Sosiale virkeligheter : sosiologi for profesjonsstudiene 8241204256

Citation preview

Kari Rønneberg

Sosiale virkeligheter Sosiologi for profesjonsstudiene

Vetta Viten as

Internett Vi har satt av et område på våre intemettsider (http://www.vettviten.no) for oppdatering av våre eksisterende bøker med nyttige tips - og noen hjelpeprogrammer du kan hente inn der det er aktuelt. Selv om vi bruker mye tid og omtanke på å unngå trykkfeil og unøyaktigheter i våre bøker, er det dessverre enkelte feil som må rettes i nye utgaver/opptrykk. En liste over feil som kan være meningsforvirrende/forstyrrende finner du på våre intemettsider. Har du selv funnet feil/mangler/unøyaktigheter som ikke er nevnt der, vil vi svært gjeme ha melding om disse - gjeme som e-post: [email protected]

© Vett & Viten AS 2000 ISBN: 82-412-0425-6

Omslag ved Nica grafisk, Jan Rokkan

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Sats: Jan Hugo Strand Printed in Norway 2000

Utgiver: Vett & Viten AS Postboks 203, 1379 Nesbru Telefon adm: 66 84 90 40 Telefon ordrekontor: 66 98 39 80 Telefax: 66 84 55 90 http:Wwww.vettviten.no e-post: [email protected]

4

Forord Denne boken ble opprinnelig skrevet for politistudenter ved Poli­ tihøgskolen. Denne utgaven retter seg mot en mer generell mål­ gruppe: Profesjonsyrkene, med andre menneskers liv og proble­ mer som arbeidsfelt. Det kan være yrker innen helse og sosial­ omsorg, rettsvesen, barnevern og skole, arbeid som handler om å gi råd og hjelp til mennesker i alle aldre og fra alle samfunnslag. Ofte er problemene en møter knyttet til livsstil, livsfaser og sosi­ ale forhold, og like ofte utgår de fra situasjoner som kan være svært forskjellige fra den profesjonsutdannedes egen hverdag. Boken er yrkesrettet, i betydning av at teori og tankegang i størst mulig grad er knyttet til eksempler fra hverdagsliv og ar­ beidssituasjoner. Mange av eksemplene er hentet fra dagspressen. I dagens samfunn formes jo våre virkelighetsbilder ofte av media, noe som i seg selv illustrerer hvor vanskelig det er å ha en objek­ tiv oppfatning av egen og andres virkelighet. Boken er ment som et grunnlag for undervisning, men også til egen lesning. For den som er interessert i å lese mer, anbefales to klassikere: Vilhelm Auberts Sosiologi (Oslo 1987) og Peter L. Bergers Invitasjon til sosiologi (Oslo 1991). For den som er vant ti! å lese engelsk kan Anthony Giddens’ Sociology (Cambridge 1989) anbefales på det varmeste. Samtlige finnes oppgitt i littera­ turlisten bak i boken. Bak i boken finnes et stikkordregister og en sosiologisk ordfor­ klaring. Alle sosiologiske fagord er trykket i uthevet skrift i tek­ sten. For den som har lyst til å vite mer om forskjellige samfunnsvi­ tenskapelige undersøkelser finnes mange gode og leseverdige rap­ porter fra forskjellige forskningsinstitusjoner, som forskningsstif­ telsen FaFo, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), NIBR (Norsk institutt for by- og regional­ forskning) og UNGforsk (Norsk Forskningsråds Program for Ungdomsforskning). Sist, men ikke minst, kan mange stortings­ meldinger gi grundig og velskrevet bakgrunnsinformasjon om saker på den samfunnsvitenskapelige og politiske dagsorden. Kari Rønneberg Oslo, januar 2000

Innhold Innledning I I Kapittel I Om sosiologi som vitenskap 13 Språklige verktøy 14 En virkelighet i endring 16 Objektivitet: Problemer og konflikter 17 Teori og praksis 19 Hva er fakta? 20 Allmenngyldighet i en skiftende verden 22 Teori må tilpasses skiftende tider 24 De sosiologiske spørsmål: Hvem, hvorfor, hvordan? 25 Myter, tro og kunnskap 27 Samspillet mellom biologi og miljø 31 Betydningen av tid og sted 33

Kapittel 2 En virkelighet på flere plan 37 Makro- og mikronivå 38 Nærmiljø og grupper 39 Samfunnet i store linjer 40 Sammenhengen mellom samfunn og individ 41 Hva skyldes narkotikamisbruk? 42 Omgivelsenes betydning 43 Problemløsning på flere nivåer 44

Kapittel 3 Hva er vi, hva blir vi? 48 Sosialisering og personlighet 49 Normene og det «normale» 50 Sosialisering som utøvelse av makt 53 Ytre og indre normer 54 Samfunnsmedlem og individ 56 Sosialisering som en livslang prosess 59 Ytre påvirkning og frivillig tilpasning 61 Betydningsfulle andre - på godt og vondt 62 Vi påvirkes - og påvirker 64 Gjendanning og endring 65 Sosialisering og språk 68 Språkets makt og avmakt 71 Sosialisering gjennom massemedia 73 Påvirkning som valg 75 Hvordan sosialiseres innvandrere inn i nye samfunn? 77 Innvandrerne i dagens Norge 79 7

Sosiale virkeligheter

Kapittel 4 «Slik er det nå engang!» 84 Roller og rolleadferd 85 Hvordan spille rollen? 87 Rolleavstand og ansvarsfraskrivelse 88 Roller som utdeles og roller som velges 89 Kjønn og kjønnsroller 91 Rollemodellenes betydning 92 Roller og rollekonflikt 94 Indre motsetninger og krysspress 96 Uklare forventninger 98 De sosiale systemene 100 Strukturene som styrer oss 103 Hvordan virker systemene? 104 Systemenes utilsiktede virkninger 106 Samspillet mellom struktur og adferd 108 Bevaring og endring av strukturene 109

Kapittel 5 Tilknytning og tilhørighet I 13 Systemer og grupper 113 Relasjonenes betydning 115 Bånd som styrkes, svekkes og endres 117 Skillet mellom «dem» og «oss» 119 Gruppeprosesser og gruppedynamikk 121 Hva holder gruppen sammen? 123 Solidaritetsutvikling og gruppepress 125 Felles kultur, felles verdier? 128 Verdier i endring 131 Verdier i konflikt 135 Subkulturer og alternative verdier 137 Fra primær- til sekundærsamfunn 139 Betydningen av sosiale nettverk 140

Kapittel 6 Makt og maktforskjeller 144 Klassesamfunn og klasseskiller 145 Lagdeling og betydningen av samarbeid 146 Sosial ulikhet i dagens samfunn 147 Gir utdanning makt? 149 Statusforskjeller og statussymboler 151 Klasseskiller før og nå 153 Sosial ulikhet gjennom tidene: Adel, kastevesen og slaveri 154 Ulik fordeling av goder og byrder 155 Sosial mobilitet 157 Opphopning av forskjeller 160 Bedre for de mange - verre for de få? 162 Sosiale skiller etter tilskrevne trekk 164

8

Innhold

Status etter kjønn 167 Hva er makt? 168 Makt som autoritet 170 Media som maktfaktor 171 Hvordan påvirker media oss? 173 Bevaring av sosiale forskjeller 174

Kapittel 7 Hvor går grensen? 178 Norm og lov kan være to ting 180 Tid, sted og subjektiv vurdering 181 Vi reguleres av sosial kontroll 182 Uformell og formell kontroll 184 Styrken i uformell kontroll 186 Konformitet og avvik 188 Hvem er avvikerne i dagens samfunn? 190 Avvik som skapes av omgivelsene 192 Positive og negative avvik 195 Hva er veien og hva er målet? 196 Stempling av andres adferd 197 Vi setter hverandre i båser 200 Er avvik et valg? 202 Hvorfor gjør vi helst som forventet? 203

Kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning 207 Samhold i konfliktperspektiv 207 Konflikt som samlende og splittende kraft 210 Samfunnet som et frivillig prosjekt 212 Samhold ut fra samfunnets behov 213 Sosial samhandling som et bytte 214 Bytte krever jevnbyrdighet 216 Samholdsteorier i praktisk bruk 217 Kommunikasjon skaper kontakt 218 Bytte for å skape likevekt 220

Noter 223 Forklaring av ord og begreper 228 Litteraturhenvisninger 242

Stikkordregister 245

9

Innledning For den som har menneskers liv og problemer som arbeidsfelt, enten det skjer i skole, sosialomsorg eller rettsvesen, hjelper sosio­ logi til å se sammenhengen mellom mennesker og omgivelser. Menneskene kan nemlig ikke forstås uavhengig av samfunnet de lever i - like lite som samfunnet kan studeres uavhengig av indivi­ dene. Hvert menneske lever under sosiale betingelser, som de samtidig kan påvirke. I dette perspektivet kan alt fra politiske revo­ lusjoner til ungdomskriminalitet forklares ut fra den gjensidige påvirkningen som foregår mellom mennesker og det samfunnet de lever i. En hovedoppgave for sosiologien er å trekke store linjer og vise sammenhengen mellom det som har skjedd før, det som skjer rundt oss til daglig og det som kan komme til å skje i fremtiden. Vår sosiale virkelighet oppstår nemlig ikke tilfeldig. Enten det dreier seg om institusjoner, lovverk, forventninger eller vaner, blir de til i samspillet mellom menneskers ønsker og handlinger og samfunnet omkring. Denne forståelsen gjør det mulig å gripe inn, for å hindre konflikt og for å påvirke utviklingen. Det gjør det også mulig å se at i et endret samfunn er ikke alltid gårsdagens løsnin­ ger de riktige. Sosiologisk tankegang gjør det også mulig å se at verden kan se ganske annerledes ut fra andres synspunkt, innenfor rammevilkår som stadig endres. Sosiologi er samfunnsteori: læren om sammenhengen mellom individer og samfunn. Forskjellen mellom mennesker skyldes jo ikke bare de ulike egenskaper hver enkelt har med seg i utgangs­ punktet, som biologisk arv og personlighet. Menneskene preges også av sin sosiale arv, summen av de forventninger og mulighe­ ter som de fødes inn i og vokser opp blant. I samspillet mellom menneske og samfunn blir noen forskjeller svekket eller styrket, mens andre forskjeller vokser frem. Slik kan en tyngende sosial ballast skape uoverstigelige hindringer for den ene, mens en annen kan mestre livet med letthet ved hjelp av et ressurssterkt miljø familie, venner, forbindelser og bekjentskaper. Trond Viggo Tor­ gersen, tidligere barneombud, så slike forskjeller i sammenheng med det han kaller «skrapeloddet» som alle barn får med seg i møtet med verden. Han beskrev et skrapelodd med tre felt: Fami­ lie, nærmiljø og skole. Selv om de tre områdene kan få avgjørende

Sosiale virkeligheter

betydning for barnets senere liv, har det selv liten mulighet til å påvirke det som skjuler seg i loddfeltene. Sosiologien gir oss innblikk i vår egen virkelighet, som igjen er en forutsetning for å forstå andres. Vår oppfatning av virkelighe­ ten blir jo også preget av omgivelsene og de forventninger vi blir møtt med. Det som virker meningsløst for noen, kan ha mening for andre. Tilsynelatende uforståelige handlinger som selvmord, drap og rusmisbruk kan bli forståelige, sett fra den handlendes ståsted. Det er derfor sosiologien slett ikke bare et fag for samfunnsfor­ skere og politikere, men en måte å tenke på som er nyttig for alle yrkesgrupper som har andre menneskers livsvilkår som arbeids­ område. Hvordan virkeligheten fortoner seg kan skifte fra øyeblikk til annet og fra individ til individ. Eksempler fra dagliglivet viser hvordan kommunikasjon mellom mennesker kan tolkes forskjel­ lig og signaler oppfattes feil. Blant berusede mennesker kan en brå bevegelse virke aggressiv og provosere til vold. Der en lærer opp­ fatter en elev som frekk, kan barnet se læreren som urettferdig og provoseres på nytt. En kvinne kan oppdage at det hun mente som vennlighet blir tatt som en seksuell oppfordring, fordi mannen har sine egne forventninger til kvinners oppførsel og feiltolker signa­ lene. Menneskers handlinger kan ikke betraktes løsrevet fra situasjo­ ner, og for å tolke situasjoner riktigst mulig kreves det kunnskap, både om situasjonen og den enkeltes opplevelse av den. Vi ser alle våre egne livsmønstre og egne verdier som det normale. For å kunne se verden fra andres perspektiv må en først innse at det som er normalt for én person slett ikke behøver å være det for en annen. Dette gjelder særlig for de yrker der yrkesrollen har betydning for andre menneskers liv.

12

Om sosiologi som vitenskap

KAPITTEL

Når vi tenker sosiologi, tenker vi i sammenhenger. Samfunnet rundt oss setter rammer for menneskenes liv som både gir begrensninger og muligheter. Samtidig er hvert individ med på å påvirke sine omgivelser, både enkeltvis og som medlem av grup­ per. Forståelsen av slike sammenhenger er utgangspunktet for alt arbeid som har med mennesker å gjøre.

Mange yrkesutdannelser gir makt til å påvirke andres liv. Det gjel­ der helsepersonnel, lærere, sosialarbeidere, politi - for å nevne noen. For å kunne forvalte den makt som disse yrkene gir, trengs det også innsikt i hvilke menneskelige sammenhenger en griper inn i.

Menneskene har alltid søkt kunnskap om seg selv og verden. Med utgangspunkt i enkle spørsmål som - hvor kommer vi fra? hvorfor er vi her? hvem er jeg? - har det gjennom tidene vokst frem en lang rekke fagområder der menneskelivet blir utforsket fra ulike vink­ ler og med forskjellige midler. Filosofi stiller de store spørsmålene, om mennesket, universet og meningen med livet, mens kunst fortolker livet i farger og form, ord og musikk. Naturvitenskaper som biologi, fysiologi og kjemi utforsker menneskekroppens målbare egenskaper og funksjoner. Språkstudier handler om kommunikasjon og uttrykksmåter og språkets utvikling i tid, sted og sosiale sammenhenger. Statsviten­ skap og jus studerer samfunnets rammevilkår: ideologier og orga­ nisasjonsformer, styresett og lovverk. Historiefaget beskriver mennesker i samfunn gjennom tidene. Etnologi og sosialantropo­ logi gransker og sammenligner forskjellige kulturers skikker og levesett, mens kriminologi studerer samfunnets reaksjoner på avvik. Psykologi er læren om menneskets sjelsliv, om menneske­ sinnet og personlighetsutviklingen, og sosialpsykologien studerer individet i møte med omgivelsene, og hvordan mennesker selv er med på å forme sin sosiale virkelighet. Hvor er så sosiologiens plass? Som læren om sammenhengen 13

Sosiale virkeligheter - Kapittel I

mellom individ og omgivelser har det fellestrekk med flere av fagene ovenfor, og gir et samlende perspektiv på mange av dem. Det kan være nyttig i en tid som er preget av stadig mer spesiali­ sering, og der en kan tape av syne at det enkelte fagområdets beskrivelse av virkeligheten bare utgjør en bit av det hele. Likevel er sosiologi et selvstendig fag som ser mennesker og samfunn som deler av en større sammenheng, der menneskene både påvirker og påvirkes av samfunnet. Slik kan sosiologien defi­ neres som vitenskapen om hvordan menneskene selv er med på å produsere sine rammebetingelser. Denne spesielle innfallsvinke­ len til å forstå virkeligheten gir mulighet til å bruke sosiologi til et redskapsfag, fordi den som har innsikt i mekanismene også kan påvirke resultatene. Sosiologisk tenkemåte og teori kan dermed også brukes til å analysere avgrensede samfunnsområder, som når rettssosiologi studerer hvordan samfunnsforholdene og retten gjensidig påvirker hverandre. På samme måte tar politisosiologi for seg samspillet mellom politiet og samfunn. Andre lignende fagfelt er arbeidslivssosiologi, familiesosiologi, religionssosiologi og profesjonssosiologi. Det siste er studiet av yrkesbevissthet og gruppesam­ hold hos såkalte profesjonelle yrkesgrupper, de med samme utdanning fra høgskole og universitet. Alle disse fagområdene har samme innfallsvinkel, nemlig at det er en sammenheng mellom samfunnet og de institusjoner eller gruppedannelser det til enhver tid har.

Språklige verktøy Fagspråk er ikke bare nyttig for dem som arbeider innen samme fagfelt. Det å beherske språket gjør det også mulig å utveksle synspunkter med folk fra andre profesjoner og bygge videre på et felles faglig grunnlag. Men for å kunne henvise til egenskaper og utveksle ideer må begrepene være forstått. På samme måte som ordene knipetang, skrutrekker og skiftenøkkel har sin klare betyd­ ning innenfor ett fagområde, er sosiale relasjoner, normer og strukturer presise sosiologiske begreper. Det gjør det mulig å hen­ vise til teori og likevel sikre at vi ikke snakker forbi hverandre. I de følgende kapitler vil forskjellige sosiologiske begreper bli presentert og forklart etter hvert som de dukker opp i sammen­ heng. Først kan det imidlertid være nyttig å se på selve grunnbe­ grepet i ordet sosiologi, gjennom forstavelsen sosio- og adjektivet sosial. 14

Om sosiologi som vitenskap

Sosiologi er et ord som stammer fra latin, fra socius som betyr «den man er sammen med», mens -logi kommer fra logos som betyr «ord» eller «lære». Samfunn på engelsk og fransk heter soci­ ety og société. Sosiologi får dermed betydning av læren om men­ nesker i fellesskap, eller samfunnsteori. For universitetsstudenter er sosiologi et fag blant andre sam­ funnsvitenskaper, og en sosiolog har teoretisk bruk av faget som sitt hovedarbeidsfelt. På yrkesrettede høyskoler, som de som ut­ danner lærere, sosionomer, sykepleiere og politifolk, er sosiolo­ gien et støttefag som gir perspektiver på yrkesutdannelsen. Adjektivet sosial har flere meninger. Når vi snakker om sosialt ansvar, tenker vi på det rent samfunnsmessige. Når mennesker beskrives som sosiale vesener betyr det at vi er avhengige av andre, for å greie oss og for å trives. Det å være sosial brukes posi­ tivt for omgjengelighet og utadvendthet, mens den asosiale er den som unngår andres selskap. I fagspråket brukes pro-sosial om mennesker som er positive til fellesskapet, mens de som motar­ beider det er anti-sosiale. Som et ytterpunkt brukes uttrykket sosiopat om et menneske i en sykelig tilstand av følelseskulde overfor andre mennesker og fellesskapet. Som politisk uttrykk brukes forstavelsen sosial om problem­ områder. Sosialministeren har ansvar for samfunnets svakstilte, sosialkontoret gir råd og hjelp til dem som kommer til kort, særlig på økonomiske områder, mens sosialpolitikk handler om utjev­ ning av samfunnsmessige og helsemessige forskjeller. Til slutt, kort om to begreper som utgjør sosiologiens viktigste verktøy: Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. En kva­ litativ undersøkelse er en såkalt «innlevende» metode, der en tar for seg noen utvalgte eksempler på det en skal studere og bruke mye tid i dybden på disse undersøkelsesobjektene, ved observa­ sjon, samtaler og tolkning av resultatene. Et eksempel på en slik undersøkelse i denne boken er amerikaneren William Whytes undersøkelse av en såkalt Street Corner Society («gatehjømesamfunn» på norsk, nærmere beskrevet i kapittel 2). Kvantitative undersøkelser handler derimot om å gå ut fra store tall der en trekker ut et bestemt utvalg som forventes å være et representativt utsnitt av den store helheten, en såkalt «uthentende» metode. Likelydende spørsmål til dette utvalget og de svar som blir gitt, danner et bilde av tendenser hos den større gruppen. Slike kvantitative metoder brukes ofte i politiske meningsmålinger og valgforskning. En nærmere beskrivelse av slike metoder fortjener naturligvis 15

Sosiale virkeligheter - Kapittel I

langt større plass enn det er rom for i denne boken. Interesserte stu­ denter anbefales derfor å lese mer om samfunnsvitenskapelige metoder på egen hånd.

En virkelighet i endring Som følge av dynamikken mellom mennesker og menneskeskapte rammer vil ethvert samfunn ikke bare gjendannes og vedlikehol­ des, men også endres over tid. Vår tids store utfordring er at den moderne verden synes å endre seg raskere enn noen gang før, kan­ skje fordi den teknologiske utviklingen har ført til at informasjon når frem til langt flere, i større mengder og uendelig mye raskere enn tidligere. Det gjør at virkeligheten omkring oss fortoner seg som stadig mer sammensatt, foranderlig og uoversiktlig. Noen endringer skjer så raskt at de får karakter av sammenbrudd og opp­ løsning. Andre gir en følelse av maktesløshet og mangel på kon­ troll. Sosiologien oppsto som eget fag i Vest-Europa og USA nettopp som en konsekvens av de samfunnsendringer som foregikk i etter­ dønningene av 1800-tallets sosiale omveltninger. Tidligere hadde samfunnsordningen i store trekk vært basert på jordbruk og nøye regulert handel og håndverk. Respekten for autoriteter, religion og tradisjoner holdt tilværelsen innenfor faste rammer. Selv om renessansens fremvekst av byliv og et tidlig borgerskap hadde løs­ net mange gamle bånd allerede fra 1500-tallet og gitt større mulig­ het til egne valg og eget ansvar, var det først den industrielle revo­ lusjon (i England fra ca. 1750) som satte fart på utviklingen vekk fra jordbrukssamfunnets bofasthet og forutsigbarhet. Samtidig virket disse endringene truende på mange, ikke bare fordi den raske urbaniseringen (bydannelsen) skapte nye sam­ funnsproblemer, men fordi hurtige endringer i seg selv kan ha en skremmende effekt. Det er et menneskelig trekk å se det kjente som trygt, kanskje fordi det gir inntrykk av å være kontrollerbart. Det ukjente blir uroskapende, fordi det ikke går an å planlegge for det en ikke kjenner. Som fag kom derfor sosiologi i utgangspunk­ tet først og fremst til å studere forandringene i tiden som et pro­ blem, særlig slik de kom til syne i det moderne bysamfunn. Sosiologien kom imidlertid til å endre seg i takt med samfunnet som det studerte. Slik henger utviklingen av faget sammen med økende demokrati og et stigende utdannelsesnivå. Stadig flere ble i stand til å stille spørsmål ved gjeldende samfunnsforhold, ut fra sin eget selvopplevde virkelighet. Hvem har makt, og hvorfor? 16

Om sosiologi som vitenskap

Hvordan virker maktfordelingen, og hva gir autoritet? Slike spørs­ mål har flyttet tyngdepunktet fra mange tradisjonelle maktsentra over til nye grupper av befolkningen og virket inn både på politikk, skole, religion og familieliv. Et hovedspørsmål for sosiologien vil alltid være hva som ska­ per samhold og tilhørighet, oppløsning og konflikt. Svarene vil variere, ettersom virkeligheten oppleves forskjellig fra et individ til et annet. Det avhenger både av hvordan den enkelte selv forstår sin situasjon, og av forskjellige rammebetingelser som ligger i storsamfunnet, i nærmiljøet og i alle de små og store gruppene som et menneske hører hjemme i eller står i motsetning til.

Objektivitet - problemer og konflikter Som all annen vitenskap har sosiologisk tenkning som mål å skaffe kunnskap om den virkeligheten som omgir oss. Målet er å gi en systematisk beskrivelse og finne allmenne sammenhenger og mekanismer for det som skjer. En felles virkelighetsforståelse er en viktig forutsetning for å sikre en mest mulig stabil sam­ funnsutvikling og for å kunne forutse følgene av de samfunnsord­ ninger vi har. Et tilbakevendende problem er imidlertid at selv om målet er å skaffe mest mulig objektiv kunnskap, har vi alle forskjellig utgangspunkt for å forstå vår omliggende verden. Når vi leter etter sammenhenger og svar tar vi alltid utgangspunkt i opplevelsen av vår egen subjektive virkelighet. Det vil igjen påvirke hvilke spørs­ mål som stilles, hvor en leter etter svarene og hvordan en tolker de svarene en kommer frem til. Det er for eksempel grunn til å tro at hvis en skal diskutere hva som skaper ulik fordeling av makt i dagens Norge, vil svaret kunne bli forskjellig avhengig av om det kommer fra en økonom eller en fdosof, en mann eller en kvinne, en kristen eller en ateist, om en har vokst opp på landsbygda eller i en by. I en krig er det klart for alle at to kjempende parter vil ha et helt motsatt syn på hva som foregår. Et eksempel er konflikten mellom NATO-landene og Serbias president Milosevic på slutten av 1990tallet. Der vestlig presse beskrev Milosevic som en nådeløs tyrann som selv hadde provosert til angrepet ved sin utrenskning av alba­ nere fra Kosovo-provinsen, kan mange serbere ha oppfattet NATO-angrepet som en utenlandsk sammensvergelse av «kald­ blodige, fascistiske mordere».1 Vi ser altså virkeligheten på forskjellig måte, fordi vi ser den fra 17

Sosiale virkeligheter - Kapittel I

Han avviste blankt at han hadde brukt vold mot sine tidligere samboere. Han beskrev kvinnene som hyste­ riske og kranglete, og at han derfor fra tid til annen måtte holde dem fast. 5

I

Tidligere samboer av fire kvinner som alle har anmeldt ham for grov vold, Aftenposten 7. desember 1999

forskjellig utgangspunkt. Slik vil en politiker foreslå tiltak ut fra sin egen politiske oppfatning, mens en forsker like naturlig velger innfallsvinkel til problemløsninger ut fra sitt eget fagfelt, sin egen spesialitet. Selv innenfor samme fag vil forskjellige forskere kunne ha ulik oppfatning av hvordan virkeligheten kan forstås. For å ta sosiologer som eksempel: Der Emile Durkheim så strukturer og normer som det styrende i samfunnet, var Max Weber opptatt av fomuftstyrte handlinger. Karl Marx så alt i lys av klassekonflikt, mens George Herbert Mead så sosiale handlinger som resultater av tolkning og forventninger (symbolsk interaksjon). Erving Gojfman på sin side beskrev hvordan vi «spiller» sosiale roller og har teknikker for å mestre det å skille seg ut (det som kalles å ha et stigma). Goffman beskrev også hvordan vi har tendens til å omtolke fortiden i lys av en endret nåtid - slik historikere ofte gjør. I vår nære nåtid forklarer sosiologen Niklas Luhmann derimot sam­ funnet igjen i lys av strukturer og systemteori, slik Durkheim gjorde ved forrige århundreskifte. Med andre ord, ikke engang innen samme fag oppfattes virkeligheten helt på samme måte. Her kan det trekkes en parallell til yrkeslivet, enten det gjelder medisinske vurderinger, læreres forståelse av problemer i en klasse eller politiarbeid. Både lege og sykepleier, lærer og etter­ forsker oppfatter det som skjer og foretar valg og prioriteringer ut fra egen bakgrunn og erfaring. Imidlertid kan den som begrenser seg til bare egne vurderinger uten å innhente råd og ideer hos andre risikere enten å stille feil diagnose, forverre situasjonen i klassen eller kjøre etterforskningen inn på et feilspor. Dette kan skade sakens videre forløp og også arbeidsplassens og profesjonens omdømme overfor publikum. I dagens arbeidsliv møter en ofte situasjoner der mennesker har problemer, eller der flere parter er i konflikt. Konfliktløsning er ikke lett der det er sterke følelser med i bildet og der de involverte 18

Om sosiologi som vitenskap

partene alle ser saken fra sin egen side, som igjen kan være ganske forskjellig fra hvordan den profesjonelle yrkesutøveren oppfatter situasjonen. Et første skritt mot konfliktløsning er å se hvordan et problem fortoner seg for andre. Det som er viktig for noen behøver ikke være viktig for andre, heller ikke argumenter som en selv synes er tungtveiende. For noen er det kanskje slik at den profesjonelle selv - lærer, sosialarbeider eller politi - fremstår som en del av proble­ met? Her kan løsningen ligge i en nøytral tredjepart som har tillit hos begge parter. Videre vil enhver analyse av en konfliktsituasjon måtte støtte seg på kunnskaper og erfaringer som kan overføres fra en situasjon til en annen. Her kan sosiologisk teori være et viktig hjelpemiddel, fordi det kan bidra til en generell innsikt i hva som skaper våre for­ skjellige virkeligheter. Det er igjen det første skritt mot en løsning som kan aksepteres av flere.

Teori og praksis Teori kan virke fjernt fra det praktiske liv. Imidlertid er teori og praksis ofte to sider av samme sak, ettersom teori også er syste­ matisering av tidligere kunnskap og erfaring. Når en overfører kunnskap gjør en det ved hjelp av teori, og den som spør om årsa­ ker får teori som svar. Det gjør det mulig å samle og ordne erfa­ ring, uten å måtte starte fra et nullpunkt igjen i enhver ny sammen­ heng. Videre gir teori et utgangspunkt for å søke mer kunnskap utover det en allerede vet. Teori blir dermed et hjelpemiddel til å ta seg frem på ukjent grunn. For altfor mange intellektuelle opphører teori å være et redskap til å forstå vanskelige problemer, og blir et mål i seg selv. }}

J

Aftenposten, 28. november 7999 , -„.-Z

’

• :

. -

/ . z .. ■■

Z,_. zZZ ■ ■


///

/ 'o

- &/■/'

'w#'/'///////''/ /"rt

Man må være forsiktig med å avvise raringer, fordi det blant deres merkelige forestillinger også kan være noen viktige erkjennelser. 5} Kåre Willoch i Aftenposten, 9. oktober 1999

Oppsummering / ethvert samfunn går det grenser mellom det akseptable og det uakseptable. Grensene markeres både av normer og av skrevne regler og lover. Som regel er det samsvar mellom norm og lov, men ikke alltid. I noen miljøer kan normen nettopp være å bryte loven, som hos profesjonelle kriminelle, eller hos vanlige borgere som ser det som normalt å arbeide «svart». Hva som er normalt og unormalt, lovlig og ulovlig vil også alltid variere med tid og sted. Avvik kan også forstås på flere plan, som en følge av individets egenart («så slem han er»), på mellomnivå, som et resultat av mil­ jøpåvirkning («han hadde dårlige venner»), eller som en følge av gjeldende samfunnsforhold og hva som til enhver tid sees som avvik. Det som er normalt i en storby kan være avvikende på lan­ det; det som er normalt i Norge i dag var kanskje ulovlig i «gamle dager». 205

Sosiale virkeligheter - Kapittel 7

Det som til enhver tid holder oss innenfor grensene for det akseptable er den sosiale kontrollen: andres forventninger til oss og deres reaksjoner på uønsket adferd. Detforegår enten uformelt og spontant - ved blikk, ros eller utfrysing - eller som formell sosial kontroll, utøvet av profesjonelle kontrollører. På et vis kan en si at selve den sosiale kontrollen skaper avvik, ved at det er «de respektable »,flertallet eller makthaverne som setter grensene for hva som godtas hos andre.

Til diskusjon 1.

2.

3.

4.

5.

6. 7.

8.

206

Ut fra hva som sees som «normal» oppførsel i ethvert miljø og til enhver tid kan det enten være normalt eller avvikende å stjele, drepe, være fattig, være syk, og arbeide gratis, uten lønn. Finn eksempler. Finn eksempler på normer i dagliglivet som har endret seg siden du var bam. Gjelder de samme uskrevne regler på alle felter nå som da du vokste opp? Var de samme ting viktige for bam, da og nå? Hva gjør dagens seksten-syttenåringer som ville vært avvik om du hadde gjort det samme da du var på samme alder? Diskuter forskjellen i sosial kontroll på små steder og i større byer. Hvor er den formelle kontrollen størst, hvor er den ufor­ melle kontrollen sterkest? Hvordan foregår kontrollen? Hva kan bli skadelige følger av for sterk uformell sosial kon­ troll? Tilsvarende, hvordan kan en svært sterk grad av formell sosial kontroll være uheldig? Hva slags sosial kontroll, formell og uformell, utøves i klasse­ rom, i skoler, på jobben? Hva sier uttrykk som «kvinnelig prest», «mørkhudet politi­ konstabel», «mannlig hjelpepleier», «hvit blues-musiker» om hva slags bistatus som forventes å være knyttet til disse yrkene? I avsnittet om «Avvik som skapes av omgivelsene» nevnes hvordan det tidligere ble brukt en rekke «utstøtende» ord om psykisk utviklingshemmede. «I dag er det kanskje andre mar­ ginale grupper som blir utstøtt», antydes det. Hvilke grupper i dagens samfunn kan det dreie seg om?

Konflikt og konfliktløsning

KAPITTEL

Om samhold, oppløsning og endring

Hva får individer til å innordne seg noen fellesskap og motarbeide andre? Hva fårfamilier til å gå i oppløsning? Hvorfor består sam­ holdet i moderne demokratier til tross for økende mangfold og kompleksitet? Hvorfor aksepterer noen fellesskapets verdier, mens andre forkaster dem? Er gjensidig avhengighet mellom mennesker samlende, eller kan det også være konfliktskapende? Holder vi sammen fordi vi ønsker det, eller fordi vi må? Ifølge den amerikanske sosiologen Dennis Wrongx har mange store sosiologer, særlig Emile Durkheim og Talcott Parsons, lagt for stor vekt på at samhold skyldes enighet om felles normer og verdier. Andre, som filosofen Thomas Hobbes, har gått for langt i motsatt retning og overdrevet betydningen av tvang, mens andre igjen, som Karl Marx, i for stor grad fremhevet virkningen av øko­ nomiske forhold. Ved slik å vektlegge en grunn fremfor andre mulige grunner, blir spørsmålet om sosial orden nokså menings­ løst, ifølge Wrong, ettersom en dermed ser bort fra hvor sammen­ satt og variert menneskenaturen egentlig er. Den som skal disku­ tere grunner til sosialt samhold må også ta den menneskelige natur med i betraktningen, og hva som former den gjennom kontakten med andre. På bakgrunn av disse kommentarene gis i det følgende en over­ sikt over noen perspektiver på hva som skaper samhold, hva som skaper endringer og hva som kan true eller eller gjenopprette den sosiale orden. Leseren får selv ha Wrongs påminnelse i bakhodet.

Samhold i konfliktperspektiv I et sosiologisk konfliktperspektiv betraktes samholdet i sosiale fellesskap som et resultat av indre motsetninger og av ulik forde­ ling av makt. I et slikt perspektiv opprettholdes den sosiale orden fordi noen parter kan tvinge andre til å innordne seg. Det gjelder 207

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

enten samfunnet er stort eller lite, om makten ligger hos det enkelte menneske eller hos flertallet, om vi beskriver nasjoner eller familier, kriminelle grupper eller politiske partier. I et konfliktperspektiv holdes samfunn sammen på tross av mot­ setninger ved hjelp av makthavemes sosiale kontroll (se foregå­ ende kapittel), enten den er av formell art, som når orden opprett­ holdes ved hjelp av profesjonelle kontrollører, eller den er ufor­ mell og utøves på et følelsesmessig plan, som når en lar seg styre ut fra hensynet til familie, venner og til hva «folk» vil si. Videre gir makt muligheter til bruk av sanksjoner, som er styringsmidler til å opprettholde det bestående, enten de har form av fars ros eller mors tårer, økt lønn eller fare for oppsigelse, tildeling av privile­ gier eller straff. Underliggende konflikter kan likevel bryte ut i åpen motstand. Det kan føre til at motstanden blir undertrykt og ordenen opprett­ holdt, eller i motsatt fall, at den eksisterende samfunnsorden endrer form eller går i oppløsning. I dette perspektivet blir endring en konsekvens av at noen har utøvet press eller gjort opprør, som når ungdom protesterer mot eldre, kvinner mot mannsherredømme, ansatte mot bedriftsledelse, eller miljøvernere mot næringsliv og profitthensyn. På alle samfunnsplan ligger det spirer til konflikt, også i demo­ kratiets grunnleggende verdier. Mindretallet vil være avhengig av at flertallet ikke misbruker sin makt. Samtidig er det flertallet som bestemmer både hvor grensen går, og hvor mye frihet mindretal­ let skal ha til å uttrykke meninger som går imot flertallets syn. Demokratiet krever også at alle skal ha rett til å si sin mening, men det kan være vanskelig å skille mellom den enkeltes rett til det frie ord og respekten for andre. I ytringsfrihetens navn kan noen havne i noe som ligner på en gammeldags gapestokk, for eksempel i mediaoppslag, mens ressurssvake grupper kan stå forsvarsløse overfor andres rett til å si sin mening, som når sosialklienter får høre at de misbruker offentlige midler. I et konfliktperspektiv henger individuelle problemer ofte sam­ men med konflikter i storsamfunnet for øvrig, som i interesse­ konflikter om fordelingen av samfunnets goder og byrder (se foregående kapitler). Når den enkelte kan ha problemer med å få lønnen til å strekke til, kan den egentlige årsaken være at en hel yrkesgruppe er underbetalt i forhold til andre, noe som kan skyl­ des motstridende interesser mellom arbeidstager- og arbeidsgiver­ organisasjoner. En slik skjevhet kan igjen henge sammen med ujevn fordeling av makt på et større plan på grunn av en verdi208

Konflikt og konfliktløsning

AZZZZZZAZ/AZZZAAX-AAZZA,

'‘•'i

^AAZZZZZZzZZAZAAZA

W/A/A/z/AA.

WW/A’

W»

l

} } Vi velger de kandidater vi liker, selv om det ikke beha­ ger lederen for likestillingsarbeidet her i landet. 55

Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, 20. september 1999 9»y/AA/////AA.

WAAAZZZZM

WzZZZZZZZZZZZZA

WWZZZZZZZZz/ZZzZZ/ZWZ/ZZZZZ^^^^

konflikt, ut fra uenighet i samfunnet om hvordan arbeidsinnsats skal belønnes, og hva slags arbeid som er mer og mindre verdifullt. For eksempel lønnes omsorg av barn og eldre vanligvis langt lavere enn arbeid som er knyttet til produksjon av ting, mens de som administrerer som regel tjener mer enn de som utfører selve arbeidet. Andre verdikonflikter kan stå mellom miljøvemkrav og ønsket om økonomisk vekst, eller om hensynet til individ eller samfunn skal være utslagsgivende når politiske vedtak skal fattes, som i motsetningsforholdet mellom liberale og sosialistiske ideologier. Den klassiske konfliktteoretikeren er Karl Marx, som beskrev motsetningene i forrige århundres industrisamfunn som en inne­ bygget konflikt mellom to økonomiske motpoler, arbeidsgivere og arbeidstagere, også kalt kapital og proletariat. Ifølge Marx var dette motsetningsforholdet en selvforsterkende prosess som til slutt ville utløse kamp og føre til samfunnsomveltning. Den russiske revolusjon ga Marx bare delvis rett. I andre indus­ trialiserte land viste utviklingen at maktforskyvning også kan skje ved andre midler enn åpen kamp. De moderne demokratier oppsto nettopp gjennom en fremtvunget enighet om å fordele makten med mer fredelige midler, og ved at konfliktløsninger ble lagt innenfor vedtatte regelverk. På denne måten oppsto fagforeninger og streikerett, arbeidstidsregulering og lønnsutjevning, utvidet stemmerett i samfunnet og medbestemmelse på arbeidsplassen. Slik vokste også vår norske velferdsstat frem, nettopp for å dempe klassesamfunnets innebygde konflikter ved økonomisk utjevning og fordeling av makt til stadig større deler av folket. Samtidig har selve utjevningspolitikken skapt nye konflikter. Noen mener at det er urettferdig at noen skal arbeide hardt for løn­ nen. mens andre får penger uten å yte noe for det - slik enkelte omtaler støtten til sosialklienter. Andre har mistro til statens skat­ tepolitikk og oppfatter den som urettferdig. Det kan føre til bevis­ ste skatteunndragelser og en såkalt «svart» økonomi. 209

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

Konflikt som samlende og splittende kraft En ytre fiende har ofte vist seg som et effektiv middel til å styrke samholdet i en allerede eksisterende gruppe som ellers har lite til felles. Et klassisk eksempel er hvordan den prøysiske statsminis­ teren (senere tyske rikskansler) Bismarck brukte dette til å provo­ sere den franske keiser Napoleon 3 til å erklære Preussen krig i 1870, noe som samlet alle de tyske småstater i en felles identitet mot Frankrike. På samme måte har vel aldri Norges befolkning stått så samlet som i 1905 i motstanden mot svenskekongen, eller under den tyske okkupasjonen i 1940-45.

5 5 Heller fattig og norsk enn rik og svensk

Overskrift i Aftenposten, 18. desember 1999

Mange av dagens mediaomtalte ungdomsgrupper, gjenger, nasjonalister eller motorsykkelgjenger kan synes å ha sin egent­ lige berettigelse nettopp i kampen mot en ytre fiende, enten en til­ svarende gruppe som fungerer som hovedmotstander eller hele storsamfunnet og alt det står for. Ofte kan dette symboliseres i samfunnets forskjellige representanter, som barnevern eller politi. Enhver ytre autoritet som griper inn kan komme til å utgjøre en samlende ytre fiende for en gruppe som trenger noen å markere seg mot, på samme måter som ungdomgjenger i kjøpesentre ser vekterne som selve hovedmotstanderen. I slike tilfeller er kanskje det klokeste å holde en lav profil, og unngå å gi dem en samlende motpart. Konflikt kan bidra til styrket samhold også i en større sammen­ heng. Konfliktteoretikere som Georg Simmel og senere Lewis Coser2 hevder at i dagens sammensatte teknologiske samfunn er det nettopp mangfoldet av kryssende interesser som bidrar til å holde samfunnet sammen og hindre oppløsning. I vår komplekse virkelighet er mennesker ofte allierte i en sammenheng og mot­ standere i en annen. Dagens konflikter er dessuten så mange og så sammensatte at det sjelden lar seg gjøre å samle mennesker innen­ for få avgrensede leire der få og store samfunnsgrupper står steilt imot hverandre. Arbeidstagere kan ha eierinteresser i bedriften de er ansatt i, bransjer og profesjoner har felles lønnssystemer, folk fra forskjellige religioner deler samme arbeidsfellesskap, sosialis­ 210

Konflikt og konfliktløsning

ter og konservative politikere som er motstandere i rikspolitikken kan være enige på lokalplan, og privatlivets mange arenaer er møteplasser både for forskjellige yrkesgrupper og politiske mot­ standere. Slik danner selve mangfoldet av motsetninger en balanserende mekanisme som bidrar til stabilitet. Samme tankegang ligger bak taktikken om «splitt og hersk», der det bevisst skapes motset­ ninger og kryssende hensyn som hindrer enkeltinteresser i å danne en samlet motvekt overfor en makthaver. De fleste interessekonflikter i dagens samfunn holdes i sjakk av et regelverk om hvordan ressurser og fordeler skal fordeles. Verdikonflikter om hva som er verdt å strebe etter og hva som utgjør «det gode liv» utspilles derfor vanligvis innenfor rammen av vår rettsstat og med sikkerhetsventiler som ytrings- og trosfri­ het. Likevel finnes det konflikter av voldsommere natur som ikke lar seg binde av noe felles regelverk, alt fra kriminalitet, ulovlige streiker og sivil ulydighet til åpen konflikt mellom nasjoner og fol­ kegrupper. Noen angriper for å bevare en posisjon, andre ser sine egne verdier truet, andre igjen slåss for sine egne interesser på andres bekostning. Og, som nevnt ovenfor, for noen kan kampen mot samfunnets verdier være et mål i seg selv, nettopp det som skaper innhold i tilværelsen og styrker gruppesamholdet. På den annen side kan konflikt kan også ha en selvforsterkende virkning i og med at den isolerer partene og øker spenninger som allerede eksisterer, blant annet fordi all dialog opphører. Proble­ met er ofte at jo mer noen blir møtt med konfrontasjon, enten det skjer i politikken eller i familielivet, jo mer overbevist går de i skyttergraver og slåss for sin rett, også til å svare med samme eller voldsommere midler. På individplan kan dette gi seg utslag i irrasjonell voldsbruk som rammer tilfeldig. I parforhold kan oppdemmet frustrasjon

} } 1 Akerli borettslag skal profesjonelle ta seg av trappe vasken fordi beboerne ikke kan bli enige om hvor grun­ dig det skal gjøres. Ifølge Norske Boligbyggelags Landsforbund er generasjonskonflikten en viktig årsak til splid i borettslagene. Aftenpostens aftenutgave, 12. mai 1997

21 I

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

føre til voldsovergrep som kan utvikle seg til et fast mønster i sam­ livet, eller føre til fastlåste konflikter med samlivsbrudd som resul­ tat. På samme måte kan konfrontasjoner mellom søsken eller mellom foreldre og barn resultere i åpne sammenstøt, eller i isola­ sjon og tilbaketrekking. I begge tilfeller kan resultatet bli at fami­ liebånd slites over.

Samfunnet som et frivillig prosjekt Samhold i samfunnet kan også sees i et integrasjonsperspektiv, der sosial orden og samhold er det normale, og der konflikt sees som noe unormalt som må korrigeres. I lys av en slik tankegang holdes samfunnet sammen fordi folk samarbeider og innordner seg frivillig etter fellesskapets regler. Samfunnsordenen består fordi den bygger på felles normer og verdier og på generell aksept av at vi alle må finne vår plass i systemet og bidra etter evne. Ulempene som måtte følge av at samfunnets rammeverk noen ganger kan føles hemmende, oppveies av fordeler som trygghet, tilhørighet og bekreftelse. I dette perspektivet vil ulikhet i makt måtte aksepteres, fordi det følger uunngåelig av at oppgaver og posisjoner må være ulikt for­ delt. Våre sosiale posisjoner bestemmes nemlig av hva hver enkelt kan bidra med, ut fra forskjellige evner og anlegg. Da vil noen bestemme mer, andre mindre. Alle kan som kjent ikke være sjefer, sies det, og det er det heller ikke alle som ønsker å være. I 1890-årene hevdet Emile Durkheim at den stadig mer kompli­ serte arbeidsdelingen i det moderne samfunn i seg selv bidrar til å holde samfunnet sammen, fordi den skaper avhengighet mellom de forskjellige ledd.3 Noen tiår senere studerte Max Weber hvor­ dan de vestlige demokratiene organiserer fellesoppgaver innenfor rammen av store organisasjoner, såkalte byråkratier (fra det fran­ ske bureau for kontor).4 Uansett om slike byråkratier er av økono­ misk, militær eller politisk art er de basert på tanken om at felles­ oppgaver i det moderne samfunnet best kan løses ved at den enkelte finner sin plass i et ordnet hierarki, med nøye beskrivelse av den enkeltes oppgaver og med makt fordelt ut fra rasjonelle hensyn. Weber pekte imidlertid også på at det ligger en fare i at slike byråkratiske organisasjoner kan stivne og glemme sin egentlige målsetning, som er å få noe gjort. I stedet kan systemet få som mål simpelthen å opprettholde seg selv. Innenfor en slik organisasjon

212

Konflikt og konfliktløsning

risikerer den enkelte arbeidstager å måtte gå på akkord med egne ideer og idealer av hensyn til å bevare systemet og sin egen jobb. Videre kan den utstrakte spesialiseringen innen et byråkrati få en uønsket negativ virkning ved at den enkelte får et meget begrenset utsyn over det som skjer, som igjen hindrer evnen til å tenke i hel­ heter og se etter nye løsninger. Hvis Webers byråkratimodell overføres til moderne forhold, kan den bidra til å forklare den type økonomisk kriminalitet som setter hensynet til lønnsomhet foran samfunnets lover, noe som kan skje dersom bedriftens overlevelse blir et viktigere mål enn dens rolle i det større samfunnet. Byråkratimodellen kan også anvendes på fastlåste familiemønstre der individenes behov for trygghet og utvikling blir underordnet hensynet til å opprettholde familiestrukturen «slik den alltid har vært». Innenfor slike stivnede systemer kan medlemmene føle samme meningsløshet og fremmedgjøring som den Marx beskrev som resultat av moderne industriproduksjon, ved at individet mister følelsen av å bety noe i en større sammenheng. Webers tanker viser altså at ordninger som kan ha oppstått som en frivillig og fornuf­ tig arbeidsdeling kan utvikle seg til en ren systemtvang, der men­ neskene blir underordnet de samme strukturer som de selv var med på å danne.

Samhold utfra samfunnets behov Utgangspunktet for integrasjonsperspektivet er at samfunnet er et frivillig valgt fellesskap ut fra felles verdier og felles mål, der men­ neskene er seg bevisst den gjensidige avhengigheten som knytter dem til hverandre. I en videreføring av dette perspektivet ser funk­ sjonalismen samfunnet som et sammenhengende organisk sys­ tem, der hver del har sin bestemte oppgave og hensikt, og bidrar til at helheten fungerer på beste måte. Ifølge Talcott Parsons har hvert sosialt system bestemte innebygde behov som må oppfylles, dersom systemets stabilitet skal bevares.5 Ifølge Parsons var de fire hovedbehovene tilpasning, målrettethet, samfunnskontroll og opprettholdelse av individuelle behov.6 Ut fra en slik tankegang har alle sosiale institusjoner sin nød­ vendige funksjon og hensikt og bidrar til samfunnets oppretthol­ delse og videreføring. Skolen sørger for utdannelse og samfunnstilpasning. Politikerne tar nødvendige beslutninger og setter dem ut i livet. Kirken giret verdigrunnlag som sikrer samfunnets stabi­

213

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

litet. Politi og rettsvesen sikrer at systemets lov og orden opprett­ holdes. Familien oppdrar barn til skikkede samfunnsmedlemmer og dekker følelsesmessige og personlige behov. I et slikt perspektiv risikerer også samfunnets mange strukturer og systemer å miste sin berettigelse når de ikke lenger er nyttige for å oppnå fellesskapets mål. Dette kan for eksempel forklare mange endringer i familiemønstrene gjennom tidene. I et industri­ alisert arbeidsliv som er avhengig av mobilitet og spesialiserte kunnskaper, blir bofasthet ikke lenger nødvendig, fordi arbeids­ stedene kan skifte gjennom livet. Den lille kjernefamilien blir der­ for en fleksibel og flyttbar enhet som er tilpasset det moderne sam­ funns behov. Samtidig blir storfamilien som sosialt system over­ flødig (familien bli «funksjonstappet»), fordi mange omsorgs- og sosialiseringsfunksjoner som denne familieformen tidligere dek­ ket, overtas av andre samfunnsinstitusjoner. I tidligere tider trengtes muskelkraft og fysisk styrke for å få utført mange og viktige arbeidsoppgaver, mens dagens høytekno­ logiske samfunn i særlig grad trenger teoretiske kunnskaper, sosial intelligens og evne til kommunikasjon. Dette påvirker igjen maktbalansen mellom kvinner og menn ved at andre kvalifikasjo­ ner enn fysisk styrke er blitt verdifulle, noe som også gir kvinner større mulighet til å delta aktivt i samfunnslivet utenfor hjemmet. Samtidig har familien og ekteskapet som institusjon fått en langt større følelsesmessig betydning enn tidligere, fordi vår kon­ kurransepregede tid krever at slitne individer har et trygt sted der de kan hente seg inn, få bekreftelse og samle nye krefter. Vår tids skole har heller ikke bare en funksjon som kunnskaps­ formidler, men har overtatt mange av familiens opprinnelige opp­ gaver, både som oppdrager og som et sted å være for barn mens foreldrene er på jobb. I et funksjonalistisk perspektiv oppstår altså ikke endringene i samfunnet først og fremst fordi menneskene ønsker det annerle­ des, men fordi skiftende rammebetingelser stiller nye krav til måten samfunnet opprettholdes på.

Sosial samhandling som et bytte I et bytteperspektiv forklares samhold som et resultat av utveks­ ling av varer og tjenester. I dette perspektivet blir samhold en nød­ vendig følge av en fornuftig utveksling av goder og byrder, der begge parter bidrar med noe den andre mangler. Slik knyttes men­ neskene til hverandre. Lønn utveksles mot arbeid, ansvar mot 214

Konflikt og konfliktløsning

autoritet, beskyttelse mot lojalitet, gisler mot løfter om innfridde krav. Slik kan en journalist for eksempel bytte til seg viktig infor­ masjon mot at intervjuobjektet får den status det innebærer å få bildet sitt i avisen. En «hemmelig kilde» for politiet kan gi sin informasjon i bytte mot følelsen av å være betydningsfull, å ha makt. Noen kan «lekke» opplysninger til avisene fordi det styrker ens selvfølels å sitte inne med informasjon andre ikke har tilgang til. I et bytteperspektiv kan ekteskap sees som en bevisst utveksling av goder og byrder, som penger mot «et godt navn», makt eller skjønnhet, eller som forsørgelse i bytte mot omsorg og kjærlighet. Teorier om sosialt bytte anvendes ogsa i lønnsforhandlinger, poli­ tiske drøftinger og konfliktråd, der målet er et akseptabelt resultat for begge parter, ut fra «gi og ta»-prinsippet. Straffeutmåling kan også sees i bytteperspektiv, som en måte å «gjøre opp» for brudd på lover og regler. Samtidig er disse teoriene basert på at individene samhandler ut fra rasjonelle valg. Det gir ikke alltid en overbevisende forklaring på samholdet mellom mennesker. For det første er ikke alltid men­ neskelig adferd like rasjonell, ofte handler en ut fra innfall og impulser. Videre tar ikke bytteteoriene hensyn til at mennesker også kan søke samvær av andre grunner enn for å få noe igjen for det. Mange gir uten å vente gjenytelse, av kjærlighet, gavmildhet eller offervilje. Andre blir på sin side aldri fornøyde, men vil hele tiden ha mer, av grådighet og egoisme. Det er heller ikke alle som har noe å bytte med av høy nok verdi for andre. Derfor må de godta motpartens betingelser, noe som heller blir tvang enn bytte. Derimot kan samhold ofte være basert på balansert utveksling i større sammenhenger, som en kjede av byttetransaksjoner mellom mange personer og i flere ledd. Ifølge Claude Lévi-Strauss inne­ bærer en slik kollektiv utveksling at hver deltager får noe igjen fra andre ledd lenger ute i en sammenhengende kjede.7 Denne avhengigheten utvikler et nett av sosiale relasjoner og felles ver­ dier, fordi en utveksling mellom flere ledd nødvendigvis må base­ res på tillit til at alle føler forpliktelse overfor gruppens og sam­ funnets verdier. Vårt skattesystem er et godt eksempel på en slik kjede av kol­ lektiv utveksling, der samfunnsmedlemmene bidrar med penger til felleskassen i form av skatt, i tillit til at midlene vil bli fordelt videre til andre ledd i samfunnet. Der produseres igjen varer og tjenester som den enkelte får nyte godt av etter behov.

215

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

Bytte krever jevnbyrdighet Dersom samhold skal forklares som et resultat av utveksling av varer og tjenester, må det som utveksles ha tilnærmet lik verdi. Der partene er i ubalanse og det en har å tilby har ulik verdi kan det oppstå et misforhold mellom makt på den ene siden og avmakt på den annen. Det gir makthaveren frihet til å utbytte dem som er avhengig av bestemte varer og tjenester for å klare seg. Den som har kontroll over såkalte knappe goder, det alle vil ha og som det er for lite av, har i et slikt perspektiv alltid mer makt enn andre. Hva som er knappe goder skifter imidlertid med tid og sted. Det kan være vann i et ørkenstrøk, mat i et land der folk sulter, arbeid der det ikke er nok arbeid til alle, eller frihet i et autoritært sam­ funn. Der godene er svært knappe og dermed tilsvarende verdi­ fulle kan resultatet bli en kamp mellom jevnbyrdige parter, ofte på liv og død. To land kan gå til krig på grunn av oljekilder, to kvinner kan slåss om samme mann, søsken kan bli fiender i kampen om samme familiearv, storbedrifter kan slåss om markedsandeler til en av dem går konkurs. Stor ubalanse i utvekslingen av goder og byrder kan skape et misforhold i makt som kan sammenlignes med den klassiske sosi­ ale konflikten som Karl Marx beskrev, og som skyldtes ulikevekt mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Ved at arbeidsgiverne var sterkest og kunne sette betingelser for utvekslingen av arbeid mot lønn, ble arbeiderne tvunget til å ta imot lavere gjenytelser enn de selv så som rimelig, fordi de manglet makt til å ta igjen. Arbeid måtte en ha, ellers sultet en. Denne formen for ubalansert utveks­ ling er det Marx kalte utbytting.8 Slik kan gateprostitusjon forklares som en utbytting av ressurs­ svake individer som ser salg av seksuelle tjenester som det eneste de har å tilby. Det kan tvinge dem til å akseptere den pris kjøperen er villig til å gi, som når narkomane må ha penger for å skaffe seg stoff. Økende kriminalitet i det moderne samfunn kan sees i samme perspektiv, som et utslag av skjev fordeling av goder og byrder som skaper avmaktsfølelse eller opprørstrang hos den tapende part. Ubalanse og konflikt kan også oppstå hvis den ene part tar imot en ytelse, og så unndrar seg å komme med den forventede gjen­ ytelsen. På samfunnsplan kan et eksempel være såkalte «nullskatteytere» som samtidig ubeskjemmet bruker offentlige ytelser som gratis skole og sykehusbehandling. På individplan kan det gjelde den som tar imot betaling uten å levere varen. 216

Konflikt og konfliktløsning

I dagliglivet kjenner vi igjen bytteteoriene i markedskreftenes såkalte frie spill mellom tilbud og etterspørsel. I virkeligheten er mye av slik etterspørsel et kunstig skapt behov, et resultat av en bevisst prosess der mektige produsenter bruker reklame til å skape skiftende moteretninger, slik at det hele tiden skapes ny etterspør­ sel etter nye produkter. Slik kan markedsmekanismene like mye forstås som næringslivets utnytting av påvirkelige forbrukere, for eksempel av usikker ungdom som «må» følge moten for ikke å skille seg ut. Hvis samhold skal forklares i et bytteperspektiv må altså utvekslingen skje mellom likeverdige parter der varer og tjenester har lik verdi. Ubalanse i bytteforholdet skaper avmakt hos den svake part som blir tvunget til å godta den sterkestes betingelser. Samtidig er bytte bare en mulighet der det er nok verdier å bytte med. En ujevn fordeling kan i begge tilfeller resultere i konflikt. Et bytte kan også foretas som et alternativ til maktutøvelse mellom to parter, ved en gest fra den ene siden som innebærer en moralsk forpliktelse om en tilsvarende motytelse. Da FNs gene­ ralsekretær Kofi Annan greidde å avverge en ny Gulf-krig mellom de vestlige stormaktene og Irak på ettervinteren 1998, sies en hovedgrunn til dette å være at han behandlet Irak på linje med andre stormakter og viste president Saddam Hussein respekt ved å forhandle med ham som en likemann. Ettersom verden - ved dens representant Kofi Annan - hadde inkludert Irak i det gode sel­ skap og vist Saddam respekt, måtte Irak også gjøre gjengjeld ved å bidra til hovedkravet: en fredelig løsning på konflikten.

Samholdsteorier i praktisk bruk For dem som skal arbeide med mellommenneskelige problemer, kan de forskjellige innfallsvinklene til å forklare samhold og opp­ rør også gi ideer til løsninger og nytenkning. Kreftene i tvang og frivillighet kan brukes til å gjenopprette en manglende balanse mellom opprørstrang og ønsket om å høre til. Slik kan makt bru­ kes bevisst for å samle sprikende interesser eller for å hindre opp­ løsning. Foreldremyndighet kan sette grenser for umoden og utål­ modig ungdom. Politimakt kan gripe inn overfor dem som tar seg til rette på andres bekostning. Tvangsmidler hindrer at en skader seg selv og andre. På den annen side er tvang ikke nok til å få samfunn til å fun­ gere. Konflikt avler konflikt, ubalanse skaper avmakt, og på­ tvunget samhold kan føre til opprør, utmelding eller passivitet. 217

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

Derfor må fellesskapet også gi rom for den enkeltes behov, slik at samholdet også utgår fra et forpliktende samarbeid om fellesska­ pets mål og verdier. Demokratiske systemer gir nok flertallet mak­ ten, men for at samfunnsroen skal opprettholdes må mindretallets rettigheter også respekteres. Bedriftsdemokrati baseres på innsats om felles målsetning, det krever også at de ansatte gis medbe­ stemmelse og ansvar. Familiesamhold styrkes ved at de enkelte medlemmene respekterer hverandre og tar hensyn til hverandres ønsker og behov. I et integrasjonsperspektiv ligger styrken i samholdet i at felles­ skapets mål og verdier aksepteres, fordi en frivillig forpliktelse binder langt mer enn ytre krav pålagt av andre. Slik har ekteskap basert på frivillighet større styrke enn påtvungne allianser. En ung­ dom som ser fordeler ved skolegang innordner seg etter skolens regler, selv om han finner dem meningsløse. Og den som er opp­ satt på å beholde jobben retter seg etter arbeidslivets spilleregler, selv om en ikke alltid er enig i dem. Tilsvarende vil integrering av innvandrere gjøre dem til med­ spillere og medansvarlige i det nye samfunnet og følgelig gjøre dem til bidragsytere til det større fellesskapet. På samme måte innebærer rehabilitering av tidligere narkomane og straffede at de får mulighet til å gå inn igjen i forpliktende samarbeid innenfor storsamfunnets rammevilkår. Det betyr at de får hjelp til å skaffe seg jobb, bolig og et fungerende sosialt nettverk.

Kommunikasjon skaper kontakt For at et integrert samfunn skal kunne fungere, må mål og for­ ventninger gjøres kjent for alle. Ingen kan fylle sin rolle i et fel­ lesskap dersom normer og regler er uklare og tilfeldige. På samme måte som et barn trenger klare regler om hva som forventes av det, trenger medlemmene av et moderne samfunn kunnskaper og informasjon om hvordan samfunnet henger sammen og hva som forventes av den enkelte. Uten felles verdier og normer som er kjente og generelt aksepterte, står ethvert samfunn i fare for opp­ løsning, såkalt desintegrasjon. Økende mangfold og større kontaktflater mellom individer og grupper i det moderne samfunn fremtvinger derfor bevisst bruk av kommunikasjon på stadig flere plan, og behov for mennesker som har evnen til å bruke riktige ord i riktige situasjoner. Stadig flere innser også at konfliktløsning bare er mulig dersom motstridende parter går i dialog med hverandre, fordi det å snakke sammen 218

Konflikt og konfliktløsning

5 5 Større likhet og mindre fastlagte roller har ført til større personlig frihet og forutsigbarhet, men også mer usik­ kerhet. }}

Rektor ved barneskole i Oslo i Aftenposten 17.desember 1999

åpner for tilnærming i stedet for økende konflikt. Fredsmegling er dermed blitt en viktig del av det internasjonale samfunnet, og kon­ fliktråd et alternativ til straff i dagliglivet, både i skole og rettsve­ sen. Kriminologen Nils Christie har fått hovedæren for opprettelsen av konfliktråd i det norske rettssystemet. Ideen er at overgriper og offer skal lære hverandre å kjenne og snakke ut. «Folk må gjen­ erobre kontrollen over sine egne konflikter i stedet for å overlate dem til jurister og ordensmakt», hevder han.9 Dette støttes av en straffedømt som mener fengselsvesenet bruker gale metoder for å hindre vold og trusler fangene imellom. «Bruk dialog fremfor straff», sier han. «To personer som slåss, lærer ingenting av ti dager i isolasjon.»10 I skolen prøves det ut forskjellige former for megling, ofte i regi av elevene selv. Målet er å bevisstgjøre dem om problemer i for­ bindelse med mobbing, vold og diskriminering, slik at de selv tar ansvaret for hvordan konflikten løses i samarbeid med en voksen som rådgiver.11 Mangeårig leder for Tveita fritidsklubb i Oslo, Inger Seim, forteller hvordan de mange ganger beslagla både kni-

} } Skolene anslår at mobbeproblemene reduseres med omkring 75 prosent der vi har vært involvert. }}

Konfliktrådsleder Inger Vverstad } } Vi anbefaler våre styreledere å få nabokrangler raskest mulig i konfliktråd. }}

Ottar Mjelde, boligbyggelaget USBL. Fra artikkel om konfliktråd i Aftenpostens aftenutgave, 6. mars 1998

219

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

ver og slagvåpen på klubbens møter. «Men vi meldte dem ikke til politiet. Vi avvæpnet dem, lot dem fortelle historien og lot tårene komme. Jeg kjenner ikke en eneste ungdom i Oslo som er farlig hvis en kommer i dialog», sier hun.12 En viktig side ved å få partene til å snakke med hverandre er at slik direkte kontakt setter det personlige i fokus. Det er stor for­ skjell på å refere til et overfall eller et tyveri som et «uhell», en «sak» eller en «hendelse», og å møte det forslåtte eller redde men­ nesket som overgrepet har rammet. Personlig kontakt tar også vekk frykten for det ukjente, som i forholdet mellom nordmenn og innvandrere med fremmedkulturell bakgrunn. Når en blir kjent med hverandre, oppdager en raskt at innvandrere er like forskjellige som nordmenn kan være det, mens begge parter fremstår som personer, ikke bare som «nord­ menn» og «innvandrere». (Se også kapittel 5 om primær- og sekundærrel asj oner.)

5 5 For å finne en ny vei, må de finne en ny måte å tenke på ... For å kunne gjøre det. må folk utfordres til å lyttet til hverandre, for bare da kan de finne ut hvordan de skal gå inn i en reell dialog, og bare da kan de utveksle idéer og lære av hverandre. }5 Aftenposten, 28. november 1999

Bytte for å skape likevekt På samme måte kan teorier om bytte også brukes til å skape jevnbyrdighet mellom ulike parter og øke selvfølelsen hos individer som i utgangspunktet står svakt. Den som får «takk» for det en kan tilby, vil også vokse i egen selvfølelse. Slik kan et barn vokse på at lommepenger knyttes til utførte oppgaver i hjemmet, mens den som gjør en jobb for betaling får større selvbevissthet enn om pengene ytes som sosialhjelp. Ingen liker å måtte føle takknem­ lighet, og almisser har aldri føltes godt for mottageren. For å unngå konflikt må nemlig enhver byttesituasjon dreie seg om varer og tjenester av tilnærmet lik verdi. Det å gi en gave av så stor verdi at den andre ikke kan gjøre gjengjeld skaper en ubalanse som ikke bare forplikter, men som også kan virke ydmykende og provoserende. 220

Konflikt og konfliktløsning

En ødeleggende virkning av korrupsjon er nettopp avmaktsforholdet som oppstår mellom giver og mottager. Når offentlige tje­ nestemenn eller nøkkelpersoner i næringslivet mottar bestikkelser i form penger eller privilegier, bindes de dobbelt opp ved at de også begår en ulovlighet. Samtidig gir bytteperspektivet en mulighet til å forrykke en eksisterende maktbalanse. Et byttemiddel har nemlig bare verdi så lenge motparten aksepterer det som verdifullt. Det kan illustreres med et klassisk eksempel fra mellomkrigstidens amerikanske kriminalhistorie. Så lenge politi og rettsvesen tok imot penger fra gangsterkongen Al Capone var de også forpliktet til å se gjennom fingrene med hans kriminelle aktivitet. Først da statsadvokaten Elliot Ness og hans folk brøt med tradisjonen og avslo bestik­ kelsene, mistet Al Capones penger sin verdi som byttemiddel. Det reduserte gangsterkongen til en vanlig kriminell som ble innhen­ tet av loven og fengslet for skatteunndragelse i stor stil.

Oppsummering Sosiologien har alltid vært opptatt av hva som skaper samhold og motsetninger mellom mennesker, og av hva som får samfunn til å gå i oppløsning. Noen sosiologer ser konflikt som en styrende kraft i det sosiale liv, med samhold forklart som resultat av ytre tvang, eller utfra ulik fordeling av makt innen det enkelte samfunn. Andre ser den sosiale verden i et integrasjonsperspektiv, der samhold forklares som en frivillig tilpasning til andre ut fra felles verdier og felles målsetning, og ut fra nødvendigheten av å sam­ arbeide fordi mennesker er gjensidig avhengig av hverandre for å klare seg. / en videreføring av denne tankegangen ser funksjona­ lismen samfunnet som et selvregulerende system, der målet er å få helheten til å fungere på best mulig måte. 1 dette perspektivet vil et sosialt fenomen som ikke lenger fyller et bestemt behov, risikere å endres eller opphøre å eksistere. Samhold kan også sees som resultat av jevnbyrdig bytte, der utvekslingen av goder og byrder, varer og tjenester binder men­ neskene til hverandre. Ulikevekt i bytteforholdet kan derimot skape en avmaktsfølelse og dermed fare for konflikt eller oppløs­ ning. Videre understrekes det at samhold, konflikt og oppløsning innenfor ethvert samfunn som regel bare kan forstås som en kom­ binasjon av alle disse perspektivene, der kreftene som samler og splitter er like sammensatte som all annen sosial aktivitet. 221

Sosiale virkeligheter - Kapittel 8

Til diskusjon 1. Hva menes med at innvandrere blir integrert i det norske sam­ funnet? Hva ser du som nødvendige betingelser for at det skal kunne skje? 2. Gi eksempler fra a) en familie og b) en arbeidsplass - gjerne en skole - på at makt er ulikt fordelt mellom gruppens eller systemets medlemmer. Foreslå grunner til den ulike maktfor­ delingen, og hvorfor det indre samholdet likevel opprettholdes på tross av de motsetningene som finnes. 3. Hvordan kan bytteperspektivet brukes i en situasjon der du trenger informasjon? 4. Hvordan kan integrasjonsperspektivet brukes for å skape ro i skolen? 5. Gi eksempler på konfliktskapende og konfliktdempende språkbruk.

222

Noter

Kapittel 1 1. Dagbladet, 31.1.1999 2. Aftenposten, 19.9.1998 3. Karl Marx: The Economic and Philosophical Manuscripts of 1844, New York, International Publishers, 1964 4. Emile Durkheim: Suicide: A Study in Sociology, Glencoe, Illinois. Free Press, 1951 5. Intervju med Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Dagsavisen, 31.3.1999 6. Robert K. Merton: «Social Theory and Social Structure» i On Theoretical Socio­ logy, New York, Free Press, 1967 7. Peter L. Berger: Invitasjon til sosiologi, norsk oversettelse ved Hans Bendiksby, Oslo, Pax Forlag AS 1991 8. Thomas Kuhn, The Structure of Scientific Revolution, Chicago. University of Chicago Press 1970, 2. utgave 9. Aftenpostens aftenutgave, 23.4.1998 10. Aftenposten, 21.1.1994 11. Dagbladet. 28.10.1996 12. Bergens Tidende, 19.3.1999 13. FaFo-undersøkelse ved Heidi Gautun, presentert i Aftenposten, 7.5.1999 14. Undersøkelse i tidsskriftet «Fortune», referert i Dagens Næringsliv, 24.10.1992 15. Aftenpostens aftenutgave. 24.3.1999 16. Redaksjonell lederartikkel i Dagbladet, 30.4.1998 17. Aftenposten, 3.3.1996 18. Kronikk i Dagbladet, 10.4.1999 19. Anthony Giddens, Sociology, London, Polity Press, 1989 20. Aftenposten, 3.2.1999 21. Dagbladet, 19.3.1999 22. Aftenposten, 5.5.1996 23. Aftenposten, 24.1.1999 Kapittel 2 I. Aftenposten, 8.5.1999 2. Erving Goffman: Stigma, London. Penguin, 1963 3. Howard S. Becker: Outsiders, New York, Free Press, 1973 4. William Foote Whyte, Street Corner Society, The social structure of an Italian slum, Chicago, The University of Chicago Press, 1943 5. Angelo Ralph Orlandello: «The Whyte Impact on an Underdog», appendix B i William F. Whyte: Street Corner Society, Chicago, The University of Chicago Press, 4. utgave, 1993 6. Aftenposten, 7.2.1999 Kapittel 3 1. Dennis H. Wrong: «The Oversocialized Conception of Man in Modem Society» i American Sociological Review, Vol. 26, nr.2, april 1961 2. Dagsavisen 14.9.1998 3. Leder i Nylænde, Kristiania, 15.2.1910 4. The New York Times Magazine, 6.12.1998 5. Kronikk i Aftenposten. 27. 1 1.1998 6. Erik H. Erikson: Identity - Youth and Crisis, New York, W.W. Norton & Co., 1968 7. Aftenposten. 31.10.1998 8. Kronikk i Aftenposten. 29.11.1998 9. Aftenposten. 6.6.1999 10. Aftenposten, 16.1.1999

223

Sosiale virkeligheter

11. Aftenposten, 10.11.1998 12. Aftenpposten, 27.5.1999 13. Aftenposten, 5.6.1999 14. Aftenposten, 27.2.1997 15. Peter Berger: Invitasjon til sosiologi, Oslo, Pax Forlag AS, 1967 16. Fra ordliste utarbeidet av Hans-Jørgen Wallin Weie, referert i Aftenposten 17.12.1998 17. Aftenpostens aftenutgave, 12.11.1998 18. Aftenposten, 26.2.1999 19. Dagbladet, 23.1.1999 20. Aftenposten, 23.3.1998 21. Aftenposten, 16.1.1999 22. Aftenposten, 1.6.1999 Kapittel 4 1. George Herbert Mead: Mind, Selfand Society, Illinois, The University of Chicago Press, 1934 2. Erving Goffman: Encounters: Two studies in the Sociology of Interaction, Indianapolis, Bobbs-Merrrill, 1961 3. Reportasje i Aftenposten, 2.9.1997 4. Aftenposten, 1.6.1999 (utsagn av en av de siktede for overlagt drap av to politi­ menn) 5. Zygmunt Bauman: Moderniteten og holocaust, Oslo, Vidarforlaget AS, 1997 6. Dagens Næringsliv, 22.6.1999 7. Aftenposten, 1.6.1999 8. Aftenpostens aftenutgave, 21.6.1999 9. Reportasje i Aftenposten, 22.4.1998 10. Dagbladet, 1.9.1998 11. VG, 19.11.1999 12. Dagbladet, 1.12.1998 13. Aftenposten, 2.9.1999 14. Aftenposten, 9.10.1998 15. Aftenposten, 19.1.1999 16. Reportasje i Aftenposten, 5.2.1999 17. Reportasje i Aftenposten, 1.2.1999 18. Willy Martinussen, Sosiologisk analyse (kapittel 3 Samhandling), Oslo, Univer­ sitetsforlaget, 1991 19. Vilhelm Aubert, Sosiologi (s.69), Oslo, Universitetsforlaget 1964 20. Kronikk i Aftenposten 15.6.1999 om et forslag om å opprette et eget politidirek­ torat 21. Den amerikanske borgerrettsaktivisten Stokely Carmichael brukte uttrykket «institutionalised racism», tolket av Sir William MacPheron i hans rapport om Stephen Lawrence-saken som «The collective failure of an organisation to provide an appropriate and professional service to peopie because of their colour, culture or ethnic origin». Kilde: The Times, 22.2.1999 22. Leder i The Independent, Thursday Review, 25.2.1999 23. Se Willy Martinussen, Sosiologisk analyse (kapittel 6 Gruppeprosesser og kapittel 9 Sosiale mønstre), Oslo, Universitetsforlaget, 1991 24. Se Goffman, Erving, Asylums, New York, Doubleday, 1961 25. Fra George Herbert Mead og George Cooley til Erving Goffman, Peter Berger, Thomas Luckmann og Howard Becker Kapittel 5 1. Ferdinand Tonnies: Community and Association, Michigan, Michigan State Uni­ versity Press, 1887 2. Emile Durkheim: The Division of Labour, Glencoe, Ill., Free Press, 1893 3. Se: The Sociology of Georg Simmel, New York, Free Press, 1950 4. Charles H. Cooley: Social Organization, New York, Scribner, 1909 5. Talcott Parsons: The Social System, Glencoe Ill., Free Press, 1951 6. SSBs levekårsundersøkelse, publisert 10.2.1997

224

Noter

7. 8. 9.

10. 11. 12. 13. 14. 15.

16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

25. 26. 27. 28. 29. 30. 31.

Max Weber: From Max Weber: Essays in Sociology, London, Routledge & Kegan Paul, 1946 Irvine Welsh,: Trainspotting, Oslo, J.W. Cappelens forlag, 1996 My Lai var en vietnamesisk landsby der over 350 innbyggere - kvinner, bam og gamle - ble massakrert i 1968 av en amerikansk troppestyrke på leting etter guerilja-soldater. Bare 12 mennesker unnslapp, hjulpet vekk i helikopter av tre amerikanske soldater som nektet å følge ordre Artikkel i VG, 28.10.1996 Fredrik Barth: «Et flerkulturelt Norge?», i Kirke og Kultur 4/1994 Sitat N.B. Munthe-Kaas, ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen. Dag­ bladet, 22.6.1998 Politisk kommentar i Aftenposten, 21.7.1998 Aftenposten. 1.12.1998 Dagbladet, 29.7.1998. Temaet utdypes i nevnte bok, nå i norsk utgave, Odd S. Lovoll: Innfridde løfter. Et norskamerikansk samtidsbilde, Oslo, Vett & Viten AS, 1999 Max Weber: The Protestant Ethic and the Spirit ofCapitalism, London, Allen & Unwin, 1930 Thorstein Veblen: The Theory of the Leisure Class, New York, Mentor, 1953 Ame Martin Klausen: «Idretten - den 5. statsmakt?» Kronikk i Aftenposten, 9.4.1997 Reportasje i Aftenposten, 10.10.1996 Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor, Oslo, Aschehoug Forlag (flere utgaver) Notis i Aftenpostens aftenutgave, 12.5.1997 Aftenposten, 22.9.1998 David og Julia Jary: Collins Dictionary of Sociology, Glasgow, HarperCollins Publishers, 1991 Dag Østerberg og Fredrik Engelstad: Samfunnsformasjonen, Oslo, Pax Forlag AS, 1984 Reportasje i Aftenpostens aftenutgave, 10.5.1996 Stan Cohen: Images ofDeviance, Hamondsworth, Penguin, 1971 Reportasje i Aftenpostens aftenutgave, 13.3.1998 Oscar Lewis: The Children ofSanchez, New York, Random House, 1961 Reportasje i Aftenposten, 14.3.1996 Se Willy Pedersen: «Ecstacy hårslått rot i Oslo», kronikk i Aftenposten, 6.5.1997 Anthony Giddens: The Constitution of Society: Outline of a Theory of Structuration, Berkeley, University of California Press, 1984

Kapittel 6 1. Henry Miller: Åpent brev til surrealister i all land, Oslo, J.W. Cappelens Forlag, 1950 2. Pierre Bourdieu: Distinksjonen, Oslo. Pax Forlag AS, 1995 3. Artikkel i The International Herald Tribune, 4.-5.10.1997 4. Se Anthony Giddens: Sociology, kapittel 7 «Stratification and class structure», Oxford, Polity Press, 1989 5. Artikkel i The International Herald Tribune, 12.12.1996 6. Dagsavisen, 17.2.1999 7. Knut Halvorsen: Innføring i sosialpolitikk (kapittel 3), 2. utgave, Oslo, Tano For­ lag, 1990 8. Artikkel i Aftenposten, 7.12.1996 9. Aftenposten, 24.6.1999 10. Aftenposten, 30.3.1999 11. Dagens Næringsliv, 7.5.1999 12. I Aftenpostens aftenutgave 21.6.1999: referanse til tall publisert i Finansavisen og Dagens Næringsliv 13. Se Knut Halvorsen: Innføring i sosialpolitikk (kapittel 1), 2. utgave, Oslo, Tano Forlag, 1990 14. Dagbladet, 14.1.1999 15. Aftenposten, 10.12.1996

225

Sosiale virkeligheter

16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

25. 26. 27. 28. 29.

Aftenposten, 24.11.1998 Aftenposten, 7.1.1999 Bergens Tidende, 24.4.1999 Aftenposten, 22.5.1999 Dagbladet, 23.1.1999 Dagens Næringslivs magasin, 24.4.1999 Aftenposten, 8.12.1998 Ebba Engan: «Tapt verdighet», hovedfagsoppgave i sosiologi, Høgskolen i Bodø, 1999 Konfusianisme, etter tenkeren Confusius som levde i Kina noen hundreår før Kris­ tus. Se Joseph Chan: «Konfusianisme og menneskerettigheter», i Mennesker og rettigheter, årgang 15, 3/4 1997 Jean-Jacques Rousseau: Du Contrat Social (Om samfunnspakten), 1762 Artikkel i Aftenposten, 14.4.1998 Paul Lazarsfeld, Bernhard Berelson og Hazel Gaudet: The People’s Choice, 3. utgave, New York, Columbia University Press, 1963 Aftenposten, 7.1.1999 Se Pierre Bourdieu: Distinksjonen, Oslo, Pax Forlag AS, 1995

Kapittel 7 1. Mer om dette i innledningen til Else Øyen, red.: Sosiologi og ulikhet, 3. utgave, Oslo, Universitetsforlaget, 1992 2. Anthony Giddens, Sociology (kapittel 5 om konformitet og avvik), Oxford, Polity Press, 1989 3. Cecilie Høigård og Flemming Balvig: Kriminalitet og straff i tall og bilder, Oslo, Universitetsforlaget, 1988 4. Reportasje i VG, 29.10.1995 5. Reportasje i Aftenposten, 28.2.1998 6. Se også Willy Martinussen,: Sosiologisk analyse (kapittel 17, avsnitt 4 om «Sosial kontroll»), Oslo, Universitetsforlaget, 1991 7. Reportasje i Aftenposten, 14.10.1992 8. Flemming Balvig: Kapittel 15 om «Social kontrol» i Heine Andersen, red.: Sociologi, en grundbog til et fag, København, Hans Retzels Forlag, 1992 9. Emile Durkheim: «The normality of crime», gjengitt i Coser og Rosenberg, red.: Sociological Theory, New York, Macmillan, 1969 10. Else Øyen, red.: Sosiologi og ulikhet, 3. utgave, Oslo, Universitetsforlaget, 1992 11. Aftenposten, 24.1.1999 12. Ray Bradbury: «The Pedestrian», i The Golden Apples of the Sun, Westport, Con­ necticut; Greeenwood, 1971 13. Dagsavisen, 26.6.1999 14. Referanse til Dag Kullerud: Hans Nielsen Hauge, mannen som vekket Norge, omtalt i Aftenposten, 29.9.1996 15. Aftenposten, 27.6.1999 16. Robert Merton: «Social Theory and Social Structure» i On Sociological Theory, New York, The Free Press, Collier-Macmillan, 1963 17. Howard Becker: Outsiders, New York, The Free Press, Macmillan Publishing Co., 1973 18. Bergens Tidende, 27.9.1998 19. Om «Deviance Amplification» i Penguin Dictionary of Sociology, 2. utgave, Lon­ don, Penguin Books Ltd., 1988 20. Reportasje i Osloposten, 26.9.1997 21. Howard Becker: Outsiders, New York, The Free Press, Macmillan Publishing Co 1973 ” 22. Foredrag av Nora Gotaas, NIBR (Norsk Institutt for By- og regionsforskning) 23.9.1998 23. Reportasje i Aftenposten 7.4.1998 24. Nyhetsbrev om norsk flyktninge- og innvandringspolitikk, 7/98, 22.4.1998

226

Noter

Kapittel 8 1. Dennis H. Wrong: The Problem of Order (innledningen), Cambridge, Mass., Har­ vard University Press, 1994 2. Georg Simmel: Conflict and the Web of Group Ajfiliations, New York, The Free Press, 1955, og Lewis Coser: The Functions of Social Conflict, Illinois, The Free Press. 1965 3. Emile Durkheim: The Division ofLabor in Society, New York, MacMillan Co., 1933 4. H.H. Gerth og C. Wright Mills, red.: From Max Weber: Essays in Sociology, Oxford University Press, 1946 5. Talcott Parsons: Sociological Theory and Modem Society, New York, Free Press, 1967 6. Parsons’ såkalte AGIL-system - fra Adaptation, Goal attainment. Integration, Latency and pattem maintenance 7. Claude Lévi-Strauss: Structural Anthropology, London. The Penguin Press, 1968 8. Karl Marx: Das Kapital, norsk oversettelse i Verker i utvalg, Oslo, Pax Forlag AS, 1970 9. Dagbladet, 27.4.1999 10. Aftenposten, 17.12.1998 11. Se ODIN, publikasjon fra Justisdepartement. 16.9.1998 12. Aftenpostens aftenutgave, 4.5.1999

227

Sosiale virkeligheter

Forklaring av ord og begreper

Se også i stikkordlisten, da mange av begrepene under er mer detaljert forklart i teksten. Aktør Mennesket som handlende individ. Aktører kan også være kollektiver, som familier, organisasjoner, nasjoner.

Altruistisk selvmord. Ifølge Emile Durkheim, selvmord som resultat av selvoppofrelse eller altfor sterk tilknytning til et fel­ lesskaps normer. Anomi En følelse av at det mangler klare normer og verdier i en gruppe eller et samfunn. Anomi kan betegne situasjoner der den vanlige orden bryter sammen eller oppstå som følge av brå samfunnsendringer, som økonomiske nedgangstider eller sterk økonomisk vekst. Der samfunnet har klare mål for hva som er verd å strebe etter, samtidig som veien dit er stengt for noen, kan dette også oppfattes som anomi for dem som ikke ser noen tilgjengelig vei mot målet.

Antropologi En sammenlignende studie av befolkningsgrupper, både når det gjelder deres kulturelle og sosiale utvikling. Assimilering Prosessen der et individ eller en minoritetsgruppe gir helt slipp på sin egen kultur for å ta inn i seg den domine­ rende kulturens normer, tradisjoner og verdier. Avmakt Sterk ubalanse i et maktforhold der den svake part er nødt til å akseptere den sterke parts betingelser, på grunn av en skjev fordeling av goder som gjør at den svake part ikke har ressurser nok til å forhandle seg inn i en mer likevektig situa­ sjon.

Avvik Sosiale avvik er brudd på viktige normer i et samfunn eller en gruppe, eller adferd som i tydelig grad er i uoverensstem­ melse med normene i et sosialt system. I videre betydning er avvik alle de tilstander som skiller seg tydelig fra det normale eller gjennomsnittet, både i negativ og positiv retning. 228

Forklaring av ord og begreper

Arena En sosial arena er et avgrenset område eller et felt der det foregår sosial samhandling mellom mennesker. Betydningsfulle andre Det samme som significant others, den eller de som en sosial aktør ser opp til eller velger som rolle­ modell.

Bistatus Se hovedstatus. Byrder Oppgaver, varer eller tjenester som er uønsket for de fleste og som de færreste vil ha eller gjøre. Byrder kan også være de negative sidene av et utvekslingsforhold, som tvang, for­ skjellsbehandling eller respektløs behandling.

Byråkrati En organisasjonstype styrt av formelle regler og et hie­ rarki av funksjonærer som støttes av spesialutdannede eksper­ ter. Ifølge Max Weber er byråkratiet i sin ideelle form den mest rasjonelle og effektive måte til å nå organisasjonsmessige mål, og et system der autoritet blir akseptert fordi reglene oppfattes som upartiske, upersonlige og fomuftsbaserte. Et karakteris­ tisk trekk ved et byråkrati er ofte mangel på fleksibilitet. Et byråkrati risikerer også å stivne i en form der rutinene blir vik­ tigere enn organisasjonens opprinnelige mål. Desintegrasjon Sosial desintegrasjon er et begrep som beskriver oppløsende tendenser i samfunnet. Et desintegrert samfunn preges av mistro og mangler fellesskapsfølelse. Se også inte­ grasjon.

Diffuse forventninger Se mønstervariabler. Emigrant En utvandrer fra en del av verden til en annen (Fra latin: Ex = fra, + migrasjon). Endring Sosial endring er varige forandringer i sosiale systemers struktur og kultur. Ervervede roller Sosiale posisjoner som en har skaffet seg selv ved egeninnsats, som for eksempel en yrkesrolle. Det motsatte er tilskrevne roller, posisjoner en tildeles av omverdenen ut fra iboende trekk (som kjønn eller hudfarge) eller som resultat av en bestemt familiebakgrunn - som «blått blod» eller et respektert familienavn. 229

Sosiale virkeligheter

Etnisitet En betegnelse for å angi forskjeller mellom sosiale grupper og folkeslag på grunnlag av kulturelle ulikheter. En etnisk gruppe har samme opplevde kulturbakgrunn og en fel­ les identitet ut fra hensyn som rase, nasjon, historie, religion eller språk, noe som skiller gruppen fra andre grupper. Det er ofte en viss grad av frivillig identifikasjon hos medlemmene av en slik gruppe.

Familie En gruppe der samholdet er basert på felles slektsbånd. Med kjernefamilie menes mann, kone og yngre (ugifte) barn, som regel barn med samme mor og far. Med storfamilie eller utvidet familie menes kjernefamilien og andre familiemed­ lemmer som er i regelmessig kontakt.

Forsterket avvik Et sosialt fenomen som i utgangspunktet kan være sjeldent, men som ved å få mye oppmerksomhet, som fra media eller politi, etter hvert fremstår som mer vanlig enn det faktisk er. Det kan i sin tur bidra til å alminneliggjøre fenome­ net, som når ungdom begynner å bruke narkotika fordi de tror at «alle» gjør det - nettopp fordi narkotikamisbruk har fått så mye offentlig omtale.

Fremmedgjøring Et individs følelse av å være på avstand fra andre, av sosial isolasjon. Dette kan igjen gi en følele av at ens liv eller arbeid er meningsløst og at en mangler kontroll over sin egen skjebne. Funksjon En sosial funksjon er virkningen av eller hensikten med det som skjer innen et sosialt system. Et skille kan trekkes mellom de følger av sosiale fenomen som er tilsiktet og opp­ fattet av de sosiale aktørene (manifeste funksjoner), og de føl­ ger som er utilsiktet, eller de som aktørene ikke er seg bevisst (latente funksjoner).

Funksjonstapping betyr at et system eller institusjoner mister flere av sine opprinnelige funksjoner. Goder Et fellesord for alt mennesker streber etter og setter pris på. Knappe goder er Goder som de fleste vil ha, men som det ikke er nok tilgang på for at alle som ønsker det kan få sin del, som for eksempel makt, penger eller fritid.

230

Forklaring av ord og begreper

Gruppe Se sosial gruppe. Hierarki Et system med grader av autoritet fra det laveste til det høyeste.

Hovedstatus Når en av ens roller overskygger andre av ens roller, som rollen som «fengslet» eller «syk», sies denne rollen å få hovedstatus. Samtidig knyttes spesielle egenskaper (bistatus) mer eller mindre automatisk til den dominerende rollen. Slik risikerer en hovedstatus som «sosialklient» å knyttes til bista­ tus som «doven» og «arbeidssky», enten det medfører riktig­ het eller ikke. Et motsatt eksempel er hvordan ens hovedstatus som «direktør» ofte har bistatus som «dyktig» og «ansvarsbe­ visst». Identitet Et individs følelse av avgrensing mot andre, en bevisst­ het om hva en er og står for og som skiller en fra andre.

Immigrant En innvandrer fra en del av verden til en annen (Fra latin: In + migrasjon). Individplan Nivået der en studerer hvordan den sosiale samhand­ lingen foregår mellom individer og innen små grupper. Det motsatte av samfunns- (makro-) plan. Se også mikrososiologi. Indoktrinering Påvirkning av andre, slik at et sett normer og ideer overføres til et individ som gjør dem til sine egne (internaliserer dem), men på en passiv måte, og ofte uten at motta­ keren har eller gis mulighet til å stille spørsmål ved det som overføres. Det kan skyldes mottakerens umodenhet eller mangel på kunnskaper, som når et bam indoktrineres fra tidlig alder med bestemte religiøse oppfatninger.

Inn- og ut-grupper En måte å beskrive hvordan en kan identifi­ sere seg med en gruppe og oppleve samholdet i den som lojalt, sterkt og solidarisk, enten de selv er medlemmer av gruppen eller har den som en positiv referansegruppe. På den andre siden oppleves utgrupperinger som noe en tar sterk avstand fra. Noen ganger er utgruppene de gruppene som inngruppen er i konflikt med.

231

Sosiale virkeligheter

Institusjon Bestemte handlingsmønstre av normer i et samfunn for hvordan viktige oppgaver i livet skal løses, og viktige ver­ dier ivaretas. Eksempler: Skolen, ekteskapet, sykehus, retts­ vesenet. Integrasjon, integrering Prosessen som forener forskjellige indi­ vider, grupper og kulturer innenfor et samfunn som preges av samhørighet, solidaritet og aksept for ulikheter. Integrasjon kan være en følge av sosialisering i hjem og skole og enighet om hva som er viktige felles verdier. Integrasjon forklares også som en følge av at samfunnsmedlemmene er gjensidig avhengige av hverandre gjennom arbeidsdeling og spesialise­ ring, og at enkeltindivider og grupper derfor innser at det er nødvendig å tilpasse seg hverandre.

Interaksjon Det samme som sosial samhandling, det gjensidige handlingsforholdet mellom to eller flere personer. Interessekonflikt En konflikt der minst to parter slåss om det samme knappe gode, som lønn, landområder, makt.

Internalisering En prosess der individet får overført sosiale ver­ dier og normer og aksepterer dem som sine egne. Kategorier En gruppe med et karakteristisk fellestrekk (som alder, utdannelse, inntekt osv). Kategorisering kan også være være en generalisert og forenklet oppfatning av en gruppe mennesker, ut fra en egenskap observert hos ett av enkeltindi­ videne.

Konformitet Oppførsel som stemmer overens med det som er vanlig og hevdvunnet. Individuell adferd som tar sikte på å følge og ikke overskride de rådende regler og normer i en gruppe eller et samfunn. Kommunikasjonsstrukturer Mønstre for hvordan kommunkasjonsgangen forventes å gå mellom en gruppe mennesker. Kjønnsspesifikk sosialisering Overføring av bestemte kjønnsrolleforventninger under oppdragelsen av barn. Klasse Se sosial klasse. 232

Forklaring av ord og begreper

Klassespesifikk sosialisering Oppdragelse av bam som preges av en sosial klasses normer og verdier. Knappe goder Goder som alle vil ha, men som det er for lite av, og som gir makt til dem som besitter dem.

Komplementære roller Par av roller der den ene ikke kan eksis­ tere uten den andre, som foreldre/bam, sjef/underordnet, lege/ pasient, kunde/kjøpmann. Kvalitative metoder Undersøkende metoder som innebærer nær kontakt mellom forsker og utforsket, og som vanligvis ikke gir data som kan (eller bør) behandles statistisk. Kvantitative metoder Undersøkelser som henter inn den type data som det er mulig å uttrykke i mengder og tall.

Kultur Alt det som er overførbart i et samfunn fra en generasjon til den neste, det tillærte i motsetning til det medfødte. Kultur er det som skiller et samfunn fra andre samfunn og som er overlevert og tillært, som språk, forventet adferd, normer, tra­ disjoner og religiøse oppfatninger. Lagdeling Se sosial lagdeling. Latente funksjoner Underliggende, skjulte funksjoner eller virk­ ninger av et system.

Manifeste funksjoner Tydelige og tilsiktede funksjoner eller virkninger av et system. Makrososiologi Betegnelse som brukes om analyser av sammen­ henger som angår hele samfunn, store sosiale strukturer og store sosiale systemer. Se også mikrososiologi. Maktelite Konsentrert og sammensluttet nettverk av høytstående beslutningstakere i samfunnets betydningsfulle institusjoner, organisasjoner eller bedrifter.

Marginalisering Prosessen der grupper av individer skyves ut til samfunnets ytterkant, på grensen av å befinne seg utenfor (som de svært ressurssvake, de med et alvorlig stigma, eller overklassens «oppkomlinger»). 233

Sosiale virkeligheter

Marxisme Denne tankegangen er basert på arbeidet til Karl Marx (1818 - 83) og ser menneskelig adferd som avhengig av øko­ nomiske omgivelser, fordi det er de økonomiske betingelsene som avgjør om menneskets behov blir dekket. Marxisme ser også konflikt som en nødvendig forutsetning for sosial endring.

Massemedia Kommunikasjonsmidler som når frem til store mengder av mennesker, som for eksempel TV, radio, aviser, bøker. Materiellstrukturer Det fysiske rammeverket - bygninger, veier, transportmidler, naturressurser - som danner rammer for sam­ handlingen i et samfunn. Migrasjon Bevegelse av folkegrupper fra et område til et annet, vanligvis over store Avstander (se også immigrant og emi­ grant).

Mikrososiologi Sosiologisk analyse på individnivå, der fokus lig­ ger på adferd innen små og større grupper og på samhand­ lingen mellom individer i hverdagslivets mange situasjoner. Mønstervariabler Talcott Parsons har beskrevet såkalte mønstervariabler (pattern variables) som fire eller fem dilemmaer eller valgsituasjoner, der den enkelte aktør selv må bestemme seg for hvilke relasjoner det er ønskelig å ha til andre. Disse valgsituasjonene er 1: Valget mellom å behandle en person på linje med alle andre, på et generelt grunnlag (univeralisme) eller som en unik person (partikularisme). 2: Valget mellom å bedømme en annen ut fra det han gjør (ut fra ens ervervede rolle, ens prestasjon) eller ut fra det en er (ens tilskrevne rolle, ens kvalitet). 3: Valget mellom følelsesmessig nøytralitet og følelsesmessig engasjement. 4: Valget mellom å fokusere på bare en side av personen (spesifikke forventninger) eller på hele personen (diffuse forventninger). Det kan også være nyt­ tig å sammenligne mønstervariablene med teorien om pri­ mær- og sekimdærgmpper, fordi de to tankegangene på mange måter utfyller hverandre.

234

Forklaring av ord og begreper

Norm En sosial norm er en forventning om hva som er «riktig» eller «normalt», en uskreven regel basert på en felles oppfat­ ning av hvordan noe bør eller skal være, alt fra skikk og bruk og løsning av ulike oppgaver til hvor skillet går mellom rett og galt. Normer finnes også i skriftlig form som lover, påbud, regler og instrukser. Opphopning av forskjeller Såkalt kumulativ ulikhet, som betyr at det å ha tilgang på mange samfunnsgoder øker sjansen for å få tilgang på flere. Det samme gjelder for fordelingen av byr­ der. Gode og onde sirkler er en annen betegnelse på samme fenomen.

Patriarkatet En form for sosial organisasjon der mannen er fami­ liens overhode, eller som betegnelse på ethvert system der menn oppnår og opprettholder et sosialt, kulturelt og økono­ misk herredømme over kvinner og yngre menn.

Prestasjonssamfunnet Også kalt meritokratiet, fra det engelske merit, - fortjeneste. En betegnelse på et samfunn der det en gjør (presterer), særlig når det gjelder utdanning og yrkesinn­ sats, er bestemmende for de muligheter en har til sosial mobi­ litet. Prestisje Det samme som sosial status eller anseelse. Preventiv sosial kontroll Trussel om bruk av sanksjoner i tilfelle avvik, for eksempel i form av overvåking eller forebyggende arbeid. Primærrelasjoner Bånd mellom mennesker av personlig og følelsesmessig karakter.

Primærsosialisering Se sosialisering. Rasisme Et menneskesyn der en ser den gruppe en selv tilhører som overlegen andre grupper, ut fra forskjell i hudfarge og etnisk tilhørighet.

235

Sosiale virkeligheter

Referansegruppe En gruppe som individet ser opp til og prøver å etterligne (positive referansegrupper) eller tar avstand fra og ikke ønsker å sammenlikne seg med (negative referansegrup­ per). Referansegrupper kan beskrives som målestokken en bedømmer seg selv og sin egen gruppe ut fra. Reaktiv sosial kontroll Sanksjoner som brukes etter at avvik har inntruffet.

Relasjon En sosial relasjon er det forholdet som binder en person til en annen på bakgrunn av de rollene hver av dem har. Sosi­ ale relasjoner er også deler av de sosiale mønstrene som kalles sosiale strukturer. Relativ deprivasjon Følelsen av å mangle noe, der graden av mangel avhenger av hvem eller hva en sammenligner seg med. Rolle Se sosial rolle.

Rollebeskrivelse Det samme som roll eforskrift, de generelle for­ ventningene til hvordan en rolle skal utføres. Rolleadferd Måten rolleinnehaveren utfører eller tolker sin rolle o pa.

Rollemodeller Forbilder, de en tar etter, de en ønsker å ligne. Samhandling Sosial samhandling er vekselvirkningen og den gjensidige påvirkningen mellom personer som kommunise­ rer. Dert samme som sosial interaksjon.

Sanksjoner Midler til å kontrollere og korrigere andre adferd. Sanksjoner kan være positive, som et klapp på skulderen eller lønnspålegg, eller være negative, som refselse eller formell straff. Sekundærrelasjoner Bånd mellom mennesker av saklig eller profesjonell karakter. Sekundærsosialisering Se sosialisering.

236

Forklaring av ord og begreper

o

Selektiv eksponering, persepsjon og minne A være selektiv betyr at en gjør et utvalg. Det betyr igjen at individet i noen grad kan velge ut fra egne interesser hva slags påvirkning og sanseinntrykk en ønsker å utsette seg for, særlig når det gjel­ der massemedia. Selvoppfyllende profeti En slags «ond sirkel» der en definisjon i utgangspunktet - ofte feilaktig - blir en del av situasjonen og påvirker den videre utviklingen slik at den ender med å bekrefte den opprinnelige påstanden. Et eksempel: Den som sier «Dette klarer jeg aldri» og bruker opp kreftene på å grue seg, kan nettopp ende med ikke å klare det. Foreldre som sier om sin datter at «Hun egner seg ikke til å ta ansvar» og derfor heller ikke overlater henne ansvar, kan ubevisst oppdra henne til selv å tro at ansvar er noe hun er uegnet for og som hun der­ for unndrar seg.

Situasjonsroller De rollene alle kan fylle, og som veksler med i tid og sted: Rollen som kunde, passasjer, forbipasserende. Sosial arv Summen av de forventninger og mulighetene, de nor­ mer og verdier som et individ fødes inn i og vokser opp blant. Sosial gruppe En sosial gruppe er et fellesskap av individer som samhandler over tid. Primærgrupper er små og har mye ansikt-til-ansikt kontakt. Relasjonene er uformelle og person­ lige, og det er en høy grad av solidaritet mellom medlemmene. Slike grupper beskrives ofte som samfunnets grunnelementer, der individene sosialiseres inn det omgivende samfunnet. Eksempler er familien og vennegrupper. Sekundærgrupper er større og det er ikke nødvendigvis direkte kontakt mellom medlemmene. Relasjonene her er av saklig karakter, og en fel­ les målsetning holder gruppen sammen. Eksempler er større arbeidsplasser og ulike organisasjoner.

Sosialisering Sosialisering er overføringen av den kulturelle arv (se kultur ovenfor). Sosialisering er prosessen der individet får overført verdier og normer, kunnskaper og ferdigheter. Primærsosialisering er fasen i individets liv der de grunnleg­ gende normer og verdier blir overført, også kalt den grunnleg­ gende oppdragelse. Sekundærsosialisering er sosialisering

237

Sosiale virkeligheter

inn i ulike sosiale roller (rollen som ung, rollen som voksen, ulike yrkesroller) og innlæring av spesielle ferdigheter og kunnskaper. Sosialiseringsinstanser Alle de personer, grupper, organisasjoner og institusjoner om bidrar til å påvirke et individ i løpet av en livslang sosialiseringsprosess.

Sosial klasse Klassetilhørighet har sammenheng med ens posi­ sjon i samfunnsøkonomien. I marxistisk klasseteori er klasse­ tilhørighet bestemt av ens eiendomsforhold til samfunnets produksjonsmidler. Sosial kontroll Sosial kontroll er den overvåking og disiplinering som tar sikte pa å holde avvik fra systemets eller gruppens nor­ mer innenfor akseptable grenser. Sosial kontroll er avhengig av kontrollørenes mulighet til å bruke sanksjoner, enten i form av negative sanksjoner (trusler om straff) eller som positive sanksjoner (løfte om belønning). Uformell sosial kontroll utø­ ves av mennesker som en har et nært forhold til og bryr seg om, eller av «de andres» uttrykk for bifall eller mishag, som når en blir flau over at folk snur seg etter en på gaten. Formell sosial kontroll utøves av profesjonelle og ansatte kontrollører ved brudd på formelle lover og regler, som politi, skattemyndig­ heter og andre kontrollører av forskjellig slag. Sosial lagdeling En inndeling av samfunnet i forskjellige skikt eller lag der individene innenfor hvert lag er omtrent på samme nivå når det gjelder fordelingen av samfunnets goder og byrder. Lagdeling er knyttet til sosial posisjon, eller hvor høyt eller lavt en er plassert i samfunnsformasjonen. Viktige tegn på sosiale skillelinjer er forskjeller i sosial status eller anseelse, rikdom og makt. I det moderne samfunn har utdan­ nelse og yrke en stor betydning for ens sosiale posisjon. Sosial mobilitet Muligheten for bevegelse oppover og nedover i samfunnsstrukturen.

Sosial rolle Summen av normer og forventninger som knytter seg til en sosial posisjon (en oppgave eller en stilling) som morsrollen, studentrollen, politirollen.

238

Forklaring av ord og begreper

Sosialt system En gruppe eller grupper av mennesker som samar­ beider regelmessig over tid for å nå et felles mål, og som sam­ men utgjør en avgrenset enhet overfor verden omkring. I et sosialt system foregår det en gjensidig påvirkning mellom sys­ temets strukturer og rammevilkår, og individene som fyller de rollene som systemet består av. Spesifikke forventninger Se mønstervariabler.

Status Sosial status har to betydningen Den ene er det samme som en posisjon i et sosialt system, som når en er «ugift», «enke», «bam» eller «voksen». Den andre betydningen av status er det samme som sosial anseelse eller prestisje, som når en snakker om yrker som har høy eller lav status, eller når statussymboler signaliserer at en er høyt plassert sosialt. Max Weber brukte statusgrupper som et ledd i sosial lagdelingsteori, og skilte seg dermed fra klasseteorier som særlig bekrev sosiale forskjeller ut fra økonomiske kriterier. Statusroller Det samme som tilskrevne roller, avhengig av mer eller mindre uforanderlige kjennetegn ved individet, eller egenskaper som individet selv ikke kan gjøre noe med, som kjønn, hudfarge, alder.

Stempling På engelsk kalt labelling (det å bli påhengt en merke­ lapp) eller også stigmatisering. Ifølge stemplingsteorier er avvik ikke først og fremst et spørsmål om en norm virkelig brytes, men om handlingen defineres av andre som avvikende. Avviket ligger altså ikke så mye i handlingens art som i andres reaksjon på det en gjør. Teorien hevder videre at selve stemplingsprosessen i seg selv kan bidra til avvik, ved at stemp­ lingen kan påvirke den stempledes selvbilde slik at han eller hun begynner å se seg selv som avviker. Se også selvoppfyl­ lende profeti. Stereotyper Ensidige, forenklede og ofte fordomsfulle oppfat­ ninger av personer eller ting, ofte feilaktige og svært ofte dis­ kriminerende, som rasemessige eller seksuelle stereotypien

Stigma En fysisk eller sosial egenskap som er defineres som nega­ tivt, som en fysisk funksjonshemning, et kriminelt rulleblad, en avvikende seksuell legning eller en bestemt hudfarge. 239

Sosiale virkeligheter

Hovedsaken er at egenskapen sees som lite sosialt ønskverdig og hindrer ens muligheter til å bli sosialt akseptert på linje med andre. I vårt samfunn i dag kan det for eksempel ligge et sosi­ alt stigma i å være arbeidsløs. Struktur Et mønster av sosiale relasjoner i et sosialt system. Det er også et uttrykk for et samhandlingsmønster, basert på en bestemt rollefordeling. Sosial strukturer danner mønstre for hvordan kommunikasjon skal foregå eller hvordan makt skal fordeles, Andre strukturer kan være symbolstrukturer som språk, andre igjen materiellstrukturer som danner faste ram­ mebetingelser som bygninger, transportmidler, post- og telerutiner osv. Alle sosiale enheter på alle nivåer har en struktur, fra parforhold til grupper og organisasjoner til storsamfunnet omkring. Subkultur En gruppe med egne verdier og normer som eksisterer innenfor rammene av storsamfunnet.

Symbolsk interaksjon En tankegang som forklarer adferd og samhandling mellom mennesker som et resultat av hvordan aktørene forstår en situasjon og ser mening i andres ord og adferd. Ifølge George Herbert Mead er sosialt liv avhengig av at vi er i stand til å se oss selv i forskjellige roller, og dermed kan se oss selv slik andre ser oss. Som individer kan vi dermed speile oss i andres oppfatning av oss, vi ser oss selv med andres øyne. Det betyr igjen at vi har tendens til å la oss påvirke av andres holdninger og oppfatning av oss. Tilskrevne roller Se statusroller

Verdier Det som er grunnleggende verdifullt for et menneske, og som avgjør hvilke personlige mål en setter seg i livet. Verdier er også det som binder et samfunn sammen i form av felles ret­ ningslinjer eller standarder for hva som er viktig å strebe etter i samfunnet, og som avgjør hvilke sosiale mål som settes i ethvert samfunn, og hvordan resultatet bli vurdert. Slik kan en si at respekten for menneskerettigheter er en ålment anerkjent verdi i moderne demokratier.

240

Forklaring av ord og begreper

Verdikonflikt Handler om ulike oppfatninger av hva som er et gode. Politiske verdikonflikter kan dreie seg om hva som er riktig, hensynet til fellesskap eller individ, eller om fortsatt økonomisk vekst er verd å strebe etter. En verdikonflikt kan også være konflikten mellom islam og kristendom, eller hvor­ vidt produksjonslivets behov skal prioriteres over hensynet til hjem og familie.

241

Sosiale virkeligheter

Litteraturhenvisninger

Abercrombie, N„ Hill, S. og Tumer, B.S., red.: The Penguin Dictionary of Sociology, (London, Penguin Books Ltd., 1988). Aubert, Vilhelm: Sosiologi (Oslo, Universitetsforlaget 1987). Balvig, Flemming: Kap. 15 om «Social Kontrol» i Heine Ander­ sen (red.): Sociologi, en grundbog til et fag, (København, Hans Retzels Forlag, 1992). Barth, Fredrik: «Et flerkulturelt Norge?», i Kirke og Kultur 4/1994. Bauman, Zygmunt: Moderniteten og holocaust, (Oslo, Vidarforlaget A/S, 1997). Til norsk ved Mette Nygård. Becker, Howard: Outsiders, (New York, The Free Press, Macmil­ lan Publishing Co., 1973) Berger, Peter L.: Invitasjon til sosiologi, (Oslo, Pax 1991 ).Til norsk ved Hans Bendiksby. Bourdieu, Pierre: Distinksjonen, (Oslo, Pax forlag, 1995). Norsk utgave ved Annick Prieur. Bradbury, Ray: «The Pedestrian» , i The Golden Apples of the Sun, (Westport, Connecticut; Greeenwood, 1971). Chan, Joseph: «Konfusianisme og menneskerettigheter», i Men­ nesker og rettigheter, årgang 15, 3/4 1997. Cohen, Stan: Images of Deviance (Hamondsworth, Penguin, 1971). Cooley, Charles H.: Social Organization, (New York, Scribner, 1909). Coser, Lewis: The Functions of Social Conflict (Illinois, The Free Press, 1965). Durkheim, Emile: Suicide: A Study in Sociology (Glencoe, Illi­ nois, Free Press, 1951). Durkheim, Emile: «The normality of crime», gjengitt i Coser og Rosenberg (red.): Sociological Theory (New York, Macmil­ lan, 1969). Durkheim, Emile: The Division of Labour (Glencoe, Ill., Free Press, 1893). Erikson, Erik H.: Identity - Youth and Crisis, (New York, W.W. Norton & Co., 1968). Gerth, H.H. og Mills, C. Wright, red.: From Max Weher: Essays in Sociology, (Oxford University Press, 1946). 242

Litteraturhenvisninger

Giddens, Anthony: The Constitution of Society: Outline of a The­ ory of Structuration, (Berkeley, University of California Press, 1984). Giddens, Anthony: Sociology (London, Polity Press, 1989). Goffman, Erving: Encounters: Two studies in the Sociology of Interaction, (Indianapolis, Bobbs-Merrrill, 1961). Goffman, Erving, Asylums, (New York, Doubleday, 1961) Goffman, Erving: Stigma (London, Penguin, 1963). Halvorsen, Knut: Innføring i sosialpolitikk, 2. utgave, (Oslo, Tano 1990). Jary, David & Julia: Collins Dictionary of Sociology (Glasgow, HarperCollins Publishers, 1991). Korsnes, Olav; Andersen, Heine og Brånte, Thomas; red.: Sosio­ logisk leksikon (Oslo, Universitetsforlaget, 1997). Kuhn, Thomas S.: The Structure of Scientific Revolutions (Uni­ versity of Chicago Press, 1996). Lazarsfeld, Paul F., Berelson, Bernhard and Gaudet. Hazel: The People’s Choice, 3. utgave, (N.Y. Columbia University Press, 1963). Lévi-Strauss, Claude: Structural Anthropology (London, The Penguin Press, 1968). Lewis, Oscar: The Children ofSanchez (New York, Random House, 1961). Marx, Karl: The Economic and Philosophical Manuscripts of 1844, (New York, International Publishers, 1964). Marx, Karl: Das Kapital, norsk oversettelse i Verker i utvalg, (Oslo, Pax, 1970). Martinussen, Willy, Sosiologisk analyse (Oslo, Universitetsfor­ laget, 1991). Mead, George Herbert: Mind, Self and Society (Illinois, The Uni­ versity of Chicago Press, 1934). Merton, Robert K.: «Social Theory and Social Structure» i On Theoretical Sociology (New York, Free Press, 1967). Miller, Henry: Åpent brev til surrealister i all land (Oslo, J.W. Cappelens Forlag, 1950). Til norsk ved André Bjerke. O'Donnell, Gerard, Mastering Sociology, 3. utgave, (London, Macmillan, 1993). Orlandello, Angelo Ralph: «The Whyte Impact on an Underdog», appendix B i Whyte, William E: Street Corner Society' (Chicago, The University of Chicago Press, 4. utgave, 1993). Parsons, Talcott: The Social System, (Glencoe Ill., Free Press, 1951). 243

Sosiale virkeligheter

Parsons, Talcott:: Sociological Theory and Modem Society (New York, Free Press, 1967). Rousseau, Jean-Jacques: Du Contrat Social (Om samfunnspakten), 1762. Simmel, Georg: The Sociology of Georg Simmel, Kurt Wolff, red. og oversetter til engelsk, (New York, Free Press, 1950). Simmel, Georg, Conflict and the Web of Group Affdiations, (New York, The Free Press, 1955). Tdnnies, Ferdinand : Community and Association, (Michigan, Michigan State University Press, 1887). Veblen, Thorstein: The Theory of the Leisure Class (New York, Mentor, 1953). Weber, Max: From Max Weber: Essays in Sociology (London, Routledge & Kegan Paul, 1946). Welsh, Irvine: Trainspotting - Togtitting, (Oslo, J.W. Cappelens forlag, 1996). Til norsk ved Isak Rogde og Bill Mulholland. Weber, Max: The Protestant Ethic and the Spirit ofCapitalism, (London, Allen & Unwin, 1930). Whyte, William Foote: Street Corner Society, The social structure of an Italian slum (Chicago: The University of Chicago Press, 1943). Wrong, Dennis: «The Oversocialized Conception of Man», i American Sociological Review, nr. 2, April 1996. Wrong, Dennis H.: The Problem of Order, (Harvard University Press, Cambridge, Mass.1994). Østerberg, Dag og Engelstad, Fredrik: Samfunnsformasjonen (Oslo, Pax Forlag A.S., 1984). Øyen, Else (red.): Sosiologi og ulikhet, 3. utgave, (Oslo, Univer­ sitetsforlaget, 1992).

244

Stikkordregister 68-ere 37 68-er-opprøret 171 68-generasjonen 29, 67

aktør 64, 228 altruistisk selvmord 24, 126, 228 Andersen, Tommy Lund 166 anomi 23, 179, 196, 228 antropologi 228 antropologi, sosial- 13 apartheid 78 arbeiderklasse 146 arbeidslivssosiologi 14 arena 229 arena, sosial 59, 92, 105 arv, sosial 31,41,49, 145, 158, 192, 237 Ashan, As lam 130 assimilasjon/assimilering 77f, 228 Aubert, Vilhelm 101 autoritet 170, 185 autoritet, karismatisk 170 autoritet, rettslig-rasjonell 170 autoritet, tradisjonell 170 avmakt 216, 228 avmaktsforhold 221 avmaktssituasjon 169 avsosialisering 60 avvik 25, 29, 180f, 193f, 228 avvik, forsterket 200 avvik, forstørret 21,200, 230 avvik, negativt 194 avvik, positivt 194 avvikende kultur 32 avviker 198 Aydin, Selmin 81 Barth, Fredrik 128 Bauman, Zygmynt 88, 89 Becker, Gary S. 184 Becker, Howard 39, 198, 201 bedriftskultur 59, 102 Berg, Berit 81 Berger, Peter L. 25, 69 betydningsfulle andre 49, 61,62, 173, 186, 229 bistatus 201,231 Bjørneboe, Jens 63 Bonde, Aslak 162 Borge, Anne Inger H. 58 Bouras, Farid 74

Bourdieu, Pierre 149, 175 Brandtzæg, Per 68 Breivik, Gunnar 44 Brevik, Ivar 192 Brubakk, Olav 98 Brundtland, Gro Harlem 44 Bruno, Giordano 26 Bull, Bernt 202 bydannelse 16 byrde 107,144, 155, 160, 208,229 byråkrati 212, 229 byråkratimodell 213 bytteperspektiv 214 bønder 146 Christie, Nils 219 Cohen, Stan 137 Cooley, Charles H. 115 Coser, Lewis 61,210 crime passionel 192

dagsordenfunksjon 172 Dalin, Per 110 deltagende observasjon 39 deprivasjon, relativ 163, 236 desintegrasjon 218, 229 diffus forventning 118, 229, 234 distinksjon 176 Djurhuus, Njål 191 Durkheim, Emile 18,23,24, 109, 115, 188,207,212,228 Dørum, Odd Einar 94 egenskap, ervervet 118 egenskap, tilskreven 118, 164 eksponering, selektiv 75, 237 elite, makt- 150 emigrant 229 endring 229 Engan, Ebba 201 Eriksen, Thomas Hylland 38, 132 Erikson, Erik 57 ervervet egenskap 118 ervervet rolle 89, 229, 234 eskapist 197 etikk, protestantisk 133 etnisitet 91, 164, 230 etnisk bakgrunn/opprinnelse 93, 119 etnologi 13

245

Sosiale virkeligheter

Faldbakken, Knut 33 familie 230 familie, kjerne- 230 familie, stor- 230 familiesosiologi 14 fiktiv forventning 86 filosofi 13 Folkestad, Anders 93 fordom 27 formell leder 124 formell sosial kontroll 184, 208 fornyer 196 Forskjellsmeldingen (Utjamningsmeldinga) 162, 191 forsterket avvik 21,200, 230 forventning, diffus 118, 229, 234 forventning, fiktiv 86 forventning, reell 86 forventning, spesifikk 118, 234 fremmedgjøring 22, 230 funksjon 100, 104f, 230 funksjon, latent 105, 230, 233 funksjon, manifest 104, 230, 233 funksjon, utilsiktet 106 funksjonalisme 213 funksjonstapping 214, 230 føydalsamfunn 154

Gaup, Nils 135 gemeinschaft 115 gesellschaft 115 ghetto 78 Giddens, Anthony 34, 142, 155, 179 gjendanning 65, 66 gjeng 21, 59, 93, 119, 126, 210 gjeng, ungdoms- 46, 114, 138 globalisering 44 gode 107, 144, 155, 160, 174,208,230 gode, knapt 156, 216, 230, 233 Goffman, Erving 18, 39, 88, 199, 203 gruppe, inn- 121,231 gruppe, negativ referanse- 120 gruppe, positiv referanse- 120 gruppe, primær- 115f, 122, 139, 234, 237 gruppe, referanse- 61, 120, 236 gruppe, sekundær- 115f, 122, 139, 234, 237 gruppe, sosial 21, 114, 144, 237 gruppe, ut- 121,231 gruppelojalitet 127 gruppenivå 39, 192 gruppeprosess 121 Guimaraes, Heloisa 80 Gullestad. Marianne 57, 165 Gaarder, Per 166

246

Habermas, Jiirgen 73 Hatlebrekken, Lars 136 Hauge, Hans Nielsen 194 Haynes, Alfred 35 Hegnar, Trygve 209 Helland, Knut 75 Heyerdahl, Thor 22 hierarki 231 Hirsti, Reidar 77 historie 13 Hobbes, Thomas 207 Holmberg, Lars 193 homofili/homoseksualitet 24, 30, 95, 65, 181 house-kultur 138 hovedstatus 201,231 identitet 48, 57, 74, 119, 149, 231 immigrant 231 individplan 43, 231 individualisme 135 indoktrinering 50, 126, 231 Ingulfsen, Freddy 100 inngruppe 121,231 institusjon 101, 214 institusjon 232 institusjon, total 108 institusjonalisert rasisme 102 integrasjon/integrering 78f, 134, 137, 218, 232 integrasjonsperspektiv 204, 212f, 218 interaksjon 50, 232 interaksjon, symbolsk 18, 87, 199, 240 interessekonflikt 208, 232 intergenerasjonsmobilitet 159 intern justis 127 intemalisering 54, 125, 199, 232 intemalisert norm 183 internasjonalisering intragenerasjonsmobilitet 159 Isdal, Per 58

Jahr, Hanna Marit 94 Jantelov 135 Johannson, Liv 72 Johansen, Per Ole 60 jus 13 justis, intern 127 Kalib Mohammed 81 kapital, kulturell 150 kapital, sosial 150 kapital, økonomisk 150 kapitalist 153 karismatisk lederskap 125, 170

Stikkordregister

karismatisk makt 170 Karlsen, Marianne Berg 91 kastevesen 153 kategori 200, 232 Katz, Stanley N. 129 Killengren. Ingelin 124 Kjeldstadli, Knut 120 kjernefamilie 230 kjønnsforskjell 136 kjønnsrolle 88, 99, 167 kjønnsrollemønster 91, 129. 159 kjønnsrolletenkning 67 kjønnsspesifikk sosialisering 54, 94, 232 klasse, sosial 104, 145, 238 klassespesifikk sosialisering 54, 233 Klausen, Ame Martin 133 knapt gode 156,216, 230, 233 kommunikasjonsstruktur 103, 232 komplementær rolle 89, 233 konflikt, interesse- 208, 232 konflikt, rolle- 99 konflikt, rollesett- 96 konflikt, sosius- 95, 96 konflikt, verdi- 134, 136. 208f. 211,240 konfliktløsende språk 72 konfliktløsning 157, 209, 218 konfliktperspektiv 204, 207 konfliktskapende språk 72 konform/konformitet 189, 202, 232 konformist 196 konfusianisme 170 kontroll, formell sosial 184. 208 kontroll, primær sosial 184 kontroll, reaktiv sosial 182, 236 kontroll, sekundær sosial 184 kontroll, sosial 53. 87. 124, 182f. 238 kontroll, sosial, preventiv 182. 235 kontroll, uformell sosial 184. 208 korpslojalitet 127 kriminologi 13 krysspress 97 Kuhn. Thomas 26 kultur 59. 113, 128,233 kultur, avvikende 32 kultur, bedrifts- 59, 102 kultur, house- 138 kultur, rave- 138 kultur, sub- 137, 189.240 kultur, ungdoms-43, 153 kulturell ballast 77, 128 kulturell kapital 150 kulturfellesskap 130 kunst 13 kvalitativ metode 15, 233 kvantitativ metode 15, 233

kvinnefrigjøring 45

labelling 197, 239 lagdeling, sosial 145, 238 lagdelingsteori 146 latent funksjon 105, 230, 233 leder, formell 124 leder, uformell 124 lederskap, karismatisk 125. 170 lederskap, rasjonelt 125, 170 lederskap, tradisjonelt 125, 170 Lévi-Strauss, Claude 121,215 Lewis, Oscar 138 lojalitet, gruppe- 127 lojalitet, korps- 127 lov, normativ 180 Lovoll, Odd S. 132 Luhman, Niklas 18 Løvstakken, Kåre 138 Magnussen, Finn 60, 74 Magnussen. Olav 149 makronivå 38. 41. 144 makroperspektiv 193 makroplan 44. 67 makrososiologi 41, 233 makt, karismatisk 170 makt, rettslig-rasjonell 170 makt, tradisjonell 170 maktelite 150. 233 maktutredning (1970-) 41 maktutredning (1998) 41 manifest funksjon 104, 230, 233 marginalisering 191,233 Marx, Karl 18, 22, 145, 153, 169. 207. 209,216.234 marxisme 234 massekommunikasjon 173 massemedia 73, 234 materiellstruktur 234 Mead. George Herbert 18, 87, 199. 240 media 73, 142 media 172. 173 mekanisk solidaritet 115 mellomnivå 39. 144.192 meritokrati 235 Merton. Robert 25. 196f metode, kvalitativ 15, 233 metode, kvantitativ 15, 233 middelklasse 146 migrasjon 77, 234 mikronivå 38, 41, 190 mikroperspektiv 42 mikroplan 44 mikrososiologi 234

247

Sosiale virkeligheter

Miller, Henry 148 minne, selektivt 76, 237 Mjelde, Ottar 219 mobber/mobbing 46, 126,127, 199 mobilitet, intergenerasjons- 159 mobilitet, intragenerasjons- 159 mobilitet, sosial 145, 160, 235, 238 mønstervariabel 117, 234 naturvitenskap 13 negativ referansegruppe 120 negativt avvik 194 Ness, Elliot 221 nettverk 92, 140 nettverk, sosialt 150 Nordahl, Thomas 50, 105, 189 norm 23,49,85, 113, 178,235 norm, intemalisert 183 normalfordelingskurven 195 normativ lov 180

observasjon, deltagende 39 Olweus, Dan 127 opinionsledere 173, 186 opprører 197 organisk solidaritet 115 Orlando, Angelo Ralph 40 Osmundsen, Terje 19 overklasse 146 Owing, Sven 60

paradigmeskifte 26 Parsons, Talcott 117f, 207, 213, 234 partikularisme 234 patriarkat 167, 235 Pedersen, Willy 138 persepsjon, selektiv 76, 237 politisosiologi 14 posisjon, sosial 101, 151 positiv referansegruppe 120 positivt avvik 194 prestasjon 234 prestasjonssamfunn 158,235 prestisje 62, 124, 147, 151.235 preventiv sosial kontroll 182, 235 primær sosial kontroll 184 primærgruppe 115, 116, 122, 139, 234, 237 primærrelasjon 123,235 primærsosialisering 56, 139, 237 privatsfære 157 privilegier 147 produksjonsfære 157 profesjonssosiologi 14 profesjonutdannelse 151

248

profeti, selvoppfyllende 198, 237 proletariat 153 protestantisk etikk 133 psykologi 13 psykologi, sosial- 13 Rafiq, Afshan 130 rang-inkongruens 148 rasesamfunn 78 rasisme 62, 90, 235 rasisme, institusjonalisert 102 rasismeparagraf 135 rasistisk utsagn 135 rasjonelt lederskap 125, 170 rave-kultur 138 reaktiv sosial kontroll 182, 236 reell forventning 86 referansegruppe 61, 120, 236 rehabilitering 60 rekruttering 122 relasjon 141, 236 relasjon, primær- 123, 235 relasjon, sekundær- 187, 236 relasjon, sosial 100, 113, 115 relativ deprivasjon 163, 236 religionssosiologi 14 resosialisering 60, 77 retorisk evne 72 rettslig-rasjonell makt 170 rettssosiologi 14, 175 ritualist 197 rolle 100, 123 rolle, ervervet 89, 229, 234 rolle, kjønns- 88, 99,167 rolle, komplementær 89, 233 rolle, situasjons- 89, 237 rolle, sosial 18, 59, 85, 114, 151, 203, 238 rolle, status- 89, 239 rolle, tilskreven 89, 229, 234 rolleadferd 86, 236 rolleavstand 88 rollebeskrivelse 85, 236 rolleforskrift 99 rollekonflikt 99 rollemodell 93, 174, 236 rollemønster, kjønns- 91, 129 rolleovertagelse 87 rollesett 96, 97 rollesett-konflikt 96 rolleskaping 87 rolletenkning, kjønns- 67 Rousseau, Jean-Jacques 53, 170 Ryel, Anne Lise 69, 90 Rytter, Sonja 80

Stikkordregister

Sadiku. Menderij 80 samfunnsnivå 38 samfunnstruktur 110 samhandling 39, 50, 236 Sandemose, Aksel 134, 135 sanksjon 53, 87, 98,124,183, 208, 236 Schlichting, Ellen 99 segregering 78, 79, 80 Seim, Inger 219 sekundær sosial kontroll 184 sekundærgruppe 115, 116, 122, 139, 234, 237 sekundærrelasjon 187,236 sekundærsamfunn 140 sekundærsosialisering 59, 237 selektiv eksponering 75, 237 selektiv persepsjon 76, 237 selektivt minne 76, 237 selvmord, altruistisk 24, 126, 228 selvoppfyllende profeti 198, 237 selvrekruttering 122, 158 significant others 61 Simmel, Georg 61, 115, 210 Simonsen, Eva 194 situasjonsrolle 89, 237 sivil ulydighet 108, 136,171,211 Solér, Erik 99 Solheim. Erik 27 solidaritet 139 solidaritet, mekanisk 115 solidaritet, organisk 115 solidaritetsfølelse 125 sosial arena 59, 92, 105 sosial arv 31,41,49, 145. 158. 192, 237 sosial gruppe 21. 114, 144, 237 sosial kapital 150 sosial klasse 104, 145, 238 sosial kontroll 53, 87, 124, 182, 183,238 sosial kontroll, formell 184, 208 sosial kontroll, preventiv 182, 235 sosial kontroll, primær 184 sosial kontroll, reaktiv 182, 236 sosial kontroll, sekundær 184 sosial kontroll, uformell 184, 208 sosial lagdeling 145, 238 sosial mobilitet 145, 160, 235, 238 sosial posisjon 101, 151 sosial relasjon 100, 113, 115 sosial rolle 18,59, 85, 114. 151,203,238 sosial status 35, 147, 149, 151, 168 sosial struktur 108, 109 sosial ulikhet, strukturert 144 sosialantropologi 13 sosialisering 21,48, 62, 73, 84, 122f, 139, 237

sosialisering, av- 60 sosialisering, kjønnsspesifikk 54, 94, 232 sosialisering, klassespesifikk 54, 233 sosialisering, primær- 56, 139, 237 sosialisering, re- 60, 77 sosialisering, sekundær- 59, 237 sosialiseringsagent 63 sosialiseringsinstans 59, 66, 104, 238 sosialiseringsprosess 64, 204 sosialpsykologi 13 sosialt lag 54, 101, 104, 119, 174 sosialt nettverk 150 sosialt system 100, 239 sosiologi 13, 14 sosiologi, arbeidslivs- 14 sosiologi, familie- 14 sosiologi, makro- 233 sosiologi, mikro- 234 sosiologi, politi- 14 sosiologi, profesjons- 14 sosiologi, religions- 14 sosiologi, retts- 14, 175 sosius 94-095 sosiuskonflikt 95, 96 spesifikk forventning 118, 234 språk 13 språk, konfliktløsende 72 språk, konfliktskapende 72 statsmakt, fjerde 172 statsvitenskap 13 status 34, 159, 239 status, bi- 201.231 status, hoved- 201.231 status, sosial 35, 147, 149, 151, 168 statusrolle 89, 239 statussymbol 152 stempel/stempling 39, 197, 239 stendersamfunn 153 stereotypi 200, 239 stigma/stigmatisering 39, 198, 239 Stoltenberg, Jens 28 storfamilie 230 struktur 84,103,214. 240 struktur, sosial 108, 109 strukturert sosial ulikhet 144 studentopprør 37, 65 Stålsett. Gunnar 134 subkultur 137, 189, 240 symbolsk interaksjon 18, 87, 199, 240 system 84, 113, 212 system, sosialt 100, 239 Thiruselvam, Thileepan 201 Thomassen, Åse 128, 200 tilskreven egenskap 118, 164

249

Sosiale virkeligheter

tilskreven rolle 89, 229, 234 Torgersen, Trond Viggo 1 I to-stegprosess 173 total institusjon 108 tradisjonell makt 170 tradisjonelt lederskap 125, 170 tre-fjerdedelssamfunn 161, 162 Tveit, Ame 99 Tonnies, Ferdinand 115 uformell leder 124 uformell sosial kontroll 184, 208 ulikhet, kumulativ 160, 235 ulikhet, strukturert sosial 144 ulydighet, sivil 108, 136,171,211 underklasse 146 ungdomsgjeng 46, 114, 138 ungdomskultur 43, 137, 153 universalisme 234 urbanisering 16, 153 utbytting 216 utgruppe 121,231 utilsiktet funksjon 106 Utjamningsmeldinga (Forskjellsmeldingen) 162, 191

250

vakthundfunksjon 172 Veblen, Thorstein 133 verdi 49, 102, 131, 147.240 verdi, felles 129 Verdikommisjonen 136, 162 verdikonflikt 134, 136, 208f, 211,240 vi/de-motsetning 119 Værstad, Inger 219 Weber, Max 18, 125, 133, 147, 170. 212f, 229 Weihe. Hans-Jørgen Wallin 70 Whyte, William 15, 39f Willoch, Kåre 133, 205 Wrong, Dennis 50, 207 Waage, Trond 58

ytringsfrihet 135

økonomisk kapital 150 Øyen, Else 189 Aasland, Sigrun 158