Vår tids kulturhistorie. 3 Våre dager etter 1945 [3] 8202040418, 8202040426, 8202040434

Citation preview

ERLING BJØL

Våre dager Vår tids kulturhistorie, etter 1945 Oversatt av Erik Lie

J. W. CAPPELENS FORLAG A •S &

yU >

|^D

Originalens tittel: Vor tids kulturhistorie. Bd. 3 Vore dage © Politikens Forlag A /S, København 1979 Billedredaktør Knud Sandvej Norsk utgave © J. W. Cappelens Forlag a-s, 1980 Trykt i Centraltrykkeriet 1980 ISBN 82-02-04041-8 (hf.) (bd. 3) ISBN 82-02-04042-6 (ib.) (bd. 3) ISBN 82-02-04043-4 (komplett)

Forord

Dette bindet - det siste i denne serie på tre - er oppbygd på en annen måte enn det foregående, «Krig og fred». I likhet med første bind, «Den tapte tid», er det mindre preget av begivenheter enn av prosesser, noe som henger sammen med at de perioder som behandles, har forskjellige preg. I alle tre bind har det imidlertid vært målet å følge hvordan tre prosesser har virket på utviklingen av samfunnet, indu­ strialiseringen, krigene og amerikaniseringen. De kan ikke skilles klart fra hverandre, men har forskjellig vekt til forskjel­ lige tider. Det er deres innflytelse på kulturen - kulturen som menneskenes levevis - forfatteren søker å skildre. Man kunne tilføye en fjerde - den vitenskapelige forskning, som særlig i de siste årtier har vært i rivende vekst. Den følger på en gang sine egne lover og er nøye knyttet sammen med de tre andre prosessene. Å se den historiske utvikling på denne måten er naturligvis uttrykk for et valg og for en grunnholdning. Leseren vil ikke ha vanskelig for å konstatere at den er sosialliberal. I dette inn­ går den vitenskapsteoretiske oppfatning som Karl Popper har uttrykt ved å si at «vitenskapelig objektivitet ikke kan sikres av den enkelte forskers forsøk på å være ‘objektiv’, men bare ved vennlig-kritisk samarbeid mellom flere». Den historiske sann­ het er en dialog. Dette verket må derfor betraktes som et inn­ legg i en debatt om forståelsen av vår tid. Til dem som har behov for et mer bastant historiesyn, kunne man si med Bertrand de Jouvenel, som har opplevd 50 års hovedstrømninger på nærmere hold enn de fleste: «Jeg tror at hangen til å søke det enkle, er det som har gjort mest for å avspore tenkningen om samfunn og politikk.»

Innhold I krigens kjølvann De revolusjonære 40-årene 10 De sorgløse 50-årene 13 De rastløse 60-årene 17 De rådville 70-årene 20 Europa år 0 23 Rent og hardt 26 Saint-Germain-desPrés 28 Prester uten kjole 32 Kjellerkunst 33 Kjennerkunst 36 Fyrverkeri av fryd 39 Motekunst 41 Nybrott i England 44 This Happy Breed 46 Lyset som sluknet 48 Kald kulturkrig 50 Det forjettede land 52 Det fjerne vesten 54

Amerika midt i verden 57 Store dager for dollaren 60 Den dansende hær 62 Spesielle forbindelser 64 Plagsomme befriere 65 Mesener på Manhattan 68 Velkomne fiender 69 En grinete andrik 72 High Noon i Hollywood 75 James Dean og Marilyn Monroe 77

Coca-coloniseringen 80 Juice, cornflakes og bulldosere 81 Selgerens seiersgang 82 Direktørenes revolusjon 87 Impulskjøp til soft musikk 88 Ameridansk 91 Menneskehunnen og hennes avkom 94 Dr. Spocks barn 96 Firehjulsmennesket 98 The Ugly American 99 Et annet Amerika 101 New York-farge og Chicago-form, 104 Glasstårnets seiersgang 107 Sovebyer på samlebånd 109 Den annen kultur

113

Det matematiske menneske 114 Atomalderen 118 Undergangsfrykt 120 Grunnforskning og målforskning 121 Romfart 124 Signaler fra uendeligheten 127 De sorte hullene på himmelen 129 Blå jord 131 Forhistorien rykker bakover 134 Oppskrift på prøverørsbarn 136 Grønn revolusjon 139 Landevinninger for legevitenskapen 140

Gåter i sinn og tanke 145 Sivilisasjonssykdommer 146 Molekylkunst 148 Elektrontid 151 Et bibliotek i en fyrstikkeske 152 En tredje kultur? 153 Våre dagers vismenn 155 Irrelevant vitenskap ? 156 Nye mandariner 159 Fortiden forandrer seg 162 Den tredje industrialder

165

Dronning olje 168 Supertankskipene 171 Ny bil hvert sekund 173 Multinasjonale giganter 177 Fabrikker uten arbeidere 178 Elektronstyrte maskinhender 181 Fra gruven til laboratoriet 182 1/1000 mm nøyaktighet 185 Fra saueull til nylonstrømper 186 Varer for en timelønn 189 Nye modeller i høns 190 Jetalderen 192 TV-tid 194 Makelighetens revolusjon 197 Goodbye, Mr. Cripps 197 Motormennesket 198 Bilen og byen 202

Nybyer 204 Villalandet 207 Termostatstyrt bomaskin 208 Matlaboratoriet 211 Stoppenålens svanesang 213 Den hjemmeløpende husmor 214 Trestjerners husmødre 217 Kunst til bruk 220 Nordisk form 222 Det magiske titteskapet 224 Et vindu til tiden 226 Skjermhelter 228 Kultur til alle 231 Elektroniske trubadurer 233 Sol, sand, saltvann og andre s’er 236 Så til sjøs 240 Stumme heloter 241 Rocco og brødrene hans 243 Kulturkløft og rasespenning 245 Elsket og savnet 247 Den glemte generasjon 249 Ensom, men ikke alene 250

Engelsk forspill 259 Ung vrede 261 Japansk ouverture 263 De sortes sak 265 Fremmedgjort i California 268 Langhåret livsstil 270 Den gode guerillero 274 Sort hud og hvite masker 276 Den absurde krigen 277 Vietnambølgen 279 Kinesisk kulturrevolusjon 281 Opprørsk olding 282 Dr. Marcuse og hans lære 284 Dutschkes disipler 286 Hvite nisser 288 Studenter på barrikadene 291 Fantasien tar makten 293 Proletaren som forsvant 295 Mr. White og Mr. Blue 296 Ned med språket 299 Studentmakt 302 Tragisk sluttspill i Santiago 304 Bittert etterspill 306 Flykapringer og bygerilja 308

De unges opprør

Det hemningsløse samfunn 311

253

En forlenget ungdom 254 Elektroniske barnepiker 257 Radarstyrte massemennesker 259

Mer velstand - flere forbrytelser 314 Lovløshet i asfaltjungelen 315

Tøm fengslene 317 Kjemisk lykksalighet 320 Forhekset professor 321 Lilla revolusjon 323 Nordiske sommernattsdrømmer 325 Seier for sexbølgen 327 Miniskjørt og unisex 328 Kjønnslenkene brister 331 Nora 1879-1979 334 Likhet, likhet, søsterskap 338 Kvinnekår i kvinneår 340 Den nye herskerklassen 345 Fri forurensning 347 Stopp verden! Vi vil av 350

Hamskifte

353

Den usynlige krisen 356 Farvel til revolusjonen 357 1968-1978 359 Verdens rikeste 363 Etter industrialderen 365 Inflasjonsspiralen 367 Vekst og likhet 369 Att ha, att ålska, att vara 370 Ting og tidsfordriv 372 Retoromantikk 373 Flukten fremover 375 Hvorhen? 377

Litteratur Register

382 390

I krigens kjølvann

Historien er som en stor urmakerbutikk. Det finnes like mange ur som det er land, men timeslagene faller ikke sammen. Når klokken viser tolv på det ene av dem, er den kvart over ni på det andre. Det vanskeliggjør inndelingen i tidsavsnitt, som gjerne er første skritt til strukturering av et tilsynelatende kao­ tisk hendelsesforløp. At det var rådhusklokken som slo i 1945, kan det ikke være særlig tvil om. Her slutter en epoke og en annen begynner. Vanskeligere er det å dele opp tiden som følger. Noen histori­ kere har ment at etterkrigstiden var slutt omkring 1950 da de materielle forhold var blitt «normale» igjen. Et mål på det kan være at de siste rasjoneringskortene ble borte. På den ene side ble nok varerasjoneringen i noen land opphevet lenge før den tid, på den annen side tok folkehelter fra krigens tid makten i flere land i 50-årene. Winston Churchill i England i 1951, ge­ neral Dwight D. Eisenhower etter presidentvalget i USA i 1952, general de Gaulle i Frankrike i 1958. Hvis vi med etter­ krigstid mener en tid som preges av krigens ettervirkninger, var denne perioden derfor ikke slutt i Frankrike før de Gaulles fall i 1969. Tiår blir ofte brukt som tidsinndeling, på samme måten som tallene på tallskiven. Men den historiske utvikling har sin egen rytme, som ikke nødvendigvis følger de runde tallene i vår tidsregning - den er under alle omstendigheter tilfeldig. Vil vi bruke tiårene til inndeling, er det i det minste hensiktsmessig å la grensene få en forskyvning på to-tre år, hvis vi samtidig vil gi dem et gjenkjennelig signalement. Etter krigen har historien hatt en tendens til å gå etter sommertid. Den har også liknet en urmakerbutikk på den måten at den har vært preget av pendelsvingninger mellom venstre og høyre. Svært grovt sagt svingte pendelen til venstre i 40-årene, til høyre i 50-årene, til venstre i 60-årene og til høyre igjen i 70-årene. Stadig med det forbehold at klokkene ikke gikk likt i alle land, og at tiårene var noen år forskjøvet. 40-årene sluttet i begynnelsen av 50-årene, 50-årene i begynnelsen av 60-årene og 60-årene i 1973.

10

I krigens kjølvann

De revolusjonære 40-årene

Valgplakater fra det første etterkrigsvalget i England. Det var den 5. juli 1945, og A rbeiderpartiet vant med et m andatflertall på 180. Labour skulle nå leve opp til løftene på valgplakatene om «en rim elig andel av varene — til en rim elig pris».

40-årene, den egentlige, umiddelbare etterkrigstiden, var en revolusjonær tid. I hele Øst-Europa kom makten i hendene på de kommunistiske partiene, enten med hjelp fra den røde hær, eller ved kupp, slik som i Tsjekkoslovakia i februar 1948.1 det fjerne Østen utropte Mao Tse-tung høsten 1949 sin kinesiske folkerepublikk fra Tien An Men, Den himmelske freds port, i Peking. I Vest-Europa kom det til store politiske og økonomiske omveltninger. De fascistiske diktaturene i Tyskland og Italia som hadde plaget verden i mange år, sank i grus. Det tyske rike, som i 75 år hadde satt sitt preg på den industrialiserte ver­ den, gikk i oppløsning. England og Frankrike gjennomgikk en reformperiode så hektisk at den i Frankrike hadde karakteren av en revolusjon. I England kunne den sidestilles med årene etter det liberale jordskredet i 1906 (jfr. bind 1, side 335). Ut­ viklingen sto i skarp kontrast til det som hendte i 1918. Den gang førte «kakhivalget» i England til et kraftig rykk mot høyre. Parlamentsvalget sommeren 1945 ga derimot Arbeider­ partiet en rekordseier. På samme måten betydde det første etterkrigsvalget i Frankrike i 1919 en overveldende konserva­ tiv seier. Ved det første valget etter frigjøringen i 1944 ble de tradisjonelle konservative krefter så å si utslettet. I løpet av noen få forrykende år ble samfunnet omkalfatret i sosialistisk retning. Store deler av næringslivet ble overtatt av staten: kullgruvene, Banque de France, fire av de største pri­ vatbankene, de viktigste forsikringsselskapene, gass- og elek­ trisitetsverkene, den store bilfabrikken Renault. Det ble inn­ ført altomfattende offentlig sosialtrygd, i bedriftene kom det bestemmelser om tillitsmenn og bedriftsforsamlinger, og det ble opprettet et planleggingsdirektorat som skulle organisere en planøkonomi. Om ikke helt etter sovjetisk forbilde, så i hvert fall til en viss grad etter sovjetisk inspirasjon. Både i det private næringsliv og i det offentlige ble det en gjennomgri­ pende utskiftning. Nye folk kom til. I England var tempoet sindigere, men retningen var den samme. «Kommandohøydene» i økonomien ble overtatt av staten. Bank o f England, kullgruvene, den sivile luftfart, jern­ banene, elektrisitets- og gassverkene og endelig stålindustrien ble overtatt av staten. Sosiallovgivningen ble utvidet med Na­ tional Insurance og National Health Act. En fastere styring av utviklingen i byene og områdene rundt dem ble gjort mulig gjennom New Town og Town and Country Planning Act. Den samme forandringsvinden blåste også inn over lan­ dene i den britiske konvoi, selv om resultatene her til dels ble annerledes. Både i Australia og New Zealand satt arbeiderpar-

København natten mellom den 4. og den 5. mai 1945. Lysene og flaggene ble hentet frem . De fem lange årene var overstått.

(Pol foto)

tiene med makten alt under krigen. Især i New Zealand var mange av de reformene som først ble vedtatt i gamlelandet et­ ter krigen, alt gjennomført. Den revolusjonære strømningen viste seg her særlig som en radikalisering av fagbevegelsen. Det samme skjedde i Australia, der Joseph Benedict Chifleys forsøk på å sikre full sysselsetting ved hjelp av en ny lønnspo­ litikk, bygd på tvungen voldgift, ble rystet av gruvearbeiderstreiken i 1949. På den annen side ble Labour-regjeringens streben etter å gjennomføre en nasjonalisering etter samme prinsipper som i England, bremset av Høyesterett. I Canada viste radikalismen seg særlig på det lokale plan i kravet om større makt til provinsene. Den liberale forbunds­ regjeringen i Ottawa beholdt likevel uforstyrret velgernes tillit. Det hang kan hende sammen med at ikke noe land hadde hatt større fordel av krigen enn Canada. Nasjonalinntekten i lan­ det ble tredoblet i årene 1939-50. Noe liknende hendte i USA. Kravene om en bedre verden med «frihet for frykt og nød», som det het i Atlanterhavserklæringen fra 1941, avspeilte seg her i president Trumans reformprogram i 21 punkter fra september 1945. Programmet lå i forlengelse av Roosevelts New Deal og trakk opp faste ret­ ningslinjer som stadig hadde gyldighet for Kennedy og John­ son i 60-årene, ja for Carter i 70-årene. I Norden kunne de samme tendenser merkes sterkest i Norge, som hadde hatt den nærmeste kontakt med vestmakt­ ene under krigen. Høsten 1945 fikk Arbeiderpartiet makten og beholdt den i mange år. Både i Norge og Danmark hadde kommunistene stor fremgang ved de første etterkrigsvalgene. I Norge fikk de 11,9 prosent av stemmene, i Danmark 12,4 pro­ sent. Også de landene som hadde lidd nederlag, ble preget av den revolusjonære bølgen, sterkest i Italia. Ved valget i 1946 fikk den sosialistisk-kommunistiske felleslisten 40 prosent av stem­ mene. Rundt om i landet inntok bøndene godseierjord og tvang jordreformer hodekulls igjennom. I Tyskland var til og med det første programmet til det kristelig-demokratiske parti, det såkalte Ahlen-programmet fra 1947, preget av den radikale fagforeningsfløyen i partiet. Men i motsetning til i Italia vant kommunistene i Tyskland aldri til­ bake den betydelige tilslutning de hadde hatt i Weimarrepublikkens siste år (jfr. bind 2, side 228). Den direkte kontakt med de sovjetiske okkupasjonstroppene virket øyensynlig som vaksine. I Japan tvang en nesten eneveldig militærguvernør, general Douglas MacArthur, igjennom radikale jordreformer, en drastisk avmilitarisering og en betydelig fornyelse av den øko­ nomiske makteliten.

I krigens kjølvann 13

Kulturelt var 40-årene «den engasjerte kunsts tid», et ut­ trykk som Jean-Paul Sartre satte i omløp i Paris. Engasjemen­ tet var sosialt og politisk. Kunsten skulle være samfunnskri­ tisk. I filmen var det «nyrealismens» tid. Typiske helter var jernbanesabotøren i den franske filmen Kampen om jernba­ nen og den arbeidsløse i den italienske filmen Sykkeltyvene. Kommunismen og marxismen nådde et høydepunkt i tilslut­ ning. Det var ikke mye i den marxistiske motebølgen i 60-årene som ikke var foregrepet i kafédiskusjonene i SaintGermain-des-Prés i Paris og i debatter i italienske tidsskrifter i 40-årene.

De sorgløse 50-årene

Da A ntoine Pinay ble fransk statsm inister i 1952, var det slu tt på den revolusjonæ re etterkrigstiden. Tegning av den franske satirikeren Cabrol.

Etter radikalismen i 40-årene fulgte konservatismen i 50-årene. Den slo igjennom på ulike tidspunkter i de forskjel­ lige land, avhengig av de lokale forhold. Politisk gjorde den seg gjeldende i Amerika alt ved kongressvalget i 1946. Det ga republikanerne den største seieren de hadde hatt siden 1928. Fra 1950 slo den ut i den hysteriske antikommunismen som hørte mccarthyismen til. Med Eisenhowers seier ved presi­ dentvalget i 1952 nådde den, i mer moderat form, Det hvite hus, der den ble tiåret ut. I Australia og New Zealand mistet arbeiderpartiene regje­ ringsmakten i 1949, i England i 1951.1 Australia gikk det 23 år før Labour kom tilbake, i New Zealand 8, i England 14 år. I England kunne Harold Macmillan i 1959 gå til valg på slagor­ det «Dere har aldri hatt det så godt», og vinne stort. Velgerne følte at han hadde rett. I USA kunne Eisenhower i 1959 ha brukt samme slagordet, i Tyskland kunne likeledes Konrad Adenauer brukt det i 1957, da hans parti som nå var klart kon­ servativt, vant absolutt flertall ved forbundsdagsvalget. I 1949 var Adenauer blitt valgt til kansler med bare én stemmes over­ vekt i Forbundsdagen. I Frankrike seiret konservatismen i 1952 med dannelsen av regjeringen Antoine Pinay, selve inkarnasjonen av besteborgerlighet. For første gang siden krigen kom en politiker som ikke hadde hatt noen tilknytning til motstandsbevegelsen, til makten. Frigjøringsrevolusjonen var slutt. I Belgia kom om­ slaget med valgseieren for de kristelig-sosiale i 1950. Mens 40-årene var preget av nøysomhet - austerity som slagordet til Labour-finansministeren Sir Stafford Cripps lød - og av reformvilje, så var 50-årene tiden som på en gang rom­ met den økonomiske dynamikk og den politiske treghet. I USA talte man om the Eisenhower prosperity, på samme må­ ten som det i 20-årene hadde vært talt om the Coolidge prospe-

14

I krigens kjølvann

Motstående side: I 50-årene kunne M onsieur Hulot (Jacques Tati) reise på ferie i egen bil — en bil som riktignok var svært nedslitt. Det bærer som vanlig galt av sted — men han er hele tiden en typisk representant fo r sin tid. Scene fra film en M onsieur H ulot på ferie, 1953. (Nordisk Films Kom pagni) Nedenfor: Scene fra Jacques T ati-film en J o u r de fete (Den lystige budbringer), 1949. Ennå måtte folk flest nøye seg med sykkel. (Nordisk Films Kompagni)

rity. Den disponible gjennomsnittsinntekten var i 1960 50 pro­ sent større enn i 1940. I England var bruttonasjonalproduktet pr. innbygger 33 prosent større enn i 1951, i Frankrike 61 pro­ sent større og i Tyskland 98 prosent større. Velstandsveksten var så rask og så overraskende at man kunne snakke om mi­ rakler. Det tyske Wirtschaftswunder, det italienske il miracolo italiano. Ennå kunne folk huske krisen i 30-årene, nøden under kri­ gen og den tvungne nøysomheten i de første etterkrigsårene. De kunne derfor ureflektert glede seg over de materielle fremskritt. Den første bilen. Et nytt hjem. Den første oljefyren. Det første kjøleskapet. Den første utenlandsreisen. Det første fjernsynsapparatet. I USA og Canada tok velstandseksplosjonen til under kri­ gen. Alle kom i arbeide. I Europa nådde Storbritannia, Belgia, Danmark og Norge produksjonsnivået fra førkrigstiden alt i 1946.1 Nederland skjedde det i 1948, i Frankrike og Østerrike i 1949, i Italia i 1950, i Vest-Tyskland i 1951. Men 30-årene hadde vært en dårlig tid med betydelig arbeidsløshet i de fleste land. Fra omkring 1950 ble det bedre år for år, bedre enn noen gang før. Det store sosiale onde i 30-årene, arbeidsløsheten, forsvant i land etter land. Den materielle fremgangen var ikke den eneste forutsetnin­ gen for den følelsen av sorgløshet som kom til å prege 50-årene og som 60- og 70-årene kom til å betale for. Også den storpolitiske horisont ble lysere etter de høyspente krisene mellom øst og vest i 40-årene. I 1953 døde Stalin. Like etter ble først Koreakrigen og så den åtte år lange krigen i fransk Indo­ kina avviklet. Moskva, som hittil hadde fortonet seg som uut­ grunnelig og dystert, viste seg fra en helt ny side, tilgjengelig og jovialt i Nikita Khrustsjovs skikkelse. Statsmenn fra øst og vest møttes og talte om avspenning. De revolusjonære ideer bleknet. Ideologienes tid var forbi, erklærte samfunnsforskere som Daniel Bell og Robert Lane ved utgangen av 50-årene i The End o f Ideology (1960) og Political Ideology (1962). I Frankrike feide Raymond Aron 40-årenes marxisme unna med L ’opium des intellectuels(1955) som «opium for intellektuelle», foreldet og irrelevant i det moderne samfunn. Han fikk tilslutning av det engelske kultur­ tidsskriftet Encounter som kanskje var mer ivrig enn forut­ seende. Den «nye roman» og det «absurde teater» skulle «avengasjere» litteraturen og føre den tilbake til sjelelivets uutgrunnelige labyrinter. Hele etterkrigstiden passerer forbi i fornøyelige karikaturer i Jacques Tatis filmer. I Jour de fete (Den lystige budbringer, 1949) befinner vi oss i 40-årenes utarmede og gammeldagse, men sannelig også reformivrige Europa. Transportmiddelet er

W alt Kellys pungrotte Pogo, amerikanske studenters yndling i 50-årene. (Sim on & Shuster, IM.Y.)

sykkelen. Men Tatis landpostbud Fran?ois er besatt av tanken på hvordan han skal komme på høyde med amerikanerne, faire vite comme les Américains. I Les vacances de M. Hulot (Monsieur Hulot på ferie, 1953) er 50-årene begynt. Folk slapper av, de ferierer, riktignok fremdeles i en brukt bil og i sitt eget land. I Mon Oncle (Min onkel, 1958) begynner folk å kunne hamle opp med amerika­ nerne. Den nye utstyrssivilisasjonen trenger seg frem. Dens avgud, hustempelet for bilen, garasjen med det magiske øye, er en av hovedpersonene. Vi er på vei fra knapphets- til vel­ standssamfunnet. Det var da også blitt lettere å innhente amerikanerne i 50-årene. De tok det mer med ro i Eisenhower-årene, mens eu­ ropeerne satte opp farten mer og mer. 50-årenes sorgløse og avslappede Amerika finner vi igjen i en av de mest populære tegneserier i denne tiden. Det er Walt Kellys serie om den fleg­ matiske pungrotten Pogo i den døsige krummelureskogen i sydstaten Okefenokee. 1 1954 hadde den funnet plass i 425 avi­ ser og i tusenvis av collegestudenters hjerte. Den gjennom­ gående moralen i denne serien er at man ikke skal hisse seg opp. Selv den mest ubendige reformiver ender nemlig likevel i forvirring, sand og hygge. Fra 1954 er heksejegeren McCarthy ute av bildet. Robert

16

I krigens kjølvann

Sånn skulle cowboybuksene sitte i 50-årene, da dette amerikanske klesplagget begynte å spre seg over hele verden, bl.a. takket være James Dean. Under: Dior kontrollm åler om hans New Look har den riktige lengden.

Lane skrev noen år senere om «amerikanernes stigende til­ fredshet med tilværelsen», noe som førte til «en mer fordragelig politisk stil». Den prosessen som er blitt kalt 1’embourgeoisement, borgerliggjørelsen, gikk raskt fremover. I 1954 hørte 30 prosent av den engelske befolkning til middelklassen, hevdet en engelsk sosiolog. I midten av 60-årene var det 50 prosent som regnet seg hjemmehørende i middelklassen, av de under 20 år var det til og med 75 prosent. En undersøkelse i 1957 av amerikanske studenters holdnin­ ger, den såkalte Jacob Report, konkluderte med at de var pas­ sive og fornøyde med det samfunnet de levet i. I Danmark var 50-årene en stor tid for Morten Korch og Far tilfire-fiUrnene. I 1955 ble det første motell åpnet. 50-årenes ansikt avspeiler seg i klesdrakten også. Under kri­ gen hadde det vært nødvendig å rasjonere klærne. I England løste man dette ved å fremstille slitesterke, og om ikke tidløse, så i hvert fall moteløse klær, utility, nytteklær, bruksklær. Klær som var laget for å brukes, ikke for å ses. Denne stilen holdt seg i de første spartanske etterkrigsårene. Så bestemte den franske motekunstneren Christian Dior i 1947 at tiden var inne for å ta avskjed med krigen. I åtte år hadde kvinnene gått i militære eller sivile lotteuniformer. Nå skulle de være kvin­ nelige igjen. Han lanserte New Look, som han hentet inspira­ sjon til fra de sorgløse tidene før 1914. Kjolene ble halvlange og ofte litt yppige. I årene som fulgte, slo den nye moten igjennom. Den kom til å prege 50-årene helt til det kom til et radikalt nybrott i begynnelsen av 60-årene, da Mary Quant gjorde London toneangivende med den lårkorte moten. I

I krigens kjølvann

17

20-årene hadde damene fått ben, i de dristigste årene til og med knær. Nå fikk de lår. Det var nye tider.

De rastløse 60-årene

Jerom e D. Salinger — fo rfa tte r av Catcher in the Hye (Hver tar sin —). (USIS)

Den lårkorte moten var den hittil dristigste utfordring til de viktorianske tradisjonene på motens område. Den var et ledd i et bredt angrep på overleverte moralbegreper, en søkning et­ ter en livsstil med færre hemninger og tabuer, etter et permissive society, et samfunn uten hemninger. De nye holdningene viste seg også i at mer og mer avkledde skjønnheter befolket pop-presse, tegneserier og badestrender, mens lovgivningen i forbindelse med pornografi og abort ble mer og mer frisinnet. Den som la øret til jorden, kunne nok få en følelse av at det alt i 50-årene var begynt å gjære under den tilfredse og sorg­ løse overflaten. Det var især hos de unge, de nye årgangene som vokste opp uten å ha opplevet 40-årenes prøvelser og for­ sakelser. Med John Osbornes Look Back in Anger (Se deg om i vrede) meldte i 1956 en ny generasjon av «sinte unge menn» seg på Londons scener. Jerome D. Salingers ungdomsopprørske Catcher in the Rye fra 1951 (Hver tar sin - så få r vi andre ingen) fant mange lesere i den amerikanske collegeverden. Et par år etter Walt Kellys Pogo lanserte Charles Schultz sin serie Peanuts (Knøttene), en tegneserie befolket med barn, util­ fredse, forurettede, problemfylte og noen ganger også innett sinte barn. Den ble den store suksess i 60-årene, med innpass i over 700 aviser. Den virkelig store helten for de unge ble den sky og gretne James Dean, «opprøreren uten en sak». Etter sin død ble han gjenstand for et hysterisk svermeri. Den tause ge­ nerasjon kalte man 50-årenes ungdom. De som reagerte mot den sorgløse materialismen som den raske velstandsøkningen førte med seg, følte seg på forhånd slått, beat. Istedenfor å gå til åpent angrep på dette heseblesende forbrukersamfunnet flyktet the beatniks fra det og gjemte seg. «De underjordiske» kalte Jack Kerouac dem i en roman som ble et av program­ skriftene for beatbevegelsen. I 60-årene ble det annerledes. Ungdommen i dette tiåret var hverken mutt eller taus, men svært så støyende. Istedenfor 50-årenes beatniks fikk vi 60-årenes The Beatles, som med dunder og brak satte ungdommen i sentrum som den alders­ gruppen som skulle angi tonen for smak, klær og manerer, en tone som runget gjennom alle hjem fra transistorradioer, pla­ tespillere og båndopptagere. I klesveien tok den nye generasjon på en utfordrende måte

18

I krigens kjølvann

Før 1914 prøvde de unge å virke eldre enn de var. I 60-årene var det omvendt. Her er det den franske statsm inisteren fra 1969, Jacques Chaban-Delmas, som svinger tennisracketen for å vise hvor sprek og ungdom m elig han er.

avstand fra 50-årenes embourgeoisement. Midt i en overflodstid trakk de i mer og mer sjaskete, frynsete og kunstferdig lap­ pete cowboyklær eller u-landsgevanter. 60-årene ble ungdommens, den rebelske ungdoms tiår. I 1961 fikk USA med den 43-årige John F. Kennedy den yngste president i sin historie. I 1964 fikk England med den 48-årige Wilson den yngste statsminister i dette århundret. Det var ikke nok å være ung. Det var om å gjøre å virke ung også. Etter den adstadig golfspillende Eisenhower og den enda mer adstadige boccia-spillende Adenauer, rykket nå en hel gjeng av skiløpende, tennisspillende, svømmende, joggende og sjøsportdyrkende politikere inn på arenaen. Det gjaldt ikke minst i Frankrike, hvor befolkningen etter 70 års stillstand med tobarnsfamilier gikk inn i en rask foryngelsesprosess under og etter den annen verdenskrig. Kennedy og Wilson forkynte det samme mål: deres land skulle settes i bevegelse. Det lyktes dem ikke helt på den måten de hadde tenkt seg. Men i bevegelse kom de. I Amerika ble det ikke Kennedy, men hans etterfølger Lyndon B. Johnson som sto for det store reformverket. Årene 1964-65 ble den største reformtiden i USA siden Roosevelts New Deal i 30-årene (jfr. bind 2, side 277ff). Bevegelsen grep inn i langt bredere lag enn politikernes. Først og fremst kom de unge i bevegelse. De var ikke lenger ensomme «opprørere uten en sak» som James Dean og Salingers Holden Caulfield i Catcher in the Rye. De samlet seg i massebevegelser, snart for den ene, snart for den andre saken. Borgerrettskampanjer. Atommarsjer. Studentinnflytelse. Medbestemmelsesrett. Vietnamdemonstrasjoner. De revolusjonære marxistiske ideologiene kom på moten igjen. Hele denne ungdomsbevegelsen som satte sitt preg på 60-årene, hadde også en fortropp i 50-årene med den engelske atomnedrustningskampanjen (se side 2610- Atomdemonstrasjonene omkring 1960 er blitt kalt ungdommens første opptre­ den på den politiske scene etter krigen. De nådde et høyde­ punkt i 1961. Året før trådte studentene for første gang inn på den politiske arena som massebevegelse. I Tokyo var det de­ monstrasjoner med opp til 100 000 deltagere mot den amerikansk-japanske pakten om økonomisk samarbeide. Fra Det fjerne Østen tok studentbevegelsen spranget over Stillehavet til California. I 1964 opplevde man i Berkeley ved San Francisco at studentene for første gang besatte et univer­ sitet. Det var bare en spak begynnelse på den protestbølgen som hjemsøkte Amerika i årene som fulgte, med massedemonstrasjoner mot Vietnam, raseuroligheter og brannherjinger i den ene storbyen etter den andre. I 1968 snakket man om den verste krisen i Amerika siden borgerkrigen. Det var ikke en økonomisk krise det var snakk om, men en politisk, sosial

I krigens kjølvann

19

Atom m arsj i England, 1958, fortroppen til ungdom sopprøret. Det var nedrustning man dem onstrerte fo r den gangen. Tyve år etter m arsjerte man i protest m ot kjernekraft til sivilt bruk. (Keystone)

og kulturell krise som fikk selve samfunnet til å knake i sam­ menføyningene. I 1965 begynte de spanske studentene for alvor å røre på seg i protest mot Franco-styret. I 1966 kastet Mao Tse-tung de unge «rødegardister» ut i «den store proletariske kulturrevo­ lusjon». I 1967, i forbindelse med sjahens besøk i Berlin, brøt det løs studentdemonstrasjoner som bragte en stor del av den aktive universitetsungdommen i et skarpt og langvarig motset­ ningsforhold til sitt eget samfunn. I mai 1968 kom den store eksplosjonen i Paris. Det var nære på at den skulle ha veltet hele de Gaulles regime. Fra studen­ tene spredte uroen seg til fabrikkene og førte til omfattende arbeidsnedleggelser. Året etter opplevde Italia en tilsvarende «varm høst» som kunne virke faretruende for hele sam­ funnet.

20 I krigens kjølvann

fflOWER

Selv i land med sterke og velorganiserte fagbevegelser be­ gynte organisasjonene å miste taket på medlemmene. Fra 1967 ble England rammet av den ene «ville» streiken etter den andre. I 1970 prøvde den konservative statsministeren Ed­ ward Heath uten hell å få disse bevegelsene under kontroll. Men han måtte selv bite i gresset for gruvearbeiderne i begyn­ nelsen av 1974. Til og med i mønsterlandet Sverige ble 30 års arbeidsfred brutt i 1969 av en streik i Kiruna-gruvene som ikke var god­ kjent av LO. Selv de tyske arbeiderne ble mindre medgjørlige i 60-årene enn de hadde vært i 50-årene. De begynte å presse fordringene i været og bante vei for det politiske maktskiftet som begynte med at Willy Brandt overtok kanslerposten i 1969. Med det gjennomførte Tyskland den politiske venstresvingen som en rekke andre land hadde tatt i løpet av 60-årene. I USA med Kennedys valgseier, i England med Wilsons, i Italia med «åp­ ningen til venstre» i 1963. Samme år med de liberales seier i Canada etter fem års konservativt styre. I Danmark med «det første sosialistiske flertall» i 1966. Med dette fikk 60-årenes «nye venstre» direkte innflytelse på regjeringspolitikken, selv om det ble kortvarig. I et enkelt land, Chile, kom venstresiden selv til makten da Salvador Allende seiret ved presidentvalget i 1970. Mer utbredt var den indirekte innflytelse venstrekref­ tene oppnådde ved å påvirke tankegangen innenfor de eta­ blerte partiene, som Labour i England, det demokratiske parti i USA, det liberale i Canada, sosialdemokratene i Sverige, Ne­ derland og Tyskland.

ITH A FRIEND Oljekrisen vinteren 1973 —74 avfødte mange forslag til energisparing — som dette engelske fra N ational W ater Council.

I slutten av 60-årene kunne vi fo r første gang se oss selv ute fra rom m et (m otstående side). (NASA)

De rådville 70-årene Etterkrigstidens store produksjonskappløp nådde sitt høyde­ punkt med en hektisk sprint i 1972-73, der alle tidligere rekor­ der ble slått. For første gang siden krigen var alle hjul i alle ka­ pitalistiske land i full sving på en gang. Så kom et brått omslag. Det ble dramatisert ved oktoberkrigen i Midt-Østen i 1973 og av den firedobling av oljeprisene som fulgte etter. Det var en prisrevolusjon som kom så brått og med et sånt omfang at det ikke finnes noe historisk sidestykke. Fra 1974 gled man inn i en økonomisk verdenskrise med hårdnakket og langvarig massearbeidsløshet. I 60-årene var Kennedys ønske om å få satt det makelige og tilfredse Amerika fra Eisenhower-tiden i bevegelse igjen, blitt oppfylt. Mer, og på andre måter, enn han hadde drømt om, men også i den retningen han hadde ønsket. Da Neil Armstrong og Edwin Aldrin landet på månen den 21. juli 1969, var

I krigens kjølvann

21

det resultatet av en lang og målbevisst innsats som president Kennedy hadde satt i gang i 1961. De var helter i en tid som så på teknisk utvikling og økonomisk vekst som en av de viktig­ ste oppgaver i samfunnet. Tre år etter, i 1972, vred en gruppe vitenskapsmenn, den såkalte Roma-klubben, sine hender og sendte ut en rapport om alle tings og særlig råstoffenes for­ gjengelighet. Denne rapporten forkastet hele etterkrigstidens vekstevangelium. Det ble moderne å snakke om nullvekst nettopp i de årene da velstandsveksten slo alle rekorder. I 1974 kom nullveksten fortere enn selv svartmalerne i Romaklubben hadde våget håpe. Begeistringen over dette var likevel behersket. De fleste politikere og eksperter var mest opptatt av hvorledes de skulle få maskineriet i gang igjen. Men de var rådville. De oppskriftene som Lord Keynes hadde utar­ beidet i 30-årene (jfr. bind 2, side 238ff), var blitt tatt i bruk et­ ter krigen og hadde vist seg svært effektive. I de 25 årene fra 1948 til 1973 ble den samlede verdensproduksjon firedoblet. Menneskehetens produksjonsevne steg mer enn i alle de år­ tusener tilsammen som var gått siden den første flintøksen ble til. Nå virket ikke oppskriftene mer. Jo flere som kom i ar­ beide, desto større ble underskuddet på handelsbalansen. Hvordan kunne det gå til at jo flere som kom i arbeide, desto fattigere ble landet? I 60-årene var det mange som hadde svaret parat, især blant de unge. Det var det kapitalistiske systemet som ikke dugde. Var det ikke det Marx alltid hadde sagt? Da den krisen kom som de utrettelig hadde varslet, var de likevel ikke så sikre len­ ger. Selv de største revolusjonære partier i den kapitalistiske verden - som i et halvt århundre i gode og dårlige tider, uten å la seg anfekte av høykonjunkturer og lavkonjunkturer, alltid hadde vært skråsikre - kom nå i tvil. De snakket ikke lenger så mye om å styrte det kapitalistiske samfunn som om hvordan de skulle få det til å fungere. Tydeligst ble dette nye språket ført av det største av de europeiske kommunistpartiene, det italienske. Det erklærte seg høsten 1973 for tilhenger av «et historisk kompromiss» med kristelig-demokratene og avsver­ get enhver tanke på det «proletariatets diktatur» som i 55 år hadde vært grunnstenen i den kommunistiske verdensbeve­ gelse. Jo mer den økonomiske krisen ble utdypet, desto mer nærmet de italienske kommunister seg det katolske regjerings­ partiet. I 1977 avtalte de to partier et felles aksjonsprogram som ikke hadde en skygge av revolusjon over seg. Våren 1978 ble kommunistene simpelthen et støtteparti for den kristelig­ demokratiske regjering. De italienske kommunistenes overgang til «det historiske kompromiss» kom umiddelbart etter at Salvador Allende var styrtet i Chile, og skjedde med direkte henvisning til denne

22

I krigens kjølvann

blodige og tragiske begivenheten som satte et brutalt punktum for 60-årenes revolusjonssvermeri. En av de ledende revolusjonstalsmenn, den franske forfatteren Regis Debray, hadde fulgt 60-årenes største revolusjonshelt, den argentinsk-cubanske geriljahøvding Che Guevara på hans siste felttog, og sam­ men med tusener av andre revolusjonsromantikere hadde han ilt av sted til Allendes Chile. Nå ytret han mer og mer tvil om det han hadde trodd på. En hel falanks av unge «nye filoso­ fer» som hadde vært med på barrikadene i mai 1968, forkastet nå med André Glucksmann i spissen konsekvent og totalt den marxistiske lære som både feilaktig og farlig. Etter 60-årenes larmende ungdomsopprør ved universitetene rykket det inn nye årganger som var opptatt av å studere og ta eksamener. For fremtidsutsiktene var mørke. Hvis 60-årene hadde vært ungdommens tiår, den tid da de unge på mange måter var toneangivende, ble samfunnet i 70-årene nærmest ungdomsfiendtlig. En uforholdsmessig stor del av byrdene ved den økonomiske krisen ble veltet over på de unge. Arbeidsløsheten rammet årgangen mellom 15 og 25 langt hardere enn noen annen aldersgruppe. I England i be­ gynnelsen av 60-årene hadde de yngste, de som var 15-20 år, bedre beskjeftigelse enn gjennomsnittet. Med en kort avbry­ telse i boom-året 1972-73 steg arbeidsløsheten blant disse unge uforholdsmessig år for år fra 1968. Fra 1970 begynte en liknende utvikling for 20-24-åringene. Enten de var i arbeide eller ikke kom de unge også til å bære en uforholdsmessig større del av omkostningene ved inflasjo­ nen enn de eldre, som hadde sikret seg boliger «til gammel pris». I hvor stor grad den stigende ungdomsarbeidsløsheten i 70-årene var et resultat av 60-årenes ungdomsopprør, skal vi komme tilbake til. Under alle omstendigheter reagerte sam­ funnene på forskjellig vis mot 60-årenes radikalisme. I Frank­ rike der ungdomsopprøret hadde gitt seg de voldsomste ut­ slag, fikk man ved valget like etter de bevegede maidagene den mest konservative nasjonalforsamling siden krigen. I England ble svaret på Wilson-regjeringens svakhet overfor den nye fagforeningsradikalismen at Edward Heath seiret ved valget i 1970. I Tyskland skapte den såkalte Ekstremistenentlass grunnlag for å sile personer som skulle ansettes i offentlige stillinger etter politiske meninger - prosessen er kjent som Berufsverbot. Ved presidentvalget i USA samme år vendte et knusende flertall seg mot 60-årenes radikalisme. Den demo­ kratiske kandidaten George McGovern, som var en personifi­ kasjon av denne radikalismen, led det største valgnederlag i Amerikas historie. I Kina vendte en av skyteskivene fra kul­ turrevolusjonen, Deng Xiaoping, våren 1973 tilbake til den

I krigens kjølvann

23

politiske scene, der han i årene som fulgte, kom til å spille en mer og mer fremtredende rolle. I Danmark rykket ikke mindre enn tre partier som prote­ sterte mot hver sin side av venstrevridningen i 60-årene, mannsterkt inn i Folketinget i desember 1973. I England ble høyresvingningen i 1970 midlertidig fordi de konservative ble beseiret av gruvearbeiderne i 1974. Men den største forskyv­ ning ved det første valget etter at 70-årenes økonomiske krise hadde satt inn, var likevel den store stemmefremgangen for de liberale. Også i flere andre land viste det seg i årene som fulgte, at folk under den økonomiske krisen var tilbøyelig til å søke til midten. I Tyskland ble Helmut Schmidt som var mindre «til venstre for midten» enn Willy Brandt, valgt til hans etterfølger som kansler våren 1974.1 Frankrike valgte man like etter hver­ ken en gaullist eller en venstrekandidat, men en som søkte mot sentrum, Giscard d’Estaing, til president. I Danmark var den Anker Jørgensen som dannet regjering i kriseåret 1975, ikke så langt til venstre for midten som han som ble statsminister i boom-året 1972. I USA vant Jimmy Carter, som var både til høyre og til venstre for midten, presidentvalget i 1976, samti­ dig som svenskene vraket Olof Palme, som hadde prøvd å opptre mer venstredreid enn han egentlig var. I Finland førte mange års tautrekking mellom den revolusjonære og den mo­ derate fløy av det kommunistiske parti omsider til at de mode­ rate valgte det historiske kompromiss i midten, mens de revo­ lusjonære gled ut i maktesløs isolasjon. I Australia og New Zealand vendte velgerne i kriseåret 1975 besluttsomt ryggen til de reformivrige Labour-regjeringene som de selv hadde satt inn i boom-året 1972. En slik utvikling, at velgerne under en økonomisk krise søkte mot midten, hadde man i enkelte land opplevd alt i 30-årene. I andre land hadde krisen i 30-årene tvert imot gitt ekstremistene vind i seilene på en måte som man ikke opp­ levde i 70-årene. Men så hadde krisen i 70-årene naturligvis også en helt annen karakter. Antall arbeidsløse var tross alt ve­ sentlig lavere, og samfunnene hadde råd til å ta seg bedre av dem enn i 30-årene. Etter dette raske satellittfoto av årene etter 1945 som skulle gi et foreløpig overblikk, er det på tide å komme ned på jorden for å begynne reisen forfra igjen og se litt nærmere på det landskapet vi har fløyet over.

Europa år 0 «Tyskland år 0», Germania anno zero (1947) kalte en av stormesterne innen den nye, neorealistiske filmkunsten, Roberto

24

I krigens kjølvann

Rossellini, en film om Berlin i den første etterkrigstiden. For det meste av Europa var 1945 år 0. Men for Tyskland mer enn for noe annet land. Ikke bare lå de tyske byene i ruiner, mens landet under den første verdenskrig så å si ikke hadde lidd noen skade på sitt territorium. Det var brutt totalt sammen som stat, som samfunn og som nasjon. Den innbilske herrerasen var blitt et folk av hjemløse landstrykere, av svartebørshaier og luddere. En dansk kaptein i den amerikanske hær tok sommeren 1945 opp i jeepen sin en eldre herre som sto ved landeveien til Koln. Han presenterte seg som Konrad Adenauer. Det var den kommende forbundskansler i Tyskland som reiste på tommelfingeren. For alle tyskere gjaldt det i de første årene simpelthen å overleve, for mange gjaldt det i den mest primitive forstand å skaffe seg noe å spise og tak over hodet. Storbyene var truet av hungersnød. Det moralske sammenbruddet var ikke mindre enn det ma­ terielle: mange nektet å tro på de uhyrlige forbrytelsene som Hitler-regimet hadde begått. Men kjensgjerningene var van­ skelig å komme utenom. Tyskland hadde utslettet seg selv som kulturnasjon. Det tok år før landet begynte å la høre fra seg igjen, og da uten noe av den sprudlende skaperkraften som hadde preget Weimarrepublikken. Det var år 0 for hele Europa, om enn på forskjellig vis. Ne­ derland var materielt like hardt medtatt som Tyskland. Store deler av landet var satt under vann. 40 prosent av produk-

Tyskland 1945. Berlinere tar opp poteter i restene av Tiergarten foran den ødelagte Riksdagsbygningen.

I krigens kjølvann

25

sjonskapasiteten i industrien var gått tapt, 28 000 maskiner var fraktet til Tyskland. Den siste krigsvinteren døde 16 000 hol­ lendere av sult, og tusenvis av dem som overlevde, var sterkt underernært. Men her grodde nye tanker og nye samfunnseksperimenter frem i elendigheten. Det var år 0 for Rossellinis eget Italia. Det finnes ikke noe som bedre har grepet og holdt fast ved atmosfæren og men­ neskeskjebnene fra den tiden, enn de «neorealistiske» italien­ ske filmene. De var blant de første vitnesbyrd om at det stadig var «ild i asken», som den amerikanske korrespondenten for The Reporter, Theodore White, kalte sin bok om Europa i 40-årene. Rossellini selv ga et gripende bilde av tilstandene i det tyskbesatte Roma og i det delte Italia de siste krigsårene i filmene Roma, åpen 6y(1945) og Paisa (Befriende ild), 1946.1 Sciuscia (Skopusserne), 1946 og Sykkeltyvene (1948) fanget Vittorio de Sica inn den knugende og trøstesløse fattigdom­ men i de første etterkrigsårene, og han avslutter neorealismens kaskade av mesterverker med en gripende film om en ensom gammel mann og hans hund, Umberto D (1951). Etter over 20 år med svulstige fraser og løgn hadde italiener­ ne behov for å se virkeligheten usminket. Alt i 1942 tok Luchino Visconti, en elev av Renoir, opp fakkelen fra 30-årenes franske «poetiske realisme» i Ossessione (Besettelse). I La terra trema (1947) gikk han så vidt i sitt krav om ærlighet at han tok opp en film uten skuespillere. Det ble i det hele tatt karakteristisk for den nye filmkunsten at den ble mer instruk­ tørens enn primadonnaens verk. Skuespillerne ble lydige red­ skaper i hendene på instruktøren. I 30-årene snakket man om en Ingrid Bergman-film. I 60-årene om en Ingmar Bergmanfilm. Befrielsen av Europa begynte i Italia med at vestmaktene gjorde landgang på Sicilia i 1943. I to år var Italia delt og var krigsskueplass mens de allierte hærene møysommelig arbeidet seg nordover fra Sicilia over Monte Cassino og elven Arno til Lombardia. Krigen laget belter av total ødeleggelse tvers over landet, der tyskerne bet seg fast. Kampene mellom fremmede hærer på italiensk jord ble samtidig fulgt av en borgerkrig mel­ lom italienerne. Det var en kamp mellom de siste fanatiske skarer av fascister som fylket seg rundt II Duce i den såkalte Salo-republikken i nord, og en revolusjonær partisanbevegelse som kjempet bak de tyske linjene og bare hadde flyktig forbindelse med det offisielle, kongelige Italia bak fronten til vestmaktene. Grusomme oppgjør og dyp nød, svartebørs og sult, prostitusjon og kriminalitet bredte seg i krigens spor. Ved å skildre disse tilstandene gjorde filmkunstnerne sitt til å vekke den sosiale samvittighet og politiske bevissthet i det nye Italia. Etter 1918 var det i Tyskland filmen hadde hatt en

26

I krigens kjølvann

Den nye Volkswagen kalte tyskerne b itte rt kjøretøyer av dette slaget, som i 1945 var de vanligste i tyske ruinbyer. (Polfoto)

stor tid. Men tyskerne hadde vært mer tilbøyelig til å boltre seg i mareritt enn til å rette kameraet søkende mot virkeligheten i samfunnet omkring dem (jfr. bind 2, side 75f)- Også littera­ turen var med på å rive maskene av det italienske samfunnet, de maskene som under den fascistiske sensur hadde dekket over skavankene. Ignazio Silone. Elio Vittorini. Italo Calvini. Carlo Levi, som i Kristus kom bare til Eboli (1945) skildret den samme afrikanske elendighet i de syditalienske provinsene, som Visconti anklagende hadde vist i La terra trema.

Rent og hardt Det var ikke bare i Italia at de første etterkrigsårene var den engasjerte, den sosialt og politisk engasjerte kunsts tid. Selve begrepet ble satt i omløp i det befridde Frankrike av filosofen, dramatikeren og romanforfatteren Jean-Paul Sartre. Frigjø­ ringen av Frankrike fikk et helt annet forløp enn den lang­ strakte seigpiningen i Italia. I løpet av noen få, forrykende, be­ rusende sommermåneder i 1944 ble tyskerne jaget ut av lan­ det. Et nytt styre, sprunget ut fra de som hadde sagt nei til å overgi seg i 1940, tok over. Et styre av motstandsfolk som krevde et helt nytt Frankrike som skulle være «rent og hardt», une France pure et dure. Hardt ble det. Det kom til et blodig oppgjør med alle som hadde gått tyskernes ærend. 10 000 mennesker ble tatt av dage under en utrenskning som liknet mer masseselvtekt enn et rettsoppgjør. Særlig strengt ble for­ ræderne innen kulturlivet dømt. For de hadde visst hva de gjorde, ble det sagt. Det ydmykende nederlaget i 1940 var ikke glemt. De allierte lot heller ikke Frankrike glemme at det var de som hadde be­ fridd landet. Frankrike kunne ikke, slik som i 1918, diktere freden fordi landet ved sine veldige ofre hadde sikret seieren. Denne gangen fikk Frankrike bare en fribillett til et klappsete ved fredsordningen. Da de store møttes i Potsdam sommeren 1945 for å ordne verdens fremtid, fikk ikke Frankrike det en­ gang. Frankrike var ikke mindre utarmet enn Italia. Den poten­ sielle kapasitet i industrien var redusert til halvdelen av det den hadde vært før krigen. Gjennomsnittsalderen på maski­ nene var 30 år mot 8 i England. Transportvesenet var brutt sammen. Av 17 000 lokomotiver i 1939 var bare 2900 i brukbar stand i 1944. De indre vannveiene var sperret av hundrevis av blokkerte sluser, veinettet av tusenvis av sprengte broer. Til­ førslene utenfra ble sinket fordi havnene var besatt og bombet sønder og sammen. Mens ødeleggelsene under første verdens­ krig var konsentrert i de nordøstlige provinsene, gikk det

28

I krigens kjølvann

denne gangen særlig ut over havnebyene og Normandie. Calais, Dunkerque, Boulogne, Le Havre, Brest, Saint-Nazaire, Caen lå mer eller mindre i ruiner. Forsyningsmessig ble det første året etter frigjøringen verre enn okkupasjonstiden. Mange levde på sultegrensen. Svartebørsen florerte som aldri før, og prisene galopperte. Med 1938 = 100 var pristallet i 1948 steget til 1529. Boligmassen ble like ødelagt som under første verdenskrig. I mellomkrigsårene hadde det ikke vært krefter til stort mer enn å reparere de ødeleggelsene krigen hadde gjort. Etter den annen verdenskrig var gjennomsnittsalderen på en bolig i Pa­ ris 60 år, på landet 120 år. Nyskapning var det Frankrike lengtet mest etter i 1944, og nyskapning fikk landet. I kulturlivet var nyskapningen mest iøynefallende innen pressen. Ved frigjøringen forsvant med et slag de gamle avi­ sene, bladene og tidsskriftene som hadde fortsatt å utkomme under den tyske okkupasjonen. Bygningene deres ble overtatt av den illegale presse. Nye dagsaviser under nye navn som smakte av krutt og frihetskamp, dukket opp i dusinvis, som Combat, Franc-Tireur, Liberation, Le Parisien Libéré. Eller nye besetninger bordet de gamle flaggskipene og ga dem en helt ny kurs under rederimerker som var litt forandret. Iste­ denfor Le Temps kom Le Monde med Hubert Beuve-Méry på broen. Det gamle Paris-Soir gjenoppsto som France-Soir. Aldri hadde Frankrike hatt en så mangfoldig presse. Til gjen­ gjeld var det så smått med papir det første året etter frigjørin­ gen at avisene måtte nøye seg med å utkomme med ett enkelt blad på størrelse med et vanlig spisekart i en kafeteria. Det samme format som undergrunnspressen hadde vært henvist til under okkupasjonen. Det var ikke mye plass til alt det folk hadde på hjertet etter fire års sensur. Midt i den materielle nød, i et Paris der gatene var mer preget av hestekjøretøyer og sykkeltaxier enn av biler, der stormagasinene var fullstendig ribbet for varer, oppsto en like hektisk intellektuell bevegelse som i Tyskland etter første verdenskrig. Paris vant tilbake sin plass som kulturmetropol lenge før Frankrike materielt var kommet på bena igjen, og lenge før landet hadde fått noe det skulle ha sagt politisk.

Saint-Germain-des-Prés Hjertet i den intellektuelle bevegelsen var ikke lenger Montparnasse som før krigen, men Saint-Germain-des-Prés mellom det gamle Latinerkvarteret og det politiske navet i Frankrike omkring Palais Bourbon. På boulevard Saint-Germain lå po-

Scene fra V ittorio de Sicas film Sykkeltyvene, et av mesterverkene i den italienske neorealismen. (Polfoto)

30

I krigens kjølvann

Hovedfiguren i den franske eksistensialismen Jean-Paul Sartre, tegnet av David Levine. (Polfoto)

litikernes stamkneipe Lipp, rett overfor yndlingskaféene til de intellektuelle, Deux Magots og Flore. Det har en nokså tilfel­ dig historisk forklaring der det viktigste emnet er en ovn. Den sto på Flore, og siden verten der var fra Auvergne, var det til og med noe i den. Av en eller annen grunn var kullhandlerne i Paris, les bougnats, gjerne folk fra Auvergne. Og de pleide dessuten ofte å forene kullhandel med bevertningsvirksomhet. Trolig fordi en kan bli tørst av å bære kull. Ettersom det var varmt på Flore den bitterlig kalde krigsvinteren 1941-42 be­ gynte litteratene i strøket, som Jacques Prévert, Paul Eluard, Albert Camus, Jean-Paul Sartre, hans venninne Simone de Beauvoir og enda noen flere, å slå seg ned der for å skrive. De fikk selskap av kunstnere som Giacometti. Montparnasse var ikke lenger til å holde ut på grunn av alle de sentimentale tys­ kerne. Og den metrostasjonen som lå nærmest den berømte Carrefour Vavin (jfr. bind 2, side 82f), var stengt så gjestene hadde vanskelig for å komme hjem i tide når det var portfor­ bud om kvelden. Etter frigjøringen ble litteratene hengende og trakk andre med seg til Flore og Deux Magots helt til de måtte finne seg andre tilholdssteder for å få være i fred for nysgjerrige. Det var en historisk tilfeldighet som gjorde Saint-Germain-des-Prés til det nye parnass i Paris. Men det er en tilfeldighet som likner en tanke. For i motsetning til Montparnasse-faunaen i mellom­ krigstiden var kulturoraklene i den nye, fjerde republikk sterkt opptatt av det politiske liv. Man skulle engasjere seg. Mange hadde gjort det med livet som innsats i motstandsbevegelsen. Mange var borte, blant dem en rekke av de mest inspirerende mennene fra Folkefrontens mest håpefulle år. Léo Lagrange var falt ved fronten. Jean Moulin, som hadde vært den første formann i det franske frihetsrådet, var omkommet under transport til en tysk konsentrasjonsleir. Jean Zay var myrdet av franske fascister (jfr. bind 2, side 313). Pierre Brossolette, det franske sosialistpartis store håp, begikk selvmord hos Ge­ stapo. Forfatteren Saint-Exupéry ble skutt ned over Corsica. «De beste har nok med å dø.» Ikke noe sted passet Nordahl Griegs ord bedre enn i Frankrike. Kravet om engasjement overlevet okkupasjonen. Kravet hadde sin bakgrunn i en bestemt historisk situasjon, men det ble underbygd med et helt filosofisk system av de nye eksisten­ sialistene som slo an tonen i Saint-Germain-des-Prés. JeanPaul Sartre, Maurice Merleau-Ponty, Albert Camus, Simone de Beauvoir, Emmanuel Mounier. Svært forskjellige og etter hvert rivende uenige innbyrdes, men med det felles trekk at for dem alle var engasjementet, viljen og valget det eneste som kunne gi mening i en tilværelse som for Sartre var kvalmende, for Camus absurd. Bare eksistensen kunne gi tanken tyngde,

Bryllupskortesje anno I9 4 5 ^s ykkeltax,ene preget og like e tter krigen.

(Polfoto)

og det å være, var å velge. Filosofene Sartre og Merleau-Ponty prøvde å få Marx og Kierkegaard til å gå opp i en høyere enhet. Sammen med Simone de Beauvoir grunnla de i 1945 tidsskriftet Les temps modernes som i en årrekke kom til å spille førstefiolin i fransk kulturdebatt. Simone de Beauvoir bidro ikke så mye til den filosofiske systembyggingen, men gikk til gjengjeld i spissen for en ny bølge i kampen for kvinnens fri­ gjøring med Le Deuxiéme Sexe (1949). I Les Mandarins (1954) ga hun en førstehånds skildring av Saint-Germaindes-Prés i etterkrigsårene. Tynt maskert opptrer Sartre, Camus og hun selv som hovedpersoner i romanen. Hovedtemaet er engasjement eller ikke, engagé eller mandarin? Et av hoved­ problemene for personene er de venstreintellektuelles hold­ ning til kommunismen, som endte med at Sartre kom i motset­ ningsforhold til Camus, og senere også til Merleau-Ponty. Kafé-kommunismen fikk en utbredelse som aldri før i de første etterkrigsårene i Frankrike og Italia. Den som ville hevde seg i skribent- og kunstnerkretser, måtte være, om ikke kommunist, så prokommunist, eller i det minste «prøve å for­ stå» kommunistene. Sartre mobiliserte hele sin formidable dialektiske begavelse for å forstå og forklare, skjønt kommu­ nistene selv aldri viste større begeistring for denne medpas­ sasjeren.

32

I krigens kjølvann

Med film ene sine har den franske instruktør og skuespiller Jacques Tati g itt en beskrivelse av hele etterkrigstiden som er både m unter og nøyaktig. Mon o n d e fra 1958 er en satire over de mange nye utstyrspåfunnene i plastalderen. (Del Monaco)

Simone de Beauvoir — en av de toneangivende i Saint-Germain-des-Prés. Fotografi fra 1967. (Pol foto)

Prester uten kjole Mounier hørte også til dem som «prøvde å forstå». Utgangs­ punktet var et annet, men hans innflytelse ble ikke mindre. Hans eksistensialisme var kristen, hans mål var å modernisere katolisismen ved å gjøre den sosialrevolusjonær. Også han krevde engasjement. Salmesang var ikke nok. Under krigen hadde unge katolikker engasjert seg i motstandsbevegelsen. Inspirert av en dominikanerpater som var blitt havnearbeider i Marseille, hadde unge katolske prester tatt av seg prestekjo­ len og hadde frivillig fulgt med deporterte tvangsarbeidere til Tyskland. De forsøkte å fortsette sin misjonsvirksomhet blant avkristnede industriarbeidere som «arbeiderprester». Det be­ haget ikke pave Pius 12., som mente at de ble smittet av marx­ istiske ideer. Han beordret dem i 1953 tilbake til klostrene. En av de mest høyrøstede talsmenn for reformkatolisismen på Flore og Deux Magots, dominikanerpateren Jean Bruckberger, ble forvist til Nord-Afrika. I Saint-Germain-des-Prés’ gullalder var den hvite munkekutten, den stinkende snadden og den støyende motorsykkelen hans kjent av hele det intel­ lektuelle Paris. De diskuterte lidenskapelig filmene hans og det tidsskriftet han ga ut, Le Cheval de Troie, der han prøvde å ta for seg ateistene i Temps modernes og lese dem teksten. Pateren Bruckberger kunne man sende bort når han ble for brysom. Legmannen Mounier var det verre med. Det har vært hevdet at hans tidsskrift Esprit ble en av de vesentligste kildene til de store reformene i den katolske kirke som brøt igjennom ved vatikankonsilet i 60-årene. Pave Johannes 23. som inn­ kalte konsilet, var i årene 1944-53 pavelig nuntius i Paris. Han lyttet saktmodig til den kjetterske krangelen blant sine franske trosfeller - samtidig som han bestrebte seg på å skaffe seg et bredt, førstehånds kjennskap til fransk matkunst. Politisk fikk katolisismen en kraftig renessanse i den første etterkrigstiden i Frankrike. Den folkerepublikanske bevegelse, ledet av katolske motstandsfolk, ble det største partiet i landet. Det hadde sin egen oppfatning av motstandsbevegelsens krav om et nytt Frankrike, som skulle være «rent og hardt». Det betydde ikke bare kamp mot korrupsjon og forræderi, men også kamp for en ny seksualmoral. Etter en energisk kam­ panje, ledet av Marthe Richard, som var valgt inn i bystyret i Paris på en motstandsbevegelsesliste, ble de mest celebre bor­ dellene i den franske hovedstad stengt våren 1946. Det var ste­ der som Sphinx og One Two Two, som med sine chambres spécialicées, såsom sovevognkupé, teaterlosje, skipskahytt, torturkammer osv., kunne tilfredsstille de mest kresne gjesters smak. Men ikke uten sverdslag. Den parisiske politidirektøren som sørget for at Marthe Richards kampanje fikk praktiske

p%p#rs*

SCENARIO. ADAPTATIQN „ OIALOGUES JACQUES TATI AVEC LA COLIABORATIOIM ART1STIQUE - JACQUES LAGRANGE ASSISTE OE JEAN L'HOTE UNE COPRODUCTION SPECTA FILMS • GRAY FILM - ALTER FILMS 0» mellom de tidligere allierte. Både på den politiske og på den ideologiske fronten kom det til en opptrapping i løpet av 1947. Utenriksminister George Marshalls tilbud om økonomisk hjelp til det utarmede Europa sommeren 1947 ble i september besvart med oppret­ telsen av en ny kommunistisk internasjonale, Kominform. Sjdanov som bar den til dåpen, erklærte at nå var verden delt i to fiendtlige leire. Samtidig ga Yale universitet i USA ut den første dokumen­ tariske beskrivelsen av tvangsarbeidersystemet i Sovjetuni-

50

I krigens kjølvann

onen: Forced Labor in Soviet Russia, utarbeidet av David J. Dallin og Boris I. Nicolaevsky. Den ble foranledningen til be­ tydelig spetakkel på FNs generalforsamling høsten 1947. Som sovjetisk hoveddelegert hadde Stalin sendt ingen annen enn hovedanklageren under de store Moskvaprosessene i 30-årene, Andrej Vysjinsky. Også han foretrakk bakvaskelser fremfor gjendrivelser. Forståelig nok. Dallin og Nicolaevsky, den siste utenfor Sovjetunionen som hadde snakket med Bukharin, lot seg vanskelig gjendrive. Forfatterne prøvde å sak­ søke Vysjinsky. Men han nektet å frafalle sin diplomatiske im­ munitet. Tilbake sto da at det nå var gjort sannsynlig at syv-tolv millioner mennesker ble holdt innesperret i Sovjet­ unionen.

Kald kulturkrig

A rthur Koestler.

Debatten om disse to bøkene satte sinnene i bevegelse i alle vestlige land. I Frankrike skiltes gamle venner som Sartre og Camus. André Malraux, et av kommunismens store intellek­ tuelle prestisjenavn i mellomkrigstiden, meldte seg under fanene til de Gaulle da generalen i 1947 opprettet Den franske folkeforsamling og erklærte: «Det Finnes bare to styrker av betydning i Frankrike, kommunistene og vi.» I England registrerte Orwell den stigende spenningen mel­ lom øst og vest i sin fremtidsgyser 1984 (1949). Blant de mest leste forfattere var den ungarsk fødte Arthur Koestler, som gjorde det ideologiske oppgjøret mellom øst og vest til et sen­ tralt tema i bøkene sine. I Norge erklærte Sigurd Hoel i 1946 at Koestlers bøker Darkness at Noon (1940), Scum o f the Earth (1941), Arrival and Departure (1943) og The Yogi and the Commissar{ 1945) «hver på sin måte, hver innenfor sitt område, er de viktigste bøker som er kommet til verden de siste fem-seks år». «Til sammen har disse bøkene gitt Koestler en posisjon som den mest forhatte og mest beundrede skribent i verden i dag.» Hoel så på en gang en ny Hemingway og en ny Joseph Con­ rad i ham. Senere litteraturhistorikere har ikke hatt mange linjer til overs for Koestler, hva det nå enn kan komme av. Hoels ros viser om ikke annet, så hvilken rolle han spilte i samtiden. I et foredrag vinteren 1946-47 engasjerte Hoel seg aktivt i det store oppgjøret. Kommunisttilhengerne spurte ham: «Når ble det god tone blant radikalere å behandle sannheten som en fotball, sparket hit og dit av taktiske hensyn?» Selv om han følte seg «omfavnet av lommetyver», gikk han til angrep på Stalins politikk i Øst-Europa: «Det har vist seg ofte nok at når

I krigens kjølvann

51

en stat blir tilstrekkelig stor og sterk, så blir dens grenser be­ synderlig sårbare. For å beskytte disse grensene må den følge­ lig omgi seg med en ring av lydriker - bufferstater.» Enda mer lidenskapelig forkastet Arnulf Øverland det han hadde tilbedt: «Det er en ny fascisme som er under oppmarsj - også denne gang i sosialismens navn!» sa han i et foredrag i 1946. Ny ammunisjon til dette oppgjøret ble levert da Dallins og Nicolaevskys bok ble gitt ut i Norge med tittelen Slavear­ beid i Sovjet-Russland. I Danmark kom boken ikke ut. Der hersket det en helt an­ nen intellektuell atmosfære. Mens ledende norske diktere som Hoel og Øverland engasjerte seg klart og aktivt mot «den nye fascismen», holdt fremtredende danske forfattere som Hans Kirk, Hans Scherflg og Kjell Abell standhaftig fast på trosset­ ningene fra 30-årene. I 1948 tok Abell fra den kongelige scene

Sigurd Hoel — Nordens mest følsom m e barom eter på kulturstrøm ninger i tiden. (Polfoto)

52

I krigens kjølvann

lett tilsløret til gjenmæle mot Hoel og Øverland med Dage på en sky. Erik Seidenfaden i Information var alene i den sam­ lede københavnske teaterkritikk om å angripe, kanskje også om å oppdage, hvorledes dette stykket prøvde å rettferdig­ gjøre det kommunistiske diktatur. Det er mulig at den atmosfæriske forskjellen mellom Dan­ mark og Norge hang sammen med at slutten av okkupasjons­ tiden i Norge hadde vært preget av en konflikt mellom kom­ munistene og den øvrige motstandsbevegelse, noe som var uten sidestykke i Danmark som jo ikke hadde noen Londonregjering. Den store tilslutningen fra det første etterkrigsvalget maktet likevel heller ikke kommunistene i Danmark å bevare. I hver ny sving var det noen som falt fra. Sjdanovtsjina’en i 1946. Kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948. Bruddet mellom Tito og Stalin samme år. Utrenskningsprosessene i Øst-Europa som kulminerte med Slanskyprosessen i 1952 med sine utilslørte antisemittiske undertoner.

Det forjettede land I Danmark var man kanskje særlig lydhør for antisemittiske toner, selv når de var forkledt som antisionisme. For i Dan­ mark fantes særlig sterke vennskapsbånd til den nye jødiske staten Israel, som kom til verden i mai 1948. Hjelpen til jødene i Danmark var den bedrift som den danske motstandsbevegel­ sen kunne være mest stolt av. Gjennom dem som overlevet, ble det etablert direkte kontakt med jødene i Palestina, og der gjorde de på sin side ofte særlig stas på dansker som kom på besøk. Men også i andre land ble jødenes skjebne etter krigen fulgt med særlig interesse og medfølelse. Av alle redslene under an­ nen verdenskrig hadde ingen gjort sterkere inntrykk enn na­ zistenes systematiske utryddelse av fem-seks millioner jøder (jfr. bind 2, side 355ff). De få overlevende som forskremte og med nedbrutte nerver dukket frem av ragnarok, måtte derfor påkalle sympati, ikke minst fordi de omgående ble ofre for nye forfølgelser. Under første verdenskrig hadde England lovet jødene «et nasjonalt hjem» i Palestina, som kom under engelsk kontroll da det tyrkiske rike brøt sammen. Det hadde alt i mellomkrigs­ tiden ført til konflikter med den lokale arabiske befolkning. Engelskmennene hadde derfor satt tak når det gjaldt hvor mange jøder de ville slippe inn i landet. Det var i de første et­ terkrigsårene satt til 18 000 innvandrere om året. Da krigen var slutt var det 250 000 jøder i flyktningleirer i Europa og på Kypros og dessuten mange i det Tyskland som hadde voldt

I krigens kjølvann

Mange tragedier ble utspilt da Europas jøder prøvde å komme inn i Palestina i tiden like etter krigen. Med det forjettede land i sikte kom det til en ulik kamp mellom jøder og engelske soldater om bord i skipet Exodus. De jødiske passasjerene ble sendt tilbake til Tyskland og innkvartert i en tidligere konsentrasjonsleir.

53

alle deres ulykker. En stor del av dem så ingen annen vei til trygghet mot nye forfølgelser enn Palestina. Det oppsto hjer­ teskjærende scener når engelskmennene prøvde å hindre dem i å komme i land og dirigerte skipene deres bort fra kysten til det forjettede land. For mange som hadde tatt aktivt del i kam­ pen mot nazismen, var det nærliggende å ta parti for jødene i denne konflikten. For mange var det så mye mer nærliggende, som det så ut til at sionistene i det hellige land var begynt å innrette et samfunn som kunne bli den første ekte virkeliggjørelse av generasjoners drømmer om et sosialistisk fremtids­ samfunn. Selv en ikke-jøde som Ordell Wingate, som ved sin geriljainnsats i Burma var blitt den annen verdenskrigs T. E. Lawrence, hadde før krigen vært så opptatt av det sionistiske eks­ perimentet at han som militærekspert hjalp til å bygge opp den jødiske selvforsvarsstyrken Haganah. Ifølge Churchill var han utsett til øverstkommanderende for Haganah etter krigen. Men i motsetning til Lawrence av Arabia satte han livet til. Koestler hadde på samme måten vært tiltrukket av Pales­ tina alt før krigen, og med bøker som Thieves in the Night (1946) og Promise and Fulfilment (1949) bidro han til å skape en bredere forståelse for sionistenes sak. Det var især den isra-

54

I krigens kjølvann

Siden selvstendighetsdagen i 1948 har innbyggerne i kibbutzene i Israel levet i skyggen av krig og terror. Røk fra granatnedslag på jordene var et daglig syn i mange kibbutzer. (Pol foto)

elske kibbutz-sosialismen med sitt fellesskap og sine likhetside­ aler som virket tiltrekkende på mange, også på mange av dem som hadde følt en dragning mot sovjetkommunismen. Koestler hadde selv som ung prøvd kibbutz-livet i Kvutsa Heftseba og brukte sine erfaringer mange år etter til romanen Thieves in the Night. Han lar en av hovedpersonene i boken summere dem opp: «Da det ikke fantes noen privilegier for byråkratiet unngikk det å stivne. Det hadde hverken hær, politi eller partiapparat å støtte seg til, og selv de minste handlinger var under stadig of­ fentlig kontroll. Det totale økonomiske likhetsprinsippet og dertil forbudet mot penger og byttehandel gjorde det umulig å bestikke velgerne. Den eneste tilfredsstillelse lederne hadde, var voksende ansvar, en mer direkte innflytelse på kommu­ nens utvikling og den følelse av makt som dette ga. Det var en skyggemakt, uten innhold og stabilitet, men likevel virkelig nok til å bli verdsatt mer enn de ville innrømme, selv overfor seg selv. Herskerinstinktet var ikke avskaffet, det var bare tem­ met. Men lenger, tenkte Joseph, ville man aldri kunne nå. Selvfølgelig var mønstersamfunnet i kommunen begrenset både i størrelse og gjennom utvalget av menneskemateriale. Skulle man etterlikne det i stor skala eller med tvang, ville det uunngåelig bryte sammen. Oaser kan ikke vokse. Men det var blitt bevist at det under visse betingelser lot seg gjøre å nå frem til en annen form for menneskelig samliv, og mer kunne man ikke håpe p å ... Her var noe som var slått i stykker blitt helt igjen: Mennes­ ker var i ferd med å vinne tilbake den selvrespekt de hadde tapt.» Enda mer enn under Koestlers første besøk i Heftseba i slut­ ten av 20-årene, dekket disse betraktningene de inntrykk som mange mottok i Israel i slutten av 40-årene.

Det fjerne vesten Den kanskje største politiske omveltningen i krigens kjølvann var avviklingen av de store europeiske kolonirikene. Den be­ gynte i Asia med den britiske rømmingen av India, etterfulgt av den mindre elegante nederlandske oppgivelsen av Indone­ sia og den nødtvungne franske tilbaketrekningen fra IndoKina. Avviklingen fortsatte med tilbaketogene fra Midt-Østen og Afrika. Denne politiske prosessen ble samtidig fulgt av en mot­ gående kulturstrøm som innebar en viss «vesternisering» av de nye landene i tanker, institusjoner, ambisjoner og livsform. Sterkest slo dette igjennom i Japan, landet som hadde bidratt

I krigens kjølvann

Rashomon — en av film ene til den japanske instruktøren Kurosawa som vakte verdens oppm erksom het i 50-årene. (Polfoto)

55

mest til å styrte det europeiske koloniveldet i Asia. Etter neder­ laget gjorde Japan helt om og vendte besluttsomt ryggen til sin krigerske fortid og til det Asia som landet hadde prøvd å un­ derlegge seg. I stedet søkte det sin fremtid i fredelig samar­ beide med den vestlige verden. Det bestrebte seg også på å et­ terlikne sin overmann, Amerika. At den sterkeste hadde rett, var en dypt inngrodd forestilling i japansk tradisjon. Siden amerikanerne hadde vunnet, måtte de være verdt å etterlikne. Så lenge Europa var, eller oppfattet seg selv, som verdens sentrum, var Japan Det fjerne Østen. I etterkrigstidens nye verden som ble preget av Amerika, ble Japan snarere Det fjerne Vesten. Etter at Kina med den kinesiske revolusjons seier i 1949 hadde sluttet seg til det som nå var øst, vendte de to gamle asiatiske rikene hverandre ryggen. Amerikanerne var mer enn villige til å lære fra seg, japa­ nerne mer enn villige til å ta imot lærdommen. På noen områ­ der altfor villige oppdaget amerikanerne etter nærmere over-

56

I krigens kjølvann

Emmanuelle Riva og Eiji Okada i Alain Resnais' film om møtet mellom Øst og Vest i skyggen av atom bom ben, Hiroshima mon amour, 1959. (Dansk-Svensk Film)

veielse. For eksempel ved at man i selve den nye forfatningen avskrev seg retten til et nytt militærvesen. På andre områder var japanerne kanskje ikke fullt så villige som de lot til. I sin iver etter å drive ut samurai-demonene prøvde Bcikufu en (den amerikanske militærregjeringen) også å forby japanerne å dyrke sine nasjonale tradisjoner fra føydaltiden. Det varte ikke lenge. Med Koreakrigen i 1950 ble Ja­ pan forvandlet fra en beseiret fiende til en venn det ble beilet til. Japanerne fortsatte å omdanne sitt samfunn i Amerikas bilde. Ginza i Tokyo overgikk snart New York Times’ Square i strålende lysreklamer. Men japanerne mistet ikke sitt nasjo­ nale særpreg av den grunn. De styrket det ved å vende tilbake til kildene for sine tradisjoner. Da omverdenen i 50-årene igjen begynte å legge merke til Japan, var det i første omgang de japanske filmene som vakte oppmerksomhet, ikke minst de som var mest utpreget japanske i emnevalg og stil. Gjennombruddet kom med Akira Kurosawas Rashomon på festivalen i Venezia i 1951. Den banet vei for en hel bølge av japanske filmer i utlandet. Hvis den italienske neorealismen hadde vært en av åpenbaringene i 40-årene, ble de japan­ ske filmene en av åpenbaringene i 50-årene. Ikke minst de som hentet emnene fra Japans fortid, virket fengslende med sin sære, fremmedartede poesi og virtuose billedbehandling. Men også japanerne forsto å rette prosjektøren mot skyggesidene i det moderne samfunn. Det moderne storbymenneskes ensom­ het overfor døden ble gripende skildret av Kurosawa i Ikiru (Å leve, 1952). En rekke filmer om forbrytelse og prostitusjon vakte så sterkt oppstyr at de førte til en ny lovgivning. Med den fransk-japanske Hiroshima mon amour (1959), skapt ved samarbeide mellom to så fremragende kunstnere som Alain Resnais og Marguerite Duras, kan man si at Japan ble offisielt innlemmet i den vestlige kulturkretsen.

Amerika midt i verden

Verdens rikeste nasjon led ikke av m indreverdighets­ komplekser de første etterkrigsårene.

I den verden som oppsto etter krigen ble USA toneangivende som aldri før. Amerika hadde opptatt europeerne helt fra lan­ det ble født. Først som et fjernt, spennende, tiltrekkende drømmeland, senere som en fengslende, foruroligende og vanartet avlegger av den europeiske sivilisasjon. Det forrykket likevel ikke forestillingene om at Europa var sentrum, Ame­ rika et fjernt sameie der man fikk avsatt en overskuddsbefolkning med tilpasningsvansker og de svarte får i plettfrie fami­ lier. For de revolusjonære under den store franske revolusjon var De forente stater et foregangsland som de søkte å etter­ likne. Opp gjennom hele 1800-tallet bevarte De amerikanske fristater et skjær av demokratisk pionerland, mest talentfullt skildret av den frisinnede franske adelsmannen Alexis de Tocqueville i storverket Om demokratiet i Amerika (1835-40). Samtidig var landet omgitt av en glans av villmarksromantikk, som virket tiltrekkende både på en aristokrat som Cha­ teaubriand og på millioner av gutter som slukte Fenimore Coopers indianerbøker. For fattigfolk som sultet på stenmarkene i Småland eller blant vestnorske fjell, var det også et land der alle og enhver kunne bli rike. Da Amerika etter borgerkrigen utviklet seg fra å være et rik­ tignok romantisk, men likevel primitivt nybyggersamfunn, til

WORLDS HICHEST STANDARD OF LIVINC

58

Amerika midt i verden

M øtet i Torgau mellom de russiske og amerikanske troppene den 25. april 1945. (Tass)

Amerika midt i verden

59

verdens fremste industrimakt, ble det betraktet med blandede følelser. Det imponerte med sin dynamikk og styrke, det skremte med sin brutalitet og vulgaritet. Det kom mer og mer til å stå som fremtidslandet på godt og ondt - for bedriftsle­ dere som et forbilde, for skjønnåndene som et skremmebilde. Fra Dickens til Duhamel hakket de på denne stygge andun­ gen, som riktignok var født ved andedammen, men som hadde flyktet fra den og var vokst opp i det fri. Selv om andungen vokste ut over all sømmelighet og rime­ lighet, uten å bli noen svane, fortsatte den likevel helt til annen verdenskrig å være en outsider. Amerika var stadig en fjern og lite kjent verden som produserte middelmåtige filmer og lar­ mende negermusikk. Ennå i 20-årene var det den amerikanske kultureliten som strømmet til Europa, bare noen få dro den motsatte veien, for det meste for å komme hoderystende til­ bake. I 30-årene begynte dette forholdet å endre seg. Amerika­ nerne dro hjem, og under Roosevelt begynte USA å trekke til seg fremragende vitenskapsmenn og kunstnere, som ble hjem­ løse etter hvert som barbariet bredte seg over Europa. Strøm­ men fortsatte under krigen. Likevel var Amerika stadig en ut­ kant av den europeiske sivilisasjon, ute på den venstre siden av verdenskartet. I 1945 var det forandret. Tocqueville hadde i sin tid skrevet: «To store folk som kommer fra hvert sitt sted, rykker frem mot samme mål: russerne og amerikanerne. Begge folk er ubemer­ ket vokst opp mens menneskene hadde blikket rettet andre steder... For å nå målet bygger det ene av dem på den enkeltes interesser og lar styrken og initiativet hos den enkelte utfolde seg uten å styre dem. Det andre konsentrerer på sett og vis hele samfunnets styrke i en enkelt manns makt. Det ene har frihe­ ten som viktigste middel til aksjon, det andre trelldommen. Veiene er forskjellige. Utgangspunktene er forskjellige. Ikke desto mindre ser det ut til at i Forsynets hemmelige plan er begge utsett til en dag å holde skjebnen til halve verden i sine hender.» Da russiske og amerikanske soldater møtte hver­ andre i den lille byen Torgau ved Elben den 25. april, gikk denne 110 år gamle profetien i oppfyllelse. Fra nå av lå Ame­ rika midt i verden. Økonomisk ble det dominerende. Politisk og kulturelt ble det toneangivende. Man etterliknet det eller reagerte mot det. I begge tilfelle ble det en del av den daglige referanserammen som aldri før. «Forestillingene om Amerika - the American image - er den kraftigste innflytelse som noen gang har virket i verdens historie,» skrev den engelske histori­ ker Francis Williams i 1962 i The American Invasion, et av de merkelig få studiene av amerikansk innflytelse på omverde­ nen i etterkrigstiden.

60

Amerika midt i verden

«Den tid da amerikanerne mente at de hadde noe å lære av europeerne er forbi. De er nå overbevist om at europeerne bør lære å bli amerikanske,» føyde han til.

Store dager for dollaren Den militære styrken som USA utfoldet ved samtidig å lamme Tyskland og egenhendig slå ut Japan, hvilte fremfor alt på det veldige industrielle produksjonsapparatet, som under krigen ble satt i høyeste gir. Den samlede produksjon var i 1944 70 prosent høyere enn i 1939. Trass i alle dystre spådommer fra økonomiske vismenn klarte USA med glans omstillingen fra krigs- til fredsproduksjon. Det skjedde takket være den store oppsparingen under krigen, da folk hadde tjent godt mens det hadde vært grenser for hva de kunne bruke pengene sine til. 250 milliarder dollar i oppspart kjøpekraft lå klar til å hjelpe Amerika gjennom omstillingsvansker. Kontrasten til det forarmede, ruinerte og nedslitte Europa var overveldende. Den som i de første etterkrigsårene gikk i land i New York etter turen over Atlanteren - som ennå fore­ gikk mest med skip - følte seg som et barn fra landet som for første gang kommer til juleutstilling i en storby. Lysreklamene som et festfyrverkeri på Times Square. Butikker som bugnet av varer. Gater der det vrimlet av store, oppblåste, fargespra­ kende biler med drabelige kromgebiss. Dollarglis begynte folk å kalle dem i Europa. Det var noe annet enn de uanselige små europeiske bilene, som foreløpig bare kunne fås mot kjøpetil­ latelse og måtte kjøre på rasjonert bensin. I Amerika var all­ ting om ikke gjeldfritt så i hvert fall fritt. Inntrykket av overflod ble styrket av den spesielle ameri­ kanske innretningen som ble kalt supermarkeder, der folk selv kunne velge og vrake blant endeløse rekker av utstilte varer. Europeerne hadde bare ingen penger til å kjøpe alle disse herlighetene i den nye verden. Det ene landet etter det andre måtte til Amerika med hatten i hånden for å tigge om dollar. Det stolte, seierrike England måtte la sin mest ansette finansekspert Lord Keynes gå tiggergang til Washington. Bloomsbury møtte Kentucky representert av den amerikanske finans­ minister Fred Vinson, en middelmådig, men allmektig provinspolitiker. Han hørte til president Trumans nærmeste ven­ nekrets, der han var høyt skattet for sine evner til å spille poker og synge «My Old Kentucky Home». Det slo gnister hver gang de to mennene møttes. Keynes følte seg ydmyket på Englands vegne den ene gangen etter den andre, og dro hjem uten å ha oppnådd den summen han hadde håpet på. Akkurat som etter 1918 hadde han vanskelig

R ush-hourved juletid i New York i 1950-årene.

for å overbevise amerikanerne om at de i egen interesse måtte være rundhåndet mot de krigsrammete landene på den andre siden av Atlanterhavet. Først to år senere innså de det. Men da var Keynes alt stedt til hvile i Sussex Downs, for tidlig utslitt av et livs utrettelige kamp mot kortsyn og uforstand. Dollarens nye dominans ble klart fastslått ved den nøkkel­ stillingen den fikk i det nye internasjonale valutasystemet, som man i de siste krigsmånedene forhandlet seg frem til på en in­ ternasjonal konferanse i den lille byen Bretton Woods i New Hampshire. Dollaren ble den myntfot som valutaen i andre land skulle fastlegges i forhold til - den sol som pengevesenet i hele verden kom til å rotere om. I 1946 fikk de europeiske land en ny bitter leksjon i hvor av­ hengige de var blitt av Amerikas nykker og indre tvister, som

62

Amerika midt i verden

de ikke hadde noen innflytelse på. Dollarlånene som først lord Keynes fra England og senere Leon Blum med så stort besvær og under så mange ydmykelser hadde fått vristet ut av den rike, men påholdne onkelen hinsides Atlanteren, ble i løpet av noen få uker 40 prosent mindre verdt. Den amerikanske pris­ kontrollen var blitt kvalt i et oppgjør mellom presidenten og Kongressen. Så etterspurt ble de grønne sedlene, at tidligere tiders nøkkelvaluta, det engelske pundet, i 1949 måtte skjæres ned fra $ 4,03 til $ 2,80.

Den dansende hær

Glenn M iller, amerikansk basunist og orkesterleder, som med In the Mood, Little Brown Jug og M o o nligh t Serenade satte liv i krigstidens danselystne ungdom. Han ble drept i England i 1944 mens han dirigerte The Am erican Band o f the AEF (Allied Expeditionary Forces). (Polfoto)

Den amerikanske bølgen som skyllet over verden etter den an­ nen verdenskrig, nådde England først. I løpet av 1943-44 strømmet amerikanske soldater i hundretusener til det eng­ elske brohodet for å vente på D-dag, den store dagen da trop­ pene til vestmaktene skulle gå i land i Europa. De fleste av dem ble konsentrert i den sydøstlige delen av landet, så nær innskipningskysten som mulig. Det var da også i denne delen av landet at amerikaniseringsprosessen var mest fremtre­ dende, konstaterte Francis Williams da han tyve år etter prøvde å sette opp status over Amerikas kulturelle innflytelse på omverdenen i etterkrigstiden. Han mente likevel at de ame­ rikanske troppene i utlandet bare i liten grad hadde bidratt til spredningen av the American way o f life, fordi de stort sett førte en ghetto-tilværelse på rikelige PX-rasjoner uten å komme i kontakt med den lokale befolkning. I det minste for Englands vedkommende er nok dette galt. I den lange, ørkesløse ventetiden før invasjonen var det gode muligheter for kontakt med de innfødte. Det fantes heller in­ gen språklig barriere som det hadde vært i Frankrike under den første verdenskrig. Som den gangen i Frankrike kom ame­ rikanerne nå til England som allierte, ikke som okkupasjons­ soldater. De ble hilst velkommen. I det minste av en stor del av den kvinnelige befolkning. Om det vitner antallet av engelske war brides som etter krigen løste billett til Amerika. De ameri­ kanske Gis - menige soldater - var fulle av beretninger om hvor vidunderlig livet var i God’s own country, der folk hadde kjøleskap, vaskemaskiner, nylonstrømper og alt mulig annet godt. Sammenliknet med de grove og ubekvemme engelske vadmelsuniformene var de amerikanske Gis og WAACs i sine smarte gabardinantrekk omvandrende reklame for et overdå­ dig velferdssamfunn. I motsetning til de stakkars engelske tommiene hadde de godt med penger på lommen. Overfed, oversexed, overpaid and over here, snerret de engelske solda­ tene over en øl på en røkfylt pub i en mørklagt gate. Men de

Amerika midt i verden

63

Med de amerikanske soldatene kom jitte rb ug , boogie w oogie og lindy fo r alvor til Europa.

kunne ikke la være å beundre amerikanernes materiell, jeeps, lastebiler, stridsvogner, kanoner, som var rene vidundere av styrke og efficiency, og i motsetning til det engelske materiellet

64

Amerika midt i verden

så gjennomtenkt at hvis du manglet en mutter til en kanon, kunne du skru av en mutter på en lastebil, og den passet. Det var et sus av fest og hemningsløs livsglede over de ame­ rikanske Gis og lotter når danseorkesteret spilte opp til de nye sprelske dansene de bragte med seg, jitterbug og boogiewoogie. Om ikke annet så spredte i det minste de amerikanske soldatene smaken for en ny dansemusikk der de kom. De gjorde nok også mer for å legge forholdene til rette for den amerikanske bølgen. Det var ikke en hær fra en særlig kri­ gersk nasjon, men fra en business-sivilisasjon. Ikke minst i England hadde amerikanerne tid til å konstatere at etter deres begreper var gamlelandet «tilbakestående» på mange områ­ der, sammenliknet med det samfunn de selv kom fra. Her var noe å gjøre for amerikansk initiativ. I militærmessene ble det banet vei for den dollarstrømmen som nådde England først av alle europeiske land. Der diskuterte amerikanerne de store mulighetene det måtte være for amerikansk avsetning når bare engelskmennene, og da særlig de engelske kvinnene, hadde lært hva de trengte for å bli lykkelige. Den amerikanske inn­ flytelsen kom i høy grad til å gå kjøkkenveien. Både menn og kvinner i gamlelandene kunne være enige om at i Amerika sto man på pinne for kvinnen på en helt annen måte enn i Europa - selv om de hadde vanskeligere for å bli enige om det ønskverdige i dette. Amerikanske menn var tøffelhelter, konstaterte den eng­ elske samfunnsforskeren Geoffrey Gorer i The American People (1948). Boken var en av de første i en strøm av bøker som i disse årene påtok seg å forklare Amerika for europeerne. Amerikanske menn «bærer virkelig sine kvinner på hendene, enten det nå er koner eller venninner», forsikret en ung kvin­ nelig reporter begeistret fra New York i det mest etterspurte teenagebladet Honey.

Spesielle forbindelser Leve Amerika! Det var også stemningen i de høyeste lagene av det engelske samfunn, om enn av andre grunner. I de gamle klubbene i Pall Mali forkynte den lovende unge konservative politikeren og velbeslåtte forleggeren, Harold Maemillan, alt under krigen for alle som ville høre på: «Ingen av herrene synes å innse at verden er i ferd med å forandre seg for øynene på oss. Når krigen er slutt vil Storbri­ tannia være en meget liten makt ved siden av Russland og Amerika. Amerika vil ha en økonomi som er dobbelt så sterk som før krigen. Vår vil aldri komme skikkelig på fote igjen. Amerika blir det eneste landet som blir mektig nok til å kunne

Victor Vasareiy: Vega Jon. Ungareren Vasareiy, som var utdannet ved Bauhaus, ble en av de ledende kunstnere innen den nye retningen Op Art. (London Arts Gallery).

fubuva

Ginza er storbyen Tokyos hovedstrøk, et mylder av mennesker og biler, av forretninger og neonlys, en orgie i farger og larm. (Japanske Ambassade, København).

Amerika midt i verden

Den engelske forlegger og statsmann Harold M acm illan var en av de første som innså at Amerika ville komme til å prege tiden etter krigen. Tegning av Justin Murray i The Reporter.

65

lede den vestlige verden, enten vi nå liker det eller ikke. Det eneste spørsmål av interesse er om vi kan få noen innflytelse. Hvis vi er ved våre fulle fem, tar vi beskjedent imot annenplas­ sen og prøver å forene våre hjerner og vår erfaring med ame­ rikanernes makt og energi. Være for dem det samme som gre­ kerne var for romerne.» Macmillan hadde i likhet med statsminister Winston Chur­ chill en særlig tilknytning til USA. Mødrene deres var ameri­ kanske. Dette special relationship ville de gjerne overføre på hele forholdet mellom England og USA. Forbindelsen mel­ lom Amerika og England var i særklasse, noe som ikke kunne ’ sammenliknes med andre lands forhold til USA. Det fortsatte de engelske lederne å fastholde lenge etter krigen. Det var en skinnsyk kjærlighet som bare delvis ble gjengjeldt. Amerika­ nerne innvilget nok i å overta stafetten i den internasjonale politikken da England holdt på å segne i begynnelsen av 1947. Men siden skulle de nok selv bestemme kursen og farten. Engelskmennene gikk i spissen for den forklar-Amerikabølgen som preget de første etterkrigsårene. De var også best skikket til det. De kjente Amerika best, på godt og ondt. Deres evne til innlevelse var større enn den andre europeere hadde. Deres Amerika-bilde var mer nyansert. Hos historikeren Denis Brogan og reporteren Alistair Cook, som etterhvert ble den mest innflytelsesrike Amerika-kommentatoren, var sympatien fremherskende. Hos mer venstreorienterte forfattere som Gorer og Harold Laski og også hos den konservative Evelyn Waugh, dominerte kritikk og syrlighet. Amerikanernes slå-på-skulderen-jovialitet, være-på-fornavn-med-mani og tannpasta-optimisme, ga mange engelsk­ menn gåsehud. «Vi har et felles språk til å misforstå hverandre på,» var det noen som sa. Det hindret ikke befolkningen i be­ gjærlig å ta opp amerikanske skikker, varer og gloser i årene som fulgte.

Plagsomme befriere Fra sommeren 1944 var den store amerikanske hæren ute av England. Som en præriestorm feide den i løpet av noen få uker tyskerne ut av det besatte Frankrike. Her kom amerika­ nerne ikke bare som allierte, men også som befriere. De fikk en stormende mottagelse. Det var en sommer i fest og glede. De siste, godt gjemte champagneflaskene ble hentet opp fra kjelleren. Det ble spilt på alle de gamle sentimentale strengene om det ubrytelige fransk-amerikanske vennskapet fra Lafayette til Eisenhower, mens den nye herskeren i Frankrike, general de Gaulle, surmulende lyttet til. Her var det absolutt 3. K ulturhistorie III

66

Amerika midt i verden

«My, sir — w hat an enthusiastic welcom e» — lar Bill Mauldin løytnanten si til majoren i denne tegningen av amerikanske soldaters inntog i en fransk by etter frigjøringen. Fra samlingen Up Front.

{

ikke noe special relationship på topplan. Tvert imot. Roosevelt hadde gjort alt for å krysse de Gaulles planer. Til sine dagers ende prøvde generalen å si takk for sist. Det hindret ikke den jevne befolkning i å trykke amerikanerne til sitt hjerte. Også i Paris rykket jitterbugen inn. Den amerikanske innflytelsen kom til å nå langt dypere. På det folkelige plan var det ikke samme språklige forutsetninger for kontakt som i England. Til gjengjeld hadde nederlaget og okkupasjonen etterlatt en enda sterkere trang til fornyelse. En del av de mennene som i årene som fulgte, kom til å bestemme utviklingen i Frankrike, hadde oppholdt seg som flyktninger i USA under krigen. De kom hjem med en fast overbevisning om at ikke bare Frankrike, men hele Europa hadde noe å lære av Amerika. Det gjaldt på det økonomiske og politiske plan, men også på det kulturelle. Den første sjefen for det franske planleggingsdirektorat, Jean Monnet, tilbragte krigsårene i Amerika. Han ble overbevist om at Europa kunne nå opp til USA i velstand og styrke ved å samle seg i Europas forente stater. Det samme hevdet den ledende katolske filosof Jacques Maritain. De vant gehør hos de toneangivende politikere som snart avløste de Gaulle.

Amerika midt i verden

67

De første praktiske skritt i retning av å omdanne Europa i Amerikas bilde ble tatt sommeren 1947 av England og Frank­ rike i fellesskap. Som svar på utenriksminister George Marshalls tilbud om økonomisk hjelp gikk de i gang med å opp­ rette den europeiske økonomiske samarbeidsorganisasjonen OEEC. Med Atlanterhavspakten i 1949 tok den amerikanske havørnen Vest-Europa under sine vinger. 1 1950 tok Frankrike initiativet til den europeiske Kull- og stålunionen, som etter opphavsmannen Jean Monnets tankegang skulle være en be­ gynnelse til Europas forente stater. Også det åndsaristokratiske Saint-Germain-des-Prés ble opptatt av Amerika. I de berømte caves ble det spilt be-bop og danset i basketstøvler. Boris Vian parodierte de hardkokte amerikanske romanene. Det første intellektuelle samlingsste­ det etter frigjøringen ble kvarterets nye og eneste «bar arnéri-, cain», Le Bar vert i rue Jacob. Man begynte å drikke whisky som aperitif, en skikk som etter hvert spredte seg til de fjer­ neste avkroker i Frankrike. Sartre leste Faulkner og gikk til an­ grep på den amerikanske rasismen i La Putain respectueuse (1946). Simone de Beauvoir dro i 1947 på rundtur, i USA. Det var ikke uvanlig i Saint-Germain-des-Prés at man svermet for Sovjetunionen og besøkte Amerika. På samme måten som Duhamel tyve år tidligere, dvelte forfatterinnen i reportasjen UAmerique au jour le jour fortrinnsvis ved de sidene av ame­ rikansk liv som europeiske intellektuelle med respekt for seg selv hadde for skikk å finne vulgære og barbariske. Hun kom til det resultat at USA sto på randen av fascisme. Den amerikanske forfatterinnen Mary McCarthy som i 60-årene var en av de skarpeste kritikere av USAs Vietnampolitikk, svarte at «hennes bok var systematisk feilinformert», at hun ikke prøvde å lære Amerika å. kjenne, men bare å få sine egne fordommer bekreftet. «For europeere med likhets­ idealer er Amerika et dilemma som ubønnhørlig trenger seg inn på dem, fordi det er en fremtid som «fungerer», og som de derfor helst vil snakke seg bort fra,» føyde hun til. Men det var åpenbart heller ikke så lett for Simone de Beau­ voir å snakke seg bort fra Amerika. Hun kom tilbake til det i den selvbiografiske boken om Saint-Germain-des-Prés, Man­ darinene, i en noe annen ånd, idet hun lot sitt annet jeg Anne bli forelsket i en amerikaner. Hans ureflekterte likefremme måte å være på og hans enkle hjelpsomhet forekommer henne å være en forfriskende avveksling fra de fortenkte filosofene på venstre bredd. Sartre ble imidlertid mer og mer sint på amerikanerne etter som tiden gikk. «Pass på! Amerika har hundegalskap. La oss kutte alle bånd så vi ikke blir bitt og smittet,» skrev han i 1953 i anledning av spionsaken mot ekteparet Julius og Ethel Ro-

68

Amerika midt i verden

Guggenheim -m useet i New York — tegnet av Frank Lloyd W right.

senberg. Han fant det lettere å mobilisere sjelestyrke nok til å bære lidelsene til fangene i Stalins Gulag-leirer.

Mesener på Manhattan Amerika var mangt og meget. Det var også New York, dit en rekke fremtredende europeiske skribenter og kunstnere hadde flyktet under krigen. Arp, Chagall, Dali, Duchamp, Max Ernst, Leger, Lipchitz, Masson, Miro, Mondrian. De ble godt mottatt. Peggy Guggenheims Art o f this Century og New Yorks Museum o f Modern Art gjorde en stor innsats for å spre kjennskap til de nyeste strømninger i europeisk kunst. I de første krigsårene ble det gjort mye for surrealistene. Deretter fikk de abstrakte sitt store gjennombrudd. Noen av de landflyktige, som for eksempel André Breton, hadde vans­ kelig for å finne seg til rette i den nye verden. Andre, som Leger og Mondrian, ble glad i den. Noen ble så glad i Amerika at de ble der. Piet Mondrian ble betatt av den berusende dyna­ mikk i storbyen New York, som han prøvde å gi uttrykk for i Broadway Boogie- Woogie. Andre, som Max Ernst og André Mason foretrakk Long Island og Connecticut, der grønn løvskognatur og høy middelhavshimmel fredfylt forente seg med vårens hvitblomstrende dogwoods og høstens indian summer med klart lys over knallrøde lønneskoger. For de europeiske kunstnerne betydde Amerikaoppholdet også det første be­ kjentskapet med meksikanerne José Orozcos og David Siqueiros’ sterke kunst. Amerika ble oppdaget nok en gang, denne gangen av kunstnerne.

Amerika midt i verden

69

Velkomne fiender I Tyskland og Japan kom amerikanerne som fiender og okkupasjonstropper, i Italia først som fiender og deretter som al­ lierte. Men kanskje aller mest som slektninger. Sør-Italia, dit amerikanerne først kom, var nettopp det området som fleste­ parten av de tallrike amerikanere av italiensk herkomst hadde utvandret fra. En vesentlig del av den amerikanske forbryterverden medregnet. De første allierte soldater hadde knapt fått satt foten på Sicilias jord før det var skapt kontakt mellom den lokale mafiaen og dens amerikanske avleggere. Her var binde­ ledd av en karakter som ikke fantes i Frankrike, som ikke hadde hatt noen utvandring til Amerika av betydning. Nett­ opp i Italia var det særlig klangbunn for et av etterkrigstidens nybrott innen operaen, Menottis Konsulen, som hadde pre­ miere på Scala i 1951. Mens Frankrike ble befridd på et blunk med lynfelttogene sommeren 1944, var det en lang og pinefull prosess å få tys­ kerne ut av Italia. De italienske neorealistiske filmene viser at forholdet til de amerikanske allierte også hadde alvorlige skyggesider. Italia var mer enn noe annet land avhengig av «den rike onkelen», som på sin side blandet seg mer åpenlyst inn i de indre anliggender her enn andre steder. Det er kanskje ikke uten sammenheng med dette at det sterkeste kommunist­ parti i etterkrigstiden oppsto i Italia. Stikk motsatt ble utviklingen i de to andre «aksestatene», Tyskland og Japan. Skjønt begge var hardt medtatt av den skånselløse amerikanske bombingen, utviklet det seg et venn­ skapelig samarbeide mellom de to tidligere fiender. I VestTyskland førte erfaringene fra felttogene i øst og den sovjeti­ ske okkupasjon av Øst-Tyskland til at kommunismen, som hadde spilt en så betydelig rolle i Weimarrepublikken, ikke minst i kunstnerkretser, ble nesten utryddet. Mange av de store navnene innen kulturlivet i Weimarrepublikken hadde søkt tilflukt i Amerika i 30-årene. Det Amerika de hadde lært å kjenne, var Roosevelt-tidens Amerika, som hadde virket enda mer tiltrekkende på bakgrunn av det barbariet de hadde forlatt. Selv kommunistsympatisører som Brecht og Hans Eisler hadde foretrukket USA som oppholdssted fremfor Sovjet­ unionen. De vendte tilbake til Øst-Tyskland. Andre foretrakk å bli i USA, som Hannah Arendt, Arnold Brecht, Breuer, Einstein, Gropius, Herbert Marcuse, Mies van der Rohe og enda flere. Enkelte, som den unge Henry Kissinger, kom til­ bake i amerikansk uniform, men valgte Amerika. Noen, som Theodor Adorno og Erwin Piscator slo seg ned i Tyskland på ny. Men selv de som ikke gjorde det, opptrådte ofte som for­ midlere av amerikansk innflytelse.

70

Amerika midt i verden

The Am erican W ay of Life kom til å prege det besatte Japan på mange måter. Selv gledespikene trakk i vestlige, utfordrende kjoler og serverte kaffe og øl. Borte var kimonoene, teen og den lunkne sakeen.

Vel så betydningsfullt ble det trolig at den amerikanske ok­ kupasjonsmakten og de nye tyske myndighetene svært raskt fant ut at de hadde felles interesser. Dels gjaldt det å få det tyske samfunnet på bena igjen, dels gjaldt det å hindre at det kom under russisk herredømme. Landet var helt rasert. Byene lå i ruiner, alle organisatoriske strukturer var tilintetgjort, først av nazistene og deretter under det store sammenbruddet i 1945. Det var bare å begynne fra bunnen av. På flere felter ble Amerika brukt som modell. På samme vis som USA ble Vest-Tyskland bygd opp som en forbundsstat. I næringslivet brukte okkupasjonsmyndighetene amerikansk antitrustlovgivning som retningslinje ved oppløs­ ningen av de tyske storkonsernene. Andre giganter oppsto isteden under den rivende ekspansjonen som fulgte det tyske økonomiske mirakel. Mens tungindustrien hadde dominert det gamle Tyskland, ble det nå dannet nye bedriftsimperier for å imøtekomme forbrukerinteressene i et land som søkte å et­ terlikne det amerikanske forbrukersamfunnet.

Amerika midt i verden

71

Marshall-hjelpen til Europa Triest

april 1948-juni 1952 (Beløp i millioner $)

32

Portugal

Totalbeløp $ 13.150.000.000

50

Jugoslavia

109

Tyrkia

221 —

Danmark

271

Østerrike

677

Nederland

1.079

Italia Storbritannia

1.474

......

3.176

________ i_______ :_______ _____

Frankrike .... VestTyskland Grekenland Belgia/ Luxembourg

1.389 I

______

_____________

Norge Eire Sverige Island

694 556

254 ■ J 146

_J 107 29

Diagram m et viser om fanget av den amerikanske Marshallhjelpen til Europa i perioden 1948 —52. Noen fikk mer enn andre, og Storbritannia fikk mest.

Fagbevegelsen måtte bygges opp igjen fra grunnen av. Un­ der veiledning av den amerikanske fagforeningslederen Victor Reuther, som var av tysk ætt, etterliknet man den mest mo­ derne grenen av amerikansk fagbevegelse. Fagforeningsfolk, teknikere og bedriftsledere dro snart i jevn strøm til USA for å studere amerikansk organisasjon og amerikanske arbeidsme­ toder. Overføringen av amerikansk know-how til Vest-Europa ble satt i system under Marshall-planen med opprettelsen av Technical Assistance Division i mars 1949. Direktør Philip Reed fra General Electric og fagforeningsmannen Walter Reuther var sammen om å stå fadder til den. I årene som fulgte besøkte hundrevis av productivity teams, bestående av ingeniører, bedriftsledere, fagforeningsfolk, teknikere, landbrukseksperter og administratorer USA for å finne ut hvordan amerikanerne bar seg ad for å få en produktivitet som lå 50-90 prosent høyere enn den europeiske. Tyskerne var de som mest villig tok fatt på å lære, i det minste i Europa. Ellers tilkom nok førsteprisen japanerne. Med de pengereformene han fikk gjennomført i 1948 og 1949, la den amerikanske finanseksperten Joseph Dodge både i Tyskland og i Japan grunnlaget for det økonomiske mirakel som skulle komme. Japanerne var enda flinkere enn tyskerne

til å ta opp amerikanske unoter også. En amerikaner som hadde reist fra Japan i 1946, skildrer i 1953 i The Reporter de blandede følelser han hadde da han så landet igjen syv år se­ nere. Materielt hadde folk fått det bedre, og kvinnene var mer frigjorte. Men de unge var i full gang med å forkaste noe av det fineste i sin egen tradisjonsrike kultur sammen med de mer kompromitterende sider. I de japanske hjemmene var skyveveggene med sin yndefulle dekor erstattet av bokhyller fylt med franske romaner og amerikanske bøker om økonomi. En smakfull blomsteroppsats var skiftet ut med en radio-platespiller. De unge ba hoderystende om unnskyldning for at de gamle fremdeles uleiliget gjestene med den omstendelige teseremonien. Mens det var tolv utstillinger med oljemalerier i Tokyo, var det ikke en eneste med de tradisjonelle trekullmaleriene. Kabuki-teatret holdt på å dø ut. Geishaene var begynt å danse roxy. Ludderne i Yoshiwara-kvarteret hadde byttet ut kimonoene med genser og skjørt. De tilbragte ventetiden med å gumle tyggegummi. Strip-tease, som var blitt innført til ad­ spredelse for de amerikanske Gis, var blitt en utbredt under­ holdning for japanerne. De mest utsøkte japanske turistattrak­ sjoner var overstrødd med ice-cream-barer, soda-stands, candy-floss-kiosker og Coca-cola-reklamer.

En grinete andrik Et av de områdene der den amerikanske innflytelsen først slo igjennom, var pressen. Men gjennomslaget var sterkt skif­ tende etter de lokale forhold. I England, som på andre måter lå mest åpent for påvirkninger fra USA, fantes en solid presse som hadde overlevet krigen i beste velgående. Den ble ganske visst gjort litt mer sprelsk av foretaksomme kanadiere som først lord Beaverbrook og senere Roy Thompson. Men alt i alt var det først etter opprettelsen av det kommersielle fjernsynet i 50-årene at man kunne snakke om en markant innflytelse. På enkelte områder, som for eksempel i billigbokrevolusjonen, gikk påvirkningen i noen grad den motsatte veien. Situasjonen var en annen i de land der pressen skulle be­ gynne forfra etter krigen. De store amerikanske nyhetsbyråene som alt i 30-årene hadde begynt å føle seg frem for å skaffe kunder i utlandet, var på pletten i de befridde og besatte lan­ dene så snart krigen var slutt. En stor del av den internasjonale nyhetsformidlingen til pressen i disse landene kom snart i hen­ dene på agenturer som Associated Press og United Press, fra 1958 sluttet sammen med Hearst-konsernets International News Service til United Press International. For Amerikas image ble det ingen ubetinget fordel. Ganske

'«scvvtfSfvnewajrt^' ^

F O IX O W y O Ø R

NEWsi . ThcO(

James Fei Mervyn Jon

NEW STATES] . The Pther Edinh,,

weekiv

Overalt i den atlantiske kulturkretsen kom de nye amerikanske og amerikansk inspirerte ukebladene til å prege kioskhyllene.

visst betydde amerikanernes dominerende stilling i den inter­ nasjonale nyhetsformidlingen at folk i mange land til en viss grad kom til å se verden gjennom amerikanske briller. Nyhe­ ter var det som amerikanske journalister mente var nyheter. Men for de amerikanske nyhetsbyråene var nyheter tross alt først og fremst en vare som skulle selges. De visste utmerket godt at begivenheter som satte USA i et ufordelaktig lys, slikt som raseopptøyer, gangsterbedrifter eller mccarthyistisk hek­ sejakt kunne være salgbare nyheter i Europa.

74

Amerika midt i verden

Visse amerikanske spesialiteter fant en rivende avsetning. Det gjaldt ikke minst tegneserieheftene som fikk et veldig opp­ sving under krigen. 12 millioner soldaters krigserfaring kunne stort sett sammenfattes i det populære GI-ordtaket: «Hurry up and wait!» De slo mange kjedsommelige ventetimer i hjel med å følge serieheltene på deres vågsomme ferder. I noen land ble Walt Disneys grinebiter Donald Duck den store banebryteren for the American way oflife. Det påstås at han etterhvert har fått 800 millioner lesere over hele verden. Donald fortrengte nesten den mer saktmodige Mickey Mouse, som likevel var den som kom til å gi navn til det mest popu­ lære tegneseriebladet i Frankrike. Det lyktes til og med for disse agentene for amerikansk im­ perialisme å få i det minste den ene foten innenfor jernteppet til det kommunistiske Øst-Europa. De begynte å opptre i den jugoslaviske pressen etter at Tito i 1948 hadde kommet på kant med Moskva. En annen amerikansk spesialitet som slo rot i Europa etter krigen, var digest-tidsskriftene. Dels ble moderorganet Reader’s Digest overført til andre land og språk, dels ble det etter­ liknet. Det slo ikke like godt an alle steder. Mens det gjorde seg godt i de nordiske land (Det Beste), hadde det vanskelig for å slå igjennom i Nederland. Nederlenderne gikk derimot inn for en annen amerikansk tidsskriftform som ikke riktig kunne trives i de nordiske land, det såkalte nyhetsmagasin. Forbildet var Luce-konsemets Time Magazine, grunnlagt 1923 og rivalen Newsweek, De ble i 1946 kopiert i Tyskland av Der Spiegel, som både journalis­ tisk og opplagsmessig ble en av de store bedrifter i tysk presse i etterkrigstiden. Fra 1964 ble Der Spiegel etterliknet i Frank­ rike av L ’Express. Sjefredaktøren der, Jean-Jacques ServanSchreiber, ropte senere vakt i gevær mot den amerikanske inn­ flytelsen i Europa med boken Den amerikanske utfordring. Et­ terlikning var naturligvis også en måte å ta den opp på. Billedblad var så smått begynt å piple frem i Europa alt før krigen, særlig i England og Frankrike. I etterkrigstiden fikk de et veldig oppsving med forbedret reproduksjonsteknikk og

En av dem som våget å ta kampen opp m ot den store heksejegeren senator Joseph McCarthy, var tegneren W a lt Kelly. Her har han tegnet ham inn i sin satiriske The Pogo S tepm other Goose. (Simon & Shuster, N.Y. 1954)

Amerika midt i verden

75

fornyet inspirasjon fra de amerikanske mastodontene Life og Look, som det likevel var sjelden man nådde opp til. I det hele tatt var det ikke alltid det beste i kvalitet som fant veien til ut­ landet og ble etterliknet. Det lyktes ikke ofte å hamle opp med amerikanske tidsskrifter som New Yorker, The Reporter, Har­ per s eller Atlantic. Kanskje ble det ikke gjort forsøk på det en­ gang. Amerikanerne kunne, som Francis Williams skrev i The American Invasion, med en viss rett klage over at det ikke all­ tid var det mest fordelaktige bildet av Amerika som ble eks­ portert.

High Noon i Hollywood

S h e riff en — Ga ry Cooper alene m ot de mange i Stanley Kram er-film en High Noon fra 1952, et angrep på den feigheten som m ccarthyism en avslørte hos så mange. (U nited A rtists)

Hvis den amerikanske nyhetsformidlingen ikke alltid bidro til å stille USA i det mest flatterende lys, gjaldt det samme Hollywoods filmer. De var den viktigste kilden utlandet hadde til viten om the American way o f life. En av de toneangivende engelske filmkritikerne i Reporter sendte i 1950 ut et nødrop til de amerikanske leserne om at Hollywood gjorde Amerika mer skade i verdens øyne enn den samlede sovjetiske propaganda. Hollywood var i årene etter krigen sunket ned til et lavmål i kvalitet, hevdet han. Det inntrykket av Amerika som filmene derfra spredte over hele verden, var av et «åpenlyst degenerert samfunn» preget av vold, korrupsjon og nevroser. Det ble verre før det ble bedre. Mccarthyismens heksejakt hadde så vidt begynt å utfolde seg i filmbyen, selv om den ærgjerrige unge kaliforniske politikeren Richard Nixon for­ lengst hadde forstått at det lå reklamemuligheter uten side­ stykke i jakten på «kommunister» i filmverdenen. Samtidig med at slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene betegnet et lavpunkt i kvalitet sammenliknet med 30-årene og krigsårene, var disse årene også høydepunktet i Hollywoods innflytelse før tv tok fatt for alvor. Etter tørken i krigsårene suget befridde venner og besatte fiender til seg amerikanske filmer som aldri før. Regjeringen i Washington gjorde det den kunne for å fremme spredningen, uten smålige hensyn til det uheldige inntrykket av Amerika som dette måtte føre til. Hollywoods avsetningslobby veide tyngre. Da Frank­ rike oppnådde å få sitt første etterkrigslån i USA, måtte det finne seg i at en del av pengene skulle brukes til import av amerikanske filmer, skjønt Paris mente at det var mer bruk for nye maskiner til industrien. Men til syvende og sist skadet kanskje heller ikke Holly­ wood Amerikas anseelse så mye som en høyintellektuell en­ gelsk kritiker ga uttrykk for når han krympet seg i vånde over å måtte se nye amerikanske filmer fire ganger om uken. Hvis

76

Amerika midt i verden

James Dean — stilskapende i livsholdning og påkledning. Her i film en etter Edna Ferbers roman Giant. (W arner Bros.)

filmene fremstilte «et degenerert samfunn», så viste de også et samfunn der tenåringer kjørte rundt i store biler, der folk hadde kjøleskap på kjøkkenet og vaskemaskin i kjelleren, bodde i store, romslige hus med makelige lenestoler og vel­ stelte haver uten matauk, gjorde innkjøp i supermarkeder som bød på alt det hjertet kunne begjære, der en pen jente som Marilyn Monroe i gjennombruddsfilmen Clash by Night (1952) svinset rundt i cowboybukser, og en uimotståelig, tverr James Dean med andestjert-hår slentret nonchalant rundt i broget vedhoggerskjorte. Siden man så mindre til fattigfolks umalte skur i West Virginia og de falleferdige rønnene til sorte sharecroppere i Mississippi, leverte Hollywood ferdigsydde forestillinger om hvordan folk levet i et rikt samfunn, om hva man hadde bruk for, hvorledes man kledde seg, hvordan en pike skulle se ut for å være vakker, hvorledes en ung mann sto, gikk og satt - gjerne med bena på bordet. Et nevrotisk sam­ funn? Eller et avslappet et? Amerika var mangfoldig. Det var naturligvis ikke så enkelt å avgjøre på avstand gjennom Hollywoods briller hva som var virkelighet og hva som var drøm. Men i det minste leverte Hollywood elementer til en dagdrøm om hvordan tilværelsen kunne være i verdens mest velstående samfunn, selv i de årene da filmbyen satte rekord i masseproduksjon av sentimental middelmådighet, forterpede emner og forslitte sjabloner. År da mccarthyismen fordrev flere fremtredende filmkunstnere og lammet andre. Selv Chaplin flyttet etter Limelight (1952) til Europa.

Amerika midt i verden

77

Rett nok kom det også i denne perioden lødige filmer fra Hollywood, så som The Heiress (1949), Sunset Boulevard og All about Eve (begge 1950), A Streetcar named Desire{ 1951), Death o f a Salesman (\952), Hitchcocks Rear Window og Elia Kazans On the Waterfront (begge 1954). Det kom også filmer som tok fatt på fascistiske tendenser i det amerikanske sam­ funn, som All the King’s Men (1949), og på den feigheten som var forutsetningen for herjingen til heksejegeren Joe McCarthy i årene 1950-54, som John Fords High Noon (1952) med Gary Cooper i en av sine glansroller. Men de druknet i Hollywoods masseproduksjon av underholdning.

James Dean og Marilyn Monroe

Idolet ble drept i en bilulykke i 1955, bare 24 år gammel. Tenåringene valfartet til graven.

Ikke bare i USA, men så langt Hollywoods innflytelse rakk, var det især to skuespillere som i 50-årene kom til å virke som representanter for det brede, ungdommelige publikum, Mari­ lyn Monroe og James Dean. Den første som et nytt sexsymbol, den andre som en ny type helt eller antihelt som den første etterkrigsgenerasjonen kunne identifisere seg med. Rebel without a Cause (1955) het en av hans mest populære filmer. Sam­ men med The Young Stranger (1956) rettet den kameraet mot det som man nå begynte å kalle generasjonskløften. 50-årenes ungdom er blitt betegnet som «den tause generasjon». James Dean var i hvert fall en mutt helt, uartikulert og opprørsk på en gang. En opprører som forkastet den foregående genera­ sjons vaner og verdier, men hadde vanskelig for å formulere hva det var han selv ville. En opprører uten en sak. Opprø­ rerne i den foregående generasjon hadde hatt mer enn nok av saker å kjempe for. Roosevelts New Deal, kampen mot fascis­ men, krigen mot de onde maktene, som skulle vinnes og ble vunnet. De kunne etterpå sette seg til rette med god samvittig­ het og nyte tilbakevenningen til en fredelig, normal og relativt trygg tilværelse i Truman-årene, etterfulgt av Eisenhowertidens problemfri prosperity. Nettopp denne tilfredsheten var det vel som vakte opprørske tendenser hos de unge i 50-årene, uten at de som 60-årenes ungdom fant noen sak som det var verdt å kjempe for. Da opprøret ikke kunne få form, ble det ofte til meningsløse trassholdninger og trasshandlinger, for­ målsløs vold og absurd kjekkaseri. James Dean spilte den hel­ ten folk helst ville se i ham, helt ut i ytterste konsekvens da han i 1955, bare 24 år gammel, omkom i en bilulykke på vei til et motorløp som han ville delta i med sin nye Porsche Spider. Han ble gjenstand for en helgendyrkelse som man ikke hadde sett maken til siden Valentinos død i 20-årene - og som ble enda mer langvarig enn dengang. Seks år etter hans død

78

Amerika midt i verden

Marilyn Monroe — 50-årenes sexsymbol — sammen med forfatteren A rthur M iller, som hun var g ift med 1956 —60. (Pol foto)

var dødsmaskene hans stadig i handelen i London. Han hadde like mange fans som da han levet, hevder Francis Williams. Det så man da hans East o f Eden ble satt opp igjen. «Idolene til tenåringene er stort sett de samme på begge sider av Atlan­ teren. Unge mennesker i England henter sine begreper om kjærlighet, omgang mellom kjønnene, ekteskap og familieliv, takt og tone, påkledning og karriere fra Hollywood,» skrev Williams.

Amerika midt i verden

79

Den franske kultursosiologen Edgar Morin slutter seg til denne vurderingen når han skriver om James Dean: «Han utformet det som vi kunne kalle for de unges utrust­ ning, den klesdrakten som de bærer for med den å gi uttrykk for sin holdning til samfunnet. Dongeribukser, genser, vind­ jakke, ikke noe slips, knapper som ikke blir knappet, overlagt skjødesløshet er alt sammen synlige vitnesbyrd om en avvis­ ning av de sosiale konvensjoner i den voksne verden og en sø­ king etter å uttrykke virilitet ved å etterlikne kroppsarbeidere i klesdrakten.» T-skjorten og dongeribuksen var også de første klesplag­ gene som kunne bæres av både gutter og jenter, har en annen forfatter gjort oppmerksom på. At T-skjorten passet bedre til den stekende amerikanske sommervarmen enn til det klamme vesteuropeiske klimaet, sjenerte ikke de unge. Like lite som slike omstendigheter avholdt de eldre fra å bygge svømmebas­ seng, selv om det i Europa var en blandet fornøyelse å hoppe uti, mens det var en udelt nytelse i det varme California. James Dean opptrådte også leilighetsvis i lærjakke, genser med utbrettet skjortekrave inni og cowboystøvler. Den lang­ somme, skutryggede måten å gå på har trolig også dannet mote. Marilyn Monroe sto ikke tilbake for James Dean i popula­ ritet, men nådde ikke opp til ham i innflytelse. Egentlig het hun Norma Baker Mortensen. Faren var nordmann, baker og het Mortensen, men bortsett fra navnet etterlot han seg ikke annet enn en ugift mor, som endte sine dager i et sinnssykehus mens Marilyn vandret fra det ene barnehjemmet til det andre og underveis ble voldtatt som mindreårig. Hun brukte det eneste hun hadde til å kare seg opp fra bunnen av samfunnet - kroppen sin. Fra en start som avkledd fotomodell svang hun seg opp til å bli den mest feterte stjerne i Hollywood. For så i 1962 å ende sitt liv for egen hånd. Hun var kvinnen som gjen­ stand, er det sagt, som tillokkende vare, pakket inn i cellofan til 50-årenes nye supermarked-forbrukersamfunn, i seg selv en stimulans til forbruk ved å stille opp en drømmepikemodell som hennes medsøstre, selv om de var mindre velutrustet fra naturens hånd, kunne prøve å etterlikne. Enda en amerikansk success-story, som med forløyet fullkommenhet tilslørte et hardt og tragisk livsløp. Hennes hjertevarme venn Yves Montand mente at den siste depresjonskrisen skyldtes at stemmen hennes for alltid avskar henne fra å spille seriøse roller.

80

Amerika midt i verden

Som en blekksprut med lange fangarm er, viser dette diagram m et fra The Econom ist (mai 1970) hvorledes USAs investeringer bredte seg ut over hele verden.

Coca-Colonisering Kanskje var England på grunn av språkfellesskapet også i 50-årene særlig mottagelig for påvirkning fra Hollywood. Men det var også andre krefter på spill som trakk i samme ret­ ning. Nest etter Canada var England det første landet der amerikansk industri hadde satt seg fore å reformere forbrukervanene. I 1960 var de amerikanske investeringene i England syvdoblet sammenliknet med nivået før krigen. Den ameri­ kanske kapitaloverføringen tok især fart etter punddevalueringen i 1949, mens amerikanerne først for alvor begynte å in­ teressere seg for det europeiske fastlandet etter at Fellesmarke­ det var opprettet i 1958. Fra da av var det ingen dollarknapphet mer. Etterhvert tvert imot. I England bidro «den store invasjon», som Francis Wil­ liams kalte den, til å gi de konservative regjeringene gode ti­ der, noe som gjorde det mulig for Amerika-vennen Harold Macmillan i 1959 å gå til valg på slagordet «You’ve never had it so good!» Den amerikanske kapitalstrømmen fløt særlig inn i de nye og ekspanderende delene av forbruksindustrien og distribu­ sjonen. Derimot interesserte amerikanerne seg ikke for de tra­ disjonelle, men nå litt skrantende industrier i England, som skipsverft og bomullsfabrikker. Det var de industriene som var i vekst, enten i kraft av teknisk utvikling eller på grunn av stigende velstand, amerikanerne satset på. I slutten av 50-årene kom 5 % av alle varer som ble solgt i England, og 10 % av landets eksport fra firmaer i amerikansk eie. I det store og hele gikk den amerikanske invasjon for seg uten å vekke større oppmerksomhet. Nettopp i forbruksbransjen ble det likevel satset hardt på reklame. Mest pågående var Coca-Cola. Man begynte derfor alt i 40-årene å snakke om

Amerika midt i verden

81

Coca-Colonisering, særlig i Frankrike, der en innflytelsesrik gruppe innen næringslivet hadde levet høyt på å forgifte sine landsmenn med alkoholiserte aperitiffer. De ble nå urolige over å se at de unge slo seg på den nye, amerikanske leskedrik­ ken. I andre tilfelle gikk det overhodet ikke opp for folk at det var andre, like iøynefallende reklamer som stammet fra ame­ rikanske firmaer, unntatt når amerikanerne sikret seg et særlig storslått trofé som British Ford Motor Co. Juice, cornflakes og bulldosere

Coca-Cola-konsernet var verdensomspennende. Reklamen her er fra Nigeria.

Alt som hadde med biler å gjøre var noe for amerikanerne. I begynnelsen av 60-årene stammet to av fem biler i England fra amerikanskeide firmaer. Av de fire største bildekkprodusentene kom tre under amerikansk kontroll. Amerikanerne la også beslag på en god del av oljeindustrien og bensinstasjo­ nene. De gjorde sitt for å lære engelskmennene at det ikke nødvendigvis var syndig eller sissy å bo i et ordentlig oppvar­ met hus med oljefyr, sentralvarme og tette vinduer. Varmean­ legg og isolasjonsmateriale kom for en stor del på amerikan­ ske hender. Om det også var- amerikanerne som fikk overbe­ vist engelskmennene om at det gikk an å erstatte den tradisjo­ nelle kullkaminen med en kunstig en, opplyst innenfra av elektriske lamper, har det vært uråd å fastslå. Men en hel del andre innretninger som ble hverdagsnødvendigheter for hus­ holdningene i det nye velstandssamfunnet, innvandret fra USA. For det første kjøkkenutstyr. Kjøleskap, som nesten var en nødvendighet i det varme amerikanske klimaet, holdt sitt inn­ tog, først i Englaad, deretter i andre europeiske land, for en stor del gjennom amerikanske firmaer. De ble fulgt av en serie andre former for elektrisk kjøkken- og husholdningsutstyr. En stor del av de støvsugerne, dampstrykejemene, trykkokeme, mikserne og vaskemaskinene som kom i bruk i England, var av amerikansk fabrikat. Samtidig tok amerikanerne fatt på å lære engelskmennene hvordan de kunne slippe lettere unna matlagingen. Om mor­ genen ble den tradisjonelle havregrøten mer og mer fortrengt av ulike former for knassprøe mais- og kornprodukter, opp­ funnet og leverfav amerikanske firmaer. Orange juice kom på bordet. Amerikanerne la også beslag på en stor del av kjøtthermetikkindustrien og sørget videre for å forsyne det engelske marked med bake- og kakepulver, suppeposer og i det hele tatt ferdiglaget mat i pakninger som egnet seg til de nye supermar­ kedene, som nå begynte å dukke opp. Selv et produkt som man skulle tro var så erkeengelsk som custard ble nesten ute­ lukkende levert av tre amerikanskeide fabrikker.

82

Amerika midt i verden

A rthur M illers Death o f a Salesman (En handelsreisendes død) ble en av de store teatersuksesser i etterkrigstiden. Denne scenen stam m er fra uroppførelsen i New York. Rollen som den handelsreisende W illy Loman, spilles av Lee J. C obb,de to sønnene Happy (liggende) og Biff av henholdsvis Cameron M itchell og A rthur Kennedy.

Et engelsk parlamentsmedlem, som bodde i en av de nye sovebyene i nærheten av London, sa i begynnelsen av 60-årene etter en tur til USA: «Da jeg besøkte Amerika for ti år siden, var det som å komme til et fremmed land. I år var det som å gå over på den andre siden av gaten.» De såpepulveme og vaskemidlene som skulle brukes i de nye vaskemaskinene, var amerikanske produkter, og det var også det meste av vaskeri- og renseriutstyret. Shampoo- og kosmetikkfabrikasjonen var også en bransje som for en stor del gikk over på amerikanske hender. Det var ikke nok med at amerikanerne leverte halvparten av den kosmetikken engelske piker smurte i ansiktet. De gjorde også sitt beste for å få dem til å likne Marilyn Monroe. To tredjedeler av de såkalte founda­ tion garments - korsetter, hofteholdere og brystholdere - ble etter hvert levert av åtte amerikanskeide firmaer. I USA raste legeforeningen American Medical Association så vedholdende og energisk mot «sosialisert medisin», at det først i midten av 60-årene lyktes å få gjennomført noe som lik­ net en moderne sykeforsikring. Til skrekk og advarsel ble det spredt redselshistorier om den engelske National Health Ser­ vice, innført av Labour-regjeringen etter krigen. Samtidig inn­ kasserte amerikanskeide medisinfirmaer pengene for halvde­ len av de medikamentene som ble solgt i England, og halvpar­ ten av det som NHS hadde betalt for dem ble sendt videre til USA. I kraft av sitt tekniske forsprang fikk amerikanerne kontrol­ len over en stor del av markedet for en rekke varer som ikke ble avsatt direkte til forbrukerne, men som bidro vesentlig til å forandre arbeidsprosessene i det nye industrisamfunnet som utviklet seg etter krigen: Maskiner til tungt jordarbeide som bulldosere og gravemaskiner, landbruksmaskiner, maskiner til å flytte og transportere varer, presisjonsinstrumenter, utstyr for elektrisk styring og kontroll, vitenskapelige instrumenter, elektronisk utstyr, kontormaskiner som diktafoner, skrivema­ skiner og fotokopieringsutstyr, trykkpresser, pneumatisk verk­ tøy, heiser og rulletrapper. Selgerens seiersgang I 1949 rev dramatikeren Arthur Miller - senere gift med Ma­ rilyn Monroe - istykker bildet av mellomkrigstidens ameri­ kanske helt, den store selger, med stykket Death o f a Sales­ man. Samtidig begynte denne helten for alvor å utfolde sine evner utenfor Amerikas grenser. To typer eksperter var stormtropper i den store amerikanske invasjon, selgeren og bedriftslederen, the manager. Da det amerikanske nærings-

84

Amerika midt i verden

De amerikanske supermarkedene ble etter hvert etterliknet overalt. Men det var neppe noen andre steder enn i Guds eget land at kvinnene kunne finne på å gå og handle med ruller i håret.

S litte dongeribukser, kippsko og skjorten utenpå buksen. James Dean hadde ikke levet forgjeves.

livet begynte å bygge opp sitt brohode i England, sendte det hele skarer av markedsføringsspesialister og bedriftsledere i forveien. Samtidig ble engelskmenn hentet til USA for å lære amerikanske salgsmetoder og management. Når forbrukervanene ble amerikanisert først i England og senere i andre euro­ peiske land, skyldtes det til en viss grad amerikansk salgsteknikk. De amerikanske firmaene brukte mye mer til reklame enn sine europeiske konkurrenter. 1 1961 kom selv den britiske mastodonten Unilever til det resultat at den måtte ansette ame­ rikansk markedsføringspersonale for å klare seg i konkurran­ sen. En rekke av de største reklamebyråene i England kom på amerikanske hender. «Det som britiske familier læres opp til å føle og tenke for å få dem til å bruke penger, blir mer og mer bestemt av amerikanske reklameagenter og deres disipler,» skrev Francis Williams i begynnelsen av 60-årene, og han til­ føyde: «Hva som er deres oppgave ble klart formulert av forman­ nen for Amerikas største markedsføringsgrupper, Mr. Earl Puckett på et landsmøte for reklamefolk: ’Det er vår jobb å gjøre kvinnene utilfredse med det de har. Vi må gjøre dem så utilfredse at mennene deres ikke finner noen tilfredsstillelse i unødvendig sparing’». Å utrydde «unødvendig sparing» var et av de store målene som den amerikanske selger satte seg i etterkrigstiden. Ameri­ kanerne hadde vært utsatt for pågående reklame så lenge at den ikke riktig bet på dem lenger. De hadde utviklet en viss sales resistance, som det het. De trodde ikke lenger som Zelda Fitzgerald på annonsedamene når de jublende forsikret at elendighet ville bli forvandlet til lykke hvis man brukte Denogden dagkrem eller Soandso vaskemiddel (jfr. bind 1, side

Da 50-årenes store rock-idol Elvis Presley døde sommeren 1977, var det nesten som en æra hadde ta tt slutt. Han startet som gospel- og country-sanger, men ble både på scenen, i film e r °g på plater innbegrepet av rock'n roll. Skikkelsen og påkledningen, stilen og ikke m inst musikken hans ble identisk med ungdom mens opprør mot det etablerte samfunn. (Pol foto)

at rnansjon

H « trt aitacfe ufu

ftafno of squash

Fascists

248ff). Det måtte andre metoder til. Den amerikanske opp­ finnsomheten var ikke uttømt. Man fant på mer og mer lok­ kende betalingsbetingelser. Kjøp nå, reis nå, betal siden, nyt livet på kreditt ble mer og mer det prinsippet amerikanerne le­ vet etter. Det begynte med hus og biler i mellomkrigstiden. Under krigen, da det var knapphet på varer mer enn full sys­ selsetting og stabile priser, sparte de opp så mye at de hadde penger nok i de første etterkrigsårene. De kraftige prisstignin­ gene i 1946 stimulerte folk til å bruke dem. For deretter å holde forbruket oppe ble det mer og mer utbredt å tilby hva som helst på kreditt. Radioapparater, grammofoner, støvsugere kjøleskap, vaskemaskiner, motorgressklippere, campingvog-

86

Amerika midt i verden

Frankie Boy — Frank Sinatra - om kring 1950. Han var da på høyden av sin karriere, hadde et m ikrofontekke som få og tjente m illioner av dollar om året.

ner, luftkondisjoneringsanlegg, komfyrer, bonemaskiner, hår­ tørrere, badstuer osv. Familiebudsjettering ble et viktig fag ved de amerikanske collegene. Det besto for det meste i å lære folk hvordan de kunne oppnå de størst mulige og billigste lån og dessuten de flest mulige credit cards på en gitt månedsinntekt. Kredittkortet begynte som så mye annet med bilen. Oljesel­ skapene utstedte kjøpekort til kundene, kort som kunne bru­ kes på bensinstasjoner over hele landet. Fra 1950 tok Diners’ Club ideen opp og ble snart etterfulgt av Carte Blanche og American Express. Europeerne nølte litt med å følge amerikanerne på dette skråplanet, selv om de overtok det amerikanske leiekjøp-systemet for en rekke varer. Mindre motstandskraft viste de over­ for reklameteknikken. Især de nye generasjonene som vokste opp i etterkrigstiden, lot seg villig amerikanisere i utseende og manerer, hvor mye de enn skiltet med antiamerikanske me­ ninger. Med den stigende velstand etter 1945 ble tenåringene i Amerika tidlig oppdaget som en egen «målgruppe» som man kunne «fokusere» på i markedsføringen, som det het i rekla­ mefolkenes kurser i salgspsykologi. Med James Deans hjelp ble det understreket at det var en generasjonskløft, og at ten­ åringene var noe helt spesielt. Det har trolig fremmet avset­ ningsmulighetene for de særegne amerikanske tenåringsklærne som i 50-årene begynte å spre seg til Europa, med cowboybukser som en vesentlig bestanddel. Gikk kanskje ikke Ja­ mes Dean i blue jeans og vindjakke? Og sånn gikk alle unge amerikanere, de som i løpet av en sommerferie usjenert gjorde Europa fra Copenhagen, Denmark - eller var det Sweden? over Paris, France til Rome, Italy, og de amerikanske jentene med tofargede golfsko og blue jeans nedentil, sweater med collegenavn og kjøkkenhåndkle rundt håret oventil. 170-årene var dongerimoten trengt helt over til Sovjetunionen, hvor den satte grå hår i hodet på de sovjetiske planøkonomer og politi­ folk. Unge russere var villige til å betale skyhøye, svarte priser til utlendingene for et par gamle dongeribukser, fordi de kom­ munistiske tekstilplanleggerne anså det som en fallitterklæring overfor amerikansk imperialisme å sette et så superamerikansk, om enn aldri så proletarisk, klesplagg i masseproduk­ sjon. Også omgangsformer og tidsfordriv ble amerikanisert. Ju­ keboksen og automatgrammofonen, the nickelodeon, kjent fra en av de store lande- eller verdensplager i de første etterkrigs­ årene, Music, Music, holdt sitt inntog. Folk lyttet og danset til amerikanske melodier. Omkring 1960 var 67-91 prosent av de platene som ble spilt i BBCs forskjellige programmer, ameri­ kansk musikk. Det var før Beatles-omveltningen. I 50-årene var det fremdeles amerikanerne som behersket feltet med nye

Amerika midt i verden

87

inciterende rytmer i rock and roll-musikken og nye idoler som Elvis Presley. Å gi de unge egne biler å kjøre i fra de var 16, ville man tross alt ikke innlate seg på i Europa. Men man kunne i det minste skaffe utløsning for de mest motorgale ved å innføre de ame­ rikanske go-cart- løpene.

Direktørenes revolusjon

Beaglehunden til Knøttene hadde også kom m entarer til bedriftsledernes revolusjon. (Charles M. Schultz)

SJ EF5 HUNDEN'N SITTER PÅ s i t t Ko n t o r o g TAR VIKTIGE ^b e s l u t NINGER

I 1941 sendte den amerikanske forfatter James Bumham ut en bok som han kalte Managericd Revolution, direktørenes eller bedriftsledernes revolusjon. Hovedtesen i den var at kapitalis­ men holdt på å skifte ham. Man var langt fra «røverbaronenes» tidsalder. Siden dengang var eiendomsretten til bedrif­ tene blitt mer og mer skilt fra den faktiske ledelse av dem. De store formuene var blitt delt mellom flere og flere arvinger, og av disse var det færre og færre som var de egentlige ledere av bedriftene. Flere og flere av dem henga seg til ørkesløse tids­ fordriv, som Nelson Rockefeller. Hans ærgjerrighet syntes mest å gå ut på å bli en stor mesen for moderne kunst. Eien­ domsretten ble også spredt på flere og flere hender ved at flere og flere ble aksjonærer. 1 1929 eide en million amerikanere ak­ sjer, i 1950 12,5 millioner, i 1970 31 millioner. De virkelige nøkkelpersonene i ervervslivet ble mer og mer direktørene. De eide ikke bedriftene, men sto for den daglige ledelsen og de langsiktige disposisjonene. De hadde ganske visst stadig som mål å få virksomheten til å gi størst mulig utbytte, men det var ikke så mye for sin egen personlige vinnings skyld, som for virksomhetens. Det store bedriftsforetagendet og dets vekst ble mer og mer et mål i seg selv. Hovedmålet for de nye bedriftsle­ derne var ikke så mye profitt som effektivitet og vekst. Hvis pågående salgsteknikk var den mest iøynefallende murbrekker ved den amerikanske invasjon, så var det hemme­ lige våpenet rasjonell driftsledelse. Naturligvis gikk de to tin­ gene hånd i hånd. Når supermarkedene spredte seg i Europa etter amerikansk forbilde, var det et utslag av rasjonell drifts­ ledelse i bilens tidsalder. Rasjonelt management ville etter amerikansk oppfatning

88

Amerika midt i verden

«Disse her — det er oss!» (Punch)

først og fremst si store enheter og sparing på arbeidskraften. USA var et stort marked. Det var plass til store produksjons­ enheter. Desto større de var, desto flere varer av samme slag kunne de fremstille, desto billigere kunne de produsere. Kva­ lifisert arbeidskraft hadde alltid vært dyr i USA fordi det var knapphet på slike folk. Under annen verdenskrig ble det knapphet på enhver form for arbeidskraft. Det skyldtes at økonomien ble satt i høygir samtidig som nesten like mange menn og kvinner tjenestegjorde i de væpnede styrker, som det hadde vært arbeidsløse i de verste årene under den store kri­ sen. Det var om å gjøre å spare på arbeidskraft der det var mu­ lig. I produksjonen skjedde det fortrinnsvis ved å ta i bruk arbeidssparende maskiner, i distribusjonen ved en ny organisa­ sjon som forbrukerne især fikk stifte bekjentskap med i selfservice butikker og restauranter, supermarkeder og kafete­ riaer. Impulskjøp til soft musikk Som institusjon var supermarkedet blitt skapt i Amerika alt i mellomkrigstiden, med handlevogner, selvbetjening og slusekasser. Men det undergikk en forvandling under krigen. Det var vareknapphet, og for stadig å ha noe å selge ble det innført et større assortiment av artikler enn før. I tillegg til de tradisjo­ nelle hermetikkboksene og kolonialvarene kom nå kjøtt pakket i cellofan - klær, jernvarer, kjøkkenutstyr, apotekervarer, kosmetikk. Den gamle landhandelen rykket inn i stor-

Amerika midt i verden

Superm arkedet — et amerikansk fenom en som er b litt en naturlig del av vår hverdag. S elvbetjeningsbutikker blir de også kalt, avledet av det amerikanske s e lf service. (Polfoto)

89

byene. Tendensen holdt seg etter krigen. Supermarkedene fikk nå sin storhetstid. Stigende parkeringsvansker gjorde det hen­ siktsmessig for husmoren å kunne samle innkjøpene i det som reklamekunstneme fant på å kalle «one-parking-shopping». Bare i femårsperioden 1954-59 vokste tallet på supermarke­ der i USA med 40 prosent, mens antall artikler steg med 30 prosent. Den tiden kundene tilbragte i supermarkedene ble til og med 50 prosent lengre, konstaterte DuPont Co. triumfe­ rende. Firmaet kunne gni seg i hendene. Det var spesialisert, ikke i innhold og kvalitet, men i sitt utseende. Firmaet hevdet å kunne dokumentere at i tiåret 1949-59 øket innpakningen merkbart det som i salgsteknisk språk het «impulskjøp», dvs. kjøp som kunden ikke hadde planlagt før hun (for det meste) gikk hjemmefra. Især når luften ble fylt av dempet musikk fra skjulte høyttalere. I 1959 var man kommet så langt at over halvdelen av de innkjøpene amerikanske husmødre gjorde i supermarkedene, var «uplanlagte», hevdet DuPont. Kafeteriaene fikk et liknende oppsving. Begge deler krysset

90

Amerika midt i verden

Atlanteren uten så mye som å skifte navn. Det sjenerte øyen­ synlig ikke europeerne å kalle en selvbetjeningsrestaurant for en kafeteria, selv om de ikke drakk kaffe til maten slik som amerikanerne gjorde. De amerikanske institusjonene hadde likevel en litt ulik gjennomslagskraft i de forskjellige land. I land som Frankrike, Tyskland, Italia og Japan, der krigen hadde skaket samfunnet både i toppen og i bunnen, var det nok størst mottagelighet for direktørenes revolusjon. Mange av lederne for næringslivet ble feid unna som politisk kompromitterte eller økonomisk in­ kompetente og kom til å vike plassen for nye folk som sto klar til å kopiere amerikanerne. Noen av de mest dynamiske som Enrico Mattei i Italia og Pierre Lefaucheux i Frankrike førte den Bumhamske direktørrevolusjon ut i ytterste konsekvens ved å overta ledelsen av statseide foretagender som ENI og Renault. Her ble skillet mellom eiendom og bedriftsledelse fullstendig. På enkelte områder førte amerikaniseringsprosessen til størst omveltning i et land som Frankrike, som på grunn av stillstand i befolkningstilveksten også hadde stått økonomisk i stampe i årtier, med det resultat at enkelte av samfunnsstruk­ turene var nærmest førindustrielle. Frankrike lever etter tårnurene på landsbykirkene sine, erklærte den sveitsiske skriben­ ten Herbert Luthy i 1955. Underforstått: De lå et godt stykke etter i tid. Det grelleste eksemplet på det fant han i den franske detaljhandelen. Det fantes i den første etterkrigstiden én commerce pr. 32 innbyggere. Skotøybutikkene skulle leve av å selge to par sko om dagen. Resultatet var at alle kom til å be­ tale for mye for varene, uten at de handlende hadde mer enn at de såvidt kunne kare seg igjennom. Denne verden av småsnyltende småhandlere utryddet den amerikanske masseomsetningen med bulldoserbrutalitet. Tyve år etter Liithys bok som var med på å ruske opp i franskmennene, hadde neppe noe land i Europa større og flere supermarkeder, lavprisvarehus og innkjøpssentrer enn Frankrike. Selv en så erkeamerikansk foreteelse som the dmgstore holdt sitt inntog på mondene strøk som Champs Elysées og Saint-Germain-des-Prés. En artig skjebne for en så folkelig in­ stitusjon. Den begynte sin tilværelse i all beskjedenhet i Chi­ cago i årene opp mot 1914, da en svensk-amerikansk bonde­ gutt, Charles Walgreen, som var skadet ved en arbeidsulykke og derfor drev et håndkjøpsutsalg for apotekervarer, fant på at han ville selge gotteri og andre varer ved siden av miksturer og piller. Siden utvidet han bedriften, først med en sandwich-bar og etterpå med en soda-fountain, der han solgte hjemmelaget iskrem. Ved sin død i 1939 var Walgreen blitt en rik mann med 500 drugstorer i 200 amerikanske byer.

Amerika midt i verden

iMtål

91

tom atjute® W e d V 2 W P r ' 9 ' aS I After shave P m/spray _

TECHNtCS SA-5370 K STEREO RECEIVER 48 sinuswatt pr- kar»1 i 8 oh fra 20 Hz til 20.000 Hz w mindre end 0,1 pct. tota l> monisk fo rv ræ q n '» / * tialfosr* f i r a

D R IV E -IN

B A G ti\

HVIDOVREVEJ 2 1 7 -TELEFON 7809»

P0UTIKEN ...En UvepSadø om dar

LIVEPLADE

-«JOLD s c h w a r :

'mC/0r'S s n i c i

*

Clean-sound plader. Før 98.

[

F liia a e r

Ameridansk!

cn carport betyde

byggef

SSSSfp^* *

sssa S S S dbentda9"9

A m e r id a m s k

OK. Med dette artige uttrykket og med tallrike andre nye glo­ ser satte Amerika etter krigen fingeravtrykkene sine på allver­ dens språk. I USA ble OK satt i omløp alt i 1840, da New York Herald, for å latterliggjøre den tidligere demokratiske president Andrew Jackson, lanserte en skrøne om at han hadde henlagt en pakke med dokumenter som var avslørende for postministeren, med den beskjed at det skulle skrives O.K. på den, i den tro at det var forbokstavene i all correct. Så sent som i 1930-årene fikk en kinoglad elev en skarp reprimande av sin engelsklærer fordi han hadde kommet til å si okay og dermed brukt den slags vulgær slang, som ingen ellers i klas­ sen skjønte meningen med. Annerledes etter 1945. Da ble okay forstått i Tokyo og Roma, i Berlin og Bangkok, i Køben-

Amerika midt i verden

m z m -t-4 5 iz ^

92

Knøttene kunne de riktige nye ordene. (Charles M. Schultz)

Ord som Drive in og Grill blir fo rs tå tt i alle land. (Polfoto)

havn og Rio, overalt der soldat Joe hadde satt sine ben og Hol­ lywood vist sine filmer. I 1964 ga en språkprofessor ved Sorbonne universitet ut en fortørnet bok, som han kalte Parlez-vous franglais?, der han tro til felts mot den omseggripende forurensning av det fran­ ske språk. Tittelen var misvisende. De hundrevis av fremmed­ ord som hadde trengt seg inn i det franske språk i de siste tyve årene, var så å si alle sammen amerikanske, ikke engelske. Eller også var de kommet inn i engelsk fra amerikansk. En lik­ nende invasjon fant sted i andre europeiske språk. Amerikan­ ske betegnelser på nye varer, nye vaner, nye institusjoner og nye begreper som den nye verdensmakten bragte med seg, gled ofte ufordøyet inn i andre språk. Desto mer ufordøyet, desto fjernere fra engelsk vertspråket sto. På de nordiske språk kunne man uten større besvær smelte om self-service til selvbe­ tjening. På fransk skvulpet det videre som et fremmedelement, etterhånden forkortet til det meningsløse self. Men også de språkene som hørte til den nærmeste familien overtok i stor utstrekning amerikanismene i ubearbeidet stand sammen med amerikansk redskap og amerikanske skikker. Folk begynte å kjøre i jeep på samme måten som amerikanerne, å bruke bull­ dosere til større grunnarbeider, å reise med jet-fly, å sove i mo­ teller, å drikke juice om morgenen og cocktail om kvelden. Cocktail-selskaper, et party der alle står opp og ned med en drink i hånden, kanskje en dry martini, en Manhattan, en sidecar, en Bloody Mary, Tom Collins, eller en whisky on the rocks, og snakker i munnen på hverandre uten noensinne å få sagt og enda mindre hørt noe, fortrengte mer og mer den om­ stendelige, gammeldagse europeiske selskapeligheten. Den forutsatte tjenende ånder som det ble vanskeligere og vanske­ ligere å oppdrive. I stedet for en fulltime barnepike måtte folk nøye seg med en parttime babysitter. Til gjengjeld ble livet lettere ved utallige nye gadgets. I de nye supermarkedene fantes ferdiglaget babyfood og kleenex som var til å kaste. Det ble mindre arbeide med å stelle klærne etter at nylon strømper, skjorter, bluser og undertøy kom i handelen, og etter at teenagerne begynte å gå med blue jeans, cøw6qybukser, sneakers, sweatshirts og

Ordet m o te ll har glidd naturlig inn i dagens språk. (Polfqto)

T-shirts med inskripsjoner fra alle mulige amerikanske univer­ siteter som de aldri hadde vært ved. Også de voksne kunne opptre mere avslappet i trenchcoat, dufflecoat eller shorts og blazer. Damene kunne gå med slacks, især etter at de hadde fått slips og panties. Selv om det var franskmannen Dior som dikterte en mere kvinnelig mote, så kom den til å hete new look på verdensmarkedet og til og med i sitt hjemland. Ble det vanskeligere å få hjelp til husholdningen, så ble det til gjengjeld lettere å få stillet sulten i en fart utenfor hjemmet, enten i en kafeteria eller i en snackbar, der man kunne få hamburgers, hotdogs med ketchup, toast og milkshake. Tilværelsen ble vel litt mere stresset. Man måtte jo stå på tå hev for å be­ holde sin jobb. Man måtte sørge for å bli briefet så man var up to date og hadde check på know-how enten det var innen off­ set, marketing eller PR. Det var nødvendig å ha sans for timing, være motivert og sørge for at det var feed-back For å være in måtte man huske på at det ikke lenger het tankegang men fdosofi, ikke lenger innblandet, men involvert, ikke se på, men fokusere på, ikke lenger vise, men demonstrere, ikke len­ ger skuffet, sint eller ergerlig, men frustrert, ikke lenger for­ nyelse, men innovasjon, ikke lenger meddele, men annonsere, ikke lenger klargjøre begrepene, men konseptualisere. Var man i pressen måtte man passe på ikke å bli scoopet og kunne levere både flash, features og interviews. Fikk man først spar­ ken kunne det bli vanskelig å få et comeback Til gjengjeld kom det mange nye muligheter for relaxe. Floorshows og strip-

94

Amerika midt i verden

Pin-up ble også et begrep (opprinnelig et soldatuttrykk) som alle og enhver forsto. Pettys jente med skill i nakken hører til en tidlig årgang.

tease. Camping og hitchhiking. Swimmingpool og basketball. Radio og jukebox. Garden party og barbeque (en amerikanise­ ring av det vestindiske sjørøverfranske barbe-au-cul = fra skjegg til rompe). Det kom drive-in kinoer og long playing pla­ ter som ble spilt med fine nye pickups. (Selv om en pickup i Amerika også er en liten lastebil.) Det gikk også an å fordype seg i en comic-book eller et digest-blad eller kanskje en bestsel­ ler for å fylle tiden i en lang weekend. Eller man foretrakk en annen approach, en hobby som bowling eller carting eller ra­ cerbiler hvis man virkelig var en playboy. Den som ville prøve å bli en he-man trengte kanskje bodybuilding. Amerikanerne lærte også andre folkeslag hvordan livet kunne gjøres lettere ved simpelthen å bruke forbokstaver iste­ denfor lange og omstendelige uttrykk. I stedet for Public Rela­ tions kunne man bare si PR, i stedet for Very Important Person sa man VIP. f stedet for De forente nasjoner het det bare FN, og så videre flere sider med mystiske bokstaver for den hær­ skaren av internasjonale organisasjoner som dukket opp etter 1945.1 stedet for Franklin Delano Roosevelt sa amerikanerne FDR, og da syntes franskmennene at de kunne si PMF for Pierre Mendés France og JJ-SS for Jean-Jacques ServanSchreiber. Faire vite comme les Américains, som Frantpois, det ærgjer­ rige postbudet til Tati, sa. Men man måtte huske på at et venn­ lig vesen og et stort tannpastasmil - say cheese!- hørte med til god salgsteknikk. Så da de amerikanske salgspsykologene fant på at butikkfolkene skulle si «Have a nice day!» når kundene gikk ut av forretningen, varte det ikke lenge før franskmen­ nene også begynte å si «Bonne journée!» En fordel var det med det nye verdensspråket. Det gjorde det lettere for alle jordens folkeslag å forstå hverandre. Selv en visesanger som Léo Ferré, som ellers var svært lite tilgjengelig, var lett å nærme seg når han sang: Cest une barmaid qu’est ma darling. Fsuis son parking, son one man show. Son Jules, son king, son sleep au chaud. J’paie toujours cash...

Menneskehunnen og hennes avkom Siden Amerika fra midten av 1800-tallet var blitt innvandrerland for millioner av ikke engelsktalende europeere, hadde det hatt et problem med barna. For de gamle pilegrimsfedrene hadde det ikke vært noen diskusjon. Barn fulgte i fars spor, holdt seg til Bibelen og lærte salmeversene sine. Men alt i

Amerika midt i verden

Mannen pilen peker på, er Alfred C. Kinsey — verdenskjent fo r sine rapporter om mannens og kvinnens seksuelle adferd. Han er her sammen med noen av m edarbeiderne sine på seksualinstituttet ved Indiana University.

(Pol foto)

95

1830-årene kunne de Tocqueville konstatere at i det minste unge piker oppførte seg friere enn i Europa. Med den overhåndtagende innvandringen av folk som ikke hadde engelsk som morsmål, og som kom fra ikke-engelske kulturkretser, oppsto det, som blant annet Geoffrey Gorer har påpekt, en fundamentalt ny situasjon. Hvis barna skulle få suksess i livet - og hvorledes skulle man ellers rettferdiggjøre den store beslutningen om å bryte opp røttene og flytte til den nye verden? - måtte de fortest mulig og mest mulig tilpasse seg det nye samfunnet, lære språket, bli fortrolig med normene og forkaste sine foreldre for ikke å virke «uamerikanske». Som man fikk se under senator Joseph McCarthys store heksejakt i årene 1950- 54, fikk begrepet uamerikansk et helt annet følel­ sesladet innhold enn uengelsk, unorsk eller udansk ville ha fått i Europa. Hvis man overhodet hadde kunnet bruke begrepene uten at det virket absurd. Engelsk eller norsk eller dansk var noe man var, noe man var født til å være. Amerikansk var noe man ble, noe man valgte å bli, en forening man meldte seg inn i. Hvis folk ikke ville la seg smelte om etter de herskende nor­ mer, risikerte hele nasjonen å falle fra hverandre. I amerikansk befolkningshistorie var det derfor særlig grunnlag for å forkaste familiefarens tradisjonelle autoritet og dermed den autoritære oppdragelsen. Denne holdningen ble satt i vitenskapelig system av amerikanske psykologer og pe­ dagoger omkring århundreskiftet. Men hvis man forkastet familiens overleverte forskrifter for hvordan barna skulle oppføre seg, hvor skulle man da gå for å få veiledning i barneoppdragelse? Det var vitenskapen som hadde plukket fra hverandre de opprinnelige retningslinjene. Altså måtte vitenskapen også levere noen nye. Den vitenska­ pelige metoden var iakttagelse, datainnsamling, systematise­ ring, analyse, generalisering. For å finne frem til hva som var «det normale», «det naturlige» i barns adferd, innrettet bar­ nepsykologen Arnold L. Gesell ved Yale universitet et labora­ torium der han kunne iaktta spedbarn. De ble plassert i en kuppel som minnet om et astronomisk laboratorium, og var slik innrettet at barna kunne iakttas utenfra uten at de var klar over det. Kuppelen lot seg dreie rundt, så barna kunne filmes med et 35 mm kamera fra alle tenkelige vinkler under belys­ ning av Cooper-Hewitt-lamper. Disse filmene ble supplert med opptak i mer naturtro omgivelser, som også omfattet den menneskehunnen som var barnets mor, for å ty til den språk­ bruk som den amerikanske seksualforsker dr. Alfred C. Kin­ sey fra Indiana universitet lanserte i bestselgerne Sexual Behavior in the Human Male (1948) og Sexual Behavior in the Hu­ man Female( 1953). Behavior, adferd var slagordet til disse forskerne. Motiver

96

Amerika midt i verden

A nders A nd, Donald Duck, Aku Ankka, Kalle Anka — navnet var underordnet, den vesle, kranglevorne andrikken ble verdens m est avholdte teg n ese riefig u r. Donald D uck-blader ble slukt uke e tte r uke av barn over hele kloden. Se også side 74. { W alt D isney P roductions)

var så dunkle at de unndro seg vitenskapelig måling. Adferd var det man kunne iaktta, ta og føle på, måle og lage statistikk over. Da dr. Gesell hadde tatt opp 91 140 meter film av små­ barn, ga han ut et Atlas o f Infant Behavior. I det kunne man på 3 200 fotografier studere hvorledes et «normalt» barn opp­ førte seg når det sov, spiste, satt på potte, ble badet, lekte og ble konfrontert med den uunngåelige omverdenen i form av andre småbarn. Her var den nye vitenskapelige målestokken man hadde savnet. Men det var fremdeles et problem å få den nye viten ut til de brede lag. Gesell tok selv det første skritt da han i 1943 ga ut The Infant and Child in the Culture o f Today. The Guidance o f Development in Home and Nursery School. Boken bar ikke bare preg av det store vitenskapelige forarbeide, men også av sin tid. Landet var i krig på liv og død med de totalitære stater. Det avspeilet seg i dr. Gesells tekst. Spedbarnet måtte, som alle andre amerikanske borgere, beskyttes mot totalitært styre og omsider få sin selvstendighet. «Begrepet demokrati har vidt­ gående konsekvenser for barneoppdragelsen. Selv i den første tiden må barnet ha mulighet til å utvikle mål og ansvar, som styrker personligheten. Hensynsfull forståelse av barnets indi­ viduelle særpreg er første betingelse. En ytterligere utvikling av demokratiet krever en langt mer raffinert forståelse av spedbarn og småbarn enn vår sivilisasjon ennå er nådd frem til.» Trass i understrekingen av respekten for barnets særpreg var boken for øvrig mest en fremstilling av «normale» barns «adferdsprofil» og «adferdsdag» i de første fem årene. Den kjedelige omstendighet at det allierte Sovjetunionen også var en totalitær stat, fant amerikanske psykologer en unnskyldende forklaring på. Det skyldtes den omstendighet at spedbarn i Russland fra gammel tid var blitt svøpt så stramt at de ikke kunne sparke. Psykologer, ikke historikere.

Dr. Spocks barn Ifølge dr. Gesell var det galt å snakke om uskikkelig oppførsel hos menneskeungen. Den oppførsel som ble kalt uskikkelig, var avvik i adferd fra den biologiske laboratoriestandard i Yale. «Alle barn er på sett og vis problembarn,» skrev han. «For ingen kan komme utenom det universelle problem i ut­ viklingen, som alltid byr på visse vanskeligheter. På den annen side finnes det svært få former for misadferd som ikke i histo­ rie eller vesen er en variant eller avsporing av normale meka­ nismer.» Det var ennå et stykke vei fra den lærde dr. Gesell til den jevne chicklet-tyggende befolkning i Middletown. Men den

k ,^ a s t o

3:95 ..i

...»------- -- n -,

Amerika midt i verden Marilyn M onroe, 50-årenes mest feterte film skuespillerinne. Se også side 78. (IFOT)

97

ble tilbakelagt lynfort i årene som fulgte, takket være to om­ stendigheter. Den ene var en revolusjon på bokmarkedet. Bil­ ligbøkene fikk sitt store gjennombrudd i USA under og like etter krigen da man fant på å selge dem gjennom aviskiosker, lan Ballantine som tidligere hadde vært ansatt i det engelske forlaget Penguin, lanserte Bantam books med en ny fremstillingsteknikk som var blitt forbedret under krigen, da millioner av slitesterke paperbacks ble delt ut til soldatene. Den andre omstendigheten som sikret gjennombrudd for den nye demokratiske oppdragelsen, var en talentfull popularisator, dr. Benjamin Spock fra Cleveland, Ohio. Han over­ førte i 1956 det litt oppstyltede psykologispråket Gesell hadde

Alle tiders bestseller — ikke minst i Pocket Boo/c-utgave. 4. Kulturhistorie III

98

Amerika midt i verden

Dr. Spock. Karikatur fra Harper's Weekly, 1956.

brukt, til vanlig dagligtale i Common Sense Book o f Baby and Child Care. I lyseblå billigutgave med en Hollywood-deilig ung mor utenpå kunne den fås i enhver drugstore for 35 cent og ble en av tidens store bestselgere. Den ble trykt i 30 utgaver på ti år. I begynnelsen av 60-årene erklærte Francis Williams at Spock var verdens mest leste professor. På samme måte som sine amerikanske medsøstre oppdro unge mødre i England barna sine etter den. Med den lettfattelige og jevnt avslappende boken til dr. Spock fikk «den frie oppdragelse» sitt store gjennombrudd. Den anviste noen enkle, lett forståelige tommelfmgerregler, om enn ofte nokså vanskelige å etterleve. Den viktigste av dem var at man skulle hisse seg ned, men likevel ikke la seg over­ velde av anger om man nå og da kom til å gi ungen en liten dask. Som hovedregel hadde barna mest rett, og moren skulle være «taktfull» og «fleksibel» og «tilpasse seg barnets behov og lykke». Barnet skulle ha mat når det hadde lyst, ikke på klokkeslettet. Faren var det ikke mye plass til i dr. Spocks sys­ tem - like lite som i det nye forstadssamfunnet. I 1957 skrev en barnelege i Harper’s: «Aldri før i menneske­ hetens historie har foreldrene hatt en så utbredt følelse av util­ strekkelighet og skyld som i Amerika i dag. Før i tiden var for­ eldre ikke i tvil. De behandlet barna slik som de selv var blitt behandlet. I dag slår de opp i en av de utallige bøkene og artik­ lene om barneoppdragelse for å få veiledning.» Men dr. Spocks suksess fortsatte. I 1974 hadde hans bok nådd et opp­ lag på 24 millioner og var oversatt til 26 språk. Da forbløffet han verden ved selv å ytre tvil om sin egen visdom.

Firehjulsmennesket Amerikanerne hadde alltid vært nomader. De var kommet langveis fra og hadde fortsatt å være en nasjon på hjul. De skrøpelige felgene på prærieskonnertene var avløst av svære gummihjul på dollarglisene. Farten var satt opp, men stadig var amerikanerne et folk i bevegelse. Folk rykket lett opp teltpælene, flyttet fra den ene kanten av landet til den andre hvis de øynet nye sjanser eller hadde nådd pensjonsalderen. Andre steder i verden hadde eldre mennesker for det meste bare ett ønske, å få bli værende i sitt rede, eller så nær det og barna sine som mulig. I Amerika var det en målestokk på suksess i livet at man kunne trekke seg tilbake til solskinnsstater som California og Florida. Man solgte og kjøpte hus som om det var gamle biler, stiftet lett nye bekjentskaper og glemte uten besvær de gamle. Folk var straks på fornavn og ble bedt inn på en drink. Amerika var jo også likhetens land, og i 30-årene

Amerika midt i verden

99

hadde de bedrestilte prøvd å dulme sin sosiale samvittighet ved å bestrebe seg på å tilsløre klasseskillene, i det minste når det gjaldt omgangsformene. Denne «Hi, Joe!»-maneren var noe av det som virket litt pinlig på engelskmennene i omgangen med sine allierte under krigen. De var tilbøyelige til å betrakte fornavnet som en pri­ vatsak som bare angikk familie og nære venner. Legg merke til den forkjærlighet engelske forfattere har for å bruke bare for­ bokstavene på sine tittelsider. Men det varte ikke lenge før de unge i Europa også begynte å si «hei!» og bare kalle hverandre ved fornavn, og ofte kjenne hverandre bare ved fornavn også. Under velstanden i etterkrigsårene ble Amerika mer enn noen gang omstilt til bilens dimensjoner. 1 1960 var det 60 mil­ lioner personbiler i USA. Alt i mellomkrigstiden fant man i California på å innrette drive-in-butikker, der folk kunne kjøpe varer uten å gå ut av bilen. I etterkrigstiden skjøt drivein-snackbarer, kinoer, banker osv. opp over hele landet. I mel­ lomkrigstiden var de store oljeselskapene begynt å bygge ben­ sinstasjoner, som de forpaktet bort. Forpakteren fikk da både fordelen av en landsomfattende reklame og gleden av å være sin egen herre. I 1970 var det over 200 000 bensinstasjoner i USA. I mellomtiden var forpaktersystemet tatt i bruk av andre firmaer som appellerte til firehjulskundene. Fra kyst til kyst kunne folk få skiftet reservedeler i bilen «på femten minutter» i Midas-Muffler-garasjer, få stillet sulten i McDonalds Ham1burger-restauranter som med sine spisse røde tak liknet legohus - i 1972 var det over 1 000 av dem langs de amerikanske motorveiene - eller hos Dunkin Donut, og man kunne over­ natte i en Holiday Inn, Ramada Inn, Best Western eller Howard Johnsons motell. Der var man sikker på å finne et væ­ relse som var nøyaktig maken til det man hadde reist fra om morgenen 1 000 km unna, med det samme tv-apparatet, det samme kjøleskapet, samme slags cellofan rundt tannglasset og det samme hygieniske papiret på dosetet. Alt i 1950 var det 30 000 moteller i USA, mot 20 000 hoteller. Det var, skrev Erik Seidenfaden etter en rundtur i USA i 1946, oppstått en ny menneskeart, firehjulsmennesket.

The Ugly American Det var lett, komfortabelt og billig å reise i USA. De gode ti­ dene etter krigen hadde gjort at amerikanerne hadde kunnet trekke seg tidlig tilbake. Siden de ofte hadde slått seg ned i varme solskinnsstater, var de vant til å gå i lette og lyse sommerklær. De hadde attpåtil en forkjærlighet for det som var

100

Amerika midt i verden

spraglet og iøynefallende, storblomstrede slips, skjorter og kjoler, blomsterbesatte damehatter. Var denne svakheten, ak­ kurat som jazzen, et afrikansk islett i amerikansk kultur? Eller var den et utslag av trangen til å lyve seg fra alderdommen, til å virke ungdommelig? En trang der de mest groteske utsla­ gene var de festlige begravelsene av sminkede lik, som Evelyn Waugh så ondskapsfullt gjorde seg lystig over i The Loved One (Elsket og savnet 1948). I hvert fall var amerikanerne lette å få øye på og ikke til å ta feil av. Det gjaldt både turistsvermene og mange av de bortimot to millioner amerikanere som ble stasjonert over hele verden som utsendte embedsmenn, eksperter, forretningsmenn, offi­ serer eller studenter. De var med på å spre amerikanske vaner og unoter. Med sin selvsikkerhet, dollardominans, taktløshet og uvitenhet om andre folk og kulturer, var de også med på å spre en antiamerikanisme som over alt fulgte med den amerikanske innflytel­ sen, uten å stanse den. Ingen har gitt en mer flengende skildring av disse amerika­ nerne i utlandet enn de to amerikanske forfattere William J. Lederer og Eugene Burdick i The Ugly American - selv om den heslige amerikaneren i boken, ingeniøren Homer Atkins, er en av de få hederlige unntak, en mann som lever som de innfødte og gjør nytte med hendene sine. Det emnet boken be­ handlet, var først og fremst den amerikanske hjelpen til utvik­ lingslandene som president Truman lanserte med sitt «dristige nye program» i 1949. Boken ble en bestselger i USA i 1958, og det kunne være fristende å oppfatte dette som et utslag av den store selvransakelsesprosessen som akkurat da var i gang i USA. En av Amerikas venner, den engelske historikeren Denis Brogan, hadde for lengst advart amerikanerne mot «all­ maktens illusjon». De fleste var temmelig døve på det øret til den 4. oktober 1957. Den dagen fikk de et sjokk som med et slag rystet selvsikkerheten deres til bunns. Den dagen viste rus­ serne med sin første sputnik at de hadde overgått Amerika på et felt der amerikanerne i hvert fall aldri hadde tvilt på sin egen overlegenhet, den tekniske know-how. Samtidig mistet Amerika fra den ene dagen til den andre fornemmelsen av å være usårbart bak brede verdenshav. Ydmykelsen ble enda verre noen få uker etter, da Amerikas forsøk på å sende ut i verdensrommet en langt mindre satellitt, en grapefrukt sammenliknet med russernes fotball, mislyktes ynkelig. Frands Williams mener at det var dette psykologiske sjok­ ket som ga amerikanerne avsmak for store dollarglis med kromgebiss, biler så oppblåste at de bedre enn noe annet sym­ boliserte den amerikanske selvtilfredsheten i 50-årene. I hvert

Amerika midt i verden

101

fall fikk bilforhandlerne vanskeligheter med å bli kvitt de stør­ ste blærene av 1958-modellene, mens de mer beskjedne euro­ peiske bilene fikk et gjennombrudd på markedet. Resultatet var tilbakeslag i den amerikanske økonomi. Fra 1958 kunne valutaen i de vesteuropeiske landene veksles fritt. Dollarens storhetstid var forbi. I Moskva begynte Nikita Krustsjov brau­ tende å snakke om at i løpet av 60-årene ville hans land overgå Amerika i velstand også. Dels benektet Eisenhower-regjeringen at russernes tekniske forsprang hadde noen praktisk betydning, dels fikk den det travelt med å reformere det amerikanske undervisningssyste­ met. Det hadde kanskje likevel ikke vært en så god idé å la barna bestemme farten? Kanskje hadde de hatt en tilbøyelig­ het til å gå utenom det som var vanskelig, som fremmede språk, matematikk og fysikk? «50 prosent av amerikanske diplomater og 70 prosent av nye aspiranter til utenrikstjenes­ ten kan ikke snakke noe fremmed språk, mens ni av ti russere snakker språket til det landet de blir stasjonert i,» hevdet Le­ derer og Burdick i The Ugly American. Matematikk, fysikk, ja til og med teknikk, kunne øyensynlig også russerne, siden de hadde klart å få sin sputnik til å fly. Ved hjelp av gunstige stipendieordninger prøvde nå USA å få høynet utdannelsesni­ vået og stimulert forskningen. Men det republikanske styret, med tidligere generaldirektør i General Motors, Charles E. Wilson som forsvarsminister en mann som var blitt navnkundig etter å ha erklært: «Det som er godt for General Motors er godt for Amerika» - sto li­ kevel ikke til å redde. «En ny generasjon av amerikanere» rykket inn i Washington i 1961 med John F. Kennedy, som i sin tiltredelsestale som president sa: - Før min tid er ute blir vi nødt til å etterprøve på ny om en nasjon organisert og regjert som vår kan bestå. Svaret på dette er på ingen måte gitt. Det var nye toner i et land som aldri hadde vært tilbøyelig til å tvile på seg selv.

Et annet Amerika Det fantes likevel et annet Amerika enn Charles Wilsons, Coca-Colaens og de storblomstrede dollarturistenes, et Ame­ rika som hadde et åpent sinn for andre lands kulturverdier og suget til seg av dem, et Amerika som var mer opptatt av kunst og musikk enn av dollarglis med store halefinner. «New York fortrengte etter krigen Paris som internasjonalt kunstsenter,» mener den engelske kunsthistorikeren Ronald Hayman. Og hans franske kollega Jean Rudel gir ham rett: «Hvis Paris like

102

Amerika midt i verden

Trom petisten Miles Davis, en lysende skikkelse i rekken av nye amerikanske jazzmusikere. Han fornyet musikken — skapte blant annet en fusjon mellom jazz og rock — og var, som en av platene hans heter, M iles Ahead. (Foto: Jan Persson)

etter krigen fra først av så ut til å vinne tilbake plassen som samlingspunkt for den moderne kunst etter den nazistiske un­ dertrykkelsen, så kom New York og USA litt etter litt til å innta en sentral plass i Vestens kunstneriske geografi.» Det gjaldt især på fire-fem områder: malerkunst, skulptur, musikk, dans og arkitektur. Og på alle disse områdene gjelder det at amerikanerne mer eller mindre hentet inspirasjon fra hele verden. Det var en synkretisk kultur som utviklet seg, med antenner rettet mot både øst, vest og syd. Alt i mellomkrigstiden, da den amerikanske jazzen slo igjennom i Europa, hadde Amerika vist hva det kunne få ut av afrikanske tradisjoner. Den afrikanske åren var ikke uttømt. Jazzen fornyet seg med Miles Davis’ og Charlie Parkers bop og cool, John Coltranes rastløse søken og Ornette Colemans dristige improvisasjoner. Den fornyet seg, selv om noen har hevdet at jazzen hadde løpt linen ut med Charlie Parkers død i 1955 og hadde endt i en tungsindig eksklusivitet som åpnet døren på vidt gap for rockmusikken. Også den ble lansert av afroamerikanere som Chuck Berry og Little Richard i midten av 50-årene. Samtidig nådde afrikansk og afrikansk-latinamerikansk in­ spirert dansekunst nye høydepunkter i berusende vitalitet med Katherine Dunhams ballett, som tok verden med storm. Hun fikk i slutten av 50-årene en etterfølger i Alvin Ailey som grunnla American Dance Theaterx New York, den første mo­ derne ballettgruppe som fikk lov til å danse i Sovjetunionen. Russerne klappet så taket holdt på å falle ned i Leningrad, der det var 24 minutters uavbrutt bifall. En av deres egne store ballettgenier, George Balanchine, hadde da i mange år vært virksom i New York, der han på grunnlag av klassiske europeiske tradisjoner skapte et av ver­ dens fremste ballettkorps i New York City Ballet. Han forlot Sovjetunionen alt i 1924 for å slutte seg til Diaghilev. Etter Diaghilevs død i 1929 var han et år i København, så en tid i Paris, før han endelig slo seg ned i New York i 1934. Innvandrergrupper som ennå ikke var oppløst i den ameri­ kanske smeltedigelen, kunne også gi inspirasjon og attpå til kassesuksess på Broadway, slik som Jerome Robbins viste med West Side Story (1957) og Fiddler on the Roof( 1964). Gjennom sin Dramatic Workshop påvirket et av de fremste teaternavn i Weimarrepublikken, Erwin Piscator, de ledende amerikanske dramatikerne i etterkrigstiden, Arthur Miller og Tennessee Williams. Tysk ekspresjonistisk dans, som var en av de store fornyel­ sene innen balletten i mellomkrigstiden, ble utviklet videre i Amerika av Alwin Nikolais. Men også Asia hørte med i ballet­ tens nye verdensbilde. Alt grunnleggeren av den moderne

Amerika midt i verden

Katherine Dunham -balletten — en orgie i farger og rytme. (Pol foto)

103

amerikanske ballett, Martha Graham, hadde interessert seg for asiatisk danseteknikk, selv om hun i 30-årene prøvde å øse av hjemlige kilder. Etter krigen fant avantgarde-kunstnere som særlig Merce Cunningham, men også Erick Hawkins, Anthony Tudor og Jerome Robbins, frem til en helt ny ballettstil, som var sterkt preget av japansk tradisjon. For Cunninghams vedkommende skjedde det i nært samar­ beide med en av de mest omdiskuterte amerikanske kompo­ nister, John Cage. Som flere andre kunstnere og skribenter på den amerikanske vestkysten, følte han seg trukket mot den fremmedartede verden hinsides Stillehavet som amerikanerne kom i så intim kontakt med under og like etter krigen. Nohteater, Zenbuddhisme og kinesisk filosofi ble ivrig studert i San Francisco, Los Angeles og Seattle. Cage henga seg til alle slags eksperimenter for å kunne bryte ut av det buret han følte den europeiske musikktradisjonen var. Som instrumenter kunne man bruke ikke bare bilbremsetromler og blomsterpotter, men

TmcfQRY!

Scene fra Leonard Bernsteins musical West Side Story, film e t 1961. (U nited A rtists)

Leonard Bernstein — en mangesidig personlighet. Tegning av Hirschfeld.

også en rekke asiatiske musikkinstrumenter. Han var blant de første som innså at båndopptageren åpnet nye musikalske muligheter for «elektronisk musikk». Han komponerte etter den kinesiske orakelboken I Ching og skrev «tilfeldighetsmusikk», der komponisten lot seg lede av mynt og krone og over­ lot fortolkningen til utøveren. Cage påvirket så fremtredende europeiske musikere som tyskeren Karlheinz Stockhausen og Pierre Boulez.

N ew York-farge og Chicago-form Sammen med en del av den moderne amerikanske balletten og en jazzmusiker som Ornette Coleman, er Cage av og til blitt satt i bås med ledende malere i New York-skolen under etiket­ ten abstrakt ekspresjonisme. Den ble først brukt på de ab­ strakte malerne Jackson Pollock, Willem de Kooning, Robert Motherwell og Franz Kline, som etter at de hadde tatt imot inntrykk av de mange europeiske flyktningkunstnerne i USA, etter hvert arbeidet seg frem til sin egen stil. Selv om de innbyr­ des var svært forskjellige, mente den toneangivende kunstkritikeren J. J. Sweeney fra New Yorks Museum o f Modem Art å finne et fellestrekk hos dem. Deres kunst var «følelsespreget og dekorativ» i motsetning til europeemes «mer forstandspregede og strukturerte» uttrykksform. I hvert fall er dyrkingen

Amerika midt i verden

105

av spontaniteten og improvisasjonen noe som finnes både hos malere og musikere i det moderne Amerika. Det kan også, særlig for Jackson Pollocks vedkommende, føyes til en glede over de store dimensjoner, som virker svært amerikansk. Også hos malerne kan man spore innflytelse fra Orienten. Interes­ sen for den kaligrafiske kunst i Det fjerne Østen hos Kline. Zenbuddhismen enda en gang hos vestkystmaleren Mark Tobey. New York var kunstens nye verdenshovedstad som tok opp arven etter Paris etter å ha hatt upåaktede forløpere som Arthur Dove og Joseph Stella. Greenwich Village på nedre Manhattan ble etter den annen verdenskrig det som Montparnasse hadde vært etter den første. Med kunstgalleriene på 10th Street og Living Theatre på 14th Street var det et samlingssted for alt som ville være avantgarde innen diktning, teater, kunst og musikk. Og i all alminnelighet også for en intellektuell bo­ hem, som i likhet med Henry Miller anså Amerika for å være en Airconditioned Nightmare (1945). Men de fant nå likevel også andre pustehull i statene langs Stillehavskysten, ja til og med i Midtvesten omkring den gamle slakter- og gangsterbyen Chicago, som nå på flere måter ble et toneangivende kultur­ senter. Til dels gjaldt det skulpturen, etter at ungaren Laszlo Moholy-Nagy i 1938 var blitt sjef for Chicagos New Bauhaus. Også i denne kunstgrenen gikk det abstrakte sin seiersgang et-

Den amerikanske maleren Jackson Pollock i arbeide med et av kunstverkene sine. På grunn av den særegne måleteknikken fikk han tilnavnet «Jack the Dripper».

106

Amerika midt i verden

Alexander Calder, en av de verdenskjente representantene for moderne amerikansk kunst. Han er her fo to g ra fe rt med en av mobilene sine i 1973 — 75 år gammel. (Polfoto)

ter annen verdenskrig. Grunnlaget for en enda mer særpreget amerikansk stil enn i maleriet var likevel lagt tidligere med Alexander Calders mobile metallskulpturer. For ledende ame­ rikanske kunstnere som Calder og David Smith og for inn­ vandrere fra Europa som Moholy-Nagy og Antoine Pevsners bror Naum Gabo, ble det et mål å utnytte redskap fra den mo­ derne teknikk til å skape kunstverk av jern, pleksiglass, stål, metalltråder og råvarer fra industrien. Kunst, ofte i bevegelse, som ikke så mye liknet noe, men var «skrifttegn i rommet» med skjønnhetsverdier i seg selv.

Amerika midt i verden

107

Enda tydeligere markerte Midtvesten seg på arkitekturens verdenskart.

Glasstårnets seiersgang Før annen verdenskrig hadde en skyskraper vært et særsyn både i Europa og Japan. Tredve år etter krigen fantes det ikke en storby i Vest-Europa og på Honshu der silhuetten mot him­ melen ikke til forveksling liknet Omaha, Nebraska og Cleve­ land, Ohio. Det var, på samme måten som i USA, særlig kontorpalassene som skjøt i høyden i de store nervesentrene for næringslivet, som Frankfurt, Milano, Paris og Tokyo. Men også mange av de nye boligkvarterene ble mer og mer preget av høyhus. Man fulgte den ubønnhørlige markedsloven: Desto mer tomteprisene steg, desto høyere skulle man til værs for å få byggejobben til å svare seg. Og det på tross av at høyhuset, og særlig skyskraperen, bare mangedoblet de trafikkor­ kene og parkeringsvanskene som et raskt voksende antall biler skapte i det nye industrisamfunnet. Selv om en kullsviertro på at alle problemer kunne løses inngikk i deres kulturmønster, var det her et problem som amerikanerne ikke hadde funnet noen løsning på. Manhattan hadde verdens mest umulige parkeringsproblem og en av verdens mest elendige bybaner. Ikke desto mindre plantet man nye skyskrapere som Pan Arnbygningen midt blant de andre. Selv om Amerika viste veien, var det likevel i høy grad innvandrede europeere som satte sitt særpreg på de nye strømningene i arkitekturen etter krigen. Pionerene fra Bauhaus fikk i den nye verden helt andre muligheter til å utfolde seg enn de hadde hatt i den gamle. Mies van der Rohe fikk sin egen skole i Illinois. Gropius og Breuer ble knyttet til Harvard, Serge Chermayeff til den andre innflytelsesrike læreanstalten i Bos­ ton, M. I. T. (Massachusetts Institute o f Technology). Mies van der Rohes strenge lære om å innskrenke byggeaktiviteten til de mest elementære funksjonelle elementer, glass og stål, demon­ strert i Lake Shore Drive boligkompleks i Chicago og Seagram Building i New York, ble etterlevet i den ene amerikanske storbyen etter den andre. Selv om det var amerikaneren Wallace Harrison som ga sitt navn til og brasilianeren Oscar Niemeyer som ga sin idé til det mest bemerkelsesverdige byggverk i den nye glasståmstilen, FN’s hovedkvarter på Manhattan. I USA fortsatte den skandinaviske skoles «poetiske opp­ rør» mot den stive Bauhausdogmatikken, slik som det hadde skjedd i Europa alt i 30-årene. Familien Saarinen førte an. Eero Saarinen viste i General Motors’ hovedkvarter i Warren, Michigan, at det gikk an å bygge stort uten å bygge høyt. I

108

Amerika midt i verden

U tsnitt av Frank Lloyd W rights skisse til Herbert Jacobs House i Madison, W isconsin (1937).

dristig svungne linjer i T. W. A.-bygningen ved Idlewild fly­ plass i New York og ved Dulles lufthavn i Washington viste han også at det var plass til fantasien i den moderne arkitektur. Til den «skandinaviske skolen» kan man kanskje også regne estlenderen Louis Kahn, all den stund Estland kulturelt virker som en del av Norden. Hos ham fant poesien uttrykk i den samme harmoniske sammenfletningen av natur og arkitektur, som man så i Sverige og Finland alt i mellomkrigstiden (jfr. bind 2, side 293). På et annet plan fikk natur- og skjønnhetsgleden lov til å ut­ folde seg i østerrikeren Richard Neutras luksusvillaer i Cali­ fornia. Her kan det også på arkitekturens område spores på­ virkning fra Østen, særlig fra Japan. Med de japansk-amerikanske niseis som formidlere, og da i første rekke Minoru Yamasaki fra vestkyststaten Washington, søkte man fra det ytter­ ste vesten tvers over Stillehavet, for der å hente et tilskudd til sansen for det lette, det elegante, det lyriske og de menneske­ lige proporsjoner, som motvirket den nasjonale gleden ved det gigantiske og bombastiske. Skjønt langt oppe i årene kunne Amerikas egen store arki­ tekt Frank Lloyd Wright stadig være med. I Guggenheimmuseet viste han en ny glede ved kurver, spiraler og ellipser som kom til å prege hans siste verker. Størst innflytelse på ut­ viklingen etter krigen fikk han likevel med sin innsats for den boligtypen som ble den mest foretrukne i etterkrigstiden, enfamiliehuset. Hans enetasjes Herbert Jacobs House i Madison

Ludwig Mies van der Rohe (øverst på foregående side), elev av Behrens og Gropius og fra 1930 leder av Bauhaus i Dessau (se bind 2, 182). I 1937 em igrerte han til USA, der han alt året etter ble bestyrer fo r arkitektskolen ved Illinois Institute of Technology i Chicago. (Polfoto) — Til høyre: Et av Mies van der Rohes arkitektoniske hovedverk var Lake Shore-kom plekset i Chicago, ferdigbygd i 1951. Glass, stål, rette linjer og rette vinkler.

© i.

lllftNti

(1937), hans første eksperiment med en billig enebolig, kom til å danne skole, især da Abraham Levitt, en ekspert i massepro­ duksjon, begynte å utnytte ideene.

Sovebyer på samlebånd Levitt, sønn av fattige russisk-jødiske innvandrere, fabrikkerte under krigen i all hast hus til hovedkvarteret for den ameri­ kanske flåten i Norfolk, Virginia. Etter krigen utnyttet han de erfaringer han hadde skaffet seg til å sette i gang serieproduksjon av villaer for soldatene som vendte hjem. Han kombi­ nerte masseproduksjon av hus med noen ideer som var blitt utprøvet i mellomkrigstiden, først i det såkalte Shaker Heights-prosjektet i Cleveland, Ohio, og deretter litt etter litt

110

Amerika midt i verden

Sportshall med anneks i T o kyo,te gn e t av Kenzo Tange. Som mange andre japanske arkitekter fikk han stor innflytelse på Vestens byggestil. (Japanske Ambassade i København)

over hele landet. Shaker Heights ble forbildet for hele det forstads-Amerika som grodde opp etter krigen, og som siden ble etterliknet andre steder i verden. I Shaker Heights ble for før­ ste gang en hel forstadsby på bortimot 2 000 ha (20 km2) plan­ lagt på en gang, ikke etter det tradisjonelle amerikanske tegnebrettmønsteret, men med krumme gater som fulgte kurvene i landskapet langs kunstige vann og gjennom fine parkanlegg som var passet inn i terrenget. Det ble utarbeidet en samlet byggeplan for hele området, med oppdeling i soner etter ulike prisklasser, så ingen kjøper skulle oppleve noe så pinlig som å få naboer som hørte til en annen inntektsgruppe. Trass i lamineringen i sosiale statuslag hadde Shaker Heights-områdene likevel et nokså eksklusivt preg. Levitt be­ stemte seg til å demokratisere dem ved å industrialisere pro­ duksjonen. Ikke nok med at det ble anlagt hele byer med fullt ferdige grøntanlegg, butikker, lekeplasser, kinoer, sportsplas­ ser og svømmebassenger. Husene ble også levert med kjøle­ skap, dypfrysere, vaskemaskiner, elektriske komfyrer og aircondition. For å unngå for stor ensformighet leverte han tre forskjellige hustyper med tre til fire soveværelser og i forskjel­ lige farger. Dessuten ble det plantet godt med trær - 400 000 pr. 16 000 hus. De ville skjule det vanlige forfallet som måtte komme med årene, mente Levitt. «Det beste som er hendt på byggeområdet i vårt århundre,» skrev Fortune om ham i 1952. Litt rundhåndet, som skikken er i USA. Men synspunktet kunne forsvares. Den første Levitt-byen ble oppført på Long Island i årene 1947-51, 17 450 hus til 75 000 mennesker, der hvor det før hadde vært potetåker. Før den var ferdig var man i gang med en ny by i Pennsylvania. Snart var Levitt kommet opp i byg­ ging av 40 hus om dagen. Det var ikke luksusbygg. Husene var på 75-100 m2. Men de var billigere enn de husene andre kunne levere. Besparelsene ble til dels oppnådd ved at visse elementer som vegger, vinduer, dører, taksperrer og reisverkrammer ble satt i serieproduksjon. Ved å la termopanvinduer bli fremstilt på samlebånd forandret Levitt dem fra luksus til hverdagsvare. Det var likevel på selve byggeplassen at de stør­ ste besparelsene ble oppnådd. Bygg- og anleggsarbeider ble gjennomført med de mest moderne maskiner i døgndrift. Håndverkerne trengte aldri å vente på hverandre når så mange hus ble oppført på en gang. Levitt hadde sine bestemte ideer om hvordan folk ville bo. Noen av dem hentet han fra Frank Lloyd Wright. Han avskaf­ fet svunne tiders tjenestepikeforestillinger om at kjøkkenet måtte være klart adskilt fra spisestuen og spisestuen fra daglig­ stuen. Hos Levitt gikk disse rommene i ett og understreket med det husmorens status som likeberettiget medlem av fami­

Amerika midt i verden

111

lien. Det fikk også husene til å se større ut innvendig enn ut­ vendig. For at forstadsfamilien skulle trives, var det av avgjø­ rende betydning at hvert hus var utstyrt med peis, mente Le­ vitt. Det var en idé som fikk stor suksess, selv om det er litt uvisst i hvilket omfang peisen ble brukt til sitt egentlige formål i millioner av små hjem, der husmoren snart måtte konstatere at strevet med å rense den fullt ut oppveide husherrens pyromanglede ved å tenne den. Derimot trodde ikke Levitt noe på at moderne storbymennesker gadd pusle alt for mye i hagen, når de kunne få friske grønnsaker i et hvert supermarked. 780 m2 prydhage var det folk kunne overkomme, sa han. Til gjengjeld likte barn å plas­ ke i vann om sommeren. Så det ble oppført et svømmebasseng for hvert 2 000 hus. Han var motstander av luftledninger for elektrisitet. De ble lagt i jordkabler. Flukten til forstedene ble den store folkevandring i etter-

Forstaden — sovebyen. (USIS)

112

Amerika midt i verden

krigstiden, først i Amerika, senere i andre industriland. I land etter land ble amerikansk byggeskikk og forstadsplanlegging etterliknet. Grønnsaker og frukttrær ble mer og mer avløst av ganske uspiselig gress og prydbusker. Selv i slike land som Frankrike, der folk hadde vært vant til å omgi hagen med høye, nifse murer med glasskår på toppen og et skilt med Chien méchant (hunden biter) på en godt avlåst jernport, gikk man bort fra å plante hekker mellom hagene. Og Mr. Levitt fikk lov til å bygge byer etter amerikansk fasong. I land lenger nord, der det var nåletrær i hagene, begynte folk å henge elek­ triske lamper i dem ved juletid. For det gjorde man jo i Ame­ rika. Det hendte også at man glemte at et flatt tak egner seg bedre til Californias sol enn til europeisk snøvær.

D e n a n n e n ku ltu r I 1959 holdt den engelske forfatter Charles P. Snow en gjeste­ forelesning ved universitetet i Cambridge som startet en livlig debatt. Han hevdet at åndslivet i det moderne samfunn var delt i to kulturer som knapt nok hadde kontakt med hver­ andre: den naturvitenskapelige og «den litterære». Han sa blant annet: «Vitenskapsmennene har sin egen kultur, intensiv, rigorøs og i stadig bevegelse. Det er en kultur, med rom for diskusjon, vanligvis langt mer stringent og nesten alltid på et høyere begrepsnivå enn den litterære kultur. Vitenskapsmennene bru­ ker usjenert ord i en betydning som litterære personer ikke kjenner igjen. Men de har et presist innhold. Når vitenskaps­ menn snakker om ’subjektiv’, ’objektiv’ og ’progressiv’, vet de hva de mener, selv om det ikke er det man vanligvis venter. De er høyt intelligente menn. Deres kultur er krevende og beundringsverdig. Det er ikke særlig mye kunst i den, med et viktig unntak: musikk. Ordveksling, hete diskusjoner. Long­ playingplater. Fargefotografier. Øret, til dels øyet. Bare få bøker... Av bøker som ville være dagligvare innen den litterære kul­ tur, romaner, historie, poesi, skuespill, så å si ingen. Det betyr ikke at vitenskapsmenn ikke er interessert i psykologiske, mo­ ralske og sosiale problemer. Mer i sosiale problemer enn de fleste av oss. Hva moralen angår, er de stort sett den sunneste intellektuelle gruppen som finnes. Det er et moralsk innhold i selve kjernen i vitenskapen. De er like interessert i psykologi som de fleste av oss, selv om denne interessen kan ha kommet forholdsvis sent. Det er ikke interessen de savner. Men hele den tradisjonelle kulturs litteratur forekommer dem irrelevant. I det stykket tar de naturligvis feil. De gjør seg selv fattigere. Men hva med den andre siden? Også de gjør seg selv fatti­ gere - kanskje enda mer, fordi de er mer innbilske. De later stadig som om den tradisjonelle kultur er hele «kulturen», som om naturens orden ikke eksisterer. Som om utforsknin­ gen av den var uten interesse både for sin egen skyld og for konsekvensenes skyld. Som om ikke vitenskapens beskrivelse av den fysiske verden med sin intellektuelle dybde, komplek­ sitet og struktur, var det vakreste og vidunderligste kollektive arbeide den menneskelige forstand har prestert. De fleste ikke-vitenskapsmenn har overhodet ikke noe begrep om denne bygningen. Selv om de ønsket det, kunne de ikke få det heller. Det er som en hel gruppe var tonedøve overfor et umå­ telig intellektuelt erfaringsområde. Bortsett fra at denne tonedøvheten ikke er medfødt, men en følge av mangel på trening.

114

Den annen kultur

J. Robert Oppenheimer.

Som andre tonedøve vet de ikke hva de går glipp av. De trekker foraktelig på skulderen av vitenskapsmenn som ikke har lest et betydningsfullt verk i engelsk litteratur, og kaller dem uvitende spesialister. Men deres egen uvitenhet og spesia­ lisering er like så rystende. Gang på gang har jeg vært sammen med folk, som etter tradisjonell målestokk var høyt dannede mennesker, og som snakket om vitenskapsmennenes mangel på litterær kultur. Enkelte ganger er jeg blitt provosert til å spørre hvor mange av dem som kunne beskrive den annen lov i termodynamikken. Reaksjonen var kjølig - og negativ. Selv om det jeg spurte om, var et vitenskapelig sidestykke til: Har De lest noe av Shakespeare?... Slik vokser den stolte bygningen til den moderne fysikk opp uten at de fleste begavede mennesker har mer begrep om den enn stenalderforfedrene deres ville ha hatt.» Snow hadde som fysiker og romanforfatter et ben i hver leir. Han var ikke alene. Den amerikanske atomfysikeren J. Robert Oppenheimer, som sto i spissen for den store kolonien av vi­ tenskapsmenn i Los Alamos som utviklet atombomben, leste gresk og latinsk litteratur i fritiden og lærte seg sanskrit for å kunne forstå gammelindisk poesi. Enkelte diktere som Wystan H. Auden og Guy Béart var fysikere av utdannelse. Béart priste til og med i sorgmuntre viser «den annen kulturs» be­ drifter på jorden og i rommet. Men de var likevel unntak. Reaksjonen på Snows foreles­ ning tydet på at han hadde grepet fatt i et vesentlig fenomen. Under alle omstendigheter fikk den vitenskapelige kultur en sterkere og sterkere plass i det moderne industrisamfunn. «90 prosent av alle vitenskapsmenn i historien er nå­ levende,» erklærte Harvard-fysikeren Edward Purcell i 1958. «90 prosent av all vitenskapelig viten er blitt samlet innenfor arbeidsårene til de eldre vitenskapsmenn,» sa formannen for USAs nasjonale vitenskapsakademi, biokjemikeren Philip Handler i 1974.

Det matematiske menneske

Charles Percy (vanligvis bare C. P.) Snow, engelsk fo rfa tte r, vitenskapsmann — og baron. P ortrettfoto av Horst Tappe. (Camera)

Snow prøvde i romanene sine å gi de uinnvidde et begrep om hvordan man levde i «den andre kulturen». En av bøkene, som han kalte The New Men (1954) handlet om forskerne ved det engelske atombombeprosjektet. De nye menneskene var de engelske atomforskeme. «En annen rase» lar han også en representant for det litterære London-miljøet kalle dem, fordi de levet i en annen verden som var utilgjengelig og uforståelig for de fleste. Veien til den gikk gjennom den matematiske dannelses trange og vanskelige port.

116

Den annen kultur

Professor Hans A. Bethe flyk te t fra Tyskland da H itler kom til makten. Etter et opphold i England kom han i 1935 til USA, der han under krigen arbeidet ved M. I. T. og senere ble sjef fo r avdelingen fo r teoretisk fysikk i Los Alamos. I 1967 fikk Bethe Nobelprisen i fysikk. (Polfoto)

Matematikken, den mest abstrakte av alle vitenskapsgrenene, hadde banet veien for utviklingen innenfor andre ek­ sakte vitenskaper. Den fortsatte i rivende utvikling. Mens det internasjonale matematiske fagtidsskriftet Zentralblatt fur Mathematik und ihr Grenzgebiet som dengang var det fremste, i 1939 kunne nøye seg med 1 100 sider om året for å gjøre rede for nye forskningsresultater, måtte det i 1970 bruke 10 000 si­ der. Utsendingen av første nummer av Mathematical Review i USA i 1940 er blitt betegnet som begynnelsen til en ny epoke i vitenskapens historie, der USA tok ledelsen. Andre har datert «den amerikanske tidsalder» og våre dagers forskningseksplosjon til de bevilgninger til vitenskapelige formål som president Roosevelt fikk Kongressen til å vedta i 1938. Det skjedde etter en inngående kommisjonsundersøkelse av de midler, institusjoner og muligheter vitenskapen hadde i USA. Bevilgningene var likevel beskjedne i forhold til de beløpene man senere kom opp i: 17,5 milliarder dollar i 1962 mot 570 millioner i 1940. Under alle omstendigheter var det vitenska­ pelige miljøet i USA i forveien blitt kraftig styrket ved tilskudd av noen av Europas beste hjerner, folk som var jaget bort av Hitlers barbari (jfr. bind 2, side 300ff). Institute fo r Advanced Studies ved det idylliske Princeton universitet i New Jersey ble et verdenssenter for matematisk forskning med genier som Einstein, den ungarske matemati­ ker Johann von Neumann og østerrikeren Kurt Godel, som forlot sitt fedreland etter at Hitler hadde besatt det. Hans inn­ sats i den moderne matematiske logikk er blitt sidestilt med Einsteins i den teoretiske fysikk. Banebrytende atomforskningssentrer ble utviklet ved universitetene i Chicago og Ber­ keley ved San Francisco. Ved Cornell universitet i staten New York fant en av de fremste tyske atomforskerne, Hans Bethe, et nytt tilholdssted. Massachusetts Institute o f Technology i Boston og California Institute o f Technology i Los Angeles ble de ledende i utviklingen av en ny teknologi - samtidig som de med aktiviteter på det humanistiske og samfunnsvitenskape­ lige område forsøkte å slå bro mellom de to kulturene som Snow fant så uforenelige i England. Krigen førte også med seg en ny brain drain til Amerika fra Europa, først fra de besatte landene, senere fra England. The New Men omhandler også hvordan USA i kraft av sine rikere ressurser trakk til seg engelske forskere og tok ledelsen fra England i kappløpet om atombomben. England hadde også et annet betydningsfullt bidrag å gi. Under krigspresset viste engelske vitenskapsmenn at matematikk også kunne brukes til noe så håndfast som til å beseire den tyske krigsmaskinen. En tverrvitenskapelig forskergruppe under ledelse av atomfysike-

Den annen kultur

Amerikas første program m erte datamaskin ble kjent under navnene Harvard Mark I og A uto m a tic Sequence Controited Com puter (ASCC) og var et m onstrum av enorme dim ensjoner. Maskinen ble konstruert av professor Howard H. Aiken i 1939 og ta tt i bruk på Harvard University den 7. august 1944. Dataalderen var begynt. (IBM )

vv*v« .VAV»'#V#>V,

117

ren Patrick Blackett utviklet en ny metode til å regne ut den optimale bruk av ressurser i situasjoner der det forekom et stort antall variabler, og der motpartens reaksjoner til dels var en funksjon av ens egen adferd. Det ble kalt operasjonsana­ lyse, og metoden ble beskrevet som «kvantifisert sunn for­ nuft». Den ble først prøvd under slaget om England. Matema­ tikerne hjalp Royal Air Force med å sette inn de få jagerflyene de hadde, på den mest effektive måten. Man regner med at operasjonsanalytikerne fordoblet RAFs effektivitet. Etterpå ble operasjonsanalysen brukt i slaget om Atlanterhavet. Ved hjelp av den regnet man ut hvilken størrelse og hvilken type konvoier som var minst sårbare, og hvordan man på den mest hensiktsmessige måten kunne bruke fly og krigsskip mot ubå­ tene. En botaniker fra Harvard gjorde en særlig fremragende innsats på dette området. Krigen rev vitenskapsmennene ut av båsene sine og tvang dem sammen i tverrfaglige grupper. Det viste seg ofte å være svært stimulerende. Rustningsindustrien, senere også andre industrigrener så vel som forvaltning, transport og distribusjon, overtok fra mi­ litærvesenet den operasjonsanalytiske metoden til planleg­ ging, samordning og organisasjon. Operasjonsanalyse og li­ neær programmering la et grunnlag for den økonomiske plan­ legging og organisasjon som ble en av forutsetningene for den raske velstandsveksten i etterkrigstidens industriland. Operasjonsanalysen begynte å trenge inn i næringslivet i be­ gynnelsen av 50-årene. En av pionerene var en astronom som gjorde karriere i et stormagasin. Men en betingelse for at ope­ rasjonsanalysen virkelig kunne utfolde seg, var utviklingen av bedre regnemaskiner. Også her var det krigsbehovet som ga

118

Den annen kultur

Teksten til Alan Dunns datamaskinsatire lyder: «Kan vi nå være bekjent av å la den com pute en måte å lage en bedre com puter på?» (New Yorker Magazine, 1958)

støtet til forsert innsats, selv om den virkelige revolusjon måtte vente på de store fremskritt elektronteknikken gjorde i etter­ krigstiden. De første datamaskinene som ble konstruert i USA under krigen, var ennå basert på radiorør. De ble derfor store og klossete, og det vil i datateknikken si det samme som lang­ somme. Den såkalte Mark I, som ble bygd ved Harvard Uni­ versity i 1944, var et 15,5 meter langt og 2,5 meter høyt mons­ trum. På dette feltet kom en rivende utvikling i gang i løpet av 50- og 60-årene.

Atomalderen I 1939-40 var man flere steder i Europa - i Tyskland, i Eng­ land, i Sovjetunionen - kommet lenger i teoretisk kjernefysikk enn i USA. Men det ble Amerika som kom først med bomben, takket være «hjernetilskuddet» fra Europa og takket være lan­ dets materielle ressurser. Til dette prosjektet ble disse ressur­ sene mobilisert i et omfang som verden aldri hadde sett maken til. En stab på 150 000 mennesker arbeidet under det såkalte Manhattan-prosjektet. Det slukte to milliarder dollar, og det var mer enn det hittil hadde vært bevilget av offentlige midler til samtlige forskningsformål i USA. Det ble oppført helt nye «bombebyer», som Hanford i Washington og Oak Ridge i Tennessee. Det var steder med uvanlig stor tilgang på elektrisk kraft som var utviklet i 30-årene for å hjelpe frem et fattig og forsømt område, og som nå ble tatt i bombens tjeneste (jfr. bind 2, side 279). Det var for en stor del landflyktige vitenskapsmenn fra Eu­ ropa som med støtte i de resultater engelske forskere hadde oppnådd, fikk overtalt den amerikanske regjeringen til å sette

Den annen kultur

119

penger i dette kjempeprosjektet. Det avgjørende argumentet var at tyskerne var i ferd med å utvikle atomvåpen. Hvis Hitler kom først ville det kunne sikre ham verdensherredømmet. Bare truselen om gjengjeldelse med et liknende våpen ville kunne avskrekke ham fra å bruke det. Tyskland brøt sammen uten å ha fått bomben, og Amerika tok den i bruk mot Japan, som ikke hadde noen utsikt til å skaffe seg den. Det skjedde til og med på et tidspunkt da Ja­ pan, etter de opplysninger som senere er kommet frem, var nærmere en kapitulasjon enn man trodde i Washington. Det ga mange vitenskapsmenn moralske tømmermenn. De følte at de ikke lenger bare kunne vaske hendene og fralegge seg an­ svaret for hva forskningen ble brukt til. En av de første som brøt ut av elfenbenstårnet og prøvde å påvirke mennene bak de politiske beslutningene, var Niels Bohr. Han prøvde i 1944 å overtale Churchill og Roosevelt til i det minste å dele resulta­ tene av atomforskningen med sin allierte, Stalin. Han møtte bestemt motstand, særlig fra Churchill. Andre, og da især den ungarsk fødte Leo Szilard som i 1939 hadde fått Einstein til å skrive til Roosevelt om atombomben, prøvde i 1945 å overtale den amerikanske regjeringen til å foreta en demonstrasjon av det nye våpenet over åpent land, før det ble brukt mot en storby. Forgjeves. Selv ga han nå opp atomfysikken for å kaste seg over biologien. I England snakket den tyske atomforskeren Otto Hahn,

120

Den annen kultur

som i 1939 hadde oppdaget fisjonsprosessen, med sine med­ fanger Heisenberg og Carl von Weizsåcker om å begå selv­ mord, da han hørte om atombombeangrepet på Hiroshima.

Undergangsfrykt

Hydrogenbombens far — dr. Edward Teller. (Polfoto)

Vitenskapsmennenes skrupler hadde til dels sitt utspring i en uhistorisk oppfatning av det som hadde skjedd. President Truman visste ikke hvor nær ved å kapitulere Japan var da han ga ordre om at bomben skulle brukes. Til gjengjeld hadde han foran seg noen dystre beregninger over hvor mange amerikan­ ske soldater som ville miste livet hvis Japan skulle overvinnes ved en invasjon. Men den knugende stemningen bredte seg midt i seiersgleden langt utenfor kretsen av vitenskapsmenn. Etter første verdenskrig var det særlig de landene som hadde tapt krigen, Tyskland og Østerrike, som var preget av undergangsstemningen (jfr. bind 1, side 370f). Nå gjorde den seg også gjeldende i seirende og frigjorte land i form av en apoka­ lyptisk frykt for bomben. I dette har man villet se bakgrunnen for de mørke tonene i den franske eksistensialismen. Fremtre­ dende vitenskapsmenn, blant dem svigersønnen til ekteparet Curie, Frédéric Joliot som selv hadde vært med på å bane veien for atombomben, gikk nå i spissen for en omfattende in­ ternasjonal kampanje mot bomben, organisert av en bevegelse som kalte seg Fredens tilhengere. Den såkalte Stockholmsappellen med krav om å forby bomben, som denne bevegelsen fikk istand, ble underskrevet av 500 millioner mennesker, hvorav de fleste riktignok var russere og kinesere. Da russerne selv fikk en operativ atombombe, stilnet kravet. Det utløste til gjengjeld en annen form for angst, som især gjorde seg gjeldende i USA. Det var spionasjefrykten, som igjen førte til en hysterisk heksejakt på antatte kommunister i årene 1950-54, helt til storinkvisatoren senator McCarthy falt på sine egne gjerninger. Det var mye lettere å spille på spiona­ sjefrykten, siden det var vanskelig for alminnelige mennesker (politikere medregnet) å sette seg inn i hvor mye eller hvor lite avsløringen av en eller annen teknisk hemmelighet faktisk be­ tydde i våpenkappløpet. Ifølge Snow var de uinnvidde til­ bøyelige til å legge langt større vekt på betydningen av viten­ skapelige hemmeligheter enn vitenskapsmennene. Under alle omstendigheter ser det ut til at russerne var i gang med å ut­ vikle sine egne atomvåpen flere år før Hiroshima. Enten det nå skyldtes eller ikke skyldtes den moralske kri­ sen som utviklingen og bruken av atomvåpen hadde ført mange atomfysikere ut i, så var det i hvert fall som om atom­ forskningen i etterkrigstiden mistet noe av den dynamikken

Den enorme protonsynkrotronen i CERN (Conseil Européen p ou r la Recherche Nucléaire) i Genéve.

som hadde preget den siden århundreskiftet. Man fortsatte å utvikle enda frykteligere våpen, som hydrogenbomben. Men det var snarere uttrykk for politiske beslutninger om en tek­ nisk innsats enn for nye vitenskapelige gjennombrudd. Det teoretiske grunnlaget for hydrogenbomben ble utformet alt under krigen. I 1944 hadde den vitenskapelige lederen for det amerikanske atombombeprosjektet, sammen med to emigran­ ter fra Europa, ungaren Edward Teller og tyskeren Hans Bethe, funnet frem til hvorledes den kunne fremstilles. Både Oppenheimer og Bethe var likevel motstandere av å gjøre det. Prosjektet kom da også først i gang etter at det i 1950 var blitt avslørt at den tyske emigrantforskeren Klaus Fuchs i årevis hadde forsynt russerne med fortrolige opplysninger fra eng­ elske og amerikanske atomforskningslaboratorier - en etter­ virkning av de utbredte kommunistiske sympatiene i intellek­ tuelle kretser i Weimarrepublikkens dager.

Grunnforskning og målforskning Etter krigen hadde de fleste atomforskere som sitt høyeste ønske fortest mulig å kunne vende tilbake til universitetene og

122

Den annen kultur

A tom kraftverket Calder Hall i England, ta tt i bruk i 1956. Fra da av ble det ene atom kraftverket etter det andre oppfø rt i en rekke land. Men det var flere og flere som fikk betenkeligheter på grunn av den radioaktive forurensningsfaren disse verkene kunne føre med seg. (Polfoto)

hellige seg den rene grunnforskning, selv om de, slik som Martin Eliot i The New Men, måtte «arbeide i samme labora­ torium som yngre forskere og måtte erkjenne at de (unge) lå foran dem». Eliot «kom som en mann med et stort navn uten­ for deres krets og følte seg som ingenting. Ved kollokviene og laboratorie-teen ble han nervøs for unge menn med en selvtil­ lit som i motsetning til hans egen var absolutt». Atomfysikken var forskning for unge menn. De banebry­ tende forskerne i Snows roman er omkring de tredve. Jan Bronowski, som i likhet med Szilard forlot atomfysikken etter kri­ gen for å hellige seg biologien, hevdet at fysikerne stort sett gjorde sin største innsats før de var tredve, matematikerne enda tidligere. Det kunne også være en annen grunn til at Eliot, i likhet med andre forskere som hadde vært med på å utvikle bomben, følte sin selvtillit rystet. Mer dramatisk og tragisk enn noe annet hadde bomben vist at den gamle forestillingen om at det gikk an å sette skille mellom en «edel» grunnforskning og en mindre moralsk målforskning, var innbilning. Drømmen om forskerens elfenbenstårn forsvant i soppskyen over Hiro­ shima. Forskere, som ikke hadde hatt annet mål enn å få dy­ pere innsikt i naturmysteriene, hadde uten å ville det vært med på å bane vei for atombomben. Man ble forsiktig med å gjenta Rutherfords begeistrede uttalelse: «Vi lever i vitenskapenes heroiske tidsalder, i dens elisabethianske periode.»

Den annen kultur

123

På den annen side kunne målforskning, for eksempel innen medisinen, ha en minst like moralsk bakgrunn som grunn­ forskningen. I tillegg kunne den føre til oppdagelser som tjente den rene erkjennelse. Mange atomforskere kastet seg et­ ter krigen over den mindre problematiske oppgaven å utnytte atomenergien til fredelige formål. I 1956 ble det første atom­ kraftverket i England, Calder Hall, koblet til strømnettet. I 1969 var ti verk av Calder-typen i produksjon, og det var ut­ arbeidet planer om en «annen generasjon» av verk som skulle oppføres i 70-årene og være vesentlig kraftigere. I USA inn­ vidde Westinghou.se det første forsøksverket i 1958.1 1970 var i alt 80 atomkraftverk i drift over hele verden. Men nissen flyttet med. Det var vanskelig å skille mellom fredelige og militære formål. Bare et strengt kontrollsystem kunne hindre at atomkraftverkene ble utnyttet til våpenfremstilling, og under alle omstendigheter vakte avfallsproduksjo­ nen i verkene uro. Ytterligere fremskritt i den rene grunnforskning krevde på den annen side større og større investeringer fra det offentlige, som ofte kvidde seg for å punge ut med mindre forskningen til syvende og sist kunne tjene praktiske samfunnsinteresser. Å oppføre de enorme akseleratorene som var forutsetningen for å trenge dypere inn i atommysteriene, oversteg mer og mer kreftene til det enkelte land. I 1952 sluttet en rekke europeiske land seg sammen i en felles atomforskningsorganisasjon

124

Den annen kultur

CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire), som utelukkende skulle være viet grunnforskningen. Resultatene som ble oppnådd, skulle være offentlig tilgjengelige. I 1959 kunne CERN i Genéve innvie en protonsynkrotron-akselerator på 28 GeV, en styrke på 28 milliarder elektronvolt. I 1963 ble det bestemt å supplere den med en 300 GeV protonsynkrotron forsynt med en magnet på 25 000 tonn. I Sovjetuni­ onen ble det i 60-årene oppført en 70 GeV protonsynkrotron. I USA ble det innvidd en akselerator på 400 GeV-styrke i 1971. Formålet med dette enorme energioppbudet var å finne ut hvilke elementærpartikler stoffer egentlig består av. Selv om genial tenkning fremdeles i enkelte tilfelle kunne bringe også atomforskningen videre uten bruk av kostbare ap­ parater var det adskillige vitenskapsmenn som mente at atomfysikken ble urimelig begunstiget på bekostning av andre, mer lovende vitenskapsgrener. Mange begavede unge forskere følte seg tiltrukket av andre områder i rivende utvikling, som for eksempel astronomien og biologien. Kanskje hadde de ikke alltid på forhånd gjort det klart for seg at de også her en dag kunne komme til å stå overfor tunge moralske problemer.

Romfart Hitler fikk aldri atombomben. Til gjengjeld utviklet tyske tek­ nikere med den unge Wernher von Braun i spissen andre vå­ pen, som fikk både militær og vitenskapelig betydning i etter­ krigstiden. Med V2-rakettene som med kjempebrak slo ned i det forsvarsløse London i 1944, banet tyskerne veien for opp­ fyllelsen av menneskets gamle drøm om å forlate vår syndige jord og komme til himmelen. Den gikk i oppfyllelse den 12. april 1961, da russeren Jurij Gagarin i vektløs tilstand svevet rundt jorden på 89 minutter. Åtte år etter landet de to ameri-

Slik forestilte Jules Verne seg måneraketten — nærmest som kom fortable jernbanekupeer.

Og her er mannen som realiserte de Jules Verneske fantasiene: W e rn h ervon Braun. Han er fo to g ra fe rt (til høyre) like etter ankomsten til USA, der han omgående gikk i gang med å eksperim entere videre med V 2-rakettene. Han ble stam far til hele det amerikanske rakett- og rom fartsprogram m et, som kulm inerte med måneferden i juli 1969. (Pol fo to )

126

Den annen kultur

Både Sovjetunionen og USA ble etter hvert eksperter i å sende bemannede raketter ut i rommet. Mens amerikanerne foretrakk å la sine rom kapsler lande i rom sjø, hadde russerne perfeksjonert seg på en såkalt «myk landing» på land. (APN)

kanerne Neil A. Armstrong og Edwin Aldrin på månen. Den 104 år gamle fantasireisen til Jules Verne var blitt virkelighet. På samme måten som den annen verdenskrig hadde gitt forsk­ ningen et kraftig puff fremover på felter som kunne tjene krigsinnsatsen, stimulerte «den kalde krigen» mellom de to tidligere allierte utviklingen på områder som kunne fremme styrken og prestisjen til de to nye supermaktene. Selv om månen på nært hold var et nokså trøstesløst be­ kjentskap, blottet for all den mystikk og romantikk som men­ neskehetens religioner og poesi hadde omgitt den med i årtu­ sener, så var nå månefarerne i det minste i stand til for første gang å ta med seg hjem «jordprøver» fra et annet himmel­ legeme. Månen hadde enkelte overraskelser i behold til forskerne. Det viste seg at den «jorden» som de amerikanske astronau­ tene trådte på, var 4 milliarder år gammel, mens overflaten på jorden «bare» er 3,5 milliarder år. Ja, noe av det månestøvet som Armstrong og Aldrin hadde med seg hjem, ble taksert til 4,6 milliarder år, like så gammelt som jordens egen kjerne. Mangelen på atmosfære og vann betydde at måneoverflaten ikke hadde vært utsatt for den erosjon som stadig har forand­ ret jordens utseende. En annen overraskelse var at bortimot halvparten av overflaten på månen besto av et glassaktig ma­ teriale, for det meste i form av små glasskuler. De nye rakettene banet vei for en helt ny forskningsgren, romastronomien. Fra å være en ren iakttagelsesvitenskap ble astronomien nå også en eksperimentalvitenskap. Observasjonssatellitter som var laget for å svare på bestemte spørsmål, kunne sendes utenfor jordatmosfæren. Ja, det var mulig å sette bemannede observatorier i kretsløp rundt jorden og derfra sende måleinstrumenter videre ut i rommet for å skaffe ny og sikker viten om andre planeter i vårt solsystem. Ved hjelp av romsonder kunne man fra 1969 eksperimentelt etterprøve holdbarheten i Einsteins generelle relativitetsteori (jfr. bind 1, side 349ff). Observatorier i rommet skaffet forsk­ ningen ny viten om stråler fra solen og kosmos som blir brem­ set av jordens atmosfære. Det ble utviklet rominstrumenter som hadde til særlig formål å utforske både de prosessene som foregikk i solatmosfæren og dens forlengelse i solens korona og de kosmiske strålene fra fjernere himmellegemer. Planetene var et særlig takknemlig område for romastrono­ mien. Det var nå mulig å utforske naboplanetene våre, Venus og Mars, på nært hold og konstatere at den første hadde en atmosfære med temperaturer opp til 450 C og 17 atmosfærers trykk, den andre en svært tynn atmosfære med en temperatur ned til -f-113 C og et lufttrykk som bare var 1/100 av lufttryk­ ket ved jordoverflaten. Nærbilder som ble tatt fra Mariner 4 i o

o

Den annen kultur

127

1965 og Mariner 6 i 1969, viste at overflaten på Mars minnet om overflaten på månen med ringfjell og utallige kratere. Man kunne ikke konstatere spor av hverken is eller vann. Det var endelig råd å slå fast at de «marsmennene» som gang på gang spøkte i beretningene om «flyvende tallerkner», tilhørte fanta­ siens verden. Dermed var det likevel ikke sagt at vi var alene i universet. Også fjernere planeter som Saturn og Merkur kunne trekkes inn i eksperimentalastronomien ved hjelp av romsonder.

Signaler fra uendeligheten A lt fo r 100 år siden begynte man å eksperim entere med solenergi. Solfangeren her er fra 1882 og befinner seg nå i et teknisk museum i Paris.

Detalj av kjem peteleskopet i Mour Palom ar-observatoriet i California, ferdigbygd i 1949. Mannen litt til høyre fo r midten gir et begrep om dimensjonene.

En av forutsetningene for romastronomien var den kraftige utviklingen som fant sted i de elektroniske regnemaskinene. Uten dem hadde det ikke vært mulig å nå frem til den kompli­ serte raketteknikken, og man hadde heller ikke kunnet analy­ sere den veldige strømmen av observasjoner som ble hentet ned fra rommet. Det samme gjelder den andre grenen av astronomien som fikk et veldig oppsving, radioastronomien. Også på dette området ga krigen vitenskapen et puff. Blant pionerene var engelske radareksperter som J. S. Hey. Han re-

128

Den annen kultur

Fototeknikken utviklet seg med storm skritt. En av de store landevinningene ble g jo rt av Lennart Nilsson, som dro på oppdagelsesferd i menneskets indre. Bildet viser et sterkt forstørret m ikrofotografi av en neuron — en nervetråd i hjernen. (Fra Lennart N ilsson/Jan Lindberg: Se mennesket. Gyldendal)

Jodrell Bank, Cheshire, England, Manchester University's astronomiske laboratorium med det gigantiske, men fo rt foreldede radioteleskopet i bakgrunnen. Radioteleskopet i forgrunnen er bare halvparten så stort, men den elipseform ede reflektoren, den større frekvensvidden og det datam askinstyrte kontrollsystem et gjorde det til et av sin tids mest nøyaktige instrum enter. (Pol foto)

gistrerte i 1942 særlig kraftige radiobølger fra solen i forbin­ delse med eksplosive utbrudd i solens atmosfære. I 1946 opp­ daget han den første kilden til radiobølger utenfor vår melke­ vei. Året etter oppdaget han at meteorene kunne gi radarekko. Han pekte også på det såkalte scintillasjonsfenomenet, dvs. hurtige intensitetsvariasjoner i radioimpulser fra visse steder i verdensrommet som, siden de ikke kan ses, også ble betegnet som «usynlig stjerneblinking». I 1952 lyktes det den engelske astronomen Hanbury Brown å oppfange radiosignaler fra det stedet på himmelen der Tyge Brahe i 1572 hadde iakttatt Stella Nova. Den hadde siden vært usynlig. Radioastronomene kunne nå høre himmellegemer som de ikke kunne se. De fikk særlig lange ører etter at det i løpet av 50-årene var blitt oppført gigantiske radioteleskoper i Cambridge, i Jodrell Bank ved Manchester, England, Parkes i Australia, Arecibo på Porto Rico og Nan9ay i Frankrike. In­ strumentene til Hey hadde ikke skilt seg særlig fra de radarantenner han hadde brukt til å spore opp Gorings bombefly. Med de nye lydteleskopene kunne man trenge uendelig mye lenger ut i universet. I 1960 lyktes det å identifisere en radiokilde med en avstand fra jorden som ble anslått til fem milliar­ der lysår. Radioastronomene førte ikke bare forskningssondene enda lenger bort fra jorden. De oppdaget også nye, hittil ukjente fe­ nomener i universet. Fra midten av 60-årene ble det registrert radiokilder som sendte ut signaler med en regelmessighet som overgår nøyaktigheten i det fineste atomuret på jorden. Siden 1968 har man derfor kalt dem pulsårer etter forslag fra Cambridge-astronomen Antony Hewish, som spesialiserte seg i studiet av dem. De regelmessige signalene fra disse kosmiske radiosenderne ga næring til forestillingene om at det fantes intelligente vesener på andre kloder som prøvde å komme i kontakt med oss. Selv om astronomene ikke ville avvise at det var levende vesener i andre solsystemer, hadde de en forklaring på regelmes­ sigheten i signalene fra pulsårene som var både mer prosaisk og samtidig mer fantastisk. Den kunne skyldes den rotasjonen de hadde. Men i så tilfelle måtte de være svært små og samti­ dig i besittelse av en ufattelig stofftetthet, kanskje svarende til en million tonn i et volum på størrelse med en ert. Man snak­ ket om neutronstjerner. De kunne ha oppstått enten ved et stjernekollaps eller ved en eksplosjon av en supernova-stjerne. For eksempel har man funnet en pulsar på det stedet i Krabbetåken der kinesiske og japanske astronomer i 1054 obser­ verte en supernova. Alt i 1951 hadde det vært mulig å foreta den første optiske identifikasjon av en annen type kosmisk radiosender. For

Bilen ble menneskets kjæreste transportmiddel. Men den hadde begrenset levetid og endte oftest sine dager på en bilkirkegård eller i en bilpresse. Industrisamfunnets avfalls­ problem ble mer og mer uhåndterlig. (Polfoto)

Den annen kultur

129

også de optiske observasjonsinstrumentene ble bedre, selv om det ikke kom til så brå fremskritt i utviklingen at de kunne si­ destilles med de gjennombruddene innen rom- og radioastronomien som krigen banet veien for. Tvert imot hemmet krigen forskningen på dette området, fordi den forsinket byggingen av det store teleskopet med fem meters diameter som var satt i arbeide på Mount Palomar i California. Under utforskningen av de synlige radiosenderne i himmelrommet oppdaget man ved Palomarobservatoriet i 1960 sterke signaler fra legemer som var «stjerneliknende» - kvasistellare - og som man derfor valgte å kalle kvasarer. Etter hvert som de ble utforsket nærmere, ble kvasarene mer og mer gåtefulle. De amerikanske astronomene Jesse J. Greenstein og Maarten Schmidt kom etter års forskning til det resultat at kvasarene måtte være mye lenger borte enn andre hittil kjente himmellegemer, kanskje 10 milliarder lysår, kanskje ved universets ytterste grense - hvis det hadde noen grense. Samtidig beveget de seg stadig lenger bort med ufatte­ lig fart. For å være synlige i så stor avstand måtte de sende ut en energi som svarte til 10 000 000 000 000 soler. Eller stammet utstrålingen fra energikilder som ikke kunne forklares med kjente naturlover, og som gjorde at avstandsmålingene til ast­ ronomene ble et synsbedrag? Noen astronomer mente det. Lå svaret på det moderne industrisamfunns drøm om å finne uuttømmelige energikilder i stjernene? Astrofysikere og atomfysikere hjalp hverandre med å søke svaret. Atomfysikerne tumlet med hvorledes man på jorden skulle kunne etter­ likne den uopphørlige energiutstrømningen fra solen, ved å utvikle fusjonsreaktorer, som kunne tøyle den umåtelige kraf­ ten som ble utløst i hydrogenbombene. Noen anså problemet for uløselig. Det ble da også arbeidet med det mer nærliggende, nemlig å utnytte selve solenergien mer systematisk. Det kunne man gjøre selv om man ikke hadde den vitenskapelige forklaringen på alle de prosessene som foregikk i solens indre og på solens overflate. Det var en gammel drøm. Firedoblingen av oljeprisene i 1973-74 ga den fornyet aktualitet. Den tekniske utviklingen åpnet også nye muligheter, for eksempel i form av solkraftverk, som kunne settes i kretsløp om jorden, utenfor jordatmosfæren.

De sorte hullene på him m elen

De store oppdagelsene som astronomene gjorde, satte nytt liv i en debatt som var så gammel som den delen av menneskets historie vi kjenner til, debatten om de store grunnspørsmå­ lene: verdens skapelse og undergang, livets opprinnelse og 5, K ulturhistorie III

130

Den annen kultur

Fred Hoyle, astronom iprofessor i Cambridge, med adskillige lærde bøker om faget bak seg. I fritid e n slappet han av med å skrive science fictio n. (Camera)

b 1

lf >1 li fil r II ii II it

i

*>

fremtid. En ny første Mosebok og en ny apokalypse kom ned fra himmelen. Siden 20-årene hadde astronomene diskutert om universet var oppstått ved en kjempeeksplosjon for kanskje 13 milliar­ der år siden eller ved en vedvarende skapelsesprosess. Fra midten av 60-årene så det ut til at astronomiske observasjoner nærmest bekreftet den første teorien. Men ville universet fort­ sette å utvide seg etter denne kosmiske kjempeeksplosjonen, eller ville det tvert imot etter hvert begynne å trekke seg sam­ men? I løpet av 70-årene ble det gjort iakttagelser som av en­ kelte ble tydet i denne retning. Med stigende interesse ble ut­ forskningen konsentrert om de såkalte sorte hull, usynlige ener­ gikilder med voldsom utstråling. Allerede Einstein hadde sagt at lyset påvirkes av tyngdekraften. Hvis et legeme er til­ strekkelig massivt, vil tyngdekraften bli så sterk at selv ikke lysstrålene kan unnslippe. Legemet vil derfor bli usynlig. De sorte hullene kunne være slike usynlige legemer med en stofftetthet som overgikk selv den tetthet neutronstjemene hadde. De måtte være siste ledd i visse stjemers livssyklus. Stjernene begynner som tåker så tynne at et fingerbøl av vår atmosfære ville fylle adskillige kubikk-kilometer. Gjennom tyngdekraftens virkning blir de etter hvert tettere, helt til de når en slik tetthetsgrad at hydrogenatomer begynner å smelte sammen til heliumatomer. Denne fusjonsprosessen fortsetter i milliarder av år under en veldig energiutladning slik som i vår sol. Når brennstoffet omsider er brukt opp, begynner stjernen å forvandle seg. For solens vedkommende mener astrono­ mene at dette tidspunktet vil inntre om 3-5 milliarder år. Da vil den vokse så kraftig at den oppsluker jorden og kanskje Mars, hvoretter den vil eksplodere og bli en hvit dverg uten varmeutstråling. Stjerner som er minst 40 prosent større enn solen vil eksplo­ dere til super-nova-stjemer og deretter trekke seg sammen til sorte hull. Også når det gjaldt spørsmålet om livets opprinnelse hadde astronomene noe nytt å si. Fra 1968 begynte radioastronomene å oppdage molekyler i stjemetåkene, molekyler som inngår i organisk stoff, og det til og med i enorme mengder. Livet kunne være kommet fra rommet. En slags bekreftelse på det fikk man i 1969 da den amerikanske forskeren Cyril Ponnamperuma i Australia fikk tak i en meteoritt som ennå ikke var «forurenset» av kontakten med jorden. Han oppdaget flere aminosyrer i den som ikke var kjent på jorden. Med sær­ lig interesse kastet nå forskerne seg over meteoritter som var falt ned på Sydpolen, der de hadde vært nedfrosset i århund­ rer. De engelske astrofysikerne Fred Hoyle og Chandra Wickramansingh fremsatte en teori om at det gunstigste mil-

Væ rsatellittene har g jo rt det lettere å forutsi vær og vind. Bildet her er et satellittbilde av Europa den 18. august 1978, kl. 16.30, norsk tid. Det er ta tt opp av den europeiske ESA-væ rsatellitten M eteosat-l \ en høyde av 36 000 km og overført til det danske M eteorologisk Institutts m ottagerstasjon i Rude Skov. (M eteorologisk Institut)

jøet for livets opprinnelse var i de kosmiske tåkene. Er det også intelligente vesener på andre kloder og kan vi komme i kontakt med dem? Vitenskapsmennene svarte at våre egne tv- og radarsignaler i øyeblikket når 25 lysår ut i rommet, og at det innenfor denne radius finnes minst 100 000 stjerner.

Blå jord

Det var ikke bare astronomene som fikk glede av den nye ra­ kett- og satellitteknikken. Den kom også utforskningen av jor-

132

Den annen kultur

den til gode. For første gang i menneskehetens historie kunne jorden ses ute fra. Fra månen så den ut som en stor blå planet på en sort himmel. På nærmere hold var det mulig å følge sky­ lagene i sine luftige bevegelser over oseaner og kontinenter. Meteorologene fikk dermed nye muligheter til å studere værog klimaforhold. Også på dette området hadde krigen ført med seg nye resultater, idet det ble bruk for mere nøyaktige væroversikter. Det førte blant annet til oppdagelsen av de så­ kalte jet streams, voldsomme vestavinder i 10-12 kilometers høyde. At de allierte hadde en bedre værtjeneste gjorde det mulig for dem å komme overraskende på tyskerne ved inva­ sjonen i Normandie i 1944. De amerikanske Thyw-værsatellittene som ble sendt opp i 60-årene, ga meteorologien et solidere grunnlag, selv om det inngår så mange variabler i værutviklingen at det er vanskelig å gi sikre varsler. Vær- og klimaforskerne var imidlertid også oppmerk­ somme på muligheten for at deres vitenskap en dag kunne bi­ dra til å løse et av menneskehetens mest brennende problemer. Et problem som til og med bie mer og mer påtrengende år for år: å avverge massehungersnød. Utbredelsen av preventiv me­ disin hadde muliggjort en mer eksplosiv vekst i jordens be­ folkning enn i noen tidligere historisk periode. Jordens befolkning i m illio ner

1800

1850

1900

1950

1970

800

1100

1500

2400

3600

Matvareproduksjonen hadde vanskelig for å følge med. Under alle omstendigheter svingte høsten sterkt fra år til år,

Et såkalt bathyscape, et fartøy konstruert fo r neddykking og forskning på store havdyp. Pionerene her var Auguste og Jacques Piccard.

Den annen kultur

133

avhengig av nedbøren. Hungersnød rammet periodisk de mest utsatte egnene. India i 1943, Sahel-området i Afrika i 1970-årene. Sikre langtidsprognoser ville kunne avverge de verste ulykkene. Kan hende var det også mulig å nå frem til en viss styring av nedbøren. Knapphet på ressurser var i det hele tatt et problem som en del vitenskapsmenn ble mer og mer opptatt av under den eks­ plosive befolkningsveksten og den raske økonomiske utviklin­ gen i etterkrigstiden. Satellittene ga dem bedre instrumenter til i det minste å kartlegge ressursene, dels ved romfotografering, dels ved hjelp av måling med ulike typer elektromagnetiske bølger. Geologene kunne på denne måten foreta en mer om­ fattende og systematisk undersøkelse av mineralrikdommer og strukturer i jordskorpen, for så å tegne dette inn på nye tektoniske kart. Ny teknikk gjorde det ikke bare mulig å ta jorden under ob­ servasjon ute fra, men også å trenge dypere ned i havene. Er­ faringer fra ubåtene under krigen gjorde det mulig å kon­ struere fartøyer som nådde ned til dyp som hittil hadde vært utilgjengelige. Sveitseren Auguste Piccard hadde eksperimen­ tert med slike fartøyer siden 1905. Da den franske og ameri­ kanske flåten etter 1945 begynte å interessere seg for disse ideene, ble de satt ut i livet. Så sent som i 1948 var det en sen­ sasjon at amerikaneren William Beebe kunne nå ned til 1 360 meters dyp i en dykkerkule. I 1960 nådde Jacques Piccard helt ned til 11 000 meters dyp på bunnen av Marianergropen i Stil­ lehavet. Disse bragdene kom især biologien og zoologien til gode. Piccard kunne iaktta dyrelivet på de største dyp i dets eget miljø. På forhånd hadde havforskerne skaffet seg ny viten om forholdene på de store dyp og på havbunnen ved hjelp av andre metoder, som nottrekking og en ny boreteknikk som Borje Kullenberg hadde utviklet til den svenske Albatrossekspedisjonen i 1947. Nordmenn og dansker deltok også i dypvannsforskningen med Armauer Hansen og Galathea. Det ble for første gang bevist at det fantes levende vesener helt ned til 12 000 meters dyp, der man hittil hadde trodd at man­ gel på oksygen ville gjøre liv umulig. Havforskerne konstaterte også at det fantes umåtelige mine­ ralrikdommer på havbunnen i de store dyp. Ifølge Ritchie Calder skulle det således være nok til en million år med det nåværende forbruket. Av mer umiddelbar betydning var det at man ikke bare kunne finne frem til, men også begynne å ut­ nytte de oljeressursene som fantes på mindre dyp på fastlandssokkelen. Utforskningen av denne delen av havet trådte også inn i en ny fase, til dels takket være en ny teknikk som var utviklet un-

der krigen. Den britiske marinen fremstilte froskemannsutstyr som den franske orlogskapteinen Jacques-Yves Cousteau til­ passet til forskningsformål. Han konsentrerte seg især om å ut­ forske dyrelivet ved kystene av de varme havene, selv om han også gjorde enkelte avstikkere til Sydpolen. Dette siste store, ukjente og ugjestmilde kontinentet ble gjenstand for en særlig og konsentrert interesse under det geo­ fysiske året 1957-58 - den hittil størst anlagte internasjonale forskningsinnsats. Det ble opprettet 57 observasjonsstasjoner i Antarktis med deltagelse fra 12 nasjoner. Også ved Nordpolen var det ny viten å hente. I innlandsisen på Grønland kunne man bore seg ned gjennom årtusener og avlese på de iskjernene som ble hentet opp, hvordan værlaget hadde vært på faraonenes tid, ja helt tilbake til istiden.

Forhistorien rykker bakover

Ved å utforske den radioaktive strålingen skaffet atomforskere som Pierre Curie og Rutherford de vitenskapsmenn som ar­ beidet med jordens yngre og eldste fortid, et enestående nytt måleinstrument til å tidsbestemme fenomener som de før hadde stått usikre overfor. Det radioaktive mineralet uran om­ dannes over en bestemt periode gradvis til bly ved å sende ut radioaktiv stråling. Ved å måle isotopsammensetningen i bly er det derfor mulig å fastslå når prosessen begynte. På samme måten kan den radioaktive nedbrytningstiden for andre stof­ fer brukes til tidsbestemmelse. Denne fremgangsmåten overførte Chicago-professoren Willard F. Libby i 1947 til organiske stoffer i den såkalte kar­ bon- 14-metoden. Karbon 14 er et radioaktivt karbon som dannes i atmosfæren når den blir truffet av kosmisk stråling. En del av karbonet blir tatt opp i plantene. Halveringstiden for det radioaktive karbon er 5 760 år. Man kan derfor måle alderen av et stoff på graden av gjenværende betastråling. Ved hjelp av ulike radioaktive målingsmetoder kom paleontologene til det resultat at materien i solsystemet er ca. 4,5 milliarder år gammelt, de eldste mineralene på jorden 3,5 mil­ liarder. De første levende vesener, i slekt med bakterier og al­ ger, begynte å opptre for 3 300 millioner år siden. Noen av jor­ dens eldre beboere viste seg å være i besittelse av en seiglivethet som man ikke hadde drømt om. Det lyktes først russiske og etterpå tyske biologer å få bakteriesporer som var funnet i 250 millioner år gamle fjellag til å levne opp igjen, når de ble plassert i tilstrekkelig bakterievennlige omgivelser. Også havforskerne gjorde funn som slo bro over umåtelige tidsrom. Smådyr, som bare var kjent fra forsteninger, viste seg

Den annen kultur

Den blå fisken, Latim eria chalumnae, et slags m ellom ledd mellom fisk og padder. En fortidslevning som ennå lever i havet omkring Madagaskar. (Polfoto)

135

fortsatt å leve i beste velgående på store dyp. En av mennes­ kets fjerne forfedre, den såkalte blå fisken, Latimeria chalum­ nae, som man trodde døde ut for 70 millioner år siden da kritt tiden sluttet, gikk i en trål ved Syd-Afrika i 1938. Den var sterkt medtatt før vitenskapsmennene fikk mulighet til å un­ dersøke den. Men en systematisk ettersøkning førte til at man i 1953 fikk tak i flere velbevarte eksemplarer og dermed uomstøtelig bevis for at denne fortidslevningen stadig svømte rundt i havet ved Madagaskar. Det har vært sagt at det ville svare til om man fanget en levende dinosaur. Latimeria hører til kvastfinnefiskene. Noen av dem ble etterhånden firbente og begynte å gå på land. Fra dem stammer igjen krypdyrene, som ble forløpere for pattedyrene og dermed mennesket. Menneskets opprinnelse kunne føres mye lenger tilbake i ti­ den enn tidligere antatt ved hjelp av de nye radioaktive målingsmetodene og ved nye funn. 1 1959 fant britiske antropolo­ ger i Olduvai Gorge i Tanzania restene av et menneskeliknende vesen, australopithecus, sammen med dets primitive redskaper. Etter de geologiske lag som omga det, ble alderen anslått til 1 750 000 år. I Kenya var det tidligere funnet rester av dette vesenet som var på størrelse med en sjimpanse. Hjer­ nen var bare 1/3 av nåtidsmenneskets. Men det gikk på to ben, og like avgjørende, det gjorde bruk av redskaper. Det fant

man bevis for i Olduvai. Vesenet kunne derfor anses som en forløper for mennesket, ikke som en ape. Nye funn som ble gjort av en fransk-amerikansk ekspedisjon i Etiopia i 1967-68 viste at det afrikanske «protomennesket» snarere var over tre millioner år gammelt. Sammenliknet med dette var selv de 6-700 000 år gamle Peking- og Javamenneskene, pithecantropos, rene nykomlinger. Til gjengjeld sto de oss langt nærmere. Mellom disse og neandertalmennesket var det et sprang på bortimot 600 000 år. Det var likevel ikke et tomrom. Man fant primitive redskaper, blant annet i Jylland, som er blitt taksert til 240 000 år. Huleforskningen, især i Spania og Frankrike, bragte også nye vitnesbyrd om en høyt utviklet kunstnerisk kultur knyttet til jaktmagi og fruktbarhetsriter for 25 000 30 000 år siden. Bare i Ile-de-France-området omkring Paris oppdaget man etter hvert over 1 000 huler med forhistoriske dekorasjoner.

O ppskrift på prøverørsbarn

Mens paleontologene utforsket menneskets fortid, gjorde bio­ logene en rekke epokegjørende oppdagelser som kunne få vidtgående følger for menneskets fremtid. Alt Goethe lekte i Faust med tanken om et kunstig fremstilt menneske, en Homunculus fabrikkert i laboratoriet. Mary Shelley gjorde denne drømmen til et mareritt med grøsser-uhyret Frankenstein, og Aldous Huxley skildret i Brave New World (Vidunderlige nye verden, 1932) et samfunn der ulike mennesketyper ble masse­ produsert på kolber med nettopp de egenskaper som svarte til den funksjon de skulle ha. I løpet av 60-årene mente biologene at de var kommet tett innpå en løsning av de problemene som måtte overvinnes før Huxleys vidunderlige nye verden kunne bli virkelighet. Det lyktes dem å finne svaret på hvorledes arveanlegg blir overført fra den ene generasjonen til den andre, og hva det er som bestemmer denne prosessen. Disse forskningsgjennombruddene begynte å gi biologene noen av de samme moralske tømmermenn som hadde plaget atomfysikerne etter at atombomben var blitt brukt. Resultatene skyldtes den nye forskningsgrenen molekylærbiologien. Den fikk under og etter krigen et uvurderlig nytt redskap til rådighet i elektronmikroskopet. Dets røtter skrev seg fra 1927 da den tyske fysikeren Hans Busch påviste at en magnetisk spole kunne påvirke en stråle av frie elektroner på samme måten som en linse påvirker alminnelige lysstråler. I 1934 ble elektronmikroskopet tatt i bruk til bakterieforskning. I 1939 var teknikken blitt forbedret så mye at den også kunne brukes i den nye virusforskningen. Året etter tok man de første

Den annen kultur

137

Vitenskapens verktøy ble fo rfin e t og forbe d re t i etterkrigstiden. Det gjaldt ikke m inst innen mikroskopien. Her er et kjem pestort elektronm ikroskop.

mikrofotografiene av store molekyler gjennom elektronmikroskopet. I begynnelsen av 70-årene hadde forskerne ved Chicago-universitetet til rådighet et såkalt scanning elektronmik­ roskop med en oppløsningseffekt på ned til fem timilliontedeler av en millimeter. Det vil si at nå kunne man ikke bare gjøre opptak av molekyler, men til og med av atomer. I USA ble det nye redskapet tatt i bruk av arvelighetsfor­ skerne som i forveien hadde en sterk posisjon i amerikansk vitenskap. I 1944 lyktes det den amerikanske vitenskapsman­ nen Oscar Avery og hans medarbeidere å påvise at arvelige forandringer var knyttet til en kromosombestanddel som kal-

138

Den annen kultur

Amerikaneren James D. W atson (til venstre) og engelskmannen Francis H. Crick som med sin dobbeltspiralm odell bidro avgjørende til vår viten om hvorledes det går til at levende skapninger gjennom form ering blir til det de er. Den 25. april 1953 redegjorde de i tid sskrifte t Nature for denne oppdagelsen, som ni år senere innbragte dem Nobelprisen i medisin og fysiologi. (Polfoto)

tes deoksyribonukleinsyre, som regel forkortet til DNA. Her var nøkkelen til forklaringen på de mutasjonene som var grunnlaget for Darwins utviklingsteori. Nukleinsyreforskningen opptok mange andre vitenskapsmenn både i Amerika og Europa. Resultatene ble betegnet som en revolusjon innen biologien. En milepæl ble passert da amerikaneren James Watson og engelskmannen Francis Crick i 1953 i Cambridge presenterte sin vindeltrapp-modell av DNA-molekylet, også kalt dobbeltspiralen. I løpet av 60-årene trengte de amerikan­ ske forskerne Robert Holley, Gobind Khorana og Marshall Nirenberg seg enda tettere innpå en av livets innerste hemme­ ligheter ved å oppklare den såkalte «genetiske kode», dvs. den måten hvorpå levende celler syntetiserer proteiner etter de ar­ veanlegg som overføres gjennom nukleinsyrene i kromoso­ mene. Disse er beregnet å romme fem milliarder kombina­ sjonsmuligheter, noe som svarer til et 500 binds leksikon av format som Encyclopedia Britannica, ifølge Calder. Alt sam­ men strukturert i unnfangelsesøyeblikket. Det å bryte den ge­ netiske koden, er blitt kalt århundrets største bedrift innen bio­ logien, og ble belønnet med den medisinsk-fysiologiske No­ belprisen i 1968. Som vitenskapelig begivenhet er den blitt si­ destilt med atomkjernesprengningen.

Den annen kultur

Forenklet skisse av Cricks og W atsons DNA-vindeltrapp.

139

At den også kunne romme like skremmende perspektiver, ble vitenskapsmennene snart oppmerksomme på. Det var ikke så mye muligheten for kolbebarn og Frankenstein-uhyrer som bekymret dem. For genetisk manipulasjon med så høyt­ stående vesener som mennesker hørte stadig hjemme i fanta­ siens verden. Heller ikke utsiktene til å frembringe «syngende sitroner», som man sa, forstyrret dem i nattesøvnen, selv om det nå for første gang ble mulig å krysse levende organismer som hørte til forskjellige arter. Det som gjorde vitenskapsmen­ nene urolige var det som kunne skje under eksperimenter med primitive organismer som virus og bakterier. Her var det blitt mulig å fremstille helt nye organismer. Utviklingen av så vel nye mikrober som nye antistoffer åp­ net på den ene siden fantastiske perspektiver. Effektive lege­ midler mot virussykdommer, nitrogenfikserende bakterier som kunne erstatte kunstgjødsel, bakterier som kunne samle opp mineralrikdommene i havet, bakterier som kunne løse forurensningsproblemet, var enkelte av de mulighetene som ble nevnt. Men, spurte noen, hva nå hvis en gal dr. Hyde med overlegg fremstilte mikrober som kunne føre til kreftepidemier? Eller hvis livsfarlige nye bakterier slapp ut av laborato­ riet og løp løpsk? Til forskjell fra giftige kjemikalier ville de kunne formere seg. Risikoen var alvorlig nok til at en amerikansk vitenskaps­ mann i 1971 tilintetgjorde et nytt virus han hadde fremstilt, og til å få General Electric til å sette bremse på eksperimenter med kolibakterier som kunne føre til kronisk diaré.

Grønn revolusjon

Lenge før man fant frem til de teoretiske forklaringene på arvemekanismens mysterier, lyktes det forskerne gjennom sys­ tematiske forsøk å finne ut av hvorledes de på kunstig vis kunne fremkalle forandringer i arveanleggene. I 1927 forand­ ret den tyske biologen Hermann J. Muller arveanleggene hos bananfluen (drosophilia)vQd radioaktiv bestråling. Et forsøk i stor skala ble gjennomført ved en atombombeeksplosjon på den lille Stillehavsøya Bikini i 1946. Den intense radioaktivite­ ten førte til dyptgående forandringer av dyre- og plantelivet på øya. I maisfrø ble det konstatert ikke mindre enn 50 prosent genetiske mutasjoner. De aller fleste av mutasjonene etter radioaktiv bestråling førte til arter uten levedyktighet. Men leilighetsvis ble artens evne til å overleve forbedret. Noen forskere så i det forklaringen på artenes utvikling. Fra rommet kunne jorden i visse perioder ha vært utsatt for særlig intens

140

Den annen kultur

radioaktiv bestråling, som hadde fremkalt særlig mange muta­ sjoner. I 1949 ble det påvist at det også var mulig å påvirke arvean­ leggene ad kjemisk vei, for eksempel ved å gjøre bruk av sennepsgass, som opprinnelig var utviklet til bruk i skyttergravskrigen under første verdenskrig. Andre forskere fant senere frem til en rekke andre såkalte mutagene, dvs. mutasjonsskapende, kjemikalier. De nye metodene til å fremkalle mutasjoner på kunstig vis kom især plantebiologene til gode. En praktisk pioner på dette området ble norskamerikaneren Norman Borlaug, som fra 1944 ble knyttet til en nyopprettet plantebiologisk forsøkssta­ sjon i Mexico. Her lyktes det ham etter hvert å utvikle nye ty­ per hvete, som i tropiske områder ga langt større utbytte og var langt mer motstandsdyktige overfor sykdommer enn de man tidligere kjente. Fra midten av 60-årene begynte man å snakke om «en grønn revolusjon», som skulle frelse fattige land fra sultedøden. I forveien var betingelsene for jordbruksproduksjonen blitt bedret ved utviklingen av nye kjemikalier til bekjempelse av skadedyr og til stimulering av veksten. Områder som hadde ligget udyrket på grunn av malaria, ble med ett slag beboelige da malariamyggen ble utryddet med en ny insektgift, DDT (diklor-difenyl-triklor-etan), som i 1939 ble fremstilt av den sveitsiske kjemikeren Paul Muller. Den ble under krigen satt i storproduksjon av de allierte til bruk i de sykdomsbefengte tropiske og halvtropiske områdene, der deres egne tropper ble satt inn. De syditalienske kystslettene som siden de puniske kriger hadde vært øde malariasumper, kunne nå dyrkes opp igjen. Hvor effektivt DDT kunne være også når det gjaldt kampen mot sykdommer, fikk man et slående bevis for i 1943, da en ondartet flekktyfusepidemi i Napoli ble stanset på tre uker med bruk av DDT mot lus.

Landevinninger for legevitenskapen

Kampen mot sykdommene gjorde andre fremskritt under kri­ gen. Penicillinet ble satt i masseproduksjon i Amerika (jfr. bind 2, side 303). I de første årene, inntil det utviklet seg resi­ stente stafylokokker, syntes penicillinet å være en uimotståelig mirakelmedisin. Det var likevel ikke alle basiller det virket på. Industrisam­ funnets gamle plageånd, tuberkelbasillen, viste seg å være motstandsdyktig. Den måtte derimot i første omgang vike for et annet bakteriedrepende stoff som den russisk-amerikanske biokjemiker Selman Waksman kunne presentere i 1944, strep-

Den annen kultur

Jørgen Lehmann, professor og sjef fo r det Sahlgrenska Sjukhuset i Goteborg, i ferd med å innpode det nye tuberkulosem iddelet på et forsøksdyr. Dette m iddelet, som ble døpt PAS, ga endelig legevitenskapen et e ffektivt våpen m ot tuberkulose.

«Nå søster Anna, hvordan står det så til med maskinen vår i dag?» (Punch)

141

tomysinet. Dette antibiotikumet ble også satt i masseproduk­ sjon i Amerika. Men det skuffet snart de forventninger som var stilt til det. Det lyktes imidlertid den dansk-svenske biokjemikeren Jørgen Lehman å finne frem til et mer effektivt tuberkulosemiddel, PAS (para-amino-salicylsyre). Endelig så det ut til at man skulle få has på denne fryktede folkesykdommen. Et annet betydningsfullt bidrag til kampen mot sykdommer var fremstillingen av billig insulin ved Nordisk Insulinlaboratorium i København. En sykdom som i de første etterkrigsårene gang på gang opptrådte i epidemiske bølger, var bamelammelsen, polio­ myelitt. På dette feltet skjedde det et avgjørende gjennom­ brudd omkring 1950, da to amerikanske biologer, Jonas Salk og Albert B. Sabin, utviklet hver sin poliovaksine. Den ene var en såkalt «drept» vaksine, fremstilt av et helt inaktivert virus. Den andre var et svekket virus, dvs. et «levende» virus som ikke kan fremkalle sykdommen, men likevel de immuniserende virkningene. Virusforskningen trådte inn i en ny fase da det i 1935 lyktes den amerikanske forskeren Wendell Stanley å fremstille et krystallinsk plantevirus. Kjennskapet til de gåtefulle stoffene som hører til grenseområdet mellom levende og dødt, vokste i årene som fulgte, takket være blant annet de nye mulighetene som elektronmikroskopet ga molekylforskningen. Da nukleinsyre er en vesentlig bestanddel av virus, beveget man seg på områder der medisinsk og molekylærbiologisk forskning falt sammen. Virusforskeme var på den ene siden opptatt av problemer med vidtgående filosofisk rekkevidde. På den andre siden var de også opptatt av store praktiske utfordrin-

142

Den annen kultur

Jonas E. Salk i laboratoriet. Sommeren 1953 fant han frem til en vaksine mot barnelammelse, poliom yelitt, men fø rst i april 1954 gjennom førte han den første vaksinasjon — av 1 800 000 skoleelever som meldte seg frivillig. 95 prosent av dem kom gjennom den følgende vanlige poliom yelittsesongen uten å bli angrepet. (Polfoto)

ger: hvordan kunne man bekjempe livsfarlige sykdommer som gul feber, leukemi og hundegalskap, eller langt mer hver­ dagslige plager som influensa, meslinger, kusma, røde hunder, munn- og klovsyke. Av og til var de mest banale sykdommene de mest gjenstridige. Forsøk på å vaksinere mot influensa viste seg således å ha bare kortvarig verdi, fordi et influensavirus forandrer seg fra år til år. I det moderne industrisamfunnet ble kampen mot sykdom­ mer ikke bare et spørsmål om forskning, men også om orga­ nisasjon. I løpet av 60-årene opprettet Verdens helseorganisa­ sjon 30 virussentrer over hele verden, der ethvert virus som var årsak til epidemiske sykdommer, ble dyrket i vevskulturer med henblikk på produksjon av vaksine. Virus- og vevsforskningen var med på å bane veien for noen av de kirurgiske nybrottene som vakte størst oppsikt. Det har simpelthen vært hevdet at det er oppdagelsene innen biologien

Den annen kultur

Kirurgene ble dyktigere og dristigere. Inngrep i hjerte og hjerne og transplantasjoner av indre organer ble normale operasjoner. Prøv å sammenlikne med scenen i bind 1, side 345. Det hadde skjedd vesentlige frem skritt.

143

som har gjort de store fremskrittene både i medisinsk og kirur­ gisk behandling mulig i vårt århundre. De dristige operasjo­ nene som transplantasjonskirurgene innlot seg på i 60-årene, og som var særlig vellykket med nyrer, var i hvert fall betinget av bedre kjennskap til hvordan organismen reagerer overfor fremmed vev, den såkalte immunologi. På dette området kom det til et gjennombrudd da man i 1959 fikk kjennskap til den kjemiske strukturen i de såkalte antistoffer. Det var imidlertid langt mer vidtgående perspektiver i im­ munologien enn en sikrere transplantasjonsteknikk. Noen øy­ net muligheter for en fullstendig revolusjon av legevitenska­ pen. I 70-årene ble immunologien fra enkelte kanter betegnet som det mest lovende forskningsfeltet innen legevitenskapen. Til grunn for denne oppfatningen lå oppdagelsen av at det menneskelige legeme var sin egen beste lege. Det var i besit­ telse av to forsvarssystemer som var i stand til å holde de aller

144

Den annen kultur

fleste sykdomsangrep stangen. Det ene er styrt fra thymuskjertelen ved hjertet, det andre fra benmargen. Ethvert fremmed­ legeme som trenger inn i kroppen, blir møtt med motangrep fra to typer hvite blodlegemer, T-celler, sendt ut fra thymus, og B-celler som kommer direkte fra margen. T-cellene rykker ut i felten mot større fiender som transplantert vev og også kreft­ celler, mens B-cellene fører kjemisk krig mot mindre ugjer­ ningsmenn som bakterier og virus. Fra 60-årene, da man især takket være den amerikanske le­ gen Robert Good fikk forståelse for hvordan det immunologi­ ske systemet funksjonerer, lyktes det forskere å vinne terreng i kampen mot flere sykdommer som legevitenskapen tidligere hadde stått nokså maktesløse overfor. Blant annet viste det seg at så fryktede sykdommer som leddgikt, disseminert sklerose og hudkreft kunne påvirkes via det immunologiske system. Trass i en bedre forståelse av forsvarsmekanismene i krop­ pen støtte kirurgene stadig på vanskeligheter når det dreide seg om hjertetransplantasjoner, første gang prøvd i Sør-Afrika i 1967. Til gjengjeld gjorde hjertekirurgien andre fremskritt. Fra slutten av 40-årene begynte man i USA og England å fo­ reta operative inngrep i selve hjertet. Det ble vesentlig lettere da det i løpet av 50-årene lyktes amerikanske leger å utvikle en driftsikker hjerte-lungemaskin, som kunne overta både hjer­ tets og lungenes funksjon under det kirurgiske inngrepet. Det ble mulig å stanse hjerteslaget under operasjonen og sette det

Ten leading causes of death in the United States, 1900 and 1975 Cause of death

Rate of death (per 100,000 persons)

1900 Influenza and pneumonia Tuberculosis Gastroenteritis Diseases of the heart Cerebral haemorrhages and vascular lesions affecting central nervous system Chronic nephritis All accidents Cancer and other malignant neoplasms Certain diseases of early infancy Diphtheria S tatistikk over dødsårsaker i USA i årene 1900 og 1975. Influensa og lungebetennelse ledet om kring århundreskiftet — mens hjertesykdom m er kom inn som en klar num mer én i 1975. (National Centre fo r Health Statistics, 1977).

1975 Diseases of the heart Malignant neoplasms Cerebrovascular diseases All accidents Influenza and pneumonia Diabetes mellitus Cirrhosis of the liver Arteriosclerosis Certain diseases of early infancy Suicide

202.2 194.4 142.7 137.4 106.9 81.0 72.3 64.0 62.6 40.3 338.6 177.4 91.1 46.9 26.3 16.8 15.0 13.7 12.5 12.4

Den annen kultur

145

i gang igjen etter inngrepet ved hjelp av nye opplivningsmetoder. En mer og mer vanlig dødsårsak i vår tid, åreforkalkning i hjertet, fikk man bedre muligheter til å bekjempe, både ved en forbedret diagnoseteknikk og ved nye behandlingsmetoder.

G åter i sinn og tan ke

Diagnoseteknikken hadde i det hele tatt stor nytte av en rekke nye oppdagelser innen fysikk og biokjemi. De gjorde det mu­ lig å trenge dypere og dypere ned i organene ved hjelp av innvollsfotografering, elektriske målinger, røntgenbilder og ra­ dioaktive «sporhunder» som kan følges på veien gjennom kroppen inn i organer som hjernen, skjoldbruskkjertelen, le­ veren osv. De store fremskrittene innen celleforskningen gjorde det mulig gjennom kjemiske analyser å konstatere syk­ dommer som man før hadde stått usikker overfor. Bruken av den nye diagnoseteknikken ga legene langt større sikkerhet, men bidro på den andre siden til å endre forholdet mellom lege og pasient i en mer upersonlig retning. Pasienten kom mer og mer til å føle seg som en defekt maskin som var sendt på verksted for reparasjon. Var mennesket overhodet noe annet enn en uhyre kompli­ sert biokjemisk maskin? Det var til syvende og sist dette dype filosofiske spørsmålet hjerneforskeme prøvde å trenge inn i med den avanserte forskningsteknikken de fikk til rådighet. Desto finere teknikken ble, desto mer ufattelig syntes gjen­ standen for forskningen å bli. Mens man i begynnelsen av 60-årene regnet med at hver av de 10-12 milliarder nerveceller i hjernen kunne ha omkring 1 000 forbindelser med andre cel­ ler, var man i slutten av 70-årene nådd opp i 300 000, eller i alt 3 600 000 000 000 000 kombinasjonsmuligheter. Man var også på god vei til å kartlegge hjernens «geografi». Det ble slått fast at det er fundamental forskjell på høyre og venstre «halv­ kule», og at det er det mest originale ved den menneskelige hjernen. Hverken hjernens størrelse eller omfanget på hjerne­ barken er i seg selv avgjørende. Her er delfiner i forhold til sin vekt bedre utstyrt enn mennesket. Men asymmetrien i hjernen gjør det mulig for mennesket ikke bare å tenke, det samme kan høytstående dyr, men også å tale. Det lyktes videre å påvise hvor ulike evner og egenskaper hos mennesket er lokalisert. Det gjorde det mulig for nevrokirurgene å endre folks karakter ved et snitt i hjernen og helbrede visse former for sinnssykdom og adferdsvansker som man før hadde stått maktesløse over­ for. Enda mer lovende og samtidig mer foruroligende perspek-

146

Den annen kultur

tiver åpnet seg med nevrokjemien, etter hvert som man fikk bedre innsikt i hvorledes hjernen fungerer. Man konstaterte at hjernevirksomheten hadde karakter av kjemiske prosesser. I løpet av 70-årene påviste skotske forskere at et antall «transformatorceller» spiller en sentral rolle i disse prosessene. De kan påvirkes ad kjemisk vei utefra ved hjelp av de psykofarmaka som alt i noen tid hadde vært brukt med hell i kampen mot forskjellige sinnslidelser. Den rivende utviklingen på dette feltet åpnet ganske annerledes nærliggende muligheter for å manipulere med mennesket enn arvelighetsforskernes sysling med nukleinsyrer.

S ivilis as jo n ss ykd o m m e r

Strålingsfysikken ga nytt håp om helbredelse til det stigende antall mennesker som ble angrepet av kreft, en av de sykdom­ mene som gjorde mest hårdnakket motstand mot vitenska­ pens angrep. Konsentrert bestråling fra den såkalte kobolt' bombe som ble tatt i bruk i slutten av 40-årene, viste seg effek­ tiv overfor visse krefttyper. I det hele tatt var et av de viktigste resultatene innen kreftforskningen at kreft måtte deles inn i flere forskjellige typer, som hadde forskjellige årsaker og måtte behandles med ulike metoder. Ofte måtte flere forskjel­ lige metoder tas i bruk ved siden av hverandre eller etter hver­ andre: bestråling, kirurgiske inngrep, medisinsk behandling. Den radioaktive strålebehandlingen krevet hårfin dosering, noe som ble lettere å foreta etter at også legevitenskapen fikk elektroniske datamaskiner til rådighet. Så usikker var likevel kreftterapien fremdeles i 1970-årene

I løpet av 1960-årene fant man ut av den uhyggelige sammenhengen mellom lungekreft og tobakksrøking. Store anti-røke-kam panjer ble satt i gang, og i flere land påla helsemyndighetene tobakksfabrikantene å advare m ot røking på sigarettpakkene.

Døden på veiene. A ntallet trafikkofre steg med øket biltetthet. (Polfoto)

at det mer enn for noen annen sykdom gjaldt at det å fore­ bygge, eller i verste fall stille tidlig diagnose - var bedre enn helbredelse. Nye muligheter til å forebygge ble åpnet i 1964 da de amerikanske myndigheter offentliggjorde resultatene av en omfattende undersøkelse av virkningene av røking. Det ble konstatert at i det foregående tiår var 300 000 amerikanere døde av lungekreft, og at det var en forbindelse mellom særlig sigarettrøking og denne sykdommen. Senere undersøkelser ty­ det på at røking øket risikoen for kreft i luftveier og lunger 60 ganger. I Amerika var sigarettforbruket mellom 1910 og 1960 steget fra 220 om året pr. mannlig innbygger til 3810. Lunge­ kreft var altså på sett og vis en «sivilisasjonssykdom». Det samme kunne sies om hjerte- og karsykdommene. Utbredel­ sen av disse fremmes av kostvanene i det moderne industri­ samfunn. Emæringsfysiologene kunne gi klar beskjed om hvilken kost som ville være forebyggende. Men det ble som med tobakken: den innsikten vitenskapen hadde fått, forand­ ret ikke uten videre inngrodde vaner. Velstandsveksten i etterkrigstiden ga legevitenskapen andre problemer som ikke kunne forebygges, hverken av ernærings-

148

Den annen kultur

fysiologer eller kreftforskere. Den raskt voksende motortrafikken førte til at sykehusene måtte ta seg av en stadig stigende strøm av sterkt skadde mennesker som skulle lappes sammen og deretter ofte måtte gjennomgå månedslang opptrening. Også her kom erfaringer fra krigen legevitenskapen til gode. Bedre antikoagulasjonsmidler gjorde blodoverføring mindre problematisk. Ortopedenes teknikk med å reparere ledd og lemmer hadde også gjort fremskritt. I etterkrigstiden kom der­ til de nye plaststoffene som kunne brukes til fremstilling av både kunstige årer og andre reservedeler til det menneskelige legemet.

M olekylkun st

Men enkelte epokegjørende vitenskapelige oppdagelser forble uten praktisk betydning. Det var en sensasjon blant astrono­ mer da Walter Baade fra Mount Palomar-observatoriet i 1952 dokumenterte at avstandene i verdensrommet var dobbelt så

Kraftig forstørrelse av nylon-fibre — vel det best kjente av de nye syntetiske stoffene. De kan knyttes, strikkes og veves i samme utstrekning som naturfibrene.

Den annen kultur

149

store som man hittil hadde antatt. Men det var vanskelig å se hvorledes det skulle kunne forandre den daglige tilværelse. Den største vitenskapelige begivenheten i 1957 var etter C. P. Snows oppfatning ikke sputnik. Den var bare «en organisasjonsbedrift og en vellykket bruk av eksisterende viten». Det var en oppdagelse som to kinesiske vitenskapsmenn ved Co­ lumbia universitetet i New York, Tsung Dao Lee og Chen Ning Yang fikk Nobelprisen for. «En av de mest forbausende oppdagelser i hele vitenskapens historie», «et stykke arbeide av den største skjønnhet og originalitet, men med et resultat så forbløffende at det er lett å glemme hvor vakker selve tankebygningen er». «A very gay and wonderful discovery» kalte Robert Oppenheimer den. Men det var bare de innvidde som var i stand til å forstå hva det betydde at det på visse punkter ikke, som hittil antatt, alltid var «paritet» i elementærpartiklene. Den praktiske betydningen av dette var heller ikke umid­ delbart innlysende, men kan komme til å vise seg på lengre sikt, akkurat som teoretiske landevinninger i atomfysikken et­ ter århundreskiftet ble opptakten til Hiroshima. Store viten­ skapelige oppdagelser kunne også få vidtgående praktiske virkninger. På den andre siden kunne oppdagelser, som fra et teoretisk synspunkt kanskje ikke ble ansett for å være særlig skjellsettende, komme til å snu opp ned på dagliglivet. En av de forskningsgrenene som viste dette på den mest slående må­ ten i etterkrigstiden var nok molekylforskningen. Den var et av de feltene som var i mest rivende utvikling. Vitenskapsmen­ nene noterte den ene oppsiktsvekkende oppdagelsen etter den andre, Cricks og Watson om DNA-strukturen, Lees og Yangs paritetslov, Max-Ferdinand Perutz’ og John C. Kendrews klarlegging av den molekylære strukturen av proteinet i 1960, Holleys, Khoranas og Nirenbergs oppklaring av den gene­ tiske koden. Men, som Snow fremhever i en kommentar fra 1964 til dis­ kusjonen om hans forelesning om de to kulturene, var det neppe mere enn 500 mennesker i hele verden som var i stand til å forstå hele den prosessen som førte til de resultatene Pe­ rutz og Kendrew var kommet frem til. Derimot opplevde mil­ lioner, ja milliarder, hver dag følgene av et annet resultat av molekylforskningen som neppe var så oppsiktsvekkende, sett fra den vitenskapelige erkjennelses synsvinkel. Det var mulig­ heten for laboratoriemessig fremstilling av såkalte polymerer, «molekylkjeder», som er grunnlaget for mange nye kunststof­ fer. Uinnvidde fikk en smakebit av den omveltningen som fo­ resto, da de første nylonstrømpene dukket opp i USA i 1940. De var, populært sagt, laget av luft, vann og kull ved hjelp av

150

Den annen kultur

Kunstfibre. Her er det terylene-tråder som sprøytes ut i endeløse lengder.

en prosess som den amerikanske kjemikeren Wallace Carothers hadde utviklet etter 1930. Det lyktes ham å hekte sammen molekyler til lange polymerkjeder og på den måten skape kunstfibrer som var sterkere enn de organiske. Under krigen ble nylonfibrer satt i storproduksjon til bruk for eksempel i fallskjermer. Da freden kom, kunne de kastes ut på markedet til en brøkdel av de opprinnelige prisene. Den kjemiske industri ble en stor avtager av forskere. Om­ kring 1970 hadde det tyske firma Bayer en forskerstab på 8000, det britiske I.C.I. hadde 10 000 og fremstilte 12 000 ulike produkter i sine fabrikker. Alt i 1950 erklærte styreformannen i det store amerikanske konsernet Du Pont de Nemours, det første firma som tok opp nylonproduksjonen, at 40 prosent av omsetningen i året som gikk, stammet fra produkter som ikke hadde eksistert ti år tidligere. Den kjemiske industrien vokste fortere enn alle andre industrigrener. Etter nylon fulgte stoffer som tergal, rhovyl og orlon. I be­ gynnelsen av 1970-årene var over 500 tekstilkunstfibrer i pro­ duksjon. Fra 50-årene kom et enda større oppsving i utviklingen av plaststoffer, som på flere og flere områder kunne erstatte me­ taller, tre og andre råvarer. Disse stoffene ble også fremstilt ved polymerisering, sammenhekting av molekyler til lange kjeder. Det var begynt med celluloid og bakelitt. Ved å for­ andre atomsammensetningen, polymerlengden og de innbyr­ des forbindelser i molekylkjedene kunne man så å si lage nye stoffer etter mål, forsyne dem med akkurat de egenskapene man hadde bruk for. Forbruket av plast ble fordoblet hvert femte år. Polymerene ble de usynlige skulpturene i det nye industri­ samfunnet. Når de ble synlige under elektronmikroskopet, av­ slørte de at naturen hadde smak for rokokko, mente Snow. Den store ekspansjonen i kjemisk målforskning avspeilte seg i at det alt i 1953 ble gitt ut 80 000 kjemiske publikasjoner mot 15 000 fysiske. Kjemiingeniørene ble etterhånden delt opp i 40 faggrupper. Det var først og fremst den organiske kjemi som var i vekst. For de råvarene som de nye stoffene ble utviklet av, var for det meste kull og olje. Da den annen ver­ denskrig førte til at store industriland som Tyskland, England og til dels USA ble avskåret fra en rekke råvareprodusenter, stimulerte det kjemikerne til å utvikle erstatningsprodukter, som etterpå i mange tilfelle kunne utkonkurrere originalen. De kraftige prisstigningene på råvarer under Koreakrigen gjorde det dessuten lønnsomt å sette i gang produksjon av en rekke nye produkter. Fra 1963 ble det for eksempel fremstilt mer kunstgummi enn naturgummi. Det var alltid lettere å øke produksjonen av et kunstprodukt enn av naturlige råvarer.

Den annen kultur

Transistoren har tre fedre, her fo to g ra fe rt i 1954 i Bell Telephone Company's laboratorium . Fra venstre: John Bardeen, W illiam Shockley og W alter B. Brattain.

151

Mens fremstillingskostnadene gjeme steg når man øket råva­ reproduksjonen, fordi det da ble nødvendig å ty til områder som var vanskeligere tilgjengelig, var forholdet motsatt i indu­ strien. Når de store investeringene som måtte til for å sette en ny produksjon igang, først var gjort, ble det billigere og billi­ gere å fremstille det nye produktet jo mer man produserte.

Elektrontid

I det nye industrisamfunnet slik det tok form etter den annen verdenskrig, fikk fysikemes utvikling av elektronikken like dyptgående virkninger på tilværelsen som kjemikemes frem­ stilling av nye stoffer. Vi har sett hvilken betydning elektronmikroskopet fikk for den biologiske og medisinske forskning. Man kunne føye til at det også ble et uvurderlig instrument for metallurgene, som uteksperimenterte nye legeringer og metalltyper. Uten disse ville hverken rakett- og romteknikken, jet- og overlydsflyvningen eller oljeboringene på kontinentalsokke­ len vært mulig.

152

Den annen kultur

Integrerte kretser var en forutsetning fo r m iniatyriseringen i teknikken.

I dagliglivet i det nye industrisamfunnet var det likevel mest på to andre områder at elektronikkrevolusjonen var merkbar. Det ene var den eksplosive økning i spredningen av transpor­ table radioapparater, tv-mottagere, båndopptagere og stereo­ anlegg som begynte omkring 1960, og som på mange måter førte til eller krevet en dyptgående forandring av vaner og kanskje også av holdninger. Det andre var edb-teknikken, som særlig fra midten av 1960-årene trengte seg frem innenfor produksjon, administrasjon, kommunikasjon og forskning. I begge tilfelle, men især på det første området, kunne store om­ veltninger føres tilbake til en bitte liten tingest som ble oppfun­ net i 1948, transistoren. Den ble utviklet av tre forskere, Wil­ liam Shockley, John Bardeen og Walter B. Brattain, alle fra forskningslaboratoriet til det amerikanske Bell Telephone. I 1956 da man begynte å se hvilken innsats det her var tale om, ble de belønnet med Nobelprisen i fysikk. I likhet med mange andre tekniske landevinninger ble veien for transistoren banet under den annen verdenskrig. I bestre­ belsene på å forbedre radarutstyret ble forskerne mer og mer interessert i de egenskapene silisium og germanium hadde som halvledere. Det var disse stoffene som senere ble brukt til fremstilling av transistorer. I virkeligheten gikk transistorenes forhistorie mye lenger tilbake. Selve ordet elektron, som beteg­ nelse for en negativt ladet elementærpartikkel, ble lansert av den irske fysikeren George J. Hohnstone Stoney i 1891. Forsk­ ningslaboratoriet til Bell Telephone satte alt før første ver­ denskrig en forskergruppe i gang med å undersøke elektronenes bevegelse i faste stoffer. Shockley sluttet seg til denne gruppen i 1936 og ble den fremste teoretikeren der. Bardeen kom til i 1945. Utviklingen av transistoren er et godt eksempel på hvorledes moderne forskningsresultater blir til ved veksel­ virkning mellom mange forskere, som for det meste arbeider i grupper.

Et bibliotek i en fyrstikkeske

Transistoren var i stand til å klare de samme funksjonene som elektronrøret før hadde hatt, men var overlegen i flere hen­ seender. Den var mindre, brukte bare lite strøm og hadde ube­ grenset levetid. Den banet derfor veien for annen generasjon av elektroniske datamaskiner, som ble mye mindre og kunne operere mye fortere. Ved å korte ned den avstanden et elek­ trisk signal skulle passere fra 10 til 1 cm, ble transmisjonstiden forkortet fra 0,3 til 0,03 milliardedel av et sekund. Transistoren var likevel bare et skritt på veien i den eventyrlige forminskelsesprosessen innen datamaskinene som fant sted i løpet av 60-

Den annen kultur

Laserstrålene åpnet nye m uligheter på mange ulike felter, fra legevitenskap til rustningskappløp.

153

og 70-årene. I 1958 tok den amerikanske forskeren Robert Noyce patent på det man kaller integrerte kretser, i teknisk sjargong IC (integrated circuit), dvs. kretser innenfor en og samme krystall. Det var den tekniske forutsetningen for tredje generasjon av datamaskiner, som kom på markedet fra mid­ ten av 60-årene. I årene som fulgte fortsatte «mikrominiatyriseringen». Med MSI- (Medium Scale Integration) og LSI(Large Scale Integrationj-kretser ble stadig mer og mer presset sammen på mindre og mindre plass. I begynnelsen av 70-årene kunne en MSI-krets på størrelse med et frimerke er­ statte flere hundre transistorer. I slutten av 70-tallet kunne fir­ maet til Noyce, Intel, fremstille ICs som kunne ligge på en fin­ gertupp, men svarte til 15 000 transistorer og kostet 50 cent. De var laget av sand. For 170 dollar kunne man få en IC-datamaskin med samme kapasitet som en IBM 701, som i 1954 kostet en million dollar. Informasjoner med omfang som et bibliotek kunne samles i en fyrstikkeske. Selv om transistoren på dette tidspunktet var blitt foreldet innen edb-området, gjorde den stadig fyldest for seg i radio og tv, hvor den hadde formert seg til en større familie der med­ lemmene var tilpasset ulike oppgaver. Men transistoren hadde ikke vært en forutsetning for fjernsynet. Opprinnelsen til fjernsynet kan i det minste føres tilbake til forskning, som un­ der ledelse av Boris Rosing ble gjennomført ved Det teknolo­ giske institutt i St. Petersburg i årene frem til 1914. En av med­ arbeiderne hans, Vladimir Sworykin, utvandret etter revolu­ sjonen til USA, der det i begynnelsen av 30-årene lyktes ham å utvikle en brukbar fjemsynsteknikk for det amerikanske ra­ dioselskapet R.C.A. Etterkrigsårene bragte også andre gjennombrudd innenfor elektronikken enn transistoren og integrerte kretser. Et av dem som vakte størst oppsikt var Thomas Maimans utvikling av den såkalte laser (light Tmplifier by Stimulated Fmission of Radiation) ved Hughes-laboratoriet omkring 1960. Laserstrå­ ler er en spesiell utgave av alminnelige lysstråler, og kan blant annet gjøres 10 milliarder ganger sterkere enn strålene i solly­ set. De kan brukes både til finkirurgi, til å bearbeide vanske­ lige materialer, til presisjonssiktemekanismer i rakettvåpen og til overføring av tusenvis av telefonsamtaler gjennom plastledninger som bare har en brøkdel av diameteren i de tradisjo­ nelle kobberkabler.

En tred je kultur?

Da C. P. Sno w i 1964 sendte ut en ny utgave av sin avhandling om de to kulturer, som i mellomtiden var blitt verdenskjent,

føyde han til en del selvkritiske bemerkninger. Noe av det han bebreidet seg selv, var at han bare hadde sondret mellom to kulturer. Etter nærmere overveielse kunne det være grunn til å snakke om en tredje som nå holdt på å utvikle seg mellom den naturvitenskapelige og den humanistiske kultur. Det var den samfunnsvitenskapelige kultur, med felter som sosiologi, de­ mografi, statsvitenskap, økonomi, forvaltningslære, psykologi og samfunnshistorie. Kort sagt det som vi i en fremstilling som denne forstår med kulturhistorie. «Det er trolig for tidlig å snakke om en tredje kultur som om den alt eksisterte. Men jeg er overbevist om at den kommer,» tilføyde Snow. Innenfor de nevnte områdene kunne man i hvert fall spore en tendens til å etterlikne metodene til de eksakte vitenska­ pene og til å innføre samme forskningsteknikk - eller i det minste samme sjargong. Man kunne også føye til språkforskning og filosofi. Særlig etter Wittgensteins innsats ble det en nær forbindelse mellom disse to grenene. Blant de ledende vi­ tenskapsteoretikere i etterkrigstiden var Karl Popper, utdan­ net naturvitenskapsmann, og Thomas Kuhn, som teoretiserte på et naturvitenskapelig grunnlag. Operasjonsanalysen som matematikerne hadde utviklet (se side 117) ble prøvd på en rekke samfunnsvitenskapelige forskningsområder. Den ble grunnlaget for en egen disiplin, eller tverrdisiplin, som spente fra atomfysikk til bedriftsledelse. Med boken Cybernetics or Control and Communication in the Animal and the Machine( 1948) ga den amerikanske forskeren Norbert Wiener denne forskningsretningen navnet kyberne­ tikk, etter det greske ordet for styrmann, kybernetes. Det var vitenskapen om styring. Forskningsretningen ble bygd opp omkring to sentrale begreper: system og tilpasning. De proses­ sene denne retningen beskjeftiger seg med, foregår innenfor systemer som trenger evnen til å tilpasse seg forandringer i omgivelsene og i systemets egne komponenter for å kunne fortsette sin eksistens. Tilpasning gjennom forandring i adferden er mulig ved feedback, tilbakekobling, om tilstanden i sys­ temet og omgivelsene. Den eksplosive utvikling i elektronik­ ken i etterkrigstiden åpnet stadig helt nye muligheter for prak­ tisk bruk av kybernetikken i stadig mer kompliserte dataan­ legg, der det lot seg gjøre å gjennomprøve modeller av mer innviklede systemer. Selve systemtankegangen, der likevektsbegrepet, homeostasen, står sentralt, var noe samfunnsvitenskapene lånte fra bio­ logene. Det var den kanadiske biologen Ludwig von Bertalanffy som i 20-årene la grunnlaget for det som senere ble kalt systemteori og systemanalyse. Behavior, adferd, var et nytt nøkkelbegrep som psykologer, sosiologer og statsvitere hentet

Den annen kultur

Professor Karl Popper — wieneren som ble professor i logikk og vitenskapsteori ved London School of Economics. (Camera)

Norbert W iener. Hans navn er uløselig knyttet til kybernetikken. (Polfoto)

155

fra zoologene. De mente å kunne gjøre forskningen mer ek­ sakt ved å konsentrere seg om den ytre adferd som kunne iakt­ tas, istedenfor å fordype seg i menneskets skjulte og uutgrun­ nelige motiver. Noen mente til og med at det kunne etableres en ny tverrvitenskapelig disiplin i en adferdsforskning som uten persons anseelse beskjeftiget seg med stingsild- og menneskehanner. Også innenfor samfunnsvitenskapene ble det å gjøre det umålelige målbart, som Høffding hadde sagt, mer og mer an­ sett for å være det sanne kriterium på vitenskapelig arbeide. Bare på den måten var det mulig å finne frem til strukturer i fenomenenes brokete virvar. Strukturer - et annet nøkkelord fra naturvitenskapen - ble overført både til samfunnsforsk­ ningen og til humanistiske fag såsom språk- og litteraturforsk­ ningen. Fenomenenes dominerende strukturer og de karakte­ ristiske prosessene innen strukturene måtte klarlegges. Da først kunne man gjøre seg håp om å kunne følge naturforskernes stolte vandring fra forståelse gjennom forutsigelse til kon­ troll.

Våre dagers vismenn Den samfunnsvitenskapen som hadde lettest for å tilegne seg språk og metoder fra de eksakte vitenskaper, var økonomien. Den arbeidet fra før av med målbare størrelser eller i det minste med tall. Det største navnet innen århundrets økono­ miske vitenskap var John Maynard Keynes. I sin ungdom hadde han en forkjærlighet for den høyere matematikks util­ gjengelige sfærer (jfr. bind 2, side 80). Men han var skeptisk overfor den spesielle matematiske økonomi, som ble utviklet under betegnelsen økonometri. Forskere med interesse for planøkonomi, som nordmannen Ragnar Frisch og nederlen­ deren Jan Tinbergen var derimot meget opptatt av økonometrien. Det var ikke minst denne forskningsretningen som med iver kastet seg over de mulighetene datateknikken ga. Især takket være Keynes fikk økonomene i etterkrigstiden en fremtredende og til dels ufortjent plass som tidens ypperste vismenn. Med USA i spissen utstyrte det ene landet etter det andre seg med institusjoner av økonomiske vismenn, som skulle fortelle politikerne hvor galt det kunne komme til å gå med den økonomiske utviklingen, og hvordan det kunne unn­ gås. Til dels ufortjent, fordi økonomene da de første gang trådte frem for offentligheten i etterkrigstiden, mest av alt utmerket seg ved en fundamental feilvurdering av den konjunkturutvik­ ling som kunne ventes. En så høyt aktet og politisk innflytel-

sesrik svensk nasjonal-økonom som Gunnar Myrdal skrev så­ ledes i boken Varning for fredsoptimism (1944), at USA et halvt til tre år etter krigen trolig ville bli rammet av «dyp de­ presjon med massearbeidsløshet». Hvis Japan attpå til kapitu­ lerte like etter Tyskland, ville det bety «en økonomisk kata­ strofe». Dette blir ikke sitert for å hovere spesielt over Myrdal. Han gjentok bare det som var gjengs oppfatning på de økono­ miske høydene, særlig i USA. Det er likevel et gode ved økonomiske ulykkesprofetier: De kan gjøre seg selv til skamme. Når utviklingen i årene etter krigen tok en ganske annen vending enn forutsett og ble preget av en velstandsvekst som varte i 30 år og er uten historisk sidestykke, var det blant annet fordi politikerne fulgte de råd økonomene ga for å unngå den krisen som var spådd. Men hvor avgjørende disse rådene har vært, er vanskelig å si. For de skiftet fra land til land. Skjønt kuren var forskjellig ble resultatene likevel de samme. Så kanskje var det andre forhold som hadde større vekt enn an­ visningene fra de økonomiske vismenn. Hvordan det nå enn har seg, så ledet den raske økonomiske veksten utvilsomt til øket anseelse for den økonomiske vitenskap. I de angelsaksiske landene og i Sverige hadde Keynes en betydelig anseelse. Man fulgte de råd han ga om å sikre syssel­ settingen ved å manipulere med etterspørselen. I andre land, som Nederland, Norge og Frankrike, la man vekt på en enda strammere styring av økonomien gjennom planlegging etter anvisning fra økonomiske vismenn som Pierre Mendés France, Ragnar Frisch og Jan Tinbergen. I Vest-Tyskland, der man hadde fått mer enn nok av planøkonomi under Hitler, fulgte man tvert imot liberale teorier, som med bravur ble ført ut i livet av økonomiprofessoren Ludwig Erhard. I det hele tatt opptrådte økonomene flere steder ikke bare som vismenn, men også som aktive politikere og innflytelsesrike embedsmenn.

Irrelevant vitenskap? Også vitenskapelig fikk økonomien den høyeste anerkjen­ nelse. Ved å innføre en økonomisk Nobelpris likestilte sven­ skene den med naturvitenskapene. Noen økonomer siterte da også med stille fryd en Keynes-historie om Max Planck. Den berømte tyske atomforskeren fortalte en gang den berømte engelske økonomen at han i sine unge dager hadde tenkt å stu­ dere økonomi, men hadde gitt opp fordi han syntes det var for vanskelig. «Professor Planck tenkte ikke på den matematiske økonomi. Den kunne han ha tilegnet seg på noen få dager.

Den nederlandske økonomen, nobelpristageren i økonomi 1969, professor Jan Tinbergen. (Polfoto)

Men denne blandingen av logikk, intuisjon og bredt kjenn­ skap til oftest upresise kjensgjerninger som kreves i en økono­ misk analyse, fant han uhyre vanskelig,» skriver Keynes. Analysemetodene i økonomien ble likevel styrket ved utvik­ lingen av mer og mer sinnrike matematiske modeller, som ble benyttet i mer og mer kompliserte datamaskiner. Det ble let­ tere å foreta presise konsekvensanalyser av hva den ene eller

158

Den annen kultur

Omslaget til Robert Lekachmans Economists at Bay. Tegneren Onyshkewych har m ot en bakgrunn av portrettbyster av Adam Sm ith, Karl Marx, John Maynard Keynes og John Stuart M ills plassert fem av våre dagers vismenn: bakerst W alter Heller og John Kenneth Galbraith, forre st Herbert Stein, A rthu r Burns og M ilton Friedmann. (M cG raw -H ill)

3

r Bl

AT AV

Why the Experts Will Never SolveYour Problems b y R o b e r t L o k a e lm

u iii

den andre forandringen i en forutsetning ville føre til. Økono­ mien ble i større grad en laboratorie- og eksperimental viten­ skap. Til gjengjeld fjernet den seg kanskje fra virkeligheten i et samfunn med interessebrytninger mellom krefter som vanske­ lig lot seg beregne og ikke var lette å fange opp i edb-tall. Det kunne derfor komme overraskende på den økonomiske viten­ skapen når verden utenfor laboratorievinduene ikke oppførte seg etter lærebøkene. Et eksempel på det fikk man i 1973-74 da OPEC trosset alle teorier om kartellenes iboende skrøpelig­ het og tvang igjennom en firedobling av oljeprisene. Den økonomiske verdenskrisen i 70-årene svekket da også til en viss grad den anseelsen de økonomiske vismennene hadde skaffet seg under den uavbrutte velstandsveksten i de

Den annen kultur

159

forutgående tiår. Den hardeste kritikken kom fra økonomenes egne rekker. I 1976 skrev den amerikanske økonomen Lekachman i Economists at Bay:«I 70-årene begynner den øko­ nomiske vitenskap å fremstå for et skeptisk publikum som omtrent like irrelevant som i 30-årene, og det av samme grunn.» «Mangel på kjennskap til virkelighetens verden er i ferd med å bli en forutsetning for karriere i konvensjonell øko­ nomi.» Hans franske fagfelle Jean Fourastié var ikke blidere. I La réalité économiqueskrev han: «Den økonomiske vitenskapen har ikke mye å by på når det gjelder å forklare og særlig kor­ rigere de store nasjonale og internasjonale (økonomiske) strømningene... De keynesianske synsmåtene forekommer en barnslige i forhold til kompleksiteten i våre dagers økono­ miske realiteter.» «Den økonomiske vitenskapen har alltid vært tilbøyelig til å tro at man kunne forstå virkeligheten ute­ lukkende rasjonelt. Den har bygd en koloss på leirføtter av so­ fistikerte matematiske modeller, som hviler på uvitenhet eller forakt for elementære kjennsgjerninger.»

Nye mandariner Langt nede på 1800-tallet hadde det vært samfunnsforskere som ikke slo seg til ro med å betrakte menneskene som den homo economicus (i skotsk kilt, bemerket Walter Bagehot), som Adam Smith hadde oppfunnet, og som de økonomiske modellbyggerne fortsatte å sysle med. Mennesket var mer komplisert enn som så. Det forhindret ikke at andre aspekter enn den økonomiske siden av menneskets samfunnsrelevante adferd burde undersøkes med samme metodiske strenghet som den man prøvde å bruke i økonomien. En slik bredere samfunnsvitenskap ga alt Auguste Comte navnet sosiologi. De senere utøverne av denne vitenskapsgrenen var ikke upåvirket av de store triumfer naturvitenskapene feiret omkring århund­ reskiftet, men hadde likevel vanskelig for å fri seg fra filoso­ fien (jfr. bind 1, side 363). Utviklingen av organisasjonsteori, systemanalyse, spillteori, modellbygging og simulering, etterfulgt av de elektroniske tenkemaskinene ga sosiologene og sosialpsykologene ny in­ spirasjon. Også innenfor disse feltene kunne man nå begynne å ta de første forsiktige skrittene på den spennende, glatte veien fra iakttagelsesvitenskap til eksperimentalvitenskap. Akkurat som fysikken, kjemien og biologien ble også sosio­ logien spaltet opp i flere og flere underdisipliner. Man fikk kultursosiologer og bedriftssosiologer, politiske sosiologer og sykesosiologer, gerontologer og skolepsykologer, sosialfor-

skere og fremtidsforskere, lokalsamfunnsforskere og mediaforskere, trafikksosiologer og konfliktforskere. Man prøvde å etterlikne metodene i naturvitenskapen: hypoteseformulering, problemstilling, forskningsstrategi, datainnsamling, systema­ tisering, analyse, sammenlikning, gjentagelse, avkreftelse, bekreftelse, ny problemformulering, teoridannelse. Som i andre vitenskapsgrener søkte man forståelse, forutsi­ gelse og kontroll. Det lyktes bedre enn i enkelte andre viten­ skapsgrener å gjøre sosiologien til en eksakt vitenskap. En brukbar målestokk var graden av pålitelighet i det man prøvde å forutsi. Presisjon var likevel ikke bare et uttrykk for metodisk styrke, men også for emnets vanskelighetsgrad. Som i naturvitenskapene. Astronomien hadde vært den første av alle vitenskaper som med pålitelighet kunne forutsi begiven­ heter hundrevis av år fremover i tiden, når den beskjeftiget seg med de forholdsvis enkle fysiske lovene i solsystemet. Men selv etter å ha fått nye instrumenter til rådighet, hadde meteo­ rologien stadig vanskelig for å spå hvorledes været ville bli neste dag. Noen samfunnsforskere følte seg fristet til å løse denne konflikten mellom metodisk stringens og emnets gjenstridighet til fordel for metoden. De holdt seg til det som var lettest å måle, i håp om gradvis å kunne bevege seg fra det målbare til det vesentlige. På enkelte områder lyktes det. De mest håndgripelige resultater for de brede lag var utviklingen av velgersosiologien fra de første meningsmålingene dr. Gal­ lup foretok i 30-årene. Ved hjelp av datamaskiner kunne for­ skerne nå, med et meget begrenset materiale som grunnlag, forutsi utfallet av valg flere timer før opptellingen av stem­ mene var avsluttet. Vanskeligere var det på forhånd å sette opp pålitelige prognoser om hvilket resultat et valg ville få. Det gjorde også skrittet fra forutsigelse til kontroll og styring vanskelig. Likevel kunne den sosiologiske innsikten av og til brukes i en politisk maktkamp. Daniel Boorstin mener at den måten John F. Kennedy utnyttet meningsmålingene på var en viktig forutsetning for valgseieren i 1960. Han henviser i denne sammenhengen til opinionsanalytikeren Louis Harris, som baserte sine råd på meningsmålinger og på analyser av de virkninger tv-debattene hadde. Det var råd som presidentkan­ didaten fulgte. Og da Kennedy bare vant med 120 000 av 70 millioner avgitte stemmer, kan man naturligvis hevde at det var de politiske sosiologene som sikret ham seieren. I hvert fall fikk samfunnsforskerne en fremtredende plass i USAs politiske liv, noe som av og til fikk skjebnesvangre kon­ sekvenser. Etter 1945 fikk vitenskapen en stilling i samfunns­ livet som aldri før, og ingen steder var posisjonen sterkere enn i USA. «Universitetene bevarte en betydelig anseelse hos folk som hverken var universitetslærere eller studenter,» bemerket

u\

\

fW i'

j.

/ -..Jf

Tv fikk større og større innflytelse som opinionsdannende medium. Ikke m inst spilte det en stor rolle i valgsituasjoner, hvor man langt bedre enn fø r kunne komme politikerne på skuddhold. Bildet viser forberedelser til valgsending i dansk tv, 1973 — direkte fra Christiansborg. (Polfoto)

Lekachman sarkastisk. Det skyldtes vel især den rivende ut­ viklingen innenfor «den annen kultur». Den dryppet litt på klokkeren i den tredje. Og det til og med når det var en Per Degn som forsto å imponere uinnvidde med sitt lærde språk­ bruk, tilsatt et par uforståelige, men flotte matematiske form­ ler. Vitenskapsmennene kunne knuse atomer og samle mole­ kyler, mane frem umåtelige krefter og trylle frem hundrevis av nye, hittil ukjente stoffer og ufødte organismer, løse alle slags problemer i tingenes verden. Hvorfor skulle ikke samfunns­ forskerne kunne løse problemene i samfunnet? De snakket jo samme magiske tallspråk. Ved siden av økonomiske vismenn begynte man å bruke maktsosiologer som «rådgivere for fyrsten». Samfunnsviten­ skapelige tenkeservicestasjoner som Brookings Institution i Washington, RAND i California og Hudson Institute i New York tilbød tjenestevillig «vitenskapelige» svar på hvorledes politiske og sosiale problemer kunne løses. Fredsforskere lovet fred på jorden og konfliktforskeme mennesker til velbehag. Enkelte ganger ble rådgiverne selv anbragt i de mest innflytel­ sesrike og betrodde stillingene, der makten var samlet. Harvard-professoren Henry Kissinger ble først utenrikspolitisk rådgiver for president Nixon og deretter nesten enerådende utenriksminister i USA. Det var en utvikling som tok til for al6. Kulturhistorie III

162

Den annen kultur

vor da John F. Kennedy rykket inn i Det hvite hus. «Nye mandariner» kalte språkforskeren Noam Chomsky de sam­ funnsvitenskapelige rådgiverne i Washington i en sint bok som han skrev i 1969, på bakgrunn av den innflytelsen grup­ pen hadde på president Johnsons politikk i Sydøst-Asia og på det internasjonale rustningskappløpet. Men fyrstene hadde alltid søkt rådgivere blant lærde samti­ dige som kunne hjelpe dem med å styrke fyrstenes makt og forsvare deres handlinger. Hvor de hadde søkt sine rådgivere, var avhengig av, og sa noe om tidens kultur. Det hadde vært teologer, astrologer, rettslærde, historikere, geografer og til og med språkforskere. Den rollen de sistnevnte hadde spilt sony tolker, hadde enkelte ganger vært en vei til fyrstens øre i mer enn en forstand. Nå var turen og tiden kommet til samfunns­ forskerne.

Fortiden forandrer seg Hver tid tolker fortiden i sitt eget bilde. Heller ikke våre dagers historieforskning har vært uberørt av tidens ånd og teknikk. Arkeologien fikk som nevnt et makeløst nytt dateringsinstrument i karbon- 14-metoden (se side 134). Den dro også fordel av luftfotografering og undervannsforskning. I problemformuleringer og metoder hentet historikerne in­ spirasjon fra samfunnsforskerne. På sin side rettet en god del samfunnsforskere blikket mot fortiden, fordi de fenomenene de var opptatt av, hadde en historisk dimensjon som kunne være vesentlig for forståelsen av dem. Historien ble mer og mer samfunnshistorie. Økonomien var den samfunnsviten­ skap som var best strukturert og metodisk mest avansert, og kom derfor i særlig grad til å sette sitt preg på historieforsknin­ gen. Den kastet seg over emner som hittil hadde vært forsømt såsom befolkningsutvikling, produksjons- og transportteknikk, prisutvikling, varebevegelser, handelsveier, klima­ forandringer og økologiske forskyvninger. Med dette gjorde den fortiden mer forståelig for nåtiden, men undertiden med risiko for å forsømme fenomener som hadde spilt en langt større rolle i fortiden enn i vår egen tid. Det gjaldt især religio­ nen. Fra økonomiske problemstillinger gikk man over til sosiale og hentet spørsmål og metoder fra sosiologien. Interessen for hvorledes vanlige mennesker hadde levet i andre tider vokste. Samfunnsorganisasjonen og strukturer og funksjoner i politi­ ske systemer ble også sett på med nye øyne og under en syns­ vinkel som kunne være hentet fra forvaltningssosiologi og statsvitenskap.

Den annen kultur

163

På 1800-tallet hadde den store metodiske fornyelsen innen historieforskningen vært innføringen av den stringente kildekritikk, som først brøt igjennom i Tyskland. Overfor problem­ stillingene i den nyeste historie føltes denne teknikken mer og mer utilstrekkelig og irrelevant. Hvilket bidrag kunne kildekritikken yte når det gjaldt å forstå hvorledes et høyt sivilisert samfunn som det tyske i løpet av noen få år kunne gli inn i det barbariet som Hitler-tiden representerte? Her måtte histori­ kerne søke hjelp i den økonomiske kriseforskningen, i den po­ litiske psykologien og i velgersosiologien. Men mer samfunnsvitenskapelige synsvinkler og metoder ble også tatt i bruk for å utdype forståelsen av fjernere fortid. Ikke minst ble middelalderen som hadde vært et av de feltene kildekritikken var mest opptatt av, tatt under ny behandling. Forskerne strebet nå etter å gi et mer allsidig bilde av samfun­ net enn det som hittil var tegnet, og som hovedsakelig var fremkommet på grunnlag av den politiske historie. Også histo­ rikerne søkte etter strukturer. Det krevet bruk av en ny forskningsteknikk. Særlig påkrevet ble det å innføre den statistiske metoden - det mest fundamentale redskapet i samfunnsviten­ skapen. I høyere grad enn før ble det nødvendig å gå over til å bruke «massekilder», som gjorde det mulig å kvantifisere fe­ nomener som jordebøker, regnskapsbøker og forvaltningsarkiver. Når man ville skrive samfunnshistorie, ble selve da­ tainnsamlingen ofte et herkulusarbeide som krevet gruppeinnsats av flere forskere. Fruktene av dette ble blant annet samlet i The Cambridge Economic History o f Europe (1941-77), et monument over den nye, mer samfunnsorienterte historiske forskning. Det var også en tendens til å se på problemene i større sam­ menheng enn den snevre nasjonale rammen som var blitt fremherskende på 1800-tallet. Historikerne slo sammen hele regioner og deres omgivelser, slik som Fernand Braudel i La Méditerranée å Vépoque de Philippe 7/(1949). De beveget seg også vekk fra den eurosentriske synsvinkelen som dominerte i tiden før det store syndefallet i 1914. Med støtte hos etnolo­ gene prøvde de å utdype kjennskapet til og forståelsen av andre kulturkretser. Etter å ha drevet sosiologiske studier av de religiøse sekter og utdannelsesvesenet i Tokugawa-tiden, ble det mye lettere å forstå hvordan det kunne ha seg at det moderne Japan hadde en så enestående evne til å tilegne seg det moderne industrisamfunns teknikk og organisasjon. Kina fikk et nytt ansikt i Joseph Needhams banebrytende undersø­ kelser av landets teknisk-vitenskapelige nivå under T’ang og Sung-dynastiet og den innflytelse det fikk på den europeiske kultur ved formidling via den islamske verden. Den etterfølgende europeiske erobring av verden trådte

164

Den annen kultur

frem i et nytt og mer nøkternt lys hos forskere som portugise­ ren Vitorino Magalhåes Godinho og franskmannen Pierre Chaunu, som gravde seg ned i gamle regnskaper og administrasjonsarkiver. Alt i alt ble fortiden mindre gåtefull og mindre romantisk. Rikers vekst og fall ble mer forståelig ved studier av deres produksjonsunderlag og befolkningsutvik­ ling, kulturmønster og våpenteknikk, organisasjonsformer og religionstrukturer. Det parisiske forskningsuniversitetet Ecole pratique des Hautes Etudes under ledelse av Emmanuel Le Roy Ladurie ble et senter for den nye kvantitativt orienterte historieforskningen. Det nye fortidsbildet som historikerne i den atlantiske kul­ turkretsen tålmodig vevet sammen tråd for tråd, ble i det hele tatt mer sammenhengende og mindre selvforherligende. Det var ikke lenger så sikkert hvem som var barbarer og hvem som var kulturfolk.

3

Den tredje industrialder

Stålvalseverket — en av katedralene i den tredje industrialder. (Japanske Am bassade i København)

Tiden etter 1945 er blitt betegnet som den tredje industrielle, eller mer treffende, den tredje tekniske revolusjon. Nye tek­ niske gjennombrudd skulle ha banet veien for et hopp frem­ over i utviklingen, på samme måten som dampmaskinen og spinnemaskinene innledet den første industrielle revolusjon, og verktøymaskinene, elektrisk kraft, Taylorsystemet og eksplosjonsmotoren førte inn i den andre (jfr. bind 1, side 1Off.). De tekniske nybrottene man har festet seg ved i forbindelse med utviklingen i den andre halvdelen av 1900-tallet, har vært: Den nye energikilden atomkraft. Den kjemiske industris kaskader av nye kunststoffer på tekstil- og plastområdet. Elektronikkens strøm av fornyelser og forbedringer fra transistor til IC, og den vinning dette førte til for edb-anlegg og automatisering.

166

Den tredje industrialder

Det som kjennetegnet den petrokjem iske industri, var et kolossalt og innviklet rørsystem — en hel verden av pipelines. Her er et anlegg i Duisburg, Vest-Tyskland. (Polfoto)

De vidtgående forandringene som kom på kommunika­ sjonsområdet med satellitter og tv. Innføringen av nye former for stororganisasjon både i pro­ duksjon, bedriftsstruktur og distribusjon og i administrasjon. Også sett under andre synsvinkler kan det være mening i å snakke om en ny tidsalder i industrisamfunnets historie etter 1945. Ikke i noen tidligere periode har velstandsutviklingen vært så rask og så jevn som i de første 30 årene etter annen ver­ denskrig. Den var betinget av en kraftig økning av produktivi­ teten i de yrker som fremstilte materielle goder. I hvor stor grad dette skyldtes de tekniske gjennombrudd som her er nevnt, kan likevel diskuteres. Teknikkens historie beveger seg i en annen rytme enn politikkens historie, som med sine dra­ matiske omveltninger lett kan føres opp under årstall. Nye energikilder har vel gang på gang banet veien for nye sivilisasjonsfaser. Men selv om de første atomkraftverkene ble satt i drift fra slutten av 50-årene, kom denne energikilden ikke til å spille en så stor rolle som man hadde ventet da president Eisenhower i 1953 la frem for FN en verdensplan for fredelig ut­ nyttelse av atomenergien. Midt i 60-årene var det bare bygd halvparten av de atomkraftverkene som var planlagt ti år før. Når man slo bakk, skyldtes det ikke så mye politisk mot­ stand, som den omstendighet at atomkraften prismessig hadde vanskelig for å klare seg i konkurransen med de energikildene som alt var i bruk. 60-årene ble ikke så mye et tiår for atom­ energien som for oljen. Det var ingen ny energikilde. Man hadde begynt å utnytte den 100 år før. Når den fra slutten av 50-årene mer og mer slo ut andre energikilder, skyldtes det ikke så mye plutselige fremsteg som gradvise tekniske endringer. Dertil kom en rekke politiske og økonomiske omstendig­ heter. Noen av dem, som for eksempel den eksplosive utbredelsen av bilen i etterkrigstiden, skyldtes heller ikke en dramatisk ny oppfinnelse. Det var tale om en gradvis utvikling innenfor «tradisjonelle» industrigrener som skrev seg tilbake til den an­ nen industrielle revolusjon, ja, i en viss forstand helt til den første. Noe av det som hadde preget den annen industrielle re­ volusjon, var bruken av mer og mer driftssikre verktøymaski­ ner. På dette feltet skjedde en stadig og gradvis utvikling etter århundreskiftet. Den førte til at maskinene kunne overta mer og mer av det arbeidet mennesket hadde gjort. Det betydde at produktene kunne fremstilles billigere og billigere og derfor kunne bli mer og mer utbredt. For bilens vedkommende må man ta med den serien av tek­ niske forbedringer og forandringer som skjedde i en annen «tradisjonell» industrigren, jern- og stålindustrien. Nye lege­ ringer, nye typer valseverk, nye kjempeanlegg åpnet veien for

168

Den tredje industrialder

en ny transportteknikk. Den kom ikke bare bilen til gode. Den ga seg enda mer dramatiske utslag på sjøen. Økningen i skipe­ nes lasteevne etter 1945 var større enn hele spranget fra Co­ lumbus’ «Santa Maria» til havets dronning i mellomkrigsti­ den, «Queen Elisabeth». Det var en gradvis utvikling, men i et sterkt akselerert tempo. Dette med en sterk akselerasjon i den tekniske utviklingen på mange forskjellige felter, og at disse feltene grep inn i hverandre, var kanskje det mest karakteris­ tiske ved den tredje tekniske revolusjon.

Dronning olje Oljealderen begynte i teknisk forstand alt i 1914. Økonomisk og kulturelt passer betegnelsen bedre på tiden etter 1960. Før annen verdenskrig ble 75 prosent av energiforbruket i verden dekket av kull, bare 18 prosent av olje. I 1950 var kull ennå den viktigste energikilden. Mangel på kull var et sentralt feno­ men i internasjonal politikk. For å sikre seg forsyninger fra Ruhr fikk det kullfattige Frankrike opprettet Den europeiske kull- og stålunion. Den skulle i 50 år garantere at fransk indu­ stri ikke kom under tysk kontroll slik som i mellomkrigstiden. Omkring 1960, knapt ti år etter, var overproduksjon det største problemet for Kull- og stålunionen. Man måtte begynne å nedlegge de dårligste kullgruvene. V erd en s energiforbruk 1900-1974 i prosent

K u ll O lje G a ss V a n n k ra ft og atom kraft

1900

1920

1940

1960

1965

1974

94,2 3,8

86,6 9,5

1,5

1,9

74,6 17,9 4,6

52,1 31,2 14,6

43,2 36,7 17,8

30,6 47,6 19,6

0,5

2,0

2,9

2,1

2,2

2,4

Kilde: Henri Madelin: Oil and Politics, London 1975 og Gerald Foley: The Energy Question, Harmondsworth 1976.

Fra midten av 60-årene var olje og naturgass tilsammen vikti­ gere enn kull. I Vest-Europa dekket oljen alene i 1971 62 pro­ sent av energiforbruket, bare 26,5 prosent ble dekket av kull. Enkelte land som Danmark nådde i begynnelsen av 70-årene opp til 90 prosents avhengighet av olje. Da det samlede energiforbruket i industrilandene samtidig steg kraftig, betydde dette det samme som en sterk vekst i olje­ produksjonen. Samtidig sto kullproduksjonen i stampe. Mellom 1960 og 1970 steg den bare fra 2 til 2,1 milliarder tonn. Denne utviklingen kan kort forklares med at det lønte seg

I de gylne 60-årene var det særlig supertankerne som ga arbeide til de store skipsverftene. Her er Ishikawa-Jima Harim a-verftet i Yokohama. Som på så mange andre industrielle om råder var Japan konkurransedyktig innen skipsbyggingen både når det gjaldt kvalitet og pris. (Japanske Ambassade i København)

V erd ens oljeproduksjon i m illio ner tonn 1920 200 1945 250 1950 500 1960 1000 1968 2000 1972 2600

bedre og bedre å bruke olje istedenfor kull. Men hvorfor først nå? Olje har en rekke innlysende fordeler fremfor kull. Den har en høyere brenselverdi pr. tonn. Den brenner uten å etterlate seg aske eller slagg. Den er lettere å tranportere og laste om. Den er også lettere å utvinne - når man først har funnet den. Man regner med at av den kapitalen som skal til for å få satt i gang en oljeproduksjon, brukes en tredjedel til å finne oljen, 38 prosent til å installere utvinningsmaskineriet og bare 29 prosent til driftsomkostningene når boretårnene først er bygd. Siden verden er full av kull - med det nåværende forbruk fin­ nes det kjente kulleier nok til de neste 3000 år - er problemet her å få anlagt gruvene og deretter holde dem i drift. Det siste krever en betydelig innsats av arbeidskraft, hvis det da ikke

170 Den tredje industrialder I oljens tidsalder ble oljeraffineriene rene helligdom m er.

som i Amerika finnes rike overflatelag som egner seg til meka­ nisering. Da det ikke er særlig behagelig å være gruvearbeider, blir arbeidskraften dyr, særlig i tider med god sysselsetting slik som etter annen verdenskrig. En forutsetning for å erstatte kull med olje var likevel en driftsikker oljefyring. Først fra midten av 50-årene fikk man løst problemene med å utvikle pålitelige små oljefyringsanlegg for normale skorstener til bruk i private boliger. Især i NordEuropa tegnet oppvarmingen seg for en vesentlig del av ener­ giforbruket. Når engelskmennene brukte forholdsvis mindre energi til å varme opp husene i 1972 enn i 1960, skyldtes det ikke bare at de åpne kullkaminene, som er den mest ineffektive formen for oppvarming, gikk mer og mer av bruk. Det skyldtes især øk­ ningen i antall biler. Til gjengjeld sank forbruket av kull ved jernbanene. Godstrafikken ved jernbanen gikk ned med 16,5

Den tredje industrialder Prosentvis fordeling av energiforbruket i E n g la n d 1960-72 1960 O p p varm in g Industri B iler Jernbaner H erav kull

28,5 42,2 9,1 5,6 70,0

171

1972

24,8 41,1 16,1 1,0 38,5

Kilde: G. Foley: The Energy Question, Harmondsworth 1976.

Fortere og fortere skulle det gå. Også jernbanetrafikken ble revolusjonert da man gikk over til dieseldrevne lokom otiver. Bildet viser et japansk supertog — ekspressen mellom Tokyo og Osaka. G jennom snittsfart: 125 km i tim en. (Japanske Ambassade i København)

og passasjertrafikken med 12,5 prosent i perioden 1960-72. Til dette kom at de poetiske damplokomotivene ble utrangert til fordel for diesellokomotivene, som er langt mer energispa­ rende. Det første diesellokomotivet ble prøvekjørt i Canada i 1929. USA fulgte nølende etter i 30-årene. I 1951 hadde USA ennå 27 000 damplokomotiver mot 11 000 diesellokomotiver. I 1970-årene var damplokomotivet blitt en museumsgjenstand som i det høyeste fikk alderdommen kunstig forlenget på nos­ talgiske små veteranjernbaner.

Supertankskipene På samme måten var det til sjøs. I mellomkrigstiden var det stadig dampskipene som dominerte. Det ga England en kon­ kurransemessig fordel fordi trampskipene kunne dra ut med kullast og komme hjem med korn. I 1970-årene var den eng-

172

Den tredje industrialder

elske kulleksporten sunket til 4 millioner tonn mot 100 millio­ ner før 1914. Kulldampeme ble mer og mer fortrengt av mo­ torskip. Her gikk de nordiske landene i spissen helt fra 1912, da «Selandia» la ut på sin jomfrutur. Engelskmennene holdt stedig fast på kulldampeme helt opp til den annen verdens­ krig, og det enda oljen tok mindre plass enn kull og maskin­ rommet bare trengte en fjerdedel av den besetningen som måtte til på et dampskip. Utviklingen i skipsteknikken bidro i seg selv kraftig til at ol­ jen gikk sin seiersgang på andre områder også. Et av de han­ dikap den hadde, var at de ressurser som var størst og lettest tilgjengelig, lå langt borte fra de største markedene. Om oljen skulle klare seg i konkurransen, avhang derfor for en stor del av transportkostnadene. De ble sterkt redusert i løpet av 50- og 60-årene ved bruk av større og større tankskip. I 1951 var 80 prosent av alle de tankskip som var på havene, på under 17 000 tonn. I 1970 var 131 supertankere på over 200 000 tonn satt i fart. Det kostet bare halvparten så mye pr. tonn å tran­ sportere oljen over 8-10 000 miles med en slik mastodont som med en tankbåt på 30 000 tonn. Besparelsen lå særlig i kostna­ dene til arbeidskraft. De var i 1970 i den britiske handelsman­ nen 0,30 pund pr. tonn på et tankskip på 250 000 tonn mot 2,50 pund på et 25 000 tonns skip. Omkring halvparten av alle de laster som ble fraktet over verdenshavene, var nå olje.

Så to rt vokste tankskipene i størrelse: fra 16 500 tonn i 1945 til 200 000 tonn i 1968.

I dette kappløpet kunne gamle kong Kull ikke klare seg. Alt fra midten av 50-årene kunne tankskipene transportere olje over 100 km for mindre enn en fjerdedel av hva det kostet å frakte kull med samme brenselverdi. I 1971 utgjorde oljetransportene 7000 milliarder tonn-miles i verdensskipsfarten mot 470 milliarder for kull. Lete- og utvinningsteknikken ble litt et­ ter litt forbedret. Mens man før krigen kunne nå ned til olje på 4000 meters dyp, nådde man i 1958 ned til 8000 meter. I hele perioden fra 1957 til begynnelsen av 70-årene holdt prisen på råolje seg nesten uforandret, mens alle andre priser

Den tredje industrialder

173

steg. Det vil si at realprisen på olje var stadig synkende. Det var en utvikling som den vanlige forbruker i industrisamfun­ nene kunne avlese på brensel- og elektrisitetsregningene. Be­ regnet i reell kjøpekraft var elektrisitetsprisen i Vest-Europa i midten av 70-årene bare halvparten av det den hadde vært i 1955. Og den var bare 1/10 av nivået i 1925 og bare 1/100 av det man skulle betale for strømmen i elektrisitetsalderens barndom i 1908. Den billige energien hadde ringvirkninger i hele samfunnet i form av raskt stigende levestandard. Det kan diskuteres hva som er årsak og hva som er symptom. I hvert fall var det klar sammenheng mellom levestandard og energiforbruk.

Ny bil hvert sekund

.....

BWiaHITTifT'----l7T~n----

v--

||

zezÆM::.

/

■■

f

1 V r

jA pP ™ **

..3

ÉÉ;

1

• flfi å

ii fi..

P ' E 3V** U

-/ . / W i —r r * / • K v.r-’s 1LJw b h |

\\v

i l

"4

-'I

- "*'■

.

Sam lebandet i de tyske folkevognfabrikkene. (V W A u d i Im port)

mm

c

En av de store oljeforbrukere var bilen. I boom-året 1973 kom verdensproduksjonen av personbiler opp i 29,7 millioner. Det var nesten én bil hvert sekund året rundt, og enda flere hvis vi regner med lastebilene. Til sammenlikning ble det i 1960 ikke ° produsert mer enn 12,7 millioner personbiler og i 1950 stakkars 8 millioner.

174

Den tredje industrialder P rod uksjon av personbiler 1950-■ 1973 i m illio ner 1950 1960

USA E n g la n d F ra n k rik e V est-T ysklan d Italia Jap an

Bilene holdt på å ta makten fra byene. (Polfoto)

6,7 0,5 0,3 0,2 0,1 0,01

1970

1973

6,7

6,5

9,7

1,4

1,6 2,5 3,5

1,7 3,2 3,6

1,7 3,1

1,8 4,5

U 1,7 0,6 0,2

Produksjonsstigningen ble fulgt av et kraftig fall i realprisen på biler. 11914 svarte prisen på en 11 CV Renault i Frankrike til den lønnen en ufaglært arbeider fikk for 25 000 timers ar­ beide. Det vil si at den lå helt utenfor hans muligheter. I 1930 var prisen på en tilsvarende, men langt mer driftssikker mo­ dell, kommet ned i 7800 timer. Stadig utenfor rekkevidde. I 1977 kom man ned til 2000 timer for et kjøretøy som på flere måter var av bedre kvalitet enn 1930-modellen. Det var ikke stort mer enn det en sykkel hadde kostet i arbeidstid i 1891 (1500 timer). Dette veldige fallet i realprisen skyldtes den utviklingen i teknikk og arbeidsorganisasjon som hadde funnet sted i mel­ lomtiden. Det var ikke noe bestemt teknisk gjennombrudd som banet veien for den billige bilen. Det var igjen snakk om gradvise forandringer på en rekke forskjellige felter som grep inn i hverandre. En viktig stasjon på veien var de integrerte bredvalsede stålvalseverkene. Det første ble bygd i Amerika i 1928. Teknikken ble overført til Storbritannia og Tyskland i slutten av 30-årene. Da krigen var slutt, var det ikke bare USA, men også Eng­ land og Tyskland som sto klar med de nye valseverkene. Frankrike fulgte omgående etter. En hardt tiltrengt moderni­ sering av stålindustrien sto øverst på listen i den første franske gjenoppbyggingsplanen. De integrerte valseverkene kunne produsere store, tynne stålplater mye raskere enn de gamle. I en sammenhengende prosess ble tykke stålbjelker forvandlet til ståltepper, som ble spydd ut av maskinen med en fart på opp til 90 km i timen. Arbeidskraften kunne skjæres ned til en brøkdel, fordi det ikke lenger var nødvendig å manøvrere det farlige, glødende metallet fra det ene leddet til det andre i prosessen. Platene ble dessuten både jevnere i overflaten og mer ensartet i tykkelsen enn hittil. De ble mer velegnet, ikke bare til fremstilling av bilkarosserier, men også til andre varige forbruksgoder som fikk stor utbredelse i etterkrigstiden: kjøleskap, vaskemaskiner, elektriske komfyrer og ovner. Realprisen på kjøleskap sank enda kraftigere enn prisen på biler. Hva bilen angår, ble prisfallet ytterligere lettet av utviklin-

II lp|wne