Båndopptakeren - med tillegg om platespilleren 8241200404

Citation preview

Steinar Tranung

Båndopptakeren med tillegg om platespilleren

I SAMARBEID MED NORSK RIKSKRINGKASTING PERSONALOPPLÆRINGEN

nb^depotbiblioteket POSTBOKS 278 - 8601 MO

© Vett & Viten A/S 1990

ISBN 82-412-0040-4 Illustrasjoner: NRK og Anne Berulfsen.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og foto­ grafiloven eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere av åndsverk.

Sats: Røyken Fotosats Printed in Norway 1990 Gjøvik Trykkeri A.s Utgiver: Vett & Viten A/S Postboks 381, 1301 Sandvika

Forord

De aller fleste av oss er i dag familiære med båndspillere. Kassettspillere eller spolebåndspillere av et eller annet slag finnes vel i de fleste hjem.

I prinsippet er disse maskinene svært like de profesjonelle maskinene som bl.a. brukes i musikkindustrien og i NRK. Likevel er det, som vi skal se senere i denne boka, på en rekke områder stor forskjell på en «hjemmema­ skin» og en profesjonell maskin. Hensikten med boka er å gi en innføring i den profesjonelle båndopptakerens grunnprinsipper, oppbygning, virkemåte, fordeler og begrensninger. En del teoretiske begreper og prinsipper er det nødvendig få med seg, men det vil også bli lagt vekt på mer praktiske ting som vedlikehold, feilsøking, justering o.s.v. Dette er ting som brukerne av lydbåndmaskiner bør kjen­ ne til da de ofte blir konfrontert med slike problemer.

Boka vil bare omhandle analoge maskiner. Digitale maskiner er på vei inn også i NRK. Denne teknikken er imidlertid på et så tidlig stadium at kunns­ kapene og ikke minst erfaringene med disse maskinene foreløpig er svært begrenset. Oslo, september 1990. Steinar Tranung

Innhold

1 . Innledning 9 2 .Registrering av lyd på magnetbånd 12 3 .Maskinens oppbygging 24 4 .Lyddelen 42 5.Båndformater 56 6 .Justering av båndspilleren 65 7 . Styringssy stemer/bruksom råder 82 8 .Viktige begreper og spesifikasjoner 94 9 . Platespilleren 100 Stikkordregister 104

1. Innledning

Prinsippet for registrering av lydsignaler på magnetbånd er basert på mag­ netisme og elektromagnetisk induksjon. Allerede før Kristi fødsel kjente man til et stoff som ble kalt magnetitt. Dette stoffet tiltrakk seg jern og var i stand til å magnetisere jern, dersom det ble gnidd mot det. På 1700-tallet oppdaget den svenske vitenskapsmannen Emanuel Swedenborg en forskjell i polariseringen av partiklene i umagnetisert og magneti­ sert magnetitt (se fig. 1.1).

Fig. 1.1. Umagnetisert og magnetisert materiale.

1 1820 gjorde den danske fysikeren H. C. Ørsted en viktig oppdagelse. Han fant ut at en elektrisk strøm i en leder laget et magnetisk felt rundt lederen (se fig. 1.2). Denne oppdagelsen skulle senere få stor betydning for den vi­ dere utviklingen av lydregistrering på bånd.

9

Fig. 1.2. Magnetisert felt rundt leder.

I 1898 var nok en danske, Valdemar Poulsen, på markedet med noe han kalte Telegraphone. I prinsippet besto apparatet av en utstrakt pianotråd og en primitiv elektromagnet festet til en mikrofon. Elektromagneten ble ført langs pianotråden mens han snakket i mikrofonen. Ved senere å koble trådene fra elektromagneten til en telefonmottaker kunne han høre sin egen stemme gjengitt. Så skjedde det ikke så mye før i 1935. På en utstilling i Berlin presenterte tyskerne det som i dag regnes for verdens første lydbåndopptaker. Denne ble kalt Magnetophone, og båndet besto av en papirstrimmel hvorjernpartikler var limt på. Kvaliteten var dårlig, men gjengivelse av stemmer og musikk var likevel gjort mulig med et akseptabelt resultat.

P.g.a. 2. verdenskrig ble det stille omkring denne oppfinnelsen helt fram til 1943. Da oppfanget U.S. Army Corps radiosendinger av operaer til al­ le døgnets tider, og man kunne høre Hitler tale fra forskjellige steder i Tysk­ land med korte mellomrom. Lydkvaliteten var forbløffende god og overgikk alt hva man tidligere hadde hørt. 1 1945 ble det oppdaget at tyskerne hadde utviklet sine magnetofoner med høyfrekvent AC-bias (se senere kap) og 1/4” plast-tape.

Nå kom etter hvert mange andre produsenter på banen, og alle grep fatt i den tyske ideen. Allerede da innså man at det var nødvendig med standarisering slik at utveksling av bånd kunne skje. Dette viste seg vanskelig, og fremdeles sliter vi med ulike standarder både mellom ulike produsenter og produsentland. Nedenfor er vist noen av de viktigste internasjonale standarder som vi of­ test treffer på i forbindelse med båndspillere.

10

CCIR - Comité Consultatif International des Radiocommunications IRIG - Interrange Instrumentation Group NAB - National Association of Broadcasters SMPTE - Society of Motion Picture and Television Engineers ANSI - American National Standards Institute RIAA - Record Industry Association of America DIN - Deutsche Industrie-Normen

2. Registrering av lyd på magnetbånd

Før vi kommer inn på selve registreringsprosessen er det nødvendig å se på en del forutsetninger som må være til stede. Likedan er det påkrevet å få definert en del teoretiske begreper som er grunnleggende for hva som skjer under inn- og avspilling av lyd på et magnetbånd.

Magnetbåndet Dette er jo mediet hvor selve lagringen av informasjon foregår, og er føl­ gelig av stor betydning for resultatet. Vi skal ikke her gå i detalj når det gjelder alle de mer eller mindre vellykkede bånd som har vært på marke­ det opp gjennom årene. Utviklingen har imidlertid gått raskt frem til da­ gens bånd som må sies å være meget bra. I prinsippet kan vi si at et lydbånd består av to hoveddeler som fig.2.1 viser.

V////////////////////////7^