320 124 1MB
Norwegian Pages 71 [73] Year 1991
SÁME ÅHPADUSRÁDE SAM!SK UTDANNINGSRÅD S) Samisk utdanningsråd 1991 ISBN 82-91047-04-9 Kopiering ikke tillatt uten utgiverens samtykke.
SYNTAKS OG ORDAVLEDNINGER I LULESAMISK ANDERS KINTEL
SAMISK UTDANNINGSRÅD
3
FORORD Dette heftet i lulesamisk grammatikk ble utarbeidet ved Bodø lærerhøgskole (midlertidig utgave 1987). Læremiddelprosjektet inngikk som en del av forfatterens arbeid som stipendiat ved høgskolen. Arbeidet er senere blitt utvidet. Heftet inneholder en kortere innføring i lulesamisk syntaks (bruken av kasus i setninger), og en grundigere innføring i ordavledningslæren. Heftet er i første rekke beregnet for elever i videregående skole og studenter på høgskolenivå. Samisk utdanningsråd har gitt bidrag til utvidelsen av det språklige grunnlagsarbeidet og finansiert utgivelsen.
Sáme åhpadusráde/Samisk utdanningsråd 1991
4
5
INNHOLD BRUKEN AV KASUS I SETNINGER ........................... Nominativ ............................................. Genitiv ............................................... A k k u s a t i v ............................................. I l l a t i v ............................................... Inessiv ............................................... E l a t i v ................................................ Komi tat i v ............................................. E s s i v ................................................. ORDAVLEDNING ........................................... AVLEDEDE VERB .......................................... VERB AVLEDET AV VERB .................................. Passive verb .......................................... Kausative verb ........................................ Refleksive v e r b ...................................... Resiproke verb ....................................... Momentane verb ....................................... Subitive verb ......................................... Diminutive v e r b ...................................... Diminutiv-Frekventativ-Kontinuative verb ............ Frekventative v e r b ................................... Kontinuative v e r b .................................... Konative verb ........................................ Inkoative verb ....................................... VERB AVLEDET AV NOMEN ................................ Kausative verb ....................................... Translative verb ..................................... Essive verb ........................................... Sensitive verb ....................................... NOMEN AVLEDET AV VERB ................................. Handlernomen .......................................... Handlingsnomen ....................................... NOMEN AVLEDET AV NOMEN ................................ Substantiv avledet av nomen .......................... Adjektiv avledet av nomen ............................ Adjektiv avledet av adverb ........................... AVLEDET ADVERB ....................................... Adverb avledet av verb ............................... Adverb avledet av substantiv ......................... Adverb avledet av adjektiv ........................... Adverb avledet av tallord ............................ Adverb avledet av adverb ............................. L I T T E R A T U R .............................................
7 7 9 12 13 16 19 24 26 28 30 33 33 35 36 38 39 40 41 43 44 47 48 49 50 50 52 54 55 56 56 58 62 62 65 67 68 68 68 68 69 69 71
6
7
BRUKEN AV KASUS I SETNINGER NOMINATIV Nominativ brukes som - subj ekt, - predikativ, - modal, - bestemmelsesord i sammensetninger.
NOMINATIV SOM SUBJEKT Subjektet står i nominativ. Når man bruker personlige pronomen som subjekt, kan man utelate subjektet ettersom verbets bøyning som regel viser hvilken person og hvilket tall det menes (kongruens): Vanntsa vuojnnuj boahtemin.
Man kunne se en båt kommme.
Guole lidjin værmmáj miesskam.
Fisken hadde råtnet i garnet.
Máná ståhkin ålggon.
Barna lekte ute.
Iektu lidjiv (mån) sijdan.
Jeg var hjemme i går.
NOMINATIV SOM PREDIKATIV (UTFYLLINGS-PREDIKATIV) Predikativ i nominativ betegner det som subjektet er eller synes å være, eller habitivet har og får eller synes å ha og få: Siggá l åhpadiddje.
Sigrid er lærer.
Mij lijma vidás.
Vi var fem personer.
Lássin li ådå sabega.
Lasse har nye ski.
Uddni l bierjjedahka.
I dag er det fredag.
Goaden lidjin guosse.
I huset var det gjester.
Som predikativ brukes også s.k. absolutt nomimativ. Absolutt nominativ kalles forbindelsen av et substantiv i nominativ, fulgt av et adverbial eller predikativ som sier noe om dette substantivet: Stállo manáj viega, biednikvuossa hárddon
Stállo for sin vei med pengesekken på ryggen.
8
Áddjá tjåhkkåj guolben ráffe badá vuolen.
Bestefar sitter på gulvet med saueskinnsfella under seg.
Man kan oppfatte absolutt nominativ som en forkortet setning, habitivet og verbalet er falt bort: Áddjá tjåhkkåj guolben, (sujna 1) ráffe badá vuolen.
Bestefar sitter på gulvet han har saueskinnsfella under seg.
NOMINATIV SOM MODAL Tiltaleord står i nominativ. Tiltaleord får diminutiv-endelse og possesiv suffiks (eller bare poss. suff.) når man taler til familiemedlemmer eller andre nærtstående personer på en særdeles kjærlig måte, f.eks. Gulá áhttje!
Hør her far!
Bárnnám, i gus ruvva sijddaj boade?
Min sønn, kommer du ikke snart hjem?
Gieres rádnasj (ráddnam) !
Kjære (lille) venn!
Dessuten brukes nominativ i noen faste vendinger som ligner på utrop, og som egentlig er forkortete setninger, f.eks. Gijtto!
Takk!
Buorre idja!
God natt!
Varrudahka
Hilsen
NOMINATIV SOM BESTEMMELSESORD I SAMMENSETNINGER Giellaoahppa.
Språklære.
Bievddegirj j e .
Protokoll.
Girj jevuorkká.
Bibliotek.
Fáhkapládna.
Fagplan.
9
GENITIV Genitivformen brukes som - predikativ, - adverbial, - attributt, - bestemmelsesord i sammensetninger.
GENITIV SOM PREDIKATIV Genitivformen betegner eiermannen (possesiv genitiv) f.eks. Dat la iedne.
Det er mors.
Ale duohta, dat la muv.
Rør ikke, det er mitt.
Gen la dat?
Hvem sin er det?
GENITIV SOM ADVERBIAL (TIDSADVERBIAL) Genitiv betegner når eller under hvilke naturforhold noe skjer: Mån vuolgáv vas dán vahko.
Jeg drar igjen i denne uka.
Skåvllå álggá vas bårggemáno 25.biejve.
Skolen begynner igjen den 25.august.
Åvdep ijá lij sieldes tjoaskes.
Forrige natt var det svært kaldt.
Biedna álggá duorastagá.
Samlingen begynner på torsdag.
GENITIV SOM ATTRIBUTT Genitivformen brukes som attributt til nomen, pre- og postposisjoner, infinitte verbformer. ATTRIBUTT TIL NOMEN POSSESIV GENITIV Possesiv genitiv betegner eier- eller tilhørighetsforhold: Dat la áhtje nijbbe. Oslo l Vuona oajvvestáda.
Det er fars kniv. Oslo er norges hovedstad.
10
GENITIV I MÅLBESTEMMELSER Genitiv brukes sammen med - substantiv og adjektiv som betegner utstrekning i rommet (høyde, bredde osv.): Mijá goahte l vidá miehtara aluk.
Huset vårt er fem meter høyt.
Vanntsa l gudá miehtera gåbduk.
Båten er seks meter bred.
Skruvva l gålmå milimiehtara gasuk.
Skruen er tre mi limet er bred.
Genitivformen står også som attributt til adjektivet vuoras 'gammel': Báhttja l gudá jage vuoras. (gudá jagák).
Gutten er seks år gammel,
GENITIV I SAMMENSETNINGER MED GUOVTES, GU0KTÁV Genitiv står som første ledd i sammensetninger med tallordet guovtes, guoktáv: Máhtu-guovtes Bávvajn æbá la boahtám.
Mattias og Paul (de to, Mattias og Paul) er ikke kommet.
Vuojnni Ábmuda-guoktáv?
Så du Åbmut og kona hans?
GENITIV SOM GRADSAVERB Genitivf ormen av visse substantiv kan brukes som gradsadverb: væráIda stuorre
meget stor
bahálattja tjuorbbe
innmari klosset
ATTRIBUTT TIL INFINITTE VERBFORMER AGENS TIL GERUNDIUM Sån giehtoj dav gájkaj guládijn.
Han fortalte det mens alle hørte på.
11
AGENS TIL VERBABESSIV Sån dagáj dav muv vuojnek.
Han gjorde det uten at jeg så det.
ATTRIBUTT ("STYRING") TIL POST- OG PREPOSISJONER Alle post- og preposisjoner forbindes med nomen i genitiv. De fleste post- og prepososjoner er opprinnelig kasusformer av nomen (noen få kan ennå brukes som sjølstendige substantiv) . Genitivformen er derfor heller et attributt i genitiv enn en "styring". bievde
vuolen
attributt til
GENITIV SOM BESTEMMELSESORD I SAMMENSETNINGER Genitiv står som første ledd i sammensetninger med avledete adjektiv på -k: guovtejuolgák
tobeint
gålmåjagák
treåring
moattesuorak
mangegrenet (med mange forgreininger)
nieljetj iegak
kvadratisk
Også i mange andre sammensatte ord står bestemmelsesordet i genitiv. Denne genitivformen er som oftest possesiv genitiv: goadeiemet
husmor
boahttsubierggo
reinkjøtt
iednegiella
morsmål
ájgemærkka
tidsmerke
En del står dog i nominativ, f.eks. dávvervuorkká
museum
giellaláhka
språklov
ulmusjlåhko
manntall protokoll
bievddegirjje
12
AKKUSATIV Akkusativ brukes som - Logisk subjekt i setningstilsvar - objekt - adverbial
AKKUSATIV SOM LOGISK SUBJEKT I SETNINGSTILSVAR Mij gulájma stálpev hålvvomin.
Vi hørte en ulv hyle.
Gåhtjo suv boahtet.
Be ham å komme.
OBJEKT Objektet står i akkusativ etter de såkalte transitive verb: Mån tjáláv girjev.
Jeg skriver brev.
Mij åstijma bijlav.
Vi kjøpte en bil.
Såj gávnajga vantsav.
De (to) fant båten.
Sij vuobddin guolijt.
De solgte fisk.
ADVERBIAL Som adverbial kan akkusativformen betegne tid og sted. Ved bruk av verb som uttrykker bevegelse, settes det stedet hvor bevegelsen skjer ofte i akkusativ, f.eks. Dájt bálggájt lav mån åvddåla vádtsám.
De her stiene har jeg gått før.
Máddjá bådij dáv gæjnov.
Marie kom denne veien.
Akkusativ brukes også i tidsuttrykk for å angi lengden av tidsrommet for en hendelse, svarer på spørsmålet "hvor lenge" Såj årojga dåppe dálvev.
De (to) bodde der hele vinteren.
Sån lij dåppe lávvodagáv.
Han/Hun var der hele lørdagen.
13
ILLATIV Grunnbetydningen for illativ er at den betegner sluttpunktet eller målet for strekningen, bevegelser og handlinger, samt tider, tanker og andre abstrakte forhold. Illativ erstatter vanligvis prepososjonene til eller for i norsk. Illativ brukes som - habitiv, - verbalutfylling (predikativ) , - objekt, - adverbial.
ILLATIV SOM HABITIV (Habitivet svarer ofte til subjektet i norske setninger) Som habitiv betegner illativformen den som får noe, f.eks. Dunji li ådå gábmaga.
Det er nye komager til deg.
Siggáj sjattaj råhtto.
Sigrid fikk det travelt.
ILLATIV SOM VERBALUTFYLLING Predikativet i illativ betegner tilstanden som subjektet kommer opp i : Mån barggiv bivvasij.
Jeg arbeidet til jeg ble svett.
Sån álgij skåvllåj.
Han begynte på skolen.
ILLATIV SOM OBJEKT En del verb tar objekt i illativ, ofte er det verb som uttrykker følelser, f.eks. Mån suhttiv bednagij.
Jeg ble sint på hunden.
Mån åskeldiv sunji.
Jeg stolte på ham.
Sån mielastuváj næjttsuj.
Han ble interessert i jenta.
14
ILLATIV SOM ADVERBIAL Illativformen kan være - agensadverbial, - possesivadverbial, - hensynsadverbial, - steds-, tids-, måtesog mengdesadverbial.
AGENSADVERBIAL Illativformen er agens (logisk subjekt) til grunnverbet som passive verb på -dallat, -duvvat er avledet av: Mån
bårådalliv
bednaaii.
passivt verb
agensadv.
Jeg ble bitt av hunden,
Bena er subjekt til grunnverbet bårråt, det er hunden som beit. Som agensadverbial brukes også nomen i elativ: Sån biehteduváj suttos.
Han ble bedratt av synden.
POSSESIVADVERBIAL Illativformen betegner den man gir noe, f.eks. Mån håjggådiv sunji duogev.
Jeg kastet tauet til ham.
Dat girjje l Vuollij.
Brevet er til Ole.
HENSYNSADVERBIAL Illativformen betegner den (eller det) noe er til fordel/ulempe for, f.eks. Dat sjattaj stuorra vahágin midjij.
Det ble til en stor skade for oss.
Gal mån dunji dubáhkajt oastáv.
Jeg skal nok kjøpe tobakk til deg.
15
"FORHOLDS"-ADVERBIAL STED Måskes Ájláddáj li 15 kilomiehtara.
Fra Musken til Helland er det 15 kilometer.
Jåvvå vuolgij stádaj .
Jon reiste til byen.
Siggá bátsij sijddaj.
Sigrid ble igjen hjemme.
STED I OVERFØRT BETYDNING Illativ betegner tilstand eller andre abstrakte forhold som subjektet kommer inn i eller opp i, eller blir brakt opp i: Dat doalvvu vuorbedisvuohtaj.
Det fører til ulykke.
Ale lájddi mijáv gæhttjalibmáj.
Led oss ikke inn i fristelse.
TID Piera bådij mierredum ájggáj .
Per kom til avtalt tid.
Mån gádov dåppe bierjjedahkaj.
Jeg blir der til fredag.
Dat vihpá bæssátjijda.
Det varer til påske.
MÅTE Báhppa sárnnedij sámegiellaj.
Presten prekte på samisk.
Sån tjálij muohttagij.
Han skreiv på snøen.
MENGDE Sij vuobddin dav nieljetjuohtáj.
De solgte den for fire hundre.
Sån juogij dav guoktáj.
Hun delte den i to.
Vær oppmerksom på at i samisk bruker man ofte illativ hvor man etter norsk språkbruk skulle vente seg inessiv, spesielt ved verb som uttrykker å bli, legge igjen: Sån båtsij geahtåj.
Han/Hun ble igjen i huset.
Mån guodiv nijbev vanntsaj.
Jeg la kniven igjen i båten.
16
IN ESSIV Både inessiv, illativ og elativ uttrykker ofte stedsforhold. De kalles derfor steds- eller lokalkasus. Inessiv er påstedskasus. Grunnbetydningen for inessiv er at den betegner stedet, tiden, tilstand og andre abstrakte forhold man er i. Brukes vanligvis om stillstand. Inessiv erstatter de norske preposisjonene på eller i.
Inessiv brukes som - habitiv - adverbial - attributt
INESSIV SOM HABITIV Som habitiv betegner inessivformen den som har noe (habitivet svarer ofte til subjektet i norske setninger): Biehtárin la ådå gahper.
Per har ei ny lua.
Sujna li gålmmå máná.
Hun har tre barn.
Miján la bierggo vuossjat.
Vi har kjøtt å koke.
Gámán la árran.
I gammen er det ildsted.
INESSIV SOM ADVERBIAL Inessiv brukes som - "forholds" adverbial om sted, tid.
"FORHOLDS"-ADVERBIAL PÅ STEDET Sávtsa li miehtsen.
Sauene er i skogen.
Mån årov Måsken.
Jeg bor i Musken.
Áddjá l nuoren.
Bestefar er på sjøen.
Såj libá våren.
De (to) er til fjells.
17
TIL STEDET OG TILBAKE IGJEN Inessiv betegner stedet eller området som man drar til og så forlater igjen, f.eks. Áhkko manáj stádan.
Bestemor var en tur i byen.
Tjiehtje ájggu suoman vuodjet.
Farbror skal kjøre til Finland (og tilbake).
Mij tjuojgama gitta váre vuolen.
Vi gikk på ski helt fram til fjellsida (og kom så tilbake igjen).
STED I OVERFØRT BETYDNING Inessiv betegner tilstand eller andre forhold som man (eller noe) er inne i eller oppe i. Noe en er i (tilstand, forhold og lignende): Nijlas la bargon.
Nils er på arbeid.
Sån lij vuollagin.
Han var beruset.
Sån la vargga muv álldarin. Hun er nesten på min alder. Post- og preposisjoner brukes også som stedsadverbial.
TID Klokkeslett, når noe skjer står i inessiv, f.eks. Siggá boahtá kloahkka vidán.
Sigrid kommer klokken fem.
Skåvllå álggá bielle avtsen.
Skolen begynner klokka halv ni.
Inessiv angir tiden noe skjer i løpet av: Sån manáj dåhku gålmån biejven.
Han reiste dit på tre dager.
Såj bådijga dálven.
De to kom om vinteren.
18
Som tidsadverbial brukes også genitiv. Inessiv betegner et nærmere tidspunkt, men vanligvis bare i tidsuttrykk med bl.a. følgende ord: dán sekundan
i dette sekund
dán jánndurin
i dette døgnet
Dessuten i følgende uttrykk: idedis
om morgenen
iehkedis
om kvelden
álgon
i begynnelsen
gietjen
ved slutten
dålen
i gamle dager
tjaktjadálven
på forvinteren
dán muohttagin
på dette vinterføret
idedismårididdjen
ved soloppgang
Moarmesmáno álgon.
1 begynnelsen av mai.
Værálda gietjen.
Ved verdens ende.
Eksempler:
Inessiv betegner tidsrommet - i løpet av hvilke noe skjer, - som er tilstrekkelig til noe, f .eks. Sån vuodjá tjuohte mijlav biejven. Gal dån åvtån vahkon gerga. Illativ: Sån vuodjá tjuohte mijlav bæjvvá j .
Han kjører 100 mil på en dag Du blir nok ferdig på en uke
Han kjører 100 mil for dagen
19
INESSIV SOM ATTRIBUTT POSSESSIV INESSIV Eieren eller tilhørighet generelt betegnes vanligvis med genitiv (possessivgenitiv), f.eks. Báhtja svihtjo l ådås.
Guttens fiskestang er ny.
Eieren eller den som noen (noe) hører til, står likevel i inessiv (possesiv inessiv) hvis personen eller gjenstanden som tilhører noen, er framhevet, eller sjeldnere hvis eieren er framhevet: Vuojnni gus báhtjan dav
Så du guttens nye
ådå svitjov?
fiskestang?
ELATIV Elativ er en frasteds-kasus, og erstattet vanligvis preposi sjonene fra eller av i norsk. Brukes vanligvis om forholdet fra - til. Elativ brukes for å angi utgangspunktet både for en konkret og en abstrakt bevegelse; personen noe tas fra, skilles fra, fås av osv.; eller den tingen noe tas fra.
Elativ brukes som - verbalutfylling - objekt - adverbial - attributt
20
ELATIV SOM VERBALUTFYLLING Som verbalutfylling betegner elativformen opprinnelse eller matriale: Nijbbe l stáles.
Kniven er av stål.
Gukse l muoras.
Ausa er av tre.
Næjttso l boandás máttos.
Jenta er fra ei rik slekt.
Sån lij sámij gierragijs.
Hun var av samisk herkomst.
ELATIV SOM OBJEKT Sån ballá bednagis.
Han er redd hunden.
Sån væddjáj dálkkasis.
Hun ble frisk av medisinen.
ELATIV SOM ADVERBIAL Elativ brukes som - agensadverbial - possesivadverbial - "forholds"-adverbial om sted, tid, mengde, sammenligning, opprinnelse, vederlag.
AGENSADVERBIAL Agensadverbial (eller agens) er det logiske subjekt til grunnverb som - passive verb på -duvvat, -dallat er avledet av: Mån
biehteduvviv
suttos.
passivt verb
agens-adv.
Jeg ble bedratt av synden,
Suddo er subjekt til grunnverbet biehttet, det er synden som bedro. Dát ájtte tsieggiduváj Nijlasis.
Stabburet ble bygd (satt opp) av Nils.
21
Som agensadverbial brukes også nomen i illativ: Sån ládadaláj biernnaj.
Han ble overrasket (angrepet) av bjørnen.
POSSESSIVADVERBIAL Elativ betegner den man får, tar eller vil ha noe fra, f.eks. Dáv mån Nuhtis oadtjuv.
Denne fikk jeg av Knut.
Soames la sujsta gahperav suoládam.
En eller annen har stjålet lua hans.
Sån ánodij mujsta lågegav.
Han tigde en tier av meg.
"FORHOLDS"-ADVERBIAL FRA STEDET Elativ betegner stedet eller området - hvor noe beveger seg ut av eller bort fra (fra stedet): Áhttje boahtá váres.
Far kommer fra fjellet.
Mån boadáv áhko lussta.
Jeg kommer fra bestemor.
Ieddne boahtá fievses.
Mor kommer fra fjøsen.
STED I OVERFØRT BETYDNING Elativ betegner tilstand eller andre abstrakte forhold som man (eller noen) er inni i, eller oppe i, eller kommer eller bringes ut av: Noe en er i (tilstand, forhold og lignende): Mån lav tjåjvijs.
Jeg har vondt i magen.
Siggá lij tjåddågijs.
Sigrid hadde vondt i halsen.
Sån dagáj dav gieresvuodas.
Han gjorde det av kjærlighet.
Merk at en bruker flertallsformen av kroppsdelene.
22
Noe en slipper/bringes ut av: De besajma dat gæhttjalimes.
Så slapp vi ut av (ble kvitt) den fristelse.
Ierik boahtá bivdos.
Erik kommer fra fangstturen.
De sån hiejtij dat bargos.
Så sluttet han med det arbeidet.
TID Elativ betegner begynnelsen av et tidsrom, f.eks. Dat vibáj bæssátjijs gæssáj.
Det varte fra påske til sommeren.
Udnátjis la ájn mánno.
Fra i dag av er det ennå en måned.
Biejves bæjvváj. Luládahka lij ådåjagijs gitta bæssátjijda.
Fra dag til dag. Det blåste austavind fra nyttår og helt fram til påske
MENGDE Elativ betegner målenheten som prisen regnes etter, og betegner formålet som det betales noe for: Sån rávkká lågev kråvnåv biehkes.
Han krever 10 kroner pr.stykke
Sån mávsij gålmmålåk kråvnå nijbes.
Han betalte 30 kroner for kniven.
SAMMENLIGNING Elativ brukes ofte i sammenligninger istendenfor gå (enn). Det som noe sammenlignes med settes i elativ, og den som sammenlignes settes i nominativ: Dát la buorep duossta.
Denne er bedre enn den der.
Ievár la nuorap mujsta.
Ivar er yngre enn meg.
23
OPPRINNELSE Som adverbial om opprinnelse og matriale brukes elativ: Dát ábnnasis mån ájgov guvsev dahkat. Dát dájges Sunná lájbev basij.
Av ei Av et
dette emnet skal jeg lage ausa. denne deigen stekte Sunna brød.
VEDERLAG Som adverbial om vederlag kan elativ betegne - det man vil ha noe for eller gir noe for, - det man vil ha som betaling. Men det er like vanlig å bruke postposisjonen åvdås (for): Majt sidáj goarromis? (goarroma åvdås).
Hva forlangte hun for syinga?
Ilá ålov la gåjt dån dássta (dán åvdås) máksám.
Du har betalt altfor mye for dette.
ELATIV SOM ATTRIBUTT PARTITIV ELATIV (DET HELES ELATIV) Elativ betegner en bestemt mengde eller gruppe, som noen(noe) er del av, hører til eller tas fra. Helheten, som en del blir tatt fra, f.eks. Sån suottaj biehkev guoles.
Hun skar en bit av fisken.
Le gus dån muossádam dat biergos.
Har du smakt på det kjøttet.
Mån vuojnniv åvtåv duv vieljajs.
Jeg så en av brødrene dine.
24
KOMITATIV Komitativformen betegner - samvær, fellesskap, forbindelse, - redskap, middel, instrument. Komitativ erstatter vanligvis preposisjonen med i norsk. Komitativ brukes som - objekt - adverbial
KOMITATIV SOM OBJEKT Mij barggap ássjijn.
Vi arbeider med saken.
Mij vierttip ságastit åhpadiddjijn.
Vi må snakke med læreren,
KOMITATIV SOM ADVERBIAL Som adverbial betegner komitativ - redskap, middel, instrument, samvær og forbindelse, måte, årsak.
REDSKAP, MIDDEL, INSTRUMENT Ánná sugáj vantsajn.
Anna rodde med båten.
Iv mån bierggi dajna biebmujn.
Jeg greier meg ikke med den kosten.
Mån lav vielgev biergujn máksám.
Jeg har betalt skylda med kjøtt.
Lågijn kråvnåjn sån oasestij.
Han handlet for ti kroner.
Merk: Â reise som passasjer med et kommunikasjonsmiddel, eller i følge med noen (å følge med noen) konstrueres ved å sette kommunikasjonsmiddelet i genitiv og føye til postposisjonene nanna (på) eller mañen (med) . Eks. Mij bådijma dámpa nanna. Sån bådij bijla mañen.
Vi kom (reisende) med rutebåten. Hun kom (som passasjer) i en bil.
25
SAMVÆR OG FORBINDELSE Komitativ betegner person eller ting som noen (noe) - er forbundet eller sammen med, eller har noe i lag med, eller gjør noe sammen med. Sån la válldum ráddná niejdajn.
Han er gift med naboens datter.
Sån bådij jåde áhkátjijn ja mánáj.
Han kom flyttende med kjærring og unger.
Sån jugáj ja båråj mujna aktan.
Han drakk og spiste sammen med meg.
Komitativ betegner dessuten en person som er medregnet i en gruppe på to, sjelden tre: Måj iednijn manájma dåppe.
Jeg og mor reiste dit (og kom tibake)
Mañep jage måj Jåvvå-mágajn æjvvali jma.
Året etter traff jeg så min svoger Jon (Jon og jeg møttes).
MÅTE Komitativ angir også måten noe utføres på: Gåsi dån dajna hámijn vuolgá?
Hvor skal du, sånn som du ser ut (med det utseende)?
Garra, vastes jienajn tjuorvoj. Han ropte med en hard, fæl stemme.
ÅRSAK Mánná luodju tjåjvijn.
Barnet klager over at han har vondt i magen.
Dajna sån ittjij vuojnnu.
Det var derfor at han ikke viste seg.
26
Essiv Kasusformen essiv betegner tilstand og egenskap. Oversettes til norsk vanligvis med som. Essiv brukes som - predikativ - adverbial
ESSIV SOM PREDIKATIV Predikativet i essiv betegner noe som subjektet er midlertidig. Det er omtrent som en rolle subjektet spiller, på et bestemt sted, i et bestemt tidsrom, i en bestemt situasjon og i forhold til en bestemt person: Lásse lij midjij svájnan.
Lasse var dreng hos oss.
Sån lij táksivuoddjen Bodøn.
Han var taksisjåfør i Bodø.
Dán jage l dal sån åhpadiddjen.
Nå i år er han lærer.
Predikativet i essiv betegner dessuten det som subjektet forandrer seg til eller blir forandret til: Gálbbe sjaddá gussan.
En Kalv blir til ku.
Surggo sjattaj ávvon.
Sorgen ble til glede.
Predikativ i essiv betegner det noen mener eller tror objektet er (objektspredikativ): Sån dagáj vantsav juorbbán.
Han bygde båten rank.
Válde dáv gáhkov niessten.
Ta denne kaka til niste.
Mån jáhkkiv riehpihav benan.
Jeg trodde at reven var en hund.
Sij nammadin Nijlasav njunnjusattjan.
De utnevnte Nils til leder.
Gieresvuohta dahká ulmutjav tj almed ibmen.
Kjærlighet gjør en blind.
27
ESSIV SOM ADVERBIAL Som adverbial betegner essiv tid og naturforhold, vær, føre osv. Bæjvádahkan galgga ulmusj ålggon årrot.
Man skal være ute når sola skinner.
Ale ålgus maná dákkir dálkken.
Gå ikke ut i slikt vær!
På samme måte brukes f.eks. nuorran
i ung alder
árggan
på en hverdag
bassen
på en helligdag
Nuorran la sån dav juo oahppam.
Han har lært det allerede som ung.
Bassen ij galga barggat.
På en helligdag skal man ikke arbeide.
Merk: Ordene árggan og bassen som tidsadverbial kan bare ha entallsbetydning. I flertall brukes genitiv: dáj alla basij
på disse store helligdagene
28
ORDAVLEDNING Det samiske språket er rikt på avledete ord. Avledete ord består vanligvis av et grunnord, rettere sagt stammen av grunnordet og en avledningsendelse. Av så godt som hvert samisk ord kan man ved å legge til en avledningsendelse danne ulike avledete ord, med en betydning som er beslektet med grunnordet (se Wiklund 1915:89). Avledningsendelsene forandrer dels grunnordets ordklasse (nomener avledet av verb og omvendt) eller forhold i setninger (f.eks. passive verb avledet av aktive), og dels gir de grunnordet en annen betydningsnyanse (f.eks. diminutiver, avledninger med forminsket betydning).
Grunnord AvledningsAvledet ord ___________________endelse_____________________ ávvo
glede
tsábbmet jåhkå
slå
elv
-dallat
ávvudallat
-duvvat
tsábmeduvvat
-sj
jågåsj
glede seg
lájkke
lat
-vuohta
lájkesvuohta
bårråt
spise
-lit
bårrålit
bálkkot
kaste
bli slått
bekk latskap
spise i hast
-stit
bálkestit
låhkåt
lese
-goahtet
låhkågoahtet begynne å lese
oarjje
sør
-dahka
oarjådahka
-lasj
dábálasj
dáhpe tradisjon
kaste (en gang) sørlig vind tradisjonell, vanlig
Vi skal også legge merke til at visse avledete ord dannes uten avledningsendelse, men bare ved hjelp av konsonantveksling i ordstammen. Mange har dessuten vokalskifte: Grunnord_________________ Avledet ord låhkåt
lese
vuodjet tjuojggat
kjøre gå på ski
låhkke
en som leser, lesende
vuoddje
sjåfør, kjører
tjuojgge
skiløper
29
Noen ord er dannet av en felles stamme, uten at en kan si at det ene ordet er avledet av det andre, f.eks. tjuorvvit
rope (en gang)
tjuorvvot
rope (flere ganger)
Avledete ord kan igjen være grunnord for en ny avledning, f .e k s . Grunnord AvledningsAvledet ord ____________________endelse____________________ bårråt
spise
bårrålit
spise i hast
-lit
bårrålit
-asstet
bårrålasstet
spise i hast spise litt i all hast
Mange avledningsendelser er flertydige, f.eks. danner endelsen -(á)dit: -
Kausative verb: njamádit, 'amme, gi die' Refleksive verb: basádit, 'vaske seg' Momentane verb: goajkádit, 'dryppe (en gang)' Diminutive verb: sugádit, 'ro (kort stund, som snarest)' Konative verb: ribádit, 'prøve å rive noe fra noen'
De avledete ord skal her deles i følgende grupper:
VERB - avledet av verb, - avledet av nomen. NOMEN - avledet av verb, - avledet av nomen, - avledet av adverb. ADVERB - avledet av verb, - avledet av nomen.
30
AVLEDEDE VERB Verb kan avledes av andre verb og av nomen (substantiv og adjektiv). Verb som er avledet av verb, får - i forhold til grunnverbet - en bestemt tilleggsbetydning, f.eks. låhkåt 'lese' > låhkågoahtet 'begynne å lese'. På grunnlag av disse tilleggsbetydninger kan verbene ordnes i grupper. Også verb som er avledet av nomen, kan ordnes i bestemte betydningsgrupper.
VERB AVLEDET AV VERB VerbaruoDe
Tilleaasbetvdnina
Eksemder
PASSIVE VERB KAUSATIVE VERB REFLEKSIVE VERB RESIPROKE VERB
bli gjort be om å . .. få t i l å . . . seg hverandre
MOMENTANE VERB SUBITIVE VERB FREKVENTATIVE VERB KONTINUATIVE VERB DIMINUTIVE VERB KONATIVE VERB INKOATIVE VERB
en gang p l u t s e l i g , i hast f le r e ganger i lengre t i d litt forsøke å . . . begynne å . . .
målestuvvat b l i kokt ånodit be om å få bargadit s e t t e i arbeid nuoladit kle av seg såbadit bli enig med hverandre nårddådit støte (en gang) bårrålit spise i hast nårddåt støte (fl e re ggr) bårådit holde måltid båråstit spise l i t t åttjudit forsøke å få t jå lle g o a h te t begynne å skrive
VERB AVLEDET AV NOMEN VerbaruDDe
Tilleoasbetvdnina
Eksemder
KAUSATIVE VERB
bringe i . . . t ils tan d komme i . . . t il s ta n d være i . . . t il s ta n d anse for å være ( a l t f o r ) ___
oanedit
TRANSLATIVE VERB ESSIVE VERB SENSITIVE VERB
forkorte
buorrånit
bl i bedre
håvsskudallat di vral ussjat
ha det t r i vel ig anse for å være a l t f o r dyrt
31
De fleste avledningsendelsene brukes i ulike verbgrupper. Endelsene er altså flertydige:
Endelse
Verbgruppe avledet av verb
Verbgruppe avledet av nomen
-addat
refleksiv, frekventativ, konativ-frekventativ, inkoativ kausativ inkoativ subitiv, diminutiv dim.-frekv.-konti.
kausativ
-ahtjat -ahttet -ahttját -asstet -daddat -dahttet -da H a t
-(á)dallat -(u)dallat -dit
-(a)dit -(á)dit
- (e)dit -(i)dit -(o)dit - (u)dit
-duhttet -duvvat -goahtet -hit
passiv, refleksiv, resiprok, frekventativ, kontinuativ, konativ, kaus.-frekv., dim.frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ, dim.-frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ, konativ, dim.-frekv.-konti, kausativ, refleksiv,resiprok, momentan, diminutiv, konativ, frekventativ, kontinuativ, dim.-frekv.-konti. frekventativ, kontinuativ kausativ, refleksiv, resiprok, momentan, diminutiv, konativ, frekventativ, kontinuativ momentan refleksiv frekventativ refleksiv, resiprok, konativ, kontinuativ, frekventativ, diminutiv, dim.-frekv.-konti. passiv inkoativ
translativ kausativ frekventativ-essiv
kausativ,translativ essiv
translativ
kausativ translativ kausativ translativ
kausativ translativ essiv
32
Endelse Verbgruppe ____________ avledet av verb
Verbgruppe avledet av nomen
-(i)jdit -jdahttet -jduvvat
kontinuativ, inkoativ
translativ, essiv kausativ translativ
-ldit -(á)ldit -(e)ldit -lit
frekventativ frekventativ frekventativ refleksiv, subitiv, diminutiv resiprok, momentan, frekventativ, konativ frekventativ, konativ
-(a)lit -(å)lit -lussjat -muvvat -nit -(á)rit -sit - (u)sit -(å)sit -sjgoahtet -stallat
passiv, refleksiv, inkoativ inkoativ passiv
inkoativ kontinuativ, dim.-frekv.konti., sub/mom.-frekv. -(á)stallat kontinuativ, sub/mom.-frekv., dim.-frekv.-konti. -stit momentan, subitiv, diminutiv, inkoativ - (a)stit momentan - (á)stit diminutiv, subitiv - (e)stit momentan, diminutiv -stuvvat frekventativ -(a)t passiv, inkoativ -(å)t momentan -(i)t -(o)t frekventativ -(u)t passiv, inkoativ frekventativ, inkoativ -(å)t -(a)tjit resiprok, frekventativ, dim.-frekv.-konti. -uhttet -uvvat passiv
essiv, sensitiv translativ translativ
translativ translativ translativ frekventativ-essiv frekventativ-essiv translativ, essiv
translativ translativ kausativ,translativ translativ translativ
kausativ translativ
33
VERB AVLEDET AV VERB PASSIVE VERB I norsk er det egne bøyningsformer for aktiv og passiv. Eks. Aktiv: Hun skriver et brev. Passiv: Brevet blir skrevet av henne. Den passive verbalformen er omskrevet med hjelpeverbet å bli i tid og perfektum partisipp av hovedverbet å skrive. I samisk derimot dannes passiv ved hjelp av avlednings endelser: Aktiv: Sån tjálla girjev. Hun skriver brevet. Passiv: Girjje tjáleduvvá sujsta. Brevet blir skrevet av henne. Det passive verbet er her avledet av grunnverbet tjállet. Avledningsendelsen er duvvá som er 3.pers. sing. presens. Infinitiv er duvvat og endelsen legges til verbet i svak stadium. De vanligste avledningsendelsene for passive verb er (Spiik 1977:110,147): -duvvat, -uvvat, -dallat Passivendelsene på -duvvat og -dallat legges til verbets stamme i svakt stadium på likestavelses stammer, og til sammendratte verbstammer endelsen -duvvat. Merk at de sammendratte verb ofte allerede har en passiv endelse. Videre legges endelsen -uvvat til ordstammens siste konsonant i ulikestavelses verb. Endelser
Eksempler
-duvvat
tjállet > tjáleduvvat
skrive bli skrevet
lieggit > lieggiduvvat
varme opp varmes opp
34
-uvvat
målestit > málestuvvat
koke bli kokt
gæhttjalit > gæhttjaluvvat
prøve, forsøke prøves, forsøkes
-dallat
ládat > ládadallat
overraske, overfalle bli overrasket, overfalt
-nit
smållit > smållånit
knuse bli knust
>
luoddit luottanit
klyve klyves
rahtat > rahtasit
sprette opp rakne
árret > árrusit
hindre bli hindret
-(u)t
gávnnat > gávnnut
finne bli funnet
-(&)t
viedjet > væddját
makte, klare kvikne til, bli frisk
-sit
har også en bibetydning: å være så f.eks. tsábmedallat 'å være så uheldig å : banket'. Og slike verb kan ha agens (et ledd som betegner < som utfører handlingen), f.eks. Passive verb på
-dallat
uheldig å bli...
Sån gáskádaláj Passive verb på
tilfeldigvis.
bednagij. -sit
Han ble bitt av en hund.
har bibetydningen av
seg selv
eller
35
KAUSATIVE VERB Kausative verb utrykker at man "førorsakar att grundverbets handling utføres" (Wiklund 1915:99 §167). Kausative verb har altså grunnbetydningen å forårsake at noe skjer, å be noen og få noen (noe) til å utføre handlingen som grunnverbet angir. De vanligste avledningsendelsene for kausative verb er følgende: Endelser
Eksemnler
-dit
vuodjat > vuojadit
svømme la, få til å svømme
suvddet > suvdedit
skysse la, få til å skysse
luodjot > luojodit
klage få til å klage; plage
-(á)dit
njammat > njamádit
die, suge gi die, amme
-ahttet
tjierodit > tjierodahttet
la gråte bringe noen til å gråte (kanskje uten å ville det)
gáledit > gáledahttet
la vasse få til å vasse
vuodjodit > vuodjodahttet
senke la, få til å synke
Endelsen -ahttet danner dobbelkausativer, og uttrykker ofte at man kanskje ufrivillig forårsaker at grunnverbets handling blir utført.
36
REFLEKSIVE VERB Ved visse verb er det refleksive pronomenet iesj (seg) underforstått. Setninger med slike verb mangler derfor pronomenet seg. Sån
basádij
ja vádtsáj.
Han vasket seg og gikk.
Verb som inneholder betydningen
seg
kalles
refleksive
verb.
Endelser
Eksemŋler
-dit
tjuohppat > tjuohpadit
skjære skjære seg
nuollat > nuoladit
kle av, vikle opp kle av seg
biedjat > biedjadit
sette, legge slå seg ned, bosette seg
bassat > basádit
vaske vaske seg
tj iehkat > tjiehkádit
gjemme gjemme seg
luojttet > luojttádit
slippe slippe seg ned
- (u)dit
lávggot > lávgudit
bade (noen) ta seg et bad
-nit
gárvvo > gárvvunit
klesplagg kle på seg
-(i)dit
guggñahit > guggñidit
sitte på huk huke seg ned
gåbbmåhit > gåbbmidit
være framoverbøyd bøye seg fram, bøye hode
jårgijdit > jårgestit
snu rundt snu seg
-(á)dit
-stit
37
-lit
biktet > biktalit
gi varme varme seg
-dallat
hárjjidit > harjjidallat
øve øve seg
viellidit > veludallat
legge seg ligge og strekke seg
tjiehkádit > tjiehkádallat
gjemme seg gjemme seg (flere ganger)
biktalit > biktaladdat
varme seg varme seg (flere ganger)
-addat
Endelsene på -dallat/addat har også en frekventativ-refleksiv betydning f.eks. harjjidallat 'øve seg ... (flere ganger)'. Enkelte refleksive verb på -nit svarer til nomen. Refleksive verb kan ikke lages fritt. Hvis et bestemt verb ikke har noen refleksiv avledning, må man bruke refleksivpronomenet iesj.
38
RESIPROKE VERB Ordet
hverandre
Måj gulájma
uttrykkes med et resiprokt pronomen, f.eks.
goabbák guojmema.
Vi hørte hverandre.
Ved visse verb er betydningen hverandre underforstått. Slike verb kalles resiproke verb. I setninger med resiproke verb står derfor ikke noe resiprokt pronomen, f.eks. Måj
æjvvalin.
Vi to treffer hverandre (treffes) .
Resiproke verb kan ikke lages fritt. Hvis et bestemt verb ikke har noen resiprok avledning, så bruker man et resiprokt pronomen. Endelser
Eksemŋler
-dit
gávnnat > gávnadit
finne finne (råke ut for) hverandre
såhpat > såbadit
forsone seg med bli enig med hverandre
- (á)dit
sirrat > sirádit
skilles skilles fra hverandre
- (u)dit
lådnot > lånudit
bytte bytte med hverandre
-(a)lit
vuojnnet > vuojnnalit
se se (treffe) hverandre
iejvvit > æjvvalit
treffe treffe hverandre
- (a)tjit
bielkket > belkatjit
skjenne skjenne på hverandre
-dallat
lånudit > lånudallat
bytte med hverandre bytte med hverandre (flere ganger)
Merk at belkatjit også har en diminutiv-kontinuativ betydning 'å skjenne så smått'. Endelsen -dallat har også frekventativ betydning.
39
MOMENTANE VERB Momentane verb uttrykker at handlingen skjer en gang og varer bare et øyeblikk, f.eks. tjålggådit, 'spytte en gang'. Visse momentane verb uttrykker dessuten at handlingen skjer
plutselig. Endelser
Ekse m d e r
-(i)t
luoddot > luoddit
klyve klyve (en gang)
t juorvvot > tjuorvvit
rope rope (en gang)
-dit
tjålggåt > tjålggådit
spytte spytte (en gang)
-(á)dit
goajkkot > goajkádit
dryppe dryppe (en gang)
tjajmmat > tjajmádit
le le (en gang)
-(e)dit
bávkkot > bávkedit
smelle smelle (en gang)
-(a)lit
goalkodit > goalkkalit
slå, knakke (flere ganger) slå til (med kjepp, stav)
spæhkkot > spæhkkalit
slå, klappe (med flat hand) klappe til (med flat hand)
-stit
tjiektjat > tjievtjastit
sparke sparke til (en gang)
- (a)stit
duolmmot > duolmastit
trampe trampe til (en gang)
- (e)stit
bálkkot > bálkestit
kaste kaste (en gang)
tjullit > tjulestit
kysse kysse (en gang)
En del momentane verb har også subitiv betydning f.eks. gajkedit, 'plutselig rive, slite', bávkedit 'plutselig smelle'.
40
SUBITIVE VERB Subitive verb uttrykker at handlingen skjer plutselig, eller i hast, f.eks. låhkålit, 'lese i hast'. Endelser
Eksemŋler
-lit
bårråt > bårrålit
spise spise i hast
låhkåt > låhkålit
lese, telle lese, telle i hast
bassat > bassalit
vaske vaske som snarest
-stit
tsábbmet > tsábmestit
slå slå (plutselig)
- (á)stit
tjadnat > tjanástit
binde binde som snarest
-asstet
subtsastit > subtsastasstet
fortelle fortelle noe i all hast
bårrålit > bårrålasstet
spise i hast spise i all hast, fort
straks
Avledede verb på -stit, -asstet er også diminutive verb. Avledede verb på -stit, -asstet kan også ha momentan betydning eller subitiv-momentan betydning, eller subitiv-diminutiv betydning f.eks.
fármastit > fármastasstet
omfavne en gang (momentan) omfavne en gang i hast (sub.- morn.)
viehkedit > viehkedasstet
hjelpe hjelpe litt som snarest (sub.- dim.)
Avledete ord på -lit har også diminutiv betydning. Noen subitive verb på -lit kan også uttrykke høflighet, f.eks.
Viedtjala
tjátjev.
Vær så snill og hent vann.
Det finnes dessuten subitive verb på -(á)dit, -(e)dit, f.eks. 'plutselig skrike til', bávkedit, 'plutselig smelle til'. Disse verb er samtidig momentane (se under momentane verb).
ritjádit,
41
DIMINUTIVE VERB Diminutive verb uttrykker at handlingen skjer eller bare en liten stund.
i liten grad
Endelser
Eksemnler
-stit
vaddet > vattestit
gi gi litt
bårråt > båråstit
spise spise litt
gåhtset > gåtsestit
våke våke litt
-(á)stit
rahpat > rabástit
åpne åpne litt
-(e)stit
juhkat > jugestit
drikke drikke litt
njammat > njamestit
suge, patte, die suge litt
vuojñadit > vuojñadasstet
hvile hvile litt
giehpedit > giehpedasstet
gjøre noe lettere gjøre noe litt lettere
viehkedit > viehkedasstet
hjelpe hjelpe til litt
tjajmmat > tjajmadit
le le litt, så smått
gåssåt > gåsådit
hoste hoste litt
mannat > manádit
dra, reise avlegge et kort besøk
suhkat > sugádit
ro ro et steds (kort stund)
-asstet
-dit
-(á)dit
42
-(u)dit
tjuodtjot > tjuottjudit
stå stå en liten stund
tjåhkkåhit > tjåhkudit
sitte sitte en liten stund
-lit
vuorddet > vuorddelit
vente vente en liten stund
-(a)tjit
vaddet > vattatjit
gi gi litt etter litt, utdele
Avledete verb på -stit, -asstet kan ha både diminutiv og subitive betydning, f.eks. tsieggistit, 'reise opp i hast', viehkalasstet, 'løpe innom som snarest'. Endelsen -asstet kan også legges til avledete verb. På den måten oppstår f.eks. subitiv-diminutive verb, bårrålit > bårrålasstet, 'spise litt i all hast', translativ-diminutive verb f.eks. buorránit > buerránasstet, 'bli litt bedre'. Avledninger på -(a)tjit har samtidig diminutiv og frekventativ eller kontinuativ betydning. Noen diminutive verb på
Sjnjoarrista
káfas.
-stit
uttrykker høflighet, f.eks.
Vær så snill og skjenk mer kaffe.
Endelsen -stit har også momentan betydning, f.eks. bálkestit, 'kaste en gang'. Endelsen -lit har både momentan og subitiv betydning, f.eks. spæhkkalit, 'klappe til (en gang) med flat hand', låhkålit, 'lese, telle i hast'.
43
DIMINUTIV - FREKVENTATIV - KONTINUATIVE VERB Disse verb uttrykker at handlingen foregår så smått flere ganger, litt etter litt, eller så smått over lengre tid, og kan samtidig ha diminutiv og frekventativ eller kontinuativ betydning: Endelser
Eksemŋler
-(a)tjit
vádtset > váttsatjit
gå spasere
tjállet > tjálatjit
skrive skrive litt; drive korrespondanse
gæhttjat > gehtjadit
se betrakte, beskue
tjiektajt > tjievtjadit
sparke sparke så smått
-(u)dit
tjuorvvot > tjuorvudit
rope rope så smått flere ganger
-dallat
tsamádit > tsamádallat
hviske hviske så smått flere ganger
-(á)dallat
viehkedit > væhkádallat
hjelpe hjelpe så smått (over tid)
smaredit > smarádallat
våkne våkne (då og då)
garrodit > garudallat
banne banne så smått
rássjodit > rássjudallat
regne regne så smått, småregne
ságastit > ságastallat
samtale samtale (med flere subj)
-dit
-(u)dallat
-stallat
- (á)stallat gielestit > gælástallat
lyve lyve gang på gang; smålyve
44
FREKVENTATIVE VERB De frekventative verb uttrykker at handlingen skjer flere ganger, eller det gjøres noe med flere ting, eller at det er flere personer som utfører handlingen etter hverandre (men ikke samtidig). Frekventative verb står i motsetning til momentane verb. Endelser
EksemDler
-dit
njuovvat > njuovadit
slakte slakte (flere ganger el flere dyr)
-(a)dit
láhppet > láhpadit
miste miste (flere ting el ting flere ganger)
juohket > juogadit
dele dele ut, dele i flere deler
-(á)dit
tjadnat > tjanádit
binde binde (flere ganger el om flere objekt)
-(o)dit
bávkedit > bavkodit
plutselig smelle til smelle (flere ganger)
- (u)dit
duosstot > duostudit
møte, ta i mot møte, ta i mot (flere ganger)
gajkkot > gajkudit
rive rive i stykker
-ldit
vádtset > váttseldit
gå gå fram og tilbake
-(á)ldit
guoddet > guottáldit
bære bære bort mange ting
-(e)ldit
mannat > maneldit
reise, dra reise hit og dit
- (a)lit
luojttet > luojttalit
slippe slippe (flere objekt)
45
balldet > balldalit
skremme skremme (flere ganger)
-(å)lit
jåhtet > jåhtålit
flytte flytte (om flere el flere ganger)
-addat
báhtarit > báhtaraddat
flykte flykte hit og dit, flykte den ene etter den andre
badjánit > badjánaddat
stå opp stå opp (den ene etter den andre)
gatjádit > gatjádallat
spørre spørre (flere ganger)
-dallat
-(á)dallat bajedit > bajádallat
løfte opp løfte opp (flere ganger el flere ting)
vuosedit > vuosádallat
vise vise (flere ganger el flere ting)
-(u)dallat
smållit > småludallat
knuse, slå i stykker knuse (flere ganger)
-(o)t
tjuorvvit > tjuorvvot
rope (en gang) rope (flere ganger)
-(a)t
gahppadit > gahppat
hoppe (en gang) hoppe (flere ganger)
-(å)t
tjålggådit > tjålggåt
spytte (en gang) spytte (flere ganger)
-(a)tjit
suvddet > suvdatjit
skysse transportere
De frekventative verb på -(o)t, -(a)t, -(å)t er ikke avledet av et annet verb, man er dannet av samme stamme som de momentane verb på -t.
46
En del av avledningsendelsene under frekventative verb kan også ha kontinuativ og diminutiv betydning. Avledningsendelsen på -addat, -dallat, -stallat legges ofte til andre avledete verb, f.eks. til: - Kausative verb på -dit - Subitive/Momentane verb på -stit - Konative verb på -lit
KAUSATIV-FREKVENTATIVE VERB Disse uttrykker at en lar handlingen skje flere ganger.
dallat (daddat)
luvvadit > luvvadallat
bløte ut bløte ut (flere ganger)
hiebadit > hiebadallat
tilpasse flere ganger tilpasse
SUBITIV/MOMENTAN-FREKVENTATIVE VERB Disse har har vanligvis bare frekventativ betydning.
-stallat
gehtjastit > gehtjastallat
-(á)stallat tjulestit > tjulástallat
kaste et blikk se etter (flere ganger), ha tilsyn med kysse kysse (flere ganger)
KONATIV-FREKVENTATIVE VERB Disse har betydningen: flere ganger forsøke å utføre handlingen.
-addat
båktålit > båktåladdat
forsøke å vekke flere ganger prøve å vekke
47
KONTINUATIVE VERB Kontinuative verb uttrykker at handlingen foregår i lengre tid (kontinutet), eller at man holder på (så smått) med handlingen. For en del verbs vedkommende kan det være vanskelig å avgjøre om de er kontinuative eller frekventative. Endelser
Eksempler
-dit
bårråt > bårådit
spise holde måltid, spise (i ro og mak)
-(a)dit
guoddet > guottadit
bære; føde (dyr) bære; føde (om flere dyr)
-(á)dit
ballat > baládit
frykte frykte (så smått)
-(u)dit
vuorkkit > vuorkudit
gjemme gjemme (over tid), oppbevare
-(i)jdit
skidnjat > skinjijdit
klinge holde på å klinge
-dallat
guoradit > guoradallat
følge etter (spor o.l.) granske, undersøke
- (á)dallat
viehkedit > væhkádallat
hjelpe hjelpe (så smått over tid)
- (u)dallat
tjoasskodit > tjåskudallat
avkjøle holde på å avkjøle noe
-stallat
tjerastit > tjerastallat
renne på ski drive å renne på ski
- (á)stallat málestit > málástallat
koke koke (så smått over tid)
En del kontinuative verb har også har også diminutiv bibetydning.
frekventativ
betydning. Noen
48
KONATIVE VERB Konative verb uttrykker at man forsøker
å utføre handlingen.
Endelser
Eksemnler
-dit
tjiehkat > tjiegadit
skjule, gjemme forsøke å skjule, gjemme
-(á)dit
rihpat > ribádit
rive til seg prøve å rive noe fra noen
- (u)dit
oadtjot > åttjudit
få forsøke å få
-(a)lit
mujttet > mujttalit
huske, minnes prøve å huske, minnes
-(å)lit
båhtet > båktålit
vekke forsøke å vekke
-dallat
gålådit > gålådallat
få tiden til å gå forsøke å få tiden til å gå
- (u)dallat happset > hapsudallat
lukte forsøke å oppfatte lukten av noe
Verbavledninger på -dallat, -(u)dallat har kausativ-konativ betydning: å forsøke å få handlingen til å skje. En del konative verb har også ha frekventativ betydning, eller frekventativ bibetydning.
49
INKOATIVE VERB Inkoative verb uttrykker at handlingen eller tilstanden
begynner. Endelser
Eksemŋler
-(&)t
vuodjet > vuoddját
kjøre begynne å kjøre
-(u)t
tjierrot > tjierrut
gråte begynne å gråte
-(å)t
gåhtset > gåhttsåt
våke våkne
-goahtet
boahtet > boahtegoahtet
komme begynne å komme
-sjgoahtet mujttalit > mujttalasjgoahtet
prøve å minnes begynne å minnes
-ahtjat
gárvvunit > gárvvunahtjat
kle på seg begynne å kle på seg
-ahttját
basádit > basádahttját
vaske seg begynne å vaske seg
-(i)jdit
gålggåt > gålgijdit
rinne, flyte, drive begynne å rinne, flyte, drive
luorkkit > luorkijdit
vikle ut, løse opp vikle seg ut, begynne å springe ut (om bladknopp)
-nit
subtsastit > subttsánit
fortelle begynne å fortelle
-stit
bieggat > biekkastit
blåse (om vind) blåse opp
- (á)rit
stuvssit > stuvssárit
leke begynne å leke
Inkoative verb på -t er egentlig ikke avledet av andre verb, men av samme stamme som visse andre verb.
50
VERB AVLEDET AV NOMEN Verb kan avledes av substantiv og adjektiv. De skal her beskrives under ett, fordi grensen mellom substantiv og adjektiv ikke alltid er entydig, mange adjektiv kan brukes som substantiv, og omvendt.
KAUSATIVE VERB Kausative verb har betydningen - bringe i den tilstand som grunnordet angir - bringe til veie det som grunnordet angir - anvende det slik som grunnordet angir - tilføye det som grunnordet angir
Endelser
EksemDler
-dit
guhkke > guhkadit
lang forlenge
vuodo > vuododit
underlag, grunn, bunn grunnlegge, konstituere
stuorak > stuoredit
stor gjøre større, forstørre
allak > aledit
høg høyne, forhøye
låssåt > låsedit
tung gjøre noe tyngre
basse > basodit
helg holde helg
vassje > vasjodit
hat hate
liekkas > lieggit
varm varme opp
- (e)dit
-(o)dit
-(i)t
51
tjielgas > tjielggit
klar, tydelig forklare
nanos > nannit
sterk styrke
vahák > vahágahttet
skade gjøre skade
bastálmuvvat > bastálmahttet
bli ukvass kvesse
arvusmuvvat > arvusmahttet
bli motivert, oppmuntret motivere, oppmuntre
ávvo > ávvudahttet
glede glede noen
hávve > hávvádahttet
sår såre
sáhka > ságájdahttet
snakk, prat intervjue, uteske
hålla > hoalájdahttet
tale overtale
-duhttet
ådås ådåstuhttet
ny fornye
-uhttet
bieljeduvvat > bieljeduhttet
bli tunghørt gjøre noen tunghørt
tjalmeduvvat > tjalmeduhttet
bli blind gjøre noen blind
-ahttet
-dahttet
-jdahttet
52
TRANSLATIVE VERB Translative verb uttrykker en forandring fra en tilstand til en annen, å bli - eller å bli enda mer - det som grunnordet angir, i høyere grad få den egenskapen som grunnordet angir.
Endelser
Eksemŋler
-nit
báhkas > báhkkanit
varm bli meget varm, oppvarmes
hædjo > hedjunit
fattig bli fattig
-(a)t
dulvve > dulvvat
flom flomme; stige (vannivå)
-(i)t
loadtje > loadtjit
stille, slakk stilne, slakke
-(o)t
buojdde > buojddot
fett bli feit
basske > basskot
trang bli trang
t jáhtje
> tjáhttjut
vann bli gjennomvått
bájnno > bájnnut
farge få farge, smak av noe
gállo > gálodit
kjølig (om sommeren) bli kjølig (om sommeren)
njáhtso > njátsodit
tøvær bli tøvær
- (a)dit
oaj vve > oajvvadit
hode foreslå , gi råd
-(i)dit
njunnje > njunnjidit
nese snuse
-(u)t
-dit
53
- (u)dit
tjáhppat > tjáhpudit
svart svartne, bli svart
tjuovgga > tjuovgudit
lys lysne
tjoaskes > tjåskijdit
kaldt kjennes å være kaldt
ruonas > ruonijdit
grønn grønnes
- (å)sit
båddnjot > bådnjåsit
skjeivt, bøyd bli bøyd, kunne bøyes
- (u)sit
buodo > buodusit
stengsel, demning tettes til (av seg selv)
-stit
viertto > viertostit
oppholdsvær bli oppholdvær
-asstet
jielagis > jielagasstet
klart kjølig vær klarne og bli kjøligere
-uvvat
tjalmedibme > tjalmeduvvat
svaksynt bli svaksynt
-duvvat
idja > idjaduvvat
natt måtte bli natten over
-jduvvat
hilla > hilijduvvat
glo gløde, bli til glo
-stuvvat
vuorbbe > vuorbástuvvat
lykke lykkes
nieda > niedastuvvat
nød komme i nød
basstel > bastálmuvvat
kvass bli kvass
-(i)jdit
-muvvat
54
ESSIVE VERB Essive verb betegner tilstand. Grunnbetydningen av verbene er å være - være i - være slik - opptre - oppføre seg frambringe det - som grunnordet angir. Endelser
EksemDler
-hit
guhkke, guhka > guhkahit
lang lengte
tsæggo > tsæggahit
oppreist stå oppreist
suvras > suvrrahit
sur være sur
jiedna > jiednadit
lyd gi lyd fra seg,
suddo > suddodit
synd synde
guohtsa > guotsijdit
lukt, stank lukte råttent
suvras > suvrijdit
sur lukte surt
dárro > dárustit
norsk snakke norsk
suovva > suovastit
røyk røyke
-lussjat
gávkas > gávkalussjat
kjedelig, trist kjede seg
-dallat
ávvo > ávvudallat
glede glede seg
hávsske > hávsskudallat
trivelig ha det trivelig
-dit
-(i)jdit
-stit
55
-stallat
noajdde > noajdástallat
en som øver trolldom øve trolldom
lájkke > lájkástallat
lat være lat
Avledningsendelsene -dallat, -stallat er frekventativ-essive verb, og har betydningen å oppføre seg som angitt i grunnordet.
SENSITIVE VERB Sensitive verb brukes når man gir uttrykk for hva man synes om noe. Endelser
Eksempler
-lussjat
vasste > vastalussjat
stygg anse for å være stygt
divras > divralussjat
dyr, kostbar anse for å være dyrt
binná > binnalussjat
lite anse for å være lite
suddo > suttalussjat
synd synes synd på
56
NOMEN AVLEDET AV VERB Av verb avledes det substantiv og adjektiv. Disse avledete ord kan inndeles i handlernomen og handlingsnomen. Handlernomen er ord som betegner den/det som utfører handlingen, f.eks. guollár 'fisker'. Handlingsnomen betegner enten - selve handlingen, f.eks. tjállem 'skrivning' - redskap, midlet til å utføre handlingen med, f.eks. g&jvun 'skuffel' - gjenstand for handlingen, f.eks. gåbtjås 'dekke' - resultatet (produktet) av handlingen, f.eks. tjála 'skriv' - vær-, føreforhold, eller stedet hvor handlingen skjer, f.eks. jådådahka 'godt føre', tjuoladahka 'sted hvor en har hugget ved'.
HANDLERNOMEN Noen avledningsendelser danner både substantiv og adjektiv, de fleste bare adjektiv. Endelser for substantiv oo adiektiv
Endelser for bare adiektiv
-e, -o, -n, -(á)r
-ahtte, -ahtes, -ahkes, -ihke,
-ddje, -jiddje
-s, -(i)s, -1, -lis, -sj, -t, -lasj, -vasj, -gis
AVLEDNINGSENDELSER FOR SUBSTANTIV OG ADJEKTIV PRESENS PARTISIPP Endelser -e
Verb__________ låhkåt
lese
Handlernomen__________ låhkke
en som leser
giehtadallat behandle giehtadalle -o
goarrot
sy
goarro
behandler
skredder
57
-ddje
subtsastit fortelle
subtsastiddje en som forteller
-jiddje
tjáddjit
tjáddjijiddje en som forviller
forville
ANDRE HANDLERNOMEN Endelser
Verb__________
Handlernomen___________
-{á)r
guollit
fiske
guollár
fisker
rievvot
røve
rievvár
røver
doarrot
slåss
dårun
-n
en som slåss mye
AVLEDNINGSENDELSER BARE FOR ADJEKTIV Endelser
Verb
-t
t jáhkat
rommes
tjåhket beskjeden (om person); som tar liten plass
-1
vissjat
gidde
vissjal
jåhtet
flytte
jåhtel
Handlernomen______________
flittig hurtig
-lis
tjierrot
gråte
tjierrulis
-(i)s
gierddat
tåle
gierddis
gullat -s
-vasj
]høre
grinet tålsom
gullis
som har god hørsel
tj iehkat skjule
tjiegos
skjult
juhkat
juhkkes
drikkfeldig (attr)
vissjalis. De har betydningen som har evne til å utføre handlingen (gjerne fort). Handlernomen på -(i)s har ingen stadieveksling, og betyr (den) som er særlig flink til å utføre handlingen. Handlernomen på -vasj har betydningen som stadig eller som kan gjøre det som grunnordet angir. Handlernomen på -sj, -gis har betydningen som er tilbøyelig til å eller som lett gjør det som grunnordet angir. Handlernomen på -ahtte er egentlig presens partisipp av kausative verb på -(a)httet, og de har ikke stadieveksling, og uttrykker at handlingen lar seg gjøre eller verdt å gjøre. Avledninger på -ahkes har betydningen særlig tilbøyelig til å utføre handlingen som grunnordet angir. Avledninger på -ahtes, -(m)ahtes, -ihke er nektende adjektiver med betydningen som ikke eller i liten grad gjør handlingen, som ikke kan utføre handlingen, eller at handlingen ikke kan bli utført.
HANDLINGSNOMEN Handlingsnomen er substantiv, bortsett fra noen få avledninger som er adjektiv.
HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER SELVE HANDLINGEN Endelse
Verb
Nomen
-m
ságastallat samtale
ságastallam
gierddat
gierddam
jåhtet - (i)bme
-o
flytte
jårggålit
oversette
jåhtem
lidelse flytting
jårggålibme
oversettelse
åhpadit
undervise
åhpadibme
bagádit
veilede
bagádibme
bivddet
fange
bivddo
fangst
arbeide
barggo
arbeid
barggat álgget -s
tåle
samtale
rihtjot buosskot
begynne skrike fjerte
ålggo ritjos buoskas
undervisning veiledning
begynnelse skrik fjert
59
-lvis
tjoahkkit samle juhkat drikke
tjåhkalvis forsamling jugálvis selskap
Handlingsnomen på -m, -(i)bme brukes om selve handlingen generelt eller gjenstanden for handlingen. Handlingsnomen på -o betegner en konkret handling, noen ganger resultatet av handlingen. Handlingsnomen på -s betegner en vedvarende eller stadig
gjentatt handling. Noen handlingsnomen på -lvis er abstrakte substantiv som ofte betegner noe som flere deltar i. Noen betegner også resultat eller produkt av handlingen:
HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER GJENSTAND FOR HANDLINGEN, MIDDEL ELLER REDSKAP TIL Á UTFØRE HANDLINGEN MED Endelse
Verb
Nomen
-a -á -s
tjoavddet løse bálkkit leie, lønne vuojddat smøre gåbttjåt dekke njárbbidit tynne ut
tjåvda nøkkel bálkká lønn vuojdas smurning, salve gåbtjås dekke, teppe njárbbidus tilsetning til
-(u)s
å
fortynne noe
-ldahka -ahka -stahka -m -n -mus
bassat vaske basáldahka vaskeklut tsahkkidit tenne tsahkkidahka noe å tenne med tjadnat binde tjanåstahka noe å binde med rájddat greie ut råjdam kam goajvvot øse, skufle gåjvun skuffel, øse vuodjet kjøre vuoján kj øretøy låhkåt lese låhkåmus lesestoff
Handlingsnomen på -s, (u)s, -ldahka, -ahka, -stahka, betegner eller redskap til å utføre handlingen med som er angitt i grunnverbet, noen kan betegne resultatet eller produktet av handlingen. Handlingsnomen på -a, -á, -m, -n betegner midlet eller redskapet til å utføre handlingen med. Handlingsnomen på -mus brukes som gjenstand for handlingen, produkt av handlingen og middel til å utføre handlingen.
midlet
60
HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER RESULTATET ELLER PRODUKTET AV HANDLINGEN Endelse
Verb
-a
muohttet
snø
muohta
doarjjot
støtte
doarjja
Nomen___________________________
snø støtte
-s
subtsastit fortelle
subtsas fortelling
-(O) s
tjoavddet løse
tjoavdos
boahtet
boados
-(u) s
-nis
komme
vásstedit
resultat
vásstádus
svar
mierredit beslutte
mierredus
beslutning, vedtak
njahkastit
njahkanis
hikke
svare
vuojññat -ldahka
løsning
bárggedit vaddet
hikke puste
vuojññanis
flette
bárgáldahka
flette
vattáldahka
gave
sárgastahka
strek, snitt verk, smerte
gi
åndedrag
-ahka
sárgastit
-dahka
luoddot verke; klyve
luottudahka
-lvis
rávkkat
kreve
rávkalvis
-o
lájttet
kritisere
lájtto
kritikk
-k
vuonnadit
vuonnak
et forvent barn
najádit
streke
forvenne være ulydig
naják
krav
en som er ulydig
Handlingsnomen på -a betegner vanligvis resultatet av (eller gjenstanden for) handlingen. Noen betegner midlet. Handlingsnomen på -o, -s, -(o)s, -(u)s betegner resultatet eller produktet av handlingen. Enkelte betegner middel eller gjenstand. Handlingsnomen på -nis, -lvis, -ldahka, -ahka, -dahka betegner resultatet eller produktet av handlingen. Enkelte betegner midlet. Handlingsnomen på -k betegner en tilstand som er resultat av handlingen angitt i grunnordet.
61
HANDLINGSNOMEN SOM BETEGNER VÆR-, FØREFORHOLD OG STED Endelse
Verb
-dahka
jåhtet
Nomen
flytte
gállet vade, vasse tjuollat hugge
jådådahka
opptråkket flytte vei; godt skiføre
gáládahka dyp snø; vadested tjuoladahka sted hvor det er hogd
-(u)dahka duolmmot -ldahka tjágñat tjadnat
tråkke gå/krype inn i binde
duolmudahka tjáñaldahka tjanáldahka
tråkk, spor passasje sted der man har bundet
Disse handlingsnomen på -dahka, -ldahka betegner vær- og føreforhold, og stedet hvor handlingen har funnet sted. Forøvrig legges endelsen -dahka til nomen og betegner vær- og vindforhold, f.eks.
oarjje > oarjádahka
sør sørlig vind
biejvve > bæjvádahka
sol; dag solskinn
62
NOMEN AVLEDET AV NOMEN
Av nomen avledes
substantiv, adjektiv og tallord.
SUBSTANTIV AVLEDET AV NOMEN Substantiv som er avledet av nomen skal her etter sin betydning deles i følgende grupper: - abstrakte begrep (egenskap, tilstand, romforhold), - betegnelser for personer (og dels også dyr),
- diminutivformer, - andre konkrete begrep. ABSTRAKTE BEGREP ROMFORHOLD, EGENSKAP OG ANDRE ABSTRAKTE BEGREP Endelse
Grunnord
- (u)dahka gåbdde bred alla høg boanndá rik lájkke lat -vuohta tjalmedibme blind gierddis tålsom ráddná nabo vuoras gammel -dibme
Avledet substantiv
gåbddudahka bredde alludahka høyde boanndudahka rikdom lájkesvuohta latskap tjalmedisvuohta blindhet gierddisvuohta tålmodighet ráddnávuohta naboskap vuorastibme alderdom
Disse avledete substantiv på -(u)dahka, -vuohta, -dibme betegner enten egenskap eller romforhold. Adjektiver på -dibme har den attributive endelsen -dis framfor endelsen -vuohta.
63
PERSONBETEGNELSER Endelse lasj
asses (assá)
Avledet substantiv
Grunnord
dárro norsk Suobma Finland máhka svoger vivva svigersønn
dárulasj norsksprålig suobmelasj finnlender máhkasasses tilkommende vivvasasses tilkommende
svoger
svigersønn
tja
k
juomisj oabbá gájmme buojdde merra jåhtel
tvilling søster navnebror fett hav hurtig
juomitja tvillinger oappátja søstre gájmitja navnebrødre buojdák en som er feit merak en som bor ved havet jåduk en som er hurtig
-lasj brukes om personer som er karakterisert på en bestemt måte, og dessuten om personer av en bestemt nasjonalitet. Avledninger på -asses, -assá brukes om personer som skal komme i et bestemt familieforhold. Det avledete substantivet
Avledninger på
konstrueres slik: substantiv + poss.suffiks + endelse, f.eks.
vivva + s + asses. -tja betegner personer som står i et bestemt forhold til hverandre, brukes bare i flertallsform. Avledninger på -k betegner mennesker, dyr eller ting som utmerker seg ved en bestemt egenskap. Avledninger på
ANDRE KONKRETE BEGREP Endelse
-asses -s
Grunnord
sabek ski gáma komage njunnje nese -(U)sj maññe bak - (á)dahka biejvve sol, dag vuolle nede, ned
Avledet substantiv
sabegasses skiemne gámas belling njunnjusj lederein, leder mañusj bakdel, baktropp bæjvádahka solskinn vuolládahka lavereliggende terreng
64
-(u)dahka oasse del siebrre forening,
åssudahka sebrudahka
avdeling, seksjon samfunn
samfunn
-stahka
njárgga dievvá
nes bakke, haug
tjáhtje vann gállo panne
-k
njárgastahka
utbuktning som danner et lite nes
dievástahka
liten forhøyning i terrenget
tjátjek
vanntett sommerkomage
gållok
skaller (bunn av reinens pannehud)
-asses og -s betegner emne til noe, eller noe det som grunnordet nevner. Avledninger på -sj, -dahka, -stahka betegner noe som ligner på eller hører til det som grunnordet nevner. Avledninger på -dahka betegner også vær- og vindforhold. Avledninger på -k betegner ting som er laget av eller med henblikk på det som grunnordet nevner. Avledninger på
som hører til
DIMINUTIV-FORMER Endelse
Grunnord___
-sj
giedde jåhkå guolle
mark elv fisk
Avledet
gættásj jågåsj guolásj
substantiv______ ei lita slette bekk en liten fisk
Etter adjektivet unna 'liten' har substantivet diminutiv-form (dobbel diminutiv), f.eks.
unna mánásj
et lite barn
unna jågåsj
en bekk
I tiltale brukes gjerne ord i diminutiv-form, sammen med possesiv suffiks. Slike ordformer har vennlig, kjærlig betydning, f.eks.
mánátjam
mitt kjære barn
niejdatjam
Diminutiv-former kan også legges til
min kjære datter
adjektiv.
65
ADJEKTIV AVLEDET AV NOMEN KOMPARATIV OG SUPERLATIVFORMER Samisk har ingen gradbøying. Istedenfor brukes avledete adjektiv som betegner høgre og høgste grad av det som grunnordet angir. Disse formene kalles komparativ (høgre grad) og superlativ (høgste grad). Positiv buorre
god
asidasj tynn
Komparativ
Superlativ______________
buorep
buoremus
best
asidamos
tynnes
bedre
asidabbo tynnere attr. asidap
DIMINUTIVFORMER Diminutive adjektiv dannes med endelsen -sj, etter de samme regler som gjelder for diminutive substantiv. Endelsen legges til adjektivets komparativform. Grunnord_____
Diminutivform_________________________
stuoráp låsep ådåsap
stuorábusj låsebusj ådåsappusj
større tyngre nyere
litt større litt tyngre litt nyere
ADJEKTIV SOM BETEGNER MANGEL ELLER MOTSETNING Endelse
-dibme -ahtes
Grunnord
vuorbbe lykke jáhkko tro gahper lue biednik penge
Avledet adiektiv
vuorbedibme ulykkelig jåhkodibme troløs gahperahtes uten lue biednikahtes uten penger
Avledningsendelsen -dibme legges til tostavelses substantiv og danner adjektiv som uttrykker mangel eller motsetning på det som grunnordet nevner.
66
Avledningsendelsen -dibme brukes predikativt, som attributiv brukes endelsen -dis, f.eks. Sån lij vuorbedibme. Vuorbedis ulmusj.
Han var ulykkelig. Et ulykkelig menneske.
Avledningsendelse på -ahtes legges til trestavelses stammer og danner adjektiv som uttrykker mangel eller motsetning på det som grunnordet nevner. Endelsen brukes kun i attributv form, som predikativ brukes avledningsendelsen -ahtá, f.eks. Sån lij biednikahtá. Biednigahtes ulmusj.
Han var uten penger. Et menneske uten penger.
I stedet for avledningsendelsen -ahtá brukes ofte en omskriving med postposisjonen dagi, f.eks. namá dagi navn'.
'uten
ANDRE ADJEKTIV AVLEDET AV NOMEN Endelse
Grunnord_____
Avledet adjektiv
- (á)lasj
dáhpe
dábálasj
ráfe - (u)lasj
skikk, tradisjon fred
vájmmo
hjerte
luonndo
natur
dárbbo -sasj
biejvve åjgge
-k
behov dag tid
vanlig,tradisjonell
ráfálasj
fredelig
vájmulasj
hjertelig
luondulasj dårbulasj
nødvendig
bæjvvásasj ájggásasj
naturlig
daglig, dagers som hører til.. tid
juolgge
fot
guovtejuolgák
tobeint
luonndo
natur
buorreluonduk
godlynt
dieblle
flekk
deblak
flekket
-n
vájvve plage, besvær vájván
stakkar, elendig
-á
giergge
stein
gærggá
steinet
jiermme
fornuft
jiermmá
råsse -(i)s
gress
rássá
fornuftig rik på gress
tjalmme
øye
tjalmmis
som har godt syn
biellje
øre
bielljis
som har god hørsel
67
-a
sieddo rolig,stille
-gasj
unna
-gis
ármmo
siettos
rolig, stille
liten
unnagasj
liten
nåde
ármmogis
nådig, barmhjertig
áhttje
far
áhtjegis
farsbundet, avhengig av sin far
Avledete adjektiv på -lasj betegner noe som har sammenheng med det som grunnordet angir. Adjektiv på -sasj finnes det ikke mange av, brukes mest som attributiv. De står vanligvis sammen med en nærmere bestemmelse i genitiv, f.eks. mijá ájggásasj 'vår tids'. Adjektiv på -k brukes som andre del i sammensatte ord. Første del (bestemmelsen) kan være substantiv, adjektiv eier tallord. Enkelte kan brukes uten nærmere bestemmelse, f.eks. mutták 'passelig, høvelig'. En del adjektiv på -á, -(i)s uttrykker rikdom eller mengde av det som grunnordet nevner, ofte i overført betydning, f.eks. tjáhttjá 'strid, heftig (om regn). Enkelte av disse avledete adjektiv kan også brukes som reine substantiv, f.eks. jáhkko tro vielgge skyld vájv v e plage
jáhkulasj troende (adj), en troende (subst) velgulasj skyldig(adj), debitor,skyldner(subst) vájván stakkars (adj), stakkar (subst)
ADJEKTIV AVLEDET AV ADVERB Endelse
Grunnord_____
Avledet adiektiv
dálla
nå
dálásj
nåværende
uddni
idag
udnásj
dagens
dålen
før i tiden
dålusj
gamle dagers
dijmásj
fjorårets
dijmmá
if jor
68
AVLEDETE ADVERB Adverb avledes av verb, nomen (substantiv, adjektiv, tallord) og andre adverb.
ADVERB AVLEDET AV VERB Flere av de infinitte verbformene kan brukes som adverb, f.eks. - gerundium (tilstandsform og samtidighetsform), f.eks. váttsedijn under gåinga - verbgenitiv, f.eks. váttse 'til fots' - verbabessiv, f.eks. bårådak, båråk 'uten å spise' - supinium, f.eks. oaddátjit 'for å sove'
ADVERB AVLEDET AV SUBSTANTIV De fleste avledningsendelser som danner adverb av subtantiv er opprinnelig kasusendelser. Endelser: -n, -k, -lakkoj. Grunnord
Avledet adverb
gidá
vår
gidán
idja
natt
iján
om(på) våren, i vår om natten, i natt
muohta snø
muohtan
giehta
giehtalakkoj
vårre
hand fjell
vårrek
full av snø hand i hand
fjellveien
ADVERB AVLEDET AV ADJEKTIV Endelser: -n, -t, -a. Grunnord
Avledet adverb
varás
varån
mens det er fersk
báhkan
mens den er varm
báhkas
fersk varm
69
nuolle langsom garras hard, sterk låssådabbo tyngre tjåhko sittende rievtes rett, riktig
nuolet langsomt garrasit hardt, sterkt låssådappot tyngre tjåhkkot i sittende stilling riekta rett, riktig
ADVERB AVLEDET AV TALLORD Grunnord
Avledet adverb
akta en, ett niellja fire guhtta seks galla hvor mange nubbe andre vuostasj første
akti en gang niellji fire ganger guhtti seks ganger galli hvor mange ganger nuppådis for andre gang vuostatjin for det første vuostak først,i begynnelsen
ADVERB AVLEDET AV ADVERB Enkelte adverb kan danne f.eks.
komparativ
og
superlativformer,
ruvva snart ruvábut snarere ruvámusát snarest nievret dårlig nievrebut dårligere nievremusát dårligst
70
71
LITTERATUR
Bergsland, Knut, 1961: Lærebok i samisk. Oslo. - — 1982: Sydsamisk grammatikk. Oslo. Grundström, Harald, 1952-54: Lulelapsk ordbok. Sk r if t er utgivna genom Landsmåls- och Polkminnesarkivet i Uppsala Ser. C:l. Uppsala. Korhonen, Olavi, 1979: Bákkogir'je, julevusámes dárrui, dáros julevusábmái - lulesamisk svensk, svensk lulesamisk ordbok. Uppsala. Kuoljok-Angeus, S., 1984: Bágo rájdon. Uppsala. Magga, Ole H., 1980: Giellaoahppa. Sámi i n s t i t u h t t a , Kautokeino. Nickel, Klaus P., 1990: Samisk grammatikk. U n ive rsitetsfor lage t, Oslo. Nielsen, Konrad, 1926: Lærebok i lappisk. I Grammatikk. Oslo. Ruong, I sr a e l, 1943: Lappische Verbalableitung d a rg e s t e l lt auf Grundlage des Pitelappischen. Uppsala. Spiik, Nils Eric, 1977: Lulesamisk grammatikk. Jokkmokk. Wiklund, K. B., 1915: Lärobok i lapska språket. Uppsala.