesser er dog felles.

Lenin hadde nøie studert disse spørsmål og var på det rene med at denne klassekamp uvegerlig vilde ende med landsbyproletariatets nederlag, hvis de var henvist til sig selv i landsbyen, og selv om bolsjevikkene hjalp dem så meget de kunde.

Derfor gjaldt det å alliere sig

med den store masse av bøndene som ennu ikke er så skarpt differensiert.

Erfaringen har tydelig vist

taktisk riktige i dette resonnement.

det

Det er denne mel.

Vidkun Quisling

68

lemgruppes vaklende

holdning som har vært avgjø

rende, både under borgerkrigen og i senere kriser. Efter et par års Nep -politikk begynte bolsjevikkene imidlertid å bli redd for den fart som utviklingen i landsbyen tok . sieres.

Landsbyen begynte igjen

å

differen

Kulakkene, som er avgjort bolsjevikkfiendtlige,

vokste sterkt i antall og inflytelse.

Mer og mer blev

bolsjevikkene nødt til å vende sin opmerksomhet mot landsbyen , hvis problemer de hittil nærmest hadde latt ligge.

V.

Reaksjon . Det opstod en venstreopposisjon i partiet, ledet av Trotsky, som vilde at bøndene skulde kverkes igjen, hurtig og grundig . I utlandet, og delvis også i Russland, er man ofte av den opfatning at Trotsky forfektet et mer moderat standpunkt enn den ledende bolsjevikkfraksjon . Det er en misforståelse, formentlig fremkalt av det bare faktum at han var i opposisjon . Trotsky måtte imidlertid forsvinne.

Det var ikke

plass til ham og Stalin på én gang. Muligens også at Sta lin forsåvidt hadde rett som bolsjevikkene i 1925, 26, 27 ikke ennu hadde krefter til å rette et hovedangrep mot bøndene. Men trykket på de velhavende bønder blev dog sta dig øket, og efterhånden så Stalin sig nødt til å prakti sere Trotskys program , ja, ennu mer ytterliggående enn selv Trotsky hadde tenkt sig det, og slik at der i partiet

Bondespørsmålet

69

i sin tur er opstått en sterk høireopposisjon som vil lette vilkårene for det individuelle jordbruk. Bolsjevikkene var imidlertid tvunget til å gripe så skarpt in på landet for i det hele tatt å skaffe mat til byene uten å opgi det bolsjevikkiske

system.

Statens

økonomi tillot nemlig ikke å betale full pris for kornet, hvilke priser dessuten vilde forøket bøndenes velstand farlig.

På den annen side var bøndene kommet til kref.

ter og vilde ikke godvillig gi fra sig sitt korn til statens priser, særlig i betraktning av de stadig voksende skatter og de høie priser som staten holdt på industriproduktene. Bøndene boikottet bolsjevikkstyret.

Efter en vanskelig kornkampanje i høsten 1929

situasjonen

så

1928–29 var

skjerpet at makthaverne

måtte vende tilbake til de gamle rekvisisjonsmetoder fra krigskommunismens dager.

Ved å bruke alle

mulige

maktmidler presset bolsjevikkene de nødvendige ti milli oner tonn korn ut av bøndene efter en pris av 6 rubel for 100 kg, mens prisen i det fri marked var optil 10—15 ganger større.

Bøndene blev pålagt å levere så og så

meget, hvad enten de hadde det eller ikke.

Det mang

lende måtte de enten skaffe sig ved å kjøpe til over pris, hvad i sig selv var ulovlig.

Eller de blev sendt i

fengsel, forvist eller skutt, eller ilagt ruinerende bøter. Samtidig blev de mer velstående bønder skattet sønder og sammen , mens de fattigste bønder blev fritatt for skatter og fikk økede lettelser i form av kreditt og hjelp med såkorn og maskiner.

Vidkun Quisling

70

VI. Kommunistisk fremstøt på landet. Når bolsjevikkene igjen våget en slik brandskatning av bøndene, så var det fordi de var nødt til det, og fordi de mente tiden var kommet til for alvor å erstatte det individuelle jordbruk med det system som det marxist iske program forutså. gende :

(1)

Dette nye system gikk ut på føl

Kjempemessig utvidelse av organisasjonen

av statsgodser; ( 2 ) samling av de små og splittede bonde bruk i store sambruk hvor man skulde nyttiggjøre sig moderne maskiner og driftsmetoder ; ( 3 ) tilintetgjørelse av de velstående bønder, kulakkene, ved å utelukke dem fra sambrukene, konfiskere deres eiendom, og forvise dem selv og deres familier.

For å forstå den tvangssituasjon som bolsjevikkene her er i, må man vite at den veldige økning av brukenes antall ved revolusjonen, og utjevningen av deres

stør

relse, har medført en voldsom innskrenkning av den mengde landbruksprodukter som byene kan regne med , selv om den samlede produksjon er blitt nogenlunde den samme som før krigen. I 1929 blev således den sam lede kornproduksjon anslått til 78 millioner tonn mot 82 millioner tonn før krigen . Men derav blev henholds vis 68 og 61 millioner tonn absorbert av landsbygden. Til byene og eventuell eksport blir således ikke dispo nibel mer enn 10 millioner tonn mot 21 millioner før krigen . Da befolkningen i byene er øket over tyve pro

Bondespørsmilet

71

cent, forstår man det blir knapt om brødet, og at korn eksporten som før krigen utgjorde op til 14 millioner tonn , for en vesentlig del er bortfalt. Hvis bolsjevikkene ikke skulde slippe de individual istiske og kapitalistiske krefter

løs

på

landsbygden ,

hadde de derfor knapt nogen annen vei å gå enn den de valgte. De håper på den måte å kunne øke landbrukets produksjon , og således skaffe det nødvendige korn og andre levnetsmidler.

Jordbrukets avkastning står jo i

Russland umåtelig lavt for eksempel sammenlignet med norske forhold .

Det skal ikke gjøres så meget, før det

blir bedre. Vår fattige jord gir to og tre ganger så meget pr. mål som den rike russiske. fem ganger så

Vi har forholdsvis fire

meget av produktive husdyr, og våre

kuer melker dobbelt så meget som de russiske. Et rus sisk gjennemsnittbruk med en familie på 5–6 personer og en 50—60 mål har gjerne et budgett på ikke mere enn et par hundre rubel i året.

Vil denne bolsjevikkiske bondepolitikk føre frem ? Et foreløbig resultat var iallfall en forferdelig des organisasjon av det russiske landbruk.

Den overdrevne

iver hvormed bolsjevikkene søkte å gjennemføre denne sin politikk utover landet, holdt på å bringe hele bolsje vikkstyret ut i avgrunnen . Gjæringen ute på landet for plantet sig til den Røde Armé, som for en vesentlig del består av uniformerte bondegutter, og således er en re fleks av landsbyen. efter og bremse.

Centralkomitéen blev nødt til å gi

Vidkun Quisling

72

Imidlertid , gjort sak står ikke til å endre.

Klasse

kampen raser på landsbygden verre enn nogensinne. Store verdier er ødelagt, blandt annet ved at bøndene slaktet ned sine besetninger da de blev tvunget inn i sambrukene. Den kjøttmengde som man kan regne med for byene er således blitt redusert til under en tredje part av før krigen. Videre er de individuelle brukere som ennu har meget over halvparten av jorden , blitt skremt og har ingen interesse av å avle mer enn de selv har bruk for. Bolsjevikkenes tilbaketog i bondepolitikken betegner heller ikke nogen egentlig kursforandring.

Det er en

taktisk manøver fordi de merket at de foreløbig hadde rodd sig for langt ut. samme.

Deres endelige mål forblir de

Bøndene tvinges ikke lenger direkte med makt

inn i sambrukene.

Man socialiserer ikke lenger deres

høns, griser og redskaper.

Man er blitt noget forsik

tigere med hvem man regner for kulakk.

Men disse

blir fremdeles forfulgt, deres eiendom inndradd, og de selv og deres familie jaget hjemmefra. Det er ti procent av bøndene det, og de flittigste og driftigste. Med familie flere millioner mennesker.

Hvad seender

statsgodsene imponerende.

angår Det

så

er

finnes

de

i

mange

statsgodser

million, ja, på to millioner mål akerland.

hen

på

en

Innen to år

er det meningen at de tilsammen skal omfatte en aker flate større enn Kanadas.

Foreløbig er det omkring

fem tusen godser på tilsammen 30 millioner mål. Mange

Bondospremilet

73

av dem er forsøkt moderne organisert som rene korn fabrikker . Men da statsgodsene iår tilsammen er bevilget av statskassen 856 millioner rubel og ventes å levere 108 millioner pud ( 1 pud = 16.4 kg ) korn à 1 rubel, må man ha lov til også her å sette et spørsmålstegn.

Hvad dernæst angår sambrukene så opgis de nu å omfatte 30—40 procent av landbruket, og målet er 100 procent minus statsgodsene. En norsk bonde vil ikke kunne lese om ordningen av sambrukene uten å trekke på skuldrene eller smile båndet, men samtidig også fylles av takknemlighet for at han bor på denne side av Østersjøen.

For Russland

er det imidlertid ikke så underlig som det kan høres ut for oss. Man må huske at det jordsystem som eksisterte og eksisterer i Russland faktisk er sameie av jorden, om ikke av buskap og redskap.

Og også under det gamle

styre var det mange landbruksøkonomer som anså sam bruk

med

moderne

driftsmetoder som den beste fort.

settelse av det herskende system .

Det må også innrøm

mes at de naturlige forhold i Russland

ligger særlig

godt an for et industrialisert jordbruk . Men dertil kreves igjen masser av brukbare ledere, og for bøndene selv er det slaveriet op igjen.

Som styre

settet i Russland er , forstår man at det blir ikke den. slags frie sambruk som en eller annen enfoldig annen sekt vil lage på broderkjærlighetens basis.

Men her er

det en uinnskrenket politisk -økonomisk statsmakt som tar bøndene i sitt jerngrep, gir detaljerte bestemmelser

Vidkun Quisling

74

for arbeidsordning, liv og økonomi, og tvinger det efter hånden igjennem . Og for staten blir det nye utgifter.

Av statskassen

har sambrukene iår fått omkring 800 millioner rubel foruten 400 millioner rubel i eiendeler tatt fra kulak . kene.

Bolsjevikkstaten levde før for en stor del på bøn

dene, hvorledes skal det gå, når nu også bøndene blir parasitter på staten ? Det er heller ikke sikkert at sam brukene er så meget mer villige enn de individuelle bønder til å gi fra sig sitt korn til underpris.

Erfaring

hittil synes næsten å tyde på det motsatte. Fellesdrift av jord har som system overalt ellers i verden vist dårlige resultater. Man må vel tenke at det også i Russland bare blir et overgangsstadium til mo derne metoder med kooperasjon mellem selveierbruk . Før krigen var i Russland den samme utviklingsprosess i god gjenge som i sin tid førte det danske landbruk fra stavnsbånd og fellessystem frem i første rekke.

Ved å

stoppe op for denne naturlige prosess, og ved å ruinere de foretagsomme individuelle jordbrukere, fører bolsje vikkene en politikk som nærmest må betegnes som re aksjonær.

Om nogetsteds har den bekjente engelske

kritikk av socialismen anvendelse her :

An attempt to

legislate unsuccessful men into success, and successful men out of it. Som reaksjonær karakteriseres denne politikk også av høireopposisjonen i Russland, som likefrem har sagt at bolsjevikkpartiet er bondeflåere og behandler bøndene verre enn de verste herremenn og fogder nogensinne har gjort.

Bondespørsmålet

75

Men den skarpeste dom over denne politikk ligger kanskje i hvad en sibirisk bonde sa til mig :

« Vårt ar

beid er blitt vår fiende. »

Jeg har behandlet såvidt utførlig gangen i bonde spørsmålets

utvikling under

den russiske revolusjon,

både fordi det er vesentlig til forståelse av revolusjonen , og også fordi jeg mener det har betydning for våre for. Man vil innvende at forholdene i Russland er så

hold.

helt anderledes enn i Norge . Dertil kan svares at et re volusjonært styre i Norge vilde komme til å måtte drive en

lignende

bondepolitikk som i Russland, ikke bare

fordi dette er marxisme, men også fordi at en revolu sjonær utvikling har sin egen , ubønnhørlige logikk .

Sociale område

en sociale hovedopgave som kommunismen setter sig,

DO er som bekjent å skaffe like betingelser for alle. Kravet om social rettferd er kjernen i socialismen , og socialismens kraftigste appell til massene. Vi skal i dette avsnitt se litt på hvorledes det står til i Russland med den sociale likhet og rettferdighet.

Det faktum som først springer i øinene er at bolsje vikkene ikke har søkt å opnå denne likhet ved å utjevne kløften i samfundet ; ved å løfte dem som er uheldig stillet, op til dem som er i heldigere kår.

Men ved bru

talt å snu op og ned på det hele efter først å ha latt proletariatet « stjele det stjålne» , plyndre dem som hadde noget og dele

deres

eiendom

mellem sig.

Det mest

iøinefallende ved denne sociale prosess var at proleta riatet, og dettes førere og påheng, tok i besiddelse alle hus og leiligheter; kastet de tidligere besiddere ut (hvis de ikke drepte dem ) , eller i høiden overlot dem et

en

kelt innskrenket rum eller en kjeller ; skiftet bohavet mellem sig og etablerte sig i leiligheten, som regel en familie i hvert rum .

Da soldatene delte Jesu klær, var

Socialo omrido

77

de så omtenksomme at de kastet lodd om kappen for ikke å ødelegge den .

Barbarene der borte i Russland

var ikke såpass ved fornuft.

De skar kostbare tepper

i stykker for å få hver sin del av byttet. Hvad der foregikk på landet ved plyndringen av god sene var ennu villere og helt eventyrlig .

Slik er den korteste vei til likhet. Men den fører til likhet i elendighet.

En kjensgjerning som en norsk

kommunistdelegat i Russland

ufrivillig

gav et beteg.

nende uttrykk for i en hilsningstale til bolsjevikkstyret, hvori han uttalte at ikke noget annet styre hadde evnet å gjøre massene til slike virkelige proletarer.

Men ikke bare det.

Men ved at samfundets lag så

å si er vendt op og ned, så det som var øverst er kommet nederst, og omvendt, er Russland falt i den motsatte ytterlighet, og dypere. Store deler av befolkningen er praktisk talt helt rettløse ; har ikke borgerlig stemmerett ; får ikke rasjo neringskort ; kan ikke bo

hvor de vil ; kan ikke få

offentlig tjeneste ; kan ikke få utdannet sine barn.

Ja,

bolsjevikkene har gått tilbake til det barbari å gjøre et menneske ansvarlig for andres forbrytelser og å la det lide for sin sociale oprinnelse. De skyter uskyldige per soner som

gissler

eller

som

repressalie,

og

lar

men .

nesker undgjelde for at deres far eller bestefar engang hadde en stilling som nu ikke passer i det kommunist iske system .

Rettferdighet !

gåes ikke i ditt navn !

Hvilke urettferdigheter be

Vidkun Quisling

78

Istedenfor likhet er faktisk etablert et fullstendig kastesystem : 1.

På toppen bolsjevikk -aristokratiet, som er en pri

viligert klasse og nyter alle mulige materielle og andre fordeler av det offentlige. 2.

Dernæst industriarbeiderne.

hovedstøtte for systemet. langt

fra

De smigres for som

Men deres virkelige kår er

på høiden med deres teoretisk priviligerte

stilling. 3.

Tredje kategori er andre arbeidere,

soldater i

den Røde Armé, dagarbeidere på landet. 4.

Fjerde

kategori er småbønder og håndverkere

som ikke leier arbeidshjelp, dernæst partiløse tjeneste menn og åndsarbeidere som finner sig i systemet. Alle andre er parias, og loven den organiserte vil kårlighet.

Likheten er forøvrig dårlig realisert også innen de priviligerte klasser.

Kommunismens teoretiske krav på likhet er som be kjent absolutt, også med hensyn til lønn .

Og utenfor

Russland ser vi at de marxistiske arbeiderpartier for ar beidernes

( ikke for partiledernes )

vedkommende

er

imot at lønnen retter sig efter arbeiderens effektivitet og likeledes imot individuelle avtaler.

I Russland der.

imot har man riktignok som regel kollektive avtaler, men også akkordarbeide, premiesystem og en langt ster kere gradert lønningsskala enn for eksempel i Norge. Den gjennemsnittlige arbeidslønn ligger omkring 50—60

Sociale område

rubel om måneden . til det tredobbelte.

79

Faglærte arbeidere kan tjene op

Mens ikke faglært arbeid og største

parten av landarbeiderne må nøie sig med én rubel om dagen eller mindre. Det svarer ikke engang til en krone dagen efter våre forhold . På den annen side er naturligvis en tilbøielighet til å utjevne lønnsforskjellen egentlig åndsarbeid .

mellem

industriarbeid

og

Sammenlignet med våre forhold

ved en sterk reduksjon av åndsarbeidets lønn. Således har efter lønnsreguleringen av 1926, f. eks. en folkeskolelærer 32—44 rubel i måneden ; middel. skolelærer 4465 ; distriktslæge 65—85 ; tannlæge eller apoteker 36—53 ; dommer 50—70 ; politimester på lan det 33—48 rubel. ( Efter sin teoretiske gullverdi er ru belen noget under to kroner .

Dens kjøpekraft er bety

delig under én krone .) Medlemmer av partiet (kommunistene ) har en mak simallønn mellem 200 og 300 rubel om måneden.

Selv

statens høieste funksjonærer. Men da de fleste har alle mulige fordeler og emoluments

( hus, lys, varme, for

pleining, bil, lægehjelp og så videre ) er de forskånet for materielle bekymringer. At de lever flott kan imid lertid ikke sies .

land er

De eneste som bruker penger i Russ

så lenge det varer

den mengde av kasse

svikere og bedragere , hvis antall stadig fornyes tross skytninger og forvisninger.

Vidkun Quisling

80

I.

Boligforhold og levekår.. De anførte lønninger gir et begrep om hvor lavt levenivået er i Russland. Men det er å merke at lønnin gene i virkeligheten blir betydelig innskrenket ved for . eningskontingenter og alle slags trekk til subskripsjoner og lån.

Det klages over at dette kan gå op til 2030

procent av lønnen . På landet er en bondefamilies budgett som nevnt gjenemsnittlig ikke over et par hundre rubel om året. Når et par helstøvler koster 40—50 rubel, forstår man hvad det vil si. Men det virkelige billede av levenivået i Russland vilde man først få ved å studere de boligforhold hvor under befolkningen lever .

På landet har forholdene

forsåvidt mindre interesse som hovedmassen av bøn . dene bor som før, og har beholdt eiendomsrett til sine hus, der forøvrig oftest er som dårlige husmannsstuer hos oss. Vender vi oss derimot til byene, blir vi slått av den sørgelige kjensgjerning, at et ordentlig hjem i vår for . stand knapt

eksisterer mer i hele

Russland.

Selv i

Moskva er det ytterst få familier som har så meget som en to- eller tre -værelsers leilighet.

De fleste må nøie

sig med ett rum og mange med en del av et rum . Gulv flaten for hvert menneske er mange steder ikke mer enn hvad man til slutt får på kirkegården .

Forestill

Dem livet under slike forhold , når for eksempel en tidli gere fem -værelsers leilighet huser en seks-syv familier

Sociale område

81

som benytter det samme kjøkken, hvor alle springer om hverandre med sine primusser ; de samme ytre rum ; og den samme elektrisitetsmåler.

Hvilke uuttømmelige

kilder til trette, intriger og leven. Heller ikke tør nogen ha det ordentlig og pent på sine rum av frykt

for

skatteinspektørene og for ikke å bli tatt for « borgerlig » . Jo mere rotet og fattigslig man har det, dess sikrere er man politisk . Sågodtsom ingen reparerer husene, og noget ved . likehold av leilighetene er knapt tale om.

Husene eies

næsten alle av det offentlige eller undtagelsesvis av ko operativer, og leien betales efter takster gradert efter vedkommende leieboers sociale stilling og lønn.

Ved

likeholdet er som regel overlatt beboerne, som ikke har midler til det, og dessuten ikke lyst på det, da de nårsom helst kan bli kastet ut. De bolsjevikkiske huskomitéer regjerer nemlig ofte aldeles vilkårlig og eneveldig.

Og det blander sig natur

ligvis i disse ting alle mulige slags intriger, misundelser, stridigheter og korrupsjon.

Vi under våre forhold har

vanskelig for å forestille oss i hvilken grad menneskene slik er i stand til å gjøre livet surt for hverandre. En del nye huser bygges, særlig arbeiderboliger. Men det holder ikke balanse med folkemengdens økning og med husenes forfall.

Myndighetene har forsøkt å op

muntre private byggetiltak. lenger.

Og bolignøden er blitt verre og verre med hvert

år av revolusjonen .

6

Men folk tror dem ikke

Quisling.

Vidkun Quisling

82

Under slike forhold og med den dårlige ernæring, er det rimelig at vodka'en ( kornbrennevinet) inntar en bred plass i de fleste russeres budgett likesom selvmord i dødsstatistikken .

Wer hat Sorgen hat auch Liqueur.

I de siste fem år er arbeidernes utgifter til alkohol øket ti ganger.

Og på landet regner man med at det,

utenom statens brennevinssalg, hjemmebrennes bare i Stor -Russland over

600

milloner

liter

brennevin om

året og brukes til det over en million tonn korn .

Statens brennevinshandel var en av hovedpunktene i de revolusjonæres agitasjon mot det gamle styre.

Og

det faller ikke få av de gamle bolsjevikker tungt for brystet at de selv for å få penger har måttet gjeninnføre et system som de i sin tid så lidenskapelig bekjempet, og som tsar-regjeringen til slutt avskaffet. millioner kroner om året innbringer

Men to tusen

som brennevinshandelen

er mange penger.

Er industriarbeidernes kår blitt bedre ved revolu sjonen ? De fleste av de arbeidere som har levet over fra før krigen vil svare :

nei!

De yngre derimot, som ikke

har sett annet enn krig og revolusjon og er blitt

op

flasket med bolsjevikkpropaganda ( og dette er nu en hel generasjon ), av dem vil de fleste svare ja.

Dertil kom.

mer kanskje for alles vedkommende en slags

tilfreds

stillelse ved å føle sig som priviligert klasse, skjønt under pisken. Fornøid med sine nuværende kår er det ikke mange

Sociale område

83

arbeidere som kan være , men de fleste har kanskje ennu ikke opgitt troen på løftene om at « socialismen » skal bringe dem bedre tider. Sannheten er at de russiske arbeideres kår tåler in gen sammenligning med for eksempel norske arbeideres. I revolusjonens første år hadde de russiske arbeidere det ubeskrivelig tungt og elendig.

Så bedredes det noget

under den nye økonomiske politikk . vanskeligere.

Nu er det igjen

De norske arbeidere har bedre hus, bedre

mat, bedre klær, bedre lønn ; langt bedre. Å til og med

ville fremstille de russiske forhold som eftertraktelses verdige er enten uvitenhet eller svindel. Arbeidets stilling er også svekket likeoverfor kapi. talen ved at denne er forenet med den politiske makt, og uaktet makten utøves i arbeiderklassens navn .

Den

bolsjevikkiske kapital konkurrerer jo med den øvrige kapital i verden . Til fremme av arbeidsydelsen benyttes også de samme metoder som forsøkes i den kapitalistiske produksjonsmåte, og som der blir så heftig bekjempet av kommunistene. Hvad arbeidsløsheten angår så er den et like stort problem i Russland som i den kapitalistiske verden. For ikke å tale om forskjellen på hvad der gjøres for de ar beidsløse i Russland og for eksempel hos oss i Norge.

I

Russland har man også funnet på et eget middel til å inn skrenke den offisielle arbeidsløshet, nemlig simpelt hen å stryke folk av listen over arbeidssøkende, eller ikke opta dem , under forskjellige, som regel politiske påskudd. Med hensyn til 7 -timersdagen forsåvidt den prakti seres, og den programmessige 6 -timersdag, er å merke at

Vidkun Quisling

84

i dette timeantall er ikke innbefattet to ekstratimer uten lønn for undervisning i bolsjevikk -politisk grammatikk og i militærøvelser. Men ikke nok hermed .

De russiske arbeidere må

finne sig i verre avvikelser fra program og offisielle nor . mer . Arbeidsdagen kan ofte bli både 10 og 12 timer . På grunn av krigens ødeleggelser og imperialismens påtrykk, som det heter. Næst den egentlige kapitalistklasse, er arbeiderklassen den samfundsklasse i Russland som har måttet ofre mest i revolusjonen ; i blod, i savn , i alt.

II. « Det nye liv . » Innførelsen av den uavbrutte 5 -dagers arbeidsuke om legger på en måte hele bybefolkningens liv. Den nye uke ordning har nemlig sløifet lørdag og søndag, slik at folks ukentlige fridag ikke er ens for alle, men fordelt over hele uken gruppevis. En familie kan således sjelden bli samlet.

Men bolsjevikkene forsøker ennu mer inngri

pende omordning av menneskenes samliv . Alle menneskelige samfund er bygget på individenes gruppering i familier.

En ordning som gir sig av livet

selv, tilfredsstiller den menneskelige natur og tjener til å utvikle de sociale følelser og vaner som er nødvendig for et civilisert samfund . Mot denne familieinstitusjon , som alle store kultur samfund har hvilet på, er det at bolsjevikkene retter sine angrep når de vil omordne det menneskelige samliv.

Sociale område

85

Hvorledes forestiller de sig dette nye samliv ? Familien som økonomisk og social enhet skal opløses i sine enkelte deler og ikke ha nogen felles arne .

Mann

og kone skal huses i hver sin hybel, og skal ikke bindes av gjensidige juridiske og økonomiske forpliktelser. Barna skal anbringes og opdras adskilt fra foreldrene, i barne hjem på det offentliges bekostning. Hvis foreldrene skul de ville besøke sine barn

det kan jo tenkes at særlig

moren føler lyst til dette — skal det ikke forbys , men bør ikke overdrives. ( Da det for eksempel nylig i planene for nogen nye barnehjem var optatt egne visittrum for mødrene, blev dette i en fremstående partiavis betegnet som « et uhyrlig foster av småborgerlig tenkemåte » ).

I

stedet skal mødrene anbefales å ofre sig for den sam fundsmessige barnepleie, hvorved de vil finne et ganske anderledes vidt og tilfredsstillende felt for den moder kjærlighet de måtte lide av. Samtidig med denne kvinnens befrielse fra stellet med sine egne barn, skal også gå hennes befrielse fra kjøk kenet, for at hun således, på like fot med mannen , helt kan ofre sig for produktivt arbeid og samfundsvirk somhet. Det ideal som foresvever disse sociale refor. matorer er da dels noget i likhet med våre felleskjøkken hus, dels store offentlige spisesteder, « kjøkkenfabrikker».

De russiske socialpolitikere er imidlertid ennu langt fra full virkeliggjørelse av disse forrykte idéer. De første forsøk på kommunistisk organisasjon av samfundet i revolusjonens begynnelse, døde bort av sig

Vidkun Quisling

86

selv.

Barnehjemsidéen strandet på pengemangel og på

de sunde meneskelige instinkter. Det er først i den senere tid at bolsjevikkene er be gynt for alvor å gjenopta disse saker . I forbindelse med flere av de store nye fabrikkanlegg organiseres således barnekommuner og såkalte

« socialistiske

byer » ,

hvor

ovennevnte planer søkes virkeliggjort.

De mange fusentaster i partiet driver nu så sterkt på denne dyptgående sociale omveltning, at Centralkomi téen har funnet å måtte bremse deres iver. Man får et inntrykk av hvorledes saken ligger an, når man i et cir. kulære av ivår ser Centralkomitéen ikke alene advare mot for hurtig og fullstendig socialisering av arbeidernes leveselt : ernæring, bolig, barnas opdragelse adskilt fra foreldrene, 0. 8. V. , men også mot administrative forbud mot individuell tilberedning av mat !

Av « kjøkkenfabrikker » er enkelte i virksomhet, og er såvidt bra at de fremvises til utlendinger. Men stort sett er ellers de offentlige spisesteder i Russland noget griseri uten like. I dårlige lokaler, ved trangt sammenstilte bord med tilsølte duker oftest av papir , sitter folk tett i tett gjerne med luer og yttertøi på, og kaster i sig maten ; mens bak stolene står andre gjester og venter utålmodig på sin tur, og på veggene lyser en eller annen rød agitasjons plakat som minner om at «den gamle verden er ødelagt ; vi bygger en ny » eller om at « uten fellesspisning ikke nytt liv » . Hvad barnehjemmene angår, så ligger de også gjen

Socialo område

87

nemgående på et lavt nivå, med enkelte undtagelser som gjerne vises frem til utlendinger.

Ens tanke går i denne

forbindelse uvilkårlig også tilbake til de titusener, ja hun . dretusenvis av foreldreløse, uforsørgede barn som man har sett streife om som ville dyr langs Russlands jern baner og på gatene og plassene i dets byer. De store skår som familielivet uten tvil allerede har lidt, har bolsjevikkene vesentlig opnådd gratis som et resultat av indirekte årsaker , særlig bolignøden . Den nød vendige betingelse for en riktig utvikling av familielivet er jo dog anstendige boligforhold som tillater en viss grad av hjemlig komfort og velvære. Hertil kommer imidlertid også at det familiens bånd som ekteskapet er, er blitt så sterkt løsnet. Videre at bol sjevikkene har bragt klassekampen inn i familien, satt de unge op imot de gamle, og tilintetgjort foreldrenes aulo ritet. Barna har direkte opfordring til å søke offentlig bi stand mot sine foreldre, hvis disse ikke skulde billige de nye radikale anskuelser.

Mange tilfelle er forekommet

hvor barn har angitt sine foreldre som kontrarevolusjo nære, og er blitt offentlig priset derfor.

Ja, det er ek

sempler på at sønner har direkte stemt for skytning av sine fedre, og at disse er blitt skutt. Det er i det hele tatt verd å legge merke til at den russiske ungdom og de russiske barn er et rent krigs- og revolusjonsprodukt. Det er nu over 16 år siden verdenskrigen brøt ut. De fleste mennesker i Russland under 25-30 år har ikke sett stort annet enn krig og revolusjon ; har i sine mot tagelige sinn fått innprentet de bolsjevikkiske prinsipper

Vidkun Quisling

88

som vi i sin tid katekismen ; får tidlig og sent høre om Russlands store misjon, og hvor herlig det allikevel er i Russland sammenlignet med de forferdelige tilstander i den kapitalistiske verden ; - og tror det fordi de ikke har anledning til å sammenligne, og fordi dette tøilesløse liv med all dets larm og skrål også har en viss tiltrekning. Undtagelsene finnes; få i byene, mange på landet. De kommunistiske ungdomsforbund og den kommu nistiske speiderbevegelse teller nu hver over to millioner medlemmer. Deres virksomhet og særlig ungdomsforbun denes opførsel er slik at «komsomolets» ( gutt i ungdoms forbundet) og « komsomolka »

( pike i ungdomsforbun

det ) lyder som skjellsord i ørene på den største del av be folkningen.

Bolsjevikkrevolusjonen

har

gitt

kvinnen

teoretisk

fullstendig likestilling med mannen i enhver henseende. Hun kan ved ekteskap beholde både sitt familienavn og sitt undersåttskap. dige kamerat.

Hun skal være mannens jevnbyr.

Men ennu deltar kvinnen i Russland

ikke meget i det offentlige liv . I partiet er således ikke mer enn 10—15 procent kvinner. Det er ikke tvil om at denne kvinne-emancipasjon har bidradd til kvinnens virkelige frigjørelse blandt den muhammedanske og

østerlandske befolkning i Russ

land som omfatter 20 millioner mennesker.

Også blandt

de russiske bønder har revolusjonen sikkert frigjort og styrket kvinnens stilling. Men det er heller ikke tvil om at denne fullstendige

Sociale område

89

likestillen av kjønnene allikevel går utover den svakere part, når denne reform som nu i Russland ikke er led saget av en virkelig moralsk aktelse for kvinnen .

« Wo Sittlichkeit regiert, regieren sie, Wo Frechheit herrscht, da sind sie nichts. » Stort sett er kvinnene de som har tapt mest ved re volusjonen ; de som lider mest under den ; føler sig minst tilfredsstilt ved den ; og er mest opsatt mot den .

III.

Almindelige betraktninger. Man skulde ha håpet at menneskene i det kommun istiske samfund er blitt mindre egoistiske, mere hjelpsom me , mere sociale. Men tvert om. I Russland kan man dø på gaten uten at noen rører sig for å hjelpe en. Menne skene tenker mer enn før på sig selv og mindre på an dre.

Puffes og knubbes i sporvogner som i livet.

den kommunistiske regel i praksis blev :

Og

« Det som er

ditt, er mitt; men det som er mitt, er ikke ditt . »

Hvor langt mer virkelig socialisme finnes ikke hos oss enn i det land som smykker sig med betegnelsen socialistisk ?

Det er systemet og ikke menneskene som

her har skylden.

Og på dets frukter skal man kjenne

treet. Kom vårt folk , som er så snildt og hjelpsomt og så lydhørt for en appell og hjelp i nød, kom de op i lig nende forhold, vilde de bli like likegyldige likeoverfor andres ulykker og lidelser , like misunnelige, like irri table .

Enhver fikk nok med å tenke på sig selv.

Vidkun Quisling

90

Kommunismen som vil være en social forløsnings lære, fører ikke til rikere utfoldelse av de edle og 80 ciale følelser.

Men dreper dem .

Det er to store bud i loven for meneskenes hand linger, både for den enkelte og for samfundene.

Det

første er selvhevdelse, utvikling av de krefter og evner Det annet er fellesforpliktelsen , kjær.

som er gitt en.

ligheten til næsten . neskelige natur .

Det første ligger mer for den men

Det annet er vanskeligere, og fører

lett til forskjell på liv og lære.

Nasjonalismen og fasc

ismen taler egoismens ærlige sprog, idet de setter hensy . net til ens eget fedreland og ens egne landsmenn foran omsorgen for fremmede folk . Kommunismen bærer kri. stelige hoveddyder på sin fane og nyttemoral i sitt hjerte, og er således disponert for hykleri. I det bolsjevikkiske samfund blir denne mangel på opriktighet ytterligere øket ved den herskende ufrihet og av frykten som sitter i de fleste. veggene

ører.

Intet er

telegraf, eller telefon.

I Russland har

sikkert; hverken brev , eller

Den ene halvpart av befolknin

gen er optatt med å utspionere, skygge og angi den annen halvpart. Og G. P. U. ( det politiske statspoliti ) har utbredt slik skrekk om sitt navn at folk ikke engang tør uttale det. pseudonymer.

« Bokstavene,» sier de, eller lignende Menneskene i Russland er henvist til å

lyve og hykle for å klare sig under skrekksystemet. De har også der en tung arv å trekke på fra fortiden .

Sociale område

Således

finner

vi

det

moderne

91

russiske

samfund

gjennemtrengt av spioneri, løgn og hykleri fra bunnen til toppen .

Makthavernes hykleri kan man se koncen

trert i deres agitasjon og politikk , i deres fredspolitikk f. eks. , og kanskje mest kynisk i de resolusjoner hvor med russiske lærde selskaper, ingeniørforeninger,

og

erkebisper ved spesielle leiligheter er rede til å over raske verden . Det er denne offentlige og private uredelighet som oprører næsten mer enn leilighetsvis, fri og freidig be kjennelse til Macchiavellis lære, og som sammen med spioneri- og angivertrafikken mer enn alt annet gjør livet i Bolsjevikk -Russland så kende.

Vi kan

socialt tungt og tryk

forstå at bolsjevikkenes uheldige behand

ling av det sociale problem for en stor del skyldes liden skapelig reaksjon mot det gamle styres århundrer lange urettferdigheter.

Vi må også

anerkjenne

deres

vel.

mente om enn mislykte bestrebelser for å bedre de la. vere befolkningslags kår i Russland, ikke minst ved en utstrakt social forsikring.

Det er kanskje slik at bolsje

vikkenes egentlige historiske misjon, foruten i ødeleg gelse av det gamle ubrukbare, nettop består i dette å vekke de lavere klasser til bevissthet og befeste deres stilling med blodig hånd. Men ellers viser det fryktelige russiske eksempel at den sociale rettferd , som vi må strebe efter både av moralske og praktiske grunner , den opnåes ikke ved

Vidkun Quisling

92

kommunistisk social revolusjon.

Ja ,

at bolsjevismens

uheldige følger i lengden i særlig grad går utover sam fundets ulykkelige, og derfor bare er å bytte den ene elendighet med en verre . Våre marxistiske og kommunistiske

agitatorer

og

presseorganer , hvis prisverdige opgave det er å revse sociale misbruk og social urettferdighet, vil likeoverfor materialet i Russland måtte føle en sann embarras de richesse .

På den annen side vil de i Russland lete for.

gjeves efter nogen resultater som kunde rettferdiggjøre de uhørte forbrytelser mot meneskelighet og moral som følger med et forsøk på å gjennemføre det kommunist iske program .

Kulturelle og åndelige område

ussland har vært og er fremdeles R. gende land.

et avsides

lig.

Det blev sent trukket inn i verdens

kulturkretsen. Kristendommen blev innført omkring år 1000, samtidig med de skandinaviske land, og Russland var den gang faktisk en skandinavisk stat med nordisk overklasse og finsk - slavisk underklasse . russere var nordmenn .

De

egentlige

Men i begynnelsen av 1200 -tallet brøt asiater inn i Russland og oprettet sitt herredømme der for tre hundre år.

Dette var en ulykke for Russland, som satte det

minst

like mange

århundrer

tilbake

i

sin utvikling.

Ikke minst ved den blodtapning og blodblanding som det bevirket også i det ledende nordiske samfundslag. Hertil kom at russerne hadde fått kristendommen og middelhavskulturen

over

Konstantinopel,

hvorved

de

isolerte sig fra den germansk -romerske kultur, hvis nær meste representant, det latinsk -slaviske Polen , dessuten blev Russlands arvefiende.

Endelig blev Russlands ve

sentlige kulturtilførsel avskåret ved tyrkernes erobring av det gresk -romerske rike ( Konstantinopel 1453 ) . Slik lå Russland langt tilbake i utviklingen.

Ennu

94

Vidkun Quisling

for et par århundrer siden blev moskovitene regnet i Europa som de rene barbarer. (omkring 1700 )

Med Peter den Store

begynte for

alvor forsøkene på å tilegne sig, særlig i materiell hen. seende, Vestens kultur.

Under Peter mest i nordisk

form , først hollandsk , engelsk, skandinavisk , senere av vekslende tysk og fransk .

Samtidig tok også et eget

indre kulturliv til å forme sig i Russland, for en ve sentlig del omkring den nasjonale kirke som blev den egentlige grunnstamme i den russiske samfundsdannelse. Og i løpet av forrige århundre utviklet sig efterhånden en virkelig selvstendig nasjonal

russisk kultur.

Men

folkets store masse var fremdeles nedsunket i dyp uvi . tenhet, og det øverste lag i samfundet blendet med en glimrende, men ofte overfladisk européisk kultur.

Ved revolusjonen blev denne lånte overklassekultur ødelagt og måtte gi plass for den likeledes importerte marxistiske idékrets.

Og det viktigste fenomen på det

kulturelle og åndelige område i våre dagers Russland er dette, at marxismen som verdensanskuelse søker å få tak i massene og å smelte sig sammen med den nasjonale russiske, og de andre nasjonale kulturer i Russland, til en ny proletarisk eller « socialistisk » kultur, hvor det nasjonale, landets egen ånd, bare skal være renningen ; mens isletten, det som gir mønstret figurer og farver, skal være den marxistiske opfatning av tilværelsen . Bolsjevismen er således ikke

bare

et

politisk -øko

nomisk -socialt system ; men et forsøk på å skape en ny

Kulturelle og åndelige områdo

kulturform .

95

Bolsjevismen er et røverherredømme, men

av filosofisk art.

Bolsjevismens

filosofi er ateisme og materialisme.

Man kan være socialist uten å være ateist eller ma. terialist.

Men en kommunist må nødvendig være begge

deler, både teoretisk og praktisk .

En virkelig religiøs

eller ikke -materialistisk opfatning er uforenlig med å være medlem av partiet.

Den materialistiske betraktning av naturen og sjele livet utvides til også å gjelde de menneskelige samfund , i en spesiell teori, den historiske materialisme, med sin lære om de økonomiske faktorers dominerende innfly. telse , om klassekampen og om kapitalismen som føder kommunismen idet den dør. Hele systemet blir således en slags enhetsforklaring av tilværelsen foregivende å bygge på videnskap og erfaring. At denne filosofi er et skrøpelig reisverk uten gulv og tak og hviler på en feilaktig betraktning av forholdet mellem våre tanker og virkeligheten, skal jeg ikke her gå nærmere inn på.

I.

Bolsjevismen som verdensreligion . Men bolsjevismen er ikke bare en verdensfilosofi. Bolsjevismen vil det hele menneske, og griper inn i alle livets forhold .

Den har derfor også en verdensreligions

egenskaper , når man tar bort fra religionen de

gud

Vidkun Quisling

96

dommelige begreper og holder sig til dens følelsesinn hold.

Man kan ikke få en mer slående demonstrasjon av dette faktum enn ved å overvære et bolsjevikkisk de monstrasjonstog.

Er det ikke som å se en gammel rus

sisk kirke -prosesjon ?

Bare at istedenfor kors og helgen

billeder smeller i vinden røde flagg og agitasjonsduker. Istedenfor salmesang klinger militærmusikk og « Inter nasjonalen ».

Istedenfor presteskapet marsjerer i spissen

for fåreflokken en håndfull bolsjevikkoryfeer.

Og iste

denfor tilfredse og velklædde folk ser man dårlig an. trukne og gjennemgående slitte og trette skikkelser. Russland er kommet fra asken i ilden. Man kan kvie sig for således å nevne bolsjevisme og kristendom i samme åndedrag.

I den grad er de hin

annens rake motsetninger. Men som alltid med de skar peste motsetninger, de har også mange dype berørings punkter. Begge er internasjonale og karakterisert ved den rolle som jødene har spillet i utarbeidelsen av deres teori, og dernæst også i dennes omsetning i praksis.

Begge er ut

gått fra en betoning av menneskenes fellesfølelse og solidaritet.

( De første kristne menigheter var som be

kjent kommunistisk ordnet. )

Begge vender de sig til de

undertrykte, og forkynner alle meneskers og nasjoners frigjørelse og likhet. Men mens kristendommen er passiv og idealistisk , er kommunismen aktiv og materialistisk .

Den lover de

undertrykte paradiset, ikke efter døden , men i livet, her på jorden ; og ikke gjennem livets forsakelse, men gjen

Kulturelle og åndelige områdo

97

nem klassekamp og borgerkrig . Og dens hovedappell er en appell, ikke til næstekjærligheten, men til menne skenes dypeste og sletteste instinkter : mord og plyn dring.

Denne blanding

av humanitære

idéer

og rov

og massakrer er det som gir kommunismen dens hver. vende makt og store slagkraft.

Men det gjør den også

ikke til en kjærlighetens, men til en hatets religion .

Kanskje ennu flere berøringspunkter enn med kri. stendommen har bolsjevismen med Islam , særlig med Is lam under Muhammed og hans nærmeste efterfølgere, da den nye lære blev utbredt med ild og sverd. Den kommunistiske bevegelse har fått et samlings punkt i Lenins person , og den trosbekjennelse kunde likefrem sammenfattes således :

Der er ingen Gud uten

verdensrevolusjonen , og Lenin er verdensrevolusjonens profet. På

kommunistiske

agitasjonsplakater

bestemt

for

Østen har man kunnet se Lenin avbildet ved siden av de andre store religionsstiftere. Det er ikke lenger kom munisme, men leninisme.

Lenins 25 bind citeres som

Koranen og Bibelen, og i de bolsjevikiske partidisku . sjoner søker partene å døive hverandre med citater.

Lenin

Det er bare den materialistiske innstilling og

de gjennemsiktige forhold som hindrer Lenin - tilbedelsen fra å anta mystiske former . Tendensen er der.

7 - Quisling.

Vidkun Quisling

98

II. Bolsjevismens moral. Den moralske lov for våre handlinger den enn lyder

hvorledes

forutsetter nødvendig et høiere vesen

enn det individuelle menneske,

og er

nettop

det

å

handle overensstemmende med dette høiere vesens vilje og hensikt. Dette høiere vesen er for bolsjevikkene verdensrevo lusjonen, virkeliggjørelsen av det socialistiske samfund, foreløbig representert ved

Sovjetforbundet.

Verdens

revolusjonen er ikke bare det som skal forløse menne skene.

Den er også moralens grunnlag.

Hvad går mot

verdensrevolusjonen er ondt.

Hvad fremmer verdens

revolusjonen, det er det gode.

Det prinsipp er gjennem .

ført selv i straffeloven .

Det er i Russland mer beten

kelig å uttale sig mot bolsjevikkstyret enn å drepe et menneske. For nasjonalismen er det høiere vesen : fedrelandet, hvis interesser blir det bestemmende. — Right or wrong, my country. For den egentlige religiøse opfatning derimot, er det et absolutt høieste vesen , guddommen , og likegyldig en ten man forestiller sig dette høieste vesen som en per. sonlig Gud utenfor verdensordningen , eller som univer sets iboende kollektive ånd. Ved å benekte dette absolutte, og basere sin moral på en blodig reisning av den åndelig minst utviklede samfundsklasse og på partidiktatur, setter bolsjevikkene sig i virkeligheten utenfor det felles menneskelige ; all

Kulturelle og åndolige områdo

99

ting flyter og det er umulig for andre å finne felles sprog med dem. Muhammedanerne deler verden i to deler : krigens bolig og fredens bolig.

Krigens bolig er hvor de vantro

holder til ; fredens bolig huser de rettroende.

I krigens

bolig er lovlig å gjøre alt for å omstyrte det vantros herredømme.

Slik

er også

for bolsjevikkene

ethvert

middel tillatt som kan tjene til å ødelegge det kapital istiske system og gagne verdensrevolusjonen alias Sovjet forbundet alias partiet alias til syvende og sist bolsje vikkene selv . Å forsøke å bygge normen for sine handlinger på et slikt grunnlag har før i tiden alltid lidt et sørgelig skibbrudd .

I Russland ser vi igjen at det har ført til

fullstendig forvirring og fordervelse både m. h. t . idéer

og seder.

Religionsforfølgelse. Det er klart at en slik militant quasi-religion som bol sjevismen ikke kan tåle andre åndelige bevegelser ved Dette er hovedgrunnen til den forfølgelse som bolsjevikkene helt siden de kom til makten har

siden av sig.

drevet mot andre åndsretninger, forfølgelser som i det siste år er blitt så ondartede, at de omsider har vakt hele verdens opmerksomhet.

Allerede straks i begynnelsen av revolusjonen op hevet bolsjevikkene enhver statsstøtte til religiøse for mål; tok en 30 millioner mål jord fra kirker og klostre ;

Vidkun Quisling

100

fratok geistligheten statsborgerlige rettigheter og nektet dem rett til å undervise ; lukket omkring et tusen klostre med en 80 000 munker og nonner . Senere, under

hungersnøden, benyttet de

anled

ningen til å lette kirkene for en vesentlig del av de kost barheter som « overtroen hadde samlet» , og fra den tid blev religionen og bolsjevikkene innviklet i stadig hår .

dere kamp. Det er bolsjevikkisk taktikk å proklamere for ver . den religionsfrihet, og så undertrykke religionen ved å undertrykke, fengsle, forvise og skyte dens utøvere ; ved å lukke kirker, synagoger , moskéer og bedehuser, rive dem ned eller omdanne dem til klubber, spisesteder, kinoer , ved å påby og understøtte antireligiøs under. visning og propaganda ; ved å sløife lørdag og søndag 0. 8. v.

Bolsjevikkene har også mange andre mere deli.

kate og behendigere midler i sitt arsenal. De kan f. eks. si til en ung pike som har en post hvormed hun ernærer sig selv og sin mor : « Vi har lagt merke til at Deres mor går i kirke. Hun må enten slutte med det. Eller De må slutte hos oss . » Religiøs og åndelig frihet i den betydning som vi for . står i Europa eller Amerika er i det hele tatt ikke ten kelig i Bolsjevikk -Russland, hvor et diktatur, ikke bare politisk og økonomisk , men socialt og åndelig, hviler på alle punkter av tilværelsen med det hårdeste og mest smålige tyranni.

Åndsfrihet eksisterer i Russland i vir .

keligheten bare for dem som tenker eller foregir å tenke som Marx og Lenin .

Et vesentlig trekk ved den bolsje

vikkiske mentalitet er forfølgelsesmani.

Og målet for

Kulturelle og åndelige område

101

bolsjevikkenes religionspolitikk, slik som det også tyde lig er uttalt i deres program , er de almindelige religi oners fullstendige utryddelse. Når trossamfundene allikevel like til de siste år for . holdsvis fritt har kunnet utøve sin virksomhet ( kirke klokkene måtte for eksempel tie meget tidligere i den franske revolusjon enn i den russiske ), så skyldes det bolsjevikkenes frykt for å utfordre og befeste de religi øse følelser ved for skarpe forholdsregler.

Men i for.

bindelse med de siste to års skjerpede klassekamp våget de en stor offensiv, som imidlertid igjen stilnet noget av likeoverfor utlandets reaksjon.

Slik går de i svinger mot

målet. Og Leninismens ABC uttaler at ved en riktig op dragelse av barn og ungdom vil man i løpet av en eller to generasjoner ha opnådd religionens fullstendige

ut

ryddelse i Sovjetforbundet. Det kan nevnes at ateistforbundet i Russland som i 1928 hadde 140 000 medlemmer, nu har omkring tre millioner.

På dette punkt er imidlertid nu som på så mange andre et totalt skille mellem folkets store masse og de styrende. De gamle trossamfunn hadde sine svakheter, ikke minst den gresk -katolske kirke.

Men sammenlignet med

det nye styre er det for folket som disse svakheter ikke lenger sees. frem .

De gamle dager trer dobbelt forlokkende

Selv tsaren blir omfattet av denne følelse, får

noget av en martyrglorie, er på veien til å bli kanoni

Vidkun Quisling

102

sert. Den mektigste bærer av disse stemninger er kirken , og derfor frykter også bolsjevikkene den . Dertil kommer at bolsjevikkenes aksjon mot religi onen i grunnen bygger på en stor misforståelse.

At «re.

ligionen er opium for folket » , altså en konstruksjon av de besittende klasser for sikrere og grundigere å kunne eksploitere proletariatet, det er hjørnestenen i bolsje vikkenes hele stilling i religionsspørsmålet.

med

Og

denne marxistiske sats som nu er hugget i sten

ved

inngangen til Moskvas Kreml, karakteriserer bolsjevik kene sin flate opfatning av det religiøse problem.

Deres

agitatoriske angrep på religionen er også utelukkende optatt med alleslags mer eller mindre likegyldige biting ved religionen, det hvorfra en overfladisk fjerner oss.

kunnskap

Den egentlige kjerne ved all religion, det

hvortil en dypere kunnskap bringer oss tilbake, menne skets avhengighetsforhold til universet, det har de ikke øine for, men kaster det imidlertid vekk med det annet. Men store mengder av folket forstår rent instinkt messig dette, selv om de ikke kan gjøre sig det klart i begreper.

De forstår at mennesket ikke er alene i ver .

den, at verdensrevolusjonen ikke kan være nogen sann Gud, at den er umulig som grunnlag for moralen , og de er vidne til at moral og det hele bærer galt avsted, hvis mennesket – således som den opvoksende slekt i Russ land — ikke har et fast holdepunkt i tilværelsen . Man må også erindre at ved disse religionsforfølgel ser er det ikke bare religionen som er engagert. Men det gjelder i virkeligheten spørsmålet om åndelig frihet og utvikling.

Kulturelle og åndelige områdo

103

IV . Videnskap og kunst. I en bok om Russland i 1923 skrev Fridtjof Nansen : « Sovjetregjeringens intoleranse forbauset og forarget utlendingene, for hvem tankens og ordets frihet er en umistelig rett. Det er å håpe at de russiske myndigheter vil litt efter litt forstå dette ; de kan så meget lettere gjøre det, synes det mig , som de ikke lenger har noget angrep utenfra å frykte, og innenlands er de politiske li denskaper blitt avdempet .» Bolsjevikkene har gjort disse Nansens forhåpninger grundig tilskamme. Måtte gjøre det.

Ellers var de ikke

bolsjevikker. Likesom i middelalderen videnskap og kunst måtte være den katolske tros tjenerinner, må de nu i Russ land tjene den bolsjevikkiske politikk.

Bolsjevikkene

forlanger at alle videnskaper skal bygge på den

dia

lektiske materialisme og stille sig i verdensrevolusjonens og klassekampens tjeneste.

Og en slik indre sammen

heng er det jo mellem alle prinsippielle spørsmål at en fast livsanskuelse må føres ut i alle sine konsekvenser, hvis den ikke skal risikere å bli gjennembrutt på ube festede punkter.

Derfor ser vi også de kommunistiske

professorer ivrig beskjeftiget med å omarbeide alle vi denskapsgrener i marxistisk ånd. Eksempelvis forlanges i biologien at man skal lære erhvervede egenskapers ar velighet.

Fordi denne teori - hvis riktighet ennu står

igjen å bevise

innskrenker følgene av den ødeleggelse

av verdifullt arvestoff som har funnet sted under revo

Vidkun Quisling

104

lusjonen og fremdeles fortsetter, og berettiger håpet om at det nye samfund skal frembringe en ny høiere men nesketype.

Samtidig blir de marxistiske

videnskaps

menn på alle mulige måter begunstiget fremfor sine kolleger som ikke samstemmer med de kommunistiske teorier, og som litt efter litt fjernes.

Ekte videnskap har kun et kriterium : å være sann , og heri består dens vesen . Hvis videnskapen ikke holder sig til sanheten, fornekter den sitt eget vesen .

Og en

nødvendig betingelse for dens trivsel er fri forskning. Disse forutsetninger er ikke til stede i et land hvor en professor blir avsatt, fordi han har skrevet et viden skapelig verk uten deri å nevne Lenins navn . Videre.

Den katolske kirke hvis autoritet rådde i

middelalderen i teori og praksis, anerkjente i det min ste det åndeliges prioritet.

Bolsjevikkene derimot setter

iallfall i teorien det fysiske arbeid på første plass.

I

praksis medfører dette at videnskapens og videnskaps mennenes kår også i materiell henseende blir ytterst kummerlig ; hvor meget bolsjevikkene enn taler om vi. denskapens nytte og også på enkelte punkter ofrer på den .

Når nye religiøse og moralske idéer er utviklet,

fin

ner de hurtig sitt uttrykk i nye kunstneriske former . Bolsjevikkene vil, likesom kirken i middelalderen , at ikke bare videnskapen , men også kunsten skal være troens tjenerinne.

Alle kunstarter tas i politikkens og agitasjonens tje

Kulturelle og åndelige område

neste.

105

Foruten at det selvsagt våkes med skarpe gine

på at ikke noget kommer frem på det kunstneriske om råde som kunde smake av kontrarevolusjon eller av mis billigelse av bolsjevikkstyret.

Så skarp er denne censur

at man i kringkastingen vil forby sang av russiske folke melodier som kunde vekke lengsel efter de gamle tider . I teatrene er hovedreportoaret stykker som viser klasse kampen og proletariatets seier.

Og den russiske propa

gandafilm kjenner utlandet, om enn ikke i dens djer veste former . Men ved siden av denne uekte, politiske kunst, som er et forstandsprodukt av marxistiske studier, og ved siden av restene av den gamle russiske kunstutøvelse i musikk, teater, ballett 0. 8. V. , finner vi også en ny, ekte kunst som springer umiddelbart frem av tingenes

in

nerste vesen , et uttrykk for den enkeltes og samfundets liv som ikke lyver. Vi finner den i litteraturen , i teatret, i malerkunsten , i arkitekturen, og på de fleste andre kunstneriske områder. Hvad forteller denne « proletariske » kunst ?

Den

forteller om den russiske folkesjels trengsler og om den nasjonale streben hos de mange folkeslag i Russland . Men ellers er det tre ting som særlig slår en . For det første at denne kunst er så primitiv.

Ser

man disse nye kunstfrembringelser, for eksempel malt porselen , stillet op ved siden av den forfinede kunst fra det gamle Russland, så er det som man plutselig har gjort et jump tilbake mot stenalderen. For det annet at denne kunst er så lite klar, så tåkeaktig , ubestemt, og forvirret. La dem som med « Ar

Vidkun Quisling

106

beiderbladet » er i tvil om at den russiske revolusjon er en nevrose og en heksedans som en ikke vet hvor fører hen, la dem gjøre sig den umake å lese de nye russiske diktere og studere den nye russiske malerkunst.

Det vil

gi dem et riktigere billede enn russisk statistikk .

Så sant

er dette at kunsten er et uttrykk for samfundets liv, at det forekommer mig endog som revolusjonen kastet sine skygger foran sig i kunsten.

Enhver som leser russiske

futuristiske vers og betrakter russiske futuristiske bille der fra før revolusjonen , må få et sterkt inntrykk av at noget forferdelig er i anmarsj. Et tredje trekk ved den nye kunst i Russland, er at den er uskjønn og smakløs, hvilket er en forvillelse i likhet med det onde.

Den higer ikke efter skjønnhet,

efter utviklingens rette vei.

Men fremstiller livet som

det er der, uharmonisk , smussig og heslig.

V.

Bolsjevismen og folkeoplysningen. Når forholdet til videnskap og kunst er som ovenfor omtalt, kan det ikke forundre at bolsjevikkenes hoved opgave vedrørende folkeoplysning ikke er å heve sano oplysning, men å bruke skolene til propaganda og gjøre dem til et middel for samfundets kommunistiske om ordning. I

folkeoplysningen

gjennemføres

for

det

første

klasseprinsippet. Det er proletariatet som fortrinsvis gis adgang til å lære, mens en stor del av de borgerliges barn er avskåret adgangen til å utdanne sig, i særdeles

Kulturelle og åndelige omrido

het avskåret fra høiere utdannelse .

107

På den annen side

er hele folkeoplysningen lagt slik an , at elevene opdras og befestes i de kommunistiske idéer.

En undervisning

som er mange foreldres fortvilelse, og læreres også. Men disse siste må, særlig i folkeskolen , iallfall i navnet be kjenne sig til marxismen , likesom hos oss tidligere, til kristendommen .

Bare halvparten av befolkningen i Russland åtte år kan lese og skrive.

over

Og det vil ta lang tid før

Russland kan gjennemføre den besluttede tvungne fire års folkeskole.

Ennu er i Russland ikke mer enn for

holdsvis omtrent tredjeparten så mange skolebarn og studenter som i et almindelig civilisert land. De høiere skoler og kurser holder ennu mindre mål, og står gjennemgående på et meget lavt nivå, i motset ning til de russiske gymnasier tidligere.

De studenter

som nu går inn på de russiske universiteter og høiskoler kan mindre enn våre middelskolekandidater. Universitetene og høiskolene må for å skaffe

ut

dannede folk , som det er så skrikende mangel på, mest mulig innskrenke varigheten av sine kurser.

Og da også

tilgangen er kvalitativt slett, blir resultatet derefter. Halvparten av studentene er nu arbeidere . Og det legges mer og mer an på bare å ta inn arbeiderungdom for å få mest mulig politisk sikre folk i de høiskoleutdannede stillinger.

Nødvendigheten av å skaffe utdannede folk

krever også en voldsom økning av høiskolene.

Det er

beregnet at høiskolelærernes antall i løpet av de næste

Vidkun Quisling

108

to år må økes fra 10 tusen til 30 tusen hvis kravet skal tilfredsstilles.

Man kan tenke sig hvorledes alt dette

innvirker på nivået.

Således ser vi undervisningsvesenet i Russland pro letariseres både i den ene og annen betydning av ordet. Som et positivt trekk må forøvrig nevnes at i Russ land er samme tendens som i Frankrike under den fran ske revolusjon , nemlig å sette den teknisk -naturviden skapelige utdannelse i første rekke.

Å gå noget nærmere inn på det kulturelle arbeid i Russland har liten interesse.

Det som gjøres i Russland

for å heve folkets åndelige nivå er av langt mindre verdi enn i de fleste andre land.

Men det kan tilføies,

for en fullendelse av billedet, at bolsjevikkpartiets pro gram under folkeoplysning medtar : dest mulig

anlagt propaganda

av

« Utvikling av bre de kommunistiske

idéer, og utnyttelse for dette øiemed av statsmaktens apparat og midler .>> Dette oplysningsarbeid drives av to departementer direkte under Centralkomitéen, et for propaganda og et for agitasjon.

Og det kan vel trygt sies at dette, og

spioneriet, er de eneste samfundsområder hvor kommu nismen virkelig har bragt det vidt.

Kultorolle og åndelige område

109

VI. Bolsjevismens rasegrunnlag. Det er tankene som regjerer verden, om ikke alltid tenkerne.

Tankene som opstår i de utvalgtes hjerner,

tar form i opdagelser og opfinnelser og idéer ; blir efter . hånden massenes eiendom og omkalfatrer livet. Det er også idéer som driver den russiske revolusjon , slik som jeg har søkt å vise.

Lenin selv var først og

fremst tenker, dernæst politiker.

Og det var i grunnen

to ord som gjorde den russiske revolusjon : Jord og fred . Men idéene, religion,

sprog, videnskap,

institusjoner er et uttrykk for raseånden .

kunst og Rasen

menneskenes nedarvede fysiske og åndelige konstitusjon - er også til en viss grad bærer av en bestemt livsop fatning. Et typisk eksempel derpå er protestantismens utbredelse som stort sett faller sammen med den nor diske rases utbredelse. Det er lite tvil om at marxismen - foruten blandt jødisk intelligens - har sin største utbredelse i den al pinske kortskallede rase, hvortil hører hovedmassen av underklassen i Mellem -Europa og størstedelen av den oprinnelige slaviske befolkning i Øst -Europa.

Og ser vi

på bolsjevismen , den revolusjonære socialisme, finner vi at den har sin masseutbredelse nettop i de egne av Russ land hvor det finsk -asiatiske blod er særlig fremher skende i den slaviske befolkning.

Man kunde si at bol

sjevismen er en asiatisk -slavisk bevegelse ledet av jø diske hjerner . Dette er så meget mer å legge merke til som vi hadde

Vidkun Quisling

110

et lignende finsk - asiatisk raseunderlag for bolsjevikkk . revolusjon både i Ungarn, Bulgaria og Finnland .

Like

som Tsjekko -Slovakiet hvor kommunistene er så sterke, også har et betydelig asiatisk rase - islett. I disse land er bolsjevismen således noget som delvis sitter i blodet og derfor vanskelig å utrydde før folket er blitt klok av skade. Hos oss derimot er bolsjevismen en begrepsforvirring, sitter enda ikke så dypt og vil let. tere kunne fjernes bare ved en klaring av idéene. Hver ken marxisme eller kommunisme ligger for vår nordiske egenart med dens særegne individualistiske legning.

Russland fremstiller sig allerede fra de eldste tider som et land hvor nordisk og asiatisk vesen kjemper med hinannen om herredømmet. Denne kamp er nu ført over også til vårt hjemlige folk og til våre egne sinn . Ja , man kan med en viss rett si at de største motsetninger i verden i våre dager, og i vårt land i særdeleshet, reduserer sig til en tvekamp mellem det nordisk -europeiske prinsipp og det asiatisk orientalske prinsipp som er bolsjevismen. I denne verdenskamp

rykker marxismen

fram

på

bred front basert på et fullt utarbeidet og gjennemført system omfattende tilværelsens

alle områder og som

viser sig å være en for massene akseptabel verdensan skuelse.

Ja , en verdensreligion, hvor troen på jordiske

utopier erstatter troen på

Himmelen ,

og

hvortil

en

tredjedel også av vårt folk iallfall i navnet bekjenner sig. Skal vi få vårt folk bort fra denne jødiske kortskalle

Kulturelle og indolige omrido

111

religion og forhindre at marxismen før eller senere slår igjennem , trenges et grundig og bredt anlagt oplysnings arbeid. Vårt folk må bringes til å forstå at dets livgivende grunnlag er dets nordiske avstamning og egenart og en virkelig religiøs og ansvarsbevisst livsopfatning.

Som et

hvert annet samfund der vil redde sig fra en alvorlig krise, må det finne tilbake til sitt grunnlag, og på dette grunnlag utfolde sine krefter.

Russlands eksempel

de foregående avsnitt har jeg søkt å gi et billede

I av de indre forhold i det kommunistiske Russland . Det er ikke ment å være nogen fotografisk gjengivelse. Mange spørsmål har jeg måttet la ligge, eller bare be rørt dem kort.

Heller ikke har det vært anledning til å

gå i større detaljer.

Men stort sett skulde skildringen i

sin sammenheng gi et riktig inntrykk av forholdene i Russland slik som de virkelig er. Mange har forelsket sig i Bolsjevikk -Russland uten å kjenne gjenstanden for sin kjærlighet. Den bitre sannhet er den at den russiske revolusjon har lite bud til oss uten som et avskrekkende eksempel. Videre at bolsjevikkene ikke bare er de russiske jakobi nere i både godt og ondt, men den russiske revolusjons tragedie er at Russlands folk nu efter tretten års uhørte prøvelser, i mange henseender står langt tilbake for der hvor de begynte. volusjon

i

dens

Den som vil studere den russiske re nuværende den

franske

ringspunkter

i

forholdene

Russland

i

under

skikkelse, revolusjon,

finner men

berø også

det gamle regime.

i

De

fleste av de mangler der som var gjenstand for de revo lusjonæres lidenskapelige kritikk og agitasjon, og for

Russlands eksempel

113

den øvrige verdens misbilligelse, det er i det vesentlige de samme onder som Russland fremdeles sliter med , og oftest i verre grad :

absolutisme, ufrihet, militarisme,

ringeakt for individet og dets rett, hemmelig politi, hun gersnød , social ulikhet, uløste bondespørsmål, brennevinstrafikk o. 8. V., 0. 8. v.

statens

Lenin og hans følge har vært gode ødeleggere, men dårlige opbyggere.

Russland står idag som for en men .

neskealder siden , foran nye omveltninger.

Når vi så kaster et blikk tilbake på dette mørke bil. lede, er det to hovedspørsmål som vi fremfor alt ønsker svar på, og som 1.

bør holdes vel fra hinannen :

Om kommunismen kan tenkes å kunne fortseite

i Russland ? 2.

Hvad gir den russiske erfaring til utredning av

det brennende spørsmål i verden : kapitalisme og kom munisme ?

I. « Socialismen i ett land . >> Spørsmålet om muligheten av å gjennemføre kom. munismen i Russland alene, har som bekjent forårsaket store stridigheter innen bolsjevikk -partiet. Venstre-oppo sisjonen under Trotsky mener det er umulig, fordi Russ land står kultuurelt og industrielt for langt tilbake. Og å vinne de millioner av bondebruk for kommunismen er efter venstres opfatning en uløselig opgave. Hvis ikke 8- Quisling.

Vidkun Qusling

114

kommunist-revolusjon snart bryter ut i andre store land, så må, mener de, kommunismen i Russland gi op og over late plassen til annen styreform . Det dominerende centrum i partiet, under Stalin , og også på sin måte høire-opposisjonen , hevder derimot at kommunismen kan og skal gjennemføres i Russland, selv om verdensrevolusjonen lar vente på sig. Et standpunkt som selvfølgelig simpelthen er nødvendig for at de rus siske arbeidermasser ikke skal tape motet og tålmodig . heten. Men spørsmålet er om det ikke også er iallfall delvis berettiget.

Russland er en verden for sig, og et stort og umåtelig rikt land som har alle forutsetninger for å klare sig selv. Det er samtidig et lite utviklet

land,

hvis

næringsliv

hviler på et primitivt jordbruk , og hvis befolkning er ytterst tålmodig og nøisom og ikke vant til frie insti. tusjoner.

Disse omstendigheter tillater å drive økono

miske eksperimenter som man ellers hurtig vilde knekke halsen på. Det var et hell for kommunismen at revolu sjonen

i motsetning til hvad den marxistiske teori således brøt ut, ikke i det mest utviklede,

forutsa

men i det minst utviklede av de store kapitalistiske sain fund . Bolsjevikkene holder fremdeles makten fast i sine hender.

De behersker alle dominerende punkter i sam

fundslivet.

Den sociale sektor av det økonomiske liv

vokser ; det privat -kapitalistiske trenges mer og mer til bake .

Og i byene finnes ikke igjen uovervinnelige bin

dringer mot organisasjonen av det kommunistiske sam fund . På landet er vanskelighetene betydelig større. Men

Russlands eksempel

115

hvis det også skulde lykkes bolsjevikkene å bryte bøn denes motstand, som det nu spøker for, så er det van skelig å innse hvorfor Russland — hvis det bare avhang ikke skulde kunne hangle videre av indre forhold med sin kommunisme, selv om denne er aldri så mangel. full.

At en ordning er slett og forhatt, er ikke ensbety.

dende med at den ikke kan fortsette å eksistere, hvad det gamle Russland selv er det beste eksempel på. Det er mulig at de vanskeligheter bolsjevikkene har på alle områder i sin indre politikk, kan forene sig og tilsammen bli dem for store.

Eller de indre stridigheter

i kommunistpartiet føre til utglidninger i systemet, og bevirke en vending i revolusjonen. er ikke dermed forbi i Russland.

Men bolsjevismen En ny generasjon

innpodet med de kommunistiske idéer vokser op og av gir stadig nytt brensel til revolusjonen, selv om mange av de eldre kommunister lengst er forsynt av denne.

Uten den manchuriske krig vilde det ikke blitt nogen revolusjon i Russland i 1905.

Uten verdenskrigen ikke

nogen mars-revolusjon og november -revolusjon i 1917 . Den indre situasjon i Russland er riktignok nu langt mindre stabil enn under den siste tsar.

Særlig kan bol

sjevikkenes uheldige bondepolitikk ikke undlate å virke sterkt tilbake også på de andre områder av livet.

samfunds

Men allikevel er det vanskelig å skjønne hvor.

ledes det skal kunne komme til hel omveltning i Russ land

uten

at

bolsjevikkene

utenriks-konflikter.

innvikler

sig

i

alvorlige

De er alltid ferdig til å gi litt efter

på prinsippene om det er nødvendig ( NEP ) , og knusler ikke med løfter, når de er i vanskeligheter.

Men hvor

Vidkun Quisling

116

ledes vil verden i lengden reagere mot et sådant Russ land ?

Og hvorledes vil et sådant Russland reagere mot

verden ?

Det er de store spørsmål som sammen med

bondepolitikken og nasjonalitets-politikken før eller se nere vil knekke bolsjevikkene. Marxismen tok feil med sin forutsigelse om hvor den sociale revolusjon skulde bryte ut. Den kommer også til å feile med hensyn

til

verdensrevolusjonen .

marxistisk verdensrevolusjon blir det ikke.

Nogen

Men særlig

så lenge bolsjevikkene er ved makten i Russland, kan man vente revolusjonære eksplosjoner både her og der i verden. Å undervurdere bolsjevikkenes makt og mulig heter i Russland , er derfor å undervurdere revolusjons faren i verden . På den annen side må også sterkt fremheves at spørg målet om bolsjevismens fortsatte eksistens i Russland egentlig ikke henger sammen med spørsmålet om kom munismens

verdi

sig.

En

mann

der

en stor

rik gård, kan drive

den

dårlig

og efter

og

i

og

for

får

forkastelige metoder, men allikevel klare sig, ja, under tiden endog få en god høst. Slik vil også bolsjevikkene i Russland kunne holde det gående, ja, kunne opvise enkelte, iallfall kvantitativt store

resultater,

uten

at

dette har noget med kommunismen å gjøre. Man kunde endog likefrem si at slike sporadiske resultater vil komme, ikke som følge av bolsjevismen , men tross kommunisme og marxisme.

Russlands eksempel

117

II . Kapitalisme og kommunisme. Det er således kanskje ennu for tidlig å ytre be stemte meninger om kommunismens videre skjebne i Russland.

Vi skal forøvrig komme nærmere tilbake til

dette spørsmål når vi har betraktet også Russlands ulen rikspolitiske forhold .

Men vedrørende det annet spørs

mål, kommunismens verdi i og for sig som system, er iallfall erfaringen i Russland allerede så omfattende og avgjørende at man har tilstrekkelig grunn til å trekke bestemte slutninger.

Bare det vi har sett i Russland av revolusjonens virkninger på det fysiske

område

av

menneskelivet

( folkehelse og rase) er nok til å gjøre bolsjevismen til en av de dystreste tildragelser i menneskehetens historie. Den humane iakttager vil feste sig ved revolusjonens uhyre menneskeofre i sin almindelighet.

Mens den mer

videnskapelig anlagte kanskje særlig vil tenke på at re volusjonen har gått så hårdt utover Russlands intelli gens og høiere menneskemateriell. Fra begge synspunkt er bolsjevismen en forbrytelse, større enn kapitalister og imperialister nogensinne har gjort sig skyldig i.

Og fra det siste synspunkt i særdeles

het ( som raseødeleggende ) en synd imot historiens hel lige ånd, som ikke tilgis hverken nu eller i eftertiden. Disse ting er det som en klikk revolusjonsmenn invi. terer oss til å repetere her i dette land. Det er en stiv ut

Vidkun Quisling

118

fordring til det norske folk , og i særdeleshet til de norske arbeidere og dem som sympatiserer med arbeiderbeve gelsen .

Man vil berolige oss med at i vårt skikkelige og civi. liserte land kan det aldri bli så ille som i Russland. Hvil. ken overfladisk betraktning, hvis den er alvorlig meut ! Hvilken uvitenhet om de virkelige forhold og om den menneskelige natur ! Vi som har sett en social revolusjon ikke bare i Russland, men også i andre land, vi kan ikke beroliges av dette resonnement som er en lignende und selighet for å se kjensgjerningene i øinene som når man før verdenskrigen mente at krig i Europa var en umu lighet. Faktum er at den sociale revolusjon som Det norske Arbeiderpartis nuværende ledelse ifølge sine trykte ord « aktivt kjemper for » , den vilde bli forholdsvis minst like menneskeødeleggende og grusom i Norge som i Russlaud. I den korte tid som revolusjonen stod på i Finnland, myr. det de røde innpå 2000 borgerlige ; en 3—4000 falt til. sammen i trefninger på begge sider ; en 5—6000 røde blev skutt ; og en 10 000 døde av sult, skjønt hungersnøden ennu ikke var begynt å virke for alvor. I Bulgaria , i Un garn , i Tyskland og alle andre steder hvor en kommunist revolusjon er forsøkt, ser vi de samme massakrer gjenta sig. Man behøver ikke å gjøre sig illusjoner om at vår nor ske civilisasjon er så meget tykkere.

Vikingblodet ruller

ennu i de fleste nordmenns årer som en sterk understrøm .

-

Russland , eksempel

119

Og om nordmennene vel aldri har vært disponert for vel. lystig grusomhet, så har de heller ikke veket tilbake for å blinde sine motstandere og riste blodørn på dem.

Våre

besteforeldres og oldeforeldres tid var ennu hine hårde dager, da kvinnene til gilde bar likskjorten med. De fleste mennesker i vårt land er heller ikke kom met lenger enn at de i virkeligheten ikke holdes i ave av moralske overbevisninger

( som man kanskje innbiller

sig ), men av frykt for statens straffende hånd og fremfor alt av samfundets faste hevd og skikk . Når disse autori. teter vakler eller opløses, slik som det alltid skjer i en social revolusjon, mennesket,

og

da våkner de lavere instinkter hos mennesket

være mer dyrisk enn dyret.

bruker

sin

fornuft

til

å

I slike tider kommer også

ulvene frem av skogene. Gamle og nye forbrytere finner sin anledning under de opløste forhold . Den slags under jordiske spiller en stor rolle i enhver social revolusjon. Gruopvekkende eksempler kan man berette om det fra Russland. Det er også aldeles sikkert at en kommunistrevolusjon i Norge uvegerlig vilde ha tilfølge en fryktelig hungers nød.

Fordi at landbrukets produksjon i sig selv vilde

synke og dets tilførsel til byene stoppe op.

Og fordi vi

ikke vilde være i stand til å skaffe oss tilstrekkelig tilfør. sel fra utlandet, selv om vi ikke blev blokert, hvad jo også kunde hende. Det vilde bli «mannedauen » op igjen .

Å

håpe på hjelp fra Russland vilde være en illusjon og også avhengig

av

om

man

i

Moskva

fannt

det

hensikts

svarende. Jeg har selv sett hvorledes Ukraina efter at revolu

Vidkun Quisling

120

sjonen hadde seiret der, måtte midt i sin verste hungers nød sende sitt korn til Stor-Russland . Da jeg for eksempel i begynnelsen av 1922 kom til provinsen Nikolajev ved Svartehavet, hvor de lokale myndigheter regnet at det var 700,000 mennesker som ikke hadde daglig brød , gikk fremdeles derfra korntransporter nordover.

Jeg vil langtfra påstå at det er bedre stoff i den norske overklassen enn i de nedre lag av vårt samfund . I motset ning til Russland er rasen hos oss stort sett ens og har sitt tyngdepunkt i de brede lag på land og i by. Men den øde leggelse av utdannet intelligens og opsamlet personlig kul. tur og erfaring som følger med en social revolusjon, har dog vel sine betenkeligheter. Og sett i verdensmålestokk er en blodtapning her i Norge et betydelig tap.

For i hvilket lag av samfundet

den enn skjer, den går dog utover det beste menneske materiell i verden som det ikke er for meget av.

Sådanne uimotsigelige betraktninger over en social revolusjons følger bare på dette ene område av livet, burde være tilstrekkelig til å forvise fra alle normale nor ske hjerner enhver tanke på en kommunistrevolusjon i Norge. En kommunistrevolusjon vil slik som forholdene lig ger an, i lengden aldri kunne seire i Norge. vilde kunne rekke å gjøre ubotelig skade.

Men den

Det norske

folk i sin store masse burde ha fått nok av dette revolu

Russlands eksempel

121

sjonssnakk, og ikke lenger tåle nogen diskusjon på dette punkt. Å opfordre til bolsjevikkrevolusjon i Norge er ikke politikk, men forbrytelse.

Folket må forlange at

statens autoritet gjenoprettes og at øvrigheten ikke barer sitt sverd forgjeves, men tar slike forholdsregler at arbeid og eiendom og folkets fredelige og organiske utvikling sikres. I 1917 hadde førsteministeren , Kerenski, lenge anled ning til forholdsvis lett å gjøre bolsjevikkene i Russland uskadelige. Men han ventet med det til det ble farlig. Og da det blev farlig utsatte han det til det blev umulig.

De

norske politikere og velgere som nu går på akkord med de revolusjonære , vil til sin egen skade få lære at for den slags liberalisme er ingen plass i de hårde tider som ryk ker oss imøte .

Verden er kanskje slik innrettet at store ting ikke opnåes uten store ofre.

Men hvortil de kommunistiske

blodofrer fører, ser vi i Russland. Og de foregående spe sielle avsnitt skulde ha gitt tilstrekkelig forståelse av , at hvor forskjellige forholdene enn er i Russland og Europa, så vilde dog følgene bli de samme. Det er som med en sykdom. Sykdomsbilledet kan fortone sig forskjellig hos de forskjellige. Men stort sett er sykdommens forløp dog ens. I Russland hadde vi først en periode med den forfer deligste ødeleggelse som reduserte industrien til under en femtedel ; landbruket til under halvparten ; pengene til ingenting ; kostet en tyve millioner mennesker livet og ødela tilværelsen for ennu fler.

Vidkun Quisling

122

Derpå doktrinære og feberaktige forsøk på å bygge op et nytt kommunistisk samfund ; men som ennu ikke har bragt det hele så langt som det var før ødeleggelsen be gynnte , og som fortsetter med ødeleggelser. Før verdenskrigen var det russiske rike i en rivende økonomisk utvikling.

Landbruket holdt som nevnt på å

omlegges til moderne former.

Og industrien vokste med

en fart av fire procent om året. Uten revolusjon vilde det russiske næringsliv nu ha fordoblet sin produksjon , og forholdene ligget an for en mer enn amerikansk utvik ling. En beregning på grunnlag av bolsjevikkenes egne op gaver ( som sikkert er for gunstige ) viser at revolusjonen inntil nu har bevirket et produksjonstap på rundt 200 milliarder kroner for industrien og noget over 200 milli arder for landbruket, tilsammen for Russlands nærings liv over 400 milliarder kroner. med milliarder.

Og hvert år øker tapet

Dertil kommer de direkte ødelagte ver

dier som går op i uhyre beløp.

Man tenke bare på den

motregning som bolsjevikkene presenterte de allierte for deres påståtte ødeleggelser under borgerkrigen. En social revolusjon er virkelig en dårlig forretning, undtatt kan skje for dem som lager revolusjon og som ofte mere lever av socialismen enn for den. Det er også så at når revolusjonen i Russland hurtig satte industriens produksjon ned til under 20 procent ( metallindustrien endog til 5 procent) og industrien først efter ti års forløp begynte å nærme sig sitt tidligere nivå, så viser dette tydelig at en social revolusjon vilde bli ennu mere katastrofal i et moderne industrisamfund. Et slikt

Russlands eksempel

123

revolusjonært jordskjelv som ikke maktet å jevne de rus siske bondehytter med jorden, vilde ryste et samfund som vårt sønder og sammen og legge det øde. Det er med den sociale revolusjon som med meslingene.

Den er farligst

for de voksne.

Det er imidlertid ikke bare

bolsjevismen som

såle

des på tusen måter har vist sin ubrukbarhet. Men også hele det marxistiske system har fått sine svakheter blott lagt i Russland.

Marxismen kan nok leve videre i Russland, og det vilde være merkelig om den ikke fikk noget ut av det i et så rikt land , hvor galt den enn steller sig.

Men for tre

fjerdeparter av Russlands befolkning som prøver marxis men på sitt eget skinn , er det utenfor diskusjon at hvis bare de marxistiske økonomiske prinsipper blev opgitt, vilde næringslivet i Russland hurtig komme sig, og det vilde bli bedre vilkår for alle. Hele samfundet lengter efter en slik utvikling. Hvor hurtig næringslivet vilde bedres ved en mere individualistisk ordning, fikk man et begrep om under den «nye økonomiske politikk » ( NEP )

1921–22 , da

bolsjevikkene for å redde kommunismen og sig selv var nødt til midlertidig å innrømme næringslivet større fri het. Også for enhver utlending som har evne til å se bak kulissene, blir disse kjensgjerninger en oplagt ting. At det i Russland kan bygges store fabrikker og anlegg også under bolsjevikkene

beviser ingenting.

Det har

som

nevnt i og for sig ingenting med marxismen å gjøre. Det

Vidkun Quisling

124

skulde da være den slendrian og ødselhet hvormed disse arbeider som regel blir utført. Den hovedslutning vi kan trekke av det kommunist iske skoleeksempel i Russland er derfor : At marxismen som økonomisk system er blitt kompromittert i Russland , og både som revolusjonær og som reformistisk marxisme.

Det har ingen interesse her å gjenta alle de grunner for og mot marxismen som man kan finne i bøkene. Men jeg vil anføre fem hovedpunkter som livet i Russland lærer en og som har like stor gyldighet for andre land som for Russland , og for kommunistene så vel som for socialdemokratene. 1)

Den økonomiske ufrihet ved marxismen og all

denne tvangs uheldige og utålelige følger for individ og samfund . 2)

Dette at vil man ha en ting ordentlig gjort, må det

være enhet i ledelsen . En bedrift går best når ledelsen er betrodd én mann som under ansvar får myndighet og frihet og de nødvendige midler og den nødvendige tid til å vise hvad han kan utrette.

Det skulde prinsipielt

ikke være noget i veien for at dette system også kan an. vendes i det marxistiske samfund.

Men

erfaring viser

at det i praksis har sine store vanskeligheter i en stat som kaller sig en arbeiderstat og hvor dessuten det individu elle arbeid har likesom et mindreverdighetsstempel på sig.

Allerede Lenin var tidlig opmerksom på enmanns

systemets betydning i ledelsen og søkte å tvinge det igjen

Russlands eksempel

125

nem i bedriftene. Men i de kommunistiske skoler i Russ land lærer barna å løse sine opgaver i fellesskap .

Og

ennu tordner Stalin forgjeves mot at bedriftene er parla menter istedenfor produksjonsorganer. Og med hensyn til ansvaret ser vi hvorledes de som er satt til å lede næringslivet i Russland svinger mellem ytterlighetene, mellem ansvarsløshet og nu gjerne frykt for ansvar .

Det er umåtelige verdier som av den grunn

går tapt for næringslivet.

3 ) Enn videre som det synes en nødvendig følge av det marxistiske system er en utrolig utbredt, ufruktbar og anmassende byråkratisme, og den orgie av statistikk , projektmakeri, inspeksjon, rapporter og korrespondanse som går over hele Russland og sluker tid og krefter, og som bolsjevikkene forgjeves kjemper mot. 4 ) De fordervelige følger av at næringslivet gjennem trenges av politikk. Den som har studert krigshistorien vet hvor ødeleg. gende det er for militære operasjoner at politikerne blan der sig i disses militære ledelse. Men på det økonomiske område synes denne innblanding av politikken å være ennu mer skjebnesvanger. Ikke nok med at helt utenfor. liggende hensyn således ofte og til skade blir de avgjør. ende. Men det følger også dermed en annen stor mangel som man tidt nok har anledning til å iaktta i Russland. Det individualistiske system med dets tilsynelatende kao tiske økonomiske ordning er til en viss grad selvreguler ende. Det er nok at et behov opstår for at nogen er fer dig til å tilfredsstille det. I det marxistiske system deri. mot samles alle tråder hos den politiske -økonomiske le

Vidkun Quisling

126

delse .

Den skal spille det økonomiske forsyns rolle og

burde altså være hvad den ikke er : allvitende og alle stedsnærværende. Derfor klikker det også ustanselig , snart på den ene kant, snart på den annen .

Det er som

om alle prosesser i legemet skulde være bevisste og kreve hjernens stadige opmerksomhet. 5 ) Like uovervinnelige vanskeligheter møter det marx istiske system på det rent menneskelige område.

Men

neskene er med ytterst få undtagelser nu engang slik innrettet at de er mer omhyggelige, mer flittige, mere ivrige når deres egeninteresse er engagert og de har mu ligheten for uforstyrret å nyte berettigede frukter av sitt arbeid.

Og dette moment ser man i Russland både i

fremside og bakside. Menneskene i Russland er ikke blitt bedre av « soci. alismen » .

Men tvert imot, som allerede tidligere frem

hevet, mer enn før opsatt på bare å tenke på sig selv og karre til sig selv.

Og å ta fra det offentlige synes

moralsk mindre betenkelig enn å berøve sin næste.

I

særdeleshet da det kommunistiske samfundsideal jo er at enhver skulde gi hvad han evner og kunne ta hvad han trenger . Likesom det vesentlig er psykologiske faktorer som leder massene til kommunismen , så er det således også på psykologiske faktorer at kommunismen i grunnen stran . der. Det er dette moment — at kommunismen for en stor del er en trossak – som gjør enhver teoretisk diskusjon så ufruktbar og hensiktsløs.

Ved kommunismens tillempning i det virkelige liv ser vi derimot klart at denne miskjennelse av de psyko

Russlands eksempel

127

logiske faktorer resulterer i en nedsettelse av nærings livets nyttevirkning som hele samfundet må lide under, og ikke minst arbeiderne. Den

kommunistiske ordning

STATSKAPITALISMEN , medfører ikke alene tapet av økonomisk frihet, det verste slaveri av alle, men også be tydelig innskrenkning i alle materielle goder, boliger og varer o. 8. V. og dermed en følbar senkning av livets nivå for alle samfundslag.

Kommunistenes hovedanke mot det kapitalistiske sy. stem er at utbyttet ikke i tilstrekkelig grad går til bedring av arbeiderklassens levekår. Men det er således nettopp denne tilsiktede forbedring som ikke opnåes, men

for

skjertses ved praktisering av de kommunistiske prinsip per. Slik som det russiske eksempel så tydelig viser. Vil . kårene for det arbeidende folk er i Russland dårligere enn i noget europeisk land. år siden .

Og dårligere nu enn for tre

Hermed vil jeg på ingen måte ha tatt parti for det nuværende privat-kapitalistiske

system .

har trenger utbedringer.

folk og

Vårt

Det

system

vi

vårt samfund

kommer ikke til igjen å føle sig som en enhet førenn industriarbeidernes stilling i bedriftene er blitt en an. nen.

Videre trenger vi en mer planmessig regulering og

stimulering av

næringslivets

utvikling således

at

en

sund og jevn økonomisk fremgang så vidt mulig sikres uten tilbakeslag.

Vi trenger at utviklingen på det øko

pomiske område legges slik an at vi utnytter alle våre naturlige muligheter, og at vårt høitstående menneske

128

Vidkun Quisling

materiell kan komme til sin rett.

Vi trenger mer sam

arbeid mellem de enkelte ledd i samme næringsvei og et riksorgan av de forskjellige nærings- og fagorganisa sjoner, hvori disse organisasjoner kan direkte tale sine interesser og samtidig finne sin utjevning i en enhet som uttrykker ikke bare de enkelte delers, men hele samfundets organiske streben. Men alle disse forbedringer og andre kan skje på grunnlag av det nuværende system og uten å hindre fri utfoldelse av næringslivet og det private tiltak .

Tvert

imot gjelder det å redusere det offentliges økonomiske aksjon til et minimum .

Statens rolle er gartnerens i

haven. Å innføre det marxistiske, statskapitalistiske sy stem derimot — selv om det skjer med parlamentariske midler eller som nu ved stadig økende beskatning — vil være å sette vårt samfund langt tilbake i dets utvikling. Dette lærer Russland høit og inntrengende, for alle land og for alle tider .

Og til arbeiderne har det det

særskilte ord, at arbeiderbevegelse og marxisme ikke bør sammenblandes.

Å måtte innrømme denne marxismens fallitt er for mange et personlig nederlag.

Men også den vei hvorpå

man kommer til en sannhet, er dog av betydning. Våre arbeidere i særdeleshet må lære at det dyre for søk i Russland har ikke vært unyttig, men har endelig og avgjørende vist kommunismens uskikkethet på alle livets områder, og spesielt at det ikke kan være det sam funnssystem som det norske folk må legge til grunn for sitt fremtidige virke. Arbeiderne skal merke sig at den « socialistiske » stat har avslørt sig som politistat, og den

Russlands eksempel

129

socialistiske næringsdrift som den verste form av kapital isme, som statskapitalisme, drevet av en politisk parti klikk . Når alt kommer til alt, står derfor striden ikke om kapitalisme eller kommunisme, for begge er kapitalisme, og det siste system mer ubarmhjertig og mindre socialt enn det første. Men spørsmålet er : Social-individualisme eller kommunistisk slavestat ? Om det økonomiske system skal være basert på individenes frie produktive virksom het i kappestrid og samarbeid, eller utelukkende på kol lektiv virksomhet med individene som intetsigende deler i et

statsmaskineri.

Dette

siste system

overser

den

grunnsannhet i tilværelsen at visstnok er den menneske lige utvikling bundet til samfundene, men at den skjer gjennem individene og når sitt mål i disse.

Mer enn

alt annet er det denne grunnfeil ved det marxistiske sy . stem som har fått sin dom i Russland.

Mindre enn

noget annet passer også dette grunntrekk for vår nor diske egenart. barnesykdom

Arbeiderne må fri sig for denne sociale og

åndsforvirring

som

marxismen

er,

kaste overbord disse fremmede, mindreverdige og kom . promittere idéer og med dem også sine kommunistisk socialistiske ledere som bare leder dem og fedrelan det i ulykke, og istedet samle sig om en nordisk, solid og byggende nasjonal arbeider politikk som kan fremme deres egne og det heles interesser.

9- Quisling

4

Utenrikspolitikken

«Moskva er det tredje Rom .» (Gammelt russisk ordtak .) « Sovjetforbundet er et avgjørende skritt til forening av alle land i en verdeng. omfattende socialistisk sovjetrepublikk . ) (Av Sovjetforbundets grunnlov.)

I.

Grunnlaget. It folk er en levende organisme med sitt eget indre

E

liv og lar sig aldri helt bestemme av et påtvunget

politisk system , hvor dypt inngripende dette enn er. Dette gjelder også forholdet til utenverdenen. Russ lands nuværende utenrikspolitikk fremgår av to skjellige strømninger.

for

Russland er basis for den inter.

nasjonale revolusjonære kommunisme, som har gjort sig til herre over Russland, og hvis utenrikspolitiske mål er verdensrevolusjon med organisasjon av et verdensfor bund av « socialistiske » sovjetrepublikker. Men samtidig som Sovjetforbundet vil være en sådan kjerne til et nytt Folkenes Forbund, er det også en fortsettelse på sin vis av det gamle russiske rike, på hvis jordbunn det har etablert sig. Ja, man kan si at bolsjevikkene i en kort sammen fatning gjentok i få år ( 1917–1921 ) tsarrikets århun drer lange erobringer.

Fra kjernen omkring Moskva,

der hvorfra alle samferdselslinjer løper ut, har de efter hånden bredt sig til alle kanter.

I Asia har de overalt

Utenrikspolitikken

131

praktisk talt nådd frem til det gamle Russlands grenser. På den européiske side er derimot som bekjent den store forskjell at de tidligere undertrykte fremmedfolk på vestranden av Russland har løsrevet sig og dannet selv. stendige stater :

Finnland, Estland, Lettland, Litauen,

Polen. Dessuten har rumenerne tatt Bessarabia. I Europa er Russland satt tilbake til Peter den Stores tid . Sovjetforbundet ligger således fremdeles helt innen for det gamle Russlands grenser.

Bolsjevikkenes uten

rikspolitikk må derfor bevege sig på mange av de samme linjer som det gamle Russlands. Mange faktorer er blitt forandret tross all revolusjon .

Den viktigste av disse faktorer er Russlands stilling som verdensmakt mellem Europa og Asia . Russland er den ene halvpart

Europa.

av

Europa i motsetning til Vest-Europa. tidig også Nord-Asia og Central-Asia.

Øst

Men det er sam. Over to tredje

deler av dets land ligger i Asia. Selv i europeisk Russ land er det asiatiske element meget sterkt. Ser man f. eks. på et folkekart fra år 1 000, finner man omtrent hele den nordre halvpart av

Russland

den sydlige halvpart tyrkisk -asiatisk.

finsk -asiatisk,

Disse lag har nu

for størstedelen tapt sine sprog i det russiske.

Men de

preger ennu Russland . I særdeleshet efter revolusjonen, Da de europeiske fremmetfolk i vest er skilt ut, og de mest europeiske samfunnsklasser i Russland desimert. Vi erindrer også at Russland var under asiatisk herre dømme i hele 250 år ( 12241478 ) .

Det har satt dype

Vidkun Quisling

132

spor.

Russland er derfor også Halv - Asia.

Det er Russ

land i motsetning til Europa i engere forstand . Denne mellemstilling mellem Europa og Asia skaper et stort dilemma for enhver russisk enten han er bolsjevikk eller ikke.

statsmann , hvad

Det er det som er

anskueliggjort i det gamle russiske riksvåben som ennu holder sig på tårnspissene i Moskvas Kreml.

Dobbelt

ørnen fra Bysants som speider med det ene hode øst over, med det annet vestover. til Europa eller Asia ?

Skal Russland vende sig

Eller skal det kanskje forbli

Russland, Eur- Asia, og tjene som midler mellem øst

og vest ? I de siste årtier før verdenskrigen førte dette forhold til to bestemte orienteringer i den russiske utenriks politikk : den gamle populære, tradisjonelle mot vest og sydvest, mot Konstantinopel ; og en mere moderne inn perialistisk mot syd og øst, mot Asia .

Den siste linje

ledet til den russisk - japanske krig. verdenskrigen .

Den første til

Bolsjevikkene har arvet denne tvil fra sine forgjen . gere.

Men har også, som vi senere skal se , basert sin

politiske strategi på denne Russlands beliggenhet mel. lem Vesten og Østen.

Det er videre det med Russland at Russland er en kontinental verdensmakt, ikke å sammenligne med de andre

europeiske nasjonalitetstater

Frankrike.

Men av en annen grad.

som Tyskland og Russland er ikke

nogen enhetsstat. Men et broket koloni- og erobrings rike med russerne som det dominerende folk : et kon

Utenrikspolitikken

133

tinent ; en egen kulturkrets, som Kontinental-Europa, Amerikas forenede stater , Orienten , India, Kina.

Også

i økonomisk henseende en verden for sig, en

« øku

mene», med alle forutsetninger for å klare sig selv. Derfor kan man si at den russiske revolusjon for sitt vedkommende allerede lengst har nådd de samme gren ser som den franske revolusjon nådde under Napoleon, da han utbredte revolusjonen over kontinentet inntil Njemen.

Mens de franske revolusjonskriger førtes uten

for Frankrikes grenser, har de russiske holdt sig innen landet, og er blitt utkjempet som borgerkriger ledsaget av fremmet intervensjon.

Kun da bolsjevikkene mar

sjerte mot Varsjava, overskred de de naturlige grenser, likesom Napoleon da han gikk mot Moskva. På den annen side er av interesse å legge merke til følgende omstendighet.

Verden holder på å vokse sig

sammen til

Innen denne

en

enhet.

organisasjon

av

menneskeheten foregår en utkrystallisering, ikke lenger bare i stormakter, men i verdensmakter, hvorav Russ land er en .

Og det bemerkelsesverdige er at Russland

har en lignende central beliggenhet blandt verdensmak tene over hele kloden som Tyskland blandt de nasjonale stormakter i Europa.

Russland er i verdens målestokk

likesom et nytt og forstørret Tyskland.

Foruten av ovennevnte geopolitiske stilling, er Russ lands plass i verdensordningen og dets utenrikspolitikk grunnbestemt av to mektige historisk -geografiske kjens gjerninger.

Vidkun Quisling

134

1.

Rusland er et nordisk land, den østlige del av

hvad man kunde kalle det store nordiske fedreland. En del av den nordiske rases urhjem , og gjennem årtusener en skueplass for nordiske stammers strid og arbeide. Lenge før de slaviske folkeslag var kommet inn i Russ land, hadde nordiske folk der grunnlagt store riker, således goterne i Syd -Russland i de første århundrer av vår tidsregning.

Og gjentagne ganger er i disse ar

tikler pekt på at de egentlige russere var skandinaver , og det russiske rike oprinnelig en skandinavisk statsdan nelse med nordisk overklasse og finsk -slavisk -asiatisk underklasse. Et folk løsriver sig ikke så lett fra sin fortid og fra sitt lands naturlige beliggenhet.

Historien har en ten

dens til å løpe tilbake i sine gamle leier. overbevist

om

at

det

nordiske

Man kan være

moment i

Russlands

grunntrekk fremdeles virker med tyngde på begiven . hetenes utvikling.

Men vi får håpe at det iallfall ikke

gir sig slike utslag som for to hundre år siden : den store nordiske krig.

Skjønt forholdene ligger betenkelig likt

an. 2.

Alle veier fører til Rom. Og Russland i særdeles

het er en efterkommer av det Øst-Romerske rike i Kon stantinopel. i

Da Ivan den tredje , storfyrste av Moskva,

1472 giftet sig med

Sofia Paleolog, arvingen efter

de siste bysantinske keisere, var det et ytre tegn på det faktum at det Øst-Romerske rike fortsatte å eksistere på høiere breddegrader og under navn

av Russland .

Dette moment har fylt op hele Russlands historie, og blandet med den pan -slaviske idé og selvfølgelig også

Utenrikspolitikken

135

med materielle spørsmål, har det ledet til endeløse kri ger like til nu , dels med den annen arving i Konstan tinopel, de ottomanske sultaner, dels med det latiniserte Vesten, særlig Polen . Verdenskrigen har brudt ned tronen til de russiske cesarer ( tsar er cesar ) , likesom for de andre efterføl gere av Roms keisere i Berlin, Wien og Konstantinopel. Men på verdens politiske sjakkbrett er Russland i grun nen

fremdeles karakterisert

som

et av

den romersk

bysantiske statsidé fremgått samfund, og spesielt som den nordlige del av den østlige halvpart av verden .

Vi

finner også igjen i bolsjevismens europeiske ambisjoner adskillig av de forlorne pan-slaviske idéer om det gamle Europas gjenfødelse ved Russland.

Slik er de naturgivne kraftlinjer i Russlands uten rikspolitikk.

Fra

sin

centralstilling mellem maktene

dras Russland nu som før mot vest, mot øst, mot nord, mot syd. Likesom tsar - regjeringen arbeider bolsjevik . kene på alle kompassretninger. Samler kanskje nu og da sin kraft på én linje. Kastet tilbake der, legger de sig på en annen.

Men med revolusjonen er skjedd to radikale

endringer.

For det første kjenner Russlands utenriks.

mål ikke lenger andre grenser enn jordklodens.

Det

streber ikke lenger som før bare til havet, det fri hav på alle kanter.

Det stopper ikke lenger op ved de store

europeiske nasjonalstater.

Men sikter nettop på å til

intetgjøre også disse i deres egenskap av kapitalistiske og imperialistiske stater.

For det annet :

Det skal ikke

Vidkun Quisling

136

lenger være nasjonal storrussisk erobringspolitikk, men « befrielse » av all verdens undertrykte klasser og folk i

en

sammenslutning

av

« socialistiske »

republikker,

uten noget folk som det egentlige herskende ( under det jødiske overherredømme ). Russland er stillet i verdensrevolusjonens tjeneste. De russiske soldater avlegger ikke lenger ed til cesar. De må foran Lenins grav sverge å kjempe for verdens revolusjonen .

II.

Verdensrevolusjonen . Russlands nuværende utenrikspolitikk er således be hersket av bolsjevikkenes fanatiske trang til å utvide feltet for deres blodige eksperimenter til hele verden. Den idé som ligger til grunn for planen om denne kom munistiske verdensrevolusjon er at bolsjevikkene ved hjelp

av

den organiserte revolusjonære arbeider.

og

bondebevegelse i de forskjellige land, ved å utnytte mot setningene mellem de øvrige makter, ved å reise Østens folk mot imperialismen , skal med Sovjetforbundets di plomati og maktmidler efterhånden få bragt revolusjo nen seierrik gjennem Europa . Revolusjonen skal — med Asias hjelp

tilbakelegge fortløpende eller sprangvis

den samme vei fra øst mot vest som den store franske revolusjon tilbakela fra vest mot øst, nemlig de 2 700 kilometer fra Moskva til Paris.

Da , om ikke før, skal

også kapitalismens og imperialismens hode, som er Lon don, måtte bøie sig.

Utenrikspolitikken

137

Det kommunistiske verdenskomplott arbeider såle des på fem linjer. 1)

Klassekampen i de kapitalistiske land.

2)

Utdype den økonomiske verdenskrise.

3)

Øke motsetningen mellem de kapitalistiske mak .

ter, mellem seierherrene fra verdenskrigen innbyrdes, og mellem seierherrene og dem som tapte.

Reise de farvede raser, gule, brune, svarte , og

4)

særlig Østens folkeslag, mot de hvite. Ved siden av disse fire linjer som kunde sammen . fattes i denne ene : å gjøre mest mulig vondt i verden, kommer en femte hovedlinje : 5)

Styrke og utbygge

Sovjetforbundet

dels som

maktfaktor, dels som propaganderende eksempel. I en revolusjon som den russiske blir den indre po litikk likefrem en linje i utenrikspolitikken .

Man har spurt hvem som leder dette fattende ødeleggelsesarbeid. offer

for

tern ) ?

verdensom

Om Russland bare er et

den kommunistiske internasjonale

( Komin

Eller om Komintern er et redskap for sovjetre

gjeringen ? Den som her lest de foregående avsnitt som hand let

om

det

politiske

styresett

i

Russland,

vil

ikke

være i tvil om det faktiske forhold. Den virkelige

re

gjering i Russland, faktisk , og egentlig også formelt ( for i diktaturstyrte land er

diktaturets

innehaver

formell

Vidkun Quisling

138

regjering ),

det er det russiske kommunistiske partis

centralkomité og dennes utøvende utvalg, det Politiske byrå, som bestemmer såvel Sovjetforbundets som Kom interns politikk.

Bolsjevikkene kaller gjerne den kommunistiske ternasjonales utøvende komité

in

( der er sammensatt av

representanter av de forskjellige lands kommunistpar verdensrevolusjonens

tier )

for

rette.

Det er en stab.

generalstab.

Og med

Men sjefen , den kommanderende

general, det er det russiske politiske byrå.

Som overflø

dig bevis ser vi da også hvorledes stridighetene i det russiske kommunistparti straks forplanter sig til Ko minterns seksjoner rundt om i verden, for der i sin tid pent å bli avgjort i samme retning som i Russland og efter direktiver derfra. Med alt dette kan man ikke si at bolsjevikkenes in. ternasjonale revolusjonsvirksomhet er jevngodt med et russisk arbeid for verdensherredømme.

Men det er i

bolsjevikkenes utenrikspolitikk vanskelig å avgjøre hvor de russiske interesser slutter og de internasjonale be gynner, eller omvendt.

Russlands folk selv, i sin store

masse , mener at de og deres land er solgt og forrådt for verdensrevolusjonens skyld.

Men efterhånden som bol

sjevikkene er støtt an mot realitetene ute i verden , er de egentlige russisk -kommunistiske interesser , om enn ikke de russisk-nasjonale, trådt mer og mer i forgrunnen . Bolsjevikkene søker å forene det internasjonale og det russisk -socialistiske synspunkt i ett ved å si at verdens revolusjonens sak fremmes best ved å fremme Sovjet. forbundets sak .

139

Utenrikspolitikken

Et skritt i samme retning er at teorien om mulig . heten

av

kommunismens

gjennemførelse

i

Russland

alene , seiret over hypotesen om verdensrevolusjonens nødvendighet.

Og det er kanskje symptomatisk at den

siste lære vesentlig er representert av jøder med Trotsky i spissen.

III.

Propaganda.

Erstatning.

Dumping.

Propagandaen, erstatning og dumping, det er de tr store almindelige stridsspørsmål mellem verden og Russ land. Propaganda er i én sum bolsjevikkenes revolusjo nære virksomhet rundt om i landene.

Å opgi propagan.

daen er for bolsjevismen å opgi å puste. Det gjelder ikke alene den indirekte som består deri at de eksisterer. Men den direkte propaganda.

For da bolsjevismen er

en bevegelse mer ødeleggende enn byggende, er det far . lig for den å sitte stille.

Den må, hjemme som ute, sia

dig søke fremover, hvis den ikke som ilden skal fortære sig selv og gå tilgrunne. Bolsjevikkene gjør sig selv.

hevder at

propagandaen i utlandet

Deri har de forsåvidt rett som det for en

stor del er kapitalismen som skaper bolsjevisme, såsom økonomisk krise , arbeidsløshet o. 8. v.; likesom bolsje vismen i det hele tatt egentlig ikke er en årsak til den . verdenskrise vi gjennemlever, men en av dens følger. Men her er dog en sterk vekselvirkning.

Bolsjevikkene

i Russland streber bevisst på å arbeide op krisen, og

Vidkun Quisling

140

de gjør den farlig.

Skal derfor verden helbredes av

sine sår, er det nødvendig

å

holde

borte

smitten

fra

Russland, hvis basiller fyker rundt og infiserer hele verden . Når bolsjevikkene således gripes flagrante delicto i propaganda,

svarer den

offisielle

bolsjevikk-regjering

med å kaste skylden på den kommunistiske internasjo nale, som fremstilles som en nærmest brysom organisa sjon

på

hvis

virksomhet

sovjetregjeringen

dessverre

ikke er i stand til å øve nogen avgjørende innflytelse. Dette kan være riktig nok.

Likesom denne fasade-re

gjering som sovjetregjeringen er, ofte heller ikke kan gjøre noget med hvad det politiske statspoliti ( G. P. U. ) foretar sig.

Saken er , som man forstår, at rette vedkom

mende er her hverken sovjetregjeringen eller Komin tern, men partiets centralledelse som er Russlands re gjering de facto og de jure, og uten hvis samtykke hver . ken sovjetregjeringen eller Komintern kan eksistere en dag eller foreta sig noget av betydning.

Hvis verden

ikke vil fortsette å bli holdt for narr , må den derfor enten forlange at sovjetregjeringen erkjenner sin og Ko minterns avhengighet av partiets centralledelse. Eller de utenlandske regjeringer som vil anerkjenne bolsjevikk styret må akkreditere sine representanter til Russlands virkelige regjering,

altså

efter omstendighetene

Cen

tralkomitéens politiske byrå eller G. P. U. Dette er sakens formelle side.

Sakens reelle kjerne

er naturligvis at propagandaen kommer til å fortsette på

den ene eller annen måte så lenge

eksisterer.

bolsjevikkene

For propaganda er et livsspørsmål for dem .

Utenrikspolitikken

141

Det er i det hele tatt helt og holdent en illusjon å tro på nogen dypere og varig forsoning mellem Sovjetfor. bundet og den øvrige verden . De er ild og vann .

Det annet evige tvistepunkt mellem verden og Russ land er spørsmålet om betaling av den tidligere russiske statsgjeld til utlandet, og om erstatning til utlendinger som har lidt tap i Russland ved nasjonaliseringen av bedrifter og varer . Bolsjevikkenes standpunkt er dette at de er villig til å betale en mindre del av førkrigs-gjelden mot å få nye lån, idet de da vil slå avbetalingene på den reduserte gamle gjeld sammen med avbetalingene på den nye. Med andre ord, utlandet skal ikke alene stryke den ve sentligste del av sine fordringer og gi bolsjevikkene pen gene til å betale resten , men også yde nye forsyninger som kan fremme verdensrevolusjonen, således at bolsje vikkene om lykken er god, i sin tid kan få allting av skrevet. Krigslånene, hevder bolsjevikkene, er ydet russerne for at disse skulde la sig slå ihjel for de allierte. De be høver derfor ikke å betales tilbake. Ennu mindre er bolsjevikkene villig til å yde erstat ning til de private fordringshavere.

Leninismens ABC,

altså den opfatning som innpodes i de russiske masser, uttaler derom for så vidt industrien angår, flott og frei dig følgende: « Før krigen var i den russiske industri nedlagt om

Vidkun Quisling

142

kring 1500 millioner gullrubel ( 3000 millioner kroner ) utenlandsk kapital.

Ved å nasjonalisere industrien til.

intetgjorde vi utlendingenes rett til denne kapital.

Det

er visstnok så at de kapitalistiske makter fortsetter fra tid til annen å begynne å snakke om fordringer fra de forhenværende utenlandske eiere av kullgruber i Donets eller fabrikker i Ural, men vi akter ikke å anerkjenne disse fordringer. Imidlertid har vi interesse av at utlen dinger nu legger penger i utvikling av vår industri, særlig de områder hvor det for øieblikket er vanskelig for oss.»

For Norges vedkommende gjelder erstatningsspørs målet et beløp som nu med renter dreier sig omkring 400 millioner kroner.

Nasjonaløkonomisk sett er det

ikke bare nogen kapitalister, men vårt hele land , og også arbeiderne, som er blitt frarøvet denne sum .

Det

er forresten også mange småfolk blandt de direkte skade lidende.

Skaden er for stor og fornærmelsen for grov

til at denne sak skal gjemmes og glemmes.

Så meget mer

som bolsjevikkene likeoverfor Norge ikke kan påberope sig de vanlige henvisninger til intervensjon og til Bess arabias løsrivelse.

I særdeleshet er

nasjonaliseringen

uten erstatning av innførte, ikke betalte varer det mest åpenlyse brudd på eksisterende internasjonale avtaler, Det er almindelig at ansvarsløse mennesker ikke har lyst til å betale hvad de skylder.

Og bolsjevikkene fin

ner gjerne øren når de blandt de russiske masser agi terer mot utlandets fordringer , og viser den symbolske russiske arbeidsmann som ved revolusjonen kaster av sin bøide rygg en veldig sekk med utenlandsk milliard

Utenrikspolitikken

143

gjeld . Allikevel vilde nok det russiske folk gjerne betale, om de til gjengjeld kunde bli kvitt bolsjevikkene. Men selv med bolsjevikkene ved makten er det et meget mer reelt grunnlag for ordning av

erstatnings

spørsmålet enn av spørsmålet om propaganda.

Like

overfor en samlet og bestemt internasjonal aksjon vilde Russland måtte erkjenne sine forpliktelser.

Selv om det

nok som det fallerte land det er, vil kunne opnå en rimelig akkord .

På lignende måte som vedrørende erstatning og pro paganda blir verden også spillt på nesen av bolsjevik kene ved utenrikshandelmonopolet og ved en dumping trafikk hvormed bolsjevikkene slår to fluer i ett smekk : skaffer sig valuta og dessorganiserer utlandets handels omsetning.

Sovjetforbundet er den mektigste og farlig.

ste trust i verden . Og selv om bolsjevikkenes økono miske virksomhet i utlandet som i Russland er en stor bluff, så er det iallfall så meget realitet i denne at bol sjevikkene kan prestere den vektforskyvning som er i stand til å avgjøre balansen på en rekke økonomiske områder. Monopolet på utenrikshandel setter bolsjevikkene i stand til å optre samlet likeoverfor de utenlandske for retningsfolk .

Forhindrer

konkurranse

mellem

deres

egne organer og gjør at de kan spille de utenlandske konkurrenter ut mot hverandre , og derved opnå gun stige priser både ved salg og kjøp.

Monopolet er således

en viktig beskyttelse mot utenlandsk innflytelse i Russ

Vidkun Quisling

144

land og samtidig et virkningsfullt middel til fremme av bolsjevikkisk inntrengen i utlandet. rimelig

Det er derfor

at bolsjevikkene er opsatt på å oprettholde

dette system . Mens den kapitalistiske verden ennu ikke har funnet de rette midler til å nøitralisere det. Det må her også nevnes at bolsjevikkene av politiske hensyn søker å tvinge utviklingen av Russlands økono miske liv i retning av øket industrialisering, å omgjøre Russland fra et vesentlig landbruksland til et industri land. Før krigen var landbrukets produksjon i Russland halvannen gang industriens.

Nu er industriens produk

sjon like med eller noget mer enn landbrukets.

Denne

utvikling kan , hvis den fortsetter – og derpå settes alle krefter inn ikke undgå å forrykke ennu mer Russ lands plass i verdenshusholdningen og ytterligere skjerpe motsetningen mellem Russland verden.

og den kapitalistiske

Særlig vil Russland kunne oversvømme Østen

med sine industriprodukter.

Men det er heller ingen

tvil om at bolsjevikkene forbereder sig på å kunne drive dumping i stor stil med industrivarer også på Vestens markeder.

Således holder på å utvikle sig motsetninger som minner noget om Tysklands stilling før verdenskrigen .

Det er også et fjerde almindelig punkt som er en alvorlig anstøtssten mellem Bolsjevikk -Russland og ver den .

Det er bolsjevikkenes grusomme regime og deres

undertrykkelse av frihet og religion.

Utenrik.politikken

145

Bolsjevikkene avviser omtalen av dette som en inn blanding i Russlands indre anliggender eller som pro paganda mot Sovjetforbundet.

Men slikt er en ripost i

luften . Ti for det første er bolsjevikkene et parti av er . klært internasjonal karakter. Forholdene i Russland an går derfor verden.

Men bortsett herfra , hverken kan

eller vil den civiliserte del av menneskeheten i lengden stilltiende tolerere den trafikk som fortsetter i Russland. Likeså litt som et kultivert samfund kun til visse grenser tåler at en familiefar på en åpenlyst umenneskelig måte tyranniserer sin familie. Og særlig når dette skjer i hen. sikt å berede det øvrige samfund en lignende skjebne.

IV . Russlands hånd over hele Asia.

Bolsjevikkenes kamp for verdensrevolusjonen er en krig på to fronter.

Verdensrevolusjonen skal, som vi så,

fremgå av to bevegelser: av proletariatets kamp i Eu ropa og av den nasjonale reisning hos Østens under trykte folk . For å orientere oss nærmere i Russlands nuværende utenrikspolitikk skal vi derfor se litt på bolsjevikkenes politikk i Østen og på Russlands front mot Europa. Russlands grenser mot Asia er tre ganger så lange som dets grenser mot Europa.

Men disse grensers rela.

tive betydning står snarere i det motsatte forhold .

Et

godt begrep om det gir de samferdselslinjer, særlig jern banene, som fører over grensene . Russland er bundet til

10 - Quisling .

Vidkun Quisling

146

Vesten ved havet og ved 10—12 viktige jernbanelinjer. Mens Russland mot Østen bare har den transsibiriske jernbane og et par mindre linjer mot Orienten, og ellers karavaneveier .

gamle

Russlands

utenrikshandel

med

Østen er da også bare en brøkdel av handelen med Vesten . Imidlertid

er det

den betydningsfulle

forskjell

at

mens Russland i vest kommer langt ned i kulturrekken , så kan det i øst posere som kulturbærer, som den første blandt like.

Ja, dette å være et bolverk mot Asia har De asiatiske

vært Russlands verdenshistoriske misjon . horders kraft blev brutt i Russland.

Men denne kamp

slet op Russlands krefter innad og utad , og satte det langt tilbake i utviklingen. idag.

Resultatet er hvad vi ser

Uten Djengis-Khan ikke Lenin .

Når nu også bolsjevikkene kaster sine øine på Østen, så er dette i mangt bare fortsettelse av tsarenes politikk. Men også noget nytt er kommet til.

Dette nye er at

Østen befinner sig i minst like sterk gjæring som

Eu

ropa, og at Russland griper inn i denne gjæring, ikke bare som erobrer, men under to andre bestemte for. mer. For det første som en forbundsfelle for Østens na. sjonalister i reisningen mot den européiske imperial. isme.

For det annet som forkjemper for Østens prole

tariat også mot dets egne nasjonale herrer.

I begynnelsen optrådte bolsjevikkene vesentlig i den første rolle.

Moskva hjalp Kemal Pasja til å slå gre

kerne, d. v. s. faktisk engelskmennene.

Hjalp Persia

Utenrikspolitikken

147

og Afganistan til å avkaste det britiske formynderskap. Opererte i Kina sammen med det kinesiske selvsten dighetsparti. Først 1920 efterat bolsjevikkene hadde tilstrekkelig konsolidert sig såvel i Europa som i Asia, trådte den annen side av virksomheten i Østen fullt frem. Høsten 1920 sammenkalte den kommunistiske inter nasjonale en Orient-kongress i Baku, hvor der møtte næsten to tusen delegerte fra hele Østen.

Det blev der

ikke lagt skjul på at Russlands øst -politikk ikke alene tilsiktet

Østens

befrielse

fra

de

imperialistiske

stor

makter, men også dens bolsjevisering. « Vi bevepner oss mot det engelske borgerskap,» sa formannen Zinovjev, presidenten i den kommunistiske internasjonale. «Vi skal gripe den engelske imperialisme i strupen og kaste den til jorden.

Det er mot den en

gelske imperialisme vi må rette det kraftigste slag.

Men

samtidig må vi vekke Østens arbeidende klasser til å bekjempe overklassen hvem den enn er. Den revolusjon som nu begynner i Østen har ikke til hensikt å be de engelske imperialister å fjerne sig fra bordet, for at de rike innfødte kan inrette sig så meget behageligere. » Kongressen blev ledsaget av et almindelig fremstøt i Asia .

Georgia og Armenia blev oversvømmet av den

Røde Armé og omdannet til sovjetrepublikker.

I Persia

rykket bolsjevikkene også inn, men måtte gå tilbake. i Central-Asia derimot blev emirene av Bokhara og Khiva jaget, og de to land organisert som blikker.

sovjetrepu

Senere kom de revolusjonære begivenheter i

Kina og urolighetene i India .

Og som betegnende ek

Vidkun Quisling

148

sempel kan nevnes at bolsjevikkene endog fordømmer Gandhis virksomhet som værende borgerlig politikk. Slike ting gav nasjonalistene i Østen noget å tenke på.

Det har liten hensikt for dem å fri sine land for

de europeiske imperialister for bare å bli tatt av Russ land, og ovenikjøpet drept eller plyndret av sine egne Efterhånden er således inntrådt en viss re

landsmenn .

aksjon over hele Østen mot kommunismen .

Dette betyr dog ikke at bolsjevikkene er satt ut av spillet.

Den dobbeltkamp som Østens nasjonalister fø

rer, gjør stillingen for dem komplisert. kampen mot Europa.

På den ene side

På den annen side den truende

sociale revolusjon og fordelene og farene ved å innlate sig med

Moskva.

Bolsjevikkene

har

fremdeles

sine

chanser blandt Østens masser også efterat de har kastet masken , og brutalt setter alt inn på proletariatets dik . tatur og klassekamp.

I særdeleshet gjelder dette India

og Kina med deres store bondeproletariat, og Japan med dets voksende industribefolkning. Ikke uten grunn peker bolsjevikkene på at forhol dene i India og Kina i meget ligger lignende an som i Russland før revolusjonen .

Hovedmassen av befolknin

gen er fattige bønder som bærer en stor del av sam fundets byrder på sine skuldre.

Og likesom i Russland

den sociale revolusjon seiret ved at det revolusjonære arbeiderparti fikk trukket med sig de fattige bønder, så går bolsjevikkenes politikk i India og Kina ut på å op

Utenrikspolitikken

rette arbeider ., bonde- og soldaterråd revolusjonære organer , idet beiderproletariatet

149

( sovjetter )

åndsproletariatet

og

som ar

skal spille rollen som førere for

bondebevegelsen.

I Kina eksisterer allerede en sovjetregjering ved si den av de nasjonale regjeringer, og med en Rød Armé og alt annet tilbehør, revolusjonstribunaler ( tsjeka ) ikke undtatt. Hvad særlig de vestlige kinesiske biland angår, Mongoliet og Øst- Turkestan , så er den russiske innfly. telse der dominerende og voksende.

Disse land kan åp

nes økonomisk og kulturelt bare ved medvirkning fra den russiske side.

De er blitt vanstyrt fra Peping, og

det har ikke vært vanskelig for bolsjevikkene å få til. hengere, når de der forkynner samme frigjørelse fra Kina som de i Kina preker frigjørelse fra England, Ame rika og Japan . Ytre Mongoliet er forlengst omdannet til to såkalte folkerepublikker som faktisk er forbundet med Sovjet forbundet og styres fra Moskva. igjen fast installert langs

den

Russland er også nu øst -kinesiske

jernbane

gjennem Nord -Mansjuriet. Videre har bolsjevikkene forenet Turkestan og Sibir med en jernbane parallelt med den kinesiske grense, og har flyttet hovedstaden i russisk Central-Asia østover slik at den samtidig kan bli et slags centrum for kinesisk Turkestan.

Hele veien langs grensen i Asia er også or

ganisert sovjetrepublikker hvor nasjonalistene tilsvarer dem på den annen side av grensen , mot Persia, Afgani stan , Øst - Turkestan, Mongoliet.

Og i Orienten

under

holder bolsjevikkene vennskapelige forbindelser med de

Vidkun Quisling

150

mest nasjonalistiske og antieuropeiske makter, Tyrkiet og Afganistan , forbindelser som koster innrømmelser, men formentlig betaler sig, idet på denne måte Russ lands innkretsning brytes i syd.

Likeledes søker de å

trekke de orientalske land til sig ved gunstige handels overenskomster, og har spesielt forsøkt å gjøre det be kjente marked i Nedre Novgorod til et handelscentrum for Østen. Således og på hundre andre måter foregår den bol. sjevikkiske infiltrasjon i de asiatiske land, og forbereder disses overgang til sovjetrepublikker, når de er tilstrek . kelig bearbeidet, og tiden ellers er inne.

En stor fordel for Russland ved denne virksomhet i Øst som for en vesentlig del foregår i muhammedanske land, er at Russland selv har så mange muhammedanske undersåtter, omkring 20

millioner.

Bolsjevikkene

er

derfor også betydelig mer tolerante mot Islam enn mot de andre trosretninger.

Man har endog

men med en

sterk overdrivelse – i Russlands macchinasjoner i Asia villet se en allianse av bolsjevismen og Islam.

Dette er

kun sannt til en mindre grad, for bolsjevismen er mot all religion.

Og Islam på sin side arbeider på å løsrive

de muhammedanske områder av Russland, dels på reli giøst grunnlag ( panislamisme ), dels etnisk ( pantyrker, panturaner ). Derimot er det så, at ingen steder blander planene om verdensrevolusjon sig slik med de gamle russiske,

Utenrikspolitikken

151

mystisk stemte drømmer om verdensherredømme, som i bolsjevikkenes aggressivitet i Østen.

Da denne virksom

het på sin måte bare er en fortsettelse av Russlands tid . ligere bestrebelser, finnes også til bolsjevikkenes dispo sisjon en mengde materiale og mange brukbare folk som er fortrolig med alle bithørende problemer. dannes, russiske som innfødte.

Og nye ut

I Moskva er et stort in .

stitutt for Østens sprog, kultur og politikk, og også to egne universiteter for Østen.

Og i Turkestan f. eks. er,

eller iallfall var, en militær høiskole hvor årlig utdannes noget sådant som 60 militærpolitiske agenter for Østen . Likesom en mengde asiater får utdannelse i Sovjetfor. bundet som militære befalingsmenn.

Hvad er så bolsjevikkenes store mål for denne poli tikk i Østen ? Det er allerede antydet, men vi skal presisere det. Det er for det første å gjøre situasjonen så broket som mulig for kolonimaktene, å binde deres krefter, ødelegge deres markeder, reise Østens folk , gule og brune, til re volt mot Europa.

For det annet er det utvidelse av

Sovjetforbundet. Bolsjevikkenes østpolitikk får således karakteren av en veldig diversjon eller demonstrasjon i forhold til den revolusjonære bevegelse i Europa.

Og hovedformålet

for disse bolsjevikkiske kombinasjoner er å komme Eng land tillivs.

Vidkun Quisling

152

V. Russland og England i Østen . For en russisk politikk som kjenner sin begrensning synes det som et godt forhold til England og det britiske I den grad

rike skulde være et mål verd å strebe efter.

trenger de to land hinannen og kan utfylle hinannen . Men faktum er at siden russiske og britiske interesser er kommet hverandre nær i Østen, har i over hundre år rå det mer eller mindre sterk motsetning mellem disse den største sjømakt og den største landmakt.

Ennu nogen

måneder før verdenskrigen skrev en av Russlands mest fremstående statsmenn

( førsteminister

Witte ) :

« Eng.

land er vår hovedfiende, likesom det alltid har vært motstander av enhver frittstående stormakt. » Denne motsetning er blitt voldsomt øket ved bolsje vikkrevolusjonen.

Bolsjevikkene er på det rene med

at England er den virkelige hindring for verdensrevolu sjonen.

England er den russiske revolusjons hovedfi

ende, likesom det var den franskes. Hvor Russland ven der sig i verden, i Europa, i Asia , møter det England. Å ramme England blir hovedmålet for den bolsjevik kiske politikk, likesom det var det for den franske revo lusjon og Napoleon, og for Tyskland .* ) Og også veiene til * ) At denne politikk ikke er glemt viser de uttalelser som den tyske emigrant Otto Strasser fremkom med like efter Moskva - Berlinpaktens inngåelse i 1939, om at Stalin ikke har interesse av at hverken England eller Tyskland vinner denne krigen , men at han bare spekulerer i Europas sammen brudd . Som Strasser ordrett sier ønsker Stalin : « at Europa skal såre sig selv tildøde og forblø , for at Moskva efterpå kan etablere sitt herredømme over det som er igjen . »

Utenrikspolitikken

153

å ramme England er stort sett de samme. Enten å lamme England direkte på de britiske gier, eller indirekte på det europeiske kontinent og i de oversjøiske besiddelser, særlig India . Russland kan ikke som Napoleon og Tyskland tenke på landgang i Irland og Syd -England , eller bruke luft skib og undervannsbåter .

Men det har et ikke mindre

virksomt middel : propaganda og den revolusjonære ar beiderbevegelse.

Og

hvad Englands

østlige imperium

angår, så ligger forholdene ganske anderledes gunstig til for Englands nuværende fiende enn i sin tid for Napoleon og Tyskland , som var skilt derfra ved hav be. hersket av den britiske flåte. Bolsjevikkene i Russland ser chansen og arbeider ercogisk på å utnytte den . Mot Englands herredømme på sjøen søker Russland å sette en eurasiatisk overland-politikk , en forstørret ut. gave av Napoleons kontinentalsystem .

Russlands poli.

tikk i Østen løper ut i ett : kampen mot det britiske rike som konkurrent i Asia og dominerende makt i Europa. Det er en motsetning hvis katastrofale følger for den ene eller annen part kan opholdes, men ikke fjernes ved de overenskomster som er mulig mellem Russland og Eng . land under de nuværende forhold . Derfor tar også bolsjevikkenes virksomhet i Orienten og det Fjerne Østen til syvende og sist sikte på India , hovedhjørnestenen i det britiske rike, og som hvert åt tende menneske i England er avhengig av for sitt leve brød.

Kan Russland samtidig ramme de andre makter,

så er det for bolsjevikkenes planer bare en ekstra fordel.

Vidkun Quisling

154

Således forberedes foruten en revolusjon i Kina også en koncentrisk innvirkning mot India og reisning der. Man behøver ikke her nettop å tenke på militære ope rasjoner fra Russlands side. Det som det gjelder i første rekke er, her som ellers, det revolusjonære undergrav. Bolsjevikkiske

ningsarbeid.

emissærer

oversvømmer

Østen , tross alle avtaler om avhold fra politisk propa ganda.

Termittene er i travel virksomhet i alle land,

fra Afrika og Jemen til Java og Korea.

På de eldgamle

handelsveier gjennem det indre Asia og Kina, og langs kystene fra det Indiske Havs og Stillehavets havnebyer søker den bolsjevikkiske innflytelse å trenge inn i Bri. tisk India . Ikke uten resultat.

Moskva noterer med stolthet at

mens det i 1927 var 129 streiker i India med 131 000 deltagere og to millioner tapte

arbeidsdager, var

det

i 1928 allerede 203 streiker med en halv million delta . gere og 3142 million tapte arbeidsdager. I 1929 og 1930 er situasjonen ytterligere skjerpet og har utartet til al vorlige blodige sammenstøt.

Det er heller ingen tvil om at et militært angrep på India er en eventualitet som engelskmennene også må regne med .

Et slikt foretagende er riktignok risikabelt,

hvad enten det foretas i forbindelse med et oprør i In dia eller ikke.

Men på den annen side kan man ikke

se bort fra at hvis det først kommer til en avgjørelses kamp, har Russland alle fordeler av å forsøke også et angrep mot India.

Lykkes det, vil det fullstendig øde

legge det britiske herredømme der, og virkningen av en

Utenrikspolitikken

155

slik katastrofe kan ikke beregnes på forhånd. Mislykkes det, så er iallfall engelskmennenes stridskrefter

blitt

bundet i India .

Så langt er tingene dog ennu ikke kommet i Østen. «Den store dag» som bolsjevikkene forbereder, lar vente på sig.

Det har imidlertid også for oss sin betydning å

følge med disse begivenheter i Østen som bak det til synelatende kaos har sin dype mening, og hvis

tilbake

slag kan komme til å ramme oss sterkere enn mange andre politiske hendelser som nu optar vår interesse og fyller våre aviser.

Kina er faktisk allerede blitt krigs

skueplass for de makter som kjemper om hegemoniet i verden.

Den russisk - japanske krig 1904—05 gav stø

tet til den cyklus av krig og revolusjoner som verden derpå måtte gjennemgå.

Kanskje vil også den næste

store krig bryte ut i Østen eller for Østens skyld. Tilløp til ny manchurisk krig har vi allerede hatt. * )

VI. Russlands front mot Europa. Russland har slik som forholdene nu ligger an en dobbelt front mot Europa : en ytre og en indre.

Den

ytre front er Russlands nye vestgrense fra Petsamo til Svartehavet.

Den indre er de revolusjonære arbeider

partiers kampfront i de europeiske land. * ) Etiopiakrigen blev innledningen til den krig vi na oplever.

Vidkun Quislins

156

Vi vil her holde oss til den ytre front og undersøke Russlands forhold til dets naboer i vest.

Bessarabia er det store stridsmål mellem Russland og Romania .

Deres standpunkter i

denne

sak

synes

uforsonlige, således som det også har vist sig under de resultatløse

underhandlinger mellom de to makter . Bess

arabia blev okkupert av rumenerne i begynnelsen av 1918 og senere med de allierte stormakters samtykke innlemmet i Romania .

Denne foranstaltning er foruten

på makt, grunnet dels på etniske hensyn, dels på den kjennsgjerning at Bessarabia i tyrkertiden var en del av fyrstendømmet Moldavia, som hvis efterfølger Romania regner sig.

På den annen side har Bessarabia egentlig

aldri tilhørt selve Romania , men blev tatt av russerne fra tyrkerne i 1812, før det ennu eksisterte nogen ru mensk stat.

Videre utgjør rumenerne ikke fullt halv

parten av den samlede befolkning i Bessarabia . russiske noget over fjerdeparten.

Den

Men regner man der

til russifiserte jøder, blir antall russisktalende omtrent som antall rumenere , omkring en million . særlig tyskere og bulgarer.

Resten er

Den rumenske

regjering

har blankt avslått ethvert forslag om folkeavstemning og driver undertrykkelsespolitikk mot alt russisk .

Bol

sjevikkene på sin side er selvfølgelig villig til å inn rømme Bessarabia selvstendighet og har på sovjetbredden av Dnjestr ( grenseelven ) laget en liten autonom molda visk republikk som lokkemat. Men de avslår hårdnakket å gi sitt samtykke til den nuværende ordning.

Mellem

157

Utonrik politikkon

Russland og Romania er ingen forbindelser, ikke fred og ikke krig. Det er å merke at misstemningen i anledning av Bessarabia deles av de fleste russere .

Deres nasjonale

følelser er oprørt over rumenernes foregivne utakknem lighet.

Romania , for hvis befrielse Russland har ført

fem blodige kriger med tyrkerne. Det er her agitasjonen fra panslavismens dager som går igjen.

Imidlertid vil

man også lett forstå Bessarabias reelle betydning for Russland og i særdeleshet for bolsjevikkene. For det før. ste er det et rikt land av Danmarks størrelse og Norges folkemengde. For det annet er det nøklen til en av til. gangene til Konstantinopel, vilde bringe Russland ned til Donau og mere inn på livet av Balkanstatene, samtidig som Romania blev betydelig svekket og Ukrainas for svarslinjer fremskutt de 100—200 Prut.

km

fra

Dnjestr

til

Som det nu er, ligger f. eks. Odessa, Russlands

største by og havn ved Svartehavet, bare 25 km fra den rumenske grense . Å gjenerhverve Bessarabia er således et viktig mål for den russiske utenrikspolitikk.

Men de videre mål i

denne retning, hvilke samtidig forfølges også på andre veier, er naturligvis revolusjonering av hele Balken . Da Romania står i den Lille Entente og er i forsvars forbund såvel med Polen som med Frankrike, så er det bessarabiske spørsmål et europeisk spørsmål, og ved et merkelig tilfelle minner det mellem Europa og Russland i meget om Elsass-Lothringen mellem Frankrike og Tysk land .

Vidkun Quisling

158

Blandt verdenskrigens mange uventede resultater var også gjenoprettelsen av et helt selvstendig Polen . Et uven tet resultat, fordi det forutsatte at både Tyskland og Russ. land blev slått. Det mest karakteristiske for det polske folkeområde i utenrikspolitisk henseende er at det, med undtagelse av Karpaterne, ikke har naturlige grenser. Klemt som Polen ligger mellem hammer og ambolt har det derfor valget mellem å beherske så meget som mulig, grunne.

eller

gå

til

Efter dette prinsipp har Polen også erhvervet

den grense med Russland som blev fastslått ve

freden i

Riga 1920, og siden utfylt ved at Øst -Galisia blev innlem. met i Polen på tilsvarende måte som Bessarabia i Ro. mania . Denne grense faller stort sett

sammen med

Polens

grense av 1772 og går en 100 km ønstenfor den faste øst front under verdenskrigen .

Men dette er så langt inn i

Russland, at Polen optar to store utløpere av kompakt russisk befolkning, hviterussere i nord , ukrainere i syd. Av Polens 30 millioner innbyggere er minst 7 millioner russere

( foruten 3 millioner jøder og 2 millioner ty.

skere ) .

I området mellem østgrensen og den kompakte

polske befolkning utgjør russerne omtrent 23 av befolk ningen , således at sovjetrepublikkene Hvite - Russland og Ukraina får hvert sitt irredenta i Polen, på henholdsvis 2 og 5 millioner landsmenn. Og da polakkene i disse om stridte områder gjerne utgjør overklassen og hviterussere og ukrainere underklassen, fordobler den sociale kon flikt den nasjonale motsetning. På den annen side går Polens historiske østgrense

Utenrikspolitikkon

159

ennu lenger mot øst enn den nuværende, nemlig ved Dnjepr. Skjønt det finnes ikke nu så mange procent po lakker i grensedistriktene på russisk område, stiller po lakkene sig på det standpunkt at det er i Sovjetforbun det og ikke i Polen at de hviterussiske og ukrainske ir. redenta ligger.

Polakkene vil løsrive Ukraina og Hvite

Russland fra Stor-Russland for sammen med disse og Litauen å danne et stormektig forbund på 70 millioner mennesker som under polsk hegemoni kan holde Tysk land og Russland stangen . Det anførte er tilstrekkelig til å vise hvilken

stor

latent krigsfare er til stede mellem Polen og Russland , selv

hortsett

fra verdensrevolusjonen.

Også

her

kan

nemlig bolsjevikkene, og ennu mere enn i det bessara biske spørsmål, regne på det russiske folks nasjonale til . slutning.

Polakker og russere har vært arve- og erke

fiender i over 900 år ( siden polakkene overfalt Kiev i 1016 mens nordmennene ennu hersket der ) , og det bitre fiendskap er ytterligere skjerpet ved at polakkene er ro mersk-katolske. I det berømte kloster i Kiev kan man se hvorledes sporene av det polske bombardement i 1920 er til varig ihukommelse avmerket med røde linjer rundt de utfylte granathuller i murveggene, og i Varsjava rev polakkene i 1923 ned den gresk -katolske domkirke.

Med 2 millioner tyskere og 7–8 millioner russere innen sine grenser har Polen ikke bare en

materiell

svakhet, men også en moralsk sårbarhet som økes dels ved Danzig -korridorens urimelighet, dels ved den nasjo nale autonomi som de hviterussiske og ukrainske folk nu har på den annen side av grensen i Sovjetforbundet.

Vidkun Quisling

160

Denne fare blir ennu større ved de lokkende per. spektiver som en bolsjevisering av Polen åpner for ver densrevolusjonen .

Sovjetforbundet vilde komme i di

rekte berøring med Tyskland ; vilde over Krakau kunne virke mot Tsjekko -Slovakiet, hvor der er så mange kom munister ,

og

mot

Wien

« halvtredje -internasjonalens »

centrum , og i det hele tatt mot Donau- og Balkanlan dene. Hvis bolsjevikkene tar Polen , står de syv dagsmar sjer fra Berlin , tolv fra Wien, ti fra Budapest.

Da vil

også de baltiske stater kunne falle næsten av sig selv i bolsjevismens favntak .

Videre er klart at når Frankrike

er så sterkt engagert i Polen som det er, så vil Polens nederlag være et voldsomt slag for Frankrike. En bolsje visering av Polen kunde frembringe en lignende virk ning i Frankrike som en indisk revolusjon i England, kunde bli signal til en reisning i Paris, hvor valgene viser at kommunistene ikke er en faktor som man kan se bort i fra.

Undergravning og bolsjevisering av Polen kommer derfor for den nuværende russiske utenrikspolitikk næ sten op mot arbeidet på å ødelegge det britiske rike.

Og

det er verd å legge merke til at i begge disse hovedmål faller revolusjonen på en måte i linje med nasjonal russisk erobringspolitikk.

Vi går dernæst til de baltiske stater.

Av disse blev

som bekjent Estland og den nordlige halvpart av Lett land erobret fra svenskene av Peter den Store.

Mens

Litauen og den sydlige del av Lettland, hvilke var for .

Utenrikspolitikken

161

enet med Polen , først kom under Russland ved Polens deling i slutten av 17 -hundretallet.

Det er også almin

delig kjent at Peter den Store erobret Østersjøprovin sene for å skaffe Russland åpning mot Europa og ad gang til havet.

Disse mål som dengang skal ha kostet

Russland 700 000 døde, er like aktuelle idag. Betenker man at over 30 procent av Russlands uten rikshandel før krigen gikk over Østersjøen ; at Russlands front mot Østersjøen er innskrenket omtrent til 1/20 av hvad den var før krigen og lett kan stenges ; at Lenin grad er tilfrosset 5–6 måneder av året ; at den nord ligste isfri havn er i Lettland ; at størsteparten av Russ lands østersjøiske opland ligger

sønnenfor

Leningrad

med naturlig vei til Østersjøen over Lettland og Est land ; tar man alle disse omstendigheter i betraktning, forstår man at Russland er sterkt interessert i igjen å få innlemmet disse små stater. Dertil kommer vektige som strategiske.

forsvarshensyn ,

Estland og Lettland er

økonomiske å

regne

for

bufferstater mellem England og Russland . For Englands grenser går i virkeligheten der hvor havet ender. Man kjenner sådanne bufferstaters skjebne .

De er tilbøie

lige til å komme under vekslende innflytelse av de to store de adskiller .

Russland frykter at England gjør de

baltiske land, Estland og Lettland såvelsom Litauen , til et nytt Egypten , hvorfra England kan beherske det ba kenfor liggende store russiske og forøvrig delvis også polske opland , og i tilfelle av krig ramme Russland på det mest avgjørende punkt. ningrad er 150 km , 11 – Quisling.

Fra Estlands grenser til Le

fra Lettlands

grenser

til

Moskva

Vidkun Quisling

162

600 km og tilsvarende mellemavstander

til

jernbanen

mellem disse to hovedsteder, en linje som kan betegnes Særlig hvis man også regner

som ryggraden i Russland.

på Finnland, hvis grenser går 30 km fra Leningrad, er det ingen steder hvorfra man så hurtig og effektivt kan ramme Russland. Mens Estland og Lettland er forbundet i allianse , står Litauen i særstilling.

Fordi det ikke har nogen

felles grenser med Russland , men er skilt derfra ved Lettland og den brede arm som Polen strekker frem til Dvina .

Og fordi at det på grunn av Vilnaspørsmålet er

i sterk motsetning til Polen.

Under Russlands krig med

Polen i 1920 inntok Litauen en sovjetvennlig nøitralitet. Russlands politikk er å utbygge denne flanketrussel mot Polen og bro over til Tyskland som Litauen kan være, og i det hele tatt å holde vedlike den disharmoni som Li tauens

misnøie

bringer

i

samarbeidet

mellem

rand

statene .

Således finner vi langs den nye grense over konti nentet mellem Europa og Russland , fra den Finske Bukt til Svartehavet, overalt uløste spørsmål. Med hele tyng den av sin historie og av sterke politiske, strategiske, og økonomiske motiver drives Russland til å kreve en re visjon av grensene mot Polen og Romania , og til å søke frem til Østersjøen . Ikke desto mindre er det et livsspørsmål for Europa å stabilisere denne grense , som tross alt er en brukbar likevektslinje mellem de to verdener.

Utenrikspolitikken

163

Hvorvidt dette i lengden skal lykkes, beror for en vesentlig del på forholdet mellem Polen og Tyskland, hvilket igjen avhenger av forholdet mellem Frankrike og Tyskland.

Det beror altså på en konsolidering av

Europa . Et annet viktig punkt i østfrontens stabilisering er at Vilna -spørsmålet bringes ut av livet, og at i det hele tatt de

nasjonale spørsmål

i Polen finner

en tilfredsstil.

lende løsning. En tredje betingelse er at den

offentlige

mening

i

Europa forandrer sin inngrodde opfatning av at de bal tiske stater er bestemt til før eller senere å falle tilbake til Russland.

I virkeligheten har

disse

land

nøiaktig

samme beliggenhet og betydning i forhold til Kontinen tal - Europa , Russland og Skandinavia , som Holland og Belgia mellem Frankrike, Tyskland, og England.

Est.

land og Lettland svarer forbundet til Holland, Litauen til Belgia.

Bortser man fra den kyniske mulighet at Po

len og Russland blir enige om å dele de baltiske land mellem sig, for eksempel efter Dvina -elven ( således at forholdet blir omtrent som det var i det 18. århundre ) , så vil ethvert forsøk fra Russlands side på å etablere status quo ante bellum i de baltiske stater nødvendigvis måtte føre til en polsk -russisk konflikt, som igjen vilde engasjere Polens allierte Romania og Frankrike. synligvis også Finnland.

Sann .

Enn videre vilde det føre til

alvorlige konflikter med England.

Å bestride de bal.

tiske staters selvstendighet er derfor å

rulle

op

alle

spørsmål, og selv er disse stater bestemt på å kjempe til døden for sin uavhengighet.

Vidkun Quisling

164

Det må også bemerkes at disse små stater – i mot setning til Polen og Romania — ikke har forsett sig mot Russland på andre måter enn ved sin eksistens, og ved at de har fått en for Russland generende og kanskje farlig beliggenhet. I og for sig skulde dette siste forhold , tross de foran anførte omstendigheter, ikke være mer umulig hverken økonomisk eller strategisk enn Hollands beliggenhet i forhold til Tyskland.

Allerede før ver

denskrigen var det da også russiske statsmenn , f. eks. førsteminister Witte, som tenkte sig at det kanskje vilde være fordelaktig for Russland, at Russland vilde vinne i homogenitet og fasthet, om det gav avkall på de vest lige fremmedfolk , og deriblandt Østersjøprovinsene. Dette punkt vedrørende de baltiske stater er her omtalt såpass

detaljert, fordi Russlands trykk på de

baltiske stater er så umåtelig sterkt både indre og ytre. De er jo også de eldste av Russlands erobringer som bolsjevikkene ikke har tatt igjen .

Hvis Europa lot de

baltiske stater gå, vilde man antagelig opleve en vi. dere repetisjon av Tsar- Russlands erobringer, og gjerne i kronologisk orden , først den .

Polen , så Balkan eller Nor .

I særdeleshet vilde de skandinaviske stater snart få føle at de hadde revolusjonen nærmere inn på livet. Ja, det er spørsmål om det ikke er Norden som i særlig grad måtte ta følgene av de baltiske staters bolsjevisering. Finnland vilde bli omklamret og sterkt svekket ved en estnisk sovjetrepublikk i syd.

Og at England førte både

Napoleonskrigene og verdenskrigen vesentlig for Belgias og Hollands selvstendighets skyld, gir en antydning om

Utenrikspolitikken

165

viktigheten for Skandinavia av det her berørte forhold, selv om man ikke vil gå for langt i analogier.

Vårt naboland Finnland blev som bekjent erobret fra Sverige i 1808–09, idet Russland benyttet sig av sitt forbund med Napoleon .

Finnlands erobring var lenge

påtenkt ( allerede i 1743 hadde Russland tatt Viborg len ) , og den hadde til hensikt å gjøre helt slutt på Sveriges herredømme på østsiden av Østersjøen ; å sikre rikets bo vedstad, Petersburg ; å øke Russlands innflytelse i Øster sjøen, og i Norden i det hele tatt ; samt å forberede en videre fremtrengen mot Atlanterhavet. Stort sett er disse forhold fremdeles like gyldige. Og om Russlands hovedstad er flyttet til Moskva, må man derfor

ikke

Russland.

undervurdere

Leningrads

betydning

for

Leningrad er fremdeles et vindu mot Europa

og et veldig industri- og kommunikasjonscentrum . Det er selvfølgelig ikke behagelig for Russland å ha grensen med en usikker nabo løpende snaue 30 km fra et så viktig punkt. Men dette er likeså lite som de andre foran nevnte hensyn noget livsspørsmål

for Russland .

Man kunde forsåvidt godt tenke sig at Finnland og Russ land kan leve fredelig side om side, slik som vanskelig Polen og Russland. Der kommer imidlertid to momenter til og gjør det hele usikkert. For det første er det den stigende indre motsetning i Finnland mellem nasjonalsocialistiske og demokratiske tendenser, og det iherdige revolusjonsarbeid som drives av de finske kommunister, ikke minst fra den annen side

Vidkun Quisling

166

grensen . Tross Lappobevegelsens tilsynelatende triumf stikker bolsjevismen dypt i Finnland, sitter så å si i blo det hos en betydelig del av befolkningen. Og i Russland har Finnland et farlig naboskap.

I særdeleshet da en

mengde av de finske røde er flyktet dit og med uutsluk . kelig klassehat fortsetter sitt arbeid for å bolsjevisere sitt fedreland.

De leder også en spesiell finsk sovjet

republikk i Østkarelen, mellem den finsk -russiske grense og Hvitehavet. Det annet moment som setter forholdet mellem Finn . land og Russland i fare, er de finske aktivister. Disse vil gjøre Finnland til den første makt i Norden. De vil ha nøie samarbeid med de baltiske stater, med stammefren dene esterne endog statsforbund. De vil svekke Russland ved å splitte det, og selv ta Østkarelen og således få Finn . lands østgrense skutt frem til den i og for sig naturlige grenselinje fra den Finske Bukt over innsjøene Ladoga og Onega korteste vei til Hvitehavet. Ikke få av de finske aktivister hevder også at Leningrad med omliggende In germannland egentlig hører til Finnland, eller iallfall bør være fristat. Ja, enkelte har ennu videre mål og vil utbre de Finnlands innflytelse til Arkangelsk , Vologda, til de beslektede syrianer, permjakker og volgafinner,

altså

over hele Nord-Russland, som jo også oprinnelig, før det blev stat, ganske riktig har vært finsk . Disse panfinske fremtidsplaner inneholder adskillige hypoteser og fanta sterier. De deles heller ikke av nogen vesentlig del av det finske folk , som ser Finlands fremtid som fortid i dets nordiske prinsipp.

Men det er tilstrekkelig til å sette

Russland på vakt på sin side. Såmeget mer som bolsjevik .

Utenrikspolitikken

167

kene frykter i Finnland et mulig og farlig instrument for fremmed intervensjon .

Det opstår således på den finsk -russiske grense lig. nende motsetninger som på den polsk-russiske.

I euro

peisk målestokk noget mindre betydningsfulle, men iall. fall av største betydning for Skandinavia, og for Norge i særdeleshet, på grunn av Nord-Norges utsatte stilling. Finnlands samfundsbygning er riktignok sterk , og gjen . nemgående sund. Men den er også utsatt for voldsom på . kjenning både innenfra og utenfra. Finnland kan når. somhelst komme op i alvorlige konflikter, hvis resultat i ugunstig fall kan bli at Norge hurtigere enn vi aner det, står ansikt til ansikt med revolusjonen. Det er en farlig illusjon å tro at Norge, fordi om det ikke lenger har Russ land til direkte nabo og har fått Finnland imellem , der for er definitivt sikret mot øst. Man bør merke sig at Russland er et nordisk land, og at Skandinavia er Russlands mest naturlige fortsettelse. Hvormange i Norge har gjort sig klar hvor nær landet var avgrunnen i 1918 ? Det er også så at når England og Russland er hovedmotstanderne, så ligger Norge og Skan . dinavia midt i begivenhetenes vei, såmeget mer som vi di rekte drives ut i det ved utviklingen av våre indre for. hold. Dette synes ennu ikke å være gått op for den store almenhet. Likeså lite som den kjensgjerning at det for oss nu er slutt med bygdepolitikken , at vi i og med vår inn . meldelse i Folkenes Forbund har opgitt vår splendide avsondrethet ( og vår nøitralitet ), og hvad enten vi vil det, eller ikke, er trukket inn i verdenspolitikken.

168

Vidkun Quisling

VII . Bolsjevikenes krigs- og fredspolitikk. Hvad vi har sett under betraktningen av Russlands utenrikspolitiske forhold kan ikke annet enn gi et sterkt inntryk kav at det ikke mangler på anledninger til at dette spørsmål om konflikt med Russland kan bli aktu elt. Både i Asia og på Russlands grenser mot Europa er situasjonen slik at verden nårsomhelst kan finne sig plut selig innviklet i en alvorlig krig mot en motstander, næ sten like fryktelig som det keiserlige Tyskland, og midt i en betenkelig verdenskrise. Et sådant krigersk opgjør er uundgåelig hvis bolsje vikene holder sig i Russland lenge nok til å kunne få be festet det kommunistiske system og samlet tilstrekkelige krefter. Men man må også gå ut fra at i tilfelle av truen de indre katastrofe i Russland , vil bolsjevikkene efter gammel resept søke å dekke over eller avverge denne ka tastrofe ved å provosere krig. Det er ikke vanskelig. Med Polen f. eks. har Russland uavbrutte tvistigheter som nårsomhelst kan vendes til vebnet konflikt. «Må vi gå,» sa engang Trotsky, «så skal vi slå døren slik i efter oss at det runger over hele verden. » Nu, Trotsky selv fikk jo ikke anledning til å gjøre større smeld før han gikk. Og slik kan hende med hele bolsjevikstyret, hvis krisen kom mer hurtig og maktstjelende på dem, og især hvis den skyldes indre uenighet. Men det må også erindres at bol sjevismen er en internasjonal bevegelse. Om den må gi op i Russland, gir den ikke op overalt. Og har sikkert ogs

Utenrikspolitikken

169

så truffet sine forholdsregler for en slik mulighet, bl. a . ved anbringelse av midler. Faren for at verden kommer i krig for bolsjevikkenes skyld, er derfor betydelig.

I dette avgjørende spørsmål om krig og fred har bol sjevikkene lagt an en utspekulert, men velkjent og lett gjennemskuelig taktikk : Beskylde andre for å ville krig, fremstille og rose sig selv som de sanne og bekymrede fredsvenner , og samtidig ruste til det ytterste og forbe rede krig og revolusjon over hele verden. Ulver i fåre klær.

Nærmere bestemt går denne politikk ut på føl

gende :

1. Beskylde de kapitalistiske og imperialistiske mak. ter med England og Frankrike i spissen for ved indre sammensvergelse i Russland, blokade og krig å ville av. bryte det « socialistiske » opbygningsarbeid i Sovjetforbun det, fordi den kommunistiske utvikling i rådsrepublik . kene er like faretruende for den kapitalistiske verden som den efter bolsjevikkenes utsagn er vidunderlig og stadig fremadskridende. Skjønt tilsynelatende paradoksal er denne angreps tese ikke uten mening. Når bolsjevikkene får stelle sig i fred i et slikt land som Russland, så kan de som vi før har omtalt, ikke undgå å opnå visse kvantitative resulta. ter.

Og selv om disse resultater ikke har noget med

kommunisme å gjøre , så vil den utenlandske revolu

Vidkun Quisling

170

sjonært innstillede arbeider neppe gjøre denne distink . sjon. Mange kjennere av Russland mener

at

det

rus

siske samfund fremdeles bruker mer enn det frembrin . ger, når en riktig revisjon legges til grunn . Men det er iallfall så at bolsjevikkene får større og større midler å operere med, og altså blir farligere og farligere. Alt dette gjør at det virkelig er en stor risiko for de øvrige land å sette så meget som kanskje sin eksistens inn på den usik. re antagelse at bolsjevismen i Russland vil avvikle sig av sig selv. På den annen side vil verden betenke sig på å gi bol. sjevikkene en sådan chanse som en krig er, til å bort forklare det marxistiske systems fiasko. Det finnes vel heller ikke den statsmann i Europa nu som tør tenke på preventiv krig mot bolsjevismen .

Bolsjevikkene imid

lertid , gjentar og gjentar, at imperialistene kan ventes å begynne krig mot dem nårsomhelst. Og med mellemrum lager de store agitasjonskampagner omkring dette punkt, både i utlandet og i Russland.

« Hendene vekk fra Sov

jetforbundet !» 2. Det annet moment i bolsjevikkenes krigs- og freds politikk er deres iver for radikal avrustning og deres redebonhet til å underskrive Keloggpakten og alle andre mulige garanti- og sikkerhetspakter.

Men en politikk

som noterer som en vinning enhver splid mellem andre makter , som vilde være nær sitt mål om Europa blev innviklet i en ny verdenskrig ; som av alle krefter arbei. der for en krig der er ti ganger verre enn krig mellem stater, og som selv forbereder krig og regner krigen som

Utenrikspolitikken

171

et middel, dens begeistring og bekymring for fredens sak er mal à propos. Verdensfred og verdensrevolusjon kan ikke forenes . 3. Det tredje moment i bolsjevikkenes krigs- og freds politikk er selv å ruste sig til tennene og gjennemføre en militarisering av hele befolkningen. For bare å nevne et eksempel : foreningen for luftfart og kjemisk krig har fra 1928 til 1930 øket antallet av sine medlemmer fra ikke fullt tre millioner til over fem millioner . Og

en

hver utenrikspolitisk konflikt, således også verdens reak. sjon i spørsmålet om religionsforfølgelsen i Russland, ut nyttes til å avpresse befolkningen « frivillige » ekstrabi. drag til krigsmateriell. «Svar til Paven i Rom >

inn.

samling til flyvemaskiner og tanks til den Røde Armé. « Svar til Chamberlain» , det samme. Bolsjevikkene arbei. der planmessig på å opnå en sikker militær overlegenhet for alle politisk -strategiske muligheter.

Med alt dette er Russlands politikk i sieblikket for fred . Fremfor alle offensive mål er Moskvas offisielle politikk ennu optatt med Russlands økonomiske utvik ling. Det er dem om å gjøre å vinne tid , fordi de mener at utviklingen arbeider for dem, og fordi en krig fra et militært synspunkt har små utsikter for nærværende. Bolsjevikenes store fordel i tilfelle av en krig beror på deres bestemte mål og på den fullstendig uinnskrenke de makt de har innen Russland . Det russiske folk lar sammen sig lett lede av en aktiv minoritet. Alt dette med Russlands beliggenhet på de indre linjer

sikrer

Vidkun Quisling

172

dem en enhet i ledelsen og i slagkraft som den splittede øvrige verden vil ha vanskelig for å prestere, selv om faren fra Russland blir aldri så overhengende. Men på de fleste andre områder som kommer i be traktning ved en krig, stiller forholdene sig fremdeles ugunstig for bolsjevikkene.

Russland er nu som før en

koloss på lerføtter. Hvad særlig den Røde Armé angår, så er den ennu m. h. t. ledelse, mobilisering, utdannelse og teknisk utrustning, muligens også i første opbud rent numerisk sett, underlegen de stridskrefter som bare de nærmest liggende randstater Finnland , Estland, Lettland , Polen , Rumenia, tilsammen vil stille op mot et rødt angrep . Og Russland må være forberedt på at de i felles interesse optrer samlet.

Såmeget mer underlegen blir Russland

hvis nogen av stormaktene og Folkenes Forbund griper inn , hvad efter all sannsynlighet vilde skje om Moskva skulde forsøke å bryte et av disse ledd i den sikkerhets kjede av stater som ligger om det revolusjonære Russ land. * )

Selv har Russland ingen sikre allierte.

Kan det

opnv enkelte staters velvillige nøitralitet, er det meget. Russland er også underlegen m. h. t. krigsmateriell og krigsindustri, selv om det nok forsåvidt er en fordel at industrien allerede i fredstid er i statens hender, så en omlegning til krigsindustri lettes.

Av automobiler for

eksempel finnes i hele Russland ikke mer enn halvpar. ten av hvad i Norge. * ) Bolsjevikkene forutså også denne mulighet og avverget den ved, med ekte bolsjevikisk sluhet, selv å gå inn i Genfer ligaen i 1934 og erobre denne institusjon for sin politikk.

Utenrik politikken

173

Bolsjevikkene må også frykte en blokades økonomi. ske virkninger, selv om de på den annen side, som i re volusjonens første år, med hell vil kunne benytte den til å dekke over sitt eget systems umuligheter, og til å opflamme nasjonalfølelsen. Ennvidere kan bolsjevikkene ikke se bort fra mulig . heten av at indre fiender i Russland vilde forene sig med de ytre om å ødelegge dem . Den voldsomme gjæring på landet vilde bli ytterligere øket under en krig, da bol sjevikkene blev nødt til å gripe til tvangsrekvisisjoner over hele linjen. For penger til å føre krig for har de ikke ; allerede deres nuværende budgett og pengesystem er en såpeboble. En stor del av det russiske folk ønsker likefrem krig og utlandets intervensjon , for således å få ende på bolsjevikstyret. Napolens tog til Russland anføres ofte som avskrek . kende eksempel for invasjon i Russland. Det glemmes at katastrofen i 1812 blev fremkalt ved sammentreff av en rekke særegne omstendigheter, og at forholdene sær. lig m . h. t . forbindelsesmidler nu er helt forandret. Fak tisk tok det allikevel Napoleon dengang ikke mer enn to måneder å trenge med sin europeiske arme fra Russlands nuværende vestgrense til Moskva, og bolsjevikkstyret vil. de aldri som tsarstyret da , kunne overleve et lignende hjertestøt. Det kan også gi bolsjevikkene noget å reflek tere på at Russland både i Krimkrigen og i Manchuriet blev bragt på knærne av rent periferiske og forholdsvis mindre kriger.

Dertil kommer at de revolusjonære perspektiver ute i verden er svunnet betraktelig inn . I motsetning til den

Vidkun Quisling

174

revolusjonære optimisme som rådde for nogen år siden , mener bolsjevikkene derfor nu å måtte innstille sig på lengere utsikter.

Således ønsker bolsjevikkene fremdeles fred . Men de ruster for krig, som de mener må komme, fordi de dog allikevel vil den, om enn ikke nu. Tanken på verdens revolusjonen opgir de ikke. Da det ikke passer dem nu å appellere til våbnenes avgjørelse, søker de også å opnå bestemte garantier for at utenlandske makter ikke begynner fiendtligheter mot dem.

Fra dette synspunkt minner disse garanti- og sik

kerhetspakter, og fredsaksjoner, om da Tsar - Russland tok initiativet til sammenkallelse av fredskonferansen i Haag, fordi Russland savnet midler til å omvebne sin armé. Men om ikke så lenge blev det fulgt av at Russ land satte verden i brand, først i Østen, så i Europa. Bolsjevikkene

kan

såmeget

tryggere

drive

denne

freds- og traktatpolitikk som deres offensive planer ikke nettopp tar sikte på brutal angrepskrig, men fortrinsvis vil

benytte den metode som

allerede er praktisert

i

Kaukasia, Central-Asia , og forsøkt i Estland : infiltra sjon , oprør med proklamering av sovjetrepublikk og til. slutning til Sovjetforbundet. Således svekkes rettsgrunn. laget for intervensjon. Det bele gjøres til et indre anlig. gende, hvori utlandets og Folkeforbundets innblanding kan avvises.

Utenrikspolitikken

175

Macchiavelli tilråder å støtte de svake mot de sterke når man vil beherske og ødelegge alle. Efter denne regel ser vi bolsjevikkkene med mer el ler mindre hell søke anslutning til de av verdens mak ter som på en eller annen måte tilhører opposisjonen i foruten den nuværende verdenskonstellasjon. Således med Kina

med Tyskland, * Litauen , Italia, Meksiko,

Tyrkiet, Persia, Afghanistan , Japan .

Men den må ha stor skje som vil spise suppe med bolsjevikkene. Som nevnt under omtalen av forholdene i Østen kommer Russlands kontraagenter snart på det rene med at det er farlig å innlate sig med Moskva. Den påtrengende og ofte klossede revolusjonære propaganda ødelegger de fleste diplomatiske kombinasjoner, og Sov. jetforbundet blir mer og mer isolert. Også handelsfor. bindelsene med utlandet har ikke utviklet sig så gunstig som bolsjevikkene hadde håpet. Isærdeleshet ikke med Amerika, som det er bolsjevikkene så meget om å gjøre å ha solide forbindelser med også for derved å bryte blo kadetrusselen fra Europa og Folkenes Forbund. Hvad det demokratiske

Tyskland

angår, så har

dets samarbeide med bolsjevikkene allerede engang bragt det i ulykke. Tyskland kunde i 1918 ved å nedkjempe bolsjevismen i Russland ( hvad dengang var en overkommelig opgave for Tyskland ) og ved å slutte forbund med et restaurert Russland

kanskje vunnet krigen eller iallfall

opnådd

gunstigere fredsbetingelser. I stedet lot det bolsjevismen ved live i Stor -Russland, og de bolsjevikkinfiserte trop per fra østfronten

og den revolusjonære propaganda

176

Vidkun Qaisling

undergravet Tysklands krefter.

Siden , efter verdenskri.

gen , er det faktisk ikke noget som er kommet Tyskland så dyrt å stå som Rapallotraktaten med Russland . Denne overenskomst berøvet Tyskland Englands støtte og be virket således blandt annet utsettelse av okkupasjonen og av reguleringen av krigserstatningen.

Heldigvis for det selv og for verden brer sig i Tyskland mer og mer

forståelsen av at det er en tvilsom ting å alliere sig med nogen som streber en efter livet, og at veien til Tysk lands gjenreisning ikke er krig og revolusjon

( som et

samarbeid med bolsjevismen nødvendigvis til slutt vil løpe ut i ) , men samarbeid i Europa og nordisk orien tering både i det indre og utad . * ) Meget tyder således på at bolsjevikkene har passert toppen av sin internasjonale anerkjennelse, og at de, som Lenin selv forutsa, efter en hvilepause er kommet over i en periode også med voksende ytre vanskeligheter.

* ) Moskva - Berlin pakten i 1939 var forsåvidt av en annen karakter. Den var diktert av hensynet til å nøitralisere Sovjet russland i den militære inncirkling av Tyskland, som Eng land og Frankrike søkte å virkeliggjøre. Men også den pakt viste sig farlig nok . I ly av pakten fullførte bolsjevikkene sin krigsoprustning og forberedte sitt storangrep på Tyskland, - og Europa.

Sammenfatning og utsyn .

en indre politikk og utenrikspolitikken øver alltid

litikereog et aldie ek hinannen. hienrikspoMen ordirenPoliti De stor . innflytelse på særlig blir det tilfelle i en revolusjon som den russiske. Der kan man ikke gjøre sig op noget samlet billede, før vi, som nu , har betraktet både de indre og ytre forhold. Så ser vi da Russland for oss som verdensrevolusjo nens verksted og festning med front mot Asia og Euro pa, og med sine agenter og blenkere over hele kloden fra Australia , Syd - Afrika og Argentina til Norge og Island, fra Mexiko og Seattle til Japan. En opgave som synes skapt for Russland som det ligger der bredt og naturrikt i sin centrale, og dog noget bortgjemte og utilgjengelige stilling mellem øst og vest ; en sjettepart av alt land, og en tolvtedel av menneskene på jorden .

Man spør sig selv : hvorfor all denne larm ? En så veldig begivenhet som den russiske revolusjon må dog bak alle disse blodsutgydelser og ødeleggelser ha en dy pere mening og hensikt, både for Russlands og for ver . dens liv, enn en utopisk verdensrevolusjon og prakti sering av Karl Marx's ideer. litt på denne side av saken . 12 - Quisling .

La oss til slutning se også

Vidkun Quisling 178

L

Revolusjonens betydning for verdensutviklingen. Man får ikke tak i det vesentlige ved den russiske revolusjon, hvis man

betrakter begivenhetene i

Russ

land isolert, og ikke tar i betraktning det fundamentale fenomen i vår tid : at hele jordkloden er opdaget og er obret av menneskene, og at verden holder på å vokse sig sammen til en enhet. Som for to tusen år siden Mid delhavsverdenen . Et kort overblikk vil sette saken i dens rette sam. menheng : Romerikes kraft strakk ikke lenger enn til å erobre Middelhavslandene og sammensmelte den orientalske re ligiøsitet, den greske ånd og den romerske statskunst til den gresk-romerske civilisasjon som således blev utbredt over den derved samlede gamle kulturverden . Alt dette civilisatoriske arbeide skyldes vesentlig nordiske folks innsats : arier, hellener, italikere, som fra snelandenes ensomme livskamp var trengt ned til sollandene og had de etablert sig som en herskerklasse over de folkeslag de der støtte på, og hvorav den såkalte middelhavsrase virket som den annen store rasefaktor i kulturutvik . lingen.

Men

da

Romerikets

ekspansjonskraft

var

uttømt,

innkapslet det sig bak sine befestede grenser, og forfalt i samme grad som dets nordiske blod gikk tapt. For at dets blivende kulturverdier skulde bre sig videre over jordens krets, måtte det splittes op. De likeledes nordiske germaner slo det romerske rike i stykker, og av den

Sammenfatning og utoyo

179

gamle middelhavskultur og friske nordiske impulser op stod en ny civilisasjon, den europeiske ; en prosess som optok hele Middelalderen . Så begynte den nyere tid med den europeiske civi. lisasjons videre utforming og utbredelse til de andre ver. densdeler, båret av de europeiske nasjonalstater, som alle egentlig var nordiske statsdannelser og som skiftet om ledelsen . I vår tid nærmer denne ekspansjon sig sin fullendel. se, og vi kommer inn i en ny periode i verdensutviklin gen. Det skilte har løst sine opgaver og begynner å bøie sig sammen. De moderne opfinnelser har gjort hele klo . den mindre enn den gresk -romerske middelhavsverden var i Oldtiden . Verden er begynt å bli en enhet, men neskeheten holder på å organisere sig, og som en over. gangsform er opstått hittil i størrelse uovertrufne

ver

densmakter. Nu som i Oldtiden skjer det civilisatoriske arbeide rasemessig sett under ledelse av de to egentlig europeiske raser : den nordiske rase og middelhavsrasen , blandet med andre menneskeslag. Og likesom det i Oldtiden på tvers av rasene var en folkelig og statslig arbeidsdeling mellem grekere og romere ( begge

dengang

nordisk be

stemte folk ), så bæres civilisasjonen over av den ro manske og den germanske folkegruppe, til hvilken siste nærmest slutter sig de slaviske folk. Skulde vi derfor nu som i romertiden dele verden i to deler svarende til en etnisk og sproglig realitet, måtte det bli : På den ene side den romanske eller latinske verden ( de romanske land i Europa med deres besid

Vidkun Quisling

180

delser, og Latin -Amerika ). På den annen side den øvrige del av verden , hvor de germanske, altså de nuværende nordisk bestemte folk , er eller vil bli de dominerende. Da verden naturlig også deles i den gamle verden og den

nye verden ( de to Amerika ), får vi ( utenom det fjerne to

Østen ) fire hovedløp i civilisasjonens vevning,

på

tvers og to på langs : Nordisk og latinsk i Amerika

Pan Amerika.

Nordisk og latinsk i Europa — Pan Europa .. pan -latinsk bevegelse. Latinsk over hele verden nordisk bevegelse. Nordisk over hele verden

Alle disse strømninger, og de mange nasjonale enkelt løp finner sin utjevning i den nordisk bestemte

euro

peisk -amerikanske verdenscivilisasjon og i det store en hetsarbeide for å samle og organisere verden som for alvor begynte efter verdenskrigen. Er det ikke dette stor . verk som menneskeheten helt fra sin begynnelse, uten å vite det, har arbeidet på ?

Og ligger ikke menneskenes

mål her på jorden i dette å virkeliggjøre i menneskehetens enhet åndens herredømme ?

Hvad er så den russiske revolusjons plass i denne ver denshistoriske prosess som fyller vår tid ? For det første at den russiske revolusjon er resultatet av den internasjonale reaksjon mot kapitalisme og im perialisme som har funnet sin teoretiske utforming i marxismen . Men som i virkeligheten iallfall for en ve sentlig del må betraktes som en raseopstand i

civilisa

Sammenfatning og utsyn

181

sjonen, således som tidligere er antydet under omtalen av bolsjevismens rasegrunnlag. Det var naturlig at denne reaksjon slo igjennem i Russland .

Dels fordi at disse kortskallete europeisk

asiatiske raser dèr utgjør hovedmassen av befolkningen. Dels fordi der var motsetningene størst og motstandsev . nen svakest. Tsar-Russland hadde verget sig både mot det nittende århundres nasjonalbevegelse og mot de de mokratiske reformer fra den store franske revolusjon, som folkerepresentasjon , likhet for loven, ophevelse av privilegier, jordens overgang til bøndene.

Men da til

den demokratiske bevegelse og nasjonalitetsbevegelsen og så kom den

marxistiske

arbeiderbevegelse,

tsaristiske Russland, svekket av krig

kunde

det

og underminert

gjennem årrekker, til slutt ikke stå sig imot dette tre dobbelte stormløp. ikke alene

Med et slag gjennemgikk Russland

både nasjonenes

frigjørelse og den demo

kratiske revolusjon , som Vest- Europa hadde

gjennem

gått for hundre år siden, men også den nye marxistiske sociale revolusjon.

En forferdelig eksplosjon som grep

helt til bunns i massene og i samfundet. Men mens de de mokratiske ideer og nasjonenes frigjørelse betegnet et ledd i verdens forening til et hele, så blev revolusjonen ved de marxistiske idéers seier, som overskygget det før. ste, en motsetning i enheten. Vi ser da også bolsjevikke ne selv invitere til samling og organisasjon av verden , ikke om Europa, men om Moskva.

Europa og Moskva

representerer

således

tilsynela

tende de to poler i verdensutviklingen. Om verdensutvik . lingens positive pol ligger i Genf, kan diskuteres.

Vidkun Quisling

182

Men den negative ligger iallfall i Moskva, som er in karnasjonen i verdens målestokk av alle fornektende kref. ter som setter sig op mot en ordning av verden efter religion, moral, godvilje, rettferd, og sund fornuft. Men som samtidig kanskje også indirekte tjener til å frem me en sådan ordning og i det minste virke til å korrigere mange feil og mangler.

Ein Teil von jener Kraft die

stets das Böse will, und stets das Gute schafft. Det er også betegnende at de to grunntanker i den holsjevikkiske

sammensvergelse

mot

reisning og proletariatets reisning)

verden

( Østens

har sine nøiaktige

analogier i romertiden i det første århundre før Kristus, den periode i historien som mest av alle ligner vår egen tid. Bolsjevikkrevolusjonen er en lignende asiatisk -ori entalsk revolt mot verdenscivilisasjonen som den Rom oplevde i den fryktelige bevegelse i Lille -Asia og Orien. ten som bærer navn efter Mithridates. Dernæst har vi i slaveopstandene i Rom

det tilsvarende til den annen

hovedlinje i bolsjevikkenes

virksomhet :

proletariatets

reisning. Bolsjevikkene har også selv i erkjennelse herav opkalt den kommunistiske bevegelse i Tyskland efter Spartacus , den thebanske gladiator som i spissen for en tallrik styrke av rømte slaver, utarmede bønder,

fred

løse og banditter bragte det romerske samfund til ran . den av social revolusjon. At bolsjevismen således er en revolt mot verdens civilisasjonen ytrer sig også særdeles tydelig i dens anti kristelige og Antikristlike karakter, samt i den beteg nende blanding av despotisk tvang og mangel på form og selvdisiplin som nettop betyr kulturens fornektelse .

Sammenfatning og utsyn

183

Dette var det ene betydningsfulle moment vedrøren de den russiske revolusjons plass i verdens utvikling og organisasjon . rolle

som

idéers

Sammen med det står Ruslands historiske

avskrekkende

ubrukbarhet,

eksempel

således

som

på

de

marxistiske

tidligere

detaljert

omtalt.

Et annet og med det første sammenhengende mo ment er at den russiske revolusjon tross all foreløbig asiatisering av Russland dog har banet veien for Russ lands européisering, og dermed også for den europeiske civilisasjons fremtrengen over det indre av Asia. Altså på en måte forberedt fullendelsen av den nuværende verdenscivilisasjons seiersgang over jorden. I det gamle Russland var en rekke inngrodde for hold og omstendigheter som hindret Russlands fulle til egnelse av den européiske civilisasjon. Revolusjonen har for en vesentlig del brutt ned disse hindringer.

Bolsje

vikkene arbeider til dels også selv som en ny Peter den Store forat Russland tilegner sig Vestens kultur, dens tekniske kultur. Som ytre tegn på denne utvikling står overgangen til ny stil i tidsregningen, til metrisk mål og vekt, og forberedelse til latinisering av det russiske alfa bet. Bolsjevikkene har riktignok også reist nye skranker og skapt

nye vanskeligheter

for européiseringen .

De

arbeider for européisering, men i marxistiske former. Resultatet er, samtidig med en viss modernisering, at Russland er blitt mer asiatisk ; altså om man vil mo derne asiatisk . Men også dette vil i sin tid kanskje sna

Vidkun Quisling

184

rere lette enn hindre civilisasjonens fremtrengen , idet motstandskraften

er

nedsatt.

Lenins

ødeleggelsesverk

bar forberedt Russlands européisering.

De her nevnte momenter tilsammen karakteriserer den krise og samtidig store og usedvanlige foreteelse som bolsjevikkrevolusjonen i Russland betegner i civi lisasjonens historie. I Russland avgjøres den européiske civilisasjons skjebne.

Europa står i forbindelse med den

russiske revolusjon overfor to muligheter : undergang ; eller en ny og avgjørende landevinning, som vil føre den européiske civilisasjon utover hele det ellers vanskelig tilgjengelig eurasiatiske kontinent, og bevirke en

gjen

fødelse av den européiske civilisasjon som holder på å forkomme i sitt gamle, nu for trange hjem . Russland og Europa kan ikke i lengden skilles. Spørsmålet er bare, om det blir Europa som forener Russlands nasjoner med sig, hvilket forutsetter bolsjevismens nedkjempelse. El ler om det blir Sovjetforbundets grenser som flyttes vestover . For den som tror på den européiske civilisasjons livskraft og historiske misjon , er ikke tvilsomt hvilken av disse to muligheter blir til virkelighet. Den russiske revolusjon har, som tidligere fremhevet, allerede nådd sine

naturlige

grenser.

Navnlig støter revolusjonen i

Vesten på helt andre forutsetninger, på land hvor der stort sett mangler den blanding av demokratisk , nasjo nal og social revolusjonær bevegelse , der likesom kull,

Sammonfatning og utsyn

185

salpeter og svovl utgjør krutt, bragte Russland til eksplo sjon. At denne blanding til dels finnes i Mellem -Europa gjør situasjonen der betenkelig . Men ellers gjenstår i de europeiske land hovelsaklig det sociale arbeiderspørsmål. Riktignok i sig selv alene, det fortrinsvis farlige og eksplo sive element.

Men de europeiske land har forstått å

fordele den nødvendige sociale utvikling utover et så langt tidsrum at det ikke opsamles så stor eksplosjons kraft for blodige sociale revolusjoner. overtar efterhånden slavenes rolle.

Og

maskinene

I Østen er stillingen forsåvidt farligere som disse land ennu bare står ved begynnelsen av alle de foran dringer

som

Europa

har

gjennemgått

i

de

siste

år

hundrer, og som bolsjevikkene listig søker å sammen fatte i sin revolusjon . Men den omstendighet at forhol dene er så lite modnet, bremser også der verdensrevo Jusjonens gang. Chansene for verdensrevolusjonen såfremt verdensfreden kan bevares.

er

således

små

Men dette uteluk

ker ikke revolusjonære utbrudd i både det ene og det annet land. Særlig ikke, hvis man fortsetter med en po litikk laissez faire og med halve forholdsregler. Og hvis slikt skulde hende at freden blir brutt på det europeiske kont

så vet ingen hvad det kan føre til. Under alle

omstendigheter har Europa i vente ennu mere alvorlige vanskeligheter

med

Russland enn det hittil har hatt.

Men likesom Rom til slutt efter mange kriser blev fer dig med Mithridates, således vil Europa på sin måte bli ferdig med bolsjevikkene.

Til slutt vil Europas høiere

politiske utvikling og høiere civilisasjon seire over de

Vidkun Quisling

186

mindre utviklede naboer og opløse dem i sig. Det har vi all grunn til å tro . Men undergangen truer kanskje på lumskere måte .

Som man vet dominerer de mindrever

dige menneskeslag Europa mer og mer alene ved sin sterkere formering. Det er i denne forandring i menne sketypene sammen med bolsjevismen at dødsfaren lig ger for den vesterlandske civilisasjon.

II. Det nye Russland . Den opgave å gjenvinne Russland for den alminde lige civilisasjon , er den største politiske og kulturelle op gave i verden i vår tid .

Men dens løsning avhenger

først og fremst av utviklingen i Russland selv . Hvor uviss denne utvikling enn for tiden synes , så kan man dog allerede skimte visse grunnlinjer i det nye, virkelige Russland som før eller senere vil komme ut av det revolusjonære kaos.

Disse fundamentale linjer henger vesentlig sammen med de demokratiske ideers og nasjonalitetsbevegelsens seier, tross den foreløbige marxistiske forkludring. Det er altså på en måte revolusjonen minus marxismen , og de tre første av disse grunnlinjer er : 1 ) jordens over gang til bøndene ;

2 ) sovjetsystemet ;

3 ) nasjonalitets

politikken. 1.

at bøndene er kommet i faktisk besiddelse av det

meste av jorden, danner grunnlaget for det nye Russ lands politisk -økonomiske bygning. De 25 millioner jord. brukende hushold i Russland med sine 130 millioner

Sammenfatning og utsya

mennesker frykter ikke lenger kontrarevolusjonen

187

(å

miste jorden ) , men driver mot individualisme og fritt samarbeid. De vil gjenoprettelse av privat eiendomsrett, individuelt jordbruk, fritt kjøp og salg av jord og pro dukter, fritt kooperativt samarbeid.

Hele denne uhyre

verden av småbrukere tenderer også i retning av å skape et veldig indre marked i Russland som vil avgi en trygg basis for 'utvikling av en stor nasjonal industri. Bolsje vikkene har stillet denne naturlige økonomiske utvikling på hode ved av politiske grunner å begynne med å ut vikle industrien , mens de har latt landbruket forkomme. Men den naturlige strøm vil til slutt bryte sig vei. Høire opposisjonen i kommunistpartiet er allerede en slags forløper for den. Og denne fraksjonsdannelse i partiet synes å innlede den naturligste og sannsynligste gang for et systemskifte i Russland . Med dette vil også følge gjen . oprettelsen av religion og av åndelig frihet. Sannsynlig. vis også iallfall for en vesentlig del industriens overgang igjen fra staten til private hender, dels som konsesjoner, dels til eie. Muligens også delvis til arbeiderne som aktie eiere i sine bedrifter. Den russiske stat eier bedriftene og vil således ha forholdsvis lett for å gjennemføre en sådan ordning som møter arbeidernes krav langt bedre enn det marxistiske bedrag, hvor en bande av partipoli tikkere og eventyrere slippes løs på det økonomiske liv og inntar privatkapitalistenes plass. 2.

En annen blivende ting i Russland er sovjetsy .

stemet ( rådssystemet ), ikke som et av bolsjevikkene mis brukt redskap, men som form for kommunalt og stats lig selvstyre. Det er så langt fra at det nye Russland sø

Vidkun Quisling

188

ker bort fra sovjettene, at det tvertimot streber efter å krystallisere sig om disse under løsenet : uten

Sovjetter

kommunister !

Hvad ellers den øverste regjeringsform i Russland vil bli, ligger i skjebnens hånd.

Men det er utvilsomt, at

hvis Russland skal reddes fra kaos, må det også efterat bolsjevikkene er borte, for en lang tid ta sin tilflukt til et diktatur i en eller annen form . En gjenoprettelse av monarkiet derimot, har i det minste for nærværende ingen tilslutning blandt Russlands folk . 3. ligere

Videre er det nasjonalitetsspørsmålet. nasjonalt

undertrykte

At de tid

folkeslag i Russland har

fått nasjonalt selvstyre kan ikke annet enn være av bli vende virkning.

Det synes utenkelig at noget russisk

styre vil kunne gå til å rasere nasjonalitetspolitikken . Det vilde være svart og uklok reaksjon , og fremkalle en sådan motstand at nasjonalitetsspørsmålet også således kom til å få avgjørende innflytelse på utviklingen. Sy. stemet med autonom kultur og lokalt selvstyre forenet med felles økonomisk regulering og felles forsvar ga ranterer sikrere Russlands enhet enn russifiseringen og de uløste nasjonalitetsspørsmål som sønderrev det gamle russiske rike. Men nasjonalitetsspørsmålet innebærer også betyde lig fare for Russland. I nord risikerer Russland å miste Østkarelen og Kola med Murmanbanen ; i vest Hvite Russland og Ukraina ; i syd Kaukasia ; i øst Turkestan og Sibir . Sterke krefter i og utenfor Russland arbeider for en slik utvikling.

Men slike planer om fullstendig

sønderlemmelse går altfor langt. Å utskille Østkarelen ,

Sammenfatning og utsyn

189

Turkestan og Sibir fra Russland er muligens realisabelt, men i lengden uholdbart og farlig. Hvad

angår

løsrivelsen

av

Hvite - Russland

og

Ukraina, som er det mest betydningsfulle, og også ved siden av det kaukasiske det mest aktuelle spørsmål, så er det med det omtrent som med Napoleons nasjonali tetspolitikk i Tyskland. Det kan være et brukbart mid del for opnåelse av visse mål.

Men det kan også føre

til tilbakeslag som blir ruinerende for dets ophavsmann. Karl 12 og Tyskland har allerede gjort den erfaring i Ukraina, uten at dette dog behøver å bevise noget. Men ellers er Ukraina jo et land så stort som Tyskland og med over 30 millioner inbyggere, med store naturlige rik dommer og alle forutsetninger for å være en selvsten dig stat.

Hvite-Russland er som Bulgaria.

Det kaukasiske spørsmål lukter som bekjent av olje. Men saken har også en annen vesentlig side. Den østlige del av Kaukasia på begge sider av Kaukasus er nemlig bebodd av tyrkiske folk , og på den annen bredd av det Kaspiske Hav har disse stammefrender over hele kestan og likeledes opover i Volga - traktene

Tur

(Kazan )..

Kaukasia,

særlig Trans-Kaukasia, er således et viktig mål for pantyrkerne, slik som man også fikk syn for sagn

for under verdenskrigen og revolusjonen .

Disse pan

tyrkiske bestrebelser truer de øvrige kaukasiske folks eksistens, armenierne og georgierne. Navnlig er den mil lion armeniere som er igjen , den eneste etniske hindring for en sammenhengende tyrkisk befolkning fra Anatolia til det Kaspiske Hav og videre. Og en million armeniere det er det antall som pantyrkerne allerede ryddet unda

Vidkun Quisling

190

i Anatolia i forbindelse med verdenskrigen .

Forholdet

mellem Russland og Tyrkia er for nærværende regulert. Men kom Trans-Kaukasia løs, vilde pantyrkerne selvføl. gelig gjenopta sitt arbeid for alvor. Av Trans-Kaukasias 6 millioner er et par millioner tyrkere. Trans-Kaukasia kan derfor ikke tenke på nogen selvstendig eksistens uten de mest sikre internasjonale garantier,

såmeget

mere som det er et land splittet av nasjonale og religiøse motsetninger. Og den makt som best kan yde sådan ga ranti – fordi den er tilstrekkelig interessert i å opfylle den det er Russland. Den naturlige løsning av alle disse viktige nasjonali. tetsspørsmål ligger angitt i forholdene slik som disse har utviklet sig . Sovjetforbundet består av syv publikker

( Stor-Russland ,

Trans -Kaukasia,

og tre

forbundsre

Hvite - Russland,

central-asiatiske

Ukraina,

republikker ).

Hver av disse forbundsrepublikker er suverene og har i henhold til Sovjetforbundets grunlov rett til fritt å ut tre av forbundet.

Om enn denne suverenitet nu er en

fiksjon, så innebærer den en fremtidig realitet, særlig bvis de tre centralasiatiske republikker slåes sammen til én føderativ republikk.

Og denne realitet vil naturlig

finne sitt uttrykk i at disse suverene republikker blir medlemmer av et folkenes forbund , men samtidig oprett holder sitt eget forbund, eller inngår i en eventuell vi. dere statssammenslutning. En omorganisasjon av det rus siske forbund, for eksempel efter mønster av det tyske rike, vilde også være en naturlig utvikling ( Russlands forente stater ) . 4.

Som en fjerde positiv og varig realitet i revolu

Sammenfatning og utsya

191

sjonen må nevnes at revolusjonen har vakt de russiske masser til bevissthet.

Revolusjonen har vært som en

plog der har pløiet op den russiske aker og bragt det skjulte muld frem i solen.

Den russiske landsby som

sov, er våknet til liv ... 5.

Endelig en femte fundamental ting ved det nye

Russland må vi se i den omstendighet som allerede er omtalt foran : at revolusjonen har ryddet grunnen for Russlands européisering.

Dette er de fem hovedtrekk ved det nye Russland som holder på å arbeide sig ut av revolusjonen. Det er revolusjonens blivende verk, erhvervelser og mål som ligger dypere enn den overfladiske og tilmed for en stor del innførte

marxisme. Det

er livet selv , folkeorganis

mens egentlige streben som ikke i lengden kan holdes nede av det påtvungne marxistiske system. Bolsjevikkene knyttet disse ting til marxismens dog. mer og verdensrevolusjonen. Men det var dog allikevel på en måte de som kjempet den frem, mot kontra -revolu sjon og intervensjon. Og sålenge de det gjorde, marsjerte historien med dem, og det var, tross alt, for fremskritts venlige menn vanskelig å nekte dem en viss sympati. Men da grunnlaget for disse varige fremskritt var befestet med jern og blod, og bolsjevikkene fremdeles fremturet med sine grusomheter og sin marxisme, da blev de en uteluk kende landeplage.

Denne virksomme sekt, som efter Le

nins egen karakteristikk bestod av en prosent ekte revolu sjonære ( d.v.s. fanatikere) og 99 prosent halvparten im

Vidkun Quisling

192

becile og halvparten karrierister, og nu neppe har for bedret sin sammensetning, den er ikke lenger på nogen måte en fremmer av, men under ethvert synspunkt en hindring for en sund utvikling i Russland .

Ennu et moment vil karakterisere fremtidens Russ land. Som jeg allerede tidligere har omtalt, vil bolsjevik. kenes ødeleggelse av Russlands intelligens og materielle verdier, og særlig den første omstendighet, uvegerlig fø re til at Russland kommer under øket innflytelse av ut landet, om enn bolsjevikkene selv jaloux forsvarer Sov jetforbundets økonomiske og politiske uavhengighet. I samme retning trekker den omstendighet at utlandet på grunn av revolusjonen vil bli alvorlig inviklet i russi ske affærer. Om ikke før, så efter bolsjevikkenes fall, risikerer Russland å bli en halvkoloni.

Det vil neppe

være Russlands motstandskraft alene som i lengden vil kunne

avverge

dette og oprettholde Russland som et

fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike, men i til . felle verdens økede forståelse av at også en klok poli tikk må baseres ikke bare på makt, men på godvilje og respekt for andre . Russlands gamle historie tok sin begynnelse med at norske vikinger, kallt russer, etablerte sig som vepnede handelsmenn

blandt

den

finsk -slaviske befolkning

i

« Østerveg» ; efterhånden fikk makten der, og organi serte en stat som kom til å hete Russland efter dem . I russisk historie blev denne utvikling fremstillet således ,

Sammenfatning og utsyn

193

at det var folket i Russland som trett av de uholdbare tilstander i sitt land, selv innkalte de fremmede med disse ord : « Vårt land er stort og rikt, men der er ikke orden og rettferdighet. Kom og hersk over oss. »

Orden og rettferdighet, det er hvad Russlands folk også idag lengter efter. Historien synes å gjenta sig. Det nye Russlands opbygning må skje med bistand av uten landsk kapital og arbeid . Men denne bistand må ydes i former som ikke sårer russisk nasjonalfølelse.

Dens

løsen må nettop være dette : orden og rettferd . Og der. til og fremforalt : ikke halve forholdsregler.

Når og hvorledes vil dette nye Russland se verdens

lys ? Revolusjonen mot tsarstyret begynte i nogen matkø er i Petrograd. Misnøien i køene gav sig utslag i hånd. gripeligheter. Tropper blev tilkalt, men nektet å skyte på mengden. Og så rullet det videre. Revolusjonen var der. Forutsetningen for noget lignende er tilstede i Russ land idag. Men om det utvikler sig, beror på tilfeldig heter. Det

er

også

uten

tvil

i

Russland

tendenser

til

bonapartisme og til omveltninger støttet på armeen . En rekke slike sammensvergelser er efterhånden opdaget og tilintetgjort.

Og ser vi på historien, er mange system

skift og styreskift i Russland foregått på den måte. Et par regimenter er marsjert op foran slottet og har gitt sin mening tilkjenne, eller en bunt sammensvorne trengt inn i slottets gemakker og har satt sin vilje igjen . 18 – Quisling.

Vidkun Quisling

194

nem.

Paladsrevolusjon er alltid mulig i Russland, nu

som før.

Men den naturligste og mest sannsynlige gang , eller iallfall basis, for en omveltning i Russland synes som nevnt å være innledet ved fraksjonsdannelsen i kom munistpartiet. Allerede for fem år siden satte for alvor inn den delingsprosess som uvergelig melder sig i enhver revolusjon . Revolusjonen begynte som Kronos å fortære sine egne barn . Men føder også stadig ny kommunistisk yngel. Den russiske revolusjon har ennu ikke hatt sin Thermidor, det vendepunkt som den franske revolusjon nådde allerede i juli 1794 ved Robespierres fall, efter to års jakobinerherredømme og fem års revolusjon.

Den

revolusjonære febers forløp er således betydelig lang sommere i Russland, idet den russiske revolusjon faktisk har pågått i 25 år skrekksystem .

( siden

1905 )

og med tretten års

Men hvis Stalin skulde bli styrtet eller

forsvinne, og høire -opposisjonen komme til makten, så vilde også den russiske revolusjon ha nådd sitt vende punkt og begynne å bevege sig langsomt, og gjennem mange kriser, opover igjen til normale forhold . Ingen kan si når denne vending inntreffer. Kun er sikkert at for hvert revolusjonsjubileum er bolsjevikkene et år nærmere enden .

Tre fjerdeparter av det russiske

folk vil denne slutt, og en god halvpart av bolsjevikkene ønsker slutt på Stalins politikk. Men selv om Stalin ler, så er heller ikke derfor bolsjevikkstyret forbi.

fal Det

revolusjonære oligarki holder det ulykkelige land med tusen midler, er energiske, hensynsløse menn med årvå kent politi og lydige soldater til sin rådighet, og har mek

Sammenfatning og utsyn

195

tige interesser å forsvare : sine monomane ideer, og mak . ten og livet. Det er derfor at det er en god chanse for at bolsje vikkene i Russland fortsetter sålenge at de ved sin re volusjonspolitikk, som blir mer og mer utfordrende, får Russland op i alvorlige konflikter med utlandet. Det er iallfall det alternativ som bolsjevikkene selv regner med, og som også verden gjør klokt i å innrette sig efter. Og det er også kun det som kan bringe en ordentlig opryd ning i Russland. III.

Russland og Vi. Vi har sett hvorledes bolsjevikkene arbeider mot ver den. Hvorledes skal så verden reagere mot bolsjevismen og dette bolsjevikkstyrte Russland, som med sine hjelpe kilder, sine midler, og sine mål, for verdens civilisasjon og menneskehetens vel ikke bare er en fare, men den største fare av alle ? Det er det store spørsmål hvis nærmere besvarelse imidlertid ikke egner sig til offentlig behandling i alle dets detaljer. Men jeg må i tillegg til hvad allerede tidli. gere er sagt, fremholde et moment som for oss

er

vik .

tigere enn alt annet.

Når det forholder sig slik som det virkelig gjør, at bolsjevismen er en sammensvergelse mot den nordisk inspirerte europeiske civilisasjon ; at den i første rekke går de nordiske livsidealer på livet ; og at de største mot setninger i verden i vår tid reduserer sig til en tvekamp mellem bolsjevismen og det nordisk -europeiske prinsipp ;

196

Vidkun Quisling

forholder det sig slik , da må vi se det mest effektive bo temiddel mot bolsjevismen og mot Bolsjevikk -Russlands renker og anslag, i et nærmere kulturelt, økonomisk og politisk samarbeid mellem de nordisk innstillede folk , i videste forstand ; i første rekke mellem skandinaver og briter, og dernæst tyskere. * )

* ) Når Tyskland her er nevnt i annen rekke har det sin forklaring i at Tyskland i 1929–30 var så bolsjevisert og behersket av de marxistiske partier, at det på den tid ikke kunde danne basis for det stornordiske samarbeide, til tross for at det var sterke nasjonale krefter som arbeidet for den nordiske orientering. Ved nasjonalsocialismens gjennembrudd og seir bare tre år senere blev Tyskland imidlertid reddet fra den fryktelige skjebne som var tiltenkt det under Moskvas symboler. Istedet for å bli en dominerende sovjetrepublikk i hjertet av Europa, og en basis for den videre bolsjevisering av vår verdensdel, blev det nye Tyskland et BOLVERK MOT BOLSJEVISMEN og reddet den nordiske kultur og hele Europa fra kaos og kommunisme. Men i samme grad som Tyskland reddet sig tilbake til sin nordiske oprinnelse — kom England, som følge av jødenes stadig større innflytelse, mere og mere bort fra den nordiske tanke. Det blev tilslutt direkte en fiende av hele vår nordiske kultur, det blev basis for jødenes krig mot det germanske Tyskland. Så dyp blev kløften at det tilslutt gikk i militær- forbund med bolsjevikjødene i det forgjengelige håp at bolsjevismen skulde oversvømme det européiske konti nent, og England på den måten kunde reddet sitt imperium fra undergangen . Mens England blev en samleplass for de anti -germanske strømninger, forsøkte det nye Tyskland og dets fører Adolf Hitler å samle flest mulige stater i den såkalte Anti -komintern pakt, i en antikommunistisk front for derved å redde verdens civilisasjonen , og i første rekke den nordiske kultur fra bol sjevismens barbari. I løpet av disse 10 år, fra 1930–1940 blev således situa

sjonen snudd helt om .

Sammenfatning og utsyn

197

Et nordisk forbund mellem Skandinavia og Storbritannia med tilslutning av Finnland og Holland, og hvori Tyskland og eventuelt de britiske dominions og Amerika, senere kunde trekkes inn, vilde bryte bredden av enhver bolsjevikkisk kombi nasjon og sikre den europeiske civilisasjon og fred i overskuelig

fremtid .

Også slik som de tollpolitiske og

økonomiske forhold utvikler sig, er det naturlig for Skan dinavia , og Norge i særdeleshet, å søke nærmere tilslut ning til det britiske rike, hvortil de skandinaviske stater dessuten er så sterkt knyttet ved bånd av gjensidig sym . pati og aktelse.

Englands og Skandinavias nogenlunde

ensartede beliggenhet i forhold til Europa og til revolu sjonen, og deres fellesskap i farer og interesser, danner også et sundt grunnlag for nærmere samarbeid . ** ) ** ) Når jeg så sent som i oktober 1939 – i pausen efter Polens nederlag – gjorde en personlig henvendelse til stats minister Chamberlain og fremholdt hvilken ulykke en krig mellem de to store germanske stater i Europa vilde være for vår nordiske civilisasjon , viser det at jeg til det siste tross alt ikke vilde opgi håpet om forsoning og forståelse mellem England og Tyskland , og et fredelig samarbeide mellem alle nordiske folk i et STORNORDISK FREDSSAMBAND , som skulde sikre verdensfreden og danne grunnlaget for den nød vendige nyorientering i Europa. Et mål som jeg personlig alltid har arbeidet for, som Nasjonal Samling senere gikk inn for, og som jeg betraktet som et hovedmål også for norsk utenrikspolitikk i sin alminnelighet. En slik nyordning skulde baseres på Storbritannia som den ledende sjømakt og Tyskland som den ledende kontinen talmakt i det nye Europa. Utviklingen vilde ikke tatt en så skjebnesvanger vending, hvis de gode elementer i England de nordisk innstilte englendere som vilde fred og forståelse med det tyske broderfolk ikke var blitt satt utenfor av jødiske fremmedelementer, som med sitt uutelukkelige hat

198

Vidkun Quisling

De skandinaviske stater grupperer sig allerede natur . lig med Finnland og Holland i en liten Nordisk Entente. Og hvad Tyskland angår, så er «den nordiske tanke » der stadig voksende i utbredelse og innflytelse, og begynner allerede å spille en betydelig rolle i praktisk politikk. Spirene til et sådant stornordisk samarbeid er der således allerede og vil vokse sig frem . Som alltid i sådan ne tilfeller begynner det på det kulturelle og økonomi ske område for å fortsette på det politiske. På tross av alle motsetninger som verdenskrigens blo dige konflikter måtte ha efterlatt, er sådan redelig og sympatisk forståelse mellem individer av nordisk inn stilling i alle land den viktigste plikt for alle langtsku ende kvinner og menn . Jeg er så dypt overbevist om be tydningen herav under de nuværende forhold og for ver dens fremtidige utvikling at jeg ikke mener å kunne slutte disse betraktninger over de russiske forhold og de

res sammenheng med våre, bedre enn med en appell til dette skandinaviske , nordiske og stornordiske samarbeid . Det norske folk i særdeleshet må lære å kjenne sig selv og sin egenart, og sin plass og opgave i verden. Vi må gjøre oss klart at vi ikke står alene, mer at vi med de førte Europa ut til alt nordisk og i første rekke Tyskland i en ny krig og det britiske imperium i undergangen. Det norske folks vennskapelige følelser overfor England har vært mere enn velvillige . Det har England i slektledd profitert stort av og ikke minst under den forrige verdens krig. Men i hvilken uhyrlig grad dette forhold er misbrukt av England er først blitt helt klart i tiden før og efter 9. april 1940 , — da hele det engelske spill med Norge blev avdekket og enhver fikk se hvordan de britiske statsmenn har utnyttet dette vennskap .

Sammenfatning og utsya

199

øvrige skandinaviske folk er hovedmedlemmer av en stor folkefamilie som representerer den mest verdifulle av jordens raser, den nordiske rase, der har vært og er den viktigste skaper og bærer av verdenscivilisasjonen , og som både Grekenland og Rom, likesom Europa og Amerika skylder sin storhet, og med hvis bevarelse og forfall deres Hvorfor lærer ungdommen i

skjebne henger sammen .

våre skoler tusen likegyldige og overflødige ting, men ikke om

disse

viktige

og

alvorlige spørsmål, og deres

grunnlag og konsekvenser ? Jeg mener også at når vi erkjenner de dype sann heter i det historisk forgangne og historisk bestående, og ser de store ting som folk av nordisk rase har utrettet for verdensutviklingen helt fra historiens begynnelse i mor. genlandene

inntil

denne dag, da de står kraftige som

aldri før. Og vi samtidig er overbevist om at det er gud . dommens vilje som åpenbarer sig i verdenshistoriens ut viklingsgang. Så må vi også, uten å underkjenne andres betydning og innsats, ha lov til å tro på de nordiske folks fortsatte historiske og guddommelige misjon i verden .

Med denne betoning av det nordiske må vi ikke un dervurdere

betydningen av det almindelige europeiske

og internasjonale samarbeid , hverken i sin almindelig. het eller for det russiske spørsmål.

Navnlig er konsoli

dering av Europa, basert på forståelse mellem Frankri. ke og Tyskland , en nødvendig forutsetning for at Euro pas front mot Russland skal kunne holdes. Å splitte de to hovedstrømmer hvorav vår civilisasjon løper sammen ,

Vidkun Quisling

200

det latinsk - romanske og germansk -nordiske, vilde være å spille sig de ødeleggende krefter ihende. Det er derfor vi ved siden av det nordiske, også må holde på det all européiske

og

må lede, selv i

internasjonale et samspill.

samarbeid . Og denne

Men

nogen

lederstillingen

tilkommer de nordiske folk, og særlig i det russiske spørsmål. mitterende nordisk hvor

Ved

entente

det

å

trekke

samarbeid

fra

Tyskland

med

mellem Skandinavia

naturlig

hører

det

bolsjevikkene

hjemme,

kompro inn

i

en

og Storbritannia ,

vilde

denne

store

nordiske gruppering bli så sterk at den om nødvendig alene ved sitt tunge trykk, uten krig, kunde bringe bol sjevismen til fall, for derpå sammen med Amerika og det øvrige Europa å låne en hjelpende hånd til gjenop bygningen av Rusland. Denne gjenopbygning må skje ved

skandinavisk og

tysk arbeidshjelp, og vil danne innledning til den frede lige inntrengen over det eurasiatiske kontinent som vil la hele den européiske civilisasjon utfolde sig i nytt liv på et bredere grunnlag. Russland blir istand til å opfylle sin sanne

misjon :

å

civilisere

Asia .

Verdens

krets

blir

sluttet.

Marxismen er en religion , en slett religion ; men dog en slags religion , en livsfilosofi med religiøst følelses innhold . Denne innførte og fordervelige lære, som ikke stemmer med nordisk egenart og i sig selv er grunnfalsk og av det onde, kan derfor ikke effektivt bekjempes med

Sammenfatning og utsyn

201

partipolitikk . Men vi må gå helt tilbunns i saken. Vårt politiske syn og vår politiske gjerning må være grunnet på og gjennemtrengt av det sanne nasjonale og av en dyp og moralsk verdensanskuelse ; må likesom bolsjevismen være en politisk -religiøs bevegelse. Og det eneste bruk bare grunnlag for en sådan har vi i en religiøst bestemt, nordisk bevegelse. Nasjonal nyreisning i nordisk ånd ; fredelig og rettferlig løsning av det sociale spørsmål, altså en nasjonalsocial nordisk bevegelse og et verdensomfat tende samarbeid mellem alle nordiske folk for verdens organisasjon og fredelige utvikling. Det er ikke bare en antibolsjevikkisk , men først og fremst en positiv politikk som bygger på realiteter og med et stort og edelt mål å strebe efter, noget som er virkelig verd å leve og dø for, langt mer enn det gudsforlatte marxistiske hjernespinn .

INNHOLD

Innledning Folkehelse og rase Politiske område I. Samfundets overbøibet over individet. Proletariatets dikta tur og klassekampen II. Sovjet. og partisystemet III. Nasjonalitetspolitikken Økonomiske område L Det privat-økonomiske 11. Industrien III. Handel IV . Pengevesenet Post, telefon, telegraf V. Transport . Bondespørsmålet I. Litt historikk II. Bolsjevikkene tar makten III. Krigskommunismen IV . « Den nye økonomiske politikk , V. Reaksjon VI. Kommunistisk fremstøt på landet Sociale område I. Boligforhold og levekår II. « Det nye livs III . Alminnelige betraktninger Kulturelle og åndelige område I. Bolsjevismen som verdensreligion II. Bolsjevismens moral III. Religionsforfølgelse

IV . Vitenskap og kunst V. Bolsjevismen og folkeoplysningen VI. Bolsjevismens rasegrunnlag

7 13 25 25 31 38 46 47 48 52 55 57 60 60 62 63 65 68 70 76 80 84 89 93 95 98 99 103 106 109

Russlands eksempel I. « Socialismen i ett lands II. Kapitalisme og kommunisme Utenrikspolitikken I. Grunnlaget II. Verdensrevolusjonen III. Propaganda . Erstatning. Dumping. IV. Russlands hånd over hele Asia V. Russland og England i Østen VI. Russlands front mot Europa VII. Bolsjevikkenes krigs- og fredspolitikk Sammenfatning og utsyn I. Revolusjonens betydning for verdensutviklingen II. Det nye Russland IIL Russland og Vi

112 113 117 131 130 136 139 145 152 155 168 177 178 186 195

BO

Nansen og Quisling i Russland).

FRA NANSENS HJELPE . ISOVJET . UNDER HUNGER .. I UKRAINA

. Р

Hjelpestasjon for barn.

3

бm 192

Молодалануды 10:30 Trepconana Лот

:

Сув пшоим не Караа Хлеб

71

OG QUISLINGS

UD

ARBEIDE RUSSLAND KATASTROFEN

I

1921-22

Quisling.

Nansen.

Quisling.

Det siste husdyr, hesten, er slaktet.

« Besprisorni». — Hjemløse og foreldreløse barn strei henvist til å leve av ty . fer om i hundretusener veri og plyndring. For å avskaffe delle onde blev 8. mai 1935 innført dødsstraff for barn , «til bekjempelse av ungdomsforbrytelsene».

Desperate av sult, tak i et stykke brød.

har drept en fjerde gutt for å få

2 Slik belastning av trikkene er et daglig syn i Sovjet-Unionens større byer.

НЕФТЕ

Проду

кт 9

amme . I petroleumskø i et av verdens rikeste oljeland . År efter år det sam

Landsbylasarett i Ukraina i 1922 .

Tiggende kvinner på trappen til en brødbutikk i Kiev. 4

ПРОДУКТЫ AAP( EPьского НАРОДА

Nansenkjøkkener i Ukraina.

IPO АУtіты ААР ССРБского НАРОДА

E

...

Barn tatt under behandling av Nansen-misjonen.

2

C

VÅR

FRELSERS

KIRKE

I

MOSKVA

DT før ødeleggelsen

etter ødeleggelsen .

A R E

En systematisk ødeleggelse av gudshusene. Tusenvis av det gamle Russlands skjønne kirker er ødelagt som et ledd i utryddelsen av religionen.

“ 真

Respekten for de døde blir også avskaffet i det materialistiske kommunistsamfund. Her

Lenin .

Stalin, «stålmannen».

Trotsky, den permanente revolusjons forkjemper.

En kulturleder i det kommunistiske Russland . Sjef for hele forlagsvirksomheten i U.S.S.R.

Nansenkjøkkener i Ukraina .

Sully MEANIN

PES POH NAPOS

En av Nansen m - isjonens hjelpestasjone r.

Fra

hungerkatastrofen

i

Efter

15

års

1933-34

« sosialistisk »

oppbygging

fremdeles

samme nød og elendighet i Europas gamle kornkammer.

De overlevende var for svake til å begrave sine døde i den frosne jord.

Død gutt, av foreldrene lagt ut på fortauget til avhentning. Imens har likrøvere stjålet hans klær.

Ung kvinne død av sult . Forbipasserende utlendinger har gravet en grav til henne.

Barna leter efter mat på avfallsdyngen .

Bondekone død av sult .

Ofrene for Stalin-regimet transporteres til sitt siste hvilested .

På jakt efter mat i søppelkassene.

V

H

Fordrevne bønder

ofre for kollektiviseringen

på jakt efter arbeide i

Tiggende pike.

Sultende bonde fra en tysk koloni i Volga-distriktet.

Sultende bondefamilie i Ukraina

tidligere Europas kornkammer.

Den

kommunistiske

internasjonale

arbeider over hele verden .

FT

PF

Østerrike. Justispalasset stukket i brann av de røde, Wien 1927.

Marineministeriet i Paris stukket i brand av de røde. 1931 .

Fra Menstadoptøiene som skulde vært innledningen til kommunistisk oprør over hele Norge i 1931 .

Gatekamp i Amsterdam 1934, ledet av Moskvas agenter.

FRENTE POTULIN

PART

IDO

So

ld

ad

os

pe

le

an

Pila

do

CONT

s VUE

RA

COMÚNISI

STR

ACH

En av den «lovlige» spanske regjerings panserbiler med Hammer og sigd og Sovjetstjerner under den spanske borgerkrig 1936—1938 .

Fra de rødes myrderier i Estland i 1920.

SOWI

E

UNIE

11t

Are

you

Demonstrasjon for Sovjetunionen i det demokratiske Holland .

4

Hammer og sigd i Hyde Park, London.

60

1 Sofia-katedralen i Bulgaria sprengt i luften av de røde i 1925. Sofia

201

UNSER

UNSER

BEISPIE

L

AUSWEG :

SOWJET SOWJET

RUSSLAN

D

DEUTSCHLAND

S.P. D.- ARREITER

Ki

PFT MIT

WINDSALER :

Vårt eksempel : SOVJET-RUSLAND

Sovjetpropaganda i det « demokratiske > Tyskland.

Vår redning : SOVJET-TYSKLAND

40304

890995

40304A

B890995

Date Loaned

21My'55

Demco 292-5

! i

b89094

1