Nordens historie 8252511414

Citation preview

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I OSLO

NA'AJWfl,k*>o/

NORDENS HISTORIE

© AlfHenrikson © Norsk utgave: Den norske Bokklubben A/S 1987 Originalens tittel: Åndafrån Vendelkråka Utgitt av Bokforlaget Bra Bdcker 1985 Billedredaksjon: Gil Dahlstrom, Peter Modie Layout: Stefan Silvergrund Omslagsdesign: Karen Sofie Næss Sats: Alfabeta a.s, Halden Printedin 1987 (EB 45525) , ISBN 82-525-1141-4

NORDENS HISTORIE ET

ILLUSTRERT

OVERBLIKK

Oversatt av Leif Toklum Norsk utgave faglig gjennomgått av dr. philos. Anne-Hilde Nagel

Den norske Bokklubben

Bruksanvisning Denne boken skal betraktes og leses med kritisk sans. I ett eneste bind presser den sammen fem staters tusenårige historie, under et system av regentperioder som mest tjener til kronologisk veiledning, og ikke nødvendigvis betyr at landenes historie er deres kongers. Prinsipielt svarer et tiår til et oppslag med fem år pr. side, men iblant er ikke denne plassen tilstrekkelig, og i slike tilfeller gjentas hele tabellen på nærmest følgende oppslag, slik at leseren alltid direkte kan se når begivenhetene fant sted. En sammenhengende krønike begynner først med 800-tallet e.Kr., fordi skriftlige vitnesbyrd om nordiske hendelser som kan tidfestes nesten ikke foreligger tidligere. Likevel har det vært naturlig å inn­ lede boken med et avsnitt om oldtidsminner og oldtidssagn. De førstnevnte er konkrete og faktiske, de siste fantasifulle og upåliteli­ ge, men begge deler er verd å kjenne. Av vikingtidens nordiske statsdannelser på fremmed mark er to tatt med i tabellen: Dublin og Novgorod. Disse dynastienes betydning og nordiske karakter bør ikke overvurderes. De er med bare som en erindring og en antydning om den skandinaviske ekspansjon på et viktig tidspunkt. Variasjonen i stavingen av kongenavnene sier forhåpentlig noe om språkforskjellene i Norden. Kanskje kan det være til en viss nytte å kjenne til navnenes forkledninger. Mange av bildene i boken er romantiske fantasier av mye yngre dato enn de tider og hendelser de vil skildre. Andre er autentiske og bør tas alvorlig som dokumenter. Teksten forsøker alltid å gjengi sannheten, hvis det ikke tydelig refe­ reres til sagn. Men utvalget av notiser fra det forgangnes veldige mylder er naturligvis subjektivt og kan sikkert diskuteres. Boken stiller altså visse krav til leseren, som forventes å reflektere over stoffet. Historie handler om mennesker og er således ikke noen eksakt vitenskap.

En tid bestod den nordiske tankeutveksling for en stor del av skjells­ ord og gjensidige beskyldninger på svensk og dansk. Det finske språk var da et undertrykt innfødt idiom borte i Karelen og Savolaks, noe norsk skriftsspråk fantes egentlig ikke, og Island levde sitt vulkanske liv utenfor synskretsen for de styrende i Bergen eller København. Alle disse forholdene har heldigvis forandret seg til det bedre. Fin­ land eier i dag en finsk litteratur som virker stor i alle henseender også ved siden av den finlands-svenske, hvis kvalitet og betydning kan fylle en med forundring og beundring. Også Norge hevder så sannelig sin nasjonale egenart, selv om det språket som Ibsen og Bjørnson skrev ikke skiller seg mye fra Grundtvigs og H. C. Ander­ sens. Dansk, svensk og norsk, inklusive nynorsk, er i virkeligheten så å si ikke annet enn ulike dialekter av et og samme tungemål, men noe språklig fellesskap i Norden eksisterer i dag mindre enn noensin­ ne. Vi kjenner lite til hverandres skjebne, og sjelden leser vi hverand­ res bøker. I den henseende har utviklingen heller gått baklengs fra 1800-tallet, da den felles fortid kunne fengsle ikke bare diktere, men også storøyde folkeskolebarn. Nå drømmer ingen lenger om et for­ ent Norden, og den som i likhet med undertegnede har sittet med i internordiske radioredaksjoner, vet bedre enn de fleste hva den skandinaviske retorikk er verd. Men likevel er det grotesk at journa­ listikken, iallfall i Sverige, viser mye større oppmerksomhet overfor kortvarige eksotiske konflikter enn overfor nabolandenes hendelser og forhold, som satt inn i sin sammenheng kan være like spennende og sikkert mye mer tankevekkende. Denne boken er en slags kronologisk fortegnelse over stort og smått som har hendt oss i Norden gjennom de tiår som det finnes en eller annen slags skriftlig beskjed om. Den består av korte notiser som stundom har god plass og stundom kjemper om plassen, for tiden går her med konstant hastighet, uansett om de fem årene som får disponere hver bokside har vært begivenhetsløse eller fulle av om­ veltninger. Større og mer dypsindige historiebøker finnes i hvert eneste av de fem omtalte landene for den som søker kunnskaper om årsaker og sammenhenger. Dette er bare en oversikt og en illustrert krønike, men hensikten med den er alvorlig. Formålet er å gi oss interesse for hverandre. #

Oldtidsminner og sagnhistorie

Samiske offersteinerfra Saltfjellet i Nord-Norge. Det er ikke grenserfor hvor gamle de kan være.

Avgudsbilde av leirefra Kymi i Finland, datert til ca. 3000f Kr. Museiverket, Helsinki.

På den jyske halvøya Mols østfor Århus ligger dyssen Poskcer Stenhus. Det er ikke hvem som helst som kan legge slike steiner på plass!

Hellekister er store kollektivgraver som i Sverigeforekommer i de vestre delene av Svealand og Gotaland. De har ofte vært brukt i meget lang tid, og er de eldste anlegg som er bevart i Norden til våre dager. Arkitekturen erforholdsvis komplisert. Denne finnes i I dstergotland på Ekornavallen.

7

Monumentale graver iform av hauger eller røyser ligger tettest i nåtidige eller tidligere kysttrakter De eldste kan værefire tusen år gamle, men defleste tilhører nok bronsealderen, altsåfra ca. 1800 (a. 500 f.Kr. Ofte har de vært brukt lenge etter anleggstiden og har dannet kjernen i hele gravfelt. / v?? skånske Havångdyssen, til høyre, er bygd over en steinalderboplass og tilhører sannsynligvis de eldste bevarte.

Oldtidsminner og sagnhistorie

Bronsealderens nordiske religion hadde neppe noe med æsene å gjøre. År 1902 ble det i Trundholm myrfunnet en kulturgjenstand som tilhører severdighetene på Nationalmuseet i København: Solvognen, støpt i bronse og overtrukket med gullplater. A t en form for soldyrking harforekommet i Norden i århundrenefør Kristifødsel kan neppeforundre noen, selv om været var varmere og solen mindre etterlengtet da enn senere.

Kiviksgraven i det østlige Skåne er et veldig anlegg som kan dateres til midten av bronsealderen, kanskje omkring år 1000f Kr., som tilsvarer den bibelske kong Davids tid. Den ble gjenoppdaget i 1748 og utsattfor en del beskadigelsefør den ble vitenskapelig undersøkt og restaurert på 1930-tallet. Den inneholder en rekke gåtefulle ristninger som menes åforestille en form for offer.

Oldtidsminner og sagnhistorie

Ved Nåmforsen dypt inne i Ångermanlandfinnes et helleristningsområde med bilder av elg i hundrevis, derimot ikke av rein. De stammer tydeligvisfra etjegerfolk ogfra en tidsalder med forholdsvis mildt klima, antagelig årtusenet 1500—500f-Kr. Enda nordligere helleristninger av lignende typefinnes i Norge. Et annet stort helleristningsområdefinnes i det bohuslenske Tanum og er lettere tilgjengeligfor turister. Bildene og tegnene ligner noe på dem i Ångermanland, men elgene er erstattet med kveg, hjort og svin. Bilder av skip og mennesker er vanlige, og risternes sterke interesse for det erotiske kan klart merkes gjennom tidene. Vanskeligere åforstå er de hjul ogfotsåler som er risset inn overalt.

Oldtidsminner og sagnhistorie Ved Lejre på Sjælland-se historien om Rol Krake noen sider lengerfrem - har danskem arkeologiskforsøkssenter der de i praksis

Deførste steinlagte veier i Norden stammerfra ca. år 600f.Kr. Bildet viser slik vei ved Borremose i Nord-Jylland.

I

I

I I

■ I I

I

1 Ingelstadsørfor Vdxjo ligger Inglinge hog med en oppreist stein og en ornamentert steinkulepå toppen. Utsmykningen på den sistnevnte vitner sannsynligvis omforbindelser med keltisk kunst og dateres til 500-tallet e.Kr. eller deromkring. Haugen er like stor som kongshaugene i Gamle Uppsala, og tradisjonen, som virker pålitelig, forteller at tinget i Vårend pleide å samle seg på den planerte toppen. Opprørslederen Dacke samlet ennå på 1540-tallet smålendingene der.

■ , mann på Island.

Til venstre: IngolfArnarson, denførste nordbo som tokjord på Island, harfått sin statue i Reykjavik.

—

- Rurik — Novgorod Olav Kvite Dublin —--------- --------------------------------------------------- Halvdan Svarte -------------------------------------------------------------------------- Norge --------------------------------------------------------------------Sverige ___________ —------------------------------------------------------ Ethplrpd 1 — u.i ivi _____ __________ ____________________________________________________ 1—1A ri lx II Danmark

866______ 1______ 867______

868

869

870

Ovenfor t.v.: Ansgar på sine gamle dager, da han som biskop i Bremen syslet med å knyttefiskenett. Illustrasjon i Fabricius ’ Danmarkshistorie, 1861. T.h. en vikingfilm laget av Tuborgs Bryggerier midt på 1900-tallet. Den har ofte vært vist på skoler og betraktes som noenlunde vederheftig.

‘gen til kristendommen er en langvarig prosessfremfor alt i Sverige og Finland, men også i Norge og Danmark. Det varte lengefør Torsn var trengt bort av korset. Gjenstandene på bildetfinnes i Nationalmuseet i København.

47

871-880 Island Novgorod —---------------------------- —---------------------------

" Rurik —————-

Dublin--------------------------------------------------------------- — lvar “————— Norge ___ ______________ ________________________ —— Harald (I) Hårfagre------------------- ——-----------------Sverige----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------England------ Ethelred I------ 1------------ --------------------------------------- — Alfredthe Great ----------------------

~

~ ~'

Danmark---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

|

871

|

872

|

873

|

874

__L

8.Z5__ □

Slaget i Hafrsfjord, hvis utgang markerer samlingen av Norge til ett rike, har selvsagt interessert mange norske kunstnere. Dette er Knut Bergsliens oppfatning av slaget. Bildet ble malt 1872.

Danmark er iallfall av og til et samlet rike nå, men personer som kaller seg konger, regjerer ikke nødvendigvis over alt sammen. Man er gavmild med kongetittelen i vikingtiden. År 873 innleder to danske konger som heter Sigfred og Halvdan hver for seg forhandlinger med kong Ludwig den tyske. Begge forsikrer at de vil holde fred, forutsatt at kjøpmenn får ferdes fritt over grensene.

hverken vil klippe eller kjemme håret sitt før betingelsene hennes er oppfylt. I forbund med ladejarlen Håkon Grjotgardsson, underlegger han seg det ene lille riket etter det andre. Den endelige seieren vinner han i Hafrsfjord i Rogaland år 872, eller noe senere, hvoretter han kan pynte på håret sitt. Han går over i historien som Harald Hårfagre eller Harald Luva.

Snorre Sturlason, den store sagafortelleren, kan fortelle hvordan Norge blir et samlet rike. Harald, konge av Vestfold etter sin far Halv­ dan Svarte, frir til en kongsdatter i Hordaland ved navn Gyda og får av henne den beskjeden at til ham kommer hun ikke før han har under­ lagt seg hele Norge. Han sverger da at han

Håkon Grjotgardsson, som faller før enhetsverket er fullført, har bøyd seg for Harald Hårfagres overmakt og anerkjent ham som sin overordnede. Han hører hjemme på gården Lade, som ligger der byen Trondheim senere vokser frem.

48

Olav Kvite forlater 871 sitt irske kongerike 02 seiler hjem til Norge for å hjelpe sin far i en feide. Hans bror Ivar overtar regjeringen 1 Dublin, men lever ikke lenge. Nye menn, del­ vis av irsk ætt, kommer til makten.

Aud den dypsindige, den meget religiøse kvin­ nen som var Olav Kvites dronning i Dublin flytter på sine eldre dager til Island med et føl' ge på tyve personer. Hun er nå kristen og rer ser et kors på sin islandske gård, men etter kommerne hennes deler ikke hennes nye tro De tar bort korset og bygger isteden et alte' for æsene. Nordiske navn dominerer blant lederne Novgorod og Kiev en stund fremover.

_____ ______________ _____________________Ingolfr Arnarson------------------------------------------------------------------------- — Island Rurik --------------------------------------------------- 1------------------------- Oleg -------------------------- Novgorod ____________________________________________________________________________________________ ____________ Dublin _____________ —--------- ----------------------------- Harald (I) Hårfagre ------------------------------------------------- ——------------------Norge ------------------------------------------------------------ --------------------------------------------------------------------------------------------------- Sverige Alfred the Great -------------------------------------------- —------------------------ England _____________________________________________________________________________________________________ Danmark

1

876 ”

[

877

878

879

880

1

En rekke meget betydelige norske tegnere illustrerte i sin tid en utgave av Snorre Sturlasons Kongesagaer, deriblant den om Harald Hårfagre. Ovenfor Christian Krohgs syn på den stolte Gyda i Hordaland. Nedenfor Erik Werenskiolds tanke om flåtene i Hafrsfjordfør slaget.

49

881-890 Island-------------------------------------------------------------------------- Ingolfr Arnarson Novgorod----------------------------------------------------------------------------- Oleg---------Dublin--------------- --------------------------------------------------------------------------------Norge-------------------------------------------------------------------- Harald (I) Hårfagre Sverige-----------------------------------------------------------------------------------------------England--------------------------------------------------------------------- Alfred the Great — Danmark------------------------------------------------------------------------------------------------

881

|

882

|

883

|

884

|

885

tallet skal bringe for dagen verksteder som lager blant annet husgeråd av kleberstein, en viktig norsk eksportvare som vil bli gjenfunnet mange steder av arkeologer i sørligere trakter. Klebersteinen som blir forarbeidet i Kaupang fraktes dit langveis fra.

De norske høvdingene som utvandret til Island under Harald Hårfagre kom til imponerende landskap. Dette er Gullfoss.

Kaupang ved Oslofjorden later til å ha vært Norges første virkelige by. Den ligger i et område som middelalderskrifter kaller Skiringssal, det tilsvarer den nåværende kommu­ ne Tjølling i Vestfold. Utgravninger på 1960-

50

Ottar heter en nordmann som har bodd meget langt mot nord, kanskje på Kalvøy sør for Tromsø. Han har strevd en måned med å seile hjemmefra til handelsstedet Kaupang i Vest­ fold, og han har også foretatt reiser til Dan­ mark. 1880-årene havner han i England og går i tjeneste hos kong Alfred, og der er han til hjelp med mange opplysninger om livet i Nord-Norge. Han dyrker korn der og holder svin og hornfe samt 600 tamrein, men lasten på handelsreisene hans består mest av pels­ verk, fugledun, hvalrosstenner samt skipstakkel av selskinn og hvalrosskinn. Oleg er en russisk form av Helge. Fyrsten med dette navnet erobrer 882 Kiev, som dermed blir hovedstad i ættens rike. Novgorod blir fremdeles regnet dit.

Øverst et hengesmykke av bronsefra Halikko i Finland, datert til omkring denne tiden. Det i imiterer bjørnetenner, som var tilskrevet magiske krefter. Museiverket, Helsinki.

Nederst Hjortahammars gravfelt i Blekinge. Det rommer godt og vel hundre gravmonumenter og en stor skipssetning.

Island Novgorod Dublin Norge Sverige England Danmark

Oleg

Harald (I) Hårfagre Alfred the Great

886

1

887______ |

Nederst en samling mynterfra Hedeby i Slesvig, allefra 800-tallet.

888

889

I

890

|

Ridlesteinsåsene har vært brukt som kommunikasjonsveier til alle tider. Bildet erfra Kopingsåsen nordfor Hjålmaren i Sverige.

51

891-900 Island--------------------------------------- — (Ketill Hængr, Skallagrimr Kveldulfsson, Helgi inn magri) Novgorod---------- ———---------------------------------------------------------- Oleg ——————————————

———————— —,

Dublin-----------------------------------------------------------------------------Norge---------------- —------------------------------------------ ——— Harald (I) Hårfagre ---------- ——--------------------— Sverige________________________________________________________________________________________ Erik (Vll> Emundsson —England_____ —------------------------------------------------------------ - Alfred the Great --------------------------- ————--------------------------------

Danmark------------------------------------------------------------------------------------------

|

891

|

Det har vært strid mellom dansker og nord­ menn i det nordlige England, som kongene av Olav Kvites ætt har forsøkt å utvide sin myn­ dighet til og da er kommet i konflikt med de styrende høvdingene i Northumberland. Ved disses anstrengelser er Dublin-riket blitt svek­ ket overfor irene.

Tjodolv fra Kvine, en norsk skald, som senere skal bli sitert flittig av islendingen Snorre Sturlason og når dermed ettertiden med brudd­ stykker av sine dikt fra denne tiden. Hans vik­

892

|

893

|

|

895 ~~

tigste kvad, Haustfong og Ynglingatal, må være skrevet like før år 900. Haustlpng er en dråpa om mytologiske bilder på et utsmykket skjold, mens Ynglingatal handler om sveakongene i Uppsala. Kvad som det sistnevnte, mener Snorre, er troverdige historiske kilder, for ingen tør prise en fyrste for bragder som han ikke har utført, fordi både han selv og hans omgivelser da ville vite bedre. Usanne kvad ville for sin samtid virke som hån, ikke som lovsanger.

Book ofKells er etfargelagt håndskriftfra 800-tallet. Det vitner om bokkunstens høye standard i Irland da nordboene kom dit. Kells er et irsk kloster. Bokenfinnes nå i Trinity College, Dublin.

52

894

Et monument over vikingtidens uro er Irlands høyeste og best bevarteforsvarstårn, Kilmacdough i Galway. Det står tett ved et a'/ de eldste klostrene på øya.

______________ (Ketill Hængr, Skallagrimr Kvedulfsson, Helgi inn magri)-------------------------------------------------Island _________ _________________________ Oleg --------------------- ---------------------------- —-------------------------------- Novgorod -------------------- ----------- ---------------------------------- ---------------------------------------------------------- Dublin ________ _____________________ Harald (I) Hårfagre .................. —--------------------- — " Norge Erik (VII) Emundsson---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sverige _ Alfred the Great -------------------------- —------------------------------ —|-------------------- Eadward I ------------------ England _________________________________________________________________ Danmark

|

896

1

897

De tre ovennevnte landnåmsmennene tilsammen underlegger seg nesten en tredjedel av hele Island.

Snorre Sturlason omtaler Erik Emundsson

□

898

1

899

som herre over Vårmland på Harald Hårfag­ res tid. Hva hans nummer angår, er det slik at Erik XIV på 1500-tallet leser om et antall svenske konger med samme navn i Johannes Magnus’ sagnhistorie; i den serien blir han

900

|

selv nummer XIV. Denne nummereringen vinner hevd, og derfor er det hensiktsmessig å telle baklengs fra ham. Erik I - Erik VI hører nemlig helt til sagaen.

Mora sten fantes en gang i Lagga sogn en mils vei øst for Uppsala like ved grensen mellom de såkalte Attundalandog Tiundaland. Ifølge Olaus Magnus, hvis Historie om de nordiskefolk bildet t.h. er hentet fra, var den en rund helle som hvilte på et underlag av andre steiner. Alle svenske middelalderkonger mottok hyllest og svor dyre eder der, men etter 1457 da Christian I gjennomgikk denne seremonien,forsvant steinen på ukjent vis. Man kan kanskje gjette på at Sten Sture den eldre hadde noe med dette å gjøre. Han ville sikkert ikke se kong Hans på Mora sten. Hyllingen der var ikke uviktigforfolks bedømmelse av kongers legitime rett til land og rike. Ifølge Våstgotaloven og andre svenske landskapslover var det svearne i Upplandsom utså dem, hvoretter den valgte skulle ri «eriksgata» - hyllestreise - og la seg hylle i rikets sentrale provinser omkring Målaren og Våttern. Mora sten har altså værtforsvunnet i lang tid. I behold er derimot noe som heter Mora stenar, en slags visittkort med våpenbilder og navn på herskere som har vært hyllet på stedet. Det er ikke mye å se på, men et lite hus over dem - bildet nederst - ble bygd 1770 ved veien mellom Uppsala og Norrtålje.

53

901-910 |s|and--------------------------------------------------------- (Bjprn Austmadr, Thordlfr Mostrarskegg) -

Novgorod-------------------------------------------------------------------------------- Oleg ------------------------Dublin--------------------- ---------------------------------- --------------------------------------------------------Norge------------------------------------------------------------------------ Harald (I) Hårfagre -------------Sverige-------------------------------------------------- --------------------------------------------------------------England----------------------------------------------------------------------------- Eadward I ---------------------Danmark

901

54

|

902

|

903

|

904

|

905

j

(Audr enn djupauéga)----------------------------------------------------------------- — Island -------- Oleg ----------------- - ------------------------------------------------------------------- Novgorod ------------------------------------------------- ---------------------------------------- ----------- Dublin Harald (I) Hårfagre ——---------------------------------------------------------------- Norge — --------------- --------------------------------------------------------------------------------- Sverige ------ Eadward I —-------------------------------------------------------------------------- England — --------------- --------------------------------------------------------------------------------- Danmark

906

907

908

909

910

En tid etter sin seier ved Hafrsfjord legger Harald Hårfagre Shetlandsøyene og Orkn­ øyene under sitt rike. Han underlegger seg også Ranrike og Vårmland etter kamp med sveakongen, påstår Snorre. Han flytter ustan­ selig mellom kongsgårdene, det vil si de eien­ dommene som han har tatt fra motstanderne sine. Han er uten sammenligning Norges største jordeier og har råd til å holde profesjo­ nelle krigere, en hird, som skaper fred innad og utgjør et primitivt forsvar utad, men noen andre maktmidler har han ikke. Noe fast embetsverk finnes ikke, men skatt blir natur­ ligvis avkrevd likevel. Han skal ha krevd nevgilde, neseskatt - en personskatt, av alle inn­ byggerne, og såkalte veitsler til underhold for seg selv og sitt følge i den trakten der de i øye­ blikket oppholder seg.

907 angriper Oleg Konstantinopel med en vel­ dig flåte, 911 slutter han en traktat med den bysantinske keiseren. Den blir regnet for den første politiske avtalen i Russlands historie. Wheel housesfra vikingtiden på Shetlandsøyene, det tidligere Hjaltland.

Ovenfor t.h.: Poul Christiansen: «Den danske Vikingehøvding Rolfi Spidsenfor Normannerne lander paa denfrankiske Kyst i Aaret 911 .»-Det ei ikke ubestridt at denne Rolf var dansk. I islandsk saga figurerer han som Gange-Rolfog er en nordmann av sliktformat at ingen hest orker å bcei e ham. Han er der sønn av Harald Hårfagres beste venn Ragnvald Mørejarl-som forresten klippet håret av kongen da tiden var moden - og dennes hustru Hild. Ifølge Snorre Sturlason herjet han i Båhuslen og ble landsforvist av kongen for dette, til trossfor at Hild tryglet og ba kongen om nådefor sin sønn. Scenen er illustrert av Erik Werenskiold, bildet t.h.-1 kontinentale tekster blir Rolfkaltfor Rollo og sies å hafått det landområdet som nå heter Normandie av den franske kong Karl den enfoldige på betingelse av at han forsvarte landet mot andre vikinger. Tradisjonelt i egnes han som stamfarfor hertugene av Normandie og dermed ogsåfor en rekke konger av England.

55

911-920 Normandie--------- ---------------------------- —--------------------------- Rollo (Robert I) ■ Island-------------------------- -------------------------------- QnundrTréfotr, Hrafn hinn heimski)--------------------------------------------------------------Novgorod--------------------Oleg ------------------- 1-------------- ------------------------------------------ Igor ------ ----■

Dublin-------------------------------------------------- ---------------------- ----------- -----------------------------------------------------------------------------------Norge------------------- - ----- ----------------------------------------- Harald (I) Hårfagre ---------------------------------------——-------------------- —-

" —------

Sverige---------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------England-------------- ---- ---- --------------------------------------------------- Eadward I ................................................................ Danmark-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

|

911 ~

|

912

|

913

I

914

I

915

|

En norsk vikinghøvding som heter Ragnvald erobrer år 919 York og oppretter et norsk kongerike i Northumbria. Navnet Igor er en russisk form av Ingvar.

Jarlen Ragnvald på Møre er blitt drept av Harald Hårfagres sønner, men hans sønn som kalles Torv-Einar er jarl på Orknøyene. En av haraldssønnene ved navn Halvdan kommer dit av en eller annen grunn, antagelig for å oppkreve skatt, og blir da slått ihjel av TorvEinar, som kveder en vise om sin dåd. Visen går over i ettertiden.

Tre brosjer og et halsbånd til en kvinnedrakt.

Et norsk sverd med rikt dekorertfeste.

Innvandringen til Island pågår, og i løpet av et par generasjoner blir all beboelig jord der opptatt. Et slags register over omtrent fire hundre av dem som tok land blir nedtegnet noen hundreår senere; det blir kalt Landnåmabok. De fleste ser ut til å ha kommet fra Norge, men mange kom også fra øyene i At­ lanterhavet, spesielt Sudrøyene eller Hebride­ ne. Et stort antall treller ble ført med, de fleste kanskje av irsk avstamning. Irske navn er på­ fallende vanlige på Island i det følgende år­ hundret: Njål, Kjartan, Kormak. Plate av hvalben fra Nord-Norge, kanskje brukt som strykebrett.

________ ____________—--------------------- Rollo (Robert I) ------------------------ —-----------------------------------------------Normandie ________________________________ (Geirmundr Heljarskinn)-----------------------------------------------------—------------ Island Igor --------------------------- —-------------------------------------------------- Novgorod _________________ ___ __ ______________________ Sigtrygg blinde----------------------------------------------------------- Dublin _______ —-------------------------------- Harald (I) Hårfagre --------------- ——------------------------------------------------- Norge -------------------- ---------------------- --------------------------------------- ---------------------------------- ----------------------------------- Sverige Eadward I ------- ------- ——---------------------------------------------------- England ----------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------- ------ Danmark

|

916

|

“919

918

917

De første landnåmsmennene gjør krav på vel­ dige områder, men snart blir det truffet en avtale om at ingen må underlegge seg større land enn han kan vandre over med ild på en dag sammen med husfolket sitt. Vedkommen­ de skal tenne et bål på sin utvalgte eiendoms­ grense når solen står rett i øst. Så skal han vandre i ønsket retning og tenne et nytt bål når det første holder på å brenne ut og forsvinne av syne, og på den måten skal han vandre vi­ dere og tenne bål etter bål til solen står rett i vest. Der hvor han befinner seg da, skal han sette grensemerket sitt. For kvinner gjelder imidlertid andre regler, for man mener at de ikke kan hevde og forsvare så store arealer. En kvinne får overta høyst den strekningen hun rekker å føre en toårig kvige i løpet av «en full vårdag mellom to soleglad».

' I

Alle gjenstandene på dette oppslaget har vært samlet på en stor vikingutstilling i British Museum, London.

Relikvieskriniform av et hus, laget i England, men funnet i Norge.

Sigtrygg blinde heter en slektning av Ivar, som regjerte i Dublin en kort tid på 870-tallet. Irske menn har hatt makten der siden da, men i 916 inntar Sigtrygg byen, som så styres av hans slektninger omkring hundre år fremover. Irs­ ke tekster kaller ham for Sitric.

Halsringfra Tissø i Danmark.

1

920

Svensk halsbånd av søl v og bergkrystaller.

*

921-930 Normandie-------------------------- —--------------------------------------------- — Rollo (Robert I) — lslancl------------------------------------------------------------------------- (Qnundr Breidskeggr) Novgorod----------- - ----------------------------------- -------------------------------- tøor--------------Dublin----------------- ---------------------------------------------------------- Sigtrygg blinde------— Harald (1) Harfagre Norge Sverige England ------------------------ —— Eadward 1 Danmark

921

1

922

C

923

|

--------- Ethelstan------- .

924

1_______925 . . ,._J

Island er et skogbevokst og gresskledd land da innvandringen begynner. I løpet av noen få generasjoner blir store arealer forvandlet til ufruktbar mark. Skogen forsvinner, en stor del av beitemarkene blåser bort.

Stridsøksen er dansk. Nationalmuseet, København.

Ved fjorden Slien, som strekker seg fra Øster­ sjøen dypt inn i Sønderjylland, ligger handels­ byen Hedeby, som har sin storhetstid i dette århundret. Avstanden til Nordsjøen er bare 16 kilometer, og det lønner seg for de sjøfarende friserne å laste og losse varene sine ved Hede­ by istedenfor å seile rundt Skagen.

Noen tømmerskog har det aldri vært på Island, og selv om deførste bebyggerne hugde ned det meste av alt tilgjengelig brensel, har nok ikke landskapetforandret seg så mye gjennom tidene ved menneskenes behandlin Det er vulkanutbruddene som har vært årsak til de store forandringene på Island.

58

_______________ ________________________ Rollo (Robert I) —--------------------------- ---------------------------------------- Normandie ______________________________________ (Thorleifr inn spaki)--------------------------------------------------------- p---------- Island

|gor---------------------------------------------------------------------------------- Novgorod _________________________ ___ —------------------------------------ Guthfrith ---------------—---------------------------------------------Dublin -- -------------- ------------- -------------------------- Harald (I) Hårfagre --- ----------------------- ----------------------------------------------- Norge _______________________ _______________________________________________________________________________ Sverige Ethelstan ------------------------------------------------------------------------------- England ____________ ______________________________________________________________________________________ ____ Danmark

926

|

927

|

928

|

929

|

930

'■ 1j,en vai ' 1 svenske bygder helt inn i 1800-tallet, da den ble ristet i tre på kalenderstokker og lignende. Men det var nok ikke i jellet i det sørlige Skåne, der denne Tullstorpsteinen står.

59

931-940 Normandie-------------------------------------------------------------------- — Rollo (Robert I) --------------- —--------------------------------------------------Island —------------------------------------------------------------------Ulfljotr ~ - —■ Novgorod----------------------- ------------------------- — lg°r Dublin------------------Guthfrith----------------------- - ------------------------------------------------- Aulaff (Olav) ■ NOrge Eirik (I) Blodøks -------------—------------------- —---------------------------------Sverige------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------England----- —---------------------------------------------------Ethelstan — Danmark----------------------------------------------------------------------------------------------------- ---den gamle---------------------------------------- -

931

|

932

|

933

|

934

|

935__. □

Lorenz Frølich: Dronning Tyra bygger Danevirke. Etsningfra 1855, da interessenfor befestningene ved Danmarks sørgrense var levende.

En svensk fyrste som heter Olof har tatt mak­ ten i Danmark og regjerer der til sin død, iføl­ ge historikeren Adam av Bremen. Hans sønn Sølvbegerfra en av gravene iJellinge, kanskje Tyras. Graven var plyndret da den ble gravd ut 1861, men begeret lå der.

Chnob alias Chnuba eller Gnupa - han er nevnt i flere kilder - regjerer over et sørjyllandsk rike og blir angrepet der av den tyske kong Henrik I, som år 934 tvinger Gnupa til å la seg døpe. Dennes navn står også på to rune­ steiner i Sønderjylland, der Asfrid, Odinkars datter, har reist dem til minne om sin sønn med Gnupa.

ESt

Kong Gorm den gamle skal definitivt ha sam­ let Danmark i ett rike. Om ham og hans dron­ ning Tyra forteller Saxo Grammaticus fæle historier, for han gjorde livet surt for de krist­ ne, sier den klerikale historieskriveren, som ikke engang nevner Tyras mest berømte be­ drift, forsvarsvoilen Danevirke. Det finnes mange patriotiske viser og sagn andre steder om dette vern mot tyskerne i sør. Ellers er minnet om paret hovedsakelig knyttet til Jellinge litt lenger mot nord, der gravhaugene deres ligger. Her står to runesteiner hvorav den minste bærer innskriften Kurm kunukr Det er to hauger i Jellinge, men den største har aldri inneholdt noen grav. Den store runesteinen bevarer minnet om kong Gorm og er satt dit noen tiår senere av hans sønn Harald, «den Harald,» står det, «som vant hele Danmarkfor seg og gjorde danene kristne».

________ -____________________________________ Rollo (Robert I) --------------- ---- ----------------- —-------------------------------- Normandie ------------------------------------------------------------------------------ Ulfljotr —-------------------------------------------------------------------------- Island --------------------------------------------------------- Iqor -------------------- ——---------------- --------------------------------------- Novgorod _______ ____________________ Aulaff---------- --_______________________________________________________________________Dublin ____ _____________ _ ________ _---------------------------- Eirik (I) Blodøks ------------------------------------------------------------------------- Nor9e ________________________________________________________________________________ Sverige __ ______________ ____________ _ ________________ _Ethelstan —------------------- —---------------------------------------------- -j----------- England _____

|

Gorm den gamle -------------------------------------------------------------------------- —-------------------------------------------------------- Danmark

936

938

937

|

939

karthi kubl thussi aft Thurui kun sina Tanmarkarbot - kong Gorm gjorde dette minnes­

merket etter sin hustru Tyra, Danmarks be­ skytter.

Erkebiskop Unne av Hamburg-Bremen besø­ ker Sverige år 936. Han finner kristendommen totalt glemt i Birka, men greier å vinne en del nye sjeler for sin tro. Deretter gjør han seg klar til å reise hjem, men blir syk og dør i Birka, der han også får sin grav. Ulfljåtr, som har lært Gulatingsloven i Norge, får i stand Islands første lovsamling (se også side 63). Regentrekken i Dublin er svært usikker. Kil­ dene er upålitelige, og dessuten uenige.

Rekonstruksjon avjernalderhus i Lejre, Danmark.

*

wf

Gravfelt med oppreiste steiner på Lindholms Høje ved Ålborg.

1

940

941-950 Normandie--------------------- Rollo (Robert I) ------------- 1-------------------------------------------- Richard I ------------------------------Island------------------------------------------------------------------------- (Jprundr kristni)--------------------------------------------------- -Novgorod ——---------------------------------------------------------------------- Igor -----------------------------------------------------------Dublin------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Blacaire Norge------------------------------------------------------------------------ Eirik (I) Blodøks ---------------------------------------------------Sverige---------------------------------------------------------------------------------------- —---------------------------------------------------------England----------------------------------------------------------------------------- Edmund I --------------------------------------------------------Danmark------------------------------------------------------------------------ Harald (I) Blåtand -----------------------------------------------------

941

Harald Hårfagre hadde tyve sønner, sier Saxo. De hadde forskjellige mødre og fikk hver sine småriker å styre, men den eneste som er kon­

62

942

943

gelig på morssiden blir en slags overkonge et­ ter sin far. Han heter Eirik og går over i histo­ rien med tilnavnet Blodøks fordi han tar livet

944

945

Thingvellir på Island er en merkelig naturformasjon med loddrette vegger mellom veldige blokker av lava.

_ ___________________ ____________________ Richard I -------- ---------------------------------------------------------------------- Normandie _____________________________________ (Hrafnkel Freysgodi)------------------------------------------------------------------------ Island Olga ---------------- - -------------------------------------------- —---------------- Novgorod Olav Kvaran------------——---------------------------------------------------- Dublin - Eirik (I) Blodøks ----------------- (-------------------------------------- Håkon (I) Adalsteinsfostre ----------------------------------- Norge _______________________________________________________________________________________________________ Sverige _______ |________________ —------------------------------------ Eardred ------------------------------------------------------- —----- England Harald (I) Blåtand —-------------------------------------------------------------------- Danmark

av noen av brødrene sine. Snorre vet navnet på en del av dem, for eksempel Ragnvald Rettilbeine, hvis mor var lapp og het Snefrid, og Bjørn Farmann som regjerte over Vestfold. Et slag ved Tunsberg mellom brødre og brorsøn­ ner fører til at Eirik gjør seg til herre over hele Viken, altså alt land på begge sider av Oslo­ fjorden, ned til Gota elv. Men i Trøndelag sitter jarlen Sigurd Håkonsson på Lade. Han henter hjem den yngste av Harald Hårfagres sønner, som heter Håkon og blir kalt Adalsteinsfostre fordi han har vokst opp i England ved kong Aethelstans hoff. Omkring ham samler seg alle motstande­ re av Eirik Blodøks. Eirik ser straks at spillet er tapt, og som vikinghøvding drar han vest­ over til England, der han skaper seg et konge­ rike i York.

En viss nyordning av rettspleien i Norge finner nok sted på Håkon Adalsteinsfostres tid. Denne, sier Snorre Sturlason, «satte Gulatingsloven etter råd av Thorleif Spake». Gulen er et sogn sør for munningen av Sognefjord; ting er blitt holdt der i uminnelige tider, i alle fall før 930. På den tiden kommer islendingen Ulfljotr dit for å lære Gulatingsloven og til­ passe den etter forholdene på Island. Håkon Adalsteinsfostre fastlegger også Frostatingsloven for Trøndelag og får i stand en fastere organisasjon av de juridiske og administrative forhold i storparten av Norge. Tinget består av valgte representanter for de ulike bygder, og det området det omfatter er meget stort rettsområdene i Sverige og Danmark er mye mindre. Etter Ulfljotrs råd og anvisning inn­ rettes Islands Allting, og tingplassen blir be­ stemt, Thingvellir. Der er det en høyde hvor landets eneste embetsmann, lovsigemannen, leser opp lovene. Han blir valgt for tre år, og i den tiden skal han gjennomgå alt som heter islandske lover, men han kan gjenvelges for en ny periode. Seksogtredve fullmyndige menn som kalles goder gjør tjeneste som dommere. De sitter også i lagretten, som ikke er en dom­ stol, men en lovstiftende forsamling og en slags regjering. Nyere tiders gravfunn på øya Man i Irskesjøen vitner om norsk bosetting der fra midten av 900-tallet. Også på Hebridene, som nordbo­ ene kalte Sudrøyar, Sørøyene, slår nordmenn seg ned. ' e ci Kirkby Stephen i Nord-Englandfinnes et steinkors med et relieffsom kanforestille Loke, fanget etter mordet på guden Balder.

Olga er naturligvis samme navn som Helga. Fyrstinnen det gjelder, Igors etterlatte hustru, besøker Konstantinopel og lar seg døpe der.

63

951-960 Normandie------------- -—---------------------------------------- —-------------- Richard I Island---------------------------------------------------------------------- (Egil Skallagrimsson)------------------------------Novgorod--------------------------------------------------------- ------------------------ Olga Dub|in------------------------------------------------------------------------ ---- - Olav Kvaran----------------------------------NOrge Håkon (I) Adalsteinsfostre Sverige----------------------------------------------------------------------------------------------- ~ England------------------------------------- Eardred Danmark------------ —----------------------------------------------—---------- naraiu w oiaidiiu

951

I

952

|

953

---------- Eadwig —__ ------

|_______954______

955

Harald Blåtand regjerer over et nokså ubety­ delig rike med sentrum i det jyllandske Jellinge. Landet ved Hedeby er et grenseområde under Tyskland, mens Sjælland og Skåne for en tid er lagt under Norge. Selv er han i virke­ ligheten en tysk lydkonge, hvis rike inndeles i bispedømmer av tyskerne og hvis biskoper får sine privilegier av keiser Otto I. Under slike forhold går Harald Blåtand over til kristen­ dommen en gang på 950-tallet. Tålmodig øker han sin makt og legger under seg de danske øyene, Skåne og til slutt også Norge, men tids­ tabellen for dette er usikker. Den norske byen Kaupang ved Oslofjorden forsvinner på denne tiden ut av historien. Håkon Adalsteinsfostre er kristen, bygger kir­ ker på norskekysten og forsøker å lære bønde­ ne kristelige seder. På et ting i Trøndelag på­ byr han søndagshvile, men bøndene setter seg bestemt på bakbena - de vil ikke la drengene og pikene sine drive dank. Forøvrig tolererer de ikke kongens personlige kristendom heller, for han skal lede blotet for æsene. Sigurd jarl greier å hindre åpent opprør mot kongen, men bøndene river ned kirkene hans og slår ihjel prestene der. Selv er Håkon Adalsteinsfostre

Ansgars menighet i Birka svinner tidlig inn, og åsatroen trives uforstyrret i Sverige. Torshammeren på bildet erfra Odeshdg i Ostergotland og kan dateres omtrent til denne tiden. Statens historiska museum, Stockholm.

Harald Blåtands dåp. Relieffpå et alterfra Tamdrup kirke i Jylland. Ca. 1200. Nationalmuseet, København.

64

en smidig politiker som ikke nødvendigvis setter hardt mot hardt i slike spørsmål.

toppene. På syv dager kan mobilisering gle;' nomføres langs hele kysten.

Norges kyst blir på Håkon Adalsteinsfostres tid delt inn i skipreider. Hver enkelt av dem skal stille et fullt utrustet og bemannet skip til kongens rådighet en viss tid av året, og det arrangeres et signalsystem av bauner på fjell­

Eirik Blodøks faller 954 i et slag i Westmo^ land, og dermed er det slutt på det nordisk kongeriket York. Med sin hustru Gunnh'11 som er datter av Gorm den gamle, etterla^ han seg mange sønner, og de finner et friste

________________ ___________________ Richard I ---------------------------------------------------------- ---------------------- Normandie --------------------------------------------(Egil Skallagrimsson)---------------------------------------------------------------------------- Island Olga_____________ |________________ Svjatoslav --------------------------- —------------------------- —----------------------Novgorod Olav Kvaran------ —-------------------------- - ------ —------------------------------ Dublin Håkon (I) Adalsteinsfostre —- ---------------------------- | Norge __________________________________________________________________________________________ Sverige _ _________________ Eadwig --- ------------------------------------------------ 1----------------------- Edgar 1 -------------------- England Harald (I) Blåtand ------------------------------- —------------------------------------- Danmark

|

956______

957

|

958

|

959

sverd Kvernbit før han selv må bite i gresset. Eirikssønnene - eller Gunnhildssønnene, som Snorre pleier å kalle dem - overrumpler også ladejarlen Sigurd og brenner ham inne på hans gård i Skatval, og dermed er også Nord-Norge i deres hender. Videre populære er de ikke, for bøndene dreper snart to av dem i forbindelse med forskjellige overgrep, men de tre siste klarer å bryte ned all motstand og gjør seg til

En stor skald og et besværlig menneske er islendingen Egil Skallagrimsson. Detfinnes en skildring av hans ytre apparisjon i den engelske kong Adalsteins høysal: han har bred panne, tykt grått hår og sammenvokste svarte øyenbryn, og skyver det ene oppover og det andre nedover. Han holder sverdet sitt over knærne og drar det ustanselig halvveis opp, og den alminnelige skåling og munterhet deltar han ikke i. Da rekker kong A dalstein frem en prektig gullring på spissen av sverdet sitt, og Egil tar imot den på samme måte. Øyenbrynene hans legger seg på plass, han tømmer drikkehornet sitt, kveder kongens lov og er etterpå glad ogfornøyd. - Ovenstående bilde av ham erfra et tysk samleverk over islandske sagaer.

hos sin morbror Harald Blåtand, som til og med adopterer den eldste av guttene. Fra ba­ ser i Danmark gjør de gjentatte overfall på Norge, der de hjemsøker Håkon Adalsteins­ fostre på hans gård Birkestrond på øya Frei pa Nordmøre og til slutt beseirer ham i et slag 1 >å kongsgården Fitjar på Stord. Han rekker å klove hodet på en dansk høvding med sitt

|

960

|

herrer også i Viken. Den toneangivende blant brødrene er tydeligvis den eldste, som heter Harald med tilnavnet Gråfell.

Paven og erkebiskopen av Hamburg-Bremen innsetter biskoper i Slesvig, Ribe og Århus.

1 Danmarks historie figurerer en jarl ved navn Palnatoke. Hans eksistens i den virkelige verden er kanskje ikke å stole på, men han er verd å lære å kjenne av litteraturhistoriske grunner. Palnatoke styrte på Fyn, og da kong Harald Blåtand besøkte ham der, lot Palnatoke en ung dame og hennes vesle sønn føre inn i gjestebudssalen. Hun het Æsa og presenterte gutten sin for kongen som hans sønn, hvilket han tydeligvis også var. Kong Harald ble imidlertid meget sint på Palnatoke som på denne måten hadde skandalisert ham for hans sidesprang, og han utsatte etterpå jarlen for all slags farer og prøver, deriblant en som er direkte skrevet av etter sagnet om Wilhelm Tell altså befalingen om å skyte ned et eplefra sin sønns hode. Palnatoke oppfostret iallfall kongens gutt, som het Svend, den senere Svend Tveskæg. Denne kom snart i strid med sin far akkurat som Palnatoke, som kort etter måtteforlate Danmark og da anla en vikingborg ved navn Jomsborg på øya Wollin. Ovenstående bilde av Palnatokes gjestebudmed Æsa som trerfrem med sin sønn, stammerfra A. Fabricius’Danmarkshistorie, 1861.

65

961-970 Normandie--------------- —------------------------------------------------------- — Richard I --------------Island------------------------------------------------------------------------- (Thorstein Surtr)----------Novgorod-------------------- ■------------------------------------------------------- Svjatoslav Dublin Olav Kvaran -----------Norge-------------------------------------------------------------------- ---- Harald (II) Gråfell --------

Sverige-----------------------------------------------------------------------------------------------------------England------------------------ ----------------------------------------------------- Edgar I Danmark------------------------------- --------------------------------------- Harald (I) Blåtand ----------

Gammelnordisk språkøvelse: «purtsain kiarpif tiz Immunt sun sin au kaubti pinsa bu auk aflapi i Karpum.» Tusen år senere skrives dette slik: Thorstein gjorde (denne ristning) etter Ærenmund sin sønn og kjøpte denne gård og ble rik (avlet) i Gardariket. Runesløyfenfinnes på en berghelle ved Veda i Uppland.

På forslag fraThorår Gellir beslutter Alltinget år 965 at Island skal deles inn i fire fjerdinger, hver enkelt med sin egen høyeste domstol. Inndelingen er hovedsakelig territoriell, men hver bonde har rett til å stille seg under den

gode han ønsker og altså eventuelt slutte seg til en annen fjerding.

Den myrdede Sigurd jarls sønn Håkon jarl flykter til Harald Blåtand i Danmark, hvis

Håkon jarl. Illustrasjon av Christian Krohg. Jarlen, sier Snorre, var en staselig kar, en stor kvinnevenn, men noe tilbøyelig til tungsinn.

vennskap med Harald Gråfell har begynt å kjølne, for denne har ikke oppfylt sin lensplikt overfor den danske kongen. Samtidig er også Harald Blåtands brorsønn Harald kommet hjem fra sine vikingtog med slike skatter at han blir kalt Guldharald. Han vil som sin fars arving ha del i det danske riket, og Harald Blåtand spør sin norske gjest til råds om dette. Håkon jarl foreslår ham da å rydde unna Harald Gråfell og la Guldharald overta Norge isteden. Harald Gråfell blir etter planen inn­ budt til Danmark, der han blir overfalt og drept i Limfjorden av Guldharald, men før denne rekker å ta Norge i besittelse, blir han selv overfalt og drept av Håkon jarl, som hai fått kongen til å gå med på dette nye forræ­ deriet. Sammen med jarlen begir Harald Blå­ tand seg derpå til Norge og underlegger seg landet uten å møte nevneverdig motstand Som skattepliktig len overlater han hele Nor­ ge unntatt Viken, til Håkon jarl. Viken blir lagt direkte under Danmarks krone.

968 blir Limerick inntatt av en irsk konge, soi” dermed gjør ende på det norske vikingstyret' denne delen av Irland. Det nordiske Dublinrike står på høyden av si'1 makt i Olav Kvarans lange regjeringstid. M° slutten av hans liv begynner irene å røre Pa seg, men i sitt siste leveår beseirer han den1 ettertrykkelig ved Tara. Han er kristen og dd i kloster på Iona. Irene kaller ham Aula' Cuaran.

66

----------------- Richard I ------------------------- - --------------------- ------------------------------ Normandie ------------- (Thordr Gellir)------------------------------------------------------------------------------- Island --------------- Svjatoslav -------------------- —----- ——-------------------------------------------- Novgorod ----------------- Olav Kvaran----------------------------------- - ----------------------------------------- Dublin Håkon Ladejarl (under Harald (III) Blåtann) ------------------------------------------------------- Norge __________________________________________________________________________ Sverige ------------------ Edgar I--------------------------------------- —------------------------------------ — England ----------- Harald (I) Blåtand --------- —-------------------------------------- —------------------Danmark

966

|

967

|

968

|

969

1

970

1

A Ay/z heter dette anlegget nær Hobro i Jylland. Det er antageligvis en leir ! tdannelse av vikinghærerforan erobringen av England. Borgtypen er '• i gsåfra tre andre steder i Danmark, allefra samme tid.

10stersjøområdetfortsetter landet å heve seg, nye øyer stiger opp av havet og gamle seilleier blir grunne. Bildet erfra Åbolands skjærgård, der prosessenfremdeles er tydelig. Mest skjebnesvanger var den kanskje i det svenske Uppland, skjønt Gamle Uppsala ikke ligger stort lengerfra seilleiene enn tilfellet var på de hauglagte kongenes levetid.

971-980

Normandie----------------------------------------------------------------------------- Richard I -------------------------------------------------------------------- —--Island--------------------------------------------------------------------- (Snorri godi Thorgrimsson)------------------------------------------------------------ — Novgorod---------------- Svjatoslav ------------- 1---------------------------------------------------- Jaropolk------------------------------------------------------- ■— Dublin------------------------------------------------------------------------------Olav Kva ran------------------------------------------------------------------------- _ Norge----------------------------------------------------------- Håkon Ladejarl (under Harald Blåtann) ------------------------------------------------ ------ Sverige--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- — England----------------------------------------------------------------------------- Edgar I -------------------------------------------------------|---

Danmark------------------------------------------------------------------------- Harald (I) Blåtand---

|

971

|

972

|

973

|

974

|

975

2Z

Klimaet i de nordiske land forbedres på 900tallet. I Norge går tregrensen og sikkert også korngrensen høyere enn i senere tider. Folke­ tallet i Norge øker betydelig, noen steder for­ dobles antallet gårder. Harald Blåtand forsøker 974 å få endret sitt forhold til Tyskland, der Otto I nå er død. Men han lider nederlag og forblir avhengig på denne fronten, selv om han er herre ikke bare over Danmark, men også over Norge, der Håkon jarl styrer som hans håndgangne mann.

Kufiske mynter i stor mengde når de nordiske landene som et resultat av handelen med kali­ fatet og traktene omkring nedre Volga. Titu­ sener slike mynter skal senere graves opp fra skattgjemmer på Gotland og i andre svenske landskap, mens man i Danmark finner 4000 og i Norge bare 400 kufiske mynter.

Hågahdgen ved Uppsala er en stormannsgravfra 900-tallet.

Peel Castle på øya Man stammerfra år 979, da vikinghøvdingerfra Norge hadde hersket over øya i omkring hundre år og hadde mulighetfor å forsvare seg mot invasjon avfremmede vikinger.

Den første som preker kristendom på Island er ifølge sagnene Thorvaldr Kodranssons den vidfarne. Han kommer nydøpt hjem til sin fedreøy i selskap med en mild prest som heter Fredrik, og hans far blir så imponert av sere­

68

moniene med klokkeringing, røkelse og hvit skrud at han lar seg døpe med hele sitt hus. Men besluttsomme hedninger tar avstand og engasjerer til og med skalder til å håne den nye troen. Thorvaldr slår ihjel et par av disse sme-

dedikterne, noe som presten Fredrik synest større vold enn nødvendig. Selv reiser Thorvaldr i neste tiår til Miklaga^ og ender til slutt som munk i Gardarike

_____ _____________ _ _________________ Richard I--------------------------------------------------- —-------------------- Normandie _____________________________________ (Thorvaldr Kodransson)_____________________________________________ Island ___________ _______ _______ _______________________ Jaropolk ----------------------------------------------------------- |--------------------Novgorod Olav Kvaran —------------------------------------------------------------------------- Dublin Håkon Ladejarl (under Harald Blåtann) ----- —---------------------------------------- ----- Norge ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sverige _

P

Eadward II ------------------------------- ------------------------------------ Ethelred II ______________________ England ——-------------------- Danmark

Harald (I) Blåtand

976

|

977

|

978

|

979

I

980

I

ende som er knyttet til kristendommens innpass i Danmark har som hovedperson en klerk ved navn Popposom skal ha gjestet Harald Blåtands ellinge. Man diskuterte religion der, og hoffmennene mente som regel at Kristus var nok en bra gud, men Odin, Tor og Frøy tilsammen var mek tigere. P oppoforklarte da at det ikkefantes mer enn en Gud, som i seg selv bestod av tre personer: Faren, Sønnen og Den hellige Ånd. n bad ham bevise det ved å bære et glødendejern med sin guds hjelp, og Poppo gjorde det uten betenkning og uten å brenne seg på hånden. v og hans menn ble med god grunn meget imponert og lot seg straks døpe til den sanne tro. ’ up kirke ved Horsens i Jyllandfinnes et alterbilde somforestiller Poppos jernbyrd.

69

981-990

Jormsborg ---------------------PalnatokeNormandie------------------------------------------------------------------------------- Richard I-------------------------------------------------------------------------Island----------------------------------------------------------------------- (Einarr Skålaglamm)------------------------------------------------------------------- _ Novgorod---------------------------------------------------------------------- Vladimir den store---------------------------------------------------------------------H Dublin-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sigtrygg Silkeskjæg-------------------------- Norge------------------------------------------ Håkon Ladejarl (under Harald (III) Blåtann) ------------------------------------------Sverige--------------- -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Erik (VIII)-England----------------------------------------------------------------------------- Ethelred II-------------------------------------------------------------------------- I

I

1——— ---- ----

120

Danmark---------------------------------------------------------- Harald (I) Blåtand -----------------------------------------------------------

I

981

|

Eddadiktet Vqluspå, som gir ettertiden en del opplysninger om oldnordiske guder og myter, må være skrevet på Island og kan da ikke være eldre enn fra 900-tallet. Det hindrer naturlig­ vis ikke at innholdet kan ha lang tradisjon.

Omkring 983 lykkes det omsider Harald Blå­ tand å få de tyske grensefestningene i sin makt og erobre landet omkring Hedeby. Dermed er hans danske rike fritt fra det tyske åket. På den vendiske øya Wollin utenfor Oders munning har Harald Blåtand anlagt festnin­

70

982

|

983

|

gen Jomsborg. Den befolkes ifølge sagaene av hardføre vikinger og styres av en rekke navn­ gjetne høvdinger: Palnatoke, Styrbjorn Starke, Sigvald Rappe og Thorkel Hoge - de to sistnevnte er sønner av den skånske jarlen Strutharald - og Bue digre. Saxo og de is­ landske sagaene forteller hver sine spennende historier om Jomsborg, flertallet beviselig uhi­ storiske, men til en viss grad minneverdige likevel. Palnatoke skal ha myrdet Harald Blå­ tand og er derpå fosterfar for hans sønn Svend Tveskæg, som ser seg nødsaget til å forsøke å hevne sin far da han senere får vite at Palnato-

984

|

985

Lorenz Frølich: Svend Tveskægfinner Palnatoke skyldig i mordet på hansfar. Frederiksborg.

ke var morderen. Styrbjorn Starke er bror­ sønn av kong Erik i Uppsala og forsøker med jomsvikingenes hjelp å gjøre sine tronpretensjoner gjeldende. Han går i land ved Flottsund, brenner skipene sine og utkjemper d veldig slag på Fyrisvall, der han selv faller og hans farbror skaffer seg tilnavnet Segersåll. Einarr Skålaglamm og Halfredr Vandræbaskald er islandske diktere. Livet deres er merk' verdigere enn deres verk.

___________ Styrbjorn Starke------------------------------------------------------------------------------------------------Jomsborg ___________ ________________ —---- Richard I ------------------------------------------------------------------------------ Normandie ___________________________________________(HallfredrVandrædaskald)-------------------------------------------------------------------- Island Vladimir den store----------------------------------------------------------------------- Novgorod ___________ __________ —------------------------- Sigtrygg Silkeskjæg----------------------- - ------------------------------------------------ Dublin Håkon jarl -------------------- —— -------------------------------------------------- Norge Erik (VIII) Segersåll ---------------- - --------------------------------------------------- Sverige -------------------------------------------------------- Ethelr-ed II --------------------------- ------- ----------------------------------------------- England Svend (I) Tveskæg -------- ---------- -----------------------------------------------------Danmark

1

986

1

987

988

989

990

1

Svend Tveskæg, sier sagnet, ble en gangfanget av jomsvikinger og måtte løses ut av danskene med sin vekt i gull. Illustrasjon av Gudmund Hentze til Grundtvigs bearbeidelse av Saxo.

i Harald Blåtands siste år er det strid mellom ham og hans sønn Svend Tveskæg. Harald blir lordrevet Ira landet, søker hjelp hos jomsvikingene, kommer på skipene deres tilbake til Danmark og utkjemper et uavgjort slag på Helganæs. Da han etterpå hviler ut i en skog, blir han skutt ihjel med en pil fra bakhold.

Adam av Bremen sier at etter slaget på Fyrisvall har Erik Segersåll vendt seg mot Dan­ mark og fordrevet Svend Tveskæg, som har '•ært alliert med Styrbjorn Starke. Ingen ankilde bekrefter dette. Det går raskt opp og aed i nordisk politikk på denne tiden. År 994 Dder Svend Tveskæg og den norske Olav 1 ' Vggvason i fellesskap en flåte på ni og førti si P og angriper London uten hell. Isteden di cr de da på landsbygda i England og lar >eg til slutt betale for å dra bort. Noen år seneie cr Svend Tveskæg alliert med den svenske

Lorenz Frølich: Jomsvikingen Bue Digre hopper overbord ved Hjørungavåg. Illustrasjon til Snorre Sturlasons kongesagaer.

Olof Skdtkonung, sønn av Erik Segersåll, mot Olav Tryggvason, som da er blitt konge i Norge. I Jomsborg, forteller Snorre Sturlason, holder vikingene et veldig drikkelag og avgir brageløfter om å begi seg til Norge og gjøre ende på Håkon jarl for Harald Blåtands regning. De angrer når de blir edru, men da er

det for sent. Et stort dansk oppbud blir sendt til Norge og møter Håkon jarls flåte i et far­ vann som skaldene kaller Hjørungavåg, en fjord temmelig langt mot nord på Vestlandet. Jarlen seirer stort, og dermed er det slutt på både jomsvikingene og de danske krav om overhøyhet overfor Norge.

71

991-1000

---------------- Richard I-------------------------------- — — (Gunnarraf Hlidarenda, Niål)------------------ — Novgorod----------------- ------------------------------------------------ ----- Vladimir den store —---Dublin —------------------------------- ---------------------------------- Sigtrygg Silkeskjæg-——————————-—■—— Norge--------------------- —--------------------------------------------- Håkon jarl I Sverige—-------------------------- - ------- Erik (VIII) Segersåll - ------------------------------------------------Olof Skdtkonung .

Normandie--------------Island---------------

England------------------------------------------------- --------------------------------------------- Ethelred 11 -------------- “------------------------------------------ ' Danmark----------------------------- —----- ------------- —— ' Svend (I) Tveskæg -

991

|

Etter sin store seier ved Hjørungavåg utvikler Håkon jarl seg til en tyrann i Trøndelag, og til slutt bryter det ut et opprør der som koster ham livet. Året er 995. Ifølge sagaen begynner det med at en storbonde nekter å utlevere sin hustru, som jarlen har fått lyst på. Han setter i gang en reisning som vinner alminnelig til­ slutning og slutter med at jarlen springer ut og gjemmer seg i en grisebinge, der han blir drept av sin egen trell Kark.

Eirik Raude fra Jæren blir erklært fredløs i Norge på grunn av et drap og begir seg sam­ men med sin far til Island. Også der kommer han i konflikt med folk og må dra videre, og han bestemmer seg da for å reise og utforske et land som en vinddrevet islending har skim­ tet langt borte i vest. Etter tre års fravær kom­ mer Eirik Raude tilbake til Island og forteller om det nye landet som han kaller Grønland. Han oppfordrer alle som har lyst, til å komme og bosette seg der. Femogtyve skip med utvan­ drere forlater da Island, og fjorten av dem kommer frem. Eirik Raudes hustru heter Tjodhild og er kris­ ten. Hun lar bygge en kirke på parets grøn­ landske gård Brattalid. De har en sønn ved navn Leiv Eiriksson. Livet på Grønland er ikke umulig, for der finnes gode beiter for buskapen, bra jakt og storartet fiske, men husene må av mangel på tømmer bygges av stein og torv. Leiv Eiriksson vokser opp på Brattalid og får seg med årene et skip som han gir seg ut på oppdagelsesferd med mot sørvest. Han kom­ mer til et land av bare isbreer og stein som han kaller Helluland; senere igjen blir det opp­ daget av en som heter Baffin. Lenger mot sør når han en skogkledd kyst som han døper Markland, antagelig det fremtidige Labrador, og etter ytterligere to døgns seilas går han i vinterkvarter i et grønt landskap som han kal­ ler Vinland. Det vokser ikke nødvendigvis vindruer der, ordet vin kan bety gressmark på hans norrøne språk. Leiv Eiriksson vender til­ bake til Grønland året etter, som formodent­ lig er år 1000, men nye ekspedisjoner følger i hans spor og bygger opp et samfunn i Vinland. En fremtidig arkeolog ved navn Helge Ingstad skal på 1960-tallet grave ut en nordisk boplass på et sted som på kanadisk fransk-engelsk heter L’anse aux Meadows. Han kommer dit ved nøye å følge den grønlandske sagaens seilbeskrivelse.

To fornemme dansker som heter Odinkar den eldre og Odinkar den yngre virker som misjo­ nærer i Skåne og Gdtaland. De representerer erkebiskopstiftet Hamburg-Bremen. De har en viss fremgang, men arbeidet går tregt.

72

992

|

993

I

Sigtrygg Silkeskjegg i Dublin tvinges år 1000 til å underkaste seg den irske storkongen Bri­ an Boru og betale skatt til ham. Erik Segersåll skal ha mottatt den kristne dåpen i Danmark. Men da han kommer til­ bake til Uppsala, faller han tilbake til åsatroen.

Vikinghøvdingen Olav Tryggvason er etter­ kommer etter Olav, en av Harald Hårfagres mange sønner. Hans far Tryggve Olavssøn fikk Viken av Håkon Jarl. Hans mor var dat­ ter av en storbonde på Obrestad på Jæren. Han har tilbragt barndommen i Novgorod, og i sine unge år herjer han i Østersjøen. År 991 er han anfører på en stor vikingflåte som farer voldsomt frem på Englands kyster til den angelsaksiske kongen i landet kjøper seg fri for fredsforstyrrerne for 10 000 pund sølv. 994 er Olav imidlertid tilbake, denne gangen i alli­ anse med den danske kong Svend Tveskæg. Et angrep på London mislykkes, men Eng­ lands sørkyst ligger åpen, og Olav Tryggvason tiltvinger seg nå 16 000 pund sølv samt vinter­ kvarter og underhold for hele hæren. Kong Ethelred innbyr dessuten den norske vikingen til hoffet sitt og får ham til å la seg døpe, noe som tydeligvis forandrer dennes tankeverden

994

I

995.

O

totalt. Han lover aldri mer å komme til Eng­ land som fiende og drar med alle sine rik­ dommer hjem til Norge, der Håkon jarl nett­ opp er blitt myrdet. Olav Tryggvason blir hyl­ det som konge på et ting i Trøndelag. Han tar sin nye religion alvorlig og setter energisk i gang med å innføre kristendommen i den ene norske bygd etter den andre. God hjelp har han av en høvding på Vestlandet, Erling Skjalgsson på Sola. Ting etter ting i Sør-Norge beslutter å slutte seg til troen på Hvitekrist, men ikke tinget i Trøndelag, der han må la en åsatroende bondeleder myrde og brenner ned gudehovene med vold. En ekspedisjon nord­ over til Hålogaland går vel først og fremst ut på å hevde kronens interesser angående den såkalte finnhandel, men gir som biprodukt en fæl forfølgelse av seidmenn og trollkarer - en stor gruppe av dem blir satt ut på et skjær, der tidevannet kommer og drukner dem. Men Olav Tryggvasons stilling er ikke sikker. Svend Tveskæg i Danmark har krav på Viken, og den norske jarleætten er ikke ute av spillet, for Håkon jarls sønn Eirik har vunnet ry som viking i Østersjøen. En allianse mellom dem er det naturligste i verden. Olav Tryggvason sender en hissig misjonær av flamsk opprinnelse til Island. Han heter Thangbrand og sprer sitt budskap med slik

Christian Krohg: Leiv Eiriksson oppdager Amerika. Nasjonalgalleriet i Oslo. 1893.

_ __ ________ —------------------- Richard II ________ ____________ Thorgeirr Ljdsvetningagodi ------------------------------------ Vladimir den store

------------------------- ■

—

—

_____ —---------------- Olav (1) Tryggvason ------------___ _____________________ Olof Skotkonung -----_ ____ _ ___________________ Ethelred II -------------- ------------------------------ Svend (1) Tveskæg —

996______ 1

997

1

998_______ 1

999

kraft at to eller tre personer mister livet takket være ham. En liten historie om hvordan han omvender høvdingen Hallr på Sida kan leses i Njåls saga. Thangbrand forteller om erkeen­ gelen Mikael, som veier menneskenes sjeler på dommens dag og dessuten har befalingen over den himmelske hærskare, hvilket imponerer høvdingen, som utbryter: «Ham vil jeg ha til venn!» Thangbrand svarer at det går nok hvis han vil ta imot dåpen. Hallr på Sida vil da at misjonæren skal love på Mikaels vegne at denne virkelig vil påta seg å bli hans skytsen­ gel, og dette lover Thangbrand uten omsvøp. To andre personer som Thangbrand døper, er den høybårne Gizurr Teitsson og dennes svi­ gersønn Hjalti Skjeggjason. Den siste opptrer på Alltinget og deklamerer et gudsbespottelig vers:

Vilkat god geyja, grey jiykkiumk Freyja.

Det betyr noe slikt som: Intet ondt om gud vil jeg si. En tispe tykkes meg Frøya.

Alltinget blir fortørnet og dømmer ham fred­ løs, og han og hans svigerfar begir seg til Nor­ ge der de treffer Olav Tryggvason og høytide­ lig lover ham å gjøre islendingene kristne. I juni 999, sier historikeren dr. Olafia Einarsdottir, som har interessert seg for kronologien i disse hendelsene, kommer de tilbake til Is­ land og har med seg en prest ved navn Thormodr. På veien til Alltinget blir Hjalti Skeggjason en stund i Laugardalr mens Gizurr fortset­ ter til utkanten av Thingvellir. Derfra sender han bud til sine venner og tilhengere om å komme og møte ham. Da de viser seg, kom­ mer også Hjalti Skeggjason med sitt følge, og alle rir i samlet tropp inn på tingplassen. Ved dette synet stimler de åsatroende sammen på sin kant, og det er stor risiko for slagsmål og krig mellom de to leirene. Men kloke menn på begge sider avverger sammenstøtet. Neste dag stiger Gizurr og Hjalti Skeggjason opp på lovklippen og priser den kristne religi­ on med stor veltalenhet. Kløften mellom de to partiene blir da enda dypere, og mange av de åsatroende erklærer seg ubundne av sine lovers hellige bud overfor gudenes spottere. De vil med andre ord sette de kristne utenfor lo­ ven. Disse vender seg da til Hallr på Sida og ber nam formulere en ny lov for dem, men han nei ter, for han er klokere enn som så og opp­ si ær isteden den hedenske lovleseren Thorv r, som på sitt embets vegne har kunngjort 1 ven på Alltinget i femten år. Med gode ord o enger får han denne til å forsøke å forene mdingene i religionsspørsmålet. Thorgeirr

Samtidige portretter av nordiske vikinger eksisterer nok ikke, og det er ikke sikkert at de eldste bildene er de mest troverdige. Denne miniatyren fra et islandsk håndskriftfra 1300-tallet som heter Bergsbok skal iallfall forestille Olav Tryggvason. Kungliga Biblioteket, Stockholm.

trekker seg tilbake til skuret sitt og legger seg der under sin kappe. Han blir liggende hele dagen og neste natt og sier ikke et ord til noe menneske. Om morgenen utlyser han allment møte ved lovklippen og holder der en tale hvor han først fremfører hvilke ulykker som kan ramme et land der det rår forskjellige lover. Han trekker frem skremmende eksempler fra historien, slår fast at lovens oppløsning er fre­ dens oppløsning og ber om at tinget skal la ham formulere en lov som gjelder for alle. Dette blir godkjent både av kristne og hed­ ninger. Han uttaler så at hver islending skal være kristen og at alle som er udøpt skal dø­ pes, men den gamle loven skal fremdeles gjelde angående slikt som utsetting av barn og spi­ sing av hestekjøtt. Den som så ønsker det, kan fortsette å blote hjemme hos seg selv, men risi­ kerer forvisning i tre år hvis det avsløres av øyenvitner. Fattige kår gjorde visse unntak nødvendig, men disse ble avskaffet få vintrer senere, forteller Arifrodi. Hvorfor Olof Skotkonung kalles slik er usik­ kert - tradisjonen påstår at han har fått tilnav­ net fordi han skal være utropt til konge allere­ de i morens skjød. Moren er en slavisk prinses­ se, etter hva ettertiden mener. Da hun er blitt

|

Normandie Island Novgorod Dublin Norge Sverige England Danmark

1000

enke etter Erik Segersåll, gifter hun seg med Svend Tveskæg og er dermed kanskje opphav til en svensk-dansk allianse. Gjennom henne blir Svend Tveskæg dessuten svoger til kong Boleslaw i Polen. I Snorre Sturlasons beret­ ninger er hun imidlertid sprunget over og er­ stattet med en amper vestgoterske som takket være den store islandske sagafortelleren er mye mer navngjeten enn den virkelige dron­ ningen. Hun blir kalt Sigrid Storråda og skal ha vært en stor jordeier i det vestlige Sverige. To fyrstelige friere som konkurrerer om hen­ nes hånd lar hun brenne inne med den forkla­ ringen at hun må venne av småkongene med å fri til henne. Så treffer hun Olav Tryggvason og er praktisk talt enig i å gifte seg med ham, men så kommer Olav Tryggvason med religi­ onsspørsmålet. Sigrid Storråde sier at hun ikke vil svikte sin fars religion, men på den annen side vil hun ikke klandre ham for hans kristne tro. Da blir kong Olav meget vred og utbryter: «Hvordan skulle jeg kunne ta deg, din hundehedning!» Han slår henne dessuten i ansiktet med hansken sin, hvoretter hun kommer med en bevinget replikk: «Dette kan godt bli din bane!» Isteden gifter hun seg med Svend Tveskæg og får ham til å slutte forbund med hennes sønn Olof Skotkonung mot Olav Tryggvason. Det er opptakten til dennes død i slaget ved Svolder. Navnet Svolder står ikke på noe kart. Men det er tale om en øy i den sørlige Østersjø eller Øresund, og i Snorres detaljskildring står de allierte kongene av Sve­ rige og Danmark samt den landflyktige nord­ mannen Eirik jarl på stranden og lurer på Olav Tryggvasons flåte. Større og større fartøy passerer forbi, men den norske jarlen holder angrepet tilbake og venter på kongeskipet Ormen Lange, som et samlet angrep blir satt inn mot. Men svensker og dansker blir snart slått på flukt, sier Snorre, som fremstiller sla­ get som et indre norsk oppgjør. Nordmennene hamrer løs på hverandre hele dagen til sverde­ ne blir sløve, og kong Olav står rakrygget i pileregnet og kaster spyd med begge hender mens hans stridskamerat Einar Tambarskjelve skyter med bue til den går i stykker med et stort brak. Olav Tryggvason spør: «Hva brast så høyt?» og Einar Tambarskjelve svarer: «Norge av din hånd, herre konge!» Etter hvert lykkes det fienden å entre Ormen Lange, og de få overlevende forsvarere med Olav Trygg­ vason i spissen hopper overbord og forsvin­ ner. Slaget ved Svolder skal ha funnet sted den 9. september år 1000.

73

1001-1010 Normandie----------------------------------------------------- —-------------- Richard II ---------------------------------------------- — Island---------------------- Thorgeirr Ljdsvetningagodi----------------------1------------------------------- Skapt! Thoroddsson Novgorod---------------------------------------------------------------------- Vladimir den store ------------------------------------ - -----Dublin---------------------------------------------------------- —------- Sigtrygg Silkeskjæg--------------------------------------- ---Norge-------------------------------------------------------—----------- Eirik jarl & Sven jarl ---------------------------------- —----Sverige------------------------------------------------------------------------- Olof Skotkonung ----------------------------------—------England----------------------------------------------------------- —-------------- Ethelred II ---------------------------------------- —— Danmark-----------------------------------------------------——------------- Svend (I) Tveskæg

Erik Werenskiold: Seierherrenes hjemkomstfra Svolder. Illustrasjon til Snorre Sturlason, 1899.

Lorenz Frølich: Blodbadet i England på St. Briccii dag. Maleri på Frederiksborg.

74

----- Richard II -- --------------------------------------- - ---------------------------------- Normandie - Skapti Thoroddsson---------------- —------------------- — Island Vladimir den store ----- --------------------------------- — ' Novgorod -Sigtrygg Silkeskjæg-------------- —-------------------------------------------------------- Dublin Eirik jarl & Sven jarl ------------------------------------------------ —--------------------Norge - Olof Skdtkonung ------------------ —------------------------------ —----------------- Sverige ------ Ethelred II ----------------------------- —--------------------------------------------- England - Svend (I) Tveskæg --------------------------------------------------------------------- - Danmark

1

1006

1007

1008

1009

1010

Seierherrene ved Svolder avtaler å dele Norge mellom seg. Eirik jarl får den nordafjelske og den vestafjelske delen, de to kongene tar res­ ten. Olof Skdtkonung overlater imidlertid sine besittelser som len til Eirik jarl, og Svend Tveskæg gjør noe lignende overfor dennes bror Svein jarl. Til Finland kommer kristendommen først fra øst, noe som fremgår av at en rekke kristne nøkkelord i det finske språk er slaviske lån­ ord.

På St. Briccii dag 1002, det vil si den 13. no­ vember, lar den angelsaksiske kong Ethelred alle dansker som bor i England utenfor Danelagen overfalle og myrde. Svend Tveskægs søster Gunnhild og hennes mann Pallig til­ hører ofrene.

År 1008 lar Olof Skdtkonung seg døpe til kris­ tendommen ved Husaby i Våstergdtland. Dåpsakten blir ifølge legenden foretatt av den hellige Sigfrid, som har vært biskop av York i England og senere virket som misjonær i Vårend. En vidløftig legende handler om ham og hans tre medhjelpere Unaman, Sunaman og Vinaman, som blir ofre for rovmord av grådi­ ge smålandske hedninger mens biskopen opp­ holder seg i Husaby. Da han kommer hjem, spaserer han på Helgasjdns strand og får da se tre lys ute på vannet, og det flyter opp en bøtte med de tre myrdede prelatenes avhugne hoder som fremdeles preker evangeliet. Den nydøpte kong Olof sørger snart for at morderne får sin straff, og det gjør at misjonen får stor fremgang i Våxjo. Religionsskiftet i de nordiske landene går stort sett greit for seg og uten større rivninger. Det er betegnende at ukedagene får beholde sine hedenske navn, søndag, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag. Bare på Island ryd­ des åsagudene radikalt ut av tidsregningen og dagene får nummer isteden. Alltinget på Island forbyr år 1006 tvekamp som middel til å avgjøre tvister. Det skjer etter en holmgang på tinget mellom rivalene Hrafn og Gunnlaug Ormstunga. Forstandige menn legger seg imellom, og de begir seg til Norge °g gjør opp sitt mellomværende med dødelig utgang for dem begge.

Lovsigemann på Island i mange år er Skapti Thoroddsson, som har etterfulgt Thorgeirr.

Si. Sigfridpå en messehagel i Uppsala domkirke, utført 1482 av Albertus Pictor.

75

1011-1020 Normandie-------- - ------------------------------ —--------------------------------- Richard II is|ancl ____ _________________________________________ Skapti Thoroddsson —------------------------- - ------------------------------- —— Novgorod —-------------------------------------------------------- Vladimir den store ----------------------------- —-------------------- 1— Svjatopolk —Dublin ——------------------------------ — Sigtrygg Silkeskjæg---------------------------------------------- 1 Norge Svein jarl & Håkon jarl ------------------------------- ---------------------------------- . Sverige —___________________ ____ _____________________ Olof Skotkonung ——-------------------- —--------------------------- -------England------------------------------- Ethelred II --------------------------------)------------ SveynSplitbeard --------- 1-------------- Canute -------- ■—[

Danmark ------ ----------------------------- —------------

|

1011

|

Svend (I) Tveskæg -------------------- -----------------------------|--------------- Harald II

1012

|

1013

|

1014

|

-

1015 2Zj

Rekonstruksjon av et hus i Trelleborg, som er et borganlegg på Sjælland nær Slagelse, sannsynligvis en utdannelsesleirfor vikinger.

Svend Tveskæg i Danmark er naturligvis iden­ tisk med Sveyn Splitbeard i England.

Knud (I) i Danmark og Canute i England er samme person. Olav Haraldsson, sønn av en norsk småkonge av Hårfagreætten ved navn Harald Grenske, er en ung mann som i et par år herjer i England i en slags kompaniskap med Thorkil Høye. Sistnevnte har tidligere vært høvding i Joms­ borg. 1011 blir Canterbury inntatt, og erkebi­ skopen blir tatt til fange og slått ihjel av noen berusede vikinger som synes det går for tregt med utbetalingen av danegjelden. Omsider greier kong Ethelred å samle den veldige sum­ men som kreves: 48 000 pund i gull. Deretter går Thorkil Høye i engelsk tjeneste.

I juli 1013 er Svend Tveskæg omsider klar til å hevne sin søster og drar med en stor flåte til England, der han får sterk tilslutning i de øst­ lige landskapene. Den militære motstand er svak overalt unntatt i London, der Thorkil

76

Høye holder stand en kort tid. Kong Ethelred, som er gift med en søster av hertug Richard i Normandie, flykter til denne, og Svend Tve­ skæg er altså herre i England, men ikke lenge. I februar 1014 dør han plutselig sottedøden der. Under slike forhold vender kong Ethelred raskt tilbake fra sitt eksil fulgt av Olav Ha­ raldsson, og Svend Tveskægs unge sønn Knud blir nødt til å dra bort med den danske flåten. Men to år senere kommer han tilbake i spissen for en armada på to hundre skip, deriblant en del svenske og ni fra England, der Thorkil Høye nå har byttet side. Kong Ethelred er død i april 1016, og hans sønn Edmund, som er av hardere stoff, gjør tapper motstand mot inva­ sjonsstyrken. Men England er i virkeligheten et splittet land, og stormennene der finner det klokest å prøve å forsone motstanderne og la dem få hver sin bit. Et møte blir arrangert på øya Olney i Severn, der Mercia blir lagt under Knud, mens Øst-Anglia, Wessex og de sørlige landskapene går til Edmund. Men allerede i november samme år dør denne, og følgende

vinter mottar Knud hylling av alle engelske landskap. Et stormannsmøte slår fast at Edmunds brødre og sønner skal utelukkes fra tronfølgen. Selv gifter Knud seg med kon? Ethelreds enke Emma, men har før det hatt en forbindelse med en fornem britisk dame som heter Aelgifu. Med henne har han to sønner som heter Harald og Sven. Begge kommer tn å spille en politisk rolle med tiden. Med Emnr’ får han 1018 en legitim arving ved navn Knud alltid kalt Hardeknud. Samme år dør konj Knuds eldre bror Harald hjemme i sitt dansk rike. Han har ingen sønner, og Knud blir alts0 konge også av Danmark, der han lar seg hylk år 1019. Dermed endres hans stilling betydd lig. Thorkil Høye, som har vært hans nærme5' te mann i England, blir flyttet til Danmark, oj dennes plass inntas av den angelsaksiske jarl Godwin av Mercia.

Høsten 1015, da den danske kong Knud rush1* seg til sin engelske ekspedisjon og har kre'1 hjelp også av Eirik jarl i Norge, seiler O*a' Haraldsson hjem dit med en liten skare o111

------ Normandie ----------------------- -— ------------- Richard II ------ Island ---- Skapti Thoroddsson ---------------------------- Jaroslav —---- ------------------- Novgorod Dublin -----Norge ----------------------------- ---------------- Olav (II) Haraldsson -

__-------- ------ -----------

Qvørinp

---------- Olof Skotkonung ------ England -----------------------------— Can ute — — ------------— ------ Danmark ________________I------------------------ ----------- Knud (1) -------

------------------- - ---------______Edmund 11

I

— Harald II

|

___ 1016

n

id?

bord på to handelsfartøy i den hensikt å gjøre seg til herre der. Da han kommer frem, er han så heldig å fange en av Eirik jarls sønner, Håkon, i et smalt sund ved å løfte opp og kantre skipet hans ved hjelp av et spill og en trosse som er lagt ut under vannet. Jarlesøn­ nen får grid, men må dra fra landet. Olav får snart ganske stor tilslutning, beseirer våren 1016 Svein jarl og andre fremstående norske høvdinger — blant dem Erling Skjalgsson og Einar Tambarskjelve - i et stort sjøslag ved Nesjar i Langesundsfjorden, og blir deretter hyllet som konge i den ene landsdel etter den andre. Danskene har mer enn nok å gjøre i England for øyeblikket. Fra den siden har Olav Ha­ raldsson lite å frykte når han nå har tatt opp Olav Tryggvasons falne kappe. Derimot kom­ mer han omgående i konflikt med Olof Skotkonung, som regner seg som herre over Viken sør for Svinesund - det fremtidige Båhuslen der den nye norske kongen har greid å få fot­ feste i den nordlige delen. De to kongene fører

n

ioi8

r

|

1019

krig seg imellom år ut og år inn, for skatteopp­ kreverne deres støter ustanselig sammen både i dette kystlandet og i Jemtland og andre gren­ setrakter, og Olav Haraldsson har innført utførselsforbud på alle varer inklusive sild og saltsild til svear og goter. Snorre Sturlason, hvis krønike om Olav Ha­ raldsson er den lengste og mest storslåtte av hans norske kongesagaer, beretter her en glimrende historie om en person ved navn Torgny Lagmann, som med en praktfull tale på det upplandske Mora ting skal ha tvunget Olof Skotkonung til fred med Norge. Om misjonærer som arbeidet i Sverige i begyn­ nelsen av 1000-tallet finnes det noen små helgenlegender. Den hellige Botvid gir navn til Botkyrka og virker til sin død i Stockholmstrakten, der han under bønn og påkallelse drar not i Hammarby sjø og får opp en kolossal mengde fisk til motvillige hedningers forbau­ selse. I Våstmanland misjonerer den hellige David som kan henge opp vantene sine på en

1020

solstråle, og i Norrland ferdes den hellige Ste­ fan som blir slått ihjel av sinte åsadyrkere og har stått modell for Staffan Stalledrång i den gamle folkevisen.

Irske småkonger gjør 1014 opprør mot kong Brian Boru og får hjelp av Orknøyjarlen Si­ gurd Digre og av en stor norsk flåte. Kong Sigtrygg Silkeskjegg i Dublin, som er skatt­ skyldig under kong Brian, stiller seg nøytral. Han står på bymuren sin og ser på da hærene støter sammen ved Clontarf like utenfor Dub­ lin. Kong Brian faller der, men de allierte vin­ ner likevel ingen seier. Fra denne tiden har Dublinriket stort sett in­ genting med de nordiske landenes historie å gjøre. De russiske fyrstene av Ruriks ætt bærer ingen nordiske navn lenger, men de svenske for­ bindelsene med Novgorod er fremdeles inti­ me.

Lorenz Frølich: Svend Tveskægs og jomsvikingenes løfte ved Strut-Har aids gravøl. Maleri på Frederiksborg.

77

1021-1030 ----- Richard II ----Skapti Thoroddsson ----- Jaroslav ------Olav (II) Haraldsson - Olof Skdtkonung ------ Can ute -------Knud (I) den store -

Normandie Island Novgorod Norge Sverige England Danmark

1021

1022

1023

1024

______ 1025

Robert le Diable, høvding i Normandie. Fransk tresnittfra 1560-tallet.

I Finland er det krigersk uro, dokumentert for ettertiden av nedgravde skatter med tusenvis av angelsaksiske og tyske mynter. Svenske plyndringstokt østover forekommer.

Kong Knuds søster Estrid er gift med en jarl som heter Ulf. De har en sønn ved navn Svend. Knud blir uvenner med Ulf og lar ham myrde i Trefoldighetskirken i Roskilde. Etter­ på forærer han et herred til kirken og to herre­ der til sin søster som bot for sin forbrytelse.

En regelrett traktat mellom Norge og Island blir opprettet på Olav Haraldssons tid. Den slår fast at nordmenn på Island har samme rettigheter som landets egne innbyggere, mens

islendingene får rettslig stilling som odelsbønder på rangstigen i Norges rangdelte retts­ apparat. Begge parter kan altså bytte hjem­ sted for godt uten formaliteter, forutsatt at de kan forsørge seg selv.

Om forholdet mellom Olav Haraldsson og en rekke stivsinnede norske stormenn forteller Snorre Sturlason adskillige historier. En høv­ ding i Hålogaland ved navn Tore Hund samler opposisjonen der oppe da en av kongens fog­ der har lagt beslag på en skipslast korn som en av hans nære slektninger har kjøpt. Fogden blir hugd ned i kongens påsyn, men hans banemann blir til gjengjeld stukket ned med spyd av en kongelig tjenestemann, hvoretter den

myrdedes blodtørstige mor kommer til Tore Hund og overlater ham spydet med ordene: «Du vet hva du har å gjøre om du ikke vil være hver manns niding!»

En oppstand mot Olav Haraldsson blir ganske riktig alvor, men gnisten som tenner den kommer utenfra. Da Knud den store er ferdig med erobringen av England og forbereder seg til også å ta seg av Norge, endrer den svenske utenrikspolitikk seg radikalt, slik at Anund Jakob, sønn av Olaf Skdtkonung, og Olav Haraldsson blir de beste venner, skjønt de svensk-norske grense­ spørsmålene ikke tilnærmelsesvis er løst.

År 1022 foretar kong Knud et krigstokt til Witland, det vil si områdene øst for Wislas munning. Jarl Godwin følger med ham dit.

Halvdan Egedius: Kong Olavsfall. Illustrasjon til Snorre Sturlason, 1899.

78

Olav Haraldsson har fordrevet både Svein jad og dennes brorsønn Håkon jarl, og sistnevnte har nå i flere år oppholdt seg ved kong Knuds hoff og har greid å samle et betydelig anta fremstående nordmenn som er utilfreds me Olav Haraldssons styre. År 1028 er Knu omsider klar til å hevde sin overhøyhet i Nor­ ge. Jorden er godt forberedt, motstanden mot hans landsatte hær er meget svak, både stor menn og almue hyller ham villig, og O'aV Haraldsson må flykte til Sverige og tonsur derfra til sin svoger kong Jaroslav i NovgorodKnud overlater til Håkon jarl å styre Norge’ men kaller ham kort etter til England, der de"

----- - ------------------------- Normandie _____ ____ Richard 11 ----------- [----------------- ____________________ Robert (II) le Diable ---------------------------------- 1--------------- Island --- ----------------------- Jaroslav -------—--------------------------------------------------------------------- Novgorod _ _______ Olav (II) Haraldsson —_____________ |-----------------------------------— Knut -------------------------------------1---- Norge ----------------------- Anund Jakob ----------------------- —----- —------------------------------ Sverige ------------------ Canute —-------------------------------------------- --------------------------------- England --------------------------------- Danmark Knnrl Zl\ rlon «tnrp —------------------------------------------------------------------------ ■-------------- “

1026

I______ 1027

unge mannen skal gifte seg. Han kommer ut for storm ved Orknøyene og drukner på rei­ sen. I mellomtiden har Olav Haraldsson sam­ let tropper i Russland og Sverige og rykker gjennom Jemtland inn i sitt tapte kongerike. Ved Stiklestad i Trøndelag møter han en norsk bondehær som er dobbelt så stor som hans egen. Han faller selv i slaget, som finner sted den 29. juli 1030. Kong Knud setter sin sønn Sven til å styre Norge. Gutten er riktignok bare fjorten år, men han får hjelp av sin mor,

1028______ |

1029______ L

kongens angelsaksiske frille Aelfgifu (Alfiva) og av den danskfødte biskopen Sigurd i Trondheim. En gotlending som heter Botajr har bygd en trekirke i Akebåck, men den blir brent ned. Da bygger han isteden en kirke på et sted de åsatroende holder hellig, det stedet der Visby senere skal vokse opp. Rasende hedninger vil brenne også denne helligdommen, men Bo­ tajr, som truer med at han i så fall vil la seg

1030______ |

brenne inne, får god hjelp av sin rike og anset­ te svigerfar Likajr, som selv går over til kris­ tendommen og blir døpt. Den lille historien om Botajr og Likajr er føyd til et håndskrift av Gotlandsloven, som også oppgir at den første opprinnelse til Gotlands kristning var Olav Haraldssons fremferd der. Fortrinnsvis engelske misjonærer synes å være virksomme i det indre av Sverige, der heden­ dommen holder seg. Biskopstolen i HamburgBremen ser på dem med uvilje.

emensale i Nidarosdomen skildrer Olav den helliges legende.

79

1031-1040 —--------------------- — Hobert (li) le uiaoie------------------------------------------ -

Normandie Island Novgorod Norge Sverige England Danmark

* -------------- ----------------------------------------- ——

1 q r QIQ \ / ----------------------- ——————-----------------------------—■ JdlUoldv

■——■

O \ /A n A —— ---------------------------- ------------------- — oVUl 1 r\ll IVcioUl 1

Ani i n H . 1A k O b) —--------------------------------------------------—

f' q nIUlt> 11t p k_/dl

■

------

■'

—----- “----- —~—

---------------------- ----------------------------------------- -

■— -------------- —-------------------- ------------------ -------------- ------

1_______ [ 1

--------------------------- ----- Knud (1) den store

|

1031

|

1032

1033

~1034

1 ;

—-----------------

|

Knud den store er snaut førti år gammel da han avgår ved døden en novemberdag 1035.

Alvorlig hungersnød hjemsøker Nord-Europa på slutten av 1030-tallet. I Norge, som rammes særlig hardt, legger man skylden på regenten, den angelsaksiske Aelfgifu eller Alfiva. Det danske regimet er altså ikke populært lenger. Det blir lett ryddet unna så snart Knud den store er borte. Noen få år etter slaget ved Stiklestad har de ledende norske stormenn salet om. Fra Nov­ gorod henter de hjem den falne kong Olavs sønn, som heter Magnus og bare er elleve år. Han blir hyllet begeistret på ting etter ting år 1035. Den unge Sven Knudson, hans mor Aelfgifu og hans danske formynder biskop Sigurd blir fordrevet uten vanskelighet. Den siste blir etterfulgt av en geistlig ved navn Grimkjell som har vært hoffpredikant hos Olav Haraldsson, og sammen med Einar Tambarskjelve lar han nå den falne konges hk flytte til Klemenskirken i Trondheim, der alle slags undere og mirakler straks begynner a skje. Mennesker som søker hjelp begynner å

Lorenz Frølich: Kong Knud nærmer seg klosteret Ely. Maleri på Frederiksborg.

St. Olav i St. Olofs kyrka i Skåne. Sølvøksen hans er tilkjent magisk kraft.

80

Nedenfor en steinskulpturfra øya Man med en scene fra nordisk mytologi: Fenrisulvens kamp mot Odin.

--------- Normandie ___________________ -— Guillaume-------------------------------------------- Island --- ---- ------------- Jaroslav-------------------------------- ------------------------------------- -----------Novgorod --------- Norge — Mannusihdenaode ------------------- ■------------------- --------- Sverige ------ Anund Jakob --------------------- England _____________ ___________ Harold Harefoot — --------------------------------------- 1----------------------- Harthacnute -----------Danmark ________ ______________ ___________________________ _ Hardeknud ------ :-----------------------r

1MR

I

1038______ I

1037

1039

I

1040

____ I

_____________________________ ______________________________ ___________________________

Gravstein i nordisk stilfra St. Pauls kirkegård i London.

vall arte dit, og bare noen få år etter sin blodige død får den urolige, tykkfalne monarken den mest sublime oppreisning. Han går over i hi­ storien som Nordens uten sammenligning mest populære helgen.

Knud den stores og dronning Emmas sønn Hardeknud befinner seg i Danmark da hans lar iorlater det jordiske. Han tør ikke forlate landet med tanke på risikoen for et angrep fra norsk side. Aelfgifu oppholder seg derimot i England sammen med sin fullvoksne sønn Harald, og da det har gått et helt år uten at Hardeknud viser seg, blir Harald omsider hyl­

let som engelskmennenes konge. Emma blir utvist. Året er 1037. Harald går over i historien som Harold Harefoot, for han er dyktig til å løpe. Men han blir ikke gammel. Allerede 1040 går han bort. Da er tiden moden for Hardeknud til endelig å begi seg til England.

Den truende krigen mellom nordmenn og dansker blir avverget av forstandige stormenn år 1036, da de unge kongene - Hardeknud er knapt atten år gammel, Magnus bare tolv allerede står på hver sin side av riksgrensen i Gota elv med hver sin hær. De blir ført sam­

men på Brånno og må sverge hverandre evig vennskap, og det blir avtalt at hvis noen av dem dør uten mannlig avkom, skal den andre broderlig arve hans rike. Tolv gode menn bekrefter avtalen, som faktisk trer i kraft neste tiår. Guillaume alias Vilhelm av Normandie er uekte sønn av Robert I og en borgerdatter fra Falaise. Han taler fransk med grov bass-stemme og er et robust friluftsmenneske.

81

1041-1050 Guillaume Normandie Island Jaroslav ----- -------------------------------------------------------------------- Novgorod ----------------------------------------------------------------Magnus (I) den gode -- ------------------------- ------------------------------------- Norge Sverige ---------------------------------------------------------------------------- Anund Jakob ---------------------------------------------------------------------- England -------------------- Harthacnute---------------- 1--------------------------------------- Edward the Confessor ----------------------------------- — Hardeknud ----------------- --------------------------- --------------- Magnus den gode -- ------------------------------------- Danmark

1041

1042

1043

1044

Dalby kirke og kloster i Skåne ble anlagt av Svend Estridsøn. Rester av bygningen hansfinnes ennå i kirkens langskip ogforhall.

Alle Knud den stores sønner dør unge som han selv. En junidag 1042 er kong Hardeknud i bryllup, reiser seg for å drikke brudens skål, synker sammen og er død. Dermed er det slutt på det danske herredømmet i England.

Da ryktet om Hardeknuds død når Norge, drar den unge kong Magnus straks til Dan­ mark og mottar etter avtalen danskenes hyl­ ling på Viborg ting. Av den gamle kongsætten gjenstår bare en ætling på kvinnesiden, nemlig Svend Estridsøn. Han har vokst opp h°s Anund Jakob i Sverige og har sist vært i tjenes­ te hos Hardeknud i England. Nå blir han av kong Magnus satt til jarl over Danmark og følger ham i krig mot venderne sør for Øster­ sjøen, der Jomsborg blir brent og definitiv ødelagt og den obotrittiske kong Ratibor set­ ter livet til. Obotrittene setter i gang et hevntog mot Danmark, men blir ettertrykkelig beseire ved et sted som heter Lyrskovshede, der Olav den hellige åpenbarer seg for sin sønn i kamp

Glaumbær er en meget gammel gård ved Skagafjbrdur på Nord-Island, bygd av torv anerfra landnåmstiden. Se også neste oppslag.

----------- Normandie ---------- Island ------ Novgorod ------ Norge ------ Sverige ------ England ------ Danmark

Guillaume

_________ ________________ Jaroslav -------------------------- --------------_________________________________ Harald (IV) Hardråde

_____ Magnus den gode

_ ____

Magnus den gode

[

1046

1Z

___________________Edward the Confessor--------------------|_________ ______________ Svend (II) Estridsøn

-1047

vrimmelen og hele hæren hører klokken Glad fra Trondheims kirke ringe i luften over den danske sletten. Etter seieren går kongen og tar soldatene sine i hånden for å finne ut^ hvilke hender som er mykest og best egnet til å ta seg av de sårede. Heretter blir han kalt Magnus den gode. Svend Estridsøn slutter snart å være lojal mot kong Magnus, for unionen med Norge er ikke populær overalt i Danmark. Han lar seg regel­ rett velge til Danmarks konge pa Viboig ting, men da kommer kong Magnus straks ned fra Norge og driver ham i landflyktighet til Sveri­ ge. Derfra kommer han gang på gang tilbake i nye forsøk på å hevde seg. Magnus herjer

|

1048

I

1049

som straff Fyn, Sjælland og Skåne, der Svend Estridsøn har vunnet stor tilslutning, og en borgerkrig raser i flere år til Magnus får annet å tenke på. Hjem kommer nemlig hans farbror Harald, som har vært offiser i keiserens liv­ vakt i Bysants, og har ervervet eventyrlige rik­ dommer. Han krever det halve norske rike, og da kong Magnus sier nei, allierer han seg med Svend Estridsøn og herjer ivrig i Magnus’ rike. Denne ser seg til slutt tvunget til å dele makten og rikdommen med sin farbror, som går over i historien som Harald Hardråde, og dermed blir Svend Estridsøn isolert og lider et stort nederlag til sjøs. Magnus, som forfølger ham over Sjælland er en kveld så uheldig å trå feil på landgangen til skipet sitt, faller i vannet og

J

1050

drukner. Kampen mellom Harald og Svend fortsetter i 15 år, før det blir sluttet forlik i 1064. Einar Tambarskjelve er meget mektig i Trøn­ delag på Magnus den godes og Harald Hardrådes tid. Han trosser direkte sistnevnte på tinget, men det koster ham dyrt. Med svik lykkes det kongen å ta livet av ham og hans sønn Eindride.

I Normandie slår hertug Guillaume ned en rekke opprør og må søke hjelp hos den franske kongen. 1046 er faren over og han sitter trygt i salen.

1051-1060 Normandie------------------------- ---------------------------------------------------- Guillaume ___ Island--------------------------------------- ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Novgorod------------------------------------------------ Jaroslav------------------------------------------------------ |__________ Norge------- - ------------------------------------------------------------- Harald (IV) Hardråde ____ Sverige---------------- |------------------------------------------- —------------------ Emund Gammal _____ England--------------------------------------------------------------------- Edward the Confessor —_________________________________ _______ _ Danmark--------—----------------------------------------------------------- - Svend (II) Estridsøn

I

1051

I

1052

|

1053

1054

|

|

1055

På Island, hvor det ikke er trær, bygger man hus av torv. Teknikken ser man best påforegående oppslag.

Anund Jakobs ettermæle er kort men godt, for han har stått på god fot med kirkens menn. Han dør barnløs, og av slekten hans gjenstår bare halvbroren Emund, som er eldre enn han og derfor blir kalt Emund Gammal. Han heter også Emund pessimus eller på svensk Emund Slemme, for han viser seg kaldblodig mot pre­ latene i stiftet Hamburg-Bremen og lar isteden

en engelsk prest ved navn Osmund opptre som svensk erkebiskop. To danske stift finnes i Skåne, der det sitter en biskop i Dalby og en annen i Lund. Men sist­ nevnte er en drikkfeldig bråkmaker, og da han dør, forenes de to stiftene til ett under ledelse av Dalbybiskopen, som da flytter til Lund.

SvendEstridsøn, profiltegning etter hans kranium i Roskilde domkirke.

Bayeuxteppet (mer om det på neste oppslag) omfatter godt og vel sytti scener, hvorav den første viser den engelske kong Edward.

84

Han heter Egino og er en god prelat, hvis pre­ kener får blekinger og bornholmere til å slå i stykker åsagudenes bilder og skynde seg til dåpen. Men kirkelig overhode for alle de nordiske landene er fremdeles erkebiskopen av Hamburg-Bremen, som for øyeblikket heter Adalbert, og med ham er Svend Estridsøn uenig i et familiespørsmål. Kongen har nemlig giftet seg med den svenske kong Anund Jakobs enke, som heter Gunnhild og er hans kusine, men Adalbert stempler ekteskapet som blod­ skam og truer med å preke korstog mot ekte­ mannen hvis han ikke straks oppløser for­ bindelsen. Da pave Gregor VII også har satt seg i bevegelse, finner Svend Estridsøn det best å lystre og sender bort dronningen, som slår seg ned i det vestgotske klosteret Gudhem, der

—--------------------------------

—-------- 1

Guillaume---------------------------------------------- ------------------------------ Normandie

1______________ ______ —-------------------- Biskop Isleifr Gizurrsson ----------------------------- ------------------------------ Island

Novgorod -----------------------------Norge ------------------------- Harald (IV) Hardråde ---------------------------------------1__________ ------------------------------------ Sten kil ——------------------------------------------- — ------------------------------ Sverige 1 ------------------------- Edward the Confessor -------------------------------------- ------------------------------ England -------------------------- Svend (II) Estridsøn ---------------------------------------- ------------------------------ Danmark

hun lever til høy alder, flittig sysselsatt med å veve drakter til kirker og klostre. Det finnes på denne tiden allerede 300 kirker i Skåne, 150 på Sjælland og 100 på Fyn. Også i Våstergdtland, på Jylland og i visse deler av Norge står gudshusene tett, men i storparten av Sverige er de ennå få. Med Emund Gammal utdør den kongelige slekten i Sverige som er blitt kalt den lodbrokske. Dermed slutter tradisjonelt oldtiden og middelalderen begynner i svensk historie­ skrivning.

Etter Jaroslavs død splittes det russiske riket under forskjellige fyrster av Ruriks slekt, som nødig kjennes ved sin skandinaviske opprin­ nelse mer. Statene deres har i fremtiden ikke mye med Nordens historie å gjøre. Harald Hardråde grunnlegger Oslo.

1056 får Island sin første biskop. Han heter Isleifr Gizurrsson og residerer på sin gård Skålholt. Han har gått på klosterskole i EuroNedenfor: Ruiner av Gudhems kloster.

Norden i middelalderen. Det Kongelige Bibliotek, København.

85

1061-1070 Normandie Island Norge Sverige England Danmark

------ Guillaume --------Biskop Isleifr Gizurrsson ■ Harald (IV) Hardråde -------- Sten kil -----------Edward the Confessor Svend (II) Estridsøn -

1061

|

Harald med tilnavnet Hardråde sender ustan­ selig norske vikingflåter til Danmark og herjer kystene, og Svend Estridsøn, som en augustkveld 1062 angriper ham ved munningen av Nissan utenfor Hallands kyst, lider selv svien­ de nederlag. Harald Hardråde greier personlig å erobre skipet hans etter at han selv med nød og neppe har reddet seg i land. Det blir sluttet fred på den norsk-danske grensen i Gota elv, for Harald Hardråde har fått større bragder i tankene. Det skjebnesvangre året 1066 seiler han til England med alle sine menn og faller

1062

|

1063

|

ved Stamford Bridge i kamp med den engelske kong Harold Godwinson, som nitten dager senere mister sitt land og sitt liv for Vilhelm Erobrerens normanniske våpen i et stort slag ved Hastings. Harald Hardrådes sønn Olav Kyrre har vært med på den engelske hærferden, men slipper hjem med livet i behold, blir konge i Norge etter faren og regjerer fredelig et kvart år­ hundre. Svend Estridsøn blir trukket inn i den engelske maktkampen, for han sender sin bror Asbjørn og sine sønner Harald og Knud til

1064

|

1065

hjelp for danskene, som har reist seg mot den normanniske erobreren. Flåten deres omfat­ ter 240 skip, men den eneste virkning av ekspe­ disjonen er at landet blir lagt øde.

Stenkil, gift med en datter av Emund Gam­ mal, er en kristen vestgdte, storvokst, fredelig og makelig, men en god bueskytter. Han sam­ arbeider utmerket med biskop Adalbert i Ska­ ra, som er i ferd med å kristne vårmlendingene.

Et brodert teppetfra Bayeux i Frankrike, sytti meter langt og en halv meter bredt, forteller utførlig om normannernes erobring av England. Den satte stoppfor videre krigføring der direktefra de nordiske land. Teppet avbilder 623 personer og utallige hester, skip og bygninger, og det gir god beskjed om tidens klesdrakt, rustninger og annet. Det er vevet nesten samtidig med de begivenhetene det skildrer.

__ _____________________ ______ _________________ Guillaume ------------------------------------------------------------------------------ Normandie ------------------------------Biskop Isleifr Gizurrsson -------------------------------- —---------------------------------- Island ------ Maqnus II & Olav Kyrre ---------------------------------- —----------- 1----- ----- Olav (III) Kyrre —---- Norge -------------------------- ——— Sverige ____ ------- To pretendénter Erik (VII & VIII) —|-------------------------------------------- Håkan Rode ---- England ------------------- William the Conqueror -----------------L- Harold Godwinson ---- Danmark ----- Svend (II) Estridsøn ---------------------------------

ri—-

1066

I

1067

]

1068

]

1069

1070

1071-1080 Island------------------------------------------------------- —-------- Biskop Isleifr Gizurrsson ----------------------------------------------------- Norge ——---------------------------------------------------------------------- Olav (III) Kyrre ----------------------------------------------------------Sverige------ —------------------------------------------------------------------ Håkan Rode ------------------------------------------------------------Danmark------------------------------------------------- Svend (II) Estridsøn ------------------------------------- 1---------------- Harald (III) Hen

1071

I

Svend Estridsøn etterlater seg ved sin død fjor­ ten sønner - og en del døtre - hvorav ingen er født i hans to ekteskap. De har forskjellige mødre, men fem av dem etterfølger i tur og orden sin far på Danmarks trone. Harald Hen - tilnavnet skal bety slipestein - som er først i rekken, skildres som en fredelig og ettergiven­ de person. Han fornyer en lov som forbyr holmgang som middel til å løse rettstvister. De bør avgjøres for domstol, helst med tolv domsmenn som bekrefter eller avviser klagen.

1072

|

1073

|

1074

|

1075 ~

1000-tallet er de svenske runeristernesstore tid. VedBokstai Upplandstår denne stemen med bilder av en elgjakt om vinteren. Nedenfor t.v.: Altunasteinen i Uppland. Den forteller at den er ristet av Balle og Frosten, Livstens ledsagere, til minne om Holmfast og hans sønn Arnfast som ble brent inne. Bildene illustrerer blant annet Torsfiske.

Mester Adam, kannik ved domkirken i Bre­ men, avslutter senest 1076 sitt skrift om erke­ biskopene av stiftet Hamburg-Bremen, Gesta hammaburgensis ecclesiae pontificum. Det er for ettertiden en uvurderlig kilde til kunnskap om atskillige hendelser og forhold i de nordis­ ke land, spesielt Sverige, som savner egne kil­ der.

Denne runesteinenfra Orsta i Angarnssogn ble oppdaget 1872, men var da delt i to deler. Omkring 1925 ble den sementert inn i døråpningen til en melkebu, men er nå tattfrem igjen og restaurert. Teksten sier at Jofrid lot steinen hugge etter sin mann Spjållbode.

88

-------- Biskop Isleifr Gizurrsson --------------- Olav (III) Kyrre — Håkan Rode ------------------------------------- Harald (III) Hen -----

1076

I

1077

|

1078

—j-------------------- Island ----------------------- Norge Inge I ------------- Sverige ------ |-Knud (II) - Danmark

1079

1080

Sigurdristningen på Ramsundaberget sørfor Målaren illustrerer sagaen om Sigurd Fåvnesbane. Også bildet til høyre, utsmykning på et par plankerfra den nå forsvunne stavkirkefra Hylestad i Setesdal, går tilbake på denne sagaen. Smeden Regin smir sverdet Gram, som Sigurd skal drepe ormen Fåvne med.

Ni

<

00

own eraf«røoebanir. lnqiSairøvun-

■fminv

ivnnn»1

Cpamænreg^fi

’

1iam ch S ftttntne ■puffttfetnts uinirørpøltti vmAinh At ” As»

i 1

En pavelig bulle som angår erkebiskopembetet i Uppsala er datert den 5. november 1185 i Verona. Pave Lucius III sier at han i mildhet bekrefter erkebiskopens rettmessige krav og tar Uppsala kirke under den lykksalige Petris og sin egen beskyttelse. Videre meddeles det at til erkebiskopstolen hører boligen i Uppsala

».&

Tabarctan fcaro allsnannie lånapa ei H-irarj:

v;-i >J*w

rømpwcwrteiMTOn-wrø^

micatnV wtreftck>^a>S 3 smenn °g møter liten motstand da bor plutsel'g besetter Jylland og Fyn. I TaarnCb -S s' ved Korsør overrumples kong 0 ' s eldste sønn, som heter Erik og

1328

n

1329

også bærer kongetittel, av sjællandske adels­ menn som fører ham som fange til Haderslev. Christoffer selv (lykter til Rostock med sine sønner Otto og Valdemar. I juni 1326 innfinner nå grev Gert seg på Viborg ting med sin tolvårige søstersønn, som villig blir valgt til konge av danskene, men må underkaste seg en håndfestning som ytterlige­ re innskrenker kronens makt. Flertallet av kongelige slott i Skåne skal rives ned, mens adelen får befeste sine gårder og borgerne sine byer. Opprørerne belønner seg selv: grev Gert tar hele Sønderjylland som arvelig len, drosten Laurids Jonssøn tar Langeland, grev Gerts fetter Johann den milde av Holstein får Lolland, Falster og Femern, marsken Ludvig Albrechtssønn Eberstein får et stort jyllandsk område inklusive byene Ribe og Kolding og garanteres også myntrett der. Alt dette vekker naturligvis uro og misnøye på mange hold i Danmark. Væpnede bondeoppbud splittes lett ved Thorslunde og foran Gottorps slott av grev Gert, men en vakker dag blir han uenig med sin fetter Johann, som også er halvbror av kongene Erik Menved og Chri­ stoffer, for han er sønn av enkedronning Ag­ nes i hennes ekteskap med grev Gerhard den blinde av Holstein. Med grev Johanns støtte kommer Christoffer II tilbake til prisen av hal­ ve Danmarks rike. Grev Johann får Skåne og storparten av Sjælland i pant for sine tilgode­ havendet', foruten Lolland. Falster og Femern som han har i forveien. Grev Gert må avstå en del av sine ervervelser. Sønderjylland går til-

1330

|

Hertuginne Ingebjørgs segl. Riksarkivet, Stockholm.

bake som hertugdømme til hans søstersønn, som ti! gjengjeld frasier seg kongeverdigheten i Danmark, men selv får greven hele Fyn som arvelig len og det meste av det nordlige Jylland som pant for 40 000 utlånte mark. Dessuten blir det besluttet at Sønderjylland skal tilfalle ham og hans hus i tilfelle den unge Valdemar dør uten legale etterkommere. Til bekreftelse og pant på dette blir grev Gerts tredveårige søster Ingeborg giftet bort med kong Christof­ fers sønn, den unge kong Erik, nettopp slup­ pet ut fra sitt fengsel i Haderslev. Hun blir snart forstøtt, for enigheten varer ikke lenge.

Tyskerne fra Hansestedene dominerer fra denne tiden den skandinaviske utenrikshan­ delen, også den viktige delen som går på Eng­ land fra Norge. Årsaken er nok at hanseatene lettere, sikrere og billigere enn Nordens egne kjøpmenn kan skaffe makthaverne det de mener de har bruk for. Tyskerne fra Lubeck og Rostock har kapital, organisasjon og for­ bindelser. På 1320-tallet oppstår antagelig den svenske Erikskrøniken, som skildrer Sveriges kongeli­ ge historie fra midten av 1200-tallet til 1319. Den rommer 4500 rekker knittelvers og er et betydelig verk i sin art. Beretningen begynner med noen linjer om Erik Låspe og halte og slutter med den lille Magnus Erikssons opphøyelse, og derimellom fortelles meget ut­ trykksfullt om slikt som Håtunaleken og gjes­ tebudet i Nykbping. Slik kan det lyde:

Hornebogen kalles et dansk håndskriftfra 1200-tallet, forsynt med et praktfullt bindfra ca. 1325. Det er besatt med bergkrystaller omkring en korsfestelsesgruppe i hvalross tann.

Verldena hauer han skipat swa widha, skogh ok marka, bergh ok lidha, lobff och gråss, vatn ok sand, ok eth ther med som Swerighe heter. Hwar som nor i werldena lether, tha faar han fynna, huar thet er. Godha tiågna finder man ther.

141

1331-1340 Finland--------------------------------------------------- —----- Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson) Island------------------------------------------------------------- —------- Magnus Eiriksson ------------Norge----------------------------------------------------------- - -------- Magnus (VII) Eriksson --------Sverige------------------------------------------------------------- --------- Magnus (II) Eriksson --------Danmark Christoffer II --------------------- 1------------------------------ Grevarne Gert & Johann af Holstein--------------------- —.

1331

|

1332

|

1333

—|

1334

|

1335

Ride ranke, maleri av Albert Edelfelt 1877. Ateneum i Helsinki. Personene på bildet forestiller dronning Blanka av Namur og hennes sønn Håkon, den kommende Håkon VI Magnusson av Norge. Motivet har sin egen historie. Ride ranke er en allnordisk barneregle som ble bearbeidet av Zacharias Topelius. Hanførte Blanka inn i sammenhengen,fordinavn^ .. , rimte. På Topelius ’ dikt bygger Edelfelts maleri. Denne oppfunne historien ble så behandlet videre av den svenske estetikkdosenten Henrik Hallbac' som skrev den Ride-ranke-tekst som nå er den vanlige. Den ble tonsatt 1893 av August Ekenberg, som levde lenge nok til åfå betydelig glede av

denne sin eneste kjente komposisjon.

142

---------------- ---------------------------------------- Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson)_________________ -____________________ ---- ------------------------------------ -— Magnus Eiriksson ------------- -___________________ __________________ ---------- —— -------------------------------------------- -___ Magnus (VII) Eriksson----------------------------------------------------------------------------------- --_____________________________ ------- Magnus (II) Eriksson __________-________________ --_________________ ---------- —- ----------------------------------------- Grevarne Gert & Johann af Holstein -----------------------|

[

1336

|

1337

|

1338

|

1339

En novemberdag 1331 står et blodig slag ved mannsdelegasjon med erkebiskopen i spissen Danevirke mellom grev Gert og en kongelig hyller 1332 den sekstenårige kong Magnus dansk hær som er på vei for å forene seg med Eriksson, som nettopp er blitt myndig konge grev Johanns tropper nede i Oldesloe. Grev over både Norge og Sverige. De finner ham i Gert, som er en fremstående general, vinner en Kalmar og tilbyr ham å bli konge også over stor seier over de to danske kongene, far og Skåne, hvis bare landskapet beholder sin sønn, hvorav Erik dør i Kiel av skader som gamle lov og egenart. Grev Johann av Hol­ han har pådratt seg ved å falle av hesten under stein blir nødt til å gå med på arrangementet, sin flukt. Hans yngre bror Otto faller i fangen­ men krever selvsagt tilbake sine utlånte pen­ skap. Kong Christoffer og hans holsteinske ger, og ved å pantsette en del krongods og halvbror må søke fred og forlik. En overens­ utskrive nye skatter i Sverige og Norge lykkes komst blir truffet nyåret 1332. Grev Gert skal det kong Magnus å få samlet de 34 000 mark beholde Jylland og Fyn med tilliggende øyer sølv som i dette tilfellet utgjør den takserte som pant for en uhørt sum: 100 000 mark, verdien av Skåne. hvilket er mange ganger mer enn det høres for I april 1340 myrdes grev Gert i det jyllandske ettertiden. Beløpet skal betales på en gang, Randers av en væpner ved navn Niels Ebbenoe som gjør det nesten umulig for den danske søn. Dåden er ytterst populær, sier folkevisen: krone noensinne å innløse pantet. Grev Jo­ hann innehar fremdeles den østlige halvdelen Alle danske Siæle lover den Dag av Danmark som sikkerhet for tidligere krav. et Tusind tre Hundred og fyrretive Kong Christoffer har bare deler av Lolland da Slangen segned for Løvens Slag samt Estland tilbake. da Niels Ebbesøn tog Grev Gert af Live. Denne tingenes orden i Danmark blir ikke langvarig, og beretningen om dens avvikling Et par år etter sin skånske ervervelse, som blir snart patriotisk sang og sagn. Skåningene, også omfatter Blekinge og søndre Halland, rir hvis frihetstrang sies å være ekstra sterk, slut­ den unge Magnus Eriksson sin hyllingsreise ter å betale skatt til holstemerne og slår ihjel gjennom de gamle svenske landskapene om­ tre hundre av dem som har samlet seg til råd­ kring Målaren og Våttern. I januar 1335 be­ slagning i selve Lunds domkirke. En stor- finner han seg i Skara, der han utferdiger et

|

1340

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

brev om trelldommens opphevelse i Våstergdtland og Vårend. Intet kristent menneske fra disse bygdene skal være trell eller kalles slik. Et annet edikt fra samme sted og tid gir verdslig skattefrihet til svenske rådsherrers og ridderes fruer og umyndige barn. Senere år 1335 er kong Magnus i Norge og leirer bryllup på Tunsbergshus med den frans­ ke grevedatteren Blanka av Namur, kjent for senere tiders barn som en hovedperson i visen Ride ranke. Året etter vies hans søster Eufemia ifølge avtalen med hertug Albrecht av Mecklenburg, og begge de unge parene blir på kort tid velsignet med arvinger. Magnus Eriksson begynner altså sin regjering på lyk­ keligste vis. Det riket han har overtatt, er arealmessig det uten sammenligning største i Eu­ ropa. Det strekker seg fra Ishavet til Born­ holm og fra Systerbåck til Island og Orknøye­ ne. Opprør mot Magnus Eriksson bryter ut allere­ de 1332 i Norge, men dør snart ut. Erling Vidkunsson synes å ha stått i spissen for det. 1337 blusser det opp igjen, og da står kongens fetter Sigurd Havtoresson i forgrunnen. Han besetter Akershus, men konflikten slutter med forlik.

143

1341-1350 Finland ——----------------------------------------------- - — Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson) ------- ----------------------------------------------- Island_____ _________________________________________ — Magnus Eiriksson--------------------- —---------------------------------- ---------Norge_____ ____ —--------------------------------------------------- ■ Magnus (VII) Eriksson -------------------- —---------------------------------- ---------Sverige Magnus (II) Eriksson ---------------------------------------------------------- --------Danmark--------------- —-------------------------------------- ----------- — Valdemar (IV) Atterdag -

i

1341

r~

Et nytt utbrudd av Hekla rammer Island 1341. Aske ødelegger all vegetasjon i et stort område og skaper buskapsdød og hungersnød i året som følger.

1342

i

1343

i

På et møte på Varbergs slott år 1343 meddeler Magnus Eriksson at han vil gjøre sin yngre sønn Håkon til konge over Norge så snart han blir myndig. De norske rådsherrene lar forstå at det er nettopp dette de selv har tenkt å be ham gjøre. Om høsten samme år uttaler kong Magnus seg på lignende vis overfor en forsamling svenske stormenn, som lover å velge hans sønn Erik til konge av Sverige når han selv er borte. Mot det svenske arrangementet er det ingenting å innvende, men beslutningen i Varberg er i strid med norsk lov. Norge er et arverike, og Erik, som er eldst av kongens sønner, er ifølge reglene tronarving der, mens han derimot ikke nødvendigvis behøver å bli valgt til konge i Sverige. Kongen og rådsherrene har altså etab­ lert seg som et organ som kan sette tronfølgcordningen ut av spillet.

Valdemar Atterdag anerkjenner 1341 gyldig­ heten av avtalen mellom Magnus Eriksson og grev Johann av Holstein angående Skåne og Blekinge. Han avstår uttrykkelig fra landska­ pene for seg og sine etterkommere og overlater samtidig formelt Knud Porses hallandske be­

1344

i

1345

—J

Magnus Erikssons segl. Skjoldet bærer folkungevåpenet. Riksarkivet, Stockholm.

sittelser til kong Magnus. En liten krig bryter likevel ut. Hanseatene støtter Valdemar og holsteinerne holder på Magnus, men somme­ ren 1343 er man klar til fred og nye vedtak fra Valdemar Atterdags side. Hansaen blir samti-

Til venstre: Den hellige Birgitta, treskulptur i Hattula kirke, Finland. Ovenfor et maleri i Tenesta kirke nordfor Uppsala, der Johannes Rosenrod på 1400-tallet malte bilderfra Birgittas liv. Detteforestille

hennesforlovelse med Ulf Gudmarsson.

Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson) ---------- Magnus Eiriksson ------------Magnus (VII) Eriksson ----------------------- Magnus (II) Eriksson ------------------ Valdemar (IV) Atterdag ----------

1

1346

~~|

1347

|

1348

1349

To bilder til Magnus Erikssons landslovfra et håndskriftfra 1400-tallet. Til venstre tittelsiden i arveavsnittet, som slårfast at søster arver halvparten mot bror. Bilde tilhøyre innlederjordloven, som handler om kjøp og eie avfast eiendom.

dig sikret utvidede privilegier i Sverige og Norge.

fra midten av forrige århundre, men boken har språkhistorisk interesse.

En islandsk klosterbror ved navn Eysteinn Asgrimsson forfatter på 1340-tallet et bibeldikt på nordisk språk. Det heter Lilja og om­ fatter 100 strofer i det vanskelige versemålet som kalles drottkvætt. Lilja er hans navn på jomfru Maria, men diktet handler også om Adam og Eva i Edens have, den ytterste dom og mange bibelske scener mellom disse ytter•ghetene. Eysteinn Asgrimsson er en stor Poet, og diktet hans forblir populær lesning på sand gjennom hele middelalderen og enda •enger.

Kirkegården ved Våsterhus på Froson i Jåmtland har vært brukt i omtrent 300 år av en befolkning som i gjennomsnitt omfatter 25 å 50 personer. Av 364 individcr som er lagt til hvile der er 184 døde før syvårsalderen. 27 gikk bort mellom 7 og 14 år, 15 mellom 14 og 20 år, 69 mellom 20 og 40 år, 65 mellom 40 og 60 år og bare 5 opplevde sin sekstiårsdag. Den interesserte kan selv regne ut dødeligheten i prosenter. Småbarnas tall er imidlertid sikkert for lavt fordi spedbarnsskjeletter ofte forsvin­ ner fullstendig.

Omtrent på denne tiden fremkommer i Sveri­ ge et didaktisk verk som heter «Um styrilsi onunga ok hofåinga». Det er en bearbeidelse a\ et pjr utenlandske originaler og kan ikke ma e seg med den norske «Konungs skuggsjå»

I februar 1344 dør tidligere lagmann Ulf Gudmarsson til Ulfåsa i Alvastra kloster. Han etterlater seg mange barn med sin nå førtiårige enke, som heter Birgitta. Hun er en from, høyadelig dame som har hatt syner og hørt

Finland Island Norge Sverige Danmark

1350

stemmer helt fra sin barndom, og nå begynner hun å avsverge seg det jordiske, kler seg i grove plagg, speker seg ivrig og tar hver fredag en bitter urt i munnen. Mer og mer visjonær blir hun av dette. Hun fremfører blant annet over­ naturlige straffetaler til kong Magnus og dronning Blanka, men de tar det ikke ille opp. Tvert imot gir de seersken en storslått gave på seks tusen mark gangbar mynt til hennes til­ tenkte kloster i Vadstena. Summen er enorm for sin tid og trygger umiddelbart klosterets tilblivelse i den virkelige verden. På samme tid mottar Birgitta befaling ovenfra om å reise til Roma og få stadfestelse på sin klosterregel, som var diktert henne av Kristus selv og derfor kalt Regula Sankti Salvatoris, Den hellige frelsers regel. Fulgt av et antall geistlige begir hun seg til den evige stad, kjøper et hus og lever der i over et kvart århundre. Sin regel får hun ikke god­ kjent av kirken i sin levetid, men hennes hen­ givne datter Katarina har fulgt henne til Roma og gir ikke opp. Selv gjenser Birgitta aldri Sverige.

145

Finland Island Norge Sverige Danmark

------------------------------------------------- - -------- Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson) -------------------------------------- --------------- -------------------------------------------------------------------Magnus Eiriksson ------------------------------------ .-------------------------- __ -------------------------------------------- -------------------------- Magnus (VII) Eriksson ------------ ----------------------------------------------------- _ -------- -------------------------------------------------------------- Magnus (II) Eriksson -------------------------- _____________________ _____ ----------------------------------------------------------- Valdemar (IV) Atterdag_

1

1

1341

|

Erkebiskopene i Trondheim og Uppsala ut­ veksler tanker på 1340-tallet. Den første kla­ ger over at svenske prester hindrer folk i å betale den eldgamle Olofsskatten til kirken i Nidaros, hvortil erkebiskop Hemming i Upp­ sala svarer at det gjør de slett ikke, men den som vil hedre en helgen, behøver ikke nødven­ digvis gi sin skjerv til vedkommendes grav­ kirke. Vår nådige mor kirken opphøyer alle steder de helgener som oppholder seg i himle­ nes riker med lovprisning og ufravendt hen­ givenhet, meddeler han.

Lagmennene Ulf Åsbjdrnsson fra Tiohårad, Algot Bengtsson fra Våstergdtland og Torgeir fra Vårmland utgjør en komité som har kon­ gelig oppdrag om å utarbeide et forslag til all­ menn lov for hele det svenske rike. Arbeidet går raskt frem, men ved en herredag i Orebro 1347 protesterer et antall geistlige mot visse paragrafer som menes å stå i strid med kirkens privilegier og den kanoniske rett. Komitéen bryr seg ikke om å skrive noen kirkelov; landskapsloven må fremdeles klare seg på det punktet. I det verdslige derimot fremkommer fjorten lover: forfatnings-, ekteskaps-, arve-, eiendoms-, landbruks-, handels-, ting-, landefreds-, dødsstraff-, draps-, sårbots- og tyveriloven. Dette gjelder den alminnelige landslov; byloven som samtidig ser dagens lys, har dess­ uten en skipslov, og tingloven erstattes der av en rådstuelov. De tre lovskriverne, hvorav merkelig nok in­ gen hører hjemme i Uppsverige, avleverer et godt og veldisponert arbeid, som imidlertid på grunn av kirkens motstand aldri oppnår kon­ gelig stadfestelse og først etter hvert blir inn­ ført i de ulike rettskretser. Det er forholdsvis konservativt og bygger i alt vesentlig på den gamle svenske sedvanerett, fremfor alt på Ostergdtaloven og Upplandsloven, som er de mest moderne av landskapslovene. Til den romerske rett, som i middelalderen brer seg over Europas kontinent, står landsloven altså i klar motsetning. Straffene er naturligvis hår­ de, men det er stor forskjell på å bli grepet på fersk gjerning og å bli felt på indisier og vit­ nemål hvis man nekter. Mord, mordbrann, bigami og grovt tyveri straffes med døden, mindre forbrytelser med bøter. Spesielt når det gjelder sårbot finnes det en detaljert pris­ liste: avhugd tommel 21 mark, avhugd pekeeller langfinger 12 mark, avhugd ring- eller lil­ lefinger 9 mark. Den alminnelige landslov er ikke bare en juri­ disk, men også en politisk rettesnor, for dens innledende avsnitt, forfatningsloven, er egent­ lig en regjeringsform. Den omfatter bestem­ melser om blant annet kongevalg og hyllingsreise samt om riksrådets stilling. Av særlig vekt er bestemmelsen om at kongen skal vel­ ges og ikke arver tittelen, for derved er Sveri­

146

1342

1343

ges karakter av valgrike klart fastslått. For­ ordningen er en seier for rådsaristokratiet overfor kongemakten, som gjerne vil betrakte riket som arvelig eiedom, noe som i virkelighe­ ten ikke er unaturlig, for landskapslovene er svevende i dette viktige spørsmålet. Men også landsloven gir et visst fortrinn til den regjeren­ de familie og sier at til en konges etterfølger bør helst en av hans sønner velges. Derimot sies det ikke at det skal være den eldste sønn.

Mordet på den holsteinske grev Gert i Randers følges av forlikskonferanser i Spandau og Liibeck, der nordtyske fyrster megler mellom interessegruppene angående Danmarks affæ­ rer. Christoffer lis yngste sønn Valdemar som har levd i landflyktighet i Brandenburg, blir konge, mens hans bror Otto frasier seg alle krav på verdigheten før han slippes fri fra sitt mangeårige fangenskap på Segebergs slott. Grev Gerts søstersønn, den holsteinske hertug Valdemar som har vært konge av Danmark en tid i sin barndom, volder ikke noe besvær. Han går med på at hans kongelige navnebror gifter seg med hans søster Helvig, hvis medgift utgjør omtrent en fjerdedel av det lån som Jylland og Fyn er pantsatt for. Denne får der­ med det nordre Jylland å regjere over straks og får rett til å innløse resten av det bortpantede landet etappevis. Kong Valdemar er bare tyve år ved sin tronbestigelse, men er allerede en målbevisst og meget klok politiker. Han går over i historien med tilnavnet Atterdag, som skal stamme fra hans vane med å si «des daghesl», «hvilke ti­ der!», men tydes i fremtiden med at det med ham atter blir dag i Danmarks rike. Han be­ gynner på sin sanering med å få Roskildebispen til å gi fra seg København, greier så ved forræderi å sette seg i besittelse av Kalundborg, og da han i 1346 også blir herre over Vordingborgs slott, er hele Sjælland i kronens hender. Samme år selger han Estland til den Tyske orden og får derved penger til å innløse andre danske øyer og områder: Lolland 1347, Falster, Møn og halve Fyn 1348, resten av denne øya og diverse jyllandske områder i de følgende årene. Motpartene er aldri enige seg imellom, og han benytter seg hensynsløst og usjenert av dette. Hans makt og myndighet vokser stadig, og i den henseende har han sik­ kert også hjelp av svartedauden, som herjer i Danmark noen år fra 1346 og river bort atskil­ lige panthavere.

Elleve skip kommer til Island 1345, året etter like mange, og 1347 kommer det tretten skip foruten et lite rorløst grønlandsk fartøy som er kommet i drift etter en reise til Markland, det senere Labrador. Ettersom avtalen med kongen av Norge garanterer islendingene bare seks skip om året, er dette omfanget av skips­

1344

______ 1345

farten meget tilfredsstillende. Det kommer av at det er skapt etterspørsel etter tørket torsk som nå har etterfulgt saueull som landets vik­ tigste eksportvare. Den fraktes av norske kjøpmenn til Bergen, der den blir varetatt av hanseatene før videre befordring. Men 1349 kommer bare et eneste skip til Island - det forliser forøvrig etterpå ved skotskekysten. År 1350 kommer ikke et eneste fremmed skip. Årsaken er klar: svartedauden i Norge.

Svartedauden, forteller de islandske annalene, kommer til Norge på ettersommeren 1349 med en engelsk kogg som seiler inn på Vågen i Bergen og begynner å losse sin last. Under arbeidet dør besetningen mann etter mann, og til slutt synker båten med både lik og last. Pesten sprer seg til andre skip og når raskt husene i byen, der den herjer med voldsom kraft. En dag blir åtti lik ført til en av kirkene, deriblant tyve prester. Fra Bergen når pesten i løpet av noen måneder nesten alle deler av Norge. I september kommer den til Nidaros, der erkebiskopen og alle kannikene unntatt en dukker under-den sistnevnte heter Lodin,og han velger alene en ny erkebiskop som gir dis­ pensasjon for prestevielse til nesten hvem som helst, for nesten alle geistlige i stiftet er døde. Farsotten sprer seg deretter til Sørlandet, der syv kirkesogn raskt blir folketomme, og videre til Færøyene og Orknøyene. Island og Grøn­ land slipper derimot smitten fordi ingen skip kan komme dit av mangel på mannskap. Den islandske beretningen om pesten i Norge er vel ikke å stole på, men svartedaudens her­ jing er ikke fantasi. Sykdommen kommer samme år til Danmark og også til Sverige, der den krever sine fleste offer neste sommer. Et­ tertiden vet at den er en infeksjonssykdom som sprer seg med lus til mennesker fra rotter. Det sier noe om tidens hygieniske forholdHvor stor dødeligheten kan ha vært, er uvisst, for den varierer sikkert fra strøk til strøk, og beregninger på grunnlag av jordebøker oglig' nende materiale varierer voldsomt. Sikkert er det nok at Norge rammes særlig hardt, selv om islendingenes opplysninger nok ikke fortjener full tiltro. Ifølge dem ble to tredjedeler av lan­ dets befolkning revet bort, og store deler av landet blir lagt øde. Nå er det et faktum at befolkningen avtar drastisk i hele Skandinavia fra midten av 1300-tallet, men det er en utvikling som synes å ha begynt allerede før 1349. Antallet ødegår­ der blir etter hvert meget stort, korndyrkingen går ned, jordprisene synker, all produksjon minsker. Det er mulig at værforholdene spiller inn, for klimaet i Norden var ubestridelig bedre på vikingtiden enn det er nå, men at den store pestepidemien må være en av årsakene til nedgangen, avviser nok ingen. I det minste

1341-1350 Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson)------- - -------------------------------------------------- Finland ---------- Magnus Eiriksson ------------- ----------------------------------------------------------- Island ------Magnus (VII) Eriksson -------------- ------------------------------------------------------- Norge -------- Magnus (II) Eriksson --------------- —------------------------------------------------------ Sverige ------- Valdemar (IV) Atterdag ------ --------------------------------------------------------------- Danmark

[

1346

|

1347

|

1348

|

1349

|

1350

’ N. Arbo: Svartedauden. Fra «Bilder til Norgeshistorien» 1879. Svartedauden synes å ha rammet Norge ,ai &ere enn de andre nordiske land.

for Noi ges del er svartedauden en meget viktig 1111 ePæl i tiden. Aristokratiet der har alltid ' ært fåtallig. Nå tynnes det drastisk ut. her en del korstogspropaganda av blant n re den hellige Birgitta drar Magnus Eriksx?n 1 felton og innleder 1348 et angrep mot eva-området. Imidlertid bryter svartedausv*1 Ur * 'e'ren f*ans °g også i russernes. For er>skene, som ikke kan nå sine mål, er dette

ensbetydende med nederlag i krigen. Finland synes stort sett å unngå svartedauden, men andre deler av det svenske riket rammes så hårdt at en tredjedel av landets befolkning som vel var omtrent en halv million mennes­ ker før pesten - skal være revet bort. Forlatte gårder og kirker er iallfall resultatet sine steder, og myndighetene står naturligvis hjelpeløse. Kong Magnus Eriksson sammenkaller et

rådsmøte i Lddose høsten 1349. Derfra forma­ nes folket i ulike stift å forsøke å avvende Guds vrede ved å gå flittig i kirken, holde faste og bønn hver fredag, ofre til de fattige og gi en svensk penning pr. familie til jomfru Marias ære. Selv drar kongen på pilegrimsferd til St. Olavs grav i Nidaros. Men ingenting av dette hjelper, for året 1350 er det store peståret i Sverige.

147

1351-1360 Finland----------------------------------------------------------- Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson)------------------------------------------------------ _ Island----------------------------------------------------------------------- Magnus Eiriksson -------------------------------------- |— Håkon Magnusson —. Norge--------------------------------------------------------------------- Magnus (VII) Eriksson ----------------------------------- 1-Håkon (VI) MagnussonSverige —------------------------------------------------------------------- Magnus (II) Eriksson Danmark------------------------------------------------------------------- Valdemar (IV) Atterdag ------------------------------------------------------------——s.

|

1351

|

1352

|

1353

|

1354

|

1355

Langdans på 1300-tallet, kalkmaleri i Ørslev kirke i Danmark. Middelalderensfolkevise var ofte en dansevise som hørte til i samfunnets høyere lag. De adelige kronene på bildet vitnerforøvrig om det. Med tiden ble den umoderne i disse kretsene, iallfall som dansemusikk.

Krig med russerne hersker siden høsten 1350, da kong "Magnus dro til den andre siden av Østersjøen. Ekspedisjonen blir kalt korstog og berører Estland og Livland foruten traktene ved Viborg. I juni 1351 vender han tilbake til Sverige. Noen varige politiske følger får krigs­ toget neppe. Opprør bryter ut 1351 på Jylland, der danske stormenn allierer seg med hertugen av Hol­ stein mot Valdemar Atterdag. Men det lykkes ham snart å splitte opprørene, hvis fremste leder blir myrdet i Middelfart. 1360 blir det sluttet fred, og Valdemar Atterdag får frie hender til å benytte seg av spliden i den norsksvenske kongefamilien - se nedenfor - til å ta tilbake de gamle danske landskapene øst for Øresund. En høyadelig person som heter Bengt Algotsson opphøyes anno 1353 til hertug av Finland og Halland av kong Magnus. Det sladres mye om homoseksuell forbindelse mellom disse to, og den hellige Birgitta er ikke utvetydig i sine åpenbaringer. Bengt Algotssons frender fra adelskretsene som hun hører til, viser sterk uvilje mot ham og har nok også politiske grun­ ner, for han legger beslag på et og annet for aristokratiet og prøver også å beskjære hansestedenes privilegier.

I Finland fører Bengt Algotssons opphøyelse til et adelsopprør som ledes av Nils Turesson Bielke og slutter i neste tiår med at kong Magnus Erikssons sønner Erik og Håkon blir hansmedkonger. Et myrfunn ved Bocksten gård i Halland gir god beskjed om 1300-tallets klesmote i Nord-Europa: hette med lang spiss, bluse, kappe, benklær, fotkluter og skinnsko. Mannen var myrdet og pæletfast i myren. Varbergs museum.

148

En mann som heter Ivar Holm kommer 1354 til Island med et kongelig brev som viser at han er utnevnt til hiråstjbri med rett til a inn­ drive skatter og avgifter i tre år. Kong Magnus Eriksson og hans sønn Håkon har med andre ord bortforpaktet skattcinndrivelsen til Ivar Holm, som skal avlevere en bestemt sunt til kronen og får beholde det han kan presse frem utover det. Systemet kommer ofte til anven­ delse på Island i de følgende årene. 1357 blir øya velsignet med ikke mindre enn fire hirdstjorar som utsuger hvert sitt distrikt.

Håkon Magnusson blir myndig 1355 og over­ tar da som planlagt regjeringen i Norge, som Magnus Eriksson altså gir fra seg allerede mens han lever. Hans eldre bror Erik, som naturligvis også er myndig, får ikke noen til­ svarende stilling i Sverige fordi faren ennå sit­ ter som konge der. Erik er forståelig nok util­ freds, ikke minst fordi han dessuten har lovli­ ge krav på arveriket Norge. I oktober 1355 reiser han opprørsfanen og utferdiger en proklamasjon fra Kalmar, der han taler om Bengt Algotsson som sin og ri­ kets fiende som har lagt under seg kronens slott og land. Han får stor tilslutning fra ade­ lens side, og Bengt Algotsson må flykte fra landet; hans faste slott Varberg i Halland beleires og faller snart. Omsider blir det inngått forlik mellom far og sønn i Jdnkdping. Erif får kongetittcl og overtar Skåne, Blekingesøndre Halland, Småland unntatt Finnvedem Ostergdtland og Finland. Kong Magnus fat beholde resten av Sverige, men må love aldri a støtte den landflyktige Bengt Algotsson. Her­ tug Albrecht av Mecklenburg, som har tjenstgjort som voldgiftsdommer, tar BorghoW slott med Oland for umaken og sikres dess­ uten tre års skatteinntekter fra Dalarna ogt'e herreder i Uppland. Borgholm er nylig gat tilbake til den svenske krone fra hertuginlie Ingeborg. Eirik Prestehaters datter, den eldste

— Magnus Eriksson ------------------------------------------------------------------------- Finland - Håkon Magnusson ------------------------------------------------------------------------ Island Håkon (VI) Magnusson --------------------------------------------------------------------- Norge Magnus (II) Eriksson ---------------------------------------------------------------------- Sverige Valdemar (IV) Atterdag --------------------------------------------------------------------- Danmark

r

1356

i

1357

av de to norske prinsessene som ble enker etter gjestebudet i Nykoping. Allerede høsten 1357 bryter den unge kong Erik overenskomsten med sin far og tiltvinger seg med våpenmakt hele Norrland og hele Svealand unntatt Nårke, hvor Magnus Eriks­ son fremdeles får være konge. Rådets makt og myndighet skal likevel gjelde hele det svenske rike og altså være overordnet begge. Hverken far eller sønn er tilfreds med dette. I denne situasjonen allierer Magnus Eriksson seg med Valdemar Atterdag i Danmark, som får løfte om Helsingborg som vederlag for militær hjelp. Forbundet blir sluttet 1359 i en skjebnesvanger stund, for kort etter dør plut­ selig den unge kong Erik i en pestepidemi som kalles barnedøden, for den rammer fortrinns-

Triumfkrusifikset i Oja kirke på Gotland er fullt av tilbedende engleskarer og i de nederste sektorene bilder av syndefallet og utdrivelsen av paradiset. De to skulpturene nederst på bildet er ikkeframiddelalderen. Madonnaen til venstre, som nå er i Gotlandsfornsal, Johannesbildet, t.h., er en moderne rekonstruksjon.

1358

1359

1360

vis barn og ungdom. Hans hustru Beatrix og deres nyfødte tvillinger stryker også med. Magnus Eriksson blir på den måten konge over hele Sverige enda en gang. Pave Innocens VI anmoder en og tyve nordis­ ke erkebiskoper og biskoper om at de med klokkeklang og tenning og slukking av voks­ lys skal forkynne bannlysning av kong Mag­ nus Eriksson. Året er 1358, og anledningen er helt av denne verden: kongen har ikke i rett tid betalt sine lån til den hellige stol. Men virknin­ gen av bannlysningen blir ikke stor, og den blir snart opphevet. I noen måneder omkring årsskiftet 1358-1359 hersker stort vennskap mellom Valdemar At­ terdag og Magnus Eriksson. Den sistnevnte og hans hustru kommer til København på nyåret og ordner med forlovelse mellom den attenårige Håkon Magnusson og den seksåri­ ge Margrete Valdemarsdatter. Men vennska­ pet mellom de to kongehusene kjølner snart da kong Magnus etter sin sønn Eriks død blir herre over hele Sverige igjen, for da avtar kong Valdemars utsikter til å vinne tilbake Skåne. Sommeren 1360 hilser han imidlertid på kong Magnus i Helsingborg, der denne residerer i

Kårnan i Helsingborg.

tredje etasje av Kårnan, og fiendtlighetene blir utsatt inntil videre. Men vesle Margretes for­ lovelse med Håkon er ikke riktig sikker lenger. En gang på høsten 1360 overlates slottet i Helsingborg til Valdemar Atterdag av den eldre hertug Albrecht av Mecklenburg, Mag­ nus Erikssons svoger som visst har befalingen der. Selv befinner kong Magnus seg i Varberg og reagerer øyensynlig ikke. En svensk hær står ved grensen til Skåne og er helt uvirksom. Hertug Bengt Algotsson, som har vært så uforsiktig å komme den for nær, blir imidler­ tid innfanget og avlivet ved et sted som heter Rdnneholm. Valdemar Atterdag tar snart makten over hele Skåne. Han nøyer seg ikke med Helsingborg. Det hele går etter alt å dømme rolig og meto­ disk for seg, øyensynlig uten motstand, for de svenske myndighetene har annet å tenke på og skåningene føler seg sikkert som dansker.

Kårnan i Helsingborg er et tårn av tegl og sandstein i syv etasjer, 35 meter høyt. Murene er fire og en halv meter tykke. Trappen er venstrevridd, noe som kjennes bakvendt for senere besøkere, men skal være bra for fest­ ningens høyrehendte forsvarere, som har let­ tere for å stikke spyd i fiender som eventuelt trenger inn og kommer opp en slik trapp.

149

1361-1370

1------

Finland-------------------- Maunu Eerikinpoika (Magnus Eriksson)------------------------------Albrekt Mecklenburgilaisen---------Island---------------------------------------------------------------------- Håkon Magnusson Norge--------------------------------------------------------------------- Håkon (VI) Magnusson Sverige------------------------------- Magnus (II) Eriksson ----- |------ Håkon Magnusson —|------- Albrecht av Mecklenburg ---------- - —---Danmark--------------------------------------------------------------------- Valdemar (IV) Atterdag ---------------------------------------------------------—__ _

1361

I juli 1361 seiler Valdemar Atterdag med en sterk og velutrustet flåte til Gotland. Øya hører til Linkopings stift og regnes som svensk land, men har i mange henseender levd sitt eget liv, med sjøfarende bønder som har hatt egne handelshus i Novgorod. Katedraler i nesten hvert sogn vitner om deres rikdom. Et anselig gotlandsk folkeoppbud kommer raskt i stand og møter Valdemars yrkeskrigere straks nord for Visby. Slaget blir en nedslak­ ting. Ettertiden vet mer om denne striden enn om noen annen middelalderbatalje i Norden, for 1800 falne gotlendinger blir kastet i seks massegraver på valplassen og kan undersøkes i detalj fem hundre år senere. Borgerne i han­ sestaden Visby står på ringmuren sin og ser på kampen, og etter slaget åpner de portene sine for seierherren, som lar tre store vintønner stille opp på Stortorget for å bli fylt til kanten med gull og kostbarheter som brannskatt. Valdemar Atterdags erobring av Gotland og plyndring av Visby fører umiddelbart til at svensker og hanseater finner hverandre. De

150

1362

1363

1364

Carl GustafHellqvist: Valdemar Atterdag brannskatter Visby. 1882, Nationalmuseum, Stockholm - Hellqvist døde sinnssyk 1890 bare 39 år gammel etter stor ytre suksess iform av svenske og utenlandske gullmedaljer og en utnevnelse til professor ved akademiet i Berlin. Han hadde begynt sin bane på et teaterdekorasjonsatelier, og det er ikkefrittfor at det merkes på maleriene hans, som nok kan virke teatralske av og til. Men de er likevel beundringsverdige og vitner om en uvanlig billedfantasi og stor viten.

allierer seg dessuten med grevene av Holstein, som alltid er villige til å gå i krig mot Dan­ mark. Sommeren 1362 angriper hanseatene Helsingfors, som beleires og beskytes uten større virkning. En junidag tar Valdemar At­ terdag imidlertid uventet fra dem en transportflåte på tolv kogger med matvarer og for­ nødenheter, og de blir så motfalne at de straks ber om våpenstillstand og separatfred. Der­ med svekkes Magnus Erikssons stilling i Sve­ rige i den grad at han blir halvveis avsatt og erstattet med sin sønn Håkon, som blir hyllet på Mora sten i februar 1363. Slik blir den svensk-norske personalunionen altså plutselig gyldig igjen, men i det minste i Sverige ligger

den virkelige makten helt i riksrådenes hender. Kong Håkon, som spesielt har den finlandske lagmannen Nils Turesson Bielke å takke for sin opphøyelse, lar straks utferdige et brev som tilkjenner Finland samme rett til å ta del i svenske kongevalg som landskapene og stif­ tene i Sverige har. Deretter gjør han enda et forsøk på å gjenvinne de tapte provinsene fra Valdemar Atterdag, men uten hell. Han bytter da side og slutter sammen med sin far forbund med den danske kongen mot rådsherrene. Vekslingene i dette politiske spillet er forbløf­ fende raske og direkte, og som alltid i tidens oppgjør mellom fyrstehusene spiller de ekte­ skapelige overveielsene inn. 1 slutten av juh

Albrekt Mecklenburgilaisen ------------------------------------------------------------------ Finland ---- Håkon Magnusson------------------------------------------------------------------------ Island - Håkon (VI) Magnusson--------------------------------------------------------------------- Norge Albrecht av Mecklenburg ------------------------------------------------------------ -------- Sverige

- Valdemar (IV) Atterdag ---------------------------------------------------------------- -— Danmark

r

1366

1

1367

1368

1369

1362 feires faktisk bryllup på slottet Pion i Holstein mellom kong Håkon og en fyrstinne som heter Elisabeth, men brudgommen selv et­ ikke til stede. Han er representert av en tysk ridder ved navn van Vitzen. I julemåneden samme år seiler denne med bruden fra Travemiinde mot Sverige, men skipet driver med vinden til det danske Bornholm, og der blir hun tatt vare på av erkebiskop Nils i Lund som står Valdemar Atterdag nær. Han forkla­ rer at ekteskapet hennes er ugyldig, for dels er Håkon forlovet med Margrete av Danmark, dels er Elisabeth så nær i slekt med henne - de er tremenninger - at hun ifølge kirkens lov ikke kunne gifte seg med Håkon selv om Margrete var død. Resonnementet er mindre tåpelig for samtiden enn det lyder for etterti­ den, for forlovelse er i middelalderen en juri­ disk gyldig handling som ikke kan heves uten videre, og kirkens syn på forbindelser i for­ budte ledd er meget strengt. Etter noen måne­ ders mildt fangenskap blir piken sendt hjem til Holstein igjen og går kort etter i kloster. Den 9. april 1363 står isteden Håkons bryllup med Margrete, som da er ti år gammel. Sam­ me år den 11. juni faller Valdemar Atterdags eneste sønn - han heter Christoffer - utenfor Helsingborg, der krigen mot hanseatene frem­ deles varer. Dermed er den nygifte lille Mar­ grete sin fars arving, og nye politiske utsikter har åpnet seg i Norden.

med hanseatenes hjelp samler denne raskt en flåte som samme høst er klar til å avseile med ham selv og hans sønn ombord. Uten vanske­ ligheter setter han seg i besittelse av Kalmar og fortsetter ufortrødent nordover. Det halvtyske Stockholm åpner villig sine porter, og i februar 1364 hylles den unge Albrecht på Mora sten som Sveriges konge, noe som rik­ tignok står i strid med landslovens forskrifter, for der står det at kongen skal være født i lan­ det. Magnus Eriksson og Håkon har i mellomti­ den samlet en hær, men møter ved Gata ikke kong Albrechts tyske leietropper langt fra Enkoping og blir grundig slått. Håkon blir såret, men redder seg hjem til Norge. Magnus derimot faller i hendene på sine fiender. Han blir ført som fange til Stockholm og satt i strengt fengsel i slottets hovedtårn. Der må han sitte i seks år.

De territorielle forholdene er kompliserte også i Norge på Magnus Erikssons tid. Området øst for Oslofjorden er dronning Blankas mor­ gengave og strekker seg et godt stykke mot øst over riksgrensen. Vestfold og Bohuslån, Hålo­ galand samt Island og øygruppene ute i At­ lanteren står direkte under Magnus Eriksson også etter at Håkon har overtatt Norge. Dronning Blanka flytter inn på Tunsberghus og styrer derfra sin manns norske riksdel for­ uten sin egen når han er opptatt av bekym­ ringer i det egentlige Sverige. Hun dør 1363 på dette norske slottet, etter bo-oppgjøret å dømme i stor fattigdom.

Valdemar Atterdags avtale med den eldre her­ tug Albrecht blir realisert. 1366 inngår han isteden en overenskomst med kong Håkon, som etter nederlaget ved Gata har konsentrert seg om å jage bort Albrecht av Mecklenburg og ta tilbake sin families svenske trone. En dansk leiehær blir sendt inn i Småland og for­ ener seg der med en norsk styrke. Kalmar grei­ er de ikke å ta, men Håkon setter seg i besittel­ se av det olandske Borgholm for en tid, og i det hele tatt går felttoget så godt at hanseatene blir forskrekket og får i stand en veldig koali­ sjon der alle deres byer fra Amsterdam og Koln til Reval og Danzig er med og som både mecklenburgere og holsteinere slutter seg til. En formell krigserklæring blir utstedt i mars 1368, hvoretter hanseatiske flåter herjer Dan­ marks verdier og Norges kyst fra Bohuslån til Vestlandet. Valdemar Atterdag styrter av sted til Tyskland for å søke hjelp hos vennligsinne­ de fyrster, men det danske krigsråd som passer regjeringen i hans fravær har fullmakt til å søke fred for enhver pris. For krigen blir en katastrofe for Danmark. De hollandske byenes flåte som har brent Marstrand og Konghelle og trengt helt opp til Lodose, forener seg i Øresund med østersjøbyenes fartøyer og inntar i mai 1368 såvel Københavns slott som Skanor og Falstcrbo. Samtidig rykker kong Albrecht sørover med

Stiaks etter påske 1363, omtrent en uke før kong Håkons bryllup med Margrete, kommer syv høyadelige svenske herrer til Tyskland og tilbyr Sveriges krone til hans fetter Albrecht av Mecklenburg, sønn av Magnus Erikssons søster Eufemia. Biskop Nils fra Linkoping, ndderne Karl till Tofta, Karl till Ulfåsa, Nils uresson, Erik Karlsson og Bengt Filipsson samt væpneren Bo Jonsson er med i flokken, som er drevet i landflyktighet av Magnus iiksson tidligere på vinteren etter at Valde™ai Atterdags støtte har gjort det mulig for nam å gjøre slike krafttiltak. Herrene blir meget hjertelig mottatt av den unge hertugens regjeiende far som også heter Albrecht, og

Kong Albrecht besøker Finland 1364 og gil­ da byrettigheter til Ulfsby. 1365 kommer Valdemar Atterdag i besittelse av hele Fyn, hvis vestre del har vært i de holsteinske långivernes hender til nå. Et hemme­ lig møte med den eldre hertug Albrecht av Mecklenburg resulterer i at denne på sin sønns vegne gir avkall på alle svenske krav på gren­ seområdene fra Blekinge til norskegrensen.

1370

den svenske adelshæren og inntar Finnveden i Småland og en del av Skåne. I forening med hanseatene beleirer han deretter Helsingborg, som forsvarer seg tappert i det lengste, men kapitulerer i september 1369. På det tidspunk­ tet er krigen snart slutt, for allerede 1368 har kong Håkon for sin del fått i stand en våpen­ hvile med hanseatene, som får stadfestelse på sine privilegier i Norge, og ved et møte på Båhus sommeren 1370 blir våpenstillstanden forlenget til fem år. Dette er en stor fordel for kong Håkon, som kan håpe å få gjort opp regningen med kong Albrecht før den tiden. Valdemar Atterdag er mindre heldig. I freden som sluttes i Stralsund 1370 tilkjennes hanse­ atene inntektene fra Skåne i femten år frem­ over og får overta slottene der som pant for at de blir betalt. Valdemar nekter å sette riksseglet under denne avtalen, og hanseatene krever da at deres samtykke skal innhentes ved neste kongevalg i Danmark. Overfor mecklenburgerne må han love at en annen Albrecht, sønn av hans datter Ingeborg med den svenske kong Albrechts bror Henrik, skal følge ham selv på danskenes trone.

Hans yngste datter, kong Håkons lille barnehustru Margarcta eller Margrete, blir i mel­ lomtiden oppfostret av den strenge fru Merete Ulfsdotter, hvis mor er den hellige Birgitta. På Island, der handelen avtar og folk får det stadig vanskeligere, er det krigerske lynnet ikke helt forsvunnet. En hirdstjori som heter Smid Andresson lar en mann fra Euafjbrdur fange og henrette, men da han en måned etter rir omkring på det nordlige Island med et følge på sytti mann, blir han angrepet av den dødes frender og venner, som dreper ham og ni av hans menn, men selv mister fem. Vårmland, Dalsland og en stor del av Våstergotland anerkjenner aldri Albrecht av Meck­ lenburg. Svenske riksråd fra dette området deltar ofte i møter med det norske riksråd og kong Håkon.

Nordmannen Ivar Bårdsson kommer 1370 til Grønland, som han har besøkt tredve år tid­ ligere. Han finner frem til den norske kolonien på vestkysten, men møter hverken kristne eller hedninger, bare noen forvillede sauer og kuer. Kolonien er ødelagt av eskimoene.

151

1371-1380 Finland Bo Joninpoika (Jonsson) Grip ls)and Håkon Magnusson —

Norge------------------------------------------------------------ -------- Håkon (VI) Magnusson — Sverige-------------------------------------------------------------------- Albrecht av Mecklenburg Danmark Valdemar (IV) Atterdag -

1371

Hele Finland går på 1370-tallet til Bo Jonsson Grip som sikkerhet for lån. Han er også lag­ mann der. Han bygger eller ombygger Korsholm og Raseborg samt Kastelholm på Åland foruten Gripsholm og en rekke andre mindre solide borger i Sverige. Avgjørende forandringer i offisielt norsk skriftspråk inntreffer på 1370-tallet, noe som skyldes at det kommer nye menn i kongens kanselli. To kanslere og atskillige skrivere i Håkon VI Magnussons tjeneste er svensker eller iallfall svenskfødte, og kongen residerer oftere i Oslo enn på Vestlandet. Tyske lånord trenger samtidig på bred front inn i alle de nordiske språkene unntatt i de vestligste dialekter. Det gjelder fremfor alt ord med forstavelsene be-, an- og for- samt avledninger på -bar, -else, -het: betale, annamme, forderv, forståelse, frihet. Også en mengde navn på yrkesmenn kommer fra samme sted: skomaker, borgermester, rådmann. Ord for nymotens ting og anordninger følger med: skorstein, fdnster. Sommeren 1371 marsjerer kong Håkon Mag­ nusson inn i Sverige enda en gang. Tidspunk­ tet er godt valgt, for det har nettopp brutt ut et opprør mot kong Albrecht, som har gjeld til sine tyske hjelpere og har måttet pantsette en del slott og len til dem. Dermed har han truffet det svenske rådsaristokratiet på et ømt punkt, og også bøndene i Sverige har grunn til mis­ nøye, for tyskerne presser naturligvis så mye som mulig ut av pantene sine mens de har dem. Kong Håkons hær møter derfor ikke stor motstand, og når Stockholmstraktene i august. Da innser Albrecht at han må bøye seg for de svenske stormennene og avgir en kongeforsikring der han lover alltid å styre landet med rådgiveres hjelp og at bare svensker skal ha rett til å besitte slott og len. De slottene han ennå råder over, overlater han til innfødte adelsmenn og forplikter seg til snarest å inn­ løse dem som tyskerne har fått hånd om. Dermed er kong Håkons situasjon ikke like gunstig lenger, og han finner det klokt å inn­ lede forhandlinger. Hva man blir enige om, vet ikke ettertiden i alle detaljer, men et av resultatene er at Magnus Eriksson blir sluppet ut av fengslet sitt mot 12 000 mark i løsepen­ ger. Han følger etter alt å dømme sin sønn rake veien til Norge. Men hans opphold der blir ikke langt. På reise fra bygdene i vest forliser skipet hans med mann og mus utenfor Bømlafjorden en stormdag1374. Biskop Nils Marcusson i Linkøping, som har tatt livlig del i striden mot Magnus Eriksson, forvises for noen fiksfakserier av paven, som 1371 gir stiftet til en utlending ved navn Gott-

152

1372

1374

1373

schalk. Denne forsøker å ta tilbake en del tiender og kirkelig eiendom som traktens verdsli­ ge adelsmenn sies å ha tilegnet seg, men i fe­

|

1375

bruar 1374 blir han overfalt og drept ved Kinderås kirke av ridderen Matts Gustafsson. Drapet sones med diverse gaver til geistlige

W ffflm mal

. i arøfennipas utliainfø ar ' pan Mltoiidøoltø 1 a - \ torørljairø ^ona ai1 • lianpan fiiin iWgarfe '7 'y fiO gavpføkfe æarb føkit tipoaii^iuii.a bangnm I gliai; ipn 1 gaifenkoinfe-it ; 1-iføpa argo. dnqiR alla fifeR trlifl inigw. feiiiiiii fairam alla flau ikr iiralla gvifeofeun.EDio Jiw finn pæ arai map 1 flok okfaniiia ir H Wa feimfrpffeirKfeinaiiarflinirøgar I K fin oiinnini finnm ak hm linn æfrr fiw- Rfllfø Håltirø itfiiH Tjaninn fiia ar Trø fnraf ffep. a-Ha fiilTs Mit alla feopnin. aka fipanlrø komtø Oms wnqir ' HfmitW Tfl IjialjH føknt. alias garp fenw: paljMW T w ok aifrRfum niapTrøiim iiarn feirar eprffeir" |j flu raWpærIwr fum fin fepara M ara han Itomlwt i taTrøs rønprfiim Trø flyrril. alla tlrøogaippa ia ]icr cgit fenttr ripa pen linn ar to ■ nc

At Magnus Erikssons landslov kom til, betyr ikke at de svenske landskapslovene er ute av spillet Dette er en side av Ostgotalovenfra et håndskriftfra midten av 1300-tallet. Teksten begynner: «Thæssin mal ceru kunungx edzøre» - disse saker gjelderforbrytelser mot de av kongen garanterte fredslover. To biskoper omgir den lovstiftende kongen i initialen.

— ___________ ------ --------------

[

—-----------i376~ 1

Finland --------- 1------- Olafur ----- Island --------------------- —----------------------- ilclr\UI 1 IVldy 1 lUOOUl 1 ___________ Håkon (VI) Magnusson -------------------------- —--------- 1----- Olav (IV) — Norge Sverige _______ _____________ Albrecht av Mecklenburg ----Danmark _______________________ Olof (II) Håkonsson ----------

___ _______________ Bo Joninpoika (Jonsson) Grip —

1377________ |

1378________ I

1379

“|

1380

|

institusjoner, og til ny biskop blir utsett Nils Hcrmansson alias Nicolaus Hermanm, som er en bygdens sønn fra stormennenes egen krets. Han er imidlertid også juris utriusque doctor som har studert i Paris i sin ungdom og har vært huslærer hos den hellige Birgitta, som han har uendelig aktelse for. Han er dessuten en flittig forfatter på latin, men bare hans hymner blir bevart til ettertiden. Mest kjent av dem er Birgitta-hymnen Rosa rorans bonitatem. Straks etter midtsommer 1374 ankommer fru Katarina Ulfsdotter til Sdderkoping med sin mor Birgittas ben. Hun blir møtt på veien til Linkøping av biskop Nicolaus Hermanni i spissen for stiftets presteskap, som i høytidelig prosesjon eskorterer henne til domkirken, der kisten settes ned inntil videre. Mirakler skjer, og fru Katarina gjør alt for å få sin mor er­ klært for helgen. Valdemar Atterdag dør høsten 1375 på Gurre slott etter at han med tanke på skjærsilden og det truende helvete har gitt tilbake en del kir­ kelig og verdslig gods som har belastet hans samvittighet. Tradisjonen forteller om hans engstelige rop fra sottesengen: «Hjælp mig Esrom, hjælp mig Sorø og du store Klokke i Lund!» Det finnes også beretninger om hans liv på Gurre, som ligger en mils vei sørvest for Helsingør. En viss Tovelille skal ha forjaget hans sorger og bekymringer der, for forholdet til Helvig ble med årene bittert og kaldt. Også hun er død nå, og av deres seks barn er bare datteren Margrete alias Margareta i live.

Et maleri i Tensta kirke i Uppland skildrer hjemtransporten av den hellige Birgittas lik fra Roma. Prosesjonen kom til Vadstena ijuli 1374.

Gamle hertug Albrecht av Mecklenburg, far til kong Albrecht i Sverige og farfar til den påtenkte danske tronfølgeren med samme navn, begår visse feil. Da Valdemar Atterdag er død, lar han den unge Albrecht ta tittelen konge av Danmark uten hensyn til at dette landet er et valgrike. Det irriterer sikkert det danske riksrådet, som tenker på at det finnes ytterligere en dattersønn av Valdemar Atter­ dag til eventuelt å stemme på. Han heter Olav Håkonsson, sønn av den unge dronning Margrete og kong Håkon av Norge. Han er i iktignok bare fem år, men moren er en klok °g energisk dame som finner støtte i det dans­ ke riksrådet, der især drosten Henning Podebusk kjemper hennes kamp. Olav blir valgt. Fire år senere dør hans far, og da blir han automatisk konge også i sitt norske arverike. ersonalunion mellom Danmark og Norge er oppstått.

Transportkisten som Birgitta bleført hjem i, stårfremdeles i Vadstena. Det er en enkel kasse av jernbeslått furu.

153

1381-1390 Fjniand Bo Joninpoika (Jonsson) Grip-------------------------------------------------------- —__ Island Olafur Håkonarson ------------------- ------------------------------------------------Norge Olav (lv) Håkonsson------------------------------------------------------------- — Sverige —________________ ________________________ Albrecht av Mecklenburg--------------------------------------------------------- —Danmark--------------------- ----------------------------------------------------------- 11 "

1381

I mars 1381 dør den fromme Katarina Ulfsdotter i Vadstena. Hun har lagt stor møye i å få sin mor Birgitta anerkjent som helgen av den romerske kirke, men ennå går det ti år til hennes kanonisering, som fru Katarina altså ikke får oppleve. I Stockholm sammenkalles i smug de svenske medlemmene av byens råd, og en etter en av tyskerne i byen blir arrestert. Etter at høveds­ mannen på slottet har fått løfte om halvparten av deres eiendom, føres de den 17. juni 1389 til Kåpplingeholmen, som ennå er en øy; den blir senere landfast og kalles Blasieholmen. Der stenges de inne i et skjul og blir brent inne. Hansestedenes dominans over utenrikshande­ len i Norden har blant annet den virkning at det norske fisket øker i betydning, mens korn­ dyrkingen går ned. Rug importeres fra det baltiske området og betales med eksport av klippfisk, hovedsakelig fra Bergen til Liibeck. Fiskeprisene er inntil videre gode, og nord­ mennene får en viss kalorigevinst på handelsutbyttet, for en tønne rug inneholder fire gan­ ger så mange kalorier som den fiskemengden den blir betalt med. Erkebiskop Birger Gregersson i Uppsala er en flittig forfatter på latin. Han etterlater seg blant annet en levnetsbeskrivelse på prosa om den hellige Birgitta og St. Botvids historie på vers. Selv dør han 1383.

1382

1383

og Finland. Han disponerer over Nykopingshus med sørøstre Sormland, Stockholms slott med sørøstre Uppland, en del av Våstmanland foruten Bergslagen og Dalarna, Kalmar slott og len, slottet Oresten med Marks og Kinds herreder i Våstergotland, Forsholms hus med et landområde sør for Vånern, Ringstadaholms hus med en stor del av Ostergotland, Ståkeholm med Tjust, Rumlaborg med nord­ re Småland og Jonkdping by, videre hele Fin­ land med slottene i Åbo, Viborg, Raseborg, Tavastehus og Korsholm. Ettertiden undrer seg med god grunn over hvordan i all verden han er kommet i besittelse av alt dette. Det finnes historier om hans bru­ tale metoder til å tilrive seg andres eiendom. For eksempel har han for gods og gull med egen hånd og i selve Riddarholmskirken slått ihjel ridderen Karl Nilsson Fårla, som riktig­ nok selv var en stor voldsmann, og da Bo Jonssons hustru døde i barselseng, skal han ha latt kroppen hennes åpne for å prøve å bevise at fosteret hadde vært i live lenger enn moren, fordi han som dets arving derved kunne gjøre krav på hennes eiendom overfor slekten hen­ nes. Men Bo Jonssons enorme rikdom, som overgår alt som før eller siden finnes samlet på en hånd i Sverige, kan neppe forklares av slike beretninger. Det riktige er nok at han opp­ trådte som eiendomsspekulant under lavkon­ junkturen etter svartedauden og at han er en

1384

______ 1385

dyktig og nøktern finansmann som har benyt­ tet seg av kronens dårlige forretninger til å skaffe seg forleninger som pant for lån. Han dør 1386. Fogden Jakob Abrahamsson Diekn på Åbo slott er misfornøyd med Bo Jonssons testament. Han får kong Albrecht til å utnevne ham selv til lagmann i Finland, og kongen gir ham dessuten tre forleninger i landets vestre del. Dermed er Bo Jonssons testament opp­ hevet på et viktig punkt, og det er første ledd i en viktig kjede av hendelser som fører frem til den nordiske union.

På sensommeren 1387 dør i Falsterbo den syttenårige kong Olav eller Olof, den siste folkungen, Sverres siste etterkommer, det siste mannlige medlem av Danmarks gamle kongeætt. Formelt hviler dronning Margretes makt­ stilling bare på ham, og nærmest tronen i både Norge og Danmark står nå den mecklenburgske fyrstefamilien. Margrete er imidlertid en handlekraftig dame som ikke lar seg lamme av sorgen. En uke etter sønnens død blir hun av tinget i Lund valgt til riksforstander, riktig­ nok bare inntil videre, men med full kongelig myndighet. Ett etter ett tilslutter de øvrige danske landskapene seg denne beslutningen. På nyåret 1388 befinner hun seg i Oslo og vel­ ges der til riksforstander på livstid med rett til kronen for sine arvinger, dog slik at den mecklenburgske prins Albrecht, som faktisk står nærmest fordi han er hennes søstersønn, skal ansees for å ha forspilt sin arverett fordi ham årevis har ført krig mot Norge. Juridisk er del hele altså ganske innviklet, men Margretes politiske geni har iallfall på kort tid ryddet unna mange vanskelige hindringer. Det er ytterligere en part å føre nyttige loihandlinger med. I Sverige har Bo Jonsson Grip satt en gruppe riksråder til forvaltere over alle sine slott og len. Hans enke, som heter Margareta Dume og er fra Mecklen­ burg, gjør imidlertid krav på den veldige arven og har straks fått støtte av kong Albrecht, etÅbo slott er påbygd mange ganger, særlig på midten av 1500-tallet. Men for en stor deler bygningen fremdeles middelaldersk.

Margareeta __________ Olafur Håkonarson ---------- |— ------------------------------------------------ Margrét _________ Olav (IV) Håkonsson --------- j— Margrete _________ ___________ Albrecht av Mecklenburg ------------------------------______________ Olof II -------------------- 1----------------------- - ------------------------- Margrete

r

1386

1

1387

|

1388

|

1----

1389

terreng av kjerr og myrlende, blir kort men avgjørende. Til Båhus, der dronning Margrete sitter og venter på resultatet, føres kong Al­ brecht selv og hans sønn Erik som fanger. De blir sperret inne på Lindholms slott i Skåne og slipper ikke ut på mange år. Bortsett fra Stockholm, som nærmest er en tysk by, er nå hele Sverige underkastet dron­ ning Margrete, som altså har samlet hele Nor­ den under sitt scepter. Hvor langt samord­ ningen skal drives og hvordan tronfølgen skal ordnes i denne store personalunion er uklart, men med målbevisst klarsyn innkaller hun til å begynne med det norske riksråd til et møte i Helsingborg og tar med seg dit en liten gutt som egentlig heter Henrik, men blir omdøpt til Erik. Han er sønn av hennes søsterdatter som er gift med hertug Vartislav i Pommern. Gut­ ten hylles straks som norsk arvekonge, og hennes egen stilling som riksforstander inn­ skrenkes til bare å omfatte hans umyndighetstid, men den er jo lang. Valgrikene Sverige og Danmark har i den si­ tuasjonen ingen motkandidat å velge.

Bo Jonssons besittelser ogforleninger omfatter dels det grønne området, altså hele Finland og det meste av Sverige. De skraverte avsnittene er områder som han ervervet 1384fra Norge og Danmark. Det mørke området er dels kong Håkon Magnussons besittelse, delsjord under dansk styre.

tersom hennes krav kan være et middel for kronen til igjen å få kontroll over landet. Da testamenteksekutorene setter seg på tverke, søker han hjelp i Tyskland, og de svenske stor­ mennene ser ikke annen råd enn å ta kontakt med dronning Margrete, som på svensk kalles Margareta. Ved et møte på Dalaborg ved Vånern forhandler hun seg til det meste av Bo Jonssons eiendommer mot at hun garanterer testamentets gyldighet når det gjelder et lite antall slott og len. Hun blir deretter hyllet av aristokratiet som Sveriges fullmektige frue og husbond, men lover til gjengjeld å oppretthol­ de landsloven og landets friheter. 1388 blir kong Albrecht også regjerende hertug i Meck­ lenburg etter sin far. Avtalen på Dalaborg er naturligvis å betrakte som en krigserklæring, °g mens han verver tropper i Tyskland, ruster dronning Margrete i Danmark, Norge og Sverige, men hennes fremste general er meckenburger og heter Henrik Parow. På nyåret 389 rykker tropper fra alle kanter inn i Sverig£- der de to hovedhærene møtes en sen febru­ ardag pa Falan i Våstergotland, nærmere beslemt > Asle sogn. Slaget, som utkjempes i et

De nordiske kongene av Folkungeætten belas­ ter importen fra Island med en ny toll som kalles sekkjagjald. Regler for inndrivelscn av

Margareta

Finland Island Norge Sverige Danmark

1390

denne avgiften utferdiges 1383 og 1389 av dronning Margrete, som virkelig ikke er po­ pulær på Island. Dets handel, fremdeles et norsk monopol, er avtagende. Fra Malrnd i august 1389 utferdiger dronning Margrete og Lundbiskopen Magnus Nilsson et brev til lappene. «Betenk,» står det på latin, «hva som er klokest: på den ene side å tro på Skaperen og dyrke ham som eneste Gud og ved gode gjerninger gjøre seg fortjent til evig liv samt evig å regjere med ham og alle hans helgener i himmelens herlighet, på den annen side å dyrke avguder og med onde gjerninger fortjene den evige død og derfor bli pint i av­ grunnen med djevelen og hans engler.» På Island inntreffer 1389 et nytt utbrudd av Hekla, fulgt av veldige oversvømmelser, ko­ kende kildespring, askeregn og lavaflom over mange gårder.

Dronning Margrete og den bønnfallende kong Albrecht, akvarellfra 1500-tallet i Hak Ulfstands «Icones regum Daniae», bilder av Danmarks konger. Det Kongelige Bibliotek, København.

1391-1400 Finland Island Norge Sverige Danmark

_________________ ____________ ___________________ Margareeta --------------------------------- --------------------------------- ----------------------------------------------------- --------------------------------- Margrét--------------------------------------------------------------------------------__________________________________________________ Margrete--------------------------------------------------------------------------- — _________________ ___ ____________________________ Margareta-----------------------------------------------------------------------------____________________ ______________________________ Margrete--------------- --------------------------------------------------------- —

1

spørsmål å løse, og dronning Margrete utlyser i den anledning et riksrådsmøte i Kalmar neste sommer. I begynnelsen av juni 1397 møtes i denne byen fulltallige delegasjoner fra Sverige og Dan­ mark med erkebiskopene i Lund og Uppsala i spissen. Fra Norge kommer bare tolv delega­ ter, og erkebiskopen i Nidaros er ikke med. heller ikke noen annen høyere geistlig unntatt prosten Arne Sigurdsson fra Oslo, som er Norges kansler. Den 17. juni krones kong Erik høytidelig foran denne forsamlingen, men for­ handlingene om unionens innhold trekker ut. og først noen uker senere blir det utferdiget et dokument som kalles kroningsbrevet. Det hyller dronningen og den unge kongen i al­ minnelige ordelag, og undertegnerne forplikter seg til å forvalte slott og len i overensstemmel­ se med deres ønsker. En uke senere kommer enda en skrivelse som kalles unionsbrevet, men det er nok bare et konsept, skrevet på papir og ikke på pergament med atskillige overstrykninger. Flertallet av svenske riks­ råder og et antall danske har satt sitt segl på det, kanskje også en nordmann, men dette er usikkert. Dokumentet inneholder et slags konstitusjonelt program, et utkast til nordisk grunnlov om man vill. Unionsrikene skulle bevart mest mulig av sin selvstendighet, og

skaffe seg baser i Finland. Påsken 1393 har de foretatt et vellykket overfall på Bergen, Malrnd erobres og brennes ned, Nykbping får samme skjebne. Biskop Ford fra Strångnås blir fanget under en sjøreise og holdt innesperret et par år i Stockholm, som for denne gjerningen blir belagt med kirkelig bann og interdikt. Men også de tyske hanseatene blir med tiden rammet hårdt av piratenes fremferd, og dron­ ning Margrete, som ennå ikke har stadfestet hanseatenes privilegier i sine land, fosøker å få deres støtte i kampen om Stockholm, hvilket omsider lykkes. 1395 kommer tre nordiske riksråder til Lindholms slott og slutter på dronningens vegne en avtale med den fangne kong Albrecht. Han skal slippes fri mot en løsesum på 60 000 mark, og som pant for disse pengene skal Stockholm overlates til hansaen. Løsesummen kommer imidlertid ikke inn in­ nen de fastsatte tre år, og hansaen blir trett av å holde garnison der. Byen blir til slutt overlatt til Margrete.

Pave Bonifatius IX i Roma skriver den 7. ok­ tober 1391 navnet Brigida alias Birgitta inn i englenes og helgenenes gylne bok. Opphøyelsen er en følge av målbevisste anstrengelser av helgenens datter Katarina som selv blir helgen en gang, men at det har lykkes, har sikkert noe å gjøre med de nordiske lands forening under dronning Margrete. Det kan være klokt å imøtekomme denne nye stormakten med en egen helgen, særlig da atskillige nonner i Vadstena står de styrende kongelighetene nær. Flateyarbok, en av den islandske middelalderlitteraturens kostbarheter, blir skrevet årene 1387-1395 av to prester ved navn Jon Thordsson og Magnus Thorhallsson. Stockholm er fremdeles på mecklenburgernes hender. Byen beleires naturligvis av dronning Margretes tilhengere, men forsørges uten vanskelighet fra sjøsiden av tyske blokadebrytere som kalles vitaliebrødrene, eller vitalinerne. Navnet henger sammen med ordet viktualier, som betyr matvarer. Mecklenburgs hav­ ner er åpne for alle som vil drive kaperi mot de nordiske landene, en virksomhet som lok­ ker mange og er årsak til ganske anselige sjørøverflåter i Østersjøen. En av dem erobrer 1394 Gotland, og det lykkes også vitalinerne å

1395

|

I|______ 1394

1393

1392

1391

På nyåret 1396 velges Erik av Pommern i lovli­ ge former til konge på ting etter ting i Dan­ mark, og utpå sommeren hylles han på Mora sten av svenskene. Den nordiske union er der­ med definitiv, men med hensyn til de tre lande­ nes innbyrdes forhold gjenstår ennå mange

i alminnelige ordelag og kunne derforforsynes med mange segl. Det blirfremover i tiden Det såkalte kroningsbrev av den 13.juli 1397 era vfattet et nordisk tvistespørsmål hva man egentlig besluttet i Kalmar.

V--

..

>

i .

.H-.-i

t

S

’

.

■

’ »

.

Fvr

mg

-

—

f’

rtu

=

■

•

■

k U

lU.Hv*

■- •

•’“t

*

' W* (sMwi 1

llu: ' •

Mtr HMHfi 1 bié’.

•:«

pUfc'»» 'flintttr

u; ap'

vtrivum

..••lø»»-

«jpt

«w '.«

At u/Ta fdt.F

W’, tv.rtric øi A.«»/hu» Alkt ti*-

■■ ‘ \

A

,

. 6 .•

Au

,,A H

",

•

•

► -.tiR* • -. •

u.ifi P

‘--v fl*

u\'em, og de presiserer da sitt ønske til å gjelde lertug Karl Filip, Gustaf II Adolfs yngre 51 °r. lor å gi seg inn under den svenske kon­ gen har de naturligvis ikke tenkt på. en svenske regjering, som interesserer seg

Interiørfra Stockholms slott 1616. Den unge GustafII Adolfmottar en hollandsk delegasjon som vil megle i krigen mot Russland. Han slår delegaten til ridder. Kobberstikk i Kungliga Biblioteket, Stockholm.

219

Finland--------- Kaarle IX--------- 1----------------------------------------------------------- Kustaa II Aadolf Island---------------------------------------------------------------------------- Kristjån IV--------------------Norge------------------------------------------------------------------------ — Kristian IV------------------Sverige---------- Karl IX---------- 1----------------------------------------------------------- Gustaf II Adolf Danmark.......................................................... Christian IV-----------------

1611

|

1612

|

1613

|

1614

|

1615

J

gang med gjenoppbyggingen. Nylodoses gjen­ værende innbyggere får pålegg om å flytte til et nytt Goteborg, der også hollandske kjøp­ menn innbys til å slå seg ned. Byen blir anlagt under ledelse av hollandske planleggere ved foten av Otterhållen og får en helt annen administrasjon enn andre svenske byer. Byrå­ det består etter programmet av fire svensker, tre hollendere, tre tyskere og to skotter. 1614 blir Kristianstad i Skåne anlagt som en erstatning for det nedbrente Vå.

Mange monumentalbygg ble oppført i Danmark inklusive Skåne på Christian IVs tid. Stilen er meget typisk. Dette er Trefoldighetskirken i Kristianstad,påbegynt 1618. Tårnet er et kvart årtusen yngre.

Isteden blusser krigen opp igjen. Svenskene inntar metodisk sted etter sted i Ingermanland mens De la Gardie holder storfyrstedømmet Novgorod nede. Befolkningens lidelser i det krigsherjede området er fryktelige, men også de svenske troppene har det vanskelig, og i begynnelsen av 1615 kommer så smått freds­ forhandlinger i gang under hollandsk og en­ gelsk megling. Etter nesten to års strev blir det i den russiske byen Stolbova sør for Ladoga undertegnet en fredstraktat som er en av de fordelaktigste i Sveriges historie, for den inne­ bærer at russerne avstår Keksholms len og Ingermanland, og dermed stenger seg selv inne fra havet. Et svensk-russisk forbund mot kong Sigismund og Polen blir inngått samti­ dig. En av den 17-årige Gustaf II Adolfs første regjeringshandlinger er å utnevne den 28-årige Axel Oxenstierna til rikskansler med meget store beføyelser. I instruksjonen står det at øvrigheten «honom icke så egentligen fdrskriva må hvad han i sådane kall och åmbete gore och bestålle bor, uten stålle det till hans beskedenhet och fdrstånd». På Island utgir biskop Gudbrandur Thorlåksson år 1612 en antologi som heter Visnabok. Første del inneholder dikt av presten Einarr Sigurdsson i Eydalir, ikke minst rimur, som er en form for episk poesi i folkevisestrofer med ganske strenge metriske krav. Han skriver blant annet inderlige Mariadikt, men legger vekt på å unngå papistisk villfarelse. Bokens andre del rommer dels verk fra den katolske tiden, i dette tilfellet bearbeidet til større rett-

220

troenhet. Et av dem er «Lilja», og selve J6n Arason er representert med et par dikt. Andre er skrevet av den ortodokse presten Sigfus Guåmundsson og handler mest om denne verdens svikefullhet. Ved engelsk formidling blir det holdt et fredsmøte i det hallandske Knåred like ved Smålandsgrensen fra november 1612, og i januar 1613 blir freden undertegnet. Den svenske krone frasier seg all suverenitet over den nors­ ke ishavskysten og går med på at også danske­ kongen skal få føre de tre kronene i sitt våpen. Danmark gir tilbake Kalmar og Oland, mens Sverige avgir Jemtland og Herjedalen. Ålvsborg, Nya og Gamla Loddse, Goteborg og syv herreder i Våstergotland blir derimot beholdt av danskene som pant for en million riksdaler sølvmynt som Sverige skal betale i fire terminer i løpet av seks år. Summen er enorm, og kong Christian håper inderlig at det skal klik­ ke med avbetalingen slik at han får beholde pantet til evig tid. Men løsesummen blir skaffet. En særskilt skatt som rammer alle samfunnsklasser bru­ kes til å kjøpe kobber av gruveeierne i Falun, kobberet blir solgt med 30 prosent gevinst i utlandet for sølvdaler, og med disse betales Ålvsborgs løsesum til omtrent sytti prosent, mens resten blir lånt av private finansmenn med hollenderen Louis De Geer i spissen. De får betaling med gods i Sverige, og meget lite penger går altså ut av landet ved skadeserstat­ ningen, for bergmennenes betaling fortsetter jo å sirkulere der. Det pantsatte territoriet blir tilbakelevert i mars 1619, og fra svensk side går man straks i

Magister Anders Christiansen Arrebo, som har skrevet en lovtale over Christian IVs ero­ bring av Kalmar og kort etter et sørgedikt over dronning Anna Cathrine, blir allerede i 30-årsalderen biskop i Trondheim, men der skaffer han seg atskillige uvenner og blir inn­ viklet i en skandaleprosess som ender med at kongen avsetter ham og fradømmer ham hans presteverdighet. Han slår seg da ned i Malmo og setter seg til å lage sangbare danske vers av Davids salmer. Spanske pirater herjer 1614 på Island, der de utpresser penger og drar sin vei med sauer og kuer.

Presten Niels Mikkelsen Aalborg i Helsing­ borg blir 1614 avsatt fra sitt embete fordi han har preket «den hæslige Vildfarelse, at Hedningerne ved Guds Naade kunde blive salige». Christian IV er en meget rettroende luthera­ ner.

I Danmark opprettes 1615 en stående hær på 40 000 mann, og samtidig blir flåten forster­ ket. I København bygges Nyboder til boliger for dens personale. En svensk riksdagsordning blir utferdiget 1617. De fire stendene skal møtes hver for seg. Bispene er selvskrevne medlemmer av prestestanden, borgermestrene i landets byer møter for borgerstanden, og bondestanden represen­ teres på riksdagene av en selveierbonde fra hvert herred. I Danmark blir det opprettet en rekke han­ delskompanier, hvorav det ostindiske nok er viktigst. Det blir stiftet 1616, og to år senere blir fem skip under den senere riksadmiral Ove Gedde sendt til Ceylon, hvis hersker ikke vil la danskene anlegge noen opplagsplass der. He digere er de på den indiske Koromandelkyst, der de får forpakte byen Trankebar og til og med bygger seg en festning der ved navn Danaborg. Et grønlandsk kompani blir opprettet omtrent samtidig og sender hvalfangstbåter til Grøn

1611-1620 ----------------------------------------- Kustaa II Aadolf--------------------------------------- -----------------------------------Finland ------------------------------------------- Kristjån IV--------------------------------------------- -----------------------------------Island ------------------------------------------- Kristian IV-------------------------------------------------------------------------------- Norge

____ -—------------

—

----------------------------------------------------- Sva rin p

VSUolal II MUUII

Danmark

------------------------------------------------------------------------------ C. h ri q t i q n I\/ --------------- --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

r

1616

i

1617

|

1618

I

1619

|

1620

|

To bilder av København, fra landsiden ogfra sjøsiden. De er datert 1587, men gir et begrep om byen også på Christian IVs tid.

lands vestkyst. Forsøk på å finne en passasje nord for Amerika mislykkes derimot. En kaptein Jens Munk og to matroser er 1620 e eneste overlevende av 64 mann på to inne­ frosne danske skip.

han seks barn, og med en annen kvinne har han sønnen Christian Ulrik Gyldenløve, født 1611. Fra 1613 lever han sammen med Karen Andersdatter til han treffer den knapt sytten­ årige Kirsten Munk.

for de tyske protestantene, hvis trosfeller i andre land følger utviklingen med uro, men har vanskelig for å bli enige innbyrdes. Gustaf II Adolf og Christian IV møtes i Halmstad våren 1619 og diskuterer et felles inngrep, men deres gjensidige mistro er for sterk.

Christian IVs livsappetitt er ikke liten. Med sin dronning Anna Cathrine som dør 1612 har

I Tyskland bryter 1618 ut en krig som med tiden blir kalt Trettiårskrigen. Det går dårlig

En ganske omfattende innvandring av vallo­ ner gir Sverige ny metallurgisk sakkunnskap.

221

1621-1630 -------------------- -------------------- -------------------------- Kustaa II Aadolf ------------------------------- ----------------------------------------Finland KrNtiån IV ------------------- ---------------- -------------—---------------------------------------- . Island-----______ _ __ _____ ______ —_____________ _ ___ _ ____ ____ i\l Kriatian IOIIC4I 1 I V IV -—— ------------------------------------- —------------------------------ ----------Norge f-niiQt^if AHolf — — _— kJlUoLdl IIII mU C/11 ——------------- ------------------ — Sverige h r i q t i n 1 \ / ------— — — -----------■ --— — ~~ ____ ________ —---------------- ---- ---------------- L/111 lo LI dl I iv Danmark

|______ 1621______ |______ 1622______ |______ 1623______ |______ 1624_____ I----------- 1625___

I 1621 lykkes det Christian IV i realiteten å få sin nest eldste sønn Frederik utsett til regent i Bremens stift. Men hans slektninger av huset Gottorp er ikke glad for dette.

Etter Stolbova-freden innføres i Sverige en slags verneplikt, idet spesielle utskrivningskommisjoner tar ut en viss prosent av rikets mannlige befolkning og fører de utskrevne sammen til regimentene landskapsvis. Resultatet er en armé som nok er den mest moderne i Europa. Sommeren 1621 seiler Gustaf II Adolf med 148 orlogsfartøy og 10 troppetransportskip til Riga, som er dobbelt så stor som Stockholm. Byen kapitulerer i september. Nesten hele

Livland blir erobret i løpet av høsten, og deret­ ter blir det våpenstillstand. 1623 og 1624 er fredelige år i Gustaf II Adolfs liv, men somme­ ren 1625 er han tilbake i Livland og vinner en del seire over det polske adelskavaleri. Året etter seiler han uventet til Øst-Preussen og setter seg i besittelse av en rekke byer: Pillau, Braunsberg hvor den katolske offensiv mot Sverige har hatt sitt hovedkvarter, Kbnigsborg og Elbing ved munningen av Wisla. Voldsom forbitrelse bryter ut mange steder i Europa, men forandrer ikke realitetene. Høs­ ten 1627 slår Axel Oxenstierna i egen person seg ned i Elbing som generalguvernør over de okkuperte områdene, organiserer tollen og setter beskatningen i system.

syv nye professorater, og 1623 bygges Regensen til bolig for 120 fattige studenter.

Københavns universitet blir 1621 utvidet med

Svenske fartøy nyter tollfrihet i Øresund ifølge

Gustaf II Adolfs bror Karl Filip er den siste innehaveren av et arvelig hertugdømme i Sve­ rige, for hertug Johan av Ostergotland døde 1618. Det har vært alvorlige konflikter om rekkevidden av hans beføyelser, for han regje­ rer over det mellomsvenske området fra Sddermanland til Vårmland som hans far en gang styrte, og brødrenes hissige mor tar ener­ gisk Karl Filips parti mot kongen. 1622 løser imidlertid det store problemet seg av seg selv idet Karl Filip dør uten arvinger i bare 20-års alderen. Dermed er hele Sverige igjen direkte i kronens hånd.

De nordiske land, tysk kartfra 1600-tallet. Ishavskysten regnes som man ser til det svenske rike, etforhold som hisset Christian IVtilkngpa Karl IXs tid.

222

---- Kustaa II Aadolf--------------------------------------------------------------------------- Finland ------- Kristjån IV----------------------------------------------------------------------------- Island ------- Kristian IV-------------------------------------------------------------------------------Norge ----- Gustaf II Adolf---------------------------------------------------------------------------- Sverige ------- Christian IV------------------------------------------------------------------------------- Danmark

□7

1626

I

1627

|

1628

I

1629

Kongeskipet Vasa, som sank på Stockholms havn i august 1628 og ble berget 1961,forteller mye om tidensforhold. Det var rikt utstyrt og utrustet med alle slagsfornødenheter.

fredsavtalene i Stettin og Knåred, men våren 1623 blir dette plutselig opphevet av Christian IV, som tidligere har stengt sundet for krig­ førende svensker og polakker og forøvrig håndterer tollen lunefullt også i fredstid. Han forhøyer takstene som han synes og offent­ liggjør dem dessuten ikke. Det foreligger nå risiko for en ny svensk-dansk krig, men det blir avverget på et månedlangt grensemøte i Knåred 1623. Der gir danskene stort sett etter. En lang rekke svenske steder får byrettigheter 11620-tallets første år. Til dem hører Alingsås, Borås, Norrtålje, Soderhamn, Bratte ved det senere Vånersborg, Sundsvall, Umeå, Skellefteå, Piteå og Luleå. Eldre byer får sine privile­ gier gjennomsett og bekreftet. Det gjelder f eks. Falkoping, Skovde, Hjo og Jonkoping, som kongen forøvrig vil døpe om til Adolfsberg etter at han har fått den flyttet til den lave sandtangen mellom Våttern og to små strandsjøer fra den meget sunnere plassen lenger mot vest. Byen blir brent ned under Kalmarkrigen.

I Finland blir byene Nystad, Gamla Karleby, Nykarleby og Torneå grunnlagt på Gustaf II Adolfs tid. En regulær dansk postlinje blir 1624 opprettet ra Hamburg over Kolding og Nyborg til København og derfra via Helsingborg til Skå­ ne, Halland og Norge. Elet meste av Oslo brenner ned den 17. august

1624. Det gir Christian IV anledning til å flytte byen til den andre siden av Bjørvika. Allerede den 27. september blir den anlagt utenfor vol­ lene ved Akershus festning og får navnet Christiania.

To norske barn som vokter buskap i Sandsvær finner en julikveld 1623 noen metallklumper i skogen. Det viser seg å være sølv. Bøndene som eier buskapen forsøker å holde funnet hemmelig og finner mer metall for egen reg­ ning, men det blir avslørt, og allerede året etter er fire statlige gruver i drift i området. Christi­ an IV inspiserer dem og peker ut stedet for en bergstad som skal hete Kongsberg. Bergverksdrift var kommet i gang i Norge alt på 1500-tallet, men første halvdel av 1600tallet ble den store nystartingsfasen i norsk bergverkshistorie, også når det gjaldt drift på kobber og jern. I begynnelsen av 1620-tallet kommer en en­ gelsk delegasjon til Danmark og en annen til Sverige med forslag om protestantisk allianse og krig mot den habsburgske overmakt. Gus­ taf II Adolf stiller seg ikke uvillig, men han mener at den beste veien til Wien går gjennom Polen og reiser forøvrig krav om sterk militær bistand fra engelsk side. Christian IV er mer medgjørlig, og da han får vite at tilbudet også er gått til Sverige, blir han rent ivrig. Han vil ikke på noen betingelse la sin svenske kollega komme seg i forkjøpet. Med 18 000 mann og 46 kanoner marsjerer

|

1630

|

han derfor år 1625 fra Holstein til Hameln ved Weser, der den navnkundige katolske general Johann Tserclaes de Tilly står i nærheten med en noe mindre hær. En julikveld rir kong Christian ned i en grøft og slår seg bevisstløs, og blir liggende syk resten av sommeren. Hans forskrekkede nestkommanderende tilbyr våp­ enstillstand, men Tilly avslår, og danskene retirerer nordover. Neste sommer drar kong Christian på ny i felten, nå med en dobbelt så stor armé, og i midten av august tørner han sammen med Tilly ved en liten festning som heter Lutter am Barenberge. Han lider et kata­ strofalt nederlag, hæren blir for en stor del splittet etter at atskillige tusen mann er drept eller såret, og selv skynder han seg med resten hjem til Holstein og går i gang med omfatten­ de utskrivninger og folkebevæpninger til Danmarks forsvar. Medgangen uteblir full­ stendig, og neste år trenger en broket armé av tyskere, italienere, kroater og kosakker under kommando av den keiserlige general Albrecht von Wallenstein ubønnhørlig mot nord og oversvømmer raskt hele Jylland under plynd­ ring og herjing. Øyene og Skåne ligger forelø­ pig utenfor rekkevidde, men også der lider man alvorlig av invasjonen, fremfor alt på Fyn, der en del av kongens leietropper forsør­ ger seg selv med rov i eget land. Utenfra er det ingen hjelp å vente, og hollenderne, som sve­ ver mellom håp og frykt angående Øresundstollen, tilbyr å besette Kronborg til beskyttelse mot Wallenstein, et tilbud som blir avslått uten betenkning. Risikoen for at Wallenstein kan ta også resten av Danmark, er ikke liten, for i Wismar er han i ferd med å bygge en flåte, og en annen ka­ tolsk flåte er under bygging i Danzig. Han har tenkt å gjøre Stralsund til marinebase, men byen nekter å stå til hans tjeneste og blir da gjenstand for beleiring. Den danske flåte er imidlertid herre på sjøen i disse områdene fo­ reløpig og landsetter en liten hjelpetropp som gjør sitt til at et forsøk på stormangrep mislyk­ kes. Litt etter kommer et kompani svenske soldater fra Polen til Stralsund, som har bedt om hjelp også av Gustaf II Adolf. Etter ytterli­ gere noen mislykte angrep må Wallenstein til slutt heve beleiringen, og kort etter ankommer Axel Oxenstierna til byen for å forhandle med danskene, som overtales til å trekke troppene sine hjem og overlate forsvaret helt i svenske hender. Han slutter også et forlik med den takknemlige hansebyen, som derved blir gans­ ke fast knyttet til Sverige.

Ridderhusordenen 1626 deler den svenske adel i tre klasser: grever og friherrer, riksrådsætlinger og øvrig adel. Hver klasse har en stemme. Det er altså høyadelen som bestem­ mer.

223

Finland---------------------------------- --------------------------------------- Kustaa II Aadolf --------- —------------------- —-----------------------------------Island---------------------------------- —. —------------------------------------ r\r+sijan iv ——-----------------------Norge---------------------------------- -- - -------------------------------------- Kristian IV ----------------—------------------- —----------------------------------------------------------------- —— Gustaf II Adolf Sverige ——------------------------------------- Christian IV —------------------- — — Danmark

1

1621

I

1622

I

1623

|______ 1624

|______ 1§25_ __ |

Pirater fra Algerie herjer år 1627 i atskillige bygder på Island. De dreper mange mennes­ ker og sleper med seg 110 fanger fra fjordene i øst. Men verst går det ut over Vestmannaeyjar, der en stor del av befolkningen blir dre­ vet inn i de danske kjøpmennenes lagerhus. Defra blir de yngste og sterkeste jaget ombord på sjørøvernes skip. Magasinene blir satt i brann og de gjenværende brenner inne. Pres­ ten Jon Thorsteinsson, kjent salmedikter, blir hugd ned mens han kneler i bønn, og hans hustru og barn hører til dem som blir slept ombord og solgt som slaver i Afrika.

I Norge, der den økonomiske tilvekst er sterk og forsøkene på å skrive ut bønder til krigstje­ neste ikke har hatt den minste fremgang, for­ dobles isteden skattene på 1620-tallet. Interes­ sen for det militære forblir svært liten. En kongelig befaling 1628 om bygging av blokkhus utenfor Christiania, Bergen og Trond­ heim og på Flekkerøy saboteres, og en almin­ nelig krigsplan for Norge samme år blir heller ikke virkeliggjort. Ifølge planen skal fem regi­ menter med omtrent 6000 bondesoldater set­ tes opp, utdannes og utrustes, og et antall utenlandske yrkesoffiserer til denne norske arméen blir ansatt. Men de må avskjediges allerede 1629. Finland består av tre len: Åbo og Bjorneborgs len. Nylands og Tavastehus len, Viborgs len. De blir forenet 1623 under riksråden Nils BielKronborg slott.

ke, som er generalguvernør over hele området og sjef for både den sivile og den militære for­ valtning der. Han er dessuten president i den nyinnrettede Åbo landsrett. Osterbotten reg­ nes i administrativ henseende ikke til Finland, men hører med til Norrlands len.

En sint og energisk smålending som heter Isak Rothovius blir biskop i Åbo 1627. Han holder folk i tukt og Herrens formaning i mange år fremover. Å kunne Luthers katekisme utenat blir en betingelse for ekteskap i hans stift. En fredskongress mellom Danmark og de katolske maktene blir åpnet i Liibeck i begyn­ nelsen av 1629. Gustaf II Adolf sender noen

GustafII Adolf. Samtidig anonymt portrett.

representanter, men de blir avvist av Wallenstein. Isteden kommer samtidig et møte i stand mellom de to nordiske monarkene, som møtes i Ulfsbåcks prestegård i det smålandske Markaryd, men de kan ikke bli enige. Danskene slutter derfor separatfred med keiseren. Bispe­ dømmene Bremen og Verden går tapt fo> kong Christian og hans ætt, men forøvrig fat han tilbake alle Danmarks provinser inklusive hertugdømmene mot løfte om ikke å l land^ seg i de tyske problemene mer.

Okkupasjonstroppene som forlater Jylland blir sendt til Polen og Danzig mot svenskene.

1621-1630 Finland Island Norge Sverige Danmark

Kustaa II Aadolf - Kristjan IV — - Kristian IV---Gustaf II Adolf - Christian IV —

1626

|

1627

n

1628

|

1629

mersdag ankrer flåten opp utenfor Peenemunde på Usedom under dramatiske omstendig­ heter, for det tordner, og langs hele kysten brenner tyske bål som varsler om angrepet. Men landgangen møter ingen vanskeligheter, og kongen faller på kne på stranden og nedkaller Guds velsignelse over den forestående krigsoperasjonen. Han blir bønnhørt, eller også er han heldig, for nesten samtidig avskje­ diger keiseren sin mektige feltherre Albrecht von Wallenstein. Dennes hær oppløser seg helt, og en del av de herreløse landsknektene går over i svensk tjeneste kort etter. Øyene Rugen, Usedom og Wollin blir okkupert uten nevneverdig motstand av svenskene, som der­ etter drar til Stettin. En hertug ved navn Bogislav regjerer der, den siste av sin vendiske ætt. Han blir nødt til å slippe svenskene inn i byen, noe som opprører kurfyrsten av Brandenburg, som betrakter seg som hans arving.

Holger Rosenkrantz, 1574-1642, blir kalt den lærde og skrev mange teologiske og filosofiske skrifter. Han var med på å opprette Sorø akademi. Han var innviklet i alvorlige strider medortodoksiens talsmenn.

som derfor får det vanskelig under felttoget 1629.1 en kavalerikamp ved Stuhm får Gustaf II Adolf hatten sin slått av i håndgemenget og er nær ved å bli slept bort av en fiendtlig rytter. Men noen større trefninger blir det ikke, og det kommer av at polakkene ikke er like iher­ dige som sine keiserlige allierte. Den maktha­ vende polske adel er trett av krigen som utarmer landet, og da det franske diplomati tilbyr sin tjeneste for å skaffe fred, finner man tiden moden. På et sted som heter Altmark møter Axel Oxenstierna og den unge generalen Jo­ han Banér et par polske representanter og får i stand en stillstand på seks år. I den tiden skal svenskene beholde det meste av sine erobrin­ ger i Livland og Preussen og innkassere den innbringende tollen der. En svensk riksdag 1629 bevilger utskrivning på forskudd for to år fremover for krig mot keiseren og de pavelige. Men riksdagen krever at krigen skal føres så langt borte som mulig av årsaker som bondestanden tydeliggjør med et ordspråk: Geita gnager der den er bundet. 9cn 17. juni 1630 avseiler Gustaf II Adolf fra Alvsnabben med hundre fartøy og en del landgangstropper, og i kveldingen midtsom-

Med adelsdamen Kirsten Munk, som han mer eller mindre offisielt giftet seg med over nyttår 1616 da hun var atten år, har Christian IV ti barn, hvorav det yngste blir født i september 1629. Kongen tviler på at han er far til denne piken, sender kort etter Kirsten Munk til Jyl­ land og lever isteden med hennes tjenestepike Vibeke Kruse, som blir mor til en gutt som døpes Ulrik Christian Gyldenløve, ikke å for­ veksle med Christian Ulrik, som nå er voksen og faller som spansk oberst i neste tiår. Av Kirsten Munks mange barn blir fremfor alt noen av døtrene historisk berømt senere. Med sin dronning Anna Cathrine, død allerede 1612, har kong Christian hatt seks barn, hvor­ av tre er i live. En del illegitime barn i midlerti­ dige forbindelser har han også. Hans erotiske appetitt senere får politiske følger.

Spania, eier av verdens rikeste sølvgruver, har merkelig nok hatt kobbermyntfot lenge og har da tatt imot mengder av kobber, som praktisk talt er svensk monopolvare. På 1620-tallet går spanierne over til sølvmynt, og det gjelder da for statsmaktene i Sverige å finne andre mar­ keder for kobberet, noe som ikke er lett, for jernet har begynt å fortrenge dette metallet også til slike ting som kokekar og kanoner. Som et middel til å holde prisen oppe og samti­ dig finne avsetning for kobberet innfører Gustaf II Adolf plutselig kobbermyntfot i Sverige år 1624. Axel Oxenstierna inntar en kritisk holdning, men den svenske kobbermyntfoten holder i over hundre år fremover.

1627 flytter hollenderen Louis De Geer til Sverige, der hans forretningsinteresser allere­ de har vokst til et veldig konsern som uavbrutt vokser ytterligere. Han har overtatt alle kro­ nens våpenfabrikker og forestår all handel med kobber. Kjernen i hans industriimperium

1

1630

I

er Finspång, der Welam de Besche på hans vegne anlegger masovner, stangjernssmier og et kanonstøperi. Han innretter videre et messingbruk i Norrkoping, og av kronen forpak­ ter han Dannemora gruve og et antall jernverk i Uppland, i første rekke Osterby, Gimo og Leufsta. Det sistnevnte navnet med sin eien­ dommelige staving er et monument over vallonerne, hvis innvandring tar ny fart under De Geers foretak. De representerer den høyeste metallurgiske sakkunnskap i Europa, og de kommer hovedsakelig som instruktører til hans mange verk, der de innfører en overlegen teknikk både i masovnsprosessen og i stangjernssmiingen. I den førstnevnte var deres innsats revolusjonerende og som hammersmeder laget de et svensk jern som ble betraktet som verdens nest beste, overtruffet i pris bare av det spanske jern fra Bilbao.

Jens Bangs hus i Ålborg, bygd 1624.

1631-1640 Finland Island Norge Sverige Danmark

Kustaa II Aadolf

Gustaf II Adolf

Christinas formyndare Christian IV

1631

|

Ved handelsbyen Breitenfeld nær Leipzig sei­ rer Gustaf II Adolfs svenske armé i september 1631 over en omtrent jevnsterk keiserlig hær under Tserclaes de Tilly. Gustaf II Adolf mar­ sjerer deretter mot det sørvestre Tyskland, inntar Nurnberg og en rekke andre store byer og driver en vidtomfattende storpolitikk i et års tid. Den 6. november 1632 møter han en nyoppsatt keiserlig armé under Albrecht von Wallenstein ved den saksiske byen Liitzen, der han selv faller. Utgangen av dette slaget avgjør

GustafII Adolfs lik, samtidig bilde. Så propert var det ikke i virkeligheten.

ikke krigen, men svenskenes stil­ ling blir stadig vanskeligere. Et protestantisk nederlag ved Ndrdlingen - der ikke noe svensk regiment er med, men den svenske feltmarskalken Gustaf Horn fører kommandoen og blir tatt til fange - får den katastro' fale følge at alle svenskenes for- f / bundsfeller faller fra, og et forlik i en landsby som heter Stuhmsdorf gir samtidig alle prøyssiske havnebyer og tollstasjoner tilbake til Polen. Våren 1635 forhandler Axel Oxenstierna i Paris personlig med kardinal Richelieu, som lover en rekke vesttyske steder til Sverige og betale subsidier til svenskene, hvis stilling i Tyskland blir mer og mer besynderlig. 1635 er de i krig med det lutherske Sachsen, og våren 1636 kommer en krigserklæring fra det refor­ merte Brandenburg.

Svensk øverstkommanderende etter Gustaf Horn er Johan Banér, som herjer voldsomt i Sachsen, beseirer en forent keiserlig og saksisk hær ved Wittstock i Brandenburg, vinner et nytt feltslag ved Chemnitz, blir i Bdhmen hele år 1639 under herjing, plyndring og brannskatting og innimellom trekker seg tilbake til Østersjøkysten i et innviklet virvar av marsjer frem og tilbake og på kryss og tvers.

226

Formyndarregering Kristjån IVKristian IV

1632

|

1633

1634

|

|

1635

«r 3*-

nger forekommer. Per Brahe er således ofte av en annen mening enn Oxenstiernene, men den vanskeligheten blir løst ved at han blir SJort til generalguvernør i Finland, der han kan handle på egen hånd og gjør en betyd­ ningsfull innsats. Av Christian IVs døtre med Kirsten Munk nlir Christiane giftet bort til Hannibal Sehested til Nøragergaard, Hedevig til Ebbe Ulældt til Ovesholm i Skåne og Leonora Christi­

1641-1650 Finland — Island----Norge----Sverige----Danmark-----

1

- Formyndarregering---------------------------------- Kristjån IV ------------------------ Kristian IV Christinas fdrmyndare

Kristiina

Christina

----------------------- Christian IV

1641

|

1642

1643

|

f Ordinari |

Anno 164.5.

N.4..

§

Extrad fhihtitf £)frr ® nftaff £>orns Sen 4. Januarij.

j j/hggia fedrdntui ffitla/ ofyåvtXwwiu mm fdrNdre fjtfr om f ring/ ndrrøeff in ri! jy?almW o4) Stytiflianfiaty/til at refrai"D fehera fTgfj ndgør/€fftcr førti liigrn Jun&e nu dr til at fporta pd feenue ft/Oan øm ©inifcrc, StyffjmcM pd brnric £ant>$dnt>an are edmitidtge/ øcb fumirmc^tøuhfjidptvdlfdrfldd/rit ttfå Zifitntib flådindgonAdtonigem ©liifDøniet)eiipfr wdrt$eif tagferr Dagdrgen nuera aff / t^r rmoøti XøptntøamnøcfjamiorfJdbrø iSanmarcf / tagaal» la^anbe ©iufCømar metra øcf> mera øfswrfcanben / øcp Bcrdftaø i ©anmng at fcalffpartru aff tfy @ol* cflfrtne føm ^afwa warit pd brune ftjban øm ®unbrt

1644

|______ 1645

1643 blir postmesteren i Stockholm påbudt å la trykke hver uke en avis med nyheter fra en rekke utenlandskorrespondenter og fra poststasjonene i Sverige. Avisen utkommer fra og med 1645 under navnet Ordinari post tijden­ der. Post- och Inrikes Tidningar.

Hannibal Sehested, en energisk, dannet og diplomatisk erfaren 34-åring som er trolovet med kongens og Kirsten Munks 16-årige dat­ ter Christiane, får lensbrev på Akershus og blir stattholder i Norge 1642. Det første som hender ham der er at hollenderne Gabriel Marselis, som driver et jernverk i Bærum, kommer og ber om hjelp til å få bøndene til å bygge vei fra verket til havnen i Sandviksbukta, som de påstås å ha plikt til. Så kommer en gammel mann fra Gudbrandsdalen og kla­ ger over at han er blitt drevet bort med hogg og slag fra et nybrott som han selv har ryddet og gjort beboelig. Senere kommer det folk som knurrer over diverse fogders overgrep og over skysstvangen. Hannibal Sehested får i løpet av noen sommermåneder et godt inn­ blikk i norske forhold før han om høsten reiser til København og feirer bryllup med Christia­ ne. Han blir ikke lykkelig med henne - de tret­ ter hele tiden - men hennes fars fortrolighet

t t^flr bag^ar ru ‘Srumflagarei Malméé til at in& ttdNga ®afrr fdr ®al. Oerjøfean Xrih |es £c|f/fetvtlfrt ørf fcøtiom tilldtit Mrffi £an brrdttar elitfi gt ^gii fer brune gdnga mi;tfit bdttre dr traclerit De tre første numrene av Ordinari Post Tijdender er gått helt tapt. Ovenstående er det eldste som er i behold. Siden er bare ubetydeligforminsket. Kungliga Biblioteket, Stockholm.

På Christian IVs bud blir Christiansand eller Kristiansand anlagt år 1641 innenfor Flekkerøy festning og tildeles et handelsområde som Oslo tidligere hadde retten til. Store klager hjelper ikke. Kristiansands byplan er geometrisk etter re­ nessansens smak: fem langgater krysses av åtte tverrgater. Byplanen er den første av den­ ne art som blir gjennomført i Norge, selv om planen for det nye Christiania ser bemerkel­ sesverdig regelmessig ut. Medisinprofessoren Ole Worm er den første som for alvor går i gang med å studere og tyde

228

runeinnskriftene i Danmark, som på hans tid de sørsvenske landskapene og Gotland hører til. Hans Monumenta Danica utkommer 1643. To år tidligere har han publisert et skrift som heter De aureo cornu. Om gullhornet, en skatt fra germansk jernalder som ble funnet 1639 ved Gallehus nær Møgeltønder i Sønderjylland. Det ligger enda et gullhorn i jorden der, men det blir først funnet hundre år senere.

En komplett finsk bibeloversettelse foreligger år 1642. Biskop Ericus Erici i Åbo har vært en energisk medarbeider.

Christian IV. Treskulptur fra 1600-talletMuseet i Meddorf.

- ----------------------------------------------- Kristiina.........................................—-------------------------------------------- Finland - Kristjån IV ------------------------ |------------------------------------------ Fridrik III----------------------------------------------- Island - Kristian IV--------------------------1----------------------------------------- Fredrik III----------------------------------------------- Norge ------------------------------------------------ Christina--------------------------- ------ ---- ----------------------------------------- Sverige - Christian IV----------------------- |-----------------------------------------Frederik III --------------------------------------------- Danmark

p------- 1646

|

1647

|

1648

f

1649

|

1650

beholder han, og hans makt og myndighet i Norge vokser støtt til ergrelse ikke minst for hans svoger Corfitz Ulfeldt, som er rikshovmester, altså en slags finansminister, i Dan­ mark fra 1643.

Johan Banér dør av sykdom i mai 1641 og blir etterfulgt som svensk øverstkommanderende av den høyættede, men giktbrudne feltmarskalken Lennart Torstenson. 1642 seirer den­ ne stort i Schlesien og marsjerer mot Måhren. Derfra blir blant annet 125 store vinfat med bøker sendt hjem til Sverige. Et annet slag ved Breitenfeld står 1642 og blir en ny svensk seier. Sommeren 1643 befinner Torstenson seg på ny i Måhren, der han i september mottar et ilbud fra Sverige. Den politiske konjunktur i Vest-Europa er funnet gunstig for krig mot Danmark, som av den svenske regjering ikke uten grunn betraktes som en latent fiende. Hollenderne, som lenge har vært irritert av den urimelige danske Øresundstollen, har sendt en delegasjon til Stockholm og sluttet et hemmelig forbund. Hovedangrepet mot Dan­ mark skal denne gang komme fra sør. Under alle mulige påskudd marsjerer Torsten­ son i sikksakk fra Donaus bredder til Dan­ marks grense. Kong Christian sitter på Fre­ deriksborg og forbereder seg på å feire jul da han får vite at svenskene har trengt inn i Hol­ stein. Han er aldeles uforberedt på denne muligheten, og forsvaret er desorganisert og svakt. Uten vanskeligheter tar Torstenson hele Jylland i vinterens løp, og samtidig rykker svenske tropper inn i Skåne under kommando av Gustaf Horn, som nylig er kommet hjem fra sitt tyske fangenskap. Helsingborg og Lund blir straks besatt, det befestede Landskrona faller snart, men Malmo og Kristianstad holder stand, og Ebbe Ulfeldt organiserer irregulære snapphaneavdelinger som volder svenskene mye bry. Under slike forhold tør ikke Horn gå over til Sjælland, og de danske øyene er utilgjengelige også for Torstenson.

I anledning av krigen lykkes det Hannibal Sehested å ordne det slik at skattene fra Norge forblir i en sentral norsk statskasse på Akers­ hus. En anselig krigsmakt blir bygd opp for disse pengene og utrustet med våpen som Gabriel Marselis fabrikkerer eller importerer, og da den dansk-svenske krigen bryter ut, er det nesten en selvfølge at stattholderen også er øverstkommanderende i Norge. Fra april 1644 setter Hannibal Sehested i gang en rekke militære aksjoner i området mellom Magnor og Gbteborg, mest i form av overraskende overfall fra Båhuslen. I juni 1644 blir det helt nyanlagte Vånersborg erobret og brent. Den militære virkningen av den såkalte Hannibalfeiden er ikke stor, noe som blant annet kom­ mer av at de utskrevne norske bondeguttene

Wilhelm Marstrand: «Kong Christian IVpaa Trefoldigheden». Roskilde domkirke, 1862.

ikke har lyst til å føre krig i nabolandet. Våren 1645 viser det seg at mange dragoner rett og slett har ridd hjem. Stattholderen krever selv­ sagt streng straff for slikt, men det styrker ikke kampviljen i Norge, der folk betrakter krigen som hans private problem. Hollenderne har ikke direkte villet gå med i den svensk-danske krigen, men de tillater at Louis De Geer for egne midler og i eget navn leier og bemanner et antall bestykkede skip i Holland. Samtidig løper den svenske orlogsflåten ut fra Ålvsnabben med 46 fartøy, som seiler ned til Sønderjylland og tar kontakt med Torstenson. En landgang på Fyn blir planlagt, men da ankommer kong Christian selv med en eskadre og går til angrep en julimorgen uten­ for Gedser i et farvann som kalles Kolberger Heide. Det er om denne bataljen første vers av den danske kongesangen senere handler. «Kong Christian står ved højen mast» om­ bord på admiralsskipet «Trefoldigheden» da en svensk kule splintres mot en av dets kano­ ner og dreper en hoffjunker som drar kongen med seg i sitt fall, og da denne reiser seg igjen med hurtige tilrop, holder han lommetørkleet for det høyre øyet og blør voldsomt, for han er truffet av tresplinter og mister for alltid synet på øyet. Etter slaget, som slett ikke er avgjørende, går den svenske flåten inn i Kielfjorden, der den blir stengt inne av motvind i flere uker mens danskene bevokter utløpet. Men en vakker dag slår vinden om, og svens­ kene kommer seg ut før den gamle danske admiralen Peder Galt rekker å gå til angrep, en forsømmelse som han etterpå blir dømt til døden for og henrettet uten nåde. På hjem­ veien til København får kong Christian til sin

forbauselse øye på 22 hollandske skip som uantastet er kommet forbi Kronborg og styrer til Kalmar, der de forener seg med et antall svenske enheter som egentlig er lagt opp for sesongen, men i en fart blir utrustet igjen. Selv har danskene bare sytten orlogsfartøy i sjøen, og dem møter den forente svensk-hollandske flåten mellom Femern og Lolland og senker, brenner eller erobrer alle unntatt to, som flyk­ ter til København og gir bud om katastrofen. Den danske flåtes undergang fører til fredsfor­ handlinger under fransk og nederlandsk meg­ ling. Forhandlerne møtes i februar 1645 ved Bromsebro på grensen mellom Småland og Blekinge, og det første problemet gjelder Øre­ sundstollen, som danskene først ikke vil dis­ kutere, men deres posisjon svekkes snart av rapporter om ny svensk fremgang i Tyskland, der Torstenson vinner en stor seier i Bohmen og en sidearmé under Konigsmarck okkupe­ rer erkebiskopstiftet Bremen. Svenskene trumfer igjennom en tollfrihet så fullstendig at de har vanskelig for å finne ord. De vil nyte den «uforstyrret, usirkumskribert, ubegren­ set, ubesværet, uhindret, uoppholdelig». Axel Oxenstierna krever at Danmark dessuten skal avstå Bremen, Pinneberg i Holstein, Vendsyssel i Jylland, Skåne, Halland og Blekinge, hvoretter det blir et langt avbrudd i forhand­ lingene. Men danskenes stilling er håpløs. Iste­ denfor det forlangte tilbyr de seg å avstå Jemt­ land, men Oxenstierna erklærer at han setter liten pris på dette landskapet med fjell og myrlende og krever mer. Danskene sier da at de kan avstå Osel også, og kort etter øker de tilbudet med Halland, hvoretter Oxenstierna sier at han heller vil ha Båhuslen. Etter en del parlamentering om dette foreslår danskene

229

Finland Island Norge Sverige Danmark

- Fbrmyndarregering—- ----------------------------------------- _------ 1---------- Kristiina_____ _ ----------------------- Kristjån IV___________________________________ _____ ______ ----------------------- Kristian IV _____________ ___________________ ________ _____ Christinas fdrmyndare-------------------------------- ------------------- 1______ Christina ---------------------- Christian IV---------------------- —----------------------------------------------------

1641

|

Gotland istedenfor Halland, og slutten på vi­ sen blir at Sverige får begge landskapene, men det siste bare på tretti år. Svenskene krever også Blekinge, men blir overtalt til å nøye seg med Herjedalen isteden. Skåne snakker man ikke om lenger, for dronning Christina, som nettopp er blitt myndig, advarer rikskansleren mot å spenne buen for høyt. Den svenske flåte er nemlig kommet sent på sjøen den våren, og Horn har ikke greid å ta Malmo. Ved Bromsebrofreden 1645 fikk altså Sverige: Herjedalen og Jemtland, Gotland og Osel, Halland i 30 år, og tollfrihet i Øresund for alle sine besittelser. Sårnadalen som en flokk dalkarler har erobret på egen hånd, blir glemt i fredsavtalen, men beholdes av Sverige.

1642

|

1643

|

Hovedinteressent er kongens kammertjener Jochum Jiirgens eller Irgens, som navnet ofte blir stavet senere. Han har mange penger å kreve av kronen for tre som blir levert til Hol­ men i København. I Røros får han og hans medeiere enerett til kongens skoger Og vann innenfor et område med fire mils radius om­ kring gruven. Forhandlinger om en slutt på tyskekrigen har stått på lenge, og fra 1644 arbeider en freds­ kongress i de to westfalske byene Osnabriick og Miinster. Diskusjonene der blir akkom­ pagnert av krigshendelser som oftest forbed-

Uppsala erkestift omfatter alt land fra Måla­ ren opp til Torne lappmark, og da Bromsebrofreden utvider Norrland med landskapene Jemtland og Herjedalen, blir spørsmålet om delingen brennende. Den gamle erkebiskop Laurentius Paulinus vil også gjerne være med på dette, men han dør snart, og da avgjør Axel Oxenstierna straks saken. 1647 blir den første superintendent i Hårndsand ansatt over et nytt nordlig stift.

Byene i Norge betaler skatt til staten etter en skala som anslagsvis tilsvarer folkemengden. Opplysninger om dette foreligger fra 1645. Til den laveste gruppen, der skatten er 200 daler, hører Oddevoll alias Uddevalla, Kongelf og Stavanger. 500 daler betaler Marstrand, Fred­ rikstad, Tønsberg, Skien og Trondheim. Christiania blir beskattet med 800 daler og Bergen med hele 3000.

Funn av kobber ved Røros i 1644 fører straks til anlegg av en gruve og en bergstad i 1646.

230

|

1645~'3Z]

under keiserlig overhøyhet og med sete og stemme for den svenske regjering ved riks­ dagene i det tyske rike. Fem millioner riks­ daler hører også med til gevinsten.

Statsinntektene fra Danmark er på 1640-tallet lavere enn statsinntektene fra Norge. Det er et nytt og overraskende forhold i den danske stat. I rentekammeret i København er misnøy­ en stor med at de norske pengene på grunn av krigen har fått bli i Norge, ikke minst fordi det kan innebære at kongen styrker sin stilling overfor riksrådet via sin svigersønn, den nors­ ke stattholderen. Christian IV er helt klar over at Norge har vært et kongelig arverike som det danske riksråd ikke hadde noe med å gjøre. Våren 1646 da krigen er slutt, bestemmer han at den norske hær skal bestå og fremdeles sor­ tere under stattholderen. Det betyr at en stor del av statsinntektene fremover blir i Norge, der Hannibal Sehested med kongens samtyk­ ke oppretter et eget finansdepartement som kalles generalkommissariatet og tar vare på seks jernbeslåtte, fastnaglede pengekister på Akershus. Landet har med andre ord fått egen statsforvaltning enda en gang nå under den kongelige stattholders energiske ledelse. 1647 blir det opprettet et norsk postvesen med faste forbindelser fra Christiania til Køben­ havn, Bergen og Trondheim. En hollender som heter Henrik Morian blir gjort til generalpostmester for tyve år og får alle inntekter mot at han avlønner postmestere i vedkommende byer. Frakten av posten slipper han derimot å betale, for den blir ordnet ved skattelettelser for bøndene langs postveiene, de såkalte postbøndene.

Den første bok trykt i Norge er almanakken for 1644. Dansken Tyge Nielssøn har fremstilt den i Christiania året før.

9 grevskap og 24 friherreskap finnes i Finland på dronning Christinas tid. Det innebærer at to tredjedeler av landets dyrkbare jord er gitt i forlening til adelen. Raseborgs grevskap ble gitt av Johan III til slekten Leijonhufvud. Det omfatter omkring 700 gårder i vestre Nyland. Vasborgs grevskap av omtrent samme om­ fang innehas av Gustaf Gustafsson, som er uekte sønn av Gustaf II Adolf. Karleborgs grevskap tilhører Claes Åkesson Thott. Det ligger i området omkring Nykarleby. Per Bra­ he innehar Kajana friherreskap som er veldig. Det omfatter de nordlige delene av Østerbotten, Savolaks og Karelen og teller over 1200 gårder. Endelig innehar Axel Oxenstierna Kimito friherreskap med omkring 400 gårder.

1644

Lennart Torstenson.

rer Sveriges posisjon. I juli 1648 lykkes det Hans Christoffer Konigsmarck å overrumple Praha, riktignok bare bydelen Mala Strana, Lillesiden, men det er nok, for der ligger bor­ gen Hradcany og høyadelens palasser, og Kdnigsmarck tar det største bytte som har skif­ tet eier under hele den lange krigen. Noen måneder etter bedriften ankommer til Praha pfalzgreven Karl Gustaf, dronning Christinas fetter, som er utnevnt til ny svensk øverstbefalende. Han rekker så vidt å tiltre plassen før det kommer beskjed om at forhandlingene i Osnabriick og Miinster har gitt resultat. Denne freden, som kalles den westfalske, nyordner Europa-kartet for et par hundre år fremover. Den innebærer for Sveriges del overtagelse av en del nordtyske områder: Vorpommern med øyene Riigen og Usedom, et stykke av Hinterpommern med øya Wollin og byen Stettin som behersker Odermunningen, videre havnebyen Wismar med omegn samt de to bispestiftene Bremen og Verden alt

Bøndene i Tynset klager 1648 til myndighete­ ne over at samer har holdt til på fjellet i Øster­ dalen og drept elg, rein, bever og fugl. Myn­ dighetene utsteder da forbud for samene mot å oppholde seg der og gjør dem i virkeligheten fredløse i området. Alle har rett til å gripe til våpen mot dem.

Finner fra Vårmland går i en viss utstrekning over grensen til Norge og slår seg ned i skoge­ ne på Østlandet. En kongelig forordning 1648 sier at de gjør stor skade på skogen med sitt svibruk og befaler dem enten å slå seg til ro og betale skatt eller pakke seg bort. Finnenes jordbruksmetode vinner imidlertid innpass også blant den norske befolkningen i traktene. Avkastningen av rug på svibrukene er nemlig flere ganger større enn på tilsvarende åkerarealer, og til det kommer at svibruk kan drives i villmarken som skattemyndighe­ tene ikke alltid finner veien til.

Christian IVs nesteldste sønn, som også heter

1641-1650 -----------------------------------Kristiina---------------------------------------------------------------------------------Fridrik III----------------------------------------------Kristjån IV Kristian IV -------------------------- 1---------------------------------------- Fredrik III --------------------------------------------------------------------------------- Christina-------------------------------------------------------------------------------Frederik III ---------------- Christian IV

------------- 1---------------------

1646

|

1647

|

1648

1649

1650

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

bøndene spør direkte om det er meningen at dronningen skal krones til land og rike eller bare til toll og avgifter. En felles deputasjon fra de uadelige krever at kronen i humane for­ mer skal ta tilbake sine gods som er gitt bort og solgt til adelen. Dronningen savner interesse for de økonomis­ ke og sosiale problemene, men utnytter mes­ terlig standsmotsetningene for sine private formål, som først og fremst går ut på å løse tronfølgespørsmålet. Det lykkes henne å gjennomføre at hennes fetter Karl Gustaf er­ klæres å ha arverett til Sveriges trone for seg og sine mannlige livsarvinger. Høyadelen, som er mot dette, våger med tanke på reduksjonskravene ikke å motsette seg.

Sverigesførste gymnas ble opprettet i Våsterås av Johannes Rudbeckius. En statue av ham ble reistforan skolebygningen i 1923 da gymnasetfylte 300 år.

Christian, dør 1647. Den eldste, Frederik, døde i meget ung alder. Christian har vært valgt og anerkjent tronfølger i både Danmark og Norge, og nå må det bli nytt tronfølgervalg, men før dette rekker å bli noe av, dør den gamle kongen. Christian IVs tredje eldste sønn Frederik, en mutt og innadvendt 39åring, har vært fyrste over Bremen og Verden og er mer tysk enn dansk, og riksrådet, som nå har suvereniteten, er svært betenkt, men ser seg likevel nødsaget til å velge ham, fordi den kongelige delen av Slesvig og Holstein ellers ville gå tapt for Danmark. Men man sørger for at hans makt blir begrenset ved en streng håndfesting som hindrer ham i å begynne krig eller slutte fred på egen hånd, å la plasser i rådet stå ubesatt og å råde over skatter og fin­ anser. Ytterligere en maktfaktor i det dansk-norske riket utgjør fremdeles Christian IVs mange svigersønner, hvorav Corfitz Ulfeldt er rikshovmester og Hannibal Sehested de facto re­ gjerer Norge. Den førstes hustru Leonora Christine kommer straks på kant med den nye dronningen Sophie Amalie. Beskyldninger om lorgiftningsforsøk blir fremsatt gjensidig, °g 1650 setter man i gang en undersøkelse av Corfitz Ulfeldts rikshusholdning.

ler ikke prester og bønder har tillit til Axel Oxenstiernas nasjonaløkonomiske system -

Den svenske skoleordningen 1649 innebærer for Finlands vedkommende at det finske språk forsvinner fra høyere skoler. Bare svensk blir talt der ved siden av latin.

For dronning Christinas kroning høsten 1650 samles i Stockholm en riksdag som blir ganske stormfull. En utbredt misnøye med adelens krigsfortjenester og godservervelser kommer 01 uttrykk fremfor alt i borgerstanden, og hel­

Gruvesamfunnet Roros ble grunnlagt 1644.

231

1651-1660

Finland----------------------------------------------------- Kristiina--------------------------------------------------------- |------------ Kaarle X Kustaa----------- ___ Island------------------------------------------------------------------------- Friårik III____________________________________ _ ______ ______ Norge------------------------------------------------------------------------ Fredrik III____________________________________________ ______ Sverige---------------------------------------------------- Christina--------------------------------------------------------- |------ Karl X Gustaf ------------- —___ Danmark------------------------------------------------------------------------ Frederik III---------------------------------------------------------- —___

I

1651

|

1652

|

1653

|

1654

|

1655

Corfitz Ulfeldt avventer ikke resultatet av revisjonen. En høysommernatt 1651 forlater han og hans hustru i all hemmelighet Køben­ havn gjennom Østerport og går ombord på et fartøy som fører dem til Holland. Derfra begir paret seg kort etter til Sverige og finner asyl ved dronning Christinas hoff, der de også stif­ ter bekjentskap med den kommende Karl X Gustaf. Knapt er hennes kroning overstått - den har vært praktfull - før dronning Christina lar forstå at hun vil abdisere. I samarbeid med den spanske ambassadør Pimentel, sin franske livlege Bourgdelot og andre dannede og belevne utlendinger forbereder hun målbevisst sin emigrasjon og sin overgang til katolisismen. Hun får til og med ordnet det slik at hun på livstid får disponere over skattene fra Oland, Gotland og Osel, Norrkbping by og omfatten­ de områder i Pommern. Med veldige flyttelass av kostbarheter reiser hun først til de spanske Nederlandene, der hun holder hoff et års tid i prakt og glans. Hun konverterer året etter i Innsbruck og slår seg med en fransk parentes - til slutt ned i Roma. Hannibal Sehested, som til forskjell fra sin svoger har gjort alt for å stå på god fot med Frederik III, unngår ikke å få sett sin forvalt­ ning etter i sømmene av det danske riksråd. Våren 1651 blir han innstevnet for å svare for sine handlinger i Norge. Noen måneder senere skriver han under på et dokument der han avstår sin formue til kronen. Han anslår den selv til en verdi av 226 000 riksdaler. Samtidig anmoder han om avskjed fra stattholderskapet. Dermed oppløses også generalkommissariatet i Christiania, og rentekammeret i Kø­ benhavn bestemmer på ny over Norges finan­ ser. Landet er enda en gang forvandlet til en samling danske len.

Per Brahe d.y. går av 1654 som generalguver­ nør over Finland, et embete som han har inne­ hatt siden 1648 og i en tidligere periode 1637-1640. Han har sans for landets egenart og for betydningen av at ikke bare dets lokale embetsmenn, men også de styrende i Sverige har noen kunnskap i finsk. Han forlanger blant annet at tronfølgeren, den kommende Karl XI, skal lære seg dette språket. Det skjer ikke. Men Karl XI lærer seg ikke andre språk heller, knapt nok svensk. Han er nok ordblind og staver elendig. Et kosakkopprør i Polen har ført til russisk inngrep, og russernes militære fremgang er stor og urovekkende for det svenske Østersjøveldet. Noen riktig fred med Polen har Sverige ikke, bare en våpenstillstand som gjelder til 1661, og i det svenske riksråd diskuterer man

232

Fra balletten «Lycksalighetens Ahre-Pracht» ved Christmas hoff. Detalj, Borgå Lyceum.

hensiktsmessigheten av å gjenoppta krigen i det sønderrevne landet før russerne tar seg av det hele. Over nyttår 1655 har Karl X Gustaf bestemt seg for dette og innkaller en riksdag som skal gi penger til foretagendet. En detaljert propo­ sisjon går ut på at kronen skal få tilbake såkal­ te umistelige steder, det vil si gods som etter loven egentlig ikke måtte bli solgt eller gitt bort fordi de var uunnværlige for krigsmak­ tens, bergverkenes eller hoffstatens behov. Angående andre donerte krongods blir det foreslått at innehaverne enten skal betale en årlig skatt eller også avstå en fjerdedel av god­ sene. Det første alternativet blir straks avslått i Riddarhuset. Det blir sagt at det strir mot naturen at adelsmenn skal betale skatt som andre bønder. Angående det andre alternati­ vet - penger må jo skaffes på en eller annen måte - blir det strid mellom høy- og lavadelen, som vil at de store jordeierne skal av­ stå mer enn de små, men enden blir at alle som har fått donasjoner skal levere tilbake en fjer­ dedel, hvoretter de skal sitte trygt på resten. Rustning på kreditt har stått på i flere måne­ der og blir nå intensivert med all iver. Polak­ kene, som naturligvis innser hva det er tale om, gjør fortvilte forsøk på å få i stand freds­ forhandlinger og sender en stor delegasjon til Stockholm ved midtsommerstid 1655, dåden svenske flåte allerede ligger seilklar og kongen er klar til å gå ombord. Men det hjelper ikke. Svenske arméer fra Livland og Pommern bry­ ter inn i Polen, der den landflyktige magnaten Radziejowski, som følger med svenskene, får den polske adelshæren til å splittes og aner­ kjenne Karl Gustaf som konge av Polen. I spissen for den svenske hovedhæren marsjerer denne deretter inn i landet, tar by etter by uten kamp og lar seg hylle i både Warszawa og Krakow.

Men dermed er det slutt på hans fremgang. Kurfyrsten Friedrich Wilhelm av Brandenburg allierer seg med den bortdrevne polske kong Johan Casimir og en svenskfiendtlig hollandsk flåte viser seg i Østersjøen. Vinteren og våren 1656 drar Karl X Gustaf frem og til­ bake i Polen og vinner en trefning iblant, men polakkene er trette av okkupasjonen og har samlet mot igjen. Folkereisningen vokser uav­ brutt, den svenske hær skrumper inn, øster­ rikske tropper kommer til Johan Casimirs hjelp, og i Livland herjer pesten og russerne.

Finland har satt opp ni infanteriregimenter og tre kavaleriregimenter. I forhold til folke­ mengden er det mer enn den svenske halv­ parten av riket skaffer. Rytteriet blir rekruttert på frivillig basis, mens infanteristene blir utskrevet. At de blir for­ holdsvis flere i Finland, kommer av at adelen ikke har så mye jord der. En knekt fra et adelsgods krever nemlig dobbelt så stort mannskapsgrunnlag som en fra et skatte- eller kron­ gods. Sommeren 1656 går russiske tropper over grensen til Ingermanland og herjer også i Est­ land og sørøstre Finland. Den greskortodokse befolkningen i Karelen stiller seg naturlig nok på deres side, især fordi regjeringen i Stock­ holm har gitt bort en stor del av området som forlening til svenske og tyske adelsmenn. Både Viborg og Keksholm holder imidlertid stand til forsterkninger kommer frem, og frykten for gjengjeld sprer seg blant befolkningen. År 1656 blir i Finland kalt Det store fluktåret. Omkring 4000 familier flytter østover og får plass i Tverguvernementet. De blir erstattet av lutherske bønder fra Savolaks. Omsider blir det sluttet fred i Vallisaari ved Narva uten grenseforhandlinger.

_________------- ___________________________ Kaarle X Kustaa------____________ -___________________________________ Fridrik III _____ ______ _____________________________________ Fredrik III __ ________ _____________________________ Karl X Gustaf---------_______ _____ ____________________________________ Frederik III

1656

1657

Georg Stiernhielm, som er en lærd og mange­ sidig embetsmann og en stor poet, har skrevet tekstunderlag til noen av dronning Christinas balletter og utgir 1658 et dikt på heksameter med tittelen «Hercules vid skiljovågen». Em­ net er ofte brukt, men diktet er epokegjørende i Sveriges litteratur. Det innfører konkrete ord i stor mengde, og verseteknisk er det genialt.

Svenskenes motgang i Polen, keiserens delta­ gelse i krigen og hollendernes truende hold­ ning vekker optimisme i Danmark, som sør­ ger over sine tapte provinser og aner en mulig­ het for å ta dem tilbake. I Jylland ved den smaleste delen av Lillebælt har man i flere år vært i ferd med å bygge en festning som heter Frederiksodde og som skal hindre en gjenta­ gelse av Wallensteins og Torstensons invasjo­ ner fra sør. Man verver også knekter og skri­ ver ut soldater og får samlet omkring 25 000 mann, som blir delt opp i to arméer, hvorav den ene i Skåne. Våren 1657 finner riksrådet tiden moden til å slå til. I beslutningen deltar gladelig atskillige skåninger, men ikke den gamle Tage Thott, som er størst av jorddrottene i landskapet. Han stemmer nei til krigen, men riksrådets majoritet stemmer ja, og kongen skriver med største glede under på krigserklæringen, som en vakker sommerdag blir avlevert til den svenske guvernør i Halmstad for videre be­ fordring. Karl X Gustaf, som får beskjeden tre uker senere, blir sjeleglad og trekker seg lettet ut av sin håpløse polske krig.

Sébastien Bourdon: Dronning Christina. ^ationalmuseum, Stockholm.

|

1658

------------------------------------------ 1---------- Fdrmyndare — Finland ------------------------------------------------------------------------- Island ------------------------------------------------------------------------- Norge ------------------------------------------ 1---------- Formyndare— Sverige ------------------------------------------------------------------------ Danmark

1659

Med noen tusen mann bryter Karl X Gustaf opp fra Polen og flytter seg vestover i ilmarsj som koster hundrevis av hester livet. I det svenske Pommern samler han hurtig alle til­ gjengelige tropper og treffer også Corfitz Ulfeldt, som følger med ham på felttoget. Uten hindringer marsjerer han inn i Holstein, der han finner danskene helt uforberedt. De har sendt hoveddelen av sin armé for å okkupere bispestiftet Bremen, og kong Frederik selv oppholder seg på en flåte som krysser over mot Danzig for å hindre svenskene i å trekke seg ut av Polen sjøveien. Deres ankomst til Danmarks sørgrense er så uventet at okkupasjonstroppene i stiftet Bremen ikke engang rekker å forene seg på samme side av Elbe, og Carl Gustaf Wrangel som blir sendt dit, gjen­ erobrer området på en ukes tid. Selv drar Karl X Gustaf mot nord, der det befestede Itzehoe blir skutt i brann med glødende kanonkuler og faller etter fire dager, og så ligger veien åpen mot Slesvig og det egentlige Danmark. På Gottorps slott besøker han sin svigerfar, som gir ham troppeforsterkninger mot løfte om landevinning og politiske fordeler på den danske krones bekostning. Den danske armé retirerer hals over hode nordover mot den nybygde festningen Frederiksodde. Synet av Frederiksodde slår Karl X Gustaf med forbauselse, for han har ikke anelse om dens eksistens, og en beleiring kan bli lang­ varig og farlig. Fra sør nærmer allerede en polsk unnsetningshær seg. Men han oppdager snart at festningen ikke er fullført og slett ikke så sterk som den ser ut, og besetningen er motløs og temmelig svak. En tidlig oktobermorgen tar svenskene festningen på halvan­ nen time med tap av 74 falne, mens forsvarer­ ne mister opp mot tolv hundre, deriblant riksmarsken Anders Bille, som dør av sårene sine da han får vite at hans hustru er druknet under et forsøk på å flykte hjem til Fyn. Frederiksoddes fall får store følger. Den pols­ ke hjelpehæren vender hjem. I Danmark syn­ ker forsvarsmoralen katastrofalt, og man be­ gynner å se seg om etter syndebukker. Det vervede rytteriet, som nå står på øyene til in­ gen nytte, er så upopulært blant bøndene at det kommer til skuddveksling noen steder. Regjeringen går nervøst i gang med å skrive ut infanterister i Skåne og andre steder, men har hverken tid eller penger til å utdanne dem.

Fra norsk side blir det 1657 gjort innmarsj i Jemtland og Herjedalen, nesten uten mot­ stand. Fra Båhuslen rykker samtidig en norsk styrke inn i Våstergdtland som blir brannskattet, men da vinteren kommer, er det svenske­ nes tur til å brannskatte Båhuslen. Den norske stattholderen på Akershus, Nils Trolle, lar i den sammenheng Christianias forsteder bren­ ne av frykt for svensk fremrykning helt dit.

I

1660

|

Gustaf Cederstrom: «Det store eventyret». Veggmaleri i Riddarhuset, Stockholm.

Desember måned 1657 er uvanlig kald, noe som danske militære er glade for. Ishindringene i og utenfor havnene ventes å bli uoverkom­ melige for landgangsfartøy fra det okkuperte Jylland. Ingen tenker seg at sjøen kan fryse så ettertrykkelig at isen bærer hele den svenske hær med kanoner og det hele. Et slikt foreta­ gende innebærer forøvrig også andre farer enn den selvfølgelige at isen kan briste under de marsjerende troppene. Hovedstyrken kan for eksempel bli isolert på en av øyene hvis været plutselig skulle slå om. Men kulden holder seg. Etter en enkelt dags mildvær er det bitende kaldt i flere uker, og tanken på en ismarsj fore­ kommer stadig mindre vanvittig. En klar og vakker dag tar svenskene sjansen. Tolv tusen mann, derav ni tusen ryttere, marsjerer i spredt orden over Eillebælt, der isen noen ste­ der går i bølger og direkte brister under et par skvadroner, som sammen med kongens og den franske ministers tomme sleder forsvinner i dypet. Men hoveddelen av styrken kommer lykkelig i land på Fyn, og Karl X Gustaf drar inn i Odense, der den øverstkommanderende Ulrik Christian Gyldenløve blir tatt til fange med fire riksråder. Regjeringen i København ser seg nødt til å be om fredsforhandlinger og våpenhvile, men Karl X Gustaf har ikke tenkt å gi seg i utide.

233

Finland----------------------------------------------------- Kristiina Kaarle X Kustaa Island------------------------------------------------------------------------ Fridrik III------------------------------------------------------------------------------ — Norge------------------------------------------------------------------------ Fredrik III----------------------------------------------------------------------------- . Sverige---------------------------------------------------- Christina--------------------------------------------------------- 1------ Karl X Gustaf -------------- - — Danmark------------------------------------------------------------------------ Frederik III-------------------------------------------------------------------------------

|

1651

|

1652

1653

1654

|

1655 ~

Holstein. Da ingen enighet på dette punktet er i sikte, utsetter han rømningen av Danmark, som ifølge fredsforliket skal være fritt for svenske tropper innen 1. mai, og noen uker senere sammenkaller han et antall riksråder i Gottorp og får i stand en rekke beslutninger om å likvidere hele det danske styret. Danske­ ne skal få beholde sin lov i det omfang den ikke strir mot den svenske statsform man ten­ ker å innføre, men universitetet i København bør nedlegges og erstattes av et nytt akademi i Goteborg. Nye hoffretter skal innrettes for respektive Norge, Jylland og de danske øyer, og selv skal Karl X Gustaf la seg hylle i Skåne. Der skal han ta på seg den svenske krone og la den danske stå på et bord ved siden av. Noen uvilje fra de lavere stender i Danmark venter Anvisning om biavl. Bikubene lages av uthulte trestammer. man ikke, for de blir friere under svensk styre enn de har vært før. Derimot blir adelen sik­ Storebælt ligger frosset hele veien mellom nærheten og får navn etter denne byen. Freden kert ikke glad og bør derfor tvinges til å ut­ Nyborg og Korsør, og en annen vei til den er den dyreste i Danmarks historie og den vandre, gjerne til Ingermanland, der den kan danske hovedstaden går via Langeland, Lol- mest betydningsfulle i Sveriges, for den inne­ forsynes med passelige gods. land og Falster, der sundene mellom øyene bærer at Skåne, Blekinge, Halland og Born­ En augustdag ankommer Karl X Gustaf til ikke er så brede. En februarkveld drar kongen holm bytter nasjonalitet. Til Sverige overlates Korsør fra Kiel med elleve orlogsskip og seksti med hele sitt rytteri til Langeland over isen. dessuten Båhuslen og Trondheims len, men troppetransportfartøy, og folk flykter i flok­ Snelaget blir forvandlet til sørpe under heste­ resten av Norge samt Island, Færøyene, Møn, kevis til København. Der hersker stor mot­ hovene så marsjveien ser ut som en svart strøm Læsø, Anholt og Saltholm som svenskene løshet, for byens garnison omfatter bare tre der vannet står fothøyt. Men i solrenningen er først ville ha, får de ikke. tusen mann, og forsvarsverkene er helt forfal­ man over og fortsetter uten uhell de tre mil ne. Men det varer fire dager før de svenske over til Lolland, der det befestede Nakskov I Trøndelag reagerer befolkningen nesten ikke troppene rekker å marsjere opp, og i mellomti­ omgående kapitulerer. Derfra er veien kort på at lenet skal avstås til Sverige. Bare én per­ den slår stemningen om i byen, og befolknin­ over til Falster, og den 12. februar går hele son nekter uttrykkelig å avlegge troskapsed til gen beslutter å forsvare seg med fortvilelsens arméen over det siste smale sundet og står vel- den nye myndigheten, nemlig biskop Erik mot. Frederik III sammenkaller myndighete­ beholden på Sjællands jord. På Sjælland står Bredal. ne, de fornemste borgerne, universitetsprofesvelutdannede danske tropper i større antall sorene og presteskapet til et møte på slottet og enn dem svenskene har på stedet, men noe På den danske kongens jakt reiser Karl X ber om enighet i farens stund. Appellen gjør som helst forsøk på å hindre den fortsatte Gustaf over Øresund i mars 1658. Han blir inntrykk, kongejubelen er allmenn, borger­ fremrykningen blir ikke gjort. Danskene er møtt i Helsingborg av Lunda-biskopen Peder mester Hans Nansen lover på alles vegne å psykologisk lamslått av fiendens dristighet og Winstrup i spissen for presteskapet og en liten ofre liv og gods og beklager at de styrende ikke hell. Ved Vordingborg blir Karl X Gustaf del av provinsens adel og foretar siden en har vendt seg til borgerskapet før den hårde møtt av rikshoffmesteren Joachim Gersdorff rundreise i det nyerobrede området. I Lund freden i Roskilde. Kongen holder takketale og og riksråden Christer Skeel, som kong Fre­ beslutter han å grunnlegge et svensk læresete lover blant annet at borgerne for fremtiden derik har utnevnt til fredsforhandlere. De har og gir biskopen i oppdrag å forberede denne skal kunne eie jord med samme rett som ade­ ventet å treffe ham på Langeland og blir ute saken. I Bodekull i Blekinge bifaller han i nåde len. av seg av forbauselse da de får se ham kjøre Erik Dahlberghs tanke om at en by ved navn Borgerskapet i København har dermed fått en slede på den sjællandske landeveien, omgitt av Karlshamn bør anlegges der. Ved vårjevn­ interesse å forsvare. Alle våpenføre menn blir to hundre finske ryttere. Han gir dem en kort døgn kommer han til Goteborg som ikke er mobilisert, bevæpnet og eksersert, vollene blir audiens mellom snedrivene og henviser dem til noen utsatt grenseby lenger. En riksdag er satt i forsvarlig stand på utrolig kort tid, for­ å forhandle inne i Vordingborg med riksråden sammenkalt der og får del i hans plan om å gå stedene må levere tre til palisader og den slags Sten Bielke og Corfitz Ulfeldt. De nekter å ha løs på Brandenburg og etterpå marsjere inn i og blir etterpå brent. En viktig rolle i alt dette noe med den siste å gjøre, men overfor alterna­ Schlesien for å true både Polen og Østerrike spiller Ulrik Christian Gyldenløve, som imid­ tivet ikke å få forhandle i det hele tatt må de på en gang. lertid blir syk og dør etter kort tid. snart gi seg. Forhandlinger kommer altså i Før han kaster seg ut i alt dette, er det imid­ Karl X Gustaf tør ikke gå til angrep straks, men gang, men noen våpenstillstand går kongen lertid viktig at Østersjøen blir stengt for den lar det bli kastet opp svenske skanser og løpeikke med på. Han fortsetter energisk sin marsj hollandske flåte, som så nylig har voldt ham graver blant ruinene på Vesterbro. Samtidig nordover. bekymring. I fredsforliket fra Roskilde står en-* blir Kronborg omringet og faller etter tre Under press av den svenske arméen som truer klausul om vennskap og gjensidig bistand mot ukers beleiring. En del artilleri faller i svenske­ med når som helst å gå løs på København, fiendtlige flåter, men danskene viser selvsagt nes hender og kan brukes mot København. kommer en foreløpig fredsavtale i stand alle­ ingen begeistring for å komme i krig med sin Byen begynner å lide av mangel på nærings­ rede den 18. februar 1658 i den sjællandske tidligere allierte til fordel for sin tidligere fien­ midler, men holder tappert ut, for hjelp er på landsbyen Taastrup. Den endelige traktaten de, især da denne irriterer dem med krav om vei. I oktober kommer en stor hollandsk flåte blir underskrevet en uke senere i Roskilde i krigserstatning til sin svigerfar hertugen av til Øresund og forserer passasjen mellom Hel-

234

1651-1660 - Kaarle X Kustaa------------------- Fridrik III — --------------- Fredrik III - Karl X Gustaf----------------------- Frederik III

1656

1657

singborg og Helsingør, og i løpet av høsten har svenskene motgang også andre steder. En for­ ent hær av østerrikere, brandenburgere og polakker jager bort de svenske garnisonene fra sted etter sted på Jylland, bornholmerne dreper eller tar til fange hele den svenske be­ setningen på sin øy, og i Norge møter de dans­ ke myndighetenes appeller sterkt gjensvar fremfor alt i Bergen, hvis borgere er redde for å bli avskåret fra handelen på Nord-Norge. Tronheim blir omringet av en bergensk styrke på 3000 mann, og den svenske kommandan­ ten, som bare har 700, må kapitulere i desem­ ber. Han avmarsjerer under militær salutt et­ ter at svenskene er blitt traktert med 24 kanner spansk vin. Under disse forhold ser Karl X Gustaf seg tvunget til å våge en storm mot København mens det ennå er tid. Da han en februarnatt 1659 samler sine ti tusen mann utenfor volle­ ne, er byens forsvarere imidlertid på vakt. Angrepet, som skjer i snefokk, blir slått til­ bake med store svenske tap. Hendelsene i Øresunds-området og ikke minst de østerrikske troppenes nærvær på Jylland har i mellomtiden vakt uro og betenkning andre steder i Europa. Våren 1659 samles engelske, franske og hollandske diplomater i Haag og treffer en overenskomst som i histori­ en får navnet den første Haag-avtale. Den går ut på at svensker og dansker skal overtales til å være enige om Roskildefredens grunnlag med unntak av den paragraf som handler om fremmede flåters utelukkelse fra Østersjøen. Karl X Gustaf, som har begynt sin krig for å få igjennom nettopp dette punktet, sier nei. Da tar den hollandske flåte straks aktiv del i krigen og setter en armé over til Fyn, der de svenske okkupasjonstroppene blir slått søn­ der og sammen ved Nyborg festning, samtidig som brandenburgske styrker erobrer storpar­ ten av Pommern og de svenske garnisonene i de prøyssiske byene må kapitulere en etter en. Sveriges stilling er altså full av farer, og Karl X Gustafs diplomati blir stadig mer eventyrlig. Han foreslår f.eks. hollenderne å dele Dan­ mark med ham. Men sommeren 1659 inngår hollenderne og engelskmenn - franskmennene er ikke med lenger - ytterligere to Haag-avtaei som er mindre gunstige for Sverige enn den orste hadde vært. Ifølge dem skal Roskildereden modifiseres til Danmarks fordel. Karl X Gustaf overlater omsider kommandopå Sjælland i andre hender og begir seg agene før jul til Gdteborg, der en riksdag er sammenkalt for å ta stilling til spørsmålene °m krig eller fred. Riksdagen, som ikke får V1te noe om de mislykte hendelsene på Fyn og Ved København, bevilger det han ønsker av Penger og utskrivning av soldater, men insisterer på at han skal beflitte seg på fred og deretter aUernådigst holde seg hjemme i Sverige.

|

1658

Formyndare — Finland ------------------- Island ------------------- Norge Formyndare— Sverige ------------------- Danmark

1659

1660

ge. Som vederlag for Bornholm får den svens­ ke krone dessuten atten store adelsgods med 917 gårder i Skåne og Blekinge, en transaksjon som bidrar til at forsvenskingen av disse land­ skapene går forholdsvis lett. Fem måneder etter freden med Sverige trer et stendermøte sammen i København for å drøf­ te hva man skal gjøre med den finansielle kri­ sen i Danmark. Københavns borgere vil bryte den skattefri adelens makt ved å tilby kongen arverett, og presteskapet tilslutter seg også tanken. Selv har kongen gjennom krigen fått militære maktmidler i sin hånd. Den 11. okto­ ber 1660 om kvelden blir Københavns porter og havneinnløpet sperret, slik at riksrådet og adelen ikke kan rømme sin vei. To dager sene­ re blir riksrådet Nils Trolle på alle stendenes vegne nødt til å legge frem forslaget om konge­ lig arverett, en uke etter får kongen tilbake sin håndfesting, og det overlates til kongen å utarbeide en ny forfatning. Dermed er riks­ rådets makt i Danmark og Norge brutt for alltid. I desember oppløses stendermøtet uten å ha sikret seg medbestemmelse i riksstyret.

Norden etterfreden i Roskilde 1658.

Noe svar på dette kommer aldri, for noen dager etter riksdagens åpning blir kongen syk med feber, hoste og åndenød, og en natt i fe­ bruar 1660 forlater han uventet denne verden, bare 37 år gammel. Hans bortgang fjerner straks alt som hindrer fred. I april 1660 blir det i Oliva sluttet et forlik mellom Polen, Østerrike og Brandenburg på den ene siden og på den andre Sverige, som får tilbake Pommern av brandenburgerne, mens polakkene avstår fra sitt krav på Livland. En måned senere blir det også sluttet fred med danskene, som etter den siste fremgang ikke er stemt på å gå med på Haag-avtalenes vilkår, men blir tvunget til det av hollenderne, som har holdt den svenske flåte innestengt i Landskrona, men nå slipper den ut for å blokkere København. Det danske diplomati greier snart å få hollenderne over på sin side igjen, men da griper England og Frankrike inn for Sveriges regning, og det hele ser en stund svært skjebnesvangert ut. På Hannibal Sehesteds initiativ kommer da en svensk-dansk kon­ feranse i stand i København uten innblanding av fremmede diplomater. Den fører til et resul­ tat hvis geografi kommer til å bestå i århund­ rer, idet svenskene gir Trondheims len tilbake til Norge og Bornholm til Danmark, men beholder Båhuslen, Skåne, Halland og Blekin­

Statsforvaltningen i det dansk-norske rike blir omorganisert i løpet av noen høstmåneder 1660 etter svensk mønster. Man får altså en rekke kollegiale etater under hver sin høye riksembetsmann. Hannibal Sehested, som selv blir riksskattemester, betraktes som den dri­ vende kraft bak dette. Vulkanen Katla på Island har et stort utbrudd 1660. Mange gårder blir ødelagt, foruten kir­ ken i Hbfbabrekka. Karl X Gustafs uventede død fikk dronning Christina til å reise til Sverige i en fart. Riks­ råden Lorenz von der Linde ble sendt for å møte henne på veien og forsøke å få henne til å snu, men det lyktes ikke, og et kompani ryt­ tere fikk i oppdrag å begrense hennes bevegel­ sesfrihet. Da begynte hun å gråte og fikk fort­ sette til sin gamle bolig på Stockholms slott. Der krevde hun bekreftelse på det hun var blitt tilkjent da hun gikk av, men riksdagen som da var samlet, svarte meget hissig. Bedrøvet måt­ te hun vende tilbake til Roma igjen.

235

1661-1670 Finland------------------------------------------------------------------- Fdrmyndarregering Island----------------------------------------------------------------------------- Fridrik III----Norge----------------------------------------------------------------------------- Fredrik III----Sverige------------------------------------------------------------------- Karl XI:s formyndare Danmark-------------------------------------------------------------------------- Frederik III----

I

1661

|

Karl XI var fire år da hans far døde. Som hans formynder regjerer nå et antall høyadelige stormenn som er forent av mange familiebånd i en innviklet floke: Per Brahe, Magnus Gabri­ el De la Gardie, Carl Gustaf Wrangel, Gustaf Otto Stenbock og Gustaf Bonde. Pfalzgreve Adolf Johan, Karl X Gustafs bror, utpekes som riksmarsk i dennes testamente, men blir holdt målbevisst utenfor den styrende krets.

Den nye dansk-norske regjeringsform, datert den 10. januar 1661, innebærer arvelig konge­ lig enevelde. Arveenevoldsregjeringsakten av 1661 ga kongen større makt enn alminnelig ventet og ønsket, da den ikke bare sikrer kon­ gehuset arverett, men også enevoldsmakt i Danmark-Norge. Dokumentet blir likevel underskrevet overalt, for stendermøtet er oppløst og ingen enkeltperson våger å protes­ tere. En utførlig lov ved navn Lex Regia, eller Den Souveraine Konge Lov, forfattes 1665 av Fre­ derik IIIs sekretær Peder Schumacher, sønn av en vinhandler i København og en meget begavet og dannet ung mann som siden blir adlet og da får navnet Griffenfeld. Loven be­ står av førti paragrafer som slår fast at kongen skal bekjenne seg til den kristne tro ifølge Augsburg-konfesjonen, at han ikke må avstå noen del av sitt rike eller av sin enevoldsmakt

1662

1663

1664

og at han må holde Kongeloven, som blant annet gir forskrifter om tronfølgen og om herskerens rett til å erklære krig og fred, anset­ te embetsmenn, pålegge skatter og utferdige lover og forordninger, bare han ikke endrer Kongeloven. Han skal av alle undersåtter ansees for det ypperste Hoved her paa lorden, over alle menneskelige Love.

Et stort møte blir utlyst i juli 1662 i Kopavog, der islendingene blir påbudt å glede seg over det nyopprettede kongelige eneveldet. Den gamle lagmannen Arni Oddson henviser til innholdet i Islands pakt med kongene av Nor­ ge, og den danske stattholderen peker mot en tropp soldater som står oppstilt bak ham med gevær ved fot. Lagmannen tørker bort en tåre og underskriver troskapsløftet til Frederik III og hans etterkommere.

Et nytt dansk kompani for handelen på Island blir stiftet 1662. Øya deles i fire distrikter, og det er forbudt deres innvånere å drive forret­ ninger utenfor distriktsgrensen. Forbudet blir opprettholdt meget strengt til stor skade for islendingene, for deres eksportvarer kan ligge Georg Stiernhielm, malt av Ehrenstrahl. Nationalmuseum, Stockholm. Stiernhielm ble 1667preses for det nyopprettede Antiquitetskollegiet og utga i dette tiåret Våstgotaloven og Wulfilas gotiske bibelm.m. Et samlet opplag av hans dikt, Musae Suethizantes, utkom 1668.

utsolgt til de råtner bort, mens importvarene er dyre. Til dem hører brennevin, som er en lettfraktet og lettsolgt vare. Korn importeres bare som mel for å ta mindre lasteplass.

De store norske kjøpstadprivilegiene av 30. juli 1662 bestemmer at all handel, inkludert trelasthandel, og de fleste håndverksfag skal forbeholdes borgerne i kjøpstedene.

Frederik III er litterært interessert og gir 1666 ordre til biskopen i Skålholt om å sende is­ landske håndskrifter til København. Den lærde islendingen Thormod Torfason har samlet et antall slike noen år i forveien, og 1667-1669 lar kongen oppføre en biblioteksbygning til å oppbevare dem og andre ting i-

Neptunbrønnen i Frederiksborgs slottspark er en kopi etter en original som svenskene tok med seg 1659. Mesteren het Adriaen de Vries.

236

To svenske riksråder møtes 1662 med en rekke prominente skåninger, blekinger og hallendinger og undertegner et dokument som blir kalt Malmo recess, der de tre landskapene lover troskap mot Sveriges krone, men far beholde sine nedarvede lover og forhold. Spe­ sielt noteres det at presteskapet beholder sine gamle rettigheter og at kirkevesenet ikke bin forandret. Det betyr åt det fremdeles blir talt dansk fra prekestolene. 1666 blir det utstedt stiftelsesdokument for et universitet i Lund.

_____----- --------------------------------------------------------------- Formyndarregering --------------------------------------------------------------------- Finland __ —------ —------------------------------------------------- Friårik III---------------------------------------------------------------- |------- Kristjån V--------Island ----------- -—- ------------------------------------------------ Fredrik III--------------------------------------------------------------- |--------Kristian V------- Norge ---- ------- _—---------------------------------------------------------- Karl XI:s fdrmyndare-------------------------------------------------------------------- Sverige __ ----------- ------------------------------------------------ Frederik III------------------------------------------------------------- |------- Christian V------ Danmark

1666

|

1667

|

1668

|

1669

|

1670

|

Oberstløytnant Erik Dahlbergh får i begyn­ nelsen 1660-årene i oppdrag av regjeringen å tegne av Sveriges slott, byer, minnesmerker og merkverdigheter til et stort plansjeverk som skal hete Suecia antiqua et hodierna, Sverige i fortid og nåtid. Rikshistoriografen Johannes Loccenius får beskjed om å skrive teksten og sliter med det til sin død. Han blir etterfulgt av et antall andre professorer som alle dør fra oppdraget. Erik Dahlberghs tegninger og trykkplater hvi­ ler i riksarkivet og når ut til offentligheten først i neste århundre, da kunstneren selv er borte og den svenske stormakt bare et minne. En søkkrik kvinne fra Båhuslen, Margareta Dyre, født Huitfeldt, testamenterer år 1664 hele sin formue til et gymnasium i Goteborg og den studerende ungdommen i sin hjemprovins. Den Huitfeldtske skolen bærer med god grunn fremdeles hennes navn, for donasjonen er enorm. Den består av en mengde gårder, trankokerier, salterier og hele landsbysamfunn. Alt dette blir stilt til tjeneste for forsvenskingsarbeidet, som også av andre grunner går meget lett i Båhuslen, hvis norske dialekt skil­ ler seg ubetydelig fra de tilgrensende område­ nes. I det holsteinske Kiel opprettes 1665 et univer­ sitet som får betydning for språkforholdene i den gottorpske delen av Sønderjylland. Stu­ denter fra den kongelige delen begir seg som oftest til København, men det betyr ikke at fortyskingen blir motarbeidet i deres hjem­ trakt. Superintendentene der innkaller tvert imot kristendomslærere fra Tyskland. Ikke av nasjonalistiske årsaker, men av omsorg for rettroenheten. Også innfødte slesvigske pre­ ster preker gjerne på tysk og bruker da ikke Holsteins plattyske dialekt, men den lutherske høytyske som de har lært i Kiel eller ved andre universiteter sørover. Noen tanke på å gjøre dansk til offisielt kirkespråk i det danskspråkHge Slesvig har regjeringen i København aldri. I Norge selger kronen på 1660-tallet en stor mengde gods til enkelte kapitalister - krigen mot Sverige har vært dyr, statsgjelden er stor, °8 salg av gods er nok den eneste måten å betale fordringshaverne på. Den tidligere kammertjeneren Jochum Jiirgens blir på den måten eier av hundrevis av gårder.

Engelskmennene er i krig med hollenderne og har år 1665 fått vite at en stor hollandsk flåte 'entes til Bergen på hjemvei fra fremmede 'erdensdeler med rik last. De tilbyr Frederik Hl halvparten av byttet hvis han vil la en en­ gelsk eskadre gå inn til Bergen og ta de hol­ landske skipene der. Kongen kan ikke motstå ristelsen til å si ja takk til dette. Hollendere

Magnus Gabriel De la Gardie og hans gemalinne Maria Euphrosyne, Karl X Gustafs søster. Borrestad i Skåne. Bildetforteller en del om tidens klesmote. og engelskmenn kommer ganske riktig til Ber­ gen i den nevnte orden, men knapt har de sist­ nevnte løsnet sine første skudd mot de først­ nevnte, før kommandanten på Bergenhus gri­ per inn, for kongens ordre har ikke nådd frem til ham i tide. Han åpner altså ild med fest­ ningens artilleri mot de engelske skipene, som skyndsomt trekker seg tilbake med flere hund­ re døde og sårede ombord.

Opp mot tre hundre personer, nesten alle kvinner, blir henrettet i Sverige for trolldomssynd i siste halvdel av dette tiåret og første halvdel av neste. Det er spørsmål om en psy­ kisk epidemi som rammer til og med statens myndigheter og får styrke og næring av deres foranstaltninger. Det hele begynner i Dalarna

og Herjedalen og rammer deretter Ångermanland, der 71 hekser blir henrettet bare i Torsåkers pastorat. Et angrepet område er også Båhuslen, der den dansk-norske loven ennå gjelder og gudsdommer i form av vannprøver er tillatt.

En kunngjøring om rikets antikviteter blir utferdiget 1666 av formynderregjeringen i Sverige. Den slår fast at ingen må ødelegge fortidsminner i landet og beordrer landshøv­ dinger, biskoper og prester til å holde rede på dem. Den svenske fortidsminneplakaten skal være verdens første. Norges befolkning på 1660-tallet holder seg på omkring 440 000 mennesker.

237

1671-1680 Finland ------------------- Fbrmyndarregering Island Norge Sverige Karl XI:s formyndare Danmark

1671

Kaarle XI Kristjån V Kristian V

Karl XI

Christian V

1672

1673

|

1674

1675

seferder til Bloksberg og innretter kommisjo­ nens arbeid på å utrede ansvaret for epidemi­ en. Tre sladrende kvinner blir fradømt livet, to blir pisket så hårdt at de dør, andre satt i tukt­ hus. Norge blir 1671 delt i fire hovedamt og åtte underliggende amt, nemlig Akershus amt med Smålenene og Brunla, Kristiansand amt med Bratsberg og Stavanger, Bergenhus amt med Halsnøy kloster, Hardanger og Nordland samt Trondheim amt med Romsdalen og Vardøhus. Men det blir snart vedtatt endringer. Brunla amt forsvinner således allerede på 1670-tallet.

Dansk Vestindisk Kompagni, stiftet 1671, erobrer 1672 øya St. Thomas fra spanierne. Den har en av Vestindias beste transitthavner, døpt av danskene til Charlotte Amalie.

«Det avskyvdrda hdxeriet och djåvulens oerhdrdafdrfdreise i konungariket Sverige, sdrskilt i byn Mora.» Tysk kobberstikk.

Etter Frederik IIIs død blir makten i det dans­ ke rike tatt av et triumvirat mellom Ulrik Fre­ derik Gyldenløve, som er stattholder i Norge, Frederik Ahlefeld, som er stattholder over den kongelige delen av Slesvig og Holstein, samt Peder Schumacher, som blir sekretær i et ny­ opprettet geheimestatsråd og styrer dermed det egentlige Danmark.

En ny adel av grever og baroner samt en ny rangorden oppstår i Danmark 1671. Samme år innstifter Christian V Dannebrogsordenen og fornyer Elefantordenen fra Christian Is dager. Flertallet av grever og baroner er holsteinere, for dansker unndrar seg ofte opphøyelsen av økonomiske grunner. Grevskap koster nemlig 2 500 tønner korn, friherreskap 1 000. Greve­ ne og baronene får imidlertid mer vidløftige privilegier enn det har vært forunt den gamle adelen, blant annet hals- og håndrett over bøndene, skattefrihet for sine herregårder samt en mengde personlige friheter og forde­ ler. I Stockholm blusser heksevesenet opp i fattigkvarterene i en atmosfære av sladder og kjerringtretter etter at en tiårig gutt fra Gavle, hvis mor er blitt henrettet for trolldom, hor og blodskam, har båret med seg smitten. Ung­

238

dommer i området begynner å peke ut hekser etter hans anvisning, fortvilte foreldre hvis barn sier de er blitt ført til Bloksberg skriver til myndighetene og krever beskyttelse mot Satans raseri, en prest anklager i egen person en tyskfødt heks, undersøkelser ved Svea hovrett fører til dødsdommer og henrettelser. Folk innretter såkalte vaktstuer der de samler barna om nettene for å verne dem mot at hek­ sene skal hente dem. Hysteriet når nye høyder i vaktstuene, der skinnhellige tvinger de for­ standige til taushet og det hersker en atmos­ fære av ondskap og illvilje ovenpå all overtroen. For å ta seg av trolldomssakene i Stockholm, som det blir stadig flere av, opprettes på kon­ gelig befaling en særskilt kommisjon av fem jurister, fem prester og to leger. Kommisjonen lar et antall hekser henrette og dødsdommer også Gåvlegutten, som blir funnet fortrolig med hekseriet. Han tar da tilbake alt han tid­ ligere har sagt om Bloksbergferder. Han sier at han har løyet dels av uforstand, dels etter påtrykk fra ulike hold. Tilståelsen vekker stor oppstandelse i kommisjonen, som ubevisst endrer taktikk i andre hekserisaker og mot løfte om beskyttelse og straffrihet får en hel masse vitner og anklagere til å falle til fote. Et av dens medlemmer, legen Urban Hiårne, kan kort etter legge frem en kort betenkning som snart gjør ende på rettergangene om hek-

I Oldenburg, det danske kongehusets stamland, utdør den regjerende greveætten, og nærmeste arving til området er hertugen av Pion. Christian V av Danmark og hertug Christian Albrecht av Gottorp har imidlertid også arvekrav. I begynnelsen av sin regjering lykkes det den første å få i stand et forlik med hertugen av Pion, som avstår sin arverett til Oldenburg og Delmenhorst og til gjengjeld får visse områder i Sønderjylland. Hertug Christi­ an Albrecht blir rasende, og uhjelpelig fiend­ skap oppstår mellom det danske kongehus og huset Gottorp, som derfor allierer seg intimt med Sverige. 1675 utkommer i Sverige første del av et stort bokverk med den lange tittelen Atland Eller Manhem Dedan Japhetz Afkomme, De Fdrnåmste Keyserlige Och Kungelige Slechter Ut Till Hela Verlden, Henne Att Styra, Utgångne Åro, Så Och Desse Efterfdliande Folck Utogade, Nembligen Skyttar, Borbarn, Asar, Jet­ ter, Gioter, Phryger, Trojaner, Amaizor, Tra­ ser, Eyber, Maurer, Tussar, Kaller, Kiempar, Kimrar, Saxer, Germen, Swear, Longobarder, Wandaler, Heruler, Gepar, Tydskar, Anglar, Paiktar, Daner, Sidkampar Och Flere De Som I Werket Wisas Skola. Forfatteren heter Olaus Rudbeck, en fremstående naturvitenskapsmann og en patriot som ikke skyr noen midler og dårskaper for å bevise at all menneskelig kultur stammer fra Sverige.

Presten Hallgrimur Pétursson, Islands største salmedikter, dør av spedalskhet 1674.

I Norge blir det bygd en flåte av noe som kalles defensjonsskip. Med dette menes private han­ delsfartøy som er forsynt med kanoner og ved behov kan gjøre tjeneste som orlogsskip. Det finnes fire klasser med respektive 36, 24,12 og

6 kanoner. Defensjonsskip har forekommet på 1640-tallet under Hannibal Sehesteds stattholdertid, men idéen blir tatt opp igjen i mye større skala av Ulrik Frederik Gyldenløve. Defensjonsskip får lavere toll på salt, vin og tobakk enn andre fartøy, noe som i høy grad stimulerer rederne til å bygge slike. Det langt overveiende flertall hører hjemme i Bergen.

Etter atskillige års balansegang i utenrikspoli­ tikken slutter den svenske formynderregjering i sitt siste år et forlik med Frankrike. Ifølge dette skal en svensk armé holdes på krigsfot mot stater som kan tenkes å bistå hollenderne mot Ludvig XIV. Til belønning får Sverige seks hundre tusen riksdaler om året i subsidi­ er. Høsten 1674 går Carl Gustaf Wrangel fra Pommern over grensen-til Brandenburg med denne arméen, men den blir jaget på flukt ved midtsommerstid 1675 ved et sted som heter Fehrbellin. Nederlaget får ødeleggende virkninger for Sveriges prestisje og blir straks fulgt av tre krigserklæringer: Hollands, Østerrikes og Danmarks. I Danmark, der Peder Griffenfeld har prøvd å skape fred og forsoning mellom de nordiske landene, har altså et krigsparti fått overhånd. Dets styrker rykker inn i Holstein og tar til fange hertug Christian Albrecht av Gottorp, som blir tvunget til å overlate sine tropper og festninger, og kort etter blir danske tropper satt inn mot svenskene i Tyskland, der de etter en blodig og vanskelig beleiring inntar Wismar, mens kurfyrsten av Brandenburg bemektiger seg det svenske Pommern. Men Griffenfeld har ikke gitt opp sin fredspo­ litikk. Han forsøker å skape et godt forhold til Frankrike, og et brev om dette faller i hendene på hans fiender ved hoffet og blir den umiddel­ bare årsak til hans fall. Han har arbeidet seg opp til stillingen som rikskansler og har der­ med innsikt ikke bare i rikskanselliet i Dan­ mark, men også i andre kollegier. Han er også president i den høyeste domstol, og Tønsbergs grevskap i Norge er oppstått for hans skyld. Nå blir han plutselig stilt for retten år 1676, anklaget for bestikkelse og for manglende ærbødighet for kongen, blir funnet skyldig og dømt til døden. Da han etter en omhyggelig dødsforberedelse kneler ved skafottet og bød­ delen allerede har løftet sverdet sitt, trer gene­ ral Hans Schack frem og kunngjør at kongen av nåde har forvandlet straffen til fengsel på livstid. Griffenfeld blir holdt innesperret på Kastellet i København til 1680, da han blir ført til Munkholmen ved Trondheim, der han må sitte resten av sitt liv. .n stor interesse for den norrøne litteratur våkner på denne tiden i Sverige og Danmark, og fra s ond, som jo blir regnet som dansk provins, kommer et ganske stort antall dokumenter. Dette er håndskrift av Jon Sigurdsson fra år 1680 i 135 blad. Til venstre på bildet Valhall, til høyre Mtdgardsormen.

Den svenske flåte, som hele forsvarsplanen hviler på, ligger ved krigsutbruddet uutrustet og kommer ikke i sjøen på flere måneder. Ikke bare de tyske provinsene, men også Gotland

239

Finland Island Norge Sverige Danmark

------------------- Fdrmyndarregering-------------------|----------------------------------------------- Kaarle XI---------------------------------------------------------- ———---------------------------------------------------- Kristjån V---------------------------------------------------------------------------- — .... --------------------------------------------------------------------- Kristian V------------------------------------------------------------------- ------------------------ Karl XI :s fbrmyndare ----------------- 1------------------------------------------------ Karl XI -----------------------------------------------------------------——----------------------------------------------- Christian V------------------------------------------------------------------------- -

1671

|

1672

1673

Slaget ved Lund den 4. desember 1676. Maleri av J. P. Lemke, Drottningholm. Skikkelsene i forgrunnen erfeltmarskalk Rutger von Ascheberg og Karl XI.

går snart tapt, og våren 1676 står et sjøslag ved Olands søndre odde der den danske admiralen Niels Juel sammen med en hollandsk eskadre tilintetgjør praktisk talt hele den svenske ma­ rine. De seirende flåtene går deretter til Øre­ sund for å overføre danske tropper til SørSverige, der landgang finner sted ved Trelle­ borg og Ystad samt ved Råå utenfor Helsing­ borg. Under Christian Vs egen kommando setter de danske troppene seg raskt i besittelse av hele Skåne unntatt de befestede byene Malmo og Kristianstad. Fra Norge kommer samtidig Ulrik Frederik Gyldenløve, som okkuperer Båhuslen og fører krigen inn på gammelt svensk område, der Vånersborg blir inntatt, Skara og Lidkoping brannskattet og en norsk piratflåte huserer i Vånern. Den unge Karl XI, som står ved Kristianstad med en meget un­ derlegen hær, virker helt lammet av ulykkene og gir ordre om oppbrudd først da de svenske forpostene ved Kristianstad blir drevet vekk. Hans egen bagasje og en krigskasse på femti tusen plater i kobbermynt blir for det meste overtatt av en skånsk partisantropp ved Loshult nær Smålandsgrensen, og selv trekker han seg i et fryktelig humør tilbake til Våxjo, der han tilkaller riksråden Johan Gyllenstier­ na, som inntar en fremstående plass i en un­ dersøkelseskommisjon som er nedsatt av sten­ dene for å finne ut hvem som har ansvaret for katastrofen med flåten. Det er fare for at den danske armé fra Skåne skal forene seg med den norske i Halland, og i august 1676 får man Karl XI til omsider å marsjere mot det omringede Halmstad. Den beleirende danske styrken trekker seg unna da han nærmer seg, men blir stanset, beseiret og tatt til fange ved et sted som heter Fyllebro. Etter den lange rekken av ulykker er dette re­ sultatet av stor psykologisk betydning for det

240

svenske forsvaret, som i løpet av høsten får forsterkning av nyoppsatte regimenter og på ny marsjerer inn i Skåne, brenner og plyndrer, tross dansk kanonade fra Kårnan, og manøv­ rerer senere under store strabaser frem og til­ bake i den skånske novembervinteren. Lenge blir veien sperret til det beleirede Malmo av den kongelige danske hær, men første søndag i advent lykkes det svenskene å komme seg over den frosne Lodde å, og så blir det kapp­ løp om hvem som først rekker å besette høyde­ ne ved Lund. Med flyvende faner og klingende spill stormer arméene fra hver sin kant og stø­ ter sammen med voldsomt raseri. Kampen står på hele dagen med vekslende hell og uhyg­ gelig mannefall, men omsider blir danskenes slaglinje rullet opp. Deres kavaleri blir drevet på flukt, fotfolket hugd ned eller tatt til fange.

Det blodige slaget ved Lund er et vendepunkt i krigen, men Kristianstad, Blekinge og Bå­ huslen er fremdeles på danske hender, og stor militær motgang rammer stadig svenskene. Den danske flåte herjer på østkysten, der blant annet Våstervik blir brent ned. I Båhuslen tar Gyldenløve Marstrand og jager en overlegen svensk hær under Magnus Gabriel De la Gar­ die tilbake til Våstergdtland, og Jemtland blir okkupert av nordmennene uten minste vans­ kelighet. Men i Skåne etterfølges slaget ved Lund av Helsingborgs gjenerobring, og et felt­ slag foran Landskrona går dårlig for danske­ ne, som også må rømme Kristianstad kort etter. Blekinge blir tatt tilbake av Johan Gyl­ lenstierna, som for all fremtid raserer Kristianopels festning og setter skrekk i allmuen så den aldri mer våger å vise sitt usvenske sinne­ lag.

Befolkningens upålitelighet er en bekymring for de svenske myndighetene i denne krigen.

1674

1675

Når danskekongen går i land på skånsk jord, strømmer begeistrede folkeskarer sine gamle landsmenn i møte og følger villig en kunngjø­ ring som gir dem rett til å arrestere svensksinnede prester og adelsmenn og få del i deres eiendom. Ikke så få prestegårder og herregår­ der blir plyndret, men deltagerne i slike gjerninger blir behandlet av svenskene med ubønnhørlig strenghet, noe som igjen gjør dem hårdere og mer desperate. Etter slaget ved Lund er befolkningens brede lag forsikti­ gere, men friskytterkompanier blir organisert herredsvis av danskene, og i skogsbygdene nordover huserer små partisangrupper som fører sin egen krig uten forbindelse med myn­ digheter. Svenskene skiller ikke mellom de to gruppene, men kaller alle for snapphaner og gjør kort prosess når de får tak i dem. Den bofaste befolkningen blir gjort ansvarlig for at ingen snapphaner blir tålt i sognene, folket sammenkalles sognvis under trusel om vold­ somme straffer og blir avkrevd troskapsforsikringer som bærer sogneprestenes underskrift og bøndenes bumerker. Dette har stor virk­ ning, og snapphanene kommer snart i motset­ ningsforhold til bøndene også av andre grun­ ner, særlig etter at den danske kongen i krigens siste år har gitt ordre om Skånes totale ødeleg­ gelse. Det fører til at byene Lund og Laholm og en mengde landsbyer og gårder blir brent ned og all buskap drevet til steder som fremde­ les er på danske hender, først og fremst Lands­ krona. En ordre til befolkningen om å begi seg med alle sine eiendeler over til Sjælland har knapt nok noen virkning. 1678 slåss man hovedsakelig omkring Båhus festning, som blir bombardert og beleiret uten hell, men et svensk regiment rykker samtidig inn i Trøndelag og plyndrer og brenner Røros. 1679 har svenskene initiativet på alle fronter, men greier ikke å ta tilbake Uddevalla og Marstrand, som blir holdt av norske styrker til krigens slutt. Finlands bidrag til Sveriges krigsmakt er som alltid meget stort. I slaget ved Lund har finske tropper utgjort godt og vel en tredjedel av den svenske armé. Kampen om de nordiske landskapene og hertugdømmene blir imidlertid ikke avgjort på stedet, men på slettene i Flandern, der fransk­ mennene vinner seirer over hollenderne og deres allierte og avslutter den europeiske stor­ krigen til sin og svenskenes fordel. Ludvig XIV retter egenmektig et ultimatum på Svenges vegne til dansker og brandenburgere. Fredsavtalene, som er datert St. Germain og Fontainebleau 1679, innebærer at Sverige får tilbake hele sitt område bortsett fra en pommersk strandremse øst for Oder. Ludvig XIVs diktat opprører ikke bare dans­ kene, som blir narret i sitt håp om noen som helst gevinst av krigen, men også svenskene,

1671-1680 Kaarle XI-------------------------------------------------------------------------------- Finland __ —------------------------------------------------------------------- Kristjån V--------------------------------------------------------------------------------- Island ______ -— ------------------------------------------------------------- Kristian V-------------------------------------------------------------------------------- Norge Karl XI -------------------------------------------------------------------------------- Sverige _ —--------------------------------------------------------------------- Christian V------------------------------------------------------------------------------- Danmark

[7

1676

|

1677

som føler seg forulempet av hans overlegne måte å ordne deres affærer på. Den felles ydmykelse driver dem nærmere hverandre, og for å opprettholde et skinn av selvbestemmel­ se møtes de i Lund og slutter ikke bare fred, men også forbund. To grevskap og et baroni blir opprettet på 1670-tallet i Norge. Grevskapene heter Laurvigen og Tønsberg - det siste blir omdøpt i neste tiår til Jarlsberg. Baroniet heter Rosen­ dal og ligger i Hardanger.

Sommeren 1680 dør J ohan Gyllenstierna plut­ selig i Landskrona, der han residerer som ge­ neralguvernør over Skåne. I sin korte tid i denne stillingen har han satt i gang en omfat­ tende reduksjon, dvs. inndragninger av gods med støtte av en riksdagsbeslutning hvor Skå­ ne og Blekinge uttrykkelig betegnes som for­ budte steder, der godsavsondringer ikke bur­ de skje. Han har gått meget langt og bestemt over ikke bare donasjonsgods, men også går­ der som er bortpantet for utbetalte krav av kronen. Forholdene er spesielle i disse nyvun­ ne, krigsherjede områdene, men Johan Gyl­ lenstierna har sikkert tenkt tanker om en fort­ settelse også på andre hold, og bare et par måneder etter hans død gjennomføres et pro­ gram som nok var hans og som innebærer en omveltning av eiendomsforholdene og sam­ funnsordenen i hele det store svenske rike.

I oktober 1680 samles en riksdag i Stockholm, der adelen for første gang kan tre sammen i det nybygde Riddarhuset. Den kongelige propo­ sisjon som blir forelagt stendene lyder svært uskyldig. Den inneholder bare en henstilling om å overveie midlene til landets gjenopp­ bygging etter krigen. Det er sørget for at de brennende emnene blir tatt opp av riksdagen selv, for i et hemmelig utvalg som egentlig sty­ rer riksdagen sitter noen av kongens nærmeste medarbeidere. I en debatt om flåten ytrer en av disse liksom i forbifarten at når man får frem regnskapene for forvaltningen under kongens mindreårighetstid, finner man nok økonomiske utveier, og undersøkelseskommi­ sjonen av 1675 bør derfor avgi sin betenkning snarest. De uadelige er straks enige i dette, og etter mye ståhei i Riddarhuset oppsøkes kon­ gen med en anmodning fra riksdagen om at formynderregjeringens medlemmer må få an­ ledning til å forklare seg. Kongen lar seg dette behage og sier han vil vise stendene tilliten til selv å utse domstolen. Det blir helt stille på Riddarhuset da dette blir meddelt, og noen undrer seg på om ikke kongen har misforstått nksdagens anmodning, men til slutt blir også adelen nødt til å velge et antall delegater til den anbefalte dømmende kommisjon. Kort etter kommer det andre store spørsmålet

|

1678

|

1679

opp, det om en ny og mer omfattende reduk­ sjon. I en skrivelse som sikkert er inspirert av en politiker i kongens nærhet erklærer de ua­ delige at rikets nød ikke kan avhjelpes med skatter, for allmuen greier ikke å bære flere byrder. Isteden bør kronens bortforlente gods inndras til statskassen igjen. Skrivelsen vekker stor uro i Riddarhuset, men medlemmene er splittet av en uttalelse om at det nærmest er grevskapene og friherreskapene det gjelder. Dette tiltaler lavadelen og vinner gjenklang også i Riddarhusets andre klasse, mens grever og friherrer naturligvis setter seg bestemt på tverke. De går for å tale med kongen om sa­ ken, men han tar ikke imot, og i deres fravær erklærer landmarskalken Claes Fleming at spørsmålet er avgjort ettersom to klasser av adelen har gått med på reduksjon og den tred­ je har nedlagt sin stemme ved å henvise saken til kongen. Dermed er den svenske høyadels styre falt, og en reduksjonsplan blir satt i kraft. Alle forle­ ninger som gir mer enn seks hundre dalers rente skal nå inndras til kronen. Før riksdagen skilles, blir oppgjøret med formynderne satt i gang. Rådet gjør gjeldende at det som korpo­ rasjon ikke kan stilles for en domstol. Ansvar for eventuelle feilgrep kan kreves av de enkelte

|

1680

rådsherrer fra sak til sak, men rådet er ifølge regjeringsformen en særskilt stand som står mellom kongen og riksdagen. Kongen - eller hans slu rådgivere - ser da sin sjanse og bruker den. Han forespør om regjeringsformen av 1634 fremdeles er i kraft etter at han er blitt myndig, og på dette svarer stendene i ydmyke ordelag at han ikke er bundet av noen regjeringsform, bare av Sveriges lov. Han kan inn­ hente rådets mening om han ønsker, men det er hans egen gode og rettferdige beslutning og høyfornuftige bestemmelse som gjelder. Han styrer som en myndig konge sitt eget av Gud forlente arverike og er bare ansvarlig overfor Gud for sine aksjoner. Dermed er en revolusjon gjennomført og ene­ veldet innført i Sverige.

Som en sentralt beliggende orlogshavn i det svenske Østersjøstyret blir Karlskrona anlagt år 1680.

Ijuni 1677 blir en svenskflåte beseiret av en dansk-norsk under kommando av Niels Juel. Dette bildet av slaget er malt av Christian Morholt bare ca. ti år etter. Frederiksborg.

241

1681-1690

Finland------------------------------------------------------------------------------ KaarleXI---Island----------------------------------------------------------------------------- Kristjån V------------------------------------------------------------------------------ Norge----------------------------------------------------------------------------- Kristian V---------------------------------------------------------------------- ------Sverige------------------------------------------------------------------------------- Karl XI---Danmark---------------------------------------------------------------------------- Christian V----

I

1681

|

1682

1683

Katolikker og jøder blir 1682 bevilget fri reli­ gionsutøvelse i det danske Fredericia alias Frederiksodde. Det er tale om også å gi fristed i Danmark for reformerte flyktninger fra Frankrike, der Ludvig XIV har satt i gang en hugenottforfølgelse som rammer mange av landets dyktigste borgere, men her lager det danske presteskap vanskeligheter, og da dets motstand omsider blir brutt 1685, er det for sent. De personene det gjelder har allerede slått seg ned i Holland og Brandenburg, der de er tatt imot med åpne armer.

Karl XI, som nylig har dekretert at rådets medlemmer heretter skal kalles kongelige råd istedenfor riksråd, gjør seg på riksdagen 1682 uavhengig også av stendene, noe som går merkelig lett. Utgangspunktet er cn ytring i Riddarhuset, der noen undrer seg på om reduksjonskommisjonens regler virkelig skal ansees som gjeldende lov når de ikke er ut­ formet med stendenes samtykke. Kongen lar straks meddele at han har lagt merke til dette spørsmålet med stor misnøye og betrakter det som en krenkelse av sin majestet. Han vil vite om adelen mener at det anstår seg en undersått å legge øvrighetens makt så å si på en vektskål, og om noen vil binde hans kongelige hender slik at han ikke alene skal få stifte lover og forordninger i sitt rike. På dette svarer ridder­ skapet og adelen at de er hjertelig bedrøvet

Per Olsson, den svenske bondestandens talsmann. Maleri av Ehrenstrahl 1686. Gripsholm.

De gresk-ortodokse innbyggerne i Keksholms len og Ingermanland er for det meste forsvun­ net bak den russiske grense etter at de luthers­ ke svenske myndigheter har gjort deres liv uutholdelig. Hver menighet har påbud om å holde en luthersk prest, alle har plikt til å over­ være hans gudstjenester, og nye ortodokse prester blir ikke ansatt når de gamle dør. Under krigen på 1650-tallet har den ortodokse befolkning naturlig nok tatt parti for sine rus­ siske trosfeller, og da russerne trakk seg til­ bake, ble de fulgt av store flyktningeflokker som aldri våget seg hjem mer. I deres sted kommer lutheranske innvandrere fra ulike deler av Finland. De slipper å bli utskrevet, og strømmen er så tett at Keksholms len med unntak av noen grensesogn nå er nesten hell luthersk, mens omtrent tre fjerdedeler av Ingefmanlands befolkning er lutheranere. Til gjengjeld er Finlands befolkning uttynnet noen steder.

242

1684

1685

over å ha en person blant seg som har forårsa­ ket hans kongelige majestet denne misnøye. Majesteten kan selvsagt skrive de lover han behager, men adelsstanden håper at den i underdanighet som trofaste undersåtter må få komme med sine ubestridelige tanker uten noen formastelighet og uten den minste kren­ kelse av den kongelige majestets rett og høy­ het. Reduksjonskommisjonen i Sverige arbeider utrettelig og energisk. Den gjennomfører på fem år alt som riksdagen har besluttet om saken, men kongen er ikke fornøyd med dette og forsøker å få igjen alle gods som noen gang har vært i kronens eie. Gods som er gitt i pant for lån til kronen blir tatt tilbake uten videre og oppfinnsomt på den måten at lånerenten som har vært åtte prosent tilbakevirkende blir satt ned til seks, hvoretter forskjellen mellom de to rentesatsene på kongelig befaling regnes som amortisering av kronens gjeld, som da ofte viser seg å være ferdigbetalt. Hårdest rammes naturligvis høyadelen, som samtidig kommer ut for formynderoppgjøret. Av de ni og femti rådsherrer som får sine for­ hold gransket blir atskillige helt ruinert, især da de blir avkrevd erstatning også for statsut­ gifter som skyldes nye tjenester og høyere løn­ ner. Den som må avstå mest, Nils Brahe, har arvet sin farbror Per og sin svigerfar Carl Gustaf Wrangel og har dessuten sittet i rådet selv. Han mister derfor grevskapet Visingsborg og utallige gods og gårder, men blir ikke helt bunnskrapt, for han kjøper tilbake det reduserte Skoklostcr for atten tusen riksdaler. Magnus Gabriel De la Gardie klager i høye toner da han må gå fra Låckd grevskap og sitt upplandske friherreskap og mye annet, men han har likevel tilbake Venngarn og Hdjentorps kongsgård livet ut.

Den danske astronomen Ole Rømer, som har vært matematikklærer for den franske kron­ prins og har vunnet internasjonal berømmelse ved sin bedrift med å bestemme lysets hastig­ het, kommer tilbake til København 1681 og blir straks brukt av regjeringen til alle mulige praktiske oppdrag. Han innfører således den gregorianske kalender, standardiserer mål og vekt i Danmark, lar det bli satt opp milestener langs landeveiene og lykter ved gatene i ho­ vedstaden, forbedrer brannvesenet der og spil­ ler i det hele tatt en viktig rolle for byens utvik­ ling. Han tjenstgjør som politimester der sam­ tidig som han er professor og gjør betydelige astronomiske oppdagelser fra sitt observatori­ um i Rundetårn. SodankyId kirke ifinsk Lappland, bygd 1689 og skånet under den annen verdenskrig av tyskerne, som brente all annen bebyggelse der oppe.

I 1683 innføres ensartet mål og vekt i hele det dansk-norske riket.

.—---- — ------------------------------------------------------------------Kaarle XI--------------------------------------------------------------------------------__------- ------------------------------------------------------------------ Kristjån V------------------------------------------------------------------------------Kristian V -----------------------------------------------------------------------------Karl XI ------------------------------------------------------------------------------------ —------------------------------------------------------------------ Christian V -----------------------------------------------------------------------------

1686

1687

Ole Rømer. Frederiksberg.

Den Danske Lov, utferdiget 1683, er et ujevnt lovverk som for en stor del omfatter bestem­ melser som også har gjeldt tidligere. I straffe­ rettslig henseende er loven ganske human for sin tid. Men viktige deler av danskenes selvsty­ re forsvinner med den, idet menighetenes rett til å velge prester og lokale myndigheter cr opphevet. Et annet lovverk, Christian Vs Norske Lov, blir utstedt år 1687. Til grunn for dette ligger prinsipielt den tilsvarende danske lov, men det finnes ganske mange norske særbestemmelser bl.a. om odelsretten.

1688

1689

I

Finland Island Norge Sverige Danmark

1690

Et forvaltningssystem som kalles inndelingsverket, typisk for naturalhusholdningen i lan­ det, har eksistert i Sverige lenge, men blir or­ ganisert i Karl XIs tid med forbausende energi og konsekvens. Det innebærer ganske enkelt at bestemte inntekter forbeholdes bestemte utgifter. Kronens avkastning av en viss gård blir øremerket som lønn for en statstjeneste­ mann i en viss stilling, hvilket blant annet in­ nebærer at staten slipper all direkte omsorg for sine ansatte, som selv må sørge for å inn­ kassere de renter og tiender de har fått anvist. Inndelingen forekommer innen alle grener av statens virksomhet, men mest langlivet blir systemet innen krigsmakten. To skattegårder eller fire adelsgårder blir slått sammen til en rode som skal stille en soldat og underholde ham i fredstid på et småbruk som jordeierne stiller til rådighet. Noen steder blir det isteden dannet rytterhold som setter opp kavalerister med hest, og i visse områder innrettes båtmannshold.

Ehrenstrahl: Karl XI til hest. Nationalmuseum, Stockholm.

Feltmarskalken Rutger von Ascheberg har etterfulgt Johan Gyllenstierna som generalgu­ vernør over sørlige og sørvestlige Sverige, og smålendingen Canutus Hahn er blitt biskop i Lund etter dansken Winstrup, som døde 1680. Begge er målbevisste og uvanlig kloke menn. Canutus Hahn lirker behendig med de skånskc prestene og får dem til selv å anmode om innføring av svensk lov, kirkeorden og under­ visning i Skåne, og et lignende ønske blir sam­ tidig presset frem fra provinsens borgerskap,

hvoretter adelen med økonomisk press blir nødt til å følge eksemplet. I virkeligheten er det strenge krav som kom­ mer fra det kongelige diktaturet i Stockholm. Det blir utstedt forbud mot import av alle slags danske bøker, og 1683 blir det anbefalt at barna skal kunne den svenske katekismus før de går til nattverd. Dette vekker uvilje i Skåne, for noen katekismelesning har ikke forekommet i dansketiden, men myndighete­ ne vet å gjennomføre sin vilje. Folk som nekter å sende barna sine til katekismeoverhøring,

Dorthe Engelbretsdatter i Bergen skriver noe hun kaller gudelige sanger. De utkommer fra 1680-tallet under tittelen Siælens Sang-Offer i stadig nye opplag.

Ludvig Holberg ser dagens lys år 1684 i Ber­ gen, som er et gunstig oppvekststed for en kommende dikter. Byen har meget livligere forbindelser med kulturlandene i Vest-Europa enn noe annet sted i Norden. Så ofte den unnselige Karl XI kan, trekker han seg tilbake til et rødmalt trehus på Kungsdr. Anlegget er med hensikt gjort så trangt at det ikke er plass for uønskede gjester. For det meste drar han dit til hest, for han elsker hurti­ ge ritt. En gang gjør han reisen fra Stockholm med slede over Målarens is på bare seks timer.

Festningen Christiansø på Ærtholmene uten­ for Bornholm blir anlagt 1684 som en dansk' motvekt til den nye orlogsbasen Karlskrona i Sverige.

Christiansø festning.

243

Kaarle XI -

Finland......... ................................................... Island —------------------------------------------------------------------------- Kristjån V Norge —---------------------------------------------------------------------------- Kristian V Sverige------------------------- —--------------------------------------------------- Karl XI — Danmark............................................................................................... Christian V

1681

|

1682

|

1683

|

1684

|

1685

ydmykt må be om nåde. Sine tilgodehavender skal de få i form av skatteavdrag ved leilighet.

Ifølge freden i Lund 1679 skulle Christian Albrecht av Gottorp gjeninnsettes i sine hertuglige land og rettigheter, men det oppstod straks krangel mellom ham og den danske konge. Denne hevder at hertugen ikke har noen rett til å slutte forbund med fremmede makter, og våren 1684 erklærer han plutselig den gottorpske delen av Slesvig inndratt til kronen. Dannebrog blir innført som flagg, og den danske tollgrense blir flyttet fra Kongeåen til Eider. Samtidig krever Christian V at byen Hamburg skal avlegge troskapsed til ham i hans egenskap av hertug av Holstein. Kravet blir avvist, og en dansk armé marsjerer da mot byen, men den får snart militær hjelp fra Braunschweig og diplomatisk bistand fra Brandenburg og keiseren i Wien. Christian Albrecht har altså gode forbindelser, og Christian V må gå med på forhandlinger. Han foreslår at hertugen skal få Oldenburg og Delmenhorst i bytte mot sin del av Slesvig, men det blir straks avslått. Under press av Vilhelm av Oranien som nå regjerer i England blir det 1689 forlik, der den danske krone gir etter. Hertugen kan komme tilbake til sitt land som suveren fyrste etter noen magre år som privatmann i Altona. må bøte seks øre sølvmynt første gang og der­ etter dobbelt opp. Mange bøter én gang og noen få to ganger, men for tredje gang synes ingen skåning å risikere bøter. En ganske sterk innvandring finner sted nord­ frå til prestegjeld og klokkerstilling i Skåne, og de geistlige som er igjen fra dansketiden må venne seg til litt av hvert. De må f.eks. legge av seg den danske prestedrakten med pipekra­ ve, noe de gjør ytterst ugjerne, og de har ordre om å preke og utføre liturgien på svensk. Det er unektelig meget forlangt. Ingen avvikelse er tillatt fra den påbudte liturgi, som skiller seg betydelig fra den danske, og atskillige prester og klokkere blir suspendert for gjenstridighet eller manglende evne på dette punkt. Stort sett går forsvenskingen av Skåne for­ bausende raskt og friksjonsfritt. En medvir­ kende årsak til dette er den fortsatte reduk­ sjon, som knekker adelen og tiltaler allmuen. Den medfører også inndragning av et antall patronalsretter og gir kronen mulighet for å ansette svensksinnede sogneprester. At det nyopprettede universitet i Lund har betydning for forsvenskingen er åpenlyst. Det blir også støttet og begunstiget på alle måter av Canu­ tus Hahn og av Ascheberg, som donerer en del gods til det.

På en riksdag i Stockholm 1686 blir det med­ delt prestestanden i nåde at en ny kirkelov er

244

Christian Cs Norske lov ble trykt 1688 med ovenståendefrontispis. Den gjaldt også Færøyene.

blitt godkjent og stadfestet av kongen. Den er utarbeidet av en kongelig kommisjon av pro­ fane jurister. Prestene blir der organisert til et statlig tjenestemannskorps som villig går maktens ærend. Ved Røros kobberverk har det vært uro flere ganger siden 1660-tallet, og 1682 er det fullt opprør. Et kompani knekter blir rekvirert, og uroen blant arbeiderne øker ytterligere. De samler seg og avlegger knelende en innbyrdes troskapsed, lytter til en bønn og synger en sal­ me. Noe sammenstøt med knektene synes ikke å finne sted, men tre undersøkelseskommisjo­ ner etter hverandre må ta seg av saken. Den endelige dom innebærer fullstendig seier for gruveeieren over arbeiderne, hvis ledere med hustruer og barn blir vist bort fra Røros. Den dømmende kommisjon fastlegger også lønner og takster, som arbeiderne med trusel om fengselsstraff må akseptere. 1690 inntreffer et opptrinn ved Kongsbergs sølvgruve, der en flokk bønder krever betaling for kjørsel og tar forvalteren som gissel. Truet på livet lykkes det ham imidlertid å rømme via en skorsten, og det hele slutter med at bøndene

En kongelig dansk forordning 1684 setter stopp for storgodseiernes overgrep mot bøn­ dene i Norge. Den setter maksimum for av­ gifter og krav, og voldshandlinger mot leilendinger blir forbudt. Forordningen har til følge at en stor mengde jordeiendommer blir solgt direkte til bøndene, fremfor alt i skogsbygde­ ne, der de kan hugge tømmer til å betale gårdkjøpene med. Selgerne er for en stor del em­ betsmenn og kjøpmenn i byene som har mo­ nopol på trelasteksporten og kontroll over sagverkene, så det er sørget for at skogsar­ beidet ikke blir overbetalt. Innflyttingen av finner til skogsbygdene i Norge har flere kongelige forordninger ikke greid å stanse, men antallet deres er beskje­ dent. Ifølge manntallsoppgaver fra 1686 er det 1065 rene finner i Norge foruten et par hundre som har finsk far eller mor. Tyskerne i Norge er mangedobbelt flere. I gruvebyen Kongs­ berg holder en tysk og en dansk prest høymesse etter tur om søndagene. Offiserene i arméen er nesten alltid tyskere, og kommandospråket er tysk. I København blir Kongens Nytorv utbygdGrunnstenen til Gyldenløves Palæ, det senere Charlottenborg, er lagt allerede 1672. Blant de mange adelsmenn som lar oppføre hver sin residens omkring torvet er Niels Juel. Til a

1681-1690 _______-------------------------------- '■---------------------------------- Kaarle XI--------------------------------------------------------------------- ----------_ —---- ----------------------------------------------------------------- Kristjån V--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kristian V ---------------------------------------------------------------------------- — _ __ -------------------------------------------------------------------------- Karl XI --------------------------------------------------------------------------------______ ----------------------------------------------------------------- - Christian V -------------------------------------------------------------------------—

1686

1687

1688

1689

Finland Island Norge Sverige Danmark

1690

Riddersalen på Lcickd slott. Maleriet på veggenforestiller det andre slaget ved Breitenfeld, 1642. Sin barokk innredningfikk slottet av Magnus Gabriel De la G ardie, da det var residens i hans grevskap.

utføre Christian Vs rytterstatue som skal stå i midten av anlegget, tilkalles en franskmann som heter Abraham César Lamoureux. Han blir utnevnt til Hofkunstner med god lønn, det lykkes ham å skaffe fast ansettelse også til sin bror og sin svoger som følger med ham, og han blir ferdig med sitt verk 1688, da statuen blir satt på plass. Men den gir nesten straks grunn til bekymring, for den er støpt i bly og synker langsomt sammen under sin egen tyngde. Københavnerne kaller den for Hesten. 1688 blir det utferdiget et norsk sagbruksreglement. Det reduserer antallet sagbruk i landet Hl 664, som sammenlagt ikke må fremstille mer enn 3 360 312 planker om året. Det inne­ bærer at 536 sagbruk blir nedlagt og at pro­ duksjonen ved de gjenstående minskes med en tredjedel. Eksporten av trelast synker drastisk °g dermed statens toll- og skatteinntekter. Argumentet for dette voldsomme inngrepet i næringslivet er omtanken for skogene, som vnkelig har vært gjenstand for rovdrift i hund>e år og er alvorlig uthugd iallfall i kysttraktene- En mer akutt årsak er overproduksjonen av planker. Etterspørselen har vært veldig frem til begynnelsen av 1670-tallet. Fremfor

alt betydde Londons brann 1666 en boom for den norske eksport av planker. Nå synker pri­ sene. Stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve er Norges største forretningsmann og trelast­ handler. Det er neppe hans og de øvrige storkapitalistenes sagbruk som skal nedlegges. I Operahuset på Amalienborg blir det i april 1689 gitt en forestilling i anledning av kongens fødselsdag, og i begynnelsen av stykket kom­ mer Merkur svevende ned fra skyene med tor­ den og lyn. Han omgås lynene på en slik måte at det tar fyr i bygningen. 73 mennesker mister livet.

«Hesten». Christian V som sitter på denne gangeren av bly, er mens han lever en dårlig statsmann, men en godlynt og kvikk herre, erfaren i alle slags idretter.

245

1691-1700 Finland---------------------------------- ---------------------------------------------Kaarle XI---------------- - -------------------------------------------------------- —Island---------------------------------- ------------------------------- —------------------ r\ribijciri v Norge---------------------------------- -------------------------------------------- Kristian V ----- —--------------------------------------------------------------------- Sverige---------------------------------- --------------------------------------------- Karl XI -------------------------------- ----------------------------------------------Christian V Dan nw ik

1691

[

Slottet Tre Kronor. Modell i Stockholms stadsmuseum.

Krig raser i Vest-Europa, også utenforstående lands sjøfart rammes, og 1691 blir det derfor inngått en dansk-svensk avtale om væpnet nøytralitet. De to statene lar sine orlogsfartøy eskortere store konvoier av danske, norske og svenske skip. Nøytralitctsforbundet blir for­ nyet 1693, men ikke 1694 eller årene etter.

1692

|

1693

|

institusjoner hatt sine lokaler. Reduksjonsmyndighetene må bære alle sine papirer til Storkyrkan i nærheten, der de blir liggende i veldige dynger i lang tid. Svea hovrått må et­ terlate en del arkivdokumenter. Kungliga Biblioteket mister to tredjedeler av sine bøker og manuskripter, og det som ikke brenner opp, har måttet kastes ut gjennom vinduene fra tre etasjers høyde. Riksarkivet som ligger mot Skeppsbrosiden redder sine papirer fra de siste førti år, men må oppgi det meste av det eldre materialet til ubotelig skade for etterti­ dens historiske viten. Allerede dagen etter brannen diskuteres gjen­ oppbyggingen, og slottsarkitektcn Nicodemus Tessin får vite at han nå kan få friere hender. Etter bare en måned er han ferdig med tegningene til et nytt slott, som straks blir godkjent. Han mener at det hele kan bygges ferdig på seks år. Rydningsarbeidet på branntomten blir straks satt i gang og er ikke ufarlig. En dag raser en mur sammen og knuser 29 soldater.

1694 dør hertug Christian Albert av Gottorp og blir etterfulgt av sin sønn Friedrich IV, som noen år senere gifter seg med den svenske prin­ sessen Hedvig Sofia, søster av den unge Karl XII. Stort vennskap hersker mellom disse

En svensk salmebok blir utgitt 1693 av biskop Jesper Svedberg. Men noen av salmene i den blir ikke ansett som rettroende nok og må renses ut før boken to år senere blir godkjent og påbudt av kongen.

246

|

1695

~|

eneveldige svogrene, og festningene i det gottorpske hertugdømme blir bygd ut med svensk hjelp og bemannet med svenske tropper. På dødsleiet har Karl XI beskikket en formynderregjering for sin femtenårige sønn. I den sitter den gamle dronning Hedvig Eleonora, utenriksministeren Bengt Oxenstierna og yt­ terligere fire herrer, hvorav tre har med reduk­ sjonen å gjøre. Populær blant jordeierne er derfor den regjeringen ikke, og da riksdagen samles i november 1697 for å overvære den kongelige begravelse, behøves det bare en eneste dag for å styrte den. Under en pause i forhandlingene i Riddarhuset begynner noen grever og baroner å prise den unge kongen og snakke om hvor begavet og tidlig utviklet han er; det ville være en trøst i sorgen om man kunne få se ham på tronen snarest. Gledesmumling og bifallsrop høres straks i salen, et forsøk på motsigelse blir hysjet ned med trus­ ler, og adelen beslutter å henstille til kongen å overta regjeringen uten utsettelse. De tre uadelige stendene og rådet istemmer samme dag i dette. En representativ riksdagsdeputasjon oppsøker monarken og får et nådig svar. Han sier at han ikke vil avslå stendenes iherdi­ ge anmodning, men i Guds navn tiltre sitt rike. Dermed oppløses formynderstyret etter et halvt år, og Karl XII begynner i femten års alderen sin regjering som fullmyndig og full­ stendig eneveldig konge. Den norske sjøfart ekspanderer voldsomt på 1690-tallet. Antallet skip fordobles noen ste­ der og tidobles andre, tonnasjen øker med gjennomsnittlig 100 prosent. Den gode kon­ junkturen henger sammen med krigen mellom sjømaktene i vest. Da de slutter fred 1697, blir det straks krise i Norge, der den ene rederen etter den andre går konkurs. De som klarer seg, behøver ikke å vente særlig lenge på nye gode tider - allerede i neste tiårs første år er det krig igjen, nå i alle retninger.

Vintrene 1695 og 1696 er så strenge på Island at havet fryser til rundt hele øya. I Finland slår høsten feil i de tre årene 1695-1697, og hungersnøden er alvorlig. Hjel­ pen utenfra er helt utilstrekkelig, for misveks­ ten har vært stor også i Sverige, og sjøfarten er dessuten stengt av is i lang tid.

Karl XI dør i 41-årsalderen av kreft. Den 7. mai 1697 brenner Stockholms slott, som er et konglomerat av sammenbygde hus fra ulike epoker. Ilden sprer seg med skremmende fart under kobbertakene på begge sider av borg­ gården, og bare en helt nybygd huslengde i nord unngår ødeleggelsen. Ingen mennesker brenner inne, for brannen har brutt ut midt på dagen, og Karl XIs lik som ligger ubegravd i et rom, blir båret ut av noen offiserer. Atskillig av kongefamiliens kostbarheter blir reddet. Men slottsbrannen i Stockholm er en skjebnesvanger hendelse i Sveriges historie, i det lange løp mer betyd­ ningsfull enn noe feltslag. Det som går tapt er nemlig ikke bare det pittoreske slottet Tre kronor med sine minner, kunstverk og kurio­ siteter. I dette kompleks av bygninger har nesten alle Sveriges embetsverk og statlige

1694

I mars 1698 dør Leonora Christine i Maribo kloster, der hun har oppholdt seg siden 1685 da dronning Sophie Amalie døde og Christian V straks sørget for at hun ble sluppet ut av Blåtårn, der hun hadde sittet fanget i 22 år. Hennes skildring av oppholdet der, «Jammersminde», er et imponerende skrift som overlever henne lenge.

Georg Desmarées: Nicodemus Tessin d.y. Hans far hadde samme navn, og satte sitt preg på blant annet Drottningholm.

I Danmark utkommer 1699 Thomas Kingos salmebok, som inneholder 300 nummer hvor­ av 85 av ham selv. Kingo, biskop i Odense fra 1670-tallet, men en hissig og urolig mann med mange kontroverser, hadde tidligere fått kon­ gelig monopol på en salmebok, men knapt var første del ferdig, før privilegiet ble inndratt og oppdraget gitt til en annen, som ikke tok med

_ -—------ Kaarle XI----------- 1— Formyndare ------__ —------------------------------------------------ Kristjån V __ —----- ------------------------------------------ Kristian V —------------ Karl XI------------ 1— Formyndare -|-------____ ___________________________ Christian V

' 1696

|

1697

Kaarle XII----------------------------------------------------------------------- 1------------- Fridrik IV ------------------------------------- i------------- Fredrik IV------------------ Karl XII------------------------------------------------------------------------ 1-------------- Frederik IV --------------

1698

1699

|

1700

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

Akershusfestning, detalj av en tegningfra 1696. Den kongelige kobberstikksamling, Oslo.

en eneste Kingo-salme i samlingen sin. Salme­ boken av år 1699 er et kompromiss. Kingo har privilegium på den i ti år. I sin bok om det gamle og det nye Åbo, «Aboa vetus et nova», hevder Daniel Juslenius år 1700 at det finske språk har aner fra Babylon og er mor til mange tungemål i øst og nord. Den gregorianske kalender blir innført i alt vesentlig år 1700 i Danmark og Norge. Den 1. mars følger i disse landene umiddelbart et­ ter den 18. februar det året. I Sverige tenker man å gjøre noe lignende om kort tid og sløyfer derfor skuddagen år 1700.

Bengt Oxenstierna, en saktmodig og pertent­ lig diplomat med stor erfaring, sitter fremdeles som utenriksminister i Karl XIIs første tid, men savner all innflytelse og ser med uro på kongens nære forbindelser med hertugen av Holstein, som får svenske tropper med seg hjem. Et hemmelig forbund mot Sverige er inngått mellom dansker, polakker og russere eller rettere sagt mellom Frederik IV av Dan­ mark, kurfyrst August den sterke av Sachsen, som det nylig har lykkes å bli valgt til konge i Polen, og den unge russiske tsar Peter I. Kon­ flikten blir akutt i oktober 1699, da Frederik IV meddeler at ettersom Sverige har sendt dopper inn i Holstein, ser han seg tvunget til å sette sin egen krigsmakt i bevegelse der. I februar 1700 gjør kong August et forsøk på a overrumple Riga med saksiske tropper, men hen gamle Erik Dahlbergh, som er generalgu­ vernør i Livland, er på vakt og holder stand. En kurér med bud om krigsutbruddet haster til Sverige rundt den vinterlige Bottenvika og treffer Karl XII på Kungsor i mars, da den

kongelige danske armé allerede har marsjert inn i hertugdømmet Holstein. Karl XII handler raskt. Mens de finske regi­ mentene blir forflyttet sørover til Rigas unn­ setning, begir han seg til Malmo, der han ser den danske flåte løpe ut og sperre Øresund. Den svenske flåte kommer ikke i sjøen før i juni og er forøvrig underlegen, men som resul­ tat av Bengt Oxenstiernas statskunst har Sve­ rige en forsvarstraktat med Holland og Eng­ land. Deres forente flåter kommer derfor til Øresund og forener seg med den svenske, og overfor denne overmakt trekker den danske flåte seg inn til København igjen. En regnfull og blåsende julinatt kan Karl XII med fem tusen mann komme seg over til Sjælland, og danskene rekker ikke å samle mer enn åtte hundre mann til å møte invasjonen. Den psy­ kologiske virkning er derfor overveldende, og før Karl XII har fått over noe artilleri, tar Frederik IV kontakt med sin holsteinske nav­ nebror og gjør opp i minnelighet. Karl XII er egentlig ikke glad for dette, men sjømaktenes admiraler tvinger ham til å vende tilbake til Skåne. Fred blir sluttet i et holsteinsk hule som heter Traventhal, der Danmark forplik­ ter seg til å forlate Holstein og Sverige i fred og oppheve sitt forbund med August den ster­ ke. Nyhetene fra Danmark får August til straks å oppheve beleiringen av Riga og søke fred, men Karl XII hører ikke på det øret. Han er i gang med å innskipe en straffeekspedisjon i Karlshamn da han uventet får en krigserklæring fra tsar Peter, som allerede har latt sin armé gå over grensen til Ingermanland. Til sjøs vet Karl XII ennå ikke hvilken fiende han skal møte først, men da han lander i Pernau, viser den saksiske faren seg å være overstått, mot

nord derimot er tsaren i egen person i ferd med å beleire Narva. Han vet ingenting om freden med Danmark og blir meget forbauset da Karl XII selv sies å være i anmarsj. I øsende novemberregn marsjerer denne til Narvas unnset­ ning, og på en mils avstand lar han skyte dob­ belt svensk løsen og får svar av kanonene i Narva, som altså ennå holder stand. Neste dag går han i full snestorm til angrep mot de russis­ ke beleirerne og vinner en stor seier. Den mangedobbelt overlegne russiske hæren kapi­ tulerer, 145 kanoner, 24000 geværer og hele den russiske leir faller i hendene på svenskene, som imidlertid har mistet 2000 mann i slaget.

Thomas Kingo. Ukjent kunstner. Frederiksborg.

2Aj

1701-1710 Kaarle XII - Friårik IV Fredrik IV - Karl XII Frederik IV

Finland Island Norge Sverige Danmark

1701

|

1702

|

1703

|

Et landvern på syv regimenter, Landmilitsen, blir opprettet fra 1701 i Danmark. Landet blir delt inn i roder som holder hver sin soldat som tjenestegjør i seks år og blir eksersert noen timer hver søndag etter høymessen. Arrange­ mentet vekker sterk misnøye blant bøndene, men blir likevel opprettholdt. Antallet vervede tropper kan dermed innskrenkes, og Frederik IV, som vil stå i et vennskapelig forhold til sjømaktene, leier til og med ut 22 000 yrkessoldater til å kjempe mot franskmennene i den spanske tronfølgekrig under Marlborough og Eugen avSavoya. Samtidig blir vornedskapet opphevet, ved en kongelig forordning 1702. Alle bondebarn som er født etter tronskiftet 1699 blir erklært fri uten videre, mens den voksne generasjon kan kjøpe seg fri ved månedsavbetaling. Virk­ ningene blir imidlertid mindre enn ventet, for godseierne finner nye utveier til å fastholde bøndene. Norges totale befolkning 1701 er litt over en halv million.

Frederik IV og Karl XII er fettere, men viser ikke mange likhetspunkter. Den første av dem har ikke bare en dronning - hun heter Louise - men lever i åpenlyst bigami to ganger på rad og har dessuten mange elskerinner ved siden av. Han foretar en fornøyelsesreise til Italia årene 1708 og 1709 og muntrer seg overdådig i Venezia og i Dresden, der han i forbifarten snakker storpolitikk med August den sterke. Hjemme igjen setter han i gang krigen i Skåne, og mens den raser som verst, morer han seg uhemmet med strålende fester på slottet i København sammen med en skandaleombrust elskerinne. På ett punkt skiller ikke de to fetrene seg mye fra hverandre. Begge er omtrent like likeglade med sine soldaters liv. Tidens økonomiske press i Danmark går blant annet ut over skogene, som blir uthugd mye mer enn de tåler for å skaffe penger til akutte utgifter. Loven påbyr at hver skogseier skal plante tre eple- eller pæretrær og ti piletrær samt seks nye skogstrær for hvert som blir hugd, men den blir som regel ikke fulgt. Oberst Niels Juel på Taasinge pryler bøndene sine til å plante frukttrær etter at de har mot­ satt seg hans påbud om det og skåret røttene av en del nyplantede trær.

I Norge, der Ulrik Frederik Gyldenløve etter tronskiftet går av som stattholder og militærkommandant og disse to maktområdene der­ etter blir holdt atskilt, opprettes 1704 et sen­ tralt forvaltningskollegium som kalles Slottsloven. Medlemmene er nesten utelukkende dansker eller tyskere, men de opptrer iallfall

248

David von Krafft: Karl XII. Omkring 1707. Nationalmuseum, Stockholm.

ofte som talsmenn for innenlandske norske interesser.

En russisk hær inntar i mai 1703 den svenske festningen Nyen ved Neva, og første uke av juni grunnlegger tsar Peter St. Petersburg nedenfor dette stedet. Titusenvis av personer blir satt i gang med å pæle og kanalisere de sumpete øyene i elvedeltaet. Sommeren etter erobres Narva og Dorpat av russerne, som deretter besetter storparten av Estland og Livland og målbevisst utbygger sine stillinger på det erobrede området. Karl XII er i mellomtiden opptatt med å føre krig mot August den sterke. Han seirer ved Dunamiinde, Kliszow og Thorn og sender derfra fem tusen fanger til Sverige. De fører med seg dit en epidemi som blir kalt saksesy-

1704

|

1705

]

ken. Det er visst første gang skarlagensfeberen opptrer i Sverige, og folk dør som fluer i Kalmarområdet. I Warszawa får Karl XII i mel­ lomtiden en polsk adelsforsamling til å velge en ung mann ved navn Stanislaw Leszczynski til konge istedenfor August den sterke. Så rykker han inn i dennes saksiske arveland, der han tilbringer flere måneder i byen Altranstådt med å organisere og eksersere en hær på førti tusen mann. Med den drar han 1707 øst­ over og vinner seier over russerne ved et sted som heter Holofzin. En svensk sidearmé un­ der Adam Ludvig Lewenhaupt marsjerer samtidig mot sørøst fra Livland for å tilslutte seg hovedhæren på dens marsj mot Moskva. Men veien dit er stengt, for russerne har øde­ lagt landet sitt slik at det er umulig å forsørge tropper der, og ved Smolensk bøyer Karl XII derfor sørover mot Ukraina, der kosakkhøvdingen Mascpa har latt seg overtale til allianse og opprør mot tsaren. Men Masepa har overvurdert sin popularitet og sine landsmenns ukrainske patriotisme. Han får ubetydelig tilslutning, russiske trop­ per slår ham med letthet på flukt og ødelegger hans hovedstad Baturin. Noen uker tidligere er Lewenhaupts ekspedisjon blitt overfalt av russerne ved landsbyen Ljesna i et terreng av skog og kratt. All tross er gått tapt, og bare seks tusen mann greier å slå seg frem til den svenske hovedarméen, som lider av mangel på alt. Den regnfulle høsten 1708 blir fulgt av en meget kald vinter, og de karolinske feltskjærerne amputerer daglig forfrosne lemmer. Men det blir omsider vår, og Karl XII går i gang med å beleire den russiske festningen Poltava. Straks før midtsommer 1709 kommer tsar Peter selv til unnsetning av festningen med en overlegen armé, og den 28. juni inntreffer ved Poltava det navnkundigste nederlag i Sveriges historie. Svenskene mangler krutt og kan ikke bruke sitt artilleri, deres infanteri blir praktisk talt utslettet, kavaleriet retirerer i god orden, men blir snart stengt inne ved et sted som heter Perevolotsjna i vinkelen mellom Dnjepr og dens bielv Vorskla. Kongen og hans nærmeste omgivelser kommer seg over elven og redder seg over til tyrkisk område, men femten tusen mann svenske tropper hvorav en tredjedel syke og sårede lar seg ta til fange av en russisk fortropp. De må delta i et ydmykende triumftog gjennom Moskva og blir spredt til fen-' skjellige kanter i tsarens veldige rike. En del blir satt til byggearbeid i St. Petersburg, andre sendt til gruver i Ural eller til byanlegg i donkosakkenes land, og offiserene, som slipper slavearbeid, blir internert i Sibir, først og fremst i Tobolsk. De svenske krigsfangenes vantrivsel er uende­ lig og deres savn store, men det samme gjelder de russiske krigsfangene fra Narva i sin ublide fangeleir på Visingsd. Gjensidige represalier

_------ ---------------------------------------------------------------------- Kaarle XII-------------------------------------------------------------------------------__ —-—------------------------------------------------------------------ Frid rik IV-------------------------------------------------------------------------------____—-------------------------------------------------------------------- Fredrik IV------------------------------------------------------------------------------Karl XII -------------------------------------------------------------------------------Frederik IV-----------------------------------------------------------------------------

[

1706

|

1707

|

1708

|

1709

ved Poltava gir grunn til en dansk krigserklæ­ ring mot Sverige, er en blomstringstid for norsk sjøfart.

Brevfra Karl XII til hans søster Ulrika Eleonora. Alle depfalziske kongene av Sverige skrev elendig.

for å fremtvinge bedre behandling fører til at fangene på begge sider får det enda verre. De fleste ser aldri sine hjemland igjen. Den karolinske hærens undergang i Russland får umiddelbart til følge at den svenskfiendtlige koalisjonen fra 1699 livner til igjen. En anselig dansk armé blir satt i land i Skåne den 12. november 1709, Helsingborg erobres lett, Landskrona og Malmo beleires, tropper blir sendt østover mot Blekinge og inntar både Kristianstad og Karlshamn. Fra Norge er det meningen at en hovedstyrke skal rykke inn i Båhuslen over Svinesund, mens mindre avde­ linger skal ta Vårmland og Jemtland i besittel­ se. Men ingenting av alt dette hender, for administrasjonen fungerer dårlig og det er skralt med utrustning av alle slag. Det svenske forsvar kan derfor konsentreres mot danskene i Skåne. Generalguvernøren Magnus Stenbock har gjort forgjeves forsøk på å få i stand en folkehær i Småland og Vås­ tergotland, men i løpet av vinteren får regje­ ringen i Stockholm samlet en regulær armé som aldeles ikke består av gjetergutter selv om den delvis er temmelig uøvd. Ved hjelp av den driver Magnus Stenbock tilbake invasjonstroppene fra stilling til stilling og vinner til slutt et avgjørende slag utenfor Helsingborg en tåket vårvinterdag 1710. Danskene mister •em tusen mann i døde og sårede, og halv­ parten så mange blir fanger. Resten av arméen redder seg i all hast over til Sjælland etter å ha skutt alle sine hester på gatene i Helsingborg.

Etter seieren ved Poltava sender Peter den sto­ re nye tropper til Østersjø-området, Estland og Lettland blir lett okkupert. Viborg overgir seg i begynnelsen av 1710 etter at slottets murer og tårn er rasert med artilleri. Dermed er veien åpen til det øvrige Finland. Senere på året tar russerne også Reval, Pernau og Riga. På det tidspunktet har tsaren allerede lenge residert i sin nye by ved Neva i den okku­ perte svenske provinsen Ingermanland. Den er også offisielt hoffets og embetsverkenes sete allerede nå. Georg Lybecker, svensk øverstkommande­ rende i Finland siden 1707, betraktes som en uforetagsom, altfor forsiktig mann.

Hertug Fredrik IV av Holstein-Gottorp, Karl XIIs høyt verdsatte svoger, faller 1702 ved Kliszow for en polsk kule. Hans sønn Karl Fredrik er bare to år, og i den formynderregjering som blir innsatt i hertugdømmet, spiller baron Georg Heinrich von Gortz en viktig rolle. Tvister med den danske krone forekom­ mer ustanselig, blant annet vil kong Frederik

|

Finland Island Norge Sverige Danmark

1710

ikke være med på at hertugens navn og tittel blir trykt med like store bokstaver som hans egne i de forordninger som de utsteder i felles­ skap. Den såkalte frakturstrid om denne sa­ ken har til følge at det ikke blir utlyst landdag i hertugdømmene i hele åtte år. Men budet om svenskenes nederlag ved Poltava får baron Gortz til å tenke seg om og ordne et forlik, som blir inngått i Altona 1709. Egentlig inter­ esserer landdagen ingen av partene, for i en hemmelig artikkel i sitt forlik blir de enige om at adelsmennene som blir innkalt bare skal ha en rådgivende funksjon.

Med krigsfolket som blir evakuert fra Reval og Riga, kommer en pestepidemi til Finland, og omtrent samtidig føres smitten direkte fra Livland til Stockholm, der to firspente vogner som rommer femten lik kjører omkring uav­ brutt år 1710. Hoffet og embetsvesenet søker beskyttelse i svovelrøyken i Falun og Sala. Den svenske vestkyst og Vårmland klarer seg helt fra farsotten, men i Malmo reduseres flå­ tens personale med flere tusen mann, og i det lille Skånninge dør fem hundre personer av en befolkning på syv hundre.

En koppeepidemi rammer Island 1707 og river kort 18 000 mennesker, omtrent en tredjedel av øyas befolkning.

Tiden mellom 1701, da den spanske tronfølgekrig bryter ut, og 1709, da Karl XIIs nederlag

Carl Andreas Dahlstrdm: Slaget ved Poltava. Litografi.

249

1711-1720 Finland Island Norge Sverige Danmark

Peter den store------------------------------------------------- ——

---- -------------------------------------- ------------------------------------- Friårik IV------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fredrik IV------------------------------------------------------------------------ -—------------------------------------------------------------- - ----------------- Karl XII---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------------------- Frederik IV-----------------------------------------------------------------------------

1

-1711

1712

1713

1714

1715

Rådet i Stockholm sender motvillig, men lydig av sted Magnus Stenbocks skånske armé, men da den høsten 1712 går i land i Pommern, har tyrkerne sluttet fred igjen. Transportfartøyene som frakter hærens forråd over, kommer dess­ uten ut for den danske flåte og blir tilintetgjort ved Rugen. Tross en seier ved Gadebusch må Stenbock snart trekke seg vestover og lukke seg inne i den holsteinske festningen Tonning, der han kapitulerer i mai 1713.

Nye skatter og krigsavgifter som blir pålagt 1711 og 1712 av den danske regjering, skaper motvilje og uroligheter i Norge. Til Halling­ dal, der det hele begynner, sender myndighete­ ne seksti dragoner for å arrestere bøndenes ledere og gjennomføre påbudet, men det gjæ­ rer både her og der i bygdene, og det hele ender med at de ekstra skattekravene blir redusert til fjerdedelen for år 1713 og helt avskrevet år 1714 for allmuens del. De norske bøndene vinner faktisk sin kamp mot staten.

Frederik IV, maleri av B. Le Coffre. Frederiksborg.

Arvid Horn, født 1664påVuorentakai Halikko, har vært kansellipresident i Stockholm fra 1710. Pest herjer fra juletid 1710 i Helsingør og når sommeren 1711 København, der 23 000 men­ nesker, nesten en tredjedel av befolkningen, dør. Kongen og hoffet forlater byen inntil videre. Høsten samme år rammes flere byer i Holstein og Slesvig av farsotten. Islendingen Dormoåur Torfason eller Torfæus utgir 1711 en «Historia Reum Norwegicarum» i fire store foliobind. Han har tidligere utgitt Færøyenes og Orknøycncs historie, begge 1697, samt skrifter om Grønland og Vinland. Fremfor alt det førstnevnte verket, som skildrer norske hendelser og eventyr frem til år 1387, altså til tiden før Kalmarunionen, får stor betydning for historieinteressen i alle nordiske land og også i Tyskland.

I Tyrkia lykkes det Karl XII å få sultanen til å erklære tsaren krig, og 1711 blir tsaren om­ ringet ved elven Prut av en overlegen tyrkisk armé, som deretter slutter fred på fordelaktige vilkår. Den svenske konge garanteres fri hjem­ reise gjennom russisk og polsk område, men han reiser ikke. Tvert imot lykkes det ham samme år å få i stand en ny tyrkisk krigserklæ­ ring mot Russland og befaler i den sammen­ heng at en ny svensk armé skal sendes til kon­ tinentet for å samarbeide med tyrkerne i Po­ len.

250

1713 kommer tsar Peter selv med en flåte til Helsingfors. Carl Gustaf Armfelt, som har kommandoen i området, brenner byen og trekker seg unna, hvoretter russerne tar hele det sørlige Finland inklusive Åbo. Armfeldt holder stand ved Pålkåne, men må snart føre sine sultne skarer til Vasa-trakten. Ved Napo ved Storkyro blir han slått i februar 1714, og om høsten blir troppene hans skipet over til den svenske siden. Samme år tar russerne Nyslott, og 1716 kapitulerer Kajancborg.

Tyrkerne, som nå har fred med Russland, vil ikke lenger gi asyl til sin provokatoriske svens­ ke gjest og vil ikke la seg lokke i krig av ham en gang til. Men Karl XII gjør ikke mine til å dra sin vei, og da ingen henstillinger hjelper, beslutter sultanen til slutt å bruke vold. En februardag 1713 inntreffer derfor en eneståen­ de batalje som kalles kalabalikken i Bender, en by i et omstridt område i det nåværende Moldavia i Sovjetunionen. Karl XII har for­ skanset sin leir i denne byen og har befestet sin residens med en palisade og planker og sand­ sekker foran dører og vinduer, men en tyrkisk armé trenger lett inn i leiren og tar til fange de fleste av de fem hundre svenskene, som finner striden meningsløs og dum. Med omkring femti mann forsøker kongen likevel å holde stand i sitt befestede hus, noe som koster at­ skillige mennesker livet før tyrkerne overman­ ner ham. Han blir ført som fange til en bolig der en supé blir dekket opp og en seng står redd opp, men han foretrekker å sovne på en sofa med støvlene og sporene på, glad og fornøyd med sin dag. Senere blir han internert i den greske byen Demotika og det tyrkiske lystslottet Timurtasch, og der ligger han til sengs det meste av tiden, påkledd, men uten støvler.

Ludvig Holberg. Riksantikvaren, Oslo.

Høsten 1714 er han omsider moden til å begi seg hjem, etter at han har fått vite at hans enevoldsmakt i Sverige kanskje står på spill, for tross hans kategoriske forbud har rådet sammenkalt en riksdag og tatt hans søster Ulrika Eleonora inn i riksstyret. Pr. brev lyk­ kes det ham å forpurre dette og han innleder deretter sin reise. I en tyrkisk grenseby venter han på svenskene fra Bender, som har tilbragt et år i nød og savn etter kalabalikken. De har følge med fem dusin tyrkiske kreditorer, som på kongelig befaling skal følge med til Sverige og hente full betaling for sine lån. Selv kan han ikke så godt ferdes gjennom Europa i dette selskapet, men rir inkognito gjennom Ungarn. Østerrike og Tyskland til Stralsund, en strek­ ning på tre hundre mil som blir tilbakelagt på femten dager. De andre reisende trenger leng­ re tid, men de kommer da frem. Stralsund, som ved siden av Wismar er Sveri­ ges eneste gjenstående bastion på den andre siden av Østersjøen, faller i slutten av 1715. etter at kongen og hans følge inklusive de tyr­ kiske kreditorene glade og lykkelige har dratt derfra. Sverige er på dette tidspunkt i krig ikke bare med Danmark, Polen og Russland, men også med Preussen og Hannover, hvis kurfyrste attpå til er konge av England. Den eneste mulighet for redning består i at disse fiendene ikke er enige innbyrdes, et forhold som med overlegen dyktighet blir utnyttet av Karl XIIs nyansatte holsteinske rådgiver baron Georg Heinrich von Gdrtz.

Peter den store-------------------------------------------------------------------------.---- ----------------------------------------------------------------- Frid rik IV--------------------------------------------------------------------------------— ----Fredrik IV-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Karl XII-------------------------------------------- 1-------------- Ulrika Eleonora ------- |------ Fredrik I —

Finland Island Norge Sverige — ---------------------------------------------------------------------- Frederik IV-------------------------------------------------------------------------- Danmark

[7

1716

|

1717

Fra Stralsund ankommer Karl XII til Skåne nyttårsdag 1716. Noen uker etter ligger det is på Øresund, men så blir det mildvær igjen, og noen marsj til Sjælland er umulig å tenke på. I februar går han isteden med tre tusen mann mot Norge og tar seg på krokete veier frem til Christiania via Bygdøy, for dit bærer isen på Oslofjorden. Men Akershus holder stand uten vanskelighet, en norsk hovedstyrke ligger in­ takt ved Gjellebekk øst for Drammen, og et forsøk på å falle den i ryggen blir tilintetgjort på Norderhov prestegård på Ringerike, der en svensk oberst Ldwcn blir tatt til fange med 130 mann. En heroisk anekdote om hvordan pres­ tefruen Anna Colbjørnsdatter Ramus lurer svenskene etter at hun har sendt sin tjenestepi­ ke etter de norske soldatene havner med tiden i alle norske barns skolebøker. Karl XIIs ekspedisjon mot Norge år 1716 varer i flere måneder. I slutten av april må han trekke seg bort fra Christiania og greier å komme tilbake over Glomma. I juli gjør han et mislykt forsøk på å storme Fredriksten festning og inntar Fredrikshald, men byen går opp i flammer og må rømmes. En svensk flåte

|

1718

|

1719

|

1720

som har ført frem artilleri, ammunisjon og proviant til Dynekilen ved Strømstad blir overraskende angrepet av en dansk eskadre under den nyadlede nordmannen Peter Wessel Tordcnskiold, som det lykkes å oppbringe tretten orlogsfartøy og senke omkring tredve. Dermed er det slutt på Karl XIIs første felttog mot Norge. Professor Arni Magnusson, som i ti års tid har reist omkring på Island for å oppta fortegnelse over jordegods og skatteevne, har samtidig samlet en mengde håndskrifter. Samlingen blir 1720 sendt til København, der den blir godt tatt vare på. Derved reddes en stor del av den gammelislandske litteratur fra glemsel og undergang.

En finansplan som skal gjøre det mulig for Karl XII å fortsette krigen på en av frontene blir utarbeidet av Gortz år 1715. På inntektssi­ den står fremfor alt lån mot panterett i svenske borgeres faste eiendom og statsobligasjoner, som brukes som tvangsbetaling for leveranser til kongen. Betalingsmidler i mindre valører

A.Zubov: Slaget vedHangd den 27, juni 1714. Det statlige historiske museum, Moskva.

Håndskriftsamleren Arni Magnusson. Portrett i Det Kongelige Bibliotek, København.

Finland-------------------------------------------------------------------- ------------------------ Peter den store Island---------------------------------------------- —------------------------------ Fridrik IV--------------------Norge---------------------------------------------- —----------------------------- Fredrik IV--------------------Sverige------------------------------------—--------- -------------------------------- Karl XII -------------------Danmark------ »-------------------- —- ---------------------------------------------- Frederik IV------------------

1711

|

blir skapt i form av mynttegn av kobber, som til en nominell verdi av førti millioner riks­ daler blir satt i sirkulasjon fra våren 1716, akkompagnert av kongelige forordninger som oppfordrer folk til å veksle sine lødige penger til denne nye valuta. En nødmyntsinflasjon oppstår naturligvis på kort tid. Den russiske øverstkommanderende i Finland heter Michael Galitzin, og hans ettermæle er godt. Han styrer det okkuperte landet gjen­ nom sine offiserer til 1717, da det blir ansatt sivile tjenestemenn. Landet blir inndelt i lagmannsdømmer, og til lagmenn settes tyskere fra Østersjøprovinsene. Til generalguvernør utnevnes Gustaf Otto Douglas, som havnet i fangenskap ved Poltava og gikk over i russisk tjeneste. Han er ikke populær i Finland og sies å være skyldig i bedrageri.

På ettersommeren 1716 befinner Peter den

1712

|

|

store seg i København med 30 000 russiske soldater, som sammen med 23 000 danske skal overføres til Skåne. Danske og russiske skip samt en engelsk eskadre skal sikre overfarten. Karl XIIs ille medtatte tropper står for en stor del ennå i Strdmstad-trakten, og invasjonen ser lett ut. Men enigheten er dårlig mellom de alli­ erte. I oktober deklarerer tsaren at det nå er for sent for aksjonen og forlater Danmark med hele sin armé.

Karl XII tilbringer det neste året i Lund, opp­ tatt med forberedelser til et nytt felttog mot Norge, mens baron von Gortz mobiliserer alle tenkelige økonomiske ressurser og spiller et diplomatisk spill som virker lovende. Våren 1718 forhandler han på Åland med tsarens utsendinger og får i stand en traktat som sier at Sverige skal avstå de baltiske provinser samt det sørøstlige Finland til russerne og til gjengjeld få hjelp av dem med å erobre Norge.

Gustaf Cederstrom: Karl XIIs likferd. Nationalmuseum, Stockholm.

252

1713

1714

|

1715

]

Høsten 1718 marsjerer Karl XII med 40000 mann mot Fredriksten, og den finske general Carl Gustaf Armfelt rykker samtidig inn i Trøndelag med 7000 mann. Men dansker og nordmenn er godt forberedt og har fordoblet utskrivningen av soldater. Armfelt når snart Trondheims-traktene. Han kan ikke innta byen, men marsjerer isteden til Røros. Karl XII selv omringer Fredriksten og innleder beleiringen. Om kvelden den 30. novemberdet vil si den 11. desember etter gregoriansk tidsregning - står han i en løpegrav og blir truffet av en kule som ender hans liv. Beleiringen av Fredriksten blir hevet neste dag, og de svenske troppene blir trukket til­ bake over grensen. Straks før nyttår får Arm­ felt beskjed om det som har hendt og innleder tilbaketoget til Jemtland over fjellet, der hele arméen går under i en snestorm som varer fle­ re dager.

1711-1720 Peter den store-------------------------------------------------------------------------_ Friårik IV------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------___---- ----- --------------------------------------------------------------- Fredrik IV-------------------------------------------------------------------------------__ —--------------------------------------Karl XII-------------------------------------------- 1------------ Ulrika Eleonora ------- |-------Fredrik I — _—— ---------------------------------------------------------------- Frederik IV-------------------------------------------------------------------------------

P

1716

|

1717

|

1718

|

1719

|

Finland Island Norge Sverige Danmark

1720

Men danskenes største gevinst av krigen be­ står i at den svenske allianse med hertugdømmet Holstein nå er oppløst for alltid. Den got­ torpske fare synes å være borte. 1719-1720 blir Ludvig Holbergs satiriske hel­ tedikt «Peder Paars» trykt. Det er innlednin­ gen til den dansk-norske forfatterens berøm­ melse. Han er da også en lærd mann for sin tid. Etter en teologisk-filosofisk eksamen og åre­ lange utenlandsreiser til Holland og England skriver han 1711 en humoristisk «Introduction til de fornemste europæiske Rigers Histo­ rie» og 1725 en «Introduction til Naturens og Folkerettens Kundskab», hvoretter han reiser til Frankrike og Italia for et par år og blir kjent med fransk fritenkeri og fransk litteratur, spe­ sielt Moliére. 1717 blir han professor i metafy­ sikk, men bytter 1720 denne posten mot et professorat i latin.

Fredriksten festning, Halden.

Karl XIIs død blir straks fulgt av en statsom­ veltning i Sverige. Spørsmålet om tronfølgen er uklart, og man har to høyheter å velge mel­ lom: hans attenårige søstersønn Karl Fredrik av Holstein og hans søster Ulrika Eleonora, gift med arveprins Fredrik av Hessen. Hun handler raskt og lar først baron Gortz arreste­ re, for han er det holsteinske partis ledende mann. I Stockholm sammenkaller Ulrika Eleonora de rådsherrer som er å finne, og de hyller henne motvillig som dronning, men unngår inntil videre å avlegge troskapsed. I januar 1719 samles så en riksdag i Stockholm og tilbyr henne kronen på passende vilkår, for det erklæres at hun ikke har noen arverett til den. Hun må undertegne et brev til Samtlige Sveriges Rikes Stander, hvor det blant annet står at hun har en usmak for den såkalte Souverainitet og håper at enevelde aldri blir inn­ ført igjen i Sverige. Så setter hun sitt navn under en ny regjeringsform som riksdagen og rådet får ferdig en måneds tid senere. Samme dag henrettes i Stockholm baron Gortz. Det blir sagt at han har miskreditert Sveriges innbyggere hos den døde konge og dlveiebragt fordervelige forslag. Dødsdom­ men er tydelig et justismord.

Ulrika Eleonora har tenkt at hun skal regjere sammen med sin mann, men dette går rådet °g stendene ikke med på. Hun er nødt til å abdisere hvis hun vil bane veien for ham. Det er et stort offer, men hun gjør det for sin kjær­ lighets skyld. Fredrik av Hessen blir kronet høytidelig til Sveriges kong Fredrik I i mai i 720, men hans makt er liten.

Karl XIIs død betyr ikke at krigen mot Sveri­ ge er slutt. På den svenske vestkyst rykker norske tropper frem til Strdmstad, og fra sjøsi­ den utfører Tordenskiold flere bedrifter, inn­ tar Marstrand, der syv svenske linjeskip, to fregatter og åtte mindre fartøy blir senket eller erobret, og får Karlstens festning til å kapitu­ lere uten kamp. Det lykkes ham også å utføre et kupp i Gøteborgs havn, der et antall svens­ ke fartøy blir satt i brann eller springer i luften. Men et helt annet omfang har de russiske her­ jingene på den svenske østkyst. De begynner da det hessiske parti tilraner seg regjerings­ makten i Sverige, noe som er i Englands inter­ esse. En britisk flåte beskytter ved sin bare eksistens innløpet til Stockholm mot russerne, men nesten overalt nord og sør for det blir kystens byer og småsteder fra Umeå i nord til Norrkbping i sør brent.

Den gregorianske kalender ble innført i Dan­ mark og det protestantiske Tyskland år 1700, og det var meningen at Sverige snart skulle følge eksemplet. Karl XII tok derfor bort skuddårsdagen i det julianske året 1700, og så drog han i krig for aldri mer å komme tilbake til sin hovedstad. Resultatet av dette er at Sverige har fått sin egen tidsregning, som lan­ det beholder i åtte år, hvoretter man går til­ bake til den gamle ved å legge inn to skudda­ ger i år 1712. Christoffer Pol hem og Emanuel Swedcnborg bygger kanal forbi de øverste fallene i Gota elv.

Biskop Jån Vidalin utgir 1718-1720 en huspo­ still av stor betydning for livet på Island. Den blir opptrykt og brukt i mange generasjoner fremover. En rekke fredsavtaler besegler Sveriges mili­ tære nederlag. Bremen og Verden går til Han­ nover mot et vederlag på en million riksdaler, noe som blir avtalt allerede midtsommer 1719. I januar året etter sluttes det fred med Preus­ sen, som tar en drøy bit av Pommern inklusive Stettin og øyene Usedom og Wollin i bytte mot to millioner riksdaler. Et halvt år senere blir det fred også med Danmark, og den svens­ ke tollfriheten i Øresund og en kontant sum på seks hundre tusen riksdaler går tapt.

Baron von Gortz.

253

1721-1730

Finland-------------------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I----Island --------------------------------------------------------------------------------- Friårik IV----------------------------------------------------------------------------- Norge-------------------------------------------------------------------------------- Fredrik IV ----------------------------------------------------------------- ------ ___ Sverige--------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I--------------------------------------------------------------------- —— Danmark------------------------------------------------------------------------------- Frederik IV------------------------------------------------------------------- ---- —_

1721

|

1722

|

1723

|

Hans Egedes egenhendig tegnede kart over Grønland.

viktigere enn den høres, for den innebærer at landets handelsforbindelser med Østersjøprovinsene forblir nesten uforandret.

Fred mellom Sverige og Russland blir under­ tegnet i august 1721 i det finske Nystad, og dermed opphører det svenske Østcrsjøveldet også formelt å eksistere. Borte er de baltiske provinsene med øyene Dago og Osel og det meste av Karelen med byen Viborg i bytte mot to millioner riksdaler. Spørsmålet om tron­ følgen i Sverige har gjort freden dyrere enn den ellers hadde behøvd å bli, for tsaren hadde helst villet se den holsteinskc hertugen på Sve­ riges trone. Imidlertid garanterer han nå ikke bare landets dynasti, men også dets nye stats­ form. Freden i Nystad inneholder dessuten en be­ stemmelse om rett for Sverige til tollfri import av korn for femti tusen rubler om året fra det tidligere kornlageret Livland. Klausulen er

Sveriges befolkning etter den store nordiske krig menes å gå opp til 1 440 000 personer, mens Finland på sitt høyeste har 340 000. Ødeleggelsene der trosser all beskrivelse.

254

Innenrikspolitisk ro hersker i Sverige omkring kansellipresidenten Arvid Horn, som med ubestridt autoritet styrer landet og stiller det ubetydelige kongeparet helt i skyggen. Gjen­ opprettelsen etter den store nordiske krigens ulykker går forbausende raskt. Man er klar over at stormaktstiden er forbi. Våren 1721 reiser den norske presten Hans Egede til Grønland, der han vet at nordboer slo seg ned i vikingtiden og der han tror det finnes etterkommere av dem, mennesker som

1724

|

1725

J

kanskje ennå ikke er nådd av kristendommen. Da han kommer frem med sin familie, anleg­ ger han en koloni som han døper Godthaab, men til sin skuffelse treffer han ingen norskætlinger, bare eskimoer. Han helliger da sitt liv til å preke Luthers lære for dem etter at han med hjelp av sine barn har lært seg deres språk. Gjennom Egede, som er en praktisk mann, blir Grønland gjenerobret for det norsk-danske rike.

Et dekret av Frederik IV i august 1721 løser innbyggerne i den hertuglige delen av Slesvig fra deres troskapsed til huset Gottorp og av­ krever dem hyllingsed til ham selv isteden. I edsformularet blir det sagt at området for evig blir innlemmet i Danmarks krone. Men i vir­ keligheten skjer dette aldri, for Slesvig er lor en stor del fortysket og styres fremdeles som et fremmed land av den danske krones tyske kanselli.

- Fredrik I -FriårikIV Fredrik IV - Fredrik I Frederik IV

1726

1727

Veckclaks i Finland blir omdøpt til Fredrikshamn og utrustet med stapelrett til erstatning for det tapte Viborg. Store ildebranner herjer en rekke danske byer på 1720-tallet. Sommeren 1726 brenner Vi­ borg, og andre store branner rammer Skive, Tønder, Fåborg og Vordingborg. I oktober 1728 rammes to tredjedeler av København av to samtidige branner som herjer et par tusen hus og blant annet ødelegger universitetsbib­ lioteket, der en mengde uerstattelige hånd­ skrifter går tapt, deriblant mange islandske. På et nytt teater ved Lille Grønnegade i Kø­ benhavn oppføres i september 1722 Ludvig Holbergs første komedie, «Den politiske Kandestøber». I de følgende årene kommer slag i slag en rekke mesterverk av samme for­ fatter: «Den Stundesløse», «Jeppe paa Bjerget», «Barselstuen», «Erasmus Montanus», «Jacob von Thyboe», «Ulysses von Ithacia», «Julestue», «Mascarade», «Det arabiske pul­ ver». Ved Københavns brann 1728 må teate­ ret imidlertid innstille, og Holberg hengir seg isteden til historieskrivning. Han utgir 1729 «Dannemarks og Norges Be­ skrivelse».

Dronning Louise av Danmark dør 1721, og da gifter Frederik IV seg med Anne Sophie Reventlow til høyre hånd etter at han lenge har vært gift med henne til venstre. Han setter kronen på henne i hennes soverom, hvilket øker forargelsen blant de mange som har kjent til kongens bigami. Til dem hører selvsagt

|

Finland Island Norge Sverige Danmark

1728

1729

kronprins Christian, som straks forviser enkedronningen fra hoffet da Frederik IV dør av tuberkulose høsten 1730. Christian VI er et helt annet slags menneske enn sin far, trangsynt, sjarmløs og en from pietist. Men også Frederik IV er på sine eldre dager ivrig pietist og interesserer seg for misjo­ nen både i India og i Finnmarken. I Danmark lar han oppføre 240 skolehus der det skal undervises i religion og lesning. Kort før sin død utferdiger han et påbud om obligatorisk kirkegang hver søndag for alle. Samtidig blir alle verdslige forlystelser på helligdager for­ budt. 1726 gjennomføres i Sverige en forordning som kalles Konventikelplakatet. Den forbyr med streng straff alle andaktsøvelser uten presteledelse. En pietistisk bevegelse har fått utbredelse i landet gjennom krigsfanger som er kommet hjem fra Sibir, og det kirkelige ortodokse styre blir også angrepet utenfra, da

Elacat Drf)

Hårbnb/ 5^()c oløfliqc ^ammanfønifler/ Owib ta mi cnftiiitc Vitø til cn ftiriWB orfi tnfanncdfg ®ubjticnft< forrdttanBc iinftiiUiié; Sumt rkraé ftraff/ fomt&er mtt> berrdba^.

Ctocfbolm i

Cxn 11. Januiru 'åfct I72^.

Cum Gutu fic Pnvilegio Slx R.æ M.ij.tis *

_____ Irpcft f)CS JOH. HENR. WERNER, Direftcur oftwr alfo Itpæert«n i SXifct 1726.

Den svenske konventikkelplakat.

Hans Tegner: Jeppepå berget. Illustrasjon til en av Holbergs komedier.

1730

periodens fritenkende franske forfattere fin­ ner vei til en og annen herregård. Kirken fin­ ner grunn til å befeste sine posisjoner med alle midler. I neste tiår får den også bekymringer med en religiøs, men langt fra luthersk, svens­ ke som Emanuel Swedenborg, men han sitter som assessor i Bergscollegium fra 1717 og hel­ liger seg ennå den praktiske naturvitenskap.

Riddarhussalen i Stockholm, Sveriges maktsentrum.

Et vulkanutbrudd under Oræfajdkull på Is­ land begynner i august 1727 og varer et halvt års tid. Mange gårder blir ødelagt av lavastrømmer og smeltevannsflommer, sauer og hester blir drept i stort antall. Samtidig pågår på det nordlige Island en lang rekke erupsjo­ ner som kalles Myvatnseldar. Et stort område nær sjøen Myvatn blir oversvømmet av lava som ødelegger mange hus og gårder, men stopper opp ved kirken i Rcykjahlid, som alle­ rede er omringet av den.

Vitus Jonassen Bering fra Horsens, dansk sjø­ kaptein i russisk tjeneste, seiler 1728 nordover langs Kamtsjatkas østkyst og finner at den bøyer av mot venstre. Han vender da tilbake gjennom passasjen mellom Amerika og Asia, som senere får hans navn, skjønt han selv på grunn av dårlig sikt ikke kan si med sikkerhet at det er tale om et sund.

Københavns befolkning etter brannen 1728 blir beregnet til 54 000 personer, som nok er et altfor lavt tall. Av dem hører 16 000 til hæ­ ren og flåten.

255

1731-1740 Finland------------------------- ----------------------------- — Fredrik I Island------------------------------------------------------------------------------ Kristjån VI Norge------------------------ ---------------------------------------- -------------- Kristian VI Sverige------------------------------------------------------- Fredrik I Danmark------------------------------- —----------------------------------------- Christian VI

1731

I

1732

|

1733

I

også i andre landskap. Hans reisedagbøker, ikke minst den lappland ske, står seg som lek­ tyre lenge etter at reisenes praktiske hensikt er glemt. De er uforlignelige dokumenter i sin art. 1735 utgir Linnaeus det banebrytende verket «Systema naturae», som er grunnleggende for all fremtidig botanikk. Det ordner den leven­ de natur i et system som er kunstig og nok oppgis med tiden, men tilbake står grupperin­ gen av plantene i familier, slekter og arter. Carl Linnaeus blir senere adlet for sin innsats og blir bedre kjent for ettertiden som Carl von Linné.

J. S Wahl: Christian VI.

Carl Linnaeus foretar på statsmaktenes opp­ drag en lapplandsk reise år 1732. Det er tale om å lage en fortegnelse over naturressursene i Sverige, og han foretar senere en rekke reiser

Kort etter sin tronbestigelse opphever Christi­ an VI Landmilitsen, det danske vernepliktssystemet, og forordner amnesti for alle rømte bønder. Bøndene rømmer nemlig i stor ut­ strekning fra adelsgodsene, og det er en vanlig mening blant jordeierne at dette er Landmilitsens skyld. Men rømningene holder ikke opp, og allerede 1733 opprettes derfor Landmilit­ sen igjen, nå med bare halv styrke, men i den form at utskrivningen av soldater blir lagt i godseiernes hender. De skal opprette lister

1734

|

1735

]

over tenkelige rekrutter mellom 14 og 36 år, og bønder som er oppført på disse listene må ikke forlate de gods hvor de er født. Denne institusjonen, det såkalte Stavnsbånd, blir forsterket og utvidet i det kommende tiåret, mindre av forsvarspolitiske grunner enn for å sikre arbeidskraft til storgodsenes jordbruk.

Fredrik I, som er en stor erotiker, får en dag øye på en 16-årig hoffrøken ved navn Hedvig Taube og opphøyer henne kort etter til åpent anerkjent kongelig metresse. Slikt er vanlig noen steder i utlandet, men ikke i Sverige, der saken blir tatt opp i prestestanden etter at dronning Ulrika Eleonora diskret har gitt ut­ trykk for sin sjalusi og gremmelse. En deputa­ sjon med erkebiskopen i spissen oppsøker i tur og orden kongen og frøken Taube med forma-

1733foretok Christian VI en reise i Norge sør for Ålesund, der det ikkefantes kjørevei. Kongen måtte bæres i bærestol, bagasjen ble trukketfrem på sleder til de ventende båtene på den andre siden av halvøya. Kobberstikk av B. Rocque. Norsk Folkemuseum, Oslo.

____ Fredrik I------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Finland _Kristjån VI------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- - Island ------------ ---------------------------------------------------------------- Kristian VI------------------------------------------------------------------------- ------- Norge ------ ----------------------------------------------------------------------- Fredrik I---------------------------------------------------------------------------------- Sverige .--------------------------------------------------------------------------- Christian VI--------------------------- - -------------------------------------------------- Danmark

|

1736

I

1737

ninger om ekteskapets hellighet og risikoen for tap av saligheten, men den eneste virknin­ gen er å gjøre partene bedrøvet. Det tyske språk er nesten enerådende i Christi­ an Vis nærhet. Mange landsmenn av hans brandenburgske dronning innvandrer og får mange privilegier. Kongen selv taler og skri­ ver vanligvis bare tysk.

I Danmark som i Sverige interesserer de sty­ rende seg meget for å skape en hjemlig indu­ stri. Tanken er at ingenting bør importeres utenfra som muligens kan fremstilles hjemme, og på dette grunnlaget opprettes med statlig støtte fabrikker og industrier av alle slag be­ skyttet av høye tollavgifter, i noen tilfeller til og med importforbud. Silke- og klesindustrien blomstrer, og for å sikre salget av dens pro­ dukter blir det i København opprettet et Vare­ magasin der alle embetsmenn er pliktige til å kjøpe for minst tiendedelen av sin lønn. Den merkantilistiske læren gir seg også utslag på jordbruksområdet. 1735 blir det forordnet at utenlandsk korn ikke må importeres til Danmark og det sørlige Norge, noe som na­ turligvis passer de danske godseierne utmer­ ket, men vekker misnøye i Norge, der folk misliker både kvaliteten og prisen på det de kaller det jyske korn. «Then Swånska Argus» heter et uketidsskrift som blir utgitt i Stockholm i to år fra 1732. Utgiver og forfatter er en prestesønn fra Hal­ land ved navn Olof Dalin. Tidsskriftet blir ansett for å skape historie når det gjelder det svenske skriftspråket, og innleder en periode som kalles Yngre nysvensk.

Det dansk-norske rike får sin første seddelbank 1736. Den blir kalt Kurantbanken og er et privat firma med sete i København. «Dannemarks Riges Historie» av Ludvig Holberg utkommer 1732-1735. Det vestindisk-guinesiske Handelsselskab med sete i København kjøper 1733 den vestin­ diske øya St. Croix og setter i gang sukkerdyrkingmed negerslaver.

I Sverige avløses omsider den middelalderske landsloven av loven av 1734, som har vært under arbeid lenge. Juristen Gustaf Cronhielm, som har vært lovkommisjonens for­ mann siden 1709, er den tredje innehaver av denne stillingen, men hele arbeidet er gjen­ nomgått av ham. Språklig er 1734-loven et mesterstykke, en av de mest imponerende bøker i hele den svenske litteratur. I saklig henseende er den et konservativt lovverk med dype røtter i eldre svensk rett.

|

1738

|

1739

Et dansk-svensk forbund kommer i stand 1734. De to landene lover å komme hverandre til hjelp hvis et av dem blir angrepet av andre stater. Christian Vis utenrikspolitikk er i høy grad innrettet på å få et godt forhold til Sveri­ ge, for det finnes ingen tronarving der, og han tenker seg muligheten av at hans sønn Fre­ derik kan etterfølge Fredrik I. Alt blir gjort som kan gjøres for å glatte ut minnet om styr­ keprøvene på de pfalziske kongenes tid. En av Christian Vis regjeringshandlinger er derfor å få revet ned en triumfstøtte på det stedet i Norge hvor Karl XII falt.

Konfirmasjonen blir innført i den danske og norske kirke ved et kongelig påbud 1736. To år senere opprettes et General-Kirke-Inspections-Collegium med oppgaven å overvåke lærens renhet og kirketuktens opprettholdel­ se. Alle bøker om religiøse emner er underkas­ tet dets sensur, alle prester og lærere kan stilles for dets domstol. Ved universitetet i København innføres i 1736 juridisk embetseksamen, en viktig forutset­ ning for at eneveldet kan få en profesjonell embetsstand. 1739 utkommer i Norge den friske verseboken om land og folk og liv, «Nordlands Trompet» av Petter Dass, som døde 1708.

Hans Adolf Brorson, biskop i Ribe, utgir 1739 en salmebok med tittelen «Troens rare Kleno­ die». Iallfall delvis er salmene skrevet med tanke på danskene i det tyskpåvirkede Tønder som hører til Ribe stift, men mange av dem står seg for fremtiden langt utenfor dette. Den første skolelov for Danmark og Norge kommer 1739, men noen riktig folkeskole er det ennå ikke tale om. I Norge blir det overlatt til bøndene å betale og drive skolene, og de finner naturligvis at de ikke har råd til slikt.

Arvid Horn, som styrer Sverige, har ikke noe organisert parti å støtte seg til, men samler flertall i riksdagen fra sak til sak. Men opposi­ sjonen vokser, og omkring noen av hans per­ sonlige uvenner med riksråden Karl Gyllen­ borg i spissen samler den yngre adel og en del borgerlige elementer seg med idéer om rask økonomisk fremgang og dristigere utenriks­ politikk. Den samlende faktor er nok revansjlysten og minnet om stormaktstidens bedrif­ ter, som nå ligger på betryggende avstand og lyser med romantisk glans for ungdommen som har sluppet å oppleve den. En viktig rolle ved det nye partiets oppkomst spiller den franske ministeren Casteja. På riksdagen 1738 må Horn gå av, og tilhen­

|

1740

gerne hans blir snart berøvet alle maktposisjo­ ner. Også disse organiserer seg da til et parti, og dermed er de konstellasjoner til stede som kjennetegner den såkalte frihetstid i Sverige. Det siste partiet blir kalt mossor - luer - til forskjell fra det seirende, som betegnes som hatter. Deres program går ut på subsidieforbund med Frankrike og krig med Russland i allianse med Tyrkia. En offiser ved navn Malcolm Sinclair blir sendt til Konstantinopel for å forhandle og blir overfalt og myrdet på hjem­ veien. Det gir krigspropagandaen et storartet materiale. Konjunkturen for krig er dessuten gunstig, for i Russland dør keiserinne Anna om høsten 1740, og den svenske minister i St. Petersburg har kontakt med Peter den stores datter Elisabeth, som er en av pretendentene til den ledige tronen og menes å være villig til å betale eventuell svensk hjelp med passelige landavståelser.

Det svenske vitenskapsakademi holder sitt første møte i Riddarhuset i Stockholm en junidag 1739. Politikeren Anders Johan Hdpken har trukket opp retningslinjene og blir akade­ miets første sekretær, og til stifterne hører dessuten admiralitetsmedicus Carl Linnaeus, fabrikant Jonas Alstrbmer og kaptein-mecanicus Mårten Triewald, som allerede har bygd en dampmaskin til å pumpe vann ut av Dannemora gruve.

Carl Linnaeus. Maleri i Linnémuseet, Uppsala.

1741-1750 Finland Island Norge Sverige Danmark

--------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I ------------------------------------------------------------------------------- Kristjån VI ------------------------------------------------------------------------------- Kristian VI -------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I ------------------------------------------------------------------------------ Christian VI

1_______ 1Z41_______

1742

1743

Det såkalte Hønsebildet på Gripsholm, malt 1747 av Johan Pasch,forestiller Lovisa Ulrikas hoffrøkener. Det oppstod påforanledning av Carl Gustaf Tessin. Portrettlikheten skal vare god.

En konventikkelplakat blir utferdiget i Norge 1741. Den forbyr religiøse sammenkomster uten ledelse av prest og spesielt at kvinner holder preken. Vitus Bering dør av skjørbuk på en ubebodd øy nær det farvannet som bærer hans navn. Han har nylig oppdaget Aleutene utenfor Alaska og grunnlagt Petropavlovsk på Kamtsjatka.

Sommeren 1741 forbereder den svenske landmarskalken og øverstkommanderende Char­ les Emil Lewenhaupt seg på å sette i gang den planlagte krigen mot russerne fra Finland, der generalmajor Henrik Magnus von Buddenbrock har samlet en armé ved grensen. Men russerne tar straks initiativet, erobrer fest­ ningen Villmanstrand og beseirer de svenske

258

regimentene som blir sendt til unnsetning. Særlig Dalregimentet blir ille medtatt. I St. Petersburg lykkes det prinsesse Elisabeth å gjøre seg til keiserinne uten svensk hjelp. Det fører til våpenhvile, som hun imidlertid bryter så snart hun kjenner seg noenlunde trygg i salen. Den svenske hovedarméen er i mellom­ tiden blitt fysisk og psykisk svakere av syk­ dom i de usle vinterkvarterene. Oberst C. O. Lagercrantz, som har vært en av de mest høy­ røstede talsmenn for hattenes krig, blir nå sendt til Russland for å be om forlenget våpen­ hvile. Han kommer tilbake i mars 1742 med et manifest fra keiserinne Elisabeth til Fin­ lands innbyggere. Hun skriver at hvis storfyr­ stedømmet Finland vil bli et fritt land som ikke er under fremmed scepter, er hun rede til å bistå finnene, men hvis de støtter den svens­ ke armé, vil hun ødelegge deres land med ild

1744

og sverd. Dette er vel første gang tanken om et selvstendig Finland blir fremkastet i storpo­ litisk sammenheng. I løpet av år 1742 tar russerne uten vanskelig­ het hånd om hele Finland. 12 000 friske og 4 000 syke soldater strekker våpen i Helsing­ fors for en jevnsterk russisk armé, hvoretter den svenske flåte, som er materielt overlegen, frakter hjem 7 000 svensker mens de finske regimentene foretrekker å vende tilbake til sine roder og bosteder. Russerne behandler det okkuperte landet med stor velvilje, noe som delvis kan skyldes at den russiske øverst­ kommanderende forelsker seg i en finsk kvin­ ne som heter Eva Merten. Også Åland blir snart okkupert av russerne, og på den svenske siden forbereder man seg i all hast på å møte herjingstog og landgangsforsøk. Regjeringen i Stockholm, som kjenner grunnen vakle under sine føtter, kaster straks skylden på generalene og snakker forøvrig helst om noe annet. Kan-

Fredrik I---------- Fridrik V ------Fredrik V Fredrik I------------ Frederik V

1746

1747

sellipresidenten Carl Gyllenborg hilser således stendene med en tale som hovedsakelig er en minnetale over dronning Ulrika Eleonora, som er død året før, barnløs og uten nærmere

1748

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

1749

J. A.J. Aved: Carl Gustaf Tessin. Akerd. Som lederfor slottsbygget i Stockholm, som nå ei­ nestenferdig, har Carl Gustaf Tessin etterfulgt sin far Nicodemus.

1750

arvinger. Sverige har altså et uløst tronfølgeproblem attpå til. Stendene beslutter å velge til svensk tronfølger den holstein-gottorpske hertug Karl Peter Ulrik, som er søstersønn av Karl XII, men han er også dattersønn av Peter den store og er allerede kalt til Russland av sin moster Elisabeth. Hos henne antar han den gresk-katolske lære og blir utropt til tronføl­ ger før man i Stockholm vet ordet av det. Man må altså se seg om etter en annen kandidat der, og en mulighet er kronprins Frederik av Danmark. Hans valg ville innebære personalunion mellom de nordiske rikene. En annen er fyrstebiskop Adolf Fredrik av Lubeck, som har vært formynder for Karl Peter Ulrik, hvis fars fetter han er. Han står høyt i kurs hos den slektsglade keiserinne Elisabeth, som gjennom passelige kanaler lar svenskene forstå at de kan regne med en billigere fred hvis han blir valgt. Forslaget vekker til å begynne med alminnelig ergrelse i Sverige, men da den svenske flåte lider et alvorlig nederlag i den finske skjærgård, blir det panikk i riksdagskretsene. Bondestanden treffer riktignok en formell beslutning om at den danske kron­ prinsen bør velges, en energisk propaganda med bestikkelser og smiger blir drevet for hans kandidatur, og Christian VI melder at hvis ytterligere en stand tilslutter seg bøndenes valg, kan dansk hjelp på anmodning bli gitt med våpenmakt. Men motpartiet går også på med bestikkelser og smiger, og de fleste riksdagsmenn blir mer og mer tilbøyelige til å gjø­ re keiserinnen til lags. Det blir snart tydelig at bøndene står alene i sin beslutning. Ute i landet er uviljen naturligvis stor mot dem som har kastet landet ut i krigen, og misnøyen kommer til alvorlig utbrudd i Dalarna, der striden i tronfølgespørsmålet får revolusjonsstemningen til å slå ut i lys lue. Det nyrekrutterte Dalregimentet som er utkommandert til forsvar av Våsterbotten blir holdt hjemme, og i mai 1743 går mann av huse og marsjerer til Stockholm for å hindre herremennene i å gjøre en tysk biskop til konge i Sverige på russisk befaling. Opptoget samles i Falun, der Leksandsprosten holder andakt på torvet og regimentssjef Wrangel taler formanende fra hesteryggen. Ved avmarsjen blir bøndene fulgt av lands­ høvdingen og andre myndighetspersoner, og toget som vokser på veien gjennom Såter, Hedemora og Sala ankommer like før midt­ sommer til Stockholm, der det blir stanset av militære utenfor Norrtull. Akkurat den dagen er det kommet en kurér med beskjed om freds­ forhandlingene i Åbo, der den russiske keiserinnens representant har lovet at storparten av Finland skal gis tilbake hvis det blir som hun vil i tronfølgevalget. Kong Fredrik rir ut til Haga og taler til dalkarlene, som får ordre om å bli der de står, bare en liten deputasjon kan

259

Finland-------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I---------------------------------------------------------------------------- _ Island------------------------------------------------------------------------------- Kristjån VI---------------------------------------------------------------------------- Norge------------------------------------------------------------------------------- Kristian VI------------------------------------------------------------------------- __ Sverige--------------------------------------------------------------------------------- Fredrik I------------------------------------------------------------------------------ Danmark------------------------------------------------------------------------------ Christian VI-----------------------------------------------------------------------------

1

1741

1742

1743

Da Våstgota-kavaleriet nærmer seg fra den kanten, skyter en bonde av en kanon, han blir selv skutt ned og alminnelig kamp bryter ut. Bøndene har selvsagt ingen sjanse, omkring femti faller og hundre blir såret, og de fleste blir tatt til fange og sperret inne på Riddarholmens kirkegård, som er omgitt av høye murer. En mengde straffedommer følger. Seks av lederne for bondeopptoget, som går over i historien som Stora Daldansen, blir henrettet, andre deltagere får pisk og blir kastet i fengsel. På samme tid henrettes generalene Lewenhaupt og Buddenbrock som syndebukker for de makthavende hattenes krigseventyr, og partiet kan fortsette å regjere. Fyrstebispen Adolf Fredrik av huset Holstein-Gottorp gjør deretter sin entré som svensk tronfølger og hylles tilbørlig. Russiske tropper blir mottatt i Nykbping og Norrkb­ ping for å beskytte Sverige mot eventuelle angrep fra den skuffede danske kongen, men den krigen blir det aldri noe av.

Emanuel Swedenborg, sønn av den fromme svenske biskopen Jesper Svedberg, er en religiøs tenker med stor innflytelse på atskillige store forfattere av senere generasjoner. Kristen er han neppe, for alle jordelivetsforhold harfor ham sine paralleller i åndeverdenen. Fra 1745 lever han utenlands, for å publisere tanker som står i strid med den rene evangeliske lære er en umulighet i det lutherske Sverige.

komme til slottet neste dag og delta i fredsfor­ handlingene. Dalkarlene slår lydig leir i sko­ gen, men da deres utvalgte representanter kommer tilbake med sin beskjed, blir stemnin­ gen krigersk, og skarene begynner å røre på seg. De erobrer noen kanoner ved Linvåvartorpet og trenger gjennom militærsperringen ved Norrtull, marsjerer med flyvende faner og klingende spill nedover Drottninggatan og gjør holdt ved det senere Gustaf Adolfs torg, som foreløpig heter Norrmalmstorg. Men så vet de ikke riktig hva de skal gjøre. Å aner­ kjenne den tyske bispen som svensk tronfølger har de ikke lyst til, men på den annen side vil de gjerne ha fred. Mens en formløs diskusjon om alt dette pågår, ankommer tolv krigsfartøy med regjeringstro tropper ombord til Stockholm. De begynner å avvæpne dalkarlene, hvis hovedstyrke imid­ lertid rekker å sette seg i forsvarsstilling på torvet med sine kanoner rettet dels nedover Fredsgatan, dels i retning mot Jakobs kirke.

260

Det ene danske handelskompani etter det andre har hatt monopol på Islandshandelen siden 1602. 1742 blir et slikt selskap oppløst, og monopolet overtas av Københavns Hørkrammercompagni for 16000 riksdaler om året til kronen. Dette firmaet gir straks anled­ ning til klager på Island, der det blir varig mangel på nødvendighetsvarer som korn, jern og tømmer, men rikelig med sprit, tobakk og annen lett-transportert og kostbar luksus. Freden i Åbo 1743 innebærer at en finsk landstrekning ved Kymmene elv blir avstått til russerne. Byer som Fredrikshamn, Villmanstrand og Nyslott hører med dit. Grensen blir trukket fra Kymmene elvs vestre munningsarm over Saima, som dermed for storparten blir en russisk innsjø. Den nye riksgrensen deler flere steder sogn, landsbyer og gårder over på midten. Tapet av Fredrikshamn forsøker den svenske regjering å erstatte ved å gi stapelrett til Degerby, som derved blir omdøpt til Lovisa etter den nye kronprinsessen.

1744

1745

mesterinne ved deres hoff, og fortroligheten mellom de to familiene er stor. Det får storpo­ litiske følger. En vakker dag får nemlig Adolf Fredrik et brev fra keiserinne Elisabeth som advarer ham mot å la seg lede av personer som vil undergrave hans stilling og forstyrre det gode forhold til Russland. Tessin får se brevet og setter sammen et svar der Adolf Fredrik beklager seg over russiske ryktesmeder som vil skape uvennskap mellom ham og keiserinnen. Hun har regnet med sin protesjés takknemlig­ het og lydighet, og blir fornærmet. Vennska­ pet mellom dem blir brutt for alltid, og det russiske diplomati må søke andre kanaler for å beholde grepet om Sverige. Det russiske sendebud von Korff griper energisk inn med bestikkelser og tjenester i den svenske riksdagspolitikk og opptrer faktisk som luenes virkelige leder, men da blir de skremt og forla­ ter for det meste partiet, som ved riksdagen 1744 blir totalt oppløst etter voldsomme opp­ trinn i alle stender. von Korff har gitt ut en halv million riksdaler på denne riksdagen, men den franske ambas­ sadørs utgifter har vært dobbelt så store. De utenlandske pengenes rolle i politikken har motstykker i alle land på denne tiden, men kommer særlig tydelig frem i Sverige med dets spesielle statsform. De svenske riksdagsmennene er hverken folkevalgt eller statslønnet, og partiagitasjonen består blant annet i å gi reisekasse og underhold til fattige adelsmenn som ikke kan eller vil begi seg til Stockholm på egen bekostning. Derfra er skrittet til rene stemmekjøp ikke langt.

Krøtterpest rammer Danmark på 1740-tallet, en kvart million dyr dør av sykdommen. Verst er det på Sjælland.

Daniel Juslenius, tidligere professor i Åbo og nå biskop i Skara, skriver en finsk-latinsksvensk ordbok som heter «Suomalaisen Sana-Lugun Coetus».

Den danske arkitekten Laurids Thurah utgir på 1740-tallet et par større billedverk: «Hafnia hocierna» og «Den danske Vitruvius». Det første handler som navnet sier om dagens København, det andre inneholder kobber­ stikk over slott og offentlige bygninger flere steder i Danmark.

Ludvig Holberg, som på 1730-tallet har skre­ vet en rekke omfangsrike og betydelige histo­ riske verk, helliger seg nå hovedsakelig et moralfilosofisk forfatterskap. 1741 utkommer hans satiriske reiseroman «Nils Klim» som er skrevet på latin, og 1744 utgis essaysamlingen «Moralske tanker», som er den danske opplysningslitteraturs fornemste verk. Rekken fortsetter 1748 med «Epistler», en spirituell samling kåserier over alle slags emner.

Carl Gustaf Tessin, som er kansellipresident og hattepartiets leder i Sverige, kommer straks på meget god fot med det nye tronfølgerparet, for han er en intelligent verdensmann med fransk utdannelse som de. Han og hans hustru blir utnevnt til overmarskalk og overhoff-

Ved Kongens Nytorv i København åpnes et nytt dansk teater i desember 1748. Den 66årige Ludvig Holberg skriver noen nye kome­ dier for det, men ikke så gode som hans styk­ ker fra 1720-tallet. Men de hører også med til repertoaret.

1741-1750

Molde og Kristiansund får kjøpstadsrettigheter 1742 etter at de tidligere har ligget i Trond­ heims såkalte sirkumferens. Christian VI eldes tidlig og dør ung. Frederik V synes å være en glad og utadvendt natur, den rene motsetning til sin strengt religiøse far, men hans uvitenhet er stor og hans interes­ se for statens affærer blir snart fortrengt av tørst etter alkohol og seksuelle utskeielser. De to tyskerne Johann Ludwig Holstein og Johann Sigismund Schulin leder fra 1735 det danske respektive det tyske kanselli i Køben­ havn. Den sistnevnte er altså en slags uten­ riksminister, den første tar seg av innenrikske saker i Danmark og Norge. Som hoffmarskalk tjenestegjør mecklenburgeren Adam Gottlieb Moltke, som sørger for at den enevel­ dige kongens alkoholisme blir skjult utad og ikke får påvirke politikken. Johan Ihre. Kungliga Biblioteket, Stockholm.

eren Adolf Fredrik plassert som tronfølger i Sverige skremmer de styrende i Danmark, som nylig har sluttet seg til det franske partiet og dermed er kommet i motsetningsforhold til Russland. De saler nå om og slutter 1746 for­ bund med Russland på femten år. Fire år sene­ re lykkes det det danske diplomati med svensk hjelp å få Adolf Fredrik til å frasi seg alle krav på Gottorp og avstå den gottorpske delen av Holstein til danskene i tilfellet han skulle arve det territoriet. I vederlag skal han få det tyske grevskapet Oldenburg-Delmenhorst. Festningen Sveaborg utenfor Helsingfors påbegynnes i 1748 under ledelse av Augustin Ehrensvård, men allerede 1750 er han nødt til å sette opp en ny, mer begrenset plan for ar­ beidet. På 1740-tallet grunnlegger astronomen Pehr Wilhelm Wargentin befolkningsstatistikken i Sverige.

At keiserinne Elisabeth har greid å få gottorpI 1750 blir Den frie mathematiske skole opp­ rettet i Christiania.

261

1751-1760 Finland Island Norge Sverige Danmark

Aadolf Fredrik - Friårik V-----Fredrik V-----Adolf Fredrik Frederik V-----

1751

Utenriksminister i Danmark er fra 1750 Jo­ hann Hartwig Ernst Bernstorff, født i Hanno­ ver og tidligere knyttet til regjeringen i Eng­ land, men nå helt i dansk tjeneste. Han er en glimrende diplomat og en klok statsmann som til å begynne med anstrenger seg for å få i stand et godt forhold til Sverige. En avtale om giftermål mellom den femårige svenske kron­ prins Gustaf og den jevnaldrende danske prin­ sesse Sophie Magdalene går i orden ved hans innsats. Dikteren og naturforskeren Eggert Olafsson og geografen Bjarni Pålsson foretar på offisi­ elt oppdrag omfattende forskningsreiser på Island årene 1752-1757. Deres reiserapport blir banebrytende. Ved sin tronbestigelse må kong Adolf Fredrik avgi en kongeforsikring der han blant annet lover alltid å være enig med samtlige rikets stender. Tessin, som av stendene er utsett til guvernør for den vesle kronprins Gustaf, mis-

Fredrikshamn i Finland het tidligere Vekkelaks, men måtte erstatte det tapte Viborg som grensefestning etter 1721 og ble omdøpt i den forbindelse. Etter hattenes krig gikk også Fredrikshamn tapt til russerne, men byplanen vitnerfremdeles om dens militære opprinnelse. Åtte snorrette gaterforenes av rettlinjede ringgater omkring et åttekantet torv.

262

1752

1753

ter i den sammenheng kongeparets vennskap da han av storpolitiske grunner må påtvinge dem den danske prinsesse Sophie Magdalene som kommende svigerdatter. Han fratrer sin post som kansellipresident i håp om at det skal føre til personlig forsoning, men de kongelige er uforsonlige. Da forlater Tessin også hoffmarskalkembetet og guvernørposten og trek­ ker seg bedrøvet og desillusjonert tilbake til privatlivet på sitt sormlandske Åkerb. En offisiell dansk kunngjøring i mars 1755 oppfordrer alle til å skrive avhandlinger om hva som helst som kan tenkes å fremme lan­ dets blomstring. Artiklene skal sendes inn til overhoffsmarskalken Adam Gottlob Moltke og blir fra 1757 trykt i «Danmarks og Norges økonomiske Magasin», som redigeres av Erik Pontoppidan og kommer til å omfatte åtte bind da verket foreligger i neste tiår. Forfat­ terne er for det meste prester eller jordbrukere og kommer som oftest med praktiske forslag om potetdyrking, ugressbekjempelse, meieri­ drift og lignende, men det skrives også en del om stavnsbåndets skadelighet, om skatte­ spørsmål og om den økonomiske politikk i alminnelighet.

Et topografisk verk av betydning er også Pontoppidans «Første Forsøg til Norges naturlige Historie», 1752. Han gir også ut «Samlinger af Folkeminder og Ordsprog» med meget moralsk tendens.

1754

r

1755

Snorre Sturlasons norske kongesagaer ut­ kommer på norsk - eller rettere dansk - 1756 og får snart stor betydning for nasjonalfølel­ sen i Norge, der det på denne tiden ikke finnes noe samlende organ. Alle landets amter og stift, militæravdelinger og domstoler hører direkte under forvaltningsapparatene i Kø­ benhavn.

Landsfogden Skuli Magnusson er en driftig mann som forsøker å få i stand et mer variert næringsliv på Island. En ullfabrikk, en repslagerbane og et garveri blir opprettet i Reykja­ vik, og det gjøres forsøk med treplanting. Det københavnske linkremmerkompaniet som har monopol på handelen, nekter å befatte seg med islandske industrivarer, og Skuli Mag­ nusson greier å skaffe kongelig tillatelse for islendingene til å eksportere slike saker selv. Men fremgangen er ikke stor.

Den islandske vulkanen Katla har 1755 et utbrudd som direkte ødelegger tretten gårder og dekker markene i nabolaget med et dypt lag aske, slik at ytterligere femti gårder må forla­ tes. Dronning Lovisa Ulrika, som er den bestem­ mende kraft i den svenske kongefamilie, har vanskelig for å finne seg i dens politiske mak­ tesløshet under det parlamentariske system som hersker. Hun omgås med revolusjonsplaner som blir satt i verk 1756, da hun pantsetter

Aadolf Fredrik — Friårik V — — Fredrik V — — Adolf Fredrik — Frederik V —

1756

1757

|

1758

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

1759

1760

Fredensborg slott ved Esrom So på Sjælland ble anlagt omkring 1720, men sterkt utvidet av Frederik V.

sine bryllupsjuveler og andre kostbarheter for å få penger til foretaket. Det hemmelige utval­ get som får nyss om transaksjonen foranstal­ ter en opptelling av riksjuvelene og kommer på sporet av hele sammensvergelsen etter at en alkoholisert hoffløper har manet noen militæ­ re til å være sin konge tro når det begynner å smelle. Han blir fakket og tvunget til fullsten­ dig tilståelse, hvoretter myndighetene kan ar­ restere nesten alle de innblandede. Grevene Erik Brahe og Gustaf Jakob Horn samt seks andre personer blir henrettet foran Riddarholmskyrkan under stor publikumstilstrømning, og riksdagen, som altfor godt vet hvilken rolle dronningen har spilt, gir prestestanden i oppdrag å formane henne og si at de henrettedes blod roper over opphavet til deres for­ brytelse. Kongen får besøk av de fire talsmen­ nene med en ydmykende skrivelse som kalles riksakten, der det står at han egentlig burde avsettes, men at stendene av underdanig hen­ givenhet vil la ham bli sittende hvis han lover ikke å gjenta forsøket.

En kolonialkrig mellom England og Frankri­ ke bryter ut 1755 og er til skade for de nordiske landenes sjøfart. På dansk initiativ blir det dannet et skandinavisk nøytralitetsforbund. Østersjøen skal stenges for de krigførende maktenes skip, og forente dansk-norsk-svenske eskadrer skal krysse i Skagerrak for å be­ skytte handelen på Nordsjøen. Men 1756 blir kolonialkrigen utvidet til en generell europeisk konflikt hvor Sverige kom­

mer med ved siden av Frankrike, Russland og Østerrike mot Preussen og England. Bernstorff klarer å holde Danmark nøytralt, men det hele ser truende ut, for som tronfølger i Russland sitter den gottorpske hertug Karl Peter Ulrik som er søstersønn av Karl XII og avskyr Danmark. Store russiske og svenske arméer opererer ved dette landets sørgrense, og danskene må holde en anselig hær på krigs­ fot der nede for sikkerhets skyld. Det got­ torpske problemet er jo ikke løst.

Bergseminaret på Kongsberg åpnes 1757. Sverige, som 1757 blir dratt inn i den store europeiske krigen, har tenkt seg en militærpromenade mot det dårlig stilte Preussen for å ta tilbake den biten av Pommern som gikk tapt 1720. En rekke felttog frem og tilbake over den prøyssiske grensen fører bare til øde­ leggelser, utgifter og store mannskapstap, mest på grunn av sykdom.

1 Sverige utferdiges 1757 den første forordning om storskifte, utarbeidet av den energiske landmålerdirektøren Jacob Faggot. 1753 går Sverige endelig over til den gregori­ anske kalender, som gjelder i nabolandene siden slutten av forrige århundre. Et tidligere tilløp ble tilintetgjort av Karl XIIs lange fra­ vær.

I den svenske almanakken for året 1753 blir

AdolfFredrik som kunstenes beskytter. Kobberstikk av P. G. Floding etter original av N. Cochin.

den 17. februar direkte fulgt av den l.mars. Den svenske lov av år 1734, som jo også gjel­ der Finland, utkommer først år 1759 på finsk.

Bonden Bjdrn i Saudlauksdalur høster 1760 de første poteter på Island.

263

1761-1770 Finland Island Norge Sverige Danmark

Aadolf Fredrik — Fridrik V — — Fredrik V — - Adolf Fredrik - Frederik V -

1_______ 1Z61_______ |

1762

1763

En dansk vitenskapelig ekspedisjon blir 1761 sendt til Arabia og Egypt. Den skal blant annet gjøre observasjoner til gagn for studiet av Bibelen. Til deltagerne hører Linnés finske læregutt Peter Forskål og den tyske geografen Carsten Niebuhr. Ekspedisjonen blir stort sett en tragedie, den ene etter den andre av med­ lemmene bukker under, og tilbake for å skild­ re syn og opplevelser i østerlandet kommer bare Niebuhr. Men Forskåls store botaniske samlinger blir reddet.

Krigen i Pommern slutter for Sveriges del med en separatfred som Lovisa Ulrika bidrar til ved å skrive til sin kongelige prøyssiske bror. Den innebærer at hver får beholde sitt, og Sverige har altså fremdeles sin pommerske besittelse og må dessuten lære å spise poteter, fordi de hjemvendte soldatene sprer interessen for denne nærende rotfrukten blant folk. I 1762 blir det vedtatt en ny stor skatt i Danmark-Norge. Finnmark, Færøyene, Island og Grønland skulle være fritatt, men ellers skulle hver eneste innbygger over 12 år betale 1 riks­ daler pr. år. Ekstraskatten forårsaker sterke protester i Norge, den såkalte Strilekrigen, og skatten blir faktisk satt ned i 1765 og går i de følgende årene inn med mindre beløp, inntil den oppheves i 1772 for Norges del. I Dan­ mark overlever ekstraskatten.

En internasjonal handelskrise bryter ut 1763 i krigens fotspor og får særlig store virkninger i Sverige, hvis næringsliv på forhånd er i ulage. Det har vært en trosartikkel for hattene at ingenting bør importeres som muligens kan fremstilles i landet, og de har derfor med pat­ riotisk begeistring skapt et embetsverk ved

264

1765

porselen, lakeier og franske guvernanter, og det blir innført importforbud på kaffe, viner og punsj. Tiltakene har naturligvis virkning, budsjett­ underskuddet minsker straks. Til gjengjeld får man industridød, arbeidsløshet og deflasjon.

Hans Adolph Brorson dør 1764, og året etter utkommer hans salmer fra senere år i en sam­ ling som heter «Svanesang».

I januar 1762 dør den russiske keiserinne Eli­ sabeth, og den gottorpske hertug Karl Peter Ulrik blir tsar med navnet Peter III. Han slut­ ter straks fred med Fredrik den store i Preus­ sen og gjør seg klar til å gå løs på Danmark isteden. Danskene skynder seg å stable en armé på føttene. Imidlertid hender det noe uventet. Peter III blir styrtet av sin gemalinne, en tysk prinsesse ved navn Sophia Augusta av Anhalt-Zerbst. I Russland heter hun Jckaterina, og hun går over i historien som Katarina den store, en uvanlig vidløftig dame og en dyktig politiker. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab er Norges første akademi, oppstått 1760 som Det Trondhiemske Selskab. Stifterne er bis­ kop J. E. Gunnerus, katedralskolerektorcn Gerhard Schøning og den unge danske histo­ rikeren Peter Frederik Suhm, som er kommet til Norge for å søke seg et rikt gifte, noen som straks lykkes ham.

1764

Denfranske billedhuggeren J. F. Salys rytterstatue av Frederik Ver et monument over det danske enevelde og rokokkoens tid. Den ble bekostet av det danske ost-indiske kompani og danner midtpunktet i Amalienborg slott i København.

navn Manufakturkontoret med rike mulighe­ ter for å gi lån, understøttelse, produksjonspremier, eksportpremier og forskudd til inter­ esserte fabrikanter. Fabrikker har vokst opp som paddehatter, beskyttet også av all slags toll, arbeidspålegg, kjøpetvang og importfor­ bud. Subsidiepolitikken er naturligvis dyr og inflasjonen betydelig. Riksbanken har snart i tyve år vært fri for plikten til å innløse sine sedler med klingende mynt.

Da den alminnelige europeiske krisen nå vel­ ter inn for alvor, raser den skrøpelige bygnin­ gen snart sammen. Svenske fabrikker og forretningsforetagender i mengdevis går konkurs 1763, pengeverdien synker i stadig raskere takt, og statsgjelden går opp til 561 tønner gull og er dermed tallmessig like stor som ved Karl XIIs død. Opposisjonen mot hattenes regjering har vokst seg sterk under krigen, og et forynget lueparti har på riksdagen 1765 fler­ tall i alle stender. Det setter i gang et bittert oppgjør med riksrådene, bankfullmektiger og enkelte som har drevet forretninger for statens regning. Manufakturkontoret blir avskaffet, lån og forskudd til industriene blir inndratt, forsvarsbevilgningene skjæres drastisk ned. Det blir lagt luksusskatt på tobakk, stiveskjorter, silkekniplinger, likkister av eik, ostindisk

De yngre luenes parti blir holdt oppe av uade­ lige proster, borgermestere, godseiere og and­ re velbeslåtte personer som har stått i opposi­ sjon til Riddarhuset og det hemmelige utvalg og har påbegynt sin politiske bane med å kreve offentlighet omkring statens anliggender. En av deres første handlinger da de har kommet til makten er derfor å utferdige en trykkefrihetslov som er Sveriges første. Æren for den tilkommer først og fremst den finske presten Anders Chydenius. Andre geistlige gjennom­ tvinger at skrifter som berører den kristne tro må granskes på forhånd av nærmeste konsistorium, men forøvrig er det en meget liberal trykkefrihetslov, som direkte blir gjort til grunnlov. Luepartiet har nok angret på dette, for de slagne hattene utnytter straks trykkefri­ heten til hissige angrep på regjeringen. Anders Chydenius, kapellan i Nedervetil i Osterbotten, gjennomfører på riksdagen 1766 også at det blir slutt på den såkalte botniske handelstvang, som innebærer at all eksport og import fra og til byene ved Bottenvika og Bottensjøen må gå via Stockholm. Chydenius er en Hittig forfatter i økonomiske emner og meget radikal for sin tid. Han vil ha frihet fra laugstvang og til og med religions­ frihet. Det støter hans embetsbrødre slik at han må forlate riksdagen. En dansk regjeringskommisjon har i noen år arbeidet på å modernisere jordbruket i landet, der jorden mange steder er delt opp i smale lotter. Den første som praktisk går i gang med å rette på dette er enkedronning Sophie Magdalene, som på sin gård ved Hørsholm delvis gjør bøndene selveiende. Ytterligere et skritt blir tatt 1762 av Bernstorff, som gjennomfører storskifte og opphever jordfellesskapet på sitt gods utenfor København med det resultat at bøndene der forbausende raskt oppnår en viss velstand. Atskillige danske godseiere følger eksemplet. Regjeringens egne tiltak på området faller ikke like heldig ut. En innvandring av pfalziske og hessiske bønder til den jyske hede blir støttet med store pengesummer, men blir stort sett en fiasko. De fleste innvandrere drar snart hjem igjen. Men de har innført potetavl i den magre sanden vest for Viborg, og det er jo i lengden ikke noen dårlig vinning.

_____ ___ ______________________ 7------------------------ Aadolf Fredrik-------------------------------------------------------------------------- _|------ —------------------------------------------------------------------ Kristjån VII----------------------------------------------------------------------- -------------—------------------------------------------------------------------ Kristian VII ------------------------------------------------------------------------------Adolf Fred ri k------ —------------------------------------------------------------------ Christian VII---------------------------------------------------------------------- --------

[

1766

|

, 1767

|

1768

|

1769

|

1770

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

edDrottningholms slott utenfor Stockholm-øverste bilde - oppførte C. F. Adelcrantz et hoffteaterfor dronning Lovisa Ulrika år 1766. Det ble stengt mot århundrets slutt ogfalt i dyp Torner osesøvn som varte helt til 1930-tallet. Nå er det verdensberømt, menforestillinger kan bare oppføres P.a sommerstid. Det nederste bildet, et maleri av Pehr Hillestrbm, viser en annen forestilling på Drottningholm:«Fete de Diane».

265

Finland----------------------------------------------------------------------------- Aadolf Fredrik--------------------------------------------------------------------------. Island --------------------------------------------------------------------------------- Friårik V-------------------------------------------------------------------------- Norge--------------------------------------------------------------------------------- Fredrik V---------------------------------------------------------------------------Sverige------------------------------------------------------------------------------ Adolf Fredrik-------------------------------------------------------------------------Danmark------------------------------------------------------------------------------- Frederik V-----------------------------------------------------------------------------

1761

|

1762

1763

1764

1765

På Island, der tidene er morke ogfattigdommen ubeskrivelig, lever ikke desto mindre interessenfor landets store litteratur. En mann som heter Olafiir Brynjulfsson er 1760 blittferdig med sitt illustrerte håndskrift av Eddaen. Til venstre Torsfiske, i midten Odin med ravnene Hugin og Munin, til høyre Loke som blir hengende fast idet han slår til ørnen som erjotnen Tjatse i ørneham.

Et nytt dansk kompani får monopol på Islandshandelen 1763, men det går ikke bedre enn med de tidligere monopolinnehaverne. Mel som blir fraktet til Island viser seg å være ubrukelig og farlig, så landsfogden Skuli Magnusson lar tusen tønner helles i sjøen.

vet årene 1768-1770, men blir trykt først tyve år senere. Den fordrukne urmakeren Jean Fredman er død i Stockholm 1767. Hvor godt dikteren Carl Michael Bellman har kjent modellen sin personlig, får ettertiden aldri vite.

Stavnsbåndet i Danmark blir 1764 utvidet til å gjelde bøndenes barn fra deres fjerde år. Re­ sultatet er at rømningene fra landet tiltar.

Den svenske kongefamilien omgås stadig med revolusjonsplaner, som tar fast form 1768. Luenes regjering har stilt hele det gjenstridige kammerkollegiet for domstol, og hattene kre­ ver da ekstraordinær riksdag og søker i den forbindelse hjelp fra hoffet. En dag i julemåneden trer kong Adolf Fredrik og kronprins Gustaf inn i rådskammeret, der den sistnevnte henviser til kammerkollegiets skildring av nøden i landet og krever at stendene skal sam­ menkalles for å finne en utvei. Da dette blir avslått, erklærer kongen at han nedlegger re­ gjeringen. Rådsherrene nekter å godkjenne abdikasjonen og forsøker å regjere landet ved hjelp av et kongelig navnestempel som pleier å bli brukt for å spare monarken for en del ruti­ nearbeid. Kronprinsen forsøker å få tak i navnestempelet, men det mislykkes. Han drar da personlig rundt til embetsmennene og Stockholmsregimentene og forteller hvordan det står til. Virkningen blir den ønskede: byrå­ krater og militære erklærer nesten enstemmig at de ikke vil lystre navnestempelet. Riksrådet har da ikke noe valg, men skriver ut riksdagsinnkallelsen, og Adolf Fredrik gjenopptar regjeringen. Han har streiket i seks dager.

Nordmandsdalen i Fredensborgs slottspark blir 1765 smykket med bilder av norske, is­ landske og færøyske bønder. En dansk-russisk forbundstraktat går i orden 1767 og er utelukkende rettet mot Sverige. De to statene lover å komme hverandre til hjelp militært i tilfelle av et svensk angrep på en av dem, men også hvis det skjer noen endringer i den svenske statsformen.

At en dansk regjering kan innlate seg på noe slikt, kommer av at den maktesløse svenske kongeligheten tilhører huset HolsteinGottorp. Det gjør den russiske tronfølgeren også, men hans mor Katarina II (den store) som regjerer landet i hans mindreårighetstid, har lovet at han skal avstå fra alle krav på Slesvig. Kong Adolf Fredrik og hans sønn Gustaf stoler danskene derimot ikke på. «Fredmans Epistlar» blir for en stor del skre­

266

Riksdagen blir holdt 1769 i Norrkbping, der de utenlandske ambassadørene møter mann­ sterkt opp og korrupsjonen slår alle rekorder. Den franske minister vinner, og hattene kom­ mer tilbake til regjeringsmakten.

Den alkoholiserte Frederik V dør i 42-årsalderen og blir etterfulgt av den sinnssyke Christian VII. Han er sytten år og blir straks etter tronskiftet gift med en femtenårig en­ gelsk pike som heter Caroline Mathilde, for utad virker han ennå noenlunde lovende, selv om han forekommer fraværende iblant og av og til hengir seg til skandaløse orgier. Ved hoffet vet man at han er masochist. Han lar seg somme tider pryle og spiller dødsdømt som skal henrettes. Geheimeråden Holstein er sjef for det danske kanselli, og utenrikspolitikken blir passet av Hartwig Ernst Bernstorff fra Hannover, men det hender at den eneveldige kongen morer seg med å ta uventede beslutninger. En offisiell utenlandsreise som han tiltrer 1768 til sine rådgiveres engstelse går forbausende godt­ roen hjemme igjen blir han grepet av angst og tungsinn og driver selvplageri med tanke på a kunne herde seg mot kårdestøt og skudd. Senere går denne tilstanden over i apati; han bryr seg ikke lenger om å være eneveldig. Men det er han jo faktisk, et forhold som blir ut­ nyttet av hans tyske livlege Johann Friedrich Struensee. Dronning Caroline Mathilde er nå nitten år

1761-1770 .------- —---------------------------------------------------------------- Aadolf Fredrik _j-------- -------------------------------------------------------------------- Kristjån VII — ------ ------------------------------------------------------------------------- Kristian VII— ------ —----------------------------------------------------------------- Adolf Fredrik— --------------------------------------------------------------------------- Christian VII —

[

1766

|

1767

og neppe lykkelig med sin skjebne. Struensee flytter inn på slottet i København 1770 og greier snart å innlede et forhold til henne. Deretter stopper han all personlig kontakt mellom statens embetsmenn og sin kongelige pasient, som det er lett å få til å sette navnet sitt under hvilke skrivelser som helst. Som hans kabinettssekretær kan Struensee ta del i alle saker og gripe inn der han ønsker i ad­ ministrasjonen. Geheimkonseillet som har utgjort en slags regjering blir avskaffet, Bernstorff blir avskjediget, Moltke har allerede trukket seg tilbake, og Struensee treffer per­ sonlig alle beslutninger i egenskap av geheimkabinettsminister. Han innfører atskillige re­ former, for han er grepet av opplysningens ånd. Han er ingen dårlig regent. En farsott reduserer antallet sauer på Island fra en halv million til neppe over femtedelen. En folketelling 1769 opplyser at det egentlige Danmark har 786 000 innbyggere, SlesvigHolstein har 378 000, Oldenburg-Delmenhorst 79000, Norge 723 000, Færøyene 5 000 og Island 46 000. I hele det danske rike bor altså til sammen 2 017 000 personer. Det Asiatiske Kompagni i København gjør ualminnelig gode forretninger på Frederik Vs tid. For å vise sin takknemlighet mot myndig­

|

1768

-

|

1769

hetene som har gitt bevilling, reiser kompaniet hans rytterstatue på Amalienborg, et verk av franskmannen J .F. Saly. Den kommer på plass 1770 og har da vært under arbeid så len­ ge at omkostningene kommer opp i tre millio­ ner riksdaler. Det hadde ikke kompaniet tenkt seg.

|

Finland Island Norge Sverige Danmark

1770

I Åbo stiftes år 1770 selskapet Aurora, som om kort tid begynner å utgi et finsk kulturtids­ skrift. Den drivende kraft er Henrik GabrielPorthan, som hvileløst søker kunnskap om Finlands spesielle historie.

man at vannlinjen fremdeles sank merkbart, og virkelig brennende ble spørsmålet på 1740-tallet gjennom astronomiprofessoren og termometerkonstruktøren Anders Celsius. Ifølge ham sank havoverflaten en halv tomme om året, så Sverige måtte derfor ha stått under­ vann på tiden omkring Kristi fødsel. Celsius fikk straks medhold av den unge medisinprofessoren Carl Linnaeus, som viste at kalkfjellet er oppbygd av havets levende organismer og ikke hadde noen tvil om fossilenes rette natur. De to naturvitenskapsmennenes tanker ligger til grunn for innledningskapitlet i forfat­ teren Olof Dalins «Svea Rikes Historia», og da den utkom, ble det røre i prestestanden, for den geologiske tidsskalaen som hører sammen med vannminskingslæren passer naturligvis ikke til den gammeltestamentlige kronologien i Første Mosebok. Et fornuftig innlegg i de­ batten gjør Åbobiskopen Johan Browallius, som forsøker å imøtegå vannminskingslæren med naturvitenskapelige argumenter.

Et spørsmål som opprører sinnene i akademis­ ke kretser i Sverige og Finland gjelder det man kaller vannminskingen, altså det forhold at merkene etter en tidligere høyere vannstand kan påvises overalt ved den nordlige Østersjøs og Bottenhavets kyster. 1600-tallets lærde hadde tatt som en selvfølge at den stammet fra den bibelske syndflod, men på 1700-tallet fant

Bellmansfigurer ble straks populære. Elis Chiewitz’ illustrasjoner erfra 1820-tallet. Nedenstående viser Mollbergs tilbakekomst til kroen Wismar i Fredmans epistel nr. 47.

Lærere ved det nyopprettede Kunstakademi i København er blant andre franskmannen Saly og svensken Pilo, senere f.eks. Nicolai Abildgaard.

I København, nå en by på omtrent 80 000 mennesker, oppstår 1770 Det kongelige Theater etter en del privat eksperimentering.

1771-1780

- Kustaa III----------------------------------------------------------------------------■ Kristjån VII------------------------------------------------------------------- —---- ■ Kristian VII - -------------------------------------------------------------------------- - Gustaf III --------------------------------------------------------------------- -------Enkedronning Juliane Marie (for Christian VII)-----

Finland —|----------------------Island-------------------------Norge-------------------------Sverige —|----------------------Danmark--------- (Struensee)

1771

En kongelig forordning fra september 1770 har avskaffet sensuren og innført trykkefrihet i Danmark. Opphavsmannen er naturligvis Struensee, men han får nesten straks grunn til å angre, for det utkommer en mengde flyveskrifter med giftige angrep på ham selv og antydninger om hans forhold til dronningen. I oktober 1771 kommer derfor en forordning som innskrenker trykkefriheten igjen.

Rein fra Norge blir utsatt på Island år 1771.

Stattholderembetet i Norge oppheves i 1771, og skal gjenopprettes først under Napoleonskrigene, og siden under unionen med Sverige. Struensee, som eneveldig har styrt Danmark og Norge i seksten måneder, blir styrtet i janu­ ar 1772 av en hoffkrets som ledes av den sinns­ syke kongens stemor, Juliane Marie, og hen­ nes sønn, arveprins Frederik. Disse to har etter et maskeball trengt inn i kongens soverom, vekket ham og fått ham til å underskrive et papir som er en arrestordre, hvoretter en oberst Koller arresterer Struensee klokken fire om morgenen da han nettopp har gått til sengs. I slutten av februar blir han stilt for retten og må besvare 506 spørsmål, hvorav noen gjelder hans forhold til Caroline Mathilde. Han tilstår skriftlig at han har ligget med henne, blir dødsdømt for dette og henrettes i slutten av april. Caroline Mathilde blir først innesperret på Kronborg og senere sendt til Celle i Tyskland. Der dør hun snart, 23 år gammel.

I København stiftes 1772 Det Norske Litteraire Selskab. Samme år spilles i samme by nord­ mannen Johan Herman Wessels komedie «Kierlighed uden Strømper». Samtidig utgir teologistudenten Johan Nordahl Brun fedre­ landssangen «For Norge, Kiempers Føde­ land». Gerhard Schøning er i ferd med å skrive en stor norsk historie. Han er ferdig med tred­ je bind da han dør i 1780.

Ove Høegh-Guldberg er geheimekabinettssekretær hos enkedronning Juliane Marie og er dermed trådt i Struensees sted som Dan­ marks virkelige hersker. Den 19. august 1772 gjør Gustaf III slutt på den såkalte frihetstid i Sveriges historie. Han rir ut til Artillerigården på Ladugårdsgårde og inspiserer vaktparaden, taler til hver enkelt mann og er spesielt vennlig mot underoffisere­ ne, som får vite at det kan komme tider da de kan stige helt til kapteins grad. Så følger han vaktparaden til fots til Stockholms slott. Der tilkaller han befalet i rapportsalen, holder tale om Gustaf Vasa og Gustaf II Adolf og sier at

268

1772

1773

han vil være den første borger blant et rett­ skaffent folk, hvis hans trofaste livgarde hjel­ per ham med å oppheve det aristokratiske mangevelde og gjenopprette Sveriges urgamle frihet. Flertallet av offiserene sverger villig en ed som han leser opp for dem, underoffiserene får tre dukater hver og de menige hver sin dukat, og en pelotong blir sendt for å arrestere riksrådene, som sitter i møte på slottet. Herre­ ne blir uten vanskelighet stengt inne der de sitter. Borgerskapets kavaleri og flåtens folk slutter seg deretter til kongen, som knytter et hvitt lommetørkle omkring sin venstre arm og oppfordrer alle til å gjøre det samme. Stock­ holm blir fylt av hvite bind, hurrarop og al­ minnelig jubel denne vakre augustdagen, og en innsats i revolusjonens tjeneste gjør dikte­ ren Carl Michael Bellman, som komponerer og lærer fra seg en splitter ny vise med ikke altfor dypsindig tekst: «Gustafs skål, den bas­ te kung som jorden åger!» Gustaf IIIs personlige opptreden denne dagen vekker beundring. Han har nervene under kontroll, gjør ingen feil, bruker ikke mer vold enn nødvendig og glemmer ingenting. Han gir seg til og med tid til egenhendig å skrive noen beroligende linjer til de arrestertes hustruer og barn. De følgende dagene tar han troskapsed av embetsverk og korporasjoner, får en ny regjeringsform antatt av stendene i rikssalen og slipper ut arrestantene.

Gustaf IIIs revolusjon vekker oppstandelse i Danmark, som i sin forbundstraktat med Russland har forpliktet seg til å hindre at statsformen i Sverige blir forandret. Men den svenske kongen har valgt sitt tidspunkt godt. Russland er i krig mot tyrkerne og er dessuten i ferd med å dele Polen med Preussen og Øster­ rike. Det danske jordbruket har hatt noen dårlige år, og det har ført til høye matvarepri­ ser og stor misnøye i Norge, der de militære ressursene dessuten er små og lider av mangel på både øvelse og utrustning. Fra København kommer et påbud om utrustning av en eskadre og minst 12 000 norske soldater. Rustning og krigerske demonstrasjoner finner sted på beg­ ge sider av den norsk-svenske grensen, men en truende erklæring fra Katarina II og en beroli­ gende note fra den danske regjering får Gustaf III til å akte seg for å overskride den. Våren 1773 er krigsfaren over. En av Gustaf IIIs første handlinger etter revo­ lusjonen er å ødelegge det såkalte Rosenkammer og andre pinselsfengsler. Dermed er tor­ turen offisielt avskaffet i svensk rettsvesen. 1779 oppheves videre dødsstraffen for troll­ dom, skjønt de prestelige medlemmene i lovut­ valget stritter imot under henvisning til Mose­ loven.

1774

I______ 1775

Det danske språk skal fra og med år 1772 være kommandospråk i hele den danske hær. Livgarden i København er først med å tillempe dette påbudet, men i begynnelsen er det ikke særlig populært blant danskfødte offiserer, vant som de er til å brøle og banne på tysk. Til og med tysktalende soldater fra hertugdømmene blir heretter eksersert og skjelt ut på dansk, og det er kanskje mindre vellykket. Til uendelig lettelse for de styrende i Danmark blir det gottorpske spørsmålet omsider løst år 1773. Storfyrst Paul av Russland, sønn av Peter III og dermed hertug av Gottorp, er nå blitt myndig og kan innfri sin mors løfte. Han overlater alle sine områder i Holstein til den danske krone og får det tyske grevskapet 01denburg-Delmenhorst til gjengjeld. Samtidig blir den dansk-russiske forbundstraktaten av år 1767 erstattet med en ny, som tar hensyn til at statsformen er forandret i Sverige. For­ bundet blir betraktet som evig.

I januar 1773 innvies Kungliga Teatern i Stockholm med et nasjonalt stykke som heter «Thetis ogPelée». Johannes Ewald, en dansk dikter som har hatt det vanskelig i livet, har på 1770-tallet en rek­ ke litterære suksesser. På bestilling av Det Kongelige Theater skriver han år 1779 det romantiske stykket «Fiskerne», der en ung fisker synger en vise hvor menige matroser blir likestilt med sjøheltene Christian IV, Niels Juel og Tordenskiold. Visen er «Kong Christi­ an stod ved højen Mast». Johannes Ewald skriver på denne tiden også et par heltedramaer over gammelnordiske emner: «Rolf Krage» (1770) og «Balders Død» (1775). Emneområdet har fremtiden for seg.

Regelmessig trafikk mellom København og Reykjavik blir opprettet 1776. Men postbåten går bare en gang om året til å begynne med.

Gustaf III og hans gemalinne har fra begyn­ nelsen av kommet på kant med hverandre. De behandler hverandre meget kjølig overfor hoffet og hilser pent når de møtes. 1 midten av 1770-tallet arrangerer kongen imidlertid en forsoning og begir seg i nattdrakt til dronnin­ gens sengkammer, fulgt av sin fortrolige stall­ mester Adolf Fredrik Munck. Sladderen kommer straks i gang, ikke minst da Munck etter kort tid får en storartet gave av dronnin­ gen og i en fart blir friherre, greve, landshøv­ ding, stattholder og serafimerridder. Kongens mor og brødre er overbevist om at det ikke gai riktig for seg i sengkammeret, og da det omsi­ der blir kunngjort at dronningen venter barn, blir det stor oppstandelse i familien. Enke-

------------------------ Kustaa III---------------- --------------------------------------------------------------- Finland ----------------------- Kristjån VII---------------------------------------------- --------------------------------- Island ----------------------- Kristian VII------------------------------------------------------------------------------- Norge Gustaf III ------------------------------------------------------------ - ----------------- Sverige Enkedronning Juliane Marie (for Christian VII)-------------------------------------------------------- Danmark

1776

1777

dronningen formaner sine sønner å være på vakt slik at deres arverett til tronen ikke blir ranet av en simpel adelsmanns uekte avkom. Dette kommer snart kongen for øre og fører til et åpenlyst og definitivt brudd med moren.

Dronningens kirkegang etter barnets fødsel bli akkompagnert av verdslige tilstelninger, deriblant svensk urpremiére på Glucks opera «Iphigenia in Aulis» med spesiell barselsprolog av Johan Henrik Kellgren. Borgerskapet har latt bygge en provisorisk festsal på torvet utenfor, og der blir 64 mennesker trampet ihjel i trengselen, mens andre uten å vite det drikker og danser til ære for den kommende Gustaf IV Adolf. Kobbermyntfoten i Sverige blir avskaffet 1776 og erstattet med sølvmyntfot. Enheten i det nye systemet kalles riksdaler, delt i 48 skillin­ ger på hver 12 småmynter, «rundstycken». Den amerikanske frihetskrig er nylig brutt ut og gjør det mulig å bli kvitt den avskaffede kobbervalutaen til pen pris. De gamle sedlene blir innløst til halv verdi, men de utenlandske transaksjonene gjør at riksbankens behold­ ning av gull og sølv øker likevel. Kronen blir kvitt en stor del av sin gjeld og får råd til å

GustasfIIIbestilte 1776 et maleri av sin kroning av Carl GustafPilo, som arbeidet på det til sin død 1793. Det er nå på det svenske Nationalmuseum, men kongen fikk aldri se det. Heller ikkefikk han se seg selv som statue på Skeppsbron i Stockholm. Dette verket av Sergel kom dit først 1808.

1778

1779

gjennomføre en lønnsregulering slik at statens tjenestemenn ikke lenger blir avhengige av korrupsjon for å klare seg. Statsmonopol på brennevin blir innført 1776 i Sverige, der staten oppretter en stor brennevinsindustri i en del historiske slott. Salgsretten utvides og kroer vokser opp i stort antall,

1780

men det er likevel ingen god forretning, for folk foretrekker hjemmebrent. Kongen for­ ordner da hyppige politiundersøkelser og be­ faler at folks beslaglagte brennevinsapparater skal slås i stykker. Det medfører at kongens popularitet får et alvorlig knekk.

En liten industri i København, grunnlagt tid­ ligere på 1770-tallet i en merkantilistisk at­ mosfære av premier og subrensjoner, må 1779 overtas av staten og blir dermed Den Kongeli­ ge Porcelainsfabrik. Etter tre års misvekst rammes Norge 1773 av en voldsom tyfusepidemi. Dødeligheten sies å være den høyeste siden svartedauden.

Gustaf IIIs sans for teater gir seg også uttrykk i interesse for klær. For krigsmaktens unifor­ mering har han alltid vært fyr og flamme, og på slutten av 1770-tallet setter han seg fore også å uniformere hele det svenske folk unn­ tatt allmuen, skjønt han i denne saken møter motstand også blant sine nærmeste. Resulta­ tet blir kalt Svenska drakten og går tilbake til 1600-tallcts klær. Den skal offisielt føre nasjo­ nen tilbake til fedrenes alvor. For ettertiden forekommer den ganske pyntelig, og den kommer i bruk i ganske vide kretser, selv om noen som må gå kledd i den, føler seg som på maskerade. Særlig praktisk er den nok ikke, og den tåler ikke regn. Dessuten er den ganske dyr. Kongen har selv vært klar over den siden av saken og har gjort overstattholder Fredrik Sparre til formann i en kommisjon som regner ut hva plaggene kan koste i fremstilling, men da han får se de høye prisene, blir han fortør­ net og opphever straks overstattholderens kunngjorte skreddertakst.

1781—1790

Finland--------------------------------------------- ---------------------------------- Kustaa III---— Kristjån VII--------------------------------------------- |-------------------- Kronprins Friérik--------------- Kristian VII---------------------------------------- —j--------------------- Kronprins Fredrik--------------

Island Norge

Sverige-------------------------- -------- --------------------------------------------- Gustaf III__ Danmark--------------------- Enkedronning Juliane Marie (for Christian VII)----------------------------|------------------- Kronprins Frederik

I

1781

|

1782

|

1783

|

bruddet, og beitemarkene blir dekket av vul­ kansk aske som inneholder fluor. Tre fjerde­ deler av all buskap på Island omkommer, hvoretter en femtedel av befolkningen, over 9 000 mennesker, dør av sult. Vulkanutbruddet 1783 blir 1784 fulgt av et kraftig jordskjelv på Sør-Island. 69 gårder blir ødelagt og 372 skadet. Opp mot 1500 hus raser helt sammen. Det bryter ut brann på Skålholt, der kirken og bispegården blir totalt ødelagt. Biskopen flytter da til Reykjavik, som får byrettigheter 1786, enda der bare er 150 inn­ byggere. En latinskole blir åpnet der i samme omgang.

Pehr Hillestrom: Prins Gustafs sjakt iFalu gruve.

Danmark-Norge inngår 1780 væpnet nøytralitetsforbund med Sverige og Russland til vern mot engelske kapere som under Den nord­ amerikanske frihetskrigen 1776-83 stadig for­ ulemper nøytral skipsfart ved å undersøke fartøyene og beslaglegge lasten når den til­ hører en fiendtlig makts undersåtter.

En lov om religionsfrihet for utlendinger blir utstedt i Sverige 1781.1 ly av den kan mosaiske trosbekjennere flytte inn og bosette seg i Stockholm, Goteborg, Norrkdping og Karls­ krona. Et nytt operahus blir innvidd i Stockholm 1782 med et nyskrevet svensk verk ved navn «Cora og Alonzo». Teksten er av Gudmund Jdran Adlerbeth, musikken av hoffkapellmester Johann GottliebNaumann. I Bollhuset, som operafolket har forlatt, åpnes 1787 Svenska Dramatiska Teatern, som er et privat selskap og ikke holder ut lenge. Gustaf III reorganiserer det i neste tiår.

Ved pinsetiden 1783 rammes Island av den største naturkatastrofe i sin historie. Den bre­ de jøkelelven Skaftå tørker plutselig ut, aske regner over bebyggelsen, og ut av en sprekk med mange kratere som kalles Lakagigar vel­ ter lava ut over 582 kvadratkilometer. En blå­ aktig sky av svoveldioksyd følger etter ut-

270

Statsmonopolet på Islandshandelen, oftest forpaktet bort til private kjøpmannskompanier, men i det siste drevet av den danske krone selv, avskaffes 1786. Handelen blir erklært fri for alle den danske konges undersåtter inn­ byrdes. Det betyr at også islendinger fritt kan kjøpe og selge i Danmark og Norge. Men tids­ punktet er dårlig valgt, for etter naturkata­ strofene 1783 og 1784 er bare 40000 islendin­ ger i live, og de lider av mangel på det nødven­ digste. Regjeringen gjør hva den kan for å lindre nøden, men organiseringen av hjelpen som blir gitt viser seg å være meget ineffektiv. Av en stor pengesum som en hjelpckomité har samlet inn, går tre fjerdedeler til kystbevoktning og lignende. Tromsø, Hammerfest og Vardø får kjøpstadsrettigheter på denne tiden. De har tidligere ligget innenfor Bergens og Trondheims handelsprivilegerte område.

Kuopio og Tammerfors får kjøpstadsrettigheter på 1780-tallet, da en ny lensinndeling også innføres i Finland. Det blir seks len istedenfor fire: Åbo og Bjdrneborgs len, Nylands og Tavastehus len, Kymmenegårds len, Kuopio len, Vasa len og Uleåborgs len. Videre oppret­ tes Vasa hovrått. På hjemveien fra en italiensk reise treffer Gus­ taf III det franske kongeparet i Paris og slutter et handelsforlik hvor franskmennene avstår den vestindiske øya Saint-Barthélemy til Sve­ rige.

Et statskupp i København 1784 velter enke­ dronning Juliane Maries og Ove HøeghGuldbergs regime. Kronprins Frederik, som er sønn av den sinnssyke Christian VII, er nå seksten år gammel. Det gamle kollegie- og statsrådsstyre innføres på ny. Den svenske jerneksporten kommer ut for et tilintetgjørende slag da puddlingprosessen med steinkull blir oppfunnet på 1780-tallet.

1784

|

1785

~~]

I Danmark opprettes 1786 noe som kalles Den store Landbokommission med den unge dans­ ke storgodseieren Christian Ditlev Reventlow og den radikale norske juristen Christian Colbjørnsen som de fremste medlemmer. Arbei­ det går ut på å frigjøre bøndene uten av den grunn å berøve storgodsene deres arbeids­ kraft, og det første resultatet er en forordning som avskaffer husbondenes rett til å anvende tortur og andre tvangsmidler mot sine under­ ordnede. To år senere frigis kornhandelen og stallfdringen av okser, som hittil har vært pri­ vilegium for godseiere og kjøpmenn i byene, og så er tiden endelig moden for å avskaffe stavnsbåndet, altså forbudet for bondebefolk­ ningen mot å flytte fra de gods hvor de er født. Stavnsbåndet blir opphevet med øyeblikkelig virkning for alle som er under 14 år eller over 36, mens man i vernepliktsalderen imellom kommer til å nå sin frihet etter hvert som årene går. Storskifte er allerede prøvet av kommisjo­ nen i et forsøksområde på det nordøstlige Sjælland, der noen tusen familier er flyttet ut til nye landbruk med godt resultat, og refor­ men utvides nå til å gjelde hele Danmark. Hoveriet, dvs. bøndenes plikt til å arbeide også på herregårdene, skal heretter ha et be­ stemt, avtalt omfang og må ikke utnyttes vil­ kårlig som hittil. Et tidsskrift som heter Minerva utkommer i København fra 1785, startet av de unge forfat­ terne Rahbek og Pram. Begge er opplysnings­ menn og vil vekke interesse for tidens spørs­ mål, og det lykkes dem. Tidsskriftets betyd­ ning er ikke liten.

En norsk bonde som heter Christian Lofthus drar 1786 og 1787 omkring i sognene og kre­ ver «at Bonden kunde ske Ret efter Guds og Kongens Lov». Han omgir seg med en livvakt av bønder, men noen opprørsagitasjon er det ikke tale om. Protestene gjelder dyrtiden og skattetrykket, men fremfor alt embetsmenne­ nes overgrep og kjøpmennenes ulovligheter, som antas å være ukjent på høyeste hold. Ikke desto mindre blir Lofthus lagt i jern og innsatt på livstid i Akershus festning. Hans reisning har tross alt ikke vært forgjeves. Mange av hans anklager mot embetsmenn viser seg å være berettiget og fører til avskjedi­ gelser. Det danske kornmonopolet blir dess­ uten avskaffet 1788. Studenten Søren Gyldendal fra Ålborg åpner bokforlag i København 1787. Island blir 1787 delt i tre amt. Rentekammeret og Kancelliet i København blir høyeste auto­ ritet i kommersielle, administrative og juridis­ ke spørsmål, og den eneste lovstifter er kongen personlig. Han utnevner også lagmenn, bisko-

Kustaa III------------------------------------------------- Finland - Kronprins Frid rik------------------------------------------------------------------------- Island - Kronprins Fredrik Norge Gustaf III ------ - --------------------------------------------------- -— Sverige Kronprins Frederik---------------------------------------------------------------- -------- Danmark

F

1786

I

1787

I

1788

I

1789

per og prester etter behag. Alltinget er dermed berøvet den siste rest av innflytelse og eksiste­ rer bare som domstol. Gustaf III og Katarina II møtes 1783 i det finske Fredrikshamn, der svenskekongen fo­ reslår at keiserinnen skal gi ham frie hender til å erobre Norge fra danskene mot at Sverige oppgir sin gamle allianse med Tyrkia. Hun lar seg ikke lokke av dette forslaget. Kongen beordrer da de svenske utsendinger i Konstan­ tinopel til å gjøre alt for å egge tyrkerne til krig, mens han selv i all hemmelighet ruster mot Danmark. En russisk-tyrkisk krig bryter også ut til slutt, men keiserinnen, som ikke er uvitende om det svenske diplomatis virksom­ het, nekter fremdeles å prisgi Danmark, og Gustaf IIIs krigerske aspirasjoner vender seg da fra vest til øst. En oktoberdag 1787 ankom­ mer han uventet til København og forsøker å få sine verter til å bytte ut sin dansk-russiske allianse mot en dansk-svensk, men den russis­ ke minister får nyss om det og skynder seg å underrette danskene om det svenske forslaget som keiserinnen har sagt nei til i Fredriks­ hamn. De ser da ingen grunn til å komme i møte med Gustaf III. Denne diplomatiske motgangen avskrekker ham ikke fra å fullføre planene sine. Ved nyttårstid 1788 blir det holdt krigsråd på Haga, der Johan Christo­ pher Toll og Gustaf Mauritz Armfelt bistår ham med råd og dåd, men utenriksministeren Johan Gabriel Oxenstierna får ikke være med. En depesje fra St. Petersburg blir omredigert slik at den lyder som om et russisk overfall står for døren. Den blir forelagt i rådet, som da uttaler seg for skyndsom rustning, men krever at alle utfordrende tiltak skal unngås. Midtsommerkveld dette året, datoen for Gustaf II Adolfs avseiling til Tyskland, går Gustaf III i teatralske former ombord på det kongelige skipet «Amphion» og begir seg til Finland med en del tropper. En ukes tid i forveien har

Carl Michael Bellman, malt i 1779 av Per Krafftd.e.

den store orlogsflåten løpt ut fra Karlskrona under kommando av kongens bror hertug Karl, som har ordre om å kreve hilsen av alle russiske fartøy på sin vei. I munningen av Finskebukta møter han en liten eskadre som er på vei til Middelhavet for å slåss mot tyrker­ ne, men dens befalshaver er en klok mann som med noen løse skudd gir den ønskede salutt, og så blir det ikke krig den dagen. I virkeligheten mangler enhver krigsårsak, for Katarina II har fullt opp å gjøre med tyrkerne og er høfligere mot Sverige enn noensinne. For Gustaf III er dette en vanskelig situasjon.

|

1790

for grunnloven sier uttrykkelig at han ikke må begynne krig på egen hånd. Men han sender et ubehøvlet ultimatum til keiserinnen og kre­ ver at hun skal gi tilbake alle Sveriges tapte provinser inklusive sin hovedstad. En akutt krigsårsak til hjemmebruk blir ordnet uten vanskeligheter; en svensk grensepost ved et sted som heter Pumala blir beskutt en times tid av en tropp i russiske uniformer, sydd av operaskredderen i Stockholm. Krigsplanen går ut på å landsette svenske tropper like ved St. Petersburg, der man er helt uforberedt på krigsutbruddet og for øye­ blikket betraktes som underlegne både til lands og til sjøs. Men den russiske flåte løper ut og møter den svenske ved øya Hogland, der hver side mister et linjeskip, hvoretter de skil­ les og feirer hver sin seier. Egentlig er slaget nærmest et nederlag for svenskene, som ikke har kunnet åpne veien til den russiske hoved­ stad, men derimot har skutt bort all sin tunge ammunisjon og må sende bud etter ny helt fra Karlskrona, mens russerne raskt kan nyutruste sin flåte i Kronstadt i nærheten. Den blok­ kerer deretter den svenske, som ligger uvirk­ som ved Sveaborg resten av sommeren. Håpet står under disse forhold til arméen, som derfor får ordre om fremrykning over grensen. En mengde offiserer, deriblant to regimentssjefer, krever da avskjed eller permisjon med øyeblikkelig virkning, for hæren lider av man­ gel på det nødvendigste og savner til og med proviant. Selv må kongen etter en kort frem­ rykning gi etter for befalets press og gi ordre om retrett igjen. Dermed er St. Petersburg reddet og seieren utenfor rekkevidde. Attpåtil blir det meldt at den russiske eskadre som så lydig har saluttert hertug Karl, har brent ned fiskeleiet Råå med det resultat at det nå er panikk i hele Skåne.

Gjenstridigheten i arméen i Finland kommer mest av det tydelig amatørmessige i hele krigs-

En sekshesters plogfra stavnsbåndets tid. Tegning etter modell i Dansk Folkemuseum.

271

Finland-------------------------------------------------------------------------------- Kustaa III Island---------------------------------------------------- Kristjån VII---------------------------------------------- 1-------------------- Kronprins Friårik-------- ------ _ Norge--------------------------------------------------- Kristian VII-------------------------------------------- 1-------------------- Kronprins Fredrik--------------Sverige-------------------------------------------------------------------------------- Gustaf III-------------------------------------------------------------------------- -— Danmark--------------------- Enkedronning Juliane Marie (for Christian VII)----------------------------- |------------------- Kronprins Frederik-------------

|

1781

|

organisasjonen, og den psykologiske atmo­ sfæren i landet er dessuten ikke moden for krig. Ingen tror riktig på det russiske overfallet ved Pumala. Et lite antall offiserer har også en gryende følelse av at den svenske kongens sak ikke nødvendigvis er Finlands sak. I St. Petersburg har Goran Magnus Sprengtporten oppholdt seg siden 1786. Han har vært oberst for Savolaksbrigaden, men er nå russisk gene­ ralmajor. Etter hans mening bør Finland være egen stat under russisk proteksjon. Et par av hans venner i den svenske armé, majorene Jågerhorn og Klick, greier under det sørgelige tilbaketoget å overbevise sine nærmeste sjefer om at krigen er tapt og at det klokeste man kan gjøre er å prøve å få i stand en hederlig fred på egen hånd. I en landsby som heter Liikala avfatter syv offiserer i hele nasjonens navn et brev til den russiske keiserinne og er­ klærer at krigen er ulovlig. De ber henne inn­ lede forhandlinger med nasjonens represen­ tanter og undrer seg på om hun ikke kan tenke seg å gi landet tilbake de grenser det hadde før hattenes krig. Med denne skrivelsen reiser Jågerhorn til Russland mens arméen forøvrig fortsetter vestover og kommer til Anjala gård, der 113 offiserer undertegner en deklarasjon hvor de erklærer seg solidariske med brevskri­ verne i Liikala og oppfordrer keiserinnen til å gå med på en ærefull fred; i motsatt fall for­ plikter de seg til å kjempe til døden. Et eksemplar av dette dokumentet blir sendt til Gustaf III, som selvsagt blir aldeles fortvi­ let. Han fantaserer om å abdisere og leve et strålende liv som privatmann langt fra sitt utakknemlige folk. Men han tar seg sammen da danskene traktatmessig erklærer krig. Han roper da de bevingede ordene: «Je suis sauvé», jeg er reddet, og vender tilbake til Sverige for å spille en rolle han virkelig kan. Han be­ gynner på en agitasjonsreise i Mora, der han etter berømt mønster taler til bøndene på kir­ kebakken og får dem til å sette opp en væpnet skare til den urgamle frihets vern mot forræde­ re og tyranner. Så drar han videre til andre sogn, opptrer i daladrakt og får lett samlet det mannskapet han ber om. Hva denne helt uøv­ de landstormarméen kan være verd på slag­ marken får nasjonen heldigvis aldri vite. For Danmark kommer den påtvungne krigen mot Sverige ytterst ubeleilig, og Bernstorff gjør hva han kan for å mildne den så mye som mulig. Nordmennene, som har fått frihet an­ gående sin kornimport, er sikkert lojale, men deres militærmakt er ikke noe videre, især for­ di den øverstkommanderende prins Carl av Hessen ikke har satt sin fot i landet på femten år. Halvparten av kanonene er ubrukelige, mengder av gevær og munderinger må kasse­ res, men etter stor møye får man samlet 12 000 mann som marsjerer inn i Båhuslen, der svenskene bare har 4000. En trefning ved

272

1782

|

1783

|

Kvistrumsbro slutter med at 800 svensker blir tatt til fange, men noen timer i forveien har den svenske kommandanten vært til middag hos den norske. Krigen er en operettekrig. Plyndring og overgrep blir omhyggelig unn­ gått. Før noe skudd rekker å bli løsnet, kommer det engelske sendebud i København reisende hals over hode til Sverige med tilbud om megling, mens det prøyssiske sendebud meget bestemt gir en lignende henstilling til regjeringen i København. De to stormaktenes innblanding er naturligvis en befaling, men den blir lystret med takknemlighet i både Sverige og Dan­ mark. Den danske alliansen med Russland, som har bestått siden 1746, er dermed brutt. Gustaf IIIs stilling er nå så sikker at han kan ta fatt på Anjala-mennene. Jågerhorn og Klick kommer seg i sikkerhet på russisk om­ råde, men de øvrige lederne blir arrestert uten vanskeligheter og ført til Stockholm, der en mobilisert menneskemasse følger dem til fengslet med blodtørstige skrik. Stendene er nå samlet, og kongens tilhengere i de lavere stender får i stand en takkeadresse til ham for hans innsats, for storparten av nasjonen tror naturligvis at det er hans og folkeforsamlin­ gens fortjeneste at den danske faren er av­ verget. Adelen, som ellers risikerer å bli be­ skyldt for forbindelse med Anjala-mennene, finner det klokest å istemme i takkeadressen uten reservasjoner. Dermed har stendene anerkjent krigen som lovlig, og dette farlige spørsmålet er fikst bragt ut av verden.

En kongelig proposisjon ved riksdagen 1789 går ut på at et hemmelig utvalg fra alle fire stender bør opprettes for sammen med kon­ gen å finne utveier til Sveriges sikkerhet. Ade­ len stritter imot, men blir stemt ned og utsettes ved et felles plenum for ytterst unådig behand­ ling, hvoretter det foreslåtte utvalget blir ut­ nevnt og må ta del i et dokument som kalles Forenings- og Sikkerhetsakten og gir kongen nesten fullstendig enevelde. Skjønt omkring tyve opposisjonsledere blir arrestert før den nye forfatningen blir forelagt riksdagen, god­ kjennes den ikke av adelen, men kongen greier å få den enfoldige gamle landmarskalken Charles Emil Lewenhaupt til å sette sitt navn under akten. En streng finansplan blir gjen­ nomført og en særskatt som skal betales til nes­ te riksdag, men ettersom kongen alene be­ stemmer når det skal være riksdag, vil adelen bare bevilge skatten for to år til å begynne med. Utenfor Riddarhuset samler det seg da en masse folk, jaget dit av politimester Liljcnsparre med to skilling til hver hurraropende eller hylende person. Innledningsvis roper de hurra for kongen, som uventet kommer og inntar landmarskalkens plass, der han med en

1784

|

1785

særlig feltherrestav i hånden gjennomfører sin vilje. Han fratar simpelthen misbilligende tale­ re ordet, og da han omsider stiller forslag i skattespørsmålet og får overveldende nei, men også noen ja til svar, slår han staven i bordet og takker adelen for dens samtykke. Dermed er riksdagen slutt og de fengslede ari­ stokratene blir sluppet fri. De kommer ut akkurat den sommeren da Bastillen blir stor­ met i Paris. Adelsveldet i Sverige er altså brutt allerede før revolusjonen i Frankrike. Kongen fastsetter riksrådenes antall til null og innsetter i deres sted Hogsta Domstolen, og av medlemmene av den skal halvparten være uadelige.

Etter en rettergang som trekker ut et helt år, blir 77 av Anjala-mennene dødsdømt, hvoret­ ter oberst Håstesko, den eneste som ikke blir benådet, halshugges på Ladugårdslandet. Noen av de andre blir satt i mildt fengsel eller landsforvist, men to blir deportert til den nyervervede kolonien Saint-Barhélemy i Vestin­ dia. Krigen i Finland står i mellomtiden nesten stil­ le. Gustaf III reiser dit umiddelbart etter revolusjonsriksdagen og er med på å fordrive en liten fiendtlig styrke ved et sted som heter Uttismalm. Det blir naturligvis feiret som en stor seier, og i juni 1789 står en annen liten trefning ved Porrasalmi i Savolaks, der en ung svensk offiser som heter Georg Carl von D6beln får en kule i hodet og Goran Magnus Sprengtporten, som er med på russisk side, også blir alvorlig såret. Til sjøs går halve den svenske skjærgårdsflåten tapt ved Svensksund nær landegrensen, men året etter vinner svens­ kene en stor seier samme sted etter at de først har utført en kostbar bragd som kalles den Viborgske spissrot. Kongen har da latt Sveri­ ges samlede sjømakt gå inn i Viborgbukta, hvis munning straks blir sperret av den russis­ ke flåte. Men det lykkes ham å komme ut med tap av seks linjeskip og tre fregatter med fire tusen mann ombord, og en uke senere, den 9. juli 1790, tørner resten sammen med en jevnsterk russisk skvadron ved Svensksund, der russer­ ne denne gangen mister opp mot tredjedelen av sin sjømakt og over halvparten av dens besetning. Dermed er tiden moden for fred. I Vårålå ved grensen møtes Gustaf Mauritz Armfelt og den russiske øverstkommanderende Osip Ig£l' strom, som høflig foreslår at forhandlingene skal føres på svensk, og allerede i august un­ derskrives freden, som innebærer at alt bin som det har vært. Men denne gangen gjentas ikke de tidligere fredsavtalenes russiske garan­ ti for den frie statsform i Sverige.

1781-1790 ------------------------------------------------------------------- Kustaa III -------------------------------------------------------------------------------—------------------------------------------------------------- Kronprins Fri6rik--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kronprins Fredrik-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Gustaf III---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kronprins Frederik-------------------------------------------------------------------------

1786

1787

1788

1789

Finland Island Norge Sverige Danmark

1790

Den norske finansmannen Carsten Anker skaffer mahogni og annet eksotisk tre fra England til det danske rikes møbelsnekkere, som kan hente tegninger og modeller fra sta­ tens nyopprettede såkalte møbelmagasin. Ved Eda skanse på Vårmlandsgrensen møtes Gustaf Mauritz Armfelt med fire fremstående nordmenn i mars 1790. De diskuterer Norges frigjøring fra Danmark og setter opp en revolusjonsplan, der gruvearbeiderne i Røros spil­ ler en førende rolle. Den amerikanske uavhengighetserklæring med sin tale om menneskerettigheter og alle menneskers medfødte likhet har vakt gjen­ klang i opplyste kretser ikke bare i Frankrike. Benjamin Franklin, som representerer sitt revolusjonære unge land i Europa, blir satt stor pris på på mange svenske herregårder, der man setter opp hans nyoppfunne lynavleder til beskyttelse mot bulderet ovenfra.

Den Viborgske spissrot. To hundre ogfemti svenskefartøy, defleste rogaleier, var stengt inne i viken.

?ehr Hillestrom: GustafIIImønstrer Stockholm bys borgerskap på Adolph Fredriks torv 1790.

273

1791-1800 Finland Kustaa III Island Norge Sverige ----------------- Gustaf III Danmark

□

1791

----------- Fbrmyndarregering Kronprins Friårik-------------Kronprins Fredrik—- ---------------------------- Gustaf IV Adolfs fdrmyndare Kronprins Frederik-----------------------

]

1792

1793

I København blir Frihetsstøtten reist utenfor Vesterport til minne om at stavnsbåndet av­ skaffes nå. Innskriften lyder: «Kongen bød, Stavnsbaandet skal ophøre, Landbolovene gives Orden og Kraft, at den frie Bonde kan vorde kæk og oplyst, flittig og god, hæderlig Borger, lykkelig.» Våren 1791 reiser Gustaf III til Aachen, der han straks blir omgitt av franske adelsmenn som hyller ham takknemlig. Med klokken i hånden venter han på det franske kongeparet, som med den svenske grev Axel von Fersen som kusk har kjørt fra Paris i vogn for å komme utenfor rekkevidde av revolusjonære undersåtter. Men ingenting hender. Først et­ ter et døgn blir Gustaf III vekket midt på nat­ ten av budskapet om at flyktningene er stanset et stykke fra grensen. Den store planen er altså tilintetgjort. Gustaf III gjør nå alt for å få i stand et fyrsteforbund mot de franske revolusjonære, men motsetningene mellom hoffene i Europa er altfor store til at det skal lykkes. Han får en allianse med keiserinne Katarina II i Russ­ land, men kommer dermed i en viss motset­ ning til makthaverne i Preussen og Østerrike, for dette er året for Polens annen deling, og maktene er ennå ikke blitt enige. Noe korstog mot Frankrike kan man ikke tenke på. Hjemme i Sverige forbyr Gustaf III alle aviser og tidsskrifter å trykke noen som helst nyheter om den franske revolusjon, hvis idéer og stemninger sprer seg. De svenske publikasjonene som unngår å bli inndratt, blir deretter helt og holdent litterære. Stockholms-Posten, som hittil har fulgt begivenhetenes gang i Paris med stor begeistring, må fylle spaltene sine med en senere berømt polemikk mellom dik­ terne Kellgren, Leopold og Thorild.

I 1799 opprettes det første lærerseminar i Danmark.

En særskilt seddelbank for hertugdømmene er opprettet av den danske regjering 1788. Den har sitt sete i Altona og utsteder sedler i den nye myntsorten riksdaler specie, som kan inn­ løses i sølv på anmodning. Det fungerer ut­ merket, og 1791 forsøker man å skape en lig­ nende ordning i resten av riket ved å stifte Den danske og norske Speciebank. Men aksjekapi­ talen blir for en stor del innbetalt i såkalte kurantsedler, og utlåningen skjer også delvis i disse inflasjonspengene fra den gamle Kurantbank, som oppstod 1736. Valutaforholdene er derfor mye mindre stabile i det egentlige Dan­ mark enn i hertugdømmene, og det gir dem en økonomisk særstilling som sikkert bidrar til å rive dem løs fra riket. Ikke bare Holstein, men også Slesvig venner seg til å betrakte Hamburg som sin kommersielle hovedstad.

274

1794

nr

1795 ~2J

Krav om et eget universitet i Norge har vært reist mange ganger uten hell. Regjeringen i København, som 1793 sier nei til et nytt ønske fra nesten hele den norske embetsmannsverden, mener sikkert at et eget norsk universitet utgjøren fare for enhetsstatens samhold. På Danmarks landsbygd har det lenge eksi­ stert et jordløst proletariat, husmannsstanden. Det forsørger seg med enklere håndverk og tilfeldig arbeid i jordbruket, men da stavns­ båndet blir opphevet for bøndene og storskiftet tar fart, blir husmennenes stilling heller verre enn før, for de har fra eldgamle tider hatt rett til å la buskapen sin beite på allmenninge­ ne og da landsbyene sprenges og deres jord skiftes ut på ulike eiere, forsvinner den mulig­ heten. Husmennene får til gjengjeld en tønne land til odel og eie, men det kan de ikke leve av. De må ta fast arbeid ved herregårdene, som på den måten får folk til en ny slags hove­ ri. Husmannsstanden fordobles i løpet av 1790-tallet og omfatter ved århundrets slutt en kvart million mennesker. A. P. Bernsdorff, malt av Jens Juel. Frederiksberg.

Den svenske adel holder seg demonstrativt borte fra Gustaf IIIs hoff, og fremfor alt pla­ ger det ham at mange som han har betraktet som sine personlige venner, aldri viser seg i hans nærhet mer. Den 16. mars 1792 må han sette seg inn i et trist anliggende, idet hoffstallmesteren Munck, hans gamle fortrolige, er funnet skyldig i forfalskning av en slags mili­ tære pengeanvisninger. Om ettermiddagen kjører han i dårlig humør fra Haga til Opera­ en, der det skal være maskerade om kvelden. Han superer i Operahuset, tar så på seg sin maske og sin kappe med hette og går ned i salen, der han straks blir omgitt av en maskert flokk og blir truffet bakfra av et skudd. Han blir hjulpet ut av salen av sin adjutant, som også har sinnsro til å gi ordre om at dørene skal stenges og at ingen blir tillatt å forlate huset. Politiundersøkelsen slår straks fast at skuddet er løsnet av en kaptein Anckarstrdm, som imidlertid har mange medsammensvorne. Kongen dør etter et par uker og Anckarstrom blir henrettet under tortur, men rettergangen mot de øvrige blir avviklet uten videre blods­ utgytelse. Noen få blir landsforvist, de fleste unngår etterregninger. All handel med negerslaver i Danmark og de oversjøiske besittelsene blir forbudt ved konge­ lig forordning 1792. Forbudet skal tre i kraft 1802 og Danmark er derved den første koloni­ makt som avskaffer negerhandelen.

I Norge eier de fleste bønder selv sine gårder nå. Det kommer av at matprisene har steget enormt siden 1720-tallet, da bare tredjedelen av de norske jordbrukerne var selveiende. Pri­ sene på jord har også gått opp, men skatter og forpaktningsavgifter har ikke fulgt med in­ flasjonen, så jordeiere som bor i byene og bare interesserer seg for rentene, har hatt mulighet for å selge.

Formynderregjeringen i Sverige, som opptrer så skånsomt mot Gustaf IIIs mordere, fjerner målbevisst alle hans venner og medarbeidere fra deres embeter og stillinger. Toll blir sendt som svensk resident til det dødsdømte Polen, og Armfelt blir ambassadør ved småstatshoffene i Italia. Derfra fører han en omfattende korrespondanse og utformer en plan om revo­ lusjon mot hertug Karl og dennes fortrolige frimurerbror og medhjelper Gustaf Adolf Ruterholm. De får tak i en del av hans korre­ spondanse som en politisk agent har greid å stjeler fra ham i Roma, og dermed kompromit­ teres blant andre sekretæren Albert Ehrenstrom og hoffrøken Magdalena Rudenschold. som har holdt den russiske minister i Stock­ holm underettet om revolusjonsplanen. En stor forræderiprosess blir satt i gang. Ehrensstrom og frøken Rudenschold og blir deretter benådet til fengsel på livstid, men Armfelt flykter i tide fra Italia til Russland, der han får bo i det provinsielle Kulaga. Gustaf IV Adolfs formynderregjering er på mange måter et opplysningsfiendtlig styre, men den er sparsommelig og gjør hva den kan for næringslivet. De svenske statsfinanser.

- Kustaa IV Aadolf ■ - Kronprins Friårik ■ Kronprins Fredrik - Gustaf IV Adolf Kronprins Frederik

□7" 1796

1797

|

~f798

___ [

Finland Island Norge Sverige Danmark

1799

som ved Gustaf IIIs død er i en håpløs til­ stand, blir betydelig forbedret i noen år med gode avlinger og lønnsom utenrikshandel i skyggen av sjøkrigen mellom England og Frankrike.

1800

Det fører mot århundrets slutt til alvorlige sammenstøt med engelskmennene, spesielt etter at den russiske keiser Paul har inndratt de to nordiske statene i et nytt og større nøytralitetsforbund der også Preussen er med. Især for Danmark får dette alvorlige følger i neste tiår.

En forordning mot luksus og overflod trer i kraft i Sverige år 1794 og forbyr all fortæring av kaffe, visse viner og likør. Den bestemmer også at herrer ikke må kle seg i silke og at damer bare skal gå i svart, grå eller stripet sil­ ke. Spesielt kaffeforbudet vekker dyp uvilje. Christiansborg i København blir herjet av brann i februar 1794.

En omfattende streik rammer København 1794, da tre tyske snekkersvenner blir arres­ tert fordi de mot sine arbeidsgiveres vilje ten­ ker på å reise hjem. Deres yrkeskamerater leg­ ger da ned arbeidet, og myndighetene griper til hårde midler. En mengde svenner blir arres­ tert og 122 av dem dømmes til fire måneders straffarbeid lagt i jern, en dom som straks endres til utvisning fra landet. Følgen er at opp mot halvparten av svennene i andre yrker også legger ned arbeidet, og regjeringen innser da at lovene på arbeidsmarkedet nok trenger å bli forbedret. Det blir nedsatt en kommisjon Mordet under operamaskeraden. Fra Revolutionskalenderfdr 1792.

aren føvrn Gustaf Adolf Reuterholm, maleri av Ulrika Pasch. Gripsholm.

som begynner med å skaffe de utviste tillatelse til å komme tilbake. Kommisjonens betenk­ ning blir lov år 1800, men får begrenset betyd­ ning på grunn av laugenes faste tradisjoner og alminnelige konservatisme. Et forbund for væpnet nøytralitet blir inngått 1794 mellom Danmark og Sverige. De lar sine handelsskip føre i konvoi med orlogsfartøy til beskyttelse mot franske og engelske kapere.

275

Finland Kustaa III Island Norge Sverige ----------------- Gustaf III Danmark

1791

GustafIV Adolfsom barn.

Den svenske Paris-ambassadøren Erik Mag­ nus Staél von Holstein er gift med en av sin tids mest berømte franske forfatterinner. Hun har liberale meninger. Gjennom dette parets virke slutter Sverige uventet noe som kalles en defensiv- og subsidieallianse med det revolu­ sjonære Frankrike. Ludvig XVI er nylig hen­ rettet der, og svenskenes helomvending vek­ ker indignasjon ved mange utenlandske hoff. Spesielt blir keiserinne Katarina II ytterst for­ tørnet. Hennes yndlingsplan overfor Sverige er å få sin sønnedatter Alexandra plassert som dronning der, og formynderregjeringen i Stockholm har vist seg ytterst imøtekommen­ de overfor hennes ønsker på dette punktet i håp om å få Armfelt utlevert, men da det nå er klart at dette ikke lykkes, vender formyn­ derne sin dynastiske politikk i en annen ret­ ning. 1795 deklareres forlovelse mellom den 17-årige svenske kongen og en 15-årig prinses­ se av Mecklenburg-Schwerin. Keiserinnen blir rasende og setter i gang stor våpenrasling ved den finske grensen. Den svenske regjering skynder seg da å søke hjelp av Frankrike, men langt fra å støtte sin nye forbundsfelle trekker Frankrike tilbake sine lovede subsidier. For­ ferdelse griper Reuterholm og hertug Karl, som lar keiserinnen forstå at forlovelsen ikke er så alvorlig ment, men kan slås opp når som helst. Hun svarer med å innby kongen og hans formynder offisielt til St. Petersburg for å tref­ fe prinsesse Alexandra. De tør ikke si nei takk, men ankommer til den russiske hovedstaden sensommeren 1796, og forhandlingene om giftermål og etterfølgende subsidier går ut­

276

----------- Fdrmyndarregering Kronprins Fridrik -------------Kronprins Fredrik--------------------------------- Gustaf IV Adolfs fdrmyndare Kronprins Frederik-----------------------

1792

1793

merket. Den eneste bekymring er religionsspørsmålet, for prinsessen er naturligvis gresk-katolsk, og hennes farmor vil ikke la henne gå over til den lutherske lære, som en dronning av Sverige etter loven må bekjenne seg til. Men det blir avtalt at hun kan få holde gresk-ortodoks gudstjeneste i sine private rom. Like før forlovelsesfesten skal begynne kommer et russisk sendebud til den svenske delegasjon og krever at kongen skal underteg­ ne en skriftlig forpliktelse om at han aldri skal forsøke å få henne til å bytte religion, men han blir meget oppbragt over dette kravet og nek­ ter å skrive under. I mellomtiden står det kei­ serlige hoff samlet og venter i full galla time etter time, til keiserinnen omsider trekker seg tilbake og ballet blir avlyst. Noen dager senere reiser de svenske gjestene hjem. Keiserinne Katarina blir samtidig syk og dør kort etter, og det er nok et hell for Sverige. Den mecklenburgske prinsessen har i forveien fått offisiell beskjed om at hun er forstøtt. Hennes storhertuglige far blir meget vred og krever oppreisning, og Gustaf IV Adolf, som blir myndig i slutten av 1796, finner det rime­ lig. Saken blir med tiden ordnet slik at hertu­ gen får overta byen Wismar på hundre år for en billig sum. Andreas Peter Bernstorff, som har loset Dan­ mark gjennom mange farer, dør 1797 og blir etterfulgt som utenriksminister av sin sønn Christian Gunther Bernstorff, som også er en god statsmann, men er så uheldig å leve på Napoleonskrigens tid. I motsetning til sin far har han heller ikke så mye å si, for kronprins­ regenten griper personlig inn i alt, blant annet trykkefrihetsspørsmålet.

En viss trykkefrihet hersker i Danmark ifølge en forordning fra julemåneden 1790 som av­ skaffer sensuren. Altfor skarpe angrep på de styrende blir naturligvis påtalt, men ikke sær­ lig strengt. Således må Peter Andreas Heiberg bøte 150 riksdaler for et skrift om adelen og ordensvesenet: «Ordner hænger man paa Idio­ ter». Men 1799 blir det utferdiget en ny trykkefrihetslov som skjerper straffen og innskren­ ker ytringsfriheten betydelig. Heiberg, repub­ likansk forfatter av samfunnskritiske beret­ ninger og skuespill, blir da landsforvist og rei­ ser til Paris fra sin unge hustru og sin tiårige sønn. Peter Frederik Suhm dør i København 1798 etter et virksomt liv som historisk forfatter, boksamler og vitenskapelig mesén. Hans «Hi­ storie af Danmark» går bare til år 1400, men fyller fjorten bind. Den inneholder utallige opplysninger, men noe kritisk verk er det na­ turligvis ikke.

1794

Islands Allting samles for siste gang på Thingvellir år 1798, da foruten åtte kongelige em­ betsmenn og fire lagrettemenn bare tolv per­ soner har innfunnet seg. Den 11. juli 1800 avskaffes Alltinget på kongelig befaling og erstattes med en ny domstol, landsyfirréttr, med sete i Reykjavik. Formann i den blir Magnus Stephansen, som er en europeisk ut­ dannet opplysningsmann med store litterære og kulturelle interesser, ivrig bekjemper av mørke og overtro og helt uten sans for sitt lands middelalderlige tradisjoner. Alltingets oppløsning er først og fremst hans verk. Det danske kornmonopols opphevelse betyr at forsyningene til Norge er lagt i private hen­ der. 1795 er det mangel på næringsmidler som en følge av misvekst året før, og i atskillige norske byer bryter det ut hungeropptøyer, da folk ikke som før kan stole på statens magasin.

I 1797 utgis en ny toll-rulle for Danmark Norge, der de aller fleste innførelsesforbud er opphevet og en rekke tollsatser er fjernet eller satt ned.

1700-tallets siste år er nødår i Sverige. Det båhuslenske sildefisket som har gitt veldige fangster i et par tiår, blir mindre lønnsomt 1797 og avtar år for år. Sommeren 1798 er tørr og vinteren 1799 meget kald, slik at man har kjørevei over Ålandshavet ennå i slutten av april. Katastrofal mangel på korn og for fører til opptøyer i noen byer. Den svenske sjøfart lider dessuten av de krigførende maktenes kaperier. To konvoier med tilsammen 40 skip går tapt i den engelske kanal 1798. Jerneksporten avtar; det er oppfinnelsen av pudlingprosessen som nå begynner å merkes for alvor. Attpåtil er det svenske pengevesen i en eien­ dommelig tilstand siden 1789, da Gustaf III opprettet Riksgåldskontoret, hvis obligasjo­ ner sirkulerer som seddelmynt skjønt de egentlig gir rente og skal innløses etter noen år. Denne valutaen kalles riksdaler riksgålds til forskjell fra riksbankenes riksdaler banko, som kan innløses i sølv på anmodning. Verdi­ en av en riksdaler riksgålds er sunket til to tredjedels riksdaler banko, og Riksgåldskon­ toret trykker uavbrutt nye sedler og betrakter dem ikke som penger, men som gjeldsforplik­ telse på innenlandske lån til å betale de uten­ landske med. Resultatet er naturligvis bare inflasjon i riksdaler riksgålds. Tross alle an­ strengelser kan ikke Riksgåldskontoret klare avbetalingene til utlandet, og ved århundre­ skiftet er situasjonen slik at kongen blir nødt til å sammenkalle en riksdag og forlange en ekstraskatt til å dekke manglene i Riksgålds­ kontoret. Riksdagen, som blir holdt i Norrkbping, nedsetter et hemmelig utvalg som legger frem en finansplan. Ifølge den skal Riksgålds-

1791-1800 - Kustaa IV Aadolf - Kronprins Fridrik • Kronprins Fredrik - Gustaf IV Adolf Kronprins Frederik

1797

kontorets sedler innløses til to tredjedeler, og det blir innført luksusskatt på sukker, pudder, vogner, kortspill, lommeur og selskapshunder. Norrkbpings riksdag introduserer hundeskatten i Sverige.

1800 inngår Danmark-Norge, Sverige og Russland det andre væpnede nøytralitetsforbund, til forsvar for grunnsetningene fra 1780. Finansplanen går igjennom i alle fire stender, men adelen vil ha en beslutning om skatteperiodens lengde, og landmarskalken Magnus Fredrik Brahe lar falle et par ord: «Det sier seg selv!» I virkeligheten er dette et meget viktig spørsmål, for forbeholdet innebærer at kon­ gen må sammenkalle riksdagen med jevne mellomrom. Toll, som går kongens ærend, greier å presse landmarskalken til å ta tilbake ordene sine ved protokolljusteringen, og det fører til et stormfullt opptrinn i Riddarhuset, der et antall unge menn protesterer mot land­ marskalken ved å frasi seg adelskapet. De heter Hierta, Schulzenheim, Cederstrom, Adelheim og Tham, og underskriver seg heretter Jårta, Schultz, Claésson, Borgstrom ogTamm. I forbindelse med riksdagen i Norrkoping holdes Gustaf IV Adolfs kroning, som har politisk betydning fordi adelen aldri har aner­ kjent Forenings- og Såkerhetsakten. Det blir derfor foreslått at stendene på forhånd skal få granske hyllingseden som det er meningen de skal sverge, men det blir stanset av Toll, som

1798

Finland Island Norge Sverige Danmark

1799

1800

sier at hvis det blir gjort det minste forsøk på å innskrenke tronens rettigheter, vil han of­ fentliggjøre navnene på alle dem som har vært mistenkt for delaktighet i mordet på Gustaf III, men har unngått anklage. Det blir helt stil­ le blant adelen etter denne truselen, og stan­ den sverger etterpå den ønskede hyllingsed etter regjeringens formular. Dermed ansees standen for til slutt å ha godkjent det kongeli­ ge enevelde.

Det danske rike har litt over 2400 000 inn­ byggere da 1800-tallet begynner. Av dem bor 920 000 i det egentlige Danmark, 880 000 i Norge og 600 000 i hertugdømmene.

Finland har 830 000 innbyggere år 1800.

År 1800 blir Trollhåtte kanal åpnet.

1700-tallets siste årtier i dansk litteratur kalles av og til «Rahbeks og Bastholms periode». Knud Lyne Rahbek, født 1760, er en ytterst produktiv forfatter av dikt, noveller og skue­ spill som snart blir glemt, men også utgiver av tidsskrifter med innflytelse på iallfall teater­ kunsten i Danmark. Christian Bastholm, 20 år eldre, er prest og utgir 1791 en «Lærebog i den Christelige Religion». Uttrykk som «gjenfødelse» og «omvendelse» betrakter han som hebraiske påfunn som en prest bør unngå. Han fremlegger også et forslag til en ny liturgi som skal gjøre gudstjenesten mer festlig.

Henrik Gabriel Porthan, professor i Åbo, var en av deførste som for alvorforsket i Finlands historie og egenart. Han tok initiativet til innsamling avfinskefolkedikt.

Av større interesse for ettertiden er Peter Andreas Heiberg, født 1758. Han utgir om­ kring 1790 en samfunnskritisk roman som heter «Rigsdalerseddelens Hændelser» og noen sangspill. Romanen vekker stor røre, men enda mer ubehagelig for de styrende er Heibergs tidsskrift «For Sandhed», der han angriper eneveldet og sensuren, men også de toneangivende tyske kretsene omkring tronen. Det ender år 1800 med at han blir landsforvist.

Per Nordquist: Kaffebeslaget. Alvorlig økonomisk krise mot slutten av 1790-talletfikk den svenske regjering til åforby import og bruk av kaffe.

277

1801-1810 Finland --------------------------------------------------- ------ ------------- Kustaa IV Aadolf ■ Island ------------------------------------------------------------------- —— Kronprins Friårik ■ Norge ——------------------------------------------------------------------ — Kronprins FredrikSverige--------------------------------------------------------------------------- Gustaf IV Adolf Danmark------------------------------------------------------------------------ Kronprins Frederik

1801

|

1802

|

1803

|

1804

|

1805~

Lord Nelsons kanonade på Københavns red. Maleri av C. A. Lorentzon. Frederiksborg.

Litteraturen i Sverige er mager i dette tiåret. Anna Maria Lenngren, den eneste betydelige 1700-tallsdikter som ennå er i live, skriver ikke mange dikt lenger. Sensuren er forøvrig streng. All utenlandsk presse blir systematisk granske? av hoffkansleren Christofer Bogislaus Zibet.

Avstandene og reisetidene er fremdeles anseli­ ge. Posten Stockholm-Malmo tar seks dager, posten Goteborg-Malmd pleier å gå på fem, men kan i verste fall ta syv dager. StockholmÅbo går i godt vær på to og et halvt døgn, men kan naturligvis i storm og is ta mye lengre tid. Postjakten fra Ystad til Stralsund pleier på sommerstid å klare overfarten på 24 timer. Nøytralitetsforbundet som ble inngått i julemåneden 1800 er rettet mot engelskmennene, som i sin krig mot Frankrike begår mange overgrep mot signatarmaktenes sjøfart og ikke anerkjenner deres rett til å la handelsski­ pene sine bli ført i konvoi og beskyttet av krigsfartøy. Engelskmennene, som mener at deres livsinteresser er truet, reagerer med å beslaglegge alle tilgjengelige danske, norske, svenske og russiske skip, og okkupere alle Danmarks vestindiske øyer og den svenske Saint-Barthélemy. I mars 1801 blir det sendt en britisk flåte på femti skip til Øresund under kommando av admiralene Parker og Nelson. Den russiske marine er fremdeles innefrosset i havnene sine og den svenske er langt fra seilklar, så Dan­ mark må ta støyten alene. En bølge av nasjo­ nal vekkelse reiser seg, et landvern blir oppret­ tet i stor hast, og for å stoppe tenkbare engels­ ke invasjoner fra sør blir Lubeck og Hamburg besatt av danske tropper. Men København er dårlig rustet til forsvar, for fortet Trekroner er ikke bygd ferdig og flåten er ikke ferdigrustet for sesongen. En rekke avmastede fartøy blir skyndsomt lagt for anker foran innløpet

278

med mye artilleri ombord. Tilsammen er det omkring 700 kanoner, mens den engelske flå­ ten har 1200.

Tett ved den skånske kyst, der Gustaf IV Adolf i avmektig vrede står og ser på, seiler engelskmennene forbi Helsingborg uten å ta den minste skade av ilden fra Kronborgs ka­ noner. Slaget på Københavns red står 2. april 1801. Nelson, som har ordre om å knuse den danske forsvarslinjen, lover å gjøre dette på en formiddagstime, men trenger lengre tid til tross for at de danske blokkskipene i sin ubevegelighet er sikre mål for hans kanonade og har store tap. Men også angriperne mister atskillige skip og mange folk. Utpå ettermid­ dagen blir det sendt en britisk forhandler i land som foreslår våpenhvile på betingelse av at Danmark forlater nøytralitetsforbundet, ellers blir bombardementet rettet mot selve København. Kronprins Frederik er nødt til å gå med på forslaget. Den engelske flåte går inn i Østersjøen og viser seg utenfor Karlskrona. Admiral Parker sender et ultimatum dit med krav om at Sverige straks følger det danske eksempel. Omtrent samtidig kommer det be­ skjed om at keiser Paul er blitt myrdet i St. Petersburg og at hans sønn og etterkommer Alexander I har erklært seg villig til forlik. Nøytralitetsforbundet har dermed sluttet å eksistere. Det blir sluttet fred, og Danmark og Sverige får tilbake hver sine vestindiske øyer og beslaglagte fartøy. Christiania har omkring 9 000 innbyggere år 1801. Bergen har dobbelt så mange.

Hele Island blir 1801 gjort til ett stift. Bispese­ tet i Hoiar blir nedlagt. Det i Skålholt er allere­ de brent ned og flyttet til Reykjavik. I Danmark begynner Adam Oehlenschlåger en lysende dikterbane med bl.a. det lyriske

«Sanct Hansaften-Spil» 1803, eventyrspillet «Aladdin» 1805, tragediene «Hakon Jarl», «Palnatoke», begge 1807, og «Axel og Val­ borg» 1809.

En myntrealisasjon blir gjennomført i Sverige 1803. Riksgåldssedlene blir erstattet med riksbankssedler til kursen 3 riksdaler riksgålds for 2 riksdaler banko. Nye penger til dette blir skaffet ved å selge Wismar til den forfordelte hertug av Mecklenburg-Schwerin. Formelt er transaksjonen en pantsetting på hundre år for et lån på 1 250 000 riksdaler, og det er nok til å få Riksgåldskontoret på fote og løse valuta­ krisen i Sverige. Den fattige danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen slår igjennom med sin «Jason» i Roma 1803.

En forordning om utskiftning i Skåne utferdi­ ges 1803, og 1807 kommer en alminnelig for­ ordning om utskiftning i hele det sørlige og midtre Sverige. 1804 beslutter regjeringen i København at landets militærmakt skal bestå av dets egne undersåtter, utskrevet til en stående hær. Det er altså ikke tale om alminnelig verneplikt ennå. Danmark har til nylig vervet en del sol­ dater i utlandet og var nesten den eneste euro­ peiske stat som fremdeles gjorde det. En ung vekkelsespredikant som heter Hans Nielsen Hauge trosser den norske konventikkelplakat og angriper dessuten det verdsliggjorte presteskap i tale og skrift. Han får mange venner og tilhengere og bygger etter hvert opp en ganske omfattende forretnings­ virksomhet med papirfabrikasjon, boktrykke­ ri, rederivirksomhet og annet, mens han pre­ ker foretaksomhet og flid som Guds vilje. 1804 blir han arrestert som en svermer og løs-

— ------------------ Kustaa IV Aadolf------------------------— --------------- Kronprins Fridrik-------------------------- 1— — -------------- Kronprins Fredrik-------------------------- |— — ----------------------------------------- Gustaf IV Adolf -------------------------- Kronprins Frederik--------- ------------ 4—

HZ.

~^806

I

1807

gjenger og satt i fengsel blant pakk og grove forbrytere, foreløpig uten dom eller ransa­ king.

Sølvverket på Kongsberg blir nedlagt 1805 etter å ha vært drevet med tap temmelig lenge. En engelsk tekniker som heter Samuel Owen kommer 1804 og 1806 til Stockholm for å sette opp fire dampmaskiner som den mangesidige kanselliråden Abraham Niklas Edelcrantz har kjøpt fra James Watts verksteder. De kommer i bruk ved Dannemora gruve, ved kronens brennerier i Stockholm og ved den såkalte Eldkvarn der. 1809 etablerer Owen seg som egen fabrikant på K ungsholmen.

I begynnelsen av 1805 går Sverige inn i en koalisjon mot Napoleon sammen med Russ­ land, England og Østerrike. Den blir ingen suksess. Slaget ved Austerlitz eliminerer Øs­ terrike. Preussen, som neste år erklærer krig isteden, blir grundig beseiret ved Jena, og

I

1808

Alexander (Aleksanteri) I-------------------- Finland - Fridrik VI---------------------------------------- Island - Fredrik VI----------------------------------- ----- Norge ------------------- Karl XIII------------------------ Sverige Frederik VI------:--------------------------------- Danmark

|

1809

|

1810

|

svenskene må snart rømme sitt pommerske fastland og gå over Riigen, og derfra greier de å komme hjem. En avdeling som opererer i Lubeck-området blir tatt til fange av en fransk styrke under marskalk Jean Baptiste Berna­ dotte. Han er meget høflig mot sine fanger, noe som med tiden gir godt utbytte. Etter noen gode år for dansk og norsk sjøfart blir det dårligere tider fra 1806, da kampen mellom det britiske imperium og Napoleons franske keiserdømme intensiveres. Godt og vel 150 danske skip blir oppbragt dette året og enda flere 1807, da Napoleons fastlandssperring og britenes motforholdsregler med å for­ by all sjøfart mellom fastlandshavnene er trådt i kraft. Forbudet er spesielt rettet mot Danmark, som irriterer den engelske regjering med skarpe protester mot blokaden av Elbes munning og dessuten av frykt for de franske arméene ved sin sørgrense forsøker å få brite­ ne til frivillig å stoppe sin postgang over Tdnning og Husum i Holstein.

1808 kom 7 luftballonger seilende over Øresund og slapp nedproklamasjoner som oppfordret svenskene til å avsette GustafIV Adolf og velge Frederik VI til hans etterfølger. Ovenstående bilde viser enprøveoppstigningfra Kastellet i København allerede 1805.

Samtidig møtes tsar Alexander og keiser Na­ poleon i Tilsit og inngår en skjebnesvanger avtale. Den britiske regjering, som får beskjed om deres våpenhvile i midten av juli, tror at danskenes flåte kan stilles til Napoleons tje­ neste. Et spesielt sendebud blir sendt til Kø­ benhavn med tilbud om allianse og krav om at den skal settes under engelsk befaling til krigens slutt. En britisk eskadre på 24 linjeskip og mange andre fartøy blir sendt til Øresund for å gi vekt til dette kravet, og da danskene forståelig nok sier nei, landsettes 30 000 mann engelske tropper ved Vedbæk. Den danske armé befinner seg for storparten nede i Hol­ stein som nøytralitetsvakt, og på Sjælland står bare 13 000 mann, for det meste landstormtropper og borgergarden. København blir derfor snart omringet, og den 2. september 1807 setter engelskmennene i gang en rekke nattlige bombardementer som raserer hele kvarteret. Den 7. september kapi­ tulerer danskene. 17 linjeskip, 12 fregatter, 8 brigger og en del mindre fartøy blir slept bort av engelskmennene, som også ødelegger fire store skip under bygging.

Den 2. september 1807 bombarderte engelskmennene København og prøvde sine nyoppfunne brannraketter som satte ild på store deler av byen. Et par tusen hus ble ødelagt, atten hundre mennesker ble drept eller alvorlig såret. C. W. Eckersberg har malt flere bilder av ødeleggelsen. Ovenstående heter « Vor Frue Taarns Brand». Det Kongelige Bibliotek, København.

Det fransk-russiske keisermøtet i Tilsit i juli 1807 innebærer for Nordens vedkommende at regjeringene i Stockholm og København opp­ fordres til straks å stenge sine havner for en­ gelskmennene og erklære dem krig. Hvis Sve­ rige nekter, skal de allierte opptre som dets fiende og oppfordre Danmark til å gjøre det samme.

279

Finland Island Norge Sverige Danmark

-------------- —--------------------------------------------------------- Kustaa IV Aadolf---------------------------------------------------------- ------ ------- —----------------------------------------------------------------Kronprins Friårik------------------------------------------------------------ ---------------------- —---------------------------------------------------- Kronprins Fredrik------------------------------------------------------------- — ----------------------------------------------------------------------------Gustaf IV Adolf ------------------------------------------------------------------ ------—-------------------------------------------------------------- Kronprins Frederik

1801

|

Danmark, som etter det britiske angrepet og tapet av sin flåte savner både vilje og evne til å hevde sin nøytralitet lenger, er ikke vanskelig å overtale. En fransk-dansk forbundstraktat blir underskrevet allerede i oktober 1807, og kontinentalsperringen mot britene er dermed utvidet fra Elbe helt til Varanger. For Gustaf IV Adolf i Sverige er krig på Napoleons side derimot utenkelig. Elan slutter isteden for­ bund med engelskmennene, som lover bistand og subsidier. Dermed er de to nordiske statene altså havnet på hver sin side av krigen. I febru­ ar 1808 går russiske tropper over grensen til Finland, der svenske forsvarstiltak ikke er kommet i stand før i aller siste øyeblikk. Svenske armékorps står derimot oppstilt i Skåne, Vårmland og Jemtland for med en­ gelsk hjelp å erobre og okkupere enten Norge eller Sjælland. Men kreftene strekker ikke til for noe slikt.

Krigen vanskeliggjør kommunikasjonen inn­ ad i det dansk-norske riket, og ledelsen i Kø­ benhavn tvinges til å bryte den tradisjonelle helstats- og sentraliseringspolitikken. For Norges del blir det bestemt i august 1807 at en midlertidig regjeringskommisjon skal oppret­ tes i Christiania. Senere samme høst blir det også opprettet en kassadireksjon, en overkriminalrett og en overadmiralitetsrett for Nor­ ge. Christiania tar dermed på en ny måte preg av å være hovedstad i Norge. Regjeringskommisjonen får fire medlemmer, blant dem prins Christian August av Augustenborg, som også er øverstkommanderende. I januar 1809 trer grev Herman Wedel Jarlsberg inn i regjeringskommisjonen. Den svenske armé i Finland trekker seg vinte­ ren 1808 tilbake til Osterbotten vekk fra den ikke altfor overlegne russiske, som i begynnel­ sen bare omfatter 20 000 mann. Russerne sprer seg derfor uten hinder over hele det sørli­ ge Finland, besetter Åbo, okkuperer Åland og overfører en styrke til Gotland, som blir inn­ tatt uten vanskeligheter. De begynner dess­ uten å beleire Sveaborg, støttepunktet for sommerens planlagte motoffensiv. Kommandant der er Carl Olof Cronstedt, som har falt i kongelig unåde og er fjernet fra sin post som marineminister, og blant hans nærmeste menn er det flere som er smittet av Gdran Sprengtportens tanker og ikke føler seg som svensker, først og fremst Fredrik Anders Jågerhorn, bror av Anjla-mannen som flyktet til russerne på Gustaf IIIs tid. Det lykkes den russiske stabssjefen Peter von Suchtelen å komme i forbindelse med Jågerhorn og gjen­ nom ham med Cronstedt selv, som går med på en våpenhvile som innebærer at festningen skal kapitulere hvis den ikke innen fire uker får unnsetning av minst fem svenske linjeskip.

280

1802

|

1803

|

I Stockholm vet man ingenting om dette før på stillstandens siste dag, for russerne har selv­ sagt gjort alt for å hindre kommunikasjon med Sverige. Kapitulasjonen går altså i orden og innebærer at ikke bare selve festningen, men også 7 000 mann svenske tropper, 2 000 kanoner og 110 krigsfartøy uten sverdslag blir overlatt til den underlegne russiske beleiringsarméen. Cronstedt, Jågerhorn og en rekke andre offiserer går direkte over i russisk tje­ neste. Med Sveaborgs fall er Finlands skjebne avgjort, og sommerens svenske offensiv i Osterbotten og geriljakrigen i Tavastland, Savolaks og Karelen kan ikke endre noe.

Gotland og Åland blir tatt tilbake av svenske­ ne allerede i mai, men forsøk på troppelandsetninger i Finland sommeren 1808 mislykkes fullstendig. Det mest omfattende går fra Åland under overoppsyn av Gustaf IV Adolf selv. Han blir meget forbitret da troppene må innskipe seg igjen, river sverdordenens store kors fra den kommanderende oberstens bryst og degraderer tre garderegimenter til regimen­ ter uten rang. I mellomtiden okkuperes sted etter sted ubønnhørlig av russiske tropper, og mot slutten av året blir Gdran Sprengtporten utnevnt til russisk generalguvernør over stor­ fyrstedømmet Finland. For Danmark betyr krigen mot engelskmen­ nene også i tiden fremover motgang og tap. Helgoland, de vestindiske øyer og kolonien Tranquebar blir straks okkupert av fienden, og 335 handelsfartøy går tapt. Landets for­ bindelser med Færøyene og Island er vanske­ lig å opprettholde, og ikke engang trafikken til og fra Norge kan gå uforstyrret. En engelsk eskadre sprenger befestningene på Flekkerøy, men de direkte militæroperajoner mot Norge er ellers ubetydelige. Det som er alvorlig, er tapet av norske fartøy i England og andre ste­ der, tilsammen over en tredjedel av handels­ flåten. Dessuten stoppes naturligvis all eks­ port, og det fører til alminnelig likviditetskrise i Norge. En svensk fremrykking over grensen somme­ ren 1808 blir stoppet etter norske seirer over mindre enheter ved Toverud, Trangen og Prestebakke. Våren 1808 kommer en napoleonsk hær på 20 000 mann, mest spaniere, til Jylland for sammen med 14 000 dansker å bli satt inn mot Sverige. Imidlertid blir det opprør i Spania mot Napoleons bror Joseph samme år, og det lykkes 9 000 spaniere å reise hjem på engelske skip mens danskene får slitet med å avvæpne og underholde resten. Men Frederik VI legger fremdeles angrepsplaner mot de sørsvenske landskapene og samler

1804

|

1805

□

den kalde vinteren 1809 en landgangsarmé på 23 000 mann på Sjælland. Både Øresund og Ålands hav er dekket av is som bærer, men før det kan gis ordre om avmarsj blir det mildvær. Istedenfor invasjonstropper blir det fra Kø­ benhavn sendt syv luftballonger med prokla­ masjoner som oppfordrer svenskene til å av­ sette Gustaf IV Adolf og velge Frederik VI til hans etterfølger. Sjelen i propagandaen er svensken Carl Fredrik Ehrensvård, som etter sin delaktighet i mordet på Gustaf III lever i landflyktighet i Danmark under navnet Gyllembourg.

En dansk eventyrer som heter Jørgen Jørgen­ sen kommer våren 1809 til Island med et be­ stykket engelsk skip. I spissen for en væpnet tropp marsjerer han hjem til stattholderen grev Trampe og tar ham til fange, hvoretter han utsteder en proklamasjon der det står at det danske styre på Island har holdt opp, en islandsk regjering skal opprettes, de gamle hjemlige lovene skal settes i kraft og landet skal leve i fred med all verden under britisk beskyttelse. Selv har Jørgen Jørgensen over­ tatt ansvaret som styrer, beskytter og øverstbefalende til lands og til sjøs. Han har tatt tit­ telen eksellense. Islands flagg skal være tre hvite torsk på blå bunn, og han lover å forsva­ re dette symbolet med liv og blod. Så går Jørgen Jørgensen i gang med å avsette embetsmennene på øya og beslaglegger den danske krones og danske kjøpmenns eiendom der. Han møter ingen motstand, men folkestemningen er klart fiendtlig, så han oppfører noen festningsanlegg utenfor Reykjavik og monterer et par rustne kanoner der. På etter­ sommeren kommer imidlertid et britisk orlogsfartøy til Island under kommando av en kaptein Jones, som straks tar kontakt med de regulære myndighetene på øya, hiver Jørgen Jørgensens kanoner i sjøen og gir den beslag­ lagte eiendom tilbake til eierne. Jørgen Jør­ gensen blir tatt med til England, der han blir satt i fengsel og senere deportert til Tasmania. Han ender sitt liv som politikonstabel der.

En svensk vernepliktslov av år 1808 rammer alle utgifte menn mellom 19 og 25 år. De blir uttatt til landvernsbataljoner, men kronen har ingen midler til å utruste og forsørge dem. Mange av guttene dukker derfor under av sykdom, sult eller kulde den fæle vinteren 1809, da invasjon av danske tropper fra Sjæl­ land og russiske fra Finland er å vente samti­ dig, for både Øresund og Ålandshavet er be­ lagt med is som bærer. Ansvaret for den katastrofale situasjonen blir lagt på den eneveldige Gustaf IV Adolf, hvis dumhet med å degradere garderegimentene har gjort ham upopulær selv i hans nærmeste omgivelser. Tanken på revolusjon er derfor

1801-1810 _ Kustaa IV Aadolf---------------------------------------------------___ _ —-------------- Kronprins Fridrik-------------------------- |— ____ —-------------- Kronprins Fredrik------------------------- |— ____ ____ ______________________ Gustaf IV Adolf -------_____—--------------- Kronprins Frederik----------------------- I—

1806

1807

utbredt i ganske vide kretser. Major Carl Henrik Anckarswård reiser som budbringer og agitator mellom den vestre arméen i Varmland, der oberstløytnant og skribent Georg Adlersparre har kommandoen, og de utilfred­ se militære i Stockholm, hvis fremste mann er general Carl Johan Adlercreutz. Til selskapet hører dessuten oberst Anders Fredrik Skoldebrand, som kommanderer i Gåvle, samt sekre­ tær Hans Jårta, som har kontakt med mange embetsmenn på den sivile side. I mars 1809 er tiden moden til aksjon. Adler­ sparre går i privatforhandlinger med prins Christian August av Augustenborg, som har kommandoen i Norge, og gir ham et vink om det som forestår. Denne lover at han en stund ikke vil forstyrre grensen. Med 6 000 mann bryter Adlersparre opp fra Karlstad den 7. mars og marsjerer mot Stockholm etter en revolusjonær proklamasjon. Den 12. mars, da han allerede har passert Orebro, får kongen beskjed om at han nærmer seg og skynder seg inn til hovedstaden fra Haga for å treffe sine forholdsregler. Han sender noen tropper til Sdrmland for å møte opprørerne, gir ordre til en del høye embetsmenn om å følge ham bort

August Malmstrdm: Sven Dufva.

1808

Alexander (Aleksanteri) I-------------------- Finland - Fridrik VI---------------------------------------- Island -Fredrik VI---------------------------------------- Norge ------------------- Karl XIII------------------------ Sverige Fre d e ri k VI--------------------------------------- Danmark

1809

I

1810

|

får låst etter seg før Adlercreutz og hans ledsa­ gere er tilbake. De sprenger døren og farer etter, men kongen har fått et godt forsprang og løper nedover trapper og gjennom korrido­ rer på vei til hovedvakten. En hoffjegermester som heter Greiff løper imidlertid ned en annen vei, innhenter kongen i borggården, parerer hans dragne kårde med armen, griper ham om livet og sleper ham tilbake til Adlercreutz. Kongen roper at vaktpostene skal skyte, men da Greiff roper til dem at han er syk, åpner de skyndsomt alle dører isteden. Den høye fangen blir satt under streng bevokt­ ning i et passende gemakk, hvoretter Adler­ creutz, Klingspor og Silfversparre går direkte til hertug Karis bolig. Uten vanskelighet over­ taler de ham til å overta regjeringen som riks­ forstander. Om kvelden da mørket er falt på, blir Gustaf IV Adolf diskret sendt fra Stock­ holms slott til Drottningholm.

Albert Edelfelt: Sven Dufva.

fra Stockholm og befaler nasjonalbankens styre å ta med seg statskassen og gjøre det samme, foruten at de skal gi ham to millioner riksdaler i forskudd. Bankstyret nekter og får da vite at Stockholms borgergarde har ordre om å tvinge dem. Hans hensikt er å begi seg til Skåne, der den pålitelige Toll har kommando­ en. De revolusjonære i Stockholm innser at de må hindre hans avreise hvis en borgerkrig skal unngås. Ved åttetiden om morgenen den 19. mars plasserer Adlercreutz en del offiserer i ulike lokaler på slottet. Feltmarskalk Klingspor ber om og får audiens hos kongen i hans soverom og anmoder om at han skal la være å reise og isteden sammenkalle stendene, og kongen får et raseriutbrudd. Adlercreutz, som sammen med hoffmarskalken Silfversparre og fem offiserer befinner seg i et tilgrensende rom, åpner da døren til soverommet og går uanmeldt inn med sine ledsagere. Kongen blir stum av forbauselse, og Adlercreutz meddeler uten omsvøp at han på nasjonens vegne vil hindre ham i å reise. Kongen roper forræderi og trekker sin kårde, men Adlercreutz griper ham om livet mens Silfversparre og en major avvæpner ham. Kongen roper hele tiden på hjelp. En del livvakter hører ropet hans og prøver forgjeves å sprenge soveromsdøren som noen har låst innenfra, men til slutt lar Adlercreutz døren bli åpnet og snakker med vaktene, som faller til ro. Deretter arresterer han noen andre personer som er kongen hen­ givne og vil skynde seg til hans forsvar. Mens dette foregår er kongen etterlatt alene i soverommet sitt sammen med et par rangsper­ soner. Han greier å lure til seg den enes kårde og stormer ut gjennom en annen dør som han

Adlersparre befinner seg fremdeles i Nårke da han får beskjed om at revolusjonen er gjen­ nomført i Stockholm. Han blir ikke udelt glad, for hans egen innsats kan nå forekomme overflødig og til og med daddelverdig. Han har jo midt under krigen forlatt den grensen han var satt til å forsvare. Men han marsjerer videre med sin armé, drar etter en ukes tid inn i Stockholm og slår opp sitt hovedkvarter i et hus ved Drottninggatan. I den provisoriske regjeringen som han straks kommer inn i, oppstår med det samme meningsforskjeller i tronfølgespørsmålet, for Adlercreutz og hans meningsfeller har ikke tanke på å utelukke den niårige kronprins Gustaf fra hans arverett, mens Adlersparre vil ha fjernet hele dynastiet. En riksdag som samles i Stockholm først i mai deler den sistnevntes mening, avsetter Gustaf IV Adolf og hele hans slekt og utnevner et særlig konstitusjonsutvalg med den kjappe Hans Jårte som sekretær. Dens forslag til ny regjeringsform blir godkjent uforandret av adelen, prestene og borgerstanden, mens bøn­ dene vil endre teksten slik at alle standsprivilegier blir avskaffet. Først flere uker senere underskriver bøndenes representant regje­ ringsformen etter mange løfter og mye lirking, men standen er likevel med om kvelden den 5. juni da dokumentet overlates til riksforstanderen, som underskriver det neste dag og der­ etter blir hyllet som Sveriges konge Karl XIII. Regjeringsformen av år 1809, som kommer til å gjelde i Sverige i halvannet århundre, bygger i mye på den fra 1772. Kongen tilkjennes makt til å styre riket alene, men får ved sin side et ansvarlig statsråd hvis mening han må inn­ hente. Stendene alene bestemmer skattene.

Krigen mellom Sverige og Russland 1808-09 blir emne for den finlandssvenske dikteren J. L. Runebergs diktsyklus «Fånrik Ståls såg-

281

Finland Island Norge Sverige Danmark

— Kustaa IVAadolf - Kronprins Fridrik - Kronprins Fredrik — Gustaf IV Adolf Kronprins Frederik

r

18Q1

i

1802

1803

7

ner» skrevet 1848-60, på betryggende tidsavstand fra krigen den vil skildre. Verket blir utgitt med bilder: August Malmstrom og Al­ bert Edelfelt illustrerer hvert sitt opplag hen­ holdsvis 1883 og 1899.

En finsk landdag blir åpnet i Borgå da Gustaf IV Adolf allerede er avsatt i Sverige. Troskapseden til ham gjelder altså ikke lenger. Det beroliger mang en nobel samvittighet. 127 representanter, hvorav 70 adelsmenn, 8 pres­ ter, 19 fra borgerstanden og 30 bønder, hører den 29. mars 1809 keiser Alexander Is regentforsikring, som han avgir personlig i dom­ kirken. Han lover å vedlikeholde landets reli­ gion og grunnlover samt alle privilegier og rettigheter som dets innbyggere konstitusjo­ nelt har nydt hittil. Stendene avlegger deretter troskapsed til ham og blir takket med en høystemt tale på fransk. På grunnlag av fire proposisjoner ovenfra fo­ reslår landdagen nå at det ikke skal utskrives soldater i Finland i femti år fremover, slik at folket skal slippe å slåss mot Sverige. Svenske penger skal fremdeles kunne brukes i privat

282

r

180S

-------------------------- --------- -—

3

ring over opptårnede blokker av pakkis oe kommer helt uventet til Umeå. De forbausede svenskene angriper dem ikke, men forhandler isteden om fri avmarsj og retirerer helt til Hårnosand. Da det blir vår, marsjerer 8 000 mann russiske tropper ubønnhørlig sørover fra Torneå, men også disse stopper i Umeåtraktenda det er åpnet fredsforhandlinger i Fredrikshamn i Finland. De russiske kravene er større enn svenskene har trodd. Man er villig til å avstå Finland innenfor de historiske grensene, men dit hører hverken Åland eller den nordlige delen vest for Kemi elv, som regnes som grense mellom Osterbotten og Våsterbotten. Russerne vil at den nye grensen skal følge Kalix elv, og da de viser seg umedgjørlige i dette, beslutter svens­ kene å angripe den russiske armé ved Umeå. En overlegen styrke blir landsatt ved Ratan, men i en trefning ved Såvar slår russerne seg igjennom og retirerer noenlunde velbeholdne til Piteå. Den svenske ekspedisjonen innskiper seg i Ratan igjen.

Riksdagen 1809 vedtar også en trykkefrihetsforordning og en riksdagsorden som bevarer firestandsriksdagen, men innfører en del ny­ heter, blant annet statsrevisorer. Til tronføl­ ger etter den barnløse Karl XIII velges statt­ holderen i Norge prins Christian August av Augustenborg, som så velvillig avholdt seg fra å rykke frem da den vestlige armé oppgav riks­ grensen. Gjennom ham håper man at den lenge tenkte drømmen om forening med Norge skal gå i orden. Christian August nevner i det lengste ingen­ ting om svenskenes tilbud for Frederik VI, som selv har stått som et tenkelig statsover­ hode i en eventuell nordisk enhetsstat. Men kongen har sine anelser. Fra mai 1809 gir han den ene ordre etter den andre om norsk militæroffensiv mot Goteborg, men Christian August hører ikke på det øret. I slutten av juli kommer det imidlertid bud fra Sverige om tronfølgervalget, og da blir han nødt til å meddele kongen at han sier ja takk. Denne svarer med å utnevne ham til feltmarskalk og stattholder, og det gjør det vanskelig for ham å akseptere svenskenes valg uten å tape ansikt overfor nordmennene. Imidlertid går krigen nå mot slutten, det blir sluttet fred i Jonkoping i julemåneden 1809, og dermed kan Christian August offisielt og offentlig bli svensk tron­ følger, men da må han også forlate regjeringen i Norge. Adlersparres unionsplan, som var støttet også av det norske regjeringsmedlemmet Herman Wedel Jarlsberg, har mislyk­ kes.

1804

Georg Carl von Dobeln.

handel, mens f.eks. skatter til staten skal beta­ les i rubler og kopek. De skal brukes uteluk­ kende for landets behov. En finsk riksbank skal opprettes. Landet skal styres av et keiser­ lig senat som består av et justisdepartement for rettsvesenet og et økonomidepartement for forvaltningen. En prokurator skal stå ved senatets side som lovenes vokter, og til den tjenesten ordineres den aldrende Mathias Calonius, professor ved Åbo akademi. Keiser Alexander kommer senere tilbake til Borgå og avslutter høytidelig landdagen. Han sier at Finlands folk nå tilhører nasjonenes tall. Han avskjediger også Goran Sprengtporten fra hans post som generalguvernør. Selv er han storfyrste av Finland i de svenske kongenes sted, og de finske grunnlovene for­ blir de facto den svenske regjeringsform av år 1772 samt Forenings- og Såkerhetsakten av år 1789.

Ved tiden for statskuppet i Sverige har en stor russisk armé kommet seg over til Åland, og general Dobeln med noen tusen mann svenske tropper må trekke seg tilbake derfra. Etter en døgnlang ismarsj med store tap kommer han i land i Grisslehamn, fulgt av en tropp kosakker som uten vanskelighet besetter dette stedet. Forskrekkelse fyller Stockholm og hele Roslagen, men heldigvis vender russerne tilbake til Åland allerede neste dag. Samtidig går de imidlertid over Kvarken ved tre dagers klat­

Freden i Fredrikshamn blir underskrevet den 17. september 1809. Med hensyn til Åland har russerne vært ubøyelige, men angående de norrlandske områdene blir det etter seige for­ handlinger bestemt at Torne og Muonio elver skal utgjøre grense mellom rikene. Tre uker senere, den 8. oktober, har budska­ pet om freden i Fredrikshamn nådd den slagne arméen i Våsterbotten, der Georg Carl von Dobeln hjemsender de finske troppene en blå­ sende søndag etter gudstjenesten i Umeå. «Finner! Med denne fred tapes tredjedelen av den svenske krones område. Sverige mister for alltid den stolte finske nasjon, sin kraftigste støtte. Ikke nok med det: den svenske armé mister kjernen og den viktigste del av sin krigs­ makt. - Svensker! Vær stolte over å ha sett disse finske levninger! Husk dem, høyakt dem!» For Finlands vedkommende opprettes i St. Petersburg et styre som kalles Regjeringskonseljen. Det skal bestå av finske borgere. Den nye svenske kronprinsen, som ved sin opphøyelse har forandret navn til Carl Au­ gust, dør plutselig og uventet på Kvidinge hed i Skåne i mai 1810. Lumske rykter kommer straks i omløp om at han er blitt forgiftet av høyadelige gustavianere som skal ha forsøkt å rydde veien til tronen for den avsatte Gustaf IV Adolfs sønn. En aristokratfiendtlig sensasjonsjournalistikk utpeker spesielt riksmarskalken Axel von Fersen, som pliktmessig kjører rett foran den døde kronprinsens kiste da det fyrstelige liktoget drar inn i Stockholm ved midtsommerstid 1810. Folk på gatene omkring kortesjeruten begynner å mumle og

1801-1810 Kustaa IV Aadolf------------------------—---------------Kronprins Fridrik--------------------------[— — - ------------ Kronprins Fredrik-------------------------- |— — --------------------------------------- Gustaf IV Adolf ------------------------- Kronprins Frederik---------------------- 1—

1807

1808

Alexander (Aleksanteri) I-------------------- Fridrik VI---------------------------------------- Fredrik VI---------------------------------------------------------- Karl XIII-----------------------Frederik VI---------------------------------------

1809

Finland Island Norge Sverige Danmark

1810

skråle, stanser til slutt von Fersens vogn og mishandler ham til døde. Ordensmakten gri­ per ikke inn, og troppene på Riddarhustorget i nærheten forholder seg passive. I 1810 blir regjeringskommisjonen i Christia­ nia oppløst, og sakene legges under visestattholderen. Stattholderskapet var gjenopprettet i 1809, da prins Christian August ble statthol­ der, i 1810-13 er Frederik av Hessen visestattholder, og i 1813-14 er prins Christian Fre­ derik stattholder i Norge. Også de fleste andre særnorske institusjonene som var opprettet i 1807 og i tiden etter, blir oppløst i 1810 som ledd i fornyet sentraliseringspolitikk fra København.

Allerede sommeren 1810 samles en svensk riksdag i Orebro for å bestemme hva man nå skal gjøre med tronfølgespørsmålet. Dron­ ning Hedvig Elisabeth Charlotta vil ha tilbake prins Gustaf. Adlercreutz vil velge en prins av Oldenburg som er i slekt med det russiske kongehus og kanskje kan føre tilbake en del av det tapte Finland. Frederik VI av Danmark har formelt søkt plassen, men denne løsningen reflekterer ikke mange på i Sverige, særlig for­ di den kan medføre konstitusjonelle proble­ mer, for i Danmark hersker stadig enevelde. Adlersparre har bestemt seg for den døde augustenborgerens eldre bror, og Karl XIII heller mest mot det forslaget. Han sender et par kurérer til Paris for å innhente Napoleons samtykke til dennes eventuelle opphøyelse. Den ene av kurérene er en 30-årig løytnant ved navn Carl Otto Mbrner. Han avleverer Karl XIIIs brev til Napoleon, men så går han i gang med å drive storpolitikk helt privat. I den svenske nasjons navn forhører han seg hos marskalk Masséna og keiserens stesønn Eugéne de Beauharnais om noen av dem muli­ gens har lyst til å bli konge av Sverige med tiden. Begge sier nei, og han lar da spørsmålet gå videre til marskalk Jean Baptiste Bernadot­ te, som viser stor begeistring for tilbudet.

Helsingfors, ennå en provinsby innenfor Sveaborg, blir Finlands hovedstadførsl i neste tiår.

redobbelt millionær - og alle de fordeler som det fattige Sverige kan få av den. Annet propagandamatcriale følger slag i slag og har en forbausende virkning. Til og med det hemme­ lige utvalget begynner å vakle. Den 16. august avleverer det en ny betenkning til kongen og foreslår til svensk tronfølger hans høyhet Jo­ han Baptiste Bernadotte, fyrste av Ponte Corvo. Samme dag tilslutter statsrådet seg en­ stemmig til utvalgets forslag, og den 18. au­ gust avleveres en kongelig proposisjon til sten­ dene, som den 21. er modne til enstemmig å kåre fyrsten av Ponte Corvo til Sveriges kron­ prins på betingelse av at han antar den rene evangeliske lære.

Valgresultatet blir feiret med store fester i alle stender, og i prestestanden utbringes en be­ rømt skål av den joviale erkebiskop Lindholm: «For den nye frelseren - den gamle ikke å forglemme!»

Optiske telegraflinjer finnes flere steder i Sve­ rige etter 1794, da A.N. Edelcrantz konstruer­ te den første.

Den 20. oktober 1810 går Jean Baptiste Bernadotte i land i Helsingborg, fulgt av blant andre erkebiskop Lindblom, som har satt ham inn i den rene evangeliske lære.

På riksdagen i Orebro blir tronfølgeproblemet behandlet av et hemmelig utvalg som nesten enstemmig samler seg omkring augustenborgeren. Den 11. august avleveres utvalgets utta­ lelse til regjeringen, men samme dag ankom­ mer en fransk visekonsul ved navn Fournier, hl Orebro forsynt med papirer som gjør at han straks blir mottatt av utenriksministeren Lars von Engelstrom, som til sin forundring mottar et tannpirkeretui av elfenben med miniatyrportrett av marskalk Bernadottes hustru Désiree og hans sønn Oscar. Fournier treffer også andre innflytelsesrike personer denne dagen. Og om natten blir det tatt flere hundre avskrif­ ter av et papir som handler om den franske marskalkens store rikdom - han skal være fi-

283

1811-1820

Finland --------------------------------------------------------------------- Alexander (Aleksanteri) I------------------------------------------------------------ -------Island —------------------------------------------------------------------------- Fri d ri k VI---------------------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------- Fredrik VI--------------------------------------------- | Kristian Fredrik—|------------ Karl XIII--Norge --------------------------------------------------- —-------------------------- Karl XIII ——--Sverige ------------------------------------------------- —------------------------ Frederik VI -Danmark

1811

1812

|

1813

|

I Stockholm dannes 1811 Gotiska Forbundet av en rekke litterært og historisk interesserte patrioter. Første nummer av tidsskriftet Idun blir skrevet av den 28-årige dosent Erik Gustaf Geijer. Han publiserer der et antall gotiske dikt som nasjonen lærer seg utenat og bevarer i erindringen århundret ut. C. W. Eckersberg: Frederik VI. Frederiksborg.

Det russisk-franske vennskap er avtagende, og et nytt stormaktsoppgjør er i vente. Jean Baptiste Bernadotte, som har tatt navnet Karl Johan som svensk kronprins og omgående har Dikteren Adam Oehlenschldger. Maleri av C. A. Jensen. Frederiksborg.

|

1815

til en ny lov om verneplikt. Den gjelder prinsi­ pielt alle svenske menn mellom 20 og 25 år, men bondestanden ordner det slik at det skal stå fritt for enhver å leie en annen mann i sitt sted. Et annet riksdagsvedtak gjelder Sveriges gjeld til Frankrike eller land som Frankrike behersker, blant dem det okkuperte Neder­ land, hvis pengemenn har bevilget den svenske stat store lån. Skjønt borgerstanden stemmer nei gjennomtvinger Karl Johan at all rikets gjeld til dem erklæres for avskrevet. Dermed minsker den svenske statsgjeld med omtrent halvdelen. Uten større bråk lykkes det ham videre å få i stand en innskrenkning i trykke­ friheten ved å gi hoffkansleren rett til uten videre å inndra mislikte aviser.

Selskabet for Norges Vel stiftes i 1809 med formål å fremme Norges sak såvel med hensyn til litteratur og historie som jordbruk og fabrikksdrift. Embets- og borgerstaden slutter mannsterkt opp om selskapet, og med grev Herman Wedel Jarlsberg i spissen er selska­ pets første tiltak å få opprettet et universitet i Norge. Kongen er skeptisk til et slikt bidrag til norsk separatisme, men overrumples og gir sin tilslutning i 1811. Jubelen er stor over hele landet og resultatet av kampanjen for å reise kapital er overveldende.

Gustaf Mauritz Armfelt får gjennomført at det såkalte gamle Finland, altså områdene omkring Fredrikshamn og Viborg til Systerbåck på det Karelske nes, år 1811 blir gjen­ forent med keiser Alexanders storfyrstedøm­ me. Det henger sammen med den foreståendekrig mot Napoleon; det gjelder å skape en lojal og tilfreds stemning i det nyervervede landet.

1814

tatt seg av regjeringen, speider ivrig og for­ domsfritt etter de ulike muligheter som kan by seg for ham i hans nye stilling. Han forhandler en stund med Napoleon om en militærallianse på betingelse av at han går med på å la ham ta Norge fra danskene, og ettersom det påtenkte forbundet retter seg mot Russland, tenker han vel på at Finland skal tas tilbake samtidig. Disse forhandlingene strander fordi Napole­ on er meget utilfreds med svenskenes måte å ta seg av en krig mot England på, en krig som han nylig har tvunget dem til å erklære. Kamphandlinger forekommer ikke, og Gdteborg er en viktig transitthavn for engelske varer som blir fraktet som svenske videre til kontinentet. I begynnelsen av 1812 blir Napo­ leon hissig for alvor og lar troppene sine rykke inn i det svenske Pommern for å tette denne luken i fastlandsblokaden. Resultatet blir at Karl Johan går i ledtog med England og Russ­ land, hele tiden med territoriale landevinnin­ ger i sikte. Av britene krever han tillatelse til å ta Norge og Sjælland, men det blir avslått. Russerne har derimot ikke noe imot en svensk ekspansjon mot vest, og i april 1812 underskri­ ves en traktat som lover russisk hjelp til å ero­ bre Norge, hvoretter en russisk-svensk hær under Karl Johans kommando skal gå mot Napoleon i Tyskland. De to landene garante­ rer hverandres besittelser, noe som innebærer at Sverige gir opp alle aspirasjoner når det gjelder Finland. På forsommeren 1812 blir det holdt ekstraor­ dinær riksdag i Orebro, der det er alminnelig overraskelse over at Karl Johan tenker å ta parti for Russland mot Napoleon. Men hans autoritet er så stor at han uten nevneverdig opposisjon får gjennomført en rekke upopu­ lære beslutninger. Stendene sier f.eks. ja

De danske hertugdømmenes pengevesen har til forskjell fra det egentlige Danmarks vært i orden lenge, men 1812 blir det annerledes. Speciebanken blir da flyttet fra Altona til Rendsburg, dens sølvvaluta blir beslaglagt og dens sedler gjort uinnløselige, og derved syn­ ker deres kurs. Dermed er det slutt med her­ tugdømmenes finansielle selvstendighet, og befolkningens lojalitet mot den danske krone har fått en knekk. Våren 1813 bryter det flere steder i Norge ut uro blant bøndene, som frykter hungersnød. En rekke offentlige kornmagasiner og private kornlagre blir stormet. Bondeurolighetene er ikke rettet mot konge og regjering, men mot kjøpmenn og embetsmenn i Norge.

I mai 1813 kommer Danmark-Norges tron­ følger, prins Christian Frederik, til Norge som stattholder.

Et regulært forbund mellom Danmark og Frankrike oppstår i juli 1813. Dermed er Danmarks skjebne knyttet til Napoleons, og det irriterer mange av Frederik Vis undersåtter, fremfor alt i de tysktalende hertugdømmene. Napoleons store hær går for en stor del under i den russiske vinteren 1812-13. Da våren kommer, blir han i Tyskland møtt av en koali­ sjon av russere, svensker, briter, prøyssere og østerrikere. Karl Johan står i spissen for en armé som bare for en liten del er svensk. Han seirer ved Gross-Beeren, og ved Dennewitz, hvor tolv svensker blir såret mens ti tusen prøyssere faller. Han deltar også i det store slaget ved Leipzig i oktober 1813, der 108 svensker må bite i gresset mens deres allierte mister 54000 mann. Den svenske innsatsen mot Napoleon er altså beskjeden, og .arl Johan fører i virkeligheten sin private krigEtter seieren ved Leipzig, da de øvrige allierte marsjerer mot Paris, fører han troppene sine via Liibeck mot Danmark, ca. 40 000 mann av

---------------------------------------Alexander (Aleksanteri) I —--------------------------------------------------------------- Finland ------------------------------------------------- Fridrik VI---------------------------------------------------------------------------------Island Karl XIII------------------------------- 1------------------------------------------ Karl Johan------------------------------------------ Norge Karl XIII--------------------------------1-------------------------------------- Karl XIV Johan---------------------------------------- Sverige ------------------------------------------------ Frederik VI-------------------- —-------------------------------------------------------- Danmark

1816

1817

mange nasjonaliteter mot danskenes 10 000. Danske dragoner slåss tappert mot hans for­ tropp ved Bornhøved og Sehested, men da noen festninger har kapitulert, gir Frederik VI opp all motstand og gir diplomaten Edmund Bourke i oppdrag å forhandle om fred med England og Sverige. Den blir sluttet i Kiel den 14. januar 1814. Engelskmennene overtar det danske Helgoland, men gir tilbake Danmarks okkuperte kolonier. Frederik VI frasier for seg selv og sine etterkommere all rett til Norge til fordel for kongen av Sverige i bytte med Pommern og øya Riigen. Færøyene, Island og Grønland skal fremdeles høre under Danmarks krone, og Øresundstollen skal ramme også svenske skip. I det første utkastet til Kieltraktaten står det at Norge skal tilhøre og innlemmes i Sverige, men dette blir endret av Karl Johan til at Norge skal være et eget kongerike i union med Sverige. Endringen kan skyldes at hans agen­ ter har lovet Herman Wedel Jarlsberg og and­ re norske unionsvenner noe i den stilen, men han føler seg dessuten ikke sikker på sin svens­ ke trone. Han vil kanskje ha den norske i re­ serve. Men at Island, Grønland og Færøyene snarere tilhører Norge enn Danmark vet hverken han eller den svenske hovedforhandleren, hoffkansler Gustaf af Wetterstedt. Etter Kielfreden begir Karl Johan seg til Paris og gjør der en meget god handel. Året før har britene overlatt til den svenske kongen øya Guadeloupe, som de har erobret fra Frankri­ ke, men den skal nå gå tilbake til den rette eier, og for å holde svenskene skadesløse betaler England isteden 24000 000 franc til Karl Johan, som betrakter disse pengene som sin private eiendom. Han bruker dem til å betale Sveriges statsgjeld mot at den svenske stat påtar seg årlig for all fremtid å betale 200 000 riksdaler til ham og hans etterkommere på Sveriges krone. Kielfredens bestemmelser vekker sorg og for­ bitrelse i Norge, der embetsmennenes forfremmelsesmuligheter blir sterkt beskåret da helstaten forsvinner. Det brede lag i folket føler seg sveket og forrådt av kongelighetenes opp­ gjør, og finansmenn og industriherrer ser in­ gen fordel i å ha med Stockholm å gjøre iste­ denfor København. Da Frederik VI avgir Norge, er han sikkert klar over dette, og han vet også at hans fetter og tronfølger Christian Frederik, som har sittet som stattholder i Norge i noen måneder, er forberedt på å samle dets innbyggere til opprør mot svenskene. Store kornsendinger fra Jylland til Norge blir satt i gang, for proviant må ikke mangle hvis opprøret skal lykkes.

1818

1819

Dronning Desideria alias Désirée. Hun kom til Skandinavia i november 1810 ogfant det avskyelig. Etter mye krangel og mange kjedelige banketter vender hun tilbake til Paris noen måneder senere og blir der i tretten år.

Til Christian Frederiks venner og rådgivere hører jern verkseieren Carsten Anker på Eidsvold. Dit blir i februar 1814 innbudt 21 frem­ stående personer, deriblant fem store bruks­ eiere og næringsdrivende, men ellers er de fles­ te embetsmenn. Åtte er født i Norge, resten i Danmark, men alle unntatt én var kommet til Norge for godt. Prinsen har tenkt å la seg utro­ pe til eneveldig norsk konge i kraft av sin arve­ rett, men blir overtalt av professor Georg Sverdrup til å la være, og innkaller en riksfor­ samling for å gi landet en konstitusjon. Den følgende tiden utferdiger han mange prokla­ masjoner som Norges regent, setter i gang en diplomatisk offensiv rundt i Europa og tar ed av folket om å våge liv og blod for Norges selv­ stendighet. Etter temmelig formløse valg sam­ les en riksforsamling på 112 personer, på Eidsvold den 11. april. To partier gjør seg hørt, foreningspartiet og selvstendighetspartiet, le­ det av henholdsvis Herman Wedel Jarlsberg og sorenskriver Christian Magnus Falsen. Den siste av dem blir formann i et konstitusjonsutvalg og får flertall i forsamlingen for det meste i sitt forslag til grunnlov, som først og fremst innebærer at Norge skal være et selv­ stendig monarki, og at makten skal være delt mellom en folkevalgt nasjonalforsamling, Stortinget, som skal ha den lovgivende makt, selvstendige domstoler som skal ha den døm­ mende makt, og konge og regjering som skal ha den utøvende makt. Til konge velges selv­ sagt Christian Frederik, eller Kristian Fredrik som han skriver seg i Norge. Det skjer den 17. mai 1814. Jubel og offervilje fyller landet da dette blir kunngjort i bygdene. For alliansen som har beseiret Napoleon, er

I

1820

|

opprør imidlertid en betenkelig ting, og Karl Johan greier å få alle stormaktene på sin side. I slutten av juli går han til angrep. En trefning ved Lier nær Kongsvinger går svenskene mot, og Fredriksten festning, der en kruttgubbe som heter Ohms har kommandoen, gir seg ikke. Men ellers går felttoget godt for svenske­ ne, og etter en ukes tid er det over. Nord­ mennene, som er underlegne i alt og mangler alt, trekker seg tilbake overalt. Allerede i au­ gust blir det sluttet våpenstillstandsforlik i Moss, der Christian Frederik erklærer seg vil­ lig til å legge sin krone i Stortingets hender, mens Karl Johan på sin side lover å anerkjen­ ne den norske forfatning som har sett dagens lyspåEidsvold. Forbitrelsen over retretten er stor mange ste­ der i Norge, særlig på Vestlandet, og i det eks­ traordinære storting som trer sammen i Chris­ tiania i oktober, har bl.a. representantene for Bergen forpliktet seg til å stemme for fortsatt kamp, men andre steder har mange selvstendighetsmenn forandret mening. Christian Frederik leverer sin abdikasjonserklæring 10. oktober, og drar samme dag tilbake til Dan­ mark. Stortinget godtar unionen med 72 stem­ mer mot 5. De nødvendige endringer i Grunn­ loven blir deretter gjennomført. Karl Johan imøtekommer faktisk nordmennenes frihetskrav i forbausende høy grad, noe som forarger en og annen av hans svenske undersåtter. Hans Christian Ørsted. Frederiksborg.

Finland-------------------------------Island-----Norge------— Sverige-----Danmark------

1811

— — 1815 n

Alexander (Aleksanterh I---------------- ------------------ - -------rriOFIK VI----- - ------ —

Fredrik VI —

f

Den 4. november er grunnlovsrevisjonen av­ sluttet. Stortinget godtar Christian Frederiks tronfrasigelse og velger den svenske Carl XIII til norsk konge. Den 9. november holder kronprins Karl Johan sitt inntog i Christiania. Nærmere regler for unionen og de unionelle styringsorganene blir fastlagt i en egen unionsakt mellom Sverige og Norge, riksakten av 1815. På den store fredskongressen i Wien, som Frederik VI personlig deltar i, nekter Sverige fremdeles å gi fra seg Pommern til danskene fordi Kielfredens betingelser ikke er oppfylt av dem. Flere stormakter med England og Østerrike i spissen støtter imidlertid danske­ nes krav, og med sin utpregede forretnings­ sans finner Karl Johan til slutt på et lønnsomt kompromiss. Istedenfor å gi Pommern gratis til danskene selger han landet til Preussen for nærmere fem millioner riksdaler til den svens­ ke stat og litt over en million til seg selv. Preus­ sen forplikter seg til å betale noen hundre tu­ sen også til Danmark og la danskene kjøpe tilbake Lauenburg som prøysserne har tatt.

Pommern, som Sverige mister 1815, har alltid vært en dårlig forretning for kronen, selv om det lykkes den økonomisk begavede Karl Johan å få god gevinst av selve avståelsen. Det var dyrt å holde militære der, og selve besittel­

1 RI 9 1 O 1 z.

Kristian Fredrik —|— -------- Karl XIII-Karl XIII —--------- —Frederik VI-------------------------------------------I

1 Q4 Q lol anmarf og SlrObig ffullr famles unbrr rrn frir 8or-

fotning mrb foa ftor fom mulig probiiibflcl Srlbfhrnbigljtb for

SIcObtg,

og at ^olftrrn Orrimob fom tgbff «VorbunbSftot ffol

tjaoe fm rgrn frir Sorfotniug.

Si hflOf Ull faolebMgjort be 3nbrommt(fti, Si funne; mot). tageS iffe Sort Xilbub, ffuUeSi mtb Sort tjete ®onffe Srolf fjæu&e DonniarfO Sirrbigtjeb. Se fleobig-ljolftecuffe SiffenbingeS Slfferljeb betroe Si Sort bonffe gfolfo røre. Sbriffiansiorg Slot Btn 24 Be SRartS 1848.

Frederik 11, 91.83. ætoltfe,

En kongelig dansk kunngjøring angående tronfølgen blir utstedt 1847 og vekker stor oppstandelse. Det står der at Kongelovens bestemmelser i tronfølgespørsmålet utvilsomt gjelder for Slesvig og Lauenburg, men kanskje ikke for visse deler av Holstein. Men kongen skal strebe etter å sikre rikets fremtidige sam­ menhold. At dette blir sagt, kommer av at kongehuset truer med å dø ut på mannssiden, for tron­ følgeren har to revnede ekteskap bak seg, men ingen mannlige arvinger. Storhertugen av Oldenburg og andre representanter for konge­ husets sidelinjer protesterer straks mot kunn­ gjøringen, som vekker uro i hertugdømmene og også ved mange utenlandske hoff, men blir møtt med alminnelig bifall i det egentlige Danmark.

fprafibtnt i StatSraabét.

Skolelæreren Rasmus Sørensen og allmuemannen Peder Hansen reiser omkring i Dan­ mark og agiterer for rettferdighet for bøndene på storgodseiernes bekostning. De får stor til­ slutning til de høsten 1845 blir stoppet av et regjeringsdekret som kalles Bondecirkulæret. Dette vekker sterke protester i den liberale presse og også blant byens borgerskap, og al­ lerede neste vår finner kongen det klokest å oppheve det, men da har det allerede gitt bondebevegelsen sterk vind i seilene.

En jernbane mellom Roskilde og København blir åpnet midtsommeren 1847. Noen år tid­ ligere, i september 1844, er en linje som kalles Christian VIIIs Østersøbane tatt i bruk mel­ lom Kiel og Altona nede i Holstein. Etter tronskiftet i Danmark utstedes i januar 1848 en kunngjøring om en ny helstatsforfatning. Den handler om tokammerriksdag, an­ svarlige ministre og demokratisk styre, men riksdagen skal samles vekselvis i København og på Gottorp, og holsteinerne får nesten like mye å si som danskene, selv om de ikke er like

1844

|

1845

mange. Mens folk utveksler tanker om dette både i København og i hertugdømmene, bry­ ter februarrevolusjonen ut i Paris. Den blir fulgt av opprør og politisk storm overalt i Europa, og tyskerne i Slesvig og Holstein blir smittet av uroen og beslutter å sende en depu­ tasjon til Frederik VII med krav om en særlig forfatning som knytter de to hertugdømmene til Tyskland. Da blir det nasjonalistiske møter og demonstrasjoner i København, hvor frem­ for alt de liberale med Orla Lehmann i spissen krever at Slesvig, men ikke Holstein, skal inn­ lemmes i Danmark, hvis sørgrense dermed skal gå i elven Eider. Frederik VII, som deler denne meningen, bytter ministre og ber københavnerne stole på ham. Det gjør ham gren­ seløst populær, og Orla Lehmann, som nå sit­ ter i regjeringen, meddeler den tyske deputa­ sjonen at Slesvig skal skilles fra Holstein. Fullt opprør bryter da ut i hertugdømmene, og en provisorisk regjering blir utnevnt i Kiel. En bølge av patriotisme feier samtidig over Danmark, hvor den dyktige krigsminister A.F. Tscherning får gjennomført alminnelig verneplikt og raskt organiserer en slagkraftig armé som beseirer de opprørske tyskerne ved Bor nord for Flensburg og besetter hele Sles­ vig ned til Eider. Samtidig kommer imidlertid tropper fra Preussen til sine stammefrenders hjelp og driver danskene tilbake, men da gri­ per den russiske keiser Nikolai inn og truer prøysserne med krig hvis de ikke rømmer Jyl­ land. Under disse forhold gjør de det, og straks etter ankommer en svensk hjelpetropp som blir lagt i beredskap på Fyn. Et dansk utfall fra det innesluttede Fredericia blir en stor seier, og i et blodig slag ved Isted i Slesvig blir de opprørske tyskere endelig beseiret.

Danmark gjenlyder av jubel og hyllest til Den tapre Landsoldat, men noen forfatning som omfatter Slesvig er ikke aktuell ennå. Flere

Islands Allting samles 1845 for første gang i moderne tid. Det består av 26 personer, hvor­ av 6 er utnevnt av kongen i København, og som tilsvarende forsamlinger i Danmark og i Slesvig-Holstein har det bare rådgivende funksjon.

Da det kongelige enevelde blir avviklet og en ny konstitusjon lovet i Danmark, blir Islands nasjonale stilling på sett og vis forverret. Hi­ storikeren og filologen Jon Sigurdsson, som blir sekretær i Den Arnamagnaeanske Haandskriftsamling i København år 1848, skriver i sitt tidsskrift «Ny félagsrit» at islendingene har underkastet seg kongene av Norge år 1262 og svoret troskap til kong Frederik III og hans etterkommere, men de har ingenting å gjøre med folkerepresentasjonen i Danmark. Is­ lands Allting bør bli like suverent som Dan-

298

□

Et nordisk kongemøtefinner sted i Helsingborg 1846. Bildet stammerfrafolkekalenderen Svea forfølgende år.

1841-1850 ________ —------------------------------------------------- Nikolai I ....... .. ................................................................................... .----------------Kristjån VIII --------------------------- 1-------------------------------------------- Friårik VII------------------------------------------Oscar I ——---------------------------------------------------------------------- ---------- —------------------------------------------------------ Oscar I ------- —-----------------------------------------------------------------.... ................. Christian VIII ----------------------- 1------------------------------------------- Frederik VII ----------------------------------------

EZ

1846

1847

1848

1849

I

1850

Finland Island Norge Sverige Danmark

|

ministre mener at hertugdømmet bør deles langs språkgrensen, men nasjonen som har kjempet for Eider-programmet vil ikke ha det slik.

I København står 1847 Thorvaldsens Muse­ um ferdig med pompeiansk indre og en patri­ otisk frise av maleren J.V. Sonne på den ut­ vendige fasade.

Den franske februarrevolusjon gir signal til omveltninger mange steder i Europa. I Stock­ holm forekommer i mars 1848 meningsløse opptøyer med vindusknusing hos både kon­ servative og liberale politikere. Stenkasting mot en kavaleripikett fører til en stor tragedie i Storkyrkobrinken, der gardeinfanteriet gir ild og dreper eller sårer atskillige mennesker. Bare en tredjedel av de stemmeberettigede deltar i valget av den riksforsamling som fra oktober 1848 behandler spørsmålet om en ny grunnlov for Danmark. Loven blir godkjent i mai 1849 med 119 stemmer mot 4 og stadfestes motvillig av Frederik VII den 5. juni. Ifølge den er Danmark et innskrenket monarki med tokammersystem og frittstående domstolsvesen. Kongen regjerer og har befaling over hær og flåte, men ministrene er ansvarlige overfor riksdagen, som har del i den lovgivende makt. Møtefrihet og trykkefrihet blir garantert, eiendomsrett, fattigpleie og undervisning like­ dan, og alle adelige fortrinnsrettigheter er opphevet.

Stortinget reduserer 1848 noen tolltjenestemenns tantieme av tollinntektene, men regje­ ringen nekter å sanksjonere denne beslutnin­ gen, som jo innebærer at en politisk forsam­ ling voterer om enkeltpersoners lønnsavtale. Stortinget, som anser seg suverent i slike spørsmål, åpner da prosess ved riksrett mot finansministeren Jørgen Herman Vogt, som dessuten egenmektig har innført og fjernet former for eksport- og importtoll. Riksretten sier at han derved har overtrådt sin kompetan­ se, men med hensyn til tolltjenestemenns inn­ tekter blir han frikjent, og Stortinget fradøm­ mes retten til når som helst å justere statsan­ sattes lønn. Det skal bare skje når stillingene står tomme. I Christiania, der det er mange tjenestemenn, blir riksrettens dom hilst med jubel og fest.

Soldatenes hjemkomst, maleri 1849 av David Monies. Frederiksborg.

Ivar Aasen utgir 1848 «Det norske Folkesprogs Grammatik», og 1850 er han ferdig med «Ordbog over det norske Folkesprog».

Etter nyttår 1850 åpner den berømte fiolinis­ ten Ole Bull «Det Norske Theater» i Bergen. Der spilles Henrik Wergelands stykke «Fjeldstuen» med folkedans av ungdommer fra Hardanger. De bærer nasjonaldrakter som er så ekte at ingen intime benklær hører til. Styk­ ket gjør lykke, særlig bondeballetten, der jen­ tene med flagrende skjørter blir løftet høyt i været.

En fmsk forordning 1850 bestemmer at bare skrifter for religiøs oppbyggelse eller økono­ misk nytte skal utgis på fmsk. Forordningen følges ikke strengt og blir snart glemt.

Folkelivsskildringen «Piltur ok stulka», «Gutt og jente», av Jon Thoroddsson betraktes som den første islandske roman i moderne for­ stand. Den utkommer 1850.

Omkring 100 000 svensker er med i avholds­ foreninger. En av disse ble startet 1836 av pa­ stor Peter Wieselgren i det skånske Våsterstad. Han har støtte på høyeste hold, for hoffet og kongehuset misbilliger brennevin. Totalavhold er det ennå ikke tale om. Wieselgren har også tid til annet. Foruten prekener og propagandaskrifter publiserer han f.eks. en «Ny Smålands Beskrifning» og en svensk litteraturhistorie.

299

1851-1860 Finland Island Norge Sverige Danmark

------------------------------------------------- Nikolai I ------------------------------------------ Fridrik VII ------------------- Oscar I "—--------------------------------------- Oscar I "——————— Frederik VII

1851

|

1852

|

1853~

Alexander

1854

Amerika som den nærmeste løsning på de aktuelle problemene. Det ble stiftet ialt 273 arbeiderforeninger. De hadde sitt eget blad «Arbeider-Foreningens Blad». Sommeren 1850 blir det holdt landsmøte, «Lilletinget», med over 100 utsendinger: håndverkere, bøn­ der husmenn og noen får dagleiere. 1851, da foreningsbevegelsen hans nok allerede er på retur, blir Thrane arrestert sammen med en del andre ledende medlemmer og satt i fengsel en tid. Deretter havner han selv i Amerika. Sommeren 1851 fremlegges Danmarks nye konstitusjon for en utvalgt forsamling i Rey­ kjavik. Det blir da slått fast at Island er en del av kongeriket Danmark og at grunnloven må godkjennes uten diskusjon. Det skjer ikke, for islendingene krever sin egen konstitusjon der Alltinget får virkelige politiske beføyelser og bare kongen, utenrikspolitikken, flagget, den høyere undervisning og målsystemet er felles med Danmarks. Stattholderen grev Trampe blir til slutt hissig og holder en straffetale, mens soldater med ladde geværer og påsatte bajonetter står oppstilt rundt lokalet. Han erklærer forsamlingen for oppløst. Jon Sigurdsson protesterer i kongens og folkets navn, og hele forsamlingen roper Leve kong Frederik VII, men det hjelper ikke. Myndighe­ tene i Danmark avslår inntil videre islendinge­ nes krav om egen konstitusjon.

Hovedgaten i Christiania, hittil kalt Slotsveien, blir 1852 døpt om til Carl Johans gate.

Bombardementet av Bomarsundpå Ålandden 15. august 1854.

Embetsmennene i Norge taler ennå dansk, men som regel med lokal aksent. De har en dominerende stilling, for noen annen politisk elite finnes ikke i landet, som jo savner adel. 11851 innfører det danske postvesenet frimer­ ker.

Nye bøker på svensk: Fredrika Bremer: «Hemmen i den nya verlden» 1854, «Hertha» 1856 og «Lifvet i den gåmla verlden» fra 1860, Viktor Rydberg: «Fribytaren på Ostersjdn» 1857, «Singoalla» 1858 og «Den siste athenaren» 1858. Annen samling av «Fånrik Ståls sågner» utkommer 1860. Den engelske Navigation Act er opphevet 1850, og dermed er sjøfarten på de britiske øyer fri også for utenforstående. Fremfor alt norske redere ser straks sin sjanse og griper den. Andre land følger snart engelskmennenes eksempel, og den norske handelsflåte vokser eksplosivt i dette og neste tiår.

300

Det slesvigske spørsmål er ikke bare et dansk anliggende. Etter atskillige samtaler med rus­ siske, franske og britiske statsmenn blir det klart at Eiderprogrammet ikke kan gjennom­ føres, og 1852 blir det inngått en overens­ komst med de tyske makter om at Slesvig ikke skal innlemmes i Danmark, men utgjøre en selvstendig del av riket i likhet med Holstein. Den nye danske grunnloven skal altså ikke gjelde der.

Et sosialistisk parti med opp mot 30 000 med­ lemmer er dannet i Norge av Marcus Thrane, en begavet, men urolig natur. Etter den frans­ ke februarrevolusjon har han reist omkring i Norge og dannet arbeiderforeninger, den førs­ te i Drammen allerede 1848. Programmet er alminnelig stemmerett, likhet for loven, folke­ opplysning, korntollens avskaffelse, et nytt og bedre samfunn. Thrane regner med klasse­ kamp, ikke på tradisjonell norsk vis mellom nærende og tærende grupper, men mellom fattige og rike. Han agiterer for emigrasjon til

«Den tapre Landsoldat» i Fredericia.

Alexander (Aleksanteri) II-----------------------------------------------------------------___ ___ _______________________________________ Friårik VII------------------------------------------------------------------------------___ __ ________________________________________ Oscar I ----------------------------- 1---------------- Karl IV (XV) -------------Oscar I ---------------------------- 1------------------ Karl XV -----------------Frederik VII -------- —----------------------------------------------------------------

[2

1856

|

1857

|

1858

|

1859

|

Finland Island Norge Sverige Danmark

1860

Camilla Collett, søster av Henrik Wergeland, utgir 1854 romanen «Amtmandens Døtre», som innleder den samfunnskritiske realisme i Norges litteratur. Christian Winthers versroman «Hjortens Flugt» utkommer 1855. Den blir gjerne beteg­ net som sluttpunktet for det som kalles gullal­ deren i dansk litteratur.

Christiania har omkring 40 000 innbyggere 1855. Bergen, som ved århundrets begynnelse hadde 18 000, har vokst langsommere og rommer nå ca. 26 000 personer.

Keiser Alexander II har etter sin tronfølgertid lært Finland ganske godt å kjenne. Han om­ fatter landet med stor velvilje og regjerer det i konstitusjonell ånd.

« Reformkotiljong-skall det vara klassval eller allmdnna val. Jag hvilar mig tillnåsta tour.» Litografi av Fritz von Dardel apropos representasjonsspørsmålet i Sverige.

Den første telegraflinje blir tatt i bruk i Dan­ mark i 1852.

måneder av årets tolv, regulerer salget og for­ høyer brennevinsskatten.

Mest lest i hjemlandet av danske forfattere i siste halvdel av 1800-tallet er Carit Etlar, som skriver historiske romaner. Hans «Gøngehøvdingen» utkommer 1853.

I september 1855 åpnes en telegraflinje mel­ lom Stockholm og Uppsala. Det er første etappe i utbyggingen av et landsomfattende svensk telegrafnett. Haparanda blir nådd 1857, kabel til Gotland legges ut 1859.

Krimkrigen rammer Finland ganske hårdt og berører særlig Åland, der en russisk marineba­ se som heter Bomarsund har vært under ar­ beid helt siden 1820-tallet. Sommeren 1854 styrer engelske og franske orlogsfartøy inn i Østersjøen, brenner skipsverft og trelastlagre på Finlands kyst og gir seg til å beskyte BoIvar Aasen, banebryterfor landsmålet i Norge.

Ivar Aasen, småbrukersønn og autodidakt fra Sunnmøre, utgir 1853 «Prøver af Landsmaalet». Han vil demonstrere den litterære anven­ deligheten av dette norske målet, som bygger på dialekter fra fjellbygdene og Vestlandet. Han har oversatt diverse småstykker fra frem­ mede språk til sitt landsmål. I henholdsvis 1853 og 1858 kommer Land­ stads og Sophus Bugges folkevisesamlinger, og I M. Lindemans folketoner kommer ut gjennom 1840, -50, -60 og -70 årene.

En jernbane fra Christiania til Mjøsa blir fer­ dig 1854. Det er Norges første, bygd av staten og private kapitalister i forening.

I Norge blir frimerker innført 1854. Fra 1. januar 1855 utgis det én verdi, 4 skilling, som er innenlandsportoen for et vanlig brev. Arveloven av 1854 gir kvinner og menn lik arverett i Norge. Tidligere fikk sønner dobbelt arv mot døtre. En kongelig svensk forordning innskrenker 18. friheten til å brenne brennevin etter øns­ ke. Den tillater brenning til husbehov i bare to

Norges første telegraflinje åpnes etter nyttår 1855 mellom Christiania og Drammen. Det danske monopol på Islandshandelen blir avskaffet i april 1854 etter å ha bestått i et kvart årtusen. Virkningen er fra islandsk syns­ punkt rask og helsebringende. Rovriddernes virksomhet ved de tyske elvene har forlengst holdt opp. Barbareskstatene som beskattet sjøfarten gjennom Gibraltarstredet finnes ikke mer, men den danske Øresundstollen har bestått siden første halvdel av 1400-tallet. Alle europeiske stater har vanligvis funnet seg i å betale den. Det har også strandeiende svensker måttet gjøre siden 1720 og før 1645, men nå på frihandelens tid spør mange hvilken rett den danske krones embetsmenn i Helsingør egentlig har til å kreve toll av for­ bipasserende. 1855 nekter USA fortsatt å be­ tale Øresundstoll, og danskene innser at nå går det nok ikke lenger. De sammenkaller en konferanse av alle sjøfarende stater og får i stand en kapitalisering av tollen, som beregnes å gi 2,8 millioner riksdaler om året. De får 33 millioner en gang for alle, og tollen blir opphe­ vet 1857.

Finland------- —------------------------ ----------------------------------------- Nikolai I --------------- —_________________ —|----- Alexander_ Island----- - ---------------------------—------------- —--------------- ——------------ — F r i (Vi k \/II ... Norge---------- - ---------------------- ------- ---------------- —--------------I .. Sverige —-----------------------------—--------- ------- UoUal 1 —--------------------- --------------------------------------- --■—---------——----Danmark----------- - --------------------r i (J U11IX VII ---------------------- ----- ------------------------------------------— -- ----- _

1

1851

~~I______ 1852

marsund, hvis skjebne besegles da det har lyk­ kes å landsette tropper bak festningsverkene. De blir totalt ødelagt, og okkupasjonen av Åland heves straks. Neste sommer kommer en vestmaktflåte tilbake og bombarderer Sveaborg i tre dager, men skadene der er ikke store. I det hele tatt er Finlands befolkning helt lojal mot russerne i denne krigen. Det kommer iall­ fall delvis av vestmaktenes plyndringer og ilds­ påsettelser. De legger også beslag på en meng­ de finske fartøy. Nye forfatninger for Slesvig og Holstein blir innført 1854. I dem står ingenting som ligner den danske grunnlovs bud om møtefrihet, trykkefrihet og lignende, og valgordningen i Slesvig er slik at stendenes flertall bør bli tysk. Samme år blir det i København utstedt en kongelig forordning om felles riksrepresentasjon, og visse bestemmelser der strider klart mot den nye grunnlovens ånd og bokstav. Tyskerne i Slesvig og Holstein klager ikke over det, men forbitrelsen er stor i Danmark. Det blir demonstrert og ropt på revolusjon, og den reaksjonære regjeringen Ørsted faller. En helstatsforfatning blir utferdiget av den nye regjeringen, men den tilfredsstiller hverken dansker eller tyskere, aller minst de siste. I Holstein er stemningen krigersk, og fra Preus­ sen og Østerrike kommer det noter som sier at danskene bryter inngåtte avtaler.

I juni 1856 holdes et nordisk studentermøte ved Uppsala hogar med oppildnende taler av blant andre Carl Ploug, og etterpå gir Oscar I en stor fest for deltagerne på Drottningholm og meddeler blant annet at «våre sverd er rede til felles forsvar». Noen måneder senere sender han et brev til Frederik VII med tilbud om en

|

1853

I

forsvarsallianse. Han tilbyr megling angående Holstein, men reell garanti for Slesvig, og 16 000 mann svensk-norske tropper til oppstil­ ling bak Eider ved behov. Frederik VII råd­ fører seg med sin utenriksminister, den holsteinske helstatstilhengeren L.N. Scheele og sier nei takk til allianseplanen med den moti­ vering at Holstein ikke er innbefattet. Den svenske kongen blir dypt såret, og kort etter bryter sykdommen hans ut for alvor: hjerne­ svulst. Scheele faller kort etter, og allianseforslaget blir tatt opp fra dansk side, men da er det den svenske regjering som bøyer av.

Skandinavistene mener at en virkelig union mellom de nordiske landene kanskje kan ord­ nes på en meget behendig måte, for Frederik VII er fraskilt og barnløs og gift på ny med en kvinne av folket, riktignok opphøyet til lensgrevinne Eouise Danner. Huset Bernadotte kan muligens til sin tid overta også hans kro­ ner. Men også utenforstående makter er inter­ essert i denne saken, først og fremst keiser Nikolai av Russland i egenskap av sjef for den eldre gren av huset Holstein-Gottorp. Han overlater sin arverett til Holstein til prins Christian av Gliicksburg, som etter visse familieoverenskomster blir enearving også til Dan­ marks trone. Stormaktene er enige om at Danmark bør bevares som et selvstendig rike og har ingenting imot prins Christian. I 1857 vedtas en ny næringslov for Danmark, som betyr seier for den økonomiske liberalis­ me. Byenes monopol på handel og håndverk blir opphevet, og laugstvangen faller bort. Samme år blir danske kvinner likeberettiget med menn med hensyn til myndighet og arve­ rett.

Frederik VII og kronprins Karl skåler i et telt på Ljungbyhed. Tegning av Fritz von Dardel.

1854

r

1855

I Norge kommer en ny utskytningslov 1858 som innfører statsstøtte til utflytting fra fellestun. Samtidig blir det opprettet en statlig fag­ lært utskiftningsetat. I løpet av de neste tiåre­ ne blir de frittliggende enkeltbruk med sam­ menhengende innmark vanlig.

Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling «Synnøve Solbakken» utkommer 1857. Henrik Ibsen utgir «Fru Inger til Østeraad» 1855 og «Gildet paaSolhoug»i 1856. Ivar Aasen utgir fra 1858 tidsskriftet «Dølen», som er en viktig publikasjon for språkspørs­ målet i Norge. Til medarbeiderne hans hører Aasmund Olavsson Vinje, som drømmer om en sammensmeltning mellom den danskpregede embetsmannskulturen og den norske bon­ dekultur som mest hører hjemme på Vest­ landet. Han har et skarpt blikk for forskjelle­ ne: «Austlændingen har damer og holder bal, medan vestlændingen berre har kvendi og dans. Austlændingen har selskab og vestlæn­ dingen lag. Vestlændingen seter sig kring bor­ det, kvende og mannfolk isaman, supande utor det sama fatet so langt armarne kunde rækja og brukande klypa til gaffel. Og naar bordet verdt breidt af dansas paa det utvegne golvet og bjælkarna spændas uppunder. Austlændingen har berre tvo slags folk, og det er herrer og damer. I selskap sitja desse tvo skapningar i hver sin værelse for det mesta. So byrjar ballet. Daa verda herrerne til cavallerer med sin hvite vest og hvite handsker. Alt, inn­ til musikken, er fint og folkelegt. Men det er laant, det er nokot som hænger utanpaa. Det er ikki voxet ut af eit indri lif.» Hustukten, altså husbonders rett til å straffe sine folk korporlig, blir avskaffet i Sverige 1858 med tre stenders jastemmer mot adelens nei. Samme riksdag som beslutter dette slår også fast at ugift kvinne kan bli erklært myn­ dig etter fylte 25 år hvis hun ønsker. Den tyske forbundsdagen, der Preussens dele­ gat heter Otto von Bismarck, behandler våren 1858 spørsmålet om Holsteins stilling i det danske rike og finner at både hertugdømmets nye forfatning og den nye danske helstatsfor­ fatning strider mot løfter og avtaler. På forslag av Hannover beslutter forbundsdagen et så­ kalt inhibitorium, dvs. at danskene skal av­ holde seg fra all lovgivning angående Hol­ stein. Krav om inhibitorium også for Slesvig blir avslått. Etter endel noteutveksling ser den danske re­ gjering seg tvunget til å oppheve sine forfat­ ninger for Holsteins vedkommende, og den konstitusjonelle helstatens korte saga er der­ med forbi. Stadig flere dansker mener nå at landets grense bør gå ved Eider og at Holstein bør utelates.

1851-1860 Alexander (Aleksanteri) Il-----------------------------------------------------------------Fridrik VII-----------------------------------------------------------------------------Oscar I ---------------------------- 1---------------- Karl IV (XV) -------------------------- ------------------------------------------------------ - Oscar I ---------------------------- 1------------------ Karl XV -----------------Frederik VII ---------------------------------------------------------------------------

1856

|

1857

I

1858

1859

I

1860

|

Johan Vilhelm Snellman, tidligere skolerektor i Kuopio og utgiver av tidsskriftet «Saima» som er blitt inndratt, blir 1856 professor i Helsingfors og er dermed en etablert filosof og politiker etter mange års bekymringer og for­ følgelse. Han hevder at det finske språk ikke bare skal være et allmuespråk, men nasjonens språk, som de utdannede i Finland alle sam­ men har plikt til å lære seg. Staten, sier han, skapes nemlig av den nasjonale ånd som vok­ ser frem av den historiske utvikling for å styre den enkeltes liv og gjerning. Snellman og hans meningsfeller kan ikke selv skrive det finske språket som de kjemper for. Til og med Finska Litteratursållskapets pro­ tokoll blir ført på svensk, og tidsskriftet «Sai­ ma» er trykt på svensk i sitt korte, men viktige liv. Men entusiasmen hos den dannede over­ klasse i Finland for de nye nasjonale målene er sterk. Atskillige aristokrater gjør sitt beste for å tale finsk, og hele familier bytter frivillig sitt svenske hjemmespråk med det de mener er nasjonens rette morsmål.

En brann i Christiania 1858 gjør tusen men­ nesker hjemløse.

1858 blir finsk erklært som offisielt språk i alle kommuner med finsktalende flertall. Snellman bekjemper av gode grunner skan­ dinavismen i Sverige, der mange tror at finne­ ne gjerne vil tilslutte seg den svensk-norske union. Han skriver at Sverige 1809 avstod en provins som nå er blitt en stat, som dessuten er utvidet med nye områder. Linjetrafikken på Island blir fra 1858 besørget av dampskipet «Arcturus», som foretar seks turer om året i tiden april-november. Reisen tar i beste fall 7 dager, men kan noen ganger ta opptil tre uker.

Den norske regjeringssjefen Christian BirchReichenwald får Karl XV med på at stattholderskapet i Norge skal avskaffes. Stortinget beslutter 1859 at det skal skje, men da blir det liv i den svenske riksdag, der veltalende pat­ rioter krever mer makt til kongen og medbe­ stemmelsesrett for Sverige i denne norske grunnlovssaken. Utsatt for deres press nekter Karl XV å sanksjonere Stortingets vedtak, men han gjør det i norsk statsråd for å marke­ re at spørsmålet utelukkende gjelder Norge.

1859 lykkes det finanssjefen Fabian Langenskidld å få i stand en finsk tollgrense mot Russland, som hittil bare har hatt en ensidig grense mot Finland. Året etter, 1860, får Fin­ land egen mynt.

Ovenfor Lorenz Frølich: Illustrasjon til et eventyr av H. C. Andersen. Nedenfor et meget forskjønnetportrett av dikteren. Frederiksborg.

Her er en leseøvelse fra Aasmund Olavsson Vinjes «Ferdaminni fraa Sumaren 1860»: «Mange meiner, at aka paa Jarnvegen er leitt og alltid likt seg sjølv, men eg, som er lei av trøyttkøyrde Øyker og Skranglekjerrer, eg finn det som eit Dikt at fara saa fort og sjaa Tre og Steinar og Tuver og alt, som i Vegen kan koma, at syna seg fram i ein Augneblink og atter renna fraa oss som skræmde Fuglar, og saa høyra Eimvogni frøsa som ein annan Hest og faa Mat og Drykk av Kol og Vatn. Det er sama Drivkraft som i Hesten og meg og deg berre paa ein liten annen Maate.»

Gullfeberen i California lokker ca. 29 000 svensker til Amerika i løpet av 1850-tallet. De fleste blir skuffet, og utvandringen avtar raskt slik at den år 1860 nesten har holdt opp. Men det varer ikke lenge før tallet øker igjen.

Interessen for kanalbygging er stor i Sverige og Norge på 1850-tallet. Noen blir også ferdi­ ge. Dalslands kanal er under arbeid. Sven Foyn finner opp granatharpunen i 1860. Dette gir startskuddet for den moderne norske hvalfangsten.

Finland Island Norge Sverige Danmark

1861-1870 Finland-------------------------------------------------------------------- Alexander (Aleksanteri) II -------------------------------------Island------------------------------------------ Fridrik VII -------------------------------------- 1—-------------------------- Kristjån IX Norge----- —---------------------------------------------------------------------- Karl IV (XV) -----------------------------------------Sverige —---------------------------------------------------------------------------- Karl XV -----------------------------------------------Danmark------------------------------------------ Frederik VII ------------------------------------ 1-------------------------- Christian IX

1861

|

1862

|

1863

|

1864

|

1865

2]

Sjøslaget ved Helgoland, et av danskenesfå vellykte resultater i krigen 1864 mot to stormakter. Maleri av Carl Neumann, Frederiksborg.

Mønstring av et soldaterbruk, kolorert litografi av V. L. E. Sparre 1866.

1861 får Christiania et brannkorps. Det om­ fatter 35 mann.

Preussen, som tvert imot slutter militæravtale med russerne. I Sverige omgås Karl XV med tanker på krig med moskovitten for på en gang å gi Polen luft og gjenvinne Finland. Hans finske bibliotekar Emil von Qvanten tror at finnene ønsker det. Men den svenske regjering, hvor Louis De Geer er justisstatsminister, avverger slike vågestykker.

I Finland har man en tid begynt å stille krav om hyppigere landdager. Det vekker keiserens misnøye. Finanssjefen Fabian Langenskiold får ham imidlertid med på et kompromiss som innebærer at et utvalg av de fire stendene kan være med på å behandle de viktigste spørsmål. En voldsom finsk opposisjon møter Langenskidlds arrangement, som blir betraktet som grunnlovsstridig fordi det betyr at stendene blir tilsidesatt for en liten håndplukket grup­ pe, og overfor dette uværet retirerer de styren­ de litt og forklarer at vedkommende utvalg bare skal forberede sakene til en kommende landdag, ikke ta beslutninger. 48 deputerte blir deretter utsett til utvalget, som møtes i begynnelsen av 1862 og går over i historien som januarutvalget. Det utfører sitt oppdrag uten anmerkninger. Tyve måneder senere, i september 1863, åpnes en landdag av keiser Alexander II selv i egenskap av finsk storfyrs­ te. Han sier han håper at medlemmene med verdighet, hensynsfullhet og ro skal vise at frie institusjoner ikke er risikable hos et folk som arbeider for sin velferd i samklang med sin overhøyhet. Landdagen består av 161 adelsmenn, 30 pres­ ter, 37 borgere og 46 bønder og er altså ikke akkurat noen folkerepresentasjon. Mangelen på møtevaner og parlamentarisk erfaring er tydelig, og arbeidet går tregt til å begynne med. Litt etter litt blir man ferdig med en ny landdagsorden som blir stadfestet av keiseren

304

1869. Landdagen består ifølge den av fire sten­ der: adelen, som representeres av de 226 slek­ tenes hovedmenn, prestestanden, hvor bispe­ ne og undervisningsvesenets representanter har sete, borgerstanden, hvis representanter velges av byens skattebetalere, og bøndene, som utvelges ved indirekte valg blant lands­ bygdens jordeiere. Landdagen skal møte minst hvert femte år. Landdagen 1863 forbereder også kommunalt selvstyre i Finland. En forordning om dette blir utstedt 1865 og innebærer at det blir gjort forskjell på kirkelig og verdslig i sognene, der sogneprestene hittil har tatt seg av alt som formenn i sognemøtene. Nå innføres kommunemøter med gradert stemmerett etter evne og kommunenemder som velges på møtene og iverksetter deres vedtak. Men i viktigere spørsmål skal vedtakene forelegges for regje­ ringen først. En viss oppsikt i Sverige vekker Viktor Rydbergs bok «Bibelns låra om Kristus», utgitt 1862.

I mai 1862 innvies Finlands første jernbane, som går fra Helsingfors til Tavastehus. Tre tog i uken i hver retning trafikkerer banen.

Husbehovsbrenning blir forbudt i Finland ved beslutning på landdagen 1863-1864.

Polakkene reiser seg 1863 mot det russiske styret og blir omfattet med sympati i alle nor­ diske og vesteuropeiske stater, men ikke i

1862 utferdiges Homestead Act i USA. Etter den kan immigranter få jord nesten gratis. Sammen med misveksL og dårlig høst i de nordiske land utløser den en sterk emigrasjonsbølge fra jordbruksbygdene der. Norge har nylig fått en lov om faste folkesko­ ler også på landet. Den er upopulær i bygdene av både økonomiske og religiøse grunner. Presten Peter Andreas Jensen utgir 1863 en «Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet» som vekker stor indignasjon fordi den inne­ holder en del verdslig tekst: litt geografi, litt naturkunnskap og verst av alt, noen folke­ eventyr. For de høyere skoler i Norge kommer en ny lov 1869. Den innebærer seks års mellomskole og tre års gymnas som er delt på latinlinje og reallinje. I mellomskolens tre siste år kan ele­ vene velge mellom latin og engelsk. I gymnaset leses det også gammelnorsk.

I Danmark kommer 1863 et forslag til forfat­ ning som også omfatter Slesvig. Vedtaket om dette er truffet i forståelse med Karl XV og den svenske minister i København Henning

_ Alexander (Aleksanteri) II-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Finland ____Kristjån IX -------------------------------------------------------------------------------------- —------------------------------------------------------------ Island _ Karl IV (XV) ---------------------------------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------- Norge _______ Karl XV -------------------------------------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------- Sverige Christian IX --------------- - ---------------------------------------------------------- Danmark

r

1866

|

1867

|

1868

|

1869

I

1870

|

Slekten Runeberg, fotografifra 1863. Øverst til venstre sitter Johan Ludvig Runeberg og hans hustru Fredrika. De øvrige personene på bildet bærer alle kjentefinske navn: Kellgren JTengstrdm, Castrén, Schybergson, Ottelin, Tikkanen.

Hamilton. De to nordiske monarkene møtes den sommeren på Skodsborg i Danmark og på Båckaskog i Skåne og utveksler broderlige tanker. Karl XV utviser liten avholdenhet på alle måter, for mellom en kraftig frokost og en lignende middag lover han å forsvare også Holstein. Utenriksministeren Ludvig Manderstrom skynder seg å rake disse kastanjene ut av ilden og utarbeider isteden et traktatforslag hvor det står at 20 000 mann svcnsknorske tropper skal komme Danmark til hjelp i tilfelle et angrep over Eider. Men også dette er et risikabelt løfte, for de svensk-norske stridskreftene er miserable for øyeblikket. Finansministeren J.A. Gripenstedt alarmerer statsministeren, som hindrer kongen i å underskrive traktaten til man får vite om vestmaktene er parat til å gripe inn, og bak et tåkeslør av diplomatiske fraser til­ bakekalles alle løfter til danskenes bitterhet og gremmelse. Frederik VII dør uventet i november 1863 og blir etter programmet etterfulgt av den glucksburgske Christian IX, hvis første regjeringshandling blir å stadfeste den nye forfatningen som gjør Danmark og Slesvig til ett. Det bry­ ter da ut opprør blant tyskerne i hertugdøm­ mene, men verre er at Bismarck i Preussen gjør bruk av anledningen til sine egne hensikter. Han får den østerrikske regjering med på et ultimatum av 16. januar 1864: novemberforfatningen skal oppheves innen 24 timer. Den danske statsminister D.G. Monrad kan umu­ lig svare ja til dette, men den 21. januar erklæ­

rer han seg rede til å sammenkalle riksrådet og foreslå at det skal være slik. Løftet kommer for sent. Prøyssiske og øster­ rikske tropper marsjerer opp gjennom Hol­ stein og står 31 .januar ved Eider. Danskene er slett ikke forberedt på krig, men til sjøs er de faktisk overlegne og til lands sto­ ler de på den befestede stillingen Danevirke. Mot en tysk hær på 57 000 mann kan de stille opp 40 000 under kommando av den gamle general de Meza, men han vet at Danevirke ikke kan holdes når isen legger seg utenfor fløyene. Den 5. februar trekkes arméen derfra i fykende snestorm og tar oppstilling ved Flensburg, ved Dybbøl og på Als. Forbitrelse og vrede bryter ut i landet, for folk har lært at Danevirke er uinntagelig, og de Meza blir fra­ tatt kommandoen. I mellomtiden besetter prøysserne og østerrikerne rolig byene i her­ tugdømmene og drar videre nordover i Jyl­ land, der et dansk regiment blir omringet i Fredericia og andre avdelinger blir beseiret ved Vejle. I april går tyskerne til angrep mot skansene ved Dybbøl, der 5 000 dansker inklu­ sive et lite antall norske og svenske frivillige faller, noe som militært ikke er til den minste nytte, men får stor psykologisk betydning for fremtiden, da navnet Dybbøl blir enslags ap­ pell for danskheten i Sønderjylland. Til sjøs vinner danskene omtrent samtidig en seier ved Helgoland over en omtrent like sterk øster­ riksk flotilje.

Den 25. april samles på engelsk initiativ en

konferanse i London og skaper våpenstill­ stand på en måned. Stormaktene er ikke enige, men det er ikke danskene heller, og den eneste som vet hva han vil, er nok Bismarck. Krigen blir gjenopptatt i juni, da prøysserne uventet går over til Als, hvoretter tyske tropper over­ svømmer Jylland helt opp til Skagen og gjør seg klar til å gå over til Fyn. I den situasjonen faller regjeringen Monrad, og statsminister blir isteden den 72-årige C.A. Bluhme som ber om fred. Den blir sluttet i Wien 1. august og innebærer at Danmark med mindre justerin­ ger avstår Slesvig, Holstein og Lauenburg, det vil si to femtedeler av sitt område, til kongen av Preussen og keiseren av Østerrike. Den danske novemberforfatningen fra 1863 er feid vekk med tapet av Slesvig, og spørsmålet er da om juniforfatningen av 1849 fremdeles gjelder. Hård kamp raser om dette mellom de nasjonalliberale og bondepartiet Venstre, som holder på junigrunnloven fordi den med hen­ syn til valgretten er mer demokratisk enn novemberforfatningen, de nasjonalliberales verk. Sluttresultatet blir en ny forfatning som i alt vesentlig er skapt av godseieren Jacob Estrup. Den gir en fåtallig overklasse av gods­ eiere og embetsmenn makten i riksdagens første kammer, Landstinget, mens det andre kammeret, Folketinget, blir utsett ved direkte valg og rommer bønder og borgere. Den egentlige arbeiderklasse har ikke stemmerett og ingen representanter.

Jacob Estrup, som i de fleste henseender er en

305

Finland----- —----------------------------------------------------------- Alexander (Aleksanteri) II Island------------------------------------------ Fridrik VII -------------------------- ------------ 1—------------------------- Kristjån IX-------------------- __ Norge------------------- - ---------------------------------------------------------- Karl IV (XV) ------------------------------------------------------- _ _____ Sverige--------------------------------------------------------------------------------- Karl XV —____ Danmark—------------------------------------- Frederik VII ------------------------------------ 1-------------------------- Christian IX ------------------______

I

1861

|

meget konservativ politiker, tenker radikale tanker når det gjelder jernbanene i Danmark. Han hevder at man bør bygge baner der de trengs uten å bekymre seg på forhånd om de­ res lønnsomhet. Under sterk motstand fra de nasjonalliberale gjennomfører han blant an­ net en jernbane til Esbjerg og anlegg av en havn der. Byen Esbjerg har fremfor alt ham å takke for sin eksistens.

Nye aviser ser dagens lys i Norge: «Verdens Gang» og «Bergens Tidende» 1868, «Dag­ bladet» 1869. Noen tidsskrifter er etablert tid­ ligere, fremfor alt de religiøse «For Fattig og Rig» og «Almuevennen».

En språkforordning utferdiges 1863 i Finland og slår fast at finsk i løpet av ti år skal være likestilt med svensk som offisielt forvaltningsog domstolsspråk. Johan Vilhelm Snellman, selv svensktalende, leder det nydannede Finska partiet og får i stand forordningen direkte gjennom keiseren. Senatet har villet utsette saken til landdagen, der svenskheten fremde­ les dominerer. Tyve år ventes det å ta før embetsmennene har lært seg finsk slik at be­ stemmelsen kan etterleves fullt ut. Det interne språk i embetsverket i Finland forblir svensk ifølge forordningen.

1862

|

1863

|

Den amerikanske utenriksminister spør 1865 om Danmarks vestindiske øyer er til salgs. En traktat om salg av øyene St. Thomas og St. Jan blir avtalt. St. Croix vil danskene derimot beholde. Men da det kommer til stykket, synes amerikanerne at kjøpet er for dyrt og trekker seg tilbake.

Norge har ca. 1 700 000 innbyggere 1865. Be­ folkningen er nesten fordoblet på et halvt år­ hundre.

I juni 1866 blir den svenske standsriksdag oppløst for alltid, etter at stendene etter lange debatter har gått med på en representasjonsreform. Vedtaket blir hilst i vide kretser med banketter og jubel, som stilner ved synet av

I Stockholm utkommer 1864 førs­ te nummer av «Dagens Nyheter». Grunnlegge­ ren heter Rudolf Wall.

1864

|

1865

2]

den tokammerriksdag som samles året etter. Første kammer er en ytterst aristokratisk og plutokratisk forsamling, mye mer konserva­ tivt enn Riddarhuset har vært. Annet kammer domineres av velbeslåtte gårdeiere og borger­ mestere. Stemmerett til denne nye folkerepre­ sentasjonen savner ikke bare alle kvinner, men også fire femtedeler av de voksne menn i Sveri­ ge, for formuekravene er høye. De svenske stambanelinjene Stockholm-Goteborg, Falkoping-Nåssjo-Malmo og StockholmUppsala blir åpnet for trafikk på 1860-tallet. En prinsippbeslutning av de fire stendene 1854 ble fulgt av lange debatter om banenes trasé.

På grunn av stattholderspørsmålet ønsker den svenske regjering revisjon av unionen med Norge, et krav som den norske regjering av­ viser. Birch-Reichenwald blir da etterfulgt som regjeringssjef av Frederik Stang, som ikke er noen venn av unionen, men av innen­ landske omstendigheter tvinges til å arbeide for utvidelse av den. En svensk-norsk komité blir utnevnt og kommer 1869 med forslag om et unionsstatsråd med like mange norske som svenske medlemmer. Kongen skal fremdeles residere i Stockholm, og den svenske uten­ riksminister skal ta seg av utenrikspolitikken for hele unionen. Både partipolitiske og per­ sonlige motsetninger utkrystalliseres og pola­ riseres i Norge ved dette forslaget. Napoleon III, som formidler fred mellom Preussen og Østerrike etter krigen 1866 mel­ lom disse stormaktene, greier å få inn i freds­ avtalen at de nordlige delene av Slesvig skal gis tilbake til Danmark hvis befolkningen ved fri avstemning ønsker det. Forhandlinger om dette blir ført på ulike nivåer mellom dansker og prøyssere til den fransk-tyske krig bryter ut 1870 og Napoleon må forlate scenen. Der­ etter vil tyskerne ikke lenger høre tale om sa­ ken. 1866 stiftes Det danske Hedeselskab, hvis dri­ vende kraft er en offiser ved navn Enrico Dalgas. Han hevder at av Jyllands lyngmoer på omtrent 6 000 kvadratkilometer kan det lønne seg å dyrke opp 4 000.

Prosten H.Chr. Sonne i Thisted får 1866 i stand et kooperativt forretningsforetak som er Danmarks første. Det går bra og får snart etterfølgere andre steder.

Representasjonsreformen i Sverige: Louis De Geer dreper denfirehodete dragen. Tegning i Ny Illustrerad Tidning 1866.

306

Slesvig og Holstein blir 1867 innlemmet i Preussen, og prester, lærere og andre embets­ menn blir avkrevd troskapsed til den prøyssiske konge. Omkring hundre lærere og tredve prester nekter og blir da avskjediget uten pen­ sjon.

1861-1870 - - ---------

— r" 1866

----------------------------------- Alexander (Aleksanteri) II------------------------------- ------------------------------------ Finland —------------------------------------------ Kristjån IX ----------------------------------------------------------------------------Island ___ _ _____________________ Karl IV (XV) ---------------------------------------- -----------------------------------Norge ---------------------------------------------- Karl XV ------------------------------------------- ----------------------------------- Sverige ------------------------------------------- Christian IX ---------------------------------------- ----------------------------------- Danmark

1867

|

| 1868______ |______ 1869______

1870______ |

Samme år innskrives fire årganger av unge menn til treårig prøyssisk militærtjeneste. Dansksinnede vernepliktige i mengdevis ut­ vandrer da til Danmark. De som av ulike årsa­ ker er bundet til sin hjembygd, nekter ofte å avlegge ed til den prøyssiske fane, men det koster dem dyrt.

Den finske nordisten A. O. Freudenthal ska­ per en akademisk bevegelse som skal gjøre det svensktalende folket i Finland bevisst om sin svenskhet og glad i sitt morsmål. Det tillater mange poetiske idealister, men også byråkra­ tene i landet, som for sin egen makelighets skyld er mot fennomanenes krav om at de skal lære seg finsk. Dermed begynner så smått en språkstrid som skjerpes med årene og fra svensk side blir ført med betenkelige argumenter. Kontinentale idéer om den ariske rases overlegenhet over forskjellige kortskallete folk vinner innpass hos en og annen og tillempes for fullt alvor på språkgruppene i Finland. Selv er Freudenthal ingen hovmodig svensk narr. Han advarer tvert imot uttrykkelig mot å blande sammen språk og rase. Det er fremfor alt han som har lansert ordet finnlender. En finsk folkeskoleforordning ser dagens lys 1866 og er i alt vesentlig et verk av pastor Uno Cygnæus, som har foretatt en utenlandsk stu­ diereise i den hensikt. «Fåltskårns beråttelser» av Zacharias Topelius, opprinnelig en føljetong i «Helsingfors Tidningar», er utkommet i bokform fra 1853 og foreligger komplett 1867.

Et eget myntsystem for Finland innføres grad­ vis på 1860-tallet. Til å begynne med får Fin­ lands bank rett til å utgi egne kvartrubelsedler som kalles mark eller markka. 1865 blir sølv­ marken gjort til finsk myntenhet. Sølvrubelcn gjelder fremdeles som lovlig betalingsmiddel, men er i praksis ute av bevegelse.

Hamar stift, som sluttet å eksistere ved refor­ masjonen i Norge, blir gjenopprettet 1864. En hungerkatastrofe etter alvorlig misvekst rammer både Finland og Sverige 1867. Da livegenskapet blir avskaffet i Russland, tenker Alexander II også på de såkalte donasjonsbøndene i det østlige Finland. De sitter på et par tusen gårder som russiske adelsmenn fikk beskatningsrett over i løpet av 1700-tallet. At bøndene likevel hadde en arvelig besittelsesrett til jorden sin, ble anerkjent 1811, da området ble gjenforent med det øvrigez Fin­ land, men 1826 kom et keiserlig dekret som de facto gjorde dem livegne, noe som vakte sterk

Domkirken i Trondheimfør 1869. Samtidig tegning. Riksantikvaren, Oslo.

hans og Rikard Nordraaks «Ja, vi elsker», som dermed fremføres offentlig for første gang.

uvilje i Finland. Nå beslutter landdagen 1867 på keiserens initiativ at staten kjøper opp godsene og lar bøndene innløse jorden med amortisering i løpet av førti år.

Henrik Ibsen får 1864 dramaet «Kongsemnerne» oppført på Christiana Theater. Han flyt­ tet utenlands samme år. 1866 utgir han «Brand» og 1867 «Peer Gynt».

Tre folkehøyskoler etter dansk mønster blir åpnet i Sverige 1868. Hvilan og Onnestad i Skåne og Herrestad i Ostergdtland.

I 1869 blir årlige storting vedtatt i Norge. Tid­ ligere har stortinget vært samlet hvert tredje år. Forandringen har til følge at Stortingets makt straks øker sterkt i forhold til unionskongen og regjeringen.

Den Norske Forening mod Brændcvinsdrik blir stiftet 1869. 1869 blir det holdt et nordisk rettskrivningsmøte i Stockholm, der blant andre nordmen­ nene Knud Knudsen og Henrik Ibsen er med. Man forsøker å skape visse felles regler, hvor­ av en gjelder avskaffelsen av substantivenes store begynnelsesbokstaver, hvor danskene jo har det tyske systemet. Møtet får en viss be­ tydning fremfor alt i Norge, der både Ibsen og Bjørnson tar opp reglene etter hvert.

I Norge dør Asmund Olavsson Vinje 1870. Politikerne Anton Martin Schweigaard og Ole Gabriel Ueland dør også det året.

Finnen Julius Wecksells drama «Daniel Hjort» blir publisert 1863. Samme år ut­ kommer i Sverige «Hyrkuskens beråttelse» av August Blanche. Historikeren Rudolf Keyser hevder at Norge er befolket av rene germanere som har inn­ vandret fra nord, mens Sverige og Danmark har en mindre raseren befolkning. En elev av ham er Peter Andreas Munch, som 1863 blir ferdig med «Det norske Folks Historie» i åtte bind, hvorav det første utkom allerede 1851. Det er et imponerende verk, fullt av faktiske opplysninger ved siden av sin nasjonalisme, som forøvrig ikke hindrer P. A. Munch i å ta livlig del i den skandinaviske bevegelse. 17. mai 1864 er en regnfull dag i Christiania, men Bjørnstjerne Bjørnson taler til folke­ mengden og Studentersamfundets kor synger

Zacharias Topelius er professor i historie i Helsingfors, men tør likevel skrive romantiske fortellinger. Han er interessert i den fennomanske bevegelse, men dikter naturligvis bare på sitt svenske morsmål.

307

1871-1880 Finland-------------------------------------------------------------------- —Alexander (Aleksanteri) II________________________________ _______ Island------------------------------------------------------------------------------- Kristjan IX __________________________ ______________ ____ Norge----------------------- Karl IV (XV) -------------------- |---------------------------------------------- Oscar II _____________________ ___ __ Sverige-------------------------- Karl XV ----------------------- 1---------------------------------------------- Oscar II __ Danmark------------------------------ ----------------------------------------------- Christian IX _____________________________ ____________

1

1871

|

1872

|

1873

|

1874

|

1875

Dampferjen «Lille Bælt» tar ombordjernbanevogner ved den bevegelige broen i Fredericia 1872.

År 1871 blir man i Sverige ferdig med jern­ banen fra Laxå til norskegrensen og med den såkalte sammenbindingsbanen gjennom Stockholm.

Johan Sverdrup og Søren Pedersen Jaabæk er store navn i norsk politikk. Den sistnevnte, som er bonde, blir aldri trett av å klage over embetsmennenes høye lønninger og bekjem­ per stadig bevilgninger til slikt som litteratur og vitenskap. Sverdrup er jurist og ledende medlem av en liberal akademisk krets som kalles collegium politicum, som også Bjørnstjerne Bjørnson og atskillige andre amatørpolitikere hører til. Sverdrup står fremmed for skandinavismen. Han nærmer seg etter hvert bøndene og landsmålsforkjemperne og kommer da i konflikt med tidligere meningsfeller. Som opposisjons­ leder mot Frederik Stangs regjering gjør han seg stadig sterkere gjeldende i Stortinget.

Regjeringen Stangs forslag til en fastere union med Sverige faller i Stortinget 1871. Motstan­ den der er sterkere enn ventet. Men regjerin­ gen blir sittende og kommer i stadig skarpere motsetning til stortingsflertallet, der Sverdrup blir mer og mer dominerende. Han er en stor taktiker og dessuten en god skuespiller. Det danske Folketing slår etter nyttår 1871 fast at Island er en umistelig del av kongeriket Danmark, men at øya skal ha selvstendighet innenriks. En minister for Island skal residere i København, og den danske Højestcret skal fremdeles være høyeste instans i juridiske spørsmål. Alltinget på Island skal heretter bestå av to kammere, nemlig en efri deild med tolv medlemmer, hvorav kongen velger halv­ delen, og en nedri deild med 36 folkevalgte medlemmer. Alltinget får lovgivende myndig­ het. En stattholder med den nye tittelen

308

landshdfpingi blir plassert i Reykjavik, men er

ikke underlagt Alltinget, men ministeren i København. Nasjonalistene på Island er ikke fornøyd. Konstitusjonen trer likevel i kraft med stor feiring 1. august 1874, da landet feirer sin an­ tatte tusenårsdag i nærvær av kong Christian IX og mange utenlandske gratulanter. Den nyskrevne hymnen «Islands thusund år» med tekst av Matthias Jochumsson blir fremført i katedralen i Reykjavik og får rang og verdig­ het av Islands nasjonalsang. En liten grunnlovsendring som handler om de norske statsrådenes adgang til Stortinget blir stemt igjennom 1872 og 1874, men faller på kongens veto. Da blir spørsmålet om kongelig veto i grunnlovssaker et stort spørsmål i norsk politikk. Statsrådssaken blir vedtatt med stør­ re flertall i 1876 og 1879, men kongen (regje­ ringen) nekter stadig å sanksjonere vedtaket. En ganske anselig folkeflytning fra Sverige til Norge finner sted på 1870-tallet, mest fra Båhuslen og Vårmland til området ved Oslo­ fjorden. En del finner fra Osterbotten slår seg samtidig ned i Nord-Norge. En viss sammen­ heng finnes nok mellom denne innvandringen og den norske utvandringen til Amerika, som er forholdsvis større enn noe annet lands bort­ sett fra Irlands. Også fra Sverige er emigrasjo­ nen til Amerika betydelig, ikke minst fra land­ skap som Småland og Vårmland. Norsk sjøfart opplever en vanskelig krise på 1870-tallet i og med at dampskipene er kom­ met. Norge har hatt et overtak på seilfartøyenes tid fordi landet har rikelig med erfarne sjømenn. Mange av dem blir nå arbeidsløse. På dampskip trengs ikke så mange folk.

Telegraflinjene i Norge dekker 1871 hele lan­ det fra Fredrikshald til Kirkenes, men i noen

amt finnes det bare en eneste telegrafstasjon. Aleksis Kivi dør 1872. Med ham begynte for alvor den moderne finske litteratur. 1872 og følgende år grunnlegges i Danmark en lang rekke aksjeselskap. Til dem hører Burmeister & Wain, Aalborgs Spritfabrikker, De danske Cikoriefabrikker, Tuborgfabrikkene, De forenede Dampmøller, De danske Sukkerfabrikker.

Pio, Brix og Geleff heter sosialismens pinonérer i Danmark. Fornavnene deres er henholds­ vis Louis, Harald og Poul. Den første etable­ rer seg som formann i Internasjonalen. Alle tre blir arrestert 1872 og sitter i fengsel en tid. 1877 emigrerer Pio og Geleff til Amerika, og Brix, som blir i Danmark, kommer i konflikt med det nye partistyret. 1878 stiftes «Socialdemokratisk Forbund», som holder i gang avisen «Socialdemokraten» og utgjør et samlingspunkt for et stort antall lokale foreninger. Danmarks første lov om fabrikkarbeid kom­ mer 1873. Barn under 10 år må ikke arbeide, barn mellom 10 og 14 skal ikke ha over 6 ti­ mers arbeidsdag inklusive en halvtimes hvil og må ikke arbeide om nettene eller om søndage­ ne. For ungdom mellom 14 og 18 årer arbeids­ dagen høyst 10 timer avbrutt av to timers pause.

Tuborgs Bryggerier grunnes 1873.

En forordning om kommunalforvaltning i byene blir utferdiget 1873 i Finland, som der­ med får byråd og kemnerkontor. Den utøven­ de myndighet kalles fremdeles magistrat. Val­ get av dens formann, borgermester, skal stad­ festes av senatet.

Alexander (Aleksanteri) II------------------------------------------------------------------ Finland Island --------- Kristjån IX ----------------------------------------Norge ----------- Oscar II ------------------------------------------Sverige ----------- Oscar II -------------------------------------------Danmark --------- Christian IX -----------------------------------------

—

Q

1876

|

1877

I 1874 blir målsaken for første gang ført frem i Stortinget, da representanten O. A. Qvam fra Nord-Trøndelag foreslo at gammelnorsk og nynorsk skulle inn på lærerseminarene. Bare gammelnorsk slapp inn, som valgfritt fag. Fra 1874 er det stort sett frihandel over den svensk-norske grensen.

Opp mot 4 000 barn, noen bare fem-seks år gamle, er sysselsatt i norsk industri 1875. Noen lov om barnearbeid i fabrikkene finnes ikke ennå.

Christiania får sine første sporvogner 1875. Stortinget flytter 1875 inn i en monumcntalbygning av en svensk arkitekt som heter E. V. Langlet. Tomten har Stortinget eid i 20 år, men har hittil mest holdt til i Katedralskolen, noen ganger i Universitetet i Christiania. August Sdderman, svensk komponist, dør ung 1876. Han har skrevet mange sanger og mye teatermusikk, deriblant f.eks. «Ulfåsamarschen» og korverket «Ett bondebrdllop».

Christiania Skiklub blir stiftet 1877 og arran­ gerer to år senere de første organiserte skikonkurranser i Norge. De finner sted i Husebybakken.

En vernepliktslov vedtas i Finland 1878 etter krav fra russisk hold. Den møter motstand, men landdagen innser at valget kommer til å gjelde russisk eller finsk militærtjeneste og får regjeringsforslagets innledningstekst «Til tro-

|

1878

|

1879

1880

|

nens og rikets forsvar» endret til «Til tronens og fedrelandets forsvar». Vernepliktsalderen blir 21-40 år, øvelsestiden 3 år for soldater i aktiv tjeneste og 90 dager for reserven.

Gullmyntfot blir innført 1878 i Finland, hvis myntsystem dermed blir helt skilt fra det rus­ siske, som formelt ennå har sølvmyntfot. På sørspissen av Reykjanes blir Islands første fyr bygd 1878.

Høsten 1878 bryter det ut et negeropprør på øya St. Croix i dansk Vestindia. Byen Frederiksted blir brent og opprørerne gjør flere forsøk på å erobre fortet, før opprøret blir slått ned. Mange av opprørerne blir drept.

Den vestindiske øya Saint-Barthélemy, Sveri­ ges siste ikkeskandinaviske besittelse, blir 1878 gitt tilbake til Frankrike, for den har kostet statskassen en del uten å gi nevneverdig utbytte. Preussen får 1878 opphevet den paragrafen i Praha-freden som taler om folkeavstemning i det nordlige Slesvig. Samtidig blir det danske språks anvendelse i offisiell sammenheng forbudt og undervisningsspråket i alle statlige skoler blir tysk. Men den danske motstand er sterk. 1880 stiftes «Sprogforeningen», som hårdnakket bekjemper fortyskingen.

Det forenede Dampskibsselskab, grunnet 1866 i København, gjør gode forretninger under den fransk-tyske krig og de følgende årenes gode konjunkturer. 1872 eier selskapet 52 skip, skjønt ikke så store: sammenlagt 14000 tonn.

En utenomparlamentarisk gruppe i Christia­ nia setter 1879 i gang en aksjon for å få unionsmerket ut av det norske flagg. Aksjonen er rettet mot kongemakten og Sverige, men også mot den norske regjering. Den blir støttet av Sverdrup, men Stortingets flertall er imot. Høsten 1871 holder Georg Brandes en rekke forelesninger ved Københavns universitet, senere publisert under tittelen «Hovedstrøm­ ninger i det 19. Aarhundredes Litteratur». Han sier at levende er bare den litteratur som setter problemer under debatt, og det gjør ikke den samtidige danske litteratur. En ung forfat­ ter som tar del i hans budskap er J.P. Jacob­ sen, som lidenskapelig forsvarer Darwins ut­ viklingslære og blir bekjempet lidenskapelig av bl.a. Carl Ploug.

Fra Kongsberg sølvverk. Tegning av August Schneider 1872.

|I

Viktor Rydberg. Fotografi av J. Jaegerfra 1876.

Av H. C. Andersen foreligger «Eventyr og Historier» komplett 1872. Forfatteren dør tre år senere.

I Norge utgir Henrik Ibsen «Samfunnets Støt­ ter» 1877 og «Et Dukkehjem» 1879. Alexan­ der Kielland debuterer 1879 med «Novellet­ ter». Bjørnstjerne Bjørnson, som slår seg ned på gården Aulestad 1875, kommer det året med dramaet «En fallit». Nye bøker på svensk er Viktor Rydberg: «Lil­ le Viggs åfventyr påjulafton» 1871, «Romerska sågner om Paulus och Petrus» 1874, «Ro­ merske kejsare i marmor» 1876 og «Kantat vid jubelfestpromotionen i Uppsala» 1877. August Strindbergs «Master Olof» utkommer 1871 og «Roda rummet» 1879.

I Norge blir en smalsporet jernbane fra Støren til Aamot ferdig 1879, og 1880 åpnes en bane fra Eidsvold til Hamar. Dermed er det jern­ baneforbindelse, riktignok beskjeden, hele veien fra Christiania til Trondheim. Ekspedisjonsskipet «Vega» kommer våren 1880 tilbake til Stockhom etter å ha seilt rundt Asia, noe som ingen har gjort tidligere. Skipet har vært innefrosset en hel vinter langt østpå i Ishavet. Ekspedisjonens leder Adolf Erik Nordenskidld er opprinnelig finne.

Frederik Stang går av som norsk statsminister 1880 og etterfølges av Christian August Sel­ mer.

Av J. P. Jacobsen utkommer romanene «Fru Marie Grubbc» 1876 og «Niels Lyhne» 1880. Også Herman Bangs «Haabløse Slægter» blir utgitt 1880.

309

1881-1890 Finland —|---------------------------------------------------- ------------ Alexander (Aleksanteri) III Island------------------------------------------------ ------------------------------- Kristjån IX ------Norge----------------------------------------- ---------------------------------------- Oscar II --------Sverige------------ ----------------------------------------------------------- - ------- Oscar II --------Danmark------------------------------------------------------------------------------ Christian IX -------

Korn fra Amerika blir nå importert i stor ska­ la og forårsaker prisfall på jorbruksvarer i mange europeiske land. Sverige oppgir da fri­ handelen og innfører en begrenset korntoll, mens Danmark tilpasser seg den forandrede situasjonen og legger om sin jorbruksproduksjon til smør, flesk og egg.

Sterk innenrikspolitisk spenning hersker i Danmark, der Estrup regjerer i strengt kon­ servativ ånd, men hverken Højre eller Venstre er enige innbyrdes. Venstres leder Chr. Berg, som kjemper for parlamentarismen, uttaler 1881 en bevinget parole: «Landet vil kræve af dette Folketing, at det lader alting visne i Hænderne paa et Ministerium der trodser den almindelige Valgret.» I forsvarsspørsmålet, som i første rekke gjelder befestninger om­ kring København, uttaler venstremannen Viggo Hørup et annet bevinget ord. «Hvad skal det nytte?» Berg og Hørup blir snart ueni­ ge, og den sistnevnte starter sammen med Edvard Brandes avisen «Politiken» 1884. Uroen i landet gir seg somme tider uttrykk i håndgripeligheter. Skytterforeninger påstås å forberede revolusjon, og Chr. Berg blir dømt til seks måneders fengsel etter at politimeste­ ren i Holstebro er blitt halt ned fra sin talerstol med vold. Kort etter blir Estrup utsatt for et

revolverattentat, men en knapp i ytterfrakken redder livet hans. Keiser Alexander II, utsatt for tre mordforsøk i rask rekkefølge, har latt sette opp en konstitu­ sjon med en russisk folkerepresentasjon som også Finland ventes å velge representanter til. Han har allerede undertegnet den, men ikke rukket å offentliggjøre den da han blir utsatt for et nytt attentat som lykkes. Han dør i mars 1881. I Finland, der ikke et menneske har anelse om hans konstitusjon og den veldige truselen mot landets indre selvstendighet som den innebæ­ rer, er sorgen over hans bortgang dyp og opp­ riktig. Hans statue blir reist på Senatstorget i Helsingfors. Hans sønn og etterkommer Alex­ ander III legger forfatningsforslaget hans til side. Han er personlig knyttet til storfyrste­ dømmet Finland, der han pleier å hugge ved mens den danskfødte keiserinne Dagmar lager mat i fiskerhytten deres om sommeren. Halvannen prosent av Norges befolkning, nesten 29 000 personer, emigrerer til Amerika

1882. Også i årene før og etter overstiger ut­ vandringen én prosent. Sommeren 1883 er det industriutstilling i Christiania. Norge har da halvannet tusen fabrikker med tilsammen 45 000 arbeidere. Samtidig er det i landet omtrent 170 000 jord­ bruk. En folketelling 1890 viser at Norge har om­ kring to millioner innbyggere. Det betyr 6,5 personer pr. kvadratkilometer.

Jyden Stilling Andersen oppretter 1882 Dan­ marks første andelsmeieri. På et sted som he­ ter Hjedding får han et antall bønder til å satse penger til en meieribygning og love å levere melk dit mot andel i gevinst i forhold til sine leveranser. Idéen smitter sterkt og raskt, 1885 er det allerede 84 andelsmeierier i Danmark, 1890 er antallet steget til 679. Med meierienes oppvekst følger et oppsving i fleskeproduksjonen, for den utnytter meierie­ nes avfall. Griser i store mengder eksporteres til Tyskland til 1887, da trafikken midlertidig blir stoppet på grunn av svinepest. Da den blir tillatt igjen, har danskene rukket å legge om

Christian Krohg: Albertine i politilegens venterom. 1877. Nasjonalgalleriet, Oslo. 1886 utga maleren en roman om den prostituerte Albertine; den forårsaket stor skandale og ble beslaglagt.

Alexander (Aleksanteri) III------------------------------------------------------------------ Finland -------- Kristjån IX ---------------------------------------------------------------------------- Island ---------- Oscar II ------------------------------------------------------------------------------ Norge ---------- Oscar II ------------------------------------------------------------------------------ Sverige ------- Christian IX ---------------------------------------------------------------------------- Danmark

1886

|

1887

forretningene ved også å innrette slakterier i stort antall. Det første andelsslakteriet opp­ står 1887 i Horsens. Avisen «Social-Dcmokraten» i Stockholm blir stiftet 1885.

I Finland gjennomføres Snellmans språkforordning fullt ut fra og med 1884. To år senere utsteder tsaren et tillegg som sier at embetsver­ ket selv får avgjøre om de internt vil bruke fmsk eller svensk. Dette er et fremskritt for finsken, selv om de fleste embetsmenn fremde­ les foretrekker svensk fordi de kan det språket best. Legen Oscar Nissen i Christiania er en stor avholdsmann som fører ordet i Det norske Totalafholdssclskab, stiftet i sin tid av kveke­ ren Asbjørn Kloster i Stavanger. Det tidobler sitt medlemstall under Nissens ledelse og har 648 lokalavdelinger med tilsammen 85 000 medlemmer da han går av 1887.

En historieprofessor som heter G. Z. Fors-

Erik Werenskio/d: «En bondebegravelse». 1883-1885. Nasjonalgalleriet, Oslo.

1888

1889

man, men skriver under signaturen Yrjo Koskinen, er fennomanenes leder etter Snellman. Han adles med tiden og bli baron med navnet Yrjo-Koskinen. 1882 kommer han inn i sena­ tet sammen med den liberale partilederen Leo Machelin. Dette er spiren til parlamentarisme i Finland. Partiet Venstre med Johan Sverdrup som le­ der blir organisert i Norge 1883. Han har vunnet en stor seier ved valget 1882, men par­ tiet består av mange slags folk som mest hol­ der sammen av uvilje mot kongen og unionen. Det besetter alle plassene i lagtinget og kan dermed åpne riksrett mot statsrådene for ulike forhold. Riksretten dømmer alle unntatt tre til å gå av. Tross stor forbitrelse retter Oscar II og regjeringen seg etter dommen. Et forret­ ningsministerium opprettes, men blir snart avløst av Sverdrup i spissen for et statsråd av syv jurister, to teologer og en landhandler, høytidelig hilst av Bjørnstjerne Bjørnson som den første bonden i kongens råd. Men snart sprekker Venstre, Johan Sverdrups seierrike parti. 1888 organiserer to rivaliseren­ de stortingsgrupper seg som Rene Venstre og Moderate Venstre. Et av tvistepunktene, ty­ pisk for tidens forhold, er forfatteren Alexan­ der Kiellands diktergasje. At han er en stor

I

1890

|

forfatterbegavelse innrømmes av alle, men den lavkirkelige politikeren Lars Oftedal, selv prest, beskylder ham for å dryppe gift i lesernes bryst. De moderate har til dels samme mening, men vil vise seg tolerante og støtte talentet.

«Kunstsmøret» debatteres bittert i Danmark, der en margarinfabrikk er opprettet 1883. Mange vil ha forbud mot produksjon og inn­ førsel. «Politiken» og andre aviser kjemper for det de kaller «rent Land», men margarinen får overleve, forutsatt at den er ufarget eller blan­ det med 50 % smør.

En rekke meget begavede unge kunstnere Christian Krohg, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold. Hans Heyerdahl, Gerhard Munthe, Kitty Kielland og andre - gjør seg bemerket i Norge, der de 1884 arrangerer en egen utstil­ ling. Utenriksminister i den norsk-svenske unionen er alltid en svenske, en ordning som ikke er alminnelig likt i Norge. Emnet er gjenstand for mange debatter og forslag på 1880-tallet, da den liberale Adolf Hedin tar opp saken i den svenske riksdag. Hans fremste interesse er nok å svekke kongens personlige makt på det­ te området.

Finland Island Norge Sverige Danmark

-------------------------------------------------------------- ----- Alexander (Aleksanteri) III--------------------------------------------------------- _ ---------------------------------------------------------------—------------- Kristjån IX ---- —-------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------- Oscar II ------------------------------------------------------------- ------ _ --------------------------------------------------------------------------------- Oscar II ----- ---------------------------------------------- - --------------_ ------------------------------------------------------------------------------ Christian IX ----------------------------------------------------------- --------

1881

|

1882

|

1883

|

De norske valgene 1888 går mot Johan Sverd­ rup. Hans parti, Moderate Venstre, får bare 25 mandater, mens Rene Venstre får 38. Året etter kommer han i Stortinget ut for et forslag til mistillitsvotum og foretar da en taktisk manøver, idet han avleverer regjeringens av­ skjedssøknad samtidig som han tar opp for­ handlinger med lederne for Rene Venstre. Kong Oscar skynder seg imidlertid da å bevil­ ge regjeringen den ønskede avskjed og tilkaller høyrelederen Emil Stang i Sverdrups sted.

I Slesvig blir den ene danske privatskolen etter den andre forbudt, og 1883 utstedes en forord­ ning som forbyr foreldre å sende sine barn på skole i Danmark. 1888 avskaffes all undervis­ ning i dansk på skolene i Slesvig. Men disse påbudene fra Berlin er heller ikke likt i mange tysktalende familier, og motstanden mot fortyskingen blir heller sterkere. Myndighetene blir nødt til å legge hindringer i veien for visse religiøse møter og gudstjenester. Bruken av ordet «Sønderjylland» for retten kan straffes med seks ukers fengsel. Forbud mot danske sanger med det som kalles opphissende nasjo­ nalt innhold har forekommet helt siden 1865, men blir nå utvidet over all rimelighet. Til de forbudte hører Brorsons salme «Her vil ties, her vil bies» og Oehlenschlågers «Lær mig o Skov at visne glad». Alle danske foreninger blir satt under politioppsikt. Bismarcks fall 1889 gir en viss lettelse, men bare midlertidig.

Det forenede norske Arbeiderparti blir stiftet 1887 i et godtemplarlokale utenfor Arendal. Formann blir snart den danskfødte børstebin-

1884

|

1885 ~ ~2]

riet, blir av meget stor betydning for vitenskap og kunst i Danmark.

En voldsom strid om korntollen raser i Sverige gjennom nesten hele 1880-tallet. Dampbåtene innfører billig russisk og amerikansk såkorn i landet, de svenske avlerne er fortvilet og kre­ ver beskyttelsestoll, men det vil konsumentene naturligvis ikke ha. Interessekonflikten vek­ ker sterke følelser fremfor alt fordi den gjør folkets brede lag bevisst om hva det betyr at de savner stemmerett og innflytelse til og med over sitt daglige brød. Tollvenner og frihandlere blir derfor snart ensbetydende med Høyre og Venstre. Deres respektive paroler er «Sveri­ ge for svenskene» og «Bort med sultetollen».

Hans Tegner: En arrestasjon i Landemcerket, København.

Riksdagen 1888, hvor tollvennene har fått flertall etter et feilvalg i Stockholm, beslutter at brødet skal bli dyrere. Tollstriden er der­ med avgjort, men den har skapt en voksende folkebevegelse for alminnelig stemmerett.

deren Carl Jeppesen. Ordet «forenede» i parti­ ets navn forsvinner snart.

1889 opptar Helsingfors universitet for første gang flere finsk- enn svensktalende studenter.

Nye skolelover av stor betydning kommer i Norge 1889.

Keiser Alexander III befaler 1890 at det nasjo­ nale finske postvesen skal inngå i det russiske, som holder på å bli omorganisert. Det er pla­ ner om å la det finske tollvesen forsvinne på samme måte. Likedan myntvesenet. Hva tol­ len angår, blir sammenlegningen avverget for­ di russiske forretningsmenn frykter konkur­ ranse fra Finland, hvis industri er mer utvik­ let, og i myntspørsmålet synes tsaren selv at det er bra som det er.

Brygger J. C. Jacobsen i København har stiftet et kulturfond som han 1887 overdrar brygge­ riet Gamle Carlsberg til. Seks år tidligere, 1881, har hans sønn Carl Jacobsen stiftet Ny Carlsberg med mottoet Laboremus pro patria, La oss arbeide for fedrelandet. Fondet, som med tiden også får det sistnevnte brygge­

Boplasser i Hammerfest, Europas nordligste by. Tegning 1887 av Georg Nielsen.

1881-1890 Alexander (Aleksanteri) III--------------------------------------------- —___________ Finland -------- Kristjån IX ------------------------------------------------------------ --------------- Island ---------- Oscar II ------------------------------------------------------------------------------ Norge ---------- Oscar II --------------------------------------------------------- —------------------ Sverige ------ Christian IX---------------------------------------------------------------------------- Danmark

1886

1887

1888

1889

|

1890

Strindbcrg utkommer «Det nya riket» 1882, «Lyckopers resa» samme år, «Dikter» 1883, «Giftas» 1884-1885, «Tjånstekvinnans son» 1887. «Hcmsbborna» 1887, «Frdkcn Julie» 1888 og «I hafsbandet» 1890. Verner von Heidenstam debuterer 1888 med «Vallfart och vandringsår». Victoria Benediktsson, signatu­ ren Ernst Ahlgren, kommer med romanene «Pengar» 1885 og «Fru Marianne» 1887. I Danmark debuterer Holger Drachmann 1881 med «Gamle Gunder og nye» og fortset­ ter med «Der var en Gang» 1885, «Sangenes Bog» 1889 og romanen «Forskrevet» 1890. Av Karl Gjcllerup utgis «Brynhild» 1884.

Bjørnstjerne Bjørnson, maleri av Erik Werenskiold 1885.

I Danmark innføres 1890 en ølskatt som skal forsørge hjelpeløse eldre over 60 år, dersom de ikke har begått vanærende handlinger, ikke har fått fattighjelp på lenge og ikke selv er skyld i sin vanskelige situasjon.

August Strindbergmeddøtrene Karin og Greta ved Gersau i Sveits 1886.

Men det finske postvesen blir altså satt under russisk overhøyhet. Finske frimerker får frem­ deles eksistere innenlands, men for post til andre land inklusive Russland gjelder bare de russiske. Stortinget treffer 1885 en beslutning som går over i historien som jamstillingsvedtaket. Det går ut på at regjeringen bør «træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog». En viktig foregangsmann er overlærer Knud Knudsen, som i mange skrifter, fremfor alt den store ordboken «Unorsk og norsk», har kjempet både mot Ivar Aasens landsmål og mot dem som vil beholde dansken som skriftspråk i Norge. 1887 blir det bestemt at man i norske skoler skal bruke «dannede folks omhyggelige men ukunstlede dagligtale», altså ikke en skriftspråksuttale av ordene. Dette er særlig Knudsens verk. Henrik Ibsen blir ferdig med «Gengangere» 1881, «En folkefiende» 1882, «Vildanden» 1884, «Rosmersholm» 1886 og «Fruen fra havet» 1888. Av Bjørnstjerne Bjørnson utgis «Over ævne» 1883 og «Geografi og Kærlighet» 1885. Andre litterære norske verk er Jo­ nas Lie: «Familien paa Gilje» 1883, Hans Jæger: «Fra Kristiania-Bohemen» 1885, Amilie Skram: «Constance Ring» 1885, Kristian Elster: «Farlig Folk» 1886, Arne Garborg: «Bondestudentar» 1886, Christian Krohg: «Albertine» 1886, Alexander Kielland: «Skip­ per Worse» 1882 og «Sankt Hans Fest» 1887. Knut Hamsun debuterer 1890 med «Sult».

Nye bøker på svensk er første bind av Viktor Rydbergs «Dikter» 1882 og Carl Snoilskys «Svenska bilder» 1880-1887. Av August

Brygger J. C. Jacobsens betydningfor kulturlivet i Danmark kanneppe overvurderes. Carlsbergfondet og blant annet Nationalmuseet på Frederiksberg, som dette portrettet erfra, er eksempler på hva han skapte. Maleri av August Jerndorff1886.

313

1891-1900 Finland----------------------------------------------- Alexander (Aleksanteri) III ---------------------------------------------- 1-------------- Nikolai II---------|s|and------------------------------------------------------------------------------ Kristjån IX--------------------------------------------------------------------------Norge-------------- —---------------------------------------------------------------- Oscar II —------------------------------------------------------------------ -—— Sverige--------------------------------------------------------------------------------Oscar II ------------------------------------------------------------------------- ------Danmark------------------------------------------------------------ —------------ Christian IX -------------------------------------------------------------------- ——

1891

1892

1893

1894

1895

hvis regjering helt og holdent er hentet fra partiet Rene Venstre. Dens mål er egen uten­ riksminister og eget konsulatvesen for Norge. Av taktiske og kanskje også praktiske grunner går man først i gang med konsulatvesenet. Stortinget bevilger penger til en plan for egne norske konsuler, og før saken ennå er forelagt ham, begår Oscar II den dumhet å si at han kommer til å nekte sanksjon. Det er uenighet om hans vetorett i bevilgningssaker, og den norske regjering søker straks om avskjed. Da kongen kort etter kommer til Christiania, inn­ stiller Stortinget utfordrende sine forhand­ linger i flere uker. Emil Stang, som har en kjølig, men nyttepreget innstilling i unionsspørsmålet, kommer til­ bake som statsminister 1893, men blir straks møtt med en mistillitserklæring i Stortinget.

Johan Sverdrup. Fotografi.

Christian IX. Detalj av et større maleri av H. Chr. Jensen. Frederiksborg.

som de radikale stortingsmennene selv har sørget for. Da det går opp for dem at det fak­ tisk trekker opp til krig, får de kalde føtter, og Stortinget beslutter med tre fjerdedels flertall å slå retrett og forhandle med svenskene om ting som hittil har vært hevdet som rent nors­ ke. En unionskomité med tre norske og tre svenske medlemmer blir utnevnt, og krigen er avverget. Men unionskomitéens overveielser trekker ut, især fordi det er uenighet også i de to delega­ sjonene. Noen brukbar overenskomst blir derfor ikke oppnådd, og komitéen er fremde­ les samlet 1897, da Venstre vinner en stor valg­ seier i Norge på et program som handler om egen utenriksminister og eget konsulatvesen.

Hammerfest får gatebelysning med elektriske glødelamper 1891. Byen har eget elektrisitets­ verk og er tidlig ute. Christiania får belysning på Karl Johans gate 1892, men der anvendes buelamper.

31. november 1891 oppføres siste forestilling i Gustaf IIIs operahus i Stockholm. Huset blir revet ned for å gi plass for et større og styggere, som blir innvidd i september 1898 med brudd­ stykker av operaer av A. F. Lindblad og Franz Berwald. Regjeringen Stang faller 1891 på et mislykket forsøk på å løse spørsmålet om utenriksministerpostcn i den svensk-norske union. Statsmi­ nister blir nå skolerektoren Johannes Steen, Teatret på Engen i Bergen er et beskjedent anlegg som Ibsen skriver et nytt mesterverk til så å si hvert år.

Arthur Hazelius tigger penger til Nordiska museet. Akvarell av Fritz von Dardel.

Offensiven i konsulatspørsmålct fortsetter der i toner som skaper irritasjon i Sverige, og et stortingsvedtak 1893 om at unionsmerket skal bort fra handelsflagget opphisser stemningen enda mer. Stortinget morer seg også med å redusere apanasjen til kong Oscar og prins Gustaf samt tilskuddene til de felles norsksvenske konsulater og til gesandtskapet i Wien. Overfor denne dumheten øker spennin­ gen raskt til slike høyder at Riksdagens hem­ melige utvalg blir innkalt i Stockholm, noe som bare skjer ved krigsfare. Den ganske norskvennlige utenriksminister Lewenhaupt går av og erstattes med en halvtysk grev Douglas. Militært har Norge nesten ingen krefter, noe

Johannes Steen kommer dermed tilbake som statsminister i Norge, og Stortinget beslutter for tredje gang at unionsmerket skal bort fra flagget. Oscar II, som har nedlagt veto mot dette to ganger, ser seg nå nødsaget til å under­ skrive loven for å redde ansiktet, for den ville ellers ha trådt i kraft uten hans underskrift. I Sverige påstås det at nordmennene driver med hemmelig opprustning, og i russiske aviser står svenskfiendtlige artikler av Bjørnstjerne Bjørnson. Mange svensker lukter krigsfare i både øst og vest og begynner og interessere seg for forsvaret og den nasjonale ære som aldri før. Helt uten grunn er det ikke. En militær opprustning av betydelig omfang pågår i Norge, som bestiller fire moderne panserskip i England, kjøper hurtigskytende kanoner fra Tyskland og anlegger nye festninger langs grensen mot Sverige. Dr. Artur Hazelius, som har samlet etnologis­ ke ting siden 1870-tallet, kan 1891 åpne Skan-

- Nikolai II ■ Kristjån IX - Oscar II - Oscar II Christian IX

1896

1897

1898

Finland Island Norge Sverige Danmark

1899

1900

|

raskt en rekke forholdsregler som går ut på å gjøre slutt på landets særstilling. Et manifest i februar 1899 slår fast at det er keiseren som avgjør hvilke saker som er russiske riksanliggender og unndrar seg landdagens kompetan­ se. Til dem regnes blant annet vernepliktsspørsmålet. Landdagen som er samlet for øyeblikket, sender landmarskalken og de øvri­ ge talsmennene til St. Petersburg for å snakke med keiseren om dette grunnlovsbruddet, Bobrikovsfremferd i Finlandforanlediger protester og bønneskifter til tsaren fra vitenskapsmenn i mange land, deriblant naturligvis Sverige. Denne er undertegnet av blant andre Asia-seileren Nordenskiold.

, Ernst Trier, en dansk teolog som grunnla Vallekildefolkehøyskole allerede på 1860-tallet, utfører der et betydelig livsverk i Grundtvigs ånd. Tegning av Viggo Pedersen 1897, da Trier ikke lenger lever.

sen i Stockholm som en avdeling av Nordiska museet. Museet er innlosjert ulike steder i påvente av eget hus, som blir ferdig først i neste tiår, nærmere bestemt 1907.

Inntekts- og formueskatt til staten blir innført i Norge 1892. Men takstene er svært beskjed­ ne.

Sommeren 1893 går den første båten på den såkalte Hurtigruten nordover fra Trondheim. Båten heter «Vesteraalen». Den går om vinte­ ren bare til Tromsø, men fortsetter på som­ merstid til Hammerfest. For Finland er det av spesiell betydning at isbrytere har sett dagens lys, for det muliggjør at Russland mister sin dominerende stilling når det gjelder utenrikshandelen. Nordens første elektriske sporvei blir tatt i bruk i Christiania år 1894. Fire år senere går den første turen med Holmenkolbanen, den første forstadslinje i Norden.

Hans

KeJ^REOSto.RFURSTE TILLF1NLAND

før og etter er tapene store. Årsaken må være at skipene er gamle og konkurransen med dampbåtene drepende. Rederne prøver å pres­ se mest mulig ut av sin foreldede Ilåte.

twbgåcitt toga.

- Jmllamån

Nikolaj Bobrikov, som 1898 utnevnes til gene­ ralguvernør i Finland, er en russisk nasjonalist som mener at Russlands verdighet krever at Finland forvandles til en russisk provins der forvaltningsspråket blir russisk. Han treffer

Majeståt

'

ISÆgvnJym talks

mcpdn.cn. MffniUion

ejsar

ksai&crl

oi