Norsk fjørfebok: avl, stell og utnyttelse av fjørfe

Citation preview

·

NORSK

FJØRFEBOK

Pl. I

//) Brune italienere. Røde rhode island. Svart minorka.

NORSK

----

FJØRFEBOK AVL, STELL OG UTNYTTELSE AV FJØRFE UNDER REDAKSJON AV

INGEBR. FIVE S TATSKO N S U L E NT

MEDARBEIDERE:

I N G E R I D A S K E V O L D · S. B E R G E INGEBR. FIVE · OLA GRINI· JØRGEN HAUGER JOHS. HØIE · HELGE KIRKEBY • J. KR. SELMER OLEN. TROLSNES

MED

·

PER TUFF

ILLUSTRASJON E R

J. W. CAPPELENS FORLAG · OSLO

Copyright by ]. W. Cappelens Forlag Norway 193 8

L i e &. C o.s B o k t ry k k e r i

0 slo

FORORD

Efter statistikken er det I 80 ooo fjørfebesetninger i landet. Uansett om driften er stor eller liten har enhver fjørfeholder nytte og glede av å tilegne sig kunnskaper om tidens midler og metoder som fører til øket lønnsomhet. Det er tusener andre som på et eller annet vis er sysselsatt med eggbehandling og tilberedning og bedømmelse av egg og slakt for salg og atter andre hvis opgave er å omsette produktene. Alt dette stiller særkrav til utøveren med hensyn til teoretisk viden og faglig oplæring. Så er det husmødrene i by og bygd som har til opgave på best mulig måte å nyttiggjøre disse verdifulle næringsmidler i husholdningen. Hertil fordres kjennskap til eggenes og slaktets næringsegenskaper og anvendelse, samt til måtene å bedømme varen på ved kjøp. Fjørfelæren er et meget omfattende fagområde. Foruten den praktiske delen om midler og måter i avl, stell, kyllingopdrett, foring, hygiene, sjukdommer o. lign. for høns, gjess, ender og kalkuner må en moderne lærebok og håndbok i faget også befatte sig med behandlingen, omsetningen og utnyttingen av produktene. Teorier og fremgangsmåter må bygges på tidens røynsler og forskning og begrunnes med lover fra naturvidenskapene som anatomi, fysiologi, arvelære, bakteriologi, kjemi og fysikk. Dette kan sies å være programmet for Norsk fjørfebok. Den søker i sammenheng og på populær måte å gi veiledning på alle _de ovenfor nevnte felter av fjørfeproduksjonen under nøie hensyntagen til landets særegne naturvilkår og dets egenartede

drifts- og omsetningsforhold. Norsk fjørfebok er også ment å skulle være til hjelp som lærebok og håndbok ved jordbruksog husmorskolene og for funksjonærene i distriktene. Jeg tillater mig årette en ærbødig takk til mine medarbeidere for utvist interesse for foretagendet og for godt samarbeid. Også de andre som på en eller annen måte har ydet bistand med billeder o. a. bringer jeg min beste takk. Særskilt nevnes sekretæren i Norsk Fjørfeavlslag, herr Leif Svendsen som velvilligst har lest igjennem en del manuskripter og på andre måter gitt gode råd og ydet bistand. Herr Svendsen har også deltatt i bedømmelsen og korrigeringen av billeder og tekst i rasebeskrivelsene. Jeg bringer ham min ærbødige takk.

lngebr. Five

INNHOLD Se også side 407.

Hus, innredning og løpegård. Av fylkesagronom N. TROLSNES

9

Anatomi og fysiologi. Av professor PER TuFF . .

41

Dyreskjønn og ytrelære. Av statskonsulent INGEBR. FIVE

61

De viktigste ytre kjennetegn for en del raser.

Av ingeniør

J. KR. SELMER . . . . . . . . . . . . . . . . .

92

Helse og hygiene. Av statskonsulent INGEBR. FIVE

116

De viktigste sjukdommer.

Av avdelingschef OLA GRINI

134

Arv og avl. Av professor dr. S. BERGE . . . . . . . . .

168

Kontrollavl og stambokføring. Av statskonsulent INGEBR. FIVE

196

Ruging, klekning og kyllingstell. Av gårdbr. JøRGEN HAUGER

221

For og foringsmåter. Av småbruksskolebestyrer JoHS. HøIE

249

Gås, and og kalkun. Av småbrukslærer HELGE KIRKEBY . . .

281

Egglære og eggbehandling. Av statskonsulent INGEBR. FIVE .

306

Fjørfe til slakt. Av statskonsulent INGEBR. FIVE . . . . . . .

338

Vilkår for drift og lønnsomhet. Av statskonsulent INGEBR. FrvE

364

Egg og slakt i husholdningen. AsKEVOLD . . . . . . . . . .

Av husstell,lærerinne INGERID 380

H U S, I N N R E D N I N G O G L 0 P E GÅR D

I. HUS Et fjørfehus må under våre klimatiske forhold være solid nok til å gi dyrene et tilstrekkelig var1nt, tørt og lunt opholdssted om vinteren uten bruk av kunstig varme. Det må være tett og trekkfritt samtidig som det er godt ventilert. Plasering, konstruksjon og innredning må være praktisk så stellet faller lettest mulig. Huset må utstyres med vinduer i forhold til grunnflaten og forsynes med kunstig lys så dyrene får den nødvendige daglengde i den mørke årstid. Fjørfehuset må bygges solid, selv om det skal bygges lett og billigst mulig. Det bør plaseres best rnulig i terreng og omgivelser og gis et tiltalende utseende. Kravene til konstruksjon og uff ørelse avhenger av temperatur, snetrykk og vindtrykk. Ute ved kysten og lengst sør i landet kreves det ikke den samme konstruksjon og utførelse som i utpregede innl~ndsbygder og fjellbygder med lavere tempen:ttur og større snemengder. Kravene til hus er heller ikke ens for de forskjellige fjørfeslag eller for de forskjellige produksjonsformer. Konstruksjoner og utførelse er beskrevet ut fra hensynet til kravene til hus under de barskere klimatiske forhold i våre innlandsdistrikter, og avsnittet behandler særlig hønsehus for eggproduksjon, da eggproduksjonen for tiden er den viktigste gren av fjørfeproduksjonen. Hus til gjess, ender og kalkuner kan bygges lettere og billigere enn hønsehus, da disse dyr er hardførere enn høns.

10

NORSK FJØRFEBOK

1. Tomt.

Fjørfehusets tomt velges således at en får en mest mulig ensartet og god grunn å bygge på, da grunnforholdene øver en vesentlig innflytelse på fundamenterings-, vedlikeholds- og amortisasjonsutgiftene. Fast fjell eller steingrunn, grus og grov sand er den beste byggegrunn, mindre god er leire og finere sand, dårligst er kvikkleire, kvikksand, muld- og myrjord. Enhver tomt som ikke er tørr i naturlig tilstand må dreneres før bebyggelse - også innenfor fundamentets grunnflate dersom den har fuktige partier. Tomten hør helst velges slik, at huset får en lun plass med mest mulig lys fra syd, og lune, rummelige løpegårder - om mulig med adgang til vann. 2. Fundamentering.

Fjørfehusene vil som regel bli forholdsvis lette byggverk, men de må allikevel ha et funda1nent så solid at det blir stabilt og kraftig nok til å bære huset uten svikt. Dersom fundamentet ikke kan føres ned på fjell eller telefri grunn, må det føres så dypt ned i grunnen at telen ikke kan forstyrre det. Telen går dypere i grus- og sandjord enn i leirjord, men leirjorden «hever» sig mest under telens påvirkning. Et snedekke bremser på teledannelsen. Det vil derfor være forskjell på hvor dypt telen går i de forskjellige distrikter i vårt land, alt efter grunnens art og de klimatiske forhold. Som oftest vil en i våre innlandsdistrikter erfaringsmessig regne med at fundamentet for å være telefritt må føres I ,2-1, 5 m under jordoverflaten, dersom en ikke på mindre dyp treffer fast fjell eller steingrunn. Har en sikker erfaring for at grunnen i tomten ikke påvirkes . av telen eller ikke forandrer leie under teledannelse, forenkler jo dette fundamenteringen betydelig, da kravet til telefritt dyp under slike forhold faller bort. Fundamentet gis en høide over terrenget så treverk ikke kommer terrenget nærmere enn 30-40 cm. Innenfor fundamentet fjernes matjorden. For mindre, lette sommerhus av tre behøver ikke fundamentet å være telefritt.

HU S,

I N N RE D N IN G

OG

L 0 P E GAR D

11

Pillarer

av naturlig stein eller betong er den billigste f un damenteringsmåte. Pillarene føres enten ned til telefri dybde ( fig. 1 ) eller de føres ned 2 5Fig. I. Støpt pillar. Fig. 2. Støpt pillar på kult3 o cm under terfundament. renget og plaseres på telefritt kultfundament ( fig. 2) som på alle sider går minst 2 5-3 o cm utenom pillarene. Kulten finslåes så en får et 10-15 cm tykt pukklag mot jordbakken. Grunnflaten i et kultfundament gjøres helst litt større enn toppflaten. Pillarbullene dreneres ved steingrØft eller 3" rørgrøft dersom grunnen ikke er selvdrenerende. I leirjord eller annen tett jord er det heldig å fylle stein, grus eller grov sand rundt pillarene. Blandingsforhold for betong til pillarer 1 : 5 : 7, ofte tilsatt kult, eller prosentstein 1 : 5 a 6 kult. V ed pillarfunda1nent i hellende terreng kan en ofte under huset få en god, tørr plass, hvor dyrene gjerµe søker inn i mindre godt vær, og en kan få en tørr plass til gjødselen.

+

Grunnmur

av naturlig stein eller betong må føres ned til telefri dybde ( fig. 3) eller 2 5-3 o cm under terrenget og plaseres på telef ritt kultfundament som går 25-30 cm utenom muren (fig. 4) og har litt større tverrsnitt i bunnen enn i toppen. Kulten finslåes mot jordbakken utvendig. Langs utvendig helstøpt murside er det bra å fylle et kultlag på 20-40 cm tykkelse, særlig på tett jord (leirjord). Langs grunnmurens utvendige side dreneres med steingrøft eller 3" rørgrøft hvis ikke grunnen drenerer sig selv. Grunnmuren må ha et tverrsnitt i toppen minst lik tykkelsen av den vegg som skal hvile på den.

12

NORSK FJØRFEBOK

Blandingsforhold for betonggrunnmur r : 4 : I! 6 til r : 5 : 7, of te tilsatt kult, eller prosentstein r : 5 6 kult. Grunnmurfun~ damenter gir lu·- . - ~ \1 ~nere gulv enn pilFig. 3. Støpt mur. Fig. 4. Støpt mur på kult larfundamenter fundament. og stenger bedre for rotter og mus. I skikket terreng kan en nytte ut et murfundament ved plasering av gjødselkjeller, rugekjeller o. a. rum. Hvis en ønsker bedre isolasjon i muren enn en kompakt mur gir, kan grunnmuren støpes soni hulmur mot gulv og rum som støter op til muren - og murhulrurnmet fylles med koksslagg.

a +

3.

Vegger.

Til vegger brukes i almindelighet tre, men mur, betong, kubb- og stampet jord kan også brukes. Hvilken veggtype en skal velge og hvorledes veggen skal konstrueres avhenger av forholdene på byggestedet, klimatiske forhold, terrengforhold, materialtilgang m. m. Veggene må under alle for hold være solide nok til å tåle den påkjenning de blir utsatt for, ha en isolerende evne som gir lune og tørre hus i den kaldeste årstid og være lette å holde rene ( ufaset panel innvendig). Veggene må isoleres fra fundamentet med to lag asfalt- eller tJærepapp. Bindingsverkvegger

har i de senere år fått en utstrakt anvendelse i fjørfehus. N år passende materialer brukes blir de både billige og gode. De er dessuten enkle og lette å utføre. Som bi-ndingsver!?.. brukes 4" X 4" til sviller, remstykker, hjørnestolper og andre bærende stolper, eller grovere dimensjoner efter spennvidden, og 2" X 4" planker til stående spiker-

H U S,

IN N RED NIN G

slag (maks. r m avstand) og innramning av vinduer, dører og luker. På bindingsverket festes utvendig et lag tjære- eller asfaltpapp og innvendig et lag icopalpapp eller annenslags impregnert papp, hvorefter liggende r " - r ¼" panel utvendig og ¾"-r" ufaset panel innvendig spikres på bindingsverket. Mel- · lemrummet mellem panelene fylles med koksslagg eller tørr sagflis, kutterflis eller torv, hvorved veggens isolerende evne økes (fig.

OG

~

---,1-t--

-------11-+--

- --

~

Fig. 6. Utvendig liggende

upløid · panel.

13

Panel Pa PP J 4" X 4" stolpe eller 2" I X 4" spikerslag (fyll) Papp Panel, ufaset

~ - - 4" X 4" svill ....,.._....~- Isolerende papplag

5) · Db ·o,·~ Brukes stående panel · · , .. o·· bør en bruke så tynne '{J},-._J{ strevere og spikerslag Fig. 5. Bindingsverk.vegg med to paat veggen kan fylles nel, to papplag og fyll. uten at fyllen hindres i å synke godt sammen. En vegg med fyll må utføres slik at efterfylling kan skje dersom fyllen synker så det blir tomrum øverst i veggen og under vinduene. Pløide og høvlede bord gir den tetteste vegg og det letteste renhold, men nøiaktig skårne, skarpkantede, upløide og uhøvlede bord kan også brukes når de drives godt sammen innvendig og legges godt over hverandre utvendig som liggende panel ( fig. 6) eller stående tØmmermannsklædning. Under mindre barske værforhold kan fyllen i veggen sløifes når to paneler av pløide bord og to papplag brukes. En bruker da helst stående panel med gjennenigående horisontale spikerslag så veggens luftrum blir delt ap i skikt på maksimum r m høide. Eller en kan sløife papplagene når tilstrekkelig tette paneler

f

W

LØ PEGA RD

14

NORSK FJØRFEBOK

holder koksslagget på plass og hindrer trekk og innslag av fuktighet utenfra. På steder med meget sterk vind eller hvor trematerialer faller uforholdsmessig dyre kan det utvendige panel i en fyllvegg erstattes av bølgeblikk (helst med et ekstra lag papp under). Bindingsverkvegger Fig. 7. Strekkfisk. Efter Tandberg. er i det hele meget praktiske. V ed paneler, papp og fyll eller luftisolasjon kan de tillempes for ethvert klima og behov. Har en ved nybygging vurdert forholdene feilaktig og fått en vegg med for liten isolerende evne, kan veggen forbedres ved panel og papplag uten unødige utgifter. Tømmervegger

(laftevegger) av vel sammenhugd 4½"-5" tømmer gir gode vegger når mose, stry eller bygningsvatt legges mellem stokkene. Har veggen større lengde enn 5 meter uten å stØttes av mellemvegg, må den stives av med strekkfisker (fig. 7). Under utførelsen må det tas hensyn til tømmerveggens synkning, så veggen ikke henger sig op på dømlinger, beitskier, strekkfisker, vindus- og dørkarmer og innredningen. Et innvendig panel med et underliggende impregnert papplag øker veggens isolerende evne og letter renholdet, men det kan ikke uten særskilte foranstaltninger settes på før veggen har sunket fra sig ( ca. 2 år). Plankevegger

(laftevegger) av 3" p{øide eUer upløide planker med mooe, stry eller bygningsvatt mellem kan bli tette og gode, men de isolerer ikke så godt som en god tømmervegg. Lange vegger må avstives som nevnt under tømmervegger, og en må ta hen-

H U S,

IN N RED N IN G

O G

LØ P EGA RD

15

syn til synkningen selv om den ikke er så sterk som i tømmervegger. Plankevegger kan lett forbedres ved papp og paneler. Innvendig pussede trevegger.

For å lette renholdet kan treverket innvendig pusses med cementmørtel på netting eller rørvev. Treveggen isoleres fra pusslaget ved et lag impregnert papp (asfaltpapp). I almindelighet brukes ¾" hønsenetting festet med I ¼" - 1 ½" nettingspiker. Hvor mørtelen måtte komme til å ligge an mot lekter eller annet treverk, må dette før mørtelen legges på strykes over med tjære eller lignende impregneringsmidler så treverket ikke suger herdningsvann ut av mørtelen. T eglsteinsvegger

brukes i fjørfehus bare under forhold hvor dette materiale faller billig eller hvor bygningsforskrifter eller brandf are gjør det nødvendig. En billig og god vegg gir engelsk hulmur fylt med koksslagg (fig. 8) eller urevne torvstykker. Veggene bindes sammen med haker av 5-6 mm tykk galvanisert jerntråd eller jern ( dyppet i cementvelling eller steinkulltjære) med ca. 50 cm avstand. Rundt dørog vindusåpninger utfylles hulrummet av rmpregnert, ratt tre, gjerne beskyttet mot muren med pap. Åpninger i veggen dekkes med støpte bjelker dersom åpningen ikke går helt op til remstykket. Det går I I o stein pr. 2 m vegg. •

0

Vegger av cementstein

(kompakt) kan opf Øres på samme må te som nevnt under engelsk hulmur.

Galv. jernhake 5-6 mm tykk.

Utforing med eller dør.

tre

for

Fig. 8. Engelsk hulmur.

vindu

16

NORSK FJØRFEBOK

Vegger av cementblokker

med et hulrum må fylles med koksslagg. Selv om blokkene har to hulrum er det fordelaktig å fylle det ene hulrum (indre) med koksslagg. Vegger av poolstein

Fig. 9. V egg av poolstein. Efter «Betongen idag».

( betonghulstein) er vist i fig. 9. Dens gode isolerende evne skyldes de mange lukkede luftrum som dens huller danner når den er innlagt i veggen. Poolsteinen er 25 X 12 X 10.5 cm, omtrent dobbelt så stor som teglstein, vekt ca. 4 kg. Dens isolerende evne opgis å være ca. 2 5 o/o større enn teglsteinen.

Vegger av betong

må utføres som hulmur med to 10 cm tykke murer og mellemrummet fylles med koksslagg eller urevne torvstykker ( fig. 1 o). Veggene holdes sammen med 1 o mm rundtjernhaker ( dyppet i cementvelling eller steinkulltjære) i ca. 50 cm avstand. Dersom veggåpningen ikke går helt op under remstykket, legges jern inn i betongen over åpningene. Vinduer og døråpninger utfores i hulrummet som nevnt under engelsk hulmur. Når hulrummet skal fylles med løs fyll må veggen for skalles mot hulrummet under arbeidet. Blandingsforhold 1 : 5 : 7 eller uten singel med bare god grus 1 : 8-9. Betongvegg med utvendig panel

og fyll er vist i fig. 1 1. Den innvendige vegg blir lett å holde ren san1tidig som panelet med papp og fyll skaffer isolasjon. Støpes veggen 10 cm tykk er arniering ikke nødv endig i enetasjes fjørfehus. Blandingsforhold 1 : 5 : 7, eller uten singel med bare god grus 1 : 8-9. Som fyll kan brukes koks-

H U S,

IN N RE D N I N G

OG

L0 PEGA RD

17

slagg eller urevne torvstykker. Brukes luften som isolasjon må veggmellemrummet deles op horisontalt, så luftskiktene blir maksimum r m høie. Kubbvegger

av 20-30 cm lange trekubber oplagt i leire gir varme hus når de er godt utf Ørt tørre om vinteren og kjølige om sommeren. De forutsetter imidler- Fig. 10. Betonghulvegger med torv og tomme revne cementsekker som isolasjon. Efter «Betongen idag». tid telef ri grunnmur og rna som regel paneles utvendig og ofte et stykke opover veggen innvendig. Tar en alle ting med i beregningen vil en vel neppe bygge billigere på denne måte enn ved bindingsverkhus. Det kan spares på kontanter, men byggemåten krever meget arbeide. Overbygningen må bæres av bindingsverk. Leiren blandes i 1 1 almindelighet med ca. / 4 til / 5 sagflis og vann, så den blir bekvem å arbeide med og fyller jevnt og godt mellem kubbene. Blandingsforholdet beror forøvrig på leirens beskaffenhet. Veggen pusses innvendig plan med leirblandingen, sprekker den må sprekkene fylles med leirblanding eller veggen må paneles. 0

Jordvegger

av stampet jord ca. 3 5-40 cm tykke blir meget varme når de er riktig utført. De må ha telefri grunnmur og isoleres fra muren med solid takpapp. Jorden må finnes i tomten eller dens umiddelbare nærhet. De krever meget arbeide og arbeidet må utføres nøiaktig, men utgiftene til materialer blir små. Jorden må hverken være for lett eller for stiv (på Statens 2 -

Fjørfeboken.

NORSK FJØRFEBOK

18

BJ--l~:"4-----

1"-1

1

småbrukslærerskole er brukt sterkt sandblandet moreneleire) . Den sold es fri for planterester o. a. innblandinger gjennem netting med r 5 mm maskevidde. Jorden må være passe t ørr: når den klemmes sammen i hånden må den beholde formen når hånden åpnes, men jordpar tiklene skal falle fra hverandre når fingeren settes på (Juul) . Arbeidet kan således ikke foregå i regnvær. Veggen må beskyttes mot regn under opførelsen og være ferdig før frosten komm er. Jorden stam pes fast og hård m ellem solide, flyttbar'Ø lemmer eller faste fo rskallinger. Veggen kan forsterkes ved innlegg av piggtråd, særlig i hjørnene. Veggåpninger som ikke går op under remstykket, dekkes over med 3'' planker. Alt treverk som legges inn i eller inn til veggen strykes med stein kulltjære. Utvendig kan veggen strykes med varm steinkulltjære og males med en tykk kalk-cementblanding. Sprekker tettes med jord som bankes inn. Forøvrig må henpløid panel. vises til spesiallitteratur.

/ /'

Innvendige skillevegger

2 " X 4 " spikerslag.

utføres lettere enn utvendige vegger, særlig vegger som ikke bærer noen belastning. Mellem de enkelte binger eller rum og mellem binger og forgang utføres veggene i størst ~~~ ¾~¼ Asfaltpapp. mulig utstrekning av netting. Det Bolt. gir de beste lys- og ventilasjonsforFig. 11. Betongvegg med utv. hold. Nettingen bør ha I" maskepanel og fyll. vidde til o, 5-r m over gulvet ( for kyllinger ½"), høiere op er 3'' maskevidde tilstrekkelig. Revenetting gir meget solidere vegg enn hønsenetting. I enkelte tilfelle kan det være praktisk at skilleveggene er løse. Det gir friere disposisjon over gulvflaten efter vekslende behov. ---tf;i'P.,4--

~½½-1--

H U S,

IN N RED N IN G

O G

L Ø P E GA R D

19

4. Gulv. Det solideste og rensligste gulv får en av betong. I det lange løp tØr vel også betong bli det billigste materiale, særlig i hus for gjess og ender. Betonggulv er kaldere enn tregulv, men bruk av strØ i fjørfehus Fig. 12 . Fjøs av stampejord, Tynset. Efter «Standard utligner for en del bondegårder». dette forhold. Betonggulv brukes mest i hus med grunnmur, sjeldnere i hus opfØrt på pillarer da en her må bruke jernbetong. Gulv for gjess og ender gis helling til avløp. Betonggulv.

Innenfor grunnmuren planeres grunnen og fylles op til passende hø ide med stein, grus, sand eller leire. All fylling må slåes eller stan~pes helt fast, så svikt ikke skjer under eller efter støpningen. Ovenpå den faste fylling legges et ro-r 5 cm tykt lag av små kult som slåes til pukk i overflaten eller jevnes ut med singel. Overflaten pusses m-ed ce11ienf111,ørtel i blanding r : 3 i så tykt lag at det dekker godt all pukk eller singel (fig. r 5). For å gjøre gulvet varmere kan kulten blandes med leire eller koksslagg. Dersom det er vanskelig å skaffe kult kan gulvet på tilstrekkelig fast un der lag av grus, sand eller leire støpes i en tykkelse av 4-5 cm i blanding r : 4-5. Betonggulv isoleres Fig. 13: Stampejordvegg under opførelse på Sem i fra grunnmuren ved Asker.

20

NORSK FJØRFEBOK

Foto: 0. T.

Fig. 14. Småbruk, Romerike. Fjøs, svinehus og fjørfehus har vegger av stampet jord.

et a to lag asfalt- eller tjærepapp. Betonggulv over gjødselkjellere, rugekjellere o. a. rum må utføres i jernbetong efter beregning, som bl. a. tar hensyn til at belastningen er mindre 2 pr. m gulv i fjørfehus enn i andre husdyrrum. Tregulv.

Når huset er opfØrt på pillarer vil en i almindelighet bruke tregulv. Det kan da utføres med stubbegulv, fyll av leire eller sagflisblanding og dekke av gulvbord (fig. 16). Brukes tregulv innenfor tette grunnmurer kan en på mange steder sløife stubbegulv og fyll dersom det på bjelkene under gulvbordene blir lagt et a to lag asfalt- eller tjærepapp. Ventilene i muren må da stenges i den kolde årstid. Vil en sløife fyllen og bruke luften som isolasjon i gulv, kan det utføres som vist på fig. 17 med et papplag og et lag bord over og under bjelkene, eller som vist i fig. 18 med to lag bord og takpapp skilt ad med en list så det blir et isolerende

luftlag. Som gulv i annen etasje i hønsehus er et lag pløide 1 ¼" gulvbord tilstrekkelig når det er fullt belegg av høner i første etasje (fig. 19).

1"-

Nettinggulv.

For å bedre de sanitære forhold kan en under visse forhold la dyrene gå på netting. Nettinggulvet kan fest es til rammer ( ikke større enn at de er hendige å håndtere) av

-

Pusslag Kult

Isolerende papplag

Fig. 15. Betonggulv.

--------

-

- -

H U S,

2" " 2

X X

2"

IN N RED N IN G

OG

LØPEGA RD

a "'~~==::::================:=::";?r- l"-1

2 11!3"

:-t-< ?=I t"t1 (/)

~ '-
I
> fuktighet til sig fra eggene om det ikke er vann nok ellers i maskinen.

RUGNING,

KLEKNING OG

237

KYLLINGSTELL

At kald luft inneholder så lite vanndamp er grunnen til for «tørre rugemaskiner» og mange derav følgende dårlige klek. . n1nger om vinteren. Luftfuktigheten måles som før nevnt med hygrometer eller sikrere med psykrometer plasert i rugerummet og i maskinen. Forsøk utført av amerikaneren D ry d e n tyder på at fordampningen fra eggene er normal når maskinluften har ca. 5 5 o/0 fuktighet under rugningen (1.-18. dag). Ifølge Dansk Forsøgslaboratoriums undersøkelser i 1934 og 193 5 er 60-70 % best under rugning ( 1 . - 1 8. dag) og noe niindre senere.

Psykrometertabell beregnet for rugemaskin med tørre termometer.

100°

F. på det

Når det våte termometer i maskinen viser nedenstående temperatur (F.), er den relative fuktigheten som efterfølgende tall angir i prosent: Vått term.

Prosent.

Vått term.

Prosent.

Vått term.

78 79

37 39 41 44 46 49

86 87 88 89

58

94

95

90 91

52

92

56

93

61 64 66 69 72 75 77

80 81

82 83 84 85

84 87

96 97 98 99

93 97

100

100

90

Fahrenheit kan omregnes til Celsius slik: 5 0 ( °F.--;- 32) X /a C. 37,8 ° C. 100 ° F

=

=

Når rugetemperaturen er 103 ° F . bør det våte termometer vise ca. 88 ° F. Mens kyllingen tØr ker vil f uktigheten gå op i 90 a l 00 %. Til yterligere kontroll bør en se på luftblæren i egget, som øker efter hvert og ved normal fordampning bør vise sig som på fig. 7. Vekttapet hos rugeeggene er avhengig av vannfordampningen og er kanskje det sikreste kontrollmiddel. Men tapet er større hos

Prosent. 80

5 døgn

.... .....

.... .....

--- ..... ..._. ......

___

15

»

19

»

Fig. 7. Luftblæren i høneegg som den kan vise sig efter rugning 1 5-10-15 og 19 døgn.

238

NORSK FJØRFEBOK

Fig. 8. Lysing av egg i eggskuffen ved hjelp av 220 volt elektrisk egglyser for vanlig stikkontakt. De tvilsomme egg merkes og efterlyses over egglyseren efterat lokket over pæren er fjernet. (En pappeske med elektrisk lampe under og hull for egget kan brukes.)

små enn store egg grunnet den forholdsvis større overflate. Det er målt til 9-r 6 o/0 av rugeeggvekten fra r .-19. dag. Egg med vekttap 9-r 3 og r 5-r 6 % har gitt tilfredsstillende resultat ved maskinrugning. r 3-r 6 % er antagelig riktigst. V ed rugning med høner er det målt til ca. r 3 %. Tilførsel av fuktighet er nødvendigst om vinteren og foregår oftest ved at vann fordamper fra panner eller rå sand på bunnen av maskinen. Enkelte lar det dryppe vann på tøi utspent over viften i motorrugeren, eller dusjer lunkent vann ( ca. r 04 ° F.) over eggene de første r 8 dager - og særlig like før klekningen. At vannet tar med sig kullsyre fra luften gjør eggeskallet skjørere. For å opnå passe fuktighet - ca. 70 % - i rugeru1nmet kan der settes inn kopper med vann eller legges rå sagflis eller sand under maskinen. Ved sterk luftevksling i rugerum og rugemaskin må der tilføres mere vann enn ved svak ventilasjon. Rugerummets beskaffenhet - rå kjeller eller almindelig rum med tørr centralvarme - høgde over havet, luftfuktigheten på stedet o. s. v. har stor betydning. Vannet fordamper lettere ved f. eks. 400 m høgde enn ved havflaten.

RUGNING,

LI

KLEKNING

5

OG

KYLLINGSTELL

239

6

Fig. 9. Gjennemlysing av egg 7. rugedag sammenlignet med friskt egg. 1) Friskt egg ikke ruget. 2) Ufrødd egg. 3) Svak kim. 4) Normalt utviklet kim, likner en edderkopp. 5) Sterk kim men op til luftblæren. 6) Blodårer, men mgen synlig kim. Egg som nr. 3, 5 og 6 er usikre. e. Lysing av eggene

foretas i mørkt rum 5. a 6. rugedagen for kvitskallete og 7. rugedagen for mørkskallete. U frødde egg og de som har dødt foster tas ut og kan brukes straks som mat til kyllinger og pelsdyr. De optar bare unødig plass ved å ligge i maskinen eller under rugedyret. Er det trangt om plass - eller en er bange for dårlig lukt i rugemaskinen - kan en lyse på ny I 4. eller I 8. dag og ta bort egg med dødt foster i. Ifl. P a y ne s og senere B y e r 1 y s undersøkelser dør de aller fleste kyllingfoster 4.-6. eller r 8.-2r. rugedøgn.

240

NORSK FJØRFEBOK

Fig. 10. Klekning.

1 0. Klekningen.

Ved normal rugetemperatur vil de første kyllinger bryte skallet 19. dagen og de aller fleste være ute 21. dags aften. Nye egg klekker raskere enn gamle, og egg av lett rase snarere enn egg av tung rase. Har temperaturen vært for høg, viser kanskje første kylling sig den 17. dag. Ved låg ~ugetemperatur vil klekningen forsinkes. Før klekningen (som regel 18. dag) tas eggene fra eggvenderne ( eggskuf fene) i motorrugeren og legges over i stillestående klekkeskuf fer (kyllingskuffer). Egg som skal kontrollklekkes plaseres i de spesielle avdelinger i kontrollklekkeskuffen - eller puttes i klekkeposer av tynt tØi. · Best er det å ha særskilt klekkemaskin, så en i rugeren slipper smådun, støv og annen urenslighet som følger med klekningen, og sparer arbeid og ulempe med renholdet. Klekkemaskinen brukes bare fra 18. dag til den tørre kylling tas ut, 22.-23. dag. Så en kan få god tid til å gjøre rent og desinfisere den mellem klekningene. I klekketiden åpnes niaskinen 11iinst niulig. Om kald luft får trenge inn blir det lett for tØrt. Avkjølingen virker også uheldig, især i små maskiner. Ventilene reguleres så luftstrømmen gjennem maskinen blir noe mindre fra 19. dag enn det som er passende like før klekningen. Kyllingene utvikler adskillig varme, især når de blir tørre, og temperaturen i små flatrugere har lett for å gå for høgt. Greier ikke regulatoren å holde den nede på maksimum 104 ° i flatruger og I o 1 ° i motorrugeren, må en minske varmetilførselen. Straks kyllingene er kommet ut av skallet og har begynt å ånde, må ventilene åpnes mere eller døren settes på gløtt, så de

RUG NI N G,

KLE K NI N G OG

KYLLING STELL

241

Fig. 11. Lykke på reisen! Merk lufthullene i eskevegger og lokk.

små kan få det surstoff de trenger, og kullsyren kan undvike fra maskinen. Ligger kyllingene og gaper i skuffen, er det oftest tegn på for høg varme eller dårlig luftveksling. I særskilt klekkemaskin kan en tillate sig å ventilere sterkt, så kyllingene får rikelig frisk luft, og sette ned temperaturen til 98 a 95 ° F. den 22. dagen. Kyllingene skal ha ro i klekkeskuffene til de er helt tørre. Plommeresten tjener som mat de 2-3 første dagene. Det er feil å fore kyllingen for tidlig. Magehistorier er ofte følgen. Overflytningen til varmmoren foregår slik at kyllingene ikke forkjøles. Er det kaldt, brukes en opvarmet pappeske å plukke dem op i. De kan godt ligge i pappesken eller maskinen til slutten av 23. døgnet, bare de får luft nok. Vanskapninger og sveklinger sorteres fra og avlives straks. Det lønner sig å være streng.

11.

Pakning og sending av kyllinger.

Småkyllingene kan tåle transport i 2-3 døgn og har niste nok i plommesekken for den tid. De tas ut av maskinen eller unda høna straks de er tørre, pakkes og sendes på raskeste måte like efterpå. Bare pene og store livskraftige kyllinger sendes. Det går i handelen særskilte småkyllingesker for 25, 50 og roo kyllinger. Eskene har tett og trekkfri bunn, men er forsynt med lufthuller øverst i sider og i lokk og bør ha lister over lokket, 16 -

Fjørfeboken.

NORSK FJØRFEBOK

242

så luften kan komme til om flere esker blir satt oppå hverandre. I bunnen av esken legges papir og derover treull eller fin, myk halm, som særlig puttes godt ut i hjørnene. Esken merkes: ,

L_ev_e_n_d_e_k_y_ll_in_g_e_r_._F_o_r_s_ik_t_ig_._ _

'-I_ _

Undgå trekk, kulde eller for sterk varme, rystning og skaking under transporten. Husk smittefaren ved bruk av omvankende esker. 12. ,Stell av kyllinger med høne eller kalkun som kyllingpasser (naturlig opdrett).

a

En stor, flink høne kan i sommertiden ta imot 20 2 5 og en kalkunhøne 30 40 småkyllinger. Om en har skikket plass så høna kan gå fritt med kyllingene i kort og grønt gras og få dem under tak mot uvær, kan de trives og ha det godt. For forholdsvis små kyllingopdrett er denne måten enkel og grei i den varme årstid. En bør ordne til forplass for kyllingene under en lem eller innenfor gitter som stenger høna utenfor. Er en utsatt for udyr som katter og bikkjer, hauk og kråke o. 1. bruker en flyttbar kyllingkasse med tett tak_til ly for høne og kyllinger om natten og i uvær. Inn til kassen hektes en løpe-

a

gård 111,ed vegger og tak av netting og 1ned nettingbunn som graset vokser gjennem. Kassen med høne og kyllinger i flyttes bortover bakken så det stadig er grønt i løpegården. 13. Opdrett i opvarmet kyllingmor og kyllinghus (kunstig opdrett).

I vintertiden er det vanskelig med naturlig opdrett. Og særlig der det skal opdrettes mange hundre eller tusenvis kyllinger, må en ty til såkalt kunstig opdrett ved bruk av kunstige mødre. Kyllinger som vokser op ved godt kunstig opdrett, kan bli sikkert så gode bruksdyr og avlsdyr som de som går med høne. De nedarvede anlegg kan få komme helt til sin rett. Men det kreves stor omtanke, påpasselighet, dyktighet og godt dyreskjønn, renslighet, nøiaktig stell og riktig foring om resultatet

RUGNING,

skal bli bra. Og ved masseopdrett er gode tekniske hjelpemidler, sanitære og lettvinte hus nødvendig, om arbeidet skal være overkommelig og resultatet bli tilfredsstillende.

KL E KN I NG OG

KYLL I NGSTEL L

243

~ ~GVHl1/JfABEL

a. Kunstige mødre.

De såkalte utemødre med petroleumslampe til opvarming er svært ofte brandfarlige og må ikke settes inn i eller i nærheten av større Fig. 12. Kassemor for ca. 50 småkyllinger. Ca. 125 w. hus. elektrisk varmeelement under lokket. Kassemødre med elektrisk opvarniing kan settes inn i faste eller flyttbare kyllinghus. Som varmekilde brukes kulltrådlani pe eller vanlige 1netalltrådlamper, festet i en heisbar lem som danner tak i kassen. Lemmen flyttes ned til små kyllinger og opover eftersom kyllingene vokser. Mere sikkert og varig er det istedenfor de nokså brandfarlige kulltrådlamper og uvarige metalltrådlamper å bruke en varmespiral s01n ligger isolert i en rørslynge festet under lemmen. Temperaturen blir ens over hele gulvflaten i kassemoren og bør ikke gå over 28° C. for småkyllinger. Husk ventilasjon men undgå trekk. Paraplymødrene har plateskjermer formet som en paraply eller pyramide, og brukes til både faste og flyttbare kyllinghus. Diameter fra ca. 70-150 cm. En skjerm på 100 cm for 250 a 300 watt kan brukes for 200-250 kyllinger de første 14 dagene. En på 1 3 o cm for 3 5 0-400 watt greier sig til 3 oo3 50 kyllinger om huset er godt og opvarmet om vinteren. Større flokker bør en ikke ha. 2 For hver roo småkyllinger trenges 3 a 4 m gulvflate i kyl-

244

NORSK FJØRFEBOK

lingrummet. Det ser rumt ut til å begynne med, men kyllingene fordobler sin vekt på en ukes tid og trenger snart plassen. Som o pvarming i paraplymoren brukes kullovn av støpegods og med varmeregulator, ildsikker petroleunisovn, elektrisk rørslynge som nevnt under kassemødre, eller varnitvannsrør ( spiral- eller rette og glatte rør, eller liggende radiator) med regulerbar cirkulasjon fra cenrtalvarmeanlegg. Er rummet kaldt vil det bli lei Fig. 13. Paraplymor med elektrisk opvarming. Den bakerste er satt på trekk under slike skjermer, så kant så en ser den elektriske rørslynge småkyllingene lett blir forkjølet. og koblingsboks. Om kyllingrummet Den opvarmede luft stiger til værs er 1 kaldeste laget kan der henges over skjermen og søker langs tatØigardiner rundt kan ten. ket utover til veggene. Ved vinduer og simple yttervegger blir luften avkjølet, synker ned og trekker efter gulvet inn under skjermen. For å hindre gulvtrekken hjelper det å sette op 30 a 40 c1n høge, løse og flyttbare vegger av papp eller jernplate i en passende cirkel ut fra skjermkanten. Veggen tas bort om Fig. 14. Norsk paraplymor med ovn for nøttekoks eller antradagen og når sit. Varmeregulatoren med membran og trekkreguleringsstenkyllingene ger stikker ut til venstre ristehåndtaket til høire. Plateer blitt store skjermens diameter 13 5 cm. For 1 200 nedover til 600 kylnok. linger eftersom de vokser.

RUGNING,

KLEKNING

OG

KYLLINGSTELL

245

Men helst bør kyllingrummet være godt isolert 11iot kulden og opvarniet til 202 5 ° C. ved hjelp av centralvarmeanlegg, almindelig magasinovn for kull, torv eller ved, eller ved elektriske varmeapparater.

+

b. Etasjebur (batteribur)

passer best for sams kyllinger inntil 3 4-ukers alder. Livhaner og høner bør i den alder om mulig sorteres fra og Fig. 15. Flyttbart etasjebur med elektrisb komme på gulvet. opvarming. Slaktekyllinger kan med fordel fortsette på netting i etasjebur til de i ro a r 2 ukersalderen er brukbare som porsjonskyllinger. Ved opaling av større fjørfeslakt (poularder) flyttes de over i særskilte fetebur eller passende binger. Etasjeburene har 4-6 høgder kyllinger over hverandre og 2 rummer f.eks. 5 X 80 a 90 småkyllinger i hvert bur med ca. r m gulvflate. Eftersom de vokser til, må tallet mi.nskes så plassen ikke blir for trang. Burene kan være ordnet som fast innredning i huset - kanskje med fast monterte varnierør gjenneni burrekken - eller være løse og flyttbare med trinser under. Kyllingene går på passe grov og solid netting eller trådvev (3/ s-½" masker), som gjødselen faller gjennem ned på uttrekkbart gjødselbrett av galvanisert plate eller tynne bord, 5-6 cm under nettingen. Brettet trekkes ut og gjøres rent hver dag. 3 eller 4 sider i buret har vegger av jerntråd eller gjennenihullede plater som kyllingene stikker hodet ut gjennem for å få tak i mat og drikke i nuer utenfor bursidene. Slike bur er sanitære, og kan være nødvendig for kyllinger inntil 8-ukersalderen, der en er meget plagd av coccidiose og andre sjukdommer som smitter med gjødselen. De letter også stellet. Men kyllingene får of te en pjusket fjørklædning eller er utsatt for bensvakhet og kannibalisme om de går i bur for lenge. Til .dels bygges slike bur med særskilt var11ieru11i i hver høgde. Andre bruker løse elektriske varmeplater eller lamper i hver

a

246

N O R SK FJØ R FE B OK

etasje. Rumte1nperaturen kan da være 20-2 5 ° C. Under varmeplaten vil småkyllingene gjerne ha ca. 3 0-3 2 ° C. Har man ikke varmeelementer i buret, niå rumtem peraturen avpasses efter kyllingenes vannekrav - optil 32 ° for de nyklekte i øverste etasje. Om vinteren især vil det være slemt for den som skal gå ut og inn og stelle, og for varmt for andre kyllinger enn de minste. c. Temperatur og ventilasjon kyllingrummet.

i

Lufttemperaturen må som almengyldig regel holdes så høg at kyllingene ikke blir Fig. 16. Norsk. etasjebur. Det kan henkalde når de er fremme og får ges inn løse elektriske varmeplater i etasig mat. sjene. Sideplatene kan hektes om så de store En minker temperaturen i hull kommer nederst. varmmoren og kylling.rummet langsomt og jevnt til de kan greie sig uten kunstig varme, i 6-8-ukersalderen om sommeren. En erfaren kyllingrøkter ser snart om temperaturen i kyllingrummet er riktig. Blir det for kaldt under varmmoren eller i etasjeburet, vil kyllingene gjerne klumpe sig sammen, især i hjørner. Det blir skadelig uro, og de underste blir kvalt. Forkjølelse og magesjuke, pjusket og utrivelig utseende er følgen for dem som står det over. Er temperaturen riktig, ligger kyllingene jevnt fordelt over gulvet ( nettingen,) og en hører den samme Fig. 17. Ele!ttrisk v armeelem ent med koblingsf jøl for norsk etavellåten som under høna. sjebur. Som oftest 75-150 watt.

RU G N I N G,

K LEK N I N G

OG

KYL L ING STELL

Fig. 18. Fast kyllinghus med «solgård» mot syd. N ettinggulv. avlsstasjon i Vestfold) .

247

(Statens kontroll-

For sterk varme f. eks. i kassemødre og etasjebur, hvor kyllingene ikke kan søke unda varmekilden, gjør at de får svake ben og blir lite motstandsdyktige. Under paraplymødre sprer de sig lenger utover gulvet om temperaturen midt under skjermen blir for høg. Ventilasjonen i kyllingbuset må være god. Dårlig luft, trekk og brå teniperaturveksling tåles ikke. I store opdretterier brukes til dels varmlu f tso pvarming som står i forbindelse med friskluftsinntaket og reguleres av vifte soni starter og stopper automatisk ved den varmegrad en ønsker, f. eks. 2 0 - 2 3 ° C. i burrummet,

+

Avrundne skrå hjørner -

eller

eller liggeplass av netting - hjelper en del mot kvelning ved sammenklumpning. d. Sortering av kyllingene

Fig. 19. Transportkasse for 2 X 2 5 stk. 8 ukers hønekyllinger eller slaktdyr. Ved tømming kan kassen settes på ' kant så fallemmen henger ned. Ca . 75 X 160 X 3 5 cm. Ca. 10-12 mm tykke bord.

er nødvendig og regningssvarende både naturlig og ved kunstig opdrett. Så

248

NORSK FJØRFEBOK

snart kjønnene kan skilles tas hanene fra, så hønekyllingene kommer i flokk for sig. Alle som skal bli avlsdyr og verpehøner må ha god plass, så de får bruke lemmene. Hanekyllinger til slakt settes helst i gjøbur. Der nytter de foret bedre enn om de får streife omkring fritt på stor plass. Utrivelige kyllinger som skranter og ikke vokser som de andre i flokken, tas fra efter hvert. De blir sjelden bra avlsdyr eller bruksdyr, men er kanskje tjenlige til slakt. Får de gå sjuke i flokken kan de smitte de andre. Of te lønner det sig å drepe og brenne slike sveklinger straks. Er det fare for smittsom sjukdom, så send dyret, levende eller dødt, til Veterinærinstituttet i Oslo til undersøkelse, og vær enda strengere med renholdet. Bare friske og trivelige dyr bør selges til liv. Da varmekravet er• så ulikt hos store og små kyllinger, må en ha ensaldrede dyr i flokken. De små blir også lett skubbet til side og dårlig utviklet. e. Renhold og hygiene

må en være særlig omhyggelig med i kyllingopdrettet. Småkyllingene angripes overmåte lett av sjukdomssmitte og snyltere som f. eks. coccidier. Bare strengt gjennemført, helt nøiaktig og regelmessig rengjøring og desinfeksjon av gulv, matkopper, sittestenger o. s. v. kan forebygge angrep. En gjør klokt i å regne med at smittestoff fins overalt. Sollys, frisk luft, tilstrekkelig plass inne og stor grasgrodd kyllinggård er særlig viktige hygienekrav som må tilfredsstilles on1 kyllingene skal vokse raskt og trives godt. Herom samt om sjukdommer og uvaner, desinfeksjon av hus med inventar og maskiner, hvad tid kyllingene bør klekkes under de forskjellige driftsmåter, merking av kyllinger, foring og daglig stell m. v. henvises til vedkommende avsnitt.

"

FOR OG FORINGSMÅTER

1. Nødvendigheten av å tilføre dyrene næring.

Fjørfeet må som andre dyr tilføres næring forat livsvirksomheten skal holdes ved like og forat det skal få materiale til produksjon av forskjellig art: vekst, fetning, egglegning. Til så vel vedlikeholdet som til produksjonen trenger dyrene bestemte mengder av visse nødvendige stoffer. Blir det mangel eller underskudd på ett eller flere av disse livsnødvendige næringsstoffene, vil både dyrene og produksjonen lide ved det. Den som skal kunne fore fjørfeet på rette måten, må derfor ha kjennskap både til hvad fjørfeet trenger (næringsbehovet) og til hvad de forskjellige forslag inneholder (næringsverdien). 2. Næringsstoffene.

Disse grupperes gjerne slik: a. Vann. b. Organiske stoffer som inneholder kvelstoff. c. Organiske stoffer som mangler kvelstoff. d. Mineralstoffer. e. Vitaminer. Det er den kjemiske analyse som gir oss rede på hvad formidlene inneholder. Her skal som eksempler gjengis analyseresultater for enkelte formidler: Bygg

Poteter

Gras

Skummet melk

%

%

%

%

%

8,5

14,5

78,0

80,9

91,0

68,0

10,0

· 1,8

2,9

3,5

10,5

1,9 67,1 4,0 2,5 100,0

0,1 18,6 0.6 0,9 100,0

0,6 9,4 4,2 1,5 100,0

0,1

Sildemel Vann .................... Kvelstoffrie stoffer: R å protein .. ... ..... .. Kvelstoff rie stoffer: Fett . ............... Ekstraktstoffer ....... . Trevler ............... Mineral~toffer . ... ... ... ...

0,7 12,3 100,0

4,8

0,6 100,0

250

NORSK FJØRFEBOK

a. Vann.

Dyrekroppen inneholder vanlig 50-80 o/0 vann. Vannet har viktige opgaver i kroppen. Det tjener til å bløte op foret, løse op næringsemnene og føre dem rundt til de forskjellige deler av kroppen - til de enkelte celler. Vannet i kroppen tar også del i reguleringen av kroppstemperaturen (større og mindre fordampning). Med urin og ved fordampning avgir dyrene vann, og dette vann må de få erstatning for, ellers blir de sjuke. Vi foretrekker å tilføre dyrene det vann de trenger med godt drikkevann. Det blir billigere ennå gi det med vannholdig for. Meget vann i forslaget gjør at det blir mindre tørrstoff - mindre av de egentlige næringsstoffer. I de vanlige kraftforslag er det bare I 1-13 % vann, mens det i gras, poteter, rotvekster o. s. v. er 75-90 o/o vann. Tørrstoffet kalles det som er att når alt vann i foret er tørket bort. Man skiller mellem organisk tørrstoff og mineralstoffer. Det organiske tørrstoff utgjør den største delen, mineralstoffene bare en liten del. Det er det organiske tørrstoff som inneholder den varme, energi, dyrene bruker til vedlikehold av kroppstemperaturen, til muskelarbeid, til avleiring i produkter o. s. v. Det organiske tørrstoff deles videre i: Kvelstoff holdige stoffer - rå protein, eggehvite. Kvelstof frie stoffer - kullhydrater og fett. b. De kvelstoffholdige stoffer

som ved den almindelige foranalyse betegnes råprotein, grupperes i eggehvite og amider. Eggehviten er forsåvidt den viktigste delen av de organiske stoffer som den har å fylle bestemte og nødvendige opgaver i ernæringen, som de kvelstoffrie stoffer ikke kan fylle. De dyriske celler og væsker og de dyriske produkter har stort innhold av eggehvite. Og det er til nydannelse og vedlikehold av denne at tilførsel av eggehvite er uomgjengelig nødvendig. De forskjellige eggehvitestoffer har det felles at de ved spalting gir aminosyrer. Av aminosyrer kjenner vi idag rundt om 20. Det er ved forskjellig kombinasjon av flere eller færre av disse 20 aminosyrer at de mange eggehvitestoffer kan bli til. Noen av disse aminosyrer kan dyrene ikke lage selv. De må ·

FOR OG FOR I NGSMATE R

251

få dem med eggehviten i foret. D erfor er det avgjørende at foreggehviten inneholder de aminosyrer dyrene trenger. En kan derfor snakke om god og mindre god foreggehvite. Når eggehviten i foret inneholder de aminosyrer dyrene i pågjeldende tilfelle trenger, sies eggehviten å ha en høi biologisk verdi, mens den sies å ha lav biologisk verdi om den mangler eller har for lite av de nødvendige aminosyrer. Eggehviten i dyriske produkter (i melk, kjøtt, egg o. s. v.) er som regel mer allsidig sammensatt og derfor bedre enn eggehviten i planteprodukter (i korn, oljekaker o. s. v.). Derfor vil tilskudd med melk, sildemel o. lign. til planteforslag øke foreggehvitens biologiske verdi. Den minste mengde eggehvite som et dyr må ha for å holde sig ved like og for å holde produksjonen oppe kalles eggehviteminimum. Fornormene sier hvor stort dette eggehviteminimumet er under ulike forhold. Har eggehviten en høi biologisk verdi, kan dyrene greie sig med en mindre mengde enn p_år den biologiske verdi er lav. Får dyrene mere eggehvite enn det de trenger til laging og vedlikehold av de eggehviteholdige vev og produkter, kan de bruke det overskytende til varme- og kraftproduksjon, eller direkte eller indirekte til fetdaging m. v. Men da eggehviten er kostbar og overskudd av eggehvite sliter på dyrekroppen, bør ikke bruken av eggehvite overdrives. Amidene er enklere kvelstoffholdige forbindelser og kan ikke tillegges den verdi som eggehviten har. Men gode amider kan erstatte en del av eggehviten. c. De kvelstoffrie stoffer

kan ikke som eggehviten - og mineralstoff ene - brukes til fornyelse av slitte celler, til opbygning av nye celler eller til !agning av eggehviteholdige - og mineralholdige - produkter. Forsåvidt kunde en si at de ikke er så helt uundværlige for dyrene. Men de spiller likevel den største rolle, fordi det er med dem at dyrene vesentlig skaffer sig energi til vedlikehold av kroppstemperaturen, til muskelvirksomhet og råmateriale til det fett som er i de dyriske celler og produkter. De kvelstoffrie stoffer inndeles i fett og kullhydrater. Under

252

NORSK FJØRFEBOK

gruppen fett hører foruten vanlig fett enkelte forbindelser med viktige særopgaver i kroppen (lesitin, kolesterin, ergosterin m. fl.). Fettet har et større energiinnhold - utvikler mere varme pr. gram - enn kullhydrater og eggehvite. Forsåvidt kan det være grunn til å fore med mer fettrikt for om vinteren enn om sommeren. Når forslagene inneholder fettløselige vitaminer, følger disse med fettet. Slike fettholdige forslag kan være betydelig mere verdt enn de fettfrie. Når dyrene fetes bruker de først og fremst forfettet til f ettlaging. Men da forslagene som regel inneholder bare lite fett, men meget kullhydrater, kommer kullhydratene til å spille den største rolle som fett dannere. Da fettet kan gå oyer i de nye produkter med sin farge, smak, lukt - og sin fasthet - kan det øve direkte innvirkning på de egenskaper kroppsfettet og fettet i de dyriske produkter får. Dette må en være merksam på ved produksjon av kjøtt, egg (eggeplomme) o. s. v. Kullhydratene utgjør i de fleste forslag brorparten av de organiske stoffer. De har de samme opgaver i dyrekroppen som fettet, men de er ikke så energiholdige som dette. Derfor må det tilsvarende mere til av kullhydrater enn av fett. Ved foranalysen skiller en kullhydratene i kvelstof frie ek-

straktstoffer og plantetrevler. Under de kvelstoffrie ekstraktstoffer hører slike lettfordøielige og verdifulle emner som stivelse (i korn, poteter) og sukker (i rotvekster). Det kroppsfett som dyrene lager av stivelse og sukker blir som regel fastere og hvitere enn det som lages av forfett. Fjørfeet har liten evne til å fordøie og nytte plantetrevlene. Derfor får de trevlerike forslag liten verdi i høneforingen. Trevlene har betydning ved å gi foret en passende fylde. Men blir trevleinnholdet for stort, kommer foret til å fylle for meget i fordøielseskanalen, slik at det blir for liten plass til de fordøielige og nyttbare næringsstoffer. En sier da at foret er fyllende eller lite konsentrert. Fyllende (trevlerike) forslag som letthavre, høihakk, gras o. s. v. må en derfor bruke i nokså begrenset mengde. d. Mineralstoffene

eller askestof f ene er den del av foret som blir igjen som aske når foret brennes. Blandt de viktigste kan en nevne: Fosfor (P),

FOR OG FORINGSMATER

253

Kalcium (Ca), Natrium (Na), Kalium (K), Klor (Cl), Svovel (S), Jern (Fe) of Jod (J). Mineralstoffene utgjør bare en liten del av foret, men spiller likevel en avgjørende rolle for dyrenes sundhet, vigør og produktivitet. De inngår som nødvendige bestanddeler av de dyriske celler og væsker og de fleste dyriske produkter. Mest mineralstoffer er det i benvevet. I en hønekropp er det rundt 3-4 o/a mineralstoffer - i et høneegg ca. ro %Mineralstoffene er aktive ved de forskjellige omsetninger i kroppen. Både underskudd og større overskudd kan virke uheldig. Organismen har imidlertid evne til i noen monn å regulere forholdet. Men det gjelder likevel at foret inneholder mineralstoffene i et så gunstig forhold som mulig for ikke unødig å trekke veksler på kroppens reguleringsmekanisme. Mangler i mineraltilførselen kan føre til: Dårlig forbening av skjelettet (bensykdommer ved kalk- og fosforsyremangel), dårlig skall på eggene (kalkmangel), krampe, nedsatt fruktbarhet, utrivelighet m. m. Da kyllingene trenger meget fosforsur kalk til skjelettet og hønene store mengder kulsur kalk til eggeskallene, er det helst kalk og fosforsyre det blir for lite av. For lite kan det også bli av natrium, av jod og av jern. Enkelte formidler er mineralfattige, andre mineralrike, men de mineralrike kan of te være ensidige, ha et for lite innhold av f. eks. fosforsyre, kalk, natron eller andre mineralstoffer. Silde111,el, godt gras og melk inneholder bra med mineraler. Fattige p å mineralstoffer - særlig på kalk - er mais, kornartene og poteter. Ekstra tilskudd av mineraler kan gis med kalkstensmel, kritt, fosforsur kalk, mineralnæring, skjellsand o. s. v . Resume.

Eggehv itestoff ene er nødvendige til nydannelse og vedlikehold av celler og til dannelse av eggehviteholdige produkter. Overskudd av eggehvite kan brukes til varme, kraft og til fettlaging. Fett og kullhydrater brukes til varme, kraft og fettlaging. Mineralstoffene er nødvendige til nydannelse og vedlikehold av celler og til dannelsen av mineralholdige produkter.

254

NORSK FJØRFEBOK

e. Vitaminer.

Utenom de hittil nevnte og i lengere tid kjente stoffer har man i de senere år lært å kjenne en gruppe andre stoffer som riktignok forekommer i særdeles små mengder i forslagene, men som likevel i disse små mengder spiller så stor rolle i menneskers og dyrs livsvirksomhet, for sundhetstilstand og produksjon, at de har fått navn av livsstof f er, vita11iiner. Av disse livsstoffer eller vitaminer kjenner en allerede en hel rekke, og en må regne med at der efter hvert kan opdages enda flere. Hvert vitamin har sin bestemte opgave i livsvirksomheten dels alene, dels i samspill med andre. Mangler noen av vitaminene eller de er i underskudd, kan forskjellige former av 11iangelsjukdom11ier optre. Dyrene synes ikke selv å kunne lage vitaminer. Det må plantene gjøre og dyrene få dem med foret. Også når det gjelder vitamintilførsel blir dyrene derfor avhengige av foret. Får dyrene rikelig tilførsel, kan de lagre vitaminer i kroppen og blir på den måten ikke så helt avhengige av den daglige tilførsel. Vitamininnholdet i dyriske produkter som kjøtt, fett, melk, egg o. s. v. blir bestemt av hvor meget og hvilke vitaminer vedkommende dyr får med foret. Vitamininnholdet minker når for og produkter lagres, og det raskere når luft og høie temperaturer får virke med. Nyhøstede forslag vil være rikere på vitaminer enn de som har vært lagret en tid. Foret blir mere «dødt» ved lagring. Men her spiller lagringsmåten en rolle. Som regel bevares vitamininnholdet i gras bedre når graset ensileres enn når det tørkes. Ved kunstig, rask tørking av gras blir mere av vitaminer igjen enn ved naturlig, langsom tørking. Da en regner at vitaminene slik de forekommer i de «levende» og naturlige forslag er heldigere for dyrene enn de «kunstig» fremstilte vitaminpreparater, må formidlene behandles slik at minst mulig av vitaminene tapes. De enkelte vitaminer betegnes gjerne med bokstaver - vitamin A, vitamin B o. s. v. Eller de kan få navn efter sin opgave i kroppen: vekstvitamin, fruktbarhetsvitamin, antirakittvitamin o. s. v. Om noen av de viktigste vitaminer skal vi kort nevne:

FOR OG FORINGSMATER

255

Vitamin A

er nødvendig for veksten hos unge dyr og kalles derfor vanlig vekstvitaminet. Det øker også kroppens motstandsevne mot forskjellige slimhinnesjukdommer bl. a. fordøielsessjukdommer. Både kyllinger og voksne høner trenger stadig tilførsel av A. Underskudd på A kan hos kyllinger føre til dårlig trivnad, liten matlyst, magesjuke og liten vekst. Hos voksne høner dårlig trivnad, mindre egglegning, dårligere klekkeevne hos eggene o. s. v. Det gule fargestoff karotin som forekommer i grønne plantedeler, gras, gulkjøttede rotvekster (gulrot, kålrot), i gul mais o. s. v., er morstoffet for vitamin A. Disse forslag er derfor gode A-kilder. Tran kan være svært A-rik. Vitamin A ødelegges når det kommer under påvirkning av luft og sollys. Derfor skal tran opbevares på mørke og tilkorkede flasker. Vitamin B.

Under vitamin B hører en flerhet vitaminer, B1, B2, Ba, B1, som har hver sine særopgaver. Mangel på B fører til forstyrrelser i nervesystemet, til muskellammelser (beri-beri), til nedsatt vekst, til appetittmangel, dårlig klekning av eggene o. s. v. I grønt og i de fleste kraftforslag er der som regel såpass Bvitamin at fjørfeet sjelden kommer til å lide under B-mangel. Det er særlig i de ytre deler av korn og frø at B-vitamin fins. I gjær, f. eks. tørrgjær, er det meget B. Derfor brukes gjær som tilskudd til for som inneholder lite B. Vitamin C

- antiskjørbukvitaminet - beskytter mot skjørbuk, - mot at kroppsvevet skjørner. Fjørfeet synes ikke å trenge noen tilførsel av C-vitaminer. Gode C-kilder er nyper, bær, frukt, grønt, rotvekster og poteter. Vitamin D

- antirakittvitaminet - hjelper til ved utnyttelsen av kalk og fosfor syre i kroppen. Mangel på D kan føre til at bruskvevet hos unge dyr ikke forbenes, til at benvevet blir skjørt eller mykt, til at hønene får rakitt, legger færre egg og egg med dårlig , skall og dårlig klekkeevne. Fjørfeet lider ikke sjelden av mangel på D.

256

NORSK FJØRFEBOK

Morstoffet for D-vitamin er et fettlignende stoff, ergosterin, som kan forekomme både i planter og dyr. Sollys og annet lys som inneholder ultraviolette stråler, aktiverer ergosterinet slik at det går over til aktivt D-stoff. Ved å la ergosterinrike stoffer (f. eks. tørrgjær) påvirkes av ultraviolette stråler, kan en lage preparater rike på D. Men slike kunstig fremstilte Dpreparater synes ikke alltid å ha en så allsidig virkning som de naturlige D-kilder (f. eks. tran). Ergosterin avleires i dyrenes underhudsvev. Her aktiveres det når dyrene går ute i solen. Kunstige lyskilder som sender ut ultraviolette stråler, kan ha samme virkning som sollys. Om sommeren når fjørfeet går ute, vil det derfor sjelden lide av D-mangel. Det grønne graset og sollyset sørger for det. Anderledes om vinteren når dyrene er inne og det kommer lite sol inn til dem og D-innholdet i foret ofte er lite. Da er tilskudd av D-rik tran på sin plass. Vitamin E

- også kalt fruktbarhetsvitaminet fordi det påvirker eggløsningen, sæddannelsen og fosterutviklingen - fins i kornartenes kime (hvetekimolje), i grønne spirer, i gras. Poteter og rotvekster inneholder ikke D og E. 3. Næringsstoffenes fordøielighet.

Dyrene nytter som regel bare en viss del av næringsstoffene i foret. Denne del - den fordøielige - opsuges og kommer over i blodet, mens den ufordøielige del kommer igjen som fast gjødsel. F orets næringsinnhold ( rånæringsinnhold) -: innholdet i gjødselen == farets fordøielige næring. Fortabellene angir både hvor meget rånæring og hvor meget fordøielig næring de enkelte forslag inneholder. Men disse opgaver stammer gjerne fra fordøielighetsforsøk med andre dyr enn fjørfe og passer ofte ikke uten videre i fjørfeforingen. Det er stor skilnad på de forskjellige forslag når det gjelder f ordøielighet. Følgende tall fra f ordøielsesf orsøk med storfe viser det:

FOR OG FORINGSMATER

257

Fordøielighetsprosenter for det organiske stoff i: Mel!{ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjøttmel . ...... .... ........ ... . ...... . Bygg ............... . . ....... ... ...... . Gras, tidlig slått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Poteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gras, sent slått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Havre .. . . . ......... . ........ . ......... Havreagner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

99 93 87 78 86 54 72 49

o/o » » » » » » »

Det er innholdet av trevler som vesentlig bestemmer fordøieligheten, og da de dyriske forslag ikke inneholder trevler, får de en høi f ordøielighet. Forslagenes næringsverdi - nettoverdien - avhenger imidlertid ikke bare av hvor meget fordøielig næring, men også av hvilke næringsstoffer de inneholder og av hvad den fordøis.lige næring skal brukes til.

4. Litt om de enkelte forslag, De enkelte forslag til fjørfe kan grupperes på denne måten: " " {Eggehvitefattig a. Kraftfor (kornfo og melfor) E h · ·k gge viten t b. Melk c. Saftfor (ferskt gras, A.I.V.-for, rotvekster, poteter) d. Mineralf or. a. Kraftfor. Eggehvitefattig kraftfor.

Det er de eggehvitefattige kraftforslag korn og mølleproduktene - som kommer til å utgjøre den største delen av kraftforet til fjørfe. Kornslagene (havre, bygg, hvete, rug og mais) brukes enten som kornfor (helt korn), som splittet (gryn), eller malt til grøp eller mel. Som regel smaker kornfor og gryn bedre enn mel. Bortsett fra rugen er alle kornslagene sunde, næringsrike, og dyrene liker dem godt. De inneholder meget kullhydrater 17 -

Fjørfeboken.

258

NORSK FJØRFEBOK

(stivelse), men lite både av eggehvite og mineraler. Eggehviten har en lav biologisk verdi. Asken er fattig på kalk, men inneholder nokså meget fosforsyre. Kornslagene inneholder rikelig med B-vitamin, men ellers er de fattige på vitaminer. Gul mais inneholder dog litt A-vitamin, og i kornslagenes kime er det E-vitamin. Havren er smakelig og sund, men det store trevleinnhold gjør den nokså fyllende. Den må derfor ikke brukes i særlig store mengder til fjørfe. Letthavren som har en liten kjerne og mer av trevler, passer i det hele ikke. Havremel og splittet havre laget av storkornet, avskallet havre er et utmerket for til kyllinger. Også når havremel brukes til feting hør en del av skallene siktes fra. Havren gir et pent og hvitt slakt. Bygget er næringsrikere enn havren, men er ikke fullt så allsidig og smakelig. Er et godt fetefor, men kan også brukes til verpedyr. Hveten er særdeles smakelig og er mer eggehviterik enn de andre. Den er like god både til kyllinger og høner. Prisen på hveten vil dog of te være så høi at det av den grunn blir opf ordring til å spare mest mulig på den. Rugen har ikke så gode dietiske egenskaper og er heller ikke så smakelig som de andre kornslagene. Den har også hatt ord på sig for å nedsette kvaliteten av eggene. Skulde pris og tilgang gjøre det ønskelig, går det nok an å bruke noe. Men rugen må brukes i mindre mengder, og dyrene må vennes forsiktig til. Mais er velsmakende, næringsrik og konsentrert, men mer ensidig enn de andre. Den inneholder mindre eggehvite og en mer ensidig eggehvite og mindre mineraler. Med mais kan en gjerne skaffe 30 - 4 0 o/0 av dagsporsjonens næringsmengde. Med sin gule farge (xantofyll) bidrar den til å gi eggeplommen en eftertraktet gulfarge, mens dens gul/arging av slaktet er mindre likt. Den almindelige gule mais inneholder A-vitamin. Mølleavfall. Ved fremstilling av siktemel (matmel) i møllene får en hvetegris (hvetekli) og hvetedernest (hveteformel) som biprodukter. Hvetegrisen (de ytre deler av kornet kimen) inneholder mer trevler, eggehvite, mineralstoffer (særlig fosforsyre) og B-vitamin enn det hele kornet. Hvetedernesten er mer

+

FOR OG FORINGSMATER

259

stivelsesrik og trevlefattig, og derfor mer næringsrik enn gri~en, men er også mer ensidig. Da hvetegrisen særlig, men også dernesten er smakelig og har gode dietiske egenskaper, bør gjerne alle hønsefor blandinger inneholde 20-3 o o/o hvetegris - eller om grisen er grov og trevlerik, helst hvetegris og hvetedernest i blanding. Biproduktene fra fremstillingen av byggryn og havregryn, byggkli og havrekli, er gjerne for trevlerike til å passe til fjørfeet. Manioka er mer ensidig stivelsesrik enn alle andre forslag, men kan brukes der hvor foret ellers er allsidig nok. Risformel av god kvalitet med et rimelig trevleinnhold kan brukes. Erter inneholder rundt om dobbelt så meget eggehvite som kornslagene og kan brukes i melforet for å øke eggehviteinnholdet. Eggehviterikt kraftfor.

Oljekaker og oljemel er biprodukter man får ved utvinningen av plantefett og planteoljer. De fleste av oljekraftforslagene inneholder meget eggehvite. Denne eggehvite er noe bedre enn korneggehviten, men ikke så god som i kraftfor av dyrisk oprinnelse. Mineralinnholdet er kalkfattig, men fosforsyrerikt. Av vitaminer er det innholdet av B som kan spille noen rolle. Soyakakemel og soyamel, jordnøttkakemel og jordnøttmel har gode dietiske egenskaper. De inneholder ca. 40 % fordøielig eggehvite. Soyaeggehviten spesielt synes å ha en høi biologisk verdi. Linkakemelet er kjent for sine gode dietiske egenskaper, hvorfor en gjerne vil at melforet, og spesielt kyllingforet, skal inneholde 3-5 % linkakemel. Da det ofte er dyrere enn de andre slagene og det virker svakt avførende og kan gi grønskjær på plommen, blir det neppe grunn til å bruke mere. Kokoskakemel har et fast og hvitt fett som når det brukes som f etefor bidrar til å gi slaktet et hvitt og fint utseende. Det inneholder mer trevler og betydelig mindre eggehvite enn de andre slagene. Bomullsfrøkakeniel (gir misfarging på plommen) og rapskakemel egner sig dårlig som for til høns og kyllinger.

260

NORSK FJØRFEBOK

Kra/ tfor av dyrisk oprinnelse: Kjøitmel, blodmel, sildemel, fiskemel, hvalkjøttmel o. fl. utmerker sig ved å være lettfordøielige og ved å ha et stort innhold av biologisk verdifull eggehvite. Flere ( fiskemel, sildemel, kjøtt benmel) har i tillegg hertil også et stort innhold av gode mineralstoffer. De passer i små mengder utmerket ved siden av den ofte ensidig sammensatte planteeggehvite. Om alle forslag av dyrisk oprinnelse gjelder det at de lett tar skade under lagring. De må være laget av førsteklasses og helt friske råmaterialer, være godt tørre og lagres på et tØrt, luftig sted. Kjøttmel er laget av kjøtt fra pattedyr. Av godt kjøttmel kan der blandes ca. 10-12 o/o i melf oret. Men da kjøttmelet som regel er av utenlandsk oprinnelse og det norske sildemelet er mer smakelig og i mange måter mer allsidig, er det sjelden noen grunn til for oss å bruke kjøttmel. Det har den fordel fremfor sildemel at det ikke så lett gir usmak på eggene om det brukes i noe større mengder. Er det en del malte ben med i kjøttmelet, får en kjøttbenmel, og her er innholdet av fosforsur kalk større. · Blodmel er tørket blod. Det inneholder særdeles meget eggehvite, men eggehviten er ikke så allsidig som i de andre slag under denne gruppe. Men blodmeleggehviten inneholder nokså meget av den svovelholdige aminosyre systin, som bl. a. inngår i f jøreggehviten. På grunn av de dietiske egenskaper og av at hønene ikke liker det så godt, bør ikke blodmelet inngå i melforet med mer enn 3 %. Fisk og fiskeres ter, og kraftfor fremstilt av fisk, inneholder bl. a. litt jod, men fettet kan lett sette fiskesmak på egg og slakt. Disse forslag må derfor brukes med omtanke og i rimelige mengder. Pri1na saltfattig sildemel er et av de beste dyriske forslag vi kan bruke til fjørfeet, eggehviterikt og mineralrikt (kalk, fosfor og litt jod). Ofte inneholder det de for fjørfeet så viktige A- og D-vitaminer. Sildemelet er smakelig og menes å bidra til at eggene klekker godt. Brukt i litt større doser kan det gi usmak på egg og slakt. Uten risiko kan en til verpehøns bruke 3-4 g sildemel pr. dyr og dag. Til slaktehøner bør det helst tas helt vekk i den siste tid før slaktning.

FOR OG FORINGSMATER

261

Saltrikt sildemel, og sildemel som ikke er av aller beste kva~ li tet, bør ikke brukes til fjørfe. Fiskemel inneholder mer fosforsur kalk og mindre eggehvite. Hvalkjøttmel har vært lite prøvd til høner. Ofte har hvalkjøttmelet inneholdt for meget fett og ikke hatt den gode kvalitet som det må ha når det skal brukes som hønefor. Men fremstillingsteknikken er bedret betydelig i de senere år. Ferdige kraftforblandinger.

Det melforet som brukes til høner og kyllinger ( såkalt hønse/or og kylling/or) er vanlig blandet sammen av flere meislag. Hensikten med å blande er å få til allsidige og smakelige blandinger. Av godt hønsefor og kyllingfor kreves bl. a.: Alle de melslag som er med i blandingen skal være av prima kvalitet, holdbare og være skikket som for til høner og kyllinger. Blandingen må være smakelig. Et enkelt slag som man gjerne vil ha med, men som dyrene ikke liker godt, må ikke inngå i slike mengder at blandingen blir lite smakelig. Melslag som smaker godt er bl. a.: hvetegris, havremel, maisgrØp, sildemel, linkake og soya. Blandingen må være allsidig og inneholde de nødvendige eggehvitestoffer, mineraler og vitaminer. For å sikre en eggehvite av høi biologisk verdi bør der alltid være med en rimelig andel av dyrisk oprinnelse. Alle meislag må være malt like fint - ha samme kornstørrelse - og blandingen må være jevnt og godt blandet. Hønseforet skal gi velsmakende egg med pen, gul plomme. Hvor meget eggehvite de ferdige blandinger skal inneholde må avhenge av hvad slags for de skal brukes sammen med. Enten de skal brukes sammen med meget eller lite kornfor, sammen med poteter eller med melk o. s. v. Under vanlige foringsforhold vil et eggehviteinnhold av ca. r 8 o/o i hønsefor og ca. r 5 % i kyllingf or være et passende middel. Hønsefor og kyllingfor kan blandes hjemme eller kjøpes ferdig. De kraftforblandinger en får kjøpt er som regel gode og hensiktsmessige, men en må ikke uten videre gå ut fra at hvilken som helst hønseforblanding eller kyllingforblanding som en kan få kjøpt, skal være høvelig. Dertil er de for forskjellige. En

NORSK FJØRFEBOK

262

må_ se efter hvilke meislag som er blandet sammen og helst ha kjennskap til vedkommende forretning og dermed ha en viss garanti for at der ikke er brukt mindreverdige slag i blandingen.

Eksempler på blandinger for verpehøns. 1) 20 20 20 9 8 11

5 2 4 2 100

kg hvetegris ........... » hvetedernest ....... » maisgrøp ........... » havreforgrøp ... . ... » sildemel ............ » soyakakemel ........ » linkakemel ......... » blodmel ............ » mineraler .......... » tran . . . . ........... kg

Eggehvite kg 2,24 2,12 1,24 0,70 4,78 4,26 1,34 1,3 8

Forenheter

4,27

18,06

99

Trevler kg 2,23 0,60 0,30 1,00

Forenheter

0,60 0,45

Eggehvite kg 1,8 5 0,98 0,09 0,60 5,3 8 5,00 3,95

5,18

17,8 5

98

Trevler kg 2,51 1,88 0,60

Eggehvite kg 2,08 2,80 0,98

Forenheter

0,75 0,43

4,45 7,21 1,34

22 20 15 11 18 6

6,17

18,86

92

Trevler kg 1,50 0,5 0

0,46 0,83 0,5 5 0,43

16 20 22 7

12 13 6 3

En allsidig blanding! 2) 24 15 15 10 9

12 9 4 2

100

kg havregrøp .... . .... . » byggrøp ........... . » manioka .......... . » risformel ... . ...... . » sildemel . .. . .. . .. . . . » soyamel . . . . . . .... . . » jordnøttkakemel .. . . . » mineraler ... . .... . . » tran ... . ......... . . kg

kg havregrøp . . . . . . . . . . » hvetegris . . . . . . . . . . . » byggrøp .. .. . .. .. .. . » kjØttmel . . . . . . . . . . . » soyamel .. . .. .. . . .. . » linkakemel . . . . . . . . . 4 » mi:i.eraler ......... . 2 » tran . . . . .......... . 100 kg

3) 27 25 15 7 15 5

19 15 16 9 12 14 13

Da begge de to siste blandinger ikke inneholder noe maisgrØp, bør det gis noe hel mais som kornfor - ellers har eggene om vinteren lett for å få bleke plommer. Den siste blanding er svært trevlerik og fyllende!

FOR OG FORINGSMATER

263

Eksempel på en blanding for kyllinger.

20 kg havremel .......... 20 » hvetegrøp .... .... .. 20 » maisgrøp ...... . .... 13 » byggrøp ........... 9 » sildemel .......... .. 8 » soyamel ............ 5 » linkakemel .. ... .. . . 4 » mineraler ....... ... 2 » tran ... . ....... .. .. 100 kg

Trevler kg 1,50 0,46 0,46 0,52 0,40 0,43

3,77

Eggehvite kg 1,50 1,86 1,24 0,8 5 5,3 8 3,31 1,34

15 ,48

Forenheter 18 20

22 13 13

10 6

102

b. Melk.

Melk er kanskje enda mer enn de andre dyriske forslag allsidig og lettfordøielig, smakelig og appetittvekkende. Helmelken som også kan være ganske vitaminrik, er best, men den er som regel så dyr at det bare kan bli tale om å bruke litt til kyllingene de første par, tre ukene. Sku1nmetmelken inneholder helmelkens gode eggehvite- og mineralstoff er; det er fet tet og de fettløselige vitaminer som er fjernet. Forsøk og erfaring har vist at både høner og kyllinger kan ta rett store mengder melk. I tyske for søk har høner, når tilgangen til drikkevann er innskrenket, tatt mer enn 200 g skummet melk om dagen - og selv om hønene får drikke det vann de vil, tar de gjerne 80-120 g. En kan regpe at skummetmelken nyttes bedre når den brukes i mengder på 50-100 g om dagen enn når større mengder brukes. r desiliter ( I oo g) melk vil skaffe ca. I 5 o/0 , og ¼ liter vel så 30 % av hele den næringsmengde en høne trenger om dagen. Får høna 100 g melk om dagen, blir eggehviten allsidig nok selv om der ikke er noe eggehvite av dyrisk oprinnelse i melf oret. Melkeeggehviten inneholder også den svovelholdige aminosyre systin som må til ved fjørdannelsen. De forsøksresultater som foreligger peker i retning av at tilskudd av melk betinger flere egg, større egg og egg som klekker bedre. Bruker en særlig store melkemengder kan hviten i eggene få dårligere farge og mindre fasthet. Også melken må være av god kvalitet. Frisk, god kjernemelk har samme verdi som god skummetmelk.

264

NORSK FJØRFEBOK

c. Saftfor.

Gras. Innen gruppen saftfor inntar godt gras førsteplassen. En kan ikke regne med å spare synderlig av det andre foret med gras, men graset er - særlig når det er belgvekstrikt - så allsidig, rikt på god eggehvite, gode mineralstoffer og vitaminer, at det bidrar til å fullstendiggjøre det andre foret, hjelper til å holde dyrene sunde og i vigør, stimulerer verpningen og betinger at både bruksegg og rugeegg blir av god kvalitet. Men graset må være nyvokset, smått, med et lavt trevleinnhold. Grovt, gammelt, trevlerikt gras duger ikke til høner. Gammelt gras i løpegården må regelmessig slåes forat der kan komme nytt isteden. Til bruk om vinteren må noe ungt godt gras, helst med rikelig innblanding av kløver, enten tørkes eller legges ned som surfor eller A.I.V.-for. Skal det tørkes, bør det tørkes på hesjer med mange tråder, og det er meget om å gjøre at hesjingen skjer under godt vær. Det såkalte høimel er laget av gras som blir tørket på kunstig måte. Da bevares nærings- og vitamininnholdet bedre og en er sikker på «god berging». Formargkål og grønkål er vitaminrikere og skaffer mer fargestoff til plommene enn rotvekstene gjør. Nesle er et godt hønefor. Spir et korn er ikke næringsrikere enn vanlig korn, men de grøne spirer - ikke de farg el øse og rotspirene - er rike på vitaminer. Brukt på eftervinteren hjelper det spirede korn til at eggene får bedre skall og klekkeevne. Rotvekster. Attåt tørrforet om vinteren liker hønene å få litt friskt, saftig for som gulrøtter, kålrot, neper o. s. v. Det skaffer avveksling i kosten, gir matlyst, vitaminer. Alle rotvekstene inneholder C-vitaminer. Det gulkjøttede også A-vitaminer. De egentlige rotvekster - neper og kålrot - er så vannholdige at hønene med sin lite rummelige fordøielseskanal ikke kan ta noe stort kvantum næring - det blir den kvalitative virkning som blir den fremtredende. Tørrstoffet består vesentlig av sukker. Eggehviteinnholdet er lite. Poteter. Selv om også potetene er nokså vannholdige er de dog betydelig mere tørrstoffrike enn rotvekstene. De er stivelsesrike, men inneholder lite eggehvite og lite kalk og klarna-

FOR OG FORINGSMATER

265

trium og de fyller nokså meget. Forsåvidt krever bruk av store mengder poteter både arbeid og omtanke for å nå gode resultater - ellers kan det lett komme til å gå ut over ydelse og lønnsomhet. Bare når potetene er billigere enn tilsvarende mengder kraftfor er det opfordring til å bruke noe større mengder poteter. Bruker en store mengder poteter synes plommen å bli mere «synbar» enn vanlig. Særlig gjelder det når eggene er lagret en tid. Til fetning egner kokte poteter sig utmerket. Men også her må overdrivelser undgåes. Hønene tar også gjerne en rimelig mengde rå poteter. d. Mineralstoffer -

skalldannende stoffer.

For å sikre høner og kyllinger de mineraler de trenger blir det ofte nødvendig å blande spesielle mineralblandinger inn i melforet. Slike blandinger er å få kjøpt i handelen. Kalkstensmel og slemmet kritt skaffer kalk, ben, benmel, benfosfat, bengryn o. s. v. både kalk og fosforsyre. Til skalldannelsen trenges meget kalk. Verpehøner må derfor få rikelig kalk i form av skjellsand, Østersskaller o. 1. Får hønene for lite kalk verper de færre egg, eggeskallet blir tynt og dårlig eller det kan mangle helt - skinnegg. Skjellsanden må være ren, mest mulig fri for grus og andre forurensninger. Almindelig koksalt gir klornatrium. Det å blande 0,5-0,75 o/o salt i melforet virker heldig. Men hønene tåler dårlig overskudd av salt. Får de for meget salt blir avføringen løs, og de kan dø av saltforgiftning. I de mineralblandinger som er i handelen er det gjerne litt jern og jod. En og annen gang kan det være bra å gi litt jernvitriol i drikkevannet, 4-5 g pr. liter. Det svovel som bl. a. skal til ved f jørdannelsen gis best ved å gi melk, blodmel, havre, hvete, mais og andre forslag som inneholder den svovelholdige aminosyren systin. Til sundmalingen av foret trenger fjørfeet noen skarpe deler. Det bør derfor ha tilgang på grus, skarpe steiner, steintøistykker o. 1. , Litt trekull bør også hønene få av og til. Gammel erfaring synes å vise at trekull virker rensende på fordøielsesorganene.

266

NORSK FJØRFEBOK

5. Næringsbehovet hos høns.

Dyrenes næringsbehov og formidlenes næringsverdi angis i forenheter. I for enhet tilsvarer den næringsverdi som I kg middelsgodt bygg har. Når en regner at der går 0,9 5 kg mais, r,2 kg havre, 4,0 kg poteter o. s. v. til r forenhet, menes dermed at 0,9 5 kg mais, r,2 kg havre og 4,0 kg poteter har samme næringsverdi - og samme næringsverdi som r kg bygg. Blir det angitt at ro høner trenger r, r for enhet om dagen, menes dermed at disse ro høner må ha en næringsmengde som tilsvarer næringsverdien av r,r kg bygg. I høneforingen brukes også måleenheten gramforenhet, som 1 er lik / 1000 forenhet eller verdien av r gram bygg. Våre forenhetstall bygger imidlertid på formidlenes verdi i melkeproduksjonen. Men de trevlefattige forslag, som en jo mest bruker til fjørfeet, har omtrent samme innbyrdes verdif orhold i høneforingen som i kuforingen. Også i fjørfeforingen skiller en mellem livnærings/or og produksjons/or. Den næringsmengde høna trenger, når den ·hverken vokser, lager nye fjør eller verper, og hverken kommer sig eller faller av i hull, kalles livnæringsfor eller vedlikeholds/or. Den næringsmengde høna bruker i tillegg t il livnæringsforet, til vekst, fjør, egg o. s. v., kalles produksjons/or. Hvor meget fjørfeet trenger til livnæring avhenger bl. a. av hvor store dyrene er, hvor kaldt det er rundt dem, hvor meget de beveger sig. Er det kaldt i hønsehuset spesielt om natten når høna sitter rolig må høna ha mer til vedlikehold enn når det er varmere, og den må ha mer om vinteren enn om sommeren. En urolig høne trenger mer enn en rolig. Tabellen øverst på neste side viser hvor meget livnæringsfor høner av forskjellig vekt trenger. Også produksjonsforets størrelse angis med nokså varierende verdier i litteraturen - fra ca. o,6 forenheter til vel så r ,o forenhet pr. kg egg. I middel kan en regne at der går 0,7-0,8 forenheter med 170-r 80 gram fordøielig eggehvite til hvert

FOR OG FORINGSMATER

267

Livnæring~for pr. dyr og Levende vekt kg

dag Gram forenheter

år

I

Gram fordøie, Gram eggehvite lig eggehvite pr. forenhet.

Forenheter

1,5

60-70

5-6

75-85

21,9-25 ,6

2,0

75-85

7-8

80 -90

27,4-31 ,0

2,5

82-92

8- 9

85-95

29,9-33,7

3,0

90-100

9-10

95-100

31,8-35,5

kg egg. Til en årsproduksjon på I o kg egg bruker høna 7-8 forenheter i produksjonsfor. Høna bruker således lite til produksjonsfor i året sammenlignet med hvad den bruker til livnæring. Selv en høitverpende høne bruker ikke mer enn 2 0 30 o/o av hele forrasjonen sin til produksjon, mens hele 70-80 % går til vedlikehold. Det koster således ikke særlig meget mer å fore en høne som verper enn en som ikke verper. Derfor kommer det til å bety så meget for lønnsomheten i eggproduksjonen at hønene verper godt.

Følgende tabell viser hvor meget ro høner trenger om dagen og i året av forenheter og eggehvite: Eggydelse p r. dag

I året

Ol)

LOH MENS SYNBARHET VED GJENHEMLYSNING AV EGGET

•VELL SORTERTE HANOELSEGG

A. TEGNET

1

~

2

3

4

5

8.F0TOGRAFERT STORLEIK: 60 GRAM FORM: INDEKS 74•75

HOVEDFAKTOREN ER PLOMMENS SYHBARHETSGijAO 1 BETEGNET IKKE SYNBAR { l