Religionskriger og enevelde [11] 8202049377, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS V E R D E N SH IST O R IE BIND 11

Religionskriger og enevelde G O R A N RYSTAD

'B

J. W . C A P P E L E N S F O R L A G A S

N ordisk h o v ed red ak tø r: E R L IN G B JØ L N orsk red ak tø r: K N U T M Y K L A N D O v e r s a tt av: E g il A . K risto ffersen

/

© J. W . C appelens Forlag a-s 1985 B illedredaksjon og layout: A nders R ø h r og K n u d Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel S urland Billedtekster: A nders R ø h r C appelens V erdenshistorie er satt i fotosats m ed 10/12 Baskerville hos A lfabeta a.s, H a ld e n , og trykt hos O ta v a , F inland 1985. Illustrasjonene er reprodusert av S can -L ith , K øbenhavn. O m slag og b okbind ved R eid ar G jørven. ISB N 82-02-04937-7 (ib.) - bind 11 ISB N 82-02-04960-1 (kom plett)

3773^

In n h o ld

" r:;r*

......................................

7

Vekst og krise .............................

9

Forord

Befolkningsutviklingen, 9. V eksten stagnerer, 11. F arsotter og dødelig­ het, 12. E kteskapsalder og fødselstall, 13. E t n y tt ekteskapsm ønster, 14. F o ran d rin g er i jordbrukssam funnet, 16. «Tistler, støv og fortvilelse», 18. E n ung verden, 20. Krisen p å 1600tallet, 22. K apitalism ens krise?, 22. E n elite av p ara sitte r, 23. Krisesym ptom er, 24.

Den nye s ta te n .............................

Sverige som stormakt ....................

26

K rig, skatter og krise, 26. Produksjon for krigen, 27. B yråkratisering, 29. M erkantilism en, 30. Høvisk m a k t­ konsentrasjon, 34. Fyrstenes tid, 37. D et dynastiske prinsipp, 38. E nevoldsm aktens teoretiker, 39. K ritikk av absolutism en, 41.

Spanias g u lla ld er ........................

Religionskrigen i Augsburg, 71. T rettiårskrigen, 72. Forhistorien til krigen, 73. R eligionsspørsm ålet, 74. K rigen begynner, 75. K atolsk frem ­ gang, 77. Sverige griper inn, 81. Frankrike g å r in n i kam pen, 85.

97

G ru n n lag og ressurser, 98. K rigsindustrien, 100. D en militære sektor, 101. Inndelingsverket, 103. G u stav Adolfs krigskunst, 104. F o rv alt­ ningen, 106. D rivkreftene i ek sp an ­ sjonen, 110. D et dansk-norske perspektivet, 113. Gode tider i N orge —dansk tilbakegang, 114. F ra krongodsstat til skattestat, 118. E neveldet, 119. Problem et å overleve, 121. D en lange freden —forspill til siste ak t, 125.

Frankrikes store århundre ............ 128

42

Filip 2., 42. U p ro d u k tiv storm akt, 46. Spania og F ran k rik e, 47. S pania og E ngland, 48. D en store a rm a d a , 51. N ed erlan d en e gjør opprør, 54. F ra A n tw erp en til A m sterdam , 58. N edgang for Spania, 60. M oriskene b lir drevet ut, 61. O livarez, 63. M o t oppløs­ ningen, 65.

Det splittede Tyskland— Trettiårskrigen ......................................

K rigens sluttfase, 86. Freden i W estfalen, 88. K rigens ofre, 90. K u ltu relle følger av krigen, 93.

B artolom eusnatten, 130. H e n rik 4., 133. G jenoppbygging, 135. Statsskip u te n ror, 139. K a rd in a l R ichelieu, 141. Finansielle problem er, 143. K a m p e n m ot H absburg, 144. M a za rin o g fro n d en , 147. Solkongen —enevoldskongen, 150. Versailles, 155. Colbert og m erkantilism en, 159. E d ik tet i N antes blir opphevet, 165. F ransk ekspansjonspolitikk, 167. K rigsm akten b lir organisert, 169. L udvig 14.s offensiv, 170. R eu n io n ene, 173. Arven etter S pania, 176. M islykte forsøk p å deling, 178. L u d v ig 14.s siste krig, 179. Freden i U trec h t, 182. S lu tt p å en tidsalder, 184.

71 Nederlands storhetstid ................ 186 E n dynam isk økonom i, 190. S tru k tu r og styring, 192. Y tre frem gang og in d re spenning, 196. R epublikanere og m onarkister, 197. N ed erlan d og rivalene, 200. Trusselen fra

t

, i F ran k rik e, 201. T ilbakegang, 203. K u ltu rell blom string, 204.

Fra Elisabeth til den ærefulle revolusjon .................................. 208 D en elisabetanske tid , 208. En begavet dronning, 208. Trusselen fra S p an ia, 211. H avet som frem tid, 213. Et folk m ed pågangsm ot, 215. Shakespeares E n g lan d , 216. Gode tider, 220. Shakespeare, 221. På vei m ot borgerkrigen, 222. K arl 1., 226. M otsetningene b lir dypere, 227. Borgerkrigen, 229. P u ritan ern e seirer, 232. P rotektoratet, 234. C rom w ell, 237. F ra restaurasjon til revolusjon, 238. W h ig er og torier, 242. D e n ærefulle revolusjon, 244.

Polens storhet og svakhet

Brandenburg —en stormakt oppstår 247 M ilitæ rstaten vokser fram , 249. T o leran se og økonom isk utvikling, 252. K ongeriket Preussen, 254.

H a b sb u rg og trusselen utenfra, 260. D en tyrkiske storm en, 261. O pprør i U n g a rn , 262. W ien reddes, 263. D onau-m onarkiet o p p står, 265. W ien og Paris, 265.

System atisk anarki, 314. De livegne b ø n d en e, 316. K osakkopprør, 318. D e vanskelige naboene, 320.

E t annerledes sam funn, 322. R eform bestrebelser, 326. N ye ekspansjonsforsøk, 328. Offensiv m ot W ien, 328. O m b y tte d e roller, 330.

Litteraturveiledning .................... 334

268

K art Det spanske veldet i Europa 1580 ............ De forente og De spanske Nederland etter unionen i Utrecht 1579 Arvelandene ved Rhinen .......................... Svensk ekspansjon i østersjøområdet 1560-1660

........... 310

Det osmanske rike ......................... 322

Keiserriket etter Erettiårskrigen . . 257

Fra Ivan den grusomme til Peter den sto re .............................

R u sslan d og V est-E uropa, 268. R u sslan d ekspanderer, 271. Veien m ot h av et, 274. D en store forvirring, 275. S tyre og sam funnsstruktur, 278. De livegnes lodd, 279. Garnisonsstaten, 280. Peter d en store, 281. R eisen til V est-E uropa, 284. R efo rm ­ a rb e id et, 286. Statsdrift, 290. M odernisering m ed vold, 292. D en store nordiske krig, 294. Det russiske tilbakeslaget, 296. Russisk offensiv, 299. E n storm akts fall, 303. K rigens sluttfase, 303. Følgene av nederlaget, 306.

45 58 76 111

Illustrasjonskilder ......................... 336

Sentral-Europa etter Den spanske arvefølgekrig (1713) Brandenburg-Preussen etter freden i Oliva 1660 ........................................ Russ lands ekspansjon ca. 1300-1725 . . Oppløsningen av Den tyske ordens baltiske besittelser ............................................

177 251 273 310

(

F orord

G ode og dårlige tider har avløst hverandre i E u ro p as histo­ rie. D ette b in d et om fatter begge deler. E tter oppgangen på 1500-tallet fulgte «1600-tallets krise». Store d e le r av Euro­ p a ble fram til freden i U trec h t i 1713 herjet av langvarige, barbariske kriger, som først stod i religionskonfliktenes tegn, dernest v a r de redskaper i ærgjerrige fyrsters m akt­ spill og i k am p en mellom rivaliserende handelsinteresser. D et skyldes ikke en «tradisjonell» historieoppfatning at d e tte bindet i så stor grad h a r k o m m et til å h a n d le om kriger og konger. D et v a r en ulvetid, og det var en tid d a fyrstene og deres næ rm este rådgivere v a r historiens hovedaktører. M e n krigene v a r også direkte og indirekte en avgjørende faktor i den rad ik ale endring a v sam funnsforholdene som fan t sted i E u ro p a p å 1600-tallet. D en svenske historikeren G d ra n Rystad er en av Nordens frem ste eksperter p å denne p erio d en , og det h a r derfor vært n atu rlig å betro h a m å skildre d en. G jennom sitt grundige kjennskap til Sveriges storm aktstid har han h a tt de beste forutsetninger, m en han h a r h eller ikke glem t a t det også v a r en annen europeisk sm åstats, N ederlands, storhetstid. F o r selv om d et v a r en dyster p eriode i europeisk historie, ro m m et den også strålende h ø y depunkter som den elisabetanske tid i E n g la n d og «gullalderen» i N ed erlan d . D et er fortrinnsvis Europas historie dette b in d e t handler om . Heller ikke d ette er u ttrykk for en «tradisjonell» histo­ rieoppfatning. O m veltningenes store bety d n in g for den videre utvikling i E uropa gjør a t d et er god g ru n n til å ofre d en n e verdensdelen en spesiell oppm erksom het samtidig som endringene i global sam m enheng er m in d re frem tre­ d en d e her en n i de næ rm est foregående og følgende perioder. Erling Bjøl

fLVERUM 1/fRERHØGSKOL*

Vekst og krise

B efo lk n in g su tv ik lin g en V i vet ikke hvor m ange m ennesker som b o d d e i E uropa p å 1600-tallet. Selv om historisk befolkningslære er en velut­ viklet vitenskap som særlig i de senere å r h a r gjort store frem skritt, så setter det m agre kildem aterialet grenser, og det kan ikke engang de m est avanserte m eto d er gjøre noe m ed. M en om usikkerheten er stor n år d et gjelder å anslå absolutte tall, k an likevel m ange spørsm ål besvares ved hjelp av den rikdom av lokalt m ateriale som eksisterer i form av skattem anntall, m ilitære ruller, kirkebøker og lignende. D et gjør det også m ulig å skaffe red e p å befolk­ ningsutviklingen i store trekk. V i vet mest om byene. O m kring år 1500 reg n er m an m ed at det i E u ro p a fantes fem byer m ed hu n d retu sen innbygge­ re eller m er, nem lig Istanbul, som trolig v a r størst, Paris, N apoli, V enezia og M ilano. H u n d re år senere h ad d e enda noen byer kom m et opp i denne størrelsen, d e rib lan t L on­ don, R om a, L isboa, Sevilla, Palerm o og, k o rt e tter å rh u n d ­ reskiftet, A m sterdam . B lant de største v a r Paris, som h ad d e om kring 200 000 innbyggere. Ifølge visse bedøm ­ melser, gjaldt d et sam m e for M oskva, m en d er beveger vi oss p å enda usikrere grunn enn i andre tilfeller. Som alle­ rede nevnt, er alle anslag forbundet m ed en viss usikkerhet. Bybefolkningen vokste sterkt på 1500-tallet, og dette gjaldt ikke b a re storbyene, m en i like høy g ra d m indre byer. M ange fordoblet innbyggertallet, for eksem pel W ien, N iirnberg, H a m b u rg og D anzig. I visse tilfeller v ar det tale om en m angedobling, det gjelder for eksem pel M adrid. D en vokste fra å være en liten provinsby til å bli hovedstad i kristenhetens største im perium . Noe lignende v ar situasjo­ nen for et h u n d retalls m indre byer. Befolkningsøkningen i byene var for en stor del resultatet av en to ta l vekst i den europeiske befolkning på 1500-tallet. D ødeligheten i byene v ar nesten alltid så høy a t all økning i folketallet m å tilskrives innflytting fra landsbygda. D et er d e r folkeøknin­ gen skjer. Innflyttingen til byene kan også sees som et uttrykk for at m ulighetene til å livberge seg p å landet v a r b litt dårligere.

BIBLIOTEKET

Motstående side: Dette bildet av Jan Vermeer van Delft (1632-75) viser typisk bebyggelse i en liten nederlandsk by i midten av 1600tailet. Delft fikk byrettigheter i midten av 1200-tallet og ble fra 1500-tallet kjent for sin vakre og særpregede fajanse. Vermeers bilde henger nå i Rijksmuseum, Amsterdam.

10

V e k s t og krise

To fornemme herrer kjøper fisk på byens fisketorg. Her finnes også gjedde og hummer. At mannen i bakgrunnen bæreren hov, kan tyde på at de også har fisk i kum. Tysk tresnitt fra 1 516.

Motstående side: Trafikken på Seinen og på venstre bredd i Paris vitner om hvor mye som skulle til for å forsyne en storby med alle slags varer. Etter at lasten er losset, fraktes noe med hest og vogn, men mye bæres også i en slags meis på ryg­ gen (blant annet i forgrunnen til høyre). Nedenfor: Under Trettiårskrigen hørte overfall av sivile til dagens orden. Dette utsnittet av Jan Brueghels maleri viser et reisefølge som ranes og drepes. Kunsthistorisches Museum, Wien.

D et rask t økende b eh o v et for m attilførsel til byene ble en tung b y rd e for produsentom rådene. Istanbul, trolig den største europeiske by, sugde opp hveteproduksjonen fra svartehavsom rådet og tok hånd om en stor del av fiskefang­ sten, av frukten fra A natolia, og av buskapsfiokkene p å Balkan. Ifølge o p pgaver fra mars 1581, trengtes det å tte skipslaster m ed hvete fra Egypt for å dekke bare én dags behov i Istanbul. O m k rin g å r 1600 påstås det at M a d rid , en m eget m in d re by, årlig slukte 50 000 sauer, 12 000 okser, 60 000 u n g e geiter, 10 000 kalver og 13 000 griser. D ette betyr igjen at byene v a r ytterst utsatt hvis det ble b ru d d p å tilførselslinjene, og a t hungersnøden alltid truet n å r høsten slo feil. Selv om anslagene v arierer —det m å understrekes a t det er tale om anslag m ed betydelige feilm arginer—m ener m a n vanligvis a t Englands befolkning økte fra ca. tre og en h alv til ca. fem m illioner (eller noe m indre) p å 1500-tallet, m ens det tysk-rom erske keiserrikes heterogene befolkning steg fra 12 til ca. 20 m illioner. O m kring å r 1600 anslås vanligvis Spanias innbyggertall til ca. åtte m illioner, mens F ran k rik e h ad d e en dobbelt så stor befolkning og Italia trolig 12—13 m illioner. For Det osm anske rike ligger anslagene oftest p å ca. 16 m illioner, h v o rav halvparten b o d d e i E uropa.

ÉLVERUli

V e k ste n sta g n erer Den kraftige befolkningsveksten som preger E u ro p a p å 1500-tallet, tar slutt i d et følgende å rh u n d re . M en sta g n a ­ sjonen in n traff ikke sam tidig over alt. I visse om råder ved M id d elh av et begynte den allerede i 1570-årene, m ens den i deler av N o rd -E u ro p a ikke kom før i 1660-årene. E n d rin g e ­ ne v arierte også sterkt i om fang. I visse tra k te r dreide det seg om en betraktelig befolkningsnedgang, mens det a n d re steder b a re var tale om en dem pet økning. Verst ra m m e t ble M ello m -E u ropa hv o r T rettiårskrigens herjinger kom ­ binert m ed store pestepidem ier førte til en drastisk ned g an g i folketallet. Selv om ulike regioner viser høyst ulike bilder, m ener m an vanligvis a t D et tyske rike m istet kanskje 25 prosent eller m er av sin befolkning. O m tre n t like h a rd t ram m et ble Polen ved m idten av å rh u n d re t, og D a n m ark opplevde i forbindelse m ed de dansk-svenske krigene m ot. slutten av 1650-årene også et m eget alvorlig, nesten katastrofeartet befolkningstap - kanskje in n til en fem tedel av befolkningen. Som allerede fortalt, ble de forskjellige deler av E u ro p a ram m et m eget ulikt av nedgangen i folketallet. M id d e l­ h av so m råd et opplevde en tilbakegang, m en også h er var bildet nyansert. M an h a r anslått at Italia s befolkning som

12

V ekst og krise

En doktor og en prest besøker en pestrammet under den store pesten i London i 1665. Av byens cirka 500000 innbyggere døde nærmere femten prosent (70 000).

helhet ble red u sert fra 13 til 11 millioner, m ens N ord -Italia, som hadde væ rt et industrielt sentrum i E u ro p a, mistet ikke m indre enn fjerdedelen av sin befolkning. O gså i Spania v ar tilbakegangen sterk, særlig i Castilla, som, ifølge enkelte overslag, m istet en fjerdedel av sin befolkning fram til m idten av 1600-tallet. I alle fall kan Spania i denne tiden h a ta p t m inst en million m ennesker. M en i N ordvest-E uropa v a r det ingen tilbakegang. Både i N ederlandene og i E n g lan d økte innbyggertallet fortsatt kraftig, i d et m inste fram til 1600-tallet. O gså Skandinavia tilhørte vekstom rådet. D en ujevne utviklingen innebar en betydelig befolkningsmessig forskyvning m ellom ulike deler av E uropa. D e vestlige og nordlige delene vokste, ikke m inst i forhold til m iddelhavsom rådet som tidligere hadde vært dom inerende. F ra å h a h a tt om trent h a lv p a rte n så stor befolkning som m iddelhavslandene ble forholdet nå ca. 7 til 10. D ette skjedde om trent sam tidig med at d e t økonomiske tyngdepunkt i E uropa fortsatte å forskyves m ot nordvest fordi de nye o m råder hinsides havet som ble oppdaget og u tn y ttet, resulterte i nye handelsveier. Som allerede nevnt, er befolkningstallene for denne tiden usikre. D et frem går ikke m inst av at anslagene varierer atskillig selv i de nyeste undersøkelsene. Ser vi på E uropa som helhet, er det likevel en vanlig oppfatning at den sam lede befolkning om kring 1600 var på vel 100 m illioner og at den to tale befolkningsøkning på 1600-tallet var på ca. ti prosent. B efolkningsnedgangen i visse regioner, særlig i første h a lv p a rt av å rh u n d re t, ble enkelte steder stanset og ble iblant erstattet m ed vekst m ot slutten av årh u n d ret. T otaløkningen h ar im idlertid, som nevnt, sam m enheng m ed den m ark a n te økningen særlig i N ordvest-E uropa. Påfallende er det også at bybefolkningen praktisk talt overalt økte kraftig på 1600-tallet. Ved å rh u n d rets slutt h ad d e L ondon, Paris og Ista n b u l 400 000 innbyggere eller m er, og de fleste av de byene som var størst om kring 1600, hadde fortsatt å vokse. U n n ta k en e var først og fremst en rekke byer i m iddelhavsom rådet, som V enezia, M ilano, Sevilla og L isboa, som var g å tt tilbake fordi d e t økonomiske tyngdepunktet i E uropa ble forskjøvet.

F a rso tter o g d ø d elig h et A vgjørende for befolkningsutviklingen v a r tre faktorer: Fødselstall, ekteskap og dødelighet. Et vanlig, «norm alt» fødselstall lå m ellom 25 og 35 prom ille, selv om tall ned m ot

E lk t4 ^ p s a fld C T ^ & ^ É a ll

25 prom ille ikke var uvanlige. D ødeligheten var n o rm alt 25—35 prom ille på lan d et og 30—40 prom ille i byene, e n d a høyere i storbyene. B arnedødeligheten v a r høy. I en seksårsperiode i annen h a lv p a rt av 1600-tallet døde tusen personer i en m enighet i Firenze. Av dem v a r tre fjerdedeler u n d er ti å r, og av disse igjen var ca. h alv p a rte n spedbarn. E n undersøkelse fra V enezia fra 1620-årene viser en sp ed ­ barnsdødelighet på m ellom 25 og 61 prosent av an ta lle t fødsler. F ra Frankrike h a r vi undersøkelser som viser a t i storbyene døde h a lv p arten av alle sp ed b arn , mens tallet for lan d et for øvrig varierte m ellom 20 og 40 prosent, alt etter om rådets karakter. D et vi h a r talt om, er «norm al» dødelighet. Befolknings­ utviklingen ble im idlertid i høy grad også påvirket av de forferdelige farsottene —pest, tyfus eller kopper, m en også av dysenteri og difteri, som ofte raste og som kunne slå u t store deler av befolkningen. V irkningene av epidem iene ble ekstra store fordi de ofte fulgte i sporene e tte r krigsherjinger og h ungersnød og d erm ed ram m et en befolkning som i forveien v a r svekket og utsatt. T o—tre ganger, iblant oftere, ble de fleste om råder ram m et av en epidem i i løpet av et å rh u n d re . D a ble dødeligheten m angedoblet, og ib la n t førte d en til virkelige demografiske katastrofer. D et er forbausende at befolkningen tross alt ofte tok seg raskt opp igjen, m en det h ar gjerne sam m enheng m ed innflytting fra o m råd e r hvor befolkningspresset var sterkt. Tall fra L o n ­ don viser a t byen fra 1563 til 1665 fem ganger ble herjet av pest som krevde ca. en fjerdedel av byens befolkning. F ra Italia finnes det eksem pler p å m iddelstore og større byer som m istet h alv parten eller m er av sin befolkning ved en epidem i, byer som N apoli og Genova i 1656. F arso tter var likevel ikke noe spesielt for 1600-tallet, og vi m å derfor se p å de a n d re faktorene, ekteskap og fødselstall, for å finne forklaringen p å den stagnasjon i befolkningsut­ viklingen som preger årh u n d re t.

E k tesk a p så ld er og fø d s e lsta ll E n n o rm al situasjon for en m ann p å denne tiden er beskrevet slik: Ffan fikk se h alvparten av sine fem—seks søsken vokse opp, og h a n m istet den ene av sine foreldre som tenåring. H a n giftet seg første gang i 27-årsalderen, og av hans fem —seks barn kom bare to eller tre til å overleve h am . O m h a n ble så gam m el som femti år, og d et var ikke vanlig, h ad d e h a n opplevd at de fleste av hans næ rm este gikk b o r t—

13

BIBLIOTEKET

Med tidens høye dødelighet, også blant unge mennesker - især fødende kvinner - er det rimelig at kunstnerne var opptatt av motiver som dette. Den fortvilte piken i møte med døden er malt av tyskeren Hans Baldung, kalt Grien, i 1517.

: Vek3, 0^ ! S i P > ; f m p m » søsken, foreldre, barn, trolig en hustru. Sannsynligvis v ar hans besteforeldre både p å fars- og m orssiden døde før h a n ble født. Beskrivelsen gjelder først og frem st E ngland p å 1600-tallet, m en forholdene v ar ikke vesentlig annerledes i an d re vesteuropeiske land. D en høye ekteskapsalderen kan virke overraskende. D en avviker fra d et m an tidligere h a r trodd, m en at det forholdt seg slik, er vist av blant an d re befolkningshistorikeren Peter Laslette. H a n er kom m et til at i elisabetansk tid i E ngland, dvs. i slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, var gjennom snittsalderen for bruden 24 å r, for brudgom ­ m en 27 år. M e d høyere sosial stilling sank likevel ekteskaps­ alderen. T idligere la ikke dem ografene så stor vekt p å fødselstalle­ ne n år de skulle forklare forandringer i befolkningsutviklin­ gen. De ble b etrak tet som m er eller m indre konstante. N å er m an kom m et fram til a t forholdet var betydelig m er kom plisert. D et er helt klart at gifte kvinner ikke fødte b a rn hvert år i den tiden de var fruktbare. For d et første forlenget am m ingen tid en mellom svangerskapene. D ette er en av Denne ammende kvinnen er en årsakene til a t svangerskapene inntraff hyppigere i de fremstilling av Maria med barnet, høyere klasser, for der pleide m an å overlate barnet til en malt av nederlenderen Marinus van am m e. A n d re faktorer som m insket tallet p å b a rn i ekteska­ Roymerswale i første halvdel av 1500-tallet. I likhet med Maria, pet, var naturligvis ab o rter og dødfødte b a rn , m en også ammet kvinner av folket selv sine avholdenhet av religiøse g ru n n er i fasten. Fødselskontroll barn, mens kvinner i høyere klasser h ar spilt en h elt un d ero rd n et rolle. Den v ar ikke godtatt av overlot ammingen til en eller annen tjenestekvinne som selv nylig kirken, og selv om m an m ener at fødselskontroll ble hadde fått barn. praktisert i en viss utstrekning enkelte steder p å 1600-tallet, så hadde den ingen betydning for befolkningsutviklingen. Betydning h ad d e derim ot den fam ilieplanlegging som bestod i at ekteskapsalderen ble forskjøvet. M an h a r regnet ut at et ekteskap m ed en varighet på 25 fruktbare å r gjennom snittlig førte til 8 -1 0 fødsler. For 20 fruktbare å r regner m an m ed 6—7 fødsler og for 15 år 4—5. U ndersøkelser h a r vist at et ekteskap som ble inngått n å r brudefolket v a r 25 år, i gjennom snitt v a rte i 15 år og resulterte i 4—5 barn.

Et n ytt e k te s k a p sm ø n ste r P å 1600-tallet vokste det i V est-E uropa fra m noe som vi kaller «det europeiske ekteskapsm ønster». D et kjenneteg­ nes dels av høyere alder ved inngåelsen av ekteskap, dels av at et økende antall m ennesker i hver aldersgruppe aldri giftet seg. D et vanlige forholdet i andre deler av verden, og

tidligere også i V est-E uropa, var at fire fem tedeler av alle kvinner v ar gift før de ble 25 år og at de fleste av de gjenvæ rende også fant seg en partn er før eller senere. V estE u ro p a utviklet im idlertid et helt a n n e t m ønster. T i til fem ten prosent av kvinnene giftet seg ald ri, og av dem som inngikk ekteskap, ventet nesten h alv p arten til etter at de var fylt 25. D et viktige i denne sam m enheng er a t en forskyvning i ekteskapsalderen u m id d e lb art fikk innvirkning p å befolk­ ningsutviklingen. M ed høy alder m inket antall b a rn pr. ekteskap fordi lengden av den gjennom snittlige fru k tb arhetsperioden ble forkortet. U ndersøkelser fra tre franske landsbyer h a r således vist at kvinner som giftet seg i alderen 20—24 å r, i gjennom snitt gav liv til å tte b a rn , mens de som giftet seg i alderen 25—29 år, gjennom snittlig rakk å føde

Georges da la Tours maleri Spåkonen fra første halvdel av 1600-tallet, nå i The Metropolitan Museum of Art, New York. Den unge adelsmannen betaler spå­ konen for å få et råd om hvem han skal velge til hustru. Det synes som om spåkonen ser at to av dem bare er ute etter hans rikdom, representert ved adelsmannens gullmedaljong og nøkler, mens den barhodede vil ha ham av kjærlighet.

16

V ekst og krise

: i y ^ y'■ *f ' • * seks. E n a n n e n undersøkelse viser en m inkning i det gjen­ nom snittlige barn etall pr. fam ilie fra seks til fire i takt m ed økende ald er ved bryllupet. D et er derfor forståelig at en fransk historiker betegnet ekteskapsalderen som nøkke­ len til den dem ografiske stru k tu r og at vi h e r had d e «det virkelige preventivm iddel» i d e t førindustrielle E uropa.

Den fortapte sønn. Utsnitt av et maleri av Hieronymus Bosch (ca. 1450-1516). Det er typisk for Bosch' barokke fantasi at han har latt sønnen legge ut på ferden med et par ulike sko og en hatt i tillegg til hodekledet.

F o ra n d rin g er i jo r d b r u k ssa m fu n n e t Bortsett fra E n g lan d og N ederlandene m ed deres raskere økonom iske utvikling var d e t liten forskjell p å jordbruks­ økonom ien p å 1500- og 1600-tallet i forhold til de to foregående å rh u n d rer. De tekniske nyheter v a r få. D erim ot skjedde det en strukturell forandring som betydde en overgang til større bruksenheter m ed m er økonom isk drift og et m er m arkedsorientert jordbruk. D et h e n d te ofte at føydalherrer ble ruinert p å g ru n n av inflasjon siden deres inntekter v a r faste. R esultatet ble at de m å tte selge jorda. K jøperne kom ikke sjelden fra det vellykkede kjøpm annsborgerskapet, og den jordbruksproduksjon d e var interes­ sert i, var re tte t inn m ot et m ark ed i ekspansjon. K a p ita l­ sterke jordeiere slo ut de fattigere, større jordeiere trengte vekk de m indre. Jo rd var en lønnsom og sikker pengeplasse­ ring for den som hadde kap ital. Denne utviklingen gjaldt først og frem st flatm arksom rådene, mens de m in d re bruke­ ne overlevde i trak ter som ikke egnet seg så g odt for stordrift. Bybefolkningen som vokste raskt, og arm éene som likeså var i rask vekst, fo rbrukte m er korn enn det som kunne produseres lokalt. V est-E uropas behov ble dekket ved im port fra de om råder i øst som produserte et over­ skudd, Polen, U k rain a og deler av B alkan. De store eiendom m ene der, som v ar innrettet på eksport, trengte m ange m ennesker. For å sikre dette utviklet d e livegenskapet, som spredte seg og snart dekket hele o m rå d e t øst for E lben på en tid da denne form en for tvang og personlig ufrihet var i ferd m ed å forsvinne andre steder. Typisk er utviklingen hos de tyske junkerne. D enne opprinnelige krigerkasten slo seg på jo rd b ru k i stor m ålestokk og brukte sin m ilitære og politiske m ak t til å tvinge de tidligere frie bønder inn u n d e r livegenskapet. I et arb e id som har fått stor oppm erksom het, h ar Im m an u el W allerstein pekt p å at frem veksten av en kapitalistisk verdensøkonom i —eller et verdenssystem som h a n kaller d et —m ed V est-E uropa som tyngdepunk t, er det sentrale i utviklingen på 1500- og 1600-tallet. H a n opererer

ELVERUM LÆAERHØGSKQU

m ed en kjerne eller et sentrum og en periferi. Sentrum b estår av de utviklede landene i V est-E uropa, periferien o m fatter blant a n n e t Ø st-E uropa og N ord-A m erika. M el­ lom sentrum og periferi eksisterer d e t et utsugningsforhold. D essuten finnes d e t en halvperiferi, som er et dynam isk elem ent i system et, nemlig de stater som er på vei oppover eller nedover. M ellom de ulike d eler av systemet er det en arbeidsfordeling. M e r avansert industriell produksjon hø­ rer hjem m e i sen trum , mens det i periferien er tale om en m er prim itiv produksjon, for eksem pel gruvedrift. Jo rd b ru ­ ket v ar m arkedsorientert, og d et v ar periferiens sak å forsyne sentrum m ed korn. M ens W allerstein betoner frem veksten av et kapitalistisk system som det sentrale i utviklingen i denne perioden, m en er en an n en «m akrohistoriker» Perry A nderson, at sam funnet ennå p å denne tiden v a r senføydalt. D e n enevel­ dige fyrstestaten ble dom inert av aristokratiet, og det var dets interesser staten tjente, i vest ved å være et v e rn m ot det ekspanderende borgerskapet, i øst som et redskap til å u n d ertry k k e b ø n d er og borgere til fordel for jordeierne.

Slåttonn og annen innhøstning skildres her av Pieter Brueghel den eldre (ca. 1525-69). Høyet er lagt i såter og kjøres inn med en høyvogn som ikke skiller seg mye fra de typer som har vært brukt helt opp til våre dager. Til høyre bæres for­ skjellige sorter grønnsaker i hus.

18

V ekst og krise

Selv om det synes å h a vært gjort endel frem skritt her og d er i form av vekselbruk og gjødsling, var jo rd b ru k et i regelen meget p rim itiv t og fulgte g am le spor. U n n ta k e t var N ed erlan d en e og til en viss g ra d E ngland, der k o rt av­ sta n d til store b y e r frem m et en spesialisert, m ark ed s­ o rie n te rt produksjon. M en dette v a r unntak. Som regel var driftsm etodene prim itive, avkastningen liten og feilslåtte av lin g er vanlige. B øndene var k n u g e t av det daglige slitet og ble h a rd t presset av godseiere som forsøkte å få u t mest m u lig for å klare de stigende om kostninger som deres livsførsel og deres status forlangte. D e ble dessuten presset av skatteinndrivere som skulle tilgodese statsm aktens be­ hov. D en trengte p en g er for å b etale et voksende b y råk rati, et k o stb a rt hoff og ikke minst krig en e som slukte m er og m er.

Motstående side: Under nødsår delte staten ved flere anledninger ut brød til innbyggerne. Denne samtidige gravyren viser en utdeling i Louvre i Paris på Ludvig 14,s tid (1709). Mannen til venstre har tre brød under hver arm, mens kvinnen bærer sine brød i forkleet. Væpnede soldater går voldsomt fram mot utålmodige sultne i køen.

« T is tle r , støv og fo r tv ile lse » D e n sterke befolkningsveksten p å 1500-tallet førte til a t flere og flere konkurrerte om åk erjo rd a, som tross alt var begrenset. K anskje m ed unntak for Ita lia og N ederlandene fantes det naturligvis mye udyrket jord, men den v a r ikke alltid av god kvalitet eller lett tilgjengelig. E tt svar p å den øk en d e etterspørsel etter jord v a r bruksdeling, h v o r dette v a r tillatt. M en d e nye enhetene fikk da selvsagt redusert bæ rekraft, og det fantes under e n h v er om stendighet grenser for h v o r langt d e n n e prosessen k u n n e drives. Følgelig ble flere og flere m enn u ten jord eller u te n arbeidsm uligheter. V a r 1600-tallets forskyvning av ekteskapet og derm ed begrensningen av fam iliestørrelsen et svar på de svekkede m ulig h eter i dette århundret? Selv om dette b lir bestridt m e d forskjellige arg u m en ter og selv om også an d re faktorer m edvirket, er det rim elig å a n ta a t det er en forbindelse m ello m den økonom iske stagnasjon og befolkningsstagnasjonen. Noe forenklet kan det uttrykkes slik at produksjons­ økningen, særlig n å r det gjaldt livsviktige næringsm idler, ikke holdt takt m e d befolkningsøkningen. D ette var et p ro b le m som ifølge visse forskere b le forverret, ikke b are på g ru n n av krigens herjinger, m en også fordi klim aforandrin­ ger førte til en serie feilslåtte år i jo rd b ru k et. M ang e av disse katastrofer var lokale eller regionale, m en ofte ble hele land ra m m e t. R esu ltatet kunne væ re ødeleggende, som da kanskje en tredjedel av Finlands lille befolkning ble revet b o rt i nødsårene 1696—97. F rankrike, et av de m er velståen­ de landene, opplevde elleve n ø d så r på 1600-tallet. De

20

V ekst og krise

Barna kom tidlig ut i arbeidslivet. Her sees en liten plugg som er ansatt på et italiensk poleringsverksted. I kurven bærer han en hjelm og deler av en rustning som de voksne håndverkerne skal pusse skinnende blanke. Arbeidet foregikk maskinelt med poleringsskiver drevet av vann­ kraft (overføringshjulet nederst til høyre). Utsnitt av et stikk fra 1500tallet.

frem stående franske historikerne Fernand B raudel og Le R o y L adurie, m en e r begge a t i de om råder de h a r studert, sa tte den m angelfulle tilgangen p å m at en effektiv stopper for fortsatt befolkningsvekst. M e n studier av adelens ekteskapsm ønster og barnefødsler g ir grunn til å tro a t det også fantes en annen faktor bak d e n bevisste begrensning av fam iliestørrelsen, nemlig anstrengelser hos visse sosiale g ru p p e r på å få kontroll m ed sin økonomiske situasjon og sikre en levestandard som ellers ville ha vært tru et. J o rd a ble u tp in t av den stadige korndyrkingen. Åkrene lå b ra k k annethvert å r i S ør-E uropa og minst h v e rt tredje år i n o rd . D ette in n eb a r at minst to fem tedeler av all åkerjord a lltid var ute av produksjon. P roduktiviteten var lav, b ø n d e n e var u nderernæ rt og ofte sykelige. G jennom snittlig livslengde i V est-E uropa i siste h alvpart av 1600-tallet er b e re g n et til å ligge et eller a n n e t sted mellom 20 og 30 år. T id e n fra m id te n av 1600-tallet og hundre å r fremover v a r spesielt vanskelig for det europeiske jo rd b ru k et. G ang p å g an g førte alvorlig tørke eller voldsomme regnperioder til avlingssvikt. K o rn e t som ble im portert fra Ø st-E uropa for å avverge hungersnød, førte i neste om gan g til at kornprisen i V est-E uropa ble presset nedover, slik at m ange b ø n d e r ble ru in ert. I viktige o m rå d e r i Italia, F rankrike og T y sk lan d ble m engder av g å rd e r nedlagt og landsbyer liggende øde. Å krene p roduserte bare «tistler, støv og fortvilelse», som d et er blitt u ttry k t. Denne jordbrukskrisen fikk innvirkning p å hele det økonom iske liv.

E n u n g verd en 1600-tallets europeiske befolkning bestod for en stor del av m eg et unge m ennesker. G am le m enn og kvinner, dvs. in d iv id er i fem ti- eller sekstiårsalderen v a r forholdsvis sjeldne, og andelen av voksne v a r i det hele ta tt liten når vi sam m enligner m ed senere tider. M a n har til og m ed forsøkt å forklare denne forholdsvis langsom m e forandringen av sam funnet delvis som en følge av dette. D et v a r m angel p å voksne som m ed sin erfaring, sine idéer og sin foretaksom het k u n n e danne grunnlaget for sosial utvikling og om forming. F o r de voksne m å det også h a væ rt en tung b y rd e å forsørge og oppfostre d e n overveldende m engden av unge. D en n e befolkningsstrukturen innebar at b a rn a meget tid lig m åtte begynne å hjelpe til i kam pen for tilværelsen, og d e n korte livssyklus gjorde også at de unge m eget snart m å tte påta seg «voksne» roller. I de høyere klasser forekom

ELVERUM L Æ fW R ^ S K Q U fc det både b la n t em betsm enn og i det m ilitære a t karrieren ble innledet allerede i de lavere tenårene, og fattigfolks barn ble satt til å arb eide så snart de overhodet k u n n e gjøre nytte for seg. I L eyden, som ikke b a re var en viktig universitetsby, m en også et av de fremste sentra for tekstilindustrien i E uropa, ble seksåringer satt til å arbeide i fabrikkene. O g u n d er en høykonjunktur for tekstilindustrien i 1638—48 skal fire tusen b a rn h a blitt hentet fra bispedøm m et Liége for å arbeide i fabrikkene. E n forordning fra 1646 begrenset b arn earb eid et til fjorten tim er om dagen. E n engelsk forordning fra om trent sam m e tid taler om en arbeidstid for voksne fra fem om m orgenen til sju om kvelden som m erstid og fra sju til fem om vinteren. F attige som ikke hadde fast arbeid, ble b e tra k te t som løsgjengere. D e kunne u ten videre tvangsverves av hæren, settes til for eksem pel gruvearbeid eller ganske enkelt sendes til koloniene. 11618 ble for eksem pel h u n d re g u tte r og piker plukket opp i Londons gater og sendt til V irg in ia. Senere o p p tråd te franskm ennene p å sam m e m åte n å r d e t gjaldt å skaffe folk til Louisiana.

CL Jf

mm lik

/ A,

7 '/ £

i ,V.

r _.

Det var ikke bare arbeidsløse som ble sendt til koloniene - også kvinner med mer tvilsom t «arbeid» kunne bli sendt av gårde. Her er det en flokk parisiske gledespiker som innskipes for en tu r over havet til Louisiana. Pikene, som på dette stikket av La triste embarquement (Den sørgelige innskipning), er navngitt - La beile Angelique, Cate la blonde - vinker farvel til sine kunder og sin Apothicaire, sin lege (til venstre). På den andre siden av Seinen innskipes amerikafarere fra Hospital generale.

i-JLE THTSTK K AI BARqVT:AlK VT

f.

T/\vi?ivMvr^t\

I*f&|io'i.\

Den store armada er kommet inn i den engelske kanal natten mellom 20. og 21. juli 1588. På dette kartet - som er tegnet av Robert Adam samme år - er armadaen kommet på høyde med Lyme Bay. En del av den engelske flåten var gått ut fra Plymouth, lenger vest, og har lagt seg aktenfor den siste delen av armadaen. En annen engelsk flåteenhet har gått helt opp i ryggen på den første puljen av spanske skip. Engelskmennene gikk til angrep og armadaen søkte seg inn til Calais (se illustr. s. 50).

>L\ViVh\T/Kf/^V-t\Vk\y/»>.r/*\j£

e rin d rin g en og reg n et m ed at den spanske flåte ikke ville ha noe p roblem m ed å nedkjem pe d e n engelske m otstanden. D e rm e d kunne Alessandro F arneses elitetropper skipes over K an alen fra N ederlandene og fullføre erobringen. M e n 1588 var ikke 1571, og d en engelske flåte v a r noe ganske annet enn d en tyrkiske — likesom farvannet ru n d t E n g la n d var noe h e lt annet enn M iddelhavet. D e n spanske a rm a d a om fattet ca. 130 fartøyer m e d over 30 000 m ann. M e n av dem var m in d re enn tredjedelen sjøfolk. D et veldige foretagendet, som var blitt inn led et med lan g v arig e og kostnadskrevende forberedelser, ble en like gigantisk fiasko. D e spanske fartøyene var tunge og vanske­ lige å m anøvrere, og de var de engelske skipene underlegne, ikke b a re i m obilitet, men også i ildkraft. De engelske skipene hadde dessuten en besetning som nesten h elt og h o ld e n t bestod av erfarne sjøm enn. D en spanske arm a d a fikk en stygg m edfart under k am p en e m ot engelskm ennene i K a n a le n , og p lan en e om å skipe tro p p e r fra N ederlandene

Den sto re armada

Engelske krigsskip angriper den spanske armada utenfor Calais 30. juli 1588. Utsnitt av et maleri av nederlenderen Hendrick C. Vroom (1566-1640). De spanske skipene til høyre, de engelske til venstre.

Mi!

for å gjøre landstigning m å tte oppgis. E tte r å ha lidd nye store tap u n d e r de fortsatte kam pene i N ordsjøen, besluttet sjefen for flåten, hertugen av M edina S idonia, å seile ru n d t De britiske øyer og vende tilbake til S p an ia. U nderveis gjorde sterk storm nye innhugg, og bare o m tre n t h a lv p a r­ ten av de skipene som utg jo rd e den stolte a rm a d ae n , n åd d e tilbake til spansk havn. E n tredjedel av besetningen var g å tt tapt. D en store arm adas n ed erlag var et h a rd t slag for Filip 2. F o rh åp n in g en e om seier over England m å tte oppgis. E t annet resu ltat var at de spanske posisjoner i N ederlandene ble avgjørende svekket. N oen endelig katastrofe for den spanske sjøm akt var det likevel ikke tale om . De tap te fartøyer ble erstattet, og krigen mot E n g la n d fortsatte helt til 1604. F re d en ble m uliggjort dels av at J a k o b 1. ble konge, dels av de anstrengelser Spanias dyktigste dip lo m at G ondom ar, gjorde. H a n innså k la rt at det var nødvendig å få slutt p å de engelske angrepene m ot de spanske besittelser i A m erika og p å engelskm ennenes støtte til opprørerne i N ed erlan d en e. M en n å r d e t gjaldt det siste, greide ikke G ondom ar å stanse den utviklftig som i 1609 tvang Spania til å gå m ed p å våpenhvile, en våpenhvile som i realiteten innebar at S p an ia anerkjente at de sju nederlandske p ro ­ vinsene d a n n e t en selvstendig republikk. (K a rt s. 58.)

53

54

Spanias gullalder

Motstående side: Barns lek på gaten i en nederlandsk by. Utsnitt av et maleri av Pieter Brueghel d.e. (ca. 1 5 2 5 -6 9 ). Barna slår hjul, hopper bukk og går på stylter-enkle former for lek som var alminnelig helt til første halvdel av vårt eget århundre.

N ed erla n d en e gjør o p p rø r T il tross for de veldige økonom iske og m ilitæ re ressurser som stod til Filip 2.s disposisjon, og til tross for at han u tn y tte t dem til d et ytterste og flere ganger overskred grensen til statsbankerott, ble sluttresultatet en serie nederlag. Å rsa­ ken var for en stor del at selv ikke S p an ia m ed alle sine ressurser h ad d e m uligheter for a vinne fram nar ressursene ble splittet på så m an g e fronter: D et osmanske rike, Frankrike, E ngland og N ederlandene. A v alle anstrengel­ ser var d et til slutt k a m p e n i N ederlandene som var d en mest kraftødende og destruktive. Som statsdannelse v ar N ederlandene en løs sam m enslut­ ning som de burgundiske hertugene h a d d e opprettet. D e forskjellige deler h ad d e ulik opprinnelse og karakter og v a r frem deles preget av det. Derfor hadde Filip 2. en herskerstilling som form elt var ulik fra om råde til om råde. H a n v a r for eksem pel greve i F la n d ern , hertug i B rab an t, herre over bispedøm m et U trech t osv. V ed siden av de stattholdere som Filip hadde innsatt, fantes det en stenderforsam ling i hver delstat. Siden K a rl 5.s tid fantes d e t også en generalstattholder for N ed erlan d en e som helhet og likeså en felles stenderforsam ling, generalstatene. In n try k k et av splittelse i N ederlandene hang også sam ­ m en m ed de språklige forhold, ettersom m a n snakket fransk i sør og tysk og nederlandsk i nord. A lvorligere var likevel den m anglende religiøse enhet. K alvinism en hadde v u n n e t betydelig utbredelse i d e nordlige provinser, mens katolisis­ m en frem deles d om inerte i sør. Splittelsestendensene ble im idlertid m otvirket av de felles næringsinteresser. D en solidaritet som de skapte, ble snart forsterket av den felles kam p m ot de spanske forsøkene p å å innskrenke den frih e tpersonlig, økonomisk eller politisk —som de felles sten d er privilegier garan terte eller som gjaldt for hver enkelt delstat. D a Filip 2. forlot N ederlandene i 1559 for aldri m er å vende tilbake, lot h an halvsøsteren M a rg are te av P a rm a bli igjen som stattholder. Mæns K arl 5. h a d d e stått N e d e rla n ­ dene næ rm ere enn noen an n en del av sitt rike, var Filip som nevnt spanier tvers igjennom . H a n verken forstod eller h adde noen spesielle følelser for de 17 provinsene. Filip forsterket både skattetrykket og sentraliseringstendensene og v ar selvsagt fast bestem t p å å bekjem pe protestantism en. I 1565 gikk både katolikker og pro testan ter i N e d erlan d e ­ ne sam m en om en petisjon til stattholderen. I den sam m en ­ fattet de sine klager og b a d om forandringer i den spanske

r

r '-

! •

:

ia ji l• •

] i 1 1

' •’=n

r

1

W

a i |P

56

Spanias gullalder

politikken. M argarete avviste klagerne, som h u n foraktelig kalte gueux, tiggere, en benevnelse som opposisjonen senere kom til å bruke som en ærestittel. M o tstan d en ble også sterkere, b åd e den politiske og den religiøse, og i 1566 kom det til voldsom m e oppløp av billedstorm ere. Ø deleggelsen var stor, ikke minst i A ntw erpen, hvor kalvinism en h a d d e v unnet sto r tilslutning b la n t de brede lag. I denne situasjon besluttet Filip seg for å gripe til h a rd h e n d te m etoder for å knuse m o tstan d en og pasifisere N ederlandene. H an sendte h ertu g en av Alba m ed 20 000 spanske elitesoldater til provinsene. Alba overtok også som stattholder. D et ble o p p rettet inkvisisjonsdomstoler og iverksatt m assehenret­ telser. V irk n in g en ble ikke slik som hertugen av A lba eller Filip h ad d e v en tet. I stedet ble m otstanden h a rd e re og førte til åpent o p p rø r. V ilhelm av O ranien d a n n e t en hær i T y sk ­ land og gjorde invasjon i N ederlandene. M en tro p p en e hans k u n n e ikke m åle seg m ed de spanske, som var de beste i E u ro p a. V ilhelm m åtte p å ny forlate lan d et. H ertugen av A lba gav im idlertid bevis på at han h a d d e liten politisk sans. Inkvisisjonen v ar fo rh att av p ro testan ten e og ble også sett p å m ed uvilje av m ange katolikker. M ange av d em , særlig in n e n aristokratiet og storborgerskapet, var likevel blitt sk rem t av utskeielsene under billedstorm en og v ar for en stor d el fremdeles lojale m ot den spanske krone. D a gjorde A lb a to ting som førte til at de antispanske stem ninger økte kraftig og endog drev tvilere over i m otstandernes leir. D e t ene var at h a n henrettet greven av E gm ont, en av de m est ansette adelsm enn i N ederlandene, en m a n n som h a d d e strukket seg lan g t i sin lojalitet m ot Filip 2. D et an d re v a r e n d a alvorligere, nemlig at stattholderen innførte det kastillanske skattesystem i N ederlandene, særlig d en fo rh atte alcabalaen, tiprosentavgiften ved alle kjøp. Avgiften var m eg et upopulæ r og en belastning p å d e t økonomiske liv i S p an ia. I N ederlandene ble den næ rm est oppfattet som katastrofal p å bak g ru n n av landets h ø y t utviklede h a n d e l og in d u stri og velstand bygd på vareom setning. H e rtu g e n av A lb a h ad d e nå drev et adelen, borgerskapet og de religiøse og politiske u tb ry te re sam m en. O p p rø ret spredte seg og ble ytterligere forsterket av de spanske leietroppenes herjinger. L eder for o p p rø rern e ble V ilh elm av O ran ien . D e nederlandske kalvinistene og de franske hugenottene sam arb eid et, og det v a r fra dem V ilhelm fikk idéen o m å utstede kaperbrev. K a p e rn e hadde for frem tiden også m ulighet til å søke tilflukt i franske h u g en o tth av n er fo ru ten

Nederlandene g jø r opprør

i E ngland, og de tilføyde spanierne betydelige problem er. E tter h vert som H olland og d e øvrige provinser i nord å p en t sluttet seg til opprøret, fikk kapervirksom heten sin base der, og kapereskadren utviklet seg m er og m e r til en regulær hollandsk flåte. K apernes angrep på katolske om råder i N ed erlan d en e var ofte blodige, og de spanske tro p p er besvarte dem m ed enda v erre represalier m o t protestanti­ ske byer. K am p en e ble stadig bitrere, og i 1576 greide V ilhelm av O ran ien , som v a r en meget dyktig diplom at, å få i stand d en såkalte pasifikasjonen i G ent. Sam tlige nederlandske provinser, u an sett religiøs farge, skulle ifølge denne avtalen forene sine krefter i kam pen m ot spanierne. N å r m an tenker på hvor uensartet d e n n e samling av stater som utgjorde N ederlandene, i virkeligheten var, virket ikke utsiktene til varig enighet store. E nigheten ville heller aldri h a kom m et i stan d hadde det ikke vært for den klossete og hensynsløse undertrykking spanierne drev. D a Filip 2. u tp ek te Alessandro Farnese, M a rg are te av P arm as sønn til ny stattholder, fikk V ilhelm av O ra n ie n en m o t­ stander som k u n n e m åle seg m ed ham . D en nye stattholde­ ren var erfaren og dyktig, både som feltherre og som statsm ann.

57

Motstående side: Grevene Egmont og Hoorn henrettes på torget i Brussel 5. juni 1568. Det er Hoorn som kneler på skafottet, Egmont er allerede lagt under kledet til venstre. Nedenfor sees plyndringen av en kirke i 1579, den såkalte billedstormen. Begge bilder er utsnitt av Franz Hogenbergs sam­ tidige stikk.

En samtidig allegorisk fremstilling av den politiske situasjon i Neder­ landene i 1570-årene. Filip 2. sitter på ryggen av kua (Nederlandene) mens hertugen av Alba melker den. Stattholderen, prins Vilhelm den tause av Oranien, holder dyret, mens Elisabeth av England forer kua. Den franske hertugen av Anjou (den senere Henrik 3.) tar et godt tak i halen og følger etter. Maleri fra 1590 av en ukjent flamsk kunstner.

58

Spanias gullalder

Nederlandene etter unionen i Utrecht 1579.

DE FORENTE OG DE SPANSKE NEDERLAND ETTER UNIONEN I UTRECHT 1579

øyet .«.V-6

F~~~l De forente Nederland

GRONINGEN

I I I De spanske Nederland I

| O m råder som ble forent med De forente J t

f

I G eistlige områder

/ '" " G S K R DRENTHE

! -ry § /

c

? .Z a a n d a m ff

p'

}

S

# A m s te rd a m

/

/

Z u id e r sjø e n

y

ti

\

CBD

OVERUSSEL

U \

.U tre c h t HTGD. — GELDERLAND N ijm e g e n .

'UTRE_CHT/ i

A, )

( \

Kleve

GSKR

EfcSss c

Breda

z e e l a ND a

r-‘/S:

Antwerpen GSKP. FLANDERN 'G ravelines

Maastricht^ (3SKR LIMBURQ.

GSKR v ARTOIS A rrasV -

\

GSKR t HAINAUT (HENNEGAt

)

Cambrai • «Cateåu-Cambrésis

Handelen - representert av guden Merkur - forlater Antwerpen og byens sovende skippere og handelsmenn. Han drar til Amster­ dam. Stikk etter en allegorisk tegning av Peter Paul Rubens.

O PR1NCEPS. CV LTAMQVE SIM NE. DESERAT V R£EM , E.T FVGITIVA MEO B-EDEANT" COM M E.RCIA SGALDI*.

C .G tuarHus.

Am iens

HTGD.; \ LUXEMBOURG

■y

Guise,. ___ • Vervins

: LA-yBouillon Sedan* \ \

•T rie r

L u xe m b o u rg .

Fra A n tw e rp en til A m ste r d a m Som n e v n t gikk det et skille m ellom de sju nordlige provinser og de sørlige d eler av N ederlandene. De nordlige deler v a r overveiende kalvinistiske, hollandsktalende og h ad d e h a n d el som dom inerende næ ring. De sørlige v ar katolske, delvis fransktalende, og i næringslivet b ety d d e m an u fak tu ren e m er en n i nord. K rigens påkjenninger førte også til m isstem ninger som Alessandro Farnese forstod å u tnytte. V ed å love de ti katolske provinsene i sør a t de skulle få beholde sine privilegier, fikk h a n dem til å slutte fred. D e n katolske religion ble den eneste tillatte, og de p ro testa n te r som ikke v a r beredt til å konvertere, u tv a n d re t til provinsene i nord. M ange, ikke m in st m edlem m er av høyborgerskapet, valgte å flytte. D ette ble til stor skade for næ ringslivet, og førte til at det økonom iske tyngdepunkt forskjøv seg enda raskere fra sør til n o rd , fra A ntw erpen til

Fra A n tw e rp e n til A m sterdam

■a t ■ —

sfe XwL-M.i

59

p-

ifsrl

å ' øiM

■fy ^v yfr.bM tiåp

'

> i p-§J1 ^ 1 P i l 1 piPd P.-? W m mm

A m sterdam . D ette v ar en utvikling som allerede v a r begynt og som skjøt fart p å grunn av de forferdelige herjinger A n tw erp en var b litt utsatt for. P å denne m åten ble provinsene i sør pasifisert. D e sju provinsene i n ord derim ot sluttet seg sam m en i et statsfor­ b u n d ved unionen i U trech t i 1579 og dannet en felles stenderforsam ling, generalstatene. V ilhelm av O ra n ie n ble stattholder. I 1581 ble det form elt v e d tatt en selvstendighetserklæ ring, og til tross for at Filip satset enorm e finansi­ elle ressurser og satte inn Spanias form idable m ilitæ rm akt, greide h an ikke å bryte den nye republikkens m otstands­ kraft. G ru n n en e v a r flere. Spanias overlegne landm ilitæ re styrker kunne ikke gjøre seg gjeldende i de sju provinsene på g ru n n av de spesielle terrengforholdene. Forsvarerne grep til d en vellykkede m etode å åpne dikene m ot havet, slik at spaniernes landoperasjoner ble lam m et. S am tidig søkte

M

1J •«'. «B:■j 1| v V d i A d d

B« ;11 5 al '■f4 i ' •*.

^ v --.

Fra havneområdet i Amsterdam en vinterdag i begynnelsen av 1600tallet. Maleri av Jan Abraham Beerstraaten, nå i Rijksmuseum, Amsterdam. I sentrum av bildet selger en mann flygeblad, og til venstre for den store kjelken drives annen form for gatehandel.

p

if ' ■

60

Spanias gullalder

Don Carlos, Filip 2.s eldste sønn, malt av Aionso Sanchez Coello i 1560, Prinsen var Maria av Portugals eneste barn med Filip 2., født i 1545 (se s. 46). Don Carlos ble morløs like etter fødselen, viste dårlige evner allerede som barn og ble enda vanskeligere å ha med å gjøre etter hvert. Filip 2. behandlet sin sønn med kjærlighet og omsorg, men etter at prinsen hadde stilt faren krav som han ikke kunne, eller ville, innfri, betraktet Don Carlos faren som en fiende og håpet å kunne fjerne ham. I januar 1568 så ikke Filip 2. noen annen utvei enn å fengsle ham, og om sommeren døde Don Carlos i fengslet. Offisielt ble det sagt at han døde av sykdom. Om han ble ryddet av veien, vet ingen med sikkerhet. A t faren fjernet ham av sjalusi fordi det skulle ha oppstått et kjærlighets­ forhold mellom Don Carlos og hans unge stem or-den jevngamle Elisabeth av V a lo is -s lik Schiller hevder i sitt berømte drama, er utvilsom t uriktig.

befolkningen p å landsbygda beskyttelse i de befestede b yene. D en hollandske flåten k u n n e p å sin side operere uforstyrret, og dens virksomhet ble stadig m er om fattende. I 1586-87 var likevel unionen h a rd t trengt, og d e n engelske unnsetningsekspedisjonen ble en fiasko. M en provinsene red storm en av, til tross for at V ilhelm av O ra n ie n v ar blitt m y rd e t i 1584. D e t var frem for alt den d om inerende provinsen, H ol­ la n d , som m uliggjorde den seige m otstanden. D e t var der h a v e t kunne brukes som forbundsfelle, dels som forsvarsm id d e l, dels ved d e rike inntekter som handel og kapervirkso m h et gav. De østlige provinser v a r derim ot ille u te , og det v irk et som om d e skulle falle som offer for Alessandro F arneses behendige blanding av diplom ati og terro r. M en red n in g en kom i form av en y tre faktor. D en spanskengelske krigen og den store a rm a d a s katastrofale nederlag svekket spanierne og betydde ikke m inst en alvorlig årela­ tin g av de finansielle ressurser, som allerede v a r h ard t presset. O g kanskje enda m er lam m ende for Alessandro F arneses anstrengelser ble den spansk-franske krigen. Dels ble d en et nytt pengesluk, dels tv an g den F arnese, etter Filips ordre, til å svekke styrkene i N ederlandene for å sette d e m inn i F rankrike. D e t ble å p e n b a rt at Spania ikke ville greie å tvinge de n o rd lig e sju provinsene inn u n d e r D e spanske N ed erlan d igjen. M en likevel ville ikke Filip anerkjenne deres selvsten­ d ig h et. Reelt, om ikke formelt, skjedde det im idlertid ved d e n 12-årige våpenstillstand som ble inngått i 1609. For­ m ell selvstendighet fikk De forente N ederland, eller H ol­ la n d , som den nye statsdannelse også ble k alt etter den viktigste av provinsene, først m ed freden i W estfalen i 1648.

N e d g a n g for S p a n ia F o r Spania b e ty d d e 1600-tallet a t landets gylne tid for­ sv a n t, først langsom t, senere stadig raskere. T il tross for m o tgangen i konfliktene m ed E n g lan d og op p rø rern e i N ederlandene, frem stod S pania ved Filip 2.s d ø d i 1598 frem deles som E u ro p as suverent dom inerende stat. L andet behersket den iberiske halvøy og likeså Ita lia og hadde tre n g t tyrkerne tilbake i M iddelhavet. Det transatlantiske v eld et var intakt, og var, etter seieren over P ortu g al, økt m e d det portugisiske kolonirike. S to rp arten av d en burgundiske arven var frem deles på spanske hender, selv om de sju nordligste provinser av N ederlandene reelt var g å tt tapt.

M oriskene blir drevet ut

M en om d e t ikke syntes u ta d , var S panias nedgangstid likevel begynt. I løpet av 1500-tallet h a d d e inntektene i form av gull og sølv fra d e t spanske A m erika vært stadig stigende, m en kunne m ot slutten av p erio d en likevel ikke holde tritt m ed statsutgiftene, som steg e n d a raskere. Bare utgiftene til a rm a d ae n i 1588 var langt høyere enn verdien av hele den årlige sølvim porten. O g opp rø ret i N ederlandene ble en v a rig økonomisk påkjenning som bidrog til de tilbakevendende m yntforringelser og gjeldsnedskrivninger som etter h v e rt skulle kom m e til å ødelegge den spanske krones k red itt. V ed Filip 2.s død i 1598 tilsvarte den utestående gjeld verdien av m er enn tolv års gull- og sølvim port fra de spanske koloniene. Filip 3.s regjering kom til å m arkere innledningen til en nedgang som også ble m erk b a r utad. D en nye kongen var svak og tem m elig uinteressert i regjeringssaker. De økono­ miske vansker økte, og likesom på Filip 2.s tid forekom det statsbankerott som in n eb ar at utestående gjeld ganske enkelt ble strøket — selvsagt m ed store konsekvenser for kronens kredittverdighet. Pengem angelen førte im idlertid slett ikke til begrensninger i d en kongelige hoffhusholdning. Selv etter tidens målestokk, hvor glans, p ra k t og overdådig luksus var fyrstenes m åte å m arkere sin statu s på, var det spanske hoff oppsiktsvekkende. Da Filip 3. i 1615 skulle overvære et fyrstebryllup i S an Sebastian - i virkeligheten et d o b b eltb ry llu p som o m fattet fyrstehusene Ffabsburg og B ourbon — bestod selskapet av over 300 vogner, 175 bærestoler, 2750 ride-m ulesler og 374 pakkesler, 1750 m uldyr m ed sølvklokker og 6500 m ennesker. I tillegg kom en eskorte p å 4000 m ann. D en som i virkeligheten styrte Spania i Filip 3.s vel tjueårige regjeringstid, v ar hertugen av L erm a. H a n had d e endel frem gang i utenrikspolitikken og greide å få i stand fred både m ed Frankrike og E ngland og til og m ed våpenstillstand m ed N ederlandene. M ilitæ r frem gang b å ­ de m ot ty rk ern e og Savoia viste at Spania frem deles h adde en form idabel styrke. Innenrikspolitisk v ar L erm a m indre heldig. B lant hans alvorligste feilgrep v ar utvisningen av m oriskene kanskje det verste.

M o risk en e b lir drevet u t M oriskene v a r etterkom m ere etter m au rern e, som mistet sitt siste stø ttep u n k t da G ra n a d a falt i 1492. D e var kristne, m en ble m istenkt for i hem m elighet å holde fast ved islam og

61

Allegorisk fremstilling av Filip 3. som tjue år gammel overtok tronen etter sin far i 1598. Maleri av Justus Tilens, nå i Pradomuseet, Madrid. Filip 3. var sønn av Filip 2. og hans fjerde kone, Anna av Østerrike. På bildet rekker en gudinne ham både sverdet og Merkurs tegn, symboler på krig og handel. Men symbolene hjalp ham ikke, Spania gikk en nedgangstid i møte.

Filip 4. (til venstre) og hans dyktige førsteminister, Gasparo de Guzman, grev Olivarez. Begge bildene er malt av Diego de Silva Velazquez i midten av 1630-årene. De henger nå i Pradomuseet i Madrid.

ble generelt ansett for upålitelige. M oriskene i G ra n a d a h ad d e gjort oppstand i 1568, og de ble betraktet som en trussel i V alencia, hv o r de utgjorde kanskje h alv p arten av befolkningen. Ikke m inst vakte det uro at den m oriske befolkning vokste lan g t hurtigere enn den spanske. M oriskene var ikke blitt assimilert. H eller ikke h a d d e de de sam m e rettigheter som andre innbyggere. De fikk ikke eie jo rd , m en h a d d e ofte langtidsbygsel og viste seg som m eget driftige g årdbrukere. De hadde ikke rett til å in n e h a em beter, verken kirkelige eller verdslige, og de var derfor henvist til m erkantile yrker der de var m eget frem gangsri­ ke, og til håndverk. M oriskene ble u tn y tte t og m åtte b la n t a n n et ofte betale høyere skatter enn andre. M ens den spanske befolkning gikk tilbake på g ru n n av sølibat, em igrering —et p a r tusen flyttet årlig til koloniene — og krig, økte altså en befolkningsgruppe som ble ansett som upålitelig. D et sam lede antall m orisker i Spania h a r væ rt anslått p å forskjellige m åter, m en beregnes nå vanligvis til cirka en halv m illion. O gså antallet som ble tvunget til å forlate Spania, er usikkert. De eldre beregninger lå høyt, m en tallet blir nå an slått til m ellom 150 000 og 250 000. D e

O livarez

ble fordrevet til N ord-A frika, hv o r flertallet sannsynligvis bukket under. M a n g e greide likevel å forbli i S p a n ia eller å vende tilbake dit. T il tross for inkvisisjonens anstrengelser v a r kontrollen i S p an ia dårlig m ålt m ed m o d ern e m åle­ stokk, og dessuten å p n et korrupsjonen de vanlige veiene. P å sam m e m åte som n år det gjelder de franske hugenot­ ter etter at ediktet i N antes ble opphevet i 1685, er det vanskelig å v u rd ere hvor om fattende virkningen v a r av at m oriskene ble fordrevet. O ppfatningene er delte. I begge tilfeller er m an n å tilbøyelig til å m ene at både a n ta lle t og virkningen tidligere er blitt overdrevet. D et er h e lt klart at særlig V alencia og G ran ad a ble h a rd t ram m et ettersom store deler av den driftigste befolkningen forsvant. O gså for S p ania som helhet v ar tapet av de moriske g ård b ru k ere, håndverkere, kjøpm enn og vevere følbart. M e n tom rom m ene ble fylt, b la n t annet ved innvandring b å d e fra F rankrike og Ita lia , og de m er langsiktige v irk n in g er var ikke så store at de p å noen avgjørende m åte p å v irk e t den spanske nedgangen. M en det lar seg ikke nekte a t aksjonen bid ro g til å forverre situasjonen.

O liv a rez Filip 4. som overtok styret i 1621, betydde n e p p e noen forbedring sam m enlignet m ed forgjengeren, u n n ta g e n på ett punkt, nem lig i valg av førstem inister. I virkeligheten k an m an si at Filip 4.s mest positive gjerning i h an s m er enn tjueårige regjeringstid, var å utpeke G asparo de G uzm an, grev O livarez til d en n e stillingen. O livarez var av fam ilien p å te n k t til en kirkelig karriere, m en forlot den for å gå i kongens tjeneste. H a n skulle bli den mest innflytelsesrike m inister noen spansk konge h a r h a tt og styrte i realiteten lan d et slik h an selv ønsket. H a n v ar et m aktm enneske, men dyktig og atskilte seg fra for eksem pel forgjengeren L erm a ved at h an ikke u tn y tte t sin stilling for personlig økonom isk vinning. O livarez k an m ed god g ru n n sidestilles m e d andre sam tidige statsm enn som k ardinal Richelieu i F rankrike og Axel O xenstierna i Sverige. A t han ikke h a d d e større suksess enn tilfellet var, skyldtes de odds h a n h a d d e å kjem pe m ot både innenlands og utenlands. D en tunge gjeldsbyrde Filip 2. etterlot seg, frem tvang g jen tatte devalueringer. D ette førte til at sølvm ynten etter h v e rt forsvant —til tross for sølvstrøm m en fra vest —og ble erstattet m ed dårlige bronsem ynter. Inflasjonen drev de spanske eksportprisene i været og gjorde avsetningen van-

63

Overgivelsen av Breda. Maleri av Diego Velazquez fra 1635. Velazquez fikk under en samtale med den spanske feltherren Am brogio Spinola høre om hvordan overgivelsen av den nederlandske byen Breda hadde skjedd i juni 1635. Kort tid etter malte Velazquez dette bildet som er blitt kalt kunst­ historiens første moderne historiemaleri. Nederlenderne kjempet tappert og Spinola - i sentrum til høyre - klapper den nederlandske feltherren, Justin av Nassau, vennlig på skulderen under overleveringen av Bredas nøkler. Det hevdes for øvrig at mannen lengst til høyre, ved hestens hode, er et selvportrett av maleren. Maleriet henger nå i Pradomuseet i Madrid.

skelig. Olivarez arb e id et energisk p å å forbedre Spanias økonom i, blant a n n e t ved å redusere den overveldende m en g d e em beter - m ange av dem v ar opprettet b a re for å k u n n e selges og gi kronen inntekter. E n kritiker p å sto d at i forvaltningen g jo rd e tusen m ann førti m anns a rb e id , og selv o m dette kanskje e r en overdrivelse, var p ro b lem et stort. D e t v ar et resultat av de kortsiktige og nærm est desperate tilta k som var iverksatt for å få in n penger i en krisesitua­ sjon, m en som reduserte kronens inntekter ra d ik a lt på len g re sikt. V i h a r en viss parallell i de nordiske la n d hvor d e t v a r en vanlig m eto d e å selge kronjord og ren tein n tek ter av skattejord til adelen. F o r å m otvirke d e n fortsatte befolkningsnedgangen inn­ fø rte Olivarez skattelettelser for nygifte og skatteøkning for u n g k arer. De p ro d u k tiv e befolkningsgrupper b le forsøkt o p p retth o ld t ved a t det ble fo rb u d t å em igrere uten

kongelig tillatelse. Sam tidig ble det forbudt å undervise i latin i sm åbyskolene for på den m åten å stanse tilstrøm nin­ gen til de allerede overfylte adm inistrative og kirkelige yrker. O livarez forsøkte også ved hjelp av lover og tvangstil­ tak å redusere det enorm e luksusforbruket. B lant annet greide h an faktisk å forandre og forenkle de høyere klassers klesdrakt - m ed konsekvenser også for de a n d re land i E u ro p a p å en tid d a F rankrike e n n å ikke h a d d e fortrengt S p ania som m ønsterdannende. Ansettelse i statens tjeneste spilte en m eget stor rolle, og d e t forvokste b y råk ratiet var en tu n g byrde. D en om fatten­ de streben etter å få et statlig em b ete er blitt betegnet som empleomania. D en ble så u tb red t a t den skapte et system som v a r selvfornyende og resulterte i en m engde h elt unødven­ dige tjenester. D et er blitt understreket at en av konsekven­ sene var en alvorlig m angel p å arbeidskraft i de produktive yrkene. M en m o t dette kan d et innvendes at em pleom ania snarere m å sees som en følge av d en økonom iske nedgan­ gen, et svar p å kronisk arbeidsløshet. Spanias problem er v a r ikke egentlig enestående. V i finner dem også i andre lan d , ikke m inst i Frankrike, m en også i E n g lan d . M en m ens disse lan d stort sett greide å m estre problem ene noenlunde, mislyktes Spania, og landet gikk stadig m er tilbake.

M o t o p p lø sn in g en D a Filip 2. ble k ronet til konge av Portugal i 1581, forpliktet h a n seg til å respektere de politiske rettigheter som landets hidalgos hadde. Likeså lovet h a n å sam m enkalle cortes med regelmessige m ellom rom og å o p p rette et portugisisk råd m ed ansvar for Portugals affærer. V idere forsikret h a n at de portugisiske besittelser også i frem tiden skulle tilhøre lan­ det. P ortugal skulle behandles som et sep arat land i personalunion m ed Spania. A v alt dette ble praktisk talt ingenting oppfylt. M isnøyen i P o rtu g al førte til to opprørs­ forsøk i 1630-årene. Til slutt g reide hertugen av B raganza, hvis farm or h a d d e vært en av tro n p reten d en ten e d a Filip la beslag på den portugisiske krone, å drive ut d e spanske garnisonene i 1640 og å vinne kongekronen som Jo h a n 4. M e n det skulle v a re til inn i 1660-årene før den portugisiske selvstendighet ble anerkjent av M a d rid . Portugal v ar ikke den eneste del av det spanske veldet som gjorde o p p rør. I styrkeprøven m ed F ran k rik e hadde spanierne store vanskeligheter m ed å hevde seg, og franske

66

Spanias gullalder

Filip 4. og Ludvig 14. møtes i fo r­ bindelse med fredsslutningen i november 1659 på Fasanøya i elva Bidassoa nær den spansk-franske grense. Freden, som er kjent som Den pyrenéiske fred (se s. 69), gjorde slutt på en krig som hadde vart i 24 år mellom Spania og Frankrike. Et av punktene i freds­ slutningen gjaldt Ludvigs ekteskap med den spanske prinsessen Maria Theresia (se også s. 153). Hun skulle frasi seg arveretten til den spanske trone og medbringe en halv million gulldalere i medgift. På dette gobelinet sees Maria Theresia til venstre, bak sin far, Filip 4. Like bak Ludvig 14. står Mazarin og hans elskerinne Anna av Østerrike (Ludvig 14.s mor) samt hertugen av Orleans, Ludvig 14.s bror Filip. Ludvig 14. var på dette tidspunkt bare 21 år og hadde ønsket å gifte seg først med én niese av Mazarin, siden med en annen. Men for Mazarin og Anna av Østerrike telte de politiske hensyn mest. Det måtte bli den jevnaldrende Maria Theresia.

tro p p e r besatte ikke bare Roussillon, m en trengte også sør for Pyrenéene og utn y ttet det o p p rø r mot den spanske regjering som katalonierne h ad d e innledet i 1640. L udvig 13. av Frankrike h o ld t selv et triu m farte t inntog i Perpign a n , og i de næ rm este årene besatte franske tropper en rekke byer i C atalonia. K atalonierne avla troskapsed til den franske krone, og i Barcelona residerte en fransk visekonge. P å denne tiden h ad d e den franske førstem inister Jules M a z a rin etter alt å døm m e vidtfavnende planer o m fransk ekspansjon både sør for Alpene og sør for Pyrenéene. H uset B o u rb o n skulle o v e rta etter H a b sb u rg som det ledende i det vestlige m iddelhavsom råde. M e d hensyn til B arcelona, fantes det allerede næ re økonomiske forbindelser, ikke bare m ed Roussillon, som franskm ennene hadde o kku p ert og i realiteten annektert, m en frem for alt m ed M arseille. U t­ b y tte t av h andelen m ed B arcelona, ikke minst i form av edelm etall og pen g er, brukte M arseille til å b etale sin o m fatten d e im p o rt fra Det nære østen. De franske planene n ø t også godt av de feilgrep som den spanske regjering fo rtsatte å begå i behandlingen av C atalonia. O g så når det g jald t de spanske besittelser i Ita lia , kunne M a z a rin frem m e franske interesser ved å spille p å en

M o t oppløsningen

u tb re d t misnøye. Spesielt frem gangsrik var h an i N apoli og Palerm o. I 1647—49 var det oppstand begge steder, og det v a r m ed nød og n ep p e spanierne greide å få b ukt m ed dem. I begge tilfeller gjorde den franske regjering store anstren­ gelser for å bistå opprørerne. N å r Spania tross alt stort sett greide å ri storm en av, skyldtes det b lan t annet a t M azarins handlefrihet for en stor del ble begrenset av de problem er d en franske opprørsbevegelsen, fronden, skapte (se s. 147). D ertil kom at Filip 4. var klok nok til å slå inn p å en for­ soningspolitikk b å d e overfor C atalonia, N ap o li og De spanske N ed erland. De ulike om rådene fikk sine forfatnin­ ger g aran tert, og d en spanske regjering forpliktet seg til å respektere dem i frem tiden. F reden i W estfalen etter avslutningen på T rettiårskrigen i 1648 (se s. 88), in n eb a r at huset H absburgs to g ren e r gikk h v er sin vei ved a t W ien trakk seg u t av krigen, m ens Spania m ed stadig m in d re kraft fortsatte kam pen. F ro n d e n betyd­ de som nevnt en m idlertidig avlastning, m en p å d e n annen side had d e den spanske regjering sam tidig store problem er m ed oppstand to forskjellige steder innen sitt im perium . I tillegg ble forskjellige deler av riket nettopp om k rin g 1650å ren e ram m et av epidem ier, Sevilla i 1648, C ata lo n ia i

67

68

Spanias gullalder

Karl 2. av Spania var bare fire år gammel da han overtok den spanske trone i 1665. Hans mor, Maria Anna av Østerrike, styrte landet som regent inntil han i 1677 selv tok makten. Han var imidlertid like åndelig sløv og legemlig svak som maleren har gitt uttrykk for i dette portrettet. Karl 2. var gift to ganger, men fikk ingen barn og ble slekten Habsburgs siste konge på den spanske trone. Han var bare 39 år da han døde. Karl 2. hadde også det karakteristiske Habsburg-underbittet.

1650-54, S ardinia i 1652-56, L anguedoc i 1653, G en o v a i 1656 og sam me å r også Napoli. M iddelhavslandenes øko­ n o m i, som allerede v ar svekket, fikk derm ed et n y tt og m eget h a rd t slag. M a z a rin fortsatte konsekvent sin politikk for å svekke H a b sb u rg . Blant a n n e t gjorde h a n alt for å h in d re a t Leop o ld 2. skulle bli v alg t til keiser d a F e rd in an d 3. d ø d e i 1658, og forsøkte til og m e d å få kurfyrstene til å gi keiserkronen til L u d v ig 14. Det greid e ikke k ardinalen, m en h a n h a d d e sin a n d e l i de m eget vidtgående innrøm m elser som L eopold m å tte gå med p å for å bli valgt. M ilitæ rt fortsatte kam p en m ed franske aksjoner m ot De spanske N ederland. S am tidig greid e M azarin å få dannet det såkalte R hin fo rb u n d et. F o rm å le t m ed d et v a r blant annet å avskjære e th v e rt spansk forsøk p å å m obilisere tyske tro p p er til kam p i N ed erlan d ene. D et som til slutt gjorde M ad rid villig til å gå m ed p å fred til tross for de tap d e tte uunngåelig m åtte innebæ re, v ar den allianse som var in n g å tt mellom F rankrike og E n g la n d , en kom binasjon som spanierne ikke så m uligheter for å kunne stå seg imot. D en engelske erobringen av Ja m a ic a i 1655 u n d erg rav d e y tterligere ikke b a re Spanias prestisje, m en også landets k am p m o ral.

D en såkalte pyrenéiske fred kom i stand i 1659. D e franske gevinster ble betydelige, b la n t a n n et Roussillon, større d eler av Artois og i Flandern G ravelines. D essuten fikk F ran k rik e o m råd e r i L uxem bourg og rettig h eter i L o rrain e som skapte en fransk styrkeposisjon der. Filip m åtte dessuten anerkjenne de gevinster i Alsace som F ran k rik e h ad d e o p p n å d d ved freden i W estfalen. D en pyrenéiske fred betydde enda et skritt videre i den spanske nedgangen. D e n økonomiske svekkelse på Pyrenéhalvøya fortsatte, statsfinansene befant seg i vill u o rden, og rikets politiske og m ilitæ re svakhet ble stadig mer iøynefal­ lende. M e n sam tidig m ed oppløsningen på 1600-tallet blom stret spansk k u ltu r rikere enn noen g ang med forfatte­ re som Cervantes, L o p e de Vega og C alderon og m ed m alerkunstens m estere som M urillo, E l Greco og V elazquez (se s. 62 og 64). D et spanske politiske forfall symboliseres patetisk av Filip 4.s etterfølger, den degenererte K a rl 2., som ble konge i 1665. A t L udvig 14. valgte De spanske N ederland som første angrepsm ål da h a n innledet sin ekspansjonspolitikk, var ikke uventet. T rippelalliansen av 1668 (ses. 172) gjorde at h a n ikke greide å rak e til seg de gevinster som frem g an ­ gen for de franske v åpen hadde stilt i utsikt. M en det p u ste ­ rom S p a n ia fikk, ble b a re m idlertidig. E tter at L u d v ig h ad d e greid å sprenge trippelalliansen, lot han i 1672 de franske arm é er under de seiersvante felth errene T u ren n e og C ondé g å til angrep p å D e forente N ed erlan d . R esu ltatet ble en storkrig, og prisen for den franske m ilitære frem gang m åtte S p a n ia betale ved freden i N ijm egen i 1678. D a fikk F ran k rik e F ran che-C om té, resten av A rtois og endel ste­ der i F la n d ern . Til slu tt sank Spania n ed til å bli en annenrangs m ak t. D et skjedde ved Den spanske arvefølgekrig, men den kom bare som toppen p å en århu n d relan g utvikling. F re d en i U trec h t i 1713 in n eb ar en fransk triu m f for så vidt som B ourbon overtok S p an ia etter huset H absburg. Filip 5.s rike v ar im idlertid et a n n e t enn det som e n n å K arl 2. h ers­ ket over, og om fattet b a re selve Spania (u n n ta tt G ib raltar) og de ikke-europeiske besittelser.

D et splittede Tyskland T rettiårskrigen D et tyske rike h a d d e en rekke pro b lem er som dels gjorde habsburgernes m aktutøvelse problem atisk, og dels k o m til å bli sentrale faktorer i det kompleks av konflikter som vi kaller T rettiårskrigen. Viktigst var partikularism en, dvs. den totale m angel p å enhet og sam virke mellom rikets ulike deler, d en religiøse splittelsen og endelig m aktkam pen m ed F rankrike. K arl 5.s velde hadde væ rt nesten u m u lig å adm inistrere siden det v a r sam m ensatt av om råder som var geografisk atskilt og fullstendig ulike p å alle tenkelige m åter. D elingen i 1556 (se s. 42) h a d d e redusert p ro b lem e ­ ne noe, m en innen begge de to habsburgrikene som derm ed oppstod, var p artikularism en sterk, også i den del som tilfalt den keiserlige gren av huset H absburg. Problem et i D et tyske rike var den voldsom m e oppsplittingen i hundrevis av o m råd e r som var riksum iddelbare, dvs. at de stod direkte u n d e r keiseren. O m rå d e n e hadde skiftende karakter, m en var forent i forsøkene p å å m otsette seg habsburgernes bestrebelser p å å skape en sterk sentralm akt i sitt rike. For øvrig v ar disse o m rådene preget av stadige konflikter m ed hveran d re.

R e lig io n sfre d e n i A u g sb u rg D en religiøse kam pen h a d d e fått en m idlertidig løsning ved freden i Augsburg. Fredsperioden gjorde det m ulig for T yskland å ta seg inn igjen økonomisk, iallfall til en viss grad. M en sam tidig økte den indre spenningen i la n d e t, og faren for en utlad n in g ble større og større. R eligionsfreden i A ugsburg i 1555 h a d d e ikke skapt noen stabil, statisk stilling. R iktignok anerkjente m an den luthersk-evangeliske kirke, m en sam tidig førte den intense katolske m otreform asjonen til at fyrster skiftet tro. Ifølge fredsbestem m elsene m edførte dette at deres lan d også skiftet side. Sam tidig var det i fredsbestem m elsene in n tatt et såkalt «åndelig forbe­ hold» som betydde at om innehaveren av et kirkelig len gikk over til protestantism en, m åtte h a n gi fra seg len og em bete. D enne regelen gagnet selvsagt den katolske siden og gav den en klar overrepresentasjon og m ajoritet ved

Motstående side: Utdeling av sold under Trettiårskrigen. Utsnitt av en gravyre av Jacques Callot fra 1633. Offiserene får utbetalt pengene for deretter å fordele dem til leie­ soldatene som venter i bakgrunnen.

72

D et s p litted e Tyskland - Trettiårskrigen

Keiser Rudolf 2. Byste av Adriaen de Vries i Kunsthistorisches Museum, Wien, Rudolf var mer opptatt av sine vitenskapelige samlinger, av alkymi og astrologi enn av sin keisergjerning. I mot­ setning til sine regjeringsmed­ lemmer var han heller ingen fanatisk katolikk. Både Tycho Brahe (se s. 122) og Johannes Kepler var knyttet til hans hoff. Brahe kom til Praha våren 1599 og fikk en bolig av keiseren, og der oppholdt han seg til sin død høsten 1601. Kepler etter­ fulgte ham i stillingen som keiserlig matematiker. Rudolf 2. var ikke gift, og det var hans bror Matthias som etterfulgte ham i 1612.

riksdagene. E n an n en svakhet ved religionsfreden var at den holdt kalvinistene utenfor u ansett hvor tallrike de var, særlig i de sørlige og vestlige deler av riket. D a keiser R u d o lf 2. (1576-1612) aktivt b eg y n te å støtte den katolske reaksjonen, som h a d d e vært frem gangsrik og b la n t annet h a d d e trengt protestantism en tilbak e i SørT yskland, tru e t d et med åpen konflikt. De protestantiske fyrstene greide likevel i 1609 å utvirke det såkalte «majestetbrevet», som gav dem visse kirkelige rettigheter. M en be­ stemm elsene v a r uklare, og sn a rt oppstod det en bitter strid om hvordan de egentlig skulle tolkes. Keiserens tred je store problem var den årh u n d reg am le kam pen m ot Frankrike. R eligionskam pene i Frankrike h ad d e selvsagt redusert trykket m ot H absburg, og keiseren kunne holde stillingen fra freden i C ateau - C am brésis (se s. 42). M en m ed stabiliseringen under H enrik 4. ble kam ­ pen om hegem oniet på ny aktuell. D et truet m ed åpen krig fordi keiseren h a d d e grepet in n angående arveretten til noen fyrstedøm m er ved R h in en , særlig Jiilich, Kleve og Berg. K rigen u te b le im idlertid denne gangen fordi H enrik 4. døde, m en d e t var klart a t d et bare d reide seg om en utsettelse. M a n g e m ente også at de k unne forutsi n år utladningen ville kom me, nem lig når den 12-årige våpen­ stillstand som S p an ia og de opprørske nederlandske provin­ ser hadde in n g å tt i 1609 løp ut. M en så lenge skulle det ikke vare.

T r e ttiå r sk r ig e n T rettiårskrigen er det hevdvunne navn p å d e voldsomme og ødeleggende kam pene og krigshandlingene i første del av 1600-tallet som særlig tappet T yskland for b lo d og krefter. D en begynte i 1618 og sluttet m ed freden i W estfalen i 1648. M en m an k a n sette et spørsm ålstegn ved h v o rv id t denne «trettiårskrigen» virkelig eksisterte, om ikke betegnelsen er misvisende. I virkeligheten d reier det seg om en serie kriger som begynte før 1618 og sluttet etter 1648. Å rstallene 1609 og 1659 h a r v æ rt foreslått som avgrensninger, m en også an d re forslag h a r forekom m et. D et er også k la rt at selv om vi holder oss til den tradisjonelle trettiårs-perioden, er det i virkeligheten tale om en rekke konflikter og en serie kriger som går i ett. Dessuten er aktørene m ange, og ikke sjelden skifter de rolle og bytter side. D et er likevel gru n n til å beholde uttrykket «T rettiårsk ri­ gen». D et h a r hevd, og kom allerede fra begynnelsen av til å

bli en historisk faktor i utviklingen. O g sluttpunktet, freden i W estfalen, kom p å viktige om råder til å danne g ru n n lag et for europeisk storpolitikk i meget lan g tid frem over. Dess­ u ten k a n vi i det kom pleks av oppgjør som utgjør T rettiårskrigen, skille u t visse grunnleggende faktorer som g å r igjen, trå d e r som d anner skiftende m ønstre, m en som er g jen n o m ­ g åen d e i veven. Disse faktorene, som skaper en viss enhet i det tilsynela­ ten d e krigerske kaos i E uropa i første halvpart av 1600tallet, er allerede b e rø rt. Det gjelder først og fremst k a m p e n m ellom Frankrike og H absburg om overtaket i E u ro p a , en k am p som vi kan føre tilbake til d e n franske invasjonen i Ita lia i 1490-årene. V idere dreier d et seg om k a m p e n m ellom katolisismen og protestantism en som had d e p å g å tt i h u n d re å r ved krigsutbruddet i 1618. E n tredje konflikt kan form uleres ren t allm ent som en k a m p mellom se n trali­ serings- og integrasjonsbestrebelsene p å den ene side —de som resulterte i at nasjonalstatene vokste fram og b le kon­ solidert —og på d en annen side regionale, lokale og an d re særinteresser. Disse ulike faktorer eller konfliktom råder tar forskjellige form er og h a r varierende betydning i de m ange delkonflikter T rettiårskrigen kan oppvise, og de spiller sam ­ m en p å meget ulike m åter. M an k a n im idlertid b etrak te dem som de strukturelle faktorer som lå til grunn for kom ­ plekset av konflikter. V e d innledningen til T rettiårskrigen hadde konflikten et p åtag elig religiøst eller religionspolitisk preg - stadig m er ren d y rk et politisk e tte r hvert. M en id ag legger m a n også sterk vekt på at i tillegg til disse politiske og m ilitæ re spenninger, fantes d e t viktige økonom iske og sosiale m otset­ n in g er, selv om de er langt m indre klarlagt enn d e først­ n ev n te faktorer. L ettest å få øye p å er kanskje m otsetninge­ ne m ellom det alderdom m elige, føydale spanske sam funn og d e t dynam iske, borgerlige sam funn som vokste fram i N ederlandene. I d e t hele tatt legger m a n nå større v ek t enn før p å sam m enhengen mellom «Å ttiårskrigen» m ellom S p a n ia og N ed erlandene og T rettiårskrigen.

F o r h isto rien til k r ig e n D et hellige rom erske rike av tysk nasjo n bestod av m e r enn tre h u n d re ulike politiske enheter, hvorav ca. 80 h ad d e større betydning. D e v a r alle «riksum iddelbare», dvs. at de b a re h a d d e keiseren som overhode. R iket var vanskelig å adm inistrere, og keiserens virkelige innflytelse v a r m eget

74

Det splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

begrenset. I m otsetning til den utvikling som h a d d e funnet sted for eksem pel i Spania og F rankrike, var sentralm akten næ rm est b are i sin vorden. F o ru ten o m råd e r m ed tysk befolkning, h a d d e riket d eler m ed polsk, italiensk og tsjekkisk bosetning, og i stenderforsam lingen v a r kongene av S pania og D a n m ark - og senere også Sverige —represen­ tert, ettersom d e satt med o m rå d e r innenfor D e t tyske rike. P å den annen side var kurfyrsten av B randenburg samtidig vasall under den polske krone, siden kurfyrsten også var h e rtu g av Preussen. Den stenderforsam ling som eksisterte, k u n n e nesten a ld ri bli enig, og den Reichsgericht (høyesterett) som fantes, k u n n e riktignok avsi dom m er, m en h a d d e ingen m ak tm id ler til å sørge for at d o m m en ble satt i verk. D e m ange tyske fyrstene fulgte to politiske lin jer som stod i m otsetning til hverandre og bidrog til å svekke riket. De forsøkte å styrke sentralm akten i sine egne lan d , men p rø v d e sam tidig å hindre alle forsøk fra keiserens side på å øke sin m akt. D ertil kom m otsetningene m ellom katolikker og p rotestanter. D e katolske fyrstenes tendens til å støtte keiseren m ot d en protestantiske opposisjon v a r uforenlig m ed deres m istenksom het overfor huset H a b sb u rg , en m istro som ble styrket av den spanske innflytelse i W ien. I T yskland var lokale særinteresser godtatt på en h elt annen m å te enn i m er avanserte stater. Sam m en m ed de andre religiøse og politiske spenninger i D et tyske rike gav dette særdeles gode m uligheter for utenforstående m ak te r, mulig­ h e te r som ble systematisk u tn y tte t under T rettiårskrigen.

*7 På denne og neste side sees soldater fra begynnelsen av 1600-tallet, slik de er fremstilt i en bok laget for prins Moritz av Oranien, trykt i Frankfurt am Main 1609. Tegnin­ gene er laget av Jacob de Gheyn. Øverst på denne siden sees en soldat med fullt utstyr. På skulderen bærer han sin muskett, et munnladningsgevær som var så tungt at musketeren måtte legge geværet an

R e lig io n s s p ø r s m å le t R eligionsfreden i Augsburg i 1555 hadde sk ap t fred i T yskland i et h a lv t hundre år. D ette var en usedvanlig lang fredsperiode, ikke minst på b a k g ru n n av situasjonen i VestE u ro p a ellers, og det tyske næringsliv tok seg g o d t opp igjen. I et lengre perspektiv kan vi likevel se at d e n relative n ed g an g en i M ellom -E uropa fortsatte. A ugsburg-freden h a d d e egentlig ikke løst noe problem . Den h a d d e satt en m idlertidig stopp for habsburgernes forsøk p å å skape en sterk sen tralm akt i Tyskland, m en det var k la rt at disse bestrebelsene ville bli tatt o p p igjen. Også i religionsspørs­ m åle t betydde freden bare en utsettelse. A lle de gamle m otsetningene lå der frem deles. Freden in n e b a r at m an fastslo form elen cujus regio, ejus religio, som betydde at fyrstens religion også skulle væ re hans undersåtters reli­ gion. D en om fattet ikke kalvinistene og dessuten var den

Krigen begynner

75

selvsagt en påkjenning for de u n d ersåtter som ikke d e lte sin fyrstes religiøse overbevisning. D et ble også snart å p e n b a rt at om form elen m uligens kunne fungere u n d er statiske forhold, oppstod det spenninger som var vanskelige å kontrollere, n å r for eksem pel en fyrste skiftet tro. D e t kunne jo en d re hele m ak tbalansen i riket. D a den intense katolske m otreform asjonen, ledet av jesuitter, førte til enkelte opp­ siktsvekkende trosskifter b lan t fyrstene, begynte p ro te sta n ­ tene å kjenne sin stilling truet. Protestantiske fyrster d a n n e t i 1608 et forsvarsforbund, D en evangeliske u n io n , m ed F red rik av Pfalz som leder. D et kunne se u t som om vektskålen endelig h o ld t p å å vippe over i katolsk favør. M en i virkeligheten forelå d e t en sterk splittelse som skulle få viktige følger. D en katolske leiren h ad d e en fransk, en spansk, en habsburgsk og en wittelsbachsk gruppering. M otsetningen til keiseren førte ofte til at huset W ittelsbach i Bayern næ rm et seg Frankrike. P å den an n en side v ar det n a tu rlig at de spanske og østerrikske h absburgere sam arbeidet. Paven var ikke hevet over disse m otsetningene. H a n var jo ikke bare kirkens overhode, m en også verdslig fyrste, og den habsburgske innflytelse i Italia v ar en trussel som drev paven til å støtte bourbonene. Som et m otstykke til D en evangeliske union d a n n e t de katolske fyrstene i 1609 et eget forbund, D en katolske liga, m ed den sterke M axim ilian av B ayern som leder. Begge p a rte r forberedte seg p å en åpen styrkeprøve. Signalet kom m ed de uroligheter som brøt ut i P ra h a i 1618.

K r ig e n b eg y n n er A llerede i 1608-09 h a d d e det sett u t som om d e n lenge ventede storm en skulle bryte løs. D et hadde for eksem pel væ rt kam per ved byen D o nauw drth ved D o n a u , der pro testan ten e h ad d e ta tt m akten. M e n etter at M ax im ilian av B ayern h ad d e grepet inn, h a d d e katolikkene p å ny o v ertatt kontrollen m ed byen. Å ret etter døde h e rtu g e n av K leve uten å etterlate seg arvinger, og hans o m råd er, Jiilich, Kleve, M ark, Berg og R avensberg ble o p p h a v til en heftig strid. D e som h ad d e nærm est krav p å å arve, v a r to protestantiske fyrster, m en om rådet h ad d e b e ty d n in g for habsburgerne, ikke m inst som utgangspunkt for de spanske forbindelseslinjer til N ederlandene. Keiserlige tro p p e r ok­ ku p erte de om stridte fyrstedøm m ene m ed det p å sk u d d at de skulle o p p retth olde ro og orden i påvente av at arvekra-

i gaffelstokken, som han holder i høyre hånd. I beltet har han krutt og beholder for fengkrutt. Til bevæpningen hører også sverd. Soldaten nedenfor heller fengkrutt på «pannen». Musketeren øverst på denne siden fyller krutt fra krutthornet i børseløpet. Den siste sol­ daten er klar til nærkamp. Han støtter lansen mot høyre fo t og drar sverdet ut av skjeden.

76

Det splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

Kartet viser områdene som hertugen av Kleve etterlot i 1610 og som keiserens tropper okkuperte. 777høyre: Trettiårskrigens «skudd i Sarajevo». To av keiserens katolske guvernører, Vilhelm Slavata og Jaroslav av Martinitz kastes ut av vinduene på slottet Hradsjin i Praha 23. mai 1618. Kobberstikk av Mathias Merian i Theatrum Europaeum fra 1633.

vene ble avgjort. H absburgernes m otstandere i og utenfor rik et oppfattet im idlertid aksjonen som en tru e n d e keiserlig m aktekspansjon. D e t gjaldt ikke m inst H enrik 4. av F ran k ­ rike, som rustet seg til krig. H a n falt im idlertid som offer for en m order før konflikten rakk å b ry te ut, og m a n ventet nå a t freden ville v a re til 1621 da d e n 12-årige våpenstillstan­ d e n mellom S p a n ia og De forente N ederland løp ut. M en slik ble det ikke. H ab sb u rg ern e h ad d e hatt en rekke svake reg en ter, m en m e d erkehertug F erdinand h a d d e m an fått en kraftig, m ålbevisst og æ rgjerrig tronfølger. I 1617 ble F erd in an d v a lg t til konge i Bohm en, året e tte r i U ngarn, og i 1619 ble h a n keiser. I B ohm en hadde im idlertid protestantism en seiret, og b d h m ern e fryktet at d e n religionsfrihet de hadde g re id å tiltvinge seg etter en o p p stan d i 1609, ikke ville bli respektert av d e n nye kongen. Frykten viste seg snart begrunnet. F e rd in a n d var en trofast disippel av jesuittene og dessuten en overbevist tilhenger av sentralisering og m aktkonsentrasjon. H an innledet m ed å stenge p ro testan ti­ ske kirker og u tn ev n e katolske guvernører i Bohmen. B ohm erne svarte m ed håndgripeligheter ved a t de i m ai 1618 kastet et p a r av guvernørene u t gjennom v in d u et på slottet i P raha. D e tte utløste T rettiårskrigen slik skuddet i Sarajevo i 1914 utløste Første verdenskrig. B dhm erne av satte F erd in an d som konge av Bohm en og u tp e k te i stedet F re d rik av Pfalz, lederen for D en evangeliske union. D erm ed var å p e n kam p uunngåelig. Fredrik var svigersønn til J a k o b 1. av E n g lan d og hadde h å p e t på hjelp fra ham . M en d e rfra kom det in g en hjelp, og

K atolsk frem gang

i 1620 ble Fredriks styrker knust av D en katolske ligas hæ r under ledelse av Jean T illy, tidens frem ste representant for den spanske krigskunst. Sam tidig b esatte en spansk hæ r Fredriks eget land. D et ble forent m ed B ayern, og Bayerns hertug, M axim ilian, overtok også F redriks kurfyrstehatt.

K a to lsk fr e m g a n g E tter n oen å r stod katolikkene som u b estrid te seierherrer i Sør-T yskland. Keiserens stjerne steg e n d a høyere da h a n i 1624 greide å løse problem et ved å skape en hær som stod direkte ansvarlig overfor ham slik a t h a n ble m in d re avhengig av ligaen. D et siste var viktig for det hersket dyp

77

Etter at kurfyrst Fredrik av Pfalz' hær var knust ved Bila Hora (Det hvite berg) i november 1620, var det slutt på kurfyrstens korte regime i Bohmen. Det varte bare en vinter, og derfor gav katolikkene ham til­ navnet «Vinterkongen». Keiseren og hans tropper vendte grusomt til­ bake. Eiendommer ble konfiskert og protestantiske motstandere hengt. Dette samtidige stikket viser en slik scene. Lørdag 9. juni ble i alt 27 bbhmere dømt til døden på slottet i Praha og to dager senere ble 24 av dem halshugget og resten hengt. Hodene ble satt på stake ved byporten til skrekk og advarsel.

78

D et splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

Øverst: Albrecht von Wallenstein, hertug av Friedland og keiserlig fe lt­ herre. Utsnitt av et samtidig maleri av Anthonis van Dyck. Wallenstein ble foreldreløs 14 år gammel, og hans adelige tsjekkiske foreldre etterlot ham lite jord. Ved annen slektsarv, flere gunstige ekteskap og mer eller mindre tvilsomme trans­ aksjoner skaffet han seg imidlertid en rekke store gods i løpet av sitt liv. Nedenfor: Kristian 4., konge av Danmark-Norge og, blant annet, hertug av Holstein. Utsnitt av et kobberstikk fra 1629.

m istro m ellom ham og ligaens leder, den nye kurfyrsten M axim ilian. M an n en som skapte den nye hæren, v ar A lbrecht von W allenstein. H a n løste d et finansielle p ro ­ blem som hittil hadde stilt seg hindrende i veien, ved at h a n for en stor del lot hæren forsørge seg selv. Den gam le planløse røving og p ly n d rin g ble nå organisert til en systematisk totalm obilisering — eller i virkeligheten u tsu ­ ging —av alle ressurser i et om råde, h v o retter hæren drog videre til sin neste forlegning og levde på sam m e m åten der. De hensynsløse og ødeleggende tvangsrekvireringer h a d d e fra W allensteins synspunkt den positive bivirkning at de gjorde det lettere for hæ ren å skaffe seg rek ru tter, siden d et ikke fantes a n d re livbergingsm uligheter i de ødelagte o m rå ­ dene. F ra keiserens synsvinkel var W allensteins m etode ytterst kjæ rkom m en ettersom den skånte de keiserlige skattkister, som ikke var særlig velfylte. K eiseren gjorde W allenstein til hertug av F ried lan d og stilte h a m i utsikt a t han skulle få hertu g d ø m m et M ecklenburg ved østersjøkysten. D ette ble kom binert m ed planene om en keiserlig m arinebase ved Østersjøen. Keiserens frem gang vakte uro ikke bare b la n t protestan­ ter —og b la n t endel katolske fyrster —i D et tyske rike, m en også hos a n d re m akter. Som en kunne v e n te , gjaldt d ette særlig R ichelieus Frankrike. K ardinalen så seg om etter et redskap som kunne hjelpe h a m å bremse habsburgerm aktens ekspansjon, og rettet særlig blikket m o t N orden. D er var både Sverige og D a n m a rk blitt urolige over d en katolske frem gangen og over keiserens p lan e r i N ordTyskland. K ristian 4. av D anm ark-N orge v a r også h ertu g av H olstein, og som tysk fyrste og protestant ble han bekym ­ ret over keiserens frem gang, over den en d red e m ak tb alan ­ sen m ellom katolikker og protestanter og over den m aktøkning for H ab sb u rg som dette innebar. Som konge av D an m ark ble h a n dypt u ro et av de keiserlige p laner i N ordTyskland. D ette gjaldt ikke m inst planene om en m arin e­ base, som k unne bety en trussel mot den danske kontroll m ed innseilingen til Østersjøen. Skuter som passerte Ø resund, m åtte betale toll, og dette var en livsviktig in n ­ tektskilde for D anm ark (se s. 115). R ichelieu støttet o p p ret­ telsen av et forbund m ellom E ngland, D e forente N ed er­ land og D a n m ark i 1625, og d ette forbundet skaffet K ristian subsidier. Danskekongens hæ r hadde frem gang til å begyn­ ne m ed. T illy var o p p tatt p å annet hold, og W allensteins hær var en n å ikke kam pklar. M en i au g u st 1626 ble K ristians hæ r beseiret ved L u tte r am B arenberge. Sam m en

Katolsk fre m g a n g

79

y ^ p - tø- ^ i * fø ? / ,f , dr:

qjdtiirtfu/måer T^lØttM;

■M._ ; Ia

m ed W allensteins styrker, som n å var tråd t i aksjon, drev T illy fra n å av danskene tilbake, besatte Slesvig-Holstein og M ecklenburg og beleiret Stralsund. M ot d en n e militære overm akt h a d d e ikke K ristian a n n et å gjøre enn å gå med p å fred. D en ble in n g ått i Liibeck i 1629, og betingelsene ble overraskende m ilde for K ristian. E n grunn til d e tte var at m ed tanke p å de evindelige dansk-svenske m otsetningene, ville ikke seierherrene svekke D an m ark , som k u n n e trenges som en m otvekt m ot Sverige. E tter at svenskene hadde avsluttet et seierrikt felttog i Polen, fryktet m an n å a t de ville gripe inn i krigen i Tyskland. (Historisk atlas, k a rt nr. 87.)

Fra slaget ved Lutter am Barenberge i august 1626. Samtidig stikk. Oppe til venstre kommer Kristian 4.s hær Northeim til unnsetning (A). Nedenfor er Tilly på vei til Gottingen (B) og til høyre, sør fo r Kristian 4.s slott Lutter, er kampen i full gang, Tilly til venstre for bekken, Kristian 4. til høyre. Flere av danskene er alle­ rede på flukt. Like ovenfor, til høyre for Lutter, føres 2000 infanterister og 29 danske faner bort i triumf. Kristian 4. flykter til slutt mot Wolfenbuttel (øverst ved F).

Krigen var langvarig og det var vanskelig å holde disiplin. Ran, overfall og voldtekt fant ofte sted. Denne raderingen av Hans Ulrich Franck (1603-80) viser et slikt overfall. Soldaten til høyre ser ut til å ha fått sin kvinne mer eller mindre frivillig, mens den andre først har drept mannen (til høyre) før han går løs på hustruen. Svigermoren får antagelig gå i fred, men kan intet gjøre.

V e d freden i L iibeck m åtte K ristian forplikte seg til å trek k e sine tropper tilbake fra T yskland og ikke m e r blande seg in n i oppgjøret d e r. K atolikkene v ar nå totalt overlegne, ikke m inst på g ru n n av W allensteins form idable keiserhær, og stillingen var m ø rk for protestantene. H vor alvorlig den v ar, kom m er tydelig fram ved utsendelsen av d e t såkalte restitusjonsediktet i 1629, som fastslo at alle o m rå d e r som v a r b litt sekularisert, dvs. berøvet d en katolske kirke, etter religionsfreden i 1555, skulle tilbakeføres. D ette berørte b la n t annet to erkebispedøm m er, M agdeburg og B rem en, tolv bispedøm m er og et hundretalls klostre eller lignende institusjoner. F lestep arten av disse gods og territo rie r var b litt overtatt av protestantiske fyrster, og ediktet te n te p å ny den skrantende stridsviljen og den antihabsburgske k a m p ­ å n d e n hos protestantene. I sam m e retning virk et også katolikkenes fornyede forfølgelser av ikke-lutherske p ro te ­ sta n te r. Ediktet fikk også negative følger for d en katolske siden. D et ble en voldsom rivalisering om de o m råd e n e som v ar ta tt tilbake fra protestantene, m ellom fyrstene innbyr-

;

f

S verige griper inn

81

des og m ellom dem og huset H absburg. R ettsforholdene var uklare og m ulighetene til konflikt v a r m ange. R estitusjonsediktet kan betraktes som et keiserlig feil­ grep, et overgrep som økte m otstandsviljen. E n viss p arallell skjedde p å det militære om råde, hvor keiserens frem ste redskap, A lbrecht von W allenstein og h a n s hær, for fram p å en m åte som vakte voldsom m e protester, også b lan t de katolske fyrstene. W allenstein var en lysende organisator og førte krig som om h an ledet en storbedrift. Det gav h a m enorm e in n tek ter, m en også m akt. Den stilte han i keiserens tjeneste, og dette ble o p p fattet som om h a n var helt innstilt p å å øke sentraliseringen og integrasjonen i riket, noe som igjen var en direkte trussel m ot fyrstenes og riksstendenes interesser. W allenstein ble m otarbeidet ikke bare av M axim ilian av B ayern og h an s m eningsfeller, men også av spanierne, som så en trussel mot spanske interesser i W allensteins tyske konsolideringsbestrebelser. F erd in an d ble til slutt, i 1630, tvu n g et til å gi sin mektige general avskjed. D et virker sannsynlig at når keiseren gikk m ed p å kravene om å fjerne W allenstein, så h a d d e det sam m en­ heng m ed at også han begynte å finne generalens m aktstil­ ling urovekkende.

S v erig e g r ip e r inn P å denne tid en stod allerede Gustav 2. A d o lf med en svensk hæ r i N ord-T yskland. E tte r at K ristian 4. hadde mislykkes, h ad d e R ichelieu arbeidet for en svensk intervensjon, og b lan t an n et form idlet våpenstillstanden i A ltm ark m ellom Sverige og Polen i 1629. A vtalen førte til a t Livland m ed sin viktige kornproduksjon kom p å svenske hender. D essuten ble svenskene sikret h erred ø m m et over d e prøyssiske elve-

Militærjustisen var hard, spesielt var desertører ille ute om de ble tatt. Denne raderingen av Jacques Callot i Les miséres et malheures de la guerre (1633) viser rad­ brekking av soldater. Det hele foregår på en høy plattform for at alle skal se hva som skjer. En prest holder et kors over den ulykkelige, og en munk (til venstre) forbereder dem som står for tur.

2

Stormen mot Magdeburg i mai 1631. Kobberstikk av Merian i Theatrum Europaeum fra 1637. Magdeburg var en av protestantenes sterkeste byer og var blitt beleiret av Wallenstein i 28 uker i 1621 uten at det lyktes å ta den. I 1631 beleiret Tilly byen og 10. mai gikk han til angrep. Til venstre sees en av Tillys underordnede, Gottfried H. Pappenheim (med kommandostav) og andre offiserer, under den hellige jomfrus fane. I forgrunnen til høyre setter en kavaleriavdeling over elven, og hver rytter bringer med seg en infanterist på hesteryggen. En gruppe fotfolk er allerede kommet forbi befestningsanlegget, som er satt i brann, men fortsatt gir ild. Til venstre settes andre tropper over med båt for å uskadeliggjøre befestningsanleggene der. Byen, på den andre siden av Elben, er allerede satt i brann, Tillys leiesoldater gikk vold­ somt fram mot Magdeburg. Av dens 36 000 innbyggere overlevde bare 6000. 130 hus og to kirker - blant dem domkirken til venstre (2) - var det eneste som stod igjen da det hele var over.

m unningene m ed deres betydelige tollinntekter i seks år. D ette er noen av de m aterielle forutsetningene for den svenske intervensjonen i T yskland. A n d re forutsetninger var den svenske kobberproduksjonen og, e tter den fransk svenske av talen i Bårw alde i 1631, franske subsidier. D en svenske ekspansjonen som på denne tid hadde v a rt i bortim ot tre kvart å rh u n d re , ble direkte truet av d en keiserlige m aktutviklingen i N ord-T yskland. En keiserlig m arinebase ved Østersjøen kunne bli en strek i regningen for alle d rø m m e r om Ø stersjøen som et svensk in n h av —et dominium maris Baltici. S am tidig støttet den jesuittisk skolerte keiser F e rd in a n d 2. den polske kong Sigism und 3. Polakken var en begeistret tilhenger av den katolske m otreform asjon, m en h a n h a d d e også dynastiske krav på den svenske tronen. K am p en m ellom Polen og Sverige om Ø stersjøen var heller ikke avgjort, b are stilt i bero. E n keiserlig seier ville være en trussel m ot Sveriges politiske og økonomiske m ål. M en sam tidig kan ikke

G ustav A dolf rolig h a sett på hvordan trosfrender i T y sk ­ land ble trengt tilbake. D et er g ru n n til å tro at d e n n e ideologiske faktor spilte en ikke ubetydelig rolle for b e slu t­ ningen om å gripe inn, et foretagende som krevde en veldig innsats, en totalm obilisering av rikets ressurser m ed konsek­ venser som det ikke v a r m ulig å overskue. G u stav Adolfs første m ål var å u n n sette det beleirede S tralsu n d og sikre P o m m e rn og M ecklenburg. H ans in n g ri­ pen ble ikke hilst m ed større begeistring av de protestantiske ho vedm akter i T yskland —B randenburg og Sachsen. D e to kurfyrstene, G ustav Adolfs svoger, G eorg Vilhelm av B ra n ­ d en b u rg , og Jo h an G eo rg 1. av Sachsen, m istrodde svenske­ ne. F ørst etter at T illy hadde storm et og tilin tetg jo rt M a g d eb u rg og d ere tte r invadert Sachsen, kom det i sta n d et fo rb u n d . Ø deleggelsen av M a g d eb u rg , hvor d e t er beregnet at cirka 30 000 innbyggere ble drept, vakte u h y re stor oppsikt og b id ro g til å vekke den protestantiske m otstandsviljen.

Motstående side: Jean Tserclaes Tilly (1 5 5 9 -1 6 3 2 ), Den katolske ligas fremste hærfører, hadde viet sine faner til den hellige jom fru (se illustr. ovenfor) og ble kalt «munken i feltherredrakt». Det forhindret ikke at han tillot sine soldater å plyndre så mye de lystet -« d e er jo ikke nonner», sa Tilly. Dette portrettet av Magdeburgs beseirer er et utsnitt av et maleri av Anthon is van Dyck.

84

Det s p litted e Tyskland - Trettiårskrigen

I septem ber 1631 m øtte G ustav Adolf T illys hær ved Breitenfeld (se s. 106). Sakserne, som d a n n e t protestantenes venstre flanke, flyktet p å et tidlig tid sp u n k t under sla­ get. V ed en b rilja n t utnyttelse av den nye krigskunst som h a n hadde utviklet —hvor bevegelighet og ild k raft ble for­ ent på en m å te som var den spanske taktikk h e lt overlegen — v an t G ustav A dolf en avgjørende seier m e d gjennom gri­ pende politiske konsekvenser. D en svenske h æ re n drog der­ etter vestover og sørover (H istorisk atlas, k a rt nr. 87), be­ satte F ran k fu rt a m M ain og M ainz og fo rb ered te seg på å bryte inn i B ayern, Den katolske ligas kjerneland. Richelieu brukte kurfyrst M axim ilian som en ikke u v ik tig brikke i det spillet som for ham var d e t vesentligste, kam p en m ot Spania og H a b sb u rg , og h a n forsøkte derfor forgjeves å få G ustav A dolf til ikke å angripe Bayern. T illy prø v d e å stan­ se den svenske hæ ren ved elva Lech, men ble slå tt og dødelig såret. Den 17. m ai 1632 h o ld t Gustav A d o lf sitt inntog i M iinchen, som m åtte kjøpe seg fri fra ødeleggelse med en

ldKéyléhichen 5di ordnury denS.WovembijSji

bey Lictzcn yehaben

.

Frankrike går inn i kampen

veldig sum. I G ustav Adolfs selskap var b la n t an d re «Vinterkongen», d en landflyktige Fredrik av Pfalz. I denne situasjon, som kan betraktes som en kulm inering av den protestantiske frem gangen - selv om begrepene «protestanter» og «katolikker» n å m indre og m indre gjen­ speilte de m aktpolitiske m otsetninger — så keiseren seg tvunget til å kalle den avskjedigede W allenstein tilbake. G eneralen h a d d e etter avskjeden oppholdt seg på sine enorm e gods i Bohrnen, eiendom m er som for en stor del var konfiskert fra protestanter. M e d sine veldige ressurser og sin velsm urte organisasjon stilte W allenstein raskt i felten m ed en ny hær. H a n trengte inn i Sachsen for å tvinge G ustav A dolf til å a v b ry te felttoget i Sør-Tyskland og for å avverge trusselen om en svensk invasjon i keiserens arveland. Strategien lyktes. G ustav A dolf ble tvu n g et til å dra nordover, og i novem ber stod det avgjørende slaget ved L utzen sørvest for Leipzig. D et endte m ed svensk seier, m en det kostet G u stav 2. A dolf livet. Vel ett å r senere forsvant også W allenstein fra arenaen. H ans m aktfullkom m enhet førte h am til d et som på keiserlig hold ble op p fattet som en høyforrædersk konspirasjon. I begynnelsen av 1634 ble han fra ta tt sin kom m ando, og kort tid etterpå ble h a n likvidert etter ordre fra keiseren.

F ran k rik e g å r inn i k a m p e n D a G ustav A dolf var borte, begynte hele den protestantiske fronten å vakle. D en svenske statsm annen Axel Oxenstierna, som nå ble den sam lende kraft, greide riktignok å skape det såkalte H eilb ronn-forbundet mellom de protestantiske stendene, m en B randenburg og Sachsen v a r uvillige til å godta svensk ledelse og h a d d e m istro til de svenske krigsmålene. D e svenske kravene om «satisfaksjon», dvs. erstatning for den innsats som var gjort i krigen, ble op p fattet som en h in d rin g for fredsm ulighetene, sam tidig som disse svenske kravene konkret stod i m otsetning b lan t annet til de forhåpninger kurfyrsten av B randenburg gjorde seg i Pom m ern. I slutten av august 1634 stod et av krigens blodigste slag, ved N ordlingen sørvest for N urnberg. E n forent keiserligspansk hær knuste en svensk a rm é ledet av h e rtu g B ernhard av W eim ar og G ustaf H orn. G ustaf H orn ble ta tt til fange, og hans svigerfar, Axel O xenstierna, opplevde å se hele det protestantiske forbundet som så om hyggelig v a r bygd opp, rase sam m en. Sør-Tyskland gikk endelig ta p t for protestan-

rffyktuW

jc;

85

tftjmsttffp&ntn Didhn jc fiJ' min tat S ckrpoåi sd??n pimOp~

Medlemmer av den svenske arméen slik den katolske propagandaen fremstilte dem. Lapper, livlendere og skotter, en bande av primitive leiesoldater som hjemsøkte Det tyske rike med vold og terror. Motstående side, øverst: Gustav 2. Adolf. Tegning i rødkritt, antagelig utført av Lorenz Strauch i Nurnberg 1632. Portrettet regnes for å være det mest virkelighetstro bilde av kongen. Det ble funnet i et skolehus i Bayern i begynnelsen av vårt århundre. Nå i Germanisches Nationalmuseum, Nurnberg. Nedenfor: Slagordningen ved Lutzen om morgenen 6. november 1632. Den svenske og saksiske hæren øverst med Gustav Adolf på høyre fløy (til venstre) og hertug Bernhard av Sachsen-Weimar på venstrefløy. Etter Gustav Adolfs fall var det hertug Bernhard som førte kommandoen. På denne siden av veien sees de keiserlige tropper med hertugen av Friedland, Wallenstein, plassert i sentrum (ved B). Wallen­ stein disponerte 10 000 infanterister, 6900 kavalerister og 24 kanoner. Den svenske hæren bestod av 12800 infanterister, 6200 kavale­ rister og 20 kanoner.

86

D e t splittede Tyskland - Trettiårskrigen

Harnisk og hjelm brukt av svensk kavalerist under Trettiårskrigen. Nå i Skokloster, nord for Målaren i Sverige. På grunn av håndvåpnenes utvikling og stadig bedre effekt måtte rustningene gjøres tykkere, og ved slutten av krigen fant man at den var blitt så tung at fordelene ved den var mindre enn ulempene. Rustningen ble lagt vekk, bare det tunge kavaleri beholdt bryst- og ryggharnisk.

tene, hvis stilling også ellers var u n d e rg ra v d . I 1635 trakk kurfyrsten av Sachsen seg ut av krigen og sluttet fred m ed keiseren i Praha. F red en betydde en protestantisk frem gang forsåvidt som restitusjonsediktet i realiteten ble opphevet. D a freden i P raha ble inngått i 1635, k u n n e det synes som om stillingen i T yskland hadde stabilisert seg. K atolikkene d o m in e rte totalt i Sør-Tyskland, m en sam tidig v a r de protestantiske posisjoner i N ord-T yskland blitt konsolidert, og d e rm e d var det o p p stå tt balanse. Keiserens stilling var sterk. H a n hadde frem deles den a rm é W allenstein h a d d e skapt, og dessuten de m ilitære ressurser som bygde p å de ikke ubetydelige keiserlige arveland. Praktisk talt alle tyske fyrster godtok den fred som var blitt sluttet. Til tross for dette v a rte den ødeleggende krigen e n n å i tretten å r før freden endelig slukket krigens b ran n er. E n av g ru n n en e til dette v a r at krigen, som allerede nevnt, ikke bare var et tysk oppgjør, m en også inneh o ld t andre konfliktelem enter. Selv om krigstrettheten var påtagelig p å m ange h o ld og hos begge parter i T yskland, var ikke ønsket om fred like stort hos an d re interessenter. For Sverige var P raha-freden uakseptabel ettersom d e n ikke på n o en m åte tilgodeså de svenske krav om satisfaksjon. For F ran k rik e var fortsatt krig i T y sk lan d viktig fordi R ichelieu b e tra k te t det som et led d i F rankrikes kam p m ot S pania. M ot franske subsidier avstod Sverige til Frankrike festninger som svenskene h o ld t i Alsace. Sam m e m ån ed som P raha-freden ble inngått, lot R ichelieu Frankrike erklære Spania krig, og tre år senere erklæ rte h a n også keiseren krig. F rontlinjene m ellom k a to ­ likker og protestanter, som i forveien v a r uklare, ble n å skjøvet h elt i bakgrunnen.

K r ig e n s slu ttfa se F o rb au sen d e nok greide svenskene u n d e r feltherrer som Jo h a n B anér, L ennart Torstensson og C a rl G ustaf W ran g el å øve innflytelse på utviklingen av krigen - til tross for at Sveriges anstrengte ressurser h ad d e fått en ytterligere p åk jen n in g ved krigen m ot D anm ark i 1644-45. M en det avgjørende var naturligvis at F ran k rik e åpent deltok i krigen og at Spanias krefter m inket. D e franske krigsanstrengelser gikk ut p å å vinne kontroll over alpepassene, som v a r så viktige for spansk handel og kom m unikasjon, å kaste spanierne ut av D e spanske N e d erlan d og å in terv e­ nere i T yskland for om m ulig å erobre og holde den spanske forbindelseslinjen langs R hinen. I 1643 tilføyde den franske

Krigens s lu ttfa s e

feltherren L udvig av Condé spanierne et avgjørende neder­ lag ved den strategisk viktige festningen R ocroi i D e spanske N ed erlan d , en seier som klart viste at Spanias m ak t i VestE u ro p a var i tilbakegang. S am m en m ed C arl G ustaf W ran g el gjorde T u ren n e invasjon i Bayern i 1647. Bayern h a d d e siden 1632 vært forskånet for krigsherjingene, men n å ble landet desto hardere ram m et. O m rå d e t mellom L ech, Isar og D o n au ble nådeløst og planm essig lagt øde. B rennende landsbyer og u tp ly n d red e byer lå igjen i hære­ nes spor. Å ret etter ville W rangel fortsette invasjonen i B ayern, m en den franske regjering holdt T u re n n e tilbake. Av politiske g ru n n er ville ikke franskm ennene knuse M axim ilian, som jo h ad d e en rolle i d et franske m aktspillet. W ran g el kastet seg im idlertid over Bayern og satte i gang en to tal og system atisk ødeleggelse av landet som d et er få paralleller til i d en n e krigen. Først ved In n ble invasjonshæren stanset, m en d a var allerede store deler av landet fullstendig u ta rm e t og øde. W rangels ødeleggelser i B ayern innebar at H absburgs vestre forsvar v a r slått i stykker. D en overhengende trusse­ len m ot de keiserlige arveland ble understreket av den svenske erobring av P rah a sam m e år. Keiser F e rd in an d 3., som i 1637 h a d d e etterfulgt sin far, ble tvunget til å slutte fred. F o rh an d lin g ene hadde p å g å tt helt siden 1641. Proble­ m er m ed ran gordningen deltakerne im ellom gjorde at forhandlingene ble ført p å to forskjellige steder, med Sverige og de tyske fyrster i O snabriick og m ed F rankrike i M iinster. S luttresultatet ble D en westfalske fred, som egentlig bestod av elleve separate avtaler.

87

Her viser Jacques Callot en annen form for avretting enn den som er vist på side 81. Ingen av metodene er særlig humane, men de har noe viktig til felles - de virker avskrek­ kende på de øvrige soldater. Munker forbereder soldatene på døden (under eika og til høyre). En av munkene klatrer endog halvveis opp stigen for å holde fram korset for neste offer.

88

D e t splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

Ratifikasjonen av freden mellom De forente Nederland og Spania i M unster 30. januar 1648. Utsnitt av et samtidig maleri av Gerhard Terborch. De spanske forhandlere til høyre, de nederlandske til venstre. Tre kvart år senere-2 4 . o k to b e r-b le den endelige fredsslutning mellom alle impliserte parter undertegnet. Da hadde fredsforhandlingene i Osnabruck og Munster vart i nesten fire år.

F r e d e n i W estfa len D en westfalske fred skulle kom m e til å få avgjørende b e ty d n in g for E u ro p as historie i lange tider og frem står p å viktige om råder som noe av et v endepunkt i utviklingen. F or D et tyske rike betydde den a t habsburgerne endelig h a d d e mislykkes i bestrebelsene p å å skape en sterk sentral­ m ak t. H eretter ble keiserm akten nærm est en juridisk fik­ sjon, og keiserens innflytelse ble h elt og holdent basert på hans stilling som hersker over B ohm en, U n g a rn og de østerrikske arvelandene. Sam tidig ble de tyske fyrstene i realiteten selvstendige. De kunne inngå avtaler m ed u ten ­ landske m akter, føre krig og drive politikk p å egen h ånd. W ittelsbacherne i Bayern fikk beholde den kurfyrstetittel de h a d d e ervervet seg under krigen, og da «V interkongens» sønn fikk tilbake Pfalz og derm ed kurfyrstetittelen, ble det h e re tte r åtte kurfyrster. Bayern, Sachsen og ikke m inst B ran d en b u rg kom til å fremstå som stadig viktigere m ak t­ sen tra i Det tyske rike, der splittelsen nå var p erm an en t. B ran d en b u rg h a d d e ikke gjort n oen særlig innsats i krigen,

Freden i W e s tfa le n

89

En postrytter bringer nyheten om Westfalen-freden til de krigførendes hovedsteder, Wien, Paris og Stock­ holm. Kanoner, hellebarder og lanser er brukket (nederst til høyre). Flygeblad fra 1648.

m en kunne likevel ta hjem betydelige gevinster: BakP o m m ern (Ø stre Pom m ern) sam t et stort an tall bispedøm ­ m er, derib lan t M agdeburg. D enne frem gangen skyldtes at F rankrike ville h a en m otvekt m ot Sverige som gjorde krav p å hele P om m ern, m en m åtte nøye seg m ed F or-P om m ern og en del av B ak-Pom m ern, I tillegg fikk la n d e t byen W ism ar m ed o m lan d og bispedøm m ene B rem en og V er­ den. (Historisk atlas, kart nr. 88.) Frankrike b e h o ld t deler av Alsace (Elsass), mens den frie riksbyen S trassburg og ytterligere endel om råder fortsatt ble liggende u n d e r Det tyske rike. B ispedøm m ene M etz, T oul og V e rd u n , som F rankrike h ad d e h oldt besatt siden 1552, ble n å anerkjent som franske, og også L orraine (Lothringen) forble p å frans­ ke hender. T rettiårskrigen h ad d e begynt som en religionskrig. Selv om de religiøse faktorene kom til å spille en stadig m indre rolle u n d er krigens gang, er fredsbestem m elsene p å dette o m råd e likevel viktige. Å ret 1624 ble fastsatt som basisår for fordeling av kirkelige om råder m ellom p ro testa n te r og katolikker, og kalvinistene ble godkjent p å lik linje m ed lu th eran ern e n å r det gjaldt rettigheter. K eiserlige dom sto­ ler skulle h a sam m e antall katolske og protestantiske dom m ere. F ra 1648 kan religionsspørsm ålet sies å være elim inert som politisk konfliktårsak i Det tyske rike. Freden i W estfalen satte ikke pu n k tu m for en av de viktigste delkonffiktene i T rettiårskrigen, styrkeprøven m ellom F rankrike og Spania. D erim ot in n e b a r den at S p an ia til slutt anerkjente De forente N ederlands forlengst etablerte selvstendighet. Sveits ble befridd også fra de form elle b ån d som ennå eksisterte til Det tyske rike. V u rd erin g en av freden i W estfalen har i høy g ra d variert i tidens løp og fra ett land til et annet. M ens d e t franske

90

D e t splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

«Ung soldat - gammel tigger.» Radering av Jacques Callot fra begynnelsen av 1630-årene. Store skarer av istykkerskutte leiesoldater måtte tigge seg til føden etter den lange krigen.

d ip lo m a ti feiret sin triu m f i M iinster, brøt fronden u t i Paris, og M a za rin , en av fredens fremste arkitekter, ble drevet i landflyktighet. M e n det ble snart forstått hvor m ye freden b e ty d d e for F ran k rik e. Senere skulle V oltaire kalle freds­ slu tn in g en i M iin ster «la gloire de la France», og en fransk histo rik er skulle k o m m e til å betegne den som d e t frem ste d o k u m e n t fra diplom atiets største tidsalder. O gså i Sverige ble freden usedvanlig høyt vurdert, ettersom den la g ru n n ­ lag et for Sveriges storm aktsstilling. A t Sverige ble en av fredens offisielle g arantister, d a n n e t også et g ru n n la g for la n d e ts fortsatte h an d le m å te i utenrikspolitikken. D e n etterlengtede freden ble selvsagt hilst m ed dyp takk nem lighet av d e t folk som i første rekke v a r blitt hjem søkt av krigens gru. Den nye balanse og u tjev n in g i religionspolitisk fo rstan d ble også betrak tet som en velsig­ nelse av de fleste. M e n sm ått om senn skulle d e n tyske innstilling til freden bli ytterst kritisk. D et skjedde i forbin­ delse m ed nasjonalitetsbevegelsene p å 1800-tallet og frem ­ veksten av en nasjonalistisk historieskrivning. F red en i W estfalen kom til å bli b etraktet som et red sk ap for seierherrene, først og fremst F rankrike, til å holde T yskland n ed e i avm akt og til å hindre landet i å slå inn p å d e n vei til n asjo n al enhet som d e andre vesteuropeiske land for lengst h a d d e tatt. D enne negative oppfatning d om inerte i det m in ste fram til A n n e n verdenskrig. D et som i d ag blir u n d erstrek et, er i stedet to a n d re forhold, dels at det europeiske statssystem i 1648 fikk den utform ing som det i d et vesentligste k o m til å beholde i tiden som fulgte, dels fredsverkets folkerettslige betydning, dets k a ra k ter av et stort anlagt forsøk p å å skape rettslige g a ran tier for en intern asjo n al ord n in g . Typisk er form uleringen i en m o d er­ ne am erikansk frem stilling: « T ra k ta te n s b estem m elser i 1648 k an i b ety d n in g sidestilles m ed d e m so m fulgte N ap o leo n sk rig en eller i v å rt å rh u n d re F ørste v erd en sk rig . Ikke så m y e p å g runn av d e territo riale fo ra n d rin g e r, som ikke var o m fa tte n d e , m en p å g ru n n av det v e n d e p u n k t i E u ro p a s historie som d e innebar, frem veksten av d et statssystem som h a r bestem t E u ro p a s historie fram til v åre d ag er.»

K r ig e n s ofre Selv o m ødeleggende kriger slett ikke var noe n y tt for D et tyske rikes in n b y g g ere—hver generasjon hadde fått sin d e lså overgikk T rettiårskrigen det m este når det g jald t gru, ødeleggelse og lidelse. Beretningene om alt det grufulle som

K rigens ofre

skjedde, ble n å også spredt gjennom avisene, som opplevde sin første blom string n ettopp under T rettiårskrigen. Slik skrev en av d em , O rdinari-W ochen-Z eitung n r. 10, 1636: « O m elen d ig h eten i disse o m rå d e r kan vi fortelle a t lan d sb y er og m in d re sam fu n n ligger helt ø d e og at byene er y tte rst ødelagt. S oldatene k rev er m a t eller p en g er, m en det finnes ikke m er å ta. A lt av jern, bly, tin n eller glass b lir røvet. M en n esk en e går ru n d t som levende lik. Ik k e engang d e dødes legem er skånes lenger av de u th u n g re d e m enneskene. D e levende kan h eller ikke føle seg trygge etterso m de sterkere an g rip e r de sv ak ere for å stille h u n g eren og re d d e livet.»

A t krigen v a r ødeleggende, er det stort sett enighet om. D erim ot er oppfatningene d elt n år det spørres hvor om fat­ tende og d y p tg åen d e ødeleggelsen var. D et tradisjonelle synet, som rå d e t grunnen alene stort sett fram til siste århundreskifte og som h ar fått sitt klassiske u ttry k k i den tyske forfatteren G ustav Freytags beretninger, var at kri­ gens rasende furie langt p å vei hadde lagt T yskland øde

91

Landsbyen er satt i brann og sivil­ befolkningen overfalles. Radering av Hans Ulrich Franck fra 1649,

92

D e t splittede Tyskland - Trettiårskrigen

En flygebladselger reklamerer for sine varer ved å lese bruddstykker av nyhetene. En radering av Jan Georg van Vlietfra 1600-tallet. De første flygeblad utkom kort tid etter boktrykkerkunstens oppfinnelse og var enerådende nyhetsformidlere på 1500-tailet og de fortsatt d o m i­ nerende også i det neste århundre, selv etter at de første riktige aviser var begynt å utkomme i begyn­ nelsen av 1600-tallet. I motsetning til avisene var flygebladene ofte forsynt med bilder, som regel dramatiske, for å pirre kundenes nysgjerrighet. Flygebladene ble også i stor utstrekning brukt i propa­ gandaens tjeneste. Gustav 2. A dolf lot for eksempel trykke et flygeblad med tysk tekst som forherliget svenskekongen før han rykket i nni Tyskland i 1632.

allerede om kring 1630. M ange o m rå d e r var m er eller m in d re oppgitt, og lidelsene var um åtelige. I tillegg til det verk sverdet h adde gjort, kom noe som var enda verre, hungersnød og farsotter. M ennesker som var svekket av h u n g er, døde i m engder, og pesten la seg som et liksvøp over lan d et. M ange lan d sb y er og sam funn m istet h a lv p a rte n av sin befolkning, og m a n g e steder var d et bare én overlevende tilbake. D et skulle gå m er enn h u n d re å r før det tyske folk såvidt kom seg etter katastrofen. D e tte synet på T rettiårskrigen som en tilintetgjørende katastrofe er som regel forent m ed et T yskland-sentrert bilde av det blodige oppgjøret. D et er trosm otsetningene innen D et tyske rike og kam pen m ellom H absbu rg og de forskjellige fyrster og lan d som hele tiden sees som det sentrale. M en selv i én tidlig m arxistisk analyse, der synsm åten er en h elt annen, opereres det m ed en befolk­ ningsreduksjon p å tre fjerdedeler og en økonomisk tilb ak e­ gang som det tok å rh u n d re r å overvinne. E t n y tt syn begynte im idlertid å vokse fram ved å r h u n d ­ reskiftet. E t viktig innslag i den nye vurdering v a r den o ppfatning at T ysklands økonomiske tilbakegang ikke m åtte sees som en følge av krigen, m en a t den i virkeligheten h a d d e begynt langt tidligere. Den nye oppfatningen b rø t også rad ik a lt m ed det tidligere synet p å befolkningsnedgan­ gen. Befolkningstapet ble nå vu rd ert m eget lavt, til fem prosent eller m indre. D et fantes til og m ed forskere som m ente a t krigen lan g t fra hadde vært en økonomisk k a ta ­ strofe, m en at den i virkeligheten h a d d e ført til en positiv økonom isk og sosial om veltning ved a t den slo i stykker restene av foreldede produksjonsform er og åpnet veien u t av d e n dype krisen T yskland var k om m et i før krigen. M a n h a r også m e n t a t eldre forfattere altfor ukritisk h a r u tn y tte t fragm entarisk og tendensiøst kildem ateriale. E t tungtveiende a rg u m e n t, som er frem ført av S. H . S teinberg, en av de fremste rep resen tan ter for d e t «positive» syn p å krigen, er at m ange historikere ikke h a r tatt tilstrekkelig hensyn til den m eget om fattende in d re flytting som fan t sted i Tyskland u n d e r krigen. E tter hans m ening skjedde det ingen katastrofe m ed økonomisk ødeleggelse og tilin tetgjøring av store d eler av befolkningen. I stedet stå r vi overfor en meget betydelig indre m igrasjon, en strø m av m ennesker som hovedsakelig gikk fra landsbygda til de ekspansive produksjonsbyene og fra byer i stillstand eller tilbakegang til aktive og dynamiske byer. Sam tidig foregikk det en om fordeling av eiendom ved at gam le, ledende sjikt

K ulturelle følger av krigen

93

ble erstattet av g ru p p er som representerte de nye p ro d u k ­ sjonsform ene. I stedet for en katastrofal økonomisk ødeleg­ gelse k an m an, m ener Steinberg, konstatere en begrenset, m en k lart m erk b ar oppgang.

K u ltu r e lle fø lg er av k rig en Synet p å T rettiårskrigen som en forferdelig katastrofe for T yskland m øter m an frem deles ofte, ikke m inst den o p p fat­ ning at de svære ødeleggelsene førte til a t også k u ltu ren ble ødelagt. I et stan d ardverk som frem deles trykkes opp, h eter det: «I begynnelsen av 1500-tallet stod T y sk lan d i første rekke n å r det g jald t d e n europeiske k u ltu r. D a T re ttiå rsk rig e n sluttet, lå litte ra ­ tu r og ku n st øde. K u ltu re n v ar lam m et av et nesten fullstendig u h å n d te rlig språk, og n å r d et gjaldt levevis og sam funnsatferd, h a d d e folket sunket n ed i et moskovittisk b a rb a ri.»

M en påstan d en e om krigens katastrofale følger for tysk k u ltu r er de som er svakest underbygd. Som særlig S tein­ berg h a r påpekt, er d ette en forestilling som for det m este skyldes at folk på 1800-tallet stod to talt uforstående overfor b aro k k u ltu ren . I virkeligheten blom stret den tyske lyrikken p å en m åte som ikke ble overgått før m o t slutten av 1700tallet. R o m an k u n sten bestod slett ikke b a re av H ans Jak o b von G rim m elshausens D en eventyrlige Simplicissimus fra 1669, en bok som m ed u rette betraktes som en øyenvitneskildring av T rettiårskrigen og en bok som h a r spilt en stor rolle n å r det gjelder utform ingen av d e t folkelige b ilde av herjingene. U n d e r T rettiårskrigen ble også for eksem pel den tyske opera født. H einrich Schiitz, elev av G iovanni G abrieli og C laudio M onteverdi og hoffkom ponist ved det saksiske hoffet i D resden, oppførte i 1627 sin opera D afne, som ti å r senere ble fulgt av balletten O rfevs og Evrydike. In n e n vitenskapen fantes store navn som Johannes K epler, som videreutviklet N ikolaus K o p ern ik u s’ kosmologiske system, og den rettslæ rde Johannes A lthusius som k a n sees som politologiens far m ed sitt b erø m te arbeide Politica methodice digesta (System atisk ordnet statskunnskap). I T rettiårskrigens dager ble det også g ru n n lag t en rekke litteræ re og vitenskapelige selskaper i Tyskland. B lant dem v a r det første selskap i E u ro p a som hadde til form ål å frem m e naturvitenskapene, N aturw issenschaftliche Gesellschaft i R ostock i 1622. T yskland ble også et foregangsland i avisog forlagsverdenen. E t sentrum frem for andre ble F ra n k ­ furt a m M ain , hvor m an fra 1618, det å re t T rettiårskrigen

Tittelbladet til Hans Jakob von Grimmelshausens Den eventyrlige Simplicissimus fra 1669. Hoved­ personen ifører seg forskjellige masker for å overleve i den gru­ somme verden. Noen steder er han utkledd som narr, andre steder som kvinne, i den keiserlige hær som jeger. På tittelbladet tramper Simplicissimus på de masker han har latt falle etter hvert.

94

« 45

D et splittede Tyskland -T re ttiå rs k rig e n

(Tonttafactut c>t»ec rørtwZbtølbtwg

Defj inallenCanbtnwrlo&nicn/veroorbentn/gtjlorbcnmkntmt> fkit gttøcfcnmJpcrm SBaeSamnmVD tt>aøgi‘Ofic9]otø/

Kreditten er død. Flygeblad fra 1637 om den økonomiske nedgang under Trettiårskrigen. Graveren til venstre er i ferd med å gjøre i stand en grav til kreditten som ligger på likstrå: «... den i alle land mistede, fortapte og døde, edle herr kreditt. Hvilken jammer, hvilken nød. Herr kreditt ligger på sitt leie død.» Alle for­ retningene som kranser torget, har lite varer og liten omsetning på grunn av innskrenkninger i kreditten.

eretøfltgtanff&emøavcf/ifUo&f.

b rø t ut, hvert h alv å r publiserte «nyhetsboken» Relationis historicae sem estralis continuatio, og fra 1633 den årlige T h e a tru m E u ropaeum . D enne siste, berøm te publikasjo­ n e n ble gru n n lag t av M athias M erian og kom til å bestå i h u n d re år. F orskningsdebatten om T rettiårskrigens økonomiske, befolkningsmessige og kulturelle følger er lan g t fra avslut­ tet. M en på viktige om råder er grunnlaget for d ebatten m ye sikrere n å en n før, på g ru n n av den store m engde lokale undersøkelser som er kom m et. E n bearbeiding av dem h a r vist at forholdene var m eget forskjellige i ulike deler av T yskland, og at stillingen var m ye m er kom plisert enn katastrofeteoriens tilhengere og m otstandere har væ rt klar over. T yskland kan overhodet ikke behandles som en enhet n år

Kulturelle fø lg e r av krigen

m an diskuterer følgene av T rettiårskrigen. Visse om råder ble slett ikke trukket inn i krigshandlingene, eller bare for en kortere tid. D et gjelder for eksempel Ø st- og V est-Preussen og store deler av N ordvest-Tyskland. H a m b u rg opplevde for eksem pel en høykonjunktur under krigen, og i Liibeck steg folketallet i denne perioden m ed femti prosent. Også en an n en gam m el hansaby, B rem en, h ad d e en blom strende tid u n d er krigen. Slesvig-Holstein ble ikke særlig ram m et av krigen. D et sam m e gjelder alpelandene, og de østerrikske arveland ble praktisk ta lt ikke berørt. V erre gikk d et for B randenburg, T h iirin g en , Hessen, Pom m ern, Schlesien, Bayern og W u rttem b erg . I M ark B randenburg regner m an m ed at h alv p arten av befolkningen strøk m ed, og i F or-P om m ern skal næ rm ere to tredjedeler av befolkningen p å landsbygda h a g ått tap t. Deler av M ecklenburg ble lagt tre kvart øde, og an d re steder, hvor hæ rene drog fram og tilbake, og som m ange g an g er ble hjem søkt av krigen, v a r ødeleggelsen nesten total. L andbrukshistorikeren G u n th e r Franz h a r gjort en v u r­ dering p å g ru n n lag av de m ange lokale undersøkelser og er kom m et til at om trent førti prosent av den tyske befolkning p å landsbygda falt som offer for krigshandlinger, nød og epidem ier, og at ca. en tredjedel av bybefolkningen strøk m ed. De fleste forskere synes å h a godtatt d en n e beregning, selv om enkelte h ar ta tt sine forbehold. Vi m å huske på at de sk attem an n tall, jordbøker, folketellinger, kirkebøker osv. som h ar levert tallm aterialet, er fragm entariske, vanskelige å tolke og vanskelig sam m enlignbare. Ikke m inst er det vanskelig å bedøm m e m obiliteten, h v o rd an folk flyttet m ellom lan d og by og fra ett om råde til et a n n et alt etter som k onjunkturene skiftet og krigsskueplassene vekslet. M en så m ye er i alle fall k lart at T yskland h ad d e fått et atskillig lavere folketall d a krigen var slutt. K anskje en tredjedel eller m er av befolkningen var g å tt m ed. D et er også gode g ru n n er for den oppfatning at d et skulle kom m e til å ta et å rh u n d re før følgene var overvunnet.

95

En tysk avisselger. Kobberstikk fra cirka 1590. Kramkaren solgte ikke på dette tidspunkt periodiske aviser, men flygeblad med nyheter av oppsiktsvekkende karakter. Denne mannen, hvis slagord er «Alt er sant og intet er løgn», bringer blant annet med seg et flygeblad som skildrer Den store armadas under­ gang i 1588.

th .a m

■U •;

Sverige som stormakt

E n frem tredende kjenner av nordisk historie på 1500- og 1600-tallet, M ichael R oberts, h ar p åp ek t at endel av storm aktsveldene på denne tiden hadde sin basis i sm å lan d , i virkeligheten så små at deres im periebygging fortoner seg som en overraskende og voldsom energiutvikling. D ette gjelder for eksempel P o rtu g al og De forente N ederland. M en u a n sett om disse im perier var historiske eiendom m eligheter, kom de til å få varig betydning for store o m råd e r av jorden . De pisket opp historiens hav lik de uberegnelige, overveldende storm bølger som hjem søkte de farvann hvor karavellene pløyde sin vei. Derfor vil de alltid interessere historikerne. S am m enlignet m ed disse im ponerende bølger frem står d et svenske storm aktsveldet —som ble bygd o p p i tidsrom m et 1560 til 1660 — bare som en krusning p å vannoverflaten, konstaterer Roberts. D et satte ingen varige spor i m enneskehetens historie, og selv for de om råder som inngikk i riket, ble virkningen i de fleste tilfeller forbigåen­ de. Til tross for dette finner R oberts ingen g ru n n til å be om unnskyldning for at h a n h a r viet en av sine bøker n etto p p til dette em n et. O g det tren g er han sannelig heller ikke. D et svenske storm aktsveldet v a r begrenset i om fang og v a rig ­ het. M e n det spilte likevel en ikke uvesentlig rolle særlig i nordeuropeisk, til en viss grad også i m ellom europeisk historie p å 1600-tallet. O g dets betydning var langt fra m idlertidig n å r det g jald t N ordens og frem for alt Sveriges egen historie. I sin studie stiller M ichael R oberts en rekke spørsm ål an g åen d e dette «eksentriske politiske fenom en», som h a n kaller d e t svenske storm aktsveldet: H v o rd a n skal det forkla­ res? H vilke krefter lå bak d a det oppstod? Hvilke spesielle om stendigheter hjem m e eller utenfor landets grenser gjor­ de det m ulig, lettet dets utvikling eller kanskje rett og slett frem tvang det? H vilken karakter h a d d e «im periet» og hvilken virkning h ad d e im periebyggingen på seierherren og de beseirede? O g endelig, hvorfor viste dette veldet seg så skrøpelig, hvorfor var d e t så forbigående og hvorfor falt det sam m en så b rå tt og så totalt?

Motstående side: Fra Stockholm i midten av 1600-tallet. Utsnitt av et samtidig stikk av von Flartmann. I sentrum til venstre ligger en rekke handelsskip ved Skeppsbron og like innenfor, kjøpmennenes nye store hus. Bak dem ligger det kongelige slott, og til venstre for Tre kronors runde tårn skimtes spiret på Klara kirke. Til høyre for Strdmmen sees Norrmalm med Jakobs kirke og i bakgrunnen Brunkebergsåsen som i middelalderen ble brukt som offentlig rettersted og hvor Kristian 1. ble fordrevet av Sten Stures bondehær i 1471. I fo r­ grunnen av bildet sees en mindre vippebro.

98

Sverige som storm akt

Spørsm ål som dette er stilt av m ange, og variert p å forskjellige m åter, og de svar som er frem kom m et, h ar også atskilt seg p å m ange punkter. Selvsagt finnes det ingen enkle svar p å innviklede spørsm ål som dette.

G ru nn lag o g r e ss u r se r Hvilke ressurser hadde d et lille Sverige, et lite utviklet jord b ru k slan d i E uropas periferi, ressurser som kan forklare den kraftutfoldelse som im periebyggingen innebar? Ser vi først p å befolkningstallet, kan vi konstatere at Sverige og F inland ved begynnelsen av perioden var ty n t befolket m ed tilsam m en anslagsvis 1,2—1,3 m illioner innbyggere. Veks­ ten var lav i hele storm aktstiden, og d a d en sluttet, var folketallet i Sverige-Finland neppe p å over en og en halv million. F ra et økonom isk synspunkt var Sverige et utpreget jordbruksland. Siden gam m el tid hadde d e t eksportert tre og tjære, geiteskinn, huder, talg, okser og lignende p ro d u k ­ ter. For den svenske krigsøkonom ien h a d d e disse pro d u k te­ ne egentlig ingen betydning. K obber- og jerneksporten derim ot spilte en m eget stor rolle. Produksjonen ved Falu kobbergruve var m eget høy i første halvdel av 1600-tallet,

Finspång jernbruk i Ostergotland begynte allerede i slutten av 1500tallet å produsere jern i form av stangjern, kuler, spiker og lignende. Dette bildet av bruket er et utsnitt av den nederlandske kunstneren Allart van Everdingens maleri fra 1640-årene. Da bestod hovedproduksjonen av kanoner. Noen av dem ligger like utenfor smeltehytta.

Ild i fjellet. Vignett på et gruvekart over Stora Kopparberget av Hans Ranie fra 1683. Når vanlige håndredskaper ikke rakk til ved bryting av malmen, gjorde man opp ild på fjellet til det sprakk. Gruvearbeiderne inne i sjakten er opptatt med dette mens to av gruvens overordnede overvåker arbeidet. Den ene holder en målestokk.

Grunnlag og ressurser

og i et kvart å rh u n d re hadde Sverige praktisk ta lt monopol p å kobberproduksjonen i E u ro p a. Den svenske kobbereksporten v ar om fattende allerede ved århundreskiftet og kom senere til å bli stadig m er betydningsfull. B lant annet spilte den en stor rolle etter K alm arkrigen, som sluttet i 1613, d a D an m ark-N orge skulle h a løsepenger for festnin­ gen Ålvsborg. K obbereksporten betydde lan g t m er når det gjaldt å finansiere de svenske krigsanstrengelser enn andre inntekter, enten det var subsidier fra Frankrike eller tollinn­ tekter fra de prøyssiske havner, som m an h a d d e noen år i 1630-årene. E n stadig større rolle spilte også den svenske jerneksporten. S am m en m ed kobberet svarte jernet for cirka 80 prosent av den svenske eksporten, og fra m id te n av årh u n d ­ ret gikk jern et forbi kobberet. Allerede i begynnelsen av å rh u n d re t h a d d e Sverige g å tt over til å eksportere det dyrere stangjernet i stedet for den kvalitet som kalles osm undjern (jern av m yrm alm ) og som ble p a k k e t i tønner. Bygging av store m asovner og stangjernsham m ere ble også en viktig del av det som kan betegnes som en tidlig svensk

99

Denne akvarellen av Hans Ranie viser tre gruvearbeidere som laster malm i en kjerre. Til venstre står bergmesteren og hans hustru. Berg­ mesteren støtter seg til bergstaven. Hun bærer hodelin og nøkler som tegn på sin status som husfrue.

100

Sverige som s to rm a k t

Falu kobbergruver, eller Stora Kopparberget som det også kalles, like sørvest for Falun. Utsnitt av et kobberstikk i Erik Dahlberghs Suecia antiqua fra 1701. Gruven ble oppdaget i begynnelsen av 1200-tallet og ble lenge kalt Tiskassjoberget. Gruven, som hele tiden har vært drevet som dagbrudd, nådde sin topproduksjon i 1650 med 3455 tonn kobber. Gruvens bredde var cirka 200 meter, og man grov seg ned cirka 350 meter. I 1687 styrtet imidlertid gruven sammen og reduserte den betrakte­ lig. Dette stikket er laget kort tid etter at dette skjedde.

industrialiseringsprosess. For bergverksdriften h a d d e særlig in n v an d re d e tyskere m eget stor betydning. De m aso v n er som b le bygd, var av tysk type, og ham m ersm iene som ble b ru k t i produksjonen av stangjern, an v en d te m eto d er som var in n fø rt fra T y sk lan d i begynnelsen av 1500-tallet. I n n ­ v a n d re d e valloner sp ilte også en viktig rolle, særlig ved frem stilling av det såk alte dannem orajernet (etter steds­ n a v n et D annem ora i U ppsala len) som var av usedvanlig høy kvalitet.

K r ig sin d u strien Sverige er et usedvanlig tydelig eksem pel på de g jen n o m ­ g rip en d e virkninger k rig en hadde p å nesten alle o m rå d e r av sam funnsom form ingen. Dette g ja ld t selvsagt ikke m inst den økonom iske sektor. Differensieringen av næringslivet h a d d e direkte sam m en h en g med krigsbestrebelsene, og de anlegg som vokste fram , kan stort sett betegnes som krigsindustrier. E n e n o rm rolle for utviklingen av svensk økonom i på 1600-tallet, særlig i første halvpart av årh u n d ret, spilte u tenlandske bedriftseiere og kjøpm enn, fremfor alt n e d e r­ lendere, m en også tyskere - W illem de Besche, M å rte n

Den m ilitæ re s ekto r

101

Svensk infanteri uniform fra Karl 11 .s tid. Lang blå våpenkjole med gult for, bukser til knærne og lange strømper. Armémuseet i Stockholm.

W ew itzer, b rø d ren e M om m a og spesielt den m est kjente av d e m alle, Louis D e Geer. D eres tekniske kunnskaper, erfaring, foretaksom het og ikke m inst tilgang p å kapital k o m til å få overordentlig stor betydning. D enne betydning v a r dels kortsiktig i den totalm obilisering av d e svenske ressurser som d e n voldsomme m ilitæ re satsningen gjorde nødvendig, dels langsiktig for utviklingen av svensk næ­ ringsliv. D en økonom iske aktivitet v a r im ponerende. M e n tross d e n n e aktiviteten, til tross for at kob b eret og jern e t gav gode eksportm uligheter og til tross for den raske utvikling av m an u fak tu ren e som gjorde hæ ren selvforsynt m ed våpen, v a r Sveriges økonom iske g runnlag fortsatt svakt. D e t skyld­ tes ikke m inst a t næringslivet i u tgangspunktet var så uutviklet. D et strakk på ingen m åte til for d e kostbare krigsoperasjonene eller for noen im periebygging overho­ d et.

D e n m ilitæ re se k to r E tte r freden i Stolbova i 1617 innledet G ustav A dolf et energisk arbeid for å utvikle og effektivisere landets militære organisasjon. Å basere arm éen p å vervede soldater slik som

En 24-punds kanon fra Gustav 2. Adolfs flaggskip Wasa som sank 10. august 1628. På Wasa var det i alt 46 slike kanoner. Kanonenes rekkevidde var cirka 1500 meter, og skipene måtte derfor komme hverandre ganske nær for å oppnå den ønskede effekt. Cirka 600 meters avstand var det man til­ strebet. Da kunne en slik kanon skyte gjennom en 80 cm tykk eikevegg. Skipsveggenes tykkelse på denne tiden var cirka 4 0 -5 0 cm. Kanoner og annet maritimt utstyr fra begynnelsen av 1600-tallet kan nå studeres i detalj på Wasavarvet i Stockholm.

i lan d en e på kontinentet, var utelukket av økonom iske g ru n n e r. Som tidligere var Sverige henvist til å skrive ut soldater. U tskrivningen ram m et i første rekke folk «uten forsvar», dvs. løsarbeidere og andre uten fast arbeid. M en d e t strakk ikke til. Både bondegutter, g ård sg u tter og b ru k ere av m in d re gårder ble også utskrevet under den veritable bunnskraping av m annskapsressursene som de stadige krigene m edførte. Tidligere h a d d e en rode, d en enheten som m åtte stille en soldat, bestått av et visst antall g ård er. I G u stav Adolfs tid gikk m an over til m anntall, hvilket b e ty d d e en klar forverring. D et vanlige var a t en rode bestod av 10 m an n , dobbelt så m an g e hvis det g jaldt bønder p å adelsjord. A lle m enn over 15 å r var underkastet rodeordningen - m ed noen få u n n ta k —og alle m en n m ellom 18 og 40 år ble an sett som skikket til krigstjeneste. U tskrivn in g en e var en h a rd byrde for folket. Den voldsom m e ytre kraftutfoldelsen u n d e r Gustav 2. A d o lf hadde en h ø y pris. O g så kavaleriet ble om organisert i 1620-årene. T il for­ skjell fra fotfolket dreide det seg o m vervede m annskaper. D e t had d e forresten vært tilfellet tidligere også. K av aleriste­ n e ble delvis forsørget ved at de fikk tildelt gårdsbruk, dvs. a t m a n fulgte d et systemet som senere kom til å bli lagt til g ru n n også for inndelingsverket (se s. 104).

Inndelingsverket

103

D en svenske inngripen i T rettiårskrigen i 1630 skjedde hovedsakelig m ed svenske og finske regim enter, det som var igjen etter de prøyssiske felttogene og det som kunne skaffes ved nye utskrivninger. Felttogene i årene som fulgte, krevde sin trib u tt i form av store m annskapstap - og som alltid på denne tiden, d øde langt de fleste av sykdom. D e tte betydde a t m an stadig oftere m åtte verve utenlandske tropper, og andelen av svensker og finner i de svenske arm éene gikk raskt tilbake, m ens tyskere og også skotter overtok. U tgiftene til ve^vede a im é e r var enorm e, m en de var uunngåelige p å bakgrunn av landets utilstrekkelige m enneskeressurser. H e r fantes et p ro b lem som kan sam m enfattes slik: N ødvendigheten av forsvar førte til angrepskrig. Sveri­ ges vidt spredte besittelser p å den andre siden av Østersjøen kunne ikke forsvares ved hjelp av lokale garnisoner dersom de ble truet av angrep. M en å holde en hær p å feltfot innen landets grenser var økonom isk um ulig. A rm éen m åtte forsørges i fiendeland.

In n d elin g sv er k e t Forsvarsbehovet og de store utgiftene det m edførte, bidrog ikke bare til å drive fram angrepskriger, som u n d e r K arl 10. G ustav, m en betydde også en fare for at la n d e t kunne bli avhengig av u tlan d et. O p prettelsen av inndelingsverket i forbindelse m ed at det karolinske eneveldet ble etablert, var et forsøk på å løse begge disse problem ene. E n av forutset­ ningene for d e n n e reform en v a r den såkalte reduksjonen, at kronen inndrog godsinntekter som på forskjellige m åter var kom m et p å avveier og h a d d e havnet hos adelen. N år kronen h ad d e g itt slipp p å gods på denne m åten , skyldtes det en overbevisning om at kronens inntekter først og fremst m åtte bygge p å toll og avgifter snarere enn p å de tradisjo­ nelle, ordinæ re inntekter fra skatte- og kronbønder. V irke­ ligheten h a d d e vist at disse forhåpninger v ar en illusjon, og rikets finanser havnet i en håpløs uorden. N å gikk m an tilbake til det gam le systemet, og til både m ilitæ re og sivile utgiftsposter ble det anvist spesifikke inntektskilder. N å r det tales om inndelingsverket, tenker m a n vanligvis p å det system som ble innført for å forsørge en stående hær. Spirene til system et hadde eksistert også tidligere, både p å 1500-tallet og i G ustav 2. Adolfs regjeringstid. For infante­ riet innebar d e t a t et antall g å rd e r dannet en rode med plikt til å u n d erh o ld e en krigsknekt. H a n skulle h a litt lønn, m at, klær og en bolig. Boligen v ar som regel et lite bruk, et torp.

Irske leiesoldater i Gustav 2. Adolfs hær slik de er fremstilt i et tysk flygeblad fra 1631, som forteller at 800 irlendere er ankommet til Stettin. «Det er et sterkt, utholdende folk som klarer seg med enkel kost. Har de ikke brød, spiser de plante­ rotter, og om nødvendig kan de marsjere tjue tyske mil på en dag medbringende sine buer, musketter og lange kniver,» forteller den begeistrede propagandist.

104

S verig e som s to rm a k t

Gustav 2. Adolf. Maleri i Kungsholms kirke, Stockholm. Portrettet er antagelig malt av Jakob Elbfas fra Livland cirka 1629. Kongen var på dette tidspunkt omkring 35 år og var klar til å gripe inn i Tyskland, der han steg i land i juni 1630.

N å r d e t ikke var krig eller når soldaten ikke deltok ved de årlige øvingene, var h a n pliktig til å arb e id e som d ren g hos ro debøndene. F o r kavaleriet var organisasjonsform en noe annerledes. I de lan d sd eler hvor d e t ble forlagt kavaleriregim enter, ble ry tte rn e rek ru ttert gjennom en overenskom st m ellom kro­ nen og m e r velstående bønder, rustholdere. R ustholderen sørget b å d e for hest og utstyr og skulle også u n d erh o ld e ry tte ren . T il gjengjeld ble han frita tt både for sk att og ro d ep lik t og fikk dessuten bruke ry tte re n som gårdsgutt. F o ru te n de økonom iske fordelene tillot den nye org an isa­ sjonen regelmessige øvelser. M an øv d e kom panivis hver m ån e d , og hadde m inst to ukers regim entsøvelse i året. M a n h a r m ent at d e tte er forklaringen p å den overlegne m anøvreringsevne d e n karolinske hæ ren gav bevis p å i innledningsfasen av D e n store nordiske krig. Inndelingsverket v a r likevel ikke u te n svakheter. M a n h a d d e sk ap t en hær av jordbrukere, og ettersom b ø n d en e h a d d e plik t til å skaffe erstatning, forsøkte de å beholde soldaten så lenge som m ulig selv n å r stridsdyktigheten ikke var d e t beste. A lvorligere var det at system et var forholds­ vis stiv b en t. I ufredstider m åtte m an ikke bare erstatte dem som falt og ble ta tt til fange, noe som i og for seg v ar tyngende, m en rodene ble også tvunget til å gå sam m en om å stille o p p soldater u t over det de h a d d e plikt til e tter den ordinæ re rodeordningen.

G u sta v A d o lfs k r ig sk u n st Selv o m svensker og finner i p erio d er bare utgjorde en m in d re del av de svenske hærm asser - under siste del av T rettiårsk rig en form odentlig bare om lag en femtedel —var deres k a m p verdi allm en t anerkjent. O g Sveriges m ilitæ re frem gang skyldtes ikke i liten grad deres innsats. Særlig gjaldt d e tte kavaleriet, spesielt det finske rytteriet, som var utslagsgivende ved seirer både i T rettiårskrigen og i D en store nordiske krig. E n vesentlig fak to r i de felttog som bygde o p p det svenske storm aktsveldet, var im idlertid den fornyelse og videreutvikling av krigskunsten som G u stav A dolf sørget for, og som etter hans d ø d ble videreført av en rekke b rilja n te feltherrer. M o ritz av O ranien (se s. 196) h a d d e forlatt den spanske taktik k en m ed bruk av tunge firkantete form asjoner, og i stedet ø k t bevegeligheten ved å stille o p p troppene p å linje i m in d re enheter. M e n også hans system gav begrenset

bevegelighet, og frem for alt hadde d et ikke løst p ro b lem et m ed å forene ildkraft og bevegelighet. H ans taktikk egnet seg b ed re for forsvar enn for offensiv. H e r lå G ustav Adolfs frem ste innsats. H a n forbedret M o ritz ’ lineære taktikk, sam tidig som h an fan t en løsning p å problem et m ed å forene bevegelighet og fleksibilitet m ed ildkraft og forsvarsstyrke. D en taktiske enhet i G ustav Adolfs arm éer u n d e r T re ttiårskrigen var b rig ad en , som bestod av fire skvadroner, hver p å fire kom panier. I infanteribrigaden var a n ta lle t m usketerer større en n antallet pikenerer (fotsoldat væ pnet m ed lanse), m en an d elen var m indre enn i nederlandske hæ rer. G ustav A dolf h a d d e im idlertid utviklet en teknikk som tillot raskere ildgivning hos m usketerene sam tidig som h a n h a d d e fått til et b ed re samspill m ellom m usketerer og pikenerer. Frem for alt hadde han skapt bedre beskyttelse for m usketerene u n d e r den om stendelige og tidkrevende om ladningen. V iktig v a r det at b rig ad en fikk en ildstyrke som v a r m ye større en n før, uten a t bevegeligheten ble redusert. D ette ble o p p n å d d ved et helt nytt feltartilleri, lette k anoner som raskt kunne flyttes for h ån d . H v er skvadron h ad d e to eller tre slike kanoner, dvs. in n til ett dusin i hver brigade. D e ble bru k t p å kort hold og var særdeles effektive, lad et som de v ar m ed kardesker eller druehagl.

Denne detaljen av Johan Hammers maleri fra 1670-årene viser et litt fredeligere hjørne av slagfeltet under svenskenes annen trefning med de keiserlige tropper ved Breitenfeld høsten 1 6 4 2 .1forgrunnen til venstre sitter en soldathustru med barn og en såret soldat. Kavaleristene til høyre gjør seg klare til nye anfall. I sentrum av bildet sees svenske forsyningsvogner og i bakgrunnen er feltartilleriet i full aktivitet. Hammer har brukt illustrasjoner fra Theatrum Europaeum som underlag for sine malerier. Bildene henger nå på Karlbergs slott utenfor Stockholm.

106

Sverige som storm akt

Fra slaget ved Breitenfeld utenfor Leipzig 7. september 1631. Utsnitt av en illustrasjon i Theatrum Europaeum, basert på en tegning av den svenske offiseren Olof Hansson, Det er Gustav Adolfs avdelinger som befinner seg på denne siden av kanonstillingene og Tillys øverst i bildet. I forgrunnen sees Gustav Adolfs kavaleriregimenter som fore­ løpig holdes i reserve. Svenskene seiret ved Breitenfeld, men mistet 2100 av sine 14 700 infanterister og 1450 av sine 8000 ryttere. Tillys tap var enda større. Gustav Adolf tok dessuten 6000 fanger, som der­ etter kunne innrulleres i hans egne styrker. Et slikt bytte av side var helt vanlig blant leiesoldater på denne tiden.

Også kavaleritaktikken ble revolusjonert av Gustav Adolf. D en kavaleritaktikken som hersket p å kontinentet, v ar den såkalte karakolleringen, som in n eb a r a t rytterne red fram , fyrte av rytterpistolene, bøyde av og red tilbake for å lade om før de an g rep på ny. D et ble altså en ringform et forflytning. Blanke våpen ble ikke brukt, og rytteriets støtkraft ble overhodet ikke u tn y tte t. K avaleriet var derfor ikke offensivt. G ustav Adolf beh o ld t avfyringen av rytterpistolene, men d ere tte r ble a n g re p et fullført i galopp og m ed blanke våpen. N ytt var det også at kavale­ riet ble forsterket m ed m usketerer som gav ildstøtte ved innledningen til angrepet. N å r rytterne sam tidig fyrte av sine pistoler, gav dette et ildsjokk. Hæren i slagorden var oppstilt med infanteribrigadene i m idten og kavaleriet på flankene. M an stod i to geledder, der første geledd vanligvis v ar noe sterkere e n n annet. Ved Breitenfeld v a r d e t for eksempel fire brigader i første og tre i annet geledd. Bak det siste fantes det dessuten kavaleriregi­ m enter som reserve. O ppstillingen i to geledder gjaldt også kavaleriet p å flankene m ed deres m usketerstøtte.

G ustav Adolfs begavelse som feltherre viste seg ikke bare p å det taktiske om råde. D en m å te n han u tn y tte t elveløpene p å etter seieren ved B reitenfeld—da det g jald t å bygge ut det svenske basesystemet og sikre kontroll over om råder som var nødvendige for å forsyne arm éen —rø p er et overle­ gent strategisk blikk. D enne såkalte territorielle strategi ble kom binert m ed en utm attelsesstrategi som h a d d e til formål å avskjære de fiendtlige arm é er fra deres forsyningsom rå­ der. M an ø v rerin ger for posisjoner, for kontroll av om råder og forsyningsm uligheter var en typisk strategi under T rettiårskrigen. E n av årsakene v a r de store utgiftene ved å sette opp arm éene —som jo vanligvis bestod av vervede m an n ­ s k a p e r - og m otviljen m ot å risikere kostbare nederlag. Til d ette kom at tidens våpenteknologi og taktikk favoriserte den forsvarende p art. I høyere g rad enn det som var vanlig, så im idlertid G ustav Adolf a t m ålet m ed strategien var at den skulle føre til et feltslag, d er fienden skulle beseires og krigen avgjøres. D en territorielle strategi k an derfor hos h a m betraktes som u n d ero rd n et den strategi som gikk ut på å tilintetgjøre.

F o rv a ltn in g en D en svenske forvaltningsorganisasjonen v ar kanskje like viktig som Sveriges militære organisasjon. D en prim itive adm inistrasjon som hadde utviklet seg u n d e r G ustav V asa og hans sønner p å 1500-tallet, kunne ikke oppfylle de krav som statsm aktens m ange og raskt økende oppgaver stilte i im periebyggingens tid. U tbyggingen av forvaltningen og d en raske økning av b y råk ratiet h ar direkte forbindelse m ed krigen og ekspansjonspolitikken. V eksten i den offentlige sektor er, som tidligere nevnt, en av de vesentligste sidene ved den sosiale om form ing som preget 1600-tallets E uropa. E t aspekt ved d en n e veksten er n etto p p at b y råk ratiet vokste. G ustav Adolfs regjeringstid

En avdeling av Gustav Adolfs kavalerister, bevæpnet med sverd og pistoler, stormer fram ved Breiten­ feld i 1631. Detalj av et samtidig stikk av J. van der Heyden.

Da Axel Oxenstierna (1 5 8 3 -1 6 5 4 ), tjue år gammel, kom hjem etter seks års studier ved universitetene i Rostock, Jena og Wittenberg, fikk han stilling som Karl 9.s kammer­ junker. Bare tre år senere ble han riksråd, og etter kort tid var han en av de mest innflytelsesrike menn ved hoffet. Etter Karl 9.s død ble Oxenstierna medlem av Gustav 2. Adolfs formynderregjering, og i 1612 ble han rikskansler. Blant Oxenstiernas oppgaver hørte å skaffe til veie alt kongen trengte av krigsmateriell, en oppgave han løste til Gustav Adolfs fulle tilfredshet. Senere fik k han en rekke oppdrag i utlandet, blant annet var han gene­ ralguvernør i Preussen fra 1626, og etter kongens død ble han i 1633 øverste leder for alle svenske besit­ telser i Tyskland. Han fortsatte som rikskansler under Kristina, som imidlertid forsøkte å redusere hans innflytelse. Dette bildet av Axel Oxenstierna er utsnitt av et portrett malt av David Beck omkring 1650, det vil si da rikskansleren nærmet seg de sytti.

Motstående side: Dronning Kristina skulle om få uker fylle seks år da hennes far, Gustav 2. Adolf falt i kamp m ot de katolske styrker ved Lutzen i november 1632. Axel Oxenstierna ble sjef for formynderregjeringen inntil hun selv, dagen før sin attenårsdag, overtok.

in n e b a r en så om fattende ekspansjon og nyorganisering i fo rvaltningen at det prim itive statsap p a ratet ble d et k a n ­ skje m est rasjonelle og effektive i E u ro p a p å visse o m råd er, en m o d ell for andre la n d langt fram i tiden. Stor b ety d n in g h a d d e d e n regjeringsform som ble v e d ta tt på riksdagen i 1634. B ak den stod A xel O xenstierna, som gjorde en b ety ­ delig innsats som statsm ann under oppbyggingen av det svenske storm aktsveldet. Aktstykket, som ifølge kanslerens opplysninger var gransket og godkjent av G ustav Adolf, h a d d e først og frem st karakter av en forvaltningslov. N å r det g ja ld t statsforvaltningen, ble linjene fra de to foregåen­ de tiå r videreutviklet. D e fem høye riksem betsm ennene som for øvrig skulle fungere som form ynderregjering for d ro n n in g K ristina, ble sjefer for hvert sitt embetsverk. R iks­ kansleren, riksdrotsen, riksskattem esteren, riksm arsken og riksadm iralen skulle væ re presidenter i et kollegialt o rg an i­ sert em betsverk som dessuten skulle h a ytterligere to til fire rik sråd er som bisittere. R iksrådet skulle bestå av 20 m ed ­ lem m er foruten de fem høye riksem betsm ennene. S e n tral­ forvaltningen fikk p å denne m åten fasthet og kontinuitet. O gså lokalforvaltningen ble om organisert. E t p ro b le m når det gjaldt å få v elu td an n ed e folk til det voksende byråkratiet, v a r de dårlige utdannelsesm uligheter in nenlands. For å rå d e bot på d e tte gjenopprettet og u t­ viklet m a n U ppsala universitet, o p p re tte t nye i D o rp a t (1632), Å bo (1640) og L und (1668) og oppm untret u n g ­ d o m m e n til å studere ved utenlandske universiteter. A t d e n svenske adm inistrasjonen v a r av så høy kvalitet, b id ra r til å forklare a t et så vidstrakt, tynt befolket og forholdsvis økonomisk ressursfattig la n d kunne o p p retth o l­ de en storm aktsstilling. F orvaltningen utgjorde en fast, sam m enbindende stru k tu r som dessuten tillot at ressursene ble m obilisert m aksim alt. Den relative hom ogenitet i be­ folkningen hadde også sin betydning. Sverige unngikk de indre religiøse eller an d re alvorlige m otsetninger som m ange a n d re europeiske land ble u tsa tt for. M en det er også g ru n n til å påpeke at in n en landets høyeste sjikt, båd e b lan t reg en ter og rikets høyeste em betsm enn, fantes m ange m en n som i dyktighet k u n n e m åle seg m e d feltherrene: Axel O x en stiern a, Jo h an Skytte, Per B rahe, Jo h an A dler Salvius, J o h a n G yllenstierna, Bengt O x en stiern a og an d re. D e n praktisk talt totale, religiøse en sarteth et i det svenske rike —som er kalt «det lutherske S pania» —var naturligvis et pluss i religionskam penes tidsalder. D e tte ble også dyktig u tn y tte t av lederne i deres stort sett vellykkede forsøk p å å

Forvaltningen

m an ip u lere opinionen og samle støtte om satsningen u ten ­ lands. E tter alt å døm m e lyktes Sverige bedre e n n andre lan d i å skape en følelse av delaktighet og m ed a n sv a r fra hele riksdagens side. O g sant og visst hadde Sverige i denne tid en en bem erkelsesverdig rekke av regenter - d e n briljan ­ te G ustav Adolf, gullkongen, im periets byggm ester fremfor an d re, K ristina, fascinerende, frem m ed, fantasieggende, K a rl G ustav, spilleren som satset alt, som trodde a t lykkens hju l var firkantet og nesten greide å bevise a t det var tilfellet, K arl 11., rikshusholderen og reorganisatoren, og til slutt K arl 12., «heltekongen», «jernhodet», så o m strid t som sym bol også i senere tid. K onger og feltherrer v in n e r - eller ta p e r - riktignok ingen slag alene, og enda m in d re alle

109

som regjerende dronning (1641). Kristina hadde god forstand på statssaker, men var først og fremst opptatt av å gjøre Sverige til en kulturell stormakt på høyde med landets politiske stilling. Hun var spesielt opptatt av fransk åndsliv og innkalte mange av tidens berømte lærde til hoffet i Stockholm. I juni 1654 abdiserte hun, og julaften samme år konverterte hun i ali hemmelighet til katolisismen i Brussel. Senere oppholdt Kristina seg det meste av tiden i Roma. Dette rytterportrettet av henne er laget av Sébastian Bourdon og var ferdig i 1653. Nå i Pradomuseet, Madrid.

.

110

Sverige som s to rm a k t

kriger. M en de tilh ø rer på den a n n e n side de fak to re r m an m å ta hensyn til hvis m an på en allsidig m åte ønsker å belyse de sam m ensatte forutsetninger for det svenske storm aktsv eld et og dets utvikling.

Ålvsborg festning (Elseburgum) ved Gotaålven ble erobret av danskene i august 1563 etter et angrep ledet av Fredrik 2. selv. Ved freden i Stettin 1570 ble Ålvsborg gitt tilbake mot en løsesum på 150 000 daler sølv. 11612 erobret danskene den på ny, og ved freden året etter - i Knåred - fikk danskene beholde Ålvsborg inntil svenskene hadde betalt de pålagte en million riksdaler i krigserstatning. Bildet av den omstridte og strategisk beliggende festningen er et utsnitt av et kobberstikk fra slutten av 1500-tallet.

D r iv k r eften e i ek sp a n sjo n en H v a var drivkreftene bak den svenske ekspansjonen? Spørs­ m å le t er besvart p å forskjellige m åter, m en noe forenklet k a n svarene stort sett plasseres i to ulike g ru p p e r. «Den g a m le skolen» b e tra k te r drivkreftene, d ynam ik k en bak im periebyggingen som hovedsakelig defensive av k arak ter. D e oppfattes som svar på et ytre trykk, på andres h a n d lin ­ ger. E n faktor v a r d e n konflikt som utgjorde fortsettelsen på d e n gamle frigjøringskam pen fra D anm ark, en annen fak to r var den trussel M oskva-statens ekspansjon vestover u tg jo rd e sam tidig m ed at statene i D en tyske o rd e n i de baltiske land gikk i oppløsning. Sveriges beliggenhet m el­ lom to fiendtlige og aggressive m a k te r skapte en frykt som førte til m otaksjoner for å o p p n å trygghet og sikkerhet. « D e n gamle skolen» holder p å a t den svenske frykt var berettiget. D anskene kunne stenge Ø resund for svensk h a n d e l, og Sveriges eneste fotfeste ved havet i vest, Ålvs­ borg, var stadig tru e t av dansk erobring i tilfelle krig. På sam m e m åte ble G ustav Adolfs felttog i L ivland og hans a n g re p mot Polen b etraktet som defensive operasjoner, som v a r nødvendige ikke minst fordi de polske kongene av V asaæ tte n ikke ville o p p g i sine krav p å d en svenske tro n en . E n annen g ru p p e forklaringer — som M ichael R oberts sam m enfatter som «den nye skolen», selv om den er b litt et h a lv t århundre gam m el — ser drivkreftene, eller snarere m otivene, bak ekspansjonen først og fremst som økonom i­ ske av natur. F ra og m ed Erik 14. p å 1500-tallet v a r det, ifølge denne op p fatn in g , et hovedm ål for svensk u ten rik sp o ­ litikk å få kontroll m e d handelen m ellom R ussland og VestE u ro p a . M ålene for de systematiske ekspansjonsforsøkene v a r b lan t annet R e v a l, N arva, R ig a, K onigsberg og D anzig m e d deres rike tollinntekter. De ulike fasene i d en svenske im periebyggingen sees som deler av en storslått, overgrip e n d e plan, og d e forskjellige krigene har som d et endelige fellesm ål at Sverige skal vinne kontroll m ed østersjøhandelen. H erred ø m m e over Østersjøen er et skritt p å veien m ot d e tte målet. Sverige i storm aktstiden var en m ilitærstat, og landets ledere så krig sn a re re enn fred som den norm ale tilstand.

amlaKarlSby

KEKSHOLMSO LEN \

Storkyn iEDALEN:

årnosand

Kristinesl

undsvall udiksvall

LADOGA g o d erh am n

D

i Bergeft*yJ

V iborg^


UNGARN K Zenta^'

,,-Mohacs

TIROL

FRAN-KR1KE Lim oges

Andre grenser

S

• •

La R o chilU e *

Det tyske rikets grense Breslau

;*K oblenz

'NEDERLAND - M aVm-z* " . ^ i

Luxembourg \ j i f c p Reims* | *\ C ^ 0

Jersey

tiMagdeburg

.MunsterN Lgmegen

L ille V ^ R a m illie s ^ m a in x * V alenciennes . nbrai* >Maiplaq'uet s

Guernsey

haNN°' .O sria b ru ck

AmsterdriTi •U tre c h t

V£/‘"'*Brecia

Canterbury i

SENTRAL-EUROPA ETTER DEN SPANSKE ARVEFØLGEKRIG (1713)

-QifORENTE

• Norwich

Charolles Valtedina

Pompadour Bordeaux

,SAVOIA s Torino «i»Valence

^

^ TtANTOi/A

'r? ;

San Sebastian

\.A y ig n o n tp é llie r .

K a r lo w it z

D O NKO SAKKER

ASTRAKHAN KHANATET

ender

Astrakham HANATET

ponau

Sevastopol

273

DET K A S P IS K E HAV

(

274

Fra Ivan den g rusom m e til Peter den store

og slu ttet m ed at d en russiske politikk led et ab so lu tt nederlag. Ivan h a d d e forsøkt å vinne fram ved vekslende allianser med en eller flere av rivalene, m en som oftest h a d d e h a n dem alle som m otstandere.

Ivan 4., den grusomme hadde selv ønsket at Boris Godunov skulle være med i det regentskapsrådet som skulle ta ansvaret for den ånds­ svake sønnen Fjodors styre. Etter Ivans død i 1584 tilrev imidlertid Boris seg stadig mer av makten og lot for sikkerhets skyld si n søster ekte den åndssvake. Da Fjodor døde, 41 år gammel, i 1598, ble Boris valgt til ny tsar av bojarene. På denne vestlig inspirerte tegningen er han utstyrt med herskerens symboler, septer og krone.

V e ie n m o t h avet E n tid hadde det sett u t som om Iv an skulle oppnå et av sine hovedm ål, å bryte barrieren e og skaffe seg eksportm ulighe­ ter ved å få en h a v n ved Østersjøen; N a rv a ble som n e v n t ero b ret i 1558. D a Iv a n 3. hadde erobret handelsrepublikken N ovgorod, h a d d e h a n latt det hanseatiske kontor i b yen stenge. Følgen av d e t ble at om lastingsplassene for den russiske handel ble forlagt til østersjøkysten, og det g a g n et i høy g ra d både R ev al og fremfor alt R iga. M en disse byene lå u tenfor det russiske velde, og d erm ed ble den d irek te k o n tak t mellom russerne og vesteuropeiske kjøpm enn h in d ­ ret. Iv a n 4.s forsøk p å å erobre L ivland og E stland v a r et forsøk p å å bryte b arrieren . D et russiske m ark e d ble m er og m er viktig for V estE u ro p a. Nye v a re r fortrengte voks og pelsverk som de viktigste eksportprodukter. N å dreide det seg først og frem st om lin og ham p, som særlig var nøkkelprodukter i N ed erlan d en e og E n g lan d m ed deres raskt voksende flåter. D en engelske flåte som beseiret den spanske arm a d a i 1588, var, som d e t er blitt understreket, for en stor del rigget m ed russiske m aterialer. Ikke minst H an saen var klar over de russiske varenes bety d n in g for den internasjonale h a n d elen . I V est-E uropa stilte m a n seg klart positivt til den russiske erobringen av N a rv a , hvor m an altså kunne handle d irek te m ed russerne og u n n g å de hanseatiske m ellom m ennene og den h andelsbarriere som H ansaen h a d d e skapt i d e livlandsk-prøyssiske havnene. D e t russiske a n g re p et p å N arva i 1558 ble iverksatt av Iv a n 4. etter at h a n ved erobringen av K asan og A strak h an h a d d e n åd d de u m id d elb are ekspansjonsm ålene i d en n e retning. A ngrepet inn led et siste akt i D en tyske ordens fall. R eval, som var h a rd t ram m et av konkurransen fra N a rv a , gav seg inn u n d e r Sverige. Osel ble dansk, og P o len la beslag p å resten. T il tross for Ivans kraftanstrengelser ble det ingenting p å h a m . H a n ble også plaget av a n g re p fra ta rta re n e , som i 1571 trengte helt fram til M oskva og b re n te byen. H ans m ilitæ re styrker kunne ikke m åle seg m ed rivalenes, særlig ikke n å r det gjaldt organisasjon, og dess­ u ten m anglet h a n h elt sjøstridskrefter. I 1581 e ro b ret

Den store fo rv irrin g

svenskene N arv a, og derm ed var russerne i realiteten utestengt fra Østersjøen. R eval og N arv a var p å svenske hender, og Polen h a d d e herredøm m et over m u n n in g en e av D iin a (D augava), N jem en (N em unas) og W eichsel (W isla). D en eneste m ulighet for direkte h a n d e l med V esten, skulle en n å i lange tider b a re være A rkhangelsk, som var anlagt ved K vitsjøen i nord i 1583.

D en sto re fo r v ir rin g Iv a n den grusom m es død i 1584 innledet en p erio d e d a det ib lan t virket som om det russiske rike skulle gå fullstendig i oppløsning. Iv an s sønn Fjodor var åndssvak, og m akten h av n et etter h v ert hos bojaren Boris G odunov, som besteg tsartronen etter Fjodors død i 1598. I disse årene gjenvant bojarene m ye av sin m akt til tross for G odunovs forsøk på å holde dem i sjakk. M ed Fjodor var den gam le herskerslekten u tdødd, og de m ektige bojarfam iliene k jem p et om m akten o m tren t p å sam m e m åte og m ed d e sam m e m etoder som preget de bitre borgerkrigene i F ra n k rik e de siste tiår av 1500-tallet. V irkelig kaotisk ble tilstan d en etter Boris G odunovs død. Perioden kalles ofte «den store forvir­ ring» eller «de falske D m itrijenes tid». B akgrunnen for den siste benevnelsen var at en sønn av Iv an 4., D m itrij, v a r blitt m yrdet. E n m yte ville h a det til at h a n var blitt red d e t, og

275

Moskva i begynnelsen av 1700tallet. Etter et kobberstikk i Das verånderte Russland fra 1738. Byen er her bygd opp igjen etter de store brannene i 1493, 1547 og 1571. I bind 9, s. 44 er det gjengitt et bilde av byens sentrum like før den siste brannen. På det bildet som er gjen­ g itt her, har byen fått lignende befestningsanlegg som byene i Vest-Europa fikk på 1 500- og 1600tallet. Allerede på 1 500-tallet bodde det mer enn 100 000 mennesker i Moskva. Midt i bildet renner elven Moskva. Tegningen gir inntrykk av at det nesten bare er kirker i byen, men det var en kirke i nesten hvert kvartal.

276

Fra Ivan den grusom m e til Peter den store

flere tronkrevere som de stridende p arter førte fram , ble p resen tert som tsarsønnen D m itrij. I d e voldsom m e, opprivende k am pene om tro n e n deltok ikke b a re bojarer, storkjøpm enn og kosakker, også bond e o p p rø r forekom. O g ingen av d e ulike g ru p p en e hadde vanskeligheter m ed å finne villige utenlandske forbundsfel­ ler. Polakkene intervenerte for eksem pel allerede før Boris G odunovs død, p resenterte en falsk D m itrij og in n to k flere g a n g e r Moskva. B la n t annet h o ld t de K rem l b e satt i årene 1610—12, da den store forvirring kulm inerte. Svenskene interv en erte også, erobret Sm olensk og h a d d e sin egen tsark an d id at, G u sta v 2. Adolfs y n g re bror, K a rl Filip. M en d en utenlandske in n blanding utløste til slutt en reaksjon, og de stridende b o jaren e kunne i 1613 enes om å velge en tsar fra sin egen krets, M ikhail R om anov. H ans slekt skulle k o m m e til å sitte p å tronen så lenge tsardøm m et eksisterte, til 1917. Den ny e tsaren greide å slutte fred m ed de utenlandske m ak ten e, med Sverige i Stolbova i 1617 og

Den 17 år gamle Mikhail Fjodorovitsj Romanov ble valgt til tsar i februar 1613 og satt på tronen til sin død i 1645. Han gjorde ikke bare slutt på Den store forvirring, hans slekt kom til å bli sittende på tronen helt til revolusjonen i 1917. Mikhail Romanov var dypt religiøs og ville helst av alt gå til gu d s­ tjeneste eller valfarte til et av de utallige russiske klostre. Han var så vennligsinnet og edel, fortelles det, at ingen falt på å gi tsaren skylden når noe gikk galt i landet. Det var dessuten faren, patriarken Filaret Romanov, som var landets sterkeste mann inntil han døde i 1633.

m ed P o len året etter. Fredsslutningene betydde im idlertid tap av lan d o m råder. Sverige fikk d e t vestlige In g e rm a n land sør for Finskebukta og K eksholm s len n o rd for F inskebukta, slik at R ussland ble h elt utestengt fra Ø ste r­ sjøen. P olen vant p å sin kant b la n t annet Sm olenskom råd et. M ikhails regjering betydde en n ø d v en d ig konsolidering. M en allerede hans sønn, Aleksej, som regjerte fra 1645 til 1676, fa n t tiden m oden til å gjenoppta ekspansjonspolitik­ ken. Polens svekkelse gav m uligheter for en slik politikk. U n d e r d e n store forvirring hadde en m asseoppstand av livegne b ø nder, desertører og kosakker feid over R ussland og n å d d h elt til M oskvas m urer før opprøret ble knust. Lokale o p p rø r av desperate bønder og m ed kosakker som profesjonelle opprørere fortsatte i å re n e som fulgte og ku lm in erte i forbindelse m ed Bogdan Chm ielnickis vellyk­ kede o p p stan d i Polen. D enne opprørslederen, som først og frem st stø ttet seg på saporogkosakkene, v a r i m er en n to år uinnskrenket hersker i U kraina, et forhold som den svake polske sentralm akten ble tvunget til å godta. C hm ielnicki plan la til og m ed å etab lere seg som dynastisk hersker i en ny, v id strak t statsdannelse. Da han m erk e t at hans stilling ble svekket i begynnelsen av 1650-årene, innledet h an fo rh an d lin g er med d en russiske tsar. T sa re n så en m ulighet til gevinst p å Polens bekostning og lovet å beskytte kosak­ kene. S luttresultatet, e tte r ødeleggende herjing og k a m p i U k ra in a , ble at Polen i 1667 m åtte avstå hele sin d el av U k ra in a til R ussland. T i år senere ble polakkene også tvunget til å avstå K ijev og Smolensk. U tforskingen av Sibir, som faktisk v a r begynt i beskjeden m ålestokk allerede u n d e r Ivan 3. og som for alvor var kom m et i gang u n d e r Iv an den grusom m e, fortsatte i et beundringsverdig raskt tem po u tover p å 1600-tallet. D et dreide seg for en stor del om bortløpne b ønder som h e r fant et fristed, dels fordi de sibirske v id d en e lå fjernt fra sen tralm ak ten m ed all dens undertrykkelse, dels fordi tsaren m en te at denne kolonisering v a r i Russlands interes­ se. V ed m id ten av 1600-tallet var hele Sibir blitt g jen n o m ­ søkt, og ved stillehavskysten var byen O khotsk blitt g ru n n ­ lagt. A llerede på d e n n e tiden skjedde for øvrig de første sam m enstøt m ed kineserne ved elva A m u r (se bd. 12). D et russiske frem støtet østover m inner o m d e t som skjedde to h u n d re å r senere i N ord-A m erika d a V esten ble kolonisert. (Flistorisk atlas, kart n r. 118.)

:■p

Fra en russisk landsby på 1600tallet. Samtidig kobberstikk. Foran de typiske tømmerhusene står et femspann forspent en diger over­ bygd slede. På de lange turene mellom hovedstaden og provinsen brukte handelsmennene ofte slike store sleder om vinteren. De øvrige sledene på bildet er av mer alminne­ lig størrelse.

Styre og sa m fu n n sstr u k tu r I m otsetning til det som ofte var tilfellet i V est-E uropa, utgjorde kirken ikke noe p ro b lem for fyrstenes streben etter uinnskrenket m ak t i R ussland. K irken anerkjente for eks­ em pel tsarens re tt til å utpeke m etropolitt og til å sam m en­ kalle kirkem øter. O g i bysantinsk tradisjon fikk herskeren støtte for sitt krav på enevoldsm akt. Den eneste m otvekt m ot tsarens m aktstilling v ar bojarene. De v ar store jordeie­ re m ed betydelige økonom iske ressurser. F o r å begrense deres innflytelse hadde storfyrstene av M oskva bygd opp en tjenesteadel, dvorjanstvo, som utførte m ilitærtjeneste i for­ hold til størrelsen av sine gods. Problem et i et så vidstrakt og sam tidig relativ t folkefattig lan d som R ussland var å få bønder til godsene, og på d e tte om rådet var d e t en voldsom rivalisering m ellom de rike bojarene og tjenesteadelen, som ventet seg støtte fra tsaren for å kunne hevde seg. For å styrke sin stilling e n d a m er og frem for alt for å kunne tem m e bojarene o p p re tte t Ivan den grusom m e en organisasjon, opritsjina, og g jennom den fikk flere tusen av hans pålitelige tilhengere jordegods som var konfiskert fra bojarene. A ksjonen ble gjennom ført med Iv an s vanlige brutalitet, m ed m assehenrettelser og hensynsløs forvisning av tusenvis av m ennesker. P å denne m åten elim inerte Ivan bojarene helt i om trent halve landet som d e rm e d kom til å tilhøre opritsjina, og hvor tsaren hadde uinnskrenket m akt.

Selv om b ojarene og deres forsam ling, duma, fortsatte å eksistere i an d re deler av riket, v a r deres m akt b ru tt. O pritsjina v a r tsarens tjenere, militære eller sivile, en privilegert g ru p p e, m en fullstendig avhengig av tsaren. O pritsjina ble for en stor dei oppløst i de urolige å ren e etter Iv a n den grusom m es død, eller kanskje den sn a rere smeltet sam m en m ed dvorjanstvo. Ivans handlinger fikk alvorlige følger for de russiske bønder. D e nye eiere av de beslaglagte gods trengte b ø n d er, og dette betydde at oppløsningen av de landsbyer som ennå eksisterte, gikk enda raskere. De betingelser b ø n d en e p å godsene levde under, v a r usedvan­ lig h arde, og m an g e foretrakk å flykte, enten østover, hvor det fantes m u lig heter for kolonister i de nyvunne om rådene ved nedre V olga, eller sørover til kosakkene. R esu lta tet ble en kraftig n ed g an g i folketallet i det sentrale Russland, særlig i de o m råd e r som lå næ rm est Moskva.

D e liv e g n e s lo d d T il tross for forsøkene på å forhindre d e t, fortsatte bondeflukten, og om kring 1600 v ar situasjonen b litt alvor­ lig sett fra godseiernes synspunkt. D e regnet sin form ue - og sin status - i «sjeler» og ikke i areal eller penger, og derfor v ar det m inst like viktig å k u n n e etterlate seg i arv et uform insket a n ta ll bønder som selve godset. E t alternativ for bønder, og for den del også for håndver­ kere og endog kjøpm enn, til å unngå de stadig mer trykkende skattene var å selge seg frivillig som slaver. Dette k u n n e skje enten m ed tidsbegrensning eller p å livstid. Den som var slave, k u n n e ikke ha eiendom og behøvde altså ikke betale skatt. H eller ikke kunne vedkom m ende utskrives til m ilitærtjeneste, d a dette jo ram m e t eieren. D e tte er den paradoksale b a k g ru n n for det gjentatte forbud m o t slaveri og for p åb u d en e om at slavene m å tte få friheten tilbake. Flukt var likevel den vanligste m åte bøn d en e unnslapp p å, og m ot denne utveien vendte b åd e godseiere og tsar seg i skjønn forening. Bøndenes stilling ble stadig forverret. En allm enn folketelling i 1626 h a d d e til form ål å fiksere tallet p å m edlem m er i hver bondefam ilie og d e re tte r forby all flytting. L ivegenskapet ble bekreftet i den lovsam ling som ble sam m enstilt i 1649, og ofte regnes dette å r som det tidspunkt da livegenskapet ble innført. I virkeligheten stadfestet den b a re et system som hadde v æ rt under utbredelse helt siden siste del av 1500-tallet. D et er regnet ut at i Peter d en stores tid hørte ni tiendedeler av den

280

Fra Ivan den g rusom m e til Peter d en store

Donkosakkenes hetman (leder) Stenjka Rasin kjøres i 1671 til retterstedet hvor han ble revet ihjel av fire hester. Slaget som hadde gått forut fo r pågripelsen av Stenjka Rasin, krevde flere tusen kosakkers liv. I russiske folkeviser og sagn hylles Stenjka Rasin som den store befrier.

a rb e id en d e befolkning hjemme i en eller annen fo rm for livegenskap. Det ble m er og mer v an lig at den livegne ikke v ar b u n d e t til godset, men til eieren personlig, og det b e ty d d e at han k u n n e selge den livegne uavhengig a v jo rd a. På d e n n e m åten h a d d e den livegne russiske b o n d e m istet selv d e n beskjedne re tt som den øvrige europeiske føydalis­ m e tilstod den livegne. A t d e desperate undersåttene g an g på gang gjorde o p p rø r, kan m an ikke undre seg over. O p p sta n d en e ble b ru ta lt slått ned og h a d d e ingen utsikter til å lykkes u ten hjelp fra annet hold. Slik hjelp var d e t m ulig å få, særlig fra de u lik e kosakkoloniene i grenseom rådene. Da donkosakkene g jo rd e opprør i 1670 under sin h e tm an Stenjka R asin, ble h a n av bøndene hyllet som befrier og det o p p sto d en o m fatten d e bondereisning. Stenjka R asin ble beseiret, tatt til fan g e og p artert, og deretter ble også bondeopprøret slått ned p å den vanlige blodige m åten.

G a rn i so n ssta ten D et p re g av garnisonsstat som Iv a n 4.s Russland fikk ved opprettelsen av opritsjinaorganisasjonen ble u n d erstrek et ved tsarens etablering av strelitsergarden. Strelitsene, som b la n t a n n et var u tru ste t med m usketter innkjøpt i vest, m in n e t i sin funksjon delvis om de osm anske jan itsjaren e (se bd. 9, s. 126 ff.). D e v a r en m ellom ting mellom p a la tin e rg a rd e , profesjonell eliteavdeling og politistyrke. Strelitsene var delvis forlagt til M oskva og spilte en ikke uviktig rolle i tsarens m aktutøvelse. P å samme m å te som den rom erske

Peter den store

281

p reto rian erg ard en , skulle de p å lengre sikt vise seg å innebæ re en trussel også m ot herskeren. Selv om Iv a n synes å ha h a tt planer om å bygge opp en stor stående a rm é m ed strelitsene som kjerne, fortsatte den russiske hær å opprettes ad hoc gjennom utskrivninger og til dels ved verving. O g når oppgaven som hæ ren skulle utføre, v a r blitt løst, ble avdelingene oppløst eller ganske enkelt overlatt til seg selv. F ra og m ed M ikhail R om anovs tid skjedde utskrivningen ved at landsbyene m å tte stille m ann­ skaper i forhold til sin størrelse. O rganisasjonen var løs og troppenes kam pstyrke liten. Først m ot m id te n av 1600tallet ble det skapt en stående hær av vestlig modell. Offiserskorpset ble rekruttert fra Polen, S k o ttlan d , Sverige og spesielt fra T yskland, og m annskaper ble også vervet i u tlan d et. Finansielle problem er og den svake ledelsen gjorde at det utenlandske, profesjonelle innslaget i hæren sn art ble fullstendig borte. D a P eter den store besteg tronen i 1682, var d en russiske hærs kam pverdi a tte r lav, noe som viste seg for eksem pel ved N a rv a i 1700 (se s. 296). Tsar Peters ukuelige energi gjorde p å få år en fo ran d rin g i dette: M ellom N a rv a og Poltava er d et m indre enn ti år.

P eter den s to r e D et er en viss likhet mellom D et osmanske rike og Russlands posisjon på 1600-tallet. Begge lan d stod overfor d e n utford­ ring som u tla n d ets overlegne effektivitet og teknologi betydde. R efo rm er var nødvendige. M en i begge tilfeller fantes det sterke innenlandske gru p p er som m o tsatte seg alt n y tt og stod v ak t om den religiøse, kulturelle og sosiale

I Kolomenskoje nær elven Moskva i den sørlige utkanten av byen lå tsarAleksej M ikhailovitsj'slott. Det var som de fleste russiske bygninger på denne tiden, oppført i tre. Her bodde tsar Aleksej i perioder med både sin første og annen hustru. Nummer to het Natalja Kirilovna Narysjkin og ble mor til Peter (den store) i 1672. Bildet av slottet er gjengitt etter et samtidig kobber­ stikk.

282

Fra ivan den grusom m e til Peter den sto re

Motstående side: Peter den store. Utsnitt av et maieri fra cirka 1700, nå i Sommerpalasset, Leningrad (St. Petersburg). Peter var ikke mer enn ti år da han ble utropt til tsar, men var ikke enehersker før i 1696. (Ivan 5. var i navnet medregent til sin død i 1696 og moren, Natalja Kirilovna Narysjkin, hadde en finger med i spillet til hun døde i 1694.) Likevel fikk Peter den store regjere alene i nesten tretti år.

tradisjon. Forskjellen v ar at russerne lettere k u n n e være fleksible og tilpasse seg d e n nye tiden. D e levde jo ikke u n d e r trykket av en lysende fortid som h in d re t dem i å kopiere u tenlandske m ønstre. E n avgjørende årsak til D et osm anske rikes tilbakegang v a r utvilsom t den m anglende ev n en til reform , fornyelse og tilpasning til nye forhold. I Aleksejs regjeringstid hadde R ussland som n e v n t b e­ gynt å søke kontakt vestover og forsøkt å tilegne seg n o e av den k u n n sk ap som russerne nesten totalt savnet. D et tekniske og militære o m råd e ble p rio ritert, men frem støtene var tvilrådige og resultatene beskjedne. I det alt vesentlige fortsatte R ussland å væ re en orientalsk m akt. På så å si alle o m rå d e r v ar det ulikt de vestlige land, som russerne forstod at de m å tte etterligne, om det skulle skje noen u tv ik lin g i landet. D e t store sp ran g et kom u n d e r tsar Peter. Aleksej var gift to ganger, og de første årene e tte r hans død v a r fylt av en voldsom m aktkam p m ellom de to fam ilier h u stru en e tilhørte. I første ekteskap h a d d e han h a tt d a tte ­ ren Sofia og sønnene Fjodor og Iv an . E tter Fjodors d ø d i 1682 ble Iv an tsar. M e n han var praktisk talt åndssvak, og p a tria rk e n og bojarene utropte i stedet en ny tsar, P eter, Aleksejs sønn i hans a n n e t ekteskap. M e n m ed strelitsergardens stø tte tok Sofia m ak ten , og etter blodige opptøyer drev strelitsene igjennom a t Sofia skulle være regent og halvb rø d ren e Ivan og P e te r begge tsarer. M en m ak tk am p en var ikke slutt med det. E n annen kvinne grep nå inn, nem lig Peters m or, som g rep m akten, sendte Sofia i kloster og ryddet veien for P eter, som overtok d a m oren døde i 1694. H a n b e h o ld t m akten til sin død i 1725. P eters oppvekst avvek p å m ange m å te r fra den trad isjo ­ nelle for en fyrstesønn. H a n deltok lite i jakt, rid n in g og an d re høviske gjørem ål, var ikke ofte m ed i serem onier og i hofflivet og brukte ikke mye tid p å konvensjonelle bok­ lige stu d ier. I stedet tilbrakte han ofte dagene i en lan d s­ by u te n fo r M oskva, i nærheten av byens tyske koloni der h a n aller helst syslet med m ilitærøvelser og festningsbygging. M en h a n utviklet også en intens interesse for praktiske yrker. Som 12-åring lærte h a n seg å a rb eid e som m urer, snekker, skom aker og boktrykker, og h a n skrøt senere av at han behersket åtte forskjellige h åndv erk . Av teoretiske fag var m atem atikk det som interesserte h a m mest. I d ette em net fungerte en nederlender fra d e n tyske kolonien som hans læ rer. Andre utlendinger spilte også en viktig rolle. En skotte læ rte ham g ru n n lag et for befestningskunsten, en sveitser fungerte som politisk rådgiver osv. Selv

284

Fra Ivan den grusomme til P eter den store

om det barbariske og tøylesløse er um iskjennelig i Peters senere o pptreden, m anglet ikke hans oppdragelse kulturelle innslag. D et viser seg for eksem pel i hans innsats for russisk kunst. M en h an s hovedinteresse kom til å dreie seg om den tekniske og m aterielle utvikling. E t dom inerende trekk hos P e te r var den ubendig e kraft og styrke. H a n v a r meget storvokst, over to m eter høy, sterk som få og m ed en voldsom energi i alt han foretok seg enten d e t var orgier, m assehenrettelser — der h a n ofte deltok personlig —m ilitærøvinger eller hans om fattende, m angesi­ dige reform arbeid. H an h a d d e et voldsomt tem peram ent. H a n kunne bli rasende og o p p trå d te da m ed en utrolig b ru talitet og deltok selv i b arb arisk e avstraffelser. M en ved siden av sin grusom het k u n n e h a n gi bevis for hum an itet. H a n hadde en uvanlig intelligens, var idérik og aktiv og brukte seg selv u ten reservasjoner i arbeidet for det h an oppfattet som Russlands beste.

Peter den store, alias Peter Mikhailov, som tømmermann ved skipsverftet i den nederlandske byen Zaandam i 1697. Selv om Peter nå var blitt enehersker og skulle ha nok å gjøre i sitt eget land, la 25åringen utpå en lang reise til vestlige land for å lære. I Zaandam ble han så opptatt av skipsverftene at han fikk utlånt fullt tømmermannsutstyr og arbeidet ved verftet i en hel uke til tross for at de andre arbeiderne nokså snart fikk nyss om hvem Mester Peter egentlig var. Dette bildet er et utsnitt av et portrett av tsaren, malt i Zaandam. Nå tilhører det Collection Bobrinskoy i London.

R e ise n til V est-E u rop a Peters første utenrikspolitiske m ål etter at h a n v a r kom m et til m akten, v ar å erobre Asov fra tyrkerne. D e r ville han bygge en flåtebase som skulle sikre russisk kontroll over Svartehavet. Aksjonen lyktes, m en sam tidig innså Peter at fortsatt ekspansjon på D et osm anske rikes bekostning forut­ satte sam arbeid m ed de europeiske storm aktene. I 1697 utru stet han derfor en stor sendeferd til V est-E uropa for å overtale de kristne landene til å g å sam men i et korstog m ot d e vantro. Forsøket var hensiktsløst, ettersom de viktigste europeiske m ak ter forberedte seg på styrkeprøven som delingen av d en spanske arv en ville bety. Peter m åtte derfor oppgi planene om fortsatt russisk ekspansjon sørover, og Asov gikk ta p t igjen i 1711 (se s. 303). D ette betyd d e im id­ lertid ikke at den store sendeferden til V est-E uropa ble u te n resultater. I virkeligheten hadde den kanskje m er gjennom gripende følger enn d e fleste andre slike foretak i regelen har. K ontakten m ed den tyske kolonien i M oskva h a d d e tidlig få tt Peter til å innse hvor akterutseilt R ussland var både teknisk og økonom isk. D en store sendeferden v ar en sats­ ning for å sam le kunnskaper og innsikt til det reform arbei­ d et han var fast bestem t p å å gjennom føre. P eter deltok nem lig selv p å reisen, halvt inkognito som P eter M ikhailov. U nderveis m ø tte han den polske kongen, kurfyrsten av B randenburg, den østerrikske keiseren og d en engelske

Reisen til Vest-Europa

285

kongen. M en viktigere v ar fra m an g e synsvinkler den erfaring h a n hentet seg i våpensm ier i B erlin, ved skipsverft i N ed erlan d og L ondon og ved studier i ingeniørkunst og ark itek tu r. M ed p å ferd en var også tretti unge russiske adelsm enn som nå skulle få sin utdannelse i V est-E uropa. I m otsetning til det som skjedde da Boris G odunov h a d d e gjort et lignende forsøk nesten h undre å r tidligere, v e n d te Peters u nge adelsm enn tilbake til R ussland. R eisen varte h alv an n et å r og var ikke minst et rek ru tteringsfrem støt. M inst 750 m ennesker av ulike nasjonaliteter ble an satt for å arbeide i R ussland - skipsbyggere, sjøm enn, ark itek ter og håndverkere av alle slag. D e t som Peter selv så og opplevde av det store m aterielle forspranget i vest, av den rik d o m som h a n d el og m an u fak tu rer hadde skapt, styrket h a m i hans beslutning om å endre forholdene i R ussland radikalt. E n russisk historiker h a r uttrykt d e t slik at P eter skulle sette p u n k tu m for R usslands østlige steppetilværelse og åpne døren for en tidsalder m ed vestlig, m a ritim orientering. N oen dypere fo randring av Peters egen prim itive legning førte ikke reisen til. E ieren av det huset tsaren bodde i m ens han arb eid et ved verftet i D eptford sendte en saftig regning til den engelske regjering p å ødelagte plener, knuste m ø b ­ ler, m alerier som det v a r skutt på blink m ot, og på ødelagte gulv og vegger. D a P eter kom tilbake til Moskva, h a d d e strelitsene gjort opprør, som så m ange gan g er før. P e te r slo opprøret ned m ed nådeløs b ru talitet. H ele 1200 strelitser ble h e n g t, halshugd eller rad b ru k k et, resten ble sendt til Sibir eller til an d re fjerne deler av riket. Strelitsenes m akt var b ru tt for godt. D ette betydde ikke at revoltenes tid var forbi. Peters

Denne tegningen av Peter den stores besøk ved et skipsverft er neppe så autentisk som maleriet på forrige side. Fjellene i bakgrunnen røper at tegneren verken kan ha vært i Nederland eller England.

286

Fra Ivan den grusom m e til P eter den store

Peters lange Europa-reise ble avbrutt høsten 1698, Han oppholdt seg i Wien og hadde planer om å reise videre til Italia da han fikk melding fra Moskva omatstrelitsene igjen hadde gjort opprør. Han drog straks hjem og nådde Moskva 4. september. Peters skotskfødte venn, general Patrick Gordon hadde allerede slått opprøret ned og sendt nærmere hundre strelitser i galgen. Det var ikke nok for Peter. 1200 strelitser måtte bøte med livet. Noen hang i dagevis på hjul og steile før de døde, de fleste ble hengt, andre ble halshugd. Femti bødler arbeidet dag og natt under Peters oppsyn. Tsaren red omkring på feltet. Av og til stod han av for selv å være bøddel. Det fortelles at han personlig hugget hodet av flere strelitser. I forgrunnen på dette samtidige kobberstikket blir to av Sofias hoffdamer levende begravet.

h a rd h e n d te m oderniseringspolitikk utløste ytterligere tre reisninger som alle ble d ru k n et i strøm m er av blod. D en siste fant sted i 1718, og d a var tsar P eters sønn og tronarving Aleksej innblandet. H ans byrd re d d e t ham ikke. H a n ble pisket som sine medskyldige og døde i fengselet.

R e fo r m a r b e id e t A t strelitsene ble knust, gjorde det lettere for Peter å reorganisere hæ ren. H an begynte m ed å organisere garderegim entene u n d e r utenlandske offiserer som profesjonelle avdelinger av god kvalitet. Så fortsatte h a n m ed arm éen som ble bygd p å et utskrivningssystem. D et knusende nederlaget m ot svenskene ved N arva i 1700 viste at en effektiv hær ikke kunne skapes fra den ene d ag til den annen, m en Peters en o rm e satsning p å den militære oppbygging og hans system atiske arbeid for å skape et effektivt m ilitært instru m en t begynte likevel så sm ått å bære frukter. Seieren ved Poltava i 1709 var et avgjørende frem skritt, og ved

R eform arbeidet

Peters død fantes det en fungerende russisk feltarm é som antakelig var like stor som keiserens hær og lan g t større enn de hæ rer de nordeuropeiske rivalene Preussen og Sverige k u n n e m obilisere. Peters reise til V est-E uropa ha d d e vist hvor viktig det var å åpne R ussland for økt h an d el m ed sjøm aktene, og tsaren v ar fast bestem t p å å slå opp et «vindu m ot vest», dvs. bygge en russisk h a v n ved Østersjøen. A rkhangelsk kunne ikke fylle sam m e funksjon siden den var isfri b a re cirka fire m ån ed er i året. H eller ikke d et nyerobrede Asov holdt m ål siden tyrkerne kontrollerte passasjen m ellom Svartehavet og M iddelhavet.

287

Dette utsnittet av en samtidig mosaikk viser Peter den store i slaget ved Poltava i 1709.

288

Fra Ivan den grusom m e til Peter den store

Peter den store klipper skjegget av en bojar. Utsnitt av en samtidig karikatur. Peter ville gi russerne et europeisk tilsnitt både i klesdrakt og utseende. Man skulle ikke lenger dra på smilebåndet av de russiske sendemenn i utlandet. 1år 1700 ble det ved en ukas bestemt at alle for­ nemme menn skulle være glattraket og bære vesteuropeisk klesdrakt.

V in d u e t m o t v e st A llerede i 1703, tre å r etter slaget ved N arva, og m ens den svenske hær var engasjert i de frustrerende felttogene i P olen, satte Peter i g an g arbeidet m ed den havnebyen som så ra d ik a lt skulle foran d re Russlands stilling. D en ble bygd ved N evas utløp i Finskebukta, i et o m råd e som var ero b ret fra svenskene. T il forsvar av byen bygde m an sam tidig festningen K ro n stad t p å en øy i Finskebukta. V eldige ressurser ble sam tidig satset for å bygge opp en ny orlogsflåte. A llerede etter ti å r viste den seg å være den svenske overlegen, og ved Peters død var d e n sterkere enn noen a n n e n flåte i Ø stersjøen og sikret den posisjon R ussland h a d d e skaffet seg i disse farvannene. St. Petersburg, som den nye byen ble døpt, ble bygd i et su m p o m råd e d a n n e t av Nevas delta. E n stor del av o m rå d e t ble oversvøm m et to ganger om året. T sar P e te r lot ikke d e tte influere p å hans planer. I ti å r strevde en veldig arbeidsstyrke, anslagsvis cirka 150 000 m ennesker, m ed å grav e kanaler og dreneringsdiker og m ed å slå ned p å le r for å skape et sterkt fu n d am en t for d e bygninger som skulle oppføres. A rbeiderne var svenske krigsfanger og vanlige fanger, m en hovedsakelig livegne som ble hentet fra hele det russiske rike. T itusener av dem om kom av sykdom og ved ulykker, m en arb eid et gikk sin gang i sam svar m ed p lan en e. F estningen St. P eter og St. Paul (Peter-Paul-festningen), ad m iralite tet, havnem agasiner, lagerhus, skoler, et biblio­ tek, kirker, klostre og boliger grodde opp. Peter h a d d e gitt o rd re om at husene i den nye byen skulle bygges av stein og tegl. Sam tidig forbød h an bruken av disse bygningsm ate­ rialen e i andre deler av riket og sikret på denne m åten tilg an g en på m u rere og steinhuggere til St. Petersburg. S a m tid ig gav dette den nye byen en spesiell prestisje. A llerede i 1712 ble St. Petersburg gjort til hovedstad, og P e te r flyttet dit m ed sitt hoff og sin forvaltning. M ed selvherskerens rett beordret h an senere adelsm enn, kjøp­ m e n n og håndverkere til å bosette seg i byen. D a h a n døde, h a d d e St. Petersburg ikke m indre e n n 75 000 innbyggere og v ar d e n største by i N ord-E uropa. B yggingen av St. Petersburg sym boliserte m er enn noe a n n e t tsar Peters bestrebelser p å å europeisere R ussland. Byen v a r vesterlandsk preget m ed brede gater, b ro lag te torg, steinhus osv. O g utenfor byen ble slottet P eterh o f o ppført. E n fransk arkitekt ble a n satt for å bygge terrasser, fo n ten er, parker, billedgallerier og alt annet som forbildet, V ersailles, krevde. D en sam me streben etter det europeiske

gav seg utslag p å de forskjelligste om råder. H it hørte fo rb u d m ot skjegg og tv an g sp åb u d om vesterlandsk klesdrakt. Dessuten utstedte P e ter den første russiske h å n d b o k i etikette, takt og tone. D en inneholdt n y h e te r som at d e t v ar forbudt å spytte p å gulvet og å danse i støvler. V iktigere v a r en reform av det russiske alfabet og etableringen av d en første russiske avis. N år P eter u n d er sin «store sendeferd» til V est-E u ro p a rek ru tterte hundrevis av utlendinger til tjeneste i R u sslan d , var dette b are innledningen til en politikk som han fo rtsatte i hele sin regjeringstid. F o r han var overbevist om a t d e tte var den raskeste veien til en m odernisering av R ussland og til å utvikle næringslivet. I 1703 utstedte h a n for eksem pel en proklam asjon som ble spredt over hele E uropa m ed tilbud til kyndige utlen d in g er om gode betingelser for tjeneste i Russland. N å r det gjaldt u tenrikshandelen og utenriks sjøfart, beholdt engelskm enn og nederlendere d et reelle m onopol som de allerede hadde bygd opp, og n å tok de også h å n d om utskipningen fra de baltiske statene som Peter h a d d e erobret fra svenskene.

Det skulle bli mer vesteuropeisk. Cirka 25 km vest for St. Petersburg lot Peter den store i begynnelsen av 1720-årene oppføre et praktfullt sommerpalass etter mønster fra Versailles. Han kalte det Peterhof (nå: Petrodvorets). Arkitekt var franskmannen Alexandre JeanBaptiste Le Blond, som også var ansvarlig for parkanlegget. Deler av slottet ble bygd av svenske krigs­ fanger fra Den store nordiske krig. I 1740-årene foretok tsarinaen Elisabeths favoritt-arkitekt, Bartolomeo Francesco Rastrelli, en betydelig utvidelse av anlegget. Alt ble lagt i ruiner under Annen verdenskrig, men anlegget er nå restaurert.

Tronsalen i Peterhof røper også sterk fransk påvirkning. Rytterportrettet over tronstolen forestiller Peter den stores datter, Elisabeth Petrovna, som ble tsarina i 1741. Hun utvidet Peterhof i de første år av sin regjeringstid.

S tatsd rift I sine anstrengelser for å forbedre det ytterst rudim entæ re russiske utdanningsvesen satset Peter først og fremst p å skoler som gav teknisk og praktisk utdannelse. De krav som D en store nordiske krig stilte, gjorde at tsaren lenge satset nesten b a re p å de næ ringsgrener som kunne tilgodese de militære behov - bergverk, skipsverft, våpenfabrikker og tekstilfabrikker. H er som ellers fungerte krigen som d e t dynamiske elem ent i en forsert utvikling. M en det store problem som h a n stadig m ø tte og aldri helt kunne m estre, v a r at R ussland fullstendig m anglet en borgerlig m iddelklasse som k u n n e danne selve grunnlaget for den nye økonom ien. Forsøkene på å overføre for eksempel d et nederlandske borgerlig-kapitalistiske system til Russland stra n d e t på det faktum at la n d e t m anglet en befolkningsgruppe som h a d d e forutsetninger for å fylle denne funksjon, og at landet m anglet kapital. Peter kunne heller ikke lån e kapital, dertil h a d d e den russiske stat en for usikker kredittverdighet. Følgelig m åtte d e kostnadskre-

vende investeringene finansieres ved skatter, og dette inne­ b ar igjen a t d e forskjellige m anufakturer ble drevet i statlig regi eller u n d e r statlig kontroll, så m ye m er som de hovedsakelig arbeidet for m ilitære behov. F r a og m ed 1710 ble bildet noe forandret. D a ble det g ru n n la g t en rekke virksom heter som skulle fremstille «fredelige» produkter, silke, fløyel, porselen, glass og lignende. S am tidig ble det gitt store subsidier og vidtgående privilegier for å stim ulere privat virksom het på disse om rådene. B lan t annet fikk industridrivende på sam m e m åte som godseiere anledning til å kjøpe livegne som senere ble p e rm a n en t bun d et til de industrianlegg og gruver h v o r de arbeidet. Peters økonom iske reform bestrebelser k o m b in ert m ed de påkjenninger den store krigen innebar, tv a n g fram om fat­ tende adm inistrative reform er. De første årene ble de im provisert. F o rordninger ble gitt ad hoc for å løse akutte problem er. F ørst det siste tiå r av sin regjeringstid kunne Peter gi seg i kast med systematiske, adm inistrative refor­ m er. I begynnelsen av sin regjeringstid h a d d e P eter avskaffet dum aen, d en bojarforsam ling som bestod av høyere adels­ m enn og h v o r m edlem skapet gikk i arv. Forsam lingen h ad d e ofte sk ap t problem er for tidligere tsarers m aktutøvel­ se. I 1711 o p p rettet Peter i stedet et senat som bestod av en rådgivende forsam ling av høyere em betsm enn. Deres o p p ­ gave var å føre tilsyn m ed finans- og rettsvesenet. D et kom pliserte og tungrodde byråkratiske system som tidligere h ad d e hersket, ble avskaffet, og som erstatn in g for de m ange forskjelligartede organer opprettet Peter n i kollegier m ed klart definerte oppgaver. D en avanserte og effektive svens­ ke sentralforvaltning gjorde delvis tjeneste som m ønster, og svenske krigsfanger forekom også som m ed lem m er av disse kollegiene. V id ere ble lan d e t inndelt i tolv guvernem enter, og byene fikk en forvaltning etter tysk m ønster. N år det g jald t rikets finansforvaltning, hentet Peter forbildet til sin viktigste reform fra F ran k rik e. D et gjaldt innføringen av en direkte skatt for alle m e n n bortsett fra adelsm enn og prester. S k atten fikk m eget sto r betydning og kom til å representere h alv p a rte n av rikets inntekter. N å r det gjaldt innkrevningen, beholdt m an et tidligere system som gjorde h v e rt lokalom råde kollektivt ansvarlig for at skatten ble b etalt. G odseierne ble ansvarlige for at det ble betalt skatt som tilsvarte d et fastlagte a n ta ll livegne, og ettersom d e tte tallet ble revidert bare h v e rt tjuende år, ble hver godseier, likesom hver kom m une, o p p sa tt på at tallet

292

Fra Ivan den grusom m e til Peter den store

En soldat i Peter den stores garde. Samtidig tegning. Både våpen og uniformer ble i den første tiden kjøpt fra Vest-Europa. Men i løpet av kort tid fikk tsaren etablert egne tekstilog våpenfabrikker som forsynte hans arméer. At soldaten her støtter sin håndmorter på en hellebard tyder på at han tilhører Peter den stores garde. Hellebarden gikk av bruk som krigsvåpen på 1500-tallet, men bie brukt av fyrstenes gardeavdelinger under vakttjeneste.

på skattebetalere ikke gikk ned i m ellom tiden. Til tross for bru tale straffer og en hel hæ r av skattekontrollører, fortsatte den tradisjonelle korrupsjonen å være u tb red t. D et ble beregnet a t av h u n d re ru b le r som ble b e ta lt av de sk a tte ­ pliktige, n å d d e bare cirk a tretti ru b ler fram til tsarens skattkam m er. P eter tok sikte p å å skape —på tradisjonell grun n — en enevoldsstat der sam funnet var gjennom organisert og h v o r tjeneste v a r en plikt. D e livegne bøndene pliktet å b e ta le skatt, være rekrutteringsgrunnlag for hæ ren og ved sitt arbeid og sine avgifter å gi godseierne deres inntekter. G odseierne p å sin side skulle være pliktige til å tjene tsaren i forvaltningen og hæ ren. V ed et edikt i 1732 fastsatte P e te r en ran g o rd n in g m ed fjorten militære og like m ange sivile grader. E n avgjørende rolle spilte plassen i det statlige tjenestehierarki, og system et var derfor et redskap til å få d e t jordeiende aristokrati in n i statstjenesten. Sam tidig ble retten til å eie livegne og til å slippe den direkte skatt u tv id e t til å o m fatte de åtte høyeste sivile og alle m ilitære klasser.

M o d e rn iser in g m e d v o ld M ens de privilegertes vilkår ble forbedret p å forskjellige m åter og deres antall vokste, ble de livegne bøndene presset ned i stadig større elendighet. Til sjuende og sist var d et d e som m å tte bære Peters m ilitæ re og byråkratiske a p p a ra t. I tillegg m å tte de finne seg i å bli u tn y ttet p å det aller verste ved byggingen av den ny e hovedstaden, ved oppbyggingen av m a rin e n og ved bygging av k an aler og veier. D e n begrensede frihet som endel bønder h ittil hadde greid å beholde, forsvant nesten helt, og de livegnes kår ble for frem tiden Russlands dom inerende sam funnsspørsm ål. Peters grep om det russiske sam funn om fattet også d e n ortodokse kirke. P a tria rk e n i M oskva h a d d e en stilling som gav h a m for stor a u to rite t til at det passet tsaren, og h a n erstattet patriark en m ed D en hellige synode, et styre som bestod av de fremste biskopene og en rekke andre prester. K irken ble bundet til staten, og denne bindingen skulle kom m e til å vare helt til tsardøm m et falt to h u n d re å r senere. Peters m ange reform er p å nær sagt alle o m råd er av sam funnslivet ble gjennom ført med en voldsom og fullsten­ dig hensynsløs kraft. H v a de førte til i praksis, hvilken b etyd ning de hadde og hvor om fattende konsekvenser de fikk, er spørsm ål som lenge har vært diskutert og h v o r

oppfatningene står mot hverandre. Seksten å r etter Peters død, 1741, skrev en engelsk observatør fra St. Petersburg: «T il tross for d e veldige anstrengelser som er g jo rt for å utvikle d et russiske sam fu n n til dets n åv æ ren d e nivå, kan jeg frem deles ikke o ppfatte det som a n n e t enn en p rim itiv m odell for noe som det gjenstår å skape, en m odell d e r d e ulike d elen e v erk en passer sam m en, slu tter seg til h v eran d re eller henger o rd e n tlig sam m en.»

E n russisk historiker har form ulert Peters p roblem er på følgende m åte: « E n intens reform vilje og en like fast tro p å et en ev eld ig styre var P eters to h e n d e r. U lykkeligvis lam m et d en en e h å n d e n den an d re.»

E n annen h a r sam m enfattet hans innsats i m er positive form uleringer: « H a n innførte europeisk teknologi og teknisk u td a n n e lse , stim u­ lerte op p b y g g in g en av basisindustriene, skapte en m o d e rn e hær og flåte og gjorde d e t teokratiske m o n a rk i til en sekulær enevoldsstat.»

M ye av det P e te r utrettet, v a r ikke helt nytt. E n begynnelse fantes allerede, m en det var i hans tid at d e t som var i sin vorden, ble effektivt og gav resultater. S am tid ig er det ubestridelig a t m ye av det h a n skapte-, det som m er hadde karak ter av europeisk fasade, i lang tid b are h a d d e m argi­ n al betydning. M e n det som står uim otsagt, er a t Russlands situasjon ble grunnleggende forandret i d et kvartsekel av reform er og krig som bærer Peters stempel. E robringene h ad d e åp n et v in d u et m ot vest, og Russland ble en europeisk m akt. U tenrikshandelen ble firedoblet, industriens m ang­ fold og produksjon økte sterkt. Prisen h ad d e væ rt høy, m en

St. Petersburg tegnet av en svensk krigsfange, oberstløytnant Paul Bethun, i 1714, to år etter at byen ble rikets hovedstad. Det var da gått elleve år siden Peter den store hadde begynt anlegget av St. Petersburg. M idt ute i Neva ligger St. PeterPaul-festningen som Peter la grunnsteinen til 29. juni 1703. På Vasilijøya like vest for den ligger tsarens palass (B). Rett overfor det, på denne siden av kanalen, bie Vinterpalasset oppført 1754-64.

294

Fra Ivan den g rusom m e til Peter den store

Peters reform er påskyndte uten tvil den russiske utv ik lin g i m eget høy grad. Selv om det eksisterte et føydalt sam fu n n i R ussland lenge etter P eter den stores død, ville utviklingen i R ussland h a gått påtag elig mye langsom m ere enn i resten av E u ro p a uten reform bestrebelsene i hans tid. O g om b etydningen av hans utenrikspolitiske suksess, rå d e r det ingen uenighet.

Motstående side: «Konung Carl den XII Sålunda Kladder enår Han Gjorde Sitt Fålttåg A:1700.» Maleri (noe beskåret) av hoffmaleren David von Krafft på Gripsholm slott. Karl 12. etterfulgte sin far Karl 11. som konge i april 1697, et par måneder før sin 15-årsdag. Det startet med formynderregjering, men allerede etter vel et halvår ble han erklært myndig. I sin klassiske karolinske u n ifo rm -slik Krafft har skildret ham i dette portrettet - ledet 18-åringen i august 1700 sine styrker under landgangen ved Humlebæk på Sjælland, og i november samme år slo han Peter den store ved Narva.

D en s to r e n o r d isk e k r ig T sar Peters store sendeferd til V est-E uropa ble som n e v n t mislykket p å ett p u n k t. H a n greide ikke å vinne støtte for fortsatt k am p m ot tyrkerne. De sentraleuropeiske og vest­ europeiske m edlem m er av den såkalte «hellige liga» ville sp are sine ressurser til den styrkeprøven som forestod i forbindelse m ed den spanske arven. V ed freden i K arlo w itz i 1699 nøyde de seg også m ed å sikre endel av de gevinster de til d a h a d d e skaffet seg. Fortsatt russisk ekspansjon sørover var altså ikke å tenke på, og i stedet vendte P e ter sin interesse m ot nordvest, m ot Østersjøen og det lokkende «vinduet m ot vest». I Sverige var K a rl 11. død sam me å r som Peter la u t p å sin første reise til V est-E uropa, og ble etterfulgt av d en b a re 15-årige K a rl 12. D et ene u å r etter det andre i begynnelsen av 1690-årene h ad d e u tsa tt landet for store påkjenninger. K arl 11 .s m ilitære og finansielle oppbyggingsarbeid h a d d e riktignok skapt m ulig h eter for en m aksim al m obilisering av rikets ressurser, m en de v ar likevel begrenset i forhold til de veldige oppgaver som forelå —å forsvare et vidstrakt, ty n t befolket og økonom isk svakt im perium m ot nab o er som tørstet e tter hevn og revisjoner. S am m e å r som K a rl 12. besteg tronen i Sverige, ble den saksiske kurfyrsten A ugust valgt til polsk konge. De polsksvenske forbindelser h a d d e vært forholdsvis gode siden Jo h a n Sobieskis tid, m en for August frem stod L ivland, det gam le stridens eple, som et meget attrak tiv t m ål. P å vei tilbake fra V est-E u ro p a hadde tsar P eter m øtt A ugust, og de h a d d e lagt sine angrepsplaner. D en unge danske k o n ­ gen, F re d rik 4., som kom på tronen i 1699, sluttet seg til dem . I d en nye m aktkom binasjonen så h a n en m ulighet til å virkeliggjøre de danske revansjdrøm m er, som fortsatt v ar levende, og sam tidig gjøre opp m ed h ertugen av H olsteinG o tto rp , som ble støttet av Sverige. I fe b ru a r 1700 in v ad erte saksiske tro p p er L ivland u te n forutgående krigserklæring. H ensikten v ar å ta R ig a ved et

296

Fra Ivan den grusom m e til P eter den store

overraskende angrep. M en d er v ar forsvarsanleggene i den aller beste stand. A ngrepet slo feil, og da den svenske - eller snarere finske —arm é rykket fram i ilmarsj, flyktet sakserne. I m ellom tiden gikk danskene til angrep p å HolsteinG ottorp. Sjøm aktene, som av hensyn til sin handel ikke ønsket noen forandring i den svensk-danske m aktbalansen, støttet im idlertid Sverige og gjorde det m ulig for K arl 12. å gjøre landstigning p å Sjælland. Danskene ble derfor raskt tvunget til å slutte fred. V ilkårene var status quo og en forpliktelse fra dansk side til ikke å gripe inn i krigen igjen. O m dette løftet ble holdt, avhang naturligvis helt og holdent av krigens gang.

Svensk artilleri i funksjon under Den store nordiske krig. Dette bildet er en detalj av et kart over slaget ved Gadebusch i MecklenburgSchwerin 20. desember 1712.

D et r u s s is k e tilb a k e sla g e t I septem ber, like etter at den dansk-svenske fredsavtalen var undertegnet, gikk tsar P eter til aksjon. H a n gikk over grensen i den sm ale korridoren som forbandt E stland m ed In g e rm a n la n d og begynte å beleire N arva, h v o r festnings­ verkene v ar i dårlig forfatning. Peter hadde en hæ r på hele 40 000 m an n , ledet av de beste av hans utenlandske offiserer, og m ed hele det nye russiske artilleri. T il tross for at d et var sent p å året, innskipet K a rl 12. seg m ed sin hær og gikk i land m ed 10 000 m an n ved P ernau (P arn u ) i Estland. T ro p p en e begynte øyeblikkelig m arsjen m ot N arv a, en sju dagers m arsj i regn og kulde, gjennom tra k te r herjet av krigen, og m ed altfor lite proviant. Å angripe en fire ganger så sterk fiende i en befestet leir etter en slik forsert og u tm a tte n d e m arsj, var m ildt sagt et vågespill. M en den 18årige kongen viste her noe av den sam me spillernatu r som farfaren ved toget over Lillebælt (se s. 301), og nettopp det at angrepet v ar så urim elig djervt —kom binert m ed et uvær som drev sludd og regn i øynene p å forsvarerne —førte til en total seier. D en russiske a rm é opphørte praktisk talt å eksistere. A ntallet falne og druknede u n d er fluktforsøket over N eva v ar kanskje like stort som hele den svenske arm é. A ntallet fanger v ar faktisk større, og derfor ble alle, bortsett fra offiserene, sluppet fri. D en lysende seieren fikk store konsekvenser. D en endret m ed ett slag den militære situasjon i N o rd -E u ro p a, og Peter m åtte skyve sine offensive p lan e r u t i frem tiden. For K arl 12. later den til å h a h a tt en dobbel funksjon. H a n ble så fascinert av krigerhåndverket at det preget h a m hele livet, og h an fikk dessuten en negativ oppfatning av de russiske troppenes m ilitæ re styrke, noe som senere skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Peter p å sin side lærte at en arm é ikke i

første rekke er et spørsmål om antall soldater, m en om kvalitet, og h a n brukte årene som fulgte, til en omhyggelig trening av de nye avdelinger som ble opprettet. Seieren ved N a rv a førte til at E u ro p a rettet sin oppm erk­ som het m ot K a rl 12. og Sverige, spesielt fordi det trakk sam m en til den avgjørende styrkeprøve m ellom Frankrike og dets m otstandere om den veldige spanske arven. Begge p a rte r h ad d e selvsagt interesse av å trekke Sverige inn på sin side i kam pen. K a rl 12. lyttet ikke til lokketonene, for ham fantes det m er nærliggende problem er. H istorikerne h a r ført en intens debatt om utviklingen etter slaget ved N arva, spesielt om svenskekongens handle­ m åte. Lenge gjaldt m eningsforskjellene det tem m elig ufru k tb are spørsm ålet om hvilken linje m an «burde» ha valgt. Senere h a r problem et væ rt å klarlegge h v a K arl 12. tok sikte på og hvilke m otiver h a n hadde for sine handlin­ ger. Som i så m ange andre tilfeller angående denne unge m onarken, er d ette vanskelig å fastslå. H an v a r ytterst taus om sine p lan er, og det hviler ofte noe gåtefullt over hans handlinger. D et som fascinerer, er ikke bare d e t dram atiske handlingsforløpet, at den svenske storm akten g å r under og at R ussland trer fram som N ord-E uropas dom inerende m akt, m en også K arl 12.s personlighet. D en v a r så gåtefull

Peter den stores styrker beleirer den svenske festningen Ndteborg ved Nevas utløp av Ladoga i 1702. Utsnitt av et samtidig russisk kobberstikk. Festningen ble anlagt av republikken Novgorod i 1323. Svenskene erobret den i 1348 og kalte den Ndteborg. I århundrene som fulgte, var den stadig omstridt, men i 1702 erobret Peter den store den for godt. Det russiske artilleri i forgrunnen av bildet har satt fest­ ningen i brann. Etter erobringen kalte Peter festningen Schlusselburg for å betegne at den var «nøkkelen» til Østersjøen. Festningen og byen omkring spilte også en avgjørende rolle i kampen om Leningrad i 1941 -4 3 . I dag heter byen Petrokrepost.

298

Fra Ivan den grusom m e til Peter den sto re

og e g e n a rte t at «K arl 12. er den eneste b lan t svensker som i egentlig forstand er kom m et til å tilh ø re det verdenshistoriske typegalleri», for å sitere den svenske historikeren In g ­ var A ndersson, som fortsetter: « H a n e r aldeles unik, i sin religiøse tro p å s itt kongedøm m e og sitt kall, i sin m oralske d ogm atism e, i sin u tp re g e d e m a tem a tisk logiske sjakkspillerbegavelse, i sin g åtefu lle taushet som e tterlo t endog h a n s diplom atiske m ed arb eid ere og h an s u n d e ra n fø re re i den d y p e s te uvisshet o m h a n s innerste h en sik ter, i sin h u til krigen, like d o m in e re n d e som faren s for det h em m elig e. H ans soldatm essige re ttlin je th e t u te lu k k e t dog ikke a t h a n kunne b ru k e sin b e rø m te o rd h o ld en h et og ubøyelighet so m virksom m e d ip lo m a ti­ ske m id le r.»

Den 9. ju li forserte Karl 12.s armé den brede elven Diina (Daugava) ved Riga og gikk inn i Kurland, som ble besatt. En av Karl 12.s offiserer, generalmajor Carl Magnus Stuart, har laget denne tegningen av seg selv i spissen for sine menn etter den risikable transporten over Diina.

Av d e alternativer som bød seg fram , valgte K a rl 12. å vende seg m ot August 2. for å søke en avgjørelse. H a n gikk over D iin a og splittet den saksiske a rm é som h ad d e g å tt i stilling der. På denne tiden fantes d e t fremdeles en svensk slagplan som innebar et angrep m ot russerne, nærm est m ed sikte p å å erobre Pskov. M an h a r m en t at det v a r et skjebnesvangert feilgrep av K arl 12. å ikke holde fast ved denne p la n e n i stedet for å gå inn i P olen. N år p lan en e ble fo ran d re t, har m an forklart dette m ed a t angrepet m o t den saksiske hæ r i forbindelse med D iina-overgangen v a r p la n ­ lagt som et tilintetgjørende slag fra d e n svenske ledelsens side. D e tte mislyktes, og så valgte K a r l 12. å forfølge de vikende saksiske styrkene inn i P olen for å frem tvinge en avgjørelse. Denne tolkning henger sam m en med en u h isto ­ risk b ru k av 1800-tallets militære d o k trin e r i forbindelse m ed e ld re tiders krigføring. In n m arsjen i Polen skyldtes ikke a t p lan e n om et tilintetgjørende slag hadde slått feil det er en senere tids konstruksjon —d e n skyldtes den polske republikkens holdning. A u g u st førte krig som kurfyrste av Sachsen, ikke som polsk konge. D enne distinksjon b ru k te n å de polske stor­ m en n en e og krevde m e d den som g ru n n la g at ingen svenske tro p p e r m åtte krysse Polens grenser. M e n sam tidig dispo­ nerte A u g u st det polske om rådet til å sam le sine krefter og lade o p p p å ny. For K a rl 12. var ikke situasjonen ak sep ta­ bel. H a n erklærte at h a n forbeholdt seg retten til å forfølge sin fien d e uansett h v o r h an søkte beskyttelse, og k rev d e at A ugust m åtte avsettes som konge dersom Sverige skulle respektere Polens nøytralitet. Å a n g rip e Russland m ens de saksiske troppene v a r in tak t i Polen, an så han for um ulig. E tter a t K u rlan d v a r besatt, gikk m arsjen derfor in n på polsk o m råd e. (K art n r. 88 i Historisk atlas viser K a rl 12.s felttog 1700—18.)

Russisk offensiv

D ette førte naturligvis til a t den polske adelsrepublikken sluttet o p p o m sin nom inelle konge i k a m p e n m ot in n tre n ­ gerne. U n d e r kam pene i Polen i årene som fulgte, vant de svenske v å p e n lysende seirer. V ed Kliszow—17 0 2 - ble b åde Augusts saksiske hær og d e n polske krones a rm é knust i ett enkelt slag, d er særlig den karolinske kavaleriteknikk feiret trium fer. D e n innebar a n g rep i galopp i te tt sluttet form a­ sjon, «støvel ved støvel», m ed blanke våp en , en taktikk som gav en e n o rm støtkraft. M e n K arl 12. m å tte gjøre sam m e erfaring som farfaren K a rl 10. Gustav en g a n g hadde gjort: E tt var å v in n e et feltslag, noe annet å v in ne krigen. Først i 1704 n å d d e h a n sitt m ål, og få August av satt som polsk konge og erstattet m ed sin egen k a n d id a t, den polske storm annen Stanislav Leszczynski. M en krigens polske fase var ikke over m ed dette. D et finnes ulike oppfatninger om årsaken til a t K arl 12. ble værende så lenge i Polen. G runnen v a r trolig dels d e t uklare forholdet til Preussen, dels det fak tu m at riktignok var August av satt som polsk konge, m en h a n var beredt til å fortsette k a m p e n m ed basis i sitt rike kurfyrstedøm m e. I 1706 gikk im id lertid K arl 12. inn i Sachsen og frem tvang freden i A ltra n stå d t sam m e år. De m å n e d e r den svenske arm é opp h o ld t seg i Sachsen, stod K arl 12.s stjerne i senit. De svenske m ilitæ re prestasjo­ ner h ad d e g jo rt sterkt inntrykk, og i D en spanske arvefølgekrig, som n å var kom m et i gang, var begge p arter ivrige etter om m u lig å få ham m ed på sin side i k am p en . E t m eget kjent forsøk i denne retn in g ble gjort av in g en ringere enn den engelske feltherren, hertugen av M a rlb o ro u g h , som besøkte svenskekongen i h an s feltleir. M e n K a rl 12. h ad d e andre p lan e r og brøt opp m o t øst i 1707.

R u ssisk o ffe n siv K arl 12. h a d d e satset alt p å oppgjøret m e d August 2., og dette h a d d e fått katastrofale følger for utviklingen på an d re fronter, i første rekke i østersjøprovinsene. D e n helt dom ine­ rende del av den svensk-finske arm é v a r b undet opp i felttoget i P olen og bare svake styrker v a r la tt tilbake for å verge F in la n d og de baltiske provinsene. E tte r nederlaget ved N arv a h a d d e Peter um iddelbart g å tt i gang m ed å reorganisere d en russiske arm é, og han fikk senere ubegren­ sede m u lig h eter til å tren e den i begrensede oppgaver, i erobringen av sted etter sted, om råde e tte r om råde fra de svake svenske forsvarsstyrkene. I 1703 ble Nyenskans ved utløpet av N e v a erobret, og byggingen av St. Petersburg ble

299

Stanislav 1. Leszczynski (16771766). Utsnitt av et maleri av den franske kunstneren Carle (Charles André) van Loo fra slutten av 1720årene, nå i Versailles. Stanislav var av adelig, opprinnelig tsjekkisk, slekt og ble voivod av Posen etter sin far. Han var 28 år gammel da Karl 12. i 1704 plasserte ham på den polske trone. Men etter Karis nederlag ved Poltava fem år senere, måtte Stanislav flykte til Sverige. Derfra begav han seg av sted mot Tyrkia for å oppsøke Karl 12., men ble tatt til fange, og i ett år satt han fengslet i Bender (1 7 1 3 -1 4 ). Karl 12. overlot ham ledelsen av Zweibrucken, men etter Karis fall på Fredriksten, måtte Stanislav igjen flykte, denne gang til Frankrike. Der ble han pent behand­ let, ikke minst etter at hans datter, Maria, var blitt Ludvig 15.s dronning i 1725.

300

Fra Ivan den grusom m e til Peter den store

om gående satt i gang. N a rv a falt året etter, og sam m e å r som K a rl 12. fikk i stan d freden i A ltran ståd t, stod russerne utenfor V iborg i K a relen . De o m råd er som ble ta tt i F inland, i In g erm a n la n d , Estland og L ivland, ble system a­ tisk herjet. Befolkningen ble m yrdet i ho p etall eller sen d t i slaveri. M ønsteret skulle gjentas u n d e r hele «den store ufreden» og etterlot en d y p bitterhet m ot Sverige i F in lan d , en b itte rh e t som b u n n e t i følelsen av a t svenskekongen hadde sviktet den riksdel som hadde b ety d d så m ye for oppbyggingen av d et svenske storm aktsveldet og som hadde levert soldater til en viktig del av hans hær. F in la n d m åtte kjem pe sin ulike k am p alene. I 1710 falt V iborg, i 1713—14 ble hele F in la n d erobret fram til U leelva. I østersjøprovinsene falt R ig a, Pernau, R ev al og K eksholm , og de baltiske provinsene ble besatt. D a K a rl 12. brøt o p p fra Sachsen i 1707, var det allm en t ventet a t h a n ville u n n sette de betrengte østersjøprovinsene og F in lan d . Den svenske kongen h a d d e im idlertid m er vidtflyvende planer: F la n ville løse østproblem et som en gordisk k n u te ved en m arsj til Moskva. M a n kan si at h a n m ente å bruke den sam m e m etode overfor Peter som d e n som h a d d e vist seg så vellykket overfor August. M e n forutsetningene var h elt annerledes. D en a rm é K arl 12. førte østover i 1707 og som året e tte r brøt inn over den russiske grense, var p å cirka 40 000 m a n n . Den v a r velutrustet, i god form og et krigsinstrum ent som savnet sidestykke i sam tid en , både n år d et gjaldt disiplin og kam pm oral. På det siste o m råde spilte kongen selv en viktig rolle. H istorikeren In g v a r Andersson skildrer ham slik: «I sin en k le b lå uniform , m e d høye ry tterstø v ler og en u fattelig iver red h a n i spissen for sine tro p p er, u te n p a ry k k og p ynt, s tra m og o rd k n a p p . . . H a n sk å n e t ald ri sin egen p erso n . H a n førte selv det sa m m e enkle og farlige liv som den ringeste knekt.»

H æ ren atskilte seg også i en forstand fra de arm éer som hadde h ju lp et til å bygge opp det svenske storm aktsveldet i T rettiårskrigen, nem lig ved at m annskapene for den a lt overveiende del var svensker og finner. M ilitæ rt var d e tte sikkert en fordel, m en d e n katastrofe som skulle kom m e til å ram m e arm éen, ble desto m er ødeleggende for det folkefattige lan d et. K a rl 12. etterlot en m in d re styrke i Polen til støtte for den nye kongen Stanislav Leszczynski og drog så u t p å d e russiske viddene m ed M oskva som m ål. H an s tropper ble im idlertid m øtt av russerne m ed den sam m e taktikk som

de b ru k te m ot N ap o leo n hundre å r senere. System atisk herjet russerne sitt eget land for å berøve fienden forsyningsm ulighetene. M eto d en var i all sin b ru talite t effektiv, særlig fordi russerne greide å hindre at de store forråd som skulle føres fra Livland til d e n svenske arm éen, nådde fram . K a rl 12. ble tvunget til å bøye av m ot sør, m o t Severia, for å finne p ro v ian t og for til hæ ren. Også h er kom russerne h a m i forkjøpet og la lan d et øde. E nda en gang ble svenskene tv u n g et til å legge om m arsjruten, n å m ot U k ra in a , der m an regnet m ed å få støtte fra opprørske kosakker led et av h e tm an e n Ivan M a ze p a. D et siste ble mislykket, ettersom tsar P eter nok en g an g var raskere. D en svenske hæ ren m åtte altså gå i v in terk v arter på et sted som lå langt fra den opprinnelige m arsjruten. O g her skjedde det noe som i realiteten ødela seiersm ulighetene i d et vågespill kongen h a d d e gitt seg inn i. E t h alv t årh u n d re tidligere h a d d e en eksepsjonelt kald vin ter å p n et veien over Lillebælt for K arl G ustav. For sønnesønnen derim ot ble kulden en katastrofe. «Vi m å våge m ens vi h ar lykken m ed oss,» sa K a rl ved en anledning. M en h a n hadde ikke lenger lykken m ed seg. V in te re n

Karolinsk kavaleri går til angrep ved Gadebusch i MecklenburgSchwerin 20. desember 1712. Detajl fra et kart over slaget. En dansk troppestyrke på 10 000 mann var rykket inn i Mecklenburg, og den svenske armé under kommando av Magnus Stenbock marsjerte i hast mot den for å forhindre at de russisk/saksiske tropper skulle rekke å forene seg med danskene. Bare åtte saksiske rytteravdelinger var nådd fram da slaget tok til ved Gadebusch i regn og sludd. Først og fremst takket være sitt artilleri (se s. 296) seiret svenskene, men de var så utmattet at de ikke orket å forfølge fienden. Danskene mistet 5000 mann, hvorav 3000 fanger, resten drepte, og alt sitt artilleri. Cirka 1700 svensker lå igjen på slag­ marken. Karl 12. var på denne tiden engasjert i Tyrkia.

Fra slaget ved Poltava 28. juni 1709. Utsnitt av et kobberstikk av Charles Simmoneau etter et maleri av Pierre Denis Martin d.y. Karl 12. begynte beleiringen av Poltava på for­ sommeren 1709 og i juni kom Peter den store med 40 000 mann. 28. juni gikk den svenske arméen, som nå bestod av litt over 20 000 mann, til angrep. Karl 12. hadde fått et skuddsår i venstre fot og måtte overlate kommandoen til Carl Gustaf Rehnskiold. Slaget ble et dundrende nederlag for dé svenske styrker. Karl 12. flyktet til Bender og cirka 17 000 mann måtte overgi seg til russerne ved Perevolotjna to dager senere. Peter den store, som sees på hesten i sentrum av bildet, skal ha sagt: «Nå først ligger med Guds hjelp St. Petersburgs grunnvoll fast.»

1708—09 ble d en strengeste i m an n s m inne i store deler av E u ro p a. På de russiske steppene forfrøs svenske soldater seg i m engder. H u n d rev is døde og tusenvis ble invalidisert av frostskadene. D e t var en sliten og sterkt m e d ta tt hær som m ø tte våren 1709. D en unnsetning K arl had d e h å p e t på fra Polen, uteble, og kongens forsøk p å å knytte forbindelsen m ed russernes tradisjonelle fiender i sør, ta rta re r og tyrker, gav ingen synlige resultater. Situasjonen v a r desperat for den reduserte hæren. Da K a rl 12. på forsom m eren gikk til beleiring av d e n russiske festningen P o ltav a ikke langt fra elva V orsklas utløp i D nepr, var hensikten sannsynligvis å forsøke å trekke den russiske feltarm éen dit og få i sta n d et avgjørende feltslag. H vis dette var m ålet, så ble d et n å d d , men avgjørelsen ble ikke som ventet. D en russiske hæ ren på 45 000 m a n n var av en helt annen kvalitet enn d en som ble tilintetg jo rt ved N arv a. U tfallet ble et blodig svensk nederlag og hele den svenske hær kapitulerte, etter a t kongen selv først hadde g å tt over D n e p r m ed et tusentalls m ann.

E n sto r m a k ts fa ll N yheten om katastrofen ved P oltava gjenopplivet angrepsforb u n d et av 1700. Fredrik 4. av D an m ark -N o rg e grep på ny til våpen, m en etter landgangen i Skåne ble d e n danske hæ r beseiret ved H elsingborg i 1710. A ugust, som n å greide å ta tilbake Polen, fikk følge av nye fiender av Sverige Preussen, som n å endelig så en gunstig anledning til å skaffe seg det svenske P om m ern, og H annover, som ble lokket av de svenske besittelser B rem en-V erden. I 1711 begynte angrepene m ot P om m ern og Brem en. K arl 12. h a d d e etter nederlaget ved P oltava flyktet til Bender ved D n estr som v a r p å tyrkernes hender, og d rø m te der om et kom binert an g rep fra D et osm anske rike og fra P om m ern re tte t mot Polen. F o ru ten a t tyrkerne m åtte være villig til å g å til krig m ot R ussland, forutsatte dette en svensk hær i P om m ern. V ed enorm e anstrengelser ble d et satt opp en a rm é i Sverige u n d e r k o m m an d o av M agnus Stenbock. H ø sten 1712 ble d en ført over til P om m ern. D en danske flåte u n d e r Ulrik C hristian G yldenløve tilintetgjorde im idlertid d e n eskadre som skulle frakte proviant til hæ ren, og alle p la n e r om et felttog m ot Polen m åtte oppgis. Stenbock ble v å re n 1713 tvunget til å kapitulere m ed hele sin hær i d e n holsteingottorpske festningen T ønning. K a rl 12. som h a d d e begitt seg sørover til T y rk ia m ed en liten kavaleriavdeling, ble m o tta tt som sultanens gjest, og gikk øyeblikkelig i gang for å få til et svensk-tyrkisk sam­ arbeid m ot russerne. Til å begynne m ed h a d d e h a n lykken m ed seg, m en ved freden som ble in n g ått etter k a m p e n e ved elva P ru t i 1711, greide Peter å få i stand en russisk-tyrkisk fred som kostet h a m festningen Asov, den h an h a d d e erob­ ret i 1696. N ye anstrengelser fra K a rl 12.s side gav ingen resultater av betydning. I stedet kom h an i et m otsetnings­ forhold til sine v erter, og ble sultanens fange. K rig en s s lu ttfa s e 11715 var K a rl 12. tilbake i Sverige. D a W ism ar k apituler­ te i 1716, gikk Sveriges siste støttepunkt i T y sk lan d tapt. H olstein-G ottorp v ar blitt besatt av danskene. Ø stersjøprovinsene var p å russiske hender, og etter n ed erlag et ved Storkyro i 1714 h a d d e svenskene rø m t hele F in la n d bortsett fra O sterbotten. D en russiske skjærgårdsflåten som Peter h a d d e bygd opp, h ad d e også begynt å vise sin b ety d n in g og h a d d e b lan t a n n e t bren t U m eå. D en krigstrette og u tm atted e svenske storm akt —som ikke lenger svarte til denne betegnelsen og som aldri h a d d e hatt

Krigens sluttfase

ressurser til å leve opp til d et dette in n e b a r - var kom m et i en desperat stilling. I og m ed at de baltiske provinser nå var u n d er russisk kontroll, avtok sjøm aktenes interesser av å støtte Sverige. R iktignok så de ikke russisk dom inans i Ø stersjøen som en ønskelig utvikling, m e n de tilpasset seg raskt til forholdene slik de var. Det de først og fremst tok sikte på, v a r im idlertid å få i stand m egling for å u n n g å at R ussland fikk en hegem onistilling. D et svenske rådet v ar innstilt p å å u tn y tte disse m uligheter, noe som også in n eb ar a t m an fulgte opp tradisjonene fra B engt O xenstiernas dager. M e n for K arl 12. betydde slike overveielser tem m e­ lig lite. D et eneste lyspunkt fra svensk synsvinkel var de m otset­ ningene som begynte å kom m e for en dag de allierte imellom. A ugust 2. kjente seg truet av d e n russiske ekspan­ sjonen vestover og tsar Peters m er og m er aktive politikk i T yskland, ikke minst hans tilnærm ing til Preussen. S am ti­ dig skjedde det en forandring av det europeiske internasjo­ nale system etter freden i U trecht i 1713. De svenske forsøkene p å å utnytte d en nye situasjonen ble ledet av holsteineren Georg H ein rich von G ortz, som ble K arl 12.s høyt b etro d d e minister. G o rtz ’ politikk gikk u t på å spille u t m ot h v e ra n d re på den ene siden E n g la n d -H a n n o v e r og p å den an d re siden Russlands interesser. D et vidløftige og eventyrlige problem inneholdt m ange in trik ate situasjoner m ed stadig vekslende bestem melser, m en i 1718 så det u t til å gi resultater. D a forelå et utkast til en av tale m ed R uss­ land, og d e n ble godkjent av tsar Peter. A vtalen gikk u t p å at Sverige skulle avstå østersjø-provinsene til Russland og dessuten K eksholm og V iborg. Som kom pensasjon skulle svenskene få erobre Norge fra D anm ark, og tsar Peter lovet i så fall russisk støtte i tilfelle en tredje m a k t grep inn p å D anm arks side. Dessuten forpliktet R ussland seg til å m edvirke til a t Stanislav Leszczynski ble gjeninnsatt p å den polske trone. M ed tan k e p å Sveriges u tm atted e stilling og den faktiske militære situasjon m åtte avtaleutkastet naturligvis b e tra k ­ tes som positivt fra svensk synsvinkel. K a rl 12. hadde en annen oppfatning. Å gi fra seg territo riu m som h a d d e inngått i d e t svenske velde h a n hadde o v e rta tt etter sin far, å akseptere ta p i en «rettferdig krig», d e t var utenkelig. Dessuten h å p e t han at Sverige på egen h å n d skulle kunne erobre N orge. T il tross for landets u ta rm e d e tilstand, som var blitt forverret ved en forferdelig pest n o en år tidligere, greide h a n ved totalm obilisering av de gjenvæ rende ressur-

305

Motstående side: August 2. av Polen mottas av Fredrik Vilhelm 1 .s dronning, Sofia Dorothea, i Berlin etter at August igjen var blitt konge i Polen (1717). Utsnitt av et sam­ tidig maleri av den franske kunstneren Antoine Pesne, som var hoffmaler i Berlin. August 2., den sterke (1 6 7 0 -1 7 3 3 ), som var fetter både av Karl 12. og Fredrik 4. av Danmark-Norge, var fra 1694 kurfyrste av Sachsen under navnet Fredrik August 1. Tre år senere bie han, etter et intenst forarbeid, valgt til konge av Polen. Kari 12. fordrev ham i 1704 og innsatte Stanislav Leszczynski (se s. 299) på tronen, men i 1709 kom August tilbake. Han ble imidlertid først offisielt anerkjent i 1717. A ugust 2. var ikke bare fysisk sterk, han var også en vakker mann, var en dyktig diplomat og en habil feltherre. Hans dronning mislikte ham imidlertid, og især var hun utilfreds med at han gikk over til katolisismen da han ble konge av Polen. Hun reiste aldri til hans nye kongerike. August hadde imidlertid en rekke elskerinner og levde et lystig liv ved hoffet i Warszawa. Dronning Sofia Dorothea av Preussen kikker nok derfor med en blanding av spenning og avsky på sin gjest. Hun var søster av Georg 2. av Storbritannia og ville gjerne ha en finger med i spillet når det gjaldt utenrikspolitikken. Som det fremgår av bildet, var Sofia Dorothea en praktelskende kvinne som avskydde Fredrik Vilhelms spartanske og barske militærmiljø i Berlin.

H

E

L

L

I

I

I

d e f i o r b

I* Jukt MtJ. J fa m /ik t

£

dU S& K t& pts f j f t ax-t tnam&K

Karl 12.s beleiring av Fredrikshald (Halden) og Fredriksten festning i november 1718. Utsnitt av et sam­ tidig kobberstikk av Johan Homann. Øverst til høyre sees svenskenes hovedkvarter i Tistedalen. Mellom det og festningen er det plassert tre batterier med i alt atten kanoner som beskyter fortet Gyldenløve. Mellom dette fortet og selve festningen grov svenskene løpegraver. De var under stadig ildgivning. Det var her Karl 12. fikk en kule gjennom tinningen. Allerede dagen etter kongens død ble beleiringen hevet, svenskene trakk seg tilbake over grensen. På Iddefjorden, til venstre på bildet, er danske og svenske skip i kamp.

ser å oppsette og utruste en ny hær p å ikke m indre e n n 40 000 m an n . V ed innledningen til felttoget ble festningen F redriksten ved H a ld en beleiret. D er satte en kule en stopp for den ubøyelige karolinens krigsforetakende 30. novem ber 1718 (etter d en gam le tidsregning). H vor kulen kom fra, er ennå i dag usikkert. M ens kongen angrep N orge i sør, h a d d e en svensk hæ r p å 7000 m an n , ledet av C arl G ustav A rm felt, trengt inn i T røndelag. D en ble nå trukket tilbake. V ed m arsjen over fjellet m idtvinters og i storm om kom hundrevis av svenske soldater.

F ølgen e av n ed erla g et Fredsforhandlingene trak k i langdrag. Presset m ot Sverige ble o p p retth o ld t av den russiske flåten som i det hele ta tt spilte en usedvanlig frem tredende rolle p å bakgru n n av at den v ar en nyskapning. D en som først og frem st hadde æ ren for det, v ar den russiske generaladm iralen Fjodor A praksin

Følgene av nederlaget

(1671 —1728), som b la n t annet in n to k V iborg i 1710 og seiret ved H ango o dde i 1714. I tid en fra K arl 12.s d ø d til fredsforhandlingene kom i gang i N y stad i april 1721 ble en lang rekke av kystbyene i N orrland b re n t av den russiske flåte som bestod av over 200 fartøyer. M e r enn h a lv p arten av d em v ar galeier m ed opptil 200 m a n n s besetning. P iteå, U m eå, Sdderham n, Sundsvall, H udiksvall og H å rn o sa n d ble flam m enes rov. T a p e n e ved fredsslutningen ble følbare: Viborgs len m ed en del av K arelen, Ingerm anland, E stland og L ivland. M aktskiftet i Ø stersjøen var totalt og ugjenkallelig. P å d ette tidspunkt v ar det allerede sluttet fred m ellom Sverige og de an dre m otstanderne. Preussen fikk d eler av P o m m ern ru n d t O der-m unningen inklusive byen Stettin. H a n n o v e r nådde sitt m ål og sikret seg B rem en-V erden. F red en m ed D an m ark m edførte ingen territoriale fo ra n d ­ ringer. D erim ot m å tte Sverige avstå fra sin tollfrihet i Ø resu n d . (Historisk atlas, kart nr. 92.) Fredsavtalene var selvsagt harde, m e n som allerede p å ­ pekt i en annen forbindelse, var ikke d e t svenske østersjøveldet levedyktig. H istorikeren E ugen W eb er har sagt: «D e forunderlige e v en ty r var over for d e tte lille la n d e t som forsøkte å beherske v id e om råd er. T ilb a k e v a r bare m in n e t om sto rh et —og utm attelse.»

307

Den 27. ju li 1714 vant russerne sin første seier over svenskene på sjøen. Det skjedde ved Hango odde ved innseilingen til Finskebukta cirka 75 km sørøst for Åbo i Finland. Den russiske flåten var tallmessig over­ legen - 98 galeier - men generaladmiralen Fjodor Apraksin og Peter den store, som selv deltok i slaget, hadde god grunn til å være stolte av sin nyervervede østersjøflåte. Den svenske eskadren bestod av ni skip, under kommando av Nils Ehrenskiold, som kjempet til bare hans eget skip var tilbake. Tsaren holdt ham som fange til 1721, men viste ham stor heder. Bildet av slaget ved Hango er gjengitt etter et russisk kobberstikk.

308

Fra Ivan den grusomme til P e te r den store

D et svenske storm aktsveldet v a r blitt oppbygd un d er spe­ sielt gunstige betingelser, m ed en enorm kraftanstrengelse. N oen m ulighet til å bevare d e t m ot det økende presset uten fra fantes ikke nå n å r større og mer ressursrike land h a d d e felles interesse av å fo ra n d re status quo. K anskje kan d e t til og m ed hevdes at d et plutselige sam m en b ru d d av d e t svenske storm aktsveldet p å lang sikt v a r positivt til tross for de enorm e lidelser som den siste karolinske genera­ sjonen ble u tsa tt for. I et lengre perspektiv v a r sam m en­ b ru d d e t m er skånsom t enn d en serie av nye kriger som Sverige ellers kunne ha blitt tvunget til å kjem pe før m an kom fram til d et sam me u u nngåelige sluttresultat. Fasit for «den store ufreden» ble for Sverige-Finlands del ikke bare at storm aktsveldet gikk under. D et egentlige riksom rådet i Sverige-Finland v ar blitt u tsa tt for enorm e påkjenninger og folket v ar u tarm et. V erst ram m et var F inland. D et er beregnet a t den østre riksdelen mistet bortim ot en fem tedel av sin befolkning p å cirka 400 000 m ennesker, og landet ble u tsu g d og herjet u n d e r en åtteårig okkupasjon. O gså av Sverige h a d d e krigen krevd veldige ofre. F oruten årelatingen av d en m annlige befolkning ved a t så m ange liv gikk tapt i krigen, ble landet ra m m e t av u å r og pest. L ivland hadde vært svenskeveldets kornkam m er, og tapet av dets overskuddsproduksjon av korn gjorde u åren e enda m er ødeleggende. Pestårene 1710—11 var for­ ferdelige. D et er beregnet a t i Stockholm døde en tredjedel av innbyggerne under farsotten, og M alm o for eksempel regnes å ha m istet cirka h a lv p a rte n av sin befolkning. Skåne v a r for øvrig en av de provinser som ble h a rd e st ram m et. K rig , pest og u å r i forening førte til at bortim ot halvparten av alle skånske bruk ble lagt øde. Skikkelsen K a rl 12. er u te n sam m enligning den mest om stridte i svensk historie. D ebatten, som tidligere v ar sterkt følelsesladet og som også fikk ideologiske overtoner, førte delvis til at den seriøse forskning hovedsakelig viet seg detaljproblem er, mens m an for eksempel unngikk spørsmål angående den karolinske enevoldsherskeren som aktør i det svenske storm aktsdram as slu ttak t. I Finland er det im idler­ tid stort sett enighet om den kritiske karakteristikk som den finske historikeren Eirik F lo rn b o rg har form ulert: « S itt rike ette rlo t h an for v in d og væ r, m en fo rd ret a t det b lin d t skulle stille alle sine krefter til h a n s disposisjon. Sine tro p p er b eh a n d le t h a n skånselsløst, m e n v en tet at de m e d m askinm essig følelsesløshet skulle følge h a m u a n s e tt hvor h an fø rte dem . Polen tra m p e t h an u n d e r f o t- m en tr o d d e a t det skulle bli h a n s pålitelige

Følgene av n ed erlag et

309

Johan David Swartz' portrett av Karl 12., malt i Atranstådt i Sachsen høsten 1706. Forskerne strides om personen Karl 12., men at denne selvbevisste 24-åringen i løpet av få år hadde rukket å bli en av Europas mest berømte feltherrer i begyn­ nelsen av 1700-tallet, kan det ikke være uenighet om.

forbundsfelle m o t R ussland. T s a r P ete r gav h a n i å tte å r frie h e n d e r - m en an to k at hans m ilitæ re m a k tm id le r skulle bli væ rende p å d e t n iv å d er de b efant seg p å tid sp u n k tet fo r slaget ved N a rv a . K arl 12. ofret R iga, R ev al og V ib o rg fo r k o rth u s i Polen og T y rk ia. H a n ofret m er, for h an ofret F in lan d s tro p å Sverige.»

R ussland gikk u t av D en store nordiske krig m ed en helt en d ret stilling. L an d et var fra n å av en m aktfaktor i europeisk storpolitikk. Også det russiske folk v ar b litt utsatt for store lidelser. D en brente jords taktikk, som russerne h a d d e m øtt d en svenske invasjonshæren m ed, v a r nådeløs også m ot lan d ets egne innbyggere, m en effektiv. Det russiske rikes m uligheter til å tåle årelatingene v a r naturlig­ vis også helt a n d re enn det svenske m ed dets svake befolk­ ningsgrunnlag. For Preussen betydde krigsavslutningen a t lan d e t fikk virkeliggjort et gam m elt m ål. K onsolideringen av de prøyssiske posisjoner i N ord-T yskland ryddet også veien for den m aktkam p m ellom Berlin og W ien som skulle dom inere tysk politikk i det halve å rh u n d re som fulgte.

Polens storhet og svakhet

OPPLØSNINGEN AV DEN TYSKE ORDENS BALTISKE BESITTELSER —

Den tyske ordens grense vedjvaru^.s afigfep i 1558 ■ 0 v ... " v ,

T C V ^A ncW é& énser^ y " J ’ koK ^

■T--

-/

■■ ,

;

flD

,

w

-MANLANO

W arva

X V ;*, ?

Dago

Inge r-

*

Re val j

tjj

-O

-'

« S *

Peipus RUSS-

X^f^ , arr i *fl ij° V\\ Pati.'LAND (DanskT§,5fi- /

® OselO

X

^Pskov

» ,e,5L > ' ' iV 3 .i" __ "X Riga. M a r ie n b u rg Q : bukta | kj .HTGD. .. , ; *"> •• KURLAND v * Riga (Polsk len ira 1558) | P> k : Meme

r

KOnigsberg

*V Inius (Vitna)

< HTGD.

[STORFYRSTEDØMMET

PREUSSEN

\r

... LITAUEN ’

3\_ 'f

~KGR. POLEN

... *War

a

'v

V ed inngangen til 1600-tallet v a r Polen E u ro p as nest største lan d , etter R ussland. I likhet m ed de andre østeu ro ­ peiske føydalstatene bestod det av o m råd er der d e t bodde m ange nasjonaliteter, og det egentlige polske o m rå d e t var forholdsvis lite. E tte r unionen i L u b lin i 1569 v a r konge­ riket P olen forent i en realunion m ed storfyrstedøm m et L itau e n , og derm ed v a r den nye statsdannelsen, som ble kalt R epublikken P olen, blitt tilført b la n t annet U k ra in a og deler a v H viterussland. (Historisk atlas, kart nr. 88.) I en av de m ange krig er med R ussland var Sm olensk g ått tapt. I sør hadde P o len stadig m å ttet kjem pe m ot ta rta ra n grep, m e n hadde k la rt seg uten ta p av lan d o m råd er. D en tyske ordens sam m en b ru d d hadde å p n e t lokkende utsikter til ekspansjon, og b la n t de stater som ko n k u rrerte om konkursboet, Polen, Russland, Sverige og D a n m ark , var Polen til å begynne m ed den som h a d d e størst frem gang. D a Iv an 4. i 1588 gikk til angrep på d e baltiske provinsene i D en tyske orden, overlot dens storm ester både L iv lan d og K u rla n d til Polen, m o t at han selv ble hertug av K u rla n d . D et b le derm ed et len u n d er den polske krone i lik h et m ed h ertu g d ø m m et Preussen. Det polske veldet strakte seg fra D vina til K a rp aten e og fra Ø stersjøen nesten h elt sør til A sovhavet og S vartehavet. A t L itau en h a d d e g ått med p å unionen m ed Polen, h a d d e sam m enheng m ed det harde presset landet b le u tsatt for, dels fra K rim -ta rta ren e , dels fra d e n stadig m er følbare russiske im perialism en, trusler som L itauen ikke kunne m øte p å egen h ånd. Iv a n 4.s angrep førte også til a t en del av E stla n d , byen R e v al med om liggende o m råd er, gav seg in n u n d er Sverige. Den konflikt dette utløste m ellom Polen og Sverige, o ppstod da Jo h a n 3., som var svoger til den polske konge Sigism und 2., ble konge i Sverige. I forveien hadde polakkene hatt støtte i krigen av D a n m a rk , som m å tte nøye seg m ed Osel som sin andel av D e n tyske ordens om råde. T il tross for sin størrelse var Polen langt fra sterkt. Store deler a v riket var tem m elig tynt befolket, og m otsetningene var sto re mellom de ulike riksdeler. Jagiello-dynastiet, som

Polens sto rh et og svakhet

regjerte til 1572, var en storm annsfam ilie som m ange a n d re og h ad d e enorm e jordegods. Da slekten døde ut, drev storm ennene, som h ad d e den virkelige m a k t i riket, igjen­ nom at P o len heretter skulle være et valgrike. D en svake kongem akten ble ytterligere begrenset av den Pacta conventa, den kroningsed, som en ny m onark m å tte avlegge. D en første konge som ble valgt etter a t slekten Jagiello døde u t, v a r den franske prinsen H enrik av Anjou, m an n e n som kort tid i forveien h a d d e vært en d rivende kraft b ak B artolom eusnattens m assakre i F rankrike (se s. 130). H a n ble valgt fordi storm ennene ønsket en u tlen d in g uten noe selvstendig m ak tg ru n n lag i Polen. H enriks stilling var også ytterst svak, og etter et p a r år nærmest flyktet han fra lan d et for i stedet å bli konge i F rankrike som H e n rik 3. E tterfølge­ ren i P olen v ar en m an n m ed betydelig større kapasitet, Stefan Istv a n Bathory (1576—86), fyrste av T ransilvania, en erfaren kriger og energisk organisator. H a n gjenerobret blant a n n e t Livland, som Iv a n 4. h adde erobret, og stengte russerne u te fra Ø stersjøen. Etter alt å døm m e h a d d e

311

Henrik av Anjou forlater Frankrike for å dra til Polen hvor han i 1573 var blitt valgt til konge. Samtidig tresnitt. Da hans bror, Karl 9., døde året etter, forlot han simpelthen Polen for å bli Henrik 3. av Frankrike.

312

Polens storhet og svakhet

Sigismund 3. Vasa. Utsnitt av et samtidig kobberstikk av Jonas Suyderhof etter Pieter Soutmans maleri. Sigismund var sønn av den senere Johan 3. av Sverige og hans polskfødte dronning, Katarina Jagellonica, som Erik 14. - Johans bror - fikk sperret inne i Gripsholm slottsfengsel 1563-67. Der ble Sigismund født sommeren 1566. Da Erik 14. ble fengslet og avsatt i januar 1569, ble Johan 3. konge i Sverige. Atten år senere (1587) ble Sigismund valgt til konge i Polen, og ved farens død i 1592 arvet han Sveriges krone. Selv for polakkene var Sigismunds fanatiske kato­ lisisme en prøvelse. For svenskene ble den en umulighet. Han ble avsatt som svensk konge i 1 5 9 9 .1 Polen var han konge til sin død i 1632.

- ' -L< :

ll§§jjlj

B athory visse p laner om å skaffe seg et veldig, kristent im perium i Ø st-E uropa m ed det endelige m ål å fordrive tyrkerne fra Istanbul. M en det viste seg a t polakkene ikke h ad d e i sinne å støtte slike vidtflyvende idéer. D a Stefan B athory døde i 1586, vendte storm ennene seg p å ny til u tla n d et ved valg av etterfølger p å den polske trone. D enne gangen falt valget på Sigism und V asa, sønn av Jo h a n 3. av Sverige og K a ta rin a Jagellonica. G ru n n en til valget av Sigism und 3. V asa (1587—1632), var dels d en sam m e som tidligere, nem lig at en utlen d in g ville h a m ind re m uligheter til å virkeliggjøre kongelige m aktaspirasjoner som kunne bli en trussel m ot storm ennenes stilling, dels at polakkene h åp et p å svensk hjelp m ot moskovittene. F orh åp n in g en e om det siste ble gjort til skam me d a Sigism und, som var en begeistret tilhenger av den katolske m otreform asjon, gjorde seg um ulig i Sverige og ble avsatt der i landet. D ette resulterte i en skjerping av den svenskpolske konflikten. N å g jaldt den ikke b a re m aktpolitiske m otsetninger som følge av Sveriges anstrengelser for å bygge opp et østersjøvelde, m en også dynastiske fordi de polske konger av Vasa-slekten ikke ville gi avkall på sin arve­ rett til den svenske trone. A t Sigismund ble avsatt, førte til en krigstilstand som m ed kortere avbrudd v a rte i tretti år. U n d e r den russiske svakhetsperioden som går u n d e r betegnelsen «den store forvirring» (se s. 275), intervenerte Polen —i likhet m ed Sverige —i Russland. Sluttresultatet ble at Polen p å ny sikret seg Smolensk. M in d re heldige v a r polakkene i sitt m ellom væ rende m ed Sverige. G ustav 2. Adolfs kostbare, m en til slutt vellykkede felttog i Preussen og L ivland i 1620-årene førte til våpenstillstanden i A ltm ark, som kom i stand ved fransk m egling i 1629. Betingel­ sene for våpenstillstanden innebar at L ivland kom p å svenske hender, og dessuten fikk Sverige i seks år retten til de rike tollinntektene fra de østprøyssiske havnebyene. De løp opp i hele 25 prosent av de sam lede svenske statsinntekter, og de spilte en viktig rolle for finansieringen av innlednings­ fasen i den svenske intervensjonen i T rettiårskrigen. D a våpenstillstanden utløp i 1635, kom det m ed Richelieu som m egler i stand en ny 26-årig våpenstillstand. D en innebar a t Sverige fortsatt ble sittende m ed Livland, m ens tollinntek­ tene fra Preussen gikk tilbake til Polen. T il tross for den bitre k am p en mellom Sverige og Polen, var forbindelsene ikke b a re krigerske. Frem for alt h a d d e Stockholm og D anzig (G dansk) livlige handelsforbindelser m ed hv eran d re hele tiden. Skip fra D anzig utgjorde visse å r

cirka en fem tedel av alle skip som kom til Stockholm . Jern og trekull v ar de viktigste svenske eksportvarene, mens D anzig leverte tekstilvarer, lær- og glassvarer og andre m an u fak tu rp ro d u k ter i bytte. D erim ot spilte byens tradi­ sjonelle stapelvarer, særlig korn, en u n d e ro rd n e t rolle. Interessant er det også at p å den tiden d a svensker og polakker kjem pet forbitret i L ivland og Preussen, im porter­ te G ustav 2. A dolf jernverksarbeidere fra D anzig-om rådet for å la dem arb eide i de jernverk og smier som p å den tiden ble anlagt i Sverige. Av forståelige g runner had d e polakkene et n eg ativ t bilde av Sverige. Sam m enlignet m ed Polen var Sverige unektelig et m eget p rim itiv t land kulturelt, og den religiøse m otset­ ningen og den politiske m ak tk am p en økte selvsagt ikke polakkenes forståelse for Sverige. I folkelige forestillinger frem stod Sverige som et fjernt land, skjult i tåken og befolket av trollkarer og hekser fra L a p p la n d (B ogucka). Svenskene ble fra b arn sb en av drevet av sult og arm od til å bli tyver og røvere. «Både sm ør og m enn stinker i Sverige,» sa polak­ kene. O g i Polen var G ustav A dolf verken G ullkongen eller L øven fra N o rd en , m en en listig, uhederlig rev som snakket sine naboer i søvn m ed fagre ord for lettere å k u n n e plyndre dem . D e svenske soldatene ble frem stilt som røvere, tyver og voldtektsm enn (se illustr. s. 85). D ette dystre bilde av Sverige festnet seg og utviklet seg en d a m er d a K a rl 10. G ustav i 1656 u tn y tte t Polens

Danzig (Gdansk) i begynnelsen av 1600-tallet. Kobberstikk i J. L. Gottfrieds Inventarium Sueciae fra 1632. Byen var allerede en betydelig handelsby, med gode havneforhold på 1300-tallet, og i 1454 ble den en uavhengig republikk under polsk beskyttelse. I begynnelsen av 1600taIIet hadde Danzig ca. 75000 inn­ byggere og var betydelig større enn i midten av 1800-tallet da folketallet var sunket til 55 000.

314

Polen

Krakow, Polens hovedstad fra midten av 1000-tallet til 1596. U tsnitt av et kobberstikk i Braun og Hogenbergs Civitates Orbis Terrarum fra 1572. Byen ligger lengst sør i Polen ved Wislas (Weichsels) øvre løp. Wis+a, eller Vistula som den kalles på dette stikket (til høyre), opptar ved Krakow sideelven Rudava. Til venstre sees selve byen - «Cracovia Metropolis Regni Poloniae», omgitt av festningsverker og byporter. Ytterst til venstre den kjente St. Florians-porten som frem­ deles er intakt. I sentrum av byen ligger Maria-kirken fra 1400-tallet. på bergknatten Wawel, mellom byen og Wista, ligger palasset og domkirken, som ble bygd under Kasimir den store i begynnelsen av 1300-tallet. Til høyre for palasset, på hver sin side av Wisfa, ligger for­ stedene Stradom og Kazimierz. På elven er det livlig tømmertrafikk og kongens garde driver eksersis. Da Henrik av Anjou kom fra hoffet i Paris fo r å bli konge i Polen i 1573, var det slik hans nye hovedstad møtte ham.

b e tre n g te situasjon p å grunn av en utm attende krig m ed R u sslan d , og in v ad erte landet. U n d e r den forbitrede krigen ble P olen stygt herjet. Den svenske opptreden utløste im id lertid en sterkere nasjonal m otstand. Sam tidig fikk K a rl G ustav pro b lem er ved at russerne gikk til a n g rep på de svenske østersjøprovinsene. F re d rik Vilhelm, den b randenburgske kurfyrsten, som h ad d e væ rt alliert m ed Sverige i krigens innledningsfase, byttet også side. Også keiseren stilte seg på m otstandernes side. E n d a viktigere v a r det at D a n m a rk nå så en m ulighet til å få erstatning for tap e n e ved freden i Bromsebro i 1645. Svenskene m åtte røm m e Polen, m en freden, som ble inngått i O liva i 1660, innebar a t Polen an erk jen te Livland som svensk provins. Den polske kongen J o h a n 2. Kasim ir V asa (1648—68), m åtte også oppgi sine dynastiske krav p å d e n svenske krone. E t annet viktig skritt i svekkelsen av P olen var at lan d et p å samme tid m åtte an erk jen n e Preussens selvstendighet slik at det d erm ed m istet sine viktigste posisjoner ved Østersjøen.

S y s te m a tisk a n a rk i D en polske konges m ak t var ubetydelig. M akten lå hov ed ­ sakelig hos de m ektige aristokrater som utgjorde kongens råd eller senatet, som også var sejm ens, riksforsamlingens førstekam m er. D er satt erkebiskoper og biskoper, vojvoder

og de store godseierne. A ndrekam m eret bestod av valgte re­ presentanter for schlachta, adelen. Sejmen hadde avgjørelsen m ed hensyn til krig og fred, den fattet beslutning om innkal­ ling av det føydale adelsoppbudet, og den skaffet m idler til å underholde vervede tropper og til krig overhodet. A delsrepresentantene til sejm en ble k året ved lokale landdager, der de valgte representantene også fikk sine instrukser. I rikets ulike provinser ble det holdt ikke m indre en n cirka 60 slike landdager, såkalte sejmiki. D e represen­ ta n te r som ble k å re t til sejmen, m åtte om hyggelig følge de instrukser de ble utstyrt m ed. I virkeligheten fungerte de næ rm est som representanter for regionale, h alv t selvstendi­ ge, føydale republikker. U n n ta tt K rakow spilte de polske byene praktisk ta lt ingen politisk rolle og delto k knapt i sejmen. Sejm en var, p å sam m e m åte som provinsforsam lingene — m en i m otsetning til for eksempel d e franske generalstendene — nesten utelukkende et red sk ap for en bestem t klasse, nem lig føydaladelen. E ttersom de lokale sejmiki stort sett var uavhengige av sejm en, og siden de forskjellige riksdeler v a r temmelig isolert i forhold til hverandre sam tidig som sentralm akten nesten ikke fantes, ble sejmen næ rm est en slags kongress der storm enn og a n d re adelsm enn d a n n et ulike føderasjoner og ofte stod skarpt m o t hverandre. Allerede på slu tten av 1500tallet oppstod k rav et om liberum veto, og fra m id te n av 1600-

316

Polens storhet og svakhet

Polske bønder i slåttonna. Tresnitt i Hauer og Jezowskis Oekonomika Ziemianska fra 1675.

tallet v a r prinsippet fastlagt. Det in n e b a r at alle b eslu tn in ­ ger sejm en fattet, m å tte være enstem m ige, og at et hvilket som helst m edlem k u n n e omgjøre en beslutning ved å legge ned sitt veto -n ie pozw alam -jeg tillater det ikke. S o m regel førte d e t til at sejm en ble oppløst. F ra m idten av 1600-tallet og g o d t og vel h u n d re å r fremover, ble det sam m en k alt 55 sejm en, og av dem k u n n e bare sju avslutte sitt a rb e id p å en vellykket måte, m ens 48 ble oppløst før tiden. F r a 1666 gjaldt liberum veto også ved provinsenes lan d d a g er, og adelen betraktet dette som den g ru n n leg g en ­ de og viktigste del av sin «gylne frihet». I løpet a v 1600tallet ble den polske adelens økonom iske stilling kraftig svekket. Synkende kornpriser, en hensynsløs u tb y ttin g av de livegne med tilbakegang i folketallet som resultat og ikke m inst d e stadige og ødeleggende krigene m edvirket til dette. M a n g e adelsm enn forlot sine ru in e rte og vanskjøttede eiendom m er og tok tjeneste ved hoffet hos en av sto rm en n e­ ne, som stadig ble m ektigere. Slik v a r de med p å å øke det stadig større antall klien ter hos storm ennene. En a n n e n stor g ru p p e beholdt sine ofte meget beskjedne gårder og drev d em selv. Hvor beskjedent de levde, frem går av et sam tidig polsk ordtak: «Hvis h u n d e n setter seg p å åkeren til en polsk adelsm ann, ligger h a le n på naboens.» M e r og mer atskilt fra den øvrige adel ble de styrtrike storm ennene, m ag n a te n e, med sine enorm e jordegods. M ens den øvrige a d el gikk tilbake og byenes stilling var svak, økte storm ennenes m akt ytterligere, og deres d o m en er d a n n e t en slags føydalstater innen d e t polske rike. D e h a d d e nesten uinnskrenket m a k t over sine «undersåtter» og holdt seg i m ange tilfeller m ed egne væ pnede styrker som de e n d a til brukte til p riv a te kriger. B åde politisk og økonom isk fo rtsatte den polske oppløsning å skyte fart, og rik et ble forvandlet nesten til en føderasjon av m agn atm o n ark ier.

D e liv e g n e b øn d en e Polen hadde ennå ved begynnelsen av 1600-tallet en økonom i som fungerte godt på visse m åter. O ver D anzig og e n d el m indre østersjøhavner ble d e t eksportert p ro d u k ­ ter fra d e t vidstrakte sletteom rådet som ble vannet av W isla - k o rn , tøm m er, tjæ re, ham p, lin m ed mere. Im p o rte n bestod hovedsakelig av salt, vin, tekstiler og luksusvarer til de adelige godseierne. D e hadde gode inntekter og u tv id et sine jo rd b ru k sarealer ved nydyrkning, m en ikke m in st ved å legge beslag på b o ndejord.

i

De livegne bøndene

V ed å r 1600 hadde P o len antagelig d e t rikeste jo rd b ru k i E uropa, iallfall i den bety d n in g at overskuddsproduksjonen i forhold til d et som ble fo rb ru k t lokalt, v a r større enn a n d re steder. M e r og m er b le jordbruket d rev e t med livegne bønder som arbeidskraft. I likhet m ed a n d re land ble P olen på 1600-tallet ram m et av en jordbrukskrise som forsterket landets politiske svakhet, og av stadig krig u te og hjem m e. De livegne bøndene, som er anslått til sju—åtte m illioner, fikk stadig dårligere kår. Folketallet gikk n ed , og jordeierne svarte m ed å øke b y rd en e for å holde seg selv skadesløse. Den stad ig hardere utsugingen av b ø n d en e inneholdt im idlertid spiren til den krise som satte in n ved m idten av 1600-tallet, en krise som også hadde næ r sam m enheng m ed de stadige og ødeleggende krigene. D en m e r og m er hensynsløse u tb y ttin g av de livegne gjenspeiles for eksem pel i pliktarbeidet som stadig ble hardere. I begynnelsen av 1600-tallet u tg jo rd e pliktarbei­ det gjennom snittlig en d a g i uken p r. husholdning, m en økte m ot slutten av å rh u n d re t til seks d a g e r og enda m er. D ertil k o m en sterkt økt arbeidsplikt u n d e r innhøstingen. Dessuten ble den livegne ram m et av en m engde a n d re plikter, v a k t- og skysstjeneste, vedleveranser, vei- og b ro a r­ beid osv. O g i tillegg til a lt dette m åtte h a n levere p ro d u k ter av forskjellige slag og end o g betale en avgift i penger. D en u tarm in g av den store bondeklassen som dette m edførte, ble ødeleggende for hele d e t polske næringslivet, ikke m inst for byene som førte en hensyknende tilværelse. N oen polsk borgerklasse fantes nesten ikke. I W arszaw a vokste d e t riktignok fram betydelige m an u fak tu rer, og b å d e K rakow og Lvov h ad d e en blom strende h an d el, frem for alt tran sitth an d el. M en forretningsvirksom heten ble for d et aller m este drevet av tyske innvandrere og ikke minst av den tallrike jødiske bybefolkning. D en rom ersk-katolske kirke i Polen v a r rik, og h a d d e store jordeiendom m er. E tte r den katolske m otreform asjon, som v a r m e r vellykket i Polen enn i n o e annet land, v a r kåtolisism ens herredøm m e sikret, og k irken - ikke m inst jesuittene —hadde en sterk stilling som et sam m enbindende elem ent i den løst organiserte statsdannelsen. G jennom universitetet i K rakow og tallrike skoler som ble drevet av jesuittene, hadde katolikkene praktisk ta lt m onopol p å undervisningen. I øst fantes det im idlertid en ikke u b ety d elig befolkning, både b ø n d e r og folk i sm åbyene, som bekjente seg til den gresk-ortodokse tro. S iden den russiske grense var så næ r,

317

En polsk luttspiller. Tresnitt av S. Baczalski fra midten av 1600tallet.

var dette naturligvis også et politisk problem . M ot slutten av 1500-tallet hadde p av en g å tt med på at d e t ble o p p rettet en «uniatkirke» som skulle være en form for kom promiss m ellom den gresk-ortodokse kirke og katolisism en og styrke lojaliteten overfor Polen. Som det så ofte skjer i slike tilfeller, ble forsøket mislykket. K atolikkene så n e d p å den nye bevegelsen som en m indreverdig erstatning for den sanne kirke, og for de gresk-ortodokse var det hele kjetteri. D et alvorlige fra et politisk synspunkt var at d e n russiske tsar ofte b en y ttet anledningen til å opptre som beskytter av sine trosfeller p å den andre siden av grensen.

K o sa k k o p p rø r M ed tanke p å svakheten ved det vidstrakte polske riket m ed dets lange grenser u ten naturlige b arrierer og med dets blandede befolkning - polakker, litauer, tyskere, ru ten ere og an d re - er det nærm est forbausende a t landet så lenge kunne bevare sitt riksom råde m ot presset utenfra. O g d e t blir ikke m in d re forbausende n år vi vet a t Polen m åtte kjem pe m ot et besværlig og forstyrrende in d re element som en tid endog så u t til å skulle bryte ned riket innenfra, nem lig kosakkene. De såkalte saporogkosakkene ved n ed re D nepr i det vestre U k ra in a hørte form elt inn under d en polske krone, og var b lan t annet et høyt v u rd e rt rek ru tte­ ringsgrunnlag n å r det g jald t å skaffe soldater til de polske arm eene. M en de holdt stedig fast ved sitt selvstyre og gjorde ofte åpent opprør. E n av de større oppstandene ble organisert i 1637 av h e tm an e n Pavluk, og han fikk i begynnelsen m ed seg deler av den u n d ertry k te bondebe­ folkningen i Øst-Polen. D et polske kavaleri knuste im idler­ tid Pavluks skarer, og den polske konge, Vladislav 4., besluttet å utn y tte situasjonen og en gang for alle gjøre o p p m ed saporogkosakkenes selvstyre og uavhengighet. I landsbyer som støttet opprørerne, ble m en n h en rettet og jord ble konfiskert og gitt til polakker. M e n både dette og lignende frem ferd skapte b a re bedre g ro b u n n for nye o p p ­ stander, og ti å r senere v a r tiden m oden p å ny. D enne gangen fantes det im idlertid en leder, B ogdan Chm ielnicki, som k unne om skape de ofte dårlig organiserte revoltene til en sam let kam p, til noe som nærmest kan betegnes som en regelrett krig m ot det polske rike. C hm ielnicki var en av d e kosakker som h a d d e tjeneste­ gjort som offiser i den polske hær. En tid h a d d e han også kjem pet for franskm ennene i felttogene i D e forente N ed er­

land. I spissen for noen tusen kosakker angrep h a n m ed hell polske befestninger i U kraina. D a det viste seg at h a n hadde lykken m ed seg, fikk han støtte fra K rim -ta rta re n e og av bøndene. De gjorde oppstand som aldri før i Polen og gikk løs p å godseierne som holdt dem nede. C hm ielnicki greide d et kunststykke å skape en disiplinert hær av kosakkflokkene, m en de opprørske bøndene v a r det vanskeligere å få kontroll m ed. O p p rø re t fikk næ ring ikke b a re av den desperasjon undertrykkingen og utsugingen h a d d e ført til, m en også a v 1de gresk-ortodokses forbitrelse over den forfølgelse de h a d d e vært utsatt for. Chm ielnickis frem gang var så stor og den stilling han greide å skape seg, så stabil, at den polske regjering ble tvunget til forhandlinger. I flere å r hersket Chm ielnicki næ rm est som en konge i det o m råd e t han kontrollerte. Polakkene stilte til og m ed polske em betsm enn til hans disposisjon. Chm ielnickis æ rgjerrighet vokste im idlertid, og d et antas at h a n hadde planer om virkelig å skape seg et arvelig m onarki i sitt vidstrakte rike. H a n innledet forhand­ linger m ed den russiske tsar, som gikk m ed på at kosakkene skulle integreres i det russiske rike, m en m ed fullt selvstyre. F ra russisk synspunkt var kosakkene verdifulle i d e stadig tilbakevendende kriger m ed Polen. M en etter Chm ielnickis

Det polske kavaleri var fryktet for sin effektivitet. Selv saporogkosakkene måtte gi tapt for de dyktige polske ryttere. Utsnitt av et tresnitt fra slutten av 1 500-tallet.

d ø d ebbet m o tstan d en ut i U k ra in a . H an ble etterfulgt av sin sønn, men h a n var ineffektiv og gav sn a rt opp, en sam tid ig parallell til det som skjedde i E n g la n d etter lordprotektoren O liv er Cromwells død.

D e v a n sk e lig e n a b o en e P olakkene h ad d e k n ap t rukket å få pusten igjen etter våpenstillstanden i A ltm ark og de svenske angrepen e før de ble innviklet i den såkalte Sm olensk-krigen m ed R ussland, en konflikt som førte til nye tilbakeslag. Også osm anene presset på, og følgen ble at Polen ikke fikk m uligh eter til å g rip e inn i T rettiårskrigen på sin gam le allierte, keiserens side til tross for a t lan d et, ikke m inst p å grunn av jesuittenes sterke stilling, v a r et av de mest m ilitante n år d e t gjaldt å frem m e den katolske aktivisme. D e t ukrainske opprøret u n d e r Chm ielnicki og K arl 10. G ustavs invasjon hadde svekket landet ytterligere, og det b le stadig vanskeligere for P o leh med dets y tterst svake sentralm akt og sviktende økonom iske ressurser å klare seg m o t de aggressive naboe­ ne. V e d freden i O liv a hadde polakkene m åttet o pp g i håpet om å vinne L ivland tilbake fra Sverige. Noen å r senere ble d e t in n g ått våpenstillstand m ed R ussland, og den førte til at b å d e Sm olensk-om rådet og store d eler av U k ra in a kom på russiske hender. E t kongevalg i 1668 resulterte i så voldsom ­ m e m otsetninger m ellom storm annsfam iliene at d e t form e­ lig b rø t ut borgerkrig, der Frankrike og keiseren stø ttet ulike k a n d id a te r. Den kongen som til slu tt ble valgt, v a r svak og stod helt under W iens innflytelse. Tyrkere og tartare r u tn y tte t den kaotiske tilstanden i Polen til et ødeleggende a n g re p , og blant a n n e t ble store d e le r av Podolia lag t øde. I 1672 ble Polen tv u n g et til å inngå en avtale m ed tyrkerne som innebar at P odolia ble avstått og at sultanens overhøy­ h e t ble anerkjent over den del av U kraina som Polen frem deles hadde igjen. I 1673 ble J o h a n Sobieski valgt til konge, og P o len kom seg til en viss grad p å fote igjen. F rem fo r alt k unne Sobieski registrere militær frem gang m ot tyrkerne, og deler av P o d o lia og U k ra in a ble vunnet tilbake. M en m est kjent er h a n som Wiens redningsm ann u n d e r tyrkernes beleiring av b y en i 1683 (se s. 263 f). Johan Sobieskis frem gang betydde likevel ingen varig forandring. Storm ennenes in d re stridig­ h e te r fortsatte, sentralm akten v a r stadig svak, og landet sank dypere og d y p e re ned i økonom isk og politisk forfall.

De vanskelige naboene

Polen var m er og m er blitt et objekt for a n d re staters h andlinger, u ten m uligheter til å hevde sine egne interesser. I 1697 kåret m an etter de sedvanlige stridigheter p å ny en utenlandsk fyrste til polsk konge, kurfyrst A ugust 2. av Sachsen. N år A ugust seiret over de an d re k an d id aten e, kan det skyldes at den unge tsar P eter m edvirket til d et. Den største trusselen v a r en p retendent som Ludvig 14. gikk inn for, og tsar Peter fryktet at en polsk konge som ble støttet av Frankrike, kunne kom m e i konflikt m ed keiseren og der­ m ed bli fristet til å slutte forbund m ed keiserens svorne fiende, sultanen, som jo også v ar Russlands m otstander. P eter h ad d e jo h a tt frem gang i sitt felttog m ot tyrkerne, og b lan t annet erobret Asov i 1696. D ette kan for øvrig ha b id ra tt til de innrøm m elser tyrkerne gjorde i 1699 ved freden i K arlow itz (K arlovci), d a sultanen b la n t annet m åtte gi avkall p å sine krav på Podolia og U k ra in a . A ugust 2. var en sterk m onark sam m enlignet m ed de fleste polske konger i denne perioden, og h a n hadde betydelige egne ressurser som kurfyrste av sitt eget rike, Sachsen. M en for Polen skulle hans regjeringstid bli dyster. L a n d e t ble nådeløst herjet under D en store nordiske krig som b rø t ut i år 1700.

321

Under et møte i Altranstådt i Sachsen ble det i september 1706 sluttet fred mellom de to fettere Karl 12. av Sverige og August 2., konge av Polen og kurfyrste av Sachsen. August 2. måtte m ot­ strebende anerkjenne Stanislav 1. Leszczynski (se s. 299) som Polens rettmessige konge. Karl 12. hadde allerede to år tidligere fordrevet August 2. fra tronen og plassert Stanislav 1. der i hans sted. Dette samtidige kobberstikket viser en middag i det svenske hovedkvarteret underforhandlingene. I bakgrunnen sitter August 2. (til venstre) og Karl 12. med hver sin tjener. De karolinske soldater som holder vakt ved dørene, røper at atmosfæren kanskje ikke er fullt så fredelig som man ved første øyekast kan få inn­ trykk av.

D et osmanske rike

E tte r m idten av 1500-tallet begynte visse svakheter å vise seg i D et osm anske rike. T russelen m ot for eksempel V e n e z ia og Ø sterrike var frem deles alvorlig. N å r de ikke fait som offer for d e t tyrkiske storm løp, skyldtes d e t foruten de faktorer som er nevnt — først og fremst tyrkernes ressurskrevende krig m ot Persia —de forsyningsproblem er som krigføring m ed m assearm éer m edførte. I 1566, like før sin d ø d , innledet Siileym an (Solim an) 2. et nytt a n g re p m ot keiseren. D et tok h a m hele 80 d ag er å nå fram til D o n a u , og til forsyning av hæ ren brakte h a n m ed seg en k a ra v a n e på hele 24000 kam eler. I 1571 ero b ret Siileymans etterfølger K y p ro s fra V enezia, m en sam m e å r led den tyrkiske flåte sitt tilintetgjørende nederlag ved L epanto (se b d . 9, s. 148 f). N o e n avgjørende betydning fikk slaget ikke, m e n det var et signal om at su ltan en ikke var uovervinnelig, og d e t var et varsel om den tilbakegang som skulle gå raskere og raskere e tte r århundreskiftet. (Historisk atlas, kart nr. 94.)

Motstående side: Dogen Giovanni Cornaros flaggskip fra begynnelsen av 1600-tallet. Venetianerne hørte blant tidens dyktigste skipsbyggere, og det var skip som dette, tyrkerne gjerne ville ha i sin flåte til erstatning for deres mindre slagkraftige galeier (se s. 326).

E t a n n e r le d e s sa m fu n n D e t osm anske rike var helt ulikt de europeiske land i sa m tid en , og dets forhold til disse landene var kom plisert. T y rk e rn e var først og fremst soldater. De trengte teknikere, ad m in istrato rer, håndverkere — og til og m ed e n d a flere so ld a te r - utenfra. D e hilste overløpere velkom m en og var sjenerøse i sin belønning til folk fra de kristne provinsene som konverterte, og likeså til krigsfanger og desertø rer fra fiendtlige arm éer. O g karrierem ulighetene var sto re —likeså faren e. M ellom 1453 og 1623 v a r b a re 14 av 48 storvesirer av re n tyrkisk herkom st, og ikke m in d re enn 30 v a r kristne overløpere. Selv ikke sultanene v a r alltid av re n t tyrkisk b lod, og det skyldtes at harem skvinnene i stor utstrekning v a r av europeisk æ tt. I det m inste fem sultaner p å 1600ta llet h a d d e europeiske mødre, de fleste greske. Ik k e minst p å 1500-tallet m ed dets ekspansjon ble den im p o rte rte teknikken dyktig u tn y ttet. Den tyrkiske flåte ble b y g d opp etter venetianske m odeller, og de tyrkiske ar-

324

D e t osmanske rike

To tyrkiske soldater har tatt en sjø­ røver til fange. Stikk fra slutten av 1500-tallet. Piraten vil antagelig ikke bli fengslet, men overført til den tyrkiske marine - der han vil ha gode muligheter for å gjøre en karriere.

m éers ildvåpen, ikke m inst deres artilleri som v ar så effektivt etter tidens m ålestokk, var skapt av kristne overløpere. Selv o m de i en viss utstrekning ble innlem m et i spahis, det u tm e rk e d e lette kavaleri, ble flertallet kjernen i ja n itsja r­ korpsene, eliteavdelinger innenfor infanteriet. Ja n itsjaren e fikk m a n g e privilegier, m en h ad d e ikke lov å gifte seg. I D e t osmanske rike fantes d et som nevnt betydelige religiøse m inoriteter, både kristne og jøder. D et ble tolerert og sp ilte en viktig rolle, særlig økonom isk, m en ble sam tidig holdt p å avstand og k unne ikke in n eh a em beter. M erkelige­ re er d e t at det siste i realiteten også gjaldt rikets tyrkiske, m uslim ske innbyggere. F ra dem kom de religiøse lederne, m en d e v a r utestengt fra adm inistrasjonen av riket. F lergifte og m angel p å faste arvefølgeregler in n b ø d til stadige, u tm a tte n d e intriger og stridigheter, og de m eto d er som b le bru k t for å forebygge og fjerne disse konfliktene, var y tterst brutale. I h a re m e t arbeidet hver sultana for å gjøre sin sø n n til sultan og rydde rivalene av veien. Ikke sjelden førte intrigene til m assakre eller borgerkrig. S u lta n M u ­ h a m m e d 3., som sa tt ved m akten om kring 1600, lot 19 av sine b rø d re kvele, m ens hans forgjenger, M u ra t 3. h a d d e nøyd seg m ed fire. M u ra t hadde hovedsakelig interessert seg for sitt harem , som produserte 103 arvinger til ham . 42 av dem overlevde faren, 20 av dem m annlige. At k a m p e n ble intens i harem et m ed dets innflytelsesrike ev nukker, som også fungerte som to p p ad m in istrato rer i riket, skal ikke forbause noen. D e n nedgang som satte inn i D et osmanske rike p å 1600tallet og som ble innvarslet allerede i siste del av 1500-tallet, skyldtes både in d re og ytre faktorer. Systemet h a d d e fun­ gert g o d t det m este av 1500-tallet p å grunn av en rekke usedvanlig dyktige og sterke sultaner og storvesirer. De in d re konflikter førte im idlertid til a t d et ofte kom udugelige ledere eller m ario n etter til m akten, og dertil kom viktige ytre faktorer. D et tyrkiske føydale rytteriet, spahis, ble foreldet sam m enlignet m ed den utvikling som fan t sted i de europeiske hærer p å 1600-tallet. M e r og m er ble m an a v h en g ig av janitsjarene, m en de utviklet seg til å bli et in te rn t problem fordi de var så selvrådige og m ektige, o m tre n t som p reto rian erg ard en i d et gamle R o m a . De krevde stadig større økonomiske fordeler, drev igjennom at de fikk re tt til å gifte seg og krevde dessuten å få sine sønner o p p ta tt blant janitsjarene i kraft av arverett, n o e som u n d e rg ra v d e hele institusjonens slavekarakter. I stedet ble jan itsjare n e en privilegert m uslim sk klasse, og d et ble

Et annerledes sam fu n n

u n derstreket ved a t rekrutteringen ved « b a rn e trib u tt» ble avskaffet. R ek rutteringen skjedde for en stor d el blant ty rk ern e selv. I p erio d er var janitsjarene de reelle herskerne i D et osmanske rike, og greide d a å plassere sine sjefer som storvesirer. E n viktig årsak til D et osmanske rikes beg y n n en d e ned­ gang v ar av økonom isk art. R ik et var egentlig u n d er­ utviklet p å dette o m råd et, men h a d d e trukket store økono­ miske fordeler av a t det hadde full kontroll m ed øst-vesthandelen. Blant a n n e t var tyrkiske havn er blitt om lastingsplasser for handel m ed krydder og bomull fra In d ia og europeiske varer av forskjellige slag. D et osmanske rike kom til å dom inere ikke b a re den m uslim ske verden, m e n langt p å vei også M id d elh av et som helhet. E tter n ed erlag et ved L ep a n to i 1571 ble den tyrkiske posisjon i M id d elh av et svekket, selv om tyrkerne så sent som i slutten av 1660-årene ero b ret K reta fra V enezia. M en d a det ble fu n n et nye sjøveier til Østen, h a v n e t de tyrkiske m arkeder, som baserte seg p å handelsveier over land, i en bakevje. S a m tid ig ble den tyrkiske økonom ien m eget følbart ra m m e t av det prisfall p å sølv som satte inn i a n n e n halvdel av 1500-tallet. Inflasjonen ra m m e t hardt, ikke minst det overtunge b y råk ratiet og den stående hæren, særlig janitsjarene, og det

325

Konstantinopel, eller rettere sagt Istanbul som tyrkerne kalte byen etter erobringen i 1453. Kobberstikk fra 1500-tallet. I forgrunnen ligger forstaden Galata og på den andre siden av den sju km lange bukta Gylne horn, selve byen. De mange moskéer og minareter røper at dette er b litt en islamsk by. Til venstre sees den store Hagia Sofia (3).

En trefning mellom venetianske og tyrkiske flåteenheter i april 1669. Samtidig venetiansk maleri. De fleste av skipene på begge sider er her galeier som blir rodd. Kampen gjelder herredømmet over Kreta. Tyrkerne hadde begynt å angripe øya, som var venetiansk besittelse, allerede i 1645, og i 1669 måtte Venezia overlate Kreta til Det osmanske rike.

virket i høyeste g ra d forstyrrende på stabiliteten. Hele finanssystem et b y g d e egentlig p å fortsatte m ilitæ re erobrin­ ger. N å r de u teb le, kom svakhetene for dagen —systemets stivbenthet, den m anglende evnen til å tilpasse seg endrede forhold. De første sultanene h a d d e vært åpne for d e t som v a r ny tt, villige til å overta verdifull teknikk fra m o tsta n d e r­ ne. M en snart o ppstod den innstilling at in tet av verdi k u n n e læres fra d e vantro. Ikke-m uslimske m in o riteter fikk e tte r hvert en sta d ig dårligere stilling, og selv om d e i praksis h a d d e hånd om d e t meste av im periets handel og finanser, ble de m er og m e r hindret i å utvikle sine m u lig h e te r —og d e n som tapte m est p å det, var rik et selv.

R e fo r m b e s tr e b e ls e r L ike etter m id ten av 1600-tallet ble det gjort et forsøk på å brem se nedgangen, på å reform ere Det osm anske rike m ilitæ rt og a d m in istrativ t og gi d e t n y tt liv. F orsøkene førte også til m idlertidig fremgang. I 1648 ble den regjerende su ltan styrtet og m y rd e t av janitsjarene og erstattet m ed sin sjuårige sønn. P å denne tiden m anglet styret stabilitet, ettersom storvesiren, som jo var høyeste leder for «slavesystem et», ikke k u n n e hevde seg m o t janitsjarene p å d en ene side og harem et p å den annen. D e n nye sultanens russiskfødte m or var im id lertid en viljesterk og dyktig harem spolitiker, og etter diverse intriger greide hun å få utnevnt M u h a m m e d K iu p rili til storvesir, en albaner i 70-årsalde-

ren. T il tross for sin alder skulle h a n vise seg like sterk som m ålbevisst i det reform arbeidet h a n satte i gang for å stanse n e d g an g en i D et osm anske rike. A rb eid et fortsatte senere i fire årtier ledet av ytterligere tre storvesirer fra K iuprilifam ilien. D e t fortelles at før K iuprili aksepterte stillingen som storvesir, hadde h a n —akkurat som R ichelieu —b e d t om og b litt g a ra n tert frie h e n d er og absolutt m ak t til å gjennom fø­ re d e reform er h a n m ente var nødvendige. I de fem årene som gjenstod av h an s livsverk, begynte han på om fattende u trenskninger b åd e i provins- og sentralforvaltningen. H an o p p h ev et janitsjarenes stilling som en stat i staten og fikk til en fornyet m aktkonsentrasjon om storvesirem betet sam ti­ dig som adm inistrasjonen og m ilitærledelsen p å n y ble effektivisert. O pplysningene om a n ta ll henrettede de fem å re n e utrenskningene varte, v a rie rer mellom 30 000 og 60 000, i alle fall v a r de meget om fattende. For provinsguv ern ø re r og an d re em betsm enn som h ad d e begått k o rru p ­ sjon eller vist m anglende lojalitet, v a r det ikke spørsm ål om de skulle få beholde sine stillinger eller ikke, m en om de skulle kveles eller halshugges. Siden de henrettedes eien­ d o m tilfalt sultanen, «statskassen», betydde dette en finan­ siell forsterkning som ikke var ubetydelig. M u h a m m e d K iu p rili gjennom førte også en effektivise­ rin g av skatteinndrivningen m ed økt kontroll som skulle h in d re underslag. Protestene uteble naturligvis ikke helt, særlig ikke i begynnelsen, m en de ble slått ned m ed den drakoniske h a rd h e t og brutalitet som var et karakteristisk trek k ved D et osm anske rike. K iu p rili og hans etterfølgere k u n n e gå så h a rd h e n d t til verks fordi de hadde skaffet seg k o n tro ll m ed hæ ren og var sikret dens støtte. D e tte ble m u lig ikke m inst fordi de kunne vise til ny militær frem gang e tte r nedgangen i tidligere år. K re ta og andre frem skutte venetianske posisjoner i det østlige M iddelhavet ble erob­ ret, og ny ekspansjon m ot H absburg-veldet kom i gang. D en rettet seg i første rekke m ot T ran silv an ia (Siebenbiirgen) og U n g arn d er den tyrkiske stilling var blitt svekket. M u h a m m e d K iu p rili ble etterfulgt av sønnen A hm ed, n u m m e r to i det som utviklet seg til noe så atypisk som et d y n asti av storvesirer. P å viktige o m rå d e r var h a n h elt ulik faren. M u h am m ed h ad d e vært en erfaren adm inistrator, m en neppe b ev an d ret i lesekunsten. Frem for alt h a d d e han væ rt innstilt på å gjenskape det system der en aggressiv, m ilitæ r ekspansjonspolitikk var rikets fremste oppgave. H ele organisasjonen kunne sees som en funksjon av dette:

328

D et osmanske rike

D et osmanske rike var en feltleir, og adm inistrasjonens oppgave var å skaffe ressurser til de arm éer som førte an i d e n muslimske offensiven, enten den nå var re tte t m ot de v a n tro i vest eller de sjiittiske rivaler i øst. A h m ed derim ot førte rikets gam le kulturelle tradisjoner videre. «Poeter, historikere og astrologer inntok en like frem tredende plass i h an s følge som bødler i farens,» h a r det vært sagt. M en A h m ed var også en dreven politiker som greide å slå ned alle palassintriger og beholdt sin stilling som storvesir til han i 1676 døde en n a tu rlig død —en ikke helt vanlig avslutning for den som v ar storvesir på d e n n e tiden.

N y e e k sp a n sjo n sfo r sø k A h m ed fortsatte im idlertid farens ekspansive utenrikspoli­ tikk. Verken invasjonen i U n g a rn i 1660-årene eller et a n g rep mot P olen i 1670-årene førte til vesentlig, varig frem gang, selv o m storvesiren, som den dyktige politiker h a n var, greide å frem stå som seierherre overfor sultanen og Istan b u l. V iktigere var det a t i hans regjeringstid ble V enezia endelig fortrengt fra d e t østlige M iddelhav et, og rikets kjerneom råder ble sikret m ot angrep fra vest. I A hm eds tid økte d e diplom atiske kontakter m ellom Istan­ b u l og de ledende europeiske m ak ter. M er og m er opprettet d e fast diplom atisk representasjon hos sultanen. M otset­ nin g en til H a b sb u rg gjorde at d en tradisjonelle forbindel­ sen m ed F ran k rik e ble bevart, og etter franskm ennenes frem gang overfor D e forente N ed erlan d i 1670-årene, gav sultanen franskm ennene rett til å drive handel i R ødehavet —en seier som kanskje var viktigere enn de grenseforandringer Ludvig 14. o p p n åd d e i E u ro p a.

Motstående side: Ungarske felt­ herrer kapitulerer for den tyrkiske sultan Ahmed og overlater ham byens nøkler. Utsnitt av et kobber­ stikk av nederlenderen Roman de Hooghe etter en samtidig tegning av Nicholas Visscher. Tyrkerne hadde en viss fremgang i Ungarn i 1660- og 1670-årene, men ved freden i Karlowitz i 1699 måtte de avstå hele landet igjen.

O ffe n siv m o t W ien A hm ed førte selv kom m andoen over de tyrkiske arm éer ved felttoget i E u ro p a i 1660- og 1670-årene. T il tross for det storstilte forsøket, var storvesiren statsm ann nok til å innse fordelen - eller nødvendigheten —av å avpasse am bisjonene e tte r rikets relativ t m inkende ressurser. H ans etterfølger, K a r a M ustafa, h a d d e ikke sam m e innsikt. H a n var en m a n n som h a d d e sans for det s to rslå tte - allerede før han ble storvesir om fattet hans husholdning to tusen slaver og fem ten hundre konkubiner. K a ra M ustafa var fast besluttet p å å virkeliggjøre planene om «operasjon røde eple», det store angrepet p å W ien. D et v a r aldri helt b litt oppgitt i

tyrkernes militære trad isjo n etter det første forsøket i 1529, og d e t ble g jen o p p tatt under felttogene i 1660- og 1670årene. K a r a M ustafa u tn y tte t Im re Thokolys reisning i U n g a rn til å gjøre invasjon i d e tte landet m ed en hær p å 100 000 m an n . H a n gikk over D onau og tren g te som m eren 1683 helt fra m til W ien, som ble beleiret. I drøye to m å n e d e r h o ld t keiserbyen sta n d m ot beleirerne. Så kom u n n se tn in ­ gen i form av en h æ r av polske, keiserlige, bayerske og saksiske tropper ledet av Johan Sobieski. Åtte tim er v arte slaget, og beleirerne b le knust. K a ra M ustafa ble h e n re tte t etter o rd re fra su ltan en . N å tok H a b sb u rg offensiven, og i årene som fulgte, la keiseren det m este av U n g a rn u n d e r seg. B u d a ble ero b re t i 1686, og å re t etter vant keiserens tro p p e r seier ved M ohacs, en forsinket hevn for de kristne arm éenes katastrofale nederlag h a lv a n n et å rh u n d re tid li­ gere. N este år falt B eograd, og keiserens tropper tren g te inn i B ulgaria og Serbia. V en ezia og R u sslan d hadde sam tidig gått til k rig m ot su ltan en og hadde h a tt militær frem gang. Det kunn e derfor se u t som om Det osm anske rike var tru e t av oppløsning. E n ny storvesir av slekten K iuprili, M ustafa Zadé, greide for en tid å stabilisere stillingen, men i m id te n av 1690-årene var ty rk ern e på ny h a rd t presset. I 1696 erobret russerne Asov, og å re t etter knuste E u g en av Savoia, som ledet keiserhæren, d e tyrkiske stridskreftene i det blodige slaget ved Z e n ta i U n g a rn . Den tyrkiske m otstandskraften var b ru tt. F re d en i K arlo w itz i 1699 b le likevel relativt m ild m ed hen sy n til den m ilitæ re stilling. H ab sb u rg sikret seg hele U n g a rn , og V en ezia vant M o re a og større deler av D alm atia-kysten. R usserne fikk Asov, som de tapte igjen i 1711. E ndelig v an t Polen tilbake P odolia og vestre U k ra in a . D erim ot slapp su ltan e n de store landavståelser p å B alkan som en tid h a d d e virket sannsynlige. M e n om freden v a r relativt m ild , var den en bekreftelse p å at det tyrkiske veldet var i tilb ak e­ gang. D en m arkerte slutten på de årh u n d relan g e ekspansjonsbestrebelser og inn led et en like lan g nedgangstid, som b are sporadisk ble a v b ru tt av kortvarige forsøk p å å k om m e til krefter igjen.

O m b y tte d e ro ller T il tross for den n e d g a n g som var begynt, var D et osm anske rike e n n å ved in n g an g e n til 1700-tallet im ponerende i sin størrelse. M en i stedet for å være en trussel m ot E u ro p a , ble

det tyrkiske veldet n å tru e t av glupske naboer. Styrken stod på ingen m åte i forhold til rikets størrelse, og det frem stod m er og m er som en anakronism e. S u ltan en var i teorien en eneveldig despot, m en i praksis satt h a n m er eller m in d re i et gyllent bur. Styret ble ledet av rivaliserende, intrigerende og k o rru p te em betsm enn, og deres altoverskyggende in te r­ esse v ar å holde seg selv ved m akten. Janitsjarene h a d d e p å ny, a k k u ra t som de russiske strelitsene p å 1600-tallet, b litt en stat i staten, og sultanens kontroll over dem v ar ofte m eget usikker. D essuten hadde deres kam pstyrke g å tt m a rk a n t tilbake. H a n d e l og økonom i var fullstendig i h en d en e p å ikke-tyrkere, fremfor alt grekere, arm enere og jøder, og en stor del av provinsguvernørene i de europeiske besittelsene var også grekere. T y rk ern e mistet m er og m er evnen til selv å ta seg av rikets saker, og n år d e t tyrkiske veldet ikke brøt sam m en raskere en n tilfellet v a r, skyldtes det for en vesentlig del utenforliggende årsaker. D e som var m est interessert i å ta for seg av de tyrkiske besittelser, kunne ikke bli enige om en felles politikk, men v oktet hverandre og m otarbeidet til dels h v eran d re. De europeiske statene som ikke var d irek te involvert, først og frem st Frankrike, E n gland og N e d e r­

Befrierne rir inn i Wien i september 1683 etter at tyrkerne hadde beleiret byen i mer enn åtte uker. Utsnitt av et samtidig kobberstikk av Roman de Hooghe. (Se også illustr. s. 263.)

land, ville p å den annen side ikke ha noen forandring av status quo i Sørøst-E uropa fordi det var uforenlig m ed deres interesser. Også u tenfor E uropa ble tyrkernes kontroll m ed im periet svekket. N ord-A frika hadde lenge praktisk ta lt vært selv­ stendig. I K a iro hersket m am elukkene over en halvveis uavhengig provins. I A rabia v a n t en p u ritan sk og ortodoks muslimsk bevegelse en sterk stilling og n ek tet å underkaste seg sultanen. I 1757 an g rep beduiner d e n store årlige karavanen m ed pilegrim er p å vei til M e k k a og m yrdet tusenvis av dem . Sam tidig som E uropa u tv ik let seg stadig raskere, stag n erte T yrkia eller gikk tilbake, og forskjellen ble stadig større. I T yrkia fantes det ingen b a n k e r - bortsett fra de frem m edes — ingen universiteter, ingen høyere sekularisert utdannelse i d et hele tatt. D en første boken i T yrkia ble try k t i 1727, og ennå i 1828 v a r d et samlede antall bøker try k t i T yrkia ikke høyere enn 80. Bit for b it gnaget landene ru n d t T y rk ia b iter av D et osmanske rike. U m id d elb art etter freden i U tre c h t hadde Ø sterrike ført krig m ot T y rk ia og b lan t a n n e t vunnet B anatet, slik a t hele U n g a rn ble østerriksk. E n ny krig i 1730-årene gikk dårligere for keiseren, m en h an s forbunds­ felle, R ussland, sikret seg p å ny Asov. K a ta rin a 2.s ekspansive politikk skulle vise seg å bli skjebnesvanger for Tyrkia. H ennes m er og m e r hard h en d te kontroll m ed Polen uroet tyrkerne, og etter en grenseepiso­ de erklærte sultanen krig i 1768. R esultatet ble et avgjøren­ de tyrkisk nederlag. E n russisk krigsflåte fra K ro n sta d t seilte ru n d t hele E u ro p a, inn i M iddelhavet, og tilintetgjorde den tyrkiske flåte i et sjøslag ved kysten av L illeasia. En russisk hær besatte M oldavia og V alakia. Denne russiske frem gan­ gen bekym ret im idlertid M a ria T heresia av Ø sterrike og Fredrik den store i Preussen, og det resulterte i Polens første deling i 1772. V ed fredsslutningen m ellom Russland og T yrkia to å r senere fikk russiske handelsfartøyer rett til fri seilas på S vartehavet og gjennom D ardanellen e. M ed tanke p å frem tiden ble det viktig at R ussland fikk retten til å beskytte de kristne i M oldavia og V alakia, d e t vil si rett til å blande seg in n i Tyrkias in d re forhold hvis m a n fant det 'påkrevd. E n a n n en betydningsfull fredsbestem m else inne­ b ar at T y rk ia m åtte avstå fra sin overhøyhet over khanatet K rim , den siste rest av D en gylne hordes velde. Like etterpå ble k h a n atet innlem m et i Russland, som derm ed fikk kontroll over store deler av Svartehavets nordkyst. P å K rim -halvøya ble m arinebasen Sevastopol anlagt.

O m b y tte d e roller

333

Katarina 2, gjengitt etter et portrett i Kensington Palace, London. Den fargerike Katarina 2., som var Russlands tsarina i årene 1762 til 1796, vil bli nærmere presentert i de følgende bind. Her skal bare nevnes at blant hennes første territoriale utvidelser hørte erobringene av de tyrkiske områder ved Svartehavet. (Se Historisk atlas, kart nr. 105.)

Den russiske annekteringen av k h a n a te t K rim uroet tyrkerne, og sultanen erklæ rte krig i 1787. I tillegg til å slåss m ot R u sslan d hadde ty rk ern e sam tidig også kam p m ot Østerrike. K a ta rin a 2. d rø m te om å kaste tyrkerne fullsten­ dig ut av E u ro p a og erobre Istanbul, et m eg et ettertraktet bytte, like a ttrak tiv t både av handelspolitiske, strategiske og ideologiske grunner. D rø m m en var d e re tte r å opprette et stort kristent rike på B alkan under russisk beskyttelse. Som m a n kunne vente, greide ikke ty rk ern e å stå im ot angriperne. A t sultanen likevel slapp m ed b a re ubetydelige tap ved fred sslu tn in g en - b a re om rådet fram til Dnestr, som ble grense m ellom R ussland og T yrkia - skyldtes dels a t Ø sterrike slu ttet fred m ed tyrkerne, dels a t F red rik V ilhelm 2. av Preussen sam m en m ed E ngland gikk energisk im ot en ytterligere utvidelse av R usslands m akt i Sørøst-E uropa.

Litteraturveiledning Abel, W .: A grarkrisen u n d A g rark o n ju n k tu r in M itteleu ro p a vom 13. bis zum 19. J a h rh u n d ert. 1966. A dam s, D .P .: T udors an d S tu arts 1485-1714. 1962. A lb rech t-C arrié: Europe 1500— 1848. 1973. Allen, J . W .: English Political T h o u g h t 1603-1660. 1938. A nderson, Perry: Lineages of the A bsolutist State. 1975. A ndré, Louis: Louis X I V et T E u ro p e . 1950. Ashley, M a u ric e P.: E n g lan d in the S ev en teenth C entury. 1960. - T h e G reatn ess of O liver C ro m well. 1958. Aston, T . (utg.): Crisis in E u ro p e 1560-1660. 1965. A ylm er, G. E.: T he K in g ’s S ervants. 1961. - T h e S truggle for C onstitution 1603—1689; England in the 17th C en tu ry . 1963. Ball, J .N .: M erchants and M erch an d ise, T he E xpansion of T ra d e in E urope 1550-1630. 1977. B arbour, V .: C apitalism in A m s­ te rd a m in the S eventeenth C en tu ry . 1950. B aum er, F .L .: Religion a n d the Rise o f Scepticism . 1960. B axter, D .C .: Servants of the Sw ord. 1976. Benecke, G erh ard : G erm an y in the T h irty Years W ar. 1978. Best, G. M .: Seventeenth C e n tu ry E u ro p e. 1982. Bindoff, S .T .: T udor E n g lan d . 1952. B irjukow itsch-Porschnew Skaskin: G eschichte d er N euzeit. 1954. Blum, Jero m e: Lord and P easan t in R ussia. F rom the 9 th to the 19th C en tu ry . 1961. Bonney, R .J .: Political C h an g e u n d e r R ichelieu and M az arin . 1978. B raudel, F.: C apitalism an d M a te ria l Life 1400—1800. 1967. - L a m ed iterran ée et le m o n d e m ed iterran ée n å 1’époque de P h ilip p e II . 1949. B raudel, F.: T h e S tru ctu re of E v ery d ay Life. 1979. Buisseret, D.: Sully an d the

G ro w th o f C entralised G o v e rn ­ m ent in F ran c e. 1968. B utterfield, H erb ert: T h e O rigins of M o d e rn Science. 1957. C adoux, C ecil J.: Philip of S p ain and th e N etherlands. 1947. C annon, Jo h n : P a rlia m e n ta ry R eform 1640-1832. 1973. C arsten, F ran cis L.: T h e O rig in s ofP russia. 1954. — Princes a n d P arliam ents in G erm an y . F rom the F ifteen th to the E ig h teen th C en tu ry . 1959. C h u d o b a, B ohdan: Spain a n d the E m p ire 1519—1643. 1952. C hurch, W . F.: R ichelieu a n d R eason o f State. 1972. C ipolla, C .: G uns Sails, a n d E m pire. 1965. - T h e E conom ic H istory of W orld P opulation. 1965. - Before th e In d u strial R evolution: E u ro p e a n Society a n d E conom y 1000-1700. Clark, G. N .: W a r and Society in the S eventeenth C en tu ry . 1958. — T h e W e a lth of E ngland 1496— 1760.1946. Cole, C. W .: C olbert an d a C e n ­ tury of F ren c h M ercantilism 1964. C olem an, D . C.: T h e E conom y of E n g la n d 1450-1750. 1977. Cook, M .A . (utg.): A H istory of the O tto m a n E m pire to 1730. 1976. D unn, R ic h a rd S.: T h e A ge of R eligious W ars 1559—1689. 1970. Elias, N o rb e rt: U b e r den Prozess der Zivilisation. (2 bd.). 1969. Elliot, J .H .: E urope D ivided 1559-1598. — Im p eria l S pain 1469—1716. 1964. - T h e R ev o lt of the C atalans: A S tudy in the D ecline of S p ain 1598-1640.1963. Elton, G. R .: E ngland u n d e r the T udors. 1960. E rgang, R .: T h e M yth of the Alldestructive F u ry of th^ T h irty Y ears W a r. 1956. E rlanger, P hilippe: L a vie q u o tidienne sous H en ri IV . 1958. Evans, R .J .W .: T h e M alin g of the H a b sb u rg M o n a rc h y

1550-1700.1979. F rank, A. G u n d er: W orld A ccum ulation 1492—1789. 1978. F ranz, G.: D er D reissigjåhrige K rieg u n d das deutsche V olk. U n tersu ch u n g en zur Bevolkerungs- u n d A grargeschichte. 1961. Friedrich, C arl J.: T he Age o f th e B aroque 1610—1660. 1952. Geyl, P.: T h e N etherlands in th e S eventeenth C entury. (2. b d .) 1961-64. - T h e R ev o lt of the N eth erlan d s. 1962. Gierke, O tto F.: N atu ral L aw a n d the T h e o ry of Society 1500 to 1800. 1934. G oubert, P.: Louis X IV et v in g t m illions d e frangais. 1967. G rah am , S tephen: Iv a n th e T errible. Life of Iv an I V of Russia. 1933. Green, R o b e rt W . (utg.): P ro testantism a n d C apitalism . T h e W eber Thesis and its C ritics. 1959. H all, A .R .: F ro m Galileo to N ew ton 1630-1720. 1963. - The Scientific R ev o lu tio n 1500-1800. 1954. H am pshire, S tuart: T h e A ge of R eason. T h e 17 th C e n tu ry Philosophers. 1956. H a tto n R . (utg.): Louis X IV a n d His W o rld . 1972. H azard , P au l: T he E u ro p e a n M ind. T h e C ritical Y ears 1680— 1715.1953. H em pel, E b erh ard : B aroque A rt and A rc h ite ctu re in C e n tra l E urope. 1965. Hill, C hristopher: T he C e n tu ry o f R evolution 1603—1714. 1967. - In tellectu al Origins o f th e English R evolution. 1965. H ilton, R o d n e y (utg.): T h e T ra n sition from Feudalism to C apitalism . 1978. Jones, J. R .: B ritain and E u ro p e in the S eventeenth C entury. 1966. Kitson, M .: T h e Age of th e B aro ­ que. 1966. K oenigsberger, H . G.: T h e H a b sburgs a n d E urope. 1971. K oenigsberger, H .G ., og M osse, G. L.: E u ro p e in the S ix teen th C entury. 1968. K necht, R . J.: T h e F ro n d e . 1975.

Litteraturveiledning

K ossm an, E rnst H .: L a Fronde. 1954. — I n Praise of the D u tc h R epublic. Som e 17th C e n tu ry Attitudes. 1963. K u h n , T . S.: T h e C o p ern ican R evolution. 1957. L a m b , H arold: T h e C ity and th e T sar. P eter th e G re a t and th e M ove to the W e st 16481762.1948. L aw rence, J.; R ussia in the M ak in g . 1957. L e R o y-L ad u rie, J.: P aysans du L anguedoc. (2 bd.) 1967. L ev ro n , J.: D aily Life a t Versailles in th e S eventeenth a n d Eighte e n th Centuries. 1968. L loyd, H owell A.: T h e State, F ran c e, an d the S ix teen th C en­ tu ry . 1983. L y n ch , John: S pain u n d e r the H ap sb u rg s. 1964. M acP h erso n , C. B.: T h e Political T h e o ry of Possessive In d iv id u alism. 1962. M a la n d , D.: C u ltu re a n d Society in Seventeenth C entury F ran c e. 1970. M a n d ro u , R obert: Classes et luttes de classes en F ran c e au debut d u X V I le siécle. 1965. M assie, R o b ert K .: P e te r the G re at. His Life a n d W orld. 1980. M attin g ly , G.: T h e D efeat of the S panish A rm ad a 1959. M o n g réd ien , G.: L a vie quotid ien n e sous Louis X IV . 1948. M o u snier, R oland: F ureurs paysannes. 1967. — H istoire G énérale des Civilisations. IV . Les 16e et 17e Siécles. 1964. — Les institutions de F ra n c e sous la m o narchie absolue. 1980. N eale, sir John: Q u een E lisabeth. 1934. N u ssb au m , F rederick L.: T he T riu m p h of Science a n d R eason 1660-1685.1953. Pagés, G.: L a guerre d e tre n te ans 1618-1648. 1949. — L a naissance du g ra n d siécle. 1948. P ark e r, D avid: T h e M a k in g of F re n c h Absolutism . 1983. P ark e r, G.: Spain an d th e N etherlan d s 1559-1659. 1979. Polisensky, J .V .: T h e T h irty Y ears W ar. 1971. — W a r an d Society in E urope 1618-1648. 1978. P o m fret, John: F o u n d in g the

A m erican Colonies. 1957. P o rch n ev , B.: Les soulévem ents populaires en F ra n c e d e 1623 å 1648. 1963. R abb, Theodore K .: T he S truggle for S tab ility in Early M o d e rn Europe. 1975. — (u tg .): T h e T h irty Y e ars W ar. P roblem s of M o tiv e, Extent, a n d Effect. 1964. R e in h a rd , H.: H e n ri I V ou la F ra n c e sauvée. 1943. R iasanovsky, Nicholas: H istory of R ussia. 1963. R ich ard so n , R. D,: T h e D ebate on the English R evolution. 1977. R ich m o n d , H e rb e rt W .: T he N a v y as an In stru m e n t of Policy 1558-1727. 1953. R o b erts, M ichael: G ustavus A dolphus. A H istory o f Sweden 1611-1632. (2 bd.) 1953-58. — T h e Swedish Im p e ria l Experience 1560-1718. 1979. R osenberg, H.: B u reau cracy , Aristocracy, and A u to cracy . T he P russian E x p erim e n t 1660— 1815.1958. R ow se, A. L.: T h e E n g la n d of E lisabeth. T he S tru c tu re of Society. 1951. R u le , J. C.: Louis X IV . T h e Craft o fK in g sh ip . 1969. R y sta d , G. (utg.): E uropeiskt 1600-tal. 1980. — (utg.): H istoria k rin g trettioå rig a kriget. 1963. — K riegsnachrichten u n d P ropa­ g a n d a w åhrend des Dreissigjah rig e n Krieges. 1960. S alm on, J. H. M .: S ociety in Crisis. F rance in the S ix te e n th C en­ tu ry . 1975. Schevill, F erdinand: T h e G reat E lector. 1947. S chilfert, G erhard: D eu tsch lan d v o n 1648 bis 1789. 1962. Schoeps, Hans: P reussen. Geschichte eines S taates. 1966. Scoville, W arren C.: T h e Persecutio n of the H u g u e n o ts and F re n c h Econom ic D evelop­ m e n t 1680-1720. 1960. S inger, Charles J. (u tg .): A His­ to ry of Technology. 1957. S tehleder, E.: A bsolutism us und A ufklårung 1648—1789. 1964. S teinberg, S .H .: T h e ‘T hirty Y ears W a r’ and th e C onflict for E u ro p e an H eg em o n y 1600— 1660. 1966. — T h e T h irty Years W a r. 1967. S tone, Lawrence: C risis of the

335

A ristocracy 1558—1641. 1965. S toye, John: E u ro p e U nfolding 1648-1688. 1969. S trauss, Leo: T he P o litical Theory o fH o b b es. 1936. S u m n e r, B. H.: P e te r th e G reat a n d the E m ergence o f Russia. 1965. S u p p le , B. E.: C o m m e rcial Crisis a n d C hange in E n g la n d 1600— 1642. 1959. T a p ié , V.: L a F ra n c e d e Louis X I I I et de R ichelieu. 1967. T aw n ey l, R. H.: R elig io n and the R ise of C apitalism . 1958. T a y lo r, Philip A. M . (utg.): T he O rig in s of the E n g lish Civil W a r. 1960. T illy , Charles (utg.): T h e F o rm a­ tio n of N ational S ta tes in W es­ te rn Europe. 1975. T revor-D avies, R .: T h e Golden C e n tu ry of S pain 1501—1621. 1958. — S p a in in D ecline 1621-1700. 1957. T re v o r-R o p er, H . R .: T h e G entry 1540-1640. 1953. — R eligion, the R e fo rm a tio n and Social Change. 1966. V a u g h a n , D.: E u ro p e an d the T u rk . A P attern o f Alliances 1350-1700. 1954. V ries, J. de: T h e E co n o m y of E u ro p e in an A ge of Crisis 1600-1750. 1976. W allerstein, I.: T h e M odern W orld-System (2 b d .) 1975-80. W edgw ood, C .V .: T h e T h irty Y ears W ar. 1938. W illiey, Basil: T h e S eventeenth C e n tu ry B ackground. 1934. W ilson, Charles: T h e D utch R ep u b lic and th e Civilisation o f the Seventeenth C entury. 1968. — M ercantilism . 1958. W ilso n , C. H.: T h e T ran sfo rm atio n of E urope 1558—1648. 1976. W itte k , P.: T he R ise o f th e O tto ­ m a n Em pire. 1958. W olf, J. B.; Louis X I V . 1968. W o rm u th , Francis D .: T h e Royal P rerogative 1603—1649. A S tu d y in English P o litical and C onstitutional Id eas. 1939. W rig ley , E.A .: P o p u la tio n and H istory. 1969. Y o lto n , J. W. (utg.): J o h n Locke. P roblem s and Perspectives. 1969. Z ieg ler, G.: T he C o u rt a t V ersail­ les. 1966.

I llustr asj onskilder

A lte P inakothek, M iin c h e n , s. 78 (ø v erst), 82 (n e d erst). B ibliothéque N atio n ale, Paris, s. 129,135,311 B onniers arkiv, S tockholm , s. 106 B rid g em an Art L ib ra ry , L ondon, s. 8, 28 (nederst), 29, 33, 35,49,52 5 3 ,5 5 ,5 7 ,5 9 , 153, 193, 194, 195 (begge), 196, 199, 210 (øverst) 212 (øverst), 215 (øverst), 325, 333. B ritish M useum , L o n d o n , s. 51 (nederst), 235. J. W . C appelens arkiv, O slo, s. 12, 27, 44, 48 (øverst), 56 (begge), 58 (nederst), 70, 74 (begge), 75 (b eg g e), 76, 77, 80, 8 1 ,8 2 -8 3 , 84 (nederst), 85, 87, 9 1 ,9 3 , 94, 110, 114, 115, 126 132, 133, 137, 142, 143, 161, 165, 167 (begge), 169, 1 7 2 ,1 7 4 ,1 8 6 , 187, 190,197,201 (nederst), 204,210 (nederst), 214, 220, 222 (begge), 223 (øverst), 240, 241, 242, 246, 248, 249, 250, 252, 253, 255, 256, 257, 258, 261, 264, 266, 271, 272, 275, 281,286, 306, 3 0 9 ,3 1 2 ,3 1 3 ,3 1 4 -1 5 ,3 1 9 , 329, 331. F o lg er Shakespeare L ib ra ry , W ashington, s. 221 (øverst). F rederiksborg M useet, H illerød, s. 112, 120, 121, 125. G em åldegalerie, D resd en , s. 205. G erm anisches N atio n alm u seu m , N iirn b erg , s. 84 (øverst). R o b e rt H ard in g P ic tu re L ibrary, L o n d o n , s. 11 (øverst), 11 (n ed erst), 13, 14, 15, 16, 17, 19, 20, 22, 23, 28 (øverst), 3 1 ,3 2 , 34 37, 3 9 ,4 0 ,4 1 ,4 3 , 46, 48 (nederst),

6 0 ,6 1 ,6 6 -6 7 ,6 8 , 10 0 -1 0 1 , 102, 1 2 2 -2 3 , 122 (nederst), 128, 130, 131 (begge), 151, 152 (nederst), 154, 155, 157, 158, 159 (begge), 160 (øverst), 162, 163, 166, 168, 170, 171, 173, 179, 181, 182, 189, 191 (nederst), 201 (øverst), 203, 2 0 9 ,2 1 1 ,2 1 3 ,2 1 5 (nederst), 217, 2 1 8 ,2 1 9 ,2 2 1 (n e d erst), 224 (begge), 227, 228, 229, 231, 234, 236 (nederst), 237, 239, 244, 259, 269, 283, 284, 287, 289, 290, 297, 299, 304, 323, 324, 326. D e t kgl. Bibliotek, K ø b e n h a v n , s. 79. D e t kgl. Bibliotek, S tockholm , s. 107, 298. D e n kgl. K obberstiksam ling, K ø b e n h av n , s. 78 (n ed erst), 119 (begge). K unsthistorisches M u se u m , W ien, s. 7 2 ,2 0 7 ,2 6 5 . K u n stsam m lu n g V esti, C oburg, s. 92. M an se ll Collection, L o n d o n , s. 36, 38, 5 0 -5 1 ,8 8 , 103, 148, 175, 232, 2 3 3 ,2 4 3 ,2 4 5 , 263, 307. M u sée C arnavalet, P aris, s. 21, 138, 144. M u sée C ondé, C h an tilly , s. 146, 149 (øverst). M u sée de N arbonne, s. 149 (nederst). M u seo N avale, V e n ezia, s. 262. M u se u m of the C ity o f N ew York, s. 200. N a tio n a l M aritim e M u seu m , L o n d o n , s. 191 (øverst). N a tio n a l P ortrait G a llery , London, s. 212 (nederst), 223 (nederst).

N ationalm useet, K ø b e n h a v n , s. 116-117, 118. N ationalm useet, S tockh o lm , s. 98 (øverst). P olitikens Forlags ark iv , K ø b en h av n , s. 10, 24, 25, 47, 89, 9 0 ,9 5 , 164,185, 230, 236 (øverst), 270, 274, 276, 278, 280, 285, 288, 2 9 2 ,3 1 6 ,3 1 7 ,3 2 1 . P radom useet, M a d rid , s. 62 (begge), 64, 139, 145. R ijksm useum , A m ste rd a m , s. 127. R oger-V iollet, Paris, s. 134, 140, 156,188. S u n d a h l Foto, S tockho lm , s. 86, 96, 98 (nederst), 99, 101 (nederst), 104, 105, 108, 109, 124, 293,295, 296, 301,302. V ersailles-m useet, P aris, s. 152 (øverst), 160 (nederst).

K a r te n e i boken er u ta rb e id e t av A n d e rs R øhr i sa m a rb e id m ed for­ fa tte re n , og det k artografiske arbeid er u tfø rt av E ngineerin g Surveys R ep ro d u c tio n L td., W ey b rid g e, S urrey.

U tgiveren h ar ta tt h en sy n til g jeld en d e lov om o p p h a v sre tt til illustrasjonsm aterialet. H vis noen likevel m ener å h a re ttig h e te r som fo rlag et h ar oversett eller ikke fu n n e t rette o p p h a v sm a n n til, bes vedkom m ende h e n v e n d e seg d ire k te til utgiveren.