Den store katastrofe [16] 8202049482, 8202049601

Citation preview

CAPPELENS VERDENSHISTORIE BIND 16

Den store katastrofe JARL TORBACKE

f J. W. CAPPELENS FORLAG A S

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G BJØL Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

w _

Oversatt av: Eldor M . Breckan © J . W . Cappelens Forlag a-s 1986 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og Knud Sandvej Grafisk tilrettelegging: A xel Surland Billedtekster: Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt i fotosats med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, H alden og trykt hos Otava, Finland 1986 Illustrasjonene er reprodusert av Scan-Lith, K øbenhavn Om slag og bokbind ved Reidar Gjørven ISBN 82-02-04948-2 (ib.) - bind 16 ISBN 82-02-04960-1 (komplett)

3 W

8 &

. ^

J,

r*

I X fcrf I

Innhold

F o r o r d .....................................................

7

Liberalismens siste blomstring............. Forskjellige skjebner, 9. Arbeidere i nød, 11. Splittede ideologier, 13. Nasjonalisme og imperialisme, 15. Verdensmakt på retur, 16. Det liberale jordskred, 18. Irlenderne tungen på vektskålen, 20. Frankrike under «la beile époque», 22. U SA —drømmelan­ det, 25. Reformkravene vokser, 28. Utviklingen i Skandinavia, 30. SørEuropa i vanskeligheter, 31.

9

Reformvind over verden......................... Det vilhelminske Tyskland, 34. Sosial mønsterstat, 37. Den maktesløse riks­ dagen, 39. Økende press nedenfrd, 41. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, 43. Mønsterbyen W ien, 45. Ungarsk misnøye, 46. Tsarens Russland, 48. Undertrykte borgere, 50. Reformer ovenfra, 52. Reformvind utenfor Europa, 55. Persia - korrupsjon og kaos, 55. Ungtyrkernes forsøk, 56. O pprør mot europeerne, 58.

34

Motvinden blåser o p p ............................ Voldsdyrkelse, 59. Kvinnene til aksjon, 61. «Den svarte hånd», 63. «V i selv», 65. Tyskland bygger en flåte, 66. Ringer i vannet, 68. Økonomiske mot­ setninger, 70.

59

M o t krig eller avspenning ................. Innhavsdiplomatiets tid, 73. Marokko - den første krisen, 74. Østersjøen i fokus, 77. «Svinekrigen», 78. Jernbanebråk på Balkan, 80. Innringning------ ,8 2 .------ eller innbilning?, 83. «Panterspranget - den andre

73

Marokko-krisen, 85. Krig i Libya, 86 . Balkanforbundet, 87. Krig på Balkan, 88. Schlieffen-planen, 90. Dokument 17, 93. Østerrikerne nøler, 94. Britene bevarer frivilligheten, 95. Trusselforestillingene vokser, 98. Sarajevo, 100. Den svarte uken, 103. Utmattelseskrigen ................................. Forventninger og forsømmelser, 108. Slaget ved Marne, 112. Tannenberg, 116. De første erfaringene, 119. Gallipoli, 121. Forblødningsteorien, 124. Verdun, 127. Somme, 129. Sjøkrigen, 129. Krigen uten kuler, 133. Dikternes krig, 135. Krigen mot de annerledes­ tenkende, 135.

108

Krigssamfunnet i krise .................... Prisstigning og rasjonering, 141. Den tidlige entusiasmen, 144. Mennene i gjørma, 147. Kamp og på-liksomkamp, 150. Moralen svikter, 152. Uroen øker, 155. De franske mytteri­ ene, 157. Passchendaele og Caporetto, 159. Fransk opinion undersøkes, 162.

141

D e russiske revolusjonene ..................... Sand i samfunnsmaskineriet, 167. Revolusjonær virksomhet, 170. Underjordisk propaganda, 171. Årsa­ kene til sammenbruddet, 173. Brødmangel, 174. Tsaren blir styrtet, 176. Revolusjonens jordm ødre, 178. De yrkesrevolusjonære kommer hjem, 179. Den siste offensiven, 181. Affæren Kornilov, 184. Økonomi nær under­ gangen, 187. Lenin tar makten, 191. Bolsjevikene regjerer, 194. Russland trekker seg ut av verdenskrigen, 196. Freden i Brest-Litovsk, 198.

167

Ententen seirer ................................ USA går inn i krigen, 200. Patriotisk salgskampanje, 204. Yankee’ene kom ­ mer, 207. De rene av hjertet og de dydige, 210. Keiserslaget, 214. Paris innen rekkevidde, 215. Ententen seirer på alle fronter, 218 . Tysklands for­ bundsfeller gir opp, 220. Keiserdøm­ met bryter sammen, 221. Revolusjon i Tyskland, 224. Spartakistopprøret, 225. Ungarn og B ayern -røde festninger, 229. Wilsons 14 punkter, 231. Freden i Versailles, 233. Fredsverket fullbyrdes, 241. Det nye Tyrkia, 242.

200

Borgerkrig og intervensjon i Russland

244

Intervensjon ved Ishavet, 267. Veien m ot India, 271. Polakkene angriper, 273. Bakgrunnen for krigskommunismen, 276. Voksende misnøye, 278. Kronstadt-opprøret, 282. Retrett, 284. Komintern blir til, 286. « Tilbake til det normale» .................... Veien tilbake, 288. De forferdelige tal­ lene, 293. Det uforsonlige Frankrike, 296. Kakivalg i Storbritannia, 297. Presidentens nederlag, 301. Gammel nasjonalisme i ny skikkelse, 306. «Dolkestøt» og andre legender, 310. Vinne krigen, tape freden, 313. R egningen gjøres opp, 316. Stengte marke­ der, 319. Sosiale forandringer, 322. Folkeforbundet —et vern for freden?, 326. Etterkrigstid, 329.

288

Litteraturveiledning...............................

332

Illustrasjonskilder.................................

335

45

D en uinnskrenkede ubåtkrigfra 31 .januar 1 9 1 7 .................................

202

89

Sentral- og Øst-Europa etter Første verdenskrig.............................

240

Tyskernes offensiv august-september 1914. Schlieffen-planen ...............

113

Borgerkrig og intervensjon i Russland 1918—22 ............................

262

Russland etterfreden i Brest-Litovsk 3. mars 1918

198

Revolusjonen i Våstervik, 245. Fin­ land forbereder sin frigjøring, 248. Den finske borgerkrigen, 250. M ot­ standen mot bolsjevismen øker, 254. Den røde armé organiseres, 256. De hvite generalene, 260. Ententen griper inn, 261. Det sibirske eventyr, 264.

K a rt Østerrike-Ungarnfør Balkankrigene (1912) .............................................. Balkan etter Balkankrigene ( Høsten 1913) .................................

F orord

Dette bindet omfatter en kortere periode enn noe annet bind av Verdenshistorien - bare femten år, tiden 1905-20. Grunnen til det er at Første verdenskrig, som vi har valgt å kalle Den store katastrofe, etter hovedredaksjonens skjønn har vært mer skjellsettende enn noen annen periode i historien. Verden ble radikalt forandret mel­ lom 1914 og 1918. Dette er mest iøynefallende når det gjelder Russlands historie. Revolusjonene i det russiske kjemperike i 1917, direk­ te forårsaket av krigens prøvelser, medførte en samfunnsomvelt­ ning, som det finnes fa sidestykker til i historien, og hvis følger har preget dens senere forløp. M en også andre steder virket krigen som en enorm bulldoser som snudde opp/ned på de eksisterende forhold. Europa-kartet ble dras­ tisk endret da det gamle habsburgske dobbeltmonarki ble oppløst i en rekke nye «nasjonalstater» og Tysklands grenser ble endret i øst, vest og nord. Man la dermed frøene til en ny og enda blodigere konflikt - Tragediens annen del - som brøt ut 21 år etter den første. Verdensøkonomien ble også endret. Den store europeiske borger­ krig førte til at tyngdepunktet ble flyttet over Atlanterhavet. Grunnlaget ble lagt —eller i det minste befestet - for USAs domine­ rende rolle i vårt århundre. Fire års fryktelige og meningsløse lidelser i skyttergravene med­ førte en forråelse som dannet grobunnen for mellomkrigstidens fa­ scistiske og nazistiske massebevegelser - de skuffede frontsoldatenes hevn over de samfunn som hadde ødelagt deres ungdom. Den totali­ tære stat oppstod som et resultat av krigsårenes militærstat, dens fanatisme og reguleringsøkonomi. Stalins planøkonomi hadde sitt forbilde i den tyske krigsøkonomi under Første verdenskrig. Den moderne velferdsstat ble også prøvekjørt under krigen, og flere av de internasjonale organisasjoner som utviklet seg etter Annen ver­ denskrig, bygde på erfaringer fra ententemaktenes samarbeid under den første. Til gjengjeld fikk disse maktenes verdenspolitiske førerstilling som moderland for veldige koloniriker et grunnskudd. De indiske og afrikanske soldater som ble kastet inn i massemyrderiene på vestfronten, mistet respekten for den hvite mann og hans verden. Fordi disse årene, etter hovedredaksjonens mening, ble så av­ gjørende, har vi ønsket å behandle dem spesielt utførlig. V i har også valgt å skildre de årene som gikk forut for den store katastrofen i sammenheng med den, for å forsøke å belyse det spørsmål som historikere stadig diskuterer mer lidenskapelig enn kanskje noe annet problem i verdenshistorien: H vordan kunne det skje? J . W. Cappelens Forlag

fc L V c .A U .- i

Liberalismens siste blomstring

LÆ RERH Ø GSKO LE

BIBLIOTEKET

Den industrielle revolusjon hadde fullstendig forandret 1800-tallets samfunn. De stadig bedre forsyningsmuligheter hadde ført til en befolkningseksplosjon. M ellom 1850 og ut­ bruddet av Første verdenskrig økte folketallet i Europa fra 260 til 450 millioner (og i verden fra 1290 til 1770 millioner) - til tross for at millioner av mennesker i denne tiden utvand­ ret til U SA og andre verdensdeler. Før emigrasjonen hadde det foregått en intern folkeforflytning som fortsatte helt opp til våre dager. Folk forlot landsbygdene og søkte en ny tilvæ­ relse i byer og tettsteder. M ange flyttet flere ganger, til slutt kanskje ut av landet, mens andre vendte tilbake til hjemste­ det. M en både for dem som flyttet og for dem som ble igjen, var alt fundamentalt forandret. Mellom land og by og mellom land med ulike ressurser og ulikt næringsliv hadde det utviklet seg en arbeidsfordeling. Det ble en vekselvirkning mellom dem som produserte mat til alle og dem som produserte andre varer til alle. Selvforsynt var det knapt noen som var lenger.

Forskjellige skjebner Ved krigsutbruddet i 1914 skal det ha vært et par millioner biler i bruk i verden, omtrent halvparten av dem i N ordAmerika. M en selv i Henry Fords USA var det nye transport­ midlet en luksusartikkel. En fransk industriarbeider måtte ut med åtte hele årsgasjer for å skaffe seg en Renault. Eksemplet viser situasjonen i et lynglimt. I det industriali­ serte samfunn eksisterte kløften mellom fattige og rike fortsatt —ja, mange mente at den var blitt større enn før. Den stride strømmen av varer var ikke tilgjengelig for alle. Når man kalte den lange perioden med høykonjunktur i begynnelsen av 1900-tallet «la beile époque», den vakre epoken, så var det en betegnelse oppfunnet av dem som uten bekymring kunne nyte godt av overfloden. Et overblikk over stillingen ved århundreskiftet gir inn­ trykk av splittelse, motsatte strømninger, polarisering og uforenlige interesser. Det fantes en over- og middelklasse, og grensen mellom dem begynte å bli stadig mer flytende. Skat-

Motstående side: Representanter for den parisiske overklasse har søkt ut til Boulogne-skogen en sommersøndag i 1907. Ikke minst tidens kvinnemote var medvirkendetil at epoken harfått navnet «la beile époque». Kjolene er praktfullt dekorert og hattene overdådige. «Overklassen var innstilt på evig sommer», som det har vært sagt. Samtidig tegning av J. Simont.

Automobilen var overklassens ny­ este statussymbol. Her er skuespil­ lerinnen Isa bel Jay fotografert i en av Londons gater i sin Syker fra omkring 1907. Sjåføren ved hen­ nes sidetyder på at skuespillerin­ nen bare har satt seg bak rattet for å bli fotografert der.

tene var lave —inntektsskatten i 1914 var vanligvis rundt fem prosent - og representerte bare mellom en femtedel og en tiendedel av nasjonalbudsjettene. Utgiftene til sosiale formål var små. Derfor kunne de som hadde høye inntekter, bruke dem til privat forbruk. M ed forskjellig utgangspunkt har man beregnet at den nye over- og middelklassen i Storbritannia og Tyskland utgjorde cirka en tredjedel av befolkningen. I Frankrike og andre ste­ der hvor industrialiseringen ikke var kommet fullt så langt utgjorde den en mindre del. En voksende gruppe innen m id­ delklassen var tjenestemennene, en annen de teknikere som var driftsledere og verksmestere. Men totalt sett var det industriarbeiderne som preget byli­ vet. De var ifølge Benjamin Disraeli den andre av de to «n a­ sjoner» som stod mot hverandre i det industrialiserte sam­ funn. Arbeiderklassens forhold og fremtid utgjorde et av samtidens store problemer, og det var delte meninger om hvordan det skulle løses. I tiårene rundt århundreskiftet ble antallet industriarbeidere i Tyskland fordoblet, i andre land gikk utviklingen enda raskere, mens økningen i Storbritannia

fcLVliRuri LÆRERHØGSKOLfc ®*'^Arbeidere i hod

11

nå var relativt sett betydelig mer moderat. Veksten avhang altså av hvor langt i industrialiseringsprosessen landet var kommet. Den store innflyttingen til byene førte med seg store proble­ mer. Den voldsomme økningen i folketallet skapte trangboddhet, noe som igjen førte til slumdannelse og sosial nød. Å organisere boligreisning, renovasjon, matvareleveranser, vannforsyning, transport etc. for en tilsynelatende stadig voksende arbeiderklasse, var en gigantisk oppgave. Arbeiderklassen kan imidlertid ikke sees som en enhetlig gruppe og fremstod heller ikke slik. I de mest industrialiserte områder fantes det en stor fagutdannet og relativt bra avløn­ net arbeiderstand. Deres tillitsmenn var ofte politisk og faglig engasjert. De kunne føle seg noenlunde sikre i sitt arbeid. Dermed kunne de også leve med den reallønnssenkningen som tiden før 1914 førte med seg.

Arbeidere i nød Den største gruppen arbeidere var de som sist flyttet til byen - uskolerte i enhver forstand og med betydelig lavere lønnin­ gen De balanserte på et eksistensminimum og var blant de første som måtte gå når produksjonen ble redusert. Av bevar-

I andre deler av London vargatebildet preget av mindre overflod og av større barneflokker. Dette fotografiet er fra bydelen Whitechapel i den østlige del av byen og er tatt i august 1911.

Et interiør fra Londons fattigkvarterer i East End viser hvor dårlig boligstandarden kunne være i de mange ettromsleiligheter som fantes i storbyen like før Første ver­ denskrig. At rottingstolen ti! venstre har sett sine beste dager, er mildt sagt.

te fotografier kan man se hvordan mange familier bodde i trange, ettroms krypinn, der toalettet kunne være et stykke papir på gulvet. A v spesiell interesse er det at det også eksi­ sterte lignende kummerlige forhold i det mange europeere betraktet som «drøm m elandet» på den andre siden av A t­ lanterhavet. For samtlige arbeidere tok husleien mindre enn 10 prosent av lønnen. Utgiftene til klær var ikke særlig store - man ar­ beidet i gamle, avlagte plagg og fritiden var kort. Arbeidsti­ den var høyst 14, minst 10 og ofte 12 timer pr. dag. Det var matkontoen som måtte skjæres ned når lønnen ble redusert. Det fantes ingen andre muligheter. Kostvanene var det som først og fremst skilte de to arbei­ derkategoriene fra hverandre. De dårligst stilte kunne ha en lønn som bare var halvparten så stor som de faglærtes. Pote­ ter, grovt brød og skummet melk (som senere i for eksempel Storbritannia ble erstattet av te, i andre land av kaffe) var basiskosten. De bra avlønte spiste mer og kunne også variere kosten med innslag av hvetebrød, egg, sukker, kjøtt og fisk. På bordet til de best stilte britiske arbeiderne forekom til og med frukt. Allerede før århundreskiftet ble det blant annet gjort energiske forsøk på å lansere den eksotiske bananen som frokostmat. Regnet i penger var det likevel ikke mye som skil­ te de to gruppene. Mens den fattige arbeideren spiste for en

Ul. v k.. vU i1 LÆRhflHØGSKOLfc illéolbgier

13

drøy tier i uken, kunne hans bedre avlønte kollega spandere en femmer mer. En middelklassefamilie —med to eller tre tje­ nestepiker - spiste fire ordentlige måltider for 70 kroner pr. uke.

Splittede ideologier Samtiden var klar over de problemer, først og fremst de sosia­ le, som den store endringsprosessen hadde skapt. Men det var uenighet om hvordan de skulle løses. Liberalismen var i en viss forstand ett med det industrielle samfunn. Den hadde vært retningsgivende for de fleste perso­ ner som hadde gått i spissen for de store forandringene. M ed den som redskap hadde man brutt ned det gamle privilegiesamfunnet. Liberalismens positive tro på individets evner, på menings- og trykkefrihet, på nødvendigheten av de økono­ miske krefters frie spill, hadde vært de nye ledernes trosbe­ kjennelse, spesielt tilpasset finansmennenes og bedriftsleder­ nes fores tillingsverden. Men konfrontert med følgene av sitt eget budskap hadde liberalismen forandret seg. Tilhengerne erkjente at den gam­ le slekts- og embetsmannsmakt bare var blitt avløst av en pengemakt, og at de store massers frihet bare var en illusjon. De ble forferdet over de sosiale følgene av laissez-faire- prinsip­ pene. Ved slutten av 1800-tallet var liberalismens tilhengere hardt presset. Mange ansvarsbevisste forsvarere av den gamle samfunnsordning tok vinden ut av de liberale reformseilene ved selv å ta tilsvarende initiativ. Dertil kom at liberalismens representanter var innbyrdes uenige om hvor langt reformvirksomheten skulle gå. Når staten i visse tilfeller fikk tillatelse til å være sin egen arbeidsgiver - innenfor jernbanene for eksempel —ble enkelte betenkt. Men den største trussel m ot liberalismens stilling var sosia­ lismen i Karl M arx’ og Lriedrich Engels’ utforming. I likhet med liberalismen var denne læren knyttet til industrialismens verden. I takt med at den politiske og faglige arbeiderbeve­ gelsen på sosialistisk grunn klarte å skolere industriarbeider­ ne til en ny politisk bevissthet om sin egen klasse, ble sosialis­ men en konkurrent til liberalismen. Men mange steder fort­ satte likevel samarbeidet mellom tilhengerne av de to ret­ ningene. Atskillige sosialdemokrater ble valgt inn i nasjonal­ forsamlingene i valgsamarbeid med liberalerne. Men ved århundreskiftet fantes det ennå ingen arbeidere blant de so­ sialistiske parlamentsmedlemmene i Erankrike eller Russ-

Representanter for tidens middel­ klasse i rulletrappen ned til en av Londons undergrunnsstasjoner i 1911. Utsnitt av en samtidig teg­ ning av S. Begg. London fikk sin første undergrunnsbane-drevet med d a m p -i 1 863. Paris og Wien fikk sin første tunnelbane i 1900, Oslofikksin i 1928.

14

Liberalism enssiste b lo m s trin g

land. A v de 102 sosialdemokratene i den tyske riksdag hadde bare to virkelig arbeiderbakgrunn. Men heller ikke sosialismen kunne fremstå som en samlet front. Øverst på dagsordenen stod i begynnelsen av 1900tallet et strategisk spørsmål som førte til store interne bryt­ ningen Det gjaldt valget mellom den revolusjonære og den revisjonistiske vei. De revolusjonære ville gå raskere fram, og utelukket ikke voldsmetoder. De andre var mer innstilt på det praktiske arbeid i fagforeninger og partier.

Mot fred —eller stigende internasjonal spenning

De første olympiske leker i modernetid ble avholdt i Athen i april 1896. Lekene samlet den gang 229 deltakere fra tretten nasjoner og det ble konkurrert i ni idrettsgrener. I alt70000 tilskuere overvar arran­ gementet hver dag. På dette utsnit­ tet av en tegning av A. Forestier laget for lllustrated London News, sees vinneren av maratoniøpet-fra Marathon til Athen-den greske bonden Loués idet han passerer målstreken. Det siste stykket følges han av den greske kongen, Georg 1. Vinnertiden var 2 timer, 55 m i­ nutter og 20 sekunder. Hellas ble beste nasjon.

Også på det internasjonale plan viste utviklingen motstriden­ de trekk i begynnelsen av 1900-tallet. Sterke krefter var i bevegelse for å fremme fredens og den internasjonale solidaritetens sak. Karl M arx’ bevingede appell til all verdens prole­ tarer om å forene seg til felles kamp, hadde i siste halvdel av 1800-tallet ført til dannelsen av så vel den første - som snart ble oppløst - som den annen arbeiderinternasjonale. Sist­ nevnte fikk ved århundreskiftet et sekretariat i Brussel, og var fram til utbruddet av verdenskrigen i 1914 et forum for livlige diskusjoner angående spørsmålet om krig og fred, og om hvordan arbeiderbevegelsen skulle stille seg i tilfelle en stor­ konflikt. I likhet med andre folkebevegelser var også fredsbestrebel­ sene hovedsakelig forankret i den lavere middelklasse og blant arbeiderne. På grunn av gjeldende stemmerettsregler hadde imidlertid disse gruppene ikke alltid mulighet til å påvirke de politiske beslutninger. I de fleste land fantes det en tendens som stod i motsetning til fredsbevegelsen. Forsvarsviljen økte, men først og fremst i andre deler av befolkningen enn arbeiderklassen. Statsmak­ tens grep om det enkelte individ ble stadig sterkere. Det inter­ nasjonale klimaet ble hardere. Den nasjonalistiske tonen ble mer aggressiv og ble mer bevisst utnyttet i det innenrikspoli­ tiske spillet. Her ble de nye kommunikasjonsmidlene til stor hjelp. Idrettsbevegelsens utvikling er et sjelden bemerket eksem­ pel på klimaskiftet. Etter forslag av franskmannen Pierre de Coubertin ble de klassiske olympiske lekene gjenoppvekket. Hensikten var å fremme den «olympiske idé» om forståelse og samarbeid. Men de moderne lekene ble snart høydepunk­ ter i en kamp med politiske og sjåvinistiske undertoner. (Se ogsåbd. 15 , s. 216 .)

fcLVcrvuH L Æ R E R H Ø G S K O L E Nasjonalisme og imperialisme

15

N a sjon a lism e og im p eria lism e De olympiske leker ble et forum hvor man kunne gi uttrykk for nasjonale bestrebelser. Det var også nasjonalisme i en eller annen form som lå bak mye av det som hadde hendt - og skulle komme til å hende - i storpolitikken. Ikke bare i Euro­ pa, men kanskje spesielt der, vrimlet det av uløste problemer med nasjonal bakgrunn. Den tanke at hvert folk skulle ha rett til å danne en nasjon, var vakker men vanskelig å omsette i handling. Hvordan skulle begrepet folk defineres? Skulle de som hadde samme språk eller samme religion eller var av samme rase, ansees som ett folk? Alle de tre kriteriene var fremme i debatten i Europa tidlig på 1900-tallet. Italias og Tysklands samling inspirerte andre. Men det «samlede» Tyskland omfattet ikke alle tysktalende, men der­ imot dansker, polakker og franskmenn, og så vel lutheranere som katolikker og kalvinister. Med utgangspunkt i Charles Darwins gigantiske systembygning (se bd. 14, s. 202 ff) og hans tese i utviklingslæren om at den best skikkede overlevde, ble det nå hevdet at visse folk, nasjoner eller raser var bedre egnet til å styre utviklingen enn andre. Imperialismen hadde artet seg som et kappløp mellom stormaktene, og nådde sitt høydepunkt i tiden rundt år­ hundreskiftet. Selvfølgelig kan man ikke frakjenne de koloniserende statene rent maktpolitiske motiver for ekspansjonen i fremmede verdensdeler. Altfor mange av erobringene hadde for liten strategisk eller økonomisk betydning til at de kunne forsvares ut fra slike drivkrefter. I noen tilfeller er det helt klart - i andre nærliggende å tro - at ekspansjonen skjedde i den klassiske hensikt å avlede den hjemlige opinions opp­ merksomhet fra innenlandske motsetninger og vanskelighe­ ter. Også flere av de europeiske småstatene, alt etter beliggen­ het og evne, deltok i fargeleggingen av de hvite flekkene på verdenskartet. Roald Amundsens og Fridtjof Nansens brag­ der i polarområdene, Sven Hedins kartlegging av SentralAsia og særlig Salomon August Andrées lite gjennomtenkte ballongferd mot Nordpolen, skjedde i samme ånd som de sørligere nasjonenes mer lønnsomme og gjennomtenkte koloniseringer i Afrika og Asia. I 1914 hadde Storbritannia, Frankrike og Tyskland nær­ mere 7 milliarder pund investert i utlandet. A v summen var mer enn halvparten britisk. M en stort sett ble resultatet av imperialismens siste storhetstid en skuffelse. De beste om ­ rådene var tatt for lenge siden. De nye markedene var i visse tilfeller bare egnet til å dumpe overskuddsproduktene på.

Roald Amundsen (1872-1928) fotografert ombord i«Gjøa»før avreisen til Nordvestpassasjen sommeren 1903. «Gjøa», som bare var på 45 tonn og utstyrt med en 13 hestekrefters motor og hadde åtte manns besetning i alt, opp­ holdt seg i mer enn tre år i arktiske farvann. Den magnetiske nordpol ble lokalisert og en rekke andre observasjoner ble gjort. Etter dette planla Amundsen en ferd mot Nordpolen, men etter at amerika­ neren Robert Peary hadde nådd den i april 1909, forandret han pla­ nene. Amundsen hadde lånt polarskuten «Fram» av Fridtjof Nansen, og først ved avreisen fra Madeira fortalte han ekspedisjonens øvrige deltakere at målet var Sydpolen. Det dramatiske kappløpet med den britiske polarforskeren Robert F. Scott begynte. Amundsen og hans menn nådde Sydpolen 14. desem­ ber 1911 vel en måned før Scott, som omkom sammen medfireandre på tilbaketuren.

16

Liberalism ens siste b lo m strin g

Nederlaget i krigen mot Japan 1904—05 bremset den rus­ siske fremmarsjen mot øst. De innenlandske uroligheter som man bare med stort besvær hadde overvunnet, skapte et umiddelbart behov for en avledningsmanøver på det uten­ rikspolitiske område. Prestisjetapet måtte også avbøtes ras­ kest mulig. Dermed kunne man vente en ny kraftig rystelse i det internasjonale system. Det betydde opptakten til en ut­ vikling som et tiår senere sluttet med utbruddet av Første verdenskrig. Men krigen kom som resultat av en rekke beslut­ ninger i de enkelte land. For å spore utviklingen fram til disse avgjørelsene er det nødvendig å følge forløpet innen de for­ skjellige statene. Det er lettest å begynne m ed de landene hvor den store industrialiseringsprosessen hadde gitt den borgerli­ ge radikalismen friest utfoldelse.

Verdensm akt på retur

En britisk lov fra 1901 bestemte at barn undertolvårikkeskulle arbeide i industribedrifter og verk­ steder. Skolepliktige barn overtolv år måtte dessuten ikke arbeide mer enn 60 timer i løpet avto uker. Dette fotografiet er fra 1908, og hvis arbeidsgiveren harfulgt loven, skal gutten altså være over tolv år. Mye tid og kreftertil skolegang kunne det umulig bli. Kanskje var han en av dem som meldte seg til krigstjeneste på kontinentet seks -åtte år senere.

Storbritannia var industrialismens hjemland. Der hadde utviklingen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn be­ gynt. Der hadde man også lengst kunnet nyte dé frukter som den industrielle utvikling hadde gitt i så rikt monn. Vel for­ synt med de viktige basisressursene, kull og jern, med en ypperlig beliggenhet like ved verdens dominerende konti­ nent, i skjæringspunktet for tidens viktigste handelsruter - de transatlantiske vannveier - og allerede i innledningsfasen sentrum for et verdensomspennende imperium, var landet i lang tid uten konkurranse som industrinasjon. Politisk hadde man lenge kunnet koste på seg å være seg selv nok. Landet var hele verdens fabrikk, «T h e workshop o f the world», og det hadde en betryggende ledelse, uansett hvilket syn man hadde på utviklingen. Den britiske vekst kunne naturlig nok ikke fortsette i sam­ me takt i all evighet. Fra 1870 til utbruddet av Første ver­ denskrig ble verdien av verdensproduksjonen firedoblet, mens Storbritannia «bare» opplevde en fordobling. M er ille­ varslende var det at USA i løpet av samme tidsrom oppnådde en sjudobling og Tyskland en femdobling. Når det gjaldt årsproduksjon og eksport av stål og råjern, var britene i 1914 kraftig akterutseilt av begge disse landene. M ed hensyn til kullutvinning og andel av verdens industriproduksjon var britene blitt innhentet av tyskerne. Amerikanerne utvant mer kull og produserte en større andel av verdens industri­ produksjon enn begge de andre landene til sammen. At den britiske produksjonstakten avtok, hadde flere årsa­ ker. Landets eget produksjonsapparat - for eksempel jern-

ELVt KUM

LÆ RERH ØGSKOLl

v e Pdensmalctpåret ur

17

banenettet - var stort sett utbygd. I visse henseender var det også allerede foreldet. Dette, pluss det åpenbare faktum at man hadde forsømt å følge med i den raske tekniske utvikling, medførte at man ble underlegen i direkte konkurransesitua­ sjoner. At man likevel klarte å bevare posisjonen som den ledende industrinasjon, skyldtes at m an på noen nøkkelpunk­ ter klarte å beholde det gamle forspranget så noenlunde. Det ene var handel og sjøfart, det andre kapitaleksport og investeringer. Det britiske jordbruket hadde ikke hatt noen mulighet til å forsørge en befolkning som bare mellom 1870 og 1906 økte med 15 millioner, til 43 millioner. Det hadde tidlig bukket under i konkurransen med Nederland, Danmark og noen av imperielandene. M ed innenlandske produkter kunne man nå bare dekke omtrent to måneder av landets årlige behov. Jordbruket var blitt ofret på frihandelens alter. M en der­ med var sjøveiene blitt livsviktige. Å ha herredømmet på havet var for britene en nødvendighet, å ha en tilstrekkelig handelstonnasje likeså. I løpet av de fire årtiene forut for Første verdenskrig mer enn fordoblet man handelsflåten, på egne verft. I samme periode ble verdien av den nesten helt sjøbårne verdenshandel firedoblet. Den britiske andel av det

Den britiskeskipsverftsindustrien beholdtsin lederstilling. Dette b il­ det viser verdens største passasjer­ skip inntil da, 46 000-tonneren «Titanic», på beddingen hos Harland & W olff i Belfast, Nord-lrland i 1 910. Skipet var kontrahert av White Star Line og varså solid bygd at man sa det ikke kunne synke. Desto mer dramatisk ble jomfruturen fra Southampton mot New York våren 1912. Den 15. april støtte skipet på et isfjell øst for Newfoundland, sank etter fire timer og tok med seg mer enn 1 500 av de 2200 som befant seg om bord, i dypet.

18

Liberalism ens siste blo m strin g

Motstående side, øverst: Herbert Henry Asquith (1 852-1 928), som blefinansminister i 1906, legger her fram regjeringens budsjett for 1907. Utsnitt av en samtidig teg­ ning av Max Cowper, Etter Campbell-Bannermanssykdom og død våren 1908, ble Asquith både leder for det liberale parti og statsminis­ ter. Han var regjeringens sjef helt til i desember 1916 da David Lloyd George overtok (ses. 20). Neden­ for: Gruvearbeidere i Bargoed, nær Cardiff, i desember 1910. Det var på denne tid de britiske gruve­ arbeiderne fikk gjennomført åttetimersdagen.

11 908 ble 0/dAge PensionsActloven om folkepensjon fremmet av den liberale regjering og vedtatt i parlamentet. Dennetegningen i IIlustrated London News fra 1909 viser tre eldre briter som kan heve sin første, lille pensjon.

totale vareutby ttet sank riktignok, men med 17 prosent i 1913 hadde man en betryggende ledelse over Tyskland, som med sine 12 prosent var nærmeste konkurrent. Britene dominerte totalt når det gjaldt investeringer i and­ re verdensdeler. Ikke mindre enn en ijerdedel av den britiske nasjonalformue var i 1914 plassert i USA, i samveldelandene eller i Sør-Amerika, hovedsakelig anbrakt i gruver og jern­ baner. De velstående i Storbritannia kunne leve et behagelig liv. Den britiske arbeider var verdens best betalte. Etter datidens målestokk levde to tredjedeler av arbeidsstokken tålelig bra, mens de resterende cirka seks millioner levde mer fra hånd til munn, avhengig av konjunkturene innen de respektive yrker. Majoritetens levekår preger statistikken: fallende tall i før­ krigstiden for blant annet fødsler og dødsfall, sykdom (særlig tuberkulose), ølkonsum og drukkenskapsforseelser, og stigen­ de tall for for eksempel biblioteklån, forventet og oppnådd levealder. Bortsett fra lønnsforholdene var det ikke mye i det britiske samfunnet som arbeiderne direkte kunne påvirke. Arbeider­ bevegelsen var dominert av den faglige del, som i det lengste unnvek å binde seg til en sosialistisk politikk. Betegnende nok ble det de ufaglærte arbeiderne i Skottland og Wales som gikk i spissen ved dannelsen av regionale sosialistiske partier. Først ved århundreskiftet, da visse kjennelser ved domstolene truet fagbevegelsens eksistens, ble det innledet et samvirke som gradvis dels resulterte i grunnleggelsen av et britisk arbeider­ parti, dels i et utvidet samarbeid mellom den faglige og den politiske del av arbeiderbevegelsen. Ved å ta navnet Labour, unnvek partiet typisk nok enhver henspilling på sosialismen. Omtrent samtidig hadde noen omfattende undersøkelser avslørt de sosiale misforhold i storbyene. Boerkrigen (se bd. 15, s. 93 ff) brakte for dagen den dårlige kvaliteten hos solda­ tene, som først og fremst var vervet i slumkvarterene, noe som gav kraftig gjenlyd selv i konservative kretser.

Det liberale jordskred Tollspørsmålet fikk stor betydning, det gav de liberale noe å samles om og bekjempe i politikken: toll ville medføre høyere matvarepriser og ytterligere forverre de laveste samfunnsla­ genes stilling. Valget til underhuset i 1906 ble en stor seier for de liberale. M ed 400 representanter av 670 hadde man en formidabel absolutt majoritet. M ed Henry CampbellBannerman som statsminister (han gikk av i 1908 på grunn

ELV tK U M

LÆ K E R H Ø G S K .O U

Dt t i 3 f J W * i f ‘ ,ed av sykdom og ble etterfulgt av Herbert Henry Asquith) og med David Lloyd George, Richard Haldane og senere Winston Churchill på noen av ministerpostene, ble en vidtfavnen­ de reformvirksomhet innledet. Labour hadde 30 representanter i det nye underhuset. Antall representanter for den lavere middelklasse og kropps­ arbeiderne hadde riktignok økt kraftig, på bekostning av storgodseierne og finansmennene, men det må ha stått klart for folk i samtiden at omformingen av det britiske samfunn snarere skulle komme til å ta sikte på en langsom forandring av det bestående, enn på en strukturell omforming i sosialis­ tisk ånd. I de nærmeste årene ble det gjennomført en rekke reformer. Det ble innført åtte timers arbeidsdag i gruveindustrien, natt­ arbeid for kvinner ble forbudt, grevskapene fikk rett til å eks­ propriere noe av jorda og selge den i mindre stykker til ar­ beidere, og - som kronen på verket - ble det innført lovfestet folkepensjon. Det viktigste var kanskje ikke så mye resultate­ ne som den faste måten reformene ble innført på. Regjeringen bestemte at bare en viss tid skulle brukes på hvert lovforslag —for å hindre forhaling. Videre ble det markert at statsbud­ sjettet var et verktøy for sosiale forandringer.

19

20

Liberalism ens siste blom string

Det mest vidtgående reformforslag førte til en stor seier men også til at regjeringens handlekraft ble lammet. Over­ huset hadde forkastet en rekke lovforslag, blant annet angå­ ende folkeskolen og alkohollovgivningen. Dermed ble det aktuelt med en avgjørende regulering av forholdet mellom de to husene. Saken ble satt på spissen i 1909, da finansminis­ ter Lloyd George presenterte sitt berømte «T h e people’s budget». For å betale de sosiale reformene krevdes det blant annet progressiv beskatning, høyere arveavgifter, skatt på jordverdistigning, på tobakk og øl og på motorkjøretøyer. Forslaget, som ble vedtatt i underhuset og forkastet av den store konservative majoritet i overhuset, vakte stor oppstan­ delse. Kløften mellom klassene ble utvidet, og det oppstod uenighet innen partiene. Resultatet var at underhuset ble oppløst for nyvalg to ganger i 1910 og at overhuset ble stilt overfor den kongelig sanksjonerte trussel om enten å god­ kjenne både en innskrenkning av husets myndighet og bud­ sjettforslaget, eller å få oppleve en masseutnevnelse av nye lorder med garantert liberale synspunkter. Da gav man etter, m ed 131 stemmer mot 114 i den avgjørende voteringen i 1911. Deretter kunne overhuset bare ved såkalt utsettende veto forsinke en beslutning som underhuset hadde fattet.

David Lloyd George (1863-1945) overtok som finansminister da Asquith etterfulgte CampbellBannerman som statsminister våren 1 908. Dette bildet av ham er fra samme år. Lloyd George fort­ satte som finansminister fram til mai 1 91 5.

Motstående side, øverst: Kvinner og barn plukkerkull til egne ovner under gruvestreiken i februar 1912. Nedenfor: En avdeling irske frivilli­ ge holder øvelse for å kunne møte Edvard Carsons private hær av fri­ villige Ulster-protestanter- i alt 80 000 mann-som gikk mot home ru/e for Irland. Bildet er fra slutten av januar 1914.

Irlenderne tungen på vektskålen Striden om overhuset hadde ført til at regjeringen mistet sitt store flertall i underhuset. Etter de to valgene i 1910 var den liberale og den konservative partigruppen like store. Tungen på vektskålen ble nå de to andre partiene, arbeiderpartiet m ed 42 representanter og fremfor alt de irske nasjonalistene m ed 84. Ved å utnytte sin vippeposisjon ble det disse to grup­ pene som kom til å dominere politikken. T il tross for at regjeringen Asquith fortsatte reformarbei­ det, blant annet ved å lovfeste syke- og arbeidsledighetstrygd og litt etter litt også styrket fagforeningene, opplevde man stor uro på arbeidsmarkedet. 11912 brøt det ut en storstreik i gruveindustrien. Det gjennomsnittlige antall streiker og streikende ble mangedoblet i tiåret før Første verdenskrig. Årsakene var både en rent politisk betinget misnøye med samfunnet og en stingning i levekostnadene. Det irske spørsmål var kanskje enda mer besværlig og truet til slutt med totalt å lamme hele den britiske politikken. Stri­ den gjaldt det nye forslaget om «hom e rule», dvs. et visst selv­ styre med en bestemt maktfordeling mellom irlenderne og representanter for det britiske riket, garantier for de religiøse

ELVERUM L Æ R E R H Ø G S K O L E Irlendernetungenpa vektskålen

minoritetene osv. Det som særlig skapte vanskeligheter, var at irlenderne - da som nå —var innbyrdes splittet. I de pro­ testantisk dominerte områdene i Ulster i Nord-Irland gikk man bestemt imot et styre som var ensbetydende med en ut­ levering til øyas katolske majoritet. I virkeligheten utgjorde den katolske andel i de aktuelle «protestantiske» områdene hele 44 prosent. En oppdeling av øya ville bare skape et nytt, om enn «om vendt» problem. Spenningen steg, oppildnet av den konservative opposisjon. Det ble dannet væpnede frikorps i Irland, og det forekom voldsovergrep. Da regjeringen i 1914 besluttet å avvise et forslag om nyvalg for å få vite hva det britiske folk mente - forståelig nok, på bakgrunn av de siste valgresultatene - og samtidig prøvde å tvinge overhuset til underkastelse ved for tredje gang å legge fram sitt forslag om home rule, syntes et væpnet oppgjør å stå for døren. At for­ slaget ble endret slik at Ulster ble stilt utenfor, hjalp ikke stort. I mai ble forslaget vedtatt, og ble dermed lov mot over­ husets vilje. Som et siste forsøk på å unngå blodsutgytelse i stor skala, innkalte Edvard 7. partene til en konferanse et par måneder senere. Den brøt sammen etter tre dager. Bare de begivenheter som kort etter førte til utbruddet av verdenskri­ gen, satte en stopper for den skjebnesvangre utviklingen. Men det irske spørsmål virket som en klamp om foten på bri­ tene i dette kritiske øyeblikk.

21

22

Liberalism ens siste b lo m s trin g

Den borgerlige radikalisme hadde bare blomstret noen få år i industrialismens hjemland. Tross aktverdige prestasjoner stod den hardt presset i en utsatt mellomstilling, åtte år etter at den liberale regjering tiltrådte.

Den sagnomsuste Sarah Bern­ hardt, som varfransk scenekunsts store primadonna i 1870-årene, var også en sentral skikkelse under «la belleépoque». Dennetegningen av L. Sabattier viser henne som instruktør ved konservatoriet i Paris i 1907, Sarah Bernhardt debuterte allerede i 1862-som attenåring -o g spilte merenn en generasjon unge forførende kvin­ neroller. Hun lå ikke langt etter i privatlivet heller. Det påståes at selv etterat hun som 70-åring hadde fått amputert et ben, skaffet hun seg stadig nye, unge elskere. Hun døde i 1 923, nær80 år gammel.

Frankrike under «la beile époque» Frankrike gjennomgikk ikke samme raske og gjennomgripen­ de industrielle utvikling som Storbritannia. Landet forble stort sett et jordbruksland med hovedvekten på små familie­ bruk. At Alsace—Lorraine falt bort etter krigen mot Tyskland i 1870, betydde et stort avbrekk. Jordbruket ble beskyttet av toll. Arbeiderklassen vokste relativt langsomt, og den sosiale lovgivning var lenge praktisk talt ikke-eksisterende. Det be­ tydde ikke at de sosiale skiller var mindre i Frankrike. M en fordi de var mer jevnt fordelt geografisk, oppstod det ikke så mange lettantennelige kruttønner i byene. På landsbygda ble det til og med mangel på arbeidskraft, og lønningene i jo rd ­ bruket ble fordoblet mellom 1880 og 1914. M an har beregnet at av Frankrikes yrkesaktive i 1906 tilhørte 8,6 millioner bondebefolkningen, 5,3 millioner arbeiderklassen og 6 millio­ ner over- og middelklassen. V ed utbruddet av verdenskrigen var det totale folketall 39 millioner, med en tilvekst på bare 3 millioner de siste tre årtiene. Fødselstallet hadde sunket i en slik grad at det nesten var snakk om en stagnasjon, til tross for at også dødstallet var gått ned.

De velstående levde godt også her. Paris, en av verdens få millionbyer, var sentrum for klesmoter og fornøyelsesliv. Antall biler ble firedoblet fra århundreskiftet fram mot ver­ denskrigen, og lå i 1914 på 100 000. Inntektsskatt forekom ikke. Middelklassen spiste godt, hadde tjenere og et velutvik­ let kulturliv. Her som i Storbritannia drev man regelmessig veldedighetsarbeid. Forsikringer for sykdom og en trygg al­ derdom tok sin store del, husleie og klær en annen. En stor bolig i Paris kostet 6000 francs pr. år. Minst 25 000 francs i årslønn (cirka 18 000 kr) skulle til for å kunne leve standsmes­ sig. Det svarte til hva en statstjenestemann i høy stilling tjen­ te. En minister hadde en lønn på 60 000 francs (cirka 43 000 kr). Det private næringsliv og de frie yrker gav ofte større utbytte. Mulighetene for dem som hadde råd eller var godt ut­ dannet, vokste i årtiene rundt århundreskiftet. Frankrike ble regnet blant de fire «store» industrilandene, selv om det i de

Til venstre får en eldre, arbeidsløs mann utdeltsin daglige porsjon suppe. Til høyregjøren mann i samme alder fra et annet sosialt miljø ballettpikenesin oppvartning i Operaens skuespillerfoajé. Utsnitt avtegningerfra 1907.

24

Liberalism ens siste b lo m s trin g

11905 fikk de antiklerikale krefter i den franske nasjonalforsamling gjennom en lov somskilte kirken fra staten. De geistlige skulle ikke lenger lønnes av staten, kirkens gods- bortsett fra selve kirkebygningene-skulle inndras. De teologiske fakulteter ved universi­ tetene ble nedlagt og undervisnin­ gen i skolene ble religionsløs. Paris' nitti år gamle erkebiskop, kardinal Richard, b le -til manges forskrekkelse-fratatt sin embets­ bolig. Et senatsmedlem tilbød imidlertid kardinal Richard plass i sin bolig, og denne tegningen fra januar 1907 viserkardinalen idet han forretter sin daglige morgenmesse i et ombygd røkeværelse. Den diplomatiske forbindelse mel­ lom Frankrike og pavestolen ble ikke gjenopprettet før i 1921.

fleste henseender ble overskygget av de tre andre (USA, Stor­ britannia og Tyskland) og i 1914 var sterkt truet av Russland. Men den franske andel av verdenshandelen var likevel hele 7 prosent (m ot for eksempel USAs 10 og Tysklands 12). A v utenlandsinvesteringene - 16 prosent av nasjonalformuen, totalt 1700 millioner pund - var omtrent halvparten gått til europeiske land, først og fremst til alliansepartneren Russ­ land. Pengene var oftest plassert i statsobligasjoner, og der­ med ble investeringene et redskap for den franske stat når den ville fremme sine interesser i utlandet. Forskjellen i forhold til Storbritannia var på dette punkt stor. Franske småkårsfolk hadde ikke nådd den britiske arbei­ derklassens standard. Arbeiderbevegelsen var lenge splittet, så vel faglig som politisk. Først i 1905 gikk hovedtyngden av sosialistene inn i samme parti, med Jean Jaurés som samlende skikkelse. Partiet fikk imidlertid ikke fagbevegelsens støtte. Også den faglige sektor var splittet. Den største organisasjo­ nen, Confédération Générale du Travail (C G T ), var syndi­ kalistisk orientert og så faglig aktivitet som veien også til poli­ tiske mål. Derfor ble det fortsatt vanskelig å oppnå en slik samfunnsdialog mellom styresmaktene og de brede lag av folket som de stadig raskere samfunnsforandringene krevde. I 1905 ble båndet mellom stat og kirke oppløst i Frankrike. Året etter ble det endelig fastslått at Alfred Dreyfus var uskyl­ dig (se bd. 15, s. 224fF). Begge disse hendelsene markerte at republikken var sikret. M en dermed forsvant den viktigste årsak til samarbeidet mellom det halve dusin borgerlig radi­ kale og sosialistiske partier som hadde ført striden mot høyre tilseier. V alget i 1906 styrket venstregruppene. Regjeringssjef ble radikalsosialisten (dvs. nærmest «liberalisten») Georges Clemenceau, som fikk representanter for de såkalte «u av­ hengige sosialister» - en annen gruppe borgerlige radikale med i regjeringen, men ingen fra Jaurés parti. Regjeringen la fram et program i 17 punkter med krav om vidtgående sosiale og økonomiske reformer. Ingen av dem ble gjennomført i de tre årene regjeringen satt ved makten. Clemenceaus dyna­ miske personlighet skapte motsetninger mellom regjerings­ partiene. Han satte inn tropper mot streikende arbeidere og brukte dem som streikebrytere under de store samfunnskonfliktene som rystet landet våren 1909, og som også omfattet statstjenestemenn. Etter regjeringsskiftet kort tid senere o p p ­ trådte etterfølgeren, sosialisten Aristide Briand, med samme ubøyelighet overfor streikende jernbanemenn. Valgene i 1910 og våren 1914 styrket venstreblokken ytter­ ligere. I 1910 klarte Briand-regjeringen å gjennomføre en

i-

vc ivu iv'i L/ t K t R t f Ø G ^ O L USA-drømmelandet

biblioteket Statsminister Georges Clemenceau (1841 -1 929) og kirke- og undervisningsministerAristide Briand (1862-1932) på ministerbenken i senatet i februar 1907. Utsnitt av en samtidig tegning av L. Sabattier. Briand, som varden ledende kraft i arbeidet med å skille kirken fra staten, etterfulgte Clemenceau som statsminister i juli 1909. Fra da av og inntil 191 9, var han Frankrikes statsminister i elleve perioder. Under krigen ledet han regjeringen fra oktober 191 5 til mars 191 7, da han ble styrtet av den da 76 årgamle Clemenceau.

Paris var, da som nå, sentrum formoteskaperne. Slik skulle kvin­ nenese ut like før krigsutbruddet, sommeren 1 91 4.

alderspensjon fra 60 år, som gav en arbeider mellom 240 og 511 francs pr. år. Ellers hadde man i tiden opp mot krigsut­ bruddet i 1914 utrettet lite for arbeiderklassen. Først i 1906 var arbeiderne blitt garantert én fridag i uken. Samme år viste en landsomfattende undersøkelse at 60 prosent av alle franskmenn levde i boliger med ett eneste rom. Verdenskrigen skulle komme til å stille harde krav til en folkemajoritet som i ringe utstrekning hadde sett beviser på samfunnssolidaritet fra de øvre klassenes side.

USA - drømmelandet Amerika hadde i årtier vært drømmelandet for mange euro­ peere. For de fattige representerte nasjonen på den andre siden av Atlanterhavet håpet om egen jo rd eller et sikkert utkomme. For dem som ble forfulgt for sine meningers skyld, representerte U SA den fullkomne frihet. For europeiske fi­ nansmenn og bedriftsledere var det et land m ed ressurser. Dette bildet var både sant og falskt. Det amerikanske sam­ funn rommet enorme økonomiske og sosiale forskjeller. M an hadde uhemmet sløst med de tilsynelatende uuttømmelige rikdommene. M ot slutten av 1800-tallet hadde man imid­ lertid krysset de store viddene, og nybyggernes tid var over. Jernbanene gikk fra kyst til kyst, indianerne var redusert til

26

Liberalism enssiste b lo m s trin g

en folkelevning. Den ubendige virketrangen ble rettet utad, mot omverdenen, og U S A sluttet seg til de imperialistiske stormaktenes krets. Det europeiske syn på U S A hadde et sterkt romantisk preg. Når man i lyriske ordelag snakket om «fabrikker i ødem ar­ ken» (Workshops in the Wilderness), manet man fram et bil­ de av industrialisering uten slum-områder og av uberørt landskap. Interessen for masseutvandring avtok med tiden. M en fra 1880 til 1914 emigrerte likevel mer enn 22 millioner europe­ ere til U S A , hvor befolkningen samtidig ble fordoblet fra 50 til 100 millioner. I de industrialiserte deler av Europa vedtok man lover m ot utvandring eller man agiterte for at folk skulle bli i hjemlandet. På den andre siden av Atlanterhavet økte interessen for faglært arbeidskraft. Men helt til 1921 strømmet innvandrerne over havet, i tiåret før verdenskrigen først og fremst fra Sør- og Øst-Europa. Den nordamerikanske industrialisering hadde allerede ved århundreskiftet brakt landet på høyde m ed eller til og med forbi de europeiske stormaktene. Året før verdenskrigen stod USA for 36 prosent av verdensproduksjonen, sammenlignet med Tysklands 16 og Storbritannias 14 prosent. Den am eri­ kanske stålproduksjon var dobbelt så stor som den tyske og fire ganger så stor som den britiske. Mesteparten av stålet ble imidlertid brukt innenfor landets grenser. Når det gjaldt kull, produserte amerikanerne på ett år nesten like mye som Stor­ britannia, Tyskland, Frankrike og Belgia til sammen. T a r man i betraktning at størstedelen av den amerikanske p ro ­ duksjonskapasitet var skapt i den korte perioden etter borger­ krigen i 1860-årene, at næringslivet var beskyttet av høye tollmurer og at det meste av den skapte kapital ble i landet (og fikk tilskudd av for eksempel britiske investeringer), er det ikke vanskelig å forstå at det hersket et rent drivhusklima på det økonomiske område. Den amerikanske arbeiderbevegelse var - og fortsatte len­ ge å være - både svak og splittet. Kapitalismens og industri­ ens fremmarsj skjedde derfor nesten hemningsløst. Det o p p ­ stod en rekke misforhold som det senere kostet store anstren­ Motstående side: Typisk i n nvand rerstrøk i New York, fotografert av Warren Dickinson i begynnelsen av 1 900-tallet. Her som i mange andre storbyer, samlet mennesker av samme nasjonalitet seg i spesi­ elle gater og strøk. Plakater og oppslag tyder på at dette distriktet er preget av jøder og østeuropeere

gelser å få rettet opp. Trustdannelser medvirket tidlig til dannelsen av m on opo­ ler som fjernet konkurransen på område etter område. På forskjellig vis skaffet de mektige bedriftssammenslutningene seg innflytelse over så vel politikere som den delstatlige og kommunale administrasjon i ulike deler av landet. Allerede før århundreskiftet forekom det inngrep i form av lovgivning

P «i !gg&

¥ n&PBWffZ

28

Liberalism ens siste blom string

m ot trustene og mot korrupsjonen i det politiske miljø. Som et ledd i saneringen oppstod den senere så berømte «møkkmåker-journalistikken» (muckraking).

Reform kravene vokser En annen følge av trustene var de umiddelbare konsekvenser for prisdannelsen. M en mest påtakelig ble virkningen for de industriansatte. De ble rammet, også av så allment beundrede og etterapte ting som Henry Fords transportbånd-produksjon (som oppstod etter modell av slakteriene i Chicago og begynte i 1908) eller av Frederick W . Taylors system for tids­ studier og rasjonalisering innen bedriftene (programskriftet, T he Principles o f Scientific Management, publisert i 1911). I en situasjon som den amerikanske, med en svak og splittet fagbevegelse og en stadig strøm av billig arbeidskraft fra Europa, hadde bedriftene en gyllen tid. Etter århundreskif­ tet, da nybyggertiden i vest var på hell, ble innvandrerne dirigert mot de store byene, og dermed var det duket for yt­ terligere faglig vanmakt, lønnspress og rovdrift på ufaglært arbeidskraft. Reformbølgen fikk støtte av presidenten, republikaneren Theodore Roosevelt. Han klarte å knekke et par av trustene.

Reformkravene vokser

Men mange av de økonomiske og sosiale tiltakene han gikk inn for, kom aldri lenger enn til papiret. Da han i 1908 midlertidig, viste det seg - besluttet å forlate politikken, ble hans nære medarbeider William Taft valgt til etterfølger. Han fortsatte forgjengerens politikk. 11913 lovfestet man dels kongressens rett til å ilegge inntektsskatt, dels direkte folke­ valg til senatene i delstatene. I andre spørsmål led Taft nedermisnøyen med reformtakten økte innen den progressi­ ve bevegelsen. I 1911 dannet dens republikanske tilhengere sitt eget parti, og året etter stilte de Roosevelt som president­ kandidat ved siden av Taft, som moderpartiet hadde lansert. Resultatet ble en så stor splittelse av de republikanske stem­ mene at demokratenes kandidat W oodrow Wilson vant val­ get. Begge de store partiene hadde nå gitt uttrykk for sin reformvilje. Wilsons reformprogram ble kalt «Den nye frihet» (The New Liberty). Før utbruddet av verdenskrigen 19 måneder senere rakk han å senke tolltariffene, og - for å dekke det tap dette medførte for staten - innførte han beskatning av årsinntekter over 3000 dollar. Bankvesenet ble reformert og kampen mot trustene skjerpet. Selskaper fikk ikke lenger eie aksjer i konkurrerende selskaper. Høyesterett valgte imid­ lertid en mild praktisering av loven.

29

Motstående side, øverst: En gruppe fremgangsrike amerikanere har satt hverandre stevne ved en gammel mølle i West Virginia i august 1918. Lengsttil venstre: Thomas Edison (1847-1931), som fikk patentert mer enn tusen forskjellige opp­ finnelser. Ved siden av ham: Harvey S. Firestonejr., lederforetav USAs største industriselskaper. Oppe på vasshjulet sitter den gam­ le forfatteren John Burroughs (1837-1921) og ved siden av ham: Bilfabrikanten Henry Ford (1 863-1947), som da USAerklærteTyskland krig i 1917, stilte sin formue og sine fabrikker til regjeringens disposisjon. Neden­ for: Bilfabrikasjon på samlebånd ved Fordsfabrikker i Highland Park i 1 91 3. Den styrtrike amerikanske industri magnat og hans eksentriske på­ funn er skildret gjentagnegangerikkeminst på film. Her haren av disse nyrike invitert sine vennertil middag på en restaurant i New York våren 1903. Maten serveres på et brettfestet til hestens nakke!

30

Liberalism ens siste blo m strin g

Utviklingen i Skandinavia Samme trekk i utviklingen fantes i en rekke andre land. Også der ble den industrielle omveltning fulgt av den samme bor­ gerlig radikale reform virksomhet - med tilsvarende begrense­

Svenske tømmerfløtere i Medelpad 1912. Den nye treforedlings­ industrien med fabrikasjon av papirmasse og cellulose gav guns­ tige betingelserforskogbruksnæringen både i Sverige og Norge i disse årene.

de resultater. I Skandinavia gjennomgikk de tre landene et stort sett like­ artet utviklingsforløp, om enn med en viss forskyvning i tid. Forutsetningene når det gjaldt naturlige ressurser var likevel ganske forskjellige. Sverige hadde med sin jernmalm og sine skoger som gav tømmer, papirmasse og papir for eksport, en gunstig utgangsposisjon fordi etterspørselen etter akkurat disse varene økte i industrialismens tidsalder. Men også Nor­ ge og Danmark hadde sine spesielle fordeler. Foruten skog hadde nordmennene vannkraft og rike tradisjoner innen sjø­ farten, som nå kom til å blomstre. Den norske handelsflåten var ved århundreskiftet den tredje største i verden, og inntek­ tene av utenriksfarten utgjorde halvparten av landets totale eksportverdi. Betydningen av fiske og hvalfangst — Norge produserte i 1914 nesten fire femtedeler av verdens hvalolje markerer ytterligere verdenshavenes rolle i norsk økonomi. I Danmark dominerte jordbruket, som hadde fordel av å ligge så nær det europeiske marked, der behovet vokste raskt. Produksjonen ble under industrialiseringen lagt om til ani­ malske produkter og eksport. Ni tiendedeler av den danske varestrøm til utlandet kom i tiden før krigsutbruddet fra jord ­ bruket. T il forskjell fra de skandinaviske naboland fikk indu­ strien i Danmark ingen spesiell profil og kom senere i gang. Sverige var det skandinaviske land som ble preget mest av industrialiseringen. Endringene fulgte stort sett det interna­ sjonale mønster. Som et spesielt svensk trekk kan kanskje nevnes sentraliseringen innen jernindustrien - antall jernverk sank fra 381 i 1870 til 140 i 1913, samtidig som produksjonen ble seksdoblet. Påfallende er også avhengigheten av de to basisressursene tre og jern og de produktene som ble fremstilt av dem . I den mest hektiske utviklingsperioden ble befolkningsforholdene radikalt endret. Fra Danmark utvandret totalt 300 000 personer, fra Norge 750 000 og fra Sverige 1,2 millio­ ner. Likevel økte folkemengden med henholdsvis 100, 71 og 57 prosent mellom 1850 og 1911. De gjennomgripende økonomiske forandringene fikk her som andre steder politiske og sosiale følger. Nye samfunns­ klasser og nye ideologier gjorde seg gjeldende. På dette om ­ rådet er det likevel påfallende at prosessen tok lengre tid i Sverige enn i nabolandene. Demokratiseringen gikk lang-

Sør-Europa i vanskeligheter

31

sommere og overklassen klarte bedre å forsvare sine posisjo­ ner. Før unionsoppløsningen i 1905 var det norske venstre et forbilde for det svenske. Til gjengjeld kunne de liberale i Sverige arbeide for at unionsoppløsningen skulle skje i fredeli­ ge former. Alminnelig stemmerett kom sist i Sverige, parla­ mentarismens gjennombrudd likeså. Selv den svenske arbeiderbevegelsen ble utviklet senere enn søsterpartiene. Her var innflytelsen fra Danmark sterk. Ikke i noe av landene fikk arbeiderklassen noen vesentlig innflytelse på landets styre før 1914. Den sosiale lovgivning som fantes - i Sverige for eksempel arbeidervern og alders­ pensjon (1913) - var frukten av patriarkalske betraktningsmåter blant de konservative eller av innsats fra de liberale. Få steder i verden var arbeiderbevegelsen så godt represen­ tert i folkeforsamlingene som i Skandinavia like før verdens­ krigen, men indre strategiske og taktiske spørsmål - for ek­ sempel revisjonisme, storstreiker og ministersosialisme —had­ de tatt mye av kreftene. På arbeidsmarkedet hadde den fagli­ ge del av bevegelsen nådd lengst i Danmark, der m an ble anerkjent som forhandlingspartner i 1898. I Sverige led landsorganisasjonen nederlag ved storstreiken i 1909, og mis­ tet mange medlemmer. Videre klarte det svenske høyre våren 1914 - ved hjelp av forsvarsspørsmålet - å påføre den radikale liberalismen et stort valgnederlag, som gjentok seg ved et nytt valg om høsten. På samme måte som i Storbritannia ble dette til fordel for sosialdemokratene, mens de liberales storhetstid skulle vise seg å være forbi.

Sør-Europa i vanskeligheter I den motsatte enden av Europa, ved Middelhavet, manglet man på mange måter de naturlige forutsetninger for en indu­ striell utvikling. Selv om mange av de unge statene på Balkan etter århundreskiftet viste ytre, moderne trekk i statsformen, dreide det seg om en påklistret fasade - som skjulte at samfun­ net fungerte etter alderdommelige og delvis primitive tradi­ sjoner. Enkelte statsmenn opptrådte etter vesteuropeisk modell - som for eksempel Hellas’ ledende politiker Eleutherios Venizelos (se også s. 242). M en vanskelighetene med å få i gang en økonomisk utvikling som kunne gi rom for til­ trengte reformer, viste seg i regelen å være uoverstigelige. Ett land i middelhavsområdet opplevde på flere måter en spesiell utvikling: Italia. Tross stagnerende økonomi og svik­ tende naturlige forutsetninger, holdt statsstyret fast ved sine stormaktsambisjoner. Industriens andel av bruttonasjonal-

Den 7. juni 1905 erklærte den norske regjering unionen med Sverige for oppløst. I slutten av august skulle det føres forhand­ linger i Karlstad om unionsopp­ løsningen og begge land innkalte grensevakter. I Norge ble i alt 26 000 mann på Østlandet og i Trøndelag mobilisert. Her er noen av dem fotografert. Situasjonen var spent, men det endte like fredelig som dette bildet gir inntrykk a v selv om de verbale utfall var sterke.

32

L ib eralism en ssiste b lo m strin g

Italias statsminister fra 1906, Giovanni Giolitti (1 842-1 928), hadde vært regjeringens sjef alle­ rede i 1892-93, men en finansskandale haddetvunget ham til å forlate politikken foren tid. Giolitti kom imidlertid tilbake og var stats­ minister i fire periodertil: Oktober 1903-mars 1905, mai 1906-desember 1 909, mars 1911 — mars 1914 og fra juni 1920 til juni 1921. Bortsett fra Mussolini har ingen italiensk regjeringssjef sittet påtoppen så lenge i modernetid.

produktet steg bare med fem prosent, til 25,6 i årene fra 1881 til 1915, mens jordbrukets andel sank fra 52,6 til 44 prosent. Etter en periode med stor avhengighet av fransk kapital, ble de to siste årtiene før verdenskrigen etterfulgt av en enda stør­ re avhengighet av tysk kapital. Ikke bare manglet landet kull, jern og kapital, det savnet også et marked. Resultatet ble ofte overproduksjon og konkurser. Motsetningene mellom det mer industrialiserte NordItalia og de tilbakeliggende og jordbruksdominerte område­ ne i sør spilte også en stor rolle. Når industrieierne i nord fikk i stand høyere tollmurer til beskyttelse mot importen fra Frankrike, forsvant samtidig det fremste eksportmarkedet for jordbruksproduktene i Sør-Italia. Motsetningsforholdet ble ytterligere markert av stigende priser og av et økt skattetrykk — som i industrien ble kompensert av en sjenerøs statlig til­ skuddspolitikk. En bedre undervisning, basert på kommunal finansiering, førte betegnende nok til at analfabetismen i nord gikk ned til 41 prosent, men i sør bare til 79. Arbeidsledighe­ ten i Sør-Italia var alltid høy. M ange småbønder klarte ikke gjelden og ble dagarbeidere - den som fikk arbeid 150 av årets dager kunne prise seg lykkelig. Reallønnen for en italiensk arbeider var i gjennomsnitt en tredjedel av hva en fransk eller tysk lønnstaker hadde. Den italienske statsform hadde flere eiendommelige trekk. Tross justeringer var stemmeretten lenge forbeholdt en liten del av befolkningen. De to ledende partier, «h øyre» og «vens­ tre», utgikk fra samme smale sjikt av overklassen. Ettersom katolikkene, ifølge pavelig påbud, samtidig ble oppfordret til ikke å delta i valg eller la seg velge - alle fulgte riktignok ikke anbefalingen — lå landets utvikling i hendene på en liten minoritet. Den arbeiderbevegelse som fantes hadde sterke innslag av anarko-syndikalisme, noe som gav grobunn for voldsomme motsetninger. Først etter århundreskiftet ble fag­ bevegelsen så sterk i de norditalienske byene at den kunne inngå lønnsoverenskomster med arbeidsgiverne. Ennå på denne tid innskrenket sosiallovgivningen seg til å påby ar­ beidsgiveransvar ved ulykker, forbud mot arbeid for barn under ni år og en viss regulering av arbeidstiden (kvinner 12 timer). Etter århundreskiftet skjedde det en viss stabilisering. Reallønnen steg - hvilket viser at Italia ikke fulgte den van­ lige økonomiske utvikling - antagelig fordi industrialiserin­ gen var mangelfull. Kirkens syn på politikken ble mer tids­ messig, mens den voksende arbeiderrepresentasjon i nasjo­ nalforsamlingen var splittet. Perioden ble preget av Giovanni

S ør-E uropa i van skeligh e te r

33

Analfabetismen var svært utbredt i Italia. Så sent som i 1907 var det 48,5 prosent av befolkningen over seks år som verken kunne lese eller skrive. Den profesjonelle brevskri­ ver hadde fremdeles gode tider. Her er det et ektepar som får hjelp. Tegningen er fra slutten av 1 800talletda bare vel 30 prosent av de italienske kvinnene hadde lært seg skrivekunsten.

Giolitti, som ble statsminister i 1906 og straks innledet en hektisk reformaktivitet: arbeidervernlover, statlig støttet al­ ders- og ulykkesforsikring. Virksomheten kulminerte med valgloven av 1912, som tredoblet antallet (mannlige) velgere. Samtidig gav de kirkelige myndigheter katolikkene lov til å delta i valget, men de ble oppfordret til å støtte de konservati­ ve kandidatene. I nord innebar tiden like før verdenskrigen en industriell ekspansjon. Vannkraften ble utnyttet og en kjemisk-teknisk og fmmekanisk utvikling tok til. Den var imidlertid konsent­ rert i den «industrielle triangelen» M ilano —Torino - Genova. Der var det fire millioner arbeidere, eller 28 prosent av den yrkesaktive befolkning. Samtidig opplevde Sør-Italia en stagnasjon. Resultatet ble sosial elendighet, vold, korrupsjon og stort spillerom for hemmelige forbryterorganisasjoner (mafiaen og camorraen). Befolkningsoverskuddet var et påtakelig problem i denne perioden. Fra 1871 til 1914 vokste antallet italienere med 10,5 millioner, til 30 millioner. Det tvang fram en utvandring — til U SA, Latin-Amerika og middelhavsområdet - som til slutt antok gigantiske dimensjoner. T otalt utvandret 10 mil­ lioner mennesker før verdenskrigen. I årene 1901-05 emi­ grerte gjennomsnittlig en halv million årlig, i perioden 1906—10 var gjennomsnittet 650000. Rekordåret var 1913, med det nesten usannsynlige tall: 872 000 avreiser.

Reformvind over verden

Vest-Europa og Nord-Amerika utgjorde bare en liten del av verden. I likhet med den gamle koloniale ekspansjonen hadde også den nye utvidet europeernes innflytelse til fjerne land. De nye kolonisatorene hadde også det til felles med de gamle erobrerne at de i nokså liten grad påvirket de nyinntatte områdenes økonomiske og sosiale struktur. Lysten fantes nok på visse hold, men tross inngrep som for eksempel investeringer, var det først og fremst en overfladisk tilpasning til de imperialistiske statenes behov og krav som skjedde. Indu­ strialiseringen og den borgerlige reformvennlige radikalis­ men - to ytre kjennetegn på den store forandring som Vesten hadde gjennomgått - fikk derfor mindre synlig virkning jo lenger bort fra Europa man kom. Her utgjør Japan i en viss forstand det store unntaket som bekrefter regelen (se bd. 15, s. 26 4fl). Den kontinentale del av Europa var dominert av tre land, som alle i perioden like før verdenskrigen på forskjellige måter hevdet sin alminnelig anerkjente stormaktsstilling og kom til å gå inn i storkonflikten med sine tradisjonelle statsformer uforandret. Til sammen hadde de tre, Tyskland, ØsterrikeUngarn og Russland, mer enn halvparten av Europas befolk­ ning.

Det vilhelminske Tyskland

Motstående side: Storbritannias kong Georg 5. (til høyre) på besøk hos den tyske keiser Vilhelm 2. i Potsdam våren 191 3. Besøket var privat. Keiserens yngste barn og eneste datter, Victoria Louise, skulle nemlig feire bryllup med hertug Ernst August av Braunschweig den 24. mai. Georg 5. var bror av Maud, som i 1905varblittdronning i Norge, og Vilhelm 2. var deres fetter, sønn av Edvard 7.s søster Victoria.

Det tyske keiserdømmet fremstår gjerne for ettertiden som en motsetningsfylt statsdannelse. Det var et land hvor den sosia­ le lovgivning ble betraktet som mønsterverdig. Samtidig var det en stat hvor makten i visse henseender var konsentrert på få hender. Det var både en sterkt sentralisert stat og et stats­ forbund av selvstendige og iblant selvrådige land. Resultatet av en analyse av den tyske situasjon før Første verdenskrig, blir derfor avhengig av hvilken synsvinkel man velger. Den tyske industrielle ekspansjon utviklet seg i en takt som bare ble overgått av den amerikanske. Både når det gjaldt den prosentvise andel av verdens industriproduksjon og av verdenshandelen, inntok landet i 1913 plassen som nummer to, med henholdsvis 16 og 12 prosent - i det første tilfellet etter

(HB 1

36

R efo rm vin d over v e rd e n

Konigstrasse og Alexanderplatz med Grand Hotel i Berlin cirka 1907. Noen få biler er kommet, men fremdeles er det den elektriske sporveien og hestekjøretøyene som dominerer bybildet. Berlin hadde allerede i 1905 over to millioner innbyggere. Motstående side, øverst: En kvinne og hennes barn kommer ut fra en Freibank hvor hun har fått kjøpt billigere, men mindre verdifullt kjøtt. Cirka 1905. Nedenfor: Tegn ing i Fliegende Blåtterfra 1 906 som understreker de m ilitæ res-og i særdeleshet kavaleristenes-sosiale posisjon: «Hvorfor har han søkt seg til kava­ leriet?-Svigerfar har sagt: Enten kavaleriet eller «ka Valerie» (ingen Valerie).

USA, i det andre etter Storbritannia. Også når det gjaldt årsproduksjon av stål, lå Tyskland på annenplass 23 prosent av verdensproduksjonen, mot USAs 45, Storbritannias 11 og Frankrikes 6 prosent). Det var fremfor alt Thomas-prosessens utnyttelse av fosforholdig malm, samt malmimporten fra blant annet Sverige som fikk stor betydning i denne sammen­ heng. S om ståleksportør var Tyskland verdens ledende na­ sjon. O gså innen den kjemisk-tekniske industri og på den tekniske utviklingens område inntok landet førsteplassen. Betegnende for Tyskland var videre den statlige styring av næringslivet —selv om den ikke var iøynefallende. Etter Storbritannia og Frankrike var Tyskland det ledende kapitaleksporterende land. I 1914 var utenlandsinvesteringene 1100 millioner pund (7 prosent av nasjonalproduktet, sammenlignet med Storbritannias 25 og Frankrikes 16 pro­ sent) . I likhet med franskmennene satset man først og fremst på E uropa og på sine politiske allierte, Østerrike-Ungarn og

Sosial m ønsterstat

Italia. De tyske koloniene i fremmede verdensdeler var ingen lysende investeringsobjekter. Utenfor Europa var det derfor særlig Latin-Amerika og U SA som mottok den tyske kapital­ strømmen. I tiden 1870 til 1914 steg det tyske folketallet fra 41 til 66 millioner. Hva befolkningsutviklingen for øvrig angår, viste Tyskland samme trekk som landene i vest. Døds- og fødsels­ tallene sank. Synkende fødselstall hadde ingen direkte for­ bindelse med konjunkturer eller graden av industrialisering, men skyldtes sannsynligvis en endret holdning til foreldrerol­ len. M an hadde begynt å praktisere familieplanlegging. For­ di det ble færre barn i forhold til det voksende antall forsørge­ re, oppnådde man høyere velstand pr. individ. Nettopp dette kom til å utgjøre en avgjørende forskjell mellom Vest-Europa og resten av verden. Allerede ved århundreskiftet bodde mindre enn halvpar­ ten av Tysklands befolkning på landsbygda, og ved århund­ reskiftet hadde 41 byer mer enn 100 000 innbyggere. H oved­ staden Berlin var en millionby. Det var også i de raskt ekspan­ derende tyske industribyene man begynte å bygge industri­ anlegg i nyttebetont og «funksjonalistisk» stil. Nye takter fulgte også innen byplanleggingen. Rundt den eldre bebyg­ gelsen ble det anlagt nye boligområder med hus i rene linjer, uten dekorasjoner.

Sosial mønsterstat Den sosiale utvikling fulgte stort sett de øvrige industrilande­ nes. De fem millioner industriarbeidere i 1880 var i 1914 blitt dobbelt så mange. Etter århundreskiftet sank reallønnen: i gjennomsnitt var lønnsøkningen 33 prosent, mens prisøknin­ gen var 40 prosent. I arbeidsmiljøet ble den tyske industriarbeider begunstiget av den bismarckske sosiallovgivning, som senere ble etterlig­ net i en rekke europeiske land. Men boligsituasjonen var ikke blitt forbedret i vesentlig grad før verdenskrigen. Ettroms lei­ ligheter dominerte. Heller ikke på andre områder var for­ holdene for den tyske arbeiderklassen bedre enn i nabolande­ ne. På grunn av tollmurene var for eksempel matvareprisene relativt høye. Situasjonen for de høyere samfunnslag fremviste heller ingen særtrekk. Et unntak var de militæres spesielle rolle og innflytelse. I Preussen var det for eksempel nesten en nødven­ dighet å ha løytnants grad i reserven for å gjøre karriere i den sivile forvaltning.

37

r*M -

En tysk felta rtilleri-avdeling på manøversommeren 1907.1alt hadde tyskerne mer enn 600 feltbatteriavdelinger i beredskap på dennetiden.

Det tyske keiserriket var en eiendommelig stat. Konstitu­ sjonen forutsatte for eksempel partier, valg og en viss makt­ fordeling mellom keiseren og riksdagen. M en i praksis av­ hang meget av keiserens person. I Bismarcks tid før 1890 hadde Vilhelm 1. valgt å la rikskansleren styre, men da V il­ helm 2 . stod fram med sterke selvhersker-ambisjoner, gled makten over i hans hender. At riksdagen ble valgt på demokratisk vis av alle menn over 25 år, spilte i denne sammenheng ingen større rolle. Regjeringssjefen, rikskansleren, ble nemlig utpekt av keiseren og valgte selv sine ministre. I sin embetsutøvelse var ingen av dem ansvarlig overfor riksdagen. Den eneste form for delak­ tighet i riksstyret som folkets representanter kunne oppnå, var å godkjenne eller forkaste de lovforslag i finans- eller lovgivningssaker som regjeringen la fram, mens en rekke viktige ting - om krig og fred og saker som angikk forsvarsmakten utelukkende lå i keiserens hender. I praksis betydde det at en rikskansler hadde keiserens tillit så lenge han kunne samle riksdagsflertall for de keiserlige forslag. O g sett fra motsatt synsvinkel kom det hele til å bety at hvert parti bare kunne regne med å få sine interesser tilgodesett ved å vise imøtekom­ menhet, og dermed håpe på å gjøre seg fortjent til politiske «belønninger».

Den m aktesløse riksdagen

39

Den maktesløse riksdagen Preussen hadde en forfatning som var dypt udemokratisk; det laveste av de to kamrene ble valgt etter et klassesystem som var basert på beskatningsbeløpene. I 1903 hørte 3,4 prosent til første klasse, 12 prosent til annen og 84,6 prosent til tredje klasse. De rikeste 15 prosent kunne dermed bestemme over resten. Adelens grep om det prøyssiske byråkratiet ble stadig sterkere i årene 1890-1910. Antall nyansatte adelige sivile tjenestemenn økte fra 40 til 55 prosent av samtlige. Dermed er det ikke sagt at det ikke forekom tilløp til forandringer i perioden før 1914. M en statsstyrets formelle organisasjon sørget for at trykket nedenfra fikk liten virkning når det gjaldt folkelig innflytelse. En god illustrasjon av dette gir riksdagsvalget i 1906 og utviklingen i tiden like etterpå. Valget tre år tidligere hadde gitt fremgang for sosialdemokratene på grunn av misnøye med den prisstigning på matvarer som tollpolitikken hadde ført til. Det ble innledet et samarbeid mellom sosialistene og sentrum, det andre massepartiet i riksdagen. Det var startet som et politisk samlingspunkt for Tysklands katolikker og hadde gjennom den katolske fagforeningsbevegelsen en folke­ lig forankring, først og fremst i Sør-Tyskland. Senere hadde partiet utviklet seg til en bevegelse også for småbønder, mind­ re ervervsdrivende og håndverkere. Sammen hadde sentrum og sosialdemokratene stemt ned flere regjeringsforslag. Til tross for at rikskansleren, Bernhard von Btilow, imøtekom dem i noen kirkelige og sosialpolitiske spørsmål, holdt det på å utvikle seg en voksende opposisjon som først og fremst rettet seg mot en del kostnadskrevende koloniale bevilgninger. Under innflytelse av den unge katols­ ke fagforeningsmannen Matthias Erzberger viste sentrum tendens til å bli et venstreparti. Opposisjonen krevde nå at valgretten også i Preussen skulle reformeres. I denne situasjon handlet statsstyret i sann bismarcksk ånd. Riksdagen ble oppløst. Før nyvalget i 1907 dannet rikskansleren den såkalte blokk av de tre konservative partier og det frisinnede parti, som samlet seg om et nasjonalt og antisosialistisk program. Brodden var rettet mot de to «internasjonalt» orienterte par­ tiene, sentrum og sosialdemokratene. Blokken vant en stor seier. Sentrum holdt stillingen, men sosialdemokratene ble halvert, fra 81 til 43 mandater. Selv om blokken fikk flere mandater i riksdagen hadde den på grunn av valgordningen bare 4 millioner velgere, m ot opposi­ sjonens 5,4 millioner. Samholdet innen den majoritet som Bernhard von Btilow hadde skapt, ble ikke av lang varighet,

Bernhard von Bulow (1849-1929) hadde vært med som frivillig i den fransk-tyske krig 1870-71 og var statssekretær i Utenriksdeparte­ mentet under Bismarck 1 8 77-79.1 oktober 1897 ble han utenriks­ minister og treårsenere utnevnte Vilhelm 2. ham til rikskansler. Keiseren håpetvon B ulow -som i 1905 ble utnevnttil fyrste-skulle bli hans nye Bismarck. I 1 909 ble han imidlertid felt i riksdagen. Dette bildet av ham er fra 1 908.

40

R eform vind o ver verd en

Kapitalisten: «Jeg holder ikke deres elendighet ut lenger-dere er oppsagt!»Tegning i Simplicissimus fra 1907.

men den hadde løst sin oppgave. Angrepet på riksledelsen var avverget. Bedømmelsen av det tyske sosialdemokratiets innsats i ti­ den før utbruddet av verdenskrigen, har vekslet mellom sterk kritikk av det man mente var overdreven redsel for nye bannstråler fra riksledelsens side, og forståelse for at den vanskelige situasjon krevde forsiktighet. I den første tolkningen betrak­ tes partiet som hovedsakelig opptatt av indre ideologiske opp gjør og som «en stat i staten», der utviklingen innen ar­ beiderbevegelsen savnet kontakt med den sosiale og økono­ miske virkelighet i Tyskland og der keiserrikets voksende proletariat ble etterlatt uten veiledning. Den andre oppfat­ ningen kommer nok sannheten nærmere. Nyere forskning har vist at den ideologiske debatt, som fikk stor betydning for sosialdemokratiet i en rekke vestlige land, var en direkte følge av situasjonen i Tyskland. I sitt budskap understreket Eduard Bernstein, revisjonismens teoretiker, så vel behovet for samarbeid med de borgerlige som fagbevegelsens betydning. Enda kraftigere har man imidlertid fremhevet at den revolu­ sjonære retning fortsatte å være den rådende helt fram til August Bebels død i 1913, og dermed ble bestemmende for

Ø kende press n e d e n fra

41

omverdenens syn på sosialistene. Frykten for represalier var ikke uten grunn. I 1903 ble det blant annet som følge av den sosialdemokratiske fremgang ved valget, dannet en spesiell antisosialistisk masseorganisasjon, Riksforbundet mot sosial­ demokratiet. Forbundet samarbeidet med arbeidsgiverkretser, og kunne derfor ved riksdagsvalget true med for eksempel masseoppsigelser i en valgkrets hvis det ble innvalgt sosialis­ tiske kandidater.

Økende press nedenfra Passivitet var likevel ikke de tyske sosialdemokratenes kjenne­ tegn. Men aktiviteten var ikke i første rekke konsentrert om riksdagen, valgkampene og andre politiske valplasser. Den rikholdige partipressen —nærmere hundre aviser, men bare to prosent av den samlede tyske presse - var iherdig i sin streben etter å vinne lesere og sympatisører og for å avsløre mangler og urimeligheter i det vilhelminske samfunn. På denne måten bidrog sosialdemokratene til at det i Tyskland før 1914 oppstod en virkelig folkeopinion. Blant de skandaler som ble avslørt og offentliggjort, var for eksempel korrupsjon og bestikkelser innen politiet og hæren, homoseksuelle affærer

Den sosiale nød var stor mange steder i Europa-også i millionbyen Berlin. Tofattige koner har her samlet kvist som de håperåfå solgt inne i byen.

i kretser som stod keiseren nær, storfinansens støtte til stats­ maktens antifaglige og antisosialistiske virksomhet, samt den tyske våpenindustriens - for eksempel huset Krupps - dob­ beltmoral. Essen-fabrikkene solgte våpen også til Tysklands fiender. Til de mest omtalte avsløringene hørte kuppet i Kopenick i oktober 1906. Det dreide seg om en gammel fengselsfugl som hadde kledd seg i kapteinsuniform, og med unifor­ men som eneste legitimasjon fikk han militær hjelp til å arre­ stere borgermesteren i den lille byen Kopenick (i dag en bydel i Øst-Berlin). M en like avslørende for det keiserlige samfunn var reaksjo­ nen som fulgte. I 1908 vedtok man den såkalte Riksforeningslov som gav politiet rett til å overvåke møter og møtedeltake­ re og å gripe inn hvis det var behov for det. T o år senere vedtok den prøyssiske landdagen bestemmelser om nye for­ handlingsprosedyrer, i den hensikt å innskrenke ytringsfrihe­ ten. M ed støtte i disse reglene ble i 1912 en sosialdemokratisk representant ført bort av politiet under en pågående debatt. I årene 1880-1908 steg antall politimenn i Berlin fra 5286 til 9414 personer. Det sosialdemokratiske hovedorganet Vorwårts regnet ut at medlemmer av arbeiderbevegelsen i tiden 1890-1910 totalt ble idømt 1188 års fengsel, 111 års tukthus og over en halv million mark i bøter - av domstoler som klart gav til kjenne at de ønsket å bruke rettsvesenet som klasseinstrument. D et som ble avgjørende for utviklingen i landet var middel­ klassens reaksjon. N år presset nedenfra økte i form av krav om reformer og om delaktighet i makten og ansvaret, svarte myndighetene med avstandstagen, forsøk på undertrykkelse eller m ed en reformvirksomhet som var blitt til i «faderlig» ånd. I andre land spilte middelklassen i tilsvarende situasjo­ ner en meglende - ja, ikke sjelden en likefrem aktiv rolle, til beste for de dårligst stilte i samfunnet. I så henseende ble utviklingen i Tyskland annerledes. M ed unntak av visse tilfel­ dige forsøk, sviktet den politiske liberalismen her sin oppgave og nøyde seg med å vareta sine egne velgeres interesse i det om fang myndighetene tillot det. Perioden fram til 1914 og utbruddet av Første verdenskrig er på riksdagsnivå en god illustrasjon av det som her er sagt. De to første årene prøvde regjeringen forgjeves å få gjennom­ ført en valgreform i Preussen. En del arbeidervennlige juste­ ringer av sosiale trygder ble gjennomført. Valget i 1912 resul­ terte i stor fremgang for sosialdemokratene: over en million nye stemmer og 110 plasser i riksdagen. Men resultatet for­ andret ikke den politikk som ble ført. De store forsvarsbevilg-

ningene i 1912 og 1913 ble vedtatt mot sosialdemokratenes stemmer, men senere medvirket de til at utgiftene ble dekket ved en skatt på formuer og en høyere arveavgift. En bemerkelsesverdig forandring av riksdagens arbeids­ ordning ble vedtatt i 1912. Det ble nå mulig å debattere regje­ ringens politikk etter at rikskansleren hadde svart på spørs­ mål som representantene stilte ham. Denne muligheten ble brukt flere ganger de følgende år, når riksdagen etter votering uttalte seg mot rikskanslerens politikk. Betegnende nok ble det derimot aldri aktuelt å endre regjeringens kurs, ja ikke engang å stille krav om dette fra riksdagens side.

Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn Nasjonalismens fremgang i Europa på 1800-tallet hadde vært et hardt slag for det østerrikske keiserdømmet. Etter Italias og Tysklands samling var landet en stormakt i tilbakegang: det hadde lidd nederlag i to kriger, mistet sine italienske besit­ telser og sett en brysom konkurrent dukke opp sør for Alpene. Oppkomsten av det tyske keiserrike hadde også vært et stort prestisjenederlag og betydde dessuten tapet av førerstillingen i den tyskspråklige verden. I tillegg hadde nasjonalismen for-

Familien Krupp var blant de mest velstående i Tyskland. Her vekker Bertha von Krupp og hennes mann Gustav berettiget oppsikt under et weekendbesøk i Gelsenkirchen i 191 3. Det var Bertha von Krupp som i 1902 hadde arvet det enorme Kruppkonsernetsom på den tid hadde cirka 42 000 arbeidere og funksjonærer. Fire år senere giftet hun seg med dr.juris. Gustav von Bholen und Halbach, som tok nav­ net Krupp von Bholen und Hal­ bach og ledet konsernet til 1943. Våpenproduksjonen var allerede før Første verdenskrig enorm. Inntil 1895 hadde Krupp-fabrikkenefor eksempel levert mer enn 30 000 kanonertil 34 land. Under Første verdenskrig ble produksjonen in ­ tensivert og sommeren 191 8 var hele 11 5 000 mennesker knyttet til bedriften.

årsaket stor innenrikspolitisk uro, ettersom det foruten tyske­ re fantes elleve andre folk innenfor rikets grenser. Den innviklede nasjonale situasjon ble enda vanskeligere på grunn av økonomiske og sosiale motsetninger. I Østerrike var det stor avstand mellom W ien og de industrialiserte deler av Bohmen på den ene side, og for eksempel de tilbakeliggende områdene i de østlige deler av landet. Galizia var et av de mest sultrammede områder i Europa. Befolkningen der ble utnyttet som billig sesongarbeidskraft, blant annet på sukkerroefeltene i Danmark og Sverige, og i sin uvitenhet om for­ holdene ble folk av og til også brukt som streikebrytere. I Ungarn dominerte madjarene sin stat - som var nesten upå­ virket av den industrielle utvikling og hvor kløften mellom storgodseiere og fattige landarbeidere var enorm - enda mer hardhendt enn tyskerne. Klasseskillet fulgte grensen mellom folkegruppene. Madjarene våket nøye over sin privilegerte stilling. I dobbeltmonarkiet var det nasjonale spørsmål også et sosialt spørsmål. På ytterligere et punkt kom nasjonalitetsspørsmålet til å påvirke det østerriksk-ungarske rikes stormaktsstilling. D ob­ beltmonarkiet var omgitt av stormakter. I nord lå Tyskland, i sørvest Italia og i øst Russland. Under det imperialistiske kappløp fantes det derfor bare én mulighet for ekspansjon mot sørøst, mot Balkan. M en veien dit gikk gjennom Ungarn, der man motsatte seg enhver ytterligere innlemmelse av områder med slavisk befolkning. Madjarene var nemlig i mindretall i sitt eget land, som de derfor holdt i et jerngrep. I begynnelsen av 1900-tallet skal 90 prosent av de statsansatte, 92 prosent av de kommunalt ansatte, 89 prosent av legene og 90 prosent av juristene ha vært madjarer. 80 prosent av avise­ ne var ungarskspråklige. På lengre sikt fikk det harde styret alvorlige følger. De slaviske innbyggerne i keiserriket søkte støtte på annet hold. Også det økonomiske samkvem med landene på Balkan ble vanskeliggjort på grunn av den un­ garske holdningen. I begynnelsen av 1900-tallet var deler av ØsterrikeUngarn helt upåvirket av den industrielle utvikling. Det gjaldt stort sett hele Ungarn. Industri av nevneverdig betyd­ ning fantes bare i den tysktalende provinsen Steiermark, i Bohmen og i Wien-området. Virksomheten i Steiermark skyldtes forekomsten av skog og andre naturressurser, blant annet jernmalm og brunkull. Et lignende område, men enda mer begunstiget fra naturens side, var Bohmen. I byen Pilsen (Plzen) lå Skodaverkene, en av Europas fremste våpenfabrik­ ker, grunnlagt i 1869 av Emil Skoda.

M ø n sterb yen W ie n • B re s la u

N u rnb e rg

ØSTERRiKE-UNGARN FØR BALKANKRIGENE (1912) — D o b b e ltm o n a rk ie ts grense ----- Andre g re n s e r

Praha BOHMÉN • Pil sed SLOVAKER (Plzen) MAHREN STEIER-

K r^ k o w

, .(« W

POh^

V MARK

M unchen•

45

.WIEN

• P ressburg BUKGVINA

M ayerling Øudapest

ITAllZ^ TIROL

SIEBENBURGEN i0 V £NERS

BO S N IA

B ucuresti

HERCEGOVINA V Sarajevo

Qr ;

\ ( —Donau,

s £ R F

MONTENEGRO

Sofia »Uskub

OS M

Mønsterbyen W ien A v Østerrikes 51 millioner innbyggere - bare Russland og Tyskland blant stormaktene hadde flere - bodde nesten to millioner i hovedstaden Wien. I vel et ti-år før sin d ød i 1910 var Karl Lueger byens borgermester. Han var en av fore­ gangsmennene innen den moderne byplanlegging og også en fremragende leder av det kristelig-demokratiske parti, det største i Østerrike. Under hans ledelse ble Wien nærmest en mønsterby både når det gjaldt transport og elektrisitets- og vannforsyning, og med hensyn til sosiale institusjoner. Bak­ grunnen for Luegers innsats var de ulidelige forhold som hersket tidligere. Særlig hadde boligsituasjonen vært vanske­ lig. Spesielt beryktet var det system som innebar at arbeidere bare leide en seng, som de dessuten bare kunne benytte om natten. Man har regnet ut at hver femte arbeider levde på denne måten. Boligmangelen hadde ført til spekulativ byggevirksomhet. Gatene var smale og husene høye. I Wien kom nå den nye «nyttestilen» til å slå igjennom, som en utvikling fra jugend og med stål og betong som dominerende materialer.

• A d ria n o p e l Istan.bul

46

Reformvind over verden

Den østerrikske sosiallovgivning hadde sin bakgrunn i den tyske. Arbeiderklassens levestandard var høyere enn jordbruksproletariatets. En industriarbeiders kost inneholdt sjel­ den kjøtt- eller fiskeretter. Suppe med poteter eller rotfrukter, brød og pølse var stående innslag.

Ungarsk m isnøye

Fra en middag under Edvard 7.s offisielle besøk hos keiser Frans Josef i Wien i august 1 907. Monarkene heversine glass i bak­ grunnen til venstre. Edvard 7. døde før verdenskrigen brøt ut (i 1 91 0), mens hans elleve år eldre vert regjerte helttil i november 191 6. Det var Frans Josefs nevø og tron­ følger, som ble skutt i Sarajevo (ses. 60).

1905 var et kriseår for dobbeltmonarkiet. Et par år tidligere hadde ungarerne nektet å bevilge penger til fellesarméen hvis ikke madjarsk ble kommandospråk i de ungarske avdelinge­ ne. Kravet var et velberegnet støt m ot et sikkert tysk fotfeste i riket: offiserskorpset. Til tross for at tyskerne bare utgjorde 24 prosent av befolkningen, var nesten 80 prosent av offisere­ ne i hæren tyskere. Etter en opphetet strid, der Frans Josef truet med å opphe­ ve kompromisset (se bd. 15, s. 62 f), men der hans tilhengere i Ungarn led nederlag i det som er blitt kalt det eneste frie valg i det habsburgske Ungarns historie, oppløste keiseren parlamentet i Budapest ved hjelp av de militære. T il ministerpresident utpekte han en general som begynte å oppmuntre

fagforeningene og lovte alminnelig stemmerett. Bare 25 pro­ sent av mennene hadde en slik rett på dette tidspunkt. En stemmerettsreform ville bringe madjarene i mindretall i deres eget land - i 1910 utgjorde de bare 34 prosent av befolkningen i Ungarn - og det samme ville skje med godseierne i forhold til byborgerne og landarbeiderne. Da den slaviske folkegrup­ pen i keiserdømmet erklærte seg villig til å støtte madjarene mot en meget beskjeden utvidelse av egne rettigheter, gjen­ oppstod den tysk-madjarske front meget hurtig. Kom prom is­ set ble fornyet på de gamle betingelsene. Ikke lenge etter styr­ ket madjarene sin stilling i Ungarn. Ungarsk ble det eneste språk på jernbanen også i områder med dominerende slavisk befolkning. De slaviskspråklige ungarernes rett til å drive egne skoler ble begrenset. På lengre sikt skulle dette få alvorli­ ge følger. Forslaget om alminnelig stemmerett i Ungarn ble naturlig nok fulgt av et tilsvarende i Østerrike. Resultatet ble en valgreform som innebar alminnelig og direkte stemmerett for menn. De 516 plassene i folkeforsamlingen ble imidlertid for­ delt på de forskjellige nasjonalitetene, slik at tyskerne fikk 233, slaverne 259, italienerne 19 og rumenerne 5 . Derm ed var tyskerne sterkt overrepresentert. I riksdagen opptrådte sene-

Dette boligkomplekset i Wien er reist i Jugend-stil like etter Første verdenskrig. Men alleredeførkrigen hadde boligreisingen i Wien vært preget av den nye stilen som på fransk kalles Art nouveau, på tysk Jugend.

48

R eform vind o v e rv e rd e n

re partier som dels bestod av nasjonale grupper, dels av poli­ tiske retninger. Tyskerne ble delt i fire etter begge prinsipper. Fordelingen var ikke velegnet for en løsning av rikets mest påtrengende problemer. I de sju fredsårene som gjenstod, diskuterte man en omorganisering av dobbeltmonarkiet i retning av enten en forbundsstat som gjorde alle nasjonalite­ ter jevnbyrdige, eller en trestatskonstruksjon som gav slaver­ ne en egen stat på samme vilkår som tyskerne og madjarene.

I nesten hundre år hadde det gjæ­ ret i det enorme russiske riket, og etter nederlaget mot Japan i 1 905 kom den første revolusjonen. Men det gikk ennå tolv år før Oktober­ revolusjonen i 1917 gjorde endelig slutt på tsardømmet. Dette bildet fra 1 91 7 ertatt i Retrograd hvor folket har hentet tsardømmets symboler utfra Vinterpalasset (i bakgrunnen) forå brenne dem på bål (se også s. 167ff).

Tsarens Russland Det russiske imperiets nederlag i krigen mot Japan førte til en revolusjon som dels var rettet mot den udugelighet som sen­ tralledelsen hadde lagt for dagen, dels var en følge av selvstendighetsbevegelser i utkanten av imperiet. Finland, Balti­ kum, Polen og Georgia hørte til de områder hvor den revolu­ sjonære uroen var størst. Det tok tid før opprørsbølgen ebbet ut og de ansvarlige fikk sin straff. Derfor gikk det noen år etter fredsslutningen før russerne gjorde seg gjeldende i Europa. Den russiske ekspansjon i Asia var blitt bekostet av vestlig kapital. 11913 var de britiske, franske og tyske investeringene til sammen 620 millioner pund, dvs. nesten 10 prosent av de tre landenes samlede utenlandsinvesteringer. Høyest lå Frankrike, som hadde en kapitaleksport til Russland på 430 millioner, eller en fjerdedel av den franske kapitaleksporten.

Tsarens Russland

Det stod også vesteuropeisk kapital bak den utbygging av jernbanen som var nødvendig for ekspansjonen østover, og som også spilte en stor rolle for den påbegynte industrialise­ ringen i de europeiske deler av landet. 11914 var lengden av de russiske jernbanene 80 000 kilometer, en åttedobling siden 1870. I perioden 1893 til 1914 skal den transsibirske jern­ banen har transportert 5 millioner nybyggere over Ural. I de fire årtiene før Første verdenskrig økte den russiske andel av verdens industriproduksjon fra 3,7 til 5,5 prosent. T yngde­ punktet i produksjonen lå fra begynnelsen av på tungindu­ strien, der særlig det militære behovet ble tilgodesett. Tsushima-katastrofen i 1905 (se bd. 15, s. 252 ff) resulterte i et ærgjerrig flåtebyggingsprogram. Til å begynne med ble indu­ strien dels konsentrert i St. Petersburg-området, dels ved de store kull- og jernforekomstene i Ukraina. Ved århundreskif­ tet var Russland verdens ledende produsent av olje, og russer­ ne begynte å utnytte oljen til dampmaskinene på skip. Putilov-verkene i den russiske hovedstad vokste til et imponeren-

49

En russisk bonde tråkker på tsardømmets gamle institusjoner. Symbolsk fremstilling av revolu­ sjonen i 1 905, malt av Boris Mikhailovitsj Kustodiev.

50

R efo rm vin d o ver verden

Motstående side, øverst: St. Petersburg omkring 1900da byen hadde cirka 1,3 millioner inn­ byggere. Fra 1914 til 1924 het den Petrograd, deretter Leningrad. Nå bordet mer enn fire mi II ioner men­ nesker i byen. N edenfor Et utsnitt av Mikhail Larionovs maleri «En soldat i skogen» fra omkring 1908. Larionov (1881-1964) varen ivrig forkjemper for avantgarde-kuns­ ten i Russland. Han forlot imidler­ tid landet i 1914 og bosatte seg i Paris sammen med sin hustru, Natalja Gontsjarova (se illustr. s. 53).

En velstående russisk kjøpmann med jødiske trekk teller sine pen­ ger. Maleri av Boris M. Kustodiev

de industrianlegg. Den russiske arbeiderklassen ble i 1907 anslått til cirka 3 millioner. M en mange arbeidere tilhørte sin gamle landsbykommune (mir) og vendte tilbake dit under innhøstningen. Årsaken til det var først og fremst at en bonde som ville forlate landsbygda måtte kjøpe seg fri med en bety­ delig avgift, og det hadde de færreste råd til. Resultatet var at den forflytning av arbeidskraft mellom næringsgrenene som var naturlig i andre land, ble hemmet i Russland. På grunn av befolkningsveksten ble forholdene på landsbygda stadig vanskeligere. At den russiske overklasse levde i luksus og overflod, er velkjent, ikke minst fra de store skjønnlitterære forfatteres skildringer, og rikdommen hentet den først og fremst fra sine store jordeiendommer. Å få vite noe om folkets brede lag er vanskeligere. Det store flertall bodde på landsbygda, i et miljø som var helt upåvirket av den nye tiden. Av byene i Russland hadde bare St. Petersburg preg av moderne by, med hus av stein. 11910 bodde nærmere to millioner av det russiske rikets 174 millioner undersåtter i hovedstaden. Middelklassen var fåtallig, men politisk betydningsfull. Folketallet i Russland var høyere enn det samlede folketall for Tyskland, Østerrike-Ungarn og Storbritannia, men må betraktes med en viss skepsis. For det første omfattet det over 50 millioner fra de asiatiske deler av landet, og hvis sammen­ ligningen skulle være rimelig, burde man derfor også regne med de vesteuropeiske landenes kolonier. For det andre er det russiske tall beregnet ut fra den eneste folketelling som fore­ kom i tsartiden, i 1897. Da bodde 14 prosent av innbyggerne i byer. Enda mindre kan man med sikkerhet si om detaljene i befolkningsutviklingen. Promilletallene for døde og fødte antas å ha ligget på henholdsvis 300 og 425 i 1914. Tilsvaren­ de tall for Storbritannia og Tyskland var på samme tidspunkt 150 og 260, respektive 163 og 260. Man antar derfor at be­ folkningsveksten har vært meget kraftig rundt århundreskif­ tet.

Undertrykte borgere A v de landene som hittil er behandlet, hadde Russland det mest sentraliserte og autoritære styre. Det ble bare tatt hen­ syn til de bredere lags ønsker når det gavnet tsarens eller den herskende klassens interesser. Alle bevegelser med folkelig til­ knytning var derfor henvist til illegal virksomhet. Fremfor alt gjaldt det den faglige så vel som den politiske arbeiderbeve­ gelse. Sosialismen, som ble båret fram av intellektuelle kref­ ter, hadde en ganske lang, men blodig historie i landet. Det

rnmitun^*

i

§111i|

måtte også til et katastrofalt nederlag til sjøs og til lands og landsomfattende uroligheter før tsaren i 1905 tillot innkallin­ gen av en folkerepresentasjon, en duma. Det var første gang noe slikt skjedde siden midten av 1600-tallet. De russiske bøndene utgjorde den store massen av den produktive befolkningen. De var hardt beskattet og de dyrket jorda på alderdommelig vis og i overensstemmelse med mirsystemets konservative prinsipper. Eiendomsretten til jorda var skjevt fordelt, til fordel for adelen. I tiden før krigen mot Japan var forholdet mellom bøndenes og adelens jordeien­ dom som 3 :1 . Løftet i oktobermanifestet om valg av en duma ble innfridd i 1906. Fremgangsmåten var meget innviklet. Valgene fore­ gikk indirekte —i visse tilfeller i hele fire etapper —og begunsti­ get godseierne og middelklassen i byene. Ved siden av dumaen ble det opprettet et riksråd, der halvparten av medlemme­ ne var utpekt av tsaren, halvparten av forskjellige korporasjo­ ner. Samtidig ble presse-, forsamlings- og ytringsfriheten innskrenket. Nå var nemlig den revolusjonære bevegelsen knust, og kretsen rundt Nikolai 2. mente at man ikke lenger behøvde å innfri tilsagnene i oktobermanifestet. T il tross for dette ble duma-valget en stor seier for motstanderne av regi­ met. Men de var splittet i et 40-talls partier og nasjonale

52

R eform vind o ver verd en

Øverst: ejotr ArKaajevitsj btoiypm (1862-1 911), russisk regjerings­ sjef fra juli 1 906. Stolypin oppløste dumaen i 1 906, og den nyvalgte opplevde samme skjebne året etter. Han gikk dessuten hardt ut mot venstresiden, og det menes at mer enn tusen mennesker ble henrettet før Stolypin selv ble drept av en sosialrevolusjonærsom skjøt ham ned i et teater i Kijev i september 1911. Nedenfor: Analfabetismen var sterkt utbredt i Russland. Ennå i 1920 var det 26,5 prosent i byene som ikke kunne lese og skrive og 61,1 prosent på landsbygda. Den­ ne svært illustrerende plakaten v i­ ser hvordan det vil gå analfabeter i en moderne verden.

grupperinger. Videre hadde de radikale sosialistene boikottet valget. A v de 534 plassene gikk 200 til kadettene, som kan sammenlignes med de liberale i Vest-Europa eller grupper som stod dem nær. Ytterligere et hundretall plasser tilfalt en annen radikal gruppe, der man fant trudovikene som ville tvangsinnløse adelsjord til bøndene. Påfallende er det også at mer enn 200 medlemmer av dumaen var bønder, 25 var ar­ beidere og et hundretall - især professorer og advokater - til­ hørte middelklassen. Fire dager før dumaen skulle åpnes, utstedte tsar Nikolai en ny grunnlov. Forhåpningene om at dumaen skulle få inn­ flytelse på utformingen av den, ble derm ed tilintetgjort. Den nye forfatningen begrenset folkerepresentasjonens makt til en ubetydelighet. K ort tid etter ble dumaen oppløst og innenriksminister Pjotr Stolypin, som var kjent for sine harde metoder, ble ny regjeringssjef. Han begynte med å slå ned mytterier i Kronstadt og på Sveaborg. D e følgende år ble den åpne opposisjonen kuet. M otstan­ dere ble henrettet, aviser beslaglagt. Regjeringens brutale maktpolitikk begynte å vinne tilhengere. En nyvalgt duma fikk omtrent samme sammensetning som den første og ble oppløst etter kort tid. Foran valget til den tredje dumaen forandret man valgloven, og dermed oppnådde man endelig den tilsiktede forskyvning i konservativ retning. Stolypin kunne regne med opptil to tredjedeler av representantene. Nå fikk dumaen være med å fatte beslutninger. Betegnende for den nye sammensetningen var at 220 duma-medlemmer var adelsmenn mens 94 var arbeidere eller bønder. Stolypin-regimet var et diktatur. M en også reformvirksomheten hører med til bildet av hans regjeringsperiode,' en virksomhet som tok sikte på en gjennomgripende forandring av det russiske samfunn.

R eform er ovenfra Etter at industriproduksjonen hadde sunket kraftig de første årene av 1900-tallet, steg den nå til gjennomsnittlig 6 prosent pr. år, og det kan noteres påtakelige forbedringer i lønninger og arbeidsforhold. Tilgangen på brødkorn ble bedre i byene, og tallet på analfabeter blant nyinnrullerte rekrutter sank i årene 1894-1913 fra 62 til 27 prosent. En grunnleggende skolereform tok sikte på å gjennomføre folkeskole innen 1922, og på statsbudsjettet ble beløp til elementær undervisning firedoblet i løpet av de ti første årene av 1900-tallet.

R e fo rm e r ovenfra

53

En jødiskfamilie. Maleri av Natalja Gontsjarova (1881-1 962) fra 1911-1 2. Også i Russland var jødene utsatt for forfølgelser, og Nikolai 1, forsøkte i midten av 1800-tallet å russifisere dem ved å pålegge dem 25årsmilitærtjenesteplikt, senere redusert til ti år. Mange barn ble tvunget til å la seg døpe. Under etterfølgeren, Alexan­ der 2., ble forholdene bedre, og mange russiske jøder gjorde en betydelig innsats for landet i denne tiden. Etter mordet på Alexander 2. i 1881 ble det imidlertid satt i verk pogromer mot dem, og fram til 1914 emigrerte cirka to millioner jøderfra Russland.

Nikolai 2. styrerdumaen, men ulvene (anarkistene) er hakk i hæl på ham. Ved siden av tsaren sitter «frihetsgudinnen» (Liberty) som ropertil ham: «Gi ham hodet. Det er både din og min eneste sjanse.» Tegning i Punch 1905 med tittelen «Peril»—Fare på ferde.

De første reformer innen jordbruket under Stolypin ble utarbeidet med teknisk bistand av dansken C. A. K ofoed som også hadde bistått forgjengeren (se bd. 15, s. 237) — og vedtatt høsten 1906. Gjennom en rekke forordninger ble dels statlig jord, dels jord som var kjøpt av adelen stilt til bøndenes disposisjon på rimelige vilkår. Dessuten fikk hver enkelt b on ­ de rett til å dyrke sin jord utenfor landsbyfellesskapet. Det ble også besluttet at alle bønder skulle ha samlet jorda i så få bruksenheter som mulig. Samtlige bestemmelser hadde til hensikt å øke avkastningen og utvikle en selveiende, velberget bondestand som i takknemlighet mot regimet ville bli en konserverende faktor i samfunnet. At utviklingen skulle fore­ gå i langsom takt var en del av forutsetningene. I 1910 og 1911 ble jordbruksreformen videreført. Det ble nå bestemt at krav om utmeldelse av miren bare kunne frem-

54

R efo rm vin d over verden

Det russiske jordbruk ble mange steder drevet med foreldet utstyr. Her pløyer en bonde med ard, et redskap som i de fleste vestlige land for lengst var erstattet av plog. Fotografi fra begynnelsen av 1900tallet.

settes av hovedpersonen i hver familie, og at han alene skulle eie den jord a som ble utskilt fra landsbyfellesskapet. Dette innebar at mange landsbyboere ble uten jord. Regjeringen hadde en dobbelt hensikt med det: dels å skape en gruppe velstående bønder, kulaker, dels å kutte båndene mellom arbeiderne i byene og deres hjemsteder, samtidig som flyttin­ gen av billig arbeidskraft til byene ble sikret. At vedtaket førte til motsetninger innen bondesamfunnet og vanskeligheter for dem det gikk ut over, sier seg selv. Ifølge regjeringens kalkyler skulle det ta et halvt århundre å gjennomføre reformen. V ed krigsutbruddet i 1914 skal 12 prosent av mir-samfunnenes jord ha vært utskiftet. Virknin­ gen på den industrielle utvikling i Russland var betydelig. Bedre tilgang på arbeidskraft minsket knappheten på kull, olje og metaller - med prisfall og bedret konkurranseevne som følge. Jordbruksreformene var i bunn og grunn forutset­ ningen for den øvrige utvikling. Men uansett hvilke mål man bruker, var Russland ennå et underutviklet land. De fremskritt som var gjort og som i stadig raskere takt førte tsar-riket inn i en lignende utvikling som de andre stormaktene, vakte imidlertid oppmerksomhet forskjellige steder i verden. Ifølge samstemmige opplysninger ble de revolusjonære partienes innflytelse mindre og deres medlemstall redusert. Mange av lederne var vendt tilbake til den landflyktighet de hadde levd i før opprøret i 1905. Stolypins reformer hadde vakt mishag i ultrakonservative kretser. Riksrådet gav uttrykk for sin motvilje. Gjennom inn­

grep mot de nasjonale minoritetene prøvde Stolypin å slå bro over motsetningsforholdet til de storrussiske hovedgruppene, men det fikk ingen effekt. I september 1911 ble han myrdet på et teater i Kijev, i nærvær av tsar Nikolai. Mysteriet om­ kring attentatet er aldri blitt oppklart, og det er fremdeles mistanke om at mordet ble utført på oppdrag av folk som stod tsaren nær. Stolypins politikk ble ført videre av m indre hand­ lekraftige personer. Den fjerde dumaen, som ble valgt i 1912, bød ikke på større overraskelser. Grensene for dens kompe­ tanse var fremdeles snevre. Den uredde opposisjonen fra visse venstrepolitikere førte til represalier. En tiltakende streikeaktivitet - møtt av militære aksjoner —vitnet om at forholdene i landet var preget av store mangler. Krigsutbruddet førte til en foreløpig avspenning.

Reform vind utenfor Europa Den japanske seier over russerne i krigen 1904—05 ble en stor overraskelse i store deler av verden. For første gang på lenge hadde et ikke-europeisk folk beseiret en europeisk stormakt. At det i de nærmeste år inntraff en rekke hendelser utenfor Europa som vitnet om et gjennombrudd for en nasjonalisme, rettet mot de hvite kolonimaktene, er derfor blitt tolket som om de var direkte inspirert av tsar-Russlands nederlag. Den tolkningen holder neppe stikk. I 1904 hadde Japan alle de trekk som kjennetegner en imperialistisk stormakt, med krav til omverdenen. Landet hadde allerede seiret i en krig med Kina, og mottatt vitnesbyrd om sin stormaktsstilling da Storbritannia i 1902 tilbød en forsvarsallianse, et til­ bud som ble akseptert. Den japanske seier var ikke engang enestående. Et ti-år tidligere hadde etioperne, et betydelig mindre utviklet folk, satt en stopper for italienernes imperiedrømmer i Øst-Afrika. En serie nasjonale fremstøt skjedde flere steder i verden i perioden 1905-14, men blir hovedsake­ lig skildret i andre deler av dette bindet.

Persia - korrupsjon og kaos I Persia (fra 1935 Iran) hadde vestlige land, med Storbritan­ nia og Russland i spissen, utnyttet sjahens konstante penge­ mangel til å skaffe seg grep om næringslivet i landet. Fra begge hold var imidlertid hensikten mer av strategisk og maktpolitisk enn av økonomisk natur. Britene ville trygge India og veien dit mot det man helt riktig anså som russisk ekspansjonslyst. De pengene som strømmet inn til Persia som

56

R eform vind o ver verden

Den persiske revolusjon i 1 906 førte til at sjah Muzaffareddin ble tvungettil å innføre et konstitusjo­ nelt monarki. Umiddelbart etter at sjahen hadde undertegnet avtalen den 30. desember 1906 falt han død om. Hanssønn, Muhammed Ali, etterfulgte ham på påfugltronen i Teheran. Dette fotografiet av den nyesjah, iført fulle p onti­ fikalier, ertatt på kroningsdagen 19. januar 1907.

lån eller som vederlag for konsesjoner på for eksempel jern­ baner, tobakk og olje, gikk imidlertid i svært liten grad til produktive formål. D en blomstrende korrupsjon tok sin del, sjahens private forbruk tok sin. På grunn av egen udugelighet og den sosiale strukturen i landet hadde de sentrale m yndig­ heter vanskelig for å befeste sin stilling og få i stand et maktap­ parat som fungerte. En fjerdedel av befolkningen var nemlig nom ader som i stor utstrekning passet seg selv. H oveddelen av den øvrige befolkningen var i hendene på storgodseiere og presteskap. Innkrevd skatt havnet ofte i gale lommer. R øver­ bander gjorde veiene utrygge og hemmet kontakten mellom landsdelene. Etter århundreskiftet ble dragkampen om å vinne innfly­ telse i Persia skjerpet mellom britene og russerne. O pposisjo­ nen m ot europeernes dominans og sjah Muzaffareddins evne­ løshet førte i 1906 til en revolusjon, dels inspirert av den rus­ siske revolusjon, dels av samtidige protestbevegelser i nabo­ landet Tyrkia. Den ble båret oppe av kjøpmenn og håndver­ kere i byene, samt deler av presteskapet. Resultatet var at landet ble et konstitusjonelt monarki, men det førte ikke til noen gjennomgripende forandring. I stedet førte motsetnin­ gene mellom de reformvennlige og tilhengerne av det gamle regimet til borgerkrig. Årene fram til verdenskrigens utbrudd ble kaotiske. Over hodet på de kjempende persere delte de nye entente-brødre fra 1907 - Storbritannia og Russland - Persia i interesse­ sfærer. (Historisk atlas, kart nr. 130.) Reformtilhengerne, som hadde fått overtaket i kampene, innbød først amerikans­ ke eksperter for å få hjelp til å sanere økonomien, men på grunn av russisk påtrykk ble arbeidet aldri fullført. I stedet ble landet åpnet for tyske interesser, ut fra prinsippet «min fiendes fiende er min venn». Dermed lå forholdene til rette for et senere oppgjør m ellom stormaktene på persisk jo rd , der landets erklærte nøytralitet ble tilsidesatt.

Ungtyrkernes forsøk I D et osmanske riket var utviklingen stort sett den samme som i Persia. Forskjellen var at den utenlandske innblanding ikke var så påfallende, og det hadde sine særlige grunner. Landet kontrollerte de viktige stredene mellom Svartehavet og Middelhavet som russerne i århundrer hadde drøm t om å få hånd om - noe alle andre stormakter motsatte seg. Mens Det osmanske riket langsomt syntes å gå mot en sikker oppløs­ ning, voktet samtlige makter engstelig på hverandre. De et-

U n g tyrkern es fo rsø k

tertraktede jernbaneanleggene, særlig linjen Istanbul —Bag­ dad, var gjenstand for uendelige forhandlingsrunder mellom Storbritannia, Frankrike og Tyskland før oppgaven ble over­ latt tyskerne. En altfor nærgående innblanding i «den syke mann»s indre anliggender fra noen av partene kunne lett utløse en storkrig. Samtidig bidrog situasjonen i landet til å holde den internasjonale spenning ved like. Mange reform­ forslag som kunne ha bedret forholdene, så dagens lys i de europeiske hovedsteder, men på grunn av det som før er nevnt, våget ingen å gripe inn. M an var henvist til et årvå­ kent vakthold. Situasjonen var imidlertid mer komplisert enn som så. Siden midten av 1800-tallet fantes det flere hjemlige opposi­ sjonelle grupper som var imot den korrumperte og svake sultanens regime. Ved hjelp av disse gruppene håpet man i vest på en rekonstruksjon av riket i retning av en konstitusjonell demokratisk statsdannelse. Man så da bort fra at et slikt regi­ me ville være helt i strid med den orientalske livsstil og dens religiøse betoning, og mot den muslimske og tyrkiske dom i­ nans som fantes i Det osmanske riket. En nasjonal eller dem o­ kratisk statsform ville umiddelbart resultere i en ytterligere splittelse av sultanens rike. Etter hvert fikk opposisjonen sterkt fotfeste i de militære skolene og hadde forgreninger til flere vesteuropeiske land, der tyrkiske offiserer levde i landflyktighet. Betegnelsen ungtyrkere, som ble fellesnavnet for motstandsfolkene, stammet fra navnet på en avis, Det unge Tyrkia (La Jeune Turquie), som utkom i Frankrike. Noe felles program i egentlig forstand hadde man ikke. Den lenge ventede revolusjonen brøt ut i 1908, og førte etter et års innbyrdes stridigheter til at en ny sultan — M u ­ hammed (Mehmet) 5. — ble innsatt. Ledelsen av riket lå i hendene på en av offisersgruppene, betegnet som Komiteen for enhet og fremskritt. V ed hjelp av tilkalte europeiske eks­ perter ble det gjennomført reformer i hæren og flåten. En skolereform ble forberedt. Men disse tiltakene krevde en sen­ tralregjering som kunne sette makt bak ordene, og her møtte man motstand i kretser med sterke nasjonale særinteresser. Særlig de arabiske offiserene trakk tilbake sin støtte. Den nyvalgte folkeforsamlingen bestod av 142 tyrkere og 132 re­ presentanter for nasjonale minoriteter - de største gruppene var arabere (60) og albanere (25). Tyrkernes bestrebelser på å befeste den tyrkiske dominans i riket led nederlag allerede i 1911, og følgende år ble deputertkammeret oppløst. Årene like før utbruddet av Første verdenskrig var preget av uten-

57

Stredene-dvs. Dardanelleneog Bosporus - var Tyrkias strategisk sett viktigste områder, og det var dem russerne mest av alt ville ha kontroll over. Denne plakaten fra 191 5 viseren tyrkisk soldat med et ben solid plantet på hver side av Dardanellene (se også kart s. 89).

rikspolitiske kriser og av tiltakende separatistisk virksomhet, først og fremst fra arabernes side. Forsøket på å rekonstruere Det osmanske riket etter vestlig modell hadde mislykkes.

O pprør mot europeerne Fransk Indokina og Nederlandsk India (Historisk atlas, kart nr. 119) er gode eksempler på at stimulans utenfra ikke var nok til å sikre reformistiske gjennombrudd. T il tross for at kinesiske innvandrere spilte rollen som frihetsbevegelsens apostler i begge områder, varte og rakk det før motstanden m ot kolonimaktene ble organisert og fikk et program. Noen av årsakene var dårlig utdannelse og sviktende kommunika­ sjoner, samt mangel på nasjonale ledere. I stedet gav protes­ tene seg utslag i blodige opprør som det var lettere for europe­ erne å få bukt med. I Latin-Amerika var tilstanden den samme. Da selvstendighetsbevegelsen seiret på 1800-tallet, ble døren åpnet for den konstitusjonelle liberalismen. Men den sosiale strukturen ble ikke påvirket, tross alle konstitusjonelle reformer. Mønste­ ret var hentet utenfra, fra Europa, men så lenge det ikke fulg­ tes opp av endringer i næringsliv og eierforhold, ble utviklin­ gen i demokratisk retning ikke annet enn skinnreformer. Alle ledere ble diktatorer, uansett politisk farge. Den økonomiske kolonisering som ble innledet fra nordamerikansk side rundt århundreskiftet, utnyttet snarere de sosiale kløftene til egen fordel.

M otvinden blåser opp

Den samfunnsutvikling som i industrialismens hjemland Storbritannia var kommet i gang på grunn av reformer i libe­ ral ånd, viste i den aktuelle periode tydelige tegn på å stoppe opp. Det stod samtidig klart at den økonomiske utvikling også kunne skje innen rammen av et autoritært samfunn, med sterkere innslag av fåmannsvelde og under ledelse av konser­ vative politikere. I Europa kommer dette tydeligst til uttrykk i de land som var styrt eneveldig. Der klarte regimene både å fremme den industrielle ekspansjon de strebet etter og - til forsvar av sin egen samfunnsform - å mobilisere den del av befolkningen som i andre land engasjerte seg i den borgerlige radikalisme og sosialisme.

Voldsdyrkelse Ideologier og «ismer» av ulike slag kan betraktes fra to vidt forskjellige synspunkter. Ofte er de både et produkt av sin tid og en styrende faktor for tiden. Liberalismen og sosialismen var både et resultat av utviklingen i samtiden og samtidig retningsgivende for den videre utvikling. M ed sine store og gjennomgripende omveltninger skapte industrialismens tidsalder grunnlag for en rekke imponeren­ de tankebygninger, for eksempel dem man forbinder med Darwin og M arx. Mange mennesker opplevde oppløsningen av det gamle samfunn som en trussel. M an mente å ane en forestående katastrofe, kanskje av den typen M arx hadde forutsagt - et proletariatets diktatur. Den eneste redning så man i en ny slags frelser og hans disipler, et overmenneske og hans nærmeste - en elite som skulle bane vei mot en ny fremtid. Den utvalgte flokken skulle ikke gå av veien for vold - tvert om skulle voldshandlinger bli inspirerende myter. Bevisst tilsidesettelse av rasjonell og logisk tenkning, av direk­ te anti-intellektualisme, er også påfallende trekk. Tenkere som for eksempel franskmennene Maurice Barrés, Henri Bergson og Georges Sorel, samt italieneren Vilfredo Pareto må henføres til denne kategori. De tolket stemningene i samti­ den - mens de i sine skrifter påvirket både den og etterverdenen.

Franskmannen Henri Bergson {1 859-1 941) som var jøde avfødsel, var fra 1900 professor i filosofi ved College de France i Paris. Hans forelesninger der i tiden fram mot Første verdenskrig var en av byens store attraksjoner. Både studenter, turister og vitenskapsmenn strømmettil hans kateter. Et av Bergsons mest populære budskap varat in ­ tuisjonen er veien til sann kunn­ skap, ikkeden empiriske forskning, og at metafysikken er den mennes­ kelige tankes høyeste sfære. Berg­ son fikk i 1927 Nobel-prisen i litteraturforsin diktning.

60

M o tv in d e n blåser opp

Motstående side, øverst: Emmeline Pankhurst (1858-1928), en av kvinnebevegelsens fremste fo r­ kjempere. Sammen med sin mann, advokat Richard Pankhurst, hadde hun i 1 889 dannet Women'sFran­ chise League for å oppnå stemme­ rett for kvinner. Etterat hun var blitt enke i 1898, stiftet hun i 1903 den mer militante organisasjonen Women 's Social and Political Union. Nedenfor: En avsuffragettene slår i skuffelse og raseri med pisk etter mannlige tilhørere på et møte hvor den liberaleog radikale Lloyd Georgetalerom kvinnelig stemmerett i 1908. Attentatet i Sarajevo 28. juni 1 914 der Frans Ferdinand og hans hus­ tru, hertuginne Sophie, ble drept av Gavrilo Princip (se også s. 65 og 101), var c/ef avtidens mange attentater som fikk de mest skjeb­ nesvangre følger.

I 1911 publiserte italieneren Robert Michels den pessimis­ tiske tese at innen det moderne partivesen glir - ifølge «oligarkiets jernharde lov» - den virkelige makt alltid over til en liten krets. M en størst innflytelse på samtid og ettertid hadde Georges Sorel. Hans idéer skulle senere bli tatt opp av både Lenin og Mussolini. Sorel ser klassen som den viktigste faktor i politikken, og klassekampen som den viktigste handling. Men denne kampen trues av så vel borgerskapet som av de sosialistiske ledernes tilbøyelighet til å løse motsetningene gjennom kompromisser. V old er for Sorel et middel til å holde klassekampen ved like — i form av hensynsløse og hyppige streiker, som i seg selv skal være forberedelser til det store oppgjøret, generalstreiken. Men i virkeligheten er den av­ gjørende storkonflikten bare en myte, som dermed veileder massene uten å kunne eller ha behov for å bevises eller motbevises. Sorel vil skape en selvutslettende heroisme, en helte­ modig kam p uten konkrete mål og egentlig håp om fremgang. Sorels hovedverk, «Réflexions sur la violence», utgitt i 1908, sammenfattet hans egne og andres tanker og avspeilte

K v in n e n e til aksjon

konkrete foreteelser i tiden. Det var en vekselvirkning mellom ideologi og politisk virkelighet som her ble dokumentert. Det som forutsies er at veien mot fremtiden er kantet av blindt heroiske og hensynsløse handlinger. Både volden og nedvur­ deringen av den logiske tenkning kan lett illustreres med ek­ sempler fra samtiden. Individuelle og kollektive overgrep skjedde ofte, likeså uttalelser om at hva man trodde på var likegyldig, hovedsaken var at man trodde. Helt fra anarkismens høykonjunktur før århundreskiftet ble det utført mange politiske mord. A t Pjotr Stolypin ble myrdet i 1911 er allerede nevnt. Til og med det vanligvis så fredelige Sverige fikk oppleve attentater. Sommeren 1909 på terskelen til den største streik i landets historie — ble en general skutt ned av en anarkist, som helst ville ha prøvd lykken på tsar Nikolai 2. (som var på besøk), men ikke hadde fått kameratenes tillatelse til det! I 1908 ble Karl 1. av Portu­ gal drept, og fem år senere den greske monarken Georg 1. M ordet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren i Sarajevo i juni 1914 fikk jo sine velkjente og skjebnesvangre følger for hele epoken. Den franske sosialistlederen Jean Jaurés ble myrdet fordi han etter det vellykte attentatet mot Frans Fer­ dinand arbeidet for en fredelig løsning. Streiker var ikke noe nytt i den industrialiserte verden, og de var heller blitt færre etter århundreskiftet. Men til gjen­ gjeld ble de nå mer gjennomgripende og omfattet oftere for eksempel hele bransjer. Noe som bidrog til dette var organise­ ringen og den økte bevisstgjøring av arbeiderklassen, samt at det også var blitt dannet arbeidsgiverorganisasjoner. Særlig i de land hvor den syndikalistiske revolusjonære arbeiderbevegelse var sterk - Frankrike, Spania og Italia inngikk sabotasje og andre Sorel-inspirerte handlinger i den faglige kampen.

Kvinnene til aksjon V old som middel i kampen for frihet, grunnleggende rettig­ heter og materielle fordeler, ble imidlertid tatt i bruk av andre grupper som dermed vakte forbauselse og ikke sjelden motvilje i samtiden. Til disse hørte kvinnebevegelsen, eller rettere sagt dens militante falanks i Storbritannia. I 1903 hadde Emmeline Pankhurst dannet W om en’s Social and Political Union, med bare kvinnelige medlemmer. Fra da av skjelnet britene mellom «suffragistene», som arbeidet innen­ for lovens ramme, og de militante «suffragettene». Suffragettenes virkelig aktive periode ble innledet i 1905, da de brøt

61

«D en svarte hånd»

forstyrrende inn i et av møtene til utenriksminister Edward Grey. Presseomtalen gav den krigerske falanksen vind i seile­ ne. En rekke demonstrasjoner som kvinnene bevisst lot utarte til voldsomme sammenstøt med politiet, skapte propaganda for saken. Det samme gjorde rettssakene som fulgte. I 1909 ble konflikten mellom kvinnebevegelsen og samfun­ net trappet opp. Da man begynte å tvangsfore sultestreikende stemmerettsforkjempere i fengslene, startet medsøstre utenfor murene en hevnaksjon ved å knuse vinduer i offentlige bygninger. Høsten samme år prøvde en ung suffragette, på jern ­ banestasjonen i Bristol, å slå Winston Churchill - som var minister i den liberale regjering - i ansiktet med en ridepisk, og da det ikke lyktes, forsøkte hun å puffe ham foran et av­ gående tog. Den mest voldelige fasen ble innledet i 1912. Knusing av butikkvinduer og brannstiftelser ble nå regelmessige midler i de britiske kvinnenes stemmerettskamp. Forskjellige offent­ lige bygninger ble antent - en kirke, en jernbanestasjon, en brygge, et trelastlager og et privat sykehus. Verdensberømte kunstverk, som for eksempel Velazques’ «Venus med speilet», ble utsatt for hærverk. Et høydepunkt ble nådd under Derbyløpet i 1913, da Emily Wilding Davison kastet seg foran kongens hest og døde av skadene. Samme høst ble statsminis­ ter Herbert Asquith overfalt på åpen gate av en gruppe kvin­ ner. At man også med fredelige midler klarte å rette allm enn­ hetens oppmerksomhet mot stemmerettskampen — blant annet ble to av medlemmene «postet» som «levende brev» til statsministeren - kunne ikke fjerne inntrykket av voldsmetodene: folk flest reagerte med indignasjon og forferdelse. Som allerede nevnt opplevde de søritalienske hemmelige forbryterorganisasjonene et oppsving i årene like før Første verdenskrig. Mord og hevnaksjoner på åpen gate ble en van­ lig foreteelse. Antisemittismen i Øst-Europa fikk også en mer aggressiv karakter. I Østerrike-Ungarn og Tyskland antok den organiserte former. I Østerrike kan man snakke om en før-fascistisk bevegelse, med hva M arx kalte «småborgersosialistiske» trekk.

«Den svarte hånd» Nasjonalisme er et meget komplisert fenomen. Som allerede nevnt kan begrepet «nasjon» ha forskjellig opphav: språk, rase eller religion. Dens politiske mål kan da få enten en «sam ­ lende» eller en «oppbrytende» virkning. Den store fremgang på 1800-tallet - Tysklands og Italias samling - hadde vært

63

Motstående side, øverst: Under Derbyløpet i Epsom i juni 191 3 kastet Emily Wilding Davison seg foran kongens hest og døde av de skader hun pådrog seg. Dette fo to ­ grafiet er tatt umiddelbart etter at kvinnen er blitt rammet av hesten, og flesteparten av tilskuerne er ennå ikke oppmerksomme på hva som er skjedd. Emily Davisons begravelse ble naturligvis en sterk demonstrasjon for suffragettenes sak. Nedenfor: En valgplakat fra 1909 viser hvorledes sultestreiken­ de suffragetter ble tvangsforet i fengslene.

64

M o tv in d e n b låsero p p

samlende. Mennesker som hadde levd i forskjellige stater, men hadde samme morsmål, var blitt nasjoner. En rekke bevegelser av tilsvarende karakter opplevde høykonjunktur i slutten av århundret. Det dreide seg om idéer som hadde andre mål enn dem som angikk nasjonale grenser: panslavisme, pangermanisme, panislamisme m.fh, som siktet mot enda større enheter. Også sosialismen kan til en viss grad sies å høre hjemme i denne gruppen, for dens budskap appellerte til klassefølelsen hos alle proletarer. Det vesentlige er at disse samlende bestrebelser fikk en oppbrytende virkning på mange hold. Utviklingen av panslavismen er et illustrerende eksempel. Den hadde sitt ut­ spring i Russland. Nasjonalfølelsen der kom sent og ble i sin tur inspirert av tanken om at det fantes noe spesifikt russisk som det var verdt å kjempe for og verne mot ytre påvirkning. Senere bredte panslavismen seg til alle slaviske folk og begyn­ te å få politiske følger. Dels førte den til en aggressiv russisk holdning mot naboland som Tyrkia og Østerrike-Ungarn, der det bodde store slaviske minoriteter. Tsarveldet opptråd­ te som beskytter av alle rasefrender utenfor Russland. Innen rammen av panslavismen kom også et utenrikspolitisk pro­ gram som innebar Istanbuls erobring, utdrivelse av tyrkere og østerrikere fra Balkan, samt politiske forandringer i dette området. Dels stimulerte selvsagt panslavismen også de sla­ viske minoritetene til økt nasjonalistisk aktivitet i de nevnte områder. Kunnskapen om at et mektig naborike hadde er­ klært seg som deres beskytter, stimulerte deres nasjonale ambisjoner, deres ønske om å løsrive seg. Særlig tidstypisk ble utviklingen blant den slaviske befolk­

Motstående side: Mange irske bønder levde i små kår, og hvis skattene ikke ble betalt, kom politi­ et og beslagla gårdens innbo. Teg­ ning av C.M. Sheldon fra 1902.

ning på begge sider av den serbisk-østerrikske grensen. På serbisk side vokste de nasjonalistiske forhåpninger i takt med at madjarene strammet grepet om rikshalvdelen på sin side, samtidig med at russernes interesse for de slaviske småsøsknene økte. M ed vidtgående, men nokså usikre politiske drøm­ mer om et Stor-Serbia og med særlig tanke på de ungarske slaverne på den andre siden av grensen, ble det dannet hem­ melige selskaper av aktivister. Det mest kjente het Enhet eller død, men ble snart kjent som Den svarte hånd. Gruppen ble til i 1911, som underjordisk etterfølger av en tre år gammel organisasjon for nasjonal propaganda og utdannelse av sivile til partisaner. At man gikk under jorden, skyldtes at den kei­ serlige regjering i Wien hadde krevd at den nasjonalistiske aktivitet i Serbia skulle opphøre. Den svarte hånd ble en politisk terrororganisasjon. Gjen­ nom mord og voldshandlinger tvang man de motvillige og

«Vi selv»

65

Tre medlemmer av den serbiske undergrunnsorganisasjonen Den svarte hånd, som ble dannet i 1 911. Lengst til høyre Gavrilo Principsom sammen med fem andre ungeterroristerfikk i opp­ drag å likvidere erkehertug Frans Ferdinand og hertuginne Sophie 28. juni 1914. Om formiddagen kastet typografen Nedelikos Gabrinovitsj en bombe, men den skrenset bare bilen og Gabrinovitsj ble arrestert. Gavrilo ville først sky­ te den arresterte for å hindre ham i å røpe de andre, men mistet motet og ville gi det hele opp da erkehertugens bil, nærmest ved en mis­ forståelse, igjen passerte den 19 år gamle studenten. Gavrilosom egentlig var en dårlig skytter, hevet pistolen og skjøtto skudd. Han ble straks grepet, men på grunn av sin lavealderble han ikkedømttil døden, men fikk 20 års fengsel. I 1918 døde han imidlertid av tuber­ kulose i fengslet.

engstelige på begge sider av grensen til å delta i arbeidet. Av naturlige grunner vet man svært lite om medlemmene. En oppgave angir at deres samlede antall skal ha vært cirka 2500. Blant dem skulle det være mange i sentrale stillinger — for eksempel offiserer og lærere - til og med flere parlamentsmed­ lemmer. M en det fantes også et innslag av ungdom, særlig studenter. Deres romantiske oppfatning av den nasjonale sak ble hensynsløst utnyttet av lederne. En av ungdommene het Gavrilo Princip. Ijuni 1914 vant han verdensry i Sarajevo.

«V i selv» Voldelige uttrykk for nasjonalisme forekom også andre steder i Europa. V ed århundreskiftet hadde deler av den nasjonale bevegelse i Irland åpent begynt å gå i spissen for en mer radi­ kal politikk. M an tok sikte på en rask frigjøring, og avviste bestrebelsene fra tidligere nasjonalisters side på å nå målet ved parlamentariske midler og reformer. Innenfor den nye retning fantes det to linjer. Den ene tenkte seg at saken skulle fremmes gjennom boikott av engelske varer og ved å nekte å betale skatt, nekte å bruke banker og nekte å delta i parla­ mentets arbeid i London. Den andre foretrakk revolusjonære metoder. Begge gruppene fremhevet det irske folks rasemessige og religiøse særdrag og ville skape en renessanse for det gamle gæliske språket. I 1904 dannet nasjonalistene organisa-

66

M o tv in d e n blåser o p p

Irske nasjonalisterfølgerdøde kamerater til det siste hvilested etter revolten i juli 1914. Få uker senere satte utbruddet av Første verdenskrig en midlertidig stopper for urolighetene i Irland.

sjonen Sinn Fein (V i selv), og der fikk den radikale gruppen stadig større overtak. I tilsvarende grad ble bevegelsen mer revolusjonær og mer tilbøyelig til å bruke terror og volds­ handlinger. Som allerede nevnt gikk situasjonen i Irland mer og mer i retning av borgerkrig (se s. 20 IT). Samtidig som Sinn Fein slo ut sine mer moderate motstandere ved valg og sup­ pleringsvalg, forberedte de ved kjøp av våpen og ved dannel­ sen av væpnede frikorps et regulært opprør. Bare det faktum at utbruddet av verdenskrigen forsinket den liberale London-regjeringens iverksettelse av selvstyreplanen, som Sinn Fein mislikte, forhindret regelrette kamper - men bare for et par år.

T yskland bygger en flåte Et imperium med forgreninger til andre verdensdeler måtte ha en handelsflåte, og den i sin tur en krigsflåte. Vilhelm 2.s kolonipolitiske innsats var som samtidsforeteelse enestående i hans eget land, men ellers var den bare tidstypisk. Det var på om rådet som hadde med marinen å gjøre at hans gjerning kan sies å være original, og det var her den gav opphav til konflikter. Det ytre hendelsesforløp er velkjent og ikke videre proble­ matisk. På 1800-tallet hadde Tyskland styrket sitt forsvar kraftig. Hærens stilling var av tradisjon sterk - også sosialt. Offiserene var «keiserens menn» og tok ordre bare fra ham. I

Tyskland b y g g e r en flå te

67

Preussen var dessuten de lavere offiserene tradisjonelt blitt brukt som oppdragere for de vernepliktige. «Hæren var na­ sjonens skole» og løytnantene dens lærere. Mange verneplik­ tige fikk sin første boklige lærdom når de ble innkalt til hæren. O g det de lærte der var ærefrykt for keiseren og absolutt tro­ skap mot ham, mot fedrelandet og de stolte militære tradisjo­ ner. Utbyggingen av flåten var preget av både kontinuitet og fornyelse. Fra hæren overtok man forestillingen om den p oli­ tiske skolerings betydning. Storadmiral og marineminister Alfred von Tirpitz hadde nådd sin posisjon ved at han allere­ de før den første flåteloven hadde trukket op p retningslinjene for en omfattende propagandavirksomhet, som innebar o p p ­ rettelsen av et spesielt nyhetsbyrå i departementet. Det be­ tydde at staten engasjerte seg direkte i forsvarspropagandaen. Virksomheten hadde også forgreninger utenfor sentralad-

Alfred von Tirpitz (1849-1930), tysk marineminister fra juni 1897 til mars 191 6 og storadmiral fra 1911. Foto fra 1 91 5. Tirpitz var hoved­ ansvarlig for det store tyske flåteprogrammet som ble satt i gang umiddelbart etter at han var blitt marineminister. Og fra 1906 var han den drivende kraft i oppbyg­ gingen avslagskip som kunne måle seg med de britiske dreadnoughts (se s. 97 og 98).

Danseundervisning varobligatorisk for alle krigsskoleelever langt inn i vårt århundre. På dette bildet fra omkring 1900 sees tre unge tyske offiserer som får prøve sine ferdigheter på et ball. Både i Tysk­ land og andre land-også i N orgevar det ofte tidligere off iserer som opprettet danseskoler for borger­ skapets barn.

68

M o tv in d e n blåser opp

ministrasjonen, og den ble finansiert blant annet med støtte fra den private våpenindustrien (Krupp m .fl.). Forutsetningen for en effektiv propaganda er imidlertid at den kan appellere til ekte stemninger i folkedypet. Den må også støtte seg til konkrete og synlige fakta. N år Tirpitz’ virk­ somhet ble en så stor suksess, må det bero på at den tilsvarte eller avspeilet det mange tyskere oppfattet som maktpålig­ gende ønskemål. Om hæren var og forble den tyske adels særlige våpengren, så ble Vilhelm 2.s flåte middelklassens. H er åpnet det seg plutselig en karrieremulighet for dens barn. Industriens og handelens folk så her en ny vei for sine sønner til den sosiale status som offisersyrket tradisjonelt representerte i Tyskland. Keiserens personlige interesse for sjøforsvaret var naturligvis en ekstra stimulans. Det var på denne tid man begynte å kle barn i matrosdresser. Det nye —og med korte mellomrom utvi­ dete - flåteprogram betydde sammen med utbyggingen av handelsflåten gode konjunkturer for en rekke industrigrener. Det økte også sysselsettingen. På det tyske arbeidsmarked dominerte arbeidsgiverne, som passet på at arbeidsformid­ lingen lå i deres hender. Det gjorde det mulig for dem å tilgo­ dese ikke-organiserte arbeidere eller folk fra den katolske arbeiderbevegelse, på bekostning av dem som var sosialistisk orientert. Også fra andre land finner man eksempler på at opprustningen satte sosialister i brysomme situasjoner, især av prinsipielle grunner. I Storbritannia støttet den overbevis­ te pasifisten, og en av Labours pionerer, K eir Hardy - etter lang tids samvittighetskonflikt - det britiske flåteprogrammet. Avgjørende for ham var at programmet kunne motvirke en stigende arbeidsløshet blant britiske verftsarbeidere. Flåteopprustningen i Storbritannia og Tyskland fokuserte oppmerk­ somheten mot marinen. Matrosdressen og matroskjolen ble et populært selskapsantrekk for gutter og piker. Her sees en britisk gutt med riktig sjømannssleng i buksene.

Ringer i vannet I begynnelsen av 1900-tallet oppstod det i en rekke land til­ svarende utenomparlamentariske bevegelser med antisosialistisk og antidemokratisk innstilling, og med solid forankring i middelklassen. Det er åpenbart at mønsteret i flere tilfeller var hentet fra Tyskland, i andre var det uroen for det som syntes å true fra tysk hold som skapte grobunnen. Når forsvarspropagandaen kom inn i organiserte former i for eksem­ pel Frankrike, Italia, Danmark, Sverige og Storbritannia, hadde det klart karakter av motagitasjon - i hvert fall for britenes vedkommende. Den tyske flåteopprustning har av gode grunner vært an­ sett som det avgjørende m otiv bak Storbritannias holdnings­

Ringer i v a n n e t

69

endring ved århundreskiftet. Den tidsmessige forbindelsen med de første tyske flåtelovene synes åpenbar. Storbritannias livsviktige forsynings- og handelslinjer måtte trygges for en­ hver pris. I de følgende år fikk den tyske flåteforeningens virksomhet en stadig tydeligere antibritisk karakter. Storbritannia ble fremstilt som den avgjørende hindring for Tysklands vei til «en plass i solen». Det var med britene de tyske flåtesjefene hele tiden målte sin styrke. For å imøtegå den tyske propagandaoffensiven ble det dannet en tilsvarende britisk organi­ sasjon, Navy League, som hadde lokale forgreninger. Også i Storbritannia fikk virksomheten av og til et anstrøk av hyste­ ri, og også her har man konstatert forbindelse mellom organi­ sasjonen og våpenfabrikantene. Den militære høykonjunktur i Tyskland, som selvsagt også berørte hæren, kulminerte i «jubileumsåret» 1913. Med pom p og prakt, monumenter og mange historiske tilbake­ blikk feiret man minnet om befrielsen av Preussen fra den franske okkupasjon hundre år tidligere - men også Vilhelm 2.s 25-årige regjeringsjubileum. Det ble tolv måneder med nasjonalistisk begeistring og gjenoppvekking av tyske militæ­ re bragder. Midt under feiringen inntraff en hendelse av stor betydning. I Saverne (det tyske Zabern) i Alsace kom det til en rekke sammenstøt mellom tyske militære og den franskta­ lende sivilbefolkningen etter at en ung tysk offiser hadde opptrådt arrogant og provoserende. Affæren ble tatt opp i riksdagen, som uttalte klar misnøye med at rikskansleren hadde lagt skylden på sivilbefolkningen. For utlandet ble

En fransk sivilist i Saverne (det tys­ ke Zabern) i Alsace-som tyskerne hadde erobret fra franskmennene i 1871 -roper «Esel» etter to langørede tyske offiserer. Karikatur­ tegning fra 1914 i anledning de mange sammenstøt som fant sted mellom tyskerne og den fransk­ talende befolkningen i ElsassLothringen (Alsace-Lorraine).

70

M o tv in d e n blåser opp

hendelsen et bevis på de tyske militæres maktfullkommenhet og den tyske riksdagens maktesløshet —begge deler karakte­ ristiske trekk i keiserriket, slik utlandet så det.

Økonom iske motsetninger Når de økonomiske forviklingene er blitt trukket inn i bedøm ­ melsen av årsakssammenhengen bak utbruddet av Første verdenskrig, har man for eksempel tatt utgangspunkt i Lenins berøm te tese -- som han delvis overtok fra J. A. Hobson og andre —om imperialismen som kapitalismens siste utvei for å trygge profitten. Kritikken mot denne tolkningen har så m edført at man har vært tilbøyelig til å bagatellisere betyd­ ningen av de økonomiske faktorer. At økonomien spilte en viss rolle i utviklingen av de internasjonale motsetninger før Første verdenskrig, er de fleste likevel overbevist om . Men i det kompliserte spillet var økonomien bare en av flere fakto­ Winston Churchill inspiserer unge marinesoldater på treningsskipet «Mercury» i 1912. Fra oktober 1911 til mai 191 5 var Churchill marineminister- First Lord of the Admiralty.

rer. Storbritannia befant seg som nevnt i en utsatt stilling i begynnelsen av 1900-tallet. Man var i høy grad avhengig av omverdenen når det gjaldt forsyninger til befolkningen og avsetning av egne industriprodukter, fortsatt dominans på verdenshavene var også en nødvendighet for trygging av kolonier og utenlandsinvesteringer. De siste årtiene hadde man imidlertid opplevd at den selvfølgelige lederposisjon landet hadde hatt i verdenshandel og industriproduksjon, ikke var så opplagt lenger. I denne situasjon fikk den økono­ miske konkurransen en spenningsskapende effekt. At det i siste ti-år før verdenskrigen ikke først og fremst gjaldt å erobre nye kolonier, spilte i denne sammenheng ingen rolle for brite­ nes bedømmelse av det økonomiske klima og for den politikk som ble resultatet av analysen. At andre lands diplomater var i virksomhet forskjellige steder for å skaffe konsesjoner og kontrakter, og at en proteksjonistisk bølge lenge hadde resul­ tert i tollmurer omkring forskjellige markeder rettet mot bri­ tiske varer, virket i samme retning. Naturligvis var det ikke bare Storbritannia som ble ram­ met. M ed tidens sterke utbygging av kommunikasjoner krympet verden, og forbindelsene over landegrensene og m ellom verdensdelene økte i raskt tempo. Dermed vokste så vel risikoen for og antallet av økonomiske konflikter mellom stater av forskjellig størrelse og økonomisk modenhetsgrad i ulike deler av verden. Også i de enkelte land kunne overflod av utenlandske produkter skape motsetninger i forholdet til eksportlandene. Det var på denne tid det oppstod en tvist

Ø konom iske fo ru ts e tn in g e r

mellom Østerrike-Ungarn og Serbia om tollavgiftene på jordbruksprodukter, en tvist som selv i diplomatenes aktstyk­ ker ble omtalt.som «svinekrigen» (se s. 78 f). Betegnelsen for­ teller en god del om det nivå uenigheten av og til kunne beve­ ge seg på. Middelklassens spesielle tilknytning til den økonomiske konkurranse kan i korthet beskrives på følgende måte: For visse mellomgrupper i sam funnet-jordbrukere, håndverkere og kjøpmenn —betydde industrialiseringen en krise. De var truet av proletarisering og kunne vanskelig identifisere seg med det nye samfunnet. Her dreier det seg altså om andre middelklasse-sjikt enn de bedriftsledere og tjenestemenn som bar den industrielle bølgen fram. I visse land - for eksempel i Tyskland - kan statsledelsen ha opplevd de førstnevnte gruppenes problemer som viktigere eller kanskje i hvert fall mer håndgripelige enn arbeidernes. Nettopp den tyske mid­ delklassens begeistring for den keiserlige beslutning om å skape et kolonirike, er derfor blitt sett på som uttrykk for for­ håpninger om økonomiske forbedringer og nye arbeidsmulig­ heter. Kapprustningen til sjøs mellom briter og tyskere ble imidlertid et anliggende for stadig flere nasjoner etter hvert som de nye koloniene og de nye markedene flyttet blant annet den økonomiske konkurransen til områder også utenfor Eu­ ropa og Nord-Amerika. Virkningene ble snart som ringer i vannet. På terskelen til verdenskrigen fremkastet en tysk industrimann idéen om en europeisk tollunion som skulle dempe konkurransen og «berøve nasjonalismen dens skarpeste brodd». Tanken illustrerer det nære samspillet mellom noen av de faktorer som er behandlet her.

71

Slagkrysseren «lnvincible»gårav stabelen ved et verft i Glasgow 16. mars 1907. Dette var det første av treslagkryssere på 1 7 250tonn som kombinerte slagskipets ild­ kraft med krysserens hastighet. Skipets maksimalfart var 25 knop.

M o t krig eller avspenning

Den økonomiske omdanningen av de vestlige samfunn resul­ terte i gjennomgripende forandringer. En tilsvarende utvik­ ling kan i vekslende grad spores også på andre områder. Livs­ mønstre og samfunnsformer ble påvirket. Hvis man legger reallønn og muligheter for politisk innflytelse som mål, må det kunne sies at det enkelte menneske mange steder hadde fått det bedre. Men samtidig viser en nærmere analyse at den positive utvikling ikke er ubegrenset eller uavbrutt. Bildet av fremskrittet er ikke entydig. De nye samfunnsstrukturene og de nye trekkene i mellomfolkelige forbindelser som på en eller annen måte hadde med dem å gjøre, betydde ikke bare økt avhengighet landene imellom, større internasjonalt felles­ skap, utvidet kulturutveksling og større kunnskap om andre land. De resulterte også i en rekke internasjonale kriser. Det konkrete hendelsesforløpet forut for de politiske beslutninge­ ne som i 1914 ble avgjørende for utbruddet av Første verdens­ krig, kan derfor også skildres som en serie sammenstøt med rot i de forhold som er nevnt ovenfor. Den historien er allerede fortalt m ange ganger, den hører til de klassiske områder innen moderne historie. Mange m ot­ stridende tolkninger har sett dagens lys. Men selv om stor­ maktskonfliktene bare utgjør toppen av et isfjell, med dypere liggende årsaker av økonomisk og sosial art, er de likevel vik­ tige for forståelsen av hendelsesforløpet.

Innhavsdiplomatiets tid Maktutviklingen i Japan og de russiske landavståelsene til dette landet i 1905 førte til russiske fremstøt i andre retninger: Tibet, Persia (Iran), Balkan ogøstersjøområdet. M en Russland var ikke det eneste land som forårsaket de følgende års omgrupperinger, med rot i den russisk-japanske krigen. Doggerbank-affæren (se bd. 15, s. 254) hadde skapt et ytterst kjølig klima mellom briter og russere. Mens de rus­ sisk-japanske fredsforhandlingene ennå pågikk, ble alliansen mellom Storbritannia og Japan fornyet og forsterket, til tross for at flere år av gyldighetsperioden gjenstod. Den nye avta­ len inneholdt en bestemmelse om at det skulle ytes hjelp hvis

Motstående side: Flyundervisning i 1911. Samtidigtegning. Brødre­ ne W ilburog Orville Wright foretok den første motordrevne flytur ved Kitty Hawk i North Carolina 1 7. desember 1903. Turen var 260 meter lang og varte i 59 sekunder. Knapt to år senere fløy Orville over en halv time i luften. En rekke kon­ struktører kastet seg ut i kampen om den videre utvikling, og allere­ de under den store flyuken i Reims sommeren 1909 fløy en av «disse dristige menn» en distanse på 340 km i løpet av 41 /2 time, største høyde var cirka 1400 meter. Den 30. ju li 1 914 fløy nordmannen Tryggve Gran som førstemann over Nordsjøen fra Skottland til Jæren i Norge på 4 timer og 1 0 minutter. Under krigen, som brøt ut et par dager senere, var Gran fly ­ ger i det britiske flyvåpen. Under Første verdenskrig ble det brukt fly bådetil rekognosering og bom ­ bardementer. Det forekom også luftkamper (se illustr. s. 120).

forbundsfellen ble angrepet av en tredje part. Tidligere had­ de det vært nødvendig med to angripere før avtalen trådte i kraft. Storbritannia kunne nå regne med japansk bistand i tilfelle et russisk angrep mot India. Det fantes likevel russere som mente at en tilnærming til britene ville være en bedre løsning - særlig fordi Frankrike o g Storbritannia i 1904 hadde gjort opp sitt gamle mellomværende i minnelighet og inngått en entente cordiale, «en hjertelige forståelse». M en innlednings­ vis gikk utviklingen i andre baner. I Europa kom Russlands interesse de første årene til å dreie seg om landets maritime handelsruter. Tradisjonelt var det først og fremst Balkan og stredene mellom Svartehavet og Middelhavet som var aktuelle, men også i Østersjøen kom den russiske aktivitet til å bli påtakelig. St. Petersburg, og ikke minst de viktige industriområdene omkring byen, var i en utsatt stilling, militært sett. Også uten russisk innblanding var Balkan et kollisjonspunkt for mange ulike interesser. De små kristne folkene i området befant seg på forskjellige stadier av frigjøring fra det smuldrende osmanske riket. Blant stormaktene var det Østerrike-Ungarn og Italia som så muligheter for å virkeliggjøre sine ambisjoner i området. Den russiske interessen må sees på bakgrunn av det faktum at stredene til Middelhavet var utskipningsveien for det kornproduserende og raskt industriali­ serte Ukraina. I begynnelsen av 1900-tallet gikk ikke mindre enn mellom 70 og 90 prosent av den russiske eksporten av hvete, jernmalm, mangan og visse ferdigvarer via Bosporus. Tsar-regimets aktivitet kom nå innledningsvis til å dra fordel av at de andre stormaktene hadde blikket rettet mot et annet land ved Middelhavet.

Marokko - den første krisen Enigheten mellom Storbritannia og Frankrike hadde som forutsetning at man ryddet eksisterende innbyrdes uoverens­ stemmelser av veien. Løfter for fremtiden ble ikke gitt. Over­ enskomsten førte imidlertid til irritasjon og demonstrasjoner andre steder. Dette gav i sin tur «entente cordiale» en dypere mening. Dermed kom det i gang en utvikling i retning av et britisk-fransk politisk og militært samarbeid. Enigheten hadde ført til at blant annet forholdene i Egypt og Marokko var blitt regulert. I en felleserklæring gav Frank­ rike definitivt avkall på alle krav i Egypt, som helt siden den britiske okkupasjonen i 1882 hadde vært en sterk belastning for forbindelsene mellom de to stormaktene. I bytte mot dette

M a r o k k o -d e n fø rs te krisen

nøyde franskmennene seg med å få tilsvarende frie hender i Marokko. For den hjemlige opinion var det et stort offer, og det viser hvor oppsatt den franske regjering var på å oppnå en avtale. Den britiske innflytelsen i Marokko kunne nemlig ikke på noen måte sammenlignes med den franske i Egypt. M en også andre land hadde ambisjoner i Nord-Afrika. Et av dem var Italia —som trengte kolonier for å få plass til sitt befolkningsoverskudd. En avtale mellom Frankrike og Italia hadde ført til en oppdeling i interessesfærer. Franskmennene fikk frie hender i M arokko mot å anerkjenne italienernes krav på Tripoli (Libya) lenger øst. Men også Spania - det europe­ iske landet som lå nærmest Marokko - hadde gamle interesser å vareta. Parallelt med de fransk-britiske forhandlingene hadde regjeringen i Paris hatt vellykte underhandlinger med spanierne. Resultatet var en avtale som garanterte Spania visse områder nærmest Gibraltar, på den andre siden av inn­ løpet til Middelhavet. Dermed lå Marokko åpent for fransk infiltrasjon. (Historisk atlas, kart nr. 122.) På en måte som var typisk for koloniepoken foregikk hele serien av forhandlinger om Marokko over hodet på det ma­ rokkanske folk og dets ledere. Fortsettelsen var like karakte­ ristisk. Franskmennene la fram et reformprogram for sulta­ nen, som vakte hans irritasjon og førte til uroligheter i befolk­ ningen. Begge parter følte seg krenket i sin nasjonale stolthet. I denne situasjon dukket det opp en helt ubuden gjest fra Europa: den tyske keiseren, Vilhelm 2. Som kjent kom Tyskland sent med i kolonikappløpet - men da de var kommet med, skydde landets ledere intet middel for å oppnå en likeverdig stilling i forhold til de andre stormakte­ ne. En av metodene gikk ut på å kreve «kompensasjon» for anerkjennelse av andre staters besittelser. Følgelig hadde man - uten hell - krevd godtgjørelse for den overhøyhet brite­ ne hadde oppnådd i Egypt. Samme krav ble nå satt fram overfor franskmennene, som imidlertid mente at avtalen om Marokko ikke påvirket tyske interesser. Tyskerne besluttet å innta en hårdnakket holdning. Vil­ helm 2. selv skal ha vært i tvil, men m ot hans vilje og med ham som hovedfigur ble det satt i scene en forestilling som vakte stor oppstandelse. Det ble bestemt at keiseren skulle besøke Tanger mens han var på en sjøreise i Middelhavet. Tanken var dels å demonstrere den tyske interessen for utviklingen i Marokko, dels å prøve holdbarheten i Frankrikes tilknytning til forbundsfellene. Saken ble planlagt i detalj og m ed hyppi­ ge telegrammer mellom keiseren og Berlin. Kanskje skyldtes det Vilhelm 2.s nervøsitet at den talen han holdt etter land-

75

Keiser Vilhelm 2. mottas av sultanens onkel ved ankomsten til Tanger i Marokko 31. mars 1905. Samtidig tegning etter et fotografi. Etter mottakelsesseremonien ble marokkanerne invitert til den tyske legasjon i byen hvor keiseren gav en mottakelse og talte varmt om marokkanernes rett til selvstendig­ het. Han utspill var direkte rettet mot Frankrike og dets forhold til Storbritannia. Den første Marokkokrisen var utløst.

76

M o t krig e lle r avspenning

Et møte under Algeciras-konferansen i Spaniasomfantsted itiden 1 6. januar til 7. april 1 906. Tysker­ nes - og østerrikernes - håp om at konferansen skulle sette ondt blod mellom Frankrike og Storbritannia, mislyktes totalt. Sluttresultatet ble nedfelt i The Act of Algeciras som fastslo at Frankrike og Spania skul­ le respekteresultanens uavhengig­ het, men at de i fellesskap skulle kontrollere området under over­ oppsyn aven sveitsisk general­ inspektør. I forgrunnen av bildet sees de marokkanske delegater. Foruten stormaktene deltok også Belgia, Nederland, Portugal, Spania og Sverige på konferansen.

stigningen kom til å virke mer utfordrende enn m an hadde tenkt seg. Frankrike forbigikk han i taushet, mens han frem­ hevet det ansvar og den betydning sultanen hadde for sitt land. Det sier seg selv at sultanen takknemlig grep anled­ ningen og spilte den tyske oppmerksomhet ut m ot fransk­ mennene. Mens den franske utenriksministeren Théophile Delcassé ville ha separate fransk-tyske samtaler om saken, krevde Berlin at det skulle kalles sammen en internasjonal konferanse. Da tyskerne fikk sultanen på sin side, samtidig som Delcassé - av helt andre grunner - fikk sin stilling svekket i hjemlandet, kom det prestisje med i spillet. Til slutt gikk den franske utenriksministeren av, hvilket vakte stor oppmerk­ somhet. På mange hold i Frankrike, og også andre steder, ble avgangen tatt som tegn på at tyskerne hadde seiret. I alle til­ feller hadde den storpolitiske temperaturen i Europa steget et par grader. I Berlin opphøyde keiseren rikskansler grev Bernhard von Biilow til fyrste. Tyskland hadde vunnet første runde, men i annen runde ble kampen hard. På tysk oppfordring innbød sultanen til en ny konferanse. Deltakere skulle være de landene som på 1800-tallet hadde forhandlet og underskrevet avtaler om de kommersielle interessene i Marokko. Tyskerne svarte om­ gående ja, og ble dermed av prestisjemessige grunner nødt til å sørge for at det ble noe av møtet. Frankrike benyttet der­ im ot straks anledningen til å sette anerkjennelse av den frans­ ke særstilling i M arokko som betingelse for å delta. Konferan­ sen fant sted i Algeciras i Spania på senvinteren 1906, men

Ø stersjøen i fokus

77

den førte ikke til noen forandring i den franske - og spanske dominansen i Marokko. H va det britisk-franske vennskapet angår, kan man tale om et nytt gjennombrudd. Samme år ble det etablert kontakt mellom de britiske og franske generalsta­ ber, og de fortsatte i fremtiden.

Østersjøen i fokus Under den russisk-japanske krigen hadde Tyskland vist sym­ pati for naboen i øst. Da det russiske nederlaget ble åpenbart for alle, oppstod det planer om et russisk-tysk forbund. T an ­ ken var at man først og fremst for sin egen skyld ville dempe de lett forutsigelige virkningene av en russisk opptreden på den europeiske arena. Sommeren 1905 var Vilhelm 2. ute på sin vanlige seilas og befant seg i Bottenhavet, der han var interessert tilskuer til den svensk-norske unionsoppløsningen. Også tsar Nikolai var i Østersjøen med sin lystyacht, og keiseren foreslo et møte ved Bjorkb utenfor Viborg i Finskebukta. Resultatet var Bjorkoavtalen, et bemerkelsesverdig innslag i førkrigstidens diplo­ mati - en håndgripelig påminnelse om at personlig innsats kunne ha stor betydning. M en da er det ikke i første rekke Vilhelm 2.s innsats det dreier seg om. Rikskansler Biilow kunne raskt konstatere at avtalen var ugunstig for Tyskland. Overenskomsten trådte aldri i kraft, den havnet i de keiserlige arkiver. Det interessante ved episoden er heller at den viser den keiserlige makts begrensning.

Keiser Vilhelm 2. ros i sjalupp fra «Hohenzollern» til tsar Nikolai 2.s. lystyacht «Polarstjernen» utenfor Bjorko i den finske skjærgården 23. juli 1905. Samtidig tegning. Tsaren avla neste dag et besøk om bord i «Hohenzollern», og stats­ overhodene undertegnet en avtale om å stå sammen ved et eventuelt angrep mot ett av landene. Ingen av deres utenriksministre kunne imidlertid godta avtalen. Den havnet i arkivene.

M øtet mellom keiser Vilhelm og tsar Nikolai førte altså ikke til noe varig resultat. M en kort etter fulgte det endelige nederlaget mot Japan, og stillingen i Skandinavia ble endret i og med oppløsningen av den svensk-norske unionen. Dette skapte en situasjon hvor russerne følte behov for å få avklart sin nye stilling. De russiske fremstøt overfor kyststatene i Østersjøen og Nordsjøen førte etter hvert bare til avtaler om at stillingen skulle være uendret, for eksempel når det gjaldt retten til å befeste Åland. En annen virkning var en sterk og varig uro for russisk ekspansjon i området. Både Algeciras-konferansen og Bjorko-avtalen må karak­ teriseres som prestisjenederlag for Tyskland. Slik var situasjo­ nen da forholdene på Balkan kom i sentrum for den storpoli­ tiske interesse.

«Svinekrigen» At det russiske presset på Balkan økte - i skyggen av stormaktsavtalen - og som følge av den betydning området had­ de for tsarveldets handelsforbindelser, fikk umiddelbare p oli­ tiske konsekvenser. Situasjonen i området var for øvrig allere­ de betent. I 1903 var et russiskvennlig dynasti kommet på tronen i Serbia og det hadde skjerpet motsetningen til Østerrike-Ungarn. «Svinekrigen» - et østerriksk forsøk på å knekke den serbiske økonomi gjennom tollpolitiske tiltak - slo feil, men gjorde motsetningsforholdet permanent. I 1906 skjedde det to personendringer i Østerrike-Ungarn som man mener fikk stor betydning for den kommende utvikling. Den ene var at Alois von Aehrenthal (1854-1912) ble utenriksminister, den andre at Franz Conrad von H otzendorf (1852-1925) ble forfremmet til generalstabssjef. Sistnevnte innledet en o p p ­ rustning av arméen og gjorde ingen hemmelighet av at han trodde keiserdømmets indre problemer kunne løses gjennom en vellykket krig. Aehrenthal som hadde vært ambassadør i den russiske hovedstad, mente at han med den gamle bismarckske interessesfære-resept hadde funnet veien til en en­ delig løsning av problemene på Balkan. Hans tanke var at Østerrike-Ungarn gjerne kunne la rus­ serne slippe fram til Bosporus og Dardanellene, hvis østerri­ kerne til gjengjeld fikk rett til å være den dominerende makt på Balkans vestside. I Østerrike-Ungarn håpet man at en endelig annektering av Bosnia og Hercegovina - som man under Berlin-kongressen 30 år tidligere hadde fått rett til å «inneha og forvalte» (se bd. 15, s. 60) —ville sette en stopper for den livlige serbiske propagandaen, som arbeidet for at

« S vin ekrig e n »

79

Franz Conrad von Hotzendorf, generalstabssjef i dobbeltmonarki­ et fra 1 906. Han gikk av i 1911, men kom tilbake allerede året etter og vartopplederforde østerrikskungarske styrker helt til 1917. Dette bildet av ham er fra 1914. Conrad von Hotzendorf var ikke bare fagmilitær, han hadde også stor politisk innflytelse.

disse provinsene med slavisk befolkning skulle inngå i et frem­ tidig Stor-Serbia. At innlemmelsen i dobbeltmonarkiet skulle skje med russisk velsignelse, burde få alle slaviske protester til å forstumme. ; M en andre steder - senest i M arokko - hadde inndelingen i interessesfærer vist seg å representere en fare for konflikter. Dobbeltmonarkiets krav om dominans på Balkans vestside vakte mishag i Italia. Der hadde man rettet blikket mot alle steder hvor en plassering av italienske utvandrere kunne være mulig. Blant de mest hensiktsmessige og nærliggende om­ råder var landet på den andre siden av Adriaterhavet. Til tross for at italienerne ikke fremsatte noen direkte krav eller gjorde fremstøt i den aktuelle situasjon, kom de fra da i langt sterkere grad enn før til å påvirke utviklingen på Balkan. I Østerrike-Ungarn handlet man ut fra den forutsetning at Serbia aktet å spille samme rolle for sørslaverne på denne halvøya som Savoia gjorde på den appenninske under den italienske samlingsprosessen. Hvert tiltak fra den serbiske statsledelsens side ble derfor tolket som et bevisst skritt i ret­ ning av å opprette en sørslavisk stormakt, et ledd i virkeliggjø­ relsen av panslavismens målsetninger, underordnet Russlands utenrikspolitiske ambisjoner. Det var altså en virkelig sprengladning som her var gjort klar (se kart s. 89).

80

M o t krig e lle r avspenning

Jernbanebråk på Balkan Derm ed er det allerede sagt at den russisk-østerrikske samarbeidsånden snart dunstet bort. Det skyldtes ikke minst at de to utenriksministrene, Aleksandr Isvolskij og Alois von Aehrenthal, handlet uten å gi sine egne regjeringer tilstrekke­ lig informasjon. Et første vink om at det personlige diplomati sang på siste vers, selv i de mest eneveldig styrte stormaktene, var den russiske reaksjon da Aehrenthal i begynnelsen av 1908 la fram planer om bygging av en jernbane. I sørøstlig retning og delvis over tyrkisk om råde skulle banen knytte sammen de bosniske og tyrkiske jernbanenettene. Planen kolliderte med et serbisk prosjekt om en østvestlig linje. Øster­ rikske uttalelser om at det dreide seg om en fredelig økono­ misk ekspansjon, ble på serbisk side møtt med beskyldninger om at den virkelige hensikten var å blokkere Serbias kommu­ nikasjoner. Panslavistiske kretser i Russland reagerte med stor forargelse, og den russiske statsledelsen tolket jernbane­ prosjektet som et brudd på avtalen mellom de to utenriks­

Vilhelm 2 .-den tyske Janus. Kari­ katurtegning fra 1 909 av fransk­ mannen Fernand Fau. Som guden Janus, med deto ansikter, er keise­ ren på den ene siden den fredelige monark som mottar oljegrenen (symbolet på fred) av russeren som sleper på den galliske hane (Frank­ rike) . På den annen side stikker han sverdet i russeren for å beskytteTyrkia (medopiumspipe).

ministrene. Ingen a v jernbanelinjene ble bygd. Men forholdet mellom Østerrike-Ungarn og Serbia forverret seg raskt. I Serbia førte de tollpolitiske trakasseriene fra østerriksk side til nasjonalis­ tiske demonstrasjoner og sympatierklæringer for de slaviske minoritetene, særlig i Bosnia og Hercegovina. O g med den ungtyrkiske revolusjonen sommeren 1908 (se s. 56 f) ble situa­ sjonen på Balkan akutt. Hvis det nye regimet i Istanbul kun­ ne få Tyrkia på bena igjen, ville stillingen i området bli funda­ mentalt forandret. Derfor bestemte østerrikerne seg for en rask innlemmelse av Bosnia og Hercegovina. Derm ed hadde m an i virkeligheten besluttet å løse det sørslaviske problemet innenfor rammen av dobbeltmonarkiet. Annekteringen av de to provinsene skulle etterfølges av en erobring av Serbia, og sørslaverne skulle få en slik stilling at keiserdømmet ble en nasjon av tre stater. Innlemmelsen skjedde i oktober 1908 og førte til stort ra­ balder. Den likevekt som man lenge og med m øye hadde opprettholdt på Balkan, var nå rokket. Russerne var forbitret fordi de ikke hadde mulighet til å få oppfylt sin del av avtalen. I Berlin og L ondon gjaldt forargelsen at man var blitt stilt overfor et fullbyrdet faktum. Da Bulgaria dessuten grep an­ ledningen til å kutte over det siste bånd til Tyrkia og prokla­ merte sin suverenitet, steg temperaturen raskt. Russland be­ traktet seg som Bulgarias beskytter, men var ikke blitt spurt. I St. Petersburg trodde man at Østerrike stod bak den bul­ garske beslutningen. Hvordan det forholdt seg m ed det, er

aldri blitt klarlagt. I Serbia hersket en sterk stemning for krig mot dobbeltmonarkiet for å befri de annekterte provinsene. M an overveide om man skulle sammenkalle partene til en ny stormaktskonferanse for å løse problemene etter modell av Berlinkongressen i 1878. Italia reiste krav om kompensasjon i Albania. Den akutte situasjon kunne til slutt bilegges etter påtrykk av de stormakter som ikke var direkte innblandet. Før man kom så langt hadde imidlertid Tyskland ettertrykkelig forsik­ ret Østerrike-Ungarn om at man ville innfri avgitte løfter og komme forbundsfellen til hjelp i tilfelle krig. Tyskernes holdning hadde sin spesielleTiakgrunn. T o år tidligere, i 1906, var det blitt opprettet et tysk departement for kolonispørsmål. Et år senere ble hererofolkets opprør i Tysk Sørvest-Afrika slått ned med stor brutalitet. Tyskland gikk med kraft og energi til sin kolonigjerning, som nå også omfattet de sørøstlige områdene, Balkan og Midtøsten, der andre stormakter tradisjonelt hadde dominert. Tysk kapital ble satt inn flere steder i Det osmanske riket. Tyske offiserer virket som instruktører i den tyrkiske armé, som til og med fikk en tysk generalinspektør i 1913.

Keiser Vilhelm 2. og Ferdinand 1 fotografert under Første verdens­ krig. Den 5. oktober 1908 brøt Ferdinand med Tyrkia og erklærte Bulgaria foren selvstendig stat. Han ble konge, men bulgarerne titulerte ham gjerne tsar. Resultatet av Balkankrigeneog motsetningsforholdettil Serbia, som kjempet mot sentralmaktene i Første ver­ denskrig, førte til at Bulgaria i o kto ­ ber 191 5 stilte seg på sentralmak­ tenes side etter at de umiddelbart før krigsutbruddet hadde erklært seg nøytrale. Kong Ferdinand (1861-1 948), som varfødt i Wien og var sønn av prins August av Sachsen-Coburg (en fetter av dronning Victoria),fikktilnavnet «Reven på Balkan» på grunn av sine mange og uberegnelige p o li­ tiske utspill. Den 4. oktober 1918 abdiserte han til fordel for sin sønn, Boris3.

Innringning------I gjengse fremstillinger av forspillet til Første verdenskrig spiller stormaktsalliansene gjerne en stor rolle. Trippelallian­ sen var av gammel dato (1879, 1882). M en, som vi har sett, utelukket ikke avtalen solo-opptreden fra de innblandede parters side. Tyskland støttet riktignok Østerrike-Ungarn under den bosniske krisen, men hadde jo tidligere hatt planer om å knytte de forskjellige stormaktsgrupperingene nærmere til hverandre. Italia hadde for sin del gått enda lenger: med Frankrike hadde man i minnelighet blitt enige om en deling av Nord-Afrika og ikke lagt skjul på sin interesse for utviklin­ gen på det vestlige Balkan, der forbundsfellen Østerrike dominerte. I virkeligheten hadde italienerne så tidlig som i 1902 gitt franskmennene skriftlig forsikring om at Italia ville holde seg nøytralt hvis Frankrike ble angrepet - ja, sågar hvis franskmennene ble provosert til selv å gripe til våpen. Hvis holdbarheten av et eventuelt våpenbrorskap innen trippelalliansen ikke kan ha vært noen selvfølgelighet for samtiden, gjaldt dette i enda høyere grad innenfor de andre kretser av europeiske stormakter. Etter sine respektive avtaler med Frankrike (1894 og 1904) hadde både Russland og Stor­ britannia et godt forhold til franskmennene. Men mens den fransk-russiske overenskomsten inneholdt konkrete forplik­ telser, gikk som nevnt den fransk-britiske bare ut på å rydde bort tidligere uoverensstemmelser. På bakgrunn av erfarin­ gene fra blant annet Marokko-krisen ville en tilnærming mellom Russland og Storbritannia være ønskelig, sett fra et fransk synspunkt. Omsider kom det i stand britisk-russiske samtaler. D e ble både lange og vanskelige, men i 1907 førte de endelig til en overenskomst av samme slag som «entente cordiale». En rekke tvister ble løst gjennom kompromisser - i Tibet, i Afghanistan, i Persia. M en man trakk ingen veksler på frem­ tiden. M ellom Frankrike, Russland og Storbritannia fantes ikke lenger noen akutt uenighet. Britene hadde imidlertid ikke avgitt noen som helst løfter til noen av sidene. Politiske tradisjoner, styresett og utviklingsgrad hadde få fellestrekk i de tre landene. Det beste bevis på at britene ikke aktet å gjøre ensidige innrømmelser for å styrke båndene til Russland, kom i forbindelse med den bosniske krisen. Til tross for at spørsmå­ let om russiske krigsfartøyers rett til å passere de tyrkiske stre­ dene hadde vært oppe i forbindelse med avtalen, og til tross for at britene da hadde sagt seg villige til å diskutere saken separat ved en senere anledning, var man ikke innstilt på å komme russerne i møte under krisen et år senere. Det ble

------ eller innbilning?

hendelser i omverdenen, mer enn de tre statenes egne hand­ linger, som kom til å føre dem nærmere hverandre. I 1907 kom den ånnen fredskonferanse sammen i Haag. Den første, åtte år tidligere, var kommet i stand etter initiativ av tsar Nikolai (se bd. 15, s. 204 ff). V ed begge anledninger diskuterte man nedrustning. Det eneste resultat var en resolu­ sjon som oppfordret regjeringene til å «studere problemet». Blant annet i Storbritannia noterte m an seg hvor ettertrykke­ lig Tyskland avviste selv dette beskjedne forslaget. Høsten samme år lanserte keiser Vilhelm begrepet «innringningspolitikk» for å beskrive hvordan tyskerne betraktet den stormaktspolitikk som nå pågikk. Men keiserens uttalelser og den tyske statsledelsens beslutninger maktet ikke å bryte den tilta­ gende isoleringen. Gjennom en fortsatt konfrontasjonspoli­ tikk økte man motsetningene i Europa.

------- eller innbilning? Vilhelm 2.s anti-britiske følelser og uttalelser går som en rød tråd gjennom hans offentlige virksomhet. Også i privatbrev og i de beryktede marg-notater han gjorde i de dokumenter

83

Under den annen fredskonferanse i Haag i tiden 15. juni tii 18. okto­ ber 1 907 kunne man iaktta denne ensligedemonstrantsom oppfordrettii «En internasjonal forbrødring og en universell nedrustning. Ned med krigen!» Men verken hans appell eller de mange møterførtetil noe, ikke minst fordi tyskerne opp­ fattet hele konferansen som et bri­ tisk forsøk på å stoppe deres flåteopprustning, som på dette tidspunktvar underfull utvikling (ses. 96ff).

Den tyske krigsmakts styrke og bredde demonstrert av en famil ie, Vilhelm 2. og hans seks sønner. På bildet, som er fra en nyttårsparade i 1 91 2, sees keiseren selv ytterst til venstre. Nærmest ham går kron­ prinsen, Fredrik Vilhelm (f. 1882). De fem andre er ialdersorden: Eithel Friedrich (f. 1883), Adalbert (f. 1884), August Vilhelm (f. 1887), Oscar (f. 1888) og Joachim (f. 1890).

han fikk seg forelagt, kan man følge denne hovedlinjen. I tiden etter innføringen av begrepet «innringningspolitikk» ble ytterst åpenhjertige uttalelser også offentlig kjent og vakte oppstandelse verden over. Første gang var i en tale han holdt til offiserene i den såkalte keiserbrigaden, og hvor det var journalister til stede. Her uttalte han blant annet: «A lt tyder på at man vil innringe oss, stille oss mot veggen. Det kan vi tåle. Germanere slåss aldri bedre enn når de må verge seg til alle sider.» Verre skulle det bli. Da britenes kong Edvard 7. avla et besøk hos tsar Nikolai sommeren 1908, vakte det keiserens irritasjon, og i en artikkel i den britiske avisen Daily Tele­ graph den 28. oktober, lot han verden vite hva han mente. Keiseren uttalte her i klartekst at det tyske folk hadde liten sympati for Storbritannia. Han påstod at det var han person­ lig som hadde utarbeidet og oversendt dronning Victoria den felttogsplan som til slutt førte til at britene fikk bukt med boerne! Artikkelen inneholdt mer av samme sort, og resulta­ tet ble en verdensskandale. Da fyrst von Biilow meddelte at intervjuet var ekte, stod keiseren i alles øyne som personlig ansvarlig. K ort tid senere fikk rikskansleren avskjed etter et riksdagsnederlag i et annet spørsmål. Han ble etterfulgt av Theoblad von Bethmann-Hollweg.

«P an tersp ra ng e t»

85

Bestyrtelsen og raseriet hendelsen vakte på alle hold, av­ speiles i noen ord av den britiske utenriksministeren, sir Edward Grey. De var i sannhet profetiske: «D et vil bli vans­ kelig å trygge den europeiske fred for mer enn fem år frem­ over.»

«Panterspranget» - den andre Marokko-krisen Som så ofte i denne tiden gikk de økonomiske og de politiske planer hånd i hånd. Byggingen av jernbanen fra Istanbul gjennom Tyrkia, Syria og Persia til Bagdad er det beste bevis på hvordan et initiativ som til å begynne med gjaldt kapital­ investeringer, gikk over til å bli et ledd i politisk infiltrasjon. Tyrkerne hadde selv gjort ferdig første del allerede i 1870årene, men virksomheten stoppet opp på grunn av penge­ mangel. Etter at tyske kapitalinteresser hadde kjøpt streknin­ gen, fortsatte byggingen fram til Ankara i 1890-årene. Finan­ sieringsproblemer og diskusjoner om hvor banen skulle gå i det vanskelige terrenget, førte til kontakt mellom de tyske, russiske, franske og britiske regjeringene. Vanskelighetene oppstod først da banearbeidet var nådd så langt at man måtte planlegge strekningen videre fra Bagdad. Britene motsatte seg at andre enn de selv skulle eie den avsluttende strekningen ned mot Den persiske bukt. Først måtte de verge seg mot russiske krav om å bygge tilknytningsbaner fra Bagdad, nord­ over gjennom Persia til den russiske grensen, og dernest mot det som utvilsomt var et ledd i en tysk strategisk oppladning i Midtøsten. Det tyske militære nærvær i Tyrkia var viktig i denne sammenheng. Heller ikke i Marokko hadde stormaktene klart å få til en varig ordning, tross mange kontroverser, kriser og kompro­ misser. Beslutningene på Algeciras-konferansen regulerte riktignok stormaktenes innbyrdes forhold, men kunne ikke godt diktere hvordan den innfødte befolkning skulle forholde seg. Strid mellom sultanen og tronpretendenter i hans egen familie skapte uroligheter, og misnøyen med den europeiske innblanding førte til overgrep og hærverk. Franskmennene, som mente at det var dem som i første rekke var ansvarlige for ro og orden, satte inn tropper. Tyskerne betraktet disse mili­ tære inngrepene som brudd på avtalen i Algeciras og krevde igjen kompensasjon, i overensstemmelse med det som var blitt vanlig mellom stormaktene. For å understreke kravet, og som en motvekt mot de franske troppeforsendelsene til området, sendte den tyske regjeringen kanonbåten «Panther» til M a­ rokko i mai 1911.

Theobaldvon Bethmann-Hollweg (1 856-1921) var prøyssisk innen­ riksminister 1905-07 og etter­ fulgte von Bulowsom rikskansler i ju li 1909. Bethmann-Hollweg var jurist av utdannelse og var keise­ rens lojale medarbeider, men ble satt under hardt press av storadmiral Tirpitz og hærledelsen. Han forsøkte i årene fram mot 1913 å komme til forståelse med Stor­ britannia. Da dette ikke lyktes, arbeidet hanfordet han trodde ville bli en kort og begrenset krig. I juli 191 7 ble Bethmann-Hollweg skjøvet til side av Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff.

«Panterspranget til Agadir» den 1. juli 1911 kom som lyn fra klar himmel. Det tyske krigsfartøyet hadde ordre om å trygge tyske liv og vareta økonomiske interesser. M en den reelle grunn til at tyskerne plutselig dukket opp i den lille havnebyen på den marokkanske atlanterhavskysten, var å sette kompensasjonskravet på spissen. Tiltaket skjedde etter forslag fra Utenriksdepartementet. Resultatet ble en ny inter­ nasjonal krise - den mest alvorlige til da. Flere berømte skild­ ringer av Første verdenskrig og dens tidsepoke begynner med den andre Marokko-krisen - det gjelder for eksempel både W inston Churchills og Raymond Poincarés. Frankrikes forbundsfeller, Storbritannia og Russland, fra­ rådet riktignok ikke franskmennene å komme til forståelse med tyskerne, men for sin egen del markerte de klart at tole­ ransegrensen nå var nådd. Det var det som gjorde «panter­ spranget» til en så illevarslende hendelse. Vanskelige forhandlinger fulgte før Tyskland og Frankrike sent på høsten nådde fram til en avtale om Marokko. M en da hadde affæren engasjert den nasjonalistiske opinion i samt­ lige stormakter. Enda en gang fremstod Tyskland som tape­ ren. T o avtaler ble inngått. Den ene inneholdt den endelige tyskg^anerkjennelse av den franske dominansen i M arokko, i vendinger som muliggjorde opprettelsen av et fransk protek­ torat året etter. I den andre fikk ikke tyskerne det de hadde sagt at de ville ha: hele Fransk Ekvatorial-Afrika. M en det man oppnådde var likevel ikke dårlig - 300 000 kvadratkilo­ meter, lagt til den tyske kolonien Kamerun, som erstatning for et betydelig mindre område sør for Tchadsjøen.

K rig i Lifiya Mens omverdenen ventet i engstelse på at de ømtålige og langtrukne forhandlingene skulle avsluttes, var den neste in­ ternasjonale krise under oppseiling et annet sted i Nord-Afrika. D a avtalen mellom Frankrike og Tyskland ble underteg­ net, hadde denne krisen nådd sin kulminasjon. De fransk-italienske samtalene før den første M arokkokrisen hadde munnet ut i en oppdeling i interessesfærer. Når nå franskmennene seks år senere kunne kreve sin del fullt ut, stod det italienerne fritt å virkeliggjøre sine målsetninger. M en aksjonen krevde visse forberedelser. Det aktuelle om ­ rådet, Tripolis, tilhørte Tyrkia og var en del av den vanstyrte provinsen Libya. Et angrep på Tyrkia kunne få alvorlige konsekvenser andre steder i det skrøpelige riket, som ungtyrkerne forgjeves prøvde å få på fote. For å avverge risikoen for

B a lkan fo rb u n d et

87

at en annen stormakt skulle utnytte situasjonen, foretok ita­ lienerne visse sonderinger i forskjellige hovedsteder. D a de ikke møtte klare advarsler, passet de på å slå til da M arokkokrisen stod i sentrum for verdens oppmerksomhet. Så snart det så ut til å gå mot en fredelig løsning der, gikk italienerne til aksjon. Med det tradisjonelle påskudd at det hadde fore­ kommet overgrep mot italienere og at de dominerende itali­ enske økonomiske interesser i området måtte sikres, stilte man regjeringen i Istanbul overfor et ultimatum. Før den ungtyrkiske regjeringen hadde hatt mulighet til eventuelt å etter­ komme kravene, sendte Rom a ut en formell krigserklæring. Krigen førte til italiensk okkupasjon av Tripolis og Kyrenaika, samt av Rhodos og de øvrige øyene i Dodekanesos. Ungtyrkernes forhalingstaktikk fikk fredsarbeidet til å trekke ut. Først etter et år ble Italia tilkjent suvereniteten over det ettertraktede nord-afrikanske området. Også de nevnte øyene fikk italienerne beholde, selv om overtakelsen formelt ble anerkjent først ti år senere.

Balkanforbundet I Tyrkia gav nederlaget næring til nasjonalistiske stemninger. Den tyrkiske økonomi hadde nådd bunn-nivå. Det satte regi­ mets eksistens på spill og tvang det til å bruke hardhendte metoder mot separatistbevegelser i forskjellige deler av im pe­ riet. Stormaktene hadde krevd reformer - man mente at det var den eneste vei til stabilitet i det området som ungtyrkerne behersket. Men av mangel på midler måtte slike tiltak utset­ tes. Under krigen hadde dessuten Russland benyttet anled­ ningen til å fremsette sitt gamle krav om fri ferdsel for russiske krigsskip gjennom Bosporus og Dardanellene. Også denne gang vakte forslaget uro. Etter den bosniske krisen hadde både Østerrike-Ungarn og Russland vært diplomatisk aktive på Balkan. Russerne arbeidet for en tilnærming mellom småstatene som beskyttel­ se mot østerriksk ekspansjonisme. M en det fantes flere hind­ ringer for en slik defensiv allianse. Bulgarerne var mindre fi­ endtlig innstilt overfor Østerrike-Ungarn enn serberne. Dessuten rivaliserte de to slaviske småstatene om innflytelsen i Makedonia, som ennå var behersket av Tyrkia. Også det ikke-slaviske Flellas viste interesse for denne provinsen, og det gjorde motsetningene mer komplisert. Forholdet rommer noe vesentlig. En allianse kunne meget lett få et offensivt preg, rettet mot Tyrkia. A v den grunn tenkte særlig russerne en stund på å la Tyrkia bli med i forbundet, men til slutt havnet

Motstående side, øverst: Den tyske krysseren «Berlin» utenfor Agadir i begynnelsen avjuli 1911. «Berlin» hadde avløst kanonbåten «Panther» som hadde ankret opp utenfor den marokkanske kysten 1 .ju li -e n ny tysk provokasjon i Marokko. Nedenfor: En libyer skyter mot et italiensk fly under krigen i 1 911. Angrepet startet 29. september og krigen fortsatte til 15. oktober 191 2. Da hadde italienerne okkupertTripolis (Tripolitania) og Kyrenaika som inntil da hadde vært under tyrkisk kontroll.

88

M o t krig e lle r avspenning

landet likevel utenfor. Av planen om en allianse ble det imid­ lertid ikke annet enn en rekke separate overenskomster mel­ lom Balkan-statene, alle utelukkende av defensiv natur. De var like anti-tyrkiske som anti-østerrikske.

K rig på Balkan

Sir Edward Grey (1 862-1 933) ble britisk utenriksminister i desember 1 905 og satt i stillingen lenger enn noen annen i britisk historie-helt fram til mai 191 6. Grey var en fre­ dens mann og haddestortro på at uoverensstemmelser og kriser måt­ te kunne løses ad diplomatisk vei. Han var ingen karrierepolitiker, og det er blitt sagt om ham at han gikk til sitt arbeid utelukkende av plikt­ følelse.

En viss grad av ro syntes å inntre i Balkan-politikken. Men det tyrkiske nederlaget mot Italia og de mange bevisene på at en tyrkisk nasjonalisme blusset opp, hadde på flere måter virket utfordrende på småstatene. Med Bulgaria som den toneangivende part var de i hemmelighet blitt enige om et militært samarbeid mot Tyrkia. Da russerne i siste øyeblikk forsøkte å slå på bremsene, var det for sent. Tyrkiske løfter om reformer var også uten virkning. Den 8. oktober 1912 erklær­ te Montenegro Tyrkia krig. Ni dager senere var også Bulga­ ria, Serbia og Hellas trukket inn i fiendtlighetene. Da en avtale om våpenstillstand trådte i kraft 46 dager senere, hadde forbundsfellene seiret på alle fronter og erobret mesteparten av det europeiske Tyrkia. Under overoppsyn av stormaktene ble en fredskonferanse sammenkalt i London. Tyrkiske forhalingsforsøk og endog en kortere gjenopptakelse av fiendtlighetene førte ikke til noen bedring av stillingen, sett fra tyrkisk side. Fredsforhandlingene mellom represen­ tanter for de krigførende statene ble overvåket av en ambassadørkonferanse. Den bestod av de fem andre stormaktenes ambassadører i Storbritannia, og ble ledet av den britiske utenriksministeren sir Edward Grey. Via denne kretsen prøv­ de man både å dirigere fredsarbeidet og å utjevne motset­ ningene mellom stormaktene. Ved fredsslutningen i mai 1913 mistet Tyrkia hele sitt euro­ peiske landområde, unntatt traktene nærmest Istanbul. Ser­ bia og M ontenegro utvidet sine territorier betraktelig. A l­ bania ble til som ny stat. M en det var to andre forhold som fikk spesiell betydning. Det ene var at Bulgaria fikk hoved­ parten av de områder som tyrkerne avstod. Drøm m en om et Stor-Bulgaria holdt på å gå i oppfyllelse. Det andre var at Østerrike-Ungarn klarte å begrense den serbiske ekspansjon i den vestlige delen av Balkan. Sammenlagt gav disse to fakto­ rene umiddelbart grunnlag for en ny krisesituasjon. (Histo­ risk atlas, kart nr. 129, og kart på neste side.) Serberne krevde erstatning for den landutvidelsen som dobbeltmonarkiet hadde forhindret, og de ville ha den i sør­ øst - i Makedonia - på bulgarernes bekostning. Der håpet også Hellas på en grenserevisjon — også på bulgarernes be-

l W IEN

T' h- , R U S S L A N D f \ \% V\ \ \ l

Athe/ss . B udapest

ØSTERRIKE-UNGARN

'".W; fAgranh,

■- *

(

S IE B E N B U R G E N

• F ii.m e (Zagreb) v ; Sa va

}V

B e o g ra d B O S N IA

|

,-T y .

7)

\

r"

4 D D sse ld o rf

r, \ * f

•Ypre$-

• B ou lo gn e

irle m o n t

A a ch e n ^

Mons

f M a lm e d y

-y

* Cambrai^ A m iens.

y

y/

R o cro

/

Laon

\

( LUXEM>-^ M0f Z ^ BOURG /■% . “ 1T r i e r ^n

C o m p ié g n e i

.Denis

Meaux Z ab e rn * (Saverne)

Yo

\-Ssjn(L-''

y

\

TYSKERNES OFFENSIV AUGUSTSEPTEMBER 1914. SCHLIEFFENPLANEN Sch lie ffe n -plan e n

E p in a l

(

/

ELSASS v (ALSACE)

f

• T yskern e s o ffe n s iv Belfort*

- « - G ren se n fo r tys k e rn e s fre m ­ ry k n in g . S e p te m b e r 1914

(

t

SVEITS

ham til å overse den fare som truet andre steder. I virkeligheten ble nå de angripende franske styrkene kastet tilbake til sine utgangsposisjoner i grensefestningene, som var lette å forsvare. De franske reservetropper kunne derfor beleilig settes inn da stillingen på den andre flanken snart ble kritisk. Der hadde nemlig alt utviklet seg planmessig, sett fra tysk synspunkt. Dobbelt så sterk som den franske etterretningstjenesten hadde regnet med, feiet den tyske angrepsstyrken gjennom Belgia, presset til side den belgiske armé og overfalt de under­ legne franske troppene som var blitt sendt m ot den. Tyskerne ble også møtt av det britiske ekspedisjonskorpset på 100 000 mann, som med rosverdig hastighet var kommet over til Frankrike. M en mot den tyske flodbølgen kunne ikke mye gjøres. Den franske regjering forlot Paris. For en kortere tid tok den opphold i Bordeaux, som i 1870-71. Under harde kamper med store tap ble både franskmenn og briter tvunget tilbake. I denne situasjon frigjorde Moltke tropper til å over­ våke den belgiske armé og sendte fire divisjoner til østfronten. Grunnen var at han betraktet overlegenheten på vestfronten som sikret.

Joseph Simon Galliéni (1849-1 916). Utsnitt av et maleri av E. Roybet. Galliéni hadde også deltatt som ung offiser under den fransk-tyske krig 1 870-71 og tje­ nestegjorde i flere perioder som offiser i franske kolonier. 1896-1905 var han generalguver­ nør på Madagaskar og fra 1911 medlem av generalstaben. 11914 var Galliéni militærguvernør i Paris og organiserte byens forsvar. Fra 1915 var han krigsminister, men måtte trekke seg tilbake av hel bredshensyn. Post mortem ble han utnevnttil marskalkav Frankrike i 1921.

114

U tm a tte ls e s k rig e n

I slutten av august begynte det imidlertid å knirke i det tyske maskineriet. Man merket tretthetstegn i de fremskutte enhetene. Forsyningstjenesten kom i ulage, forbindelsen m el­ lom overkommandoen og frontsjefene sviktet. På grunn av dette og den hardnakkede britiske og franske motstanden svingte den høyre tyske fløyen østover allerede nord for Paris. Planen ble tilpasset den nye situasjonen - man skulle rulle opp den franske fronten. Gjennom tyskernes avbøyningsmanøver ble deres høyre flanke lagt åpen, og mot den satte franskmennene inn et motangrep med blant annet tropper fra Lothringen-fronten. I begynnelsen av september stod det et avgjørende slag ved elven Marne, som etter meget blodige og uvisse kamper endte m ed et tysk tilbaketog mot nord. Det var i sluttfasen av disse kampene at drosjebilene i den franske hovedstaden vant historisk berømmelse. V ed hjelp av alle tilgjengelige drosjer satte kommandanten i Paris - general Joseph Galliéni - inn deler av sin garnison på rett sted i en kritisk situasjon. Drosjesjåførenes innsats ble raskt en legende. I virkeligheten hadde den ingen avgjørende betydning. Det hadde derimot franskmennenes dyktige utnyttelse av jern ­ banene for omgruppering av tropper under det overraskende

Slaget ved M a r n e

115

motangrepet. De trakk fordel av at linjenettet rundt Paris og alle andre storbyer ligner eikene i et hjul. Nærmest byen lå banene tettest. Det muliggjorde raske forflytninger, mens tyskerne lenger nord disponerte et betydelig mer spredt jern­ banenett.

En rekke av Londons karakteris­ tiske toetasjes busser ble skipet over Kanalen og brukt til troppetransport fram til den belgiske byen Ypres i begynnelsen av november 1914.

Den tyske arméen hadde vært så innstilt på å nå en rask avgjørelse i retning Paris at man hadde forsømt å besette havnebyene ved kanalkysten. Det var via dem det nå ille medfarne britiske ekspedisjonskorpset holdt forbindelsen med hjemlandet ved like. Etter retretten fra M arne klarte man å stabilisere fronten, og det som gjerne blir kalt «kapplø­ pet mot havet» tok til. Begge parter forsøkte å omgå motstanderens vestflanke. Det resulterte i at hele franskekysten og en mindre del av den belgiske forble på belgisk-fransk-britiske hender. Etter at et tysk gjennombruddsforsøk ved den belgis­ ke byen Y pres - ti kilometer fra den franske grensen —var blitt avvist ved månedsskiftet oktober/november, hadde det dan­ net seg en frontlinje helt fra kanalkysten til den sveitsiske grensen. M ed små endringer kom den til å bestå under det meste av krigen.

M o tståen de side, ø verst: Tysker nes general Erich Ludendorff (1 865-1 937), ledet kampene ved Liége i august 1914, men ble derettersendttil østfronten som arméstabssjeffor Paul von Hindenburg. Deres samarbeid varte helt til okto­ ber 1 91 8 .1de to siste krigsårene forsøkte Ludendorff å konsentrere makten i den militære ledelse og kom dermed i konflikt med regje­ ringen. I november 1 923 støttet han A dolf Hitlers kuppforsøk i Munchen./Vet/enfør.' En fransk soldat rekvirereren drosje i Paris for transport av soldater til Marne i september i 1914. Akvarell av André Helléfra 191 5.

116

U tm a tte ls e s k rig e n

Tannenberg Derm ed hadde Schlieffen-planen slått totalt feil. Heller ikke i øst utviklet det seg slik tyskerne hadde tenkt. Når det gjaldt den nordlige, russisk-tyske delen av grensen mellom de stri­ dende parter, hadde man i Berlin regnet med at det ville ta sin tid før motstanderen var i stand til å gå til aksjon. På rus­ sisk side hadde man også regnet m ed 60 dager til mobiliserin­ gen. M en som man hadde lovet franskmennene, lot man den første styrken rykke inn i Øst-Preussen allerede etter 15 da­ ger. Den var elendig utrustet, men vakte naturligvis stor uro hos tyskerne. Noen innledende russiske seire førte til skifte av tysk øverstkommanderende. Ny i stillingen ble general Paul von Hindenburg, pensjonist siden 1911. Til arméstabssjef fikk han Erich Ludendorff, som hadde ledet den vellykte og be­ tydningsfulle erobringen av Liége. Russerne var uforsiktige nok til å unnlate å sende radiosignalene i kode, og dermed kunne tyskerne følge troppebevegelsene deres. V ed å bruke jernbanene klarte tyskerne å få i stand en overraskende samling av styrkene, planlagt av oberst Max Hoffmann og gjennomført av general Hermann von Frangois. Resultatet var at de underlegne tyske troppene

Tannenberg

117

Britiske sanitetssoldater bæreren hardt såret soldat fra skyttergra­ vene ved Messines, nær Ypres i Belgia i 1917.1alt bledet utkjem­ pet fire store slag ved Ypres under Første verdenskrig. Det første fra 12. oktobertil 11. november 191 4, det andre 22. april til 24. mai 191 5, det tredje (hvor dette bildet er fra) fra 7. juni til 10. november 191 7 og det siste fra 9.tiJ 29. april 1918.

først tilintetgjorde en russisk armé ved Tannenberg og der­ etter tilføyde en annen armé et alvorlig nederlag ved De masuriske sjøer. Nesten 100 000 russere ble tatt til fange. Dermed var tyskerne kommet i den paradoksale situasjon at de hadde mislykkes der en rask avgjørelse var planlagt, men hadde oppnådd store seire der de var innstilt på langvarig kamp. For østerrikerne lenger sør gikk det imidlertid dårligere. Den tilsiktede straffeekspedisjonen inn i Serbia ble en fiasko. Beograd ble erobret, men tatt tilbake etter 14 dager. Den serbiske kampvante armé kastet angriperne tilbake og påfør­ te dem store tap. Samtidig hadde russerne ved å gå inn i Galizia gjort en tilsvarende avledningsmanøver til hjelp for Serbia som de i Øst-Preussen hadde gjort for Frankrike. Men her var det mer vellykket. Østerrikerne, som hadde innledet selve fiendtlighetene, ble snart tvunget til retrett og måtte oppgi størstedelen av Galizia. Først etter at de forsterkningstroppene som i begynnelsen av krigen var blitt dirigert mot Serbia var blitt flyttet til østfronten, kunne østerrikerne i samarbeid med tyske tropper lenger nord stabilisere fronten. Den russiske hjelpeinnsatsen hadde kostet enormt - over en million i døde, sårede og fanger.

Motstående side, øverst: «Tysk­ lands stolthet», Vilhelm 2. og Paul von Hindenburg. Hindenburg (1847-1937) var tolv år eldre enn keiseren og hadde forlatt aktiv tje ­ neste i 1911. Den 22. august 1914 ble han imidlertid kalttil ny tjeneste som sjef for åttende armé i ØstPreussen. Etter seirene ved Tan­ nenberg (26.-30. august) og ved De masuriske sjøer (6.-1 5. sep­ tember 1914) ble han landets store idol. I november ble han øverste sjef på østfronten med Ludendorff som arméstabssjef og i august 1916 ble Hindenburg sjef for generalstaben. Han var øverst­ kommanderende helt til juli 191 9, da hantrakkseg tilbakeenda en gang. Seks år senere ble den 78 år gamle Hindenburg valgttil rikspresident, en stilling han hadde helt til Adolf Hitler overtok etter den da temmelig senile soldat i 1933. Nedenfor:Tyske infanteristertar i brukflammekastere underen frem­ rykning på vestfronten i februar 1915. Dette var første gang det ble brukt flammekastere, men i løpet av Første verdenskrig tok også de andre krigførende dette våpenet i bruk. Rekkevidden var cirka femti meter.

...

-

.■

De første erfaringene Erfaringene fra den første krigshøsten førte til en rekke ut­ skiftninger blant de militære ledere. Allerede etter Marne overtok Erich von Falkenhayn etter Moltke, som ble sykepermittert. Sykepersmisjonen ble snart gjort permanent. Et år senere led John French, den britiske militærsjefen i Frankrike, samme skjebne. Han ble etterfulgt av Douglas Haig. Taktisk eller strategisk kom imidlertid verken disse eller noen av de senere utskiftningene til å bety noen avgjørende endring. Tiltakene gav bare signal om at noe var galt fatt. Men noe botemiddel fant man aldri. Tapstallene etter kampene det første halvåret var forfer­ dende store, og årsakene var åpenbare. Den dominerende offensive taktikken utsatte de ubeskyttede infanteri- og kavaleristyrkene for en ildkraft som var større enn man hadde ventet. Fremfor alt krevde maskingevær- og artilleri-ilden et enormt antall ofre, især viste de franske «75-ene» seg å være utrolig effektive. Etter at de første, stort anlagte og nøye plan­ lagte operasjonene hadde ebbet ut, ble krigføringen på de lokale frontavsnitt mer improvisert. Bevegelseskrigen avtok og man gravde seg ned —først ureflektert, med de utilstrekke­ lige redskaper som var for hånden, og deretter i stadig mer innviklede og omfattende befestningssystemer. Det skulle imidlertid gå lang tid før man på høyere plan innen det militære hierarki viste samme intuitive evne til å tilpasse seg de nye erfaringene. Altfor lenge fastholdt man for eksempel satsingen på kavaleriet. Det ble holdt i beredskap bak fronten, i påvente av at infanteriet langt der fremme

Bildene på disse sidene illustrerer hvorsårbare infanterister under fremrykning varfor ild fra fiendtlige mitraljøsestillinger. Bildettil venstre, «La Mitrailleuse», er malt av briten Christopher R. W. Nevinson i 1917 og er blitt karakterisert som «den mest konsentrerte skild­ ring av krig i malerkunstens histo­ rie». Maleriet som henger i Tate Gallery, London, er her noe beskå­ ret. Nevinsons samtidige, Paul Nash, har også skildret krigens grusomheter i flere bilder (sefor eksempel s. 214 og 21 5).

120

U tm a tte ls e s k rig e n

skulle makte et gjennombrudd som gav plass for et kavalerisjokk etter klassisk mønster - og deretter for den etterlengtede offensiven i stor skala. For til de ubeskjeftigede kavalerihestene ble et stort og - i den aktuelle situasjon - et urimelig forsyningsproblem. Særlig britene beholdt lenge sin tro på kavaleriavdelingerie - de tre høyeste britiske offiserene i Frankrike var kavalerister. En innkjøpsdelegasjon oppholdt seg lenge i Sør-Amerika og ekspederte skipslast etter skipslast av ridehes­ ter til vestfronten.

Ettyskog et britisk fly i luftkamp. Kamper mellom fly ble under Førs­ te verdenskrig som regel bare u t­ kjempet mellom to fly av gangen mens de øvrige befant seg i nær­ heten for å komme den ene eller andretil unnsetning. Den britiske todekkeren her bærer det stolte navn «Black Prince». Motstående side, øverst til vens­ tre: En britisk stridsvogn krysser en skyttergrav ved Somme i septem­ ber 191 6, dvs. på den tiden disse «tanksene» for første gang ble tatt i bruk. Underfremstillingen og transporten til fronten hadde de fått betegnelsen watertanksfor Mesopotamia for at ikke den tyske etterretningstjenesten skulle få mistanke-derav navnet «tanks». Ved Sommegjorde de ingen ube­ tinget suksess, men ved Cambrai 20. november 1 917 der 381 strids­ vogner rykket fram på en gang, spilte de en avgjørende rolle. Ti! høyre: Soldatens eldste hjelp i krig, hesten, ble også flittig brukt. Det ble blant annet innført store meng­ der av dem fra Sør-Amerika. Over en million hester satte livettil under krigen. /Veate/7/o/vArtilleriangrep med såkalte mortere, et kasteskyts hvor prosjektilene kastes ut med stor utgangsvinkel.

Et annet presserende problem var ammunisjonen, både når det gjaldt tilgang og kvalitet. Ifølge en oppgave hadde en av de russiske armésjefene høsten 1914 forlangt å få levert 108 000 granatkardesker, 17 000 håndgranater og 56 millio­ ner patroner, men bare fått henholdsvis 9000, 2000 og 7 mil­ lioner. Da klagene om ammunisjonsmangel og for mange blindgjengere omsider nådde Storbritannia fra fronten i Frankrike, vakte de en folkestorm. Det ble opprettet et spesi­ elt ammunisjonsdepartement, med Lloyd George som ener­ gisk og effektiv sjef. Etter hvert som man begynte å få en anelse om at krigen ikke ville bli så kortvarig som man først hadde trodd, meldte det seg nye krav som tyskerne åpenbart behersket bedre enn motstanderne. Den tyske kjemisk-tekniske industrien, med I. G. Farben i spissen, gjorde her under kjemikeren Fritz Habers ledelse en betydningsfull og - fra vitenskapelig synspunkt - banebrytende innsats. De nye våpnene som ble lansert under krigen var ikke til noen større hjelp. Noen var vanskelige å mestre, andre forstod man ikke å utnytte fullt ut. Til den første typen hørte stridsgassen, som første gang ble tatt i bruk av tyskerne i 1915 — både gass og gassmasker var Fritz Habers verk. Motstander­ ne utviklet imidlertid også snart det nye, men upålitelige stridsmidlet. En plutselig vinddreining kunne bli katastrofal for egne styrker. Et annet nytt våpen var stridsvognene, eller «tanksen», som britene satte inn i 1916. Debuten var lovende, men det terrenget man hadde valgt var mindre egnet for de tunge kjøretøyene. På høyere forsvarshold kom man derfor til å trekke forhastede konklusjoner om deres begrensede anven­ delighet. Først det siste krigsåret ble de brukt i større omfang og med godt resultat. Flyet ble under Første verdenskrig hovedsakelig brukt til rekognosering og som ildleder for artilleriet. Det var således ententens flyspeiding som oppdaget den skjebnesvangre og for tidlige «kursendring» som tyskerne foretok ved M arne i 1914 (ses. 114).

Gallipoli

På begge sider av fronten drømte man om det store gjen­ nombruddet. Det tenkte m an å oppnå gjennom en masseopphopning av angrepsstyrker i en eller annen sektor. Gang på gang forsøkte begge parter å sette i gang en offensiv som for hvert nytt forsøk virket mer og mer umulig. Mengden av artilleri ble stadig økt, og de innledende bombardementene ble stadig langvarigere. T apet av egne styrker økte i samme takt. I bytte for noen hundretalls eller i beste fall tusentalls meter av fiendtlig område, måtte man regne sine egne døde og lemlestede i hundretusentall. Samarbeidsproblemer fantes lenge innenfor begge leirer. Til tross for at for eksempel entente-styrkene - Frankrike, Russland og Storbritannia - sloss side om side på vestfronten, drøyde det helt til siste krigsåret før befalsforholdene og derm ed planleggingen i alle dens for­ mer ble samordnet. Sentralmaktene - Tyskland og dobbelt­ monarkiet - hadde det samme problemet, selv om tysk m ili­ tær overlegenhet i visse kritiske situasjoner tvang østerrikerne til å føye seg.

Gallipoli Nye russiske offensiver ble i 1915 og 1916 rettet mot dobbelt­ monarkiet og førte til flere fremstøt i retning av Karpatene. (Historisk atlas, kart nr. 133.) Tyskerne rykket til gjengjeld fram på det nordlige frontavsnitt. Det lyktes dem også å komme sine nødstedte østerrikske forbundsfeller til unnset-

121

122

U tm a tte ls e s k rig e n

Fire av krigens fremste generaler. Ti! venstre: Erich von Falkenhayn (1861 -1 922) som i september 191 4 overtok ledelsen av general­ staben etter Moltke. Her står han som seierherre i Romania høsten 191 6. / midten: ! q avententens generaler i samtale med sjefen for det britiske krigsdepartementet, Lloyd George. Til venstre den bri­ tiske øverstkommanderende på vestfronten siden november 191 5, sir Douglas Haig (1861-1928), og i midten: Den fargerike franske general Josepf Joffre, som ble av­ løst av Robert Mivelle i desember 1916. 77/høyre: Den russiske generalen Aleksej Aleksejevitsj Brusilov {1853-1 926) som varsjef for den åttende russiske armé underden vellykte invasjonen i Galizia i 1914 og ble øverstkom­ manderende på sørfronten i april 1916.

ning, og de overtok i stigende grad ansvaret for krigføringen på østfronten. I løpet av de første krigsårene endret situasjonen i SørEuropa seg i takt med at nye stater trådte inn i den store konflikten. I november 1914 erklærte Tyrkia ententen krig, og dermed oppstod det flere fronter både på Balkan og i Midtøsten. I mai 1915 gikk Italia etter m ange forberedelser inn i krigen på entente-maktenes side, i oktober sluttet Bulga­ ria seg til sentralmaktene. I august 1916 fulgte Romania Italias eksempel, det samme hadde Portugal gjort i mars samme år. (Historisk atlas, kart nr. 131.) Sentralmaktene var lenge overlegne på de nye krigsskueplassene. Dobbeltmonarkiets styrker avviste de italienske angrepene. Etter et felles tysk-østerriksk-bulgarsk anfall ble hele Serbia okkupert. Senere ble den rumenske hovedstaden Bucuresti erobret. Dermed hadde man sikret jernbanefor­ bindelsen Berlin - Istanbul. Den mest oppsiktsvekkende seieren stod imidlertid Tyrkia for. Da landet gikk inn i krigen den 1. novem ber 1914, var

G allipoli

det på ingen måte forberedt på et slikt skritt. Hvis russerne eller britene hadde vist noen evne til initiativ, ville de sann­ synligvis oppnådd en rask seier over tyrkerne gjennom en flåteaksjon direkte m ot Istanbul. Derm ed kunne man holdt stredene mellom Middelhavet og Svartehavet åpne o g lettet forbindelsen mellom entente-maktene. Tyrkias inntreden i krigen skjedde på samme tid som visse fremsynte personer i Storbritannia innså at krigen på vest­ fronten kom til å bli en langvarig stillingskrig. Det skulle ikke stor kombinasjonsevne til for å skjønne at en aksjon mot Tyrkia kunne ha et dobbelt mål: dels å åpne stredene, dels å angripe sentralmaktene i den svakeste flanken. Man påpekte at tropper til en slik operasjon kunne man få på stedet, hvis man kunne få Hellas med i krigen. D en greske statsministe­ ren, Elutherios Venizelos, hadde tidlig vist seg som en gløden­ de tilhenger av ententen. I et langvarig oppgjør kunne enten­ ten videre regne med en betydelig transportmessig assistanse fra den greske handelsflåten. M en de ansvarlige i London utnyttet ikke situasjonen raskt nok. Forslaget om en aksjon ble riktignok vedtatt, takket være så innflytelsesrike personer som de to forsvarsministrene Winston Churchill og lord Kitchener. M en da det omsider skjedde, var Tyrkia forberedt og overrraskelsesmomentet

123

Britiske flåteenheter på vei mot Dardanellene i mars 191 5. Den samlede britisk-franske flåte­ styrken bestod av 17 slagskip og en slagkrysserforuten mindreenheter. En tredjepart av hovedstyrken ble senket el ler satt ut av spill påannen måteførman nådde stre­ dene.

124

U tm a tte ls e s k rig e n

gått tapt. I Hellas hadde den tyskvennlige kongen, Konstan­ tin 1 i mellomtiden kvittet seg m ed Venizelos. Under slike omstendigheter ble operasjonen m ot Dardanellene en eneste serie feilslag. Et innledende flåteangrep i mars 1915 resulterte i store tap for angriperne. Landgangsstyrken som var blitt samlet i Egypt, bestod av britisk-franske tropper og et ny oppsatt korps fra Australia og N ew Zealand (A N Z A C ). Landsettingen på Gallipoli-halvøya ble innledet i slutten av april, men førte til bare ubetydelige landvinnin­ ger. Kampene utviklet seg raskt til samme stillingskrig som på vestfronten, med tilsvarende tapstall og inkompetente sje­ fer, først og fremst på entente-siden. Etter at tyske ubåter hadde påført marineenhetene ytterli­ gere tap og landvinningene, til tross for forsterkninger, ute­ ble, fremstod operasjonen stadig mer som en fiasko. Av prestisjegrunner forhalte man likevel tilbaketrekningen. Forsøke­ ne på å få i land vinterutrustning var mislykket, slik at flere tusen soldater var frostskadet da Gallipoli-aksjonen ble av­ sluttet og troppene trakk seg ut i desember 1915. I mai 1915 var den britiske regjering blitt omdannet til et nasjonalt samlingsministerium. Blant de tidligere ministre som nå ble skjøvet til side eller fikk mindre fremskutte stillin­ ger, var Winston Churchill, som måtte bære ansvaret for Gallipoli-skandalen. Også H aldane, skaperen av den moder­ ne britiske armé, ble satt utenfor. M en disse personendringene kom ikke til å bety noen sceneforandring på det politiske eller strategiske området. Motstående side: Etter det mislykte flåteangrepet mot stredeneville ententen landsette tropper på Gal­ lipoli-halvøya. Den 25. april 191 5 ble det gjort landgang fem forskjel­ lige steder på halvøya. Her sees en avdeling ANZAC-soldater (en forkortelsefor Australian and New Zealand Army Corps) underfremrykning fra bukta de landet ved og som senere har fått navn etter dem. Etter åtte måneders kamper uten fremgang bletroppenetrukkettilbake i perioden 10. desember 191 5 til 9. januar 191 6. Dette vardet eneste vellykte ved hele operasjo­ nen -tilbaketrekningen skjedde uten tap av et eneste menneskeliv. Felttoget hadde imidlertid kostet britene cirka 120 000 døde og så­ rede, tilsvarende tall for tyrkerne varcirka 200 000 mann.

F orblødningsteor ien Årene 1915-16 på vestfronten fremstår i ettertid —til tross for all sin varierte forferdelighet - som monotone, sett fra et mili­ tært synspunkt. Storangrepene fulgte på hverandre med jev­ ne mellomrom. Våren 1915 gjorde tyskerne enda et forsøk på å”" bryte igjennom ved Ypres. Gassen, det nye stridsmidlet, vakte panikk blant motstanderne og angriperne hadde derfor stor fremgang til å begynne m ed, men fordelene ble ikke ut­ nyttet. Ententen gikk til motangrep og gjenvant initiativet. Frontforandringene var ubetydelige. Kampene varte mindre enn to måneder, men 59 000 briter og 32 000 tyskere mistet livet. I september/oktober mislyktes ententen m ed to samtidi­ ge offensiver, dels ved Arras (briter og franskmenn), dels ved Artois (franskmenn). Denne gang ble tapene mer enn fire ganger større: 60 000 briter, 192 000 franskmenn og 140 000 tyskere.

126

U tm a tte ls e s k rig e n

Tross tilbakeslagene var de militære sjefer ved godt mot og fortsatte ufortrødent planleggingen av kommende gjennombruddsforsøk. Hjemmefronten etterkom lojalt de stadig stør­ re kravene om erstatningsmannskaper, ammunisjon og vå­ pen. De forferdende lange listene over døde og savnede for­ mådde ikke å bryte ned moralen. Kam pånden var fortsatt god. M en på tysk side trakk man spesielle slutninger av det fak­ tum at de tyske tapene på vestfronten gjennomgående var mindre - ja, i virkeligheten bare halvparten av entente-troppenes. V e d juletider 19151a generalstabssjefvon Falkenhayn fram et forslag om opplegget av krigføringen kommende år for keiser Vilhelm. Det von Falkenhayn hadde festet på papiret og fikk keise­ ren til å godkjenne, var den såkalte «forblødningsteorien». Den innebar en erkjennelse av at tyskerne ikke trodde de kunne vinne krigen gjennom en seier på slagmarken. I stedet skulle man seire ved å sette inn kreftene m ot så nøyaktig ut­ pekte mål, og ut fra så omhyggelig valgte forutsetninger, at franskmennene ville bli tvunget inn i kamper av et slikt o m ­ fang og med slike tap at den franske nasjons krefter bokstave­ lig talt ville tørke ut. Det er vanskelig å se forslaget som annet enn de tyske militæres kapitulasjon overfor en uoverkomme­ lig oppgave.

i

V e rd u n

127

Verdun Også de angrepsmål som valget stod mellom, forsterker inn­ trykket av at det her dreier seg om noe mildest talt ukonvensjonelt. Som alternativer ble foreslått Belfort og Verdun, begge sterke franske festningsanlegg av stor strategisk betyd­ ning for det franske forsvar på de respektive frontavsnitt. Mot alle vedtatte prinsipper valgte altså generalstabssjefen bevisst å sette styrkene inn mot fiendens sterkeste punkter. Forgjen­ geren Alfred von Schlieffens utgangspunkt - den raske om­ gåelsen av grensefestningene for å nå mer vesentlige og mili­ tært sett mer overkommelige mål - virket allerede svært passé. A t Verdun lå bare 20 kilometer fra de tyske jernbanelinjene, ble avgjørende for at den ble valgt som angrepsmål. Festningsverkene ved Verdun var konstruert som flere bel­ ter av fort. Foran dem fantes fremskutte befestningsanlegg. Det tyske angrepet satte inn den 21. februar 1916 og var ledet av kronprins Vilhelm, keiserens eldste sønn. Kam pene kom til å vare i ti måneder og omfattet tre offensive perioder. I den

Motstående side, øverst: Skyttergravskrigen fortonet seg ofte som en evig venting i søle, kulde og s k itt-o g av og til kunne det kan­ skje være fristende å ønske seg litt mer action. Men bildet nedenfor Inferno-av franskmannen Georges Leroux viser hva man da gikk til, og det bildet på denne siden viser kunne umulig være noe fristende alternativ til kjedsomheten. Krigen blegrusommereenn noen haddeforestiltseg.

128

Utmattelseskrigen

Kronprins Fredrik Vilhelm og keiser Vilhelm 2. kikker mot Verdun fra toppen av en likhaug, men blir enige om atdetrenger flere likforå kunne få øye på byen. Samtidig anonym karikatur. Slaget om Verdun varte fra 21. februartil 16. desember 1916 og kostet fransk­ mennene cirka 380 000 og tysker­ ne nærmere 340 000 drepte, såre­ de og savnede.

Robert Georges Nivelle (1 8 56 1924). Utsnitt av et samtidig male­ ri fra 1 920. Nivellevarfrafebruar 191 6 divisjonsgeneral og etter­ fulgte Pétain som leder av fransk­ mennenes annen armé ved Verdun i mai 1 91 6 .1desembersammeår ble Nivelle generalstabssjef etter Joffre. I den egenskap ledet han våroffensiven i 1917, men da frem­ gangen ikke svarte til tapene, måtte han i mai gå av og overtok, uten sure miner, en lavere kommandostilling. Fra desember 1 91 7 til 191 9 var han sjef for de franske tropper i Nord-Afrika.

første erobret tyskerne de fremskutte stillingene og - etter et legendarisk kupp av en rekognoseringspatrulje - fortet Douaumont i det ytterste beltet. Det seige franske forsvaret under general Philippe Pétain førte til en nedtrapping av kampene i begynnelsen av april. Den andre perioden varte fra begyn­ nelsen av mai til slutten av juni. Tyskerne inntok nå ytterlige­ re to fort, Vaux - etter cirka en ukes heroisk fransk forsvars­ kamp inne i fortet - og Thiaumont. Pétain som la vekt på å skåne sine tropper og sørget for hyppig avløsning i de mest utsatte stillingene, var blitt skiftet ut med den mer dumdristi­ ge generalen Robert Nivelle, som mer svarte til overkomman­ doens krav om kamp til det ytterste om hver fotsbredd fransk jord. En tredje tysk offensiv pågikk i tre uker, fra midten av juli, men gav lite utbytte. Om høsten resulterte et fransk motangrep i gjenerobring av Douaum ont og Vaux. Senere franske fremstøt gjenopprettet frontlinjen slik den hadde vært da kampen om V erdun ble innledet. I fransk historie ble Verdun et monument over den franske soldats ære og offervilje. Området er da også bevart som et

S jø k rig e n

129

nasjonalt minnesmerke. Men prisen for seieren - hvis det kan kalles en seier - var uhørt: 380 000 falne, savnede eller sårede franskmenn. Likevel hadde Falkenhayns m etode slått feil, for de tyske tapene var «bare» 40 000 færre. I slutten av august måtte den tyske generalstabssjefen ta konsekvensen av fiasko­ en. Han ble erstattet av Paul von Hindenburg, «seierherren fra Tannenberg». Også franskmennene skiftet øverstkom­ manderende. I desember ble Joffre erstattet av R obert Nivelle, et skifte som neppe tydet på en endret krigføring.

Somme Verdun ble ikke den eneste oppskakende hendelsen på vest­ fronten i 1916. Allerede i slutten av foregående år hadde bri­ tene forpliktet seg til å foreta en offensiv nord for elven Som­ me. Den var ment å være de britisk-franske styrkenes eneste offensive kraftanstrengelse det året. Men etter hvert som kampene om Verdun utviklet seg, ble Somme-slaget hoved­ sakelig en britisk operasjon og virket som avlastning. Angrepet satte inn den 24. juni, med uavbrutt artilleri-ild fra mer enn 1500 kanoner, plassert med sju meters mellom­ rom. Da man om morgenen den 1. juli løftet sperreilden og rettet den mot de bakre tyske linjene, så de tyske skyttergrave­ ne ut som et månelandskap. M en ut fra jordhauger og granatgroper krøp forsvarerne fram. Før den varme sommerdagen var over, hadde britene mistet 60 000 mann - det betyr at fire mennesker ble gjort kampudyktige hvert tredje sekund! Kampene fortsatte i fire og en halv måned. Resultatet var en innbuktning i den tyske frontlinjen, med en største dybde på cirka ti kilometer - men også at den nye britiske linjen gikk gjennom et område som ble forvandlet til en bunnløs gjørme i høstregnet. Tapene var enorme. Hvert tiende sekund, døgn etter døgn, uke etter uke, måned etter måned, gikk en soldat tapt. Til sammen kom man opp i det ufattelige tallet 1 300 000 mann, hvorav 600 000 var tyskere. Bare kampene ved Verdun og Somme i 1916 hadde dermed krevd over to millioner mennes­ keliv (se også illustr. s. 133).

Sjøkrigen Sjøkrigen innskrenket seg lenge til en skjærmyssel mellom mindre enheter ved Doggerbank i januar 1915. Britene sen­ ket den alderstegne panserkrysseren «Bliicher», men på grunn av en misforståelse mellom sjefene fortsatte de ikke

Tyske infanterister hiver håndgra­ nater under kampene ved Verdun. Håndgranaten ble oppfunnetallerede på 1400-tallet og ble i vesentlig grad brukt ved angrep motfestninger og befestede byer. I senere kriger ble oppfinnelsen ikke mye utnyttet, men under Første verdenskrig ble den sterkt forbed ret og brukt i stor utstrekning av begge parter.

130

U tm a tte ls e s k rig e n

Det britiske passasjerskipet «Lusi­ tania» går ned utenfor irskekysten den 7. mai 191 5. Samtidig tegning. Skipet b!e senket av torpedoer fra en tysk ubåt uten forvarsel. I alt druknet 11 53 passasjerer, av dem 128 amerikanere. Saken vakte enorm oppsikt og i USA økte stem­ ningen forå erklæreTyskland krig. Tyskerne unnskyldte seg med at «Lusitania» fraktet krigsmateriell og at annonser i amerikanske aviser hadde advart amerikanerne mot å reise med ententens skip. Motstående side, øverst: Fra torpedorommet i en tysk ubåt. Neden­ for: Den tyske panserkrysseren «Blucher»går ned med 1 200 mann under kampen på Doggerbank 24. januar 191 5. 250 mann av beset­ ningen blefisketopp av britiske jagere og kryssere, «men enda flere kunne vært reddet hvis ikke et tysk sjøfly hadde kastet bomber under redningsaksjonen», forteller W inston Churchill i sineerindringer.

forfølgelsen av den underlegne tyske eskadren. Den britiske og den tyske marinestrategien hvilte på den vurdering at hele Storbritannias eksistens var avhengig av at man behersket de hjemlige farvann og at de vitale forsyningslinjene ble holdt åpne. I en slik situasjon hadde man ikke råd til unødig å sette sin sjømilitære overlegenhet på spill. På tysk side var man i utgangspunktet klar over sin underlegne stilling. Prinsippet var derfor å la tiden gå og håpe på at ubåter og miner ville få balansen til å svinge til egen fordel. Ententens sjøstridskrefter blokkerte effektivt sentralmakte­ nes kyster i Nordsjøen og Middelhavet. Tyskerne svarte med å foreta raid mot den britiske kysten. I desember 1914 bom ­ barderte tyske flåteenheter byene Scarborough og Hartlepool. 137 mennesker ble drept og 592 skadet, men det mest påtakelige resultat var at køene utenfor den britiske arméens rekrutteringskontorer ble enda lengre. Ubåtkrigen var et annet tysk middel mot entente-blokaden av deres egen kyst og en trussel mot de britiske forsyningslin­ jene. D e oppsiktsvekkende torpederingene av passasjerskipet «Lusitania» i 1915 og av postskipet «Sussex» i 1916 førte imidlertid til skarpe amerikanske protester.

Sjøkrigen

For britene kom aldri den absolutt sikre anledningen de ventet på. Og tross senkning av noen britiske fartøyer, kunne tyskerne på sin side ikke korte inn på det forsprang motstan­ derne hadde. Ved inngangen til 1916 kunne Storbritannia regne med å mønstre 37 større krigsskip, mot Tysklands 23. De britiske fartøyenes ildkraft var også større. Den omstendighet at den tyske marines signalkode var falt i ententens hender - den var blitt funnet på en underoffiser som druknet da den tyske krysseren «M agdeburg» gikk på grunn i tåke utenfor kysten av Estland allerede i august 1914 - ble avgjørende for at det såkalte Skagerrak-slaget fant sted i mai 1916. På den tiden hadde den britiske blokaden fått alvorlige følger for sentralmaktenes forsyningssituasjon. Samtidig hadde de tyske ubåtenes torpederinger, også av nøytrale lands handelsfartøyer, ført til advarsler fra president Wilson som erklærte at USAs tålmodighet snart var tøyd for langt. Den tyske marineledelsen var derfor tilbakeholdende. På tysk side innså man at man måtte våge et avgjørende slag til sjøs. Den plan man besluttet å følge og som fikk keiser Vilhelms sanksjon, gikk ut på å lokke britene ut i Nordsjøen. M an skulle eksponere rekognoseringsstyrken og når britene

131

132

U tm a tte ls e s k rig e n

hadde bitt på agnet, skulle hovedeskadren - som lå i bakhold utenfor synsvidde - overrumple motstanderen. O m ettermiddagen den 30. mai 1916 sendte admiral Reinhard Scheer ut avgangssignalet - og halvannen time senere hadde britene tolket meldingen. Dermed kom faktisk de bri­ tiske fartøyene til å forlate basene i Scapa Flow, Cromarty og Rosyth før motstanderen ennå hadde lettet anker. Scheer hadde ingen anelse om at hele Grand Fleet var på vei for å

En treningsleirforflygere i Frankrike. Akvarell avfranskmannen Marcel Jeanjean.

m øte ham. Femten timer senere fikk de to flåtenes rekognoseringsavdelinger øyekontakt. Om det som deretter skjedde, har det pågått en livlig diskusjon. Hovedtrekkene i hendelsesforløpet synes å ha vært følgende: De to rekognoseringseskadrene kom i kamp, og tyskerne trakk det lengste strå. Under forfølgelsen av britene seilte deretter både Scheers rekognoserings- og hovedeskader rett i armene på Grand Fleet, ledet av admiral John Jellicoe. V ed en kombinasjon av dyktighet og hell slapp tyskerne ut av sekken, og i ly av mørket klarte de å sette kur­ sen mot sikkerheten i de hjemlige havner. I noen timer hadde

Krigen uten kuler

Jellicoe hatt tyskerne i den ønskeposisjon han hadde drømt om, men i mørket våget han ikke avsløre de fartøyer som var livsviktige for nasjonens eksistens. Kam pen kan betegnes som uavgjort, ettersom styrkefor­ holdet etterpå var uforandret. Begge sider tilskrev seg seieren —tyskerne med større rett enn britene. De hadde utvist bedre sjømannskap, deres skip hadde vist seg å være av bedre kvali­ tet. D e tyske granatenes sprengvirkning var langt bedre enn britenes —og de voldte større skade enn de selv kunne regi­ strere.

133

Et britisk luftskipfølgeren konvoi av skip i Nordsjøen. Et tilsvarende tysk lu fts k ip - LZ 77-hadde atten manns besetning, fem maskin­ gevær og en bombelast på 500 kg. Farten kunne bli nærmere 1 00 km i timen.

Disse krigsflåtene som i så høy grad hadde gitt næring til de internasjonale motsetninger i førkrigstiden, sviktet altså i det øyeblikk de kunne ha gitt et avgjørende bidrag til sin egen nasjons krigsinnsats. Under resten av krigen ble de liggende uvirksomme.

Krigen uten kuler Første verdenskrig ble den mest totale krig verden til da hadde sett. Ødeleggelsene var større og rammet flere land enn noensinne tidligere under en og samme krig. Ikke engang britene på sine øyer unngikk ødeleggelsene. Julaften 1914 dukket et tysk fly op p over Dover. Det slapp en bom be og forsvant. Ingen mennesker ble skadet, men hendelsen var et forvarsel om hva som skulle komme. Luftskipenes og senere flyenes tokter rammet først og fremst London og SørEngland. Gjennomsnittlig forekom det to luftangrep hver måned under resten av krigen. I alt ble 1400 sivile briter drept på denne måten. Ententen svarte blant annet med to bom binger av Karlsruhe, der flere hundre mennesker — de fleste av dem kvinner og barn - mistet livet.

Denne franske tegningen viser hva Første verdenskrig kostet i men­ neskeliv: 4 falne i minuttet, 240 i timen, 6400 pr. dag!

La guerre å la minute Pendant la perre on comptait:

4 tués å la m in u te

2 4 0 tués par h e u re

6 4 0 0 tués p a r jo u r

134

Utmattelseskrigen

Krigspropagandaen kunnefåfull­ stendig absurde utslag som i den­ ne britiske plakaten hvor tyskerne blir fremstilt som de rene barbarer. I likhet med hunnerneskjærerde til og med armene av sine egne mødre.

Det forekom også andre fiendtlige luftoperasjoner - om enn av mer ufarlig karakter. V ed hjelp av fly, granater, raket­ ter og til slutt ballonger fylt med hydrogen, sendte ententen i krigsårene en stadig stigende strøm av propagandamateriell inn over sentralmaktenes territorium. Propaganda har vært brukt i alle tider, men aldri før hadde den fått en så organisert form. I Storbritannia antok virksomheten til slutt slike di­ mensjoner at det ble opprettet et eget departement, ledet av aviskongen lord Beaverbrook, for å ta seg av den. Som tidligere nevnt, var folkestemningen ved krigsutbrud­ det bemerkelsesverdig fortrøstningsfull på alle hold. Tross store tap allerede under de innledende kamper, holdt man humøret oppe de fleste steder. Det innebar at omstillingen til vissheten om at krigen ikke ville bli så kort som man hadde ventet, skjedde nesten umerkelig. I Frankrike tilpasset for eksempel avisene seg den patriotiske linjen spontant og uten sensur eller inngrep fra myndighetenes side. En undersøkelse viser at hele skalaen av presseorganer, fra sosialistenes 1’Humanité til det militaristiske og katolske høyres PEcho de Paris, kommenterte hendelsene ved fronten stort sett likt. Men samtidig viser samme undersøkelse at man etter de første krigsmånedene bare kunne opprettholde denne uniformiteten gjennom stadig kraftigere inngrep og ved hjelp av en sensur som ble varetatt av spesielle, nyopprettede statlige granskningsorganer. Konklusjonen ble at kampånden ble opprettholdt ved at hjemmefronten i størst mulig grad ble holdt i uvitenhet om militære tilbakeslag, diplomatisk mot­ gang og skyttergravskrigens redsler. Senere gransking av blant annet politiprefektenes rapporter viser også at de første månedenes begeistring ettert hvert ble avløst av hva man heller kan kalle en besluttsom ro. Man hadde mistet illusjone­ ne. Og sannheten om krigen fant snart andre veier. Men i de første krigsårene forble opposisjonen mot krigen svak i Frank­ rike. Borgfreden mellom partiene, l3Union Sacrée, klarte på­ kjenningene. En gransking av hvordan noen viktige yrkesgrupper for­ holdt seg til krigen de første årene, avslører noe av hemmelig­ heten bak den høye moralen. Folkeskolelærerne for eksempel gjorde i historie- og geografiundervisningen bruk av alle de rike muligheter som fantes for å holde patriotismens fane høyt. Også presteskapet sluttet opp om samme linje. For de franske katolikkene ble krigen en anledning til igjen å innta den gamle plassen i nasjonens liv, etter nederlaget mot repub­ likanerne i begynnelsen av århundret. Med Jeanne d ’Arc og andre helgener i spissen gikk man fra prekestolene til storm

D ikternes krig

135

mot den tyske arvefienden, som oftest ble beskrevet som en protestantisk prøysser. Kirken kunne også glede seg over økt popularitet. Antall nattverdgjester ble tredoblet, sammen­ lignet med en tilsvarende periode i førkrigstiden.

Dikternes krig Som gruppe betraktet kom også de franske forfatterne til å gjøre sin plikt mot fedrelandet. I bøker og kulturartikler idea­ liserte de krigen. Men noen av dem gjorde fronttjeneste, og kom når de skildret sine opplevelser, virkeligheten så nær at budskapet ble pasifistisk. Hva verre var, bevisst eller ubevisst kom de til å legge skylden - ikke på motstanderne - men på for eksempel krigshissere og imperialister, dvs. på slike perso­ ner som fantes i alle land, også i Frankrike. Da Romain R olland også i krigsårene holdt fast ved sine idéer om den hum a­ ne individualisme og den fruktbare vekselvirkning mellom fransk og tysk kultur, vakte det en slik uvilje at han måtte bosette seg i Sveits. Annerledes gikk det merkelig nok med Henri Barbusse - en fra myndighetenes synspunkt mye farli­ gere person. Han hadde frivillig meldt seg til krigstjeneste til tross for at han var 41 år og tuberkuløs. Etter å ha kjempet i forreste linje i mer enn ett år, ble han sykepasser og deretter fritatt. Først som føljetong og senere som roman publiserte han i slutten av 1916 den realistiske krigsskildringen Le Feu (Ilden), som ble en bestseller, antakelig fordi den svarte til den holdningsendring som nå var på vei i fransk opinion. I Tyskland gikk dikterne definitivt i spissen for den patrio­ tiske bevegelsen som etter krigsutbruddet rev alt og alle med seg. Også de som tidligere hadde vært skeptiske til det keiserli­ ge regimets aggressive overtoner, ble på kort tid engasjert. I klasserommene, i universitetsauditorier og avisspalter lød det samme nasjonalistiske og krigsaktivistiske tema. Og målet for de fleste utgytelsene var det landet den offisielle tyske propa­ ganda gjennom et tiår hadde pekt ut: Storbritannia. Et be­ tegnende uttrykk for stemningen var den jødiske dikteren Ernst Lissauers beryktede «Hatsang m ot England», som ble uhyre populær.

Krigen m o t de annerledestenkende Jødene hørte til de folkegrupper i keiserriket som skyndte seg å erklære sin lojalitet offentlig. Gjennom pressen oppfordret Verband der deutschen Juden medlemmene til frivillig å slut­ te opp om forsvaret av fedrelandet. M en myndighetene lot

Henri Barbusse (1873-1935) som i boken Le Feu gav en av de mest

realistiskeskildringerav krigen. Ikke minst vakte det oppsikt at han hevdet at bestemte samfunnsklasservaransvarligeforkrigen og for nedslaktingen av en hel genera­ sjon unge menn.

136

U tm a tte ls e s k rig e n

Den nederlandske tegneren Louis Raemaekers' tegning av Vilhelm 2. hvor keiseren fremstilles som om han leies fram av krig og hunger. Raemaekers, som bodde i London under krigen, leverte så mange anti-tyske tegninger til britiske avi­ ser at tyskerne skal ha satt en pris på hans hode.

seg ikke bevege til å gi løfter for fremtiden i bytte for lojalitetserklæringer fra utsatte minoriteter. I oktober 1916 var den største entusiasmen for krigen ebbet ut, og da begynte klager fra befolkningen å strømme inn til myndighetene om jødenes påståtte tilbøyelighet til å unndra seg fronttjeneste m.m. Svaret var en fordekt pogrom: den beryktede «jødetellingen» som ble foretatt ved alle avdelinger. Selv om den viste at jød e­ ne var blitt mobilisert og hadde kjempet og falt i forholdsvis samme antall som den øvrige befolkning, var det selvfølgelige resultat av tiltaket at en syndebukk allerede var offisielt ut­ pekt, i tilfelle det skulle gå galt med krigen. I Storbritannia hadde man lenge før krigen nøye studert problemet med de internasjonale telegrafkablene. Man had­ de også skaffet seg et eget transatlantisk nett som knyttet sammen imperiet og var uavhengig av installasjonene i andre land. Videre hadde man planlagt i detalj hvordan man ved å kutte andre lands kabler kunne dominere nyhetsformidlin­ gen. I verdenskrigens første dager ble disse planene satt ut i livet av den britiske marine. De tyske forbindelsene til NordAmerika ble kuttet på begge sider av Atlanterhavet, og selve kabelen tok man som et kjærkomment bytte. Under resten av

Krigen mot de an n erled esten k en d e

1

krigen behersket britene den viktige nyhetsflommen til USA og til andre nøytrale land utenfor Europa. Som antydet svarte britene på den tyske propaganda med en etter hvert overveldende og seierrik motoffensiv. Et frem­ herskende innslag var historier om tyske grusomheter og krigsforbrytelser. Det fantes naturligvis virkelige hendelser man kunne utbrodere, men ofte dreide det seg om gjentakel­ ser av gamle skrekkhistorier fra andre land og tidligere kriger - beretninger om drepte barn, nonner og sykesøstre, om utstukne øyne, korsfestelser og forgiftede brønner. Samlingen var rikholdig, variasjonene mange (illustr. s. 134). Folkestemningen i Storbritannia utviklet seg stort sett etter samme mønster som i Frankrike og Tyskland. Men de britis­ ke myndigheter hadde på en måte et mer håndgripelig mål: man måtte skape en ånd som sikret tilstrømningen av frivilli­ ge til arméen. Denne målsetningen gav lite rom for annerle­ destenkende, men ble et godt jordsmonn for overdrivelser. Ved siden av regjeringen og pressen - der Northcliffe fant nytt utløp for sin energi - spilte en rekke private patriotiske organisasjoner en fremtredende rolle i propagandaarbeidet på hjemmefronten. Krigen ble fremstilt som en fotballkamp

Denne britiske vervingsplakaten ble laget høsten 1914 kort etter at det første lille britiske eksped i sjonskorpsetvarsendttil ko n ti­ nentet under ledelse av feltmarskalk sir John French. De hadde møtt tyskerne i et slag ved Mons den 23. august og hadde måttet trekke seg tilbake på grunn av sin tallmessige underlegenhet. Ekspe disjonskorpset trengte flere solda­ ter, og hjemme brukte man krefte­ ne på å spille fotball. «Vil de aldri komme?», spør frontsoldaten, og idrettsfolkene kom.

138

U tm a tte ls e s k rig e n

Motstående side: Briten Frank Brangwyns dramatiske propagandaplakatforkjøpavkrigsobligasjoner. Sivilisten oppfordres til å hjelpe soldaten med å gi det siste og avgjørende bajonettstikket styrke.

hvor motstanderen ikke fulgte reglene. (Idrettsfolkene hørte til dem som særlig ble utsatt for vervingspropagandaen, og reagerte positivt på den.) Tilfeller av bedrageri forekom. Skruppelløse mennesker tjente penger på krigspropagandaen ved for eksempel å øke opplaget på avisene sine ved hjelp av sensasjonsjournalistikk eller ved innsamlinger som gikk i egen lomme. En av de smarteste var tidligere parlamentsmedlem Horatio Bottomley, som først i 1921 ble avslørt som storsvindler i blant annet krigslånobligasjoner. Avisenes rolle i alt dette var ytterst tvilsom. Alle historier som svertet motstanderen eller påståtte upatriotiske hjemlige elementer, var kjærkomne. Skylden var i stor grad regjerin­ gens som ved sin egen propagandavirksomhet - der kremen av landets intellektuelle var aktive - stimulerte ryktespredning og skrekkhistorier og holdt nyhetsstrømmen fra frontene i et jerngrep. Det som ble tillatt publisert, gav et grunnfalskt bilde av virkeligheten. De krigførende nasjonene engasjerte seg også sterkt i kam­ pen om de nøytrale lands sympati. I Sverige klarte tyskerne å få innflytelse over Aftonbladet, en av landets ledende dags­ aviser, og over flere kinoer i Stockholm. (Filmen ble i det hele tatt et flittig utnyttet medium for begge parter.) Ententen medvirket på sin side til å opprette et nytt telegrambyrå i Sverige. Det skulle ta opp konkurransen med Svenska Telegrambyrån, som hadde kontrakt med det tyske Wolfls byrå. Tyskerne hadde tross alt opinionen med seg i Sverige de første krigsårene. Annerledes var det i Norge hvor sympatien for Storbritannia var sterk, og i Danmark, hvor man ikke hadde glemt Sønderjylland. Allerede fra begynnelsen av hadde statsledelsen i noen av de krigførende stormakter vanskelig for å vekke allmenn begeistring for krigen. Det gjaldt fremfor alt i Russland, der minnene fra nederlaget i 1905 straks fikk revolusjonære kret­ ser til å ane nye muligheter. D et samme gjaldt i ØsterrikeUngarn, der entente-propagandaen ble rettet m ot de nasjo­ nale minoriteter —som ble lovet en gyllen fremtid hvis enten­ ten seiret. I Italia var det delte meninger da landet gikk inn i krigen. Hele nasjonen gikk aldri helhjertet inn for de lande­ vinninger som var regjeringens uttalte motiv for krigsdelta­ kelsen.

ag:^gc;

Krigssamfunnet i krise

I de fleste krigførende stater fikk familiene til dem som var mobilisert økonomisk støtte fra staten. I Frankrike var bidra­ get 1,25 franc ( = 90 øre) pr. dag, med et tillegg på 0,50 for hvert barn. Til sammenligning kan nevnes at de franske industriarbeiderlønninger varierte mellom 3,72 (Vendé) og 7,24 (Paris) francs pr. dag. Tallene viser at for familiene til enkelte grupper daglønnsarbeidere - særlig i jordbruket - betydde den statlige understøttelsen ikke bare at levestandarden kun­ ne opprettholdes, men at den simpelthen ble forbedret. Til dette kom også at krigen gav kvinner bedre muligheter til ervervsmessig arbeid. Britiske undersøkelser har riktignok vist at plakatpropagandaen for kvinnelig innsats, særlig i ammunisjonsindustrien, ikke gav videre utbytte. Fagfore­ ningene uttalte sitt mishag - dels fordi de var opptatt av frem­ tiden for de medlemmer som gjorde fronttjeneste, dels fordi kvinnene skapte forskjellige problemer på arbeidsplassene. Britiske tall viser også at antallet kvinner som arbeidet uten­ for hjemmet i krigsårene økte med beskjedne 22 prosent, fra 6 til 7,3 millioner. Den relativt største økningen gjaldt tradi­ sjonelt lavtlønnet kvinnearbeid. Det er et påfallende trekk at antall tjenestepiker i hjemmene gikk sterkt tilbake. Forholde­ ne i Storbritannia er sannsynligvis ikke allmenngyldige. I Frankrike gav jordbruket store muligheter til ekstrafortj enes­ te for kvinner mens mennene var borte. Bare i de siste krigs­ årene økte dessuten antall kvinner ansatt i industrien med 400 prosent, til totalt 425 000. I rustningsindustrien utgjorde de 25 prosent av arbeidskraften. I Tyskland steg tallet på kvinner i industrien fra 1,4 til 2,1 millioner. De forskere som mener at de hjemmeværendes økonomiske situasjon var noenlunde tålelig i de første krigsår, har antake­ lig rett.

Prisstigning og rasjonering Da det ble klart at verdenskrigen ikke ville bli av kort varig­ het, skjønte man også umiddelbart at forsyningene - både til arméene og til sivilbefolkningen - ville bli et like stort p ro ­ blem som selve krigføringen. Samtidig innså de ansvarlige i

Motstående side:«Pappa, hva gjorde du i den store krigen?», spør barna. En utspekulert, nesten hjer­ terå, britisk rekrutteringspiakatfra Første verdenskrig. Savile Lumley hartegnet plakaten, men detvar en annen som fikk idéen en aften han kom in n fo rå si god natttilsine barn. Plakaten ble raskttegnet og produsert, og idéens opphavs­ mann ble selv så grepet at han også meldte seg på vervingskontoret noen dager senere.

hvor høy grad forsyningsproblematikken var blitt forsømt i forhold til den rent militære beredskap. Krigshendelsene la selvsagt hindringer i veien for varetil­ førselen. Importen som påvirket andre sider av næringslivet (det gjaldt for eksempel kunstgjødsel til jordbruket), ble også hemmet. Sjøkrigen var i stor grad innstilt på å forstyrre motstanderens handel. Bevegelseskrigen på østfronten ble noen år direkte ødeleggende for avlingene i visse kornproduserende områder. Resultatet av alt dette ble en vareknapphet som vokste stadig raskere, og man innførte for sent rasjonering. I det lengste satset for eksempel Storbritannia på propaganda for frivillig måtehold og bedre «levnetsmiddeløkonomi». Plaka­ ter gav tips om den rette vei: «Eat less Bread and Victory is Secure.» (Spis mindre brød og seieren er sikker.) Først i slutten av 1917 innførte man en viss form for rasjonering, som innebar at det ble fastsatt bestemte normer for forbruket. I det nøy­ trale Sverige ble det innført rasjonering fra oktober 1916, i Norge først fra januar 1918. For konsumentene ytret vareknappheten seg først som pris­ stigning som virket bremsende på forbruket. M en da knapp­ heten ble akutt, fikk det mange virkninger av vidt forskjellig slag. Prisene for i været. I Frankrike økte matvareprisene fra 1914 til 1917 som vist nedenfor (i francs):

Brød (0,5 kg) Kjøtt (0,5 kg) Vin (liter) Ost (0,5 kg) Smør (0,5 kg) Egg (dusin) Melk (liter) Olje (liter) Poteter (0,5 kg)

1914

1917

0,15 1,25 0,20 1,50 1,20 1,00 0,10 0,30 0,05

0,25 2,00 0,80 6,00 3,50 5,00 0,30 1,40 0,30

I Sverige var den tilsvarende utviklingen for noen varesorter slik (prisene i ø r e ):

Brød (kg) Knekkebrød (kg) Kjøtt (okse, kg) Kjøtt (svin, kg) Lettøl (liter) Ost (kg) Smør (kg) Egg (dusin) Melk (liter) Poteter (kg)

1914

1917

40 41 122 133 6 164 213 95 14 6

60 62* 219 270* 10 305* 358* 206* 25 12*

Under krigen måtte kvinnene man­ ge steder overta mennenes arbeid i jordbruket. Dette bildet viser franske kvinner, Moren til høyre må også holde et øye med barnet mens hun arbeider.

Prisene merket med stjerne gjelder varer som myndighetene hadde innført prisstopp på.

At prisstigningen hadde vært mindre eksplosiv i nøytrale land, var neppe til å undres over. Prisstopp betydde at ved­ kommende vareslag forsvant fra handelen og ble tilgjengelig på «svartebørsen», til betydelig høyere pris. I mange land førte prisstigning og rasjonering til «jobbing». Videre resulterte knappheten i en økende spenning mellom mennesker med høy og lav posisjon i samfunnet, mellom by og land. De som allerede i utgangspunktet levde i trange kår, ble selvsagt rammet først og verst. Kostnadene økte ikke bare på matvarer. I Frankrike ble for eksempel prisen på en dress firedoblet og på et par herresko tredoblet mellom 1914 og 1917. Samtidig viser all tilgjengelig statistikk at lønningene ikke på noen måte økte i tilsvarende grad. Byfolk gav bøndene skylden for matvaremangelen. Det ble sagt at de skodde seg på krigen ved å ta ublu priser og at de levde i overflod mens folk i byene balanserte på sultegrensen. Naturligvis var det dem som mente at landsbygdas tid ende­ lig var kommet, og at man var i sin gode rett når man gjen-

Motstående side, øverst: I ammu­ nisjonsfabrikkene var det plass til mange kvinner-i Storbritannia var det 900 000 av dem i 191 8. For mange av disse kvinnene var det deres første jobb som industri­ arbeider. Nedenfor: Londonbussenefikk kvinnelige busskonduktører. Dette fotografiet fra sep­ tember 1914 viser en av de første som overtok plassen etter en mannlig kollega.

144

K rig ssam fu n n et i krise

Motstående side, ø verst: Verv ings plakat med krigsminister, lord Kitcheners portrett (se bd. 15, s. 89). Ved siden av siteres det fra en tale lorden holdt i Gu ild hal I den 9. juli 1 91 5: «Menn, krigsmateriell og penger er vårt mest påtrengende b ehov... Neglisjerer du oppford­ ringen til å gjøre din plikt inntil appellen blirforsterket —eller la oss hellersi-overflødiggjort av tvang?» Et halvt år senere måtte britene innføre alminnelig verne­ plikt. Nedenfor: En gruppe frivillige blir målt og uniformert.

Enda en vervingsplakat. Denne med teksten: «Britiske kvinner sier: Reis!» Plakatene spiller vekselvis på kjærligheten til fedrelandet og plikten overfor kvinner og barn.

nom høye priser ville ta igjen for de mange årene i skyggen av den bysentrerte industrialismen. Sikkert var det også at folk på landet klarte nettopp matvareforsyningene bedre enn byboerne. M en mens folk i byene opplevde prisstigninger og vareknapphet, var bøndene mange steder havnet i en annen ond sirkel. Den stigende mangel på arbeidskraft, skapte sammen med andre faktorer (først og fremst dårlige avlinger) knapp­ het på for, som i sin tur førte til nødslakting og ytterligere nedgang i produksjonen av melk, smør og kjøtt. Etter det første krigsåret ble arbeidskraftsituasjonen et påtrengende problem for de krigførende, og man prøvde å avhjelpe mangelen på forskjellig vis. I Storbritannia ble hver tiende mann innkalt til tjeneste i gruvene i stedet for til fron­ ten. Frankrike måtte hente den nødvendige arbeidskraften hjem fra fronten da det viste seg at kvinner og pensjonister ikke klarte å fylle tomrommene i fabrikker og gruver. På denne måten var en halv million mann blitt gjeninnsatt i produksjonen ved utgangen av 1915. Et år senere var situasjonen totalt forandret. For mange var velferden nå uthult. De lange lister over falne ved Verdun og andre steder talte et språk som de sårede og hjemsendte fikk folk til å forstå. Man hadde fått en anelse om hva som foregikk i skyttergravene. Og en enda klarere beskjed skulle komme.

Den tidlige entusiasmen Skiftningene i folkestemningen under krigen belyses av en redegjørelse for hvordan britene dekket sitt behov for solda­ ter. Da hovedparten av den stående hær var sendt til Frankri­ ke og ble tilintetgjort der de første krigsukene, gjaldt det å skape nye avdelinger både til vestfronten og til forsvar av moderlandet. Den gamle krigshelten lord Kitchener ble krigsminister høsten 1914. Hans appell om 100 000 frivillige ble oppfylt på 14 dager. Tre dager senere kom et nytt ønske om en like stor styrke. På én dag meldte det seg 30 000 mann. Fram til slutten av september 1914 hadde en halv million frivillige meldt seg. M en senere avtok strømmen. I ju li 1915 hadde man likevel nådd opp i to millioner mann. Etter mye nøling og med markert uvilje på mange hold, innførte britene alminnelig verneplikt i januar 1916. Avdelingene ble nemlig brukt opp i samme takt som de ble sendt til fronten. Av de 4,9 millionene som lot seg verve, ble 3,1 millioner drept, såret, tatt til fange

Den tidlige entusiasmen

Lo

r d

145

Kit c h e n e r

s a y s :-

(l

H e n , Ma t e r ia l s & M o n e y A R E THE IMMEDIATE NECESSITIES. ........ D o e s THE CALL OF D U TY FIND NO RESPONSE !N YOU U N TIL R E IN F O R C E D — L E T US R A T H E R S A Y SUPERSEDED ----

B Y THE C A L L OF C O M P U LS IO N V b rd KfthenerSpe#l S JØ E N B e r lin .

^

/ “j W arszawa • K harkov

K ije v *

A s tra k h a n •

W ie n '■/*

B o rd e a u x iT o u lo u se

PORTU.SAL

SPANIA • Madrid

Lisboa

.B u d a p e s t c ^R IK E -U N G A R n ROMANI, \j N R T E H A

ve T

Marseille

MHiP

iSiiNi, G ib ra lta r T anger»Athen

^Bagdad

M AROKKO D a m a sk u s ALGERIE

,1'ipOlit.

Je ri/s a le m ARABIA

LIBYA

De mørkere sonene i havet marke­ rer de områder hvor tyskerne hadde erklært den uinnskrenkede ubåtkrig.

viss mulighet for at USA ville bite i det sure eple enda en gangAmerikanerne hadde også innenrikspolitiske grunner til å holde seg utenfor krigen. I motsetning til alle europeiske land —enten de var i krig eller ikke —hadde USA opplevd et økono­ misk oppsving under krigen. Etterspørselen steg på så vel industri- som jordbruksvarer. Stigende priser helt fra krigsut­ bruddet, særlig på hvete og animalske produkter, stimulerte bøndene til økt produksjon. Selv om både industri og jord­ bruk ville få enda større fordeler hvis USA gikk m ed i krigen, var det i og for seg ikke noe å strebe etter. For det nøytrale U S A betydde krigen likevel voksende velstand. W oodrow W ilson var nylig gjenvalgt til president. Han visste meget vel både hvilke fordeler hans land hadde av kri­ gen og hva den betydde for de europeiske stormaktene i øko­ nomisk og sosial henseende. Den russiske revolusjon var et talende tegn i tiden. Det samme var de amerikanske jern­ banefolkenes trussel om generalstreik for å få innfridd kravet om åtte timers arbeidsdag. Wilson hadde dessuten vunnet valget med knapp majoritet, en majoritet som mange mente han hadde sikret seg ved hjelp av demokratenes slagord: He kept us out of war (H an holdt oss utenfor krigen). O g i spørsmå-

USA går inn i krigen

let om krigen var nasjonen sannsynligvis nettopp så delt som den knappe valgseieren tydet på. Etter kapringen av atlanterhavskablene (se s. 136 f) hadde den britiske propagandaen USA helt i sin hånd, og den hadde gjort det til et hovedmål å få amerikanerne med i krigen på ententens side. Men store og innflytelsesrike minoriteter, med sterk støtte av egne avi­ ser, trakk i motsatt retning. Særlig tyskere og irlendere ar­ beidet for at landet i det minste skulle holdes utenfor krigen. Fem ganger i første halvpart av 1917 foretok president Wilson den korte reisen mellom Det hvite hus og Kongressen for å tale om krigen. Hver gang ventet verden en avgjørelse. Men presidenten ventet, til tross for at ubåttorpedoene krev­ de amerikanske liv. Først da de britiske kornlagrene var nes­ ten uttømt, syntes Wilson at tiden var inne og at ubåtkrigen hadde virket tilstrekkelig overbevisende på nølende lands­ menn. Den 5. april, en grå dag med høljende regn, drog han til Kongressen for å foreslå at USA skulle gå inn i verdenskri­ gen. Talen fikk store konsekvenser på mer enn en måte. Ikke bare for krigsutfallet og maktbalansen i verden, men også for

203

Woodrow Wilson (1 856-1924) varfødt i V irginia,fikksin utdan­ nelse derog ved Princeton Univer­ sity hvor han ble professor (18901902) og senere rektor (1902-10). Fra 1911 var Wilson guvernør i New Jersey til 191 3 da han ble valgttil president. Dette bildet av ham erfra valgturnéen i 1916, som til slutt brakte ham seier over repu­ blikanerne William Taft og Theodore Roosevelt.

204

E n ten ten seirer

Robert M in o rg iri denne karikatur­ tegningen uttrykk for mange pasifisters reaksjon på Wilsons krigser­ klæring den 6, april 191 7 og presi­ dentens oppfordring om tropper til Europa. Arméens medisinske sak­ kyndige gir uttrykk for begeistring ved synet av den store og sterke, men hodeløse mann: «Endelig en perfekt soldat!»

det amerikanske folk. For innholdet var dels en direkte ut­ fordring til store grupper av befolkningen, dels en rekke forut­ sigelser om kommende prøvelser. Selve beslutningen var en provokasjon mot de mange og innflytelsesrike pasifistene i for eksempel frikirkelige kretser. Like utfordrende var meddelel­ sen om at de nødvendige tropper ville bli utskrevet etter prin­ sippet om alminnelig verneplikt. Helt siden krigsutbruddet i 1914 hadde et eventuelt vedtak om dette vært et stridens eple i amerikansk politikk. W ilson stakk heller ikke under stol at administrasjonen ville ta hardhendte metoder i bruk for å opprettholde den nødvendige lojalitet. Videre kunngjorde han at han i motsetning til sine nye allierte ikke aktet å bekos­ te krigen med lån, men med høyere skatter, en kunngjøring som avstedkom mange irriterte reaksjoner innen mektige fi­ nans- og industrikretser. Likevel fikk presidenten støtte i Kongressen, både når det gjaldt krigserklæringen og de andre forslagene. Bare seks senatorer og femti medlemmer av repre­ sentantenes hus stemte mot. M en mange av de som gav W il­ son sin stemme, gjorde det med forbehold.

Patriotisk salgskampanje Statsledelsens anstrengelser gikk fra begynnelsen av ut på å sikre støtte for den store beslutning man hadde tatt. Innled­ ningsvis skjedde det gjennom propaganda av forskjellig slag. Den massive «informasjonsvirksomheten» ble varetatt av Committee on Public Information under ledelse av George Creel, en beryktet smuss-journalist. Under mottoet Patriotism, Heroism and Sacrifice (Fedrelandskjærlighet, Heltemot og O f­ fervilje) innledet man en kraftig kampanje for å forklare og motivere krigsinnsatsen. Spesielle kursplaner for skoler og universiteter ble utarbeidet. 75 000 talere — såkalte FourMinute M en - fikk opplæring og skulle i sterke ordelag gi opplysning til folk på gater og torg, i forretninger bg på ar­ beidsplasser. En flom av trykksaker veltet ut over landet. Spesielle «lojalitetsklubber» (Loyalty Leagues) ble dannet for å virke innenfor de etniske minoritetene. Det budskapet som ble formidlet hadde en selvfølgelig antitysk tendens, og fikk etter hvert et økende innslag av skrekkpropaganda. M en snart ble overtalelser og påvirkning i stadig sterkere grad erstattet av grovere midler. Virkelige og innbilte o p p o ­ nenter ble utsatt for undertrykkelse og forfølgelse. Bare rykte­ ne om at tyskerne prøvde å få til et opprør blant de svarte, førte til en bølge av lynsjing i sørstatene. Overgrep mot per­ soner med tyske navn forekom. Tyske låneord som for eksem-

P a trio tis k salgskam panje

pel «ham burger» og «sauerkraut», ble foreslått endret til «liberty sandwich» (frihetssmørbrød) og «liberty cabbage» (frihetskål). Inngrep mot opposisjonelle aviser og tidsskrifter og til slutt også mot alt som kunne tolkes som upatriotiske utta­ lelser, skjedde i ly av en midlertidig og tidsbegrenset ny lov. Verst rammet ble fagbevegelsen, som i nær tilknytning til krigserklæringen kom i skade for å uttale seg for fortsatt fred. Hendelsen ble en fordel for arbeidsgiverne, som under resten av krigen kunne avvise høyst berettigede krav om høyere lønninger i industrien, med henvisning til at det ville skade krigføringen. Når president W oodrow W ilson appellerte direkte til folket for å få støtte, fulgte han en linje som var hjørnesteinen i det demokratiske partiets politikk på hans tid: A oppnå direkte kontakt med «folkeviljen». Etter samme prinsipp ville han finansiere krigen. De ekstrautgifter krigen medførte skulle betales av den vanlige amerikaner gjennom spesielle obliga­ sjonslån. Å kjøpe obligasjoner, i nødsfall å låne penger i bank for å kunne gjøre det, ble en stadig fremhevet borgerdyd. Greels tallrike informasjonskorps forkynte at bare på den måten kunne amerikanske soldater i tilstrekkelig antall og under eget befal avgjøre krigen. Resultatet var inflasjon pengemengden økte med 75 prosent mellom 1916 og 1920, og prisene steg gjennomsnittlig til det dobbelte. M en utgifte­ ne, som snart vokste som et skred, fremtvang også det forespeilte gjennombrudd for skattepolitikken i det amerikanske

205

Blant forberedelsene til felttoget i Europa hørte også språkundervis­ ning. Herlærerengruppeamerikanske offiserer i Camp Custer, Michigan, seg fransk ved hjelpav tavle og grammofon - en forløper for Linguaphone-metoden som for alvor kom i bruk i begynnelsen av 1920-årene.

Theodore Roosevelt (1 858-1 91 9) taler på et møte arrangert av ameri­ kanske suffragetter under krigen. Roosevelt, som hadde fått Nobels fredspris i 1 906 (særlig for sin megling i krigen mellom Russland og Japan i 1905), var USAs presi­ dent 1 901 -0 9 .1de første årene av krigen kritiserte han USAs nøytrale holdning og talte varmt for at ame­ rikanerne burde støtte britene, som hadde hansspesiellesympati. Det skyldtes ikke minst et personlig vennskap med Storbritannias utenriksminister sir Edward Grey.

samfunn. Før krigen var 75 prosent av statsinntektene kom ­ met fra toll, forbruksavgifter og andre skatter som hvilte på den store massen av folket. Verdenskrigen medførte at en progressiv inntektsskatt samt eiendoms- og formuesbeskat­ ning garanterte at også de velsituerte trakk strå til stakken. For å utruste og underbringe ekspedisjonskorpset til Euro­ pa, ble det skapt en industriell og byråkratisk organisasjon, som bygde på Frederick Winslow Taylors rasjonaliseringsidéer og på en disiplinær holdning som nærmest var prøyssisk. Harde og rasjonelle tiltak krevdes også for å bryte igjennom de tradisjonelle grensene - mellom for eksempel føderale og delstatlige organisasjonsformer og mellom forskjellige næ­ ringsgrener og bransjer. Krigsårene kom derfor til å medføre et nappetak mellom tilhengerne av den tradisjonelle ameri­ kanske økonomiske politikk - kjennetegnet av ubetydelige statlige inngrep - og de personer som fikk i oppdrag av presi­ denten å organisere en krigsadministrasjon som fungerte ef­ fektivt. Størst var inngrepene i jordbruket. Inntredelsen i krigen betydde at USA også påtok seg å forsyne sine forbundsfeller. Det ble nødvendig å øke jordbruksproduksjonen ytterligere. Det oppnådde man ved at staten garanterte høye kornpriser. M ed list og lempe klarte man senere også å få de frie industri­ bedriftenes representanter til å tilpasse produksjon og priser etter landets og ententens krav og behov. Ikke sjelden kunne dette først skje etter at de store konsernene var satt under press av en nesten hysterisk patriotisme.

Y an kee'en e kom m er

207

Yankee’ene kommer M en den største oppgaven for den amerikanske regjering var å stille et ekspedisjonskorps på bena. Verneplikten ble aksep­ tert etter en god del murring rundt om i landet. Den alvorligs­ te trusselen kom fra Wilsons gamle politiske motstander, Theodore Roosevelt, som siden februar 1917 hadde arbeidet med å organisere et korps av frivillige. Det ble påstått at han hadde satt seg som mål å samle en divisjon (15 000 mann), men at han nå var på vei m ot et helt armékorps. Roosevelt hevdet at verneplikt var et europeisk påfunn som smakte av prøysseri, og at bare frivillige - besjelet av den sanne ameri­ kanske ånd — ville kunne støtte franskmennene og beseire tyskerne. Tilhengere av verneplikten pekte på Storbritannias dystre erfaringer fra de første krigsårene, da blomsten av en hel generasjon frivillig gikk tapt i skyttergravene. Det var bedre å overlate «valget» til høyere makter.

FOR U.S.ARNY NEAREST RECRUITING STATION

Amerikansk vervingsplakat fra våren 1917. Tegneren James Montgomery Flagg (1877-1960) hartegnetseg selv som Uncle Sam -o g i likhet med briten Alfred Leetes berømte Kitchener-fremstilling - peker Uncle Sam intenst rett på tilskueren og sier: «Jeg tren­ ger deg i den amerikanske armé.» Kitcheners ord på plakaten fra 1914 var: «Your Country needs you.» {Ditt land trenger deg.)

208

E n ten ten seirer

Det endelige resultat ble til en viss grad et kompromiss. Frivilligheten kom til å omfatte dem innen den eksisterende, vervede amerikanske armé som ville delta i det nye korpset. Dette kom dermed til å bestå av 77 prosent frivillige. Frivillig­ heten ble dessuten grunnleggende, i den forstand at man oppfordret alle menn mellom 21 og 30 år om å melde seg selv for innskrivning i et føderalt register. Blant de registrerte ble deretter det nødvendige antall trukket ut. Denne prosedyren skjedde på lokalt plan og i sivil regi. Nesten 10 millioner amerikanere lot seg straks registrere. Cirka 12 prosent holdt seg borte. Klokken 10 om formidda­ gen den 20. juli 1917 foretok forsvarsminister Baker den første trekningen, og i september begynte øvelsene forskjellige ste­ der i landet. Senere ble vernepliktsalderen utvidet til å gjelde menn mellom 18 og 45 år, og ytterligere 13 millioner havnet i registeret. Da begynte man også å drive rene razziaer i stor­ byene, der menn i tilsynelatende aktuell alder måtte legitime­ re seg. Krigen hadde for alvor nådd Amerika. I rekken av latin-amerikanske land som hadde fulgt U S A inn i krigen eller hadde brutt de diplomatiske forbindelser med sentral­ maktene, var det derimot få som aktivt deltok i krigføringen. Atskillige grupper og enkeltpersoner prøvde, eller fikk hjelp til å prøve, å slippe militærtjeneste. Det gjaldt blant annet arbeidere med spesielle kvalifikasjoner. Men få klarte å komme seg unna. I sørstatene ble påfallende mange fargede «trukket» ut —i Fulton County, Georgia, ble for eksempel 196 av 202 svarte menn utskrevet, men bare 289 av 815 hvite! Et problem var de etniske, ennå ikke assimilerte minorite­ tene som nå grep anledningen til å manifestere sin lojalitet mot det nye landet. Hver femte rekrutt var født i utlandet, og fra Frankrike ble det senere skrevet brev hjem på 49 for­ skjellige språk. Til å begynne med brukte arméen alle ikkeengelskspråklige rekrutter til arbeidstjeneste, men etter en viss

Motstående side: Howard Chandler Christys effektfulle reklametegning forden ameri­ kanske marine sommeren 1917. H.C.Christy (1873-1952) ble snart berømt for sine vakre kvinnefremstillinger. Etterkrigen utdan­ net han seg videre og portretterte en rekke ledende amerikanske menns kvinner.

nøling erkjente man sitt ansvar og startet en helt nødvendig undervisning i engelsk språk og amerikansk historie. Men som vanlig var det forholdet til de svarte som ble den vanskeligste nøtten å knekke. Av tradisjon hadde det alltid vært raseskille i den amerikanske arméen. Nå hopet spørsmå­ lene seg opp: På hvilket nivå skulle dette skillet foregå, på kompani-, regiments- eller divisjonsplanet? Hvor skulle de svarte utdannes? Kunne de bli offiserer? Da en avdeling svarte fra den regulære armé, stasjonert i Houston i Texas, ble provosert av de gjeldende raselover, gikk de amok natt til den 23. august 1917 og skjøt 17 av byens hvite innbyggere. Hendelsen førte til 13 dødsdommer og til

■•■■■ ' ■

V /n $ ir ‘*

210

E ntenten seirer

Motstående side, øverst: General John Joseph Pershing (18601948), sjef for det amerikanske ekspedisjonskorpset fra sommeren 1917. Nedenfor: De første ameri­ kanske tropper, det attende infan­ teriregiment, paraderer for sine sje­ fer på europeisk jord. Mannen i sivil erforsvarsminister Newton D. Baker. Han flankeres av general Pershing og oberst Hines.

at arméen fikk veiledning i hvordan problemet m ed de svarte skulle løses. Negrene ble nå fordelt på samtlige treningsleirer, men alltid slik at det var dobbelt så mange hvite rekrutter på hvert sted. Dermed opptrådte de svarte aldri i samlede en­ heter før avreisen til Europa. Bare hver femte svarte soldat kom senere til fronten, resten måtte gjøre arbeidstjeneste. Ironisk nok var disse rekruttene de eneste som kunne betrakte den militære avlønning og familiebidragene som en forbed­ ring av sin egen økonomiske situasjon.

Amerikanske infanterister tar farvel med sine kvinnerførtogetskal bringedem til utskipningshavnensommeren 1917.1 motsetning til sine tyske og franske kolleger i 1914 (ses. 108 f) visste disse sol­ datene og deres kjærester hvor jævlig det var ved fronten i Europa.

De rene av hjertet og de dydige Den første amerikanske kontingent var blitt satt til 687 000 mann. Tallet var blitt fastsatt på grunnlag av det antall transportfartøyer man regnet å ha til rådighet fram til juni 1918. At den første amerikanske divisjon kunne gå i land i franske havner allerede to måneder etter at USA var gått med i kri-

D e rene av h je rte t og de dydige

gen, må bare betraktes som en hektisk påskyndet propaganda-gest. V ed juletider samme år var det ennå bare kommet 175 000 amerikanere til Europa. Men under inntrykk av ka­ tastrofene ved Isonzo og Passchendaele, novemberrevolusjo­ nen i Russland og freden i Brest-Litovsk ble det tvingende nødvendig å øke innskipningstakten. Det lyktes også. Britene bidrog med den nødvendige tonnasje, samtidig som antall innkallelser i USA økte sterkt. Sommeren 1918 ble det daglig sendt nesten 10 000 mann fra de amerikanske østkysthavnene. Da krigen sluttet, hadde USA 4 millioner mann i uniform, hvorav halvparten var i Frankrike. Til sjef for det amerikanske ekspedisjonskorpset hadde man utpekt general John J. Pershing. Han ble straks stilt overfor vanskelige avgjørelser. Nervøse europeiske statsmenn søkte av all makt å påskynde overfarten av de amerikanske troppe­ ne. De ville også at soldatene skulle settes inn der de trengtes mest etter hvert som de nådde fram, og altså stå under britisk eller fransk kommando. Til tross for at han ble utsatt for sterkt press og at man trengte tid til å samle og trene de amerikanske enhetene, nektet Pershing. Han krevde spesielle frontavsnitt for sine styrker, og fikk det som han ville. Pershings grunn var verken egoisme eller selvtilfredshet. Han innså at stemningen for en fortsatt amerikansk krigsinn­ sats ville være avhengig av at man i hjemlandet kunne peke på bestemte og klart amerikanske seire. Som strateg gav im id­ lertid ikke Pershing noe bidrag til nytenkning i kretsen av europeiske generaler. Han trodde fortsatt på en offensiv ba­ sert på kavalerisjokk og «det store gjennom brudd» - en stra­ tegi som hadde dominert europeisk militær tankegang i ver­ denskrigens første fase. Pershing så med forakt på den defensi­ ve utmattelseskrigen som nå ble ført på vestfronten. Mange amerikanere kom til å betale med sitt liv fordi han ikke kunne innse at skyttergravskrigen nettopp var en følge av at «kava­ leri-» og «gjennom brudds-» strategien hadde slått feil. M en prisen kunne blitt større enn den ble. Pershings innbitte m ot­ stand mot de europeiske kravene forsinket nemlig innsettel­ sen av de amerikanske styrker. Hele våren 1918 gikk med til hissige diskusjoner. Pershings eneste innrømmelse var at seks amerikanske divisjoner fikk inngå i reservestyrkene i den bri­ tiske sektor, samt at fire divisjoner - som betegnende nok bare bestod av fargede soldater - fikk disponeres av fransk­ mennene. Først i juli ble motsetningene bilagt og en uav­ hengig amerikansk armé organisert. Også mange av de soldatene som nå drog den lange veien over Atlanterhavet betraktet krigen som en krig i slekt med

211

212

E n ten ten seirer

Motstående side: Al Iierte offiserer på permisjon i Paris høsten 191 7. Utsnitt av et samtidig maleri av L. Sabattier. Her kunne de parisiske kvinner velge og vrake mellom landsmenn, briter, amerikanere, belgiere og andre mer eller mindre eksotiske militære.

eldre kriger. Den offisielle propaganda om verdenskrigen trakk gjerne paralleller til den amerikanske borgerkrigen som av mange ble oppfattet som et romantisk eventyr, med lysen­ de individuelle heltedåder. Det var for å føre denne tradisjon videre at de unge rekruttene nå ble sendt til Frankrike. Frem ­ stilt som renhjertede riddere og helter allerede ved avreisen, drog de avsted mens avisene og bokmarkedet flommet over av usanne og fordreide skildringer av den krigen som ventet dem. Pressgrupper av ulike typer kjempet for sine spesielle hjertesaker. Den mektige forbudsbevegelsen, Anti-Saloon League, hadde allerede tørrlagt 19 delstater og presset nå på for at presidenten personlig skulle garantere at de som reiste ikke skulle få utlevert alkohol. Deres dyd måtte naturligvis også beskyttes, og siden de skulle til Frankrike var det grunn til å frykte det verste. Arméen fikk derfor lov til å uttrykke seg i klartekst. Plakater i forlegningene gav rekruttene følgende leksjoner i seksualkunnskap: A German hullet is cleaner than a whore (En tysk kule er renere enn en hore), How couldyou look theflag in theface ifyou were dirty with gonnorreha? (Hvordan kan du se Ilagget i øynene hvis du er tilskitnet av gonoré) og A soldier who gets a dose is a traitor (Én smittet soldat er en forræ­ der). De som etter dette fikk kjønnssykdommer, ble straffet. Det vakte stor oppstandelse bak kulissene da statsminister Clemenceau i februar 1918 kom med et storsinnet tilbud om å stille franske bordeller til disposisjon for amerikanerne. Forsvarsminister Baker gav følgende kommentar da han fikk meddelelsen fra Pershing: «Vis for Guds skyld ikke dette til presidenten - da stopper han krigen!» Større glede hadde amerikanerne av et annet lån fra Frankrike. En fransk metode for inteiligenstest var blitt vide­ reutviklet ved amerikanske universiteter og ble nå prøvd på rekruttene. Ved hjelp av disse testene skulle man få rett mann på rett plass. Metoden og resultatene var og ble omstridt. Men visse tall var likevel tankevekkende og gav amerikanske politikere meget å gruble på. 25 prosent av dem som ble tes­ tet, kunne betegnes som analfabeter. O g hvordan den m ang­ lende leseferdighet var spredt innen det amerikanske sam­ funn, fremgikk av tallene for det gjennomsnittlige antall sko­ leår i forskjellige grupper: «Innfødte hvite amerikanere» 6,9, «innvandrere» 4,7 og «svarte i sørstatene» 2,6. Den typiske amerikanske rekrutt 1917-18 var en uerfaren ung mann uten utdannelse, den rake motsetning til de universitetsstudentene fra Harvard (325 mann), Yale (187), Princeton (181) etc. som allerede før april 1917 hadde meldt seg som frivillige ambulansekjørere i Frankrike.

214

E ntenten seirer

Den britiske maleren Paul Nash (1899-1 946) debuterte i 191 2 og skildret under Første verdenskrig Iivet —el ler mangelen på liv -v e d fronten. Dettebildet-«O ppy Wood» - viser et britisk skyttergravssystem i 1917.1mellomkrigs­ tiden nærmet Nash seg surrealis­ men, men vendte senere tilbake til detengelske landskap. Under A n ­ nen verdenskrig ble han igjen en slags offisiell tolker av krigen, denne gang for Royal Air Force.

Keiserslaget I mellomtiden pågikk den tyske oppladning for en avgjørelse på vestfronten. Etter at tyskerne ved freden i Brest-Litovsk hadde fått ryggen fri, og situasjonen for matvareforsyningen virket noenlunde lys etter erobringen av områdene i øst, kunne nå alle ressurser disponeres for en maksimal kraftutfoldelse i Frankrike. Det ble den største tyske enkeltinnsats under hele krigen. U nder forberedelsene talte man om «D ie Kaiserschlacht», keiserslaget, et uttrykk formulert av Ludendorff, som hadde skapt angrepsplanen. Den tyske planen avslører god kjennskap til motstandernes situasjon. Mens de selv kunne forsterke fronten med 42 veterandivisjoner fra østfronten og Italia og nå totalt hadde 192, var ententens styrke uforandret, tross amerikanernes an­ komst. Fem britiske og elleve franske divisjoner hadde man vært nødt til å sende til Italia. Tilbake fantes det 98 franske, 57 britiske, 6 belgiske, 6 amerikanske og 2 portugisiske, eller sammenlagt 169 divisjoner. Videre stilte Lloyd George-regjeringen seg kritisk til militærledelsens måte å føre krigen på. M an holdt ferdigutdannede styrker tilbake i hjemlandet for ikke å risikere at de ble utnyttet i nye blodige offensiver. Etter hendelsene i 1917 måtte britene dessuten overta nye frontav­ snitt fra franskmennene, og i øyeblikket var derfor deres av­ snitt et svakt ledd i det store skyttergravssystemet. O g det var nettopp der tyskerne mente å slå til. Tanken var å oppnå et

K eiserslaget

215

stort gjennombrudd, for så å svinge nordover og rulle opp resten av den britiske fronten mot kanalkysten. Målet var å knuse det britiske ekspedisjonskorpset, noe som sikkert ville bety at krigen var over. I dette nøye utvalgte området mellom byene Cambrai og Saint-Quentin ble det de første månedene av 1918 samlet nesten en million tyske soldater og den hittil største konsent­ rasjon av artilleri og granatkastere. Detaljplanleggingen var mer omhyggelig enn noensinne før. Den øverste ledelse var fullt klar over at dette var Tysklands kanskje siste sjanse til å vinne krigen. Nytt i planleggingen var at artilleriforberedelsene og åpningen av infanteriangrepet var utformet annerle­ des. Tanken var at det forberedende bombardement skulle innledes bare noen timer før angrepet - for å sikre overraskelsesmomentet. Videre skulle man bruke flere gassgranater enn vanlig. M an visste at de britiske gassmaskene var effektive mot den mest brukte dødelige gassen, men at de derimot ikke stengte ute en ny variant som særlig angrep øynene. M an hadde derfor tenkt ut et sinnrikt system for bruken av stridsgassene. Meningen var at de britiske soldatene først skulle tvinges til å ta av seg gassmaskene, for så å bli rammet av den farligere gassorten. Det nye for infanteriets vedkommende var at det under forberedelsene skulle forsøke å infiltrere de britiske stillingene. Angrepsstrekningen i ingenmannsland ville dermed bli kortere. Mannen bak de nye idéene om bruken av artilleriet, mener man var en enkel oberst som Ludendorff hadde oppdaget og foretrukket fremfor en rekke rådgivere av høyere rang. M an ­ nens navn var Georg Bruchmuller. I tysk krigshistorie er han kjent under klengenavnet Durchbruchmuller («Gjennombruddsmiiller»). Årsaken er at hans navn uløselig er knyttet til det som alle sjefer under krigen hadde strebet etter og drømt om, men som ingen på vestfronten før ham hadde oppnådd: det store gjennombrudd.

Paris innen rekkevidde Da det tyske storangrepet ble innledet den 21. mars 1918, ble det i høy grad tilgodesett av værgudene. I dagene før hadde det regnet og blåst kraftig, og angrepsdagen om morgenen lå det tett tåke over området. Sikten var på enkelte steder bare noen meter. Alle lyder ble dempet og observasjoner fra luften var umulig. Britiske enheter var omringet før de visste at en offensiv var under utvikling. De forreste tyske troppenes oppgave var å storme fram og overlate opprenskningsaksjo-

«We are making a new World» er også malt av Paul Nash under Første verdenskrig og rommer et klart pasifistisk budskap. Dette er et utsnitt av maleriet.

nene til dem som kom etter. O g ettersom passeringen av in­ genmannsland hadde gått så glatt og med små tap for angri­ perne, fikk de fullt utbytte av overlegenheten i antall. Det viste seg også at forsvarsstillingene i den sørlige del av angrepsområdet var i dårlig forfatning. Det var det frontavsnit­ tet som var blitt overtatt etter franskmennene - som jo hadde hatt nok med å overvinne sin militære og moralske krise det foregående året. I motsetning til tyskernes erfarne veteraner bestod de britiske enheter etter de store tapene ved Somme og Passchendaele stort sett av nykomlinger. Allerede første dag gav angrepet terrenggevinster på opptil 7 km. Det var det meste man hadde oppnådd siden høsten 1914, og et gjennombrudd var dermed et faktum. Den tyske planleggingen hadde lykkes. Offensiven rammet ententefronten på absolutt rett sted. De britiske enhetene i de bakre linjer forlot stillingene eller lot seg ta til fange. Totalt tok tys­ kerne 90 000 fanger. Likevel måtte den tyske ledelse legge sine planer helt om allerede etter et par dagers kamp. Da britene overtok den sektor som nå ble angrepet, skjedde det mot et fransk løfte om å holde seks divisjoner i beredskap i tilfelle et overraskende tysk angrep. Da det kom, gjorde den britiske armé hårdnakket motstand i den nordlige del av

P aris innen rekkevidde

gjennombruddsstedet. For at ikke selve «bevegelsen» i angre­ pet skulle ebbe ut, avstod tyskerne derfor fra å svinge nord­ over slik de hadde planlagt. I stedet fortsatte man m ot det viktige jernbaneknutepunktet Amiens i sørvest. D er kunne ententen sette inn de seks franske reservedivisjonene. Etter harde kamper og etter at tyskerne med langtrekkende artilleri hadde bombardert Paris 120 km borte, ble angrepet stoppet den 5. april. Angriperne hadde da trengt fram nesten 30 km. Fl vor alvorlig man bedømte det tyske fremstøtet i motstan­ dernes leir, fremgår av det faktum at ententen endelig beslut­ tet å legge den militære ledelse i hendene på én enkelt mann. På kampenes femte dag fikk general Ferdinand Foch i opp­ drag å lede samtlige operasjoner. De følgende måneder gjor­ de tyskerne ytterligere tre forsøk på å fullføre planene om et avgjørende gjennombrudd. Men da ententens ressurser nå kunne samordnes, var man etter noen dager hver gang i stand til å demme opp for de tyske styrkene. Samtidig ble det åpen­ bart at den tyske krigsmoral begynte å gå i oppløsning. Det hendte at enheter avbrøt fremrykningen for å forsyne seg av erobrede forråd.

217

Motstående side, øverst: Det var flere kunstnere som forsøkte å skildre grusomhetene ved fronten. Dette bildet er malt av Lue Albert Moreau, som var maskingeværskytter ved Verdun i 191 6. Neden­ for: Amenkansk infanterist med gassmaske og påmontert bajonett -k la rfo r nærkamp. Et britisk-fransk møte i Beauquesne i august 1918 etter at ententen hadde erobret tilbake Soissons og var kommet på offen­ siven igjen. Fra venstre: marskalk Joseph Joffre, Raymond Poincaré (Frankrikes president 1 91 3-20), Georg 5. (britisk konge 1 910-36), Ferdinand Foch, øverstkomman­ derende for de allierte styrker på vestfronten fra april 191 8, og y t­ terst til høyre den britiske genera­ len Douglas Haig, som var en nær venn av Georg 5. og ble general Fochs nærmeste medarbeider helt til krigen sluttet.

218

E ntenten se ire r

Mest alvorlig var situasjonen i nærheten av Reims. Der gikk tyskerne i juli til og med over Marne. De stod cirka to dagsmarsjer fra Paris da de ble stoppet. Dermed var deres offensive kraft uttømt. Samtidig hadde et tysk-østerriksk angrep i Italia slått feil.

Ententen seirer på alle fronter Sommeren 1918 fantes det en million amerikanske soldater i Europa. Mens mangelen på levnetsmidler og råvarer ble sta­ dig større hos sentralmaktene, vokste ententens styrker og forråd fra dag til dag. Selv om frontlinjen etter kampene om våren og sommeren var skjøvet lenger vestover enn noensinne siden krigens begynnelse, var sentralmaktenes stilling alt annetenn lys. Samtidig kulminerte propagandakampanjen fra ententens side. En veritabel styrtsjø av trykksaker veltet inn over de tyske linjer, og ved en stadig mer oppfinnsom bruk av fly og ballonger nådde man også fram til befolkningen i Tyskland. O g så kummerlige som forholdene nå var, fantes det mange som villig lyttet til motstandernes tale om en meningsløs kamp og en håpløs situasjon. Det som gjorde entente-propagandaen effektiv var at man kunne utnytte fakta. USAs og en rekke andre amerikanske staters inntreden i krigen var et takknemlig tema. M an kunne fremstille det som om sentralmaktene stod alene mot en hel verden. Og tross de imponerende suksesser sentralmaktene hadde hatt, som for eksempel Russlands uttreden av krigen og seirene i Italia og på vestfronten, kunne de ikke helt fjerne inntrykket av at ringen rundt dem trakk seg stadig tettere sammen. I løpet av 1917 hadde kampene i de tyske koloniene i Afrika endt med at ententen seiret fullstendig og okkuperte områdene. Samtidig vant britene en avgjørende seier over tyrkerne i Palestina, hvor de erobret Jerusalem. Tidligere samme år hadde de rykket inn i Bagdad etter en tilsvarende seier i Mesopotamia. Tyrkias kampvilje avtok derm ed raskt. M en verst var stemningen i Østerrike-Ungarn, som mer og mer måtte holdes under armene av den mektige forbunds­ fellen. Den militære organisasjon fungerte bare på grunn av den tyske innsats i ledelsen. Våren 1918 hadde østerrikerne også fredsfølere ute. Uttalelser på ansvarlig hold tydet på at man kunne tenke seg å si opp våpenbrorskapet. Ikke engang freden med Russland og den store fremgangen ved Caporetto kunne gjenskape kampviljen. Hele ansvaret hvilte nå på Tysklands skuldre.

Ententen seirer på a lle fro n te r

Der hadde man skiftet rikskansler to ganger i løpet av 1917. Den tiltakende vareknapphet og de stadig mer hardnakkede krav om en forhandlingsfred preget diskusjonene i riksdagen. Men ved hjelp av de oppnådde fullmakter beholdt de militæ­ re lederne grepet om utviklingen. Et keiserlig løfte om forfat­ ningsendringer betydde heller ikke at statsledelsen endret sin beslutning om å fullføre det planlagte storangrepet. Og til tross for at dette ikke førte til de forventede resultater, var man innstilt på å prøve nye krafttak da offensiven ebbet ut sensommeren 1918. Tidlig på høsten ble det såkalte Scheer-programmet til — oppkalt etter den nye marinesjefen, Reinhard Scheer. Planen som var resultatet av konferanser mellom representanter for marinen, arméen —som lovte å avgi den nødvendige arbeids­ kraft - og storindustrien, gikk ut på å gjennomføre en raskt økende bygging av ubåter. På grunn av de hurtige endringer i krigssituasjonen, ble planen aldri realisert, og den er blitt bedømt svært forskjellig - både som et propagandanummer og som et urealistisk eller desperat utspill. M en ifølge nyere forskning bør Scheer-programmet tas fullt alvorlig. Samtidig med de tyske overveielsene skjedde det, som an­ tydet, forandringer i frontsituasjonen. Endringene ble store og dramatiske —i løpet av noen korte måneder svingte stillin­ gen i ententens favør. Det stod klart at avgjørelsen var falt.

219

77/ venstre:Thomas Edward Lawrence (1 888-1 935), eller «Lawrence of Arabia» som han gjerne blir kalt. Utsnitt av et portrett malt av James McBey i Damaskus i oktober 1918. Arkeologen Lawrence ble en nærmest legen darisk skikkelse etter at han som oberst i 1916 overtok ledelsen av de arabiske styrker i kampen mot tyrkerne. Sine mange og eventyr­ lige opplevelser skildret han etter krigen i boken Seven Pillarsof Wisdom {1926). Det var Lawrence og hans arabiske styrker som først rykket inn i den tyrkiske byen Damaskus. Dagen etter, den 2. oktober 1918, kom de britiske styr­ kene-bi Idet ti! høyre.

Motstående side, øverst: Våren 1918 kom den franske sivilbefolk­ ning igjen i ildlinjen. Den 27. mai kapitulerte Soissons etter kraftig tysk artilleriild. Nedenfor: Franske kvinner på flukt ledet av stedets pater under tyskernes våroffensiv i

1918.

220

E n ten ten seirer

Tysklands forbundsfeller gir opp Slutten ble innledet på Balkan. Bulgaria var den første sen­ tralmakten som bukket under for presset. Der hadde entente-styrkene fått forsterkninger sommeren 1917, da den greske kongen - Konstantin 1. - ble tvunget til å abdisere til fordel for sønnen Alexander, og Eleutherios Venizelos dermed var kommet til makten igjen. I midten av september 1918 ble det innledet et britisk-fransk-gresk-serbisk angrep. Den bulgars­ ke front ble gjennombrutt og i løpet av 14 dager ble det inn­ gått våpenstillstand. Den bulgarske armé ble demobilisert, og ententens tropper kunne operere på den beseirede m otstanderens territorium. Dermed ble forbindelsen brutt m el­ lom Tyrkia og dets allierte. I løpet av en måned kapitulerte tyrkerne. Ententens flåtestyrker besatte Istanbul. I mellomtiden var avgjørelsen falt på så vel vestfronten som i Italia. Etter de store vår- og sommeroffensivene var de tyske mannskapsreservene stort sett oppbrukt. Ententens overle­ genhet når det gjaldt tropper og materiell, særlig stridsvog­ ner, vokste for hver dag. Øverstkommanderende, general Foch, gav i begynnelsen av august ordre om kontinuerlige offensiver på forskjellige avsnitt. Først ute var britene. I ly av 400 stridsvogner rykket britiske infanterister fram mer enn 20 km den 8 . august. Ludendorff kalte dette senere for «den tys­ ke hærens svarte dag i denne krigens historie». Et par dager senere gav det tyske hovedkvarteret regjeringen i Berlin be­ skjed om at den tyske armés offensive kraft var uttømt. Nye vellykte entente-angrep forverret frontsituasjonen ytterlige­ re. Det keiserlige regimet i Wien henvendte seg med en fredsnote til alle krigførende land. I slutten av september innledet ententen en generaloffensiv på bred front i Frankrike. F or første gang deltok nå det am eri­ kanske ekspedisjonskorpset under Pershing. For de tyske troppene var det ikke stort annet å gjøre enn å trekke seg til­ bake i så ordnede former som mulig. På en konferanse, inn­ kalt på Hindenburgs og Ludendorffs initiativ, ble det krevd at den politiske ledelse snarest skulle be om våpenstillstand. Samme dag kapitulerte Bulgaria. Fire dager senere fikk T ysk­ land en ny regjering under prins Max av Baden - den første parlamentariske regjering landet noensinne hadde hatt. Samtidig henvendte både den nye tyske og den østerrikske regjering seg til president Wilson og bad om våpenstillstand på de betingelser - «de 14 punktene» (se s. 231 ff) - som han i begynnelsen av året hadde offentliggjort som grunnlag for fredsforhandlinger. Aksjonen påvirket ikke ententens militæ­ re operasjoner, de fortsatte med uforminsket kraft.

Keiserdømmet brytersammen

Samtidig som det pågikk en noteveksling over Atlanter­ havet, kom slutten ved fronten i Italia. Forsterket med britisk-franske tropper angrep italienerne på Piave-fronten ved Vittorio Veneto. I løpet av en uke skjedde det et gjennom­ brudd. Sjefene for sentralmaktenes styrker i Italia bad om forhandlinger. I begynnelsen av november ble ententens be­ tingelser godtatt. Østerrike-Ungarn la ned våpnene. Arméen ble demobilisert, flåten ble utlevert og keiserdømmets territo­ rium ble åpnet for krigshandlinger m ot Tyskland. I det tyske hovedkvarteret var Ludendorff i mellomtiden blitt fjernet for å jevne veien for fredsforhandlinger. Tysk­ lands forhandlingsposisjon forverret seg i takt med at troppe­ ne trakk østover. I begynnelsen av november svarte Wilson på den tyske anmodningen om megling med å henvise til Foch, som nå var blitt marskalk av Frankrike. Akkurat da hadde man innledet det entente-angrepet som skulle vise seg å bli det siste. Den 11. november 1918 ble våpenstillstandsbetingelsene undertegnet i Fochs stabstog i Compiégneskogen, 70 km nordøst for Paris. Første verdenskrig var slutt.

Keiserdømmet bryter sammen De egentlige krigshandlinger var over. Men motsetningene mellom motstanderne dukket opp igjen ved forhandlings­ bordet. Selv om det viktigste fredsdokumentet ble underteg-

221

Motståendeside, øverst: Et itali­ ensk maskingeværrede på Piavefronten i mai 1918. Nedenfor: Den italienske kong Viktor Emanuel 3. (lengsttil høyre) og medlemmer av generalstaben ved den italienske fronten høsten 1918. Fra den 24. oktober til 4. november sloss italie­ nerne sammen med fransk-britiske tropper mot østerrikske styrker ved Vittorio Veneto. Flere hundretusen østerrikere overgav seg, og italie­ nerne rykket inn i Trieste og Fiume.

Våpenstillstandsdagen feires i Pa­ ris den 11. november 1 91 8. Maleri av Gaspard M ai Mot. Festen varte i flere døgn. General Pershing for­ teller i sine erindringer at spetaklet var så øredøvende at man ikke kunne høre seg selv tenke. «Flvis man skuMe fortelle om alt det latter­ lige som verdige amerikanske og franske kvinner og menn foretok seg i løpet av disse to-tre dagene,»fortsetter Pershing, «ville ingen tro det. Men de var i Paris, og krigen var slutt.»

222

Ententen seirer

Våpenstillstandsbetingelsene blir undertegnet i general Ferdinand Fochs stabstog i Compiégneskogen klokken fem om morgenen den 11. november 1918. Kamphandlingeneskulleopphøre 11/11 kl. 11.00. De alliertes øverstkom­ manderende, general Ferdinand Foch, står i forgrunnen til venstremellom general Maxime Weygand og den britiske admiralen sir Rosselyn Wemyss. På den andre siden av bordet står den tyske delegasjon med journalisten og Zentrum-politikeren MatthiasErzberger-som undertegnet på Tysklands vegne i spissen. Flanvar/Memed iden tyske delegasjon under fredsfor­ handlingene. Knapt 22 år senere, den 22. juni 1940, måtte Frankrike undertegnes//? kapitula­ sjon for Hitlerskrigsmaskin iden samme vognen!

net etter et drøyt halvår, fortsatte fiendskapet. I virkeligheten hadde situasjonen da forverret seg fordi det var oppstått konflikter mellom seierherrene. I de tapende land var for­ holdene kaotiske. «K ålrabivinteren» 1916-17 fortonet seg nærmest som en idyll for det tyske folk et år senere. Vinteren 1917-18 var brødrasjonene nede i to kilo pr. person pr. uke og matfettrasjonen var på 50 gram. Barnedødeligheten hadde økt med 50 prosent fra 1913. Gjennomsnittsrasjonen for voksne lå på 1000 kalorier i 1918, og i januar samme år var det omfattende hungeropptøyer i Berlin. Ammunisjonsarbeiderne streiket. K ravene om høyere matvarerasjoner ble stadig oftere blan­ det m ed politiske slagord. Ord som «fred» og hentydninger til utviklingen i Russland ble mer og mer vanlig. Selvsagt forverret situasjonen seg senere på året, da resultatene av de siste store krigsanstrengelsene uteble. Den allierte propagan­ da ble villig spredt av dem som så at en slutt på krigen også kunne komme til å bety slutten på det keiserlige regimet. De siste krigsukene måtte matvarerasjonene senkes ytterligere. Bare i Berlin og på en enkelt dag, den 18. oktober, døde 1700 personer i en eiendommelig influensa, som snart ble alminne­ lig kjent som «spanskesyken». Mens statsledelsen spekulerte på hvordan man skulle føre landet ut av krigen på rimeligste vilkår, var store deler av befolkningen mest opptatt av hvor­ dan m an skulle overleve til neste dag. Og hvis forholdene virket håpløse i Tyskland, var de enda verre i ØsterrikeU ngarn.

K eiserdøm m et b ryter sam m en

223

Foreldre ved barnets sykeseng. Utsnitt av et maleri av George Swaishfra 1913.1årenesomfulg­ te, satt mange foreldre i fortvilelse ved sykesengen. Fra våren 1 91 Stil januar 1 920døde nemlig mer enn 2.5millionermenneskeri Europa av den såkalte spanskesyken, og blant de angrepne var det flest barn og unge. Bare i Norge døde mer enn 7000 mennesker av spanske­ syken i 1 918. Sykdommen varen influensaepidetni.

I dobbeltmonarkiet ble den økende nøden ledsaget av en stadig raskere nasjonal oppløsning. Som nevnt hadde entente-propagandaen tidlig henvendt seg til de mange nasjonale minoriteter, som hadde latt utvandrede landsmenn i U SA arbeide for en anerkjennelse av selvstendighet når krigen var over. Særlig aktive hadde tsjekkerne vært. I Thomas Masaryk hadde de en fremgangsrik ambassadør under krigen. I ententens hovedsteder hadde han talt sitt folks sak. Tsjekkiske avdelinger hadde dessuten desertert og gjort en god militær innsats mot sentralmaktene både i Russland og Italia. I W ilsons 14 punkter ble det også uttrykkelig slått fast at «Østerrike-Ungarns folk, hvis plass blant nasjonene vi ønsker å se beskyttet og sikret, bør gis de frieste muligheter for en auto­ nom utvikling» - en formulering som ble tolket forskjellig på ulike hold. I midten av oktober 1918 ble det i Paris dannet en proviso­ risk tsjekkoslovakisk regjering, som ble anerkjent av ententen. Omtrent samtidig erklærte Ungarn seg helt selvstendig, bare forenet med Østerrike i keiserens person. Statsledelsens forsøk på å motvirke oppløsningen av riket ved å gi løfter om større autonomi for de forskjellige folkene, førte ikke fram. I løpet av noen uker hadde keiser Karl 1. abdisert og de uavhengige republikkene Tsjekkoslovakia, Ungarn og Østerrike var blitt til. Disse tre statene kom senere til å utvikle seg i temmelig ulik retning - til en viss grad etter blodige indre oppgjør.

224

Ententen seirer

Revolusjon i Tyskland

Sosialdemokraten Gustav Noske (1 868-1946) roer ned marinesol­ datene i Kiel like etter utbruddet av den tyske revolusjon i november 1 91 8. Nosketalertil gastene fra brovinaen.

For keiser Vilhelm 2.s vedkommende førte den samtidige utvikling i Tyskland til samme resultat som for kollegaen i Wien. Hendelsesforløpet ble påskyndet av et mytteri blant besetningene på fartøyene i den tyske havgående flåten i Kiel. I ellevte time var det blitt fremlagt en plan om at nå når arméen ble trengt tilbake overalt, skulle flåten prøve å vinne en avgjørende seier som kunne bidra til å forbedre fredsbetingelsene. Dette satte mannskapene seg imot, og de klarte å hindre aksjonen. De følgende dagene spredte mytteriet seg til personalet i land. Representanter for de radikale sosialistene helte olje på ilden, som snart flammet opp i lys lue. Ved sam­ menstøt mellom lojale tropper og mytterister ble flere men­ nesker drept. R ød e faner dukket opp her og der i Kiel og i nabobyene. Det ble dannet et matrosråd som formulerte en rekke radikale krav om at mannskapet for fremtiden skulle delta i den militære beslutningsprosessen. Samtidig økte uroen blant massene i andre deler av Tysk­ land. Den frigitte Karl Liebknecht (se s. 154) og kollegaen Rosa Luxemburg var trekkplaster ved de hyppige og enorme folkemøtene i Berlin. Det hele artet seg som en popularitetskonkurranse mellom det sosialdemokratiske flertall og de revolusjonære sosialistiske gruppene. Sistnevnte var de leden­ de i det såkalte Spartakus-forbundet. Spartakistene hadde forbindelse med lederne for den russiske sovjetstaten og had­ de som sitt mål å spre revolusjonen til Tyskland. I første uken av november bredte urolighetene seg til alle deler av riket. Bare den 8. var det tumulter og oppløp i 13 større byer. Dagen før våpenstillstanden brøt det ut revolu­ sjon i Miinchen, og Bayern ble proklamert som republikk. Den revolusjonære bølgen vokste raskt. Det var klart at bare dramatiske og oppsiktsvekkende innrømmelser kunne for­ hindre at de moderate elementene mistet kontrollen over utviklingen. Tyskland ble aldri et nytt Russland. Keiser Vilhelm ble overtalt til å abdisere og flyktet til et livslangt eksil i Neder­ land. Fetteren, prins Max, mislyktes i sitt forsøk på å redde monarkiet. Som statsform forsvant det i løpet av noen uker også på det regionale plan. Ny rikskansler ble flertallssosialistenes partiformann, Friedrich Ebert. Etter at hans partifelle, Philipp Scheidemann, den 9. november helt egenmektig hadde proklamert den tyske republikk, gjennomførte man i rasende fart avtalen om våpenstillstand med ententen. Men samtidig besatte spartakistene strategiske steder i hovedsta­ den. De begynte å utgi avisen Die Rote Fahne (Den røde

S p a rta k is to p p rø re t

225

fane) fra et okkupert konservativt trykkeri. De hadde også skaffet seg kontroll over politikorpset i Berlin. Den revolusjo­ nære propaganda var innstilt på et statskuppforsøk som var planlagt til den 11. november. M en under de rådende forhold sluttet de militære opp om den sosialdemokratiske regjering. M ot at flertallssosialistene underlettet og støttet hjemtransporten og demobiliseringen av feltarméen, lovet Hindenburg og hans nye generalkvartermester, Wilhelm Groener, at forsvarsmakten ville hjelpe til med å bekjempe bolsjevismen.

Spartakistopprøret I den avtalen ble regjeringen den tapende part. For da dem o­ biliseringen av arméen var gjennomført i løpet av de 35 dager våpenstillstanden forutsatte, og kontrollører fra ententen Rosa Luxemburg var av jødisk slekt og født i den russiske del av Polen i desember 1870. Hun studerte i Warszawa og Zurich og ble tysk statsborger gjennom et skinnekteskap i 1 898.1Tyskland fikk hun kontakt med Karl Liebknecht og sammen dannet de ytre venstre fløy i det sosialdemokratiske parti. Fra februar 1915 til november 191 8 satt hun for det meste i feng­ sel, men ustanselig klarte hun å smugle ut revolusjonære opprop, også kritikk av selveste Lenin. Noen måneder etter at hun var satt på frifot, ble Rosa Luxemburg den 1 6 .ja n ua r1 9 19 -sku tti Berlin. Vilhelm 2. og kronprins Fredrik Vilhelm som nederlandske bønder «på ubestemttid». Karikaturteg­ ning av Louis Raemaekers. Den 9. november 1918 reiste Vilhelm 2. til den nederlandske grense, søkte politisk asyl og abdiserte. Han bodde i Doorn nær Utrecht, og da fredskongressen ønsket ham u t­ levert for å stille ham for retten, nektet dronning Vilhelmina og den nederlandske regjering å etterkom­ me ønsket. Vilhelm 2. døde i 1941 -8 2 år gammel-m ed tyske okku­ pasjonssoldater ved porten. Da hadde han i 1940 avslått både Churchills tilbud om asyl i Storbri­ tannia og Hitlers tilbud om å vende tilbake til en av sine eiendommer.

226

Ententen s e ire r

hadde bevitnet at alt hadde skjedd i god orden, hadde militærledelsen gjennomført sine planer. Krigen var forbi. Armé­ en hadde gjort sin plikt til det ytterste. Det som nå skjedde, ved forhandlingsbordene i Paris eller på gatene i landets stør­ re byer, aktet man ikke å ta noe ansvar for. Demobiliseringen innebar ikke at uniformene forsvant fra gater og torg. Tvert om var de å se overalt. Noen forble lojale m ot statsledelsen, andre sluttet seg til de radikale sosialistene, mens en tredje retning - ofte under sine tidligere frontoffiserer - kom til å utgjøre de frikorpsene som på et slags samfunnsbevarende grunnlag ville forhindre at utviklingen ble radika­ lisert uten noen kontroll. Oppløsningen av arméen forsterket altså den indre splittel­ sen i Tyskland. D e følgende månedene steg den politiske spenning raskt - ikke minst som følge av en tiltakende knapp­ het på matvarer. Seiersmaktene, som hadde vært vitne til den tyske arméens disiplinerte tilbaketog, betraktet de tyske alarmsignalene om sivilbefolkningens nødstilstand som over­ drivelser, og forhastet seg ikke med å heve blokaden av de nordtyske havnene. Baktanken var vel også at man på denne måten skulle gjøre Berlin-regjeringen mer innstilt på å godta de fredsbetingelser som var under forberedelse. Ikke før i mars 1919 kom de første amerikanske mel-leveransene til det sultende Tyskland. Da hadde spenningen flere steder fått utladning i kuppforsøk og blodige kamper. Det lenge ventede spartakistopprøret kom i begynnelsen av januar 1919. Det ble innledet med en generalstreik og derpå besatte væpnede arbeiderenheter strategiske punkter. Borgerlige avishus og Wolffs telegrambyrå ble okkupert. Regjeringen ble isolert i de sentrale bydeler. Bare forsvarsmi­ nisteren Gustav Noske - som tidligere hadde klart å dempe bølgene i det mytterirammede Kiel (se s. 224) - kom seg unna. Men det var nok. De opprørske massene manglet en leder som kunne ta seg av den militære side av situasjonen. D a Noske etter fem dager kom tilbake med en frikorps-armé, brøt opprøret snart sammen. På ni dager var det hele over. K arl Liebknecht og Rosa Luxemburg gikk under jorden,

Motstående side: Fra revolusjonen i Tyskland i begynnelsen av november 1918. Denne mitraljøsestillingen er plassert utenfor det kongelige slott i Berlin den 9. no­ vember 1918, samme dag som kei­ seren flyktet til Nederland. Flere forsvarsgrener er representert.

men ble forrådt og myrdet. Bare noen dager senere foregikk valget på den forsamling som i Weimar - langt utenfor rekkevidde av urolighetene i hovedstaden - skulle gi Tyskland en ny republikansk forfat­ ning. Valgresultatet kom til å bestemme så vel den nye grunnlovens som den tyske politikkens profil. M ed 39 prosent av stemmene ble sosialdemokratene det største parti. Men for å få gjennomført sin politikk måtte de søke samarbeidspart-

228

E n ten ten seirer

nere. Dem fant man i Matthias Erzbergers katolske sentrum (19 prosent) og i det liberale tyskdemokratiske partiet (18 prosent). Dette var den berømte Weimar-koalisjonen som i kompromissets og den usikre situasjonens tegn skapte det konstitusjonelle grunnlag for den nye staten. Friedrich Ebert ble valgt til dens første president. Philipp Scheidemann ble regjeringssjef og Gustav Noske forsvarsminister. Dermed hadde den nye republikken anvist den parlamentariske veien man aktet å følge. Fra senhøsten 1918 hersket det nærmest anarki i Bayern. M ord, oppløp og skjærmysler mellom forskjellige ekstremistgrupper var daglige begivenheter. Også i for eksempel Bre­ men og Hamburg, i Ruhr-området og i Halle forekom det på nyåret 1919 væpnede uroligheter, kombinert med omfatten­ de streiker. Bare med stort besvær og med frikorpsenes hjelp beholdt sentralregjeringen i Berlin en viss kontroll over lan­ det. Først og fremst det faktum at venstreopprøret ikke klarte å skape et entydig program og en felles strategi, reddet den nye republikken. I begynnelsen av mars kom den første av­ gjørende konfrontasjonen. Kommunistene i Berlin hadde proklamert generalstreik og fikk god oppslutning blant ar­ beidermassene. Men da de enkelte steder grep til våpen og blant annet anfalt en rekke politistasjoner, gikk regjeringen besluttsomt til motangrep. Støttet av stridsvogner og artilleri strømmet frikorpsene inn mot hovedstaden. Forsvarsminister Noske som fikk diktatoriske fullmakter, ledet aksjonen mot arbeiderne. At generalstreiken ble avblåst spilte nå ingen rolle. Under påskudd av at de røde brutalt hadde myrdet uskyldige fanger ble det innledet et blodig oppgjør med de væpnede proletarene og deres ledere. En uke etter at streiken

Ungarn og B a y e rn -rø d e fe s tn in g e r

229

var proklamert var det hele over. T o ganger på kort tid hadde de radikale sosialistene blitt utsatt for blodige tilbakeslag. Lederne gikk under jorden, medlemmer og sympatisører søkte andre steder hen.

Ungarn og Bayern - røde festninger I det østerrikske keiserdømmets siste uker var utviklingen i Ungarn blitt spesielt dramatisk. Attentater og voldshand­ linger hørte til dagens begivenheter i den nye republikken. Det lovlige styret var hardt klemt mellom ytre og indre fien­ der. Som tidligere nevnt hadde ungarerne før verdenskrigen krevd - og fått - en gunstig særstilling innen dobbeltmonarki­ et. I forbindelse med fredsavtalen med Romania i mai 1918 hadde de videre tilvendt seg store områder som var bebodd av rumenere. V ed Østerrike-Ungarns totale sammenbrudd kom flere av nabolandene med bestemte krav på deler av ungarsk territorium. Store deler av landet ble besatt av tsjek­ kiske, serbiske og rumenske tropper. Særlig aggressive og hevnlystne var rumenerne, som dessuten kunne påberope seg entente-ledernes løfter om landervervelser fra tiden før R o ­ mania gikk inn i krigen i 1916. Ententens manglende interes­ se for hendelsene i Ungarn førte i hvert fall til at landets bor­ gerlige regjering måtte gå av. Dermed lå veien åpen for den raskt voksende ungarske kommunismen. Dels fikk den vind i seilene fordi samfunnet brøt totalt sammen, dels fordi den kunne vise til den ungarske radikalismens rike tradisjoner fra blant annet Lajos Kossuths dager (se bd. 14, s. 236 f). M an hadde også en talentfull leder i Béla Kun. All industri ble overtatt av staten og privat eien­ dom beslaglagt. M an dannet en rød armé som med hell tok opp kampen mot tsjekkerne. Béla Kun stod i nær telegrafisk forbindelse med Lenin, og det gikk en strøm av råd og anvis­ ninger fra Moskva. Begivenhetene i Ungarn vakte uro blant ententelederne, som fryktet at eksemplet kunne smitte. De hadde imidlertid små muligheter til å gripe inn. En undersøkelsesdelegasjon som ble sendt avsted, uttrykte seg imidlertid i beroligende vendinger. Det utsendingene spådde, viste seg å gå i oppfyl­ lelse: Rumenerne inntok Budapest og Béla K un flyktet til Sovjetunionen. Beskyttet av en nasjonal armé hadde de bor­ gerlige i løpet av kort tid overtatt regjeringsmakten igjen. Parentesen Béla Kun kom til å spille en rolle for utviklingen i Bayern. Der hadde det allerede senhøstes 1918 skjedd en

Ungarns talentfulle bolsjevikleder Béla Kun (1886-1 937), fotogra­ fert i august 1919. Béla Kun kom som krigsfange til Russland, sluttet seg senere til Lenin og kom i november 1918 tilbake til Ungarn. Fra mars til august 1919 styrte han Ungarn som en kommunistisk stat. Etter Horthys maktovertakelse (se s. 230) flyktet Béla Kun først til Wien, men kom deretter til Russ­ land hvor han i 1937 ble et offer for Stalins utrenskninger. At han ble offentlig rehabilitert igjen i 1958, hjalp ham ikke meget!

Motstående side, øverst: Weimarrepublikkensførste president, Friedrich Ebert, proklamerer rikets nye grunnlov, som gjorde Tyskland til en demokratisk republikk av for­ bundsstater, den 11. august 1919. Den grunnlovgivende forsamling hadde trådt sammen allerededen 6. februar 1919, og bare fem dager senere hadde man grunnlovsfor­ slaget klart. Men først på dagen et halvt år senere ble det vedtatt i sin endelige form. Nedenfor: Sosial­ demokraten Philipp Scheidemann (1865-1939), Weimarrepublikkens første rikskansler, dvs. regje­ ringssjef. Allerede i juni gikk Scheidemann av fordi han nektet å undertegne Versaillesfreden. I 1 933 flyktet han fra Fl itlers Tysk­ land til København.

230

Ententen seirer

venstresosialistisk og separatistisk revolusjon. Den resulterte senere i total oppløsning. Mens forskjellige politiske retninger bekjempet hverandre, ble befolkningen hardt rammet av den usedvanlig kalde våren 1919. Kullet tok slutt, matrasjonene kunne man umulig leve av, og bare i M iinchen var det 45 000 arbeidsløse. Byadministrasjonen manglet midler og trykte egne sedler for å betale understøttelse til de trengende. Ut­ delte våpen var på vidvanke - man visste ikke lenger hvem som hadde dem eller hvem de ville bli brukt mot. D a nyheten om at Ungarn var blitt en kommunistisk stat nådde Bayern i begynnelsen av april 1919, fikk det en umid­ delbar og spontan effekt. En krets av sosialister proklamerte Bayern som «rådsrepublikk». Sammen med Ungarn - og Østerrike, som man mente ville slå inn på samme proletariske vei - ønsket man senere å danne et revolusjonært forbund. Den sosialdemokratiske regjeringen gikk av og flyktet til «ut­ landet». Dette ble opptakten til et merkelig mellomspill i den radikale perioden like etter verdenskrigen. D en første uken ble den bayerske revolusjon behersket av en samling eksentriske personer. Blant dem var den senere berøm te forfatteren Ernst Toller, som startet revolusjonen med en lang uttalelse om nye uttrykksformer innen kulturli­ vet. På tilsvarende måte la alle i kretsen, hver især, fram en rekke originale forslag innenfor sitt spesielle område. Samt­ lige måtte betraktes som bestrebelser på å virkeliggjøre «avant-gardistiske» idéer som var oppstått allerede under keiserdømmet, i den relative frihet som kongedømmet Bayern hadde gitt intellektuelle flyktninger fra alle kanter av Tysk­ Den tyske, jødiske intellektuelle ErnstToller (1893-1939) spilteen ledende rolle under den bayerske revolusjon. Ved revolusjonens sammenbrudd ble han arrestert, stilt for retten og dømt til fem års fengsel. Bildet er tatt i fengslets luftegård. Tollerskrevflere skue­ spill mens han satt fengslet, blant annet Der Masse-Mensch (1921). Men hans best kjente skuespill er Hoppla, w ir leben! fra 1927 med sterke selvbiografiske trekk. Som sosialist ogjødemåtteTollergå i eksil i 1 933.

land. M en allerede etter en uke kom andre til - folk med forank­ ring i Kiel-mytteristenes og spartakistenes rekker. Gjennom en kontroll av medlemskortene i partiet ble det gjennomført et skifte i radikal retning blant de revolusjonære. Det ble skapt en rød armé. M an etablerte vennskapelige kontakter med Béla Kun, og i Miinchen snakket man allerede åpent om å realisere tanken på et selvstendig sosialistisk Bayern, i nært samarbeid med det kommunistiske Ungarn. Spørsmålet ble særlig aktuelt da Bayerns røde armé under Tollers komman­ do lett beseiret og spredte en troppestyrke som de rømte sosi­ aldemokratene hadde rasket sammen. D e bayerske sosialdemokrater hadde appellert til Berlinregjeringen om hjelp, men ikke fått noen. Der regnet man taktisk med å gripe inn først når de bayerske separatistene hadde utmattet hverandre. Da Bayerns røde republikk hadde eksistert i fire uker, gav Noske frikorpsene marsjordre. De

W ilsons 14 punkter

rykket raskt fram mot M im chen, som i forbindelse med erob­ ringen først ble utsatt for en rød og deretter en hvit terror av den mest bestialske sort.

Wilsons 14 punkter Samtidig med disse brutale oppgjør rundt omkring i Europa, pågikk fredskonferansen i Versailles. Offisielt var den blitt innledet i januar 1919, men i virkeligheten hadde den vært forberedt mer enn et år før våpenstillstanden. Briter, fransk­ menn og italienere hadde nedsatt store komiteer for å gjennomdiskutere fredsproblemene. I USA begynte man et tilsva­ rende arbeid i september 1917. Lenge før USA gikk inn i krigen hadde W oodrow W ilson engasjert seg som megler i konflikten. Han sendte sine betrod­ de menn til Europa, der de blant statsmennene i ententen speidet forgjeves etter vilje til en forhandlingsløsning med

231

Lediggang og depresjon, håpløs­ het og fattigdom i Berlin våren 1919. Her er det snart god grobunn for den sterke mann som kan skape orden og sette folk i arbeid.

232

E n ten ten seirer

President Woodrow Wilson bærer fram idéen om en League of Nations - et folkeforbund - i Ver­ sailles 1 919. Samtidig karikatur av amerikaneren Morris. Folkefor­ bundet ble formelt opprettet den 28. juni 1919 og ble oppløst igjen etter at De forente nasjoner var dannet i april 1 946. Ettertjueårs virksomhet var al lerede flere stater ekskludert og enda flere hadde meldt seg ut i protest. Våren 1940 hadde folkeforbundet bare 43 medlemmer, mens det noen år tid ligere hadde vært 60.

sentralmaktene. O g selv etter at han hadde ledet landet inn i krigen, var han opptatt av fredsarbeidet. I det budskapet til Kongressen hvor han bad om godkjennelse av krigserklærin­ gen, hadde han uttalt at målet med krigen for hans del var å trygge verden for demokratiet og å forene verdens stater i en avtale om fred og vennskap. O g i januar 1918 lot han først Kongressen og senere hele verden få vite hvordan han mente disse mål skulle kunne virkeliggjøres. De 14 punktene tok også sikte på å motvirke de russiske bolsjevikenes avsløringer av aktstykker fra tsarens arkiv som viste hvordan regjeringene før og under krigen, hemmelig og egenmektig, hadde bestemt sin egen og andre folks skjebne. Wilson ønsket nå å tilkjennegi hva hans land ønsket at fremti­ den skulle inneholde. Hans oppfatning ble spredt over hele verden, men den ble tolket forskjellig, og fremfor alt tilla man den forskjellig vekt. I senere uttalelser delte Wilson selv inn sine meninger i forskjellige «prinsipper» og «spesielle punk­ ter» som burde være veiledende for fredsarbeidet. Da sentralmaktlederne innledet den noteutvekslingen som førte til våp­

Freden i Versailles

enstillstanden, var det med uttrykkelig henvisning til den amerikanske presidentens program. Uten å kontakte for­ bundsfellene i Europa førte president Wilson visse samtaler med både tyskere og østerrikere. Dermed oppnådde han viss­ het for at de senere mente alvor med sine fredsønsker. Sann­ synligvis medvirket han også til at Ludendorfffikk avskjed og at keiser Vilhelm 2. abdiserte. Men ved å love å ta de 14 punktene som utgangspunkt for freden, hadde han også vakt mistro blant USAs allierte i Europa. De hadde så avgjort sine egne bestemte krav til motstanderen, etter å ha ført størstede­ len av krigen uten amerikansk hjelp. O g det Wilson både nå og senere syntes å ha vanskelig for å innse, var at flere av de små nasjonene som var berørt av hans forslag, var rede til å ta - eller allerede hadde tatt - sin skjebne i egne hender. Av de 14 punktene angikk de fire første allmenne grunn­ tanker om åpent diplomati, fri skipsfart «i fred som i krig», like handelsbetingelser og nedrustning. De følgende ni gjaldt diverse nasjonalitetsspørsmål. Men de rommet sterke indre motsetninger, slik at en konsekvent gjennomføring av nasjonalitetsprinsippet på ett punkt måtte komme i strid med den nasjonale selvbestemmelsesrett på andre punkter. Det siste punktet gjaldt opprettelsen av et «allment forbund av nasjo­ ner» - det som ble til Folkeforbundet. M ot disse punktene, ikke minst de første, hadde Clem enceau og Lloyd George atskillig å innvende. Men de ble presset til å godta dem, av frykt for separate fredsforhandlinger mel­ lom U SA og den tapende part. Men selvsagt hadde de vans­ kelig for å svelge at den store forbundsfellen, hvis tap i døde under krigen knapt oversteg Bulgarias, skulle bestemme hvordan de overvunne skulle behandles. Selv hadde de tenkt å gå til verket med krav om garantier mot fremtidig tysk aggresjon og om skadeserstatninger. Det var opplagt at de nå ville benytte enhver anledning til å ta initiativet.

Freden i Versailles Wilson gjorde sitt store feilgrep da han besluttet selv å lede den amerikanske delegasjon ved fredskongressen i Paris. Be­ slutningen var fatal i to henseender. Dels mistet han kontrol­ len over den amerikanske politiske scene, der hans republi­ kanske motstandere ved valget i november 1918 hadde fått flertall i senatet, som var så viktig i utenrikspolitiske saker. Dels forlot han sin opphøyde og utilgjengelig fjerne posisjon som leder av verdens mektigste og rikeste nasjon, for å slå seg ned ved samme forhandlingsbord som de menn som hadde

233

«De fire store» samlet i president Wilsons arbeidsværelse på Hotel Crillon i Paris i januar 1919. Fra venstre: Italias statsminister fra oktober 1917 til juni 1919, Vittorio Orlando (1860-1952), den britis­ ke statsminister fra desember 1916 til oktober 1 922 David Lloyd George (1863-1945), Frankrikes statsminister fra 1906-09 og fra november 1917 til januar 1920 George Clemenceau, kalt Tigeren (1841-1929), og USAs 28. presi­ dent Woodrow Wilson (18561924).

ført sine ille tilredte land til seier i verdenskrigen. Forhandlingstonen ble gitt av Clemenceau da han som nyvalgt for­ mann for fredskonferansen holdt åpningstalen den 18. januar 1919. Wilson, som hadde fått en overveldende mottakelse i Frankrike, fikk nå høre hva den gamle «T iger» mente da han uttalte følgende til de 32 delegasjonene: «Jo større de blodige katastrofene var som raserte og la øde en av de rikeste regioner i Frankrike, desto større og mer rundelig bør skadeser­ statningen bli.»

I det øyeblikk forhandlingene begynte var det dermed åpen­ bart at Wilsons punkter og løfter til de beseirede var uforen­ lige med forbundsfellenes forventninger. O g da man så tok fatt på de mange enkeltproblemene, stod det klart at me­ ningsforskjellene var store og gjennomgripende. Konferansen havnet snart i dødvanne. I de fleste av de seirende land hadde man hatt store forventninger om et raskt - og gjerne brutalt - oppgjør med sentralmaktene, men forventningene gikk fort over til utålmodighet og stadig mer høylytt kritikk. Så vel Wilson som Lloyd George måtte midlertidig forlate Paris for å imøtegå kritikken hjemme. Wilson ble dessuten rammet av det noen trodde var et slagtilfelle, men som i virkeligheten var

Freden i V ersailles

235

et sammenbrudd som følge av stress og utmattelse. Clemenceau ble utsatt for et mordforsøk, men utnyttet sin rolle som rekonvalesent til å avgjøre de store spørsmål i personlige for­ handlinger med president Wilson, Lloyd George og den itali­ enske regjeringssjefen Vittoria Emmanuele Orlando - «de fire store». I perioden mars-april - i stigende desperasjon og med mange kompromisser - utformet de skissen til en fredsav­ tale. Innholdet gjorde Wilson og sentralmaktene til fredskon­ feransens store tapere. Avtalen inneholdt nærmere 440 artik­ ler, men det er nok å referere hovedtrekkene for å klargjøre rekkevidden. For å få med i selve fredstraktaten den avtale om et Folke­ forbund som var blitt vedtatt i Paris - og som han selv betrak­ tet som det viktigste i hele fredsverket - måtte Wilson gjøre en rekke innrømmelser som stred mot de 14 punktene og mot de løftene han hadde gitt sentralmaktene. Innrømmelsene var fremfor alt gunstige for franskmennene, som fikk sine krav om skadeserstatninger tilgodesett til overmål. Det nøyaktige erstatningsbeløp skulle senere fastsettes av en spesiell kommi­ sjon, men Tyskland skulle erkjenne sin skyld for krigen og betale et forskudd på 20 millioner gullmark. Det lovet ikke

De alliertes øverstkommanderen­ de, den franske general Ferdinand Foeh, leiersøstrene Alsace og Lorraine tilbake til Frankrike (Marianne) til fredsengelensfulle tilfredsstillelse. Napoleon hilser i begeistring til luen. Allegorisk teg­ ning av A. W illette i avisen Le Rire høsten 1918. Alsace og Lorraine vartapt til Tyskland i 1871 og omdøpt til Elsass og Lothringen.

236

E n ten ten seirer

John Bull-denalm innelige b rite er lei av fredskonferanse-papegøyen som bare snakker og snak­ ker. «Du er ingen fredsdue, du er bare en papegøye. Hold for Guds skyld opp med alt preiket og la oss få litt fred.» Karikaturtegning av Frank Holland i Reynolds' Newspaper 1919. Fredskonferansen ble formelt åpnet den 18. januar 1 919 og ble ikke avsluttet før den 28. juni.

godt for fremtiden at m an i tillegg til de enorme gjenreisningsbeløp antydet krav om pensjoner til krigsenker, invalider og foreldreløse, dekning av renter på krigslån, demobiliseringspenger etc. Belgias krav ville bli større enn landets samlede formue, men likevel var den belgiske delegasjon misfornøyd. At Frankrike skulle få tilbake Alsace (Elsass) og Lorraine (Lothringen) var selvsagt. Dessuten skulle gruvene i Saarområdet disponeres av franskmennene, og etter 15 år skulle en folkeavstemning avgjøre om regionen skulle tilhøre Frank­ rike eller Tyskland. N år det gjaldt Rhinland ble det bestemt at den tyske siden skulle demilitariseres og venstre elvebredd okkuperes av entente-tropper; okkupasjonen skulle gradvis avvikles, likeledes i løpet av 15 år. Den tyske krigsmakt ble beskåret til en riksvern på 100 000 mann - flåten var allerede utlevert og lå i Scapa Flow, der den ble senket av sitt eget mannskap. Spesialvåpen (fly, stridsvogner, ubåter o.l.) og alminnelig verneplikt ble forbudt. Både briter og amerikanere følte seg foruroliget over alle disse franske kravene. Japanernes urokkelige krav om å over­ ta de tidligere tyske handelsprivilegiene i Kina og italienernes krav om byen Fiume — som lå utenfor det området som var blitt utlovet under kjøpslåingen i 1915, før Italia gikk med i

Freden i Versailles

krigen - gjorde ikke situasjonen enklere. D a Wilson i Fiumeproblemet forsøkte å appellere direkte til det italienske folk om å vise storsinnethet overfor det nye nabolandet Jugoslavia (som allerede hadde fått tildelt Fiume), ble han møtt av en fullstendig mangel på forståelse og en bakvaskelseskampanje i pressen. Orlando forlot Paris. Ved å true med å gjøre det samme og dermed sprenge hele fredskonferansen, fikk ja p a ­ nerne sine krav igjennom. I disse tilfellene var det Wilson som ble rammet, selv om hans britiske og franske kolleger var enige med ham. De holdt seg klokelig i bakgrunnen og lot ham ta støyten. I denne situasjon - da det altså gjenstod flere uløste spørsmål - ble en tysk delegasjon innkalt til Paris i slut­ ten av april.

1 det tyske utenriksdepartement så man med en viss opti­ misme på de kommende fredsforhandlinger. Man hadde for­ beredt seg grundig og særlig studert seierherrenes mange ut­ talelser siden 1914 om at man ikke førte krig mot det tyske folk. Dessuten satte man sin lit til Wilsons 14 punkter. Derfor våget man for eksempel å håpe på medlemskap i Folkefor­ bundet, på at det tyske Østerrike skulle slutte seg til Tyskland,

237

Hele den tyske krigsf låten - ialt 70 skip -va r blitt internert i den britis­ ke marinebasen Scapa Flow på Orknøyene i slutten av november 1918. Admiral Ludwig von Reuter, som var tysk øverstkommanderendeforden internerte flåten, begyn­ te i løpet av vinteren å gjøre fo r­ beredelser til en tilintetgjørelse av skipene. Den 21 . juni 1919 skjøn­ ner man at alt håp for Tysklands flåte er ute, og til alt hell forlater de fleste britiske skip samme dag basen for å delta i en manøver. Admiral von Reuter heisersom av­ talt flagget påsittskipog dermed styrter de tyske mannskaper ned i sine skip og åpner bunnventiler, luker og torpedoåpninger, for der­ etter å gå i lettbåtene. Nesten hele krigsbyttet- 53 skip -g ikk til bunns. Marinemaleren Bernard Gribble som hadde fått i oppdrag å male krigsbyttet, så plutselig hele motivet - cirka 400 000 ton n - forsvinne i dypet.

238

Ententen seirer

på å få beholde koloniene (som i virkeligheten allerede var fordelt blant entente-maktene eller lagt under forvaltning av Folkeforbundet) og på en overkommelig skadeserstatning, der blant annet verdien av den utleverte flåten burde trekkes fra. Den tyske delegasjonen i Paris ble ledet av utenriksministe­ ren, Ulrich von BrockdorfF-Rantzau - en prøyssisk karrierediplomat av den gamle skole og tysk sendemann i København under krigen. Utsendingene fikk gjennomgå harde prøvelser. Først kom en «pedagogisk», langsom jernbanereise gjennom det krigsherjede Nord-Frankrike, der tyske krigsfanger holdt på med oppryddingsarbeid. Deretter fulgte en ukes venting i et godt bevoktet hotell i nærheten av Versailles - det samme hotell hvor den franske delegasjon hadde ventet på Bismarcks fredsbetingelser i 1871. I mellomtiden arbeidet seierherrenes delegasjoner under høytrykk og under stadige og gjensidige utpresningsforsøk - med å bygge bro over de siste innbyrdes motsetninger. Den 5. mai 1919 ble fredsavtalen sendt til trykning. Over­ leveringen skulle foregå to dager senere i speilsalen i Versail­ les, der Vilhelm 1. var blitt utropt til tysk keiser for 48 år siden (se bd. 14, s. 320). Først nå innså den tyske delegasjon at det man ventet av dem ikke var en meningsutveksling om freds-

Den tyske fredsdelegasjon ankommertil den lille byen Vaucresson like nordøst for Versailles-den 29. april 1919 og blir møtt av den franske prefekten for Seine-etOise, herr Chaleil (med stivhatt). Like bak ham sees delegasjonens leder, utenriksminister grev Ulrich von Brockdorff-Rantzau, og lengst til høyre (også med lys hatt) ambassadesekretær baron von Lersner. Herr Chaleil ledsager dem til det hotell hvor den franske dele­ gasjon ventet på de tyske freds­ betingelser i 18711

! vilkårene, men at den tyske regjering skulle akseptere en fer­ dig fredsavtale. Bitre ord ble utvekslet i speilsalen. Tyskerne fikk 15 dager på seg til «skriftlige observasjoner». Delegasjonen oversatte avtalen på hotellet, og ved midnatt telegraferte man innholdet til Berlin. Innen det var gått en uke kunne man kjøpe eksemplarer av den på gaten for en billig penge.

I alle leirer var den tyske reaksjon entydig fordømmende. M an kjente seg bedratt og utlevert. Keisertidens forherligelse av fedrelandet gjorde det vanskelig å svelge krigsavslutningens mange og plutselige ydmykelser. Glemt var freden i Brest-Litovsk, da man hadde påtvunget et annet land en fred av samme slag som den man nå selv stod overfor. Den tyske delegasjon innleverte et omfattende motinnlegg, men oppnådde bare ubetydelige endringer. Britene var villi­ ge til visse innrømmelser, men franskmennene motsatte seg dem bestemt. Wilson vegret seg for å gjennomgå en ny for­ handlingsrunde. Den 16. juni fikk de tyske utsendingene den endelige avtaleversjon og forlot Paris. Tre dager senere og tre døgn før våpenstillstanden løp ut, gikk den tyske regjering av. Den klarte ikke å ta stilling verken for eller m ot traktaten.

Fredsundertegnelsen i Speilsalen i Versailles den 28. juni 1 9 1 9 -uke­ dagen etter senkingen av den tyske flåten i Scapa Flow (s. 237). Brockdorff-Rantzau signerer fredsbetingelsene-på denne siden av b o rd e t- under oppsyn av president Wilson og statsministre­ ne Clemenceau og Lloyd Georgenærmest overfor ham. Traktaten trådte i kraft den 1 0. januar 1920.

J - Shetland

Bergei e ls in g fo rs

LjpPlrknøyene

(Fra 1924:Lénlngrad)

rfS capa Flow

•Tallinn

(Reval) ESTLAND

S to ckh o i rrr*P

np-

( V ^P skov

G O teborg

LITAUEN

M em e l B o rn h o lm » , (D a n s k )

F len sB u rg »

. 0

T ils T t> \

K^3asÉt§ ,

»V ilna

nigsberg

i

1 9 2 0 /2 2

M in sk

\

I

' HVITE-RUSSI L iib e c k am burg

NIA

(S e lv s t. ) 91-9-21)

L p ;A S {e ttin i

rem ei

A m ste rd a

annover

R o tte rd a iri*

B e rlin

°)

• M ag d e b u rg

r

Ar.|!werpon«

Y

S

K- L

kassel

L ille

a

J 9 1 B /2 0

\

A

N

.L e ip z ig

* P ozv

— r-.

>(c

-Warsrawa7BreSt-L't0VSk

b \

VOLHYNIA

QV » B |

1

|

1921

iimar

II M

F ra n k fu rt

?

SAAR

i

V ..J ;

\

# Lvbv (Lem bergj

W

Ø S T -G A U ZIA

'U n d e r F o lk e fo rb . | g P 1819-35)

UKRAINA -seVs/ 1917-2

H

.

NQrnberg

trasbourg L /lu n c h e n » BAYERN

' B ra tis la v a \jB r e s s b u r g )

p< /

a lz b u rg

1

|B a se l •; .B e rn

■J ' — ' • »B u d a p e st

•D e b re c e n

SVEITS

y '-vySi/av j É 1P iO Y T NIA '

M ila n o »

'p .

'r

p. . • Z a g r e b ''. — ^ p * Trl0St0 (Agram) ? 9 « /2 0 iF iu m e % / t e s t a t 19’ S.!tai. . ... . (

■rona

Bucuresti»

Sara

G e n ova

" ' ' v^

• Firenze

M arseille'

Vn

v

o u lo n

/

•v

■

'

\s v

/ B U L G A R I A f

* Sofia ,^ E d ir n e

:opje v. Roma

I

(

Ti ran a.»

f ø ^ K E D O N IA

enorca

/

hr A k ia Istan ___ f(O k k u p . at/ 191 9 /2 0 V. H e lla s A-----1 9 2 0 -2 2 ) 0

fØ

D e n in d is k e p o litik e r e n M o h a n d a s K a ra m c h a n d G a n d h i ( 1 8 6 9 1 9 4 8 ) , fo t o g r a f e r t i L o n d o n i 1 9 2 0 -å r e n e . G a n d h i o p p f o r d r e t t il b o ik o tt av b ritis k e v a re r o g til a n d re fo r m e r f o r p a s s iv m o ts ta n d o g b le fle re g a n g e r f e n g s le t - f ø r s t e g a n g i 1922.

Situasjonen ble dermed alvorlig for de europeiske stormak­ tene. De hadde stor gjeld i U SA , men ble nektet mulighetene til å øke betalingsevnen ved et handelssamkvem med ameri­ kanerne av samme omfang som før krigen. Samtidig var markedene for deres produkter redusert også andre steder, dels på grunn av sterk amerikansk konkurranse, dels fordi man under krigen var begynt å bygge opp ny industri andre steder, for eksempel i britiske samveldeland og i Japan. Det er påfallende hvordan Gandhis antibritiske politikk tok sikte på boikott av varer fra Storbritannia. Bortfallet av det russis­ ke markedet innebar naturligvis også et betydelig avbrekk. O g så lenge især Tyskland, men også de seirende vestmaktene led under følgene av krigen, og så lenge omstillingen til fredsproduksjon pågikk, var også førkrigstidens m egel omfattende vareutveksling mellom landene sterkt redusert. Under disse forhold ble spørsmålet om skadeserstatninger av vital betydning. Nasjoner som mente å ha eller hadde fått slike krav godkjent, så her en sjanse til å bedre økonomien, mens de land som var blitt erstatningspliktige fikk enda en tung bør å bære. Det førte til langvarige og bitre konflikter, især mellom Frankrike og Tyskland. Statenes økonomiske problemer i etterkrigstiden kunne på mer enn en måte ramme de enkelte innbyggere. I Frankrike var alliansen med tsarens Russland - ikke minst i propagan­ daen - blitt fremstilt som det jevne franske folks forbund, i og med at det var småsparernes penger som ble plassert i russiske jernbaner og industribedrifter. For kapitaleierne betydde bolsjevik-regjeringens nasjonaliseringer at en livslang sparing som skulle sikre alderdommen gikk tapt. Den franske regje­ ring prøvde i det lengste å holde en dør åpen for forhand­ linger med Moskva. Men Lenins regjering hadde liten forstå­ else for småkapitalistenes bekymringer, særlig etter vestmak­ tenes intervensjoner. I stedet tenkte man som så at på litt lengre sikt fremmet fattigdom og elendighet kommunismens sak. Krigsfmansieringen hadde foregått etter ulike prinsipper i de forskjellige land. Noen - for eksempel Storbritannia hadde i nokså stor grad finansiert krigen gjennom skattene, i form av en krigskonjunkturskatt som altså rammet befolknin­ gen direkte. T il dette kom lånefinansiering, som var vanlig også andre steder. Hvis lånene var gjort i utlandet, kom de i mange år til å belaste landets økonomi. Tyskland og Østerrike-Ungarn hadde derimot lånt i sine egne land - tyskerne ikke mindre enn 165 milliarder mark. Da økonomien brøt sammen etter krigen, ble pengeverdien raskt forringet. Alle-

S te n g te m arkeder

321

R e k la m e p la k a t t e g n e t av Karl S ig r is t fo r T y s k la n d s å tte n d e k r ig s lå n . D en ty s k e ø rn v o k te r fre d s d u e n . I a lt lå n te d e n ty s k e s ta t c irk a 1 6 5 m illia rd e r m a r k a v la n d e ts e g n e b o rg e re .

rede i 1918 stod den østerrikske kronen i 1/27 av førkrigsverdien, i 1922 i 1/14 500. Noe lignende skjedde i Tyskland. Patriotiske borgere, som hadde plassert sine sparepenger i krigslån, ble ruinert. Særlig fra fransk hold ble det iblant hevdet at sentralmaktene ved å benytte seg av en synkende pengeverdi hadde funnet en bekvem måte å likvidere krigsgjelden på. M en krigsskadeerstatningene, som var fastlagt i gull og derfor ikke ble påvirket av valutasvingningene, stod i alle fall tilbake.

322

«TiIbake til det normale»

Sosiale forandringer Verdenskrigen hadde på en rekke områder påvirket de enkel­ te menneskers forhold. Forbindelsene m ellom enkeltpersoner og grupper av enkeltpersoner var forandret. Spørsmålet er hvor varige disse forandringene var. Når det gjelder de dyptgripende strukturelle forandringer, rammet verdenskrigen tross alt bare en mindre, om enn til en viss grad ledende del av verdens befolkning. I Storbritannia for eksempel er det meget lett å samle en rekke uttalelser fra etterkrigstiden som går ut på at krigsårene totalt endret menneskenes syn på hverandre, at det «gam le» samfunns­ mønsteret ble fundamentalt forandret. Disse erklæringene har neppe bare gyldighet i Storbritannia - der imidlertid innføringen av alminnelig verneplikt m å ha hatt ekstra stor betydning. Det medførte sosiale konfrontasjoner og om grup­ peringer, og skapte kontakt mellom mennesker som ellers aldri ville møtt hverandre. Men bortsett fra det britiske ek­ semplet, er det bare i Russland man uten forbehold kan snak­ ke om gjennomgripende og varige sosiale omveltninger. Det som skjedde der er da også epokens store begivenhet. Andre steder forekom det forskyvninger, men de dyptgående for­ andringene uteble. Den iver man la for dagen i kampen mot bolsjevikisk «smitte», er også talende. Kvinnenes endrede samfunnsrolle blir gjerne anført som bevis for at det skjedde noe vesentlig på den sosiale sektor i skyggen av verdenskrigen. Det er et svakt underbygd argu­ ment. Kvinnene i de krigførende land hadde riktignok gjort en viktig innsats og tatt de innkalte mennenes plass i indu­ strien. M en innsatsen for eksempel i Storbritannia - var i temmelig stor utstrekning konsentrert om det man vanligvis regner som «typiske kvinneyrker». O g når mennene kom til­ bake måtte kvinnene overalt vike plassen. Det faktum at tal­ let på kvinner i huslig tjeneste ble sterkt og varig redusert, tyder m er på andre samfunnsendringer enn på en ny kvinne­ rolle. Det samme gjelder den ofte gjentatte påstand om at kvin­ ner i for eksempel Storbritannia, USA og Sverige endelig fikk stemmerett som belønning for sin innsats under krigen. Det er en sannhet med modifikasjoner. En rekke delstater i U SA hadde innført kvinnelig stemmerett allerede ved århundre­ skiftet. D en amerikanske grunnlovstilføyelsen i 1920 var altså først og fremst en bekreftelse for hele unionen av en sak som allerede var akseptert i en rekke delstater. Både i Sverige og Storbritannia ble reformen satt i verk i forbindelse med at man ljernet de siste rester av begrensninger i den mannlige

S o s ia le fo ra n d rin g e r

stemmerett. Britene fikk for øvrig ikke full likestilling mellom kjønnene før den kvinnelige stemmerettsalder ble senket i 1928. Betegnende er det også at synet på kvinnen i løpet av kort tid var det samme som før. Under krigen ble idealkvinnen fremstilt som mindre glamorøs enn tidligere. Damebladene gav råd om praktisk undertøy - uten blonder. M an skulle være tapper og tålmodig. Krigskvinnene skulle ekspedere post og kjøre buss. M en da krigen var slutt, vendte kvinnelig­ heten tilbake. Ettersom kvinnen nå skulle overlate plassen i arbeidslivet til mannen, hadde hun igjen tid til å gjøre seg vakker, lage mat og ta seg av hjemmet. Utflukten i det «fri» så ut til å være slutt. Når det gjaldt sosialpolitikk og dermed statens forpliktelser kan man muligens snakke om et gjennombrudd - selv om den sosiale reformvirksomhet på visse hold hadde vært i gang alt før krigen. Men statens innflytelse var overalt blitt større under krigen og kom ingen steder tilbake til det opprinnelige nivå.

323

Det var i overveiende grad kvinne­ ne som tok ansvaret for alt arbeid som hørte husholdningen til, også når man måtte stå i kø for matvarer eiler annet. Dette bildet viser kvinner og barn, og et fåtall menn, i melkekø under storstreiken i Kristiania i 1921.

Motstående side, øverst: M ote­ riktige kvinner sommeren 1914. Nedenfor: Under krigen kom mange kvin ner for første gang ut i arbeidslivet. Det påvirket naturlig­ vis også kvinnemoten. Her arbei­ der kvinner i et provisorisk registreringskontor i London.

Etterkrigstiden var en hard tid for de fleste, men foren fåtallig over­ klasse var d e n -i hvertfall for ung­ dommen -e n løssluppen periode med dans og flørt. 77/ venstre: En tysk soldatenke med to barn ser fremtiden mørkt i møte. Tysklands sterke menn, som er avbildet på veggen over henne, Paul von Hindenburg, keiser Vilhelm 2. og Erich Ludendorff-kan ikke lenger hjelpe. OvertHhøyre: Et hagesel­ skap på et britisk gods i 1920. Maleri avsir Alfred Munnings. TU høyre: Industriarbeidere demon­ strerer på Karl Johan i Kristiania 1921.

326

« T ilb ake til d e t norm ale»

Forbudstiden i Finland (1 919-32), USA (1920-33) og Norge (191627) førte rimelig nok til en omfat­ tende smugling og hjemmepro­ duksjon. Dennetegningen av Jens R. Nilssen viser to smuglere som blir forfulgt av tollere i Kristianiafjorden St. Hansaften 1921. Smuglerne kaster 4 liters kanner med brennevin på sjøen mens to l­ lerne fyrer varselskudd.

Verdenskrigen medførte humanitære forpliktelser overfor veteraner og invalider, enker og foreldreløse, og det skapte behov for nye skatter eller i det minste for å beholde dem man hadde i krigsårene. De fleste steder fulgte for øvrig den sosiale reformvirksomhet de tradisjonelle spor. At demokratiet i den industrialiserte verden gav arbeiderklassen større innflytelse, førte muligens til at takten ble satt opp, men neppe til nye grep på tingene. Et unntak er gjennombruddet for edruskapslovgivningen. M ed bred folkelig støtte og som følge av avholdsbevegelsens innflytelse, gjennomførte U SA (1920), Finland (1919) og Norge (1916) forbud mot fremstilling og salg av rusdrikk. V ed en folkeavstemning i Sverige (1922) ble forslaget avvist med knapp majoritet. At forkjemperne for forbudstanken brukte utenomparlamentariske kanaler for å nå fram, viser at de valgte parlamentene ennå ikke representerte de brede lags synspunkter.

Folkeforbundet - et vern for freden? I Versailles-fredens 26 første artikler trakk man opp retnings­ linjene for Nasjonenes Forbund (Folkeforbundet). I det siste av sine 14 punkter hadde president Wilson skissert et folkefor­ bund som skulle skape gjensidige garantier for uavhengighet og integritet for både store og små nasjoner. Under fredsfor­ handlingene i Paris ble det senere lagt fram tilsvarende utkast også fra britisk, fransk og italiensk hold. Forslagene ble sam­ ordnet. Medlemmer av Folkeforbundet ble de 29 seiersmaktene som ratifiserte Paris-freden. 12 av de 13 statene som hadde

F o lk e fo rb u n d e t-e t vern fo r freden?

327

vært nøytrale under krigen og som ble tilbudt medlemskap, sluttet seg til. Andre land kunne etter individuell søknad vel­ ges inn hvis 2/3 av medlemslandene gav sitt samtykke. I 1920 hadde forbundet 48 medlemmer. Til å begynne med fikk verken verdenskrigens tapere eller Sovjetunionen bli medlemmer. I og med at også U S A og land som for eksempel Argentina og M exico holdt seg utenfor fel­ lesskapet, savnet Folkeforbundet helt fra starten den universialitet som man hadde tenkt som et hovedprinsipp for orga­ nisasjonen. I de ledende organer, Rådet og Forbundsforsamlingen, kom også de åpenbare begrensninger i organisasjo­ nens representativitet snart til å gjøre seg gjeldende. Organisasjonen fikk sete i Genéve. I Rådet som var det utøvende organ, var det ingen likestilling. De fire stormakte­ ne Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan dominerte som permanente medlemmer over dem som ikke var faste med­ lemmer. I begynnelsen var også de fire, men etter hvert ble antallet utvidet, og de kom inn i Rådet for en periode på tre år etter et turnussystem. Rådet kom som regel sammen tre ganger i året. Forbundsforsamlingen, der hvert medlem hadde én stem­ me, ble kalt sammen en gang i året. Verdien av møtene lå i de frie debattene om aktuelle problemer. Seiersmaktene be­ traktet Folkeforbundet først og fremst som overvåker av den

En bolsjevik henvender seg til «fredsgudinnene» i Folkeforbun­ det og peker på sine følgesvenner: «Jeg kommer med våre brødre fra Tyskland og Russland». Han blir imidlertid avvist med svaret: «Nei, tusen takk. Jeg ser hva de har med seg. Deerflammekastere ikke brannslokkere.» Karikaturtegning i den franske avisen Le Rire. Tysk­ land ble medlem i 1 926, men trådte ut igjen i 1933, Sovjet var medlem 1 934-39, mens USA-«engelen» lengst til høyre aldri kom med på grunn av Senatets motstand.

328

« T ilb a k e ti! d e t n o rm a le »

E tte rk rig s tid

kollektive sikkerhet, andre - for eksempel de nordiske land la mer vekt på nedrustnings- og voldgiftsoppgavene. Men allerede de diskusjoner som - også i de nordiske land - gikk forut for innmeldelsen, viste hvor tvilende man var med hen­ syn til Folkeforbundets muligheter for å oppfylle det som skulle være dets hovedoppgave: å verne om verdensfreden. Forbundets evne til å bilegge tvister og ved økonomiske - og i siste instans militære aksjoner - å lede gjenstridige stater inn på den rette vei, ble også trukket i tvil. Men det faktum at et kollektivt samvirke mellom nasjone­ ne aldri hadde antatt så omfattende og formaliserte former før, medførte at mange gjerne ville betrakte Folkeforbundet som et positivt og håpefullt resultat av verdenskrigen.

329

Motstående side: En kvinne lytter på radio i 1920. Fra samme år ble det åpnet en rekke kringkastingsstasjoner rundt omkring i verden. I Norge fant den første provisoriske sending sted i 1 923, og to år senere gikk de første regulære sendinger på lufta fra Telegrafbygningen i Oslo.

Etterkrigstid Første verdenskrig medførte store forandringer. Nye stater og nye maktforhold oppstod. De var en følge av krigen og kom alltid til å forbindes med den. Krigsårene hadde også medført uhørte lidelser, som også alltid vil påvirke bedømmelsen av hendelsene under krigen - få dem til å fremstå i et spesielt lys, som noe historisk enestående. Men i et større perspektiv kan man våge den påstand at det samtidig var mye som ikke ble forandret, at forandringene snarere var forskyvninger. For middelklassen fantes fortsatt, selv om de partier som før krigen hadde representert den i folkeforsamlingene, gikk tilbake. Ja, middelklassens politiske innflytelse kom snart til å bli av like stor betydning som tid­ ligere, men den skulle lede utviklingen i en annen retning enn før. Og til tross for at Europa-kartet var sterkt endret fantes de nasjonale motsetningene fremdeles, i den aggressive, agite­ rende nasjonalismens skikkelse. Flere andre av de motset­ ningene som hadde forårsaket krigen levde videre, slik tid­ ligere påpekt. I mellomkrigstiden kom de på sine steder til å oppleve en renessanse. Den fremskrittsoptimisme som hadde kjennetegnet førkrigstiden var borte. Teknikk og vitenskap hadde ikke utryddet de primitive instinkter, arbeiderklassens solidaritet hadde ikke bestått prøven, satsningene på forsva­ ret hadde gitt dårlig utbytte. På punkt etter punkt kunne man notere tilbakeskritt. Den nye verdenskrigen som brøt ut mindre enn et kvart århundre senere, hadde mye av den samme problematikken som bakgrunn. Også på det økonomiske området dreide det seg i stor ut­ strekning mer om forskyvninger enn om strukturelle, dypt­ gripende forandringer. Forstyrrelsene i valutabalansen og i

Man benyttet hodetelefoner ved radiolytting, og mottakerforholde­ ne var ikke alltid de beste. Denne tegningen fra Punch 1 924 har teksten: «Kjære Basil. Hva ler du av?»«Anerikkke, kan ikke høre klart, men applausen tyder på at det må ha vært skrekkelig mor­ somt.»

E tterkrig stid

kapitalstrømmen endret ikke det økonomiske grunnmønsteret i verden. Verdenskrigen hadde kanskje mer rammet menneskene enn samfunnsformene, og resultatene av den var muligens mer iøynefallende enn dyptgående og varige, og virkningen derfor også mer psykologisk enn håndgripelig. Var det derfor mellomkrigstidens kultur fikk så mange nye og overraskende trekk? For naturligvis bygger så vel samfunns- som kulturfor­ mer og økonomiske strukturer i siste instans på mennesket. M en historisk sett har så vel livsmønstre som sosiale og kultu­ relle relasjoner vist seg å være særdeles seige og motstands­ dyktige. Det tok for eksempel mange hundre år før en frihetsidé som også gjaldt for folket - og som endret menneskehetens utviklingsbane - fikk sitt gjennombrudd i Frankrike og i de britiske koloniene i Den nye verden på 1700-tallet. Et slikt gjennombrudd hadde også skjedd under Første verdenskrig. Men bare en liten del av menneskeheten var klar over det. I det landet som snart skulle bli kalt Sovjetunionen, ble utviklingen ført inn i nye baner, forholdene mellom men­ neskene ble støpt i nye former, et samfunns- og verdisystem av en helt ny type var blitt skapt. H er var et skred, som det skulle ta årtier for mange å bli oppmerksom på, satt i bevegelse.

331

Motstående side: Sultne barn. Tegning av den tyske grafikeren Kathe Kollwitz (1867-1945) fra 1924.

Litteraturveiledning Albertini, L .: The Origins o f the W ar o f 1914. 1952-57. Ashworth, Tony: Trench Warfare 1914-1918. 1980. Barlett, G .J.: The Global Conllict 1880-1970. The International Rivalry o f the Great Powers. 1984. Becker, Jean-Jacques: Les Framjais dans la Grande Guerre. 1980. Bennett, Geoffrey: The Battle o fju tland, 1964. Bjøl, Erling: V år tids kulturhistorie 1-3. Oslo 1979-80. Bowen, Ezra (ed.): This Fabulous Century. 1910-1920. 1969. Bridge, F. R ., & Roger Bullen: The Great Powers and the European States System 1825-1914. 1980. Brock, Peter: Pacifism in Europe to 1914.1972. Chant, Christopher, R. Holmes & W . Koenig: Tw o Centuries of Warfare. 1978. Churchill, Winston: The W orld Crisis 1911-1918. 1931. - The Great W ar. Norsk utg.: Ver­ denskrigens historie 1-2. Oslo 1935-36. Clogg, Richard: A Short History of Modern Greece. 1979. Cruttwell, C. R. M .F .: A History of the Great W ar 1914-1918. 1934. Deist, Wilhelm: Flottenpolitik und Flottenpropaganda. 1976. Dobb, Maurice: Soviet Economic Development since 1917. 1978. Droz, Jacques: Les Causes de la Pre­ miere Guerre M ondiale. 1973. Dybdahl, Vagn: Industrialisering og folkestyre 1849-1939. K bh. 1975. Emsley, Clive (ed.): Conllict and Stability in Europe. 1979. Evans, Richard J. (ed.): Society and Politics in Wilhelminc Germany. 1978. Eversley, G . J. S., & V . Chirol: The Turkish Empire 1288-1924. 1969. Farrar, L. L.: Divide and Conquer. German EfTorts to Conclude a Separate Peace 1914—1918. 1978. Fay, S. B.: The Origins o f the World W ar. 1928. Feldman, G. D.: Army, Industry and Labour in Germany 1914—1918. 1966. Ferro, Mare: La Grande Guerre. 1969. — La Revolution de 1917: Octobre. Naissance d’une Société. 1976.

Fischer, Fritz: GrifT nach der Weltmacht. 1961. - K rieg der Illusionen, 1969. Futrell, Michael: Northern Underg r o u n d .1963. H all, Alex: Scandal, Sensation and Social Democracy, T h e SPD Press and Wilhelmine Germany 1890— 1914.1977. Haste, Cate: Keep the H om e Fires Burning. Propaganda in the First W orld W ar. 1977. H olm es, Richard: T h e Little FieldMarshal. Sir John French. 1981. H orne, Alistair: The Price of Glory. V erdun 1916. 1962. H ubm ann, Franz: Das Deutsche Familien-Album. Die W elt von Gestern in alten Photographien. 1972. H ohn, Reinhard: Die Armee als Erziehungsschule der Nation. 1963. Joll, James: The Origins o f the First W orld W ar. 1984. Juell, Carsten: Italiens historie fra enhedsstatens oprettelse til det historiske kompromis. 1979. K atkov, George: T h e Kornilov Affair. Kerensky and the Breakup of the Russian Army. 1980. Kedourie, Elie: England and the M iddle East. The Destruction of the Ottoman Empire 1914—1921. 1978. Keegan, John, & Richard Holmes: Soldiers. A History o f M en in Bat­ tle. 1985. K ennedy, David M .: Over Here. T h e First W orld W a r and Ameri­ can Society. 1980. K ennedy, Paul (ed.): T h e Warplans o f the Great Powers 1880-1914. 1979. K in g, David, & Cathy Porter: Blood and Slaughter. Caricatures from the 1905 Revolution. 1983. Leed, Eric J.: No M a n ’ s Land. Combat & Identity in W orld W ar I. 1979. - Liberalismusund imperialistischer Staat. 1975. Lidell Hart, B. H .: T h e Real War. 1930. Lloyd, T . O .: Empire to Welfare Sta­ te. English History 1906-1976. 1970. Lorents, Yngve: Forstå katastrofen. 1952.

M alcolm Carroll, E.: Soviet Communism and Western Opinion 1919-1921. 1965. M anninen, O. (ed.): W h ite and Blue in Finland 1918. Scand. Journal ofHistory. 1978. M arwick, Arthur: W o m en at War 1914-1918. 1977. M a son , Tony: Association Football & English Society 1863-1915. 1980. Masters, John: Fourteen Eighteerr. 1965. M a yer, S. L. (ed.): Kriege des 20. Jahrhunderts. U .å. M edlicott, W . N.: From Metternich to Hitler. 1963. Middlebrook, Martin: T h e First Day o f the Somme. 1971. - T h e KaiseEs Battle. 1978. N olte, Ernst: Der Faschismus in seiner Epoche. 1963. Nordberg, Michael: Asiens historia. 1971. Olsson, Jan Olof: Nittonhundrafjorton. 1964. — D en okånde soldaten 1914—1918. 1965. Paraf, Pierre: La France de 1914. 1981. Pedroucini, Guy: Les Mutineries de 1’Armée Franqaise. 1968. Poidevin, R .: Les Origines de la Pre­ miere Guerre M ondiale. 1975. Pollard, Sidney, & Colin Holmes: T h e End of the O ld Europe 1914 -1 939.1973. Raeburn, Antonia: T h e Suffragette V iew . 1976. R eid, Fred: Keir H ardy. The MakingofaSocialist. 1978. Renouvain, Pierre: La Crise européenne de la Premiere Guerre M on­ diale. 1962. R igb y, T. H.: Lenin’s Government. 1979. Ritter, Gerhard: Der Schlieffenplan. Kritikeines Mythos. 1956. Robbins, Keith: The First World W a r. 1984. Rosenfeldt, NieE Erik: Sovjetunio­ nens historie 1 9 1 7 -1 9 7 0 . En forskningsoversikt. 1979. Rover, Constance: W o m e n ’s Suffrage and Party Politics in Britain 1866 -1 914.1967. Salisbury, Harrison E .: Russia in Revolution. 1978. Norsk utg.: Den russiske revolusjon. 1979.

L itte ra tu rv e ile d n in g Saul, Norman E.: Sailors in Revolt. The Russian Baltic Fleet in 1917. 1978.' Scally, Robert J.: The Origins o f the Lloyd George Coalition. 1975. Schmitt, B. E.: The Corning of the W a r. 1930. Shannon, Richard: T h e Crisis of Imperialism 1865 -1 915. 1976. Shermer, David: W orld W a r I. 1973. Simpson, Keith: History o f the Ger­ man Army. 1985. Spiers, Edward M .: T h e Arm y and Society 1815-1914. 1980. Swanstrom, Ragnar: Kejsaren. En bok om Wilhelm II. 1978. Taylor, A .J . P.: The Habsburg M onarchy 1809-1918. 1948. - T h e Struggle for Mastery in Europ e 1848-1918.

Taylor, A .J .P .: The First World W a r. 1963. Norsk utg.: Den første verdenskrig. 1968. Th aden , Edward C.: Russia and the Balkan Alliance. 1965. Th om son , William Irwin: The Imagination of an Insurrection. Dub­ lin. Eas.ter 1916. 1967. Tingsten, Herbert: Demokratins segerochkris. 1933. - G ud och fosterlandet. Studier i hundra års skolpropaganda. 1969. Torbacke, Jarl: Det betvingade or­ det. 1976. Turner, L. C. F.: Origins o f the First W orld War. 1970. U llm a n , Richard H .: Intervention and the War. 1961. Vietsch, Eberhard von: Bethmann Hollweg. 1969.

333

W a tt, Richard M .: T h e Kings Depart. 1968. W eh ler, Hans-UIrich: Das Deutsche Kaiserreich 1871-1918. 1973. W inter, Denis: Death’s M en . Soldiers ofthe Great W ar. 1978. W o h l, Robert: The Generation of 1914. 1979. W o lff, Leon: In Flandern Fields. The 1917 Campaign. 1979. W ren , Jack: The Great Battles of W o rld W ar I. 1972. Zim m crm ann, Werner Gabriel: Bay­ ern und das Reich 1918-1923. 1953.

Illustrasjonskilder

Bonniers arkiv, Stockholm s. 171,172 (begge), 247. Bridgeman Art Library, London s. 116 (øverst), 118,120, 126 (nederst), 128 (øverst), 132, 137, 1 5 2 ,2 1 4 ,2 1 5 . J. W . Cappelens arkiv, Oslo s. 8, 15, 22, 23 (begge), 24, 25 (øverst), 31, 33, 36, 37 (nederst), 3 8 ,4 9 ,5 0 ,5 1 (nederst), 52 (nederst), 54, 56,57, 69, 72, 77 (begge), 80, 86 (begge), 93, 103, 10 4 ,1 1 3 ,1 1 6 (nederst), 117, 121 (nederst), 123, 128 (nederst), 129,131 (nederst), 139, 146, 151 (nederst), 157, 158,159, 160, 163,164, 170, 175, 177, 182, 183 (øverst), 185,189, 193,207, 2 0 9 ,2 1 1 (begge), 213, 225 (nederst), 227,239, 246, 248,270, 2 7 7 ,2 7 9 ,2 8 3 ,2 8 4 , 285, 286,292 (øverst), 296,297 (begge), 299, 303 (øverst), 3 0 7 ,3 1 5 ,3 1 7 ,3 1 8 , 3 2 0 ,3 2 1 ,3 2 3 ,3 2 5 (nederst), 326, 330. Robert Harding Picture Library, Londons. 1 3 ,1 8 ,2 7 , 28 (begge), 65 (øverst),92, 101 (begge), 106, 1 0 7 ,1 0 8 , 1 1 1 (begge), 112,114 (nederst), 115, 119, 121 (to øverste), 122 (alle), 126 (øverst), 127, 131 (øverst), 133 (begge), 142 (øverst), 143,145 (begge), 147,

148, 149,150,151 (øverst), 153 (begge), 1 5 4 (begge), 1 5 5 ,161, 162, 166, 168,179, 187 (nederst), 1 9 1 ,1 9 6 ,2 0 1 (begge), 217, 218 (begge), 219 (tilhøyre), 220 (begge), 221,223, 224, 2 3 5 ,236, 2 4 2 ,2 5 6 ,2 6 5 ,2 6 6 ,2 6 8 , 2 7 4,280, 300, 311 (nederst), 322 (øverst), 325 (øverst), 327, 329. H ulton Picture Library (BBC), Londons. 1 0 ,1 1 ,1 2 , 14, 16, 17,19 (nederst), 20,21 (begge), 25 (nederst), 32, 3 9 ,4 6 ,4 7 , 51 (øverst), 52 (øverst), 53 (nederst), 5 9 ,6 6 ,6 8 , 7 0 ,7 1 ,7 5 ,7 6 , 7 9 ,81, 8 3 ,8 4 ,8 5 ,8 8 ,9 1 ,9 5 (begge), 97, 9 8 ,9 9 , 1 0 0 ,1 0 5 ,1 1 4 (øverst), 125, 130, 135,142 (nederst), 169,173, 1 7 6 ,1 7 8 ,1 8 0 , 184, 186, 187 (øverst), 188,190, 194, 195,203, 206, 216 (nederst), 228 (begge), 229, 2 3 0,231, 2 3 2 ,2 3 4 , 237,238, 2 4 1 ,2 4 3 ,2 4 5 ,2 5 5 ,2 5 9 , 260, 261 (nederst), 263, 275, 276, 289,290, 291, 292 (nederst), 293, 294 (begge), 295,301, 306, 314, 322 (nederst). Imperial W ar Museum, London s. 140, 144, 219 (til venstre). D et kgl. Bibliotek, Københavns. 183 (nederst), 225 (øverst). M ansell Collection, London s. 19

(øverst), 61 (nederst), 65 (nederst),67 (øverst), 181,197, 2 2 2 ,2 4 4 ,2 5 7 ,2 7 2 ,3 0 8 ,3 2 8 . M u sée de la Guerre, Brussel s. 216 (øverst). M useum Ludwig, K oln s. 53 (øverst). Nordiska Museet, Stockholm s. 30. O tavas arkiv, Helsingfors s. 249,250, 2 5 1 ,2 5 2 ,2 5 3 (begge), 269. Politikens Forlags arkiv, København s. 37 (nederst), 4 0 ,4 1 ,4 3 , 60,67 (nederst), 109,134, 136, 204,205, 2 1 0 ,2 7 8 ,3 0 2 ,3 0 3 (nederst), 305, 31 0 ,3 1 1 (øverst), 312, 324. Politikens Pressefoto, København s. 261 (øverst), 264.

Kartene i boken er utarbeidet av Anders R ø h r i samarbeid med forfatteren, og det kartografiske arbeid er utført av Engineering Surveys Reproduction L td ., Weybridge, Surrey. Utgiveren har tatt hensyn til gjeldende lov om opphavsrett til illustrasjons­ materialet. Hvis noen likevel mener å ha rettigheter som forlaget har oversett eller ikke funnet rette opphavsmann til, bes vedkommende henvende seg direkte til utgiveren.