Europa blir til [7]

Citation preview

CAPPELEN3erumlærerhøgskole Verdenshistorie BIND 7

Europa blir til HEIKKI KIRKINEN

W ' £S£SKS»**

J. W. CAPPELENS FORLAG A S

Nordisk hovedredaktør: ERLING BJØL Norsk redaktør: KNUT MYKLAND

O v ersa tt av: E rik L ie

© J. W . Cappelens Forlag a-s 1984 Billedredaksjon og layout: Anders Røhr og K n u d Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel Surland Billedtekster: Anders Røhr Cappelens Verdenshistorie er satt med 10/12 Baskerville hos Alfabeta a.s, Halden, og trykt hos O tava, Finland 1984. Illustrasjonene er reprodusert av Scanlith, København. O m slag og bokbind ved Reidar Gjørven. IS B N 82-0 2 -0 4 9 2 6-1 (hf.) - bind 7 IS B N 8 2 -0 2 -0 4 9 2 8 -8 (ib.) - bind 7 IS B N 82-0 2 -0 4 9 6 0-1 (komplett)

Innhold

H

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Forord

.......................................................................................................

Europas r ø t t e r ..............................................................................

7 9

Folkevandringenes følger, 10.

Bysants

......................................................................................................

13

Keiserdøm m et lever videre, 13. Askesen som livsform, 14. Kloster­ vesenet, 15. Striden om den rette lære, 18. Østlige trossamfunn, 20. Paven og patriarkene, 22. Justinian og T heodora, 26. Corpus juris, 28. H agia Sofia, 29. V eddeløp og lær­ dom , 30. K rig og pest, 34. Keiser­ døm m et helleniseres, 36. Det armenske dynasti, 36. En ny n ed­ gang, 39. D em ning m ot islam, 40. Billedstriden, 42. Beleiret stormakt, 44. L ov og evangelium, 47.

D e unge germaner statene

...............................

..................................................................

D e finsk-ugriske stammene, 85. Slavernes urhjem, 88. Vest-slaverne, 90. Sør-slaverne, 91. T o Bulgaria, 91. Øst-slaverne, 93. D e første russere, 94.

...........................................

K arl den store, 98. Italia blir overvunnet, 98. Felttog i øst og sør, 100. Grensefred m ed Danmark, 103. Keiserkrone i julegave, 104. T o keiserdømmer, 106. Karolingerstaten, 107. Keiser og grever, 108. Velstandsvekst, 110. Den karolingiske renessanse, 111. Arven etter K arl den store, 113. Riket deles, 113. Vikingene kom m er, 116. Forliket i V erdun, 116. Vest-Europas splittelse, 118. Trusselen fra havet, 120. Øst og vest, 121.

Føydalsam funnet ...................................................................

49

Ostrogoternes Italia, 49. Theoderik den store, 50. Italia i oppløsning, 53. G regor den store, 53. Kirkestaten oppstår, 54. Visigoternes Spania, 55. Araberne kom m er, 57. Frankerne, 57. K lodvigs erobringer, 58. Frankerriket, 59. D e langhårete merovingere, 61. Karolingerne, 63. Angler og saksere, 63. Sankt Patricks seier, 67. K ongene kives, 71. D en nye kulturen, 73. Germania, 75. Tyskernes apostel, 76. H edninger i nord, 78. Danmark og Norge, 79. Svearnes fremmarsj, 80. Finlands tidlige epoke, 81. N orden og verden, 81.

D e slaviske folk

D et nye keiserdømmet

Den romerske arv, 124. Ætt og moral, 125. Drott og land, 127. Vasallsystemet, 128. Stormenn og bønder, 130. Kirkens rikdom og svakhet, 131. Samfunnspyramiden, 132. Rett og plikt, 134. Den jevne mann, 137. V ed hoffet, 138. Husholdet på godsene, 143. Kirkene og klostrene, 144. H andelen og byene, 146. Spredning av føydalsystemet, 148. Det him ­ melske og det jordiske hierarki, 149. Keiser og pave, 152.

Bysants ’ storhetstid

85

......................................................

Det makedonske dynasti, 154. Indre reformer, 156. Religiøs kløft m ellom øst og vest, 159. Konkurransen om slavernes sjeler, 160. Avspennings­ politikk, 162. Bulgaria blir stormakt, 163. K am pen m ot islam, 165. M ilitærkeisere, 167. Konfrontasjon med Tyskland, 168. Bulgarerne blir underkuet, 171. Ekspansjon m ot øst, 172. Tilbakegang, 173. Slaget ved M anzikert, 174. Velstand og byråkra­ ter, 175. Kunstens glansperiode, 180.

Vikingtogene

...............................................................................

185

O pp bru dd , 185. M ålet, 188. De første store toktene, 190. I N ordAtlanteren, 191. Konkurranse og samarbeid, 194. Oppdagingsferder, 196. Daner i England og Frankrike, 196. Danelagen, 199. Norm andie, 200. Nordsjøriket, 202. I østerled, 204. Det første russiske rike, 209. Væringene i M iklagard, 212. Sigrid Storrådes hevn, 214. Stater i smelte­ digelen, 218. Barbari eller kultur, 219.

Statsdannelser i v e s t .........................

Veiene skilles

223

Det tyske rike, 224. Tyskland tar form , 226. O tto den store, 226. Det tysk-romerske keiserdømme, 229. De tre Ottoers tidehverv, 232. K am pen m ellom sjel og legeme, 237. Disipli­ nen gjenopprettes, 239. Det franske kongedøm m et, 240. Frankrikes fødselsveer, 244. K nut den mektiges England, 245. 1066, 247. Clunybevegelsen, 251. Norm annere i sør, 252. Islam og kristendom i Spania, 254.

Ø st-E u rop a ..........................................................................................

Polen, 267. Ekspansjon, 269. Polen går m ot vest, 270. Stefans Ungarn, 272. Livet på pustaen, 275. M ellom øst og vest, 276.

...............................................................................

Antikkens arv blir delt, 278. Østlig og vestlig kristendom, 279. Striden om ledelsen i kirken, 281. K løften vokser, 282. Det endelige brudd, 284. Voksende fiendskap, 290. Europa blir delt, 292. Grensen m ellom øst og vest, 294. Østersjøen m ellom makt­ blokkene, 297.

G rotid ...................................................................................................................

257

Kijev-staten, 257. Kristendommens gjennom brudd, 259. Jaroslav den vise, 260. Kijevs forfall, 263. Det russiske samfunn, 265. Det eldste

278

299

N y økonomisk vekst, 299. Bosetnin­ gen brer seg, 300. Byene øker sin vel­ stand, 301. Håndverkets mestere, 305. Det bysantinske forbildet, 309. D en romanske arkitektur, 311. T øm m erbygninger i øst og nord, 313. Bildenes budskap, 314. Musikken som sjelelig uttrykk, 320. En gullalder for muntlig dikterkunst, 321. Bøker for de få, 324. Universitetet blir til, 327. Vitenskap og visdom, 328. Den uforanderlige verdensorden, 331. .......................................................

333

Illu stra sjon skild er..............................

335

Vikingenes mål ....................................... England og Normandie i slutten av 800-tallet ............................................ Kijev-Russland....................................... Ungarske angrep på 900-tallet................

189 198 210 225

Frankerriket og den vestlige del av det tyskromerske rike i slutten av 900-tallet . . Slagfeltet ved Hastings 14. oktober 1066 Det eldste P olen ....................................... Østlig og vestlig kristendom ca. år 1000. .

241 248 270 295

Litteraturveiledning

Kart Konstantinopel i tidlig middelalder . . . . De fem patriarkater .............................. Det østromerske ( bysantinske) rike ved Justinians død (565) ......................... Europa ved Theoderiks død (526) . . . . Vest-Europa omkr, 750 ......................... Handelsveier mellom nord og sør i merovingertiden (600—8 0 0 ) ....... 82 De slaviske f o l k .............................. 87 Karl den stores rike......................... 97 Det bysantinske rike, det arabiske rike og Frankerriket ca. år 700

22 26 38 49 65

154

F orord

Hovedhensikten m ed dette bindet om den tidlige m iddel­ alder har særlig vært å fremstille Europas historie som en helhet i den perioden da grunnlaget ble lagt for Europas videre utvikling. Det betyr dels at bindet legger større vekt på det bysantinske rikes og Øst-Europas historie enn det ofte skjer i vesteuropeiske fremstillinger av denne epoken, dels at boken forsøker å belyse vekselvirkningen m ellom øst og vest. V i har derfor henvendt oss til en forsker som har ene­ stående forutsetninger for å belyse historien nettopp fra disse synsvinkler, professor Heikki Kirkinen fra universite­ tet i Joensuu i Finland. Universitetet er et åndelig samlings­ sted for den karelske kultur som har sine røtter i bysantinske og østeuropeiske tradisjoner. Dette om råde har professor Kirkinen gjort til sitt særlige forskningsfelt. Samtidig har han i sine år som professor ved Sorbonne universitet i Paris fordypet seg i vesteuropeisk middelalderhistorie. I dette bindet som i de andre bind i Cappelens verdens­ historie, har formålet vært både å avdekke de historiske for­ utsetninger for den verden vi lever i, og å belyse fortiden ut fra dens egne forutsetninger. H va det første angår, avdek­ kes noen av de dypeste røtter til forskjellene og spenningene m ellom Øst- og Vest-Europa i dette bindet. M ed hensyn til det andre, har det vært særlig viktig å belyse den betydning som det religiøse liv hadde for den tids mennesker. Erling Bjøl

-vas»

—.

w w r * r « - » » wfr%s-tMk> «•»*= V H M » ' ' M - * ( Y & - 1 1 1 1 C

p u lt a a f t c o v rrd a fir f c lp c e .2 < j^ r ø g m o e r

ttaø larme «ticual ceuotrucnuatift cpm c tihcfom^ttncminøifcllcrnøntc A ictttunpilcfnn Wnc ecuenotr ttc | gj amgiij olcrirc. ^ gsaafe&A»^. ,*> ^

.w m '/ *

■ ■

-

^

\

•

Europas røtter

kjå

H va var m iddelalderen og hva betyr den for oss, atom alde­ rens mennesker? V a r det menneskehetens mørke tid, da man levde uten kunnskaper og den vanlige befolkning slet på sultegrensen mens de rike sloss m ed hverandre i panser og plate for m oro skyld? Eller var det en romantisk riddertid, da store helter la grunnlaget for vår kultur? Begge synsmåter har hatt sine tilhengere, til og m ed blant de lærde, men vi prøver nå å utvide vårt synsfelt når det gjelder middelalderens ulike sider, siden det her er tale om en sterkt nyansert og rik epoke. M iddelalderen var ikke noen statisk periode i menneskehetens historie —tvert im ot, i likhet m ed andre store historiske epoker, er også denne tiden preget av sterk utvikling, særlig i Europa. I virkeligheten førte m id­ delalderen til vårt Europas fødsel. Det er således grunn til å trekke opp linjene for vår verdensdels opprinnelse. V i søker Europas røtter. Når begynte m iddelalderen og hvor lenge varte den? Det er ikke mulig å dele opp historien i absolutte og nøyaktige avgrensede epoker. M an kan gi m iddelalderen form som en tid da en ny, og for mange folk felles og særpreget livsstil, utviklet seg etter den antikke kulturs blomstring og fall. Denne kulturen kaller vi middelaldersk. Begrepet m iddel­ alder finnes bare i Europas historie, og kan ikke tillempes andre verdensdelers historie. M en ettersom Europas histo­ rie i senere tider i så sterk grad har preget hele menneske­ hetens skjebne, og siden epokene i nyere tid holder på å smelte sammen over hele jordkloden, så er middelalderen et begrep som kan godtas i en verdenshistorie. M iddel­ alderens historie hjelper oss til å finne røttene til vår egen tid. M iddelalderen har ingen eksakt begynnelse eller slutt. Overgangen fra en epoke til en annen foregår meget langsomt, via store forandringer. R ent allment kan m iddelalderen avgrenses til årene m ellom 400 og 1500, men denne tidsbestemmelsen er bare omtrentlig. Vanligvis blir m iddelalderen delt opp i tre underavdelinger eller perioder: T idlig middelalder, høy­ m iddelalderen og senmiddelalderen. H ver og én av disse

Motstående side: Dette italienske miniatyrmaleriet fra høymiddel­ alderen (ca. 1370-80 ) understreker den romantiske riddertid med modige menn og vakre kvinner. Bildet, som er hentet fra legenden om kong Arthur og ridderne av det runde bord (se også illustr. s. 64 og bind 8), viser i forgrunnen til høyre kong Arthur og Lancelot, på altanen dronning Gueniévre om gitt av hoffdamer. Middelalderen hadde romantiske innslag, men var mer nyansert enn man ofte har fått inn­ trykk av. Bibliothéque Nationale, Paris.

10

Europas røtter

periodene har sine særtrekk som skiller den fra de andre. Dette bindet av verdenshistorien skal handle om den tidlige m iddelalder. Overgangen fra antikken til m iddelalderen strakte seg over en periode på minst to hundre år og omfattet store historiske forandringer. Forløpet kan konkretiseres gjen­ nom noen viktige begivenheter, som for eksempel flyttingen av det romerske rikes hovedstad fra R om a til Konstantino­ pel i året 330, noe som førte til en avgjørende nedgang for den tidligere hovedstaden, eller året 395, da det romerske im perium endelig ble delt, og sluttelig året 476, da det vestromerske rike falt i hendene på germanske stammer.

Folkevandringenes følger V årt århundre har vært vitne til folkeflytninger som i antall mennesker er betydelig mer omfattende enn folkevandrin­ gene i de første hundreårene av vår tidsregning. Vandalene som flyttet til Afrika, skal etter beregningen ha utgjort om lag 80000 personer, visigoterne som kom til Gallia, om lag 110 000, og den frankiske stammen kan ha bestått av noe slikt som 150 000 personer i erobringstiden. I våre dager dreier det seg om millioner av mennesker på vandring som en følge av krigene. M en når vi forsøker å måle folkevandringenes betydning, må vi huske på at hele Europas befolkning på denne tiden bare utgjorde 32—36 millioner. A v dem levde 6—8 millioner i Italia, like m ange i Gallia, noen flere i Spania, etpar millioner i Britannia. På andre kanter var det en svært glissen bosetning. Like fullt må man undre seg over at hundre tusen Denne kvinnen - på den ene halv­ part av et diptykon i elfenben fra omkr. 470 - symboliserer Konstan­ tinopel, Romerrikets nye hovedstad i øst. Den store muren rundt Kon­ stantinopel gjenfinnes i hennes hodebekledning. Den øverste tre­ kanten i bildet er en klassisk form, mens bordene under den er et typisk bysantinsk innslag. Et diptykon er en dobbelt skrivetavle som kan slås sammen. Denne er 27,5 cm høy og finnes i Kunsthistorisches Museum, Wien.

mennesker kunne erobre et stort rike m ed en m ange ganger så stor befolkning, og endre historiens gang. O g dette skjedde ikke som følge av en stor, samlet invasjonsbølge, men som resultat av m ange små innvandringer og folkeforflytninger. Det er imidlertid grunn til å huske at befolkningen i Rom erriket på ingen måte var noen enhet. Bare i I talia kunne folket betraktes som forholdsvis enhetlig, m ed røtter i landets jord. Alle andre steder hersket R om a over en m engde ulike folkeslag som ikke nødvendigvis var fylt av kjærlighet til det romerske veldet. Avstandene var lange, kommunikasjonene vanskelige og langsomme, og forvaltningen var heller ikke særlig velordnet —vanlige folk deltok i det hele tatt ikke i styre og stell av felles anliggender. Dessuten var en stor del av den germanske befolkningen krigere i de land som de angrep.

Foikevandringenes følger

11

Forholdsvis små, men dristige, raske og skruppelløse stormtropper kunne splitte opp hele land på samme nfe^erfsom panserkilene under Annen verdenskrig. Folkevandringene, som pågikk gjennom århundrer og i forskjellige deler av Europa, var en hovedfaktor i utviklin­ gen m ot et nytt tideverv. D e innebar sam menbruddet av det vestromerske riket, selv om keiserdømmets idé formelt levde videre. Romerrikets spesialiserte næringsliv raste sammen under kampene, noe som særlig gikk ut over handelen, industrien og de internasjonale handelsforbin­ delsene. Følgen av dette var utarming av befolkningen, nedgang i bykulturen og en omfattende overgang til naturalhusholdning igjen. Kulturlivet gikk tilbake i gamle sentra, for i urolige tider var det vanskelig å beskjeftige seg m ed kunst eller vitenskap, for ikke å snakke om undervisning - den slags virksomhet fikk ingen støtte, og germanerne brydde seg ikke om Rom as finkultur. D e hadde sin egen frodige kultur.

En germaner til hest, den såkalte Hornhausen-ridder fra 700-tallet i Halle Provinzmuseum. Krigerens våpen er kort sverd og lang lanse. Han rir uten sadel og stigbøyler. Noen mener det kan være en frem­ stilling av Odin,

På m ange om råder skjedde det altså en tilbakegang, men forandringene bar også i seg frøene til en ny utvikling. Den opprinnelige befolkningen ble ikke utslettet, men fortsatte sin levevei under det nye regimet. Takket være dette kunne en hel del gamle kulturelementer og næringsveier bevares og virke stimulerende på gjenoppbyggingen. Det gjaldt for eksempel landbruket. D e romerske forvaltningsprinsippe­ ne gikk delvis i arv til de germanske herskere —germanerne manglet jo egne prinsipper for den statsform som de nye forholdene forutsatte. Romersk lov viste seg å være så allm enngyldig at den etter hvert begynte å anvendes ved siden av germansk rett, og endog tjene som rettesnor for den. H va kulturlivet angår, maktet kirken å beholde sin ledende og beskyttende stilling, selv om erobrerfolkets hedenske tro og vaner førte endel mer primitive elementer inn i kulturen. Kirken representerte en høykultur som etter hvert bidrog til å foredle og forene de nye folkeslagenes sivilisasjon. V ed at ulike befolkningselementer smeltet sammen, oppstod det helt nye folk og språk. I Italia, Gallia og Spania var det latinske innslaget mest utbredt og etablert. I disse landene vokste de romanske befolkningsgruppene og de romanske språk fram. I Germania og Britannia var det germanske innslaget sterkest, og der ble de germanske språk dom inerende. Latinen var likevel skriftspråket for de lærde gjennom hele middelalderen. O ver alt begynte erobrerstammene å innrette sitt liv etter romersk forbilde, m ed den følge at forholdene stabiliserte seg fra og m ed 500-tallet. I forholdet m ellom øst og vest førte folkevandringene til en utvidelse av kløften. I øst levde den romerske stat, samfunn og kultur videre, og der så man m ed mistenksom­ het på barbarenes primitive sivilisasjon og på deres makt­ stilling i vest. Kulturkløften bidrog til at øst og vest fjernet seg mer og mer fra hverandre.

Bysants

É lV E R U H

LÆ

LJL»E

BIBLH

Det østromerske rike ble flere ganger utsatt for angrep i folkevandringstiden, men hovedstaden og forvaltningsap­ paratet falt aldri i barbarenes hender. I øst bevarte det romerske keiserdømme sin selvstendighet, og førte videre til kom m ende slektsledd den antikke kultur som hadde vokst fram gjennom århundrene. Dette er Konstantinopels stør­ ste historiske betydning. I øst utviklet også grunnlaget seg for en ny, østeuropeisk kristen kultur. Innflytelsen fra denne kulturen strakte seg senere via Russland helt opp til N orden. D e sentrale østromerske steder lå innenfor den hellenske kultursfære, der det også fantes rom for østerlandsk tradi­ sjon i land som Syria og deler av M esopotam ia. Det kan sies at den østromerske stat og forvaltning hadde romersk opphav, men at kulturlivet var basert på hellensk tradisjon, og de nærmeste naboene var østerlandske. Disse forutset­ ningene pekte ut retningen for det østromerske rikes histo­ rie. Litt etter litt ble det store riket hellenisert, samtidig som det fikk østerlandske trekk. Riket i øst forvandlet seg sakte m en sikkert til en ny politisk, økonomisk og kulturell enhet. A v R om a ble Bysants født. («D et østromerske rike» be­ tegner blant historikere Konstantinopel-riket fram til 600tallet. Deretter blir det vanligvis omtalt som Bysants eller det bysantinske rike.)

K eiserdøm m et lever videre Etter at ostrogoterne (øst-goterne) hadde erobret Italia, betraktet keiserne Theoderik som en forbundsfelle i sam­ svar m ed gam m el romersk hevd, og de begynte å drøm m e om å gjenforene hele det fordums romerske rike. Konstantinopel fikk imidlertid nye fiender. Fra M esop o­ tamia til Det indiske hav strakte det gamle persiske riket seg, en stat som betraktet seg som verdens ledende sivilisasjon ved siden av keiserriket. Begge stormaktene forente seg i forsvaret av de østlige karavaneveiene m ot nomadenes angrep. Deres interesser sprikte imidlertid stadig mer, og i begynnelsen av 500-tallet brøt den første krigen m ellom

Theoderik den store (493-526 ) skaperen av det ostrogotiske rike i Italia - avbildet på en samtidig gullmedaljong fra Senigallia. I venstre hånd holder han en seiersgudinne og rundt medaljongen står det: Rex Theodericus pius princis, kong Theoderik, den fromme fyrste.

Et parti av Konstantinopels murer som omgav byen i ca. 6,5 km lengde (se kart s. 22). Rekonstruksjonstegning av Cornelius Gurlitt. Anlegget bestod av en 18 m bred og 6 m dyp vollgrav, innenfor den en 4,5 m høy mur og endelig en 12 m høy og 4,5 m bred befestet mur. Store deler av anlegget ble ødelagt av jordskjelv i år 408 og 427, men ble satt i stand igjen. Se også illu ­ strasjon bd. 4, s. 273.

dem ut, en krig som varte i tre år. I overensstemmelse m ed fredsavtalen leverte Persia tilbake de om rådene landet hadde besatt i den vestlige delen av M esopotam ia. M en denne krigen var ikke den siste, «trusselen fra øst» var noe som Konstantinopel ennå mange ganger skulle få føle. På den andre siden av D onau dukket det også opp nye fiender da bulgarerne, som var i slekt m ed tyrkerne, og de første slaviske flokker begynte å plyndre på østromersk territorium på Balkan. Disse nye nom adestam m ene ble slått tilbake m ed våpen­ makt, men angrepene var bare innledningen til større operasjoner. For å beskytte hovedstaden mer effektivt lot keiser Anastasius oppføre «D en lange vollen», som gikk langt utenfor Konstantinopels forsteder, tvers over halvøya fra M arm arahavet til Svartehavet. Ikke lenge etter ble deler av dette forsvarsanlegget rasert av jordskjelv, og kunne deretter bare sinke en angriper, men ikke hindre krigsstyrker i å rykke fram.

Askesen som livsform I øst hadde de religiøse læresetningene og kirken meget stor betydning. Kristendommens seier førte til religiøse brytninger, først blant de lærde, senere i de brede lag. Den brokete

Klostervesenet

skaren av guddom m er hadde etter hvert svekket tiltroen til de gamle religionene og det bilde de gav av verden. De urolige tidene hadde klart og tydelig vist hvor skrøpelig,

15

UM LÆ RERHØGSKOLE

utrygt og meningsløst livet var. Kristendom m en bød på et nytt og betydelig mer stabilt grunnlag for et verdensbilde. Livet fikk ny mening, og fremfor alt fikk det et nytt mål udødelighet og evig salighet som motvekt til jordelivets usikkerhet og forgjengelighet. Kristi forkynnelse om Guds uselviske kjærlighet gav et nytt etisk ideal for menneskelig samkvem, og åpnet døren for en grundig reform og en kvalitativ høyning av mennesket og samfunnet. Den nye tro virket inn på det praktiske liv ved at den ansporet folk til å virke for de fattige, for de syke, for gamle og foreldreløse. Den skapte nye rammer og nytt innhold for et regelbundet åndelig liv. Det greske ordet «askesis» betyr regelmessig og m ålbe­ visst trening i en streben etter å nå et bestemt mål. I kristendommens første tid ble m ange rike og fornem m e personer meget sterkt påvirket av Kristi eksempel og hans budskap til den rike unge mann: Gå og selg alt du eier og følg meg. D e begynte å øve seg i å følge Kristus. Deres eksempel ble opphavet til klostervesenet, institusjonen for utøvelse av den kristne tro.

Klostervesenet Klostervesenets egentlige grunnlegger anser man for å være Pachomius (Pakum) den store (ca. 2 8 5 -3 4 6 ), en eremitt av egyptisk avstamning, som om kring år 320 grunnla et kristent samfunn i en liten landsby i den østlige delen av Egypt. For dette samfunnet utarbeidet han et detaljert regelverk, en slags grunnlov for brorskapet. Sentralt stod bønnen, arbeidet og hjelp til nesten. Alle bodde i sin egen celle, men bad og arbeidet også sammen m ed andre. Pachom ius’ samfunn tjente som m odell for nye asketiske samfunn m ange steder. M edlem m ene av disse samfunnene ble etter hvert kalt munker (gresk monakhos dvs. en som lever ensom ), og samfunnene ble kalt klostre (gresk monastérion, latin claustrum, dvs. lukket). Askesen ble en bevegelse som fikk samfunnsmessig betydning. Fra Egypt spredte klostervesenet seg først til Lilleasia og Hellas. Den som betydde mest for utviklingen av klosterve­ senet i den østlige kristenheten var kirkefaderen Basileios (Basilius) den store (om kring 330—79). H an var sønn av en retor, var rik og hadde fått en høy klassisk utdannelse. Også

Kirkefaderen Basileios. Utsnitt av en mosaikk fra 1000-tallet i Hosios Lovkas-klosteret i Hellas.

16

Bysants

han opplevde vekkelsen som en stor forpliktelse, og han

BfN€DV

grunnla et lite kloster i nærheten av Neocæsarea i Lilleasia. Basileios innstiftet et klosterreglement som ble så populært at det etter hvert kom til å danne et allment grunnlag for askese i hele den orientalske kirke. Fremdeles er det grunnlaget for klostervesenet i blant annet Russland og Finland idag. I 370 ble Basileios viet til biskop av K appadokia og Cæsarea. H an ble kjent som en stor lærer og kirkeleder og var en uforsonlig motstander av det han oppfattet som vranglære. Fra Egypt spredte klostervesenet seg til Vesten. G jennom klostrene oppstod det til og m ed en indirekte forbindelse m ellom Egypt og de nordiske landene. U tenfor det nåvæ­ rende Cannes i Frankrike ble det omkring år 400 oppført et egyptisk påvirket kloster, Lerina, der den irske apostelen Patrick den hellige oppholdt seg i sin ungdom . Patrick innførte østromerske og egyptiske tradisjoner i den irske

Den hellige Benedikt av Nursia, med en engel i ryggen, overleverer Monte Cassinos klosterregler til en prest. Miniatyrmaleri i et av klosterets håndskrifter fra 1000-tallet. Monte Cassino-klosteret ble benediktinernes moderkloster og et mønster for alle senere klostre i den vestlige kristenhet. I Norge fantes det fire benediktinerklostre, et for munker Munkeliv ved Bergen, og tre for nonner - Nonneseter i Oslo, Gimsøy i Skienselva og Bakke ved Nidaros, alle fra første halvdel av 1100-tallet.

kirke, tradisjoner som svakt avspeiler seg i de første nordiske misjonærers virksomhet, siden disse kom fra kirkene på De britiske øyer. Et av de eldste asketiske samfunn er Den hellige K atari­ nas kloster i Sinai, som fremdeles eksisterer. Keiser Justinian lot klosteret oppføre på det stedet der G ud, ifølge tradisjonen, hadde gitt Moses tavlene m ed de ti bud. Det vesterlandske klostervesenet har sitt forbilde i klosteret M onte Cassino som den hellige Benedikt av Nursia (ca. 48 0 -5 4 3 ) grunnla i N ord-Italia i 529. M onte Cassino førte den vesterlandske askese inn på mer praktiske baner enn den orientalske, særlig når det gjaldt misjonsarbeid og sosial virksomhet. T il å begynne m ed var klostrene utelukkende samfunn av m enn, men alt Pachom ius’ søster opprettet et eget samfunn for kvinner, og snart begynte det å oppstå kvinne-

Motstående side: Den hellige Katarinas kloster i Sinai - bygd i begynnelsen av 500-tallet {antage­ lig 527). Klosteret ble omgitt av solide murer for å kunne motstå angrep fra nomadestammene om­ kring. På grunn av den spesielt tørre luften i området er Katarina-klosterets ikoner særlig godt bevart (se f.eks. illustr. s. 280). En tegning av klosteret på 1800-tallet er gjengitt i bind 6, s. 115.

klostre i flere land. Den som ønsket seg en fremtid som munk eller nonne, måtte først tjene en bestemt tid som novise i klosteret. Hvis praktikanten helt og holdent tenkte å vie sitt liv til å tjene G ud og sin neste, gav han eller hun et bindende løfte og ble så innviet. Deretter gjaldt det å gi fra seg sin eiendom og forplikte seg til kyskhet, fattigdom, lydighet og ydmykhet. M unkene og nonnene deltok i gudstjenesten flere ganger om dagen, og arbeidet til fordel for klosteret og andre mennesker. Faste og bønn gav dem styrke til indre vekst slik at de kunne nå det nivå som «englelivet» krevde. Det var et liv som krevde store forsakelser.

£18$

i)

Striden o m den rette lære På det praktiske plan førte kristendommen til en streben etter et mer åndelig liv og ansporet de troende til å virke for sosiale reformer i samfunnet. M en på det prinsipielle plan oppstod det samtidig meningsforskjeller om hvordan den kristne lære teoretisk skulle defineres, hvordan Guds ord, det vil si Bibelen, skulle tolkes og hva den kristne verdensan­ skuelsen egentlig inneholdt. Enkelte forsøkte å tilpasse kristendommen til hellenistisk filosofi og østerlandsk mystikk, men disse gnostiske sekte­ ne (gresk gnosis, dvs. kunnskap) ble fortrengt alt på 200tallet. A v større betydning, og da særlig for oppfatningene i den østlige kristenheten, var den nyplatonske filosofen Plotinos (ca. 205—270). Hans lære så ut til å harm onere både m ed den hedenske og den kristne verdensanskuelse. Ifølge Plotinos hadde alt eksisterende sitt opphav i et urvesen, som var det Ene og som kan oppfattes som G ud. A lle åndevesener, menneskene, dyrene, plantene og den uorganiske natur fødes som ulike kategorier av energistråling eller ut­ flytning av denne ur-enhet. Nyplatonismen tok ikke opp spørsmål som berørte kristendommens grunnsetninger og vakte heller ikke noen heftig polemikk. M en da den aleksandrinske presten Arius (Areios) (død 336) begynte å for­ kynne at Kristus ikke var ett m ed G ud Fader, men et skapt vesen som G ud hadde gjort til sin sønn, oppstod det en hef­ tig og langvarig strid om læren som satte sinnene i opprør og tæret på kirkens administrasjon. Arianismen representerte en ny og rasjonalistisk tenkemåte som var frem m ed for de store troende masser og som ble m otarbeidet også av de mest fremstående ledere. Arianismens heftigste motstander var biskop, senere kirkefaderen Athanasius (ca. 295—373) i Aleksandria. H an var en gresk prest m ed juridisk utdannelse, og han ble kjent for sin lysende veltalenhet. Arianismens problem ble debat­ tert på kirkemøtet i Nikaia (Nikea) i 325, et m øte som var sammenkalt og ble ledet av keiseren selv. Sammen m ed sine venner utarbeidet den unge diakonen Athanasius grunn­ trekkene i den mest utbredte trosbekjennelse i hele kristen­ heten — som m øtet i Nikaia vedtok. Det arianske partiet strakte imidlertid ikke våpen. Den ideologiske striden ble ytterligere skjerpet da Athanasius i 328 ble valgt til biskop i Aleksandria. Flere ganger ble Athanasius fordrevet fra sin biskopby ved keiserlige påbud, men m ed de troendes støtte vendte han alltid tilbake, og han opphørte aldri m ed å skrive og tale for den nikenske trosbekjennelsen. Den ble

r* vj?

t t*"

Striden om den rette lære

etter Athanasius’ død bekreftet ved kirkemøtet i K onstan­ tinopel i året 381. Den andre store veltaler i dette tidsrommet var kirkefaderen Johannes Chrysostomos («G ullm unn ») (ca. 345—407). Alt som ung prest i Antiokia gjorde han seg kjent som en lysende predikant som særlig gikk løs på den slappe moralen hos aristokratene og de rike. I 398 ble han overraskende valgt til patriark i Konstantinopel. H an utviklet de tradisjo­ nene for gudstjeneste som hadde vokst fram i det østromerske rike, til en enhetlig, høytidelig og vakker seremoni, som fremdeles er den vanligste formen for gudstjeneste i den ortodokse kirke, og har navnet Johannes Chrysostomos’ liturgi. Hans kraftige form aning til hovedstadens innbygge­

19

Jomfru Maria med barnet mellom St. Gregorfra Nazianz i Kappadokia og St. Johannes Chrysosto­ mos. Bysantinsk bronsetriptykon fra 1100-tallet, nå i Victoria and Albert Museum, London. Gregorvar patriark i Konstantinopel fra 380, Johannes Chrysostomos fra 398. Begge var veltalende predikanter. Et triptykon, eller triptyk, er et alterbilde bestående av et midtparti og to sidefløyer. Det ble også laget små triptykertil reisebruk. De som vanligst er avbildet, er jomfru Maria og døperen Johannes.

re førte til en motreaksjon blant de rike og i aristokratiet. V ed hjelp av intriger lyktes det å få patriarken forvist, men et folkeopprør førte ham triumferende tilbake. Enda en gang ble han jaget vekk, og døde under ferden til sitt forvisningssted på kysten av Svartehavet. I vest var kirkefaderen Augustinus (354—430) den store lærer i folkevandringstiden. Augustinus var biskop i byen H ip p o på Nord-Afrikas «rom erske» kyst. Også han hørte til en rik familie, han fikk en høy klassisk utdannelse og virket blant annet som lærer i retorikk i Karthago og R om a, til han ble om vendt og lot seg døpe i 387. Sin omvendelse har han skildret i verket Confessiones (Bekjennelser). Som biskop stred han m ed problem et om sin egen sjels frelse, og bekjempet endel religiøse sekter som var årsak til forvirring i de vestlige land. En av de mest seiglivede var læren til den britiske munken Pelagius (ca. 354—418) om den fullstendig frie vilje. Den gav mennesket mulighet til å velge tro og frelse også etter å ha begått feil. Augustinus opplevde selv omvendelsen som en tvingende kraft, og erfaringen syntes å vise at mennesket også hadde sterke tilbøyeligheter til det onde. Arvesynden hadde stor innflytelse på mennesket. Derfor ble han stående ved sin oppfatning om en ufri vilje og ved forestillingen om at G ud i sin nåde utvalgte enkelte til frelse og døm te andre til evig fortapelse, etter at han i forveien hadde sett deres tilbøyeligheter og gjerninger. Augustinus’ tenkemåte fikk senere stor innflytelse på den protestantiske teologi.

Østlige trossam funn I øst varte den hissige teologiske debatten gjennom hele 400-tallet. Den religiøse tradisjon ble gradvis slipt om til en intellektuell form , teologien ble utviklet til en vitenskap. Denne tankeutviklingen innskrenket seg ikke utelukkende til lærde kretser, alt etter evne og mulighet tok også vanlige borgere del i den. Menneskene interesserte seg for de store eksistensielle spørsmål, og det fortelles at på gatene og i hjem m ene i Konstantinopel diskuterte folk like m ye reli­ gion som politikk. En av de mest omstridte kirkeledere var Nestorios (ca. 381—451), patriarken i Konstantinopel. Hans avvikende lære om Kristi guddom m elighet og jom fru M aria ble for­ døm t på kirkemøtet i Efesos i 431. Hans tilhengere slo seg ned i Syria og Persia, der den nestorianske kirken virker den dag id a g —som det kaldéiske samfunn i Libanon, og hans

Østlige trossamfunn

lære spredte seg helt østover til K ina (se bd. 5, s. 166 f.). På 400-tallet pågikk heftige, lærde tvister om hvorvidt Kristus var både G ud og menneske, eller om han bare hadde en na­ tur (gresk: fysis), den guddom m elige. D en sistnevnte teo­ rien ble forkynt av monofysistene. På kirkemøtet i Khalkedon i 451 ble monofysittismen fordøm t som kjettersk, men denne trosretning fikk likevel fotfeste særlig i imperiets øst­ lige utkanter. Monofysittismen er fremdeles den offisielle lære for den koptiske, dvs. den egyptiske og etiopiske kirke, og for den armenske kirke. Den har til og m ed spredt seg til den indiske Thomaskirken. Etter hvert som kristendommens stilling forsterket seg og kirken vokste i om fang, ble det nødvendig m ed en teoretisk definisjon av læresetningene for å kunne bevare kirkens enhet og klargjøre idéinnholdet.

21

Kirkefaderen Augustinus. Utsnitt av Sandro Botticellis freske fra slutten av 1400-tallet i kirken Ognissanti i Firenze. Aurelius Augustinus ble født i Tagaste i Numidia, NordAfrika i 354. Tretti år senere ble han lærer i retorikk i Milano, og i 387 lot han seg døpe. Augustinus regnes som grunnleggeren av middel­ alderens teologi og filosofi i Vesten og fikk en enorm innflytelse. Av hans store litterære produksjon er De civitate Dei, Om Guds stat, antagelig det viktigste.

22

Bysants

Cisterne ■isterne

tpPPfør?ca, 330) V ^ A p o s te lk ir k e

Capital —, Konstantins forum Cisterne

!!

A rc a d iu s fo ru m x

' K o n s ta n tin -/ l^ s ø y le n /

y Forum

/

/ /

\ \ ) V / AKROlfOLIS

/

/ ,_ / 7^ /

ff

/^H agia S o fia ) ’ H ip p o d r o m e n /Z ^ f^ ^

palass

Havn

KONSTANTINOPEL I TIDLIG MIDDELALDER I ' .1 Oldtidens Byzantion I ! i Konstantin den stores Konstantinopel (beg. av 300-tallet)

Port u

I

MARMÅRAHAVET

)

I Byutvidelse underTheodosius den store (379-95) 500

1000

1500

2000

2500

3000 m

Paven og patriarkene Helt fra kirkens tidligste periode hadde biskopene i de store sentrale stedene en særlig autoritativ stilling. Den høyeste autoritet hadde biskopen i R om a, siden hans bispesete etter gam m el hevd var en arv etter apostelen Peter, og fordi R om a var keiserdømmets hovedstad. T il å begynne m ed hadde likevel ikke biskopen i R om a noen overordnet

Motstående side: Plan over Kon­ stantinopel, tegnet av Cristoforo dei Buondelmonti ca. 1422. Nå i British Museum, London. Om man sammenligner planen med kartet ovenfor, kan muren rundt byen og flere av bygningene identifiseres selv om mange av dem er fantasifullt fremstilt.

administrativ stilling i forholdet til biskopene i andre sentrale byer. D e nærmest følgende i den hierarkiske rangordning var biskopene i Aleksandria, Antiokia og Jerusalem, men også biskopene i K arthago og L yon nøt stor aktelse i vest. D a Konstantinopel ble hovedstad, steg byens biskop op p til annen plass i hierarkiet. T il å begynne m ed var det keiseren som forestod også kirkens høyeste forvaltning. Det var keiserens sak å sam­ menkalle kirkemøter, å innsette og avsette biskoper og å proklamere kirkemøtenes beslutninger som lover som alle

immm m w ffl.

* -::& f * ,ff S * k

«W»!VsjH^Kj

24

Bysants

Rekonstruksjonstegning av Peters kirken i Roma slik man mener den har sett ut i tidlig middelalder. Det var keiser Konstantin som grunnla kirken over apostelen Peters grav i 324. Nedenfor: En fremstilling av St. Peter med nøkkelen fra ca. 1180. Pavens maktstilling i kirken var først og fremst basert på to skriftsteder i Bibelen. Det første der Kristus sier: «Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke» (Matt. 16,18), det andre - i neste vers: «Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen.»

måtte lyde. Biskopene i de store sentralstedene begynte å kalle sammen møter, de såkalte synoder, det vil si lokale kirkemøter. Keiserne betraktet paven og patriarkene som undersåtter som andre, men de store kirkelederne strebet etter å frigjøre seg fra det keiserlige formynderskapet, særlig når det gjaldt teoretiske spørsmål. I vest munnet dette senere ut i store konflikter m ellom keiser og pave. I øst bevarte keiseren en særdeles sterk stilling, selv om man i prinsippet godtok en lære om harm oni m ellom den verdsli­ ge og den kirkelige makt. Keiseren tok hånd om den verdslige forvaltningen, og patriarken tok seg av den åndelige siden. Biskopen i R om a , det vil si paven, styrket tidlig sin autoritet. I lokale tvistemål henviste m an stadig oftere til apostelen Peters etterfølger, og oftest var m an tilfreds m ed de avgjørelser han fattet som mekler. Pavene strebet målbevisst etter å øke sin innflytelse, særlig etter at R om a hadde mistet sin stilling som den vestlige verdens hoved­ stad. U nder og etter folkevandringene beskyttet pavestolen R om a og bidrog til å bevare byens posisjon. For pavene ble det etter hvert viktig å pasifisere germanerne under kirkens overoppsyn.

D a Konstantinopel var blitt et politisk og økonomisk sentrum, begynte også byens biskoper å kreve større autori­ tet. For kirkesamfunnene i de østlige regionene lå K onstan­ tinopel nærmere, og de var mer vant til å motta beskjeder og retningslinjer derfra enn fra R om a. V ed kirkemøtet i 381 fikk biskopen av Konstantinopel æresplassen etter biskopen av R om a, og kirkemøtet i året 451 gav bispestolen i det nye R om a de «sam m e privilegier» som setet i det gamle R om a hadde. Akkurat som paven utnevnte biskopene i så godt som hele Vest-Europa, stadfestet biskopen i K onstantino­ pel bispevalgene i sitt eget maktområde, det vil si sitt patriarkat. Patriarkene i Aleksandria, Antiokia og Jerusa­ lem falt riktignok utenfor dette om råde, de falt også utenfor pavens forvaltningsområde. Fem patriarkater stabiliserte seg innen det kirkelige hierarki: R om a , Konstantinopel, Aleksandria, Antiokia og Jerusalem. Den mest sentraliserte forvaltning fantes innen R om as maktsfære. Pavens og patriarkenes under­ ordnede, erkebiskopene og metropolittene hadde ledelsen av store byer og områder, mens biskopene forvaltet mindre enheter. Alt i folkevandringstiden oppstod de første konflikter

Keiser Konstantin den store leder pave Syl vester 1. inn i Roma, antagelig ved pavens innsettelse i 314. Fresko fra 1300-tallet i St. Sylvesters kapell i Chiesa Santi Quattro Incoronati i Roma.

26

Bysants

m ellom R om a og Konstantinopel om pavens autoritet innen hele kirken. D a Nestorios var patriark i K onstantino­ pel, tok pave L eo 1. (4 40-61) skarpt til orde m ot ham og krevde at paven selv skulle få avgjøre den lærde tvisten som Nestorios hadde fått istand, og som senere ble løst under kirkemøtet i K halkedon. Pavens representanter godkjente ikke beslutningen om det nye Rom as —dvs. Konstantinopels — privilegier, men i øst begynte man å rette seg etter patriarken i keiserbyen. Pavene mente at det var deres sak å godkjenne eller forkaste beslutningene på kirkemøtene, men det samme mente patriarkene, selv om det skjedde m ed mindre autoritet og konsekvens. Keiser Zen o (474—91) forsøkte å få istand forlik i læretvistene ved hjelp av det såkalte H enotikon-brevet til biskope­ ne, og Konstantinopels patriark Akakios gav ham sin støtte. Pave Simplicius (468—83) anså brevet for kjettersk. H an sammenkalte en lokal synode i R om a og erklærte såvel patriark som keiser for utelukket fra kirken. I øst kunne man naturligvis ikke godta en slik fremgangsmåte, og nå kom det Denne bysantinske bysten fra 500tallet i Museo dell Castello Sforzesco i Milano, antas å forestille den vakre Theodora, skuespillerinnen som ble bysantinsk keiserinne gjen­ nom sitt ekteskap med Justinian 1.

for første gang til et fullstendig brudd m ellom kirken i vest og kirken i øst, det vil si m ellom R om a og Konstantinopel. Forsoningsfest kunne først feires under keiser Justinus 1. (518—27) i året 518, men hjertelig ble forholdet aldri mer m ellom R om a og Konstantinopel. Den økte avstand m el­ lom den hellenske og den latinske verden var et faktum. I vest så man m ed mistenksomhet på Østens teoretiske disputaser, m angfoldige skoler og lokale selvstyre. I øst var man på sin side på vakt m ot R om as juridiske stillingtagen og streben etter overmakt i om råder som lå fjernt fra den gamle hovedstaden, om råder m ed et kirkeliv som sentral­ makten ikke hadde noen dyp kjennskap til, og heller ikke kunne forstå.

Av de fem patriarkater innen det kirkelige hierarki ble Roma raskt det største.

Justinian og Theodora Konstantinopels storhetstid kulminerte m ed keiser Justi­ nian 1. (5 2 7 -6 5 ), da en stor del av det tidligere im perium enda en gang ble forent med keiserriket, og da grunnvollen ble lagt til den bysantinske middelalder. Som keiser Justinus’ slektning og adoptivsønn var Justi­ nian blitt forberedt på den herskerstilling han oppnådde da han var 45 år. H an var en begavet og ærekjær lederskikkelse som satte seg som mål igjen å samle det romerske rike, gjenopprette dets fordums storhet og å sikre rikets stilling som verdens ledende kulturstat.

Justinian og Theodora

27

Justinian var svak for skjønnhet og utnyttet hoffets rikdom og høytidelige seremonier til å styrke herskerens makt og myndighet. H an forelsket seg i en forhenværende skuespillerinne ved navn T heodora som hadde vakt o p p ­ merksomhet ikke bare ved sin skjønnhet, men også ved sitt lettsindige liv. Keiseren innførte henne ved hoffet og gav henne høye titler. H an innviet henne i aristokratisk sed og skikk, og tok henne til slutt til sin hustru, uten å bry seg om sure innvendinger. O g keiserinne T h eodora utviklet seg til en sterk og verdifull støtte for ham. Dette kom klart fram i året 532, da et opprør m ot den tyranniske prefekten i hovedstaden brøt løs på hippodrom en i keiserens nærvær. O pprøret kom til å bli kalt «N ik a» (seire!) etter opprørernes slagord. D e opphissede folkemasser ville velge en ny keiser m ed det samme, og den skremte Justinian planla å flykte, men T heodora egget ham til motstand. Stolt skal hun ha sagt at den keiserlige purpurkappe var et vakkert liksvøp. H un ville dø som keiserinne. M ed arméens hjelp slo felt­ herrene Belisarius og Narses opprøret ned raskt og blodig.

Keiserinne Theodora om gitt av presteskap og hoffdamer. Samtidig mosaikk, dvs. fra 500-tallet, i kirken San Vitale i Ravenna. Den lange bysantinske hoff- og kirkedrakten er rik på folder. Den er brodert med gull og smykket med perler og edel­ stener. Theodora elsket vakre klær og insisterte på at livet ved hoffet skulle foregå i så praktfulle former som overhodet mulig.

28

Bysants

Keiser Justin ia n 1. - som også er avbildet i San Vitale på en pendant til bildet på forrige side (se detalj s. 91) - sees her på en gullmynt, en solidus fra ca. 535. Justinian var keiser i nærmere 40 år (5 2 7 -6 5 ), nesten like lenge som Theodosius 2. vel et århundre tidligere.

Corpus ju ris Blant Justinians fremste mål var reformer i jurisdiksjonen og forvaltningen og å forskjønne hovedstaden med prakt­ fulle offentlige bygninger. Like etter maktovertagelsen nedsatte han en komité som skulle rydde opp i det villnis av lover og forordninger som hadde hopet seg opp gjennom århundrene. Hensikten var å kom m e fram til en klar og enhetlig forfatning. K om iteen ble ledet av en lærd jurist, en slags justisminister ved navn Tribonianus, og han fullførte oppgaven m ed bravur. Den justinianske lovsamlingen Codex lustinianus ble ferdig i 529. Deretter ble det foretatt en granskning av drøyt 2000 lovbøker, der lover ble vraket og om gruppert til en ny helhet. Arbeidet m ed kodifiseringen av de gamle lovene ble ferdig i 533, og verket fikk navnet Digestum. En håndbok i rettsvitenskap, Institutiones, be­ regnet på studenter og jurister, ble ferdig samme år, og til slutt ble de nye lovene kodifisert under tittelen Novellaecodex i året 534. Slik ble et omfattende samleverk om romersk rett til, et verk som går under navnet Corpus juris civilis, og som m ed tiden kom til å danne grunnlaget for rettsvesenet i den vestlige verden. Verket var i seg selv en stor kulturgjerning, som bevarte en del av antikkens mest verdifulle arv til beste for Europa.

Hagia Sofia

29

Hagia Sofia Samtidig som det nye lovarbeidet ble påbegynt, satte Justinian også igang et stort byggeprogram , som omfattet både kirker og andre offentlige bygninger og en grundig fornyelse av grensebefestningene. K irkebyggene ble påbegynt samtidig i rikets hovedstad Konstantinopel og i Ravenna, hovedstaden i det vestlige forvaltningsdistrikt, eller eksarkat, dvs. de deler av det gam le vestromerske rike som hørte inn under K onstantino­ pel. Det var som om det gjaldt å understreke det romerske keiserdømmets enhet. I Ravenna lot ostrogoterne kong Theoderik bygge kirker og palasser, deriblant basilikaen San Apollinare N uovo. I Konstantinopel ble det alt i 527 reist et tempel viet til de to krigshelgnene Sergios og Bacchos. M ed sin åttekantede form avspeiler det kirkens fullkommenhet. K ort tid etter begynte oppføringen av en lignende åttekantet kirke i Ravenna, San Vitale, men den ble ikke ferdig før i 547. Kirken ble smykket m ed praktfulle

Hagia Sofia i Konstantinopel (Istan­ bul) sett fra sørvest. Kirken ble opp­ ført i løpet av fem år og stod ferdig i 537. Etter et jordskjelv vel tjue år senere falt kuppelen ned. Den nye ble hevet ca. sju meter slik at kirken nå er 56 m under kuppelen. Kup­ pelens diameter er ca. 32 m, inn­ vendig målt. De fire minaretene og tilbyggene er fra tyrkernes tid.

30

Bysants

mosaikker som forestilte keiseren og keiserinnen, hoffolket og erkebiskopen i Ravenna (illustr. s. 27). I sin hovedstad ville Justinian skape en kirke som i størrelse og skjønnhet skulle overgå alt som til da var prestert på det området. T il planleggingen ansatte han tidens beste arkitekter, Anthem ios fra Tralleis og Isidor fra M iletos. D e behersket blant annet kunsten å bygge kupler. D en nye keiserlige kirken skulle få navn etter Guds ord, Den hellige visdom, på gresk H agia Sofia. T il byggingen ble det avsatt rikelig m ed arbeidskraft og ressurser. A rbeidet ble påbegynt i 532, og kirken ble ferdig fem år senere. D en var den største og mest praktfulle kirke i hele kristenheten de kom m ende tusen år —helt til Peterskirken i R o m a ble til. Det fortelles at Justinian ropte: «Jeg har beseiret deg, S alom o!» I Østens kirker søkte arkitekturen å uttrykke himmelens harmoniske skjønnhet og romfølelse, mens vesterlandenes senere gotiske arkitektur strebet oppover som et uttrykk for den altoverskyggende higen m ot Gud. H agia Sofia er i sin helhet et sym bol på himmelen. I 558 ble en del av kuppelen ødelagt av et jordskjelv, men den ble gjenoppbygd og har stått uskadd til denne dag. Justinians storverk når det gjaldt rikets forsvar, var

Hagia Sofias grunnlegger, keiser Justinian 1 skjenker kirken til jomfru Maria. Detalj av en mosaikk i Hagia Sofia.

fornyelse og nybygging av en festningskjede i grensesonene helt fra Donaus strender til Armenia, M esopotam ia, Syria og Egypt. Prokopios, den største historieskriveren på Justi­ nians tid, forteller at keiseren lot bygge større og m indre bastioner i hundretall, og i de fleste tilfeller oppgir han til og m ed navnene på dem. Keiseren var klar over verdien av et forsvar i dybden. V e d grenselinjen ble det oppført en rekke små fort og lenger inn i landet en mer glissen kjede av store festninger som kunpe motstå en beleiring. I grenseprovinsene ble det plassert hertuger m ed stor makt i forvaltningen, og hærførerne i om rådet ble utnevnt til den høye tittel magister militum. V e d sin blotte eksistens avskrekket ordnin­ gen en m engde fiender.

Motstående side: Innvendig er Hagia Sofia prydet med et stort antall mosaikker. De store runde «skiltene» med arabisk skrift gjengir sitater fra Koranen og er kommet til på 1600-tallet. Kirken var da moské etter tyrkernes erobring av Konstan­ tinopel i 1453. Mosaikkene ble også kalket over av tyrkerne. Idag er Hagia Sofia museum.

Veddeløp og lærdom I den første halvdelen av Justinians regjeringstid blomstret det østromerske næringsliv. D e gamle, vide slettene og elvedalene ble brukt til korndyrking, i høylandet og på åsene ble vin og oliven dyrket, og havet gav fisk. Handels­ veiene var igjen åpne i alle retninger, og særlig handelen m ed Det fjerne østen - langs karavaneveiene og sjøveien —

aiiiiBBii

32

Bysants

skaffet foruten krydder og silke også m ange andre luksusva­ rer. Kunsten å lage silke lærte man seg også selv, etter at det hadde lykkes å smugle ut silkeormer fra K ina. Byggepro­ sjektene, forvaltningen og forsvaret gav de eiendomsløse arbeid, og velstanden trådte tydelig fram i sammenligning m ed forholdene i barbarveldet. Hovedstadens innbyggere begynte å følge skikk og bruk fra det gamle R om a, og krevde ved siden av brød mer av sirkusfornøyelse og sysselsetting i fritiden. V ed siden av teater og kroliv var hestekappkjøringen den største for­ nøyelsen. Disse veddeløpene utviklet seg til et intenst og

Opprinnelig var kappkjørerne på hippodromen delt inn i fire partier, de røde, grønne, blå og hvite. På Justinians tid var det imidlertid bare blå og grønne som konkurrerte. De blå hadde flest tilhengere innen aristokratiet, de grønne blant folkets lavere klasser. Denne samtidige mosaikken fra Baccano- nå i Museo Nazionale, Roma, viser en av folkets favoritter.

spennende hasardspill. Etter fargen på kjøretøyene var konkurrentene delt inn i to partier, de grønne og de blå. Snart konkurrerte de ikke bare på hippodrom en, m en også i gatene. Følelsene steg, bølgene kunne gå høyt, og det hele utarte til opprør, på samme måte som under vår tids latinamerikanske fotballkamper. Det var slike lidenskaper som avfødte N ika-opprøret i 532. M en også den høyere kultur blomstret, selv om det skjedde innen strengt kristne rammer. Den hedenske filosofskolen i Athen ble stengt for godt i 529, og keiseren forsøkte å gjøre slutt på de troendes teoretiske meningsforskjeller, for på den måten å styrke kirken, som ennå var utsatt for

Veddeløp og lærdom

33

ffiffl angrep i disputter om beslutningene i Khalkedon. U nder Theodoras innflytelse så han seg imidlertid tvunget til å støtte enkelte monofysittiske tanker. For å kunne påvirke paven krevde han at paven skulle besøke Konstantinopel, der han ble holdt fast i hele sju år omkring 540. T il slutt gav paven keiserens grunntanker sin formelle godkjennelse. Utdannelsen ble først og fremst varetatt av universitetene i Konstantinopel (Auditorium ) og Aleksandria (M useia Akadem ia). Keiser Theodosius 2. hadde fornyet A udito­ rium, så der fantes det nå tretti lærestoler, hvorav halvpar­ ten var hellenske og halvparten latinske. Museia Akadem ia i Aleksandria var berøm t for sitt store bibliotek. Foruten disse fantes det også en teologisk skole i Konstantinopel, en juridisk skole i Beirut og høyere læresteder i G aza og Antiokia. Alle disse institusjonene gav riket kompetente embetsmenn, prester og lærde. På kirkediktningens og musikkens om råde holdt den store hymnedikter og komponist R om anos M elodos (død ca. 560) på å avslutte sitt livsverk, som hevet den kristne hymnediktning til antikkens kvalitetsnivå. Også kunnska­ pene i geografi økte, i og m ed at Kosmas Indigopleustes på basis av sine lange reiser skrev en Kristelig topografi —den første europeiske håndbok i faget. Den lite kjente, men geniale mystiske tenker Dionysios Psevdo-Areopagita levde trolig litt før Justinians tid. Hans verk om Det himmelske og verdslige hierarki la grunnlaget for den orientalske kirkes mystisk-filosofiske verdensbilde, men grunnsetningene hans spredte seg også til Vest-Europa.

Rekonstruksjonstegning av hippo­ dromen i Konstantinopel, bygd på 300-tallet. I banens lengdeakse var det plassert en rekke praktfulle kunstverker etter antikt forbilde, blant annet en egyptisk obelisk, reist av keiser Theodosius, og monu­ menter til minne om særlig frem­ ragende veddeløpskjørere. Fra hippodromens keiserlosje var det direkte forbindelse til palasset. Hippodromen, som var nær 400 meter lang, bie også brukt til andre aktiviteter enn hesteveddeløp, for eksempel fingert jakt, akrobatikk og mysteriespill.

Motstående side: To atleter demon­ strerer en annen form for sirkusunderholdning. Detalj av en gulvmosaikk fra palasset i Konstantin­ opel, antagelig fra siste halvdel av 500-tallet.

34

Bysants

I sentrum av et bokomslag i elfenben fra tidlig 500-tallet sees en bysan­ tinsk keiser til hest, antagelig Justinian 1. Bokomslaget finnes nå i Louvre, Paris.

Særlig høyt stod det historiske forfatterskap i denne perioden. Den fremste representanten her var Prokopios (død 562). Prokopios fulgte keiseren og hærførerne, og han skrev ned sine inntrykk i sine enestående verk O m krig og O m bygningsarbeid og også om livet ved hoffet. H an bygde videre på antikkens historieskrivning og ryddet vei for en enhetlig serie historiske verk om Bysants, en serie som strakte seg helt fram til det store riket raste sammen.

K rig og pest Keiser Justinian, som hadde satset på rikets indre storhet, tok også sikte på å gjenopprette keiserdømmets ytre makt, å gjenforene det gamle romerske imperium. Endel av planen måtte virkeliggjøres m ed diplom ati, andre deler m ed brutal makt. M ange germanerfyrster tok med åpne armer imot keiserens tilbud om høye titler —som konsul eller patrisier — og ble derm ed formelt alliert m ed keiseren som for eksempel

Krig og pest

35

frankerkongen Theodebert i vest. Respekten for keiseren økte m ed gaver han sendte, og av at den romerske gullm ynten solidus dukket opp over alt som en stabil internasjonal valuta. Det var likevel ikke alle som ved hjelp av bestikkelser og titler var villige til å binde seg til keiseren. Den største bekymringen utgjorde goterne i Italia og vandalene i Afrika —vandalene var riktignok i ferd m ed å bli svekket. Somm eren 533 seilte hærføreren Belisarius og 15 000 mann ut fra hovedstaden m ed kurs for Karthago. Byen ble inntatt og Belisarius grunnla et nytt keiserlig prefektorat i Afrika. V åren 536 krysset Belisarius M iddelhavet og angrep Italia, men ble stanset i en hard krig m ed ostrogoterne, som hadde bygd op p et seigt forsvar. Ikke før i 540 kunne han innta R avenna og føre goternes konge Vitiges i fangenskap til Konstantinopel. Det italienske prefektoratet ble igjen knyt­ tet til keiserdømmet. Erobringene omfattet også øyene i den østlige delen av M iddelhavet, og til og m ed deler av Spania, men derm ed var det også slutt på krigslykken. Persernes konge Chosroes 1. (død 579) gikk plutselig til angrep på Syria og inntok Antiokia. Samtidig gjorde goterne i Italia opprør og gjenerobret R om a. Følgen var en tyngende tofrontkrig som keiseren vanskelig mestret. V ed våpenstillstanden m ed Persia i 545 ble grensene uforandret, og i Italia lyktes det Narses ved hjelp av romersk styrke og krigskunst, å knekke goternes desperate motstand. Den siste, to dager lange kampen ved foten av Vesuv endte med at goternes konge T eja falt. Italia greide ikke å bryte ut av keiserdømmet. Keiseren fikk nye bekymringer. U nder krigen lyktes det etter tur slavere, bulgarere og hunere å ta seg over D onau og angripe fra nord. Hunerne kom seg i 540 helt fram til R om as murer, der Belisarius hadde vanskeligheter m ed å slå dem tilbake. Samtidig var riket belemret m ed religiøse stridigheter (se s. 33). Også landets alminnelige utarming var egnet til å øke befolkningens misnøye, og enda verre ble det da det oppstod en forferdelig pestepidemi. Det har vært påstått at nesten halvparten av befolkningen ble meiet ned av pesten. D en gamle keiseren fikk det personlig meget vanskeligere ved at T heodora døde i 548. Sine siste år brukte han på å forsøke å holde sammen de om råder han hadde vunnet. Mesteparten av de gamle romerske territo­ rier var gjenforent m ed keiserdømmet, men kreftene strakk ikke til når det gjaldt å holde en så splittet enhet samlet. R om ertiden var definitivt forbi (se kart s. 38).

Theodebert 1. slik han er fremstilt på en samtidig mynt. Theodebert, som var frankernes konge 534-48, hadde nær kontakt med Bysants. Det fremgår også av hans bysantinsk påvirkede mynt.

Frankisk kriger. Relieff på en grav­ stein fra slutten av 600-tallet, funnet i Niederdollendorf, nær Bonn. Det korte sverdet, eller dolken, er et typisk frankisk våpen.

36

Bysants

K eiserdøm m et helleniseres D e første femti år etter Justinians død kom keiserdømmet i store vanskeligheter. Fiender invaderte landet fra alle tenkelige kanter. Et stort stammeforbund av germanere som ble kalt langobarder, trengte nordfrå over D onau og inn i Italia i 568. Foran seg presset de andre germanere og avarer inn på østromersk om råde. På kort tid hadde langobardene erobret så godt som hele den italienske halvøya. Bare R om a og det østromerske forvaltningsstedet R avenna fikk beholde sin frihet, men forbindelsen m ellom de to byene var også lenge avbrutt. Paven ledet i denne tid både sin kirke og forsvaret av R om a. Størstedelen av Italia falt i hendene på de arianske langobardene. Justinian hadde kjøpt seg fred av perserne m ot en dyr gaveskatt, som etterfølgerne ikke lenger hadde lyst til å betale. Fra Sentral-Asia dukket det plutselig opp en ny fare for Persia, nemlig tyrkerne, som foreslo et forbund m ed Konstantinopel rettet m ot Persia. Første gang keiser JustiBasilikaen Sant' Apollinare in Classe like utenfor Ravenna bie påbegynt i 535, fem år før Bysants gjenerobret byen, og stod ferdig i 549. Det 55 meter lange kirkeskipet gjør et impo­ nerende inntrykk med sine rekker av marmorsøyler og vakre mosaikker, spesielt i koret. Et eksteriørbilde av kirken er gjengitt i bind 4, s. 301.

nus 2. (5 6 5 -7 8 ) tok imot tyrkernes sendemenn ante han ikke at han bevertet representanter for de fremtidige erobrere av det bysantinske rike. N oe egentlig forbund m ed tyrkerne ble det ikke, men derimot kom det nok til parallelle aksjoner. A t det ble slutt på gaveskatten, var den formelle grunn til at kongen av Persia gikk til angrep på det østromerske rike i 573 og erobret viktige om råder i M esopotam ia og Armenia. K rigen ble ført m ed vekslende intensitet og var flere ganger avbrutt av våpenstillstand, helt til et opprør i Persia endret situasjonen. En ny keiser, Maurikios (5 8 2 -6 0 2 ), vant etpar seirer, og tok den persiske kongen, som hadde flyktet fra opprøret, under sin beskyttelse. Deretter hjalp Maurikios perserkongen til å gjenerobre makten. Som takk for hjelpen fikk Konstantinopel ved freden i 551 den persiske delen av Arm enia og en justering av grensene i M esopotam ia. Betydelig vanskeligere ble situasjonen på Balkan der avarere og slavere trengte seg fram mens den østromerske armé kjempet på andre kanter. Fra og m ed slutten på 500tallet ble slaviske stammer bofaste i de nordlige delene av Balkan, og gradvis besatte de senere også store deler av M akedonia, der serbere og kroatere slo seg ned. Det arm enske dynasti En sterk og begavet herskerætt kunne i gam m el tid ha en avgjørende innvirkning på de store rikers skjebne. Som det østromerske rikes store reformator fremstod Herakleios-

Det armenske dynasti

37

ætten, som var av armensk opprinnelse og regjerte i hundre krigerske år. I denne tiden ble det østromerske rike forvand­ let til Bysants. Herakleios (6 1 0 -4 1 ) var sønn av eksarken i K arthago og hadde vunnet ære i krigen. H an grep makten ved å knekke sin motstander, tyrannen Fokas. Det mål Herakleios satte seg, var å styrke landets administrasjon og indre enhet. Dertil skulle han beseire rikets fiender, først og fremst Persia. T il å begynne m ed så det ut til at han hadde hell m ed seg. Herakleios stabiliserte det romerske forvaltningssystemet i en lett hellenisert form. Det sentraliserte embetsmannstyret ble justert og om form et til et effektivt apparat under overoppsyn av keiseren og hans rådgivere. Lederne i

Motivet på dette bysantinske sølv­ fatet fra begynnelsen av 600-tallet er, som så ofte, hentet fra Bibelen. Det skildrer gjetergutten Davids kamp mot filisterkjempen Goliat. Goliat og de øvrige soldatene bærer romerskbaserte bysantinske rust­ ninger og våpen, mens David har den bibelske slyngen, som også er kjent fra assyrisk krigføring. Fatet, som er nesten 50 cm i diameter, er funnet på Kypros, nå i Metropolitan Museum of Art, New York.

38

Bysants

SDANLR

k im b r e r ;

v ,„

\ BRITANNIA k .........v .

%

K ;

GALLIA

T

K T

7

jt

.

-

.

\

1>

o

■

é$ e n ig a lh a

\ + C a s s io o Vesuv1'"' /--~i")

^

" i

H ip p o *

. K a rth a g o

'

K rim ,*-

\V

:

n

(•Knerson

na®

m "o e s “ a

E R s

t e

^

^

K É

o

W

\

i

£

,\V

I MAKEDONIA

Nikaia

Ajhessal&ntjfe

1 Q i 5

Y æ saiea * “ ? \' \ W | *Antiokia A **\ ^ SYRIA / r"k

^Efesos, •

K ■.ta —

£ » oj

■S/ *Nazianz \

Tralleis

•Miletos

s

y

A

V

L I L Lf

S ic ilia

CO

\

R yy

O

YJp . ^

£

vET

s

Konstantinopel. #Kfia:kecy

i iv \ b\ » H o sio s Lov:kas +

Pa ", -

«

*

dM * IV Aonte

B ^ el

T a n g e r ^ ? G'fc>raltar /• m*

V

k V **

1

RIKE

p t R.

^ÉT _

^ \

c - \

1

f

&

/>.

- Y

J

(j

CadizP " "

- V

^A/(

'■» . Have n a

y .

To lad 6

k Co r do ba, RIKE

^

. V