Liv i kamp for Norge

Citation preview

JP

MARIE OG GULBRAND LUNDE LIV I KAMP FOR NORGE

«Fedrelandet er noe mer enn et geografisk begrep. Fedrelandskjærligheten er noe mer enn kjærligheten til den norske natur, norske fjell og fjorder. Det er kjærligheten til folket, til alle nordmenn som lever i dag. — Å være nasjonal vil si å stå solidarisk med sine landsmenn i ærlig samarbeid for hele folkets vel» Gulbrand Lunde.

NB Rana Depotbiblioteket UTGITT AV RIKSPROPAGANDALEDELSEN BLIK FORLAG 1942

JL

A

Til

Marie og Gulbrand Lunde

0

Sorgi ho bårar i barmen. Stilt legg me blomar på kiste. • Ei helsing jrå sumarvarmen. Fred over dei som me miste! Men eitt gjev sorgene lette: dauden lyt tapande vike. Livet har sigra i dette: Evig dei lever i rike9. Verket dei drøymde å skape i Noreg er sigerkåra. Difor lyt sorgene tape, og vonene turkar kvar tåra. Folket kan aldri julltakke. Leidi de viste oss heim. Kvorne er skuggane skakke og suti og sorgi med deim. Alt de til Noreg har gjeve. A1 1 de til Noreg har bunde. Æveleg namnet står skreve: Marie og Gulbrand Lunde.

Sverre Tveito

5

.

-

.

.'•-

•

-

•.-:.

••'.-

--

-

*

»

-

*

-

•'.:

,

i.^r

i;

I

•

"3

:

•I*

e-'-'& '

\

A'-

-^

Ss^ •'-..;, Si/

A/ -f. ' •

A r.ft

/

;I\

gr. ir *'i?'-.

•

Aift,A ' :js>- .f

/

I

,n

','

- -'. ,-'

•Vj ' v '

"

i':*i'

MéSk

.

-V'-Mm

Quisling og Lund** under riksmøtet i Stavanger 493s. 7

Dr. Lunde taler på et møte på Jæren i 1935

8

Føreren og dr. Lunde under riksmøtet i Oslo 1936

9

Marie Lunde ofret seg, ved siden av at hun var sin manns kamerat og høyre hånd. helt for sine barn og sin heim.

Minister Lundes mor, fru Inga Lunde, som trofast fulgte sin sønn gjennom gode og onde dager.

11

Ministerparets to barn. Gulbrand og Inga.

12

Fru Lunde med sin førstefødte.

13

Marie og Gulbrand Lunde var ivrige friluftsmennesker. Bildene er fra «gamle dager». I de siste årene, etter at hans mange gjøremål som rikspropagandasjef og som leder av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet la beslag på alle hans krefter, kjente han ikke begrepet fritid.

14

På minister Lundes 40 års dag den 14. september 1941 ble han hjertelig hyldet av alle som kjente ham og forstod å verdsette hang -utrettelige innsats.

16

Lunde var ungdommens og barnas beste wn n

Marie og Gulbrand Lunde vant alie med sitt enkle og likeframme vesen. Øverst: Fra en teaterforestilling i Oslo. Under: Fra en hyggelig tilstelling under et besøk i Sarpsborg.

18

Gulbrand Lunde taler.

IS r

r

fe

- afli 19

Øverst: Fra et regjeringsmøte. Under: Minister Lunde taler under høytideligheten i Reichskommissariat den 25. september 1941.

Ov.rrst: ty&jastøt %ii»de sammen med Førerett, Hauptstellenfuhrer Wiese og en del i^ja^toflegér, tJiu&r. Ent hyggelig stund på Gimle,

21

Øverst; Minister Lunde og postdirektør Svensen forelegger nye tnmerker tor Ministerpresidenten. Under: Fra en festforestilling i Nationaltheatret med Førerett og fru Maria Quisling som hedersgjester. Til liøyre, minister Lunde og frue.

22

Sammen med l'»> n- n-n under et besøk i Norsk Rikskringkasting.

23

Minister Lunde under den daglige konferanse med Ministerpresidenten. Til venstre: Et bilde som er tatt på Slottet under en liten pause i dagens arbeid.

25

Minister Lunde fotografert på ått kontor i departementet.

26

Wk^

Øverst: Minister Lunde som gjest ved en mottagelse under Tysklandsreisen i mars 1941 Under: Riksprogramsjef dr. Mehle forelegger nye samlinger av kringkastingens serie foredrag for ministeren.

27

Tre karakteristiske bilder fra ministerens kontor i Kultur- og folkeopplysnings departementet. På venstre side: Rikspropagandasjefen under en konferanse med avdelingsleder Klevenberg. Under: Den kjente langleikspilleren Ola Brenno spiller for minister Lunde. På denne siden: Ministeren mottar ishavsforfatteren Lars Hansen.

29

m mumm bhuIIIIi

m

i\

1 >-^l

MM

m

m

Ififfi

m

/"'"^l '%

J

11

i:^ W

?

/

Øverst: Fra middagen i anledning av Christian. Sindings 85 års dag kort tid før vår store komponists død. Under: Fra en mottagelse hos den italienske legasjonsekretær Moscato i anledning av at den norske filmen «Bastard» ble tildelt en italiensk ærespris. Fra høyre: Pråsident Muller-Scheld, minister 'dr. Lunde, legasjonsekretær Moscato, filmregissør Helge Lunde og filmdirektør Leif Sinding.

30

Jr

Vs

i:

Øverst: Minister Lunde fotografert sammen med representanter for ungdommen. Under: Lunde og fru Lunde besøker Håkenstad i Vågå.

31

Øverst: Lunde kommer til åpningen av «Hålogalandutstillingen». Nederst: Fra en omvisning på utstillingen «Kunst og ukunst». Fra venstre minister Fuglesang, minister Lunde, Minisferialditfektor Berndt og direktør, professor Onsager.

I

MKM

m

HHfcMHK

m ÉHHHB

i ra omvisningen på utstillingen «Norges Nyreising» umiddelbart etter at minister

Lunde har foretatt den høytidelige åpningen.

33

Fra minnehøytideligheten for Kik ani Nordraak på Vår Frelsers gravlund den 12. juni 1942. Under: Lunde foreleser på et kurs for gjentehirdledere.

34

IVlinister Lunde holder sin manende tale til de unge håndverkere ved utdelingen av svennebrev i aprU 1942. Under: Professor dr. Herman Harris Aall mottar kultur prisen for 1942 under Kulturmøtet i Aulaen,

35

To bilder fira betydningsfulle pressemøter.

36

- .'! 1 *

_^^_|^|^^_-^_^ I^^^^

|:.'W

Et karakteristisk bilde av Lunde på talerstolen. (Frå et møte på Hamar torg.) 37

\nkomst til Foraebo etter en. utenlandsreise. 38

Lunde taler i Berlin den 22. mars 1941 for NS tillitsmenn og medlemmer bosatt i Tyskland. Under: Fra høstmessen i Kønigsberg 1941 hvor den norske avdeling ble åpnet av minister Lunde.

39

Minister Lunde hilser pa Heinrich George under sitt besøk i filmbyen Neu-Babelsberg ved Berlin;

40

Minister Lunde under en samtale med sin tyske kollega, Reichsminister dr. Goebbels.

41

Øverst: Minister Lunde legger ned en krans ved Beethovens minnesmerke i Bonn. Minister Lunde hedrer de første falne for nasjonalsosialismen under et besøk i Feld herrenhalle i Munchen.

Minister Lunde legger ned en krans på Goethes minnesmerke.

43

Fra noen av Lundes besøk i utlandet. Til venstre ses han i samtale med Reichs pressechef Dr. Dietrich. På denne siden øverst: Fra det internasjonale presseforbunds kongress i Venédig. Nederst: Ministeren med følge fotografert under et besøk i Potsdam. \

ti

/\ 7

4

"

• §G£L

wj

*&' MM

i

45

i

Lunde var folkets venn. Overalt ble han ønsket velkommen, overalt kom han i kontakt med folk, lærte folket å kjenne og vant det for vår sak.

47

Fra en av ministerens reiser i Nord-Norge.

48

Fra Lundes besøk i Øksfjord, kort tid etter det engelske strandhogg da fru Jørgensen ble myrdet. På bildet ser man den dreptes to barn. 49

ri

HU ti H^i il r^

Over: Føreren sammen med noen av sine nærmeste medarbeidere ved avreisen fra Bergen i anledning den store par ti mønstring høsten 1941. Under: Et bilde av minister Lunde med frue på flyplassen før avreisen til Tyskland i september 1941.

51

Marie og Gulbrand Lunde under den første Nordlandsreisen i 1941.

53

26. 10. 1942.

Minister dr. Lunde og frue er i natt omkommet ved en bilulykke ved ferjestedet Våge i RomsdalsIjorden. Ministeren med følge var på veg fra Ålesund til Åndalsnes.

55

»

Nasjonal Samlings rikspropagandasjef, minister dr. Gulbrand Lunde og hans dyktige og sympatiske hustru Marie Lunde er om kommet ved en ulykke under tjenestereise. Det var det sorgens budskap alle de titusener i og utenfor partiet som kjente minister dr. Lunde personlig eller hadde fulgt hans innsats for Norges sak, i går mottok. Senk de floromvunne faner, kamerater og kampfeller. En av våre fremste menn er falt på sin post. En av våre beste kampfeller, hvis idealisme, energi og kunnskapsmengde, høye intelligens og verdifulle menneskelige egenskaper gjorde ham til den selvskrevne leder på det fagområde han var tildelt av vår Fører. Gjennom ni lange år har han uten svikt og svik gjort sin innsats for vår sak, for det som han med sitt klarsyn forstod var vårt folks frelse og framtid. Aldri har han spart seg selv. Overalt i det ganske land har hans aldri hvilende energi og virketrang for saken ført ham, og overalt har han vunnet venner og kamerater som lærte å kjenne og å respek tere hans dyktighet, hans menneskelighet og hans sjeldne evner. Norge og alt som norsk er, kjempet han for, verget og vernet

56

han. Kjærligheten til folk og land, troen på det norske folks evner og krefter og troen på en stor framtid for folket vårt, var drivkraften i hans arbeid og fikk ham til fra første dag å slutte seg til vår Fører da han reiste merket for folkets samling. Uten hensyn til seg selv og egne interesser har han alltid siden stått ved Førerens side, et mønster for oss alle på idealisme, tro og innsats. En rettlinjet og ærlig kamerat. Ikke bare for partiet og for hele det fagområde han var betrodd, men for hele det norske folk betyr hans bortgang et uerstattelig tap. Mellom minister dr. Gulbrand Lunde og hans hustru hersket det et strålende forhold. Hun var for ham en trofast og aldri sviktende hjelper og kamerat som alltid stod ved hans side i gode og onde dager. Hun var også ved hans side da døden grep inn og skilte dem begge fra sine kjære. Kamerater og kampfeller! Vi har mistet to av de beste kjempere for vår sak. Senk de floromvunne faner. Lys fred over deres minne. R. J. FUGLESANG

57

Minister Skanckes minnetale over minister dr. Gulbrand Lunde holdt i Norsk Rikskringkasting 26. oktober 1942.

Minister Lunde og frue er i natt forulykket under en foredragsreise i Sunnmøre. Det var det budskap som nådde Oslo i morgentimene i dag. Det hele er så ufattelig. I går kveld brakte kringkastingen med delelse om det vellykkede NS-stevne Lunde og frue hadde deltatt i. Som før hadde folk flokket seg om hans talerstol. Byen stod i Nasjonal Samlings tegn. Og så skulde dette bli hans siste felttog for Fører, folk og land. Det var disse han levde for. Det var også disse han døde for. Gulbrand Lunde har stått med i bevegelsen like fra starten av. Om Lunde kan en si at da han møtte Vidkun Quisling, møtte han sin skjebne. Han gav seg helt til sin Fører og hans sak. Og Gulbrand Lunde hadde meget å gi. Han hadde en solid posisjon som den vitenskapelige leder av Hermetikklaboratoriet i Stavanger. Hans vennesælhet og dyktighet hadde skaffet ham bare venner, ikke bare i Stavanger og Rogaland, men utover hele landet. Det skyldes vel ikke minst Gulbrand Lunde at Nasjonal Samling vant så mange tilhengere i den byen han virket i. Det stod respekt av ham i Stavanger kommunestyre på tros^s av all nedrakkings propaganda overfor Nasjonal Samling. I årene før 1940 var Lunde med munn og penn på ferde over alt for sin Fører og hans unge parti. Det var som denne på forhånd opptatte mann likevel fikk tid til alt. Ved sitt initiativ og sin be gavelse ble han partiets selvskrevne propagandasjef, en oppgave han har skjøttet på en helt fremragende måte.

58

Det var derfor rimelig at det ble Lunde Som den 25. september 1940 ble satt til å bygge opp og lede det nye Kultur- og folkeopp lysningsdepartement. Vi som har vært hans arbeidskolleger i denne tid, vet om hva det har kostet Lunde av utrettelig arbeid og slit å bygge det i dag store og velutbygde departement opp fra grunnen av. Yedsiden av sitt arbeid i departementet har han Fortsatt som partiets propagandasjef. Og dessuten har han maktet med sin enestående arbeidsytelse å drive en utstrakt foredragsvirksomhet. Det grodde alltid i fotefarene av. Gulbrand Lunde. Midt under krise- og krigsår har han maktet å bygge opp flere store utstillinger som sikkert har betydd mer for Norges nyreising enn mange bøker og foredrag. Det er i det 4xele ikke gjørlig på noen minutter å få nevnt hva denne ene mann har fått utrettet. Derfor står vi også så fattige tilbake. Vi forstår ikke at det kan være sant at han ikke lenger er iblant oss. Det var vel sjelden å se Gulbrand Lunde på reisefot uten at hans hustru var med. Hun var på disse reiser mer for ham enn en reise kamerat. Hun var i beste forstand en medarbeider. Hun hjalp sin mann mer enn de fleste kjente til, både heime og ute. Disse to Vår rent uatskillelige. Og så fikk de også slå følge i døden. Parti og folk er rammet hardt ved tapet, av Gulbrand Lunde. En mann som han er ikke lett å erstatte. Som representant fot regjeringen kan jeg bare gi uttrykk for den smerte som fyller alle der. Men barna som sitter igjen i den lune heimen i Thomas Heftyesgate sammen med bestemor, de er rammet hardere. Våre tanker går i denne stund til dem og de øvrige av Lunde og frues nærmeste slekt. Våre tanker taler i denne stund sterkere og bedre enn våre ord* Kunde Lunde tale i dag, så vilde han sikkert minne både sine egne og sitt parti om Per Sivles ord: Men det er det store og det er det glupa at merkjet det stend om beraren stupa.

59

Rikspropagandaleder, ekspedisjonsjef Willy Klevenbergs minnetale Det er vanskelig så kort tid etter et slikt sorgens budskap å samle ifå ord det man gjerne vilde ha uttrykt. For oss som daglig arbeidet sammen med minister Lunde er det enno så ufattelig at vi aldri mer skal møtes av hans lune smil og få føle hans aldri sviktende optimisme. Jeg tror det er vanskelig å finne en sjef som gav sine medarbeidere så mange rike impulser i arbeidet som minister Lunde. En uopp slitelig energi og pågangsmot parret med et veid av ideer og inspira sjon skapte en arbeidsglede og en innsatsvilje omkring ham som måtte bringe resultater. Og selv sparte han seg såvisst heller ikke. Fra tidlig om morgenen til langt over kontortid var han beskjeftiget i sitt departement, konfererte med sine avdelingsledere, mottok besøkende, alltid med samme vennlighet og imøtekommenhet, og hadde utenom sitt kontorarbeid alltid tid til overs for en parti felle som ønsket å snakke med ham, selv om det ikke akkurat var i departementets anliggende. Og utrettelig var han på reise rundt om i vårt vidstrakte land og talte den nye tids sak. Ofte måtte han ta natten til hjelp for å overkomme alt, og nettopp under en slik foredragsreise — i en natt som skulde benyttes for å nå Oslo til kontortid mandag morgen — var det han ble tatt bort fra sitt rike virke. Vi som sitter igjen og enno ikke helt har fattet hva som er skjedd og som ikke på lange tider kan forsone oss med at han ikke er mer, føler en tomhet omkring oss som bare den kan etterlate som har hatt noe verdifullt å gi sine medmennesker.

60

Minister Lunde var norsk, ikke bare utad i sine taler og sine artikler, men i sitt innerste vesen. Han kjente dette landet og var ett med folket her i en grad som ikke mange før ham eller av hans samtidige har vært det. En særlig kjærlighet hadde han til vår nordligste landsdel, den gom i så lange tider hadde vært forsømt, og i løpet av Nasjonal Samlings levetid har han mange ganger — og som regel sammen med sin frue — besøkt Nord-Norge, lært for holdene og folket der å kjenne og utrettelig talt landsdelens sak når han vendte heim. Derfor vil tapet av ham ikke bli minst følelig i denne delen av vårt land. Men hele Norge vil savne ham, både den del av folket som kjente ham og følte med ham som nasjonal sosialister, og også de mange utenom vår bevegelse — som enig eller ikke enig med ham — dog har lært å respektere ham som den uredde og sterke kjemper han var for den sak han hadde helliget seg. Vi som hadde den glede å ha ham som vår overordnede i daglig samarbeid vil aldri glemme idealisten og kjemperen Gulbrand Lunde. Vår takk til ham, som han ikke skulde få mens han levde, skal vi etter evne gi ham ved, med hans eksempel for øye, å gå enda hardere inn i kampen på de områder hvor han før ledet oss. Måtte vi evne å fortsette det felles arbeid for Norges sak i hans ånd1 , med hans energi og lyse optimisme. Om han selv er borte, har han skapt et verk som lever etter ham, som vi skal verne om og arbeide videre på til vi har nådd det mål som vår Fører har stilt opp for oss, som var minister Lundes sterkeste tanke og som han var den fremste for kjemper for: et nyreist Norge og et nyreist norsk folk. Vi minnes ham i ærbødighet som sjef, som foregangsmann og som kamerat.

61

mmåmmmmmmm

Ekspedisjonsjef Holsts minnetale over minister dr. Gulbrand Lunde, holdt på vegne av funksjonærene i Kultur- ogfolkeopplysningsdepartementet.

Det er noen linjer av Bjørnstjerne Bjørnson som minister Lunde ofte selv siterte, og som i grunnen er så karakteristisk for ham selv; Jeg vil verge mitt land, jeg vil bygge mitt land, jeg vil elske det frem, i min bønn, i mitt barn. Jeg vil øke dets gavn, jeg vil søke dets savn* ifra grensen og ut til det drivende garn. Snart var han på de brede Østlandsbygder, snart på Vestlandet og snart i det nordligste nord av vårt fedreland. Stadig på farten, stadig i virksomhet. Stadig mante han oss til større, innsats, og stadig vant han, nye for den sak han talte. Det er så uforståelig for oss, minister dr. Lundes funksjonærer, at dette livsglade, fnske menneske, med den utrolige energi og store arbeidskraft så plutselig er revet bort. Han stod midt i det store arbeid for Norges nyreising og var en av vår Fører Vidkun Quislings mest trofaste og beste medarbeidere.

62

Helt siden bevegelsens start i 1933 arbeidet minister Lunde mål bevisst for Nasjonal Samling; ved sin penn og ved sine taler søkte han å gjøre folket oppmerksom på hvor det bar hen hvis vi ikke la om kursen. Etter 25. september 1940 fikk han anledning til å virke fullt og helt for de nye ideer. Han gikk med liv og sjel inn for den store oppgave han påtok seg da han overtok stillingen som sjef for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ved siden* av stillingen som rikspropagandasjef. Det Var store og krevende verv som ble pålagt ham, og arbeidspresset var kolossalt. Når som helst i døgnets 24 timer stod han parat til aktivt arbeid for vårt land. Snau var ofte søvnen, men tidens alvor krevde hans innsats, og han slappet ikke av. Det var ofte så uforståelig at han kunde holde ut, av og til nesten utrolig hvordan han alltid full av optimisme og besjelet av en fana tisk vilje uten opphør kunde gå vegen rett fram mot målet. Rett på oppgavene gikk han med aldri sviktende mot og med godt humør. Som vår sjef var vi vant til å betrakte minister Lunde som en god venn og kamerat, hjelpsom på alle områder, en sjef som forstod oss og våre vanskeligheter. Vi gikk aldri forgjeves med en bønn til minister Lunde, han var alltid ferdig til å gjøre det han kunde for oss. Vi kommer aldri til å glemme ham, og tapet for oss er stort og smertelig. Han levde .og åndet for Norges sak. Selv har han dype røtter i Norges jord. Han tilhørte en gammel norsk familie, som man kan følge flere hundre år tilbake. . Han har da også virket for norsk kultur både i innlandet og utlandet. Gjentatte ganger mante han det norske folket til å finne tilbake til seg selv, til det norske, være tro mot sin egenart og bygge på det vi har fått i arv fra forfedrene, men i pakt med den nye tid. Vi, ministerens funksjonærer, gir det løfte i dag etter beste evne å arbeide videre for folk og land i den ånd som karakteriserte minister dr. Lunde — alltid aktivt arbeid for Norges sak.

63

Kontorsjef Osmund Thorsnæs' minnetale Tre egenskaper var framtredende trekk ved minister Lundes personlighet. Tre egenskaper eide han i større monn enn de fleste andre mennesker —: Ungdom, initiativ og tro. Disse egenskapene, sammen med den ting at han allerede på et meget tidlig tidspunkt stilte seg fremst i den fylking hvis program er folkets og fedrelandets frelse, måtte uvegerlig gjøre ham til en stridens mann — en utrettelig forkjemper for alt som godt, ungt og stort er i dette forsømte, men friske folket. Mange var de — blant kampfeller og politiske motstandere som visste og var overbevist om at i Lunde fant en den tvers igjennom ekte idealist og en mann som kunde gå gjennom ild og vann for den sak han satte alle sine evner og krefter og all sin ungdom inn for. En stridens mann — j a vel —vi unge forstår det så inderlig godt, at idealisten og ung dommen i dr. Lunde uvegerlig måtte vekke misnøye på reaksjonært hold. For bare den som vil noe og kjemper, han vekker storm og strid. Den lunkne, likesæle og den feige opplever aldri den lykke det trass i alt er å bli misforstått og verdiges hard motstand. Før han var 18 år gammel tok Lunde eksamen artium ved Bergen Katedralskole. Etterpå arbeidet han et års tid som læregutt og alminnelig arbeider ved et maskinverksted. Her lærte han arbei dernes kår å kjenne. Siden ble da også hans virke som vitenskaps mann og politiker sterkt sosialt preget. Han forstod arbeiderne, og de uforskyldte arbeidsløse fant i ham en venn og forsvarer. I forsorgstyret og bystyret i Stavanger førte han således en utrette lig kamp mot ugildhetsloven og de middelalderske heimstavns bestemmelsene. Hans aksjon for bedre boliger til de arbeidsløse vil heller aldri bli glemt av Stavanger by's arbeidende befolkning. Han forstod arbeiderne, og arbeiderne forstod ham — det fikk vi så mangt et bevis på under den første kamptiden der borte:

64

«Hvis. bare alle sammen var som han . . ;» Siden gikk han hen og forvandlet denne på samme tid reser verte og forhåpningsfulle innstilling hos befolkningen — forvandlet den til å tro på saken, forvandlet dem til tro kjempere for et nytt og bedre Norge med gode kår for alle. I første rekke ham skyldtes det da også at bevegelsen stod så sterkt i Stavanger — så sterkt, at en ved kommunevalget i 1934 kunde samle nærmere tre tusen stemmer, representerende 8 mandater i bystyret. Sammen med dr. Halvor Ness, dr. Grude og andre nasjonalt og sosialt innstilte kvinner og menn var dr. Lunde med å starte be vegelsen i vår by. Som kretsfører i Stavanger falt det i hans lodd å ta aktiv del i valgkampen i 1933, og han holdt en rekke tåler i Roga and og Vest-Agder. Allerede den gang var han en ypperlig fore dragsholder, som med sine bitende utfall mot marxistenes lands forrederi, borgerlig evnesløshet og med sine levende taler for folk og fedreland tente begeistring og tro hos tilhørerne, og særlig da i våre unge sinn. Oss tok han seg alltid av — oss unge —. Ungdoms fylkingen lå kanskje hans hjerte aller nærmest. Det var da også naturlig — og det utløste spontan begeistring hos de unge — at vi i 1936 utnevnte ham til æresmedlem i Stavanger NSUF. Sin ungdom og sitt mot beviste minister Lunde mer enn én gang. Således betenkte han seg ikke i sin tid på å gå direkte inn i løvens hule — i Folkets Hus — i Stavanger. Og her- satte han i den seinere så berømte mann jevning sine marxistiske motstandere — og blant dem deres første teoretikere, på plass. No er han gått bort, men han er likevel ikke gått fra oss. Hans ungdommelige ånd og vilje vil anspore oss til ny innsats, ny dåd. Kampfelle Lunde: For oss unge var du en fane. Vi vil fortsatt følge denne fane. Fred med ditt minne!

65

Dr. Eyvind Mehles tale Hverken blant venner eller motstandere av det nye Norge finnes det vel noen som ikke ser at med Gulbrand Lunde har landet vårt mistet noe som aldri kan erstattes, —en skapende personlighet. Så dypt og så levende som han hørte heime her i Norge! Hans slektstre har stamme og rot langt ned i tiden, og har forgrenet seg ut til en rekke førende kulturpersonligheter. Og i alt det Lunde gjorde og sa, merket en de dype røttene han hadde i landet. ' Med disse forutsetninger gikk han til sitt verk. Hvor ufattelig vanskelig må ikke oppgaven som kulturminister ha vært i en tid som denne. Lunde gjorde alt det han kunde for å bringe fram i lyset det som i folket hadde åndelige vekstmuligheter og lovte en nasjonal grotid. På samme tid var han med hele sitt vesens inderlighet grepet av nasjonalsosialismens idé, og lier var det millioner og nye millioner utenfor landets grenser som møtte med samme tro og samme vilje. Ble ikke et folk som vårt lite i dette nasjonenes møte? Lunde søkte å kaste inn i vektskålen det han kalte vår nasjonale egenart, den skulde ved sin tyngde og rikdom gi balansen for et folk på bare tre millioner. De nødsårene vi no lever i, har vel tvunget de fleste nordmenn til å ta opp spørsmålet om sin nasjon. Men få har gjort det på et så klart og uomtvistelig grunnlag som Lunde. Det som kanskje manglet i bredde, vant det iallfall i dybde. Det er ingen tvil om at når krigen og etterkrigstiden er forbi og denne epokes historie skrives, vil det bli nevnt som en ulykke ikke bare for bevegelsen Nasjonal Samling, men for hele det norske folk at Gulbrand Lunde omkom natten til den 26. oktober 1942. Lunde var hele tiden fylt av tanken på at han hadde en stor oppgave her i livet, at det var noe vesentlig han skulde ha fullført. Det er karakteristisk for den arbeidsvilje og arbeidsevne som Lunde hadde at han kunde arbeide om dagen og reise om natten og så arbeide igjen dagen etterpå. Det var jo nettopp under en slik reise om natten for å nå fram i tide til Oslo at landgangen på en ferje oppe ved Romsdalsfjorden glippet, og bilen gikk utfor. Sammen med ham var hans kloke og gode hustru som også er borte no.

66

De som har vært med i Nasjonal Samling fra begynnelsen av og gjennom alle årene, husker disse to skikkelsene — Lunde og fru Lunde. Lunde gikk inn i det politiske liv da han var en ganske ung m ana. men allerede kjent over store deler av verden for sin innsats innenfor sitt felt, hermetikkforskingen. Også på dette strengt vitenskapelige område har vårt land og for så vidt verden mistet en personlighet av rang. Det var i det hele tatt det betryggende ved Lunde at han var vitenskapsmann, at han satte seg inn i tingene, v Å se livet under en vitenskapelig synsvinkel kan kanskje av og til bety at en prøver tingene for lenge, vurderer alt fram og tilbake for at det skal bli ganske riktig, men det gir iallfall en viss sikkerhet mot slump og tilfeldig heter. Den som lever i Oslo har kanskje ikke alltid noen klar for nemmelse av hvordan vårt folk i dag kjemper bittert for i seg selv å bevare følelsen av retten til å fortsette som folk. I de store byene blir det gjerne så meget negativt, det blir gjerne snakk om å være mot et eller annet og sjeldnere for å være for noe. Utover lands bygden forstår de bedre hvor farlig et lite folk er stilt i det maktens Ragnarokk vi no er oppe i. Utover bygdene hadde da også Lunde sine aller beste venner. Han søkte her vårt folks livskraft og fant de verdier som han så i ætt og odel, i våre sagaer, eddaer, folkeviser, folkedanser og alt det som han betraktet som særnorsk. Lunde visste at det ikke nytter å komme på oppgjørets dag og pukke på at man er så og så storartet. Man må legge fram beviser på at man er det. Det er disse beviser Lunde som kulturminister og propaganda minister søkte å legge til rette. Han var en folkets mann, Lunde, og ute blant norske bønder tok cle imot ham som en av sine egne. Det er ikke så lenge siden han langt, langt oppe i Telemark gikk flere mil for å holde tale for bøndene i en bygd som var uten ordentlig veg. Da tilhørerne fikk se en ung mann i sportsdress og knickers, sa de: «Nei, kan no du være minister, du som har gått så langt bare for å snakke med oss». Lunde var ganske som sin frue et hjertemenneske. Alle som har møtt dem, følte at de vilde det beste. Mange er de taler av Lunde som er gått ut over norsk kringkasting, og i vårt arkiv er hans stemme bevart og engang vil den dagen komme i Norge da alle nordmenn skal få høre denne stemmen over alle norske sendere og inn i alle norske heimer, og de skal si til hverandre: «Det var en mann som virkelig hadde Norge i sitt hjerte».

67

Fru Ragna Prag Magelssens minnetale over IrttilAßlE LUNDE Det var et rystende sorgens budskap som nn.ur oss i morges — våre trofaste kampfeller gjennom alle år, minister Lunde og frue er ikke 'i*©£. Det er så ufattelig for oss alle, så rent utenkelig at vi aldri skal se dem blant oss mer. Aller mest tungt er det jo for barna og hans mor å miste dem begge på én gang, men for oss som kjente dem begge ligget, éfct JStsttp å tenke, at kanskje var det allikevel best slik at fru Lunde fikk følge sin mann også på deri siste store reisen, slik som hun har fulgt ham på hans mange reiser, fulgt ham i hans arbeid, fulgt ham gjennom kampen i alle disse årene. Fru Marie Lunde var datter av presten Wulfsberg og levde sine barn domsår i Ørskog prestegård på Sunnmøre. No hadde hun gledet seg til på denne turen å få besøke sin barndomsheim.' Hun gikk på skolen i Holmestrand, men tok artiunt på Katedralskolen her i Qslo. Hennes kunnskaper var ualminnelig solide, og hun gjorde ikke som så mange andre har gjort, la dem på hyllen seinere i livet, fordi andre interesser etter hvért tok henne fangen. Da hun som ganske ung traff sin vordende mann, var det ganske naturlig for henne straks i forlovelsestiden å begynne å lære maskinskrivning og stenografi, fordi hun var klar over at det var mange av de svære oppgavene han ble stilt overfor i laboratoriet i Stavanger, som hun då vilde kunne hjelpe ham med. Hans artikler qg avhandlinger om kjemiske spørsmål og fiskeriundersøkelser Var sikkert ikke lett stoff for en ung kvinne, men fru Lunde vek aldri til side for vanskelighetene, når det gjaldt å hjelpe Hånt. Da han éttér alvorlige overveielser tok det viktige skrittet å gå inn £6i NS,- gikk hun også der villig med. Hennes lysende intelligens og varme hjertelag fattet straks at dette var vegen de «kulde gå.' " Og i det arbeidet han har nedlagt for NS, fikk hun riktig være ham til hjelp. I hans rikholdige bibliotek var fru Lunde helt heime. De opplys ningene han trengte til brosjyrer og foredrag, de sitater han hadde bruk for, for å gi dém form og farge — det kunde hun finne fram til, hennes solide kunnskaper og glimrende hukommelse var ham til uvurderlig støtte. Jeg minnes så levende fra et av riksmøtene. Dr. Lunde holdt et av sine interessante og beåndede foredrag. V«d et lite bord i nærheten satt

68

en ung liten kvinne i brunskjdrte med oppsmøgede ermer og stenograferte ivrig. Enhver fremmed vilde ha tenkt at det var en riktig nidkjær jour nalist — men det var hans hustru. Og jeg minnes siste gang jeg så henne — det var ved Wesselmonumentet på jubileumsdagen, hvor ministeren skulde tale. «Jeg måtte ta med meg hostetabletter», sa hun, «han er så forkjølet at jeg er redd stemmen ikke holder». Alltid og over alt den samme forståelsesfulle omsorgen, praktisk og dog så uendelig rik på åndelige resurser. Vi har alle sammen så ofte sett henne i disse siste to årene i arbeid og fest, men alltid, alltid den samme enkle, naturlige, fordringsløse og dog så betydelige kvinne. En kvinne om hvem vi vet at hun av hele sin ærlige sjel levde nasjonalsosialisme — hun vernet om sin heim og sine barn som det dyreste av alt som var blitt betrodd henne — men hun eide allikevel det overskudd som gjorde henne til mannens beste arbeidskamerat i hans store og krevende arbeid. Og i forholdet til os» andre var det ingen atmosfære av utilnærmelighet omkring ministerfruen — hennes verdighet lå nettopp i den rolige, enkle naturligheten som hennes egen personlighet utstrålte. Hun var i beste forstand sin manns kampfelle, og hun fikk lov å dø på sin post ved hans side. Vi lyser fred over begges minne og takker for alt de har gitt.

Minneord av fru Elsa Lippestad Fru minister Lunde er revet bort fra sine barn, fira sitt arbeid og virke, fra alt som hun omfattet med sin kjærlighet og sin idealistiske glød. Vi har mistet en kampfelle som av hele sin kraft gikk inn for vår Førers ord: «Å ville det gode». Utrettelig arbeidet hun som sin manns beste støtte, og med sin sterkt sosiale og samfunnsmessige innstilling gjorde hun sin innsats i arbeidet for den som trengte hjelp. Vi som samarbeidet med fru Lunde, vil savne hennes pågangsmot og det gode humør hun brakte med seg, og i denne tiden som på så mange måter savner fordragelighet, lyser vi fred over hennes minne, sDm en forkjemper for menneskelig forståelse og samhold.

69

Minister dr. Lunde, Nord-Norges venn og forkjemper Minneord i kringkastingen av Hålogalandsambandets jormanri, direktør Richard With Minister, dr. Gulbrand Lunde er ikke mere. Det var det tunge sorgens budskap vi mottok. Et smertelig tap for alle oss som kjente ham personlig. Den uredde idealisten, ildsjelen som aldri sparte seg, men som med sine lysende evner og med sin uoppslitelige energi tok kampen opp der hvor den var hardest. Ikke minst vil budskapet om hans plutselige og uventede bortgang bli mottatt med sorg nord i landet, hvor han var kjent, skattet og avholdt i vide kretser som en fremragende representant for den nye tid og som en varm og trofast venn av Hålogaland. Allerede før Nasjonal Samling ble dannet, gav hans interesse for det nordlige Norge seg til kjenne. Således gav han i sin tid ut et skrift om Nord-Norge for Norge, og foretok dessuten flere studiereiser nordpå. Hans foredragsreiser i løpet av de siste par år har sikkert i ikke liten grad bidratt til å rydde av vegen mange misforståelser og tent nye bauner i de høye luers land. Gulbrand Lundes tid var sterkt opptatt med mange gjøremål. Men allikevel fikk han tid til åta seg av saker vedrørende Nord-Norge. Således tok han opp tanken om en nord-norsk utstilling i Oslo, og denne Håloga landutstiUingen var noe helt enestående i sitt slag. Dens hensikt var å gjøre Nord-Norge kjent sørpå, en ikke uvesentlig forutsetning for en nasjonal samling av det norske folket. Minister Lunde gikk likeledes inn for tanken om et fond for omkomne fiskeres og fangstfolks etterlatte, og har ellers i skrift og tale lagt for dagen en ualminnelig interesse for det gamle sagnombruste Hålogaland. * Som anerkjennelse for hans innsats for det nordlige Norge i en vanskelig brytningstid, ble han i april i år utnevnt til Hålogalandsambandets første æresmedlem.

*

Gulbrand Lunde er ikke mere. Han fulgtes i liv og død av sin unge trofaste hustru. Jeg bøyer meg i dyp ærbødighet for hans minne og lyser ham fred.

70

DET STØRSTE Tanker ved Gulbrand Lundes død Av Ernst Løvaas

Ikke alle forstår at det er mer enn konvensjonelle ord ved død stormanns leie Sont kommer fram når nasjonalsosialister sier at de ved Gulbrand Lundes død føler seg fattigere. I Gulbrand Lundes lyse smil, vinnende vesen og varme neve var liksom den nasjonalsosialistiske idé levendegjort. Han ble en slags landkjenning for øye og hjerte under stormfullt vær. Og så plutselig var han borte. Ens 'øye møtte ikke lenger hans opp muntrende og seierssikre blikk, og ens neve gled på gold og glatt steilhet i tomheten omkring en, Hvordan kan slike følelser forklares? Jo, uten at vi selv reflekterte over det, viste det seg at han vår en stor kraftkilde, som fylte også vår underbevissthet. Først når forbindelsen ved hans bortgang brutalt ble -ka ret over* slo denne sannhet ned i oss. Og etter hvert opplever en da og forstår de% store «om kampfelle Lunde gav oss ved sin død. Han viste oss at uten kameratskapets livgivende kraft *vil ideen være blodløs og kampen uten mening og innhold, I dødens stille alvor viste han sine kampfeller klarest hvor viktig kameratskapsfølelsen er, og at godheten må smeltes inn i den nasjonalsosialistiske prosessen. Vq4 Å åpne våre øyne for denne avgjørende sannhet, tilførte han i døden Nasjonal Samling uendelige kraftkilder. '•'*;s© store byrder han bar på sine aksler, vil vi fordele mellom oss og gå sterkere enn før fram i kampen for Fører, folk og fedreland. Og i bevisst heten om hva han. gav, samles vi ikke bare i smerte over tapet av en god og avholdt kampfelle, men i dypfølt takk til denne fører, fordi han i fallet hadde kraft til å sette merkestangen nettopp der den skulde stå. I døden gav han oss det største.

71

Finn Halvorsens minneord i Aftenposten Midt under sin kamp for det nye Norge ble minister Lunde og frue revet bort. Som frontkjempere falt de på sin post. Samtidig som avisene bringer referatet av minister dr. Gulbrand Lundes siste store tale, kommer budskapet om at han og fru Lunde ikke er mere. Det er et budskap som ikke er til å fatte — kanskje aller minst for den som var sammen med dem så .seint som aftenen før deres reise til Sunnmøre, der den forferdelige ulykken fant sted, og enda engang fikk oppleve deres umiddelbare glede over det arbeid som krevde så meget av dem og deres urokkelige tro på at arbeidet skulde føre til en stor og sikker seier. Minister Lunde var glad for at han no også skulde få tale i Ålesund. Det var første gang siden han overtok sitt høye embete. Og fru Lunde var dessuten lykkelig over å skulle få se sin barndoms og første ungdoms egn igjen. Hun snakket den kvelden -om Sunnmøre, hvor hun jo var født, som det skjønneste sted hun kjente på jorden. Så ren og hel var deres idealisme like til det siste. Så dypt festet i norsk jord var de legge. Men for den som så den kampen de stod i, virket det helsebringende og styrkende å kunne konstatere at de hele tiden klarte å bevare sitt menneskeverd usåret. De var og ble gode mennesker, medfølende, oppofrende, sanne og redelige mennesker. Og hennes arbeidsdag var ikke mindre enn hans, og på sitt vis heller ikke mindre krevende. Men det var jo han som bar byrdene som minister for Kultur- og folkeopplysnings departementet, som Norges første kulturminister. Og han bar dem med et smil, som måtte avvæpne selv de sureste motstandere. Den elskverdighet han viste overfor dem som søkte ham på hans kontor — likegyldig om de var med eller mot ham, gikk det med rette sagn av. Men på en ikke mindre elskverdig måte behandlet han sine medarbeidere i departementet og partiet. Hans smil var så hjertelig og vinnende åt han bare med det vant tusetfer av venner. Hans myndighet var ikte derfor vanskelig å merke. Den hadde han i utpreget grad, men uten å behøve å understreke den. Hva de som stod ham nærmest, og som fulgte hans ferd fra dag til dag, aldri ble trett av å berømme, var imidlertid hans enorme arbeidskraft. Fra tidlig om morgenen til seint på kvelden konfererte, planla, besluttet, ordnet, talte og skapte han. Ja, han skapte. Og hva han fikk utrettet i de godt og vel to årene han stod som leder av Kultur- ogfolkeopplysningsdepartementet, er nesten fantastisk.* 72

Selve dette departement bygde hau opp fra grunnen av. Han organiserte de for skjellige avdelingene, fant de mennene han hadde bruk for og innsatte dem som direktører og ekspedisjonsjefer. Som Nasjonal Samlings propagandaleder gjorde han også bevegelsens propaganda til den makt i samfunnet den no er blitt. Han formet, ryddet opp og rensket ut, Og ved siden av alt dette var han landets flittigste taler. Hans taler gikk som et stormvær over landsdel etter landsdel. Han hadde jo den fødte stortalers evne til å slå ned på det sentrale i en sak og en situasjon, og til å si tingen slik at alle så og følte den. Men dessuten hadde han gløden, som måtte rive med. Og den sprang rett. ut av hans klare historiske syn på Norge og hans usvikelige forvissning om at det fedrelandet som han elsket, bare kunde gjen oppstå etter krigen og leve videre under Vidkun Quislings og Nasjonal Samlings førerskap. Så tidlig som i 1934 sendte han ut en brosjyre om Føreren. I dag kan de ordene han innledet den med, bli myntet på, ham selv: «Alle store begivenheter i historien er knyttet til enkeltmenns innsats, til personlig heter som hadde evnen til å trekke opp de store linjer i utviklingen, menn som så på tingene under en videre synsvinkel, med andre ord, menn som kunde «se historisk» på utviklingen. Slike menn er de fødte førere, fordi de ser den øyeblikkelige situasjon i sammenheng med fortid og framtid, og derfor kan peke på de retningslinjer som fører framover mot menneskehetens høyere utvikling». Det var Vidkun Quislings tale i Stortinget i 1932 som gjorde det klart for mange nordmenn at Norge holdt på å. gå til grunne i marxisme og råttent demokrati. Blant dem som da sluttet opp om landets store fører var dr, Gulbrand Lunde. Inntil denne avgjørende begivenheten i hans liv hadde han gitt alle sine evner og sin kraft til viten skapen. Etter at han i 1925 hadde tatt doktorgraden på avhandlingen «Studien in der Gallensåurereien», ble han universitetstipendiat i Oslo Og overtok i 1929 stillingen som direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger. Her utførte han et grunnleggende arbeid for forståelsen av hermetikken i vårt kosthold. Han ble i 1938 medlem av Det Norske Videnskapsakademi i Oslo, og i februar 1940 medlem av «Deutsche Akademie» i Miinchen. Da Nasjonal Samling ble til, ble også dr. Gulbrand Lunde politiker. Han var straks med på å starte partiets avdelinger i Stavanger og Rogaland. Som kretsfører i Stavanger deltok han aktivt i valgkampen i 1933 og viste seg alt den gang som en fremragende taler og foredragsholder. To år etter utnevnte Vidkun Quisling ham til propagandasjef for bevegelsen. Og ikke bare sin fritid utenfor arbeidet med laboratoriet, men også hele sin sommerferie benyttet han til å reise rundt i Rogaland og Vest-Agder, i Nordland, Troms og Finnmark fylker, i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord- og SørTrøndelag og holde foredrag. Dessuten var han en ivrig journalist, hvis skarpe, ram mende og saklige artikler rev selv nokså sløve lesere med seg. Såkorn den 9. april 1940. Dr. Gulbrand Lunde var da en av de menn Føreren utvalgte seg som medarbeider i sin regjering. Men vi vet hvordan våre politikere av den gamle, uredelige og hykleriske skolen greide å sperre denne vegen til Norges snarest mulige gjenreising. Først den 25. september samme år kunde derfor dr. Gulbrand Lunde ved Reichskommissars beslutning bli konstituert som statsråd og sjef for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. Den 2. februar 1942 ble statsråd Lunde ved en liknende beslutning utnevnt til minister for det samme departement." 73

Det var en uhyre fordel i spissen for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet å kunne ha en mann som også hadde et så intimt kjennskap og en så dyp kjærlighet til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Under sine vitenskapelige studier hadde han i flere år bodd i en rekke tyske byer. Han talte tysk som en innfødt. Det falt da også i hans lodd som statsråd og minister å kunne foreta flere reiser til Tyskland — for det meste som Reichsminister Dr. Goebbels' gjest. Det rådet et varmt vennskap mellom minister dr. Lunde og den tyske kultur- og folkeopplysningsminister. som tydelig la for dagen at han forstod å skatte den norske kampfelles mange positive egenskaper. Men minister dr. Lunde fikk også tid til å reise til Italia, hvor han i vår deltok :T ijp internasjonal pressekongress som den italienske kulturministers gjest. Han hadde i det hele et klart blikk for betydningen av å kunne representere. Og så vel her heime som i utlandet representerte han de norske interesser og Norge på den verdigste og beste måte. Under denne sin representasjon hadde han igjen den beste hjelp og støtte i fru Lunde, som også åpnet sin hyggelige heim for utallige venner og kampfeller fra Norge, Tyskland og Italia. Gjennom de samtaler og diskusjoner som her ble ført og som alltid dreide seg om Norges gjenreising, kom det klart fram hvor stor en andel fru Lunde hadde i sin manns verk. Hun ikke bare stenograferte de fleste av hans taler og artikler, men tilrettela også atskillig av stoffet for ham. Hennes politiske interesse var ikke mindre levende en hans, og med sitt lette hode falt det henne ikke vanskelig å samle store' kunnskaper. Med den fulleste rett beundret han henne og hun ham. Derfor drog han også så nødig ut på sine reiser uten at hun var med. Men hun hadde jo heimen og barna. I heimen var også hans mor, som fulgte hans arbeid med slik glede og kjærlighet, og som det bestandig var så hyggelig å treffe. For henne føles vel tapet i dag enda tyngre enn for oss andre. For henne og for de to små barna. De har mistet det største .

lÆÉr^ v. «1 «4 -i.*r3ta«^- r«/i r ..

*

-*

•^fi^

"n

>.

>*

• tjjL

i

-v

*

Jjf i.