Syntaks og ordavledninger i lulesamisk 8291047049, 9788291047041

Citation preview

SÁME ÅHPADUSRÁDE SAM!SK UTDANNINGSRÅD S) Samisk utdanningsråd 1991 ISBN 82-91047-04-9 Kopiering ikke tillatt uten utgiverens samtykke.

SYNTAKS OG ORDAVLEDNINGER I LULESAMISK ANDERS KINTEL

SAMISK UTDANNINGSRÅD

3

FORORD Dette heftet i lulesamisk grammatikk ble utarbeidet ved Bodø lærerhøgskole (midlertidig utgave 1987). Læremiddelprosjektet inngikk som en del av forfatterens arbeid som stipendiat ved høgskolen. Arbeidet er senere blitt utvidet. Heftet inneholder en kortere innføring i lulesamisk syntaks (bruken av kasus i setninger), og en grundigere innføring i ordavledningslæren. Heftet er i første rekke beregnet for elever i videregående skole og studenter på høgskolenivå. Samisk utdanningsråd har gitt bidrag til utvidelsen av det språklige grunnlagsarbeidet og finansiert utgivelsen.

Sáme åhpadusráde/Samisk utdanningsråd 1991

4

5

INNHOLD BRUKEN AV KASUS I SETNINGER ........................... Nominativ ............................................. Genitiv ............................................... A k k u s a t i v ............................................. I l l a t i v ............................................... Inessiv ............................................... E l a t i v ................................................ Komi tat i v ............................................. E s s i v ................................................. ORDAVLEDNING ........................................... AVLEDEDE VERB .......................................... VERB AVLEDET AV VERB .................................. Passive verb .......................................... Kausative verb ........................................ Refleksive v e r b ...................................... Resiproke verb ....................................... Momentane verb ....................................... Subitive verb ......................................... Diminutive v e r b ...................................... Diminutiv-Frekventativ-Kontinuative verb ............ Frekventative v e r b ................................... Kontinuative v e r b .................................... Konative verb ........................................ Inkoative verb ....................................... VERB AVLEDET AV NOMEN ................................ Kausative verb ....................................... Translative verb ..................................... Essive verb ........................................... Sensitive verb ....................................... NOMEN AVLEDET AV VERB ................................. Handlernomen .......................................... Handlingsnomen ....................................... NOMEN AVLEDET AV NOMEN ................................ Substantiv avledet av nomen .......................... Adjektiv avledet av nomen ............................ Adjektiv avledet av adverb ........................... AVLEDET ADVERB ....................................... Adverb avledet av verb ............................... Adverb avledet av substantiv ......................... Adverb avledet av adjektiv ........................... Adverb avledet av tallord ............................ Adverb avledet av adverb ............................. L I T T E R A T U R .............................................

7 7 9 12 13 16 19 24 26 28 30 33 33 35 36 38 39 40 41 43 44 47 48 49 50 50 52 54 55 56 56 58 62 62 65 67 68 68 68 68 69 69 71

6

7

BRUKEN AV KASUS I SETNINGER NOMINATIV Nominativ brukes som - subj ekt, - predikativ, - modal, - bestemmelsesord i sammensetninger.

NOMINATIV SOM SUBJEKT Subjektet står i nominativ. Når man bruker personlige pronomen som subjekt, kan man utelate subjektet ettersom verbets bøyning som regel viser hvilken person og hvilket tall det menes (kongruens): Vanntsa vuojnnuj boahtemin.

Man kunne se en båt kommme.

Guole lidjin værmmáj miesskam.

Fisken hadde råtnet i garnet.

Máná ståhkin ålggon.

Barna lekte ute.

Iektu lidjiv (mån) sijdan.

Jeg var hjemme i går.

NOMINATIV SOM PREDIKATIV (UTFYLLINGS-PREDIKATIV) Predikativ i nominativ betegner det som subjektet er eller synes å være, eller habitivet har og får eller synes å ha og få: Siggá l åhpadiddje.

Sigrid er lærer.

Mij lijma vidás.

Vi var fem personer.

Lássin li ådå sabega.

Lasse har nye ski.

Uddni l bierjjedahka.

I dag er det fredag.

Goaden lidjin guosse.

I huset var det gjester.

Som predikativ brukes også s.k. absolutt nomimativ. Absolutt nominativ kalles forbindelsen av et substantiv i nominativ, fulgt av et adverbial eller predikativ som sier noe om dette substantivet: Stállo manáj viega, biednikvuossa hárddon

Stállo for sin vei med pengesekken på ryggen.

8

Áddjá tjåhkkåj guolben ráffe badá vuolen.

Bestefar sitter på gulvet med saueskinnsfella under seg.

Man kan oppfatte absolutt nominativ som en forkortet setning, habitivet og verbalet er falt bort: Áddjá tjåhkkåj guolben, (sujna 1) ráffe badá vuolen.

Bestefar sitter på gulvet han har saueskinnsfella under seg.

NOMINATIV SOM MODAL Tiltaleord står i nominativ. Tiltaleord får diminutiv-endelse og possesiv suffiks (eller bare poss. suff.) når man taler til familiemedlemmer eller andre nærtstående personer på en særdeles kjærlig måte, f.eks. Gulá áhttje!

Hør her far!

Bárnnám, i gus ruvva sijddaj boade?

Min sønn, kommer du ikke snart hjem?

Gieres rádnasj (ráddnam) !

Kjære (lille) venn!

Dessuten brukes nominativ i noen faste vendinger som ligner på utrop, og som egentlig er forkortete setninger, f.eks. Gijtto!

Takk!

Buorre idja!

God natt!

Varrudahka

Hilsen

NOMINATIV SOM BESTEMMELSESORD I SAMMENSETNINGER Giellaoahppa.

Språklære.

Bievddegirj j e .

Protokoll.

Girj jevuorkká.

Bibliotek.

Fáhkapládna.

Fagplan.

9

GENITIV Genitivformen brukes som - predikativ, - adverbial, - attributt, - bestemmelsesord i sammensetninger.

GENITIV SOM PREDIKATIV Genitivformen betegner eiermannen (possesiv genitiv) f.eks. Dat la iedne.

Det er mors.

Ale duohta, dat la muv.

Rør ikke, det er mitt.

Gen la dat?

Hvem sin er det?

GENITIV SOM ADVERBIAL (TIDSADVERBIAL) Genitiv betegner når eller under hvilke naturforhold noe skjer: Mån vuolgáv vas dán vahko.

Jeg drar igjen i denne uka.

Skåvllå álggá vas bårggemáno 25.biejve.

Skolen begynner igjen den 25.august.

Åvdep ijá lij sieldes tjoaskes.

Forrige natt var det svært kaldt.

Biedna álggá duorastagá.

Samlingen begynner på torsdag.

GENITIV SOM ATTRIBUTT Genitivformen brukes som attributt til nomen, pre- og postposisjoner, infinitte verbformer. ATTRIBUTT TIL NOMEN POSSESIV GENITIV Possesiv genitiv betegner eier- eller tilhørighetsforhold: Dat la áhtje nijbbe. Oslo l Vuona oajvvestáda.

Det er fars kniv. Oslo er norges hovedstad.

10

GENITIV I MÅLBESTEMMELSER Genitiv brukes sammen med - substantiv og adjektiv som betegner utstrekning i rommet (høyde, bredde osv.): Mijá goahte l vidá miehtara aluk.

Huset vårt er fem meter høyt.

Vanntsa l gudá miehtera gåbduk.

Båten er seks meter bred.

Skruvva l gålmå milimiehtara gasuk.

Skruen er tre mi limet er bred.

Genitivformen står også som attributt til adjektivet vuoras 'gammel': Báhttja l gudá jage vuoras. (gudá jagák).

Gutten er seks år gammel,

GENITIV I SAMMENSETNINGER MED GUOVTES, GU0KTÁV Genitiv står som første ledd i sammensetninger med tallordet guovtes, guoktáv: Máhtu-guovtes Bávvajn æbá la boahtám.

Mattias og Paul (de to, Mattias og Paul) er ikke kommet.

Vuojnni Ábmuda-guoktáv?

Så du Åbmut og kona hans?

GENITIV SOM GRADSAVERB Genitivf ormen av visse substantiv kan brukes som gradsadverb: væráIda stuorre

meget stor

bahálattja tjuorbbe

innmari klosset

ATTRIBUTT TIL INFINITTE VERBFORMER AGENS TIL GERUNDIUM Sån giehtoj dav gájkaj guládijn.

Han fortalte det mens alle hørte på.

11

AGENS TIL VERBABESSIV Sån dagáj dav muv vuojnek.

Han gjorde det uten at jeg så det.

ATTRIBUTT ("STYRING") TIL POST- OG PREPOSISJONER Alle post- og preposisjoner forbindes med nomen i genitiv. De fleste post- og prepososjoner er opprinnelig kasusformer av nomen (noen få kan ennå brukes som sjølstendige substantiv) . Genitivformen er derfor heller et attributt i genitiv enn en "styring". bievde

vuolen

attributt til

GENITIV SOM BESTEMMELSESORD I SAMMENSETNINGER Genitiv står som første ledd i sammensetninger med avledete adjektiv på -k: guovtejuolgák

tobeint

gålmåjagák

treåring

moattesuorak

mangegrenet (med mange forgreininger)

nieljetj iegak

kvadratisk

Også i mange andre sammensatte ord står bestemmelsesordet i genitiv. Denne genitivformen er som oftest possesiv genitiv: goadeiemet

husmor

boahttsubierggo

reinkjøtt

iednegiella

morsmål

ájgemærkka

tidsmerke

En del står dog i nominativ, f.eks. dávvervuorkká

museum

giellaláhka

språklov

ulmusjlåhko

manntall protokoll

bievddegirjje

12

AKKUSATIV Akkusativ brukes som - Logisk subjekt i setningstilsvar - objekt - adverbial

AKKUSATIV SOM LOGISK SUBJEKT I SETNINGSTILSVAR Mij gulájma stálpev hålvvomin.

Vi hørte en ulv hyle.

Gåhtjo suv boahtet.

Be ham å komme.

OBJEKT Objektet står i akkusativ etter de såkalte transitive verb: Mån tjáláv girjev.

Jeg skriver brev.

Mij åstijma bijlav.

Vi kjøpte en bil.

Såj gávnajga vantsav.

De (to) fant båten.

Sij vuobddin guolijt.

De solgte fisk.

ADVERBIAL Som adverbial kan akkusativformen betegne tid og sted. Ved bruk av verb som uttrykker bevegelse, settes det stedet hvor bevegelsen skjer ofte i akkusativ, f.eks. Dájt bálggájt lav mån åvddåla vádtsám.

De her stiene har jeg gått før.

Máddjá bådij dáv gæjnov.

Marie kom denne veien.

Akkusativ brukes også i tidsuttrykk for å angi lengden av tidsrommet for en hendelse, svarer på spørsmålet "hvor lenge" Såj årojga dåppe dálvev.

De (to) bodde der hele vinteren.

Sån lij dåppe lávvodagáv.

Han/Hun var der hele lørdagen.

13

ILLATIV Grunnbetydningen for illativ er at den betegner sluttpunktet eller målet for strekningen, bevegelser og handlinger, samt tider, tanker og andre abstrakte forhold. Illativ erstatter vanligvis prepososjonene til eller for i norsk. Illativ brukes som - habitiv, - verbalutfylling (predikativ) , - objekt, - adverbial.

ILLATIV SOM HABITIV (Habitivet svarer ofte til subjektet i norske setninger) Som habitiv betegner illativformen den som får noe, f.eks. Dunji li ådå gábmaga.

Det er nye komager til deg.

Siggáj sjattaj råhtto.

Sigrid fikk det travelt.

ILLATIV SOM VERBALUTFYLLING Predikativet i illativ betegner tilstanden som subjektet kommer opp i : Mån barggiv bivvasij.

Jeg arbeidet til jeg ble svett.

Sån álgij skåvllåj.

Han begynte på skolen.

ILLATIV SOM OBJEKT En del verb tar objekt i illativ, ofte er det verb som uttrykker følelser, f.eks. Mån suhttiv bednagij.

Jeg ble sint på hunden.

Mån åskeldiv sunji.

Jeg stolte på ham.

Sån mielastuváj næjttsuj.

Han ble interessert i jenta.

14

ILLATIV SOM ADVERBIAL Illativformen kan være - agensadverbial, - possesivadverbial, - hensynsadverbial, - steds-, tids-, måtesog mengdesadverbial.

AGENSADVERBIAL Illativformen er agens (logisk subjekt) til grunnverbet som passive verb på -dallat, -duvvat er avledet av: Mån

bårådalliv

bednaaii.

passivt verb

agensadv.

Jeg ble bitt av hunden,

Bena er subjekt til grunnverbet bårråt, det er hunden som beit. Som agensadverbial brukes også nomen i elativ: Sån biehteduváj suttos.

Han ble bedratt av synden.

POSSESIVADVERBIAL Illativformen betegner den man gir noe, f.eks. Mån håjggådiv sunji duogev.

Jeg kastet tauet til ham.

Dat girjje l Vuollij.

Brevet er til Ole.

HENSYNSADVERBIAL Illativformen betegner den (eller det) noe er til fordel/ulempe for, f.eks. Dat sjattaj stuorra vahágin midjij.

Det ble til en stor skade for oss.

Gal mån dunji dubáhkajt oastáv.

Jeg skal nok kjøpe tobakk til deg.

15

"FORHOLDS"-ADVERBIAL STED Måskes Ájláddáj li 15 kilomiehtara.

Fra Musken til Helland er det 15 kilometer.

Jåvvå vuolgij stádaj .

Jon reiste til byen.

Siggá bátsij sijddaj.

Sigrid ble igjen hjemme.

STED I OVERFØRT BETYDNING Illativ betegner tilstand eller andre abstrakte forhold som subjektet kommer inn i eller opp i, eller blir brakt opp i: Dat doalvvu vuorbedisvuohtaj.

Det fører til ulykke.

Ale lájddi mijáv gæhttjalibmáj.

Led oss ikke inn i fristelse.

TID Piera bådij mierredum ájggáj .

Per kom til avtalt tid.

Mån gádov dåppe bierjjedahkaj.

Jeg blir der til fredag.

Dat vihpá bæssátjijda.

Det varer til påske.

MÅTE Báhppa sárnnedij sámegiellaj.

Presten prekte på samisk.

Sån tjálij muohttagij.

Han skreiv på snøen.

MENGDE Sij vuobddin dav nieljetjuohtáj.

De solgte den for fire hundre.

Sån juogij dav guoktáj.

Hun delte den i to.

Vær oppmerksom på at i samisk bruker man ofte illativ hvor man etter norsk språkbruk skulle vente seg inessiv, spesielt ved verb som uttrykker å bli, legge igjen: Sån båtsij geahtåj.

Han/Hun ble igjen i huset.

Mån guodiv nijbev vanntsaj.

Jeg la kniven igjen i båten.

16

IN ESSIV Både inessiv, illativ og elativ uttrykker ofte stedsforhold. De kalles derfor steds- eller lokalkasus. Inessiv er påstedskasus. Grunnbetydningen for inessiv er at den betegner stedet, tiden, tilstand og andre abstrakte forhold man er i. Brukes vanligvis om stillstand. Inessiv erstatter de norske preposisjonene på eller i.

Inessiv brukes som - habitiv - adverbial - attributt

INESSIV SOM HABITIV Som habitiv betegner inessivformen den som har noe (habitivet svarer ofte til subjektet i norske setninger): Biehtárin la ådå gahper.

Per har ei ny lua.

Sujna li gålmmå máná.

Hun har tre barn.

Miján la bierggo vuossjat.

Vi har kjøtt å koke.

Gámán la árran.

I gammen er det ildsted.

INESSIV SOM ADVERBIAL Inessiv brukes som - "forholds" adverbial om sted, tid.

"FORHOLDS"-ADVERBIAL PÅ STEDET Sávtsa li miehtsen.

Sauene er i skogen.

Mån årov Måsken.

Jeg bor i Musken.

Áddjá l nuoren.

Bestefar er på sjøen.

Såj libá våren.

De (to) er til fjells.

17

TIL STEDET OG TILBAKE IGJEN Inessiv betegner stedet eller området som man drar til og så forlater igjen, f.eks. Áhkko manáj stádan.

Bestemor var en tur i byen.

Tjiehtje ájggu suoman vuodjet.

Farbror skal kjøre til Finland (og tilbake).

Mij tjuojgama gitta váre vuolen.

Vi gikk på ski helt fram til fjellsida (og kom så tilbake igjen).

STED I OVERFØRT BETYDNING Inessiv betegner tilstand eller andre forhold som man (eller noe) er inne i eller oppe i. Noe en er i (tilstand, forhold og lignende): Nijlas la bargon.

Nils er på arbeid.

Sån lij vuollagin.

Han var beruset.

Sån la vargga muv álldarin. Hun er nesten på min alder. Post- og preposisjoner brukes også som stedsadverbial.

TID Klokkeslett, når noe skjer står i inessiv, f.eks. Siggá boahtá kloahkka vidán.

Sigrid kommer klokken fem.

Skåvllå álggá bielle avtsen.

Skolen begynner klokka halv ni.

Inessiv angir tiden noe skjer i løpet av: Sån manáj dåhku gålmån biejven.

Han reiste dit på tre dager.

Såj bådijga dálven.

De to kom om vinteren.

18

Som tidsadverbial brukes også genitiv. Inessiv betegner et nærmere tidspunkt, men vanligvis bare i tidsuttrykk med bl.a. følgende ord: dán sekundan

i dette sekund

dán jánndurin

i dette døgnet

Dessuten i følgende uttrykk: idedis

om morgenen

iehkedis

om kvelden

álgon

i begynnelsen

gietjen

ved slutten

dålen

i gamle dager

tjaktjadálven

på forvinteren

dán muohttagin

på dette vinterføret

idedismårididdjen

ved soloppgang

Moarmesmáno álgon.

1 begynnelsen av mai.

Værálda gietjen.

Ved verdens ende.

Eksempler:

Inessiv betegner tidsrommet - i løpet av hvilke noe skjer, - som er tilstrekkelig til noe, f .eks. Sån vuodjá tjuohte mijlav biejven. Gal dån åvtån vahkon gerga. Illativ: Sån vuodjá tjuohte mijlav bæjvvá j .

Han kjører 100 mil på en dag Du blir nok ferdig på en uke

Han kjører 100 mil for dagen

19

INESSIV SOM ATTRIBUTT POSSESSIV INESSIV Eieren eller tilhørighet generelt betegnes vanligvis med genitiv (possessivgenitiv), f.eks. Báhtja svihtjo l ådås.

Guttens fiskestang er ny.

Eieren eller den som noen (noe) hører til, står likevel i inessiv (possesiv inessiv) hvis personen eller gjenstanden som tilhører noen, er framhevet, eller sjeldnere hvis eieren er framhevet: Vuojnni gus báhtjan dav

Så du guttens nye

ådå svitjov?

fiskestang?

ELATIV Elativ er en frasteds-kasus, og erstattet vanligvis preposi­ sjonene fra eller av i norsk. Brukes vanligvis om forholdet fra - til. Elativ brukes for å angi utgangspunktet både for en konkret og en abstrakt bevegelse; personen noe tas fra, skilles fra, fås av osv.; eller den tingen noe tas fra.

Elativ brukes som - verbalutfylling - objekt - adverbial - attributt

20

ELATIV SOM VERBALUTFYLLING Som verbalutfylling betegner elativformen opprinnelse eller matriale: Nijbbe l stáles.

Kniven er av stål.

Gukse l muoras.

Ausa er av tre.

Næjttso l boandás máttos.

Jenta er fra ei rik slekt.

Sån lij sámij gierragijs.

Hun var av samisk herkomst.

ELATIV SOM OBJEKT Sån ballá bednagis.

Han er redd hunden.

Sån væddjáj dálkkasis.

Hun ble frisk av medisinen.

ELATIV SOM ADVERBIAL Elativ brukes som - agensadverbial - possesivadverbial - "forholds"-adverbial om sted, tid, mengde, sammenligning, opprinnelse, vederlag.

AGENSADVERBIAL Agensadverbial (eller agens) er det logiske subjekt til grunnverb som - passive verb på -duvvat, -dallat er avledet av: Mån

biehteduvviv

suttos.

passivt verb

agens-adv.

Jeg ble bedratt av synden,

Suddo er subjekt til grunnverbet biehttet, det er synden som bedro. Dát ájtte tsieggiduváj Nijlasis.

Stabburet ble bygd (satt opp) av Nils.

21

Som agensadverbial brukes også nomen i illativ: Sån ládadaláj biernnaj.

Han ble overrasket (angrepet) av bjørnen.

POSSESSIVADVERBIAL Elativ betegner den man får, tar eller vil ha noe fra, f.eks. Dáv mån Nuhtis oadtjuv.

Denne fikk jeg av Knut.

Soames la sujsta gahperav suoládam.

En eller annen har stjålet lua hans.

Sån ánodij mujsta lågegav.

Han tigde en tier av meg.

"FORHOLDS"-ADVERBIAL FRA STEDET Elativ betegner stedet eller området - hvor noe beveger seg ut av eller bort fra (fra stedet): Áhttje boahtá váres.

Far kommer fra fjellet.

Mån boadáv áhko lussta.

Jeg kommer fra bestemor.

Ieddne boahtá fievses.

Mor kommer fra fjøsen.

STED I OVERFØRT BETYDNING Elativ betegner tilstand eller andre abstrakte forhold som man (eller noen) er inni i, eller oppe i, eller kommer eller bringes ut av: Noe en er i (tilstand, forhold og lignende): Mån lav tjåjvijs.

Jeg har vondt i magen.

Siggá lij tjåddågijs.

Sigrid hadde vondt i halsen.

Sån dagáj dav gieresvuodas.

Han gjorde det av kjærlighet.

Merk at en bruker flertallsformen av kroppsdelene.

22

Noe en slipper/bringes ut av: De besajma dat gæhttjalimes.

Så slapp vi ut av (ble kvitt) den fristelse.

Ierik boahtá bivdos.

Erik kommer fra fangstturen.

De sån hiejtij dat bargos.

Så sluttet han med det arbeidet.

TID Elativ betegner begynnelsen av et tidsrom, f.eks. Dat vibáj bæssátjijs gæssáj.

Det varte fra påske til sommeren.

Udnátjis la ájn mánno.

Fra i dag av er det ennå en måned.

Biejves bæjvváj. Luládahka lij ådåjagijs gitta bæssátjijda.

Fra dag til dag. Det blåste austavind fra nyttår og helt fram til påske

MENGDE Elativ betegner målenheten som prisen regnes etter, og betegner formålet som det betales noe for: Sån rávkká lågev kråvnåv biehkes.

Han krever 10 kroner pr.stykke

Sån mávsij gålmmålåk kråvnå nijbes.

Han betalte 30 kroner for kniven.

SAMMENLIGNING Elativ brukes ofte i sammenligninger istendenfor gå (enn). Det som noe sammenlignes med settes i elativ, og den som sammenlignes settes i nominativ: Dát la buorep duossta.

Denne er bedre enn den der.

Ievár la nuorap mujsta.

Ivar er yngre enn meg.

23

OPPRINNELSE Som adverbial om opprinnelse og matriale brukes elativ: Dát ábnnasis mån ájgov guvsev dahkat. Dát dájges Sunná lájbev basij.

Av ei Av et

dette emnet skal jeg lage ausa. denne deigen stekte Sunna brød.

VEDERLAG Som adverbial om vederlag kan elativ betegne - det man vil ha noe for eller gir noe for, - det man vil ha som betaling. Men det er like vanlig å bruke postposisjonen åvdås (for): Majt sidáj goarromis? (goarroma åvdås).

Hva forlangte hun for syinga?

Ilá ålov la gåjt dån dássta (dán åvdås) máksám.

Du har betalt altfor mye for dette.

ELATIV SOM ATTRIBUTT PARTITIV ELATIV (DET HELES ELATIV) Elativ betegner en bestemt mengde eller gruppe, som noen(noe) er del av, hører til eller tas fra. Helheten, som en del blir tatt fra, f.eks. Sån suottaj biehkev guoles.

Hun skar en bit av fisken.

Le gus dån muossádam dat biergos.

Har du smakt på det kjøttet.

Mån vuojnniv åvtåv duv vieljajs.

Jeg så en av brødrene dine.

24

KOMITATIV Komitativformen betegner - samvær, fellesskap, forbindelse, - redskap, middel, instrument. Komitativ erstatter vanligvis preposisjonen med i norsk. Komitativ brukes som - objekt - adverbial

KOMITATIV SOM OBJEKT Mij barggap ássjijn.

Vi arbeider med saken.

Mij vierttip ságastit åhpadiddjijn.

Vi må snakke med læreren,

KOMITATIV SOM ADVERBIAL Som adverbial betegner komitativ - redskap, middel, instrument, samvær og forbindelse, måte, årsak.

REDSKAP, MIDDEL, INSTRUMENT Ánná sugáj vantsajn.

Anna rodde med båten.

Iv mån bierggi dajna biebmujn.

Jeg greier meg ikke med den kosten.

Mån lav vielgev biergujn máksám.

Jeg har betalt skylda med kjøtt.

Lågijn kråvnåjn sån oasestij.

Han handlet for ti kroner.

Merk: Â reise som passasjer med et kommunikasjonsmiddel, eller i følge med noen (å følge med noen) konstrueres ved å sette kommunikasjonsmiddelet i genitiv og føye til postposisjonene nanna (på) eller mañen (med) . Eks. Mij bådijma dámpa nanna. Sån bådij bijla mañen.

Vi kom (reisende) med rutebåten. Hun kom (som passasjer) i en bil.

25

SAMVÆR OG FORBINDELSE Komitativ betegner person eller ting som noen (noe) - er forbundet eller sammen med, eller har noe i lag med, eller gjør noe sammen med. Sån la válldum ráddná niejdajn.

Han er gift med naboens datter.

Sån bådij jåde áhkátjijn ja mánáj.

Han kom flyttende med kjærring og unger.

Sån jugáj ja båråj mujna aktan.

Han drakk og spiste sammen med meg.

Komitativ betegner dessuten en person som er medregnet i en gruppe på to, sjelden tre: Måj iednijn manájma dåppe.

Jeg og mor reiste dit (og kom tibake)

Mañep jage måj Jåvvå-mágajn æjvvali jma.

Året etter traff jeg så min svoger Jon (Jon og jeg møttes).

MÅTE Komitativ angir også måten noe utføres på: Gåsi dån dajna hámijn vuolgá?

Hvor skal du, sånn som du ser ut (med det utseende)?

Garra, vastes jienajn tjuorvoj. Han ropte med en hard, fæl stemme.

ÅRSAK Mánná luodju tjåjvijn.

Barnet klager over at han har vondt i magen.

Dajna sån ittjij vuojnnu.

Det var derfor at han ikke viste seg.

26

Essiv Kasusformen essiv betegner tilstand og egenskap. Oversettes til norsk vanligvis med som. Essiv brukes som - predikativ - adverbial

ESSIV SOM PREDIKATIV Predikativet i essiv betegner noe som subjektet er midlertidig. Det er omtrent som en rolle subjektet spiller, på et bestemt sted, i et bestemt tidsrom, i en bestemt situasjon og i forhold til en bestemt person: Lásse lij midjij svájnan.

Lasse var dreng hos oss.

Sån lij táksivuoddjen Bodøn.

Han var taksisjåfør i Bodø.

Dán jage l dal sån åhpadiddjen.

Nå i år er han lærer.

Predikativet i essiv betegner dessuten det som subjektet forandrer seg til eller blir forandret til: Gálbbe sjaddá gussan.

En Kalv blir til ku.

Surggo sjattaj ávvon.

Sorgen ble til glede.

Predikativ i essiv betegner det noen mener eller tror objektet er (objektspredikativ): Sån dagáj vantsav juorbbán.

Han bygde båten rank.

Válde dáv gáhkov niessten.

Ta denne kaka til niste.

Mån jáhkkiv riehpihav benan.

Jeg trodde at reven var en hund.

Sij nammadin Nijlasav njunnjusattjan.

De utnevnte Nils til leder.

Gieresvuohta dahká ulmutjav tj almed ibmen.

Kjærlighet gjør en blind.

27

ESSIV SOM ADVERBIAL Som adverbial betegner essiv tid og naturforhold, vær, føre osv. Bæjvádahkan galgga ulmusj ålggon årrot.

Man skal være ute når sola skinner.

Ale ålgus maná dákkir dálkken.

Gå ikke ut i slikt vær!

På samme måte brukes f.eks. nuorran

i ung alder

árggan

på en hverdag

bassen

på en helligdag

Nuorran la sån dav juo oahppam.

Han har lært det allerede som ung.

Bassen ij galga barggat.

På en helligdag skal man ikke arbeide.

Merk: Ordene árggan og bassen som tidsadverbial kan bare ha entallsbetydning. I flertall brukes genitiv: dáj alla basij

på disse store helligdagene

28

ORDAVLEDNING Det samiske språket er rikt på avledete ord. Avledete ord består vanligvis av et grunnord, rettere sagt stammen av grunnordet og en avledningsendelse. Av så godt som hvert samisk ord kan man ved å legge til en avledningsendelse danne ulike avledete ord, med en betydning som er beslektet med grunnordet (se Wiklund 1915:89). Avledningsendelsene forandrer dels grunnordets ordklasse (nomener avledet av verb og omvendt) eller forhold i setninger (f.eks. passive verb avledet av aktive), og dels gir de grunnordet en annen betydningsnyanse (f.eks. diminutiver, avledninger med forminsket betydning).

Grunnord AvledningsAvledet ord ___________________endelse_____________________ ávvo

glede

tsábbmet jåhkå

slå

elv

-dallat

ávvudallat

-duvvat

tsábmeduvvat

-sj

jågåsj

glede seg

lájkke

lat

-vuohta

lájkesvuohta

bårråt

spise

-lit

bårrålit

bálkkot

kaste

bli slått

bekk latskap

spise i hast

-stit

bálkestit

låhkåt

lese

-goahtet

låhkågoahtet begynne å lese

oarjje

sør

-dahka

oarjådahka

-lasj

dábálasj

dáhpe tradisjon

kaste (en gang) sørlig vind tradisjonell, vanlig

Vi skal også legge merke til at visse avledete ord dannes uten avledningsendelse, men bare ved hjelp av konsonantveksling i ordstammen. Mange har dessuten vokalskifte: Grunnord_________________ Avledet ord låhkåt

lese

vuodjet tjuojggat

kjøre gå på ski

låhkke

en som leser, lesende

vuoddje

sjåfør, kjører

tjuojgge

skiløper

29

Noen ord er dannet av en felles stamme, uten at en kan si at det ene ordet er avledet av det andre, f.eks. tjuorvvit

rope (en gang)

tjuorvvot

rope (flere ganger)

Avledete ord kan igjen være grunnord for en ny avledning, f .e k s . Grunnord AvledningsAvledet ord ____________________endelse____________________ bårråt

spise

bårrålit

spise i hast

-lit

bårrålit

-asstet

bårrålasstet

spise i hast spise litt i all hast

Mange avledningsendelser er flertydige, f.eks. danner endelsen -(á)dit: -

Kausative verb: njamádit, 'amme, gi die' Refleksive verb: basádit, 'vaske seg' Momentane verb: goajkádit, 'dryppe (en gang)' Diminutive verb: sugádit, 'ro (kort stund, som snarest)' Konative verb: ribádit, 'prøve å rive noe fra noen'

De avledete ord skal her deles i følgende grupper:

VERB - avledet av verb, - avledet av nomen. NOMEN - avledet av verb, - avledet av nomen, - avledet av adverb. ADVERB - avledet av verb, - avledet av nomen.

30

AVLEDEDE VERB Verb kan avledes av andre verb og av nomen (substantiv og adjektiv). Verb som er avledet av verb, får - i forhold til grunnverbet - en bestemt tilleggsbetydning, f.eks. låhkåt 'lese' > låhkågoahtet 'begynne å lese'. På grunnlag av disse tilleggsbetydninger kan verbene ordnes i grupper. Også verb som er avledet av nomen, kan ordnes i bestemte betydningsgrupper.

VERB AVLEDET AV VERB VerbaruoDe

Tilleaasbetvdnina

Eksemder

PASSIVE VERB KAUSATIVE VERB REFLEKSIVE VERB RESIPROKE VERB

bli gjort be om å . .. få t i l å . . . seg hverandre

MOMENTANE VERB SUBITIVE VERB FREKVENTATIVE VERB KONTINUATIVE VERB DIMINUTIVE VERB KONATIVE VERB INKOATIVE VERB

en gang p l u t s e l i g , i hast f le r e ganger i lengre t i d litt forsøke å . . . begynne å . . .

målestuvvat b l i kokt ånodit be om å få bargadit s e t t e i arbeid nuoladit kle av seg såbadit bli enig med hverandre nårddådit støte (en gang) bårrålit spise i hast nårddåt støte (fl e re ggr) bårådit holde måltid båråstit spise l i t t åttjudit forsøke å få t jå lle g o a h te t begynne å skrive

VERB AVLEDET AV NOMEN VerbaruDDe

Tilleoasbetvdnina

Eksemder

KAUSATIVE VERB

bringe i . . . t ils tan d komme i . . . t il s ta n d være i . . . t il s ta n d anse for å være ( a l t f o r ) ___

oanedit

TRANSLATIVE VERB ESSIVE VERB SENSITIVE VERB

forkorte

buorrånit

bl i bedre

håvsskudallat di vral ussjat

ha det t r i vel ig anse for å være a l t f o r dyrt

31

De fleste avledningsendelsene brukes i ulike verbgrupper. Endelsene er altså flertydige:

Endelse

Verbgruppe avledet av verb

Verbgruppe avledet av nomen

-addat

refleksiv, frekventativ, konativ-frekventativ, inkoativ kausativ inkoativ subitiv, diminutiv dim.-frekv.-konti.

kausativ

-ahtjat -ahttet -ahttját -asstet -daddat -dahttet -da H a t

-(á)dallat -(u)dallat -dit

-(a)dit -(á)dit

- (e)dit -(i)dit -(o)dit - (u)dit

-duhttet -duvvat -goahtet -hit

passiv, refleksiv, resiprok, frekventativ, kontinuativ, konativ, kaus.-frekv., dim.frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ, dim.-frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ, konativ, dim.-frekv.-konti, kausativ, refleksiv,resiprok, momentan, diminutiv, konativ, frekventativ, kontinuativ, dim.-frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ kausativ, refleksiv, resiprok, momentan, diminutiv, konativ, frekventativ, kontinuativ momentan refleksiv frekventativ refleksiv, resiprok, konativ, kontinuativ, frekventativ, diminutiv, dim.-frekv.-konti. passiv inkoativ

translativ kausativ frekventativ-essiv

kausativ,translativ essiv

translativ

kausativ translativ kausativ translativ

kausativ translativ essiv

32

Endelse Verbgruppe ____________ avledet av verb

Verbgruppe avledet av nomen

-(i)jdit -jdahttet -jduvvat

kontinuativ, inkoativ

translativ, essiv kausativ translativ

-ldit -(á)ldit -(e)ldit -lit

frekventativ frekventativ frekventativ refleksiv, subitiv, diminutiv resiprok, momentan, frekventativ, konativ frekventativ, konativ

-(a)lit -(å)lit -lussjat -muvvat -nit -(á)rit -sit - (u)sit -(å)sit -sjgoahtet -stallat

passiv, refleksiv, inkoativ inkoativ passiv

inkoativ kontinuativ, dim.-frekv.konti., sub/mom.-frekv. -(á)stallat kontinuativ, sub/mom.-frekv., dim.-frekv.-konti. -stit momentan, subitiv, diminutiv, inkoativ - (a)stit momentan - (á)stit diminutiv, subitiv - (e)stit momentan, diminutiv -stuvvat frekventativ -(a)t passiv, inkoativ -(å)t momentan -(i)t -(o)t frekventativ -(u)t passiv, inkoativ frekventativ, inkoativ -(å)t -(a)tjit resiprok, frekventativ, dim.-frekv.-konti. -uhttet -uvvat passiv

essiv, sensitiv translativ translativ

translativ translativ translativ frekventativ-essiv frekventativ-essiv translativ, essiv

translativ translativ kausativ,translativ translativ translativ

kausativ translativ

33

VERB AVLEDET AV VERB PASSIVE VERB I norsk er det egne bøyningsformer for aktiv og passiv. Eks. Aktiv: Hun skriver et brev. Passiv: Brevet blir skrevet av henne. Den passive verbalformen er omskrevet med hjelpeverbet å bli i tid og perfektum partisipp av hovedverbet å skrive. I samisk derimot dannes passiv ved hjelp av avlednings­ endelser: Aktiv: Sån tjálla girjev. Hun skriver brevet. Passiv: Girjje tjáleduvvá sujsta. Brevet blir skrevet av henne. Det passive verbet er her avledet av grunnverbet tjállet. Avledningsendelsen er duvvá som er 3.pers. sing. presens. Infinitiv er duvvat og endelsen legges til verbet i svak stadium. De vanligste avledningsendelsene for passive verb er (Spiik 1977:110,147): -duvvat, -uvvat, -dallat Passivendelsene på -duvvat og -dallat legges til verbets stamme i svakt stadium på likestavelses stammer, og til sammendratte verbstammer endelsen -duvvat. Merk at de sammendratte verb ofte allerede har en passiv endelse. Videre legges endelsen -uvvat til ordstammens siste konsonant i ulikestavelses verb. Endelser

Eksempler

-duvvat

tjállet > tjáleduvvat

skrive bli skrevet

lieggit > lieggiduvvat

varme opp varmes opp

34

-uvvat

målestit > málestuvvat

koke bli kokt

gæhttjalit > gæhttjaluvvat

prøve, forsøke prøves, forsøkes

-dallat

ládat > ládadallat

overraske, overfalle bli overrasket, overfalt

-nit

smållit > smållånit

knuse bli knust

>

luoddit luottanit

klyve klyves

rahtat > rahtasit

sprette opp rakne

árret > árrusit

hindre bli hindret

-(u)t

gávnnat > gávnnut

finne bli funnet

-(&)t

viedjet > væddját

makte, klare kvikne til, bli frisk

-sit

har også en bibetydning: å være så f.eks. tsábmedallat 'å være så uheldig å : banket'. Og slike verb kan ha agens (et ledd som betegner < som utfører handlingen), f.eks. Passive verb på

-dallat

uheldig å bli...

Sån gáskádaláj Passive verb på

tilfeldigvis.

bednagij. -sit

Han ble bitt av en hund.

har bibetydningen av

seg selv

eller

35

KAUSATIVE VERB Kausative verb utrykker at man "førorsakar att grundverbets handling utføres" (Wiklund 1915:99 §167). Kausative verb har altså grunnbetydningen å forårsake at noe skjer, å be noen og få noen (noe) til å utføre handlingen som grunnverbet angir. De vanligste avledningsendelsene for kausative verb er følgende: Endelser

Eksemnler

-dit

vuodjat > vuojadit

svømme la, få til å svømme

suvddet > suvdedit

skysse la, få til å skysse

luodjot > luojodit

klage få til å klage; plage

-(á)dit

njammat > njamádit

die, suge gi die, amme

-ahttet

tjierodit > tjierodahttet

la gråte bringe noen til å gråte (kanskje uten å ville det)

gáledit > gáledahttet

la vasse få til å vasse

vuodjodit > vuodjodahttet

senke la, få til å synke

Endelsen -ahttet danner dobbelkausativer, og uttrykker ofte at man kanskje ufrivillig forårsaker at grunnverbets handling blir utført.

36

REFLEKSIVE VERB Ved visse verb er det refleksive pronomenet iesj (seg) underforstått. Setninger med slike verb mangler derfor pronomenet seg. Sån

basádij

ja vádtsáj.

Han vasket seg og gikk.

Verb som inneholder betydningen

seg

kalles

refleksive

verb.

Endelser

Eksemŋler

-dit

tjuohppat > tjuohpadit

skjære skjære seg

nuollat > nuoladit

kle av, vikle opp kle av seg

biedjat > biedjadit

sette, legge slå seg ned, bosette seg

bassat > basádit

vaske vaske seg

tj iehkat > tjiehkádit

gjemme gjemme seg

luojttet > luojttádit

slippe slippe seg ned

- (u)dit

lávggot > lávgudit

bade (noen) ta seg et bad

-nit

gárvvo > gárvvunit

klesplagg kle på seg

-(i)dit

guggñahit > guggñidit

sitte på huk huke seg ned

gåbbmåhit > gåbbmidit

være framoverbøyd bøye seg fram, bøye hode

jårgijdit > jårgestit

snu rundt snu seg

-(á)dit

-stit

37

-lit

biktet > biktalit

gi varme varme seg

-dallat

hárjjidit > harjjidallat

øve øve seg

viellidit > veludallat

legge seg ligge og strekke seg

tjiehkádit > tjiehkádallat

gjemme seg gjemme seg (flere ganger)

biktalit > biktaladdat

varme seg varme seg (flere ganger)

-addat

Endelsene på -dallat/addat har også en frekventativ-refleksiv betydning f.eks. harjjidallat 'øve seg ... (flere ganger)'. Enkelte refleksive verb på -nit svarer til nomen. Refleksive verb kan ikke lages fritt. Hvis et bestemt verb ikke har noen refleksiv avledning, må man bruke refleksivpronomenet iesj.

38

RESIPROKE VERB Ordet

hverandre

Måj gulájma

uttrykkes med et resiprokt pronomen, f.eks.

goabbák guojmema.

Vi hørte hverandre.

Ved visse verb er betydningen hverandre underforstått. Slike verb kalles resiproke verb. I setninger med resiproke verb står derfor ikke noe resiprokt pronomen, f.eks. Måj

æjvvalin.

Vi to treffer hverandre (treffes) .

Resiproke verb kan ikke lages fritt. Hvis et bestemt verb ikke har noen resiprok avledning, så bruker man et resiprokt pronomen. Endelser

Eksemŋler

-dit

gávnnat > gávnadit

finne finne (råke ut for) hverandre

såhpat > såbadit

forsone seg med bli enig med hverandre

- (á)dit

sirrat > sirádit

skilles skilles fra hverandre

- (u)dit

lådnot > lånudit

bytte bytte med hverandre

-(a)lit

vuojnnet > vuojnnalit

se se (treffe) hverandre

iejvvit > æjvvalit

treffe treffe hverandre

- (a)tjit

bielkket > belkatjit

skjenne skjenne på hverandre

-dallat

lånudit > lånudallat

bytte med hverandre bytte med hverandre (flere ganger)

Merk at belkatjit også har en diminutiv-kontinuativ betydning 'å skjenne så smått'. Endelsen -dallat har også frekventativ betydning.

39

MOMENTANE VERB Momentane verb uttrykker at handlingen skjer en gang og varer bare et øyeblikk, f.eks. tjålggådit, 'spytte en gang'. Visse momentane verb uttrykker dessuten at handlingen skjer

plutselig. Endelser

Ekse m d e r

-(i)t

luoddot > luoddit

klyve klyve (en gang)

t juorvvot > tjuorvvit

rope rope (en gang)

-dit

tjålggåt > tjålggådit

spytte spytte (en gang)

-(á)dit

goajkkot > goajkádit

dryppe dryppe (en gang)

tjajmmat > tjajmádit

le le (en gang)

-(e)dit

bávkkot > bávkedit

smelle smelle (en gang)

-(a)lit

goalkodit > goalkkalit

slå, knakke (flere ganger) slå til (med kjepp, stav)

spæhkkot > spæhkkalit

slå, klappe (med flat hand) klappe til (med flat hand)

-stit

tjiektjat > tjievtjastit

sparke sparke til (en gang)

- (a)stit

duolmmot > duolmastit

trampe trampe til (en gang)

- (e)stit

bálkkot > bálkestit

kaste kaste (en gang)

tjullit > tjulestit

kysse kysse (en gang)

En del momentane verb har også subitiv betydning f.eks. gajkedit, 'plutselig rive, slite', bávkedit 'plutselig smelle'.

40

SUBITIVE VERB Subitive verb uttrykker at handlingen skjer plutselig, eller i hast, f.eks. låhkålit, 'lese i hast'. Endelser

Eksemŋler

-lit

bårråt > bårrålit

spise spise i hast

låhkåt > låhkålit

lese, telle lese, telle i hast

bassat > bassalit

vaske vaske som snarest

-stit

tsábbmet > tsábmestit

slå slå (plutselig)

- (á)stit

tjadnat > tjanástit

binde binde som snarest

-asstet

subtsastit > subtsastasstet

fortelle fortelle noe i all hast

bårrålit > bårrålasstet

spise i hast spise i all hast, fort

straks

Avledede verb på -stit, -asstet er også diminutive verb. Avledede verb på -stit, -asstet kan også ha momentan betydning eller subitiv-momentan betydning, eller subitiv-diminutiv betydning f.eks.

fármastit > fármastasstet

omfavne en gang (momentan) omfavne en gang i hast (sub.- morn.)

viehkedit > viehkedasstet

hjelpe hjelpe litt som snarest (sub.- dim.)

Avledete ord på -lit har også diminutiv betydning. Noen subitive verb på -lit kan også uttrykke høflighet, f.eks.

Viedtjala

tjátjev.

Vær så snill og hent vann.

Det finnes dessuten subitive verb på -(á)dit, -(e)dit, f.eks. 'plutselig skrike til', bávkedit, 'plutselig smelle til'. Disse verb er samtidig momentane (se under momentane verb).

ritjádit,

41

DIMINUTIVE VERB Diminutive verb uttrykker at handlingen skjer eller bare en liten stund.

i liten grad

Endelser

Eksemnler

-stit

vaddet > vattestit

gi gi litt

bårråt > båråstit

spise spise litt

gåhtset > gåtsestit

våke våke litt

-(á)stit

rahpat > rabástit

åpne åpne litt

-(e)stit

juhkat > jugestit

drikke drikke litt

njammat > njamestit

suge, patte, die suge litt

vuojñadit > vuojñadasstet

hvile hvile litt

giehpedit > giehpedasstet

gjøre noe lettere gjøre noe litt lettere

viehkedit > viehkedasstet

hjelpe hjelpe til litt

tjajmmat > tjajmadit

le le litt, så smått

gåssåt > gåsådit

hoste hoste litt

mannat > manádit

dra, reise avlegge et kort besøk

suhkat > sugádit

ro ro et steds (kort stund)

-asstet

-dit

-(á)dit

42

-(u)dit

tjuodtjot > tjuottjudit

stå stå en liten stund

tjåhkkåhit > tjåhkudit

sitte sitte en liten stund

-lit

vuorddet > vuorddelit

vente vente en liten stund

-(a)tjit

vaddet > vattatjit

gi gi litt etter litt, utdele

Avledete verb på -stit, -asstet kan ha både diminutiv og subitive betydning, f.eks. tsieggistit, 'reise opp i hast', viehkalasstet, 'løpe innom som snarest'. Endelsen -asstet kan også legges til avledete verb. På den måten oppstår f.eks. subitiv-diminutive verb, bårrålit > bårrålasstet, 'spise litt i all hast', translativ-diminutive verb f.eks. buorránit > buerránasstet, 'bli litt bedre'. Avledninger på -(a)tjit har samtidig diminutiv og frekventativ eller kontinuativ betydning. Noen diminutive verb på

Sjnjoarrista

káfas.

-stit

uttrykker høflighet, f.eks.

Vær så snill og skjenk mer kaffe.

Endelsen -stit har også momentan betydning, f.eks. bálkestit, 'kaste en gang'. Endelsen -lit har både momentan og subitiv betydning, f.eks. spæhkkalit, 'klappe til (en gang) med flat hand', låhkålit, 'lese, telle i hast'.

43

DIMINUTIV - FREKVENTATIV - KONTINUATIVE VERB Disse verb uttrykker at handlingen foregår så smått flere ganger, litt etter litt, eller så smått over lengre tid, og kan samtidig ha diminutiv og frekventativ eller kontinuativ betydning: Endelser

Eksemŋler

-(a)tjit

vádtset > váttsatjit

gå spasere

tjállet > tjálatjit

skrive skrive litt; drive korrespondanse

gæhttjat > gehtjadit

se betrakte, beskue

tjiektajt > tjievtjadit

sparke sparke så smått

-(u)dit

tjuorvvot > tjuorvudit

rope rope så smått flere ganger

-dallat

tsamádit > tsamádallat

hviske hviske så smått flere ganger

-(á)dallat

viehkedit > væhkádallat

hjelpe hjelpe så smått (over tid)

smaredit > smarádallat

våkne våkne (då og då)

garrodit > garudallat

banne banne så smått

rássjodit > rássjudallat

regne regne så smått, småregne

ságastit > ságastallat

samtale samtale (med flere subj)

-dit

-(u)dallat

-stallat

- (á)stallat gielestit > gælástallat

lyve lyve gang på gang; smålyve

44

FREKVENTATIVE VERB De frekventative verb uttrykker at handlingen skjer flere ganger, eller det gjøres noe med flere ting, eller at det er flere personer som utfører handlingen etter hverandre (men ikke samtidig). Frekventative verb står i motsetning til momentane verb. Endelser

EksemDler

-dit

njuovvat > njuovadit

slakte slakte (flere ganger el flere dyr)

-(a)dit

láhppet > láhpadit

miste miste (flere ting el ting flere ganger)

juohket > juogadit

dele dele ut, dele i flere deler

-(á)dit

tjadnat > tjanádit

binde binde (flere ganger el om flere objekt)

-(o)dit

bávkedit > bavkodit

plutselig smelle til smelle (flere ganger)

- (u)dit

duosstot > duostudit

møte, ta i mot møte, ta i mot (flere ganger)

gajkkot > gajkudit

rive rive i stykker

-ldit

vádtset > váttseldit

gå gå fram og tilbake

-(á)ldit

guoddet > guottáldit

bære bære bort mange ting

-(e)ldit

mannat > maneldit

reise, dra reise hit og dit

- (a)lit

luojttet > luojttalit

slippe slippe (flere objekt)

45

balldet > balldalit

skremme skremme (flere ganger)

-(å)lit

jåhtet > jåhtålit

flytte flytte (om flere el flere ganger)

-addat

báhtarit > báhtaraddat

flykte flykte hit og dit, flykte den ene etter den andre

badjánit > badjánaddat

stå opp stå opp (den ene etter den andre)

gatjádit > gatjádallat

spørre spørre (flere ganger)

-dallat

-(á)dallat bajedit > bajádallat

løfte opp løfte opp (flere ganger el flere ting)

vuosedit > vuosádallat

vise vise (flere ganger el flere ting)

-(u)dallat

smållit > småludallat

knuse, slå i stykker knuse (flere ganger)

-(o)t

tjuorvvit > tjuorvvot

rope (en gang) rope (flere ganger)

-(a)t

gahppadit > gahppat

hoppe (en gang) hoppe (flere ganger)

-(å)t

tjålggådit > tjålggåt

spytte (en gang) spytte (flere ganger)

-(a)tjit

suvddet > suvdatjit

skysse transportere

De frekventative verb på -(o)t, -(a)t, -(å)t er ikke avledet av et annet verb, man er dannet av samme stamme som de momentane verb på -t.

46

En del av avledningsendelsene under frekventative verb kan også ha kontinuativ og diminutiv betydning. Avledningsendelsen på -addat, -dallat, -stallat legges ofte til andre avledete verb, f.eks. til: - Kausative verb på -dit - Subitive/Momentane verb på -stit - Konative verb på -lit

KAUSATIV-FREKVENTATIVE VERB Disse uttrykker at en lar handlingen skje flere ganger.

dallat (daddat)

luvvadit > luvvadallat

bløte ut bløte ut (flere ganger)

hiebadit > hiebadallat

tilpasse flere ganger tilpasse

SUBITIV/MOMENTAN-FREKVENTATIVE VERB Disse har har vanligvis bare frekventativ betydning.

-stallat

gehtjastit > gehtjastallat

-(á)stallat tjulestit > tjulástallat

kaste et blikk se etter (flere ganger), ha tilsyn med kysse kysse (flere ganger)

KONATIV-FREKVENTATIVE VERB Disse har betydningen: flere ganger forsøke å utføre handlingen.

-addat

båktålit > båktåladdat

forsøke å vekke flere ganger prøve å vekke

47

KONTINUATIVE VERB Kontinuative verb uttrykker at handlingen foregår i lengre tid (kontinutet), eller at man holder på (så smått) med handlingen. For en del verbs vedkommende kan det være vanskelig å avgjøre om de er kontinuative eller frekventative. Endelser

Eksempler

-dit

bårråt > bårådit

spise holde måltid, spise (i ro og mak)

-(a)dit

guoddet > guottadit

bære; føde (dyr) bære; føde (om flere dyr)

-(á)dit

ballat > baládit

frykte frykte (så smått)

-(u)dit

vuorkkit > vuorkudit

gjemme gjemme (over tid), oppbevare

-(i)jdit

skidnjat > skinjijdit

klinge holde på å klinge

-dallat

guoradit > guoradallat

følge etter (spor o.l.) granske, undersøke

- (á)dallat

viehkedit > væhkádallat

hjelpe hjelpe (så smått over tid)

- (u)dallat

tjoasskodit > tjåskudallat

avkjøle holde på å avkjøle noe

-stallat

tjerastit > tjerastallat

renne på ski drive å renne på ski

- (á)stallat málestit > málástallat

koke koke (så smått over tid)

En del kontinuative verb har også har også diminutiv bibetydning.

frekventativ

betydning. Noen

48

KONATIVE VERB Konative verb uttrykker at man forsøker

å utføre handlingen.

Endelser

Eksemnler

-dit

tjiehkat > tjiegadit

skjule, gjemme forsøke å skjule, gjemme

-(á)dit

rihpat > ribádit

rive til seg prøve å rive noe fra noen

- (u)dit

oadtjot > åttjudit

få forsøke å få

-(a)lit

mujttet > mujttalit

huske, minnes prøve å huske, minnes

-(å)lit

båhtet > båktålit

vekke forsøke å vekke

-dallat

gålådit > gålådallat

få tiden til å gå forsøke å få tiden til å gå

- (u)dallat happset > hapsudallat

lukte forsøke å oppfatte lukten av noe

Verbavledninger på -dallat, -(u)dallat har kausativ-konativ betydning: å forsøke å få handlingen til å skje. En del konative verb har også ha frekventativ betydning, eller frekventativ bibetydning.

49

INKOATIVE VERB Inkoative verb uttrykker at handlingen eller tilstanden

begynner. Endelser

Eksemŋler

-(&)t

vuodjet > vuoddját

kjøre begynne å kjøre

-(u)t

tjierrot > tjierrut

gråte begynne å gråte

-(å)t

gåhtset > gåhttsåt

våke våkne

-goahtet

boahtet > boahtegoahtet

komme begynne å komme

-sjgoahtet mujttalit > mujttalasjgoahtet

prøve å minnes begynne å minnes

-ahtjat

gárvvunit > gárvvunahtjat

kle på seg begynne å kle på seg

-ahttját

basádit > basádahttját

vaske seg begynne å vaske seg

-(i)jdit

gålggåt > gålgijdit

rinne, flyte, drive begynne å rinne, flyte, drive

luorkkit > luorkijdit

vikle ut, løse opp vikle seg ut, begynne å springe ut (om bladknopp)

-nit

subtsastit > subttsánit

fortelle begynne å fortelle

-stit

bieggat > biekkastit

blåse (om vind) blåse opp

- (á)rit

stuvssit > stuvssárit

leke begynne å leke

Inkoative verb på -t er egentlig ikke avledet av andre verb, men av samme stamme som visse andre verb.

50

VERB AVLEDET AV NOMEN Verb kan avledes av substantiv og adjektiv. De skal her beskrives under ett, fordi grensen mellom substantiv og adjektiv ikke alltid er entydig, mange adjektiv kan brukes som substantiv, og omvendt.

KAUSATIVE VERB Kausative verb har betydningen - bringe i den tilstand som grunnordet angir - bringe til veie det som grunnordet angir - anvende det slik som grunnordet angir - tilføye det som grunnordet angir

Endelser

EksemDler

-dit

guhkke > guhkadit

lang forlenge

vuodo > vuododit

underlag, grunn, bunn grunnlegge, konstituere

stuorak > stuoredit

stor gjøre større, forstørre

allak > aledit

høg høyne, forhøye

låssåt > låsedit

tung gjøre noe tyngre

basse > basodit

helg holde helg

vassje > vasjodit

hat hate

liekkas > lieggit

varm varme opp

- (e)dit

-(o)dit

-(i)t

51

tjielgas > tjielggit

klar, tydelig forklare

nanos > nannit

sterk styrke

vahák > vahágahttet

skade gjøre skade

bastálmuvvat > bastálmahttet

bli ukvass kvesse

arvusmuvvat > arvusmahttet

bli motivert, oppmuntret motivere, oppmuntre

ávvo > ávvudahttet

glede glede noen

hávve > hávvádahttet

sår såre

sáhka > ságájdahttet

snakk, prat intervjue, uteske

hålla > hoalájdahttet

tale overtale

-duhttet

ådås ådåstuhttet

ny fornye

-uhttet

bieljeduvvat > bieljeduhttet

bli tunghørt gjøre noen tunghørt

tjalmeduvvat > tjalmeduhttet

bli blind gjøre noen blind

-ahttet

-dahttet

-jdahttet

52

TRANSLATIVE VERB Translative verb uttrykker en forandring fra en tilstand til en annen, å bli - eller å bli enda mer - det som grunnordet angir, i høyere grad få den egenskapen som grunnordet angir.

Endelser

Eksemŋler

-nit

báhkas > báhkkanit

varm bli meget varm, oppvarmes

hædjo > hedjunit

fattig bli fattig

-(a)t

dulvve > dulvvat

flom flomme; stige (vannivå)

-(i)t

loadtje > loadtjit

stille, slakk stilne, slakke

-(o)t

buojdde > buojddot

fett bli feit

basske > basskot

trang bli trang

t jáhtje

> tjáhttjut

vann bli gjennomvått

bájnno > bájnnut

farge få farge, smak av noe

gállo > gálodit

kjølig (om sommeren) bli kjølig (om sommeren)

njáhtso > njátsodit

tøvær bli tøvær

- (a)dit

oaj vve > oajvvadit

hode foreslå , gi råd

-(i)dit

njunnje > njunnjidit

nese snuse

-(u)t

-dit

53

- (u)dit

tjáhppat > tjáhpudit

svart svartne, bli svart

tjuovgga > tjuovgudit

lys lysne

tjoaskes > tjåskijdit

kaldt kjennes å være kaldt

ruonas > ruonijdit

grønn grønnes

- (å)sit

båddnjot > bådnjåsit

skjeivt, bøyd bli bøyd, kunne bøyes

- (u)sit

buodo > buodusit

stengsel, demning tettes til (av seg selv)

-stit

viertto > viertostit

oppholdsvær bli oppholdvær

-asstet

jielagis > jielagasstet

klart kjølig vær klarne og bli kjøligere

-uvvat

tjalmedibme > tjalmeduvvat

svaksynt bli svaksynt

-duvvat

idja > idjaduvvat

natt måtte bli natten over

-jduvvat

hilla > hilijduvvat

glo gløde, bli til glo

-stuvvat

vuorbbe > vuorbástuvvat

lykke lykkes

nieda > niedastuvvat

nød komme i nød

basstel > bastálmuvvat

kvass bli kvass

-(i)jdit

-muvvat

54

ESSIVE VERB Essive verb betegner tilstand. Grunnbetydningen av verbene er å være - være i - være slik - opptre - oppføre seg frambringe det - som grunnordet angir. Endelser

EksemDler

-hit

guhkke, guhka > guhkahit

lang lengte

tsæggo > tsæggahit

oppreist stå oppreist

suvras > suvrrahit

sur være sur

jiedna > jiednadit

lyd gi lyd fra seg,

suddo > suddodit

synd synde

guohtsa > guotsijdit

lukt, stank lukte råttent

suvras > suvrijdit

sur lukte surt

dárro > dárustit

norsk snakke norsk

suovva > suovastit

røyk røyke

-lussjat

gávkas > gávkalussjat

kjedelig, trist kjede seg

-dallat

ávvo > ávvudallat

glede glede seg

hávsske > hávsskudallat

trivelig ha det trivelig

-dit

-(i)jdit

-stit

55

-stallat

noajdde > noajdástallat

en som øver trolldom øve trolldom

lájkke > lájkástallat

lat være lat

Avledningsendelsene -dallat, -stallat er frekventativ-essive verb, og har betydningen å oppføre seg som angitt i grunnordet.

SENSITIVE VERB Sensitive verb brukes når man gir uttrykk for hva man synes om noe. Endelser

Eksempler

-lussjat

vasste > vastalussjat

stygg anse for å være stygt

divras > divralussjat

dyr, kostbar anse for å være dyrt

binná > binnalussjat

lite anse for å være lite

suddo > suttalussjat

synd synes synd på

56

NOMEN AVLEDET AV VERB Av verb avledes det substantiv og adjektiv. Disse avledete ord kan inndeles i handlernomen og handlingsnomen. Handlernomen er ord som betegner den/det som utfører handlingen, f.eks. guollár 'fisker'. Handlingsnomen betegner enten - selve handlingen, f.eks. tjállem 'skrivning' - redskap, midlet til å utføre handlingen med, f.eks. g&jvun 'skuffel' - gjenstand for handlingen, f.eks. gåbtjås 'dekke' - resultatet (produktet) av handlingen, f.eks. tjála 'skriv' - vær-, føreforhold, eller stedet hvor handlingen skjer, f.eks. jådådahka 'godt føre', tjuoladahka 'sted hvor en har hugget ved'.

HANDLERNOMEN Noen avledningsendelser danner både substantiv og adjektiv, de fleste bare adjektiv. Endelser for substantiv oo adiektiv

Endelser for bare adiektiv

-e, -o, -n, -(á)r

-ahtte, -ahtes, -ahkes, -ihke,

-ddje, -jiddje

-s, -(i)s, -1, -lis, -sj, -t, -lasj, -vasj, -gis

AVLEDNINGSENDELSER FOR SUBSTANTIV OG ADJEKTIV PRESENS PARTISIPP Endelser -e

Verb__________ låhkåt

lese

Handlernomen__________ låhkke

en som leser

giehtadallat behandle giehtadalle -o

goarrot

sy

goarro

behandler

skredder

57

-ddje

subtsastit fortelle

subtsastiddje en som forteller

-jiddje

tjáddjit

tjáddjijiddje en som forviller

forville

ANDRE HANDLERNOMEN Endelser

Verb__________

Handlernomen___________

-{á)r

guollit

fiske

guollár

fisker

rievvot

røve

rievvár

røver

doarrot

slåss

dårun

-n

en som slåss mye

AVLEDNINGSENDELSER BARE FOR ADJEKTIV Endelser

Verb

-t

t jáhkat

rommes

tjåhket beskjeden (om person); som tar liten plass

-1

vissjat

gidde

vissjal

jåhtet

flytte

jåhtel

Handlernomen______________

flittig hurtig

-lis

tjierrot

gråte

tjierrulis

-(i)s

gierddat

tåle

gierddis

gullat -s

-vasj

]høre

grinet tålsom

gullis

som har god hørsel

tj iehkat skjule

tjiegos

skjult

juhkat

juhkkes

drikkfeldig (attr)

vissjalis. De har betydningen som har evne til å utføre handlingen (gjerne fort). Handlernomen på -(i)s har ingen stadieveksling, og betyr (den) som er særlig flink til å utføre handlingen. Handlernomen på -vasj har betydningen som stadig eller som kan gjøre det som grunnordet angir. Handlernomen på -sj, -gis har betydningen som er tilbøyelig til å eller som lett gjør det som grunnordet angir. Handlernomen på -ahtte er egentlig presens partisipp av kausative verb på -(a)httet, og de har ikke stadieveksling, og uttrykker at handlingen lar seg gjøre eller verdt å gjøre. Avledninger på -ahkes har betydningen særlig tilbøyelig til å utføre handlingen som grunnordet angir. Avledninger på -ahtes, -(m)ahtes, -ihke er nektende adjektiver med betydningen som ikke eller i liten grad gjør handlingen, som ikke kan utføre handlingen, eller at handlingen ikke kan bli utført.

HANDLINGSNOMEN Handlingsnomen er substantiv, bortsett fra noen få avledninger som er adjektiv.

HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER SELVE HANDLINGEN Endelse

Verb

Nomen

-m

ságastallat samtale

ságastallam

gierddat

gierddam

jåhtet - (i)bme

-o

flytte

jårggålit

oversette

jåhtem

lidelse flytting

jårggålibme

oversettelse

åhpadit

undervise

åhpadibme

bagádit

veilede

bagádibme

bivddet

fange

bivddo

fangst

arbeide

barggo

arbeid

barggat álgget -s

tåle

samtale

rihtjot buosskot

begynne skrike fjerte

ålggo ritjos buoskas

undervisning veiledning

begynnelse skrik fjert

59

-lvis

tjoahkkit samle juhkat drikke

tjåhkalvis forsamling jugálvis selskap

Handlingsnomen på -m, -(i)bme brukes om selve handlingen generelt eller gjenstanden for handlingen. Handlingsnomen på -o betegner en konkret handling, noen ganger resultatet av handlingen. Handlingsnomen på -s betegner en vedvarende eller stadig

gjentatt handling. Noen handlingsnomen på -lvis er abstrakte substantiv som ofte betegner noe som flere deltar i. Noen betegner også resultat eller produkt av handlingen:

HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER GJENSTAND FOR HANDLINGEN, MIDDEL ELLER REDSKAP TIL Á UTFØRE HANDLINGEN MED Endelse

Verb

Nomen

-a -á -s

tjoavddet løse bálkkit leie, lønne vuojddat smøre gåbttjåt dekke njárbbidit tynne ut

tjåvda nøkkel bálkká lønn vuojdas smurning, salve gåbtjås dekke, teppe njárbbidus tilsetning til

-(u)s

å

fortynne noe

-ldahka -ahka -stahka -m -n -mus

bassat vaske basáldahka vaskeklut tsahkkidit tenne tsahkkidahka noe å tenne med tjadnat binde tjanåstahka noe å binde med rájddat greie ut råjdam kam goajvvot øse, skufle gåjvun skuffel, øse vuodjet kjøre vuoján kj øretøy låhkåt lese låhkåmus lesestoff

Handlingsnomen på -s, (u)s, -ldahka, -ahka, -stahka, betegner eller redskap til å utføre handlingen med som er angitt i grunnverbet, noen kan betegne resultatet eller produktet av handlingen. Handlingsnomen på -a, -á, -m, -n betegner midlet eller redskapet til å utføre handlingen med. Handlingsnomen på -mus brukes som gjenstand for handlingen, produkt av handlingen og middel til å utføre handlingen.

midlet

60

HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER RESULTATET ELLER PRODUKTET AV HANDLINGEN Endelse

Verb

-a

muohttet

snø

muohta

doarjjot

støtte

doarjja

Nomen___________________________

snø støtte

-s

subtsastit fortelle

subtsas fortelling

-(O) s

tjoavddet løse

tjoavdos

boahtet

boados

-(u) s

-nis

komme

vásstedit

resultat

vásstádus

svar

mierredit beslutte

mierredus

beslutning, vedtak

njahkastit

njahkanis

hikke

svare

vuojññat -ldahka

løsning

bárggedit vaddet

hikke puste

vuojññanis

flette

bárgáldahka

flette

vattáldahka

gave

sárgastahka

strek, snitt verk, smerte

gi

åndedrag

-ahka

sárgastit

-dahka

luoddot verke; klyve

luottudahka

-lvis

rávkkat

kreve

rávkalvis

-o

lájttet

kritisere

lájtto

kritikk

-k

vuonnadit

vuonnak

et forvent barn

najádit

streke

forvenne være ulydig

naják

krav

en som er ulydig

Handlingsnomen på -a betegner vanligvis resultatet av (eller gjenstanden for) handlingen. Noen betegner midlet. Handlingsnomen på -o, -s, -(o)s, -(u)s betegner resultatet eller produktet av handlingen. Enkelte betegner middel eller gjenstand. Handlingsnomen på -nis, -lvis, -ldahka, -ahka, -dahka betegner resultatet eller produktet av handlingen. Enkelte betegner midlet. Handlingsnomen på -k betegner en tilstand som er resultat av handlingen angitt i grunnordet.

61

HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER VÆR-, FØREFORHOLD OG STED Endelse

Verb

-dahka

jåhtet

Nomen

flytte

gállet vade, vasse tjuollat hugge

jådådahka

opptråkket flytte­ vei; godt skiføre

gáládahka dyp snø; vadested tjuoladahka sted hvor det er hogd

-(u)dahka duolmmot -ldahka tjágñat tjadnat

tråkke gå/krype inn i binde

duolmudahka tjáñaldahka tjanáldahka

tråkk, spor passasje sted der man har bundet

Disse handlingsnomen på -dahka, -ldahka betegner vær- og føreforhold, og stedet hvor handlingen har funnet sted. Forøvrig legges endelsen -dahka til nomen og betegner vær- og vindforhold, f.eks.

oarjje > oarjádahka

sør sørlig vind

biejvve > bæjvádahka

sol; dag solskinn

62

NOMEN AVLEDET AV NOMEN

Av nomen avledes

substantiv, adjektiv og tallord.

SUBSTANTIV AVLEDET AV NOMEN Substantiv som er avledet av nomen skal her etter sin betydning deles i følgende grupper: - abstrakte begrep (egenskap, tilstand, romforhold), - betegnelser for personer (og dels også dyr),

- diminutivformer, - andre konkrete begrep. ABSTRAKTE BEGREP ROMFORHOLD, EGENSKAP OG ANDRE ABSTRAKTE BEGREP Endelse

Grunnord

- (u)dahka gåbdde bred alla høg boanndá rik lájkke lat -vuohta tjalmedibme blind gierddis tålsom ráddná nabo vuoras gammel -dibme

Avledet substantiv

gåbddudahka bredde alludahka høyde boanndudahka rikdom lájkesvuohta latskap tjalmedisvuohta blindhet gierddisvuohta tålmodighet ráddnávuohta naboskap vuorastibme alderdom

Disse avledete substantiv på -(u)dahka, -vuohta, -dibme betegner enten egenskap eller romforhold. Adjektiver på -dibme har den attributive endelsen -dis framfor endelsen -vuohta.

63

PERSONBETEGNELSER Endelse lasj

asses (assá)

Avledet substantiv

Grunnord

dárro norsk Suobma Finland máhka svoger vivva svigersønn

dárulasj norsksprålig suobmelasj finnlender máhkasasses tilkommende vivvasasses tilkommende

svoger

svigersønn

tja

k

juomisj oabbá gájmme buojdde merra jåhtel

tvilling søster navnebror fett hav hurtig

juomitja tvillinger oappátja søstre gájmitja navnebrødre buojdák en som er feit merak en som bor ved havet jåduk en som er hurtig

-lasj brukes om personer som er karakterisert på en bestemt måte, og dessuten om personer av en bestemt nasjonalitet. Avledninger på -asses, -assá brukes om personer som skal komme i et bestemt familieforhold. Det avledete substantivet

Avledninger på

konstrueres slik: substantiv + poss.suffiks + endelse, f.eks.

vivva + s + asses. -tja betegner personer som står i et bestemt forhold til hverandre, brukes bare i flertallsform. Avledninger på -k betegner mennesker, dyr eller ting som utmerker seg ved en bestemt egenskap. Avledninger på

ANDRE KONKRETE BEGREP Endelse

-asses -s

Grunnord

sabek ski gáma komage njunnje nese -(U)sj maññe bak - (á)dahka biejvve sol, dag vuolle nede, ned

Avledet substantiv

sabegasses skiemne gámas belling njunnjusj lederein, leder mañusj bakdel, baktropp bæjvádahka solskinn vuolládahka lavereliggende terreng

64

-(u)dahka oasse del siebrre forening,

åssudahka sebrudahka

avdeling, seksjon samfunn

samfunn

-stahka

njárgga dievvá

nes bakke, haug

tjáhtje vann gállo panne

-k

njárgastahka

utbuktning som danner et lite nes

dievástahka

liten forhøyning i terrenget

tjátjek

vanntett sommerkomage

gållok

skaller (bunn av reinens pannehud)

-asses og -s betegner emne til noe, eller noe det som grunnordet nevner. Avledninger på -sj, -dahka, -stahka betegner noe som ligner på eller hører til det som grunnordet nevner. Avledninger på -dahka betegner også vær- og vindforhold. Avledninger på -k betegner ting som er laget av eller med henblikk på det som grunnordet nevner. Avledninger på

som hører til

DIMINUTIV-FORMER Endelse

Grunnord___

-sj

giedde jåhkå guolle

mark elv fisk

Avledet

gættásj jågåsj guolásj

substantiv______ ei lita slette bekk en liten fisk

Etter adjektivet unna 'liten' har substantivet diminutiv-form (dobbel diminutiv), f.eks.

unna mánásj

et lite barn

unna jågåsj

en bekk

I tiltale brukes gjerne ord i diminutiv-form, sammen med possesiv suffiks. Slike ordformer har vennlig, kjærlig betydning, f.eks.

mánátjam

mitt kjære barn

niejdatjam

Diminutiv-former kan også legges til

min kjære datter

adjektiv.

65

ADJEKTIV AVLEDET AV NOMEN KOMPARATIV OG SUPERLATIVFORMER Samisk har ingen gradbøying. Istedenfor brukes avledete adjektiv som betegner høgre og høgste grad av det som grunnordet angir. Disse formene kalles komparativ (høgre grad) og superlativ (høgste grad). Positiv buorre

god

asidasj tynn

Komparativ

Superlativ______________

buorep

buoremus

best

asidamos

tynnes

bedre

asidabbo tynnere attr. asidap

DIMINUTIVFORMER Diminutive adjektiv dannes med endelsen -sj, etter de samme regler som gjelder for diminutive substantiv. Endelsen legges til adjektivets komparativform. Grunnord_____

Diminutivform_________________________

stuoráp låsep ådåsap

stuorábusj låsebusj ådåsappusj

større tyngre nyere

litt større litt tyngre litt nyere

ADJEKTIV SOM BETEGNER MANGEL ELLER MOTSETNING Endelse

-dibme -ahtes

Grunnord

vuorbbe lykke jáhkko tro gahper lue biednik penge

Avledet adiektiv

vuorbedibme ulykkelig jåhkodibme troløs gahperahtes uten lue biednikahtes uten penger

Avledningsendelsen -dibme legges til tostavelses substantiv og danner adjektiv som uttrykker mangel eller motsetning på det som grunnordet nevner.

66

Avledningsendelsen -dibme brukes predikativt, som attributiv brukes endelsen -dis, f.eks. Sån lij vuorbedibme. Vuorbedis ulmusj.

Han var ulykkelig. Et ulykkelig menneske.

Avledningsendelse på -ahtes legges til trestavelses stammer og danner adjektiv som uttrykker mangel eller motsetning på det som grunnordet nevner. Endelsen brukes kun i attributv form, som predikativ brukes avledningsendelsen -ahtá, f.eks. Sån lij biednikahtá. Biednigahtes ulmusj.

Han var uten penger. Et menneske uten penger.

I stedet for avledningsendelsen -ahtá brukes ofte en omskriving med postposisjonen dagi, f.eks. namá dagi navn'.

'uten

ANDRE ADJEKTIV AVLEDET AV NOMEN Endelse

Grunnord_____

Avledet adjektiv

- (á)lasj

dáhpe

dábálasj

ráfe - (u)lasj

skikk, tradisjon fred

vájmmo

hjerte

luonndo

natur

dárbbo -sasj

biejvve åjgge

-k

behov dag tid

vanlig,tradisjonell

ráfálasj

fredelig

vájmulasj

hjertelig

luondulasj dårbulasj

nødvendig

bæjvvásasj ájggásasj

naturlig

daglig, dagers som hører til.. tid

juolgge

fot

guovtejuolgák

tobeint

luonndo

natur

buorreluonduk

godlynt

dieblle

flekk

deblak

flekket

-n

vájvve plage, besvær vájván

stakkar, elendig

-á

giergge

stein

gærggá

steinet

jiermme

fornuft

jiermmá

råsse -(i)s

gress

rássá

fornuftig rik på gress

tjalmme

øye

tjalmmis

som har godt syn

biellje

øre

bielljis

som har god hørsel

67

-a

sieddo rolig,stille

-gasj

unna

-gis

ármmo

siettos

rolig, stille

liten

unnagasj

liten

nåde

ármmogis

nådig, barmhjertig

áhttje

far

áhtjegis

farsbundet, avhengig av sin far

Avledete adjektiv på -lasj betegner noe som har sammenheng med det som grunnordet angir. Adjektiv på -sasj finnes det ikke mange av, brukes mest som attributiv. De står vanligvis sammen med en nærmere bestemmelse i genitiv, f.eks. mijá ájggásasj 'vår tids'. Adjektiv på -k brukes som andre del i sammensatte ord. Første del (bestemmelsen) kan være substantiv, adjektiv eier tallord. Enkelte kan brukes uten nærmere bestemmelse, f.eks. mutták 'passelig, høvelig'. En del adjektiv på -á, -(i)s uttrykker rikdom eller mengde av det som grunnordet nevner, ofte i overført betydning, f.eks. tjáhttjá 'strid, heftig (om regn). Enkelte av disse avledete adjektiv kan også brukes som reine substantiv, f.eks. jáhkko tro vielgge skyld vájv v e plage

jáhkulasj troende (adj), en troende (subst) velgulasj skyldig(adj), debitor,skyldner(subst) vájván stakkars (adj), stakkar (subst)

ADJEKTIV AVLEDET AV ADVERB Endelse

Grunnord_____

Avledet adiektiv

dálla

nå

dálásj

nåværende

uddni

idag

udnásj

dagens

dålen

før i tiden

dålusj

gamle dagers

dijmásj

fjorårets

dijmmá

if jor

68

AVLEDETE ADVERB Adverb avledes av verb, nomen (substantiv, adjektiv, tallord) og andre adverb.

ADVERB AVLEDET AV VERB Flere av de infinitte verbformene kan brukes som adverb, f.eks. - gerundium (tilstandsform og samtidighetsform), f.eks. váttsedijn under gåinga - verbgenitiv, f.eks. váttse 'til fots' - verbabessiv, f.eks. bårådak, båråk 'uten å spise' - supinium, f.eks. oaddátjit 'for å sove'

ADVERB AVLEDET AV SUBSTANTIV De fleste avledningsendelser som danner adverb av subtantiv er opprinnelig kasusendelser. Endelser: -n, -k, -lakkoj. Grunnord

Avledet adverb

gidá

vår

gidán

idja

natt

iján

om(på) våren, i vår om natten, i natt

muohta snø

muohtan

giehta

giehtalakkoj

vårre

hand fjell

vårrek

full av snø hand i hand

fjellveien

ADVERB AVLEDET AV ADJEKTIV Endelser: -n, -t, -a. Grunnord

Avledet adverb

varás

varån

mens det er fersk

báhkan

mens den er varm

báhkas

fersk varm

69

nuolle langsom garras hard, sterk låssådabbo tyngre tjåhko sittende rievtes rett, riktig

nuolet langsomt garrasit hardt, sterkt låssådappot tyngre tjåhkkot i sittende stilling riekta rett, riktig

ADVERB AVLEDET AV TALLORD Grunnord

Avledet adverb

akta en, ett niellja fire guhtta seks galla hvor mange nubbe andre vuostasj første

akti en gang niellji fire ganger guhtti seks ganger galli hvor mange ganger nuppådis for andre gang vuostatjin for det første vuostak først,i begynnelsen

ADVERB AVLEDET AV ADVERB Enkelte adverb kan danne f.eks.

komparativ

og

superlativformer,

ruvva snart ruvábut snarere ruvámusát snarest nievret dårlig nievrebut dårligere nievremusát dårligst

70

71

LITTERATUR

Bergsland, Knut, 1961: Lærebok i samisk. Oslo. - — 1982: Sydsamisk grammatikk. Oslo. Grundström, Harald, 1952-54: Lulelapsk ordbok. Sk r if t er utgivna genom Landsmåls- och Polkminnesarkivet i Uppsala Ser. C:l. Uppsala. Korhonen, Olavi, 1979: Bákkogir'je, julevusámes dárrui, dáros julevusábmái - lulesamisk svensk, svensk lulesamisk ordbok. Uppsala. Kuoljok-Angeus, S., 1984: Bágo rájdon. Uppsala. Magga, Ole H., 1980: Giellaoahppa. Sámi i n s t i t u h t t a , Kautokeino. Nickel, Klaus P., 1990: Samisk grammatikk. U n ive rsitetsfor lage t, Oslo. Nielsen, Konrad, 1926: Lærebok i lappisk. I Grammatikk. Oslo. Ruong, I sr a e l, 1943: Lappische Verbalableitung d a rg e s t e l lt auf Grundlage des Pitelappischen. Uppsala. Spiik, Nils Eric, 1977: Lulesamisk grammatikk. Jokkmokk. Wiklund, K. B., 1915: Lärobok i lapska språket. Uppsala.