Telekommunikasjon 1 [1] 8273452921

Citation preview

Øystein Bakken

Telekommunikasjon 1 Videregående kurs 2 bedrift

NB Rana .; Depotbiblioteket

■S ■ FORLAGET

© 2000, Elforlaget, Norges Elektroentreprenørforbund 1. utgave/ 1. opplag Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter, 19. juli 2000 til bruk i videregående skole på studieretning for elektrofag VKII/Bedrift i telekommunikasjonsmontørfaget. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av januar 1999 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Elforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Boka er utarbeidet i samarbeid med Telenor Kompetanse, Grimstad.

Vi takker også følgende bidragsytere: Telenor Research & Development Telenor Bedrift Telenor as Radioinspeksjonen ABB Allt om Elektronik Ascom Telecom Norway as Autronica Bailey Norge as Cerberus as Computer Connection Networks Comrod Dancall Elektroskandia as Elko Ericsson Firesafe as Fluke Norge as Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd FotoPhono Friedland Holund Inmarsat Instrutek Krone Landbrukssamvirkets felleskontor

ISBN 82-7345-292-1

Illustrasjoner: Bjørn Norheim Originalarbeid: NIVÅMETODEN AS

Omslag: Reidar Gjørven Trykkeri: Hegland Trykkeri a.s., 2000

Medisan MX-Data NEK Kabel as Nera NESK (Norse Electro Sikkerhet & Kommunikasjon as) Nitec Nokia Norsk Datatilbehør Nortronicom Oslo Energi Tele Philips Norge as Post & Teletilsynet RM Kabelbaner Selskapet for lyskultur Siemens Solberg & Andersen Sten to Svakstrømspesialisten Sønnico TeamCom as Tinex as Trio Ving as

Forord Lærebøkene Telekommunikasjon 1 og 2 skal dekke teoridelen av læreplanen for Telekommunikasjon VK2 bedrift. 1 tillegg til de to teoribøkene er det utarbeidet en arbeidsbok. I arbeidsboken finner du også teori om måling og feilsøking i de ulike anleggene Det er dessuten stoff om montasje og installasjon og praktiske oppgaver. Teoribøkene inneholder en rekke repetisjonsoppgaver til hvert emnekapittel. Det er en rivende utvikling og stadige endringer på de fagfeltene disse bøkene omhandler. Dermed må du ikke se på dem som pensum. Du må hele tiden holde deg orientert om utviklingen i bransjen. Det kan også være ønskelig å gå dypere i enkelte emner enn vi har valgt å gjøre i bøkene. Du må derfor være åpen for å benytte supplerende kilder. Det er viktig at teoridelen ses i sammenheng med innholdet i den tilhørende arbeidsboken og den viktige opplæringen som skal foregå i praksisperioden. Det er teori og praksis i fellesskap som skal gi deg den kompetansen læreplanen beskriver. Å utarbeide lærebøker etter læreplanen for telekommunikasjonsmontør har vært en stor utfordring. Jeg har derfor vært avhengig av hjelp fra personer i bransjen og hos produsenter og leverandører av utstyr. I denne forbindelse vil jeg framheve Telenor Kompetanse og en spesiell takk rettes til Pål Justnæs hos Ericsson. For øvrig vil jeg takke alle bidragsytere. En liste over alle bidragsytere finner du på kolofonsiden.

Lykke til med utdanningen og framtiden!

Øystein Bakken

Innledning Ifølge læreplanen skal en telekommunikasjonsmontør ha kunnskap og ferdigheter når det gjelder mange ulike anleggstyper. Alt skulle derfor ligge godt til rette for et variert og utfordrende yrke. De fleste anleggene er basert på tele- eller datakommunikasjon i en eller annen form, og mellom enhetene som skal kommunisere, blir det brukt et transmisjonsmedium. Dette transmisjonsmediet er vanligvis kopperkabler, men kan også være optiske fibrer eller radioforbindelser. I og med at en ønsker å overføre større og større datamengder i et stadig økende tempo i samfunnet i dag, blir det satt strenge krav til kvaliteten til transmisjonsmediet. I ditt virke som telekommunikasjonsmontør blir det derfor en viktig oppgave å sørge for at disse forbindelsene og overføringene har høy kvalitet. I dag fokuseres det mye på helse, miljø og sikkerhet (HMS), og det er derfor viktig at du tenker helhet og får gode holdninger når det gjelder HMS-arbeidet. HMS blir særdeles viktig i forbindelse med praktisk arbeid. I din daglige kontakt med kunder finner du fort ut at det er nødvendig med kompetanse i å estimere oppdragskostnader. Det er viktig å kunne velge en rimelig løsning som er funksjonell og god for kunden. En fornøyd kunde kan være en rimelig PR-effekt for bedriften, og vedkommende kan også bli en mulig framtidig kunde. Godt fagmessig utført arbeid står derfor sentralt og blir regnet som svært viktig. Arbeidet skal være pent utført, estetisk, korrekt montert og terminert. Videre skal du være bevisst når det gjelder materialvalg og unngå kapp og rester.

Innhold 1 Det offentlige telenettet Kort historikk Teletjenester Hvordan det offentlige telenettet er oppbygd Kopperkabler Optiske fiberkabler Luftkabelanlegg Kontrollspørsmål 2 Bedriftsinterne tele- og datanett Forskrifter og standarder Nett-topologier Felles kablingssystem Strukturerte kabelnett Grensesnitt Sikring og beskyttelse av telenett og datanett Stigenett Spredenett Bygningsfordeleren - BF Kabler Kabling Dokumentasjon Sambandsklasser Plinter og koplingslister Støy i tele- og datanett Jording i tele- og datanett Målinger i nett med balanserte kabler eller fiber Kontrollspørsmål 3 Hussentraler (PBX) Generasjoner av hussentraler ISDN hussentraler - ISPBX Overspenningsvern av sentralen Muligheter med moderne sentraler Programmering av sentralen “Least Cost Routing” (billigste ruting) Datastøttet telefoni og automatisk sentralbord Telefonapparater Kontrollspørsmål 4 ISDN Linjesystem for ISDN grunntilknytning Linjesystem for ISDN GT Signaler på linjen Nettermineringsenheten - NT1 Intemkabling for ISDN GT Kontrollspørsmål 5 Kabel-TV-nett og fellesantenneanlegg Kategoriar av nett Nett-topologiar Forskrifter Dokumentasjon

9 9 9 21 38 49 54 69 71 71 71 72 74 74 75 78 78 78 80 85 87 91 93 97 98 99 101 103 103 104 104 106 110 111 111 111 113 115 115 116 119 121 123 130 131 132 134 134 134

Nettoppbygging Forsterkarar Merking av utstyr Demping i komponentar Fiberoptisk utstyr Hotellanlegg Nivå i kabelnettet Kanalar Tekniske forskriftskrav Passive komponentar Pluggar Kabel Kontrollspørsmål 6 Datakommunikasjon OSI-modellen Defmisj onar og omgrepsforklaringar Terminalutstyr og modem Kontrollspørsmål 7 Datanettverk Kva er eit lokalt datanettverk? Kvifor datanettverk? Dataoverføring i lokale datanettverk Ethernet Komponentar og utstyr Jording Dokumentasj on TCP/IP Token Ring Trådlause datanettverk Kontrollspørsmål 8 Sentral driftskontroll Energisparing Internkontroll Kommunikasjon og dataoverføring Utstyr Kablar Kontrollspørsmål 9 Applikasjonsanlegg (BFH) Modulasjon Dokumentasj on Utstyr Digital BFH Kontrollspørsmål 10 Ringjeanlegg Kabel Kabling Ringjeknappar Kraftforsyning, transformator, batteri Klokker Trådlause ringjeanlegg Kontrollspørsmål

138 143 144 145 146 146 146 147 149 150 150 151 156 157 157 15 8 160 167 169 169 169 169 170 174 176 176 177 177 179 181 183 183 184 184 184 185 186 187 188 190 190 193 194 195 196 196 196 197 198 199 200

11 Porttelefon Enkelt porttelefonanlegg Større porttelefonanlegg Bussystem Fulldupleks eller halvdupleks Dørtablå Dørtelefon Elektromagnetisk sluttstykke, elektrisk dørlås Straumforsyninga Kabel Kontrollspørsmål 12 Anlegg for opptekesignal Kontrollspørsmål 13 Callinganlegg, Intercom-system Dokumentasjon Sentral og sentralrom Kablar Kabling Pluggar og kontaktar Kontrollspørsmål 14 Lydanlegg Anleggstypar Mikrofonar Høgtalarar Forsterkarar Kabling Kablar Pluggar Kontrollspørsmål Vedlegg Ordliste Lover, forskrifter og retningslinjer Litteraturliste Kabelkode Kabelkode, mekanisk oppbygging av kabel Fargekodar Oversikt over TV-kanalar Resistans i 1000 m kopartråd ved ulike temperaturar og tverrsnitt Symbol teleanlegg Stikkord

201 201 202 202 203 203 203 204 204 205 206 207 210 211 211 212 212 212 216 216 217 217 219 221 222 222 223 223 224 225 225 230 232 234 235 236 238 241 242 243

1 Det offentlige telenettet Kort historikk Forstavelsen tele stammer fra gresk og betyr fjern, og vi finner den i ord som telefon, telegraf telegram og televisjon. Ordet fon, som er siste stavelse i telefon, kommer også fra gresk og betyr lyd. Telefon betyr altså fjemlyd. 1861 Telefonen ble først demonstrert av Philipp Reis 26. oktober, men det var ingen som trodde på oppfinnelsen. 1876 Amerikaneren Alexander Graham Bell konstruerte den første brukbare telefonen og patenterte den. Graham Bell blir av den grunn regnet som teleteknikkens far. 1877 Thomas Edison fant opp det vi i dag kjenner som mikrofonen. Den oppfinnelsen gjorde det mulig å utvikle Bells telefon videre, slik at den ble tilnærmet lik den vi har i dag. 1880 Den første telefonforbindelsen i Norge ble opprettet mellom Kristiania og Drammen. Telefonsamtalene ble overført gjennom en metallisk tråd, der jordtråden ble brukt som returforbindelse. Det førte stadig til forstyrrelser i form av krysstale eller overhøring. Krysstale kan være et problem også i dag, men kommer da av andre ting. 1920 Da ble landets første automatiske telefonsentral satt i drift. Skien ble dermed den første byen i Skandinavia som fikk et slikt anlegg. Når brukerne dreide på nummerskiva, kunne de få direkte forbindelse med andre abonnenter innenfor det samme området. 1950 Radiolinjer ble tatt i bruk i telefontrafikken, en teknikk som gav stor overføringskapasitet. 1977 Den første fiberoptiske kabelen for telefonsamband ble satt i drift. Bruken av lys til signaloverføring var en milepæl som gav stor overføringskapasitet over lange avstander. 1986 Televerket tok steget inn i framtidens teknologi da det tok i bruk de første digitalsentralene av typen System 12. Samtidig ble også mobiltelefonnettet NMT 900 tatt i bruk. 1988 1. januar ble deler av telemonopolet oppløst ved at private installatører og forhandlere fikk adgang til å selge og installere teleutstyr i private bygg. 1994 ISDN-tjenester for næringslivskunder ble åpnet 2. mai. 1995 Fra 1. januar 1995 skiftet Televerket navn til Telenor AS og ble et heleid statlig aksjeselskap. 1997 Telenors nett var fulldigitalisert, noe som innebærer at alle endesentraler er digitale. 1998 Fra 1. januar ble telemonopolet oppløst, og det ble mulig for flere teleselskaper å bygge opp nett og tilby nettjenester.

Teletjenester Telefonitjenester Det offentlige telenettet er satt sammen av mange ulike typer tjenester, og informasjonsoverføringen kan foregå på forskjellige måter. Noen av disse tjenestene er basert på overføringer over det ordinære telenettet, mens andre er

9

basert på egne kabelnett, jordbundet radiokommunikasjon eller satellittkommunikasjon. Det er i dag tilkoplet nærmere 2,5 millioner telefonlinjer til det offentlige telenettet, og alle er tilknyttet en digital sentral. Full digitalisering av alle endesentraler ble sluttført i løpet av 1997. Antallet kunder som velger digital tilknytning til sin sentral, øker kraftig.

Figur 1 Telefoni Offentlige sentraler består i dag av systemene S12 fra Alcatel og AXE fra Ericsson. Dette er avanserte telefonsentraler, som kan tilby både analog og digital (ISDN) forbindelse.

Analog telefoni Analog telefonitjeneste er basert på ett par (to tråder) til bver abonnent. Tjenesten er i utgangspunktet beregnet for analog tale, men en kan bruke telefaks gruppe 2 og 3 og modemtrafikk over dette tjenestenettet. ISDN PC m/term.

Figur 2 ISDN

10

Telefaks-

Telefon-

Denne tjenesten ble åpnet 2. mai 1994, først for bedriftskunder, deretter for husstandskunder. Over denne tjenesten kan en overføre tale og data. Overføringen er digital ende til ende og er kjennetegnet av høy kvalitet og hurtig oppkopling. En kan også benytte tjenesten til telefaks gruppe 4, bildetelefon og betalingsterminaler. Levende bilder kan overføres, og ISDN er derfor også egnet til konferanser, tjemdrift og overvåking. Abonnenten kan med ISDN føre en telefonsamtale samtidig med at data blir sendt eller mottatt. ISDN leveres i flere kategorier, grunntilknytning og utvidet tilknytning. Ved grunntilknytning er det en forbindelse på 144 kbps mellom abonnent og sentral. Denne forbindelsen består av tre kanaler, to høyhastighetskanaler og en kanal med lavere hastighet. Lavhastighetskanalen er beregnet brukt til signalering, som overføring av telefonnummer og lignende. Den kan også brukes parallelt med de to andre kanalene til overføring av mindre datamengder. Hvis en benytter de to høyhastighetskanalene og fire ganger kompresjon, blir det en overføringshastighet på 500 kbps. En ISDN-forbindelse har fra 100 til 1000 ganger færre feil enn ved overføring over analog linje, og det innebærer mindre retransmisjon og enda raskere overføring. Ved utvidet tilknytning er det en 2 Mbps-forbindelse mellom abonnent og sentral. Abonnenten har da 30 høyhastighetskanaler og to lavhastighetskanaler tilgjengelig. For eksempel kan en bruke opptil 30 kanaler i forbindelse med videokonferanser. En bildetelefon alene benytter bare en eller to kanaler. Med så mange som 30 kanaler tilgjengelig samtidig kan en bruke ISDN til både fjernundervisning og telemedisin. ISDN egner seg godt til tverrforbindelse mellom lokale datanett (LAN) og ved tilkopling av frittstående PC til et LAN (hjemmekontor). Centrex ISDN Terminaler

Figur 3 Centrex

Centrex er en tjeneste som tilbys i det offentlige telenettet, og det er en tjeneste som større bedrifter kan gjøre seg nytte av. Bedriftene får tjenester på linje med dem som finnes i det offentlige nettet. Bedriften trenger da ikke en egen hussentral,

11

men leier denne tjenesten av nettleverandøren (Telenor). Det forenkler kablingen internt i bedriften, og bedriften får tilgang til alle avanserte tjenester som ligger i nettleverandørens nett. En kan også utplassere egne enheter fra det offentlige nettet ute i bedriften. Det kan være RSU fra en S-12-sentral eller RSS fra en AXE-sentral. Kunden får en felles nummerplan med direkte innvalg og intern kommunikasjon gjennom et redusert antall siffer, for eksempel bare fem siffer for interne nummer. Disse fem sifrene er det samme som de fem siste sifrene i det direkte innvalgsnummeret. Alle avanserte tjenester, som viderekopling, samtale venter, samtaleoverføring, tilbakering ved opptatt/ikke svar, innhenting av anrop, Anummer- og B-nummeroverføring (ISDN), bruker-til-bmker-meldinger (ISDN) og prisopplysninger (ISDN), er tilgjengelige. Sentralbord kan også tilkoples, og det kan være et avansert telefonapparat eller en PC, uten at bedriften investerer i hussentral (PBX). Alle interne samtaler er gratis. Centrex finnes som analog tjeneste og som ISDN-Centrex. VPN VPN - virtuelt privat nett - gjør det mulig å knytte sammen geografisk spredte enheter til ett og samme interne nett, også til kontorer, avdelinger eller enkeltpersoner i utlandet. Brukerne opplever dette som et fullstendig internt nett. En kan dermed bruke “kortnummer” for å ringe til andre kontorer over hele verden. Nettet blir overvåket hele døgnet og gir derfor stor sikkerhet og tilgjengelighet. I VPN kombineres Centrex og ISPBX. VPN er også kalt VIP-nett.

Datatjenester Elektroniske postkasser er et alternativ til for eksempel faks eller brev i frankert konvolutt. En kan sende en melding som kan lagres og leses når som helst av mottakeren. En kan kople seg opp mot en slik postkasse nærmest hvor som helst i verden og få tilgang til sin egen post. Ved hjelp av høyhastighetsmodem kan en sitte hvor som helst og jobbe mot lokalnettet på jobben, enten over vanlig telefonlinje eller mobiltelefon. Økt overføringshastighet innebærer kortere oppkoplingstid. Databasesøking er et annet stikkord i forbindelse med dataoverføring. Det er stort sett to måter å overføre data på, enten over det offentlige datanettet eller det offentlige telenettet. Det offentlige datanettet består blant annet av Datapak og Datex, som er henholdsvis pakkesvitsjet og linjesvitsjet nett. 1 tillegg har vi fått tjenestene Frame Relay, Interlan og Lansam. Digitale leide samband har en rekke hastighetsklasser, fra 1200 bps til 34 Mbps. X.21 blir kalt standarden for linjesvitsjet dataoverføring, mens X.25, X.28 og Frame Relay er standardene for pakkesvitsjet dataoverføring. Datapak og ISDNpak I Datapak kan en benytte en egen datalinje eller telefonnettet og modem. Datapak er et eget pakkesvitsjet nett som er utbredt over hele Norge og med samtrafikk til resten av verden. En kan velge fast tilknytning med ulike hastigheter, eller en kan tå tildelt brukeridentitet og passord for adgang til Datapak gjennom telefonnettet. Datapak ble innført i 1984. Gjennom Datapak kan en kommunisere med flere samtidig, og brukeren kan av sikkerhetshensyn begrense hvem som skal fa kommunisere. Datapak har garantert feilfri overføring av data.

12

ES = Endesentral PH - Pakkehåndterere (4 stk. i Norge)

Figur 4 Datapak og ISDNpak Datapak er en svitsjet virtuell forbindelse (SVC) på mellom 1,2 og 64 kbps. Tjenesten har hastighetskonvertering, noe som tilsier at kunder ikke trenger å kjøre med samme hastighet. Dataene mellomlagres i nettleverandørens overføringsnett. Tjenesten blir brukt til lavhastighetstransaksjoner, betalingsformidling og pengespill. Under pakkenettene fmner vi X.25, X.28 og ISDNpak. X.25 kan kjøre flere logiske forbindelser samtidig. Figur 4 viser hvordan de tre pakketjenestene er tilkoplet det offentlige pakkenettet.

Datex Datex er et abonnement på fast oppkoplet linje, altså et linjesvitsjet nett. Det er et landsdekkende nett, med tilsvarende nett i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike og Canada. Det er fire hastighetsklasser for dataoverføringen. Datex er kjennetegnet ved rask opp- og nedkopling og liten feilprosent. Datex ble innført i 1979. Digital og leid samband

Figur 5 Digital Som navnet forteller, er Digital et digitalt samband, mens leid samband er et analogt samband.

13

Digital-tjenesten innebærer linje og linjetennineringsutstyr. Det er faste forbindelser mellom A og B. Forbindelsene har en kapasitet på mellom 1,2 kbps og 155 Mbps alt etter kundens behov. Tjenesten er transparent, og det gjør den protokolluavhengig. Den blir brukt til sammenkopling av PABX-er eller LAN. Den kan også være infrastruktur for andre nett, som mobiltelefonnett og betalingsterminaler. Ønsker kunden høyere hastighet enn 34 Mbps, må en ha fiber ut til kunden. Digital kan kjøres som punkt-punkt-samband eller som punktmultipunkt-samband. Leid samband innebærer bruk av modem, men det stilles strengere krav til linjekvaliteten enn for talesamband. En kan bruke totråds eller firetråds samband. Denne tjenesten kan brukes ved tilknytning til nettverk, sammenkopling av flere nettverk eller som linje mellom to punkter. Slike samband kan for eksempel benyttes til å overføre internkommunikasjon fra en hussentral til en avdeling et annet sted.

Frame Relay Dette er en permanent virtuell forbindelse (PVC) på mellom 19,2 kbps og 2 Mbps, som ble introdusert 1. januar 1994. Frame Relay blir brukt til å kople sammen LAN-nettverk. Tjenesten er basert på en fysisk forbindelse til abonnenten, men det kan være flere logiske forbindelser samtidig. Se figur 6. Det foregår ingen mellomlagring i nettet, og det knutepunktet (den noden) som har den laveste hastigheten, bestemmer hastigheten. Frame Relay kaster feil data eller for mye data, uten at de blir retransmittert som i X.25. Frame Relay sender ca. 1500 oktetter, som Ethernet.

Figur 6 Frame Relay

Datel Datel er en tjeneste som stanset i 1986 og er nå erstattet av Digital. InterLAN Dette er en tjeneste som Telenor tilbyr, der en eller flere tjenester eller overføringsmetoder blir benyttet. Det kan være gjennom Frame Relay, Datapak eller ISDN. Hensikten med InterLAN er å kople sammen to eller flere LAN, slik at de kan kommunisere. Det kan for eksempel være aktuelt i en kommune eller fylkeskommune for å knytte sammen avdelinger. Lansam Dette er en punkt-punkt-forbindelse. Den er fiberbasert og tilbys som Ethemeteller Token Ring-grensesnitt ute hos kunden. Standardhastigheter er 10 Mbps og 4 16 Mbps. Lansam blir brukt til forbindelse LAN-LAN over korte avstander. Det legges vanligvis fiber via Telenors nett, men i spesielle tilfeller kan nettleverandøren legge fiber direkte mellom brukerne. 14

Det tillates maksimalt 51,2 ps forsinkelse ved bruk av CSMA/CD-protokoll i Ethernet, og det setter begrensninger for kabellengden. Det tilsvarer maksimalt 2 km direkte forbindelse mellom brukerne. ATM

Figur 7 A TM

ATM blir populært kalt rask pakkesvitsj ing (“fast packet switching”) og er en teknologi som er tilpasset utstyr med varierende behov for overføringskapasistet. Et eksempel er en videokoder som sender lite data når bildet står stille på skjermen, men mye data når bildet beveger seg og må oppdateres hurtig. ATM ligner pakkesvitsj et dataoverføring, men har en mye høyere hastighet og er beregnet for B-ISDN (bredbånds ISDN). ATM er basert på en standard som overfører 53 oktetter (byter). Dette er sanntid soverføring av lyd og bilde samtidig med overføring av data. ATM krever at kundene skaffer seg utstyr som kan utnytte ATM. ATM har sin styrke når det gjelder bildeoverføring, grafikk og video. Teleks Teleks er en internasjonal tjeneste for overføring av tekst og blir først og fremst brukt til kommunikasjon til skip og mellom land og bedrifter. Dette er den eneste tjenesten der overførte dokumenter er juridisk bindende. Grunnen til det er at systemet er basert på at det blir overført kvittering på at dokumentet er mottatt. Denne tjenesten ble mindre og mindre brakt, og er nå lagt ned.

Telepost Telepost er en sentral formidlingstjeneste for EDI (elektronisk datautveksling) og elektronisk post. Tjenesten bygger på standarden X.400 og gir dermed adgang til et verdensomspennende distribusjonssystem. X.400-protokollen gjør at alle typer datasystemer kan kommunisere og utveksle meldinger. Små brukere har sin egen postkasse i Telepost, der meldinger og dokumenter lagres til det er aktuelt å hente dem. Telepostmeldinger kan også sendes til teleksmaskiner og telefakser.

Digimux Digimux (digital multipleksingteknikk) er et eget nasjonalt nett av digitale overføringssamband på 64 kbps. Målsettingen med nettet er å få bedre utnyttelse av sambandsressursene og dekke markedets etterspørsel etter lavhastighetssamband for dataoverføring. Selve Digimux er bygd opp av to posisjoner med høyhastighetssamband og åtte posisjoner med lavhastighetsutganger. Høyhastighetsposisjonene kan bestykkes med kort som enten har to eller fire høyhastighetssamband hver. Disse sambandene kan rutes til hvilken som helst

15

digimux. Det gjør at en kan få tilgang til opptil åtte forskjellige Digimux-noder. De kan ha ulik geografisk plassering eller samme fysiske plassering. Digimux er et multiplekserutstyr fra Siemens og kan multiplekse flere lavhastighetskanaler fra 1,2 til 19,2 kbps til 64 kbps-linjer.

Figur 8 Digimux (lokalmodem) Systemet er basert på at det blir plassert ut lokalmodemer hos kunden, og hos nettleverandøren monterer en magasiner med lokalmodemer som tar imot signalene fra kunden på dette lokalsambandet. Magasinet inneholder også en multiplekserdel som setter sammen flere lavhastighetskanaler til en forbindelse på 64 kbps. Magasinet er utstyrt med linjer på 64 kbps ut mot det digitale overføringssystemet. Se figurene 10 og 11. På mottakersiden skjer den omvendte prosessen.

Figur 9 Digimux-hyller

Digitalt ovf. system

snitt

grense­ snitt

Figur 10 Multiplekser, krysskopler og grensesnitt Figur 11 viser hvordan en Digimux-forbindelse mellom Asker og Stavanger og mellom Fagerborg og Bergen kan settes opp.

16

Økern sentral

Asker

Stavanger

Figur 11 Digimux-forbindelse

Lokalmodemet hos kunden gjør om signalet og sender det til nettleverandørens nærmeste multiplekser. • I multiplekseren sitter det et lokalmodem som tar imot signalet fra kunden. • Multiplekseren setter dette signalet sammen med andre kunders signaler slik at det helt eller delvis fyller opp en 64 kbps-kanal. • Denne kanalen sendes i dette eksemplet til Økern sentral over et digitalt overføringssystem. • Her blir 64 kbps-signalet demultiplekset, og kundens signal blir tatt ut og krysskoplet inn på en annen multiplekser i samme sentral. • Denne multiplekseren setter dette sammen med andre kunders signaler til en ny 64 kbps-kanal. • Denne kanalen sendes til Stavanger, hvor signalet blir demultiplekset, og kundens signal blir plukket ut og sendt ut på et kabelpar fra endesentralen fram til kunden. • Lokalmodemet ute hos kunden omformer signalet og sender det ut på grensesnittet mot kundens terminalutstyr. Digimux-nettet egner seg godt som framføringsmedium for Datapak-samband.

•

AL-Tel/Metri-Tel Alarm detektor

AL-Tel

Alarm-overføring

Vaktselskap

Telenors driftssenter

Figur 12 AL-Tel

17

Dette er tjenester som blir tilbudt dem som ønsker en kontinuerlig overvåket telefonlinje. Al-Tel blir brukt til overføringer av alarmer, som brann og innbrudd. Systemet er godt sikret mot brudd og sabotasje, siden alle uregelmessigheter blir registrert i nettleverandørens driftssentral. Med noen få sekunders mellomrom spør systemet om alt er i orden. Alarmer kan overføres parallelt med telefonsamtaler eller faksoverføringer og er ikke avhengig av summetone. Fra nærmeste endesentral blir ALTel-forbindelsen overført i et eget alarmnett. Alarmene blir automatisk rutet dit de skal, avhengig av hvilke alarmer som blir sendt, og de går da til vaktselskap, brann­ vesen, politi e.l. De ulike alamitypene kan formidles til ulike mottakere alt etter hvilken alarm det er snakk om. AL-Tel kan også overføre signaler den andre veien - returstyring. For eksempel kan branndører lukkes, ventiler åpnes, nødlys tennes og pumper, vifter eller nødaggregat startes. En mer avansert versjon av AL-Tel blir kalt Infranet. Det er et pakkesvitsjet datanett skreddersydd for sikkerhet og framkommelighet. Dette systemet er basert på å overføre 80~tegns datapakker. Alarmmottakeren får dermed overført mer informasjon, for eksempel hvilken detektor som har utløst alarmen. Videre kan dette systemet benyttes til fjemovervåking av temperatur, fuktighet, vannstand, strømforbruk og lignende verdier. Det kan også brukes til fjernstyring. AL-Tel leveres også til ISDN. Metri-Tel er en tjeneste beregnet på overføring av måleverdier over telenettet. Det kan dreie seg om fjemovervåking av temperatur, fuktighet, vannstand, trykk osv. Det kan være måleverdier fra ubemannede, fjerntliggende målestasjoner eller måleverdier fra en prosessbedrift eller industribedrift. Systemet er basert på et pakkesvitsjet datanett, som overfører datapakker på inntil 256 tegn. Det er egnet for energiverk som ønsker å fjemavlese energiforbruket hos kundene sine. Som en tilleggsytelse kan en dagligvarebutikk for eksempel få sine kjøleanlegg overvåket. Metri-Tel er en toveis tjeneste, slik at en også kan bruke tjenesten til fjernstyring.

Radiotjenester

Figur 13 GSM mobil­ telefon

Mobiltelefoni NMT 450 og NMT 900 er begge analoge kommunikasjonssystemer, som benytter frekvensområdet 450 MHz og 900 MHz. NMT 450 er det nettet som har best geografisk dekning. Per i dag (1999) er det ca. 400 000 abonnenter til sammen for de to NMT-systemene. NMT 450 kom i begynnelsen av 1980-årene, mens NMT 900 kom i 1986. NMT 900 er planlagt utfaset innen utgangen av 2001. GSM 900 bruker også frekvensområdet 900 MHz, men er et digitalt system. GSM 900 er per i dag det mest utbredte mobiltelefonsystemet i Norge og har over 1 million abonnenter. GSM 1800 er et nytt system basert på GSM-teknologi, men bruker frekvensområdet 1800 MHz. Dette nettet er tenkt benyttet i byer og større tettsteder for å avhjelpe kapasitetsproblemene i GSM 900. Kundene blir tilbudt såkalt “dual band”-telefoner, som automatisk velger mellom de to systemene. Neste generasjon mobiltelefoner er GSM basert på WAP -- Wireless Application Protocol. Dermed knyttes mobiltelefonen tettere opp mot e-post, Internett og betalingstjenester. WAP-telefonene vil om noen få år bli erstattet av en ny standard (UMTS). DECT er et trådløst telefonsystem som er tenkt brukt i byer og tettsteder eller internt i bedrifter. Systemet er basert på GSM-teknologi, noe som innebærer digital signalbehandling og kryptering av samtalene. Rekkevidden er satt til ca. 300 m.

18

Personsøkertjenesten Dette er en tjeneste basert på små, bærbare radiomottakere som varsler om at det er overført en melding. Meldingen kan avleses på en skjerm på mottakeren. Meldingen kan være i form av tall, bokstaver, tekstmeldinger eller symboler. Personsøkertjenestene benytter frekvensområdene 148,050 MHz, 148,100 MHz og 169,800 MHz. Både vanlig telefon og mobiltelefon kan viderekoples til personsøker, og det kan abonneres på gruppeanrop. Gruppeanrop kan for eksempel benyttes av utrykningsgrupper. I dag er det to typer abonnement på personsøkertjeneste i Norge. Den ene er minilink, som egentlig ikke er noe abonnement. En betaler en engangssum for å bli registrert som kunde, og deretter koster tjenesten ingenting. Imidlertid er det en geografisk begrensning i denne tjenesten, slik at en ikke kan nås hvis en befinner seg utenfor sitt geografiske område uten å ha meldt fra til Telenor om at en flytter på seg. Den andre typen dekker hele landet og overfører tekst- og tallbeskjeder. Norge vil kanskje etter hvert også tilby ERMES (European Radio Message System), som er et nytt europeisk personsøkersystem.

Maritime radiotjenester

Figur 14 Her kan vi nevne maritim MF, HF ,VHF og Inmarsat. Tjenestene blir brukt til kommunikasjon skip-skip og skip-land. Inmarsat bruker satellitter til hjelp ved kommunikasjonen, og denne tjenesten har overtatt mye av trafikken som tidligere foregikk over MF og HF. Det har sin årsak først og fremst i kvalitet og rekkevidde. Satellittkommunikasjon er kjennetegnet ved høy tilgjengelighet og svært liten feilprosent. Inmarsat har systemer for både talekommunikasjon og datakommunikasj on.

Satellittkommunikasjon Med Norsat-tjenestene kan bedrifter opprette ulike typer samband. Det kan være satellitt-tjenester for punkt-til-punkt, multipunkt eller konferanseforbindelser innenfor Europa eller hele verden, med overføringshastigheter fra 64 kbps til 8 Mbps. Det kan være faste forbindelser, forhåndsbestilte eller svitsjet (koplet opp og ned ved behov). Det finnes tjenester basert på “bærbare” og bilmonterte stasjoner for 2 Mbps bildeoverføringer, som blir mye brukt til nyhetsreportasjer. Gjennom VSAT-tjenester kan en opprette enveis eller toveis datakommunikasjon mellom en sentral terminal og mange utestasjoner. Utestasjonene kan bruke små antenner på fra 55 cm til 1,8 m i diameter. En kan dermed bygge opp et nettverk, for eksempel av distriktskontorer, filialer eller kunder. Blant annet benytter NTB denne tjenesten til å bringe nyheter i form av tekst og bilder ut til aviser i innland og utland.

19

Figur 15 Inmarsat-terminal Inmarsat-systemet består av flere systemer. • Inmarsat A blir brukt til telefon-, faks- og teleksforbindelser av den internasjonale skipsflåten og kan benyttes for datakommunikasjon inntil 64 kbps. • Inmarsat B tilbyr de samme tjenestene som Inmarsat A, men overføringen er digital og gir dermed høyere kvalitet. Om bord i skip kan det være montert flere telefoner, telefaksmaskiner eller dataterminaler opp mot Inmarsat B, og dermed kan en utnytte tilleggsfunksjoner som direkte innvalg til disse terminalene. • Inmarsat C passer for mobile terminaler, som langtransportbiler og fiskebåter. Terminalene er svært små og blir brukt til meldingsformidling som tekst og data, teleks og pakkesvitsjet datanett (X.25). Systemet formidler ikke tale. Over Inmarsat C kan en kringkaste data til flere mottakere samtidig eller innhente data fra fjerntliggende, ubetjente stasjoner. • Inmarsat M er beregnet for mobile brukere med behov for talekommunikasjon. Til dette bruker en små, bærbare terminaler.

Mobitex Mobitex er en mobildatatjeneste som blir brukt til å overføre data mellom for eksempel et kontor og bedriftens mobile medarbeidere eller mellom mobile medarbeidere. Med denne tjenesten kan en benytte PC-er, betalingsterminaler, strekkodelesere og annet utstyr og samtidig være direktekoplet ("on-line") mot eksterne datasystemer eller bedriftens eget datasystem. Systemet er beregnet for overføring av tekst og data. Systemet er basert på pakkesvitsjing med inntil 512 tegn i hver pakke. Mobitex blir brukt av drosjenæringen for effektiv toveiskommunikasjon med sentralen og mellom sjåførene. En kan programmere inn statusmeldinger, slik at en kan overføre standardmeldinger ved hjelp av et par tastetrykk. Inntil 255 slike statusmeldinger kan legges inn. En kan bruke Mobitexterminalen til betalingsterminal og fakturabehandling. En kan tilknytte skannere og strekkodelesere for å lette arbeidet for transportsjåførene og transportfirmaene. En får tastet inn ordrer, kontrollert lagerbeholdning, priser osv. mens en er ute hos kunden. Informasjonen som sendes over Mobitex-nettet, er fullt mulig å kryptere. Mobitex kom i 1989/90 og dekker bare områder som det sentrale Østlandet, Stavanger, Bergen og Trondheim. Det ble oppgradert i 1993 for 8000 bps i 2 * 12,5 kHz radiokanaler.

20

Hvordan det offentlige telenettet er oppbygd

Telenettet

Figur 16 Telenettet

Telenettet knytter sammen alle typer telekommunikasjonsutstyr, som telefoner, telefakser, teleksapparater, modemer, dataterminaler, hussentraler, mobiltelefoner og personsøkere. Når vi snakker om telenettet, dreier det seg egentlig om flere nett. Hvert nett har sine egne sentraler, men alle benytter i stor grad de samme kablene og overføringssystemene. Telenettet er en fellesbetegnelse for hele det fysiske overføringsnettet og diverse nettkomponenter (sentraler, antenner osv.) som nettleverandør stiller til disposisjon for overføring av alle former for kommunikasjonsbehov. Det kan være regulære tjenester eller andre utleide tjenester. Nettet består av abonnentlinjer, svitsjer, overføringssystemer og den funksjonaliteten nettet gir. Det er viktig å merke seg at telenettet gir forbindelser for både tale- og datatrafikk. Vi skiller likevel mellom telefonnett, mobile nett, ISDN-nett og nett for tekst, data og alarmoverføring. Telenettet består av tre hovedfunksjoner, nemlig transmisjonsnettet, noder (knutepunkt) og terminaler. Transmisjonsnettet tar seg av transporten av informasjonen (tele eller data), mens nodene (knutepunktene) sørger for at transporten går mellom riktige terminaler. En node er vanligvis en sentral. I nodene, som vi også kaller knutepunkter eller svitsjesentre, utgjør selve svitsjenettverket en hovedkomponent. I tillegg til de rene telesystemene er det bygd opp store støttesystemer for å drifte dem. Det er for eksempel systemer for tildeling av telefonnummer, tildelte egenskaper og fakturering.

Q------ Q Abonnentlinje Svitsjesystemer Overføringssystemer

Figur 17

21

Ulike nettstrukturer Alle telenett kan grupperes i prinsipielle nettstrukturer: Trestruktur Hierarkisk oppbygging der en får forbindelsene i nettet over noen svitsjer som er viktigere enn andre. Ringstruktur Alle nodene er koplet sammen i ring. Stjernestruktur Nodene når hverandre over en sentralt plassert node. Maskestruktur Alle nodene har direkte tilgang til hverandre. En nettnode er en sentral eller en ruter (boks) som har muligheter for å dirigere signalet inn på en ny linje i nettverket.

Trestruktur (seriekoplet stjerne)

Stjernenett

Ringstruktur Brukes til reserveveier

Maskestruktur

Figur 18 Det er i hovedsak en hierarkisk struktur på telenettet, basert på stjernestruktur (trestruktur) på nivået nærmest terminalene og maskestruktur for sammenkopling av stjemestrukturene. Det kan også være ring- eller buss-strukturer. Figur 19 viser nettstrukturen til det offentlige telenettet. Endesentral ©

Gruppesentrai

■------ "Felles kabel" til gruppesentrai. 2FS knyttet til samme GS.

FS1 Til utlandet (den er dublert, derfor 2) FS2 er beholdt i maskestruktur Alle ESer er knyttet til 2 FSer Alle GSer er knyttet til 2 ESer

Figur 19 Telenettets struktur

Legg spesielt merke til at alle forbindelser ender i et stjernepunkt. Denne måten å organisere nettstrukturer på er svært vanlig og brukes også til dels i andre typer nett, for eksempel antenneanlegg, kabel-TV-nett og datanett. Det skal være to internasjonale sentraler, 14 fjemsentraler (trunksentraler), og et stort antall gruppesentraler og endesentraler i Telenors nett. Både endesentraler og gruppesentraler er abonnentsentraler, unntatt i Oslo, der bare endesentraler er abonnentsentraler. Gruppesentralnivået sørger for trafikken innenfor et lokalområde, mens fjemsentralnivået tar seg av trafikken mellom lokalområdene i et fjemområde, mellom fjemområdene og til og fra internasjonale nettverk. Hver endesentral er koplet mot to gruppesentraler, og alle endesentraler og gruppesentraler er koplet mot to fjemsentraler. Det har vært en utstrakt digitalisering av teletjenestene de siste årene. Alle telesentraler er nå digitale, og bare signalene mellom abonnentene og endesentralen kommer fortsatt til å være analoge. Med ISDN blir også denne forbindelsen digital.

To typer tjenester Teletjenester og overføringstjenester En teletjeneste inkluderer terminalen som trengs for å benytte tjenesten. Telefaks er et godt eksempel på en teletjeneste. En overføringstjeneste tilbys i kontakten på veggen. En overføringstjeneste blir også kalt nettjeneste. Alle datatje­ nestene er overføringstjenester. Datapak er et eksempel på en overføringstjeneste. Se figur 20.

Figur 20

Telenettstruktur Vi kan betrakte telenettstrukturen på to måter. Vi kan se på fysisk nettstruktur og på logisk nettstruktur. Fysisk nettstruktur: Hvordan nettet er bygd opp fysisk med kabler, bokser, overføringssystemer, antenner o.l. for å overføre den totale trafikken. Nettskyen med innmat på figur 17 inneholder en forenklet oversikt over fysisk nettstruktur. Logisk nettstruktur. Den prinsipielle trafikkmessige strukturen for hver nettjeneste. Her er det altså snakk om hvordan teletrafikken formidles mellom brukere med samme type teletjeneste, for eksempel: Hvordan far brukere kontakt med telefon fra AustAgder til Sunnmøre? Siden telefonnettet er det viktigste telenettet vårt, skal vi nå se nærmere på fysisk og logisk nettstruktur i telefonnettet.

23

Telefonnettet, fysisk nettstruktur Telefonnettet er det største telenettet vi har i Norge (og i verden for øvrig). Vi kan innledningsvis se på hvordan forbindelsen er fysisk fra terminalen og inn i nettet.

Figur 21

Figur 22

Det telefonnettet som er skissert her, inneholder disse komponentene i tilknytningsnettet: 1 TTP (med RSU / RSS), se forklaring nedenfor 2 Totråds abonnentlinje 3 Hovedkopling (linjeside og stasjonsside) 4 Hovedkabel 5 Hovedfordeler 6 Endefordeler 7 Telefonapparat Sentraler: FS I fjemsentral klasse I (utenlandssentral) FS II fjemsentral klasse II GS gruppesentrai ES endesentral

24

Kabel, linjer, kanaler og samband De forbindelsene som tilbys over et telenett, har mange navn. For å få ryddet opp i bruken av de ulike begrepene skal vi se nærmere på de vanligste. Kabel Ledningen som inneholder flere linjer. Linje Koppertrådene som signalet fra en abonnent bruker gjennom telenettet. Hver abonnent har som regel sin egen abonnentlinje. Kanal En linjes kapasitet for å overføre signaler. En telefonkanal kan betraktes som et “rør”, der vi i den ene enden kan høre det som blir sagt inn i enden hos senderen. Samband En direkte overføringsvei mellom kontakter, konsentratorer eller sentraler. Tilknytningsnettet er den delen av forbindelsen som går fra kontakten hos abonnenten (TE = Terminal Endpoint) til tjenestetilknytningspunktet (TTP) i nettet. På figur 22 er RSS og ES tjenestetilknytningspunkt. TTP = tjenestetilknytningspunkt (koplingspunkt i tilknytningsnettet) RSU = Remote Subscriber Unit, utflyttet abonnenttrinn (konsentrator) under S 12-sentral (Alcatel) RSS = Pæmote Subscriber Switch eller Remote Subscriber System, utflyttet abonnenttrinn (konsentrator) under AXE-sentral (Ericsson) Begrepene ”linje” og ”kanal” er ikke entydige i vanlig bruk. Fjernsamband Et samband i landsnettet, regionnettet eller mellom dem. Kan også være samband fra en endesentral til en sentral som ikke er dens overordnede. Nærsamband Et samband mellom en endesentral og dens nærmeste overordnede sentral eller mellom to endesentraler med samme overordnede sentral. Abonnentsamband Går mellom abonnentens kontakt og konsentrator/endesentral. Sambandsbunt Flere samband over samme overføringsvei.

Telefonnettet, logisk nettstruktur Nettoperatøren har fordelen av å kunne utnytte gevinsten av å ha mange abonnenter. En vet nemlig at ikke alle abonnentene ringer samtidig. Noe av utstyret i svitsjene og linjene mellom svitsjene (de såkalte overføringssystemene) er felles ressurser. Av slikt utstyr trenger en bare mellom 30 og 70 % av det som var nødvendig, dersom alle ringte samtidig. Dette kan forårsake sperr, for eksempel i forbindelse med populære innringingsprogrammer. Jo flere abonnenter som deler fellesutstyr, desto forholdsvis mindre trenger en av fellesutstyret! Karakteristiske trekk i den forventede nettutviklingen: • større driftssikkerhet og pålitelighet, ved hjelp av lastdeling (dobbel og til dels trippel opphengning mot overordnet sentral) og automatisk reserveveisomlegging • digitale systemer (både svitsjing og overføring) og fiberteknikk gir større kapasitet til lavere pris • færre, men større endesentraler med utstrakt bruk av konsentratorer • enklere nettstruktur

25

Figur 24 Tjenestenett Et tjenestenett er et nett for overføring av informasjon og signalering for en tjeneste over definerte brukergrensesnitt. Tjenestenettet bruker kapasitet i transportnettet, og svitsjefunksjonene utføres i noder som er spesielle for tjenesten. Telefonnettet Et tjenestenett formidler bare teletrafikk for en bestemt teletjeneste. Telefonsvitsjer kan ikke svitsje datatrafikk fra Telenors datatjenester. Unntaket er tjenesten for telefoni og telefaks som benytter det samme tjenestenettet (telefonnettet). Figur 25 visualiserer sammenhengen mellom transportnettet og tjenestenettet for telefoni.

Figur 25

26

Datapak, en datatjeneste På samme måte som telefoni har sitt eget tjenestenett, har tjenesten Datapak sitt tjenestenett. Svitsjene merket X.25 er ikke de samme som FSII i telenettet. I transportnettet ser vi imidlertid på begge typer svitsjer som “noder”.

Figur 26

Transportnettet

Transportnettet består av alle linjene og overføringssystemene som knytter de ulike terminalene og svitsjene sammen (abonnentlinjene og overføringssystemene fra referansefiguren). Transportnettet er ikke unikt for telefonnettet, men er bærer av teletrafikk for flere forskjellige teletjenester. For å skille de ulike tjenestene inne i nettet har en definert ulike tjenestenett. Transportnettet er delt inn i ulike deler: • landsnettet • regionsnettet • lokalnettet • tilknytningsnettet (aksessnettet)

Forkortelser: LN landsnett RN regionnett LoN lokalnett TN tilknytningsnett TTP tjenestetilknytningspunkt NT nett-termineringsenhet TE termineringsenhet Sammenhengen mellom transportnettet og tjenestenettet er vist på figurene 25 og 26. Figur 27 viser transportnettet.

27

Figur 2 7 Transportnettet

Kabelnettet Oppbygging av kabelnettet I dette kapitlet skal vi gjøre greie for hvordan telenettet er bygd opp, blant annet ved å følge abonnentens "summetone" fra telefonsentralen fram til kundens telefonapparat. For å få en bedre forståelse av beskrivelsen skal vi først forklare noen begreper.

Begrepsforklaringer Fordeler. En fordeler er et koplingspunkt (knutepunkt) hvor kabelen blir avsluttet og påmontert et kabelhode. Det finnes mange forskjellige fordelere.

Hovedfordeler (HF) En hovedfordeler er det første koplingspunktet etter telefonsentralen. Her koples kabelen som kommer fra sentralen, over i en eller flere mindre kabler. Hovedfordeleren er som regel plassert ute på et lett tilgjengelig sted. Størrelsen på fordeleren (hvor mange abonnenter som kan tilkoples) avhenger av abonnenttettheten i området. Se figur 28.

Figur 28 Skisse av hovedfordeler og bilde av 200-pars hovedfordeler i pidestall

28

Mellomfordeler (MF) En mellomfordeler er et koplingspunkt i telenettet hvor kabelen som kommer fra en hovedfordeler, kan forbindes med flere mindre kabler som går videre ut mot abonnenten. Endefordeler (EF) En endefordeler er et koplingspunkt som vanligvis er nærmest abonnenten, og som gjør det mulig å forbinde telefonledningene inne i abonnentens leilighet eller lokale med Telenors kabelnett. Endefordeleren kan være plassert utvendig på husveggen, i telefonstolper eller ute i egne koplingsbokser (også kalt pidestall). I de tilfellene endefordeleren er plassert i en telefonstolpe, går forbindelsen inn til huset gjennom en luftkabel fra stolpen og til mønet på huset. Er endefordeleren plassert i en pidestall, går forbindelsen til huset gjennom en kabel som er gravd ned i bakken (jordkabel). Pidestall blir oftest brukt i villabebyggelse. I nyere byggefelter har det blitt vanlig å bruke større endefordelere (100-pars) og legge lengre lengder med jordkabel fram til abonnenten. En enkelt endefordeler har mulighet for tilkopling av ti telefonlinjer (ti par). I større boligkomplekser (boligblokker, industribygg o.l.) er ofte flere endefordelere montert på samme sted for at det skal være mulig med uttak av mer enn ti telefonlinjer. Se figur 29.

Figur 29 Krysskopling i fordeler og 100- pors endefordeler

Endefordeleren er vanligvis det koplingspunktet som er nærmest abonnenten. I visse tilfeller bruker en det vi kaller lokalfordelere som nærmeste koplingspunkt. Det er når avstanden fra det stedet endefordeleren er montert, og fram til de enkelte abonnentene som skal tilkoples, blir uforholdsmessig lang. Når en bruker lokalfordelere, blir dermed de innvendige installasjonene hos hver abonnent mindre omfattende. Lokalfordelere blir stort sett bare benyttet i forbindelse med større bygg (boligblokker osv.). Se figurene 30, 31 og 32.

29

SENTRAL

Figur 30

Figur 31

30

Spredningskabel

Figur 32 Kabel

En kabel er en bunt av innbyrdes isolerte ledninger (ledninger blir også kalt tråder) som er omsluttet av en ytre kappe (plastisolasjon) med en viss bøyelighet. To ledninger i kabelen blir kalt et ledningspar (vanligvis bare kalt par). En kabel kan inneholde fra 2 til 2000 ledningspar. Jordkabel

En jordkabel er beregnet for legging i grøft. Luftkabel

En luftkabel har innebygd vaier som gjør den egnet for oppheng på stolper.

Hovedkabel En hovedkabel går fra en sentral (hovedkopling) til en hovedfordeler.

Abonnentkabel En abonnentkabel går fra en hovedfordeler eller en mellomfordeler (også kalt spredningskabel) til en endefordeler.

Utjevningskabel

En utjevningskabel går mellom to hovedfordelere. Utjevningskabler blir blant annet brukt for å kunne utnytte ledig kapasitet (ledige telefonlinjer) i en annen hovedfordeler, i de tilfellene det ikke er flere telefonlinjer ledig i den hovedfordeleren en opprinnelig skulle benytte. På den måten sparer en mye arbeid ved at en slipper å grave ned ny kabel fra sentralen til hovedfordeleren. Se figur 30.

Krysskopling Krysskopling er en videreføring av telefonlinjen fra en kabel til en annen, det vil si sammenkopling av kabelpar (par = to ledninger, også kalt “tråder”) fra en kabelavslutning (et kabelhode) til en annen. Krysskoplinger foretas i koplingsbokser, på koplingsstativer eller i fordelere. Se figur 33.

31

Terminering Alle kabler som ender i en fordeler, endefordeler, sentral, stativ, må avsluttes slik at det er mulig å kople linjen videre uten å skjøte seg inn på kabelen. Det betyr at alle par som er i kabelen, termineres (koples) på kabelhoder som avslutning. Koplingsstativ Dette er et stativ for montering og avslutning (terminering) av ledninger og kabler. Det finnes flere typer koplingsstativ, og vi skal her nevne ett.

Hovedkoplingsstativ (HK) Det blir først og fremst brukt for å krysskople abonnentsamband til andre samband eller automatutstyr. Se figur 33. HovedkoplingStasjonsside

Abonnentutstyr nr. A Abonnentutstyr nr. B Abonnentutstyr nr. C Abonnentutstyr nr. D

Figur 33

Endesentral (ES) Endesentralen er en sentral som bare har abonnenter tilknyttet. Endesentralområdet er det geografiske området som dekkes av abonnentnettet under en endesentral.

Tilkm ’tn ingsnettet Tilknytningsnett er et nytt navn på det tidligere abonnentnettet og blir brukt om nettet fra utstyrsnummer til utstyr hos kunde.

Primærnettet Primæmettet blir brukt om kabelnettet fra en sentral til en hovedfordeler. Sekundærnettet Sekundæmettet blir brukt om kabelnettet fra en hovedfordeler til en kunde.

Kabelforing fra telefonsentralen til abonnenten Forbindelsene mellom sentraler og abonnenter skjer for det meste gjennom nedgravde kabler. Det gir bedre beskyttelse enn ledninger i luftspenn. Mellom sentralene går også en god del av sambandsnettet som digitale radiolinjer. Norge har et av Europas største radiolinjenett. Noen forbindelser går over satellitt, spesielt internasjonalt, men også til Svalbard og oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Hovedforbindelsene tillater i stor grad

32

at samtaler kan koples via omveier i nettet, slik at brudd på en kabel ikke nødvendigvis fører til at sambandet på den aktuelle strekningen blir brutt. Mange kabler er nå skiftet ut med fiberoptiske kabler. Opptil 30 000 telefonsamtaler kan overføres på en fiber samtidig, og fiber gir økt kapasitet i nettet og økt kvalitet. Når en legger fiber, får en også tilleggskapasitet som kan bli til nytte i framtiden. Utendørskabling Ved legging av kabel blir det alltid en diskusjon om kabeltype, kopper eller fiber, kapasitet og antall par/antall fiber, og om en skal ha luftstrekk eller jordkabel. Går traseen over berggrunn, er luftstrekk billigst, eller en kan bruke radiolinje. Er det leire, jord eller løsmasser, legger en oftest jordkabel. Kabelen blir da bedre beskyttet mot vær og vind, sol og slitasje. Jordkabelen legges i bunnen av en grøft før en fyller den igjen. Det skal legges ut merkebånd eller merkeplater for telekabel over kabelen. Noen ganger kan det være ønskelig å legge kabel i rør for eventuell utskifting eller parallelltrekking i framtiden. En må da plassere ut trekkekummer med jevne mellomrom.

Kabel i grøft I mange tilfeller kan det være ønskelig først å legge rør og deretter trekke kabel. Noen ganger kan også kabelen først trekkes i rør og så bli gravd ned. Figur 34 viser hvilke avstander som må overholdes ved legging av kabel i grøft. Kabelen skal i utgangspunktet ha minst 50 cm overdekning. Merkebånd plasseres fra 10 til 20 cm under overflaten. Hvis kabelen er beskyttet med merkeplater i stedet for merkebånd, eller kabelen er beskyttet ved at den er lagt i rør, kan avstanden fra overflaten til kabelen reduseres til inntil 20 cm. Merkebånd J10 cm

50-60 cm avhengig av type masse

J10 cm

Merkebåndet plasseres 10-20 cm under overflaten

Figur 34 Kabler i grøft Jordkabel/kombskabel

FEQE/MEQE Utendørs Ståltrådarmert FeStfylt

Figur 35 Parkabel for utendørs bruk

Trekkekummer må til for at en skal kunne trekke kabler gjennom rør. Eventuelle skjøter plasseres i slike trekkekummer. Alle kabler i kummer eller kulverter må merkes tydelig, og en må legge nok kabel i kulverten eller kummen slik at det blir enkelt å jobbe med kablene i framtiden. En legger derfor en ekstra sløyfe. Kabler mellom fordelere i abonnentnettet og mellom bygg kan med fordel legges som jordkabel. En fører først en snor med et vekthode gjennom røret ved hjelp av trykkluft. Så fester en en trekkesnor til enden av denne snora og trekker

33

den gjennom. Deretter fester en kabel og eventuelt ekstra trekkesnor for framtidig utvidelse til trekkesnora og trekker gjennom. Trekkingen skjer ofte ved hjelp av jekker. Under trekkingen kan kablene utsettes for store krefter, og en må ha kontroll på at en ikke overskrider fastsatte grenser for den aktuelle kabelen. Videre må en legge trekkerør med tilstrekkelig dimensjon. En trenger mye ekstra utstyr og verktøy for trekking etter at rør og kummer er lagt. Det kan være en langt dyrere løsning enn å grave ned kabelen, men å legge rør kan kanskje vise seg å være mer framtidsrettet for enkelte sambandsstrekninger. Et av problemene med trekking er at en ikke kan trekke over lange avstander, og hele kabelen må jo gjennom. Derfor egner dette seg best for kortere samband, som mellom bygg eller fra endefordeleren og fram til abonnenten. Kablene er av en slik konstruksjon at de tåler å ligge i jorda i mange år. Når en legger ned nok kapasitet i antall par eller fiber, må en bare grave opp kabelen når det er feil på den. Normalt skal det da sjelden bli behov for å skifte ut kabler. Likevel kan det bli nødvendig å skifte ut kabler på grunn av framtidige endringer, som stor utbygging av boliger og/eller næringsbygg i et område.

Kabelføringfra sentralen til hovedfordeleren Utformingen av nettet under en endesentral blir i første rekke bestemt av abonnentens geografiske plassering. I byer og tettsteder bruker en store sentraler og mange forbindelsesmuligheter med andre sentraler. I resten av landet er det sentraler av mindre type med færre linjer ut. Graden av befolkningskonsentrasjon er derfor bestemmende for hvor store de forskjellige sentralene er, og typen. Figur 36 viser en hovedkopling i en sentral. Fra sentralen (hovedkoplingen) blir det lagt kabler ned til kabelkj eller. Det er kabler som ikke blir lagt i bakken ute, og derfor blir de skjøtt over til jordkabler som er beregnet til å ligge i bakken.

Figur 36 Hovedkopling og kabelinntak i en sentral Den kabelen som går ut fra sentralen, heter hovedkabel. Den ender opp i hovedfordeleren og blir der terminert på kabelhoder. Dette er første koplingspunkt etter sentralen. Se figur 37.

34

Kabelføring fra hovedfordeleren til endefordeleren Kabelen som blir ført ut fra hovedfordeleren, heter spredningskabel eller spredekabel, og den blir terminert på kabelhoder i fordeleren. Der blir det foretatt krysskopling fra hovedkabelen over til spredekabelen. På den måten blir telefonlinjen ført videre fra en kabel til en annen. Spredekabelen blir lagt fram til endefordeleren som er plassert i nærheten av kunden, og blir der terminert på kabelhode. Fra endefordeleren la en tidligere to par fram til abonnenten. I dag legges det vanligvis fem par fra endefordeler.

Feilkilder Feil kan for eksempel oppstå ved dårlig utført arbeid i nettet. Når en arbeider i en fordeler, ved feilretting, kopling av nye linjer og omkoplinger, kan det ryke en krysskoplingstråd, og da mister abonnenten summetonen. Feil kan også oppstå dersom skjøtearbeidet ikke blir utført etter gjeldende instruks. Med store nedbørsmengder blir det svært vått i bakken, og en kan risikere at det trenger vann inn i kablene. Spesielt skjøter og koplingspunkter vil kunne bli skadet i slike tilfeller. Dette er dyre og tidkrevende feil å reparere, fordi det kan være vanskelig å lokalisere feilstedet, og da kan oppgraving bli nødvendig. Feil kan oppstå på grunn av setninger i jordmasser og på grunn av tele eller arbeid på overflaten som medfører trykk eller vibrasjoner. Også små skader under legging kan få konsekvenser etter tid, samt atmosfæriske utladninger eller feil på høyspentlinje eller høyspentkabel. Snø kan føre til en del feil, særlig på luftkabler. Det kan bli en del snøpålegg på kablene, og festene kan ryke. Stolpekurser kan knekke som fyrstikker med det resultat at kabler ryker tvers av og faller ned. Sterk vind kan også forårsake feil, mye likt dem vi har nevnt ovenfor. Lynnedslag er også noe som kan være en plage fra tid til annen, og steder hvor telenettet er utsatt for torden og lyn, blir spesielt sikret og jordet. En monterer overspenningsavledere i fordelerne, slik at fremmedspenninger (lyn) “går” til jord og mennesker, dyr og utstyr ikke kommer til skade.

Nettdisiplin Når en jobber i nettet, er nettdisiplin første bud. Hvis du for eksempel jobber i en fordeler og kutter en krysskoplingstråd, kan det ha store konsekvenser og ikke minst føre til kostnader for kunden. Derfor er det viktig å sjekke dette før du reiser videre til neste oppdrag. Hvis dette skjer med store kunder, hvor det finnes datalinjer, alarmlinjer, te le faks linjer og telefonlinjer, kan store summer og kontrakter gå tapt.

35

Grensesnitt Opphevelsen av telemonopolet har ført til en del endringer. For abonnenten blir det flere å forholde seg til, og det er ikke som det var for noen får år siden da Telenor hadde ansvaret for hele leveransen. Ved feil kan det oppstå situasjoner der kunden ikke vet hvem som har ansvaret. Grensesnittskap blir satt opp av nettleverandøren ved det bedriftsinterne nettet, der installatøren terminerer sitt utstyr. Fra nettleverandørens utstyr skal linjene være krysskoplet og merket, slik at installatøren lett kan finne igjen de linjene som kunden har bestilt. Alle abonnentkabler er i sentralen terminert i hovedkoplingen. Hovedkoplingen er et stativ hvor abonnentkablene koples på den ene siden (linjesiden), mens sentralutstyret koples til den andre siden (stasjonssiden).

Terminerings- og fordelingsmateriell Kabler ute i terrenget avsluttes i fordelerskap, og inne i bygg avsluttes kablene på stativ i egne rom eller i skap. I skap utendørs og også inne i en del bygg avsluttes kablene i skapene på plinter. På nyere anlegg bruker en bare plinter med knivkontakter, for eksempel LSA+ fra Krone. Inne i Telenors bygg avsluttes kablene på brytesatser som er montert på stativer. Brytesatsene blir produsert av Krone og Siemens. Avslutning i andre bygg er litt avhengig av byggets eier og av det kablingssystemet som er valgt i bygget. Se side 93 om plinter og koplingsutstyr. Terminering i Telenors bygg Brytesatsene som blir brukt, er for 100-parskabel for terminering av kabler som går ut i tilknytningsnettet og sambandsnettet. For terminering av utstyr bruker en 80pars- eller 100-parssatser. Brytesatsene kan monteres både vertikalt (stående) og horisontalt (liggende). På en del steder er satsene for kabler som går ut i tilknytningsnettet og sambandsnettet vertikale, og satsene for utstyr er montert horisontalt. Dette er spesielt vanlig der vi har stativer som er montert på vegg. På frittstående stativer er satsene for utendørskabler montert på den ene siden og satsene for utstyr på den andre. For enkelhets skyld kalles satsene for utendørs kabling for linjesiden og satsene for utstyr for stasjonssiden.

Fig 38 Trennliste

Hvordan brytesatsene er konstruert Brytesatsene som blir brukt i Telenor, er produsert av Siemens eller Krone. Satsene kan være med eller uten avlederelement (overspenningsvem). Se Trennlister side 95. En 100-pars brytesats består av tre hovedelementer, trådføringselement, bryteelement og en ramme av metall som holder de andre to på plass. Se figur 121. Til terminering av tråder og demontering av bryteelementer må en bruke spesielt verktøy, koplingsverktøy, avtrekkertang og elementuttrekker. På metallrammen på baksiden er det to bolter for montering til stativ. Brytesatsene er jordet til stativet gjennom de to boltene. Det er 20 bryteelementer på en sats, og hvert element har 20 koplingstagger, ti for tilkopling av fem par og ti for tilkopling av fem krysskoplingspar. Koplingstaggene er konstruert for lederdimensjoner fra 0,4 til 0,6 mm. Mellom koplingstaggene for linje- og krysskoplingssiden er det en spalte per gren for bryte-, måle- eller blindplugg. Det er normalt forbindelse mellom taggen på linjesiden og taggene på krysskoplingssiden hvis det ikke er satt inn bryteplugg. På linjesiden monteres satsene vertikalt, og en teller fra venstre mot høyre og 36

starter med 1. De to øverste koplingstaggene er for avslutning av par med a-gren på den høyre og b-gren på den venstre. De to taggene under på samme bryteelement er for krysskoplingstråder. På stasjonssiden er satsene montert horisontalt, og en teller nedenfra og oppover og starter med 0. De to koplingstaggene til venstre er for avslutning av par med agren på den høyre og b-gren på den venstre. De to taggene til høyre på samme bryteelement er for krysskoplingstråder. Etter at lederne er terminert, monterer en tellelister over koplingstaggene. Grunnen er at det skal bli lettere å finne riktige par og for å beskytte termineringene. En monterer ikke tellelister over koplingstaggene for krysskopling. Satsene skal merkes med navn og par, for eksempel kabelnavn og par i kabelen som er montert på vedkommende sats. For å merke linjer finnes det også markeringshetter med forskjellige farger for merking, for eksempel blått for høy spenning. Fikskopling kan utføres på brytesatsene fordi det kan koples parallelt på koplingstaggene både på linjesiden og krysskoplingssiden. For montering av avledere på brytesatsene bruker en avlederelementer. Hvert avlederelement kan inneholde ti overspenningsavledere slik at et element sikrer fem par. Avlederelementene kan settes inn og tas ut av brytesatsene uten at trafikken blir brutt. Til brytesatsene kan en få bryteplugger og blindplugger. Brytepluggene finnes i en-, to- og tipolete utgaver og blir brukt til å skille linjene fra krysskoplingssidene. Blindplugger leveres i enpolete og topolete utgaver og blir for eksempel brukt til å hindre at utstyr blir koplet inn ved en feiltakelse.

Terminering av kabler i fordelerskap

Fig 39 Kroneplinter

I fordelerskap monterer en kablene på plinter av typen Krone LSA+. Plintene er utstyrt med knivkontakter. Det er det samme prinsippet en bruker i brytesatser og ved skjøting av kabler. Plintene er laget for tilkopling av ti kabelpar og ti krysskoplingspar. Kontaktene er laget av fjærbronse, og overflaten er først pålagt et tynt kopperbelegg og utenpå et tynt sølvbelegg. Kontaktene er konstruert for tilkopling av kabler med en lederdiameter fra 0,4 mm til 0,7 mm. Når vi ser på plinten rett forfra, er øverste rad kabelside og nedre rad krysskoplingsside. Det finnes forskjellige typer Krone LSA+-plinter, koplingsplint, bryteplint, jordingsplint og strømforsyningsplint. Koplingsplinten er grå, og kabelsiden på plinten kan ikke brytes fra krysskoplingssiden. Ved måling kan en bruke parallellsnor. Innkommende kabler kan monteres på koplingsplinter eller bryteplinter. Bryteplinten er hvit. Mellom kontaktene for kabelsiden og krysskoplingssiden er det én spalte per par for bryte-, måle- eller blindplugg. Utgående kabler blir montert på bryteplinter. Når det trengs overspenningsavledere, bruker en et avledermagasin. Avledermagasinet settes inn i fronten på koplingsplinten og kan tas av og settes på uten å forstyrre trafikken på linjen. Avledermagasin kan også monteres i fronten av bryteplinter. Som på trennlister (satser) finnes det også for plintene bryteplugger, blindplugger og markeringshetter og dessuten målesnorer. Terminering av lederne må foretas med spesielt koplingsverktøy (Kronetang). Plintene blir festet til rammer som er skrudd fast til bakveggen i skapene. Rammene har festeører som plintene festes til ved at en trykker dem på plass uten å bruke verktøy. Etter at plintene er montert, setter en på støvdeksler for beskyttelse.

37

Det finnes i eksisterende nett også andre typer plinter som ikke er av knivkontakttypen. De monteres ikke på nye anlegg, men er fortsatt i bruk i gamle anlegg. Krysskoplingen her utføres ved hjelp av skruekontakter. Kabelsiden er også terminert på skrue eller med lodding. På eldre sambandskabler er det i en del tilfeller brukt 12-, 30- eller 60-pars Quantehoder. De ble montert både ute i skap og inne på stasjoner. Inne på stasjoner er det i en del tilfeller brukt såkalte kabelsluttstativ med 24-parshoder.

Kopperkabler For telekommunikasjon er det mye kopperkabler som blir brukt. Kablene er oppbygd på ulike måter avhengig av signaler som skal overføres, og miljøet kablene er installert i. Det blir brukt forskjellige typer kabler alt etter om kablene er lagt i bakken, trukket i rør, lagt i vann eller sjø eller hengt på stolper. Det finnes også ulike typer kabler for innendørs bruk. Kablene må derfor være konstruert for det miljøet de skal benyttes i. Innendørs i bygg bruker en for eksempel kabeltyper som EVXP, IXLI og EP i partall på 2, 5, 10, 20, 30, 50, 70, 100 eller 200. Stasjonskabler og innvendig kabel har ofte 0,5 mm lederdiameter, men også 0,6 mm er en del brukt. Utvendig brukes 0,4 mm, 0,6 mm og 0,9 mm lederdiameter. EP-kabelen er uskjermet, mens EVXP og IXLI har aluminiumfolie som skjerm. Disse kabeltypene har litt ulike egenskaper. Noen er egnet til bruk i fuktige omgivelser, andre kan ikke brukes i EX-områder, og de har ulike brannegenskaper. IXLI er for eksempel ikke egnet for trekking i rør. Utendørs må en bruke andre kabeltyper. Innendørs bør en ha halogenfri kabel og ytterkappe av svart polyester, PE. Vaselinfylt kabel blir brukt for å hindre at vann trenger inn i kabelen. I stamkabler bør en bruke 10-parsgrupper, som termineres på 10-parsplinter. Spredekabler er imidlertid grå eller hvit av farge. I utvendig kabel bruker en 5-pars, mens innvendig kabel kan være 4-pars, 5-pars eller i noen tilfeller også 6-pars.

Hvordan telekablene er konstruert Grunnelementet i kablene er lederne som overfører det elektriske signalet. For vanlig telekommunikasjon bruker en to ledere som er isolert fra hverandre. Normal oppbygning av nye kabler er at to ledere som er isolert, tvinnes sammen og danner et par. Lederne blir benevnt for grener i et par, og for å identifisere dem kaller vi dem a-gren og b-gren. Dette blir kalt parrevolvert kabel, som er den vanligste måten å revolvere kablene på. Avstanden mellom hver gang det er gjort en vridning på 360 grader, blir kalt slaglengden. De to lederne skal ligge likt i forhold til omgivelsene, og vi sier da at paret er balansert. Det betyr at strøm i en leder (en gren) skal være like stor og motsatt rettet som strøm i den andre lederen (grenen).

Figur 40

38

På kabler av eldre typer er det ikke brukt parrevolvering, men stjemerevolvering. Ved stjemerevolvering er fire ledere tvunnet sammen, og vi får a-gren, b-gren, c-gren og d-gren. Disse fire lederne danner til sammen to par, der a- og b-gren er det ene paret og c- og d-gren det andre. Hver enkelt leder i hvert par ligger diagonalt i forhold til hverandre. a

----------------------- Slaglengde

Figur 41 Stjemerevolvering var en svært vanlig revolveringsmetode fram til slutten av 1970-årene. På visse kabeltyper er det fortsatt stjemerevolvering. Fordelen med stjemerevolvering er at den gir en kompakt struktur og var derfor svært vanlig på kabler med stort partall, siden de fysiske dimensjonene på kablene ble mindre. Ulempene et at parene kan bli klemt sammen, og grener fra andre par kan bli klemt mellom parene. Det gir ubalanse i paret og kan føre til krysstale og støy. Det har spesielt stor betydning for overføring av høyere frekvenser. Det finnes også en tredje revolveringsmetode, nemlig DM-revolvering (DM = Dieselhorst Martin). Ved DM-revolvering tar en to parrevolverte par og revolverer dem sammen igjen til en firer. Det gir gode krysstaleegenskaper, men kablene får en uryddig struktur og et stort tverrsnitt. Metoden har vært bmkt på et fåtall eldre kabler og med små partall.

Figur 42 DM-revolvering På figur 43 ser du forskjellen i relativt plassbehov for firere revolvert med de forskjellige metodene. Du ser at det blir forskjell i kabeldiameteren på parkabler og firerkabler med samme partall.

To par

Stjernefirer

DM-firer

Figur 43 Relativt plassbehov per par for ulike revolveringsmetoder

Å sette sammen ledere til kabler For at kabler skal bygges opp til riktig partall, blir parene revolvert i sammen. For parrevolverte kabler revolverer en sammen grupper på ti par. Hver gruppe bånderes for identifikasjon og for å holde geometrien i kabelen.

39

Grupper

Figur 44 En gruppe kabel består dermed av en eller flere 10-parsgrupper.

Tabell 1 Oversikt over gruppekabel (parrevolvert) Partall 10 20 30 50 70 100 150 200 300 500 700 1000 1500 2000

Antall grupper å 10 par 1 2 3 5 1+6 3+7

Hovedgrupper å 100 par å 50 par

1

1 3 4 3 5 1+6 3+7 1+5+9 2+7+11

Stjemerevolverte kabler er ikke revolvert i grupper, men lagt sammen i lag. Først ble en del firere snodd sammen i senter, og deretter ble det lagt på et større antall firere i et lag rundt senteret. Dette laget ble snodd på. Så ble det lagt på et nytt lag utenpå dette laget igjen. Dette laget ble også snodd på, men nå i den andre retningen. Slik bygges kabelen opp med forskjellige lag, der lagene er snodd på i motsatt retning av hverandre.

Figur 45

40

Tabell 2 Oversikt over lagdelt kabel med stjemerevolvering Par

Senter

Lag 1

Lag 2

Lag 3

Lag 4

Lag 5

Lag 6

Lag 7

Lag 8

10 20 30 50 70 100 150 200 302 402 502

1-10 1-4 1-8 1-6 1-2 1-6 1-6 1-4 1-8 1-8 1-8

5-20 9-30 7-24 3-14 7-24 7-24 5-20 9-28 9-28 9-28

25-50 15-36 25-56 25-54 21-48 29-60 29-60 29-60

37-70 57-100 55-96 49-88 61-104 61-104 61-104

97-150 89-138 105-160 105-160 105-60

139-200 161-226 161-226 161-226

227-302 227-308 227-308

309-402 309-400

401-502

Ledermateriale og isolasjonsmateriale De aller fleste kabler som er laget for telekommunikasjon, har ledere av kopper. Normalt er det en koppertråd som er glødet og strukket til riktig diameter. Vanlig størrelse på lederdiameter er 0,4 mm og 0,6 mm for kabel mellom offentlig sentral og kunde. Større dimensjoner, som 0,9 mm og 1,2 mm, blir også brukt ved lange linjelengder, mer enn 7-8 km, og dessuten mellom sentraler. For kabler innvendig i bygg bruker en normalt dimensjonen 0,5 mm. Det finnes også eldre kabler der andre dimensjoner er brukt, blant annet en del sjøkabel med 0,7 mm og noen jordkabler med 0,8 mm. Hver leder har et isolasjonsmateriale rundt seg. Det er vanligvis brukt plastisolasjon, polyetylen (PE) eller polypropylen (PP) som gir en tverrkapasitans i paret på 45 nF per kilometer. På enkelte kabler er plasten “skummet”, det vil si at det er pumpet luft inn i plastisolasjonen for å gi riktige elektriske egenskaper. Utvendig plastisolerte kabler blir også fylt med vaselin. Fordelen med vaselinen er at den går godt sammen med plastmaterialet. Hensikten er å hindre at vann trenger inn i kabelen. Dersom det går hull i kabelen, er det ikke noe hulrom som vann kan komme inn i, siden vaselinen sperrer for det. Vann i kabelen gir korrosjon, og de elektriske egenskapene endrer seg. Vann i kabelen kan føre til en fordobling av kapasitansen og en kraftig økning av dempingen, og krysstaleegenskapene til kabelen blir dårligere. Eldre plastkabler hadde ikke vaselinfylling. De er derfor utsatt for feil dersom det går hull i kappen, slik at vann trenger inn. Slike kabler blir kalt “tørre” kabler. Vaselin skal bare brukes på utvendige kabler. Det er ikke tillatt med vaselinfylling på kabler inne i bygg, fordi vaselin er svært brannfarlig, og en vaselinfylt kabel har ingen brannhemmende egenskaper. Isolasjonsmaterialet blir farget for å kunne identifisere lederne. For utendørs kabler er det vanlig å bruke Telenors fargekode. For innvendige kabler finnes det flere forskjellige fargekoder, og de vanligste er IEC-fargekoden og CN1fargekoden. Tabellen på side 236 viser fargekodene. Et annet isolasjonsmateriale som var mye brukt tidligere, er papir. Telenor har fortsatt svært mange papirisolerte kabler i bruk, spesielt i byene. Ved papirisolasjon er et papirbånd viklet om hver enkelt leder. Noen ganger er det viklet en bomullstråd rundt lederen før papiret er viklet på. Det er gjort for å få luft mellom papir og isolasjon, og det gjelder spesielt ledere som har større diameter enn 0,6 mm. Kablene med bomullstråd har en tverrkapasitans på 37 nF, mens de uten tråd har en tverrkapasitans på 45 nF per kilometer. I stedet for fargemerking er lederne på papirkablene merket med streker for identifisering.

41

I tilknytningsnettet sluttet Telenor å legge papirkabel tidlig i 1970-årene, mens det ble lagt i sambandsnettet helt til 1984. Mange av kablene både i tilknytningsnettet og sambandsnettet er fortsatt i bruk. Skjerming, armering og kapper Utendørs kabler skiller vi på bruksområdet. Det er kabler for jord- og kanalanlegg, luftkabler og sjøkabler. Disse kablene er bygd opp ulikt etter de forskjellige bruksområdene. Materialet utenpå kjernen skal beskytte lederne mot vanninntrenging, skader i forbindelse med installasjon og påvirkning fra miljøet rundt kabelen.

Oppbygning av plastisolerte kabler Plastisolerte jord- og kanalkabler består av en kjerne med ledere, et plastbånd utenpå for å holde lederne samlet og en kappe av plast (PE) ytterst. En annen type plastisolerte jord- og kanalkabler består av en kjerne med ledere, et plastbånd utenpå for å holde lederne samlet, plastbelagt aluminiumsfolie og ytterst en kappe av plast (PE). Aluminiumsfolien skal beskytte lederne mot støypåvirkning, og den må jordes dersom den skal ha noen hensikt. Plastisolerte luftkabler er vanligvis lik jordkablene, men har i tillegg bæreline. Konstruksjonen blir ofte kalt åttetallskabel etter formen kabelen har. Oppbygning av papirisolerte kabler Papirisolerte kabler Emnes bare som jord- og kanalkabel. På disse kablene er det svært viktig av lederne holdes tørre. På de fleste av disse kablene er det en mantel av bly over kjernen for å hindre fuktighet i å trenge inn i kabelen. Den vanlige oppbygningen er en kjerne med ledere, papir rundt, blymantel og asfaltert jute. Det finnes også en type til med en kjerne med ledere, papir rundt, aluminiumsmantel og polyetylen eller asfaltert jute. Kablene med blymantel blir i dagligtalen kalt blykabler. Oppbygning av sjøkabler Plastisolerte sjøkabler er i store trekk oppbygd på samme måte som jordkabler, men har i tillegg rundtrådarmering som kan ta opp strekk og samtidig beskytte kabelen mot ytre påkjenninger.

Teknisk kabelkode for telekabler Den tekniske koden er utarbeidet for å gi en kort og entydig beskrivelse av kabler og ledninger. Teknisk kabelkode gir data om telekabelens konstruksjon, dimensjoner og elektriske og optiske egenskaper og står på ordresedler og kabeltromler og er preget inn i kabelkappen.

Oppbygning av kabelkoden Teknisk kabelkode er bygd opp av fire hovedledd, slik vi har vist i dette eksemplet. 1. ledd A100 - (KGE) 0,6

2. ledd MEQE

3. ledd 45P

4. ledd R 1,6

De ulike leddene i teknisk kabelkode og hvordan de er oppbygd Første hovedledd angir bruksområde, partall/lederantall/fiberantall, ledermateriale, lederens tilstand, lederens utførelse/form og lederdimensjon.

42

Aktuelle bokstavbetegnelser for angivelse av bruksområde er: A abonnent

B bærefrekvens

C stasjonskabel

D husinstallasjon

F innføring

G fiber

H hjelpepar

1 innendørs ledning

K koaksialkabel

L langlinje

M koaksialkabel

N skip

P ledning pupinsp.

R koaksialkabel

U ledning ut

La oss se på eksemplet ovenfor. Første del av det første hovedleddet er A100. Det betyr A for abonnentkabel, mens 100 står for antall par i kabelen. I andre del av det første hovedleddet angis ledermateriale, lederens tilstand, lederens utførelse/form og lederdimensjon. Aktuelle bokstavbetegnelser for andre del av det første hovedleddet er: A C K S

= = =

Ledermateriale aluminium kadmium-kopper kopper stål

Lederens tilstand G - glødet H = hardtrukket T = fortinnet N = forsølvet W = cobberweld

Lederens utførelse/form B - “borge”-leder E = entrådet F = flertrådet M = mangetrådet P = profilert R = rund V = sektor

I eksemplet er andre del av 1. hovedledd KGE 0,6. Det viser at lederen er av kopper (K), er glødet (G) og entrådet (E). 0,6 angir diameteren av lederen. Rekkefølgen av bokstavsymbolene skal være slik: ledermateriale - lederens tilstand - utførelse. Den vanligste ledertypen i telekabler er KGE. Vanligvis bruker en derfor ikke lederbetegnelse når lederne er av typen KGE (kopper - glødet - entrådet). I eksemplet ovenfor blir da korrekt skrivemåte av det første hovedleddet: Al 00-0,6 Andre hovedledd gir opplysning om kabelens mekaniske oppbygging og materialer, skjerming og armering. Dette hovedleddet skal bestå av maksimalt fire store bokstaver. Hver bokstav har en betydning i henhold til sin plass i sammenstillingen. Første bokstav angir isolasjonsmaterialet. Andre bokstav angir kappematerialet, og i noen tilfeller angis også en kombinasjon av kappemateriale/skjermingsmateriale/armeringsmateriale. Tredje bokstav angir armering, skjerm, eventuell bærevaier osv. Fjerde bokstav angir ytre kappe.

Typebetegnelsen av første og andre hovedledd i eksemplet er: A100-0,6 MEQE Denne kabelen har plastisolasjon og er vaselinfylt (M), plastkappe (E), ståltråd armering (Q), og plast ytterkappe (E). Plastmaterialet er PP eller PE. Se tabell med kabelkoder for mekanisk oppbygging i appendix. Tredje hovedledd gir opplysning om elektriske/optiske egenskaper. Det viser kabelens spesifiserte tverrkapasitans i nF/km (benevning skrives ikke) og kabelens revolvering/oppbygning.

43

For angivelse av revolvering/oppbygning er dette betegnelsene: D = diagonalrevolvert firer DM = toer tvunnet til firer (Dieselhorst Martin) DF = diagonalt revolvert firer med kappe F = femmer K = impedans L = 1300 nm optisk fiber P = parrevolvert PF = par med kappe R = parallell S = 850 nm optisk fiber T = treer V = 1500 nm optisk fiber Det tredje leddet i eksemplet 45P viser da tverrkapasiteten til 45 nF/km og at kabelen er parrevolvert. Fjerde hovedledd er et opplysningsledd. Det fjerde hovedleddet brukes der det er ønskelig å knytte tilleggsopplysninger til kabelen, for eksempel normer, spesielle bruksområder, dimensjonering av armeringen eller lignende, som ikke har kommet med i kabelbetegnelsen på annen måte. Opplysningsleddet består av en bokstav, eller en bokstav og et tall. Her er noen eksempler på bokstaver som blir brukt: B = bærefrekvenspar (antall) D = metallfri kabel M = måletråd (mm 0) R = armeringstråd (mm 0) S = skjermede par (antall) W = bærevaier (mm 0 på enkelttråd) I eksemplet vårt er det fjerde hovedleddet RI,6. Det betyr at armeringstrådene har en diameter på 1,6 mm. Den tekniske kabelkoden gir derfor en komplett beskrivelse av kablenes oppbygning og bruksområde. Kabelkoden finnes i kabelkataloger og på skjematiske tegninger over kabelnett. Registrering av kabelnettet Kabelnettet blir registrert på kart og skjematikker på elektronisk form. Hensikten med registreringen er at en skal ha oversikt over kabelressursene for planlegging, feilretting, installasjon og anleggsarbeider. Det er videre svært viktig at en har kontroll med nettet for å unngå graveskader. Brukene av kablene, det vil si hva slags trafikk som er belagt på hvert enkelt par, blir registrert. Post & Teletilsynet, PT, har laget regler for minimumsregistrering inne i bygg og på bedriftsinternt område. I forbindelse med fri konkurranse på alle områder som går utenom bedriftsinternt område, kommer det nok også regler for registrering av kabler. En del kommuner har krav om registrering av traseer på grunn av gravemeldinger. Registrering på kart På geografiske kart skal opplysninger om kabeltraseene, det vil si midtlinjen i grøfta, registreres. Videre skal alle tekniske bygninger registreres og dessuten fordelere, skjøter, forsterkere, regeneratorer, kiosker, kveiler, kabeltamper, rorkryss, kabelkanaler, kabelbrønner osv.

44

Tidligere ble dette registrert på tekniske kart i målestokk 1 : 500, 1 : 1000 og 1 : 2000. Videre ble det laget oversiktskart i andre målestokker. Luftkurser blir normalt bare registrert på kart i målestokk 1 : 5000. Alle nye kabler og også eldre kabler blir nå registrert i elektroniske kartsystemer, slik at det manuelle kartverket kommer til å forsvinne. Alle nye kabeltraseer blir nå registrert med landmålingsutstyr og lastet rett inn i elektroniske kartsystemer.

Skjematiske tegninger En skjematikk er en modell av nettet, der det er brukt symboler for de ulike elementene i nettet. Videre er det ført på navn på symbolene, tekniske opplysninger og adresser. Skjematikken skal i første rekke gi oversikt over kablene som går mellom forskjellige koplingspunkt. Skjematikken skal inneholde dette: Navnsatte koplingspunkt Tekniske kabelkoder Kablenes navn Kabellengde Rene knutepunkt Parfordeling Kveiler Element kabelen befinner seg i (jord, luft, sjø, vann) Skjematikken tegnes ikke i målestokk, men er riktig geografisk orientert slik at det lett skal kunne sammenlignes med kart. Kabel Tamp Kveil

Rettskjøt

Greinskjøt

Skjøt beskrevet med flere symboler

Parallellskjøt Hovedkopling

Avslutning for abonnent

Fordeler

Figur 46

I Telenor blir det brukt tre forskjellige merkesystemer. Det er Telenors merkesystem som brukes i hele landet med unntak av Oslo og Bergen. Telenors system baserer seg på telling av rad, plint og par. Oslos system (Instruks 39) brukes i Oslo og baserer seg på plint- og partelling. Bergen har også sitt system som baserer seg på partelling, og det blir brukt i Bergen og Nordhordland.

45

Navnsettingsregler 1 forbindelse med at alt skal registreres, må vi første definere en del ord og uttrykk: Utstyr med flere innganger og utganger og hvor en Sentral'. inngang kan koples til alternative utganger. Sted i nettet hvor koplinger er foretatt eller kan foretas. En Knutepunkt'. skiller mellom rent knutepunkt og koplingspunkt. Punkt i nettet der koplingene bare kan endres ved Rent knutepunkt'. anleggsordre eller driftsordre. Eksempel: skjøt. Sted i nett hvor koplinger kan foretas på grunnlag av Koplingspunkt'. koplingsordre (uten anleggsmessige inngrep). Eksempler: fordelere, EIK, avslutning for abonnent. Ledd er det minste avsnittet i telenettet og er avgrenset i Ledd. lengderetningen av to knutepunkter og i bredden av den fysiske kappen på kabelen. Eksempel: kabel mellom to skjøter. Ett ledd eller flere av samme partall i serie. Leddserie'. Skjøt mellom to kabler med samme partall. Leddskjøt'. Skjøt mellom tre eller flere kabler (grenskjøt) eller to Leddserieskjøf. kabler med ulikt partall. Alle leddserier som kan nås når en starter i en leddserie Multipi mktkurs: uten å gå gjennom koplingspunkt. Avgrenset av koplingspunkt og eventuelle tamper. Rent knutepunkt hvor koplinger ikke er foretatt. Eksempel: Tamp'. en kabeltamp, det vil si enden av en kabel. Et leddpar eller en seriekopling av leddpar mellom to Kurspar'. koplingspunkter. En samling av kurspar mellom to koplingspunkter. Kurs'.

Skjøting av kopperkabel Skjøting av kabler må en i utgangspunktet unngå, men det kan være nødvendig på lange kabler i abonnentnettet. Ved feil og når du vet at det er skjøter i anlegget, bør du mistenke dem. Av skjøtemetoder kan vi nevne loddeskjøter, krympeskjøter og knivskjøter. Skjøter kan bli dårlige over tid, også loddede skjøter kan svikte. “Silikonskjøter” viser seg ofte å være gode skjøter i lang tid. En silikonskjøt er en skjøt utført med silikonfylte hylser som inneholder knivkontakter (knivskjøt). Ved skjøting benytter en rettskjøt, tuppskjøt, grenskjøt eller tappeskjøt. Rettskjøt blir brukt under bakken og tuppskjøt over bakken, i stolper eller i skap der det er dårlig med plass.

46

Eksempel på utførelse av rettskjøt

Det er to 20-parskabler som skal skjøtes sammen med UY-klemmer (silikonfylte klemmer). • Træ på krympeslange først hvis du skal tette skjøten med den til slutt. • Overlapp først kablene med ca. 30 cm. • Fjern deretter isolasjonen (avmantle kablene) i en avstand på ca. 20 cm av hver kabel. • Sørg for å sikre gruppene ved å binde opp gruppefargebåndene eller bruke teip. • Sikre deretter parene ved å vri et par ekstra tøm i hver parende. • Skjøt par for par med UY- skjøteklemmer på denne måten: • Vri sammen paret som skal skjøtes, fem-seks ganger. Den første skjøten skal være ca. 7 cm fra avmantlingskant på den ene kabelen. • Kapp paret ca. 5 cm over øverste vri. Neste par skjøtes på samme måte ca. 2 cm fra forrige par.

Figur 47 Utførelse av rettskjøt

Husk at også jordtråden skal skjøtes! Er det flere par som skal skjøtes, går du tilbake til 7 cm fra den ene kabelenden igjen og fortsetter derfra på nytt. Når du utfører skjøting med UY-klemmer, må du bruke spesialtang for disse klemmene. Legg deretter skjøtene mot den ene siden. Beskytt deretter skjøten ved å legge plastbånd uten lim i et par lag. Grunnen er at skjøten senere skal kunne åpnes uten at selve skjøtene blir revet opp og skadet. Bruk gjeme krympeslange etterpå. Husk å træ den på før skjøtearbeidet tar til. La krympeslangen dekke ca. 6 cm på hver side av kabelmantelen. Bruk vannepistol eller propanbrenner. Krymp fra midten og ut til sidene. Krymp ferdig en side før du tar den andre.

Utførelse av grenskjøt Denne skjøtemetoden blir brukt når en går fra for eksempel en 20-parskabel til to 10-parskabler. Bruk 2-ports eller 3-ports UY, avhengig av skjøtens funksjon. Det går fram av figur 48 hvordan grenskjøten skal utføres.

Figur 48 Utførelse av grenskjøt

47

Utførelse av tuppskjøt Denne skjøtemetoden bruker en i skap eller steder med liten plass. Figur 49 viser hvordan en tuppskjøt kan utføres.

Figur 49 Utførelse av tuppskjøt Avmantle ca. 25 cm av hver kabel. Sørg for å sikre grupper og par. Vri sammen par 1 ca. 7 cm fra avmantlingen. Par 2 vris sammen ca. 2 cm lenger opp. Det gir god oversikt og letter eventuell framtidig feilsøking. Skjøten blir også slankere. Pakk inn skjøten i plastbånd eller teip. Træ over spesiallaget plastrør for å beskytte skjøten. Utførelse av tappeskjøt Denne skjøtemetoden brukes for å ta ut ett eller flere par i en kabel. Figur 50 viser utførelse av tappeskjøt.

Figur 50 Utførelse av tappeskjøt

Avmantle ca. 20 cm. Bruk spesielle skjøteklemmer hvis du bare skal kople deg inn på parene. De har en gjennomgående hylse og en avgrener. Hvis parene skal kuttes, kan du lage en helt vanlig rettskjøt. Bruk da UYklemmer. Innpakking av skjøt I arbeidsboken vil du finne et eget kapittel som omhandler innpakking av skjøter. Påvisning av kabel Før en skal grave, må en få påvist om det ligger kabel i området, eller hvor den aktuelle kabelen ligger. Til dette finnes det utarbeidet mer eller mindre detaljerte kart. Likevel må en i mange tilfeller benytte måleinstrumenter for å kunne påvise kabler mer nøyaktig. Til slik måling kan en bruke kabelpåvisere og kabelsøkere, som er elektroniske måleinstrumenter som registrerer feltene rundt kabelen. Men en kan også bruke andre hjelpemidler, som ønskekvister eller søkevinkler. Vi skal ikke i denne boka forsøke å forklare hva det er som gjør at ønskekvister og søkevinkler

48

virker, men virker gjør de. Ifølge aktive brukere av ønskekvister får en de beste ønskekvistene fra rogn og selje. Søkevinkler kan enkelt lages av to ståltråder eller to koppertråder. Bruk av ønskekvist eller søkevinkler krever noe trening, og vil sannsynligvis ikke bli godkjent som påvisningsmetode.

Optiske fiberkabler Fiberoptiskforbindelse

Grunnleggende elementer i en fiberoptisk forbindelse (fiberoptisk link) er sender, optisk fiber og mottaker. Elektrisk — E/O signal —

Optisk fiber

Sender

Lyssignaler

O/E

— Elektrisk — signal

Mottaker

Figur 51 Fiberoptisk link Senderen omformer elektriske signaler til lys (optisk signal), mens mottakeren omformer lys til elektriske signaler. Lyset som blir brukt, er vanligvis i det infrarøde spekteret. Her er bølgelengdene målt i nm, og det infrarøde spekteret dekker 800-1600 nm. De foretrukne bølgelengdene er 850 nm, 1300 nm og 1550 nm. Rester av vann i fiberen skaper demping og tap ved 1400 nm, slik at denne bølgelengden er lite egnet.

Fiberens egenskaper

• • • • • • • • • • •

Stor overføringskapasitet Små dimensjoner Lav vekt Immunitet mot elektromagnetisk støy Gir galvanisk skille Sikkerhet mot kortslutninger Ingen krysstale Høy datasikkerhet Høy pakketetthet og mange fibrer Lav materiellkostnad Dempingen er praktisk talt uavhengig av frekvens innenfor fiberens normale driftsområde

Tidligere brukte en koaksialkabler til overføring av mange telefonsamtaler samtidig. Teknikken en hadde, var å benytte flere bærebølger i samme kabel. I dag har vi gått over til optiske fiberkabler i stedet for koaksialkabler, og i stedet for å tildele hver abonnent en egen frekvens deler en opp i tid. Hver samtale blir delt opp i byter, som sendes etter tur. Ved å bruke optiske fibrer kan en overføre samtaler over strekninger på flere mil uten å bruke forsterkere eller regeneratorer på veien. Øvre begrensning på optisk fiber i dag ligger på ca. 2,5 Gbps, noe som tilsvarer en kapasitet på 32 000 telefonkanaler. I nærmeste framtid får vi systemer som kan håndtere inntil 128 forskjellige bølgelengder samtidig på en og samme fiber. Det gir en foreløpig kapasitet på 128 * 2,5 Gbps = 320 Gbps. Men en har allerede utviklet systemer som kan overføre inntil 132 forskjellige bølgelengder samtidig på en og samme fiber og der hver kanal er på 20 Gbps. En får dermed økt kapasiteten til 132 * 20 Gbps-2640 Gbps.

49

Når en når slike hastigheter, kan det oppstå problemer som forårsaker bitfeil. Det setter nye krav og utfordringer til de fibertypene som skal benyttes i framtiden. Denne utviklingen fører også til at en allerede i dag må tenke flere år fram i tiden når en prosjekterer nye anlegg. En naturlig konsekvens kan være at en allerede i dag velger å legge framtidens fiber, i stedet for å legge billig fiber som ikke vil holde mål om noen få år. Fortsatt er gravekostnaden den største kostnaden ved å legge kabel. Å benytte teknikk basert på bruk av flere ulike bølgelengder samtidig i en fiber setter store krav til senderutstyret. Laserne som brukes, må være stabile slik at de ikke driver i frekvens. I tillegg må de være svært smalbåndet. Hvordan fiberen er oppbygd Fiberen er oppbygd på denne måten: a) Kjerne (core) av glass (SiOa) eller plast b) Refleksjonskappe (cladding) av glass med annen brytningsindeks enn kjernen c) Først en primærbeskyttelse rundt fiberen (jacket), deretter en sekundærbeskyttelse med vanligvis 900 pm diameter tilpasset de fleste konnektorer på markedet d) Deretter følger aramidgam eller kevlar. Enkelte fiberkabler kan også være utført med ekstra beskyttelse i form av en buffer eller et beskyttelsesrør av termoplast, og de kan være utført med et luft- eller fettlag e) Ytterst dekkes kabelen av ytterkappe av PVC eller polymer

/

-------- Ytterkappe

------------ Aramid-garn/kevlar

/LZV

t----------------- Sekundærbeskyttelse

----------------- Primærbeskyttelse ।----------------- Fiberkjerne med refleksjonskappe

Figur 52 Hvordan fiberen er oppbygd Fibertyper Fibertypene blir oppgitt som to tall, der det første tallet tilsvarer kjemediameteren, mens det andre tallet er refleksjonskappens diameter. Vi skiller også mellom tre hovedtyper av fiber, singelmodus, multimodus trinnindeks og multimodus gradindeks. • 8/125 pm singelmodus blir brukt til høyhastighets og høykapasitets tele- og datakommunikasjon over lange strekk. • 50/125 pm multimodus glass blir brukt til høyhastighetslinker. • 62,5/125 pm multimodus glass blir brukt til høyhastighetslinker og datakommunikasj on. • 85/125 pm multimodus glass blir brukt til høyhastighetslinker. • 100/140 pm multimodus glass blir brukt i lavhastighetslinker. • 100/400 pm multimodus glass blir brukt i lavhastighetslinker. • 200/230 pm multimodus plast eller plast/glass blir brukt ved svært lave hastigheter og over korte strekk. 62,5/125 pm multimodus glass er den mest brukte typen og følger blant annet FDDI-standarden.

50

Multimodusfibrer og singelmodusfibrer I multimodusfibrer kan flere lysstråler overføres samtidig, derav navnet. I singelmodusfibrer overføres bare en lysstråle. Multimodus trinnindeks Dette er den enkleste typen. Den har en kjemediameter på mellom 50 pm og 200 pm og en refleksjonskappe på mellom 125 pm og 400 pm. Begrepet trinnindeks betyr at det er et markert skille mellom kjernens brytningsindeks og refleksjonskappens brytningsindeks. Figur 53 viser hvordan en trinnindeksfiber er oppbygd. Lyset som sendes inn, blir reflektert i overgangssonen mellom kjernen og refleksjonskappen. På denne måten transporteres lyset langs kjernen til den andre enden av fiberen. Denne fibertypen har stor dispersjon, noe som innebærer at lyssignalene som sendes inn samtidig i en ende, ikke kommer fram samtidig i den andre enden, dette fører til at pulser forlenges i tid. Dispersjonen setter begrensninger på hvor høy signalfrekvens vi kan bruke. Grensene ligger i dag på mellom 10 og 50 MHz/km. Trinnindeks er en fibertype som er på vei ut.

Figur 53 Multimodus trinnindeks

Multimodus gradert indeks

I denne fibertypen er det ikke noe markert skille mellom brytningsindeksen i kjernen og refleksjonskappen. Brytningsindeksen avtar parabolsk med avstanden fra kjernens sentrum. Kjernen er 50 pm eller 62,5 pm, og refleksjonskappen er 125 pm. Noe av lyset går derfor i rett linje gjennom fiberen, mens andre lysstråler avbøyes i bølgeformer. Maksimal signalfrekvens begrenses til mellom 0,1 og 1 GHz/km. Gradindeksfiber gir forholdsvis lav demping og lave tap og er mye brukt i lokale datanettverk - LAN.

Figur 54 Multimodus gradert indeks

Singelmodus Singelmodus blir også kalt monomodus. Denne fibertypen har så liten kjemediameter at lysstrålen ikke blir reflektert. Kjemediameteren er på mellom 8 og 12 pm, og refleksjonskappen er 125 pm. Den er basert på samme oppbygning som trinnindeksfiberen. Kapasiteten i denne fibertypen er svært stor, fra 10 til 100 GHz. På grunn av svært lite tap i singelmodusfiberen er den benyttet i stor grad i transportnettet for tele- og datakommunikasjon.

51

Figur 55 Singelmodus

Telenor og NSB bruker mye singelmodus, og disse fibrene er tilknyttet lasersendere. Det er minimalt tap i singelmodus fordi det ikke forekommer refleksjoner inne i fiberen. Kabeltyper Fiberkabelen kan være basert på løs kledning eller fast kledning. Kabler med løs kledning er beregnet for utendørs bruk og ved lange strekk der det er behov for stor mekanisk styrke og et bredt temperaturområde. Kabler med fast kledning er hovedsakelig beregnet for bedriftsinterne nett der en legger vekt på små dimensjoner, lav vekt og enkel konnektering. Kablene med løs kledning er basert på en robust kabelkjeme som består av en rekke fargekodete, fettfylte rør eller spor i en stamme som de tilsvarende fargekodete fibrene ligger i. På den måten ligger fibrene godt beskyttet. Rundt kabelkjemen er det bygd opp forskjellige typer beskyttelse alt etter hvilket miljø kabelen skal brukes i. De blir også kalt sporkabel. Fibrene i kabel med fast kledning har en sekundærbeskyttelse på 900 pm.

Sporkabel Sporkabel består av • strekkavlasterelement av polyetylen med langsgående spiralformede spor som fibrene ligger godt beskyttet i • båndering • kabelkappe Fiberen er omsluttet av kevlar.

Konnektortyper Disse typene finnes på markedet: • med innebygd lim • med tilsetning av tokomponentlim; limet herder i løpet av 20-30 s • HotMelt, som trenger tilførsel av vanne for å herde • med ferdig blandet lim på flaske, hurtigherdende • basert på krymping uten lim Tennineringstiden er vanligvis på to—tre minutter for moderne metoder. Dette er den tiden det tar å montere en konnektor til en fiber. ST-konnektoren er den mest brukte fram til nå, men SC-konnektoren ser ut til å bh den kommende standarden. Ferrulen i SC er mye mer beskyttet, og den er kvadratisk med snappfeste. ST er sirkulær med bajonettfeste. Det finnes også dupleksholdere (hus) for SC, der to fibrer snappes på plass. En regner med 0,3-1 dB demping per konnektor. Matedempingen er 0,05 dB etter 500 matinger (til- og frakoplinger). Kabelbending og strekk kan påvirke dempingen inntil 0,15 dB. Tvisting av fiberen påvirker minimalt.

52

Hvordan konnektoren er oppbygd Mange konnektorer er utstyrt med ferrule. Det er en keramisk tupp til konnektoren, som er produsert med høy presisjon. Figur 56 viser ST- og SC-konnektorer.

Figur 56 ST- og SC-konnektorer Konnektorhode medferrule Krymperør Beskyttelseskappe og bøyeavlaster Tap i fibrer

Lyset som kommer ut av en fiber, er alltid svakere enn det som ble sendt inn. Årsaken er tap i fiberen. Det er flere typer tap, men det meste kommer av spredning av lyset og absorpsjon av lyset inne i fiberen.

Dispersjon Dispersjon i forbindelse med optiske fibrer betyr at signalet blir utvidet i tid. Hvis en smal lyspuls blir tilført inngangen, er den litt bredere på utgangen. Dispersjonen blir oppgitt i ns/km og er altså et mål på hvor raske pulser vi kan overføre i fiberen. Dispersjonen bestemmer dermed fiberens overføringshastighet og båndbredde. Lyset som sendes inn i fiberen, beveger seg i forskjellige optiske baner, som gir en pulsspredningseffekt.

Trinnindeks

Gradert indeks Inn-puls

Singelmodus

Figur 57 Dispersjon i de tre fiibertypene

Skjøter Det er tre problemområder ved skjøter: tverrgående mistilpasning, separasjon og vinklet mistilpasning. Figur 58 viser hva som menes med det.

53

Tverrgående mistilpasning

Separasjon

Vinklet mistilpasning

Figur 58 Problemområder ved skjøting av fiber

Laser eller lysdioder som signalkilde Figur 59 viser båndbredden (spektralbredden) til laser og lysdiode. Laser har mye sterkere lys og en mye smalere spektralbredde. Laser er derfor foretrukket i de fleste tilfeller.

Figur 59 Spektralbredden for LED og laser

Luftkabelanlegg Luftkabelanlegg er kjennetegnet ved at framføringen av kablene er i luft, der kablene henger på stolper. Det kan gjeme være flere kabler på samme stolpe. Luftkabel er svært vanlig der en bruker mindre kabelstørrelser, der det er mye fjell og stein, og der grøftegraving er vanskelig og svært kostbart. Luftkabelanlegg er også svært lette å utvide med nye kabler eller forlenge ved at en setter opp flere stolper. Ulempen med luftkabelanlegg er at det er skjemmende miljømessig, og jo flere kabler det er, desto mer skjemmende er anlegget. Spesielt luftkabelanlegg i boligstrøk kan det bli en del reaksjoner på. Det er viktig ved luftkabelanlegg at en prøver å samle anlegg for elverket og kabel-tv på de samme stolpene. Luftkabelanlegg er generelt mer feilutsatt enn jordkabelanlegg, spesielt på grunn av is og snølast på kablene og slitasje på grunn av sterk vind. Figur 60 viser en tegning av et typisk luftkabelanlegg.

54

Figur 60 Luftkabelanlegg består av stolper, kabler, barduner, strevere og opphengingsutstyr. Ved arbeid på luftkabelanlegg er det svært viktig at retningslinjer for arbeidet følges nøye. Spennlengde, pilhøyde og festemetoder for luftkabler

Et viktig mål i et luftkabelanlegg er avstanden fra stolpe til stolpe i en stolperekke. Dette kaller vi spennlengde. Et annet viktig mål er pilhøyden (nedhenget), som viser hvor stramt kabelen henger. Høyden på kabelen er også viktig. Den minste tillatte høyden over snøbar vei er 5 m og over åpen mark 3,5 m.

Figur 61 Pilhøyde og spennlengde

Mellomfestene blir igjen delt opp i mellomfester i rettlinjer, i store og små vinkler, i lette og harde oppdrag og i lette og harde neddrag. Videre skiller vi mellom vinkler der kabelen trekker inn mot stolpen, og der kabelen trekker fra stolpen. I rettlinjer ligger mellomfestene på den rette linje mellom to nabofester.

55

Figur 62 Mellomfester

I vinkler ligger vinkelfestene til side for den rette linjen mellom festene i de to nabostolpene. På figuren under ser vi at i vinkel A trekker kabelen ut fra stolpen (stolpen står på vinkelens utside) og i vinkel B trekker den inn mot stolpen (stolpen står inne vinkelen).

Figur 63 Vinkelfester

Neddrag får vi i et feste når festet ligger en del høyere enn den rette linjen mellom festene i de to nabostolpene. Oppdrag får vi i et feste når festet ligger en del lavere enn den rette linjen mellom festene i de to nabostolpene.

Figur 64 Oppdrag

Festemetodene for de forskjellige tilfellene vi har nevnt over, er vanligvis litt forskjellig konstruert. Denne konstruksjonen er også bestemt av selve kabelkonstruksjonen og kabelvekten. Mye av materiellet og metodene er felles for flere typer fester og kabler. En del materiell og metoder har imidlertid et noe mer begrenset bruksområde. Det er for omfattende å gå inn på alle aktuelle festemetoder her. På de neste figurene har vi derfor bare vist en del eksempler som viser noen typiske metoder.

56

Figur 65 Endefeste i stolpe for bærelinje 7 x 0,7 mm

Figur 66 Endefeste i stolpe for kabel med bærelinje 7 x 1,4 mm og 12 x 1,4 mm

Figur 67 Endefeste i stolpe for rundtrådarmert kabel (kombikabel)

57

Figur 68 Mellomfeste i rettlinjer og svake vinkler for kabler med bæreline 7 x 0,7 mm

Bærejern med krok for mellomfeste

Figur 69 Mellomfeste i rettlinjer og små vinklerfor kabler med bæreline 7 x 1,4 mm

Figur 70 Forsterket mellomfeste i rettlinjer og små vinkler for større kabler i strøk som er sterkt utsatt for vind

58

Bærejern med krok for mellomfeste

Figur 71 Mellomfeste i rettlinje for mindre rundtrådarmert kabel (kombikabel)

Figur 72 Vinkelfeste for kabler med bæreline 7 x 1,4 mm og 12 x 1,4 mm

Bolt for endefeste Avspenningsspiral for kombikabel

Åk Kombikabel

Stagskrue m/åk

Avspenningsspiral

Figur 73 Vinkelfeste for rundtrådarmert kabel (kombikabel)

59

Nedheng på luftkabelen (pilhøyde) I et kabelanlegg er kreftene som virker i opphengingspunktet, et resultat av strekkreftene fra kabelen. I en rett kurs hvor horisontalkomponenten til kabelstrekket er den samme i alle spennene, blir det ikke noen resulterende horisontal kraft i opphengingspunktet. Grunnen til det er at horisontalkomponentene til strekket i kabelen på hver side av opphengingspunktet er motsatt rettet og derfor opphever hverandre. I opphengingspunktet virker det da bare en vertikalkraft. Er spennene horisontale, er denne kraften lik summen av de halve kabelspennene på hver side. Pilhøydetabellen for luftkablene er laget slik at når en kabel henges opp etter denne i horisontalt spenn, blir horisontalkomponenten til kabelstrekket den samme uansett spennlengde. Det kan oppstå horisontale krefter dersom det legger seg ulik snø- og isbelastning på spennet, eller dersom det er svært store forskjeller i spennlengde kombinert med større snø- og isbelegg. Temperatursvingninger kan også føre til horisontale krefter når forskjellene i spennlengdene er store. Det er utarbeidet pilhøydetabeller, men de er ikke tatt med i boka. Nedhenget på kablene har en tendens til å bli større når kablene har hengt en stund. Ved opphenging av nye kabler parallelt med gamle bør en prøve å få mest mulig likt nedheng på kablene.

Høyde over vei og mark Telekablenes høyde over offentlig vei er regulert av offentlige bestemmelser, veilov, forskrifter for elektriske anlegg og andre bestemmelser. Den laveste høyden over snøbar vei er 5 m. I mange tilfeller tillater ikke Statens veivesen høyder som er lavere enn 6 m. All kryssing av offentlig vei skal være godkjent av Statens veivesen for riks- og fylkesveier og av kommunen for kommunale veier. Minimumshøyden for kabel over terreng er 3,5 m. I mange tilfeller er det nødvendig med større høyder på grunn av landbruksmaskiner og lignende. Vridning av luftkabler Alle "åttetallskabler" med unntak av dem som inneholder koaksialpar og/eller aluminiumsmantel, skal vris i spennet. I vanlige spenn kan det passe med fem-seks tøm på kabelen. Kabelen blir vridd for at den skal henge roligere i vind. Kablene som inneholder koaksialpar og/eller aluminiumsmantel, kan bli skadet av vridning. De er for øvrig så stive at de henger rolig uten at de trenger vridning.

Stolper Stolpene Telenor bruker, er laget av furutrær. Krav til stolpene er at de skal være friske, så rette som mulig og helt fri for bark. Stolpene blir laget i standardlengder fra 6 m og oppover til 20 m. De korteste lengdene er mest brukt. Stolpene er merket med stolpelengde i endene. 2 m fra rotenden er stolpene merket med sirkelrunde merker, slik at en skal kunne kontrollere hvor dypt stolpene står i bakken. For å sikre stolpene lang levetid blir de trykkimpregnert for å være mer beskyttet mot råte, sopp, insekter og fuktighet. Telenor bruker kreosot som impregneringsvæske. Det gir stolpen en mørkebrun, nesten svart farge. Kreosotolje er laget av steinkulltjære.

60

Levetiden til kreosotimpregnerte stolper er ca. 50 år. Telenor henger også på elverkets stolper, og disse stolpene har i en del tilfeller Bolidensalt som impregnering og er kjennetegnet ved at stolpene er svakt grønnfarget. På stolpetoppen ligger det en topplate som skal hindre vann i å trenge ned i sprekker i stolpen. Mellom topplaten og stolpen legger en en underlagsskive som skal hindre bulk på platen, slik at vann kan samles opp og renne ned i stolpen langs spikeren. Bølgeblikkspiker Topplate

Figur 74 Topplate Når en skal feste en stolpe i jord, må en grave hull. På fjell kan en enten skyte hull eller feste stolpen oppå fjellet. Tabell 3 viser hulldybden for forskjellige stolpelengder i henholdsvis fast jord og fjell. I løs jord og i løst eller dårlig fjell må dybdene økes noe utover det som står i tabellene. Hulldybder i fast jord Stolpelengde Hulldybde m m inntil 7 1,2 7,5 og 8 1,3 8,5 og 9 1,4 9,5 og 10 1,5 11 1,6 12 1,7 13 1,8 14 1,9 15 2,0 16 2,1 17-20 2,2

Hulldybder i fast fjell Stolpelengde Hulldybde m m inntil 7 1.0 7,5 og 8 1,1 8,5 og 9 1,2 9,5 og 10 1,3 11 1,4 12 1,5 13 1,6 14 1,7 15 1,8 16 1,9 2,0 17-20

Tabell 3

Stolpene festes i hullet med steinlås som er laget av fastkilte, flate steiner. Til stolper som er over 8 m, og stolper som skal bære mange og tunge kabler, bruker en tre steinlåser. For små stolper som bare skal bære mindre kabler, kan det holde med to låser dersom jorden er fast.

61

Figur 75 Største steinene mot jordveggen

Figur 76 Ved festing av stolper på fjell bruker en jemstrevere og fotbolter. De får forskjellige plasseringer avhengig av om vi har rett linje eller vinkel.

Figur 77

62

Streveren i linjeretningen

Vinkelpunkter

Figur 78 Barduner

Til bardunering er det i bruk tre typer galvaniserte ståltau: treslått, sjuslått og tolvslått. 3 x 2,3 mm

Bruddstyrke ca. 15 000 N (1500 kp)

12 x 2,3 mm (3 + 9)

Bruddstyrke ca. 35 000 N (3500 kp)

Bruddstyrke ca. 60 000 N (6000 kp)

Figur 79 Ved festing av bardun har det vært i bruk flere metoder. En gammel metode er å lage spleis på bardunvaieren. Denne metoden er tidkrevende, og det kreves mye trening og håndlag hos den som skal lage spleisen. En annen metode er å feste vaieren med tre vaierklemmer og kause. Men ingen av disse metodene kan regnes som særlig hensiktmessige, og vi viser dem derfor ikke her.

Bardunklemme elier toppklemme med kilehus

Bardunkjoks med lang vaier

Figur 80

63

Feste av bardun i stolpe

Feste av bardun i bakken

Bardunanker i armert betong

Figur 82

Bardunen blir festet i jord med skruanker og blir bare brukt for treslåtte og sjuslåtte barduner. Bardunene settes opp flere steder i luftkabelanlegg. Her skal vi kort presentere noen typiske tilfeller. Dersom en kabel har endefeste i en stolpe, setter en opp en endebardun for å holde igjen for den ensidige belastningen fra kabelen. På en stolpe som står i vinkel, resulterer strekket i kabelen i en horisontal kraft som det må barduneres for.

64

Horisontal kraft

Figur 84

En vinkelbardun kan også føres over vei dersom det er nødvendig.

Figur 85 For å hindre at et kabelanlegg skal rase sammen ved for eksempel kabelbrudd, setter en opp forankringsbarduner enkelte steder. Dette er egentlig to endebarduner. Dersom forankringsbardunen blir satt på en vinkelstolpe, kan en sløyfe vinkelbardunen.

Forankringsbarduner i rett linje

Figur 86

Vindbardunen blir satt på for å hindre at en stolperekke blåser over ende på værharde steder. Blåser det stort sett fra en kant, trenger en barduner bare på den ene siden. Veksler vindretningen, kan en ha vindbarduner på begge sider.

65

Figur 87

Strevere En strever er et alternativ til bardun. Mens en bardun skal ta opp strekk, skal en strever tåle trykk. En strever blir laget av en stolpe og festet slik at den støtter en vinkelstolpe.

Figur 88

Figur 89

Luftkabelkoustruksjoner Televerket bruker i luftkabelanlegg både åttetallskabler og rundtrådarmerte kabler.

66

8-tallskabel

Rundtrådarmert kabel (kombikabel)

Figur 90 Åttetallskablene blir laget med tre typer bæreliner. Det er 7 x 0,7 mm med bruddstyrke 3600 N (360 kp), 7 x 1,4 mm med bruddstyrke 14 400 N (1440 kp) og 12 x 1,4 mm med bruddstyrke 24 400 N (2440 kp). 7 x 1,4 mm blir brukt på fra 2-pars til 100-pars abonnentkabel og på fra 8-pars til 38-pars langlinjekabel. 2-pars og 5-pars abonnentkabel leveres også med bæreline 7 x 0,7 mm. 12 x 1,4 mm blir brukt på kabler med minikoaksialpar. Av rundtrådarmerte kabler er det fra 2-pars til 38-pars langlinjekabel en bruker i luftkabelanlegg. Armeringstråden er 1,6 mm og varierer i antall fra 14 på 2-pars til 50 på 38-pars. Bruddstyrken er da også forskjellig fra kabel til kabel. Denne kabeltypen er også beregnet for legging som jordkabel og som lett sjøkabel i innsjøer og elver med gunstig bunndybde og landtaksforhold.

Sammendrag I forbindelse med luftkabelanlegg er det en del spesielle ord og uttrykk en bruker. Nedenfor finner du et sammendrag av forskjellige uttrykk Spenn

Et spenn er den delen av et anlegg som ligger mellom to nabostolper i en stolperekke. Ligger opphengingspunktet til kabelen eller kablene i spennet i samme høyde, har vi et horisontalt spenn. Er det forskjell i høyde mellom opphengingspunktene, har vi et skrått spenn. Spennlengden er den rettlinjete avstanden mellom opphengingspunktene. Dette gjelder både horisontale og skrå spenn. Nedheng (pilhøyde) Kabelens nedheng (pilhøyde) i et spenn er den største vertikale avstanden mellom kabelen og den rette linjen mellom opphengingspunktene. Rettlinje Med rettlinje mener vi at to eller flere spenn etter hverandre ligger på en rett linje sett ovenfra. Vinkel

Vinkel får vi mellom spenn som ikke danner rett linje. Vi kan se vinklene når vi betrakter stolperekken ovenfra.

Oppdrag Ligger et feste lavere enn nabofestene, virker det en vertikal kraft oppover i kabelfestet. Dette kaller vi oppdrag.

67

Neddrag Ligger et feste høyere enn nabofestene, virker det en vertikal kraft nedover i kabelfestet. Dette kaller vi neddrag. Kabelfester Kabelfestene har forskjellige navn alt etter funksjon. Endefeste er feste som tar opp strekket i kabelen. Mellomfeste er et generelt navn som vi bruker på fester mellom kabelens endepunkter. Vinkelfeste er et navn på mellomfester i vinkler.

Rensking av kabeltraseer En montør må også i enkelte tilfeller være med på rensking av luftlinjetraseer. Rensking av slike kabeltraseer må skje med varsomhet, og en må sette sikkerheten i høysetet. Det innebærer at en ikke må jobbe alene, og at en må bruke sikkerhetsutstyr, som hjelm med visir og nakkebeskyttelse, hansker, vemedress og vemesko. Alt utstyret må være i orden, inkludert motorsag og øks. Det er viktig med kommunikasjon med hverandre, og ryddelaget bør også ha radiosamband for eventuell tilkalling av hjelp. Laget må ha med seg førstehj elpsutstyr. I nærheten av vei kan en med fordel bruke en personløfter for lettere atkomst. En kan da starte med å felle de øverste grenene, slik at de ikke faller inn mot linjen. Eil hjelp kan en ha tau for å trekke grener eller trær bort fra linjen når de faller. Det er viktig å rydde etter seg ved å kviste trærne og samle grener og stammer. Sørg for at stubbene er pene etter endt arbeid, og rydd traseen for trær, stammer og grener slik at framtidig arbeid i traseen ikke blir hindret. En kan hindre ny rotvekst ved å slå inn en “patron” med stoffet Roundup. Dette stoffet dreper rota. Eil rydding av kratt kan en bruke krattrydder eller ryddesag. Det er effektive, motoriserte verktøy. Skal en felle trær under høyspent, må ikke dette skje uten at høyspenningen er slått av.

68

Kontrollspørsmål Teleanlegg 1

2 3 4 5 6

7 8 9

Slå opp på www.npt.no (hjemmesiden til Post & Teletilsynet) og finn fram til statistikk over infrastruktur og antall tilknytninger til de ulike tjenestene når det gjelder tele-, data- og radiotjenester. Diskuter den utviklingen som har skjedd de siste årene. Hva er hovedforskjellen mellom analogtelefoni og ISDN? Hvilke fordeler gir ISDN i forhold til analog telefoni? Hvilke fordeler kan en bedrift oppnå med Centrex? Hva betyr det at en tjeneste er transparent? FrameRelay og Ethernet sender ca. 1500 oktetter i sine datarammer. Hva er en oktett? Hva kjennetegner virtuelle private nett (VPN), også kalt VIP-nett? Hvilken overføringsmetode blir brukt i Mobitex? Hvorfor bruker en singelmodusfiber i lange strekk?

Kabler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Hvor dypt må en jordkabel ligge? Hvilke kabeltyper bruker vi utendørs? Hvilke kabeltyper bruker vi innendørs? Hvilke skjøtemetoder kan vi bruke på kopperkabler? Hvilke krav er satt til utendørskabler? Hvilke krav er satt til innendørskabler? Hvilke egenskaper har fiber som gjør at den overgår kopperkabel? Hvordan kan vi overføre dupleks med fiber? Beskriv kort forskjellen mellom de ulike fibertypene. Hvilken oppgave har vaselin i vaselinfylte kabler? Hvorfor skal vi ikke bruke vaselinfylte kabler innendørs? Hvilke fordeler oppnår vi når vi legger fiber i stedet for andre tradisjonelle forbindelser som kopperkabel eller radiolinje? Hvilke typer av overføringsmedier finnes? Hvordan lager vi en rettskjøt? Hva er dispersjon i fiber? Hvilke konsekvenser gir dispersjon?

Luftkabler Hva er spennlengde? Hva er pilhøyde? Hva er minimum kabelhøyde over vei? Hva er minimum kabelhøyde over terreng? Hvorfor vrir en kablene i luftspenn? Hvilke kriterier avgjør om en skal legge jordkabel eller luftkabel? Luftspenn med både lavspentkabler og telekabler er merket med gul teip. Hvor skal teipen festes, og hva betyr teipen? 8 Hva er en bardun? 9 Hva er en strever? 10 Hva må vi særskilt passe på når vi rydder kabeltraseer? 11 Hva er hovedforskjellen på luftkabel, jordkabel og sjøkabel?

1 2 3 4 5 6 7

69

70

2 Bedriftsinterne tele- og datanett Forskrifter og standarder Dette kapitlet er i hovedsak knyttet til standardene EN-50173, som behandler felles kablingssystemer, og EN-50174, som dekker informasjonsteknologi og kablingsinstallasjon. Standardene inneholder kapitler om sikkerhet, planlegging og prosjektering, kvalitetskontroll, testing, dokumentasjon, reparasjon og vedlikehold, innendørs og utendørs kopling, jording og EMC. EN-50174 må vi se i sammenheng med EN-50173. Kjennskap til forskrifter for lavspenningsanlegg og normen NEK 400 er viktig også for telekommunikasjonsmontøren, spesielt avsnitt 444 i NEK 400 om EMCbeskyttelse i bygninger.

Nett-topologier Telekommunikasjonssystemet i en bedrift består av tre hoveddeler, det offentlige telenettet som knytter intemnettet sammen med verden utenfor, hussentral med sentralbord og internt telenett med telefonapparater (terminaler). Nett-topologi er en logisk beskrivelse av den måten kablene er koplet sammen på. Det kan være buss, ring, stjerne eller punkt-til-punkt.

Bussnett Stjernenett

Punkt til punkt

Ringnett

Figur 91 Nett-topologier Ethernet, Token Bus og ISDN-GT er eksempler på bussnett. Token Ring og FDD1 er ringstrukturer. FDDI er basert på dobbeltring med fiber. Ethernet, Token Bus og ISDN-GT kan også koples som stjerne. Punkt-til-punkt kan være samband i V-serien, som V.24 og ISDN-UT. En stjemekablingstopologi kan godt kables i kanaler og baner som har busstopologi. Det vanlige i dag er å kable i stjemetopologi, selv om den logiske kablingen er buss eller ring. Etasjefordeleren utgjør da stjernepunkt. PBX-er og multipleksere blir vanligvis plassert så nær toppen i hierarkiet som mulig, det vil si like ved bygningsfordeler (BF) eller områdefordeler (OF). I nett der en er avhengig av sikkerhet og stor pålitelighet i kabelnettet, kan det være lagt inn tverrforbindelser mellom bygningsfordelere (BF-er) og

71

etasjefordelere (EF-er) og eventuelle parallelle inntakskabler fra to forskjellige retninger for å sikre kommunikasjon ved brann, kabelbrudd eller lignende.

Feiles kablingssystem Felles kablingssystem er et system beregnet til overføring av flere tjenester samtidig, som telefon, data og calling. Systemet er basert på en hierarkisk stjernestruktur til å knytte sammen flere bygg eller etasjer, såkalt strukturert kabling, med områdestamkabel og områdefordeler, bygningsfordelere, etasjefordelere, stigenett og spredenett. Områdestamkabel kan også nyttes til å knytte sammen flere bygningsfordelere (BF) i et bygg uten at en bruker områdefordeler. Figur 92 viser strukturen.

Figur 92 Hierarkisk oppbygning Analog telefoni baseres på ett par, mens ISDN digital telefoni er basert på to og fire par. Når en legger fire par ut til arbeidsplassene, er nettet forberedt for ISDN. En trenger derfor ikke å legge nye kabler i framtiden, men normalt er det nok med to par til hver arbeidsplass. Datanett og calling kan med fordel kables på samme måte som telenett. Felles kablingsnett innebærer at en benytter samme kablingsmåte og til tider samme kabler og utstyr for flere tjenester, som telefoni, data og calling. En anbefaler at det blir merket skikkelig med farger og tekst i slike nett. Da unngår en at de ulike tjenestene blir blandet ved en feil. Signaler eller spenninger i ett nett kan påføre skader hvis det ved en feil blir koplet over i et annet nett. For å redusere denne faren noe finnes det ulike standarder for hvordan en ISO-8-kontakt skal utnyttes for de ulike tjenestene. Analog telefoni tilkoples par 1. ISDN telefoni tilkoples parene 1 og 3. Data tilkoples parene 2 og 3. Calling tilkoples parene 2 og 4. Som du forstår, kan vi ikke legge ut alle disse tjenestene på en og samme ISO-8kontakt. I et felles kablingssystem monteres det en ISO-8-kontakt for hver tjeneste. Figur 94 viser ADO-8, trepolt kontakt og ISO-8 og dessuten koplingsbilde for ISO-8.

ISDN

Figur 93 Kopling av telefonkontakter

ADO Materiell ADO er en mye brukt kontakt for tilkopling av telefon, modem, telefaks osv. Den blir etterhvert erstattet av RJ45/Kategori 5, men der finnes fremdeles en mengde installasjoner som har behov for utvidelser.

2-pars kabel

Trepolt kontakt

Koblingsbilde for ELKO 8-pins modularkontakt ___________ HVIT

PAR1

;

BLÅ

___________ HVIT

PAR 2

i_________ ORANSJE

KAH J

l________ GRØNN

HVIT

___________ HVIT

PAR4

;________ BRUN

Kabelens fargekode kan variere. Tabellen over viser IEC fargekode.

Koblingsbilde T-568 B. Ønskes koblingsbilde T-568 A, kan par 2 og 3 byttes ved terminering.

M ES I IMD!

LEGG MERKE TIL KRYSSKOBLINGEN FRA TERMINERINGSPUNKTENE TIL PINNENE I KONTAKTEN.

Figur 94 Telefonkontakter

73

Strukturerte kabelnett De europeiske standardene EN-50173 og EN-50174, som også er blitt norske standarder, beskriver strukturerte kablingssystemer i bygg. Standardene er basert på dette utgangspunktet:

Figur 95 For et større område med flere bygg kan det være naturlig med en områdefordeler (OF). I hvert bygg plasseres det en bygningsfordeler (BF), som fordeler linjene til etasjefordelere (EF) i bygget. Fra EF-ene strekkes spredenettet ut til alle uttakene. I forbindelse med BF er det vanlig å installere PBX og overspenningsvem og strømsikringer. Figur 96 viser hvordan BF kan være utført for en bedrift.

montert for tele

Figur 96 Bygningsfordeler (BF) Strukturert kabling omfatter IT-kabling i et bygg, som analog telefoni, ISDN, videosignaler, alarmer, styringer osv.

Grensesnitt Nettleverandøren overleverer til bedriften i det vi kaller grensesnittet. Det kan være i et låsbart skap utendørs, lett tilgjengelig for nettleverandøren, eller innendørs i bedriften. Både grensesnittet og andre koplingspunkt i nettet er viktig å beskytte mot uautorisert adgang og sabotasje. Derfor bruker en låsbare skap. I grensesnittet

74

er det montert plinter, strømsikringer og overspenningsvem. Figur 97 viser blokkskjematisk oversikt over et bedriftsinternt telenett.

Figur 97

Sikring og beskyttelse av telenett og datanett I moderne tele- og datakommunikasjonsanlegg er det installert elektronisk utstyr som er følsomt overfor overspenninger. Det er derfor nødvendig å montere overspenningsvem. Slike anlegg er også utsatt for fare for tilførsel av feilspenning, som lysnettspenning. I slike tilfeller går det store strømmer i kablene. For å sikre mot dette monterer en strømsikringer. Overspenninger fører til skade på elektronisk utstyr og representerer en fare for brukerne. Videre kan det gi materielle skader, som utbrente kabler og ledninger, utbrente koplingsskap og fordelere. Overspenningsvem blir mer og mer nødvendig og mer og mer vanlig. Størst utbredelse er det nok i telenettet, men også viktig i datanett, sentrale driftskontrollanlegg, callinganlegg og alarmanlegg. Pulsstrømmene som går, kan være i størrelsesorden 5 000-10 000 A, og en forstår da at det må være god jordforbindelse med stort ledertverrsnitt for å kunne avlede slike strømpulser. En dårlig jording fører til at det bygger seg opp spenningspotensial i nettet, og konsekvensen blir at elektronikk blir ødelagt og kabler og kontaktpunkt kan brenne. Datamaskiner, faksmaskiner og modemer er spesielt utsatt fordi de ofte er tilkoplet både lysnett, telenett og eventuelt andre nettverk. Å sikre slike nett er derfor viktig. Det finnes vern for telelinjer både i husstander og bedriftsnett, for interne telefonlinjer, intercom og faks og for datalinjer og digital signalering. Overspenningsvemene leveres som plugger for innstikk i standard plinter for beskyttelse av enkeltpar eller som magasiner for beskyttelse av ti og ti par. Det finnes bokser for ett og to par til husstander eller bokser for flere par (seks Par). Vi må sikre inntak før sentral og etter sentral mot interne apparatkurser og interne linjer mot modemer og telefakser - eller sagt med andre ord: alle linjer ut fra sentralen. Det er ikke uvanlig at det også er benyttet skilletrafoer for å oppnå galvanisk skille i anlegg.

75

Årsaker til feil i telenett og datanett elektrostatiske utladninger, som lynnedslag og utladning fra ladede legemer og statiske ladninger i gulvtepper • elektromagnetiske forstyrrelser, som lynnedslag • elektromagnetiske vekselstrømspåvirkninger, som nettkoplinger og induksjoner fra nærliggende nettkabler • galvanisk kopling, som nettberøring. Begge nett har felles jord, og returstømmen går derfor i jordleder. Sørg derfor for avstand mellom kabler Vanligvis skjer overspenningskoplinger i kabelnettet, som nettkabler og kommunikasj onskabler. I telenettet er personell utsatt ved opphold i sentral eller ved telefonapparater. Utstyret i sentralene må derfor sikres skikkelig, og jord til sentralen må være optimal.

•

Strømsikringer På figur 97 er det en blokk som merket slik: > I. Det er strømsikringer for telenettet. Strømsikringene til det interne telenettet skal være på 250 mA og ha en bryterkarakteristikk 0,5 A/45 s. Sikringene skal vanligvis plasseres på strømsikringskort, som støpsles inn i sikringsskilleplint, eller grensesnittplint, som den også kalles. Denne plinttypen er brun. Du finner mer om plinter på side 93.

Trepunktsvern i magasinutførelse for LSA-PLUS-plinter

Seks par strøm og overspennngsvern

Figur 98

76

Overspenningsvem Disse problemene kan oppstå i et telenett eller datanett: • elektrostatisk utladning, for eksempel på grunn av lynnedslag • elektromagnetiske transienter i nettet på grunn av lynnedslag eller nettkoplinger • galvanisk kopling, for eksempel berøring med annet nett (elnett) Disse faktorene kan føre til at svært høye spenninger kommer inn på telenettet, og det er viktig å beskytte mot dem. Vernet må derfor installeres på alle par og så nær hovedjordterminalen som mulig. På figur 97 er det en blokk som er merket slik: > U. Det er telenettets overspenningsvem. Overspenningsvem i installasjonen er viktig og er avhengig av god jording for å virke. Hvis en bruker kopperkabel mellom bygg, må det monteres overspenningsvem. Overspenningsvemet (gassutlademe) skal tenne ved 420 V og slokke ved en mye lavere spenning. En har 250 V-gassutladere ute i nettet til Telenor, mens det hos abonnentene settes inn 420 V-gassutladere i nett der telejord og eljord er sammenkoplet. Det er for å redusere brannfare ved at det går stor strøm i telekabel fra abonnent til fjemjord i telesentralen ved jordfeil hos abonnenten. Gassutlademe jordes i fellespunktet når de monteres i grå kontaktplint. En legger en egen jordledning til bygningens hovedjord. Et kabelpar består av to ledere, og i teleteknikken blir de kalt a-gren og b-gren. For vanlig analog telefoni er det tilstrekkelig med ett par fram til telefonapparatet. Strømsikringene og overspenningsvemet skal monteres slik det er vist på figur 99. 250 mA a-grein oGassutlader Telenor AS

Til abonnent

250 mA

b-grein o-

Figur 99 Strømsikringer og overspenningsvern - prinsippkopling

Figur 100 Strømsikringer og overspenningsvern for to linjer Også elnettet bør beskyttes i telenett og datanett. Det gjør en ved hjelp av growem og finvem og gjennom gode jordingssystemer. Growem og finvem bør ha noenlunde samme vemegrense, slik at de kan dele på belastningen eller påkjenningen. Den beste løsningen oppnår en hvis growemet har litt lavere grense enn fmvemet. Det blir gjort for at growemet, som tåler størst strømgjennomgang, skal ta den kraftigste støyten.

77

Til overspenningsvemet er det viktig å legge fram god avlederjord, som er koplet sammen med bygningens hovedjord. Overspenningsvem uten god jording har liten beskyttelsesverdi både for bedriften og nettleverandøren.

Stigenett Stigenett for data, telefon og hustelefon/calling kan være i felles nett, men fordi sentraler og datamaskiner ofte ikke er plassert på samme sted, legger en vanligvis egne stigenett for hver nettype. Det er også anbefalt å installere separate spredenett for disse anleggene. Stigenett for data består vanligvis av få kabler. Tykk koaksialkabel og optisk fiber er vanligst, men også parkabel kan benyttes over korte avstander. I stigenett for telefon bruker en UTP eller STP.

Spredenett Med spredenett mener vi den delen av nettet som strekker seg fra en etasjefordeler til arbeidsplasskontaktene. Her bør en bruke 4-parskabel til hver arbeidsplass. I fordelerne er spredenettet koplet sammen med stigenettet. Det er tillatt med et transisjonspunkt (TP) i det horisontale spredenettet, men ikke krysskopling. Det vil si at en kan bruke en 25-parskabel fram til TP og så gå videre med 6 stk. 4-parskabler.

Stigenett

Figur 101 Stigenett og spredenett

Bygningsfordeleren - BF Fra grensesnittet trekker en kabel til bygningsfordeler (BF). BF består av flere plinter eller plintrekker. Her termineres innkommende bylinjer og interne linjer og linjer til eventuelt sentralbord og hussentral. Mellom dem legger en krysskoplinger for å lage de riktige koplingene. For en større bedrift er BF omfattende oppbygd, med kabelside, sentralside og abonnentside.

78

Figur 102 En større bygningsfordeler. Spredenettet avsluttes på nettsiden og krysskoples over til sentralsiden. Inntak termineres på kabelsiden og krysskoples over til sentral og sentralside.

Vanligvis bruker en bryteplinter og koplingsplinter i BF. I noen tilfeller har en også jordingsplinter. Krysskoplinger kan skje på begge sider, på venstre side eller bare på høyre side av plintradene. Det avhenger litt av etablert praksis i egen bedrift. Uansett skal krysskoplingstrådene føres opp og over til neste rad gjennom føringsringer. Alt blir da mer oversiktlig og enklere å utvide og endre. Noen ganger bruker en fortløpende telling på plintene. Det er vanligvis utført ved terminering av mangeparskabler, som 20-pars-, 50-pars- og 100-parskabel. Kabler ut til arbeidsplassene blir mer oversiktlig og framtidsrettet hvis en legger ut minimum fire par til hver tjeneste (telefoni, data, calling). Benytter en da 8-parseller 10-parsplinter, får en plass til to arbeidsplasser på hver plint. Ved eventuelle framtidige ombygginger eller utvidelser kan en ved å forandre krysskoplingene utnytte eksisterende kabling (infrastruktur). Endringene skjer da stort sett i BF, under forutsetning av at EF-ene er strukturert kablet. Vanligvis foretar en sjelden omkoplinger i et nett hvis det er kablet for framtiden (fire par) til hver arbeidsplass. En kan dermed unnvære krysskoplingene. Ved eventuelle omkoplinger bruker en patchepaneler og patchekabler og patcher bare om. Når en bruker bryteplinter, kan slike patchinger utføres relativt enkelt. En sparer dermed plinter og krysskoplingstråd. Likevel blir det rent unntaksvis foretatt patching i anlegget. Hvis den nye patchingen skal være varig, kan en foreta nødvendige endringer ved å kople om. Inngående kabel termineres på oversiden av plintene, mens utgående kabler termineres på undersiden. Eventuell patching kan dermed utføres ved hjelp av spesielle patchesnorer som lager brudd i bryteplinten, slik at den opprinnelige forbindelsen blir brutt. I anlegg med moderne sentraler kan en programmere sentralen til å dedikere de ulike intemnumrene på de portene brukeren ønsker. Det er en form for programvaremessig krysskopling. Dermed blir det enda mindre behov for omkoplinger i BF. I de fleste telenettene bruker en UTP-kabel som er lett å montere og terminere. I dag bruker en nærmest utelukkende knivkontakter, og en slipper dermed å avisolere lederne. Når en har STP og koaksialkabel, må en benytte jording i anlegget for å fa effektiv nytte av skjermingen. Fiber krever dyre optoelektriske komponenter og tidkrevende terminering. Revolverte par gir liten krysstale, og lederne blir balansert i forhold til jord (lik kapasitet). Temiineringer skjer ved hjelp av spesialverktøy. Dette verktøyet presser lederne på plass i knivkontakten og klipper ren enden av lederen i en operasjon. Det finnes ulike løsninger på markedet, men det kan være en fordel å bruke utstyr fra en og samme produsent, siden en da bare trenger ett termineringsverktøy for både plinter og uttak. LSA-verktøyet fra Krone er eksempel på slikt verktøy.

79

Figur 103 LSA-verktøy

Etasjefordelere Det kan godt være flere etasjefordelere på en og samme etasje for å dele opp i soner eller for å sikre at maksimal kabellengde ikke overskrides på etasjenivå. EF består av plinter. Stigekabelen termineres her og krysskoples til spredekablene eller videre til stigekabelen som går til neste etasje. I EF kan det også være montert diverse utstyr, som ISDN-fordelere, huber og patchepaneler.

Kabler Standarden spesifiserer disse kabeltypene: • UTP/STP/FTP/ og S/FTP (100 Q) • skjennet parkabel (IBM) (150 Q) • koaksialkabel (Ethernet) 50 Q • fiber UTP (uskjennet tvunnet parkabel) er vanligvis 0,5 mm kopperleder isolert med polyolefm, der kabelkjemen har polyesterbånd og kabelkappe av PVC. Flertrådete kopperkjerner brukes ikke på grunn av de dårlige ElF-egenskapene og en forholdsvis tidkrevende og vanskelig terminering. Vi bruker altså enkjemete ledere. Flertrådete ledere brukes derimot i noen koplingssnorer (patchesnorer), der vi ønsker fleksible kabler. STP og FTP er tilsvarende kabler, der STP har flettet skjerm, mens FTP har folieskjerm. S/FTP har både flettet skjerm og folieskjerm. Patchekabler er laget av flertrådet kjerne. 0,14 mm er ikke uvanlig. Alle disse kabeltypene kan leveres som halogenfrie, og de kan fås i størrelser fra 2-pars og høyere.

For 100 Q parkabel har vi sju kategorier nett: Cat. 1 og 2 opp til 4 Mbps Cat. 3 opp til 10 Mbps, og f 30 dB), må ein auke effekten og dermed også kanalseparasjonen.

Dokumentasjon Til installasjonen treng du dokumentasjon over • korleis stasjonen er samansett • disposisjon av stativ og hylle • kabelkart og teikningar • oversyn over intemkabling i hyller og stativ • teikning over kabeltemiineringar • krysskoplingstabell og fordelaroversyn

Utstyr 19" stativ blir installert i nærleiken av hovudfordelaren, fordi han blir knytt til jord, 230 V, eventuelt batteri og signalkablar. Når stativet er montert, blir det fylt med nødvendige modular (hyller), og kablar blir kopla til. Det kan vere koakskablar og signalkablar. Sambandet mellom korta i ei hylle skjer gjennom morkortet, og kommunikasjon mellom hyllene skjer gjennom flatkablar mellom morkorta. Ei hylle er eit kort som kan pluggast, og som blir skyvt inn i stativet. Øvst i stativet monterer ein kraftforsyningseining, effektforsterkar og hybriddel. Under denne monterer ein modulasjonsdelen, med eventuelle kort for talekanal og datakanalar. RV-signal får ei eiga hylle. Må ein køyre ut høgare effekt, må ein velje eit større stativ med plass til ekstra hyller. Spesialistar hos leverandøren har vanlegvis ansvaret for å setje dette i drift.

Linjesperre For at signala ikkje skal bli for kraftig dempa i andre delar av kraftnettet, set ein inn sperrefilter. Det er eit bandstoppfilter. Kommunikasjonsutstyret blir kopla til kraftlinja gjennom ein kondensator (kapasitiv kopling).

190

Figur 199 Sjølve sperre filteret og koplingskondensatoren blir rekna som ein del av høgspentnettet. Kommunikasjonssystemet kan vere fase-jord-samband eller fasefase-samband. Det er gjeme betre kommunikasjon fase-fase, og denne metoden blir nytta for langdistanse. Metoden gir betre stabilitet og er meir påliteleg. Fase-jord blir brukt over kortare avstandar, og ein kan ha billigare og enklare utstyr.

Figur 200 Fase-jord og fase-fase

Sjølv om ein fase ramlar ut i fase-fase-systemet, har ein kommunikasjon. Det er viktig for tryggleiken, i tillegg til at kraftoverføringssystema er avhengige av kontinuerleg signaloverføring (overvaking). Sperrefilteret syter for at HF-signalet ikkje blir leidd til delar av kraftverksystemet ein ikkje ønskjer. Filteret har låg impedans ~0 ohm for 50 Hz og høg impedans for HF. Det dekkjer frå 40 til 500 kHz og kan justerast og tunast. Det er energimontøren som monterer dette utstyret (sperrefiltera). Filteret er stort og tungt og krev kranutstyr eller ei anna heisinnretning. Figur 201 viser døme på eit smalbanda og eit breibanda sperrefilter.

191

Figur 201 Sperrefilteret Spoleinduktansen L er 100 pH, og filteret har da normalt minst frå 400 til 1000 ohm impedans ved frekvensane fl og f2.

Linjetilp assings eininga (Line Matching Unit (LMU) = linjefilter) LMU har tre delar, eit høgspentvem, eit RF-filter og ei impedanstilpassingseining. Hogspentdelen avgrensar spenmngstransientar frå kraftlinja og hindrar at dei gjer skade på menneske eller BFH-utstyret. I LMU finn vi spole, overspenningsvem og knivbrytar, filterdel og tilpassingstrafo. Knivbrytaren skal normalt stå open, fordi overspenning blir avleidd av overspenningsvemet. Ved arbeid i LMU må knivbrytaren alltid stå i lukka stilling. Power ftrte

"nVmp

,.I.. Coup(i„9

o, cf

Csbte to the Pt€ terwinet(s>

Phase-to-ground connection

Phase-to-phase connection

Figur 202 LMU

192

LMU er vanlegvis montert på ein pidestall rett i nærleiken av sperrefilteret. LMU er montert i ein rustfri stålboks. Tilknytinga på toppen er gjord med porselensstuss for isolasjon. Dette punktet blir kopla mot koplingskondensatoren. Undersida av LMU blir kopla til jord. I normal drift er koplingskondensatoren jorda gjennom spolen L, og spenningstransientar blir ladde ut gjennom gneistgapet E. Ved arbeid i LMU må koplingskondensatoren alltid vere jorda gjennom brytaren S. RF-filteret er anten eit høgpassfilter eller eit bandpassfilter, alt etter konfigurasjon. Impedanstransformatoren gjer at utstyret kan koplast til ulike linjeimpedansar og kabelimpedansar. Trafoen gir også galvanisk skilje mellom LMU og kabelen til BFH. Alle komponentar bortsett frå svitsjen er støypte inn i tre blokker, og det gir godt vern i all slags vér.

Feilsøking Systemet er ikkje basert på førebyggjande vedlikehald, og utstyret har alarm og feillokalisering, som gjer det enkelt også for personell som ikkje er spesialistar. Systemet er basert på alarmar for sendarsida og alarmar for mottakarsida. Dermed blir det enklare å forstå kvar feilen ligg. Systemet er også utstyrt med testfunksjonar. Ein injiserer 800 Hz i systemet og måler nivået i ulike testpunkt. Nivået skal ha visse verdiar i dei ulike testpunkta, og på den måten blir det lett å finne ut kvar feilen kan vere. Sambandet mellom koplingskondensatoren og isolatoren på toppen av LMU må ikkje under i noko tilfelle brytast så lenge linja er sett under spenning og ikkje er jorda. Det har vore fleire nestenulykker i samanheng med feilsøking på grunn av at feilsøkjaren losna på sambandet.

Digital BFH Digital BFH kom på marknaden i 1994, og ein ventar at digitale løysingar vil dominere i tida som kjem. Systemet nyttar 8 kHz bandbreidd med to 4 kHz-band for fullt duplekssamband. Tenestene er telefoni, data og relévemsignalering - som i det analoge systemet. 32 kbps er tilgjengeleg kapasitet pluss relévem. Opp til åtte talekanalar og ni datakanalar kan overførast i ein 32 kbps-kanal, og det svarer til tre gonger kapasiteten til det analoge systemet. Tale og data er multipleksa til ein 32 kbpsdatastraum. Ein talekanal krev 9,6 kbps. Overføringa kan vere asynkron eller synkron. Modulasjonen er 64QAM, 16QAM eller 4PSK alt etter konfigurasjon. Datakanalen følgjer V.28 elektrisk tilkopling og V.24 funksjonelt. Alarmar og systemstatuslamper gjer at feilsøkinga går raskt og effektivt. Digital BFH nyttar dei same systemblokkene som i analog BFH, som LMU, filter, kraftforsyning, effektforsterkar og hybridkrins. I tillegg trengst det kodarar og multipleksar. Utgangseffekten er på 40 W.

193

Kontrollspørsmål Kva står BFH for? Kva blir BFH-anlegg nytta til? Kva er relévem? Kva er meint med ein kanal i eit BFH-anlegg? Kor lang rekkjevidd kan det vere med eit slikt anlegg? Korleis kan vi dele opp ein kanal i BFH? På kva frekvensar blir signala overførte? Kva slags utstyr høyrer med til eit slikt anlegg? Kva delar av dette utstyret kan du som telekommunikasjonsmontør montere? 10 Kva andre faggrupper er ein avhengig av i samband med slik montering? 11 Kvifor er fase-fase ein gunstig konfigurasjon? 12 Kva er mogleg å få til med digital BFH?

1 2 3 4 5 6 7 8 9

194

10 Ringjeanlegg Ringjeanlegg bruker ein i einebustader, i bustadblokker og til områdeportar. Slike anlegg blir også nytta i bedrifter og i samband med inngangsdører til forretningar. Til eit ringjeanlegg høyrer vanlegvis ringjeknapp, ringjeklokke, ringjetrafo eller batteri og ringjeleidning. Figur 203 viser utstyr i ringjeanlegg.

Figur 203 Utstyr i ringjeanlegg: ringjeknapp, ringjeklokke og ringjetrafo Figur 204 viser symbol som blir nytta i ringjeanlegg og figur 205 viser døme på skjema for ringjeanlegg. Klokker

o

Trykknapp m/lampe

Trafo (Einlinje)

Figur 204 Symbol nytta i ringjeanlegg

Koplingsboks

Figur 205 Skjema for ringjeanlegg

195

Kabel I enkle ringjeanlegg bruker ein vanlegvis ringjeleidning. Figur 206 viser korleis ein enkel ringjeleidning er bygd opp.

Figur 206 Ringjeleidning

Ringjeleidningen kan trekkjast i rør, leggjast i kanal eller festast med stiftar til vegg. Figur 207 viser korleis ringjeleidningen blir bretta i hjørne og fest til vegg med isolerte stiftar. Ein må bruke ringjeleidning som er laga for spenningsnivået i anlegget. Sjå i kabelkatalogar.

Figur 207 Open montering av ringjeleidning

Ein kan også bruke signalkabel med mange par. Signalkabel er vanlegast i dei fleste ringjeanlegga, men spesielt i litt større anlegg eller i anlegg der det trengst fleire leiarar. PT-kabel er i dette tilfellet ein vanleg kabel.

Kabling Spreienettet er basert på toleiar med fast minus på ein leiar, som er felles for alle brukarar. Å feste leidningar med stiftar kan føre til kortslutning dersom stiften blir slått inn skeivt, sjølv om ein bruker isolerte stiftar. Dette må ein måle ut og kontrollere før anlegget blir sett i drift. Det er grenser for kor lange kablar ein kan ha. Ein må leggje kablar slik at dei er verna mot hærverk. I bustadblokker bør koplingsboksar og andre koplingspunkt plasserast slik at ein ikkje må inn i sjølve husværa for å kople og leite etter feil. Ope anlegg blir lagt i kabelsjakter, trappeoppgangar og liknande.

Ringjeknappar Skal det vere ringjeknapp med lys (illuminerande knapp), bør ein bruke trafo på grunn av det konstante straumforbruket. Elektroniske dørklokker bør ikkje nyttast saman med illuminerande ringjeknapp, fordi dei da kan spele kontinuerleg. Figur 208 viser tilkopling til ein illuminerande knapp.

196

Figur 208 Tilkopling til ein illuminerande knapp Det finst ringjeknappar i mange ulike utformingar, akkurat som det finst mange ulike klokker. Lydane kan også vere ulike. Utfordringa blir å velje den knappen og klokka som høver best, både når ein tenkjer interiør og eksteriør. Ein bør vere audmjuk overfor dei ønska kunden har, men kan godt komme med råd. Det finst også dørkontaktar som gjev impuls når nokon opnar ei dør. Dei blir mykje nytta i forretningar og er monterte over døra. Figur 209 viser ein dørkontakt.

Figur 209 Dørkontakt

I forretningar er det likevel vanlegare med lyskjelde og fotocelle som gir impulsar til ei klokke.

Kraftforsyning, transformator, batteri Ein ringjetrafo blir montert på standardskjene (DIN-skjene) i sikringsskap. Ein kan bruke vanlege eliminatorar, men dei har vanlegvis ikkje tilsvarande overbelastningsvem som ein ringjetrafo. Kjernen i ein ringjetrafo er bygd opp slik at han går i metting ved ein viss straumverdi, og det er dermed ikkje mogleg å trekkje meir straum frå trafoen enn denne maksimalverdien. Maksimalverdien er vald slik at trafoen ikkje blir overbelasta. Dermed er det ikkje fare for varmgang eller brann ved feil, til dømes kortslutningar. Kablane må dimensjonerast etter det. Det gjeld både signalkabelen og kraftforsyningskabelen. Trafoar blir leverte for skjene og for montering på vegg. Dei kan vere laga for 8 V/l A, 12 V/l A eller enda kraftigare. Enklare anlegg kan vere drivne av batteri som er plasserte i klokka. Trådlause system nyttar også batteri. Figur 210 viser tilkopling til ein ringjetrafo.

197

8V

220-240 V

Figur 210 Tilkoplingar til trafo

Klokker Ringjeanlegget kan kombinerast med kamera, høve til å svare og klokker med ulike klangar og lydar, slik at ein kan skilje mellom ringjeknappane som er nytta. Ein kan til dømes ha ulike tonar for hovuddør og bakdør (ekstradør) eller ulike lydar for hovuddør/port og inngangsdør i den etasjen husværet ligg i. I ringjeanlegg bruker ein summarar eller bussar, AC- og DC-klokker, sirener og elektroniske givarar. Med elektroniske givarar meiner vi melodiklokker og musikkeiningar. Nokre av desse signalgivarane har innebygt blitslys og høve til utkopling av lyd for ikkje å uroe, til dømes personar som søv. Vi kan få klokker med ulike lydstyrkar, og somme av dei er også utstyrte med lys. Klokker blir leverte både for vekselspenning og likespenning - vekselspenning frå 12 V til 230 V og likespenning frå 6 V til 48 V. Ein del klokker har innebygd trafo eller batteri, og andre kan drivast direkte frå 230 V. Andre klokker krev ekstern trafo. Somme dørklokker kan nyttast med batteridrift eller trafodrift etter val. Melodiklokker med mange melodiar har ofte ein eigen fast melodi for bakdør. Figur 211 viser døme på melodiklokker.

Figur 211 Melodiklokker

Klokkene bør monterast loddrett på vegg. Det ideelle er om lag 2 m over golvet, men ikkje slik at dei blir skadde av dører som blir opna. Det bør ikkje vere større avstand enn 30 m mellom kraftforsyninga og klokkene dersom ein bruker standard ringjeleidning. Har ein derimot kabel med større tverrsnitt, kan denne avstanden vere litt større.

198

Parallellkopling av fleire klokker er mogleg, dersom ein tek omsyn til straumforbruket og kapasiteten til trafoen. Ein må stramme til alle termineringsskruar, også dei som ikkje blir nytta. Figur 212 viser tilkopling til klokke.

Figur 212 Tilkoplingar til klokke

Trådlause ringjeanlegg Trådlause, berbare ringjeknappar gjer monteringa raskare og meir fleksibel. Ein må ikkje bore og slepp å trekkje kablar. Også sjuke eller funksjonshemma kan med fordel bruke slike knappar for å tilkalle hjelp og liknande. Ulempa med trådlause ringjeanlegg er at alle einingane har innebygt batteri, og dei må skiftast med ujamne mellomrom. Samstundes rekk dei ikkje så langt. Figur 213 viser ein trådlaus ringjeknapp.

Figur 213 Trådlaus ringjeknapp På mange måtar kan eit trådlaust ringjeanlegg bli likt ein lokal tryggleiksalarm i miniatyr. Slikt trådlaust utstyr kan kodast om slik at det ikkje forstyrrar naboen dersom han eller ho også har tilsvarande utstyr. For at tryggleiken skal bli større, er utstyret basert på at det blir sendt koda radiosignal. Trådlause klokker kan ein bere med seg rundt i huset.

199

Kontrollspørsmål 1 2 3 4 5 6 7

8 9 10

11

12 13

200

Undersøk korleis ulike klokker er bygde opp og verkar. Kva skjer dersom DC blir tilkopla ei AC-klokke? Kva skjer dersom AC blir tilkopla ei DC-klokke? Korleis kjem ei melodiklokke til å fungere mot ein illuminerande knapp? Kva skjer dersom du kortsluttar ein ringjetrafo? Kople opp og mål straumtrekk. Kva skjer dersom ein stift kortsluttar dei to leiarane i ringjeleidningen? Korleis er det med resistansen i ein ringjeleidning samanlikna med ein PTkabel? Vil du bruke ringjeleidning eller PT-kabel i eit større bygg? Kvifor bør vi ikkje bruke illuminerande knapp i anlegg med batteridrift? Somme signalgivarar kan vere utstyrte med lys, og dette kan vere ei glødelampe eller blitslys. Kva funksjon har lys i signalgivarane? I eit bygg skal det installerast eit ringjeanlegg for 12 husvære. Det skal vere 12 knappar ved hovuddøra og ein knapp ved døra til kvart husvære. I kvart husvære er det ei klokke som har påstempla 3-5 V/3 Q. Det skal ikkje vere illuminerande knappar. Teikn skjema for anlegget. Bruk 8 V ringjetrafo og vurder kor mykje straum trafoen må kunne levere. Vurder tverrsnittet for kabelen til husværa.

11 Porttelefon Med eit porttelefonanlegg kan ein snakke med den som ringjer på, for å høyre kven det er før ein opnar. Slike anlegg kan vere praktiske i større hus der det er stor avstand til inngangsdøra eller porten til eigedommen. Slike anlegg er mest brukte i bustadblokker og bedrifter, der ein ønskjer å halde hovudinngangsdøra stengd. Til eit porttelefonanlegg høyrer vanlegvis • høgttalande utandørs dørtablå • straumforsyning • lågttalande innandørs dørteiefon • eventuell elektrisk dørlås

Enkelt porttelefonanlegg Det finst enkle porttelefonanlegg som er laga for einebustader og leilegheiter. Dei enkle systema er baserte på to leiarar pluss ein fellesleiar mellom dørtablået og dørtelefonen, i tillegg til ein eventuell toleiar til dørlåsen (elektromagnetisk sluttstykke). Figur 214 viser ei prinsippskisse for eit enkelt porttelefonanlegg.

Figur 214 Enkelt porttelefonanlegg

201

Større porttelefonanlegg Vidare finst det porttelefonanlegg for større bustadblokker, større bedrifter og liknande. Slike anlegg krev vanlegvis minst fire leiarar til kvart husvære, og ein kan da ha eit anlegg som inneheld både kamera, dørlås og taleoverføring. Figur 215 viser eit skjema for eit større anlegg. — Til andre telefonar

(230 V) Lysnett

Straumforsyning

18 126 6 0

PS J

|

Fieirlinjeskjema:

Figur 215 Større porttelefonanlegg

Bussystem Ein del moderne system baserer seg på toleiar bussystem, der alle styresignal og talesignal blir overførte på desse to leiarane. Systemet Easy?Wire kan ha inntil 800 m systemlengd. Videosignal kan også overførast på den same busskabelen.

202

Fulldupleks eller halvdupleks Ein rår til å montere fullduplekssystem, men det finst også halvduplekssystem. Halvdupleks blir også kalla semidupleks. Skilnaden ligg i at ein med halvdupleks må trykkje på ein talebrytar på dørtelefonen kvar gong ein skal snakke, og sleppe brytaren når ein skal lytte. Walkietalkie er et døme på eit halvduplekssamband. Med fulldupleks verkar systemet som eit telefonapparat, og ein treng ikkje trykkje på knappar eller brytarar for å snakke eller lytte.

Dørtablå Ved hovudinngangen monterer ein eit samlepanel (dørtablå) med ringjeknappar for alle husværa. Dørtablåa er høgttalande og laga for utandørs montering. I dørtablået er det plassert høgtalar, mikrofon og forsterkar. Dørtablåa er utstyrte med knappar og namneskilt og eventuelt lampe og kamera. Systema kan vere baserte på ringjetrykknappar eller kodetastatur, slik at ein må taste visse kodar for å ringje opp. Ein del system baserer seg også på tidsstyring for å kunne komme inn, slik at til dømes postbodet berre har tilgang innanfor eit kortare tidsrom, eller at det berre er tilgang i arbeidstida. Porttelefonanlegg kan utvidast med kamera utvendig ved dørtablået og monitor innvendig ved dørtelefonen. Anlegget kan også utvidast slik at det blir høve til oppkall til sentralbord. Ringjeknappar blir også monterte utanfor kvart husvære for ringing internt på etasjenivå. Dørtablåa finst i plastutforming i ulike former og fargar og i eloksert aluminium. Dørtablået og alt utvendig utstyr bør ha tjuverisikre skruar, det må tole all slags ver, og ein bør også vurdere om utstyret skal vere slik at det ikkje kan øydeleggjast. Figur 216 viser eit døme på dørtablå.

Figur 216 Dørtablå På visse typar av dørtablå er det høve til å programmere kor lang døropnetida skal vere. Programmeringa skjer frå tastaturet, og programinnstillingane les ein av på skjermen.

Dørteiefon Dørtelefonen er innandørseininga og blir montert inne i husværet. I kvart husvære monterer ein dørteiefon og totone-signalgivar, slik at ein kan skilje mellom utvendig entrédør (hovuddør eller hovudport) og innvendig dør til husvære på etasjenivå. I dørtelefonen sit det ein mikrofon og ein høgtalar. I tillegg er dørtelefonen utstyrt med ein knapp slik at ein kan aktivisere det elektromagnetiske sluttstykket.

203

Dette kan vere ein eigen knapp eller den same knappen som røret trykkjer på når det blir hengt på plass i “gaffelen”. Når gaffelbrytaren blir trykt heilt inn, blir dørlåsen aktivisert. Figur 217 viser ein dørtelefon.

Figur 217 Dørtelefon

Elektromagnetisk sluttstykke, elektrisk dørlås Det finst sluttstykke både for vekselspenning og likespenning (12 V). Vekselspenningssluttstykket gir ein summelyd når ein aktiviserer det, mens ein berre høyrer eit klikk når ein aktiviserer likespenningssluttstykket. Sluttstykket kan også styrast av døgn- eller vekeur slik at ytterdøra er open i arbeidstida. Ein må da bruke eit likespenningssluttstykke på 12 V, eller ein kan likerette vekselspenninga. Bruk av elektrisk dørlås krev at døra har smekklås. Monteringa av dørlåsen fører til ein del tilpassingsarbeid i dørkarmen, slik at ein kanskje må samarbeide med til dømes ein låsesmed eller snikkar.

Straumforsyninga Ein kan velje mellom anlegg for batteridrift, bruk av eliminator, trafo eller 230 V direkte. Straumforsyninga blir montert i tavlerom og sikringsskap. Straumforsyninga bør ikkje monterast for langt unna dørtablået, gjeme mindre enn 50 m. Trafoane har elektrisk straumavgrensing og er ofte utstyrte med automatiske tilbakeføringskrinsar (reset). Desse krinsane kan vere baserte på PTC-ar. Ved for stor belastning blir PTC-ane varme, og dei reduserer straumforbruket. Etter langvarige kortslutningar og etter overbelastning må ein derfor syte for at straumforsyninga får tid til å kjøle seg ned før ho på ny verkar som normalt. Det tek vanlegvis om lag eitt minutt. Figur 218 viser ei straumforsyning.

204

ELECTRICAL CHARACTERISTICS

Power supply: 230 Vac

Power: Secondaries:

50/60 Hz 28 VA 6 Vac = 0,11 A 12 Vac = 1,2 A -J6Vdc = 0,11 A

Tone generator output: Two-tone : F1 = 1200 Hz ± 20 %

Protection:

F2 = 750 Hz ± 20 % Fsweep = 12 Hz ± 20 % With PTC

Figur 218 Straumforsyning

Kabel Det er vanleg å bruke PT-kabel i porttelefonanlegg. Det er viktig at ein følgjer fargekoden for denne kabeltypen. 0,6 min tråddiameter er tilrådd for dei fleste anlegga. Med ein slik tråddiameter blir det ei svært lang rekkjevidd, og det er ikkje uvanleg med 300 m eller meir. For lange avstandar, over 100 m, kan ein vurdere å bruke leiarar med større tverrsnitt. For visse typar anlegg rår ein til å bruke 0,751,5 mm" leiartverrsnitt. Parbehovet for eit større anlegg er ofte fem leiarar til kvart apparat. Stigekabelen må da føre fire leiarar pluss ein leiar ekstra for kvart husvære. Dei fire fellesleiarane er til mikrofon, høgtalar, dørlås og felles. Mellom straumforsyninga og dørtablået bruker ein oftast fire leiarar. Vanlegvis er alle porttelefonsystem baserte på at ein må avisolere leiarane og feste dei til skruterminalar. Figur 219 viser to typar skruterminalar som blir nytta i slike system.

Figur 219 Skruterminalar

205

Kontrollspørsmål 1 2 3 4 5

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

206

Forklar skilnaden mellom full dupleks og halv dupleks (semidupleks). Kva kan vere årsak til brum i slike anlegg? Forklar kvifor ei reléstyring av dørlås kan redusere brumplager i anlegget. Eit AC-sluttstykke for 12 V kan brenne opp dersom det blir kopla til 12 V DC i lengre tid. Forklar kvifor det kan skje. Ta målingar av straum og resistans/impedans i eit 12 V sluttstykke ved at du koplar til 12 V AC og 12 V DC. Samanlikn målingane og forklar årsaka til skilnadene. Kvifor må døra normalt ha smekklås og dørpumpe når vi bruker elektrisk sluttstykke? Vurder kvifor SELV-utstyr ikkje skal jordast. Kva vil det seie at utstyret er CE-merkt? Kva er “secrecy”-funksjon? Tren på måling og feilsøking i eit porttelefonanlegg. Kvar monterer vi straumforsyninga? Kvar plasserer vi tonegeneratoren som gir oppkalltonar? Kva skjer ved langvarig overbelastning av straumforsyninga? Forklar korleis krinsen på figur 215 verkar.

12 Anlegg for opptekesignal Systemet er basert på ei lita, bordplassert beteningseining, som er kopla saman med eit veggmontert dørtablå utanfor rommet. Dørtablået har lyssignal og symbol eller tekst. På denne måten kan ein kontrollere trafikken inn og ut av arbeidsrom eller kontor. Dei opplyste indikeringssymbola på dørtablået blir styrte anten manuelt eller delvis automatisk av beteningseininga. Det finst enkle system som berre viser “oppteke”. Figur 220 viser døme på eit slikt enkelt system.

beteningseining

alternativ beteningseining

Figur 220 Enkelt anlegg for opptekesignal

Vidare f inst det større system som viser ”inne/namn”, ”oppteke”, ”vent”, ”kom inn”. Figur 221 viser døme på eit slikt komplett anlegg. Dørtablået er også utstyrt med ein ringjeknapp og kan også ha ein innebygd summar.

Bordapparat og beteningseining

Elektronisk telefonvakt

Figur 221 Komplett anlegg for opptekesignal Vent-funksjonen kan også styrast automatisk av telefonen, dersom ein ønskjer det. Da er det montert ei eining som detekterer at telefonen er i bruk (røret er lyft av). Ein set da inn ein mellomkontakt mellom telefonkontakten og apparatpluggen på telefonen. Mellompluggen registrerer endringar i spenningsnivået på telefonlinja. På analog telefonlinje er det normalt 48 V likespenning når røret er på, og 8 V likespenning når røret er lyft av. 48 V-spenninga kan vere litt lågare i eit internt telenett. Mange PBX-ar leverer faktisk heilt ned til berre 12 V når røret ligg på. Det er ikkje mogleg å bruke det same prinsippet på ISDN. Beteningseininga er kopla til ein veggmontert systemplugg (stikkontakt) gjennom em fleksibel kabel. Gjennom denne stikkontakten blir beteningseininga tilkopla straumforsyninga og dørtablået.

207

Figur 222 viser utstyr som høyrer med til i eit anlegg for opptekesignal.

bordapparat og beteningseining

telefonvakt

dørtabla

alternativt dørtablå

indikatorarmatur

Figur 222 Utstyr i eit anlegg for opptekesignal

Figur 223 viser døme på koplingsskjema til eit anlegg for opptekesignal.

Døme på feil i anlegg for opptekesignal Ved nymontering kan det ofte bli feilkoplingar, og ein må da kontrollere termineringa. Det er derfor viktig å følgje fargekodane både ved montering og feilsøking. Ved feil bør ein kontrollere dette: • brot i leiarar i termineringspunkta (vanleg feilkjelde) • defekte lyspærer i tablåa • feil i kraftforsyninga

208

Koplingsskjema for kopling av innfelt elektronisk mellomkontakt for ESMI kontorsignalsystem

Figur 223 Koplingsskjema til eit anlegg for opptekesignal

209

Kontrollspørsmål 1 2 3 4

210

Kva for einingar brukast i anlegg for opptekesignal? Korleis kan anlegget detektere at telefonen er i bruk? Korleis kan dette gjerast ved ISDN? Kva for kabel ville du ha bruka?

13 Callinganlegg, Intercom-system Eit callinganlegg er i utgangspunktet laga for høgttalande oppkalling og kommunikasjon internt i ei bedrift. Men dei moderne anlegga har etter kvart vorte avanserte kommunikasjonssystem med utruleg mange funksjonar og tenester. Lydkvaliteten til nokre av desse produkta har vorte så god at ein har valt å bruke anlegga også til heilt andre oppgåver enn det dei opphavleg hadde. Figur 224 viser utstyr som blir nytta i eit callinganlegg.

Koplingspanel og sentral

Intercom-apparat

Figur 224 Utstyr i callinganlegg

Med eit moderne system kan ein kople callinganlegget opp mot brannalarm, personsøkjarar med tekst, teikn eller taleoverføring. Dermed kan ein sende ut talemeldingar ved ein eventuell brann. Når ein deler inn brukarane i grupper, kan ein få fordelar ved gruppeoppkalling. Ein kan velje mellom høgttalande eller lågttalande, og somme anlegg har begge desse alternativa ved at ein automatisk går over til lågttalande når ein lyfter telefonrøret. Ein kan overføre samtalar til andre apparat i systemet og sende talemeldingar ved oppteke-melding, ikkje-til-stadessvar og ikkje svar. Det kan vere mogleg med konferansetelefon der fleire brukarar er tilkopla samstundes. Vidare kan “telebrev” spelast inn og spelast av seinare. Systemet kan også koplast opp mot offentleg telenett ved at ein monterer eigne telefongrensesnittkort (interface). Systemet kan utstyrast med døropnarfunksjon for å opne dører under samtale, eller ein kan bruke det som system for inngangskontroll for å opne dører ved at ein tastar ein viss funksjon. Men ei slik løysing manglar optimal tryggleik samanlikna med originale system for inngangskontroll. Systemet kan også få fleire kraftige høgtalarar for overføring av tale eller musikk, til dømes for å varsle om innkommande telefonar eller oppkalling av personar.

Dokumentasjon Før ein tek til med installeringa, må ein kontrollere at dokumentasjonen er fullstendig og korrekt. Ein går gjennom utstyrslista og kontrollerer at ein har alt utstyret som trengst til installasjonen. Planteikningane gir oversyn over kablingane,

211

kvar utstyret skal plasserast, og kva utstyr som skal vere på dei ulike romma, som kontaktar og fordelarar. Planteikningar og dokumentasjon inneheld kabelnummer, pamummer, fargekodar, uttaksnummer, romnummer, stasjonstype og tilleggsutstyr.

Sentral og sentralrom Det må vere nok rom rundt sentralen for at luft skal kunne sirkulere for avkjøling, for at sørvispersonell skal kunne komme til, og for at det skal vere plass for eventuelle utvidingar i framtida. Alfa-com frå Stentor krev 1 m fritt rom på tre sider og over sentralen. Romtemperaturen bør vere om lag 20 °C. Derfor må ein unngå at solskin kjem direkte inn på sentralen, for det kan føre til overoppheting. Fukta bør liggje mellom 10 og 90 % og vere ikkje-kondenserande. Rommet bør vere støvfritt. Ein må passe på at sentralen ikkje blir utsett for • elektromagnetiske felt, til dømes frå radiosendarar • vibrasjonar • korroderande damp • statisk elektrisitet (unngå teppe) Sentralen kan vere av typen som skal stå fritt på golvet, eller han kan monterast på vegg. Det må vere 230 V-uttak i nærleiken av sentralen.

Kablar Spreienettet i callinganlegg er stjemekopla. Her kan ein bruke toparskablar eller mangeparskabler. Ein bør bruke revolvert parkabel. Par 1, a- og b-grein høyrer til høgtalarkrinsen. Par 2, a- og b-grein høyrer til mikrofonkrinsen. EX-sikre stasjonar krev fire par, mens andre stasjonar må ha to par. Tråddiameteren er avhengig av avstanden frå sentralen og tillaten sløyferesistans som er spesifisert av sentralen. Tråddiameter 0,5 mm 0,6 mm 0,8 mm 0,9 mm

Maksimal avstand 1,4 km 2,0 km 3,4 km 4,0 km

Kabling Kablinga kan med fordel vere “strukturert kabling”, på lik linje med telenett og datanett. Ein må kontrollere at kabeltypen er rett - tvinna parkabel med korrekt diameter. Så trekkjer ein kabelen mellom fordelaren og uttaket og legg gjeme fleire par enn nødvendig. Grunnen til det er framtidige utvidingar, eventuell parallellkabling, eventuell reduksjon av sløyferesistansen eller moglege feil på par. Ein legg kablane slik at dei ikkje blir utsette for skade eller slitasje, unngår skarpe bøygar som kan skade isolasjonen, og let ikkje kablane liggje utan vern på golvet. Ein legg ikkje kablane langs effektkablar eller kablar som fører høgspenteller høgfrekvenssignal. Elles må ein følgje krava frå produsenten når det gjelder kabelval, kabellengder og sløyferesistans. Figur 225 viser døme på korleis ei hovudkopling kan vere med Krone-plintar.

212

"SPREDENETT"

Figur 225 Hovudkopling med Krone-plintar

213

Kablinga i sentralen er avhengig av kva slags produkt og fabrikat ein skal montere, og figur 226 er derfor berre eit døme på korleis kablinga i sentralen kan vere gjord.

Terminering av "stigekablar" til koplingspanel ved sentralen

Samankopling av koplingspanel og sentral ved bruk av pluggbare flatkablar

Figur 226 Kabling i sentralen

214

Kabling

Kablane må merkjast i begge endar, ved kontaktane, i fordelarane og i sentralen. Figur 227 viser eit døme på kablmgstabell.

Figur 227 Kabliugstabell

215

Pluggar og kontaktar Ein kan bruke Hirschmann 6-pinnars kontaktar eller ISO 8. Figur 228 viser korleis dei ulike kontaktane blir kopla.

Figur 228 Kopling på Hirschmann 6-pinnars kontakt og ISO 8 Ein kan også følgje standarden for ISO-8, som krev bruk av para 3 og 4.

Kontrollspørsmål 1 2 3 4 5 6

216

Er det nødvendig å bruke revolvert parkabel i callinganlegg? Grunngi svaret. Kor mange par trengst det fram til kvart apparat? Kor mange par vil du leggje fram til kvart apparat? Kvifor er det viktig å merkje alle kablar i begge endar? Kvifor er det viktig å fylle ut kablingstabell for denne typen anlegg? Eit callinganlegg skal kablast som eit strukturert kablingsnett. Skisser prinsippet for denne typen kabling. Vel sjølv kor mange apparat, etasjar, koplingspunkt og fordelarar det skal vere, og plasseringa av sentralen.

14 Lydanlegg Anleggstypar Vi kan grovt dele inn lydanlegg i to typar, nemleg lyddistribusjonsanlegg og lydanlegg for musikk. Med lydanlegg for musikk tenkjer vi på lydanlegg i samband med diskotek, band, orkester, lydstudio og liknande. Med lyddistribusjonsanlegg meiner vi anlegg til overføring av først og fremst tale, til dømes i samband med hotell, idrettsanlegg, samfunnshus, kyrkjer, flyplassar, jernbanestasjonar, kjøpesenter og butikkar.

Lyddistribusjonsan /egg Eit lyddistribusjonsanlegg kan ha litt rimelegare utstyr enn musikkanlegg. Likevel krev eit slikt anlegg mange høgtalarar og ei nøye planlegging av plasseringa av dei. Slike anlegg skal gi godt forståeleg tale til svært mange tilhøyrarar og har i si enklaste form oftast mikrofon, forsterkar og høgtalarar. I tillegg kan det vere tilkopla andre signalkjelder, som radio, bandspelarar eller CD-spelarar for å gi bakgrunnsmusikk. I butikksenter og varehus kan slike anlegg nyttast til musakanlegg. Det er anlegg som sender ut dempa bakgrunnsmusikk. Slik bakgrunnsmusikk skal verke roande på kundane, i tillegg til at musikken skal skape ein atmosfære som gir auka handel og kjøpelyst. Val av musikkart til slike anlegg blir derfor viktig og er ein eigen vitskap i seg sjølv. Over det same anlegget kan ein gi meldingar til tilsette og kundar, anten gjennom mikrofon eller ferdig innspelt på band eller liknande. I ein nødsituasjon, til dømes i samband med brann i eit varehus, kan eit slikt anlegg nyttast til å gi korrekte meldingar til publikum og dermed verke roande. Eventuell evakuering kan dermed gå meir effektivt. Det er ikkje uvanleg å bruke høgohmske høgtalarlinjer i slike anlegg. Ein har da ein forsterkar som leverer ut signal med nokså høgt spenningsnivå, frå 50 til 100 V. Ein reduserer på den måten straumforbruket og effekttapet i høgtalarkablane mykje. Kvar høgtalar er så tilkopla denne høgtalarlinja gjennom kvar sin transformator. Transformatoren reduserer signalspenninga til normalt nivå, samstundes med at straumen blir tilsvarande høgare og stor nok til å drive høgtalarane. På den måten kan svært mange høgtalarar henge parallellkopla på den same høgtalarlinja. Eit slikt system gjer kablinga mykje enklare. Figur 229 viser prinsippet for ei 100 V-linje. Signalkjelder

100 V høgtalarlinje

Forsterkar

Høgtalarkabinett med trafo

Figur 229 100 V-linje

217

Figur 230 viser korleis fleire høgtalarar heng på den same linja.

Figur 230 Samankopling av fleire høgtalarar

Framleis gjeld avgrensingane som forsterkaren set når det gjeld maksimal levert effekt. Dersom ein 100 V-linjeforsterkar kan gi maksimalt 150 W, må ein ikkje kople til fleire høgtalarar enn det som svarer til 150 W. Ein kjem fram til det maksimale høgtalartalet når ein dividerer 150 W med summen av påstempla effekt til alle høgtalarane. Samstundes må ein passe på at ein har ein viss reservekapasitet på linja for eventuelle utvidingar. Ein bør heller ikkje belaste forsterkaren med maksimal belastning heile tida. At systemet er kalla ei 100 V-linje, fortel berre at signalnivået gjennomsnittleg er maksimalt 100 V. Høgtalarkabinettet kan ha lydstyrkeveljar, og det kan vere laga slik at transformatoren er utstyrt med fleire inngangar for ulike effektar. Figur 231 viser korleis dette kan vere gjort. 6W

Figur 231 Effektveljar i høgtalar

For større lyddistribusjonsanlegg kan det vere montert ein avansert lydsentral. AlfaCom frå Stentor er eit slikt system. Du finn meir om dette i kapittelet om callinganlegg. Eit slikt lydanlegg kan dermed innehalde mange avanserte lydfunksjonar. I tillegg til å vere eit godt lyddistribusjonsanlegg for overføring av musikk, tale, meldingar og liknande, kan anlegget vere kopla opp mot andre system, som brannalannanlegg, telenett, calling og liknande

Musikkanlegg og sceneanlegg På dette området finn vi anlegg for diskotek, kinoar, konsertsalar, forsamlingshus og lydstudio. I staden for å spreie høgtalarane, som i lyddistribusjonsanlegg, kan ein samle dei. Dermed kan ein styre kvar lyden skal treffe. Til slike lydanlegg er det vanleg å bruke søylehøgtalarar, fordi dei har svært god retningsverknad. Det er vanleg ved framsyningar på scenar, der lyden skal overførast til eit avgrensa geografisk område der publikum er samla. Ved stereolyd frå scene må ein bruke sidehøgtalarar, og dei må ha ein innbyrdes avstand som er større enn 6-8 m. Den ideelle løysinga i samband med talar er å samle høgtalarane over talaren, slik at ein får ei retningskjensle. Det blir kalla cluster-høgtalarar, og dei er kjenneteikna ved at høgtalarane er samla i ein klase (duster = klase, klyngje). Dersom det ikkje er råd å få til det, kan ein plassere ein søylehøgtalar på kvar side av talaren. Søylehøgtalaren bør vippast framover slik at lyden blir retta mot bakre halvdel av det området han skal dekkje. Sjå figur 233.

218

Figur 232 Høgtalarplassering for talar

Eit musikkanlegg krev vanlegvis mykje større investeringar i forsterkarar og lydbehandlingsutstyr enn eit typisk lyddistribusjonsanlegg. I eit musikkanlegg må ein ikkje montere diskanthøgtalarane for høgt. Diskanten går da over publikum. Diskantane må heller ikkje stå for lågt, for det kan føre til at diskanttonane blir stansa. Bassane er rundtstrålande, mens diskantar har svært låg spreiing. Mellomtone og diskant bør derfor monterast så høgt at dei dekkjer eit stort område der publikum sit eller står. Dei må altså rettast inn mot der publikum er. Mellomtone og diskant skal derfor hevast litt opp og festast til spesielle høgtalarstativ. Basshøgtalarane kan med fordel plasserast på golvet. Dersom bassane står inntil vegger eller hjørne, blir det ei kraftig bassheving som ikkje alltid er heldig. Stabling av høgtalarkasser kan verke positivt inn på lydbiletet. Når det er stor avstand frå scenen, kan ein setje opp ekstra høgtalarar. Men ein må da vurdere behovet for forseinking, fordi det tek tid før hovudsignalet når fram. 50 m avstand gir ei forseinking på 145 ms. Samstundes med innføringa av forseinking blir også retningskjensla meir korrekt da.

1,5 m for sitjande lyttarar

1,7 m for ståande lyttarar

Figur 233 Montering av søylehøgtalar

Mikrofonar Til lydanlegg er det stort sett snakk om to typar mikrofonar: dynamisk mikrofon og kondensatormikrofon. Elektretmikrofonen er basert på det same prinsippet som kondensatormikrofonen og har vorte ein svært populær mikrofon, først og fremst på grunn av låg pris, men også på grunn av relativt god lydkvalitet.

219

Kondensator- og elektretmikrofonane må ha forspenning for å verke. Denne spenninga får dei ofte mata gjennom mikrofonkabelen frå miksepulten eller forsterkaren. Dette blir kalla fantommating og er ei spenning på mellom 9 og 48 V likespenning. Dersom slik mating ikkje er mogleg, må mikrofonen ha ein eigen krafttilførsel. Elektretmikrofonen kan ha innebygt batteri og treng da ikkje fantommating. Mikrofonane har ulike bruksområde og har derfor ulike karakteristikkar. For å sleppe problem med at mikrofonen plukkar opp uønskte signal og støy, ønskjer mange å bruke retningsfølsame mikrofonar. Dei reduserer også faren for feedback, ein effekt som kan få heile lydanlegget til å hyle opp. Årsaka til feedback er at mikrofonane fangar opp sin eigen lyd frå høgtalarane. Denne lyden blir så forsterka opp att, og dermed blir det ein evig runddans i anlegget, som gjer at ein får ein kraftig hyletone frå høgtalarane. Ein kan redusere dette fenomenet ved å snu fasen til mikrofonen eller høgtalaren, men ofte kan ein retningsfølsam mikrofon gjere noko med problemet. Ein bør heller ikkje plassere mikrofonar i “strålefeltet1 ’ frå høgtalarane. Gjer ein det, kan det bli feedback og akustisk tilbakekopling. Nyrekarakteristikk er ofte brukt, fordi denne karakteristikken plukkar opp svært lite støy og fører til lite feedback. Men han har samstundes ikkje så smal retningskjensle at han er avhengig av nøyaktig innstilling i høve til lydkjelda, som kan vere eit musikkinstrument, ein songar eller ein talar. Figur 234 viser ulike mikrofonkarakteristikkar.

Figur 234 Mikrofonkarakteristikkar

Trådlause mikrofonar Det finst mikrofonar som ein held i handa, og mikrofonar som er feste på kleda, som baserer seg på trådlaus overføring. Dei mikrofonane ein ber på kroppen, blir også kalla mygg. Desse mikrofonane har ofte mindre feedback, men kan gi ein meir unaturleg klang. Trådlause mikrofonar gjer all kabling enklare, samstundes som det blir mykje meir fleksibilitet for dei som bruker mikrofonen. Likevel må vi vere klar over at trådlause mikrofonar har ein del veike sider, som kan irritere nokså mykje. Men skikkeleg planlegging kan eliminere slike problem. Det mest negative med desse systema er at ein er avhengig av godt radiosamband mellom mikrofonen og mottakaren. Når brukaren går rundt i lokalet, varierer radiosambandet mykje, og i verste fall kan det bli kraftige forvrengingar, støy og feiding. Ein måte å redusere dette problemet på er å bruke ein mottakar med to antenner. Mottakaren måler heile tida nivået og kvaliteten frå kvar antenne og hentar signalet frå den antenna som gir mest signal. Det blir på fagspråket kalla "diversitet" (diversity) og blir også brukt i samband med mobiltelefonsystern og DECT. Plasseringa av mottakaren er svært viktig for god attgiving og kvalitet.

220

Ein må ikkje plassere mottakaren i nærleiken av metall, betongvegger eller digitalt utstyr, som til dømes PC-ar. Separate antenner kan koplast til gjennom koaksialkabel. Det er sett av fleire frekvensbånd for trådlause mikrofonar. Det er 36 MHzområdet og 800 MHz-området. Derfor er det grenser for kor mange mikrofonar ein kan ha i gang samstundes. I 36 MHz-bandet er det snakk om høgst fire til seks mikrofonar, alt etter kor stor bandbreidd kvar kanal har.

Høgtalarar Den vanlegaste typen av høgtalarar er elektrodynamisk (eller berre kalla dynamisk). Denne typen er basert på det same prinsippet som den dynamiske mikrofonen. Skilnaden mellom høgtalarane i slike anlegg blir derfor ofte storleiken på elementa, frekvenskarakteristikken, effektgrensa og kabinettet elementa er monterte i. Ein kan bruke opne system, høgtalarar med baffel (baffel kan vere ei himlingsplate) eller høgtalarar med ope eller lukka kabinett. Det finst trykkammerhøgtalarar og høgtalarar med bassrefleksrør eller homkabinett. Kabinett og element må vere konstruerte slik at dei passar saman.

Figur 235 Ulike høgtalarkabinett Homhøgtalarar er dei vanlegaste i samband med idrettsanlegg, store auditorium og liknande lokale. Dei blir ofte monterte høgt oppe i master og vende slik at dei dekkjer best. Slike høgtalarar må ein plassere svært nøyaktig, fordi den store høgda og det store dekningsområdet kan gjere at tilhøyrarane høyrer den same lyden frå nabohøgtalaren litt seinare. Homhøgtalaren er retningsfast og kan ha dårlege frekvenseigenskapar. Billige homhøgtalarar høver derfor best for tale, mens dyre homhøgtalarar kan ha svært gode frekvenseigenskapar også for song og musikk. Figur 236 viser ein homhøgtalar.

Figur 236 Hornhøgtalar

Ein søylehøgtalar er eit kabinett med fleire høgtalarelement som er monterte over kvarandre. Det gjer at søylehøgtalaren far ein meir samla

221

retningskarakteristikk i vertikalplanet, han får ein meir samla stråle. Dermed har ein betre kontroll og høve til å styre kvar lyden skal gå. Desse høgtalarane spreier inntil 60° til sida, og mellom ti og tjue gonger søylehøgda (h) i djupna. Figur 237 viser ein søylehøgtalar og retningsverknaden.

Figur 237 Søylehøgtalar og retningsverknad

Forsterkarar Det finst eit stort utval av forsterkarar. Det kan vere integrerte forsterkarar som inneheld alle nødvendige funksjonar, eller anlegget kan byggjast opp med modulære forsterkarar. Dei modulære forsterkarane kan setjast saman av forforsterkar-, tonekontroll- og sluttforsterkarmodular. Forforsterkaren har inngangar for dei ulike signalkj eldene, som mikrofonar, miksepultar, CD-spelarar og bandspelarar. Også forforsterkaren kan vere bygd opp av modular, slik at ein kan spesialtilpasse forsterkaren til det aktuelle bruksområdet. Det må vere tydeleg merking av alle kanalar. Volumkontrollar for mikrofonane og av- og på-funksjon kan vere tilgjengeleg, men resten av kontrollane bør ha lokk som ein kan låse. Sluttforsterkaren eller effektforsterkaren må vere tilpassa høgtalarane, og høgtalarane må vere tilpassa forsterkaren. Det gjeld både effektgrenser og impedans. Tonekontrollen kan ha tradisjonell bass- og diskantjustering, men kan også vere ein komplett toneutj amnar, equalizer. Med ein equalizer kan ein justere heile lydbiletet i rommet ved at ein justerer visse frekvensområde kvar for seg. På den måten kan ein tilpasse lydbiletet til lytterommet. Ofte er det separate tonekontrollar for kvar inngang.

Kabling Ulike typar signal skal gå mest mogleg i separate føringar, og kablar med same signal kan samlast i buntar. Lågnivåsignal skal leggjast langt unna kraftkablar på bruer, i kanalar og liknande og skal ikkje dele rør med andre kablar. Signalkablane skal liggje meir enn 1 m frå tyristordempa lyskursar eller sterkstraumskursar over 400 V som er sikra over 16 A. Kryssingar skal gå i rett vinkel. Ein legg trekkjerør for større anlegg. Røranlegg er også ein fordel i linjesystem og lydkontrollrom. I større konsertsalar er det ofte nødvendig med ein større miksepult som er plassert halvvegs eller litt meir bak i salen blant publikum. Da kan ein mikse opp lyden til optimal attgiving for dei som høyrer på. Mellom denne miksepulten og scenen legg ein derfor multikablar.

222

Kablar Å bruke lågohmsmikrofonar gjer det mogleg å ha kabel utan skjerm, men likevel rår ein til å bruke skjerma kablar. I utgangspunktet skal derfor mikrofonkablane alltid vere skjerma. Kablane fører svært låge signalnivå og plukkar lett opp støysignal. Til mikrofonar bruker ein alltid balanserte kablar fordi ein ønskjer å balansere ut støy mot jord. At mikrofonkabelen er balansert, vil seie at ein bruker to leiarar (eitt par), og at dei er revolverte. Samstundes må ein ha lågohmsk mikrofon og mikrofoninngang. Det reduserer også støyen svært mykje. Helst bruker ein balanserte kablar med XLR-kontaktar. Mange mikrofonar krev fantommating, som er krafttilførsel til ein liten, innebygd forsterkar i mikrofonen. Kraftforsyninga kjem frå eigne einingar eller frå miksepulten. Ofte fører ein fantommatinga opp til mikrofonane på den same kabelen som fører signalet ned til miksepulten. Høgtalarkablane må vere så tjukke at det ikkje blir for stort effekttap i kabelen. Det må ein vurdere i kvart tilfelle.

Kabelkrav Lågnivålinjer: Ein bruker revolverte par med individuelle parskj ermar og med jordtråd. Skjermane skal vere innbyrdes isolerte. Leiartverrsnittet bør vere større enn 0,22 mm". Parkapasitansen bør vere mindre enn 80 pF/m ved 1 kHz. For høg kapasitans i kabelen gir diskanttap. Høgohmske høgtalarkablar: Tverrsnittet bør vere større enn 0,75 mm2. Leiarar må vere mangetråda og ha meir enn 20 trådar per mm2. Lågohmske hogtalarkablar: Tverrsnittet bør vere større enn 1,5 mm2. Ein aukar tverrsnittet dersom avstanden er større enn 10 m. Eit tverrsnitt på 2,5 mm2 er ofte nok. Leiarane må også her vere mangetråda og ha meir enn 20 trådar per mm". Jordleidning SRJ: • Ein bruker PNL 16 mm" hovudtilførsel til anlegget, gul/raud. • Ein bruker PNL 6 mm" til interne jordsamband i anlegget, gul/raud. • Ein må passe på at resistansen R er mindre enn 0,1 Q i jordtråden. Antennekabel til trådlaus mikrofon: Ein bruker RG58 eller tilsvarande, som har 75 Q impedans. SRJ = signalreferanse jord

Pluggar Til mikrofonar er det vanleg å bruke 3-pinnars XLR-pluggar, eller Cannon-pluggar, som dei også blir kalla. Til somme forsterkarar kan ein også ha jack-pluggar. Dei kan vere av mono- eller stereotypen. Av andre pluggtypar kan vi nemne 5-pinnars DIN, høgtalarplugg (DIN), Harting-kontaktar, bananpluggar, fonopluggar og høgtalarkontaktar av spadetypen. Ved ubalanserte samband bruker ein ofte fonopluggar. Ein CD-spelar kan koplast til analog eller digital inngang på miksepulten eller direkte i forforsterkaren. Overføringa frå CD-spelaren kan gå gjennom koparkabel eller optisk fiber. Dette er avhengig av utstyret. Figur 238 viser koplinga av ein del av desse pluggane.

223

Feilesleiar (skjerm)

°4 2 5°*

O1

30

Høgre kanal

Venstre kanal

Plugg på kabel frå bandopptakar o.l.

Plugg på kabel til høgtalar

Når Phono blir tilkopla XLR-plugg:

1 - skjerm 2 = +, signal 3 = tilkopla 1

; ved tilslutning - til apparat med balansert inngang

Figur 238 Kopling av pluggar

Kontrollspørsmål 1 Forklar prinsippet med ei 100 V-linje. 2 Kva er ein “cluster”? 3 Korleis bør ein søylehøgtalar vere retta inn mot tilhøyrarane? 4 Kva er ein fantommata mikrofon? 5 Kva er fordelen med mikrofonar med nyrekarakteristikk? 6 Kva er antennediversitet i samband med trådlause mikrofonar? 7 Kva er skilnaden mellom balansert og ubalansert mikrofonkabel? 8 Korleis bør vi ta jordinga i lydanlegg (sjå arbeidsboka)? 9 Kor stor avstand må det vere mellom takmonterte høgtalarar når takhøgda er 2,4 m og tilhøyrarane sit (sjå arbeidsboka)? 10 Kor stor avstand må det vere mellom takmonterte høgtalarar når takhøgda er 2,4 m og tilhøyrarane står (sjå arbeidsboka)? 11 Kva er høgtalarfasing?

224

Vedlegg Ordliste 100 V-linje = overføring av lyd der signalet er transformert opp til 100 V 2B+D = standard ISDN grunntilknyting med to brukarkanalar og ein diversekanal 2B1Q = eit binært signal blir transformert til eitt av fire fasesignal

A/D = analog til digital ADSL = Asymmetric Digital Subscriber Line AGC = Automatic Gain Control = automatisk forsterkingsregulering Al-Tel = alarmtelefon applikasjonsanlegg = kommunikasjon over høgspentnett ASCII = American Standard Code for Information Interchange = standard for teikn, tal, bokstavar asimut = siktevinkel horisontalt ASK = Amplitude Shift Keying = amplitudeskiftnøkling aspirasjonsdetektor = røykdetektor som syg inn og analyserer luft og røyk ATM = Asynchronous Transfer Mode AUI = Attachment Unit Interface = transceiver-tilkopling Backbone = ryggmerg i eit data- eller telenettverk (kabel mellom to fordelarar) badekarantenne = arrayantenne for mobiltelefon BF = berefrekvens BFH = berefrekvens for høgspentnett B-ISDN = breiband ISDN BNC = Bayonet Nut Couple = pluggstandard bondering = samankopling av jordsystem BPSK = Binary Phase Shift Keying bro = Bridge = eining for samankopling av lokale datanett til å bli eit større nett BS = Base Station = basestasjon BSC = Base Station Controller = basestasjonskontroller byggautomatiseringsanlegg = sentralt driftskontrollanlegg bølgjeleiar = metallrør vanlegvis i kopar som fører radiosignal C/N-forhold = Carrier/noise Cat-5, Cat-6 og Cat-7 = kategori 5, 6 og 7 CCD = Charge Coupled Device CCFP = Central Control Fixed Part CCTV = Closed Circuit Television = ITV CD = Compact Disc CD-ROM = data lagra på CD-plate Cladding = refleksjonskappe til ein optisk fiber Combiner = eining som gjer det mogleg å kople fleire mottakarantenner til same mottakar Core = kjerne i ein optisk fiber CSM = Central Subscriber Multiplexer CSMA/CD = Carrier Sense Multiple Access / Collision Detect

D2-MAC = har 4x15 kHz lydkanalar, sjå også MAC D/A = digital til analog DAB = Digital Audio Broadcast = digital lydkringkasting DCE = Data Communication Equipment

225

DCS 1800 = Digital Cellular System for 1800 MHz DECT = Digital Enhanced Cordless Telecommunication DGPS = Differential Global Positioning System = differensiell GPS Diversity = mottakar har to antenner og vel automatisk den som gir best signal DLL = digital leigd linje D-MAC = 8x15 kHz lydkanalar, sjå også MAC Dolly Parton antenne = retningsbestemt antenne Drop/insert = ta ut eller set inn signal DSSS = Direct Sequence Spread Spectrum D-sub = Type pluggar/kontaktar med vanlegvis 9, 15 eller 25 pinnar DTE = Data Terminal Equipment DTMF = Dual Tone Multiple Frequencies dublisering = to einingar jobbar parallelt, og når den eine feilar, tek den andre over Ducting = refleksjonssjikt som kan oppstå i atmosfæren. Duct = kanal Dupleks = to vegs samtidig kommunikasjon DVB = Digital Video Broadcast = digital TV-kringkasting DXC = Digital CrossConnector = digital krysskopler EF = endefordelar eller etasjefordelar elevasjon = siktevinkel vertikalt EPROM = Erasable Programmable Read Only Memory (elektronisk minnekrins) EEPROM = Electrical Erasable Programmable Read Only Memory (elektronisk minnekrins) ERMES = European Radio Message System Fading = signalet blir gradvis svakare eller sterkare og kan også forsvinne heilt for ein periode FDDI = Fibre Distributed Data Interface = dataoverføring over fiberoptisk ring FDM = Frequency Division Multiplex = frekvensdelt multipleksing Feeder = mateleidning eller bølgjeleiar Ferrule = keramisk eller metallisk tupp på fiberkonnektor FG = Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd FHSS = Frequency Hopping Spread Spectrum FM = Frequency Modulation = frekvensmodulasjon fresnelsone = avbøying av radiobølgjer FSK = Frequency Shift Keying FTP = Foiled Twisted Pair = tvinna parkabel med folieskjerm FTTC = Fibre to the Curb (optisk fiber fram til endefordelar) FTTH = Fibre to the Home (optisk fiber fram til abonnent) FTTO = Fibre to the Office (optisk fiber fram til kontorpult)

GEO = Geosynchronous Earth Orbit GMDSS = Global Maritime Distress Safety System GMSK = Gaussian Minimum Shift Keying GP-antenne = Ground Plane Antenne = antemie med kunstig jordplan GPS = Global Positioning System GSM 900 = Global System for Mobile Communication (900 MHz) GSM 1800 = GSM for 1800 MHz Handover = automatisk og ikkje merkbar overføring av samtale når abonnenten flytter seg frå basestasjonsområde til basestasjonsområde HDSL = High bitrate Digital Subscriber Line Headend = antennesentral i kabel-TV-nett HEO = High Earth Orbit HF = High Frequency (3-30 MHz) HF = hovudfordelar

226

hub = nav. Eining for samankopling av datamaskinar i nettverk. Blir også kalla konsentrator og stundom multirepeater hyperband = S-band III for kabel-TV-nett ICM = Interconnection Module IEC-konnektor = standard TV-plugg IMA = intermodulasjonsavstand IR = Infra Red = infraraudt lys IRQ = Interrupt Request = avbrotsførespumad i eit datasystem IRSU = ISDN-basert RSU ISDN = Integrated Services Digital NetWork = tenesteintegrert digitalt system ISO-8 = forkorting for ISO-8877 = 8-pinnars kontakt for tele og data ISPBX = ISDN hussentral ITV = intern TV

Jacket = primærvem på ein optisk fiber jordplanantenne = se GP-antenne

kabelmodem = modem for kabel-TV-nett kolineær antenne = stavantenne som er bygd opp av stabla dipolar konsentrator = eining som gjer det mogleg å kople signal frå mange linjer inn på ei linje

LAN = Local Area NetWork = lokalt datanettverk Least Cost Routing = takseringssystem LEO = Low Earth Orbit LMK = langbølgje, mellombølgje og kortbølgje LMU = Line Matching Unit = linjetilpassingsfilter for høgspentlinje LNB = Low Noise Block downconverter = antenneelementet til ei parabolantenne. Også kalla LNC lokalmodem = modem som ikkje er avhengig av «summetone» Loop = samankopling i ein ende som lagar ei sløyfe LSA = loddefri, skruefri og avisoleringsfri MAC = Multiplexed Analogue Components = overføringssystem for TV over satellitt MAC-adresse = unik adresse for kvart datanettverkskort som finst i verda MAU = Medium Attachment Unit i Ethernet = transceiver MAU = MSAU = Multi Station Access Unit i Token Ring MEO = Medium Earth Orbit MF = Medium Frequency = mellomfrekvens MF = mellomfordelar Modem = eining som gjer om digitale signal til analoge signal og omvendt MPEG = Motion Pictures Expert Group MS = mobilstasjon MSAU = sjå MAU MSC = Mobile Service Switching Centre MTX = Mobile Telephone eXchange Multicoupler = eining som koplar fleire sendarar til ei og same antenne mux = multipleksar NC = NetWork Controler NDIS = NetWork Device Interface Specification NIC AM = stereo lydsystem for TV NiCd = nikkel-kadmium-batteri NMT 450 = nordisk mobiltelefon (450 MHz) NMT 900 = NMT for 900 MHz

227

NT1 = nettermineringseining 1 for ISDN NT2 = nettermineringseining 2, vanlegvis det same som ISDN hussentral OLE = Optical Line Equipment PABX = Private Automatic Branch Exchange = PBX PAL = Phase Altemating Line (europeisk TV-system) PAM = Pulse Amplitude Modulation Pan = panorere = dreie horisontalt PBX = Private Branch Exchange = PABX PCM = Pulse Code Modulation = pulskodemodulasjon PDH = plesiokront digitalt hierarki PE = polyetylen PIR = Passive InfraRed = passiv inffaraud detektor piskantenne = antenne utført som ein pisk plesiokrone = ikkje synkron, men det er tillate med eit avvik Plint = eining for terminering av kablar PM = PhaseModulation = fasemodulasjon POCSAG = The Post Office Code Standardisation Advisory Group Protection-svitsj = ein svitsj som automatisk eller manuelt kan velgje den tilkoplinga som har best kvalitet PP = polypropylen PSK = Phase Shift Keying = faseskiftnøkling PSTN = Private Switched Telephone Network PSU = PowerSupply = kraftforsyning PT = Post & Teletilsynet PVC = polyvinylklorid

QAM = Quadrature Amplitude Modulation RBS = Radio Base Station = basestasjon = BS regenerator = eining som friskar opp digitale signal Repeater = eining som tek imot signal og sender dei vidare. Sjå også hub RF = Radio Frequencies = radiofrekvensar RJ-10 = 4-pinnars plastplugg for tele/data RJ-11 = plastplugg med plass til 6 pinnar, men har berre 4 pinnar RJ-12 = 6-pinnars plastplugg for tele/data RJ-45 = 8-pinnars plastplugg for tele/data. Sjå ISO-8 Roaming = streifefunksjon, høve til oppkopling mot ulike nettleverandørar, til dømes når ein tek med seg mobiltelefonen til utlandet RS-232 = ein av mange standarder for serieoverføring av data RSM = Remote Subscriber Multiplexer RSS = Remote Subscriber Switch eller Remote Subscriber System RSU = Remote Subscriber Unit ruter = eining for overføring av data mellom nettverk Rx = Receive = ta imot S-buss = bussen som blir danna av intemkablinga i ISDN-GT SCART = standardplugg/kontakt for video/TV SC-konnektor = konnektor for optiske fibrar SDH = Synchronous Digital Hierarchy = synkront digitalt hierarki Simpleks = envegs kommunikasjon S-kanaler = særskilde kanalar som blir nytta i kabel-TV-nett

228

SMM = Switch Multiplex Module SNMP = Simple NetWork Management Protocol = ein standard for datanettovervaking SRJ = signal referansejord SSN (romsvitsj) = Space switching network stavantenne = sjå kolineær antenne ST-konnektor = konnektor for optiske fibrar STP = Shielded Twisted Pair = skjerma tvinna parkabel Switch = svitsj = multibru i datanettverk eller ein del av ein telefonsentral SWR = Standing Wave Ratio = ståande bølgjeforhold TA = Traffic Area = trafikkområde/lokasjonsområde Tamper = sabotasjekontakt TCP/IP = Transport Control Protocol / Internet Protocol TDM = Time Division Multiplex = tidsdelt multipleks TE = Terminal Endpoint TETRA = Terrestrial Trunked Radio Thicknet = Ethernet basert på tjukk, gul koaks Thinnet = Ethernet basert på tynn koaks tilt = helling på kamera i ITV-anlegg tilt = frekvenskomgert utgang på ein forsterkar i kabel-TV-nett Time lapse = videoopptak med jamne mellomrom i ITV-anlegg TNC = Twisted Nut Couple = pluggstandard TO = Telecommunication Outlet = teleuttak/telefonkontakt TokenRing = ein type standardar for datanettverk Transceiver = eining for overgang mellom to kabeltypar i datanettverk. Sjå MAU for Ethernet TSN (tidsvitsj) = Time switched Network TTP = tenestetilknytingspunkt Tx = Transmit = send

UHF = Ultra High Frequencies UMTS = Universal Mobile Telecommunication System UPS = Uninterruptable PowerSupply = avbrotsfri kraftforsyning UTP = Unshielded Twisted Pair = uskjerma tvinna parkabel VHDSL = Very High bitrate Digital Subscriber Line VHF = Very High Frequency VHS = Video Home System VPN = Virtual Private Net

W AN = Wide Area Network = datanettverk som spenner over store område, over landegrenser o.l. WSN (bølgjelengdsvitsj) = Wavelength Switched Network

XLR = standard for plugg/konnektor til lydanlegg

Yagi-antenne = elementantenne med reflektor(ar), dipol og direktor(ar) AAK = automatisk adgangskontrollanlegg

229

Lover, forskrifter og retningslinjer Telenett, radiolinjer og radiokommunikasjon, frekvensar Mange forskrifter finn du oversikt over på Internett. Slå opp på Lovdata (www.lovdata.no) og søk til dømes på lover under Samferdselsdepartementet. Her vil du finne dei fleste lovene og forskriftene som gjeld telekommunikasjon og radiokommunikasjon. Du finn den same oversikta ved at du loggar deg på heimesida til Post- og teletilsynet (www.npt.no). Vi nemner her spesielt: • Teknisk forskrift for bedriftsinterne og husstandsinteme teletekniske linjenett som skal tilknyttes de offentlige telenett • Utfyllende forskrift for bedriftsinterne og husstandsinteme linjenett for teleteknisk utstyr som skal knyttes til de offentlige telenett • Forskrift om husstands- og bedriftsinterne teletekniske linjenett, om typegodkjenning av teleutstyr og om autorisasjon av leverandører, installatører etc. • Forskrift om konsesjon for lukkede landmobile VHF/UHF radiosambandsnett • Forskrift om konsesjon for jordstasjon for satellittsamband • Forskrift om elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) for teleutstyr • Forskrift om autorisasjon for installasjon og service av interne telenett og teleteknisk brukerutstyr ment for tilknytning til offentlig telenett • Forskrift om autorisasjon for installasjon, reparasjon og service av radioutstyr • Forskrift om konsesjon for radiolinjesamband

Standardar for telenett Norske standardar får du frå Norsk Standardiseringsinstitutt. Her gjeld EN-50173 og EN-50174, og dessutan EN-50098-1 og EN-50098-2 for ISDN GT og UT (BRI og PRI). Post- og teletilsynet regulerer også lovverket for kabel-TV-nett/fellesantenneanlegg. • Forskrift om autorisasjon for installatører som utfører arbeid knyttet til overføringsnett for kringkasting • Tekniske forskrifter for kabelnett/fellesantenneanlegg • Forskrift om overføringsnett for kringkasting (kabel-TV-nett) • Standarden EN-50083

Ulike anlegg Norsk Byggforskningsinstitutt har også mykje nyttig litteratur som dekkjer ulike typar anlegg. Sjå www.byggforsk.no.

Personvern, dataregister, adgangskontrollanlegg, ITV/videoovervaking Sjå Datatilsynet, som regulerer lovgiving om lagring av personopplysningar, personvern, adgangskontroll og ITV. Sjå www.datatilsynet.no Brann • Regelverk for brannalarmanlegg blir utarbeidd av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG). Norsk Brannvern Forening har og mange hefte og annan litteratur om emnet brannalarmanlegg. • Plan- og bygningslov • Byggforskrifter • Lova om brannvern (brannlova) • Forskrift til brannlov

Nytt regelverk kjem snart.

230

Innbrotsalarmanlegg Regelverk for innbrotsalarmanlegg blir utarbeidd av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG).

Standarden EN-50131 (1-7) Nytt regelverk kjem snart.

Nødlysanlegg Selskapet for lyskultur

Andre viktige forskrifter • Norma NEK 400 - elektriske lavspenningsanlegg • Forskrift for elektriske lavspenningsinstallasjoner - FEL • Mekanisk dimensjonering av luftlinjer (NEK 609) • Forskrift for elektriske anlegg - Forsyningsanlegg (saman med NEK 609 tek forskrifta for seg luftlinjer, og dei kan vere nyttige i samband med arbeid med luftlinjeanlegg) HMS • Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (intemkontrollforskrifta) • Lov om arbeidsvem og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljølova) • Lov om håndverkertjenester • Arbeidstilsynets regelverk for arbeid i stiger, stillaser o.l.

Sjå www.lovdata.no/rsk/dat/at-500.html Det er ikkje eigne lovregulerte krav om at personell som jobbar i master, skal ha nødvendig sertifisering, men alle ansvarsmedvitne bedrifter som driv med mastearbeid, har interne krav om at personell må ha gjennomført mastekurs før dei får arbeide i mast. Arbeidstilsynets regelverk om graving og avstiving av grøfter. Sjå ww w.lovdata.no/rsk/dat/at-151.html

231

Litteraturliste Nedanfor finn du ei oversikt over moglege informasjonskjelder: Standardar frå Norsk Standardiseringsinstitutt EN-50098-1 EN-50098-2 EN-50173 EN-50174 EN-50083 EN-50131 (1-7) Norsk Elektroteknisk Komité Norske normer for elektrotekniske skjemasymbol

Norsk byggforskningsinstitutt Byggforskserien

Fluke Norge: NetWork Maintenance and troubleshooting guide Telenor Research & Development Telenors hefteserie: Telektronikk

Telenor Bedrift Teleguiden Telenor as Radioinspeksjonen Retningslinjer for installasjon av GMDSS radioutstyr om bord i skip og offshoreinnretningar

Oslo Energi Tele OE-kombinett

Samferdselsdepartementet Stortingsproposisjon nr. 70 (1995-96), om avvikling av resterande einerettar i telesektoren Post- og teletilsynet (http://yvyvyv.npt.no) Retningslinjer for overføringsnett for kringkasting Tekniske forskrifter for kabelnett/fellesantenneanlegg

Norsk Radio Relce Liga (NRRL) ARRL Antenna Handbook ARRL Radioamateur Elandbook Landbrukssamvirkets felleskontor Sikringsradioboka

Sønnico/A utronica Prosjektering av nødlys

Selskapet for lyskultur Nødlysanlegg

232

Forsikringsselskapenes Godkjennelsessnevnd (FG) Forskrifter for brannalarmanlegg og innbrotsalarmanlegg

Norsk Brannvern Forening Brannalarm - Temarettleiing

Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon Fysisk sikring NEK kabel as Produktkatalog for kabel

ABB Norsk kabel Produktkatalog for kabel

Elforlaget Fiberoptikk - Grunnleggende innføring av Stein Klevan Kablingsanlegg av Klepsland mfl. Internet: www.standard.no (Norsk Standardiseringsinstitutt) www.npt.no (Post- og teletilsynet) www.lovdata.no (oversikt over lover og forskrifter) www.datatilsynet.no (Datatilsynet) www.gsmworld.com (om mobiltelefonsystem) liftoff.msfc.nasa.gov (oversikt over satellittar) www.via-inmarsat.org/home.html (om Inmarsat) www.gullik.no (om jording) www.byggforsk.no (oversikt over publikasjonar frå Norsk Byggforskningsinstitutt)

Produsentane og leverandørane har også vanlegvis heimesider på Internett. Her kan du prøve å søkje på firmanamn, produkt, emne o.l.

233

Kabelkode 1. ledd

2. ledd

G24-10/125

QEWE

4. ledd

3. ledd -

0403LV

-

W1.4

1. ledd viser bruksområdet (G), fibermengd (24/partal og fiberdimensjon (10/125)/leiardimensjon. Bruksområde: A = abonnent B = berefrekvens C = telesentral (stasjonskabel) D = husinstallasjonskabel F = innføring G = fiberoptisk kabel H = hjelpepar 1 = innandørs (leidning) K = koaksial (2,6/9,5*) L = langlmje M = koaksial (1,2/4,4*) N = skip P = pupinspoleleidning/kabel R = koaksial (bortsett frå K og M) U = utandørs (leidning)

* + koaksialrør med same impedans og demping. Leiardimensjon for koaks ulik 9,5 eller 4,4 skal markerast. 2. ledd (QEWE) viser mekanisk oppbygging av kabel. Sjå eigen tabell.

3. ledd (0403LV) viser optiske/elektriske eigenskapar. Optokablar: Talet viser optiske eigenskapar. Dei to første tala (04) gir middelverdien for dempinga til alle fibrane i kabelen ved 1300 nm. I dette tilfellet 0,4 dB/km. Dei to neste tala (03) gir maksimal dispersjon for 10/125 fibrar eller minste bandbreidd ved 1300 nm for 50/125 og 62.5/125 fibere. I dette tilfellet 3,5 ps/nm km. Parkablar: Talet viser tverrkapasitansen i nF/km. Bokstavane (LV) viser optiske/elektriske eigenskapar. D = diagonalrevolvert firar DF = diagonalrevolvert firar med kappe DM = to par tvinna til firar F = femmar K = impedans L = 1300 nm optisk fiber P = par PF = par med kappe R = parallell S = 850 nm optisk fiber T = trear V = 1550 nm optisk fiber W = 850 og 1300 nm optisk fiber 4. ledd er eit opplysningsledd B = berefrekvenspar (kor mange) D = metallfri kabel M = måletråd (mmØ) R = armeringstråd (mmØ på enkelttråd) S = skjerma par (kor mange) W = berevaier (mmØ på enkelttråd)

234

Kabelkode, mekanisk oppbygging av kabel Kabelkoden har frå to til fire bokstavar og blir brukt til å skildre den mekaniske oppbygginga av kabelen. Tabellen nedanfor viser kva dei ulike bokstavane tyder, alt etter den plasseringa dei har i koden. 1. bokstav Isolasjon A

Fiber, fast kledning

A

B

Teip + isolasjon

B

C D E F

G

C

2. bokstav Kappe o.l. Aluminium (ev. m/korr.vern)

PCP eller CPE

3. bokstav Armering, skjerm

A

Strekkavlasting garn

A Garn + asfalt

B

2 stålband

B

C

Ståltrådfletting

C PCP eller CPE

Impregnert papir, dryppfri kabel Polyetylen - PE Polyoropylen - PP PE eller PP + fyllmasse

E

PE eller PP

E

F

Fyllkappe/bandering

F

Polyamid - PA

G

D

4. bokstav Ytre kappe, korr.vern

D

Oljekabelforst. (langs og tvers) Oljekabelforst. (tverrforst.) Ståltråd, flat

G

Forbetra hydrokarbon toleevne

D E PE eller PP

F Halvleiande PE G PE + PA

1

Halogenfri, I brannhemmande plast

Klorosulfonert polyetylen. CSP Halogenfri, brannhemmande plast

K

Papir (ev. m/kordel)

K

Bly

L

Luft + plast

L

Al-laminat + platskappe (*)

L

M

Ekspandert PE eller PP + fyllmasse

M

Polyester

M

N

Polyuretan

N

0

Impregnert papir, oljekabel

0

Bly + plast

0 Koppartrådfletting

0

P

Polyvinylklorid PVC

P

Polyvinylklorid PVC

P

P Polyvinylklorid PVC

Q

Fiber i rør

Q

R

EP - gummi

R

H

H

N

S

Silikongummi

S

T

Tverrbunde polyetylen PEX

T

U

W

X

Ikkje isolasjon

X

Fluorplast, PTFE, FEP

Halogenfri, brannhemmande plast

K Bly L

M Polyester

Stållaminat

Bronsetrådfletting

N Polyuretan

EP - gummi

R

Ståltråd + fyllmasse

R EP - gummi

Fyllkappe/bandering (*) + konsentrisk leiar

S

Konsentrisk leiar

S Silikongummi

T

Al-tråd + stålband

T PEX

V

Andre materiale

I

Q

Aluminium-skjerm

W

Aluminiumslaminat

H CSP

Q Ståltråd + ev. motspiral

U

V

z

4 stålband + ev. aluminiumstrådar Ståltråd, med plastK eller gumrnibelegg

EVA/EMA

Fiber i spor

Stålband + ståltråd

I

U

V

Y

H

U EVA/EMA

Dobbel trådarmering

V

W Bereline

W Andre materiale

Ikkje kappe e.l.

X

X

Y

Koparskjerm (ev. m/tilleggssjikt)

Y

Y

z

Fluorplast

z

z

Ikkje armering e.l.

Ikkje kappe eller korr.vern

Fluorplast

(*) = blir berre brukt når 3. bokstav er oppteken, til dømes med W.

235

Fargekodar Telenors fargekode 1 grunngruppa, 10-par, leiarisolasionsfarge

PAR

A-grein

B-grein

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Blå Kvit Gul Grå Oransje Blå Kvit Gul Grå Oransje

Raud Raud Raud Raud Raud Svart Svart Svart Svart Svart

Merkebandfarge i grunngruppene

GRUPPE NR. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Par nr.

Farge

frå 1 tom 10 frå 11 tom 20 frå 21 tom 30 frå 31 tom 40 frå 41 tom 50 frå 51 tom 60 frå 61 tom 70 frå 71 tom 80 frå 81 tom 90 frå 91 tom 100

Blå Kvit Gul Grå Oransje Blå/svart Kvit/svart Gul/svart Grå/svart Oransje/svart

CN-1 :argekode PAR 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

A-grein Svart Svart Svart Svart Svart Blå Blå Blå Blå Blå Oransje Oransje Oransje Oransje Grøn Grøn Grøn Brun Brun Grå

B-grein Blå Oransje Grøn Brun Grå Kvit Oransje Grøn Brun Grå Kvit Grøn Brun Grå Kvit Brun Grå Kvit Grå Kvit

PAR 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

A-grein Svart Svart Svart Svart Kvit Kvit Kvit Blå Blå Biå Grøn Grøn Grøn Raud Raud Raud Raud Raud Grå Grå

B-grein Kvit Raud Gul Fiolett Raud Gul Fiolett Raud Gul Fiolett Raud Gul Fiolett Grå Oransje Gul Brun Fiolett Gul Fiolett

PAR 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50

A-grein Oransje Oransje Gul Gul Brun Brun Brun Brun Brun Brun

B-grein Gul Fiolett Brun Fiolett Fiolett Svart Blå Raud Oransje Gul

IEC fargekode PAR 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

236

A-grein Kvit/blå Kvit/oransje Kvit/grøn Kvit/brun Kvit/grå Raud/blå Raud/oransje Raud/grøn Raud/brun Raud/grå

B-grein Blå/kvit Oransje/kvit Grøn/kvit Brun/kvit Grå/kvit Blå/raud Oransje/raud Grøn/raud Brun/raud Grå/raud

PAR 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

A-grein Svart/blå Svart/oransje Svart/grøn Svart/brun Svart/grå Gul/blå Gul/oransje Gul/grøn Gul/brun Gul/grå

B-grein Blå/svart Oransje/svart Grøn/svart Brun/svart Grå/svart Blå/gul Oransje/gul Grøn/gul Brun/gul Grå/gul

IEC fargekode for 10-pars grupper PAR 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

A-grein Kvit/blå Kvit/oransje Kvit/grøn Kvit/brun Kvit/grå Raud/blå Raud/oransje Raud/grøn Raud/brun Raud/grå

B-grein Blå/kvit Oransje/kvit Grøn/kvit Brun/kvit Grå/kvit Blå/raud Oransje/raud Grøn/raud Brun/raud Grå/raud

Merkebandfarge i grunngruppene Gr. 1: Blå Gr. 6: Blå/raud

Gr. 2: Oransje Gr. 7: Oransje/raud

Gr. 3: Grøn Gr. 8: Grøn/raud

Gr. 4: Brun Gr. 9: Brun/raud

Gr. 5: Grå Gr. 10: Grå/raud

Definert standard 61 - 12 fargekode Leiar 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Farge Raud Blå Grøn Gul Kvit Svart Brun Fiolett Oransje Rosa

Leiar 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

Farge Turkis M.grå Raud/blå Grøn/raud Gul/raud Kvit/raud Raud/svart Raud/brun Gul/blå Kvit/blå

Leiar 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30

Farge Blå/svart Oransje/blå Grøn/blå M.grå/blå Gul/grøn Kvit/grøn Grøn/svart Oransje/grøn M.grå/grøn Gul/brun

Leiar 31 32 33 34 35 36

Farge Kvit/brun Brun/svart M.grå/brun Gul/fiolett Fiolett/svart Kvit/fiolett

237

Oversikt over TV-kanalar Frekvensområde (MHz)

Kanal

Biletberebølgje (MHz)

Lydberebølgje (MHz)

Merknader

Returband 5-20 20-25

VHF-band 1 47-54 2 54-61 3 61-68 4 VHF-band II (FM-bandet) 87,5-108 S-band I 111-118 S2 118-125 S3 125-132 S4 132-139 S5 139-146 S6 146-153 S7 153-160 S8 160-167 S9 167-174 S 10 VHF-band III 174-181 5 181-188 6 188-195 7 195-202 8 202-209 9 209-216 10 216-223 11 223-230 12 S-band II 230-237 S 11 237-244 S 12 244-251 S 13 251-258 S 14 258-265 S 15 265-272 S 16 272-279 S 17 279-286 S 18 286-293 S 19 293-300 S 20 framhald....

48,25 55,25 62,25

53,75 60,75 67,75

Bør ikkje nyttast

112,25 119,25 126,25 133,25 140,25 147,25 154,25 161,25 168,25

117,75 124,75 131,75 138,75 145,75 152,75 159,75 166,75 173,75

Ikkje tillate2 Ikkje tillate2 Ikkje tillate2

175,25 182,25 189,25 196,25 203,25 210,25 217,25 224,25

180,75 187,75 194,75 201,75 208,75 215,75 222,75 229,75

231,25 238,25 245,25 252,25 259,25 266,25 273,25 280,25 287,25 294,25

236,75 243,75 250,75 257,75 264,75 271,75 278,75 285,75 292,75 299,75

I

Ikkje tillate2 Ikkje tillate2 Bør ikkje nyttast3 Bør ikkje nyttast4 Bør ikkje nyttast4

______

Amatørtenesta har mellombels løyve til å operere i bandet 20-52 MHz. Kan føre til innstrålingsproblem. Luftfartsnavigasjon og kommunikasjon og amatørtenesta ligg i dette området. Offentleg teleteneste (personsøkjar)ligg på 148,25 MHz. Kan føre til innstrålingsproblem frå andre tenester. 'Drosjesamband. Kan føre til innstrålingsproblem frå andre tenester. 5l_uftfartsnødfrekvens 243 MHz. Området 242-244 MHz skal ikkje nyttast! 237-242 MHz kan nyttast pilottone osv.

238

Kanal

Frekvensområde (MHz) S-band III (Hyperbandet) S 21 302-310 S 22 310-318 S 23 318-326 S 24 326-334 S 25 334-342 S 26 342-350 S 27 350-358 S 28 358-366 S 29 366-374 S 30 374-382 S 31 382-390 S 32 390-398 S 33 398-406 S 34 406-414 S 35 414-422 S 36 422-430 S 37 430-438 _______ S 38_______ 438-446 Framtidig S-band S 39 446-454 S 40 454-462 S41 462-470 UHF-band IV______________ 21 470-478 ________ 22 478-486 23 486-494 24 494-502 25 502-510 26 510-518 ________ 27________ 518-526 28 526-534 29 534-542 30 542-550 31 550-558 32 558-566 33 566-574 34 574-582 35 582-590 ________ 36_______ 590-598 37 598-606 framhald....

Biletberebølgje (MHz)

Lydberebølgje (MHz)

303,25 311,25 319,25 327,25 335,25 343,25 351,25 359,25 367,25 375,25 383,25 391,25 399,25 407,25 415,25 423,25 431,25 439,25

308,75 316,75 324,75 332,75 340,75 348,75 356,75 364,75 372,75 380,75 388,75 396,75 404,75 412,75 420,75 428,75 436,75 444,75

447,25 455,25 463,25

h452,75

471,25 479,25 487,25 495,25 503,25 511,25 519,25 527,25 535,25 543,25 551,25 559,25 567,25 575,25 583,25 591,25 599,25

476,75 484,75 492,75 500,75 508,75 516,75 524,75 532,75 540,75 548,75 556,75 564,75 572,75 580,75 588,75 596,75 604,75

Merknader

Ikkje tillate6 Ikkje tillate6

Bør ikkje nyttast7

460,75 468,75

^Luftartsnavigasjon i frekvensområdet 328-336 MHz. Resten av kanala kan nyttast til pilottone osv. Amatørtenesta bruker dette frekvensområdet

239

Frekvensområde (MHz)

Kanal

240

Biletberebølgje (MHz)

Lydberebølgje (MHz)

38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

606-614 614-622 622-630 630-638 638-646 646-654 654-662 662-670 670-678 678-686 686-694 694-702 702-710 710-718 718-726 726-734 734-742 742-750 750-758 758-766 766-774 774-782 782-790

UHF-band V 607,25 615,25 623,25 631,25 639,25 647,25 655,25 663,25 671,25 679,25 687,25 695,25 703,25 711,25 719,25 727,25 735,25 743,25 751,25 759,25 767,25 775,25 783,25

612,75 620,75 628,75 636,75 644,75 652,75 660,75 668,75 676,75 684,75 692,75 700,75 708,75 716,75 724,75 732,75 740,75 748,75 756,75 764,75 772,75 780,75 788,75

61 62 63 64 65 66 67 68 69

790-798 798-806 806-814 814-822 822-830 830-838 838-846 846-854 854-862

791,25 799,25 807,25 815,25 823,25 831,25 839,25 845,25 855,25

796,75 804,75 812,75 820,75 828,75 836,75 844,75 852,75 860,75

Merknader

________________

Resistans i 1000 m kopartråd ved ulike temperaturar og tverrsnitt Temp (°C) 50 48 46 44 42 40

0,4 153,455 152,376 151,298 150,219 149,140 148,061

0,5 98,211 97,521 96,830 96,140 95,449 94,759

Leiar (mm) 0,6 68,202 67,723 67,243 66,764 66,284 65,805

0,9 30,312 30,099 29,886 29,673 29,460 29,247

1,2 17,051 16,931 16,811 16,691 16,571 16,451

1,4 12,527 12,439 12,351 12,263 12,175 12,087

38 36 34 32 30

146,982 145,903 144,824 143,745 142,666

94,068 93,378 92,687 91,997 91,306

65,325 64,846 64,366 63,887 63,407

29,033 28,820 28,607 28,394 28,181

16,331 16,211 16,092 15,972 18,852

11,999 11,910 11,822 11,734 11,646

28 26 24 22 20

141,587 140,508 139,429 138,350 137,271

90,616 89,925 89,235 88,544 87,854

62,928 62,448 61,968 61,489 61,009

27,968 27,755 27,542 27,328 27,115

15,732 15,612 15,492 15,372 15,252

11,558 11,470 11,382 11,294 11,206

18 16 14 12 10

136,192 135,113 134,034 132,955 131,876

87,163 86,472 85,782 85,091 84,401

60,530 60,050 59,571 59,091 58,612

26,902 26,689 26,476 26,263 26,050

15,132 15,013 14,893 14,773 14,653

11,118 11,030 10,942 10,853 10,765

8 6 4 2 0

130,797 129,718 128,640 127,561 126,482

83,710 83,020 82,329 81,639 80,948

58,132 57,653 57,173 56,694 56,214

25,837 25,623 25,410 25,197 24,984

14,533 14,413 14,293 14,173 14,054

10,677 10,584 10,501 10,413 10,325

-2 -4 -6 -8 -10

125,403 124,324 123,245 122,166 121,087

80,258 79,567 78,877 78,186 77,496

55,735 55,255 54,775 54,296 53,816

24,771 24,558 24,345 24,132 23,918

13,934 13,814 13,694 13,574 13,454

10,237 10,149 10,061 9,973 9,885

-12 -14 -16 -18 -20

120,008 118,929 117,850 116,771 115,692

76,805 76,115 75,424 74,733 74,043

53,337 52,857 52,378 51,898 51,419

23,705 23,492 23,279 23,055 22,853

13,334 13,214 13,094 12,975 12,855

9,797 9,708 9,620 9,532 9,444

241

Symbol teleanlegg

Kabel Tamp Kveil

Rettskjøt Greinskjøt

Skjøt vist med fleire symbol Parallellskjøt

Hovudkopling Avslutning for abonnent

Fordelar

Linje

Linje i jord Linje i sjø Linje i rør Luftlinje

Hovudstativ

Bygningsfordelar Uttak for hustelefon Uttak for offentleg telefon

Trekkeboks

242

Stikkord 100 V-linje218 10Base2 172 10Base5 171 lOBaseT 172 2B1Q119 ADO-8 72 ADSL 165 Al-Tel 18 antennesentral 138 ASK (amplitudeskiftnokling) 160 ATM 15 AUI-kabel 171 avgreiningsdemping 145 avlederjord 98 avtappingsdemping 145 bambuskabel 152 beskyttelsesjord 99 BFH 187 B-ISDN 15 bondering 99 BPSK 162 brannegenskaper 83 bru 175 bygningsfordeler (BF) 74, 78 bygningsstamkabel 85

Frame Relay 14 FSK (frekvensskiftnøkling) 161 gjennomgangsdemping 145 gjentakar 174 gruppekopling 106 gruppesøk 106 GSM 18

headend 138 hovedfordeler 28 hovudsentral 139 hub 174 høgtalarar 221 høgtalarlinjer 217 IMA 149 impedans 83 Inmarsat 20 InterLAN 14 intemiodulasjon 149 intemkabling for ISDN 123 ISDN 11, 115 ISDN-adapter 128 ISO-8 72 ISPBX 104

jording 98, 138, 142, 176 C/N-forhold 149 Cat5 92, 173 Cat6 92, 173 CDMA 165 Centrex 11

Datapak 12 Datex 13 demping 83 Digimux 15 Digital 13 direkte innvalg 106 dispersjon 53 DSSS 179

endefordeler 29 etasjefordelere (EF) 74 Ethernet 170 FDMA 165 FHSS 179 fordelingsdemping 145

kabelmodem 164 kabelstiger 85 kabel-TV-nett 134 kanalmodem 163 korrugert koaks 152 kort passiv buss 125 krysskoplingstråd 81, 85 krysstale 83 LAN 169 Lansam 14 Least Cost Routing 111 Leid samband 14 Line Matching Unit (LMU) 192 linjefilter 192 linjesperre 190 linjesvitsjing 157 lokalmodem 164 LSA 94 lynjordsystem 142

243

MAU 174 merkesystem 90 merking 144 Metri-Tel 18 mikrofonar 219 Mobitex 20 modem 163 modulasjon 160 MSK 162 nav 174 nettnav 174 NMT 18 NT1 121 NTl+2ab 121 områdefordeler (OF) 74 områdestamkabel 85 optisk fiber 49 OSI-modellen 158 overhøring 83 overspenningsvem 75, 104, 142 PABX 103 pakkesvitsjing 157 PBX 103 personsøkeranlegg 109 personsøkertj enesten 19 pidestall 29 pilhøyde 55 plint 93 PSK 161 PSTN 103

QAM 163 QPSK 161

Radio-LAN 179 relevem 187 repeater 174 returdemping 83 retursignalering 149 RSS 25 RSU25 rutar 176

S0-buss 106 sambandsklasser 91 signalnivå 149 signalreferansejord 99 S-kanalar 148 skjerming 99

244

skjøting av kabel 46 slaglengde 39 sløyferesistans 82 spennlengde 55 spredekabel 85 spredenett 78 stabla antenner 141 stigenett 78 strømsikringer 76 svitsj 176 Systimax 110-blokk 96

TCP/IP 177 TDMA 165 TE 25 telekommunikasjonsuttak (TO) 85 thicknet 171 thinnet 172 Token Ring 178 totrinns innvalg 106 transceiver 174 transmisjon 157 trekkstrømpe 86 trennliste 37, 95 trepolt kontakt 72 TTP 15 tvillingantenner 141 UPS 110 utvidet passiv buss 126

vindlast 140 VIP-nett 12 VPN 12, 106 WAN 169 WAP 19