De store oppdagelser [10] 8202049350, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS VERDENSHISTORIE BIND 10

De store opp­ dagelser ARILD H V ID TFELD T m

■SSSSSSS**

J. W. CAPPELENS FORLAG A S

Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk redaktør: KNUT MYKLAND

O v e r s a tt av: O d d v a r D a h l

© J. W . C appelens Forlag a-s 1984 B illedredaksjon og layout: A nders R ø h r og K nud S andvej G rafisk tilrettelegging: Axel S urland B illedtekster: K n u d Sandvej C ap p elen s V erdenshistorie er satt m ed 10/12 Baskerville hos A lfabeta a.s, H a ld e n og try k t hos O tava, F in lan d 1984. Illu strasjo n en e er reprodusert av Scanlith, K ø b e n h a v n . O m slag og bokbind ved R e id a r Gjørven. ISB N 82-02-04935-0 (ib.) - b in d 10 ISB N 82-02-04960-1 (kom plett)

/I ^_i Å1vd “5J )J

ET'

Innhold

Forord

........................................

7

Nord-Amerikas indianere ............

9

In n v an d rin g og spredning, 10. De naturlige regioner, 11. D e store skogene i øst, 15. De m an g e folke­ slag p å præ rien, 16. H e sten på høypræ rien, 18. M øte m ed europeerne, 20. Fantasiens sju byer, 22. Rekognoseringer p å østkysten, 26. «K onge­ riket H ochelaga», 28. N ord-A m erika i år 1600, 30.

Mexicos høykulturer.....................

Øyene i Stillehavet

32

Den eldste høykultur, 35. Jaguarkult, 38. T all og kalendere, 40. M onte A lban og zapotekerne, 42. Storbyen T eo tih u acån , 46. T oltekernes erob­ ringer, 50. M ayaenes fortid, 55. N ytt syn på gam m el kultur, 56. Mixtekerne i O axaca, 60. D e t aztekiske riket, 65. Tetzcoco som forbilde, 69. M exico u n d e r M otecuzom a, 72. Cortéz dukker opp, 77. E n velkomst for gudene, 82. In n m arsjen i hoved­ staden, 87. Erobringens siste faser, 89. M assakre på m eksikanerne, 90. Spaniernes bedrøvelige n a tt, 92. Rikets undergang, 95.

Sør-Amerikas høykulturer............ Pam pas-indianerne, 101. De eldre kulturer, 105. «Solens b a rn » , 112. L angørene, 114. Å tte halvm ytiske herskere, 117. To store erobrere, 119. R iket b lir enda større, 123. Rikets adm inistrasjon, 124. M ak ten s høyde­ punkt, 129. A tah uallpa og H uascar, 133. H uascars nederlag, 135. Pizarro m øter A tah u allp a, 139. Blodbadet i C ajam arca, 142. A tah u allp as løse-

sum og død, 144. Stadige kam per i m ange å r, 148.

.....................

152

Ø y g ru p p en e, 152. De edle ville, 155. M agellan, 156. Den polynesiske tre­ kanten, 159. M ikronesia, 160. Filip­ pinene, 163. Spanierne i M anila, 164. G uvernørenes vanskeligheter, 166. K in esern e som problem , 168. De «svarte» i M elanesia, 172. Bane­ bry ten d e forskere, 174. M isjonærer og handelsfolk, 177. D e innfødte i A ustralia, 178. K engurulandet, 182.

Sørøst-A sia...................................

186

M ad jap ah it-rik et, 186. Islam på frem m arsj, 191. A lbuquerque, 193. N ederlenderne, 195. V ietnam esernes erobringer, 198. Thaifolkenes an ­ komst, 200. D et urolige B urm a, 203.

India og is la m ...............................

101

Indisk innflytelse, 207. M a h m u d av G hazni, 208. Slave-sultanene i Delhi, 213. E n kvinne på tronen, 216. T erro rreg im er, 219. V irkningene for hinduism en, 223. De sørindiske riker, 226. C h o lae r og chalukyaer, 230. M uslim ske fremstøt m ot sør, 232. En fredsfyrste, 236. T im u r Lenks herjinger, 239. H induism ens fristed i sør, 239. Portugiserne kom m er, 244. H in d u rik et bryter sam m en, 248. S torm ogulen Babur, 250. K anonenes trium f, 253. India går ta p t, 256. A kbar d e n store, 257. Skatte- og sosialreform er, 262. Ja h a n g ir og Sjah Ja h an , 265. Religionsforfølgelse, 269. E ngelskm ennene får et fotfeste, 270.

207

A urangzeb, 273. M ogulrikets fall, 273. M arath a-rik et, 276.

Afrika sør for Sahara

.................

279

K u ltu rstrø m n in ger, 279. M eroés be­ tydning, 282. Høyhellige konger, 285. H andelsveier og vandringer, 288. Bantufolkenes utbredelse, 291. Vestafrikanske riker, 294. G ullkysten og Slavekysten, 298. E uropeerne dukker opp, 302. Gull, elfenben og

slaver, 307. K ongeriket K o n g o , 310. K olonien A ngola, 314. Sør-A frika før koloniseringen, 317. Øst-A frikas sær­ stilling, 318. D e arabiske kystbyene, 320. Portugiserne i Ø st-A frika, 322. Islams utbredelse, 328.

Litteraturveiledning...................... 332 Illustrasjonskilder........................... 335

Kart Nord-Amerika i d a g ......................

10

Stillehavsområdet........................... 154 Sørøst-A s i a ....................................

Indianerstammer på nordvestog vestkysten...............................

13

Indianerstammer på østkysten . . . .

16

Mellom-Amerikas gamle kulturfolk ...............................

34

188

India under muslimsk herre­ dømme ......................................... Tughluq-riket i India Stormogulenes rike

.................

219 233

...................... 262

Mexicodalen og Tetzeocosjøen på 1400-tallet ..........................

66

Afrika

Inkariket...........................................

106

Handelsveier i Vest-Afrika

......................................... ....

281 288

F orord

De europeiske oppdagelsesreiser førte større deler av verden inn i E uro p as synskrets, og disse reisene betraktes vanligvis som begynnelsen på «kolonialism ens tidsalder». M an skal im idlertid være oppm erksom p å at det m ange steder tok svært lang tid før det skjedde en virkelig kolonisering og a t flere viktige europeiske sta te r først enda senere viste en aktiv og vedvarende interesse for koloniseringen, som var innle­ det p å p riv a t initiativ. V id ere er det verd t å m erke seg a t en stor del av de europeiske u tv an d rern e reiste til over­ sjøiske lan d p å grunn av religiøs, politisk eller økonomisk undertrykkelse i hjem landet. D e lan d som ble trukket inn i den europeiske synskrets, v ar for øvrig allerede i utgangspunktet y tterst forskjellige, b åd e m ed hensyn til klim a og andre naturforhold. Den in n ­ fødte befolkning levde noen steder i sm åstam m er som jegere og sam lere p å steinaldernivå, noen var nom adefolk som drev kvegoppdrett, mens a n d re levde av et prim itivt åker­ bruk. N oen v ar samlet i større eller m in d re riker skapt av erobrere, og enkelte h ad d e en langvarig, velutviklet sivilisa­ sjon bak seg. A lt dette h a r ført til at koloniseringen h a r for­ løpt svært uensartet, m ed forskjellig hastighet og m ed svært ulikt resultat. D ette b in d et av C appelens verdenshistorie tilsikter å gi et bilde av h v a som gikk forut for m øtet m ed europeerne i de frem m ede, senere koloniserte om rådene. K ildem aterialet fra region til region er im idlertid ytterst uensartet, og den tidsmessige avgrensning for behandlingen k an derfor ikke bli helt ensartet. For hver region er skildringen ført fram til det p u n k t h vor den videre utvikling hører hjem m e i senere bind av V erdenshistorien. J. W . C appelens Forlag

1 11|

•U M oW L A tU r r« t IO}Q^ASi.'£>i?*y« j l TMM I ■ DM6 ' A- 1 llfS » : i

N ord-Am er ikas indianere Hvis vi legger et kart over U S A på et k art over den gam le verden, ville landet - m ålt fra atlanterhavskysten til stillehavskysten - tilsvare avstanden fra den irske og spanske vestkysten h elt til India. A laska ville befinne seg der G rø n ­ land ligger. Tidsforskjellen fra Skandinavia til USAs østkyst er seks tim er, og fra den am erikanske østkysten til vestkysten er tidsforskjellen tre tim er. D et er m ed an d re ord like langt fra den ene siden av U SA til den andre som h alvparten av avstanden over A tlanterhavet. D en nordlige kysten av d et am erikanske fastlandet ligger n ord for polarsirkelen p å høyde m ed N o rd k ap p og den m idterste delen av G rønland. U tenfor kysten ligger endel store øyer p å høyde m ed S valbard eller den nordligste delen av G rø n lan d . P å en lang strekning i vest følger grensen m el­ lom U SA og C an ad a nøyaktig 49. bred d eg rad , mens den går noe m er sørlig fra De store sjøene til A tlanterhavet. Hvis denne grensen hadde vært C anadas grense i E uropa, ville Paris og W ien ha vært kanadiske byer. Boston ligger p å høyde m ed R om a, N ew Y ork ligger like langt sør som N apoli, og W ashington ligger p å sam m e b reddegrad som nordkysten av Sicilia. N ew O rleans ligger litt lenger sør enn de nordafrikanske kystbyene. Selv om vi foregriper begivenhetenes gang både i dette og i senere b in d av C appelens verdenshistorie, vil vi u n d e r­ streke noen m eget vesentlige p u n k ter allerede nå. I de første h u n d re åren e etter at C olum bus oppdaget A m erika, var Spania den eneste europeiske m akt som h a d d e kolonier på det nordam erikanske fastlandet. O g i nesten tre hu n d re år etter oppdagelsen eksisterte d et ikke noe U SA . T re fem te­ deler av N ord-A m erikas kjente historie ligger forut for opp­ rettelsen av D e forente stater. Bare to fem tedeler faller i tiden som følger etter. E ndelig er det g ru n n til å m erke seg at to tredjedeler av USAs nåvæ rende landom råde en gang var spansk besittelse, selv om det b are var ren t form elt. M este­ p a rte n v ar stadig uoppdaget. M en de veldige om rådene v a r allerede spredt befolket av m ange ulike folkegrupper, som europeerne sam m enfattet u n d er betegnelsen indianere.

Motstående side: Nordvestkystindianerne på Canadas vestkyst og øyene utenfor brukte totempælen som et monument over klanens fo r­ fedre og klanens totem. Totemet var den religiøst-sosiale organisa­ sjonsform der hver gruppe betraktet seg som en del av et naturfenomen, en dyreart eller lignende. I eldre tid ble slike menneskestøtter alltid skåret ut i tre og malt. Senere ble det også laget støtter i stein. Figurene på pælen forestiller de mytiske for­ fedrene, som både er dyr og men­ nesker på én gang. Denne totem­ pælen stammer fra Kwakiutlområdet på Vancouver-øya. Den er fra nyeste tid og forsynt med en minneplate over den avdøde.

10

ISlord-Amerikas indianere

In n v a n d r in g og sp red n in g De m an g e indianske folkeslagene representerer svært for­ skjellige fysiologiske typer. M en sett u n d e r ett h ar de et biologisk slektskap m ed østasiatiske og sørøstasiatiske folk. Vi snakker i den forbindelse vanligvis om «den m ongoloide type». D e tte gjør det overveiende sannsynlig at den o p p rin ­ nelige befolkningen i A m erika er in n v an d re t fra Asia, et synspunkt som også støttes av andre faktorer. D et er h elt klart at d e t har foregått in nvandringer m ot slutten av den siste store istiden. D en gang var Asia fo rb u n d et m ed A m erika, idet B eringstredet var landfast (se kart bd. 1, s. 77). D a isen smeltet, å p n et d e t seg langsom t en passasje n e d gjennom d e t nordvestlige N ord-A m erika. D et førte til a t d et langs R ocky M ountains ble d a n n et en åp n in g inn til isfrie strøk i d et landskapet som ble til de store præ riene. G rovt sett h ad d e in n v an d rern e den sam m e k u ltu ren som istidens jegere andre steder i verden, og det er NORTHWEST

TERRITORIES

\

LABRADOR-

ALASKA

HAVET HUDSON BUKTA

BRITISH ALBERTA

COLUMBIA

SASKATCHEWAN

NEWFOUNDLAN

MANITOBA

S!. L a w c n c e '

bukta

.Vancouver

WASHINGTON

MONTANA

Montreal

NORTH DAKOTA

—

r

/.

OREGON

ø A m a IN

\ (X/ HAMPSHIRE

J h n t a r l X > \ __ l

WYOMING NEVADA

Great Basin

NEBRASKA

IOWA

ilngto^TA^LAWARE r ^ A R YLAND

UTAH

x

F O R E NyT E KANSAS

'G ra n d [Canyon Los Angeles ' ARIZONA

NEW

8 O S tO fl

MASSACHUSETTS J\EW _YORK f e J å flO D E ISLAND - - r ø V - p i ^A/ecticut ENGLAND c P v AMI A \ New York S Y L V A ^ A j NEW j e r s e y

SOUTH/ DAKOTA

IDAHO

A
5 W 1

A v

A

AN

f: ‘ (Vancouver) / FLATHEAD NEIPERCÉ

"I * f i ) uu > Great f Basin _1

V j

O O A

Q

F*.

ÆmrøERj5

O

\

cc

BEAUFORTHAVET

s05 //V/kO/r '

UA

xO .JPt

-v

Al

03 A O .^Si. d ■rn H > Co,

to

HOPI ZUNI

i

® A?

^ %

APASJE

O

%
MEXICOGOLFEN

Rekonstruksjon av en befestet puebiolandsby fra omkring 700tallet, bygd inn i en fjellside i Colorado.

I det ytre kan puebloene ligne hverandre til forveksling, m en om rådet m å likevel ha vært tilflyttet og d y rk et p å ulike tidspunkter. Bare innenfor den 200 kilometer lan g e pueblobebyggelsen langs R io G rande finner vi to sp råk g ru p p er som ikke er i fam ilie m ed hverandre. O m lag 100 kilom eter lenger vest bor zuniene. De har et språk som u tg jø r en helt egen språkfam ilie. O g oppe på høytliggende fjellterrasser i A rizo n a bor ho p ien e i lignende landsbyer. M en deres språk h ø re r til den uto-aztekiske fam ilien. D et hører også m ed at d e t utenfor landsbykulturen b la n t annet finnes enkelte u tlø p e re fra det athapasiske o m råd e t i det nordlige C anada. D et dreier seg dels om navaho i d et nordøstlige Arizona, dels om cirka ti apasje-stam m er i det nordlige, østlige og sørlige New M exico. F o r omlag tusen år siden v a n d re t hopier, n a v a h o e r og apasjer sørover til disse traktene d e r spanierne fa n t dem , og d e r de også h older til idag. Ingen av dem bodde i landsbyer. D e levde av ja k t og av å overfalle puebloene. E tter at spanierne kom, v a r navahoene og apasjene d e første som fikk hester. A pasjene endret raskt sin livsform og b le typiske præ rieindianere, m ens navahoene ble boende p å sine gamle o m råd er. I nyere tid er de særlig kjent for sine store saueflokker, sine vevde tepper og sin sølvsm edkunst, men d et er et k u ltu rtrek k de har o v e rta tt fra spanierne.

De store skogene i øst

D e sto r e sk o g en e i ø s t I regionene i øst bodde det stort sett m e r nærbeslektede folkegrupper enn de vi til n å har beskjeftiget oss m ed i vest. D et østlige skogom rådet hadde en veldig utstrekning og var o pprinnelig befolket av stam m er som levde spredt. M e n de tilh ø rte alle sam m e språkfamilie, algonkin. M ed ett enkelt u n n ta k bodde det bare algonkinstam m er ru n d t D e store sjøene øst for Mississippi. H er fantes det vill ris, m en jak ten p å h jo rt og elg, b jø rn og bever v a r stadig viktig slik den også v ar hos de a n d re algonkinstam m ene. D et v ar typisk for d em alle at de brukte truger og en lett barkkano. D en v ar så lett at en m a n n kunne bæ re den forbi farlige fosser eller fra den ene elva til den a n d re . D et gav d em en betydelig bevegelsesfrihet over store avstander. Disse in d ia ­ nerne h a d d e hy tter som v a r kledd m ed b a rk eller m atter, og det ei de som h a r gitt oss ordet wigwam. D e t m å ha væ rt de store skogom rådene i d et østlige C a n ad a som gav g ru n n la ­ get for deres særegne k u ltu r, som flere stam m er førte m ed seg sørover. D a europeerne kom, var d et algonkinstam m er de først m ø tte langs hele østkysten. D erfor er deres historie kjent fra 1600-tallet og frem over. L enger inne i landet —ved sjøene E rie og O ntario og ved østbredden av H uronsjøen —hadde irokeserstam m er laget en b red kile inn i algonkinom rådet. Irokeserne var jo rd b ru ­ kere og kom sørfra. De m a h a dukket o p p i dette o m råd et ganske sent, ikke sa lang tid før europeerne kom. De b o d d e i landsbyer som var beskyttet av palisader. Det hersket nem lig et uutryddelig fiendskap m ellom irokeserne og algonkm erne. Irokeserne h a d d e jo rykket in n p å algonkinsk om råde. D ette fikk stor betydning etter a t den europeiske koloniseringen var begynt. F ranskm ennene i C anada stø t­ tet nem lig algonkinerne, noe som etter hv ert førte til a t irokeserne støttet engelskm ennene. De langvarige, blodige feidene m ellom de to indianske folkegruppene fikk i siste om gang en vesentlig innflytelse på utfallet av de franskengelske kolonikrigene p å 1700-tallet. Det sørøstlige kulturområdet om fattet lav lan d et på begge sider av Mississippi opp til elva Ohio og om rådene videre u t m ot A tlan terh av et. O m rå d e t var hovedsakelig bebodd av jo rd b ru k ere m ed en relativ t høy k u ltu r, takket være de m aterielt gode forholdene i de velstående landsbyene. Språkene tilhører i det vesentlige to selvstendige språkfam ilier, m uskogee øst for Mississippi og cad d o vest for elva. A ntagelig er irokeserne en gang blitt skilt u t fra caddostam m ene, trolig fordi caddofolkene er blitt tre n g t vestover og

Indiansk kriger fra Mississippiområdet med sitt viktigste våpen buen og pilen. Buen ble ikke bare brukt i kamp. Som jaktredskap var den mer effektiv enn spyd og kniv.

15

16

Nord-Amerikas indianere

n \)r ? ■

§

\A\%

*.

%

C

^

%

W cA ^; r 4 %^ HUDSON-

nordover av muskogee-folk. O m råd et synes a ha væ rt påvirket av høykulturene i M exico, men i svakere grad. Langs kysten av M exicogolfen på halvøya Florida v ar landet så m y rlen d t og u su n t at her bodde d et bare noen fåtallige og svært fattige stam m er.

D e m a n g e fo lk e sla g p å p ræ rien d M esteparten av N ord-A m erikas kjente historie foregikk til langt inn p å 1800-tallet p å den østligste tred jep arten av kontinentet, i det østlige skogom rådet og i det sørøstlige om rådet. L a n d e t m ellom Mississippi og R ocky M ountains L.Superior kom først sent inn i synskretsen. F ra Mississippi og vestover ' qJs§'N ARIKARA LH uron A lå det et b re d t om råde m ed fru k tb art sletteland. M en herfra SIOUX : J V' . L.Ontario ;' iROKESkR m ot R ocky M ountains v a r det en 500 kilom eter b red P/atte % ÉErie høyslette som strakte seg 2000-3000 kilom eter fra sør til paw nee \ nord og n å d d e langt opp i C an ad a. "2 o*° .< D et v ar ganske sikkert d e n n e veien de første innvan d rer­ ne fulgte e tter at isen sm eltet, og her har vi funnet m ange CADDO MUSKOGEE £ ! spor etter dem . M en deres etterkom m ere stanset ikke her. D a spanierne kom, var høyprærien egentlig ubebodd, bortsett fra d e n sørligste delen der det bodde apasjer og d en MEXICOGOLFEN '% «r nordligste delen, i C an ad a, d er det allerede p å den tid en L'Nd $i ofv holdt til noen algonkinstam m er. Den østlige og lavere delen INDIANERSTAMMER . -C U B A ’ ■