Bysants' historie 8253019122

Citation preview

John Julius Norwich

Bysants’ historie Oversatt av Kåre A. Lie

Pax Forlag A/S, Oslo 1997

Originalens tittel: A Short History of Byzantium Copyright © 1997 by John Julius Norwich Published by agreement with Sane Toregård Agency Norsk utgave: © Pax Forlag 1997 Omslag: Z • Mette Trykk: Valdres trykkeri Printed in Norway ISBN 82-530-1912-2

Til Moll

Innhold

Illustrasjoner....................................................................................... 11 Kart...................................................................................................... 13 Slektstrær............................................................................................ 23 Forord ................................................................................................. 39 Innledning.......................................................................................... 41 DEL I

1 2 3 4 5 6 7 8 9

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE.......................................... 45 Konstantin den store [til 337] ................................................. 47 Julian den frafalne [337-63]..................................................... 61 Med ryggen mot veggen [363-95]........................................... 69 Vesten faller [395-493] .............................................................75 Justinians vei til makten [493-632]........................................ 94 Justinian - de siste årene [540-65] ........................................ 109 Den første korsfarer [565-641] ............................................. 119 Den heraklianske slekten [641-711]..................................... 131 Ikonoklasmen [711—802] ....................................................... 141

del II HØYDEPUNKTET............................................................ 153

10 11 12 13 14 15 16 17 18

Bildene kommer til heder og verdighet igjen [800-856] ... 155 Om patriarker og intriger [857-67]..................................... 172 Makedonieren og filosofen [867-912]................................. 181 Den milde tronraneren [912-48] .......................................... 193 Den lærde keiseren [945—63]................................................. 206 Historien om to generaler [963-76] ..................................... 213 Bulgarerdreperen [976—1025]................................................ 229 Forfallet setter inn [1025-55]................................................ 240 Manzikert [1055—71] .............................................................. 253

FORFALL OG UNDERGANG..................................... 265 Alexios Komnenos [1081—1118] ...........................................267 Johannes den vakre [1118-43] .............................................. 284 Manuel Komnenos [1143-80] .............................................. 291 Fjerde korstog [1180-1205].................................................. 306 Eksil og hjemkomst [1205-61] ............................................. 320 Trusselen fra Anjou [1261-82].............................................. 330 To blad Andronikos [1282-1341] ........................................ 342 Keiser mot sin vilje [1341-54] .............................................. 351

DEL ni

19 20 21 22 23 24 25 26

9

27 Sultanens vasall [1354-91]..................................................... 358 28 Europa bønnfalles om hjelp [1391-1448] ........................... 365 29 Bysants faller [1448—1453]..................................................... 377

Epilog......................................................................................... 386 Minner fra bysantinsk tid i Istanbul [Fra før år 800].......... 388 Noter ......................................................................................... 392 Keisere........................................................................................ 394 Muslimske sultaner................................................................... 398 Paver.......................................................................................... 399 Litteratur................................................................................... 402

Illustrasjoner

Første seksjon med svart-hvittplansjer En porfyrgruppe fra det fjerde århundret som man mener forestiller Diocletians tetrarker; montert inn i sørvestre hjørne av Markuskirken i Venezia (Robert Harding Picture Library)

St. Johannes Khrysostomos. En mosaikk fra det niende århundret fra nordtympanet i Hagia Sofia (Dumbarton Oaks) St. Irene-kirken i Istanbul (Sonia Halliday Photographs)

Interiør fra St. Irene-kirken i Istanbul (J. Poweld)

Teodosius den store eller Valentinian I - en bronsestatue fra slutten av det fjerde århundret utenfor St. Sepolcro-kirken i Barletta (The Mansell Collection) Teodosius’ mur (F H. C. Birch/Sonia Halliday Photographs) Apsis i S. Apollinare i Classe, Ravenna, fra det sjette århundret (TheMansell Colletion)

Barberini-elfenbensplaketten; sannsynligvis keiser Anastasios, som mottok sende­ menn fra India i 496 (se nederste panel). Det høyre panelet (som formodentlig viste en annen kriger med en statuett av seiersgudinnen) mangler (Musée du Louvre/Giraudon)

Keiser Justinian og hans hoff. En mosaikk fra det sjette århundre fra S. Vitalekirken i Ravenna (The Mansell Collection) Keiserinne Teodora og hennes følge. En mosaikk fra det sjette århundre fra S. Vitale-kirken i Ravenna (The Mansell Collection) Karl den store; relikviebyste, ca. 1350 (Katedralskattkammeret, Aachen)

Fargeplansjer Ravenna: to buefelter i Galla Placidias mausoleum. Martyren St. Laurentius (øverst) og tilbedende apostler (nedenfor). Femte århundre (Ronald Sheridan/ Ancient Art & Architecture Colletion)

1 1

Erkeengelen Gabriel, ca. 861, mosaikk på nordbuen bak alteret, Hagia Sofia, Istanbul (C. M. Dixon) Keiser Alexander (912-13); samtidig mosaikk, nordgalleriet, Hagia Sofia, Istan­ bul (C. M. Dixon)

Illuminasjoner fra Manasseskrøniken, ca. 1345; Basileios II ved Cimbalongus, 1014; blindede bulgarske fanger vender hjem til tsar Samuel, som dør av sorg (Vatikanbiblioteket) Første korstog. Peter eremitts hær blir massakrert av seldsjuktyrkerne {Bibliothéque Nationale/Bridgeman Art Library) Oppstandelsen (dommedag), freske i apsisen i det sørlige paraklesion, Den hel­ lige frelsers kirke i Khora (Kariye Camii), Istanbul {Sonia Halliday Photographs)

Beleiringen av Konstantinopel, 1453. Til venstre sultanens skip som blir slept ned mot Det gylne horn {Sonia Halliday Photographs)

Mehmet II, av Gentile Bellini {National Gallery, London)

Andre seksjon med svart-hvittplansjer

Madonna med barn; elfenbensstatuett, ellevte eller tolvte århundre. Et av de uhyre sjeldne eksemplene på postikonoklastiske skulpturer {Victoria & Albert Museum, London) Den vestromerske keiser Otto III på tronen; fra en evangeliebok malt i Reichenau eller ved keiserens hoff, ca. 998 {Bayerische Staatsbibliothek, Miinchen/Hirmer Fotoarchiv) Hagia Sofia i dag, Istanbul {Sonia Halliday Photographs)

En bysantinsk mosaikk av Kristus Pantokrator, ca. 1150, Cefalukatedralen, Sicilia {Scala)

Peribleptosklosteret, Mistra, slutten av fjortende århundre {Sonia Halliday Photo­ graphs) Keiser Fredrik Barbarossa {Vatikanbiblioteket/Sonia Halliday Photographs)

En tyrkisk janitsjar, av Gentile Bellini, slutten av fjortende århundre {British Museum) Rumeli Hisar-festningen ved Bosporus, bygd av sultan Mehmet II i 1452, foto­ grafert ca. 1914 {AKG London)

12

Kart

13

KONSTANTINOPEL (b^ sakts )

Dristra

n$ tinia

lutrakan,

TlUka

Marklanopel Store Pre*lav,

T^zina Verb irza

Svarte­

Meswnbria ■Ntsebur)

Kamøbat. (MarceUae^ "Rusokastro Diampolis Beroe. ('YamPol) Dtudius (Stara Zaøora)

havet

ConstantiA

FvUppopoU* (Plovdivf

VtrsiruciA .'Pnobatum

Macrolivacla Sc

toiv

K

Adrianøpd (Edime^)

Arkadiøpel

T>idymøtikon,

Selymbria

MosynopoUs Filippa

'Phaedeatum (Tehirda^) •

Sttnu (Istinye)

?Herakka(Ertdlt)

’ (

Marmarahavet

Samøtrate Lampsacus

MtÅthos Lmnøs

Egeerhavet

BULGARJA. 50 miUi

100 iun.

ANATOLIA OG AKMENLA

SaicaRu

middelhavslandene NOdlCUM

Novira. Tortno

PolUntia'

Trleste

(Mtdiolanum)

WfTargut») mnwui istua

*Asti Genova

Sisak

Mncovct (Cibalaej

SLSCU9

la

Modena

venna 'logna* Imola Favtntia(Fiuna). imini Fusde (Artnunum) innu kUrbino, Sch^ia., Ancona QualdoTadino.’'^9uu< (Awximum) •Noura (Rrrnurn^ Orvieto, •Spoltto Nami MUvistnu)

Roma

Corfuilu

Ostwt

Temclna

Canusium Napoli

. Brindlst

S AR.DINI (CApTM-)

Det

Tåranto

tyrrhenske

hav

Kroton Piltrmo Pinormus

Det SICILIA

•Konstantin

j oni ske BuUa

hav 'US$6

Dette kartet omfatter et tidsrom på flere hundre år. Ikke alle stedsnavnene var aktuelle på samme tid.

"Beograd (SiowunurrU

(Ister)

NiS fNaissws)

E

Marlanopd S Sofia (Saniik^

Ank/ualos

x*-'

Hi K

Plovdiv (FlUppopoUs)

TRAKIA

Edime (Adrånøpel)

.Okhrid9°V f»

SalonUi na$aloniki^K\

Izmitr (Nivmedia) m,(Heivu>poUs)

Amfuwiis?® .IjyUk ifa.Jamot

A

Ankara. (Ankjra)

(Niku) Bursa

(BtumQ Larissa

TESSALIA.

Us

SULTAN A.TET

IKON ION

v KEISERRIKET .Ruganwn, NlKEJk

(R UH)

av et Izmir Sardis •(Smymh) • (Series)

Konya flfaxuon}

Efesos

Soublaeum.

FYRSTEDØMMET AKAIA

* O hl

Sura Maina

(Foinikøs)

Kyt

K.YPK.OS R. ETA. 100 100

-

ZODmikr

Slektstrær

OLYBRJUS = Pladdia

-

Hui

Hilderik

Eudokia

FAMILIENE FIL DIOCLETIAN, KONSTANTIN DEN STORE, VALENTINIAN OG TEODOSIUS

FAMILIEN TIL LEO I LEO 1 =Verina

BasiLiskos=Zmoru5 u

1

Harmanus f alis

ANASTASIOS (2)=Ariadnø=(l) ZENO

LEO 11

Anxhemius

Longinus

Uontia^MARClAN

BastUskos biskop av Cyzicus

Zeno

FAMILIEN TIL LEO III LEO III

Anna= Artabasdus

Khazar- = KONSTANTIN V prinsesse. KOPRONYMUS

LEO IV= IR.Ene

Cæsar NiWorus

Maria av(I) = KONSTANTIN = (2) Teodcr VI Amnia MIKAEL II = Eufnjsyne,

spnn

datter

FAMILIENE TIL JUSTINIAN OG TEODORIK ?

---- 1-- ]- -----------.—I 1------------------

JUST1N —'Lupicina Eufemia,

d =Sabbatius

I JUST1N1AN (2)— Teodora =(i) ?

VigUantia yDuicigimus

Corruto

d.

Sofia=JUST1M II

MartzUus

c.

Marcian,

Praiécta

Belisarius (2) = Anronina=(l) ? *

n- '

r

Anastasios = JoanrUna

Totios

?

liodahad

ficmalasunta.

i

?

Atalarik

—i

Uraias

FAMILIEN TIL TIBERIUS KONSTANTIN TIBEJUUS

= Ino

Konstantin Kmstantina = MAURJCE

i d.

Germanus —TkodasLus

r

Vtugts = Maiasunta =Germanu5

Peter

--------------------------------

I

7 karn

FAMILIEN TIL HERAKLIOS H ERA KU OS = Epifanza

Maria Eiidokta(l)y HERAKDOS

Ir—————I Epifania

CONSTANS11 (Hcrakltos)

I

Eudotaa(i)=JUSTlN)AN 11 = (2) datter

Hl

Teodosios

KONSTANTIN — Anastasia. IV

HerakUøs

Téodora

Teodor

|------------- 1— HERAKLONAS

Greaoria =

____________

Martina

l ?

Ttberius

Ibuzir

Hbtrius

DET AMORIANSKE DYNASTIET IRENE == LEO IV

KONSTANTIN VI

4 sønner

4dørre

DET MAKEDONSKE DYNASTIET

DE BULGARSKE KHANENE BORIS

SIA* EON

Vladimir

Maria = PETER, (Irene) Lekapenos

BORJS

FYRSTENE AV KIEV Kurile Storfyrste av Kiev

Igor = Olga

Svjatoslav

Vladimir — Anna

Beryamin

SLEKTEN KOMNENOS

Johannes

= Katarina, d. av

(øverstkommanderende for hatren)

Johannes Vladislav

Komnenos

Manuel

Isak

'Mana

Hertug Johannes = Maria avPurauo

Eudokia =Nikeforos

= Irene.

(Sebastokrator)

(Protostratør)

7 andre

Dukas

Dalassena

Teodora

Melissenos

Anna = Nikeforøs Komnena

Bryennios

JOHANNES 11

— )rtn< (Piriska av Ungarn)

KOMNENOS

Alexios Bryennios

AJtxiøs

Mana=Johan- Andronikos = Irene (Sebastokrator) ^nnena

Anna=Stefan

Teodora (? elskerinne til Manuel l)

Teodora = Henrik av Østerrike

Teodora

Kmtosofanps

FivUria

Z andre

Andrwuk>$

AlexiPS

Eudokia

Tiodorafi) =j= Isak ==U) Irene (Sebastotaatxr)

4 andre d.

'Téodora=Baldvth.

Eudokia

av Jerusalem

Alexu (Procosebastos)

Isak Komnenos av Kyprvs

ALEXIOS 1 = Irene Dukas

Adrianos

Nikeforos

KOMNENOS

Andronikos = Irene

(Stbutolmor)

Irene

TtMøra.—Konstantin

4 andre

d.

Aiexios

Angelos

(SetastokMor)

Johannes Angelos Dukas

Berta av ® = MANUEL l = (2) Manaav Johannes 2 andre SuUbach,

KOMNENOS

Teødora 4ANDAONIKDS i KOMNEN OS

Antwkia

Aiexios

Maria=Ranier av Montftrrat

Anna

ALEXIOS ll=Agnes av

AAanuel

0) =(2) Agnes av Frankrike

Irene

Johannes

KOMNENOS Frankrike

Maria =Ttødor

Synadenos

Aiexios Komncnps

David

avlrebUond

Komnenos

ANGELODYNASTIET OG DESPOTATET I EPIROS

TEODOR

MIKAEL l

DUKAS

THEODORE 11

MIKAEL II DEMETRIOS JOHAN' d.=5ttfån Irene=JohanNES Rodoslav 1X45

LASKARIS JOHANNES I (2) = Maria = (l) N1KEFOROS

bastard

ORSINT

N1KOLAS

Johannes Anna= Vilhelm av

ORSINl

0RSIN1

Sicilia

VUtehaniouin

Peter av= Constance

JOHANNES 11 Thamar= Filip av = (2)Katarina

Taranto

Heitna. = Manfred av

Aragonia

avValois

Alfonso Jakob II Fredrik avAragonia avAragonia av Sicilia

N1KEFOROS II = Maria Kantaku rena

FYRSTENE AV ANTIOKIA OG KONGENE AV SCILIA Tankred av Haute ville

?(1) = Robert Guiscard = (2) Sichelgalta

Constance = Bohemund I

Emma

Roger Borsa

av Frankrike

Alice av = Bohemund H Jerusalem

Tankred = Cecilia, av Frankrike

Raymond = Constance == Reynald j avChårillon avftxtters

Bohemund 111

Raymond

avTripoU

Filippas Humphrey 11

Bchcmund IV

Mary=MANUELl KOMNENOS

Baldvux

fKgms— Bela Hl av Ungarn

Guy

ALEXIOS 1= Irene KOMNENOS 'Duka*

Konstantin = Teodora

JOHANNES H KOMNENOS

Angelos

Johannes Angelos

Alexios

Isak

Zoe

EudoKa

Maria

"Dukas

Manud=d. av Eufrosyne = ALEXIOS III (|)=ISAK ll=(2>Margarer- Irene = Johannes Teodora, = Konrad av Maria av Kantalcuzenos Montfemc Johannes Montfitrrat Asen 5 Manuel

)ntne= 0) Andnonik»

=(2) fiduaos

ALEXIOS IV

Eudokia=W Stefan

Anna=(9lsak

d.

=(2) Tieodor

= (2) ALEXIOS V

Easkaris

RPeotaps

Irene =(l) Roger av

Apulia

Kamntnøs Nunanja

Kontostefan»

MUAZUFLOS

= (2) Filipav Sdtvuabtn

Roger 1 (1) = Adeiaide — W) Saldvin. 1

av Jerusalem

greve- avSicUia

Fntderik (Barbarossa)

Elvira (0= Roger 11 = (2) Beatrice av

av Castilla

Rethel

Roger = Vilhelm l=Margaret

Cønstance= Henrik VI

Tancned

Vilhelm. U =Joanna av England

Fixdenkav Filip av Schvvaben Schwaben

av'Navarra

Trederik ;

Manfhtd

II =Yo landa avSrienne

Konrad IV

Konradin

= irene Angelos

DE LATINSKE KEISERNE AV KONSTANTINOPEL LUDVIG VJ AV FRANKRIKE Peter=Isabella av

Baldvin VIU

Courtmay

øreve av Flandern

HENRIK AV HAI N AULT

BALDVIN 1

Johannes av=(I)

YDLANDA= PETER AV COUKTENAY

Bnenne= (2) Maria av Jerusalem

=(3)Berenøaria. av Casciua

Filip

ROBERT Maria=TEODOR l

BALDVIN n = Maria

LASKARIS

marigreve av

Klamur

F ilip=Beatrice d.av Karl 1 av Napoli

Karl

= Catharine

avVabis Catharine = Filip

avlaranto

SLEKTEN KANTAKUZENOS

JOHANNES VI = Irene KANTAKUZENOS Asm

Matias 1 — Irene Palaeologina

Manuel despcfav Morea

Andronikøs

Mana=NIKEFOROS!l AVEPIROS

HeUna = JOHANNES V PALEOLOGOS

Teodora=Orhcan,

PALEOLOGENE Akxios==lrene d.avAkxioslll Angelos

Teodora(l) =Andronikos(megas=(2) donustikos)

Maria- = Nikoias

Martha

Eulogta=Johannes AngetoeMIKAEL VIH y Teodora

Tarkhanaiotes

3d.

Kantakutenos

Maria = (3) Konstanun

Johannes

Manuel Ann**v(l)=ANPfAnneav

av Braunschwtlg-

PALEOLOGOS

Manuel

Tudor (V=Ttadøra =»# Mikael

Thomas (l)=Anna= ftlNikotas

avEpiros

Orwu

JHSisman.

Svetxsiav

Grubenhagov

Inthe= s. Basiteitfl avTrtbizond

Heitna =JOHANNESV Kantakuuni; PALEOLOGOS

Mikael (despot''

htne.= Mikael Asen

Mikael MANUEL II = Helen* d. av Joh. PALEOLOGOS d.av Konstantin (despot'' Alexander Dragash

ANDRDNIkOS IV = Mari* PALEOLOGOS

Theoidore despot i

Mari*=Fran«aco 1 GatriJusio

Irene =HalU sav Orhcan

More*

4=SuUyman

Eugeniadav

Frauue^co 11

1 TEOCXX 11 == Qeope JOHAIMN£S JOHANN£SVlll=(t)Annad.av Vil PALEOLOGOS PALEOLOGOS BasU I avMoskva PALEOLOGOS Molausu

GmzUusIo

=U)Scfi*av Montftrrar

despot av

Andronikos despot i

Tessaloruka

More*

=0) Mari* av

TrebUond

ANDAØNIkDS V PALEOLOGOS

Heiena= Johannes 11

Lusignan av Kypros

—- ------- n Konstantin=!reru.

Irent =Johannes I1) Anna,

Ttotor

EudokA = Johannes 11 av

Asen

Ss.

Johannes = Irent, 1 av (despot^ Tcodor

Trebizond

Andronikos Asen

Maria — Roger de Ror

Metottutes Manuei

Mana=Scefan

Johannes

Asen

Uroshlll

Irene,=JOHAN NES VI

Kantakutxnos

Asen

Dechanskt

Scefan Pushan,

Maddakna(i)=KDNSTANTiN XI =(2)Cattrina Tocco

PALEOLOGOS

GMtUuao

Demttnas =r(2)Ttodorz Paltølogos

d. av Raul

Thomas — Caurina Paltølogos Zaccatia,

despot av

Asen

despot a*

Mona

Mona Heitna

Hdtna=Lazar

s. av Georg Brartlcnvirh.

Ireas

Atanuel

Sofia = Ivan, 111 av Russland

Forord

Det bysantinske keiserriket hadde en levetid på til sammen 1123 år og 18 dager - fra det ble grunnlagt av Konstantin den store mandag den 11. mai 330, til det ble erobret av den osmanske sultanen Mehmet II tirsdag den 29. mai 1453 — et tidsrom betraktelig lengre enn det som skiller oss fra normannernes erobring av England i 1066. De fleste som ikke er astronomer eller geologer, vil nok synes at dette er lang tid, og hvis noen skulle mene det er dumdristig av meg å forsøke å dekke hele dette tidsrommet i et enkelt bind, kan jeg bare si meg enig. Da jeg for et dusin år siden begynte å skrive Bysants’ historie, hadde jeg ingen slike planer. Jeg fulgte ganske enkelt det gode rådet som Hjerterkongen i Alice i Eventyrland ga: «Begynn med begynnelsen og fortsett til du kommer til slutten. Da stopper du.» Resultatet ble tre bind som ble utgitt mellom 1988 og 1995, med til sammen om lag tolv hundre sider, noe som i gjennomsnitt skulle tilsvare nesten nøyaktig én side pr. år - ettersom sammenhengen forlangte at teppet gikk opp litt før begynnelsen og ryddigheten at det gikk ned noen få år etter slutten. Det første av disse bindene fortalte keiserrikets historie fra grunnleggelsen til den vestlige rivalen, Det hellige romerske keiserrike, kom til med Karl den stores kroning i Roma første juledag i året 800. Det andre fulgte keiserrikets kår gjennom makedonernes strålende dynasti fram til det sto på høydepunktet av sin makt under den fryktelige Basileios II Bulgaroktonos, Bulgarerdreperen, men sluttet med en illevarslende begivenhet: det første av de tre store nederlagene i bysantinsk historie, som riket led mot seldsjuktyrkerne ved Manzikert i 1071. Det tredje og siste bindet viste hvor skjebnesvangert dette nederlaget skulle vise seg å bli, ettersom det frarøvet keiserriket størstedelen av Lilleasia — der det hadde sitt største og viktigste befolkningsgrunnlag - og svekket og utarmet det så sterkt at det ikke hadde krefter til å stå imot angrepet fra det fjerde korstoget, som har et slikt groteskt misvisende navn, drøyt hundre år senere. Denne sjofelheten, og de femtiseks årene med latinsk styre som fulgte etter den, viste seg å bli det andre harde slaget som Bysants aldri skulle greie å komme seg etter. Histo­ rien om keiserrikets siste to århundrer i skyggen av de tyrkiske osmanernes oppadgående sol, er trist lesning. Først i det siste kapitlet får historien et løft igjen, enda så tragisk den er - slik alle beretninger om heltedåder uunngåelig får. Men tolv hundre sider er mye å be en vanlig leser pløye gjennom nå til dags. Derfor mente noen at mange som kanskje ville bli avskrekket av tanken på en trilogi, gjerne kunne tenke seg å lese den samme historien dersom den ble kon­ densert ned til et enkelt bind. Resultatet ble den boken du holder i hånden 39

akkurat nå. Det har vært en lang og smertefull prosess å skjære historien ned til en tredel av sin opprinnelige lengde, en prosess som oftere bar preg av barne­ mord enn av beskjæring, ettersom mange av mine kjæreste hjertebarn - anekdo­ ter, digresjoner og portrettskildringer, for ikke å snakke om en god del ganske gode vitser - fant sitt siste hvilested i papirkorga. Men i motsetning til original­ versjonen kan denne forkortede utgaven i det minste gjøre krav på å være kom­ pakt, og hvis den kan være i stand til å vekke noen få leseres interesse — eller enda bedre, entusiasme - for den merkverdige og ville, men likevel så uendelig fasci­ nerende bysantinske verden, så har den til fulle vært innsatsen verd. Denne boken gjør ikke krav på å være noe lærd verk, noe jeg også har vært nøye med å påpeke i innledningen. Jeg sier det ofte slik at jeg ikke gjør annet enn å surfe over emnet og bare så vidt berøre overflaten av det, men her i dette sammendraget føles det som om jeg har byttet ut surfebrettet med en luftpute­ båt. Likevel er hele historien fortalt her, og ingen viktige begivenheter er utelatt. Og hvis du noen ganger føler at farten blir litt halsbrekkende eller at fakta­ opplysningene tårner seg opp og er stablet for tett på hverandre - vel, da er det jo bare å sette seg til med trilogien i stedet.

John Julius Norwich Castle Combe, oktober 1996

Innledning

Historiens samstemmige dom over det bysantinske keiserriket er at det uten et eneste unntak utgjør den mest lavtstående og avskyelige form som sivilisasjonen noen gang har opptrådt i... Det har aldri eksistert noen sivilisasjon av større varighet som har vært til de grader blottetfor ethvert spor av storhet... Dens laster var de lastene man finner hos mennesker som har opphørt å vare tapre uten å ha lært å bli dydige ... Et folk som var slaver, og villige slaver sågar, både i handlinger og tanker, sunket ned i sanselighet og i defrivolestefornøyelser, og som bare våknetfra sin sløvhet når en eller annen teologisk subtilitet eller heltedåd på veddeløpsbanen hisset dem opp til ville opptøyer ... Keiserrikets historie er en monoton beretning om intrigante prester, evnukker og kvinner, om giftmord, sammensvergelser, himmelropende utakknemlighet og stadige brodermord. Denne temmelig sjokkerende anklagen er hentet fra W.E.H. Leckys History of European Morals, utgitt i 1869, og selv om den for moderne ører kanskje ikke har den virkningen som forfatteren hadde tilsiktet — den siste setningen hans får bysantinsk historie til snarere å virke rent ut sagt underholdende, og ikke mono­ ton - er det likevel et faktum at det som senere ble kjent under navnet Østromerriket, har vært utsatt for en svært så giftig omtale de siste to hundre årene eller lenger. Det ser ut til at den som på syttenhundretallet startet denne svertekampanjen, var Edward Gibbon, som i likhet med alle sin samtids klassisk utdannede engelskmenn betraktet Bysants som et svik mot alt det beste i oldtidens Hellas og Roma. Det var først etter andre verdenskrig, da de sterkt forbedrede kommunikasjonene i Levanten omsider gjorde de bysantinske minnesmerkene tilgjengelige for folk flest, at man begynte å se det bysantinske keiserriket for hva det hadde vært, og innså at det på sin egen særegne måte var en verdig etterfølger etter de to store sivilisasjonene som hadde gått forut for det. Problemet for de fleste av oss var at vi visste så lite om det. De gamle holdnin­ gene var seiglivede. Under mine første fem år på en av Englands eldste og beste kostskoler virket det som om Bysants bevisst ble tidd i hjel. Jeg kan ærlig talt ikke huske at det overhodet ble nevnt, langt mindre at det var pensumstoff, og min uvitenhet om det var så dyp at jeg ville hatt store problemer med å definere det selv i høyst generelle ordelag før jeg kom til Oxford. Jeg har en mistanke om at mange har det på samme måte i dag, og det er dem jeg har skrevet denne boken for.

41

Ideen er mange år gammel, og den var opprinnelig ikke min egen, men ble framsatt av min venn Bob Gottlieb noen år før han forlot min amerikanske forlegger for å bli redaktør for The New Yorker, og selv om jeg kan huske at jeg følte meg en smule skremt av oppgavens dimensjoner, tror jeg ikke at jeg egent­ lig nølte med å ta fatt på den. Jeg hadde vært fascinert av den bysantinske verden i mer enn et kvart århundre allerede, og mine år i den britiske utenrikstjenesten - to og et halvt i Beograd og tre i Beirut, mens det fortsatt var et av de mest sjarmerende steder man kunne bo her i denne verden - hadde bare styrket min kjærlighet til det østlige middelhavsområdet og alt det sto for. Da jeg omsider forlot tjenesten i 1964 for å forsøke å leve av å skrive, var det derfor ingen tilfeldighet at den første boken min handlet om det ene stedet der Bysants ånd fortsatt er til stede mer enn noe annet sted: Athos-berget. Deretter tilbrakte jeg flere lykkelige år med å skrive om Venezia, som først var en provins til og senere en avlegger av keiserriket, og der både Markus-kirken som forresten er en etterligning av Konstantins De hellige apostlers kirke — og Torcello-katedralen inneholder bysantinske mosaikker som kan måle seg med dem man finner i selve Konstantinopel. Men hvor forbløffende forskjellige de to byene var! Gjennom hele sin historie utstrålte Venezia trygghet, der den lå beskyttet mot fastlandets farer av sin stille og grunne lagune. Helt til slutten kom, var den ukrenkelig, og den visste det. Konstantinopel, derimot, var stadig truet og utsatt for angrep. Den ene beleiringen fulgte den andre, og gang på gang ble byen bare reddet av keiserens og innbyggernes heltemot. Innbyggerne i de to byene kunne neppe heller ha vært mer ulike. Venetianerne var kynikere: hardkokte og handelsorienterte verdensmenn. Bysantinerne var mystikere, og Kristus, hans mor og helgenene var like virkelige for dem som deres egne familiemedlemmer. Og sist, men kanskje viktigst av alt: Venezia ble styrt av komiteer uten ansikt - valgte grupper av menn i svarte kapper som arbeidet i det skjulte, med stadig skiftende sammensetninger; som traff sine beslutninger i fellesskap uten at noen enkelt stakk seg ut. Bysants var et autokrati som ble regjert av en keiser med halvt guddommelig status, apostlenes likemann og Guds viseregent på jorden, som holdt hver enkelt av sine undersåtters liv i sin hule hånd. Noen av disse keiserne var helter og andre var uhyrer, men kjedelige var de aldri. Bare dette alene har vært grunn god nok til at det har vært en kontinuerlig fornøyelse å skrive denne boken. Men den er også i all beskjedenhet en hyllest. Vår sivilisasjon har aldri fullt ut erkjent hvilken gjeld den står i til det østromerske keiserriket. Hvilken sjanse ville Europa ha hatt mot perserkongens armeer på sekshundretallet, eller mot kaliffen i Bagdads hærstyrker på sjuhundretallet om det ikke hadde vært for kristenhetens store bastion i Østen? Hvilket språk hadde vi snakket i dag, og hvilken gud hadde vi dyrket? Vi står også i stor gjeld på det kulturelle området. Etter barbarinvasjonene og den romerske keiserens fall sluknet nesten alle lærdommens lamper i Vest-Europa, om vi ser bort fra noen få flakkende lysglimt i klostrene. Men ved Bosporus’ bredder brant de videre med full styrke, og der ble den klassiske arven tatt vare på. Mye av det vi i dag vet om antikkens kultur — særlig om gresk og romersk 42

litteratur og om romernes lover —, ville ha gått tapt for all tid om det ikke hadde vært for skriverne, kopistene og de lærde i Konstantinopel. Disse uvurderlige tjenestene har vi imidlertid lenge tatt for gitt og glemt. I vår egen tid er det bare den storslagne bysantinske kunsten som fortsatt minner oss om bysantinernes åndelige storhet. Aldri i kristenhetens historie - og det er fristende å legge til: heller ikke i noen annen religions historie — har noen skole av kunstnere klart å legge en slik dyp åndelighet inn i sine kunstverker. Bysan­ tinske teologer krevde at de malerne og mosaikkunstnerne som lagde religiøse bilder, skulle forsøke å avspeile Guds bilde. Dette var ikke noe beskjedent krav, men i keiserrikets klostre og kirker ser vi gang på gang hvordan oppgaven ble løst med triumf. La meg til sist understreke at denne boken ikke gjør krav på å være noe lærd og akademisk verk. En profesjonell bysantinist som blar igjennom den, vil nok ikke finne stort han ikke allerede vet fra før - selv om det sannsynligvis vil være nok av utsagn og oppfatninger som han ikke vil være enig i. Det får så være. De fire årene med klassisk gresk som utgjorde en viktig del av min kostskoleutdannelse har ikke satt meg i stand til å lese selv den enkleste greske tekst uten å ha en ordbok innen rekkevidde. Derfor har jeg vært nødt til å basere meg på de primærkildene som allerede er utgitt i oversatt form eller som sammendrag. Men dette har vært en mindre hindring for meg enn jeg hadde ventet, for særlig når det gjelder de senere århundrene, er sekundærkildene så tallrike at vanske­ ligheten ikke så mye har vært å finne informasjon som å velge den ut. Ettersom det for enhver pris må være stadig framdrift i beretningen, kan jeg ikke late som om jeg gjør annet enn å surfe over emnet mitt og bare så vidt være i berøring med overflaten på det - en aktivitet som per definisjon er det motsatte av forsk­ ningMen jeg skal ikke framstå som noen botferdig synder. Jeg har aldri foregitt å skulle kaste nytt lys over Bysants. Det eneste jeg har forsøkt å gjøre, er å bryte fortielsen en smule, den fortielsen som gjør at så mange av oss praktisk talt ikke vet noe som helst om det lengst eksisterende - og kanskje også det mest inspi­ rerte - kristne keiserriket i verdenshistorien, og samtidig også fortelle en god historie så interessant og nøyaktig som mulig. Jeg kan vel neppe gjøre meg noe håp om at leseren legger boken fra seg med samme beklagelse som jeg selv følte da jeg var ferdig med dette langvarige, men samtidig også tvers igjennom lystbetonte prosjektet, men jeg tror han i det minste vil være enig med meg i at dette er en historie som det var verd å fortelle.

DELI

De tidlige århundrene

1 Konstantin den store [til 337]

I begynnelsen var ordet — et ord som sikkert må være et av de stedsnavnene som har gitt mest magisk gjenklang ned gjennom historien. Selv om det bysantinske riket aldri skulle ha eksistert, ville byen Bysants sikkert ha festet seg i vår bevisst­ het og hukommelse bare i kraft av navnets musikalitet, og mant fram de samme visjonene som det gjør i dag: visjoner av gull, malakitt og porfyr, av majestetiske og høytidelige seremonier, av brokadestoffer nedtynget av rubiner og smarag­ der, av overdådige mosaikker som gløder gjennom røkelseståken i dunkle haller. Deretter beliggenheten; og denne var også uovertruffen. Der den ligger ved terskelen til Asia og fyller østspissen av en bred, trekantet halvøy, som fra de eldste tider er kjent under navnet Det gylne horn, med Marmarahavets bølger skyllende inn over strendene på sørsiden og den dype og seilbare om lag åtte kilometer lange viken i nord, har naturen formet den til å bli en fremragende havn og en uinntagelig forsvarsstilling som bare trengte større festningsverker på landsiden. Det var vanskelig nok å angripe den fra sjøsiden, ettersom Marmarahavet er beskyttet av to lange og smale streder - Bosporus i øst og Hellesponten (eller Dardanellene) i vest. Og endelig mannen: Konstantin I, keiser av Roma. Ingen hersker i hele verdenshistorien har vel fortjent tittelen «Den store» mer enn han; for i løpet av sin korte regjeringstid på femten år fattet han to beslutninger som hver for seg ville ha vært nok til å endre den siviliserte verdens framtid. Den første var å gjøre kristendommen til offisiell religion i romerriket. Den andre var å flytte rikets hovedstad fra Roma til den nye byen som han bygde opp over det gamle Bysants, og som i de neste seksten hundre årene skulle bære hans navn: Konstantinopel. Disse to beslutningene, og de konsekvensene de fikk, gir ham et alvorlig krav på å bli betraktet som historiens mest innflytelsesrike mann - når vi ser bort fra Jesus Kristus, Buddha og profeten Muhammed - og vår fortelling skal begynne med ham. Han ble født omkring 274 e.Kr. Hans far Constantius - med tilnavnet «Chlorus», Den bleke - var allerede en av de mest briljante og framgangsrike generalene i riket; hans mor Helena var datter av en beskjeden vertshusholder fra Bithynia. Noen historikere har antydet at hun som ung hadde vært et av tilleggsgodene ved farens etablissement, som kundene kunne nyte godt av mot en rimelig ekstragodtgjørelse. Det var først senere i livet, da sønnen hennes hadde avansert til maktens høyeste tinde, at hun ble rikets høyest respekterte kvinne. Og først i 327, da hun allerede var over sytti, foretok denne lidenskape­

47

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

lig og entusiastisk nyomvendte kristne kvinnen sin berømte pilgrimsferd til Det hellige land, der hun på mirakuløst vis gravde fram Det hellige kors, noe som sikret henne helgenstatus. I 293 hadde keiser Diocletian besluttet å dele keisermakten i fire, idet han beholdt Østen som sitt eget område og delegerte de andre tre regionene til sin gamle våpenbror Maximian, til en rå og brutal yrkesmilitær fraTrakia ved navn Glerius, og til Constantius Chlorus. Ulempene ved en slik ordning må ha vært åpenbare, selv da. Diocletian kunne understreke rikets enhet og udelelighet så mye han ville - før eller senere ville splittelser likevel ikke være til å unngå. I noen år gikk alt greit nok — et tidsrom den unge Konstantin oppholdt seg ved Diocletians hoff. Men så, i 305, inntraff en begivenhet som var enestående i Romerrikets historie: keiseren abdiserte frivillig. Etter tjue år på keisertronen trakk Diocletian seg tilbake fra verden og tvang en intenst uvillig Maximian til å abdisere sammen med seg. Galerius og Constantius Chlorus - som på det tidspunktet hadde forlatt Helena for å gifte seg med Maximians adopterte stedatter Teodora — ble utropt som augusti (de to øverste keiserne), men utnevnelsen av etterfølgerne, de to nye caesarene, var omdiskutert; og Konstantin, som følte seg forbigått og fryktet for livet, flyktet en natt fra Galerius’ hoff i Nikomedia for å slutte seg til sin far i Boulogne, der han forberedte en ny ekspedisjon til Britannia. Far og sønn krysset Kanalen sammen, men kort tid etterpå, den 25 juli 306, døde Constantius i York. Der og da la de lokale legionene det keiserlige purpur om Konstantins skuldre, løftet ham på skjoldene og ga ham en rungende hyllest. Men Konstantin trengte fortsatt offisiell godkjennelse, så han sendte et port­ rett av seg selv utstyrt med attributtene til Vestens augustus til Galerius i Niko­ media, sammen med den offisielle bekjentgjørelsen av farens død. Galerius nektet imidlertid blankt å anerkjenne den unge opprøreren — for det står ikke til å nekte at det var dette Konstantin var — som en augustus. Han kunne, om enn motvillig, strekke seg så langt som til å anerkjenne ham som caesar, men det var alt. Konstantin nøyde seg med dette - foreløpig. De neste seks årene var han i Gallia og Britannia, og administrerte disse provinsene stort sett klokt og godt. Men hans rettskaffenhet hindret ham ikke i å tilsidesette sin første hustru i 307 for å inngå en uendelig mye mer fordelaktig forbindelse - med Fausta, datter av den gamle keiser Maximian. Han hadde tilbakekalt sin ufrivillige abdisering fra to år tilbake, tatt tilbake purpuret og gjort felles sak med sin sønn Maxentius, og sammen hadde disse to vunnet hele Italia for sin sak. Ekteskapet var derfor diplomatisk fordelaktig for begge parter: for Maximian og Maxentius betydde det at de sannsynligvis kunne regne med Konstantin som alliert, mens han for sin del nå kunne hevde familieforbindelser med to keisere i stedet for én. Det er umulig å si hvor lenge Konstantin ville ha vært fornøyd med å regjere sitt forholdsvis avsidesliggende hjørne av keiserriket, for i april 311 døde Galerius, den eldste augustusen, i Sirmium ved elven Sava. Da han var død, satt tre menn igjen og delte den øverste makten: Licinius, en av den avdøde keiserens gamle drikkebrødre som nå regjerte i Illyria, Trakia og Donau-provinsene; hans nevø

48

KONSTANTIN DEN STORE

Maximin Daia, som han hadde utnevnt til caesar i 305, og som overtok den østlige delen av riket; og Konstantin selv. Men det var en fjerde mann som formelt sett ikke hadde keiserrang, men som lenge hadde følt seg snytt for sin rettmessige plass på tronen, nemlig Galerius’ svigersønn Maxentius. Som sønn av gamle keiser Maximian hadde Maxentius lenge følt hat mot sin briljante unge svoger. Nå var han like mektig som noen av de tre rivalene sine - faktisk mektig nok til å bruke sin fars død som påskudd for å stemple Konstantin som morder og opprører. Krig var åpenbart ikke til å unngå, men før Konstantin kunne marsjere mot motstanderen sin, måtte han slutte en overenskomst med Licinius. Heldigvis for ham var Licinius - som allerede var fullt opptatt med Maximin Daia i øst - bare så altfor tilfreds med å la ham gjenerobre Italia på sine vegne. Overenskomsten ble forseglet med en ny forlovelse - denne gangen mellom Licinius og Konstantins halvsøster Constantia. Mens Konstantin marsjerte den lange veien mot Roma, ble Maxentius værende i byen. Først da svogerens hær nærmet seg hovedstaden, marsjerte han ut for å møte den. De to armeene møtte hverandre den 28. oktober 312 ved Saxa Rubra, «Rødsteinene», ved Via Flamina, om lag en mil nordøst for Roma. Ifølge den senere legenden var det her, like før eller kanskje også under selve slaget, at Konstantin hadde sin berømte visjon. Eusebius beskriver det slik:

[...] han fikk det vidunderligste tegn fra himmelen [...] Han sa at om­ trent midt på dagen, da solen var begynt å dale, så han med sine egne øyne et seierstrofé i form av et lyskors på himmelen, over solen, med inskripsjo­ nen «Ved dette skal du seire» {Hoc Vince). Selv ble han slått av forbløffelse, og det samme ble hele hæren hans. Inspirert av et så klart tegn på guddommelig gunst slo Konstantin Maxentius’ hær på flukt og jaget den sørover mot det stedet der den gamle Milviusbroen krysser Tiberen. Ved siden av denne broen hadde Maxentius latt bygge en pontongbro, slik at han om nødvendig kunne trekke seg tilbake over den i god orden og etterpå bryte den for å stoppe forfølgerne. Over denne broen stormet nå hæren hans i panikk, for nå flyktet soldatene for livet. De kunne kanskje ha kommet seg unna hvis ikke ingeniørsoldatene hans hadde mistet besinnelsen og trukket ut festeboltene for tidlig. Hele broen raste sammen og styrtet hundrevis av menn ned i den rivende strømmen. De som ikke var kommet over ennå, satte i blind frykt kursen mot steinbroen som nå var deres eneste sjanse for å komme i sikkerhet, men denne var altfor smal, som Maxentius hadde visst på forhånd. Mange ble knust, andre falt og ble trampet i hjel, og atter andre ble kastet ned i elven av sine egne kamerater. Blant disse sistnevnte var usurpatoren selv, og liket hans ble senere funnet skylt opp på elvebredden. Slaget ved Milviusbroen ga Konstantin fullstendig herredømme over hele Europa. Og om det ikke egentlig markerte hans overgang til kristendommen, så markerte det i det minste det øyeblikket da han gjorde seg til beskytter og velynder for de kristne undersåttene sine. Da han forlot Roma igjen, skjenket han pave Melkhiades Lateranfamiliens gamle palass, der keiserinne Fausta som hadde sluttet seg til ham kort tid etter at han var ankommet - hadde bodd 49

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

mens hun var i byen. Dette skulle komme til å bli pavepalass i tusen år framover. I tillegg bekostet han byggingen av den første av Romas Konstantin-basilikaer, St. Johannes Lateran, som fortsatt er byens domkirke. Det sier sitt at denne kirken fikk et enormt frittstående sirkelrundt dåpskapell, for det skulle bli en formidabel økning i omvendelseshyppigheten i årene som fulgte. I hvilken utstrekning utgjorde visjonen av korset som det ble sagt at keiseren opplevde ved Milviusbroen, ikke bare et av de avgjørende vendepunktene i hans eget liv, men også et verdenshistorisk vendepunkt? Før vi kan besvare dette spørsmålet, må vi stille oss et annet: Hva var det egentlig som skjedde? Den lærde kristne retorikeren Lactantius, som var lærer for Konstantins sønn Crispus, sier:

I en drøm fikk Konstantin beskjed om å la det himmelske tegnet male på soldatenes skjold før de gikk til slaget. Han gjorde det han var blitt beord­ ret til, og på skjoldene deres ble det malt bokstaven X, med en loddrett linje gjennom sentrum og med en liten bue til høyre for toppen av denne loddrette linjen, slik som dette $, ettersom det er Kristi monogram. Han sier ikke noe mer. Det blir ikke nevnt noen visjon, bare en drøm. Det blir ikke engang antydet at frelseren eller korset overhodet viste seg for keiseren. «Det himmelske tegnet» var ganske enkelt et monogram satt sammen av chi (X) og rho (P), de to første bokstavene i den greske stavemåten av ordet Kristus, som lenge hadde vært et velkjent symbol i kristne inskripsjoner. Og enda viktigere er kanskje det faktum at den andre hovedkilden vår, Eusebius, ikke sier noe om noen drøm eller visjon i den skildringen av slaget som han gir i sin Kirkehistorie fra omkring 325. Det bare i boken Konstantins liv, skrevet mange år senere, at han setter inn avsnittet som er sitert ovenfor. Hvilke konklusjoner kan vi trekke av alt dette? For det første at det ganske sikkert ikke var noen visjon. Hadde det vært en, er det helt utenkelig at dette ikke skulle ha vært nevnt et eneste sted før i Konstantins liv. Keiseren selv har visstnok aldri snakket om noe slikt - unntatt til Eusebius — selv ikke ved anled­ ninger hvor man kunne forvente at han ville ha gjort det. Og dessuten har vi Eusebius’ klare utsagn om at «hele hæren [...] var vitner til mirakelet». Hvis dette hadde vært tilfelle, får man si at 98.000 mann var usedvanlig flinke til å holde på en hemmelighet. Det kan på den annen side være liten tvil om at keiseren gjennomgikk en dyptgripende åndelig opplevelse en eller annen gang før slaget. Det finnes indi­ kasjoner på at han allerede befant seg i en tilstand av alvorlig religiøs uvisshet, og at han i stadig sterkere grad ble trukket mot monoteismen. Etter 310 viser myntene hans bare bildet av én gud — Sol Invictus, Den ubeseirede sol — som Konstantin også hevdet å ha hatt en visjon av noen år tidligere. Men det ser ikke ut til at han var helt tilfreds med denne troen heller. Det kan kort sagt knapt tenkes noen som var mer moden for en omvendelse på sensommeren 312, og det er ikke særlig overraskende at bønnene hans ble besvart, i det minste på noen punkter. Godtar vi denne hypotesen, blir det mye lettere å forstå Eusebius’ fortelling. Konstantin hadde alltid hatt en velutviklet følelse av å ha fått et guddommelig oppdrag. Hva ville da være mer naturlig enn at han lot hukom50

KONSTANTIN DEN STORE

meisen legge til noen små detaljer her og der når han så tilbake på livet sitt? På den tiden var mirakler og varsler fra himmelen allment akseptert; hvis han kunne ha fått en visjon, og hvis omstendighetene tilsa at han burde ha fått en visjon ja, da hadde han ganske enkelt hatt en visjon. Tidlig i januar 313 dro Konstantin fra Roma til Milano, der han hadde avtalt et møte med Licinius. Forhandlingene ble holdt i en vennskapelig tone. Det ser ut til at Licinius har vært enig i at Konstantin skulle beholde de områdene han hadde erobret, og han ble gift med Constantia slik planen var. Hva de kristne angikk, ble de nye våpenbrødrene enige om den endelige teksten til et edikt som ga de kristne fulle rettigheter etter loven i hele keiserriket: Jeg, Konstantin Augustus, og jeg, Licinius Augustus, har besluttet å sikre respekt og ærbødighet for Guddommen, gi kristne og andre retten til fritt å holde gudstjeneste slik de måtte ønske det, slik at den Guddom som bor i himmelen, uansett hvem det måtte være, kan se i nåde til oss og til alle våre undersåtter.

Da Milanoediktet ble skrevet, var de to keiserne venner, men dette varte ikke lenge. Allerede en tid før dette hadde Konstantin bestemt seg for å gjøre slutt på Diocletians katastrofale deling av keiserriket og regjere det alene. Det brøt ut åpen krig i 314, og på nytt igjen ni år senere, da de to hærene utkjempet et voldsomt slag utenfor Adrianopel i Trakia. Konstantin sto igjen som seierherre begge gangene, og sent i 323 ble Licinius tatt til fange og uten videre henrettet. Under borgerkrigen hadde Konstantin vendt seg mer og mer mot de kristnes gud. I flere år hadde han gitt lover som begunstiget de kristne. Presteskapet var fritatt for kommunale forpliktelser, mens bispedomstolene fikk rett til å fungere som appelldomstoler i sivile søksmål. Flere andre lover bærer også et visst preg av å være inspirert av kristendommen, som loven av 319 som forbyr drap på slaver, og — den mest kjente av alle — loven av 321 som fastsetter søndagen, «solens ærverdige dag», som hviledag. Kristi navn er ikke nevnt i noen av disse lovene, og heller ingen kristen trosbekjennelse. Men nå da keiserriket var blitt gjenforent under hans faste ledelse, kunne Konstantin endelig tillate seg å stå fram. Det måtte ikke være noen tvang - hedninger måtte få lov til å beholde sin gamle tro om de så ville. Men på den annen side måtte det heller ikke være noe kjetteri. Hvis kirken skulle stå som et udelelig keiserrikes åndelige arm, hvordan kunne den da selv være delt? Men det var dessverre nettopp det den var. I årevis hadde Konstantin ført en forgjeves kamp mot to utbrytergrupper, donatistene i Nord-Afrika og meletierne i Egypt. Nå hadde det oppstått en tredje fraksjon som truet med å så mer splid enn de to andre til sammen. Denne gruppen hadde dannet seg omkring en viss Arius fra Alexandria, en mann med enorm lærdom og fabelaktig godt utseende. Budskapet hans var enkelt nok: Jesus Kristus var ikke evig og heller ikke av samme natur som Gud Fader, men var blitt skapt av ham som redskap for verdens frelse. Selv om Sønnen var et fullkomment menneske, var han altså underordnet Faderen, ettersom han var av menneskelig og ikke guddommelig natur. Alexander, Arius’ erkebiskop, 51

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

betraktet dette som en svært farlig læresetning, og i 320 ble Arius stevnet for en rett som besto av nesten hundre biskoper, og lyst i bann som vranglærer. Men skaden var allerede gjort. Denne læren bredte seg som ild i tørt gress. Vi må huske på at dette var en tid da teologiske diskusjoner vakte lidenskapelig inte­ resse, ikke bare hos de lærde og hos kirkens folk, men i hele den greske verden. Det ble delt ut pamfletter, holdt oppflammende taler på torget og krittet opp slagord på veggene. Mot slutten av 324 bestemte Konstantin seg for hvordan han ville løse dette problemet. Det skulle ikke være flere kirkemøter der de lokale biskopene kom sammen, men heller et altomfattende kirkemøte, som skulle holdes i Nikea, med slik autoritet og tyngde at både Arius og Alexander ville bli nødt til å godta det som der skulle bli vedtatt. Nikea kunne også rose seg av å ha et keiserpalass, og det var her det store kirkemøtet ble holdt, fra 20. mai til 19. juni 325. Det kom ikke så mange delegater fra Vesten, der striden hadde vakt liten interesse. Fra Østen, derimot, kom delegatene i flokk og følge, trolig 300 eller flere, mange av dem med gripende beretninger om hvordan de var blitt forfulgt for sin tro. Kirkemøtet ble åpnet av Konstantin selv, som en annen Herrens engel, kledd i et antrekk som glitret som om det skulle være selvlysende, og ga gjenskinn av purpurkappens glød, prydet med gull og edelsteiner som strålte om kapp med hverandre. En lav og kunstferdig smidd stol av gull ble satt fram for ham, men han ventet med å sette seg til biskopene ga ham tegn om at det kunne skje. Og hele forsamlingen fulgte hans eksempel. Konstantin var overhodet ikke interessert i de læremessige spørsmålene som skulle tas opp. Han tenkte mer som en soldat, og hadde liten tålmodighet med teologiske subtiliteten Men han var fast besluttet på å gjøre slutt på kontrover­ sene. Derfor spilte han en framtredende rolle i de debattene som fulgte, og framhevet hele tiden verdien av enighet. Han la vekt på at kompromiss var en dyd, og slo til og med over fra latin til et noe haltende gresk av og til i sine anstrengelser for å overbevise tilhørerne. Det var han som foreslo å sette inn det avgjørende ordet i utkastet til troserklæringen, det ordet som, inntil videre i alle fall, skulle avgjøre Arius’ og hans læres skjebne. Dette var ordet homoousis- som betyr likeværende, eller «av en og samme natur», for å beskrive forholdet mel­ lom Sønnen og Faderen. Da dette ordet ble satt inn i utkastet, var det så godt som ensbetydende med en fordømmelse av arianismen. At Konstantin greide å vinne aksept for dette, sier mye om hans overtalelsesevner, selv om han poeng­ terte at ordet naturligvis bare skulle fortolkes «i sin guddommelige og mystiske betydning» — eller med andre ord at det kunne bety nøyaktig det hver enkelt ville det skulle bety. Da han hadde talt ferdig, var nesten alle de som støttet arianerne, villige til å undertegne sluttdokumentet. Det var bare to som fortsatt gjorde motstand. Arius og de han hadde igjen av tilhengere, ble formelt for­ dømt, og skriftene hans ble forbudt og beordret brent. Han fikk også forbud mot å vende tilbake til Alexandria og ble dømt til eksil i Illyricum. Dette varte imidlertid ikke lenge. Takket være gjentatte appeller fra arianske biskoper var han snart tilbake i Nikomedia, der de senere begivenhetene skulle vise at hans stormfulle karriere så langt fra var avsluttet. 52

KONSTANTIN DEN STORE

For Konstantin hadde den kristne kirkes første økumeniske kirkemøte vært en triumf. Han hadde greid å få avgjort nesten hvert eneste stridsspørsmål slik han ville ha det. Han hadde etablert både et stort forbund av de østlige og de vestlige kirkene, og sitt eget moralske lederskap. Han hadde kort sagt god grunn til å gratulere seg selv. Da biskopene omsider reiste hjem igjen, fikk hver av dem med seg en personlig gave fra keiseren selv. De var, som Eusebius forteller oss, dypt imponert - nettopp slik Konstantin hadde hatt til hensikt. Tidlig i januar 326 reiste keiseren til Roma. Romerne var blitt dypt krenket over hans beslutning om å holde sin vicennalia i Nikea, så han hadde gått med på å gjenta feiringen hos dem, for å dempe følelsene deres og vise dem at de slett ikke var totalt oversett. På denne reisen hadde han følge av flere familiemedlem­ mer: sin mor Helena, hustruen keiserinne Fausta, halvsøsteren Constantia, hennes stesønn Licinianus og sin egen førstefødte sønn, caesaren Crispus. Det var imidlertid ikke noe lykkelig reiseselskap, for forholdene mellom disse perso­ nene kunne ikke vært verre enn det var. Helena, for å begynne et sted, kunne aldri glemme at Fausta var datter av keiser Maximian, adoptivfaren til den Teodora som hadde stjålet hennes ekte­ mann Constantius Chlorus nesten førti år tidligere. Fausta på sin side var intenst imot at Konstantin nylig hadde gitt sin mor rangen augusta - som hun selv hadde. Constantia sørget over ektemannen Licinius som var blitt drept mindre enn to år tidligere. Hennes stesønn var fullt klar over at hans egne forhåpninger om makt var blitt knust og at han nå bare kunne stå på sidelinjen og se på at Crispus brisket seg med de æresbevisningene som med like stor rett skulle ha vært hans. Crispus selv var imidlertid blitt klar over at hans far ble stadig mer misunnelig på hans popularitet i hæren og blant borgerne, en popularitet som hadde vokst seg atskillig større enn den keiseren selv nøt godt av. Men ingen av disse enkeltårsakene kan forklare det som skjedde da det keiserlige reiseselskapet nådde Serdica litt ute i februar. Plutselig, uten noe varsel, ble Crispus og Lici­ nianus arrestert, og et par dager senere ble de henrettet. Kort etter dette ble de etterfulgt av selveste keiserinne Fausta, som møtte sin skjebne i caldarium i badehuset - om hun ble drept av kokende vann, kvalt i dampen eller stukket ned, får vi aldri vite. Vi kan spørre hva det var som fikk Konstantin til å styrte seg ut i denne ville nedslaktingen - som senere også kom til å omfatte mange av vennene hans. En mulighet må være at Crispus og Licinius hadde stukket hodene sammen for å styrte keiseren. Planen har så blitt oppdaget i tide, og Konstantin handlet med sin vanlige besluttsomhet. De senere henrettelsene kan da forklares med at flere andre i følget ble avslørt som medskyldige. Men dette forklarer ikke Faustas skjebne. Hun kan nok ha vært involvert i en intrige rettet mot ektemannen, for når alt kom til alt, hadde han egenhendig drept Maximian, faren hennes. Men det var seksten år siden, og han hadde rikelig fortjent det han fikk, og i mellomtiden hadde hun fått fem barn med Konstantin. Vi må nok søke å finne en annen løsning på problemet. Dessverre for Faustas rykte knytter minst fire av oldtidens historikere henne på en eller annen måte til stesønnens skjebne, og en av dem, Zosimus - som

53

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

riktignok skrev i det påfølgende århundret - innfører et helt nytt element. «Crispus,» skriver han, «var mistenkt for å ha seksuelle forbindelser med ste­ moren Fausta, og ble derfor henrettet.» Hvis denne teorien er riktig, har vi tre muligheter. Den første er at Crispus og Fausta faktisk hadde en affære , men hvis dette var tilfelle - hvorfor ble de da ikke henrettet samtidig? Den andre er at Crispus la an på Fausta, som rasende avviste ham og deretter fortalte det til faren hans. Men hvis dette var tilfelle - hvorfor ble hun da selv henrettet? Vi står igjen med en tredje hypotese: at Crispus overhodet ikke hadde noen slike intensjoner overfor Fausta og at hun førte falske anklager mot ham - kanskje, som Gibbon antyder, fordi han hadde avvist hennes tilnærmelser - og at Konstantin, som ikke oppdaget at anklagene var falske før etter at sønnen hans var blitt drept, beslut­ tet at hun skulle få lide samme skjebne. Nyheten om familietragedien løp foran keiseren til Roma, og der bidro de ikke det minste til å dempe den mistilliten som romerne allerede følte overfor ham, særlig vanlige folk. Som romere ble de stadig mer bekymret over nyhetene om den praktfulle nye byen ved Bosporus; som republikanere - eller i det minste som arvtakere til en republikansk tradisjon - var de sjokkert over å se en hersker som opptrådte mer som en orientalsk potentat enn som en romersk imperator, og som trauste tilhengere av den tradisjonelle religionen beklaget de at han hadde forlatt de gamle gudene og gått over til den foraktede kristne troen, som de assosierte med gatepøbelen og bunnfallet i det romerske samfunnet. De tok imot ham med alle de seremonier de var ham skyldig, men gjorde lite for å skjule hva de egentlig følte, på samme måte som han selv ikke brydde seg stort om å skjule sine egne følelser. Han viste imidlertid en enda større iver etter å gjøre Roma til en kristen by. Han skjenket en annen basilika, nå kjent som S. Paolo fuori le mura - denne gangen viet til St. Paulus, over helgenens grav ved veien til Ostia; og en annen til ære for De hellige apostler - nå S. Sebastiano - ved Via Appia. Men det viktigste byggverket hans var likevel den basilikaen han beordret bygd over St. Peters tradisjonelle hvilested på Vatikanhøyden. Konstantins frenetiske byggevirksomhet i Roma viser hinsides enhver tvil at han betraktet denne byen som kristendommens viktigste helligdom, kanskje bare med unntak av Jerusalem; og han var fast bestemt på å gjøre alt han kunne for å sikre at den både arkitektonisk og finansielt skulle være hederen verdig. Men rent personlig likte han den ikke, og ble aldri et øyeblikk lenger der enn han var nødt til. Hjertet hans lå i Østen. Det var i Bysants han hadde sitt virke.

Da Konstantin så Bysants for første gang, var byen allerede nesten tusen år gammel. Det lå en liten, men blomstrende bosetning der allerede omkring 600 f.Kr., med sin akropolis på den høyden der Hagia Sofia og Topkapipalasset står i dag. Da Konstantins nye by Konstantinopel ble sentrum i den senromerske verden, var det naturligvis ikke til å unngå at det vokste fram historier om de overnaturlige omstendighetene som førte til at den ble grunnlagt: hvordan han i egen person trakk opp linjen der murene skulle gå med spydet sitt - og hvor­ dan han svarte, da følgesvennene hans undret seg over hvor lang den skulle være: 54

KONSTANTIN DEN STORE

«Jeg fortsetter å gå til han som går foran meg, ber meg stoppe.» Faktum er imidlertid at det eneste keiseren planla den gangen, var en minneby som skulle bære navnet hans og tjene som en evig påminnelse om hans storhet og ry. Det som fikk ham til å bestemme seg for å gjøre den til keiserrikets hovedstad, var nesten sikkert hans andre besøk i Roma, da han innså at denne byens republi­ kanske og hedenske tradisjoner slett ikke kunne ha noen plass i det nye kristne keiserriket hans. Både intellektuelt og kulturelt kom den stadig mer i utakt med den nye og progressive tenkningen i den hellenistiske verden. De romerske aka­ demiene og bibliotekene kunne ikke lenger måle seg med dem i Alexandria, Antiokia eller Pergamon. På det økonomiske området kunne man også se en lignende tendens. I Roma, såvel som over store deler av Italia, var malariaen på frammarsj, og folketallet gikk tilbake; de uendelig mye større økonomiske res­ sursene i det som var kjent som pars orientalis, øvde en tiltrekning som ingen regjering kunne tillate seg å ignorere. Strategisk sett var ulempene ved den gamle hovedstaden enda større. De største farene som truet rikets sikkerhet, var nå konsentrert langs østgrensene av riket: sarmaterne ved nedre Donau, østgoterne nord for Svartehavet, og - den største trusselen av dem alle - perserne, som under det sassanidiske styret hadde et rike som bredte seg fra de tidligere romerske provinsene Armenia og Mesopo­ tamia helt til Hindu Kush. Keiserrikets sentrum - ja, hele den siviliserte verdens sentrum - var ugjenkallelig blitt forskjøvet mot øst. Italia var blitt en bakevje. Sentrum i Konstantins nye by var Milion, eller den første milesteinen. Den besto av fire triumfbuer som dannet et kvadrat og bar en kuppel, og over denne kuppelen var montert det helligste av alle kristne relikvier — selve Det sanne kors, som keiserinne Helena hadde sendt fra Jerusalem ett eller to år tidli­ gere. Fra dette punktet ble alle avstander i riket målt, det fungerte faktisk som verdens midtpunkt. Litt øst for det, på et sted der det tidligere hadde stått et tempel for Afrodite, reiste den nye hovedstadens første kristne kirke seg, viet, ikke til noen helgen eller martyr, men til Guds hellige fred, St. Eirene. Noen få år senere skulle denne kirken få selskap - og bli en smule overskygget - av en atskillig større og prektigere nabo, Hagia Sofia, Den hellige visdoms kirke; men foreløpig hadde den ikke noen rival. Om lag 400 meter fra den, i retning Marmarahavet, sto Konstantins enorme hippodrom, og på den sentrale spina i denne sto et av de eldste klassiske trofeene i byen - den såkalte «Slangesøylen». Konstantin hadde flyttet den dit fra Delfi, der trettien greske byer hadde reist den i Apollontempelet i takknemlighet for seieren over perserne i slaget ved Plataia i 479 f. Kr.1 Halvveis ned langs østveggen gikk det en spiraltrapp fra keiserlosjen direkte ned til det enorme komplekset av mottagelseshaller, regjeringskontorer, privatleiligheter, baderom, brakker og paradeplasser som var palasset. Rett vestover fra Milion gikk en bred gate, påbegynt allerede under Severus, som var kjent som Mesé, og et lite stykke bortover langs denne gaten anla keise­ ren et nytt ovalt forum med marmorbrolegning. Midt på dette sto en hundre fot høy søyle av porfyr fra Heliopolis i Egypt på en tjue fots marmorsokkel. Inne i den var det lagt en rekke bemerkelsesverdige relikvier, deriblant den øksa som

55

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Noa hadde brukt da han bygde arken, kurvene og restene av de brødene som Kristus hadde mettet folkemengden med, Maria Magdalenas salvekrukke og den Athenestatuen som Aeneas hadde tatt med seg fraTroja. På toppen sto en statue. Kroppen var en Apollo av Fidias, men hodet, som var omgitt av en metallglorie som det sto solstråler ut av, var et portrett av selveste Konstantin. I høyre hånd bar han et septer, og i venstre en kule, og oppå den var montert en bit av Det sanne kors.2 Nok en gang ser vi en kombinasjon av kristne og hedenske elementer, men denne gangen er alt sammen underordnet et nytt høyeste vesen — keiser Konstantin. Rundt palasset, kirken og hippodromen arbeidet titusener av arbeidere og håndverkere dag og natt, og takket være at byene i Europa og Asia ble plyndret for sine fineste statuer, trofeer og kunstverker, var den allerede blitt en fm og edel by - om enn ikke så stor - som var innviet, slik Konstantin hadde bestemt det, i en spesiell seremoni som markerte høydepunktet på sølvjubileet hans. Keiseren gikk til høymesse i St. Eirene, mens den hedenske befolkningen ba for keiserens og byens framgang i de templene han hadde godkjent for deres bruk. Det er med denne messen, da byen formelt ble innviet til Den hellige jomfru, at Konstantinopels historie egentlig begynner - og med den det bysantinske keiser­ rikes historie. Datoen var den 11. mai 330. Troverdige kilder sier at det var en mandag. Bare et halvt dusin år tidligere hadde Bysants vært en av mange greske småbyer. Nå ble den gjenfødt og omdøpt, den ble «Det nye Roma» - denne stolte offisi­ elle betegnelsen var inngravert på en steinsøyle i den nybygde rettssalen. Folket i det gamle Roma fikk naturligvis beholde alle de gamle privilegiene sine. Han­ delen gikk også som før, og det var travel aktivitet i havnebyen Ostia. Men flere av de gamle romerske senatorfamiliene begynte allerede å sildre over til Bosporus, lokket av løfter om praktfulle palasser i byen og vidstrakte eiendommer i Trakia, Bithynia og Pontus. Det var allerede satt opp en større og uendelig mye mer overdådig senatsbygning for dem i den nye hovedstaden. I mellomtiden ble alle byene i keiserriket støvsugd for kunstverker som den voksende byen skulle utsmykkes med - og stort sett foretrakk man tempelstatuer av de gamle gudene, for når disse ble fjernet fra sine tradisjonelle helligdommer og satt opp på offent­ lige, uvigslede steder ut fra rent estetiske og ikke religiøse hensyn, kunne Kon­ stantin slå et megetsigende slag mot den gamle hedendommen. I 327 hadde hans mor, keiserinne Helena, i en alder av syttito år lagt ut på reise til Det hellige land, der biskop Makarios av Jerusalem tok henne med på omvisning til de viktigste helligdommene, og der hun ifølge tradisjonen fant Det sanne kors — hun skilte det fra de to tyvenes kors ved å legge det på en døende kvinne, som ble helbredet på mirakuløst vis. Kort tid etter at korset kom til den nye hovedstaden, sendte Konstantin en bit av det til Roma for at den skulle bli plassert i det gamle palasset der moren hans alltid hadde bodd når hun besøkte byen, og som han nå beordret omgjort til kirke. Denne bygningen er fremdeles kjent som S. Croce in Gerusalemme, og har fra da av vært uløselig knyttet til St. Helena. I mellomtiden ble klippen omkring graven i Den hellige 56

KONSTANTIN DEN STORE

gravs kirke i Jerusalem planert slik at det ble dannet en enorm gårdsplass. I den ene enden var selve graven, og ved østenden sto Konstantins nye basilika. Ytter­ veggene var av glattpolert stein, mens innerveggene var kledd med mange­ farget marmor opp mot et forgylt kassettak. Det står lite igjen av disse praktfulle byggverkene i dag. Branner og jordskjelv har gjort sitt, og resten har tidens tann gjennom seksten og et halvt århundre bevirket. Men selv om få av disse helligdommene har så mye som en stein igjen fra Konstantins tid, finnes det likevel et bemerkelsesverdig antall bygninger som vi kan takke ham — og hans mor - for at eksisterer. Hennes reise til de hellige stedene ga gjenklang i hele kristenhetens tankeverden. Vi vet ikke hvor lenge hun ble der i Levanten, og heller ikke omstendighetene omkring hennes død. Sannsynligvis døde hun i Det hellige land - som den første kristne pilgrim vi har historiske nedtegnelser om. Hele tiden under triumfseremoniene mens Konstantin innviet sin nye hoved­ stad — og en ny æra for romerriket — var han ubehagelig klar over at på ett vitalt område hadde han sviktet. Til tross for alt det han hadde gjort for å binde den kristne kirken sammen, var den like splittet nå som noen gang tidligere. Hoved­ ansvaret for dette lå hos de kristne lederne. De mente åpenbart selv at det sto livsviktige saker på spill — saker som de var villige til å risikere eksil og sågar martyrium for, noe mange allerede hadde bevist; men med sin evinnelige kran­ gel og kjekling, med sitt hat og hykleri, sin intoleranse og ondskap, var de likevel et trist eksempel for de troende - et eksempel som utallige generasjoner av etterfølgere dessverre har vært så altfor flinke til å følge. Erkebiskop Alexander døde i 328 og ble etterfulgt i Alexandria av sin tidli­ gere kapellan, Athanasius. Disse to hadde stått sammen på kirkemøtet i Nikea, der Athanasius hadde vist seg å være enda dyktigere og mer snartenkt enn sin overordnede. I de årene som fulgte, skulle han vise seg å være noe mer: sin tids førende kirkeleder, en av de skikkelsene som virkelig rager i været i hele den kristne kirkes historie, samt også en helgen. (Lenge trodde man feilaktig at det var han som hadde forfattet den athanasiske trosbekjennelse, som fortsatt bærer navnet hans.) Arius og tilhengerne hans kunne ikke ha fått en mer formidabel motstander. Men for øyeblikket var stjernen deres stigende igjen. Arius hadde aldri helt mistet støtten fra keiserfamilien - særlig fra Konstantins mor og fra hans halvsøster Constantia - og de asiatiske biskopene hadde også overveiende pro-arianske sympatier. Allerede i 327 hadde de overtalt Konstantin til å kalle Arius tilbake fra eksilet og motta ham i audiens. Keiseren, som var like imponert av mannens fremragende dyktighet og åpenlyse oppriktighet som av hans for­ sikringer om at han aksepterte alle punktene i den nikenske trosbekjennelsen, hadde skrevet personlige brev til erkebiskop Alexander og bedt om at Arius måtte få lov til å komme tilbake til Egypt. Det ser ut til at han ble temmelig overrasket da erkebiskopen viste seg å være motvillig til gå med på dette. Derfor kom keiseren etter hvert til den konHusjonen at det var Athanasius, og ikke Arius, som var den viktigste hindringen for kirkens enhet. Han sto nå midt oppe i planleggingen av sitt trettiårsjubileum som keiser. Dette skulle feires i 335 ved at han innviet den gjenoppbygde Hellige gravs kirke i Jerusalem.

57

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Her ville han kalle sammen en stor forsamling av biskoper fra hele keiserriket, og han var fast besluttet på at disse skulle komme til samstemmighet om læren. Derfor ga han ordre om at biskopene på vei til Jerusalem skulle stoppe i Tyrus og holde et kirkemøte der, for - som han så avvæpnende omtalte det - å «befri kirken fra blasfemi og for å lette mine bekymringer». Kirkemøtet var berammet til juli, men det ble snart tydelig at det nesten bare ville bli arianske biskoper som møtte der, og at det derfor snarere ville bli en rettssak mot Athanasius enn et møte mellom framstående kirkeledere. Alle de gamle anklagene ble tatt opp igjen og nye lagt til, det ble innkalt mengder av nye vitner som hver og en var villig til å sverge på at erkebiskopen hadde begått alle de forbrytelser som mot lovverket som tenkes kunne. På dette tidspunktet snek erkebiskopen seg unna og flyktet til Konstantinopel, ettersom han var redd for at livet hans var i fare noe han trolig hadde rett i. Han ble avsatt in absentia, og deretter ble kirkemøtet hevet, og deltakerne reiste videre til Jerusalem. Straks Athanasius kom til hoved­ staden, gikk han til palasset, men ble nektet audiens. En rasende Konstantin forviste ham i stedet til Augusta Treverorum - dagens Trier. Så vendte keiseren tilbake til det arbeidet han var blitt avbrutt i, nemlig å få Arius akseptert i Alexandria igjen. Det klarte han imidlertid aldri. Hver gang Arius prøvde å vende tilbake, brøt det ut nye opptøyer i byen — ledet av selveste St. Antonius, som nå i en alder av sekstiåtte år hadde forlatt eneboertilværelsen i ørkenen for å lede kampen for ortodoksien. Til slutt ble Konstantin overtalt til å kalle Arius tilbake til Konstantinopel for å foreta en nærmere granskning av trossetningene hans, og — som Athanasius senere skrev til sin menighet i Egypt - det var under denne siste undersøkelsen at «Arius, som var blitt overmodig av den beskyttelsen tilhengerne ga ham, kastet seg ut en lettsindig og tåpelig samtale, inntil han plutselig måtte gå ut på naturens vegne, og da stupte han brått over ende, revnet på midten og oppga ånden». Nå er det riktignok slik at denne fortellingen kommer fra pennen til Arius’ erkefiende, men selv om det finnes flere ulike versjoner av det som skjedde, er vitneutsagnene så samstemmige med hensyn til de utiltalende omstendighetene omkring hans bortgang at det vanskelig kan reises alvorlig tvil om saken. Det var ikke til å unngå at de som hatet ham, tolket det hele som gjengjeldelse sendt fra himmelen, men dette gjorde på ingen måte slutt på kontroversene - ikke en­ gang på Athanasius’ eksil, som varte til etter at Konstantin var død i 337. Keise­ rens drøm om åndelig harmoni mellom alle kristne ble ikke til virkelighet mens han levde, og vi venter fortsatt på at det skal skje.

Vi skulle gjerne ha visst litt mer om frzcwmzz/Åz-festlighetene i Jerusalem. I Kon­ stantinopel var de utelukkende kristne - i motsetning til dem som hadde mar­ kert innvielsen av byen. (Mellom 331 og 334 hadde Konstantin stengt alle de hedenske templene i riket.) I løpet av festlighetene benyttet han imidlertid anled­ ningen til å bekjentgjøre at to av nevøene hans var blitt forfremmet til viktige stillinger i staten. Den eldste av de to guttene, Delmatius, ble utropt som caesar, mens den yngste, Hannibalianus, ble utnevnt til konge av Pontus og viet til sin kusine, keiserens datter Constantina. Deretter ble han sendt av sted med bruden 58

KONSTANTIN DEN STORE

sin for å regjere i Pontus, det ville fjellandet som strekker seg innover fra Svartehavets regnfulle sørkyst. Utnevnelsen av de to ungguttene førte til at det faktisk ble fem regjerende caesarer, ettersom Konstantins tre sønner med Fausta allerede hadde mottatt samme utnevnelse — den yngste av dem, Constans, bare to år tidligere, i en alder av ti år. Ved å utnevne flere av dem prøvde keiseren bevisst å redusere caesarenes prestisje, for med alderen var han blitt stadig mer overbevist om at et guddom­ melig forsyn hevet ham høyt over andre mennesker. Men nettopp denne uviljen til å delegere myndighet i hovedstaden lesset ham ned med en arbeidsbyrde som selv Herkules ville ha fått problemer med. De første månedene av 337 oppholdt han seg i Lilleasia og mobiliserte hæren mot den unge kong Shapur av Persia, og utviste all den energien, kraften og utholdenheten som gjorde ham til en legende blant undersåttene sine. Kort tid før påske vendte han tilbake til Konstantinopel - for der å legge siste hånd på den store kirken for De hellige apostler, som han hadde påbegynt noen få år tidligere. Det kan hende han allerede ante at han var syk, for det var på denne tiden han ga ordre om å begynne å gjøre klar et gravsted for seg i kirken, men det var først etter påske at helsen begynte å svikte for alvor. Han søkte helbredelse i badene i Helenopolis, byen som han hadde gjenopp­ bygd til ære for sin mor, og det var her, etter det Eusebius forteller oss, «mens han knelte på kirkegolvet, at han for første gang fikk håndspåleggelse mens han ba» - at han, kort sagt, ble personlig kristen. Så tok han fatt på veien tilbake til hovedstaden, men da han kom til Nikomedias forsteder, orket han ikke reise videre, og han forsto at det avgjørende skrittet som han hadde overveid så lenge, ikke lot seg utsette lenger. Og der ble omsider Konstantin den store, som i mange år hadde vært selvutnevnt biskop i Den kristne kirke, døpt av biskop Eusebius av Nikomedia, og da det var gjort, «kledde han seg i et keiserlig antrekk så hvitt og skinnende som lyset selv, og la seg ned på en divan trukket i det reneste hvitt, og erklærte at han aldri mer ville kle seg i purpur». Hvorfor - og dette spørsmålet er blitt stilt opp gjennom hele historien hvorfor utsatte Konstantin dåpen til han lå på dødsleiet? Det svaret som ligger nærmest — og som også er mest sannsynlig — har Gibbon gitt:

Man mente at dåpssakramentet ga hel og full syndsforlatelse, og at sjelen i samme øyeblikk ble ført tilbake til sin opprinnelige renhet og fikk retten til løftet om evig frelse. Mange av dem som omvendte seg til kristendom­ men, mente at det var lite klokt å gjennomgå en slik lykkebringende rite, som ikke kunne gjøres om igjen, for tidlig - å kaste bort et uvurderlig privilegium som man aldri kunne få tilbake. Etter å ha regjert i trettien år døde Konstantin pinsedag, 22. mai 357. Legemet hans ble lagt i en gullkiste drapert i purpur og brakt til Konstantinopel, der det lå på lit de parade på en høy plattform i palassets hovedhall. Der ble det liggende om lag tre og en halv måned mens hoffseremoniellet ble utført i Konstantins navn, som om han overhodet ikke skulle være død - ettersom ingen var sikre enda på hvem av de fem unge caesarene som skulle overta den ledige tronen. I

59

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

spørsmålet om hvem som skulle bli etterfølgeren hans, var hæren den første som lanserte en kandidat. Til tross for at tittelen augustus i teorien fortsatt skulle utnevnes etter valg, erklærte soldatene overalt at de ikke ville akseptere noe annet enn at Konstantins sønner delte keiserverdigheten. Ettersom Crispus var død, ville det si de tre sønnene etter Fausta: Gallias caesar Konstantin II, Østens caesar Constantius og Italias caesar Constans;3 og av disse var det naturligvis Constantius, som nå var blitt en ung mann på tjue år, som ilte til hovedstaden etter farens død og foresto arrangementene ved gravferden. Det ble en meget spesiell begivenhet, som Konstantin hadde ment den skulle være. Gravfølget ble anført av Constantius, med troppeavdelinger i fullt kamputstyr, deretter kom selve liket i gullkisten, omgitt av spydbærerkompanier og tungt bevæpnet infanteri. Fra Det store palasset snodde det rundt nordøsthjørnet av hippodromen til Milion, og derfra langs Mesé til De hellige apostlers kirke, som nettopp var blitt ferdig. «Han hadde faktisk valgt ut dette stedet,» forteller Eusebius, med henblikk på sin egen død, idet han regnet med at hans eget lik da ville komme på nivå med selve apostlene. Derfor lot han sette opp tolv sarko­ fager inne i kirken, som hellige søyler, til ære for og til minne om antallet apost­ ler. Og midt blant dem ble hans egen plassert, med seks apostler på hver side.

De siste årene Konstantin levde, hadde han regelmessig benyttet seg av tittelen Isapostolos, «Apostlenes likemann», og nå da han var død, understreket han så å si dette kravet rent fysisk. Hans valg av posisjon midt mellom sine likemenn, med seks av dem på hver side, tyder sterkt på at han betraktet seg selv som enda større enn dem - kanskje som symbol på selveste Frelseren: Guds viseregent på jorda. Men Konstantin skulle ikke få hvile der så lenge. Både i hovedstaden og i mange andre byer i keiserriket hadde han prøvd å bygge for mye og for hurtig. Derfor var det kronisk mangel på faglærte arbeidere, og en allmenn tendens til å fuske med grunnmurer, veggtykkelser og støttepilarer. Før det var gått et kvart århundre etter at den var ferdigbygd, begynte De hellige apostlers kirke å gi grunn til bekymringer. Det varte ikke lenge før den store forgylte kuppelen sto i akutt fare for å rase sammen, og den upopulære patriarken Makedonius ga ordre om at keiserens lik skulle flyttes til et tryggere hvilested i martyren St. Acacius’ kirke, som lå like i nærheten. Men bygningen raste ikke sammen da, slik patriarken hadde vært redd for. Den ble stående - om enn nokså vaklevoren - i to hundre år til, inntil den ble fullstendig ombygd av Justinian i 550. Av de tolv apostelsarkofagene, og av keiserens store gravmæle mellom disse, finnes ikke spor tilbake.

2 Julian den frafalne [337-63]

Unge Constantius hadde opptrådt uklanderlig i Konstantinopel de første ukene etter at keiseren var død. Men ikke før var faren lagt trygt ned i sin enorme apostoliske grav, og han selv og de to brødrene hans hyllet som augusti, før han brått kastet den milde masken. Med kald beregning ble det satt ut rykter om at det var blitt funnet en pergamentbit i den sammenknyttede hånden til Konstan­ tin etter at han var død - og at keiseren der anklaget de to halvbrødrene sine, Julius Constantius og Delmatius, for å ha forgiftet seg, og manet sine tre sønner til å ta hevn. Historien virker temmelig usannsynlig, men virkningen var forferdelig. Julius Constantius ble hogd ned sammen med sin eldste sønn, og det samme ble Delmatius sammen med begge sønnene sine, caesarene Delmatius og Hannibalianus, konge av Pontus. Like etter møtte Konstantins to svogere samme skjebne. Da de tre regjerende augustiene kom sammen tidlig på sommeren 338 for å dele den enorme farsarven, var de, med unntak av tre smågutter - de to sønnene til Julius Constantius og den eneste etterkommeren etter Nepotianus og Eutropia - de eneste mannlige medlemmene av keiserfamilien som fortsatt var i live. Constantius fikk Østen, inkludert Lilleasia og Egypt. Hans eldre bror Konstantin II skulle fortsatt ha ansvaret for Gallia, Britannia og Spania, mens den yngste broren Constans fikk det største området: Afrika, Italia, Donau, Makedonia og Trakia - til tross for at han ikke var mer enn femten år gammel. Teoretisk sett ga dette Constans makten over selve hovedstaden, men ettersom han frivillig overga byen til sin bror i 339 for at denne skulle støtte ham mot Konstantin II, kom det til å få liten betydning. Det var kanskje ikke til å unngå at de tre augustiene før eller senere begynte å krangle med hverandre. Det ser ut til at det var Konstantin II som hadde skylden for at det startet. Han var eldstemann av de tre, og det var umulig for ham å betrakte de to medkeiserne sine som likemenn, så han prøvde stadig å gjøre sin autoritet gjeldende overfor dem. Constans nektet å bøye seg, og dette fikk Konstantin II til å invadere Italia fra Gallia i 340. Men Constans var for smart for ham, og la seg i bakhold med hæren sin like utenfor Aquileia. Kon­ stantin ble hogd ned og drept, og liket ble kastet i Alsaelven. Fra da av var det bare to augusti, og Constans, som nettopp var fylt sytten, hadde overherre­ dømmet i Vesten. Dessverre var Constans’ karakter ikke det grann bedre enn den overlevende brorens. Sextus Aurelius Victor, den romerske guvernøren i Pannonia, beskrev

61

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

ham som «et redskap for unevnelig lastefullhet». Sikkert er det i alle fall at han neglisjerte de uhyre viktige legionene langs øvre Rhinen og øvre Donau, og foretrakk å underholde seg med visse blonde, germanske krigsfanger. I 350 sto hæren på randen av opprør, og krisen ble akutt da en hedensk offiser ved navn Magnentius plutselig iførte seg det keiserlige purpur under en bankett som ble holdt av en av de ledende ministrene, og ble utropt til keiser av festdeltakerne. Da Constans fikk høre dette, grep han flukten, men ble raskt fanget og henret­ tet. Usurpatoren holdt imidlertid ikke stillingen lenge. Constantius marsjerte øyeblikkelig mot ham med en stor hær. I september 351 ble Magnentius grun­ dig slått, og han kastet seg på sverdet to år senere. Nå var Constantius den ubestridte eneherskeren over Romerriket. De ger­ manske stammeforbundene på den andre siden av Rhinen begynte imidlertid å bli mer og mer brysomme. Og det ble også avdekket flere mindre sammensver­ gelser i hans egen hær. På den annen side var krigen mot Persia slett ikke avslut­ tet, og han kunne ikke bli værende i Vesten på ubestemt tid. Høsten 355 innså han at han måtte utnevne en annen caesar, og med den forutsetning at en ny caesar måtte velges fra keiserens nærmeste familiekrets, fantes det bare en aktuell kandidat. Han var en filosof og lærd mann som ikke hadde noen erfaring fra militæret eller administrasjonen, men han var en intelligent, seriøs og hardt arbeidende ung mann, og det hadde aldri vært grunn til å stille spørsmål ved lojaliteten hans. Derfor ble det i all hast sendt budbringere til Aten for å hente ham: keiserens tjuetre år gamle fetter Flavius Claudius Julianus, bedre kjent for ettertiden som Julian den frafalne. Julians far, Julius Constantius, var den yngste av de to sønnene keiser Constan­ tius Chlorus hadde med sin andre hustru Teodora - en gren av keiserfamilien som hadde vært tvunget til å holde en ytterst lav profil etter at Konstantin opphøyde Teodoras forgjenger Helena til rang av augusta. Julius Constantius hadde således tilbrakt en stor del av sitt liv i eksil da Konstantin kort tid etter Helenas død inviterte ham til å komme tilbake til Konstantinopel med sin andre kone og deres små barn, og det var der hans sønn nummer tre, Julian, ble født i 332. Barnets mor døde noe få uker senere, og sammen med to atskillig eldre stebrødre og en stesøster ble den lille gutten oppfostret av en rekke barnepiker og huslærere under farens temmelig avstandspregede oppsyn. Så ble faren hans myrdet mens han bare var fem år gammel — som det første offeret i det familieblodbadet som fulgte hans nevøs overtagelse av tronen. Det er ikke fortalt om Julian selv var til stede da faren ble myrdet, men denne hendelsen etterlot et varig arr i sjelen hans, og da han senere forsto hvem som var ansvarlig for dette, vendte den respekten han fra begynnelsen hadde for fetteren sin, til et bren­ nende hat. Constantius så imidlertid ikke noe mer enn et mindre irritasjonsmoment i den unge Julian. Keiseren sendte ham først til Eusebius i Nikomedia, og der­ etter, da han var elleve, til det fjerne Kappadokia, med bare bøker som selskap. I 349, da han allerede var grundig belest både i klassisk og kristen litteratur, fikk han tillatelse til å studere for alvor. De neste seks årene var den lykkeligste perio­ den i livet hans. Han vandret omkring i den greske verden fra den ene filosof62

JULIAN DEN FRAFALNE

skolen til den andre og satt ved fottene til sin tids største tenkere, lærde og retorikere. Den læreren han følte seg mest tiltrukket av, var Libanius, som avviste kristendommen og fortsatt var en stolt og åpenlys hedning. Deretter reiste Julian til Pergamon, så til Efesos og til slutt til Aten. Allerede da hadde han bestemt seg for å forlate kristendommen til fordel for antikkens hedenske guder - men det skulle gå ti år til før han kunne stå åpent fram med den nye troen sin. St. Gregor Nazianzen, som var hans medstudent i Aten, husket ham slik:

Det var intet som tydet på noen sunn karakter ved den underlig hengslete halsen, de sammensunkne skuldrene med stadige rykninger, det ville og flakkende blikket, den ustø gangen, den overlegne måten han blåste i den utstikkende nesa på, de latterlige ansiktsuttrykkene, den nervøse og ukontrollerte latteren, hodet som stadig nikket og den stotrende måten å snakke på. Gregor var en av keiserrikets ledende kristne teologer, så det skal villig innrøm­ mes at han neppe var upartisk, men det portrettet han tegner opp, har likevel et autentisk skjær over seg, og blir i det minste delvis bekreftet av andre beskrivel­ ser som er blitt overlevert oss. Julian var tydeligvis ikke noen vakker mann. Han var tettbygd og kraftig, med fine, sorte øyne under rette øyenbryn, men virknin­ gen ble skjemmer av den store munnen og hengende underleppa. Han var fullstendig blottet for ambisjoner, og ønsket ikke noe annet enn å få lov til å bli i Aten hos sine lærere og sine bøker. Men keiserens innkalling til Milano kunne han ikke nekte å adlyde. Etter en pinefull ventetid på flere dager, ble han om­ sider tatt imot av Constantius og fortalt at han nå var en caesar. Håret ble klipt, skjegget raket bort, den ulenkelige kroppen ble presset inn i en militæruniform, og den 6. november mottok han den formelle hyllesten fra troppene som var forsamlet der. Julian lærte fort. Det var han, snarere enn de forsiktige generalene, som førte hæren som en virvelvind på felttoget sommeren 356 fra Vienne til Koln, som han gjenerobret for keiserriket. Året etter slo de 13.000 legionærene hans en frankisk fiendehær på 30.000 eller flere i nærheten av Strasbourg, og av 6.000 mann som lå døde igjen på slagmarken, var det bare 247 av hans egne menn. Flere seirer fulgte, og ved tiårets slutt var keiserrikets makt på nytt etablert langs hele grensen. I Østen, derimot - dit Constantius for lengst hadde vendt tilbake etter en kort visitt i Roma - var situasjonen atskillig mindre lystig. I 359 fikk keiseren et brev fra kongen av Persia:

Shapur, kongenes konge, bror av sol og måne, sender sine hilsener [...] Forfatterne fra ditt eget land bevitner at hele territoriet mellom elven Strymon og grensen til Makedonia en gang tilhørte mine forfedre. Men ettersom jeg er en moderat mann, skal jeg nøye meg med å få tilbake Mesopotamia og Armenia, som med svik ble fravristet min bestefar. Jeg advarer deg om at dersom min ambassadør kommer tomhendt tilbake, 63

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

skal jeg se meg nødt til å gå i felten mot deg, med alle mine hærstyrker, så snart vinteren er forbi. Constantius forsto at han nå sto overfor den største utfordringen i sitt liv som keiser, og sendte en tribun til Paris i januar 360 for å kreve store troppeforsterkninger. Julian risikerte nå med ett slag å miste godt over halve hæren sin, til tross for at han hadde lovt de galliske avdelingene at de aldri skulle bli sendt til Østen. Og de på sin side visste at dersom de reiste, ville de aldri mer få se sine hustruer og familier. De ville bli tilbake uten forsvar mot de barbariske skarene som nok en gang ville komme veltende inn over keiserriket. Vi får nok aldri sikkert vite nøyaktig hva som foregikk i Julians hovedkvarter i Paris disse skjebnesvangre dagene. Ifølge Julians egen beretning var han fast bestemt på å adlyde keiserens ordrer, uansett hvor ubehagelige de måtte være for ham personlig, men legionærene nektet blankt. Julian så at han risikerte åpent mytteri. Men selv da - og her påberoper han seg alle guder som vitner - hadde han ingen aning om hva soldatene ville gjøre. Ville de gjøre ham til sin augustus eller ville de rive ham i filler? Så kom en skjelvende kammerherre og meddelte at hæren marsjerte mot palasset. «Da,» skrev Julian,

kikket jeg ut gjennom et vindu og ba til Zeus. Og mens tumultene bredte seg inn i selve palasset, bønnfalt jeg ham om å gi meg et tegn. Det gjorde han, og han ba meg gi etter for hærens vilje. Selv da sto jeg imot så lenge jeg kunne, og ville ikke ta imot verken hyllest eller diadem. Men ettersom jeg alene ikke kunne kontrollere så mange, og ettersom gudene dessuten tappet meg for alle besluttsomhet, ettersom dette var etter deres vilje, ga en eller annen soldat meg en krage omtrent i den tredje timen, og jeg satte den på hodet og vendte tilbake til palasset.

Unnskyldte Julian seg kanskje litt mer enn nødvendig her? De fire og et halvt årene han hadde vært i Gallia, hadde gitt ham mot, selvtillit og kanskje også ambisjoner. Og på dette tidspunktet ser det også ut til at han følte seg utpekt av gudene til å gjenopprette den gamle religionen i keiserriket. Når han først hadde fått - eller mente han hadde fått - tegnet fra Zeus, virker det ikke som om han var særlig motvillig mot å ta imot diademet. Det eneste problemet var at de ikke hadde noe diadem der. Ammianus Marcellinus, som var medlem av den keiser­ lige livvakten og sannsynligvis øyenvitne til disse begivenhetene, skriver at sol­ datene først ville krone Julian med hustruens halsbånd og deretter med et hestepannebånd, men at han avviste begge disse. Til slutt tok en av soldatene det tunge gullkjedet fra Julians hals og plasserte det på hodet hans. Terningen var kastet. Nå var det ingen vei tilbake. Julian hadde det ikke travelt med å marsjere østover. Først måtte han sende melding til fetteren om hva som var skjedd, og foreslå en slags overenskomst mellom dem. Utsendingene hans fant Constantius i Caesarea i Kappadokia. Da han fikk meldingen, ble han så rasende at de var redde han skulle ta livet av dem. Men ettersom han hadde hendene fulle i Østen, kunne han ikke gjøre annet i full åpenhet akkurat da enn å sende Julian en streng advarsel. I all hemmelighet 64

JULIAN DEN FRAFALNE

begynte han imidlertid å oppmuntre barbarstammene til å gå til videre angrep langs Rhinen. Det gikk hele fire år før han kunne dra fordel av en roligere periode i krigen mot Persia og forberede en offensiv som skulle gjøre det av med fetteren. Julian var fortsatt i dyp tvil om hvordan han burde reagere. Skulle han møte ham på halvveien og prøve som best han kunne å få støtte av de troppe­ styrkene som var stasjonert langs Donau, eller burde han vente på ham i Gallia, på egen hjemmebane, der han kunne være trygg på troppenes lojalitet? Nok en gang får vi høre at gudene ga ham et tegn. Og så snart han hadde foretatt en ofring til krigsgudinnen Bellona, kalte han hæren sammen i Vienne og la i vei mot øst. Men han var ikke kommet lenger enn til Naissus (Nish) i dagens Serbia, da han ble møtt av sendebud fra hovedstaden som meldte at Constantius var død, og at han, Julian, allerede var blitt hyllet som keiser av hele hæren i øst. Det ser ut til at Constantius var blitt rammet av en dødelig febersykdom mens han var i Tarsus, der han døde den 3. november 361, førtifire år gammel. Julian skyndte seg videre til Konstantinopel uten å vise noe tegn til lettelse eller glede. Da fotgjengerens lik nådde hovedstaden, kledde han seg i dyp sorg, slik han hadde beordret hele byen å gjøre, og sto på bryggekanten og holdt oppsyn med ilandføringen av kisten. Senere førte han an i begravelsesprosesjonen til De hellige apostlers kirke, og gråt åpenlyst da farens morder ble lagt til hvile. Først etter at denne seremonien var over, overtok han rikets regalier. Etter dette satte han aldri sin fot i en kristen kirke igjen. Det gikk ikke mange dager etter at Julian var kommet på tronen, før alle i Konstantinopel forsto at det nye styret var klart annerledes enn det gamle. Det ble nedsatt en militærdomstol for å granske flere av Constantius’ ledende ministre og rådgivere som var mistenkt for maktmisbruk. Flere av disse ble dømt til døden - deriblant to som ble dømt til å bli levende begravd. I selve palasset ble det enda mer dramatisk tydelig at det var kommet nye krefter til. Her skjedde det også en rask og grundig utrensking. Tusenvis ble avskjediget kort og summa­ risk uten noe vederlag, helt til keiseren bare satt igjen med den aller nødven­ digste bemanningen til å sørge for seg selv - en enslig mann (hustruen Helena var død), asketisk og avholdende, lite interessert i mat og drikke og enda mindre i andre legemlige behov. I regjeringen og administrasjonen ble det gjennomført andre og like radikale reformer - vanligvis i retning av de gamle republikanske tradisjonene. Men dette var tiltak som en hvilken som helst sterk hersker kunne ha drevet igjennom. Det som setter Julian i en klasse for seg, er den hedenske overbevis­ ningen og trosiveren hans. Så lenge han var caesar, hadde han vært nødt til å late som om han var kristen, men fra det øyeblikk da han hørte at Constantius var død, trengte han ikke forstille seg lenger. Som bekjennende hedning satte han seg ned for å utforme de lovene som han var overbevist om at med tiden ville utslette kristendommen og gjenetablere dyrkingen av de gamle gudene i hele Romerriket. Forfølgelser ville være helt unødvendige, mente han. Martyrer hadde alltid hatt en oppkvikkende virkning på den kristne kirken. Det første som måtte gjøres, var å tilbakekalle de dekretene som hadde stengt de hedenske templene. Så skulle det bekjentgjøres at alle de ortodokse kirkens folk som den 65

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

pro-arianske regjeringen til Constantius hadde drevet i eksil, skulle få amnesti. Da ville ortodokse og arianere snart ryke i strupen på hverandre igjen, for, som Ammianus skriver, «han hadde selv sett at ingen villdyr kan være så gru­ somme mot menneskene som de kristne sektene til vanlig er mot hverandre». Deretter ville det bare være et tidsspørsmål når de kristne innså hvor villfarne de var. Julian var en enestående kombinasjon av romersk keiser, gresk filosof og mystiker. Som keiser visste han at riket var sykt. Hæren hadde mistet sin kampmoral og greide bare så vidt å sikre fred langs grensene. Regjeringen var gjen­ nomsyrer av korrupsjon. De gamle romerske dydene — fornuft og plikt, ære og hederlighet — var borte. De umiddelbare forgjengerne hans hadde vært sybaritter, henfalne til sanselighet, som bare så vidt var i stand til å lede troppene i slag, men som langt heller trakk seg tilbake til palassene sine, omgitt av kvinner og evnuk­ ker. Alt dette var åpenbart resultater av et moralsk forfall. Som filosof var imid­ lertid Julian fast besluttet på å finne årsaken til forfallet, og han konkluderte med at dette altoverskyggende spørsmålet kunne besvares med et eneste ord kristendommen — som brutalt kjørte over alle de gamle dydene og i stedet la vekt på slike bløtaktige kvinnfolkdyder som mildhet, ydmykhet og det å vende det andre kinnet til. Den hadde utmagret keiserriket og tappet det for krefter og manndom, og ikke gitt annet tilbake enn en sløv giddeløshet som man overalt kunne se virkningene av. Enda så glad Julian var i filosofiske og teologiske debatter, så var holdningen hans til religion snarere emosjonell enn intellektuell. Det falt ham ikke inn et sekund at han kunne ta feil, at den gamle religionen tross alt kanskje ikke var i stand til å vinne. Men noe hastverk med å slå igjennom virket det likevel ikke som om den hadde. Sommeren 362 flyttet Julian hovedstaden til Antiokia som en forberedelse til det persiske felttoget som han planla året etter, og da han marsjerte gjennom det sentrale Lilleasia, ble han bekymret over å se at de kristne menighetene ikke viste minste tegn på å rive hverandre i småbiter, og hednin­ gene var heller ikke merkbart sterkere eller mer sammensveiser enn i Konstantins dager. Forgjeves dro han fra tempel til tempel og forrettet personlig den ene offerseremonien etter den andre, helt til undersåttene hans ga ham økenavnet «slakteren». Den rådende apatien var ikke til å rokke. Hvis ikke hedningene lot seg vekke til handling, var det ikke annet å gjøre enn å øke presset mot de kristne, og den 17. juni 362 sendte Julian ut et edikt som rammet dem som et knyttneveslag. Ediktet sa at fra da av skulle ingen lærer ha lov til å undervise uten å ha fått godkjennelse fra det lokale byrådet først, og gjennom dette fra keiseren selv. I et rundskriv forklarte Julian at en kristen lærer som underviste i de klassiske forfatterne - som på den tiden dominerte alle skolepensa — umulig kunne inneha den nødvendige moralske standard, etter­ som han underviste i emner som han selv ikke trodde på. Derfor måtte han enten gi avkall på levebrødet eller på troen. Det ble holdt kristne protestdemonstrasjoner, og den 26. oktober ble Apollotempelet i Dafne brent ned til grunnen. Julian tok hevn ved å stenge den store kirken i Antiokia og konfiskere alt kirkegullet der.

66

JULIAN DEN FRAFALNE

Forholdet ble stadig mer anspent, og etter hvert som situasjonen begynte å trappe seg opp, var det mang en kristen som i ungdommelig overmot oppnådde martyrstatus. Det var i sannhet en velsignet dag for alle kristne da Julian den 5. mars 363 la i vei mot øst i spissen for om lag 90.000 mann, en ferd som skulle bli hans siste. Krigen mot Persia var ikke ny. De to enorme imperiene hadde vært i kamp med hverandre nesten sammenhengende i to og et halvt århundre. På denne tiden var Shapur II blitt femtifire år gammel, og hadde sittet på den persiske tronen i like mange år - eller strengt tatt litt lenger, ettersom han kanskje er den eneste monarken i historien som ble kronet mens han fortsatt lå i sin mors liv. Som Gibbon forteller: Det ble stilt opp en seng midt i palasset der dronningen lå i fulle regalier; diademet ble plassert der man mente den framtidige arvingen til Artaxerxes befant seg, og alle satrapene kastet seg nesegrus til jorden for sin usynlige og useende hersker og majestet.

Det hittil siste høydepunktet i krigen hadde vært i 359, da Shapur erobret fest­ ningen Amida — den nåværende tyrkiske byen Diyarbekir - som hadde en nøkkel­ posisjon med kontroll over Tigris’ øvre løp og adgangen til Lilleasia fra øst. Dersom romerne ikke fullstendig skulle miste grepet på situasjonen, var de nødt til å gå til motoffensiv, og Julian, som ser ut til å ha trodd han var en inkarnasjon av selveste Alexander den store, var utålmodig etter å oppnå like stor ære som Alexander hadde gjort. Ved Beroea - dagens Aleppo - slaktet han en hvit okse på akropolis som ofring til Zeus. Flere ofringer fulgte ved de viktigste hedenske helligdommene han passert langs veien, helt til Julian etter noen få mindre beleiringer og trefninger, men ingen virkelige problemer, befant seg på vestbred­ den av Tigris og så opp mot murene til Ktesifon, den persiske hovedstaden. På den andre siden av elven sto den persiske hæren allerede fylket til kamp, og de romerske generalene ble bekymret da de så at den ikke bare hadde vanlig kava­ leri, men også ganske mange elefanter - de var alltid et kraftig stridsvåpen, ikke bare fordi de romerske soldatene manglet erfaring med dem, men også fordi lukten av elefanter skremte hestene til randen av panikk. Ikke desto mindre ga Julian ordre om å krysse elven, og slaget begynte. Det endte - til manges forbau­ selse på begge sider - med en overlegen seier for de romerske styrkene. Ifølge Ammianus, som deltok i kampen, var det mer enn 2500 falne på den persiske siden, mot bare sytti romere. Datoen var den 29. mai, men allerede dagen etterpå var situasjonen en annen. For keiseren hadde innsett at Ktesifon var praktisk talt umulig å innta, og at Shapurs hovedarmé - langt større enn den de nettopp hadde slått - nærmet seg i ilmarsj. Dessuten var kampmoralen i den romerske hæren farlig lav. Det var lite mat, det var flom i alle elvene, heten var drepende, og det var så tett med fluer at de skygget for solen, som Ammianus forteller. Julian, forteller han vi­ dere, var fortsatt ivrig etter å trenge lenger inn på persisk territorium, men generalene nektet. Den 16. juni begynte tilbaketoget. Ti dager senere ble de brått utsatt for kraftige angrep ved Samarra. Nok en gang ble de fryktede elefan67

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

tene satt inn, nok en gang fløy det tett i tett av piler og spyd gjennom lufta. Julian tok seg ikke tid til å spenne på seg brystpanseret, men kastet seg inn der striden var hardest mens han gjorde hva han kunne for å oppmuntre folkene sine, og akkurat idet de var i ferd med å slå perserne på retrett, kom et spyd farende og traff ham i siden. Det sto dypt inn i leveren hans, og selv om det ble trukket ut igjen, var skaden allerede skjedd. Han døde like før midnatt, og legenden sier at han tok opp en håndfull av blodet som rant ut av såret, og mumlet disse ordene: «Du har seiret, Galileer!» Julian var trettien da han døde, og han hadde sittet på keisertronen i bare nitten og en halv måned. Som keiser hadde han vært mislykket. Han sløste bort tid og energi på et håpløst Don Quixote-aktig forsøk på å blåse nytt liv i en uklar religion som allerede var dødsmerket, til stor skade for den som skulle komme til å holde keiserriket sammen i nye tusen år; han gjorde seg grundig upopulær blant undersåttene, både kristne og hedninger, som hatet puritanismen og de uendelige seremoniene hans; og han var nær ved å ødelegge hele den keiserlige hær i et felttog som nesten endte med en katastrofe. Og likevel er det Julian som har grepet ettertidens fantasi - mer enn noen annen av Bysants’ åttiåtte keisere. Den virkelige tragedien hans lå ikke i den feilslåtte politikken eller i hans tidlige bortgang, men i at han bare var en hårsbredd fra å oppnå den storheten som han på så mange måter fortjente. Få monarker har vært like intelligente, velutdannede og kultiverte, like energiske og foretaksomme eller vist samme mot og evne til lederskap, vært like rettskafne og ubestikkelige, hatt samme forbløffende evne til å gå helt og fullt inn for å tjene sitt rike, og framfor alt sine guder. Men dessverre hadde han også to feil som gjorde det umulig for ham å nå noen varige resultater. Den ene var hans religiøse fanatisme, og den andre var at tenkningen hans manglet skarphet og fokus. Til tider kunne han være merkver­ dig ubesluttsom. Om og om igjen ser vi at han ba gudene om veiledning når han burde fattet bestemmelsen selv. Hadde han fått leve lenger, kunne han kanskje ha hevet seg over disse to feilene og vist seg som en av de aller største av de romerske keiserne. Men han fikk ikke leve. Han døde, på den mest typiske måten han vel kunne dø på, tappert men unødvendig, og etterlot seg ikke annet enn minnet om en villedet ung visjonær som prøvde å forandre verden - og tapte.

3 Med ryggen mot veggen [363-95]

Da Julian var død, sto den romerske hæren uten leder, så tidlig neste morgen holdt de allmøte for å utpeke en etterfølger. Det ser ut til at det i utgangspunktet var en temmelig liten gruppe soldater som begynte å rope navnet til Jovian, kommandanten over den keiserlige livvakten. Han var trettito år gammel, en barsk og jovial soldat, populær blant mennene sine. Det kan hende det også betydde noe at han var kristen - en overbevisning som ikke på noen måte kom til å stå i veien for hans velkjente hang til vin og kvinner. Men han utmerket seg ikke på noe vis, og hadde overhodet ikke det som skulle til for å være keiser. Under denne nye og dypt uinspirerende lederen gikk det triste og slitsomme tilbaketoget videre langs Tigris, fortsatt under stadige angrep fra persernes side. I begynnelsen av juli, da den romerske hæren hadde greid å krysse elven til tross for alle hindringene perserne prøvde å legge i veien, besluttet Shapur å tilby forhandlinger - og Jovian godtok vilkårene, enda så ydmykende de var. Den avtalen de kom fram til, fastsatte en våpenhvile på tretti år, samt at Persia skulle få tilbake fem grenseprovinser og atten viktige festningen I tillegg bandt romerne seg til å ikke hjelpe Armenia mot persiske angrep - et løfte som var ensbety­ dende med å gi opp alle krav på landet. Jovians regjeringstid hadde fått en katastrofal begynnelse. I Nisibis ble Julians balsamerte legeme etterlatt for gravleggelse i Tarsus. I mellomtiden førte Jovian hæren videre til Antiokia, der han umiddelbart ut­ stedte et edikt om religiøs toleranse, som ga de kristne tilbake deres fulle rettig­ heter og privilegier over hele keiserriket. Midt i oktober dro han videre. Han førte hæren i lette dagsmarsjer gjennom Anatolia, og stort sett ble han hyllet med begeistring. Bare i Ankyra, der han mottok konsulvervet sammen med sin nyfødte sønn Varronianus, fikk den sistes høylytte vræl enkelte av de mer over­ troiske tilstedeværende til å ane onde varsler, til tross for Athanasius’ forsikringer om det motsatte. De kunne nok kanskje ha rett likevel. Noen få dager senere, den 16. februar 364, ble han funnet død i soverommet sitt. Gibbon sier at «noen mente døds­ fallet skyldtes fordøyelsesbesvær [...] Andre derimot, sa at han ble kvalt i søvne av kullos, som sivet ut av den ferske murpussen i leiligheten der han bodde». Merkelig nok forelå det ingen mistanker om noen forbrytelse. Valget av Jovian som keiser hadde ikke bare markert gjeninnførelsen av kris­ tendommen, men også slutten på det dynastiet som hadde regjert keiserriket i mer enn et halvt århundre. Diademet var atter tilgjengelig for hvem som helst. 69

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Og denne forandringen i tingenes tilstand kunne neppe uttrykkes klarere enn i den rungende enstemmigheten som rådet da hæren nå valgte Valentinian som hans etterfølger. Ved første øyekast virket den nye keiseren enda mindre skikket til å bære purpur enn Jovian hadde vært. Han var ubehøvlet og nesten analfabet, og hadde et temperament som var helt ustyrlig — han var sønn av en reipslager fra Pannonia som selv hadde klatret opp fra bunnen til høye stillinger. Verken Valentinians far eller han selv prøvde å legge skjul på sine røtter i bondestanden, men i en alder av førtito år kunne han fortsatt rose seg av en fremragende fysikk og et bydende utseende. Han var en from kristen og en førsteklasses soldat, men kunne begå de grusomste handlinger. Da han ble presset til å utpeke en medkeiser etter at han selv var blitt valgt, nektet han å forhaste seg. Det var først etter at han var kommet tilbake til Konstantinopel at han - til allmenn misbilligelse - utnevnte sin yngre bror Valens. Det var et merkelig valg. Valens var arianer og så mildest talt grotesk ut - hjulbeint, med hengevom og skjelende blikk som ga ham et temmelig vilt utseende. Han var sju år yngre enn broren og unntatt i brutalitet kunne han ikke måle seg med broren, men han var akkurat det Valen­ tinian ønsket seg: en trofast nestkommanderende som ikke ville skape noen vanskeligheter eller yppe til strid. Mange ble nokså overrasket da keiseren bekjentgjorde at Valens ville få ansvaret i Østen, mens han selv, Valentinian, ville regjere Vesten fra sin hovedstad i Milano. De neste ti årene var de to keiserne opptatt med hver sine problemer. Valens kjempet først med de gotiske stammene langs Donau-grensen, og først i 371, etter mange forsinkelser, kunne han sette kursen mot øst, der Shapur hadde gjort Armenia til en persisk satellittstat. Etter bare tre år kunne han trygt reise derfra igjen, men like etter brøt det ut nye uroligheter langs Donau, der kvaderne, som til vanlig hadde vært en lovlydig stamme, hadde trengt inn på keiser­ rikets territorium og herjet et distrikt langs grensen. De hadde sendt en utsending som forklarte hvorfor de hadde gått til dette skrittet, og som hevdet at det var romerne selv som hadde startet uroen. Valentinian tok denne anklagen som en fornærmelse mot Roma. Raseriet veltet opp i ham mens han hørte på den, ansiktet ble mer og mer purpurrødt, og plutselig falt han framover i et slaganfall og døde — dette skjedde den 17. novem­ ber 375. Han hadde arbeidet hardere enn de fleste andre romerske keiserne for å bevare rikets grenser. Som kristen hadde han vist toleranse overfor dem som ikke delte hans egen sterke nikenske tro; som hersker hadde han skjenket rett­ ferdighet med upartisk hånd; om han straffet strengt, så falt straffen i det minste bare på dem som var skyldige. Men strengheten og hardheten hans hadde ikke gjort ham særlig populær blant folk, og det var få som sørget over at han var borte. Allerede så tidlig som i 367 hadde Valentinian overtalt troppene sine til å anerkjenne den sju år gamle sønnen hans, Gratian, som medkeiser. Men da han lå på dødsleiet og visste at Gratian var langt av sted i Trier, og Valens enda lenger borte i Antiokia, sendte han bud etter sin sønn fra andre ekteskap, en gutt på fire år som også het Valentinian, og fikk ham erklært som medkeiser til halvbroren. Dermed hadde keiserriket i teorien tre herskere som skulle overta regjerings­

70

MED RYGGEN MOT VEGGEN

ansvaret: en misformet, middelaldrende sadist blottet for visdom og vurderings­ evne, en kjekk gutt på seksten år, og et barn som knapt nok var ute av vogga. Rikets framtid skulle altså bli avhengig av disse tre i en av de mest kritiske situasjonene i hele sin historie, for bare et år senere sto det overfor en av de farligste invasjonsstyrkene det noen gang hadde vært utsatt for. Uansett hvilken målestokk vi legger til grunn, må vi kunne kalle hunerne villmenn - en enorm og udisiplinert hedensk horde, opprinnelig mongolsk, som hadde feid inn fra de sentralasiatiske steppene og ødelagt alt som kom i veien for dem. Østgoterne gjorde motstand, men ble snart slått, og de fleste av dem søkte Valens om tillatelse til å slå seg ned på keiserrikets beskyttede område, på slettelandet i Trakia. Denne tillatelsen fikk de, og keiseren ga de lokale myndighetene klare ordrer om å sørge for at flyktningene fikk mat og husly. Men instruksene ble dessverre ikke tatt til følge. Lupicinus, greve av Trakia, plyndret dem for alt de eide og brakte dem til randen av sultedøden. De desperate innvandrerne følte seg tvun­ get til å gjøre aktiv motstand. På ettersommeren hadde alle goterne i Trakia grepet til våpen, og med støtte av vestgoterne og sågar også hunerne kastet de seg inn i et storstilet barbarangrep på romerriket. Krigen raste hele den følgende vinteren, og våren 378 la Valens selv i vei mot Balkan. Deretter kom det katastro­ fale slaget som ble utkjempet den 9. august 378. Keiseren ble drept av en pil, og to tredeler av romerhæren falt med ham. Nå sto og falt det hele med Gratian, som ikke var mer enn nitten år gammel. Han kunne ikke uten videre forlate Vesten, så han henvendte seg til en viss Teodosius, sønn av en av de ledende generalene under hans far, som i løpet av få måneder viste seg å være en så stor lederbegavelse at Gratian forfremmet ham til medkeiser i januar 379. Teodosius la hovedkvarteret sitt ved Tessaloniki, og brukte de neste to årene til å gjeninnføre orden i Trakia og bygge opp tillit blant goterne, og store skarer av disse ble rekruttert til de romerske legionene. Som en følge av hans stillfarende og tålmodige diplomati var det sommeren 380 fred i Trakia igjen, og goterne hadde omsider funnet seg vel til rette i sine nye hjem. Den 24. november gjorde han sitt formelle inntog i Konstantinopel. «Nå vet vi at kampens sår er helbredet,» erklærte hofftaleren Temistius, «Romas tapreste fiender vil bli hennes mest trofaste og lojale venner.» At Gratian løftet Teodosius til maktens tinde, var kanskje den mest varige gaven han kunne skjenke keiserriket. Men det året da den endelige fredsavtalen med goterne ble undertegnet, var ironisk nok også det året da han selv ble styrtet. Det var ikke mange som hadde vist mer lovende takter enn han, men i en alder av tjuefire begynte han allerede å bli lat. Farligere var det at han ikke lenger forsøkte å skjule den forkjærligheten han følte for de barbariske elemen­ tene i hæren (og særlig for sin egen livvakt av høye, blonde alaner), som han i full åpenhet favoriserte framfor deres romerske kolleger. Det hele toppet seg til en krise da en av de keiserlige generalene som tjente i Britannia, Magnus Clemens Maximus, plutselig ble utropt til augustus av mennene sine. Få dager senere gjorde han ilandstigning i Gallia, der hæren hans møtte Gratians hær like uten­ for Paris. Keiseren ville sannsynligvis ha vunnet dersom ikke det mauriske kava­ 71

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

leriet hans helt uventet hadde gått over til Maximus. Han flyktet, men ble tatt til fange i Lyon og myrdet der den 25. august - mens han under løfte om fritt leide satt til middag sammen med sine fangevoktere. I Konstantinopel mottok Teodosius disse nyhetene med forskrekkelse. Men for øyeblikket kunne han ikke gjøre noe med saken. Den nye persiske kongen Shapur III var en ukjent størrelse som man måtte holde øye med, og hunerne laget fortsatt problemer langs grensen i nord. Han hadde ikke tid til å legge ut på noen straffeekspedisjon. Derfor sendte keiseren motvillig sin godkjennelse av usurpatorene, slik de fleste provinsene i vest også gjorde. Men ikke Italia, der Gratians medkeiser Valentinian II, som nå var blitt tolv år gammel, opprettholdt en noe usikker maktposisjon i Milano. Hverdagen hans kan ikke ha blitt gjort lettere av intrigene til Justina, hans fanatisk arianske mor. Hun fryktet den stadig økende innflytelsen som Ambrosius, den store biskopen av Milano, hadde over sønnen hennes, og intrigerte stadig mot ham. Men Ambrosius ga svar på tiltale, og utmanøvrerte henne hver gang. Dessverre greide han ikke å overtale Valentinian til å godta den nikenske troen før etter at Justina var død, og da var det for sent: Maximus hadde fått det påskuddet han trengte. I 387 krysset han Alpene under påskudd av å skulle frelse riket fra vranglæren. Justina og Valentinian flyktet til Tessaloniki, der Teodosius kunne slutte seg til dem - Justina var svigermoren hans nå, etter at han nylig hadde giftet seg med datteren hennes, Galla - og forberede seg til krig. I juni 388 trengte han og Valentinian gjennom fjellovergangene i Makedonia og Bosnia. Det skulle vise seg at dette felttoget stort sett skulle dreie seg om å forfølge fienden, og Maximus ble til slutt tvunget til å overgi seg i Aquileia. Han ble ført fram for Teodosius, og et øyeblikk så det ut til at keiseren skulle spare livet hans; men soldatene slepte ham bort før dette kunne skje. De kjente Teodosius’ ry for å vise mildhet, og ville ikke ta noen sjanser. I 389 utnevnte Teodosius og Valentinian den frankiske generalen Arbogast til comes — det vil i praksis si guvernør - over Gallia, og flyttet så sammen med Valentinans fire år gamle sønn Honorius til Roma. Den eldste keiserens ener­ giske forsøk på å svekke hedendommens grep på folket har neppe skaffet ham noen stor plass i hjertene til dem som var tilhengere av det gamle regimet, men han var omgjengelig og sjarmerende, og oppnådde derfor en personlig popula­ ritet som ingen keiser hadde sett maken til på hundre år eller mer. Så vendte de to augustiene tilbake til Milano, og der ble de værende resten av det året som brakte den berømte konfrontasjonen mellom Teodosius og Ambrosius, som de begge, kanskje med urette, best er husket for. Den episoden som førte til at de kom på kollisjonskurs med hverandre, hadde ingen av dem personlig del i: i Tessaloniki ble en kaptein ved den keiserlige forlegningen myrdet. Byens borgere hadde lenge følt stigende motvilje over innkvarteringen av troppene, og den slo ut i lys lue da kapteinen - en goter ved navn Botherik — satte byens mest populære vognstyrer i fengsel. Folkemengden gikk løs på forlegningens hovedkvarter, brøt seg inn i bygningen og hogg Botherik ned der han sto. Da episoden ble meldt til Teodosius i Milano, for han opp i vilt raseri. Ambrosius bønnfalt ham om ikke å hevne seg på de mange for det gale 72

MED RYGGEN MOT VEGGEN

noen få hadde gjort, men forgjeves: han beordret troppene i byen til å sette seg i respekt på den måten de selv fant det for godt. Senere kalte han denne ordren tilbake, men da var den allerede kommet fram, og soldatene var bare så altfor ivrige etter å adlyde den. De ventet med hensikt til folket var samlet i Hippodro­ men for å se på kappløpene - så, på et gitt signal, gikk de til angrep. Sju tusen lå døde da kvelden kom. Meldinger om massakren i Tessaloniki bredte seg raskt i riket. På toppen av det hele var det klart at det var keiseren selv som hadde skylden, og Ambrosius var ikke den som ville se gjennom fingrene med noe slikt. På dette tidspunktet var han den mest innflytelsesrike kirkelederen i hele kristenheten - langt mek­ tigere enn paven i Roma. Han tilhørte en av de eldste kristne familiene i det romerske aristokratiet, og hadde opprinnelig slett ikke hatt noen planer om å bli prest; det var først da det omsider ble tydelig at han, til tross for at han var lekmann, var den eneste som hadde stor nok prestisje til å forhindre åpne stri­ digheter mellom de ortodokse og arianske fløyene i byen, at han gikk med på å stille til valg. I løpet av en uke ble han først novise, deretter prest, så biskop. Da han så var blitt innsatt i vervet, delte han ut alt han eide til de fattige, og la an en ekstremt asketisk livsførsel. Fra han fikk høre om mordet på Botherik, hadde han gjort alt som sto i hans makt for å fåTeodosius til å vise moderasjon. Da han så at dette ikke hadde hjulpet, skrev han personlig et brev til keiseren der han meddelte at til tross for at han fortsatt hadde den største aktelse for keiseren, måtte han dessverre avstå fra å gi ham nattverden inntil han hadde gjort offent­ lig bot for forbrytelsen sin. OgTeodosius bøyde seg. I denne saken hadde han opptrådt på en måte som ikke bare var ham uverdig, men også utypisk. Det kan nesten regnes som sikkert at han hadde latt seg påvirke av den militære kretsen som omga ham. Det ser ut til at det betydde en enorm åndelig lettelse for ham å møte opp i domkirken i Milano, barhodet og kledd i sekkestrie, for å be ydmykt om tilgivelse. Men det betydde også noe mer. Det var et vendepunkt i kristendommens historie — det var første gang en kirkens mann hadde hatt mot til å sette åndens makt opp mot den verdslige, og første gang en kristen fyrste offentlig hadde akseptert dom, fordømmelse og bot av en autoritet som ble anerkjent som høyere enn hans egen. Tidlig i 391 forlot de to keiserne Milano — Teodosius for å vende tilbake til Konstantinopel, og Valentinian for å overta makten i Gallia, der frankeren Arbogast hadde regjert i hans fravær. Men da han kom til Vienne, ble det snart klart at Arbogast slett ikke hadde til hensikt å gi fra seg tøylene. Valentinian var fast besluttet på å hevde sine rettigheter, og overleverte frankeren en skriftlig ordre der han krevde at han øyeblikkelig skulle fratre. Arbogast kastet et blikk på den, og rev den så langsomt og foraktelig i småbiter. Dette betydde øyeblikkelig krig mellom de to, og noen få dager senere, den 15. mai 392, ble den unge keiseren, som så vidt var fylt tjueto, funnet død i leiligheten sin. Som hedning og franker kunne ikke Arbogast sette diademet på eget hode, men han var fornøyd med å kunne å kunne sette hvem han ville på tronen. Derfor utnevnte han sin håndgangne mann Eugenius, en middelaldrende kris­

73

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

ten som tidligere hadde vært leder for det keiserlige kanselli, til ny augustus. Det ble sendt ambassadører til Teodosius, men Teodosius mente at det var han, og bare han, som hadde rett til å utnevne sin medkeiser. Derfor sendte han et unnvikende svar og begynte sine forberedelser. Disse fortsatte gjennom hele året 393, mens Arbogast på tross av Ambrosius’ heftige motstand greide å få sin protesje anerkjent også i Italia. Han støttet seg hovedsakelig til den gamle, hedenske livvakten, som mer enn gjerne ønsket velkommen en keiser som tillot dem å sette opp de gamle alterne igjen. Ut mot midten av dette året opplevde Roma en storstilet gjenoppblomstring av hedenskapen. Himmelen var formør­ ket av røyken fra offerbålene, mens alderstegne augurer bekymret gransket offerdyrenes dampende innvoller. Da Teodosius tidlig på sommeren 394 mar­ sjerte mot en oppkomling av en tronrøver for annen gang i sin karriere, visste han at han ikke bare kjempet for sin legitime rett, men også for troen. Dette var han godt rustet til å gjøre, for i tillegg til de romerske legionærene hadde han om lag 20.000 gotere i hæren sin - mange av dem sto under kommando av sine egne høvdinger, og blant disse var en usedvanlig dyktig ung leder ved navn Alarik. Som sin nestkommanderende hadde han utnevnt en vandal, Stilicho, som nylig hadde giftet seg med Serena, Alariks niese. Men han gikk i krigen med tungt hjerte, for kvelden før avreisen hadde hans elskede hustru nummer to, Galla, dødd i barsel. De to hærstyrkene møtte hverandre 3. september litt nord for Trieste. Dagen etterpå blåste det opp en voldsom storm fra øst, med orkans styrke i kastene. Teodosius og hans menn hadde vinden i ryggen, mens soldatene til Arbogast ble blindet av støvet og nesten ikke makter å stå oppreist. Eugenius ble halshogd mens han krøp i støvet for keiserens fotter. Arbogast kom seg unna, men etter å streifet omkring et par dager valgte han den gamle romerske løsningen på pro­ blemene sine, og kastet seg på sverdet. Nå vendte Teodosius oppmerksomheten mot spørsmålet om hvem som skulle bli etterfølgeren hans. Valentinian var død ugift og barnløs, så den opplagte løsningen var å dele riket mellom hans egne to sønner. Han ga Østen til den eldste, Arcadius, og Vesten til den yngste, Honorius. Begge befant seg i Kon­ stantinopel, og Honorius fikk bud om å komme til Milano. Men budet kom for sent. Teodosius døde den 17. januar 395, i sitt femtiende år. Har han fortjent å bli kalt «den store»? Kanskje ikke på samme måte som Konstantin. Men om han ikke egentlig var stor selv, så kom han i det minste storheten svært nær. Hadde han fått regjere lenger, kunne han kanskje ha berget det vestlige riket. Det skulle gå nesten hundre og femti år før romerne skulle få se hans like igjen.

4 Vesten faller [395-493]

Teodosius den store var den siste keiseren som hersket over et forent romerrike før Vestens endelige sammenbrudd. Fra det øyeblikket han døde, gikk den vest­ lige delen av riket inn i en sammenhengende nedgangsperiode på åtti år, som sluttet med at den unge keiseren som ironisk nok bar det stolte navnet Romulus Augustulus, omsider bøyde seg for en barbarkonge. Men det østlige keiserriket overlever, og får litt etter litt sin egen personlighet. Latin viker for gresk, intellektets verden viker for den åndelige, men den klassiske tradisjonen er likevel ubrutt. Da Teodosius døde, var Arcadius, hans eldste sønn, sytten år gammel, og Honorius var ti. Han overlot formynderskapet over dem til sin sviger-nevø Stilicho, som nå var på rask vei oppover. Han var sønn av en vandalhøvding og hadde på en eller annen måte tiltrukket seg Teodosius’ oppmerksomhet, for han var på det tidspunktet gift med Serena - keiserens niese, adopterte datter og yndling. Selv om han formelt sett var ansvarlig for begge de unge keiserne, var det i første rekke Honorius han skulle ta seg av. Arcadius var langt borte i Konstan­ tinopel og kom under innflytelse av langt mindre ønskelige elementer - det verste av dem var pretorianerprefekten Rufinus. Det er nesten sikkert at det var han som hadde fått Teodosius til å gi ordre til massakren i Tessaloniki. Han var beryktet i hele Konstantinopel for å være både grådig og korrupt, men framfor alt hadde han ambisjoner, og de rettet seg mot tronen. Arcadius talte og beveget seg langsomt, og hadde en karakter som var like svak som intellektet hans var. Det var bare én ting som forhindret at han ble en viljeløs marionett i hendene til Rufinus: innflytelsen fra en eldre evnukk ved navn Eutropius. Med isse blank som et egg og gulaktig og rynkete ansikt var han enda styggere enn sin herre, men han hadde det til felles med Rufinus at han var intelligent, hensynsløs og ærgjerrig, og han var fast bestemt på å legge så mange hindringer i veien for fienden sin som overhodet mulig. Han visste at Rufinus planla ekteskap mellom sin egen datter og Arcadius. Etter et slikt giftermål ville veien til selve tronen ikke være lang, og Eutropius selv ville ha små sjanser til å overleve. Derfor plukket han ut en ung og blendende vakker pike ved navn Eudoxia. Mens Rufinus var borte, sørget han for å få henne inn i palasset — og det tok ikke lang tid å vekke Arcadius’ interesse. Da Rufinus vendte tilbake, var Arcadius og Eudoxia forlovet. I 395, akkurat da bryllupet skulle stå, gjorde goterne innenfor rikets grenser opprør igjen. De hadde valgt den tjuefem år gamle Alarik som leder, og i løpet 75

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

av få uker sto de bare noen få kilometer fra Konstantinopel. Her vendte de om - sannsynligvis godt betalt av Rufinus — og satte kursen vestover igjen mot Makedonia ogTessalia. Det hadde vært et utrivelig øyeblikk, og Arcadius sendte ilbud til Stilicho i Milano med ordre om at han skulle komme tilbake med østhæren så fort som mulig. Stilicho startet så snart han bare kunne, men i stedet for å føre hæren direkte til Konstantinopel marsjerte han mot Alarik i Tessalia der han imidlertid mottok en ny ordre fra keiseren. Hæren skulle øyeblikkelig komme til hovedstaden, og selv skulle han vende tilbake til Vesten. Stilicho gjorde som han ble bedt om. Han sendte østhæren direkte til Konstantinopel, og tok selv fatt på hjemveien sammen med vesthæren. Nå lå veien åpen for Alarik igjen. Han marsjerte sørover, gjennom Tessalika og inn i Attika. Havnebyen Pireus ble fullstendig ødelagt, og det eneste som berget Aten, var bymurene. Så gikk han over Korint-eidet inn på Peloponnes med hæren sin, og herjet Sparta og det sentrale slettelandet. Men i begynnelsen av 396 fikk han en overraskelse. Stilicho kom tilbake med en ny hær, fraktet sjøveien fra Italia. Goterne oppdaget plutselig at de var blitt omringet, og Stilicho hadde deres skjebne i sin hule hånd. Men i det øyeblikket da seieren syntes sikker for ham, lot han dem unnslippe. Hvorfor? Åpenbart fordi han hadde inngått en handel med dem. Hva denne avtalen kan ha gått ut på, kan vi speku­ lere over senere, men for øyeblikket må vi la beretningen gå videre. Og hva med den store østhæren som Arcadius tilkalte med slikt hastverk? Kommandanten Gaius førte den til Konstantinopel slik ordren lød, og slo leir like utenfor Den gylne port. Her møtte Arcadius dem i følge med Rufinus, som blandet seg med soldatene og forsøkte å vinne deres støtte for sine skumle planer. I begynnelsen la han ikke merke til at de sluttet seg stadig tettere omkring ham, og da han merket det, var det allerede for sent. Et øyeblikk senere var han død. Nå som Eutropius var den eneste som hadde tilgang til keiserens ører, bredte korrupsjonen seg enda verre enn tidligere. I 399 greide han å få seg selv utnevnt til konsul. Til tross for at dette lenge hadde vært en ren hederstittel, var den fortsatt den høyeste utmerkelse keiserriket kunne tildele noen. Men å se at den nå ble gitt til en gjeldet mannlig prostituert og tidligere slave, var mer enn folk i Konstantinopel kunne finne seg i. Den som kom til å utløse krisen, var Gainas, lederen for de soldatene som hadde hogd ned Rufinus fire år tidligere. Våren 399 ble han sendt til Frygia for å ta seg av en ny oppstand, men sendte melding til Arcadius om at opprørerne bare hadde stilt noen få og høyst rimelige krav som det ville være lett å imøtekomme. Det første av disse kravene viste seg å være at Eutropius skulle overgi seg. Arcadius nølte. Men så blandet en annen stemme seg inn - keiserinnens egen røst. Eudoxia er den første i den lange rekken av bysantinske keiserinner som skulle få navnene sine kjent som synonymer for luksus og sensualitet - det sies at hun åpenlyst stilte sin lastefullhet til skue ved å bære et frynsebånd lavt på panna - noe som var de prostituertes kjennetegn. Hun kunne takke Eutropius for alt hun hadde oppnådd, men dette hadde han minnet henne om én gang for mye. Mellom henne og Arcadius var forholdet blitt stadig verre, og det eneste de følte for hverandre nå, var gjensidig avsky. Så dermed ga keiseren ordren, og 76

VESTEN FALLER

Eutropius flyktet i panikk for å søke kirkeasyl i Hagia Sofia, og kastet seg for føttene på biskopen der, St. Johannes Khrysostomos. Denne lugubre preste­ mannen følte ikke større kjærlighet for ham enn Eudoxia gjorde, men han kunne ikke nekte ham retten til kirkeasyl. Da soldatene kom, sto han urokkelig imot dem og viste dem bort, mens den skjelvende evnukken krøp i skjul bak alteret. Eutropius var trygg i sitt kirkeasyl i Hagia Sofia, men han var også fanget der. Til slutt ble han overtalt til å overgi seg, mot løfte om at hans liv skulle spares. Han ble sendt i eksil til Kypros, men kort tid etterpå ble han hentet tilbake og henrettet. Det fjerde århundret hadde sannelig vært skjebnesvangert nok for Romerriket. Det hadde sett en ny hovedstad bli født, og kristendommen opphøyet til rikets offisielle religion. Det sluttet imidlertid mollstemt: i Vesten med taushet og manglende initiativ overfor trusselen fra barbarene, og i Østen med ynkelig klynking - de eneste ordene som kan beskrive den udugelige keiserens reaksjon på at hans ondskapsfulle hustru gjorde ham til offentlig spott og spe som in­ kompetent tosk og hanrei. Det nye århundret, derimot, begynte med et brak. På forsommeren 401 gjorde goteren Alarik invasjon i Italia. Alarik var den største av alle de gotiske lederne, og han dominerer den første delen av det femte århundret. Før det satte inn, hadde han allerede spredt skrekk og panikk fra Konstantinopel til Peloponnes, men ved å akseptere tittelen magister militium hadde han også vist at han innerst inne ikke var noen fiende av Romer­ riket. Alarik kjempet ikke for å velte keiserriket, men for å sikre folket sitt et varig hjem innenfor grensae. Dersom den vestlige keiseren og det romerske senatet hadde forstått denne enkle kjensgjerningen, kunne sluttkatastrofen ha vært avverget. Men deres mangel på forståelse gjorde den umulig å unngå. På de fire årene som var gått siden Alarik hadde trukket seg tilbake til Illyricum med hæren sin, kunne man ha forventet at riket traff noen tiltak for å avverge det kommende angrepet; men det var typisk for Honorius - som visstnok hadde hønseoppdrett som sin hovedinteresse - at ingenting ble gjort. Derfor førte nyhetene om invasjonen til blind panikk. Langsomt og uavvendelig kom den enorme goterskaren trampende nedover Isonzo-dalen, med hustruer og familier på slep. Det var ikke bare en hær, men et helt folk som var på vandring. De vendte seg vestover mot Milano, den unge keiseren flyktet foran dem; og det var først da de var bare noen få kilometer fra Asti at de fikk vite at den romerske hæren ventet på dem, med den velkjente Stilicho i spissen. Slaget som fulgte, og som ble utkjempet påskesøndag 402, endte uavgjort, men goterne rykket ikke lenger fram. De trakk seg i stedet tilbake mot øst. Underveis gjorde Alarik et overraskelsesangrep på Verona, der han led et udiskutabelt nederlag mot Stilicho. Men også denne gangen lot vandalføreren ham få lov til å trekke seg tilbake med hæren intakt. Nå hadde Stilicho hatt Alarik i sin makt minst to ganger, bare for å la ham slippe unna igjen. Det ser ut til at han har hatt en merkelig dobbelt holdning til Alarik helt fra begynnelsen av. Hadde disse to en eller annen hemmelig overens­ komst? Hvordan nå dette kan ha vært, så ser det i alle fall ut til at Stilicho 77

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

betraktet goterne som mulige nyttige allierte, og at han ikke hadde noe ønske verken om å knuse styrken deres eller å kaste vrak på vennskapet deres. I mellomtiden var forholdene stadig blitt verre mellom Østen og Vesten, noe som i hovedsak skyldtes biskopen i Konstantinopel, St. Johannes Khrysostomos. Denne helgenaktige, men samtidig utålelige prelaten hadde gjort seg farlig upopulær ved hoffet med sine flammende refselser av keiserinnen, og i 403 ble han forvist og sendt i eksil til Bithynia. Men Johannes hadde fortsatt betraktelig støtte i folket, og det brøt ut ville slagsmål i gatene. Samme natt kom det attpåtil et jordskjelv som skremte den overtroiske keiserinnen så fælt at den forviste prelaten ble kalt tilbake og gjeninnsatt. Johannes hadde vunnet første runde, og hvis han bare hadde lagt an en litt mer moderat tone, ville alt ha vært såre vel. Men det gikk bare et par uker før han protesterte mot at det ble satt opp en sølvstatue av Eudoxia utenfor Hagia Sofia - støyen fra innvielsesseremonien forstyrret gudstjenesten hans, påsto han. Dette førte til fullt brudd, og Eudoxia nektet mannen sin enhver kontakt med rikets fremste kirkeleder. Tidlig neste vår ble Khrysostomos dømt på nytt. Ved denne anledningen stengte Arcadius biskopen ute fra kirken hans, og den 24. juni ble han sendt i eksil for annen gang, men nok en gang brøt det løs en katastrofe i Konstantinopel. Samme kveld ble Hagia Sofia ødelagt av brann, og en kraftig nordavind blåste ilden over til senatsbygningen, som lå like ved. Mindre enn fire måneder senere, den 6. oktober, kom det endelige tegnet på Guds misnøye, som ikke var til å ta feil av: dronningen aborterte, og døde selv av det. Like før avreisen hadde Khrysostomos appellert til pave Innocens I. Han hadde protestert mot den urettferdige dommen han var blitt utsatt for og krevd en formell rettssak; og paven hadde sammenkalt et møte med latinske biskoper, som enstemmig krevde at biskopen skulle bli gjeninnsatt. I mellomtiden hadde Honorius sendt et strengt brev til sin bror, men da Honorius og Innocens sendte en delegasjon til Konstantinopel i 406, ble delegatene kastet i fengsel, forhørt og sendt tilbake til Italia. Da St. Johannes Khrysostomos døde i eksil i 407, etterlot han seg følgelig et splittet keiserrike, og Stilicho bestemte seg for å sette i verk de planene han hadde gått med så lenge. Han visste at Alarik sto klar til å hjelpe ham. Det første skrittet han gikk til, var å beordre en blokade av det østlige riket. I praksis var det en krigserklæring, men selv var han fortsatt i Ravenna da det kom en budbringer fra Honorius. Alarik var død, ble det sagt. I mellomtiden hadde den romerske guvernøren i Britannia, Constantius, reist over til Gallia og hevet opprørsfanen. Stilicho lot hæren bli tilbake i Ravenna og skyndte seg til Roma. Der fant han ut at første del av meldingen var basert på et falskt rykte. Alarik var frisk og rask, men meget misfornøyd med utsettelsen, som han krevde vederlag for. Senatet var sjokkert over kravet, men Stilicho greide til slutt å overtale dem. Tidlig i mai 408 døde keiser Arcadius, trettien år gammel, og etterlot tronen til sin sju år gamle sønn som het Teodosius etter sin bestefar. Nå så Stilicho en mulighet til å virkeliggjøre planene sine i Østen uten blodsutgytelser og uten særlige omkostninger, mens Alarik kunne få frie hender til å ta seg av usurpato­ ren i Gallia. Men disse planene løp ut i sanden, kanskje Stilichos personlige 78

VESTEN FALLER

ambisjoner var for lette å gjennomskue, eller kanskje gamle misunnelser be­ gynte å røre på seg igjen - når alt kom til alt var han jo en vandal, og vandaler hadde å kjenne sin plass. Ved hoffet i Ravenna var hovedfienden hans en viss minister ved navn Olympius, og det var han som greide å overbevise Honorius om at svigerfaren la planer mot ham. Vi vet ikke nøyaktig hva beskyldningene gikk ut på, eller om det var noe i dem. Det vi vet, er at Stilicho ble stilt for retten og funnet skyldig, og henrettet i Ravenna den 23. august 408. Med henrettelsen av Stilicho brøt alt det hatet mot barbarene som lenge hadde ulmet blant romerne, plutselig løs. I militærforlegninger over hele keiser­ riket kastet de romerske legionærene seg over sine gotiske, huniske eller vandalske forbundsfeller og familiene deres - med katastrofale konsekvenser. De over­ levende streifet gjennom landet, røvet og plyndret, og fant omsider veien til Alarik. De som tidligere hadde vært keiserrikets venner, var nå blitt dets fiender, og de tørstet etter hevn. I dette kritiske øyeblikket oppdaget romerne at de ikke hadde noen leder. Uansett hvilke skumle planer Stilicho kan ha hatt overfor det østlige riket, så hadde han alltid vært trofast mot Vesten. Han var en av de barbarene som trodde på keiserriket, og selv om han var streng og til tider svikefull, viste han ypperlige lederegenskaper. Det var først da han var borte at romerne forsto hvor uerstattelig han hadde vært. Alarik trodde også på keiserriket - på sin egen måte. Men han trodde ikke på Honorius. Enda mindre tillit hadde han til det romerske senatet, som fortsatt kom med utflukter om det vederlaget han gjorde krav på. Dette var så å si en invitt til invasjon, noe man burde ha innsett - men nå ble til og med hæren, som hadde stått i beredskap etter at Stilicho var død, demobilisert. Dermed gikk Alarik til invasjon, og i september 408 sto han og goterhæren foran Romas murer. I løpet av få dager tok han fullstendig kvelertak på byen. Hver eneste vei, bro og sti, hver tomme av bymuren ble holdt under konstant oppsikt, og båter patruljerte ustanselig fram og tilbake på Tiberen. Inne i byen ble det iverksatt strenge rasjoneringstiltak. Snart ble det meldt om tilfeller av kannibalisme. Etter hvert som været ble verre, førte kulden og underernæringen til sykdommer. Etter hvert ble det klart at man ikke kunne vente noen hjelp fra Ravenna; Honorius løftet ikke en finger for å komme den gamle hovedstaden til unnset­ ning. Like før jul ble man enige om løsesummen: 5-000 pund gull, 30.000 pund sølv, 4.000 silketunikaer, 3.000 huder farget med skarlagen og 3.000 pund pepper. De første to punktene på lista krevde at man ribbet både templer og kirker for statuer og utsmykninger, og utallige kunstverker ble smeltet om. Men Alarik ønsket fortsatt å finne et hjem for folket sitt, og satte fram et nytt forslag for Honorius. Venetia, Dalmatia og Noricum - det nåværende Slovenia og sørlige Østerrike - skulle fortsatt være en del av keiserriket, men tildeles goterne som deres varige hjem, og til gjengjeld for dette skulle Alarik påta seg å være Romas og keiserrikets forkjemper, og forsvare dem aktivt mot en hvilken som helst fiende. Tilbudet virket ikke urimelig, men Honorius ville ikke høre tale om noe slikt. Det var første gang han viste tegn til å ta noe initiativ, men han kunne vanskelig ha valgt et mer uheldig øyeblikk å gjøre det på. Hæren hans var

79

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

demoralisert og uten styring, og ville ikke ha den minste sjanse mot goterne om disse skulle gå til nytt angrep. I østriket hersket det rene kaos etter at en sjuåring var kommet på tronen. Gallia, Britannia og Spania var i hendene på en usurpa­ tor som når som helst kunne marsjere inn i Italia. Dersom Alarik og goterne stilte opp, kunne de vise seg å danne et uvurderlig forsvarsverk. Dermed var situasjonen den at Honorius, som var fullstendig forsvarsløs, insisterte på motstand, mens Alarik, som kunne ha knust ham uten den minste vanskelighet, fortsatt prøvde å få i stand fred. Nå reduserte han kravet sitt til bare å gjelde Noricum. Nok en gang avslo Honorius tilbudet. Men så var det slutt på Alariks tålmodighet. For annen gang på tolv måneder marsjerte han mot Roma, men denne gangen fortalte han romerne at han kun hadde en eneste hensikt, nemlig å styrte Honorius, som var den eneste som sto i veien for fred i Italia. Dersom de ville erklære ham avsatt og velge en forstandigere etterfølger, ville Alarik heve beleiringen umiddelbart. Det romerske senatet trengte ikke lang tid til å fatte en beslutning. En ny beleiring var ikke til å tenke på. Honorius hadde ikke vist noen omtanke for folket sitt, for så lenge han satt trygt i Ravenna, virket det som om han ga blaffen i hvordan det gikk med dem. Dermed ble portene åpnet, og Alarik gjorde et fredelig inntog i byen. Honorius ble erklært avsatt, og det var enighet om at han skulle etterfølges som augustus av byens prefekt, en greker ved navn Priscus Attalus. Det var ikke noe dårlig valg. Attalus var en intelligent og kultivert kristen som også hedningene kunne akseptere på grunn av hans tolerante hold­ ninger og hans kjærlighet til den klassiske litteraturen. Han utnevnte Alarik til sin magister militium og gjorde seg klar til å marsjere mot Ravenna, men det gjensto et viktig problem som måtte løses først. Man regnet med at Heraclian, guvernøren i provinsen Afrika (som stort sett tilsvarte det nordlige Tunisia) som Roma var helt avhengig av for korntilførsler, ville være lojal mot Honorius, så Attalus sendte over en ung mann ved navn Constans med instrukser om å overta provinsen på fredelig vis i hans navn. Da dette var gjort, dro han mot Ravenna sammen med Alarik. Endelig ble Honorius ristet ut av likegyldigheten sin. I full panikk sendte han en melding til Attalus, der han gikk med på at han kunne få styre i Roma hvis han selv kunne få fortsette som augustus i Ravenna. I mellomtiden ga han ordre om å gjøre klar skip som kunne føre ham i sikkerhet i Konstantinopel. Men akkurat da kom det seks bysantinske legioner fra unge Teodosius II, som omsi­ der svarte på onkelens bønn om hjelp. Disse forsterkningene ga keiseren nytt mot. Nå erklærte han at han ville bli i Ravenna og holde ut der, i det minste til han hørte nytt fra Afrika. Hvis Heraclian hadde holdt stand, var kanskje ikke alt tapt. Og det var det ikke heller. Få dager senere kom det melding om at den uheldige Constans var blitt henrettet, og at Heraclian stanset kornleveransene. Dette var et alvorlig slag for Alarik. Det betydde at han ikke lenger kunne ha noe håp om å drive keiseren ut av Ravenna, og det tydet dessuten på en alvorlig mangel på politisk teft hos Attalus. Tidlig på sommeren 410 rev han purpuret av Attalus i full offentlighet. Så vendte han tilbake til Roma og beleiret den for 80

VESTEN FALLER

tredje gang. Det var allerede knapt med mat, så byen holdt ikke stand særlig lenge. På et eller annet tidspunkt mot slutten av august stormet goterne inn. Etter erobringen kom de tradisjonelle tre dagene med plyndring, men det ser ut til at denne tidlige plyndringen av Roma ikke var så vill som historiebøkene vil ha det til. Alarik, som selv var en from kristen, hadde gitt ordre om at ingen kirker eller religiøse bygninger skulle røres, og at asylretten skulle respekteres. Men uansett hvor pent og pyntelig den foregår: en plyndring er nå engang en plyndring, og det er nok bare så alt for mye sannhet i beretningene om praktbygninger som brant, uskyldige som ble drept, matroner som ble skjendet og jomfruer som ble deflorert. Da de tre dagene var til ende, rykket Alarik sørover med planer om å gjøre opp med Heraclian én gang for alle og frelse Italia fra hungersnøden. Men i Cosenza ble han overfalt av en brå og voldsom feber, og få dager senere var han død. Han ble ikke mer enn førti år gammel. Følgesvennene hans bar liket til elven Busento, som de demte opp. Så gravla de den døde lederen sin i bunnen av det tørre elveleiet. Deretter brøt de demningen, og vannet kom brusende ned elveløpet igjen og dekket ham. Ingen som har sett murene på landsiden av Konstantinopel, kan vel noensinne glemme det imponerende førsteinntrykket. I et strekk på bortimot ni kilometer går de fra Marmarahavet til den innerste vika i Det gylne horn og sperrer av byen mot landsiden. De er fremdeles kjent som Teodosiusmurene etter Teodosius II, ettersom de ble bygd for første gang i hans regjeringstid. Men sannheten er at han ikke kan ta mye av æren for dem. Murene ble påbegynt i 413, da han bare var en gutt på tolv år, og den som sto bak planene og byggearbeidet, var pretorianerprefekten Antemius som på det tidspunktet var hans verge og den reelle regenten over østriket. Antemius var den første lekmannen i en framstående posisjon i Konstantinopel siden Teodosius den stores dager som både hadde gode evner og høye prinsipper, men hans tid varte ikke lenge. Etter 414 forsvant han for å bli etterfulgt som makten bak tronen av keiserens egen søster, prinsesse Pulcheria, og med henne begynte en periode på trettiseks år — resten av den tid broren regjerte - da praktisk talt all reell makt lå i en kvinnes hender. Pulcheria var født bare to år før Teodosius, så hun var knapt femten år gammel da hun ble erklært augusta og overtok regjeringstøylene. På det tidspunktet må det allerede ha vært tydelig at broren ikke ville bety noen forbedring sett i for­ hold til Arcadius. Selv var hun viljesterk og besluttsom og elsket makt for maktens skyld, men hun var også umåtelig from. Som følge av hennes påvirkningskraft utviklet de to yngre søstrene hennes samme tendenser, og det ble sagt at den stemningen som rådet i keiserpalasset, var mer som i et kloster enn som ved et hoff, med prester og munker som myldret omkring mens jomfruprinsessene satt og broderte alterduker til lyden av salmesang og lavmælte bønner. Folk merket seg nesten litt vemodig at mye var blitt annerledes enn det hadde vært i Eudoxias dager. Han var født i purpur,1 og fra sin tidligste barndom hadde han vært nødt til å leve i opphøyet ensomhet, adskilt fra alle sine jevnaldrende, slik man mente

81

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

det sømmet seg for Guds viseregent på jorda. Sikkert er det at han var langt fra dum, men han var ikke så interessert i religion som i klassiske forfattere, mate­ matikk og naturfag, og framfor alt i å illustrere og illuminere manuskripter. Jakt var også en stor lidenskap, og det var sannsynligvis han som innførte det persiske spillet polo i Konstantinopel. Derfor hadde han ikke noe imot å overlate stats­ sakene til søsteren sin i lang tid etter at han var blitt gammel nok til at han burde ha tatt seg av dem selv. Det var ikke før i 420, da han var nitten år gammel, at han sendte bud på Pulcheria for å drøfte et viktig statsanliggende med henne. Det var på høy tid, sa han til henne, at hun fant en kone til ham. Omtrent på den tiden kom det en ung og blendende vakker gresk pike som het Athenais til palasset. Pulcheria, som først fikk øye på henne, ble mektig imponert — ikke bare over skjønnheten hennes, men også over hvor vakkert gresk hun talte. Teodosius på sin side ble hodestups forelsket. At hun var hed­ ning, var et problem som lett lot seg rydde av veien - hun ble døpt og skiftet navn til Eudocia, med sin nye svigerinne som gudmor. Den 7. juni 421 ble hun og Teodosius viet. Athenais feide som en frisk bris inn i den kvelende atmo­ sfæren i palasset. Fra barnsben av var hun oppdratt i den hellenistiske tradi­ sjonen, og sinnet hennes rommet en hel ekstra dimensjon sett i forhold til de tre gledesløse prinsessenes. Stjernen hennes steg enda høyere da hun kunne skjenke sin mann en liten datter året etter vielsen - som han forvirrende nok lot døpe Eudoxia. I 423 hevet han hustruen opp til rang av augusta. Intet kunne vel være mer naturlig enn dette, skulle man tro, men svigerinnen likte det dårlig. Med ett hadde protesjeen hennes fått samme rang som hun selv! Ikke bare var hun vakrere og hadde bedre utdannelse, men hun var også uende­ lig mye bedre likt og øvde en langt større innflytelse på Teodosius enn søsteren noen gang kunne håpe å gjøre. Så derfor bestemte hun seg for å sette henne på plass. Den samme sommeren mottok keiserparet rikets tredje augusta i palasset: Galla Placidia, datter av Teodosius den store og halvsøster av Honorius, som kom til Konstantinopel med de to små barna sine. Til tross for at Placidia bare var i begynnelsen av trettiårene, kunne hun allerede se tilbake på et liv utenom det vanlige. Etter å ha overlevd alle de tre beleiringene av Roma hadde hun giftet seg med Alariks svoger og etterfølger. Da han døde, hadde hun tatt Honorius’ fremste rådgiver Constantius til ektemann og ble augusta da han ble forfremmet til medkeiser i 421. Da han også døde seks måneder senere, ble hun enke for annen gang, og ble boende ved halvbrorens hoff. På den tiden begynte Honorius å bli mer og mer ubalansert. Først begynte han å vise foruroligende tegn til å bli forelsket i halvsøsteren sin, og da han fant at lidenskapen ikke ble gjengjeldt, ble han mistenksom, sjalu og til slutt åpenlyst fiendtlig. Til slutt syntes ikke Placidia hun kunne holde ut mer av dette. Tidlig i 423 søkte hun tilflukt hos sin nevø i Konstantinopel, og tok med seg barna sine med Constantius, Honoria og Valentinian. Det er ikke godt å si hvor lenge Placidia og familien hennes ville blitt boende der ved Bosporus, hvis hun ikke hadde mottatt nyheter som må ha vært en betydelig lettelse både for henne selv og for vertskapet hennes: den 26. august var Honorius død av vatersott, i sitt førtiende år. Dessverre fulgte en annen 82

VESTEN FALLER

melding hakk i hæl på denne: den ledige tronen var blitt grepet av en viss Johan­ nes, som hadde vært øverste notarius. Teodosius hadde ikke det minste lyst til å sitte rolig og se på at et heller utbetydelig medlem av siviladministrasjonen tilegnet seg vestriket. Der og da bekreftet han Placidias rang som augusta, inn­ satte Valentinian som caesar og beordret oppsatt en hær som skulle eskortere dem tilbake til Italia og gjeninnsette dem på deres rettmessige troner. Ekspedi­ sjonen var en suksess. De overrasket forsvaret og inntok Ravenna i triumf tidlig i 425, nesten uten tap på noen av sidene. Johannes ble arrestert og brakt i lenker til Apuleia, der han ble ført rundt i byen på et esel og til slutt henrettet. I mellomtiden fikk de bysantinske soldatene tillatelse til å plyndre Ravenna i tre dager — til straff for innbyggerne fordi de hadde støttet tronrøveren - og Valen­ tinian, som nå var seks år gammel, ble ført til Roma for å bli kronet. I Konstantinopel begynte Athenais’ hellenisme å gjøre seg gjeldende langt utenfor keiserpalassets murer. Hun og byens pretorianerprefekt, Kyros av Panopolis - en poet, filosof og kunstelsker, og greker i sinn og skinn — omformet den forholdsvis beskjedne undervisningsinstitusjonen som Konstantin hadde grunn­ lagt, til å bli et stort og høyt anerkjent universitet, slik at det dannet et kristent motstykke til universitetet i Aten, som i hovedsak var hedensk. Et biprodukt av universitetet var dannelsen av den teodosiske lovsamlingen, en systematisering av alle de lovene som hadde trådt i kraft siden Konstantins dager. Den ble tatt i bruk av begge keiserne i fellesskap den 15. februar 438, og hadde som klar hensikt å vektlegge keiserrikets enhet, ettersom den ble bekjentgjort bare få måneder etter at Valentinian hadde giftet seg med den femten år gamle Eudoxia. Men dette var en enhet som var mer tilsynelatende enn virkelig. De to halv­ delene av riket begynte å skli fra hverandre igjen nesten med det samme, og de lovene som ble gitt i den ene halvdelen, ble nesten aldri gjort gjeldende i den andre. På dette tidspunktet begynte det også å åpne seg en annen kløft som splittet bysantinerne. Grekernes karakteristiske lidenskap for teologiske speku­ lasjoner var slett ikke blitt svekket av slike karismatiske skikkelser som St. Johan­ nes Khrysostomos, som ikke skulle oppleve mye motgang før det utløste opptøyer og demonstrasjoner. Og av alle de sakene som kunne få temperamentene til å gnistre og slå ut i lys lue, var spørsmålet om forholdet mellom Jesus Kristus og Gud Fader aller mest eksplosivt. Dette spørsmålet, som det naturligvis ikke er mulig å besvare, hadde ligget til grunn for det arianske kjetteriet. Dette var blitt fordømt i Nikea i 325, men hadde ligget og ulmet gjennom hele resten av det fjerde århundret. Nå ble det polarisert på nytt, med to skoler som sto imot hverandre på hver sin side av den nikenske ortodoksien. Den som først skapte bekymringer, var en viss Nestorius, en lidenskapelig fanatiker som var blitt utnevnt til biskop i Konstantinopel i 427. Han forkynte at Kristus ikke var én enkelt person, slik nikenerne trodde, men at han besto av to skarpt adskilte personer, én som var menneske og én som var guddommelig — og nektet kort sagt å akseptere at et av treenighetens med­ lemmer kunne ha noen menneskelige svakheter. Nestorius’ lære bredte seg hurtig, noe som i stor grad skyldtes hans utmerkede talegaver, men den fant en verdig motstander i Kyrillos, biskop i Alexandria.

83

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Etter hvert som disputten ble mer og mer bitter, besluttet keiseren - som alltid hadde en tendens til å tro på dem som var nærmest ham, og som derfor var en overbevist nestorianer - i 430 å sammenkalle til et nytt kirkemøte. Men med dette undervurderte han alexandrinerne grovt. Da møtet ble satt den 22. juni 431 i Efesos, vant Kyrillos, som hadde sendt sitt eget bispedømme på tiggerstien for å finne tilstrekkelige midler til å bestikke så mange tjenestemenn og kirkens menn som han fant nødvendig, en knusende seier. Han etablerte seg uten videre som rådspresident, og befalte Nestorius å svare på de anklagene om vranglære som var framsatt mot ham. Nestorius nektet. Han understreket at han var dele­ gat, ikke tiltalt, og han ville ikke delta på møtet før alle delegatene var kommet. Men det passet ikke Kyrillos å vente, så det varte ikke lenge før alle de 198 delegatene lyste Nestorius i bann, og deretter ble han avsatt som biskop. Han trakk seg tilbake til privatlivets fred, og i 435 forviste keiseren - som nå ikke var nestorianer lenger — ham, først til Petra i Arabia og senere til en avsidesliggende oase i Libya, der han døde. Mange år tidligere - kanskje allerede mens Galla Placidia og barna hennes fremdeles var i Konstantinopel - hadde Athenais avlagt løfte om å foreta en pilgrimsferd til Jerusalem hvis datteren hennes ble keiserinne i vestriket. Vielsen med Valentinian skjedde som planlagt sommeren 437, og i 438 reiste hun til Det hellige land. Hun ble et helt år i Jerusalem, og vendte tilbake med en sann overflod av relikvier — som biskopen av Jerusalem tjente gode penger på - deri­ blant St. Stefans knokler og St. Peters lenker. Mannen hennes ønsket henne hjertelig velkommen hjem, og en stund gikk alt i den gamle gjenge. Men ikke så lenge, dessverre. Den mest sannsynlige forklaringen er at Pulcheria har stått bak og trukket i trådene, men uansett hva grunnen kan ha vært, falt Athenais på en eller annen måte i unåde hos ektemannen. Hun vendte tilbake til Jerusalem, der hun levde til 460, trist, ensom og bitter, en patetisk skygge av den talentfulle og begavede piken som hadde feid den unge vestkeiseren av marken. Athenais’ unge svigersønn, den unge vestkeiseren Valentinian III, hadde vist seg å være en svak og udugelig skikkelse som ble fullstendig dominert av sin mor Placidia, som fortsatte å regjere i hans navn lenge etter at han var blitt voksen faktisk helt til sin død i 450, da hun lagt i den graven i Ravenna som er vårt fremste monument fra den tiden. Hans søster Honoria fortjener i det minste en fotnote i en hvilken som helst framstilling av denne epoken. Det er ikke mange prinsesser ned gjennom historien som ville ha bydd seg fram som hustru for huneren Attila. Som Gibbon forklarer:

Placidias datter fraskrev seg alle plikter og alle fordommer, og tilbød seg å overgi seg i armene til en barbar som hun ikke kunne språket til, som var av en skikkelse som knapt var menneskelig, og som hadde en religion og noen skikker som hun avskydde [...] Det usømmelige frieriet hennes ble imidlertid mottatt med kulde og forakt, og hunerkongen fortsatte å øke antallet hustruer helt til kjærligheten hans ble vakt av ærgjerrighetens og grådighetens sterkere lidenskaper.

84

VESTEN FALLER

Attila - «Guds svøpe» - var kommet på hunernes trone i 434. Etter at folket hans hadde hatt kontakt med romerne i et halvt hundre år, var de kanskje blitt en anelse mindre dyriske enn da de ankom, men fremdeles bodde og sov de under åpen himmel, foraktet alt jordbruk og til og med mat tilberedt over varmen. De mørnet rått kjøtt ved å legge det mellom låret og hesten når de red. Klærne laget de overraskende nok av grovt sammentråklede markmuspelser, og disse hadde de på seg dag og natt til de falt fra hverandre av seg selv. De levde så å si hele livet på hesteryggen, og de spiste, kjøpslo, holdt rådsmøter, ja, til og med sov i sadelen. Attila selv var en typisk representant for dette folkeferdet: kort­ vokst, svartsmusket og stumpneset, med små, stikkende øyne som stirret ut av et hode som var altfor stort i forhold til kroppen, og med et tynt og pistrete skjegg. Sju år etter at han kom til makten, hadde han bygd opp et stort barbarrike, som strakte seg fra Balkan til Kaukasus og enda lenger. Men takket være den årlige tributten som Teodosius betalte ham, ga han ikke keiserriket alvorlig grunn til bekymringer før i 447. Da rykket hæren hans fram i to retninger samtidig: sørover inn i Tessalia, og østover mot Konstantinopel. Det ser ut til at de teodosiske murene var blitt bygd i siste øyeblikk, og hunerne vendte snart om på søken etter lettere bytte. Men de påførte den bysantinske hæren et sviende nederlag ved Gallipoli, og trakk seg først tilbake da keiseren hadde gått med på å tredoble den årlige tributten. Fra da av gikk det stadig utsendinger fram og tilbake mellom Attila og Teodosius. Attila trodde, og det med rette, at keiseren nå var livredd ham, og Teodosius på sin side førte bare en ettergivelsespolitikk som han ikke bare var villig til å ofre sine egne skattkister for, men som han attpåtil flådde undersåttene sine til margen for. En av sendeferdene hans, som gikk til Attila i 448, er blitt detaljert beskrevet av en av medlemmene, en viss Priscus. Takket være ham har vi et uforglemmelig bilde både av hunernes hoff og av kongen deres: Selv fikk vi servert overdådige retter på gulltallerkener, men Attila fikk bare kjøtt på ei trefjøl [...] Mennene fikk drikkebegre av gull og sølv der de satt ved bordet, men hans egen kopp var av tre. Han var enkelt kledd, og det eneste som skilte ham ut fra resten av flokken, var at klærne hans var rene. Verken sverdet som hang ved siden hans, spennene på de barba­ riske støvlene hans eller hodelaget på hesten hans var utsmykket med gull, edelsteiner eller andre verdisaker slik de andre skyternes var.

Det er umulig å si hvor lenge Attila ville ha fortsatt å tappe østriket for rikdom­ mer hvis ikke Teodosius var blitt drept da han falt av hesten den 28. juli 450. Han hadde ikke noen mannlig arving, men tronarvingsspørsmålet ble løst av Pulcheria. Til tross for sitt løfte om å leve som jomfru, greide hun å inngå et formelt ekteskap med en trakisk senator og tidligere soldat ved navn Marcian, som hun prompte utnevnte til augustus og plasserte på tronen ved sin side - idet hun hevdet at Teodosius hadde utnevnt ham på dødsleiet. Noe av det første Marcian gjorde, var å nekte å betale den årlige tributten til hunerkongen. Han visste at Attila sto i ferd med å forberede et stort felttog mot vestriket, og tok tydeligvis sjansen på at han ikke ville forsinke det med en 85

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

straffeekspedisjon mot østriket. Dette slo til, og det var jubel i Konstantinopel da det kom nyheter om at hunerhæren hadde begynt å marsjere mot Italia og Gallia. Men så snart denne overhengende faren var over, sto Marcian overfor en ny trussel: den stadig økende kløften som det monofysittiske kjetteriet skapte i det bysantinske samfunnet. Det hadde sine røtter i den samme gamle gåten: det nøyaktige forholdet mellom Fader og Sønn i Treenigheten. Nestorianernes vrangforestillinger - prin­ sippet om to forskjellige personer i Kristus, den menneskelige og den guddom­ melige — var blitt ryddet av veien i Efesos i 431; men nå hadde pendelen svingt over til den motsatte ytterligheten, og i 448 ble en eldre arkimandritt ved navn Eutykhes anklaget for å forkynne den like så nedbrytende læren om at den inkarnerte Kristus bare hadde en eneste natur, og at denne naturen var guddom­ melig. Eutykhes ble kjent skyldig og avsatt, men appellerte til pave Leo (den store), til keiseren og til munkene i Konstantinopel. Ved å gjøre dette slapp han løs en storm av villskap som ingen hadde kunnet forestille seg. Til slutt ble det fjerde økumeniske konsilet holdt i Khalkedon, i oktober 451, for å få en ende på kaoset. Med et deltakerantall på fem til seks hundre biskoper som representerte hele bredden av det kristologiske spektret, er det merkelig at dette konsilet over­ hodet greide å fatte noen beslutninger, men faktum er at det nådde alle de målene det hadde satt seg, og mer til. Eutykhes ble nok en gang fordømt. Det ble også trukket opp en ny trosbekjennelse, der både Eutykhes’ og Nestorius’ læresetninger ble avvist. Kristus ble fastslått å inneha én person med to naturer: fullkommen Gud og fullkomment menneske. Men kirkemøtet i Khalkedon bygde opp til flere framtidige problemer enn det kunne ane. Monofysittismen var slett ikke død. I årene som fulgte, forkastet den ene biskopen etter den andre, både i Egypt og Syria, konsilets vedtak, og da disse provinsene begynte å kjempe for selvstendighet, ble Kristi enhetlige natur et kamp- og samlingsrop for dem. Splittelsens frø var også sådd i Vesten - særlig ved at konsilet ga biskopen i Konstantinopel tittelen patriark, noe som klart innebar at pavens overherredømme fra da av bare ville være i navnet, og at bispestolen i Konstantinopel i ethvert annet henseende ville være likeverdig med den i Roma. Spesielt de østlige provinsene ville bare stå ansvarlige overfor patriar­ ken. Fra det øyeblikket av var kirkestriden mellom det gamle og det nye Roma født, en strid som skulle bli stadig bitrere i de kommende århundrene. Her trenger vi ikke bry oss om detaljene i Attilas felttog mot vest, men vi bør likevel ikke glemme at i 451 og 452 hang hele den vestlige sivilisasjonens skjebne i en tynn tråd. Hvis hunerlederen hadde veltet Valentinian fra tronen og etablert sin egen hovedstad i Ravenna, er det liten tvil om at både Gallia og Italia ville ha blitt redusert til kulturørkener. I 451 trengte Attila inn i Vest-Europa, helt til Orleans’ murer, og tidlig i 452 kastet han hæren sin inn mot Italia. Her gikk hunerkongen fra seier til seier. Det så ut til at intet kunne hindre ham i å mar­ sjere mot Roma. Men nettopp i det øyeblikket da han skulle starte sitt seierstog nedover halvøya, gjorde han plutselig holdt, og helt fram til vår tid har histori­ kerne spekulert over den nøyaktige grunnen til at han gjorde det. Tradisjonen har alltid gitt æren til pave Leo den store, som reiste fra Roma og møtte ham på 86

VESTEN FALLER

bredden av Mincio, og på en eller annen måte overtalte ham til ikke å rykke lenger fram. Attila var uhelbredelig overtroisk, som resten av det folket han tilhørte, og det kan godt hende at paven har minnet ham på hvordan Alarik døde nesten rett etter at han hadde plyndret Roma, og pekt på at dette var en skjebne som rammet enhver som våget å løfte hånden mot den hellige byen. Hunerne selv var slett ikke så lystne på dette felttoget, for de begynte å lide under alvorlig matmangel, og det hadde brutt ut sykdommer i hæren. Nå begynte også Marcians tropper å ankomme fra Konstantinopel. Det begynte å se ut til at en marsj mot Roma slett ikke ville bli en så enkel affære som man først hadde trodd. Hvilken av disse årsakene som veide tyngst, vet vi ikke, men Attila bestemte seg i alle fall for å vende om. Et år senere forøket han sin talløse hustruskare med nok en viv, og under den påfølgende natts anstrengelser fikk han plutselig en blodstyrtning og falt død om - og hele Europa trakk et lettelsens sukk. Legemet hans ble lagt i tre kister inne i hverandre - av gull, sølv og jern. Da det hele var blitt senket i jorda og dekket over, ble alle de som hadde vært med på begravelsesseremonien henrettet, slik at kongens siste hvilested skulle forbli hemmelig og ukrenket til evig tid. Og til dags dato er det ingen som kjenner gravstedet hans.

En eller annen gang midt i mars 455 red keiser Valentinian II, som hadde flyttet residensen sin til Roma, ut på Marsmarken for å trene bueskyting. Plutselig kastet to soldater av barbaropphav seg fram fra noen busker og kjørte sverdene sine igjennom ham. Han etterlot seg ikke noen sønn, og hærens valg falt på en eldre senator, Petronius Maximus, som deretter forsøkte å bli gift med enkekeiserinne Eudoxia. Eudoxia var skrekkslagen ved tanken på å gifte seg med en mann som var nesten dobbelt så gammel som henne selv, og grep til samme fortvilte utvei som svigerinnen hennes, Honoria, hadde gjort noen få år tidli­ gere: hun ba en barbarkonge om hjelp. Slik er den tradisjonelle beretningen. Men det er vel så sannsynlig at Eudoxia utmerket godt var i stand til å ta vare på seg selv. Det gjetordet som gikk om Roma kan i seg selv ha gitt kong Gaiserik grunn god nok til invasjon. I alle tilfeller var byen truet nå igjen - denne gangen av vandalene. Denne germanerstammen, som var fanatiske arianere, hadde flyk­ tet mot vest fra hunerne, og i 409 hadde de slått seg til i Spania. Der hadde de blitt værende fram til 428, da den nylig kronede Gaiserik førte hele folket sitt sannsynligvis om lag 160.000 menn, kvinner og barn - over til Nord-Afrika. Der opprettet han et selvstendig enevelde i 439. Senere erobret han Sicilia og etablerte Kartago som sin hovedstad, og han var nå herre over hele det vestlige Middelhavet. Valentinian hadde ikke ligget i graven sin mer enn tre måneder da vandalflåten stakk til sjøs. I Roma reagerte folk med panikk, de skrekkslagne romerne sendte kvinner og barn av sted i sikkerhet, og veiene mot nord og øst ble tettpak­ ket av vogner da de velstående familiene strømmet ut av byen. Petronius Maxi­ mus hadde også bestemt seg for å flykte, men undersåttene hans, som holdt ham ansvarlig, var fast besluttet på at han ikke skulle få stikke av. Den 31. mai gjorde palassvaktene opprør, kastet seg over den håpløse herren sin, hogg ham i små87

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

biter og kastet ham i Tiberen. Han hadde regjert i bare sytti dager. For fjerde gang på et halvt hundreår sto en barbarhær foran Romas porter. Nok en gang dro pave Leo ut til barbarleiren for å be for byen sin, men denne gangen sto han langt svakere. Gaiserik sto allerede ved terskelen til målet sitt, mennene hans var sunne og friske, og han hadde ikke noen fiende i ryggen. På den annen side var han kristen, og hadde en viss respekt for pavens verdighet. Leos oppdrag ble ikke fullstendig mislykket. Vandalen lovte i det minste at det ikke skulle skje noen drap eller tortur, og ingen bygninger skulle bli ødelagt. Dermed ble portene åpnet, og barbarhorden strømmet inn i byen. I fjorten dager ribbet de den for alle rikdommer: gull og sølv fra kirkene, statuer fra palassene, til og med det forgylte kobbertaket på Jupiter-tempelet. Alt ble lastet om bord i skipene som lå og ventet nede i Ostia, og ført bort til Kartago. Og til slutt reiste Gaiserik sin vei, sammen med Eudoxia og de to døtrene hennes, som han tvang til å følge med. Men han hadde holdt sitt ord, og folket og bygningene sto uskadde tilbake. Da østkeiseren Marcian døde tidlig i 457, betydde det slutten på den teodosiske mannslinjen - som han som følge av sitt ekteskap med Pulcheria må regnes som æresmedlem av. Slike tider da et dynasti tok slutt, var alltid farlige for Romerriket. Pulcheria var død i 453, de to yngre søstrene hadde dødd før henne, og folket i Konstantinopel vendte seg nå til hærføreren Aspar, magister militum per orientem, for å finne en som kunne ta plass på den ledige tronen. Etter en glitrende militær karriere bar Aspar nå tittelen «den første blant patrisiere», og ville nesten sikkert ha blitt keiser hvis det ikke hadde vært for to ting: han var alaner - medlem av en germansk stamme som hunerne hadde jaget fra hjemlan­ det deres bortenfor Svartehavet - og, som neste alle kristne barbarer, arianer. Selv var han imidlertid godt fornøyd med å bestemme hvem som skulle komme på tronen, og valget falt på hans egen hushovmester, en ortodoks kristen ved navn Leo. Legionene hyllet lydig sin nye keiser og løftet ham på skjoldene sine slik tradisjonen tilsa, men nå ble en ny seremoni innført for første gang. Den 7. februar 457 ble Leo formelt kronet av patriarken i Hagia Sofia - et tegn på at det gamle systemet var begynt å forandre seg bort fra de gamle militærtradisjonene og i retning av en ny og mystisk oppfatning av herskerrollen. Hvis Aspar hadde trodd at han plasserte en lydig marionett på den bysantinske tronen, tok han feil. Så å si med det samme barket de to sammen i en ilter disputt om Leos beslutning om å vingestekke den mektige germanske frak­ sjonen med Aspar i spissen og bygge opp hæren fra nytt av omkring en kjerne isauriere, et barskt fjellfolk fra et vilt område av Taurus omkring Kalykadnuselvedalen. Aspar gjorde sterk motstand, og striden mellom de to skulle snart komme til å utgjøre det viktigste ledemotivet i Leos regjeringstid. Den som hadde størst innflytelse på det keiserlige partiet, var en isaurisk høvding ved navn Zeno, som var gift med Leos datter Ariadne. Aspars fremste støtte innen­ for palasset var Basiliskos, bror til keiserens hustru Verina. De to siste kunne knapt ha vært mer forskjellige. Aspar var ukultivert, som overbevist arianer var han nær ved å benekte Kristi guddommelighet, men som lederskikkelse var han en av sin tids beste generaler. Basiliskos var en hellenisert og velutdannet romer, 88

VESTEN FALLER

en fanatisk monofysitt som regnet Kristus mer som gud enn som menneske, og en mann som var fullstendig uegnet til å inneha noen som helst ledende stilling. Men de ble drevet til samarbeid av sitt felles hat mot isaurierne, og da keiseren i 468 bestemte seg til å sende en ekspedisjon mot kong Gaiserik, noe han burde ha gjort mye tidligere, overtalte hans kone og Aspar ham til å sette Basiliskos til å lede den. Tretten år var gått siden Gaiserik plyndret Roma, og det lot seg ikke lenger forsvare å la vandalene gå ustraffet. Den arianske Gaiserik hadde dessuten satt i verk en brutal forfølgelse av ortodokse kristne. Derfor ble Leos etterlengtede bekjentgjørelse av straffeekspedisjonen mot Gaiserik hilst velkommen med let­ telse og tilfredshet, og forberedelsene tok til. Det blir fortalt at det ble samlet mer enn tusen skip fra hele den østlige delen av Middelhavet, og hundre tusen mann. En slik styrke burde ha knust vandalene fullstendig, og under en hvilken som helst annen kommando ville den sikkert ha gjort det. Men ikke under Basiliskos. Da han kom til havnebyen Merkurion, før han begynte framrykkin­ gen, sendte Gaiserik sendebud til ham og sa at han ville gå med på alle betingel­ ser, hvis han bare kunne få fem dager på seg til å ordne med nødvendige saker først, og dette gikk Basiliskos med på. Det var den største tabben han noensinne hadde gjort. Gaiserik brukte disse dagene til å gjøre klar krigsskipene sine, og på den femte dagen seilte skipene hans inn mot Merkurion med en rekke tomme skrog på slep. Da de var ved innløpet til havna, ble det tent fyr på disse skrogene, og vinden drev dem rett mot den tettpakkede bysantinske flåten. Flammene bredte seg raskt fra det ene skipet til det andre, og i løpet av et par timer var det hele over. Basiliskos vendte tilbake til Konstantinopel, der han ble nødt til å søke tilflukt i Hagia Sofia. Det var bare søsterens inntrengende forbønn som fikk Leo til å spare livet hans. Leo ble vanligvis regnet som den heldigste og mest vellykkede av alle de keiserne som hadde gått forut for ham. Om han ikke akkurat var elsket, så var han i det minste respektert av undersåttene sine. Selv om han neppe fortjener tittelen «den store» - som åpenbart ble gitt ham mer på grunn av hans ortodoksi i religionsspørsmål enn av noen annen grunn — var han i det store og hele en rettferdig og barmhjertig hersker, og da han døde den 3. februar 474, hadde han, ut fra den tidens forhold, bemerkelsverdig lite blod på hendene. Fem måne­ der tidligere hadde han utnevnt etterfølgeren sin; ikke, som alle hadde ventet, svigersønnen Zeno, men Zenos sju år gamle sønn, som het Leo etter bestefaren. Vi vet ikke riktig hvorfor han gjorde dette, men Ariadne ga i alle fall sønnen sin instrukser om å krone faren til medkeiser på stedet da han kom for å hilse ham offentlig for første gang. Og det var det godt hun gjorde. Ni måneder senere var den unge Leo død, og noe av det første Zeno gjorde som keiser, var å sette sluttstrek for vandalkrigen. Fredsavtalen ble undertegnet før året var omme, og vandalene skulle aldri mer skape problemer for keiserriket. Men stormskyene samlet seg allerede. På dette tidspunktet hadde isaurierne gjort seg grundig upopulære. Som rikets undersåtter kunne de ikke egentlig kalles barbarer, men de viste seg å være verre å ha med å gjøre enn germanerne noen gang hadde vært: de var arrogante og støyende og grep lett til vold. Det var 89

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

ikke til å unngå at mye av den fiendskapen de framprovoserte, nå ble fokusert på den mest framstående representanten deres, keiseren selv — som også måtte tåle et uforsonlig hat fra to mektige fiender i sin egen husstand: keisereinnemoren Verina og hennes bror Basiliskos. Til tross for den afrikanske fiaskoen ville Basiliskos gjerne sette diademet på eget hode, mens keiserinnen ville sette det på sin nye elsker Patricius, første­ sekretær ved palassadministrasjonen. Det som begge kunne enes om, var imid­ lertid at Zeno måtte bort, og med støtte av en isaurisk general, Ill us, rekrutterte de en rekke tilhengere til saken sin. I november 475 mottok keiseren et ilbud fra svigermoren mens han satt på hedersplassen sin i hippodromen: hæren, senatet og folket gikk sammen mot ham, og han måtte flykte med det samme! Samme natt snek han seg bort sammen med sin hustru og sin mor, og søkte tilflukt i sin fødeprovins Isauria, og Basiliskos ble utropt til keiser. Han satt ikke lenge. Han ødela forholdet til søsteren ved å ta livet av elskeren hennes, han gjorde seg upopulær blant folket med en infam skattepolitikk, og han pådro seg kirkens fiendskap med sine klossete forsøk på å innføre monofysittismen over hele keiser­ riket, og ved attpåtil å forsøke å avskaffe patriarkatet i Konstantinopel. Patriar­ ken Akasios hyllet høyalteret i Hagia Sofia i sort, mens Daniel, byens berømte søylehelgen, gikk så langt som til å komme ned fra søylen sin for første gang på femten år, og skremte Basiliskos til å trekke ediktet sitt tilbake. Etter alt dette kom det ikke som noen større overraskelse at Illus følte så sterk avsky for den herskeren han hadde hjulpet til å sette på tronen, at han sluttet seg til Zeno oppe i fjellene og begynte å legge planer for å få ham tilbake som keiser. Men den mannen som skulle komme til å bli direkte ansvarlig for Basiliskos’ fall, var imidlertid hans egen nevø Harmatios. Denne jålete unge spradebassen ble for­ fremmet til rang av magister militium av onkelen sin, og begynte å paradere omkring på Hippodromen kledd som Akillevs. Da han ble sendt mot Zeno og Illus med en hær, lot han seg lett overtale til å gå over til deres side, mot løfter om å bli pretorianerprefekt. Og dermed vendte Zeno tilbake til hovedstaden uten å møte motstand i juli 477. Basiliskos overga seg på den betingelse at hans blod ikke skulle utgytes, og ble sammen med familien sin sendt i eksil i Kappadokias villmark, der sult og kulde gjorde det av med de fleste av dem vinteren etter. Det hadde foregått flere ting i Zenos fravær som han måtte ta seg av - blant annet vestrikets endelige sammenbrudd. Rekken av begivenheter som fører fram til sammenbruddet, er for lang og innviklet til å gjengis her. La det være nok med å si at en barbargeneral ved navn Odovaker avsatte guttekeiseren Romulus Augustulus i 476, ga ham en rundelig pensjon og sendte ham av sted til slekt­ ninger i Campania for å leve fredelig tilbaketrukket der. Så snart Odovaker fikk høre at Zeno var blitt gjeninnsatt, sendte han ambassadører til Konstantinopel for å informere ham om tingenes nye tilstand, og for å overlevere Vestens regalier som tegn på at han, Odovaker, ikke gjorde noe krav på herskerverdigheten for sin egen del. Det eneste han ba om, var å bli tildelt tittelen patrisier, og som sådan tilbød han seg å administrere Italia i keiserens navn. Betydde avsettelsen av Romulus Augustulus den 6. september 476 virkelig slutten på Romerriket i Vesten? Sikkert er det at keiserriket var ett og udelelig -

90

VESTEN FALLER

om det på et gitt tidspunkt ble regjert av én augustus alene, eller av to, for ikke å si tre eller fire, var utelukkende et spørsmål om praktisk administrasjon. Og var ikke Odovaker alltid nøye med å understreke at det fortsatt var keiseren som var øverste herre over Italia? Var han egentlig forskjellig fra noen av de andre barbargeneralene som hadde kommet til makten — Arbogast, Stilicho og resten av dem? Svaret er at han var det - for han hadde nektet å anerkjenne en vestkeiser. Tidligere hadde disse keiserne, om de enn kan ha vært marionetter, båret tittelen augustus, og således både vært symboler på keiserens autoritet og en stadig påminnelse om den. Uten dem ble denne autoriteten snart glemt. Odo­ vaker hadde bedt om tittelen patrisier, men den tittelen han foretrakk å bruke, var rex. På mindre enn seksti år skulle Italia gå til de grader tapt at Justinian måtte sette i verk en gjenerobring i full skala. Det skulle gå mer enn tre hundre år før det sto fram en ny keiser i Vesten, og da han først gjorde det, skulle hovedstaden hans bli i Tyskland og ikke i Italia, og han skulle snarere bli en rival enn en kollega — ikke en romer, men en franker. Odovakers beslutning skapte også et politisk vakuum i den gamle hovedstaden. Folket så seg instinktivt om etter en annen farsskikkelse. Og dermed opphøyet de biskopen i Roma, som allerede var kristenhetens primat, og tildelte ham verdslig makt i tillegg til den åndelige, og omga ham med mye av prakten og det halvmystiske seremoniellet som tidligere hadde vært reservert for keiserne. Middelalderpavedømmets epoke var begynt. I Konstantinopel hadde avsettelsen av Basiliskos ikke bidratt stort til å gjen­ skape harmoni i statsforvaltningen. Harmatios’ arroganse og narsissisme hadde gått så langt at man var begynt å bekymre seg for hans mentale sunnhet, så hvor sannsynlig var det at han ville fortsette å være lojal overfor keiseren? Etter en lang og tung samvittighetskamp, besluttet Zeno til sist at han måtte vekk. Det ble funnet en villig morder blant de mange fiendene hans, og snart var jobben gjort. I 483 brøt det ut alvorlige opptøyer, og det var Illus som var den sentrale mannen bak dem. Men det skal innrømmes at han ble grovt provosert. Først hadde man funnet en av keiserens slaver som lå i bakhold og ventet på ham med sverd i hånden. Så, i 478, hadde palassvaktene avslørt en annen potensiell morder som tilsto at han hadde fått oppdraget av prefekten Epinikos og keiserinne Verina. Nå innså Illus at han var i livsfare, og trakk seg tilbake til sitt isauriske hjemland for en stund. I september 479 inntraff imidlertid et jordskjelv som gjorde alvorlig skade på bymurene, og Zeno, som var redd for at goterne skulle benytte anledningen til å gå til angrep, kalte ham tilbake til hovedstaden. Men generalen nektet å komme inn i byen før Verina ble overlatt i hans varetekt. Zeno hadde lite til overs for svigermoren, og var bare glad til for å etterkomme kravet, og enkekeiserinnen ble innesperret i en isaurisk borg. Etter dette ble Illus utnevnt til førstesekretær ved administrasjonen, et tegn på høy gunst, men en dag i 482 da han var på vei inn i hippodromen, ble han angrepet uten varsel av et medlem av den keiserlige livvakten. Våpenbæreren hans greide å slå slaget til siden, men sverdet kappet av det høyre øret hans. Denne gangen viste det seg at det var keiserinne Ariadne selv som sto bak forbrytelsen, til hevn for det Illus hadde gjort mot moren hennes.

91

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Etter dette trakk førstesekretæren seg klokelig tilbake til Anatolia igjen. Men så å si i samme stund brøt det ut et opprør i Syria, der en viss Leontius prøvde å gjeninnføre den gamle hedendommen, og Illus ble beordret til å ta kommando over østhæren og gjeninnføre keiserens autoritet. Han var sannsynligvis takk­ nemlig for denne anledningen til å vise keiseren at han fortsatt var hans tillit verdig, og skyndte seg øyeblikkelig til Syria. Men da han kom dit, oppdaget han at den lokale kommandanten var keiserens udugelige og utsvevende bror Longinus, som så absolutt ikke likte å bli tilsidesatt på denne måten. En hissig krangel fulgte, og Illus arresterte Longinus og satte ham i fengsel. Dette var overmodig opptreden overfor en så mektig rival, men keiserens reaksjon var enda mindre gjennomtenkt. Han ga ordre om at broren øyeblikke­ lig skulle settes på frifot, fordømte Illus som folkefiende og konfiskerte alt han eide, noe som drev ham over til fiendens leir. Nå gjorde Illus felles sak med opprøreren, og sammen satte de den gamle keiserinne Verina på frifot. I triumf kronet hun Leontius i Tarsos og fulgte ham til Antiokia, der han etablerte et rivaliserende hoff den 27. juni 484. Det ser ut til at han og Illus inntil videre var fornøyd med å bli der de var noe som ga Zeno rikelig tid til å finne nye allierte, deriblant en ung barbar ved navn Teodorik, fyrste over østgoterne, som nå gikk med på å føre en goterhær mot opprørerne. Disse ble snart drevet tilbake og inn i den sentrale delen av det isauriske landet. Der døde Verina, og ingen sørget over henne. Der ble også Illus og Leontius tvunget til å overgi seg i 488. Hodene deres ble hogd av og sendt til Konstantinopel. Opprøret var forbi. Det var i hovedsak Teodorik som kunne takkes for at det gikk bra. Han var født omkring 454 og hadde i guttedagene tilbrakt ti år i Konstantinopel, som gissel. Og selv om han rent intellektuelt sett kanskje ikke hadde fått stort igjen for dette - hele livet undertegnet han dokumenter ved å stensilere navnet sitt gjennom en perforert gullplate - hadde han vunnet en forståelse av bysantinerne og deres tenkemåte som kom vel med da han i 471 etterfulgte sin far som østgoternes leder. Hovedmålet hans i ungdomstiden var å skaffe folket sitt et varig hjem. For å oppnå dette brukte han tjue år stort sett til å kjempe - noen ganger for og noen ganger mot Zeno - og begge må ha følt seg lettet da de i 487 eller tidlig i 488 kom fram til en avtale om at Teodorik skulle føre hele folket sitt inn i Italia, styrte Odovaker og regjere landet som et østgotisk kongedømme under keiserens overherredømme. Tidlig i 488 fant den store folkevandringen sted: menn, kvinner og barn, med hester og kløvdyr, med kuer og sauer, sneglet seg langsomt over det sentraleuropeiske slettelandet på søken etter grønnere og fredeligere beiter. Odovaker gjorde motstand, som man kunne vente seg, men i februar 493 ble det gjort avtale om våpenhvile, og Teodorik ga ham forunderlig generøse vilkår: Italia skulle regjeres av ham selv og Odovaker i fellesskap, og de to skulle dele palasset i Ravenna. Men Teodorik hadde slett ikke til hensikt å holde det han hadde lovt. Den 15. mars, bare ti dager etter det offisielle inntoget i Ravenna, inviterte han Odovaker, hans bror, sønn og fremste offiserer til middag i sin egen fløy av palasset. Idet Odovaker satte seg på hedersplassen, tokTeodorik et skritt fram og 92

VESTEN FALLER

kløvde ham fra kragebeinet og ned til låret med et eneste mektig sverdhogg. Han ble overrasket selv over virkningen: «Den uslingen kan ikke ha hatt ett eneste bein i kroppen!» skal han ha ledd. Vaktene tok seg raskt av Odovakers følgesvenner, mens broren hans bukket under for en pil da han forsøkte å komme unna. Hustruen hans ble kastet i fengsel, der hun døde av sult, og sønnen ble henrettet. Østgoteren Teodorik la av seg de pelsene og skinnklærne som folket hans pleide å bruke, iførte seg keiserlig purpur og slo seg ned som hersker i Italia. Men han glemte ikke avtalen med Zeno. Han var fortsatt vasall, og skyldte keiseren lydighet slik alle undersåttene hans gjorde. Selv om de myntene han slo, hadde hans monogram, bar de bare Zenos portrett. Teodorik selv hadde ingen innsigelser mot denne ordningen. De romerske borgerne i Italia — som var langt flere enn goterne — fant seg mye bedre til rette med en keiserlig visekonge enn med en utenlandsk tyrann. Han lot dem fortsette å leve akkurat slik de alltid hadde gjort, med alle sine eiendommer intakt. Teodoriks styre begynte med svik og blodsutgytelser. Avslutningen ble også skjemmet av arrestasjonen og kvelningen av filosofen Boethius i 524 - noe han angret bittert etterpå. Bortsett fra disse unntakene var de trettitre årene han satt på tronen, preget av velstand og fred, og det usedvanlige mausoleet han bygde - og som fortsatt står i Ravenna - er med sin halvt klassiske, halvt barbariske styrke et fullkomment symbol på en kjempe som selv sto med en fot i hver kultur. Da han døde den 30. august 526, mistet Italia den største av sine hers­ kere i tidlig middelalder, en som ikke skulle se sin like før Karl den stores tid.

5.

.

Justinians vei til makten [493-632]

Den 9. april 491 døde keiser Zeno i Konstantinopel etter endelig å ha befridd keiserriket - eller i det minste den delen av det som fortsatt var under hovedsta­ dens kontroll - for goterne. Det eneste påtrengende problemet han ikke hadde maktet å løse, var det religiøse, ettersom det monofysittiske kjetteriet fortsatte å vinne terreng. I 482 hadde keiseren og patriarken Akasios i fellesskap prøvd å glatte over motsetningene ved å bekrefte at Kristus var både Gud og menneske, og samtidig helt unngå å bruke ordet «natur», men de hadde bare pådratt seg fiendskap fra begge kanter. Den som var aller mest rasende, var pave Felix III, særlig etter at Paul den stamme var blitt utnevnt til patriark av Alexandria. Denne presten var voldsomt monofysittisk i sine uttalelser, i den grad det da overhodet var mulig å forstå hva han sa. På et kirkemøte i 484 hadde pave Felix faktisk lyst patriarken av Konstantinopel i bann - og ettersom ingen var modige nok til å si det til ham direkte, ble dommen skrevet på et stykke pergament og festet med en nål bak på kappen til Akasios under en gudstjeneste i Hagia Sofia. Da patriarken etterpå oppdaget dette, lyste han øyeblikkelig paven i bann som svar, og forsterket dermed den åpne striden mellom de to kirkene, som skulle komme til å vare i trettifem år. Mot slutten av tiåret gikk de åpenbart tilbake med keiseren, både fysisk og mentalt. Sønnen hans var død før ham, utslitt av homoseksuelle utskeielser og kjønnssykdommer. Man ventet derfor at den ryggesløse broren hans, Longinus, som hadde den virkelige kontrollen over statsstyret i 490, skulle bli innsatt som neste keiser. Men Longinus ble forbigått, og valget falt på en viss Flavius Anastasios - i hovedsak takket være Ariadne, som giftet seg med ham kort tid etter. Han var tidlig i sekstiårene, og hadde ry for å være hederlig og rettferdig. «Regjer, Anastasios!» ropte folket da han viste seg for dem i keiser­ lig purpur for første gang. «Regjer slik du har levd!» Dette gjorde Anastasios, og hvis undersåttene hans fant livet under hans styre mer brysomt enn de hadde ventet, hadde de bare seg selv å takke for det. Hovedfeilen hans var smålig sparsommelighet - et karaktertrekk som sammen med hans sterke hang til puritanisme gjorde Konstantinopel til et kjedeligere sted å bo enn den noen­ sinne hadde vært. Kamper mellom ville dyr ble forbudt, og borgerne fikk ikke lenger lov til å feste om nettene, med den begrunnelse at disse festene førte til tøylesløse utsvevelser — hvilket de da også ofte gjorde. I mellomtiden skulle hans kampanje mot unødvendige offentlige utgifter til slutt gjøre statskassa 320.000 pund gull rikere.

94

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

Anastasios var mindre heldig med sin religionspolitikk. Han var en oppriktig from og troende mann, og tinder det tidligere styret hadde han holdt regelmes­ sige teologiske seminarer i Hagia Sofia. Senere hadde han imidlertid glidd stadig mer i retning av monofysittismen, til han kom så langt at patriark Etrfemios var nødt til å nekte ham å bli kronet inntil han hadde undertegnet en skriftlig erklæring der han bekjente seg til den ortodokse lære. Anastasios, som var opp­ riktig overbevist om at han sto med begge føttene fast plantet i den khalkedonske leiren, undertegnet uten å nøle. Men det fantes dem som var raske til å anklage ham for å ofre sine prinsipper på den politiske opportunismens alter. Anføreren deres var Longinus, som aldri hadde tilgitt Anastasios for å ha lagt beslag på en trone som han mente med rette tilkom ham selv. Han fikk snart samlet sammen en utrivelig gjeng med bråkmakere, for det meste isauriere, og i de gateslagsmålene som deretter brøt løs, oppsto det branner der flere av byens vakreste bygninger ble ødelagt. Keiseren slo tilbake. I 492 ble Longinus arrestert og sendt i eksil, men kampene i byen trappet seg snart opp til å bli borgerkrig. Det var bare så vidt keiseren fikk gjeninnført ro og orden, og deretter ble alle isauriere forvist fra hovedstaden, blant dem også hele Zenos familie. Endelig ble det ro i Konstan­ tinopel, men i Anatolia fortsatte krigen i enda tre år til. En annen av hovedårsakene til uroen var at befolkningen var delt i to rivali­ serende partier: de blå og de grønne. Navnene stammet opprinnelig fra fargene til de to fremste vognstyrerlagene på hippodromen, men på dette tidspunkt ble lederne deres utnevnt av regjeringen, som også delegerte viktige oppgaver til dem, deriblant vakttjeneste og vedlikehold av bymurene. I alle de viktigste byene i riket eksisterte det altså to halvpolitiske partier som ved noen anledninger gikk sammen og dannet en lokal milits. På denne tiden var de blå i hovedsak de store jordeiernes og det gamle greskromerske aristokratiets parti, mens de grønne representerte handel, industri og det statlige og lokale styringsverket. Mange av medlemmene i denne sistnevnte gruppen kom fra de østlige provinsene, der kjetteriet var mer utbredt, så de blå hadde etter hvert fått en viss tilknytning til religiøs ortodoksi, og de grønne til monofysittismen. Selv hadde Anastasios forsøkt å være upartisk fra begynnelsen av, men hans instinktive forkjærlighet for monofysittismen trakk ham snart over til de grønne. Fiendskapet øket stadig mellom disse to demene (som de ble kalt) mens han satt ved makten. De verste opptøyene kom i 511, og var nær ved å velte Anastasios fra tronen. Nå var han i åttiårene, og de monofysittiske sympatiene hans var åpenbare for alle. Patriarken Eufemios var blitt forvist, anklaget for å ha støttet isaurierne. Hans etterfølger Makedonios, den mildeste og vennligste mannen som tenkes kan, begynte å føle at det var umulig å ha med keiseren å gjøre. Krisen inntraff da han ble anklaget for å ha stått bak noen opptøyer i Hagia Sofia, til tross for at de egentlig skyldtes bevisste provokasjoner fra monofysittenes side. Folk i Konstantinopel ble rasende over dette urettferdige og lett gjennom­ skuelige angrepet på patriarken deres, og samlet seg truende omkring palasset. Heldigvis skyndte Makedonios seg til keiserens side og mengden spredte seg igjen, men det hadde vært nære på. 95

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Dette burde ha vært en lærepenge, men keiseren var for gammel til å endre vanene sine. I all stillhet ble Makedonios sendt i eksil akkurat som forgjengeren var blitt, og i november 512 brøt det ut enda alvorlige opptøyer som varte i tre hele dager. Da gikk endelig Anastasios til handling. Han sto fram på kappkjøringsbanen framfor bortimot 20.000 av sine rasende undersåtter, og tok lang­ somt diademet av seg. Han var beredt til å legge fra seg riksstyrets byrde, sa han. Det eneste han ba dem om, var å velge hvem som skulle bli etterfølgeren. Eller han kunne fortsette i embetet, om de så ville, og da ville han love at de aldri mer skulle få noen grunn til misnøye. Den høye og hvithårete skikkelsen var fortsatt staselig å se til, og røsten hans var fast og overbevisende. Litt etter litt døde spetakkelet hen, og nok en gang var situasjonen reddet. Freden ble truet mange andre ganger også under Anastasios’ lange regjeringstid, men det fikk aldri noen betydelige langtidsvirkninger. Grunnen til at vi har gått litt detaljert inn på disse religiøse opptøyene, er helt enkelt at vi vil framheve det aspektet av bysantinsk dagligliv som vi i det tjuende århundret har vanskeligst for å forstå: hvordan alle samfunnsklasser engasjerte seg i noe som i dag kan virke som håpløst abstrakte læremessige subtiliteten Da det gikk mot slutten av Anastasios’ regjeringstid, forteller legenden, ble han grepet av en overveldende nysgjerrighet etter å vite hvem av hans tre nevøer som skulle komme til å bli etterfølgeren hans. Overtroisk som alltid inviterte han dem alle tre til middag, og lot sette fram tre divaner der de kunne hvile etter maten. Under en av hodeputene hadde han stukket en pergamentbit der han hadde skrevet ordet regnum, og den nevøen som valgte den spesielle divanen, ville bli etterfølgeren, trodde han. Dessverre valgte to av de unge mennene, som følte et noe ekstremt vennskap for hverandre, samme divan, og ingen la seg der lappen lå. Han ba intenst om å få et tegn, og det ble ham åpenbart at etterføl­ geren skulle bli den første som kom inn i soverommet hans neste dag. Dette ble tilfeldigvis vaktkommandanten, Justin. Anastasios bøyde hodet. Han visste det var Guds vilje. Justin var en traker av bondeslekt. Han var midt i sekstiårene, analfabet og uten noen utdannelse. Hans hustru, Lupicina, kom fra enda ringere kår, for hun var slave og hadde allerede vært konkubinen til den mannen Justin hadde kjøpt henne av. Til tross for hans ubestridte evner på det militære området, kan man altså neppe si at den nye herskeren var av keiserlig format. Men det virker som om han hadde bra med selvtillit og ærgjerrighet, og ikke så lite bondefulhet. Han var også kompromissløst ortodoks, han sto urokkelig imot Anastasiospartiet med dets monofysittiske tilbøyeligheter, og var en åpen forkjemper for de blå mot de nå så upopulære grønne. Han var godt likt og respektert av hæren, og man kunne stole på at han ville ta seg av alle nye forsøk på ulydighet med fast hånd. Men den største styrken hans var nevøen Justinian, den virkelige kraften bak tronen. Det var sannsynligvis Justinian som ordnet det slik at onkelen kom til makten, det var han som fikk i stand forsoningen med paven etter trettifem år med splittelse, og det var han som feiret seg selv som konsul i 521 med de mest overdådige lekene og offentlige forestillingene som hippodromen i Kon­ stantinopel noen gang hadde vært vitne til. Det ble brukt summer tilsvarende 96

En porfyrgruppe fra det fjerde århundret som man mener forestiller Diocletians tetrarker; montert inn i sørvestre hjørne av Markuskirken i Venezia

St. Johannes Khrysostomos. En mosaikk fra det niende århundret fra nordtympanet i Hagia Sofia

over: St. Irene-kirken i Istanbul

under: Interiør fra St. Irene-kirken i Istanbul

over: Teodosius den store eller Valentinian I en bronsestatue fra slutten av det fjerde århundret utenfor St. Sepolcro-kirken i Barletta

under: Teodosius’ mur

Apsis i S. Apollinare i Classe, Ravenna, fra det sjette århundret

Barberini-elfenbensplaketten; sannsynligvis keiser Anastasios, som mottok sendemenn fra India i 496 (se nederste panel). Det høyre panelet (som formodentlig viste en annen kriger med en statuett av seiersgudinnen) mangler neste side: Mosaikker fra det sjette århundre fra S. Vitale-kirken i Ravenna

øverst: keiser Justinian og hans hoff

nederst: keiserinne Teodora og hennes følge

Karl den store; relikviebyste, ca. 1350

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

3.7000 pund gull til dekorasjoner, sceneutstyr og gaver til folket, ogkappkjøringen satte gemyttene så sterkt i kok at finalen måtte avlyses av frykt for opptøyer. Kontrasten til den nøysomheten og gjerrigheten som hadde rådet under forrige keiser, var dramatisk, og budskapet var tydelig: keiserriket sto på terskelen til en ny og ærerik tidsalder - en tidsalder der det under ledelse av en stolt og blendende keiser skulle vinne alle tapte territorier tilbake og gjenvinne sin fordums storhet.

Justinian ble født i 482, ikke langt fra der hans onkel ble født. Det er så godt som sikkert at det var onkelen som fikk ham til Konstantinopel som barn, for den utdannelsen og dannelsen han hadde, kunne han ikke ha fått andre steder enn i hovedstaden. Da Anastasios døde, var han offiser i Scholae, et av palassregimentene. På det tidspunktet ser det ut til at Justin formelt hadde adoptert ham som sin sønn, og at det var da han i takknemlighet hadde tatt det navnet histo­ rien kjenner ham under. Noe av det første onkelen gjorde etter å ha kledd seg i purpur, var å forfremme Justinian til rang av patrisier og utnevne ham til stabsgreve, en stilling som ga ham adgang til maktens innerste sirkler, og fra da av var det i virkeligheten han som styrte. Justin var fra første stund av villig til å la seg råde og veilede av ham i alle slags saker, og resten av livet nøyde han seg med å være Justinians marionett. Derfor er det Justinian som skal ha æren for det viktigste som skjedde under Justins regjering, nemlig bileggelsen av striden med Roma, den som hadde begynt da bannlysingsnotatet ble heftet på kappen til patriark Akasios i 484. Han så denne splittelsen som en krenkelse av en naturlig enhet som måtte opprettholdes, koste hva det koste ville. For akkurat som det bare var én Gud, måtte det være ett keiserrike og én kirke. Den 25. mars 519 kom et sendelag fra paven til Konstantinopel, og Justinian dro selv ut og møtte dem ved den tiende milesteinen. To dager senere avga patriark Johannes en erklæring i Hagia Sofia om at kirkene i det nye og det gamle Roma var én og udelelig, og leste høytidelig opp en bannlysing av en lang rekke kjettere, blant dem hans egen forgjenger Akasios. Til slutt ble navnene til Zeno og Anastasios seremonielt strøket fra diptykaene.1 Splittelsen var slutt. Det kostet Bysants en nesten ubetinget overgivelse, men Justinian syntes det var en rimelig nok pris å betale for en forent kirke. Bare ett eller to år senere kom det neste store vendepunktet i Justinians liv: han møtte sin framtidige keiserinne. Teodora var ikke noe ideelt parti. Faren hennes hadde drevet et vertshus ved hippodromen og moren hennes hadde vært akrobat - en slektsbakgrunn som burde ha vært mer enn tilstrekkelig til å stenge henne ute fra det gode selskap. Men det var ikke alt. Fra barnsben av hadde Teodora stått på scenen sammen med sin storesøster og spilt i farser og kome­ dier. Og det varte ikke lenge før hun rykket opp til å bli Konstantinopels mest beryktede kurtesane. I det som vel må være et av historiens mest omsvøpsløse eksempler på nedsettende omtale av en dronning eller keiserinne, skriver hen­ nes samtidige Prokopios: Mens Teodora fortsatt var for liten til å ligge med en mann eller ha samleie på kvinners vis, opptrådte hun slik gutteprostituerte gjør for å tilfredsstille

97

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

disse menneskehetens avskum som tilbringer mye av sin tid på bordell, der de hengir seg til alle kroppens unaturlige lyster [...] Men så snart hun var blitt kjønnsmoden, ble hun hore. Aldri har vel noen kvinne vært så fullstendig henfallen til sine lyster som hun. Mange ganger kunne hun komme på fest sammen med ti eller flere unge menn, som alle var liden­ skapelige kjønnsatleter på høyden av sin manndoms kraft, og så lå hun med alle sammen hele natten til ende; og når hun hadde slitt ut alle sammen, fortsatte hun med tjenerne deres - noen ganger så mange som tretti — og lå med dem alle etter tur, og selv da fikk hun ikke tilfredsstilt begjæret sitt. Og selv om hun brukte de tre kroppsåpningene sine iherdig, klaget hun ofte over at naturen ikke hadde gitt henne større åpninger i brystvortene, slik at hun kunne ha brukt disse i nye former for samleie. Og det hendte ofte i teateret [...] at hun brettet seg ut framfor alles øyne og la seg ned på ryggen. Og visse slaver hadde som sin spesielle oppgave å drysse byggkorn på kjønnsdelene hennes, og spesialtrenede gjess kom og nappet dem med nebbene og svelget dem. Men Teodora begynte snart å se seg om etter noe bedre, ble elskerinnen til en tjenestemann i en rimelig framstående posisjon, og fulgte med ham til NordAfrika. Etter en voldsom krangel ble hun kastet ut, og skaffet seg hjemreisebillett på den eneste måten hun kjente til. Mens hun var i Alexandria, var hun imidlertid kommet i kontakt med noen ledende kirkens menn, og det er mulig at hun der hadde en religiøs opplevelse. Sikkert er det i alle fall at hun kom tilbake til Konstantinopel som en helt annen kvinne. Det som imidlertid ikke hadde forandret seg, var den sterke tilknytningen hun hadde til det blå partiet. Justinian holdt også med de blå, og det var sannsynligvis i den forbindelse han første gang møtte Teodora, som nå var midt i trettiårene. Han var fengslet av henne fra første øyeblikk, og bestemte seg for at hun skulle bli hans hustru. At det fantes hindringer som måtte overvinnes, var vel ikke til å unngå, og keiserinnens ubøyelige motstand var neppe den minste av dem. Lupicina var fortsatt innerst inne den bondekona hun alltid hadde vært, og nå som hun endelig hadde funnet en som kom fra et enda lavere samfunnslag enn hun selv, var hun fast bestemt på å trykke henne ned så godt det overhodet lot seg gjøre. Så lenge hun levde, var ekteskap umulig, men i 524 døde hun, og i 525 ble de gift i Hagia Sofia. Bare to år senere, den 4. april 527, ble de kronet til keiser og keiserinne, og da gamle Justin endelig bukket under den 1. august, satt de igjen som eneste og øverste herskere i det bysantinske keiserriket. Etter Justinians inntrengende ønske regjerte hun ved hans side, og fattet beslutninger og hjalp ham med råd i alle viktige statssaker. Det finnes ingen opptegnelser som forteller hva folk i Konstantinopel mente om Justinians ekteskap. Mange må ha sett det som en skam for riket, men andre må ha følt at Justinian alltid hadde virket nokså fjern for sine framtidige under­ såtter. Her var i det minste et tegn på at han var menneskelig som alle andre. Men det å være menneskelig er ikke nødvendigvis det samme som å være popu­ lær. Justinian var aldri elsket. Alle ekstravagansene hans måtte betales for. Det 98

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

måtte også krigen med Persia, og «Den evige freden» fra 532 som den endte med, der ett av vilkårene var en årlig tributt - selv om den aldri ble omtalt som sådan - på 11.000 pund gull. Det samme måtte den monumentale byggevirk­ somheten som Justinian hadde innledet med oppføringen av den store kirken som ble innviet til Maria Guds mor i Blakernai, der Teodosiusmuren gikk ned mot Det gylne horn, og som fortsatte med ombygging av ikke mindre enn sju andre kirker. Bare dette ville i seg selv ha vært en imponerende prestasjon, men det skulle vise seg at det bare var begynnelsen. I den første tiden etter at han var kommet på tronen, bygde han en kirke til minne om to martyrer, St. Sergius og St. Bacchus, som i sin originalitet og overdådighet ikke står tilbake for andre enn selveste Hagia Sofia i Konstantinopel. De nødvendige midlene til disse og andre formål ble skaffet til veie ved en generell innstramming i skatteinnkrevningssystemet. Men slike tiltak blir aldri ønsket velkommen, og en viss Johannes fra Kappadokia, som keiseren utnevnte til å gjennomføre disse innkrevningene, gjorde så folk ble enda mer misfornøyd. Som pretorianerprefekt innførte Johannes strenge økonomiseringstiltak i hærens forsyningssystem, lanserte en besluttsom kampanje mot korrupsjon, innførte nye skatter som rammet de rike og mektige like sterkt som de svake, og reduserte de ledende provinstjenestemennenes makt på dramatisk vis. Men det som mest av alt skaffet ham allmenn forakt, var hans moralske fordervelse. De som han trodde satt inne med skjulte rikdommer, ble utsatt for fengsling, pisking eller også tortur, og «ingen hustru, ingen jomfru og ingen unggutt unnslapp krenkelser», i det minste i Lydia. Men det er liten grunn til å tro at han begrenset disse aktivitetene sine til bare en eneste provins, og det er ikke så rart at han i begynnelsen av 532 var den mest forhatte mannen i hele keiserriket. Men det fantes en annen tjenestemann som ga ham konkurranse, og det var juristen Tribonian, som ble utnevnt til quaestor, regjeringens høyeste juridiske verv, i 529. Johannes var i det minste kristen, og personlig helt uimottakelig for bestikkelser. Tribonian var åpenlyst og ubeskjemmet hedning og tvers igjennom korrupt. Prokopios bemerket at han «alltid var rede til å selge rett for vinning, og hver dag avviste han som fast regel noen lover og foreslo andre, alt etter hva som passet for dem som kjøpte tjenestene hans». På den annen side forbløf­ fet han alle som kom i kontakt med ham med bredden i sin lærdom, og i Tribonian fant Justinian nettopp mannen som kunne være i stand til å opp­ fylle en gammel drøm for ham. Det dreide seg om en fullstendig gjennomgang av romerretten, for å skrive den på nytt, fjerne alle gjentakelser og selvmotsigelser, forsikre seg om at det ikke var noe i den som stred mot kristendommens lære, og erstatte rot og kaos med klarhet og presisjon. Under Tribonians formannsskap tok en spesiell kommisjon som var utnevnt av keiseren, fatt på arbeidet. Den 8. april 529, mindre enn fjorten måneder etter at arbeidet hadde begynt, var den nye Codex ferdig, og en uke senere trådte den i kraft som øverste rettesnor for enhver rettsinstans i hele keiserriket. I 530 begynte en ny kommisjon under Tribonian å samle skriftene etter alle romerske jurister fra eldre tid. De ble kjent som Samlingen, eller Pandektene, og dette var det første forsøket på å sette også dem inn i rammen av et metodisk system. Til slutt, i 533, utkom Grunnprinsippene, 99

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

en håndbok med utdrag fra de to hovedverkene beregnet for bruk i de statlige jusskolene. Sammenlignet med Tribonians umåtelig vektige bidrag til statens lovverk virker uregelmessighetene i yrkeslivet hans ubetydelige nok, men det er ingen tvil om at han og Johannes fra Kappadokia sammen hadde hovedansvaret for den voksende misnøyen i de første årene av Justinians regjeringstid. Da keiseren kom til plassen sin på hippodromen den 13. januar 532 og ga signal til at lekene kunne begynne, ble hans tilsynekomst hilst av en voldsom roping og skriking. Plutselig innså han at de blå og de grønne sto sammen for første gang, og at brølene deres ikke var rettet mot det andre partiet, men mot ham selv. «Ni. ka! Nika!» ropte de, med det vanlige heiaropet - «Vinn! Vinn!» - som de pleide å oppmuntre vognstyrerne sine med. Tidligere hadde imidlertid det ene partiet prøve å overdøve det andre. Nå ropte alle med samme røst, og den røsten var ikke hyggelig å høre. Kappkjøringen ble snart innstilt. Mobben strømmer ut av den store arenaen, oppfylt av rasende ødeleggelseslyst. Først satte de kursen mot byprefektens palass, der de løslot alle fangene og satte fyr på bygningen. Derfra dro de videre til pretorianerprefekturet, og deretter til senatsbygningen og til og med til de to store kirkene St. Irene og Hagia Sofia, mens ilden flammet i sporene etter dem. Da dagen gikk mot slutten, var alle disse bygningene, og utallige andre i tillegg, blitt redusert til ruinhauger. I fem døgn lå røykskyene tett over byen. På den andre dagen vendte mobben tilbake til hippodromen og krevde at Johannes fra Kappadokia, Tribonian og byprefekten Eudaimon øyeblikkelig skulle avsettes et krav som Justinian, som nå hadde fått seg en virkelig støkk i livet, innfridde på stedet. Nå hadde også bråkmakerne funnet seg en ny yndling. Hypatios, en eldre nevø av forrige keiser, prøvde å gjemme seg så godt han kunne da mobben begynte å rope navnet hans, men de løp ham ned, løftet ham opp på skuldrene sine og bar ham til hippodromen, der han ble kronet med et gullhalsbånd som de lånte av en av dem som sto der, og satt på tronen. I mellomtiden rådførte en desperat Justinian seg med rådgiverne sine inne i palasset. Han hadde allerede gitt ordre om å gjøre alt klart slik at han selv og hoffet kunne flykte fra hoved­ staden om nødvendig, og nå hevdet han at flukten ikke lenger kunne utsettes. Men brått grep Teodora inn. Ikke et øyeblikk skulle det komme på tale å flykte! «Enhver mann,» fortsatte hun,

som blir født inn i denne verden, må dø før eller senere, og hvordan kan vel en keiser overhodet tillate seg å flykte? Aldri skal det komme så langt at jeg selv legger av meg keiserinnedrakten, og aldri vil jeg oppleve den dag da jeg ikke lenger blir tiltalt med min rette tittel. Hvis du har lyst til å berge skinnet, min herre, står det deg fritt å gjøre det. For min egen del holder jeg meg til det gamle ordtaket som sier at purpur er det vakreste liksvøp. Etter dette var det ikke lenger snakk om å reise. Man ble enige om at krisen måtte løses ved våpenmakt. Heldigvis var to av keiserens beste generaler til stede i palasset. Den ene av dem, en romanisert traker ved navn Belisarios, var frem­

100

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

deles bare i tjueårene. Den andre, Mundos, var en illyrer som tilfeldigvis hadde en anselig styrke av skandinaviske leiesoldater i nærheten. Disse to generalene snek seg ut av palasset i hemmelighet, samlet soldatene sine og marsjerte mot hippodromen fra hver sin kant. Så med ett kastet de seg over mobben, og over­ rasket dem fullstendig. Ingen nåde ble vist. Blå og grønne ble hogd ned uten hensyn. I mellomtiden hadde kommandanten over den keiserlige livvakten, en armensk evnukk ved navn Narses, som så mye skrøpeligere ut enn han i virke­ ligheten var, stasjonert mennene sine ved hovedutgangene med ordre om å hogge ned alle som prøvde å flykte. I løpet av få minutter hadde de rasende brølene i det store amfiteateret veket for sårede og døende menns rop og stønn, men snart ble det stille. Mens leiesoldatene gikk rundt blant de 30.000 likene og plukket med seg det de fant av verdisaker, ble en skjelvende Hypatios ført fram for keiseren. Justinian skulle til å vise ham nåde, men Teodora stoppet ham. Mannen var blitt kronet av folket, påpekte hun, og kunne når som helst komme til å bli fokus for videre uroligheter. Mannen hennes bøyde seg, som alltid, for hennes vilje. Neste dag ble Hypatios og broren hans summarisk henrettet og likene kastet i havet. Nika-oppstanden (som den senere ble kalt) betydde en lærepenge for Justinian. I løpet av noen få uker gjeninnsatte han Tribonian og Johannes fra Kappadokia i de stillingene de tidligere hadde hatt, men etter dette passet han bedre på så ikke skattleggingen skulle gå ut over grensene for det som var fornuftig. Under­ såttene hans var også blitt kraftig kuet. Det hadde vist seg at det ikke var så enkelt å avsette og innsette keisere som de hadde trodd. Justinian hadde vist at han ikke lot seg pille på nesa. Og i mellomtiden var det nok av arbeid som ventet, både på keiseren og på folket. Hovedstaden lå i ruiner rundt dem. Den måtte bygges opp igjen — og om mulig i en enda mer storslagen og imponerende skala enn tidligere. Første prioritet hadde selveste Hagia Sofia. Den skulle bli hans eget skaperverk, besluttet Justinian, og han kastet ikke bort tiden. Den 23. februar 532 begynte arbeidet på den tredje og endelige kirke for Den hellige visdom. Justinians kirke skulle ikke ligne det aller minste på sine to forgjengere. For det første skulle den bli umåtelig stor - uten sammenligning den største kirke­ bygningen i hele kristenheten. Den skulle også bygges opp over et kvadratisk grunnplan, og ikke et rektangulært, og det høyeste punktet skulle ikke være koret med apsis i østenden, men den høye sentralkuppelen. Dette konseptet var så revolusjonært at det kan se ut til at Justinian hadde arbeidet med planene sammen med sine to utvalgte arkitekter, Antemios fra Tralles og Isidor fra Miletos, allerede lenge før Nika-oppstanden gjorde det nødvendig, for uansett hvor geniale de var, og det skal ingen bestride, så kunne de neppe ha greid å utarbeide tegnin­ gene på under seks uker. Det ser ut til at Justinian ga de to mennene blankofullmakt helt fra begynnel­ sen av. De eneste retningslinjene han ga, var at bygningen skulle overgå alt annet i sin storslagenhet, og at den skulle reises på kortest mulig tid. En kilde sier at han satte 5.000 mann på nordsiden og 5.000 på sørsiden, slik at arbeidslagene skulle konkurrere om å arbeide fortest. I mellomtiden fikk alle provinsguver-

101

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

nørene ordre om øyeblikkelig å sende inn til hovedstaden alt som fantes fra klassisk tid og som kunne tenkes å passe inn i den nye bygningen. Som svar på denne henvendelsen sies det at han fikk inn åtte porfyrsøyler som hadde stått i soltempelet i Roma, og åtte søyler av grønn marmor fra Efesos. Bildemosaikkene blir ikke nevnt, men det kan ikke være noen tvil om at praktisk talt hele den innvendige overflaten, fra marmorbrystningene og opp, ble fullstendig dekt med mosaikk, enten i ubrutte flater av gull eller i dekorative mønstre med inn­ legg av røde, blå og grønne mosaikkbrikker. Mesteparten av den opprinnelige dekoren er der fremdeles. Men det praktfulle ved denne kirken lå ikke bare i overflatedekoren. Også rent arkitektonisk fortonte den seg som intet mindre enn et mirakel for de tidligste besøkende. Det som gjorde det mest magiske inntrykket på de fleste som så den, var den helt usedvanlige kuppelen, 32,6 meter i tverrmål og 48,7 meter over golvnivå, flere ganger så høy og bred som noen annen kuppel som tidligere hadde vært forsøkt bygd. Den lå der hvelvet over kirkerommet som en grunn skål, gjennombrutt langs kanten av førti vinduer, slik at den så ut til «å henge i en gullkjede fra himmelen». Og så var det inventaret: den femten meter store ikonostasen av sølv; alteret, innlagt med gull og edelsteiner; det store, sirkelrunde podiet for prekener, som glitret av mangefarget marmor og mosaikk; og de utallige gullampene. Kirken hadde også relikvier som ingen andre kunne måle seg med, og det fremste av disse var selve Det hellige kors, som keiserinne Helena hadde hatt med hjem fra Jerusalem, sammen med flere andre gjenstan­ der med tilknytning til Jesu lidelseshistorie. Kristi liksvøp var også der, samt det bordet som han og apostlene satt ved da de inntok nattverden. Vi skal ikke undre oss over at da Justinian gikk inn i det ferdige byggverket for første gang, den 27. desember 537 - bare fem år, ti måneder og fire dager etter grunnsteinsnedleggelsen - ble han stående målløs en lang stund, før man hørte ham mumle: «Salomo! Jeg har overgått deg!»

I den perioden av hjemlig fred som fulgte etter Nika-oppstanden og den per­ siske freden åtte måneder senere, kunne Justinian endelig vende oppmerksom­ heten mot å vinne tilbake vestriket. Tidligere hadde en slik gjenerobring ikke vært til å tenke på, ettersom keiserriket hadde hatt hendene fulle med å forsvare seg mot de germanske og slaviske stammene som til stadighet øvde press mot grensene, mens barbarinfiltrasjonen i hæren gjorde det vanskelig å vite hvor lojal den var. Men nå var disse problemene stort sett blitt løst, og dessuten falt det seg slik at Justinian fant nettopp den mannen som han mente denne hellige saken trygt kunne overlates til, i Belisarios. Det var ingen tvil om hans militære bega­ velse og personlige mot, og han var en naturlig ledertype. Han hadde bare ett svakt punkt, nemlig hustruen Antonina. Hun hadde også vokst opp i teateret og på veddeløpsbanen, og om ikke fortiden hennes var like svart som Teodoras, så var den i alle fall langt fra plettfri. Hun var minst tolv år yngre enn ektemannen, og hadde allerede flere barn, både i og utenfor ekteskap. I motsetning til keiser­ innen gjorde hun ikke det minste forsøk på å forbedre seg etter at hun ble gift, og de årene som fulgte, skulle komme til å gi mannen hennes mang en bekym­ 102

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

ring og beskjemmelse, men Belisarios elsket henne likevel og tok henne med på alle felttogene sine. Det første området som ble valgt ut til gjenerobring, var vandalkongedømmet i Nord-Afrika. Kong Gaiserik var død for lenge siden, og i 531 var sønnesønnen hans blitt forvist av en fjern slektning ved navn Gelimer, som besvarte Justinians formelle protest med et brev der han påpekte at «intet var mer å ønske enn at en monark skulle passe sine egne saker». Keiseren tok dette som en krigserklæring. Belisarios fikk sine ordrer, og på midtsommerdagen 533 la ekspedisjonen ut. Den besto av 5.000 kavalerister og dobbelt så mange infanterisoldater — hvorav minst halvparten var innleide barbarsoldater, for det meste hunere. De satte over med en flåte på 500 transportfartøyer, eskortert av nittito dromoner.2 Etter noen dagers forsinkelse, som skyldtes at 500 mann måtte bli friske igjen av en alvorlig matforgiftning av muggen kjeks skaffet til veie av Johannes fra Kappadokia, kom flåten trygt over til Nord-Afrika. Hæren bega seg på marsj nordover mot Kartago, mens skipene holdt følge langs stranda. De var fortsatt halvannen mil fra hovedstaden da vandalhæren slo til den 13. september. Gelimer hadde planlagt et angrep fra tre kanter samtidig: hans bror Ammatas skulle gi seg i kamp med fortroppen mens nevøen Gibamund skulle kaste seg over sent­ rum og han selv ta seg av baktroppen. Dessverre sviktet kommunikasjonene. Ammatas slo til for tidlig, og bysantinerne sto klare og ventet på ham. I slaget som fulgte, ble Ammatas drept, og da mistet soldatene hans snart motet. Noen ble hogd i småbiter rundt ham, og resten flyktet. Flankeangrepet gikk ikke stort bedre. Gibamund holdt fremdeles på med å samle troppene sine da Belisarios’ kavaleri gikk til angrep. De var hunere — skremmende, ville og nådeløse. Vanda­ lene kastet ett blikk på horden som nærmet seg, og flyktet. Nå sto og falt det hele med Gelimer. Han begynte bra, men plutselig fant han liket av broren sin - og kampånden rant ut av ham. Nok en gang grep Belisarios den muligheten som bød seg, og kastet seg over vandalhæren. Slaget var over. Veien mot nord var allerede under bysantinsk kontroll, så vandalene flyktet mot vest inn i ørkenene i Numidia. Kartago lå åpen, og to dager senere, søndag den 15. september, gjorde Belisarios - med Antonina ved sin side — sitt formelle inntog i byen. Ikke som overmodige erobrere, men uten arroganse eller uforskammetheter. Alt bysantinerne kjøpte, ble betalt for med det samme og uten pruting. Belisarios gikk rett til palasset og satte seg på vandalkongens trone, der han tok imot de fremste borgerne, og senere holdt han en formell middag for offiserene sine. Gelimer ga ikke opp kampen slik uten videre. Sammen med sin overlevende bror Tzazo omgrupperte han styrkene og gikk til fornyet angrep. Men den 15. desember led de et nytt knusende nederlag, og Gelimer flyktet ut til sitt utilgjen­ gelige tilholdssted i fjellene i Numidia igjen, og hæren hans etter i full oppløs­ ning. Denne gangen var det slutten for ham. Belisarios rykket fram til byen Hippo og beslagla kongens skatter. Så vendte han tilbake til Kartago med en lang rekke fangede vandaler på slep og med vognene fullastet av krigsbytte. Først i mars 534 overga vandalkongen seg. Det var høysommer da Belisarios ble kalt tilbake til Konstantinopel, og det var typisk for Justinians forkjærlighet for de gamle skikkene at han lot den

103

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

seierrike generalen sin få holde et triumfmntog. Romerne jublet så ekkoene gjallet da Belisarios marsjerte inn på hippodromen i spissen for soldatene sine. Deretter kom Gelimer med familie, og de høyeste og kjekkeste av vandalfangene. Videre i opptoget kom en rekke vogner fullastet med krigsbytte - deriblant menorah, den hellige sjuarmede lysestaken som keiser Titus hadde ført til Roma fra tempelet i Jerusalem i år 71, og som Gaiserik hadde brakt til Kartago i 455. (Senere, etter henvendelser fra det jødiske samfunnet, sendte Justinian menorah og andre gjenstander fra tempelet tilbake til Jerusalem.) Seremoniens høyde­ punkt kom da Belisarios og Gelimer kastet seg ned foran keiserlosjen, der Justinian og Teodora satt i fullt skrud. I en privat samtale med keiseren etterpå tok imidlertid den siste vandalkongen takknemlig imot keiserens tilbud om rike godser i Galatia, der han kunne føre en fredsommelig pensjonisttilværelse.

Nå vendte Justinian oppmerksomheten sin mot Italia. Et Romerrike som ikke omfattet Roma, var en absurditet - og et østgotisk og ariansk kongedømme som gjorde det, var en avskyelighet. Nå som Teodorik var død, kunne riket også utgjøre en politisk risiko. Det var helt opplagt at det måtte knuses - men hvor­ dan? I motsetning til Gaiserik og hans etterfølgere regjerte den østgotiske kongen i keiserens navn som hans visekonge. Mens de hadde forfulgt den ortodokse kirken, var han — selv om han selv var arianer - nøye med å dyrke pavens og de ledende romernes vennskap og sikre seg deres støtte. Han nøt stor popularitet blant dem av keiserrikets borgere som han regjerte over, og Justinian var full­ stendig klar over at disse borgerne godt kunne tenkes å ville motsette seg den striktere kontrollen - og langt tyngre skattebyrden - som ville bli resultatet av å gjenintegrere Italia i keiserriket. Kort tid før han døde i 526 hadde Teodorik utnevnt sin åtte år gamle datter­ sønn Atalarik til etterfølger. Han var sønn av kongens eneste datter Amalasunta, som nå var enke og like bemerkelsesverdig som Teodora selv hadde vært, med samme kjærlighet til makt; men hun var også en intellektuell kvinne som talte gresk og latin flytende og hadde en utdanning og dannelse som var sjelden i det sjette århundret, og enestående blant goterne. En gruppe gotiske adelsmenn var rystet over at hun insisterte på å gi Atalarik en grundig klassisk utdannelse, og fjernet den unge kongen så altfor tidlig fra hennes kontroll. Da varte det ikke lenge før han ble offer for alkolholmisbruk og utsvevelser som skulle ta livet av ham før han fylte sytten. I mellomtiden førte moren hans en hemmelig korres­ pondanse med Justinian, og til slutt klekket de ut en plan. Amalasunta skulle flykte over Adriaterhavet til Dyrrakhium, der hun skulle søke asyl og be keiseren gjeninnsette henne i den maktposisjonen som rettelig tilkom henne. Med Teodoriks datter ved sin side visste Justinian at han kunne regne med betydelig støtte fra goterne, og han skulle kunne ha gode muligheter til å vinne Italia tilbake uten å spille blod. Men begivenhetene utviklet seg for hurtig for ham. Den 2. oktober 534 døde unge Atalarik i Ravenna, og tronen ble overtatt av fetteren Teodahad, som ikke var det minste interessert i makt. Han foretrakk et kultivert liv viet til lærdom, i en av sine utallige villaer. Amalasunta så mulig­ heten som åpnet seg, og foreslo et fellesmonarki der Teodahad skulle få nyte alle 104

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

kongelige gleder og privilegier mens hun overtok det daglige styre og stell. Teodahad gikk med på dette, og den nye ordningen ble proklamert. Men snart begynte han å legge planer for å styrte Amalasunta. I april 535 ble hun grepet og satt i fangenskap i en borg på en øy i Bolsenasjøen, der hun ble kvalt i badet kort tid senere. Dette mordet ga Justinian nøyaktig det påskuddet han hadde lett etter. Så snart nyheten nådde ham, utstedte han sine ordrer, og Belisarios, som nettopp hadde holdt sitt triumfmntog, ble beordret å seile til Sicilia med en hær på 7.500 mann. Ekspedisjonen startet bra nok, og Belisarios tok øya nesten uten å møte motstand. Men så ble han alvorlig heftet av en oppstand i Afrika, og først sent på våren 536 kunne hæren hans endelig gå i land på Italias jord. Han møtte ikke noen motstand før han kom til Napoli, som ble forsvart tappert av innbyg­ gerne i tre uker. Belisarios hadde advart dem om at dersom de gjorde motstand, ville han ikke være i stand til å holde hæren sin - som han minte dem på at for det meste besto av halwille barbarer, - tilbake fra de sedvanlige mordene, vold­ tektene og plyndringene når byen først ble tatt. Da den omsider falt, måtte innbyggerne betale prisen for sitt heltemot. Det gikk mange timer før Belisarios greide å overtale hordene sine til å legge fra seg spydene, stikke sverdene i skje­ den og vende tilbake til leirene. Bysantinernes erobring av Napoli var et hardt slag mot goternes kampmoral, og de la skylden på Teodahad og avsatte ham - han ble henrettet kort tid etterpå - og utnevnte så en eldre general ved navn Vitiges til etterfølger. Men det var nok mange som angret på dette valget da Vitiges erklærte at han ikke ville forsvare Roma. Folket der måtte greie seg som best de kunne mens han trakk seg tilbake til Ravenna for å konsolidere styrkene der. Men Belisarios hadde ikke hastverk. Han rykket ikke fram før i desember, og da angivelig fordi pave Silverius hadde sendt ham en invitasjon og bedt ham komme og innta den hellige stad. Det er godt mulig at han hadde brukt de månedene som i mellomtiden var gått, til å få paven til å sende en slik invitasjon, noe som styrket hans diplomatiske stilling i betydelig grad. Hvordan nå dette kan ha vært, så gjorde Belisarios inntog i Roma den 9. desember 536, mens den gotiske styrken marsjerte ut. Hvis Silverius og hans følge hadde trodd at de skulle unnslippe plagene ved en beleiring da de åpnet portene for den keiserlige hæren, skulle de bli skuffet. Belisarios var på sin side klar over at goterne snart ville komme tilbake, og at kampen ville bli hard. Derfor satte han øyeblikkelig i gang med å reparere murene, og rekvirerte korn fra landområdene omkring byen og beordret mer fra Sicilia, helt til kornmagasinene var stapp fulle. Han visste at den kommende beleirin­ gen kunne bli langvarig. Og det ble den da også. Vitiges og mennene hans posisjonerte seg omkring byen i mars 537. Der ble de et helt år - en periode som ble like slitsom for forsvarerne som for beleiringsstyrkene - og det første goterne gjorde, var å bryte akveduktene, og slå et slag mot Roma som byen skulle komme til å lide under i tusen år. Justinians forsterkninger ankom i april - om lag 6.000 slavere og hunere, som brøt igjennom blokaden og gjorde det mulig å foreta enkelte utfall utenfor murene. Men etter hvert som sommeren gikk, fikk begge sidene stadig større problemer å hanskes med. Romerne sultet, mens goterne ble rammet av pest. Først i november begynte maktbalansen å bli forrykket, da 105

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

5.000 infanteri- og kavalerisoldater kom fra Østen under ledelse av en general som vi bare kjenner under navnet Johannes. Snart ba goterne om en tre måne­ ders våpenhvile, og satte fram fredsforslag som Belisarios måtte videresende til Konstantinopel. Mens han ventet på svar, sendte han Johannes med 2.000 ryt­ tere ut på en straffeekspedisjon. Johannes rykket hurtig nordover halvøya og etterlot seg et bredt spor av ødeleggelser, inntil han kom til Rimini, der han opprettet et framskutt hovedkvarter. Da Vitiges fikk høre at invasjonsstyrkene nå hadde okkupert en by tretti mil bak fronten og bare fem mil fra Ravenna, brøt han beleiringen av Roma. Tidlig en morgen i mars 538 satte de demoraliserte troppene hans fyr på leiren sin og satte kursen nordover. Men deres ydmykelser var ikke slutt med dette. Belisarios og mennene hans overfalt baktroppen deres og etterlot seg enda flere hundre døde på elvebreddene, eller druknet i Tiberen under vekten av rustningene sine. Noen få dager senere dro Belisarios selv nordover, og etterlot bare en mindre styrke i Roma. Det var bare én ting som bekymret ham: han visste at Johannes fortsatt befant seg i en farlig utsatt posisjon i Rimini. Derfor sendte han to betrodde offiserer opp langs kysten med ordre om at generalen og mennene hans skulle slutte seg til dem i Ancona. Men Johannes nektet, og de to offiserene var ikke før kommet tilbake, før den gotiske hæren viste seg foran Riminis murer. Noen få dager senere tok beleiringen til, og utsiktene var i sannhet dystre for dem som var inne i byen. Til forskjell fra Roma, som hadde solide forsvars­ verker og rikelig med proviant, var dette en liten by som lå på et sletteland flatt som en pannekake, den hadde lite vern og var dårlig forberedt på beleiring. Vi kan forestille oss hvor rasende Belisarios ble da han fikk høre dette. Han kunne vel alltids tåle å miste Johannes, men det var verre om han skulle miste de 2.000 rytterne sine. En unnsetningsekspedisjon kunne bli svært risikabel. Skulle han sette hele hæren sin i fare for å berge et eneste kavaleriregiment? Belisarios overveide fremdeles hva han skulle gjøre, da det kom nye forsterk­ ninger fra Konstantinopel, ledet av den mektigste skikkelsen ved keiserhoffet, den armenske evnukken Narses, som hadde spilt en avgjørende rolle under Nika-oppstanden. Men han var ingen soldat. Mesteparten av sitt sekstiårige liv hadde han tilbrakt i palasset. Justinian hadde gitt ham kommando over ekspedisjonsstyrken utelukkende fordi han begynte å bekymre seg for Belisarios. Generalen var altfor dyktig og hadde altfor stor suksess, og ettersom han frem­ deles bare var tidlig i trettiårene, var han altfor ung. Han var ikke bare gjort av slikt stoff som keisere blir laget av, men til og med av samme stoff som dem som gjør seg selv til keisere. Det var best å holde et øye med ham, og hvem kunne holde bedre øye med ham enn Justinians mest betrodde mann, som i tillegg var så gammel og befant seg i en slik stilling at han ikke kunne ha noen ærgjerrighet om selv å bli keiser? Straks Narses var kommet, kalte han sammen et krigsråd for å drøfte om de burde sette i verk en unnsetningsekspedisjon eller ikke. Selv gikk han sterkt inn for det, og pekte på at dersom en så viktig bysantinsk troppeavdeling skulle bli tatt til fange, ville goterne regne det som en stor seier, kanskje som et vende­ punkt i krigen. Han fikk gjennomslag for sitt syn, og Belisarios - som kan se ut 106

JUSTINIANS VEI TIL MAKTEN

til å ha holdt munn for å slippe å bli nedstemt — begynte å legge planer deretter. En uke eller to etterpå slo han beleiringshæren på flukt og gjorde inntog i byen, akkurat tidsnok til å redde forsvarerne fra sultedøden. Men den naturlige mot­ viljen han følte overfor rivalen sin, ble ikke mindre da Johannes ga Narses all æren for sin redning. Splittelsens frø var sådd. Belisarios var en ypperlig strateg og en fremragende kommandant. Han mang­ let bare én egenskap: evnen til å inspirere til lojalitet blant sine underordnede. Etter denne unnsetningsekspedisjonen til Rimini lot en betydelig del av hæren det gå klart fram at de heller ville følge Narses enn ham selv, dersom det skulle komme til åpen splittelse. Og plutselig inntraff splittelsen, brått og uventet. Årsaken var det stadig sterkere fiendskapet mellom Belisarios og Narses, og stedet var Milano. Under den tre måneder lange våpenhvilen i Roma våren før hadde erkebis­ kop Datius av Milano appellert til Belisarios om å sende tropper som kunne befri bispedømmet hans fra gotisk - og ariansk - okkupasjon, og generalen hadde sendt 1.000 mann tilbake med ham. Ikke bare Milano, men også flere andre store byer åpnet øyeblikkelig portene sine. Men hver av disse la beslag på en mindre kontingent keiserlige tropper - noe som reduserte styrken i Milano - en by som var betraktelig større enn Roma — til om lag 300 mann. Vitiges sendte øyeblikkelig en hær for å vinne Milano tilbake, og nesten 10.000 burgundere sluttet seg til den nesten med det samme. Sommeren 538 ble altså byen beleiret av en enorm styrke, og forsvart av så få soldater at alle oppegående mannlige innbyggere i byen ble utkalt til forsvarsverkene. Belisarios sendte uten å nøle to av sine beste kommandanter til unnsetning, med så mange soldater som han syntes han kunne unnvære. Men da kommandantene innså at de ville være i håpløst mindretall, nektet de å rykke lenger fram enn til Po dersom de ikke fikk støtte av general Johannes og Justin, magister militum av Illyria. Johan­ nes og Justin erklærte på sin side at de ikke tok imot ordrer fra andre enn Narses. Men da var det blitt for sent. Troppene i Milano, som var så uthungret at de så vidt overlevde på hunder og mus, tok takknemlig imot de vilkårene som den gotiske kommandanten tilbød dem, idet han ga sitt ord på at de skulle få lov til å forlate byen uskadd. Og slik gikk det, men tilbudet gjaldt ikke Milanos inn­ byggere, som i goternes øyne hadde forrådt byen. Alle mannlige innbyggere ble hogd ned, og kvinnene ble gjort til slaver og gitt i gave til burgunderne som takk for hjelpen. I selve Milano sto det ikke så mye som et hus tilbake. Milano falt i de første månedene av 539. Det var en katastrofe, men fikk den nyttig konsekvensen at Justinian kalte kammerherren sin tilbake til Konstanti­ nopel. Nå som Belisarios ikke lenger var hemmet av splid i egne rekker, kunne han konsentrere seg om de siste få områdene der det fortsatt ble gjort motstand, og ved slutten av året var hele Italia sør for Ravenna tilbake på bysantinske hender. Vitiges hadde bare et eneste håp tilbake. Han visste at den persiske kong Khosroes I truet med invasjon, og sendte ham et brev med to hemmelige agen­ ter. I dette brevet fortalte han kongen at dersom han slo til med det samme, ville han tvinge bysantinerne til å kjempe på to fronter samtidig, noe som ville gi ham uendelig mye større sjanse for å vinne. De to agentene kom aldri tilbake. 107

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Men den syriske tolken deres ble fanget, ført til Konstantinopel og forhørt - og sannheten ble avslørt. Nå ble Justinian alvorlig bekymret. Dersom Khosroes virkelig ville ha krig, måtte den keiserlige hæren stå klar til å møte ham. Det var ikke noe annet å gjøre enn å komme fram til en avtale med goterne for å frigjøre de beste generalene til å gjøre tjeneste i øst igjen. Da keiserens ordrer nådde Italia, hadde Belisarios allerede omringet Ravenna - med hæren på landsiden, og med flåten på sjøsiden, der de lå i blokade. Alt som trengtes nå, var tålmodighet. Men så, mot slutten av 539, ankom sende­ menn fra Konstantinopel med fullmakt til å undertegne en avtale med goterne. Vilkårene i avtalen var at dersom goterne kapitulerte, skulle de til gjengjeld få beholde halvparten av den kongelige skatten og hele Italia nord for Po. Belisarios ble lamslått, men kunne ikke se noen mulighet til å forhindre at avtalen ble gjennomført. Han skulle akkurat til å akseptere den som uunngåelig da goterne spilte direkte i hendene hans. De var redde for å bli utsatt for et eller annet diplomatisk lureri, og erklærte at de bare ville akseptere avtalen som gyldig dersom han selv undertegnet den sammen med sendemennene. Belisarios grep sjansen. Han nektet blankt å undertegne avtalen med mindre keiseren personlig beordret ham til det. Men så en kveld kom det et bud fra goternes hoff om at Vitiges ville frasi seg tronen dersom Belisarios da ville erklære seg som keiser. Mang en keiserlig general ville ha grepet en slik mulighet med glede, men Belisarios vaklet ikke i sin lojalitet. På den annen side - her var en ideell måte å avslutte krigen på. Alt han trengte å gjøre, var å godta tilbudet, så ville portene til Ravenna bli åpnet for ham. Han tilkalte noen få kolleger som han stolte på, og spurte om de ville være med på et siste forsøk — som kunne vinne hele Italia tilbake for keiseren og føre hele den gotiske adelen som fanger til Konstantino­ pel, sammen med den kongelige skatten. Dette var de øyeblikkelig med på, og det ble sendt ilbud til Vitiges. Portene ble slått på vid gap, slik avtalen var, og den keiserlige hæren marsjerte inn. Da goterne fikk se de romerske soldatene laste hele skatten om bord på skipene og føre Vitiges og de fremste av adelen bort som fanger, må de ha forbannet generalen som hadde lurt dem, men det er ikke noe som tyder på at Belisarios led noen samvittighetskvaler for dette. Goterne var opprørere, og forslaget deres hadde vært tarvelig. Krig var krig, og han hadde spart begge sider for ufattelige blodsutgytelser. Ett av løftene overholdt han imidlertid strengt: ingen hus ble plyndret, og ingen ble voldtatt eller drept. Da han selv gikk om bord med kurs for Bosporus i mai 540, følte han bare glede og stolthet. Men for hver seier Belisarios hadde vunnet, var dessverre keiseren blitt mer misunnelig og redd for at den strålende, unge generalen en vakker dag skulle komme til å tilrane seg tronen. Det lå ingen seiersstemning i lufta da Belisarios kom tilbake til Konstantinopel, og Justinian var ikke i festhumør. I juni 540 hadde troppene til kong Khosroes tatt Antiokia. Generalens nærvær var ønsket - ikke til et nytt triumftog på hippodromen, men ved østfronten.

6 Justinian - de siste årene [540-65]

Den store kong Khosroes I av Persia hadde sittet på tronen siden 531. Av alle de store sassanidekongene var han den mest strålende, og han er fortsatt den som huskes best. Men til tross for at han var progressiv på så mange måter, var Khosroes i høyeste grad et barn av sin tid. De krigene han for eksempel førte mot det bysantinske keiserriket, ble ikke ført for å foreta erobringer, men åpent og skamløst for plyndringenes skyld. I mars 540 krysset han grensen til keiser­ riket, og tidlig i juni sto han foran Antiokia og trakk aller høfligst hæren sin litt til side slik at de nyankomne bysantinske troppene, 6.000 panikkslagne sol­ dater, kunne få flykte for livet. Borgerne, derimot, kjempet med mot og beslutt­ somhet. Men Khosroes’ tallmessige overlegenhet skaffet ham seier, og folket i Antiokia måtte betale dyrt for sin motstand. Den store katedralen ble ribbet, og andre kirker ble også plyndret. I mellomtiden tilfredsstilte de persiske soldatene sine ulike lyster i den utstrekning at det fortelles om minst to framstående damer som kastet seg i elven Orontes for å unnslippe deres oppvartning. Da Khosroes hadde fått lastet alle Antiokias rikdommer opp i vognene sine, hadde han omsider råd til å være generøs - han tilbød fred mot en gjenytelse på 5.000 pund gull, samt 500 til hvert år framover. Keiseren hadde ikke noe valg, og måtte gå med på dette. Våren 542 brøt det ut byllepest i riket, en av de verste i bysantinsk historie. Blant dem som ble rammet, var Justinian selv. I flere uker svevde han mellom liv og død den marerittaktige sommeren - og all makt ble lagt i hustruens hender. Teodora visste at hele hennes framtid sto på spill. Hun og Justinian hadde ingen barn, så hvis han skulle dø, ville hennes eneste sjanse til å beholde makten være å sørge for at etterfølgeren ble en hun kunne stole på - en betrodd hoffmann kanskje, eller en trofast, gammel general som hun kunne gifte seg med. Men ifølge tradisjonen var det hæren som hadde retten til å velge keiser, og de fleste av de eldre offiserene var reist til østfronten. De kom sammen til et møte i Mesopotamia og ble enige om å nekte å anerkjenne en ny hersker hvis han ble utpekt uten at de var blitt rådspurt. Meldinger om dette møtet nådde hoved­ staden, men ikke før Justinian var utenfor fare, og Teodora, som følte det som en trussel mot seg selv, fikk raserianfall. Det var særlig to generaler som man mente hadde tatt initiativet til møtet. En av dem, Buzes, ble kastet i de beryktede fangehullene i palasset, der han vansmektet i fullstendig mørke i tjueåtte måne­ der, og da han endelig slapp ut igjen, sies det at han så mer ut som et spøkelse enn som et menneske. 109

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Den andre var Belisarios. Han var altfor populær og altfor mektig til å få samme behandling, så han ble heller anklagd for å ha beriket seg utilbørlig med plyndringsgods som rettmessig skulle tilhørt keiseren. Da han vendte tilbake til hovedstaden etter felttoget i 542, ble han fjernet fra sin kommandopost, hans storslagne husholdning ble oppløst, og alle skatter han hadde samlet seg, ble konfiskert på Teodoras ordrer - ved at hun ganske enkelt sendte en av sine personlige tjenere rundt med instruks om å bringe alle verdisaker rett til palasset. Justinian ble ikke helt frisk igjen før i 543. Da gikk det ikke så lenge før Belisarios ble tatt delvis til nåde igjen, og forsoningen ble beseglet ved at Joannina, det eneste barnet han og Antonina hadde, ble forlovet med keiserens dattersønn Anastasios. Teodora skrev i et brev at hun hadde tilgitt ham på grunn av sitt vennskap med hans hustru, men det forelå også en annen grunn til det: situasjo­ nen utviklet seg hurtig til det verre i de fjernere provinsene. Et maurisk opprør bredte seg med skremmende fart i Afrika. I Italia slo goterne tilbake under sin dyktige unge leder Totila, og hadde allerede gjenerobret Napoli. I Armenia inn­ traff en veritabel katastrofe utpå ettersommeren: en veldig bysantinsk hær på om lag 30.000 mann ble utslettet av en langt mindre persisk styrke. Dette var med andre ord ikke det rette tidspunktet til å la keiserens eneste førsteklasses general falle i unåde i Konstantinopel. Belisarios fikk kommandoen over den keiserlige hæren i vest - og det var ikke noe han ønsket mer enn dette. Men her ventet skuffelsen på ham nok en gang. Gamle regnskap var ikke gjort opp ennå. Han vendte ikke tilbake til Italia i 544, i sitt førtiende år, med tittelen magister militum, men bare som comes stabuli, stallgreve. Intet vitner bedre om Belisarios’ fremragende evner enn det faktum at det bysantinske herredømmet over Italia var brutt sammen etter at han forlot halv­ øya i 540. Da han holdt sitt triumfmntog i Ravenna, trodde alle at Italia var sikret for keiserriket. Riktignok var det fortsatt tilbake et par mindre motstandslommer der goterne hyllet en ung høvding ved navn Hildebad som sin nye konge. Men den hæren Hildebad hadde til rådighet, var ikke større enn 1.000 mann, og det virket utenkelig at de skulle kunne holde stand mer enn i høyden noen få uker. Det ville de nok ikke ha gjort heller, dersom Justinian hadde beholdt Belisarios i Italia. I stedet overlot han til fem generaler å konsolidere den bysantinske stillingen, uten å gi noen av dem overherredømme. Alle fem var så absolutt annenklasses, muligens med unntak av Johannes, og det eneste de var opptatt av, var å plyndre. I løpet av få uker var demoraliseringen fullkommen. Ved slutten av året hadde Hildebad bygd opp en betraktelig styrke som inkluderte mange bysantinske desertører, og hadde kontroll over hele Italia nord for Po. Det er tydelig at Justinian var blitt fortalt at Belisarios hadde fått tilbud om tronen, og var livende redd for at en av etterfølgerne hans skulle falle for samme fristelse. Denne frykten var så overveldende at det tok to år før han kunne få seg til å utnevne en pretorianerprefekt, og da valgte han et null som var helt ute av stand til å gjøre opprør, men som dessverre også var ute av stand til å gjøre noe som helst annet. Så gikk det enda to år før han motvillig ga Belisarios tilbake den kommandoen han aldri skulle ha blitt fratatt. I mellomtiden var Hildebad blitt 110

JUSTINIAN - DE SISTE ÅRENE

myrdet, og det samme var etterfølgerne hans, og dermed lå veien til makten klar for den største, og den mest tiltalende, av alle goterherskerne. Totila var Hildebads nevø, og var fortsatt midt i tjueårene. Så snart han kom til makten, oppildnet han goterne som ingen av forgjengerne hans hadde greid. Men han glemte aldri at det store flertallet av undersåttene hans ikke var gotere, men italienere. På Teodoriks tid hadde det vært et hjertelig forhold mellom de to folkene, men etter Belisarios’ seirer hadde det italienske aristokratiet sluttet opp om keiserriket, så nå henvendte den unge Totila seg heller til de lavere lagene av det italienske samfunnet. Disse følte ikke lenger noen naturlig lojalitet til keiserriket, som nå var blitt nesten fullstendig gresk, til tross for at det i navnet var romersk. Dessuten led de allerede under den oppmerksomheten som Justinians egne skatteinnkrevere viste dem. Disse ble kalt logothetes, og var høye embetsmenn som fikk lønn etter sine resultater, og som sugde ut landet til siste dråpe. Totila lovte å gjøre slutt på undertrykkingen. Slavene skulle få sin frihet, de store godsene skulle bli stykket opp, og jordeien­ dommene skulle bli fordelt på nytt. Det var neppe egnet til å overraske at folk lyttet - og fulgte ham. Det gjorde faktisk også mange av keiserrikets soldater. I løpet av noen få måneder var Totila sterk nok til å drive en keiserlig hær på 12.000 mann tilbake fra Veronas porter, og til å utslette en annen i et regulært slag utenfor Faenza. Våren 542 påførte han Johannes’ hær et knusende nederlag om lag ni kilometer nord for Firenze. Utpå ettersommeren hadde han underlagt seg hele Italia, bort­ sett fra Ravenna, Roma og noen få byer på kysten. Den viktigste av dem var Napoli, og det var denne byen han nå begynte å beleire. Goterne la en vanntett blokade om byen, og i mai måtte de uthungrede napolitanerne overgi seg. Totilas generøse vilkår var typiske for ham: den bysantinske garnisonen fikk lov til å forlate byen i fred med alle sine eiendeler, og ble til og med lovt fritt leide til Roma. Napolis fall for andre gang på sju år var nok et slag mot bysantinernes kampmoral. I januar 544 skrev de greske generalene fra sine respektive forskansninger til Justinian at de ikke lenger kunne forsvare keiserens sak i Italia, og det er nesten sikkert at det var dette brevet som fikk keiseren til å bestemme seg for å sende Belisarios tilbake. I mellomtiden sendte Totila en appell til folket i Roma, idet han håpet at han kanskje skulle kunne innta byen uten blodsutgytelser. Men det kom ikke til noe spontant opprør slik han hadde håpet, og på forsom­ meren 544 la han derfor i vei på den lange marsjen oppover halvøya til Roma. Han hadde kanskje vært en smule mindre selvsikker om han hadde visst at nettopp i samme stund var Belisarios allerede på vei til Italia. Belisarios visste helt fra begynnelsen av at han måtte utkjempe sitt andre italienske felttog med den ene hånden bundet bak på ryggen. Justinian hadde bare gitt ham en håndfull med uerfarne tropper, liten myndighet og ingen penger. Han gjorde sitt beste. Før et år hadde gått etter at han ankom sommeren 544, hadde han kommet Otranto til unnsetning og gjenoppbygd Pesaros forsvars­ verker, som etterpå viste seg å holde stand mot et besluttsomt gotisk angrep. I løpet av denne tiden hadde han imidlertid bare så altfor godt forstått hvordan

111

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

situasjonen hadde forandret seg mens han var borte. Det var ikke lenger bare goterne som var aktivt fiendtlige, det var så å si hele befolkningen. Med de styrkene han hadde under sin kommando, kunne han vel med nød og neppe opprettholde et keiserlig nærvær i Italia, men han kunne aldri gjenerobre landet. I mai 545 ba han Johannes ta med et brev til Justinian, der han fortalte om sitt desperate behov for menn, hester, våpen og penger. Denne gangen svarte keise­ ren. Sent på høsten kom Johannes tilbake med en betraktelig hær, en blandet styrke av romere og barbarer under felles kommando av ham selv og en armensk general ved navn Isak. Nesten samtidig kom Totilas hær fram til Roma og la byen under beleiring. Utsiktene var dystre. Totila hadde kontroll over hele territoriet mellom Roma og havet, mens flåten hans allerede hadde trukket inn i munningen avTiberen. Kommandanten over den keiserlige garnisonen, Bessas, hadde ikke gjort det minste for å sørge for nødlagre av proviant. Belisarios så at hans eneste håp var å seile raskt til Tiberens munning, nedkjempe den gotiske flåten, ilandsette mennene sine, og angripe beleiringshæren i ryggen. Mens Bessas skulle holde goterne beskjeftiget med utfall fra byen, ville han lede et amfibieangrep mot baktroppen deres og føre en del av hæren langs sørbredden av elven, mens re­ sten, som var gått om bord på 200 skip, skulle knuse fiendeflåten og deretter seile oppover elven for å komme dem til unnsetning. Under hele denne opera­ sjonen skulle den armenske generalen Isak ha ansvaret ved elvemunningen og ha oppsyn med reservene, de fartøyene som ble tilbake der, og - sist, men ikke minst - Antonina, som nylig var ankommet for å slutte seg til mannen sin. Det viste seg at Bessas ikke la to pinner i kors for å hjelpe lederen sin, men Belisarios iverksatte planen likevel. Langsomt tvang skipene hans seg oppover elven, mens pilene for som haglskuret fra dekkene. De sprengte seg gjennom den store jernlenken som Totila hadde strukket tvers over elven til ekstra vern, og nærmet seg Roma da det kom bud om at Isak var tatt til fange. Slik Belisarios så det, kunne dette bare bety én ting: goterne hadde satt inn et overraskelsesan­ grep og avskåret ham fra havet. Og hvis Isak var tatt til fange, måtte Antonina være det også. Han avblåste angrepet og ilte tilbake til kysten - bare for å opp­ dage at Isak hadde gått til angrep på den gotiske forlegningen i Ostia, stikk i strid med de ordrene han hadde fått, og var blitt beseiret av de tiltenkte ofrene. Bortsett fra Isak selv og de få soldatene som hadde fulgt ham, var alt og alle for øvrig - Antonina inkludert — i sikkerhet. Den siste sjansen var gått tapt. Romas skjebne var beseglet. Men byen overga seg ikke. Natten den 17. desember 546 åpnet fire misnøyde soldater fra vakt­ styrken den asinariske port, og goterne strømmer inn. Bessas grep flukten med det samme, og flere av den romerske adelen red av sted sammen med ham. Resten søkte tilflukt i kirkene til Totila hadde fått kontroll over mennene sine, og så kom de litt etter litt ut igjen for å fortsette å lete etter mat, inntil forsy­ ningssituasjonen i byen ble normal igjen. Prokopios forteller at det bare var 500 igjen av byens befolkning. Selv om Romas fall hadde liten strategisk betydning, var det enormt viktig som symbol, og Totila satte straks fram et fredstilbud basert på en tilbakevenden til den status quo som hadde rådd en gang da forhol­

112

JUSTINIAN - DE SISTE ÅRENE

dene var bedre. Det ble avslått, men da det etter noen måneders videre krig­ føring ble klart at ingen av partene kunne vinne, bestemte Belisarios seg for en siste appell til keiseren. Antonina reiste til Konstantinopel for ham. Med direkte adgang til keiserinnen, og via henne til Justinian selv, ville hun ikke bli avfeid av underordnede. Omkring midtsommer 548 satte hun derfor kursen mot Kon­ stantinopel - bare for å finne byen i den dypeste sorg. Teodora var død. Keiseren var knust av sorg, og ville ikke møte noen. Det eneste Antonina greide å oppnå, var at ektemannen ble tilbakekalt. Dersom nederlaget var uunngåelig i Italia, ville hun ikke at han skulle få skylden for det. Tidlig i 549 vendte Belisarios tilbake til hovedstaden. Det andre felttoget hans hadde ikke gitt ham annet enn fem år med frustrasjoner og skuffelser, men han hadde berget Italia for keiserriket, i det minste inntil videre. Hadde det ikke vært for ham, ville bysantinerne ha blitt kastet ut i 544, men takket være ham var det lagt et grunnlag for gjenerobring, som skulle sette hans gamle rival Narses - med alle de ressursene som han, Belisarios, forgjeves hadde bedt om - i stand til å vinne de seirene og den hederen som skulle ha tilfalt ham.

Justinian hilste sin general velkommen som en lenge savnet venn. I årevis hadde Teodora stått mellom de to mennene og til stadighet forgiftet ekte­ mannens sinn mot ham. Keiseren hadde egentlig aldri trodd på henne, men hun hadde skapt og opprettholdt en uklar følelse av mistillit i ham. Da hun var død, forsvant denne følelsen raskt. Men selv ikke Belisarios klarte å overtale keiseren til å stille midler til rådighet for et avgjørende angrep påTotila. Justinian var blitt opptatt av noe annet igjen, og nok en gang var problemet av teologisk natur. Vanskene begynte i 543, da en viss fanatisk monofysitt ved navn Jakob Baradeus («den fillete»), som var blitt vigslet til biskop av den forviste patriarken av Alexandria, hadde lansert en kampanje for å blåse nytt liv i de monofysittiske holdningene i hele Østen. Han reiste omkring på kryss og tvers i Syria og Palestina, Mesopotamia og Lilleasia, og vigslet om lag tretti biskoper og ordinerte flere tusen prester. Justinian befant seg brått i litt av en knipe. Han våget ikke treffe tiltak mot monofysittene slik holdningen deres var for øyeblikket, men ble samtidig allerede kritisert i Vesten for sin handlingslammelse overfor den nye trusselen. Derfor bestemte han seg til å komme med en offentlig fordøm­ melse - ikke av monofysittene, men av dem som befant seg i den andre enden av den teologiske skalaen, nemlig nestorianerne. Etter 431 og kirkemøtet i Efe­ sos var det få eller ingen slike igjen innenfor rikets grenser, så det spilte derfor liten rolle om de ble angrepet igjen eller ikke. Men både ortodokse og monofysitter sto samlet i sin avsky overfor dem, så en slik erklæring kunne kanskje lette litt på spenningen. I 544 sendte han ut et edikt der han fordømte tre spesifiserte manifestasjoner av kjetteri, som ble kjent som «De tre kapitler». Men monofysittene ble ikke det minste formildet, mens biskopene i Vesten på sin side eksploderte av raseri. Ethvert angrep på nestorianerne, tordnet de, kunne bare bety et slag til fordel for monofysittene. Patriarken Mennas ble bannlyst på flekken.

113

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Nå ble Justinian redd for alvor. Akkurat nå som han hadde desperat behov for støtte mot Totila, hadde han greid å legge seg ut med hele romerkirken. Jo før hele denne saken ble glemt, jo bedre. Han holdt seg taus da pave Vigilius nektet å fordømme De tre kapitler, og tok i stillhet fatt på arbeidet med å gjøre forhol­ det godt igjen. Men atten måneder senere sto Totila foran Romas porter. Hvis han skulle greie å innta byen, kunne han komme til å ta paven som gissel, noe som ville få katastrofale følger. Justinian handlet raskt. Den 12. november kom et kompani av keiserens vaktstyrke til Roma, grep Vigilius og bortførte ham til Konstantinopel. Da han først var kommet dit, la keiseren og keiserinnen et stadig press på ham, og dette begynte å tære på motstandskraften hans. Den 29. juni ble han offisielt forsonet med patriarken, og den 11. april 548 utga han sitt Judicatum, der han høytidelig bannlyste De tre kapitler. Justinians bekymringer omkring De tre kapitler hadde trukket hans opp­ merksomhet bort fra problemene i Italia, men den 16. januar 550 gjentok his­ torien seg, og en ny gruppe misnøyde isauriere ved garnisonen i Roma åpnet portene forTotilas menn. I 546 hadde goterne strømmer inn i byen for å plyndre, men nå viste de alle tegn til at de var kommet for å bli. Mange av dem okkuperte tomme hus og slo seg ned der med familiene sine. Flyktninger ble oppfordret til å vende tilbake, og ødelagte bygninger ble reparert og gjenoppbygd. Sommeren etterpå blåste Totila liv i lekene i Circus Maximus igjen, og presiderte over dem i egen person fra keiserlosjen. Denne siste fornærmelsen sporet omsider Justinian til handling. Han begynte øyeblikkelig å se seg om etter en ny øverstkomman­ derende for Italia, og valget falt ikke på Belisarios, men på evnukken Narses, som nå var godt oppe i syttiårene. På forsommeren 552 tok Narses og hans hær på 35.000 mann fatt på inn­ marsjen i Italia. De rundet den innerste delen av Adriaterhavet, trengte fram til Ravenna, og fortsatte sørover langs Via Flaminia. I mellomtiden fulgte Totila den samme ruten nordover for å sperre veien for dem. En dag sist i juni møtte den romerske og den gotiske hæren hverandre i det slaget som skulle komme til å avgjøre krigen. Det skulle ikke vare særlig lenge. Goternes hær ble stadig mer utflankert og nedkjempet, til den flyktet i panikk og forvirring ved solnedgang, med bysantinerne etter, hakk i hæl. Totila selv ble dødelig såret, og flyktet sammen med resten av hæren sin. Noen få timer senere var han død. Under Teia, en av de tapreste av Totilas generaler, fortsatte goterne kampen mens Narses trengte stadig lenger mot sør. Roma falt etter en kort beleiring — og skiftet ledelse for femte gang siden Justinian kom på tronen - men den gamle evnukken fortsatte marsjen. Noen få kilometer fra Pompeii, i Sarno-elvens dal, møtte gotere og romere hverandre til sin skjebnetime i oktober 552. Teia ble snart felt av et velrettet spydkast, men det var først neste kveld at de få goterne som fortsatt var i live, gikk med på forhandlinger. I avtalen som ble trukket opp, gikk de med på å forlate Italia og ikke delta i noen videre kamphandlinger mot keiser­ riket. Det desperate slaget under Vesuvs skråninger markerte goternes endelige nederlag i Italia. Justinians høyeste ambisjon var endelig blitt til virkelighet. I mellomtiden var pave Vigilius fortsatt i Konstantinopel, hvor han var inn­ viklet i disputten omkring De tre kapitler. Han hadde omarbeidet sitt Judicatum 114

JUSTINIAN - DE SISTE ÅRENE

i 550, og i 551 var forholdet hans til keiseren blitt enda mer anstrengt, da Justinian publiserte enda en voldsom fordømmelse av Kapitlene. Nå sammen­ kalte paven alle de biskopene fra Østen og Vesten som var der i byen, til et møte, som enstemmig uttalte seg imot ediktet og lyste patriarken i bann igjen. Da Justinian fikk høre dette, ble han så rasende at paven søkte tilflukt i St. Peter og St. Paulus’ kirke. Ikke før var han kommet inn der, så brøt imidlertid et kompani av keiserens vaktstyrke seg inn i kirken med dragne sverd. Da Vigilius fikk se dem, spurtet han mot alteret, og der ble det litt av en brudulje. Soldatene grep fatt i paven, som klynget seg til søylene som bar alteret, og dro ham i armene, beina, håret og skjegget for å få ham bort. Men jo mer de dro, jo fastere klamret han seg til søylene - helt til de plutselig løsnet og alteret braket i golvet og var nær ved å treffe ham i hodet. Men nå hadde det samlet seg en folkemengde som protesterte voldsomt mot at Kristi stedfortreder skulle bli behandlet på denne måten, og soldatene trakk seg tilbake, mens en triumferende, om enn sterkt rystet, Vigilius ble tilbake og kunne ta et overblikk over skadene. Neste dag kom det en delegasjon anført av Belisarios selv, og ga uttrykk for keiserens beklagelser, og forsikret paven om at han trygt kunne vende tilbake til sin residens. Det gjorde Vigilius, men opp­ daget snart at han i praksis var satt under husarrest. Natten den 23. desember 551 presset han seg ut gjennom et lite vindu i palasset, og tok en båt over Bosporus til Khalkedon, og vendte ikke tilbake derfra før til en ny forhandlings­ runde utpå våren. Nå ble det omsider enighet om å annullere alle den senere tids utsagn fra begge sider om De tre kapitler, inkludert keiserens edikt. Dette må ha virket som en seier for dem som støttet paven, men Justinian var ikke slått ennå. Nå ga han ordre om et nytt økumenisk kirkemøte som skulle uttale seg om saken én gang for alle, og inviterte Vigilius til å presidere over det. I teorien var et økumenisk kirkemøte en forsamling av biskoper fra alle kanter av kristenheten, og man trodde at Den hellige ånd ville stige ned og på en eller annen måte gjøre forsamlingen ufeilbarlig. I praksis var imidlertid resultatet av konsilets overlegninger avhengig av hvor mange biskoper som møtte fram fra hver av sidene, og ettersom bispetettheten var atskillig høyere i Østen enn i Vesten, og ettersom møtet ble holdt i Konstantinopel - ville representantene fra øst inneha et solid flertall. Derfor bestemte Vigilius seg for boikott. Følgelig var bare elleve av de 168 biskopene som møtte til det femte økumeniske kirkemøtet i Hagia Sofia den 5. mai 553, fra Vesten, og ni av disse var fra Afrika. Ingen av dem som var til stede kunne ha vært i tvil om hva som ble forventet av dem. Den 14. mai utstedte paven et såkalt Constitutum, hvor han erklærte at hele oppstyret var grunnløst og unødvendig, og forbød alle kirkens menn å gi ut­ trykk for noen som helst mening om det. Han kan umulig ha regnet med at dette skrivet skulle bli godt mottatt, men han regnet heller ikke med at situa­ sjonen i Italia var blitt en annen. Goterne var slått, og nå var det ikke lenger nødvendig å støtte de romerske borgerne i Italia. Endelig kunne Justinian gi Vigilius behandling som fortjent. Da han mottok Constitutum, sendte han tre dokumenter til kirkemøtet. Det første var en gjengivelse av en hemmelig erklæ­ ring paven hadde avgitt i juni 547, som bannlyste De tre kapitler, det andre var 115

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

en ed om å arbeide for at de skulle bli allment fordømt, og det tredje var et dekret om at navnet hans skulle strykes fra diptykaene — noe som i praksis innebar en bannlysing. Den 26. mai ga kirkemøtet formell godkjennelse av keiserens dekret og fordømte i sin tur paven, «med mindre han skulle angre sine feiltrinn». Med dette var Vigilius kommet til veis ende. Etter seks måneders forvisning bekjente han alle sine tidligere feil, og to måneder senere ga han igjen en offisiell fordømmelse av De tre kapitler. Ettersom han på det tidspunktet var blitt for syk til å reise, ble han værende i Konstantinopel enda et år før han kunne ta fatt på hjemreisen. Men mens han var underveis, ble han plutselig verre. Han ble nødt til å gjøre et opphold i Syrakus, og der døde han, nedbrutt både i kropp og sinn.

Hvis døden hadde hentet Justinian samtidig som den hentet pave Vigilius, ville det ha vakt oppriktig sorg. Han hadde gjenopprettet keiserrikets gamle grenser og gjort Middelhavet til romersk innhav igjen, og han hadde i det minste gitt den kristne kirke et skinn av enhet. Han var syttitre år gammel, Teodora var død, og det var på tide at han fulgte henne i graven. Men døden lot vente på seg i ytterligere ti år, og i disse årene nektet han hardnakker å delegere noe av mak­ ten, samtidig som han verken hadde evne eller lyst til å utøve den selv. Penge­ mangelen var verre enn noen gang, og han overlot ministrene sine til å greie seg som best de kunne. Hæren, som en gang hadde vært på 645.000 mann, skrum­ pet inn til 150.000, og de store grensefestningene ble stående tomme og uten bemanning. Det eneste han brydde seg om, var hvordan det sto til med kirken, og så endeløse teologiske disputter, der han, som den bysantiner han var, fant både stimulans og avkopling. Bare ved én enkelt anledning ble han ristet ut av sløvheten. Det var i 559, da en hunerstamme kjent som kotrigurene strømmet inn på keiserrikets territo­ rium og marsjerte østover gjennom Trakia inntil de sto tre mil fra hovedstaden. Mange av innbyggerne i Konstantinopel flyktet over Bosporus med familiene sine, men selv ble ikke Justinian særlig skremt. Som så ofte før når krisen nærmet seg, sendte han bud etter Belisarios — som fortsatt bare var midt i femtiårene og ikke hadde mistet noe av sin energi eller taktiske kreativitet. Med bare et par hundre mann lurte han kotrigurene inn i et omhyggelig planlagt bakhold, og der ble 400 av dem liggende døde igjen mens resten ble drevet tilbake til leiren. Hadde han hatt litt flere menn, kunne han antagelig ha knust dem fullstendig. Men keiseren foretrakk diplomati, og kjøpte kotrigurene med generøse årlige subsidier. Et slikt resultat var neppe nok til å rettferdiggjøre det triumftoget Justinian bevilget seg i august. Denne usedvanlige seremonien, der Belisarios ikke fikk noen plass, var åpenbart beregnet på å vise undersåttene at det var vunnet en stor og strålende seier som keiseren alene kunne takkes for. Den gamle misunnelsen mot generalen var plutselig blusset opp igjen. Belisarios merket seg utvilsomt dette, og trakk seg tilbake og holdt seg i bakgrunnen igjen. Men så, høsten 562, satte noen framstående borgere fram anklager om at han la planer mot keiseren. Ingen ting ble bevist, men han ble fratatt alle sine hederstegn, og levde i unåde 116

JUSTINIAN - DE SISTE ÅRENE

i åtte måneder inntil Justinian omsider ble overbevist om at han var uskyldig, og gjeninnsatte ham. Det var antagelig denne episoden som ga opphav til legenden om den blinde, gamle Belisarios som ble kastet ut på gaten med en tiggerbolle, men ettersom den tidligste versjonen av denne historien oppsto fem hundre år senere, kan vi trygt se bort fra den. Etter at Belisarios var tatt til nåde igjen, levde han et stille og rolig liv til han døde i en alder av seksti år, i mars 565. I samme måned utstedte Justinian sin siste lov. Han fortsatt å gi audienser utover sommeren og høsten, men døde så plutselig natten den 14. november. Den eneste tjenestemannen som var hos ham i dødsøyeblikket, meldte at med sitt siste åndedrag hadde han utpekt sin etterfølger: sin nevø Justin. Neste morgen red Justin og hans hustru Sofia i full skrud til den store kirken, og derfra til hippodromen for å motta sine nye undersåtters hyllest. Deretter fulgte gravferden. Legemet ble båret langsomt fra palasset og gjennom de tett­ pakkede, men tause gatene, og Justin og Sofia, senatet, patriarken, biskopene, prestene og palassvaktene fulgte etter til fots. Da de kom fram til De hellige apostlers kirke, ble han båret opp skipet til Teodoras grav. Ved siden av denne sto en enorm tom porfyrsarkofag og ventet. Han ble senket varsomt ned i denne, mens det ble lest messe for den gamle keiserens sjel. En tidsalder var til ende. Justinian var den siste virkelige romerkeiseren som satt på Bysants’ trone. Skal vi tro Prokopios, var det ikke bare det at han talte et barbarisk gresk hele sitt liv. Det var snarere det at sinnet hans var støpt i en latinsk form, og at tankene hans beveget seg innenfor det gamle romerrikets begrepsrammer. Han forsto aldri at keiserriket var blitt en anakronisme, at den tid da en mann kunne inneha en ubestridt universell makt, var forbi, og aldri ville komme tilbake. I den store samtidige mosaikken fra 546 i Ravenna ser Justinian yngre ut enn hans sekstifire år skulle tilsi, men ansiktet hans er verken fint eller sterkt. Det lar seg slett ikke sammenligne med Teodoras på den mot­ satte veggen. Man føler at det ikke var så rart at mannen hennes var lett å lede - dersom det var hun som ledet ham. Og likevel var Justinian en autokrat tvers igjennom - overfor alle andre enn sin hustru. Hans energi forbløffet også alle som kjente ham, og hans evne til hardt arbeid hadde tilsynelatende ingen gren­ ser. Og ingen visste bedre enn han hvor viktig det var å være synlig overfor folket, å blende dem med en prakt som gjenspeilte selve keiserrikets glans. Dette var grunnen til de overdådige prosesjonene, og dette var også grunnen til den lidenskapen han hadde for praktfulle byggeprosjekter. Justinian omformet Kon­ stantinopel, og selv om mange av monumentene hans senere er blitt borte, får de store kirkene Hagia Sofia og St. Irene, samt det lille mirakelet St. Sergius og Bacchus, en fortsatt til å snappe etter pusten. Han lyktes ikke like godt med alle de andre prosjektene sine. I sin streven etter religiøs enhet gjorde han bare kløften mellom Østen og Vesten dypere. De store anstrengelsene hans for å reformere administrasjonen og rense den for korrupsjon, ble gjentatte ganger sabotert av hans egen ekstravaganse. Til og med erobringene hans fikk skuffende resultater. Men han opplevde suksesser også. Konstantinopel var allerede hovedsenter for transitthandelen mellom Europa og Asia. Vesten var imidlertid blitt sørgelig fattig, så bysantinerne vendte seg

117

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

heller mot Kina og India for å finne lønnsomme handelsforetak — og for å få kjøpt den silken og de krydderiene og edelsteinene som de satte så stor pris på. Problemet var Persia, der storkongen øvde streng kontroll over alle karavaneveiene - og ofte blokkerte dem fullstendig i krigstid. Sjøveien bød på samme problem, ettersom alle varene måtte ilandføres i Persiabukta. Tollsatsene var enorme — særlig på silke, som var den mest etterspurte varen av dem alle. Det var dette kvelertaket Justinian hadde bestemt seg for å bryte. Først åpnet han nye handelsveier som skulle gå helt utenom Persia: en i nord via Krim og Kaukasus, og en i sør som fulgte Rødehavet i stedet for Persiabukta. Det første av disse forsøkene var delvis vellykket, men det andre var mislykket, ettersom perserne hadde så sterkt grep på de indiske og ceylonesiske havnebyene. Det virkelige gjennombruddet kom i 552, da en gruppe ortodokse munker tilbød ham å skaffe en del silkeormegg, sammen med tilstrekkelig fagkunnskap til å etablere en egen silkeindustri. Justinian kastet seg over denne sjansen, og det varte ikke lenge før det var silkespinnerier ikke bare i Konstantinopel, men også i Antiokia, Tyrus og Beirut, og den keiserlige silkeindustrien — som alltid forble et statsmonopol — ble en av de mest lønnsomme i hele riket. Men til tross for alle anstrengelsene sine etterlot Justinian seg et rike som økonomisk sett lå på knærne, og bare av den grunn kan han ikke regnes som en virkelig stor hersker. På den annen side etterlot han seg også et rike som var uendelig mye rikere på bekvemmeligheter, tjenester og offentlige goder, og uten sammenligning vakrere, enn før. Han utvidet grensene, og han forenklet og harmoniserte lovverket. Han arbeidet utrettelig og uten stans, som få andre herskere i historien har arbeidet, for det han mente var hans undersåtters vel. Mer enn noen annen monark i Bysants’ historie satte han sitt eget preg på keiserriket, T)g det skulle gå flere hundre år før det trådte ut fra hans skygge.

7 Den første korsfarer [565-641]

Fiendene flokket seg om Bysants, men keiser Justin II trodde i sin urokkelige selvtillit at det skulle være mulig å spre dem ved hjelp av visdom og mot. Han beviste denne troen mindre enn en uke etter at han var kommet på tronen, da han mottok et sendelag fra avarene, et folk som antagelig var av tyrkisk opphav, og som hadde vist seg i vesten for første gang bare få år tidligere. Onkelen hans hadde typisk nok gått med på å betale dem en årlig sum som vederlag for at de skulle beskytte grensene, men nå nektet Justin å betale mer. I løpet av året som fulgte, inntok han samme holdning overfor de andre som hadde kunnet glede seg over Justinians gavmildhet, deriblant også selveste kong Khosroes. Denne faste holdningen gjorde mye for å øke hans popularitet, men det skulle snart vise seg at onkelens utbetalinger hadde vært vel anvendte penger. Det folket som skulle bli ansvarlig for den verste katastrofen under Justins regjeringstid, var imidlertid et som aldri hadde mottatt proteksjonspenger fra Bysants. Langobardene var et germansk folk som langsomt hadde trukket sør­ over mot det vi i dag ville kalle Østerrike. Tidlig i 568 kom de inn i Italia, passerte Ravenna og møtte liten motstand bortsett fra ved Pavia. Kongen deres, Alboin, rykket ikke lenger fram enn til Toscana, men mange av adelsmennene hans dro videre for å opprette uavhengige hertugdømmer i Spoleto og Benevento. Langobardene invaderte altså ikke Italia som røvere, men som mer permanente inntrengere. De giftet seg med italienere, gikk over til språket deres, absorberte kulturen deres og hadde utvilsomt til hensikt å tilvende seg hele halvøya som sin egen. Når de dro utenom Ravenna og byene ved Venetia-lagunen, skyldtes det sannsynligvis at de ikke var så tallrike. Napoli, Calabria og Sicilia forble også på keiserens hender. Derfor ødela de slett ikke det som Justinian hadde oppnådd; de bare innførte et kraftig, nytt element i Italia. Justin kunne ikke foreta seg noe mot den langobardiske flodbølgen, for han hadde hendene fulle med avarene. I 568 hadde de tatt hevn ved å bryte inn i Dalmatia som en ødeleggende virvelvind, men etter tre år ble bysantinerne nødt til å be om våpenhvile. Avtalen som fulgte, kostet Justin 80.000 sølvstykker langt mer enn de opprinnelige subsidiene ville ha beløpt seg til. Det samme året, 571, foregikk det en farlig utvikling i Østen, der armenerne gjorde opprør mot kong Khosroes og appellerte til Justin som medkristen om støtte — en bønn han umulig kunne se bort fra. Tidlig i 572 ble perserkrigen tatt opp igjen. Året etter tok perserne Dara ved Tigris, et viktig kristent bispedømme, og herjet samtidig Syria - og det fortelles at de dro hjem igjen med ikke mindre enn 292.000

119

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

fanger. Blant disse var det 2.000 utsøkte kristne jomfruer som Khosroes person­ lig hadde valgt ut. Men da de kom til en elv, ba pikene om lov til å bade, gikk et stykke bort fra vaktene under påskudd av bluferdighet, og druknet seg, heller enn å miste både religion og dyd. På det tidspunktet hadde keiseren begynt en åpen forfølgelse av monofysittene. Det ble gjort uten henrettelser og tortur, men munker og nonner ble jaget ut av klostrene sine, og de monofysittiske prestene ble ikke lenger aner­ kjent. Dette kan ha vært forårsaket av Justins raskt tiltagende galskap. Han fikk ofte anfall der han ble voldelig, og angrep alle som kom nær ham, og prøvde å kaste seg ut av vinduene, som måtte utstyres med gitter for å verne ham. Sofia, som nå var enehersker, kjøpte seg et års våpenhvile av Khosroes, men mot slut­ ten av 574 overtalte hun sin ektemann, som akkurat da hadde et klart øyeblikk, til å utnevne en general ved navn Tiberius til rang av caesar. Deretter regjerte disse to i fellesskap, og da Justin døde i 578, var det ingen som gjorde Tiberius rangen stridig som etterfølger. Han hadde ikke hatt det lett som regent. Tyr­ kerne - som nå trådte inn i Vestens historie for første gang — hadde tatt en bysantinsk befestning på Krim, og i 577 hadde en enorm skare slavere - kanskje så mye som 100.000 - strømmer inn i Trakia og Iliyricum. Et mer nærliggende problem var Sofia. Hun viste en stadig sterkere motvilje mot å dele makten med Tiberius, og insisterte på å beholde nøklene til skattkammeret selv, idet hun bare bevilget caesaren de mest nødtørftige midler til ham selv og familien hans. Det var først etter at Justin var død at Tiberius våget å hevde seg. Sofia ble satt under streng bevoktning, og dette måtte hun avfinne seg med resten av livet. Den nye keiseren, som nå tok navnet Konstantin i tillegg, ble umåtelig popu­ lær. Forfølgelsene av monofysittene ble stanset, senatet og demene - de grønne og de blå — fikk større makt, og hæren ble styrket med et nytt elitekorps på 15.000 barbarer som flere hundre år senere skulle utvikle seg til å bli den berømte væringgarden. Om Tiberius Konstantin i siste instans ikke kan kalles stor, skyldes det i hovedsak at han var så hemningsløst gavmild. Han nøyde seg ikke med å ettergi en firedel av alle de skattene som ble utskrevet i hele keiserriket, men bare i løpet av sitt første regjeringsår ga han bort ikke mindre enn 7.200 pund gull. De neste tre årene ga han bort tilsvarende beløp, og det var et lykketreff for skattkammeret at han døde den 13. august 582 - ryktet sa han fikk gift i en morbærrett. En uke tidligere hadde han utnevnt en ung kappadokier ved navn Maurikios til sin etterfølger. «Regjer slik at det blir mitt vakreste minnesmerke,» var den døende keiserens siste ord, og i de neste tjue årene styrte Maurikios med fast og dyktig hånd. Han viet også Justinians gjenværende erobringer i Italia og Afrika seriøs oppmerksomhet. Resultatet av dette ble de to store exarkatene, Ravenna og Kartago. De ble organisert etter strenge militære prinsipper under en exark med absolutt myndighet over både den sivile og den militære administrasjonen, og skulle fra nå av bli de viktigste av keisermaktens utposter i Vesten. Det kom også gode nyheter fra Persia. Gamle Khosroes var død i 579, og var blitt etter­ fulgt av sin sønn Hormisdas, men i 590 ble han drept i et statskupp, og hans sønn Khosroes II flyktet inn på bysantinsk territorium og appellerte til Maurikios 120

DEN FØRSTE KORSFARER

om hjelp. Keiseren grep denne muligheten. Han ga gjerne prinsen den hjelpen han trengte, som vederlag for en fredsavtale der det inngikk i vilkårene at både det persiske Armenia og det østlige Mesopotamia skulle tilbakeføres til Bysants. I 591 styrtet den unge Khosroes motstanderne sine med hjelp fra keiseren - og han holdt løftene sine til punkt og prikke. Maurikios’ hovedproblem var pengemangel. Forgjengerens sløseriet hadde ført staten til konkursens rand, og krig og subsidier gjorde at han aldri riktig fikk fylt opp de keiserlige skattkistene igjen. Resultatet var en overdreven sparsommelighet som litt etter litt ble en ren besettelse. Allerede i 588 førte nedskjæringer på en firedel av alle militære rasjoner til mytteri i Østen; i 599 nektet han å betale løsepenger for 12.000 krigsfanger som avarene hadde tatt, med det resul­ tatet at alle ble drept, og det mest katastrofale var da han i 602 ga ordre om at hæren ikke skulle vende tilbake til basen for vinteren, men bli værende i det ugjestmilde og barbariske landet på den andre siden av Donau. Etter åtte måne­ ders feltliv var hæren utmattet. Soldatene hadde alltid pleid å vende hjem til familiene sine om vinteren. Nå måtte de tåle slitet og den intense vinterkulden under teltduken, og skaffe seg til livets opphold fra lokalbefolkningen mens de stadig var utsatt for fare fra barbarene. De nektet blankt å gå så mye som et skritt videre, og løftet en av sine egne centurioner, en viss Fokas, opp på skjoldene og utropte ham til leder. Men de understreket at han ikke var keiseren deres. Maurikios ville de ikke vite noe mer av, men de kunne gjerne hylle enten den sytten år gamle sønnen hans, Teodosius, eller svigerfaren Germanos, som hans etterfølger. Maurikios anklaget øyeblikkelig begge disse mennene for høyforræderi. Teo­ dosius ble pisket. Germanos flyktet til Hagia Sofia, der han klarte å stå imot flere forsøk på å få ham ut. Men nå var det brutt ut opptøyer over hele hovedstaden, og en rasende folkemengde samlet seg utenfor palasset. Den natten smøg Mau­ rikios seg ut av palasset med sin hustru og deres åtte barn, krysset Marmarahavet og steg omsider i land i nærheten av Nikomedia. Her ble keiseren værende med familien sin. Men Teodosius satte kursen østover mot Persia. Khosroes skyldte Maurikios tronen og nå hadde han anledning til å betale sin gjeld. I Konstantinopel var Germanos i mellomtiden kommet ut fra sitt tilfluktsted i Hagia Sofia, og gjorde krav på tronen. Men Fokas hadde også keiserambisjoner - til tross for at soldatene hadde motsatt seg det. Dessuten var situasjonen nå blitt en annen: av de to tronkandidatene hadde Teodosius flyktet, og det så ut til at Germanos ikke kunne aksepteres. Nå sendte han ut et budskap som skulle leses fra prekestolen i Hagia Sofia, om at patriarken, senatet og folket øyeblikke­ lig skulle komme til Døperen Johannes’ kirke, og der ble han kronet til romersk keiser bare noen få timer senere. Neste morgen red han inn i hovedstaden i triumf. Dagen etterpå skjenket han med pomp og prakt sin hustru Leontia tittel og rang av augusta. I mellomtiden hadde en tropp soldater raskt fått tak i flykt­ ningene. Det fortelles at keiseren så rolig på at de fire yngste sønnene hans ble henrettet framfor ham. Deretter vendte han seg selv mot bøddelen, og med et eneste hogg var hodet hans skilt fra kroppen. Likene ble kastet i sjøen, mens kommandanten vendte tilbake til Konstantinopel med de fem hodene.

121

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Maurikios hadde på mange måter vist seg å være en klok og framsynt stats­ mann. Han hadde lagt nye administrasjonsplaner for keiserriket, og inkorporert de spredte besittelsene både i Østen og Vesten i et mye bedre provinssystem enn tidligere. Det øverste ansvaret lå fra nå av hos de militære myndighetene, og ikke lenger hos de sivile. Dersom en slik fast organisasjonsform hadde eksistert på Justinians tid, ville erobringen av Italia ha gått atskillig lettere. Maurikios etter­ lot seg altså, takket være en kombinasjon av besluttsomhet, klarsyn og hardt arbeid, et keiserrike som var uendelig mye sterkere enn det han selv hadde overtatt. Hadde han bare spandert litt mer brød på soldatene sine, eller litt mer sirkus på folket, kunne han lett ha unnsluppet den skjebnen som rammet ham. Og slik situasjonen utviklet seg, var det bare et spørsmål om uker før folket skulle sørge over at han hadde dødd. Keiser Fokas var usedvanlig lite for øyet. Under et virvar av rødt hår møtte et par tykke og buskete øyenbryn hverandre over nesa. Resten av ansiktet hans var deformert av en stort og hissig arr som ble purpurrødt nå han ble opphisset, noe som gjorde utseendet enda styggere. Men han var slett ikke så sjarmerende som han kunne se ut til. Han var et utsvevende og patologisk grusomt fyllesvin, som mest av alt her i verden elsket å se blod. Hittil hadde tortur vært en sjeldenhet i keiserriket. Det var Fokas som innførte pinebenken og skikken med å blinde og lemleste folk, noe som skulle kaste en slik dyster skygge over de følgende århundrene. Under Fokas’ åtteårige regjeringstid nådde riket sitt absolutte bunnpunkt. Drapene på Maurikios og hans sønner viste seg bare å være en begyn­ nelse. Henrettelser og politiske mord fulgte hverandre tett som hagl - blant disse var drapet på keiserens eldste sønn Teodosius. De eneste av familien hans som overlevde, var Germanos, som berget livet ved å love å bli prest, og keise­ rinne Constantina, som ble sendt i kloster sammen med de tre døtrene sine. Alle andre som ble mistenkt for å være lojale mot Maurikios, ble drept med øks eller pil, eller - som oftest - torturert langsomt til døde. I 603 sendte kong Khosroes en enorm hær mot Bysants. På den tiden hadde keiserriket bare én førsteklasses general i Østen - en viss Narses, som ikke var i slekt med sin mer berømte navnebror. Det fortelles at hvert barn i Persia bleknet ved å høre navnet hans. Narses ville ha kastet seg inn i striden hvis det hadde vært Maurikios som ba ham - men nektet å løfte en finger for Fokas. I stedet gjorde han opprør, tok Edessa og ba Khosroes om hjelp. De kom sammen til et hemmelig møte, og la planer sammen. Fokas satte inn den fulle tyngden av sin hær mot perserne, men til ingen nytte. Narses ble lokket til Konstantinopel med garantier om fritt leide, under foregivende av å diskutere fredsvilkårene. Hadde bare keiseren opptrådt redelig, kan det godt hende at han hadde vunnet genera­ len over til sin side. Men Narses ble i stedet grepet og brent levende. Med ett slag hadde Fokas selv sørget for å bli kvitt den beste kommandanten sin. I løpet av de neste fire årene oversvømte perserne mye av det vestlige Mesopotamia og Syria, Armenia og Kappadokia, Paflagonia og Galatia som en uawergelig flod­ bølge, inntil fortroppen deres i 608 slo leir ved Khalkedon, innenfor synsvidde av hovedstaden. I mellomtiden fortsatte slaverne og avarene å strømme inn på Balkanhalvøya. 122

DEN FØRSTE KORSFARER

Nå som krisen var kommet så langt, kunne den sikkert ha inspirert til en følelse av solidaritet, som Fokas burde ha oppmuntret til. I stedet lanserte han et omfattende kampanje for å tvangsomvende jødene. De fleste av de tiltenkte ofrene hans bodde i østprovinsene — i frontlinjen som var truet av persiske angrep — og det var en nesten utrolig dårskap av ham å støte dem fra seg i en slik situasjon. Jødene i Antiokia gjorde opprør: de begynte på sin side å massakrere de kristne på stedet, og fant en spesielt obskøn måte til å ta livet av patriarken, Anastasios, på. Tusenvis av skrekkslagne borgere, jøder og kristne flyktet om hverandre fra nedslaktingene og søkte tilflukt på persisk-okkupert territorium. Og mens keiserriket sank ned i anarki, fulgte det ene komplottet etter det andre i rask rekkefølge. Blant de talløse henrettelsene var henrettelsen av eks-keiserinne Constantina og de tre døtrene hennes. I hovedstaden gjorde de grønne opprør og satte fyr på flere offentlige bygninger, i østprovinsene var det fullt kaos. Kristne og jøder for i strupen på hverandre overalt, og de sistnevnte allierte seg åpenlyst med perserne, som tok imot dem med åpne armer. Unnsetningen skulle omsider komme fra Afrika. En general ved navn Heraklios hersket som exark i Kartago. Han og hans bror Gregorios, som også var hans nestkommanderende, var begge godt og vel middelaldrende — for gamle til å foreta seg noe avgjørende ut over det å avskjære korntilførslene som hovedsta­ den var avhengig av. Men i 608 samlet de en anselig hær og utrustet en flåte med krigsskip, som de satte under kommando av sine respektive sønner. Hæren ble satt under Gregorios’ sønn Niketas, og flåten under Heraklios’ sønn, som het det samme som faren. Mot slutten av året tok Niketas landveien til Egypt, der han inntok Alexandria før han marsjerte videre, og i 609 satte unge Heraklios seil for Tessaloniki, der han samlet flere menn og skip, og sommeren 610 seilte han videre mot Konstantinopel. Lørdag den 3. oktober seilte den formidable flåten inn gjennom Marmarahavet og kastet anker i Det gylne horn. Heraklios hadde i all hemmelighet fått forsikringer på forhånd om at han ville bli ønsket velkommen til byen som befrier, og dette viste seg å være korrekt. To dager senere ble den arresterte keiseren rodd ut til skipet hans. «Er det slik du har regjert keiserriket?» spurte Heraklios. «Kan du kanskje regjere det bedre?» svarte Fokas, med uventet dristighet. Det var et godt spørsmål, men neppe særlig egnet til å gjøre Heraklios mil­ dere stemt. Fokas ble henrettet på stedet, sammen med sine medløpere og hånd­ langere. Samme ettermiddag deltok Heraklios i to forskjellige religiøse seremonier i det store palasset, som foregikk nesten samtidig. Først ble han gift, og hust­ ruen, som tidligere var kjent som Fabia, skiftet navn til Eudokia. Umiddelbart etter dette ble han kronet til keiser. Da Heraklios — om lag trettiseks år gammel, lyshåret og bredskuldret — trådte ut fra palasset med sin unge hustru ved armen, må han ha fortonet seg nærmest som en halvgud. Men det var nok mange av undersåttene hans som var redde for at han skulle være Bysants’ siste keiser. Aldri hadde vel noen av forgjengerne hans overtatt en så desperat situasjon. I vest hadde avarene og slaverne overman-

123

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

net Balkan, i øst kunne man se persernes vaktbål ved Khalkedon, rett på andre siden av Bosporus. Riktignok var Teodosius-murene i god stand, og perserne hadde ikke skip til å krysse stredet med, men selv om hovedstaden var trygg nok, var provinsene i ferd med å falle fra. Året etter at Heraklios kom på tronen, tok den persiske generalen Shahr-Baraz Antiokia. 1613 tok han Damaskus, og i 614 Jerusalem, der det nesten ikke ble en kristen tilbake i live. Den hellige gravs kirke ble brent ned til aske, og det samme ble de fleste andre kristne helligdom­ mene. Det sanne kors ble tatt, sammen med alle de andre relikviene fra kors­ festelsen, deriblant den hellige lanse og svampen, og ført bort til Ktesifon. Noe tydeligere tegn på Guds misnøye enn dette, kunne man ikke forestille seg. Der­ etter vendte storkongen oppmerksomheten mot Egypt, og det varte ikke lenge før hovedkilden til keiserrikets kornforsyninger var blitt en persisk provins. Hungersnød og pest fulgte. Men Heraklios hadde tatt fatt på arbeidet første dag etter kroningen. Det første han gjorde, var å styrke og beskytte de landområ­ dene som han fortsatt hadde igjen. Det østlige Anatolia var tapt, men den vestlige delen delte han nå opp i fire themer, hver under en strategos, eller militærguvernør. En mengde potensielle soldater ble stasjonert i hver av disse, og de fikk overdratt uavhendelige skjøter på jordeiendommer mot at de gikk med på arvelig militær­ tjeneste. Denne nye ordningen la grunnlaget for en veltrent hær med rot i dist­ riktet - en enorm forbedring fra upålitelige utenlandske leiehærer. I mellomtiden ble det brakt orden i finansene igjen ved hjelp av skattlegging, tvangslån, sky­ høye bøter for tidligere korrupsjon og - for første gang i historien - bidrag fra den ortodokse kirke. Til tross for sin misbilligelse av keiserens privatliv — etter at Eudokia døde i 612 hadde han giftet seg med sin niese Martina - hadde patriark Sergios stilt alle kirkens og klostrenes skatter til rådighet for staten. Han sluttet en nødtørftig avtale med avarene, og den ga ham en sterkere politisk posisjon, slik at han våren 622 var klar til å gå til krig mot perserne. Annen påskedag gikk han om bord på flaggskipet sitt - som den første keiseren siden Teodosius den store som personlig førte hæren i kamp - og styrte ned langs den joniske kysten mot Rhodos, og derfra østover langs sørkysten av Anatolia til Issos, der Alexander hadde slått den persiske hæren nesten tusen år tidligere. Her brukte han hele sommeren på et intensivt taktisk treningspro­ gram der han fikk prøvd ut sitt eget lederskap og øket mennenes utholdenhet. Først da høsten nærmet seg, begynte han framrykkingen mot nord, og møtte den persiske hæren et sted oppe i Kappadokias høyland. Den ble anført av Shahr-Baraz, Persias fremste general. I motsetning til ham hadde Heraklios aldri hatt kommando over en hær i felten, men perserne ble slått på flukt. Etterpå vendte Heraklios tilbake til Konstantinopel, mens hæren ble etterlatt i vinterkvarter i Pontos. Denne gangen kom det ingen protester fra mennene. De var tross alt korsets soldater, og i tillegg seierrike sådanne. Våren etter var Heraklios tilbake - denne gangen sammen med Martina - og rykket fram gjennom Armenia og Azerbajdsjan til storkongens praktpalass i Ganzak, som han ødela. Så satte han kursen mot den persiske hovedstaden Ktesifon, med et spor av brennende byer bak seg. Da vinteren kom, var han avskåret av Shahr-Baraz, så han trakk seg tilbake til vestkysten av Det kaspiske

124

DEN FØRSTE KORSFARER

hav, der Martina nedkom med et velskapt barn. Enda en sommer i felten, og enda en vinter, denne gangen ved Van-sjøen. Så, den 1. mars 625, førte Heraklios hæren sin av sted på den lengste og hardeste marsjen de hadde gjort til da gjennom åslandskapet ved foten av Ararat og videre 30 mil langs Arsanias-elven til Martyropolis og Amida, som begge ble beseiret. Derfra var det bare drøye tolv mil til Eufrat, som de nådde uten å ha fått et eneste glimt av fienden. Men så, like nord for Adana, fikk han se at perserhæren sto fylket på den andre bredden, klar til kamp. Nå var det tilfeldigvis en liten bro i nærheten, og til tross for at romerne var slitne etter den lange marsjen, kastet de seg øyeblikkelig fram i angrep. Men Shahr-Baraz lot som om han trakk seg tilbake, og lokket dem inn i et omhyggelig planlagt bakhold. I løpet av få minutter var keiserhærens for­ tropp tilintetgjort. Men i kampens hete hadde perserne glemt broen. Heraklios satte sporene i hesten og stormet over broen i angrep, tett fulgt av baktroppen sin, uten å bry seg om haglskuren av persiske piler. Selv ikke Shahr-Baraz kunne legge skjul på sin beundring: «Se på keiseren din!» skal han ha utbrutt til en gresk overløper. «Han bryr seg ikke mer om disse pilene og spydene enn en ambolt ville ha gjort!» Heraklios reddet denne situasjonen utelukkende ved sitt mot. Men krigen var ikke over med dette. Til byen Trebizond, der hæren lå i vinterkvarter, kom det illevarslende meldinger både fra øst og vest. Khosroes hadde beordret en masseutskrivning av alle våpenføre menn, utlendinger innbefattet, i riket sitt, og hadde overlatt 50.000 krigsvante menn til sin general Shahin. Shahr-Baraz skulle på sin side marsjere tvers gjennom Lilleasia til Khalkedon for å hjelpe avarene der med et planlagt angrep som skulle settes inn med det aller første. I mellomtiden var avarenes khagan, støttet av en horde som besto av praktisk talt alle barbarstammene mellom Wisla og Ural, allerede i ferd med å slepe de enorme beleiringsmaskinene sine mot Konstantinopel. Heraklios ville verken la hovedstaden bli liggende ubeskyttet eller gi opp de stillingene som hele oppdemmingspolitikken mot Khosroes var avhengig av — for ikke å snakke om alt håp om å gjenerobre Det sanne kors — og besluttet derfor å dele styrken sin i tre. Den første gruppen brøt øyeblikkelig opp for å dra til Konstantinopel, den andre, under kommando av hans bror Teodor, ble sendt for å ta seg av Shahin i Mesopotamia, mens den tredje og minste under ledelse av ham selv skulle bli værende der de var og holde Armenia og Kaukasus besatt, og forhåpentlig deretter invadere et forholdsvis forsvarsløst Persia. I mellomti­ den vendte han oppmerksomheten sin mot en av de viktigste stammene i Kau­ kasus, khazarene, og blendet deres khagan, Ziebil, med rike gaver og løfter om ekteskap med sin datter Epifania. Ziebil ble overmåte smigrer, og tilbød keise­ ren 40.000 mann til gjengjeld. Heldigvis for Epifania var han død før året var omme. Mens Heraklios og hans nye khazariske hær herjet Azerbajdsjan, vant Teodor en knusende seier over Shahin i Mesopotamia, noe som førte til at den persiske generalen ble så dypt deprimert at han døde av det. Khosroes ga ordre om at legemet skulle saltes ned og sendes til ham. Da sendingen kom fram, så han bistert på at liket ble avkledd og pisket til det ikke lenger var mulig å se hva det

125

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

hadde vært. Medlemmer av det persiske hoffet hadde i en tid nå hatt sine tvil om storkongens mentale tilstand. Etter dette tvilte de ikke lenger. Den 29. juni 626 var perserne og avarene klare til å gå til angrep på Konstan­ tinopel. Innbyggerne i forstedene søkte tilflukt innenfor portene, som ble stengt og boltet bak dem, og så begynte beleiringen som så lenge hadde truet byen. Barbarskarene på om lag 80.000 mann strakte seg langs murene fra Marmarahavet til Det gyldne horn. Murene ble forsvart av drøyt 12.000 bysantinske kavalerister, og de fikk støtte fra hele byens befolkning, som patriark Sergios hadde hisset opp til en religiøs begeistringsrus. Dag og natt slynget katapultene store steiner mot forsvarsverkene. Men muren holdt, og forsvarerne sto urokke­ lig. Gjennom hele den kvelende hete juli måned fortsatte beleiringen, mens Sergios med sine prester hver dag gikk i prosesjon langs hele muren fra ende til annen, mens han bar et mirakelbringende ikon av Jomfruen over hodet sitt. Den 7. august ble en flåte av persiske lektere som skulle til å plukke opp tropper og frakte dem over Bosporus, plutselig omringet av greske skip. Mannskapene ble drept på stedet eller kastet over bord for å drukne. Nesten umiddelbart etterpå forsøkte en gruppe lignende fartøyer som slaverne hadde samlet innerst i Det gylne horn, å tvinge seg ut i rom sjø. De gikk rett i et bysantinsk bakhold og ble ødelagt på samme måte som de forrige. Etter denne andre katastrofen ser det ut til at beleirerne ble grepet av panikk. Beleiringsmaskinene hadde vist seg å være til ingen nytte, og de mest utspekulerte planene deres var slått feil. Sam­ tidig mottok de nyheten om Teodors seier over Shahin og Heraklios’ nye allianse med khazarene. Det kunne bare være én forklaring på alt dette: keiserriket sto under beskyttelse fra det høye. Neste morgen brøt de leirene sine, og dagen etter var de borte. Året 626, som ble så minneverdig for Konstantinopel, var ulidelig kjedelig for keiser Heraklios. Tidlig i 627 bestemte han seg derfor for å marsjere mot selve storkongens palass - ved Dastagird i nærheten av Ktesifon. Han rykket fram med forsiktighet, for han visste at en persisk hær befant seg ikke så langt borte. Men den persiske hæren forholdt seg også avventende. Den nye persiske gene­ ralen, Razates, hadde bestemt seg for ikke å møte Heraklios før han selv var rede til det. Først helt mot slutten av året møttes de til slag ved ruinene av Ninive. Slaget raste uavbrutt i elleve timer. Da det var på sitt heteste, utfordret Razates plutselig Heraklios til tvekamp. Keiseren tok imot utfordringen, og det fortelles at han sporet sin ganger og skilte generalens hode fra kroppen med et eneste hogg. Selv ble han såret mer enn én gang, men nektet å stikke sverdet i sliren. Først da solen gikk ned, merket grekerne at det så å si ikke fantes en fiende igjen å kjempe mot. Da Heraklios kom til Dastagird, fant han det overdådige palasset tomt og forlatt. Storkongen hadde flyktet. Han og soldatene hans viste ingen nåde, men brente ned palasset og alt som var i det. Fra sitt tilfluktssted i Suziana mante nå kong Khosroes sine undersåtter til å stå sammen og forsvare Ktesifon. Men perserne hadde mistet tålmodigheten med kongen sin, og Heraklios syntes ikke han trengte bry seg mer med å styrte ham, når det var tydelig at hans egne

126

DEN FØRSTE KORSFARER

undersåtter sto i ferd med å gjøre det selv. En uke eller to senere satte han kursen hjemover med hæren sin. I mellomtiden var Khosroes blitt kastet i fengsel av sin egen sønn Siroes, som bare ga ham akkurat så mye vann og brød at det kunne holde ham i live og forlenge pinen for ham. Den femte dagen ble han skutt langsomt til døde med piler. Heraklios fikk disse nyhetene da han var i Tabriz. Så fulgte en fredstraktat, der perserne overga alle de territoriene de hadde erobret, og alle krigsfangene, samt Det sanne kors og andre relikvier fra Kristi lidelser. Pinsedag, den 15. mai, steg patriark Sergios opp på høypodiet i Hagia Sofia og leste keiserens budskap til folket. Det begynte med et Jubilate, og var mer en takksigelseshymne enn en seiersproklamasjon. Ikke lenge etterpå ankom Herak­ lios palasset sitt i Hiera, ved Bosporus tvers overfor Konstantinopel, og fant at hele hovedstadens befolkning ventet på ham der for å hilse ham velkommen. I palasset ventet familien hans: den eldste sønnen Konstantin på seksten år, dat­ teren Epifania — og Martina med sin yngste sønn Heraklonas på tretten. Nå kunne man ha ventet at hele familien skulle sette over til Konstantinopel. Men Heraklios hadde besluttet at han ikke ville gjøre inntog i hovedstaden uten Det sanne kors, som hans bror hadde fått i oppdrag å komme med så snart som overhodet mulig. Det drøyde til uti september før Teodor kom til Khalkedon slik at de kunne begynne forberedelsene til keiserens hjemkomst. Den 14. september 628 holdt Heraklios triumfmntog i sin hovedstad. Foran ham ble båret Det sanne kors, og bak ham kom fire elefanter — de første man noen gang hadde sett i Konstantinopel. Til tross for at keiseren fremdeles bare var midt i femtiårene, så han gammel og syk ut, men om han hadde slitt seg ut, hadde han gjort det i rikets tjeneste. Takket være ham skulle Persia aldri mer true Bysants. Prosesjonen snodde seg fram mot Hagia Sofia, og under takkegudstjenesten som fulgte, ble Det sanne kors langsomt løftet opp, inntil det sto loddrett foran hovedalteret. Det var kanskje det mest bevegede øyeblikket i den store kirkens historie, og mange så det som et tegn på at en ny gullalder var i ferd med å demre. Men slik skulle det dessverre ikke gå. Bare seks år tidligere, i september 622 - samme år som Heraklios la ut på sitt persiske felttog - hadde profeten Muham­ med flyktet fra et fiendtlig Mekka til et vennligsinnet Medina, og med dette innledet den muslimske tidsregningen. Og bare fem år senere, i 633, skulle islams armeer begynne den framrykkingen som i løpet av bare hundre år skulle føre dem helt fram på 25 mils avstand fra Paris og til Konstantinopels porter. Fram til tidlig på sekshundretallet hadde Arabia vært et ukjent område for Vesten. Muslimene viste ingen interesse for det som kristenheten var opptatt av, hadde ingen innvirkning på det, og utgjorde slett ikke noen trussel. Men så, i ett nå, ble alt forandret. I 633 flommet de ut av Arabia. Etter tre år hadde de tatt Damas­ kus; etter fem, Jerusalem; etter seks, hele Syria; i løpet av ti år Egypt og Armenia; i løpet av tjue år hele perserriket; i løpet av tretti år Afghanistan og mesteparten av Punjab. Etter en kort pause for å konsolidere styrkene, vendte de så oppmerk­ somheten mot vest. 1711 invaderte de Spania, etter at de først hadde okkupert hele kysten av Nord-Afrika, og i 732, mindre enn hundre år etter at de først hadde kommet strømmende ut av sitt hjemlige ørkenland, hadde de krysset 127

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Pyreneene og trengt seg nordover til breddene av Loire — der de omsider ble stoppet. Muhammed døde av feber den 8. juni 632, og hans mest betrodde medarbei­ der, Abu-Bakr, overtok ledelsen. Han tok tittelen kalif - som betyr profetens «stedfortreder». Året etter tok de muslimske hærstyrkene fatt på sitt seierstog. Men Abu-Bakr døde selv kort tid etterpå, og det var under den andre kalifen, Omar, de første historiske seirene ble vunnet. Araberne hadde hellet med seg i ett spesielt henseende: krigen mellom Bysants og Persia hadde utmattet begge stormaktene. Den monofysittiske befolkningen i Syria og Palestina følte dess­ uten ingen virkelig lojalitet overfor Konstantinopel, som representerte en frem­ med gresk-romersk kultur. Muslimene var semitter og brennende monoteister som de selv, dessuten lovte de alle kristne trosretninger toleranse, og kan derfor godt ha vært å foretrekke. Da araberne invaderte Syria i 633, var Heraklios allerede tilbake i Østen. De nyerobrede provinsene hans måtte organiseres, og det måtte ryddes opp i læremessige spørsmål innenfor de østlige kirkene. Men viktigst av alt: Det sanne kors måtte leveres tilbake til Jerusalem. Våren 629 hadde han lagt i vei til Pales­ tina sammen med Martina og sin eldste sønn Konstantin. Da han kom fram til Den hellige stad, bar han personlig korset langs Via Dolorosa til den gjenopp­ bygde kirken over det hellige gravkammeret, der patriarken ventet for å ta imot det. De neste seks årene var Heraklios i østprovinsene og forbedret og ryddet opp i administrasjonsapparatet. I mellomtiden propaganderte han for en ny teologi som han håpet skulle kunne godtas både av monofysittiske og ortodokse menigheter. Den gikk ut på at selv om Kristus hadde to naturer, en menneskelig og en guddommelig, eide disse naturene en enhetlig og felles aktiv virkekraft eller energi. Det eneste monofysittene ville bli bedt om å akseptere, var at den enheten de mente å finne hos Frelseren, dreide seg mer om energi enn om natur. Men selv om Heraklios gikk entusiastisk inn for denne læren, møtte den kraftig motstand fra andre hold - særlig fra en fanatisk ortodoks munk ved navn Sofronios. Dette her var ikke noe annet enn en forvrengt monofysittisme, tord­ net han, et svik mot alt det kirkemøtet i Khalkedon hadde oppnådd. Da Sofronios ble valgt til patriark i Jerusalem i 634, falt støtten til teorien om den enhetlige energi bort, og keiseren kunne bare stå der hjelpeløs og se på at enhetshåpene hans smuldret sammen til ingenting. I det samme katastrofale året strømmer profetens armeer for første gang inn i Syria. En beskjeden bysantinsk styrke som ble sendt mot dem, ble tilintetgjort. Noen få måneder senere hadde de tatt Damaskus og begynt å beleire Jerusalem. Enda så rystet han var blitt av disse begivenhetene, begynte Heraklios straks å mobilisere en hær i full størrelse, og et år senere sto 80.000 mann oppstilt uten­ for Antiokia. Med en slik trussel framfor seg trakk muslimene seg tilbake til elven Jarmuk, like sør for Galilea. I mai 636 rykket den keiserlige hæren fram for å møte dem - men tre måneder senere, den 2. august, blåste det opp en kraftig sandstorm fra sør, og den unge muslimske generalen Khalid så sitt snitt til å gå til angrep. Dette kom overraskende på de bysantinske styrkene, og blindet som de ble av sandstormen som blåste dem rakt i ansiktene, ga de etter og ble mas­

128

DEN FØRSTE KORSFARER

sakrert. Kampen var over. Jerusalem gjorde tapper motstand enda et år, men høsten 637 gikk patriarken med på kapitulasjon, og i februar 638 red kalif Omar inn i Den hellige stad på en snøhvit kamel. Og hva med Heraklios? Hvorfor sto denne staute kristenhetens forsvarer, som hadde vunnet Det sanne kors tilbake, uten å gjøre noe mens selveste Jeru­ salem falt i de vantros hender? Heraklios var allerede dødssyk, og nærmet seg en tilstand av både mentalt og åndelig sammenbrudd. Etter slaget ved Jarmuk hadde han gitt opp håpet. Han stanset bare for å smette inn i det beleirede Jerusalem og ta med seg Det sanne kors, som han så nylig hadde tilbakeført dit, før han nok en gang tok fatt på den lange veien til Konstantinopel. Da han var kommet så langt som til Bosporus, var sinnet hans blitt alvorlig formørket. Av en eller annen grunn hadde han utviklet en blind frykt for havet, og da han kom til Hiera, var det ingenting som kunne få ham til å krysse stredet. En kilde forteller at det slutt ble bygd en bro på båter over Bosporus, med høye rekkverk av løvrike greiner, slik at han ikke skulle kunne se vannet. Deretter steg Heraklios til hest og red over «som om han skulle ha ridd på landjorda». Keiserens siste tilbakekomst til hovedstaden utgjorde en patetisk kontrast til den som hadde funnet sted ni år tidligere. Det var opplagt at han hadde pådratt seg Guds vrede ved sitt incestuøse ekteskap med sin niese, hvisket undersåttene hans til hver­ andre. Fire av Martinas ni barn var døde som spedbarn, ett hadde forvridd hals og et annet var døvstumt. Keiserinnen hadde aldri vært populær, men nå måtte hun tåle offentlig kritikk. Men dette la hun ikke mye merke til, for hele hennes energi var nå rettet mot å sikre at hennes egen førstefødte, Heraklonas, skulle bli utnevnt som medkeiser til Konstantin, ektemannens sønn med hans første hustru, Eudokia - en trist og sykelig ung mann som sannsynligvis led av tuberkulose. Heraklios hadde ikke lenger krefter til å motsi sin hustru, og den 4. juni 638 senket han derfor med skjelvende hender det keiserlige diadem ned på hodet til Heraklonas i palasset ved Bosporus, mens Martina og Konstantin sto ved hans side. Før Heraklios døde gjorde han et siste forsøk på å løse det monofysittiske problemet. Patriark Sergios hadde endret formuleringen en smule: Selv om Kris­ tus riktignok hadde to naturer, hadde han ikke så mye en enhetlig energi som en enhetlig vilje. Og dermed ble den monotelittiske læren, læren om Den enhetlige vilje, satt i omløp i kristenheten, med godkjennelse fra alle de fire østlige patri­ arkene. Men det gikk ikke mer enn to år før et slag rammet formuleringen - da den nyvalgte pave Johannes IV i 641 ga en kategorisk fordømmelse av den. Et stridsspørsmål som til nå hadde vært nesten helt avgrenset til å gjelde østkirken, ble nå med ett blåst opp til å bli en større splittelse mellom øst og vest. Den førte også til keiser Heraklios’ endelige ydmykelse. I desember 640 hadde han fått melding om at sarasenerhæren sto for Alexandrias porter, og nå, bare to måne­ der senere, fikk han melding om hva paven hadde gjort. Nå svulmet kroppen hans opp, han ble nærmest lammet av vattersott. Han var for trett til å være modig: med sine siste krefter nektet han for at han noen gang virkelig hadde støttet monotelittismen. Han hadde bare gått motvillig med på det fordi patri­ arken ba ham om det, mumlet han. Slik utåndet en av de største av Bysants’ 129

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

keisere den 11. februar 641 i skam og elendighet, med en lett gjennomskuelig løgn på leppene. Han hadde levd for lenge. Kunne han bare ha dødd i 629, med perserriket tvunget i kne og Det hellige kors brakt tilbake til Jerusalem, ville hans regje­ ringstid ha vært en av de mest ærerike i keiserrikets historie. Uten hans lederskap kunne det godt ha skjedd at Konstantinopel var blitt erobret av perserne, og da ville den uunngåelig ha blitt oversvømmet av den muslimske flodbølgen, med konsekvenser for Vest-Europa som vi knapt kan forestille oss. Også på det kulturelle området markerte hans regjeringstid begynnelsen på en ny æra. Om Justinian hadde vært den siste av de egentlige romerske keiserne, så var det Heraklios som ga den gamle romerske tradisjonen nådestøtet, for det var han som utstedte et dekret om at gresk, som lenge hadde vært folkets og kirkens språk, fra nå av skulle være keiserrikets offisielle språk, samtidig som de gamle romerske keisertitlene ble avskaffet. Han var formelt blitt hyllet som imperator, caesar og augustus på samme vis som sine forgjengere, men nå ble alle disse titlene erstattet av det gamle greske ordet for konge, basileus. I tre dager etter at keiseren var død, lå det groteskt misformede legemet hans på åpen lit de parade, bevoktet av palassets evnukker. Så ble det lagt i en sarkofag av hvit onyks og begravd i nærheten av Konstantin den store i De hellige apostlers kirke.

8 Den heraklianske slekten [641-711]

Selv om Heraklios’ bortgang lenge hadde vært ventet, kastet den Bysants ut i kaos, og årsaken til vanskelighetene var Martina, som hadde tvunget ham til å skrive et testament der keiserriket ble overlatt til Konstantin, Heraklonas og henne selv som felles regjeringsoverhoder. På et folkemøte i hippodromen gjorde hun det nå klart at hun aktet å utøve den effektive makten selv. Men bysantinerne, som lenge hadde følt mistillit til henne, ville ikke vite av noe slikt. De kunne til nød gå med på å vise henne skyldig respekt som keisermor, men ville bare adlyde hennes sønn og stesønn. Men så, den 25 mai 641, døde Konstantin etter å ha regjert i bare tre måneder. Ble han drept av Martina? Det er i det minste sikkert at han følte seg truet - for hvorfor skulle han ellers ha flyttet til Khalkedon, og hvorfor skulle han ellers på sitt dødsleie ha bedt hæren beskytte barna sine? Men han hadde ikke behøvd å engste seg. Folket i Konstantinopel hadde fått nok av Martinas ærgjerrighet og arroganse - og likeså av hennes entusiastiske støtte til monotelittismen. Sommeren 641 førte stadig større og mer standhaftige demonstrasjoner til at Konstantins elleve år gamle sønn Heraklios ble kronet til keiser. Navnet hans ble endret til Constans, og i september ble Martina og Heraklonas arrestert. Tunga hennes ble skåret ut og nesa ble kuttet av,1 og så ble de begge sendt i eksil til Rhodos. Hvis det virkelig var så at keiserinnen og hennes sønn var keisermordere, var de heldige som slapp så billig fra det. Constans lis tjuesjuårige regjeringstid - med senatet som regent i den første tiden - ble formørket av hans stadige kamper med sarasenerne. I 642 ble Alex­ andria tatt av den muslimske generalen Amr, som raserte murene og etablerte sin nye hovedstad i Fostat, det nåværende Kairo - men det ser ut til at lokal­ befolkningen syntes at erobrerne var en forandring til det bedre fra bysantinerne, slik naboene i Syria og Palestina også ser ut til å ha syntes. Etter at erobrerne slik hadde tilranet seg keiserrikets rikeste provins, fulgte de den nordafrikanske kysten videre mot vest - og påførte exarkatet Kartago et katastrofalt nederlag i 647. Da den nye kalif Otman kom til makten i 644, begynte de å bygge en flåte, under ledelse av Muawiya, guvernør i Syria. Det første målet deres var Kypros, en av keiserrikets viktigste marinebaser. Hovedstaden Constantia ble plyndret, havneanleggene ødelagt, og omlandet herjet. I 654 la Muawiya ut på en enda større ekspedisjon, og tok øya Rhodos, noe som omsider overbeviste Constans om at det var på tide å ta initiativ selv. Året etter seilte en keiserlig flåte sørover langs kysten. Den møtte sarasenerne utenfor dagens Finike, i Lykia. Dette var det første av et helt årtusens sjøslag mellom kristne og muslimer, og det ble en

131

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

katastrofe. Den bysantinske flåten ble knust, og Constans selv unnslapp bare ved å bytte klær med en av mennene sine. Nå så situasjonen virkelig alvorlig ut, men den 17. juni 656 ble kalif Otman myrdet i sitt hjem i Medina. Ali, profetens svigersønn, ble valgt til etterfølger på flekken, mens Muawiya, som samtidig var blitt utropt i Syria, anklaget derimot Ali for delaktighet i mordet, og sverget hevn. Den striden som fulgte, varte til 661, da Ali selv ble myrdet og Muawiya satt igjen som enehersker. De neste fem årene var den muslimske verden i opprør - og Bysants kunne puste lettet ut igjen. Hvorfor hadde Constans ventet hele fjorten år med å gå til aksjon mot fien­ den? Hovedårsaken var at den misstemningen som den monotelittiske kontro­ versen og Martinas intriger hadde forårsaket, hadde skapt farlige splittelser i Konstantinopel. Det var livsviktig at han fikk gjenopprettet den religiøse og politiske enheten på et eller annet vis før han kunne legge ut på utenrikspolitiske eventyr. Selv hadde han aldri funnet tid til teologiske spekulasjoner, men da disputten i 647 kom så langt at pave Teodor I lyste patriark Paulus av Konstan­ tinopel i bann, var reaksjonen hans så karakteristisk at den sikkert kom på hans eget initiativ. Tidlig i 648, da han var atten år gammel, sendte han ut et edikt som ganske enkelt sa at hele disputten skulle glemmes, og at den tingenes til­ stand som hadde hersket før den begynte, skulle fortsette «som om striden aldri skulle ha oppstått». Hvis en biskop skulle våge å ta opp saken igjen, ville han bli avsatt, og skulle en privatperson gjøre det, ville han bli pisket og forvist. Det er vanskelig å la være å føle sympati med ham - men problemet lot seg ikke fjerne så lett. I oktober 649 innkalte Teodors etterfølger Martin I til kirkemøte i Lateranpalasset, der monotelittismen nok en gang ble fordømt, og deretter sendte han keiseren full rapport om kirkemøtets vedtak i form av et brev der han ba Con­ stans gi uttrykk for sin egen avsky i lignende ordelag. Lite visste paven at allerede før brevet var skrevet, var exarken av Ravenna på vei til Italia med ordre om å arrestere ham - på det noe sviktende grunnlag at valget av ham ikke var blitt lagt fram for godkjennelse i Konstantinopel. I juni 653 steg exarken i land i Italia. Få dager etter ankomsten hans var pave Martin arrestert som planen var, og etter et års forvaring på Naxos ble han ført til Konstantinopel. Der satt han i fengsel i nittitre dager. Da først ble han ført fram for retten - halvt utsultet, nesten ihjelfrosset (ettersom det var midt på vinteren) og ute av stand til å gå selv. Nå var det kommet en ny og alvorligere anklage i tillegg: sammensvergelse mot keiseren. Martin benektet naturligvis denne påstanden, men han ble funnet skyldig, dømt til døden, og ført ut på en åpen gårdsplass. Der ble kappen revet fra skuldrene hans og foran en tettpakket menneskemengde fikk han en jernlenke slengt om halsen og ble ført bort gjen­ nom gaten til det keiserlige fengsel. Der ble han nødt til å dele celle med mor­ dere og vanlige forbrytere, og ble behandlet så brutalt at cellegolvet ble farget rødt av blodet hans. Etter ytterligere åttifem dager i fengselet og en siste dødsdømts appell til patriarken om å vise nåde, ble dommen hans omgjort til forvisning. Han døde mindre enn seks måneder senere på Krim. *

132

DEN HERAKLIANSKE SLEKTEN

Etter hvert som østprovinsene falt for de arabiske invasjonsstyrkene, tenkte Constans stadig oftere på Vesten. I Balkan begynte de slaverne som hadde slått seg ned der, å bli urolige, og lagde vanskeligheter i forbindelse med den årlige tri­ butten de skulle motta. I Italia var Bysants mer upopulært enn noen gang tidli­ gere, hvilket ikke var så overraskende. Og samtidig var Sicilia alvorlig truet av sarasenerne i Nord-Afrika. Hvis ikke keiseren handlet raskt og bestemt, kunne vestprovinsene komme til å falle fra akkurat som Østen hadde gjort. Derfor fattet Constans en viktig beslutning i 662, nemlig å forlate Konstantinopel for godt og etablere en varig hovedstad i Vesten. Noen mente at han bestemte seg for dette for å slippe unna skrekkelige syner av sin bror Teodosius, som han hadde myrdet to år tidligere, men keiserens hovedmotiv var utvilsomt å beskytte Italia, Sicilia og det som var igjen av provinsen Afrika mot å bli erobret av sarasenerne. Keiseren lot familien sin bli tilbake i Konstantinopel, og tidlig i 663 gikk han i land med hæren sin i Sør-Italia. Han rykket fram via Napoli som var en gresk by, og derfor vennligsinnet — til Roma, der han fikk en formell velkomst av pave Vitalian, til tross for den behandlingen han hadde gitt Martin. Her begynte han temmelig hensynsløst å ribbe byen for de få verdisakene som fortsatt var der - til og med inkludert kobbertaket på Panteon - og sende dem tilbake til Konstantinopel. Så marsjerte han mot sør gjennom Calabria og satte over til Sicilia utpå høsten, og de neste fem årene holdt han hoff i Syrakus. Disse fem årene ble som et eneste langt mareritt for sicilianerne, men heldigvis for dem møtte keiseren uventet et voldelig og temmelig ydmykende endelikt. Den 15. september var han i badet og holdt på å såpe seg inn da en av de greske tjenerne hans i et anfall av ubehersket nostalgi slo ham i hjel med såpeskåla. Under keiserens lange fravær fra Konstantinopel var de gjenværende øst­ provinsene blitt administrert av den eldste av de tre sønnene hans, som nå etter­ fulgte ham som Konstantin IV. Han viste seg snart å være en klok statsmann og en født leder, og de første ti årene av hans regjeringstid markerte et viktig vende­ punkt i kristenhetens historie, nemlig det øyeblikket da halvmånens armeer for første gang ble vendt bort og slått på flukt av korsets soldater. Den korte hvile­ pausen var over. I 661 var kalif Ali blitt myrdet, og fra da av hadde Muawiya regjert som enehersker, etablert sin hovedstad i Damaskus og grunnlagt Omayyad-dynastiet, som skulle sitte med makten de neste åtti årene. Nå som han hadde fått mye større ressurser til rådighet, tok han opp den tidligere taktikken sin, og hæren hans i Anatolia og flåten langs den joniske kysten plukket til seg den ene etter den andre av keiserrikets byer og øyer. I 672 kom endelig skipene hans inn i Marmarahavet, der de tok halvøya Kyzikos, bare åtte mil sjøveien fra selveste Konstantinopel. To år senere begynte beleiringen. De sarasenske skipene hadde tunge beleiringsmaskiner og veldige katapulter om bord, men befestningene langs Marmarahavet og Det gylne horn holdt stand mot angrepene - mens bysantinerne hadde et hemmelig våpen. Den dag i dag vet vi ikke riktig hva «den greske ilden» besto av. Men uansett om den ble sprøytet over fiendeskipet eller helt opp i lange og smale patroner som ble slyn­ get mot målet av katapulter, var resultatet nesten uunngåelig like katastrofalt: den brennende, oljebaserte væsken fløt på havoverflaten, den satte ofte fyr på 133

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

skipene, som jo var laget av tre, og utgjorde i tillegg en ekstra fare for dem som prøvde å hoppe over bord. Muslimene nektet lenge å innrømme at de var slått, og det gikk hele fem år før de siste herjede restene av sarasenerflåten vendte om og satte kursen hjemover. I 679 aksepterte Muawiya grettent Konstantins freds­ tilbud, som innebar at de nyerobrede øyene i Egeerhavet skulle rømmes, samt en årlig tributt. Ett år senere var han død. Konstantin befant seg derimot på høydepunktet av sin popularitet og prestisje. Han hadde inspirert sine undersåt­ ter og gitt dem styrke til å stå imot fem års beleiring av en makt som til nå hadde vært ansett som uovervinnelig, og med dette reddet han Vestens sivilisasjon. Hadde sarasenerne erobret Konstantinopel i det sjuende århundret, og ikke i det femtende, kunne hele Europa — og Amerika — ha vært muslimsk i dag. Da fienden omsider var slått på retrett, kunne Konstantin ta seg av en annen og mindre fiende — bulgarerne, et krigersk og hedensk stammefolk som hadde slått seg ned langs nordbredden av Donau, og som i stadig større antall tok seg over elven og trengte inn på keiserrikets territorium. Men her oppnådde han ikke så gode resultater. En avbrutt marineekspedisjon i 680 tjente bare til å oppmuntre bulgarernes inntrengning og gjøre det lettere for dem. Dette førte til at invasjonsstyrkene raskt opprettet en bulgarsk stat - som i en noe endret form finnes den dag i dag - og til og med tvang keiseren til å gå med på å betale årlige proteksjonspenger til kongen deres. Det hele var mer ydmykende enn katastro­ falt, ettersom det medførte den fordelen at det sikret en generell fred som skulle vare så lenge Konstantin satt på tronen, og som ga ham arbeidsro til å ta seg av det mest gjenstridige av alle sine interne problemer. I 678 hadde keiseren skrevet til paven og foreslått et økumenisk kirkemøte for å komme til enighet om de læremessige stridsspørsmålene én gang for alle, og paven hadde gitt sitt entusiastiske samtykke. Utover høsten 680 strømmer delegatene inn i Konstantinopel - 174 i tallet, fra alle hjørner av kristenheten, og midt i november åpnet det sjette økumeniske kirkemøtet i keiserpalassets kuppelsal. Det ble holdt atten plenumsmøter i løpet av de neste ti månedene. Konstantin presiderte personlig over de elleve første av dem, og over det siste, da han formelt godkjente de nesten enstemmige vedtakene den 16. september 681. Kirkemøtet avgjorde at læren om den enhetlige vilje var uforenlig med Frelse­ rens menneskelighet — tvert imot eide Kristus «to naturlige viljer og to naturlige energier, uten oppdeling, endring, adskillelse eller forvirring». De som hadde hevdet noe annet, ble fordømt og forbannet. Keiseren høstet rungende bifall for sin avslutningstale, og da han døde av dysenteri fire år senere, bare trettitre år gammel, kunne han gratulere seg selv ikke bare med å etterlate seg et rike som var sterkere og mer forent enn noen gang tidligere i århundret, men også med at han hadde gitt monotelittismen et slag den aldri skulle komme seg av igjen.

Konstantin var så vidt fylt sytten da hans hustru Anastasia ga dem en sønn. Det var et feilgrep å døpe barnet Justinian, for den uregjerlige unggutten som arvet tronen seksten år senere, var fast besluttet på å etterligne sin berømte navnebror. I noen henseender greide han det, og med sin intelligens og energi viste han alle 134

DEN HERAKLIANSKE SLEKTEN

tegn til å bli en dyktig hersker. Dessverre hadde han arvet anleggene til den sinnsforvirringen som hadde formørket Heraklios’ siste år, og som også gjorde seg gjeldende hos den aldrende Constans. Konstantin IV døde før sykdommen brøt ut, men den slo tidlig ut på hans sønn Justinian, og forvandlet ham til et uhyre som mest av alt var kjennetegnet ved en sykelig mistanke til alle som omga ham, og av en umettelig blodtørst. Han begynte sin keisergjerning lovende nok. Vellykkede militærekspedisjoner til Armenia, Georgia og Syria fikk den femte kalifen, Abdul-Malik, til å be om en fornyelse av den gamle fredstraktaten som var sluttet med Muawiya. I 688— 89 syntes derfor keiseren at han kunne ta seg tid til å lede en større militær­ ekspedisjon inn i de slaviske landene i Vesten. Det ble det rene triumftoget inn i Tessaloniki, og deretter forflyttet han store mengder av den slaviske bonde­ befolkningen over til themet Opsikion på sørkysten av Marmarahavet. Flere andre folkeforlytninger fulgte i de neste fem-seks årene, inntil om lag en kvart million nye immigranter var blitt omplassert til Lilleasia. Det var ikke til å unngå at slike enorme forandringer medførte radikale endringer i de sosiale forholdene. Ved århundrets begynnelse hadde det vært de store godseierne som hadde hatt størst innflytelse, men ved slutten av det lå hovedvekten på den nye klassen av frie og uavhengige bønder. De bedrede levekårene førte til større fødselshyppighet og en stadig økning av det oppdyrkede landarealet, og befolk­ ningsveksten skapte en stadig sterkere provinsmilits klar til innsats på kort varsel. Problemene kom først da Justinian begynte å øke skattekravene til det nærmet seg utpressing. Det førte til at om lag 20.000 slaviske soldater gikk over til fienden da krigen med muslimene begynte igjen i 691 - og derfor gikk Armenia tapt for keiserriket. Det fortelles at Justinian ble så rasende at han ga ordre om å massakrere alle de slaviske familiene i Bithynia, og menn, kvinner og barn ble kaldblodig myrdet i tusenvis og kastet på sjøen. Det dokumentet som forteller oss mest om livet på Justinian lis tid, er beret­ ningen fra et kirkemøte, siden kjent som Quinisextum, der 165 biskoper fra østprovinsene kom sammen på keiserens bud i 691 for å ordne opp i saker som det femte og sjette økumeniske kirkemøtet ikke hadde fått tatt seg av. Dele­ gatene ble tvunget til å bruke mye av sin tid på helt forbløffende trivielle saker. Vi kan for eksempel lese at eneboere som kler seg i sort, har langt hår og går omkring i byene og besøker lekmenn og kvinner, må klippe håret sitt og gå i kloster; at alle som konsulterte spåmenn, «viste fram bjørner eller andre dyr for å lure de enfoldige», eller solgte lykkebringende amuletter, skulle pålegges en seksårig botsgjerning. Videre ser vi at det var forbudt for kvinner å danse, og at all dans til ære for hedenske guder var forbudt for begge kjønn. Dette forbudet omfattet også alle komiske, tragiske og satyriske masker, all transvestisme og all påkallelse av Bacchus under vinhøstingen, og sa at kirkens bann ville falle på alle dem som «krøllet håret sitt på en provoserende eller forførende måte». Det hele kunne ha gått bra, om ikke Justinian — som ikke hadde invitert noen representanter fra Roma - hadde sendt vedtaket på 102 punkter til pave Sergius I, med kategoriske instrukser om å undertegne dem. Ettersom flere av dem sto direkte i strid med romersk skikk og bruk, nektet naturligvis paven å gjøre det,

135

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

hvorpå Justinian ga Zakharias, exark av Ravenna, ordre om å arrestere ham og føre ham til Konstantinopel så han kunne stilles for retten. Dessverre for Zakha­ rias var pave Sergius en god del mektigere og mer populær enn forgjengerne Virgilius og Martin hadde vært. Keiserens soldater både i Ravenna og Roma nektet blankt å adlyde. Ikke før hadde Zakharias kommet til Lateranpalasset før bygningen var omringet, og exarken måtte innse at han var fange hos den romerske befolkningen. Det fortelles at det var takket være Sergius’ personlige inngripen at han kunne krype fram fra gjemmestedet under senga til paven, og komme seg unna. Da disse nyhetene nådde Konstantinopel, fikk Justinian et nytt raserianfall. Men undersåttene hans hadde slett ikke vondt av ham. Bare tjuetre år gammel hadde han allerede greid å bli så upopulær at det bare var Fokas som hadde opplevd noe lignende. Han hadde lagt seg ut både med det gamle aristokratiet og den nye bondestanden, han hadde tapt Armenia, og i mellomtiden hadde skatteinnkreverne hans - framfor alt stor-logotheten Teodotus (som var avsatt prest) og hans sacellarius Stefan fra Persia, en kjempestor og stygg evnukk som aldri ble sett uten pisk i hånden - ikke tatt fem øre for å torturere ofrene sine (ofte ved å henge dem over langsom ild og røyke dem til de mistet bevisstheten) hvis de på denne måten kunne tyne ut noe få ekstra gullstykker til sin herre og mester. Det sier seg selv at det var de rike aristokratene som ble utsatt for de største lidelsene. De holdt ut utpressingen helt til bristepunktet, så gjorde de opprør. Lederen deres var en yrkessoldat ved navn Leontios, som var blitt vanæret og kastet i fengsel. Mens han var der, hadde en munk fortalt ham at han en gang skulle bære et keiserdiadem - en profeti som hadde satt seg så fast i bevisstheten hans at da han ble løslatt i 695, marsjerte han mot fengselet og slapp fri alle fangene - og mange av dem var hans gamle våpenbrødre - som øyeblikkelig erklærte seg på hans parti. Så marsjerte de sammen mot Hagia Sofia, og oppford­ ret alle de møtte underveis, til å slutte seg til dem. Da de kom dit, erklærte patriarken - som nylig hadde kommet til å krenke keiseren i en eller annen sak, og som ventet seg det verste - uten å nøle at han sto på deres side. Da morgenen kom, var Leontios med støtte av de blå blitt utropt til basileus, og revolusjonen var over. Justinian var tatt til fange og ført rundt hippodromen i lenker. På grunn av Leontios’ langvarige vennskap med hans far, ble livet hans spart. I stedet fikk han tunge og nese hogd av, slik det nå var blitt vanlig, og ble sendt i eksil i Kherson. De griske ministrene hans var ikke like heldige. Føttene deres ble bundet til tunge vogner, og så ble de slept fra Augusteum til Forum Bovis, og der ble de levende brent.

Det eneste som stikker seg fram i Leontios bemerkelsesverdig begivenhetsløse regjeringstid, er at muslimene tok Kartago i 698, noe som betydde slutten for exarkatet Afrika. Denne oppkomlingen av en keiser sendte en ganske stor flåte til unnsetning, noe som ironisk nok betydde slutten for ham selv. Flåtens ledere hadde ikke lyst til å vende tilbake og melde at ekspedisjonen var mislykket, så de utropte heller en av sine egne som basileus, og han endret raskt navn fra det

136

DEN HERAKLIANSKE SLEKTEN

germanske Apsimar til det romerske Tiberius. Da flåten nådde fram til Konstan­ tinopel, stilte de grønne opp på mytteristenes parti, og deres støtte viste seg å bli avgjørende. Leontios mistet - som vi vel kunne vente - nesa, samt så mye av håret som var nødvendig for å bli munk, og ble stuet bort i et kloster. Tiberius viste seg å være atskillig mer effektiv. I året 700 invaderte han faktisk Syria, som da var under muslimsk kontroll, og trengte videre inn i landet og gjenvant (dessverre bare for en kort tid) deler av Armenia. Men i 705 ble han også styrtet. Justinian var vendt tilbake til hovedstaden etter ti år i eksil, med hjertet fylt av hevnlyst. Keiseren hadde unnsluppet fra Kherson i 693, og ba khazarenes khagan Ibuzir om beskyttelse. Denne ønsket ham velkommen og ga ham sin søster - som han øyeblikkelig omdøpte til Teodora - som brud. De to slo seg deretter ned i Fanagoria, ved innløpet til Azov-havet, og avventet begi­ venhetenes gang. En eller annen gang i 704 fikk de så nyheter om at en keiserlig sendemann var kommet til khazarenes hoff og tilbød en stor dusør for Justinian, død eller levende. Denne meldingen ble bekreftet noen få dager senere, da en tropp soldater ankom. Justinian peilet ut to offiserer som han mente kunne ha fått i oppdrag å myrde ham, og inviterte dem hjem til seg, en om gangen. Straks de var innenfor døra, kastet han seg over dem og kvalte dem med sine egne hender. Så sendte han Teodora, som nå var gravid, tilbake til broren hennes, og tok en fiskebåt tilbake til Kherson. Der klarte han på en eller annen måte å få samlet tilhengerne sine, og de satte seil tvers over Svartehavet til Donau-deltaet, der bulgarerne hersket. Bulgarerkongen Tervel gikk villig med på å stille militær støtte mot å få tittelen caesar, og våren 705 sto den landsforviste keiseren uten­ for Konstantinopels murer i spissen for en hær av slavere og bulgarer. Der ventet han i tre døgn, men så fant speiderne hans en gammel avløpskanal som ikke var i bruk lenger, og som gikk under muren og inn i byen. Den tredje natten tok han med seg noen få utvalgte menn og klemte seg inn gjennom denne kanalen, og kom ut ved nordenden av murene utenfor Blakerna-palasset. De sovende vak­ tene ble overrumplet, og i løpet av få minutter var bygningen hans. Tiberius flyktet til Bithynia, og borgerne i Konstantinopel, som nå hadde valget mellom å overgi seg og å bli utsatt for plyndringer, valgte klokelig det første. Tiberius selv ble snart tatt til fange, og forgjengeren Leontios ble slept ut av klosteret sitt. Så ble begge to lenket og ført i opptog gjennom gatene til hippodromen, der folke­ massen bombarderte dem med møkk. Til slutt ble de kastet ned foran keiseren, som symbolsk satte foten med purpurstøvel på nakken til hver av dem, før de ble ført bort til retterstedet. I mellomtiden sto bulgarerhæren der og ventet. Tervel greide å holde men­ nene sine i tømme, men det var ikke lett - og han ville ikke ta fatt på hjemveien med dem før han hadde fått sin lønn. Dagen etter ble det holdt en imponerende seremoni foran en enorm tilskuerskare, der Justinian la purpurkappen om skuld­ rene på bulgarerkongen og erklærte ham som caesar. Nå begynte terrorveldet, en orgie av blodsutgytelser enda verre enn dem Fokas hadde stått for hundre år tidligere. Tiberius bror Heraklios, keiserrikets beste general, ble hengt sammen med alle stabsoffiserene sine i en rekke galger som ble reist langs muren mot landsiden. Andre ble bundet i sekker og kastet på sjøen. Patriark Kallinikos, som 137

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

hadde kronet begge usurpatorene, ble blindet og sendt i eksil til Roma. Selv ønsket Justinian bare to ting: først og fremst blod, og så hustruen sin. Etter to års fravær ankom Teodora trygt til Konstantinopel med sin lille sønn Tiberius, som den første keiserinnen i historien som var født i utlandet. Det var ikke til å unngå at noen ristet på hodet da keiseren senket diademene over hodene til sin hustru og sin sønn i Hagia Sofia. Kvinnen var jo ikke bare utlending, men til og med barbar. Slike mesallianser ville ha vært utenkelige før i tiden, hvisket de. Men det ville også en neseløs keiser ha vært. Slike gammeldagse fordommer var ikke lenger akseptable i Justinians Konstantinopel. Nå hadde Justinian bevist at en keiser ikke trengte å ha nese, og etter dette hører vi nesten ikke om flere tilfeller av den avskyelige skikken med rhinokopia. Justinians naboer hadde i mellomtiden oppfattet at de storstilede utrensknin­ gene hadde gjort det av med alle de beste offiserene hans, og dette benyttet de seg av til fulle. I 708 ble bysantinerne slått av barbarstammene ved munningen av Donau, og i 709 skjedde det noe som var enda alvorligere: de mistet nøkkelbefestningen Tyana i Kappadokia til araberne. Det samme året sendte Justinian en straffeekspedisjon mot Ravenna, men hvorfor han gjorde det, er et myste­ rium. Alt vi et, er at han sendte en flåte under ledelse av en viss patrisier ved navn Teodor, med instruks om å invitere alle de ledende personene i Ravenna til middag i hans navn. De møtte opp på den angitte dagen og ante fred og ingen fare, da de med ett ble grepet, lagt i lenker, ført om bord på et skip og brakt til Konstantinopel, mens Teodors menn herjet og plyndret byen. Ved ankomsten ble de ført fram for Justinian, som uten å nøle dømte dem til døden. Bare erkebiskopen fikk dommen mildnet til blinding, og deretter ble han sendt i eksil til Pontus. Først etter at Justinian var død, fikk han lov til å vende tilbake til sitt bispedømme. I Ravenna førte keiserens handling til åpent opprør. I Roma, derimot, kom det ingen reaksjoner. Enhver pave som fortjente sin tiara ville ha protestert mot at hjorden hans, og særlig en vigslet kirkens mann, ble behandlet på denne måten, men det kom ikke en eneste innvending fra pave Konstantin I. Langt om lenge prøvde keiseren og paven å løse de problemene som hittil hadde skilt dem. De 102 punktene som Justinians kirkemøte hadde vedtatt, var fremdeles ikke blitt godkjent av paven, og i 711 ankom pave Konstantin, som var syrer, selv til hovedstaden for å få saken avgjort og brakt ut av verden. Han ble møtt ved den sjuende milesteinen av en imponerende delegasjon ledet av patriarken og medkeiser Tiberius, Justinians sønn, som nå var seks år gammel. Så gjorde han sitt formelle inntog i byen gjennom Den gylne port før han fortsatte videre til Placidias palass. Keiseren var merkelig nok i Nikea akkurat da, men de to møtte hverandre omsider på halvveien ved Nikomedia, der Justinian kastet seg til marken for å kysse pavens fot. Så vendte de sammen tilbake til Konstantinopel, der de begynte drøftingene sine. Det ble gitt innrømmelser på begge sider, og paven godkjente til slutt halvparten av punktene, mens keiseren frafalt resten. I oktober vendte pavefølget trygt tilbake til Roma. Tidlig i 711 slo Justinian til igjen, denne gangen mot det stedet hvor han tidligere hadde vært i eksil, Kherson på Krim. Hvis det bare var hevntørst som

138

DEN HERAKLIANSKE SLEKTEN

drev ham, hadde han sannelig tatt seg god tid, men hans svoger, khaganen, hadde nylig trengt fram til Krim og etablert en khazarisk tudun, eller guvernør, der, og det kan ha vært denne formelle krenkelsen av keiserrikets grenser som fikk ham til å handle som han gjorde. Uansett hvilke motiver han kan ha hatt, så oppnådde han i alle fall det han ønsket. Sju av de ledende borgerne ble le­ vende stekt, utallige andre ble druknet på den foreskrevne måten (med lodd fastsurret til kroppen), og om lag tretti personer, deriblant tudunen, ble sendt i lenker til Konstantinopel. Men da keiseren selv kom dit for å kalle hæren hjem, slo katastrofen til: en av de beryktede svartehavsstormene blåste opp uten for­ varsel, og slukte hele flåten hans. Det fortelles at da Justinian hørte om denne katastrofen, brøt han ut i en ustyrlig gaplatter, så det er vanskelig å tro annet enn at han var blitt offer for familiens arvelige galskap. Han planla å sende ut en ny ekspedisjon, men planen ble forpurret av nyheten om at en khazarhær hadde kommet til Kherson for å forsvare byen mot bysantinske angrep, og at forlegningen hans hadde gått over til fienden i samlet flokk. Enten han var gal eller ei, så valgte han det eneste alternativet som fortsatt sto åpent. Han satte tudunen fri og sendte ham tilbake med en eskorte på 300 soldater, for å gjeninnsette ham i sin tidligere stilling. Stor-logotheten Georg av Syria fulgte ham med instrukser om å framføre keise­ rens unnskyldninger for khaganen for alt som var skjedd. Men borgerne av Kherson var ikke i humør til noen forsoning. Logotheten og følget hans ble henrettet straks de kom dit, mens tudunen ble sendt videre til khaganen med sin 300 mann sterke eskorte. Dessverre døde han underveis, og khazarene, som mente at han sikkert ville få bruk for eskorten på veien videre til den neste verden, drepte dem alle sammen. Kherson og de andre byene på Krim sendte nå ut en formell proklamasjon om at de ikke lenger anerkjente Justinian som sin keiser. I stedet erklærte de sin tilslutning til en bysantinsk general ved navn Bardanes, som lenge hadde vært i eksil, og som nå tok det gode, gamle romerske navnet Filippikos og deretter erklærte seg som basileus. Justinians raseri da han fikk høre om disse hendelsene, var forferdelig å se. Han gjorde straks klar en ny styrke under patrisieren Maurus, med ordre om å jevne Kherson med jorda, men Maurus hadde bare rukket å ødelegge to av forsvarstårnene da en khazarhær ankom, og han ble nødt til å godta en fredsav­ tale. Men han visste at han aldri kunne vende tilbake og fortelle Justinian at det hele var mislykket, så da han ble ført fram for Filippikos, kastet han seg på kne for ham. Terningen var kastet. Den bysantinske flåten og det som var igjen av hæren, vendte tilbake til Konstantinopel under ledelse av den nye keiseren. I mellomtiden hadde Justinian lagt ut på reise til Armenia, men så langt kom han aldri. Han vendte om og satte full fart tilbake til hovedstaden, mens han «brølte som en løve». Men det var for sent. Filippikos kom først, og ble ønsket velkommen med åpne armer. Justinian ble arrestert ved den tolvte milesteinen og henrettet på flekken, og hodet hans ble sendt som trofé til den nye keiseren. Da nyheten om at han var død, nådde hovedstaden, skyndte moren hans, kei­ serinne Anastasia, seg til Jomfruens kirke ved Blakerna med sin lille sønnesønn Tiberius. Men de ble forfulgt av to av Filippikos’ agenter, som krevde at prinsen

139

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

skulle overleveres i deres varetekt. Den gamle keiserinnen bønnfalt dem om nåde, men forgjeves. En av dem gikk fram mot det vettskremte barnet, som sto og klamret seg til alteret med den ene hånden og holdt krampaktig på en bit av Det sanne kors med den andre. Han vristet biten ut av hånden til Tiberius, og la den ærbødig fra seg på alteret. Så slepte han den lille fangen sin over til terrassen foran en annen kirke i nærheten, der han «slaktet ham som en sau», som krøniken forteller. Med det kaldblodige mordet på en liten gutt på seks år ble altså den heraklianske slekten utslettet for godt. Med fem keisere som fulgte direkte etter hverandre, utgjorde den det første dynastiet i bysantinsk historie. Det begynte storslagent, men endte med skam og nedslakting. Justinian hadde ikke bare vært en katastrofe, heller. Særlig i sin første regje­ ringsperiode gjorde han mye for å styrke keiserrikets forsvar, han bestrebet seg på å skape bedre forhold til araberne og bulgarerne, og han etterlot seg et keiser­ rike som sto på god fot med romerkirken, siden han levde lenge nok til å motta paven som høyt hedret gjest i hovedstaden sin - han var den siste keiseren som noensinne skulle gjøre dette.2 Et slikt rulleblad skal man ikke forakte, men det finnes likevel ingenting som kan unnskylde uhyrlighetene hans. Hans voldelige karakter er blitt tilskrevet lemlestelsen han hadde blitt utsatt for og det stygge ansiktet han deretter var nødt til å vise verden, og som ikke kan ha blitt særlig vakrere av den kunstige nesa av massivt gull som det sies han bar de siste årene. Dette er kanskje en forklaring, men det er ingen unnskyldning. Folket var kort sagt heldig som ble kvitt ham, og hans bortgang, som inntraff den 4. november 711, kom ikke et øyeblikk for tidlig.

9 Ikonoklasmen [711-802]

I Konstantinopel var stemningen nå kommet ned på et faretruende lavt nivå. Filippikos Bardanes viste seg å være en håpløs hedonist som i sine alvorlige øyeblikk ikke så ut til å være interessert i annet enn å blåse liv i de gamle teolo­ giske disputtene igjen, og til og med prøve å gjeninnføre det monotelittiske kompromisset. Pave Konstantin, som allerede var forferdet over hvordan det var gått med hans venn Justinian, nektet kategorisk å anerkjenne ham. I mellomtiden hadde mordet på Justinian gitt bulgarerkongenTervel akkurat det påskuddet han søkte. Nå invaderte han keiserriket for annen gang, og trengte nok en gang helt fram til Konstantinopels murer. Hvis invasjonsstyrkene skulle bli drevet tilbake, hadde ikke keiseren noen annen mulighet enn å innkalle ekstra styrker fra Opsikion-themet på den andre siden av Marmarahavet. Denne avgjørelsen skulle vise seg å føre til hans undergang. Opsikierne følte ingen lojalitet overfor en oppkomling som først hadde ranet til seg tronen, og som nå etterpå behandlet den som et leketøy. Den 3. juni 713, etter at keiseren hadde trukket seg tilbake for å ta en lur etter et formiddagsfestmåltid med sine venner, brøt en gruppe soldater seg inn i soverommet hans og slepte ham raskt av sted til hippodromen, der øynene ble stukket ut på ham. Han hadde bare regjert i nitten måneder. Senatets og folkets valg falt nå på en viss Artemios, den forrige keiserens førstesekretær, og dagen etterpå, som var pinsedag, ble han kronet som keiser Anastasios II. Anastasios var en mye dyktigere hersker enn forgjengeren hadde vært. Det første problemet han måtte ta seg av, gjaldt forsvaret. Bulgarerne hadde trukket seg tilbake til hjemlandet sitt, men nå var det araberne som ifølge illevarslende rapporter fra keiserens spioner gjorde forberedelser til et nytt stor­ angrep. Anastasios satte straks i verk et større arbeid med å forsterke og reparere Konstantinopels murer mot landsiden, statens kornmagasiner ble fylt til briste­ punktet, hver borger ble beordret å legge opp egne matlagre som familien kunne leve av i tre år; og i mellomtiden arbeidet skipsverftene hardere enn noen gang tidligere. Keiserriket skulle ikke la seg overraske nå igjen. Men kanskje det kunne være mulig å avverge hele angrepet? Tidlig i 715 besluttet Anastasios å komme sarasenerne i forkjøpet med et angrep fra basen på Rhodos. Men troppene fra Opsikion hadde dessverre fått smaken på opprør. Ikke før var de kommet til Rhodos, før de gikk løs på Johannes, general-logotheten som ledet ekspedisjon, og slo ham i hjel med ei klubbe. Deretter marsjerte de mot Konstantinopel, og underveis plukket de opp en harmløs skatteoppkrever ved navn Teodosius som 141

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

de av en eller annen uforklarlig grunn bestemte seg til å utrope til keiser - en ære som var like uønsket som uventet for ham. Anastasios ble så i sin tur avsatt, og trakk seg tilbake til et kloster i Tessaloniki. Da Teodosius III kom på tronen, kunne Bysants se tilbake på ikke mindre enn seks keisere på tjue år, og fem av dem hadde allerede fått et voldelig endelikt. Helt fra Konstantinopel ble grunnlagt, hadde det ikke vært en så lang periode med uro og anarki. Men redningen var underveis, og den som skulle bringe den, var en viss Leo, ofte kjent som «isaurieren», selv om han sannsynligvis slett ikke var noe slikt. Han var imidlertid en førsteklasses general, som Anastasios hadde utnevnt til strategos i Anatolikons theme, et av de største og viktigste i riket. Noen måneder tidligere hadde Leo tatt den forholdsregel å sikre seg støtte fra Artabasdos, strategos i Armeniakon, mot å love ham sin datter som brud og rang av kyropalates - en av de tre høyeste i riket. Og nå marsjerte de mot Konstanti­ nopel. Ved Nikomedia slo de med letthet en liten hær under ledelse avTeodosius’ sønn, og tok ham og hele familien hans til fange. Så åpnet Leo forhandlinger med patriarken og senatet. De trengte ikke mye overtalelse. Sarasenerne kunne gå til nye angrep når som helst, og hvis Konstantinopel skulle bli utsatt for enda en beleiring, var de ikke i tvil om hvem de helst ville ha som leder. Tidlig i 717 trakk Teodosius seg tilbake til et kloster i Efesos med garantier om fritt leide for seg selv og sin sønn, og den 25. mars toget den største keiseren etter Heraklios i triumf inn gjennom Den gylne port. Han kom akkurat så vidt tidsnok. Midt på sommeren i 717 marsjerte kalifens bror Maslama gjennom Lilleasia med en enorm hær på 80.000 mann, og den 15. august sto han ved Konstantinopel. Litt over fjorten dager senere seilte Suleiman, en tidligere general som nå var blitt admiral, inn i Marmarahavet i spissen for en flåte som krønikeskriverne anslår til 1.800 skip, og blokaden av byen begynte. Leo III var klar. I løpet av de fem månedene som var gått etter at han var blitt kronet, hadde han påskyndet forsvarstiltakene og forsikret seg om at undersåt­ tene hans hadde alt de trengte til sitt forsvar. Under forrige beleiring hadde kampene vært begrenset til sommermånedene, men nå fortsatte de gjennom den verste vinteren noen kunne huske. Det var ikke til å unngå at det var angri­ perne som led mest, for de hadde ikke annen beskyttelse enn de spinkle teltene sine. Snart ble de også tvunget til å spise hestene, eslene og kamelene sine, og til slutt måtte de spise lik. Hungersnøden førte som vanlig med seg sykdommer. Den hardfrosne marken gjorde det umulig å begrave de døde, og hundrevis av lik ble kastet ut i Marmarahavet. Suleiman ble selv et av ofrene. I mellomtiden krevde den greske ilden sine daglige ofre blant sarasenernes skip. Men det ble en bulgarsk hær som skulle bringe nådestøtet. Bulgarerne var ikke glade i bysan­ tinerne, men de var fast besluttet på at dersom Bysants skulle falle, skulle den falle i deres egne hender og ikke i arabernes. Da våren ble til sommer, kom de marsjerende nordfrå, overfalt de syke og demoraliserte sarasenerne og drepte 22.000 av dem, etter det vi blir fortalt. Nå ga omsider Maslama ordre om retrett. Det som var igjen av hæren, slepte seg tilbake til Syria, men av flåten, som på denne tiden var i farlig lite sjødyktig stand, var det bare fem skip som kom trygt hjem igjen.

142

IKONOKLASMEN

Med en så avgjørende seier hadde keiseren i rikelig monn rettferdiggjort sin maktovertagelse. På bare et dusin år - han kan ennå ikke ha vært mye over tretti - hadde Leo steget i gradene fra å være en enkel syrisk bonde til å bli keiser av Bysants, og ved å gjøre dette hadde han frelst sitt rike fra ødeleggelse. Men det er merkelig nok likevel ikke disse to storverkene som har gjort ham mest be­ rømt. Det største og mest skjebnesvangre steget i hans karriere var ennå ikke blitt tatt. Det dreide seg om de eldgamle spørsmålene om hvorvidt kunsten er religionens forbundsfelle eller dens lumskeste fiende. Er det mulig å gi en billed­ lig framstilling av den høyeste gud? Og om så er, skal dette være tillatt?

Det plutselige utbruddet av ikonoklasme - bildestorm, eller direkte oversatt «ikonknusing» - på den bysantinske religiøse arena er ofte blitt forklart med naboskapet til den islamske verden, der selve tanken om slike avbildninger var en avskyelighet, og det ville nok være vanskelig å hevde at Leo - som trolig hadde sin familiebakgrunn i det østre Anatolias villmarker - ikke var påvirket av islamske prinsipper. Men denne nye og revolusjonerende læren hang på den annen side også helt klart sammen med den monofysittiske troen, for dersom vi bare aksepterer Kristi guddommelige natur, følger det logisk at vi ikke kan godta en to- eller tredimensjonal framstilling av ham som menneske. På det mer prak­ tiske plan hadde ikonoklastene sterke argumenter. Ikonkulten hadde vokst helt ukontrollert i det siste, slik at hellige bilder åpenlyst ble tilbedt for sin egen skyld, og noen ganger til og med gjorde tjeneste som gudfedre og gudmødre ved dåpshandlinger. Det var altså i protest mot det de oppfattet som skamløs av­ gudsdyrkelse at en rekke biskoper i Lilleasia hadde gått inn på et ikonoklastisk manifest. Leo selv hadde ikke vist noen tidlige tegn til slike tendenser. Det ser ut til at han skiftet mening som følge av en kombinasjon av muslimske og jødiske på­ virkninger, sammen med andre som kom fra en rekke av hans egne kristne undersåtter. I 725 holdt han en rekke prekener der han trakk fram noen av de mest skamløse utskeielsene til ikonodulene - som bildedyrkerne ble kalt - som han mente var åpen ulydighet mot Moseloven slik den var uttrykt i det andre bud. Så, i 726, bestemte han seg for å statuere et eksempel. Hovedporten til keiserpalasset, kjent som Khalke (bronse, kobber), vendte mot øst, mot Hagia Sofia, og over de store bronsedørene som ga bygningen dens navn, tårnet det seg opp et enormt gyllent Kristusbilde. Det var dette, det største og mest kjente ikonet i hele byen, Leo valgte ut til å bli ødelagt først. Eolkereaksjonen kom med det samme: kommandanten for arbeidslaget som skulle stå for nedrivningen, ble overfalt av en flokk rasende kvinner, og drept på flekken, filere demonstrasjo­ ner fulgte, og det brøt ut mytteri mange steder både i hæren og flåten. Keiserens europeiske undersåtter, som hadde røtter i den gamle gresk-romerske tradisjo­ nen, lot ham ikke være i minste tvil om hva de følte for denne saken. De elsket og tilba bildene sine, og var villige til å slåss for dem. I 727 kom det til opprør i exarkatet Ravenna, støttet av paven, som rent bortsett fra sin naturlige motvilje mot å ødelegge de hellige bildene, motsatte seg at keiseren opphøyet seg selv til å være øverste autoritet i lærespørsmål. Exarken ble myrdet, og de opprørske

143

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

hærstyrkene, som alle var rekruttert lokalt, valgte sine egne kommandanter og erklærte seg som uavhengige.1 Vi skal merke oss at disse oppstandene ikke skyldtes et keiserlig dekret, men en enkeltstående handling utført av keiseren selv: ødeleggelsen av Khalke-ikonet. Da Leo fikk se hvilke virkninger den hadde, skulle man kanskje tro at han ville gi seg, men han vek aldri fra sin beslutning. I 730 sendte han ut det eneste ediktet sitt som omhandlet bilder. Alle skulle ødelegges omgående, beordret han. De som nektet å adlyde, skulle arresteres og straffes. I Østen ble klostrene hardest rammet, ettersom mange av dem hadde utsøkte samlinger av gamle ikoner - samt enorme mengder hellige relikvier, som nå ble fordømt slik bildene ble det. Hundrevis av munker flyktet i all hemmelighet til Hellas og Italia, og tok med seg skatter som var små nok til å skjule under kappen. Andre søkte tilflukt i ørkenområdene i Kappadokia, der det forrevne klippelandskapet av myk tuff, som var lett å hogge til, lenge hadde vært et fristed for andre kristne grupper som følte seg truet av sarasenernes frammarsj, og som der fristet en tilværelse som huleboere. I Vesten hadde i mellomtiden pave Gregor II offentlig fordømt ikonoklasmen, og skrevet et brev til Leo der han foreslo at han skulle overlate oppgaven med å definere den kristne lære til dem som var best kvalifi­ sert til det. Leos første reaksjon var å ta seg av Gregor slik Constans II hadde tatt seg av pave Martin, men de skipene han sendte for å arrestere pontiffen, led skipbrudd i Adriaterhavet, og før han kunne få gjort noe mer med saken, var paven død. Etterfølgeren Gregor III inntok en like fast holdning, og utstedte en bannlysing av alle som la sine ugudelige hender på hellige gjenstander. Leo tok hevn ved å overføre bispedømmene Sicilia og Calabria, samt mange andre på Balkan, fra pavestolen til patriarkatet i Konstantinopel. Fra da av var forholdet mellom kirkene i Østen og Vesten preget av utilslørt fiendskap. De siste ti årene av Leos regjeringstid vet vi lite om. Om enn 730-årene var en forholdsvis rolig periode for Bysants, så var det så visst ingen lykkelig tid. Leo III hadde frelst den vestlige verden, slik Heraklios hadde gjort før ham, men mens Heraklios hadde prøvd å få slutt på religionsstridighetene, kan det nesten virke som om Leo pustet til glørne med vilje. Da han døde den 18. juni 741, etterlot han seg et rike som riktignok ikke trengte være redd for sine arabiske fiender, men som var preget av en dypere og mer desperat splittelse enn noen gang tidligere. Konstantin V, hans sønn og etterfølger, var den siste som skulle gjenforene det. Han er kjent under sitt lite flatterende tilnavn Kopronymos («Drittnavn» — som ser ut til å skyldes en pinlig episode under dåpen), og helt fra barnsben av hadde han nær tilknytning til ikonoklasmen. Høyst sannsynlig var det dette som var grunnen til at hans mye eldre svoger Artabasdos gikk til overraskelses­ angrep på ham i 742, erklærte seg som basileus og ga ordre om at ikonene straks skulle settes i stand og komme til heder og verdighet igjen. De dukket opp i forbløffende antall. I seksten måneder var Konstantinopel sitt gamle jeg igjen. Men Konstantin skulle snart ta hevn. Artabasdos og de to sønnene hans ble blindet offentlig. Patriark Anastasios, som hadde kronet ham, ble pisket, avkledd og ført i parade rundt hippodromen 144

IKONOKLASMEN

sittende bak fram på et esel - og deretter ble han overraskende nok gjeninnsatt i sin stilling. Konstantin var alltid oppsatt på å redusere presteskapets innfly­ telse, så en fullstendig vanæret patriark passet det ham bra å beholde. Hatet hans mot ikonodulene flammet nå enda sterkere opp, og forfølgelsene ble grusommere enn noensinne. Men ikonoklastene var langt fra puritanske på andre områder. Verdslige motiver kunne gjerne avbildes. I palasskirken i Blakerna ble for eksempel mosaikkene med bilder fra Jesu liv erstattet av landskapsbilder, mens patriarkpalasset en smule upassende ble dekorert med bilder av jakt og hesteveddeløp. Konstantin selv var skamløst biseksuell, og fylte hoffet sitt med utsøkte unge yndlinger, og det sies at han var en fremragende harpespiller. Men hele tiden var han i bunn og grunn religiøs og monofysitt - selv om det skulle gå ytterligere tolv år før han følte seg sterk nok til å sammenkalle et kirkeråd for at dette skulle gi sin formelle godkjennelse av ikonoklasmen. Da han endelig kom så langt, passet han på å la være å innkalle representanter fra bispedøm­ mene Alexandria, Antiokia og Jerusalem, der patriarkene hadde uttalt seg til fordel for bilder. Og det ble naturligvis heller ikke sendt noen invitasjon til Roma. Den beskjedne forsamlingen som kom sammen den 10. februar 754, hadde derfor ikke noen som helst rett til å kalle seg «økumenisk», slik den gjorde. Etter sju måneder med debatt kom den fram til et vedtak som var lite egnet til å overraske noen. Kristi natur var aperigraptos, ubeskrivelig, erklærte de, og kunne derfor ikke representeres av en skikkelse innenfor et gitt rom. Bilder av Jomfruen og av helgener smakte av hedensk avgudsdyrkelse, og måtte derfor også fordømmes. Disse konklusjonene var alt keiseren trengte. Dekretene hans ble gjentatt og styrket, og ikonodulene ble lyst i bann. Og forfølgelsene fortsatte, særlig overfor klostrene — «de unevnelige», som han kalte dem. Det mest berømte av ofrene hans var Stefan, abbed i klosteret St. Auxentios. Han ble anklaget for alle slags laster og steinet i hjel på gaten, men han var bare én av mange tusen navnløse munker og nonner som fikk lide latterliggjørelse, lemlestelse eller død i forsvar for ikonene. Strategosen av Trakesion befalte alle munker og nonner å gifte seg, hvis de ikke ville bli sendt bort til Kypros. Det sies også at han satte fyr på skjegget til munkene og overlot hele biblioteker til flammenes herjingen Nå var det da også slik at det var blitt farlig mange klostre i keiserriket. Veldige områder i Lilleasia var fortsatt desperat underbefolket, særlig etter at byllepesten i 745-77 rev bort en tredel av innbyggerne. Det var tvingende behov for folk — til å dyrke åkrene, forsvare grensene, og framfor alt til å formere seg. I stedet for å gjøre disse tingene, valgte imidlertid en stadig større del av befolk­ ningen, både menn og kvinner, en livsstil som var fullstendig unyttig for staten. Men Konstantin tapte slaget, og det gikk ikke lang tid etter at han var død før klostrene var like fulle som før. Selv om de også bidro med mye på det kulturelle området, skulle de fortsette å tappe Bysants for livskraft. Regjeringstiden til Konstantin Kopronymos er så overskygget av ikono­ klasmen at det han oppnådde på det militære området, så altfor ofte blir glemt. Han var en tapper kriger, en strålende taktiker og leder, og av alle undersåttene hans var det soldatene som satte størst pris på ham. Han var heldig da Omayyade-

145

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

dynastiet i Damaskus tok slutt i 750. Kalifatet gikk over til Abbasidene i Bagdad, som var mer interessert i Persia og Afghanistan enn i Europa, Afrika og Lilleasia, og keiseren i Konstantinopel kunne rette oppmerksomheten mot mer nærlig­ gende farer. Spesielt bulgarerne. Fra da av ble regelmessige felttog mot bulgarerne et stadig tilbakevendende trekk ved livet i Bysants. Konstantin skulle selv komme til å lede ikke mindre ni slike, og i ett av slagene, som ble utkjempet den 30. juni 763, utslettet han kong Teletz invasjonshær fullstendig, noe han feiret med et triumfmntog i hovedstaden. Men da han var på marsj i den voldsomme augustheten i 775, svulmet beina hans slik opp at de ikke lenger kunne bære ham. Han levde ikke lenge nok til å komme hjem igjen, og døde den 14. september. Han var femtisju år gammel. Det var synd at Konstantin aldri hadde brydd seg så mye om de vestlige delene av riket som om de østlige. I stedet for å gjøre motstand mot langobardenes frammarsj, forsøkte han å tvinge gjennom ikonoklasmen, og gjorde seg dermed med vitende og vilje til uvenner med paven, og med ham med det store flertall av hans italienske hjord. Exarkatet overlevde på sett og vis begivenhetene i ~T1, men i 751 ble Ravenna endelig erobret av lombarderkongen Aistulf, og det siste keiserlige fotfestet i Nord-Italia var tapt. Roma var latt i stikken av keiseren, og lå vidåpen for fiendene. Men ikke lenge. Vestenfor Alpene var det en ny makt som var på rask vei oppover. Den frankiske lederen Pippin den lille hadde avsatt merovingerkongen Childerik, og pave Stefan II reiste personlig til Frankrike, der han salvet ham som frankernes konge i 754. Til gjengjeld lovte Pippin å overføre alle de tidligere keiserlige territoriene som langobardene hadde erobret, til paven. Og han holdt sitt løfte. Frankiske tropper feide inn i Italia og tvang Aistulf i kne, og i 756 erklærte Pippin paven som enehersker over det tidligere exarkatet, som snodde seg over det midtre Italia og omfattet Ravenna, Perugia og Roma. Det er mildest talt tvilsomt hvilken rett han hadde til å gjøre noe slikt, men alliansen med paven skulle mindre enn et halvt hundre år senere føre til etableringen av den eneste kristne statsdannelsen, bortsett fra selve pavedømmet, som noen gang skulle gjøre krav på å bli stilt på like fot med Bysants: Det hellige romerske keiserrike. Til tross for sine tilbøyeligheter var Konstantin Kopronymos gift tre ganger. Han ble far til seks sønner og én datter, og det var den eldste av disse sønnene som overtok tronen som Leo IV etter hans død. Om det viste seg at han ikke var like dyktig til å regjere, må han i stor grad kunne unnskyldes når vi ser hvilke to fryktelige handikap han hadde å stri med. Det ene var den sykdommen som tok livet av ham da han var trettien år gammel, og det andre var hustruen Irene. Hun var drevet av brennende ærgjerrighet og uslokkelig maktbegjær, hadde stadig intriger og renkespill gående, og førte splid og katastrofer over riket, i tillegg til at hun gjorde seg skyldig i et av de styggeste mordene som selv bysantinsk historie kan oppvise. At Leo kunne velge henne, er ubegripelig. Riktignok var hun blendende vakker, men keiserriket var fullt av vakre kvinner. Familie­ bakgrunnen hennes er uklar, og hennes hjemby Aten var nå blitt en ubetydelig 146

IKONOKLASMEN

provinsby. Men i likhet med de fleste atenere var hun en glødende tilhenger av bilder, og kjempet ustoppelig mot ikonoklasmen og alt den sto for. Takket være henne fikk munker lov til å vende tilbake fra eksil til klostrene sine, og Jomfru Maria ble på nytt godkjent som gjenstand for tilbedelse. Så, utpå sommeren 780, ble Leo rammet av en voldsom feber. Han døde den 8. september og etterlot seg en sønn på ti år. Irene oppnevnte seg øyeblikkelig til regent, og de neste elleve årene var det hun som hadde den reelle makten i riket. Men hennes stilling var ikke ubestridt. Hæren i Anatolia, som for det meste var ikonoklastisk, gjorde øyeblikkelig opprør til fordel for en av Konstantins fem håpløst inkompetente brødre. Oppstanden ble raskt slått ned og lederne ble straffet, og de fem brødrene ble raket på hodet og tvunget i kloster. Men alle de høyeste embetene i kirke og stat, samt mesteparten av hæren, befant seg frem­ deles på ikonoklastiske hender. Irene måtte trå varsomt. Men til tross for videre oppstander, ulydighetsaksjoner og avhoppinger både i øst og vest, presset Irene sin politikk igjennom. 1784 gikk den ikonoklastiske patriarken av, og stillingen hans ble overtatt av hennes tidligere sekretær Tarasios. Som statstjenestemann og diplomat snarere enn som en kirkens mann tok han fatt på det ikonklastiske problemet med praktisk statsmannskløkt. Mye av den kortsiktige suksessen som den ikonoduliske reaksjonen fikk, skyldtes hans klokskap og vurderingsevne. Han besluttet at en bedring av forholdet til Roma hadde første prioritet. Irene og hennes sønn inviterte derfor pave Hadrian I til å sende delegater til et nytt kirkemøte, som skulle forkaste vedtakene fra det kjetterske forrige. Dette gikk paven gjerne med på, og da møtet ble satt den 17. august 786 i De hellige apostlers kirke, med delegater fra Roma og alle de tre østlige patriarkatene, så det ut til at ikonenes sak var sikret. Men like etter at delegatene hadde satt seg, stormet det plutselig inn en troppeavdeling, og møtet løste seg opp i kaos. Pavens delegater tok øyeblikkelig fatt på reisen tilbake til Roma, dypt rystet. Irene og Tarasios handlet raskt. Noen få uker senere kunngjorde de en ny ekspe­ disjon mot sarasenerne. De opprørske troppene ble fraktet over til Asia, og så snart de var oppløst, ble plassen deres i hovedstaden overtatt av pålitelige enhe­ ter fra Bithynia. Delegatene, som hadde reist sin vei, ble samlet igjen, og i sep­ tember 787 ble det sjuende økumeniske kirkemøtet satt på nytt der det første møtet hadde vært, i Den hellige visdoms kirke i Nikea, og de to pavelige delega­ tene fikk forrang framfor alle de andre. Ikonoklasmen ble fordømt som vrang­ lære, men ikoner skulle være gjenstand for respekt, ikke tilbedelse. Den siste delen av kirkemøtet ble flyttet til Konstantinopel, der det kom sammen i Magnaura-palasset mens Irene og hennes sønn presiderte over det i fellesskap. Kirke­ møtets vedtak ble høytidelig undertegnet av dem begge, og delegatene ble sendt hjem. Den sytten år gamle keiser Konstantin VI var tydeligvis fortsatt bare en gal­ lionsfigur, men i 790 gikk Irene for langt. I stedet for gradvis å trekke ham mer med i styre og stell, erklærte hun nå at hun ville ha ledelsen for alltid. Fra da av ble Konstantin et samlende punkt for alle morens fiender, deriblant mange av den gamle ikonoklastiske garden. Noen begynte snart å konspirere mot henne, men hun fikk høre om det i tide, straffet de ansvarlige, kastet Konstantin i

147

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

fengsel og krevde til slutt at hele hæren skulle avlegge en lojalitetsed til henne personlig. I Konstantinopel og de europeiske provinsene sverget soldatene villig nok, men i Lilleasia nektet de blankt. Mytteriet bredte seg hurtig. I løpet av få dager ble Konstantin hyllet som keiserrikets eneste rettmessige hersker. Staurakios, Irenes fremste offiser, ble pisket, raket på hodet og forvist. Irene selv fikk husarrest i palasset. Konstantin, som i all hast var blitt sluppet ut av fengselet, fant at han var mer populær enn noensinne og at han var uomstridt som hersker. Framtiden var hans. Og så kastet han den bort. Da kalif Harun al-Rashids hær invaderte de øst­ lige provinsene hans i 791, gikk han øyeblikkelig med på en skammelig fredsav­ tale som innebar en tributt som keiserriket egentlig ikke hadde råd til å betale. Da det brøt ut nye fiendtligheter med bulgarerne, viste han seg å være udugelig som kommandant, og flyktet fra slagmarken på forsmedeligste vis. I 792 gjeninnsatte han sin mor i den maktposisjonen hun hadde hatt tidligere. Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over for de hemmelige ikonoklastene i Konstan­ tinopel. Det ble klekket ut nye planer til fordel for caesar Nikeforos - en av de fem brødrene til Leo IV — til tross for at han var blitt tvunget i kloster et dusin år tidligere, men dette ble også oppdaget, og for første gang i sitt liv handlet Konstantin med besluttsomhet. Han lot Nikeforos blinde, og ga ordre om at tunga skulle skjæres ut på alle de fire andre onklene hans. På dette tidspunktet var det bare en eneste gruppe som fortsatt var villig til å støtte ham: det gamle munkepartiet, som gledet seg over å se at han fortsatt var velvillig stemt overfor dem. Men i januar oppdaget de til sin forskrekkelse at keiseren hadde skilt seg fra sin hustru Maria fra Amnia, og overveide å gifte seg på nytt. Nå hadde riktignok Maria født sin mann en datter, men noen sønn hadde de ikke, og Konstantin hadde forlengst tapt sitt hjerte til Teodoté, en av hoffdamene. Maria ble stuet unna i et kloster, Tarasios godkjente skilsmissen, og i august ble keiseren ogTeodoté gift. Fjorten måneder senere skjenket hun ham en sønn. Munkene var rystet over en slik skandale. Konstantins forbindelse med Teodoté kunne ikke tolereres, tordnet de, og barnet deres kunne heller ikke anses som hans arving. Tarasios ble utsatt for nesten like stort raseri, ettersom han hadde godkjent at ekteskapet ble inngått, selv om han ikke hadde forrettet ved vielsen selv. Vi vet ikke om patriarken noen gang røpet at Konstantin hadde truet med å gå inn for ikonoklasmen dersom han ikke fikk tillatelsen. Men striden viste seg snart å få mye større ringvirkninger. Den fikk den langtidsvirk­ ningen at splittelsen ble større mellom de to gruppene av ikonoduler: på den ene siden fanatikerne, på den andre de moderate, som forsto at keiserriket ikke bare var et eneste stort kloster, og at begge sider måtte gi innrømmelser dersom stat og kirke skulle kunne samarbeide. I mellomtiden hadde Konstantin støtt fra seg den siste gruppen som støttet ham, og han sto nå forsvarsløs overfor sin mektigste fiende — som var hans mor. Irene var fullt klar over at han innerst inne egentlig holdt med ikonoklastene, og omvendt. Så lenge han levde ville det alltid være fare for et nytt kupp. I juni var hun klar til å slå til. En dag da Konstantin red fra hippodromen til Blakerna, ble han overfalt av en gruppe soldater. Han kom seg unna, ble innhentet, grepet og 148

IKONOKLASMEN

ført tilbake til palasset, og der ble øynene stukket ut på ham, tirsdag den 15. august. Det ble gjort med ekstra stor brutalitet, for å være sikker på at han ikke skulle overleve, og det kan ikke herske noen tvil om at det var Irene som var ansvarlig for at han ble myrdet. Ettersom Konstantins unge sønn med Teodoté var død som spebarn, var Irene nå ikke bare den eneste på tronen, men også den første kvinnen som styrte keiserriket på egen hånd. Dette var en stilling hun hadde strevd etter lenge, men som hun fikk liten glede av. Hun ble brått mye mer upopulær blant undersåt­ tene etter at hun hadde myrdet sin egen sønn, noe hun nå prøvde å bøte på ved å gi enorme skattelettelser, men det uunngåelige lot seg ikke utsette lenge. De av undersåttene hennes som var en smule reflekterte, foraktet henne for at hun trodde det var så lett å kjøpe folkets kjærlighet. Den store ikonoklastiske hæren i Asia, som nesten gikk til åpent mytteri etter mordet, følte seg ydmyket av tributten som ble betalt til Harun al-Rashid, og som nylig var steget kraftig. Reaksjonære over hele riket, som var forferdet ved tanken på en kvinnelig basileus, fikk nå sine verste mistanker bekreftet. Men da det uunngåelige kuppet kom, skyldtes det likevel ikke noen av disse tingene. Det var nemlig inntruffet noe annet, som i enda sterkere grad krevde øyeblikkelig handling. Første juledag i året 800 var Karl, sønn av Pippin den lille, blitt kronet med keiserkronen i Peterskirken i Roma av pave Leo III, og hadde fått tittelen romersk keiser, og utpå sommeren 802 sendte han sendemenn til Irene med tilbud om ekteskap. Karl den store - eller Carolus Magnus som han het på latin — hadde vært keiser i alt unntatt navnet allerede lenge før han fikk kronen. Han var blitt enehersker over frankerne i 771. To år senere tok han Pavia og erklærte seg som konge over langobardene. Gjennom de neste tjuefem årene hadde han omskapt kongeriket sitt fra å være en mindre europeisk stat, halvveis et stammesamfunn, til å bli en enhetlig politisk enhet som ikke hadde sett sin like siden romerrikets dager. Og dette hadde han gjort med entusiastisk støtte fra pavedømmet. Han og hans far Pippin hadde faktisk lyktes i det som Bysants ikke hadde maktet, og selv om splittelsen mellom Roma og Konstantinopel teoretisk sett var blitt bi­ lagt i Nikea, hadde pave Hadrian vært langt fra fornøyd med den rapporten representantene hans hadde gitt ham da de kom tilbake til Roma. Vi skal derfor ikke undre oss så veldig over at han og hans etterfølger Leo hadde fortsatt å være lojale overfor sin mer pålitelige forkjemper i vest. Frankerkongen hadde besøkt Roma en gang tidligere på statsbesøk i 774 da han hadde bekreftet sin fars donering av territoriet midt i Italia som skulle bli til Pavestaten. I 800 kom han i alvorligere forretninger. Pave Leo, som allerede ved én anledning hadde vært nødt til å søke tilflukt ved Karis hoff i Paderborn, var blitt møtt av en rekke alvorlige anklager da han kom tilbake — anklager som fiendene hans hadde fabrikkert, og som omfattet simoni, mened og hor. Men hvem var egentlig kvalifisert til å sitte til doms over Kristi stedfortreder? Tidli­ gere ville det eneste tenkelige svaret på dette spørsmålet ha vært keiseren av Bysants, men nå satt det en kvinne på tronen. Det faktum at hun også var morder, betydde lite eller ingenting både for Leo og Karl. Man mente at kvinner ikke var i stand til å regjere, og ifølge den gamle saliske tradisjonen hadde de 149

DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

heller ikke adgang til å gjøre det. Derfor var keisertronen ledig, i alle fall slik de så det i Vest-Europa. Karl var fullstendig klar over at han ikke hadde større myndighet til å sitte til doms i Peterskirken enn Irene hadde, men han visste også at så lenge anklagene ikke var gjendrevet, sto ikke kristenheten bare uten keiser, men også uten pave, og han var fast bestemt på å renvaske Leo. Vi vet ikke riktig hvordan vitnesbyr­ det lød, men den 23. desember sverget paven en høytidelig ed på at han var uskyldig i alle de anklagene som var framsatt mot ham, og den forsamlingen som var til stede, tok hans ord for det. To dager senere, mens Karl var i ferd med å reise seg etter å ha knelt ved avslutningen av julemessen, satte Leo keiserkronen på hodet hans. Denne kronen førte ikke mer med seg enn en tittel, men det betydde at etter mer enn 400 år hadde Vest-Europa en keiser igjen. Hvorfor gjorde paven dette? Etter hans oppfatning fantes det ikke noen keiser på det tidspunktet. Nåvel, så kunne han skape en — den mannen som ved sin strålende statsmannskunst og stitt store rike, såvel som med sin overveldende fysiske skikkelse, raget et hode høyere enn sine samtidige. Men Leo ga seg selv en enda større fordel: retten til å utnevne romernes keiser, og til å skjenke ham krone og septer. Ingen pontiff hadde noen gang tidligere gjort krav på et slikt privilegium - han etablerte retten til å skjenke keiserkronen som sin egen per­ sonlige gave, og sikret seg samtidig en underforstått overhøyhet over den keise­ ren han hadde skapt. Hvilken myndighet hadde han så til å gå til dette usedvanlige skrittet? Med dette spørsmålet kommer vi til middelalderens største - og mest vellykkede — forfalskning, kjent som Konstantins gavebrev. Ifølge det hadde Konstantin den store diplomatisk trukket seg tilbake til «provinsen» Bysants, og overlatt keiser­ kronen til paven, som derfor hadde rett til å skjenke den til hvem det måtte passe ham å utvelge til romernes verdslige keiser. Dette tvers igjennom forfalskede dokumentet skulle vise seg å være av uvurderlig verdi for pavenes maktkrav gjennom mer enn 600 år. Karl hadde på sin side ikke lyst til å stå i gjeld til paven, og på et hvilket som helst annet tidspunkt i sin karriere ville han nesten sikkert ha nektet å ta imot kronen. Men i dette kritiske øyeblikket i historien øynet han en anledning som kanskje aldri ville komme tilbake. Til tross for alle sine feil var Irene en enke som kunne gifte seg - og en vakker enke sågar, ut fra alle skildringer. Derom han bare kunne overtale henne til å bli hans hustru, ville alle keiserdømmets territorier i Østen og Vesten bli gjenforent under én krone, nemlig hans egen. Men bysantinerne så saken annerledes. For dem var ikke kroningen av Karl bare en handling så arrogant at det kunne ta pusten fra hvem som helst, men også helligbrøde. Keiserriket deres hvilte på et dobbelt fundament: det ene var romermakten, det andre var den kristne tro. Akkurat som det bare var én Gud i himmelen, kunne det derfor bare være én øverste hersker på jorda. Og i motsetning til Vestens fyrster hadde bysantinerne i tillegg ingen salisk lov. De avskydde keiserinnen sin, men satte aldri spørsmålstegn ved hennes grunnleggende rett til å inneha tronen. Desto større var derfor forskrekkelsen deres da de forsto at Irene så langt fra å vise avsky 150

IKONOKLASMEN

for tanken på å gifte seg med en barbarisk analfabet, tvert imot virket tilbøyelig til å godta tilbudet. Hun var en dypt egoistisk kvinne og en pragmatist. Da Karis sendemenn kom til Konstantinopel i 802, hadde hun gjort keiserriket lutfattig. Undersåttene hennes foraktet henne, rådgiverne hennes for i strupen på hver­ andre, og skattkistene hennes var tomme. Før eller senere ville et kupp være uunngåelig. Men her bød det seg plutselig en mulighet til redning. Det spilte liten rolle for henne om frieren var en rivaliserende keiser, og heller ikke at han i hennes øyne var en eventyrer og en kjetter. Giftet hun seg med ham, kunne hun berge keiserrikets enhet - og sitt eget skinn i samme slengen. Men slik skulle det ikke gå. Undersåttene hennes var ikke det minste lystne på å ønske velkommen denne ubehøvlede frankeren, med sine latterlige purpurstrømper med kryssnøringer utenpå - som talte et ubegripelig språk og ikke engang kunne skrive navnet sitt, men måtte stensilere det gjennom en plate slik Teodorik hadde gjort tre hundre år tidligere. På den siste dagen i oktober 802 kalte en gruppe høytstående tjenestemenn sammen til et møte i hippodromen og erklærte henne avsatt. Hun ble arrestert og ført til hovedstaden, og aksepterte situasjonen med verdighet. Så ble hun sendt i eksil til Lesbos, og et år senere var hun død. Men selv om keiserriket var blitt reddet fra videre ydmykelser, var likevel det utenkelige skjedd. En oppkomling av en barbarhøvding kalte seg keiser, og var blitt kronet som sådan av paven i Roma. Fra nå av ville det være to keiserriker, ikke ett. Den gamle tingenes orden var gått under. Kristenheten ville aldri bli den samme igjen.

DEL II

Høydepunktet

10 Bildene kommer til heder og verdighet igjen [800-856]

Den nye keiseren av Bysants var han som hadde ledet opprøret: den tidligere skatte-logotheten, som nå tok tittelen Nikeforos I. Han var fast besluttet på å få orden på keiserriket igjen, men brydde seg ikke særlig om hvilke metoder han brukte for å oppnå det. Dessverre greide han å erte på seg krønikeskriveren Teofanes, som er vår eneste - og forøvrig pålitelige - kilde til denne perioden, så Nikeforos led under dårlig omtale i mange hundre år. Faktum var at det ikke var mange andre som ville ha vært bedre kvalifisert til å få Bysants på fote igjen, enn han var. Irenes skattelettelser ble opphevet, og det ble massive avgiftsøkninger for øvrig. Det ble forbudt å gi private lån til kjøpmenn, og skipsredere fikk bare lov å skaffe seg kapital fra staten, som krevde 17 prosent rente. Keiseren ga provinstjenestemennene instruks om å behandle biskoper og prester «som slaver», og han viste enda større forakt for klostrene (noe som forklarer Teofanes’ vrede), idet han innkvarterte tropper i dem, konfiskerte klostereiendommer uten veder­ lag og skrev ut koppskatt på forpaktere og ansatte der. Økonomien var snart mer solid enn den hadde vært på mange år. I mellomtiden hadde Nikeforos skrevet til kalifen og fortalt at han ikke ville betale tributt lenger. Harun al-Rashid svarte øyeblikkelig med å iverksette et angrep som viste seg å bli enda mer ødeleggende da den bysantinske generalen Bardanes Turkos plutselig gjorde opprør i 803, og erklærte seg som keiser. Opp­ røret ble slått ned igjen nesten med det samme, men ikke før sarasenerne hadde vunnet atskillige territorier. Harun døde i 809, men da var allerede Nikeforos opptatt på to andre fronter. Den første var det området som nå er kjent som Hellas. I det sjette århundret var det blitt okkupert av slaverne, og keiseren hadde i praksis lite han skulle ha sagt der. Heldigvis hadde immigrantene ikke skapt så store problemer, men bulgarernes framgang medførte nye farer. En stor slavisk blokk som strakte seg fra Donau til Kapp Matapan, var ikke en særlig lystelig utsikt. I 805 bestemte derfor Nikeforos seg for å la hele Peloponnes bli bosatt på nytt, og han førte grekere dit fra alle kanter av riket. Med dem kom kristendommen, som slaverne ikke var blitt omvendt til ennå. Som de fleste bosettingsprogrammer lot også dette seg bare gjennomføre med makt, men dersom det ikke var blitt gjort, kunne Balkans historie ha utviklet seg ganske annerledes enn den gjorde. Det skjedde dessuten i siste liten, for i dette tiåret kom Krum, den mest formidable lederskikkelsen bulgarerne noen gang har frambrakt, til makten. Først utslettet han avarene, og deretter, i 807, forente han bulgarerne i Donau-

155

HØYDEPUNKTET

bassenget med dem i Transsilvania, og smeltet dem sammen til én nasjon. Ut på senhøsten 808 ødela han en bysantinsk hær i nærheten av elven Strymon, og seks måneder senere tok han Sofia ved krigslist, og slaktet hele forlegningen der. En slik ugjerning kunne ikke gå ustraffet hen. Nikeforos la i vei med hæren sin i ilmarsj fra hovedstaden med det samme. Første påskedag nådde han bulgarernes hovedstad, Pliska - og fant den praktisk talt uten forsvar. Khanens trepalass ble brent ned til grunnen. Så dro han videre til Sofia og ble der lenge nok til å bygge opp festningen igjen, før han vendte tilbake til Konstantinopel i triumf. Gjennom hele året 810 forberedte keiseren seg til det han hadde bestemt seg for skulle bli det avgjørende felttoget mot Krum. Etter at Harun døde, hadde det vært rolig på østfronten, så derfor kunne hærstyrkene fra de asiatiske themene slutte seg til sine europeiske kolleger, og i mai 811 marsjerte en enorm hærskare ut gjennom Den gylne port, med keiseren og hans sønn Staurakios i spissen. Nok en gang ble Pliska herjet, og Nikeforos sparte verken kvinner eller barn - det fortelles at småbarna ble slengt inn i treskemaskinene. Så, den 24. juli, førte han hæren sin gjennom en trang fjellkløft på jakt etter byttet sitt, og da øynet bulgarerne sin sjanse. Samme natt blokkerte de kløfta i begge ender med kraftige stokkepalisader. Da morgenen grydde, så Nikeforos at han hadde gått i fella. Mesteparten av hæren hans ble hogd i småbiter; mange av dem som unnslapp denne skjebnen, ble brent i hjel da bulgarerne satte fyr på palisadene, atter andre ble knust under steinras som de veltet utfor skråningene. Noen få kom seg unna, for det meste ryttere, men disse ble forfulgt av bulgarsk kavaleri og styrtet seg i panikk ut i en elv i nærheten. Mange druknet. Staurakios ble ført tilbake til Konstantinopel med knust ryggrad og under ubeskrivelige smerter. Liket av Nikeforos ble funnet der han var falt, og ført tilbake til bulgarernes leir. Der ble hodet hogd av og satt på stake. Senere fikk Krum montert sølvbeslag på hodeskallen, som han brukte som drikkekrus resten av livet. Ved Bosporus ble nyheten om keiserens død mottatt med forferdelse. Folket hadde aldri likt Nikeforos, men nå følte de seg dypt ydmyket. Det de trengte nå, var en annen sterk leder som kunne bygge hæren opp igjen og forhandle med Karl den store — som framsatte stadig sterkere krav om å bli anerkjent som keiser. Noe slikt kunne man ikke vente at den stakkars Staurakios skulle kunne makte, lammet som han var, og med stadige smerter. Ettersom han var barnløs, var det helt klart at han måtte abdisere til fordel for sitt eneste mannlige fami­ liemedlem, svogeren Mikael Rhangabe, som hadde sluppet unna det fatale slaget på nesten mirakuløst vis, noe som tydet på at han måtte være spesielt begunsti­ get fra det høye. Så dermed ble Mikael kronet som basileus, den 2. oktober 811. Staurakios ble ordinert og sendt i kloster, der han døde tre måneder senere.

Mikael I var ikke den keiseren undersåttene hadde håpet å få. Han var viljesvak og lett å lede, den fødte marionett som kunne manipuleres av hvem som helst som bare grep tak i snorene. De fremste manipulatørene hans var den tids to ledende kirkemenn: Nikeforos, patriark av Konstantinopel, ogTeodor, abbed i Studion. I likhet med sin forgjenger Tarasios hadde Nikeforos tidligere vært statstjenestemann. Han var en dyktig og tvers igjennom hederlig mann, en from 156

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

kirkens mann og standhaftig i sin støtte til de hellige bildene, men til tross for dette ble han sett på med hat og mistillit av det ekstremistiske munkepartiet, som var ledet avTeodor av Studion. De mente han seilte under falsk flagg, en kirkens mann bare i navnet, og at ordineringen av ham hadde vært å spotte et av kirkens mest høytidelige sakramenter. Og fiendskapet deres ble enda farligere ved det faktum atTeodor takket være sin formidable energi og personlige utstrå­ ling raskt fikk enorm innflytelse over keiseren, som rådførte seg med ham i alle saker, verdslige som religiøse, og som uten unntak fulgte hans råd. Da Mikael kom på tronen, hadde keiserlige sendemenn allerede vært noen måneder ved Karl den stores hoff i Aachen, og på den tiden da Nikeforos døde, var man blitt enige om alle de viktigste spørsmålene. Nå skulle det riktignok gå ytterligere tre år før nye sendemenn - som nå representerte Mikael - kom for å hylle Karl som keiser, og enda tre før avtalen ble endelig ratifisert. Men det kan ikke være noen tvil om at det var Nikeforos som først rakte ut en hånd med tilbud om fred. Den fredsavtalen som kom ut av dette, ble ikke kjent som Pax Nicephori for ingenting. Ved et tilbakeblikk kan det tenkes at en Vestens keiser slett ikke var noen dårlig idé likevel. Konstantinopel var kanskje det nye Roma, men den var tvers igjennom gresk. Den hadde ikke noe til felles med det nye Europa som var i ferd med å vokse fram bortenfor Adriaterhavet, og utøvde heller ikke lenger noen reell makt i de områdene. Det var Aachen, og ikke Bysants, som hadde gjenetablert Pax Romana i Vesten. Romerriket måtte fortsatte være ett og udelelig, men måtte to keisere nødvendigvis bety det samme som deling? Så lenge de bare kunne ha et godt forhold til hverandre, ville det vel kunne gi ny styrke? I mel­ lomtiden tilbød Karl den store ypperlige vilkår. Han ville gi avkall på alle krav på Venetia og dets provinser, sammen med Istria og kysten av Dalmatia. Det eneste han ba om, var anerkjennelse av sin status som keiser, og retten til å titulere seg som basileus i offentlige dokumenter. I teorien betydde dette at han og hans arvinger ville bli likeverdige med de bysantinske keiserne, med arverett til tronen, men det er grunn til å tvile på om bysantinerne noen gang fullt ut aksepterte en slik tolkning. Når alt kom til alt, spilte det liten rolle. Karl den stores rike skulle snart gå i oppløsning. Men Pax Nicephori er ikke mindre viktig av den grunn. Den markerte at det for første gang ble akseptert at det på én og samme tid fantes to romerske keisere som var fullstendig uavhengige av hver­ andre, som hver førte en selvstendig politikk, men som samtidig anerkjente og respekterte den andres krav. Med dette ble det skapt en mal som middelalderens Europa senere skulle formes etter. Den dødsmerkede Staurakios hadde gjort helt rett i å motsette seg at Mikael Rhangabe skulle overta tronen. Han sløste med penger nesten til det vanvittige, og øste enorme beløp over kirker og klostre. Det var bare ett formål han nektet å åpne pengepungen for, nemlig det som hadde med forsvaret av keiserriket hans å gjøre. Og sjelden hadde riket hatt større behov for forsvar. Våren 812 hadde Krum erobret Develtus, en bysantinsk by ved Svartehavet, og bortført alle innbyggerne, biskopen inkludert. I juni dro Mikael ut for å konfrontere Krum, men den nyrekrutterte hæren hans gjorde mytteri, og han ble nødt til å

157

HØYDEPUNKTET

vende om. Khanens neste mål var Mesembria, en av de rikeste havnebyene på Balkanhalvøya. Da beleiringen begynte, holdt patriark Nikeforos en forbønnsgudstjeneste i De hellige apostlers kirke i Konstantinopel. Halvveis ute i guds­ tjenesten oppsto det plutselig uro: en del av menigheten samlet seg omkring den store marmorgraven til Konstantin V og bønnfalt den døde keiseren om å stå opp og føre dem til seier, slik han hadde gjort så ofte før. Det var ikke vanskelig å trekke konklusjonen av dette. Konstantin hadde vært ikonoklast, og under hans tre ikonelskende etterfølgere var keiserriket gang på gang blitt ydmyket og fornedret. Pendelen var kort sagt i ferd med å svinge den andre veien. Den 5. november 812 falt Mesembria. Nå var Mikael helt klar over at han måtte marsjere mot motstanderen sin igjen, og denne gangen måtte han vinne. Han brukte hele vinteren på å samle tropper fra alle keiserrikets hjørner, og i mai 813 startet felttoget. Den neste måneden møtte hærene hverandre ansikt til ansikt ved Versinicia i nærheten av Adrianopel, og den 22. juni førte Johannes Aplakes, kommandant over makedonerne på venstre fløy, sine menn til angrep. Bulgarerne ble slått tilbake i full forvirring, og et øyeblikk så det ut som om slaget var over allerede før det hadde begynt. Men så skjedde noe som nesten ikke var til å tro. De anatoliske troppene på høyre fløy, anført av en armener ved navn Leo, stakk plutselig halen mellom beina og flyktet fra slagmarken. Det fortelles at Krum først ble stående uten å tro sine egne øyne, men så kastet han og mennene hans seg over de uheldige makedonierne og slaktet dem ned til siste mann. Nå var det intet som sto mellom dem og Konstantinopel. Den 17. juli slo Krum leir under bymurene. Imidlertid var ikke Mikael Rhangabe keiser lenger på dette tidspunktet. Han hadde nok en gang kommet seg unna uten en skramme, og skyndt seg tilbake til Konstantinopel og meddelt patriar­ ken at han aktet å abdisere. Han, keiserinnen og de fem barna deres søkte til­ flukt i en kirke inntil de hadde fått garantier for sin sikkerhet. Livet deres ble spart, men de tre guttene ble kastrert for å forhindre at de senere skulle kreve makten, mens Prokopia og døtrene hennes ble sperret inne i klostre. Selv trakk Mikael seg under navnet Athanasios tilbake til et kloster på en av Prinseøyene i Marmarahavet, der han døde i 845. Og armenieren Leo, som hadde sveket sin keiser og kastet bort en avgjørende seier, toget inn i Konstantinopel gjennom Den gylne port, og red i triumf til keiserpalasset. Hva var det egentlig som hadde skjedd? Den eneste rimelige forklaringen må være forræderi. Anatoliernes tilsynelatende feighet må ha vært skuespill, som hadde til hensikt å forårsake ekte panikk. Og ved å bli stående standhaftig til siste øyeblikk hadde kommandanten deres reddet sitt personlige ry og vunnet Bysants’ krone. Men hva med Krum? Bulgarerne unngikk alltid å stille til slag på åpen mark, så hvorfor skulle den slu khanen deres plutselig avvike fra skikken han hadde fulgt hele sitt liv, og stille opp mennene sine slik han gjorde, overfor en hær som var dem langt overlegen? Og var det egentlig overraskelse som holdt ham naglet til marken mens anatolierne skyndte seg vekk fra slagmarken, slik at de kunne komme seg trygt unna før han slo ned på de tapre makedonierne og massakrerte dem? 158

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

Krum kunne nå se tilbake på seks år med sammenhengende suksess. Han hadde vært ansvarlig for å ta livet av to romerske keisere og for å felle en tredje, og han hadde tilføyd to keiserlige armeer overveldende nederlag. Men nå hadde han møtt veggen. Han visste at murene rundt Konstantinopel aldri kunne tas ved stormangrep. Og ettersom han ikke fikk noen reaksjoner fra dem som var innenfor murene, krevde han nå som betaling for å trekke seg tilbake enorme mengder gull, kister fulle av luksuriøse drakter, og til slutt et utvalg av de vak­ reste jomfruene som keiserriket kunne framskaffe. Leo svarte med å foreslå et møte mellom Krum og seg selv, som skulle finne sted der nordenden av murene gikk ned mot Det gylne horn. Han skulle komme sjøveien, Krum landveien, ingen skulle bære våpen, og de skulle bare ha med seg noen få mann hver, som også skulle være ubevæpnet. Khanen gikk med på forslaget, og red til det avtalte stedet. Her sluttet keise­ ren og en hoffembetsmann ved navn Hexabulios seg til ham. Alt så ut til å gå greit helt til Hexabulios plutselig gjorde en bevegelse. Krum skjønte at det var et avtalt signal, og kastet seg på hesten i siste øyeblikk. I samme sekund stormet tre mann med våpen ut fra et gjemmested i nærheten. Mens han galopperte i sik­ kerhet, ble han lettere såret av tre piler som angriperne sendte etter ham, men de gjorde ham bare enda mer rasende over et så skammelig tillitsbrudd. Neste dag begynte hevnen. Bulgarerne kunne ikke komme gjennom mu­ rene, men forstedene på den andre siden av Det gylne horn, med alle sine kirker, palasser og klostre, gikk med i en mektig ildebrann. Hvert levende vesen som unnslapp flammene, ble slaktet. Landsbygda vest for byen led samme skjebne da han tok fatt på hjemreisen. Hebdomon-palasset ble rasert, Selymbria ble redu­ sert til en ulmende askehaug, hele familier ble slaktet, menn ble hogd ned og kvinner og barn ble sendt i slaveri. Så vendte Krum nordover mot Adrianopel. Denne byen hadde allerede vært under angrep fra hans bror i noen uker — det begynte å bli knapt med mat, og da khanen ankom med hovedhæren, brøt omsider kampmoralen sammen. Alle de 10.000 innbyggerne ble ført bort og sendt nord for Donau, der mange ble martyrer, deriblant også erkebiskopen. Men keiserriket slo tilbake, og Krum ble enda mer rasende da han utpå høsten fikk meldinger om et overraskelsesangrep mot en bulgarsk hær i nær­ heten av Mesembria. Det var blitt planlagt og gjennomført av keiseren i egen person, som hadde overrasket ofrene sine mens de sov, og massakrert de aller fleste av dem. Deretter hadde han trengt dypt inn på fiendens territorium, der han sparte livet til den voksne befolkningen, men lot gripe alle de barna som var å få tak i, og knuste hodene deres mot klippene. Nå bestemte khanen seg: uan­ sett hvor formidable murene rundt Konstantinopel kunne se ut, så skulle han knuse dem, og med dem også Bysants. Tidlig på våren 814 summet hovedstaden av rykter om forberedelsene hans: om tårnhøye beleiringsmaskiner og katapul­ ter som kunne slenge kampesteiner mot murene eller brannbomber over dem, om stormstiger og rambukken Bysantinerne arbeidet som rasende med å styrke forsvarsverkene, men redningen kom fra annet hold. Den 13. april 814, akkurat idet den nye ekspedisjonsstyrken hans var klar til avmarsj, fikk Krum plutselig et slaganfall, og i løpet av få minutter var han død. 159

HØYDEPUNKTET

Freden senket seg over keiserriket. Krums sønn Omortag var ung og uer­ faren, og hadde hendene fulle med et opprør i det bulgarske aristokratiet. Lig­ nende uroligheter i Bagdad lammet kalif Mamun. I Vesten holdt Pax Nicephori fortsatt. Endelig hadde Leo anledning til å ta det avgjørende skrittet som han mer enn noe annet blir husket for. Vi vet lite om hvordan keiser Leo V så ut, men vi kan slutte oss til en god del om hans karakter. Det fremste karaktertrekket hans var en altfortærende ærgjerrig­ het. Han hadde arbeidet seg oppover fra ringe kår, og kommet til makten ute­ lukkende som følge av sin egen innsats. Dersom vi aksepterer den forklaringen på hans oppførsel ved Versinicia som er gitt ovenfor, er det ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved hans mot eller lederevner. Men beretningen om det bulgarske felttoget hans i 813 vitner om et innslag av bestialsk grusomhet, som raskt slo igjennom når han ble sint. I tillegg var han armenier, og det folkeferdet var kjent for sin skarpe og subtile intelligens, ispedd rådsnarhet og falskhet. At Leo var intelligent, er lett å se av at han gjeninnførte ikonoklasmen i keiserriket i 814. Hans grunner til å gå til dette skrittet var svært ulike dem som hadde beveget hans navnebror åttiåtte år tidligere. Leo III hadde ærlig og opp­ riktig trodd at han adlød Guds vilje. Leo V gjorde det av rent praktiske grunner. Byen var nå full av lutfattige småbønder som hadde mistet alt de eide og blitt drevet hjemmefra av sarasenernes inntrenging i østprovinsene. De hadde vært nyttige nok å ha under bulgarerkrigen, men nå som freden kom, måtte de igjen tigge til sitt daglige brød. Ettersom de kom fra øst, var de nesten alle sammen ikonoklaster. Dessuten hadde de en tendens til å legge skylden for sin elendighet på Irene, og via henne også på den fordømmelsen av ikonoklasmen som hun hadde drevet igjennom. 1814 fantes det derfor en illevarslende understrøm av ikonoHastiske hold­ ninger som kunne ha blitt farlige om man ikke hadde gjort noe med dem, ikke bare blant de misfornøyde eks-soldatene, men også i de øvre Massene og blant offiserene i hæren. Leo gjennomførte altså sin plan mer som et middel til å bevare roen i hovedstaden enn som et uttrykk for en religiøs overbevisning. Det første han gjorde, var å utnevne en spesiell kommisjon som skulle undersøke Bibelen og kirkefedrenes skrifter for å se om de kunne finne materiale som talte til fordel for ikonoHasmen. Til formann for denne kommisjonen utnevnte han den briljante unge armenieren som er kjent under navnet Johannes Grammati­ ker, og til nestleder Antonius, biskop av Sylleum, en sjarmerende gammel syn­ der som for det meste fordrev tiden med å fortelle tvilsomme historier til resten av kommisjonen. I desember hadde han rapporten deres i hendene, og bevæpnet med den innkalte han patriark Nikeforos til palasset. Først foreslo han å ta bort bare de ikonene som hang lavt på veggene, «for å glede soldatene». Men patriarken ville ikke gå med på noe slikt, så dermed la han sine planer med sin karakteristiske svikefullhet. Det første målet hans var det store Kristusbildet over Khalké, som Leo III hadde revet ned i 726, og som Irene etterpå hadde satt opp igjen. Det ble sendt ut en soldatpatrulje som skulle skape uroligheter, og under disse urolig160

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

hetene skulle de slynge forbannelser og skjellsord mot det hellige bildet. Deret­ ter skulle keiseren tilfeldigvis komme forbi, og gi ordre til å ta det bort for å frelse det fra videre skjending. Operasjonen gikk etter planen. Så, tidlig på morgenen første juledag, hadde patriarken en ny audiens hos Leo. Keiseren forsikret ham glatt om at han ikke hadde til hensikt å innføre noen læremessige endringer, og under julemessen i Hagia Sofia bøyde han seg demonstrativt ned foran et bilde av Kristi fødsel. På helligtrekongersdag, mindre enn to uker senere, la man imidlertid merke til at han ikke viste sin respekt på denne måten. Noen få dager senere tilkalte han Nikeforos igjen, men patriarken ankom ikke alene. Sammen med ham kom en stor flokk troende, og blant dem var også abbed Teodor, som tidligere hadde vært en fiende av ham, men som nå sto traust ved hans side. Under dette møtet trosset Teodor keiseren åpenlyst. Litt senere ble Nikeforos satt under uoffisiell husarrest og effektivt forhindret fra å utøve sine embetsplikter. Den påsken ble det holdt et såkalt generalkirkemøte - som imidlertid et anselig antall ikonoduliske biskoper ikke ble invitert til - i Hagia Sofia. På den tiden var patriarken blitt syk, og siden han ikke kunne delta på møtet, ble han avsatt in absentia. I hans sted er det verdt å legge merke til at keiseren utnevnte en slektning av Konstantin V ved navn Teodotos Kassiteras. Den nye patriarken var utvilsomt ikonoklast, men han viste seg å være fullstendig uegnet til å lede møtet. Vi vil anta at Nikeforos nok ville ha visst å gjøre sin myndighet gjeldende på en eller annen måte, men da visse ortodokse biskoper ble krysseksaminert og temperamentene begynte å gløde, mistet Teodotos kontrollen. Det var først etter at de uheldige prelatene var blitt fysisk angrepet, kastet i bakken, slått, sparket og spyttet på, at delegatene børstet støvet av seg, fant plassene sine igjen — og gjorde som de fikk beskjed om. Nå som ikonoklasmen var gjeninnført, den akutte faren for folkeopptøyer fjernet og freden etablert langs alle grensene, kunne Leo V gratulere seg selv med å ha fått en utmerket start på sin regjeringstid. Han grep ikke til harde tiltak mot de ikondyrkerne som nektet å bøye seg, i alle fall slapp de fleste av dem lett fra det. Noen få av de mest høyrøstede motstanderne ble straffet for syns skyld. Abbed Teodor, som var den allment anerkjente lederen for ikonodulene, ble for eksempel kastet i tre forskjellige fengsler. Men Teodor hadde selv bedt om det, for palmesøndagen før hadde han gitt munkene sine ordre om å gå i parade rundt klosteret og bære de mest kostbare ikonene i skulderhøyde foran seg. Men de fleste ikonodulene fant at så lenge de holdt rimelig lav profil, kunne de fortsette som før. Leo var mest interessert i statens sikkerhet og offentlig ro og orden. De læremessige spissfindighetene som Teodor var så glad i, brydde han seg mindre om. Men det var likevel ikke til å unngå at ediktet av 815 slapp løs en ny ødeleggelsesbølge. Et hellig bilde kunne knuses av hvem som helst, når som helst, uten at noen trengte å være redd for å bli straffet. Drakter med bilde av Kristus, Jomfruen eller helgenene ble revet i filler eller tråkket i søla, malte paneler ble oversmurt med møkk, angrepet med økser eller brent på torgene. Det må ha vært et enormt antall kunstverker som gikk tapt under de to ikonoklastiske periodene, og når vi ser på den betagende skjønnheten og kvaliteten 161

HØYDEPUNKTET

og det patetisk lille kvantumet - av den bysantinske kunsten som har overlevd, er dette et tap som er følbart den dag i dag.

Fra tidlig i sin karriere hadde Leo hatt et nært vennskap med en offisersbroder ved navn Mikael, en barsk og ulærd provinsboer fra den frygiske byen Amorium, som kom fra ringe kår og hadde en talefeil. Da Leo red i triumf til keiserpalasset, hadde amorieren fulgt like bak ham, og til tross for at Mikael hadde vært så uheldig å tråkke på keiserens kappe og nesten rive den av ham da de steg av hestene, hadde Leo utnevnt ham til kommandant over excubitorene, et av eliteregimentene ved palasset. Men utpå høsten 820 kom det keiseren for øre at Mikael drev med oppvigleri, og julekvelden ble det avslørt en sammensvergelse der det ikke var noen tvil om at det var han som var lederen. Leo tilkalte øyeblik­ kelig amorieren og konfronterte ham med bevisene. Mikael tilsto, og keiseren ga ordre om at han skulle kastes i den store ovnen som varmet opp vannet til baderommene i palasset. Denne forferdelige dommen ville ha blitt utført på stedet om ikke det hadde vært for hans hustru, keiserinne Teodosia. Hvordan i all verden kunne han motta juledagssakramentet med en slik gjerning på sam­ vittigheten, spurte hun. Leo ble beveget av ordene hennes, og tilbakekalte ord­ ren. Den domfelte ble lagt i jern og låst inne i en fjern avkrok av palasset, under konstant vakthold. Leo tok selv vare på nøklene, og trakk seg dypt bekymret tilbake for å gå til sengs. Men han fikk ikke sove. Han fulgte en plutselig impuls og sto opp igjen, grep et lys og skyndte seg gjennom labyrinten av korridorer til Mikaels celle, der han fikk se at fangevokteren sov som en stein på golvet. Fangen lå på brisken sin, og det så ut til at han sov, han også. Så trakk han seg stille tilbake. Det han ikke visste, var at det var en tredje person i rommet. Mikael hadde klart å få med seg en av tjenerne sine, som hadde gjemt seg under senga da han hørte fottrinn i korridoren. Han kunne ikke se ansiktet på ham som kom inn, men purpurstøvlene, som bare basileus kunne ha på seg, var identifikasjon god nok. Så snart Leo hadde gått, vekket han sin herre og fangevokteren. Den sistnevnte, som forsto hvilken fare han svevde i selv, gikk villig med på å hjelpe fangen sin. Under påskudd av at Mikael gjerne ville bekjenne sine synder før han ble hen­ rettet, sendte han en annen av amorierens betrodde tjenere ut i byen, angivelig for at han skulle finne en prest, men det virkelige oppdraget hans var å sammen­ kalle de andre konspiratørene til en redningsaksjon i siste minutt. Planen var snart lagt. På store kirkehøytider var det vanlig at et munkekor samlet seg ved palassets Elfenbeinsport i de tidlige morgentimene, før de gikk i prosesjon til St. Stefans kapell. Lenge før juledags morgen demret, hyllet de sammensvorne seg i munkekapper, blandet seg med kormedlemmene, og fulgte dem inn i palasset med ansiktene dekket under hettene. Så snart de var kommet inn i kapellet, smatt de unna og forsvant i skyggene. Åpningshymnen var signa­ let for keiserens ankomst. Han satte seg på plassen sin som han pleide, og sluttet seg til sangen. De sammensvorne ventet til musikken nådde et høydepunkt, og så slo de til. Pussig nok hadde både keiseren og den forrettende presten på seg spisse pelsluer for å verne hodet mot den strenge kulda, og de første slagene ble 162

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

rettet mot presten. Den korte forsinkelsen ga keiseren tid til å gripe et tungt kors til å forsvare seg med. Men et øyeblikk senere kappet et sverd den høyre armen hans av ved skuldren - så den for kast i kast bortover golvet, fortsatt med korset i hånden. Han falt til marken, og et nytt hogg skilte hodet fra kroppen. Mor­ derne skyndte seg til Mikaels celle, men der oppdaget de til sin gru at de ikke greide å låse opp lenkene hans, så den nye keiseren av Bysants ble båret til tronen og satt opp på den med tunge jernlenker som fortsatt hang fast om fottene på ham. Først ved middagstid kom en grovsmed med slegge og meisel og fikk ham løs - akkurat tidsnok til at han kunne halte inn i Hagia Sofia for å bli kronet. Litt senere ble det som var igjen av Leo V, hentet fram fra et offentlig avtrede og slept nakent til hippodromen, der det ble stilt ut til offentlig skue. Deretter ble det ført på muldyr til havna, der keiserinnen og hennes fire sønner ventet, og lastet om bord på det skipet som skulle føre dem i eksil på Prinseøyene. Da de kom fram, ble de møtt av flere dårlige nyheter: for å sikre seg mot at de skulle legge planer om gjengjeldelse, ville den nye keiseren at alle de fire guttene skulle kastreres. Det er for mildt sagt at Mikael besteg Bysants’ trone med blod på hendene. Riktignok var det mange andre keisere som hadde gjort det samme, men ingen av dem hadde kvittet seg så kaldblodig med forgjengeren, eller hatt dårligere påskudd for å gjøre det. Leo hadde hatt sine feil, men han hadde gjort mye for å få riket på fote igjen, og hadde han bare fått anledning til det, ville han sikkert ha regjert videre med fasthet og selvtillit. Mikael kunne ikke rettferdiggjøre mordet ved å vise til udugelighet, og heller ikke til religiøse stridsspørsmål. Den eneste motivasjonen hans var kort sagt ærgjerrighet. Folk i Konstantinopel var fullt klar over dette. De lo av Mikael fordi han var så ubehøvlet, men de var redde for ham også. Men det skulle vise seg at han ble en bedre hersker enn noen hadde ventet, og hans regjeringstid skulle komme til å bli kjennetegnet ikke så mye av stupiditet og grusomhet som av vanlig sunn fornuft. Det var sikkert det siste som fikk Mikael til å krone sin sytten år gamle sønn Teofilos som medkeiser. Han var smertelig klar over at han var den sjuende basileus på et kvart århundre, og at to av de umiddelbare forgjengerne hans var blitt avsatt, to drept i krigen og to myrdet. De siste tre hadde dessuten verken vært i slekt med hverandre eller med ham selv. Det keiserriket trengte nå, mer enn noe annet, var stabilitet, og kroningen av Teofilos var første skritt mot dette målet. Men Teofilos måtte også skaffe seg en arving, så det andre skrittet var å sørge for at han ble gift med en slående vakker kvinne fra Paflagonia, som het Teodora. Men nå tårnet nok en gang truslene seg opp mot keiserriket, denne gangen fra en militær eventyrer kjent som Thomas Slaveren. Mens Leo levde, hadde han hatt en høy kommandostilling i det militære og aldri skapt noen problemer. Men så snart tronen ble overtatt av hans gamle rival Mikael, begynte han å egge til strid. I Østen hevdet han å være keiser Konstantin VI (som på mirakuløst vis skulle ha sluppet unna blindingen som hans mor Irene hadde beordret), og organiserte til og med en kroningsseremoni i det muslimskokkuperte Antiokia. I Vesten inntok han en voldsomt anti-ikonoklastisk holdning som han regnet 163

HØYDEPUNKTET

med skulle skaffe ham en god del støtte. Overalt prøvde han å framstå som en forkjemper for de fattige, for alle dem som var undertrykt av høye skatter og korrupte embetsmenn. Til tross for at han var forholdsvis langt opp i årene, ser det ut til å ha vært noe tiltalende ved ham. Hans høflighet og sjarme sto i sterk kontrast til keiserens ubehøvlede grovhet. Det Thomas’ utallige tilhengere ikke visste, var at han nøt godt av en betraktelig finansiell støtte fra kalif Mamun og det er meget mulig at han hadde lovt ham å regjere keiserriket som et len under kalifatet hvis han kom til makten. Denne sleipe, bitre, men likevel så karismatiske skikkelsen invaderte keiser­ riket våren 821, og etter noen få måneder var det bare to av de lilleasiatiske themene som fortsatt var lojale mot Mikael. Og med vissheten om å ha nesten hele riket fra Ararat til Egeerhavet i ryggen, satte så Thomas over til Trakia i desember 821 og innledet en beleiring av Konstantinopel. Men folket i hoved­ staden var av et annet kaliber enn de i Anatolia. De gjorde motstand med sin vanlige tapperhet, og murene holdt, som de alltid hadde gjort. Thomas’ beleiringsmaskiner kunne ikke måle seg med de katapultene og mangonellene som Mikael hadde stilt opp langs brystvernene. Og selv om han hadde vunnet flåten langs Anatolias kyst over på sin side, forhindret de kraftige vinterstormene ski­ pene fra å gjøre nevneverdig skade fra sjøsiden. Da det led utpå opprørets andre vinter, hadde Thomas fortsatt ikke vunnet en eneste større seier, og det kunne fortsatt ha gått lang tid uten at noen av partene hadde fått overtaket, hvis ikke det hadde vært for Krums sønn Omortag, som hadde sluttet en tretti års våpen­ hvile med keiserriket, og nå tilbød Mikael væpnet assistanse. I mars 823 feide de bulgarske hordene inn i riket, og noen få uker senere knuste de opprørshæren til småbiter på Keduktos-sletta i nærheten av Heraklea. Opprørerne kunne derfor ikke gjøre motstand da keiseren red ut av hovedstaden med hæren sin noen få uker senere, for å gjøre seg ferdig med denne saken en gang for alle. Thomas prøvde det eldgamle knepet med å late som om han flyktet, men da troppene hans egentlig skulle ha snudd og gått til angrep på fienden, la de ned våpnene i stedet. Selv kom han seg unna med en håndfull følgesvenner, flyktet til Arkadiopolis og barrikaderte seg inne der. Nå var rollene snudd om. Mikael var beleireren og Thomas den beleirede. Han holdt ut hele sommeren, men i oktober var det kommet så langt at men­ nene hans var nødt til å ete de halvråtne kadavrene av hestene sine, og det var åpenbart at de ikke kunne gjøre motstand lenger. Nå sendte keiseren bud til soldatene i byen, og lovte dem amnesti og fritt leide hvis de ville utlevere lederen sin. Soldatene var ikke særlig lystne på å risikere en allmenn massakre, så de gikk med på det. Thomas visste at han ikke kunne vente noen nåde. Han ble ført fram for keiseren i lenker og kastet brutalt til marken foran ham. Så satte Mikael foten med purpurstøvel på nakken til sitt offer, og uttalte dommen: hender og føtrer skulle hogges av, og etterpå skulle kroppen spiddes på en stake. Dommen ble utført på stedet. Ved begynnelsen av 824 var det alvorligste opprøret i hele Bysants’ historie til ende. Men det samme kan ikke sies om Mikael lis gjenvordigheter. I 825 kom en enorm arabisk flåte til syne i de keiserlige farvann, med 10.000 bevæpnede

164

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

muslimske flyktninger om bord. De var blitt jaget ut fra Andalusia noen år tidligere. De tok Alexandria i 818, men ble drevet bort med makt av kalif Mamun sju år senere. Deretter satte de kursen mot Kreta og grunnla byen Kandia, som fra da av har vært øyas hovedstad. Herfra bredte de seg raskt ut over hele øya, tvangsinnførte islam og gjorde innbyggerne til slaver. Fra da av var Kreta et piratreir som ingen øy eller havneby i det østlige middelhavsområdet kunne føle seg trygg for. Kandia ble den tidens travleste slavemarked. Mikael II sendte tre forskjellige ekspedisjoner mot den mellom 827 og 829, men etterfølgerne hans måtte gjøre atskillig flere forsøk på å gjeninnføre kontroll før det omsider lyktes. Ikke mer enn to år etter at Kreta var blitt tatt, invaderte en annen araberflokk øya Sicilia. Men denne gangen var de invitert dit — for å støtte Eufemios, en tidligere bysantinsk admiral som var blitt avsatt fra sin stilling etter å ha rømt med en lokal nonne, og som nå gjorde opprør i selvforsvar. Han ba den nordafrikanske emiren av Kairouan om hjelp, og følgelig satte en flåte på nesten 100 skip over til Sicilia i juni 827. Men tingene utviklet seg ikke akkurat slik invasjonstroppene hadde tenkt seg. Eufemios ble snart drept, men kampene mellom sarasenerne og de kristne - som fremdeles utspilles hver kveld på de tradisjonelle dokketeatrene i Palermo — skulle fortsette enda et halvt hundre år. I mellomti­ den hadde imidlertid Sicilia vist seg å være et enda bedre tilfluktssted for pirater enn Kreta hadde vært. Det varte ikke lenge før profetens armeer hadde krysset Messina-stredet og oversvømt Calabria og mye av Apulia, og derfra hadde de til og med satt over Adriaterhavet til den sørlige kysten av Dalmatia. Mikael og etterfølgerne hans gjorde så godt de kunne, men marinen deres kunne ikke hamle opp med både Kreta og Sicilia samtidig. I likhet med sin forgjenger var Mikael II ikke interessert i teologiske speku­ lasjoner. Om han skulle kalles noe, måtte det være ikonoklast, for som han selv sa, hadde han aldri i sitt liv tilbedt noe hellig bilde. Men noen fanatiker var han ikke. Da han kom på tronen, hadde han satt fri eller kalt hjem igjen alle ikonoduler som var dømt til fengsel eller eksil - deriblant naturligvis Teodor av Studion, som øyeblikkelig tok opp igjen sin kampanje for å få bildene gjeninnsatt, og selv om Mikael sto fast på grunnprinsippene, var han fullt ut villig til å la under­ såttene sine gjøre som de ville, så lenge de avholdt seg fra å preke og prøve å vinne seg nye tilhengere. Utenfor hovedstaden var det enda lettere. Profesjonelle ikonmalere eller glødende bildedyrkere kunne trekke seg tilbake til Hellas eller Lilleasia og gjøre som de ville uten å bli forstyrret. Denne moderasjonen skaffet keiseren allmenn popularitet i kirkelige kretser. Den eneste alvorlige uoverensstemmelsen han hadde med kirken, dreide seg om at han giftet seg på nytt etter at hans elskede første hustru Tekla var død. Blant ortodokse teologer beklaget man gjengifte, særlig hvis det var keisere det gjaldt. Enda mer beklagelig var det at damen det dreide seg om — Eufrosyne, datter av Konstantin IV - lenge hadde vært nonne. Hvordan Mikael greide å få henne løst fra løftene, kommer vi aldri til å få vite, men han greide det, og hans andre ekteskap viste seg å bli like lykkelig som det første hadde vært. Eufrosyne våket ved ektemannens seng gjennom hele det siste sykeleier hans, og lukket øynene hans da han omsider døde i oktober 829. Han var den første keiseren på et halvt 165

HØYDEPUNKTET

hundre år som døde i sin egen seng mens han fortsatt var monark, og også den første som etterlot seg en sterk og sunn sønn til å overta etter seg: Da faren døde, hadde Teofilos allerede vært medkeiser i åtte år, og i den tiden blir han nesten ikke nevnt av krønikeskriverne. Nå som han overtok makten i en alder av tjuefem år, kom han fram i rampelyset - og viste seg omsider å være ypperlig egnet til å ta ansvar for keiserriket. I skarp kontrast til sin forgjenger var han intellektuell, med karakteristisk bysantinsk lidenskap for teologi, men han hadde også fått en grundig militær trening, og var meget kompetent som leder i felten. Endelig var han estetiker og kunstelsker, med en spesiell forkjærlighet for islamsk kultur. I likhet med sitt forbilde, den store kalif Harun al-Rashid, fikk han tidlig for vane å vandre inkognito gjennom Konstantinopels gater, mens han lyttet etter hva folk var misnøyde med og undersøkte prisene - særlig matvareprisene — i det uendelige. En gang i uka pleide han også å ri fra det store palasset til Jomfruens kirke i Blakerna - fra den ene enden av byen til den andre - og på denne rideturen kunne hvem som helst av undersåttene hans komme fram til ham og klage hvis de hadde vært utsatt for urettferdig behandling. Derfor ble Teofilos litt av en legende allerede mens han levde. Men til tross for all sin kjærlighet til rettferdigheten og for at han var forholdsvis tilgjengelig, hadde han sine egne solide meninger om keiserriket. Uansett hvor ofte han steg ned fra pidestallen sin, visste han at denne måtte være av det pureste gull. Her tok han også Harun som forbilde, i sin kjærlighet til en storslåtthet man ikke hadde sett maken til i Bysants siden Justinians dager. Etter bare noen få måneder på tronen sendte han en diplomatisk delegasjon til Bagdad, under ledelse av Johannes Grammatiker. De hadde som offentlig oppdrag å informere kalif Mamun formelt om tronovertakelsen, men det egentlige formålet med reisen var å imponere ham med keiserens rikdom og gavmildhet. Som gaver til Mamun hadde Johannes med seg kunstverker som i sin overdådige prakt kunne måle seg med hva som helst av det gullsmedene og kunsthåndverkerne i Konstantinopel hadde skapt. Han hadde også med seg 36.000 gullstykker som han kunne gi bort som han ville, og som det fortelles at han spredte omkring seg som «sanden i havet». Hvor all denne rikdommen kom fra, er fortsatt et mysterium. Mikael II hadde alltid ført en stram økonomi, men han kunne aldri ha spart opp så mye som en firedel av det sønnen hans så rundhåndet ga fra seg. Men til tross for dette stiftet Teofilos aldri gjeld, og skulle etterlate seg atskillig mer velfylte skatt­ kister enn dem han selv hadde overtatt. En eller annen gang mot slutten av Mikaels regjeringstid må derfor keiserriket plutselig ha fått adgang til en ny og tilsynelatende uuttømmelig rikdomskilde, muligens nye gullgruver i Armenia, men dette får vi vel aldri vite. Med dyre vaner og midler til å unne seg dem, iverksatte den nye keiseren et kjempemessig byggeprogram i hovedstaden, forståelig nok sentrert omkring det store palasset. Det var opprinnelig blitt bygd av Konstantin den store den gangen da han grunnla byen. Senere var det blitt kraftig ombygd av Justinian, men Teofilos fornyet det fullstendig, og skapte nye bygninger av marmor og porfyr med vegger som glitret av strålende mosaikker. Nordøst for det store palasset, 166

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

ved siden av Hagia Sofia, lå Magnaura-palasset, også grunnlagt av Konstantin. Her installerte Teofilos det mest berømte av de mekaniske leketøyene sine. En ambassadør som ble mottatt i audiens her, ville bli forbløffet over å se et platantre av gull som bredte seg over tronen, med greinene fulle av juvelbesatte fugler - og det virket som om noen av fuglene hadde hoppet ned fra treet og satt seg på selve tronen. Rundt stammen lå det løver og griffer, som også var av gull, og hvilte seg. Og den besøkende undret seg enda mer når dyrene på et gitt signal reiste seg opp, løvene brølte og alle fuglene begynte å synge samtidig. Plutselig kunne koret bli avbrutt av kaskader av musikk fra et gyllent orgel, og så ble det en pause slik at folk skulle få konversere med hverandre. I samme øyeblikk gjesten reiste seg for å gå, tok hele koret fatt igjen, og fortsatte helt til han hadde forlatt værelset. I rettferdighetens navn må det legges til at Teofilos også brukte mye tid og penger på forsvaret av Konstantinopel. Murene langs bredden av Det gylne horn hadde forårsaket bekymringer under Thomas’ beleiring. Mikael hadde påbegynt en ambisiøs plan om å gjøre dem høyere, fra den ene enden til den andre, og dette ble nesten fullført av Teofilos. Det kan godt hende at han var råflott og sløste bort mye penger på seg selv, men samtidig var han fullt klar over sitt ansvar, og prøvde aldri å løpe fra det. Ved en trist skjebnens ironi brukte denne mest arabervennlige av alle keisere neste all sin tid til å krige mot islam. Det hadde vært rolig på østfronten i seksten år. Kalifatet hadde hatt nok med sine interne problemer, og vært nødt til å slutte med å gjøre invasjon hver år. Men så flammet fiendtligheten opp igjen i 829. I det første felttoget sto lykken på Teofilos’ side. Han ledet en vellykket ekspedi­ sjon inn på fiendens territorium i 830, og året etter tok han initiativet ved å invadere det muslimskstyrte Kilikia — med så gode resultater at da han vendte hjem til Konstantinopel med sin seierrike hær, spanderte han på seg et triumfinntog. Men han feiret nok dessverre litt for tidlig. Høsten samme år led keiserhæren et sviende nederlag. Mamuns bortgang i august 833 ga et par års pusterom mens hans bror og etterfølger Mutasim slet med de vanlige problemene med å befeste sin myndighet, men i 837 ble krigen tatt opp igjen. Nok en gang fikk Teofilos, som hadde gjort mye for å styrke hæren så lenge, en god start. Ekspedi­ sjoner inn i Mesopotamia og det vestlige Armenia var, i det minste i hans egne øyne, vellykkede nok til å rettferdiggjøre en ny triumffeiring. Men han feiret for tidlig nå igjen. I april 838 red Mutasim ut av sitt palass i Samarra i spissen for en hær som er anslått til 50.000 mann, med like mange kameler og 20.000 muldyr. På fanen hans sto kun det ene ordet AMORIUM — hjembyen til keiserens familie og nå den nest viktigste byen i keiserriket — og han gjorde ingen hemme­ lighet av sine planer om å jevne den med jorda. En uke senere la Teofilos ut fra Konstantinopel, fast bestemt på å sperre veien for ham. Hæren hans møtte en fløy av sarasenerskaren i øsregn ved Tokat. Keiseren så snart at hans egen mot­ satte fløy var i vanskeligheter, og førte 2.000 mann rundt for å forsterke den. Dessverre glemte han å fortelle de underordnede offiserene sine hva han gjorde, og da han plutselig var blitt borte, oppsto det et rykte om at han var blitt drept. Det brøt ut panikk, og denne førte - slik den alltid gjør - til flukt, og da det 167

HØYDEPUNKTET

sluttet å regne, så Teofilos at han og mennene hans var omringet. De klarte å slå seg ut på et eller annet vis - i hovedsak fordi buestrengene til fiendens skyttere var blitt ubrukelige etter regnværet - men slaget var tapt og kalifen marsjerte allerede mot Ankara, som overga seg uten kamp noen få dager senere. Og like etterpå gjorde Amorium det samme. Mange av innbyggerne søkte tilflukt i en stor kirke, der de straks ble levende brent av seierherrene. Andre ble tatt til fange og ført bort som slaver, bare for å bli drept da det minket på hærens vannforsyninger, eller etterlatt for å tørste i hjel i ørkenen. Bare førtito av fan­ gene overlevde reisen tilbake til Samara, og etter sju års fangenskap hvor de standhaftig hadde nektet å si fra seg sin tro, fikk de omsider valget mellom å omvende seg eller å dø. Alle valgte døden uten å nøle et øyeblikk, og den 6. mars 845 ble de halshogd ved Tigris’ bredder - og gikk inn i den greskortodokse kirkes historie som de førtito martyrene fra Amorium. I Konstantinopel så man katastrofen som en personlig fornærmelse mot kei­ seren og hans familie. Teofilos, som nå var blitt alvorlig bekymret, sendte straks en lidenskapelig bønn om hjelp til den vestlige keiseren Ludvig den fromme, der han foreslo en felles offensiv. Han foreslo å besegle alliansen mellom de to keiser­ rikene ved et ekteskap mellom en av sine døtre og Ludvigs barnebarn, som senere skulle bli Ludvig II. De bysantinske sendemennene ble tatt varmt imot ved Ludvigs hoff i Ingelheim i juni 839, og samtalene fortsatte i rykk og napp i fire år til, til tross for at begge keiserne var døde i mellomtiden. Dersom de hadde gitt resultater, kunne korstogene ha startet to og et halvt hundre år før de virkelig gjorde det, men de førte ikke til noen ting. Kalifen gjorde ingen direkte forsøk på å følge opp seieren sin før i 842, da en enorm flåte seilte mot Konstan­ tinopel fra de syriske havnebyene. Den kom imidlertid ut for et plutselig uvær, og alle skipene, unntatt sju, ble knust til pinneved. Men Mutasim fikk aldri høre om denne katastrofen. Han døde i Samara den 5. januar, og bare femten dager senere fulgte Teofilos ham i graven. Det er neppe særlig overraskende at Teofilos, med sin velkjente beundring for arabisk kunst og lærdom, delte sine umiddelbare forgjengeres ikonoklastiske overbevisning, men han var ingen fanatiker. Lazarus, den fremste av tidens ikonmalere, ble riktignok - etter gjentatte advarsler - pisket og brennemerket på håndflatene, men vi vet at han fullførte minst to viktige oppdrag etter at han ble satt på frifot igjen, blant disse en gigantisk Kristus-skikkelse som skulle erstatte den som Leo V hadde fjernet fra Khalké, så skadene hans kan ikke ha vært altfor alvorlige. I det store og det hele ser det ut til at keiserens motiver for straffetiltak var mer politiske enn religiøse. Han trakk grensen ved offentlig utøvelse av ikonkulten i Konstantinopel. I riket for øvrig, eller innenfor hjemmets fire vegger i hovedstaden, kunne undersåttene hans gjøre som de ville. Kanskje han selv også hadde en uklar anelse om at ikonoklasmens krefter nesten var uttømt. Og tidene forandret seg. Det lå en ny humanisme i lufta, en gjenoppvekkelse av den gamle klassiske ånden som sto for fornuft og klarhet, og som ikke hadde noe med den orientalske tenkemåtens snirklete og introspektive åndelighet å gjøre. Samtidig begynte folket, som hadde en kunstnerisk legning, men som hadde 168

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

vært uthungret på skjønnhet så lenge, å kreve de gamle og vante bildene tilbake — bildene som minnet om tryggere og sikrere tider. Og da keiser Teofilos døde av dysenteri trettitre år gammel, den 20. januar 842, døde ikonoklasmens tids­ alder med ham. Keiserinne Teodora, som nå ble regent på vegne av sin to år gamle sønn, var fra første stund av opptatt av å utradere ikonoklasmen over hele riket. Men hun gikk fram med forsiktighet. Johannes Grammatiker, som var en glødende ikonoklast, satt nå trygt i patriarkstolen, og det må ha vært en del eldre menn som fortsatt kunne huske fiaskoen i 786, da den forrige kvinnen på maktens tinde prøvde å få til det samme, og nesten forårsaket et opprør. Men Teodora var mer intelligent enn Irene hadde vært, og dessuten var hun så heldig å ha tre usedvanlig dyktige menn som sine nærmeste rådgivere: sin onkel Sergios Niketiates, sin bror Bardas og Teoktistos, logothet av veddeløpsbanen. De første to delte hennes synspunkter. Teoktistos var ikonoklast i sitt indre, men statsmann framfor noe annet, og han innså at dersom ikke den nye regjeringen handlet resolutt, ville bildedyrkerne ta loven i sine egne hender. Disse fire la omhyggelig planer sammen, og ga deretter beskjed om at et rådsmøte ville bli sammenkalt tidlig i mars 843. Rådsmøtet forløp greit nok, og det eneste større problemet sørget Johannes Grammatiker for, da han nektet å gå av. Det var først etter at han var blitt avsatt med makt at han trakk seg tilbake til sin villa ved Bosporus. En munk ved navn Metodios ble valgt i hans sted, og dekretene fra det sjuende økumeniske kirke­ møtet - det som hadde satt sluttstrek for den første ikonoklastiske perioden — ble stadfestet. På Teodoras inntrengende anmodninger ble imidlertid hennes avdøde manns navn utelatt fra listen over de framstående ikonoklastene som nå ble bannlyst som kjettere. Den historien som iherdig ble satt i omløp om at han skulle ha angret på dødsleiet, kan vi trygt se bort fra, men den løste et politisk problem som kunne ha blitt pinlig, og det var ingen som kom med alvorlige innvendinger. Seieren var sikret. Den intellektuelle klarhet hadde seiret over mystisismen, den greske tanken over orientalsk metafysikk, Vesten hadde seiret over Østen. Og som tilfellet også er med så mange seirer, kan den nesten med sikkerhet takke seierherrenes moderasjon og storsinn for sin langsiktige suksess. Det gikk nesten et kvart århundre før den første figurative mosaikken ble avdek­ ket i den store kirken - det store bildet av Jomfruen med Barnet som stirrer rolig ned på oss den dag i dag, og som man så vanskelig kan glemme når man først har sett det. Og patriark Metodios viste heller ikke tegn til å ha hevntanker, til tross for de mange lidelsene han hadde måttet gjennomgå for sine elskede ikoner. Ikono­ klastene ble nok lyst i bann, men de ble ikke mishandlet eller arrestert. Det som kom av indignerte utbrudd, kom tvert imot fra munkene i Studion. De hadde kommet med så skarpe utfall mot patriarken når han forbigikk dem ved for­ fremmelser til ledige bispeseter, at han til slutt ble nødt til å bannlyse dem i samlet flokk. Det fortelles at før det kom så langt, hadde de til og med forsøkt å tvinge ham til å gå av ved å bestikke en ung kvinne til å anklage ham for å ha

169

HØYDEPUNKTET

forført henne. Ved granskningen som fulgte, sies det at Metodios beviste sin uskyld ved å legge åpent fram de delene som man skulle tro hadde vært mest direkte ansvarlige for den påståtte overtredelsen, og forklarte de innskrumpede restene av sin manndom med en historie om hvordan han for mange år siden i Roma hadde bedt til St. Peter om å bli fri fra kjødelig begjær - en bønn som var blitt skremmende effektivt besvart. At han vant saken, skulle ikke overraske noen. Bildehaterne hadde tapt, men en liten trøst hadde likevel igjen. Fra nå av begrenser den bysantinske kunsten seg til å arbeide i to dimensjoner. Skulpturen ble lagt bort. Kanskje vi ikke skal undre oss så veldig over det, for det annet bud er tydelig nok. Det er likevel all grunn ril å beklage det. Hvis Bysants hadde fortsatt med å frambringe bildehoggere og treskjærere med like stort talent som sine malere og mosaikkunstnere, ville verden i sannhet ha blitt beriket. Ikke så lenge etter at bildene var kommet til heder og verdighet igjen, greide logothet Teoktistos å fortrenge de to kollegene sine, og de neste tretten årene var det han, ved siden av Teodora, som var den reelle regjeringssjefen i Bysants. Han var en ganske usedvanlig forening av motsetninger. Han var patriark og evnukk, men han var også meget kultivert, og la mye tid og arbeid i å heve undervisningsnivået i hovedstaden, som allerede var langt mer avansert enn noe annet vi kjenner i Vesten. Særlig ga finanspolitikken hans gode resultater: gullet fortsatte å strømme inn i de keiserlige skattkistene, akkurat som i Teofilos’ dager - og vi vet fortsatt ikke riktig hvor det kom fra. På det militære området hadde han også usedvanlig stor suksess. En ekspedisjon han sendte mot sarasenerne på Kreta, vant øya tilbake for Bysants, og i mai 853 kom en bysantinsk flåte plutselig til syne utenfor Damietta i Nil-deltaet, satte fyr på alle de sarasenske skipene i havna, ødela et våpenmagasin og vendte tilbake med snesevis av fanger. Men én ting Teoktistos og keiserinnen fortjener kritikk for, er forfølgelsen av paulikanerne. Denne i bunn og grunn harmløse kristne sekten avviste ikke bare hellige bilder, men også institusjonene dåp, ekteskap og nattverd, korsets tegn, hele Det gamle testamente og en god del av Det nye, samt hele kirkens hierarki. Nå ble det sendt ut et dekret som oppfordret dem til å avsverge sine villfarelser. Alternativet var dødsstraff. Det ble sendt ut en stor militær ekspedisjon for å effektuere ordren. Resultatet var en massakre. Det meldes om 100.000 drepte — ved henging, drukning, sverd, ja til og med ved korsfestelse. Alt de eide, ble konfiskert av staten. De som kom seg unna, krysset riksgrensa og søkte tilflukt hos Omar ibn Abdullah, emir av Malatya, og hans sarasenere. Hadde disse fromme og disiplinerte mennene og kvinnene fått være i fred, ville de ha utgjort et formidabelt bolverk mot sarasenerangrep, men i stedet ble de drevet rett i kalifatets armer. I mellomtiden vokste Mikael III opp, kanskje litt for raskt. I 855, da han bare var 15 år gammel, tok han en elskerinne. Men moren hans tvang ham til å jage henne bort til fordel for en viss Eudokia Dekapolitana, som han ikke var det minste interessert i. Han adlød uten å protestere, men motviljen han fortrengte, kan nok ha bidratt til å gjøre ham velvillig stemt overfor den sammensvergelsen som snart skulle felle Teodora. Keiserinnens bror, Bardas, hadde aldri tilgitt 170

BILDENE KOMMER TIL HEDER OG VERDIGHET IGJEN

Teoktistos for å ha utmanøvrert ham i 843, og i tolv år hadde han gått og ventet på sin sjanse. Med assistanse av overkammerherre Damianos var det lett for ham å overbevise Mikael om at moren hans og Teoktistos var fast bestemt på å be­ holde makten, og at det kunne være livsfarlig for ham å prøve å hevde seg. Så snart Bardas var sikker på Mikaels støtte, slo han til. Den 20. november 855 ble logotheten angrepet av Bardas og noen av offiserskameratene hans, mens han vandret gjennom palasset. Han ble raskt overmannet og slept til Skyla - et lite forværelse som førte rett inn på hippodromen. Det var Mikael selv som ga ordre om å drepe ham. Vaktene slepte ham fram fra under en stol og holdt ham fast, mens kapteinen kjørte sverdet gjennom ham. Da Teoktistos var død, var det ute med Teodoras makt, og i mars 856 ble sønnen hennes utnevnt til enekeiser, og som sådan skulle han regjere de neste elleve årene. Men han var svak og uansvarlig, og den egentlige makten gikk snart over til onkelen, som viste seg å være enda dyktigere enn sin forgjenger til og med, og som satte sitt uutslettelige preg på det som snart skulle bli en gullalder i Bysants. Den første av de mange seirene hans ble vunnet over Omar ibn Abdullah, emir av Melitene, som hadde fått styrket troppene sine med paulikanske flyktninger. I et desperat slag i nærheten av elven Halys ble Omar drept, og det samme ble de fleste mennene hans. Keiseren - som var med på det hele - hadde ikke før vendt tilbake til hovedstaden før han mottok nyheten om enda en avgjørende seier — denne gangen over den sarasenske guvernøren av Armenia, som også var falt under kampene. Skammen fra Amorium var blitt hevnet. Lykken var i ferd med å snu. Nå kjempet ikke bysantinerne lenger for å forsvare seg, men var stadig oftere selv på offensiven. Det lå en ny selvtillit i lufta.

11 Om patriarker og intriger [857-67]

I 847 var den vise, gamle patriarken Metodios blitt etterfulgt av Ignatios, en av de tre kastrerte sønnene til den forviste keiser Mikael I. Ignatios hadde andre aktiva i tillegg til sin keiserlige avstamning. Han hadde aldri vaklet i sin støtte til de hellige bildene, og hadde gjort sitt kloster på øya Terebintos i Marmarahavet til et populært fristed for alle som delte dette synet. Men der Metodios hadde vært moderat og forsonende, var Ignatios en ensporet fanatiker, og ventet ikke engang til han var vigslet til stillingen før han beordret Gregor Asbestas, erkebis­ kop av Syrakus — en moderat mann, og derfor hans erkefiende - ut av kirken. Seks år senere fikk han ham sendt i eksil og lyst i bann. Gregor appellerte til to på hverandre følgende paver om å bli gjeninnsatt, men Ignatios hadde alltid støttet pavens overhøyhet, og Vatikanet hadde ikke noe ønske om å legge seg ut med ham. Nå var de tidligere moderate kommet til at de på en eller annen måte måtte bli kvitt denne patriarken, og de fant en leder mer effektiv enn Gregor noensinne kunne ha blitt. Han het Fotios. Han var dessuten aristokrat, fjernt beslektet med keiseren gjennom ekteskap. Han var også sin tids lærdeste mann, og kunne kjøre i sirkler omkring Ignatios, ettersom denne var altfor enfoldig til å kunne begripe noe annet enn de enkleste læreset­ ninger. Han var imidlertid ikke en kirkens mann. Han hadde i stedet valgt en karriere i det keiserlige kansleriet, og det var ikke til å unngå at Fotios ble Bardas’ nærmeste venn og rådgiver da denne kom til makten. Fra patriark Ignatios’ synsvinkel kunne neppe noe ha vært mindre kjærkomment enn akkurat dette. På denne tiden hadde Bardas vært så uheldig å bli forelsket i sin egen sviger­ datter, og hadde forlatt hustruen sin for hennes skyld, og denne skandalen ble det snakket mye om i Konstantinopel. Ignatios lyste ham i bann, og under gudstjenesten på helligtrekongersdag i 858 nektet han å gi ham sakramentet. Fra da av ventet Bardas bare på en mulighet for hevn. Den kom da keiseren omsider bestemte seg til å sende sin mor i kloster, sammen med de ugifte søst­ rene sine. Men da han ba Ignatios rake hodene deres, ble han møtt av en blank avvisning. Bardas greide lett å overbevise ham om at dette bare kunne bety at Ignatios og keiserinnen hadde alliert seg mot ham. Ignatios ble satt under arrest og forvist til klosteret sitt uten noen rettssak. Da det ble spørsmål om hvem som skulle bli hans etterfølger, var Fotios den opplagte kandidaten. Men det fantes to hindringer som måtte overvinnes først. Den første var at han var lekmann, men dette problemet var det lett å løse. Den 20. desember ble han ordinert som munk, den 21. som lektor, den 22. som 172

OM PATRIARKER OG INTRIGER

underdiakon, den 23. som diakon, den 24. som prest, og første juledag ble han vigslet til biskop av sin venn Gregor Asbestas. Straks etterpå ble han gjort til patriark. Den andre hindringen var alvorligere. Uansett hvor stort press som ble lagt på Ignatios, ville han ikke trekke seg. Fotios kunne inneha patriarkstolen de facto, men kunne ikke ha noe håp om å gjøre det dejure så lenge ikke Ignatios skiftet mening. I mellomtiden skrev han til paven og fortalte om forfremmelsen. Dette brevet var et mønstereksempel på taktfullt diplomati, men det ble fulgt av et annet som visstnok var fra keiseren selv, der det ble sagt at Ignatios hadde neglisjert sin hjord og var blitt kanonisk avsatt - to påstander som paven med rette mistenkte for å være usanne. Han var slett ikke innstilt på å anerkjenne Fotios uten å foreta visse undersøkelser først. I sitt svarbrev foreslo han å holde et granskningsmøte året etter i Konstantinopel, og dit ville han sende to utsendinger som skulle rapportere til ham personlig. Han tillot seg også en høflig påminnelse om bispe­ dømmene Sicilia og Calabria, sognet Tessaloniki og andre sogn på Balkan som Leo III hadde tatt fra Roma og lagt under Konstantinopels jurisdiksjon - var det ikke på tide at disse ble lagt under pavens kontroll igjen? Det ble naturligvis ikke framsatt noe direkte forslag om quidpro quo, men implikasjonene var klare nok. Midt på sommeren 860 opplevde folk i Konstantinopel noe som var mer skremmende enn noe de kunne huske å ha opplevd. Utpå ettermiddagen den 18. juni kom det plutselig til syne en flåte på om lag 200 skip fra Svartehavet ved innløpet til Bosporus. De seilte i retning av byen mens de plyndret klostrene langs strendene og brente og plyndret hver eneste landsby de kom forbi. Noen av skipene fortsatte inn i Marmarahavet for å herje Prinseøyene, men de fleste kastet anker ved innløpet til Det gylne horn. Dette var bysantinernes første virkelige møte med russerne. Lederne var sannsynligvis ikke slavere i det hele tatt, men skandinaver - representanter for den store utvandringen fra Skandina­ via som hadde begynt mot slutten av 700-tallet. Omkring år 830 hadde de etablert et khaganat omkring øvre Volga, et kvart århundre senere lot de den mektige elven, samt Dnjepr og Don, føre langskipene sine sørover mot de store handelsbyene ved Svartehavet. Sammen med dem kom de slaviske undersåttene deres, som snart skulle absorbere dem fullstendig. Situasjonens alvor ble ikke mindre av at keiseren og mesteparten av hæren samt dens øverste kommandant var langt borte i Asia akkurat da. Prefekten Oryfas, som satt igjen med kommandoen over hovedstaden, sendte bud etter dem, og Mikael vendte øyeblikkelig tilbake, men da hadde røverne allerede seilt tilbake gjennom Bosporus og inn i Svartehavet. Hvorfor dro de så tidlig tilbake? Fotios, som holdt to prekener om røvertoktet, mente at frelsen kom fra Jom­ fruens mirakuløse kappe, som ble båret i skulderhøyde rundt murene og fikk dem til å trekke seg tilbake med det samme. En mer sannsynlig forklaring er at røverne ganske enkelt syntes nok var nok, når de fant at det var umulig å komme inn i byen og hadde plyndret det de kunne utenfor murene. I alle fall kom Fotios fra denne episoden med øket prestisje. Ignatios var ikke fullt så heldig. Først var han blitt forflyttet til Hiera, der han ble innlosjert i et geitefjøs. Så ble han sendt tilbake til Konstantinopel og kastet i fengsel, der han

173

HØYDEPUNKTET

ble rundjult og fikk to tenner slått ut. Deretter ble han overført til Lesbos, og seks måneder senere fikk han lov til å vende tilbake til klosteret sitt. Så var det russernes tur. De som hadde fortsatt inn i Marmarahavet, overfalt Terebintos, plyndret klosterbygningene og drepte ikke mindre enn tjueto munker. Ignatios slapp selv bare så vidt unna med livet i behold. Denne siste katastrofen ble av mange tolket som nok et tegn på Guds unåde, men den sta, gamle evnukken sto på sitt. Han ville vente og holde ut — og satset på pave Nicholas, ettersom sendemennene hans ville komme neste vår. De pavelige utsendingene Zakharias av Anagni og Rodoald av Porto nåde Konstantinopel i april 861, og befant seg straks under betydelig press fra Fotios. De ble sugd inn i en endeløs virvel av kirkelige seremonier, banketter og all slags underholdning, mens patriarken selv ustanselig blendet dem med sin lærdom og fengslet dem med sin sjarme. Audiensene de hadde hos keiseren, derimot, var ikke fullt så behagelige, ettersom han mer enn én gang antydet at hjemreisen deres helt og holdent ville avhenge av hans gunst. Med denne utspekulerte blandingen av smiger og fordekte trusler viste man utsendingene hinsides enhver tvil hvilken side de burde støtte. De fikk ikke engang lov til å få et eneste glimt av Ignatios før han ble ført inn i kirken for å svare på anklagene. Så måtte han stå der i en enkel munkekappe og høre på mens syttito vitner vitnet om at hans tidligere utnevnelse snarere skyldtes keiserinne Teodora enn noe kanonisk valg. Avsettelsen av ham ble stadfestet av et formelt dokument der Zakharias av Anagnis og Rodoald av Portos underskrifter inntar en framtredende plass. Pave Nicholas ble rasende, og lot ikke de uheldige prelatene være i minste tvil om sin misnøye. De hadde forrådt hele kirkens interesser uten å få en eneste innrømmelse til gjengjeld. Hadde de elendige utsendingene overhodet nevnt de illyriske bispedømmene under sine samtaler med Fotios? Nei, det hadde de ikke. Akkurat da ankom en viss Teognostos til Roma. Han var den mest vel­ talende talsmannen for den avsatte patriarken, og han ga nå en detaljert skild­ ring av hvor urettferdig granskningen hadde vært, av de falske vitnene, av hvor syndig Fotios var og hvor lojal Ignatios var overfor Roma, og av alle lidelsene som var påført ham. I deres anstrengelser for å tvinge ham til å abdisere, var han nok en gang blitt arrestert, prylt om og om igjen, nektet mat i fjorten dager og innesperrer i De hellige apostlers kirke, der han var blitt strukket over den skjendede sarkofagen av erke-ikonoklasten Konstantin V med tunge steiner bun­ det til anklene. Til slutt var en penn blitt stukket i hendene hans mens han var nesten bevisstløs, og han var blitt ledet til å skrive navnet sitt. Over det hadde så Fotios personlig skrevet abdikasjonserklæringen i etterhånd. Til tross for de ville og lett gjennomskuelige overdrivelsene, nølte ikke paven et øyeblikk lenger. En synode som kom sammen i Lateranet i april 863, fratok Fotios enhver kirkelig status og gjeninnsatte Ignatios, samt alle dem som var blitt avsatt for hans skyld, i sine tidligere stillinger. Nå var utvilsomt både keiseren og patriarken uhyre irritert over pavens stahet, men særlig Mikael kom i et fryktelig humør. Året 863 hadde, som vi har sett, vist seg som litt av et annus mirabilis for de bysantinske hærene, mens det på det religiøse området hadde skjedd ting som må ha fått hele disputten om Fotios til 174

OM PATRIARKER OG INTRIGER

å fortone seg som temmelig bagatellmessig. Mens krangelen mellom Nicholas og Fotios var på sitt hissigste, ankom utsendinger fra Rostislav, fyrste av Måhren. De forklarte at deres herre ønsket å omvende seg til kristendommen sammen med alle sine undersåtter, men de kristne læremestrene de hittil hadde hørt, hadde alle utlagt doktriner som motsa hverandre. Kunne keiseren være så venn­ lig å sende pålitelige misjonærer som kunne fortelle dem hva som var sannhet? Dette er i det minste hva legenden forteller. Det er riktig at det kom sende­ menn fra Måhren, men masseomvendelser har nesten alltid politiske under­ toner, og dette var intet unntak. Tidlig i 862 sluttet den frankiske kong Ludvig en alliansetraktat med den bulgarske khan Boris. Rostislav hadde følgelig despe­ rat behov for å finne en alliert, og hovedhensikten med sendeferden hans var å gjøre keiseren oppmerksom på faren og overtale ham til å gripe til våpen mot sine bulgarske naboer. Når han foreslo å omvende seg og folket sitt til den ortodokse kristendommen, var dette bare ment som en ekstra motivasjon, særlig ettersom det virket sannsynlig at Boris når som helst kunne komme til å be­ kjentgjøre en masseomvendelse av sitt eget folk, og da ville han nesten sikkert føre dem inn i den romerske hjorden. Her så Fotios en anledning ikke bare til å forkynne evangeliet, men også til å utvide den ortodokse innflytelsessfæren langt mot nordvest, og samtidig — og dette var enda mer forlokkende - slå et kraftig slag mot pavedømmet. I tillegg hadde han en nesten perfekt kandidat for oppgaven: en munk fra Tessaloniki som skulle ta det slaviske navnet Kyrillos. Han var en lærd og dyktig mann og en usedvanlig språkbegavelse, og han hadde studert under Fotios selv, som hadde ansatt ham som sin bibliotekar. Senere hadde han ledet et sendelag til khazarene, og prekt for dem på deres eget språk og omvendt mange av dem. Keiser Mikael var vanligvis lite begeistret for militærintervensjoner, og lite lysten på å avbryte den spektakulære framgangen på østfronten til fordel for et mer problematisk felttog i vest. Men å gi Ludvig frie hender på Balkan ville være det samme som å innby til katastrofe. Flere regimenter ble kalt tilbake til Konstan­ tinopel, og keiseren og hans hær rykket fram over grensen mens flåten ble satt i krigsberedskap. Sommeren 863 seilte den opp Bosporus og inn i Svartehavet, og kastet anker utenfor kysten av Bulgaria. Tidspunktet var heldig valgt. De bul­ garske troppene befant seg langt mot nord, mens den sørlige delen av landet var herjet av århundrets verste hungersnød. Boris sendte øyeblikkelig sendemenn til Mikael for å be om forhandlinger. Mikaels vilkår var enkle nok. Khanen måtte gi avkall på den frankiske alliansen, og omvende seg til den ortodokse kristen­ dommen. Khanen gikk nesten usømmelig raskt med på dette. I september 865 reiste han til Konstantinopel, der han ble døpt av patriarken og tok navnet Mikael, mens keiseren selv sto fadder. I mellomtiden, våren 864, hadde Kyrillos lagt ut på sin misjonsferd til Måhren, sammen med sin bror Metodios. De ble i Måhren i mer enn tre år. Ifølge en gammel tradisjon oppfant Kyrillos et nytt alfabet for å nedtegne det slaviske språket, som til da ikke hadde hatt noe skriftspråk, og deretter tok han fatt på å oversette Bibelen og deler av liturgien. Men faktum var at den makedonske oversettelsen til slavisk var gjort med tanke på bulgarerne, og måhrerne ville

175

HØYDEPUNKTET

ikke ha forstått et ord av den. Det er derfor ikke særlig overraskende å høre at det måhriske eksperimentet skulle få ytterst skuffende resultater, men det er likevel et faktum at ved å gi de slaviske folkene et alfabet som var tilpasset de fonetiske særegenhetene ved de forskjellige tungemålene deres, la Kyrillos og Metodios grunnlaget for at de skulle utvikle en litteratur, og det er særlig dette de to lærde helgenene blir æret for i dag. Mens de to helgenene strevde på misjonsmarken i Måhren, begynte den bulgarske khanen, med eller uten en Bibel på folkemålet, å bli urolig. Plutselig var kongedømmet hans blitt oversvømmet av greske og armenske prester som for i tottene på hverandre over uklare lærespørsmål som undersåttene hans ikke forsto det minste av. De fleste av dem var blitt forferdet over at de ikke bare skulle la seg belære av disse kranglevorne utlendingene, men også gi dem mat og husrom i tillegg. Han hadde også skrevet til Fotios og bedt om at det skulle bli utnevnt en bulgarsk patriark. Da var det at Fotios kanskje begikk sitt livs største tabbe. Han nektet ikke bare å etterkomme Boris’ anmodning, han avviste den helt uten videre. Khanen hadde også satt opp en liste over forskjellige mindre punkter i ortodoks skikk og bruk som sto i konflikt med de lokale tradisjonene, og antydet at dersom disse tradisjonene kunne få lov ril å fortsette, ville mye av den folkelige motstanden mot den nye troen kunne la seg overvinne. Fotios avviste noen av forslagene, og resten bare ignorerte han. Khanen ble rasende. Han ville gjerne være keiserens gudsønn, men vasallen hans ville han ikke være. Han var fullt klar over muligheten til å spille patriarken ut mot paven, og somme­ ren 866 sendte han en delegasjon til Nicholas med en liste over alle de punktene som Fotios hadde avvist, pluss noen til, og spurte hva paven mente om hvert av dem. Nicholas så at her hadde han sjansen. Han sendte straks to biskoper til det bulgarske hoffet med omhyggelige svar på hvert eneste av de 106 punktene på spørreskjemaet til Boris. Her ga han alle mulige innrømmelser som den kanoniske loven kunne tillate, og en nøyaktig forklaring av begrunnelsen der han måtte svare nei. Han gikk med på at både menn og kvinner godt kunne gå i bukser. Turbaner var også tillatt, unntatt i kirken. Når bysantinerne holdt fast på at det var ulovlig å vaske på onsdager og fredager, pratet de tull, og det var heller ingen grunn til å avstå fra melk eller ost under fasten. Men all hedensk overtro var forbudt, og det samme var den greske skikken med å spå ved å slå opp på et tilfeldig sted i Bibelen. Bigami var det heller ikke tale om å akseptere. Bulgarerne var skuffet over forbudet mot bigami, men for øvrig var de mer enn godt fornøyd. Boris sverget gladelig evig tilhørighet til St. Peter, og jaget med alle tegn på lettelse de ortodokse misjonærene ut av kongeriket sitt. De katolske konkurrentene deres brukte ikke lang tid på å rykke inn. Mikael III var ikke helt blottet for gode egenskaper. Da han var først i tjueårene, var han allerede en erfaren feltkommandant, og det var aldri tvil om hans mot i felten. Det han manglet, var viljestyrke. Han nøyde seg med å overlate ansvaret til andre, og var ute av stand til å bremse sitt eget moralske forfall, som i løpet av 176

OM PATRIARKER OG INTRIGER

de siste fem årene av livet hans omsider trakk ham ned på et så fornedret nivå at han fullt ut fortjente sitt senere tilnavn «fylliken». Heldigvis sto usedvanlig dyktige statsmenn klar til å overta maktens tøyler og regjere i hans navn — først evnukken Teoktistos, mens Mikaels mor var regent, og senere hennes bror Bardas. I april 862, søndag etter påske, ble Bardas utnevnt til caesar. På dette tidspunktet var Mikaels sjanser til å få legitime arvinger nærmest lik null. Bardas ble allment akseptert som vordende keiser, og ingen trodde det ville vare særlig lenge før han overtok. Han var allerede basileus i alt unntatt navnet, og en utmerket sådan. I de ti årene han regjerte, ble det vunnet en rekke seirer over sarasenerne i Østen, og i Vesten ble bulgarerne omvendt, noe som ga den bysantinske kirken store fordeler i dens langtrukne kamp for uavhengighet fra Roma. Selv delte han sin svoger Teofilos’ interesse for at domstolene skulle dømme rettferdig, og Teoktistos’ interesse for å bedre under­ visningssystemet. Det gamle universitetet i Konstantinopel hadde fått forfalle helt til det brøt fullstendig sammen under den første ikonoklastiske perioden. Bardas blåste liv i det igjen, og etablerte det denne gangen i Magnaura-palasset under ledelse av Filosofen Leo — eller, som han noen ganger blir kalt, Matema­ tikeren Leo. Leo var en av de tre lærdeste mennene på sin tid, ved siden av Fotios og Kyrillos. Som ung mann hadde han undervist i filosofi og matematikk i Konstan­ tinopel, men det var først etter at en av elevene hans hadde reist til Bagdad og imponert kalif Mamun så sterkt at denne hadde spurt hvem som var læreren hans, at han virkelig ble berømt. Mamun, som selv var intellektuell, hadde deretter skrevet til keiseren og tilbudt ham 2.000 pund gull og avtale om evig fred for å få låne Leo i noen få måneder, men Teofilos hadde foretrukket å beholde ham i hovedstaden, der han holdt regelmessige forelesninger. Under hans ledelse hadde Kyrillos en kort tid undervist i filosofi ved Magnaura, mens andre elever hadde undervist i geometri, astronomi og filologi. Det ble ikke undervist i religion der, for universitetet beskjeftiget seg bare med verdslig lærdom - noe som forklarte den fiendtlige holdningen som Ignatios og hans krets inn­ tok overfor det. En av Mikaels mange utiltalende vaner var at han omga seg med yndlinger og kompiser som pleide å slå følge med ham på ville fester rundt om i hovedstaden. En av disse mennene var en røff og uskolert armensk bonde ved navn Basileios. Som så mange av sine landsmenn var familien hans blitt bosatt i Trakia, men så var de blitt tatt til fange av Krum og flyttet nord for Donau til et distrikt som ble kalt «Makedonia» - sannsynligvis fordi det var så mange makedonere der som hadde lidd samme skjebne. Her hadde Basileios tilbrakt mesteparten av barn­ dommen sin, og det var som «makedonieren» at han og dynastiet hans skulle bli kjent, om enn høyst misvisende, for han hadde ikke en dråpe ekte makedonsk blod i årene, snakket armensk som førstespråk og gresk bare med sterk armensk aksent. Han var fullstendig analfabet og kunne bare rose seg av to opplagt sterke sider: fysisk styrke som en Herkules og et usedvanlig lag med hester. Det var faktisk nettopp fordi han hadde klart å kontrollere en fyrig hingst som keiseren hadde fått i gave, at Mikael tok ham i sin tjeneste.

177

HØYDEPUNKTET

Fra da av rykket Basileios hurtig oppover i gradene. Han ble utnevnt til overkammerherre, og ble snart mer som en venn enn som en tjener for Mikael. Deretter levde keiseren og kammerherren nært og tett sammen, men mistanker om et homoseksuelt forhold virker lite sannsynlige sett i lys av et merkverdig arrangement som Mikael fikk i stand. For å få Eudokia, som lenge hadde vært elskerinnen hans, inn i palasset uten å framprovosere en skandale, overtalte han Basileios til å gifte seg med henne. Betyr dette at den lille gutten Leo, som hun fødte den 19. september 866, ikke var Basileios’ sønn, men Mikaels? I så fall er det som vi kaller det makedonske dynastiet, faktisk bare en fortsettelse av det amorianske, men dette vil vi nok aldri få vite. Etter hvert som Basileios fikk større innflytelse, øket også fiendskapet mellom ham og Bardas. Caesaren hadde først trodd at Mikael underforstått overlot hele ansvaret for å regjere keiserriket til ham, og at han kunne fortsette med det så lenge keiseren ikke ble avbrutt i sine fornøyelser. Men nå da Basileios strammet grepet så hurtig, måtte han snart revidere sin oppfatning. Og Basileios’ ambi­ sjoner var slett ikke tilfredsstilt ennå. Nå rettet han blikket mot tronen. Og så akkurat idet Bardas hadde forgiftet Mikaels sinn mot Teoktistos — begynte Basileios med sine snikende metoder å vekke hans mistanker overfor onkelen sin. Bardas sto nå i ferd med å forberede en større ekspedisjon mot Kreta, som etter å ha vært gjenerobret en kort stund av Teoktistos, nok en gang var på muslimske hender. Men en eller annen gang i løpet av vinteren 865 fikk han nyss om at det ble lagt planer om å ta livet av ham, og at både keiseren og kammerherren hans var involvert i dem. Det ser ut til at han må ha konfrontert nevøen sin direkte med sine mistanker, for den 25. mars 866 ser vi at keiseren og kammerherren setter sine signaturer - for Basileios’ vedkommende i form av et enkelt kryss - under en formell erklæring der de sverger at de ikke har noen fiendtlige hensikter overfor ham. Så høytidelig var denne eden — det sies at den ble undertegnet med Jesu Kristi blod, som det ble oppbevart et lite, og min­ kende, kvantum av blant de aller mest kostbare av de hellige relikviene i Hagia Sofia — at caesaren lot seg formilde, og sto på sin vante plass ved keiserens side da ekspedisjonen forlot Konstantinopel kort tid etter påske. På innskipningsdagen i Miletos red Bardas til keiserens paviljong, der han satte seg ved siden av nevøen sin og lyttet oppmerksomt mens en av logothetene leste opp morgenrapporten. Da det var gjort, skimtet han i øyekroken at kammer­ herren ga et hemmelig tegn. Hånden hans for til sverdet, men det var for sent. Basileios slo ham til marken med et eneste veldig slag, mens andre medsammensvorne stormet fram for å gjøre ende på ham. Keiseren selv løftet ikke en finger, men det kan ikke herske noen tvil om at han visste hva Basileios hadde tenkt å gjøre. Han skrev øyeblikkelig til Fotios i Konstantinopel og fortalte ham at Bardas var blitt funnet skyldig i høyforræderi og summarisk henrettet. Noen få dager senere var hæren tilbake i Konstantinopel. Ekspedisjonen til Kreta var over før den hadde begynt. På pinsedagen 866 ble de som kom til gudstjeneste i Hagia Sofia, forundret over å se to like troner stå ved siden av hverandre. De ble enda mer overrasket da 178

OM PATRIARKER OG INTRIGER

keiseren kom. I stedet for å gå rett til plassen sin, klatret han opp til toppen av plattformen, den store tre-etasjes prekestolen av mangefarget marmor. Så steg Basileios, kledd som overkammerherre, opp på den midterste avsatsen, mens en av sekretærene inntok hans plass på den nederste, og begynte å lese i keiserens navn: «Det er min vilje at Basileios, overkammerherren, som er meg lojal, som har frelst meg fra min fiende og som elsker meg høyt, skal verne og styre mitt keiserrike, og derfor skal erklæres som basileus av alle.» Basileios’ ambisjoner var blitt oppfylt. Opprykket fra stallgutt til basileus hadde bare tatt ni år for ham. Dette fellesstyret skulle imidlertid bare vare i seksten måneder — og det be­ skjeftiget seg for det meste med religiøse spørsmål. Etter hvert som vestlige misjonærer strømmet inn i Bulgaria i stadig større antall, innså Fotios at han hadde drevet Boris over i den romersk-katolske folden. Saken ble ikke bedre av at disse misjonærene forkynte farlig vranglære på to punkter. Det ene — at Konstantinopel ikke var det eldste patriarkatet, men det nyeste og derfor det minst ærverdige av de fem — var en ren fornærmelse. Det andre var enda verre, i alle fall for seriøse teologer som Fotios. Det var en lære som pave Nicholas nå hadde godkjent for første gang, og som skulle bli krumtappen i hele kontro­ versen mellom østkirken og vestkirken: læren om Den hellige ånds dobbelte utspring. I kristendommens tidligste tid mente man at Treenighetens tredje person sprang direkte ut fra Gud Fader. Men så, mot slutten av det sjette århundret, begynte det fatale ordet Filioque - «og Sønnen» - å komme i bruk, og ikke lenge etter 800, da det ble vanlig å resitere den nikenske trosbekjennelsen under messen, ble innskuddet «som utspringer fra Faderen og Sønnen» allment utbredt i Vesten. Men for østkirken var dette den nedrigste vranglære, og vissheten om at akkre­ diterte representanter for paven nå drev og utbredte denne giften blant bul­ garene, var mer enn patriarken kunne tåle. Han besluttet derfor å innkalle til et generalkonsil som skulle bannlyse det dobbelte utspringet. Det ville snappe de stakkars, villedede bulgarerne tilbake fra helvetes gap. Og i tillegg skulle det gjøre noe enda mer dramatisk, nemlig avsette paven. Men ville dette siste kunne bli noe mer enn en tom gest? Fotios trodde det den. Nicholas var nå blitt nesten like upopulær i Vesten som han var i Bysants. Ved å nekte kong Lothar II av Lothringen tillatelse til å skille seg fra sin hustru og gifte seg med sin elskerinne, hadde han ikke bare lagt seg ut med Lothar selv, men også med hans eldre bror, Vestens keiser Ludvig II. Sendemenn ilte til Ludvigs hoff, og de kom snart fram til en forståelse. Konsilet skulle erklære pave Nicholas avsatt, og Ludvig ville sende tropper til Roma for å fjerne ham fysisk. Til gjengjeld ville regjeringen i Bysants anerkjenne sin allierte som frankisk keiser. Dette var ingen liten innrømmelse. Nå hadde riktignok Ludvigs oldefar mottatt samme anerkjennelse i 812, men omstendighetene hadde vært helt annerledes, og privilegiet hadde kommet Karl dyrt å stå. Og selv om Ludvig kanskje kunne titulere seg som keiser, var han egentlig bare en forholdsvis ube­ tydelig småfyrste i Italia. Skulle han da virkelig kunne heves opp på samme nivå

179

HØYDEPUNKTET

som Guds viseregent på jorda, himmelens utvalgte, apostlenes like? Man skulle tro at Mikael eller Basileios ville ha protestert, ettersom deres egen personlige overhøyhet sto på spill. Men Fotios gjorde godt arbeid, og så vidt vi vet, kom ingen av dem med den aller minste innsigelse. Men begge presiderte over konsilet, som gjorde akkurat det patriarken ville det skulle gjøre. Vranglæren ble fordømt og paven ble avsatt, og på toppen av det hele lyst i bann. Ludvig og hans hustru Engelberta ble hyllet med sine mest velklingende keiserlige titler. Fotios jublet - dette var hans største øyeblikk, karrierens høydepunkt. Men da Mikael III og Basileios tok plass side om side for å åpne konsilet i 869, var det få av de tilstedeværende som kunne ha gjettet hvordan forholdet mellom dem egentlig var. Mikael hadde satt sin venn på tronen fordi han klart innså at han selv ikke hadde de evnene som skulle til, men etter hvert som han sank dypere og dypere ned i utsvevelser, ble han ikke bare en kilde til forlegen­ het, men en direkte fare. Bardas hadde vært i stand til å kontrollere ham, men Mikael hadde aldri hatt den samme respekten for Basileios, som naturlig kunne være, og motsatte seg bittert alle medkeiserens forsøk på å snakke ham til rette. Nok en gang måtte Basileios Makedonieren bestemme seg for å handle. Den 24. september 867 spiste de to keiserne og Eudokia middag sammen i St. Mamas-palassct. Mot slutten av måltidet unnskyldte Basileios seg, forlot rommet, skyndte seg til Mikaels rom og bøyde dørboltene slik at døra ikke lot seg låse. Deretter satte han seg til bords igjen, inntil hans kollega, som nå var blitt håpløst full som vanlig, vaklet til sengs og øyeblikkelig falt i dyp og beruset søvn. Bysantinske keisere sov aldri alene, men den tjenestemannen som sov i det keiserlige soverommet, var patrisieren Basiliskianos, en av Mikael gamle drikkebrødre. Han hadde lagt merke til det som var skjedd med boltene, og lå fortsatt våken og nervøs da han hørte fottrinn. Der sto Basileios med åtte venner. Basiliskianos ble slengt til siden, og alvorlig såret av et sverdstøt falt han over ende på golvet. En av de sammensvorne nærmet seg den sovende keiseren, men hadde tydeligvis ikke mot til å drepe ham slik uten videre. Basileios’ fetter Asylaion måtte derfor gi ham nådestøtet. Morderne lot Mikael bli liggende og dø i en blodpøl, skyndte seg ned til Det gylne horn og rodde over til det store palasset. En av vaktene ventet dem, og dørene ble øyeblikkelig åpnet. Det første Basileios gjorde neste morgen, var å innsette Eudokia - sin egen hustru og offerets elskerinne - i den keiserlige leiligheten. Det virker som om nyheten om mordet ikke ble mottatt med særlig beklagelse utenfor Mikaels nærmeste familie. Men en av hofftjenestemennene, som ble sendt til St. Mamas neste morgen for å ordne med begravelsen, fant det ille tilredte liket svøpt i et hestedekken, mens keiserinne Teodora og hennes døtre - som alle var sluppet ut fra klosteret - gråt ubehersket over sønnen hennes. Han ble begravd med et minimum av seremoniell i Khrysopolis, på den lilleasiatiske kysten.

12 Makedonieren og filosofen [867-912]

Nå som Basileios endelig var kvitt den dødvekten som medkeiseren hadde vært for ham, drøyde han ikke lenge med å stikke ut en radikalt ny kurs for keiser­ riket. Mikaels lik var neppe rukket å bli kaldt før Fotios ble avsatt som patriark. Han hadde ikke løftet en finger for å fordømme mordet på caesar Bardas eller den ynkelige keiserens obskøne utsvevelser - som ifølge ryktet en gang skulle ha blitt utfordret til kappdrikking og slått med seksti begre mot femti, og mange var blitt sjokkert over at han var villig til å anerkjenne Ludvig II som keiser i bytte for kortsiktige fordeler. Patriarkens ydmykelse ble enda større da hans forhatte gamle motstander Ignatios ble gjeninnsatt to måneder senere. Hvorfor denne helomvendingen? Ganske enkelt fordi Basileios hadde saker som var viktigere enn valget av patriark, og den fremste av dem var å vinne tilbake keiserrikets vestprovinser. For første gang etter Justinian var det nå fak­ tisk kommet en keiser på tronen som hadde tenkt lenge og hardt på gjen­ erobringen, og som var fast besluttet på å gjennomføre den. Imidlertid kunne den bare oppnås med pavens støtte, og gjeninnsettelsen av Ignatios var en liten pris å betale for den. Vi vet ikke om pave Nicholas var mentalt forberedt på å akseptere en slik plutselig holdningsendring eller ikke, for han døde den 13. november 867. Etterfølgeren Hadrian II delte sin forgjengers synspunkter, men hadde en mindre stormfull personlighet, så han tok gjerne imot Basileios’ invitasjon til å sende delegater til enda et kirkemøte, der Fotios-skismaet skulle løses en gang for alle. Men da dette konsilet holdt sitt åpningsmøte i begynnelsen av oktober 869, fant de pavelige delegatene at Basileios verken var angrende eller underdanig. De hadde trodd at de selv skulle presidere over møtet, men ble satt kraftig på plass. Basileus selv, eller hans representant, skulle inneha formannsvervet. Senere, da konsilet kom til drøftelsen av Fotios’ skjebne, insisterte Basileios på at den tid­ ligere patriarken skulle få lov til å tale til sitt eget forsvar. Nå nektet Fotios Hokelig å si et eneste ord, selv da han ble lyst i bann, men dette spilte liten rolle. Basileios hadde fått fastslått to viktige prinsipper. Det første var at det var den bysantinske, og ikke den romerske, rettspraksisen som var blitt fulgt på alle punkter, noe som ikke ga den anklagede det minste appellgrunnlag. Det andre var at det var han selv, og ikke de pavelige delegatene, som hadde avsagt dommen. Kort tid før konsilet ble avsluttet i februar 870, ankom to forskjellige sendelag Konstantinopel med bare et par dagers mellomrom. Det første av dem kom fra Boris av Bulgaria. Det hadde vist seg å være atskillig vanskeligere enn han 181

HØYDEPUNKTET

hadde trodd å omvende folket hans til kristendommen. På de fire årene som var gått siden han var blitt døpt, hadde han vært nødt til å slå ned et opprør som nesten hadde kostet ham tronen, han hadde kranglet med Bysants, og det var begynt å demre for ham at hvetebrødsdagene med Roma var over. De romersk­ katolske misjonærene var blitt minst like upopulære som sine ortodokse for­ gjengere. Sendemennene hans hadde bare ett spørsmål å legge fram for konsilet, men det var et spørsmål som garantert ville skape maksimal dissens blant dele­ gatene: Hvis han ikke skulle ha noen egen patriark, skulle da Bulgaria høre inn under Roma eller Konstantinopel? Basileios la klokelig dette spørsmålet fram for de teoretisk sett nøytrale representantene for de tre andre patriarkatene: Alexandria, Antiokia og Jerusalem. Ingen av dem var i tvil om hva svaret måtte være. De pavelige legatene utgjorde et mindretall på bare to medlemmer, og satte fram voldsomme protester, men dét var det ingen som brydde seg om. I fullt sinne tok de den første og beste skipsleilighet til Roma, og det hjalp neppe på humøret deres at dalmatiske pirater flådde dem for alt de eide og holdt dem som fanger i ni måneder. Slik vendte Bulgaria tilbake til den ortodokse hjorden, der landet fortsatt befinner seg, og Boris hadde ingen problemer med å få det som han ville til slutt. Den 4. mars vigslet Ignatios en bulgarsk erkebiskop og flere biskoper. Formelt sett hørte de inn under Konstantinopel, men i praksis var de autonome. Basileios ga sin fulle godkjennelse. Men han var klar over den prisen han hadde måttet betale, nemlig sin nylige forsoning med Roma. Fotios var blitt ofret til ingen nytte. Det andre sendelaget som kom til Bosporus i februar, hadde med seg et brev fra Ludvig II. Vestens keiser var blitt fornærmet. To år tidligere, mens han belei­ ret Bari, som muslimene holdt, hadde Basileios tilbudt ham den bysantinske marinens tjenester. Dette hadde Ludvig tatt imot, og i 869 hadde flåten satt seil mot Bari. Men den hadde først kommet fram etter at frankerne hadde gått i vinterkvarter, og den bysantinske admiralen, Niketas, var blitt forskrekket over å se at hans nye allierte ikke bare var langt færre enn han hadde blitt ledet til å tro, men sørpe fulle i tillegg. Han hadde øyeblikkelig oppsøkt keiseren, som han hadde titulert som frankernes konge. Dette hadde ført til en hissig diskusjon, og enden på det hele var at Niketas vendte tilbake til Konstantinopel, med de frankiske sendemennene hakk i hæl. De lot ikke Basileios være i den minste tvil om deres herres raseri. I løpet av noen få uker hadde dermed Basileios greid å legge seg ut med begge sine tiltenkte allierte. Hva paven angikk, hadde gjenvinningen av Bulgaria vært umaken verd som et quidpro quo, men krangelen med Ludvig ble ikke kompen­ sert for av noen fordeler. Ettersom frankerne også var rivaler når det gjaldt hvem som skulle besitte Sør-Italia, kunne forholdet mellom dem lett ha utviklet seg til å bli langt verre, men kort tid senere begynte Ludvig å bli svakere, og han trakk seg tilbake mot nord, der han døde i nærheten av Brescia i 875 uten å etterlate seg noen mannlig arving. Mens den bysantinske flåten var opptatt - eller rettere sagt ikke opptatt - i Adriaterhavet, var størstedelen av hæren beskjeftiget i øst. Her kjempet ikke

182

MAKEDONIEREN OG FILOSOFEN

keiserriket bare mot sarasenerne, men også mot paulikanerne, som nå var i ferd med å bre seg mot vest gjennom Lilleasia. I to lynfelttog drev Basileios og hans svoger Kristoffer dem tilbake til kjernelandet deres. Deretter vendte de opp­ merksomheten mot sarasenerne, og det neste tiåret opprettholdt de et kontinuer­ lig press mot dem, og vant flere viktige befestninger i Eufrat-dalen. I Vest-Europa hadde Bysants omtrent like stor suksess. Riktignok greide ikke Basileios å drive sarasenerne bort fra Kreta og Sicilia. Den siste befestningen deres på Sicilia, Syrakus, skulle falle i 878, men han fikk jaget dem bort fra kysten av Dalmatia, og i 873 gjorde han seg til herre over det langobardiske Benevento. Otranto ble gjenerobret samme år, og Bari i 876. Dette muliggjorde en større offensiv som hadde som resultat at så å si hele Sør-Italia kom inn under bysantinsk herre­ dømme igjen før århundret var til ende. Misjonærvirksomheten gikk også framover med stormskritt. Den ene etter den andre av de slaviske stammene på Balkan gikk over til kristendommen, og selv om den romersk-katolske innflytelsen skulle vinne overtaket i Kroatia, på den nordlige delen av den dalmatiske kysten og i Måhren — der Kyrillos og Metodios måtte se seg slått - ble den ortodokse observans og Konstantinopels overhøyhet entusiastisk omfavnet både i Serbia, Makedonia og Hellas. Paradok­ salt nok var det nettopp disse triumfene som førte til at Fotios vendte tilbake fra eksilet. Under hans sju år lange forvisning hadde den plutselige ekspansjonen i den ortodokse troen skapt store problemer som den klønete, gamle patriarken var helt ute av stand til å hanskes med. Etter hvert ble flere og flere som åpent støttet Fotios, forfremmet til nøkkelposisjoner, og i 874 eller 875 ble lederen deres kalt tilbake til hovedstaden, gitt lederansvaret for Magnaura-universitetet og betrodd utdannelsen av keiserens sønner. Da Ignatios til slutt døde i 877, åtti år gammel, var det Fotios som for annen gang inntok patriarktronen, og som tre år senere mottok offisiell anerkjennelse fra pave Johannes VIII. Det ser ikke ut til å herske mye tvil om at Basileios begynte å betrakte seg selv som en ny Justinian - i alle fall det siste tiåret han regjerte. Han var i ferd med å gjenerobre Italia, han reviderte lovverket og han hadde også satt i verk et stort byggeprogram. Det hadde vært lite byggevirksomhet av betydning under ikonoklastene på 800-tallet. Ingen nye kirker var blitt bygd, og mange av de gamle var blitt kriminelt dårlig vedlikeholdt. Mange av dem hadde akutt behov for å bli reparert - deriblant også selveste Hagia Sofia, som var blitt skadet i jordskjelvet den 9. januar 869, og som sto i fare for å rase sammen når som helst. Basileios berget den i tolvte time. Den gamle Hellige apostlers kirke befant seg i en enda mer bedrøvelig forfatning. Basileios reparerte den fra kjeller til tak. Mange andre og mer beskjedne helligdommer ble restau­ rert, og flere av dem fikk nye tak, idet de gamle tretakene - som alltid utgjorde en brannfare - ble erstattet av nye steintak. Men keiserens største arki­ tektoniske triumf var den nye kirken hans, som fikk nettopp dette navnet: Neakirken. Den sto på det store palassets tomt, og det ble ikke spart på noen ting verken ved byggingen eller innredingen av den. Om Basileios var sin tids Jus­ tinian, var dette hans Hagia Sofia. De forgylte kuplene over denne kirken kunne ses fra overalt i byen, og fra langt ute på havet. Få keisere gjorde mer for å

183

HØYDEPUNKTET

forsikre seg om at Konstantinopel fortsatt skulle være verdens rikeste by. Det er en bitter ironi at det ikke finnes stein tilbake på stein av noen av byggver­ kene hans noe sted i byen lenger. Ved midtsommer 879 kunne Basileios se tilbake på tolv år med høyst bemer­ kelsesverdig framgang. Troppestyrkene hans var sterkere enn de noen gang hadde vært. Sarasenerne var på retrett. Paulikanerne var knust. Bulgarerne og serberne var omvendt, og hadde sluttet seg til den ortodokse hjorden. Fotios-skismaet var over, og hadde vist paven ettertrykkelig at Bysants ikke var til å spøke med. Revisjonen av lovverket var godt i gang. De viktigste bygningene i hovedstaden var blitt restaurert og utsmykket, mens hans egen store kirke, Nea, reiste seg høy og triumferende som en kontinuerlig påminnelse til verden om grunnleggerens majestet og storhet. På bare litt over ti år hadde den armenske bonden som verken kunne lese eller skrive, som hadde kommet til tronen ved hjelp av to av de nedrigste mordene selv Bysants kunne oppvise, vist seg å være den største keiseren siden Justinian. Men Justinian hadde ikke hatt noen sønn som kunne overta etter ham. Basileios kunne, med rette eller urette, hevde å ha fire. De tre yngste av dem brydde han seg lite om — sin sønn nummer to, Leo, avskydde han — men den eldste sønnen, Konstantin, det eneste barnet han hadde fått med sin første hustru, Maria, var kanskje det eneste mennesket han noensinne virkelig elsket. Konstan­ tin var usedvanlig vakker, og hadde bare vært en liten gutt da han fulgte sin far i krigen for første gang. I 869 var han blitt kronet som medkeiser, og hadde han giftet seg med datteren til Ludvig II, hadde han kunnet forene det østlige og det vestlige keiserriket under sitt septer. Han viste alle tegn til å skulle kunne bli en like stor keiser som faren. Men så døde han brått i begynnelsen av september 879. Omstendighetene omkring hans død er ikke kjent, men Basileios kom seg aldri etter dette slaget. Han begynte å trekke seg mer og mer inn i seg selv, han sank ned i dype depre­ sjoner, og fikk til og med anfall av galskap. Når han hadde det slik, var det bare én mann som kunne ha håp om å styre ham, og det var Fotios, som underholdt den sinnsforvirrede keiseren ved å arrangere stadig større og flottere messer for Konstantins sjel, som han til slutt gikk så langt som til å kanonisere. Alt dette gjorde han av én eneste grunn: for å forhindre at Basileios’ andre sønn Leo, som åpenbart var nestemann i arverekkefølgen, skulle bli den neste keiseren. Vi vet ikke hvorfor det var slik. Gutten hadde et hissig temperament og var kanskje altfor glad i kvinner, men han så ut til å kunne bli en fm basileus. Hva nå grunnen kan ha vært, så gjorde Fotios alt han kunne for å styrke Basileios’ velkjente uvilje mot sin sønn - og lyktes ganske godt. Da Leo var seksten år gammel, var han mot sin vilje blitt gift med ei mot­ bydelig og kvelende from jente ved navn Teofano, men hadde trofast nektet å gi slipp på sin første kjærlighet, Zoe-Zautsina. Teofano hadde klaget til Basileios, som var blitt vill av raseri, og hadde gitt sønnen en omgang pryl med sine egne hender, mens Zoe ble forvist fra hovedstaden og giftet bort til en annen. I mel­ lomtiden fortsatte patriarken med sin hviskekampanje. Slik sinnstilstanden hans var blitt, var det såre enkelt å overtale den gamle keiseren. Bare et år senere ble 184

MAKEDONIEREN OG FILOSOFEN

Leo arrestert og kastet i fengsel uten noen rettssak, og ble sittende i fangenskap i tre måneder. Disse siste årene fant Basileios litt trøst for alle sine plager ved å dra ut på jakt, og han døde også på en jakttur sommeren 886. De fleste krønikeskriverne for­ teller at han døde etter et jaktuhell, og to av dem gir oss en detaljert beretning. Men den historien de forteller, er mildest talt usannsynlig. Ifølge dem kom Basileios ridende alene, og overrasket en stor hjort som sto ved en bekk og drakk. Den vendte seg brått om og gikk til angrep på ham, og på en eller annen måte fikk den huket en av taggene på geviret fast under beltet hans og trukket ham ned fra salen. Så galopperte den inn i skogen med den hjelpeløse keiseren på slep. Resten av jaktselskapet visste ikke noe før de fikk se sin herres hest komme mot seg uten rytter. Deretter forfulgte livvaktene hans hjorten, og da de endelig tok den igjen, omringet de den, og en av dem greide å skjære Basileios løs med sverdet sitt. Keiseren falt bevisstløs til marken. Da han gjenvant bevisst­ heten, befalte han at de skulle måle avstanden til det stedet der uhellet hadde skjedd, og denne ble senere regnet ut til å være tjuefem kilometer. Først da ville han la dem bære seg tilbake til palasset. Han ble liggende i smerter i ni døgn, og døde den 29. august. Da var han syttifire år gammel. Hvordan skal vi oppfatte dette sammensuriet? For det første: Hvorfor var en mentalt forvirret keiser midt i syttiårene overlatt helt til seg selv? Hvordan kunne han la et slikt uhell skje? Hvorfor kuttet han ikke beltet sitt selv? Hvorfor ristet ikke hjorten byrden av seg før den flyktet? Og hvis den nå ikke klarte det, kunne den virkelig ha slept en mann som var kjent for sin kolossale størrelse, tjuefem kilometer gjennom ulendt skogsterreng? Alt dette virker enda mer mistenkelig når vi får vite at redningspatruljen var anført av Stylian Zautses, faren til unge Leos elskerinne. Og dette bringer oss til det siste og viktigste spørsmålet: Ble Basileios Make­ donieren myrdet av Stylian — formodentlig med Leos vitende og vilje? Det er i alle fall sikkert at det ikke manglet motiver. Den gamle mannen ble mer og mer ubalansert. Han hadde allerede kastet Leo i fengsel én gang, og var fullt i stand til å beordre ham henrettet. Stylian befant seg i like stor fare, ettersom han var en av den unge prinsens nærmeste menn. Saken må regnes som uløst.

Da Leo VI ble keiser, var han akkurat fylt tjue. Han var bare tretten da brorens død hadde forandret farens følelser for ham fra mild forakt til bitter avsky. Mindre enn tre år senere var han blitt tvunget til å gifte seg, hans kjære elske­ rinne var blitt forvist og han var blitt kastet i fengsel — et fengselsopphold som ble en god del verre av at hustruen Teofano insisterte på å ta del i det sammen med den nyfødte datteren deres. All denne motgangen i de årene da karakteren hans ble formet, kunne gjerne ha fått en katastrofal virkning på unge Leo. Til hans ros skal det sies at den slett ikke fikk en slik virkning. Rett nok foreligger det en mistanke - ikke mer - om fadermord, men for øvrig later han til å ha vært snill, gavmild, ganske sjarmerende og en førsteklasses akademiker med betyde­ lige kunnskaper — mer enn noen av forgjengerne hans på den bysantinske tronen kunne si om seg selv. De mange prekenene hans, som han personlig holdt fra 185

HØYDEPUNKTET

prekestolen i Hagia Sofia, røper av og til en litt foruroligende mangel på selv­ kritikk. Utfall mot dem som «i stedet for å bade i ekteskapets rene vann foretrek­ ker å velte seg i kjønnslivets søledam», høres noe merkelige ut når de kommer fra en mann som holdt en regulær elskerinne fra femtenårsalderen. Men den gene­ relle tonen i skriftene hans lar oss ikke i tvil om bredden i hans lærdom, som var tilstrekkelig til å gi ham tilnavnet sophotatos, «den viseste», og han er kjent som Leo den vise, eller Filosofen Leo, den dag i dag. Da Leo overtok tronen — i teorien delte han den med sin bror Alexander, men Alexander var et fornøyelsessykt null - var det bare naturlig at han foretok en del radikale endringer i administrasjonen. Den som i første rekke tjente på dette, var Stylian Zautses, som nå ble administrasjonssjef og logothet av veddeløps­ banen, noe som i praksis betydde at det var han som ledet den keiserlige politik­ ken både innenriks og utenriks. Den som i første rekke tapte, var Fotios, som man kunne vente. For annen gang ble patriarken tvunget til å undertegne en abdikasjonserklæring. Deretter fikk han tillatelse til å trekke seg tilbake til et avsidesliggende kloster der han uforstyrret kunne fortsette sin teologiske og litterære virksomhet, og der han døde noen år senere, uren at særlig mange tok noen notis av det. Valget av hans etterfølger viste tydelig i hvilke baner Leo tenkte, for juledag 886 satte han sin yngste bror Stefan på patriarktronen. Selv om femtenåringen Stefan var historiens yngste patriark, møtte utnevnelsen av ham liten motstand. Det fantes ingen annen opplagt kandidat til stillingen, og Stefan - en sykelig unggutt som neppe ville bli særlig gammel — kan sikkert ha fortonet seg som en harmløs person å fylle hullet med. Og han viste seg å være akkurat så samarbeidsvillig som det ble forventet av ham. Med Stylian Zautses som politisk rådgiver og Stefan som villig redskap i kirkesaker var Leo nå beundringsverdig godt rustet til å regjere sitt keiserrike. Det skjedde ingen større uroligheter på innenriksplanet resten av hundreåret, som skulle tone ut i en ekstra lykkelig akkord da et viktig kirkemøte - det kan til og med ha vært et generalkonsil - ble sammenkalt i 899, og gjorde mye for å gjenopprette det gode forholdet mellom øst- og vestkirkene. Derfor kunne kei­ seren vende all sin oppmerksomhet mot det enorme arbeidet hans far hadde satt i gang - en full gjennomgang og nyskriving av romerretten. Han kastet seg ut i dette arbeidet med kraft og begeistring. I de bøkene som ble resultatet, og som ble utgitt i serier over flere år, ble lovene for det første ordnet systematisk, slik at et gitt emne ble behandlet in extenso i en gitt bok, og ingen andre steder. For det andre ble de skrevet på gresk og ikke på latin, som nå var et dødt språk i Konstan­ tinopel, og som bare de lærde kunne forstå. Fra og med Leo Vis regjeringstid ble derfor Justinians arbeid i praksis skjøvet til siden. Denne velsignede perioden med hjemlig ro ble dessverre ikke avspeilet av en tilsvarende ro på utenriksplanet. Araberne fortsatte å presse på, men Bulgaria representerte en større og mer direkte trussel. Etter at kong Boris var blitt om­ vendt, hadde bysantinerne håpet at disse to kristne folkene skulle kunne leve sammen i fred. Men Boris hadde abdisert i 889 og overlatt tronen til sin sønn Vladimir, som øyeblikkelig hadde identifisert seg med bojararistokratiet som Boris hadde gjort sitt ytterste for å knuse. Bojarene var innbitte reaksjonære som 186

MAKEDONIEREN OG FILOSOFEN

avskydde kristendommen og prøvde å stille klokka tilbake til de dårlige gamle dager med privilegier og hedendom. Med deres støtte satte Vladimir raskt i gang med å ødelegge alt det faren hadde bygd opp. Han hadde imidlertid ikke regnet med Boris. I en eksplosjon av raseri, som nesten kan høres fremdeles, stormet den gamle kongen ut av klosteret sitt, rev til seg regjeringsmakten igjen, forviste og blindet Vladimir og sammenkalte en stor konferanse fra alle kanter av riket, der han ba de forsamlede delegatene om å hylle hans yngre sønn Simeon som sin herre. Dette nølte de ikke et øyeblikk med å gjøre, og deretter vendte han tilbake til klosteret sitt og kom aldri ut igjen. Simeon var tjueni år og selv munk, men da budet kom om at han skulle overta tronen, var han ikke sen med å gi svar. I Bysants mottok man nyheten om hans tronbestigelse med lettelse, og alt kunne ha gått bra dersom ikke Stylian Zautses i 894 hadde gitt to av sine egne protesjeer monopol på handelen med Bulgaria. De øket tollsatsene drastisk på alle varer som ble importert til keiser­ riket, samtidig som de flyttet omlastingshavnen fra Konstantinopel til Tessaloniki. Med et eneste slag ble dermed handelstrafikken fra Svartehavet gjennom Bosporus til Det gylne horn ødelagt. Tessaloniki-ruten var ikke bare lengre enn den gamle, men også ofte uframkommelig. Simeon protesterte, men Leo støttet logotheten sin, og intet ble gjort. Han hadde undervurdert Simeon. I løpet av få uker ble Trakia invadert av en bulgarsk hær. Den eneste dyktige generalen i keiserriket, Nikeforos Fokas, ble i all hast kalt hjem fra Sør-Italia, og han greide å holde stillingen mens keiseren ba magyarene om hjelp. Dette ville krigerfolket var blitt bulgarernes naboer i nord, og mislikte dem sterkt. Derfor trengte de ikke mange overtalelser for å strømme over Donau og inn på bulgarsk territorium. Men hvis Leo kunne skaffe seg hjelp fra barbarstammer, så kunne Simeon det også. Bortenfor magyarenes land, på de sørrussiske steppene, bodde det en annen nomadestamme som ble kalt petsjenegene. Mot betaling i bulgarsk gull falt de magyarene i ryggen. Magyarene ilte tilbake for å redde sine hustruer og barn, bare for å finne veien sperret av petsjeneghorden. Nå kunne de heller ikke bli i Bulgaria, ettersom Simeon rykket fram mot dem, så derfor hadde de ingen annen mulighet enn å fortsette sin gamle vandring mot vest inn på det store pannoniske slettelandet - det landet som vi i dag kaller Ungarn, og som fortsatt er deres hjem. Da Simeon endelig var blitt kvitt magyarene, kunne han på nytt vende all sin oppmerksomhet mot bysantinerne. Stylian hadde vært så dum å kalle Nikeforos Fokas tilbake til Konstantinopel. Katakalon, som overtok for ham, var på langt nær like dyktig, og Leo ble nødt til å be om fred. Etter fem års forhandlinger, og løfte om å betale en stor årlig tributt, fikk han omsider en fredsavtale. Tessaloniki skulle ikke lenger være omlastingshavn, og Konstantinopel ble sentrum for bulgarerhandelen igjen. Simeon hadde fått vist at han var en makt man måtte gjøre regning med. Han hadde også svekket Bysants’ krefter i farlig grad akkurat da keiserriket trengte å mobilisere alle sine ressurser mot araberne. Den 1. august 902 falt Taormina, den siste keiserlige festningen på Sicilia. I Østen ble Armenia liggende åpent og forsvarsløst, og de muslimske styrkene begynte en ny fram­ rykking inn i Kilikia. Situasjonen var ikke bedre i Egeerhavet. Men den verste

187

HØYDEPUNKTET

katastrofen inntrådte i 904, da en gresk overløper ved navn Leo fraTripoli førte en sarasenerflåte opp gjennom Hellesponten og inn i Marmarahavet. Da den til slutt ble slått tilbake, satte den kursen rett mot Tessaloniki. Byen gjorde mot­ stand i tre dager, men den 29. juli brøt forsvarsverkene sammen, og sarasenerne strømmer inn gjennom bresjen. Blodsutgytelsene og nedslaktingen fortsatte i en uke, og først da gikk seierherrene om bord igjen med alt røvergodset sitt og - etter hva det fortelles - mer enn 30.000 fanger, og etterlot seg keiserrikets nest viktigste havneby som en ulmende ruin. Det var ikke bare en katastrofe, men en skam og skjensel i tillegg. I all hast ble det lagt en plan: admiral Himerios skulle seile langs kysten til Antalya, sette i land en landstyrke der under kommando av den lokale militærguvernøren, Andronikos Dukas, og så fortsette til Tarsos, en havneby nesten like viktig som Tessaloniki, som nå skulle få lide samme skjebne. Himerios kom til Attaleia som han skulle, bare for å oppdage at Dukas hadde gjort åpent opprør. Men selv om admiralen var dårlig utrustet, fortsatte han etter planen, og noen få dager senere knuste han en sarasenerflåte som var blitt sendt ut for å stanse ham, angrep Tarsos og etterlot den som en askehaug. Dukas flyktet til Bagdad, der han døde kort tid senere. Men Bysants var reddet. På hjemmefronten hadde Leos problemer begynt med hans hustru Teofano. Selv i de beste stundene hadde han aldri likt henne, men nå hadde hun - kanskje for å kompensere for den kjærligheten han aldri kunne gi henne — vendt alle sine tanker mot religionen i så stor grad at hun selv etter bysantinsk standard ble en smule latterlig. Det fortelles at hun ga avkall på sin ektemanns seng om nettene, og foretrakk en grov matte borte i et hjørne, og at hun sto opp hver time for å be. Det er vanskelig å tenke seg en mindre tilfredsstillende make for en varmblo­ dig, ung fyrste, og dessuten ønsket Leo seg desperat en sønn. Det var en stor lettelse for ham da hun trakk seg tilbake til klosteret i Blakerna, der hun døde den 10. november 897. Leo ga henne en praktfull begravelse, og sendte øyeblik­ kelig bud til sin elskede Zoe om at hun skulle komme til Konstantinopel. Det gjensto riktignok et lite problem med ektemannen hennes, men heldigvis - litt for heldig, mente noen - fant han det for godt å dø akkurat da. Enken hans ble installert i palasset usømmelig raskt, og tidlig i 898 var endelig de to elskende gift med hverandre. Til hans stor fryd ble Zoe snart gravid, og han ventet ivrig på den sønnen som astrologene lovte ham. Dessverre viste det seg at barnet ble enda en pike, som fikk navnet Anna. Men verre skulle det bli: ved slutten av 899 bukket Zoe under for en eller annen mystisk sykdom. Den idyllen de hadde ventet på så lenge, varte bare i to år. Leos sorg var dyp og ekte, men det samme var bekymringene hans for tron­ følgen. Hans bror og medkeiser Alexander var på god vei til å drikke seg til døde. Disputter om tronfølgen var selve rot-ondet som alle andre onder sprang ut fra: sammensvergelser og intriger, palassrevolusjoner og statskupp, meningsløse og forvirrende endringer i politikken. Konklusjonen ga seg selv: Keiseren måtte gifte seg igjen og få en sønn. Men var det lov å gifte seg for tredje gang? De tidlige kirkefedrene i Vesten ga et klart ja. Det skjedde ofte at noen falt bort altfor tidlig som følge av barsel og sykdommer, så det var fullt ut tilgivelig at en 188

MAKEDONIEREN OG FILOSOFEN

mann giftet seg på nytt etter at første eller andre hustru var falt fra. Men i Østen var reglene strengere. St. Basileios hadde motvillig gått med på et ekteskap nummer to, men ekteskap nummer tre var i beste fall hva han kalte «moderat hor», og burde straffes med fire års utestengning fra sakramentet. Og skulle noen prøve å gifte seg for fjerde gang, begikk de forbrytelsen polygami, som skulle straffes med ikke mindre enn åtte års utestengning. Men keisere utgjorde spesialtilfeller, særlig når statens interesser var invol­ vert. Leos bror Stefan var blitt etterfulgt som patriark av den like så føyelige Antonius Kauleas, som var fullt ut villig til å gi den nødvendige dispensasjonen. Leo valgte ut en henrivende ung pike ved navn Eudokia Baiana som sin nye hustru, og påskesøndag den 12. april 901 skjenket hun ham en sønn. Men dessverre døde hun under fødselen, og den nyfødte prinsen overlevde sin mor bare med et par dager. Men keiseren nektet å gi opp. Han var bare trettifem år gammel, når alt kom til alt. Men det ville bli enda vanskeligere å inngå et ekte­ skap nummer fire enn det hadde vært med nummer tre, og selv om han skulle lykkes, ville det definitivt være hans siste sjanse. Derfor måtte han være sikker på at han gjorde alt riktig. Det første skrittet hans var å ta som elskerinne den slående vakre niesen til admiral Himerios, Zoe Karbonopsina - «med kulløyne». Han gjorde ingen hemmelighet av denne forbindelsen, som kirken ikke direkte velsignet, men som den så absolutt foretrakk framfor et ekteskap nummer fire. Zoes første barn var en pike, men i september 905 fødte hun en sønn. Keiseren var fra seg av glede, mens patriarken, derimot, kom i litt av en knipe. Han kunne ikke tillate keiseren å gifte seg igjen, men Leo kunne heller ikke bare fortsette å leve i synd med elskerinnen sin. Til slutt kom de til enighet om at Zoe skulle forlate palasset, og deretter ville patriarken gå med på å døpe sønnen hans i Hagia Sofia. Og slik gikk det. På følgende helligtrekongersdag, den 6. januar 906, fant dåpen sted, og den lille prinsen fikk navnet Konstantin. Etter bare tre dager var Zoe tilbake i palasset, der Leo allerede la planer for neste skritt. Sønnen hans var fremdeles uekte, og som sådan utestengt fra tronen. Han måtte legitimeres på en eller annen måte. Derfor gjorde Leo det eneste fornuftige. Så stille og ubemerket at det praktisk talt skjedde i hemmelighet, gikk han og Zoe gjennom vielsesformalitetene foran en enkel sogneprest i palas­ sets privatkapell. Først etter at seremonien var over, bekjentgjorde han det som var skjedd, og utropte sin nye hustru til keiserinne. Kirken eksploderte av raseri. Det kunne ikke være tale om å godkjenne seremonien. Leo hadde selv vært med på å undertegne den paragrafen i borgerloven der det sto: «Hvis noen skulle våge å inngå et fjerde ekteskap, som ikke er noe ekteskap, skal ikke bare avkommet der være illegitimt, men det skal straffes slik det er foreskrevet for dem som er besudlet av horlevnetets skitt, og det er selvsagt at de personene som har inngått dette, skal skilles fra hverandre.» Leo kunne ha gjort krav på immunitet fra borgerloven, eller til og med for­ andret den. Den kanoniske loven var han derimot maktesløs overfor. Hvordan skulle han kunne få spesiell dispensasjon? Antonius Kauleas var død. Etterfølge­ ren hans, Nikolas, som tidligere hadde vært keiserens privatsekretær, kunne kanskje ha gått med på en dispensasjon dersom han hadde fått rå alene, men nå 189

HØYDEPUNKTET

sto han overfor Aretas, biskop av Caesarea, som fra da av skulle bli hans mest uforsonlige fiende. Selv om de to hovedpersonene i det siste skismaet allerede hadde ligget lenge i sine graver, var det fotiske og det ignatiske partiet fortsatt høyst levende. Aretas hadde vært en ivrig fotier det første halve århundret av sitt liv. Skriftene hans hadde derfor vært en dødelig krenkelse for ignatierne, som stevnet ham for retten påsken 900, anklaget for ateisme. Aretas var blitt frikjent, men han glemte aldri fornærmelser, og da hans venn Nikolas ble utnevnt til patriark, presset han ham til å gå til passende tiltak mot ignatierne. Men Nikolas hadde nektet, etter­ som han hadde lovt keiseren at han ville gjøre alt som sto i hans makt for å slå bro over den kløften som skilte partiene. Aretas ble rasende, og sverget hevn noe saken om keiserens fjerde ekteskap ga utmerket anledning til. Det var ikke til å unngå at det gikk partipolitikk i saken. De verdenskloke fotierne var tilbøye­ lige til å gi Leo dispensasjon, mens ignatierne, skinnhellige til det siste, sto ubøyelig imot. Aretas ville normalt ha stått trofast sammen med fotierne, og det var utelukkende hans hevntrang som drev ham over til ignatierne, som ønsket ham velkommen med åpne armer. De kunne aldri ha hatt noe håp om å måle seg med de sofistikerte fotierne i en intellektuell debatt, men nå hadde de plut­ selig funnet et talerør. Debatten fortsatte ut hele året, mens keiseren begynte å miste tålmodig­ heten. Men så fikk han en idé. Ignatierne hadde fått overtaket. De hadde riktig­ nok satt seg tvert imot enhver dispensasjon, men kanskje de kunne la seg overtale? Det ble satt fram diskrete forespørsler til Eutymios, abbed i klosteret Psamatia, og det høyest respekterte medlemmer av det ignatiske partiet før Aretas sluttet seg til det. Han var en streng moralist, og man skulle kanskje tro at han uten videre ville ha forkastet det forslaget som ble lagt fram for ham, men Leo kjente denne mannen. Etter å ha nølt så lenge han syntes sømmeligheten krevde, tok Eutymios imot tilbudet om patriarkatet, og sa seg villig til å utstede den nødven­ dige dispensasjonen, så sant man kunne finne et respektabelt påskudd til det. Dette var keiseren forberedt på. Han avslørte nå at han nylig hadde lagt hele saken fram for pave Sergius III, som han stolte på å få et positivt svar fra. Hvis den høyeste pontiff nå skulle gi sin velsignelse, hvilken høyere autoritet kunne egentlig Eutymios ønske seg? Og Leo var sikker på at velsignelsen ville bli gitt. Ingen pave som var sin trone verdig, ville la en slik anledning til å gjøre sin autoritet gjeldende i Konstantinopel, gli ut av hendene sine. Sergius hadde dess­ uten akutt behov for militærhjelp i Sør-Italia, der sarasenerne viste alle tegn på å stramme grepet, og paven kunne ikke annet enn å mene at hvis han kunne få slik støtte, ville en dispensasjon for et fjerde ekteskap være et rimelig quidpro quo. I mellomtiden var Leo innstilt på å vente til det bød seg en anledning. Selv om spørsmålet ikke var løst ennå, insisterte han på at Zoe skulle behandles med alle de æresbevisninger som tilkom en keiserinne, men da patriark Nikolas nektet ham adgang til Hagia Sofia ved julefeiringen 906 og på helligtrekongersfesten etterpå, vendte han tilbake til palasset uten å protestere. En måned senere slo han til. Nikolas ble anklaget for å ha hatt hemmelige forbindelser med opprøre-

190

MAKEDONIEREN OG FILOSOFEN

ren Andronikos Dukas, arrestert og satt i streng forvaring, og tvunget til å under­ tegne en erklæring der han abdiserte fra patriarkatet. En slik abdikasjon ville ikke ha vært gyldig uten godkjennelse fra de andre patriarkene og - i alle fall i teorien - fra paven i Roma. Men nok en gang ser vi at Leo hadde forberedt seg i god tid. Han hadde i all hemmelighet hentet akkrediterte representanter fra de tre østlige patriarkatene — Alexandria, Antiokia og Jerusalem — til hovedstaden. Pave Sergius var også blitt underrettet om Leos planer. Det hadde gledet ham stort å bli bedt om å uttale seg om Leos fjerde bryllup, og når keiseren i tillegg appellerte til ham mot sin egen patriark, var dette et enda mer verdifullt vitnes­ byrd om den respekten man hadde for pavedømmet i Østen, og appellen ville så visst ikke bli avvist. Sergius’ svar innfridde keiserens dristigste håp. før måneden var omme ga Eutymios, som nå var blitt patriark, pliktskyldigst den lenge etterlengtede dis­ pensasjonen. Han insisterte imidlertid på at Leo og Zoe fortsatt bare kunne få adgang til Hagia Sofia som botferdige, på at de ikke skulle ha adgang til sanktuariet og heller ikke skulle sitte ned i kirken. Men keiseren syntes at dette var en meget rimelig pris å betale for et lykkelig ekteskap. Uansett hvor syndefullt det måtte regnes som, så var ekteskapet hans endelig blitt anerkjent. Han og Zoe var mann og hustru, og den lille Konstantin, som nå var atten måneder gammel, ble regnet som porfyrogenitos, «født i purpur». Arverekkefølgen var sikret, i den utstrekning den lot seg sikre i slike usikre tider. Det hadde vært best for Leo om han hadde dødd der og da. I stedet sendte han i 911 Himerios ut på et siste forsøk på å gjenerobre Kreta. Admiralen lå seks måneder i beleiring, men forsvarerne holdt ut. Og så kom det et ilbud fra hoved­ staden i april 912: Keiserens helsetilstand hadde brått forverret seg, og det var små sjanser for at han skulle overleve. Himerios brøt beleiringen og satte seil mot Bosporus. Skipene hans var nettopp i ferd med å runde øya Khios da de plutselig ble omringet av en sarasenerflåte under kommando av Leo fra Tripoli - han som praktisk talt hadde slettet Tessaloniki fra jordas overflate åtte år tidligere. Nesten alle de bysantinske skipene gikk til bunns, og Himerios selv unnslapp bare med nød og neppe til Mitylene. Derfra tok han seg trist tilbake til Konstantinopel. Leos liv var nå hurtig i ferd med å rinne ut. Han levde akkurat lenge nok til å høre nyhetene, og så vendte han ansiktet mot veggen. Natten den 11. mai døde han. Om han kanskje ikke hadde vist seg å være noen stor keiser, hadde han i alle fall vært en usedvanlig god en. Riktignok hadde han skapt større splittelse i kirken enn noen gang tidligere, men det var et uunngåelig resultat av hans fjerde ekteskap, som hadde sikret ham både en anerkjent etterfølger og en videreføring av det makedonske dynastiet, som skulle leve videre i enda 150 år og bli det største dynastiet i Bysants’ historie. Lor øvrig hadde han regjert klokt og godt, og hadde etterlatt seg et keiserrike som i det minste på det innenriks­ politiske planet var i langt bedre stand enn da han overtok det. Han var ingen ekshibisjonist. Det står ingen minnesmerker etter ham i form av store kirker eller luksuriøse palasser, og mosaikkportrettet av ham over keiserdøra i Hagia Sofia - som forresten viser ham i ferd med å kaste seg ned for Kristus - daterer 191

HØYDEPUNKTET

seg nesten med sikkerhet til flere år etter hans død. De verkene hans som skulle komme til å få lengst varighet - lovsamlingen, omorganiseringen av provinsadministrasjonen og omstruktureringen av de væpnede styrkene — var ikke så prangende, men de var ikke mindre verdifulle av den grunn. Mens han levde, var Leo oppriktig elsket av sitt folk, og etter at han var død, hadde de god grunn til å være takknemlige.

13 Den milde tronraneren [912-48]

Det eneste gode som kan sies om keiser Alexanders regjeringstid, er at den var kortvarig. Som førtienåring var han allerede utslitt av utsvevelser, og skulle bare bli sittende på tronen i litt under tretten måneder. Den normale oppførselen hans kan sammenlignes med Mikael Fylliks når han var på sitt verste: de samme meningsløse grusomhetene, de samme fyllefestene, de samme hensynsløse kren­ kelsene av helligdommene. Ved én anledning ble han overbevist om at bronsevillsvinet på hippodromen var hans andre jeg, og fikk det utstyrt med nye tenner og kjønnsdeler i et forsøk på å bøte på den usedvanlige slitasjen han hadde påført sine egne. Han hadde alltid hatet sin bror, og i 903 hadde han vært innblandet i en plan om å myrde ham i kirken. Da han kom til makten, gjorde han stikk imot alt det Leo hadde gjort, og omstøtte alle de ordrene han hadde gitt. Keiserinne Zoe ble kastet ut fra palasset uten videre dikkedarer, og hennes onkel Himerios, som hadde tjent keiserriket så trofast, ble vanæret og kastet i fengsel, der han døde litt senere. I mellomtiden var et bulgarsk sendelag ankommet til Konstantinopel, sendt av Simeon for å foreslå en fornyelse av fredstraktaten av 901. For Alexan­ der var det grunn god nok til å oppheve denne traktaten at den var brorens verk. Han brølte til sendemennene at han ikke ville ha noen flere traktater, og at Bysants ikke ville betale tributt lenger. Så sendte han dem bort. Simeon, som stolte på den sterke hæren sin og innså at han ikke hadde noe å frykte fra en slik patetisk skikkelse, begynte å forberede seg på krig. Nå hadde Alexander også tilbakekalt patriark Nikolas fra forvisningen og gjeninnsatt ham på tronen, igjen uten annen synlig grunn enn at han ville gjøre det motsatte av det broren hadde gjort. Under sine fem år i forvisning hadde patriarken ruget på den uretten han hadde lidd, og særlig over at han var blitt sveket av ignatierne, så det eneste som sto i hodet på ham nå, var hevn. Eutymios ble stilt for et tribunal i Magnaura-palasset, og vi kan lese at kappen ble revet av ham i full offentlighet der, og trampet i støvet av alle som var til stede. Så ble han kastet til marken, sparket og spyttet på, og slått så han mistet flere tenner og var nær ved å bryte sammen. Hadde ikke en adelsmann ved navn Petronas grepet tak i ham, skriver krøniken, ville han raskt ha lidd martyrdøden. Da patriarken hadde forvist Eutymios til Agaton-klosteret, tok han fatt på en større renselsesprosess i hele hierarkiet, med sikte på å eliminere alle biskoper og prester med ignatiske sympatier. Hvordan han forventet at kirken skulle kunne fungere etter et så drastisk et kirurgisk inngrep - bare blant biskopene utgjorde 193

HØYDEPUNKTET

ignatierne om lag to tredeler av det samlede antallet — ble det aldri sagt noe om, men de som ble avsatt, nektet blankt å gå av. Aretas av Caesarea bekjentgjorde at han bare ville forlate bispesetet sitt om han ble fjernet med makt. Mange andre fulgte hans eksempel, og i mellomtiden oppdaget flere fotianske biskoper som hadde prøvd å bli kvitt de ignatiske prestene sine, at de ble beleiret i palas­ sene av opprørske menighetsbarn. Da den panikkslagne patriarken tilbakekalte ordrene sine, var det bare fire biskoper som var blitt helt avsatt. Men da var keiser Alexander død. Det fortelles at han brøt sammen mens han forrettet forskjellige hedenske ofringer på hippodromen - deriblant formo­ dentlig også til villsvinet - i håp om å kurere sin impotens. To dager senere, søndag den 6. juni 913, døde han. Mosaikkportrettet hans i Hagia Sofias nordgalleri skriver seg utvilsomt fra hans regjeringstid. Etter at han var død, ønsket undersåttene hans bare å glemme ham. I mellomtiden hadde hans svigerinne Zoe tvunget seg inn i palasset igjen, desperat bekymret som hun var for fram­ tiden til sin sønn Konstantin. Hun visste at Alexander hadde hatt planer om å kastrere ham, og at patriarken hadde vendt tilbake, gjorde henne bare enda mer bekymret. Nikolas hadde aldri godkjent den dispensasjonen som hans fiende Eutymios hadde gitt, så hun visste at han ville gjøre alt som sto i hans makt for å holde Konstantin borte fra tronen, og hun var fast bestemt på at han ikke skulle greie dette. Mistankene hennes var godt begrunnet, for det viste seg at patriarken faktisk hadde en annen kandidat. Det var Konstantin Dukas, kom­ mandøren over keiserrikets landstridskrefter — sønn av forræderen Andronikos — som ikke følte den minste lojalitet overfor det makedonske dynastiet. Men han kunne regne med støtte fra en stor del av hæren, og hadde forbindelser med de fleste av de ledende aristokratiske familiene. Dersom det skulle komme til et kuppforsøk, ville han ha gode sjanser for å lykkes. Han og Nikolas hadde alle­ rede korrespondert med hverandre i all hemmelighet en tid, så når øyeblikket var inne, ville de stå klar. Zoe kjempet fortsatt for å vinne tilbake sin gamle posisjon da den døende keiseren kom såpass til bevissthet at han kunne utnevne etterfølgeren sin - som faktisk ble Konstantin. Dessverre utnevnte han også et regentråd. President i dette rådet skulle være Nikolas, og selv skulle hun ikke være med. Hun protes­ terte energisk. Aldri i Bysants’ historie var en keisermor og kronet augusta blitt nektet plass i et slikt råd. Men Nikolas visste at han ikke kunne ta noen sjanser. En av hans første handlinger som regent var å få henne arrestert, raket på hodet og sendt av sted til et kloster langt borte. Hun skulle ikke engang få beholde navnet sitt. Fra da av skulle hun være kjent som søster Anna, og intet annet. Hennes sjuårige sønn var i det minste enekeiser inntil videre, men hvor lenge kunne han regne med å overleve med en regent som nektet for at han hadde legal rett til tronen? Den første trusselen kom bare noen få dager etter tronbestigelsen, med Konstantin Dukas’ kuppforsøk. Han marsjerte østover fra leiren sin i Trakia, kom inn i byen nattestid og ventet at palassportene skulle bli åpnet for ham fra innsiden. Men magister Johannes Elades hadde fått et forhånds­ varsel, og ventet på ham med et militskompani. Flere av Dukas’ menn ble drept i kampen, og akkurat idet han prøvde å unnslippe selv, gled hesten hans på den

194

DEN MILDE TRONRANEREN

våte broleggingen. Han falt tungt til marken, der en av forsvarerne raskt gjorde det av med ham. Patriarken avviste straks ethvert kjennskap til kuppforsøket, og innførte et terrorregime mot alle som bare ble mistenkt for delaktighet. Hele kompanier ble massakrert, mens andre ble pisket eller blindet. Først da selve regentrådet begynte å protestere mot de ubarmhjertige blodsutgytelsene, ga han motvillig ordre om å stoppe. Mindre enn to måneder etter Dukas-fiaskoen dukket Simeon av Bulgaria opp foran Konstantinopel med en hær som var så stor at leiren spredte seg langs hele de mer enn seks kilometer lange murene fra Marmarahavet til Det gylne horn. Da han først var kommet så langt, oppdaget han det som tippoldefaren Krum hadde oppdaget før ham, nemlig at festningsverkene ikke lot seg forsere. Men han gjorde ingen tegn til retrett. Trusselen om blokade, sammen med systematiske herjinger av omlandet, kunne fremdeles gi ham gode kort på hånden slik at han kanskje kunne få en gunstig fredsavtale uten å miste noen av men­ nene sine. Fra Hebdomon-palasset sendte han budbringere til regentrådet og sa at han var rede til å forhandle fram en avtale. Dette gikk Nikolas gladelig med på. Skulle det bli krig, ville det nesten sikkert føre til at den bulgarske kirken, som fortsatt hørte inn under patriarkatet, rev seg løs, og kanskje til og med lot seg jage tilbake til Roma. Han besøkte Simeon i Hebdomon i all hemmelighet. I drøftelsene mellom dem krevde Simeon bare at han skulle få utbetalt etter­ slepet av tributten, og at unge Konstantin skulle gifte seg med en av døtrene hans. Så vendte han hjem til sitt eget land igjen, nedlesset med gaver. Hvorfor presset han ikke igjennom hardere betingelser? Ganske enkelt fordi politikken hans hadde endret seg. Hans ambisjoner overfor Bysants tok nå sikte på selve kronen - som burde komme innenfor hans rekkevidde når han ble keiserens svigerfar. Da han studerte murene, var han blitt overbevist om at de bare kunne overvinnes med diplomati, og drøftelsene med Nikolas hadde gitt ham en alliert han ikke hadde ventet å finne. Det var ikke bare det at patriarken åpenbart ikke følte noen lojalitet overfor makedonierne. Den lett gjennom­ skuelige redselen hans for å miste kontrollen over den bulgarske kirken, hadde gitt Simeon en veldig styrke i forhandlingene. En aggressiv holdning ved denne viktige skilleveien ville ha vært katastrofal. Simeon hadde kort sagt spilt kortene sine uhyre elegant, mens patriark Nikolas hadde spilt sine egne kort så slett som tenkes kan. Kollegene hans i rådet var like irritert over arrogansen hans som de hadde vært opprørt over grusomheten hans. De var også rystet over den måten han hadde behandlet Zoe på, og de kunne ikke unngå å bli rørt ved synet av den bleke, lille keiseren, som vandret gråtende omkring i palasset og ropte på moren sin. Nyheten om at patriarken hadde gått inn i hemmelige forhandlinger med bulgarerkongen var dråpen som fikk begeret til å flyte over. I februar 914 ble søster Anna kalt tilbake fra klosteret, og hun tok over regentskapet som keise­ rinne igjen. Simeon omtalte foraktelig den nye regjeringen som et «evnukkråd». Men i det bysantinske keiserriket var evnukker verken slike affekterte mannlige sopra­ ner som i det senere Vest-Europa eller slike overvektige haremsvoktere som i den orientalske tradisjonen. I fire hundre år hadde de vært høyt respekterte samfunns­ 195

HØYDEPUNKTET

medlemmer og innehavere av mange av de fremste stillingene i kirken og staten. I det tiende århundret var det slik at for en lovende unggutt som skulle tre inn i statens tjeneste, var det å være evnukk praktisk talt en garanti for opprykk. Mange ambisiøse foreldre lot en yngre sønn bli kastrert som den naturligste ting av verden, for evnukker, som ikke hadde noen familie å underholde, var ofte langt dyktigere og flittigere enn sine mer velutrustede kolleger. Ettersom de ikke etterlot seg sønner, kunne ansettelsene skje utelukkende ut fra dyktighetskriterier. I tillegg var de sikre. En evnukk kunne nok intrigere litt til fordel for en nevø, men kunne aldri strebe etter tronen. Derfor er det ikke så rart at keiserinnen og hennes evnukker snart viste seg å være langt bedre til å administrere keiserriket enn regentrådet hadde vært. Men den gamle patriarken utgjorde et problem for dem. Zoe ville først ha Eutymios gjeninnsatt, men Eutymios hadde fått nok. Derfor lot hun nokså motvillig Nikolas få fortsette som patriark - men med klare advarsler om hva han kunne vente seg hvis han blandet seg mer inn i saker han ikke hadde noe med. Og nå så det virkelig ut til at lykken hadde vendt seg for henne. I løpet av de neste atten månedene klarte hun å gjenerobre nesten hele Armenia fra kalifen og plassere den solid pro-bysantinske fyrst Ashot på tronen, å slå en annen muslimsk hær som hadde lagt ut på et større plyndringstokt på keiserlig territorium fra sin base i Tarsos, og å utslette en tredje hær fullstendig like utenfor byen Capua, og dermed også gjenetablere den bysantinske prestisjen på halvøya. Ved slutten av 915 følte derfor de aller fleste av undersåt­ tene hennes at keiserinne Zoe ikke kunne gjøre noe galt. Selv Simeon av Bulgaria opplevde et tilbakeslag, selv om det bare var midler­ tidig. Det hadde vært et hardt slag for ham at patriark Nikolas ble styrtet fra maktens tinder og at Zoe var kommet tilbake. Han visste at keiserinnen aldri ville godkjenne det ekteskapet han hadde hatt slike forhåpninger til. Så måtte det altså bli krig likevel. I september sto han framfor Adrianopel med hæren sin, og byen overga seg uten så mye som å late som om den gjorde motstand engang. Det virker som om han ble oppriktig overrasket da keiserinnen sendte en massiv styrke for å gjenvinne den, og han på sin side ble nødt til å trekke seg tilbake. Men i 917 var han tilbake i Trakia igjen, og Zoe bestemte seg for at angrep var det beste forsvar. Hennes strategos i Kherson på Krim, en viss Johannes Bogas, hadde bestukket de notorisk bestikkelige petsjenegene til å invadere Bulgaria fra nord, og hadde bestilt den bysantinske flåten til å frakte dem over Donau. I mellomtiden skulle hæren marsjere fra Konstantinopel og opp mot sørgrensen. Simeon ville bli fanget i en gigantisk knipetangsmanøver, og ville ikke ha annen mulighet enn å godta de betingelsene han fikk. Men vi får anta at Simeon også hadde vært ute og praktisert sitt bemerkelses­ verdige talent for bestikkelser. Johannes Bogas ankom Donau-bredden med sine petsjeneger til det avtalte møtet med flåten, som var under kommando av en armener ved navn Romanos Lekapenos. Men ikke før hadde de to mennene truffet hverandre, før de braste sammen i en forrykende diskusjon om hvem av dem som hadde overkommandoen. Resultatet ble at Romanos kategorisk nektet å frakte troppene over elven, og petsjenegene, som ble lei av å vente, spredte seg og dro hjem til seg selv igjen. I mellomtiden hadde hæren rykket ut fra hoved­ 196

DEN MILDE TRONRANEREN

staden og fulgt svartehavskysten under kommando av Leo Fokas. Tidlig på morgenen den 20. august lå de i leir utenfor den lille havnebyen Ankialos. Da så Simeon, som hadde overvåket framrykkingen deres, sin sjanse. Han feide ned mot dem fra åsene i vest, og ingen nåde ble vist. Praktisk talt hele hæren ble massakrert. Leo Fokas unnslapp, men det var ikke mange som var like heldige. Vi kan forestille oss hvor rasende keiserinnen ble. Romanos Lekapenos ble dømt til blinding, og han var heldig som hadde innflytelsesrike venner som fikk ham benådet i siste sekund. Merkelig nok virker det som om episoden ikke rokket ved den tilliten hun hadde til Leo Fokas. Samme vinter betrodde hun ham kommandoen over en annen hær som ble knust nesten like fullstendig som den forrige.

I hovedstaden ble året 918 innledet med økende kaos. Etter to knusende neder­ lag lå Zoes prestisje i ruiner, og hennes maktposisjon var blitt meget usikker. Det var ingen sjanser for å komme til noen slags enighet med Simeon, for han stilte fortsatt et ekteskap mellom Konstantin og sin egen datter som betingelse for at det overhodet skulle bli noen avtale, og keiserinnen kunne fortsatt ikke tenke seg noen barbarisk svigerdatter. Hun måtte på en eller annen måte finne støtte innenfor rikets grenser. Det var bare to mulige alternativer. Det første var Leo Fokas, enda så dårlig omdømme han hadde fått. Familien hans var den ypperste i det rike godseieraristokratiet. I tillegg var han enkemann, og det er mulig keiserinnen overveide å gifte seg med ham - noe som ville styrket hennes egen og hennes sønns posisjon i betydelig grad. Det andre alternativet var Romanos Lekapenos. I motsetning til Leo var han verken edel av fødsel eller av dannelse. Han var sønn av en armensk bonde, og hadde kommet seg opp bare ved sin egen hjelp. Men selv om han ikke hadde utmerket seg spesielt under de siste fiendt­ lighetene, hadde han ikke tapt noe slag, og det store flaggskipet hans lå for anker i Det gylne horn, omgitt av den keiserlige flåten. Det er ikke så overraskende at i valget mellom disse to, valgte keiserinnen den mandige og aristokratiske gene­ ralen framfor den utenlandske oppkomlingen, og han ble snart en av hennes mest betrodde rådgivere. Men folket i Konstantinopel hadde aldri hatt tillit til det anatoliske føydalaristokratiet. De var tradisjonelt lojale mot det etablerte keiserdynastiet. Unge Konstantin var nå blitt tretten år, og selv om helsa ikke var sterk, var det tydelig at han var et usedvanlig intelligent barn som så ut til å kunne bli en førsteklasses keiser. Men hvilke sjanser kunne han ha mot Fokas’ ærgjerrighet, når ikke engang hans egen mor så ut til å være klar over denne faren? Da var det at Teodor, Konstantins personlige lærer, tok saken i sine egne hender og skrev et brev i sin elevs navn til Romanos Lekapenos med bønn om hjelp. Romanos nølte ikke med å erklære seg rede til å tjene den unge keiseren og være hans forkjemper. Han kan ikke ha næret noen illusjoner om hvilken virkning dette ville ha på keiserinnen. Oppmuntret av Fokas befalte hun Roma­ nos å betale sjøfolkene det de hadde til gode, og oppløse flåten. Admiralen erklærte seg enig med utsøkt høflighet, og inviterte hennes hoffkammerherre om bord på flaggskipet, så han med egne øyne kunne se hvor samvittighetsfullt 197

HØYDEPUNKTET

ordren ville bli utført. Kammerherren ante fred og ingen fare, og gikk om bord - bare for å bli arrestert, og da Zoe sendte bud for å kreve en forklaring, ble sendemennene hilst av en haglskur av steiner. Nå var Zoe blitt alvorlig redd, og sammenkalte til et ministermøte. Men også ministrene vendte seg mot henne. Dermed måtte hun finne seg i å sitte taus og høre på mens unge Konstantin leste opp en ferdigskrevet erklæring, der han ga sin mor beskjed om at regentskapet var til ende. Nå sto Leo Fokas og Romanos Lekapenos mot hverandre i åpen kamp om makten. Men den 25. mars 919 kom endelig Romanos med flåten sin, og gikk inn i palasset og bekjentgjorde at han hadde overtatt styringen av keiserriket, og bare en måned senere ga han sin vakre unge datter Helena som brud til Konstan­ tin i Hagia Sofia, og tok selv tittelen basileopator. For annen gang på litt over et halvt hundre år sto en armensk oppkomling bare et kort skritt fra Bysants’ trone. I mellomtiden hadde Leo Fokas vendt tilbake til hæren på den andre siden av Bosporus og reist opprørsfanen, for å befri keiseren fra klørne til tronraneren Romanos, som han sa. Mottrekket til Romanos var å bruke to hemmelige agen­ ter, en prest og en prostituert, til å spre kopier av et brev undertegnet av guttekeiseren selv, der det ble bekreftet at svigerfaren nøt hans fulle tillit og fortrolighet. Presten ble arrestert, men den prostituerte gjorde et beundringsverdig arbeid, og Leos menn la ned våpnene sine. Han ble fanget i en landsby i Bithynia, der øynene ble stukket ut på ham før han ble ført tilbake til Konstantinopel i lenker. Det fortelles at Romanos ble fykende sint da han fikk høre om blindingen. Men nå var Leo Fokas ute av spillet, og Romanos vurderte det som mye viktigere å jevne ut sin egen vei til tronen - noe han bare kunne oppnå ved å undergrave Konstantins krav. Med entusiastisk støtte fra patriarken ble det så innkalt til et formelt kirkemøte i Konstantinopel sommeren 920, og den 9. juli publiserte så dette kirkemøtet den endelige og autorativt reviderte kanoniske loven om gjen­ gifte. Den erklærte at et fjerde ekteskap var absolutt forbudt, og ville bli straffet med bannlysing inntil partneren var sendt bort for godt. Loven hadde ikke tilbakevirkende kraft, men Leo Vis to siste ekteskap ble fordømt i sterkest mulige ordelag, og sønnens legitimitet akseptert bare motvillig og med nød og neppe. Knapt en måned senere ble Zoe anklaget av Romanos for å ha forsøkt å forgifte ham. Dette var nok til å avgjøre hennes skjebne en gang for alle. Nok en gang fikk hun raket av seg håret, nok en gang måtte hun iføre seg den grove nonnedrakten som hun avskydde, og nok en gang smalt de store dørene i St. Eufemiaklosteret igjen bak den motvillige søster Anna. En siste motstander gjensto. Konstantins lærer Teodor, som hadde spilt en avgjørende rolle for Romanos’ vei til makten, oppdaget nå at intrigene hans hadde plassert Konstantin nettopp i den stillingen som han mest av alt hadde ønsket å unngå. Romanos hadde vist seg å være nøyaktig like selvopptatt som Leo Fokas hadde vært. Teodors holdning overfor ham skiftet brått, og Romanos innså snart at hans tidligere forbundsfelle var blitt en fiende. Teodor ble arrestert etter anklage om sammensvergelse, og sendt i eksil til sitt nordvestanatolske hjemland. Da han reiste, mistet Konstantin sin siste virkelige venn. Nå var han ikke annet enn en brikke i sin svigerfars hender, og han utnevnte ham pliktskyl­ 198

DEN MILDE TRONRANEREN

digst som caesar noen få dager etter at han var fylt femti. Mindre enn tre måne­ der senere, den 17. desember 920, markerte han høydepunktet i Romanos Lekapenos’ bemerkelsesverdige karriere ved å legge keiserdiademet på hodet hans. Teoretisk sett var det naturligvis fortsatt han — Konstantin - som var førstekeiser, men det gikk ikke et år engang før Romanos’ portrett var å finne på hedersplassen på myntene. De fleste av undersåttene hans må ha regnet med at den unge Porfyrogenitos’ bortgang bare var et tidsspørsmål. Det er overlevert så altfor lite om de tidlige årene til Romanos Lekapenos - eller Romanos I, som vi bør kalle ham fra nå av. Hans far, som var allment kjent i samtiden som Teofylakt den utålelige, var en armensk bonde som hadde vært så heldig å redde Basileios I fra sarasenerne en gang. Som belønning fikk han plass i den keiserlige vaktstyrken, men overlot sønnen til å slå seg fram i verden selv. Romanos ble født omkring 870, hadde gått inn i keiserlig tjeneste og var sann­ synligvis fortsatt i trettiårsalderen da han ble utnevnt som strategos over themet Samos. 1912 etterfulgte han Himerios som drungarios, eller øverste admiral. På det tidspunktet da Romanos kom på tronen, hadde hans hustru Teodora født ham minst seks barn, og før hun døde i 923, skulle hun skjenke ham enda to til. Av de fire sønnene deres skulle ikke færre enn tre være kronet til medkeisere før 924 var til ende; den yngste, Teofylakt, var evnukk slik at han skulle kunne bli patriark. Det var tydelig at den nye keiseren planla å grunnlegge et dynasti, slik hans landsmann, armeneren Basileios I, hadde gjort. Det som skilte ham fra forgjengeren, var at han var en forholdsvis mye mildere karakter. Roma­ nos Lekapenos hadde benyttet seg av mengder av knep og svik, men han var verken voldelig eller brutal. Så lenge Porfyrogenitos levde, hadde Lekapenosdynastiet heller dårlige framtidsutsikter, og guttens svake helse tatt i betraktning ville det ha vært en enkel sak å forgifte ham. Basileios ville ikke ha nølt et øyeblikk. Romanos gjorde nok alt han kunne for å fjerne den unge keiseren, men han rørte ham aldri. Det må likevel ha vært en bedrøvelig barndom for Konstantin: faren var død, moren utskjelt som konkubine og drevet i eksil to ganger, og selv ble han stadig beskyldt for å være uekte barn og tvunget til å godta i stillhet at alle han kunne stole på, ble fjernet én etter én. Han var alene, uønsket og uelsket, midt i en stor og i bunn og grunn fiendtlig innstilt familie. Heldigvis hadde han en aktiv hjerne og et bredt spektrum av kunstneriske interesser, som kompenserte for den svake fysikken hans. Det ser ut til at han var en begavet maler, og han hadde en intellektuell nysgjerrighet som ikke kjente noen grenser. Han studerte også det intrikate bysantinske hoffseremoniellet i timer i strekk, og det omfattende oversiktsverket som han skrev om dette, De Ceremoniis Aulae Byzantinae, er fortsatt den mest verdifulle kilden vi har til dette temaet. Men han gjorde ikke noen forsøk på å hevde seg. Da svigerfaren skjøv ham til side som førstekeiser, da Romanos opphøyet sin eldste sønn Kristoffer til enda en medkeiser i mai 921, da han fire år senere opphøyde to sønner til, slik at det ble hele fem som var keisere på én og samme tid — et latterlig høyt tall ja, selv i 927, da han erklærte at Kristoffer hadde rangen nest etter ham selv, noe 199

HØYDEPUNKTET

som skjøv Porfyrogenitos ned på tredjeplass - ikke ved noen av disse anlednin­ gene ytret Konstantin så mye som et ord til protest, til tross for at hver av dem må ha gått sterkt inn på ham. Han visste at han hadde en plikt som gikk foran alt annet, nemlig å overleve. Utenfor keiserrikets grenser var det Bulgaria som utgjorde Romanos’ største problem. Fra det øyeblikket han kom på tronen, hadde han gjort alt som sto i hans makt for å gjenopprette et godt forhold, men Simeon ville ikke akseptere noen avtale som ikke hadde Romanos’ abdikasjon som punkt én, så dermed fortsatte fiendtlighetene. 1919 trengte Simeon helt sør til Hellesponten, i 921 var han innen synsvidde fra murene, og i 922 rykket han fram til den europeiske siden av Bosporus, herjet hele området rundt Istinye og brente ned et av Romanos’ yndlingspalasser i Pega, og i 923 erobret han Adrianopel igjen. Men ingen av disse små triumfene brakte ham nærmere målet. Konstantinopel var umulig å innta fra landsiden. I 924 bestemte han seg for et avgjørende angrep, denne gangen fra sjøsiden. Selv hadde han ikke noen flåte, men han hadde forhandlet seg fram til støtte fra flåten til fatimidkalifen i Nord-Afrika. Det han ikke visste, var at bysantinerne i all hemmelighet hadde bestukket kalifen til å holde seg i ro, så da han midt på sommeren 924 førte hæren sin inn i Trakia — det må minst ha vært for tiende gang - ble han overrasket over at det ikke var spor å se av fatimidene i Marmarahavet. I stedet for å sette i gang med nye ødeleggelser av omlandet, sendte han derfor bud til byen og ba om et møte med sin gamle venn patriarken. Nok en gang bega gamle Nikolas seg til murene, der en av portene ble åpnet så han kunne komme ut til bulgarernes leir. Men denne gangen fant han kongen i mindre medgjørlig humør. Simeon var ikke innstilt på å forhandle med under­ ordnede lenger. Han meddelte Nikolas kort at han bare ville diskutere fredsvilkår med Romanos selv. Keiseren hadde ingen innvendinger. Han foretrakk alltid å snakke framfor å slåss. Men verken han eller Simeon hadde glemt hva som hadde skjedd med Krum og Leo V hundre år tidligere. Derfor ble det bygd en stor pir i Kosmidion ved nordenden av Det gylne horn, med et stort gjerde tvers over. Simeon skulle komme fra landsiden og Romanos fra sjøen, og gjerdet skulle være mellom dem hele tiden. Møtet fant sted torsdag den 9. september. Simeon red fram med atskillig pomp og prakt. Romanos var i følge med patriarken, og hadde med seg byens helligste relikvie, Den velsignede jomfrus kappe. Han virket stille og tankefull. Drøftelsene ble dominert av Romanos, som på typisk bysantinsk vis holdt en preken for motparten sin. I stedet for å be om fred, appellerte han til Simeons bedre natur som kristen, og oppfordret ham alvorlig til bot og bedring. Alt tyder på at det var en mesterlig preken, og den var vellykket. Romanos sto egentlig svakest i forhandlingene. Det var han som ba om fred. Han var sønn av en armensk bonde, mens Simeon kunne skryte av et stolt anegalleri som minst gikk tilbake til den store Krum, og sannsynligvis lenger. Men Romanos talte med det tusenårige Romerrikets autoritet i ryggen, og sammenlignet med dette var Bul­ garia et oppkomlingsfyrstedømme av halwille barbarer. Og det visste Simeon. De ble snart enige om detaljene i avtalen, som Romanos selv hadde foreslått. I tillegg til øket tributt, skulle den omfatte en årlig gave på 100 rikt broderte 200

DEN MILDE TRONRANEREN

silkekapper, og til gjengjeld gikk Simeon med på å trekke seg tilbake fra keiser­ rikets territorium og fra de festningene ved svartehavskysten som han hadde erobret. Så vendte han seg taust bort fra gjerdet og red tilbake til hjemlandet sitt. Han gjorde aldri mer invasjon i keiserriket. Nå var han over seksti, og hadde sittet på tronen i mer enn tretti år. Han drømte ikke lenger om å herske i Konstan­ tinopel, og det at han i 925 tok tittelen basileus over romere og bulgarere — var på sett og vis en innrømmelse av nederlaget. Det var ikke en statsmanns, men et furtent barns handling. Simeon måtte gjerne kalle seg kalif av Bagdad også, om han hadde lyst, som Romanos syrlig bemerket. I årene som fulgte, erklærte Simeon endelig den bulgarske kirken som selvstendig, og forfremmet erkebis­ kopen til patriark. Nikolas ville ha vært forferdet, men Nikolas var død nå, og det virket ikke som om noen andre tok noen notis av det. Simeon døde selv litt senere, den 27. mai 927, sekstini år gammel. Han etterlot seg klare direktivet. Den bulgarske kronen skulle gå til hans sønn Peter, og hans morbror Georg Sursubul skulle være regent så lenge Peter var mindreårig. Georg ville gjerne få i stand en formell fredsavtale, beseglet av en ekteskapsallianse. Romanos svarte velvillig på dette, så Georg kom til Konstan­ tinopel med en delegasjon, og der ble han presentert for — og betatt av — den unge Maria, datter av Romanos’ eldste sønn Kristoffer. Han kastet ikke bort tiden, men sendte bud på nevøen sin. Det keiserlige bryllupet ble holdt i Pega-palasset den 8. oktober, bare fire og en halv måned etter Simeons død. Paret ble behørig velsignet av patriark Stefan II — som hadde etterfulgt Nikolas i 925, ettersom man fant at keiserens sønn Teofylakt, som bare var åtte år gammel, fremdeles var litt ung for stillingen. Så startet prinsessen, som nå var omdøpt til Irene, reisen mot nordvest, mens tå­ rene rant — for hun var fortsatt bare barnet. Vi vet ikke så mye om fredsavtalen som ble undertegnet samtidig. Romanos gikk med på å anerkjenne det bulgarske patriarkatets uavhengige stilling og Peters keiserlige tittel tsar - eller basileus, på gresk. Det første av de to punktene bekymret ham ikke stort, for når dette patriarkatet var blitt uavhengig, hadde bulgarerne mistet en av sine yndlingstrusler overfor Bysants, nemlig trusselen om å gå over til Roma. Det andre punktet ignorerte han ganske enkelt. Han var først og fremst realist. For å oppnå en rask avtale, med ekteskapsallianse som ekstra garanti, var han fullt ut villig til å gi noen små innrømmelser. De fire første årene han var keiser, kunne han ikke tatt seg råd til en slik luksus, men nå var alle nøkkelposisjonene i hendene på folk som støttet ham. Marinen og meste­ parten av hæren sto bak ham. Kirken var ledet av en lydig patriark, og skapte ingen problemer. Den eneste som muligens kunne være en rival for ham, var under hans kontroll, og tilfeldigvis også hans egen svigersønn. Endelig var han trygg. Dessuten viste det seg snart at Bulgaria hadde brukt opp kreftene sine. Landet kunne aldri oppnå storhet uten å erobre Bysants, og Bysants hadde vist seg umulig å erobre. Og dessuten hadde ikke den unge Peter noe av farens aggressivitet. I sin førtitoårige regjeringstid lærte han aldri å holde kongedøm­ met sitt samlet. Så Bulgaria skulle ikke gi keiserriket noen grunn til bekymring det neste halve hundreåret. 201

HØYDEPUNKTET

I 912, da Leo døde, var rikets østgrense i store trekk slik den hadde vært de siste to hundre årene. Men fra 923 og i et kvart århundre framover skulle hele grunntonen i den eldgamle og til nå uavgjorte striden i Østen bli endret under den usedvanlig dyktige generalen Johannes Kurkuas. Piraten Leo fra Tripoli ble endelig slått, keiserens herredømme over Armenia ble bekreftet og konsolidert, og i 934 ble det viktige arabiske emiratet Melitene inkorpo­ rert i keiserriket. Nå kom problemene verken fra vest eller sør, men fra nord­ øst. I året 941 kan det fortsatt ha levd gamle menn og kvinner i Konstantinopel som kunne huske at foreldrene hadde fortalt om det fryktelige russiske plyndringstoktet åttien år tidligere. Men i det tidsrommet som i mellomtiden var passert, hadde det skjedd mye i Russland. I 882 eller der omkring hadde vikin­ gen Oleg tatt Kiev, og gjort den til hovedstad i en ny stat. Da han døde, ble han etterfulgt av Igor, sønn av Rurik, som storfyrste av Kiev, og det var Igor som i begynnelsen av juni 941 sendte en massiv armada mot Bysants. Da Romanos først fikk melding om at den nærmet seg, ble han temmelig motløs, for hæren var av sted på østfronten, og marinen var delt på Middelhavet og Svartehavet. De eneste fartøyene som kunne mobiliseres på kort varsel, var femten patetiske lørjer som skulle vært hogd opp for lenge siden. Disse ble lastet til ripa med gresk ild og sendt av sted under ledelse av en viss Teofanes, for å sperre det nordlige innløpet til Bosporus. Teofanes kom akkurat tidsnok. Tidlig på morge­ nen den 11. juni kom den russiske flåten til syne over horisonten. Han gikk øyeblikkelig til angrep. Det er umulig å overdrive viktigheten av den greske ilden i Bysants’ historie. Sarasenerne var bare blitt så altfor godt kjent med den, men for russerne kom den fullstendig overraskende. Da flammene slikket omkring det første av ski­ pene deres, vendte resten av flåten brått vekk fra Bosporus, og seilte østover langs Bithynias svartehavskyst, der de gikk mannsterke i land og begikk uhyrlige overgrep mot lokalbefolkningen. Terroren fortsatte i mange uker, men Bardas Fokas, strategos i Armeniakon, skyndte seg til krigsskueplassen med de lokale styrkene sine, og holdt røverne opptatt mens han ventet på at Kurkuas skulle komme. Flåten var også på vei, og hver ny skvadron som ankom, ble kastet inn i angrepet. Snart var det russerne som var på defensiven, for høsten nærmet seg, og de ville gjerne seile hjem igjen. Men nå var det for sent. Den bysantinske flåten lå mellom dem og det åpne havet, og strammet langsomt grepet. Tidlig i september gjorde de et desperat forsøk på å bryte gjennom blokaden, men plut­ selig sto hele sjøen i lys lue. De russiske skipene gikk opp i flammer som om de skulle være fakler, mens mannskapene sprang over bord. De heldigste ble dratt til bunns av de tunge rustningene og våpnene sine, mens resten omkom i det oljedekte vannet, som brant like hissig som skipene. Teofanes fikk en heltemottakelse da han vendte tilbake til Konstantinopel. Bare tre år senere prøvde Igor seg igjen — denne gangen med en amfibieoperasjon. Romanos var imidlertid ikke det minste lysten på å slåss hvis han kunne unngå det. Sendemennene hans møtte storfyrsten ved Donau, og kjøpte seg ganske enkelt fred. Neste vår ankom en russisk delegasjon for å slutte en 202

DEN MILDE TRONRANEREN

politisk og handelsmessig traktat, og de neste tjuefem årene var det et godt forhold mellom Bysants og Russland. I mellomtiden hadde Johannes Kurkuas ført hæren sin mot øst igjen. Til sin store lettelse fant han alle de gamle stillingene intakte. Hovedfienden hans, Saif ed-Duala - «Rikets sverd», hamdanidemiren av Mosul - var fortsatt opptatt på andre hold, og alt så ut til å ligge til rette for å fortsette den offensiven som var blitt avbrutt. Sent på høsten 942 sto han i Edessa, etter et langt og strevsomt felttog. Selv om denne byen hadde falt for muslimene så tidlig som i 642, kunne den skilte med en lang og ærverdig kristen tradisjon. Særlig var den berømt for to uvurderlige relikvier som den hadde i sitt eie: et brev fra Jesus Kristus og et portrett av selveste Frelseren, som på mirakuløst vis var preget inn på et klede. Man visste at begge disse gjenstandene var forfalskninger, men legendene om­ kring dem var seiglivede. Kurkuas var særlig blitt opptatt av portrettet, som han absolutt ville ha. Derfor tilbød han folket i Edessa fred og at de skulle få utlevert alle de krigsfangene han hadde tatt, dersom han kunne få det berømte bildet. Edessaboerne rådslo med kalifen, som ga sin tillatelse — ettersom dette var eneste måten å berge byen på — og først da ga de fra seg skatten sin. Deretter sendte Kurkuas den øyeblikkelig til Konstantinopel med stort seremoniell, og der ble den formelt tatt imot ved Den gylne port av patriarken og de tre unge medkeiserne som fortsatt levde. Så ble bildet båret i triumf gjennom gatene til Hagia Sofia. Romanos selv var ikke til stede. Nå var han godt oppe i syttiårene, og til­ brakte mer tid sammen med munker enn med ministere. Litt etter litt mistet han taket på statsroret og sank ned i dyster religiøsitet. Han led samvittighets­ kvaler, for han hadde vunnet tronen ved svik og mened, røvet makten fra den rettmessige keiseren og forfremmet sine egne verdiløse sønner til keiserlig rang. Riktignok hadde Kristoffer vist enkelte lovende takter, men de to yngre brød­ rene, Stefan og Konstantin, var beryktet for sin umoral. Og det at Romanos så lett ga etter for ønskene deres, var en klar indikasjon på hans eget forfall. Omtrent det eneste fornuftige han gjorde i disse sine siste bedrøvelige år, var å skrive et nytt testament, der han fastslo at Konstantin Porfyrogenitos var den første i arverekken, noe som ville forhindre at de kom til makten etter at han var død. Men han begikk det feilgrepet å offentliggjøre beslutningen, noe som fikk søn­ nene hans til å innse at dersom de ikke handlet raskt, ville de være fortapt. Hvilke forhåpninger kunne de vel ha dersom Konstantin ble førstekeiser? For­ visning? Kastrering? Eksil? Og verre skjebner enn dette var også tenkelige. Fem dager før jul 944 trengte de to unge Lekapeniene med sine tilhengere seg inn i farens kammer. Han gjorde ingen motstand da de bar ham ned til den lille havna Bukoleon, og få minutter senere var han på vei til Prinseøyene. Der ble hodet hans raket, og han måtte gi munkeløftet — noe det er grunn til å mistenke ham for å ha gjort med største glede. Men da de kom tilbake til fastlandet, sto hele Konstantinopel på hodet. Ingen brydde seg om Romanos. Det navnet som nå var på alles lepper, var Konstantin. Det varte ikke lenge før sinte og mistenksomme folkemengder hadde samlet seg ved portene til palasset. Og først etter at den unge keiseren hadde vist

203

HØYDEPUNKTET

seg i et vindu, gikk de med på å gå hver til sitt. Her var noe som ingen hadde ant på forhånd: Konstantin var elsket av folket. Han hadde aldri gjort noe for å vinne hjertene deres - han hadde tvert imot holdt seg i bakgrunnen. Men han hadde legitimitetens store fortrinn. Som sønnesønn av selveste den store Basileios og født i purpur, var han, og bare han, den rettmessige keiseren av Bysants. Lekapeniene var oppkomlinger. De såkalte undersåttene deres hadde fått nok av dem. Da brødrene forsto hvor feil de hadde regnet, gjorde de det eneste de kunne gjøre: de ga Konstantin formell anerkjennelse som førstekeiser, om enn høyst motvillig. Det var et ubehagelig partnerskap, og den milde og reserverte Kon­ stantin ville antagelig bare ha latt tingene skure dersom det hadde stått til ham. Men hans hustru Helena, datter av Romanos, var gjort av hardere stoff. I tjue­ fem år hadde hun lojalt forsvart sin manns interesser mot sin egen familie, og nå rådet hun ham inntrengende til å handle mens det fortsatt var tid. Den 27. januar 945 ble de to medkeiserne hans arrestert, og nå var det deres tur til å få hodet raket og bli sendt av sted i eksil på hvert sitt sted. Av de Lekapeniene som var igjen, var det bare patriarken Teofylakt - og tsaritsa Maria i Bulgaria — som fortsatt innehadde maktposisjoner. Den gamle keiseren levde videre i klosteret sitt, men samvittigheten ga ham ingen ro. Skjærtorsdag 946 bekjente han alle syndene sine én etter én framfor en forsamling av 300 munker fra hele riket - ja, det sies at det også var munker fra Roma til stede — og ba om tilgivelse for hver av dem. Til slutt ble han pisket framfor høyalteret av en ung novise, før han vendte tilbake til cellen sin. Han døde den 15. juni 948. Legemet hans ble ført tilbake til Konstantinopel og ble begravd i Myrelaion-klosteret, ved siden av hustruens grav. Han hadde vært en god keiser — kanskje en stor keiser, til og med. Den makten som han hadde ranet til seg, hadde han brukt med klokskap og mode­ rasjon, og han hadde ført keiserriket inn på en ny kurs. Hans umiddelbare forgjengere hadde slitt med to praktiske problemer, nemlig kirken og Bulgaria. Romanos hadde løst begge ved å la fiendene få løpe linen ut, deretter utmatte dem og så forsikre seg om at det ikke ble satt inn nye i deres sted. Det var bare i Østen at hans stille diplomati ikke ga noen resultater. Der var væpnet makt det eneste språket som ble forstått, og der kunne han - ettersom han ikke hadde mistet en eneste mann mot bulgarerne - sette inn hele sin styrke mot sine sarasenerfiender. Det skal innrømmes at han også hadde hellet med seg - først med Johannes Kurkuas, som viste seg å være en general av høyst usedvanlig kaliber, og deretter med tilstanden i abbasidekalifatet, som ikke lenger var i stand til å utøve noen reell makt. Uansett gjenstår det faktum at for første gang siden Islam kom på banen, var det de kristne styrkene som var på offensiven. Hvorfor var han ikke mer populær blant undersåttene sine? Var det bare det at de ikke likte usurpatorer? Faktum er at de gode egenskapene hans ikke var av en slik karakter at de fikk grep om folkets fantasi. Han var verken noen stor soldat eller noen stor lovgiver. Han opptrådte sjelden offentlig, og viste seg sjelden i noen særlig prakt på hippodromen. Kort sagt var det slik at selv om han nok gjorde alt han kunne for å skaffe folket skikkelige brødforsyninger, kom 204

DEN MILDE TRONRANEREN

han så definitivt på minussiden når det gjaldt å gi dem sirkus. Derfor gikk det slik at i den grad de overhodet tenkte på ham, hadde de en tendens til å huske den eneste tingen som overhodet var minneverdig i livet til denne dyktige, still­ farende og overraskende fargeløse mannen, nemlig hans vei til tronen. Og han husket den selv også, så levende og så full av anger at de siste årene av livet hans ble en uopphørlig lidelse for ham. Det er godt å vite at han til slutt døde med fred i sinnet, med tilgivelse for de syndene han hadde begått.

14 Den lærde keiseren [945-63]

Da Konstantin Porfyrogenitos kom til makten i det bysantinske riket i begyn­ nelsen av 945, hadde han for lengst vokst fra den sykeligheten som hadde preget ham i ungdommen. Som høy og bredskuldret trettiniåring, med sin friskt rødlige ansiktsfarge halvveis skjult av et tykt, svart skjegg med to strålende, lyseblå øyne over, så han ut som han ikke hadde vært syk en eneste dag i hele sitt liv. Fra sin far Leo den vise hadde han arvet en lidenskap for bøker og lærdom som han hadde hatt rikelig med tid til å dyrke, og de verkene han etterlot seg, er impone­ rende uansett hvilken målestokk man legger til grunn. Ingen annen keiser har bidratt så mye til vår forståelse av den tiden de levde i. Bortsett fra den biografien han skrev om sin bestefar, er Konstantin framfor alt kjent for to hovedverker. Det første av dem, De Ceremoniis Aulae Byzantinae, er en encyklopedi over bysantinske ritualer og hoffprotokoll, og det andre, som han skrev til sin sønn Romanos, er en praktisk lærebok i kunsten å regjere, som vi nå kjenner under tittelen De Administrando Imperio. Den dekker et bredt emnefelt. Blant annet råder den Romanos til å holde seg unna alle forslag om ekteskapsallianser, for Konstantin den store hadde selv erklært at den keiserlige familien aldri burde gifte seg utenfor keiserriket, unntatt med frankere når anled­ ningen bød seg. På dette punktet koker det plutselig over for Konstantin VII, og all hans innestengte motvilje mot svigerfaren kommer med ett til overflaten: Hvis de peker på at den herre keiser Romanos selv inngikk i en slik alli­ anse da han ga sin egen sønnedatter i ekteskap til den bulgarske tsar Peter, bør du svare dem at herr Romanos var en vulgær analfabet som verken var blitt utdannet ved palasset eller innviet i de romerske tradisjonene. Han var ikke av keiserlig familie, ikke engang av adelsfamilie, og hadde derfor en tendens til å være arrogant og egenrådig.

Mesteparten av dette var skrevet med keiserens egen hånd, og ved hjelp av utallige skrivere og kopister satte han også opp sammenfatninger av alle tilgjen­ gelige håndbøker og avhandlinger om militær strategi, historie, diplomati, jus, hagiografi, medisin, jordbruk, naturvitenskap, ja selv veterinærkirurgi. Resul­ tatet var et referanseverk som må ha vært av umåtelig betydning for keiserrikets statstjenestemenn i mange år framover. Det fortelles at han var en lidenskapelig samler - ikke bare av bøker og manuskripter, men av all slags kunstverker, og han ser også ut til å ha vært en ypperlig maler - noe som var enda mer bemer­ kelsesverdig for en mann av hans klasse. Som beskytter av vitenskap og kunst var 206

DEN LÆRDE KEISEREN

han meget generøs mot forfattere, lærde, kunstnere og håndverkere, og han var den sentrale skikkelsen i den oppblomstringen av kunst og litteratur på 900tallet som er kjent som «den makedonske renessansen». Han var også en frem­ ragende keiser; kompetent, samvittighetsfull og flittig som administrator og med en egen evne til å sette rette mann til rette oppgave. De utnevnelsene han foretok til poster i det militære, marinen, kirken, administrasjonen og i det akademiske liv, var både oppfinnsomme og vellykkede. Han gjorde mye for å utvikle høyere utdanning, og viste spesiell interesse for rettsvesenet. At han spiste og drakk mer enn han hadde godt av, ser det ut til at alle kilder er enige i, men det er også enighet om at han alltid var i godt humør. Han var uten unntak høflig mot alle, og det kjennes ikke noe eksempel på at han skal ha mistet besinnelsen. Det var lett å forstå at Konstantin så på familien Fokas med instinktiv vel­ vilje. De hadde vært Lekapenienes erkefiender helt siden Romanos gjorde sitt første kupp, og hadde ikke gjort noen hemmelighet av sin sympati for Konstan­ tin. Som Johannes Kurkuas’ etterfølger som kommandant over hæren i øst ut­ nevnte han nå Leos bror Bardas Fokas, og innsatte hans sønner Nikeforos og Leo som militærguvernører over henholdsvis themene Anatolikon og Kappadokia. Av Lekapeniene var det derimot bare én (utenom keiserinne Helena) som han stolte fullt og helt på - og det bare etter at han var blitt kastrert. Det var Romanos’ ektefødte sønn Basileios, som han utnevnte til sin kammer­ herre. I mellomtiden forble både innenriks- og utenrikspolitikken uforandret. Bardas ble alvorlig såret i 953, og ble etterfulgt av sin sønn Nikeforos, som fire år senere vant en av de to største seirene i denne keiserens regjeringstid ved å erobre byen Adata i Pamfylia. Den andre triumfen kom i 958, da Samosata ved Eufrat falt for en annen strålende, ung general, Johannes Tzimiskes. I Vesten var den tyske kongen, sakseren Otto, i ferd med å bygge opp det kongedømmet han hadde arvet i 936, og utvidet grensen mot øst på bekostning av de slaviske stammene, samtidig som han øket sin innflytelse i nabostatene. Konstantin forsto instink­ tivt hvilke evner som bodde i denne dynamiske, unge fyrsten som han hadde satt seg i kontakt med så snart han var kommet til makten. Men han kunne ikke ha visst at mindre enn tre år etter at han selv var død, skulle Otto bli kronet som vestromersk keiser i Roma. På det tidspunktet var han naturligvis blitt herre over Italia, men i de tidligste årene av Konstantins regjeringstid var det fortsatt nokså kaotiske tilstander på den italienske halvøya, som det hadde vært helt fra Karl den stores rike brøt sammen i 888. Italias krone sto ledig for enhver som hadde nok styrke, ambi­ sjoner og hensynsløshet til å rive den til seg, og ettersom den nå var blitt den sikreste inngangsbilletten til selve keiserverdigheten i Vesten, hendte det ofte at konger og fyrster fra nabolandene kastet seg inn i kampen. I mellomtiden hadde det lokale aristokratiet i Roma gjort pavedømmet til sitt private leketøy. Nikolas I var i virkeligheten den siste pontiff med en viss grad av dyktighet eller heder­ lighet som skulle sitte på St. Peters trone på hundre og femti år. Hans etterfølger nummer to, Johannes VIII, var blitt banket til døde av sjalu slektninger, mens

207

HØYDEPUNKTET

liket av pave Formosus ble gravd opp igjen i 896, stilt for retten framfor en bispesynode, avkledd, lemlestet og kastet i Tiberen. Så sent som i 928 hadde den beryktede Marozia, senatrix av Roma - pavers elskerinne, mor og bestemor fått sin mors elsker, pave Johannes X, kvalt i Castello San Angelo, for så å inn­ sette den sønnen hun hadde med sin tidligere elsker, pave Sergius III. I 932 hadde hun tatt Hugo av Arles (som hadde myrdet sin hustru og blindet sin bror for å kunne gifte seg med henne) til sin andre ektemann, og de to ville utvilsomt ha blitt keiser og keiserinne av Vesten, om ikke sønnen hennes hadde fått folket til å gjøre opprør mot dem. Fra denne noe dystre bakgrunnen steg så en av de mest verdifulle og fargerike kildene som vi har til det tiende århundrets historie, fram. Liudprand, biskop av Cremona, var blitt født i 920 i en velstående langobardisk familie. Han hadde tjent noen år som pasje og korgutt ved kong Hugos hoff i Pavia, og deretter var han gått inn i kirken hvor han snart ble kansler for Berengar av Ivrea, som i praksis ble Hugos etterfølger. Og det var som Berengars sendebud han la i vei mot Bosporus den 1. august 949, i et diplomatisk oppdrag. Han kom fram den 17. september, og ble like etter mottatt av keiseren i audiens. Han følte seg nokså beskjemmet i begynnelsen, da han oppdaget at andre sendemenn hadde med seg praktfulle gaver, mens hans egen herre bare hadde sendt med ham et brev - «og det var fullt av løgner». Heldigvis hadde han med seg en rekke gaver som han hadde tenkt å overrekke Konstantin for egen regning, og disse la han nå høyst motvillig fram som om de skulle være fra Berengar. Pussig nok omfattet de også «fire carzimasia - unge evnukker som ikke bare hadde fått testiklene ope­ rert bort, men også penis, en operasjon som ble utført av kjøpmenn i Verdun, som eksporterer dem til Spania med stor fortjeneste». Også på hjemmefronten videreførte Konstantin den politikken som Romanos hadde trukket opp. Mye av Romanos’ lovverk hadde til hensikt å beskytte sol­ dater som eide små gårder, mot det rike føydalaristokratiet, som nå var allment kjent som «de mektige». Det var ikke til å unngå at Konstantin, som selv var aristokrat, følte atskillig større sympati overfor denne gruppen enn hans armenske oppkomling av en svigerfar hadde gjort, og som vi har sett, la han ikke skjul på sitt spesielle vennskap med familien Fokas. Men likevel videreførte han fot­ gjengerens jordbrukspolitikk med stø kurs fra første stund av — og i 947 ga han til og med ordre om at alt jordbruksland som «de mektige» hadde tilvendt seg etter at han kom på tronen, øyeblikkelig skulle tilbakeføres til sine tidligere eiere. Ved slutten av hans regjeringstid hadde derfor småbøndene - som ut­ gjorde grunnlaget for hele keiserrikets økonomiske og militære styrke - det bedre enn de hadde hatt det på hundre år. I september 959 satte keiseren over til Asia for å treffe sin gamle venn bis­ kopen av Kyzikos. Fra Kyzikos reiste han til Bursa, i håp om at de berømte varme kildene der skulle kunne helbrede ham for en hardnakker feber, og da denne kuren ikke hjalp, fortsatte han videre til et kloster høyt til fjells om lag tre mil utenfor byen. Nå forsto alle at han var dødssyk, og munkene ba ham for­ berede seg på døden. Han skyndte seg tilbake til hovedstaden, der han døde den 9. november 959, femtifire år gammel, omgitt av sin sørgende familie: hans 208

DEN LÆRDE KEISEREN

hustru Helena, de fem døtrene hans og hans tjue år gamle sønn Romanos, som nå var keiser av Bysants.

Ingen keiser har vel fått en bedre start enn Romanos II. Keiserrikets økonomiske og militære styrke var større enn den hadde vært på mange hundre år, og intel­ lektuelt og kunstnerisk sett var den makedonske renessansen på sitt høyeste. Som legitim sønn av en høyt elsket keiser, født i purpur som sin far, hadde han arvet både sin fars praktfulle fysikk og hans sjarmerende vesen. Han øvde en katastrofal tiltrekning på kvinner, og det er vel ikke særlig overraskende at han ble forelsket selv også. Som barn var han blitt giftet bort til Berta, et av de utallige barna til Hugo av Arles. Men hun døde en stund senere, og i 958 hadde han vært ufornuftig nok til å avvise farens neste valg for seg til fordel for en vertshusholders datter fra Peloponnes, som hadde tatt navnet Teofano. Histo­ rien kjenner ikke noe verre eksempel på en femme fatale enn henne. For det første var hun så vakker at det var til å miste pusten av. Men hun var også grenseløst ærgjerrig og fullstendig blottet for moralske skrupler, og selv om hun bare var atten år gammel da mannen hennes kom på tronen, dominerte hun ham fullstendig. Noe av det aller første hun gjorde som keiserinne, var å ta seg av svigermoren og de fem døtrene hennes. Helena ble forvist til et avsides­ liggende hjørne av palasset, der hun snart døde i ensomhet, i september 961. Alle de fem prinsessene måtte ta sløret - også Agatha, som i mange år hadde vært sin fars betrodde sekretær, og på slutten også pleierske. Broren deres ba forgjeves for dem. Den unge keiserinnen sto der bister og så på at patriarken Polyeuktos selv raket håret av dem, og som et siste slag sendte hun dem til fem forskjellige klostre. Takket være Teofano mistet også mange tjenestemenn med lang ansiennitet i staten og ved hoffet postene sine. Men to av de viktigste fortsatte i stillingene sine. Basileios, den tidligere kammerherren, fikk den nye tittelen proedros, noe som i praksis gjorde ham til keiserinnens høyre hånd, mens hans tidligere post ble overtatt av evnukken Josef Bringas, som hadde bekledd stillingen som kom­ binert statsminister og øverste admiral (drungarios) de siste årene under Konstan­ tin. Krønikene beskriver Bringas som en dyktig, men også noe dyster skikkelse. Han var meget intelligent og energisk, med ubegrenset kapasitet for hardt arbeid, men han var også grådig, egoistisk og grusom. På dødsleiet hadde Konstantin uttrykt ønske om at han skulle fortsette som leder for regjeringen, og da Romanos kom på tronen, fikk han så å si uinnskrenket makt. Den unge Romanos hadde ikke sittet på tronen i mer enn noen få uker før forberedelsene til en ny ekspedisjon til Kreta tok til, et tokt som var planlagt i en langt mer ambisiøs skala enn noen av de tidligere hadde vært. Den totale styrken - inkludert regimenter med russiske leiesoldater og øksesvingende væringer fra Skandinavia — var godt i overkant av 50.000. Flåten besto av 1.000 tunge transportskip, 308 forsyningsskip og ikke mindre enn 2.000 krigsskip armert med gresk ild. Kommandoen over denne imponerende armadaen ble lagt i hen­ dene på en stygg, streng og dypt religiøs mann på førtisju år som skulle vise seg å være en av de aller største generalene i hele Bysants’ historie. Han het Nikeforos

209

HØYDEPUNKTET

Fokas. Hans bestefar og navnebror hadde vært ansvarlig for gjenerobringen av Sør-Italia under Basileios I, hans onkel Leo hadde ledet motstanden mot Roma­ nos Lekapenos, og hans far Bardas hadde ført de keiserlige troppene mot sara­ senerne i øst. Nikeforos selv tok øyeblikkelig over kommandoen. Han var en fremragende soldat med enorme krefter, fryktløs i kamp, rask til å gripe sjanser og usvikelig omtenksom overfor sine soldater, som ville følge ham hvor det skulle være. Han hadde ingen interesser utenom hæren, bortsett fra religionen; han levde i nesten asketisk nøysomhet og kunne samtale eller korrespondere med hellige menn i timer om gangen. (Den han satte størst pris på av disse, var den framtidige St. Athanasios, som da var eneboer på Athos-fjellet.) Han var med andre ord blottet for sosial omgjengelighet — kort sagt en kald fisk. Sist i juni 960 satte den store flåten seil. Nikeforos førte den direkte mot byen Kandia. Dette var den største byen på øya, og var den først tatt, ville de neppe møte alvorlig motstand andre steder. En dag eller to senere begynte beleiringen. Den fortsatte i åtte måneder, og da vinteren kom - den lengste og hardeste på mange år - begynte motet å synke hos innbyggerne. Den eneste trøsten deres var synet av de halvt stivfrosne fiendene som satt forhutlede omkring leirbålene, og vissheten om at vinteren ofte var atskillig verre for beleirere enn for de belei­ rede. Men på en eller annen måte greide Nikeforos å inspirere mennene sine og gi dem styrke, håp og mot når han gikk sine daglige inspeksjonsrunder - for selv ble han inspirert av sin venn Athanasios som på hans inntrengende bønn var kommet fra Athos og sluttet seg til dem. Nikeforos var overbevist om at det helt og holdent var takket være Athanasios’ forbønn at den etterlengtede flåten med nye forsyninger fra Konstantinopel ankom midt i februar. Bysantinerne fikk nytt mot, byen falt, og den 7 mars 961 vaiet det keiserlige flagget igjen over Kreta, for første gang på 136 år. Så fulgte den sedvanlige massakren, og den seierrike flåten satte kursen mot Bosporus igjen, lastet til ripa med mer enn hundre års plyndringsgods fra en av de rikeste byene i det østlige middelhavs­ området. Kandias fall, og det påfølgende sammenbruddet av sarasenernes makt på Kreta, var en seier som bysantinerne ikke hadde opplevd maken til siden Heraklios’ dager. Da nyheten nådde Konstantinopel, ble det holdt takkegudstjeneste hele natten til ende i Hagia Sofia, med keiseren og keiserinnen til stede. I hele den store forsamlingen var det bare én mann som ikke følte overstrømmende glede, men snarere angst. Evnukken Josef Bringas hadde alltid hatet familien Fokas. Fra den ene dagen til den andre var plutselig Nikeforos blitt keiserrikets helt. Seierrike generaler var i beste fall farlige. Det ville bli nødvendig å overvåke ham nøye for å holde ambisjonene hans i tømme, så nå sto vanskelige uker for døra. Derfor gikk det slik at da Nikeforos Fokas seilte stolt inn i Det gylne horn igjen for å bli hilst velkommen av Romanos og Teofano, og for å bli offentlig gratulert med sin historiske seier, ble han ikke tilbudt den fulle keiserlige trium­ fen som han ventet og fortjente. I stedet ble det gjort klart for ham at han ikke måtte bli i hovedstaden lenger enn høyst nødvendig. Keiserriket måtte slå til og følge opp denne fordelen så snart som overhodet mulig, så nå var det bruk for ham i Østen. 210

DEN LÆRDE KEISEREN

Da Nikeforos hadde forlatt sin kommandopost i øst for å forberede det kretiske felttoget, var han blitt etterfulgt av sin bror Leo, som nesten øyeblikkelig ble stilt overfor en stor utfordring, nemlig keiserrikets gamle fiende, Saif edDaula. I 944 hadde Saif erobret Aleppo, som han hadde gjort til sitt hovedkvar­ ter, og derfra hadde han raskt utvidet sitt maktområde til å omfatte størstedelen av Syria og det nordlige Mesopotamia, inkludert Damaskus, Emesa og Antiokia. Lenge før han var trettifem år gammel, var han blitt typeeksempelet på en ara­ bisk emir i tidlig middelalder: grusom og nådeløs i krig, men ridderlig og barm­ hjertig i fred, dikter og lærd, beskytter av kunst og litteratur, med den største stallen, det mest omfattende biblioteket og de vakreste haremskvinnene i hele den muslimske verden. Hvert eneste år pleide han å lede minst ett større krigs­ tokt inn på keiserrikets territorium. Men ingen hadde vært så ambisiøse som krigstoktet i 960. Han hadde valgt det perfekte tidspunktet for det. Den bysan­ tinske østhæren var alvorlig uttynnet på grunn av ekspedisjonen til Kreta, og Leo Fokas sto flere dagsmarsjer unna. Nesten i samme øyeblikk som Nikeforos satte seil mot Kreta, krysset han grensen i spissen for en hær som er anslått til å ha vært på 30.000 mann. Leo forfulgte ham, men mennene hans var slitne etter et strevsomt felttog. Han rykket bare fram til fjellene, der han utposterte men­ nene sine med omhu for å kunne kontrollere de viktigste passene. Så var det bare å vente. Tidlig i november vendte Saif tilbake med hæren sin. Toktet hans hadde vært vellykket. Lange rekker av krigsfanger kom subbende bak ham, kjerrene jamret seg under vekten av krigsbyttet, og selv red han stolt i spissen for folkene sine på en praktfull araberhoppe. Plutselig, akkurat idet de var på vei inn i et pass, hørtes trompetsignaler. I løpet av få sekunder kom veldige steinblokker veltende nedover fjellsidene og knuste de forsvarsløse kolonnene. Saif holdt selv stillin­ gen en stund, og først da han innså at nederlaget var et faktum, spant han rundt og galopperte bort sammen med om lag 300 av rytterne sine. Av de andre lå omtrent halvparten døde på slagmarken, og de overlevende ble bundet med de samme reipene og lenkene som tidligere hadde sittet på de kristne krigsfangene. Seieren viste at Leo Fokas tydeligvis var utmerket godt i stand til å forsvare østgrensen selv med redusert mannskap; et faktum som i seg selv er nok til at man kan undres over hva som var de virkelige motivene for at Nikeforos så raskt ble sendt av sted for å slutte seg til ham. Men da begge brødrene var på plass igjen i spissen for en hær som nå hadde fått tilbake sin fulle bemanning, ble virkningen dramatisk. I løpet av bare tre uker tidlig i 962 gjenvant bysantinerne ikke mindre enn femtifem befestede byer i Kilikia, og etter en kort pause ved påske, rykket de langsomt og metodisk sørover, og brente og plyndret der de for fram. Noen få måneder senere sto de foran Aleppos murer. Aleppo var nå for første gang hovedstaden i en selvstendig stat, og Saifs praktfulle palass var en av de vakreste og mest overdådige bygningene i hele den muslimske verden. Det var bare én ulempe ved det. Det lå i en høyst utsatt posisjon, utenfor murene. Samme kveld som Nikeforos tropper kom dit, stormet de inn i palasset, tømte det for alle de skattene som var der, og brente det ned til grunnen. Først da dette var gjort, vendte de oppmerksomheten mot selve Aleppo. Saif, som ble overras­ 21 1

HØYDEPUNKTET

ket utenfor murene, måtte nok en gang flykte, og uten ham som leder hadde ikke de lokale troppene særlig kampmot tilbake. To dager før jul strømmet derfor de triumferende bysantinerne inn i byen. Som i Kandia ble det ikke vist noen nåde. En arabisk historiker forteller at blodbadet ikke sluttet før erobrerne var for utslitt til å fortsette. Selv om Aleppo var okkupert, var ikke hele byen blitt erobret. En håndfull soldater hadde forskanset seg i citadellet, og nektet å overgi seg. Nikeforos igno­ rerte dem. Aleppo var ikke lenger sterk nok til at dette var noe å bry seg med. Han ga ordre om tilbaketog, og den seierrike hæren tok fatt på den lange hjem­ veien. De kom ikke lenger enn til Kappadokia før de ble møtt av en budbringer fra Konstantinopel. Romanos II var død.

HISTORIEN OM TO GENERALER

15 Historien om to generaler [963-76]

Romanos døde den 15 mars 963, og allerede neste morgen gikk det rykter om at keiserinne Teofano hadde forgiftet ham. Den vakre, unge keiserinnen hadde vunnet seg et skremmende renommé på de førti månedene som var gått siden Romanos kom på tronen. Det var ikke mange som tvilte på at hun var i stand til å begå en slik forbrytelse, men det var faktisk svært vanskelig å se hva hun skulle ha å vinne på å bli enke, uansett om det var selvforskyldt eller ikke. Det er all grunn til å tro at hun elsket mannen sin, som hun allerede hadde skjenket fire barn - den yngste, en datter, ble født bare to dager før han døde. Så lenge han levde, var hun allmektig, med sin egen og barnas framtid sikret. Nå da han var borte, befant de seg alle i største fare. Selv lå hun i barsel, og de to sønnene hennes, medkeiserne Basileios og Konstantin, var henholdsvis seks og tre år gamle. Hennes egen svigerfars eksempel hadde gitt en god illustrasjon på de risikoene som et langvarig regentskap og en mindreårig keiser medførte, særlig når det fantes ambisiøse generaler i farvannet, og slike var det nå tre av — de to brødrene Fokas og Johannes Tzimiskes — som alle ganske sikkert ville betrakte den inntrufne situasjonen som en mulig vei til tronen. Hun trengte kort sagt en beskytter, og dét en sterk en. I all hemmelighet sendte hun en inntrengende appell til Nikeforos Fokas, og ba ham vende hjem øyeblikkelig. Nikeforos nølte ikke, og kom til hovedstaden tidlig i april. Bringas hadde protestert energisk da han fikk høre om keiserinnens innkalling, og hevdet at generalen var blitt en fare for offentligheten, og at han burde arresteres med det samme. Men han fant ikke noen støtte for dette, og folkemengden foran palasset krevde høylytt at Nikeforos skulle få holde det triumfinntoget som han så urettferdig var blitt nektet tidligere. Og så ble triumftoget holdt, og det fikk et ekstra anstrøk av hellighet av den sønderrevne kappen til Døperen Johannes, som nylig var blitt tatt som krigsbytte fra Aleppo, der det hadde blitt oppbevart i lang tid, og som nå ble båret foran Nikeforos — «Sarasenernes hvite død» — mens han red til hippodromen. Stilt overfor Nike­ foros’ popularitet var Bringas maktesløs, og han var redd også. Generalen satt i daglige rådslagninger med keiserinnen — hvis han nå skulle gripe etter tronen, hvor­ dan skulle det da gå med ham selv? Riktignok lot ikke Nikeforos noen anledning gå fra seg til å utbasunere hvor lite interessert han var i verdslig makt, og hvor gjerne han ville trekke seg tilbake til det klosteret som Athanasios allerede holdt på å bygge på det hellige berget. Men Bringas lot seg ikke lure. Han la sine planer i stillhet, og da alt var klart, innkalte han fienden sin til palasset. 213

HØYDEPUNKTET

Nikeforos var på sin side også på vakt. I stedet for å adlyde innkallingen, dro han rett til Hagia Sofia, der han offentlig anklaget Bringas for å legge planer om å myrde ham. Det samlet seg en indignert folkemengde, som patriark Polyeuktos også sluttet seg til. Polyeuktos var en trangsynt fanatiker, men den asketiske og fromme generalen var en mann etter hans hjerte, så han nølte ikke et øyeblikk med å gi sitt besyv med folkemengden. Bringas kunne bare stå der, skummende av raseri, og se på mens senatet bekreftet Nikeforos’ kommandostilling og ved­ tok at de ikke ville ta noen viktige politiske avgjørelser uten å ha fått hans godkjennelse. Generalen takket for tilliten, og straks etter påske vendte han tilbake til Anatolia. Men der ble han ikke lenge. De hemmelige drøftingene med keiserinnen hadde ført fram til en avtale som var til fordel for begge parter. Nikeforos skulle beskytte de to barnekeisernes rettigheter, og til gjengjeld skulle han selv utropes som medkeiser og dele tronen med dem. Nå var Bringas desperat, og spilte ut sitt siste kort. Han sendte brev til to av Nikeforos’ øverste offiserer, Romanos Kurkuas og Johannes Tzimiskes, og tilbød dem overkommandoen over henholdsvis Østen og Vesten dersom de ville for­ råde generalen sin. «Først blir du øverstkommanderende i Anatolia,» skrev han til Tzimiskes, «og hvis du har litt tålmodighet, varer det ikke lenge før du er basileus over romerne.» Men denne tilliten skulle han ikke ha vist dem. Tzimiskes gikk direkte til Nikeforos og viste ham brevet. Det var alt som skulle til. Ved morgengry den 3. juli 963 løftet generalene Nikeforos Fokas på et stort skjold, slik den gamle tradisjonen var, framfor hele hæren, som var stilt opp på en stor slette like utenfor murene av Caesarea (Kaiseri), og erklærte ham romersk keiser. Så ble det holdt en kort gudstjeneste i katedralen, før han la i vei mot hovedstaden. Bringas nektet å se seg slått, selv etter dette. Fra Makedonia hadde han tilkalt et stort antall europeiske tropper, som tradisjonelt så med mistillit på anatolierne. En rekke av disse ble sendt over til den asiatiske siden av Bosporus, for å ta beslag i alle fartøyer de kunne finne, og seile dem over til Europa. Da Nikeforos og hæren hans kom til Khrysopolis den 9. august, kunne de derfor ikke komme over stredet. Men den nye keiseren tok det ikke så tungt, for han visste at i det minste noen av tilhengerne hans ville slutte seg til ham under dekke av mørket. Og det gjorde de også. Men en av de første som kom, hans egen bror Leo, hadde med seg foruroligende nyheter. Bringas hadde tatt faren deres, gamle Bardas Fokas, som nå var langt oppe i åttiårene, som gissel. Men tingene skjedde langt raskere enn Leo var klar over. Gamle Bardas hadde kommet seg unna og søkt tilflukt i Hagia Sofia, og Bringas hadde sendt en troppeavdeling etter ham. Det var et skjebnesvangert feilgrep. Det var søndag, og den store kirken var stapp full. Bardas var en populær mann, og soldatene ble raskt omringet av en fiendtlig folkemengde som kastet dem ut av bygningen med makt. Men uansett hvilke feil Bringas ellers kan ha hatt - noen feiging var han ikke. Han red til Hagia Sofia, presset seg gjennom trengselen, steg opp på podiet og prøvde å tale til forsamlingen. Men nok en gang hadde han undervur­ dert motstanderne. Noen få forsonende ord kunne kanskje fortsatt ha reddet situasjonen, men han trampet grundig i klaveret og truet med å stanse alle

214

HISTORIEN OM TO GENERALER

mattilførslene til byen. Dette var en tom trussel, og det visste tilhørerne. Bringas kokte av raseri, men ventet til midt på dagen, da folk begynte å strømme ut av Hagia Sofia. Da sendte han bud på de to barnekeiserne, tok et fast grep i hen­ dene deres og leide dem til den gamle generalen, som satt rolig inne i koret. Det er ikke nedtegnet hva de snakket om den gangen — men det at de to barna var til stede, kan tyde på at de også var blitt gisler. Det eneste vi vet, er at Bardas lot seg føre bort. Men for tredje gang hadde evnukken feilberegnet situasjonen. Da Hagia Sofia begynte å fylles av folk igjen til vesper, var Bardas det første de tenkte på. Og da de ikke kunne finne ham, ble stemningen mer og mer aggressiv. Raseriet deres rettet seg i første rekke mot patriarken, som ikke hadde gitt flyktningen beskyttelse. Polyeuktos skyndte seg til palasset, fant den gamle generalen, grep ham i armen og vendte tilbake til kirken sammen med ham. Så snart han viste seg, ble forsamlingen taus. Og da Bringas kom med en avdeling makedonere et par minutter senere, fant folk at nå hadde de fått nok. Mens noen tok seg av den forvirrede gamle mannen, bar ham tilbake til huset hans og satte vakt over ham, grep resten til mursteiner, steiner og hva de ellers kunne få tak i som kunne være brukbart som våpen — kirkeinventaret ble heller ikke spart — og kastet seg over soldatene. Opptøyene bredte seg som ild i tørt gras gjennom byen, og etter hvert som urolighetene tiltok i styrke, begynte det å bli tydelig at det sto noen bak og trakk i trådene, nemlig Basileios, Romanos Lekapenos’ sønn. Romanos hadde fått ham kastrert som liten, antagelig for å beskytte sine eldre, legitime sønner, men han var intelligent og dyktig, og hadde lenge spilt en viktig rolle i statssaker. Ved det første tegnet til opptøyer hadde han samlet alle tilhengerne sine og ført dem ned på Forum, der han raskt tok kontrollen. Først sendte han menn til alle kanter av byen for å gjøre kjent at den nye keiseren snart ville ankomme. Der­ etter førte han mobben til Bringas’ palass, som ble plyndret for alt som hadde verdi og brent ned til grunnen. Etter dette ble det brent og plyndret overalt. Først etter tre dager kunne Basileios føre mennene sine ned til Det gylne horn, ta besittelse i alle de fartøyene som lå der, og seile den store flotiljen over Bosporus til Hieria, der Nikeforos fortsatt ventet tålmodig. Søndag den 16. august 963 var Nikeforos Fokas endelig klar til å gjøre sitt inntog i hovedstaden. Med Basileios ved sin side gikk han om bord på den keiserlige dromond og ble rodd over stredet, og så vestover til Hebdomon-palasset, like utenfor det sørvestlige hjørnet av bymurene. Her skiftet han til seremo­ nielt antrekk, spente på seg sitt gylne brystpanser og steg opp på sin store hvite ganger, behengt med purpur og gull, som skulle bære ham gjennom byen til Hagia Sofia, der Polyeuktos i nærvær av de to barnekeiserne la diademet på hodet hans.

Det fortelles at Nikeforos Fokas var kortvokst og tettbygd, med brede skuldrer og kraftig brystkasse. Ansiktet hans var svartsmusket og barket av vær og vind, med små, mørke øyne under buskete øyenbryn. Det svarte, krøllete håret hans var usedvanlig langt. Han var en mann med usvikelig moralsk integritet, intel­ 215

HØYDEPUNKTET

ligent, men trangsynt; tvers igjennom hederlig, uimottakelig for smiger og hard som flint, men han kunne også være nådeløs og grusom, og han var beryktet for sin gjerrighet og griskhet. Det er vanskelig å ha særlig varme følelser for en mann som på mange år ikke hadde spist kjøtt, som avskydde kvinner, som sov i en hårskjorte og brukte timer hver dag på bønn, men Nikeforos søkte aldri å oppnå popularitet. Til tross for at han var over femti nå, var han like full av energi som tidligere, og han kastet seg inn i sin nye rolle med alle tegn på entusiasme. Den første saken han måtte ta seg av, var Bringas, som han forviste til hans ville hjemland i Paflagonia. Sin gamle far, Bardas, ga han tittelen caesar. Hans bror Leo ble kuropalates, eller hoffmester, mens Johannes Tzimiskes ble innsatt som øverstkommanderende for hæren i Anatolia. Så gjensto bare Teofano. Uten henne ville han sannsynligvis ha fortsatt å slåss med sarasenerne i Syria resten av livet. Det første keiseren gjorde med henne, var overraskende nok å flytte henne fra palasset til den gamle festningen Petrion i området innenfor Det gylne horn. Der ble hun værende i over en måned, mens Nikeforos slo seg ned i de keiserlige gemakker. Men så, den 20. september, giftet han seg med henne i palasskirken Nea. Hensikten med Teofanos midlertidige forvisning var åpenbart at det hele skulle foregå i sømmelige former — selv om Nikeforos neppe kunne ha funnet et mer utrivelig oppholdssted for henne selv om han hadde prøvd. Det ble hvisket på den tiden at han var blitt blendet av keiserinnens skjønnhet og lidenskapelig forelsket i henne, og det er ikke vanskelig å se grunnen. Det er vanskelig å motstå bildet av den gamle, harde og barkede generalen som plutselig mister hodet fullstendig for sin tids vakreste - og mest ondskapsfulle - kvinne. Men er det sannsynlig? Nikeforos var jo, når alt kommer til alt, en dypt religiøs asket som hadde avlagt kyskhetsløfte etter at hans første hustru var død. Var han virkelig så lettpåvirkelig? Var ikke dette ganske enkelt en del av kontrakten de to var blitt enige om? For henne kunne det ikke ha vært noe annet. Etter et lykkelig, om enn kortvarig, ekteskap med den usedvanlig tiltrekkende Romanos, kan den unge og vakre keiserinnen umulig ha følt annet enn avsky for en gudelig og lite tiltrekkende gammel puritaner, som var mer enn dobbelt så gammel som henne. Når det gjelder Nikeforos, kan vi imidlertid ikke være så sikre. Han ville i så fall ikke ha vært det første innbitte ungkaren som plutselig og uventet ble feid av marken, og oppførselen hans da ekteskapets legalitet ble trukket i tvil, kan tyde på at han elsket sin unge hustru til vanvidd. For det var andre som ikke så lett greide å overvinne betenkelighetene sine, og en av dem var patriarken Polyeuktos. Så vidt vi vet, hadde han ikke gitt uttrykk for noen betenkeligheter angående ekteskapet på forhånd. Men da guds­ tjenesten nærmet seg slutten, og Nikeforos gikk alene fram mot den midterste døra i ikonveggen for å trykke det tradisjonelle kysset mot høyalteret bak den, trådte patriarken fram med løftet hånd. Visste ikke keiseren, spurte han, om den boten som kirken la på alle som inngikk et ekteskap nummer to? Etter et år kunne han kanskje slippe inn i koret bak ikonveggen igjen, men inntil da var det stengt for ham. Nikeforos aksepterte forbudet, men tilga aldri Polyeuktos denne fornærmelsen. Noen dager senere var palasskapellanen Stylianos dum nok til å 216

HISTORIEN OM TO GENERALER

nevne at keiseren var gudfar til et avTeofanos barn. Ifølge en annen av kirkens lover var de da beslektet, og dersom den skulle følges, ville ekteskapet mellom dem være ugyldig. Patriarken nølte ikke nå heller. Han ga Nikeforos valget: enten måtte han vise Teofano bort, eller så måtte kirken lyse ham i bann til evig tid. På dette punktet kunne Nikeforos ha gitt etter. Hadde han gjort gode miner og bøyd unna, og samtidig sendt Teofano i kloster, ville han kommet i kirkens gunst igjen, samtidig som han hadde sluppet unna et brysomt ansvar. Men han bøyde seg ikke. I stedet innkalte han alle biskopene som tilfeldigvis var i Konstan­ tinopel akkurat da, til et møte. Heldigvis hadde flere av dem kommet for å prøve å oppnå en eller annen begunstigelse fra ham. Og de avga lydig en erklæring om at den loven det her gjaldt, var blitt innført under Konstantin Vs styre - og altså i hans navn. Og ettersom han var blitt fordømt som vranglærer, hadde loven ingen gyldighet. Ekteskapet sto fast. Men ikke i patriarkens øyne. Han gjentok helt enkelt sitt ultimatum. Men selv om Nikeforos nå var lyst i bann og det var fullt brudd mellom kirke og stat, nektet han fortsatt å bøye seg. Sjelen hans sto kanskje i fare, men han nektet å forlate Teofano. Til slutt kom han selv på en løsning. Noen få dager senere avla Stylianos vitnemål om at han aldri hadde kommet med den uttalelsen som ble tillagt ham, eller at han, hvis han skulle ha sagt noe slikt, måtte ha husket feil. Gamle Bardas ble hentet inn, og med skjelvende røst bekreftet han at verken han eller hans sønn hadde stått fadder for noen av Teofanos barn. Da nå Poly­ euktos sto overfor to blanke løgner, den ene etter den andre, innså han at han var slått. Den gamle caesaren, som ikke bare nøt godt av den respekten som man skyldte keiserens far, men også den populariteten som utelukkende er forbe­ holdt dem som står med én fot i graven, kunne han ikke gjøre noe med. Han ga seg. Nikeforos II så krigen mot sarasenerne som et korstog. Selv ikke hans kjærlighet til Teofano kunne få ham til å glemme sine plikter, og i 964 vendte han tilbake dit for å gå til angrep. Sommeren 965 ble Tarsos, muslimenes springbrett for de årlige felttogene inn i Kilikia, gjenerobret. Fra Tarsos var det bare en kort over­ fart til Kypros. Siden 668, da Konstantin IV og kalif Abdul-Malik hadde slutten en avtale om øya, var den blitt styrt av keiseren og kalifen i fellesskap. Den samme sommeren, 965, ble øya okkupert av en stor keiserlig styrke, og Kypros ble et bysantinsk theme. Jo mer det abbasidiske kalifatet smuldret opp, jo mer demoralisert ble innbyggerne der. Saif ed-Daula av Aleppo kom aldri over at palasset hans var blitt ødelagt og hovedstaden praktisk talt erobret. Han døde i 967, delvis lammet etter et slag, bare femtien år gammel. Nikeforos møtte ingen flere alvorlige hindringer under sin framrykking, og Aleppo ble keiserlig vasall og protektorat. Og i 969 kom den gamle patriarkbyen Antiokia tilbake på kristne hender, etter å ha vært muslimsk i 332 år. Men i vest gikk det ikke like bra. Når det gjaldt forholdene i Europa, var det nødvendig med diplomati, og det kan ikke ha vært mange verre diplomater enn Nikeforos. Makten gikk ham til hodet, og jo lenger han satt ved statsroret, jo 217

HØYDEPUNKTET

mer arrogant og overlegen ble han. Han ga et ypperlig eksempel på sin taktløshet allerede i 965, da det kom sendemenn fra Bulgaria for å hente de årlige subsidiene som hadde blitt avtalt ved tsar Peters bryllup i 927. Bulgaria var uvurderlig som bufferstat, og beskyttet keiserriket både mot magyarer og rus­ sere. De beskjedne subsidiene - som var blitt betalt uten innsigelser i trettiåtte år — var derfor en billig pris for Bulgarias vennskap. Men Nikeforos raste mot sendemennene, skjelte landsmennene deres ut for å være et folk av skitne og lurvete tiggere, regjert av en fyrste som bare gikk kledd i dyreskinn. Så lot han dem piske, før han sendte dem tomhendte hjem til Preslav. En slik oppførsel hadde man bare sett hos keiser Alexander mer enn et halvt hundre år tidligere. Men Alexander hadde vært et fyllesvin, mens Nikeforos mente dødsens alvor. Han rykket fram mot grensen og tok flere grensefestninger, og hadde omstendighetene vært annerledes, ville han sikkert ha rykket lenger fram. Men han ville ikke svekke østhæren. Derfor sluttet han en avtale med fyrst Svjatoslav av Kiev, der Svjatoslav til gjengjeld for en rundelig pengesum påtok seg å underlegge seg bulgarerne. Dette så han som en gudegitt anledning til å utvide de allerede så langstrakte grensene sine, og skyve dem fram til Donau. Bulgarerne greide ikke å stable noen effektiv motstand på beina, og først da det var for sent, forsto keiseren at det eneste han hadde oppnådd, var å skifte ut en svak og fredselskende nabo med en ambisiøs og aggressiv fiende. Nikeforos’ diplomatiske kontakter med Vest-Europa var like katastrofale, og her sto han overfor en enda mer fryktinngytende hovedmotstander. Sakseren Otto hadde hatt betydelig framgang siden han først trådte inn i denne historien, om lag femten år tidligere. Fra 952 hadde han tittel som konge av Italia, men for det meste hadde han vært opptatt i Tyskland, slik at halvøya i praksis ble regjert av Berengar av Ivrea. I 961 hadde han imidlertid feid ned i Italia, etter å ha bli bedt om det av pave Johannes XII — som for øvrig trosser enhver beskrivelse tatt Berengar til fange og ridd videre til Roma, der paven kronet ham til keiser i februar 962. Otto var blitt svært misfornøyd da Romanos II sa nei takk til hans niese Hedwig, til fordel for den vakre Teofano, og da han etterfulgte sin far på tronen i 959, ble forholdene mellom de to sistnevnte enda kjøligere. Men Otto drømte likevel om en dynastisk forening, og på forsommeren 968 sendte han et sendelag til Konstantinopel under ledelse av en erfaren ambassadør, vår gamle venn Liudprand fra Cremona. Liudprands rapport fra dette sitt andre besøk er uten sammenligning den mest underholdende skildring noen diplomat noen gang har gitt av hoffet i Bysants, og det er kanskje ikke særlig overraskende at han ikke har mye godt å si om det. For det første var det keiserens egen uslepne personlighet. Nikeforos så Liudprand som inkarnasjonen av alt det han hatet mest: en lurendreier med glatt tunge, som ble enda farligere fordi han snakket flytende gresk, og han var dessuten helt igjennom forsumpet av vranglære. På toppen av det hele represen­ terte han en tysk eventyrer som kalte seg keiser, en tronraner som urettmessig hadde tilranet seg tittelen. Liudprand ble likevel dypt såret over den lunkne mottakelsen han fikk:

218

HISTORIEN OM TO GENERALER

Det palasset vi ble stengt inne i, kunne verken holde kulden ute eller verne oss mot heten. I tillegg ble vi passet på av bevæpnede vakter [...] Det lå så langt fra keiserens residens at når vi gikk dit, kom vi helt utslitte fram. For å gjøre det hele verre, var den greske vinen helt udrikkelig, oppblandet som den var med kvae, harpiks og gips [...] Vi ankom til Konstantinopel og ventet i et voldsomt regnvær uten­ for den kariske porten helt til den ellevte timen. Først da ga Nikeforos ordre om at vi skulle slippes inn til fots, for han regnet oss ikke som verdige nok til å ri, og vi ble eskortert til det ovennevnte avskyelige og trekkfulle steinhuset, der det ikke fantes vann. Den sjette juni ble jeg ført fram for keiserens bror Leo, hoffmarsjal og logothet, og vi kom ut i en voldsom diskusjon om tittelen Deres, noe som utmattet oss fullstendig. Han kalte Dem ikke «keiser», som er basileus på hans språk, men — og dette var høyst fornærmelig — rex, som er «konge» på vårt [...] Neste dag fikk Liudprand sin første audiens for keiseren - som gikk rett på sak, forteller han oss. Nikeforos beklaget at han ikke hadde mottatt sin gjest med større høflighet, men hans herres oppførsel tatt i betraktning hadde han dess­ verre ikke hatt noe valg. Liudprand ga igjen med samme mynt. Han påpekte at hans herre hadde befridd Roma fra et tyranni under libertinere og prostituerte. Hvis Nikeforos og hans forgjengere var romerske keisere, slik de hevdet å være, hvordan hadde de da kunnet tillate at situasjonen var blitt så ille? Men hvis Nikeforos ville gi en av Romanos’ døtre som brud til Ottos sønn, Otto den yngre — som nå var keiser sammen med sin far — ville man kunne gi flere viktige innrømmelser. Seks dager senere fikk Liudprand beskjed om at en prinsesse født i purpur faktisk kunne være tilgjengelig — men bare hvis keiseren av Vesten var villig til å gi fra seg Roma, Ravenna og hele det østlige Italia, sammen med Istria og den nordlige delen av den dalmatiske kysten. Nikeforos kan ikke så mye som et øyeblikk ha trodd at Otto ville gå med på slike betingelser, og Liudprand ville heller ikke ha hatt myndighet til å god­ kjenne dem. Derfor hadde han ikke lenger noen grunn til å bli i Konstantino­ pel, så han ble desto mer forskrekket da han oppdaget at han i stedet for å bli sendt bort, ble holdt enda bedre bevoktet i det huset som han avskydde så sterkt, og bare fikk lov til å komme ut når keiseren fra tid til annen inviterte ham til middag. Men selv disse anledningene var slett ikke så hyggelige som de kunne ha vært, for det første på grunn av den avskyelige maten, og for det andre på grunn av Nikeforos, som bare brukte tiden til å hundse ham enda mer. Først den 2. oktober fikk han lov til å dra, etter fire måneder med elendighet, sykdom og nesten kontinuerlige fornedrelser. Men Liudprands viderverdigheter var ikke slutt med dette. Han ble forsinket i Naupaktos, forlatt av skipsmannskapet i Patras, uvennlig mottatt av en evnukk av en biskop, halvt sultet i hjel på Leukas og utsatt for tre jordskjelv på rad på Korfu, der han etterpå ble plyndret av noen tyver. Han var dessuten smertelig klar over at hele reisen hadde vært forgjeves. Det keiserlige bryllupet var ikke rykket noe nærmere, forholdet mellom Østen og Vesten var mer anspent enn

219

HØYDEPUNKTET

noen gang tidligere — og før han rakk tilbake til Cremona, hadde det da også brutt ut krig i Sør-Italia. Stakkars Liudprand - han kunne umulig ha visst at beretningen hans om denne reisen fremdeles skulle bli lest tusen år etter at han var død. Det var synd, for det ville nok ha vært en oppmuntring for ham. Når vi tar Nikeforos Fokas’ karakter, oppførsel og utseende i betraktning, er det ikke så rart at han ikke vant folkets hjerter. De hatet hans skamløse favorisering av de eneste to samfunnsgruppene som representerte hans egen bakgrunn: hæren og det anatoliske aristokratiet. De keiserlige styrkene i hovedstaden kunne etter hans mening ikke gjøre noe galt, og om nettene gjenlød gatene av de fulle soldatenes skrik og skrål, slik at hederlige borgere var redde for å gå utendørs. «De mektige»» opplevde enda mer dramatiske forandringer. Tidligere hadde det vært slik at hvis en eiendom ble budt fram for salg, ble eiere av tilstøtende landområder nektet å kjøpe, men nå ble det tilgjengelig for den som bød høyest — og dette var nesten alltid en landadelsmann som gjerne ville forøke godset sitt. Derfor gikk det slik at de rike ble rikere og de fattige ble fattigere, og folket i Konstantinopel prøvde ikke engang å legge skjul på sin misnøye. En annen kilde til motstand var kirken. Den puritanske keiseren ble dypt sjokkert over klostrenes enorme rikdommer. Store områder med førsteklasses jordbruksland lå brakk under deres vanstyre. Han grep problemet an på sin typiske og kompromissløse måte. Alle videre overføringer av jordeiendommer til kirken ble forbudt, uten unntak. Dette påbudet framkalte en proteststorm fra både munker og presteskap, men de måtte tåle mer: nå kom det et dekret om at det ikke kunne utnevnes nye biskoper uten at keiseren hadde gitt dem sin personlige godkjennelse. Noe som også berørte fattig og rik, prester og lekfolk, soldater og sivilister like mye, var de lammende skattene som Nikeforos hadde hevet til et uhørt nivå for å finansiere de endeløse krigene sine. Misnøyen var derfor stadig økende. Da lekene skulle til å begynne påskesøndag 967, bredte det seg et rykte om at keiseren hadde planlagt å plukke ut tilfeldige personer fra folkemengden og la dem drepe. Nikeforos hadde sikkert ikke noen slike planer, men i en pause mellom noen av løpene ga han signal til noen kompanier væpnede vakter om at de skulle gå ned på arenaen. Det kan ha vært et varsel, men det var også ganske vanlig å framføre fingerte slag under lekene. Uansett hvilke tanker han hadde, reagerte folk med panikk. Først etter at mange var blitt knust og trampet i hjel, la man merke til at soldatene ikke hadde gått til angrep på noen som helst, og at keiseren fortsatt var i losjen sin. To måneder senere, på Kristi himmelfartsdag, var keiseren på vei gjennom byen i fullt skrud etter å ha deltatt i ottesangen. Plutselig hørtes rop og skjellsord fra folkemengden, og i løpet av et øyeblikk var han omringet av en fiendtlig mobb. Som alltid når han befant seg i fysisk fare, røpet han ikke den minste følelse, men fortsatte sin avmålte gang uten å se verken til høyre eller venstre. Men hadde det ikke vært for livvakten hans, kan det godt hende at han ikke hadde kommet levende tilbake til palasset. Morgenen etter ga Nikeforos ordre om å befeste det store palasset, slik at det ble fullstendig avstengt. Innenfor den vidstrakte enklaven bygde han noe som

220

HISTORIEN OM TO GENERALER

ser ut til å ha vært et privat citadell, til bruk for ham selv og for familien hans. Nå var det klart for alle at keiseren var redd - kanskje for første gang i sitt liv. Han fikk et enda dystrere oppsyn, og praktiserte sin religion med enda større strenghet og sykelig askese enn tidligere. Han ville ikke lenger sove i en seng, men på et panterskinn som ble bredt ut på et hjørne av golvet i det keiserlige soveværelset. Det som til slutt fikk saken til å tilspisse seg for alvor, var Bulgarias skjebne. Den 30. januar 969 døde kong Peter og ble etterfulgt av sin eldste sønn, Boris, som det ikke var noe spesielt ved, bortsett fra et enormt, rødt skjegg. Seks måne­ der eller så senere ble Peter fulgt i graven av fyrstinne Olga av Kiev. Hun var den eneste som hadde greid å legge en demper på sin egenrådige sønn Svjatoslav, som tidlig på høsten feide inn i det sentrale Bulgaria. Preslav falt, og Boris ble sendt i fangenskap sammen med hele familien sin. Filippopolis gjorde helte­ modig motstand, men måtte til slutt overgi seg, den også, og fikk betale dyrt for sitt heltemot da Svjatoslav spiddet 20.000 av innbyggerne på staker. Da vinte­ ren satte inn, sto russerne langs hele den trakiske grensen. Men nå kommer keiserinne Teofano fram i rampelyset igjen. Uansett hva hun kan ha følt for Nikeforos, kan det ikke være noen særlig tvil om at hun nå var blitt lidenskapelig forelsket i den usedvanlig kjekke Johannes Tzimiskes. Det er litt mer usikkert i hvilken grad denne småvokste, men uimotståelige armeni­ eren gjengjeldte hennes kjærlighet, for det finnes nok av andre hensyn som kan ha fått ham til å handle som han gjorde. Men den tjueåtteårige Teofano var fremdeles like vakker, så hennes omfavnelser kan umulig ha vært direkte mot­ bydelige. Det første hun måtte gjøre, var å overbevise mannen sin om at han hadde behandlet sin gamle venn urettferdig - for når alt kom til alt, var det sannsyn­ ligvis ham han kunne takke for kronen. Nikeforos gikk villig med på å tilbake­ kalle Tzimiskes, på betingelse av at han holdt seg i huset sitt i Khalkedon og bare kom over til Konstantinopel når han fikk spesifikk tillatelse. Fra en elskers syns­ punkt var ikke dette noen helt ideell situasjon, men den lille generalen snek seg snart over stredet nattestider til det hjørnet av palasset der keiserinnen ventet — og der de to, innimellom andre og mindre avskyelige gjøremål, kaldblodig planla mordet på ektemannen hennes. Slik situasjonen var blitt, var det ikke vanskelig å finne hjelpere. Datoen for mordet ble fastsatt til den 10. desember. Utpå ettermiddagen kom de sammensvorne utkledd som kvinner til palassets kvinnekvarter under påskudd av å skulle besøke keiserinnen, som fordelte dem på forskjellige små rom der de kunne vente uforstyrret til det avtalte signalet ble gitt. Det ble tidlig mørkt på denne tiden av året, og da kvelden falt på, satte det inn med snøstorm. De sammensvorne våget ikke slå til uten Johannes Tzimiskes - men ville han kunne greie å sette over Bosporus i slikt et vær? I mellomtiden måtte Teofano sørge for at ektemannen ikke fattet mistanke. Hun fortalte ham at hun hadde bestemt seg for å besøke to små bulgarske prinsesser som nylig var kommet til byen. Hun ville ikke bli borte så lenge, så han måtte ikke låse henne ute. Nikeforos kom ikke med noen protester. Han ble sittende en stund og lese

221

HØYDEPUNKTET

i et religiøst skrift og be. Til slutt rullet han seg inn i onkelens hårskjorte og strakte seg ut på golvet for å sove. Utenfor blåste stormen videre med uforminsket kraft. Det snødde tett, og Johannes Tzimiskes, som var på vei over fra Khalkedon i en båt uten lanterner, hadde en lang og farlig overfart. Det var nesten blitt midnatt da de medsammensvorne hørte den lave plystringen som fortalte dem at han var kommet. Stille ble et tau firt ned fra et vindu, og en etter en ble de sammensvorne heist opp i bygningen. Der ventet en evnukk for å vise dem veien rett til keiserens soverom. Det oppsto et øyeblikks panikk da de fikk se at senga var tom, men mannen pekte bare stille på det borteste hjørnet av rommet, der offeret lå i dyp søvn på panterskinnet sitt. Nå våknet han av støyen, og prøvde å komme seg opp. Men i samme øye­ blikk la en Leo Balantes til ham med et veldig sverdhogg. Det var rettet mot halsen, men han fikk bøyd unna og fikk det med full kraft skrått over ansiktet. Så ble han slept mot enden av senga, der Johannes Tzimiskes satt, mens blodet rant i strie strømmer og han ropte høyt og ba Jomfru Maria hjelpe seg. Der ble han liggende urørlig, mens hans tidligere våpenbror bannet ham opp og ned for den utakknemligheten han hadde vist, samtidig som han sparket ham voldsomt og rev hele håndfuller av hår og skjegg av ham. Da Tzimiskes var ferdig med ham, overtok de andre, for hver av dem hadde sine egne saker å gjøre opp med ham. Til slutt ble et sverd kjørt gjennom ham. Bare minutter etter at gjerningen var fullbyrdet, var Tzimiskes’ menn ute i de nedsnødde bygatene, og ropte ut «Johannes, augustus og romernes keiser!» ved alle gatehjørner. I mellomtiden hadde vaktstyrken av væringer, eller vikinger, kommet stormende med økser i hendene, men de kom bare akkurat tidsnok til å se hodet til Nikeforos bli løftet triumferende i et av vinduene. Da stanset de brått. Hadde han vært i live, ville de ha forsvart ham til siste blodsdråpe. Men nå var han død, og det hadde ingen hensikt å hevne ham. Nå hadde de en ny herre. Hele neste dag lå byen stille og tilsynelatende folketom, for Basileios hadde utstedt portforbud. Stormen var blitt etterfulgt av en nifs stillhet, tåken lå tett over Marmarahavet - og liket av Nikeforos lå under det vinduet han var blitt kastet ut fra, som en obskøn bunt på den blodflekkete snøen. Da natten falt på, ble det kastet opp på en provisorisk trebåre, og båret til De hellige apostlers kirke, der det ble lagt i en av de marmorsarkofagene som Konstantin den store hadde fått laget seks hundre år tidligere. Det var et ærefullt hvilested, men Nikeforos Fokas, sarasenernes hvite død, helgenaktig og motbydelig, storslagen og utålelig, hadde fortjent et bedre endelikt.

For andre gang på ti år hadde en representant for det anatoliske aristokratiet snappet til seg Bysants’ trone. Ved begge disse anledningene kom den nye kei­ seren, som var en berømt og suksessrik general, til makten takket være keise­ rinne Teofanos intriger, og erklærte seg som beskytter av sønnene hennes. Det var imidlertid en avgjørende forskjell mellom Nikeforos Fokas og Johannes Tzimiskes. Ingen av dem hadde legitimt krav på det keiserlige diademet, men Nikeforos hadde tatt imot det etter tilbud fra keiserinnen, mens Johannes hadde tatt det med vold. Den alltid så ubøyelige patriarken kunne ikke avvise den nye 222

HISTORIEN OM TO GENERALER

tronkreveren, men han påla ham betingelser som Johannes ble nødt til å aksep­ tere, og den første av dem gjaldt Teofano. Det kunne ikke være tale om å krone Johannes før keiserinnen var blitt sendt bort, for aldri mer å vise seg i Konstan­ tinopel. Johannes nølte ikke et øyeblikk. Keiserinnen ble uten videre dikkedarer sendt av sted ydmyket og med knust hjerte til øya Proti i Marmarahavet, denne yndlingsdumpeplassen for keiserlig avfall. Deretter krevde Polyeuktos at keise­ ren skulle gjøre offentlig bot, vise fra seg alle som hadde vært medskyldige i forbrytelsen og oppheve alle de av fotgjengerens dekreter som stred mot kirkens interesser. Disse betingelsene ble også akseptert uten nøling, og på juledag 969, bare to uker etter mordet, skred den nye keiseren fram for å bli kronet. Om vi sammenligner Johannes Tzimiskes med Nikeforos, kommer han over­ raskende godt ut, så godt at det er vanskelig å forene det brutale mordet med den ridder uten frykt og daddel som krønikeskriverne skildrer. De understreker ikke bare motet hans, men også hvor vennlig og generøs han var, hvor hederlig og intelligent, men også hvor feiende flott og galant han var. De snakker om hvor godt han så ut — med mørkeblondt hår, rødt skjegg og et klart og åpent blikk fra to forbløffende blå øyne — og, til tross for at han var så kortvokst, hvor usedvan­ lig spenstig og sterk han var. Han var også sjarmerende og omgjengelig, slik at han vant alles hjerter. Han var også enkemann, men var fortsatt uimotståelig for kvinner. Han sto kort sagt fram som en forbløffende kontrast til forgjengeren, og dennes dystre askese stilte hans egen livsglede i desto skarpere relieff. Men det karaktertrekket som gjorde ham aller mest populær blant undersåttene, var den generøsiteten han viste. Mesteparten av formuen sin delte han ut til dem som hadde lidd mest under de siste uårene, og en annen part som nøt godt av hans gavmildhet, var spedalskhospitalet i Khrysopolis, som han besøkte regelmessig, der han av og til vasket pasientenes sår med sine egne hender. Det var ikke så rart at mannen bak et av de styggeste mordene i Bysants’ historie ble en av rikets mest folkekjære herskere. Det var heldig at han ble det, for nå var fyrst Svjatoslav av Kiev allerede på frammarsj. Johannes prøvde å forhandle, men det ble snart klart at krig ikke var til å unngå. Konstantinopels borgere hadde stått overfor mang en lignende fare før i tiden, men de siste gangene hadde det vært bulgarerne som truet dem, og tallet på bulgarere var tross alt begrenset. Nå sto de overfor en nasjon med grenser som strakte seg fra Balkan til Østersjøen og som omfattet hele folkeslag de knapt hadde hørt navnet på engang - og som alle var i stand til de mest brutale udåder, ble det sagt. Men den bysantinske hæren sto parat. Denne gangen visste Johannes at han måtte holde seg i hovedstaden, for stillingen hans der var ikke så sikker ennå at han kunne tillate seg å dra i felten. Men han hadde full tillit til sine generaler. Den ene var hans svoger og gode venn Bardas Skleros, den andre evnukken Peter Fokas, som likesom Skleros hadde heltestatus fra sarasenerkrigene. Han var nevø av den myrdede Nikeforos, og var den eneste av hans nærmeste familiekrets som hadde sluppet å bli sendt i eksil. Begge generalene hadde ordre om ikke å gå til kamp dersom det ikke var nødvendig. Kanskje synet av den store hæren kunne 223

HØYDEPUNKTET

overbevise Svjatoslav om at retrett var det beste alternativet. Men fyrsten av Kiev hadde bestemt seg for kamp. Armeene møttes i nærheten av Arkadiopolis. Tref­ ningen begynte med at Svjatoslavs petsjenegregiment ble lokket i bakhold og praktisk talt utslettet, og et par dager senere kom det til åpent slag i nærheten av Arkadiopolis - det første som noensinne ble utkjempet på åpen mark mellom bysantinere og russere. Det ble en triumf for bysantinerne, og russerne ble nær­ mest massakrert. Det var en beskjemmet og grundig tuktet hær Svjatoslav førte tilbake til Bulgaria - og det skulle gå et helt år før han viste seg igjen. Tidlig på våren 971 var Johannes klar for andre runde. Hæren var i første­ klasses stand, og denne gangen ville han lede den selv. Men like før han skulle dra, kom det nyheter fra Østen om at Bardas Fokas, Nikeforos’ nevø, hadde unnsluppet fra sitt eksil og var kommet til sin maktbase Caesarea i Kappadokia, der en stor folkemengde hadde utropt ham til basileus. Like etter kom det inn en annen melding, som fortalte ham at Leo Fokas og hans sønn, som var i eksil på Lesbos, på en eller annen måte hadde greid å spre nyheten om opprøret i Trakia, og sagt at de selv ville komme med det første, og oppfordret folket til å gjøre opprør mot den nye tronraneren. Keiseren handlet like raskt som han pleide å gjøre. Leo og sønnen hans ble gitt en summarisk rettergang og dømt til døden. Men Johannes angret nesten med det samme. Han mildnet dødsdommen til blinding og evig eksil, og der­ etter fikk barmhjertigheten enda mer overtak over ham, slik at han sendte hem­ melige instrukser til Lesbos om at det rødglødende jernet skulle bli trukket bort i siste øyeblikk, slik at de to mennene fikk beholde synet. Til tronpretendenten sendte Johannes løfte om at han skulle få beholde liv og eiendommer dersom han ga seg frivillig. Men Bardas var allerede på marsj mot hovedstaden. Nå var det bare én ting keiseren kunne gjøre: sende sin beste general og sine beste menn fra Trakia. Et par dager senere la Bardas Skleros også i vei. Trusselen fra øst var mer overhengende enn den fra vest, så denne sjansen var han nødt til å ta. Men selv nå ba Johannes innstendig svogeren å gjøre alt han kunne for å unngå blodsutgytelser, og tilby alle som ville overgi seg en garanti for at de skulle få slippe straff. Denne ordren adlød Skleros med glede. Han var en gammel venn og våpenbror av Fokas, og likte hele situasjonen dårlig. Da speiderne meldte at leiren til Fokas var i sikte, gjorde han derfor ikke noe forsøk på å gå til angrep. I stedet sendte han en rekke hemmelige agenter, forkledd som tiggere, for å overtale opprørerne til å desertere. Dette klarte de usedvanlig godt. Om nettene snek flere og flere av Fokas’ tilhengere seg bort. Snart satt tronpretendenten igjen med en hær som bare besto av et par hundre mann. Til slutt søkte han og familien tilflukt i en borg i nærheten. Men Skleros hadde fulgt etter ham, og la straks borgen under beleiring. Han holdt ut så lenge han kunne, men så overga han seg - etter å ha fått forsikringer om at alle skulle få berge livet. Johannes Tzimiskes holdt ord. Han ga ordre om at Bardas Fokas skulle rakes på hodet og sendes i eksil sammen med familien sin til Khios, en av de vakreste øyene i Egeer­ havet. Få herskere ville ha gitt en opprører og tronpretendent så mild behandling. *

224

Ravenna: to buefelter i Galla Placidias mausoleum, femte århundre

øverst: martyren St. Laurentius nederst: tilbedende apostler.

Erkeengelen Gabriel, ca. 861, mosaikk på nordbuen bak alteret, Hagia Sofia, Istanbul

neste side: Keiser Alexander (912-13); samtidig mosaikk, nordgalleriet, Hagia Sofia, Istanbul

Illuminasjoner fra Manasseskrøniken, ca. 1345 øverst: Basileios II ved Cimbalongus, 1014; nederst: blindede bulgarske fanger vender hjem ril tsar Samuel, som dør av sorgo O O ’

Første korstog. Peter eremitts hær blir massakrert av seldsjuktyrkerne (Paris, Bibliothéque Nationale)

Oppstandelsen (dommedag), freske i apsisen i det sørlige paraklesion, Den hellige frelsers kirke i Khora (Kariye Camii), Istanbul

fc*r x .

|d L 111

& s. ,ar ff 9%

11

9*

®

a !

-

'TK, '

f'

’ ■■

71 tl A’

J wl

Beleiringen av Konstantinopel, 1453. Til venstre sultanens skip som blir slept ned mot Det gylne horn

Mehmet II, av Gentile Bellini (National Gallery, London)

HISTORIEN OM TO GENERALER

Tzimiskes skulle ikke oppleve flere trusler mot tronen, men han kunne ikke gjøre krav på noen legitim rett til den med mindre han kunne gjøre seg til del av den keiserlige familien. Ekteskap med Teofano var det ikke tale om lenger, men heldigvis hadde Romanos II fem søstre som hun hadde sendt i kloster, og høsten 971 bekjentgjorde Johannes sin forlovelse med en av disse, Teodora. Tolv års innesperring hadde neppe vært noen skjønnhetskur, men Johannes var ikke interessert i utseendet hennes. Han giftet seg med henne fordi hun var oldebarn, barnebarn, datter og søster av keisere. Via henne ble han endelig medlem av det makedonske dynastiet. Vielsen fant sted i november, og seremonien ble ledet av Polyeuktos’ etterfølger, en verdensfjern asket ved navn Basileios. Festlighetene varte til godt over jul - men da det var kommet så langt, lå det allerede et annet keiserbryllup i lufta: et som skulle gjøre slutt på den fem år lange krangelen med sakseren Otto, og smi et uløselig bånd mellom det østlige og det vestlige keiser­ riket. Nikeforos Fokas var blitt opprørt bare ved tanken, men Johannes Tzimiskes støttet den alt han var god for, og det var etter hans invitasjon at erkebiskopen av Koln ankom i slutten av desember for å hente den vordende bruden. Brudgommen var den sytten år gamle Otto, sønn av og arving til Vestens keiser. Brudens navn var Teofano. Det ser ut til at hun var en niese av Tzimiskes, og det ser ut til at det oppsto en viss bestyrtelse i Roma da hun ankom og det viste seg at hun ikke varporfyrogenita slik man hadde forventet. Men til slutt ble hun akseptert, og hun og Otto ble viet av pave Johannes XIII i Peterskirken den 14. april 972. Teofano var heldig, for det viste seg å bli et overraskende lykkelig ekteskap. Teofano møtte vennlighet og omtanke, og fikk lov til å følge alle de skikkene hun var vant til fra Bysants — i den grad at hennes sønn, den framtidige Otto III, vokste opp mer som greker enn som sakser. Men for ei jente på seksten år må likevel de første fire månedene av 972 ha fortonet seg nesten som et mareritt, og det er bare rimelig at vi sender henne en medfølende tanke i hennes ensomhet før vi vender tilbake til onkelen hennes - som på samme tid opplevde sitt livs største triumfer. Like før påske 972 dro Johannes fra Konstantinopel til Trakia. Han var i overstrømmende godt humør, for fyrsten av Kiev hadde ikke fått satt inn hovedangrepet sitt, men lusket fortsatt omkring i Bulgaria. Nå skulle han få gjort opp med ham. Han inspiserte flåten i Det gylne horn, og ga den så ordre om å seile til munningen av Donau for å passe på at Svjatoslav ikke kom seg unna sjøveien. Så snart de første skipene var under seil, la han selv i vei vestover i spissen for hæren. Ved Adrianopel tok han igjen baktroppen av den hæren som Bardas Skleros hadde etterlatt i Trakia året før. Synet av keiseren i forgylt rustning satte nytt liv i dem, idet de marsjerte videre inn i Bulgaria. Til sin lettelse fant Johan­ nes at fjellkløftene i Bulgaria var ubevoktet. Fyrsten av Kiev hadde ventet at han skulle feire påsken i Konstantinopel, og hadde ikke fått organisert noe forsvar ennå. Onsdag i påskeuken kom Johannes ut fra fjellene overfor den gamle bulgarske hovedstaden Preslav, og oppdaget at han så rett ned på den russiske leiren. Han gikk øyeblikkelig til angrep. Slaget raste vilt, og en lang stund var det ikke avgjort hvem som skulle vinne. Det var først etter at Johannes sendte regimentet «De udødelige», som han

225

HØYDEPUNKTET

personlig hadde satt opp og trent, i et morderisk angrep mot russernes flanke, at disse plutselig brøt opp i vill uorden, og flyktet mot Preslav skarpt forfulgt av det keiserlige kavaleriet. Det var ikke mange som nådde fram til byen. Dagen grydde over en slagmark der likene lå tett i tett. Da hadde allerede beleiringen av Preslav begynt, og bysantinske katapulter slynget flammende prosjektiler med gresk ild over bymurene. Det varte ikke lenge før byen var tatt. Blant dem som overga seg til erobrerne, var den avsatte tsar Boris - han med det røde skjegget - som Svjatoslav hadde holdt som fange i to år. Keiseren tok imot ham med den største høflighet, og erklærte at han ikke var kommet for å erobre Bulgaria, men for å befri landet - en forsikring som han, tatt i betrakting hva han gjorde senere, ikke burde ha gitt. Påsken ble feiret blant ruinene, mens Johannes overveide problemet Svjatoslav. Han fikk vite at fyrsten var i Dristra, Bulgarias viktigste havneby ved Donau. Johannes la i vei med det samme. Det var en lang og strevsom marsj, men på St. Georgs dag kunne han endelig la hæren sin marsjere fram foran Dristra. Denne gangen varte beleiringen i tre måneder, til Svjatoslav gjorde utfall fra hoved­ porten med det som var igjen av hæren hans den 24. juli. Johannes vant til slutt seier ved hjelp av yndlingsknepet sitt, en simulert tilbaketrekning, og da kvel­ den falt på, ba fyrsten om fred, og tilbød seg å rømme hele landet og overlevere alle fangene. Det eneste han ba om til gjengjeld, var fritt leide over Donau, og litt mat til de få av mennene hans som fortsatt var i live. Dette gikk keiseren gjerne med på. På Svjatoslavs anmodning kom endelig de to herskerne sammen og møttes ansikt til ansikt. Johannes red sin ganger ned til møtestedet på elvebredden, mens fyrsten kom i båt. Han rodde sammen med mennene sine, og kunne bare kjennes fra dem på den rene, hvite kappen sin, øreringene med juveler og de to lange lyse lokkene - statussymboler og en arv fra vikingforfedrene hans — som hang ned fra hodet hans, som for øvrig var glattraket. Han ga kort uttrykk for et håp om at den gamle handelsavtalen kunne bli fornyet, og så leverte han et verdig bukk, gikk tilbake i båten og rodde bort. Nå hadde Johannes vunnet Bulgaria tilbake for keiserriket, for uansett hva han sa til Boris i Preslav, hadde han slett ikke til hensikt å gjeninnsette ham på tronen. Alle som overvar hans triumfinntog i Konstantinopel i august, må ha vært unnskyldt om de skulle ha fått det inntrykket at det var bulgarerne som var blitt beseiret. Hedersplassen i prosesjonen var gitt til det helligste av alle bulgarske ikoner, et portrett av Jomfruen, som han hadde hatt med seg tilbake som del av krigsbyttet, og som ble ført i den forgylte vogna, trukket av fire hvite hester, som han egentlig skulle ha sittet i selv. Keiseren kom i stedet ridende bak ikonet i sin glitrende rustning. Bakerst i prosesjonen kom tsar Boris, med kone og barn, til fots. I Hagia Sofia la ikke Johannes bare ikonet, men også Bulgarias krone, på høyalteret. Kort tid senere tvang han den unge tsaren til å foreta en formell abdikasjon. Fra nå av var Bulgaria en provins i keiserriket. Det bulgarske patriark­ atet ble avskaffet, og de bispedømmene som hadde hørt inn under det, ble igjen lagt inn under Konstantinopel. Typisk nok ga Johannes Boris ærestittelen magis­ ter, mens hans yngre bror Romanos ikke var like heldig. Han ble kastrert. Det 226

HISTORIEN OM TO GENERALER

var en lite ærefull slutt for Krums slekt, som mer enn en gang hadde fått selveste Bysants til å skjelve.

Nå vendte Johannes Tzimiskes oppmerksomheten østover. Bare tre år tidligere, i 969, hadde fatimidkalifatet gått inn på en ny ekspansjonspolitikk. Fra sin hovedstad i Mahdiya i det som i dag er Tunisia, hadde fatimidenes tropper rykket mot øst, feid gjennom Nil-dalen og tvers over Sinai inn i Palestina og Syria. I 971 hadde de angrepet Antiokia, og i juli 973 hadde de nesten utslettet en bysantinsk hær foran Amidas murer. Våren 974 var Johannes klar. Med en hær som var blitt forsterket av om lag 10.000 armenere som kong Ashot hadde stilt til rådighet, gikk han sørover mot slettelandet i Mesopotamia uten å møte nevneverdig motstand. Det er et mysterium at han ikke trengte videre fram til Bagdad, for denne byen var så demoralisert at den neppe kunne ha stått imot et angrep i større skala. I stedet vendte han samme vei tilbake til Antiokia, der han la hæren i vinterkvarter mens han selv skyndte seg tilbake til Konstantinopel for å møte paven. På forsommeren 974 hadde kardinal Franco Diakon iverksatt et kupp mot Ottos marionett, pave Benedikt VI. Franco hadde deretter selv besteget pavestolen under navnet Bonifatius VII, men en motrevolusjon hadde nesten med det samme tvunget ham til å flykte for livet til Konstantinopel. I mellomtiden hadde den unge keiseren utnevnt biskopen av Sutri i hans sted, og noe av det første denne gjorde som pave Benedikt VII, var å lyse sin forgjenger i bann. Bonifatius’ ankomst til Bosporus satte bysantinerne i knipe. Det langvarige motsetningsforholdet han hadde hatt til det vestlige keiserriket, hadde fått ham til å knytte sterke bånd til Konstantinopel, og han hadde trofast støttet Nikeforos Fokas i alle hans uoverensstemmelser med Otto I. Derfor bestemte palasset seg for å bryte forbindelsene med Roma. Patriark Basileios, derimot, som aldri hadde satt spørsmålstegn ved kirkens essensielle enhet eller ved den legitime pavens overhøyhet, var fast besluttet på å opprettholde bannlysingen. Det var nesten alltid de verdslige patriarkene i Konstantinopel som utfordret pavens status. De åndelige asketene hadde ingen slike anfektelser. Basileios selv var nesten altfor hellig. Han levde på en diett av bær og vann, gikk i den samme fillete kappen til den falt fra hverandre, og sov på bare marken. Han hadde aldri vært populær, og da det ble besluttet å skifte ham ut med en som kunne være lettere å ha med å gjøre, var det ingen mangel på biskoper til å vitne imot ham. Selv insisterte han på at han bare kunne avsettes av et økumenisk kirkemøte der også paven var forsvarlig representert. Et keiserlig tribunal, som kom sammen kort tid etter at keiseren var kommet tilbake, beviste med største glede at han tok feil. Dermed ble Basileios sendt i eksil, Benedikt ble nektet anerkjennelse, og Bonifatius ble værende i Konstantinopel til april 984, da han med bysantinsk hjelp greide å avsette Johannes XIV, som hadde etterfulgt rivalen, og vinne pavestolen tilbake. Denne gangen ble han sittende i femten måneder - til han døde, nesten sikkert ved gift, året etter. Det fortelles at liket hans ble slept nakent gjennom byen og etterlatt på Kapitol, der det ble liggende inntil en gruppe prester som kom forbi, tok det med og ordnet med begravelsen. 227

HØYDEPUNKTET

Tidlig på våren 975 vendte Johannes Tzimiskes tilbake til Østen og tok fatt på det siste og mest vellykkede av alle sine felttog. Ved slutten av sommeren var mesteparten av Palestina, Syria og Libanon — regioner der ingen keiser hadde satt sin fot siden Heraklios’ dager - under bysantinsk kontroll. Men da han vendte tilbake til Konstantinopel mot slutten av året, var han døende. De tre mest autoritative kildene våre anklager kammerherren Basileios. De forteller at hver gang de kom forbi et riktig rikt og blomstrende gods, fikk keiseren høre at det tilhørte Basileios. Han gjorde ingen hemmelighet av at han hadde tenkt å konfrontere ham med dette og be om en forklaring. Dette fikk Basileios høre, og han traff sine foranstaltninger. En uke eller to senere ble det smuglet en langsomtvirkende gift ned i begeret til keiseren mens han spiste middag med en av vasal­ lene sine i Bithynia. Neste morgen våknet han og kunne nesten ikke røre et lem. Da de kom så langt som til Bosporus, hadde han pustebesvær. På en eller annen måte greide han å delta i den gudstjenesten der de to viktigste skattene de hadde med fra Østen — Kristi sandaler og Døperen Johannes’ hår — ble plassert i Hagia Sofia, men deretter ble han sengeliggende. Han testamenterte alt han eide til de fattige og syke, og mens han gjentatte ganger ropte på Den hellige jomfru og ba henne tre i forbønn for seg, døde han, den 10. januar 976, etter å ha regjert i seks år og en måned. Han ble femtien år gammel. Hva skal vi tro om denne gifthistorien? Ved slike anledninger oppsto alltid mistanke om skurkestreker. Hvis Basileios hadde vært skyldig, ville han da ha blitt sittende ved makten slik han gjorde, og fungert som regent for de to unge keiserne? Og hva kan det ha vært for en mystisk gift som virket så langsomt og likevel så uhyggelig effektivt? Er det ikke mer sannsynlig at Johannes døde — som tusenvis av menige soldater må ha dødd under disse krigene i Østen - av tyfus, malaria eller dysenteri? Men sikre kan vi ikke være. Johannes Tzimiskes’ død er et mysterium, akku­ rat som livet hans. I sin korte regjeringstid viste han seg å være en av de aller største av de bysantinske keiserne. Han overvant russerne, bulgarerne og kali­ fene i både Bagdad og Kairo, han gjenerobret størstedelen av Syria og Libanon, Mesopotamia og Palestina. Han ble beundret av både allierte og fiender for sitt mot, sin ridderlighet og sin medlidenhet. Vi blir like blendet av hans strålende personlighet som av den gylne rustningen hans. Men vi blir likevel ikke så blendet at vi ikke også kan se en annen og dystrere scene: en ynkelig og misformet haug som ligger sammensunket på palassgolvet, mens en annen skikkelse — slank, senesterk og med veldige krefter - ser foraktelig ned, og sparker.

16 Bulgarerdreperen [976-1025]

Da Johannes Tzimiskes døde barnløs, så det ut til at veien til makten var klar for de to unge sønnene til Romanos II, den atten år gamle Basileios og hans to år yngre bror Konstantin. De to brødrene kunne neppe ha vært mer ulike enn de var. Konstantin ga aldri uttrykk for den minste interesse for statssaker, mens Basileios imponerte alle med sin kvikke tankegang og utrettelige energi. Han var slett ikke noen intellektuell mann som Leo den vise eller Konstantin Porfyrogenitos, for han viste ikke noen interesse for lærdom eller litteratur. Leo og Konstantin hadde demonstrert sin makt med stor aplomb, men Basileios skar hoffseremoniellet ned til et minimum, og det ble bemerket at han gikk i arbeidstøy som slett ikke sømmet seg for en keiser, og som dessuten ikke var helt rent bestandig. Fysisk sett lignet han også lite på sin far og bestefar. Han var liten og tettvokst, med kraftig skjegg og blekblå øyne. Det fortelles at det var lite som skilte ham ut fra andre så lenge han var til fots. Det var først på hesteryggen - for han var en fremragende rytter - at han virkelig kom til sin rett. Basileios var ulik sin far i et annet henseende også. Romanos hadde vært en vellysting, men selv førte han et usedvanlig nøysomt liv, spiste og drakk lite, og holdt seg unna kvinner. Han var vel nesten den eneste bysantinske keiseren som aldri giftet seg. Fra det øyeblikket da Basileios ble førstekeiser, var han fast besluttet på å ha den reelle makten og ikke bare en tom tittel. Og med en bror som bare var glad til for å slippe ansvaret, skulle ikke dette ha bydd på noen problemer for ham. Men han møtte to hindringer. Den første var grandonkelen og navnebroren hans, kammerherren Basileios. Nå var det gått tretti år siden denne sønnen av Lekapenos var blitt forfremmet til rikets høyeste embete nest etter keiseren selv, og han hadde slett ikke til hensikt å gi dette opp uten kamp. Den andre hindrin­ gen var selve tronen. De første romerske keiserne hadde kommet til makten ved å bli hyllet av hæren, og selv om arvelighetsprinsippet hadde vært allment aner­ kjent lenge nå, var det aldri blitt lovfestet. Etter at tre generaler hadde kjempet seg vei til makten på mindre enn seksti år, begynte arverettsprinsippet å bli temmelig tynnslitt, i alle fall slik det anatoliske militæraristokratiet så det. Burde ikke keiserdiademet være forbeholdt modne menn som hadde vist hva de dugde til i strid, og ikke gå til skjeggløse guttunger som ikke hadde andre kvalifika­ sjoner enn sin avstamning? Dermed ble de første ni årene av Basileios’ teoretisk sett eneveldige styre overskygget av den formidable kammerherren, og de første tretten årene var han også travelt opptatt av å forsvare tronen mot angrep fra to generaler som var fast 229

HØYDEPUNKTET

bestemt på å fravriste ham den. Den ene var Bardas Skleros, kommandant over østhæren. Den andre var Bardas Fokas, nevø av keiser Nikeforos. Det første opprøret hans hadde vært mislykket, men han hadde bestemt seg for å starte et nytt så snart anledningen bød seg. Den første som slo til, var Skleros. Bare en måned eller to etter at svogeren var død, fikk han troppene sine til å utrope ham til basileus. Høsten 977 vant han to avgjørende slag og fikk sørflåten over på sin side, og noen få måneder senere tok han Nikea og la hovedstaden under belei­ ring til lands og til vanns. Kampene til sjøs var snart avgjort. Hjemmeflåten var lojal mot keiseren, og gjorde kort prosess med opprørernes skip. Situasjonen til lands var alvorligere, og kunne ha utviklet seg til det verre om ikke kammerherren overraskende hadde gitt Bardas Fokas kommandoen over hæren. Man kunne ikke være sikker på at Fokas var mer lojal enn Skleros, og faktum var at han fortsatt befant seg i eksil på Khios. Men selv om Fokas drømte om makt, måtte han ta seg av Skleros først. Dermed kastet Bardas Fokas munkekutten av seg, sverget en lojalitetsed og la i vei tilbake til sin egen maktbase i det kappadokiske Caesarea, der det var en smal sak for ham å stable en hær på beina. Borgerkrigen som fulgte, varte i nesten tre år. Under det siste slaget, som sto høsten 979, merket Bardas Fokas at han var på vikende front, så han utfordret opprøreren til tvekamp. Skleros tok imot utfordringen - noe som var modig gjort av ham, ettersom Fokas var litt av en kjempe - og tvekampen tok til, i en scene som kunne vært hentet rett ut av Iliaden. Plutselig stupte Skleros forover og seg ned på marken, mens blodet strømmet fra hodet hans. Noen få av mennene hans bar ham bevisstløs til en bekk i nærheten for å vaske sårene, mens resten flyktet fra slagmarken. Krigen var over. I det minste for øyeblikket. Men Basileios satt fortsatt ikke trygt på tronen så lenge begge rivalene hans i høyeste grad var i live og oppegående. Skleros hadde kommet seg raskt etter det slaget han fikk i hodet, og hadde søkt tilflukt hos sarasenerne i Bagdad; mens Fokas, som nå var sterkere enn noensinne, var like oppsatt på å gjøre et nytt forsøk på å gripe makten. Keiseren fikk likevel et hardt tiltrengt pusterom der han kunne forberede seg på de oppgavene som ventet på ham. I 985 var han klar, og det var bare grandonkelen som nå sto i veien. I begynnelsen var denne oppriktig glad i den unge keiseren, men han gjorde den feilen å behandle ham som det barnet han ikke lenger var. Basileios følte seg kontrollert og hemmet i alt han foretok seg, og visste at han måtte bli kvitt ham. Heldigvis fantes det nok av påskudd til å gjøre det. Kammerherren hadde tjent store penger på korrupsjon, noe han var beryktet for. Men langt alvorligere var det at det nylig var blitt oppdaget at han hadde ført hemmelig korrespondanse med Bardas Fokas. En vakker dag våknet hovedstaden til nyheten om at den mest fryktede mannen i keiserriket var blitt arrestert og sendt i eksil, og at alle eiendommene hans var blitt inndratt. Endelig var Basileios herre i eget hus. Men mindre enn et år senere sto keiser­ riket overfor en ny trussel. Samuel, selvutnevnt tsar av Bulgaria, invaderte Tessalia. Vi vet lite om hvor han kom fra. Det ser ut til at hans far, comes, eller grev, 230

BULGARERDREPEREN

Nikolas, var guvernør av det vestlige Bulgaria på den tiden da Svjatoslav gjorde invasjon, og da han døde, arvet de fire sønnene maktposisjonen, om ikke stillin­ gen, hans. De unge mennene ble på denne måten de naturlige lederne for en oppstand som brøt ut kort tid etter at Johannes Tzimiskes var død, og som utviklet seg til en full uavhengighetskrig. Da nyheten om den nådde Konstan­ tinopel, flyktet tsar Boris med sin bror Romanos for å slutte seg til opprørerne. Men Boris ble ved et uhell drept av sine egne undersåtter ved grenseovergangen, mens hans bror Romanos var utestengt fra tronen ettersom han var evnukk. Dermed fortsatte sønnene til comes— under fellesnavnet kometopuli — som ledere, og den fremste av dem var Samuel, som var den yngste og dyktigste av de fire brødrene. Opprøret til Skleros hadde gitt Samuel frie hender til å utvide herredømmet sitt uten å møte motstand. Han tok tittelen tsar, og gjenopplivet samtidig det bulgarske patriarkatet. Med de nære forbindelsene han opprettholdt med prins Romanos, ga dette innbyggerne følelsen av at den nye staten bare var en fortset­ telse av den gamle. Fra 980 av gjorde bulgarerne innfall i Tessalia hver sommer, og i 986 erobret Samuel Larissa, den viktigste byen der. Da Basileios fikk høre dette, overtok han personlig overkommandoen og marsjerte mot Sardika. Men like før han kom fram, stanset han for å vente på baktrappene. Det viste seg å være et katastrofalt feilgrep, ettersom det ga Samuel en anledning til å besette de omkringliggende høydedragene. Da de bysantinske troppene den 17. august marsjerte gjennom passet som er kjent under navnet Trajans port, gikk de rett i Samuels omhyggelig forberedte bakhold. De aller fleste ble hogd ned der de sto. Basileios, som hadde skolert seg for å bli den mest effektive herskeren Bysants noen gang hadde kjent, skammet seg bittert, men han var samtidig rasende. Da han kom tilbake til Konstantinopel, sverget han en høytidelig ed på at han skulle hevne seg på hele det bulgarske folket. Og som vi skal se, holdt han sitt ord. Nyheten om dette slaget overbeviste Bardas Skleros i Bagdad om at keiser­ riket endelig ville falle som en moden frukt i hendene på ham. Kalifen ga ham menn, penger og forsyninger, og han vendte tilbake til Lilleasia og lot seg for andre gang utrope til basileus. Han oppdaget at adelen i Anatolia allerede befant seg på randen av opprør. De var fast overbevist om at den keiserlige hæren var deres eget private domene. Fordi ingen fra deres rekker hadde hatt overkom­ mandoen, hadde Trajans port vært et uunngåelig og avgjørende bevis på at de aldri skulle ha latt kronen glippe ut av sine egne hender. Men hvem skulle ha den? Skleros fant snart ut at det var mange av dem som foretrakk Bardas Fokas framfor ham selv, så mange, faktisk, at Fokas formelt gjorde krav på keiserverdigheten for egen regning den 15. august 987. Han var nå klart den sterkeste av de to tronpretendentene, men han hadde ikke lyst til å la Skleros bli igjen bak sin rygg. Derfor foreslo han en deling av riket, der han selv ville nøye seg med den europeiske delen - naturligvis inkludert Konstantinopel - og la Skleros få hele Anatolia fra Marmarahavet til grensene i øst. Skleros gikk med på forslaget — og gikk rett i fella. Kort tid etterpå ble han arrestert, og de neste to årene satt han i den samme festningen som han hadde sultet Bardas Fokas ut fra seksten år

231

HØYDEPUNKTET

tidligere. I mellomtiden satte rivalen hans inn det avgjørende framstøtet for å komme til makten. Da han kom til Marmarahavet, delte han hæren sin i to, og sendte halvparten vestover til Abydos ved Hellesponten, mens den andre delen forskanset seg i Khrysopolis tvers overfor Konstantinopel. Så begynte han å gjøre klar til å angripe hovedstaden fra to kanter. Basileios holdt hodet kaldt. Han hadde desperat behov for hjelp utenfra, og den hjelpen kunne han bare finne ett sted: hos Svjatoslavs sønn Vladimir, fyrste av Kiev. Allerede før Fokas var kommet i stilling, var sendemennene hans på vei. Da de kom tilbake, meldte de at Vladimir regnet seg som forpliktet av farens avtale med Johannes Tzimiskes, og at en styrke på 6.000 fullt utrustede væringer ville bli sendt så snart som mulig. Som gjengjeld for dette ba han om å få gifte seg med keiserens søster, Anna, som var porfyrogenita. Vi kan vanskelig forestille oss hvordan denne forespørselen virket på det bysantinske hoffet. Aldri var en prinsesse, født i purpur, blitt gitt som brud til en utlending, og Vladimir var ikke bare utlending, men attpåtil en hedning som hadde drept sin egen bror, og som allerede kunne skryte av å ha minst fire hustruer og 800 konkubiner, et faktum som ikke på noen måte forhindret ham fra å herje som et uvær blant både gifte og ugifte kvinner i alle byer han kom til. Han hadde bare et eneste formildende trekk. Det ble sagt at han søkte en respek­ tabel religion for seg selv og sitt folk. Han hadde allerede foretatt dyptgående undersøkelser både av islam, jødedommen og den romerske katolisismen, men ingen av dem hadde imponert ham. Til slutt hadde han sendt utsendinger til Konstantinopel, der det var blitt holdt en spesialgudstjeneste til ære for dem i Hagia Sofia, som var så vakker at de ikke hadde visst om de var i himmelen eller på jorda, som de rapporterte etterpå. Derfor virket det sannsynlig at Vladimir snart kunne komme til å avsverge sine hedenske guder, og kanskje også noen av sine verste uvaner, og Basileios ga følgelig sitt samtykke til ekteskapet, under den forutsetning at fyrsten av Kiev gikk over til den ortodokse troen. Så var det bare å vente. Han ventet nesten et helt år, og i løpet av denne tiden var det bare den keiserlige marinens konstante patruljering som forhindret Bardas Fokas fra å sette over til Europa. Endelig, sent i desember 988, fikk speiderne ved Svarte­ havet øye på de første vikingskipene, og snart kom en stor flåte til syne over horisonten i nord. En ukes tid senere lå hele flåten trygt for anker i Det gylne horn, og 6.000 kraftige kjemper gikk i land. Noen få uker senere krysset nord­ boerne, under ledelse av Basileios personlig, stredet i nattens mulm og mørke, og tok stilling noen få hundre meter fra opprørernes leir. Så snart dagen grydde, gikk de til angrep, mens en skvadron med keiserlige flammekastere sprøytet gresk ild utover stranda. Fokas’ menn for søvndrukne opp, men hadde ingen sjanser. Angriperne svingte sverdene og stridsøksene sine nådeløst over dem, til de sto i blod til over anklene. Få av ofrene unnslapp med livet i behold. Tre underkommandanter ble fanget og overlevert til keiseren, og de ble henholdsvis hengt, tredd på stake og korsfestet. Bardas Fokas oppholdt seg blant reservetroppene et stykke unna. Nå skyndte han seg av sted og sluttet seg til resten av hæren utefor Abydos, og la straks byen

232

BULGARERDREPEREN

under beleiring. Men byen gjorde tappert motstand, og den keiserlige marinen i stredene gjorde det umulig å opprettholde en blokade. I mellomtiden forbe­ redte keiseren en unnsetningsekspedisjon, og i mars 989 sendte han av sted en fortropp, som overraskende nok ble ledet av broren og medkeiseren Konstantin. Dette var den eneste gangen i denne lite tilfredsstillende prinsens lange liv at han førte en hær i felten. Selv gikk Basileios om bord noen få dager senere, han gikk deretter i land ved Lampsakos, og la øyeblikkelig i vei mot den beleirede byen med de kjempestore væringene hakk i hæl. Da det grydde av dag neste morgen, sto de to hærene stilt opp mot hverandre på den åpne sletta utenfor Abydos. Ved morgengry lørdag den 13. april ga keiseren ordre til angrep. Opprørsstyrkene spredte seg. Noen ble hogd ned, andre bare snudde og løp. Det var bare med den største vanskelighet at Fokas greide å skape en viss orden igjen og omgruppere de overlevende. Så fortelles det at han speidet ut over slettelandet og fikk øye på selveste Basileios, som red fram og tilbake langs rekkene av nordboere med unge Konstantin ved sin side, og da kom han til å huske på hvordan han hadde vendt nederlag til seier under sitt forrige møte med Bardas Skleros. Brått satte han sporene i hesten og satte den i galopp, og mens begge hærene så på i taushet, tordnet han fram mot de keiser­ lige rekkene med sverdspissen rettet direkte mot keiseren. Basileios vek ikke unna, men tok et godt grep i sverdet med høyre hånd, mens han i venstre hånd holdt et ikon av Jomfruen, som var velkjent for sine mirakuløse krefter. Nær­ mere og nærmere stormet angriperen, men plutselig så det ut til at han vaklet. Han tøylet hesten mens han svaiet fra den ene siden til den andre som om han skulle ha fått et anfall av svimmelhet, og så skled han sakte ned fra salen og ble liggende urørlig på bakken. Da Basileios, Konstantin og følgesvennene deres red bort til ham, så de at han allerede var død av et plutselig slaganfall. De gjen­ værende opprørsstyrkene fikk panikk og flyktet, men ble et lett bytte for nord­ boerne, som forfulgte dem og muntert hogg dem i småbiter. Nå var Bardas Skleros eneste pretendent til Bysants’ trone. De to årene han satt i fangenskap, hadde fangevokteren vært ingen annen enn hustruen til Fokas. Nå da mannen hennes var død, slapp hun ham øyeblikkelig fri så han kunne stable en ny hær på beina. Men det var for sent. Han begynte å bli gammel, og synet ble stadig dårligere. Basileios hadde allerede tilbudt ham utrolig generøse vilkår. Skleros tok imot dem, og på en av de keiserlige godsene i Bithynia møttes den unge keiseren og den gamle generalen ansikt til ansikt for første gang på tretten år. Keiseren åpnet samtalen med å be den gamle generalen om råd. Hvor­ dan kunne han for framtiden best verne seg mot at «de mektige» gjorde opprør? spurte han. Skleros anbefalte at de skulle holdes i så stramme tøyler som mulig, at de skulle ilegges skyhøye skatter, at de skulle bli trakassert og plaget økono­ misk, og med vitende og vilje bli urettferdig og hensynsløst behandlet. Da ville de få så mye å tenke på at de ikke ville få tid til å fremme sine egne personlige ambisjoner. Disse ordene skulle Basileios huske så lenge han levde. Når vi tenker på alt det som hadde skjedd de to foregående årene, er det ikke så rart at Basileios ikke fikk mye tid til å tenke på søsterens planlagte bryllup med fyrsten av Kiev. Så for å minne Basileios på dette, tok Vladimir plutselig 233

HØYDEPUNKTET

sommeren 989 den keiserlige kolonien Kherson, den siste bysantinske utposten nord for Svartehavet, og informerte ham samtidig om at dersom han ikke hkk skjerpet hukommelsen sin litt, ville Konstantinopel komme til å lide samme skjebne. Basileios kunne ikke risikere at russerne skulle trekke støtten tilbake mens Bardas Skleros fortsatt var på frifot og tsar Samuel holdt på med å styrke sitt kongedømme. De 6.000 væringene befant seg fortsatt i Konstantinopel. Ett ord fra herren deres ville forvandle dem fra venner til fiender. Så avtalen måtte oppfylles, det var ikke annet å gjøre. Den tjuefem år gamle prinsessen aksepterte det uunngåelige med tårer på kinn, og gikk motvillig om bord på skipet som skulle føre henne til Kherson, der hennes forlovede ventet på henne. Der ble hun og Vladimir behørig gift. Kolonien ble øyeblikkelig tilbakeført til Basileios som tradisjonell brudegåve, og umiddelbart før bryllupet ble også fyrsten av Kiev døpt av den lokale biskopen, i den mest skjebnesvangre seremonien i rus­ sisk historie. Vladimirs omvendelse betydde at Russland trådte inn i kristenhetens fold. Etter vielsen ble han og hans brud eskortert til Kiev av det lokale presteskapet fra Kherson, som øyeblikkelig satte i gang med misjonsvirksomheten og omvendte byer og landsbyer en masse. Den nye russiske kirken lå dermed helt fra begynnel­ sen av under patriarkatet i Konstantinopel, og det er grunn til å ha et lite håp om at den stakkars Anna fant sitt nye liv en smule mindre utålelig enn hun hadde vært redd det skulle bli. Etter at ektemannen hennes var blitt døpt, ble han som et helt annet menneske. Alle tidligere hustruer og konkubiner ble satt på dør, og fra da av brukte han tiden til å overvære omvendelser, stå fadder ved dåpshandlinger og bygge kirker og klostre hvor han kom. Det er aldri lett å være gift med en helgen, og St. Vladimir av Kiev har neppe vært noe unntak i så måte, men det må likevel ha vært litt av en lettelse for ei jente som hadde trodd hun måtte dele seng med et monster. I 989 hadde Basileios vært keiser i tjueni av sine trettien år. I seksten år hadde han vært mindreårig, i ni år en marionett, mens han de siste fire årene hadde sett en rekke katastrofer som endte med at han måtte bøye seg for en skamløs utpres­ sing fra fyrsten av Kiev. Det hadde ikke manglet på ulykker i dette året heller. Det hadde vært kamper med Fokas og Skleros, Kherson var gått tapt, og det hadde vært alvorlige uroligheter i Antiokia. Den 25. oktober hadde et jordskjelv ødelagt eller skadet over førti kirker bare i hovedstaden - blant dem også selveste Hagia Sofia, som hadde fått en revne i kuppelen, og hele apsis var rast sammen. Likevel skulle året ende med at keiserriket kunne glede seg over indre fred for første gang siden Johannes Tzimiskes døde i 976, og keiseren sto endelig på ærens terskel og hadde hendene frie slik at han kunne konsentrere seg om den oppgaven han hadde viet livet sitt til, nemlig å utslette det bulgarske keiser­ dømmet. Tidlig på våren 991 reiste han til Tessaloniki. De neste fire årene lettet han ikke på trykket et øyeblikk. Den ny hæren var trent og herdet av keiseren per­ sonlig, og tålte januarsnøen like godt som augustsola. Mange byer ble gjenerob­ ret. I noen av dem ble det lagt forlegninger, mens andre, som ikke var like

234

BULGARERDREPEREN

heldige, ble jevnet med jorda. Det skjedde ikke noen dramatiske framrykninger, og ingen avgjørende seirer ble vunnet. Basileios’ framgang var avhengig av en knirkefri organisering. Hæren måtte opptre som en samlet og fullkomment koordinert enhet. Når slaget tok til, hadde ingen soldat lov til å bryte rekkene. Heltegjerninger ble straffet med øyeblikkelig avskjed. Mennene hans klaget åpent over sjefens endeløse inspeksjoner, men de stolte på ham, for de visste at han aldri innlot seg på noe han ikke var sikker på å vinne. Under slike omstendig­ heter gikk det nok sikkert framover, men det gikk også langsomt, og det er ikke så overraskende å se at da keiseren ble tilkalt til Syria i all hast i 995, var det ikke stort han egentlig hadde oppnådd. Samuel hadde også gått svært forsiktig fram. Han hadde den store fordelen at han befant seg på hjemmebane. Før eller senere måtte Basileios bli kalt bort, og da ville det bli Samuels tur. Inntil videre holdt han kruttet tørt og hodet kaldt. Men selv om keiseren foretrakk å gå langsomt fram, kunne han slå til med forbløffende hurtighet også, noe han viste under sitt stormende syriske felttog i 995, som kom som en reaksjon på en bønn fra emiren av Aleppo, som nå var et bysantinsk protektorat. Både hans eget emirat og selveste Antiokia var alvorlig truet av fatimidekalifen. Basileios visste at i en slik krisesituasjon kunne han ikke stole på andre enn seg selv. Han skyndte seg tilbake til hovedstaden med så store troppestyrker han våget å ta med seg, og samlet alle tilgjengelige reserver inntil han hadde fått en ny hær på omkring 40.000 mann. Problemet med å transportere dem til Syria gjensto. Innen de nådde fram, ville sannsynligvis både Antiokia og Aleppo ha gått tapt. Basileios fant en løsning som ikke hadde vært prøvd før i hele Bysants’ histo­ rie. Han satte hele hæren på hesteryggen, eller rettere sagt muldyrryggen. Hver soldat fikk tildelt to muldyr, ett til seg selv og ett til oppakningen. Sist i april 995 kunne han stille opp de første 17.000 mann av hæren sin framfor Aleppos murer. De hadde bare brukt seksten dager på turen. Byen var allerede under beleiring - en uke til, og den ville ha falt, og med den mye av det nordlige Syria. Nå var den berget. Fatimidehæren ble overrasket og befant seg plutselig i håp­ løst mindretall, så den flyktet tilbake til Damaskus. Noen få dager senere satte keiseren selv kursen sørover, plyndret Emesa og etterlot seg en bred gate av ødeleggelser helt ned til Tripoli. Så tok han fatt på veien tilbake til hovedstaden. På hjemreisen hadde Basileios tid til å se nærmere på landskapet han red gjen­ nom. Dette var første gang han besøkte Asia som voksen, og han ble lamslått av å se hvor praktfulle godser «de mektige» hadde bygd opp på det som juridisk sett enten var keiserlige eiendommer eller tilhørte de lokale landsbysamfunnene. Flere av dem gjorde den tabben å ta imot ham med pomp og prakt, og han ble rasende over å se hvor tankeløst de brisket seg med sin rikdom. Den 1. januar 996 utstedte han et keiserlig edikt som sa at dersom et territorielt krav skulle være gyldig, måtte det gå minst sekstien år tilbake i tiden, til Romanos Is regje­ ringstid. Alle eiendommer som var ervervet etter den tid, skulle øyeblikkelig tilbakeføres til den tidligere eieren eller til hans familie uten kompensasjon eller vederlag for eventuelle utbedringer. Selv ikke keiserlige khrysobuler- heller ikke 235

HØYDEPUNKTET

de som var undertegnet av Basileios selv, skulle regnes som gyldige, og alle tildelinger fra evnukken Basileios var automatisk å regne som ugyldige og verdi­ løse, med mindre keiseren med egen hånd skulle ha gitt dem spesiell gyldighet. Resultatet var total katastrofe for det anatoliske aristokratiet. Familien Fokas mistet så å si alle sine vidstrakte godser. Noen adelsfamilier endte som tiggere, andre havnet på samme nivå som den bondebefolkningen de var omgitt av. Men for disse lokale småbøndene og gårdsarbeiderne - den tradisjonelle ryggraden for den keiserlige hær gjennom hundrevis av år - sto veien tilbake til forfedrenes jord åpen igjen. Keiseren vendte ikke tilbake til Bulgaria med det samme. Det var ikke til å unngå at det oppsto alvorlig misnøye i Anatolia, og det var viktig for ham å være til stede i Konstantinopel. Han befant seg fortsatt i hovedstaden fire måneder senere, da det ankom et sendelag fra hoffet til den sytten år gamle Otto III. Otto ønsket seg en bysantinsk hustru, og framførte nå et formelt frieri til en av Basileios’ tre nieser, Eudokia, Zoe eller Teodora - hvem av dem det ble, var ikke så viktig. Dette frieriet var overraskende. Riktignok hadde Otto II giftet seg med den greske prinsessen Teofano, som hadde gjort mye for å utbre bysantinsk kultur i Vesten. Men han hadde dessverre gjort krav på alle de bysantinske besittelsene i Italia som del av hennes medgift, og dette hadde uunngåelig resultert i krig. Da han marsjerte inn i Apulia i 981, hadde vreden hans i første rekke vært rettet mot de sarasenske okkupantene, som - med bysantinsk hjelp - hogg hæren hans i småbiter kort tid senere ved Stilo i Calabria. Denne ydmykelsen kom han ikke over, og han døde i Roma året etterpå, tjueåtte år gammel. Hans sønn med Teofano, Otto III, kombinerte sine familieambisjoner med en romantisk mystisisme som han hadde arvet fra sin mor, og drømte stadig om et stort bysantinsk-inspirert teokrati som skulle omfatte både tyskere og grekere, italienere og slavere på like fot, med Gud som øverste leder og med ham selv og paven - i nevnte rekkefølge - som Guds to stattholdere på jorda. Som sende­ mann til dette delikate oppdraget valgte Otto Johannes Filagatos, erkebiskop i Piacenza, en greker fra Calabria som var morens kapellan og en nær venn av ham selv. Intet kunne være mer velkomment for Basileios enn et slikt ekteskap, som kanskje kunne bidra til å bevare freden i Sør-Italia, og da Filagatos vendte til­ bake til Roma, hadde han med seg bysantinske sendemenn som skulle diskutere detaljene med Otto personlig. Men dessverre hadde Otto reist fra byen noen få uker før de kom fram, og dette fikk konsekvenser som skulle føre til ulykke for ham, ubehageligheter for dem og ikke mindre enn en katastrofe for Johannes Filagatos. Disse begivenhetene er for kompliserte til at vi kan gi en detaljert beskrivelse her. La det være nok å nevne at patrisieren Crescentius, overhodet for den mest innflytelsesrike familien i Roma, benyttet Ottos fravær til å gripe Basileios’ sendemenn og kaste dem i fengsel - mer for å terge Otto ved å øde­ legge ekteskapsplanene hans enn av noen annen grunn, såvidt vi kan se. Den nyinnsatte pave Gregor V, Ottos fetter og protesje, flyktet til Pavia, og i hans sted utnevnte Crescentius ingen annen enn erkebiskopen av Piacenza, Johannes Filagatos.

236

BULGARERDREPEREN

Det er vanskelig å forstå hvordan en av keiserens mest betrodde tjenere skulle kunne gjøre seg delaktig i slike skurkestreker, men det ser ut til at utsiktene til med ett slag å kunne bli pave, selv om han bare satt som anti-pave, var en større forlokkelse enn han maktet å stå imot. Han fikk snart god grunn til å angre på dette. Mot slutten av året marsjerte Vestens keiser inn på halvøya for andre gang, sluttet seg til pave Gregor i Pavia og fortsatte framrykkingen mot Roma. Crescentius ble offentlig halshogd på Castel Sant’ Angelo, der han hadde søkt til­ flukt, og Johannes Filagatos ble tatt til fange. Så skar de av ham nese, ører og hender, stakk ut øynene hans og rev ut tunga på ham. Han overlevde den retts­ saken som fulgte, og levde videre — hvis da slikt kan kalles å leve — til 1013. Basileios II kunne neppe ha fått dårligere nyheter enn meldingene om det som var skjedd med Johannes Filagatos. En greker på pavestolen ville ha passet ham nesten like utmerket som det å ha en niese som Vestens keiserinne. Sende­ mennene hans slapp løs etter nesten to år, men de hadde ikke klart å komme i kontakt med Otto. Det kan godt hende at hans pro-greske sympatier var blek­ net en smule. De siste tre årene hadde tsar Samuels makt vokst i foruroligende grad. Han hadde tatt den viktige havnebyen Dyrrakhium ved Adriaterhavet, og tok nå fatt på en langvarig og seierrik framrykking gjennom de dalmatiske innlands­ områdene og inn i Bosnia. Dette betydde en alvorlig fare for de bysantinske landområdene langs kysten av Adriaterhavet. De lå ikke lenger borte fra Konstan­ tinopel enn Syria gjorde, men det var et fjellrikt landskap, med vanskelige veier og fiendtlige lokalbefolkninger. Basileios så bare én løsning: republikken Vene­ zia. Hvorfor kunne ikke republikken like så godt overta ansvaret for hele den dalmatiske kysten og styre den som protektorat under bysantinsk overhøyhet? For doge Pietro Orseolo II var dette et verdifullt tilbud om nye tilganger til korn og skipstømmer. Det ville også kunne gi ham frie hender til å ta seg av de kroatiske piratene som plaget de venetianske handelsskipene. Kristi himmel­ fartsdag i år 1000 gikk Orseolo — som nylig hadde fått tittelen Dux Dalmatiae - om bord på flaggskipet sitt og heiste seil i spissen for en stor flåte for å ta imot hyllest fra sine nye undersåtter. Tsar Samuel hadde kanskje kontroll over det bosniske innlandet, men de gresktalende byene langs kysten var fra nå av i trygge hender. I 1001 sendte Otto III, som ikke hadde gitt opp ekteskapsplanene sine, et nytt sendelag til Konstantinopel for å hente ham en brud. Det ble ledet av erkebiskop Arnulf av Milano, Vestens mest glitrende prelat, som gjorde sin entré på en praktfullt utstyrt ganger, skodd med gullsko som var festet med sølvsøm. Basileios la ingen vanskeligheter i veien, for jo før dette bryllupet var unnagjort, jo før kunne han vende tilbake til Bulgaria. To av de tre niesene hans var ubeskrivelig stygge, men den mellomste søsteren, Zoe, var imidlertid ei pen jente på tjuetre år. Erkebiskopen fant henne henrivende, og selv hadde hun ingen innvendinger mot frieriet. I januar 1002 satte hun seil for å reise til sitt nye hjem, med et følge som sømmet seg for enporfyrogemta og keiserinne. Men det gikk ikke som de hadde ventet. Da hun kom til Bari, ble hun møtt av en tragisk nyhet. Hennes forlovede hadde fått et plutselig feberanfall og var død, 237

HØYDEPUNKTET

bare tjueto år gammel, den 24. januar. Stakkars Zoe. Hvis hun og Otto hadde hatt en sønn, kunne hun ha arvet ikke bare keiserriket i vest, men — i mangel av andre mannlige arvinger - det i øst også, og regjert over et forent rike som ville ha strakt seg fra Frankrike til Persia, og verdenshistorien ville ha blitt en annen. Basileios lå i felten nesten uavbrutt fra 1000 til 1004, og gjenerobret bortimot hele den østlige halvdelen av Balkanhalvøya. Nå måtte Samuel kjempe mot en fiende som kunne rykke fram i ulendt terreng like hurtig som han selv, som aldri ga ham noen sjanse til å legge seg i bakhold eller iverksette overraskelsesangrep, og som ikke lot seg stanse av vær eller vind. Denne framrykkingen fortsatte hele det neste tiåret, selv om kildene gir oss irriterende få detaljer. Først i 1014 letter tåken såpass at vi kan få et glimt av et slag som fjerner all rimelig tvil om hvordan krigen vil ende. Slaget ble utkjempet i det trange Cimbalongus-passet som fører fra Serra ned i dalen ved øvre Struma. Det endte brått da bulgarerne, som ble tatt overraskende, fikk panikk og flyktet. Om lag 15.000 av dem ble tatt til fange. Det var da Basileios ga dem den straffen som han best blir husket for. De ble delt i grupper på hundre mann. Av disse ble 99 blindet, mens bare én mann av hundre fikk beholde ett øye, slik at han kunne føre resten av gruppen tilbake til den bulgarske kongen. I begynnelsen av oktober kom den forferdelige prose­ sjonen subbende inn i tsarens borg ved Prespa. Da Samuel, som allerede var en syk mann, fikk se dette som en gang hadde vært en så strålende hær, brøt han sammen, fikk slag og døde to dager senere. Bulgarerne fortsatte kampen til februar 1018, men like etter gjorde Basileios sitt formelle inntog i hovedstaden deres. Nå var han seksti år gammel. Trettito år hadde han brukt på å nå målet sitt. For første gang etter at slaverne kom dit, var hele Balkanhalvøya under bysantinsk kontroll. I krigen hadde Basileios II - også kalt Bulgaroktonos, bulgarerdreperen - vært nådeløs og brutal. Da freden kom, viste han seg å være moderat og forståelses­ full. Bulgarerne var ikke lenger fiender, men undersåtter, og som sådan fortjente de å bli tatt hensyn til. Skattene ble med vilje holdt på et lavt nivå, og kunne betales ikke bare i gull, men også i naturalia. Patriarkatet ble nedgradert til erkebispedømmes status, men den bulgarske kirken fortsatte å være selvstyrt på alle områder, unntatt ett: keiseren forbeholdt seg personlig retten til å utnevne erkebiskopen. Visse områder i vest, særlig Kroatia og Bosnia, ble fortsatt styrt av sine lokale fyrster underlagt keiserlig overhøyhet. Det bulgarske aristokratiet ble integrert i det bysantinske sosiale og offisielle hierarkiet. Flere av aristokratene fikk høye embeter, og resten skapte ikke noen problemer. I Østen hadde keise­ ren opprettet ikke mindre enn åtte nye themer etter sitt siste felttog i 1023. Disse strakte seg i en stor bue mot nordøst fra Antiokia. Nå regjerte han som ubestridt herre fra Adriaterhavet til Azerbajdsjan. Men kreftene hans var fortsatt på topp, og han var opptatt med å planlegge en invasjon av Sicilia da han plut­ selig døde i Konstantinopel ti dager før jul i 1025, sekstisju år gammel. Han hadde vært litt av et fenomen, så uanstrengt som han hadde dominert kirke og stat og - i kraft av sine evner til å kombinere en øverstkommanderendes strategiske vidsyn med en kommandersersjants usvikelige blikk for detaljer —

238

BULGARERDREPEREN

vist seg å være en av de mest strålende generaler keiserriket noen gang hadde hatt. Enda mer bemerkelsesverdig er det faktum at om vi ser bort fra den prak­ ten som uunngåelig må omgi en keiserskikkelse, så var han ikke det minste interessert i praktutfoldelse for sin egen skyld. Felttogene hans slo ikke gnister og lyn. Under hans ledelse var den keiserlige hæren mer som en vulkansk lavastrøm, som rullet langsomt, men ubønnhørlig framover. Etter sin ungdoms ydmykelse ved Trajans port - som han aldri glemte, og som hele den bulgarske krigen kan regnes som en hevn for — tok han få sjanser, og led få tap. Men selv om troppene hadde tillit til ham, var han aldri elsket av dem. Ingen elsket ham. Aldri har det sittet en så ensom mann på Bysants’ trone. Og kanskje er det ikke så overraskende. Basileios var stygg, skitten, grov, ube­ høvlet, spissborgerlig og nesten sykelig gjerrig. Han var kort sagt tvers igjennom ubysantinsk. Det eneste han brydde seg om, var rikets storhet og ære. Derfor er det kanskje ikke så rart at det nådde sitt høydepunkt under hans styre. Han svek bare i et eneste henseende: han etterlot seg ikke noen barn. Og selv om hans forhold til kvinner for alltid vil forbli et mysterium - hvorfor kunne han ikke ha tvunget seg til å ta seg en hustru og blitt far til en sønn eller to? For rikets skyld? Da han døde uten å ha etterkommere, var dette nesten det samme som å under­ tegne keiserrikets forfall. Han døde den 15. desember. Den 16. var forfallet allerede i gang.

17 Forfallet setter inn [1025-55]

Konstantin VIII, den sekstifem år gamle enkemannen som nå plutselig satt som enekeiser av Bysants, var så ulik sin bror som det går an å bli. Han var flott å se på. Han hadde tidligere vært en fremragende rytter og idrettsmann, og hadde fortsatt en imponerende figur. Selv om han hadde fått lite formell utdannelse, hadde en livlig intellektuell nysgjerrighet gjort ham såpass kultivert at han kunne holde det gående overfor utenlandske ambassadører. De som ble mottatt i audiens hos ham, ble stadig imponert over hans veltalenhet og vakre røst. Han kunne altså ha blitt en fullkomment dugelig keiser, men han manglet enhver antyd­ ning til moralsk ryggrad, reagerte på alle utfordringer med tankeløs grusomhet, og ga ordre om hundrevis av henrettelser og lemlestelser. Hans tendens til å hengi seg til orgier av anger i etterhånd, der han slynget armene om sine blinde ofre og bønnfalt dem om tilgivelse mens tårene strømmer, gjorde lite for å øke hans popularitet. Det var bare én bysantinsk samfunnsklasse som ønsket det nye regimets svakhet velkommen, og det var det anatoliske aristokratiet. Keiseren var helt ute av stand til å stå imot kravene deres, og i løpet av noen få måneder var de forhatte eiendomslovene lagt på hylla. «De mektige» kastet seg nok en gang over sine tidligere eiendommer og snappet til seg hver eneste tilgjengelige jordlapp, mens småbøndene fikk greie seg som best de kunne. Lilleasia ble igjen til et land av storgods, der eierne som oftest ikke bodde på stedet, men lot livegne ta seg av gårdsdriften. I mellomtiden fortsatte Konstantin VIII som han alltid hadde gjort: festet med drikkebrødrene sine, moret seg med konkubinene, overvar obskøne fore­ stillinger på det private teateret sitt og holdt seg unna statssaker så godt han kunne. Men i november 1028 ble han dødssyk. Hvem skulle etterfølge ham? Han hadde ikke noen sønn, bare tre døtre. Den eldste av dem hadde vært nonne i lang tid. Den mellomste, Zoe, var blitt boende i palassets kvinneavdeling i tjueseks år etter at ekteskapsplanene hadde gått over styr, og holdt sin mer intel­ ligente, men mindre tiltrekkende lillesøster Teodora, som hun avskydde, med selskap. Teodora var så avgjort blitt en peppermø, men til tross for at Zoe nå nærmet seg de femti, drømte hun fortsatt vellystig om det ekteskapet som det aldri var blitt noe av, og lenget etter friheten. Hun visste at den måtte komme før eller senere, for hun var sin fars arving, og det var via henne at kronen kunne overføres til hennes ektemann. Men hvem skulle det bli? Etter febrilske drøftinger ved senga til den døende keiseren foreslo byråkratiet en senator og aristokrat oppe i sekstiårene, som het Romanos Argyros. Nå var han tilfeldigvis allerede 240

FORFALLET SETTER INN

lykkelig gift, men Konstantin hadde bestemt seg. Romanos skulle skille seg fra sin hustru og gifte seg med Zoe, ellers ville han bli blindet. Han var fortvilet og visste ikke hva han skulle gjøre, men hustruen nølte ikke. Hun skar av seg håret og gikk øyeblikkelig i kloster. Den 10. november giftet Romanos seg med Zoe i det keiserlige kapell i palasset, den 11. sto han ved svigerfarens dødsleie mens han trakk sine siste åndedrag, og den 12. var han Romanos III og satt på keisertronen ved sin strålende hustrus side. Den neste plikten som ventet ham, var å grunnlegge et dynasti, selv om hustruen var lovlig langt oppe i årene. For å bedre sjansene sine gjorde han seg til et lett bytte for samtlige sjarlataner i Konstantinopel, og svelget elskovsdrikkene deres, smurte seg med salvene deres og foretok usedvanlige øvelser som skulle gi ham ungdommens manndomskraft tilbake, ble det lovt. Samtidig gjorde Zoe mye av det samme i håp om på en eller annen måte å bli gravid - selv om ingen var særlig overrasket da det ikke skjedde. Undersåttene hans fant ut at keiseren ikke var noen soldat da han i 1030, stikk i strid med de rådene alle generalene hans ga, bestemte seg for å lede et felttog i Syria, og flyktet hals over hode i den første trefningen. Fra da av holdt han seg klokelig unna alle militære saker, og viet seg heller til regjeringsoppgaven, men etter som tiden gikk, viste det seg at han ikke var stort bedre til å administ­ rere enn til noen av de andre tingene han prøvde seg på. Derfor var det kanskje ikke annet for ham å gjøre enn å prøve seg som kirkebygger. Han måtte jo etterlate seg et varig minnesmerke, slik Justinian hadde gjort. Resultatet av denne beslutningen var en enorm kirke som ble viet til Jomfruen Peribleptos, Den altseende jomfru, med et enda mer enormt tilliggende kloster. Disse to monu­ mentene over keiserlig stormannsgalskap skal til sammen ha ført folket i Konstan­ tinopel til randen av opprør. Hva med Zoe i mellomtiden? Hun var frustrert og misfornøyd, og rasende på sin ektemann. For det første fordi han ikke bare hadde gitt opp håpet om å få arvinger, men også hadde nektet å dele seng med henne mer og heller hadde tatt en elskerinne. Og for det andre fordi han nektet henne adgang til skattkamme­ ret. Zoe var uhyre stolt, og i femti år var hun blitt grundig bortskjemt av en far som ikke hadde nektet henne noe. I begynnelsen lot hun følelsene sine gå ut over søsteren, som hun sendte i kloster i 1031. Men snart gikk hun mer direkte til verks, og her trer den merkelige og dystre skikkelsen Johannes Orfanotrofos inn på scenen. Han var en evnukk fra Paflagonia som hadde kommet seg opp fra små kår og en uklar bakgrunn, og blitt direktør for det viktigste barnehjemmet i byen, noe som forklarer navnet hans. De to eldste av de fire yngre brødrene hans var evnukker som han selv. Men den yngste, Mikael, en usedvanlig vakker — om enn dessverre epileptisk - unggutt som fortsatt bare var i tenårene, ble en dag i 1033 ført til palasset av Johannes og presentert for Romanos og Zoe under en formell audiens. Zoe ble straks og hinsides enhver fornuft forelsket i ham ved første øyekast — nøyaktig som Johannes hadde beregnet. Fra da av hadde hun ikke annet enn den unge paflagoneren i tankene. Mikael var smigret, men langt fra overbegeistret. Men han ble omhyggelig instruert av broren, og hans egne ambisjoner gjorde resten. Romanos ble advart av sin søster Pulcheria om hva som foregikk, men slo seg fornøyd til ro da Mikael forsikret 241

HØYDEPUNKTET

ham om at det ikke fantes grunnlag for slike rykter. Så ble keiseren plutselig alvorlig syk. Ble han forgiftet av sin hustru? Zoe hadde motiv og anledning, og ville ha vært fullt i stand til en slik ugjerning. Døden innhentet ham omsider skjærtorsdag 1034 i palassets bad, men om han bukket under for et plutselig slagtilfelle, eller om hodet hans ble holdt under vannet i et fast grep, ble aldri fastslått med sikkerhet. Da morgenen grydde langfredag den 12. april, ble patriark Alexis tilkalt til palasset med ilbud, og det første han fikk se da han kom inn, var det nesten nakne liket av Romanos. Før han kom seg av sjokket, åpnet det seg et par enorme dører - og der, i den store kroningshallen, satt keiserinnen på tronen i fullt skrud. På hodet hadde hun det keiserlige diademet, i hånden bar hun septeret, og over skuldrene hennes hang keiserens kappe av gullbrokade, nedlesset med juveler. Og til patriarkens store forskrekkelse - ved siden av henne satt unge Mikael, kledd på samme måte og med diadem som henne. Zoe snakket fast og bestemt til ham, og Alexis kunne ikke si nei. Der og da viet han den femtiseks år gamle keiserinnen - som var blitt enke bare noen få timer tidligere - til hennes elsker og medskyldige i mord, en epileptisk ung paflagoner som var nesten førti år yngre en henne, og vigslet ham til basileus, apostlenes likemann. Hvis keiserinnen hadde håpet at hennes andre ektemann bare skulle være en slave med krone, ble hun snart skuffet. Lenge før året var til ende begynte Mikael å vise tegn til utålmodighet. Han hadde raskt innsett at han kunne regjere keiser­ riket mye bedre enn hans hustru kunne, så det gikk ikke lenge før Zoe nok en gang var henvist til kvinneavdelingen, og hun fikk sin frihet - også på det øko­ nomiske området - enda sterkere beskåret enn den hadde vært under Romanos. Mikael hadde også andre grunner til å holde en viss avstand. De epileptiske anfallene hans kom stadig hyppigere, og ettersom han følte seg mer brydd av Zoes nærvær når de inntraff, enn av noe annet, foretrakk han å holde seg helt borte fra henne. I tillegg fikk han også vatersott - en lidelse som snart førte til impotens. På toppen av det hele kom samvittigheten hans. Han skyldte keise­ rinnen alt, og orket ikke møte blikket hennes. Men han visste også at dette sviket ikke var som noe å regne i forhold til hvordan han hadde forrådt Romanos, og hele resten av livet hans var et eneste desperat forsøk på å frelse sin sjel. Hver dag var han i kirken i timevis, han grunnla dusinvis av klostre, opprettet et stort senter for tidligere prostituerte og oppsøkte hellige menn fra alle kanter av riket. Når han ikke var opptatt med det åndelige, viet keiseren seg til regjeringssakene - og viste seg å være overraskende dyktig i disse. Han foretok ikke noen dramatiske forandringer. Saker som hadde med skatter og finanser å gjøre, over­ lot han til sin bror Orfanotrofos, men alt annet holdt han et fast grep om selv, og beskjeftiget seg spesielt med lokaladministrasjon, utenriksaffærer og hæren, og han greide i stor utstrekning å gjenreise den etterhvert nokså frynsete mora­ len blant troppene. Han hadde ikke mye formell utdannelse bak seg, men han lærte fort. Det gikk ikke mange måneder etter at han hadde overtatt makten, før han regjerte keiserriket med fast og stø hånd. Rådgiverne hans undret seg stort over hans store arbeidskapasitet, raske oppfattelsesevne, politiske instinkt og til tross for epilepsien - emosjonelle balanse, mens de som kjente ham godt, ikke

242

FORFALLET SETTER INN

kunne annet enn å beundre ham for hvor modig han bekjempet sine to verste handikap — helsen og familien. Tre av de fire eldre brødrene hans var parasitter. Den eldste, Orfanotrofos, var en skremmende skikkelse. Han manglet Mikaels nyervervede uegennyttighet og høye moralske prinsipper. Men hva intelligens og arbeidskapasitet an­ gikk, var de likeverdige. Det eneste han tenkte på, var å fremme familiens interesser. Han kunne gjøre hva som helst for å holde keiseren uvitende om brødrenes misgjerninger, noe som forklarer hvorfor Mikael ikke grep inn over­ for dem. Langt alvorligere var det at han utvidet familefølelsen til også å omfatte svogeren Stefan - en tidligere skipskalfatrer på havna i Konstantinopel - og ordnet det slik at han fikk kommandoen over transportflåten på det mest ambi­ siøse felttoget i Mikaels regjeringstid: det lenge påtenkte felttoget mot Sicilia. Basileios II hadde opprinnelig tenkt å gjennomføre det i 1026, men da han døde, ble det utsatt. Nå var denne ekspedisjonen imidlertid blitt mer påkrevd enn noensinne. De stadige røvertoktene som sarasenerne fra Sicilia foretok mot det bysantinske Sør-Italia, var i ferd med å bli en stadig større trussel mot rikets sikkerhet. Middelhavet myldret av pirater, importprisene steg og det gikk til­ bake med utenrikshandelen. Enhver bysantiner følte at Sicilia var en naturlig del av keiserriket, og øya hadde fortsatt en betraktelig gresk befolkning. At den fortsatt, etter mer enn to hundre år, skulle være okkupert av hedninger, var ikke bare en krenkelse av rikets sikkerhet, men også en hån mot den nasjonale stolt­ heten. Dessuten var det brutt ut borgerkrig mellom de arabiske emirene på øya. Opprørene bredte seg på Sicilia, og det virket lite sannsynlig at sarasenerne skulle kunne yte noen særlig motstand mot et samlet bysantinsk angrep, så håpløst splittet som de etter hvert var blitt. Ekspedisjonsstyrken dro ut på forsommeren 1038. Den sto underkommando av Georg Maniakes, som etter en lang og ærerik karriere i Østen nå var en av keiserrikets fremste generaler. Det sterkeste elementet i den hæren han førte, var et imponerende væringkorps, der den berømte norske helten Harald Hardråde, som var på hjemvei fra en pilegrimsreise til Jerusalem, hadde sluttet seg til. Det svakeste elementet var en gruppe misfornøyde langobarder fra Apulia, som ikke la skjul på sin misnøye over å ha blitt tvunget inn i tjenesten. Da de gikk i land lenger utpå sommeren, feide de først all motstand foran seg, og sarasenerne kunne ikke gjøre stort for å demme opp for dem. Messina falt nesten med det samme, og det ser ut til at de rykket langsomt men sikkert fram mot Syrakus, som falt for Maniakes i 1040. Men etter seieren ved Syrakus brøt de bysantinske styrkene plutselig fullstendig sammen. Det ser ut til at skylden for dette til dels lå hos Maniakes, og til dels hos Stefan, som generalen aldri hadde brydd seg med å skjule sin forakt overfor, og som han gikk til voldsomt angrep på etter at denne hadde begått en tåpelighet som var enda verre enn vanlig. Til gjengjeld anklaget Stefan ham for forræderi. Maniakes ble kalt tilbake til hovedstaden og kastet i fengsel. Først ble han etterfulgt av Stefan — med resultater som man kunne vente seg - og deretter, etter at han var død, av en evnukk ved navn Basileios, som ikke var stort bedre. I mellomtiden hadde misnøyen vokst i Apulia, der de langobardiske separatistene ikke hadde særlige

243

HØYDEPUNKTET

problemer med å hisse opp lokalbefolkningen, og i 1040 gikk signalet for opp­ rør. Den bysantinske guvernøren ble myrdet, og alle de lokale troppeavdelingene langs kysten gjorde mytteri. Hæren ble raskt tilbakekalt fra Sicilia, og i løpet av noen få måneder var hele øya, bortsett fra Messina, igjen på sarasenernes hender. Men nå var det tydelig at keiseren var i ferd med å dø. Han orket ikke å ta seg av statssakene lenger, og tenkte bare på å formilde den guddommelige vreden som, mens han fortsatt bare var i tjueårsalderen, hadde redusert ham til en oppsvulmet parodi på det han hadde vært bare noen få år tidligere, da hans skjønnhet hadde vunnet en keiserinnes hjerte. Regjeringsmakten lå nå i brorens hender, og han var besatt av tanken på å grunnlegge et dynasti. Mikael kom til å dø snart, uten å etterlate seg arvinger, så hvordan skulle da arvefølgen kunne sikres? De to brødrene som fortsatt levde, var evnukker som han selv, og svoge­ ren Stefan var død. Den eneste som var tilbake, var Stefans sønn Mikael, med tilnavnet Kalafates, kalfatrer, etter sin fars tidligere yrke. Han var en lystløgner og uforbederlig intrigant, men Johannes hadde bestemt seg. Det var lett for ham å overtale keiseren, og snart ble nevøens status som tronfølger fastslått i St. Marias kirke i Blakerna. Den gamle keiserinnen erklærte formelt at hun adop­ terte Mikael kalfatrer som sin sønn. Sommeren 1040 brøt det ut opprør i Bulgaria. Lederne var en viss Peter Deljan, uekte barnebarn av tsar Samuel, og hans fetter Alusian. De jaget ut bysantinerne, invaderte det nordlige Hellas, og ved årets slutt tok de Dyrrakhium med storm - noe som ga dem et brohode ved Adriaterhavet - og trengte fram helt til Lepanto-golfen i sør, men da inntraff en høyst forbløffende begivenhet. Keiser Mikael annonserte plutselig fra sitt palass i Tessaloniki at han personlig ville føre hæren mot fienden. Han var halvveis lam på dette tidspunktet, det var gått koldbrann i de uhyggelig oppsvulmede beina hans, og den minste bevegelse var en pine for ham. Men det dreide seg ikke om en dødssyk mann som søkte en ærefull død på slagmarken. Felttoget ble omhyggelig planlagt før den døende basileus førte hæren sin over grensen og ut i krigen. Det var nok dessverre ikke keiserens mot som førte til opprørernes nederlag, men heller deres egen mangel på disiplin. Snart brøt det også ut en voldsom krangel mellom Deljan og Alusian, som han anklaget for forræderi. Alusian svarte med å skjære ut øyne og nese på Deljan med en forskjærkniv, og like etterpå overga han seg. Dermed kunne Mikael vende tilbake til hovedstaden i triumf tidlig i 1041, fulgt av hæren og en stor flokk med krigsfanger, deriblant også den øye- og neseløse Deljan. Dette var siste gang han viste seg offentlig. Den 10. desember lot han seg bære til sitt eget kloster St. Kosmas og St. Damian, der han iførte seg munkekappe og døde samme kveld. Få keisere var kommet fra lavere kår eller kommet til makten med tvilsommere metoder, og ingen led en mer smertefull død enn han. Men dersom Mikael hadde fått leve, kan det godt hende at han kunne ha stoppet keiserrikets forfall og vendt det til framgang. Han hadde visdom, visjoner og mot. Han var en tragisk skikkelse, og under de keiserne som fulgte, var det nok mange som beklaget hans bortgang. *

244

FORFALLET SETTER INN

Når det gjaldt spørsmålet om hvem som skulle overta, insisterte Johannes Orfanotrofos særlig på én ting: at man ikke måtte foreta seg noe uten keiserinnens godkjennelse. Det var bare hun som representerte den legitime arvefølgen, så det var helt avgjørende å få hennes støtte. Så dermed gikk de til Zoe, og Mikael kastet seg for adoptivmorens føtter og lovte å være hennes slave. Zoe var gammel, svak, dum og godtroende, og ettersom hun ikke hadde noen til å bistå henne med råd, gikk det lett å overtale henne. Med hennes velsignelse ble så Mikael V innsatt som keiser. Ingen keiser hadde vel mindre rett til tronen enn han. Han var av ringe opphav og hadde overhodet ikke utmerket seg på det militære området. Han kunne utelukkende takke en selvopptatt ministers intriger og en tåpelig gammel kvinnes svakhet for sin høye stilling. De første ukene etter innsettelsen oppviste han sømmelig ydmykhet, men det gikk ikke så mange uker før Johannes merket at Mikaels holdning begynte å endre seg, og at det var hans egen bror Konstan­ tin, som nå var blitt statsminister, som sto bak og oppmuntret til denne fiendt­ ligheten. Noen dager senere la et skip med den keiserlige vimpel i mastetoppen til ved kaia på Johannes’ gods, med innkalling til Johannes om å framstille seg ved palasset med det samme. Orfanotrofos hadde nok sine mistanker, men bestemte seg for å adlyde. Da skipet nærmet seg det store palasset, sto keiseren på den øverste terrassen og så på. Plutselig ga han et avtalt signal. Skipet la bi, og et annet og større skip seilte bort og la seg ved siden av det. Johannes ble ført om bord i dette skipet og ført bort i eksil. Han fikk aldri mer se hovedstaden. Mikael Kalafates kunne nå realisere en del tanker som hadde ligget og mod­ net i sinnet hans. Først slo han til mot hoffaristokratiet, som alltid hadde be­ handlet ham med dårlig skjult forakt, og tok det ene etter det andre av privilegiene deres fra dem, inntil de gikk og skalv og fryktet for livet. Deretter skiftet han ut væringgarden med et kompani «skytere», og sikret seg deres lojalitet ved å gi dem uforholdsmessig høy lønn. I mellomtiden ga han massene stadig større frihet, med den begrunnelse at han måtte bygge sin autoritet på folkets kjærlig­ het. Og massene svarte som man kunne forvente. Derfor varte det ikke lenge før han begynte å se på seg selv som en far for folket sitt, en som alle elsket. Nå var han klar til å gå videre til neste trinn i planen sin - å eliminere Zoe. Hun hadde riktignok ikke gjort ham noe. Men hun representerte alt det som han hatet inderligst: det gamle aristokratiet, det makedonske dynastiet, de fossile hofftradisjonene. Det var ikke nok at hun var gammel og levde temmelig tilbake trukket, hun måtte i eksil. Søndag etter påske, den 18. april 1042, ble Zoe arrestert og anklagd for planer om mord på keiseren. Det ble skaffet falske vitner, og hun fikk ikke engang tillatelse til å tale til sitt eget forsvar. Håret hennes ble skåret av og ført direkte til keiseren, slik han hadde gitt ordre om. Selv ble hun samme natt ført bort til et kloster på øya Prinkipo i Marmarahavet. Neste morgen sammenkalte keiseren til møte i senatet. Senatorene var fullt klar over hva konsekvensen ville bli dersom de protesterte, så alle skrev lydig under på godkjennelsen av det som var skjedd. Deretter leste byprefekten opp en offentlig proklamasjon til en stor folkemengde som var samlet på Konstantins 245

HØYDEPUNKTET

forum, der Zoe ble anklaget for å ha brakt straffen over sitt eget hode ved gjentatte forsøk på å myrde sin medkeiser. Ikke før var prefekten ferdig med opplesningen, før en stemme fra folkemengden ropte høyt ut og krevde at den blasfemiske Mikael måtte bli avsatt og at Zoe, den rettmessige keiserinnen, måtte komme tilbake. Straks var det flere som ropte det samme, og snart var hele folkemengden med. Merkelig nok hadde Zoe fått en plass i folkets hjerter. Hun var datter, barnebarn og oldebarn av keisere, og niesen til den største keiseren Bysants noen gang hadde hatt. Hun hadde vært keiserinne fra før de fleste av dem var født, og nesten uten å vite det selv, var hun blitt en institusjon. Det gikk ikke mange timene før hele folket i Konstantinopel hadde grepet til våpen. Det første målet deres var keiserens familie, og alle de praktfulle husene deres ble plyndret og ødelagt. Inne i palasset hadde i mellomtiden den vettskremte Mikael og familien hans innsett at den eneste sjansen de hadde til å overleve, var å få Zoe hjem fra eksilet så snart som mulig, og en båt ble sendt av sted i all hast for å hente henne. Mens de ventet på at hun skulle komme, forsvarte de bygnin­ gen som best de kunne, og avfyrte bølge etter bølge av piler og armbrøstbolter fra tårnene og vinduene i de øverste etasjene. De var utmattelsen nær da den gamle keiserinnen ankom, og det var ikke særlig bedre fatt med henne, men hun gikk gjerne med på å vise seg for folket som deres rettmessige overhode. Den grove ulldrakten hennes ble i full fart skiftet ut med en purpurkappe, og keiserdiademet ble plassert slik at det best mulig skulle dekke over de få grå hårtustene hun hadde igjen på hodet. Da hun var blitt pyntet opp slik, gikk hun og Mikael skjelvende ut i keiserlosjen på hippodromen, dit det var direkte adgang fra palasset. Men nå ville ikke opprørslederne vite av dem. Da de så at Mikael sto ved Zoes side, følte de seg overbevist om at hun fortsatt i praksis var hans fange, og så lenge han satt på tronen, kunne det ikke bli noen løsning på denne krisen. Da, plutselig, fikk de en ny idé. Hva med Teodora? Det var nå gått femten år siden Zoe fikk stengt sin yngre søster inne i et kloster. Teodora hadde aldri vært utenfor murene etter dette, men hun var i høyeste grad i live, og keiserinne var hun også, med like stort krav på tronen som Zoe, og uten de ulempene som så åpenbart heftet ved henne. De to søstrene måtte regjere i fellesskap. Samme ettermiddag ble det sendt av sted en deputasjon med ordrer om å føre Teodora tilbake til Konstantinopel med det samme. Det var ingen enkel oppgave, men til slutt ble hun dratt ut på gaten med makt. Da hun så hadde skiftet fra nonnedrakt til keiserkappe, ble hun båret i triumf til Hagia Sofia. Og slik gikk det til at den rasende, gamle damen høyst motvillig og motstrebende mottok Bysants’ krone utpå kvelden mandag den 19. april. Mikael Kalafates ble erklært avsatt. Så forlot menigheten den store kirken, og marsjerte mot palasset. Nå var stillingen desperat for Mikael. Han og onkelen hadde i timevis prøvd å komme til orde over de rasende tumultene i hippodromen og skjøvet den arme Zoe foran seg, men da mobben begynte å kaste stein og til og med skyte piler mot dem, var de blitt tvunget til å trekke seg tilbake inn i palasset igjen, der de fikk høre nyheten om Teodoras kroning. Tirsdag den 20. april ble en av de blodigste dagene Konstantinopel hadde opplevd i hele sin historie. På den ene 246

FORFALLET SETTER INN

dagen var det mer enn 3.000 som strøk med. I de tidlige morgentimene på onsdag falt palasset, og hele det enorme komplekset av bygninger ble over­ strømmet av en tøylesløs mobb som plyndret og røvet overalt hvor de slapp til, men som likevel hadde et overordnet mål for øye, nemlig å finne keiseren og drepe ham. Kort før dagen grydde, seilte Mikael og Konstantin sammen langs kysten til Studion, der de straks fikk hodene raket og ble opptatt som munker. Zoe var blitt etterlatt i palasset for å greie seg som best hun kunne. Hun ble snart funnet av opprørerne, som løftet henne opp på skuldrene sine og plasserte henne på keisertronen. Ikke desto mindre ble hun rasende da hun fikk høre at Teodora var blitt kronet, for henne hadde hun håpet hun aldri skulle få se noe mer til. Hennes første reaksjon var å gi ordre til at hun øyeblikkelig skulle vende tilbake til klosteret. Det var først da hun ble fortalt at jubelen utenfor Hagia Sofia gjaldt søsteren, at hun begynte å forstå. Denne lugubre, gamle jomfruen var plutselig på uforklarlig vis blitt folkets idol. Motvillig gikk Zoe med på å samarbeide. Det var bedre å regjere som medkeiserinne enn ikke å regjere i det hele tatt. Scenebildet skifter, vi er i Studion. Keiseren og hans onkel hadde under­ vurdert kraften i folkets følelser. Så snart det ble kjent hvor de hadde søkt til­ flukt, strømmet mobben i retning av klosteret og brølte etter å se blod — deres blod. Mikael Psellos, som var øyenvitne til dette, forteller:

Vi fant klosteret allerede omringet av store folkemasser, og mange av dem prøvde å bryte ned bygningene i sin iver etter å komme inn. Det var forferdelig vanskelig for oss å brøyte oss gjennom den hysteriske meng­ den, der alle brølte skjellsord og truet de arme flyktningene med unevne­ lige grusomheter. Da jeg kom inn i kapellet og fikk se keiseren ligge der på kne og klynge seg til alteret, med nobilissimus ved sin venstre side, begge nesten ikke til å kjenne igjen i de skitne fillene sine og med ansiktene forvridd av dødsangst, ble øynene mine fylt av tårer.

Hele ettermiddagen krøp de to mennene sammen ved alteret mens mobben holdt seg tilbake. Da kvelden falt på, kom den nye byprefekten og sa at han hadde ordre direkte fra Teodora om å ta ansvaret for de to flyktningene, og han lovte dem fritt leide tilbake til palasset. Deretter ble Mikael og Konstantin slept ut av bygningen, enda så mye de skrek og gjorde motstand. Så ble de satt på hvert sitt esel og ført bortover Mesé i retning palasset, men de hadde ikke kommet langt før de ble møtt av en tropp soldater som Teodora hadde gitt ordre om å blinde dem. Dommen ble eksekvert på stedet. Slik endte altså Mikael V sin tid som keiser, og med ham det paflagonske dynastiet. Hva skal vi mene om ham? Professor Bury, de britiske bysantinistenes doyen, regner ham overraskende nok som en framsynt hersker, som siktet mot ikke mindre enn en radikal reform av administrasjonen. Dette kan sikkert være riktig nok det, i alle fall på dette området. Uansett hva man måtte mene om Mikaels behandling av Zoe, var det sannsynligvis nødvendig for ham å bli kvitt Orfanotrofos. Imidlertid gjenstår det faktum at han ble avsatt ved en folke­ reisning etter å ha sittet bare fire måneder og elleve dager på tronen. Beretningen 247

HØYDEPUNKTET

om de siste dagene hans kan knapt kalles oppløftende lesning, og verken han selv eller undersåttene hans kommer fra denne historien med særlig heder. Men de gjorde rett i å kvitte seg med ham, så da får vi bare være glad til, vi også.

Da Mikael V møtte sin skjebne tirsdag morgen, den 20. april 1042, hadde keiserinne Teodora vært i Hagia Sofia i godt over et døgn. Hun nektet å begi seg til palasset før hun hørte noe fra søsteren. Først neste morgen greide Zoe å svelge stoltheten og sende henne den lenge etterlengtede invitasjonen. Framfor en stor forsamling av adelsmenn og senatorer markerte så de to eldre damene sin for­ soning med en heller kjølig omfavnelse, og gikk så i gang med å regjere keiser­ riket. Zoe ble gitt forrang helt fra begynnelsen av. Tronstolen hennes ble satt ørlite lenger fram enn Teodoras, men denne så ut til å være godt fornøyd med sin underordnede rang. Psellos forteller oss at det var en markert forskjell på de to søstrene rent utseendemessig. Den rundhåndede og lettrørte Zoe var liten og rund. Håret hennes var fortsatt gyllent, og huden var meget hvit og uten rynker. Teodora var høyere og magrere, med et uforholdsmessig lite hode. Så snart hun hadde kommet over sjenertheten, var hun munter, blid og pratsom. Ser vi bort fra Zoes ekstra­ vaganser, ser det ut til at de i fellesskap regjerte respektabelt nok. Det ble utstedt dekreter mot kjøp og salg av embeter, forbedringer innen den sivile og militære administrasjonen og flere beundringsverdige utnevnelser til høye stillinger. Det ble nedsatt en domstol for å granske den forrige regjeringens misligheter. Kon­ stantin ble hentet ut fra munkecella si til forhør, og avslørte at det fantes et hemmelig gjemmested, der det ble funnet 5300 pund gull som manglet i skatt­ kammeret. Men det regimet manglet, var stabilitet. Etter hvert som forholdet mellom de to søstrene ble dårligere og de mislikte hverandre mer og mer, var det ikke til å unngå at embetsmennene måtte holde med enten den ene eller den andre, og det oppsto derfor splittelse innad i regje­ ringen. Det ble tydelig at her trengtes en fast, mannlig hånd på rorkulten, og dette kunne man bare få i stand ved ekteskap. Etter mer enn et halvt hundre år som jomfru kunne Teodora overhodet ikke tenke seg noe slikt. Zoe derimot, kunne neppe tenke seg noe bedre. Til tross for at østkirken så på tredje ekteskap med største misbilligelse, våknet håpet evigungt i hennes sekstifire år gamle bryst, og tankene hennes vendte seg nå mot en mann som hun lenge hadde beundret, en tredje Konstantin, medlem av den gamle familien Monomakhos — elegant, sofistikert og rik, med et formidabelt ry som en damenes mann. Mikael IV og Orfanotrofos hadde uroet seg over hans stadig tettere forhold til Zoe, og sendt ham i eksil til Lesbos sju år tidligere. Men nå ble han kalt hjem igjen fra denne øya. Han ankom til hovedstaden den andre uka i juni 1042, og den 11. ble han og Zoe gift i Nea-kapellet. Kroningsseremonien ble holdt dagen etter. Konstantin IX hadde større selvtillit enn Konstantin VIII, var mer av en realist enn Romanos III, hadde bedre helse enn Mikael IV og var mindre egen­ rådig enn Mikael V. Gjennom ren og skjær politisk uansvarlighet gjorde han riket større skade enn alle de andre til sammen. Da han døde i 1055, var nor­ mannerne i Sør-Italia godt på vei til å fordrive bysantinerne fullstendig fra Apulia, 248

FORFALLET SETTER INN

Calabria og Sicilia, seldsjuktyrkerne la allerede planer om å trenge inn i de anatoliske kjerneområdene, grensene ved Donau var brutt av invaderende stam­ mer, splittelsen mellom østkirken og vestkirken var et faktum, og innad i riket var hæren forfalt til sitt laveste nivå på hundre år. Det virket som om Konstantin ikke merket noe av det som skjedde, og han prøvde snarere å etterligne enn å tøyle sin hustrus ville sløseri. Zoe var på sin side like tolerant, og kom ikke med noen innvendinger mot at Konstantin fortsatt opprettholdt forbindelsen med sin andre hustrus niese, en usedvanlig sjarmerende dame som uten å klage hadde delt sin elskers eksil. Da Monomakhos ble tilbakekalt, hadde hun taktfullt blitt tilbake på Lesbos i førstningen, og hun må ha blitt svært så overrasket da hun fikk et brev fra keiserinnen, som forsikret henne om sin velvilje og oppmuntret henne til å komme tilbake. I begynnelsen foregikk affæren med sømmelig diskre­ sjon, men den ble etter hvert mer og mer åpenlys, helt til keiserinnen til slutt innrømmet det hele offentlig. Under en seremoni der hele senatet var til stede, ble Monomakhos og Sklerina (som hun alltid blir kalt) formelt forent over et «elskovsbeger», og deretter flyttet hun inn sammen med ham og Zoe i et til­ synelatende harmonisk trekantforhold. Men folket delte dessverre ikke disse varme følelsene. Den 9. mars 1044 ble en keiserlig prosesjon avbrutt av hoiing og rop: «Ned med Sklerina! Lenge leve våre elskede mødre, Zoe ogTeodora, som blir truet på livet av henne!» Anklagen var helt grunnløs, og det var faktisk ikke keiserinnene som døde først, men Sklerina, som ble angrepet av en lungesykdom. Keiseren gråt som et barn, og begravde henne i St. Georg-klosteret i Manganes, ved siden av den gravplassen han hadde sett seg ut til seg selv. Det er umulig å la være å føle sympati for Sklerina. Hun var en sjelden kvinne, og kjærligheten hennes til Konstantin var dyp og ekte. Men forbindel­ sen mellom dem fikk en katastrofal konsekvens som skulle komme til å få lang­ varig innvirkning på det bysantinske Italia. Georg Maniakes var vendt tilbake til halvøya i april 1042. Etter at han var blitt kalt hjem til Konstantinopel to år tidligere, var situasjonen bare blitt verre. På Sicilia var det bare Messina som fortsatt var på bysantinske hender, og på fastlandet var normannerne raskt i ferd med å grafse til seg hele Sør-Italia. Da Maniakes kom i land, oppdaget han at så å si hele Apulia nord for linjen Taranto—Brindisi befant seg i åpent opprør. Han kastet ikke bort et minutt. Denne redselssommeren, da han raserte landet i det rene ødeleggelsesvanvidd, skulle bli husket i lang tid framover. Menn og kvin­ ner, munker og nonner, unge og gamle - noen ble hengt, noen ble halshogd; mange barn ble levende begravd. Men så ble Georg Maniakes offer for en palassintrige for andre gang på to år. Denne gangen var det Sklerinas bror Romanos som var fienden hans. Disse to hadde tilgrensende godser i Anatolia, og forholdet mellom dem hadde lenge vært forgiftet av krangel om jordeiendommer. Da Roma­ nos nå var blitt medlem av keiserens indre krets, ordnet han det slik at Maniakes ble hjemkalt. I mellomtiden benyttet han seg av hans fravær til å plyndre huset hans, ødelegge godset og på toppen av det hele forføre hustruen hans. Georg Maniakes’ raseri var forferdelig å skue. Da etterfølgeren hans ankom Otranto i september, grep han ham, stappet ørene, nesa og munnen hans fulle

249

HØYDEPUNKTET

av hestemøkk og torturerte ham i hjel. Så lot han seg utrope til keiser av men­ nene sine, og førte dem tilbake over Adriaterhavet for å rykke fram mot Kon­ stantinopel. På veien møtte han en keiserlig hær som var sendt ut for å stanse ham. Han beseiret den, men falt selv, dødelig såret, nettopp i det øyeblikket seieren syntes sikker. Hadde det ikke vært for en eneste velrettet lanse, kunne altså Konstantinopel ha kommet i klørne på den mest skremmende herskeren i hele sin historie. Konstantin Monomakhos må ta brorparten av skylden for at keiserriket stadig ble svakere militært, men den største tragedien som skjedde i hans regjeringstid, kan han derimot stort sett regnes som uskyldig i. Østkirken og vestkirken hadde glidd fra hverandre i flere hundre år. Det var mange årsaker til dette, men en av dem var en grunnleggende forskjell i selve holdningen til kristendommen. Bysantinerne mente at lærespørsmål bare kunne avgjøres av et økumenisk kirkemøte, og var derfor sjokkert over at paven - som etter deres mening bare var den fremste blant likemenn blant patriarkene — kunne driste seg til å formulere dogmer og gjøre krav på både åndelig og verdslig overhøyhet, mens de legalist­ iske og disiplinerte tenkerne i Roma ble frastøtt og til tider sjokkert over den gamle greske forkjærligheten for teologiske spekulasjoner. På overflaten hadde forholdet vært vennskapelig siden det fotiske skismaet to hundre år tidligere, men de dypereliggende problemene var fortsatt uløste. Det var i første rekke patriarken av Konstantinopel, Mikael Kerularios, som hadde skylden for at krangelen blusset opp igjen. Han var en middelmådig teolog, og kjente bare det vageste omriss av kirkehistorien. Kerularios var byrå­ krat fra topp til tå, men han var en dyktig og effektiv administrator med jern­ vilje, og han var ganske populær i Konstantinopel. Om patriarken var den utløsende faktoren, så var hovedårsaken til krangelen normannernes skremmende framgang i Sør-Italia. I 1053 hadde pave Leo IX personlig ført en hær mot dem i nærheten av den lille byen Civitate. Men han tapte og ble tatt til fange, og rakk bare tilbake til Roma akkurat tidsnok til å dø. Bysantinerne var like mye på vakt mot normannertrusselen som pavedømmet var, og det var helt klart at det eneste håpet om å berge provinsen lå i å styrke alliansen mellom de to. Men Mikael Kerularios stolte ikke på latinerne. Han avskydde tanken på pavens overhøyhet, og han visste at en slik allianse i praksis ville forhindre at Konstantinopel fikk tilbake jurisdiksjonen over omdiskuterte områder. Allerede før Civitate hadde han utformet et dokument som skulle sendes «til alle frankernes biskoper og til den høyst ærverdige paven personlig» - der han gikk voldsomt ut mot visse former for praksis innen romerkirken, og fordømte dem som syndige og jødiske. Dette ga opphav til en stadig skarpere brevveksling mellom pave og patriark, noe som i sin tur førte til at Leo sendte en offisiell delegasjon til Konstantinopel. Sammensetningen av denne delegasjonen var uheldig, for å si det mildt. Den besto av førstesekretæren hans, kardinal Humbert av Mourmoutiers - trangsynt, retthaversk og fanatisk antigresk - og to andre, kardinal Fredrik av Lorraine (senere pave Stefan IX) og erkebiskop Peter av Amalfi. Begge de to sistnevnte hadde deltatt i kampen ved Civitate, og

250

FORFALLET SETTER INN

følte bittert hat mot bysantinerne, som de mente hadde sveket dem ved ikke å møte opp på slagmarken. De tre prelatene ankom til Konstantinopel i begynnelsen av april 1054. Alt gikk galt fra første stund av. Da de besøkte patriarken, følte de seg krenket med det samme over måten de ble mottatt på, la igjen brevet fra paven og gikk fornærmet sin vei. Da Kerularios leste brevet, syntes han ikke bare det var holdt i en fornærmelig tone, men la også merke til at noen hadde fiklet med seglene på det. Han kom til at disse såkalte legatene ikke bare var uhøflige, men direkte uhederlige. Dermed bekjentgjorde han at han nektet å godta deres myndighet som legater, og ikke ville ta imot dem til noen videre rådslagninger. Det var heldig for patriarken at det kort tid etter kom melding fra Roma om at paven var død. Humbert og kollegene hans hadde vært Leos personlige repre­ sentanter, så nå da han var død, hadde de ikke lenger noen offisiell status. Men dette affiserte dem åpenbart ikke det minste. De ble værende i Konstantinopel, og ble mer og mer storsnutete for hver dag som gikk. Til slutt mistet Humbert sin siste rest av tålmodighet. Klokka tre på ettermiddagen lørdag den 16. juli 1054 marsjerte de tre ekslegatene fra Roma, to kardinaler og en erkebiskop, inn i Hagia Sofia og fram til høyalteret, og i nærvær av hele presteskapet som var samlet til nattverden, la de formelt en høytidelig bannbulle på alteret. Så dreide de om og marsjerte ut av bygningen, og stanset bare for å riste støvet symbolsk av sine føtter. To dager senere satte de kursen tilbake mot Roma. Dette er kort fortalt den begivenhetsrekken som førte fram til det varige bruddet mellom østkirken og vestkirken. Uansett om det var uunngåelig, så burde det ikke - og trengte ikke - ha skjedd på denne måten. Hadde den dø­ ende paven eller den fornøyelsessyke keiseren vist litt større viljestyrke, eller hadde den trangsynte patriarken eller den stivnakkede kardinalen vært litt mindre skinnhellige, kunne situasjonen ha vært reddet. Det avgjørende slaget ble levert av en død paves ikke lenger autoriserte legater som representerte en kirke uten overhode — ettersom den nye paven ennå ikke var blitt valgt. Både den latinske og den greske bannlysingen var rettet direkte mot personer som hadde vakt anstøt, og ikke mot de kirkene de representerte, og ingen av dem ble av sam­ tiden oppfattet som innledning til noen permanent splittelse. Strengt tatt var de det ikke heller, ettersom østkirken anerkjente Romas overhøyhet to ganger i de århundrene som fulgte. Men en midlertidig forbinding kan bare dekke over et åpent sår, men ikke helbrede det, og det såret som kardinal Humbert og patriark Kerularios i fellesskap ga den kristne kirke for ni hundre år siden, blør fortsatt den dag i dag. Til tross for at den ene katastrofen fulgte den andre under Konstantin Monomakhos, må de velstående klassene i hovedstaden ha hatt det bedre enn på mange år. Keiseren hadde sans for stil, på tross av alle sine feil. Basileus gikk aktivt inn for å oppmuntre kunst og vitenskap, og likte å omgi seg med genuint lærde menn. Den mest framtredende av disse var Mikael Psellos, som var histo­ riker, politiker, filosof og sin tids ubestridt fremste kjenner av klassisk lærdom. Bare synd at han samtidig var selvopptatt, innbilsk, skinnhellig og upålitelig. Hans kolleger blant de intellektuelle i den indre kretsen omkring keiseren var 251

HØYDEPUNKTET

hans venn, juristen Johannes Xifilinos, som etter sigende skal ha kunnet hele keiserrikets lovverk utenat; hans gamle lærer, den lærde Johannes Mauropous, som også var dikter; og førsteministeren Konstantin Likhoudes. Det var disse som i hovedsak sto bak den kulturelle renessansen midt på 1000-tallet, og fram­ for alt var det de som var ansvarlige for å blåse liv i universitetet i Konstantinopel igjen i 1045. Først fikk de liv i juridisk fakultet igjen. Det ble fullstendig rekonstituert av Mauropous og satt under ledelse av Xifilinos, som nå fikk tittelen nomofylax, «Lovens vokter». Undervisningen ved det nye filosofiske fakultetet, som Psellos fikk ansvaret for, åpnet med det klassiske trivium, som besto av fagene grammatikk, retorikk og dialektikk, fortsatte med quadrivium, med fagene aritmetikk, geometri, astronomi og musikk, og førte sluttelig fram til selve filo­ sofien, den endelige syntese av all viten. Det gikk ikke mange årene før univer­ sitetet var berømt i hele kristenheten og enda lenger. De siste to hundre årene var det araberne, og ikke grekerne, som hadde dominert den intellektuelle verden. Nå vant Bysants tilbake sitt gamle ry, og ble nok en gang et møtested for lærde både fra Europa og Asia. De største fordelene høstet man likevel hjemme. Ved slutten av Konstantins regjeringstid produserte det nye universitetet en jevn strøm av høyt utdannede unge menn som regjeringen kunne dra nytte av til å fylle høyere administrasjonsstillinger. Den ekspertisen disse satt inne med, skulle vise seg å være høyst påkrevd i årene som kom. Konstantin IX fikk aldri oppreisning etter det prestisjenederlaget Humbert med venner hadde påført ham. Han ble stadig mistenkt (og med god grunn) for å ha pro-latinske sympatier, og de ynkelige unnskyldningene han framsatte over­ for patriarken, imponerte ingen. Nå begynte helsen raskt å gå nedover, også. Ikke lenge etter trakk han seg tilbake til Manganes-klosteret sitt, der graven hans sto og ventet på ham ved siden av Sklerinas grav. Dette var kanskje det mest overdådige byggverket Konstantinopel noen gang hadde sett. Psellos skriver: «Bygningen var dekorert over det hele med gullstjerner som på himmelhvelvet. [...] Det var fontener og store bassenger med vann der, det var hager - noen av dem var hengende, mens andre skrånet ned mot marken — og et bad som var vakrere enn jeg kan beskrive.» I dette badet pleide keiseren å ligge i timevis hver dag, i et forsøk på å finne lindring for de stadige smertene sine. Men en gang utpå høsten 1054, da lufta allerede var begynt å bli kjølig, ble han der for lenge. Resultatet var pleuritt. Han holdt ut til over nyttår, men døde så den 11. januar 1055.

18 Manzikert [1055-71]

Konstantin IX døde som enkemann. Hustruen Zoe døde før ham, en eller annen gang i 1050. Det kan kanskje overraske oss en smule å se at han ble sønderknust av dette. Riktignok skyldte han henne mye: ikke bare kronen, men også det halvt ekteskapelige samlivet med elskerinnen, som ville ha vært umulig om ikke den gamle keiserinnen hadde sett på dem med velvilje. Men likevel var det mange som nok syntes han overspilte sorgen en smule. Ettersom han ikke hadde noen legitim arving, falt keiserkronen nok en gang tilbake på Teodora. Hittil hadde hun ført en skyggetilværelse som keiserinne, men nå valgte hun å regjere på egne vegne, for hun ville fortsatt ikke høre snakk om å gifte seg. Hun regjerte rolig og effektivt: utstedte lover, tok imot ambassadører og avviste standhaftig patriarkens stadige forsøk på å ta over. Men hun gikk i sitt syttisjuende år, så spørsmålet var: hvem skulle overta? Dette problemet var fremdeles ikke løst da det i løpet av de siste dagene av august 1056 ble klart at enden var nær. Rådgiverne hennes drøftet bekymret hvilket navn de skulle be henne godkjenne. Til slutt falt valget på en eldre patrisier ved navn Mikael Bringas, som tidligere hadde hatt rang av stratiotikos, en sivil tjenestemannstilling som hadde med militæradministrasjonen å gjøre. «Han var mindre kvalifisert til å regjere enn til å bli regjert av andre,» snøftet Psellos, men kretsen omkring tronen betraktet dette som en klar fordel. Nå gikk det fort nedover med den gamle keiserinnen. Hun kunne ikke lenger snakke, men de som sto nærmest henne, insisterte på at de tydelig hadde sett at hun godkjente valget med et nikk. Noen få timer senere var hun død, og Mikael VI «Stratiotikos» satt som enekeiser over riket. Mikael var beslektet i en sidelinje med Josef Bringas, førsteminister under Romanos II, men han la dessverre for dagen tragisk lite av sin eldre slektnings politiske kløkt. I Bysants på midten av 1000-tallet besto politisk kløkt først og fremst i å skape balanse mellom administrasjonen og militæraristokratiet. Mikael favoriserte den ene av partene og sjikanerte den andre. Våren 1057 - under den årlige påskeseremonien der keiseren tradisjonen tro delte ut gaver - ble hele senatet, samt alle høyere magistrater og statstjenestemenn, forbløffet over å motta enorme bonuser og automatiske forfremmelser. Noen av dem ble forfremmet hele to eller tre rangstrinn. Så var det hærens tur. Men i stedet for å rose de fremste generalene for å ha tjent forgjengerne hans trofast, vendte han seg mot øverstkommanderende Isak Komnenos og ga ham en voldsom overhøvling, idet han anklaget ham for at han nesten hadde latt Antiokia gå

253

HØYDEPUNKTET

tapt, latt hæren forfalle, utvist manglende lederskap og underslått offentlige midler. Dette fullstendig grunnløse angrepet ser ut til utelukkende å skyldes såret stolthet. I førti år hadde militæraristokratiet behandlet Mikael ovenfra og ned, men nå kunne han endelig få sagt hva han syntes om dem. Fra da av var under­ gangen hans sikker. De rasende generalene hadde fått nok av å bli styrt av byrå­ krater som melte sin egen kake mens hæren tæret bort og keiserrikets fiender var på frammarsj. Nå syntes de tiden var inne til å kvitte seg med denne lange rekken av udugelige keisere, utgamle keiserinner og de kjønnsløse evnukkene som manipulerte dem, og vende tilbake til den gode, gamle romerske tradi­ sjonen med en imperator, en keiser som samtidig var general, og som personlig førte troppene sine fram til seier. Isak Komnenos var det opplagte valget for dem, men han takket nei, og trakk seg tilbake til godsene sine i Paflagonia. Kollegene hans ble imidlertid værende i hovedstaden for å lodde stemningen, og de oppdaget snart at de hadde en uventet forbundsfelle: patriark Mikael Keru­ larios, som i all hemmelighet åpnet Hagia Sofias dører for de sammensvorne. Den natten kom Bysants’ militærledere sammen i mørket i den store kirken for å drøfte hvordan de skulle få styrtet Mikael Stratiotikos, og det ble snart oppnådd enighet om at Isak Komnenos var den eneste de kunne velge til etter­ følger. Slik gikk det til at Isak Komnenos lot dem få utrope seg til romersk keiser på godset sitt i Paflagonia den 8. juni 1057. Den bevegelsen han ledet, var ikke noe vanlig opprør. Det var en full borgerkrig, der så å si hele den asiatiske hæren var på marsj, med støtte av store mengder bysantinere fra alle samfunnsklasser og yrkesgrupper. Ettersom Isak ble utropt som keiser av soldatene sine og løftet på skjold i samsvar med den gamle skikken i keiserriket, hadde han et langt mer legitimt krav på tronen enn Mikael. Han kom ikke som tronrøver, men som en som i tilhengernes såvel som i egne øyne allerede var rettmessig basileus. Mikael ante ikke noe om dette før han fikk høre at rivalen var blitt utropt til keiser. Men da tilkalte han den europeiske hæren, supplert av noen få asiatiske kompanier som fortsatt var lojale. Ledelsen ble overlatt til generalen Teodor, og - pussig nok - til magister Aron, et medlem av den bulgarske fyrsteslekten, som tilfeldigvis også var Isak Komnenos’ svoger. Teodor og Aron kom til Konstantinopel først i august, satte over til Asia og etablerte hovedkvarter i Nikomedia. Dette var en katastrofal tabbe. Hadde de fortsatt fram til Nikea, som med sine enorme murer behersket den eneste veien rundt Marmarahavet, ville det ha blitt vanskelig for Isak Komnenos å rykke lenger fram, for han hadde ikke noen skip. Men i stedet gikk det slik at Nikea overga seg til ham uten kamp. Så ble de to armeene liggende i leir mellom de to byene noen få uker, bare åtte kilometer fra hverandre, men den 20. august brøt slaget løs. Det var store tap på begge sider, men sluttresultatet ble som det måtte bli. Mikaels hær led nederlag og flyktet i vill uorden tilbake til Konstantinopel. Det eneste håpet den gamle keiseren nå hadde tilbake, var å løse saken ved hjelp av diplomati. En eller to dager senere la en delegasjon under ledelse av Mikael Psellos i vei til Isaks leir. Forslaget var enkelt nok. Isak skulle komme med fred til Konstantinopel. Der ville han straks bli kronet til caesar, og når Mikael døde, 254

MANZIKERT

skulle han automatisk rykke opp som enekeiser. Psellos forteller hvordan han ble mottatt den 25. august:

[Isak] satt på en gulldekket sofa oppe på en høy plattform. En praktfull kappe ga ham et meget verdig utseende, og det fjerne blikket hans ga inntrykk av at han satt i meget dype tanker [...] Han var omgitt av krets etter krets av krigere. Det var italienere der, og skytere fra Tauros, frykt­ inngytende menn i underlige antrekk, som stirret morskt omkring seg. Noen hadde nappet ut øyenbrynene og var dekket av krigsmaling [... ] Og så var det også krigere der bevæpnet med lange spyd og med eneggede stridsøkser på skuldrene. Enda så skremmende denne audiensen var, så var resultatet en suksess. Isak sa at han ville være godt fornøyd med tittelen caesar, på visse betingelser som skulle være lette å oppfylle. Men samme kveld kom det flere nyheter fra hovedstaden. Patriarken hadde iverksatt et statskupp og avsatt Mikael, slik at han nå var tvunget til å ta tilflukt i Hagia Sofia. Den 1. september gjorde Isak I Komnenos triumfmntog i hovedstaden, fulgt av tusenvis av Konstantinopels innbyggere, som hadde seilt over Marmarahavet for å hilse ham velkommen. Mikael VI Stratiotikos hadde kunnet nyte maktens sødme i ett år. Til etterfølgerens evige heder ble han verken blindet eller sendt i eksil. Abdikasjon var tilstrekkelig. Han døde kort tid etter dette, som privatmann. Isak Komnenos overtok Bysants’ trone med ett mål for øye: å gjenreise keiser­ riket til den storhet det hadde hatt et halvt hundre år tidligere. Psellos forteller oss at han tok fatt på arbeidet samme kveld som han kom inn i palasset, før han hadde fått seg et bad eller skiftet klær. Målet hans var en full reform av militær­ vesenet, og han arbeidet mot det med full militær effektivitet. Han sikret hæren tilstrekkelig med økonomisk støtte igjen, og gjenopprettet snart det faste militærstyret som ga det eneste håpet om trygghet på langt sikt. Men til alt dette trengtes det penger, og Isak satte straks i verk et program for å konfiskere jordeiendommer i stor skala. Veldige landområder som i den senere tid var blitt skjenket til yndlinger og øyentjenere, ble inndratt uten kompensasjon. Men det viste seg vanske­ ligere å gjøre noe med kirkens eiendommer. Mikael Kerularios var nå blitt nesten like mektig som basileus selv, og enda mer populær enn han. Han forventet anerkjennelse for at han faktisk hadde vært hovedansvarlig for at Mikael VI ble styrtet. Denne anerkjennelsen var Isak helt innstilt på å gi ham, så lenge keiser­ rikets interesser ikke ble satt på spill, og han overlot ham så gjerne administra­ sjonen av Hagia Sofia, og lovte å la være å overtre grensene for patriarkens kirkelige enemerker, mens Kerularios lovte det samme med hensyn til verdslige saker. Problemet var bare å vite nøyaktig hvor grensen mellom kirkelige og verdslige saker gikk. På dette området hadde patriarken sine egne svært så faste oppfatninger, og han nølte ikke med å true Isak med avsettelse når han ga uttrykk for dem. Men dette var å gå for langt overfor keiseren. Den 8. november 1058 ble Kerularios arrestert og sendt i eksil. Men selv da nektet han å gi avkall på sin 255

HØYDEPUNKTET

trone, så Isak ble nødt til å ordne med en formell avsettelsesdom. Det kirke­ møtet som måtte til, ble klokelig holdt i en provinsby. Tidligere ville nok Keru­ larios ha forsvart seg energisk, men nå var han en gammel mann, og påkjenningen ble for mye for ham. Han døde av raseri og med knust hjerte før man rakk å avsi noen dom over ham. Men slaget var så langt fra vunnet. Folket regnet sin kjære patriark som martyr, og keiseren gjenvant aldri sin popularitet. Og bare litt over et år etter at han var kommet på tronen, opplevde han at kirken, aristokratiet og folket i Konstantinopel var blitt hans bitre fiender. Det var bare soldatene som støttet ham, men til gjengjeld gjorde de det alle som én, og takket være dem kunne han forsvare østgrensene og slå ned flere angrep fra magyarer og petsjeneger. I mellomtiden forbløffet han alle med sin tilsynelatende overmenneskelige energi - det virket som om han aldri hadde behov for å hvile eller sove. Den eneste atspredelsen han unte seg, var jakt, som han kastet seg ut i med samme utrettelige besluttsomhet, og det var på en av jaktturene sine at han mot slutten av 1059 pådro seg den feberen som skulle føre til at han døde så tidlig. Da den døende keiseren kom tilbake til Blakerna, utnevnte han Konstantin Dukas, den mest aristokratiske blant de intellektuelle som hadde stått ansvarlig for å blåse nytt liv i universitetet noen år tidligere, som sin etterfølger - og det er nesten sikkert at det var Psellos som sto bak dette valget. Så lot han seg bære til Studion, der han iførte seg munkekappe og døde noen få dager senere. Hvis det virkelig var Psellos som sto bak dette valget, pådro han seg i sannhet et tungt ansvar. For historien viser ingen eksempler på at en keisers tronbestigelse har fått mer katastrofale konsekvenser en denne. Dersom Isak Komnenos hadde fått regjere i tjue år, og ikke bare i to, kunne han ha bygd opp hæren til det styrkenivået den hadde hatt under Basileios II, og kunne dermed ha overlatt et ubeseiret og ubeskåret keiserrike til sin nevø Alexios. Men slik skulle det ikke gå. Isaks altfor tidlige bortgang og valget av etterfølger ledet uunngåelig til den første av de to store katastrofene som i siste instans skulle føre til Bysants’ under­

gang-

Det gikk ikke mange ukene etter at Isak var død før det ble klart at hans korte regjeringstid bare hadde markert en foreløpig pause i keiserrikets forfall. Nå nådde det et bunnpunkt under Konstantin X Dukas. Han var ikke noe ondt menneske, han var en lærd og intellektuell mann, og tilhørte en av de eldste og rikeste familiene i militæraristokratiet. Hvis han bare hadde forblitt trofast mot sin bakgrunn og videreført Isaks arbeid under sin åtteårige regjeringstid, og bygd opp hæren slik at den kunne stå rustet til å møte de kommende utfordrin­ gene, kunne situasjonen ha vært reddet. Men han foretrakk Konstantinopels bekvemmeligheter, og ville heller bruke tiden til lærde diskusjoner og til å føre endeløse drøftinger om juridiske detaljspørsmål. Og dette måtte keiserriket betale uhyggelig dyrt for. Nok en gang fikk byråkratiet all makt; for selv om det bysantinske keiserriket var et absolutt monarki, ble økonomien drevet etter sosialistiske prinsipper. Private foretak var underlagt streng kontroll, og produksjon, arbeid, forbruk, utenrikshandel, offentlige velferdstiltak, ja selv folkeforflyttinger var i statens 256

MANZIKERT

hender. Følgelig fantes det enorme skarer av statstjenestemenn, som keiseren innpodet det overordnede prinsipp å begrense, for ikke rent ut å si ødelegge, hærens makt. Hæren skulle ha så trang økonomi som overhodet mulig, general­ enes myndighet skulle avgrenses, og den tidligere bondesoldatklassen skulle gradvis skiftes ut med utenlandske leiesoldater. Det Konstantin og hans regje­ ring av intellektuelle ikke forsto, var for det første at disse tiltakene høyst sann­ synlig ville framprovosere nye kupp, og for det andre at leiesoldater pr. definisjon var upålitelige, og endelig at fienden - den frykteligste fiende Bysants hadde stått overfor på mange hundre år — allerede sto framfor portene. Første gang seldsjuktyrkerne viser seg på scenen, er det som nomadestamme i Transoxania, der de gikk over til islam, slik de fleste naboene deres allerede hadde gjort. I 1045 hadde de bredt seg tvers over Persia. Ti år senere var de herrer i Bagdad, og etablerte et protektorat over det undergangsdømte abbasidekalifatet. Men det var ikke dette som var hovedmålet deres. Hva Bysants angår, ville bare tanken på å utslette dette riket ha forekommet dem latterlig. Hoved­ målet deres var det fatimidiske Egypt, som hersket over et rike som strakte seg helt til Aleppo. Som ortodokse sunnimuslimer følte de avsky overfor disse sjiittiske oppkomlingene, som i deres øyne ikke bare sto for en uutsigelig vranglære, men også for en splittelse av islams fundamentale enhet. De visste at fatimidene ikke ville hvile før de hadde tatt Bagdad, og var fast besluttet på å knuse dem før de fikk anledning til det. Fra 1063 av var seldsjukenes sultan Alp Arslan, som da var tidlig i trettiårene, og som visstnok hadde så lange mustasjer at han måtte binde dem opp bak ryggen når han dro på jakt. Våren 1064 ledet han et større felttog mot Armenia og tok hovedstaden, Ani. Herfra kunne han så rykke uhindret fram gjennom Anatolia helt til Caesarea i Kappadokia, som ble utsatt for enda en nådeløs plyndring, og videre til han sto bare seksten mil fra Ankyra. Dette var det året da Konstantin X døde. Selv om han lå for døden, gjorde han hva han kunne for å videreføre sin katastrofale politikk. Han presset sin unge hustru Eudokia til å sverge at hun aldri ville gifte seg igjen, og krevde skriftlige erklæringer fra minist­ rene sine om at de bare skulle anerkjenne et medlem av familien hans som etterfølger. Men nå var det blitt kjent hva som var skjedd med Caesarea, og alle var rystet. Selv blant byråkratene var det mange som innså at det var nødvendig å foreta en radikal endring av politikken. Men den eneste måten å få en virkelig legitim keiser på - om man ser bort fra statskupp - var at Eudokia giftet seg med ham, noe hun hadde sverget at hun ikke skulle gjøre. For sin egen del kunne keiserinnen godt tenke seg å gifte seg på nytt dersom hun kunne bli løst fra eden, men til dette trengtes det dispensasjon fra både patriarken og senatet. Uheldigvis var den førstnevnte Johannes Xifilinos, en av Konstantins nærmeste venner og tilhengere, og senatet besto nesten bare av slike som han hadde plukket ut, så det var små sjanser for å oppnå noe slikt. Hun var imidlertid så lur at hun lot falle antydninger om at hun gjerne kunne tenke seg å gifte seg med patriarkens bror. Xifilinos trodde på dette, og overtalte senato­ rene til å gi sitt samtykke. Først da det var i orden, bekjentgjorde Eudokia at hun ikke hadde tenkt å gifte seg med patriarkens bror, men med en usedvanlig vakker

257

HØYDEPUNKTET

mann som så ut til å legemliggjøre hele militæraristokratiet i egen person. Navnet hans var Romanos Diogenes, og den 1. januar 1068 ble han kronet til keiser. Vi kan ikke annet enn å synes synd på Romanos Diogenes. Han var en habil administrator og en tapper soldat som fullt ut forsto alvoret i seldsjuktrusselen. Han tok energisk fatt på å gjenreise keiserrikets maktstilling - og det var ikke hans skyld at han spilte fallitt. I Konstantinopel måtte han stri med familiene Psellos og Dukas, som var hans bitre fiender, og som var fast besluttet på å ødelegge ham. I felten fant han en demoralisert hær som i hovedsak besto av leietropper, som hadde for lite mat og for dårlig utstyr, og som ofte sto på randen av mytteri. Han ledet felttog mot øst både i 1068 og 1069, og han styrket bysantinernes stilling der betraktelig. Hans mot og besluttsomhet er de eneste lyspunktene i en saga om skuffelser og rot, feighet og kaos. Romanos visste at den hæren de hadde i øst, aldri kunne sikre Anatolias trygghet, så han brukte mye av sin tid i Konstantinopel til å betale etterslep av lønninger, skaffe nytt utstyr og rekruttere nye styrker. I mellomtiden la han grundige planer for et nytt felttog, der han ville kaste 60.000 til 70.000 mann inn i kampen. I den andre uka i mars 1071 krysset han Bosporus med disse troppene og satte kursen østover til Erzurum, der han delte hæren i to. Den største delen sendte han under ledelse av general Josef Tarkhaniotes til Khelat, noen få kilometer fra nordbredden av Van-sjøen, mens han selv — sammen med sin andre nestkommanderende, Nikeforos Bryennios — satte kursen for den lille festningsbyen Manzikert, som ga seg uten kamp. Tarkhaniotes var ikke like heldig. Vi vet ikke nøyaktig hva som skjedde. Muslimske historikere forteller om et slag der Alp Arslan vant en avgjørende seier, men det finnes ingen bysan­ tinske kilder som nevner et slikt slag. Den mest pålitelige av dem, Attaleiates, sier bare at meldingen om at sultanen var kommet, i seg selv var nok til å sende «skurken» Tarkhaniotes på flukt hals over hode, og mennene hans med ham. Men så lettvint kan det umulig ha skjedd. Tarkhaniotes var en høyt respektert general som førte en styrke på kanskje 30.000 til 40.000 mann — sannsynligvis større enn hele seldsjukenes hær. Hvis vi forkaster muslimenes versjon, sitter vi igjen med en rekke andre muligheter: at han var sint på Romanos, som han hadde rådet til ikke å dele opp hæren, og gjerne ville bevise at keiseren hadde gjort noe dumt; at Alp Arslan kom overraskende over ham, og at et allment «redde seg den som redde seg kan» var eneste mulighet; eller at Tarkhaniotes var et redskap for Dukas-familien, som med kaldt overlegg svek keiseren i det kri­ tiske øyeblikk. En slik teori kan også forklare hvorfor det ikke ble sendt noen melding om det som var skjedd til Romanos, fem mil unna i Manzikert. En ting er i alle fall sikkert: da keiseren omsider støtte sammen med seldsjukene, hadde mer enn halvparten av hæren hans desertert. Romanos Diogenes hadde erobret Manzikert. Men han fikk ikke lang tid på seg til å glede seg over denne triumfen. Allerede neste dag led hæren hans alvor­ lige tap mot flokker av seldsjukiske bueskyttere, og under kampene fikk Bryennios tre ubehagelige, men heldigvis ufarlige sår. Det var ingen måne framme den natten - og den bysantinske hæren fikk ikke mye søvn. Seldsjukene opprett­ holdt presset og skapte så store tumulter i mørket at bysantinerne flere ganger 258

MANZIKERT

trodde de hadde tatt hele leiren. Da det lysnet av dag, så de til sin glede og overraskelse at palisadene hadde holdt - men fikk et ubehagelig sjokk ved å oppdage at et stort kompani uziske leiesoldater hadde gått over til seldsjukene, for det fantes andre tyrkiske enheter i hæren som når som helst kunne følge deres eksempel, enten enkeltvis eller i samlet flokk. Under slike omstendigheter, hvor halvparten av hæren og en av de beste generalene var sporløst forsvunnet, skulle man ha trodd at keiseren ville tatt imot den tyrkiske delegasjonen som et par dager senere kom for å tilby våpenstillstand, med glede. Men hvorfor skulle sultanen ønske seg noe slikt? Sannsynligvis fordi han var langt fra sikker på seieren. Seldsjukene hadde alltid foretrukket irregulær krig­ føring framfor åpne slag, som de unngikk så sant det var mulig. Og var det egentlig noen virkelig grunn til å slåss? Den eneste alvorlige meningsforskjellen mellom dem gjaldt Armenia, som hadde stor strategisk verdi både for sultanen og for Romanos. Hvis de kunne bli enige om å dele territoriet mellom seg på en måte som begge kunne akseptere, kunne de bevare begge hærene intakt - og Alp Arslan kunne vende tilbake til det han egentlig var interessert i: kampen mot fatimidene. Men keiseren sto på sitt. Dette var hans eneste sjanse til å befri keiserriket fra tyrkertrusselen en gang for alle. Alp Arslan sto bare noen få kilometer borte, og selv hadde han fortsatt kommandoen over en styrke som i alle fall var større enn noen han ville bli i stand til å skrape sammen senere. Og dersom han nå skulle vende tilbake til Konstantinopel uten å ha gått til kamp, hvilke sjanser hadde han da til å berge tronen — for ikke å si livet - mot Dukas-familiens intriger? Derfor sendte han parlamentærene bort med et minimum av høflighet, og gjorde klar til kamp. Slaget ved Manzikert kan merkelig nok neppe kalles et slag i det hele tatt, bortsett fra sluttakten. Romanos hadde stilt opp hæren sin på en lang linje, flere rekker i dybden, med kavaleriet ute på flankene. Selv tok han plass i sentrum, med Bryennios til venstre og en kappadokisk general ved navn Alyattes til høyre. Bak linjene var det plassert en baktropp som etter sigende var sammensatt av «utskrevne adelsmenn», og som overraskende nok sto under kommando av Andronikos Dukas, nevø av forrige keiser. Det ser ut til at denne unge mannen ikke la særlig skjul på sin forakt for Romanos, og det er merkelig at han over­ hodet fikk lov til å være med på felttoget. Hele ettermiddagen rykket den keiser­ lige hæren fram over steppen, men seldsjukene trakk seg tilbake i en vid halvmåne, og overlot initiativet til sine ridende bueskyttere, som galopperte fram og tilbake langs bysantinernes flanker og lot det regne med piler over dem. Men den stadig mer frustrerte keiseren i sentrum så bare et åpent tomrom der fienden burde ha vært. Han red stadig lenger fram, og håpet hele tiden at han på en eller annen måte kunne tvinge fienden til å snu og slåss. Men så merket han plutselig at solen var på rask vei ned mot horisonten, og at han hadde latt leiren ligge nesten uten forsvar. Han ga signal til retrett - og dreide hesten rundt. Dette var det øyeblikket Alp Arslan hadde ventet på. Fra høydedragene baken­ for hadde han fulgt med på hver minste bevegelse Romanos gjorde, og nå ga han ordre til angrep. De bysantinske rekkene brøt opp i vill forvirring. Noen av

259

HØYDEPUNKTET

leietroppene trodde at keiseren var blitt drept, og tok flukten. I mellomtiden skar seldsjukene igjennom rett bak den sammenbrutte rekken, slik at den ble avskåret fra baktroppen. I det øyeblikket skulle baktroppen ha rykket fram og satt fiendene i klemme mellom seg selv og fremre rekke, slik at de ikke kunne komme seg unna. Men i stedet spredte Dukas med vilje et rykte blant troppene sine om at keiseren var slått og slaget tapt. Deretter flyktet han fra slagmarken med dem, og etter hvert som panikken bredte seg, fulgte flere og flere avdelinger etter. Bare de som var på venstre flanke, og som så at keiseren var i vanskelig­ heter, red ham til unnsetning, men seldsjukene red raskt imot dem, så de måtte flykte, de også. I mellomtiden holdt Romanos stand, og ropte forgjeves til troppene sine for å samle dem. Men det var for mye kaos og forvirring. Som Mikael Attaleiates, som var øyenvitne, beskriver det: Det var som et jordskjelv: ropene, svette, de raske ilingene av panikk, støvskyene, og ikke minst tyrkerhordene som red rundt oss på alle kanter. Det var et tragisk syn, verre enn noen klagesang kan gi uttrykk for. For hva kunne vel vekke større medynk enn å se hele den keiserlige hæren på flukt, keiseren forsvarsløs, hele den romerske staten veltet — og vite at selve keiserriket sto på randen av sammenbrudd?

Hvem overlevde? Kort sagt: de som flyktet i tide. Leietroppene oppførte seg som leietropper så alt for ofte gjorde. Men de hadde nå tross alt inngått kontrakter, og lønna var betalt, så de kunne vel ha vist en smule større kampånd enn hva tilfellet var. De virkelige skurkene var de «utskrevne adelsmennene» som ut­ gjorde baktroppen, og kommandanten deres, Andronikos Dukas. Den skam­ melige flukten deres skyldtes nok heller forræderi enn feighet, men var ikke det grann mer tilgivelig av den grunn. Det var en annen som overlevde også, nemlig Romanos Diogenes. Han ble stående nesten alene, men han nektet å gripe til flukt. Først da hesten ble drept under ham og et sår i hånden hindret ham i å holde sverdet, lot han seg ta til fange. De som tok ham, ga ham ingen særbehandling. Hele natten lå han blant de sårede og de døende. Først neste morgen ble han ført fram for sultanen i lenker, kledd som vanlig soldat. I begynnelsen nektet Alp Arslan å tro at den utmattede fangen som ble slengt ned for føttene hans, virkelig var romernes keiser. Først da tidligere tyrkiske sendemenn og en medfange identifiserte ham formelt, reiste sultanen seg fra sin trone, ga Romanos ordre om å kysse støvet framfor ham, og plasserte foten på fangens nakke. Det var bare en symbolsk gest, ikke noe mer. Så hjalp han Romanos på føttene og forsikret ham om at han ville bli behandlet med all mulig respekt. Den uka som fulgte, var keiseren sultanens gjest og spiste ved bordet hans. Ikke en eneste gang var Alp Arslan annet enn vennlig og høflig mot ham. Alt dette var selvsagt i samsvar med islams edleste tradisjoner om ridderlighet, men det var også fornuftig politikk fra sul­ tanens side. Det ville jo tross alt være mye bedre om Romanos vendte trygt tilbake til Konstantinopel og overtok tronen sin igjen, enn at en eller annen uerfaren og egenrådig ung mann som ikke tenkte på annet enn hevn, skulle overta den. 260

MANZIKERT

Fredsvilkårene var både barmhjertige og moderate. Sultanen krevde ikke store landområder. Det eneste han ba om, var å få Manzikert, Antiokia, Edessa og Hieropolis, samt en av keiserens døtre som brud til en av sønnene sine. Så gjensto bare spørsmålet om løsepenger. Alp Arslan foreslo først ti millioner gullstykker. Men da Romanos innvendte at en slik sum helt enkelt ikke fantes i de keiserlige skattkamrene, slo han villig av på kravet til halvannen million, samt 360.000 til i årlig tributt. De ble enige om at keiseren skulle vende tilbake til Konstantinopel så snart som mulig, så han ikke skulle bli avsatt mens han var borte. Derfor kunne Romanos ta fatt på hjemreisen allerede en uke etter slaget. Sultanen red sammen med ham den første delen av veien, og deretter ga han ham en eskorte på to emirer og hundre mamelukker. I Konstantinopel kom nyheten om nederlaget som det andre knusende slaget i dette verste katastrofeåret byen noen gang hadde opplevd. Sist april - bare en måned etter at Romanos la i vei mot øst - hadde normannerne under Robert Guiscard erobret Bari. Dette betydde slutten på fem hundre års bysantinsk nær­ vær i Italia. Men meldingene fra Bari var i det minste klare; de som kom fra Manzikert var håpløst forvirret. Det eneste alle var enige om, var at Romanos ikke kunne fortsette som basileus. Men hvem skulle fylle plassen etter ham? Noen ville ha Eudokia, andre foretrakk Mikael, hennes sønn med Konstantin X, mens andre igjen mente at Konstantins bror, caesaren Johannes Dukas, var keiserrikets beste håp. Det ble Johannes som gikk til aksjon — men angivelig ikke for å fremme sine egne interesser. Heldigvis sto væringgarden bak ham. Nå delte han den i to grupper. Den ene stormet, under ledelse av hans nylig hjemkomne sønn Andronikos, gjennom palasset og utropte Mikael til keiser, mens den andre marsjerte rett til keiserinnens gemakker og arresterte henne. Det hele var over på et øyeblikk. Den vettskremte Eudokia ble sendt i eksil, raket på hodet og tvun­ get til å ta sløret. Mikael VII Dukas ble kronet av patriarken i Hagia Sofia med fullt seremoniell. Det eneste som nå gjensto, var å ta seg av Romanos Diogenes. Det er vanskelig å følge alle Romanos’ bevegelser etter at han forlot seldsjukenes leir. Det er i det minste sikkert at han forsøkte å samle sammen restene av sin en gang så store armé, for å marsjere mot hovedstaden. Men Johannes Dukas sto klar til å ta imot ham. Etter to nederlag overga eks-keiseren seg omsider til Andronikos Dukas, gikk med på å frasi seg alle krav på tronen og trekke seg tilbake til et kloster. Til gjengjeld fikk han garantier fra etterfølgeren om at han ikke skulle lide noen skade. Andronikos kunne vel muligens hevde at det å sette ham på et muldyr og vise ham fram i hans fornedrede tilstand langs hele den 80 mil lange veien fra Adana til Koteum ikke var direkte skadelig, selv om det nok må sies å være en pussig fortolkning av vilkårene i avtalen. Men spørsmålet blir akademisk, sett i lys av hva som skjedde etterpå. Johannes Skylitzes skriver: «Han ble ført av sted på et simpelt pakkdyr som et råtnende lik. Øynene sto langt ut av hodet på ham og ansiktet og håret krydde av makk. Han levde noen få dager til i store smerter og omgitt av råtten stank, inntil han oppga ånden og ble begravd på øya Proti, der han hadde bygd et kloster.» Men dette var ikke den siste hån han ble utsatt for. Noen få dager før Romanos døde, sommeren 1072, fikk han et brev fra sin gamle fiende Psellos, som gratu­ 261

HØYDEPUNKTET

lerte ham med at han hadde vært så heldig å miste øynene sine - et usvikelig tegn på at den allmektige hadde funnet ham verdig til et høyere lys. Denne tanken må nok ha vært ham til stor trøst, der han lå i sin siste pine. Slaget ved Manzikert var den verste katastrofen keiserriket var blitt utsatt for gjennom de sju og et halvt hundre årene det hadde eksistert. Ydmykelsen var ille nok i seg selv, og den keiserlige hærens atferd er blitt karakterisert som en kom­ binasjon av forræderi, panikk og forsmedelig flukt. Det var heller ikke noen keiser som hadde lidd en lignende skjebne siden Valerian ble tatt til fange av den persiske kong Shapur I i 260 e.Kr. Men den egentlige tragedien lå ikke i selve slaget, men i etterspillet det fikk. Dersom Romanos hadde fått beholde tronen, ville han ha respektert den avtalen han hadde inngått med Alp Arslan, som på sin side ville ha fortsatt sitt felttog mot fatimidenes Egypt. Og om han i det minste var blitt etterfulgt av en keiser som var tittelen verdig, ville skadene ikke ha blitt så store. En Nikeforos Fokas eller en Johannes Tzimiskes — for ikke å snakke om en Basileios II — ville ha stabilisert situasjonen i løpet av noen få måneder, og seldsjukene begynte ikke å rykke systematisk inn i Anatolia før sommeren 1073 - to år etter slaget. På det tidspunktet kan en neppe klandre dem for at de gjorde det. Mikael VII nektet å oppfylle forpliktelsene i den avtalen de hadde undertegnet med Romanos, noe som ga dem et legitimt motiv, og det interne kaos i keiserriket og sammenbruddet i det gamle forsvarssyste­ met, basert på militære jordeiendommer, gjorde at de ikke møtte noen mot­ stand. Slik gikk det til at titusener av mann av turkomanstammen strømmer inn i Anatolia, og at Alp Arslans sønn Malik-Shah omkring 1080 hadde kontroll over et område på nærmere 80.000 km2, som han kalte sultanatet Rum, ettersom det tidligere hadde vært en del av romerriket. Keiserriket beholdt fortsatt den vest­ lige delen av Lilleasia og kyststrekningene langs Middelhavet og Svartehavet, men mistet med ett slag en stor del av kornkammeret sitt samt mer enn halvpar­ ten av folketallet. Det slaget som førte til dette tapet, burde aldri ha vært ut­ kjempet, og kunne med letthet ha vært vunnet. Selv etter at nederlaget var et faktum, kunne man ha unngått disse konsekvensene. Men makthaverne i Kon­ stantinopel gikk med skylapper av selvgod intellektualisme og var så besatt av ambisjoner at de kastet vrak på alle de sjansene som bød seg. Dermed gjorde de en modig og rettsindig mann som var verd mye mer enn dem alle til sammen, til martyr. Hadde de gitt ham lojal støtte, kunne han ha berget situasjonen. I stedet tilførte de keiserriket et slag det aldri skulle komme seg etter. Mikael VIIs styre fortsatte like katastrofalt som det hadde begynt. Romerkirken utvidet stadig området sitt på den andre siden av Adriaterhavet, i de landområdene der Basileios II tidligere hadde gjort krav på herredømme. Etter hvert som keiserens makt ble svekket, laget petsjenegene og magyarene stadig flere vanskeligheter. Før det var gått et halvt århundre etter at Basileios døde, var allerede alt det han hadde oppnådd på Balkan, i ferd med å smuldre bort. Situa­ sjonen hjemme var ikke særlig bedre. Inflasjonen steg slik at gull-womwzwzzene tapte en firedel av sin verdi. Det gikk ikke lang tid før keiseren ble kjent som Mikael Parapinakes, eller «Minus-en-kvart», et klengenavn han beholdt så lenge 262

MANZIKERT

han levde. Og så var det militære oppstander. Den første av dem skyldtes en normannisk lykkeridder ved navn Roussel av Bailleul, som var blitt sendt mot seldsjukiske røvere i Anatolia med en blandingsstyrke som besto av normannisk og frankisk kavaleri. Han trengte langt inn på tyrkiskkontrollert område, men der brøt han over tvert med Bysants og etablerte en uavhengig normannisk stat sammen med sine 300 følgesvenner. Dersom Mikael VII hadde tenkt seg om et øyeblikk, burde han ha innsett at sammenlignet med den tyrkiske flodbølgen var ikke Roussel noe mer enn et temmelig ubetydelig irritasjonsmoment. Men i stedet vendte han seg til seldsjukene og ba om hjelp, og tilbød dem til gjengjeld å gi formelt avkall på territorier som de allerede okkuperte, noe som styrket tyrkernes grep i betydelig grad. Men Roussel greide likevel å komme seg unna, og først da det ble sendt ut en hær under ledelse av den beste av de unge gene­ ralene i keiserriket, Alexios Komnenos, ble han innringer og tatt. Men Alexios kunne ikke være alle steder på en gang, og det var mangel på erfarne generaler - så da keiserriket et par år senere sto overfor to nye og langt mer alvorlige oppstander, ble Roussel plutselig satt fri fra fangenskapet og satt til å kjempe sammen med Alexios mot to nye tronkrevere. Den første av disse var Nikeforos Bryennios, som hadde kjempet lojalt ved Manzikert, og som ikke lenger kunne godta den inkompetansen som Mikael Parapinakes og hans regje­ ring la for dagen. Derfor reiste han opprørsfanen i november 1077 og marsjerte til Adrianopel, der han ble hyllet som basileus. En uke senere sto han framfor hovedstadens murer med hæren sin. Oppstanden hans kunne ha blitt vellykket dersom det ikke omtrent på samme tid hadde kommet en annen oppstand øst i riket. Denne ble ledet av strategos over themet Anatolikon, Nikeforos Botaneiates. Han grep til våpen mot keiseren ut fra de edleste motiver, akkurat som Bryennios. Bryennios var førstemann i felten av disse to rivaliserende tronpretendentene. Men Botaneiates var av bedre familie, ettersom han tilhørte det gamle militæraristokratiet. Han var også den sterkeste av de to, siden han hadde greid å slå de seldsjukstyrkene som Mikael hadde leid til å gå mot ham. Ingen av dem gikk til direkte angrep på Konstantinopel, ettersom de var godt informert fra hemme­ lige kontakter innenfor murene om at folk var så misfornøyd med prisstignin­ gen at det snart måtte oppstå en krisesituasjon - noe det gjorde i mars 1078. Det brøt ut opptøyer overalt i byen. Mange regjeringsbygninger ble brent ned til grunnen. Mikael var så heldig å slippe levende fra det, men abdiserte og trakk seg tilbake til Studion, og den 24. mars toget Nikeforos Botaneiates i triumf inn i Konstantinopel. Rivalen Bryennios ble fanget og blindet. Dette var ikke noen god begynnelse for Botaneiates. Han var en dyktig gene­ ral, men forsto seg ikke på politikk. Dessuten var han allerede langt oppe i syttiårene, og kampen om tronen hadde tæret stygt på kreftene hans. Han klarte ikke å takle krisen, og kunne ikke gjøre stort annet enn å sitte på tronen og se på at keiserriket fortsatte å smuldre bort. Det gamle byråkratpartiet var brutt sammen, og med dét også senatets autoritet. Det eneste bysantinerne kunne gjøre nå, var å be om at en av de mange militærkommandantene som kjempet om makten, skulle vise seg å være i stand til å gjøre slutt på kaoset.

263

HØYDEPUNKTET

Tre år senere ble de bønnhørt. Botaneiates abdiserte i sin tur til fordel for en aristokratisk, ung general som kom på tronen påskedag 1081, og som skulle bli sittende på den de neste trettisju årene og gi keiserriket den stabiliteten det så sårt trengte, og regjere det med fast og myndig hånd. Denne generalen var Alexios Komnenos, nevø av Isak I. Selv ikke han kunne gjøre godt igjen den skaden som slaget ved Manzikert hadde forårsaket, men han kunne gi Bysants tilbake dets gode navn og rykte blant andre nasjoner, noe han også gjorde.

DEL III

Forfall og undergang

19 Alexios Komnenos [1081-1118]

Påskesøndag den 4. april 1081 besteg den tjuefire år gamle Alexios tronen til et bedrøvelig og herjet keiserrike i den store Hagia Sofia-kirken i Konstantinopel. Sin første kamp mot seldsjuktyrkerne hadde han utkjempet som fjortenåring, og etter det hadde han aldri tapt et slag. Han var en fremragende general, og soldatene elsket ham og hadde tillit til ham. Han var av keiserslekt; onkelen Isak Komnenos hadde sittet på tronen om lag tjue år tidligere, og hans ekteskap med den femten år gamle Irene Dukas sikret ham dessuten støtte ikke bare fra den mest innflytelsesrike familien i riket, men også fra presteskapet og mesteparten av det øvrige aristokratiet. Men nettopp av disse grunnene hadde Alexios også fiender ved hoffet, og her fant han en uvurderlig støtte og kampfelle i selve keiserinnen. Maria av Alania - Mikael VIIs vakre enke, som Nikeforos Botaneiates hadde giftet seg med da han ble keiser — følte ikke noen kjærlighet til ektemannen, som var gammel nok til å være bestefaren hennes. Hun følte først og fremst lojalitet overfor Dukasfamilien. Det kan til og med hende at hun var forelsket i Alexios, men det eneste vi vet, er at hun adopterte ham som sin sønn i 1080. Botaneiates var tydelig blitt senil, og hadde ingen innvendinger. Mot slutten av året godkjente han faktisk at Alexios ble utnevnt til kommandant for et nytt felttog mot tyrkerne, og ga ham med dette den sjansen han trengte. Alexios visste at den avfeldige, gamle keise­ ren måtte vekk, problemet hadde bare vært å samle de styrkene som trengtes. Nå var problemet løst. Han avtalte hurtig et møte med den nye hæren sin, og grytidlig søndag morgen den 14. februar 1081 snek han og broren Isak seg inn i de keiserlige stallene. Der tok de de hestene de trengte, skar over hasene på resten, og galopperte av sted til klosteret St. Kosmas og Damian, der de ble lovt hjelp av Irenes mor Maria Traiana Dukas og av hennes innflytelsesrike svoger Georg Paleologos. Så skyndte de seg av sted til det avtalte møtestedet og sendte et bud til bestefaren hennes, caesaren Johannes Dukas, for å be om støtte. Caesaren hadde trukket seg tilbake og bodde på godset sitt noen få kilometer borte. Han sov da budbringeren kom, men ble vekket av det lille barnebarnet sitt. Først ville han ikke tro det han hørte, og ga gutten en lusing. Men så ropte han etter en hest, og la i vei mot leiren. Etter to—tre dager ga Alexios marsjordre. Fram til da ser det ikke ut til å ha vært noe snakk om tronovertagelse, men da hæren stoppet for kvelden ble den forespurt, og spørsmålet hadde form av et valg. Hvem ville de helst ha som basileus, Alexios eller Isak? Isak lot gjerne broren få forrangen, og Dukas’ inn­ 267

FORFALL OG UNDERGANG

flytelse avgjorde saken. Alexios ble hyllet med keiserlige titler og formelt iført purpurstøvlene med Bysants’ tohodede ørn påbrodert i gull. Vi må anta at han hadde vært forutseende nok til å ta dem med seg fra palasset. Men han var fortsatt usikker på hva neste skritt burde bli. Det kunne opplagt ikke bli spørsmål om å ta hovedstaden med makt. Men omhyggelige rekognoseringer viste ham at selv om visse regimenter, som for eksempel væringgarden, ville forsvare den sittende keiseren så lenge det var liv i dem, så fantes det andre - deriblant de germanerne som bevoktet Adrianopel-porten - som kunne la seg bestikke. Georg Paleologos tok i all hemmelighet kontakt med lederen deres, og de kom snart til enighet. En kveld det var blitt mørkt, satte han og noen få følgesvenner stiger opp mot et av de tårnene der germanerne sto vakt, og smøg seg over bastionen. Så samlet Alexios hele styrken sin ved foten av tårnet. Da det lysnet av dag, ga Paleologos det avtalte signalet, portene ble åpnet innen­ fra, og Alexios’ hær strømmet inn i Konstantinopel. Byens borgere hadde lite til overs for den gamle keiseren, så de fleste var bare glade over å se at han ble skiftet ut med den unge og populære generalen. Det de imidlertid ikke hadde ventet, var å bli behandlet som en hærtatt fiende. Men innslaget av barbarer i Alexios’ hær var for sterkt, og smittet raskt resten av hæren. Ikke før var soldatene kommet innenfor murene, før de spredte seg i alle retninger og plyndret, røvet og voldtok, og forvirringen grep slik om seg over hele byen at hele operasjonen en stund sto i fare. Men Botaneiates innså at han var slått. Han vandret over torget fra palasset til Hagia Sofia og erklærte formelt at han abdiserte. Han ble innsatt i Peribleptos-klosteret, den store og stygge bygningen på den sjuende høyden som Romanos Argyros hadde latt bygge femti år tidligere. Den unge mannen som nå var blitt den syttisjette keiseren av Bysants, var liten og tettbygd, med kraftig brystkasse og brede skuldrer, og han hadde et stort og kraftig skjegg. Datteren Anna skrev at «han minnet om en vill virvelvind [...] som utstrålte skjønnhet, ynde og verdighet og en utilnærmelig majestet». Når Anna skriver om sin far, må vi lese henne med et visst forbehold, men det kan ikke herske noen særlig tvil om at keiserriket var i gode hender, for første gang på over et halvt hundre år. Etter tjuefire timer fikk han samlet sammen alle soldatene og sendt dem til forlegningene sine for å kjøle seg ned igjen. Men han hadde fortsatt dårlig samvittighet. Han gikk til patriarken og avga bekjennelse om det som uroet ham, og patriarken nedsatte en offentlig granskningskommi­ sjon. Denne fant skyldspørsmålet bevist. Keiseren, familien hans og alle som hadde tatt del i kuppet, ble dømt til en periode med faste og forskjellige andre botshandlinger. I førti dager og netter gikk Alexios med en drakt av sekkestrie under det keiserlige purpur, og sov på marken med en stein til pute. I mellomtiden var det allerede kommet til splid mellom hans egne tilhengere og Dukas-familien, som protesterte mot det forholdet han hadde til keiserinne Maria av Alania. Man kunne ha forventet at hun skulle flytte ut av palasset da han kom, men det gjorde hun ikke. Riktignok var hun den nye keiserens adoptiv­ mor, men dette kan neppe forklare hvorfor han bestemte seg for å bli boende hos henne, mens hans egen hustru og hennes familie ble installert i et annet og 268

ALEXIOS KOMNENOS

mindre palass nedenfor det store palasset. Ryktene bredte seg raskt. Noen hvis­ ket om at Alexios gikk med planer om å skille seg fra Irene og bli Marias tredje ektemann. Andre sa at den som egentlig sto bak det hele var moren hans, den formidable Anna Dalassena, som hatet Dukas-familien og var fast besluttet på å skyve dem bort fra all makt og innflytelse. Det første av disse ryktene kan godt ha vært sant; det andre var helt sikkert sant. Noen få dager senere fikk folk vann på mølla da Alexios unnlot å invitere sin hustru til å delta i kroningshøytideligheten første påskedag. Dette var en åpen fornærmelse mot Dukas-familien. Keiserinne var ikke en av dem; og hun var innehaver av en anerkjent rang, som innebar betydelig makt. Hun hadde sitt eget hoff og hadde kontroll over sine egne finanser, og hun spilte en uunnværlig rolle i det keiserlige seremoniellet. Det er tydelig at Alexios selv ikke likte denne beslutningen noe særlig. Han sto i en enorm gjeld til Dukasfamilien, og det var den rene dårskap å gjøre seg til uvenn med keiserrikets mektigste familie. Denne gangen hadde han latt seg overtale av sin mor, men han innså snart at han hadde begått et alvorlig overtramp. Til slutt ble det patriarken som ryddet opp. Han snakket alvorlig til keiseren, og noen få dager senere ble den unge keiserinnen behørig kronet i Hagia Sofia. Dukas-familien visste at de hadde vunnet, og Alexios hadde fått sin første lære­ penge. Om det hadde vært noen følelsesmessige bånd mellom ham selv og adoptivmoren, så var disse nå brutt. Maria gikk med på å flytte fra Boukoleon, men bare på den betingelsen at Konstantin, hennes sønn med Mikael VII, ble innsatt som medkeiser ved siden av Alexios. Dette ønsket ble innfridd, og der­ etter trakk hun og Konstantin seg tilbake til det luksuriøse palasset som Konstan­ tin IX hadde bygd til Sklerina om lag trettifem år tidligere. Isak Komnenos, som Alexios hadde gitt den nyoppfunne tittelen sebastokrator, og som i rang var den som sto nærmest de to medkeiserne, slo følge med dem. Selv førte keiseren Irene tilbake til Boukoleon, der de skulle få et overraskende lykkelig samliv, som resulterte i ni barn. Men skyene trakk raskt sammen over den politiske horisonten. Før det var gått en måned etter at Alexios hadde blitt kronet, satte Robert Guiscard, hertug av Apulia, i gang med sin store offensiv mot Romerriket.

Historien om normannerne i Sør-Italia begynner omkring 1015 med en gruppe unge normanniske pilegrimer, som visse langobardiske ledere fikk overtalt til å tjene som leiesoldater mot bysantinerne. Dette ble snart spurt hjemme i Nor­ mandie, og den første, lille ubetydelige strømmen av ledige yngre sønner på jakt etter rikdom og eventyr vokste hurtig til å bli en jevn og regulær innvandring. Snart begynte de å kreve landeiendommer som betaling for sine tjenester, og i 1053 slo de, som vi allerede har sett, en tallmessig overlegen hær som pave Leo IX personlig hadde utrustet og ført mot dem ved Civitate i Apulia. På det tidspunktet hadde familien til en Tankred av Hauteville, en temmelig ukjent ridder i tjeneste hos hertugen av Normandie, tatt ledelsen over dem. Atte av de tolv sønnene hans slo seg ned i Italia, fem av dem ble ledere på toppnivå, og en av dem - Robert, med tilnavnet Guiscard («den listige») - var ikke langt 269

FORFALL OG UNDERGANG

fra å være et geni. Etter Civitate la pavene om sin politikk, og i 1059 ble Robert tildelt de tidligere ikke-eksisterende hertugdømmene Apulia, Calabria og Sicilia av pave Nikolas II. To år senere invaderte han øya sammen med sin yngre bror Roger, og det neste tiåret opprettholdt de presset både der og på fastlandet. Bari falt i 1071, og med den de siste restene av bysantinsk velde i Italia. Tidlig i det følgende året gikk Palermo samme vei, og sarasenernes grep på Sicilia ble brutt for godt. 1 1075 var turen kommet til Salerno, det siste uavhengige langobardiske fyrstedømmet. Nå satt Robert Guiscard og hans normannere med herredøm­ met over hele Italia sør for elven Garigliano. Dette landet hadde i hundrevis av år vært kjent som Magna Graecia, StorHellas, og åndelig sett var det fortsatt mer gresk enn italiensk. De aller fleste innbyggerne hadde gresk som morsmål, og de greske ritualene ble brukt i nesten alle kirkene og de aller fleste klostrene. Da var det kanskje ikke så rart at Guiscard begynte å legge planer som angikk keisertronen - planer som bysantinerne selv i sin tankeløshet oppmuntret. I 1074 foreslo Mikael VII at hans sønn Konstan­ tin kunne være en passende brudgom for den vakreste - noe han var nøye med å spesifisere - av Roberts døtre. Guiscard nølte ikke et sekund, for denne sjansen til å bli svigerfar til keiseren av Bysants kunne han ikke la gå fra seg. Han god­ kjente frieriet, og sendte straks datteren Helena i vei til Konstantinopel, der hun skulle studere i palassets kvinneavdeling mens hun ventet på at forloveden skulle bli gammel nok til å gifte seg. Da Mikael VII ble styrtet i 1078, falt også Helenas sjanser til å komme på tronen i grus. Den uheldige prinsessen ble sperret inne i et kloster, noe hun ganske sikkert ikke var særlig fornøyd med. Faren mottok disse nyhetene med blandede følelser. På en ene siden var håpet om å få en keiserlig svigersønn blitt knust. Men på den andre siden var det som hadde skjedd med datteren hans, et fullkomment påskudd til å intervenere. Sommeren 1080 begynte han med for­ beredelsene. Keiserriket var i ferd med å skli ut i mer og mer kaotiske tilstander, og slik situasjonen nå var, skulle et godt planlagt normannisk angrep ha alle muligheter for å lykkes. Arbeidet fortsatte hele høsten og vinteren. Flåten ble rigget opp og rustet fra kjøl til mastetopp, og hæren ble utvidet og fikk nytt utstyr. I et forsøk på å piske opp begeistringen blant sine greske undersåtter, framskaffet Guiscard til og med en tvilsom og lett gjennomskuelig falsk ortodoks munk, som dukket opp i Salerno mens forberedelsene var i full sving, og utga seg for å være ingen ringere enn selveste Mikael VII, som skulle ha flyktet fra eksilet og nå ba sine tapre nor­ manniske allierte om hjelp til å bli gjeninnsatt på tronen. Ingen trodde noe særlig på ham, men Robert lot som om han var fullt overbevist om at kravene hans var rettmessige, og insisterte på å behandle ham med overdreven ærbødig­ het de månedene som fulgte. Da han fikk høre om Alexios’ kupp, nektet han å forandre planene sine. Han hadde mistet all interesse for det keiserlige bryllupet, men det siste han ønsket seg, var å få datteren sin tilbake. Han hadde seks døtre til, og hun var til mye større nytte for ham der hun var. For hans del var den tvilsomme tronpretendenten fortsatt keiser Mikael, og Mikael var fortsatt den legitime keiseren. 270

ALEXIOS KOMNENOS

Det som nå var viktig, var å få satt seil før Alexios sendte Helena tilbake til ham. Han hadde allerede sendt sin eldste sønn Bohemund med en fortropp over Adriaterhavet. Jo før han kunne slutte seg til ham, jo bedre. Flåten la ut mot slutten av mai 1081. Med sine tretten hundre normanniske riddere, støttet av en stor tropp sarasenere, noen heller tvilsomme grekere og flere tusen infanterister, seilte den langsomt nedover kysten til Korfu, der den keiserlige garnisonen overga seg med det samme. Nå som dette brohodet var sikret, var neste mål Durazzo på den andre siden av Adriaterhavet, og derfra gikk den gamle Via Egnatia mot øst tvers over Balkanhalvøya til Konstantinopel. Men det viste seg snart at felttoget ikke ville bli så enkelt likevel. Flere skip gikk tapt i et plutselig uvær, og flere andre ble ødelagt av en flåte fra Venezia — der de ikke var mer lystne på å se Otranto-stredet kontrollert av normannerne enn de var i Konstantinopel. Men det skulle mer til enn som så for å ta motet fra hertugen av Apulia. Hæren hans var fortsatt intakt, og nå la han Durazzo under beleiring. Men dette viste seg også å være vanskeligere enn han hadde trodd. Garnisonen der visste at keiseren selv var underveis med en stor unnsetningsstyrke, og gjorde standhaftig motstand. Endelig ankom Alexios, den 15. oktober, og tre dager senere gikk han til angrep. På det tidspunktet hadde Robert trukket seg litt nord for byen og fylket hæren sin til kamp. Han førte selv kommandoen i sentrum, med Bohe­ mund på sin venstre flanke, og med sin høyre flanke, den mot sjøsiden, under kommando av sin hustru, Sichelgaita av Salerno. Her må vi si litt om Sichelgaita. Hun var som hentet rett ut av en Wagneropera, det nærmeste vi kommer en historisk valkyrie. Hun var en enormt stor og kraftig kvinne og vek nesten aldri fra sin ektemanns side - minst av alt i krig, som var en av yndlingsbeskjeftigelsene hennes. I slike øyeblikk, når hun kastet seg inn i kampens hete, med det lange, lyse håret flommende ut under hjelmranden, og skrek ørene ut på både venner og fiender med voldsomme oppmuntringsrop eller forbannelser, må hun ha sett ut som den reneste Brynhilde - selv om hun riktignok neppe hørtes slik ut som henne. Som alltid når keiseren deltok i kampene i egen person, var væringgarden til stede i full styrke. På denne tiden besto den for det meste av engelskmenn, anglosaksere som hadde forlatt hjemlandet i avsky etter Hastings og tatt tjeneste i Bysants. De tørstet etter hevn over de forhatte normannerne, og svingte de store tohåndsstridsøksene sine over hodet og dundret dem inn i både hester og ryttere, så ridderne fra Apulia ble bleke av skrekk. Hestene begynte også å få panikk, og det varte ikke lenge før normannernes høyre flanke ble slått tilbake under full forvirring. Men nå slo Sichelgaita til og reddet situasjonen, om vi skal tro samtidige beretninger. Dette kan Anna Komnena best fortelle om selv: Straks hun så at soldatene løp sin vei, ropte hun til dem med kraftig stemme, og sa som Homers helter: «Hvor langt skal dere flykte? Stans, og forsvar dere som mannfolk!» Og da de fortsatte å løpe, grep hun et langt spyd og satte etter flyktningene i full galopp. Da de fikk se det, kom de til seg selv igjen og vendte tilbake til kampen.

271

FORFALL OG UNDERGANG

Nå hadde også Bohemunds venstre flanke dreid om for å hjelpe til, med en tropp armbrøstskyttere som væringene ikke kunne stille noe opp imot. De ble avskåret fra retrett, og kunne bare kjempe videre der de sto. Til slutt snudde de få som fortsatt var i live, og søkte tilflukt i et kapell i nærheten. Men norman­ nerne satte fyr på det, og de fleste fant døden i flammene. Keiseren selv kjempet tappert videre, men kremen av hæren hans var blitt tilintetgjort ved Manzikert, og da han oppdaget at et helt regiment på 7.000 tyrkiske hjelpetropper som seldsjuksultanen hadde lånt ham, hadde forrådt ham, innså han at slaget var tapt. Svak etter blodtapet og med et sår i panna som gjorde temmelig vondt, red han langsomt tilbake over fjellene til Okhrid, for å omgruppere de spredte styrkene sine der så godt han kunne. Durazzo maktet på et eller annet vis å holdt ut helt til februar 1082, men fra da av møtte Robert liten motstand. Nå marsjerte han videre østover til Kastoria, og var nok allerede i ferd med å gratulere seg selv med at Konstantinopel var så godt som vunnet. Men dette var slett ikke tilfelle. I april ankom sendebud fra Italia. Apulia og Calabria hadde grepet til våpen, og mye av Campania likeså. De hadde også med seg et brev fra pave Gregor VII. Hans fiende Henrik IV, konge av Roma,1 sto foran Romas porter og krevde å bli kronet som Vestens keiser. Det var helt nødvendig at hertugen kom hjem. Robert overlot komman­ doen over felttoget til Bohemund, skyndte seg tilbake til kysten og tok første skip over Adriaterhavet. Disse beleilige krisene var ikke slike slumpetreff som det kunne se ut til. Det skulle ikke så mye til for å overtale Roberts egen nevø Abelard, som han hadde fratatt alt han eide, og som senere hadde søkt tilflukt i Konstantinopel, til å vende tilbake til Italia og starte et opprør, med god hjelp av rikelige mengder bysantinsk gull. I mellomtiden hadde keiseren sendt sendemenn til Henrik IV og pekt på farene ved å la hertugen av Apulia ture fram som han gjorde, og som takk for 360.000 gullstykker og en rekke uvurderlige skatter i tillegg, hadde Henrik villig gått inn på en alliansetraktat. Den vinteren var Alexios i Tessaloniki og samlet nye tropper, for Bohemund og hæren hans utvidet stadig sitt maktområde i de vestlige provinsene av keiser­ riket, og det ville ikke vare så lenge før Robert kom tilbake, heller. Nå begynte det å bli alvorlig pengemangel, så sebastokrator Isak kalte til slutt sammen til kirkemøte i Hagia Sofia og bekjentgjorde at alle kirkens skatter ville bli konfis­ kert. Presteskapet gjorde ingen forsøk på å legge skjul på sin misnøye, men kunne ikke gjøre annet enn å gå med på det. Gjennom det neste året rykket Bohemund videre fram, inntil hele Makedo­ nia og mye avTessalia lå under hans kontroll. Alexios klarte ikke å vende krigs­ lykken før ved Larissa våren 1083. Bohemund ble nødt til å heve beleiringen og trekke seg tilbake til Kastoria, og fra det øyeblikket av var krigen tapt for ham. Den normanniske hæren hadde ikke fått utbetalt lønn på lange tider. De var mismodige og lengtet hjem, og trakk seg tilbake. Da Bohemund seilte over til Italia for å skaffe mer penger, overga de fremste kommandantene hans seg øye­ blikkelig. En venetiansk flåte gjenerobret Durazzo og Korfu, og ved slutten av 272

ALEXIOS KOMNENOS

1083 satt normannerne tilbake med kontrollen over bare et par små øyer uten­ for kysten, samt en kort kyststripe. Men Robert Guiscard hadde stor framgang på den andre siden av Adriaterhavet. Ved midtsommer var de siste motstandslommene i Apulia blitt eliminert. Deretter la han i vei for å unnsette pave Gregor, som hadde forskanset seg i Castel Sant’ Angelo, og den 24. mai 1084 slo han leir under Romas murer. Men Vestens keiser — som hadde avsatt Gregor og egenhendig kronet en marionett av en motpave - hadde ikke ventet på ham. Tre dager for normannerne viste seg framfor portene, hadde han trukket seg tilbake til Lombardia. Ved daggry den 28. mai brøt den første av Roberts stormtropper gjennom Flaminia-porten, og det varte ikke lenge før de hadde sluppet paven ut fra borgen hans og båret ham tilbake til Lateranet i triumf. Da, og først da, kom tragedien. Hele byen ble nå offer for en orgie av plyndring og ødeleggelser. Dette varte i tre døgn - helt til innbyggerne ikke holdt det ut lenger og begynte å ta igjen mot undertrykkerne, og da satte normannerne fyr på byen. Capitol og Palatinet ble svidd av, og kirker, palasser og templer ble stående igjen som utbrente skall. Det var nesten ikke en eneste bygning mellom Colosseum og Lateranet som hadde unnsluppet flammene. Noen få uker senere, høsten 1084, vendte Robert Guiscard tilbake til Hellas med Bohemund og en ny flåte på 150 skip. Dette felttoget kunne neppe ha fått en verre start enn det fikk. På vei til Korfu ble de angrepet av en venetiansk flåte, og de ble grundig banket to ganger på tre dager. Etter det andre nederlaget sendte venetianerne budbringere hjem til lagunen med nyheter om seieren, men de hadde undervurdert Guiscard. Da han så skutene forsvinne bak horisonten og øynet en sjanse til å overraske fienden, samlet han de få fartøyene sine som fortsatt var flytende, og kastet dem fram i et siste angrep. Betegningene hans stemte på en prikk. Anna Komnena forteller at 13.000 venetianere ble drept og 2.500 ble tatt til fange. Korfu falt, og det var en langt mer tilfreds hær som la seg til i vinterkvarter inne på fastlandet. Men utpå vinteren fikk han en ny fiende å stri med: en epidemi - sannsyn­ ligvis tyfus - som slo til uten nåde. Våren 1085 var fem hundre normanniske riddere døde, og en stor del av hæren var kampudyktig. Robert selv var fortsatt ved godt mot og beholdt selvtilliten, men ved midtsommerstid, da de seilte over for å okkupere Kefalonia, merket han at han selv var angrepet av den fryktede sykdommen. Skipet la til ved første trygge ankerplass, i en bukt som fortsatt er kjent under navnet Pischardo. Her døde han den 17. juli 1085 med Sichelgaita ved sin side. Han ble sekstiåtte år gammel. De siste fire årene hadde keisere både i øst og vest flyktet så snart han viste seg, og han hadde personlig reddet og gjeninnsatt en av de største pavene i middelalderen. Hadde han fått leve noe få måneder til, kan det godt hende at Alexios Komnenos bare ville ha blitt enda en av de mange kortvarige bysantinske keiserne - kanskje til og med den siste. Nå var keiserriket reddet fra den mest akutte faren; men det kunne aldri føle seg trygt særlig lenge om gangen. Nå da normannerne inntil videre hadde forlatt scenen, var det petsjenegenes tur. Gjennom mer enn to hundre år hadde de vist seg å være den grådigste (og grusomste) av barbarstammene. Våren 1087 inva­

273

FORFALL OG UNDERGANG

derte en enorm petsjenegerhær keiserriket, og tre år senere var Konstantinopel innen rekkevidde. Alexios ble nødt til å ty til et av verdens eldste diplomatiske knep: å spille den ene stammen ut mot den andre. Derfor sendte han nå en oppfordring til kumanene. De hadde egentlig ikke noe utestående med petsjenegene, men svarte likevel positivt på henvendelsen. De kom da det led ut på våren, og mandag den 28. april 1091 sto de to hærene overfor hverandre ved Levunium, i nærheten av munningen av elven Maritsa. I slaget som fulgte neste dag, ble petsjenegene - som i samsvar med bar­ barenes skikker hadde med seg kvinnene og barna i krigen - så godt som utryd­ det. Noen få fanger overlevde og ble satt i keiserens tjeneste, men de aller fleste omkom i den allmenne massakren. Verken den keiserlige hæren eller kumanene kom fra dette slaget med særlig heder, men Levunium var likevel den mest avgjørende seier noen bysantinsk hær hadde vunnet siden Basileios lis dager. Ikke bare slapp keiserriket mer bryderi med petsjenegene de neste tretti årene, men det statuerte et eksempel for andre stammer også. Enda viktigere var det imidlertid at keiserens egen stilling ble sikret. Nå hadde han endelig vist at han var mannen som kunne gjenreise Bysants til i alle fall en del av sin tidligere storhet. Den basileus som noen få dager etter slaget red stolt gjennom Konstantinopels gater til Hagia Sofia, kunne se framtiden i møte med tillit og håp som aldri før i de ti årene som var gått siden han kom på tronen. Mot slutten av 1094 mottok Alexios Komnenos et sendelag fra Roma. Urban II hadde nå sittet på pavestolen i sju år, og arbeidet hardt for å bedre forholdene mellom Konstantinopel og pavedømmet. Det var nok av saker han kunne ta fatt på. Ved tronbestigelsen var Alexios blitt lyst i bann av Gregor VII, og keiserens aktelse for paven var sunket enda lavere da han hørte hvordan han allierte seg med den forhatte hertugen av Apulia. I mellomtiden var paven på sin side blitt rystet over å høre at Henrik IV mottok penger av Alexios, og da han døde i 1085, var situasjonen så dårlig som den noensinne hadde vært. Da Urban ble pave tre år senere, hadde han innledet forsoningsprosessen med å fjerne bannet, og Alexios, som tidligere hadde stengt alle latinske kirker i Konstantinopel, svarte med å åpne dem igjen. Det ble utvekslet brev, og bruddet ble gradvis leget, slik at da sendelaget kom til Konstantinopel, sto keiser og pave igjen på god fot med hverandre. Sendemennene kom med en innbydelse til å sende representanter til et stor kirkemøte som skulle holdes i Piacenza i mars året etter, og Alexios takket øye­ blikkelig ja, ettersom han hadde på følelsen at dette kunne være den perfekte anledningen til å be Vesten om hjelp mot tyrkerne. Situasjonen i Anatolia var faktisk atskillig mer lovende enn noen gang siden Manzikert, og en gjenerobring av Lilleasia sto som en realistisk mulighet. Men uten militær hjelp fra Vesten ville det ikke gå, og Piacenza så ut til å være rette sted til å fortelle dette. De bysantinske talsmennene gjorde godt arbeid. De la ikke hovedvekten på mulige materielle gevinster, men på de religiøse aspektene av appellen: hvilke lidelser de kristne menighetene i øst måtte tåle, hvordan Lilleasia var blitt druknet under den tyrkiske flodbølgen, hvordan de vantro hordene sto foran selveste Konstan-

274

ALEXIOS KOMNENOS

tinopels porter, og hvilken trussel de utgjorde, ikke bare for keiserriket, men for hele kristenheten. Dette gjorde særlig inntrykk på Urban. Mens han var på vei hjem til Frankrike, utformet han litt etter litt en plan som var mer ambisiøs enn noe Alexios hadde tenkt på: en hellig krig, der Europas forente styrker skulle marsjere mot sarasenerne. Derfor innkalte han til et nytt kirkemøte i Clermont den 18. november, og bekjentgjorde at på dette møtet ville han komme med en erklæring av største viktighet for hele kristenheten. De folkemengdene som strømmet sammen for å lytte til ham, var så store at det ikke var plass i katedra­ len. Derfor ble pavetronen i stedet satt opp på en høy plattform utenfor østporten. Ordlyden i Urbans tale er ikke overlevert, men innholdet kjenner vi godt. Det var den vestlige kristenhetens plikt å komme Østens kristne til unnsetning, erklærte han. Alle som ville gjøre dette «av ren fromhet, ikke for å vinne gods eller ære», ville dø med full syndsforlatelse. Den store korsfarerhæren måtte være klar til avmarsj på Maria himmelfartsdag, den 15. august 1096. Talen hans fikk entusiastisk respons. Anført av biskop Adhemar av Le Puy avga hundrevis av mennesker — prester og munker, adelsmenn og bønder - løfte om å ta korset. Det første korstoget var begynt. Alexios Komnenos ble rystet. Dette var det siste han ønsket seg. Akkurat nå, da han hadde en reell sjanse til å gjenvinne tapt territorium, skulle han få hundre­ tusener av udisiplinerte banditter veltende inn over grensene sine, folk som stadig ville kreve å få mat, men som ikke ville anerkjenne noen som helst auto­ ritet! Han tok så mange forholdsregler det var mulig å ta: etablerte matlagre og politieskorte i Durazzo og med jevne mellomrom langs Via Egnatia. Så var det ikke annet å gjøre enn å vente. Og da de første korsfarerne ankom, ble hans verste anelser bekreftet. Peter Eneboer var slett ikke noen eneboer, men en illeluktende munk fra Amiens. Han hadde prediker korstog i det nordlige Frankrike og Tyskland, og hadde raskt trukket med seg en skare på om lag førti tusen, som for det meste besto av lokale bønder, samt et stort antall kvinner og barn. Denne uryddige skaren kom seg på et vis ned gjennom Europa til den ungarske byen Semlin ved elven Sava, der de stormet citadellet og drepte fire tusen ungarere. Så satte de over til Beograd, som ble plyndret og påtent. I Nish prøvde de å gjøre det samme, men denne gangen satte den lokale bysantinske guvernøren inn sine egne tropper. Mange korsfarere ble drept, og mange flere ble tatt til fange. Av de førti tusen som begynte marsjen, var en drøy firedel gått tapt innen de nådde Konstantinopel den 1. august. En enkelt samtale med Peter, og et blikk på flokken som fulgte ham, var nok til å overbevise Alexios om at denne såkalte hæren ikke ville ha en sjanse mot seldsjukene. Men det var også helt klart at den ikke kunne bli der den var - det strømmet allerede inn med klager over ran, voldtekter og plyndring — og den nektet å vende om og dra hjem igjen. Den 6. august ble den derfor ferjet over Bosporus og overlatt til seg selv. Slutten på historien er raskt fortalt. Korsfarerne rykket fram til landsbyen Kibotos, mellom Nikomedia og Nikea, og med den som utgangspunkt terrori­ serte de omegnen, og drepte og voldtok de kristne greske innbyggerne der, og 275

FORFALL OG UNDERGANG

torturerte dem av og til, også. Men snart kom det meldinger om at tyrkerne nærmet seg. Den 21. oktober marsjerte hele korsfarerhæren på om lag tjue tusen mann ut fra Kibotos - og gikk rett i et tyrkisk bakhold. I løpet av noen få minutter var hele hæren på vill flukt tilbake til leiren med tyrkerne etter seg. Noen få var så heldige å berge livet, og det samme gjorde en god del unge jenter og gutter som tyrkerne tok til eget bruk. Resten ble drept. Folkekorstoget var over.

Den bermen som utgjorde Peters armé, var på ingen måte typisk for de armeene som deltok i det første korstoget. Gjennom de neste ni månedene måtte Alexios høyst ufrivillig tjene som vert for kanskje så mange som 70.000 mann til, samt et betydelig antall kvinner, som ble anført av noen av de mektigste føydalfyrstene i Vesten. De økonomiske, forsyningsmessige, militære og diplomatiske utfordringene dette førte med seg, var enestående i bysantinsk historie. Hoved­ problemet var tillit. Det er forståelig at Alexios var skeptisk til de edle kristne motivene som korsfarerne ga så høylydt uttrykk for med himmelvendt blikk. I det minste var normannerne ute etter å grafse til seg det de kunne, noe han bare så alt for godt visste. Kunne de ikke få tatt selve keiserriket, kunne de kanskje i det minste skape sine egne uavhengige fyrstedømmer der borte i Østen. Dette ville han ikke ha noen innvendinger mot. Noen kristne bufferstater mellom ham selv og sarasenerne, ville kanskje ikke være så dumt. Men slike fyrstedøm­ mer måtte ikke bli grunnlagt på keiserrikets territorium, og fyrstene måtte aner­ kjenne ham som sin overherre. Han visste at føydalismen i Vest-Europa var basert på høytidelige troskapseder — nåvel, så ville han kreve en slik ed fra alle lederne med hensyn til eventuelle framtidige erobringer. Den første av disse lederne, Hugo av Vermandois, en yngre bror av kong Filip I av Frankrike, sverget villig den nødvendige eden. De neste to - Gotfred av Bouillon, hertug av Nedre Lorraine, og hans bror Baldvin av Boulogne - viste seg å være mindre medgjørlige. I førstningen nektet de blankt, og det var først etter at Alexios hadde satt inn elitetroppene sine, som tydeligvis var ivrige etter å komme i kamp, at brødrene omsider kapitulerte. Første påskedag sverget de endelig troskapseden, sammen med sine fremste riddere. Straks ble det hjerte­ lige forholdet gjenopprettet. Alexios overøste dem med gaver og holdt en prakt­ full bankett for dem. Dagen etter ferjet han hele bunten over Bosporus. Av alle lederne av det første korstoget var det særlig én Alexios stolte mindre på enn noen annen. Bohemund, som nå var fyrste avTaranto, var eldste sønn av Robert Guiscard, som godt kunne ha sittet på Bysants’ trone istedenfor Alexios, hadde han ikke blitt rammet av den svært så velkomne epidemien tolv år tidli­ gere. Det faktum at Robert hadde skilt seg fra Bohemunds mor for å gifte seg med den formidable Sichelgaita, og at han deretter hadde overlatt sine italienske besittelser til sistnevntes sønn Roger Borsa, gjorde Bohemund farligere enn noensinne. Ettersom han ikke hadde noe å se fram til i Italia, måtte man regne med at han ville skape enda større brudulje i øst. Og hans militære ry var det beste i Europa. Da keiseren mottok ham dagen etter ankomsten, innrømmet Bohemund muntert at de tidligere hadde vært fiender. Men denne gangen var han kommet 276

ALEXIOS KOMNENOS

frivillig, som venn. Han gikk øyeblikkelig med på å sverge troskapsed. Han kjente og forsto grekerne og snakket språket deres, og i motsetning til de andre korsfarerne var han fullt klar over at det var helt nødvendig å ha basileus på sin side dersom foretaket skulle bli vellykket. Derfor hadde han gitt soldatene ut­ trykkelig forbud mot å røve eller begå andre ulovligheter på veien til Konstan­ tinopel, under trussel om øyeblikkelig henrettelse. Fjorten dager senere var det hans tur til å bli satt over Bosporus med hæren sin, mens Alexios tok seg av den neste gjesten. Raymond IV av Saint-Gilles, greve av Toulouse og marki av Provence, var den eldste, rikeste og fornemste av korsfarerne. Han ankom med den definitivt største av de velorganiserte korsfarerhærene - kanskje om lag ti tusen mann sterk. Selv om han allerede var i slutten av femtiårene, hadde han vært den første adelsmannen til å ta korset i Clermont, og hadde avgitt offentlig løfte om aldri å vende tilbake til Vesten. Hans hustru og hans sønn Alfonso kom i følge med ham, sammen med hans venn biskop Adhemar av Le Puy, som pave Urban hadde gitt ansvaret for korstogets åndelige velferd. Det kan ikke være særlig grunn til å tvile på at han gjerne ville ha den øverste militære ledelsen, akkurat som Bohemund ville. Men i motsetning til fyrsten avTaranto, ser det ikke ut til at Raymond gjorde noen særlige forsøk på å holde mennene sine under kontroll, og disses tilbøyelighet til hensynsløse voldtekter og plyndringer hadde gjentatte ganger ført til konfrontasjoner med den keiserlige eskorten. Han gjorde det klart helt fra begynnelsen av at han ikke aktet å sverge noen troskapsed. Det lengste han kunne strekke seg i den retningen, var å si at dersom basileus person­ lig ville ta kommandoen over korsfarerhæren, ville han, Raymond, med glede tjene ham. Til dette kunne Alexios bare svare at hvor gjerne han enn skulle ha gjort det, så kunne han dessverre ikke forlate keiserriket slik situasjonen var. Til slutt kom de fram til et kompromiss. Greven gikk med på å sverge en ed der han lovte å respektere keiserens liv og ære, og Alexios, som innså at dette var det beste han kunne få til, var fornuftig nok til å godta den. Den fjerde og siste korsfarerstyrken tilhørte Robert, hertug av Normandie, Vilhelm Erobrerens eldste sønn, som forlot hjemlandet i september 1096. Sam­ men med ham red svogeren grev Stefan av Blois og fetteren grev Robert II av Flandern, og disse tre ledet en hær der mange fornemme adelsmenn og riddere fra Normandie, Bretagne og England var med. De laget ikke noen vanskelig­ heter med hensyn til troskapseden, og ble betatt både av keiserens gavmildhet og av den gode maten, de fine hestene og silkekappene som han nødet dem til å ta imot. Resten av hæren ble ikke like luksuriøst oppvartet, men alle som ville, fikk som vanlig lov til å komme inn i byen i grupper på et halvt dusin om gangen, for å se på severdighetene og be i de viktigste kirkene. Etter fjorten dager fulgte de etter de andre armeene over Bosporus, og sluttet seg til dem ved Nikea. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvor lettet Alexios Komnenos må ha vært da han så de siste korsfarerne gå om bord. Noen få uheldige episoder hadde ikke vært til å unngå, men takket være hans forberedelser og forholdsregler, hadde armeene i det store og det hele skapt forbausende få problemer. Alle lederne 277

FORFALL OG UNDERGANG

bortsett fra Raymond, som han hadde inngått en privat avtale med — hadde sverget troskapseden. Og om de senere kanskje ville bryte den, ville dette bare styrke hans egen moralske stilling. Han hadde ingen falske forhåpninger når det gjaldt dette siste. Det var umulig å si hvilke ambisjoner korsfarerne skjulte i sine bryst. De var ikke spesielt glade i bysantinerne. På Balkan og i Trakia var de blitt mottatt med mistro og mis­ tenksomhet. I selve Konstantinopel var gruppene av sightseeing-turister, som ble ledet omhyggelig omkring i byen, blitt dypt rystet av det de fikk se. For en fransk bonde eller en borger fra en liten middelalderby i Tyskland, må synet av verdens rikeste og mest luksuriøse by, dens adelsmenn i overdådig kostbare an­ trekk og med følger av slaver og evnukker, og dens fine damer som ble båret omkring i forgylte bærestoler, med ansikter som skinte av emalje, ha virket både utrolig og dypt sjokkerende, mens de gudstjenestene de deltok i, i tillegg må ha virket uvante, ubegripelige og attpåtil som den reneste vranglære. Bysantinerne næret ingen varme følelser overfor korsfarerne. Utenlandske armeer var aldri velkomne gjester å få, og disse ukultiverte barbarene var sanne­ lig verre enn de fleste. De hadde herjet landet deres, voldtatt kvinnene deres og plyndret byene og landsbyene deres. De var vel muligens medkristne, men det må ha vært ganske mange av keiserens undersåtter som fromt håpet at sara­ senerne skulle vinne de kommende trefningene. I motsetning til det mange gikk og håpet på, skulle det første korstoget vise seg å bli en dundrende, om enn ufortjent, suksess. Nikea bie beleiret og erobret, og dermed ble den bysantinske overhøyheten over det vestlige Lilleasia gjenopp­ rettet. Seldsjuktyrkerne ble knust ved Doryleum i Anatolia, Antiokia falt for korsfarernes våpen, og den 15. juli 1099 klarte Kristi soldater under voldsomme kamper å slå seg inn i Jerusalem, der de drepte alle muslimene og brente alle jødene levende i den største synagogen. Men to av de første lederne var ikke med dem lenger. Baldvin av Boulogne hadde gjort seg til greve av Edessa ved Eufrat, mens Bohemund hadde etablert seg som fyrste av Antiokia. Alexios Komnenos satte sikkert pris på nyheten om at Jerusalem var gjen­ erobret. Men situasjonen i Antiokia, derimot, voldte ham store bekymringer. Etter flere hundre års muslimsk okkupasjon var den gamle patriarkbyen blitt gjenerobret av keiserriket i 996, og utgjorde en del av det fram til 1078. Innbyg­ gerne var i hovedsak gresktalende og ortodokse, og etter Alexios’ oppfatning var byen tvers igjennom bysantinsk. Nå var den blitt tatt av en normannisk even­ tyrer, som til tross for sin troskapsed åpenbart ikke hadde noen planer om å overlevere den. Han hadde til og med gått så langt som til å fordrive den greske patriarken og erstatte ham med en som var romersk-katolsk. Derfor kan vi godt forestille oss hvor fornøyd Alexios må ha vært da Bohemund sommeren 1100 ble fanget av lokale tyrkere og ført bort i lenker til en borg langt borte i Pontos. Der satt han i tre år til løsepengene for ham omsider ble betalt av Baldvin, som hadde etterfulgt sin bror Gotfred som konge av Jerusalem. I løpet av disse første årene etter korsfarernes triumf ble det stadig tydeligere at Bohemund ikke var alene om sin holdning til Bysants. Etter at Jerusalem var blitt erobret, var de ekte pilegrimene begynt å reise hjem igjen. De frankerne

278

ALEXIOS KOMNENOS

som ble værende i Outremer (som korsfarerlandene i Midt-Østen ble kalt), var militære eventyrere, som nå var ute etter å grafse til seg det de kunne få tak i. Den eneste av lederne av det første korstoget som hadde opptrådt hederlig og overlevert keiseren noen erobrede områder som tidligere hadde vært bysantinsk territorium, var Raymond av Toulouse — som ironisk nok hadde nektet å sverge troskapseden. På det tidspunktet da Bohemund ble sluppet fri i 1103, sloss korsfarerne mot arabere, tyrkere og bysantinere uten å ta særlig hensyn til hvem som var hvem, bare avbrutt av korte våpenstillstander, og på forsommeren 1104 led de et knusende nederlag mot tyrkerne ved Harran i nærheten av Edessa. Bohemunds hær kom seg unna, men Edessas tropper ble massakrert nesten til siste mann. Både Baldvin og fetteren hans, Joscelin av Courtenay, ble tatt til fange. Denne katastrofen ga de tidlige korsfarerne et slag som de aldri kom over. Det betydde i praksis at landeveisforbindelsen mot vest, som var av helt avgjø­ rende betydning for forsyningssituasjonen, ble stengt, og at Alexios fikk anled­ ning til å gjenerobre flere viktige festninger og kystbyer. Bohemund befant seg i en farlig utsatt posisjon, og reiste til Europa utpå høsten for å skaffe forsterk­ ninger. Tidlig i 1105 kom han til Apulia, og dro så videre til Roma i september for å treffe pave Paschalis II, som han uten vanskeligheter overbeviste om at korsfarerstatenes virkelige fiende ikke var araberne eller tyrkerne, men keiseren i Bysants. Så dro han videre til Frankrike, fulgt av en pavelig legat med instruks om å predike hellig krig mot Bysants. Gjennom et langt liv i kamp mot det østromerske keiserriket lyktes det aldri Bohemund å påføre det - for ikke å si hele kristenhetens sak - så stor skade som han gjorde i disse samtalene med Paschalis. Fra nå av ble hans egen trangsynte og grådige politikk også til den vestlige kristenhetens offisielle politikk. De korsridderne som av forskjellige grunner hadde noe imot bysantinerne, oppdaget at fordommene deres ble godkjent og rost fra høyeste hold. For Alexios og under­ såttene hans ble nå hele korstoget avslørt som en eneste monstrøs øvelse i hyk­ leri. Utpå høsten 1107 var Bohemund tilbake i Apulia, og klar til avreise med en ny hær. Planen hans var i hovedtrekk den samme som den Robert Guiscard hadde hatt tjuefem år tidligere. Men denne gangen sto Alexios klar til å ta imot ham. De leiesoldatene han hadde fått leid av seldsjuksultanen, sto støtt imot ethvert forsøk på å ta Durazzo med storm, og Bohemund hadde ikke før lagt seg til i beleiring, før han oppdaget at han ble innesperrer av en bysantinsk flåte, som blokkerte havna og avskar alle forbindelsene med Italia hele vinteren igjen­ nom. Da våren kom, kom også Alexios med hovedtrappene sine. Nå var inva­ sjonsstyrken omringet, og ble bytte for hungersnød og malaria, og i september ble fyrsten av Antiokia tvunget til å overgi seg. Bohemund ble ført fram for Alexios i hans leir ved bredden av elven Devol, og der måtte han undertegne en ydmykende fredsavtale, hvor han ga uttrykk for beklagelse over at han hadde brutt eden sin, sverget vasalled til keiseren og anerkjente ham som øverste herre over fyrstedømmet Antiokia. Til slutt gikk han også med på at den latinske patriarken han hadde utnevnt, skulle bli skiftet ut med en som var gresk. 279

FORFALL OG UNDERGANG

Dette var slutten på karrieren hans. Han vendte tilbake til Apulia, og overlot Antiokia i Tankreds hender. Han hadde vært en karismatisk lederskikkelse, men ambisjonene hans var blitt for store og ble hans undergang. Da han døde tre år senere, var han allerede blitt glemt av de fleste, for han våget aldri å vise seg i Outremer igjen. Alexios’ første ti år på tronen hadde i sannhet vært vanskelige. Så snart han hadde fått samlet makten i sine egne hender, var det som om trolldomskraften forlot ham, og de fleste regnet ham som temmelig mislykket. Folk begynte å lure på om ikke det bysantinske Europa skulle lide samme skjebne som det bysantinske Asia, presset som det til stadighet var av normannere, petsjeneger og andre. Patriarken i Antiokia, Johannes Oxitt, gikk lenger, og i to bitre utfall mot keise­ ren omtalte han keiserrikets totale undergang som om den allerede skulle være et faktum. Folket var fortvilt og hadde mistet alle illusjoner, fortsatte han. De eneste som ikke lå under for det allmenne mismotet, var den keiserlige familien, «som er blitt den største svøpen over keiserriket og over oss alle». Det er vanskelig å gi noe svar på disse anklagene om nepotisme. Det er riktig at Alexios den første tiden hadde få mennesker han kunne stole på, utenom sin nærmeste familie. Uten støtte fra mektige slektninger ville han ikke ha vært basileus særlig lenge. Var det ikke derfor bare rett og riktig av ham å innsette dem i nøkkelstillinger og lønne dem deretter? Kanskje var det det, men dessverre nøyde han seg ikke med å gi dem titler og lønnsomme stillinger, han ga dem regional makt i tillegg. Tidligere hadde statens jordeiendommer alltid ligget under regjeringens direkte administrasjon, men nå ga Alexios slektningene sine store strekninger av slike eiendommer å administrere, sammen med det tilhør­ ende finansielle ansvaret. Disse stillingene var riktignok av midlertidig karakter, men de satte en farlig presedens og betydde at de hardt pressede finansene hans ble tappet i ytterligere grad. Det hadde allerede gått nedover med den bysantinske økonomien i mer enn et halvt hundre da han kom på tronen. Nedgangen fortsatte i enda et kvart århundre, og til slutt var det hele seks forskjellige nomismata, i like mange for­ skjellige metaller, i omløp. I 1092 innførte Alexios gullmynten hyperpyron («superraffmert»), som ble standardmynten de neste to hundre årene, men han greide ikke å fastsette et brukbart verdisystem for hele myntfloraen før i 1109. Situa­ sjonen var fortsatt ikke tilfredsstillende, men den tillot i det minste pengesystemet å fungere som det skulle - og det var det viktigste for Alexios. Hvis Bysants skulle overleve, måtte hæren bli omorganisert og styrket og flåten måtte bygges opp igjen fra grunnen av, og intet av dette lot seg gjøre uten betydelige omkostninger. Alexios hadde tatt fatt på arbeidet med det samme, og la hele sin sjel i det. Han var aldri lykkeligere enn når han kunne være med på militærøvelser og omforme mennene sine fra å være udisiplinerte barbarer til å bli dyktige og kamptrente soldater. Og når han først hadde formet hæren slik han ville ha den, var han fast bestemt på å ha den for seg selv. Han hadde slett ikke lyst til å la en av generalene få vippe ham av pinnen slik han selv hadde vippet bort forgjengeren. Derfor tok han personlig kommandoen så ofte han 280

ALEXIOS KOMNENOS

kunne, og beviste at han var den største bysantinske militærkommandanten siden Basileios II. Med slike enorme forsvarsutgifter var det forståelig at Alexios førte en streng økonomisk politikk, og aristokratiet, senatorfamiliene og klostrene led sterkt under skatteutskrivningene hans. Det var vanskelige tider for vanlige mennesker også. De gjorde bitter motstand mot tvungen militærtjeneste. Byborgerne, men enda mer bøndene, levde i stadig frykt for keiserens pressgjenger, som til stadighet gjennomtrålte riket på jakt etter stridsdyktige unge menn. Bøn­ dene hadde ikke bare desperat behov for arbeidskraften til å få orden på jorder og åkrer som hadde vært utsatt for herjingen Det var også fare for at de som ble utskrevet, kunne komme til å slå seg ned i Konstantinopel eller andre steder når de var ferdige med sin tjenestetid, og aldri vende tilbake til sine gamle hjem igjen. Man kan gjerne hevde at det må ha vært bedre for en familie å gi keiseren en soldat enn å få huset ødelagt, sønnene drept og døtrene voldtatt av utenlandske invasjonsstyrker. Men sannheten var at keiseren ble holdt ansvarlig for all denne elendigheten, og de aller fleste hatet ham. Og det visste han. Hva gjorde så Alexios for å framstå i et bedre lys? Helt fra han kom på tronen, hadde han bestrebet seg på å vinne folkets respekt, om ikke annet. Etter Basileios lis bortgang hadde keiserriket i gjennomsnitt fått en ny hersker hvert fjerde år, så det første han måtte gjøre, var å vise at han ikke bare var en ny overgangsfigur. Hele systemet måtte reformeres og renses åndelig. Mens hans mor tok fatt på den augiasstallen som palassets kvinnekvarterer var, satte han selv i verk en kampanje for å utrydde vranglæren i keiserriket. Det kan ikke være noen tvil om at Alexios var en oppriktig troende. Han var også dypt engasjert i kirkens saker, og i 1107 satte han i verk en allmenn reform av presteskapet ved å grunnlegge en spesiell predikantorden, der hver predikant også tjente som en enmannsvokter av den offentlige moral i det sognet som var ham tildelt. En veldedig gave som ble bedre tatt imot, var det store hospitalet og asylet som han grunnla der Topkapipalasset ligger i dag. Datteren hans beskriver det som «en by i byen»: «Rundt det hele lå toetasjes bygninger for de fattige og handikappede. Alt de trengte av mat og klær ble gitt av keiserens gavmildhet.»

Freden som ble innledet av Devol-avtalen i 1108, varte i tre år, men så brøt krigene løs igjen, og varte resten av hans tid som keiser. Den høsten var det faktisk bare så vidt Alexios unngikk å måtte kjempe på to fronter samtidig, da et nytt utbrudd av fiendtligheter mot tyrkerne falt sammen med at en flåte skip fra Genova og Pisa kom og truet med å herje den joniske kysten. Heldigvis kunne han kjøpe seg fred ved å slutte en avtale med Pisa, der han ga dem tillatelse til å ha en permanent handelskoloni i Konstantinopel. Tyrkerne var det verre å hans­ kes med. Ettersom de fortsatt hadde mer enn nok av territorium i Lilleasia, var invasjonene deres mer enn noe annet rene plyndringstokt. De unngikk å stille til åpne slag, angrep på flere steder samtidig over en bred front, og stakk deretter av så fort de kunne med så mye plyndringsgods og så mange fanger de kunne få med seg. I 1111 krysset de stredet og kom over til Trakia, i 1113 beleiret de 281

FORFALL OG UNDERGANG

Nikea, men ble slått, og i 1115 var de atter på marsj, denne gangen under bannerne til Malik-Shah, seldsjuksultanen av Ikonium. Men keiseren reagerte ikke like raskt som tidligere. Han var nesten seksti år nå - eller sekstiåtte, om vi skal tro en av krønikeskriverne — og hadde allerede fått den sykdommen som skulle komme til å ta knekken på ham, så han dro ikke ut med hæren sin mot sultanen før høsten 1116. Da han kom til byen Filomelion, bestemte han seg for å snu, av årsaker vi ikke riktig kjenner, og først da han var på hjemvei, bestemte Malik-Shah seg for angrep. Vi vet ikke så mye om slaget som fulgte. Det ser ut til at det var keiseren som vant, men dette var hans siste seier. Han vendte tilbake til Konstantinopel som en syk mann, bare for å bli kastet hodestups inn i en bitter strid i hjemmet, og denne var det hoved­ sakelig hans hustru Irene som var årsaken til. Hans datter Anna beskriver henne slik: Hun viet det meste av sin tid til hjemlige plikter og til å dyrke sine egne interesser, som var å lese helgenbiografier og å beskjeftige seg med velgjørenhet og gode gjerningen Men ofte ble hun nødt til å følge keiseren på de hyppige ekspedisjonene han foretok. Den sykdommen som angrep føt­ tene hans, krevde omhyggelig pleie, og dette syntes han ingen gjorde bedre enn min mor. Hun masserte føttene hans varsomt, slik at det til en viss grad lindret smertene hans. Men det var også en annen grunn til at Alexios insisterte så sterkt på å ha Irene i nærheten av seg. Han visste at hun og datteren Anna hadde utviklet et bittert hat mot hennes eldste sønn Johannes, som var den første i arverekkefølgen, og hele tiden intrigerte for å fjerne ham, til fordel for Annas ektemann, caesaren Nikeforos Bryennios. Irene lot aldri en anledning gå fra seg til å sverte Johannes i farens øyne, men Alexios nektet å høre på det øret. Han var glad i Johannes og stolte på ham, og dessuten var han fast besluttet på å grunnlegge et dynasti. Dersom verket hans skulle bli stående, måtte kronen overleveres i samsvar med korrekt arvefølge til hans førstefødte sønn, og, om Gud så ville, til hans sønn etter ham igjen. Sommeren 1118 var det tydelig at døden ikke kunne være langt unna. Kei­ seren hadde nå stadige smerter, og var nødt til å sitte oppreist for å kunne puste. Magen og beina hans var stygt oppsvulmet, og munnen, tunga og strupen ble så betente at han ikke kunne svelge lenger. Irene fikk båret ham til sitt eget palass, Mangana, og satt ved senga hans i timevis og ga ordre til at det skulle leses bønner for hans helbredelse over hele keiserriket; men det var klart at det gikk raskt nedover med ham. Utpå ettermiddagen den 15. august tilkalte Alexios Johannes Komnenos til sitt dødsleie, ga ham den keiserlige ringen og sa at han ikke måtte somle et eneste øyeblikk med å få seg utropt som basileus. Johannes skyndte seg til Hagia Sofia, og der kronet patriarken ham med et minimum av seremoniell. Da han vendte tilbake til palasset, ble han først nektet adgang av væringgarden — formo­ dentlig etter ordre av Irene - men da han viste dem ringen og fortalte at faren lå for døden, slapp de ham inn.

282

ALEXIOS KOMNENOS

Hvor var Irene? Hun ville nok ikke gå glipp av ektemannens siste samtale med sønnen av egen fri vilje, men på en eller annen måte hadde han altså greid å få henne vekk, og da hun kom tilbake, var det for sent. Selv da gjorde hun et siste forsøk på vegne av svigersønnen deres, men Alexios bare smilte og løftet hendene som til takksigelser. Han døde samme kveld, og ble gravlagt neste dag i klosteret Kristos Filantropos, som var blitt grunnlagt av Irene om lag femten år tidligere. Folket sto i større gjeld til ham enn de var klar over. For det første hadde han gitt keiserriket ny stabilitet. Etter sekstifem års vanstyre av tretten forskjellige monarker var han den eneste som hadde regjert i hele trettisju år, sønnen hans skulle komme til å regjere i tjuefem år til, før han døde ved en ulykke, og sønnesønnen i trettisju år etter det igjen. For det andre var det de militære resultatene han hadde oppnådd: ingen keiser hadde forsvart folket sitt med større mot og mot flere fiender, og ingen hadde heller gjort mer for å bygge opp de keiserlige styrkene. For det tredje var det den briljante måten han taklet korstoget på. Hvis disse korsfarerarmeene var kommet marsjerende tjuefem år tidligere enn de gjorde, kunne konsekvensene både for dem og for Bysants ha blitt virkelig alvorlige. Det var ikke til å unngå at han også opplevde nederlag, både når det gjaldt å bedre økonomien, å slå bro over splittelsen med Roma og å gjenerobre SørItalia. Men de to sistnevnte målene var ikke stort mer enn uoppnåelige drøm­ mer. Han hadde også sine personlige feil, som nepotismen og sin svakhet for kvinner. Selv når det gjaldt tronfølgen, stolte han ikke på at han skulle greie å tvinge viljen sin gjennom overfor Irene, men foretrakk å ty til lureri framfor strenghet. Gikk det inn på ham at han aldri klarte å oppnå personlig popularitet - om man ser bort fra soldatene, som tilba ham? Nei, sannsynligvis ikke noe særlig. Han gikk aldri på akkord med sine prinsipper for å fri til massene. Han valgte heller å regjere samvittighetsfullt, energisk og så godt han bare var i stand til, og han overlot et rike som uten sammenligning var sterkere og bedre organisert enn det hadde vært på hundre år, til sin sønn. Han døde tilfreds - og det kunne han trygt gjøre.

20 Johannes den vakre [1118-43]

Annas hat mot broren Johannes, som varte så lenge hun levde, var ikke annet enn sjalusi. Som barn var hun blitt forlovet med Mikael VIIs sønn Konstantin, og hadde dermed stått fremst i arverekkefølgen til den bysantinske tronen i fem år. Så fikk keiserinne Irene en sønn, Johannes, og Annas drømmer falt i grus. Men snart øynet hun nytt håp. Da Konstantin døde tidlig, giftet hun seg i 1097 med Nikeforos Bryennios, sønn av den Bryennios som hadde gjort det mislyk­ kede forsøket på å tilrane seg tronen tjue år tidligere. I 1111 eller der omkring hadde Alexios gitt Nikeforos tittelen caesar, og alle Annas ambisjoner blomstret opp igjen. Selv etter at faren var død, ga hun ikke opp. Det er nesten sikkert at hun sto bak en plan om å myrde Johannes ved Alexios’ begravelse, og kort tid senere organiserte hun og ektemannen enda en sammensvergelse. Dessverre svek motet for Bryennios, og han møtte ikke opp til avtalt tid og sted. De andre medsammensvorne ble tatt inne i palasset, og arrestert på flekken. Den nye keiseren viste en overraskende barmhjertighet. Bryennios slapp ustraffet fra affæren og tjente keiseren lojalt til sin død tjue år senere, mens han skrev en usedvanlig kjedelig historisk avhandling på fritiden. Hustruen hans var ikke like heldig. Eiendommene hennes ble konfiskert, og selv ble hun for all framtid utestengt fra keiserhoffet. Ydmyket og ensom trakk hun seg tilbake til et kloster, der hun ble boende de neste trettifem årene, og der hun skrev sin fars biografi. Da Johannes Komnenos kom til makten, manglet han en måned på å fylle tretti år. Selv de som beundret ham, måtte innrømme at han hadde vært uheldig med sin fysiske utrustning, med så mørk farge på hår og hud at han ble kjent som «maureren». Men han hadde også et annet tilnavn: Kaloiannis, «Johannes den vakre». Dette var ikke ironisk ment, for det henspilte ikke på kroppen, men på sjelen hans. Han hatet lettsindighet og avskydde luksus. I dag ville nok de fleste av oss synes at han var en håpløs type å være sammen med, men elleve hundretallets bysantinere elsket ham. For det første var han ingen hykler. Fromheten hans var ekte og hederligheten fullkommen. For det andre hadde han en mild og barmhjertig side som i sannhet var sjelden på den tiden. Han var gav­ mild også. Ingen keiser skjenket så rundhåndede gaver til veldedige formål som han gjorde. I motsetning til sin far holdt han helt bevisst familien på en arm­ lengdes avstand. Den mest betrodde av de nærmeste rådgiverne hans var en viss Johannes Axuch, en tyrker som var blitt fanget av korsfarerne som barn, gitt som gave til Alexios Komnenos og oppdratt i den keiserlige familien, der han snart ble bestevenn med Johannes. Da Johannes kom på tronen, tok han ham straks 284

JOHANNES DEN VAKRE

i sin tjeneste, og det varte ikke lenge før han ble utnevnt til øverstkommande­ rende over de væpnede styrker. Johannes Komnenos var soldat som sin far. Han betraktet også keiserriket som et hellig ansvar, men mens Alexios i det store og det hele hadde vært for­ nøyd med å forsvare det, hadde Johannes et mer positivt syn på sine plikter - å befri alle territoriene som var besatt av de vantro, og gjenreise Bysants til sin gamle glans. For undersåttene hans virket det som om livet hans var et eneste langt felttog, og det er i alle fall sikkert at han tilbrakte mer tid i felten enn i Konstantinopel, og det samme gjorde de fire sønnene hans så snart de var gamle nok til å bli med ham. Johannes Komnenos var heldigere enn sin far, ettersom Europa skapte få problemer for ham i flere år etter at han var kommet på tronen. Et lynfelttog var nok til å dempe petsjenegene, kumanene holdt seg i ro, ser­ berne var altfor splittet innbyrdes til å lage noen vanskeligheter, og ungarerne var fullt opptatt med den dalmatiske kysten, som riktignok formelt sett var bysantinsk fremdeles, men som i praksis allerede lenge hadde vært overlatt til venetianerne. Paven og den tysk-romerske keiseren sto fortsatt midt oppe i sin seige tvekamp om overherredømmet. Hertugdømmet til Robert Guiscards pate­ tiske sønn Roger Borsa og Rogers like udugelige sønn Vilhelm var i ferd med å gå under i kaos. Riktignok var deres frende, grev Roger av Sicilia, raskt i ferd med å skape seg et navn, men for øyeblikket betydde han ikke noen trussel. Derfor kunne Johannes konsentrere oppmerksomheten sin om Lilleasia, der keiserriket hadde kontroll over kystområdene i nord, vest og sør samt alt terri­ torium nordvest for en sikksakklinje fra munningen av Meander til det sørøst­ lige hjørnet av Svartehavet. Sørøst for denne linjen var tyrkerne, de fleste av dem undersåtter av seldsjuksultanen av Ikonium. Men i de senere år var en ny stamme kommet til, nemlig danishmendene; deres emir Ghazi II hadde nå herredøm­ met fra elven Halys til Eufrat. I tillegg var det et stort antall nomadiske turkomaner som i praksis gjorde som de selv hadde lyst til, og som allerede hadde avskåret den bysantinske havnebyen Attaleia, slik at den bare var tilgjengelig fra sjøen. Det var disse som var målet for Johannes’ første felttog, like mye som selve seldsjukene. Sent på høsten var den livsviktige landeveisforbindelsen til Attaleia blitt åpnet igjen, og Johannes og Axuch vendte tilbake til Bosporus, vel tilfreds med godt utført arbeid. Men så, i 1122, oppsto det problemer i forholdet til Venezia, og dette var det Johannes selv som hadde ansvaret for. På Alexios’ tid hadde republikken vært keiserrikets nærmeste forbundsfelle, og for å holde på Venezias vennskap hadde ikke keiseren nølt med å ettergi tollen for dem i 1082, og gi dem handelsprivilegier som ingen utlendinger hadde maken til. Derfor var kolonien deres ved Det gylne horn blitt så stor at bysantinerne begynte å mumle om det, og da den nyvalgte dogen Domenico Michiel ba om bekreftelse av alle de gamle pri­ vilegiene, nektet Johannes blankt å innfri ønsket. Venetianerne ble rasende, og den 8. august 1122 seilte dogens flaggskip ut fra lagunen med syttien krigsskip i kjølvannet. Målet var Korfu, som klarte å stå imot en seks måneders beleiring; men de tre følgende årene var venetianerne aktive i det østlige Middelhavet, og tok Rhodos, Khios, Samos, Lesbos og Andros, og da de sendte tropper for å

285

FORFALL OG UNDERGANG

okkupere Kefalonia tidlig i 1126, hadde Johannes fått nok. Fiendtlighetene ble langt dyrere for ham enn de handelsprivilegiene han hadde nektet å gi dem. I august svelget han stoltheten og ga dem alle privilegiene tilbake. Da keiseren i 1130 vendte oppmerksomheten mot øst igjen, var situasjonen blitt verre. Danishmendemiren Ghazi var nå den mektigste herskeren i Lilleasia, og mellom 1130 og 1135 førte Johannes fem forskjellige felttog mot ham. Suk­ sessen hans var så stor at da han vendte tilbake til hovedstaden i 1133, holdt han triumfmntog i tradisjonell stil. Som det sømmet seg i slike vanskelige tider, hadde seremonivogna hans med de fire snøhvite hestene foran sølvbeslag i stedet for gullbeslag, men gatene var pyntet, slik de alltid var ved slike anledninger, med damask og brokade, og kostbare tepper som hang ut av vinduene. Langs hele triumftogets rute fra murene til Hagia Sofia var det satt opp tribuner der folket sto og jublet mens prosesjonen gikk forbi. Keiseren selv gikk til fots og bar et kors. Han nektet å stige opp i vogna, slik også Johannes Tzimiskes hadde gjort, og foretrakk å gi hedersplassen til det ikonet av Jomfruen som hadde fulgt ham på alle felttogene. Året etter var han ute i felten igjen, og der fikk han høre at emir Ghazi var død mot slutten av sommeren, og tidlig i 1135 vendte keiseren hjem til hoved­ staden igjen. På fem ar hadde han vunnet tilbake territorier som hadde vært tapt i mer enn et halvt hundre år. Tyrkerne var ikke slått, men det ville ta noen tid før de kunne komme på offensiven igjen. Nå hadde han nesten hendene frie til å marsjere mot to kristne stater som på det tidspunktet okkuperte det han mente var keiserlig territorium: det armenske kongedømmet Kilikia og dets nære alli­ erte, det normanniske fyrstedømmet Antiokia. Nesten, men ikke helt. Han hadde en annen potensiell fiende som han måtte ta seg av først. I 1130 var greven av Sicilia blitt kronet til kong Roger II, og fra da av hadde makten og innflytelsen hans bare øket, og han drømte også om erobringer utenfor egne grenser. Man visste at han særlig hadde blikket rettet mot korsfarerstatene. Som Bohemunds fetter hadde han et sterkt krav på Antio­ kia, og da hans mor Adelaide giftet seg med Baldvin li 1113, var det en del av avtalen at dersom ekteskapet skulle bli barnløst — noe som måtte regnes som temmelig sannsynlig, når man tenker på hvor gamle de var - var det han som skulle arve Jerusalems krone. Baldvins videre oppførsel, da han brukte opp Adelaides enorme medgift og deretter fikk ekteskapet annullert og henne sendt tilbake til Sicilia, var en fornærmelse som Roger aldri tilga ham. Det skal inn­ rømmes at han ikke hadde noe tilsvarende krav på Konstantinopel, men Robert Guiscard og Bohemund hadde ikke latt seg stanse av slike smålige hensyn. Der­ for sendte Johannes tidlig i 1135 sendemenn til Vestens keiser, Lothar, og utpå høsten var avtalen klar. Som gjengjeld for finansiell støtte fra Bysants påtok Lothar seg å starte et større felttog våren 1137 for å knuse kongen av Sicilia. Nå som han hadde fått tilstrekkelig ryggdekning, kunne Johannes endelig legge i vei mot øst.

Historien til det armenske riket Kilikia - området mellom sørkysten av Anatolia og Taurusfjellene, fra strøkene omkring Alanya til Alexandrettabukta — går til­ 286

JOHANNES DEN VAKRE

bake til det ellevte århundret, da Basileios II og hans etterfølgere tilbød visse armenske fyrster utstrakte landområder fra Sebasteia til Eufrat, slik at det fra 1070 eller der omkring foregikk en jevn utvandring fra det karrige armenske høylandet og ned til de frodigere landene i sør. Etter Manzikert vokste denne utvandringen til en flodbølge, og ga opphav til en del halvt uavhengige fyrstedømmer, men disse varte ikke lenge. De fleste ble utslettet av de frankiske korsfarerstatene, og det var bare én familie som var listig nok til å overleve familien til en viss Ruben, som hadde satt seg fast i Taurusfjellene i 1071. Hans sønnesønn Leo kom på tronen i det som nå var kjent som Lillearmenia i 1129, og tre år senere satte han i verk et ambisiøst erobringsprogram. Og han var det som tidlig på våren 1137 fikk høre at Johannes Komnenos marsjerte mot ham. Keiseren hadde ikke bare med seg den gamle og velprøvde hæren sin, men også flere nye regimenter av petsjeneger og tyrkere, ja, kanskje til og med arme­ nere - for rubenidene var ikke mer populære blant sine egne landsmenn enn korsfarerne var. Leo overga seg ikke, men trakk seg tilbake dypt inn i Taurus med de to sønnene sine, og Johannes brydde seg ikke om å forfølge ham. Han rykket videre fram via Issos og Alexandretta, og den 29. august sto hæren hans framfor Antiokia. Byen hadde gjennomgått en krise. Unge Bohemund II, som atten år gammel kom fra Apulia i 1126, var blitt drept mindre enn fire år senere, og etterlot seg en datter på to år, Konstantia. Hans enke Alice, datter av Baldvin av Jerusalem, skulle egentlig ha ventet til hennes far, som formelt var hennes overhode, ut­ pekte en etterfølger. Men i stedet hadde hun overtatt som regent selv, og da Baldvin kom til Antiokia for å rydde opp i dette slik han fant det for godt, møtte han stengte porter. Da han endelig klarte å tvinge seg inn i byen, sendte han henne i eksil til Laodikea og overtok regentskapet selv — og da han døde i 1131, gikk dette videre til hans svigersønn og etterfølger, Fulco av Anjou, mannen til hans eldste datter Mélisende. Fire år senere ga Fulco Alice tillatelse til å vende tilbake, og hun sendte øyeblikkelig bud til Konstantinopel med tilbud om ekte­ skap mellom hennes datter Konstantia (som nå var sju år gammel) og keiserens yngste sønn, Manuel. En slik allianse ville ha vært ideell for Antiokia. Men de lokale frankerne kunne overhodet ikke tenke seg en greker som Konstantias ektemann, og Fulco hadde sin egen kandidat: Raymond av Poitiers, den yngste sønnen til hertug Vilhelm IX av Aquitania, som kom til Antiokia i april 1136. Problemet med å få Alices godkjennelse ble hendig unngått av patriarken, Radulf, som fortalte henne at denne kjekke unge prinsen var kommet for å fri til henne selv. Alice, som fortsatt var under tretti år gammel, ble henrykt, og trakk seg tilbake til palasset sitt for å forberede ankomsten hans. I mellomtiden ble Konstantia tatt med til katedralen, der patriarken viet henne til Raymond på flekken. Stilt overfor et slikt fait accompli vendte moren hennes nedslått tilbake til Laodikea, der hun døde kort tid senere. Da de bysantinske beleiringsmaskmene begynte sitt bombardement av Antio­ kia, beklaget nok mange av innbyggerne der at det ikke var blitt noe av bryllupet med Manuel Komnenos, og Raymond følte sannsynligvis omtrent det samme.

287

FORFALL OG UNDERGANG

Det nye fyrstedømmet hadde ikke noe av den elegansen og de bekvemmelighe­ tene han var vant til fra Europa. Han kjedet seg og var ensom, og hans barnehustru hadde ikke noe å tilby en ektemann som var nesten tretti år eldre enn henne. Etter noen få dager sendte han et bud til Johannes: Ville Johannes la ham få lov til å bli og styre som visekonge, dersom han anerkjente keiseren som sin overherre? Da Johannes insisterte på betingelsesløs overgivelse, svarte Raymond at han først måtte rådføre seg med kongen av Jerusalem. Fulcos svar var forsiktig og omhyggelig utformet. Atabegen av Mosul, Imadeddin Zengi, ble sterkere for hver dag som gikk, og var nå blitt en alvorlig trussel mot korsfarerstatene, så hvorfor legge seg ut med den eneste kristne makten som var i stand til å holde ham stangen? Og hvis overgivelsen av Antiokia i tillegg kunne forhindre ham i å rykke videre sørover, ville det ikke da være riktig å ofre byen? Reaksjonen hans var i alle fall langt bedre enn Raymond - eller Johannes - hadde våget å håpe på. Han erklærte at Antiokia historisk sett var en del av keiserriket, så de kravene keiseren satte fram, var derfor korrekte. Og dermed kapitulerte Antiokia, og Johannes demonstrerte sin vanlige generøsitet. Raymond svor troskapsed og lovte at dersom basileus var heldig med sitt planlagte felttog og kunne gi ham tilbake Aleppo, Shaizar, Emessa og Hama som varige len, ville han til gjengjeld gi fra seg Antiokia. I første halvdel av september brøt den seierrike hæren opp, for nå hadde Johannes bestemt seg for å gjøre opp sitt mellomværende med armenerne. Noen få uker senere satt alle rubenidfyrstene trygt forvart bak lås og slå i Konstantino­ pel. Nå var keiseren klar til å ta fatt på det neste steget i planen sin: å gå mot araberne i Syria sammen med korsfarervasallene sine. I mars 1138 var han til­ bake i Antiokia, der et regiment tempelriddere og en styrke under kommando av Joscelin II av Courtenay, greve av Edessa, sluttet seg til ham og Raymond. Joscelin, som nå var tjuefire år gammel, var en type man verken kunne like eller ha tillit til. Han var en svikefull vellysting, med andre ord den rake motsetning til korsfareridealet. Derfor var det to høyst utilfredsstillende allierte Johannes hadde med seg da han la ut på det nye felttoget. Han gikk utenom Aleppo og trengte videre fram mot Shaizar, en festning som kontrollerte dalen langs Orontes’ midtre løp, og som ville være av uvurderlig betydning for å sperre for Zengis framrykking. Hæren omringet festningen, og beleiringen tok til. Men dessverre var verken Raymond eller Joscelin særlig lystne på å slåss. Raymond visste at dersom keiseren gjorde for mange erobringer, ville han i henhold til den avtalen de nettopp hadde inngått, gi noen av dem i bytte for Antiokia, og han var redd for å bli flyttet fram i frontlinjen. Joscelin, som hatet Raymond, lot ikke noen anledning gå fra seg til å gjøre ham mistenksom og mistroisk. I mellomtiden nærmet Zengi seg. Hadde Johannes Komnenos bare hatt seg selv å tenke på, ville han temmelig sikkert ha slått ham. Men han kunne ikke la beleiringsmaskinene bli stående uten forsvar, og han kunne heller ikke stole på frankerne. I siste øyeblikk kom det bud fra emiren av Shaizar, som sa han var villig til å anerkjenne keiseren som overherre, og tilbød ham en årlig tributt og gaver, som også omfattet et kors som var blitt tatt fra Romanos Diogenes ved Manzikert. Johannes hevet beleiringen og la i vei tilbake til Antiokia. 288

JOHANNES DEN VAKRE

Da han kom dit, gjorde han høytidelig inntog i byen sammen med sønnene sine. Patriarken tok imot ham ved porten, og han red gjennom de pyntede gatene mens fyrsten av Antiokia og greven av Edessa fulgte ham til fots med sure oppsyn. Etter messen i katedralen fortsatte han til palasset, som han tok i bruk som sin residens. Deretter sendte han bud etter Raymond, Joscelin og de fremste latinske baronene. Krigen var ikke over, sa han til dem, men de videre felttogene måtte planlegges i Antiokia. Derfor måtte han be Raymond om å overgi citadellet. Det er ikke fortalt hva Raymond svarte til dette, men Joscelin ba om betenk­ ningstid. Så snek han seg ubemerket ut fra palasset og ba mennene sine spre det ryktet blant latinerne at keiseren hadde gitt ordre om at de øyeblikkelig skulle kastes ut, og be dem gå til angrep på sine greske medborgere. Før en time var gått, var opptøyene i gang. Så red Joscelin tilbake til palasset alt hva remmer og tøy kunne holde, og påsto at han med nød og neppe var kommet unna mobben med livet i behold. Nå kunne tumultene ute i byen tydelig høres inne i palasset. Johannes ville for all del unngå at det kom til blodsutgytelser. Han var også klar over at ettersom hæren hans lå i leir nærmere to kilometer utenfor byen, befant han seg i en farlig utsatt posisjon. Derfor sa han til Raymond og Joscelin at han for øyeblikket ville være fornøyd om de ville fornye sine troskapseder, og så vendte han tilbake til Konstantinopel. Det er fort gjort å fortelle om det siste syriske felttoget hans i 1142.1 løpet av de tre årene som var gått siden han dro derfra, hadde de latinske fyrstene latt alle sjanser gå fra seg. Ikke nok med at de ikke hadde hatt noen videre framgang mot sarasenerne, men de hadde heller ikke greid å ta vare på de tidligere erobringene til Johannes, så nesten alle var blitt tatt, ogvar nå på muslimske hender igjen. Nå måtte situasjonen berges mens det fortsatt var tid. Han dro ut om våren, igjen i følge med de fire sønnene sine, og satte kursen for Attaleia på sørkysten. Der inntraff tragedien. Johannes’ eldste sønn Alexios, som skulle arve keiserdømmet, døde av feber. Keiseren, som hadde vært svært glad i ham, ga ordre om at de to nest eldste sønnene, Andronikos og Isak, skulle eskortere brorens lik sjøveien tilbake til Konstantinopel, og på denne reisen døde Andronikos også - antagelig smittet av samme virus. Johannes var sønderknust etter denne dobbelte trage­ dien, men rykket videre fram gjennom Kilikia og deretter videre mot øst. Den 25. september sendte han et bud til Raymond og krevde at han øyeblikkelig overga Antiokia. Det var dette Raymond hadde gått og vært redd for. Han svarte at han måtte rådføre seg med sine vasaller, noe han straks gjorde - og vasallene nektet. Ray­ mond hadde ingen rett til å forføye over sin hustrus eiendom, påpekte de. Der­ som han forsøkte å overgi Antiokia, ville han og Konstantia øyeblikkelig bli avsatt. For keiseren kunne dette bare bety krig. Men vinteren nærmet seg, og han bestemte seg for å utsette offensiven til våren. Han vendte tilbake til Kilikia, der han kunne bruke vinteren til å gjøre grundige forberedelser til et felttog som kunne bli det mest avgjørende i hele hans liv. Men disse forberedelsene skulle dessverre vise seg å bli til ingen nytte. I mars 1143, da alt var klart, dro han ut på en kort jaktekspedisjon, og var da så uheldig å bli såret i hånden av en pil. Dette førte til blodforgiftning, og han forsto snart at han kom til å dø. Fattet og 289

FORFALL OG UNDERGANG

rolig som alltid begynte han å ordne med tronovertagelsen. Den eldste av de to gjenlevende sønnene hans, Isak, var fortsatt i Konstantinopel, mens den yngste, Manuel, var ved hans side. Annen påskedag, den 5. april, kalte den døende keiseren sammen til råds­ møte for å proklamere sin etterfølger. Begge sønnene hans var kjekke, unge menn, sa han, og han var glad i dem begge. Men Isak hadde et hissig gemytt, mens Manuel hadde et usedvanlig mildt vesen, noe som gjorde ham i stand til å lytte nøye til de råd han fikk. Derfor skulle Manuel - den yngste av sønnene hans - ble hans etterfølger. Så vendte han seg til sønnen, som knelte ved leiet hans, tok keiserdiademet og senket det ned på den unge mannens hode, og draperte deretter purpurkappen om skuldrene hans. Han levde videre i tre dager. Da han døde den 8. april 1143, gikk det like fromt, effektivt og velordnet for seg som livet hans hadde gjort. Hadde han fått leve bare noen få år til, ville han sikkert ha utvidet Bysants’ maktområde langt inn i Syria, og kunne nok i stor utstrekning ha rettet opp igjen den skaden som ble gjort ved Manzikert. Da han døde i en alder av femtitre år, ble han nødt til å forlate et uferdig arbeid, men kunne likevel trøste seg i vissheten om at hans sønn Manuel ville bli en verdig etterfølger.

21 Manuel Komnenos [1143-80]

Manuel Komnenos var blitt proklamert basileus av sin far, men tronfølgen var slett ikke sikret ennå. Keisere ble skapt i Konstantinopel, og han befant seg fortsatt langt ute i Kilikias villmark. Det var opplagt at han måtte vende tilbake til hovedstaden så snart som overhodet mulig, men på den annen side hadde han også sine sønnlige plikter å utføre. Det skulle ordnes med likmesse, og det skulle grunnlegges et kloster der Johannes var gått bort, og så måtte liket føres hjem til gravferden. Han sendte straks Axuch i forveien til Konstantinopel, med tittelen regent og med ordre om å arrestere den farligste rivalen hans, broren Isak, som var blitt forbigått av faren, men som bodde i det store palasset med direkte adgang til skattkammer og regalia. Axuch nådde fram til hovedstaden før nyheten om keiserens bortgang var kommet dit. Han grep Isak, og ga for sikkerhets skyld også ordre om å arrestere en annen Isak, Johannes’ bror, som allerede var i eksil etter tidligere konspirato­ risk virksomhet. Den eneste andre mulige kilden til problemer var patriarkatet, som for øyeblikket sto ledig. Derfor innkalte Axuch presteskapet til møte i palasset, og tilbød dem en traktat som sikret Hagia Sofia en årlig inntekt på to hundre sølvmynten Dette tok de takknemlig imot, og forsikret ham om at det ikke ville bli noen vanskeligheter i forbindelse med kroningen. De kunne jo ikke ane at Axuch hadde en reservetraktat med løfte om to hundre gullmynter under kappen sin. Da Manuel omsider kom til byen midt i august, var det første han gjorde, å utnevne en ny patriark, Mikael Kurkuas, og det første den nye patriarken gjorde, var å krone keiseren. Et par dager senere ga Manuel ordre om at de to Isakene skulle settes på frifot, for nå hadde han ikke noe å frykte fra noen av dem. Endelig var stillingen hans sikret. Det første folk la merke til ved Manuel Komnenos, var høyden hans, og det var minst to forskjeller til mellom ham og hans far. Den første var at han var usedvanlig pen å se på, og den andre var hans sjarmerende vesen, hans hang til fornøyelser og livsglede som sto i forfriskende motsetning til Johannes’ prinsipp­ faste strenghet. Men det var likevel ikke noe overfladisk ved ham. Han var en god soldat og en dyktig rytter, kanskje litt for egenrådig til å bli en like god general som faren hadde vært, men ingen kunne trekke hans energi og mot i tvil. Han var en dyktig diplomat og den fødte statsmann, og kan sees som arketypen på en bysantinsk intellektuell - kultivert både i kunst og vitenskap, en mann som elsket å fordype seg i doktrinespørsmål, og som diskuterte ikke så mye for å finne fram til sannheten som av kjærlighet til selve debatten. Det er ikke så rart 291

FORFALL OG UNDERGANG

at han ble stadig mer upopulær blant kirkens menn - som følte mistillit overfor hans stadige forsøk på tilnærming til Roma, beklaget hans hyppige taktiske allianser med sarasenerne, og ble rystet over at han ikke bare inviterte seldsjuksultanen til Konstantinopel, men også tok ham med i en høytidelig prose­ sjon til Hagia Sofia. Men det de mest av alt var misfornøyd med, var privatlivet hans. Manuel hadde stor appetitt på kvinner, og de fant ham uimotståelig. Hans naturlige tilbøyeligheter i så måte ble utvilsomt styrket av utseendet og karakteregen­ skapene til hans første hustru, Bertha av Sulzbach. Hun var svigerinne til den tyske keiseren Konrad, og skiftet navn til Irene før hun giftet seg. Det sies at hun var «mindre opptatt av å utsmykke sitt legeme enn av sin sjel. Hun ville ikke vite noe av pudder og sminke, men streber bare etter den varige skjønnhet som stråler ut fra dydens perfeksjon». Det er derfor ikke særlig overraskende at hun aldri vant Manuels eller hans undersåtters hjerter, men virket stiv og lite elegant på dem. Den eneste verdien hun hadde, var av diplomatisk karakter, for hun spilte en viktig rolle i den alliansen som ble sluttet mellom Manuel og Konrad da denne besøkte Konstantinopel i 1148. Resten av tiden tilbrakte hun stille og rolig i palasset, og beskjeftiget seg med fromme verker og med å oppdra sine to døtre. Manuel Komnenos var kommet på tronen gram i hu. Han kunne ikke glemme at Raymond av Antiokia hadde vært så rask til å ta tilbake de borgene som var erobret, så snart han tok fatt på hjemveien til Konstantinopel. Tidlig i 1144 sendte han av sted en ekspedisjon mot sørøst, både til lands og til vanns. De borgene som var gått tapt, ble gjenerobret, og landet rundt Antiokia ble lagt øde. I mellomtiden feide flåten langs hele fyrstedømmets kyst, ødela alle de skipene som var trukket opp på strendene, og førte mange av de lokale innbyg­ gerne bort i fangenskap. Men før året var omme, var hele situasjonen i Outremer blitt en annen, for på selveste julaften erobret Zengi det viktige korsfarerfyrstedømmet Edessa. Nå så det ut til at Antiokia sto for tur. Raymond hadde ikke annet å gjøre enn å svelge stoltheten og be Manuel om hjelp. I begynnelsen ignorerte keiseren ham, og det var først etter at han hadde knelt ved Johannes’ grav at han motvillig ble gitt løfte om regelmessige subsidier. Direkte militærhjelp fikk han ikke. Året etter ble Zengi myrdet av en full evnukk, og korsfarerstatene var kvitt sin farligste fiende. Men Edessas fall hadde opprørt hele kristenheten. Hvordan kunne noe slikt ha skjedd? Kunne det kanskje skyldes at frankerne i Outremer var blitt så degenerert som ryktene hevdet, slik at Den allmektige ikke lenger fant dem verdige til å vokte de hellige stedene? Frankerne selv forsto utmerket godt hvorfor det var skjedd. Den første bølgen av entusiasme som hadde drevet korstogene, var nå over. Innvandringen var svunnet ned til nesten ingenting, mange av pilegrimene kom fortsatt uten våpen, og selv de som var villige til å svinge sverdet, syntes at det holdt med et enkelt sommerfelttog. Derfor ble det sendt bud til paven med inntrengende bønn om et nytt korstog så snart som mulig. Pave Eugenius III befant seg for sin del ikke i noen særlig trygg posisjon, ettersom han hadde vært nødt til å flykte fra Roma tre dager etter at han var blitt

292

MANUEL KOMNENOS

valgt, og hadde søkt tilflukt i Viterbo. Han ville gjerne gi sin velsignelse til et nytt korstog, men hvem skulle lede det? Kong Konrad hadde fortsatt hendene fulle med problemer i Tyskland, Stefan av England hadde en borgerkrig å stri med, og Roger av Sicilia var det ikke tale om å velge. Da var det bare kong Ludvig VII av Frankrike igjen. Til tross for at han fremdeles bare var tjuefire år gammel, hadde Ludvig en aura av luguber fromhet omkring seg som nesten irriterte livet av hans livlige og vakre unge hustru, Eleanor av Aquitania. Han var som skapt til å være pilegrim, korstoget var hans kristenplikt - og var ikke Eleanor niese av fyrsten av Antiokia? Ved juletider 1145 gjorde han kjent at han ville ta korset, og sendte bud etter Bernard, abbeden i Clairvaux. St. Bernard, som nå var femtifem år gammel, var det sterkeste åndelige kraft­ senteret i Europa. Han var høy og mager, og preget av stadige smerter etter et liv i overdreven askese; han brant med en glødende intensitet som ikke levnet det minste rom for moderasjon eller toleranse. Stadig var han på farten og prekte, overtalte, argumenterte og diskuterte, han skrev utallige brev og kastet seg ustan­ selig hodestups inn i ethvert kontrovers han kom over. Forslaget om et nytt korstog var etter hans hjerte. Han gikk gjerne med på å sette det i gang - ved det møtet som kongen hadde kalt sammen til i Vézelay i Burgund følgende palme­ søndag. Den magien som lå i Bernards navn, unnlot aldri å gjøre sin virkning. Da dagen nærmet seg, begynte menn og kvinner fra alle kanter av Frankrike å strømme inn i den lille byen. Og der holdt Bernard den 31. mars 1146 sitt livs mest skjebnesvangre tale fra en stor treplattform satt opp i åssiden. Da han begynte å tale, sto folkemassen først helt taus, men så begynte folk å rope etter kors til å sy fast på klærne sine. Slike var det allerede gjort klar haugevis av, og da de tok slutt, kastet abbeden av seg kappen og begynte å rive den opp i smale strimler for å lage flere. Han og hjelperne hans sydde fast kors til natten falt på. Manuel Komnenos, som til fulle forsto hvilket mareritt det første korstoget hadde vært for bestefaren for et halvt hundre år siden, hadde ikke lyst til å se noen gjentagelse av det. Han påtok seg å skaffe mat og forsyninger til hær­ styrkene, men understreket at alt måtte betales. Og alle lederne måtte også denne gangen sverge troskapsed til keiseren. I mellomtiden brast alle eventuelle håp han kan ha hatt om de nye korsfarernes kvaliteter. Den tyske hæren som la ut fra Ratisbon i mai 1147 ser ut til å ha omfattet alt fra religiøse fanatikere til et pakk av lediggjengere, døgenikter og folk som flyktet fra loven — slike føler seg alltid tiltrukket av løfter om syndsforlatelse. Ikke før var de kommet inn på bysantinsk territorium, før de begynte å plyndre, herje, voldta og til og med myrde etter som det falt dem inn. Det ble stadig flere kamper mellom kors­ farerne og den militæreskorten som Manuel hadde vært omtenksom nok til å stille opp, og da hæren nådde fram til Konstantinopel midt i september, kunne forholdene mellom tyskere og grekere neppe bli verre enn de allerede var. Den franske hæren var mindre og mer veldisiplinert. Det at mange fornemme damer fulgte med ektemennene sine, deriblant selveste dronning Eleanor, hadde nok en dempende virkning. Men nå var bøndene på Balkan åpent fiendtlig

293

FORFALL OG UNDERGANG

innstilt, og krevde hårreisende priser for det lille som var igjen av mat etter at tyskerne hadde dratt forbi. Mistilliten ble snart gjensidig, og førte til skarpe episoder på begge sider. Derfor ble franskmennene snart temmelig ergerlige både på grekere og tyskere, og da de ankom den 4. oktober, ble de rystet over å høre at keiseren hadde sluttet våpenstillstand med tyrkerne. Han hadde selvfølgelig gjort det eneste riktige. Korsfarerarmeene utgjorde en langt større fare enn dem. Han visste at både tyske og franske ekstremister tok til orde for et samlet angrep på Konstantinopel, og bare ved bevisst å spre ord om at en gigantisk tyrkisk hær samlet seg i Anatolia, og slik antyde for franskmen­ nene at dersom de ikke skyndte seg gjennom Anatolia nå, ville de kanskje aldri klare å komme gjennom, greide han å redde situasjonen. Det var dessuten i deres egen interesse. Dersom de ble utsatt for angrep, ville de ha små sjanser. Han hadde skaffet mat og veivisere, han hadde advart dem om at det var lite vann underveis, og han hadde rådet dem til å følge kysten, som fortsatt var under bysantinsk kontroll. Mer kunne han ikke gjøre. Noen få dager etter at han hadde tatt avskjed med dem, fikk keiseren inn to meldinger. Den ene fortalte at den tyske hæren var blitt overrasket av tyrkerne i nærheten av Doryleum, og så godt som utslettet. Den andre fortalte at kong Roger av Sicilia seilte mot keiserriket med flåten sin nettopp nå i dette øyeblik­ ket. Han fikk vite at den ble ledet av Georg fra Antiokia, en gresk overløper som hadde avansert til den stolteste tittelen landet kunne tilby: emirenes emir og rikets førsteminister. De hadde erobret og besatt Korfu uten å møte vanskelig­ heter, herjet Aten og Korint og trengt inn i landet til Teben, sentrum for hele den bysantinske silkeproduksjonen. Der hadde Georg ikke bare røvet med seg utallige silkeballer, men også de faglærte arbeiderskene, og i triumf ført dem med seg tilbake til Palermo. Nyhetene om disse røveriene sved, og gjorde Manuel rasende. Og vissheten om at admiralen var greker, har neppe bidratt til å dempe raseriet. Nå skulle Roger jages ut av Middelhavet for godt! Problemet var å finne passende allierte. Nå som Frankrike og Tyskland var ute av bildet, gikk Manuels tanker til Vene­ zia. I mars 1148 fikk han løfte om full støtte fra den venetianske flåten i seks måneder, som gjengjeld for større handelsprivilegier. I april var den store ekspedisjonsstyrken klar til å seile ut, med keiseren selv som leder. Men plutselig gikk alt galt. Kumanene kom feiende inn på bysantinsk territorium, den venetianske flåten ble forsinket fordi dogen døde, og uvær gjorde det umulig å ferdes på sjøen. Det ble høst før de to flåtestyrkene begynte på en blokade av Korfu. I mellomtiden red Manuel videre til Tessaloniki, der en viktig gjest ventet på ham: Konrad av Hohenstaufen var nettopp komme tilbake fra Det hellige land. Det andre korstoget var blitt en fiasko. Sammen med de få som overlevde ved Doryleum, hadde Konrad i følge med et fransk kompani reist videre til Efesos, der han var blitt syk. Da seilte Manuel ned fra Konstantinopel og tok ham med tilbake til palasset, der han personlig pleiet ham til han ble frisk igjen. I mars 1148 hadde han så skaffet skip for å føre ham til Palestina. I mellomtiden hadde franskmennene hatt en forferdelig reise gjennom Anatolia. Til tross for at Ludvig

294

MANUEL KOMNENOS

ikke hadde brydd seg om keiserens advarsler om å følge kysten, påsto han hele tiden at alle møter med fiender skyldtes bysantinsk svik, og utviklet raskt et nesten psykopatisk hat mot grekerne. Til slutt hadde han gått om bord i et skip i Attaleia, og latt resten av hæren bli igjen for å greie seg som best de kunne. Først ved påsketider 1148 var de siste restene av den store hæren kommet fram til Antiokia. Og dette var bare begynnelsen. Aleppo, muslimenes sterkeste befestning som nå ble regjert av Zengis enda større sønn Nureddin, skulle ha vært korsfarernes første mål, og Raymond hadde ivret for at Ludvig skulle gå til angrep med det samme. Ludvig innvendte at han først måtte til Den hellige grav for å be, og da sa dronning Eleanor — som allerede ble mistenkt for å stå i en noe annet forbin­ delse til Raymond enn et onkel/niese-forhold skulle tilsi — at hun ville bli igjen i Antiokia, og krevde skilsmisse. Ludvig dro henne likevel med seg til Jerusalem, og kom dit i mai, like etter Konrad, med en bister dronning på slep. Der ble de værende til den 24. juli, da et allmøte besluttet å foreta et felles angrep på Damaskus. Dette var den eneste araberstaten som fortsatt var fiendtlig innstilt overfor Nureddin, og den eneste mulige allierte de kunne ha fått. Ved å gå til angrep på den, jaget de den rett i armene på Nureddin, og saget dermed av den greinen de selv satt på. Da de kom fram mot Damaskus’ murer, så de at disse var store og sterke, og forsvarerne var innstilt på kamp. Den 28. juli, fem dager etter at felttoget var begynt, trakk de seg tilbake. Den en gang så ærerike armeen hadde gitt opp hele foretakendet etter fire dagers kamp, uten å ha erobret så mye som en tomme jord fra muslimene. Ludvig hadde det ikke travelt med å komme tilbake til Frankrike. Hustruen hans var nå fast bestemt på skilsmisse, og han gruet seg til alle problemene og all skammen som fulgte med den. Konrad gikk om bord på et skip til Tessaloniki den 8. september, og derfra ble han hentet til Konstantinopel av keiseren for andre gang. Disse to var nå blitt nære venner. Manuel var fascinert av Vestens kultur og skikker, mens Konrad for sin del var blitt fullstendig erobret av vertens sjarme. Den julen ble Manuels niese Teodora gift med Konrads bror, hertug Henrik av Østerrike, og de to herskerne ble enige om et felles felttog i Sør-Italia senere på året. Dette førte ikke til særlige resultater, men var i alle fall det eneste positive resultatet av det andre korstoget, som i alle andre henseender var en skam for kristenheten. Straks Manuel hadde tatt avskjed med sin venn, la han i vei for å slutte seg til styrkene ved Korfu, der beleiringen hadde pågått hele vinteren. Den sicilianske garnisonen overga seg ikke før i september 1149. Nå hadde keiseren tenkt å holde avtalen og møte Konrad i Italia, men han ventet fortsatt på godt vær da det kom meldinger om en større oppstand blant serberne. Han fikk også til sin store ergrelse høre at Georg fra Antiokia hadde ført en flåte på førti skip helt inn under Konstantinopels murer, seilt et stykke opp Bosporus, plyndret flere rike villaer langs strendene og til og med sendt et par uforskammede piler inn på palasseiendommen. Dette var enda en fornærmelse som keiseren ikke skulle glemme, men den serbiske oppstanden var langt mer alvorlig - særlig dersom 295

FORFALL OG UNDERGANG

kongen av Sicilia sto bak den, noe han hadde mistanke om. Det Manuel ikke visste, var at Roger hadde fått i stand et tilsvarende kupp mot Konrad ved å finansiere en gruppe tyske fyrster under ledelse av grev Welf av Bayern, som fortsatt håpet å kunne innta keisertronen. Slik lyktes det kongen av Sicilia å effektivt lamme begge de keiserrikene han sto overfor. Den prinsippløse eventy­ reren var i det minste en verdig motstander. Den 29. juli 1149 kom Ludvig og Eleanor fra Palestina og gikk i land i Calabria. De red videre til Potenza, der Roger ventet på dem. Ludvig hadde nylig tapt flere av staben sin og nesten all bagasjen til greske sjørøvere, og hadde for lengst overbevist seg selv om at det var Manuel Komnenos som var eneansvarlig for at korstoget var gått i vasken. Derfor var han lutter øre da det ble satt fram forslag om en allianse mot det bysantinske keiserriket. Roger var helt enig i at Manuel hadde holdt tyrkerne informert om korstoget, slik at det var dømt til nederlag allerede før det begynte. Det å få ham fjernet for godt, måtte nå ha første prioritet. Deretter kunne de ta fatt på et tredje korstog som skulle viske ut skammen fra det andre. Dette var et tvers igjennom falskt forslag. Kongen av Sicilia brydde seg ikke det døyt om de kristne i Outremer. Han foretrakk araberne, som utgjorde en stor del av befolkningen på Sicilia. Mange av embetsmennene hans var arabere, og han snakket flytende arabisk. Men så var det kravene hans på Antiokia og Jerusalem, da; og dessuten - hvis han ikke gikk til offensiv mot Manuel, ville keiseren gjøre det mot ham. Da Ludvig dro videre til Tivoli for å lodde stemnin­ gen hos paven, var Eugenius temmelig lunken, for han var ikke interessert i å se Roger bli enda sterkere enn han allerede var. Men andre av de ledende kirkens menn - og deriblant St. Bernard - var entusiastiske, og etter at kongen hadde vendt tilbake til Paris, ble det Suger, abbed av Saint-Denis, som ble den driv­ ende kraft i planleggingen av det nye korstoget. Planen falt i fisk på grunn av Konrad. Han satte seg bittert imot at andre tiltok seg hans egne keiserlige rettigheter, og hadde dessuten sterke mistanker om at Roger finansierte Welf av Bayern. Manuel var hans gode venn, og han hadde ikke lyst til å bryte alliansen med ham. Dermed ble det ingenting av det hele, og snart slo pendelen tilbake. Welf ble slått i 11 50, og året etter ble like­ ledes serberne og ungarerne beseiret. Endelig sto de to keiserrikene klar til å marsjere inn i Sør-Italia med forente styrker. Venezia hadde tilsagt sin støtte, og de hadde til og med fått paven over på sin side. Dette var dystre framtidsutsikter for Roger. Men så døde Konrad den 15. februar 1152 i Bamberg, femtini år gammel. Den siste formaningen han ga sin nevø og etterfølger, Fredrik av Schwaben, var å fortsette kampen. Det var ikke noe Fredrik heller ville, men tronovertagelsen bød på sine egne problemer, og han måtte snart utsette pro­ sjektet på ubestemt tid. Men når det gjaldt forholdet til Bysants, var han helt uenig med onkelen sin. Bare tanken på en rivaliserende keiser var ille nok, og han ville overhodet ikke tenke på å dele, for ikke å snakke om avhende, de omdiskuterte søritalienske provinsene. Et knapt år etter at han var kommet på tronen undertegnet han en avtale med paven, der de ble enige om at Bysants ikke skulle bli gitt noen konsesjoner på italiensk jord.

296

MANUEL KOMNENOS

Den 8. juli 1153 døde pave Eugenius plutselig i Tivoli, og etterlot seg dyp sorg. Det samme kan man ikke si om Bernard av Clairvaux, som fulgte ham i graven seks uker senere. Det andre korstoget, som han hadde vært med på å sende i vei, hadde påført de kristne den skammeligste ydmykelse de skulle opp­ leve i middelalderen. Mange mente han var en stor mann, få ville si han var tiltalende. Deretter kom turen til kong Roger, som døde i Palermo den 26. februar 1154. Hans sønn og etterfølger — som er kjent under navnet Vilhelm den slette - fortjente ikke egentlig et slikt tilnavn, men han var doven og fore­ trakk fornøyelser, og hadde lite av farens intelligens og sluhet. Sistemann i denne rekken av dødsfall var pave Eugenius’ etterfølger Anastasios IV, som i sin tur ble etterfulgt av en mann av et helt annet kaliber: Hadrian IV, den eneste engelsk­ mannen som noen gang har båret pavetiaraen. Nicholas Breakspear var født omkring 1115, og reiste til Roma som student, der hans veltalenhet og dyktig­ het gjorde pave Eugenius oppmerksom på ham. Han ble ikke valgt et øyeblikk for tidlig, for før seks måneder var gått, kom Fredrik Barbarossa til Italia og krevde å bli kronet til keiser. Fredrik var nå trettito år gammel. Han var snarere tiltalende enn egentlig pen å se på, og øynene hans glimtet så muntert under den rødbrune manken hans at det virket som om han alltid var på nippet til å bryte ut i latter. Men under denne friske og freidige overflaten bodde det en jernvilje, som var rettet inn mot et eneste mål, nemlig å gjenreise keiserriket til dets tidligere storhet. Da han kom til Nord-Italia i 1155, var han blitt rasende over de republikanske stemnin­ gene som rådet overalt, og hadde bestemt seg for å foreta en styrkedemonstrasjon. Milano hadde vært for sterk for ham, men han statuerte et eksempel overfor Milanos allierte Tortona. Han tok byen etter en beleiring på to måneder, og lot ikke stein bli tilbake på stein. Etter at Fredrik hadde feiret påske i Pavia, kom han ned gjennom Toscana i så stor fart at pavehoffet i Roma ble alvorlig bekymret. Derfor bestemte Hadrian seg for å ri ham i møte, og den 9. juni møtte de hverandre i nærheten av Sutri. Møtet var ingen suksess. Ifølge skikk og bruk skulle kongen ha gått til fots fram til paven og leid hesten hans etter hodelaget de siste meterne, og til slutt holdt stigbøylen når Hadrian steg av. Men dette gjorde han ikke, og til gjengjeld nektet Hadrian å gi ham det tradisjonelle fredskysset. Fredrik innvendte at han ikke var pavens stallgutt, men Hadrian sto på sitt. Dette var ikke noe ubetydelig etikettespørsmål, det var en offentlig tross som traff forholdet mellom keiser og pave ved roten. Til slutt ga Fredrik etter. To dager senere ble seremonien kjørt i reprise, og han gjorde alt det som var forventet av ham. Hadrian satte seg på tronen, som sto klar, Fredrik knelte og kysset føttene hans, og fikk selv fredskysset. Men veien var ikke klar ennå. Etter forrige kroning hadde folket i Roma blåst nytt liv i senatet, og delegasjonen av senatorer som troppet opp i keiserens leir, forlangte å få utbetalt fem tusen pund gull før Fredrik kunne få kronen sin. Fredrik nektet, og senatorene trakk seg tilbake. Men nå var det tydelig at han kunne vente seg alvorlige vanskeligheter. Både paven og den vordende keiseren måtte handle raskt. Ved daggry lørdag den 17. juni gjorde Fredrik sin entré i Roma, og gikk rett til Peterskirken, der paven, som var ankommet en time eller 297

FORFALL OG UNDERGANG

to tidligere, ventet på ham. Etter en rask messe bandt Hadrian skyndsomt St. Peters sverd ved Fredriks side og satte keiserkronen på hodet hans. Deretter red keiseren, fremdeles med kronen på hodet, tilbake til leiren sin utenfor murene, mens paven skyndte seg tilbake til Vatikanet. Klokka var ikke blitt ni ennå, og senatorene satt i møte for å finne ut hvordan de best kunne forhindre kroningen da de fikk høre at den allerede var skjedd. De ble rasende, og kalte til våpen. I leiren sin ovenfor byen fikk de tyske soldatene ordre om å gjøre seg klar til kamp. Så gjorde Fredrik sin andre entré i Roma den dagen, men denne gangen i full rustning. Da kvelden falt på, hadde troppene hans drevet opprørerne tilbake over broene. Det fortelles at nesten tusen romere ble drept og seks hundre tatt til fange. Senatet hadde fått betale dyrt for sin arroganse, men keiseren hadde også fått betale dyrt for kronen sin. Det eneste fornuftige å gjøre nå, var å trekke seg tilbake, og ta paven og pavehoffet med seg. En måned senere var han på vei tilbake til Tyskland, mens Hadrian satt isolert og maktesløs tilbake i Tivoli. Hele situasjonen var nå blitt en annen for Manuel Komnenos. Han kunne ikke lenger regne med hjelp fra keiserriket i vest. Enhver deling av Italia måtte vinnes i kamp. Dersom nå tyskerne skulle gå mot Vilhelm av Sicilia, måtte bysantmerne også være representert, for å forsvare sine legitime interesser. Hvis ikke de gjorde det, måtte han ta initiativet selv. De gode nyhetene var imidlertid at de normanniske baronene i Apulia nok en gang befant seg på randen av opprør. De hadde aldri likt huset Hauteville, og nå hadde Rogers død oppmunt­ ret dem til å prøve å riste av seg det sicilianske åket. Nå som Fredrik hadde sveket dem, ville de gjerne ta imot hjelp av Manuel i stedet. Og denne hjelpen ville Manuel gjerne gi dem. Som et første skritt sendte han to av sine mest erfarne generaler, Mikael Paleologos og Johannes Dukas over til Italia for å ta kontakt med de viktigste motstandssentrene og for å koordinere en allmenn oppstand. Hvis imidlertid Fredrik fortsatt var i Italia, skulle de gjøre et siste forsøk på å overtale ham til å forene styrkene. Da de ankom, fikk de snart spurt at keiseren var i Ancona, og at han gjerne ville ta imot dem. Fredrik hadde gått nordover i fullt sinne. Han hadde mest lyst til å gå mot kong Vilhelm med hæren sin med det samme, men de tyske baronene hans hadde fått mer enn nok av sol, insekter og pest, og ville ikke høre tale om noe slikt. Han måtte derfor høyst motvillig fortelle utsendingene at de måtte ordne med felttoget sitt selv. Manuel syntes ikke dette gjorde så mye. Han manglet ikke allierte nå. Opp­ røret bredte seg hurtig under en ny leder, grev Robert av Loritello. Utpå etter­ sommeren 1155 møtte Robert Mikael Paleologos ved Viesti, og så slo de to allierte til. Det første målet deres var Bari. Det greske flertallet av befolkningen likte ikke å bli regjert fra Palermo, så byen falt nesten med det samme. Da kong Vilhelms hær omsider viste seg, ble mesteparten av den knust utenfor murene av Andria, der lokalbefolkningen overga seg på flekken. Dette ga dystre utsikter for dem som fortsatt var trofaste mot den sicilianske kronen. Fra Tivoli og senere fraTusculum hadde pave Hadrian fulgt disse begiven­ hetene med tilfredshet. Han foretrakk så absolutt grekerne framfor sicilianerne, 298

MANUEL KOMNENOS

og nå var opplagt tiden inne til å slutte allianse med dem. Det ble holdt drøftel­ ser utpå ettersommeren, og Hadrian påtok seg å stille med leiesoldater fra Campania. Den 29. september marsjerte han sørover. Nå var altså en bysantinsk keiser alliert med paven i Roma igjen, bare hundre år etter det store skismaet. De fordrevne vasallene i Apulia gikk med glede med på å anerkjenne ham som overherre som takk for at han støttet dem, og før 1156 var omme, var hele Campania og mesteparten av Apulia på grekernes eller pavens hender. Med denne farten ville det nok ikke vare lenge før hele Sør-Italia anerkjente Konstantinopels overherredømme. Det ville være ute med Vilhelm, og Hadrian, som så at grekerne greide det som tyskerne ikke hadde fått til, ville anerkjenne de bysantinske våpnenes overlegenhet, og Manuels store drøm - gjenforeningen av det romerske keiserriket under Konstantinopel - ville endelig bli til virkelig­ het. Men Vilhelm var ikke det minste innstilt på å gi seg ennå. Han hadde tapt i første runde, men nå hadde han fått ristet av seg sin normale sløvhet og var oppsatt på å vinne. Tidlig i 1157 kom hæren og flåten hans sammen i Messina. Grekerne, pavetilhengerne og opprørerne skulle angripes samtidig både til lands og til vanns. I april satte hæren over til fastlandet, mens flåten seilte ned stredet og deretter dreide nordøstover mot Brindisi, som bysantinerne holdt beleiret. Da Vilhelm rykket fram, så grekerne at de opprørerne de var alliert med, begynte å falle fra. Leiesoldatene valgte det mest kritiske øyeblikket til å sette fram urime­ lige krav om lønnsforhøyelser - som man kunne vente av dem - og da kravene ble avslått, dro de sin vei i samlet flokk. Robert av Loritello deserterte, og mange av forbundsfellene hans slo følge med ham. Mikael Paleologos var død, og Johan­ nes Dukas befant seg plutselig i en håpløst underlegen stilling. Han ble tatt til fange sammen med de andre overlevende bysantinerne og de få normanniske opprørerne som ikke allerede hadde flyktet. De greske skipene ble tatt, og med dem store mengder gull og sølv. På denne ene dagen, den 28. mai 1156, ble alt det som var blitt oppnådd i Italia i løpet av det siste året, utradert. Vilhelm behandlet de greske fangene sine i samsvar med krigens konvensjoner, men viste ingen nåde mot sine egne opprørske undersåtter. Brindisi, som hadde gjort tapper motstand, ble spart, mens Bari, som hadde kapitulert, fikk betale for det. Innbyggerne fikk to dager på seg til å berge hva de kunne av eiendeler, og den tredje dagen ble byen og katedralen ødelagt. Bare den store St. Nikolas-kirken sto igjen. Nå var det tydeligvis på tide med en radikal endring av keiserens politikk. Dersom Manuel ikke kunne gjenerobre de tapte italienske provinsene med våpen­ makt, så kunne ikke Fredrik Barbarossa det heller. Men Fredrik ville sikkert sette i verk et nytt felttog, og det kunne jo hende at han fikk vippet Vilhelm av tronen. Om så skulle skje, ville han ikke da se Bysants som sitt neste mål, så ivrig som han var etter å gjenforene de to keiserrikene? Konklusjonen var klar. Om Vilhelm aldri så mye var en oppkomling, så var han langt å foretrekke framfor Fredrik. Altså gjaldt det å komme til en slags forståelse med ham. Sommeren 1157 sendte Manuel en ny ambassadør til Italia: Alexis, den fremragende dyk­ tige unge sønnen til førsteminister Axuch. Alexis hadde angivelig ordre om å ta 299

FORFALL OG UNDERGANG

kontakt med mulige opprørere, hyre leiesoldater og puste til misnøyen, slik Mikael Paleologos hadde gjort. Men han hadde også et annet oppdrag, nemlig å ta kontakt med Vilhelm i all hemmelighet og drøfte fredsvilkår med ham. Disse to oppdragene var ikke så selvmotsigende som det kan se ut til, for jo mer kamp det var på forhånd, jo bedre betingelser ville Bysants kunne oppnå hos Vilhelm. Alexis løste begge delene av oppgaven sin med stor suksess. Bare en måned etter at han var kommet dit, var Robert av Loritello på farten igjen og herjet sicilianske territorier i nord, og en annen flokk opprørere trengte seg gjennom Capua-distriktet og utgjorde en alvorlig trussel mot Monte Cassino - nedenfor denne borgen slo de til og med en kongshær i åpent slag i januar 11 58. I mel­ lomtiden ble det forhandlet fram en hemmelig avtale, en eller annen gang tidlig på vårparten, og deretter ble fredstraktaten undertegnet. Nå sto de normanniske baronene plutselig uten tilgang til midler, og de hadde ikke noen annen mulig­ het enn å gi slipp på sine nye erobringer og heller finne seg en mer pålitelig lensherre.

Da den sicilianske fredstraktaten ble undertegnet, hadde Manuel Komnenos sittet på Bysants’ trone i femten år, og i løpet av denne tiden hadde han vært engasjert på alle kanter av keiserriket. Den eneste regionen han ikke hadde fått tatt seg så mye av, var den der han hadde begynt sin regjeringstid - Kilikia, og korsfarerstatene i Outremer, og høsten 1158 dro han ut fra Konstantinopel for å gjøre denne utelatelsen godt igjen. Han var rasende, og det hadde han god grunn til å være. Det første objektet for raseriet hans var Toros, den eldste dalevende sønnen av rubeniden Leo. Han hadde rømt fra fangenskapet i Konstantinopel i 1143, og i 1151 hadde han drept keiserens guvernør i Mamistra. Sju år var gått, og han hadde fremdeles ikke fått sin straff. Viktigere enn ham var imidlertid Reynald av Chåtillon, fyrste av Antiokia. Reynald var yngste sønn av en lavere fransk adelsmann, og hadde fulgt det andre korstoget og bestemt seg for å bli der borte i Østen. Der kunne han ha blitt værende resten av livet uten å tiltrekke seg oppmerksomhet, om det ikke hadde vært for at Raymond av Antiokia ble drept etter at han i 1149 hadde latt seg selv og hæren sin bli omringet av styrkene til emir Nureddin. Resultatet var en massakre, og Nureddin fikk montert Raymonds hodeskalle i sølv og sendte den som gave til kalifen i Bagdad. Selv om emiren ikke fulgte opp denne seieren med å gå mot Antiokia, var det likevel klart at Konstantia måtte finne seg en ny ektemann så snart som mulig. Selv hadde hun ikke det minste imot det for selv om hun hadde fire barn, var hun fortsatt bare tjueen år gammel - men først i 1153 falt blikket hennes på Reynald. Helt fra begynnelsen av viste Reynald seg å være svikefull og uansvarlig. Han lovte Manuel at som gjengjeld for hans anerkjennelse skulle han få tak i Toros og gi ham den straffen han fortjente. Men i stedet for å gjøre dette, begynte han sammen med Toros å forberede et tokt mot den fredelige og velstående øya Kypros, der frankere og armenere i fellesskap henga seg til en orgie av herjinger og ødeleggelser som øya aldri før hadde opplevd maken til. Derfor er det ikke så 300

MANUEL KOMNENOS

rart at keiseren marsjerte med hæren sin mot Kilikia med hjertet fylt av hevntanker. Men Manuels raseri var ingenting imot Reynalds panikk. Den keiserlige hæren var altfor stor til at det nyttet å tenke på motstand. Det eneste håpet hans lå derfor i nesegrus underkastelse, og dermed troppet han opp i keiserens leir i sekk og aske. Da keiseren endelig nedlot seg til å høre hva han hadde å si, stilte han tre betingelser. Citadellet i Antiokia måtte overgis straks han ble bedt om det, byen måtte stille en kontingent soldater til hæren hans, og det skulle innsettes en gresk patriark i stedet for den latinske. Først da Reynald sverget en ed hvor han gikk med på alle disse tre betingelsene, fikk han tilgivelse og lov til a ga. Noen få dager senere kom Baldvin III fra Jerusalem. Han og Manuel hadde aldri truffet hverandre, men han hadde nylig giftet seg med keiserens tretten år gamle niese Teodora. Selv var han tretti år gammel, intelligent og kultivert, og hadde sin store porsjon av den sjarmen Manuel var berømt for. Han og Manuel fant hverandre med det samme, og han satte stor pris på å få delta i keiserens seremonielle inntog i Antiokia første påskedag, 12. april 1159. Festlighetene varte i åtte dager. Som en gest overfor frankerne arrangerte Manuel til og med en turnering — noe som var ukjent i Østen - hvor han selv, til sine eldre undersåtters store forskrekkelse, deltok i ridderlekene. I mellomtiden var han og Baldvin blitt bestevenner, og da Baldvin brakk armen i et jaktuhell, insisterte Manuel på å pleie ham selv, slik han tidligere hadde pleid Konrad. Da keiseren forlot Antiokia, var forholdet mellom Bysants og Outremer bedre enn det noensinne hadde vært, og slik kunne det ha fortsatt hvis han nå hadde rykket fram mot Aleppo. Men så snart han nådde grensen, ble han møtt av sendemenn fra Nureddin. Som gjengjeld for en våpenstillstand var emiren villig til å sette fri alle de seks tusen kristne fangene sine og sende en militærekspedisjon mot tyrkerne. Dette aksepterte Manuel, og tok fatt på hjemveien til Konstan­ tinopel i spissen for hæren sin. Man kan jo tenke seg hvordan frankerne rea­ gerte. Hvorfor hadde keiseren kommet gjennom hele Lilleasia med denne veldige hæren, bare for å reise hjem igjen uten å ha kjempet mot fienden? De hadde ønsket ham velkommen med alle æresbevisninger i den tro at han ville knuse den fienden som truet deres eksistens. I stedet hadde han sluttet en særavtale med denne fienden, og overlot dem til sin skjebne. Men uansett hvor viktig Syria kan ha vært for frankerne, så var landet bare en av mange fjerne provinser for Manuel. Han hadde ikke råd til å bli værende lenge så langt borte fra hovedstaden. Det kom allerede meldinger om sammen­ svergelser i Konstantinopel og vanskeligheter ved grensene i Europa. Dessuten var Nureddin et bra skremsel for frankerne, som bare var lojale så lenge de var redde. Seldsjukene var en langt større fare enn atabegen, så han kunne ikke si nei til dette tilbudet om en allianse. Det som hendte siden, viste at han hadde hatt rett. Takket være alliansen ble seldsjuksultanen nødt til å gå med på en avtale i 1162, der han tilbakeleverte alle de greske byene han nylig hadde erobret, for­ bød alle videre plyndringstokter og gikk med på å sende et regiment til keiserens hær når han ble bedt om det. For å besegle denne avtalen kom han på statsbesøk til Konstantinopel. 301

FORFALL OG UNDERGANG

Keiseren hadde bestemt seg for å blende og imponere ham helt fra begynnel­ sen av. Han tok imot ham mens han selv satt på en trone kledd med gullplater og innsatt med karfonkler, safirer og perler over det hele. Om halsen hans hang en rubin på størrelse med et eple. To ganger daglig under sitt tolv dager lange opphold fikk sultanen mat og drikke servert på fat og i begre av gull og sølv, og etter hvert måltid fikk han dette dekketøyet i gave. Det ble holdt banketter, turneringer og sirkusforestillinger, ja til og med et vannshow, der den greske ilden ble brukt til å skape fantastiske fyrverkerieffekter. Sultanen var ikke like heldig med en forestilling som han arrangerte, der en fra følget hans skulle demonstrere kunsten å fly. Mannen var kledd i en drakt som besto utelukkende av lommer, og det var meningen at lufta i disse lommene skulle holde ham oppe. Så klatret han opp på en høy plattform og kastet seg ut. Det fortelles at folk ikke greide å holde latteren tilbake da liket hans et par minutter senere ble båret bort. Bysants’ stilling i Østen var nå sterkere enn den hadde vært noen gang siden Manzikert. Sultanen var dukket og atabegen hadde fått seg en alvorlig støkk. Landeveien til Palestina var igjen åpen for pilegrimen De eneste kristne som fortsatt mumlet misfornøyd, var de som bodde i Outremer. I mellomtiden hadde keiserinne Irene dødd, ved slutten av 1159, og etterlatt seg to døtre. Manuel hadde fortsatt desperat behov for en sønn. Derfor giftet han seg ved juletider 1161 med Maria, den henrivende datteren til Konstantia av Antiokia og Ray­ mond av Poitiers. Seks måneder senere døde hennes fetter kong Baldvin av Jerusalem i Beirut. Manuel Komnenos gråt da han fikk høre om dette. Baldvin hadde vært en god konge, og hadde han fått tid på seg, kunne han også ha blitt en stor konge. Dessuten hadde de vært nære personlige venner, noe som ikke er så rent lite når det gjelder regjerende monarker. Men så døde også kong Geza II av Ungarn, og dette fikk langt større politisk betydning. Det var uenighet om tronfølgen, og dette førte igjen til krig. Kam­ pene fortsatte til 1167, da keiseren vant en viktig seier som ga ham herredøm­ met over Dalmatia, Bosnia og størstedelen av Kroatia. I Vesten var det Venezia som led de største tapene; man kan jo tenke seg reaksjonene der da Manuel annekterte hele kysten av Dalmatia. Ikke at de ble så veldig overrasket, for de hadde lenge vært bekymret over å se hvordan Genova, Pisa og Amalfi stadig hadde konsolidert sine stillinger i Konstantinopel - et område der de tidligere hadde hatt eksklusive rettigheter som utenlandske kjøpmenn. Men Manuel hadde sine grunner. På det tidspunktet bodde det hele 80.000 latinere i Konstantinopel, og alle hadde spesielle privilegier. De mest tallrike, mest begunstigede og brysomste av dem var venetianerne. Tidlig i 1171 ga ham dem nok en lærepenge, da den nye genovesiske bosettingen i Galata ble angre­ pet og størstedelen av den ble ødelagt. Man fant ikke ut hvem som var ansvarlig for ugjerningen, men Manuel ga venetianerne det fulle ansvaret og satte dem under arrest alle sammen, og konfiskerte skipene deres og alt de eide. Bare i hovedstaden var det ti tusen som ble arrestert. På Rialto reagerte de med raseri. Arrestasjonene var skjedd på samme dag over hele keiserriket, med en effektivitet og hurtighet som viste at det hele hadde

302

MANUEL KOMNENOS

vært omhyggelig planlagt på forhånd. Republikken svarte med krig. Det ble utskrevet et tvangslån, venetianere som bodde utenlands, ble hjemkalt og tvun­ get i tjeneste, og i september førte dogen Vitale Michiel en flåte på over 120 skip mot Østromerriket. Men ved Euboia ble han møtt av keiserlige ambassadører, som kom med hilsener og en invitasjon: Hvis de bare ville sende en fredsdelegasjon til Konstantinopel, så skulle de nok få greid ut alle uoverensstemmelsene. Vitale Michiel aksepterte dette. Det var det største feilgrepet i hele hans liv. Mens sendemennene hans dro videre til Bosporus, ble han liggende ved Khios for å avvente begivenhetenes gang, og der inntraff katastrofen. Det brøt ut pest på de overbemannede skipene, og den bredte seg med skremmende hastighet. Da våren kom, var det tusenvis av døde, og de som overlevde, var svake og fullstendig demoralisert. Så kom sendemennene tilbake fra Konstantinopel med melding om at alt var gått galt. Keiseren hadde slett ingen planer om å skifte mening. Han hadde bare tilkalt dem for å vinne tid. Michiel hadde ikke annet å gjøre enn å vende hjem til sine egne igjen, men han hadde nok gjort bedre i å bli der borte i Østen. I sine undersåtters øyne hadde han vært kriminelt lettlurt da han gikk i en slik typisk bysantinsk felle, og nå hadde han attpåtil tatt med seg pesten tilbake til Venezia. De gjorde opprør, og mobben samlet seg utenfor palasset hans og ville se blod. Han snek seg ut for å søke tilflukt i St. Zaccaria, men så langt kom han aldri. Før han var kommet hundre meter av sted, var de over ham og dolket ham til døde. Det skulle gå fjorten år før de diplomatiske forbindelsene mellom Bysants og Venezia ble tatt opp igjen, og trettito år før venetianerne fikk tatt hevn. Men bare fem år etter at dogen var blitt myrdet, ble republikken sentrum for hele kristenhetens oppmerksomhet. Den 24. juli 1177 skjedde det tolvte århundrets viktigste politiske seremoni - forsoningen mellom pave Alexander III og Ves­ tens keiser Fredrik Barbarossa — og hjernen bak det hele var Michiels etterfølger, Sebastiano Ziani. Helt siden Fredriks illevarslende kroning var forholdet hans til pavedømmet bare blitt verre. Da pave Hadrian døde i 1159, hadde han med hensikt skapt et skisma ved pavehoffet, slik at den politiske scenen, som allerede var kaotisk nok, ble herjet av disputter om pavevalget i atten år framover. Manuel Komnenos må ha sett på krangelen mellom Barbarossa og paven som en perfekt anledning til å hevde Bysants’ overhøyhet. Da to pavelige legater ankom til Konstantinopel tidlig i 1160 for å be keiseren støtte pave Alexander III mot Fredriks kandidat, ble de derfor tatt varmt imot, og i 1166 bestemte han seg for å sette fram et konkret forslag for Alexander. Han ville gjøre de innrøm­ melser i doktrinespørsmålene som var nødvendige for å få slutt på skismaet, og subsidiere paven med store summer, og til gjengjeld skulle Alexander skjenke ham keiserkronen og gjenskape keiserrikets gamle enhet. Men det nyttet ikke. Kirkene sto for langt fra hverandre, og Manuel selv var altfor upopulær i Vesten, der de fleste trodde han hadde skumle planer med Syria og Palestina, som å eliminere frankerne og gjeninnføre østlige riter. De fem første årene av 1170-tallet sto likevel Manuel Komnenos på toppen av sin karriere. I Østen hadde han hevdet herredømmet over korsfarerstatene i Outremer, konsolidert det med et dynastisk ekteskap og satt seldsjuksultanen

303

FORFALL OG UNDERGANG

på plass. I Vesten hadde han vunnet store territorier på ungarernes bekostning, og knekket venetianernes maktstilling i keiserriket, noe han hadde tjent stort på. Men det var over tusen kilometer som skilte mellom Østen og Vesten. Manuel kunne ikke være alle steder på én gang, og etter traktaten med Kilij Arslan hadde han vendt ryggen til Lilleasia i mer enn ti år. Så, den 15 mai 1174, døde Nureddin, og dette førte til at danishmendene, som han alltid hadde forsvart, ble stående forsvarsløse overfor seldsjukenes styrker. Kilij Arslan nølte ikke med å annektere territoriene deres, og to danishmendfyrster kom som flyktninger og ba Kon­ stantinopel om hjelp. Sommeren 1176 marsjerte keiseren mot Ikonium, men ble møtt på halvveien av utsendinger fra sultanen, som tilbød fred på generøse vilkår. De fleste av de eldre offiserene talte for å akseptere tilbudet, men dess­ verre var det også en god del yngre adelsmenn med i hæren, og de var ivrige etter å komme i kamp. De ivret sterkt for å fortsette felttoget, og keiseren var dum nok til å høre på dem. Like bortenfor festningen Myriokefalon førte Manuels vei gjennom et langt og smalt pass. Her slo seldsjukene til. De kom feiende ned fra fjellene på hver side og konsentrerte ilden om pakkdyrene, som snart lå i hauger og blokkerte veien i begge retninger. En stund så det ut til at en full massakre ikke var til å unngå. Men plutselig dabbet kampen av, og en tyrkisk sendemann kom fram mot keiserens leir. Sultanen ville ikke ha flere blodsutgytelser, så hvis keiseren ville gå med på å ødelegge festningene Doryleum og Subleum - to festningsver­ ker som han hadde forsterket bare et år eller to tidligere - ville sultanen gjerne slutte en fredsavtale. Dette aksepterte Manuel, og de to armeene trakk seg til­ bake i hver sin retning. Hvorfor gjorde sultanen dette? Det får vi vel aldri vite. Kanskje han mente at han kunne få god bruk for keiserens støtte i framtiden. I alle fall var det ingen liten gevinst å få revet ned de to festningene, slik at folket hans kunne bre seg ut i de to store dalene uten noe som sto i veien og hindret dem. Og Myriokefalon knuste utvilsomt også Manuels forhåpninger om å gjeninnføre bysantinsk styre i hele Lilleasia. Hva var det da egentlig Manuel Komnenos oppnådde i Østen? Overfor sarasenerne: overhodet ingenting - noe som skyldtes et enkelt feilgrep. I tillit til avtalen fra 1162 hadde han overlatt Kilij Arslan til seg selv i elleve år. Denne avspenningen hadde satt sultanen i stand til å eliminere sine muslimske rivaler og etablere seg som den eneste viktige makten i Øst-Anatolia. Det eneste Manuel hadde oppnådd, var altså å skifte ut en rekke småfyrster som kranglet og sloss seg imellom, med en enkelt sterk og besluttsom motstander. I Vesten skulle han få oppleve en diplomatisk suksess til: i mars 1180 inngikk sønnen Alexios ekteskap med prinsesse Agnes av Frankrike — Ludvigs datter med sin tredje hustru Alix av Champagne. Bruden var ni år gammel, og brud­ gommen var ti. En måned eller to etter bryllupet ble Manuel alvorlig syk, og midt i september visste han at døden nærmet seg. Den hentet ham den 24. september, og han ble begravd i Pantokrator-kirken. Vi kan ikke annet enn å synes synd på Manuel. Han var den mest strålende og fantasirike av de fem Komnenos-keiserne, og det var kanskje nettopp disse egenskapene som ble hans ulykke. Faren og bestefaren arbeidet langsomt og

304

MANUEL KOMNENOS

tålmodig for å rette opp den skaden som var skjedd ved Manzikert. Manuels sinn var mer som fylt av kvikksølv. Han så muligheter overalt, og så snart han fikk øye på dem, prøvde han å forfølge dem. Hadde han konsentrert seg om situasjonen i øst, kunne han kanskje ha maktet å gjeninnføre Bysants’ herre­ dømme over hele Anatolia. Men han var samtidig fascinert av Vesten, og lot oppmerksomheten bli avledet av Italia, Ungarn, Serbia, Venetia, den tysk-romerske keiseren og paven i tur og orden. Han vant mang en seier, men konsoliderte ikke noen av dem, og etterlot seg et keiserrike i verre stand enn det han hadde overtatt. Selv ikke i Konstantinopel ser det ut til at han hadde særlig mange virkelige venner. Problemet var også her at han stadig følte seg tiltrukket av vesteuropeisk kunst, skikker og institusjoner. Undersåttene hans likte ikke at gjestene fra Ves­ ten alltid fikk en varmere mottakelse enn de fra Østen, og særlig ikke hans begeistring for vestlige arkitekter. De ble sjokkert av hans uformelle opptreden - at han for eksempel deltok så lettsindig i turneringer i vestlig stil og konkur­ rerte på like fot med frankiske riddere. Han fortalte dem nok én gang for mye hvor gammeldagse de var når de fortsatt holdt fast på sine foreldede begreper og umoderne tradisjoner. De var bare glad til for å bli kvitt ham. Heldigvis for ham gikk han bort akkurat i tide, og overlot til sine etterfølgere å høste stormens frukter. Likevel er det et faktum at han indirekte hadde skylden for mange — kanskje de fleste — av de ulykkene som snart skulle velte inn over Bysants. Han etterlot seg en tung arv, en som ville ha knekket langt bedre menn enn dem som dessverre skulle komme til å etterfølge ham.

22 Fjerde korstog [1180-1205]

Alexios II Komnenos gjorde ikke mye av seg som barn. Det fortelles at han tilbrakte «hele sitt liv med å leke eller dra på jakt, og han la seg til flere uhyre lastefulle vaner». I mellomtiden regjerte hans mor, Maria av Antiokia, i hans sted. Hun var den første latineren som kom til regjeringsmakt i Konstantinopel, og dette var til stor ulempe for henne fra første stund av. Bysantinerne var nå redde — og det med god grunn — for at vestlige kjøpmenn skulle få utvidet handelsrettighetene og privilegiene sine, og enda mer bekymret ble de da Maria valgte en annen person med ekstremt pro-vestlige sympatier - Manuels nevø, protosebastos Alexios, som hovedrådgiver. «Han pleide å holde senga størstedelen av dagen... Når solen kom til syne, søkte han mørket som et villdyr; han var svært opptatt av å gni de forfalne tennene sine, og sette inn nye i stedet for dem som hadde falt ut på grunn av alderdommen.» Etter hvert som misnøyen økte, ble det avslørt forskjellige sammensvergelser, og den viktigste var det keiserens fetter, Andronikos Komnenos, som sto bak. I 1182 var Andronikos allerede sekstifire år gammel, men han så mer ut som en førtiåring. Han var over seks fot høy, og så fortsatt kjekk ut. Han hadde heller ikke tapt noe av den intelligensen, sjarmen, elegansen og flottheten som sammen med ryktet om hans nesten legendariske bedrifter i senga og på slagmarken hadde gitt ham et ry få kunne måle seg mot. Listen over hans erobringer av begge slag virker nesten endeløs. Det var særlig tre som gjorde Manuel rasende. Den første var keiserens egen niese, prinsesse Eudokia, den andre var hans sviger­ inne Filippa av Antiokia, og den tredje var Teodora, kong Baldvins lis tjueenårige enke. Hun ble hans livs kjærlighet. Andronikos hadde alltid hatt blikket vendt mot keiserkronen, og da han hørte om den voksende misnøyen med keiserinneregenten etter at Manuel var død, skulle det ikke mye til for å overbevise ham om at sjansen hans endelig var kommet. I motsetning til Maria av Antiokia var han en ekte Komnenos. Han hadde energi, evner og besluttsomhet, og den romantiske fortiden hans ga ham en folkelig appell som ingen i keiserriket hadde maken til. I august 1182 mar­ sjerte han mot hovedstaden. Den gamle tryllekraften hans var like sterk som noen gang tidligere. Han var ikke engang kommet over stredet før det brøt ut opprør i Konstantinopel der alt det oppmagasinerte fremmedhatet eksplo­ derte. Det endte med en massakre av så å si alle latinerne i byen: kvinner og barn, gamle og syke — til og med pasientene på hospitalene. Protosebastos ble kastet i fangehullet og senere blindet, og den unge keiseren og hans mor ble 306

FJERDE KORSTOG

ført til keiservillaen i Filopation, for å vente på hva fetteren ville gjøre med dem. De fikk en verre skjebne enn noen kunne ha tenkt seg. Andronikos’ triumf hadde utløst en brutalitet ingen kunne ha forutsett. Nå tok han fatt på å elimi­ nere alle som sto mellom ham selv og tronen. Manuels datter Maria og hennes mann var de første som ble tatt av dage, og ingen tvilte på at det ble brukt gift. Keiserinnen ble kvalt i cella si. I september 1183 ble Andronikos kronet til medkeiser, og to måneder senere ble Alexios drept med en buestreng. De siste tre og et halvt årene av sitt korte liv hadde han vært gift med Agnes av Frankrike, som nå ble omdøpt til det mer sømmelige bysantinske navnet Anna. Ikke før var hun blitt enke, før den nye keiseren, som nå var sekstifire år gammel, giftet seg med den tolv år gamle keiserinnen, og det ser ut til at ekteskapet ble fullbyrdet. I et henseende gjorde Andronikos mer godt for keiserriket enn Manuel noen gang hadde gjort. Han ryddet opp i all uskikk som hadde utviklet seg i administra­ sjonen, uansett hvor og i hvilken form han fant den. Tragedien var at samtidig som han renset regjeringen for korrupsjon, ble han selv mer og mer korrupt. Det ser ut til at vold og brutal makt var de eneste våpnene han visste å benytte seg av. Men det varte ikke lenge før populariteten hans var fordunstet. Nok en gang var atmosfæren fortettet av oppviglerier, og forrædere fantes overalt. De som falt i hendene på keiseren, ble torturert i hjel, ofte mens han selv så på, og noen ganger utførte han torturen egenhendig. Men mange andre flyktet til Vesten, der de kunne være trygge på å bli tatt godt imot. Så tidlig som i 1181 hadde kong Bela III av Ungarn tatt tilbake Dalmatia og mye av Kroatia. I 1183 invaderte han keiserriket, og både Beograd, Branchevo, Nish og Sardika ble herjet. Det var uro og problemer i Asia også, i forbindelse med jordeieraristokratiet, som Andronikos følte et spesielt hat mot. En av hans fjerne slektninger, Manuels grandnevø Isak Komnenos, etablerte seg faktisk formelt på Kypros og erklærte øya politisk uavhengig. Den mest overhengende faren kom imidlertid fra Bysants’ eldste og mest innbitte fiende: det normanniske Sicilia. Hele vinteren 1184-85 befant Vilhelm II «Den gode» av Sicilia - sønn av Vilhelm den slette, men ikke et hår bedre enn ham — seg i Messina. Han var ute etter Bysants’ krone, og hadde bestemt seg for at den styrken han sendte ut for å vinne den, skulle være sterkere, både til lands og til vanns, enn noen annen styrke som tidligere hadde seilt fra Sicilias kyster. Da denne styrken var klar til å seile, skal den ha bestått av mellom to og tre hundre skip med om lag åtti tusen mann om bord. Ekspedisjonen forlot Messina den 11. juni 1185, og styrte rett mot Durazzo. Det ser ut til at de kom overraskende på Andronikos. Garnisonen der var helt uforberedt på beleiring, og overga seg uten kamp. Da hæren mar­ sjerte over Balkan-halvøya, ble det ikke gjort et eneste forsøk på å stanse den. Den 6. august slo hele landstyrken leir utenfor Tessalonikis murer - den 15. la flåten seg i posisjon på reden, og beleiringen begynte. Tessaloniki var en rik og velstående by med en kristen tradisjon som gikk tilbake til apostelen Paulus. Som marinebase hadde den dominert Egeerhavet, og som handelssenter konkurrerte den med selveste Konstantinopel. Men selv om den hadde vært skikkelig forberedt og hatt forsvaret i orden, ville den ikke 307

FORFALL OG UNDERGANG

ha stått seg særlig lenge mot det voldsomme angrepet som sicilianerne satte i verk. Garnisonen gjorde tapper motstand, men det varte ikke lenge før de øst­ lige bastionene begynte å falle i grus, og ved vestbastionene ble en gruppe tyske leiesoldater innenfor murene bestukket til å åpne portene. Tidlig den 24. august strømmet de sicilianske troppene inn i den nest største byen i det bysantinske keiserriket, og henga seg til en orgie av villskap og vold som Tessaloniki ikke hadde sett maken til siden Teodosius den store hadde massakrert sju tusen av byens borgere åtte hundre år tidligere. Kvinner og barn ble tatt med vold, husene ble plyndret og brent, og kirkene ble vanhelliget og ødelagt. «Disse barbarene,» skrev en samtidig krønikeskriver, «førte volden inn til selve altrenes fot. Man syntes det var merkelig at de skulle ha lyst til å ødelegge ikonene våre og bruke dem som brensel til matlagingen. Men atskillig mer forbrytersk var det at de danset på altrene, som selv englene skalv for å berøre, og sang verdslige sanger. Til slutt urinerte de over hele kirken, så det fløt i dammer på golvet.» I løpet av en uke eller to begynte folk i Tessaloniki å oppdage at de kunne tjene penger på disse utlendingene som hadde så liten forståelse for virkelige priser og verdier, og erkebiskopen jamret over hvor raskt Tessalonikis damer ga etter for de sicilianske soldatene. Men atmosfæren var fortsatt eksplosiv, og det må ha vært en lettelse både for grekere og sicilianere da hæren dro videre mot øst, og bare etterlot seg en liten garnison. Men fortroppen var ikke engang kommet halvveis til Konstantinopel da det skjedde noe som forandret hele si­ tuasjonen fullstendig - og til det katastrofale for invasjonsstyrkene. Folket gjorde opprør mot Andronikos Komnenos og myrdet ham. I Konstantinopel som overalt ellers hadde nyhetene fra Tessaloniki ført inn­ byggerne til randen av panikk. Andronikos’ reaksjon var typisk for hans selv­ motsigende natur. På den ene side traff han kraftige tiltak for å reparere og styrke byens forsvarsverker, mens en flåte på hundre skip hurtig ble mobilisert og utrustet. Men andre ganger virket han fullstendig uinteressert i hva som foregikk, og trakk seg enda lenger tilbake i sin egen private fornøyelsesverden. På de tre årene som var gått siden han kom på tronen, hadde han utviklet et forfølgelsesvanvidd som forledet ham til nye ekstremer av grusomhet. Revolusjonsgnisten ble tent da keiserens fetter Isak Angelos, som hadde pådratt seg hans mishag da en sannsiger pekte ham ut som den som skulle komme til å overta tronen, kastet seg fram og kjørte sverdet gjennom en håndlanger keiseren hadde sendt for å arrestere ham. Så galopperte han til Hagia Sofia, der han stolt annonserte for alle som var til stede, hva han hadde gjort. Og folket ga respons. Alle borgerne ble kalt til våpen, fangehullene ble brutt opp, og fangene sluttet seg til befrierne sine. I mellomtiden ble Isak Angelos utropt som basileus i den store kirken. Da nyheten om revolusjonen nådde Andronikos, var han i begynnelsen trygg på at han skulle få kontrollen igjen, men da han kom til det store palasset og oppdaget at livvakten ikke ville adlyde ham, forsto han brått hvordan saken sto. Han vrengte av seg purpurkappe og purpurstøvler, dro i full fart med seg sin barnehustru og sin yndlingskonkubine ned på en galei som lå klar, og flyktet opp gjennom Bosporus med dem. Keiseren, keiserinnen og konkubinen ble

308

FJERDE KORSTOG

snart tatt. Damene ble spart, men Andronikos ble bundet og lagt i lenker og ført fram for Isak for å få sin straff. Den høyre hånden hans ble hogd av, og så ble han kastet i fengsel. Etter å ha ligget der i flere døgn uten mat eller vann, ble han så blindet på det ene øyet, satt opp på en radmager kamel og ført fram for sine tidligere undersåtter, så de kunne la raseriet sitt gå ut over ham. Niketas Khoniates forteller:

De slo ham, steinet ham, stakk ham med spidd og dynget ham ned i møkk. En gatens kvinne helte en bøtte kokende vann over hodet på ham [...] Så dro de ham ned fra kamelen og hengte ham opp etter føttene. Til slutt døde han, etter store lidelser, med den ene gjenværende hånden mot munnen. Noen mener at det var for at han skulle kunne suge i seg blodet som rant fra et av sårene hans. Da Isak Angelos omsider tok imot kronen, var det en desperat situasjon han ble arving til. Sicilianerne sto mindre enn tretti mil fra Konstantinopel, og flåten deres var allerede kommet inn i Marmarahavet. Han ga den dyktigste generalen, Alexios Branas, kommandoen over hæren, og ga ham de kraftigste forsterknin­ gene keiserriket kunne skaffe til veie. Virkningen kunne merkes med det samme, for grekerne fikk ny kampånd. De så også at fienden var blitt overmodig, og de sicilianske soldatene hadde slakket av på disiplinen fordi de ikke lenger ventet å møte motstand. Branas slo ned på dem og jaget dem helt tilbake til Amfipolis. Der gikk de endelig med på å diskutere fredsvilkår. Dette tapet hadde ikke berørt hoveddelen av hæren, og de hadde fortsatt Tessaloniki. Men vinteren nærmet seg, og det kalde høstregnet i Trakia pisket dem om ørene. Ettersom hæren hadde regnet med å feire jul i Konstantinopel, hadde nok Mosynopolis vært mer demoraliserende for dem enn den strategiske betydningen skulle tilsi. Men grekerne hadde mistanker om at det lå skumlere motiver bak, så de bestemte seg til å slå til først - noe de gjorde den 7. november. Sicilianerne dreide om på hælen og flyktet. Noen ble hogd ned mens de løp, mange flere druknet i den flomstore elven Strymon, og andre igjen ble tatt til fange. De som kom seg unna, tok seg fram til Tessaloniki, der noen få av dem greide å få seg skip til å komme seg tilbake til Sicilia med. Men siden størstedelen av den sicilianske flåten fortsatt lå utenfor Konstantinopel, var det ikke mange som var så heldige. Tessalonikerne reiste seg mot dem, og tok en både grundig og blodig hevn. Bysants var reddet. Men folket der ville nok ha gjort klokt i å ta den sicili­ anske invasjonen som en advarsel. Det var også andre i Vesten som hadde blik­ ket begjærlig rettet mot keiserriket. Bare tjue år senere var Konstantinopel under angrep igjen. Og neste gang skulle angrepet ble vellykket. Av alle familier som noensinne regjerte over Bysants, var Angelos-familien den verste. Herredømmet deres var heldigvis kortvarig. De tre Angelos-keiserne Isak II, Alexios III og Alexios IV - regjerte til sammen i bare nitten år. Men hver av dem var en ulykke for landet, og sammen var de ansvarlige for den største katastrofen som rammet Konstantinopel før det endelige sammenbruddet kom. 309

FORFALL OG UNDERGANG

Det var beklagelig at Isak fant det nødvendig å blinde begge de sønnene som fortsatt var i live etter forgjengeren hans, men de fleste av undersåttene hans opplevde begynnelsen av hans regjeringstid som «vårløsning etter en streng vinter, eller vindstille etter ville stormer». Disse illusjonene skulle de snart bli kvitt. Uansett hvilke feil Andronikos ellers hadde hatt, så hadde han renset opp i korrupsjonen. Men Isak «solgte embeter som grønnsaker på torget». I mellomti­ den gikk theme-systemet, som hadde vært selve ryggraden i administrasjonen og forsvaret, fullstendig i oppløsning, og føydalaristokratiet ble mer og mer uregjerlig. Nå var ikke keiseren helt passiv, heller. Han la en betydelig energi for dagen når det gjaldt å slå ned opprør og beskytte grensene, men han var ikke i stand til å forhindre at Det andre bulgarske keiserriket ble dannet, og et felttog i 1190 endte med katastrofe da hæren hans gikk i et bakhold, og det var bare så vidt han selv slapp unna med livet i behold. Nå var det blitt klart for alle at den tiden da Bysants hadde overherredømmet på Balkan, var over. Og den skulle aldri komme tilbake. I mellomtiden var det kommet skremmende nyheter i oktober 1187: sarase­ nerne hadde tatt Jerusalem. Men ingen ble særlig overrasket over det. På muslimenes side var den geniale lederen Saladin kommet til, og han hadde sverget på at han skulle vinne Den hellige stad tilbake for sin tro. På de kristnes side var det ikke annet enn tre frankiske stater i forfall: Jerusalem, Tripoli og Antiokia. De ble regjert av middelmådigheter, og var splittet av interne maktkamper. Jerusa­ lem hadde i tillegg hatt tragedien med sin spedalske konge, Baldvin IV. Da han kom på tronen i 1174 i en alder av tretten år, var han allerede syk, og elleve år senere var han død. Akkurat da det hadde vært nødvendig med en fast ledelse, gikk kongedømmet til et åtte år gammelt barn, og da han i sin tur døde året etter, gikk tronen til hans stefar, Guy av Lusignan, som med sin gjennomførte udugelighet fullt ut fortjente den forakten alle følte for ham. Jerusalem var derfor sterkt svekket da Saladin krysset Jordan i mai 1187 og rykket inn på frankisk territorium. Den 3. juli førte Guy den største hæren kongedømmet hans noen gang hadde stablet på beina, motTiberias, der Saladin beleiret bor­ gen. Etter en lang dagsmarsj i den verste sommervarmen måtte hæren slå leir på et platå der det ikke fantes vann, og halvgale av tørst ble de omringet av en muslimsk hær neste dag og hogd i småbiter nedenfor en liten ås med to topper, som var kjent som Hattins horn. Det eneste sarasenerne trengte gjøre nå, var å sope med seg de isolerte kristne borgene, den ene etter den andre. Da de kom til Jerusalem, gjorde forsvarerne tappert motstand i tolv dager, men den 2. oktober visste de at enden var nær, og ba om fredsforhandlinger. Saladin var allerede berømt for sin edelmodighet. Han erklærte at alle kristne skulle få kjøpe seg fri for en passende løsesum. Sju tusen av de tjue tusen fattige som ikke hadde muligheter til å betale noen løse­ penger, skulle slippe fri mot at de kristne myndighetene betalte en samlet sum for dem. Samme dag førte han hæren sin inn i byen, og vor første gang på åttiåtte år vaiet Profetens grønne banner over Jerusalem. Ro og orden hersket overalt. Ingen ble myrdet, intet blod ble utgytt, og ingen ble plyndret. Det var svært få kristne som endte som slaver.

310

FJERDE KORSTOG

Da nyheten om Jerusalems fall nådde Vesten, døde pave Urban III av sjokk, men etterfølgeren, Gregor VII, lot ikke et øyeblikk gå til spille. Han kalte kris­ tenheten til våpen med det samme. Isak forsto snart at det korstoget som nå var i emning, ville bety en langt større trussel enn noen av de tidligere korstogene hadde vært. Lederen for dette korstoget skulle være Bysants’ gamle fiende, Fred­ rik Barbarossa. Vilhelm av Sicilia, som også hadde erklært at han ville ta korset, var heller ikke vennlig innstilt. Heldigvis for Bysants døde Vilhelm i november 1189 uten å etterlate seg noen barn, men ekteskapet mellom hans tante Kon­ stantia, som nå hadde arvet tronen, og Fredrik Barbarossas eldste sønn Henrik, var en klar indikasjon på at Sicilias utenrikspolitikk ikke ville bli endret. Av de andre to vestlige monarkene som deltok, var Rikard Løvehjerte av England Vilhelms svoger, mens Filip August av Frankrike ikke hadde glemt hva hans søster Agnes hadde blitt utsatt for, så det var lite trolig at han ville være stort vennligere stemt. Rikard og Filip valgte å ta sjøveien til Det hellige land, og kom dermed ikke innom keiserrikets territorium i det hele tatt. Derfor spiller de liten rolle i denne beretningen - selv om det kanskje bør noteres at Rikard tok Kypros fra Isak Komnenos i mai 1191, og overleverte den først til tempelridderne og deretter i 1192 til Guy av Lusignan, den forviste kongen av Jerusalem. Fredrik foretrakk derimot å reise landeveien, og dro ut i mai 1189 med mellom hundre og hundre og femti tusen mann — den største korsfarerhæren noensinne. Han hadde natur­ ligvis informert keiseren om planene sine, men Isak var fullt klar over de intri­ gene han hadde gående med fyrstene på Balkan, og mistankene hans ble bare sterkere da han fikk høre at både serberne og bulgarerne var villige til å sverge ham troskap mot Bysants. Deretter sendte han Konstantin Kantakuzenos og Johannes Dukas til grensen for å vente på den store hæren, men i stedet for å ønske Barbarossa velkommen, slik de hadde instrukser om, oppfordret de ham direkte til å gå til angrep på herren deres. Nå var det like før Isak fikk panikk, og da Fredriks sendemenn kom for å forhandle om transport av hæren over til Asia, kastet han dem i fengsel. Den rasende keiseren ga straks ordre om at hans sønn Henrik, som var blitt igjen i Tyskland, skulle sikre seg pavens velsignelse for et korstog mot de vantro grekerne, samle en flåte og komme med den til Kon­ stantinopel så snart som mulig. Da kapitulerte Isak, og lovte å sørge for den nødvendige transporten, på betingelse av at Fredrik krysset Dardanellene i stedet for Bosporus, slik at han ikke kom i nærheten av Konstantinopel i det hele tatt. Den 10. juli 1190 førte Fredrik Barbarossa troppene sine ut på den flate kystsletta i Kilikia etter en lang og slitsom reise gjennom Anatolia. Varmen var trykkende, og den lille elven Kalykadnos som rant forbi Seleukia mot havet, må ha vært et kjærkomment syn. Fredrik red litt foran resten av hæren, og sporet hesten ned mot elven. Vi får vel aldri vite om han steg av for å drikke og ble tatt av strømmen, eller om hesten gled og kastet ham av, eller om det iskalde vannet ble for stort et sjokk for den trette, gamle kroppen hans - han var jo nesten sytti år gammel — men da følgesvennene hans kom ned til elven, fant de keiseren liggende død på elvebredden.

311

FORFALL OG UNDERGANG

Hæren begynte straks å gå i oppløsning. Den yngste sønnen hans, hertugen av Schwaben, tok kommandoen, men kunne ikke erstatte faren. Hæren tok med seg liket av keiseren, ikke særlig godt konservert i eddik, og marsjerte bistert videre, men mistet mange menn i et bakhold idet de kom inn i Syria. De som overlevde, kom seg omsider fram til Antiokia, men hadde ikke mye kampgnist igjen. Keiserens levninger gikk raskt i oppløsning, men ble i all hast be­ gravd i katedralen, der de lå til en mamelukkhær brente hele bygningen ned til grunnen i 1268. Rikard og Filip August kom fram med hærstyrkene sine stort sett intakte, og det var takket være dem at det tredje korstoget ble en smule mindre ydmykende enn det andre, til tross for at de ikke lyktes i å gjenerobre Jerusalem. Acre ble gjenerobret, og ble hovedstad i kongedømmet Jerusalem i hundre år framover, inntil mamelukkene erobret den. Men dette kongedømmet var nå blitt redusert til den korte kyststripen mellom Tyr og Jaffa, og var bare en blek skygge av hva korsfarernes Palestina en gang hadde vært. Første juledag 1194 mottok Fredrik Barbarossas sønn Henrik VI Sicilias krone i katedralen i Palermo, i egenskap av å være gift med Roger lis datter Konstantia. Hustruen hans var ikke til stede. Hun var gravid med sitt første barn i en alder av førti år, så hun reiste langsommere og tok den tiden hun trengte. Og hun var ikke kommet lenger enn til Jesi, om lag tre mil vest for Ancona, da hun kjente veene komme. Dagen etter at ektemannen var blitt kronet, nedkom hun i et stort telt midt på torget der alle byens fruer hadde fri adgang, med sin eneste sønn, som hun kunne vise fram på det samme torget et par dager senere, mens hun stolt ga ham bryst. Denne sønnen, Fredrik - som senere skulle bli kjent som Stupor Mundi, Verdens Under - skal vi få høre mer om lenger ut i historien. Allerede da lille Fredrik ble født, planla hans far et nytt korstog. Hadde Fredrik Barbarossa fått leve, ville han sikkert ha gjenerobret Jerusalem, så det var opplagt hans plikt å gjenreise familiens ære. I påskeuka 1195 tok han korset, og noen få dager senere skrev han et bestemt brev til keiser Isak, der han framsatte en rekke urealistiske krav. Brevet var et typisk stykke keiserlig brauting, men det traff ikke målet sitt. Den 8. april 1195 falt Isak Angelos som offer for et kupp iverksatt av hans eldre bror Alexios, som avsatte ham, blindet ham og tok tronen. Om Isak hadde vært en dårlig keiser, kan det bare sies at Alexios III var langt verre, og enda lettere å lede. Da Henrik satte fram krav om en enorm tributt som betaling for leietroppene sine, innførte den vettskremte keiseren straks en spesialskatt, som han supplerte ved å rive de kostbare ornamentene løs fra keisergravmælene i De hellige apostlers kirke. To år senere måtte han stå maktesløs og se på at Henrik giftet bort hans niese Irene, datter av den blindede Isak, til sin yngre bror, Filip av Schwaben. Men hva skjedde med det store felttoget som Henrik hadde proklamert i 1196? Mange av de fremste navnene i Tyskland hadde svart positivt på oppfor­ dringen hans: to erkebiskoper, ni biskoper, fem hertuger og utallige lavere adels­ menn. De hadde seilt ut fra Messina og deretter rykket fram mot sarasenerne. Men ved slutten av oktober mottok de nyheten om at Henrik var død av en febersykdom i Messina. Mange av adelsmennene fant det best å dra hjem med 312

FJERDE KORSTOG

det samme, for å beskytte sine interesser i den maktkampen som ville komme, og da det brøt ut borgerkrig i Tyskland, fulgte de fleste andre etter. Så da den tyske hæren gjorde seg klar til kamp mot en egyptisk hær i februar 1198, opp­ daget de plutselig at de fleste lederne deres hadde stukket av. Dermed flyktet de hals over hode til Tyr, der skipene deres lå og ventet. Det andre tyske felttoget var om mulig blitt en enda større fiasko enn det første. Det var et kaotisk Europa som gikk utgangen av det tolvte århundret i møte. Både det vestlige og det østlige keiserriket drev omkring uten styring, og det normanniske Sicilia var borte. Tyskland var splittet av borgerkrig, og både Eng­ land og Frankrike var opptatt av de arveproblemene som fulgte av Rikard Løve­ hjertes død i 1199. Den eneste av kristenhetens øvrighetspersoner som fortsatt hadde full kontroll, var pave Innocent III, som var kommet på pavetronen i 1198, og som øyeblikkelig hadde proklamert enda et korstog. Mangelen på kronede ledere bekymret ham ikke, for disse skapte ofte større problemer enn de løste. Noen få høytstående adelsmenn ville passe ham utmerket, og han lette fortsatt etter passende kandidater da han fikk et brev fra grev Tibald av Cham­ pagne. Tibald var en yngre bror av Henrik av Champagne, som hadde regjert kongedømmet Jerusalem fra 1192 til han var så uheldig å falle ut av et vindu i 1197. Som barnebarn av Ludvig VII og nevø av både Filip August og Rikard Løvehjerte var han oppflasker på korstog. Så snart han hadde informert pave Innocent om at han hadde tatt korset, var det ikke snakk om å prøve å finne andre ledere. Men det lå store problemer og ventet. Rikard Løvehjerte hadde hevdet at det muslimske Østens Akilleshæl, som alle framtidige felttog måtte slå til mot, var Egypt. Derfor måtte det nye korstoget ta sjøveien, og det ville trenge skip i et antall som bare kunne fås fra en eneste kilde, nemlig republikken Venezia. Dette var grunnen til at en gruppe på seks riddere under ledelse av Geoffrey de Villehardouin, marskalk av Champagne, kom til Venezia tidlig i 1201. Der fikk de løfte om transport for 4.500 riddere med hester, 9.000 væpnere og 20.000 fotsoldater, med mat for ni måneder. Prisen skulle være 84.000 sølvmark. I tillegg ville republikken på egen bekostning stille med femtifem fullt utrus­ tede galeier, på betingelse av at den fikk halvparten av de territoriene som ble erobret. Denne beslutningen ble meddelt korsfarerne av dogen Enrico Dandolo. I hele Venezias historie har det ikke vært noen mer forunderlig skikkelse enn han. Da dette skjedde, var han langt oppi åttiårene og fullstendig blind. Villehardouin, som kjente ham godt, forsikrer oss om at han ikke kunne se en hånd for seg. Heldigvis for ettertiden har Geoffrey etterlatt seg ikke bare en ypperlig skildring av selve korstoget, men også av de forutgående forhandlingene. Han skriver i forbifarten at avtalen ikke spesifiserer Egypt som direkte mål. En slik nyhet ville folk flest ikke ha tatt godt imot, ettersom nesten alle mente at Jerusalem var det eneste legitime målet for et korstog. Venetianerne var gjerne med på lureriet; for øyeblikket hadde de sendemenn i Kairo for å drøfte en svært lønnsom handels­ avtale. Men slike hensyn kunne ikke få komme i veien for korstogsplanene, så

313

FORFALL OG UNDERGANG

det ble enighet om at alle korsfarerne skulle møtes i Venezia et år senere, på St. Hans-aften den 24. juni 1202, og da skulle flåten ligge klar. Men da dagen opprant, viste det seg dessverre at hæren som samlet seg på Lidoen, var mindre enn en tredel så stor som forventet. Dette var en ytterst pinlig situasjon for lederne. Venezia hadde holdt løftet sitt, så der lå det en flåte av både krigsgaleier og transportskip og ventet - stor nok til en hær tre ganger større enn den som virkelig møtte opp. Slik situasjonen var blitt, hadde ikke korsfarerne noen mulighet til å betale venetianerne det avtalte beløpet. Da deres øverstkommanderende, marki Boniface av Montferrat — Tibald av Cham­ pagne var død året før — ankom til Venezia, så han at hele ekspedisjonen sto i fare for å gå i vasken. Venetianerne ville ikke la et eneste skip forlate havna før de fikk pengene sine, og de truet også med å stanse mattilførselen til hæren som lå der og ventet, og som måtte holde seg på Lidoen og ikke fikk lov til å sette en fot i selve byen. Boniface tømte sine egne skattkister, og mange av kollegene hans gjorde det samme, og hver eneste mann i hæren ble presset til å gi så mye han kunne, men de manglet fortsatt 34.000 mark på å kunne betale det de skyldte. Så lenge bidragene fortsatt kom inn, lot gamle Dandolo korsfarerne sveve i uvisshet. Men da han forsto at det ikke var mer å få, satte han fram et tilbud. Den venetianske byen Zara var nylig blitt erobret av Ungarn. Dersom frankerne ville hjelpe Venezia med å ta den tilbake, kunne de kanskje få en utsettelse med å betale gjelden. Så fulgte enda en av disse seremoniene i St. Marco som Dandolo til tross for sin høye alder var en slik mester til å iscenesette. Framfor en menig­ het som inkluderte alle de ledende frankerne, talte han til sine undersåtter: «‘Mine herrer! Jeg er gammel og svak, men dersom dere tillater meg å ta korset mens min sønn blir tilbake og verner republikken i mitt sted, er jeg rede til å leve og dø med dere.’ Så steg han ned fra prekestolen og gikk opp til alteret, der han knelte mens tårene strømmer. Etterpå fikk han sydd korset på den store bomullshatten sin, for han ville gjerne at alle skulle kunne se det.» Den 8. november 1202 la det fjerde korstoget ut fra Venezia. Men de 480 skipene styrte verken mot Egypt eller mot Palestina. En uke senere ble Zara tatt og plyndret. Paven ble rasende, og lyste hele ekspedisjonen i bann. Man kunne neppe si at korstoget hadde fått noen god start. Men verre skulle det bli. Tidlig på nyåret kom det en budbringer med et brev fra Filip av Schwaben, som ikke bare var bror til keiser Henrik VI, men også svigersønn til den avsatte og blindede Isak Angelos. Året før hadde Isaks yngste sønn, en annen Alexios, rømt fra fengselet, og Filips hoff hadde vært et naturlig tilfluktssted for ham. Dersom korstoget ville sette unge Alexios på tronen i stedet for hans tronraner av en onkel, var han villig til å finansiere erobringen av Egypt etterpå, skyte inn ti tusen av sine egne soldater og holde fem hundre riddere i Det hellige land på sin egen bekostning. Han ville også legge Konstantinopels kirke inn under Roma. Den gamle dogen sluttet seg begeistret til dette forslaget. Han hadde lite til overs for Bysants. Konkurransen fra Genova og Pisa ble stadig skarpere, så det var nødvendig å gripe til harde midler om Venezia skulle beholde grepet på marke­ dene i Østen. Korsfarerhæren ble også begeistret over den nye planen, som ikke 314

FJERDE KORSTOG

bare ville styrke og berike korstoget, men også gjenopprette kristenhetens enhet. Slik gikk det til at flåten kastet anker utenfor Konstantinopel den 24. juni 1203, nøyaktig et år etter den avtalte møtedatoen i Venezia. Alexios III hadde typisk nok ikke gjort noen forberedelser til å forsvare byen. Marineverftet hadde ligget øde etter at broren hans hadde overlatt hele skipsbyggingsprogrammet til Venezia seksten år tidligere, og i mellomtiden hadde admiralen hans solgt ankrene, seilene og riggen fra de få skipene som var igjen, og som nå lå som ubrukelige skrog på indre havn. Han og undersåttene hans kunne bare stå der halvt lamslått og se på at korsfarerhæren krysset Bosporus straks etter soloppgang den 5. juli, og gikk i land nedenfor Galata på nordøstsiden av Det gylne horn. Galata var et handelssted der det i hovedsak bodde utenlandske kjøpmenn, og var ikke beskyttet av murer. Den eneste større befest­ ningen der var et rundt tårn, der det store gangspillet som hevet og senket kjettingen til å sperre inngangen til Det gylne horn, sto.1 Soldatene i tårnet holdt ut i et helt døgn, men neste morgen måtte de overgi seg. De venetianske sjømennene bemannet gangspillet, og den store jernkjettingen som strakte seg over det fem hundre meter brede innløpet til Det gylne horn, sank i dypet med dunder og brak. Flåten feide inn og ødela de få bysantinske skipene som lå på indre havn. Seieren til sjøs var total. Da angrepet kom, var det rettet direkte mot det svakeste punktet i Konstantinopels forsvarsverker: sjøsiden av Blakerna-palasset, som lå i det nordvestligste hjørnet av byen, der murene mot landsiden og de som fulgte Hornet, møtte hverandre. Det ble satt inn fra landsiden og sjøsiden samtidig. De vene­ tianske skipene lå tungt i vannet under vekten av beleiringsmaskinene. På bakken sto katapulter og mangoneller, og fra reip spent ut mellom rærne hang det overdekte landganger og stormstiger. Den frankiske hæren som angrep fra land­ siden, ble først slått tilbake av øksesvingende engelskmenn og dansker i væringgarden, men det ble venetianerne som gjorde utslaget — og spesielt Enrico Dandolo personlig. Villehardouin forteller at selv om de venetianske angrepsfartøyene la seg så tett opp under land at de som sto i baugen, kom i håndgemeng med forsvarerne, så nølte sjøfolkene fortsatt med å gjøre full landgang:

Dogen av Venezia, en gammel og kav blind mann, sto i baugen på galeien sin med St. Marco-banneret, og ga folkene ordre om å kjøre skipet på land. Det gjorde de, og da hoppet han ned og plantet banneret i bakken foran seg. Da de andre så St. Marco-banneret og dogens galei på stranda, skammet de seg, og fulgte ham i land.

Nå varte det ikke lenge før tjuefem av tårnene langs muren var på venetianske hender. Samtidig strømmer korsfarerne inn i byen og tente på trebygningene til hele distriktet sto i flammer. Den kvelden flyktet Alexios III. Bysants var nå uten keiser, og gamle Isak Angelos ble i all hast hentet ut fra fengselet og satt på keisertronen. Selv om han nå var enda blindere enn Dandolo, var han likevel den legitime keiseren, og ved å sette ham på tronen igjen, hadde bysantinerne i teorien fratatt korsfarerne enhver grunn til videre intervensjoner,

315

FORFALL OG UNDERGANG

annet enn den å ordne med unge Alexios’ saker. Gamle Isak ble derfor nødt til å ratifisere kravene deres og samtidig gjøre sin sønn til medkeiser. Først da dette var gjort, anerkjente korsfarerne ham offisielt, og trakk seg tilbake til Galata for å vente på den belønningen som var lovt dem. Den 1. august 1203 ble Alexios IV Angelos kronet ved siden av sin far. Han angret straks de tilbudene han hadde satt fram samme vår. Skattkammeret var tomt, og de nye skattene han var nødt til å ilegge, vakte åpen motstand hos folket, som så altfor godt visste hva pengene deres gikk til. Presteskapet ble rystet over at han beslagla kirkesølvet og smeltet det om, og de ble rasende over pla­ nene hans om å legge dem under Roma. Derfor ble han stadig mer upopulær, og de allestedsnærværende frankerne fikk spenningen til å stige enda mer. En kveld kom en flokk av dem over en liten moske i sarasenerkvarteret bak St. Irenekirken, og brente den ned til grunnen. Flammene bredte seg, og de neste to døgnene ble Konstantinopel herjet av den verste brannen siden Justinians tid. Da en delegasjon på tre korsfarere og tre venetianere kom til keiseren et par dager senere for å kreve å få den summen han skyldte dem, utbetalt øyeblikkelig, kunne han ikke gjøre noe for dem, og dermed begynte krigen. Verken kors­ farerne eller grekerne ønsket seg noen krig. Det eneste folket i Konstantinopel ville, var å bli kvitt disse bøllene fra Vesten som ødela byen deres, og attpåtil ribbet dem til skinnet. Frankerne på sin side var lei av å måtte gå og vente blant dette veike og bløtaktige folkeferdet, når de heller skulle ha gått løs på de vantro. Og selv om grekerne betalte alt de skyldte, ville det ikke komme dem direkte til gode. Det eneste de ville ha igjen for det, var at de da kunne betale gjelden sin til venetianerne. Det var Enrico Dandolo som satt med nøkkelen til det hele. Han kunne når som helst gi flåten sin ordre om å seile, noe som ville gjort frankerne lettet og bysantinerne overlykkelige. Tidligere hadde han nektet å gjøre dette, med den begrunnelsen at frankerne aldri ville kunne greie å betale gjelden sin før de fikk pengene fra Alexios. Men nå hadde han nesten glemt gjelden. Nå gikk han med hodet fylt av helt andre tanker, nemlig å velte det bysantinske keiserriket over ende. Derfor ble det en annen tone i de rådene han ga. De kunne ikke vente å få mer ut av Angelos-familien, så dersom korsfarerne skulle få det de hadde til gode, måtte de ta det med makt. Når de først var kommet inn i byen og hadde fått satt en av sine egne ledere på tronen, kunne de gjøre opp gjelden og finan­ siere korstoget. Nå hadde de en sjanse de aldri ville få igjen. I Konstantinopel var også de fleste enige om at Alexios IV måtte vekk, og i januar 1240 tok den eneste virkelige effektive aktøren på den bysantinske scenen loven i sine egne hender. Alexios Dukas — med tilnavnet Murzuflos, fordi øyen­ brynene hans var sammenvokst på midten - var en adelsmann som nå inne­ hadde hoffembetetprotovestarios, som ga rett til ubegrenset adgang til de keiserlige gemakkene. Sent en natt stormet han inn i keiserens kammer og vekket ham med beskjed om at folket gjorde opprør mot ham, pakket ham inn i en lang kappe og førte ham ut en sidedør fra palasset, der de medsammensvorne sto og

316

FJERDE KORSTOG

ventet. Den ulykkelige unggutten ble deretter lagt i jern, og senere drept med en buestreng. Den blinde faren hans døde like etterpå. Villehardouin antyder at han døde en naturlig død, og ser ikke ut til å ha hatt noen mistanke om at noen kan ha påskyndet naturens gang. Nå som rivalene var fjernet, ble Murzuflos kronet i Hagia Sofia som Alexios V, og han grep straks ledelsen med fast hånd, noe keiserriket hadde savnet fram til da. Murene og tårnene ble skikkelig bemannet, og de ble gjort både kraftigere og høyere. Det ble slutt på forhandlingene med korsfarerne, og ikke mer snakk om å betale en gjeld som den nye keiseren ikke hadde noe ansvar for. Nå sto det klart for dem at den eneste sjansen deres var å satse på å ta byen. Det var nettopp dette Dandolo hadde ivret for i månedsvis, og den gamle dogen, som både frankere og venetianere nå så opp til som sin leder, innkalte til en rekke rådsmøter i leiren i Galata. De dreide seg mindre om angrepsplanen enn om hvordan keiserriket skulle administreres etter at det var blitt erobret. Det ble enighet om at venetianerne og frankerne skulle utpeke seks delegater hver til en valgkomite, og at denne komiteen skulle velge den nye keiseren. Hvis de bestemte seg for en franker, skulle patriarken være en vene­ tianer, og omvendt. Keiseren skulle få en firedel av byen og av riket, samt de to viktigste palassene - Blakerna ved Det gylne horn og det gamle palasset ved Marmarahavet. De resterende tre firedelene skulle deles i to like deler, den ene halvparten til Venetia og den andre som len til korsridderne. Når det gjaldt den venetianske delen, ble dogen spesielt fritatt for plikten til å vise ærbødighet overfor keiseren. Angrepet begynte om morgenen fredag den 9. april, mot den samme muren mot sjøsiden der Dandolo og folkene hans hadde gjort det så bra ni måneder tidligere. De nyforsterkede murene og tårnene var så høye at venetianerne ikke lenger kom til fra mastetoppene, men etter flere mislykkede forsøk surret vene­ tianerne skipene sine sammen to og to, slik at de kunne gå mot hvert enkelt tårn med dobbel tyngde. Da varte det ikke lenge før to av tårnene ble tatt. Nesten samtidig brøt frankerne gjennom en av portene i muren, og strømmet inn i byen. Murzuflos, som hadde ledet forsvaret med mot og besluttsomhet, galop­ perte gjennom gatene i et siste desperat forsøk på å samle borgerne til kamp, men da han så at det ikke nyttet, flyktet han sammen med Eufrosyne, hustruen til Alexios III, og datteren hennes Eudokia, for å slutte seg til Alexios i Trakia. Da han kom dit, giftet han seg med Eudokia, og begynte å samle styrkene sine til motangrep. Da murene først var brutt igjennom, ble blodbadet forferdelig. Først da natten falt på, kunngjorde erobrerne våpenstillstand og trakk seg tilbake til den leiren de hadde opprettet på et av de store torgene i byen. Da korsfarerne våknet neste morgen, oppdaget de at all motstand var brutt sammen. Men for folket i Kon­ stantinopel hadde tragedien bare så vidt begynt. Det var ikke for ingenting at frankerne hadde ventet så lenge utenfor verdens rikeste hovedstad. Nå fikk de sine tradisjonelle tre dager med plyndring, og de kastet seg over byen som en grashoppesverm. Aldri siden de store barbarinvasjonene har Europa sett en slik orgie av brutalitet og vandalisme; aldri i historien har så mye skjønnhet, så mye

317

FORFALL OG UNDERGANG

utsøkt kunsthåndverk, blitt skjødesløst ødelagt på så kort tid. Et av vitnene var Niketas Khoniates: De knuste de hellige bildene i småbiter og slengte de hellige relikviene av martyrene fra seg på steder jeg skammer meg for å nevne, og Frelserens legeme og blod ble spredt til alle kanter. [...] Da de vanhelliget den store kirken, ødela de høyalteret og delte bitene mellom seg [...] Og de leide hester og muldyr inn i kirken for at de lettere skulle kunne føre bort de hellige karene og prekestolen og dørene og alt inventar de kunne komme over; og da noen av dyrene gled og falt, kjørte de sverdet gjennom dem og griset ned kirken med blod og skitt. En simpel skjøge ble satt på patriarktronen, der hun slynget for­ nærmelser mot Jesus Kristus; og hun sang griseviser og danset høyst uan­ stendig på dette hellige stedet [...] og det ble heller ikke vist noen nåde mot anstendige fruer, uskyldige jomfruer eller sågar jomfruer som hadde viet sitt liv til Gud [...]. Og disse mennene, fortsetter han, bar korset på sine skuldre, det korset de hadde sverget ved at de ville avstå fra kjødets nytelser inntil de hadde utført sitt hellige oppdrag. Dette var Konstantinopels mørkeste time - kanskje til og med mørkere enn da byen til slutt falt for den osmanske sultanen. Men ikke alle skattene dens gikk til grunne. Mens frankerne ga seg over til det rene ødeleggelsesvanvidd, holdt venetianerne hodet kaldt. De plyndret, de også - men de ødela ikke. Alt de kunne få grafset til seg, ble sendt hjem til Venezia. Mest kjent er de fire store bronsehestene som de neste åtte hundre årene skulle dominere piazzaen fra plattformen foran St. Marcos hovedinngangsdør. Etter tre dagers skrekkvelde ble det gjeninnført ro og orden. Så ble alt byttet samlet og omhyggelig fordelt. Det ble satt av en firedel til keiseren, og resten ble delt likt mellom frankere og venetianere. Så snart dette var gjort, betalte fran­ kerne det de skyldte Enrico Dandolo. Så viet begge sidene seg til den neste oppgaven, som var å velge ny keiser. Det var ikke vanskelig for Dandolo å mani­ pulere valgmennene til å gå inn for den likeglade og føyelige grev Baldvin av Flandern, som ble kronet i Hagia Sofia den 16. mai - som den tredje keiseren som ble kronet der på under et år. Til gjengjeld tok Venezia det beste for seg selv. Den hadde rett til tre åttedeler av byen og riket, samt fri handel i alle deler av keiserriket, mens Genova og Pisa ville bli stengt ubønnhørlig ute. I selve Kon­ stantinopel gjorde dogen krav på hele distriktet omkring Hagia Sofia og patri­ arkatet ned til Det gylne horn. For øvrig tok Venezia de områdene som var nødvendige for å få en ubrutt rekke av kolonier og havnebyer fra lagunen til Svartehavet, deri også innbefattet Peloponnes og den viktige øya Kreta. Slik ble det altså venetianerne som tjente mest på det fjerde korstoget, og deres suksess skyldtes nesten ene og alene Enrico Dandolo. Han ville ikke ha Bysants’ krone selv - for hadde han ha tatt imot den, ville det ha ført til uover­ stigelige konstitusjonelle problemer hjemme, noe som godt kunne ha kommet til å ødelegge republikken - men sørget likevel for venetiansk flertall, og for at

318

FJERDE KORSTOG

det var hans kandidat som ble valgt. Og mens han videre oppmuntret frankerne til å føydalisere keiserriket, holdt han Venezia utenfor føydalsystemet, ved å la republikken beholde sine nye besittelser med erobrerens rett, og ikke som et len under keiserriket. Dette var ikke noen liten bedrift av en blind mann på nesten nitti år. Men selv nå satte han seg ikke til å hvile på sine laurbær. Murzuflos skulle ikke komme til å skape mer bryderi. Han ble grepet av frankerne, ført tilbake til Konstantinopel og styrtet i døden fra toppen av Teodosius-søylen midt i byen. Men de forhenværende korsfarerne måtte kjempe på alle kanter for å få etablert seg, og kampen ble hardest i Venezias nyervervede by Adrianopel, der keiser Baldvin falt i bulgarernes hender like etter påske i 1205, og den gamle dogen, som hadde kjempet ved hans side, måtte føre restene av hæren tilbake til Konstantinopel. Seks uker senere var han død. Liket ble ikke ført tilbake til Venezia, men begravd i Hagia Sofia - der gravsteinen hans står den dag i dag i galleriet over sørskipet. Han hadde gjort seg godt fortjent til denne byen, men sett i et videre verdenshistorisk perspektiv var han en katastrofe. Det fjerde korstoget - om man da overhodet kan kalle det noe slikt — overgikk til og med sine forløpere i svik og dobbeltspill, i brutalitet og grådighet. Da Konstantinopel ble plyndret, led Ves­ tens sivilisasjon et større tap enn da Roma ble plyndret i det femte århundret eller da biblioteket i Alexandria ble brent i det sjuende århundret - kanskje det mest katastrofale enkeltstående tapet i hele verdenshistorien. Den politiske skaden som ble gjort, er det umulig å regne ut. Bysants gjenvant aldri noen større del av de tidligere områdene sine. I stedet ble keiserriket liggende forsvarsløst mot den osmanske flodbølgen. Det er ikke lett å finne noen større historisk ironi enn at den østlige kristenhetens skjebne ble beseglet av menn som kjempet under kor­ sets merke. Disse mennene ble transportert, inspirert, oppmuntret og til sist ført av Enrico Dandolo i republikken Venezias navn, og på samme vis som Venezia høstet de største fordelene av tragedien, må republikken og den imponerende gamle dogen også bære hovedansvaret for den katastrofen de kastet verden ut i.

23 Eksil og hjemkomst [1205-61]

I motsetning til doge Dandolo, som stolt titulerte seg som «Herre over en kvart og en halv kvart del av Romerriket», gjorde keiser Baldvin en bedrøvelig handel. Han satt igjen med bare en firedel av det territoriet som forgjengerne hans hadde regjert over, og selv dette var det strid om. Boniface av Montferrat var rasende over å ha bli forbigått. Han nektet å ta imot det distriktet i Anatolia som han fikk tilbud om, og tok heller Tessaloniki, der han skapte et kongedømme som strakte seg over en stor del av Makedonia og Tessalia. De nye herskerne ble avskydd, noe som ikke burde overraske oss noe særlig. Frankerne var trofaste støttespillere for romerkirken, og innførte straks de latinske ritene overalt hvor de så sitt snitt til det. Mange grekere forlot hjemlandet sitt og flyttet til de bysantinske etterfølgerstatene, der de kunne ta vare på nasjonalånden og den ortodokse troen. Den største og uten sammenligning viktigste av disse statene var det såkalte nikenske keiserriket, der Alexios IIIs svigersønn Teodor Laskaris ble kronet i 1208. Det besto av en bred landstripe i Vest-Anatolia fra Egeerhavet til Svarte­ havet. Selv om den offisielle hovedstaden var Nikea - der patriarken hadde sete og der keiserkroningene fant sted — kom Teodors etterfølger Johannes III til å etablere sin residens i den lydiske byen Nymfaion, og det var her regjeringen hadde sete mesteparten av de femtisju årene som eksilet fra Konstantinopel varte. De andre to etterfølgerstatene lå for langt borte til å øve noen særlig innflytelse. Den ene var ved kysten av Adriaterhavet, og den andre i det sørøstligste hjørnet av Svartehavet. Despotatet Epiros ble grunnlagt kort tid etter Konstantinopels erobring av en viss Mikael Komnenos Dukas, oldebarn av Alexios I Komnenos. Fra sin hovedstad i Arta hadde han kontroll over nordvestkysten av Hellas og en del avTessalia - et territorium som ble betraktelig utvidet i 1224 av hans halvbror Teodor, som tok Tessaloniki fra latinerne, og som ble kronet til keiser som rival til Johannes III i Nikea. I motsetning til Nikea og Epiros var keiserdømmet Trebizond ikke et resultat av Konstantinopels fall. Det var blitt grunnlagt i april 1204 av Alexios og David Komnenos, sønnesønner av keiser Andronikos ved hans sønn Manuel, som hadde giftet seg med en georgisk prin­ sesse. Etter Andronikos’ fall i 1185 hadde de unge brødrene vokst opp ved det georgiske kongehoffet. De var fast bestemt på å videreføre Komnenos-dynastiet, og erobret Trebizond i april 1204. I størstedelen av sin 257-årige historie var keiserdømmet Trebizond avgrenset til kyststripen mellom Pontos-fjellene og havet. 320

Den vestromerske keiser Otto III på tronen; fra en evangeliebok malt i Reichenau eller ved keiserens hoff, ca. 998 forrige side: Madonna med barn; elfenbensstatuett, ellevte eller tolvte århundre. Et av de uhyre sjeldne eksemplene på postikonoklastiske skulpturer

i» w> ;

Hagia Sofia i dag, med minareter fia etter den tyrkiske erobringen, Istanbul

En bysantinsk mosaikk av Kristus Pantokrator, ca. 1150, Cefalukatedralen, Sicilia

Peribleptosklosteret, Mistra, slutten av fjortende århundre

Keiser Fredrik Barbarossa (Vatikanbiblioteket, Roma)

En tyrkisk janitsjar, av Gentile Bellini, slutten av fjortende århundre {British Museum)

Rumeli Hisar-festningen ved Bosporus, bygd av sultan Mehmet II i 1452, fotografert ca. 1914

EKSIL OG HJEMKOMST

Som bysantinsk eksilhersker sto Teodor I Laskaris av Nikea overfor en rekke problemer. Selv innenfor hans egne grenser fantes det små greske fyrstedømmer som erklærte seg uavhengige, og utpå høsten 1204 begynte en frankisk hær under ledelse av Baldvin selv å rykke mot ham. Teodor var fortsatt håpløst dårlig forberedt, og den 6. desember ga et dundrende nederlag ved Poimanenon frankerne kontroll over hele kysten av Bithynia så langt som til Brusa. Men Baldvins arroganse straffet seg snart. De greske godseierne i Trakia tilbød den bulgarske tsar Kalojan keiserkronen hvis han kunne jage latinerne ut av Konstantinopel. Tidligere i 1204 hadde Kalojan blitt kronet som konge (men ikke keiser) av Innocent IIIs delegat, og hadde akseptert Romas jurisdiksjon, men han var like ivrig etter å bli kvitt korsfarerne som bysantinerne selv var. Den 14. april 1205 knuste han den frankiske hæren utenfor Adrianopel, og blant de fangene han tok, var keiseren selv, som døde like etterpå. Bare et år etter at Konstantinopel var blitt tatt, var latinernes makt blitt knust. Av hele Lilleasia var det bare Pega ved Marmarahavet som fortsatt var på frankiske hender. Nå kunne Teodor endelig utforme sin nye stat, og han tvilte aldri på at undersåttene hans før eller senere skulle komme tilbake til sin rettmessige hoved­ stad. Han fulgte det gamle bysantinske mønsteret i alle detaljer, så etter kronin­ gen hans i 1208 var det altså to østromerske keisere og to patriarker, den latinske i Konstantinopel og den greske i Nikea, som begge var oppsatt på å ødelegge den andre. Men i 1214 svelget Baldvins bror og etterfølger Henrik av Hainault sine korsfarerskrupler og sluttet en militærallianse med seldsjukene, som også be­ traktet den nye greske staten i Lilleasia som en trussel; og i 1211 påførte han Teodor et alvorlig nederlag. Han gjorde et framstøt mot Peramon og Nymfaion, men bulgarerne utsatte ham for et så sterkt press bakfra at han ikke maktet å forfølge denne seieren. Mot slutten av 1214 ble de to keiserne enige om en fredsavtale der Henrik skulle få beholde nordvestkysten av Lilleasia sør til Atramyttion, mens resten av Lilleasia bort til grensen mot seldsjukene skulle gå til Teodor. Det unge keiserriket hadde endelig fått korsfarerne til å gi en formell aner­ kjennelse av dets rett til å eksistere. Men det latinske keiserdømmet begynte å forfalle igjen nesten med det samme. I juni 1216 døde Henrik i Tessaloniki. På snaue ti år hadde han berget en sak som tilsynelatende var tapt, ved at han respekterte sine greske undersåtters rettigheter og religion og oppnådde en maktbalanse med Nikea. Han døde uten barn, og som etterfølger valgte de frankiske baronene Peter av Courtenay, som var gift med hans søster Yolanda. Akkurat da var Peter i Frankrike, men tok fatt på reisen østover i de første ukene av 1217. Desverre stanset han i Durazzo for å gjenerobre byen fra despoten av Epiros, men dette forsøket endte med fiasko. Han ble fanget og kastet i fengsel, og ingen hørte noe fra ham siden. Keiserinne Yolanda hadde klokelig valgt å ta sjøveien med barna sine, og de kom trygt fram til Konstantinopel, der hun fødte en sønn som fikk navnet Baldvin. Deretter regjerte hun som regent til hun døde i 1219, og videreførte sin brors forsoningspolitikk ved å gi sin datter Maria til Teodor Laskaris som hans hustru nummer tre. Meldingen om denne begivenheten ble imidlertid mottatt 321

FORFALL OG UNDERGANG

med forferdelse i Epiros, der despoten Teodor Dukas var på rask vei oppover. Han hadde aldri akseptert avtalen fra 1214, og dette var et nytt svik, hevdet han. Sannheten var at Teodor ikke kunne slå seg til ro med Epiros. Som legitimt oldebarn av Alexios I kunne han gjøre langt sterkere krav på keisertronen enn Laskaris. Ambisjonene hans rettet seg mot Tessaloniki som første mål, men for Teodor Angelos Dukas Komnenos var Tessaloniki ikke stort mer enn et skritt på veien til selveste Konstantinopel.

Etter at Boniface av Montferrat døde i 1207, var Tessaloniki blitt styrt av enken hans, som opptrådte som regent for sin sønn Demetrios. Men etter at keiserinne Yolanda kom, kunne ikke Tessaloniki lenger regne med sikker støtte fra Kon­ stantinopel. Det var allerede helt klart at dens dager som uavhengig stat var talte, og utpå høsten 1224 falt den. Nå regjerte Teodor ubestridt fra Adriaterhavet til Egeerhavet. Ikke lenge etterpå ble han i åpen tross mot Teodor Laskaris kronet som romernes keiser av biskopen av Okhrid. Dermed var det kommet så langt at det ene keiserriket som hadde eksistert for bare en drøy generasjon siden, nå var blitt erstattet av fire: tre greske og et latinsk. Og et femte lå på lur, for Det andre bulgarske keiserriket var i rask vekst. Tsar Kalojan hadde allerede utvidet sitt herredømme til å omfatte mye av Trakia og Makedonia, og hans etterfølger nummer to, Johannes II Asen, hadde også lyst på Konstantinopel. Den klart svakeste av disse statene var det latinske keiserriket, som i 1225 var blitt redusert til regionen like nord og vest for hovedstaden og et lite område i Lilleasia sør for Marmarahavet. Yolanda døde i 1219, og hennes sønn Robert var en unggutt som ikke eide tiltak. Han ble fullstendig utklassen avTeodor, Johan­ nes Asen og Johannes Vatatzes, som hadde arvet keiserdømmet Nikea etter sin svigerfar Teodor Laskaris i 1222. Etter et knusende nederlag mot Vatatzes ble erobringen av Tessaloniki for mye for ham. Fra da av henga han seg helt til fornøyelseslivet og døde fullstendig demoralisert i januar 1228. Robert etterlot seg ingen legitime barn, og ettersom hans bror og etterfølger Baldvin II bare var elleve år gammel, vendte baronene seg til den mest framstå­ ende av de dalevende korsfarerne, den tidligere kongen av Jerusalem, Johannes av Brienne, for å finne en regent. Han var nesten åtti år gammel, men forbløf­ fende vital likevel - han hadde en datter på fire år - og det var ingen som hadde en merittliste som hans. Men han stilte en rekke betingelser. Den unge keiseren måtte straks gifte seg med Maria, hans fire år gamle datter, som måtte få en sømmelig territorial medgift. Selv skulle han anerkjennes som selvstendig basileus, mens Baldvin skulle få overta når han var død, og dersom Baldvin ikke var blitt keiser ennå når han fylte tjue, skulle han bli gitt keiserdømmet Nikea samt alle de frankiske besittelsene i Lilleasia. Han hadde det fortsatt ikke travelt, og det var først høsten 1231 at han endelig seilte inn mot Det gylne horn. Et par dager senere ble han kronet til keiser i Hagia Sofia. Under dette treårige interregnumet undergikk maktbalansen på Balkan en radikal forandring. I april 1230 var keiser Teodor Komnenos blitt slått og tatt til fange av Johannes Asen. Hans bror Manuel fikk riktignok lov til å bli værende i Tessaloniki med tittelen despot, men det var bare fordi han var gift med Asens 322

EKSIL OG HJEMKOMST

datter. Han var en marionett under svigerfaren, og prøvde ikke å late som noe annet. Latinerne var blitt reddet fra den visse undergang - og det av en nasjon som de tidligere hadde sett ned på i forakt. Men nå kunne de bare sitte og se på at Johannes Asen rykket uhindret fram på hele Balkan, fra Adriaterhavet til Svartehavet. Da den fjerde deltakeren i kampen om overherredømmet nå var effektivt fjernet, førte dette uunngåelig til en radikal endring av forholdet mellom de resterende tre. Johannes Asen mente at Vatatzes var langt mer verdifull som alliert enn latinerne var, særlig siden han sto i ferd med å gjøre slutt på kirkens avhengighetsforhold til Roma. Den vestlige formen for kristendom hadde aldri riktig slått rot blant bulgarerne, og en framtidig offensiv mot det latinske keiser­ dømmet ville dessuten bli langt lettere å rettferdiggjøre dersom tsaren kunne la det få et skinn av kamp mot vranglærerne. I 1232 skjedde bruddet. Nok en gang ble det etablert et bulgarsk ortodokst patriarkat, og tre år senere undertegnet Johannes Asen en alliansetraktat med Nikea, som etterpå ble forseglet ved at hans datter Helena giftet seg med Johannes Vatatzes’ sønn, Teodor II Laskaris. Utpå ettersommeren 1235 gikk de forente ortodokse styrkene til beleiring av Konstantinopel til lands og til vanns. Gamle Johannes av Brienne slåss som en tiger for å forsvare keiserdømmet sitt, og venetianske skip ga ham uvurderlig støtte. Konstantinopel ville likevel ha vært dømt til undergang dersom Johannes Asen ikke plutselig hadde skiftet mening. Han innså at et sterkt gresk keiserdømme ville utgjøre en langt alvor­ ligere trussel mot Bulgaria enn et svekket latinsk keiserdømme, og avlyste angre­ pet. Men så ble han rammet av ulykke nesten like etterpå. Det brøt ut en dødelig epidemi i den bulgarske hovedstaden, og den tok livet av tsarens hustru, en av sønnene hans og den nyutnevnte patriarken. Johannes Asen oppfattet dette som en himmelens dom, og sluttet øyeblikkelig fred med Johannes Vatatzes. Men snart begynte han å se seg om etter en ny hustru, og Teodor av Tessaloniki, som var i fangenskap hos ham, greide på en eller annen måte å overtale ham til å gifte seg med hans datter Irene. Som tsarens svigerfar ble Teodor sluppet fri fra fangen­ skapet, og vendte tilbake til Tessaloniki, der han avsatte broren Manuel og satte sin egen sønn Johannes på tronen i stedet, med tittelen keiser. Året 1241 ble et viktig skillemerke. Før det var til ende, var tre av disse hovedpersonene lagt i graven: Johannes Asen av Bulgaria, Manuel avTessaloniki og pave Gregor IX, en av de mest tvilsomme forkjemperne for det latinske keiserdømmet. I samme år feide de mongolske hordene gjennom Ungarn og inn i Donau-bekkenet, slik at bulgarerne ikke fikk noen anledning til å prøve seg på flere eventyr østover. Dermed var nok en mektig nasjon praktisk talt blitt elimi­ nert. Tessalonikis makt var allerede brutt. Det latinske keiserriket, som nå var blitt så redusert at det nesten bare besto av byen Konstantinopel, overlevde bare på grunn av at fiendene var uenige seg imellom. Den eneste fienden som fortsatt var der, var keiserriket Nikea med sin hersker Johannes Vatatzes, som fortsatte forberedelsene til gjenerobringen. Men han måtte finne en løs­ ning på problemet Tessaloniki. Keiseren der, Johannes, var en svak og from frontfigur. Den egentlige makten var påTeodors hender igjen, og han hadde like 323

FORFALL OG UNDERGANG

store ambisjoner som før. Derfor ble det Teodor som Johannes inviterte som gjest til Nikea i 1241. Den gamle mannen tok imot invitasjonen, og ble mottatt med alle æresbevisninger. Det var først da han ville dra igjen at han fikk høflig beskjed om at noen avreise nok dessverre ikke var mulig. Han ble værende der som fange til neste sommer, da Vatatzes eskorterte ham tilbake til Tessaloniki og deretter sendte ham til sin sønn for å forhandle om en traktat. Resultatet var at Johannes skiftet ut tittelen keiser med despot og anerkjente Nikeas overhøyhet. Mens Vatatzes fortsatt var i Tessaloniki, invaderte mongolene seldsjukenes territorier i Lilleasia. I juni 1243 slo de sultan Kaikosru II i slaget ved Kosedag. Keiseren av Trebizond, som hadde vært sultanens vasall, led omtrent samme skjebne. Heldigvis dro mongolene sin vei igjen og etterlot seg et knekket sulta­ nar. Men Nikeas territorier var ikke blitt berørt. Det bulgarske keiserriket var også blitt hardt skadet av denne nye barbarinvasjonen, mens det vannet der Vatatzes glad og fornøyd prøvde å fiske, var blitt ytterligere opprørt av at Johan­ nes Asens tolv år gamle sønn Koloman døde i 1246 og at hans enda yngre halvbror Mikael nå var blitt hans etterfølger på tronen. Da høsten kom, hadde Vatatzes allerede okkupert en god del av det vestlige Makedonia. Han lå fortsatt i leir der, da en gruppe tessalonikere kom til ham med et forslag. Hvis han ville gi byen garantier om at den skulle få beholde sine gamle rettigheter og privile­ gier, ville den bli overgitt uten kamp. Dette erklærte Vatatzes seg straks enig i. I desember gjorde han sin entré i Tessaloniki uten å møte motstand, sendte gamle Teodor i eksil og innsatte sin fjerne slektning Andronikos Paleologos som vise­ konge. Nå gjensto det bare én fiende som måtte erobres før han kunne konsentrere seg om Konstantinopel. Om lag ni år tidligere hadde Epiros skilt lag med Tessaloniki og etablert seg på nytt under Mikael II, en uekte sønn av den opp­ rinnelige grunnleggeren Mikael I. Johannes Vatatzes gikk ikke til angrep, men undertegnet heller en vennskapsavtale med Mikael, og forseglet den ved å for­ love sitt barnebarn Maria med Mikaels sønn Nikeforos. Teodor ville ikke vite av noen forsoning, og overtalte nevøen til å gripe til våpen mot keiserdømmet Nikea igjen, men Johannes Vatatzes ville ikke ta flere sjanser. Tidlig i 1253 tvang han despoten til å overgi seg. Mikael ga fra seg mye av territoriet sitt, og hans sønn Nikeforos ble ført til Vatatzes’ hoff som gissel, for å sikre at han oppførte seg bra for framtiden. Den gamle, blinde og utålelige Teodor ble sendt av sted for å ende sine dager i det fengselet han hadde gjort seg så fortjent ril. Det latinske keiserriket sto på meget vaklende føtter. Allerede i 1236 hadde den unge keiser Baldvin, som nå var nitten år gammel, reist til Italia i et desperat forsøk på å skaffe menn og penger, og han kom ikke tilbake til Bosporus før tidlig i 1240. Denne kroniske mangelen var også ansvarlig for en annen avgjø­ relse som virket sterkt demoraliserende både på grekere og latinere. Byens hel­ ligste eiendel, tornekronen som Kristus hadde båret på korset, ble pantsatt til venetianerne. Keiseren kunne ikke løse den ut igjen, så Ludvig den hellige av Frankrike grep sjansen, og bygde Sainte-Chapelle til å ha den i.

324

EKSIL OG HJEMKOMST

Selv om Baldvin kom til hoffene i Europa med lua i hånden, må han ha funnet dem langt å foretrekke framfor livet i den dystre og truede byen Konstan­ tinopel. I 1244 dro han i vei igjen - til Fredrik II, til grev Raymond i Toulouse, til Innocent IV i Lyon, til Ludvig den hellige i Paris, ja selv til London, der Henrik III under motvillig mumling ga ham en liten skjerv. Men han vendte tilbake i oktober 1248, bare for å oppdage at han var i så stor knipe at han var nødt til å selge blyet fra taket på keiserpalasset. Han hadde aldri greid å bli sittende i tretten år til hvis fienden hans i Nikea hadde fått leve. Men den 3. november 1254 døde Johannes Vatatzes i Nymfaion. De siste ti årene han levde, hadde epilepsien hans forverret seg og gjort ham temmelig ubalansert, så alle ved hoffet forsto at han mistet mer og mer av grepet på tingene. Han hadde likevel vært en stor hersker. Han hadde arvet en liten, men leve­ dyktig stat fra forgjengeren sin, og da han overlot den til sin sønn Teodor II trettito år senere, strakte den seg ut over mesteparten av Balkanhalvøya og mye av Egeerhavet, mens rivalene var uskadeliggjort eller utslettet, og den var nå klar til å tjene den hensikten den var blitt skapt for. Når Johannes var hjemme, minnet han alltid undersåttene sine på at de levde i unntakstilstand, og at alle måtte være villige til å ofre noe for at de skulle vinne Konstantinopel tilbake. Det var forbudt å importere varer utenfra. Parolen nå var å greie seg med egne ressurser, og selv gikk han foran ved å drive en lønnsom bondegård, og brukte inntekten fra eggsalget til å kjøpe «eggkronen» til sin hustru Irene - en liten krone innsatt med juveler, som han overrakte henne offentlig som bevis på hva man kunne oppnå ved å føre effektiv og økonomisk husholdning. Denne kro­ nen fortjente hun å få. Takket være dem begge ble det grunnlagt hospitaler og barnehjem; kunst og litteratur fikk støtte, og grunnlaget ble lagt for den slående kulturelle renessansen som skulle blomstre opp under deres sønnTeodors regje­ ring, da Nikea ble et glitrende senter for bysantinsk kultur. Den kjærligheten folket hadde til Johannes og Irene, var derfor ekte. Da Johannes lå på det siste, visste han at den dagen han hadde arbeidet fram mot gjennom hele sitt voksne liv, ikke kunne være langt unna, selv om han kanskje kan ha hatt sine tvil om sin eneste sønn og etterfølger. Ikke så å forstå at den unge Teodor II Laskaris var helt uverdig til å innta tronen. Han var en intellektuell mann som i løpet av sitt korte liv produserte en hel samling av litterære, teologiske og vitenskapelige verker, og han lot aldri disse interessene få avspore ham fra regjeringspliktene. Men han hadde dessverre arvet sin fars epi­ lepsi i en enda alvorligere form. Dette kunne være farlig nok i Konstantinopel, men når han var i felten med hæren, var det potensielt katastrofalt. Til tross for dette regjerte han med fast hånd. Han næret en instinktiv mistro til aristokra­ tiet, og foretrakk å stole på en liten gruppe byråkrater. De fremste av disse var hansprotovestarios Georg Muzalon og Georgs to brødre, Teodor og Andronikos. Han presterte også å hisse på seg presteskapet ved å utpeke en bigott asket ved navn Arsenios som patriark, og slik ved et pennestrøk utslette sin fars gamle drøm om union med Roma. Teodor undertegnet en fredstraktat med Bulgaria i 1256, og forholdene ble enda bedre da tsar Mikael Asen ble myrdet kort tid senere og etterfulgt av en

325

FORFALL OG UNDERGANG

bojar ved navn Konstantin Tich, som giftet seg med Teodors datter Irene. Et annet dynastisk ekteskap ble inngått da Johannes’ datter Maria giftet seg med Nikeforos, sønn av despot Mikael II av Epiros. Dette skulle dessverre vise seg å virke mot sin hensikt, ettersom Teodor i siste øyeblikk var så dum å forlange Durazzo og den makedonske byen Servia som betingelse for at ekteskapet skulle gå i orden. Brudgommens mor, som hadde fulgt med sønnen sin til keiserleiren ved Maritsa, ble truet til enighet, men da hun kom hjem og fortalte sin mann at hun hadde gitt bort to av de viktigste byene hans, iverksatte han øyeblikkelig en voldsom kampanje mot Tessaloniki, og oppfordret serberne og albanerne til å støtte seg. På et par dager var Makedonia i opprør. Den som var best kvalifisert til å ta seg av denne situasjonen, var en ung general ved navn Mikael Paleologos. Men keiseren hadde alltid vært misunnelig på denne kjekke, unge aristokraten som så ut til å være begavet med alt det han selv manglet. Tidligere samme år hadde han - helt uten grunn — anklaget ham for høyforræderi, og truet ham så sterkt at den unge generalen var blitt nødt til å søke tilflukt hos seldsjukene. Etterpå hadde Mikael sverget troskap til keise­ ren, men det var likevel høyst nølende at Teodor betrodde ham den nye kommandostillingen. Han var formodentlig redd for at generalen skulle vende seg mot ham, så han ga ham en hær som var altfor liten til å være av noen praktisk verdi. Mikael og hans menn kjempet tappert og trengte helt fram til Durazzo, men de maktet ikke å stå imot flodbølgen. Da sommeren kom, sto despoten framfor Tessalonikis porter, og Mikael Paleologos ble vanæret og like etter lyst i bann, mens han satt og vansmektet i et nikensk fengsel. Denne skammelige behandlingen av keiserrikets fremste general styrket folket i Nikea i deres over­ bevisning om at deres basileus ikke lenger var i stand til å regjere på ansvarlig vis, og det ville sikkert ha kommet til en militæroppstand dersom Teodor ikke plut­ selig og høyst beleilig hadde bukket under for sykdommen sin i august 1258, trettiseks år gammel. Ettersom hans eldste sønn, Johannes, bare var et barn, hadde han utnevnt den forhatte Georg Muzalon som regent. På dødsleiet tvang han de ledende medlemmene av aristokratiet til å sverge troskap til Johannes og Georg i fellesskap, men under en minnegudstjeneste ni dager senere myrdet de Muzalon ved høyalteret og hakket ham i småbiter. Så fulgte en palassrevolusjon som hadde som resultat at Mikael Paleologos — som sannsynligvis sto bak kuppet — i full fart ble satt på frifot og utnevnt i hans sted. Mikael, som nå var trettifire år gammel, var på mange måter det selvfølgelig valget. Han kunne gjøre krav på slektskap med familiene Dukas, Angelos og Komnenos, og hans hustru Teodora var grandniese av Johannes Vatatzes. Hans delaktighet i mordet på Muzalon kunne nok sees som en plett på karakteren hans, men protovestiarios hadde vært så forhatt at folk så gjennom fingrene med det. Han hadde fortsatt en enorm popularitet i hæren og var vel ansett av preste­ skapet. Han ble gitt tittelen storhertug (megas dux), og like etterpå despot. I november 1258 ble han så endelig løftet på et skjold og utropt til medkeiser, og deretter ble han kronet første juledag i Nikea. Han og Teodora ble kronet først, med keiserdiademer tett besatt med juveler. Først da det var gjort, ble en tynn perlesnor lagt på hodet til den unge kollegaen hans, Johannes IV. 326

EKSIL OG HJEMKOMST

Få i menigheten tvilte på at det ville bli Mikael VIII Paleologos som skulle føre sine undersåtter tilbake til hovedstaden. Men først måtte han ta seg av en annen fiende. Tidlig i 1258 hadde Manfred av Sicilia, uekte sønn av Fredrik II, invadert Epiros og okkupert Korfu. Despoten Mikael sluttet forbund med ham mot Nikea, og tilbød ham ekteskap med sin eldste datter Helena. Manfred tok imot tilbudet, og sendte sin nye svigerfar fire hundre riddere og hester fra Tysk­ land. Like etterpå fikk de selskap av Vilhelm av Villehardouin, den latinske fyrsten av Akaia, som var gift med Mikaels andre datter Anna. Det endelige målet var Konstantinopel, men dette innebar opplagt at Tessaloniki måtte erob­ res først. Da Mikael Paleologos kom på tronen, sto altså så å si hele det greske fastlan­ det imot ham. Men heldigvis hadde han sendt en stor ekspedisjonsstyrke over til Balkan, under ledelse av broren, sebastokrator Johannes Paleologos, og general Alexios Strategopulos, og tidlig i 1259 ga han dem ordre om å rykke fram mot fienden. De to hærstyrkene møtte hverandre ved Pelagonia, og koalisjonen falt fra hverandre nesten med det samme. Despoten Mikael og hans sønn Nikeforos fikk en mistanke, som var helt ubegrunnet, om at deres allierte hadde planer om forræderi, så de forlot leiren og flyktet. En annen sønn, Johannes bastard, ble ertet med sin uekte fødsel av Villehardouin, så han gikk over til de nikenske styrkene av ren og skjær såret forfengelighet. Da det var kommet så langt at selve slaget skulle begynne, oppdaget Johannes Paleologos at han bare hadde Villehardouins og Manfreds kavaleri å kjempe mot, og disse hadde ikke noe å stille opp mot de kumanske bueskytterne hans. Manfreds riddere overga seg og ble tatt til fange, og det samme ble Villehardouin noe senere — han ble funnet der han hadde gjemt seg i en høystakk i nærheten av Kastoria, og ble gjenkjent bare fordi han hadde så utstående tenner. Så rykket Johannes fram gjennom Tessalia, mens Alexios marsjerte direkte til Epiros og tok hovedstaden Arta. Seieren var total. Nå forsto Baldvin at det bare var et tidsspørsmål før byen ble gjenerobret, og at det ikke kunne dreie seg om særlig lang tid, heller. De eneste allierte han hadde igjen, var paven og Venezia. Pave Alexander IV var lite interessert, så dermed var det bare venetianerne tilbake. Disse hadde vært hovedansvarlige for opprettelsen av det latinske keiserdømmet, og hadde en flåte på tretti skip som fortsatt patruljerte i Bosporus. Men snart viste det seg at selv verdien av den venetianske støtten begynte å fortone seg problematisk, for Mikael Paleologos, som hadde desperat behov for en marinestyrke, hadde den 13. mars 1261 under­ tegnet en avtale med Genova, der genoveserne som takk for den hjelpen de kunne gi, fikk løfte om alle konsesjonene venetianerne hadde hatt til nå, med eget kvarter i Konstantinopel og de andre viktigste havnebyene i keiserriket, og fri adgang til havnebyene i Svartehavet. Dette var en historisk overenskomst for Genova, for den la grunnlaget for byens handelsimperium i Østen. Til slutt ble Konstantinopel gjenerobret nærmest ved en tilfeldighet. Sommeren 1261 sendte Mikael VIII Alexios Strategopulos til Trakia med en liten hæravdeling for å drive litt sabelrasling og samtidig sondere byens forsvarsverker.

327

FORFALL OG UNDERGANG

I Selymbria fikk Alexios høre at den latinske garnisonen ikke var i byen, men var blitt skipet bort av venetianerne for å foreta et angrep på den nikenske øya Dafnusia, en havn som kontrollerte innløpet til Bosporus fra Svartehavet. Han fikk også høre om en liten sideport i bymuren, der en håndfull menn lett kunne ta seg inn i byen. Denne sjansen var bare for god til å la gå fra seg. Da natten falt på, snek en patrulje seg inn i byen, overrasket vaktene og kastet dem ned fra brystvernet. Så skyndte de seg å åpne en av portene. Ved morgengry den 25. juli 1261 strømmer hæren inn. Baldvin ble vekket av spetakkelet, og rømte for livet. Han tok seg fram til den lille havna Bukoleon til fots, og kom seg unna med et venetiansk handelsskip til øya Euboia, som latinerne holdt. I mellomtiden satte Alexios og mennene hans fyr på hele det venetianske kvarteret, slik at når sjøfolkene kom tilbake fra Dafnusia, ville de komme til nedbrente hus og finne de livredde familiene sine i forhutlede klynger på bryggekanten - og da ville de ikke ha noen annen mulig­ het enn å seile hjem til lagunen sin. Det oppsto panikk blant de frankerne — kanskje så mye som tusen til sammen — som var igjen. Noen gjemte seg, noen flyktet til klostrene, og noen få gikk til og med i dekning i kloakkene, men noen massakre ble det ikke. Litt etter litt kom de fram fra de forskjellige gjemmeste­ dene sine og fant veien ned til havna, der de tretti venetianske skipene lå og ventet. Så seilte disse også til Euboia, og hadde tydeligvis slikt hastverk at de ikke ventet lenge nok til å få forsyninger om bord, for det fortelles at mange av flyktningene sultet i hjel før de nådde reisens mål. Keiser Mikael lå og sov i leiren sin i Meteorion i Anatolia, tretti mil borte, da budbringerne kom med denne nyheten. Søsteren hans, Eulogia, vekket ham og fortalte hva som var skjedd, men han ville ikke tro henne før han fikk seg over­ rakt Baldvins etterlatte regalier. Da tok han øyeblikkelig fatt på de nødvendige forberedelsene, og den 15. august 1261 gjorde han sitt inntog i hovedstaden. Inntoget skjedde gjennom Den gylne port, og foran i toget ble det båret det store ikonet av Jomfruen Hodegetria - «Hun som viser veien» — som alle visste evangelisten Lukas egenhendig hadde malt. Så fortsatte han til fots langs den tradisjonelle ruten gjennom byen til Hagia Sofia, der det ble holdt en ny kroningsseremoni under patriarken Arsenios. Men denne gangen var det bare han og hans hustru som ble kronet, og den lille sønnen deres, Andronikos, ble prokla­ mert tronarving. Mikaels ti år gamle medkeiser, Johannes Laskaris, var blitt tilbake i Nikea, glemt og ignorert. Litt over fire måneder senere, på første jule­ dag, fikk han øynene stukket ut. Han fylte elleve år den dagen.1 Det latinske keiserdømmet i Konstantinopel hadde vært en vanskapning helt fra begynnelsen av. På de femtisju årene det eksisterte, oppnådde det ikke noe som helst, bidro ikke med noe som helst, utmerket seg ikke med noe som helst og hadde ikke et eneste ærefullt øyeblikk. Etter 1240 erobret det ikke noe nytt territorium, og skrumpet snart inn til bare å omfatte det nærmeste omlandet rundt den ødelagte og herjede byen. Det forunderlige er at det varte så lenge som det gjorde. Av de sju keiserne som hersket over det, var det ikke en eneste en som gjorde det aller minste forsøk på å forstå sine greske undersåtter, for ikke å snakke om å lære seg språket deres. I mellomtiden forsvant ridderne litt etter 328

EKSIL OG HJEMKOMST

litt tilbake til Vesten, de allierte vendte seg bort og skattkammeret lå tomt. Og rikets fall var om mulig enda mer æreløst enn begynnelsen hadde vært - slik det ble overmannet på en eneste natt av en håndfull soldater. Men den dystre arven det etterlot seg, fikk virkning for hele kristenheten kanskje for hele verden. For det greske keiserriket kom seg aldri over skaden, både den åndelige og den materielle, som det hadde lidd disse skjebnesvangre årene. Nå som de vakreste bygningene lå som grushauger og de skjønneste kunst­ verkene var røvet eller ødelagt, gjenvant det aldri sin moralske styrke mer. Før latinernes erobring hadde keiserriket vært ett og udelelig, under en eneste basileus, apostlenes like. Nå var denne enheten borte. På den ene kanten satt keiserne av Trebizond og holdt sta på sin uavhengighet ved kysten av Svartehavet. På den andre kanten satt despotene i Epiros, som alltid sto klar til å ønske Konstantinopels fiender velkommen. Hvordan skulle det greske keiserriket kunne fort­ sette å fungere som kristenhetens siste store skanse i øst mot islams flodbølge, så oppstykket som det var blitt? Men kristenheten var også blitt en annen. Den hadde lenge vært splittet, men nå var den blitt enda skarpere polarisert. I hundrevis av år før og etter det store skismaet hadde uoverensstemmelsene mellom kirkene i alt vesentlig vært av teologisk art. Etter plyndringen av Konstantinopel var dette ikke lenger til­ felle. Bysantinerne følte at de barbarene som hadde vanhelliget altrene deres, plyndret hjemmene deres og voldtatt kvinnene deres, ikke kunne regnes som sanne kristne i det hele tatt. Framtidige forsøk på å tvinge dem inn i en union kunne aldri krones med varig hell, ganske enkelt fordi de følte at hva som helst ville være å foretrekke framfor underkastelse under Roma. «Heller sultanens turban enn kardinalens hatt,» pleide de å si. Og de mente det.

24 Trusselen fra Anjou [1261-82]

Basileus var tilbake i hovedstaden! Kirkeklokkene klang jublende ut over byen og det ble holdt takkegudstjeneste i alle kirkene. Men Mikael Paleologos tok ikke del i disse festlighetene. Det førsteinntrykket han hadde fått av byen, hadde gått sterkt inn på ham. Ødeleggelsene hadde satt sine spor overalt: kirker lå i ruiner, palasser var rasert og hele bydeler lå der bare som hauger av avsvidde tømmerstokker. Mye av skrotet lå fortsatt der det hadde falt for mer enn femti år siden. Etter kroningen trakk han seg rolig tilbake til deg gamle palasset - han syntes Blakerna var besmittet av latinerne — for å tenke over de problemene som lå foran ham. Det første han måtte ta seg av, var forsvaret. Mye av Hellas var fortsatt under frankerveldet, Epiros og Tessalia inntok en fiendtlig holdning, selv om de var grekere, og Venezia og Genova hadde kontroll over bysantinske farvann og mye av det østlige Middelhavet. Pave Urban IV, som tidligere hadde vært latinsk patriark i Jerusalem, nektet å akseptere at korsfarerkeiserdømmet var brutt sammen, og Manfred, som nå var tilbake på Sicilia, ville kaste seg over ethvert påskudd til å komme på offensiven igjen. Hvis alle disse, eller bare noen av dem, allierte seg med hverandre, kunne de kvele det nylig gjenfødte keiserriket i fød­ selen. Derfor måtte keiseren prioritere en grundig restaurering av murene både mot land- og sjøsiden, samt å få fornyet den store jernkjettingen over Det gylne horn. I mellomtiden hadde han ikke noen annen mulighet enn å forlite seg på genoveserne, som var de eneste vestlige allierte han hadde. I mellomtiden tok hæren fatt på arbeidet med å gjenoppbygge byen. Boliger var et primærbehov, men Mikael glemte heller ikke de ødelagte kirkene og klost­ rene, for han visste hvor viktige de var for folkets moral. Når folkets religiøse liv våknet av dvalen igjen, våknet også patriotismen og nasjonalstoltheten — sam­ tidig som det sikret ham kirkens støtte til den politikken han førte. Til slutt satte han opp en søyle foran De hellige apostlers kirke. Øverst på søylen var det en statue av skytshelgenen hans, St. Mikael, mens det ved foten sto en statue av ham selv med en modell av Konstantinopel i hendene, som han på tradisjonelt vis rakte fram som gave til erkeengelen. Mikael fikk rett i sin vurdering av pave Urban. Av de to sendemennene som han sendte til paven med melding om tronbestigelsen, ble den ene levende flådd - fortelles det i alle fall, selv om det ikke virker helt plausibelt - og den andre slapp så vidt unna med livet i behold. I mellomtiden ivret Urban - under på­ trykk av Baldvin - for et nytt korstog for å vinne Konstantinopel tilbake for 330

TRUSSELEN FRA ANJOU

Vesten. Venetianerne ga ham full støtte, som man kunne forvente, men til sin skuffelse møtte han liten entusiasme andre steder. I Frankrike var Ludvig den hellige fornuftig nok til å holde fast på at hensikten med korstogene var å be­ kjempe de vantro og ikke medkristne. I Tyskland hadde det vært kaotiske til­ stander helt siden Fredrik II døde i 1250. Fredriks sønn Manfred ville mer enn gjerne være med, for en allianse med Roma ville nesten sikkert ha gitt ham den anerkjennelsen han så lenge hadde ønsket seg fra paven. Men Urban kunne ikke tenke seg noen slik allianse. Han visste at kongen av Sicilia gikk med sine egne ambisjoner, og selv om Baldvin skulle bli gjeninnsatt, var konsekvensene av at han skulle stå i takknemlighetsgjeld for dette til Manfred, altfor redselsfulle til at noe slikt kunne komme i betraktning. Fra genoveserne kunne han ikke vente seg noe, ettersom paven nylig hadde lyst dem i bann fordi de hadde støttet Østromerriket. Tilnærmingen mellom Genova og Konstantinopel varte imidlertid ikke så lenge. Sommeren 1263 traff en blandet flåte som besto av førtiåtte keiserlige og genovesiske skip på en vene­ tiansk flåte på trettito skip i nærheten av øya Spetsai. Slaget endte med ydmy­ kelse for genoveserne, og flåten deres ble nådeløst spredt til alle kanter. Det skulle gå mange år før de viste muskler i det østlige Middelhavet igjen, men viktigere var det at Mikael Paleologos mistet respekten for dem. Han hadde betalt dem for patruljeringen og forlangte bedre gjenytelser for pengene sine. Noen få uker senere sa Mikael uten videre opp avtalen med de om lag seksti galeiene som var igjen av flåten deres, og ga dem ordre om å dra hjem. Han hadde også andre grunner til å være misfornøyd. Genoveserne strømmet inn i Konstantinopel i så store mengder - og drev en så aggressiv handel at de truet de lokale kjøpmennene, og de var i ferd med å bli farlig upopulære. Året etter ble det avslørt en sammensvergelse der den genovesiskepodesta i Kon­ stantinopel, Guglielmo Guercio, skulle forråde Konstantinopel til kong Man­ fred av Sicilia. Da keiseren konfronterte Guglielmo med ugjendrivelige beviser, tilsto han med det samme, noe som førte til at alle genoveserne ble jaget ut av byen. Bare tre år etter traktaten i Nymfaion endte den genovesiske alliansen med sammenbrudd. Nå trengte Mikael Paleologos venner mer enn noensinne. Manfred hadde ignorert ham, og kong Ludvig var opptatt med sine egne felttog. Da var det bare paven tilbake. Hans fiendskap hadde ikke personlige årsaker, men skyldtes gan­ ske enkelt det naturlige ønsket om igjen å se Konstantinopel underlagt Roma. Men på den annen side foretrakk han så absolutt å ha en kjettersk gresk keiser ved Bosporus enn kongen av Sicilia, noe Mikael også var klar over. Våren 1263 reiste en greker ved navn Nikolas, den latinske biskopen av Crotona i Calabria, til Roma med et brev til paven, der det ble antydet en mulig forening av kirkene. Urban slukte agnet. Brevet fra keiseren ga hint om troskap og lydighet, og under slike omstendigheter måtte Manfred bli nødt til å gi avkall på sine drøm­ mer om Konstantinopel. Pavens svar var adressert til «Paleologos, grekernes strålende keiser», og var holdt i nærmest overstrømmende ordelag. Biskop Nikolas tok det med tilbake, men da han kom til Konstantinopel, fikk han klar beskjed om at disse sakene bare kunne avgjøres av et fullt konsil. Dette måtte han bare 331

FORFALL OG UNDERGANG

gå med på, men før de rakk å kalle sammen til møte, døde Urban plutselig den 2. oktober 1264 i Perugia. Det som hadde opptatt pave Urban sterkest det siste året han levde, var forholdet til Manfred av Sicilia. Det var ikke bare personlig uvennskap mellom dem. På dette tidspunktet hadde den gamle rivaliseringen mellom pavedømmet og det vestlige keiserdømmet - som Manfred i praksis representerte under det rådende interregnumet — skåret en dyp kløft gjennom Italias politiske landskap. Det hadde polarisert seg i to leirer som sto mot hverandre: guelfene - som grovt sett var pavepartiet - og ghibellinene, som støttet hohenstauferkeiserne og som også ble støttet av disse. Urban mislikte sterkt at Manfred tok kongedømmet Sicilia (det såkalte Regno, som omfattet mye av Sør-Italia, og som hadde Napoli som hovedstad) fra sin seksårige nevø Konradin i 1258, slik at besittelsene hans nå grenset opp til pavestatens sørgrense. Regno hadde tradisjonelt ligget under pavens overherredømme, og fra samme øyeblikk som Manfred utførte kuppet sitt, hadde paven vært på utkikk etter en annen og mer vennligsinnet fyrste å erstatte ham med. Valget falt til slutt på Karl, greve av Anjou og Provence, en yngre bror av kong Ludvig av Frankrike. Karl var selve arketypen på den yngre sønnen som ikke kan tilgi skjebnen at han ikke ble familiens førstefødte. Han var kald og grusom, ærgjerrig og selv­ opptatt, og ville mer enn gjerne overta Manfreds kongedømme i pavens navn. Den nye paven, Clemens IV - som også var franskmann - fullførte forhandlin­ gene, og i pinsen 1265 kom Karl til Roma. Manfred hadde ikke stort å stille opp mot en hær på tretti tusen mann. Den 26. februar 1266 ble han drept i et slag utenfor Benevento. Hans hustru og tre små barn ble tatt til fange. Tre av disse fire fangene så man aldri noe mer til, men en av sønnene satt fortsatt i fengsel førtitre år senere. Karl var ikke den som ville ta noen sjanser. Dette beviste han enda tydeligere i 1268, da Konradin gjorde et siste forsøk på å berge familiearven. Den 23. august knuste Karl hæren hans ved Tagliacozzo, og Konradin selv ble tatt til fange og halshogd midt på torget i Napoli. Han var bare seksten år gammel, og den siste hohenstauferen. Tagliacozzo markerte skillet mellom tysk og fransk herredømme i Sør-Italia. Dette var så avgjort et uvelkomment skifte for Mikael Paleologos, som satt i Konstantinopel og fulgte med på det som skjedde. Manfred hadde vært brysom nok, men han hadde bange anelser om at Karl ville bli mye verre - og begiven­ hetene skulle snart vise at han hadde rett.

Karl begynte slik han hadde tenkt å fortsette. Han hadde ikke sittet så mye om et år på tronen før han hadde tilegnet seg Korfu og en del av Epiros-kysten, og i mai 1267 satte han sitt segl under to traktater som enda tydeligere viste hvilke langsiktige planer han hadde. Den første av disse gjaldt ekteskap mellom Isabella, datter av Vilhelm av Akaia, og Karis sønn Filip, og fastslo at de skulle arve Vilhelms rike når han døde. I den andre lovte Karl at han eller hans arvinger skulle skaffe to tusen kavalerister innen sju år for å sette Baldvin tilbake på tronen. Til gjengjeld ville Baldvin overlate ham herredømmet over Akaia, de fleste øyene i Egeerha­ vet, en tredel av de forventede erobringene utenom Konstantinopel, konge332

TRUSSELEN FRA ANJOU

dømmet Tessaloniki på visse vilkår, og endelig også selve keisertronen dersom Baldvin og hans sønn Filip av Courtenay døde uten å etterlate seg legitime arvinger. I mellomtiden skulle Venezia få tilbake alle sine tidligere rettigheter i keiserriket, og for å besegle den nye alliansen skulle Filip gifte seg med Karis datter Beatrice så snart hun ble gammel nok. Det var et forbløffende dokument. Som gjenytelse for uklare løfter om ubetydelige forsterkninger langt fram i tiden en gang, sikret det Karl et lite keiserrike som gjorde det mulig for ham å angripe Konstantinopel like lett til lands som til vanns. Ikke rart at Mikael ble engstelig. Nå var det viktigere for ham enn noensinne å få bedret forholdet til paven. Men Clemens IV nektet kategorisk å delta på noe kirkemøte, for, som han sa: «Troens renhet må ikke trekkes i tvil.» Derfor kunne det ikke bli tale om å diskutere yz/zh^zze-frasen, og heller ikke noen av de andre teologiske motsetnin­ gene mellom kirkene. Clemens sendte i stedet keiseren teksten til en «tros­ bekjennelse» som måtte aksepteres vilkårsløst før det kunne bli tale om å gå videre med saken. Brevet hans sluttet slik: «[...] vi erklærer at vi ikke vil nekte dem deres rett, som klager over at de blir undertrykt av Deres Majestet, og vi vil heller ikke avstå fra å forfølge denne saken på andre måter som Herren måtte gi oss muligheter til.» Den underforståtte trusselen var tydelig nok. Like tydelig var det faktum at under slike forhold nyttet det ikke å tenke på noe forbund. Da Clemens døde i november 1268, sto de to sidene lenger fra hverandre enn de noensinne hadde gjort. Men det var likevel bedre å ha en pave som var lite samarbeidsvillig, enn ikke å ha noen pave i det hele tatt. De neste tre årene klarte Karl å sørge for at pavestolen ikke ble besatt, slik at han kunne gjøre som det passet ham uten innblanding fra Roma. Men nå hadde heldigvis Mikael funnet to allierte. Mot slutten av 1267 hadde han undertegnet en ny avtale med Genova, der han overlot hele Galata-distriktet til dem. Og i april 1268 undertegnet han en annen avtale - denne gang med Venezia, som var blitt alvorlig bekymret over at Karl hadde tatt Korfu og en del av Epiros, for fra disse støttepunktene kunne han blokkere hele Adriaterhavet om han ville. Venetianerne lovte at de ikke skulle gå til angrep på keiserriket, og at de ikke ville hjelpe noen av dets fiender. Keiseren på sin side lovte de venetianske kjøpmennene frihet til å bo, reise og handle i riket sitt — selv om genoveserne skulle få beholde sine rettigheter. Fra da av skulle det være det fri konkurranse mellom de to republikkene. I mellomtiden forberedte Karl av Anjou seg på krig, nå som han ikke hadde noen pave til å holde seg tilbake. Verftene arbeidet overtid over hele Regno, og mat, penger og tropper ble i all hast sendt til Morea, som skulle være felttogets viktigste brohode. Karl var også travelt opptatt med å forhandle seg fram til allianser med de viktigste fyrstene i Europa, og i tillegg med seldsjuksultanen, kongen av Armenia og den mongolske khanen, og i august 1269 lyktes han i å slutte en handelsavtale med Genova, noe som ga den rasende Mikael bekreftelse på noe han ofte hadde gitt uttrykk for, nemlig at genoveserne ikke var til å stole på. Mot slike styrker så sannelig framtiden svart ut for Bysants. Fra nå av måtte keiseren forlite seg på diplomati. Han hadde et siste håp igjen. Kong Ludvig var from katolikk og Karl av Anjous eldre bror, så normalt

333

FORFALL OG UNDERGANG

skulle man ikke tro at det var noen berging å finne hos ham. Men han holdt på med å forberede et nytt korstog, og kunne ikke tenke på noe annet enn det. Bysantinske sendemenn dro i full fart til Paris, og forklarte ham at basileus gjerne ville vært med på kongens felttog og skutt inn store militære styrker. Men dessverre ventet han angrep fra kongens bror - en begivenhet som ville for­ hindre begge de stridende parter i å kunne gi korstoget den hjelpen det for­ tjente. Et nytt sendelag i 1270 bekreftet at han var villig til å godta Romas overhøyhet, og at han var villig til å skyte sin konflikt med Karl vilkårsløst inn under Ludvigs personlige dom. Kongen svarte med det samme. Han ville øyeblikkelig gi kurien beskjed, og anbefale at den sendte en høytstående prelat til Konstantinopel. Kort tid senere ankom biskopen av Albano til Bosporus med kuriens betingelser: den «trosbe­ kjennelsen» som pave Clemens hadde sendt tidligere, skulle legges fram for alle de ledende kirkens menn i keiserriket og underskrives av dem. I mellomtiden skulle det avholdes et kirkemøte i Konstantinopel, der den samme trosbekjen­ nelsen skulle leses opp og godkjennes av keiseren, patriarken, presteskapet og folket. Nå var Mikael desperat, og sendte et tredje sendelag til kong Ludvig, som hadde reist til Tunisia. Da sendemennene kom fram dit i begynnelsen av august, fant de en konge som var alvorlig syk av tyfus - og den 25. august døde han. De hadde ikke noe annet å gjøre enn å dra hjem igjen, akkurat da Karl av Anjou kom dit med flåten sin. Hvorfor avlyste ikke Karl dette korstoget nå da broren var død, og satte kursen direkte mot Konstantinopel? Sannsynligvis var felttoget kommet for langt. Det var gode utsikter til seier, så det ville ha vært dumt å ikke gjennomføre det. Like etterpå påførte han emiren av Tunisia et knusende nederlag. Så seilte han hjem til Sicilia for vinteren. Aldri hadde Karl av Anjou vært farligere enn nå, seiersikker og triumferende som han var etter denne seieren, og med hær og flåte i full beredskap. Mikael Paleologos hadde aldri stått overfor en mer truende fare enn denne. Bare et mirakel kunne frelse ham nå. Så skjedde mirakelet. Karl var ikke mer enn så vidt kommet fram til Trapani før en av de verste stormene som noen gang har herjet det vestlige Sicilia, brøt løs den 22. november. Hele atten av de største krigsskipene hans ble smadret til pinneved, og det samme ble utallige mindre fartøyer. De fleste mennene og hestene var fortsatt om bord på skipene, og de druknet i tusenvis. I løpet av et par timer var både hæren og flåten hans så godt som fullstendig ødelagt. Mikael Paleologos gråt da han fikk denne nyheten. Nok en gang hadde Den velsignede jomfru, Konstantinopels beskytter, frelst byen. I 1271 hadde den vestlige kristenheten vært uten pave i nesten tre år, noe som var det lengste interregnumet i pavedømmets historie. Til slutt rev podestaen i Viterbo, der konklavet ble holdt, taket av palasset der kardinalene satt forsam­ let. Det hjalp, og den 1. september ble Teobaldo Visconti, erkediakon av Liége, valgt. Han mottok nyheten om dette i Palestina, dit han hadde fulgt prins Edward av England, som snart skulle bli kong Edward I. Han tok første skipsleilighet til Roma, og da han kom dit, tok han navnet Gregor X. 334

TRUSSELEN FRAANJOU

Gregors reise til Østen hadde gjort et uutslettelig inntrykk på ham. Han var fast besluttet på å gjenerobre Jerusalem. Men ettersom dette helt klart ikke ville være mulig uten hjelp fra Bysants, var det også av største viktighet å gjenforene kirkene. Derfor sendte han i oktober 1271 en personlig invitasjon til Mikael Paleologos til å delta i et generalkonsil, som skulle holdes i Lyon to år senere. Han forsto hvilke vanskeligheter Mikael sto overfor, så han krevde ikke noen ubetinget underkastelse, men antydet at det ville være tilstrekkelig om biskopene ville anerkjenne pavens forrang. Mikael svarte med det samme, og forsikret paven om at han prioriterte gjenforeningen framfor alt annet. Derfor kunne han love at han ville la seg representere på det planlagte konsilet. Det eneste han ba om, var fritt leide, for kongen av Sicilia var fullt troende til å utslette den bysantinske delegasjonen når den passerte gjennom hans territorier, og deretter framsette anklager om at keiseren overhodet ikke hadde sendt noen delegater. Paven forsto disse betenkelighetene, og ga abbeden av Monte Cassino instruks om å møte utsendingene når de kom til Regno, og eskortere dem fram til Roma. I mellomtiden framholdt han for Karl hvilket moralsk ansvar han hadde for å bidra til at den planlagte gjenforeningen skulle gå i orden. Kongen påpekte at han hadde forpliktet seg til å dra i felten før mai 1274, men Gregor ba han være så snill å utsette det et år. Og ettersom Karl ikke hadde fått gjenoppbygd flåten ennå etter katastrofen ved Trapani, gikk han med på dette uten å komme med altfor mange innvendinger. Den greske delegasjonen hadde ingen behagelig reise til Lyon. De reiste fra Konstantinopel i mars 1274, men kom snart ut for en voldsom storm. De to skipene deres forliste, og alt som var om bord, deriblant keiserens gaver til pa­ ven, gikk tapt. Da de tre gjenlevende sendemennene omsider kom fram til Lyon i slutten av juni, hadde derfor konsilet vart i tre uker allerede. Det omfattet alle de ledende kirkens menn fra Vesten, deriblant også hele kardinalkollegiet, og hele forsamlingen var på om lag femten hundre mann. Den 24. juni ble sende­ mennene eskortert til pavepalasset, der paven ga dem fredskysset, og de la fram brevene sine. Noen diskusjon ble det ikke. Fem dager senere presiderte Gregor over en spesiell tospråklig messe for å feire den kommende unionen, og bysan­ tinerne var aktive deltakere. Evangelium, epistel og trosbekjennelse ble sunget både på gresk og latin, inkludert tre noe markerte gjentagelser av filioque. Den 6. juli ble så unionen formelt proklamert. Keiserens brev ble lest opp i latinsk oversettelse. Det inneholdt «trosbekjennelsen» - med filioque - og anerkjente pavens forrang. Det eneste keiseren ba om, var at den bysantinske kirken skulle få beholde sin tro (som skrev seg fra før skismaet) og de ritene som ikke kom i konflikt med det de økumeniske kirkemøtene kom fram til. Så avla storlogothet Georg Akropolites eden i keiserens navn. For første gang på 220 år hadde Østens og Vestens kirker samkvem med hverandre. Eller slik så det i alle fall ut. Det var først da keiserens sendemenn kom hjem igjen at Mikaels undersåtter begynte å fatte den fulle betydningen av det som var skjedd. At paven skulle ha forrang, var ille nok. Men sviket - for mange av dem oppfattet det som intet mindre enn et svik - gikk dypere enn som så. Med

335

FORFALL OG UNDERGANG

hvilken rett hadde keiseren gått til angrep på selve hjørnesteinen i religionen deres, selveste troen? Ved til de grader å overkjøre den kanoniske loven, hadde han på det sørgeligste krenket Jomfruen, som var byens spesielle beskytterinne. Hvilke nye prøvelser og lidelser kunne de ikke vente seg nå? I hundrevis av år hadde de foraktet Vesten som både kjettersk, ukultivert og ubehøvlet, og den femtisjuårige okkupasjonen av byen deres hadde ikke gitt dem grunn til å skifte mening i så henseende. Nå skulle de legges under frankeråket igjen, etter bare tretten år i frihet. Det varte ikke lenge før det var demonstrasjoner i gatene, og følelsene ble enda hissigere da den velkjente unionsforkjemperen Johannes Bekkos ble utnevnt til patriark. Hadde Mikael Paleologos for en gangs skyld feilberegnet folkemeningen? Kanskje, til en viss grad. Men han var likevel overbevist om at han ikke kunne ha handlet annerledes enn han hadde gjort. Unionen med Roma hadde inntil videre reddet det greske keiserriket, ved at kongen av Sicilia og den nominelle latinske keiseren, Filip av Courtenay - som hadde etterfulgt sin far Baldvin i 1273 - var blitt fratatt ethvert påskudd og enhver moralsk berettigelse for å gå til aksjon mot det. Den legitimerte også Mikaels krav på Konstantinopel i Ves­ tens øyne, og fjernet til og med pavens motstand mot hans program for å jage ut de siste få latinerne fra Balkanhalvøya. Men omkostningene hadde i sannhet vært store. Lenge før keiserens sendemenn kom fram til Lyon, hadde herren deres startet sitt siste felttog på Balkan. Troppene hans hadde okkupert Butrinto og presset Anjous hær tilbake til Adriaterhavet. Kong Karl hadde hendene fulle i Italia og på Sicilia, og måtte finne seg i å akseptere alvorlige tap av både menn og territo­ rium. Året etter beleiret keiserens bror, despoten Johannes Paleologos, Johannes bastard i borgen hans, Neopatras. Men bastarden hadde vært i knipe før. En natt firte han seg ned fra muren med et tau, og kom seg ubemerket gjennom den bysantinske leiren. Tre dager senere nådde han fram til Teben, og vendte tilbake i full fart med tre hundre ryttere og angrep den keiserlige hæren bakfra. Despo­ ten forsøkte så godt han kunne å samle mennene sine, men panikken grep dem, og de flyktet. Noen få måneder senere fikk han hevn, da et annet slag i nærheten av Demetrias ved Volos-bukta endte med at nesten alle de frankiske lederne ble tatt til fange. Denne seieren mer enn oppveide tapet for Mikael Paleologos. Men ikke engang denne triumfen kunne oppheve skammen fra Neopatras for despoten Johannes. Da han kom tilbake til Konstantinopel, frasa han seg kommandoen. Den 10. januar 1276 døde pave Gregor i Arezzo, og selv om etterfølgeren Innocent V fortsatt opprettholdt nære forbindelser med Bysants, var han atskil­ lig mindre ivrig etter å starte noe korstog. Innocent var dessuten franskmann han også, og valget av ham hadde vært en triumf for Karl av Anjou, som hadde intrigert hemningsløst på hans vegne. Men denne paven døde i sin tur igjen etter å ha sittet i bare fem måneder, og etterfølgeren hans, Hadrian V, etter bare fem uker, mens Hadrians etterfølger, Johannes XXI ikke hadde sittet i mer enn sju måneder før taket i det nye arbeidsrommet hans falt ned over ham og drepte ham. Først i november 1277, etter å ha sittet i seks måneder i sitt fjerde konklave

336

TRUSSELEN FRA ANJOU

på halvannet år, greide omsider kardinalene å motstå Karis manipulasjoner og velge en pave som kunne sette varige spor etter seg.

Giovanni Gaetani Orsini, som tok navnet Nikolas III, var medlem av en av de eldste og mektigste familiene i Roma. Han viste liten tålmodighet overfor Karis stadige innblandinger i pavens saker, og enda mindre med de imperialistiske kravene hans. I årevis hadde Karl brukt sin tittel som senator av Roma for å påvirke pavevalgene, akkurat som han hadde benyttet seg av sin tittel som kei­ serlig stedfortreder i Toscana for å fremme sine ambisjoner i Italia. Bare noen få uker etter at paven var blitt valgt, hadde han fratatt Karl begge disse titlene. Han nedla også absolutt forbud mot å gå til angrep på Konstantinopel. Han betraktet Østen og Vesten som to motparter, der paven skulle være tungen på vektskålen. Mikael var fornøyd med å se at fienden hans ble ydmyket, og at keiserriket ikke lenger befant seg direkte i faresonen. Pave Nikolas kunne ha reddet Bysants, men han hadde fortsatt sine mistan­ ker overfor østkirken, og trengte fortsatt bevis for at unionen var reell. Dessverre hadde han lite av Gregor Xs tålmodighet og ingenting av hans diplomatiske finfølelse og teft. Våren 1279 sendte han et nytt sendelag til keiseren med en lang rekke kategoriske krav. Han nektet spesielt å godta keiserens tidligere krav om at grekerne skulle få beholde sine gamle riter fra tiden før skismaet. «Troens enhet,» skrev han, «tillater ikke forskjeller mellom bekjennerne eller forskjellige bekjennelser.» Til slutt meddelte han at han hadde til hensikt å utnevne en kardinal-legat med offisiell residens i Konstantinopel. Hele Mikaels stilling overfor Roma begynte å bli uutholdelig. Hans egen kirke la ikke skjul på sin fortørnelse, og han visste at han ikke kunne presse den lenger nå. Det eneste han kunne gjøre, var å forsøke nok en gang å skyve proble­ mene foran seg. Han innkalte alle de fremste kirkens menn til palasset, og talte mer åpent til dem enn noen gang tidligere:

Jeg er klar over at jeg har brukt makt mot mange av dere og krenket mange venner, deriblant også medlemmer av min egen familie [...] Jeg trodde at saken var overstått og at latinerne ikke ville stille flere krav [...] men nå krever de flere bevis på at foreningen er fullbyrdet. Så sant Gud er mitt vitne, skal jeg ikke forandre så mye som en tøddel, ikke det minste grann av troen vår. Jeg lover å opprettholde våre fedres guddommelige tro. Men det vil ikke skade dere om jeg tar høflig imot sendemennene. Jeg mener at vi bør behandle dem vennlig, så vi ikke skaper nye problemer for oss selv. Ordene hans hadde sin virkning. De greske prelatene lyttet i taushet til sende­ mennene, og på en eller annen måte greide de å forholde seg høflige til dem. Men de nektet bestemt å sverge de nødvendige edene. Mer var det ikke å gjøre. Sendemennene lot seg kanskje, eller kanskje ikke, overbevise om at Mikael og hans sønn Andronikos var velvillige overfor dem. Men når det gjaldt den greske kirken, kan de bare ha fått styrket sine mistanker. I bysantinernes hjerter var skismaet like dypt som før. 337

FORFALL OG UNDERGANG

Pave Nikolas III hadde ikke mer hell med seg når det gjaldt å gjøre Karl av Anjou forsonlig stemt. Alle hans forsøk på å skape fred mellom de to rivalene var blitt oversett av dem begge — av Karl fordi han fortsatt ville ha Konstantinopel, og av Mikael fordi en fredsavtale ville ha bundet hendene hans på Balkan, der krigen hans mot fyrstene av Akaia, Epiros og Tessalia nå ga rike frukter. Vilhelm av Akaia var død den 1. mai 1278, et år etter at hans arving, Filip av Anjou, døde. Derfor hadde Karl i samsvar med traktaten fra Viterbo arvet fyrstetittelen, og med den overherredømmet over hele den delen av Øst-Europa som fortsatt var på latinske hender. Grådigheten og korrupsjonen blant guvernørene brakte snart lokalbefolkningene til åpen oppstand, og keisertroppene kunne fortsette gjenerobringen av Morea langt raskere enn tidligere. Karl brydde seg ikke stort om dette. Nikolas IIIs bortgang i august 1280 betydde at paven ikke lenger sto i veien for ham, og nå var han endelig i gang med å forberede angrepet på Konstantinopel, som han hadde måttet utsette så lenge. Flavnebyene på Peloponnes ville ha vært nyttige under et marineangrep på keiserriket, men ettersom han ikke hadde noen brukbar flåte, var dette uan­ sett ikke aktuelt for ham. Angrepet måtte skje over land. Høsten 1280 rykket en hær på omtrent åtte tusen mann, deriblant to tusen ryttere og et stort korps med sarasenske bueskyttere, østover gjennom Albania mot den bysantinske festningen Berar. Byen hadde en sterk og velutrustet garnison, men den lokale komman­ danten sendte bud til Konstantinopel med inntrengende bønn om forsterkninger. Budbringerne møtte en dypt bekymret Mikael Paleologos. Gemyttene var fort­ satt i opprør over kirkens enhet, og mange av fiendene hans kunne komme til å betrakte Karis felttog som et middel til å bli kvitt ham en gang for alle. Dersom Berat falt, ville Karl stå i Tessaloniki i løpet av få uker, og hvordan skulle det da gå med Konstantinopel? Keiseren overlot de beste troppene han kunne stille, til sin nevø Mikael Tarkhaneiotes, og ga ordre om våkenatt i byen. Den natten var i det minste kirkens enhet glemt. Det var den gamle, bysantinske liturgien som gjenlød fra hundre kirker mens folket ba for keiserriket sitt. Beleiringen av Berat varte hele vinteren, helt til Tarkhaneiotes viste seg med hæren sin i mars 1281. Et par dager senere braket de sammen i åpent slag. Det latinske kavaleriet var godt beskyttet mot de keiserlige bueskytterne av de tunge rustningene sine, men hestene ble felt under dem, den ene etter den andre, og da kvelden falt på, var mesteparten av Karis hær drept eller tatt til fange. Dette var Mikael Paleologos’ største seier etter at han hadde gjenerobret Konstantino­ pel. Som et direkte resultat av den hadde han nå kontroll over hele det indre Albania og det nordlige Epiros. For Karl av Anjou, derimot, betydde disse få skjebnesvangre timenes hendelser den dypeste fornedrelse og en utsettelse på ubestemt tid av hans gamle drøm om et keiserrike i Østen. Men han ga likevel ikke opp denne drømmen. Til tross for de store tapene var situasjonen hans på ingen måte håpløs, og den ble betraktelig styrket da enda en franskmann ble valgt til pave i februar 1281, og tok navnet Martin IV. Martin var en glødende patriot med dyp mistillit til alle italienere, og han gjorde ingen hemmelighet av at han ville underordne pavedømmet Frankrikes interesser. Fra nå av kunne altså Karl uhindret følge opp sin ekspansjonspolitikk.

338

TRUSSELEN FRA ANJOU

Hans første mål var Venezia. Berat hadde lært ham at et eventuelt nytt felttog måtte ta sjøveien, noe som igjen betydde at han trengte hjelp fra Venezia. De forsøkene Karl hadde gjort på å beile til republikken i det siste, hadde ikke ført til noe, men i 1281 gjorde La Serenissima helomvending. Den avtalen som ble undertegnet i Orvieto den 3. juli, la grunnlaget for en flåteekspedisjon mot Konstantinopel, der alle de tre statsoverhodene - Karl (eller hans eldste sønn), «keiser» Filip av Courtenay og doge Giovanni Dandolo — skulle delta i egen person, og som skulle legge ut våren 1283. Bare tre måneder senere, den 18. oktober, lyste paven den bysantinske keiseren i bann. Mikael ble rasende. Ingen basileus hadde noen gang gjort så mye for pavedømmet som han. Og i stedet for å belønne ham, hadde den selvsamme kirken lyst ham i bann, slik at tjue års arbeid styrtet sammen med ett slag og han sto naken og sårbar igjen overfor sine fiender. Selv ikke nå sa han seg fri fra unionen, men han suspenderte alle tiltak for å innføre latinske riter, og gjorde alt han kunne for å gjenopprette det gode forholdet til den greske kirken. Han ville trenge dens støtte mer enn noensinne i de prøvelsene som ville komme. Nå var Karl av Anjou den mektigste fyrsten i Europa. Utenom sine egne kongedømmer Sicilia (som omfattet hele Sør-Italia) og Albania hersket han over Akaia, Provence, Forcalquier, Anjou og Maine, og han var herre over Tunisia og senator (igjen) av Roma. Kongen av Frankrike var hans nevø, og kongen av Ungarn og han som i navnet var keiser av Konstantinopel, var svigersønnene hans. Han hadde alliansetraktater med Serbia, Bulgaria, de greske fyrstene av Epiros og republikken Venezia. Paven var hans egen marionett. Nå bygde han tre hundre skip i Napoli, Provence og havnebyene sine ved Adriaterhavet, og hundre til var bestilt fra Sicilia — en flåte massiv nok til å føre om lag tjuesju tusen riddere med hester og alt nødvendig utstyr til det mest ambisiøse felttoget han noen gang hadde lagt ut på. Mot ham sto Mikael Paleologos, republikken Genova og Peter III av Aragonia. Peter var Manfreds svigersønn, og hevdet å være hohenstaufernes legitime arving. Sendemennene hans hadde to ganger vært på hemmelig besøk hos Mikael, og begge gangene hadde de deretter dratt til Sicilia med mengder av bysantinsk gull for å puste til misnøyens flammer. Karl hadde alltid vært forhatt på Sicilia, som var ribbet til skinnet av de nådeløse skattene hans. Ved påsketider 1282 lå den store flåten hans for anker ved Messina mens betjentene hans dro på kryss og tvers i innlandet og krevde inn korn, for, hester, kveg og griser som forsyninger til den store hæren, uten å gi noe i vederlag. Dette førte til at stemningen mot Karl ble mer og mer eksplosiv. Den fatale gnisten som utløste det hele, kom på 2. påskedag utenfor kirken Santo Spirito i Palermo. Den vanlige folkemengden trengte seg sammen på torget og ventet på at det skulle ringes til aftenmesse. Plutselig dukket en flokk fulle soldater opp, og en av dem begynte å gjøre plag­ somme tilnærmelser til en ung sicilianerinne. Dermed gikk ektemannen hennes løs på ham, og dolket ham i hjel. Kameratene hans stormet fram for å hevne ham, men ble omringet og raskt gjort ende på. Og mens kirkeklokkene kimet til vesper, løp Palermos innbyggere gjennom byen og kalte sine medborgere til kamp mot undertrykkerne. Neste morgen var det ikke en franskmann i live i 339

FORFALL OG UNDERGANG

Palermo. Ved slutten av april nådde oppstanden Messina, der Karis sytti skip som lå på reden, ble satt fyr på. Karl ble rasende, og begynte en beleiring av byen. Men den 30. august gikk Peter av Aragonia i land i Trapani, og den 2. september gjorde han inntog i Palermo, der han ble utropt til konge. Fjorten dager senere framstilte sendemennene hans seg ved Karis leir utenfor Messina. Nå var situasjonen blitt desperat for Karl. Det eneste fornuftige han kunne gjøre, var å vende tilbake til fastlandet mens han fortsatt hadde mulighet til det, samle troppene på nytt og legge planer for en ny invasjon året etter. Han fortalte sendemennene at selv om han naturligvis avviste deres herres krav på øya, var han villig til å trekke seg midlertidig tilbake. Evakueringen gikk raskere jo nær­ mere den aragonske hæren kom, og den 2. oktober åpnet Messina portene for sin nye konge. Mikael Paleologos og hans folk anså den nesten mirakuløse oppstanden, som også kalles den sicilianske vesper, for å være ytterligere bevis for at Den allmek­ tige sto på deres side, men Mikaels bekymringer var ikke over med dette. Tyr­ kerne presset hardere på, og ikke før var han kommet tilbake fra Anatolia, før han ble nødt til å dra ut på et nytt felttog mot Johannes bastard - og her var han ufornuftig nok til å ta kommandoen personlig. Han gikk nå i sitt femtiniende år, og alle anstrengelsene han hadde vært igjennom, hadde satt sine spor. Da han kom til den lille trakiske landsbyen Pakhomios, orket han ikke reise lenger. Han døde fredag den 11. desember 1282, etter at han hadde utnevnt sønnen og medkeiseren Andronikos til sin etterfølger. Andronikos visste godt hvor upopulær keiseren var i hovedstaden. På hans ordre ble farens lik ført langt av sted til et avsidesliggende sted, og dekket over av jord som vern mot villdyr. Det ble ingen grav og ingen seremoni. Ettersom Mikael formelt sett aldri hadde frasagt seg den romersk-katolske troen, døde han som kjetter i de ortodokses øyne. Derfor kunne det overhodet ikke ha blitt tale om noen offisiell begravelse likevel, og dersom kirken ville komme til å nekte ham en kristen begravelse, var det bedre å ikke gi dem denne muligheten. Mange år senere ble de jordiske levningene ført til et kloster i nærheten, men den keiseren som hadde regjert da Konstantinopel ble gjenerobret, og som hadde frelst riket sitt fra den sikre undergang, ble belønnet med en posthum eksildom, og kom aldri tilbake til hovedstaden sin, verken levende eller død. I dag blir Mikael Paleologos i hovedsak husket for gjenerobringen av Kon­ stantinopel, noe han fortjener liten del av æren for. Men så var han da heller aldri noen soldatkeiser. Han var i første rekke diplomat, kanskje den beste Bysants noen gang har frambrakt. For å trygge sitt rikes sikkerhet var han villig til å ofre hva som helst - selv kirken, men da han døde, etterlot han seg et keiserrike som var tryggere enn det hadde vært på hundre år, og en kirke som var like fri som noen gang tidligere. Man kunne si han hadde flaks. Men det har de fleste store menn, og Mikael Paleologos var en stor keiser. Som alle store menn hadde han også sine feil. Han var svikefull og drev med dobbeltspill, og ble han irritert, kunne han være nådeløs og grusom. Den måten han behandlet barnekeiseren Johannes Laskaris på, sjokkerte alle i hans samtid, inkludert hans egen familie. Men det var likevel ikke mange som kunne ha styrt keiserriket med så sikker

340

TRUSSELEN FRA ANJOU

hånd gjennom en av de farligste periodene i hele dets historie. Det kan godt hende at han hadde flaks, men folket hans hadde enda større flaks i det at de hadde ham nettopp da de trengte ham som mest. De nærmeste etterkommerne var ikke like heldige. På det økonomiske om­ rådet etterlot Mikael seg et keiserrike på randen av konkurs. På det militære området hadde han vært så opptatt av Europa at tyrkere og mongoler hadde fått fritt spillerom. Selv ville han nok ha sagt at han ikke kunne kjempe på to fronter samtidig, og at Vesten representerte den største og mest påtrengende faren. Men de fleste tenkende bysantinerne innså at islams styrker var en enda farligere fiende enn kongen av Anjou. Hvis Nikea hadde fortsatt å være hovedstad, ville den bysantinske tilstedeværelsen i det vestlige Lilleasia ha opprettholdt balansen. Hjemkomsten til Konstantinopel viste seg i dette henseendet å være katastrofal. Det var ikke noe nytt i alt dette. Bysants hadde alltid vært nødt til å være på vakt i begge retninger, og hver eneste basileus som var noe verd, hadde vært nødt til å konsentrere seg om den ene eller den andre av dem. Mikael kunne neppe ha handlet annerledes enn han gjorde. Hvis vi skal plassere skylden hos noen, må vi vende blikket i en annen retning: til Vestens nasjoner - og framfor alt til de greske småfyrstene på Balkan-halvøya, som var så blendet av sine egne ambisjo­ ner at de ikke kunne se den trusselen - både mot dem selv og mot hele kristen­ heten - som et sterkt og forent Bysants fremdeles kunne ha reddet dem fra.

25 To blad Andronikos [1282-1341]

Da keiser Andronikos II kom tilbake til Konstantinopel, var han fast besluttet på å proklamere den ortodokse kristendommen fullt uavhengig igjen. Selv om han som medkeiser hadde vært nødt til å støtte sin fars politikk, hadde han alltid hatet den. Han kunne ikke glemme at faren var lyst i bann da han døde, og var fast bestemt på ikke å lide samme skjebne. Så snart han var tilbake i hoved­ staden, avsvor han seg derfor formelt sin tidligere lojalitetsed til Roma. Patriar­ ken Johannes Bekkos, den fremste unionsforkjemperen, ble kastet ut fra sitt embete, og den tidligere patriarken Josef, som nå var inne i alderdomssvekkelsens siste stadium, ble ført tilbake på en båre og formelt innsatt igjen. Men han varte ikke lenge, og etter et lengre interregnum greide Andronikos å sikre valget av en tidligere eneboer fra Athos-fjellet ved navn Athanasios. Den fromme keiseren må ha følt at den nye patriarkens askese var nettopp det som trengtes for å gi kirken annet enn politikk å tenke på. Men kirkens folk betraktet ham imidlertid bare som en uvasket fanatiker i hårskjorte, som refset dem for deres verdslighet og rikdom. Sommeren 1293 krevde en delegasjon av kirkens ledende menn at han måtte gå av, og i oktober trakk Athanasios seg tilbake - men ikke før han formelt hadde lyst fiendene sine i bann. Året etter giftet keiseren, som var enkemann, seg med den elleve år gamle Yolanda. Hun var datter av Vilhelm V, marki av Montferrat. Vilhelm kalte seg fortsatt konge av Tessaloniki, en tittel som gikk tilbake til det fjerde korstoget, men som han nå overlot til Andronikos, ettersom det ikke lenger burde være noen dissens om keiserrikets nest viktigste by. Han visste dessuten godt at han ikke ville være i stand til å hjelpe Tessaloniki dersom den ble utsatt for angrep, for han hadde bestemt seg for å skjære de væpnede styrkene sine ned til beinet. Nå som de asiatiske delene av riket skrumpet inn dag for dag, er det vanskelig å fatte at keiseren kunne gjøre som han gjorde. Bysants hadde lenge basert seg på utenlandske leiesoldater. Andronikos gjorde det feilgrepet å redusere disse til et nesten selvmorderisk lavt antall, og å oppløse krigsvante regimenter til fordel for grupper av omstreifere og flyktninger som riktignok var billige, men som ikke hadde noen disiplin eller erfaring. Marinen ble helt avskaffet - til genovesernes store fryd, ettersom de nå kunne kreve en langt høyere pris for sin støtte. I mellomtiden hadde tyrkerne nådd fram til Middelhavet og begynt å bygge opp sin egen marine, og de tok med glede imot ekspertisen til de tusenvis av penge­ lense sjøfolk som kom til dem og søkte arbeid. 342

TO BLAD ANDRONIKOS

Tyrkerne var ikke lenger den samlede stridsmakten som de hadde vært under seldsjukenes glansperiode. Sultanens nederlag mot mongolene i 1243 hadde satt en effektiv stopper for hans makt i Anatolia, og i mellomtiden hadde en rekke tyrkiske stammer som flyktet for mongolenes framrykking, omsider slått seg ned i ingenmannslandet langs grensene mot Bysants, der de foretok stadige røvertokter inn på keiserrikets territorium. Disse raidene ble snart rettferdig­ gjort som islamskyzZW, eller hellig krig mot de vantro; og derfra var det bare et kort sprang videre til å anse seg som ghazier, eller krigere for den rette tro. Ved begynnelsen av det fjortende århundret var det bare noen få større bysantinske befestninger - Nikea og Nikomedia, Sardis og Brusa, Filadelfia og Magnesia og noen få isolerte havnebyer som Ania og Heraklea ved Svartehavet, som fort­ satt holdt stand. Bortsett fra disse unntakene var hele Anatolia blitt oversvøm­ met av den tyrkiske flodbølgen. I vest gikk det også raskt nedover. Konstantinopel hadde jublet da Karl av Anjou døde i 1285 og overlot tronen til sin sønn Karl II, men den unge kongen viste seg snart å være like lite vennlig stemt som faren hadde vært. I 1291 - det året da Acre, det siste korsfarerriket i Outremer, falt — foreslo han en allianse med Nikeforos av Epiros, som skulle besegles av et ekteskap mellom den sist­ nevntes datter Tamar og hans egen sønn Filip. Brudgommen ble gjort til herre over alle Karis greske besittelser, og fikk tittelen fyrste av Tarento. Den nye Anjou-trusselen mot Konstantinopel var fortsatt bare en neve stor, men likevel ikke til å ta feil av. I mellomtiden hadde en ny hersker, Stefan Miliutin, overtatt i Serbia i 1282, under navnet Stefan Urosh II. Han hadde erklært sin støtte til Anjou, alliert seg med Epiros, erklært krig mot keiserriket og etablert hovedstaden sin i Skopje, et viktig strategisk punkt som kontrollerte veien sørover til Tessaloniki og NordHellas. Han hadde også inngått et slags ekteskap med en datter av Johannes Dukas avTessalia. En serbisk-tessalisk allianse ville ikke bare true selve Tessaloniki, men også selve hovedveien tvers over Balkan-halvøya til Adriaterhavet. I 1297 bestemte Andronikos seg for en diplomatisk løsning. Han fikk høre at Miliutins eneste legale hustru (skjønt han holdt seg med to heltidskonkubiner, for ikke å snakke om den tessaliske prinsessen) nylig var død, og foreslo at han kunne gifte seg med Simonis, som var hans datter med Yolanda. Nå var hun riktignok bare fem år gammel, og den vordende ektemannen var førti — men noe fikk man ofre. I påsken 1299 eskorterte Andronikos personlig Simonis til Tessaloniki, der brud­ gommen ventet. Århundreskiftet var en tid da Bysants sto overfor det ene uløste problemet etter det andre, og det var tydelig at Andronikos ikke maktet å stanse det aksele­ rerende forfallet. I tillegg var Konstantinopel blitt en av de viktigste slagmar­ kene der Venezia og Genova gjorde opp sine mellomværender. I juli 1296 seilte en venetiansk flåte inn til munningen av Bosporus og gikk til voldsomt angrep på den genovesiske kolonien i Galata, og da den keiserlige garnisonen blandet seg inn, vendte de ilden mot selve byen og svidde av alle de greske husene som befant seg innenfor skuddhold. I desember gikk genoveserne til motangrep og ødela den viktigste venetianske bygningen og drepte alle de fremste venetia­

343

FORFALL OG UNDERGANG

nerne i byen. Sommeren etter ankom en annen venetiansk flåte med en person­ lig melding fra dogen. Han anklaget keiseren for å oppmuntre genovesernes framferd, holdt ham ansvarlig for skadene og krevde erstatning. Flåten feide inn i Det gylne horn og satte fyr på en av keiserens galeier før den vendte tilbake til Venezia med en flokk genovesiske fanger. I 1299 undertegnet Venezia og Genova en separatfred, men venetianerne insisterte fortsatt på å få erstatning, og sommeren 1302 herjet de Konstantino­ pel for tredje gang på sju år. Nok en gang seilte de inn i Det gylne horn og satte fyr på alle de bysantinske bygningene de kunne komme til. Deretter okkuperte de øya Prinkipo i Marmarahavet der det lå en leir for anatoliske flyktninger. Venetianerne truet med å massakrere dem hvis ikke keiseren betalte det han skyldte. Andronikos ga etter, og gikk også med på en tiårig traktat som bekreftet alle de venetianske privilegiene i Konstantinopel. Året 1302 var et annus horribilis for Bysants. Tidlig på våren ble keiserens sønn og medkeiser Mikael IX slått av tyrkerne i nærheten av Magnesia, og kom bare så vidt fra det med livet i behold. Deretter fulgte det venetianske raidet, og så, bare noen få uker senere, den 27. juli, traff en bysantinsk styrke på en mer enn dobbelt så stor tyrkisk hær like utenfor Nikomedia, under ledelse av en lokal ghazi-emir ved navn Osman. Slaget som fulgte, var ikke spesielt blodig, men det ryddet veien for Osman. Han og mennene hans fortsatte sitt stormløp vestover langs Marmarahavet til de kom til Egeerhavet. Slik gjorde han sin inn­ treden i historien, mannen som begynte sin karriere som hersker over et av de minste ghazi-emiratene i Anatolia, og som skulle etablere det dynastiet som skulle gi sitt navn til Det osmanske riket. Og i det samme året, 1302, mottok Andronikos Paleologos en melding fra Roger de Flor, leder for det katalanske storkompaniet. Storkompaniet var i hovedsak en flokk profesjonelle spanske leiesoldater - de fleste, men ikke alle, fra Catalonia — som Peter av Aragonia hadde rekruttert i 1281 til bruk i sine felttog i Nord-Afrika og på Sicilia. Det fortelles at Roger de Flor var sønn av Rikard von der Blume, den tyske falkoneren til Fredrik II. Åtte år gammel var han blitt med en tempelriddergalei, senere var han blitt en used­ vanlig suksessrik pirat, og deretter tilbød han Peters sønn Fredrik sine tjenester, og ble øyeblikkelig utnevnt til admiral av ham. Roger viste seg snart å være like tapper i kampene til lands som til sjøs, og ble snart omgitt av en flokk lojale følgesvenner. Slik oppsto det katalanske storkompaniet. Mot slutten av 1302 sendte Roger to menn til Andronikos og tilbød ham storkompaniets tjenester i ni måneder. Til gjengjeld skulle mennene hans få dobbel lønn, og selv skulle han utnevnes til megas dux, som på den tiden var den femte høyeste tittelen i hele det bysantinske hierarkiet, og dessuten få keiserens seksten år gamle niese Maria til hustru. Overraskende nok gikk Andronikos med på dette, og i 1302 seilte den katalanske flåten inn i Det gylne horn. Den hadde ikke bare med seg to og et halvt tusen soldater - og mer enn halvpar­ ten av dem var kavalerister - men også (til keiserens milde bestyrtelse) hus­ truene, elskerinnene og barna deres: til sammen nesten sju tusen. Kort tid senere giftet Roger seg med sin brud, og noen få dager etter seilte hele kompa­ 344

TO BLAD ANDRONIKOS

niet over Marmarahavet til Kyzikos, som akkurat da var under tyrkisk belei­ ringOg nå fikk endelig katalanerne vise hva de dugde til. Utpå våren 1303 var tyrkerne slått på retrett på alle fronter. Men Andronikos hadde sluppet løs kref­ ter som han ikke kunne styre. Katalanerne gjorde som de selv ville, og plyndringsgodset beholdt de for seg selv. De var så overlegne og arrogante at de stadig kom i gnisninger med sine allierte, og da de kom så langt som til medkeiser Mikael IXs hovedkvarter i Pega, hadde de vakt en slik motvilje at han stengte portene og ikke ville slippe dem inn. Men de brydde seg ikke stort om Pega. De hadde heller blikket rettet mot Filadelfia, som ble beleiret av karamantyrkerne. Til tross for at de hadde en ilmarsj på om lag 75 kilometer bak seg, gikk katalanerne til angrep ved morgengry dagen etter. Ved middagstid lå det atten tusen døde tyrkere på slagmarken, mens resten, deriblant også emiren, hadde flyktet. På mindre enn to år var den forhenværende piraten blitt medlem av keiserfamilien, hadde vunnet avgjørende seirer mot både osmanene og karamanene, og hadde trygget mye av det sørvestlige Lilleasia. Han gjorde nok ikke dette ut fra noen høye idealer om å kjempe uselvisk for Bysants. Det han hadde opplevd de siste få månedene, hadde gitt ham håp om å få seg sitt eget uavhengige kongerike, og i begynnelsen av 1304 la han ut på en ambisiøs ekspedisjon øst­ over. Midt i august lå han og hans menn og beleiret Magnesia, da de fikk et ilbud fra keiseren om at Teodor Svjatoslav, en usurpator som hadde samlet mestepar­ ten av Bulgaria under sitt styre, hadde invadert Trakia, og allerede truet Kon­ stantinopel. Bare med katalanernes hjelp kunne Andronikos ha noe håp om å berge hovedstaden sin. Dette var en bønn som ikke kunne ignoreres, så Magne­ sia fikk være til senere. Roger de Flor førte sine menn i ilmarsj til Hellesponten, satte over stredet og slo leir i Gallipoli. Men da fikk han bud fra medkeiser Mikael om at det ikke var behov for katalanerne likevel. Det ble ikke gitt noen forklaring på hvordan den bulgarske krisen så plutselig og tilsynelatende lettvint var blitt løst. Var det hele et knep for å få katalanerne tilbake, slik at bysantinerne lettere kunne holde skikkelig øye med dem? Men det var i alle fall heldig for Roger at Konstantinopel befant seg innenfor rekkevidde da ni spanske galeier kom seilende inn i Det gylne horn tidlig i 1305, under kommando av en viss Berenguer d’Entenga, en gammel våpenbror. Det er et mysterium hva han egentlig skulle der, men han ble ønsket hjertelig vel­ kommen og fikk snart tittelen megas dux, mens Roger samtidig ble forfremmet til caesar. Det skal innrømmes at dette var en velfortjent æresbevisning for Roger, men den hadde også til hensikt å være et plaster på såret. Mikael hadde sikkert innsett at han i farlig grad var i ferd med å legge seg ut med sine allierte. I tillegg hadde kompaniet nå gått et helt år uten betaling - de keiserlige skattkistene var som vanlig tomme - og de to kommandantene begynte å legge an en stadig mer truende tone. Særlig Berenguer la ikke skjul på sin indignasjon. Han returnerte middagsserviset av gull og sølv som han hadde fått maten sin servert på, gikk om bord på flaggskipet sitt og satte seil for den katalanske leiren i Galata, mens han demonstrativt slengte sine hertugregalier over bord like framfor palassets vin­ duer. 345

FORFALL OG UNDERGANG

Til sist ble de enige — men ikke før Andronikos hadde godkjent Rogers krav om å få hele det bysantinske Anatolia som len - og katalanerne tok fatt på overfarten til Asia igjen. Men før Roger reiste til sine nye besittelser, bestemte han seg for å avlegge en formell visitt hos Mikael IX i Adrianopel. Hans gravide hustru Maria og hennes mor ba ham begge om å la det være, men han ville ikke høre på dem, og den 23. mars 1305 la han i vei til Mikaels hovedkvarter med en eskorte på tre hundre kavalerister og tusen infanterister. Roger ble værende i Adrianopel over en uke. Kvelden før han skulle vende tilbake til Gallipoli, var han i et avskjedsselskap som Mikael holdt til ære for ham. Akkurat i det banket­ ten var slutt, ble dørene slengt opp, og et fullt bevæpnet kompani av alanske leiesoldater stormet inn i hallen. Katalanerne var ubevæpnet, i mindretall, og temmelig sikkert fulle, så de hadde ikke en sjanse. Roger ble drept sammen med de andre. Så snart denne nyheten nådde leiren ved Gallipoli, ble overfarten til Asia avbrutt. De som allerede hadde kommet over, ble kalt tilbake, og halvøya ble erklært for spansk territorium. Så marsjerte kompaniet gjennom Trakia og tok en forferdelig hevn. Mikael IX gjorde alt han kunne for å stanse dem, men hæren hans ble smadret ved Rhaedestum, og selv slapp han bare så vidt fra det med livet. Sommeren 1308 vendte katalanerne mot vest til Tessaloniki, og ødela utal­ lige byer og landsbyer, og plyndret til og med klostrene på Athos-berget før de kom ned i Tessalia og Boiotia, der de gikk i tjeneste hos Walter av Brienne, den franske hertugen av Aten. Men Walter oppdaget snart, som bysantinerne hadde gjort, at det var lettere å hyre katalanerne enn å bli kvitt dem. Den 15. mars 1311 utslettet de både ham selv og hæren hans, og dro deretter videre til Aten, der de opprettet sitt eget hertugdømme. Dette skulle komme til å vare de neste syttisju årene. På mindre enn ti år hadde de gjort keiserriket nesten like stor skade som tyrkerne hadde gjort på hundre år, og de var blitt betalt av keiseren for å gjøre det. Hadde de holdt seg til den avtalen de hadde inngått, kunne de kanskje ha stanset tyrkernes framrykking og forandret hele Levantens videre historie. Men i stedet ga de det keiserriket som de var kommet for å redde, enda et lammende slag — nesten nøyaktig hundre år etter det fjerde korstoget.

Katalanerne var ikke det eneste problemet Andronikos Paleologos måtte hans­ kes med. I vest utgjorde Teodor Svjatoslav fortsatt en trussel, helt til Andronikos lot ham få de svartehavshavnene som han allerede okkuperte, og ga ham Mikael IXs datter Teodora til ekte. Karl lis sønn, Filip avTarento, tok dessuten Durazzo. I øst fortsatt tyrkerne sin framrykking. I 1304 tok aydin-stammen Efesos, i 1307 avskar Osman forbindelsen mellom Nikomedia og Nikea, og i 1308 tok karamanene Ikonium, og knuste dermed seldsjuksultanatet, som lenge hadde vært dømt til undergang. I 1309 falt den isolerte øya Rhodos for ridderne av Johannitterordenen. Det virket som om keiserriket ble mindre for hver dag som gikk. I 1310 sto Andronikos overfor en ny fiende - hans egen hustru Irene, den tidligere Yolanda av Montferrat. Den elleve år gamle bruden hans var blitt til en uhyre ærgjerrig kvinne, forholdet mellom dem hadde lenge vært spent. Krisen kom da Irene satte fram forslag om at når mannen hennes var død, skulle ikke 346

TO BLAD ANDRONIKOS

riket bare bli overtatt av Mikael IX, men bli delt mellom alle de fire sønnene hans — de yngste tre av dem var selvsagt hennes egne. Andronikos nektet, og dermed tok keiserinnen med seg de tre sønnene sine og reiste til Tessaloniki. Dette var barndomshjemmet hennes, og i tillegg kom hun nærmere sin datter Simonis, som nå var seksten år gammel, ved det bulgarske hoffet. Der ble hun værende de neste sju årene, hele tiden opptatt med intriger mot sin ektemann. En annen som også bodde i Tessaloniki, var medkeiser Mikael. Han var fortsatt bare midt i trettiårene, men hadde allerede mistet alle illusjoner, etter­ som han hadde tilbrakt mesteparten av sin tid i felten uten å vinne et eneste større slag. På begynnelsen av 1311 hadde Mikael ført en hær mot en enorm bande tyrkiske fribyttere i Trakia, med samme katastrofale resultatet som vanlig. Etter det var han blitt fjernet fra den militære kommandostillingen, og hadde trukket seg tilbake til privatlivets fred. Han hadde fire barn - og den eldste, Andronikos, ble kronet til medkeiser i februar 1316 i en alder av nitten år. Nå var det tre keisere som delte tronen, og tronfølgen skulle være sikret i minst to generasjoner framover. Men unge Andronikos begynte snart å vise tegn til en farlig ustabilitet. Han drakk og spilte, og ble beryktet som kvinnejeger. I 1320 fikk han mistanke om at en av elskerinnene hans var utro, og la et omhyggelig bakhold for sin ukjente rival i nærheten av huset hennes. Om denne rivalen virkelig var hans egen bror Manuel, eller om Manuel bare tilfeldigvis kom forbi akkurat da, vet vi ikke sikkert. Men sikkert er det at han ble overfalt og drept. Dette ga Mikael IX et sjokk han ikke kom over. Han døde den 12. oktober i Tessaloniki. Andronikos ble rasende, gjorde sønnesønnen sin arveløs og ut­ nevnte sin egen yngre sønn Konstantin til arving til Bysants’ trone. Resultatet ble borgerkrig. Keiseren var blitt seksti år gammel. Han var heldig som hadde den lærde Teodor Metokhites som sin fremste rådgiver, som tjente ham hengivent så lenge han regjerte, men forfallet gikk ubønnhørlig videre. Trakia ble herjet og Lilleasia gikk i praksis tapt. Skattene ble stadig tyngre, men inntektene ble ikke brukt til gjenopprusting, men til beskyttelsespenger til katalanere og tyrkere. Derfor er det ikke så rart at mange i hovedstaden fulgte den unge Andronikos da han heiste opprørsfanen i Adrianopel. Ved sin høyre hånd hadde den unge keiseren Johannes Kantakuzenos, en av de ledende medlemmene av militæraristokratiet. Selv om han var et par år eldre enn Andronikos, hadde de vært nære venner fra barnsben av, og han skulle komme til å dominere Bysants’ politiske scene i store deler av dette århundret. Den nærmeste av Andronikos IIIs tilhengere nest etter ham, var en viss Syrgiannes Paleologos. Han var beslektet med keiserfamilien gjennom sin mor, men skulle vise seg å bli en upålitelige alliert. Han og Johannes hadde imidlertid kjøpt seg guvernørembeter i Trakia - salg av embeter var ikke den eneste uskikken som hadde vokst fram under Paleologene — der de straks hadde satt i gang med å puste til misnøyens glør blant lokalbefolkningen. Påsken 1321 sluttet den unge keiseren seg til dem. Så marsjerte Syrgiannes mot hovedstaden der den gamle Andronikos snart ga etter, og i juli 1322 ble bestefar og sønnesønn enige om å regjere i fellesskap, og Andronikos III ble innsatt som enearving. 347

FORFALL OG UNDERGANG

Freden varte i hele fem år. I løpet av denne tiden erobret de osmanske tyr­ kerne Brusa etter sju års beleiring, og gjorde den til sin hovedstad. Men i 1327 brøt borgerkrigen ut igjen. Denne gangen var det ikke bare de to keiserne som sloss mot hverandre. Stefan Dechanski av Serbia erklærte at han støttet And­ ronikos, mens den bulgarske tsar Mikael Sisman - som var gift med Andronikos IIIs søster Teodora — mer enn gjerne gikk inn i en allianse med sin nye svoger. Som forrige gang kom det ikke til særlig alvorlige kamper. Den unge Andronikos ble hyllet overalt hvor han viste seg. I januar 1328 dro han tilTessaloniki sammen med Johannes Kantakuzenos, der han fikk en storslagen mottakelse som basileus. I mellomtiden gjorde han stille og rolig sine forberedelser til å marsjere mot hovedstaden. Kvelden den 23. mai 1328 snek han og Johannes Kantakuzenos seg fram mot bastionen tvers overfor Romanos-porten, fulgt av tjuefire mann med stormstiger. Medsammensvorne oppe på muren firte ned tau, stigene ble heist opp, og i løpet av få minutter var de første av den unge keiserens menn kommet seg over muren, og åpnet porten for kameratene sine. Det ble ikke plyndret noe særlig, og ingen ble skadet. Så snart den gamle Andronikos hadde undertegnet abdikasjonsdokumentet, fikk han lov til å beholde keisertittelen og Blakerna-palasset sitt. I mellomtiden ble det sendt en delegasjon for å befri patriarken Esaias, som året før var blitt satt i husarrest i Mangana-klosteret. Det fortelles at da han dro tilbake til palasset sitt, ble han ikke eskortert av prester, slik det var vanlig, men av en trupp musikere, dansepiker og klovner, og en av dem fikk ham til å le så hjertelig at han nesten falt av hesten. Den eneste som virkelig tapte på dette kuppet, var Teodor Metokhites, som alle ga skylden for alt det gale herren hans hadde gjort. Mye av det han eide, ble konfiskert, og huset hans ble plyndret og brent. Først ble han sendt i eksil, men fikk senere lov til å vende tilbake til Den hellige frelsers kloster i Khora, som han hadde restaurert og utsmykket på egen bekostning noen år tidligere.1 Der levde han sine siste år, og døde i mars 1332. Han overlevde Andronikos II med en måned. Den gamle keiseren ble værende i Konstantinopel i to år, men så ble han også stuet unna i et kloster, der han døde den 13. februar. Han hadde regjert i nesten et halvt århundre. Hadde han hatt halvparten av sin fars diplomatiske kløkt, sin sønns mot eller sin sønnesønns energi, kunne han kanskje ha stanset keiserrikets forfall. I stedet lot han det drive fra den ene katastrofen til den andre, helt til sønnesønnen avsatte ham. Nå var Andronikos III trettien år gammel. Selv om han hadde en tendens til plutselige anfall av uansvarlighet, skulle han vise seg å være en fryktesløs soldat, og for det meste en samvittighetsfull hersker. Han var særlig heldig som hadde Johannes Kantakuzenos ved sin side. Johannes hadde vært den drivende kraften bak opprøret, og nå ble det han som førte an i statssakene. Han hadde ikke noen annen tittel enn forsvarssjef, men det var ikke mange som var i tvil om hvor den virkelige makten befant seg.

På den internasjonale arenaen bød året 1331 på palassrevolusjoner i begge de slaviske statene. De to nye herskerne - Johannes Alexander i Bulgaria og Stefan 348

TO BLAD ANDRONIKOS

Dushan i Serbia — dannet så en allianse som de beseglet ved ekteskap mellom Stefan Dushan og Johannes Alexanders søster Helena. Så begynte de å samar­ beide for å nå sitt felles mål: å styrte basileus og opprette et storslavisk keiser­ dømme i Konstantinopel. Som et resultat av dette gikk snart en stor del av Makedonia tapt for godt. Situasjonen var alvorlig i Lilleasia også. Da de osmanske tyrkerne under ledelse av Orchan begynte sin blokade av Nikea i mai 1329, satte Andronikos og Johannes over stredet med en hær på om lag fire tusen mann, og rykket fram langs Marmarahavet. Den tredje morgenen fikk de øye på den tyrkiske hæren, som lå i leir ved den lille landsbyen Pelekanos, og den 10. juni begynte slaget. Da kvelden falt på, så det ut til at bysantinerne lå best an, men de hadde lidd alvorlige tap, så Kantakuzenos rådet dem til å foreta en diskre tilbaketrekning så snart det lysnet av dag igjen. Det gjorde de også, men dessverre brøt noen av de yngre offiserene ut av rekkene for å jage bort noen tyrkiske bueskyttere som var ganske brysomme. Kantakuzenos galopperte etter dem, og det samme gjorde Andronikos, som ikke hadde sett at Kantakuzenos gjorde det samme. Da de kom fram til de unge brushodene, var disse allerede blitt omringet, og i den kampen som fulgte, ble keiseren truffet i låret. Dagen etter ble han ført til Konstantinopel på båre. Såret viste seg å være temmelig ufarlig, så alt ville ha vært vel og bra om ikke noen av soldatene trodde han var blitt drept da de så han ble båret bort. Dette førte til panikk, og det var bare med den største vanskelighet at Johannes Kantakuzenos greide å gjenopprette en slags orden. Slaget ved Pelekanos var det første der en bysantinsk keiser og en osmansk emir møtte hverandre ansikt til ansikt. Det ble ingen direkte katastrofe, men det viste at den tyrkiske framrykkingen i Lilleasia ikke var til å stanse. Nikea falt den 2. mars 1331, og Nikomedia seks år senere. Det eneste som var igjen av keiser­ riket i Asia, var noen få tilfeldige byer som tyrkerne ikke hadde brydd seg med å erobre ennå. I mellomtiden kunne Orchan bygge opp sjøstridskreftene sine, og nå brukte han dem til å legge den europeiske kysten av Marmarahavet under så å si kontinuerlig angrep. Andronikos hadde bare tre ørsmå lyspunkter å trøste seg med. Det første var at det ble opprettet diplomatiske forbindelser med tyrkerne. I august 1333 hadde han et hemmelig møte med Orchan, og gikk med på å betale tributt for å få ha de asiatiske besittelsene sine i fred. Det andre var at Orchan viste seg å være en rimelig og sivilisert mann. Han tvang ikke de kristne i de erobrede områdene til å gå over til islam. Han hadde samme mål som faren hadde hatt: å bygge en stat som var fundert på idealene rettferdighet, lærdom og islam, men som skulle omfatte folk av alle slags nasjoner og trosbekjennelser. Det tredje var at Bysants hadde begynt å få tilbake sin maktposisjon i Egeerhavet. Andronikos hadde begynt å bygge opp marinen igjen, og bysantinske skip gjorde nok en gang keiserrikets nærvær gjeldende blant øyene. Takket være dem gjorde Khios opprør mot den genovesiske familien Zaccaria i 1329, og vendte tilbake under keiser­ rikets vinger. Genova var naturligvis ikke den eneste vestmakten som opererte i det østlige Middelhavet. Johannitterridderne fra Rhodos, venetianerne, lusignanerne på Kypros og andre familier som hadde sittet med herredømmet over

349

FORFALL OG UNDERGANG

enkelte øyer siden det fjerde korstoget, prøvde alle å mele sin egen kake. Men alle var enige om at arkipelet ikke måtte bli avhengig av de tyrkiske emiratene langs kysten. Derfor er det ikke så overraskende at det ble satt fram et forslag - som for øvrig fikk sterk støtte fra pave Johannes XXII i Avignon2 — om en stor kristen allianse som først skulle ta seg av de muslimske piratene og deretter rykke fram mot Det hellige land i et stort korstog. Men hvilken rolle skulle Bysants spille? Paven inntok en fast holdning. Så lenge skismaet besto, kunne ikke Bysants få være med. Det var den samme gamle historien, den samme manglende evnen til å forstå at skismaet ikke kunne utraderes med et pennestrøk. Andronikos selv ville ikke hatt noe å innvende mot en gjenforening, men han ville ikke gjenta oldefarens feilgrep og prøve å tre den ned over hodene på folk. Dessuten trodde ikke bysantinerne på korstog, og historien viste at de hadde rett. Genoveserne var en mye større plage for Bysants enn tyrkerne var, og bare seks år etter at de tapte Khios, hevnet de seg ved å erobre Lesbos. Andronikos ga straks ordre om at forsvarsverkene ved Galata skulle ødelegges, og så seilte han og Johannes Kantakuzenos til Egeerhavet for å forhandle om en ny allianse - med «Guds løve», Umur Pasja, emir av Aydin. Umur hatet genoveserne, og tok positivt imot bysantinernes forslag. Forhandlingene førte til et livsvarig vennskap mellom ham selv og Johannes, et vennskap som skulle komme til å få større betydning enn noen av dem kunne ane. Tidlig i 1341 holdt keiseren bryllup i Tessaloniki mellom sin kusine Irene og Johannes Kantakuzenos’ sønn Mathias. Så vendte han og Johannes sammen tilbake til Konstantinopel og til en ny og typisk bysantinsk krise. Den dreide seg om en liten gruppe ortodokse eneboere som ble kalt hesykhastene. Hesykhasmen - et gresk ord som betyr «hellig taushet» - var ikke noe nytt, for den ortodokse kirken hadde alltid omfattet en mystisk tradisjon. Men i 1330-årene hadde en munk ved navn Gregor fra Sinai spredt ryktet om at visse fysiske øvelser kunne gi visjoner av det guddommelige lyset som hadde omgitt Jesus Kristus under hans forklarelse. Georgs læresetninger fikk naturligvis bysantinernes gamle liden­ skap for teologiske debatter til å blusse opp igjen, særlig ettersom det lå snub­ lende nær å latterliggjøre de anbefalte øvelsene - som blant annet gikk ut på å fiksere blikket på navlen og regulere åndedrettet. Våren 1341 var gemyttene på begge sider blitt så hissige at keiseren ble nødt til å innkalle til et kirkemøte. Det ble holdt i Hagia Sofia den 10. juni, og resulterte i en overveldende seier for hesykhastene. Etter at møtedeltakerne hadde dratt hjem, klaget keiseren over at han var utslitt, og dagen etter fikk han en voldsom feber. Fem dager senere var han død. Han hadde regjert klokt og godt. Hans tragedie var at han kom på tronen på et tidspunkt da keiserriket allerede var dødsdømt, og det han vant på Balkan, betydde lite mot tapet av Anatolia, et tap som hadde ført tyrkerne innen syns­ vidde av Konstantinopel. Han hadde likevel oppnådd mer enn de fleste ville ha trodd var mulig, og samarbeidet mellom ham selv og øverstkommanderende for de væpnede styrkene hjalp et trist og demoralisert folk til å stålsette seg mot de enda større prøvelsene som skulle komme.

350

26 Keiser mot sin vilje [1341-54]

Andronikos III Paleologos hadde begått et katastrofalt feilgrep: han hadde ikke etterlatt seg noen instrukser om hvem som skulle bli etterfølgeren hans. Den ni år gamle Johannes, som var den eldste av sønnene hans, sto først i arverekken, men monarkiet var ikke nødvendigvis arvelig, og gutten var aldri blitt utropt eller kronet til medkeiser. Johannes Kantakuzenos hadde ingen keiserlige ambi­ sjoner, og det hersket ingen tvil om hans lojalitet overfor den lille prinsen og hans mor Anne av Savoie. På den annen side var det i praksis han som hadde regjert keiserriket de siste tretten årene. Derfor flyttet han inn i keiserpalasset nesten uten å tenke seg om, for å sikre at lov og orden ble opprettholdt, og for å se til at maktoverføringen gikk greit. Men han oppdaget snart at hans nære forhold til Andronikos hadde skapt bitter sjalusi. Den som hadde mest imot ham, var selve keiserinnen, ettersom hennes mann alltid hadde foretrukket Johan­ nes’ selskap framfor hennes eget. Og så var det patriarken, Johannes Kalekas. Han kunne helt og holdent takke Kantakuzenos for sin stilling, men ambisjo­ nene hans var sterkere enn takknemligheten. Hadde ikke Andronikos to ganger utnevnt ham til regent, spurte han, før han dro ut på felttog? Kantakuzenos kunne lett ha svart at siden han selv alltid hadde vært med keiseren på felttogene, var situasjonen en helt annen nå. men han var langt mer bekymret for en annen av sine tidligere protesjeer, Alexios Apokaukos. Dette var en oppkomling og en eventyrer med uviss bakgrunn, som hadde vært en av Andronikos IIIs ledende støttespillere i den konflikten han hadde hatt med bestefaren. Senere hadde han holdt seg til Johannes, og takket være ham, var han nå storadmiral. Da Andronikos døde, hadde han prøvd å overtale sin beskytter til å ta imot kronen, men Johannes nektet bestemt. Han følte seg forpliktet overfor Paleologene. Dermed begynte Apokaukos å legge planer for å felle ham, mens keiserinne, patriark og forsvarssjef i fellesskap fant fram til en usikker sameksistens for å få det hele til å fungere. Men en basileus’bortgang var alltid en invitasjon til trøbbel, så det varte ikke lenge før Bysants’ tre hovedfiender var på offensiven igjen, alle som én. Serberne rykket fram mot Tessaloniki, bulgarerne samlet seg ved nordgrensa og osmantyrkerne plyndret kysten avTrakia. Johannes ble nødt til å rekruttere tropper på egen bekostning, men fikk en forbløffende suksess. Ro og orden ble gjenoppret­ tet, og det ble undertegnet avtaler med Stefan Dushan, Johannes Alexander og emir Orchan. I mellomtiden var det kommet en delegasjon fra Morea med tilbud fra fyrstedømmet Akaia om overgivelse. Men mens Johannes var opptatt 351

FORFALL OG UNDERGANG

andre steder enn i hovedstaden, slo fiendene hans til. En mobb som var blitt hisset opp av Apokaukos, keiserinne Anne og patriarken, gikk til palasset og plyndret og brente det ned til grunnen. Godsene hans ute på landet ble også ødelagt. Patriarken utropte seg til regent, mens Apokaukos utnevnte seg til byprefekt. I mellomtiden ble Johannes’ familie satt under arrest, og selv ble han fratatt kommandoen med øyeblikkelig virkning. Men konspiratørene gikk for langt. Hæren støttet Johannes alle som én. Der og da, den 23. oktober 1341, utropte de ham til basileus. Selv insisterte han fortsatt på at den unge Johannes var den rettmessige keiseren, selv om han ikke var kronet, og det er ingen grunn til å tro at dette ikke var oppriktig ment. Men det var likevel et faktum at han var blitt hyllet etter hærens tradisjoner, og siden det sittende regimet i Konstantinopel ganske sikkert ikke ville anerkjenne ham, var borgerkrig ikke til å unngå. Noen få dager etter at han var blitt innsatt, kom det melding om at patriarken hadde lyst ham i bann, og den 19. november ble Johannes V kronet etter alle kunstens regler i Hagia Sofia. Frontene var blitt trukket opp. Men ikke til Kantakuzenos’ fordel. I årevis var det blitt en stadig dypere kløft mellom proletariat og aristokrati. Etter hvert som Bysants’ fiender hadde rykket fram og hovedstaden var blitt fylt opp med flyktninger, hadde de fattige kommet i en stadig mer desperat situasjon. Nå kunne Alexios Apokaukos endelig få uttelling for at han kom fra fattige kår, og nå poserte han som de fattiges for­ kjemper mot de privilegerte. Bevegelsen spredte seg raskt. I Adrianopel overtok en folkekommune i regentskapets navn, og ble straks anerkjent av Apokaukos, som sendte sin sønn Manuel som sin representant. I løpet av noen få uker hadde hele Trakia grepet til våpen, mens godseierklassen enten gikk i dekning eller befant seg på hodekulls flukt. I Tessaloniki grep et ekstremistisk parti som ble kalt zelotene, kontrollen, og innførte et skrekkregime som varte de neste sju årene. Johannes Kantakuzenos må ha vært fortvilelsen nær - fredløs, bannlyst og fordømt som folkefiende som han var. Og navnet hans ble til og med brukt som symbol for de rikes utbytting av de fattige - en uskikk han hadde kjempet mot hele sitt voksne liv. Det han trengte mest av alt, var allierte. Han sendte ilbud til sin gamle venn Umur. Men Umur befant seg langt borte akkurat da, så etter å ha nølt lenge, vendte han seg til Stefan Dushan i Serbia. De kom sammen til et møte i juli 1342 i nærheten av Skopje. Stefan var bare glad til for å kunne profitere på keiserens problemer, så han lovte velvillig å støtte Johannes. Takket være ham kunne Kantakuzenos overleve ut året 1342. Så, like før jul, fikk han høre at Umur var på vei. Nå var strømmen i fred med å snu. Samme vinter, 1342—43, erklærte provinsen Tessalia seg til fordel for Johannes, og da våren kom, sluttet Makedonia seg til. Apokaukos ble alvorlig bekymret, og kom til Tessaloniki med en skvadron. Men han forlot byen raskt da Umur viste seg i horisonten med om lag to hundre skip. I Konstantinopel sank kampmotet mot et lavmål. I tillegg fartet nå tyrkerne fritt omkring i de europeiske provinsene. Umurs tropper herjet og ødela overalt hvor de kom. Keiserinnen var vettskremt ved tanken på disse hedenske barba­ 352

KEISER MOT SIN VILJE

rene som nesten sto framfor hovedstadens porter, og sommeren 1343 sendte hun bønner om hjelp til Venezia og Genova. Men ettersom hun visste at ingen av republikkene ville yte gratis hjelp, tok hun en skjebnetung avgjørelse og pantsatte de bysantinske kronjuvelene til La Serenissima for 30.000 venetianske dukater. Pantet er aldri blitt innløst igjen. Hun fikk ikke mye glede av dette. Ingen hjelp viste seg. Dessuten begynte flere av hennes nærmeste tilhengere å trekke seg tilbake etter hvert som Johan­ nes konsoliderte sin stilling mer og mer. Apokaukos viste tydelig med sine hand­ linger hvor desperat han var. Han arresterte alle dem han mistenkte for manglende lojalitet - noe som i praksis betydde omtrent alle de rike. En del av det gamle palasset, som lå i ruiner, ble gjort om til fengsel for å huse dem, og det var her han selv møtte sitt endelikt. Den 11. juni 1345 var han på en av sine regelmes­ sige inspeksjonsrunder da en gruppe fanger overfalt ham, grep ei øks fra en av arbeiderne, og hogg hodet av ham. Det gjensto likevel mye for Johannes Kantakuzenos å gjøre før han kunne gjøre triumfinntog i Konstantinopel. Han visste at han ikke kunne vente noe mer fra Stefan Dushan. Men han trengte fortsatt hjelp i stor skala, og de første ukene av 1345 tok han kontakt med selveste Orchan. Selv om Johannes bekla­ get tyrkernes framrykking like sterkt som resten av sine landsmenn, hadde han alltid kommet usedvanlig godt ut av det med dem på det personlige planet. Det oppsto snart et nært vennskap mellom ham og Orchan, og det ble enda nærere da emiren ble hals over hode forelsket i Teodora, nummer to av de tre døtrene hans, og giftet seg med henne i 1346. Bruden fikk tillatelse til å beholde sin kristne tro, og arbeidet senere utrettelig for å hjelpe de kristne innbyggerne i ektemannens emirat. Men samme år skjedde det også andre og mer uhellvarslende begivenheter. Første påskedag ble Stefan Dushan kronet i katedralen i Skopje av den serbiske erkebiskopen - som han hadde forfremmet til patriark - og tok tittelen keiser over serbere og grekere. Det var sannsynligvis en direkte reaksjon på dette da Johannes fikk patriarken av Jerusalem til å sette keiserkronene - laget i all hast av en lokal gullsmed - på sitt eget og hustruens hode i Adrianopel den 31. mai. Men han avviste ethvert forslag om å krone sønnen Mathias til medkeiser. Den stillingen var forbeholdt den fjorten år gamle Johannes Paleologos, som etter hans oppfatning fortsatt var den legitime monarken som hadde høyest ansien­ nitet. Omsider var han klar. Sent på natten den 2. februar smøg han seg gjennom en trang åpning i den gjenmurte Gylne port, og gjorde sitt inntog i Konstanti­ nopel for første gang på fem og et halvt år - fulgt av tusen mann. Seks dager senere var de kommet til enighet. De to keiserne skulle regjere i fellesskap, og de første ti årene skulle Johannes Kantakuzenos ha forrangen. Deretter skulle de ha likeverdig status. Bannlysingen av Johannes ble opphevet, og den 21. mai ble han kronet for annen gang i Jomfruens kirke i Blakerna. En uke senere ble den yngste datteren hans, Helena, gift i samme kirke med medkeiseren Johannes V. Men det lå et tungt anstrøk av sørgmodighet over begge seremoniene. Ifølge tradisjonen skulle de ha vært holdt i Hagia Sofia, men den østlige delen av

353

FORFALL OG UNDERGANG

kirken var rast sammen året før, og den kunne ikke lenger brukes. De skulle også ha brukt de bysantinske kronjuvelene, men de var pantsatt. Deltagerne la til sin sorg merke til at erstatningene var laget av glass.

Johannes Kantakuzenos var en mann av stor integritet og med en sjelden evne til politiske visjoner. Dersom han hadde gått inn for tronkravet med full styrke i 1341, kunne han kanskje ha bremset keiserrikets forfall. Men seks år senere var det ikke stort han kunne gjøre. Hans ulykke var at han arvet et splittet og bankerott keiserrike, og da han endelig fikk fullt herredømme, manglet han den siste sneven av jernvilje til å gjøre sin vilje gjeldende. Han var også så uheldig å leve samtidig med Stefan Dushan. Da Stefan døde i 1355, strakte keiserriket hans seg fra Adriaterhavet til Egeerhavet og fra Donau til Korint-bukta, og var langt større enn det bysantinske riket. Det kan ikke være noen tvil om at han ønsket seg Konstantinopels trone, og heller ikke om at det bare var én ting som forhindret ham fra å ta den. Serbia hadde alltid vært et innlandsrike, og selv etter sine maritime erobringer hadde han ikke noen skikkelig marinestyrke. Kon­ stantinopel kunne bare angripes fra sjøsiden, og så lenge han ikke hadde noen flåte, var han ute av stand til å erobre den. Om og om igjen prøvde han å skaffe seg hjelp fra Venezia, men venetianerne foretrakk så absolutt et svakt bysantinsk keiserrike framfor et sterkt serbisk. Stefan var likevel verken den første eller den siste av de ulykkene som rammet Johannes. Våren 1347 kom svartedauden til Konstantinopel. En samtidig krønikeskriver hevder at den utryddet åtte nideler av hele befolkningen, og bysantinerne må ha følt at dette var det endelige beviset for at Den hellige jomfru, byens beskytter, omsider hadde latt dem i stikken. Nå besto keiserriket deres ikke av mer enn den tidligere provinsen Trakia - med de to byene Adrianopel og Didymotikon - samt noen få øyer i Egeerhavet. Til disse patetiske levningene kunne man også legge Tessaloniki, som kvittet seg med zelotene i 1350. Men Tessaloniki var bare en liten bysantinsk enklave omgitt av Stefans besittelser, og var bare tilgjengelig sjøveien. Den økonomiske situasjonen var enda mer katastrofal. Krigen hadde lagt Trakia øde, og kysten var utsatt for stadige angrep fra tyrkiske pirater. Det lille som fantes av mat, ble innført av genoveserne, som satte sine egne priser og kunne stanse forsyningene når det passet dem. Handelen hadde stoppet opp, og hyperpyron sank i verdi for hver dag som gikk. Større utgiftsposter kunne bare dekkes ved bønn om gaver eller lån, som altfor ofte ble brukt til andre ting enn det som offisielt ble oppgitt. Da storhertug Simon av Moskva sendte gull til restaureringen av Hagia Sofia, ble det brukt til å rekruttere tyrkiske leiesoldater. Det mest påtrengende problemet for Johannes var å konsolidere det lille som var igjen av keiserriket. Hans eldste sønn, Mathias, fikk ansvaret for en stor del av Trakia langs grensen mot Serbia, mens den yngste, Manuel, fikk ansvaret for Morea, som fra da av ble et selvstyrt despotar. Deretter rettet Johannes blikket mot Galata, der genoveserne innkasserte årlige tollavgifter nesten sju ganger så store som det Konstantinopel fikk. Nå ga han ordre om en dramatisk senkning av importavgiftene, slik at utenlandske skip igjen begynte å finne vestbredden 354

KEISER MOT SIN VILJE

av Det gylne horn mer attraktiv enn østbredden. Det kom ikke særlig overras­ kende da genoveserne protesterte mot dette. I 1348 seilte en flotilje av skipene deres over Hornet og satte fyr på de få bysantinske skipene de kom over. Men grekerne slo tilbake. De genovesiske varehusene langs kaiene ble påtent, og katapultene slengte store steinblokker og brannballer inn i Galata. Det gikk flere uker før det ble fred igjen, men da det kom forhandlere med uinnskren­ kede fullmakter fra Genova, viste de seg å være forbausende medgjørlige. Repu­ blikken gikk villig med på å betale keiserriket en krigsskadeserstatning på mer enn 100.000 hyperpyra, evakuere distriktet bak Galata, som de hadde okkupert uten å ha rett til det, og endelig love at den aldri skulle angripe Konstantinopel mer. Bysants på sin side ga så å si ingen innrømmelser. Ved utgangen av 1349 skal Johannes Kantakuzenos unnskyldes om han trodde at problemene med Venezia og Genova var over. Men rivaliseringen mellom dem førte dessverre igjen til åpen krig, og naboskapet mellom Galata og Kon­ stantinopel gjorde det umulig for Bysants å la være å støtte den ene eller den andre av republikkene. Den 13. februar 1352 røk de sammen i et sjøslag like under Galatas murer. Det brøt ut brann, og den kraftige vinden spredte snart flammene til begge flåtene, men kampen fortsatte utover natten, opplyst av deres egne brennende skip. Til slutt måtte venetianerne vike, men da morgenen grydde, og det nesten ikke var mulig å se sjøen for bare vrakrester og drivende lik, viste det seg at genoveserne hadde hatt nesten like store tap. Genovesernes seier kostet dem mer enn mangt et nederlag hadde gjort. I mai 1352 vendte Johannes V Paleologos tilbake til hovedstaden fra Tes­ saloniki. Han var nå blitt tjue år gammel, og var ikke lenger fornøyd med bare å lyde ordre under svigerfaren. Svigerfarens sønner regjerte over viktige deler av keiserriket, og hans egen mor Anne hadde nylig blitt overlatt kontrollen over Makedonia. Nå var det på tide for ham å gjøre krav på sin andel. Johannes VI var fullt klar over sin svigersønns ambisjoner, og ga ham straks størstedelen avTrakia, som var av stor strategisk betydning, ettersom dette dist­ riktet også kontrollerte alle innfartsveiene til Konstantinopel. Det var bare ett problem med dette: Trakia omfattet også byen Didymotikon og mesteparten av det landområdet som han allerede hadde gitt til sin sønn Mathias. I bytte fikk Mathias Adrianopel med omland, men han ble sittende igjen med en viss mot­ vilje overfor svogeren - som nå attpåtil var blitt hans nærmeste nabo, noe som ikke gjorde saken bedre. Den første som brøt den usikre freden, var overraskende nok Johannes Paleo­ logos, som krysset grensen til Mathias i 1352 og la Adrianopel under beleiring. Mathias ba faren om hjelp, og han skyndte seg til unnsetning med en stor tyrkisk troppestyrke, som emir Orchan hadde stilt til disposisjon, og som ble anført av Oshans sønn Suleyman. Johannes tilkalte for sin del hjelp fra serberne og bulgarerne, en bønn som Stefan Dushan besvarte ved å sende fire tusen kavalerister. Det endte med at byen ble reddet, men langt viktigere var det faktum at keiserriket nok en gang sto midt oppe i en innbyrdesstrid, og dessuten — og dette var atskillig mer illevarslende — at Johannes VI hadde satt en vantro 355

FORFALL OG UNDERGANG

hær inn mot sine egne kristne undersåtter. Folket minnet hverandre på at han ikke tilhørte den egentlige keiserfamilien, og at han i beste fall bare kunne betraktes som en regentkeiser. Hvorfor skulle Johannes Paleologos være nødt til å dele makten med en mann som ikke hadde betydd stort annet enn ulykke for keiserriket - nå som han var blitt voksen? På dette tidspunktet hadde Johannes VI mistet alt som het maktlyst. Han hadde allerede kjøpt seg en tomt på Athos-berget, og snakket ofte lengselsfullt om hvor tiltrekkende munkelivet var. Fra begynnelsen av hadde han da også støttet Johannes Paleologos’ legitime krav. Men nå hadde Johannes vist at han var et villig redskap for venetianerne, bulgarerne og Stefan Dushan. Og dermed erklærte Johannes Kantakuzenos Johannes Paleologos formelt avsatt i april 1353, og utnevnte sin egen sønn Mathias til medkeiser i hans sted - samtidig som han imidlertid understreket at Paleologene ikke var blitt gjort arveløse, og at Johan­ nes’ sønn Andronikos nå sto fremst i arvefølgen. Deretter sendte han sin sviger­ sønn med familie i eksil på Tenedos. Men også denne gangen hadde han undervurdert motstanderne sine. Patri­ arken nektet blankt å krone Mathias, lyste Kantakuzenos i bann og gikk deretter av. Noen få dager senere snek han seg over til Galata og fant snart veien til Johannes V på Tenedos. I mellomtiden ble en viss Filoteus, en entusiastisk Kantakuzenos-tilhenger, valgt til hans etterfølger, men Mathias og hans hustru Irene ble ikke kronet før i februar 1354. Mindre en måned senere, den 2. mars, ble en stor del av Trakia lagt i ruiner av et voldsomt jordskjelv. Hundrevis av byer og landsbyer ble ødelagt, og i Gallipoli sto det nesten ikke et hus igjen. Katastrofen ble ytterligere forsterket av tyrkerne. Suleyman dro straks av sted til det katastroferammede landet med så mange tyrkiske familier som han bare kunne få tak i. De fleste slo seg ned i ruinene av selve Gallipoli, og i løpet av få måneder hadde de bygd opp en by med ren tyrkisk befolkning der det tidligere hadde bodd grekere. For keiserriket var denne første tyrkiske bosettingen på europeisk jord en enda verre katastrofe enn selve jordskjelvet hadde vært. Da Johannes forlangte å få byen tilbake, svarte Suleyman at den var blitt gitt ham i samsvar med Allahs vilje, så dersom han nå skulle levere den tilbake, ville det være en helligbrøde og utakknemlighet mot Gud. Han hadde ikke tatt den med makt. Folkene hans hadde ganske enkelt bosatt seg på et sted som de forrige innbyggerne hadde forlatt. Den 21. november 1354 seilte Johannes Paleologos ut fraTenedos, opp gjen­ nom Hellesponten og inn i Marmarahavet. Tidlig den 22. nådde han fram til Konstantinopel, og ved daggry samlet folk seg allerede i gatene. Og så varte det ikke lenge før herjingene og plyndringene var i gang igjen. Nok en gang ble Kantakuzenos’ familiegård plyndret og påtent. Noen av opprørerne tok kontroll over våpenmagasinet og andre gikk mot Blakerna, mens Johannes V inntok det gamle palasset tvers overfor Hagia Sofia. De kravene han satte fram, var overras­ kende moderate. De to keiserne skulle regjere i fellesskap som før, og Mathias skulle beholde Adrianopel på livstid. Som eldste keiser skulle Kantakuzenos fortsatt bo i Blakerna, mens han selv ville slå seg ned i Teodor Metokhites’ private palass, som var et av byens flotteste. 356

KEISER MOT SIN VILJE

Men det var flere problemer som ikke var løst ennå. Ett av dem var Suleymans tyrkere, som fortsatt sto i Trakia, og et annet var at Johannes Kantakuzenos ble stadig mer upopulær. I en uke avfant han seg med situasjonen som den nå engang var, men så tok han omsider den avgjørelsen som han så lenge hadde gått og tenkt på. Ved en seremoni i Blakerna den 4. desember la han diadem og regalia høytidelig fra seg. Så iførte han seg en enkel munkekappe og trakk seg tilbake til et kloster. Johannes Kantakuzenos - som fra da av bare var kjent som munken Joasafhadde bare regjert i sju år, men hadde i praksis styrt keiserriket i et kvart århun­ dre, og fungert som rådgiver i enda ti år til. Han levde i tjueni år etter at han gikk av, fram til 1383. De første årene etter at han hadde trukket seg tilbake, viet han i hovedsak til arbeidet med å skrive sine Historier, og da det var gjort, tok han fatt på et langt forsvarsskrift for hesykhasmen. Men han trakk seg ikke helt tilbake fra det politiske liv, selv om det kanskje var det han helst ville. Det er vanskelig å la være å synes synd på ham. Få keisere hadde arbeidet så hardt for rikets beste, og få hadde hatt så beskjedne personlige ambisjoner. Han ville aldri ha avsatt sin svigersønn dersom han ikke hadde ment at Johannes Paleologos satte hele Bysants’ framtid på spill ved å gå til krig igjen. Men han hadde ikke hellet med seg. Johannes’ tåpeligheter, hesykhastkontroversen, svartedauden, tyrkernes aggresjon, genovesernes og venetianernes ambi­ sjoner - hadde det ikke vært for alt dette, kunne han kanskje ha klart seg bedre. Men den største byrden han hadde å slite med, var at selve keiserriket var mo­ ralsk og økonomisk bankerott. Skattkammeret var tomt, og bysantinerne hadde mistet motet. En karismatisk personlighet kunne kanskje ha oppildnet dem til handling, men Johannes Kantakuzenos var i bunn og grunn ingen inspirerende lederskikkelse, og det eneste han greide, var å gjøre dem mistroiske. Trettifem års tjeneste ble dårlig lønnet. Da han og hans hustru la fra seg de keiserlige antrekkene og iførte seg grove munkekapper, kan de umulig ha følt annet enn lettelse.

27 Sultanens vasall [1354-91]

Da Johannes Kantakuzenos gikk av, var det et akseptert faktum i hele kristen­ heten at Bysants sto for fall. Spørsmålet var bare hvilken makt det kom til å falle for. Fire måneder før abdikasjonen meldte den venetianske bailo i Konstantino­ pel at bysantinerne var rede til å gi seg inn under hvem som helst som kunne finne på å be dem om det, og fire måneder etter abdikasjonen ser vi at dogen foreslår å annektere keiserriket med det samme, om ikke annet så for å berge det fra den tyrkiske flodbølgen. En av fiendene forlot i det minste scenen: Stefan Dushan døde i 1355, og riket hans gikk i oppløsning. Men på den annen side bredte osmanene seg ut over Trakia. Da Suleyman tok Gallipoli, fikk de det brohodet de trengte, og de begynte framrykkingen nesten med det samme. Det varte ikke lenge før de andre flokkene med tyrkiske fribyttere også sluttet seg til dem. Resten av Trakia var allerede utmattet av borgerkrig, og ble et lett bytte for dem. Didymotikon falt i 1361 og Adrianopel i 1362. Fra hver eneste by og landsby som ble tatt, ble størstedelen av befolkningen flyttet over til Anatolia, og de tyrkiske kolonistene rykket inn i deres sted. Det samme året, 1362, døde Orchan. Han ble etterfulgt som emir av sin sønn Murad, som viste seg å bli en enda mer energisk og beslutt­ som leder. Nå måtte Johannes Paleologos nok en gang prøve å finne allierte. Genova og Venezia var vennligsinnede, men hadde ikke mye hjelp å tilby. Pave Urban og Peter av Kypros hadde foretatt et mislykket angrep mot Egypt i 1365, der de ikke oppnådde annet enn å gjøre seg til latter. Den som da gjensto, var Ludvig den store, konge av Ungarn. Som så mange andre kristne hatet han heretikere langt mer enn de vantro, og hadde derfor lagt i vei med sin egen hellige krig mot de kjetterske bulgarerne. I 1365 ble grenseprovinsen Vidin okkupert av en ungarsk hær, og i dens kjølvann kom horder av fransiskanske misjonærer, som straks satte i gang med mer eller mindre å tvangsomvende lokalbefolkningen. Johannes bestemte seg nå for å reise til Ungarn i egen person. Noe slikt hadde aldri skjedd før. Keisere kunne reise utenfor sine egne grenser i spissen for en hær, men aldri hadde en basileus forlatt hovedstaden for å be den kristne Vesten om hjelp. I begynnelsen av 1366 overlot Johannes keiserriket i sønnen And­ ronikos’ hender, og seilte langs kysten av Svartehavet og deretter oppover Donau til Buda, med de to yngste sønnene sine, Manuel og Mikael, i sitt følge. Kong Ludvig inntok det gamle og bare så altfor velkjente standpunktet: først når keiserriket bøyde seg for Roma, kunne det bli snakk om noen militær assistanse. 358

SULTANENS VASALL

Nedslått tok Johannes fatt på hjemreisen - bare for å bli tatt til fange av bul­ garerne. Den eneste keiseren som noen gang tidligere var blitt tatt til fange av en fremmed makt, Romanos Diogenes, var blitt tatt av sine seldsjukiske fiender, behandlet med høflighet og omsorg, og satt fri etter en uke. Johannes ble holdt fanget av sine kristne naboer, han ble fullstendig ignorert av den bulgarske tsaren Johannes Alexander — svigerfar til fangens egen førstefødte sønn Andronikos — og ble sittende i en liten grenseby i om lag seks måneder. Noen kraftigere illustra­ sjon på hvor dypt keiserriket var sunket, kan man knapt tenke seg. Da Johannes omsider ble sluppet fri, kunne han ikke takke tsaren for det, men, overraskende nok, sin fetter Amadeus av Savoie. I mai 1366 seilte Amadeus fra Venezia til Konstantinopel med femten skip og om lag 1.700 mann for å hjelpe fetteren mot tyrkerne. Da han kom til Hellesponten, gjenerobret han Gallipoli, og det er ikke vanskelig å forestille seg hvilken effekt dette hadde på bysantinernes kampmoral. Men det var antagelig først da han kom til Konstantinopel at han fikk høre at Johannes satt som fange i Bulgaria. Da seilte han langs svartehavskysten og la Varna under beleiring. Deretter sendte han et ultimatum til tsaren i Trnovo. Johannes Alexander ga øyeblikkelig keiseren tillatelse til å reise gjennom landet sitt, og like før jul kom Johannes fram til Amadeus’ leir ved Mesembria. Våren 1367 vendte de sammen tilbake til Konstantinopel, der de hadde alvorlige saker å drøfte. Amadeus hadde sverget å ta opp igjen spørsmålet om kirkelig gjenforening, og hadde faktisk også tatt med seg en pavelig utsending. Denne sendemannen var Paul, den tidligere biskopen av Smyrna, som nylig var blitt forfremmet til tittelen latinsk patriark av Konstantinopel. Johannes brukte ikke lang tid på å bestemme seg. Han kunne ikke forplikte folket eller kirken sin til gjenforening, men han kunne underkaste seg Roma personlig, for sitt eget vedkommende, og samtidig kunne han arrangere drøftinger mellom Paul og de ortodokse lederne. Patriark Filoteos nektet å ha noe å gjøre med en som ville stjele tittelen hans, som forståelig er. Men han kom ikke med noen innvendinger da Johannes utnevnte sin svigerfar, munken Joasaf tidligere Johannes VI, som nå spilte en stadig viktigere rolle i statssakene — til å representere de ortodokse i sitt sted. Johannes forklarte nok en gang hva som var det bysantinske standpunktet, nemlig at uoverensstemmelsene bare kunne bi­ legges av et økumenisk kirkemøte - noe Roma aldri hadde godtatt. En gjen­ forening kunne ikke tres ned over hodene på folk, for keiseren hadde ingen myndighet over sine undersåtters sjeler. Paul gikk til slutt med på et slikt kirke­ møte, som skulle holdes i Konstantinopel før to år var omme, under den forut­ setning at keiseren selv besøkte paven om ikke så lenge. Tidligere samme år hadde pave Urban forsøkt å flytte pavesetet tilbake til Roma. Dette ble ikke vellykket, så han vendte snart tilbake til Avignon, men den bysantinske delegasjonen reiste likevel til Italia den sommeren, og Urban tok imot dem i Viterbo. Derfra fulgte de ham til Roma. Men det ble snart tydelig at han ikke hadde til hensikt å innkalle til noe kirkemøte. Av de tjuetre brevene som han undertegnet den 6. november, som alle understreket hvor 359

FORFALL OG UNDERGANG

viktig det var at bysantinerne underkastet seg og betydningen av at keiseren kom til Roma, slik han hadde lovt, var det ikke ett som så mye som nevnte muligheten av å arrangere et kirkemøte. Men Johannes holdt løftet sitt. Nok en gang utnevnte han sin eldste sønn som nå var blitt kronet til medkeiser — til regent, og dro av sted tidlig på som­ meren 1369, med et følge som ikke inkluderte et eneste medlem av preste­ skapet, som misbilliget hele prosjektet på det sterkeste. I Roma undertegnet han den 18. oktober sin formelle erklæring om underkastelse under romerkirken og dens far paven, og satte sitt keiserlige segl under, og følgende søndag bøyde han seg for paven på trappa til Peterskirken. Men dette var imidlertid en individuell handling, som ikke involverte noen andre enn ham selv. Det eneste Johannes oppnådde med sin selvfornedrelse, var at han i farlig grad svekket sin egen stil­ ling i Konstantinopel. En tid før dette skjedde, hadde keiseren fått et brev fra Andrea Contarini, doge av Venezia, som minnet ham om de keiserlige kronjuvelene, som keise­ rinne Anne hadde pantsatt mot et lån på 30.000 dukater i 1343. Rentene på dette lånet vokste raskt, så kanskje han kunne komme innom Venezia på hjem­ veien? Johannes ankom tidlig i mai. Under normale forhold ville dette første statsbesøket en bysantinsk keiser noen gang hadde avlagt i republikken, ha blitt feiret med en prakt ingen andre ville ha vært i stand til å overgå. Men venetia­ nerne hadde liten respekt for fattigdom. Atmosfæren ble ikke lettere før keiseren tilbød Venezia øyaTenedos ved innløpet til Hellesponten, mot at venetianerne leverte tilbake kronjuvelene og utstyrte seks krigsgaleier, og ga ham 25.000 dukater i kontanter - og av disse måtte han få 4.000 med det samme, for han måtte til sin store skam bekjenne at han ikke hadde penger nok til å komme seg hjem. Dette gikk dogen gjerne med på, men regenten Andronikos, som var under sterkt press fra genoveserne i Galata, nektet å gi fra seg øya. Ingen Tenedos, ingen dukater. Nå var Johannes på det nærmeste fange i Venezia, og Andronikos løftet ikke en finger for å hjelpe ham. Hjelpen kom til slutt fra hans andre sønn Manuel, guvernør av Tessaloniki. Han forlot byen midt på vinteren og skyndte seg langs den snødekte Via Egnatia med nok gull til at faren kunne slippe fri. Takket være ham kunne Johannes reise fra Venezia i mars 1371 med 30.000 dukater. Det lå flere dårlige nyheter og ventet på ham. Den 26. september 1371 hadde tyrkerne fullstendig utslettet en serbisk hær ved elven Maritsa. Nå fantes det ikke lenger noen barriere som kunne forhindre dem fra å overkjøre Serbia, Make­ donia og Hellas. Fra nå av ville de serbiske adelsmennene bare være vasaller, og de ville være nødt til å betale tributt til den osmanske sultanen (som Murad nå titulerte seg), og gi ham militær assistanse når han forlangte det. 1 1373 ble også keiseren nødt til å akseptere vasallstatus, slik den bulgarske tsaren også måtte. Motivet hans for dette var sannsynligvis ren og skjær fortvilelse. Når tyrkerne nå hadde kontroll over både Serbia og Bulgaria, var det ikke lenger mulig å få i stand noe korstog, og Bysants, som var blitt avskåret fra Vesten, kunne ikke lenger yte så mye som en symbolsk motstand engang. Bare ved å slutte seg til 360

SULTANENS VASALL

sultanen kunne Johannes kanskje ha et lite håp om å berge noen av vrakrestene. Murad kunne i det minste holde styr på de tyrkiske røverbandene i Makedonia og Trakia, og han kunne kanskje også støtte Johannes mot sønnen Andronikos, som skaffet ham stadig mer bryderi. Slik gikk det til at Johannes dro i felten i Anatolia ved sultanens side i mai 1373. Dette var ydmykende nok, men enda verre var nyheten om at Andronikos hadde gått til åpent opprør mot både keiser og sultan. Murad ble rasende, og forlangte at Johannes skulle få sønnen sin blindet, og Johannes visste at han ikke kunne si nei. Men han sørget for at det i alle fall ble vist offeret litt barmhjertig­ het. Andronikos ble ikke helt blindet, men ble satt i fengsel i Konstantinopel og formelt fratatt arveretten. Den som nå sto fremst i arverekken, var Manuel, som ble tilkalt fra Tessaloniki og kronet til medkeiser den 25. september. Johannes fikk snart grunn til å angre at han hadde vist en slik overbærenhet. I mars 1376 ankom et venetiansk sendelag. Nå som Andronikos var ute av veien, ville dogen gjerne få oppfylt den avtalen de hadde inngått seks år tidli­ gere. Som vederlag forTenedos tilbød han 30.000 dukater til, samt å returnere kronjuvelene. Og han lovte at det keiserlige flagget skulle vaie side om side med Markusbanneret over Tenedos. Men nok en gang stakk genoveserne kjepper i hjulene, og nok en gang rettet de blikket mot Andronikos. I juli klarte de på en eller annen måte å hjelpe ham til å flykte fra fengselet. Murad, som Andronikos hadde lovt å gi Gallipoli tilbake til så snart som mulig, forsynte ham med en styrke kavalerister og infanterister, og ved hjelp av dem kom han seg inn i hoved­ staden. Johannes måtte snart overgi seg med familien sin, og Andronikos fikk fornøyelsen av å stenge dem inne i Anemas-tårnet, som han selv nylig hadde unnsluppet fra. Deretter overlot han formelt Tenedos til Genova. Et år senere, den 18. oktober 1377, fikk han ordnet det slik at han selv ble kronet til And­ ronikos IV, og den lille sønnen hans ble kronet til medkeiser Johannes VII. Men genoveserne fikk aldri belønningen sin. Den bysantinske guvernøren påTenedos nektet å overgi øya til dem - men overga den gjerne til venetianerne kort tid senere. Sultan Murad var heldigere. Ved utløpet av 1377 var Gallipoli igjen i hans besittelse. Vi vet ikke riktig hvordan Johannes og Manuel kom seg fri igjen, men etter tre år greide de på et eller annet vis å flykte over Bosporus til det eneste tilflukt­ stedet de hadde, nemlig Murads leir ved Khrysopolis. Da Manuel først var kommet dit, lovte han sultanen at dersom han og hans far kunne bli gjeninnsatt, skulle sultanen få større tributt, større militær assistanse og, mest ydmykende av alt, byen Filadelfia, den siste gjenværende bysantinske utposten i Lilleasia. De kom raskt til enighet. Tyrkerne skaffet en hær, venetianerne, som gjerne ville bli kvitt Andronikos, sendte en liten flåte, og den 1. juli 1379 gjorde de to keiserne på nytt inntog i Konstantinopel. Andronikos flyktet til sine genovesiske venner i Galata. Først i april 1381 ble det sluttet fred. Ifølge fredsavtalens betingelser ble Andronikos gjeninnsatt som tronarving, med sønnen Johannes som etter­ følger. I mellomtiden skulle han ha et lite landområde ved nordkysten av Marmarahavet som apanasje. Hva Manuel sa om denne ordningen, tier historien om. Han hadde fortjent farens takknemlighet og velvilje mer enn noen annen, 361

FORFALL OG UNDERGANG

men nå kunne han ikke lenger tilgi Johannes hans defaitisme, og han nektet blankt å godta tyrkernes krav på Balkan. Høsten 1382 vendte han tilbake til Tessaloniki. Det var virkelig heldig for ham at den utålelige Andronikos døde i juni 1385, slik at han igjen ble legitim medarving til det lille som var igjen av Bysants. Året 1381 ble det også slutt på konflikten mellom Venezia og Genova, da de to utmattede republikkene takknemlig aksepterte grev Amadeus’ tilbud om å mekle mellom dem. Etter fire års blodsutgytelser sto begge politisk sett der de hadde vært før kampen begynte. De ble enige om at Tenedos skulle være nøytralt område, og begge republikkene lovte å gjøre sitt ytterste for å omvende det østromerske keiserriket til den katolske tro. Men hva var dette keiserriket for noe? Det var ikke noe keiserrike lenger, men en gruppe av fire stater, regjert av fire såkalte keisere og en despot. Selv om hver og en av disse etter 1383 tilhørte slekten Paleologos, var de i praksis uavhengige av hverandre, men ikke av sine tyrkiske herrer. Johannes V fortsatte å regjere i Konstantinopel; Andronikos IV med sin sønn og medkeiser Johannes VII, som begge var enda mer avhengige av tyrkernes gunst, regjerte over nordkysten av Marmarahavet; Manuel II regjerte i Tessaloniki, og Teodor I, fjerde sønn av Johannes V, hadde makten i despotatet Morea, med Mistra som sin hovedstad. Teodor, som hadde etterfulgt Johannes Vis sønn Manuel Kantakuzenos i 1380, ble også nødt til å akseptere vasallstatus under tyrkerne, men oppnådde likevel å gjøre Morea til den sterkeste og rikeste bastionen for et vaklevorent Bysants. Men nå raknet keiserriket på alle kanter. Tyrkerne hadde tatt Okhrid og Prilep i 1380 før de rykket mot nordvest og inn i Albania. Lenger mot øst ble Bulgaria overmannet av en annen av Murads hærstyrker, som tok Sardika i 1385 og rykket helt fram til Nish året etter. Det eneste som var igjen, var Tessaloniki, som nå befant seg i alvorlig fare. I oktober 1383 ga den tyrkiske generalen Khaireddin innbyggerne i Tessaloniki et ultimatum: overgivelse eller massakre. Manuel Paleologos handlet øyeblikkelig. Han kalte alle borgerne sammen til møte på torget, og mante dem til å gjøre motstand mot de vantro så lenge de hadde krefter igjen. Deretter tok han fatt på å styrke forsvarsverkene. Tessaloniki hadde overlevd til da bare fordi Murad, som ikke hadde noen marinestyrke, ikke kunne sette opp noen effektiv blokade. Det var ingenting som forhindret Vesten fra å sende forsterkninger og forsyninger sjøveien. Hadde de gjort det, kunne kanskje Manuel og Teodor i fellesskap ha forent det nordlige Hellas og berget det. Men det kom ikke noen hjelp, så etter tre og et halvt år var kampmoralen sunket så lavt at byen var på randen av å overgi seg. Men Manuel nektet fortsatt å gi seg, så den 6. april 1387 seilte han av sted til Lesbos mens han forbannet tessalonikerne for deres feighet. Tre dager senere åpnet de portene, og slapp derved fra det blodbadet og plyndringen som de ellers ville ha blitt utsatt for om de hadde kjempet til siste stund. De tre årene som fulgte etter Tessalonikis fall, var de tristeste i hele Manuels liv. Farens ettergivende politikk hadde vist seg å være den rette. Nå var det opplagt at de to keiserne måtte få ryddet av veien de uoverensstemmelsene som 362

SULTANENS VASALL

sto mellom dem, men Johannes V ville absolutt at sønnen skulle gjøre bot før det kunne bli snakk om noen formell forsoning. Han forviste Manuel til øya Lemnos, og der satt Manuel fortsatt da serberne utkjempet sin siste kamp. Etter katastrofen ved Maritsa hadde det virket utenkelig at de skulle kunne ta opp kampen igjen, men nå samlet en gruppe serbiske bojarer seg under ledelse av en viss fyrst Lazar Hrebelianovitsj. Da sultan Murad rykket fram over Kosovosletta, «Svarttrostsletta», i 1389, sto de klar til å ta imot ham. Det slaget som fulgte den 15. juni er gått inn i serbisk folklore og har inspirert et av middel­ alderens største episke dikt, men serberne led totalt nederlag. Den eneste trøsten de få overlevende hadde, var at Murad selv ikke fikk noen glede av seieren. En av bojarene som var tatt til fange, ble ført fram for sultanen, og før vaktene kunne stanse ham, kjørte han en lang dolk to ganger gjennom hjertet på ham. Nyheten om mordet bredte seg til Vesten, der det først ble oppfattet som en viktig seier for de kristne. I Paris ga til og med kong Karl VI ordre om takkegudstjeneste i Notre Dame. Men den tragiske sannheten ble gradvis kjent. Den serbiske nasjonen fantes ikke lenger. Sannheten var at det eneste som nå kunne ville kunne måle seg med de osmanske styrkene, ville være et korstog der hele Vesten sto samlet, og et slikt korstog var en umulighet. Murads eldste sønn Bajasid ble utropt til sultan på Kosovo-sletta. Han var en mann med en nesten overmenneskelig energi, impulsiv og uforutsigbar, like raskt til å fatte beslutninger som han var til å gjennomføre dem, og nådeløs mot alle som sto i veien for ham, så han gjorde seg godt fortjent til tilnavnet Jildirim, Lynet. Men selv gjenopplivet han nå den gamle tittelen sultan av Rum, som seldsjukemirene tidligere hadde tatt for å hevde sitt herredømme over det «romerske» Anatolia. Men for Bajasid hadde «Rum» fått en litt annen betyd­ ning. Nå omfattet det også Konstantinopel - det nye Roma. Heldigvis for den nye sultanen var Konstantinopel fortsatt splittet mellom rivaliserende fraksjoner. Johannes V regjerte fortsatt fra Blakerna, men And­ ronikos IV hadde latt sin avsky for sin egen far gå i arv til sin sønn Johannes VII, som natten til 13. april 1390 klarte å velte sin bestefar fra tronen for annen gang, med hjelp fra en liten troppestyrke som sultanen hadde stilt til rådighet for ham. Nok en gang barrikaderte Johannes V seg i borgen ved Det gylne horn, sammen med Manuel, som han hadde kalt tilbake fra Lemnos bare fjorten dager tidli­ gere, og en liten flokk lojale følgesvenner. Han gjorde seg klar til å holde ut en beleiring, med et mot man ikke var vant til å se på den kanten. Men Manuel greide å smyge seg ut for å prøve å finne hjelp. Den 25. august kom han tilbake med ni galeier han hadde lånt. Den 17. september gjorde den gamle keiseren og mennene hans et plutselig utfall, og kom overraskende på sønnesønnen og jaget ham ut av byen. Nå var Johannes og Manuel endelig blitt fullt forsonet med hverandre, og vendte tilbake til Blakerna i triumf. Men suksessen deres kostet dem dyrt. Den rasende sultanen forlangte nå at Manuel øyeblikkelig skulle bli med ham på felttog, og sendte en lignende innkalling til Johannes VII. Til tross for den gjensidige avskyen som rådet mellom de to, hadde de ikke annet å gjøre enn å adlyde. Og den høsten kunne de heller ikke nekte å følge Bajasids ordre om å

363

FORFALL OG UNDERGANG

delta i beleiringen av Filadelfia.1 Slik gikk det til at de to keiserne var aktivt medvirkende til å erobre bysantinernes siste brohode i Lilleasia. Johannes V døde den 16. februar 1391 i en alder av femtiåtte år. Han hadde regjert som basileus bare noen få måneder mindre enn et halvt århundre, den lengste regjeringstiden noen keiser i Bysants’ historie har hatt. Uansett hvordan man ser på det, så var det for lenge. Vi kan beklage Johannes Vs passive lydighet mot sine tyrkiske lensherrer, men han hadde egentlig ikke noe valg. Av sultanens kristne fiender var Serbia og Bulgaria blitt borte. Bare Bysants sto igjen, men det var et Bysants som var så redusert og demoralisert at det nesten ikke lenger kunne identifiseres med det strålende keiserriket det en gang hadde vært. Like­ vel ga det ikke opp. Takket være de tre siste besluttsomme keiserne det skulle få, skulle det vare enda i seksti år - for så til slutt å gå under med flagget til topps, mens det fortsatt bet fra seg.

28 Europa bønnfalles om hjelp [1391-1448]

Det gikk ikke mange dagene etter tronbestigelsen før Manuel II viste at han hadde både mot og handlekraft. Da han mottok nyheten om farens død, var han fortsatt gissel hos sultanen, og hadde fulgt ham tilbake til hovedstaden Brusa. Nå visste han at det var alvorlig fare for at Bajasid som lensherre over Bysants kunne komme til å utnevne hans nevø Johannes VII til basileus. Natten den 7. mars 1391 smøg han seg derfor ut av leiren og tok i all hemmelighet veien tilbake til Konstantinopel, der han ble ønsket velkommen med begeistring. I en alder av førti år så han ut som en keiser fra issen til fotsålene. Bajasid hadde selv en gang bemerket at ett blikk på holdningen hans var nok til å se at han var av keiserlig blod. Med sin gode helse og grenseløse energi skulle man heller tro han var sønn av bestefaren enn av faren, og han delte også bestefarens kjærlighet til litteratur og den tradisjonelt bysantinske lidenskapen for teologi. Likevel var han i første rekke en handlingens mann. To ganger hadde han kommet sin mer og mer udugelige far til redning, i 1371 og så igjen i 1390, og begge ganger med full suksess. Hadde han levd i en lykkeligere tidsalder, kunne han ha blitt en stor keiser. Men den situasjonen han sto midt oppe i, ga lite rom for storhet. Manuel var fortsatt bare en av sultanens vasaller, og sultanen ble rasende over at han rev til seg tronen uten tillatelse. Han reagerte med å utsette den nye keiseren for to ekstra ydmykelser. Den ene var å sette av en hel bydel for tyrkiske kjøpmenn, som ikke lenger skulle være underordnet de keiserlige lovene, men skulle få alle sine affærer regulert av en muslimsk qadi, eller dommer. Den andre var å inn­ kalle Manuel til Anatolia i mai 1391, bare to måneder etter at han kom på tronen, for å få ham av gårde på enda et felttog, denne gangen til Svartehavet. Keiseren kom tilbake til Konstantinopel midt i januar 1392, og den 10. februar giftet han seg. Bruden var Helena, datter av Konstantin Dragash, den serbiske fyrsten av Serres — som var vasall under sultanen akkurat som han selv. Bryllupet ble fulgt av en felles kroningsseremoni dagen etter. Manuel var alle­ rede blitt kronet nitten år tidligere, men en ny seremoni, med så mye pomp og prakt som det var mulig å stable på beina, ville være den beste medisin for et deprimert folk, mente han. Det ville også minne dem på at uansett hvilke for­ nedrelser han måtte tåle, så var han fortsatt kristenhetens fremst fyrste, apostle­ nes likemann og Guds egen salvede visekonge på jorda. Da kronene langsomt ble senket ned over hodene på keiserparet, var det som om det ikke lenger spilte noen rolle at de ekte regaliene fortsatt var pantsatt i 365

FORFALL OG UNDERGANG

Venezia, at den keiseren som ble lovprist i så høye toner for sin halvt guddom­ melige status, bare en måned tidligere var kommet tilbake fra et felttog på vegne av den vantro sultanen, og at sultanen i samme stund sto foran hovedstadens porter. Manuel fikk stort sett være i fred de første to årene etter kroningen, men vinteren 1393-94 kalte Bajasid sine fremste kristne vasaller til leiren sin ved Serres. I tillegg til keiseren var disse vasallene hans bror Teodor, despot av Morea, hans svigerfar Konstantin Dragash, hans nevø Johannes VII og serberen Stefan Lazarevich. Ingen av dem visste at de andre også var blitt innkalt. Først da alle var samlet, innså de hvordan de fullt og helt var i sultanens makt. Manuel mente som de andre at det hadde vært meningen å massakrere dem, og at Bajasid hadde trukket tilbake ordren i siste øyeblikk. Kunne de ønske seg noe bedre bevis på at han var emosjonelt ustabil, og derfor langt farligere enn før? Til slutt lot sulta­ nen vasallene sine reise sin vei, etter at han først hadde gitt dem dystre advarsler om hva som ville skje hvis de ble ulydige. Manuel vendte tilbake til Konstan­ tinopel så fort han kunne, rystet i sitt innerste over at hadde unnsluppet døden med en hårsbredd, noe han var overbevist om så lenge han levde. Kort tid senere fikk han en ny innkalling fra Bajasid. Denne gangen nektet han å adlyde. Det han hadde opplevd i Serres, hadde overbevist ham om at det måtte bli slutt på ettergivenhetspolitikken, og at hans eneste håp lå i å gjøre motstand. Men han hadde ingen illusjoner om hva som ville skje. Denne trassen ville bli betraktet som en oppsigelse av hans tidligere vasallstatus - noe som i praksis var det samme som en krigserklæring. Han våget dette utelukkende fordi han fortsatt var overbevist om at Konstantinopel var uinntakelig. De to gangene byen var blitt inntatt av væpnede styrker under det fjerde korstoget, var angrepene kommet fra sjøsiden, mot de svakere festningsverkene langs kysten av Det gylne horn. En slik operasjon ville være umulig for Bajasid, som ikke hadde noen skikkelig marine. Han ble også oppmuntret av Sigismund av Ungarn, som ble mer og mer urolig over tyrkernes stadige frammarsj, og som i 1395 sendte ut en allmenn appell til de kristne fyrstene. Denne gangen svarte de. Det samme gjorde de to rivaliserende pavene Bonifatius IX i Roma og Benedictus XIII i Avignon. Ti tusen franske riddere og seks tusen riddere fra Tyskland sluttet seg til Sigismunds seksti tusen ungarere og ti tusen mann som fyrsten av Valakia stilte opp. Så kom det femten tusen til fra Italia, Spania, England, Polen og Bøhmen. Genoveserne på Lesbos og Khios og ridderne på Rhodos påtok seg ansvaret for donaumunningen og kysten av Svar­ tehavet. Til og med Venezia sendte en flåte som skulle patruljere i Hellesponten. Denne enorme styrken - som nesten sikkert talte over hundre tusen mann - la ut i august 1396 nedover langs Donau. Sigismund forsøkte hele tiden å innføre orden og disiplin, men til ingen nytte. De ildfulle unge ridderne betraktet seg som helter fra en tidligere riddertid, og skulle feie all motstand unna like fram til dørene til selve Den hellige gravs kammer. En måned eller så etter at de hadde startet, kom de til Nikopolis, og her traff sultanen på dem. Det som deretter fulgte på formiddagen den 25. september, var den rene massakre. Flere titusener ble halshogd mens sultanen så på, og mange andre ble tatt til fange. Korstoget 366

EUROPA BØNNFALLES OM HJELP

til Nikopolis var i seg selv en milestein. Det var det siste av de store korstogene, og den første virkelige styrkeprøven mellom Vesten og den osmanske sultanen. Og som sådan spådde den neppe særlig godt for framtiden. Tidlig i 1397 fikk folk i Konstantinopel til sin forskrekkelse se at en stor borg var i ferd med å reise seg på den andre siden av Bosporus. Det var den borgen som i dag er kjent under navnet Anadolu Hisar. I mellomtiden hadde Manuel fordoblet anstrengelsene for å skaffe hjelp fra utlandet. I 1397 og 1398 dro keiserens sendemenn ut igjen - til paven, til kongene av England, Frankrike og Aragonia og til storfyrsten av Moskva - mens patriark Antonius sendte delega­ sjoner til kongen av Polen og til metropolitten av Kiev. I Roma utstedte pave Bonifatius IX to buller som oppfordret Vestens nasjoner til å delta i et nytt korstog, eller i det minste sende pengebidrag til Konstantinopels forsvar. Karl VI av Frankrike sendte 12.000 gullfranc med en militærstyrke som faktisk kom fram i 1399. Det var 1200 mann under ledelse av Frankrikes beste soldat på den tiden, Jean le Maingre, marsjall Boucicault, som hadde kjempet ved Nikopolis, og som tørstet etter hevn. Boucicault kom fram til Konstantinopel i september, men så straks at det ville trenges en langt større hær hvis det skulle monne noe. Han insisterte på at keiseren selv måtte reise til Paris og legge saken sin fram for den franske kongen. Derfor forlot Manuel Konstantinopel og reiste vestover, idet han motvillig overlot riket i nevøen Johannes VIIs hender. I april 1400 gikk han i land i Venezia, og reiste langsomt videre gjennom Nord-Italia, der han ble hyllet og gjort stas på i hver eneste by han kom forbi. Italia hadde endelig innsett hvilken fare som truet, og for italienerne var denne høyreiste og majestetiske skikkelsen kristenhetens fremste forsvarer og Europas potensielle frelser. Den 3. juni 1400, like før han fylte femti år, kom han endelig fram til Paris, der en hel fløy av det gamle slottet Louvre var blitt pusset opp i anledning hans besøk. Men til tross for at kong Karl ønsket ham varmt velkommen, hadde han ikke noe til overs for planene om et internasjonalt korstog i full skala. Dermed reiste Manuel videre til London, der kong Henrik IV behandlet ham med den største ærbødighet og respekt. Han hadde selv en nokså usikker stilling i riket sitt, ettersom mange av undersåttene hans med rette så på ham som tronraner og sannsynlig morder, og han mente at det ville hjelpe mye på hans egen prestisje å vise seg fram som vert for keiseren av Bysants, noe han da også hadde rett i. Første juledag holdt han en bankett for gjesten i palasset sitt i Eltham. Selv om det skulle vise seg at han ikke kunne skaffe den militære hjelpen som han så ubekymret lovte bort, ser det ut til at han hadde oppriktig sympati for Bysants’ sak, og han kunne overrekke Manuel 4.000 pund fra kollekt­ bøsser satt opp i kirkene nettopp til dette formålet. Etter om lag sju uker i England vendte Manuel tilbake til Paris på begynnel­ sen av 1401. Der skulle han bli værende i over et år, mens han forhandlet med kongene av Aragonia og Portugal, paven i Roma og motpaven i Avignon. Da høsten kom, begynte han å miste motet. Fra alle kanter var det bare avslag og unnskyldninger å høre. Aller mest skuffet ble han over Frankrike, ettersom Karl VI nå var blitt håpløst sinnssyk. Keiseren skrev til Venezia og foreslo for doge 367

FORFALL OG UNDERGANG

Michele Steno at han kunne overta ledelsen nå som Karl ikke lenger var i stand til det, men Steno takket nei. Men så, i september 1402, kom seigneur Jean de Chateaumorand - som Boucicault hadde latt bli igjen i Konstantinopel med en symbolsk fransk troppe­ styrke på om lag tre hundre mann — til Paris med nyheter som forandret hele situasjonen med ett slag. Mongolene under Timur Lenk hadde knust osmanernes hær, og Bajasid selv var blitt tatt til fange. Nå hadde ikke Manuel noen grunn til å bli i Vesten lenger, så han begynte å forberede hjemreisen.

Timur Lenk ble født i 1336. Han gjorde seg til hersker over mongolene i Samarkand i 1369, og tretti år senere strakte hans velde seg fra Afghanistan til Anatolias grenser. Han var fryktet over hele Asia - mongolenes hær var kjent for å øde­ legge alt som kom i veien for den - og selv om han nå var oppe i sekstiårene, var verken kreftene eller ambisjonene hans blitt svekket. Den store styrkeprøven mellom ham og osmansultanen utspilte seg fredag den 28. juli 1402, like nord for Ankyra. Sultanen hadde begått den generaltabben å sette tartarkavaleriet sitt i fremste rekke. De hadde liten lyst til å slåss med menn av sitt eget folkeslag, så de deserterte og gikk over til fienden. En time eller to senere lå femten tusen av osmanerhæren døde på slagmarken. Bajasid og hans sønner kjempet tappert så lenge de kunne. Prins Mustafa forsvant, og ble antatt å være død. Prins Musa ble tatt til fange. De andre kom seg unna, men faren deres ble innhentet av mon­ golske bueskyttere, tatt til fange og ført i lenker til erobrerens telt. Det fortelles at Timur Lenk lot sultanen bære foran seg i et jernbur på veien videre gjennom Anatolia. Av og til brukte han ham som fotskammel og som stigetrinn for å komme opp på hesten. Snart overtok han Bajasids harem til eget bruk, og tvang sultanens serbiske hustru til å gå naken og varte ham opp ved bordet. Etter åtte måneder var Bajasid fullstendig knekket. I mars 1403 fikk han et plutselig slaganfall, og et par dager senere var han død. Nå kastet mongolenes horder seg over osmanenes hovedstad Brusa, og brente, plyndret og voldtok over hele byen. Deretter gikk de mot Smyrna, der Johannitterridderne kjempet tappert, men ril slutt ga murene etter, og i desember lå den siste kristne enklaven i Lilleasia som en rykende ruinhaug. Hadde Timur Lenk blitt litt lenger i distriktet, kunne han ha rettet et knusende slag mot hele den osmanske slekten, men i 1403 forlot han Lilleasia og førte hordene sine tilbake til Samarkand. Det skulle gå noen år før Bajasids sønner fikk etablert seg igjen i sitt anatoliske kjerneland. I Europa var derimot situasjonen en helt annen. Rumelia — sultanens europeiske besittelser — satt like fast i osmanenes grep som før. Men det store slaget hadde likevel delt det osmanske riket i to, og det var ikke lenger regelmessig kommunikasjon mellom rikets europeiske og asiatiske provinser. Sultanen hadde vist at han var mennes­ kelig, han også, og slett ikke umulig å slå. Hæren hans var blitt slått én gang, og det kunne skje igjen. Det virket ikke som om Manuel Paleologos hadde det spesielt travelt med å komme seg tilbake til Konstantinopel. Hjemreisen gjennom Italia ga ham mu­ lighet til drøftelser med flere italienske stater. Bajasids nederlag hadde overbevist ham om at noen bedre anledning til å få de europeiske statene med på et samlet

368

EUROPA BØNNFALLES OM HJELP

angrep, ville han aldri få, så derfor kunne det ikke falle ham inn å slappe av nå. Særlig venetianerne ga ham en varm velkomst, som bare ble dempet av ønsket deres om å få ham hjem så snart som mulig. Den endrede situasjonen i Østen ville åpenbart få diplomatiske konsekvenser, så derfor utrustet de tre krigsskip til ham og følget hans, og greide til slutt å overtale ham til å seile den 5. april 1403. Den 9. juni steg han i land i hovedstaden sin, fulgt av Johannes VII, som hadde ridd ut til Gallipoli for å møte ham. Det lå flere gode nyheter og ventet på ham. Prins Suleyman, den eldste sønnen Bajasid hadde som fortsatt var i live, hadde kommet til Gallipoli for å overta de europeiske provinsene. Han var tolerant og omgjengelig, og foretrakk forhand­ lingsbordet framfor slagmarken, og ville aller helst holde seg unna begge og heller bare nyte livet. Tidlig i 1403 hadde han undertegnet en traktat med Bysants, Venezia, Genova, Johannitterridderne på Rhodos, Stefan Lazarevich og den latinske hertugen av Naxos - og Manuel hørte på vilkårene i denne traktaten med den største forbløffelse. Bysantinerne ble løst fra sitt vasallforhold til sultanen og fra alle tributtforpliktelser, og Suleyman påtok seg i stedet frivillig å være vasall under den bysantinske keiseren. Han ga byen Tessaloniki med omland, deriblant Athos-berget, tilbake til Bysants, samt svartehavskysten fra munningen av Bosporus til Varna og en rekke øyer i Egeerhavet. Alle krigsfan­ gene ble løslatt. Tyrkiske skip skulle ikke seile inn i verken Hellesponten eller Bosporus uten å ha fått tillatelse på forhånd. Det eneste Suleyman til gjengjeld ba om, var å få herske over Trakia fra sitt palass i Adrianopel. Enda så overraskende prinsens tilbud var, var det ikke vanskelig å forstå motivene hans. Tyrkerne hadde ingen lov om førstefødselsrett, og ikke mindre enn fire av Bajasids sønner kjempet nå om den osmanske kronen. For å nå fram med sitt krav, trengte Suleyman Bysants like mye som Bysants trengte ham. Det var naturligvis umulig å vite hvor lenge Suleyman ville bli sittende ved makten, og keiseren var klar over at uansett hvilke kortsiktige fordeler 1403-traktaten ga ham, så kunne han ikke stole på tyrkernes vennskap på ubestemt tid, ikke en­ gang i Adrianopel, og langt mindre i Anatolia. Derfor kunne han ikke slappe av i sine anstrengelser for å vekke Europas kristne nasjoner til handling. I året 1407 døde Manuels bror Teodor, despot av Morea, etter et langvarig sykeleie, uten å etterlate seg noen legitime mannlige arvinger. Han hadde vært en strålende leder som hadde klart å ivareta både sine egne territoriers integritet og den keiserlige prestisje. Sommeren 1408 reiste keiseren personlig til Mistra for å sette sin egen nesteldste sønn, en ny Teodor, på tronen i den forriges sted. Han var der fremdeles i september, da han mottok nyheten om at Johannes VII var død i Tessaloniki. Denne meldingen tok han imot uten større sinnsbevegelser, men Johannes etterlot seg heller ikke noen arving, så nå måtte det ordnes med tronfølgen. Derfor dro keiseren i all hast til Tessaloniki, der han innsatte sin tredje sønn, den åtte år gamle Andronikos. Da han vendte tilbake til Kon­ stantinopel tidlig i 1409, håpet han tydeligvis at han senere skulle få lagt disse to provinsene direkte inn under sin egen kontroll, men før han rakk å gjøre noe mer med saken, ble han på nytt virvlet inn i kampen om det osmanske sultanatet. Tidlig i 1411 erobret Suleymans bror Musa Adrianopel. Suleyman 369

FORFALL OG UNDERGANG

ble tatt til fange og ført fram for sin bror, som fikk ham kvalt med det samme. Dette var svært alvorlige nyheter for Bysants. Keiseren hadde ingen illusjoner om Musa, som hadde arvet all sin fars villskap. Noe av det første han gjorde etter at han var kommet til makten, var å annullere traktaten av 1403 og erklære sin brors forskjellige innrømmelser tomme og ugyldige. Deretter sendte han flere regimenter for å beleire Tessaloniki, mens han selv førte hovedhæren rett mot Konstantinopel, og etterlot seg det vanlige kjølvannet av herjinger og ødeleggel­ ser. Heldigvis var murene mot landsiden like sterke som før. Men Manuel visste at den det bare fantes én ting som kunne fjerne Musa fra den politiske arenaen, og det var hans bror Mehmet. Tidlig i 1412 sendte han i all hemmelighet en sendemann til Mehmets hoff i Brusa. Maktkampen mellom Bajasids sønner hadde nå polarisert seg. Mehmet var atskillig mer avbalansert enn broren, og han mente at en allianse med Bysants var en rimelig pris å betale for å bli ubestridt hersker over osmanene. Han førte en enorm hær mot broren sin, og den 5. juli 1413 ble denne omsider slått ved Camurlu i Serbia. Musa ble ført fram for sin bror og kvalt. «Gå og si til min far, romernes keiser, at fra i dag av er jeg og vil jeg være hans undersått, som en sønn for sin far. La ham befale over meg som han vil, så skal jeg med største glede etterkomme alle hans ønsker som hans tjener.» Dette var det budskapet Mehmet sendte til Manuel Paleologos etter seieren. Han medga villig at han for en stor del kunne takke keiseren for den, og nølte ikke et øye­ blikk med å bekrefte alle de innrømmelsene Suleyman hadde gitt. Manuel hadde likevel ingen illusjoner om tyrkernes mer langsiktige hensikter, men akkurat nå var situasjonen bedre enn den hadde vært på alle de tjueto årene som var gått siden han kom på tronen. Kanskje det kunne være håp for Bysants likevel? Sultan Mehmet ble imidlertid snart stilt overfor en ny krise: et opprør i navnet til en tronkrever som hevdet å være Bajasids eldste sønn Mustafa, som var antatt drept i slaget ved Ankyra. Selve oppstanden ble raskt slått ned, men venetianerne hjalp tronkreveren med å flykte til Europa. Omsider kom han til Tessaloniki, der den unge Andronikos tilbød ham asyl. Mehmet sendte en appell til Manuel, som dømte ham til livsvarig fengsel på øya Lemnos. Forholdet mellom keiseren og sultanen ble ikke særlig berørt av dette, men det var og ble et faktum at Bysants nå hadde i sin forvaring en som gjorde krav på den osmanske tronen. Uansett om han var ekte eller ikke - og det var det temmelig sikkert at han ikke var - kunne han muligens vise seg å bli til stor nytte senere, om han bare ble riktig behandlet. Den 19. januar 1421 giftet Manuels eldste sønn Johannes seg høyst motvillig med Sofia av Montferrat. Hans første hustru var død av pesten bare tre år tidli­ gere, bare femten år gammel, og det andre forsøket hans gikk det enda verre med. Den arme Sofia var høyst ordinær. Det ble sagt at hun hadde en figur som minte om fasten fra forsiden og om påske fra baksiden. Johannes forviste henne til palassets fjerneste kroker, og gjorde ikke noe forsøk på å fullbyrde ekteskapet. I 1426 kom hun seg omsider ut, og gikk i kloster like etterpå. Men den egentlige betydningen av dette andre ekteskapet var at det ga Manuel en passende anled­ 370

EUROPA BØNNFALLES OM HJELP

ning til å krone Johannes til medkeiser. Manuel husket hvilke problemer han selv hadde hatt å slite med, så han lot det være helt klart for alle at han ville ha sin eldste sønn som etterfølger. Han hadde også gitt Johannes en grundig sko­ lering i kunsten å regjere, så den unge mannen var meget godt forberedt til å overta keisertronen. Fra da av skulle han komme til å spille en stadig viktigere rolle i det som skjedde, og som så mange andre av den yngre generasjonen mente han at det var nødvendig med en mer aggressiv politikk. Så lenge Manuel og Mehmet levde, ville det sannsynligvis ikke ha blitt noen store endringer fra status quo, men den 21. mai 1421 døde Mehmet plutselig, og ble etterfulgt av sin eldste sønn Murad II. Krigspartiet i Konstantinopel, der også Johannes hørte med, forlangte nå at man skulle holde tilbake anerkjennelsen av Murad og heller spille ut tronkreveren Mustafa — som fortsatt var fange på Lemnos — mot ham. Manuel ble rystet over forslaget. Men han var gammel og trett, og ga snart etter. Det skulle bare så altfor snart vise seg at det var han som hadde hatt rett. Mustafa ble satt på frifot, og med bysantinsk hjelp etablerte han seg snart i Rumelia. Men da han forsøkte å invadere Anatolia i januar 1422, ble han fullstendig slått og måtte flykte til­ bake til Europa. En uke eller to senere kom Murad etter ham fra Lilleasia og satte punktum for alle hans forhåpninger. Men nå var den rasende sultanen virkelig kommet på krigsstien. Han sendte en del av hæren sin for å blokkere Tessaloniki, og førte selv hovedhæren mot Konstantinopel. Da han kom fram til byen, bygde han kjempestore voller utenfor og langs bymurene mot landsiden, hele veien fra Marmarahavet til Det gylne horn, slik at katapultene hans kunne slynge prosjektiler over murene. Men forsvarerne var både tapre og beslutt­ somme, og Johannes var selv utrettelig på sin post i overkommandoen. Heldigvis for bysantinerne var sultanen overtroisk. En hellig mann hadde forutsagt at Konstantinopel skulle falle den 24. august, og den dagen konsent­ rerte Murad alle sine styrker i et massivt angrep, men på en eller annen måte maktet forsvarsverkene å holde stand. Da ble sultanen så skuffet og mismodig at han ga ordre til å heve beleiringen. Men det var også en annen grunn til at han traff denne avgjørelsen. Det var ikke mange som visste at gamle Manuel i all hemmelighet hadde intrigert for å sette den forrige sultanens yngste sønn, den tretten år gamle Mustafa, på den osmanske tronen i brorens fravær, og at Murad ble nødt til å dra hjem igjen da han fikk høre om dette, for å forhindre at borgerkrigen skulle bryte ut på nytt. Tidlig i 1423 bukket den unge Mustafa i sin tur under for buestrengen. Men i mellomtiden var fortsatt Tessaloniki under beleiring. Utpå våren truet det med å bli en alvorlig hungersnød der. Manuels sønn Andronikos, som i en alder av tjuetre år allerede var sterkt funksjonshemmet av elefantsyken og ikke lenger mestret situasjonen, gikk til et høyst usedvanlig skritt. Med farens og brorens godkjennelse, tilbød han Venezia å overta byen. Keiserriket hadde ikke lenger råd til å forsvare den, forklarte han, og selv var han for syk til å ha dette ansvaret lenger. Dersom venetianerne ville overta ansvaret, ville han ikke stille andre betingelser enn at byen skulle få beholde sine egne politiske og religiøse institu­ sjoner. Etter å ha nølt litt, tok de imot tilbudet. To representanter for dogen 371

FORFALL OG UNDERGANG

seilte til Tessaloniki i følge med seks transportskip fullastet med mat og for­ syninger, og den 14. september vaiet Markus-banneret stolt over bastionene. Da det lakket mot slutten av året, bestemte Johannes Paleologos seg for å rette en siste bønn til Vesten. Han mente at nå måtte hele Europa ha innsett hvor stor faren var — for hva skulle vel kunne hindre sultanen i å fortsette mot vest dersom Konstantinopel falt? Han dro avsted den 15. november og kom tilbake et år senere, etter å ha besøkt Venezia, Milano, Mantua og Ungarn - men ingen av stedene hadde han hellet med seg. Da han kom hjem igjen den 1. november 1424, fant han at situasjonen var litt lettere. Det var omsider blitt undertegnet en fredsavtale med sultanen, så nå kunne folk i Konstantinopel sove trygt i sengene sine igjen. Gamle Manuel, som hadde fått et alvorlig slag to år tidligere, var blitt sengeliggende for godt, men han var like klar i hodet. En dag vendte han seg mot sin gamle venn, historikeren Georg Sfrantzes, og sa: «Hadde vi levd i en annen historisk epoke, tror jeg min sønn kunne ha blitt en stor basileus. Men i dag har keiserriket bedre bruk for en god bestyrer enn for en stor basileus. Og jeg er redd for at de storslåtte planene og tiltakene hans kan føre dette huset til ruin.» Kort tid senere avla keiseren klosterløftet, iførte seg munkekappe og tok navnet Mathias. I en slik skikkelse feiret han sin syttifemårs fødselsdag den 27. juni 1425. Bare tjuefem dager senere kom slutten. Sfrantzes forteller at sorgen var større og dypere etter ham enn etter noen av forgjengerne. Annet hadde han da heller ikke fortjent. Det keiserriket som den trettito år gamle Johannes Paleologos ble ene-basileus over den 21. juli 1425, besto i praksis av det området som lå innenfor Konstantinopels murer, og selve Konstantinopel var nå blitt et trist skue. I første firedel av det femtende århundret var folketallet blitt dramatisk redusert - etter tre beleiringer og flere pestutbrudd. I 1425 kan det neppe ha bodd mer enn femti tusen mennesker i byen, kanskje enda færre. Keiserriket befant seg også i en desperat økonomisk situasjon. En gang hadde Konstantinopel vært det rikeste og travleste handelssenteret i den siviliserte verden. Etter hvert var handelen blitt overtatt av venetianere og genovesere, men nå led også deres handelskolonier under den allmenne mangelen på stabilitet, og det eneste som sildret inn i den bysantinske statskassa nå, var noen få kummerlige tollavgifter. Valutaen ble stadig devaluert, og systemet for distribusjon av matvarer brøt ofte fullstendig sammen. Folket var kronisk underernært, og den lave motstandskraften deres gjorde at den ene epidemien etter den andre fikk rase uhindret i byen. Overalt kunne man se resultatet av mangelen på penger og arbeidskraft. Mange av kirkene var ikke annet enn tomme skall. Konstantins store hippodrom ble brukt som polobane. Til og med keiserpalasset i Blakerna sto i ferd med å falle fra hverandre. Johannes må ofte ha misunt de yngre brødrene sine. Fire av Manuels sønner var i Morea, og det med god grunn. Morea kunne forsvares, noe Konstantinopel ikke kunne. Riktignok sto murene mot landsiden frem­ deles like hele, men for hver dag som gikk, ble det færre og færre oppegående menn og kvinner til å forsvare dem. Det var ikke lenger mange tenkende men­ 372

EUROPA BØNNFALLES OM HJELP

nesker som virkelig trodde at det gikk an å berge byen. Vest-Europa hadde ingen hjelp å gi. Etter at tyrkerne hadde hatt en kortere nedgangsperiode, var de nå, under Murad II, sterkere enn noensinne. Neste gang han gikk til angrep på byen, var det bare så altfor sannsynlig at innbyggerne ikke lenger hadde kamp­ ånd nok til å stå imot. Morea, derimot, var forholdsvis trygt. Riktignok var det blitt herjet så sent som i 1423, da en tyrkisk hær hadde feid ned gjennom Tessalia nesten uten å bry seg om Manuels sterkt oppskrytte Hexamilion - en mur han hadde bygd tvers over Korint-halvøya noen få år tidligere. Men der hadde de ikke blitt særlig lenge, muren var nylig blitt påbygd og Venezia hadde lovt å komme til hjelp dersom episoden skulle gjenta seg. Venetianske skip patruljerte allerede langs kystene, og den fortsatt rudimentære tyrkiske marinen hadde ikke noe å stille opp mot dem. Sammenlignet med forholdene i hovedstaden var det riktig så trivelig i Morea, og om noen i 1425 hadde fått valget mellom å bo i Konstan­ tinopel eller Mistra, var det nok ikke mange som ville ha vært i tvil om hva de skulle foretrekke. Byen Mistra, som lå ved kanten avTaygetos-fjellene i det sørlige Peloponnes, var blitt grunnlagt av Vilhelm av Villehardouin i 1249, men tolv år senere, etter gjenerobringen av Konstantinopel, var han blitt nødt til å overgi den til Bysants. Etter hvert som latinerne gradvis trakk seg ut, hadde Mistra stadig vokst, helt til den var blitt det naturlige sted for Johannes VI Kantakuzenos å sende sin sønn Manuel, første despot av Morea, i 1349 - nøyaktig hundre år etter at den var blitt grunnlagt. I 1400 hadde Mistra utviklet seg til å bli noe langt mer enn en provinshovedstad. Den var nå blitt et kunstnerisk, intellektuelt og religiøst sen­ ter som kunne sammenlignes med det som Konstantinopel hadde vært hundre år tidligere, og tiltrakk seg de største kunstnerne i den bysantinske verden. Johan­ nes Kantakuzenos kom stadig på besøk, og døde også der i 1383. Andre som var knyttet til byen, var den berømte metropolitt Bessarion av Nikea og den fram­ tidige metropolitt Isidor av Kiev - som begge senere skulle komme til å bli kardinaler i den romersk-katolske kirken, filosofen og teologen Georg Skholarios, som under navnet Gennadios II skulle bli den første patriarken i Konstan­ tinopel etter byens fall, og den mest originale av alle bysantinske tenkere: Georg Gemistos Pleton. I de første fem årene under det nye styret gikk alt bra for Morea. Men fram­ gangen i sør ble oppveid av katastrofer lenger mot nord, for i 1430 falt Tessaloniki for sultanen igjen. Tyrkerne hadde fortsatt sin blokade, og i stedet for å omskape Tessaloniki til et nytt Venezia, slik de hadde lovt, begynte venetianerne snart å angre bittert at de hadde tatt imot byen i det hele tatt. Da Murad selv ankom den 26. mars, inntok han byen på et par timer. Så fulgte de vanlige vanvittige plyndringene og myrderiene. Alle kirkene ble plyndret, og noen av dem ble ødelagt. Adelens palasser ble plyndret og satt fyr på. Etter de tradisjonelle tre dagene med dette, sa Murad stopp. Tessaloniki var den nest største byen i det bysantinske keiserriket, og han hadde ikke noe ønske om å legge den i ruiner. Det ble utstedt et generelt amnesti, og folket ble invitert til å vende tilbake til hjemmene sine med garanti om at det ikke skulle skje dem

373

FORFALL OG UNDERGANG

noe mer vondt. De venetianske guvernørene i byen greide på en eller annen måte å ta seg ned til havna, der et skip tok dem med til nærmeste venetianske territorium, kolonien Euboia. Nyheten om Tessalonikis fall nådde Konstantinopel omtrent samtidig med meldingen om at pave Martin V hadde sammenkalt til kirkemøte i Basel i 1431. Johannes Paleologos mente å kunne skimte en strime av håp i dette. Represen­ tanter for alle Vestens kristne nasjoner ville være til stede, og her kunne kanskje en bysantinsk bønn om hjelp vinne gehør hos noen. Av forskjellige årsaker ble kirkemøtet utsatt i sju år, og møtestedet ble endret til Ferrara, men keiserens ønske om å delta sto fast. Og slik gikk det til at Johannes Paleologos nok en gang lot sin bror Konstantin sitte tilbake som regent og selv la ut på sin historiske reise i november 1437. Han reiste med et følge på om lag sju hundre mann, deriblant også den største gruppen framstående østlige kirkeledere som noen gang hadde besøkt Vesten. Patriarken selv, Josef II, var med. Det samme var også atten metropolitter, blant dem den dyktige unge Bessarion av Nikea, og Isidor, biskop av Kiev og hele Russland. Blant lekmennene var Georg Skholarios, som var så fortrolig med latinsk teologi at man håpet han skulle kunne sette Vestens lærde på plass, og den høyest respekterte av dem alle, selveste Georg Gemistos Pleton fra Mistra. Alle disse var mer eller mindre pro-vestlig innstilt. Den fremste av de ultraortodokse var Markus Eugenikos, metropolitt av Efesos. Keiseren tok også med seg sin bror Demetrios. Han visste at han var en intrigemaker, og foretrakk å ha ham et sted hvor han kunne holde øye med ham. Kirkemøtet fikk en dårlig start. Det var mange pinlige protokollproblemer og rangsspørsmål, og både keiser og pave holdt nidkjært på sin verdighet. Hvor­ dan de to tronene skulle stå i forhold til hverandre inne i katedralen, for eksem­ pel, skapte problemer som virket nesten umulige å løse da det var på det verste. Dersom Johannes skulle oppnå noe med denne reisen til Vesten, var det av avgjørende betydning at han ikke framsto som ydmyk tigger, men som monark over et stort kristent keiserrike. Men hvem var det da som skulle imponeres? En av hovedgrunnene hans for å delta på kirkemøtet, var at han ville prøve å få hjelp fra de andre europeiske fyrstene, og han sto fast på at det ikke måtte treffes noen viktige avgjørelser før de kom — men det kom ikke en eneste fyrste. Latinerne ble mer og mer utålmodige, og paven, som var ansvarlig for kost og losji for hele den greske delegasjonen, ble mer og mer bekymret etter hvert som pengesekkene hans ble slankere og slankere. I august kom pesten. Det så ut til at grekerne var immune, men dødsraten blant de latinske delegatene var høy. De ble mer og mer irritert over gjestene sine, men bysantinerne begynte å miste tålmodig­ heten, de også. Etter å ha vært hjemmefra i nesten et år, hadde de foreløpig ikke oppnådd noe som helst. Dessuten var det nå klart for alle at ingen av de europe­ iske fyrstene hadde noen planer om å delta på kirkemøtet i det hele tatt. Den 8. oktober kom de endelig i gang med seriøse drøftinger, men disse ble avsluttet den 13. desember uten at de var kommet nærmere enighet enn de var da de begynte. På dette tidspunktet greide paven å overtale delegatene til å flytte til Firenze. Motivene hans for dette var hovedsakelig finansielle, ettersom han kunne stole

374

EUROPA BØNNFALLES OM HJELP

på at Mediciene i Firenze ville hjelpe til. Men forflyttingen ga også andre for­ deler. Da drøftelsene tok til igjen mot slutten av februar 1439, virket det som om grekerne var mer innstilt på kompromisser enn tidligere - trette, bekym­ rede, sultne og med hjemlengsel som de var. Ved utgangen av mars var de blitt enige i at den latinske formuleringen som sa at Den hellige ånd var utgått fra Faderen øg Sønnen, betydde det samme som en nylig vedtatt gresk formulering som sa at den var utgått fra Faderen gjennom Sønnen. Nå somyz/zo^z/f-problemet endelig var blitt ryddet av veien, tok det ikke lang tid å enes om de andre sakene. Ved midtsommer var man i praksis kommet fram til full enighet, og den 5. juli ble det offisielle foreningsdekretet - som i praksis ikke avvek særlig fra latinernes utgangspunkt - undertegnet av alle de ortodokse kirkelederne, unn­ tatt metropolitten av Efesos, som hele tiden hadde vært ubøyelig, men som fikk forbud av Johannes mot å nedlegge veto. Deretter satte latinerne sine egne sig­ naturer på dokumentet, og dagen etter ble dekretet proklamert offentlig både på latin og gresk i katedralen i Firenze. Den latinske versjonen begynte med ordene Laetantur coeli — «la himlene fryde seg». Det skulle snart vise seg at det hadde de ikke noen særlig grunn til.

Det ble februar 1440 før Johannes Paleologos kom tilbake til Konstantinopel. Det ble en trist hjemkomst for ham. Hans hustru Maria av Trebizond, som han elsket høyt, var død bare noen få uker i forveien, og kirkemøtet i Firenze var allerede utsatt for allmenn fordømmelse. De som hadde undertegnet dekretet, ble utskjelt og kalt utstøtte og forrædere mot troen, og i flere tilfeller angrepet fysisk. Patriarkene av Jerusalem, Alexandria og Antiokia ville ikke lenger ved­ kjenne seg de delegatene som hadde undertegnet på deres vegne. Metropolitten av Efesos var dagens helt. Denne motstanden svekket keiserens egen stilling i alvorlig grad. Sommeren 1442 prøvde hans alltid like ambisiøse bror Demetrios å rane til seg tronen i ortodoksiens navn. Han mislyktes, men kuppforsøket var bare et symptom på en dypere misnøye. Pave Eugenius valgte å overse disse begivenhetene. Nå som kirken i teorien var gjenforent, syntes han det var på tide å ta initiativet til et korstog mot Bysants’ fiender. For hver dag som gikk, ble det tydeligere at dette var nødvendig. Smederovo, den store festningen ved Donau om lag fire mil sørøst for Beograd, måtte overgi seg i 1439 etter en tre måneders beleiring. I 1441 rykket sultanens hær inn i Transsilvania, så det kunne ikke herske noen tvil om at nå sto Ungarn for tur. Derfor ble det ungarerne som utgjorde hovedmassen av pavens korstog, og han utnevnte den ungarske kong Ladislas til leder og ga den militære over­ kommandoen til en ungarsk general, den usedvanlig dyktige Johannes Hunyadi. De nødvendige flåtestyrkene skulle skaffes av Venezia, hertugen av Burgund og paven selv. Flåten skulle seile opp gjennom Bosporus til Svartehavet, og deretter til Donau, for å møte hæren, som samtidig skulle rykke fram fra nordvest. Korstoget la i vei sommeren 1443. Først rykket det inn i Bulgaria uten å møte motstand, og Sofia overga seg like før jul. I januar 1444 ble det vunnet en stor seier igjen, og da det led ut på våren, begynte sultanen å bli alvorlig bekym­ ret. Hæravdelingene hans hadde hendene fulle i Anatolia, Albania og Morea. 375

FORFALL OG UNDERGANG

I juni ga han så store innrømmelser at han fikk en ti års våpenhvileavtale. Men da denne nyheten nådde Roma, ble pave Eugenius forskrekket. Skulle de kaste vrak på alt det som korstoget hadde vunnet til da? Han løste øyeblikkelig kong Ladislas fra den eden han hadde gitt sultanen, og beordret så å si korstoget å gå videre. Ladislas burde ha nektet, for på dette tidspunktet var styrken hans blitt redusert i betenkelig grad. Men han gjorde som han fikk beskjed om, og i sep­ tember var han i felten med hæren sin igjen. Korstoget la ut på nytt, og rykket gjennom Bulgaria og fram til Svartehavet i nærheten av Varna, der Ladislas ventet å finne flåten. Men flåten var blitt opptatt på annet hold. Murad hadde skyndt seg tilbake fra Anatolia, og de allierte skipene prøvde desperat å hindre ham fra å krysse Bosporus. Men de maktet det ikke. Sultanen tvang seg vei over stredet, og den 10. november slo han ned på korsfarerhæren. De kristne var i mindretall, og hadde ikke en sjanse. Ladislas falt, hæren ble utradert, og den eneste av lederne som greide å unnslippe, var Johannes Hunyadi med noen få mann. Det siste korstoget som noensinne skulle bli sendt mot tyrkerne i Eu­ ropa, endte med katastrofe. For Johannes Paleologos betydde dette nederlaget at alle anstrengelsene hans hadde vært fånyttes og hele den diplomatiske virksomheten hadde vært forgje­ ves. Nå var alt håp ute. Han innså nå at det var til ingen nytte at han hadde sveket kirken sin og pådratt seg de fleste undersåttenes hat og forakt. Men det ventet ham en enda større ydmykelse. Da den seirende sultanen vendte tilbake, var det Johannes som i egenskap av trofast vasall måtte gratulere ham med triumfen. Elleve dager senere døde han i Konstantinopel - den 31. oktober 1448. Han var ikke mer enn femtiseks år gammel, men alle skuffelsene de senere årene hadde knekt ham og gjort ham til en trist og nedslått mann. Nå kunne det ikke bli flere korstog. Det var ingen som trodde at keiserriket kunne reddes lenger, og det var stadig flere som tvilte på om det var bryet verdt å redde det. Av alle de bysantinske keiserne er Johannes den vi best kjenner utseendet til, takket være portrettet av ham på Benozzo Gozzolis berømte freske av magerne i kapellet i Palazzo Medici-Riccardi i Firenze (gjengitt på baksiden av denne boken). Det kan godt være at han ikke fortjente denne posthume berømmelsen. Manuel II hadde bemerket at riket ikke hadde bruk for en stor basileus, men en god besty­ rer. Johannes var ingen av delene. Men han gjorde likevel sitt beste, og situasjo­ nen hadde dessuten vært håpløs i lang tid allerede. Uansett hva han hadde prøvd seg på, ville det ha vært dømt til nederlag. Og kanskje var det like bra. Bysants var tæret opp fra innsiden, truet fra utsiden, og redusert til en nesten usynlig liten flekk på Europakartet. Det eneste det trengte nå, var nådestøtet. Det hadde latt vente på seg lenge. Men nå var det endelig like før.

29 Bysants faller [1448-1453]

Johannes VIII Paleologos døde barnløs. Av de fem brødrene hans døde den ene, Teodor, fire måneder før ham, og en annen, Andronikos, var død som ung mann i Tessaloniki. Av de tre som fortsatt levde - Konstantin, Moreas despot Demetrios og Thomas - hadde Johannes oppnevnt Konstantin som arving. Den stadig like ambisiøse Demetrios utfordret ham øyeblikkelig, men hans mor, keiserinne Helena, endte med å støtte Konstantin, samtidig som hun gjorde krav på å være regent inntil han selv ankom. Da Demetrios oppdaget at han også hadde Thomas mot seg, ble han nødt til å bøye av. I mellomtiden hadde to sendemenn seilt til Morea med fullmakter til å inn­ sette Konstantin som keiser. Ettersom Mistra ikke hadde noen patriark, kunne de naturligvis ikke foreta noen kroning, så det ble bare holdt en borgerlig sere­ moni der den 6. januar 1449. For Konstantin XI Dragases - han foretrakk alltid å bruke denne greske formen av navnet til sin serbiske mor - kunne aldri bli formelt kronet. Den ortodokse kirken var inne i et skisma, som var forårsaket av kirkemøtet i Firenze. Patriark Gregor III, en glødende unionstilhenger, ble for­ dømt som forræder av mer enn halvparten av sin hjord. Selv hadde Konstantin aldri kommet med noen fordømmelse av gjenforeningen. Dersom unionen kunne øke sjansene for hjelp fra Vesten, var det hans plikt å holde på den. Men prisen var høy. Unionsmotstanderne nektet å be for ham. Uten kroningsseremoni hadde han ikke noe moralsk krav på deres lojalitet, eller på noen av sine undersåtters lojalitet for den saks skyld. Hadde han blitt kronet, kunne dette på den annen side ha utløst en borgerkrig i en stund da Bysants sto overfor den mest ubøyelige av sine fiender. Man visste overraskende lite om den uutgrunnelige unge prinsen som nylig var kommet på den osmanske tronen i Adrianopel. Mehmet var født i 1433 som den tredje av Murads sønner, og han hadde hatt en ulykkelig barndom. Moren hans hadde vært slavepike - sannsynligvis kristen - i haremet. Hans eldste bror, Ahmet, var død i 1439, og i 1444 var nummer to, Ali, blitt kvalt i sin seng. Mehmet, som nå var tronarving, ble i all hast sendt til Adrianopel, der han ble overlatt i den tidens lærdeste menns varetekt - og der ble grunnlaget lagt for den lærdommen og kulturen som han snart skulle bli så berømt for. Ved tronbestigelsen sies det at han snakket tyrkisk, arabisk, gresk, latin, persisk og heb­ raisk flytende. Da sultan Murad døde av slag den 13. februar 1451, oppholdt Mehmet seg i Anatolia. Det tok ham bare fem dager å komme seg til Adrianopel, der han lot 377

FORFALL OG UNDERGANG

farens ministere fortsette på sine poster, eller omplasserte dem. I mellomtiden ankom Murads enke for å gratulere ham med tronovertagelsen. Mehmet tok hjertelig imot henne, men da hun kom tilbake til haremet, oppdaget hun at hennes lille sønn var blitt myrdet i badet. Den unge sultanen tok ingen sjanser. Men han var bare nitten år gammel, og i Vesten følte mange at han fortsatt var for ung og umoden til å utgjøre samme alvorlige trussel som hans far hadde gjort - en vrangforestilling som Mehmet bygde opp under så godt han kunne. Han sverget muntert overfor sendemennene fra Konstantinopel at han ønsket å leve i fred med Bysants og opprettholde de tradisjonelle vennskapsbåndene. Men Konstantin var likevel på vakt, og mistankene hans ble bekreftet i april 1451, da Mehmet begynte å bygge en festning ved Bosporus noen få kilometer nordøst for Konstantinopel der den store kanalen var på sitt smaleste, tvers overfor Bajasids borg Anadolu Hisar. Dette ga ham ikke bare full kontroll over Bosporus. Det ga ham også et ideelt utgangspunkt for å angripe Konstantinopel fra nordøst, der Det gylne horn i praksis var den eneste forsvarslinjen. Man kan jo forestille seg reaksjonene i hovedstaden. Konstantin sendte to sendelag etter hverandre, nedlesset med gaver, og minte sultanen på at han brøt eden sin, og ba ham i det minste spare de bysantinske landsbyene i nabolaget. Begge ble sendt tilbake uten å ha fått foretrede. En uke eller to senere gjorde Konstantin et siste forsøk, men da ble sendemennene hans henrettet på flekken. Borgen Rumeli Hisar står der den dag i dag, nesten nøyaktig slik den var da den ble fullført torsdag den 31. august 1451, etter en byggeperiode på bare tjue uker. Da den sto ferdig, utstedte sultanen en proklamasjon om at alle skip som passerte, uansett nasjonalitet eller opphav, måtte stanse for å bli kontrollert. Sent i november kom et venetiansk skip fra Svartehavet, og seilte videre uten å bry seg om dette påbudet. Det ble skutt til pinneved, mannskapet ble drept og kapteinen, en Antonio Rizzo, ble spiddet på en stake. I Vesten fant man raskt at det var på tide å revurdere sine oppfatninger. Det var tydelig at Mehmet II mente alvor. Tirsdag den 12. desember 1452 gikk keiseren og hoffet hans til høymesse i Hagia Sofia, der Laetantur Coeli ble lest opp, slik den også ble lest opp i Firenze. Formelt sett var gjenforeningen nå blitt fullført. Men dette var likevel en tom seier for unionstilhengerne. Det var ikke mange til stede ved messen, og keiseren virket uoppmerksom og atspredt. Det var ingen som jublet etterpå. Man la merke til at de kirkene der prestene hadde godkjent unionen - deriblant natur­ ligvis også selveste Hagia Sofia — fra da av ble stående nesten tomme. Folk hadde akseptert det uunngåelige, men gikk til gudstjeneste bare der hvor den gamle liturgien fortsatt ble praktisert i uendret form. Bare en måned senere, i januar 1453 innkalte Mehmet ministrene sine til møte i Adrianopel. Der fortalte han dem at riket hans ikke kunne være trygt så lenge Konstantinopel var på de kristnes hender. Byen måtte erobres, og nå var tiden inne til å ta den. Tidligere forsøk var blitt mislykket fordi det ikke hadde vært mulig å isolere den. Men nå hadde tyrkerne for første gang overmakten på havet. Dersom det ikke lot seg gjøre å ta Konstantinopel med storm, måtte byen sultes ut. To måneder senere var selv de nærmeste medarbeiderne hans forbløffet

378

BYSANTS FALLER

over størrelsen på den armadaen som ble samlet ved Gallipoli, men deres reak­ sjoner var ingenting imot bysantinernes, da den kom seilende over Marmarahavet og kastet anker nedenfor bymurene. I mellomtiden ble hæren samlet i Trakia. Mehmet hadde personlig tatt seg av hæren hele den foregående vinteren. Han hadde mobilisert hvert eneste regi­ ment, inndratt alle permisjoner og rekruttert horder av leiesoldater — til sammen om lag åtti tusen regulære soldater og opp til tjue tusen bashi-bazouk, eller irregulære soldater. Men det var kanonen sin han var aller mest stolt av. Året før hadde en tysk kanonstøper ved navn Urban tilbudt seg å bygge en bronsekanon for ham som skulle kunne skyte ned selveste Babylons murer. Mehmet betalte ham godt, og tre måneder senere ble han belønnet med det fryktelige våpenet som hadde senket skipet til Rizzo. Deretter bestilte han en kanon til som skulle bli dobbelt så stor som den første, og denne ble ferdig i januar 1453. Det blir fortalt at den var over åtte meter lang og tjue centimeter tykk. Enden av løpet var 76 cm i tverrmål og den kunne skyte en kule på 650 kg over en avstand på nærmere to kilometer. To hundre mann ble satt til å rydde veien og forsterke broene slik at de kunne få transportert dette fryktelige våpenet til Konstantino­ pel. Det ble trukket av tretti par okser, mens to hundre mann hjalp til så trans­ porten ikke veltet. Den 5. april slo Mehmet opp teltet sitt foran Konstantinopels murer, og i samsvar med islams lover sendte han keiseren bud om at alle undersåttene hans ville bli spart dersom de overga seg frivillig med det samme. Hvis de nektet, ville ingen nåde bli vist. Han fikk ikke noe svar. Tidlig på morgenen fredag den 6. april åpnet kanonen ild. Angrepet kom ikke overraskende på folket i Konstantinopel. Hele den fore­ gående vinteren hadde menn, kvinner og barn arbeidet med å forsterke byens forsvarsverker, med keiseren i spissen. Selv om hovedtrusselen åpenbart ville komme fra vest, var også murene mot sjøsidene langs Marmarahavet og Det gylne horn blitt forsterket, for ingen hadde glemt det fjerde korstoget. Da våren kom, var de ferdige med forberedelsene. Påsken falt på den 1. april. Selv på denne høytidsdagen holdt de fleste bysantinerne seg unna Hagia Sofia med dens katolske gudstjeneste. Men de visste i det minste at de hadde gjort alt som gjøres kunne for å forberede seg på angrepet de visste ville komme. Tre måneder etter at Antonio Rizzo var blitt drept, i februar 1453, vedtok endelig det venetianske senatet å sende to transportskip med hundre mann hver til Konstantinopel, og femten galeier skulle følge etter så snart de var klare. Men de første skipene seilte ikke ut av lagunen før den 20. april, og da hadde allerede pave Nikolas på egen bekostning leid tre genovesiske skip og fylt dem med mat og krigsmateriell, og på dette tidspunktet var de allerede kommet fram til Kon­ stantinopel. Heldigvis ble La Serenissimas ære reddet av den venetianske kolo­ nien i byen, som la et edelmodig sinnelag for dagen. Deres bailo-, Girolamo Minotto, lovte all mulig støtte, og forsikret keiseren om at ingen av republik­ kens skip ville forlate havna uten hans tillatelse. Venetianerne kunne stille med til sammen ni handelsskip. Mange i den genovesiske kontingenten kom, som man kunne vente, fra kolonien i Galata, men det ankom også en gruppe beslutt­ 379

FORFALL OG UNDERGANG

somme unge menn fra selve Genova. De sto under ledelse av Giovanni Giustiniania Longo, som tilhørte en av republikkens ledende familier, og som var en anerkjent ekspert på beleiringskrig. Han kom til Konstantinopel med en privat hær på sju hundre mann den 29. januar. Alt dette må ha gitt Konstantin en viss oppmuntring, men så ble han rammet av et hardt slag. Utpå natten den 26. februar snek sju av de venetianske skipene seg ut av Det gylne horn med om lag sju hundre italienere om bord. Bare noen få dager tidligere hadde kapteinene avlagt en høytidelig ed på å bli i byen. Nå kunne endelig keiseren få en oversikt over hvilke ressurser han hadde til rådighet. I Det gylne horn lå det åtte andre venetianske skip, fem genovesiske, ett fra Ancona, ett fra Catalonia og ett fra Provence, pluss de ti skipene som var alt som var igjen av den bysantinske marinen. Dette ble til sammen tjueseks skip, en dråpe i havet sett i forhold til den osmanske armadaen. Men bemannings­ problemet var mye verre. Et manntall over byens stridsdyktige menn, munker og prester også inkludert, som kunne bemanne murene, viste at det bare var 4.983 grekere og litt under to tusen utlendinger. Han kunne ikke stille mer enn snaue sju tusen mann til å forsvare en mur på 22 km mot Mehmets hær på hundre tusen. Morgenen den 6. april var de fleste forsvarerne på plassene sine. Keiseren og Giustiniani hadde kommandoen over den mest sårbare seksjonen som krysset dalsøkket der en lille elven Lykos rant, om lag halvannen kilometer fra det nordligste hjørnet. Murene mot sjøsiden var ikke så tett bemannet, men garni­ sonene der fungerte også som utkikksposter, og holdt øye med tyrkiske flåtebevegelser. I mellomtiden utsatte sultanen murene mot landsiden for et bombardement så kraftig at beleiringskrigens historie aldri tidligere hadde sett maken. I kveldningen første dag, hadde han pulverisert en seksjon i nærheten av Kharisios-porten. Soldatene hans gjorde gjentatte forsøk på å sprenge seg inn gjennom bresjen, men ble slått tilbake gang på gang, helt til mørket tvang dem tilbake til leiren deres. Da det lysnet av dag igjen, fikk tyrkerne se at muren var bygd opp igjen. Mehmet bestemte seg derfor for å vente med videre bombarde­ ment til han kunne få fram forsterkninger. Den 11. april tok bombardementet fatt igjen, og fortsatte uavbrutt de neste førtiåtte dagene. Til tross for at den største kanonen bare kunne avfyres med to eller tre timers mellomrom, forårsa­ ket den enorme skader. Etter en uke hadde den ytre muren over Lykos rast sammen på flere steder, og selv om forsvarerne arbeidet uavbrutt med å reparere skadene, var det klart at slik kunne de ikke fortsette i det uendelige. Like etterpå kom pavens tre genovesiske galeier endelig fram til Hellesponten. Der slo de seg sammen med et tungt transportskip som Alfonso av Aragonia hadde sendt, fullastet med korn fra Sicilia. Mehmet hadde vært så opptatt av å samle så store flåtestyrker som mulig foran Konstantinopel, at han ubetenksomt nok hadde latt stredet ligge ubevoktet, så derfor kunne skipene uhindret ta seg inn i Marmarahavet. Straks de kom til syne, morgenen den 20. april, red sulta­ nen rundt odden ved Det gylne horn for å gi sine ordrer personlig til admiral Suleyman Baltoglu. Skipene måtte ikke under noen omstendighet få komme fram til byen.

380

BYSANTS FALLER

Baltoglu gjorde klar til angrep, men seilskipene hans kunne ikke legge ut mot den friske sønnavinden, og biremene og triremene hans var vanskelige å manøv­ rere i de tunge dønningene. Kapteinene hans var praktisk talt forsvarsløse mot de skurene av spyd, piler og andre prosjektiler som haglet over dem hvis de kom for nær, og kunne ikke gjøre annet enn å se på at de fire galeiene uforstyrrelig nærmet seg Det gylne horn. Plutselig løyet vinden, og Baltoglu ga ordre til å legge inntil og borde dem. Hans eget flaggskip seilte rett mot det keiserlige transportskipet, og rammet det i hekken. Det som berget paveskipene, var at de var høyere enn sultanens fartøyer. Det var nesten umulig å entre og borde et skip som var høyere, og de genovesiske sjøfolkene var utrustet med store økser, og hogg hoder og hender av alle som prøvde seg. Da de genovesiske kapteinene så at transportskipet fortsatt var i en vanskelig situasjon, seilte de inntil det og surret alle de fire skipene sammen, og ble liggende midt i kaoset som en eneste flytende festning. Akkurat da solen sank, blåste det opp igjen. Seilene på de kristne skipene fanget vinden, og den store flytende festningen begynte å sige i retning av innløpet til Hornet, idet den knuste alle de tyrkiske skipene som kom i veien for den, til pinneved. Noen få timer senere ble bommen åpnet i stum­ mende mørke, og de fire skipene gled rolig inn i Det gylne horn. Sultanen hadde fulgt sjøslaget i den minste detalj inne fra land, og ble flere ganger så ivrig at han red rett ut i sjøen. Nå var han så rasende at følget hans var alvorlig bekymret for hans mentale helse. Dagen etter ga han ordre om at Baltoglu skulle henrettes med det samme. Den uheldige admiralen ble benådet etter at hans underordnede ga vitnemål om hvor modig han hadde vært, men ble dømt til stokkepryl og fratatt alle offentlige verv og alt han eide. Ingen hørte noe mer om ham etter dette. Nå rettet Mehmet hele sin oppmerksomhet mot Det gylne horn. Han hadde allerede satt ingeniørtroppene sine til å bygge en vei bak Galata, fra kysten av Marmarahavet over åsen omtrent der Taksim-plassen ligger i dag, og ned mot Det gylne horn. Jernhjul og metallskinner var blitt støpt, og tømmermennene hans hadde bygd transportvogner av tre, store nok til å kunne frakte middels store skip i. Det var et gigantisk foretak, men slett ikke umulig for en mann med Mehmets ressurser. På morgenen søndag den 22. april fikk den genovesiske kolonien i Galata til sin forskrekkelse se hvordan om lag sytti tyrkiske skip ble slept over en seksti meter høy ås av utallige oksespann, og deretter sjøsatt i Hornet. Bysantinerne hadde ikke hatt den minste anelse om sultanens planer, og kunne nesten ikke tro sine egne øyne. Ikke nok med at hovedhavna deres ikke var trygg lenger, men nå hadde de fem og en halv kilometer ekstra med murer som måtte forsvares, innbefattet den seksjonen som korsfarerne hadde brutt gjennom i 1204. Da de gikk inn i mai måned, visste Konstantin at han ikke kunne holde ut særlig mye lenger. Det begynte å bli knapt med mat, og stadig flere av forsvarerne forlot posten sin på murene for å lete etter mat til seg selv og familiene sine. De hadde bare et eneste håp igjen, og selv det var temmelig tynt: var en venetiansk unnsetningsekspedisjon på vei, eller ikke? Hvor stor var den i så fall, og hva førte den med seg av last? Når ville den komme, og hvordan skulle 381

FORFALL OG UNDERGANG

den kunne slippe inn i byen nå som fienden hadde Det gylne horn? Hele Konstantinopels skjebne var nå avhengig av svarene på disse spørsmålene. Derfor snek en venetiansk brigantin seg ut under bommen like før midnatt den 3. mai, med en frivillig besetning på tolv mann forkledd som tyrkere, og med det tyr­ kiske flagget vaiende fra mastetoppen. Det vendte tilbake utpå natten den 23. Kapteinen søkte straks audiens hos keiseren og Minotto. Han kunne melde at han hadde finkjemmet Egeerhavet i tre uker uten å se et eneste spor av den unnsetningsekspedisjonen som var blitt lovt. Til slutt hadde han sammenkalt mannskapet til møte. En av mennene hadde foreslått å seile til Venezia, men var straks blitt høylytt nedstemt av de andre. Resten av mannskapet så det som sin soleklare plikt å rapportere til kei­ seren slik de hadde lovt. Og dermed var de kommet tilbake, selv om de var fullt klar over at de hadde minimale sjanser til å komme derfra igjen med livet i behold. Konstantin takket hver og en av dem personlig, med gråtkvalt røst. Nå begynte også folk å se vonde varsler. Den 22. mai var det måneformørkelse. En eller to dager senere gled det helligste ikonet av Jomfruen ned fra plattfor­ men sin da det ble båret gjennom gatene i en siste bønn om hjelp. Da prose­ sjonen hadde gått noen få hundre meter til, kom voldsomme stormkast og brøt opp hele prosesjonen slik at den måtte avbrytes der og da. Morgenen etter lå byen innhyllet i tåke, noe som aldri før hadde skjedd på denne tiden av året. Samme kveld ble kuppelen på Hagia Sofia opplyst av et overjordisk rødt lys­ skjær som bredte seg langsomt fra basen opp mot spissen før det døde ut. Dette siste fenomenet ble også observert av tyrkerne i Galata. Mehmet ble alvorlig bekymret, og lot seg ikke berolige før astrologene hans hadde tolket det som tegn på at bygningen snart skulle bli opplyst av den sanne troen. Bysantinerne var ikke i tvil om hva det betydde. Det var selve Guds Ånd som hadde forlatt byen deres. Nå bønnfalt ministrene Konstantin nok en gang, som de hadde gjort så ofte tidligere, om å forlate hovedstaden mens det fortsatt var tid, og heller stille seg i spissen for en bysantinsk eksilregjering i Morea inntil han kunne vinne byen tilbake, slik Mikael Paleologos hadde gjort nesten to hundre år tidligere. Den utmattede keiseren besvimte mens de prøvde å overtale ham, men da han kom seg igjen, sto han fortsatt fast på sin beslutning. Dette var hans egen by og hans eget folk. Han kunne ikke forlate dem nå. Den 26. mai holdt sultanen krigsråd. Beleiringen hadde vart lenge nok, erklærte han. Nå var det på tide å sette inn det avsluttende angrepet. Neste dag skulle brukes til forberedelser, og dagen etter den igjen til hvile og bønn. Angre­ pet skulle begynne i morgentimene tirsdag den 29. mai. Det ble ikke gjort noe forsøk på å holde planen hemmelig for forsvarerne. De neste trettiseks timene gikk arbeidet med å forberede angrepet uavbrutt videre, og da mørket falt på, ble det tent store, flammende bål for å gi folkene lys til arbeidet, mens trommer og trompeter oppildnet dem til enda større innsats. Så, da det grydde av dag den 28., ble det plutselig stille. Mens mennene hans forberedte seg på morgendagen, dro Mehmet ut på en inspeksjonsrunde som skulle vare hele dagen, og gikk ikke til ro igjen før sent på kvelden.

382

BYSANTS FALLER

Inne i byen ble krangel og uvennskap glemt denne siste mandagen i keiser­ rikets historie. Arbeidet på murene gikk videre som før, men ellers samlet folket i Konstantinopel seg til en siste felles bønn om hjelp. Mens klokkene kimte, ble de helligste ikonene og de mest kostbare relikviene båret ut for å delta i den lange og spontane prosesjonen som gikk gjennom gatene langs hele muren, og stanset til ekstra bønn der man kunne vente at sultanens artilleri ville konsent­ rere ilden neste dag. Da prosesjonen var over, innkalte keiseren kommandan­ tene sine til et siste møte. Først talte han til sine greske undersåtter, og sa at det fantes fire store saker som en mann burde være rede til å dø for: sin tro, sitt land, sin familie og sin keiser. Nå måtte de gjøre seg klar til å ofre livet for alle disse fire sakene. For sin del var han klar til å gi sitt eget. Så vendte han seg til italienerne og takket dem for alt de hadde gjort, og forsikret dem om sin tillit og kjærlighet. De og grekerne var ett folk nå, sa han, og med Guds hjelp skulle de seire. Skumringen falt på. Fra alle kanter av byen la folk veien til Hagia Sofia. De siste fem månedene hadde grekerne stort sett holdt seg unna denne kirken, ettersom de mente den var forurenset av de latinske ritene som ingen greker med respekt for seg selv kunne godta. Nå var uenighetene om liturgien glemt. Hagia Sofia var Bysants’ åndelige sentrum på en måte som ingen annen kirke kunne bli det. I denne ekstreme krisesituasjonen hadde de ikke noe annet sted o o a gaDen siste vesper som noen gang ble holdt i Hagia Sofia, var også den mest inspirerende. De som hadde vakttjeneste, ble på post, men ellers var praktisk talt alle byens menn, kvinner og barn samlet i kirken for å delta i nattverden og for å be om frelse. Gudstjenesten holdt fortsatt på da keiseren ankom. Han ba først om syndsforlatelse fra hver eneste biskop som var til stede, både ortodokse og katolske, og deretter fikk han nattverden. Mye senere, etter at alle lysene var slukket, bortsett fra noen få som alltid brant, og det var blitt stille og mørkt i den store kirken, satt han der alene en stund, fordypet i bønn. Så vendte han tilbake til Blakerna for å ta et siste farvel med familien. Da det nærmet seg midnatt, red han langs landsidemurene for siste gang, bare i følge med Sfrantzes, for å se til at alt var klart. Klokka halv to om natten ga Mehmet signalet. Plutselig ble stillheten brutt — trompetstøt og trommevirvler kombinert med tyrkernes fryktinngytende krigs­ rop, laget et lurveleven som kunne ha vekket de døde. Straks begynte alle kirke­ klokkene i byen å kime, som tegn til hele byen om at det siste slaget var begynt. Sultanen visste at dersom han skulle få tatt byen, måtte han ikke la forsva­ rerne få et øyeblikks ro. Først kastet han de irregulære styrkene, bashi-bazoukene, fram. De var dårlig utrustet og hadde liten trening, så utholdenheten deres var ikke særlig stor. Men som innledende angrepsbølge var de i sannhet skrem­ mende nok. I to timer kastet de seg mot murene, og så, like før klokka var fire om morgenen, kom andre angrepsbølge, som besto av flere regimenter anatoliske tyrkere, som alle hadde grundig trening og disiplin. De var på nippet til å presse seg inn, men forsvarerne ringet dem inn, under ledelse av keiseren selv, drepte så mange som mulig av dem og drev resten tilbake over vollgraven. Sultanen fikk sitt vanlige raserianfall, men tok seg ikke altfor nær av det. Seieren skulle ikke 383

FORFALL OG UNDERGANG

vinnes av anatolierne, men av hans eget eliteregiment, janitsjarene, og nå kastet han dem inn i kampen. De kristne fikk ikke tid til å områ seg før den tredje angrepsbølgen kom. Det osmanske rikets elitetropper rykket fram over sletta i ilfart, til de faste og ubønn­ hørlige rytmene som satte skrekk i alle som hørte dem. De brøt ikke rekkene under haglskurene av prosjektiler oppe fra murene, og den øredøvende militærmusikken som hjalp dem til å holde takten, var nesten et våpen i seg selv. Bølge etter bølge av dem kastet seg mot stokkverkene, hogg og hakket på støttebjelkene, reiste opp stormstiger, og trakk seg deretter disiplinert til side for å slipp fram neste bølge, mens de selv ventet og hvilte seg til det ble deres tur igjen. Forsva­ rerne, derimot, kunne ikke unne seg noen slik luksus. Kampene hadde allerede pågått i over fem timer, og nå kunne de ikke holde ut særlig mye lenger. Så rammet ulykken dem. Like etter daggry ble Giovanni Longo truffet av en armbrøstbolt som gikk gjennom brystplaten og sprengte seg tvers gjennom brys­ tet hans. Med fryktelige smerter ble han båret ned til et genovesisk skip som lå der på havna. Og før de kunne stenge porten igjen, strømmer genoveserne ut gjennom den. Sultanen så hva som skjedde, og kastet øyeblikkelig fram enda en bølge med janitsjarer. Snart var grekerne på full retrett tilbake til indre mur. De kom i klemme mellom de to murrekkene, og ble et lett bytte for de framstormende tyrkerne. Mange ble hogd ned der de sto. Plutselig fikk de se et tyrkisk flagg vaie fra et av de nærmeste tårnene i nord. En times tid tidligere hadde en gruppe tyrkiske irregulære soldater på patrulje funnet en lita dør som var halvt skjult ved foten av et tårn. Dette var en utfallsport som ble kalt Kerkoporta, og gjennom denne hadde genoveserne gjort flere effektive utfall mot den tyrkiske leiren. Bashi-bazoukene greide å bryte den opp, og tok seg opp til toppen av tårnet. I forvirringen som fulgte, fikk de heist flagget sitt, og lot døra stå åpen slik at andre kunne følge etter. Det er temmelig sikkert at det var disse, og ikke janitsjarene, som var de første som kom seg inn i byen. Men nå strømmer tyrkerne inn gjennom de åpne bresjene, og Konstan­ tin slengte av seg keiserskrudet sitt og kastet seg inn i kampen der den var som hissigst. Det var siste gang han ble sett. Det var fortsatt tidlig på morgenen, og månen sto i siste kvarter høyt oppe på himmelen. Murene var overstrødd med døde og døende, men levende forsva­ rere var det omtrent ikke spor av. De grekerne som fortsatt var i live, hadde skyndt seg hjem til familiene sine, for om mulig å prøve å redde dem fra voldtekt og plyndring, som allerede var begynt. Venetianerne løp ned til havna, og genov­ eserne satte kurs for Galata, der de kunne føle seg forholdsvis trygge. Det var overraskende stille nede i Det gylne horn, for de fleste tyrkiske sjøfolkene hadde allerede gått i land, så ikke hæren skulle komme først til alle kvinnene og alt plyndringsgodset. Den venetianske kommandøren møtte ingen motstand da han satte sjøfolkene til å bryte bommen som sperret utløpet, og den lille flåten hans, fulgt av sju genovesiske skip og et halvt dusin bysantinske galeier, som alle var lastet til ripa med flyktninger, svingte ut i Marmarahavet, ned Hellesponten og ut i rom sjø. 384

BYSANTS FALLER

Ved middagstid fløt gatene av blod. Husene ble gjennomsøkt og plyndret, kvinner og barn ble voldtatt eller spiddet, kirkene ble rasert, ikoner flerret ut av rammene, og bøker revet ut av innbindingene sine. Keiserpalasset i Blakerna sto igjen som et tomt skall, og keiserrikets helligste ikon, Jomfruen Hodegetria, ble hakket i fire biter og ødelagt. De aller grusomste scenene utspilte seg imidlertid i Hagia Sofia. Morgengudstjenesten var allerede begynt, da man hørte flokker av erobrere nærme seg i vilt berserkløp. De store bronsedørene ble straks stengt, men tyrkerne brøt seg snart inn. De fattigste og minst attraktive av dem som hadde søkt tilflukt der, ble massakrert på flekken, mens resten ble ført bort til tyrkernes leir for å avvente sin skjebne der. Prestene fortsatte å forrette messen til de ble drept ved alteret, men det finnes troende som fortsatt er overbevist om at en eller to av dem samlet sammen alterskålene og alterkalkene og på mystisk vis forsvant inn i sørveggen i koret. Der inne venter de på at Konstantinopel skal bli en kristen by igjen, og når det skjer, skal de komme fram og fortsette gudstjenes­ ten fra det punkt hvor den ble avbrutt. Sultan Mehmet hadde lovt mennene sine de tre tradisjonelle dagene med plyndring, men ingen protesterte da han ga ordre om å stoppe samme kveld. På det tidspunktet var det ikke stort igjen å plyndre, og soldatene var travelt opp­ tatt med å fordele byttet og more seg med fangene sine. Sent på ettermiddagen red han langsomt til Hagia Sofia i følge med sine fremste ministere, sine imamer og janitsjarliwakten. Utenfor hovedinngangen steg han av hesten, plukket opp en handfull jord som han strødde over turbanen sin i en gest av ydmykhet, og gikk så inn i den store kirken. På vei fram mot alteret stanset han en av soldatene sine som drev og hakket opp marmorgolvet, og sa til ham at plyndring ikke omfattet ødeleggelse av offentlige bygningen På hans ordre gikk den eldste imamen opp på prekestolen og proklamerte navnet til Allah, den nådige, den barmhjertige: Det finnes ingen annen Gud enn Gud, og Muhammed er hans profet. Sultanen la sitt turbankledde hode til golvet i bønn og takksigelse. Hagia Sofia var blitt en moské. Så gikk han ut, skrådde over plassen utenfor og gikk inn i det gamle keiser­ palasset som Konstantin den store hadde grunnlagt elleve og et halvt århundre tidligere, og som nå lå i ruiner. Mens han vandret gjennom de gamle hallene og tøflene hans virvlet opp støv fra golvmosaikkene — noen av dem finnes fortsatt - fortelles det at han skal ha mumlet noen linjer av en persisk dikter:

Edderkoppene vever sine tepper i keisernes palasser; ugla signaliserer vaktskifte i Afrasiabs tårn.

Han hadde nådd målet sitt. Konstantinopel var hans. Han var bare så vidt tjueen år gammel.

Epilog

Nyheten om erobringen ble mottatt med forferdelse over hele den kristne verden. Flyktningene spredte den dramatiske historien, som ikke ble mindre dramatisk for hver gang den ble gjenfortalt. Det eneste det ikke var enighet om, var hvor­ dan det gikk med den siste keiseren av Bysants. Det oppsto naturligvis rykter om at han skulle ha kommet seg unna, men de aller fleste kildene - deriblant også Sfrantzes, hans nærmeste venn og en som han helt sikkert ville ha tatt kontakt med om han hadde overlevd - beretter det som sikkert at han omkom under kampene. En historie forteller at tyrkiske soldater kjente igjen liket på de keiserlige ørnene som var brodert på støvlene hans. Det virker lite sannsynlig at Mehmet ville ha tillatt keiseren å få noen grav, den være seg aldri så enkel, som senere kunne ha blitt et valfartssted og et fokus for pro-bysantinske stemninger, men det er jo også mulig at liket hans ble skjult og begravd i hemmelighet. Men av alle de historiene som gikk om Konstantin XIs skjebne, er det den enkleste som er den mest sannsynlige: at liket aldri ble identifisert, og at den siste keise­ ren av Bysants ble begravd anonymt i en fellesgrav med sine soldatkamerater. Østromerriket ble grunnlagt av Konstantin den store mandag 11. mai 330, og det tok slutt tirsdag 29. mai 1453. Gjennom disse ett tusen ett hundre og tjuetre årene og atten dagene var det åttiåtte menn og kvinner som satt på keisertronen - om vi ser bort fra de sju usurpatorene under den latinske okku­ pasjonen. Av disse åttiåtte var det noen få - Konstantin selv, Justinian, Heraklios, to stykker Basileios og Alexios Komnenos - som hadde ekte storhet. Noen få Fokas, Mikael III, Zoe og Angelos-keiserne - var foraktelige. Men de aller fleste var tapre, rettsindige og gudfryktige menn som gjorde sitt beste, med større eller mindre grad av suksess. Bysants levde kanskje ikke opp til sine høyeste idealer, men det fortjener slett ikke det ryktet som det, i hovedsak takket være Edward Gibbon, fikk på sytten- og attenhundretallet. Bysantinerne hadde tvert imot et dypt religiøst samfunn der analfabetismen - i det miste i mellom- og overklas­ sen - var så godt som ukjent, og der den ene keiseren etter den andre ble berømt for sin lærdom; et samfunn som var alene om å ta vare på mye av arven fra gresk og latinsk oldtid gjennom de mørke århundrene i Vesten da lærdommens lys nesten var sloknet fullstendig; og endelig et samfunn som skapte det forbløf­ fende fenomenet vi kaller den bysantinske kunsten. Denne kunsten arbeidet riktignok innenfor rigide rammer og begrenset seg til den kristne troens store mysterium, men innenfor disse rammene oppnådde den en slik grad av inten­ sitet og mystisk henrykkelse at maken aldri har vært sett verken før eller senere,

386

kvaliteteter som gjør at de bysantinske mesterverkene - Kristusbildet i sørgalleriet i Hagia Sofia og Oppstandelsen i Den hellige frelsers kirke i Khoras parekklesion i Konstantinopel — må regnes blant menneskeåndens mest sublime skaperverker. De instruksene malerne og mosaikkunstnerne i Bysants fikk, var enkle nok: «å avbilde Guds ånd». Det var en formidabel utfordring, en utfordring som vest­ lige kunstnere sjelden forsøkte seg på. Men i østkirkens kirker og klostre ser vi gang på gang hvordan denne oppgaven finner sin triumferende løsning. En av de første og mest fremragende filhellenerne på nittenhundretallet, Robert Byron, hevdet at Bysants storhet lå i det han beskrev som «sammen­ smeltningen av tre elementer»: en romersk kropp, et gresk hode og en mystisk, orientalsk sjel. Det er i alle fall sikkert at disse tre elementene alltid var til stede, og det var i hovedsak de som ga keiserriket dets unike karakter. Men i bunn og grunn var bysantinerne mennesker som oss andre. De lå under for de samme svakhetene og de samme fristelsene, og fortjener ros og kritikk slik vi selv gjør det. Det de imidlertid ikke fortjener, er den glemselen som vi har fordømt dem til gjennom hundrevis av år. De begikk mang en tåpelighet og mang en synd, men mye skal også tilgis dem, så mye skjønnhet som de etterlot seg, og så heltemodig som de og den siste, tapre keiseren deres gikk undergangen i møte, i et av disse verdenshistoriens ærerike epos som er gått over i legendenes verden, og som huskes med like stor stolthet både av seierherrer og beseirede. Det er derfor tirsdagen fortsatt regnes som den verste ulykkesdagen i uka over hele den greske verden, selv etter fem og et halvt århundre. Og det er derfor det tyrkiske flagget den dag i dag ikke har bilde av månesigden, men av månen i siste kvarter, som et minne om den fasen månen befant seg i da Konstantinopel endelig falt. Og om vi ser bort fra den store kirken Hagia Sofia, er det derfor landsidemurene — der de strekker seg fra strand til strand, om enn forfalne og i ruiner — fortsatt står som byens største og mest tragiske monument.

Minner fra bysantinsk tid i Istanbul [Fra før år 800]

Dette er en historiebok, ikke en turisthåndbok. Men det kan jo likevel hende at lesere på besøk i Istanbul gjerne vil vite hvilke minnesmerker fra disse tidlige århundrene som fortsatt er å se der. Følgende liste er ikke komplett, men omfat­ ter alle de minnesmerkene, eller restene av slike, som kan tenkes å ha interesse også utenfor spesialistenes rekker.

**

Bygninger av verdenshistorisk betydning, som i seg selv er verd en tur til Istanbul. Minneverdige. Interessante, men for små eller for dårlig bevart til at en vanlig besøkende som bare er på kort visitt, trenger bry seg om dem.

Byggverk som ikke er markert med noen stjerne, er ruiner eller levninger som er oppført mest for kuriositetens skyld. NOTE

Denne fortegnelsen ville ikke ha blitt på langt nær så omfattende som den er, om det ikke hadde vært for John Freelys encyklopediske kunnskaper. Hans Strolling through Istanbul (London, 1987) har vært til uvurderlig hjelp. ” VALENS’AKVEDUKT

Bygd av keiser Valens i 375 som del av hans nye vannforsyningssystem for ho­ vedstaden, går i bro over dalen mellom fjerde og tredje høyde. Den var opprin­ nelig om lag 1 km lang. Ca. 900 m står fortsatt. * KATAKOMBENE

Bak Murat Pasja-moskeen ved hjørnet av Millet Caddesi og Vatan Caddesi. En rekke hvelvede kamre som først er blitt oppdaget helt nylig, og som man mener skriver seg fra det sjette århundret. KIRKER

Hagia Sofia. Den hellige visdoms kirke var sete for patriarken i Konstan­ tinopel, og ble først innviet av Constantius, sønn av Konstantin den store, i 360.

388

Den bygningen som står der i dag, er den tredje kirken på samme tomt, bygd som ny kirke helt fra grunnen av, av Justinian etter Nika-oppstanden i 532 og innviet av ham den 26. desember 537. Restaureringsarbeider har ikke vært til å unngå, men den store kirken er strukturelt sett den samme som på hans tid. De viktigste forskjellene skyldes at den ble omgjort til moské etter tyrkernes erob­ ring i 1453.

*** St. Irene. Like innenfor den første gårdsplassen i Topkapi-palasset. Den hellige freds kirke var en av de første kristne kirkene i Bysants. Den ble ombygd av Konstantin den store eller hans sønn Constantius, og tjente som patriarkkatedral til Hagia Sofia ble bygd like ved. I likhet med den sistnevnte ble den ødelagt av brann under Nika-oppstanden, men ble gjenoppbygd av Justinian og innviet på nytt i 537. Den er vanligvis låst, men man kan spørre tilsynsmannen for Hagia Sofia om å få komme inn. Vel verd et besøk. *** St. Sergius og Bacchus. Denne kirken er nå en moské ved navn Kiiguk Ayasofya, og står akkurat der en linje langs den nåværende aksen av hippodro­ men treffer murene mot sjøsiden. Den ble påbegynt av Justinian og Teodora i 527, og er således eldre enn Hagia Sofia og St. Irene.

* St. Johannes av Studion. I nærheten av det stedet hvor landsidemurene møter Marmarahavet, grunnlagt i 462 og således den eldste eksisterende kirken i byen - i den grad man kan si den er eksisterende, for i dag er den bare en ruin uten tak. Det berømte klosteret, som kanskje var det største åndelige og kulturelle senteret i Bysants, finnes det ingenting tilbake av. * St. Karpos og Papylos martyrium. Like nedenfor den moderne greske kirken St. Menas, der den i dag tjener som snekkerverksted. Et stort, rundt mursteinkammer med kuppel over, som daterer seg fra det fjerde eller femte århundre.

* St. Polyeuktos. Ved siden av det store gatekrysset Sehzade Basi like vest for Valens’ akvedukt, bygd mellom 524 og 527. En ruin, men imponerende. Teotokos i Khalkoprateia. Av denne en gang så store og praktfulle kirken fra det femte århundre står bare apsis og en strekning krenelert murvegg tilbake, ved siden av Alemdar Kaddesi, bortimot 100 m vest for Hagia Sofia. CISTERNER

** Basilikacisternen (Yerebatansaray). Bygd av Justinian etter Nika-oppstanden i 532. Den største og vakreste av alle byens overdekte cisterner, med 12 rader med 28 søyler. Er meget godt restaurert, og en severdighet man ikke bør gå glipp av. ** Binbinderek. Til venstre for Divan Yolu, omtrent 400 m fra Hagia Sofia. Navnet betyr «1001 søyler», det riktige tallet er 16 rader med 14 i hver. Høyden er om lag 14,5 meter. Cisternen kan ha blitt påbegynt under Konstantin den store, men ble trolig utvidet i femte eller sjette århundre. Åpen for publikum, men det er bekmørkt, rått og skittent der.

389

Aetios åpne cisterne. Ved Fevzi Pasja Caddesi, like ved Mihrimar-moskeen. Bygd i421. Målene er 224 ganger 85 meter. Er i dag ombygd til idrettsplass.

Aspars åpne cisterne. Like sørvest for Sultan Selim den førstes moské. Bygd omkring år 470 av Aspar. Dekker et areal på 152 kvadratmeter. Rommer i dag en nedsenket kjøkkenhage og gårdsbygninger. St. Mokios åpne cisterne. I Altimermer-distriktet. Bygd under Arkadios (491 — 518). Med et flatemål på over 25.000 kvadratmeter er den det største tidligbysantinske vannmagasinet i byen. Rommer i dag grønnsaks- og frukthager.

Pulcherias overdekte cisterne. Tvers overfor det sørøstlige hjørnet av Aspars cisterne. Usikkert hvem som har bygd den, men dateringen er temmelig sikkert det femte eller det sjette århundret. Fire rader med korintiske søyler. Ikke åpen for publikum. * Den overdekte cisternen i Studion. Ved det sørvestlige hjørnet av bygrensa. Rommer i dag en skraphandel, men er ganske imponerende med sine 23 korin­ tiske søyler i granitt. SØYLER

* Arkadios-søylen. I Cerrah Pasja Caddesi, andre gate til høyre bortenfor mos­ keen. Bare sokkelen står igjen av den søylen som keiseren satte opp i 402 etter modell av Konstantin-søylen. På innsiden går det en trapp opp til toppen av ruinen, der man fortsatt kan se en liten bit av søylen, som ble revet i 1715. Konstantin-søylen. Reist av Konstantin for å markere byens innvielse. Står fortsatt, men i sørgelig forfatning.

Goter-søylen. I Gulhane-parken, bak og nedenfor Topkapi-palasset. En granittmonolitt med korintisk kapitel, med inskripsjonen FORTUNAE REDUCI OB DEVICTOS GOTHOS, «Til lykkens gudinne, som vendte tilbake da goterne ble slått». Sannsynligvis reist av Konstantin den store, eller muligens av Claudius II Gothicus (268-70). Marcian-søylen (Kiz Tasi). Omtrent 200 meter sør for Fatih-moskeen. Ifølge inskripsjonen reist av prefekt Tatianos til ære for keiseren (450-57). Tyrkerne har i senere tid ment at den er i stand til å skjelne mellom ekte og falske jom­ fruer. ** HIPPODROMEN

I dag kjent under navnet At Meydani. Grunnrisset av dette sentrumet for Konstantinopels folkeliv er bevart, sammen med den sentrale spinaen der man også kan seTotmoses den tredjes obelisk (1549-1503 f.Kr.), foten avslangesøylen fra Apollotempelet i Delfi og den grovtilhogde steinsøylen som inskripsjonen på sokkelen noe optimistisk sammenligner med Kolossen på Rhodos. 390

SAMSONS HOSPITAL

Det eneste som er igjen av denne veldedighetsinstitusjonen som Prokopios be­ skrev, er en ruinhaug (med noen få rekonstruerte søyler) mellom St. Irene og Topkapi-palassets yttervegg. PALASSER

* Det store palasset. Bygd av Konstantin den store, var keisernes hovedresidens fram til det fjerde korstog i 1204. Det er lite igjen på stedet, bortsett fra ruinene av den gamle sjøporten Bukoleon, markert av tre store vinduer med marmorkarmer som nå utgjør en del av sjømuren. De fascinerende ** golvmosaikkene kan sees i det nye Mosaikkmuseet.

Antiokhos’palass. Ruinene ved Divan Yolu om lag 300 m vest for Hagia Sofia er alt som er igjen av palasset til en framstående adelsmann i det femte århund­ ret. Det ble senere omgjort til martyrmausoleum for liket av St. Eufemia av Khalkedon. * Romanos’palass. Om lag 200 meter sør for Tulipan-moskeen ligger ruinene av det som en gang var Bodrum (den underjordiskej-moskeen, tidligere en bysan­ tinsk kirke som hørte med til Myrelaion-klosteret. Den store rotunden under terrassen ved siden av den ble bygd i det femte århundre som mottakelseshall til et palass, men ble aldri gjort ferdig. Senere ble det bygd tak over den, og den ble brukt som cisterne. Romanos’ palass ble bygd oppå denne igjen. *** MURER

Den eldste delen av murene som omgir byen vest for Det gylne horn, skriver seg fra Konstantins tid. Men de lengste murstrekningene - inkludert nesten hele den gjenværende landsidemuren - er i alt vesentlig bygd av Antemios, prefekt over Østen under Teodosius II, som gjorde dem ferdig i 413. Landsidemuren henger sammen med muren langs Marmarahavet, mens de som gikk langs Det gylne horn, i hovedsak er forsvunnet.

Noter

DEL I DE TIDLIGE ÅRHUNDRENE

Konstantin den store 1. Man tror at hodene på de tre bronseslangene som snor seg om hverandre, ble hogd av av en mann i et polsk sendelag til Den høye port i 1700. 2. Konstantins søyle står fortsatt - men bare så vidt. Etter et uhell i 416 ble den bundet sammen med jernbånd, og i 1106 blåste keiserstatuen ned i en storm. I dag er den et trist syn. 3. Den beklagelige mangel på fantasi Konstantin viser når han skal gi barna navn, har forårsaket stor forvirring blant tidligere historikere, for ikke å snakke om leserne deres. De sistnevnte kan trøste seg med at dette bare varer i én generasjon.

Vesten faller 1. Porfyrogenetos, eller født i purpur, var en tittel som utelukkende kunne brukes av prinser som var født i purpurkammeret i det store palasset etter at faren var blitt keiser.

Justinians vei til makten 1. På disse sto listene over navnene til de ortodokst troende som den tidlige kirken mintes regelmessig ved nattverden. 2. En dromon var den minste typen bysantinske krigsskip, bygd for å være lett og hurtig. Den heraklianske slekten 1. Nesekuttinga - som i praksis betydde det samme som amputasjon - var en gammel orientalsk skikk som først ble innført i Bysants av Heraklios. Hen­ sikten var å gjøre det umulig for offeret å gjøre krav på tronen, ettersom bysantinerne holdt på at en keiser ikke måtte ha noen synlige fysiske ska­ vanker. 2. Neste gang paven kom på besøk, var da Paul VI besøkte Istanbul i 1967.

Ikonoklasmen 1. Noe som forresten også markerer republikken Venezias fødsel.

392

DEL III FORFALL OG UNDERGANG

Alexios Komnenos 1. En ren ærestittel, som vanligvis ble brukt av den som var blitt valgt til Vestens keiser mens han ventet på å bli kronet av paven i Roma.

Fjerde korstog 1. Tårnet ble revet i 1261. Det tårnet som står i Galata nå, ble bygd på trettenhundretallet, men ikke på nøyaktig samme sted som det forrige. Eksil og hjemkomst 1. Deretter ble han holdt i forvaring i en festning på sørkysten av Marmara­ havet, der han var til han døde, nesten femti år senere.

To blad Andronikos 1. Kirken i Khora - som er bedre kjent under navnet Kariya Camii i dag - står fortsatt. Med sine blendende mosaikker og ypperlige fresker er den en av de mest minneverdige opplevelser som selv Istanbul har å by på. Blant mosaik­ kene er også et fremragende portrett av Teodor selv som skjenker kirken til Kristus, mens fresken Anastasis, eller Dommedag, i sidekapellets apsis, kan­ skje er det ypperste mesterverket i den kristne kunsten overhodet. 2. I 1307 ble pavesetet flyttet til Avignon, der det ble værende de neste sytti årene.

Sultanens vasall 1. Hadde Johannes og Manuel gått tilbake på det de lovte i 1378? Eller hadde filadelfianerne ganske enkelt nektet å underkaste seg sultanen? Dette får vi aldri vite.

Keisere

284-305 286-305 305-306 305-311 306-312 306-324 312-324 324-337 337-340 337-350 337-350 350-361 361-363 363-364 364-375 364-378 375-383 379-392 383-392 392-395

Diocletian felleskeisere Maximian Constantius I Chlorus Galerius felleskeisere Maxentius (erstattet Constantius) Konstantin I den store felleskeisere Licinius Konstantin I enekeiser Konstantin II Constantius II felleskeisere Constans Constantius II enekeiser Julian Jovian Valentinian I felleskeisere Valens Gratian Teodosius I felleskeisere Valentinian II (erstattet Gratian) Teodosius I

ØST

VEST

395—408 408-450

Arcadius Teodosius II

450-457

Marcian

457-474

Leo I

394

395-423 423 423—425 425-455 455 455—456 457-461 4 61—465 467-472 472 472-474

Honorius Constantius III Johannes Valentinian III Petronius Maximus Avitus Marjorian Libius Severus Anthemius Olybrius Glycerius

ØST

474 474-491 [475-476 491-518 518-527 527-565 565-578 578-582 582-602 602-610 610-641 641 641 641—668 668-685 685-695 695-698 698-705 705-711 711-713 713-715 715-717 717-741 741 742 743-775 775-780 780-797 797-802 802-811 811 811-813 813-820 820-829 829-842 842-867 867-886 886-912

912-913

VEST

474 Leo II 474-476 Zeno Basiliskos] Anastasios I Justin I Justinian I Justin II Tiberius II Konstantin Maurikios Fokas Heraklios fellesKonstantin III keisere Heraklonas Constans II «Pogonatos» Konstantin IV Justinian II «Rhinotmetos» Leontios Tiberius III Justinian II «Rhinotmetos» Filippikos Bardanes Anastasios II Teodosios III Leo III Konstantin V «Kopronymos» Artabasdos Konstantin V «Kopronymos» Leo IV Konstantin VI 800-814 Irene Nikeforos I Staurakios Mikael Rhangabe LeoV 814-840 Mikael II 817-831 Teofilos 840-855 Mikael III 850-875 Basileios I 875-877 881-888 891-894 Leo IV 894-898 896-899 901-905 Alexander

Julius Nepos Romulus Augustulus

Karl den store

Ludvig den fromme Lothar I Lothar I Ludvig II Karl den skallete Karl den fete Guy Lambert Arnulf Ludvig III

395

913-959 920-944 959-963 963-969 969-976 976-1025 1025—1028 1028—1034 1034—1041 1041- 1042 1042 1042— 1055 1055- 1056 1056- 1057 1057- 1059 1059-1067 1068—1071 1071-1081 1081-1118 1118—1143 1143—1180 1180-1183 1183-1185 1185—1195 1195—1203 1203-1204 1204

1222-1254 1254-1258 1258-1261 1259-1282 1282—1328 1328-1341 1341—1391 1347-1354 1390 1391 — 1425 1425—1448 1449—1453

396

Konstantin VII Porfyrogenitos Romanos I Lekapenos Romanos II Nikeforos II Fokas Johannes I Tzimiskes Basileios II Bulgaroktonos Konstantin VIII Romanos III Argyros Mikael IV Paflagoneren Mikael V Kalafates Zoe øg-Teodora Konstantin IX Monomakhos Teodora Mikael VI Isak I Komnenos Konstantin Dukas Romanos IV Diogenes Nikeforos III Botaneiates Alexios I Komnenos Johannes II Komnenos Manuel I Komnenos Alexios II Komnenos Andronikos I Komnenos Isak II Angelos Alexios III Angelos Isak II Angelos og Alexios IV Alexios Murzuflos

915-922

Berengar

962-973

Otto I

967-973 996-1002 1014-1024 1027-1039

Otto II Otto III Henrik II Konrad II

1046-1056

Henrik III

1084-1105

Henrik IV

DE LATINSKE KEISERNE AV KONSTANTINOPEL

1204-1205 1206-1216 1217 1217-1219 Johannes III Dukas Vatatzes 1221-1228 Teodor II Laskaris 1228-1261 Johannes IV Laskaris [1231-1237 Mikael VIII Paleologos Andronikos II Paleologos Andronikos III Paleologos Johannes V Paleologos Johannes VI Kantakuzenos Johannes VII Paleologos Manuel II Paleologos Johannes VIII Paleologos Konstantin XI Paleologos

Baldvin I av Flandern Henrik av Hainault Peter av Courtenay Yolanda Robert av Courtenay Baldvin II Johannes av Brienne]

DESPOTATET EPIROS

1204 - ca 1215 Mikael cal215-1224 Teodor

Keisere, deretter despoter av Tessaloniki 1124-1130 Teodor 1230-cal 240 Manuel ca1240-1244 Johannes 1244-1246 Demetrios

Despoter av Epiros ca 1237-71 Mikael II 1271-1296 Nikeforos 1296-1318 Thomas 1318-1323 Nikolas Orsini 1323-1355 Johannes Orsini 1335-40 Nikeforos II

Sebastokratorer avTessalia 1271-1296 Johannes I 1296-1303 Konstantin 1303-1318 Johannes II

Muslimske sultaner

ABBASIDER AV BAGDAD

786-809 809-813 813-833 833-842 842-847 847-861 861-862 862-866 866-869 869-892 892-902

Harun al-Rashid Amin Mamun Mutasim Wathik Mutawakkil Muntasir Mutazz Muchtadi Mutamid Mutadid

902-908 912-932 932-934 934-940 940-943 943-946 946-974 974-991 991-1031 1031-1075 1063-1072 1072-1092

Muktafi Muqtadir Kahir Radi Muttaki Mustakfi Muti Tai Kad i r Kaim Alp Arslan Malik-Shah

SELDSJUKSULTANER AV RUM

1077/8-1086 1092-1107 1107-1116 1116-1156 1156-1192 1192-1196 1196-1204 1204 1204-1210

Suleyman I Kilij Arslan I Malik-Shah Masud I Kilij Arslan II Kaikosru I Suleyman II Kilij Arslan III Kaikosru I

1210-1220 1220-1237 1237-1245 1246-1257 1248-1265 1249-1257 1265-1282 1282-1304 1284-1307 1307-1308

Kaikawus I Kaikubad I Kaikosru II Kaikawus II Kilij Arslan IV Kaikuban II Kaikosru III Masud II Kaikubad III Masud III

OSMANSKE SULTANER FRAM TIL KONSTANTINOPELS FALL

1288—1326 1326-1362 1362-1389 1389-1402 1402—1421

398

Osman Orchan Murad I Bajasid I Mehmet I

[1402—1410 [1411-1413 1421-1451 1451—1481

Suleyman] Musa] Murad II Mehmet II

Paver (Navn i kursiv er motpaver)

311-314 314-335 336 337-352 352-366 355-365 366-384 366-367 384-399 399-401 402-417 417-418 418-422 418-419 422-432 432-440 440-461 461-468 468-483 483-492 492-496 496-498 498-514 498, 501-5 514-523 523-526 526-530 530-532 530 533-535 535-536 536-537 537-555 556-561 561-574 575-579 579-590 590-604

Melchiades Sylvester I Marcus Julius I Liberius Felix II Damasus I Ursinus Siricus Anastasius I InnocentI Zosimus Bonifatius I Eulalius Celestin I Sixtus III Leo I Hilarius Simplicius Felix III (II) Gelasius I Anastasius II Symmachus Laurentius Hormisdas Johannes I Felix IV (III) Bonifatius II Dioscorus Johannes II Agapetus I Silverius Vigilius Pelagius I Johannes III Benedikt I Pelagius II Gregor I

604-606 607 608-615 615-618

619-625 625-638 640 640-642 642-649 649-655 654-657 657-672 672-676 767-678 678-681 682-683 684-685 685-686 686-687 687 687 687-701 701-705 705-707 708 708-715 715-731 731-741 741-752 752 752-757 757-767 767-769 768 768-772 772-795 795-816

Sabinianus Bonifatius III Bonifatius IV Deusdedit eller Adeodatus I Bonifatius V Honorius I Severinus Johannes IV Teodor I Martin I Eugenius I Vitalian Adeodatus II Donus Agatho Leo II Benedikt II Johannes V Conon Teodor Paschalis Sergius I Johannes VI Johannes VII Sisinnius Konstantin I Gregor II Gregor III Zacharias Stefan II Stefan II (III) Paul I Konstantin Filippus Stefan III (IV) Hadrian I Leo III

399

816-817 817-824 824-827 827 827-844 [844 844-847 847-855 855-858 [855 858-867 867-872 872-882 882-884 884-885 885-891 891-896 896 896-897 897 897 898-900 900-903 903 903-904 904-911 911-913 913-914 914-928 928 928-931 931-935 936-939 939-942 942-946 946-955 955-964 963-965 964-966 965-972 973-974 [974, 984-5 974-983 983-984 985-996 400

Stefan IV (V) Paschalis I Eugenius II Valentin Gregor IV Johannes] Sergius II Leo IV Benedikt III Athanasius] Nikolas I Hadrian I Johannes VIII Marinus I Hadrian II Stefan V (VI) Formosus Bonifatius VI Stefan VI (VII) Roman us Teodor II Johannes IX Benedikt IV Leo V Christophorus Sergius III Anastasius III Lando Johannes X Leo VI Stefan VII (VIII) Johannes XI Leo VII Stefan VIII (IX) Marinus II Agapetus II Johannes XII Leo VIII Benedikt V Johannes XIII Benedikt VI Bonifatius VII] Benedikt VII Johannes XIV Johannes XV

996-999 [997-998 999-1003 1003 1004-1009 1009-1012 1012-1024 [1012 1024-1032 1032-1044 1045-1046 1046-1047 1047-1048 1048 1049-1054 1055-1057 1057-1058 [1058-1059 1059-1061 1061-1073 [1061-1072 1073-1085 1080,1084-1100 1086-1087 1088-1099 1099-1118 1100-1102 1102 1105 1118-1119 1118-1121 1119-1124 1124-1130 1124 1130-1143 1130-1138 1138 1143-1144 1144-1145 1145-1153 1153-1154 1154-1159 1159-1181 1159-1164 1164-1168

Gregor V Johannes XVI] Sylvester II Johannes XVII Johannes XVIII Sergius IV Benedikt VIII Gregor] Johannes XIX Benedikt IX Gregor VI Clemens II Benedikt IX Damasus II Leo IX ViktorII Stefan IX (X) Benedikt X] Nikolas II Alexander II Honorius] Gregor VII Clemens III Viktor III Urban Paschalis II Teodorik Albert Sylvester IV Gelasius II Gregor VIII Calixtus II Honorius II Celestin Innocent II Anacletus II Viktor IV Celestin II Lucius II Eugenius III Anastasius IV Hadrian V Alexander III Viktor IV Paschalis III

1168-1178 1179-1180 1181-1185 1185-1187 1187 1187-1191 1191-1198 1198-1216 1216-1227 1227-1241 1241 1243-1254 1254-1261 1261-1264 1265-1268 [1268-1271 1271-1276 1276 1276 1276-1277 1277-1280 1281-1285 1285-1287 1288-1292 1294

Calixtus III Innocent III Lucius III Urban III Gregor VIII Clemens III Celestin III Innocent III Honorius III Gregor IX Celestin IV Innocent IV Alexander IV Urban IV Clemens IV interregnum] Gregor X Innocent V Hadrian V Johannes XXI Nikolas III Martin IV Honorius IV Nikolas IV Celestin V

1294-1303 1303-1304 1305-1314 1316-1334 1328-1330 1334-1342 1342-1352 1352-1362 1362-1370 1370—1378 1378-1389 1378-1394 1389-1404 1394-1423 1404-1406 1406-1415 1409-1410 1410-1415 [1415-1417 1417-1431 1423-1429 1424 1431-1447 1423-1449 1447-1455

Bonifatius VIII Benedikt XI Clemens V Johannes XXII Nikolas V Benedikt XII Clemens VI Innocent VI Urban V Gregor XI Urban VI Clemens VII Bonifatius IX Benedikt XIII Innocent VII Gregor XII Alexander V Johannes XXIII interregnum] Martin V Clemens VIII Benedikt XIV Eugenius IV Felix V Nikolas V

Litteratur

1. Originalkilder KILDESAMLINGER Archivio Storico Italiano. ist ser. Florence, various dates (A.S.I.).

Blockley, R. C. The Fragmentary ClassicisingHistorians ofthe Later Roman Empire. Eng trans. Vol. 2. Liverpool 1985 (B.F.C.H.). By^antinische Zeitschrift (B.Z.). By^antion. Revue Internationale des Etudes By^antines. Paris and Liége 1924—9; Paris anc Brussels 1930; Brussels etc. 1931—

(B.).

Corpus Scriptorum Ecclesiasticorum Latinorum. yf vols. Vienna 1866-

(incomplete;'

(C.S.E.L.). Corpus Scriptorum Historiae By^antinae. Bonn 1828—

(incomplete) (C.S.H.B.).

CousiN, L. Histoire de Constantinople. Fr. trans. 8 vols. Paris 1685 (C.H.C.). de

Boor, C. (Ed.) Opuscula Historica. Leipzig 1880 (B.O.H.).

Dumbarton Oaks Papers. Cambridge, Mass. 1941-

(D.O.P.).

Guizot, F. Collection des Mémoires Relatifs a PHistoire de France. 29 vols. Paris 1823—7 (G.M.H.F.).

Hagenmeyer, H. Die Kreusgugsbriefe aus denJahren 1088-1100. Innsbruck 1902. Hoare, F. R. The Western Fathers. Eng. trans. London 1954 (H.W.F.). Mai, Cardinal A. (Ed.) Novae Patrum Bibliothecae.

10 vols. Rome 1844—1905

(M.N.P.B.). Migne, J. P. Patrologia Latina. 221 vols. Paris 1844—55 (M.P.L.).

------- Patrologia Graeca. 161 vols. Paris 1857—66 (M.P.G.).

Monumenta Germaniae Historica. Eds. G. H. Pertz, T. Mommsen et al. Hanover 1826(in progress) (M.G.H.). Muller, C. I. T. Fragmenta Historicorum Graecorum. 5 vols. Paris 1841-83 (M.F.H.G.).

Muratori, L. A. Rerum Italicarum Scriptores. 25 vols. Milan 1723—51 (M.R.I.S.).

Nicene and Post-Nicene Fathers, Library of the. and series. 14 vols. with trans. Oxford

1890-1900 (N.P.N.F.). Recueil des Historiens des Croisades. Académie des Inscriptions et Belles Lettres. Paris

1841—1906. ------- Historiens Occidentaux. 5 vols. 1844—95 (R.H.C.Occ.).

402

------- Historiens Grecs. z vols. 1875—81 (R.H.C.G.).

Revue des Etudes By^antines. Bucharest and Paris, 1946— Revue des Etudes Grecques. Paris 1888-

(R.E.B.).

(R.E.G.).

Revue Historique (R.H.).

Sansovino, F. Historia universale dell' origine etimperio de’ Turchi. 3 vols. Venice 1646. Studies in Church Histoiy (S.C.H.).

INDIVIDUELLE KILDER Acropolites, George. Opera. Ed. A. Heisenberg. Leipzig 1903.

Adam of Usk. Chronicon. Ed. E. M. Thompson. London 1904. Agathias of Myrina. The Histories. Trans. J. D. Frendo. Berlin 1975. Agnellus of Ravenna. De Sancto Felice. In Liber Pontificalis Ecclesiae Ravennatis, ed. O. Holder-Egger. In M.G.H., Scriptores Rerum Langobardicarum et Italicarum, saec.

VI—IX. Hanover 1878. al-Baladhuri. KitabFutuh al-Buldan. Trans, as The Originsofthe Islamicby Philip K. Hitti. New York 1916. Albert of Aix (Albertus Aquensis). Liber Christianae Expeditionis pro Ereptiom

Emundatione et Restitutione Sanctae Hierosolymitanae Ecclesiae. R.H.C.Occ., Vol. 4. Altino Chronicle. A.S.I. Vol. 8. Ambrose, Saint. Opera. In C.S.E.L., Vol. 73. 10 parts. Vienna 195 5—64.

Ammianus Marcellinus. Rerum Gestarum Ubri. Ed. V. Gardthausen. 2 vols. Leipzig 1874-5.

Anagnostes, John. See Sphrantzes. Anastasius, Bibliothecarius. In M.P.L., Vol. 80; M.P.G., Vol. 108.

Anna Comnena. TheAlexiad. Ed. Ducange, R.H.C.G. Vol. 1. Eng. trans. E. A. S. Dawes. London 1928; another E. R. A. Sewter. London 1969. Anonymus Valesii. Usually included with Ammianus Marcellinus, q.v. Arab Historians of the Crusades. Select. and trans, from the Arabic sources F. GabrieH.

Eng. trans. E. J. Costello. London 1969.

Aristakes, of Lastivert. Histoiy ofArmenia. Fr. trans. M. Canard and Haig Berberian. Editions de By^antion, Brussels 1973.

Attaleiates, Michael. Historia. C.S.H.B. Vol. 50. Partial Fr. trans. H. Grégoire. By^antinische Zeitschrift. Vol. 28 (1958) and E. Janssens. Annuaire de Ilnstitut de Philologie et d’Histoire Orientales et Slaves. Vol. 20. 1968-72. Aurelius Victor. De Caesaribus. Eds. F. Pichlmayr and R. Gruendal. Leipzig 1966. Barbaro, N. Giomale dell’Assedio di Constantinopoli. Ed. E. Comet. Vienna 1856. Eng.

trans. J. R. Jones. New York 1969. Bryennius, Nicephorus. Histories. C.S.H.B. Vol. 26. Fr. trans. H. Grégoire. B., Vol.

23. 1953. Cananus, John. De Constantinopoli oppugnata. Ed. I. Bekker. C.S.H.B. 1838 (with

Sphrantzes, q.v.). Candidus the Isaunan. Histoiy. Trans, in B.F.C.H.

403

Cantacuzenus, John. Historiae. Ed. L. Schopen. 3 vols. C.S.H.B. 1838 (Fr. trans, ir C.H.C. Vols. 7, 8. Ger. trans. G. Fatouros and T. Krischer, Stuttgart 1982).

Cecaumenus. Strategicon. Ed. W. Wassiliewsky and V. Jemstedt. St Petersburg 1896 Cedrenus, Georgius. Compendium Historiarum. C.S.H.B.; M.P.G., Vols. 121-2.

------- Synopsis Historiarum (containing John Scylitzes and Scylitzes Continuatus) C.S.H.B.; M.P.G., Vols. 121-2.

Chalcocondylas, Laonicus. De origine ac rebusgestis Turcorum. C.S.H.B.

Chronicle ofthe Morea. Fr. version J. Longnon. Livre de la Conqueste de la Princée de lAmorée. Paris 1911. Cinnamus, John. Epitome Historiarum. C.S.H.B. Eng. trans. C. M. Brand. New York

1976.

Claudian. Carmina. Ed. T. Birt. In M.G.H., Vol. 10 (Eng. verse trans. A. Hawkins. 2 vols. London 1817).

Clavijo, Ruy Gonzålez de. Embajada a Tamorlan. Ed. F. Lopez Estrada. Madrid 1943. Eng. trans. G. Le Strange. London 1928. Constantine VII Porphyrogenitus. De Administrando Imperio. Gk. text with

Eng. trans. R. J. H. Jenkins. Washington 1969.

------- Commentary, R. J. H. Jenkins. London 1962. ------- De Ceremoniis Aulae By^antinae. Ed. and Ger. trans. J. J. Reiske. C.S.H.B. ------- Narratio de Imagine Edessena. M.P.G., Vol. 113. Corippus. DeLaudibusJustini Augusti Minoris. In A.G.A.,Auctores Antiquissimi, III, ii. Cydones, Demetrius. Letters. Ed. with Fr. trans. G. Cammelli. Démétrius Cydones,

Correspondance. Paris 1930. Ducas, Michael(?). Historia Turco-Byyantma. C.S.H.B. New edn. Ed. V. Grecu.

Bucharest 1948.

Eunapius. History. Trans, in B.F.C.H.

Eusebius, Bishop of Caesarea. A History ofthe Churchfrom Christto Constantine. Trans. G. A. Williamson. London 1965.

------- Life of Constantine. Trans. A. C. McGiffert in N.P.N.F., Vol. 2. Eustathius of Thessalonica. De Thessalonica a Latinis capta, a. u8y Ed. I. Bekker.

C.S.H.B. German trans. H. Hunger. Vienna 1955.

Eutropius. Breviarium ab Urbe Condita. Ed. F. Ruehl. Leipzig 1887. Trans. J. S. Watson. London 1890. Evagrius. In M.F.H.G., Vol. 5.

Genesius, Joseph. Regna. Ed. C. Lachmann. C.S.H.B. George of Pisidia. The Heracliad, The Persian Expedition and the Bellum Avaricum. In C.S.H.B., Vol. 19; also M.P.H., Vol. 92.

Germanus, Patriarch. Letters. In M.P.G., Vol. 98, 156ff.

Glycas, M. Chronicon. Ed. I. Bekker. C.S.H.B.

Gregoras, Nicephorus. Bysyintina Historia. Ed. L. Schopen and I. Bekker. In C.S.H.B. Ger. trans. J. L van Dieten. Nikephoros Gregoras, Rhomdische Geschichte, 3 vols. Stuttgart 1973—88.

------- Letters. See Guilland. R.

404

Gregory of Cyprus. Laudatio. M.P.G. Vol. 142. Gregory of Nazianzus, St. Selected Orations and Letters. Trans. C. G. Browne and J. E. Swallow in N.P.N.F., Vol. 7. Ibn Al-Athir. Sum of World Histoiy (selection, with Fr. trans.) in R.H.C.Occ.

Vol. 1. Ibn Jubair. The Travels ofIbnJubair. Trans. R. J. C. Broadhurst. London 1952. Ignatius the Deacon. Vita Nicephori Patriarchae. B.O.H. Ignatius of Smolensk. Pélérinage dTgnace de Smolensk. Ed. G. P. Majeska, Russian Travelers to Constantinople in the iph & ijth C, Washington, DC 1984. Jerome, Saint. Letters. Fr. trans. J. Labourt. 8 vols. Paris 1951-65.

Joannes Antiochenus. In M.F.H.G., Vols. 4—5. Joannes Lydus. On Powers, or The Magistracies of the Roman State. Ed. and trans. A. C. Bandy. Philadelphia 1985. John Chrysostom, Saint. Oeuvres Completes. Fr. trans. Abbé Joly. 8 vols. Paris 1864-7. John of Damascus. Orations. In M.P.G., Vol. 94, i232ff.

John, Bishop of Ephesus. Ecclesiastical Histoiy., Pt. III. Ed. and trans. R. P. Smith. Oxford 1860. Jordanes (Jornandes). In M.R.I.S., Vol. 1. Julian, Emperor. Works. Trans. W. C. Wright. 3 vols. London 1913. Lactantius. On the Deaths ofthe Persecutors. Trans. W. Fletcher. Ante-Nicene Library.

Edinburgh 1871. Leo the Deacon. Historia. C.S.H.B.; M.P.G., Vol. 117. Leo the Grammarian. Chronographia. Ed. I. Bekker. C.S.H.B.; M.P.G., Vol. 108.

------- Lives of the Emperors (813—948). In C.H.C., Vol. 5. Leonard of Chios, Archbishop of Mitylene. Epistola ad Papam Nicolaum V. M.P.G.

Vol. 159. 1866 (Italian version in Sansovino, Historia Universale, III). Libanius. Selected Works. Trans. A. F. Norman. 2 vols. London and Cambridge, Mass. 1969 and 1977. LiberPontificalis. De Gestis Romanorum Pontificum. Text, intr. and comm. L. Duchesne. 2

vols. Paris 1886—92 (reprint, Paris 1955).

Liudprand, Bishop of Cremona. Opera. Ed. I. Bekker. Hanover 1915. Eng. trans. F. A. Wright. London 1930. Malalas, John. In M.P.G., Vol. 97. Malaterra, Geoffrey. Historia Sicula. M.P.L. Vol. 149. M.R.I.S. Vol. 5.

Manasses, Constantine. Compendium Chronicum. C.S.H.B.; M.P.G., Vol. 127.

Martin I, Pope. Letters. In M.P.L., Vol. 87. Matthew of Edessa. Chronicle. Fr. trans. E. Delaurier. Paris 1858. Menander, Protector. Embassies. In C.H.C., Vol. 5. Michael, Monk of the Studium. Vita etc. S. Theodori abb. mon. Studii. M.N.P.B., Vol.

6. Michael the Syrian (Patriarch). Chronicle. Ed. with Fr. trans. J. B. Chabot. Paris

1905—6.

405

Mouskes, Philip, Chronique rimée de Philippe Mouskes. Ed. F. A. de Reiffenberg

Collection de Chroniques Belges inédites. II. Brussels 1858.

Muntaner, Ramon. Cronica. Barcelona 1886 (Eng. trans. Lady Goodenough, ir Hakluyt Society edn, London 1920). Nestor. Chronique dite de Nestor. Ed. and Fr. trans. L. Leger, Paris 1884.

Nicephorus, St, Patriarch. Opuscula Historica (602-770). Ed. C. de Boor. Leipzig 1880. Fr. trans, in C.H.C., Vol. III.

Nicetas Choniates. Historia. C.S.H.B. (Fr. trans, in C.H.C.). Nicholas I, Pope. Epistolae. M.P.L., Vol. 119.

Nicholas Mysticus, Patriarch. Epistolae. M.P.G., Vol. in.

Olympiodorus. Histoiy. In B.F.C.H. Ordericus Vitalis. Historia Ecclesiastica. (Ed. A. Le Prevost and L. Delisle.) In Sociétéde fHistoire de France.

vols. Paris 1858-55. Eng. trans, with notes T. Forester.

4 vols. London 1854.

Otto of Freising. Chronica, sive Historia de Duabus Civitatibus. M.G.H. Scriptores. Vol. 20. Eng. trans. C. C. Mierow. New York 1953.

-------

Gesta Friderici Imperatoris, cum continuatione Rahewini. Ed. Wilmans. M.G.H.

Scriptores. Vol. 20. Eng. trans. C. C. Mierow. New York 195 3. Pachymeres, George. De Michaele et Andronico Palaeologis. 2 vols. Ed. I. Bekker. C.S.H.B. (French trans, in C.H.C., Vol. 6).

------- Georges Pacbymérés: Relations historiques. Ed. A. Failler. Vol. 1 (with Fr. trans, by

V. Laurent). Paris 1984. PaschalChronicle. In M.P.G., Vol. 92.

Paul the Deacon. Historia Langobardorum. In M.G.H., Scriptores, Vols. 2, 13. Eng. trans. W. C. Foulke. Philadelphia 1905. Paulinus. Life ofAmbrose. In H.W.F.

Peter Damian, St. Opuscula. M.P.L., Vol. 145. Philostorgius. Historia Ecclestae. In M.P.G., Vol. 65. Partial trans. E. Walford. London 1851.

Photius, Patriarch of Constantinople. Epistolae. M.P.G., Vol. 102. ------- Homilies. The Homilies of Photius. Eng. trans., intro. and comm. C. Mango.

Harvard 1958. Priscus. History. Trans, in B.F.C.H.

Procopius ofCaesarea. Works. Trans. H. B. Dewing. 7 vols. London 1914—40. Prodromus, Theodore. Poemata. Selections in M.P.G. Vol. 133. R.H.C.G. Vol. 2.

Psellus, Michael. Chronographia. Eng. trans. E. R. A. Sewter. London 195 3. Fr. trans. E. Renauld. 2 vols. Paris 1926. Robert of Clary. La Conquéte de Constantinople. Ed. Lauer. Paris 1924.

Roger of Hoveden. Annals. Eng. trans. H. T. Riley. London 1853. Rufinus, Tyrannius. Ecclesiastical History. Trans, in N.P.N.F., Vol. 3. Sanudo, Marino. Istoria del regno di Romania. Ed. C. Hopf. In Chroniques gréco-romanes. Berlin 1873.

Scriptor Incertus. De Leone Armenio. C.S.H.B.

406

Scylitzes, John. See Cedrenus. Sebeos, Bishop. Histoire dHéraclius. Trans, and ed. F. Macler. Paris 1904. Sidonius, Apollinaris. Poems and Letters. Trans. W. C. Anderson. 2 vols. London

1936. SiMEON, Magister, or Metaphrastes. Chronicon. M.P.G., Vols. 109, 113—16. ------- Vita Theodori Grapti. M.P.G., Vol. 116. SiMEON Logothetes. Survives in various forms, incl. Leo the Grammarian, q.v.

Socrates Scholasticus. EccksiasticalHistory. Trans, in N.P.N.F., Vol. 2.

Sozomen. EccksiasticalHistory. Trans, (anon.) in N.P.N.F., Vol. 2. Sphrantzes, George. ChroniconMaius. Ed. I. Bekker. C.S.H.B. (includes Anagnostes).

Stephen, Count of Blois. Letters Nos. IV and X, in Hagenmeyer, Die Kreusgugsbriefe. Syropulus, Silvester. Memoirs. Ed. R. Creyghton. Vera historia unionis non verae inter

Graecos et Latinos. The Hague 1660 (See also Laurent, V. below). Theodore of the Studium, St. Epistolae. M.P.G., Vol. 99.

Theodoret. History of the Church. Trans, (anon.) London 1854. Theodosius, Melitenus. Chronicon. Ed. G. L. F. Tafel. Munich 1859. Theophanes, Continuatus. Chronographia. Ed. I. Bekker. C.S.H.B.; M.P.G., Vol. 109. Theophanes, St (called Isaacius). Chronographia. Ed. C. de Boor. 2 vols. Leipzig 1883

(reprinted Hildesheim 1963). Also in M.P.G., Vols. 108—9. Theophylact, Archbishop of Ochrid. Letters. M.P.G. Vol. 126. Theophylact, Simocatta. History ofthe Emperor Maurice. In C.S.H.B., 1924. Fr. trans,

in C.H.C., Vol. III. Villehardouin, Geoffrey of. La Conquéte de Constantinopk. Ed. E. Faral. 2 vols. Paris 1938—9. Vita IgnatiiPatriarchae. M.P.G., Vol. 105.

Vita Nicholai Papae. M.P.L., Vol. 119. Vita SanctiEuthymii. Ed. with Eng. trans. P. Karlin-Hayter. B., Vols. 25—7, 1955-7. William of Tyre. Beilt Sacri Historia and Historia Rerum in Partibus Transmarinis Gestarum. RH.C.Occ. Vol. 1. Also with French trans. G.M.H.F. Vols. 16-18.

Yahya of Antioch. History. Partial Fr. trans. M. Canard, in Vasiliev, A. A., By^ance et lesArabes {q.v.}, II, ii. Zonaras, Joannes. Annaks. Ed. L. Dindorf. 6 vols. Leipzig 1868—75. Also in M.P.G., Vols. 134-5. ZosiMUS (Panopolitanus). Historia. Ed. with Latin trans. J. F. Reitemeyer. Leipzig

1784.

2. Moderne verker Adontz, N. LAge et l'()ngine de lEmpereur Basik I. B., Vols. 8—9, 1933-4 Ahrweiler, H. L’Expérience Nicéenne. D.O.P. Vol. 29. (1975) PP- 23~4°Alexander, P. J. The Patriarch Nicephorus of Constantinopk. Oxford 1958.

407

Alfoldi, A. The Conversion of Constantine andPagan Rome. Oxford 1948.

Almedingen, E. M. Charlemagne. London 1968. Andreotti, R. Il Regno dell' Imperatore Giuliano. Bologna 1956. Angold, M. A By^antine Government in Exile. Oxford 1975. ------- The Byyantine Empire, 102J-1204: A Political Histoiy. London 1984.

Barker, J. W. ManuelIIPalaeologus (1391-142;): A Study in Late By^antine Statesmanship.

New Brunswick, N.J. 1969. Baynes, N. H. ‘Constantine the Great and the Christian Church’. Proceedings of the British Academy. 1929. ------- By^antine Studies and Other Essays. London 1955. Baynes, N. H. and Moss, H. St L. B. (eds.) By^antium: an Introduction to East Roman

Civilisation. Oxford 1948.

Berger de Xivrey, J. Mémoire sur la Vie et les Ouvrages de lEmpereur Manuel Paléologue. Paris 1853. Bertele, T. ‘I gioielli della corona byzantina dati in pegno alla repubblica bveneta nei sec. XIV e Mastino della Scalla’. In Studi in Onore diA. Fanfani, II: Medioevo. Milan 1962, pp. 90-177.

Bibicou, H. Une Page d’Histoire Diplomatique de By^ance au Xle. Siécle: Michel VII Doukas, Robert Guiscardet lapension des dignitaires. B. Vols. 29—50. 1959/60. Bidez, J. La Vie de !Empereurfulien. Paris 1950.

The Blue Guide to Istanbul. Ed. J. Freely. 2nd ed. London and New York 1987. The Blue Guide to Turkey (The Aegean and Mediterranean Coasts). Ed. B. McDonagh. London and New York 1989.

Bowersock, G. SIL Julian the Apostate. London 1978. Bréhier, L. Le Monde Bysantin, I: Vie et Mort de By^ance. Paris 1947.

Bréhier, L. La Querelle des Images. Paris 1904.

Browning, R. Justinian and Theodora. London 1971. ------- The EmperorJulian. London 1975. ------- The Bygantine Empire. London 1980. Buckler, G. Anna Comnena. London 1929.

Burckhardt, J. The Age of Constantine the Great. Trans. M. Hadas. London 1849. Bury, J. B. History ofthe Later Roman Empire. 2 vols. London 1889.

------- The Roman Emperors from Basil II to Isaac Komnenos. English Historical Review.

Vol. 4. 1889. -------

The Imperial Administrative System in the Ninth Centuiy. British Academy,

Supplemental Papers. 1911. ------- Histoiy of the Eastem Roman Empire. London 1912.

Butler, A.J. The Arab Conquest of Egypt and the Last Thirty Years ofRoman Dominion. Oxford 1902.

Byron, R. The By^antine Achievement. London 1929. Caetani, G. C. Annali del! Islam. Vols. 1—8. Milan 1905—18.

Cahen, C. La Campagne de Mangikert dlapres les Sources Musselmanes. B., Vol. 9, 1934.

408

------- La Premiere Pénétration Turque en Asie-Mineur. B., Vol. 18, 1948. ------- ‘Notes sur 1’histoire des croisades et de 1’orient latin’. Bulletin de la Faculté des

Lettres de rUniversité de Strasbourg. Vol. 29. 1950-51. ------- Pre-Ottoman Turkey. Eng. trans. J. Jones-Williams. New York 1968. Cambridge Medieval History. Esp. Vol. IV, The Bys&ntine Empire, 717-14?}. New edn, ed. J. M. Hussey. 2 vols. Cambridge 1966—7.

Canard, M. ‘La Campagne Arménienne du Sultan Salguqide [rir], Alp Arslan et la Prise d’Ani en 1064’. Revue des Etudes Arméniennes, II, Paris 1965. Chalandon, F. Les Comnene: Etudes sur 1’Empire Bysantin aux Xle and Xlle Siécles.

Vol. 1: Essai sur le Regne d’Alexis ler Comnene. Paris 1900. Vol. 2: Jean II Comnene et Manuel Comnene. Paris 1913. (Both volumes reproduced New York 1960.) ------- Histoire de la Premiere Croisade. Paris 1925. Chapman, C. MichelPaléologue, restaurateur de Pempire bysantin (1261—1282). Paris 1926.

Charlesworth, M. P. The Roman Empire. Oxford 1951. Cobham, C. D. The Patriarchs of Constantinople. Cambridge 1911.

Décarreaux, J. ‘L’arrivée des Grecs en Italie pour le Concile de 1’Union, d’aprés les Mémoires de Syropoulos’. Revue des etudes itahennes 7. 1960. pp. 27—5 8.

Delehaye, H. Les Saints Stylites. Brussels and Paris 1925.

Dictionnaire d’Histoire et de Géographie Ecclésiastiques. Eds. A. Baudrillart, R. Aubert and others. Paris 1912—

(in progress).

Dictionnaire de Théologie Catholique. 15 vols. in 30. Paris 1909—50 (with supplements). Diehl, C. LAfrique By^antine. 2 vols. Paris 1896.

------- Etudes By^antines. Paris 1905. ------- FiguresBy^antines. 2 ser. Paris 1906 and 1913. ------- Histoire de PEmpire Bysantin. Paris 1918. ------- Choses et Gens de By^ance. Paris 1926.

Downey, G. Constantinople in the Age ofJustinian. University of Oklahoma 1960.

Drapeyron, L. LEmpereur Héraclius et PEmpire Bysantin. Paris 1869. Dudden, F. H. The Life and Times ojSt Ambrose. 2 vols. Oxford 1935. Dunlop, D. M. The History of the Jewish Khayars. Princeton 1954. Dvornik, F. The Photian Schism: History andLegend. Cambridge 1948.

Ebersolt, J. Le GrandPalais de Constantinople et le Livre des Cérémonies. Paris 1910. Enciclopedia Italiana. 36 vols. 1929-39 (with later appendices). Encyclopaedia Britannica. 1 ith ed. 29 vols. Cambridge 1910— 11.

------- 15 th ed. 30 vols. University of Chicago 1974. Encyclopaedia of Islam. 4 vols. Leiden, London 1913—34. (New edn in progress,

1960-

.)

Finlay, G. Histoiy of Greece, 146 BC to AD 1864. New edn. Ed. H. F. Tozer. 8 vols. 1877.

Firth, J. B. Constantine the Great. New York 1905. Fisher, H. A. L. A History of Europe. London 1935. Fliche, A. and Martin, V. Histoire de PEglise, depuisles Originesjusqu'dnos]ours. Paris

1934.

409

French, R. M. The Eastem Orthodox Church. London and New York 1951. Friendly, A. The Dreadful Day: The Battk ofManzikert, 1071. London 1981.

Fuller, J. F. C. The Decisive Battks of the Western World. Vol. 1. London 1954. Gardner, A. Julian, Emperor and Philosopher, and the Last Struggk of Paganism against

Christianity. London 1895. ------- Theodore of Studium. London 1905. Gay, J. Le Pape Clément VI et ks affaires d'Orient (1342-1772). Paris 1904. Geanakoplos, D. J. Emperor Michael Palaeologus and the West, 1278-1282: A Study in

By^antine-Latin Relations. Cambridge, Mass. 1959. Gfrorer, A. F. By^antinische Geschichten. Ed. J. B. Weiss. 3 vols. Graz 1872—7.

Gibbon, E. The History ofthe Decline and Fall ofthe Roman Empire. 7 vols. Ed.J. B. Bury.

London 1896.

G i l l , J. The Council ofFlorence. Cambridge 1959. ------- John VIII Palaeologus: A Character Study. Originally published in Studi bys&ntini e neoellenici, Vol. 9. 1957. Reprinted in author’s collecrion, Personalities of the Council oj Florence, and Other Essays. New York 1964.

Giustiniani, H. The History of Chios. Cambridge 1943. Godfrey, J. The Unholy Crusade. Oxford 1980.

Gordon, C. D. The Age of Attila (trans, of contemporary sources). University of Michigan 1966. Grant, M. The History ofRome. London 1978. Grégoire, H. Etudes sur le