Hva er vitenskap? 8215000185

Citation preview

03 cU

0

Matthias Kaiser

Hva er vitenskap?

UTGÅTT FRA UBA

B

N asjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2000 1. utgave 2000 2. utgave 2000 ISB N 82-15-00018-5

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inn­ gått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Henvendelser om denne boken kan rettes til Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

Universitetsforlaget på Internett: www.universitetsforlaget.no

Forlagsredaktør: Knut Olav Åmås Billedredaktører: Kjetil Kolsrud Jåsund og Ingrid Louise Ugelvik Omslag: Bengt Olsson, Millimeter Design Sats: Gudbrand Klæstad ord & form Skrift: Adobe Garamond 11/13 og 10/12 Trykk: WS Bookwell, Finland 2000

T il E llen

Forord

,*■

W-'

Denne boken har fått en ambisiøs tittel: H va er vitenskap? Et forsøksvis svar på tittelspørsmålet gir jeg i bokens kapittel 6. Jeg er klar over to viktige forbehold: For det første kunne tittelspørsmålet sikkert få både et annet svar og en annen fremstilling enn i denne boken. Det er ikke minst avhengig av hvilken faglig innfallsvinkel man velger. Boken kunne f.eks. ha fått et mer entydig vitenskapsfilosofisk preg enn den har fått. For det andre er det mange andre faktorer og aspekter som er relevante for å belyse tittelspørsmålet enn dem jeg har inkludert i boken. Fremstillingen er ufullstendig på en rekke områder. M ange av de problemstillinger som tas opp i boken kan følges videre til levende faglige debatter og avansert argumentasjon. Jeg måtte foreta en rekke tematiske valg og kutt underveis for ikke å gjøre boken altfor omfattende. Disse valgene avspeiler uten tvil min egen vurdering og prio­ ritering av hva som kan være viktig å formidle til bokens målgrupper - studen­ ter i første semester ved universiteter og høgskoler. Det ligger også et ønske bak fra min side om å videreformidle noe av den fascinasjonen jeg selv opplever i møte med vitenskapen i alle dens ulike varianter. Jeg har prøvd å følge en viss rød tråd gjennom boken. Den introduseres i kapittel i, som troen på fremskritt, vitenskap og fornuft. Vitenskap foregår all­ tid i en sosial kontekst kjennetegnet av ulike forventninger og forhåpninger, spenninger og konflikter og motstridende oppfatninger. Det er i denne sam­ menheng at den vitenskapelige tenkemåten, den vitenskapelige rasjonaliteten, må vise hva den duger til og hvor dens begrensninger ligger. I våre dager er den sosiale kontekst som vitenskapen må forholde seg til, grunnleggende forandret sammenlignet med f.eks. opplysningstiden. M en samtidig ønsker jeg å vise at noen spørsmål og problemstillinger går igjen. En viktig utfordring for vitenska­ pen i vår tid er etter min mening at synet på kunnskap og rasjonalitet, samt hvem som forvalter relevant kunnskap, utfordres sterkere og sterkere i forskjel­ lige sammenhenger. Vitenskapen må derfor forberede seg på en mer omfattende dialog med omverdenen. H va vitenskap er, hvorfor vi driver med vitenskap, hvor objektiv vitenskap er, hvilke former for kunnskap vi har, hva rasjonalitet er, hvordan konflikter mellom forskjellige tenkemåter kan oppstå, og hvorfor og når det kan være fornuftig å følge vitenskapelige råd —alt dette er spørsmål som jeg mener studenter, forskere og andre bør ha noen reflekterte og begrunnede meninger om hvis dialogen mellom vitenskap og samfunn skal lykkes. Derfor denne boken.

6

FORORD

Boken er som nevnt skrevet som en lærebok for studenter på førstesemesternivå. Den er spesielt beregnet for påbygningsdelen ex.fac., og da den delen av pensum som ved Universitetet i Oslo heter «Vitenskap og rasjonalitet». Således forutsetter boken allerede en viss kjennskap til pensum fra ex.phil., særlig vitenskapsfilosofidelen. Boken tar opp enkelte tråder fra dette pensum og diskuterer dem videre. Sam tidig har jeg prøvd å unngå å gjenta større deler derfra. Boken kan også brukes i andre undervisningssammenhenger. Fordi dette er en lærebok som må ha et begrenset sidetall, er boken ytterst sparsommelig når det gjelder fotnoter, litteraturhenvisninger og andre referan­ ser. T il gjengjeld har jeg lagt vekt på å inkludere detaljerte eksempler og historier som leseren møter i begynnelsen av hvert kapittel. Disse gir et viktig bakteppe for den etterfølgende fremstillingen. Det er mange jeg ønsker å takke for den hjelpen de har gitt meg under arbeidet med boken. Den største takken går til min kone Ellen Jebsen. Uten den ekstrainnsatsen hun har ytt for å opprettholde et fungerende familieliv til tross for mine sene arbeidstimer med boken, og uten den oppm untring hun sta­ dig har gitt meg, ville dette bokprosjektet aldri ha kommet i mål. O g takk til Christina, Charlotte og Camilla for at de mange ganger har gitt meg fri for å skrive bok. Det er flere som har lest gjennom deler av eller hele manuskriptet og kom ­ met med forslag til forandring og forbedring. En stor takk går til min forsk­ ningsassistent Kjetil Kolsrud Jåsund som tålmodig har lest gjennom flere vari­ anter av manuskriptet og bistått med hjelp og detaljerte og nyttige tilbakemel­ dinger underveis. Han har også stått for bokens illustrasjoner. Jeg takker også spesielt Ragnar Fjelland, Helge Svare og Bernt Vestre som har vært til stor hjelp gjennom konsulentuttalelsene de har gitt. D e har reddet meg fra en rekke bom ­ merter og uklarheter i tidligere versjoner. De feil og svakheter som måtte være igjen i boken skyldes ene og alene mine egne begrensningen Forlagsredaktør Knut Olav Åmås i Universitetsforlaget har vært en viktig og avgjørende støtte­ spiller for meg under hele arbeidet. Jeg takker ham både for den oppm untring og optimisme han har gitt meg, og for den faglig kompetente bearbeidelsen av manuskriptet. Jeg ønsker også å takke astronomiprofessor Teresa Ruiz fra Universidad Santiago de Chile for tillatelsen til kunne bruke deler av et foredrag hun holdt på et IC SU -m øte i Washington, som innledning til kapittel 2. M in nabo Svein Tore Kristiansen skal ha takk for sine utførlige kommentarer til rasjonalitetsbegrepet mitt. M in kollega Torben H viid Nielsen skal ha takk for kommentarer til avsnittet om rasjonalitetskritikk. Jeg ønsker også å takke mine kollegaer ved sekretariatet til De nasjonale forskningsetiske komiteer for den positive interesse og oppm untring de har vist overfor mitt bokprosjekt. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvi­ tenskap og teknologi (N E N T ), spesielt dens tidligere leder Inge Johansen, for­ tjener en stor takk for å ha gitt meg tid og mulighet til å skrive denne boken, samtidig som arbeidet med N E N T har inspirert meg til mange temaer som er behandlet i ulike kapitler av den. Jeg takker D e norske studiesentra og Univer-

FORORD

7

sidad de Guanajuato i Mexico for å ha gitt meg m ulighet til å skrive noen deler av boken i aldeles skjønne omgivelser i de mexikanske fjellene. O g takk til fam i­ lien Kortnes for at jeg kunne leie deres praktfulle hytte, noe som ga meg den nødvendige arbeidsro for å kunne fullføre de vanskeligste delene av arbeidet. Jeg tar svært gjerne imot kommentarer til denne første utgaven av boken. Oslo, januar 2000

Matthias Kaiser

Innhold

Kapittel i Troen på fremskritt, vitenskap og fornuft..............................................

n

Troen på fremskrittet Fremskritt var vanskelig å få øye på i antikken .............................................. Teknologien gjør inntrykk i renessansen.......................................................... Fremskrittstro etter den vitenskapelige revolusjonen.................................... Opplysningstidens filosofer så optim istisk på m en n esket............................. Ambivalens ved overgangen til det 20. årh u n d re........................................... Vitenskap og teknologi som trussel og v e lg jø re r............................................ O ppsum m ering....................................................................................................... D en målbare utviklingen i vitenskapene O ppsum m ering....................................................................................................... Vitenskapens innvirkning på våre liv Vitenskap har tre viktige funksjoner ................................................................. Vitenskap påvirker folks handlinger, verdier og oppfatn inger....................

13 13 14 16 18 19 20 23 24 28 28 29 30

O ppsum m ering.......................................................................................................

Kapittel 2 Legitimering av vitenskap og forskning

32

33

Fra astronom isk grunnforskning til m edisinsk diagnostikk Verdien av kunnskap og forskning Det aristoteliske synet på k u n n sk ap ..................................................................... O ppsum m ering....................................................................................................... D en baconske legitimeringen av k u n n sk ap ..................................................... O ppsum m ering....................................................................................................... Forholdet m ellom grunnforskning og anvendt forskning O ppsum m ering....................................................................................................... Forskningspolitikk og styring av forskning O ppsum m ering.......................................................................................................... N orm er, vitenskap og verdifrihet O ppsum m ering....................................................................................................... Interne og eksterne perspektiver på vitenskapen O ppsum m ering..........................................................................................................

33 35 35 38 38 44 44 49 50 53 53 56 56 58

9

INNHOLD

Kapittel 3 Vitenskapelig kunnskap vokser frem

59

O b jek tivitet o g su bjektivitet i vitenskapen

65

V itenskapens subjektive s id e ....................................................................................

66

O bjektivitet og kravet om balanserte fre m stillin g e r........................................ O p p su m m e rin g .............................................................................................................

68 72

A rgu m en t o g m etode i vitenskapen

72

Skjønnsm essige vurderinger og vitenskap ...........................................................

78

Skjønn, vurderinger og hypotetisk-deduktiv m e t o d e ..................................... O p p su m m e rin g .............................................................................................................

81 84

Kapittel 4 Forskningens tause bakgrunn

85

O m å tolke K o n fu ciu s

85

Forgru nn o g b akgru n n i fo rsk n in g

88

H usserls livsverden ..........................................................................................................

9o

M ichael P o lan yis tause ku nnskap

93

T h o m a s K u h n s p arad igm er

95

Paradigm er gir spilleregler, og perspektiver på virkeligheten ...................... 10 0 Ingen teorinøytral m ålestokk for vitenskapelige re v o lu sjo n e r..................... 10 1 O p p su m m e rin g ............................................................................................................. IC>3 B akgru n n en s virk efelter i u like sam m enh enger

103

Bakgrunn o g k o m m u n ik a sjo n ................................................................................. 10 4 Bakgrunn og hand 1in gsfo rståelse............................................................................

m

Bakgrunn o g forståelse av tekster og n o rm e r.....................................................

113

O p p su m m e rin g ............................................................................................................. n 6

Kapittel 5 Rasjonalitet, irrasjonalitet og rasjonalitetskritikk T h e Yorkshire R ip p e r

118 n8

D a-d a, D ad a, M erz, A n n a B lu m e o g K u rt S c h w itte r s .....................................

119

R asjon alitetsb egrep et

121

R asjonalitet krever g ru n n e r....................................................................................... 122 R asjonalitet som id e a l................................................................................................. 126 Begrunnbarhet, universalitet, eksplisitte regler og n ø d v e n d ig h e t.............. 128 Finnes det andre typer rasjonalitet? ....................................................................... 136 Rasjonalitet og sosiale n o r m e r ................................................................................. 139 O p p su m m e rin g ............................................................................................................. R a sjo n a lite tsk ritik k o g krisen i det m oderne

141

O p p su m m e rin g ............................................................................................................. X48

10

INNHOLD

Kapittel 6 Eksperter i konflikt ................................................................................................. 149 Sauebonder i C um bria m ot forskere .................................................................... 149 U like kilder til k u n n sk a p ......................................................................................... 152 Vitenskapelig ekspertkunnskap........................................................................... U 2 Folkelig k u n n sk ap ................................................................................................... Praktiske ferdigheter............................................................................................... Mer om taus kunnskap ......................................................................................... Fire kunnskapstyper i sam m enheng................................................................... Com m on sense —en oversett kilde til k u n n sk ap ?.......................................... O ppsum m ering....................................................................................................... Vitenskap og politikk Tillit til vitenskapen............................................................................................... N år forskere strides med hverandre................................................................... Eksperter i konflikt med en kritisk o ffen tlig h et.............................................

156 158 163 164 165 169 169 17 ° 17 1 173

O ppsum m ering....................................................................................................... 175 Eksperter vurderer enkelttilfeller 17b Vitenskapelig sakkyndige i rettssaker................................................................ 176 Den medisinske diagnosen .................................................................................. O ppsum m ering....................................................................................................... Fordom m er og feilslutninger om sannsynlighet Kort om statistikk og sannsynlighet................................................................... O m å feilbedømme sannsynlighet .....................................................................

17 7 180 180 180 186

O ppsum m ering....................................................................................................... 19 2

Kapittel 7 Forskningens grunnbegreper

193 Begreper, kategorier og taksonomier 199 O ppsum m ering....................................................................................................... 2.03 Prototyper og fam ilielikhet 2.03 O ppsum m ering.........................................................................................................207 E r klassifikasjonssystem er og taksonom ier objektive? 207 Objektive klassifikasjoner i forskningen? ......................................................... 210 O ppsum m ering....................................................................................................... 213 Relativism e og vitenskap 213 O ppsum m ering....................................................................................................... 218 N o t e r ............................................................................................................................... 219 Illustrasjonsliste ............................................................................................................. 220 Person- og em neregister............................................................................................ 221

Kapittel i Troen på fremskritt, vitenskap og fornuft

Vi befinner oss i Paris, i en liten fuktig kjellerleilighet i huset til madame Vernet, Rue des Fossoyeurs. Datoen er 25. mars 1794. En sykelig tynn mann på 50 år tar på seg bondeklærne som vertinnen har skaffet ham. Vil det holde som forkledning? Vil han kunne forlate sitt gjemmested uten å bli gjenkjent, uten å bli mistenkt som den aristokraten han er? På stolen ligger de gamle klærne som en gang tydelig hadde indikert overklas­ sens privilegier. Nå bærer de preg av de ni månedene han har tilbrakt i sitt gjemmested. De revolusjonære er ute etter ham. Hans formue er inndratt, og han er satt på lis­ ten over de ettersøkte «emigrantene». Hvis revolusjonen finner ham, er sjansene til å komme fra det med livet i behold små. Det vet han. Den store, franske revolusjonen! Revolusjonen som han selv, til tross for sin aristokratiske bakgrunn, har vært med på å skape. To år tidligere ble han en av de ni utvalgte i parlamentet som skulle utarbeide den nye grunnloven. Han var utvilsomt en av de mest glødende tilhengerne av prinsippene om frihet, solidaritet og likhet. Han trodde på de positive kreftene i samfunnet som før eller siden ville muliggjøre et ekte demokrati. Han trodde på fornuftens kraft. Det var vel også derfor han stemte imot Kongens henrettelse året før. Dødsstraff og tvang kan ikke være virkemidler som et fritt samfunn bekjenner seg til. Jakobinernes terror vant til slutt over girondinerne. Robespierre var nok ledet av andre idealer. Robespierre satt ved makten, mens han selv måtte gjemme seg. Som sekretær på livstid i det franske vitenskapsakademiet var hans stemme vektig nok til å irritere jakobinerne. Derfor ble en arrestordre utstedt. Revolusjonen hadde vendt seg mot ham, isolert ham fra familien, alle venner og åndsfeller. Alene og forlatt hadde han de siste ni månedene måttet nøye seg med bare det mest nødtørftige. Hans helsetilstand var blitt klart verre. På bordet lå et manuskript. Det hadde gitt de siste månedene en mening for ham. Nå hadde han endelig skrevet ferdig det han lenge hadde planlagt, men aldri funnet tid til. Først var det de vitenskapelige arbeidene som forhindret ham, særlig om matematikk, matematisk metode og studier av samfunnet. Det siste var studier som en annen fransk­ mann, Auguste Comte, snaue hundre år senere skulle kalle «sosiologi». Senere forhindret politisk arbeid ham i å skrive ferdig manuskriptet. Skulle det bli testamentet hans? Han blar gjennom sidene. Hva skriver han her mot slutten? Problemene tidligere stater har hatt, skyldes i alt vesentlig «tre årsaker: ulikheter i velstand; ulikheter i status mellom dem som livnærer seg av det de har arvet og dem hvis inntekt avhenger av tiden de kan arbeide; og, endelig, ulikheter i utdanning». Ja, disse ulikhetene var ufornuftige, og kunne de overvinnes, ville menneskeheten kunne oppleve store fremskritt. Mennes­ kehetens historie hadde allerede gjort store fremskritt, det hadde han vist i de fore­ gående kapitlene. Vitenskapene ga både det fremste belegg på dette og pekte samtidig ut

12

KAPITTEL 1

veien mot hva som kan oppnås når man lar seg lede av fornuftens kraft alene. Teknolo­ gien fulgte etter og gjorde livet lettere for mange. Det det kom an på var å la denne kraf­ ten, fornuftens lys, lede veien mot en bedre samfunnsorden. Opplysning var stikkordet. Grenser for en slik utvikling, for slike fremskritt? Nei. Det skriver han jo allerede i inn­ ledningen. Her står det at han vil vise «at naturen ikke har satt noen grenser for en sta­ dig forbedring av menneskets evner; at menneskets evne til å bli mer fullkommen san­ nelig er uoverskuelig; at fremskrittene til denne evnen til stadig forbedring, som heretter vil være uavhengig av enhver makt som måtte prøve å stoppe den, bare kan stoppes ved at denne planeten som naturen har henvist oss til, slutter å eksistere». Ja, han har uttrykt seg klart. Gradvis vil det gå fremover, kanskje ikke uten små tilbakeskritt, men dog. Sosial likhet over hele verden, en sosial medisin som gir alle rett til helse, en sosial vel­ ferdsstat der forsikringer vil spille en stadig større rolle, kvinnens likestilling, anvendel­ sen av vitenskapelige innsikter som vil sikre tilstrekkelige matforsyninger, og et stadig mer avansert system av skoleutdanning, alt dette ser han vil komme. Hvorfor? Fordi fornuftens lys er uimotståelig i lengden. Riktignok er det noen kri­ tiske innvendinger å forholde seg til: Vil ikke også befolkningstallet øke som konsekvens av økt velstand og bedre helse? Og når befolkningen øker, vil det da ikke med nødven­ dighet komme et tidspunkt da antallet mennesker overstiger de produksjonsmulig­ hetene, f.eks. for matvarer, som kloden kan stille med? Og vil ikke det da medføre til­ bakeskritt, sosial nød, muligens krig? Når antall mennesker øker og matvarene blir knappe, oppstår det vel en kamp om ressursene. Men han hadde jo svart på denne inn­ vendingen, og han syntes selv han hadde et godt og fornuftig svar. For det første, skrev han i manuskriptet, kan utvilsomt ingen mene at et slikt tidspunkt er nær forestående. Et slikt tidspunkt må ligge langt inn i fremtiden. Og ingen kan vite hvilke teknologiske muligheter, skapt av fornuftens og vitenskapens kraft, menneskeheten vil rå over på dette senere tidspunktet. Kanskje teknologi kan hjelpe i en slik situasjon? For det andre, om man antar at et slikt tidspunkt er nådd, må man også forutsette at fornuftens eller rasjonalitetens fremskritt har holdt tritt med vitenskapens og teknologiens fremskritt. Menneskets moral har altså også utviklet og forbedret seg på det tidspunktet. Denne forbedrede moralen vil sikkert ha tatt inn over seg at menneskets moralske forpliktelser overfor fremtidige generasjoner ikke består i å sikre at ufødte blir født, men i å sikre at de som faktisk blir født kan leve et liv i velstand og lykke sammen med sin familie. For­ nuftens fremskritt er altså ikke begrenset til vitenskap, teknologi og samfunnsinstitusjo­ ner, men må også strekke seg til menneskets moral. I lengden er vitenskapelige og tek­ nologiske fremskritt utenkelig uten slike moralske fremskritt. Nød og forfall ville kunne unngås. Den som har innsett fornuftens kraft, må vel samstemme i det? Det var på tide å gå nå. Det var ikke mer han kunne gjøre på dette gjemmestedet. Ryktene sa at myndighetene var blitt tipset om hvor han skjulte seg. Og dessuten var det uutholdelig! Var det skjebnens ironi at han nettopp hadde fullført et slikt optimistisk manuskript, samtidig som hans liv var truet av nettopp de kreftene i samfunnet som påberopte seg fornuftens kraft? Men han visste godt at dagens makthavere i lengden ville fa lite å si. Manuskriptet far bli liggende her, mens han skal prøve å finne en utvei for seg selv. Med forkledningen har han en viss sjanse til å komme seg ut på landet til noen gamle venner som sikkert vil hjelpe ham videre. Han forlater gjemmestedet. Han kommer seg til Fontenay-aux-Roses utenfor Paris og oppsøker gamle venner, familien Suard. Men i disse usikre tider er ingen villig til å utsette seg selv for enda større farer enn man allerede befinner seg i. Familien Suard viser rømlingen døren. Han til­

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

13

bringer to døgn ute i naturen ved Montrouge. Han fryser og sulter. Han er utmattet. Ting begynner å bli uklare for ham. Fortvilelsen tar overhånd. Den 27. mars oppsøker han et vertshus i Clamart. Hva er det som skjer rundt ham? Bestiller han en omelett? En omelett med tolv egg i? Hvorfor stirrer alle på ham? Er det ikke lov å lese Horace i et vertshus? Er det ikke lov å være forvirret, kan ingen forstå hva han har gjennomgått? Hvorfor fører de ham til politiet? Selvfølgelig har han intet identitetsbevis på seg! Hva tror de egentlig? Skulle han røpe sin egentlige identitet, fortelle hele verden at han er ettersøkt av revolusjonens seierherrer? Hvorfor denne fengselscellen? Og hva med for­ nuften? Hvordan skal man kunne holde ut et slikt liv? På morgenkvisten 28. mars finner fengselsbetjenten i Bourg-la-Reine den innsatte død i sin celle. Det er Marie-Jean-Antoine-Nicolas Caritat, Marquis de Condorcet.1

Troen på fremskrittet Det moderne mennesket er fortrolig med ideen om fremskritt. Ikke alle vil mene at ideen gir en riktig beskrivelse av vår virkelighet, men ideen i seg selv er ingen fremmed for. Noen vil mene at vi i det store og hele faktisk er vitne til betydelige fremskritt i vår egen samtid, mens andre vil kritisere fremskrittstroen som ensidig og blåøyd. Selve fremskrittsideen er likevel blitt et slags allemanns­ eie. La oss først prøve å gi en foreløpig definisjon av fremskritt, for å avklare hva vi snakker om. M ed fremskrittsideen mener vi oppfatningen om at: •

det finnes en historisk utvikling, slik at verden har forandret seg, forandrer seg og kommer til å forandre seg;

•

den historiske utviklingen har en retning m ot en universell verdi, for eksem­ pel det gode, det fornuftige eller det sanne;

•

det finnes en lovmessighet, en mekanisme eller en kraft som sikrer at utvik­ lingen går i denne retningen;

•

det finnes ingen prinsipielle grenser for denne utviklingen.

Sannsynligvis vil ikke alle tolke fremskrittsideen på akkurat samme måte. Vi skal imidlertid ikke oppholde oss ved akademiske diskusjoner om dette. La det være nok at definisjonen stemmer godt med det enkelte klassikere innen feltet har ment, og at den gir leseren en rimelig god pekepinn på hvor sammensatt selve ideen egentlig er. Fremskrittstroen er da oppfatningen om at fremskritts­ ideen i det store og hele beskriver verden slik den er.

Fremskritt var vanskelig å få øye på i antikken N år vi sier at det moderne mennesket er fortrolig med fremskrittsideen, om ikke fremskrittstroen, mener vi ikke å antyde at det dreier seg om en «naturlig» idé som mennesker utvikler nærmest automatisk. T vert om, fremskrittsideen er historisk ung, den er et resultat av at historiske forandringer går raskere og at det finnes vitnesbyrd om disse forandringene. D et er f.eks. rimelig å hevde at old­

14

KAPITTEL 1

tidens Hellas var preget av andre oppfatninger. D e endringer folk i det antikke Hellas opplevde, var stort sett knyttet til skiftende maktforhold i samfunnet, nye herskere eller nye kriger. Men hverdagen for folk flest forandret seg lite gjennom generasjonene. De teknologiske forandringene var for små til å bli opplevd som historiske skritt fremover. Det var derfor mer naturlig å forestille seg historisk utvikling som en stadig bølgebevegelse opp og ned, bestående av det samme igjen og igjen. En annen oppfatning var at man faktisk hadde forlatt en tidligere oppnådd idealtilstand, et «paradis» eller en svunnen «gullalder», at forholdene var blitt verre, og at man måtte tilstrebe å oppnå denne tilstanden igjen. Verken Platon eller Aristoteles var «fremskrittstenkere». De hadde ikke blikket rettet fra en nåtid til et frem tidig tidspunkt der livet, kunnskapen eller velferden kunne for­ ventes å være bedre. Platons visjon kunne beskrives med en metafor om sted fremfor en om tid: Han skuet ikke fra nåtidspunktet inn i en bedre fremtid, men fra et ‘her’ inn i et evig-varende ‘der’, idéverdenen. Heller ikke for Aristoteles kunne utviklingen bringe noe særlig nytt: All til­ blivelse og utvikling var for ham bare virkeliggjøring av former som allerede var gitt som mulighet. Det samme gjaldt oldtidens syn på kunnskap. Antikkens tenkere var stort sett av den oppfatning at de selv bidro med alt eller det aller viktigste som kunne vites. De hadde ingen forestilling om at menneskehetens kunnskaper utviklet seg gradvis videre. Et eksempel er den romerske poeten Lucretius. Hos ham finner vi det første tekststedet der selve ordet «fremskritt» forekommer. I et verk om tingenes natur (D e rerum natura) sier han at en rekke ting, slik som landbruk, skip, festningsbyer, lover, klær osv., er blitt til ved at enkelte har bidratt med små ting som gradvis førte menneskeheten fremover. M en med hensyn til fremtiden er han slett ikke optimist, han mener at moralsk forfall vil ta overhånd. N år det gjelder kunnskap ser han heller ikke noe frem­ skritt. Kronen på kunnskapen, mente han, var egentlig å finne i hans eget verk. Heller ikke den tidlige middelalderen var preget av fremskrittstro. M ed filo­ sofen og teologen Augustin hadde man riktignok fatt en forestilling om en ret­ ning i den historiske utviklingen, men det var fortsatt langt fra en tro på at ting stadig ble bedre. Ifølge kristendommen beveget man seg i retning av dom m e­ dag, og blikket var vendt mot det hinsidige. O g kunnskapen om verden, da­ tidens ekvivalens til vitenskap, var allerede gitt i «filosofens» verker, dvs. Aristo­ teles’ skrifter. For dem som beskjeftiget seg med teoretisk kunnskap, i hovedsak munker og nonner, gjaldt det å tilegne seg disse skriftene og tolke dem. N æ r­ mest på samme måte som religionen i sin helhet var uttrykt i Bibelen, var viten­ skapen gitt gjennom Aristoteles’ verker.

Teknologien gjør inntrykk i renessansen D et var først i den sene middelalderen, særlig i den såkalte renessansen i euro­ peisk kultur, at viktige forandringer i fremskrittstroen begynte å skje. Særlig gjorde teknologiske gjennombrudd inntrykk på renessansens mennesker. K om ­

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

15

passet revolusjonerte sjøfarten. Boktrykkerkunsten revolusjonerte produksjo­ nen og tilgjengeligheten av bøker. Mekaniske klokker satte en fastere struktur på dagsforløpet. O g kruttet revolusjonerte krigføringen. Men også en «ny» tenkemåte vant gjenklang: Platons verker ble igjen aner­ kjent som selvstendige og viktige bidrag til filosofien, ikke bare som forløpere til Aristoteles. M ed dette kom også matematikken mer i sentrum. Dét var avgjø­ rende for den viktige rollen matematisk tenkemåte fikk i den senere vitenskape­ lige revolusjonen. For Kopernikus, Galilei, Kepler og Newton, var det matema­ tikken som ga naturlovene og vitenskapene om dem, et fast, presist og universelt språk. Også innen ingeniørkunsten, kunsthåndverket og kunsten skjedde en om ­ veltning i hvordan man håndterte kunnskap og kunnen: M an begynte å skrive lærebøker. Kunnskap, som alltid hadde vært et produkt av personlig innsats og kunnen, ble slik til et offentlig gode. Andre kunne benytte seg av den og bygge videre på den. Hemmeligholdelse og spesielle adgangskriterier - slik det var vanlig i de tradisjonelle håndverkslaugene - preget ikke lenger kunnskapssynet på disse områdene. I og med den nye læreboktradisjonen lå kunnskapen nå i prinsippet åpen for alle. Under den vitenskapelige revolusjonen ble nettopp kunnskapens offentlige karakter og forskersamfunnets internasjonale sammen­ setning til hovedelementer i synet på den nye vitenskapen. Den vitenskapelige publiseringen i tidsskrifter, med etterfølgende faglig diskusjon og kritikk, ble bærebjelken for denne tenkemåten. Ennå kan man ikke snakke om en uforbeholden fremskrittstro. Riktignok var både Francis Bacon og Rene Descartes imponert over de teknologiske frem­ skrittene i tiden. O g begge mente at vitenskapelig kunnskap var kum ulativ: at nye innsikter bygget på toppen av de gamle og utgjorde et hele. O g begge hadde stor tiltro til den nye vitenskapelige metoden. Bacon fremhevet hvordan viten­ skap egnet seg til å gi en systematisk kritikk av utbredte og endatil «naturlige» fordommer. Han la størst vekt på den eksperimentelle metoden, det vil si den systematiske og kontrollerte etterprøvingen av hypoteser ved konkrete erfa­ ringsdata. Nesten ensbetydende med dette var for ham - men ikke for oss i dag — den induktive metoden: Kunnskapens vei starter ved de konkrete og indivi­ duelle fenomenene, så fortsetter den oppover til de mer generelle fenomenene og naturlovene. Eller for å si det med våre mer moderne uttrykk: Vitenskapelig innsikt blir avledet og begrunnet nedenfra, og den er logisk strukturert slik at de allmenne innsiktene følger fra kunnskap om enkeltfenomener. Bacon var ikke tilhenger av den hypotetisk-deduktive metoden. For ham var det utslagsgivende for god vitenskapelig metode at forskeren alltid holdt seg nær de etterprøvbare enkeltfenomenene. For Descartes var også den vitenskapelige metoden et nøkkelbegrep, men matematikkens tenkemåte sto mer i sentrum for ham. Deduksjon, ikke induk­ sjon, var stikkordet. O g den eksperimentelle metoden hadde underordnet betydning for Descartes. D en tjente mer som illustrasjon eller eksempel enn som test. Vitenskapen starter for ham med premisser som er selvinnlysende

16

KAPITTEL 1

sanne og som derfor ikke kan betviles. Analyse og syntese, det å undersøke noe ved å først bryte det ned til sine enkeltelementer, undersøke dem og så å la hel­ hetens egenskaper fremkomme som en sammensetning av enkeltelementenes egenskaper, er en viktig del av metodereglene. Det best egnede verktøy og det mest presise språk for slik virksomhet er gitt gjennom matematikken. Naturlovene kunne fanges inn ved matematiske funksjoner som inngår i en teoretisk helhet, der alle deler henger sammen. Enkeltfenomene ble fortrinnsvis beskrevet kvantitativt, hvilket medfører at måleenheter for enkeltfenomeners egenskaper måtte defineres, måleinstrumenter måtte skaleres til en felles enhet, og at målinger av fenomenet måtte foretas. For det moderne mennesket er det vanskelig å forestille seg hvilken enorm betydning for vitenskapelig virksomhet f.eks. overgangen fra et kvalitativt språk om kaldt og varmt til et kvantitativt språk i grader Celsius (eller grader Fahrenheit eller grader Kelvin) hadde. Det muliggjorde forskjellen i presisjon mellom å si «det virker varmere i dag enn i går» - der vi bruker kroppen vår og hukommelsen som måleinstrument —og det å si «det er +5°C i dag, og det var -mo °C i går» - der vi bruker et termometer som måleinstrument. Bacon og Descartes hadde det til felles at begge tilla den vitenskapelige metoden en nøkkelrolle når det gjaldt å sikre fremtidig kunnskapsvekst. M eto­ den var så å si den mekanismen som produserte nye innsikter. Begge tenkere delte det normative syn at vitenskapelig kunnskap nødvendigvis var offentlig og internasjonal i sin karakter, og de mente den vokste på en kumulativ måte, ved å legge brikke for brikke på toppen av tidligere oppnådde innsikter. Men ingen av dem kunne ennå kalles en fremskrittstenker. For det første hadde de en ten­ dens, særlig Descartes, til å anse tidligere tiders kunnskaper som stort sett nytte­ løse. Vitenskapen måtte nærmest starte forfra. O g det var i hovedsak de selv som skulle legge fundamentet for denne nye virksomheten, mente de. Slik sett ble det ingen kontinuerlig utvikling, men nærmest et radikalt brudd med forti­ den. For det andre var de av den oppfatning at denne metoden ville sikre at vitenskapens virksomhet kunne være avsluttet om noen fa år. Bacon mente at dersom man bare kunne samle alle gode vitenskapsfolk til en felles anstrengelse, kunne de komme med svar på alle vitenskapelige spørsmål i løpet av noen få år. Descartes mente til og med at de fleste viktige gjenstående gjennom brudd i forskningen, særlig i medisinsk forskning, ville bli gjort av ham selv. Bacon og Descartes så altså et tydelig sluttpunkt for den vitenskapelige kunnskapsutvik­ lingen.

Fremskrittstro etter den vitenskapelige revolusjonen Både Frands Bacon og Rene Descartes leverte betydelige og innflytelsesrike bidrag til synet på vitenskap under den vitenskapelige revolusjonen. M en Galilei og Kepler og senere Newton, fulgte i sin forskning verken Bacons eller Des­ cartes syn på metode. Den nederlandske vitenskapsmann Christian Huygens (1629—95) bemerket senere at Bacon hadde undervurdert matematikkens betyd-

Piltdown-mannen: Deler av et kranium og et kjevebein som ble funnet på Piltdown Common i Sussex, England i 1912 , ble antatt å vare den såkalte missing link mellom ape og menneske. Kjeven lignet en apes, og skallen lignet mye på moderne menneskers. 11950 -årene ble det påvist atfunnet var en forfalskning: Hodeskallen varfra et moderne menneske og kje­ ven fra en orangutang! På bildet undersøkes «funnet» i 1915 .

ning for den vitenskapelige metoden, mens Descartes hadde sett bort fra ekspe­ rimentets viktige rolle. Det er derfor riktig å si at den vitenskapelige tenkningen utviklet seg minst like mye ved å lære av de konkrete eksemplene som Galilei, Newton og andre vitenskapsfolk ga, som ved studiet av de filosofiske bidragene. Det er rimelig å hevde at den første som trodde på og argumenterte for kunnskapens og vitenskapens fremskritt i moderne forstand, var Bernard de Fontenelle (1657-1757). Som sekretær i det franske vitenskapsakademiet hadde han et nært forhold til forskningen. Vi skal ikke gå nærmere inn i hans forfat­ terskap, men nøye oss med å si at Fontenelles syn på vitenskapen tilfredsstiller alle de fire kriteriene vi har nevnt i vår definisjon av fremskrittet. For det første mente han at kunnskapen hadde gjennomgått en historisk utvikling der man stadig hadde lært mer om naturen. Det var derfor ingen grunn til å se ned på fortidens kunnskapsprestasjoner, selv om man for egen del var kommet lenger. For det andre mente han at denne utviklingen pekte mot en universell verdi,

18

KAPITTEL 1

nemlig en stadig tilnærming til sannhet og nyttig kunnskap. For det tredje mente han at denne utviklingen ikke var tilfeldig, men et resultat av fornuftens kraft, og særlig den vitenskapelige metoden. Endelig mente han at det ikke fan­ tes grenser for vitenskapelig fremskritt, at vitenskapen stadig ville generere nye utfordringer og oppgaver å ta seg av. M en Fontenelle begrenset dette synet til vitenskapen. Den kunne bidra til å gjøre livet lettere på enkelte områder gjen­ nom ny teknologi. M en mennesket forblir alltid det samme. For Fontenelle var drivkreftene i mennesket og dermed i samfunnsutviklingen, alltid sammensatt av fornuften på den ene siden og følelseslivet på den andre. N år det gjelder det siste, mente han at det ikke var grunn til å ha store forhåpninger. Selv om mennesket med tiden vil være i besittelse av bedre kunnskap om verden, vil det ikke føre til at man vil gjøre bedre bruk av den kunnskap man har. Egoisme, misunnelse, maktbegjær og andre «irrasjonelle» følelser vil alltid ta overhånd.

Opplysningstidens filosofer så optimistisk på mennesket Det er «filosofene» under den franske revolusjonen som utvikler fremskrittstroen til noe større og mer omfattende enn den har vært tidligere. Fornuften eller rasjonaliteten hadde fatt en sentral plass i deres tenkning om mennesket og samfunnet. Ved allmenn utdanning i folkeskoler, avskaffelse av sosiale forskjel­ ler og privilegier, og et samfunn basert på fortjenester, kunnen og innsats ville de positive kreftene i mennesket kunne stimuleres til felles beste. Vitenskap og teknologi ville spille en nøkkelrolle for virkeliggjøringen av denne visjonen. U t fra dette kunne man forvente de forutsetningene som i lengden ville føre til økt velferd, bedre helse og en bedre og mer rettferdig samfunnsstruktur. Condorcet var den fremste talsmann for denne visjonen. Fremskrittsideen virket særdeles tiltalende på mange innflytelsesrike m en­ nesker på 1800-tallet. Mange tenkere lot seg inspirere av den, slike som Im m anuel Kant i Tyskland og senere John Stuart M ill i England. Rasjonalitet, viten­ skap og teknologisk innovasjon ble satt i høysetet. Grunnleggelsen av moderne universiteter i Europa var ledsaget av et bredt dannelsesideal, kombinert med institusjonaliseringen av eksperimentell vitenskap. Universitetenes oppgave var ikke bare å videreformidle etablert kunnskap, men å bidra med nye forsknings­ resultater til felles nytte og til spredning av allmenn kulturell dannelse som ville berike mennesket. T il dels fant fremskrittstroen også symbolske uttrykk i kon­ krete byggverk og institusjoner. Den første verdensutstillingen, som fant sted i London i 1851, symboliserte på mange måter troen på at verden ville åpne for mer handel mellom alle land, og at alle land skrittvis ville nyte godt av de tekniske fremskrittene man hadde skapt. Her lå kanskje spiren til den brede internasjonaliseringen av verdenshan­ delen vi er vitne til i dag, i år 2000. T il denne verdensutstillingen trengte man selvfølgelig et byggverk som ga adekvat uttrykk for denne ambisjonen. G artne­ ren Joseph Paxton skisserte en gigantisk utstillingshall bygget av nye bygge­

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

19

materialer: glass og metall - et kjempeveksthus. «Krystallpalasset», som det kom til å hete, var idéhistorisk sett kanskje det mest konkrete, uforbeholdne og naive uttrykk for fremskrittstroen, og samtidig en markering av dens største inn­ flytelse på samtidens tenkemåte.

Ambivalens ved overgangen til det 20. århundre Overgangen til det 20. århundre kjennetegnes ved to motstridende strømningen På den ene siden styrket vitenskapen sin innflytelse i samfunnet. Dette skjedde ikke m inst ved at disipliner som fysikk og kjemi fikk større betydning for sam­ funnets økonomiske og teknologiske utvikling. Store foretak arbeidet nært sam­ men med universitetene eller utviklet egne forskningsavdelinger. Kaiser-W ilhelm-Gesellschaft var en tysk forskningsstiftelse med hovedformål å omsette vitenskapelige innsikter i nyttig industriell anvendelse. Modellen ble snart etter­ lignet av andre land. Elektrifisering og jernbane ble for mange mennesker sig­ naler om en ny og bedre tid. Til og med for den senere russiske revolusjonære Vladim ir Iljitsj Lenin var fremskritt nærmest ensbetydende med å ha elektrisk lys i alle hus. De teknologiske og vitenskapelige nyvinningene ved århundreskif­ tet var meget betydelige. Parallelt med dette er man vitne til en omfattende rasjonalitetskritikk - et tema vi skal komme tilbake til i slutten av kapittel 5. Den teknologiske utvik­ lingen av f.eks. jernbanen skaper motstand i enkelte befolkningskretser, særlig på landsbygda. Vi får «maskinstormere» som ønsker å stoppe denne utvik­ lingen. I dag ville vi betegne slike kritikere som verdikonservative. Den indu­ strielle utviklingen med store industriforetak og maskinell produksjon, skaper også større sosial ulikhet og elendighet. En ny type fattigdom oppstår, særlig i storbyene, fordi folks velferd blir avhengig ikke av hva de selv er i stand til å pro­ dusere, m en av hvorvidt det finnes et m arked for deres arbeidskraft. Karl M arx og Friedrich Engels kritiserte det kapitalistiske samfunnssystemet. Det ble van­ skeligere å tro at fornuftens kraft alene kan være en garanti for samfunnsutvik­ ling i positiv retning. Enkelte filosofer og andre tenkere ser derfor kritisk på rasjonaliteten som sådan. Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche og den dan­ ske filosofen Søren Kierkegaard kan nevnes som eksempler. Nietzsche mente at absolutt sannhet var en illusjon, virkeligheten var i stadig forandring. Alle aksepterte sannheter, også de vitenskapelige, måtte derfor oppfattes som fiksjo­ ner basert på tolkninger av erfaringsverdenen, og alle slike tolkninger forutsetter perspektiver eller et ståsted. Troen på sannhet og troen på vitenskapen så Nietzs­ che som nyttige fiksjoner for «svake sjeler» som finner en verden i stadig foran­ dring og uten faste holdepunkter for vanskelig å leve i. Nietzsche var derfor ytterst skeptisk til den påståtte fornuftens kraft og rolle. Det 20. århundre begynte med den dobbeltheten vi nettopp har beskrevet: Vitenskapelig og teknologisk fremskritt danner det ene ytterpunktet. D et andre ytterpunktet er en dyptgående skepsis til de goder denne utviklingen medfører, og til tenkemåten som er grunnlaget for den.

20

KAPITTEL 1

Vitenskap og teknologi som trussel og velgjører V i kan nå spørre oss om vår situasjon i dag, hundre år senere, egentlig er så vel­ dig forskjellig fra den gang. Er det ikke det samme tvisynet mange av oss har når det gjelder fremskrittstroen? V i skal ikke underslå at det nettopp i det 20. år­ hundre har skjedd mange ting som har påvirket vårt syn på vitenskap, rasjonali­ tet og fremskritt. D en mer naive fremskrittstroen som preget det tidlige 1800tallet har lidd kraftige tilbakeslag. Det første symbolske tilbakeslaget kom allerede i 1912. M an hadde bygget et luksusskip som ikke kunne synke og som ville kunne krysse Atlanterhavet på rekordtid, et teknisk vidunder. M en allerede på skipets jom frutur skjedde kata­ strofen og «Titanic» sank. Skipet trakk med seg mer enn 1500 passasjerer i døden, mennesker som helt til det siste hadde følt seg fullstendig trygge. For dette skipet kunne jo ikke synke! M ange fikk med denne nyheten den første vage fornemmelse av at teknologi alltid vil være beheftet med risiko, og ikke kan gi oss den trygghet som fremskrittstilhengere har spådd. Enhver teknologi er bare så god som de mennesker som må betjene eller utvikle den. O g menneskers handlinger, i motsetning til teknologiens funksjonsmåter, lar seg ikke beskrive i beregnbare kalkyler eller ferdige oppskrifter. På slutten av 1990-tallet ble det laget en storslagen film om «Titanic», den dyreste film produksjon noensinne. M illioner av mennesker verden over har sett den, og mange er blitt så fascinert at de ser den flere ganger. Det skyldes neppe bare den litt tåredryppende kjærlighetshistorien som er innbakt i filmen. I pres­ sen ble den omtalt som «det 20. århundres mythos». H va sier dette om tidsån­ den? Hva slags livsfølelse har vi når vi lar «Titanic» bli det symbolske uttrykk for hvordan vi opplever vår verden? Det er neppe fremskrittstroen som kom m er til uttrykk her. Kanskje det er mer en dyptfølt skeptisisme eller kulturpessimisme som omfavnes: V i er på vei mot undergangen uansett. H va det kom m er an på er å være med på første klasse og bestille en god cognac i tid e... To år etter «Titanic»-katastrofen kom det neste tilbakeslaget, men denne gang av helt andre dimensjoner. Det var den første verdenskrigen, fra 1914 til 1918. Ved den ble det satt et stort spørsmålstegn ved menneskets fornuftsevner og teppet ble trukket vekk under de mer optimistiske fremtidsvisjoner. Sigm und Freud (1856-1939), grunnleggeren av psykoanalysen, følte at han nå måtte supplere erosdriften eller libido med dens negative motstykke: dødsdriften, thanatos. Gass- og luftkrigen illustrerte tydelig at den vitenskapelige og teknologiske utviklingen raskt kan rette seg mot mennesket selv ved å støtte opp under krigsmaskineriet. Denne opplevelsen ble forsterket under den andre verdenskrigen, fra 1939 til 1945. Alliansen mellom vitenskap, teknologi og de ulike krigførende statene ble enda tettere. Vitenskapelig og teknologisk ekspertise ble samlet i store forsk­ ningssentra og satt til strategisk viktige forsknings- og utviklingsoppgaver, både i Hitler-Tyskland og Japan, og hos de allierte maktene. Mest kjent i ettertid ble det såkalte «Manhattan-prosjektet», som utviklet atombomben. Prosjektet repre­ senterte på mange måter en fullstendig ny måte å forske på. Mens forskningen i

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

21

tidligere tider stort sett var en virksom het utført av enkeltindivider, av og til støttet av assistenter, var dette prosjektet en gigantisk innsats av fremstående forskere som arbeidet mot et felles mål. Det viste at en riktig strategisk bruk av forskningsressursene kunne virkeliggjøre resultater som neppe kunne nås gjen­ nom en tradisjonell organisering av forskningen. Vitenskapsteoretikere betegner gjerne slik forskningsvirksomhet som «Big Science» for å markere omfanget av både de personellmessige, ressursmessige og strategiske virkemidlene som tas i bruk. M en samtidig satte atombombene over Hiroshim a og Nagasaki i august D45 °g så et slags Kains-merke på forskning og teknologi. Forskningen hadde jo frembrakt en teknologi som i etterkrigstiden og under den såkalte kalde krigen lå som en permanent trussel over menneskeheten. Atombom ben symboliserte og symboliserer antagelig fortsatt - at vitenskap og teknologi kanskje ikke er menneskehetens fremste allierte i bestrebelsene etter å skape en bedre og tryg­ gere fremtid, men at den kan bli menneskehetens største potensielle fiende. De første som erkjente dette klart i tiden etter andre verdenskrig, var nettopp forskere og enkelte fremstående tenkere. «Pugwash»-bevegelsen ble dannet som protest mot den kjernefysiske opprustningen og for å rette på denne farlige utvik­ lingen. Joseph Rotblat, professor i kjernefysikk (1908-), og filosofen Bertrand Russell (1872-1970) var frontfigurer i bevegelsen. Rotblat fikk Nobels fredspris for dette arbeidet i 1995. Pugwash-bevegelsen er fortsatt en viktig og sterk bevegelse i dagens forskersamfunn. Man kan tolke det som et uttrykk for at den vitenskapelige meto­ den og den vitenskapelige tenkemåten ikke alene kan fungere som en fremskrittsmotor. Etisk reflektert styring og individuelt ansvar er nødvendig. Fornuft er noe man må appellere til, noe man må vise i praksis, og ikke noe man uten videre og uproblematisk kan identifisere med vitenskapelig-teknologisk virksomhet. Et annet inntrykk fra den andre verdenskrig som satte dype spor etter seg, var Niirnberg-prosessene der tyske legers «eksperimenter» på innsatte i konsen­ trasjonsleirene ble kjent for allmennheten. I forskningens og fremskrittets navn hadde disse legene utført dypt umenneskelige forsøk på fangene, tilsynelatende uten de minste moralske skrupler. Særlig oppsiktsvekkende var det at legene var om gitt av en legestand som gjennom sin ideologiske innstilling og politiske opportunisme ikke satte klare grenser for denne virksomheten. Det er derfor forståelig at det i offentligheten kunne feste seg et inntrykk av at den enkelte forsker følte seg hevet over samfunnets etikk, og at drivkraften bak forskningen kunne tilsidesette alle andre hensyn. D et er grunn til å tro at det idealtypiske forskerbildet i offentlighetens bevissthet i tiden etter den andre verdenskrigen stort sett var preget av dette tvi­ synet: beundring for den «kalde» og effektive rasjonaliteten på den ene siden og frykt for den antatte underliggende hensyns- og ansvarsløsheten på den andre. Filmen «Dr. Jekyll and Mr. Hyde» ga et tidsmessig uttrykk for dette. M en slike horrorvisjoner ble foregrepet allerede i 1816 i M ary Wollstonecraft Shelleys roman Frankenstein, or the M odem Prometheus. Skepsis mot fremskrittene som menneskeheten kan oppnå ved vitenskapelig og teknologisk utvikling er blitt ytterligere forsterket de senere årene. M iljøfor­

22

KAPITTEL 1

urensning, radioaktivt avfall fra atomkraftverk, ødeleggelsen av ozonlaget i atmosfæren, klimaproblemet osv. er stikkord som markerer store vitenskapelige utfordringer i dag. D et spesielle ved disse problemene er at de delvis er senvirk­ ninger av nettopp den vitenskapen og teknologien som nå er satt til å bekjempe dem. Disse og andre fenomener i dagens samfunn gjør det svært vanskelig å være en tilhenger av en uforbeholden og naiv fremskrittstro i år 2000. Samtidig kan det ikke være tvil om at det finnes en annen side ved dette også. Det er unektelig slik at vi har fatt betydelig økt velstand for brede befolk­ ningsgrupper over det meste av verden (med unntak for betydelige deler av den såkalte tredje verden). V i behøver ikke å gå så langt tilbake i historien før vi fin­ ner materielle livsbetingelser som mange i dag ville anse som uholdbare. Et viktig moment i denne utviklingen er nettopp den vitenskapelig-tekniske utviklingen. V i kan f.eks. se på folkehelsen som en indikator. Barnedødeligheten har stadig sunket, den gjennomsnittlige levealderen har økt, mange infeksjonssykdommer er blitt ufarlige takket være antibiotika, og mange epidemier er nesten utryddet takket være bedre hygiene. Man kan også kaste et blikk på vår hverdagsteknologi: datamaskiner med en kapasitet som var utenkelig bare 20 år tilbake, kjøleskap, fjernsyn, radio, stereo og telefon i hjemmet og på reiser, private biler og ferie­ reiser til fjerne strøk med jetfly. Det er ikke til å nekte for at industrialiseringen og teknifiseringen for mange av oss ikke har de negative overtoner som noen kul­ turpessimister mener. Problemet er heller at vi nå ikke kan tenke oss å være for­ uten disse teknologiene lenger, selv om de til dels har uheldige miljøvirkningen For vitenskapelig kunnskap er utviklingen kanskje enda mer fascinerende. D et som en gang var kronen av vitenskapelig kunnskap, Newtons fysikk, er nå blitt forbigått av relativitetsteori og kvantefysikk som åpner både mikrokosmos og makrokosmos på en måte som var utenkelig før. V i har plassert et romteleskop, det såkalte Hubble-teleskopet, i en omløpsbane rundt jorden. D et sender oss kontinuerlig data om sorte hull, supernovaer, pulsårer osv. fra fjerne galak­ ser. Til sammenligning kan vi minne om at Galileis berømte teleskop hadde en forstørrelse som er tilnærmet den en helt vanlig kikkert har i dag. Også forsk­ ningen om levende organismer har gjennomgått en utrolig utvikling. Evolu­ sjonsteorien har gitt oss gode forklaringer på utviklingen av liv på vår klode, og molekylærbiologien, ved oppdagelsen av den kjemiske strukturen i arvemateria­ let D N A , er i gang med å kartlegge de arvemessige disposisjonene i ulike arter, populasjoner og individer. Men også andre disipliner enn realfag gjør inntrykk. Psykologien har blant annet gitt oss viktige kunnskaper om persepsjon som nå inngår f.eks. i design av cockpiter i jetfly. V i har også fatt en bedre forståelse av fenomener som læring og hukommelse. Kulturfagene har gitt oss detaljerte beskrivelser av livet i sam­ funn som for lengst har forsvunnet, og de har f.eks. funnet ut hvilke tekster Aristoteles selv har skrevet og hvilke tekster som ble skrevet av andre i hans navn. Og er det ikke overraskende å lære at det baskiske språket er det euro­ peiske språk som er minst i slekt med noen av de andre indo-europeiske språ­ kene?

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

23

Den vitenskapelige kunnskap vi i dag rår over er imponerende for enhver som tar seg tid til å sette seg litt inn i den. Mange, spesielt mange forskere, vil um id­ delbart mene at det er opplagt at vi har gjort store vitenskapelige fremskritt. O g likevel er det ikke lett å angi hva dette fremskrittet i bunn og grunn består i. Det er som sagt tvisynet som står igjen. V i må nok holde fast ved at verken en uforbeholden fremskrittstro eller en radikal benektelse av fremskritt synes å være noen gangbar vei i vår tid. V i far finne oss i at våre oppfatninger om viten­ skap, fornuft og fremskritt rett og slett må være mye mer nyanserte og konkrete. Det er lettere å ta stilling til forholdsvis konkrete spørsmål enn til de overord­ nede utviklingstendensene. D et er lettere å ta stilling til om vi forstår banan­ fluen bedre i dag enn for 60 år siden, og det er lettere å bedømm e om telefonen alt i alt har gjort livet bedre eller vanskeligere. M en vi må samtidig ikke miste av syne de store visjonene som har brakt oss dit vi er i dag. De har nok hatt mye for seg, og det spørs om moderne mennesker i dag ikke ville hatt godt av noen av de samme visjonære evnene som f.eks. Condorcet hadde. I dette innledende avsnittet har vi angitt et grunntema for boken, en slags rød tråd gjennom de ulike kapitlene som følger, nemlig spenningen mellom troen på fornuftens positive evner på den ene siden og troen på at mennesker overvurderer fornuften og undervurderer sine egne naturlige begrensninger på den andre. V i kan godt foregripe konklusjonen, siden den neppe er særlig opp­ siktsvekkende: Vi kan verken bevise eller motbevise noen av de nevnte oppfat­ ningene. De bør derfor oppfattes som filosofiske spekulasjoner til syvende og sist. Dette vil vi hevde selv om enkelte forskere mener de har vitenskapen med seg som støtte for eller imot den ene eller den andre oppfatningen. Men det at noe «bare» er filosofi, forhindrer ikke at disse oppfatningene er viktige. De er en del av vårt verdensbilde. Sam tidig danner disse oppfatningene et bakteppe for mange av konfliktene vi opplever i dag, spesielt når det gjelder konflikter mel­ lom vitenskap og samfunn, mellom ulike syn på vitenskap, og mellom forskjel­ lige syn på hvordan folk tenker og handler i hverdagen. M ange av disse konflik­ tene er en fortsettelse av debatter fra siste århundre og opplysningstiden. Det er disse temaene som skal beskjeftige oss videre i kapitlet.

Oppsummering •

Å tro på kunnskapens eller samfunnets ubegrensede fremskritt er et feno­ men underlagt den historiske utviklingen.

•

Fremskrittsideen vokser frem under den vitenskapelige revolusjonen og i opplysningstiden, og blir knyttet til den økende betydningen av vitenskap og fornuft.

•

Ved slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre blir fremskrittstroen møtt med økende skepsis og omfattende kulturkritikk. Vår tid uttrykker en dobbelthet i forhold til fremskritt, vitenskap, teknologi og fornuft: Vi anerkjenner det positive potensialet i vitenskap, teknologi og for­ nuft, men vi frykter samtidig de negative bivirkningene disse kan frembringe.

•

24

KAPITTEL 1

Den målbare utviklingen i vitenskapene Jeg har antydet at den moderne vitenskapen siden 1600-tallet har utviklet seg gjennom forskjellige viktige faser. Det karakteristiske ved disse fasene er ikke hvilke oppfatninger, teorier osv. vitenskapen hadde, men hvordan den var orga­ nisert som sosial virksom het.2 Amatørvitenskapen: I begynnelsen ble moderne vitenskap praktisert som en slags fritidsbeskjeftigelse. D e som drev med vitenskap var avhengige av å ha inn­ tekter fra annen virksomhet eller fra personlig eiendom. Ingen kunne livnære seg ved vitenskapelig virksomhet. Isaac N ew ton var for eksempel professor i matematikk ved Cam bridge University. De første universitetene i Europa ble grunnlagt allerede i middelalderen, særlig som kirkelige institusjoner. Fagene filosofi, jus, teologi, matematikk og astronomi dominerte og ble ansett som de klassiske fagene. De var stort sett basert på studier av antikke skrifter. Den nye, eksperimentelle vitenskapen hadde derimot ingen plass ved disse universitetene. Den nye vitenskapen bedrev man på fritiden, og man holdt møter i vitenskaps­ akademiene. I Frankrike ble det noe senere vanlig at den nye, eksperimentelle vitenskapen fremførte sine funn i de bedre salongene, som et slags kulturelt inn­ slag i kveldsunderholdningen. Amatørvitenskapen ble nesten utelukkende bedrevet av menn, men i denne tidlige fasen ble også kvinnene ansett som en viktig målgruppe. Det ble for eksempel skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker spesielt for kvinner. Profesjonell vitenskap: Overgangen til en ny fase skjer ved at den nye ekspe­ rimentelle vitenskapen blir innlemmet i de nye universitetsdannelsene som skjer tidlig på 1800-tallet, med Humboldt-universitetet, etablert 1809 i Berlin, i spis­ sen. Vitenskap blir nå en profesjon. En professor lever av å forske og å under­ vise. Dette medfører flere viktige konsekvenser. For det første blir vitenskaps­ folk uavhengige av andre inntekter. For det andre betyr det at flere, også de som ikke har noen andre inntekter, kan vie seg til vitenskapelige studier. For det tre­ dje medfører det en viss konkurranse mellom de vitenskapelige institusjonene, universitetene. De som har den beste forskningen å vise til, tiltrekker seg også flest studenter. O g for det fjerde danner vitenskapsfolkene grunnlaget for ut­ danningen av eliten i samfunnet, og sikrer seg derved støtte fra denne. Industrialisert vitenskap: Ved overgangen til det 20. århundre gjennomgår store deler av den naturvitenskapelige forskningen en viktig utvikling. Sammen­ heng mellom den vitenskapelige utviklingen og den teknologiske utviklingen blir satt i system. Teknologisk innovasjon blir anerkjent som viktig i deler av næringslivet. Vitenskapen inngår allianser med næringslivet, og det blir opprettet egne institutter der vitenskapelig forskning har som mål å frembringe ny tekno­ logi. Utviklingen av telefonen ved Bells laboratorier i U SA er et eksempel på dette. I Europa er særlig den kjemiske og elektriske industrien ledende i å skape tett samarbeid mellom forskning og innovasjon. Anvendelse av grunnforskning og utvikling av nye teknologiske produkter blir ikke lenger sett på som et bipro­ dukt, men som en vesentlig del av den vitenskapelige virksomheten generelt.

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

25

B ig Science: Utviklingen av atombomben gjennom målrettet og storstilet satsing på å la mange forskere bidra med små biter som inngår i en helhetlig utviklingsplan, representerer noe vesentlig nytt i og med den andre verdens­ krigen. Erfaringen medfører en erkjennelse av at forskningen kan styres mot mål som er satt på forhånd. Et annet kjent eksempel på dette er amerikanernes satsing på å bringe en mann til månen før russerne. Den individuelle forsk­ ningsinnsatsen kom m er mer og mer i bakgrunnen til fordel for lagarbeid. Sam­ tidig medfører dette også større økonom iske satsinger, med nøye planlagt øko­ nomistyring osv. Et forsøk ved en av de moderne partikkelakseleratorene, for eksempel C E R N i Sveits, er nøye planlagt ned til minste detalj, disponerer meget begrenset forsøkstid ved akseleratoren, bygger på et stort lag av forskere der hver av dem også har andre oppgaver; forsøket koster mye penger og resul­ terer gjerne i publikasjoner med flere dusin eller flere hundre forfattere. Den største vitenskapelige satsningen noensinne er det såkalte H U GO -prosjektet, forsøket på å kartlegge hele det menneskelige genomet. Dette prosjektet er nå blitt en verdensomspennende aktivitet der mange forskningssentra deltar, og der det beskrives flere titalls nye gener daglig. Navnet på den siste fasen, «Big Science», stammer fra en bok som ble utgitt for første gang i 1963. Boken het Little Science, B ig Science, og var skrevet av Derek J. de Solla Price. Boken vakte nok ikke så mye oppsikt som boken til Thom as Kuhn, The Structure o f Scientific Revolutions (se kapittel 4) som kom ut året før. Men, på samme måte som Kuhns bok la den grunnlaget for mye annen forskning som fulgte etter. Det radikalt nye i de Solla Prices bok var at den brukte vitenskapelige metoder, særlig statistisk analyse, på vitenskapen selv. Am bisjonen var å gjøre vitenskapen, dvs. den vitenskapelige kunnskapsproduk­ sjonen, til en kvantifiserbar størrelse, og å trekke interessante konklusjoner - for eksempel om forskningspolitikk - ut av datamaterialet. Boken begynner med at de Solla Price siterer en forsker som under åpningen av et vitenskapelig møte i fysikk med m ange kjente forskere til stede, sa følgende: «I dag har vi æren av å sitte ved siden av de kjempene på hvis skul­ dre vi står». Denne metaforiske talemåten fanger nok en viktig sannhet, sier de Solla Price. Det er rimelig å påstå at 80 til 90 prosent av alle forskere som noen gang har levd, lever i dag. Eller uttrykt på annen måte: Enhver ung forsker som starter nå, vil, når hun på slutten av sin karriere ser tilbake på sin aktive forskertid, kunne hevde at 80 til 90 prosent av alt vitenskapelig arbeid som noen gang er gjort, vil ha funnet sted i hennes egen livstid. Bare ca. 10 til 20 prosent av vitenskapelige arbeider vil være gjort forut for hennes egen tid. D e Solla Price fastslår at den mest iøynefallende karakteristikk av så å si alle viktige numeriske indikatorer på ulike disipliner og aspekter ved vitenskapen er en eksponentiell vekstkurve. Slik vekst betyr at vekstraten på ethvert tidspunkt er proporsjonal med størrelsen av populasjonen som vokser. Jo større en sak er, jo raskere vokser den. En måte å anskueliggjøre slik eksponentiell vekst på, er å angi tiden det tar for en gitt størrelse å bli dobbelt så stor. Ifølge de Solla Prices bok fra 1963 tar det omtrent 15 år før antallet aktive forskere på verdensbasis blir

26

KAPITTEL 1

fordoblet. Det tar omtrent 50 år før antallet universiteter fordobles. D et tar omtrent 20 år før antallet viktige oppdagelser blir fordoblet. Det tar om trent 15 år å fordoble antallet vitenskapelige tidsskrifter. Det tar bare omtrent ti år å for­ doble mengden av publisert litteratur i eksperimentell psykologi. Det er interessant at denne vekstkurven faktisk også gjelder for de siste 350 årene med vitenskapelig utvikling. På midten av 1600-tallet var det veldig fa aktive forskere - man kunne nevne dem ved navn og telle dem... På den tiden de Solla Price skriver boken sin finnes det i U SA alene langt mer enn en million mennesker med vitenskapelige eller tekniske forskerkvalifikasjoner. I 190 0 var det bare 100 000, i 1850 omtrent 10 00 0, og i 1800 omtrent 1000. N år man ser på veksten i antallet vitenskapelige tidsskrifter og forestiller seg den utrolige mengden av informasjon som publiseres i dag, kan man nok få en anelse av hvor vanskelig det er for en forsker hele tiden å være oppdatert på sitt eget fag. En slik utvikling gjør det nødvendig med større og større spesialiseringer innen meget avgrensede områder. Det er ingen forsker i dag, uansett hvor fremstående han eller hun måtte være, som kan hevde å være rimelig godt orien­ tert i den siste faglige utviklingen i hele disiplinen. Den som skal satse på en forskerkarriere ser seg nødt til å være svært selektiv med hensyn til spesielle fag­ lige interesser. De Solla Price er oppmerksom på informasjonsproblemet i vitenskapen. H an spør seg hvor mange publikasjoner en forsker faktisk kan eller må lese for å publisere egne artikler. Vanligvis vil det være mange forskere verden over innen­ for det samme spesialfeltet. Det er viktig for en forsker å vite hva de andre dri­ ver med for ikke å bruke tid på arbeid som andre allerede har gjort. H vo r mange andre forskere kan man holde seg oppdatert på og informert om? D e Solla Price anslår at svaret må ligge på rundt hundre forskere. Forskere utveksler som regel informasjon om hverandres arbeid innenfor en slik gruppe. M an sender egne arbeider til alle andre i gruppen, og får tilsendt deres arbeider. M an siterer gjerne arbeider gjort av dem som befinner seg innenfor denne gruppen, fordi man ikke har anledning til å lese så veldig mye annet. Slike grupper kaller de Solla Price for «usynlige skoler» («invisible Colleges»), fordi de bare eksisterer som et nettverk mellom forskere, men ikke er samlokalisert på et bestemt sted. Det finnes mange ulike kommunikasjonskanaler i slike usynlige skoler. Man inviterer hverandre til konferanser, seminarer eller sommerkurs. M an tilbringer en forskningstermin ved et annet universitet, der man samarbeider for en avgrenset periode med noen andre i det samme nettverket. M an utveksler infor­ masjon per post, telefon, faks og i våre tider særlig via e-post. M an planlegger felles forskningsprosjekter og søker om midler sammen med noen fra nett­ verket. Innimellom er man tilbake ved sitt hjemmeuniversitet, før m an besøker

«Big science» er det siste utviklingsstadium i vitenskapens organiseringsform. Store inter­ nasjonale forskningsprosjekter krever enorme menneskelige og økonomiske ressurser. Forsk­ ning er mer enn noensinne blitt komplisert og høyt spesialisert lagarbeid.

m m

S fc ...

A

__ >fcgB5sffi ■

ly

’ -*{*■ *

fjvT :

i1

mmm mmm

i('JM jSApsg

!Wl ‘|

'r

28

KAPITTEL 1

andre steder der medlemmer i nettverket arbeider. Forskerens største lojalitet er overfor slike nettverk, ikke overfor hjemmeuniversitetet eller de institusjoner som faktisk finansierer forskningen. Funksjonen av et slikt nettverk er å effek­ tivt redusere informasjonskrisen. Innenfor denne lille gruppen i et nettverk kan informasjon videreformidles via personlige og direkte kanaler. Dette viser seg å være en mye mer effektiv måte å håndtere store mengder informasjon på enn om man var henvist til å måtte fa oversikt over titusener av artikler som man uansett ikke kunne klare å ta inn over seg. Direkte kommunikasjon mellom for­ skere, og særlig kommunikasjon mellom forskere ved ulike forskningsinstitusjo­ ner i forskjellige land, er derfor blitt en viktig faktor for effektiv «produksjon» av vitenskapelig kunnskap.

Oppsummering Den moderne vitenskapen kan sies å ha gjennomgått fire historisk forskjellige faser: • amatørvitenskapen • den profesjonelle vitenskapen • den industrialiserte vitenskapen • «big science» Vitenskapens utvikling etter den vitenskapelige revolusjonen er kjennetegnet ved: • eksponentiell vekstkurve for alle målbare størrelser knyttet til vitenskapelig •

virksomhet; et økende informasjonsproblem som forskere motarbeider ved å bli aktive i internasjonale forskernettverk.

Vitenskapens innvirkning på våre liv For mange mennesker fortoner vitenskapelig virksomhet og tenkemåte seg som noe som er fjernt fra den konkrete livssammenheng vi befinner oss i. Vitenskap er «tungt» og komplisert stoff for massemediene, og en del vitenskapelige insti­ tusjoner, f.eks. universitetene, blir av mange oppfattet som rene utdannings- og læresteder fremfor forskningssentra. D et er derfor ofte vanskelig å se hvordan vitenskapen påvirker og forandrer våre liv. Men tenk igjen. Legen som undersøkte deg, hvor tror du han far sin faglige informasjon fra? D e skolereformene du muligens har opplevd mens du gikk på skolen, hvem tror du har gitt råd til myndighetene i denne saken? Den PC en du bruker, hvem tror du har utviklet innmaten og programvaren? De økonomiske beregningene over landets økonomi, hvem tror du har laget dem? Inform asjo­ nen i reiseguiden du leste sist du var i Hellas, om historie, folkeskikker, religion, politikk og økonom i, hvor tror du den er tatt fra? V i kunne lage listen mye

TROEN PÅ FREMSKRITT, VITENSKAP OG FORNUFT

29

lengre, men poenget er klart: Bak mye av det som omgir oss i dagliglivet, står det forskning i en eller annen forstand. N år vi tenker på teknologi, det være seg transportteknologi, medieteknologi eller husholdningsteknologi, vil vi finne at det ligger mye forskning til grunn for ingeniørkunnskapen som frembrakte pro­ duktene. Det eksisterer ingen generell enighet om hva som ligger bak den økte velfer­ den som de industrialiserte land har opplevd i tiden etter andre verdenskrig. V i er på trygg grunn når vi påstår at denne velferdsutviklingen er et resultat av nokså komplekse sammenhenger mellom økonom i, politikk, vitenskap og tek­ nologi. Sam tidig kan det være på sin plass å fremheve den viktige sammenhen­ gen mellom økonom isk vekst og teknologisk innovasjon. M oderne industri­ nasjoner har merket seg at satsing på teknologisk innovasjon og vitenskapelig spisskompetanse er en viktig faktor for en positiv økonom isk utvikling. Dette har man tydelig sett i U SA i tiden etter siste verdenskrig, og man har sett det igjen i den utviklingen som noen av de asiatiske statene (de såkalte «tigerstatene») har gjennomgått siden 1970-årene. Forsknings- og teknologipolitikk og de midlene - både offentlige og private - som avsettes til dette formålet, blir gjerne ansett som investeringer for å trygge fremtidig velferdsutvikling. I nasjo­ nalbudsjetter for de rike landene (O ECD -landene) utgjør utgiftene for viten­ skap og teknologi gjerne en andel av bruttonasjonalproduktet (BN P) på ca. 2-3 prosent. Norge ligger fortsatt under O E C D s gjennom snitt som i 1995 var på 2,15 prosent, mens Norges andel var på 1,71 prosent i 1995 og 1,68 prosent i 1997.

Vitenskap har tre viktige funksjoner Teknologisk innovasjon og velferdsuviklingen i samfunnet fremviser det vi kan kalle vitenskapens instrumentelle funksjon. Utviklingen av vitenskapelig kunn­ skap fungerer som et middel til å oppnå andre samfunnsmessige goder. Disse godene kan igjen være middel til noe annet (teknologi som middel til den øko­ nomiske velferdsutviklingen) eller et mål i seg selv (hygiene, økt fritid gjennom teknologisk arbeidsbesparing). Legg igjen merke til at et gode ikke nødvendigvis mangler negative sider. De fleste goder har negative aspekter knyttet til seg. N år det gjelder teknologi kan vi for eksempel nevne at den teknologiske utviklingen også medfører store problemer med å skaffe arbeid til alle. N oen blir overflødiggjort og må skaffe seg noe annet å gjøre enn det de har vært beskjeftiget med til nå - kanskje må de totalt omskoleres. Men vitenskapen fyller også andre funksjoner i samfunnslivet. Ser vi for eksempel på kjønnsrollemønstret, oppdager vi at det også her har foregått endringer påvirket av vitenskapelige bidrag. D et har skjedd en utvikling i ret­ ning av større tilnærming og større rettferdighet mellom kjønnene. Hva som er årsakene til denne utviklingen er vanskelig å si, og det er grunn til å tro at mange ulike faktorer spiller inn. Det er helt opplagt slik at den politiske betyd­ ning som kvinnebevegelsen har fatt etter hvert, står sentralt her. A t den har fatt

30

KAPITTEL 1

en slik betydning skyldes antakelig ikke minst det faktum at den har hatt mange gode argumenter på sin side. Kvinnebevegelsen har systematisk avslørt skjev­ heter i vårt samfunn der kvinner var eller er den tapende part. O g her kom m er vitenskapen inn. Forskjellige samfunnsfag og kvinneforskning har gitt oss kunnskap om sosiale fenomener som det av flere årsaker i utgangspunktet var vanskelig å få øye på. Humanistiske fag, juss, pedagogikk og andre har vist hvor­ dan vårt samfunn har reprodusert og forsterket oppfatninger og holdninger som var til ulempe for kvinner. På denne måten har disse fagene fylt og utført en vik ­ tig kritisk funksjon i den aktuelle samfunnsdebatten. Delvis har man pekt på avstanden mellom ideal og virkelighet, og delvis har man vist at gjengse oppfat­ ninger og holdninger kan fungere som begrunnelse for uheldige praksisformer. Samtidig er de sjelden så uforanderlige eller «objektive» som folk har en tendens til å tro. M en også våre oppfatninger, holdninger og verdier forandrer seg tilsyne­ latende fra generasjon til generasjon, antakelig ikke så radikalt som mange unge er tilbøyelige til å tro, men likevel gradvis og over tid. O g her kommer igjen vitenskapen inn i bildet. Særlig de humanistiske fagene og samfunnsforsk­ ningen analyserer oppfatninger, holdninger og verdier. D e drøfter disse syste­ matisk og historisk og gir oss delvis nye forståelsesrammer for dem. H vordan vi for eksempel ser på et måltid, hvilken verdi vi tilskriver det, hvilken form det får - alt dette er del av vår kultur. Humanvitenskapene kan f.eks. fortelle oss noe om symbolverdien visse måltider kan ha - tenk på forskjellen mellom en gallamiddag og et raskt måltid på et gatekjøkken. Disse vitenskapene både beskriver, analyserer og forandrer vår kultur. De reflekterer over de åndelige og materielle produktene vi har skapt for oss. Påvirkningen fra disse fagene kan se ut som noe mer begrenset, men her må man huske at disse kunnskapene ofte når ut til sam ­ funnet på svært indirekte måter, f.eks. via populærvitenskapelige fremstillinger i media, eller via påvirkning av dem som skaper litteratur eller filmer. H um aniora og enkelte samfunnsvitenskaper gir ofte bidrag som speiler kulturen som et samfunn har skapt, og setter den inn i en større sammenheng. Slikt skapes både identitet, gjenkjennelse og avstand samtidig. På den måten kan vi reflektere rundt vår kultur ved å fremheve særtrekk, sette dem i sammenheng, og vise alternativer. Kulturvitenskapene, dvs. de humanistiske og samfunnsfaglige disi­ pliner, bidrar systematisk til dette. De har med andre ord en kulturellfunksjon.

Vitenskap påvirker folks handlinger, verdier og oppfatninger Vitenskapens rolle i vårt samfunnsliv påvirker menneskers handlinger, preferanser og valg. Det å sette sammen din frokostmeny er en slik handling, der du som regel vil foreta en rekke ulike valg. Igjen er det feil å tro at vitenskapens innvirk­ ning skjer på en direkte måte, eller at handlinger utelukkende kan forstås ut fra slik påvirkning. V i skal litt senere i boken komme inn på rasjonalitetens rolle. I den sammenheng vil vi se at den i beste fall kan forstås som et aspekt v ed m en­ neskelige handlinger. Visse sider ved noen av våre handlinger og preferanser kan

likevel settes i forbindelse med vitenskapen. N år vi f.eks. bevisst velger helse­ kost, er det ofte et uttrykk for at vi lar oss lede av vitenskapelige innsikter. Vitenskapen påvirker folks oppfatninger, tro og livsanskuelse. For å orientere oss i verden må vi ha en oppfatning av hvordan verden er. Oppfatninger gir ikke alltid konkrete utslag i våre handlinger eller preferanser, noe som vel de fleste har registrert hos seg selv. V år kunnskap om verden er likevel i stor grad et direkte eller indirekte produkt av vitenskapelig kunnskap. Ser vi på samfunnet som en helhet kan vi legge til en ytterligere faktor her. På samfunnsplan ser vi vitenskapens innflytelse via de vitenskapelige institusjoner den har skapt. Universiteter, høgskoler, institutter, museer, forskningssentra og forskningsavdelinger i bedrifter er alle sammen institusjoner der vitenskapelig og teknologisk kunnskap skapes og vedlikeholdes. Disse institusjoner har egne norm er for rekruttering og praksis. D e forholder seg til felles kunnskapskilder, og de benytter seg av metoder som ikke er vilkårlige, men anerkjente innen de spesielle fagfelt som bedrives. De vitenskapelige institusjoner et samfunn har skapt over tid gir en pekepinn om den rollen vitenskap og teknologi har fått i dette samfunnet.

32

KAPITTEL 1

Oppsummering Forskning og teknologisk innovasjon er en viktig faktor bak velferdsutvikling. Vitenskapen påvirker våre liv på mange måter, og den har tre viktige funksjoner: • vitenskapens instrumentelle funksjon • vitenskapens kritiske funksjon • vitenskapens kulturelle funksjon. Vitenskapen påvirker spesielt: • våre handlinger, valg og preferanser • oppfatninger, tro og livsanskuelse. Vitenskapens betydning uttrykkes blant annet gjennom dannelse av: • vitenskapelige institusjoner i samfunnet.

Kapittel 2 Legitimering av vitenskap og forskning

Astronomi er i dag en vitenskap der man bruker kostbare instrumenter og avan­ sert teknologi. Astronom isk forskning koster penger, tidvis mye penger. Til gjengjeld har vi fått kunnskaper om vårt univers som går langt utover det vi kan observere med det blotte øye. D et gjør et dypt inntrykk på mange av oss når vi hører om fjerne galakser, sorte hull, pulsårer osv. O g mange stod vel også ute om natten for å se på Hale-Bop-kom eten da den krysset vår synlige stjernehimmel. M ed den kunnskapen vi har i dag blir slike himm elfenomener ikke lenger opp­ fattet som truende tegn fra guddommelige eller overnaturlige krefter. V i kan plassere dem i en større og naturlig sammenheng, og vi kan også forutsi når kometen kom m er igjen. Men er dette egentlig ren luksus? Er det forsvarlig at vi bruker store pengesummer på å utforske universet enda mer? Kan vi ikke slå oss til ro med det vi allerede vet? O g er dette egentlig nyttig? N år vi stiller slike spørsmål, spør vi etter det såkalte legitimeringsgrunnlaget, eller kortere, etter en legitim ering av astronomisk forskning. For å få litt perspektiv på dette og på legi­ timering av vitenskapelig forskning generelt, kan det være nyttig å begynne med litt bakgrunnsstoff om Hubble-romteleskopet.

Fra astronomisk grunnforskning til medisinsk diagnostikk Allerede i begynnelsen av det 20. århundre hadde astromene Hermann Oberth og Lyman Spitzer skrevet at det måtte være en stor fordel om man kunne plassere et tele­ skop i verdensrommet, altså utenfor jordas atmosfære. Dette har sammenheng med at atmosfæren absorberer viktige områder i lysspektrumet, for eksempel store deler av det ultrafiolette lyset. På grunn av atmosfæriske turbulenser far man ofte uklare bilder. Om man hadde et teleskop plassert i verdensrommet, hadde man sluppet disse forstyrrel­ sene. Mange år senere, i 1971, begynte det amerikanske romprogrammet N ASA sammen med ESA (European Space Agency) arbeidet med å bygge «Hubble Space Telescope» (H ST) som skulle realisere denne drømmen. Nesten to tiår senere, i 1990, var teleskopet ferdigstilt. Romferjen «Discovery» førte det opp på sin omløpsbane på 610 kilometers avstand fra jorda. Astronomer fra hele verden ventet spent på de første bildene som skulle vise verdensrommet uten at jordatmosfæren kom forstyrrende imellom. Desto større ble skuffelsen da man etter hvert oppdaget at man ikke kunne fa skarpe bilder fra HST. Årsaken ble snart oppdaget, nemlig et speil som var slipt den gale veien - et uhel­

34

KAPITTEL 2

dig menneskelig feiltak. Hva skulle man gjøre nå? Man bestemte seg for to reaksjons­ måter. For det første skulle man planlegge en ny reise i verdensrommet der man skulle bytte ut det feilaktige speilet. Det ville nok ta flere år. For det andre organiserte man en gruppe forskere som etter hvert skulle utvikle programvare for bildemanipulering som nesten kunne gjenskape den opprinnelig ønskede billedfokus, om enn på bekostning av lysstyrken. De fleste forskningsprosjekter man opprinnelig hadde planlagt for H S T måtte utsettes flere år fremover. Men takket være den type billedrekonstruksjon som man etter hvert utviklet, oppnådde man en rekke interessante resultater likevel. Radiogalaksen N G C 4261 er et godt eksempel. Observert fra jorda ligner den optisk mest en bomullsdott. Ingenting tyder på spesielle forhold. Bilder tatt av H ST avslører derimot en skive med stjerner og støv som roterer med utrolig høy hastighet. Ut fra dette måtte man slutte at den sentrale massen i skivens sentrum er mange milliarder ganger solens masse, bare at den er konsentrert i et relativt lite volum. Denne massive, sentrale gjen­ standen er det vi vanligvis betegner som et «sort hull»: et meget tettpakket fysisk legeme med så stor gravitasjonskraft at det trekker all materie til seg. Til og med lys som kom­ mer nær den blir trukket inn i skivens sentrum. Studier av denne radiogalaksen lover etter hvert å kaste mer lys over grunnleggende astrofysiske problemer. Et slikt problem er hvordan radiogalakser og kvasarer klarer å frembringe fenomener som krever utrolig høye energikilder. Hva slags «kraftverk» ligger i bunnen for slike kraftutfoldelser? Alle­ rede i 1920 spekulerte Arthur Stanley Eddington, når det gjelder solen, i at den eneste kjente mekanismen som kunne tenkes var omformingen av materie til energi. Med N G C 4 26 1 fikk man begynnelsen på et svar, som førte til intens videre forskningsvirk­ somhet. Endelig, i desember 1993, var romferden med syv astronauter som skulle bytte ut det gale speilet en realitet. Astronautene på romferjen «Endeavour» arbeidet flere dager i strekk, og til tross for at de stod overfor en av de vanskeligste oppgaver i verdensrom­ met så langt, ble arbeidet en fullkommen suksess. H ST fungerte nå slik det opprinnelig var tenkt. Mange andre og nye vitenskapelige spørsmål kunne nå utforskes. Etter denne reparasjonen ble bildene skarpe. På dette punktet oppstod et fullstendig uventet forskningssamarbeid. Forskerne Robert Hanisch og Richard White fra Space Telescope Science Institute gikk sammen med Steven Salzberg fra John Hopkins University og radiologen Matthew Freedman fra Georgetown Medical Center i Washington D C . De tok sikte på å anvende den type bilderekonstruksjon som astronomene hadde brukt til sine teleskopbilder for medisinske formål. De så en mulighet for å kunne oppspore små mikroforkalkninger i digital mam­ mografi (undersøkelser for å oppdage brystkreft). Slike mikroforkalkninger er statistisk sett knyttet til forekomsten av brystkreft. Men på grunn av komplekse underliggende vev i brystet er de vanskelige å oppspore. I mammografi virker de målte impulsene der­ fra veldig like de kosmiske strålene i astronomiske tåker. Man far fenomener som ligner bomullsdotter. Den tekniske siden av denne bilderekonstruksjonen er svært innviklet og krever en del fagkunnskap. Vi må derfor nøye oss med å si at resultatene er veldig lovende. I stan­ dard mammografier kan man identifisere mikroforkalkninger ned til ca. 250 mikron størrelse. Men omtrent en tredel av krefttilfellene er knyttet til mikroforkalkninger i størrelsesorden 100 til 50 mikron eller mindre. Med den nye teknikken kan man nå oppspore slike tilfeller. Dermed har man fått muligheten til å kunne stille tidlige diag­ noser, noe som igjen gir mulighet for bedre behandlingsmetoder. Dette kan vise seg å

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

35

være både livs- og smertebesparende. De kirurgiske inngrepene kan bli mindre omfat­ tende. Fortsatt gjenstår de nødvendige kliniske testene for å vise metodens virknings­ grad. Men forskerne har grunn til å være optimistiske. I mellomtiden fortsetter den astronomiske forskningen å bearbeide og tolke de data som H ST sender til tilbake til jorda. For en stund siden ble H S T rettet mot en del av himmelen som virket nesten fullstendig tom, og som derfor var kjent som «Deep Field». Bildene derfra, som ble offentliggjort over hele verden, viste imidlertid et utall av hittil ukjente galakser som hører til de eldste vi har kunnet observere så langt. De ble formet «bare» noen fa hundre millioner år etter Big Bang, og er unike forløpere til vår egen galakse. Forskerne føler at de igjen har åpnet et nytt vindu mot verdensrommet og at vi er på vei mot en bedre forståelse av universet. Mange føler at det er et spennende og svært givende foretak man har begitt seg ut på. Og underveis har denne forskningen antakelig bidratt til en svært så jordnær oppgave, nemlig å forbedre diagnosemulighetene for brystkreft.

Verdien av kunnskap og forskning Vårt lille eksempel reiser en rekke interessante spørsmål og gir noen nyttige perspektiver. Blant annet reiser det spørsmål om forholdet mellom såkalt grunn­ forskning og anvendt forskning. Det skal vi komme tilbake til om litt. M en det reiser også det fundamentale spørsmålet om hvorfor vi egentlig søker mer kunn­ skap og driver med systematisk forskning. I løpet av historien har mange filo­ sofer og forskere prøvd å gi et svar på dette. To typer svar fremstår som særlig sentrale. D e knyttes gjerne til dem som oppfattes som opphavspersoner for disse oppfatningene, og vi skal her omtale dem som henholdsvis det aristoteliske synet på kunnskap (etter Aristoteles) og det baconske synet på kunnskap (etter Francis Bacon). Først noen begrepsavklaringer. Vi snakker om leg itim erin g a en virksomhet når vi spør etter de vesentlige grunner for overhodet å drive med denne virk­ somheten. Slike grunner kan for eksempel henvise til visse goder som knytter seg til denne virksomheten. Godene må da være av en slik art at en større all­ mennhet vil kunne anerkjenne dem som goder. Vi kan også si at legitimeringsgrunnen for en virksomhet må være en allmenn velferdsfunksjon, altså en virk­ ning av virksomheten som innebærer en viktig forbedring av menneskers livs­ kvalitet.

Det aristoteliske synet på kunnskap Aristoteles begynner sin bok Metafysikken med å fastslå at alle mennesker ifølge sin natur streber etter kunnskap. Dette er ifølge ham det vesentlige kjennetegnet som skiller mennesket fra dyreverdenen. M ens dyr har forestillinger og hukom ­ melse, tilbringer mennesket, sier Aristoteles, sitt liv med kunst og tenkning. Å søke etter kunnskap er for mennesket å følge sin egen natur. Mennesket reali­

36

KAPITTEL 2

serer et innebygd potensial for erkjennelse når det søker å forstå og systematisere naturen i og om kring oss. Det gjøres ved å erkjenne de grunnleggende form er i tingene. V i far viten ved å abstrahere fra vår sanseerfaring, bryte med den sans­ bare overflaten og finne allmennbegreper som definerer tingenes vesen. Slik søken etter kunnskap og forståelse er for Aristoteles en betingelse for det frie liv, i den forstand at det er et mål i seg selv og ikke middel til noe annet. Den som driver med vitenskap og filosofi - som for Aristoteles var det samme - gjør det for å utvikle sine egne muligheter og evner. Eller for å si det mer moderne, for å være i harmoni med seg selv. Kunnskapssøken er ensbetydende med ikke å være fremmedgjort overfor seg selv. Viten og innsikt er en form for selvrealisering. Kunnskap er altså et mål i seg selv for Aristoteles, ikke middel til noe annet. Dermed er kunnskap i streng forstand heller ikke nyttig. N yttige gjøremål er alltid gjøremål som blir vurdert ut fra andre gitte mål eller verdier. I den grad de bidrar til å realisere disse andre målene, er de nyttige. M en kunnskap er et abso­ lutt mål i seg selv, sier Aristoteles, og dessuten et mål som alle mennesker deler i og med sin natur som mennesker. Kunnskap blir derved også noe som er intel­ lektuelt, dvs. knyttet til menneskets forstand. Det er innsikten vi oppnår ved hjelp av vår tenkning som er det sentrale. V i sammenfatter kunnskap i teori. V i ser allerede her hvordan legitimering av kunnskap knyttes til fornuft. For Aristoteles som for de fleste samtidige tenkere i det antikke Hellas, eksisterte det en stor kvalitativ forskjell mellom det teoretiske og det praktisktekniske, eller det intellektuelle og det manuelle. Det teknisk-praktiske var nyt­ tig, men i betydning underordnet den erkjennende forstand. Konkret ga det seg blant annet utslag i at dagliglivet i Platons Akademi eller Aristoteles’ Lykeion var fullstendig fritt for alle praktiske gjøremål. T il det hadde man slaver - og kvinner som tok seg av familielivet. Filosofen eller vitenskapsmannen kunne derimot hengi seg til samtaler med åndsfrender, og fremme sin teoretiske tenk­ ning og innsikt. I en viss forstand er det derfor rimelig å hevde at Aristoteles gikk inn for et syn på kunnskap og vitenskap som noe som var forbeholdt eliten i samfunnet. Når andre steller med alle de små og store praktiske ting i livet vårt, er det lett for oss å si at det egentlige og gode liv består i kunnskap og teoretisk innsikt. V i slipper å tenke på matlaging, stell av barn, produksjon av klær og hus osv. Aristoteles’ syn på kunnskap kan derfor kritiseres for å neglisjere betydningen av vår praktiske livsverden. Men samtidig må vi spørre oss om en slik kritikk ikke er forhastet. For det første er Aristoteles klar over at tenkning og kunnskap kreves i ulike sfærer av livet. Han skjelner mellom handlingsverdenen (gresk: praxis), den skapende ver­ den (poiesis, tilvirkning), og den teoretiske verden (theoria, betraktning). Hver av disse sfærene far tilordnet en spesiell dygd: klokskap for den praktiske, kunnen for den skapende og viten for den teoretiske. Det er derfor litt for lettvint å beskylde ham å ha oversett betydningen av den praktiske livsverden, selv om han ikke forfektet den samme verdsettingen av den som mange moderne men­ nesker gjør. For det andre kan vi ikke se bort fra at det å oppnå viten og innsikt

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

37

faktisk betyr mye for et menneske. Det er ikke uten grunn at man av og til tyr til metaforer som at en ny horisont har åpnet seg, eller at vårt liv ble hevet opp til et nytt nivå da vi oppnådde en ny innsikt. N y viten gir oss nye perspektiver og virker frigjørende. N år vi forstår at torden og lyn eller kometer ikke er mys­ tiske og truende tegn, men naturlige fenomener, mister de noe av sin makt over oss. Noe lignende skjer når vi oppdager at de tanker, redsler, forhåpninger og sjeleplager vi har, ikke bare er våre egne, men ble delt av mange før oss og deles av mange samtidig med oss, og dessuten finnes uttrykt i litterære verker eller bilder. N år vi så klarer å se det allmenne i det individuelle, ser vi ofte også nye muligheter og perspektiver. Slik innsikt beriker og kan være frigjørende. Og har man først oppdaget hvilken positiv betydning kunnskap kan ha for vårt liv, kan det være vanskelig ikke å få mersmak. N å skal det for balansens skyld sies at vitenskap ikke alltid trenger å fungere frigjørende. D et er et tema som jeg kom ­ mer tilbake til. Det er rimelig å hevde at det eksisterer en nær forbindelse mellom det aristoteliske kunnskapssynet og det såkalte klassiske dannelsesidealet. Dette idealet har fått gjennomslag særlig med opplysningstiden, og det har påvirket skole- og universitetssystemet i hele den vestlige verden. Ifølge denne forestillingen er ver­ dien av kunnskapen man erverver seg ikke først og fremst knyttet til det man konkret kan bruke denne kunnskapen til. Derim ot er kunnskapens fremste funksjon å være personlighetsdannende. Kunnskap gir perspektiver på livet, utvider ens horisont, gir frihet ved innsikt i verdens mangfold og muligheter, skaper større toleranse mennesker imellom og kan i beste fall være med på å frembringe ansvarlige samfunnsborgere. Det er altså de individuelle reaksjoner på det å ha nådd et visst kunnskapsnivå som er det sentrale. Disse reaksjonene er knyttet til individet som har denne kunnskapen. D et er verdt å understreke at ifølge denne oppfatningen er kunnskapens primære resultat den dannelse den medfører for dem som besitter den, altså en slags velferdsfunksjon som følger av kunnskapen og som ikke kan viderebringes til andre uten at de selv oppnår denne viten. D et er videre verdt å understreke at den kunnskapen man da tenkte på i utgangspunktet skulle være altomfattende, altså ikke spesialisert. Kunnskap om de kulturelle røttene i gresk-romersk språk, kultur, filosofi, histo­ rie og rettsvesen inntok en sentral plass, i og med at den europeiske verden ble så sterkt påvirket av den. Det dreide seg om kunnskap om ens eget kulturelle fundament. M en dessuten innbefattet det kunnskap om litteratur og poesi, his­ torie, matematikk og realfag m .m. Dannelse sikter ikke først og fremst mot hva denne kunnskapen kan brukes til, men hvordan kunnskapen bidrar til selvreali­ sering og vidsyn hos den enkelte. I dag er dannelsesperspektivet blitt et underordnet perspektiv i vårt skoleog universitetssystem. Først og fremst skyldes det et sterkt behov for spesialisert kunnskap på ulike felter. Det er dessuten slik at vi i dag tillegger kunnskap andre velferdsvirkninger enn dem det aristoteliske synet og dannelsesidealet gjorde. Det skal vi omtale i neste avsnitt. T il tross for det er dette perspektivet ikke helt fraværende. M an forsøker i mange land å gi i hvert fall noe plass til for­

38

KAPITTEL 2

m idling av kunnskap som ikke først og fremst er innrettet på spesialistutdan­ ning, men som fastholder noen elementer av dannelsesidealet. Land som U SA har opplevd en til dels voldsom debatt fordi enkelte intellektuelle har kritisert landets utdanningssystem for fullstendig å mangle all kulturell orientering og klassisk dannelse. I Norge ser vi spor av dannelsesidealet i våre forberedende prøver, ex.phil. og ex.fac. N år vi snakker om legitimering av vitenskap tenker vi ofte utelukkende på vitenskapens institusjonelle organisasjon og funksjon. M an glemmer da lett at det også er en individuell side ved dette. Enhver som driver med forskning og vitenskap, som søker etter kunnskap, vil som regel ha sine spesielle grunner, sin egen legitimering av hvorfor hun eller han driver med det. Noen vil nok være m er kyniske enn andre og henvise til at det nå engang er slik de tjener penger for å livnære seg. M en det vil være m ange forskere som legitimerer det de driver m ed ved en slags aristotelisk begrunnelse. D e vil gjerne anføre at de synes det er utrolig spennende å forske på det de forsker på, de kan ikke la være å stille nye spørsmål og utforske det ukjente. Andre vil muligens henvise til en grunnleg­ gende undrende holdning til livet, naturen og universet der de er opptatt av å fa nye perspektiver på seg selv, på mennesket, samfunnet og naturen rundt oss. De opplever en personlig berikelse når visse ting faller på plass, mens fordom m er og feiloppfatninger avsløres. Og det kan godt skje når en astronom plutselig lærer noe nytt om radiogalaksen N G C 4 2 6 1! D et er godt mulig — uten at vi kan belegge det — at enhver god forsker har noe av dette aristoteliske kunnskaps­ synet i seg.

Oppsummering •

•

•

•

N år vi spør etter legitimering av kunnskap og vitenskap, spør vi etter de mest grunnleggende velferdsfunksjoner som kan anføres for å begrunne at det er verdifullt å søke etter kunnskap og drive med forskning. Den såkalte aristoteliske legitimering av kunnskap går ut på at kunnskap er et absolutt mål i seg selv, berikende for individet som har denne kunnska­ pen. Kunnskap bidrar til selvrealisering. Institusjonelt ser vi en avlegger av denne legitimeringsformen i det klassiske dannelsesidealet, som fortsatt spiller en viss rolle i vårt moderne skole- og universitetssystem. For mange forskere er drivkraften bak deres forskningsvirksomhet beslektet med det aristoteliske selvrealiseringsperspektivet.

Den baconske legitimeringen av kunnskap Vitenskaps- og filosofihistorien forteller om to personer med etternavnet Bacon. Den ene var Roger Bacon (ca. 1214-94), som var engelsk filosof og naturforsker. Han ble berømt for sine optiske studier av øyet og for sine relativt tidlige anbefalinger om å bruke «eksperimentell metode» i forskningen. Det er

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

39

im idlertid den andre Bacon som er den mest berømte av de to, og samtidig opp­ havsmann til uttrykket om den baconske legitimering av vitenskapen, som skal beskjeftige oss i dette avsnittet. Han het Francis Bacon (1561-1626) og var like­ ledes engelskmann - vi har allerede nevnt ham i kapittel 1. I dette avsnittet skal vi imidlertid konsentrere oss om Bacons syn på legitimering av vitenskap. D et avgjørende med kunnskap, sier Francis Bacon, er at den er nyttig. Det viser seg gang på gang at god kunnskap fører til nye redskaper som har stor posi­ tiv betydning for mennesket. Han viser til oppfinnelsen av kompasset, boktryk­ kerkunsten, kruttet, samt slike ting som silke, magneten, papir og sukker. Disse teknologiske gjennombruddene anser han som typiske eksempler på hvordan god kunnskap har evne til å forbedre praktiske anliggender og forhold. K unn­ skap fører til fremskritt, her forstått som teknologisk fremskritt. Sam tidig er det nettopp denne evnen til å vise seg som et nyttig verktøy som dypest sett definerer kunnskap for Bacon. N år vi tenker tilbake på det vi sa om Aristoteles, spesielt på hans skille mellom kunnskap (theoria) og tilvirkning (poiesis), er det nærlig­ gende å konkludere med at Bacon fullstendig avviser teoretisk kunnskap som noe som mangler eksistensberettigelse. Han identifiserer kunnskap med evnen til tilvirkning. Han er kjent for å ha spissformulert sin oppfatning som «kunn­ skap er makt». Den makten han da tenker på, er makten til å manipulere natu­ ren for menneskets egne formål. N år det her er snakk om manipulering av natu­ ren, er det viktig å være klar over at Bacon mener at man bare kan underkaste naturen sine egne formål når man også selv underkaster seg den. I samarbeid med naturen må vi utforske naturens egne virkemåter, for så i neste omgang å manipulere den. U t fra konteksten er det ikke rimelig å tolke dette slagordet om at kunnskap er makt som en konstatering av fakta. Det er mer rimelig å tolke det som et nor­ mativt utsagn. Slik mener han vi bør se på vitenskap, slik bør vi vurdere hva som er god kunnskap. Det er nytten som er legitimeringsgrunnen for kunnskap. I siste instans kommer Bacon veldig nær å si at nytte og sannhet er ensbety­ dende. Sannhet er rett og slett nyttig viten for ham. M ed dette undergraver han eksistensberettigelsen for rent teoretisk viten, i og med at sannhet ikke blir sett på som uavhengig av nytte. En naturlig konsekvens av dette synes å være at det moderne skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning faller bort. H vis all kunnskap gir seg utslag i praktiske og nyttige anvendelser, er det ikke lenger meningsfullt å dele kunnskap eller vitenskap opp i de delene som er praktisk nyttige og de som ikke er det. V i skal komme tilbake til det litt lenger nede i kapittelet. Foreløpig er det im idlertid viktig å være klar over at den vitenskap Bacon snakker om, ikke har særlig mye til felles med de moderne akademiske disiplinene vi kjenner til. Bacon snakker programmatisk, han har en visjon om en ny type vitenskap, en vitenskap han skisserer i grove trekk og som han ikke har noen erfaring med. H an skriver til og med en utopisk roman om dette, The N ew Atlantis. T il tross for det, og til tross for all den filosofien han komm er med underveis og som ikke alltid er like vellykket, klarer han å formulere et syn på vitenskap som over­

40

KAPITTEL 2

beviser mange om at moderne vitenskap må kunne føre til konkrete praktiske oppfinnelser og forbedringer. D et er karakteristisk for mange uttalelser om vitenskap etter Bacon, også uttalelser fra forskere selv: De fremhever vitenska­ pens praktiske nytte som dens viktigste varemerke. Vi finner et eksempel i Robert Hookes forslag til statuttene til T h e Royal Society fra 1663. Grunnleggelsen av dette vitenskapsakademiet, sammen med tilsvarende institusjoner i Frankrike og Italia, blir gjerne sett på som en viktig milepæl i den såkalte vitenskapelige revolusjonen. H er samlet det seg en rekke personer som engasjerte seg sterkt for den nye eksperimentelle vitenskapen, og som publiserte sine funn i et vitenskapelig tidsskrift. I Hookes forslag til statut­ tene til akademiet heter det bl.a. innledningsvis: The business and design o f the Royal Society (is) to improve the knowledge o f natural things, and all useful Arts, M anufactures, M echanick practices, Engynes, and Inventions by Experiments, - (not meddling with Divinity, Metaphysics, Moralis, Politicks, Grammar, Rhetorick, or Logick). Påstanden om at man ikke skal beskjeftige seg med logikk skyldes nok arven etter Aristoteles, der logikken inntok en sentral plass. M an sier altså indirekte at man tenker å drive med en annen form for vitenskap enn den Aristoteles var opptatt av, med andre ord en vitenskap der theoria ikke er målet. M an vil fremme menneskets praktiske gjøremål gjennom nyttige teknologiske oppfin­ nelser. Legitimeringsgrunnen for den nye vitenskapen som vokser frem på denne tiden, er altså utelukkende nyttefunksjonen. M an ser tydelig hvordan Bacons programmatiske tanker ligger i bakgrunnen. Det er fristende å kritisere T he Royal Society, og indirekte Bacon, for å overdimensjonere nytteaspektet. Kunne de ikke ha nøyd seg med å la nytten være sideordnet teoretisk viten? La oss huske på en del historiske omstendig­ heter i senrenessansen. Kirken og kongeveldet betraktet seg selv som de eneste legitime forvaltere av sannhet og moral. Universitetene ble forvaltet og styrt av begge statsmakter og underkastet deres offisielle lære. De ville neppe ha reagert særlig blidt på dannelsen og organiseringen av et nytt kunnskapssystem som ville ha kunnet komme med uavhengige og muligens avvikende oppfatninger. Den eneste sjansen til å kunne etablere seg som uavhengig institusjon, til og med med Kongens velsignelse, lå i at man garanterte å holde seg unna aristote­ lisk filosofi og religion, og samtidig lovet noe som ingen av disse var opptatt av. M an måtte også kunne friste med noe som en konge hadde sans for i forbin­ delse med problem er i landets handel og økonom i. Sett på denne bakgrunn er det ikke lenger sikkert at initiativtakerne til organiseringen av den nye «eksperi­ mentelle» vitenskapen virkelig var så avvisende til teoretisk kunnskap som man kanskje skulle tro. Tenker vi på den senere Isaac Newton, har vi faktisk et eksempel på en epokegjørende forsker hvis hovedbidrag stort sett var av rent teoretisk art, stikk i strid med Bacons filosofi. O g utvider vi perspektivet litt utover England og ser på Frankrike, finner vi en viss motvekt i Descartes og

Medlemmene i det vitenskapelige selskapet Royal Society i London holder møte i Somerset House i 1840 . Å bli valgt inn som «fellow» eller «foreign member» her er prestisjefylt også i dag. Royal Society fungerer fremdeles som bindeledd mellom britiske forskningsmiljøer og vitenskapsakademier i andre land.

hans betydning for den franske vitenskapen. Samtidig er også han opptatt av å understreke at det viktigste varemerket for den nye vitenskapen er den nytten den vil kunne produsere. N år vi nå har diskutert den historiske fremveksten av en ny legitimering av vitenskapelig virksomhet som fremhever nytteaspektet ved kunnskapen, kan det være på sin plass med noen korte klargjøringen Det viktigste skillet mellom det aristoteliske og det baconske syn på kunnskap består kanskje i hvem velferdsfunksjonen gjelder for. V i så at den aristoteliske selvrealiseringsfunksjonen gjel­ der bare for dem som selv hadde ervervet seg kunnskap. Velferdsfunksjonen er med andre ord begrenset til dem som kunne drive med vitenskap. Annerledes er det med den baconske nytten. Den virker indirekte også for dem som selv ikke er privilegerte nok til å kunne drive med vitenskap, eller som ikke kan sette seg inn i den aktuelle kunnskapen. Ved at noen i samfunnet driver med vitenskap som er nyttig, vil de kunne bidra med teknologiske innovasjoner som er til gagn for allmennheten. Bruken av teknologi forutsetter ikke beherskelse av den

42

KAPITTEL 2

kunnskapen som trengs for å frembringe teknologien. Nytte er altså en bredere velferdsfunksjon enn selvrealisering. V i kan også konstatere at teknologisk nytte som legitimeringsgrunnlag for vitenskap er blitt meget fremtredende i vår tid. Den teknologiske utviklingen har gått raskere og raskere, og landenes økonom i og velstand er i vesentlig grad blitt knyttet til deres bruk av moderne teknologi og evne til teknologisk innova­ sjon. Dette er direkte knyttet til to faktorer. For det første er det avgjørende at befolkningen gjennomsnittlig har god utdannelse - for å sikre at man far kom ­ petente brukere av avansert teknologi. Dette sikres gjennom skoleverket og høg­ skole- og universitetssystemet. For det andre trengs det spisskompetanse i forsk­ ningsmiljøer som kan bidra til teknologisk innovasjon. Det er stort sett gjen­ nom egne bidrag til den teknologiske utviklingen at landene sikrer seg et kon­ kurransefortrinn på det internasjonale markedet. Dette forklarer at moderne samfunn overfører relativt store summer til utdanning og forskning. I denne situasjonen er det klart at teknologisk nytte spiller en viktig rolle som legitime­ ring av vitenskapelig virksomhet. Man må imidlertid være klar over at det bare er noen fa disipliner som direkte bidrar til den teknologiske utviklingen. Det dreier seg hovedsakelig om enkelte realfag, slik som kjemi (for eksempel for utviklingen av nye materialer), biokjemi (for eksempel i forbindelse med bioteknologi), geologi (for eksempel i forbindelse med oljeteknologi), matematikk og informatikk (i forbindelse med datateknologi), medisin (nye behandlingsmetoder) og de fleste ingeniørfag. I vårt innledende eksempel fra astronomisk forskning så vi hvordan kunnskaps­ utviklingen faktisk kan vise seg å være nyttig på fullstendig uventede og utradi­ sjonelle måter. M an far plutselig såkalte teknologiske «spin-off-produkter» (tek­ nologisk knoppskyting, biprodukt), som en slags uventet bonus på det man dri­ ver med. Det bør da også bemerkes at astronomisk forskning historisk sett alltid har hørt til de nyttige disiplinene. Astronom isk kunnskap har vært viktig for navigasjon på sjøen i alle tider. Andre fag synes fjernere fra den teknologiske utviklingen. Tenker vi på fag som biologi, psykologi, statsvitenskap og sosiologi, er det ikke opplagt hvordan de bidrar til teknologisk utvikling. Nytteaspektet spiller imidlertid en viktig rolle i legitimeringen også av disse fagene. M an tenker da mindre på rent tekno­ logisk nytte og mer på den nytten de kan ha for styringen og forvaltningen av samfunnet og miljøet generelt. Alle disse fagene har anvendelser som man anser som potensielt nyttige for en positiv samfunnsutvikling. Biologisk kunnskap spiller en viktig rolle når vi ønsker å vite hvordan det står til med våre naturres­ surser, for eksempel i forhold til fiskerisektoren. Psykologisk kunnskap kommer inn når vi er opptatt av å forbedre psykisk helse i befolkningen. Statsvitere vil gjerne kunne bidra med en kunnskapsbasis som kan gjøre politiske beslutninger lettere. Sosiologer vil for eksempel kunne komme med praktiske råd når det gjelder organisasjonsformen for større og mindre foretak eller institusjoner. V i ser altså at nytteaspektet ved vitenskapelig virksomhet i dag er langt bredere enn ren teknologisk nytte. Nytte betyr her at en kunnskapsgren har potensial til å bli

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

43

praktisk relevant for ulike felter. Derved er det lagt et grunnlag for en baconsk legitimering av denne vitenskapen. M en selv når vi forstår nytteaspektet såpass bredt, er det en del akademiske disipliner igjen som tilsynelatende motsetter seg en slik baconsk legitimering. D ette gjelder først og fremst alle humanistiske fag eller kulturfag. H vilken prak­ tisk nytte eller anvendelse har for eksempel litteraturvitenskap? Selv om man der studerer litteratur, utvikler man ingen teknikker for hvordan man skal skrive god litteratur. Litteraturvitenskap bidrar til en bedre forståelse av litteratur, gir perspektiver utover de enkelte verkene, og gir indirekte bilder av historiske og samtidige kulturelle strømningen M en det finnes ingen forskning som vil kunne kalles anvendt litteraturvitenskap. Likeledes med de filologiske fagene, språkfagene. Selv om det kan være svært nyttig for den enkelte å beherske et eller flere fremmedspråk, produserer man ingen anvendt kunnskap som kan ha indirekte nyttevirkninger for andre enn de som besitter denne kunnskapen. O g hva med fag som historie, filosofi, kunsthistorie eller folkloristikk? Det kan synes vanskelig å finne en konkret nytte som når ut over de fagutdannede selv. I så måte er de ikke nyttige, og en baconsk legitim ering kan ikke gis for dem. D a er man avhengig av en aristotelisk begrunnelse for disse vitenskapene, supplert med et bredt dannelsesperspektiv som kan bidra til et samfunns kul­ turliv. I dag er man i de vestlige industrialiserte land langt på vei enig om at kul­ turlivet danner en slags livsnerve i et samfunn, kanskje spesielt i høytekno­ logiske land. Jo mer teknologi og økonom i behersker våre liv, jo mer synes men­ nesker å være opptatt av å finne en slags motvekt i kultur og åndsliv. Derved nyter også slike fag samfunnets støtte, om enn i langt mer beskjeden grad enn de teknologiske fagene. Om vi derimot hadde fulgt en baconsk legitimering for vitenskap til punkt og prikke, hadde situasjonen sett langt mørkere ut for disse fagene. Det er imidlertid en interessant kjensgjerning at også humanistiske fag til dels har begynt å tilpasse seg nyere utviklinger og nærmer seg teknologien. Som regel skjer det i form av tverrfaglige forskningsfelter. Et interessant eksempel er et forskningssamarbeid ved Universitetet i Oslo. M ed utgangspunkt i en inter­ esse for formelle representasjoner av naturlige språks semantikk, dannet det seg en tverrfaglig forskningsgruppe bestående av matematikere, informatikere, lingvister og filosofer. Slike formelle systemer er interessante ikke bare i et grunnforskningsperspektiv, men har et stort potensial for teknologisk anvendelse. M oderne datateknologi er nemlig opptatt av å utvikle systemer for språkgjenkjennelse og språkproduksjon. Dette er en del av utviklingen av såkalte intelli­ gente datamaskiner. Det er et interessant nyere fenom en hvordan ikke-teknologiske og humanistiske fag kan integreres i slike tverrfaglige forskningsfelter. Lig­ nende erfaringer har man gjort for eksempel ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Her er forskerne opptatt av å utvikle formelle metoder til å kunne håndtere normative utsagn slik de forekom m er i rettslige tekster. Et annet interessant tverrfaglig forskningsfelt er risikoforskning. Risikobedømmelse og risikohåndtering av teknologiske systemer er blitt et viktig forsknings­

44

KAPITTEL 2

felt. Det er ikke lenge siden dette feltet var forbeholdt de teknologiske fagene. I dag ser vi at det vokser frem samarbeidsprosjekter mellom psykologer, økono­ mer, sosiologer, antropologer, historikere og filosofer. Selv om mye av forsk­ ningen fortsatt har grunnforskningskarakter, er anvendelsespotensialet for ulike problemfelter opplagt til stede. Potensielt finnes det en rekke flere forskningsfelt som kunne anføres som eksempler her, slik som hjerneforskning, m iljøforsk­ ning, osv. Poenget i vår sammenheng er imidlertid det at vi kan observere ansat­ ser til en utvikling der også fag som tradisjonelt har stått relativt fjernt fra den teknologiske utviklingen gradvis blir trukket inn i den via nye tverrfaglige og problemorienterte samarbeidsprosjekter. På den måten kan det vise seg at også disse fagene gradvis vil kunne fa en form for baconsk legitimering av sin virk­ somhet. Jeg vil imidlertid poengtere at det aristoteliske kunnskapssynet danner et selvstendig og viktig legitimeringsgrunnlag for de humanistiske fagene, uav­ hengig av utviklingen i retning av nytteorientert tverrfaglig forskning.

Oppsummering •

•

•

•

Den baconske legitimering av kunnskap og vitenskap går ut på å legge mest vekt på nytteaspektet, særlig forstått som teknologisk nytte, ved den forsk­ ningen som bedrives. Velferdsfunksjonen som fremheves er altså den all­ menne samfunnsnytten. Kunnskap blir et gode også for dem som ikke har den. En slik legitimering av kunnskap vil tendensielt minske betydningen av grunnforskningen til fordel for anvendt forskning. Grunnforskningen får en rolle bare i den grad den oppfattes som instrumentell for frembringelse av senere anvendelser. Det er rimelig å si at den baconske legitimering av vitenskapen er den mest dominerende legitimering i vår verden. Med økt betydning av teknologi har presset på vitenskapen om å produsere nyttige resultater økt. Det er ikke alle fagdisipliner som naturlig kan innpasses i en slik legitime­ ring. Særlig humanistiske fag synes avhengige av legitimering av annen art. Samtidig ser man visse ansatser til at også slike fag blir trukket inn i tverr­ faglige forskningsfelter der nytteaspektet er fremme.

Forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning Å skille mellom grunnforskning på den ene siden og anvendt forskning på den andre siden er et nytt fenomen historisk sett. Det er rimelig å sette det i forbin­ delse med fremveksten av industrielle forskningsinstitutter ved slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundret. Kjem isk industri, elektroindustri og andre industrigrener, særlig i Tyskland, følte snart et behov for å kunne innrette forskningsaktiviteten etter sine spesielle behov. Dermed oppstod et institusjonelt

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

45

skille mellom grunnforskningsmiljøer på universitetene, og miljøer for mer anvendt forskning i frie institutter og i industrien selv. Også i dag har vi denne institusjonelle oppsplittingen i grunnforskningsmiljøer og m iljøer for anvendt forskning. S IN T E F i Trondheim, grunnlagt i 1950, er et typisk eksempel på anvendt forskning, men vi har også mange andre institutter i Norge i denne kategorien. D e er ikke begrenset til teknisk-naturvitenskapelige miljøer, men dekker også viktige felter fra for eksempel samfunnsforskning. N IB R , N orsk institutt for by- og regionforskning, er ett slikt eksempel. I utgangspunktet synes skillet mellom grunnforskning og anvendt forsk­ ning å avspeile et skille i ulike mål med forskningen. Grunnforskning har til oppgave å utvide vår kunnskap om et felt eller virkelighetsområde helt generelt. Anvendt forskning, derimot, synes å være innrettet på å bidra til å løse praktisktekniske problemstillinger på bakgrunn av den kunnskap man allerede har. Det er derfor grunn til å påstå at dette skillet egentlig ikke reflekterer kvalitative for­ skjeller i den virksomhet som bedrives - for i begge tilfeller dreier det seg om forskning - men at det er et pragmatisk skille i målene forskningen har. Av dette følger det ulike felles kjennetegn for begge virksomheter. For det første har for­ skerne i begge gjennomgått den samme formelle utdanningen. Forskerkompe­ tanse (avsluttet hovedfag med tilleggskompetanse, som regel en doktorgrad) er en forutsetning for å kunne drive med grunnforskning og anvendt forskning. For det andre nyttiggjør forskerne seg i høy grad den samme kunnskapsbasis. M ed andre ord: Den faglige utviklingen i de ulike disiplinene danner en felles referanseramme. M an leser stort sett de samme fagtidsskriftene og bøkene for å holde seg oppdatert i faget. For det tredje forventes det at man behersker stort sett de samme grunnleggende metoder som er utviklet i de ulike fagene. Selv om en forsker innen anvendt forskning relativt hyppig vil ha behov for å anvende statistisk metode for hypotesetesting, vil også en forsker innen grunn­ forskningen ofte være avhengig av å bruke samme metode for sine formål. For det fjerde er grunnforskning og anvendt forskning kjennetegnet ved at de inne­ holder både en viktig teoridel og en viktig empirisk del (data). Det er altså ikke slik at anvendt forskning kun er basert på empiri, mens grunnforskning er begrenset til teoriutvikling. D et er mer treffende å si at problemstillingene i anvendt forskning er empiridrevne, mens de i stor grad er teoridrevne i grunn­ forskningen. M en løsningen av problemene forutsetter som regel både teori og empiri. N år det er sagt, må vi spørre oss om alle fag eller disipliner har en mer eller mindre selvstendig anvendt del. V i så at naturvitenskapelig-tekniske fag relativt naturlig kan vurderes ut fra en nyttefunksjon. D et samme gjelder helsevitenskapene. V i så også at dette gjelder en rekke samfunnsfag, om enn muligens med visse forbehold. M en vi pekte på at de humanistiske fagene, kulturfagene, van­ skelig kan innpasses i slik tenkning. Det har sammenheng med at det ikke er naturlig å snakke om anvendte deler i disse fagene. Det blir rett og slett kunstig å snakke om anvendt litteraturvitenskap, anvendt idéhistorie eller anvendt kunsthistorie. Av og til finner vi områder der fagkunnskapen fra humanistiske

46

KAPITTEL 2

disipliner har betydning for praktiske formål. For eksempel har folkeminnestudier stor betydning for driften av folkemuseer, på samme måte som kunsthisto­ rie danner en meget relevant kompetansebakgrunn for å arbeide i kunstmuseer. M en det ville likevel være en overdrivelse å påstå at man derfor bør skille mel­ lom folkeminne-grunnforskning og anvendt folkeminnevitenskap, henholdsvis kunsthistorisk grunnforskning og anvendt kunsthistorie. M åten man forsker på i de humanistiske fagene, gjør det vanskelig å skille ut spesielle deler som er mer innrettet på praktiske anvendelser. Dette er imidlertid noe mer naturlig i en rekke forskjellige samfunnsfag. For eksempel vil man innenfor teoretisk sosiologi gjerne være opptatt av sammen­ hengen mellom grunnleggende størrelser som sosiale normer, handlinger osv. for å forklare samfunnsutviklingen generelt. På tilsvarende måte vil organisasjonssosiologien være opptatt av hvilke sosiologiske prosesser som utvikler seg innen ulike typer organisasjoner. Alt dette kan betegnes som sosiologisk grunn­ forskning. M en så vil man også være opptatt av å analysere konkrete sosiolo­ giske utviklinger og problemer i et samfunn, f.eks. i Norge. Et slikt problem kan være å finne ut hvorvidt ungdommen i storbyer skiller seg fra ungdommen i dis­ triktene i sine fritidssysler. I den grad man finner spesielle problemer i dette mønster, kan man spørre hvilke tiltak kom m uner kan satse på for eventuelt å rette på det. M an driver da med anvendt sosiologi. På tilsvarende måte kan organisasjonssosiologien anvendes på konkrete organisasjoner (f.eks. kom m u­ neforvaltningen) for eventuelt å avhjelpe spesielle problemer innen organisasjo­ nen. Som en følge av dette finner vi egne, uavhengige institutter der man driver med anvendt samfunnsforskning. Vender vi oppmerksomheten mot de naturvitenskapelig-tekniske fagene, ser vi at skillet mellom anvendt forskning og grunnforskningen ofte er enda kla­ rere. I faget kjemi finnes det mange teoretiske problemstillinger som man er opptatt av i den akademiske grunnforskningen. Men så har man også problem ­ stillinger som er direkte knyttet til den industrielle anvendelsen av kjemisk kunnskap. Materialforskning er en gren av kjemien der man utreder problem ­ stillinger knyttet til konkrete produksjoner. Hvilke materialer egner seg for å bli brukt som ledere for elektromagnetiske signaler, for eksempel (slik som for overføring av telekommunikasjon over lange distanser), og hvilke materialer egner seg godt for gryter og potter i kjøkkendrift? Dette er anvendt kjemi. Tilsvarende oppdelinger finner vi i andre fag, som geovitenskapene. Mens man ut fra grunnforskningsperspektivet kan være opptatt av å lage eller forbedre modeller og teorier som forklarer vulkanutbrudd, jordskjelv eller fjellformasjo­ ner, kan man også forfølge mer anvendte problemstillinger ut fra samme kunn­ skapsbasis, slik som å kartlegge den geologiske strukturen i den norske konti­ nentalsokkelen og forutsi hvor det mest sannsynlig er olje- og gassforekomster. I medisin er mye av den anvendte forskningen knyttet til kliniske undersøkelser, eksempelvis når nye legemidler skal utprøves. Et fag som er spesielt, er matematikk. Også her skiller man tradisjonelt mel­ lom ren matematikk (som innbefatter en rekke spesialfelter: analyse, analytisk

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

47

geometri, topologi, tallteori, logikk, osv.) og anvendt matematikk. Det man beskjeftiger seg med innen anvendt matematikk, er for eksempel slike ting som anvendt statistikk eller approksimasjoner for ulike typer ligninger. Det viser seg nemlig at ikke alle ligninger man i praksis har behov for å regne ut har entydige løsningsmetoder. Derfor vil man ofte være fornøyd med å finne løsninger som ligger innen en feilmargin som er praktisk akseptabel. Anvendt matematikk brukes gjerne innen andre akademiske disipliner, som teoretisk fysikk. Det brukes også innen forsikringsmatematikken, der anvendt statistikk og andre matematiske metoder (risikoteori) spiller en viktig rolle. D e premiene vi betaler for våre bileller livsforsikringer regnes ut på basis av avanserte matematiske modeller. I det vi har sagt om grunnforskning og anvendt forskning så langt, har vi lagt mest vekt på sammenhengen mellom begge. V i har også sett på ulike fag og diskutert litt hvordan de kan ha ulike anvendte forskningsaktiviteter knyttet til seg. Til nå har vi latt oss lede av tanken om at grunnforskning og anvendt forsk­ ning skiller seg mest i sine mål. Som prinsipp ønsker vi å holde fast ved dette. Likevel vil vi utvide våre perspektiver litt ved å påpeke en del ting som gjør at det skillet kan tyde på større forskjeller enn antydet ovenfor, og samtidig egne seg til å sette spørsmålstegn ved hvor treffende skillet egentlig er. Den første forskjellen vi bør ha i bakhodet er at anvendt forskning ofte er finansiert annerledes enn grunnforskning. I Norge blir grunnforskning som regel finansiert over offentlige bevilgninger i statsbudsjettet, enten i form av overføring til de fire universitetene eller i form av overføringer til Norges forsk­ ningsråd som fordeler midlene til konkrete forskningsprosjekter. Men anvendt forskning er i stor grad oppdragsforskning. En oppdragsgiver er interessert i konkrete forskningsspørsmål for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin virksomhet. Derfor investerer ulike private og offentlige oppdragsgivere penger til utforsk­ ning av disse spørsmål. I de siste tiårene har også universitetene åpnet seg for større eksterne fmansieringer av anvendt forskning. De har delvis organisert denne forskningsdelen i spesielle sentra eller avdelinger. N år en oppdragsgiver betaler for forskning, gir han penger til forskere for visse avgrensede utredninger uten at han på forhånd vet hva resultatet vil bli. En oppdragsgiver kan ikke styre selve forskningsprosessen, og slett ikke påvirke det resultatet som forskerne måtte kom m e frem til. Den eneste styringen oppdragsgiveren har, er styringen over hvilken problemstilling som skal utredes med de midler den stiller til dis­ posisjon. I grunnforskningen er det derimot forskeren som styrer hvilken pro­ blemstilling hun eller han vil forfølge i sin virksomhet, og hvordan. Derfor sier man at grunnforskning er forskerstyrt, for å markere at hele virksomheten er styrt av forskeren. En annen viktig observasjon er at praktiske problemstillinger som anvendt forskning skal løse, ofte er mer komplekse enn det man er vant til innen en fag­ disiplin. D et viser seg i praksis at mange viktige problemstillinger krever bidrag fra ulike disipliner, sammen med spesielle modeller som utvikles spesielt for for­ målet. Ut fra termen «anvendt forskning» skulle man kanskje forvente at det her dreide seg bare om å «utlede» fra gitte teorier og hypoteser hvordan et eller annet

48

KAPITTEL 2

problem forholder seg i praksis. På bakgrunn av det vi har lært om hypotetiskdeduktiv metode til ex.phil. er det muligens nærliggende å tro at en forsker angriper konkrete empiriske problemstillinger ved å ta for seg en ferdig utfor­ met teori, at han legger inn de empiriske data som gjelder i det spesielle pro­ blem som skal behandles, og at han så utleder løsningen på problemstillingen. Ferdig! Faktum er at forskningsprosessen i anvendt forskning så godt som aldri forløper så enkelt som det. Veien fra teori til empiri er mye lengre og vanskeli­ gere enn som så. O g det finnes systematiske og filosofiske grunner for hvorfor det er slik. For å anskueliggjøre dette, kan vi tenke oss en biolog som står overfor et konkret empirisk problem: Rosene i biologens hage vil ikke vokse så bra som de gjør i nabohagen. N å skulle man jo tro at en biolog, særlig hvis vedkommendes spesialfelt er flora, er en fremragende ekspert på plantevekst. Likevel vil vår bio­ log ikke bare kunne sette seg ned og utlede fra biologisk teori hva som må til for at rosene skal trives bedre. En viktig grunn til dette er at de teorier biologer utvikler som regel er basert på idealiseringer og generaliseringer. M ed idealise­ ring menes her de abstraksjonsprosesser som må til for å sikre at teorien dekker et stort antall tilfeller i sine vesentlige trekk, fremfor alle enkelttilfeller i forhold til alle deres variasjonsmuligheter. V i kan uttrykke det slik at grunnforskningen er opptatt av å uttale seg om enkle allmenntilfeller, mens anvendt forskning er opptatt av å uttale seg om komplekse singulariteter (enkeltfenomener). V i kan holde fast ved at mye av den anvendte vitenskapen typisk står over­ for komplekse problemstillinger som ikke lar seg løse direkte ved utledninger eller subsumpsjoner under gitte allmenne teorier. M an vil gjerne være avhengig av å bruke flere teorier samtidig. M en hvilke teorier som er relevante er heller ikke entydig bestemt på forhånd uten at man har studert fenomenet inngående. En annen konsekvens av dette er at man i anvendt, problemorientert forskning ofte vil være avhengig av tverrfaglig samarbeid mellom ulike disipliner og ulike spesialfelter. I vår sammenheng skal vi merke oss at anvendt vitenskap ikke nødvendigvis fremkommer som en mer eller mindre direkte eller nærmest mekanisk anvendelse av en eller flere gitte teorier eller hypoteser. På grunn av kompleksiteten i pro­ blemstillingen man ønsker å belyse vil man ofte være nødt til å foreta særskilte utredninger, kombinert med tverrfaglig teoribruk. Vi kan si at anvendt forskning først og fremst er problemstyrt fremfor teoristyrt. Derfor blir anvendt vitenskap likevel vesensforskjellig fra for eksempel hypotesetesting i grunnforskningen. V i skal avslutte denne diskusjonen med kort å referere en prinsipiell kritikk av skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Enkelte er nemlig av den oppfatning at skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning ikke bare er meget vag - en påstand som man nok kan være enig i - men at det ikke lenger er et meningsfullt skille for moderne vitenskap. M an mener da at moderne vitenskap er blitt så gjennomsyret av muligheten for teknisk-praktiske anvendelser at det meste av forskningen i bunn og grunn allerede er innrettet på anvendelser. M ed andre ord, ifølge denne oppfatningen Finnes det ingen ren

LEGITIMERING AV VITENSKAP OG FORSKNING

49

grunnforskning lenger som utelukkende er ledet av rene erkjennelsesinteresser, uavhengig av anvendelser. Et eksempel på dette er muligens moderne biotekno­ logi, genetikk og molekylærbiologi. Det er kjent at en av de store forskningsinnsatsene på dette feltet (H U G O ) er kartleggingen av det humane genomet (arvemassen, D N A ). M ye av denne forskningen begrunnes som grunnforsk­ ning: V i ønsker å utvide våre kunnskaper om hvilke arvemessige faktorer som påvirker menneskets utvikling og hvordan genene virker sammen. Samtidig er det en kjensgjerning at ethvert kunnskapsfremskritt blir nøye gransket med henblikk på mulige praktiske anvendelser og mulighet for patentering. Dette har medført at mange forskningsmiljøer nå rutinemessig tar patent på alle nye metoder de utvikler eller nye og potensielt viktige gensekvenser de oppdager. Denne forskningen har et enormt økonom isk potensial. Dette har eksempelvis ført til at opplysninger om genomet til hele den islandske befolkningen er blitt solgt på markedet! Tilsvarende er det inngått nære samarbeidsavtaler mellom farmasøytisk industri og en rekke universitetsmiljøer i U SA . T il gjengjeld har industrien ytt store pengebidrag til denne forskningsvirksomheten, inklusive den delen som er grunnforskningsbasert. Slike avtaler mellom universiteter og industri er ikke lenger avtaler om anvendte forskningsprosjekter med konkrete mål osv. Det er avtaler der industrien bevilger en rund sum til all den forsk­ ningen som bedrives ved institusjonen, med forventninger om at et eller annet nyttig resultat vil komme ut av den før eller senere. Slike avtaler understreker oppfatningen om at de mest nyttige og lønnsomme resultatene ofte frem kom ­ mer som fullstendige overraskelser. De lar seg altså ikke styre, og kommer både fra de anvendte forskningsmiljøene og grunnforskningsmiljøene. Også grunn­ forskningen blir derfor stadig konfrontert med spørsmål om mulige anvendel­ ser, og grenseoppgangen blir vanskelig. I tillegg til moderne bioteknologi ser man lignende tendenser innen informatikk og store deler av moderne medisin. Kritikerne mener at slik kommersialisering av intellektuell eiendom fører til en gradvis utvisking av skillet mellom akademisk og ikke-akademisk vitenskap, samt mellom grunnforskning og anvendt forskning. Jeg ønsker ikke å ta stilling til denne debatten. La oss ta kritikken til etter­ retning og fastholde at det finnes i alle fall noen gode grunner til å opprettholde skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Oppsummering •

Skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning refererer i utgangs­ punktet til en forskjell i målene for forskningsvirksomheten. Mens grunn­ forskningen tar sikte på å utvide vår kunnskap på et felt, er anvendt forsk­ ning ledet av målet om å bidra til løsning av konkrete praktiske eller tek­ niske problemstillinger.

•

Det er i utgangspunktet mange fellestrekk mellom grunnforskning og anvendt forskning. Begge er for eksempel fullverdig forskning og forutsetter de samme kvalifikasjoner.

50

KAPITTEL 2

•

Institusjonelt har man sett en økende oppsplitting i forskningsinstitusjoner for grunnforskning (særlig universiteter) og institutter eller sentra for an­

• •

•

•

vendt forskning. Det er ikke naturlig for alle fagdisipliner å skille mellom grunnforskning og anvendt forskning. Anvendt forskning blir gjerne finansiert som oppdragsforskning for eks­ terne oppdragsgivere, mens grunnforskning stort sett blir finansiert ved offentlige bevilgningen N år anvendt forskning er drevet frem av konkrete problemer, medfører det ofte at man står overfor komplekse sammenhenger som ikke på entydig måte følger fra de teorier man har utviklet i de ulike fagene. I enkelte fag ser man en utvikling hvor også grunnforskningen blir mer og mer trukket i retning av anvendt forskning. Kommersialisering av kunn­ skap setter sitt preg på den forskningsvirksomheten som bedrives. Dette gjør det delvis vanskelig å anvende skillet mellom grunnforskning og an­ vendt forskning i praksis.

Forskningspolitikk og styring av forskning Vitenskapelig virksomhet har alltid hatt en politisk dimensjon. Forskning er en integrert del av det omkringliggende samfunn og står i stadig vekselvirkning med det gjennom forskningsresultater, bevilgninger, rekruttering, utdanning osv. Alt dette danner en del av den politiske sfæren i et samfunn. Det gir rett og slett ikke mening å prøve å isolere vitenskapen fra politikken. Vitenskap og poli­ tikk lever i avhengighet av hverandre. M er interessant er det derimot å diskutere hvilket konkret politisk innhold forholdet mellom samfunn og vitenskap har hatt til ulike tider. D a vi nevnte den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet og dannelsen av T he Royal Society som et av de første viktige vitenskapsakade­ mier, så vi hvordan politikken spilte inn for at selskapet skulle kunne sikre seg en institusjonell ramme for å drive forskning. I opplysningstiden finner man et godt eksempel på hvordan vitenskapelig rasjonalitet kunne fungere nærmest som et paradigma for en fornuftig sam­ funnsutvikling. Troen på fremskritt var en direkte følge av dette. Vitenskapen bidro aktivt, både direkte og indirekte, til samfunnsendring. På denne måten var vitenskap en aktiv premissleverandør til politisk endring. På 1800-tallet er det slutt med «amatørvitenskapen». Vitenskapen blir til en profesjon. Den blir av samfunnet ikke bare tolerert, men aktivt støttet med bevilgninger. Universitetene nøt en relativ frihet og selvstendighet i sin forsk­ ningsvirksomhet mot at de sørget for rekruttering til viktige funksjoner i sam­ funnet. Som vi så, er det særlig i det 20. århundre at situasjonen har forandret seg igjen. Samfunnsøkonomien er blitt mer og mer avhengig av teknologiutvik­ lingen, som igjen forutsetter forskningsvirksomhet. Samtidig har vi etter annen

Alexander Flemings egetfoto av den helt tilfeldige hendelsen som førte til opp­ dagelsen av penicillin. Bakteriene (nederst på bildet) er utryddet i nærheten av muggsoppen øverst.

&

i

jj

,

*

Et spørsmål noen så har stilt seg, er om ikke vår tilsynelatende evne til å greie å klassifisere ting i naturlige slag er et resultat av utviklingsprosessen. Kanskje det er evolusjonen som har sørget for at våre grunnleggende begreper faktisk treffer verden slik den er? Tenkning i naturlige slag og kategorier basert på dem har kanskje vært med på å øke våre overlevelsessjanser? Med andre ord, de som har kategorisert verden i grunnleggende forfeilede kategorier har kanskje ikke hatt noen overlevelsessjanser? D et er ikke vanskelig å forestille seg at de som har hatt en kategorisering av verden der skyggen til tigeren var mer sentral enn selve tigeren, ikke har levd så lenge at de har kunnet danne en stor familie. Det er også lett å tenke seg at det evolusjonsmessig sett ikke var noe særlig vits å ha en kategori for tigerhale, en for tigerøre, en for tigermunn osv. N år du så halen til

FORSKNINGENS GRUNNBEGREPER

209

en tiger gjaldt det å løpe så fort du kunne, samme hvor. Det var viktig for over­ levelse å kunne resonnere som Ballooh i Jungelboken: «There are teeth at the other end!!!» O m det er slik som nettopp antydet, vil vår måte å kategorisere verden på til en viss grad være bestemt av naturlige disposisjoner som er et resultat av den biologiske evolusjonen. Det vil altså finnes en m edfødt genetisk komponent som har vist seg å øke vår sjanse til overlevelse i naturen. Dette ville passe godt inn med det vi ut fra Darwins evolusjonsteori ellers vet om artenes utvikling. Sam tidig vil det være et nokså radikalt brudd med mer tradisjonell bevissthetsfilosofi og erkjennelsesteori. Her har man lenge m ent at våre språklige og m en­ tale representasjoner er uttrykk for en uavhengig fornuftsevne. O m de såkalte evolusjonære erkjennelsesteoretikerne har rett i sin påstand om en forankring av kategoriseringsevnen i utviklingslæren, går noe av denne uavhengigheten av vår fornuft antakelig tapt. Samtidig har denne oppfatningen en stor filosofisk for­ del: O m den er riktig har de realistisk inspirerte filosofene overvunnet en stor vanskelighet, nemlig å vise hvorfor våre begreper faktisk beskriver verden slik den er. I det store og hele gjenspeiler våre begreper i så fall objektive størrelser i verden fordi de er resultat av en evolusjonsmessig seleksjonsprosess der mindre treffende kategoriseringer har blitt luket ut. D et er to ting å bemerke i denne sammenheng: For det første er det natur­ lig å forvente at også objektivt baserte kategoriseringer kan falle forskjellig ut, avhengig av den grunnleggende livskonteksten arten befinner seg i. For m en­ nesker vil det derfor antakelig være uhyre viktig å ha et godt begrep om tigere, vann, småkryp, planter osv. O m tigere også har tilsvarende kategoriseringer av verden (selv om de ikke er språklige, men bare mentale representasjoner), vil det være naturlig å forvente at de ut fra en nokså forskjellig livssammenheng danner seg andre kategorier. De vil neppe ha særlig nytte av å skille mellom mennesker, deres klær, hår osv. I og med at de heller ikke er planteetende, vil de antakelig heller ikke ha nytte av å kunne skille mellom ulike planter. Med andre ord, klas­ sifikasjonssystemer vil antakelig være artsspesifikke og basert på den spesifikke artens livsverden. For det andre er det viktig å ha klart for seg at de foregående resonnemen­ tene ikke er noe annet enn vitenskapelige spekulasjoner med en viss grad av plausibilitet. Ut fra evolusjonsteorien vil vi være i stand til å kunne gi en forkla­ ring på at våre kategoriseringer faktisk beskriver verden slik den er (om de så gjør det). Dette er imidlertid fortsatt langt fra å kunne si at vitenskapen viser at slik er det. V i har ikke noen uavhengige belegg for at evolusjonen faktisk har virket på vår evne til å kategorisere verden. Det er også uklart hva slags mulige empiriske belegg man kunne trekke inn for å styrke en slik oppfatning. Den rea­ listisk inspirerte filosofen står derfor igjen med samme dilemma som før: For å påstå at våre kategoriseringer faktisk gjenspeiler objektive trekk i verden, altså er basert på naturlige slag, må man vite hvilke objektive trekk verden har, og det kan man antakelig ikke gjøre uten å bruke de samme kategoriseringene som man nettopp ønsker å belyse den erkjennelsesteoretiske statusen til.

210

KAPITTEL 7

Man er altså langt fra et godt filosofisk eller vitenskapelig argument for at våre klassifikasjonssystemer gjenspeiler objektive trekk ved verden. Det er m ulig at forskningen vil hjelpe oss videre med dette. Sam tidig behøver man ikke å trekke den konklusjonen at våre klassifikasjonssystemer ikke gjenspeiler objek­ tive trekk ved verden. Ingenting tyder på det heller. I en slik situasjon kan vi (rasjonelt) gjøre en av to ting: enten avstå fra å tro noe som helst om saken (en agnostisk holdning), eller bevisst velge å tro på en av posisjonene med det for­ behold at det dreier seg om en tentativ antakelse. M ange filosofer, og sammen med dem mange forskere, velger i denne sammenheng å tro på et mer eller m in­ dre realistisk inspirert verdensbilde. D e synes da at det nok virker mer plausibelt å tro at verden stort sett er slik som våre klassifikasjonssystemer beskriver den. D et motsatte ville være svært forbausende, gitt at vi tilsynelatende har klart oss såpass bra så lenge i denne verden.

Objektive klassifikasjoner i forskningen? Ser man på begrepsutviklinger innen konkrete fagområder i vitenskapen, ser man fort hvor vanskelig det kan fortone seg å utvikle gode klassifikasjonssyste­ mer og taksonomier. V i nevnte allerede eksemplet med begrepet «incest» i sam­ funnsfag. Vi ønsker i denne sammenheng å se kort på en annen studie som innen vitenskapsteorien har blitt stående som en klassiker og som har inspirert mange i ettertid, deriblant særlig Thom as Kuhn. Den polske legen og forskeren Ludwik Fleck utga i 1935 en bok på tysk om hvordan et vitenskapelig faktum utvikler seg opp gjennom vitenskapshistorien. På engelsk utkom boken først i 19 7 9 under tittelen Genesis and Developm ent o f a Scientific Fact. Alene tittelen pa boken ble av m ange ansett som en provokasjon: Et faktum er et faktum, det må da være meningsløst å snakke om oppkomst og utvikling av et sadant? Det Fleck diskuterer i større detalj i denne boken er hvordan såkalte tenkekollektiver (tysk: Denkkollektiv) påvirker utformingen av vitenskapelige fakta over tid. Han illustrerer dette først og fremst ved utviklingen av begrepet syfilis. Det kan kan­ skje virke overraskende at akkurat et sykdomsbegrep skulle være påvirket av inn­ flytelser fra større idéhistoriske sammenhenger. Er ikke en sykdom noe håndfast og konkret, noe som vi har en slags umiddelbar erfaring om? Sykdomsbegreper skulle vel derfor ligge godt til rette for en objektiv basert begrepsdannelse, skulle man tro. Men ved nærmere ettertanke er nok saken mye mer komplisert enn som så. For det første kan en og samme sykdom ha mange ulike symptomer. D et kan også hende at sykdommen forandrer symptomene etter hvert som den utvikler seg videre. Hvordan vet man da at det er den samme sykdom men som ligger til grunn, fremfor at pasienten på grunn av en svak allmenntilstand har fått flere sykdom m er samtidig? Videre kan det også hende at man har en sykdom uten at man har symptomene. Det kan for eksempel ligge lengre tids­ perioder mellom ulike utbrudd av en og samme sykdom. Men hvordan fastslå at det faktisk dreier seg om samme sykdom? Videre er det kjent at mange sym p­ tomer kan være identiske selv om de forårsakes konkret av ulike sykdommer.

FORSKNINGENS GRUNNBEGREPER

211

O g endelig er det ofte slik at ulike pasienter med samme sykdom reagerer med ulike symptomer. Det er altså ikke uten videre enkelt å utvikle et godt sykdoms­ begrep. Syfilis, som Fleck undersøker i historisk utvikling, er et godt eksempel på hvordan faktorer utenom det egentlige sykdomsbildet påvirker denne begreps­ utviklingen. Etter de første beretningene om denne sykdommen —eller det som må antas å være beretninger om den - på slutten av det 1 5 . århundre, finnes det ulike oppfatninger om hva som forårsaker sykdommen, rettere sagt det som var en knippe av svært forskjellige symptomer. På denne tiden greide man ikke å skille mellom ulike kjønnssykdommer og andre sykdom mer som ga hudirritasjoner i genitalområdet. En første forklaring ble hentet fra astrologien. En spe­ siell stjernekonstellasjon ble gjort ansvarlig for utbredelsen av denne «lyst-epidemien». Konstellasjonen var antatt å ha spesiell betydning for genitaliene. Også andre momenter ble trukket inn, blant annet at G ud ville straffe denne utbredte «synden» som består i seksuell omgang mellom folk. Selve sykdommen ble altså sett på en bakgrunn av m ytologisk og moralsk tenkning. Ut fra denne bakgrun­ nen var de ulike symptomene på det vi nå oppfatter som ulike sykdommer (f.eks. syfilis og gonoré) av underordnet betydning. Fleck sier at «det sosiopsykologiske og historiske grunnlaget var så sterkt at det tok fire århundrer før vitenskapelige fremskritt på andre felter var store nok til å etablere et definitivt skille mellom disse ulike sykdommene. Slik forankring i tankeverden viser at det ikke var de såkalte empiriske observasjonene som førte til konstruksjonen og fastleggelsen av denne ideen. Isteden var det spesielle faktorer av dyp psykolo­ gisk og tradisjonell betydning som bidro mye til det.» Sykdomsbegrepet for syfilis gjennomgikk også en annen utvikling, uav­ hengig av den første. Denne utviklingen var preget av medisinsk praksis og de ulike farmasøytiske metodene som ble brukt. M an hadde nemlig funnet at behandling med ulike metaller, deriblant særlig «kvikksølv», ofte gir positive resultater for ulike hudirritasjoner. Dette gjaldt også de første fasene av syfilis. Behandling med kvikksølv ble derfor tatt i bruk. Enkelte teoretikere ser i dette den egentlig første forekomsten av begrepet «syfilis». Fleck er uenig i dette. Blant annet påpeker han at kvikksølv også ble tatt i bruk for mange andre syk­ dommer. O g dersom den legende effekten av behandling med kvikksølv skulle være utslagsgivende, skulle andre kjønnssykdommer (som gonoré) overhodet ikke blitt satt i forbindelse med syfilis, siden de ikke reagerer positivt på slik behandling. D en empirisk-terapeutiske retningen var også fiendtlig innstilt overfor tanken at sykdommen kunne spores til blodet. O m jeg forstår Fleck rik­ tig, er det viktig for ham å påpeke at disse to utviklingene eller tilnærmingsmåtene tilhørte to helt forskjellige tenkekollektiver (to forskjellige praksisformer, livsverdener eller kanskje paradigmer, om man vil). Han påpeker at disse ulike retningene fortsatte å virke til sent inn i det 1 9 . århundre. M an greide ikke å utvikle et tilfredsstillende begrep om syfilis på bakgrunn av reaksjoner på kvikk­ sølv, fordi ideen om «lyst-epidemien» stod for sterkt. Det dannet seg ved siden av hverandre to ulike sykdomsbegreper: et moralsk-mystisk sykdomsbegrep

212

KAPITTEL 7

basert på «lyst-epidemien» og et emprisk-terapeutisk sykdomsbegrep basert på behandlingen med kvikksølv. Begge var vevd inn i et nett av andre psykologiske, sosiale og tradisjonelle oppfatninger. Fleck gir detaljerte beskrivelser av debat­ tene mellom disse tenkekollektivene. Debatten utviklet seg videre og elemen­ tene fra begge skolene begynte å gli over i hverandre. Fleck sier at det utviklet seg en tredje retning med elementer fra de to foregående integrert. H an kaller denne retningen for utviklingen av et eksperimentelt-patologisk sykdoms­ begrep. Retningen var ikke så mye basert på behandlingsmetoder, men mer på eksperimenter med antatte sykdomsbærere. V i skal ikke gå nærmere inn i detal­ jene her, siden historien fort blir teknisk og forutsetter mer medisinsk bak­ grunnskunnskap. D et generelle poenget til Fleck er imidlertid at også denne ret­ ningen bare kan forstås ut fra de utenomvitenskapelige tanketradisjonene som tydelig påvirket hvordan forskerne tolket sine resultater. Fleck konkluderer med at vitenskapelige funn alltid må ses som resultat av et kollektiv, og at det alltid er ulike tenketradisjoner som gjennomsyrer hvordan observerte data tolkes og i hvilken sammenheng de settes inn i. Det er flytende grenser mellom hva som er vitenskapelige og hva som er ikke-vitenskapelige ele­ menter i slike tenketradisjoner. Fleck mener at det er liten grunn til å tro at situasjonen i vår moderne vitenskap er så radikalt forskjellig fra den han kunne observere i vitenskapens historie. Fakta og begreper utvikles i et samspill av empiriske forhold og idéhistoriske, sosiologiske og psykologiske forhold og tra­ disjoner. Sagt med mer moderne uttrykk: Vitenskapen og dens fakta og begre­ per er til enhver tid et resultat av både interne og eksterne faktorer. Fleck var en av de første som forente erkjennelsesteoretiske hypoteser med systematiske vitenskapshistoriske studier. Han var også en av de første som klart påstod en intim sammenheng mellom den virkeligheten som studeres i viten­ skapen, det empiriske felt, og eksterne faktorer som de psyko-sosiale ramme­ betingelser og den idéhistoriske tradisjonskonteksten. Det er Thom as Kuhn som mye senere tar opp de samme temaene og forfølger dem videre. Som konklusjon på dette avsnittet vil jeg fremsette hypotesen at vitenskape­ lige begrepsdannelser best kan forstås som et resultat av samspillet mellom empiriske faktorer og (eksterne) faktorer som har sitt utspring i (idé)historiske og psyko-sosiale rammebetingelser som forskningen til enhver tid arbeider under. Det er mye som tyder på at de vitenskapelige begrepene i det store og hele gjennomgår en utvikling i retning av større tilpasning til «objektive» for­ hold. Det er altså antakelig et visst kunnskapsfremskritt i vitenskapelig begreps­ dannelse og avgrensningen av de fenomenene forskningen studerer. Samtidig er det grunn til å advare mot forhastede påstander om at vitenskapen gir oss et «rent» og «objektivt» bilde av virkeligheten. Forskeren er alltid påvirket av kulturelle faktorer og andre eksterne påvirkninger, og det gir seg et visst utslag også i hvordan vi prøver å tilpasse våre begreper til den virkeligheten vi er inter­ essert i.

FORSKNINGENS GRUNNBEGREPER

213

Oppsummering •

•

Den filosofiske teorien om naturlige slag er delvis inspirert av evolusjons­ teorien og postulerer at visse begreper er modellert etter naturlig forekom ­ mende størrelser og årsaksmekanismer. Det er imidlertid vanskelig å gi en god filosofisk begrunnelse for dens objektivistiske pretansjoner. Begrepsdannelser i vitenskapen kan riktignok antas å bevege seg i retning av større objektivitet, men det er rimelig å mene at bakgrunnsfaktorer som kultur osv. alltid vil prege dem til en viss grad.

Relativisme og vitenskap Med begrepet «kultur» mener vi som regel totaliteten av de sedvaner, ferdigheter og oppfatninger som et menneske tilegner seg når det blir medlem av et sam­ funn. D et er således en viktig kontrast til begrepet «natur»: De naturlige dispo­ sisjoner vi har, og våre naturgitte drifter og anlegg, er ikke en del av kulturen. Problemet er at menneskelig atferd for det meste er uttrykk for kultur og natur samtidig. V i spiser mat fordi vi har et naturlig behov for næringsinntak. M en hva vi spiser og hvordan vi tilbereder og spiser den, er et resultat av den kultur vi lever i. Samtidig er kultur noe der ulike deler gjerne henger i hop med andre deler. D et er ikke noe enkelt kulturelt faktum at vi (eller noen av oss) spiser svi­ nekjøtt som hverdagskost mens andre kulturer ikke gjør det. Hva man spiser kan være knyttet til for eksempel en rituell tradisjon i et samfunn eller til m yto­ logisk-religiøse oppfatninger. Uten å trekke disse faktorene inn vil vi ikke kunne forstå den kulturelle betydningen av denne matvanen. Det er særlig to problemer knyttet til studier av ulike kulturer: For det før­ ste har kulturstudier et holistisk trekk: Fordi elementene som inngår i en konkret kultur har en tendens til å henge i hop med andre elementer, fortoner studier av enkelte sider ved en kultur seg fort som studier av helheten av denne kulturen. Uten å få tak i helheten risikerer vi å misforstå de enkelte elementene. For det andre er kulturstudier knyttet til det å få tak i meningen med de enkelte delene. Kulturstudier har en vesentlig meningsdimensjon. A lt som har med kultur å gjøre er knyttet til menneskelige oppfatninger og menneskelig praksis. Som vi har sett tidligere er våre oppfatninger og vår praksis karakterisert av mening. Det er meningen som er forskjellen mellom en atferdsmåte basert på en refleks (f.eks. en muskelrefleks som fører til en armbevegelse) og en hilsen (som jo kan utføres på utallige måter, blant annet som en armbevegelse). Det følger av dette at hermeneutikken spiller en viktig rolle når vi studerer kulturer. Et sentralt begrep i hermeneutikken er horisont, som vi har vært inne på flere ganger tidligere. Kulturen utgjør viktige deler av min personlige hori­ sont. M en hva hvis horisonten er svært forskjellig? H va når kulturene vi tilhører er vidt forskjellige, enten tydelig separert i rom eller tydelig separert i tid? Kan vi

214

KAPITTEL 7

da opprettholde vellykket kommunikasjon? Kan vi egentlig forstå den andre, eller kan vi bare oppnå skinnenighet? Utallige studier viser i ulike sammenhenger at det finnes mange svært for­ skjellige kulturer. H vis vi plukker ut et begrep, en sosial norm, en praktisk fer­ dighet eller en annen sentral størrelse fra en kultur og studerer hvordan den blir sett på i andre kulturer, finner vi nesten alltid at denne størrelsen er utsatt for betydelig kulturell variasjon. Kulturell variasjon er med andre ord regelen fremfor unntaket. Dette gjelder i alle fall så lenge den størrelsen vi studerer er såpass konkret og empirisk avgrenset at vi vet hvordan vi skal studere den. Dette gjaldt som vi så både incestbegrepet og det taksonomiske spørsmålet om hvor­ for kasuarer ikke er fugler for Karam-folket. Saken blir fort mer innviklet jo mer abstrakte våre begreper blir. Det ville ikke være like greit å studere hvorvidt for eksempel Karam -folket har samme rasjonalitetsbegrep som vi, eller hvorvidt de har samme logikk eller samme oppfatning om sannhet. M ed noen slike abstrakte begreper vet vi ikke en gang om det gir mening å lete etter tilsvarende eller avvikende begreper, for eksempel kunstbegrepet eller begrepet arbeid. Tesen om at den kulturelle variasjonen er så stor at egentlig forståelse mel­ lom ulike kulturer er umuliggjort kaller vi også for relativisme. Relativismen påstår at vi til syvende og sist alltid er fanget inn i vår egen kulturelle horisont og at spranget til andre kulturelle horisonter er for stort til å få tak i helheten av den andre kulturen. Det vil alltid finnes deler i den fremmede kulturen som for­ blir skjulte for oss. I den grad vi har med normative sammenhenger å gjøre vil man mene at grunnlaget for den normative tenkningen i den andre kulturen forblir skjult. Selv om det kan finnes delelementer mellom ulike kulturer som tilsynelatende fortoner seg som like, så vil deres særegne fremtoninger innenfor de ulike kulturene, dvs. deres spesifikke meningsinnhold, likevel forblir skjult for oss. Dette er det vi kan kalle for den generelle relativismehypotesen. Vi bør kanskje tilføye at flere variasjoner av denne tesen kan tenkes, avhengig av om man vil begrense tesen til noen utvalgte temaer eller kulturelle sammenhenger. D en mest generelle formen for enhver relativisme-hypotese ser slik ut: «X er relativ til Y». Så kan man tenke seg å ville sette inn ulike størrelser for X, henholdsvis Y. For eksempel: X kan stå for sannhet, rasjonalitet, logikk, skjønnhet, moral, persepsjon, mening, incest-tabu, osv. Y kan også stå for ulike størrelser, som for eksempel kultur, tidsepoker, samfunnsklasse (i marxistisk betydning), kjønn, språk (eller som filosofer av og til sier: konseptuelle skje­ maer) osv. O m vi hadde satt inn personer for Y-størrelsen, hadde relativismen endt opp som en form for skeptisisme. Enhver slik kombinasjon av størrelser for X og Y vil gi en spesiell variant av relativisme. D et kan godt hende at noen slike kombinasjoner er mer uproblematiske enn andre. M ange av oss vil for eksempel godta at idealer for skjønnhet er vesentlig knyttet til kulturer og derfor er rela­ tive. Samtidig vil mange mene at hva som er sant egentlig ikke er knyttet til kul­ turer på noen vesentlig måte. Relativisme med henblikk på sannhet oppfattes av mange som en mye mer problematisk påstand. O g det finnes områder der mange av oss antakelig føler oss usikre. V i håper kanskje at moral og etikk ikke er knyt­

FORSKNINGENS GRUNNBEGREPER

215

tet til kulturell kontekst, og vi handler som om den er universell —for eksempel ved å henvise til menneskerettigheter - men samtidig kan vi føle oss usikre på at moralske forhold faktisk fortoner seg likt når man ser dem fra ulike kulturer. Spørsmålet om relativisme er et spørsmål hvorvidt komm unikasjon mellom ulike kulturer egentlig er mulig. Jeg ønsker her ikke å gå inn på de problemstil­ linger som knytter seg til hermeneutikken i dens ulike utforminger (tradisjonell hermeneutikk, ny-hermeneutikk, kritisk hermeneutikk). Disse problemene blir debattert og fremstilt i vitenskapsteori-delen til ex.phil. Det underliggende spørsmål er alltid hvor mye enighet og hvor mange fellestrekk vi må forutsette i den kulturelle variasjonen for fortsatt å ha mulighet til å oppnå forståelse. Som mange vil skjønne er den filosofiske diskusjonen av dette problemet svært rik­ holdig og variert. V i skal i det som kommer her heller innta en mer pragmatisk holdning og spørre i hvilken grad forskningen kan bidra til å overvinne kulturell variasjon og muliggjøre en kom m unikasjon mellom ulike kulturer. En kjensgjerning som sjelden blir fremhevet i denne sammenheng, er at vitenskapen (i betydning utøvelsen av vitenskapen) i seg selv faktisk fungerer som en brobygger mellom svært ulike kulturer. Vitenskapen har fra rundt 1 6 0 0 tallet av lagt vekt på sin universelle karakter. T il tross for at nasjonalistisk inspi­ rert tenkning og kulturelle forfengeligheter stod høyt i kurs på denne tiden, har vitenskapen insistert på at den ikke kjenner noen grenser eller anerkjenner kul­ turelle fordommer. Forsøk på å binde vitenskapen opp mot bestemte ideologier (arisk fysikk i Hitler-Tyskland eller marxistisk arvelære i Stalins Sovjetunion) har blitt tilbakevist av det store flertallet av forskere. Vitenskapssamfunnet er internasjonalt. Det har til dels måttet hevde denne status mot stor motstand fra den politiske eliten. Under den kalde krigen var det for eksempel utrolig van­ skelig å sikre en fri komm unikasjon og utveksling mellom forskere på tvers av de ideologiske skillelinjene. En vitenskapelig paraplyorganisasjon, The Interna­ tional C oun cilfor Science (IC SU ) med hovedsete i Paris, har hatt en viktig rolle i å sikre at kommunikasjonen ikke er blitt brutt. M ed utgangspunkt i at alle land var interesserte i å nyttiggjøre seg de nyeste vitenskapelige funn, kunne IC S U presse makthaverne til å tillate en noenlunde fri flyt av komm unikasjon mellom landene. Pressmiddelet var at man i motsatt fall ville bli avskåret fra den inter­ nasjonale forskningen. I vår tid med Internett og internasjonal flytransport ser vi en ytterligere internasjonalisering av forskningen. Hovedutfordringen er å få u-landene i større grad med i det internasjonale forskersamfunnet. De rike landene i nord og noen land i sør er allerede svært aktive deltakere i det internasjonale forsker­ samfunnet. O m leseren noen gang vil få sjansen til å være med på en internasjo­ nal vitenskapelig konferanse, så vil det utvilsomt oppleves slående hvor mange land og ulike kulturer som er representert, nesten uansett hvilket fagområde det gjelder. Og det viser seg gang på gang at kommunikasjonen mellom forskerne stort sett fungerer utmerket på tvers av kulturelle og nasjonale skillelinjer. Vitenska­ pen har skapt en universell referanseramme som slår broer over kulturell bak­

216

KAPITTEL 7

grunn. Det er ingen sjeldenhet i dag at for eksempel en forsker på Ås har et fel­ les forskningsprosjekt med en annen forsker i India, en i Kina og en i Senegal. Forskningsfmansierende institusjoner, slik som Norges forskningsråd, oppm un­ trer som regel til slikt samarbeid, og gir de økonomiske midlene som gjør det mulig. M in påstand er ikke at dette er helt uten problemer. Det kan for eksempel hevdes at industrilandenes sterke økonomiske stilling medfører press på u-land om å følge en forskningsagenda som stort sett er satt av de rike landene. Jeg vil derimot påstå at store deler av vitenskapen aktivt streber imot forsøk på å be­ grense dens virksomhet til avgrensede regioner eller kulturer. Jeg vil holde fast ved at vitenskap, forstått som praktisk forskning, i seg selv er et viktig bidrag til kommunikasjon mellom ulike kulturer. Innenfor forsk­ ningen er det liten toleranse overfor relativistisk inspirerte tilbøyeligheter. Det hadde antakelig sett bedre ut i vår verden om den samme innstillingen hadde gjort seg gjeldende også innenfor andre virksomhetsfelter, for eksempel innen politikken. M en vi kan også trekke inn andre faktorer der forskningen bidrar til økt kommunikasjon m ellom kulturene. En forutsetning for enhver god kom m uni­ kasjon er åpenbart kunnskap om den andre part. Interessen for andre kulturer og andre livssammenhenger har alltid kjennetegnet forskningen. På 1 7 0 0 - og 1 8 0 0 -tallet far man mange beretninger av oppdagelsesreisende som utforsker fjerne strøk. Alexander von Humboldts skrifter er blitt klassikere i så henseende, men det finnes utallige andre også. Studiet av flora og fauna gikk ofte sammen med studier av fremmede språk og fremmede kulturer. Disse beretningene har vært en viktig inspirasjonskilde for senere forskning. D e har lagt grunnlaget for en systematisk beskjeftigelse med fremmede kulturer; vi har allerede nevnt Edvard Westermarck og Edward Burnett Tyler i den forbindelse. Gradvis bidrog denne forskningen til å bygge ned noen av vår kulturs fordommer mot frem­ mede kulturer. Sam tidig avslørte den også hvordan visse holdninger og oppfat­ ninger egentlig ikke er så «naturlige» som vi først mente, men er et produkt av kulturen vi lever i. V i måtte innse at vi ikke har enerett på «sivilisasjon», men at begrepet bare gir m ening i flertallsform. Jo mer vi lærte om andre kulturer, jo vanskeligere ble det å opprettholde fordommer og visse politiske maktforhold. Kolonialismen brøt sammen ikke bare på grunn av press fra de undertrykte kul­ turene, men også på grunn av at den mistet sitt legitimeringsgrunnlag innenfor vår egen kultur. D en ble gradvis avslørt som en undertrykkende ideologi. Igjen må man innrømme at bildet ikke er helt entydig. Det skal ikke under­ slås at enkelte deler av den biologiske og medisinske forskningen på 1 8 0 0 -tallet også ga næring til kolonialisme og rasisme. Mye farlig og uheldig ideologi om bestemte kulturers eller nasjoners særstilling har sitt utspring i forskning. Like­ vel mener jeg at grunnlaget for kritikk av slik ideologi nettopp ble lagt av forsk­ ningen. Sannhet er ideologiens verste fiende. Kunnskap om fremmede kulturer reflekteres tilbake på vår egen kultur og skaper nye forutsetninger for komm unikasjon mellom kulturene. I vårt inn­

FORSKNINGENS GRUNNBEGREPER

217

ledende kapittel så vi hvordan opplysningstiden, f.eks. Condorcet, så på kunn­ skap som en frigjørende faktor for mennesket. V i så også at det ikke alltid er like lett å opprettholde denne troen på kunnskapens frigjørende natur når vi ser på noen utviklinger innenfor vår egen kultur (militærforskning, miljøødeleggelse osv.). Det må likevel være tillatt å hevde at vitenskapelig kunnskap faktisk fort­ satt kan ha en frigjørende virkning når vi ser på komm unikasjon mellom ulike kulturer. D et vi har lært om andre kulturer, og det vi fortsatt lærer om dem , er egnet til å rokke ved våre fordommer og våre etablerte vaner og praksisformer. Ø kt kunnskap om andre kulturer skaper tendensielt større toleranse mellom kulturene. Ved å studere den kulturelle variasjonen som finnes, far vi større handlingsrom for oss selv, og vi far et nytt grunnlag til å forstå andre. V i sa i våre innledende eksempler at kulturell forståelse, god kunnskap om hvordan ting fortoner seg innenfor andre kulturer, slett ikke er noe enkelt fore­ tak. Eksemplet med å forstå hvorfor kasuarer ikke er fugler for Karam-folket viste samtidig at vi gradvis kan åpne opp nye dimensjoner i vår forståelse av andre kulturer. Forskeren Bulm er måtte ikke bare gi opp halvveis og konkludere med at spørsmålet nok er utilgjengelig for ham som komm er fra en fremmed kultur. H an kom et stort skritt videre i forståelsen. Sam tidig er det kanskje for optimistisk å mene at han har oppnådd en helhetlig og fullgod forståelse av denne fremmede kulturen. Han har kunnet fremsette en hypotese (en tolkningshypotese i hermeneutisk tradisjon), som bringer oss noe nærmere denne kulturen. V i behøver ikke lenger å mene (som vi kanskje hadde gjort uten Bulmers studie - uten at vi hadde innrømmet det) at Karam-folket nok er litt enfoldig når de ikke skjønner at kasuarer egentlig er fugler. T ing faller bedre på plass med den kunnskapen som Bulmer har bidratt med, og vi har bedre grunn­ lag for å anerkjenne den selvstendige verdien i deres kultur. Jeg mener at dette er et lite og konkret eksempel på hvordan forskningen faktisk bidrar til å skape kulturell toleranse og til å forbedre komm unikasjonen mellom kulturer. Sant nok må det sies at relativisme-problemet stadig ligger i bakgrunnen. Hvordan vet vi til syvende og sist at vi har forbedret kommunikasjonen mellom kulturene? Kanskje det er et skinn av enighet som vi faller til ro med? Kanskje det vesentlige i den andre kulturen likevel forblir skjult for oss for alltid? Kanskje horisontene aldri vil møtes? V i kan ikke avgjøre dette spørsmålet. Relativisme er ikke en vitenskapelig oppfatning eller noe vitenskapelig funn. Relativisme er vesentlig en filosofisk holdning. Det har den for øvrig til felles med realismen. Vitenskapen gir oss den kulturelle variasjon som vi lærer så mye av. Men kultu­ rell variasjon er ikke, som jeg har argumentert, ensbetydende med relativisme. O m vår filosofi gjør oss tilbøyelige til å tro på en grunnleggende relativisme, så vil det kanskje forandre lite i forhold til den forskning vi driver. V iktig for meg i denne sammenheng var at de filosofiske problemene ikke må blinde oss for de små og ofte praktisk svært viktige skritt som forskningen bidrar med til komm unikasjon mellom ulike kulturer. Kunnskap om andre kul­ turer, antakelig mer enn kunnskapen om naturen, har hatt og har fortsatt, etter forfatterens bestemte mening, en viktig frigjørende funksjon. N år vi inntar den

218

KAPITTEL 7

andres perspektiv ser vi svakhetene hos oss selv. Forskning er en systematisk måte å innta andre og nye perspektiver på. Vitenskapen har sikkert ikke innløst alle de forventningene som opplys­ ningstiden hadde rettet mot den. Vitenskapen har sikkert også sviktet noen av de sentrale verdiene den var ment å sikre, sett ut fra opplysningstidens filosofer. Vitenskap og samfunn er i dag langtfra noe selvsagt interessefellesskap. Der er konflikter og misforståelser. Forsvarerne av vitenskapen er ofte like mye et offer for illusjoner og ideologier som kritikerne av vitenskapen. Jeg har likevel prøvd å argumentere for at vitenskapen, tross alt, fortsatt har noe av den samme fri­ gjørende kraften i seg som opplysningstiden postulerte. Vitenskapelig kunnskap representerer en viktig verdi for samfunnet. Denne verdien er ikke først og fremst knyttet til de tekniske-praktiske anvendelsene som vitenskapen til en viss grad bidrar til eller frembringer. Den er først og fremst knyttet til hvordan kunnskap kan forandre menneskers livsverden og virke frigjørende. A t vitenska­ pen i alle dens praksisformer er en i alle henseender menneskelig virksomhet, med alle de implikasjoner dette har for subjektive og andre tilbøyeligheter, gjør den bare mer spennende og levende. Som forfatter av denne boken venter jeg ikke at leseren nødvendigvis vil dele de vurderingene jeg har fremsatt her. Jeg har gjort et forsøk på å fremstille så redelig som m ulig hvor komplekse mange av disse spørsmålene egentlig er. M en hvis leseren har fatt sine egne tanker i sving, og dessuten fattet en viss interesse for hvordan vitenskapen utvikler seg i dag, har denne boken oppnådd sitt mål.

Oppsummering •

• •

Relativisme er en grunnleggende filosofisk holdning som har det til felles med realismen at det synes ytterst vanskelig, om ikke umulig, å bevise dens sannhet. Forskning avdekker stadig at våre grunnleggende oppfatninger og begreper viser større kulturell variasjon enn mange vil tro i utgangspunktet. Vitenskapen bidrar til økt tverrkulturell forståelse og kommunikasjon.

Noter

1.

S it a t e n e i t e k s t e n e r, i f o r f a t t e r e n s e g e n o v e r s e t t e ls e , f r a C o n d o r c e t s h i s t o r i q u e

d e s

p r o g r e s

d

e

1 'e s p r i t

h u m

a i n ,

E

s q u i s s e

d

u

n

t a b l e a u

n o r s k : « S k is s e t i l e n h is t o r i s k f r e m s t i l l i n g a v f r e m ­

s k r it t e n e t il d e n m e n n e s k e lig e å n d » . R e s t e n a v f o r t e llin g e n e r b a s e r t p å u l i k e b io g r a f is k e o p p ­ l y s n in g e r o m C o n d o r c e t , f r it t f o r t a lt a v f o r f a t t e r e n .

2.

3. 4. 5.

I denne boken skal uttrykket «vitenskap» omfatte både naturvitenskapene, medisin og sam­ funnsfag, samt humaniora og jus. Samtidig skal uttrykket begrenses til den vitenskap og forskning som har vært påvirket av den vitenskapelige revolusjonen og/eller eksperimentell naturvitenskap. Ifølge denne språkbruken blir for eksempel Aristoteles’ fysikk best karakteri­ sert som før-vitenskapelig fysikk. Samtidig oppfattes også moderne samfunnsfag og humani­ ora som sterkt påvirket av den vitenskapelige revolusjonen, noe som kommer til uttrykk blant annet i deres sosiale organisasjons- og kommunikasjonsform (lærebøker, vitenskapelige tidsskrifter osv.). Denne språkbruken synes å svare best til mine to grunnleggende hold­ ninger: i) at sosial organisasjonsform er viktig for å forstå hva vitenskapen er, og 2) at den vitenskapelige revolusjonen markerer et kvalitativt viktig brudd med tidligere kunnskapsfor­ mer. Til syvende og sist er det likevel et spørsmål om språklige konvensjoner. Sitert fra S u r r e a l i s m e - e n a n t o l o g i . Redigert av Kjartan Fløgstad, Karin Gundersen, Kjell Heggelund, Sissel Lie. Gyldendal Norsk Forlag: Oslo 1980. Diagrammet er hentet fra Jon Elster: N u t s a n d B o l t s f o r t h e S o c i a l S c i e n c e s . Cambridge Uni­ versity Press: Cambridge 1989. Jf. W y n n e s

a r t ik l e r :

« K n o w le d g e

in

c o n t e x t » , « M is u n d e r s t o o d

m is u n d e r s t a n d in g :

s o c ia l

id e n t i t i e s a n d p u b l i c u p t a k e o f s c ie n c e » , « U n c e r t a in t y a n d e n v ir o n m e n t a l le a r n in g » .

6.

13 f r a 1999. Ralph Bulmer, «Why is the Cassowary not a Bird? A Problem o f Zoological Taxanomy Among the Karam o f the New Guinea Highlands», Man 2 (1967), 5-25. Den følgende fremstillingen er basert på flere kilder: PL. van den Berghe, «Human Inbreeding Avoidance: Culture in Nature», T h e B e h a v i o r a l a n d B r a i n S c i e n c e s , 6 (1983), 91—124; R. Dawkins, T h e S e l f i s h G e n e , Oxford 1976; C.S. Ford & F.A. Beach, P a t t e r n s o f S e x u a l B e h a v i o r , New York 1951; A.A. Rosenfeld et al., «Incest and Sexual Abuse o f Children», J o u r ­ n a l o f A m e r i c a n A c a d e m i c C h i l d P s y c h i a t r y , 1977, 327-339; D .M . Schneider, «The Meaning of Incest», T h e J o u r n a l o f t h e P o l y n e s i a n S o c i e t y , 85 (1976), 149-169; L.A. White, «The Definition and Prohibition o f Incest», A m e r i c a n A n t h r o p o l o g i s t , 50 (1948), 416-435. « G r e n s e r fo r b e h a n d lin g a v fo r t id lig fø d te b a r n » , K o n s e n s u s k o n fe r a n s e , r a p p o r t n r. K o m it e e n f o r k o n s e n s u s k o n f e r a n s e p r o g r a m m e t , N o r g e s f o r s k n i n g s r å d , O s l o

7. 8.

Illustrasjonsliste

17 51 61 71 89 91 123 129 137 153

Geological Society of London SCANPIX Norge/Corbis AKG Berlin, London, Paris Jewish National & University Libraty, Jerusalem Wide World Photos Wide World Photos Kurt Schwitters/BONO 1999 Dr. Ronald H. Kohn, The Gorilla Foundation Mills Memorial Library, McMaster University, Ontario SCANPIX Norge

For enkelte illustrasjoner har det vært umulig å finne frem til rettmessig copyright-innehaver. Flvis vi på denne måten har krenket opphavsretten, har det skjedd ufrivillig og utilsiktet. Rett­ messige krav i denne forbindelse vil bli honorert som om vi hadde innhentet tillatelse på forhånd.

Person- og emneregister

Adorno, Theodor W iesengrund 14 6 aktuarisk metode 178 algoritme 18 6 allmennbegrep 36 amatørvitenskap 24, 50 anomali 1 0 0 , 19 3 anvendt forskning 39, 4 4 -4 7 Aristoteles I4 f, 2 2 , 35f, 39f, 1 2 2 f, 126 , 1 6 1 , 2 0 0 , 2 0 2 aristotelisk 3 5 , 38 aristotelisk kunnskapssyn 3 5 , 3 7 , 4 1 astrologi 15 6 astronomi 24, 3 3 , 42, 82, 2 0 2 Augustin 14 avgjørende eksperiment 7 7 , 99 Bacon, Francis 15 f, 39f, 88 Bacon, Roger 38 baconsk 4 3 baconsk kunnskapssyn 3 5 , 4 1 bakgrunn 70, 85, 8 8 , 90, 10 3 f, 1 1 1 f, 1 1 6 , 1 63, 2 1 1 bakgrunnsantakelse 8 8 , 1 1 2 bakgrunnselement 1 1 4 bakgrunnshorisont 10 3 basisnivå 2 0 4 f basisrate 19 0 f basisratefeil 1 9 0 f Beck, Ulrich I 4 6 f begrep 199, 2 0 3 , 2 1 3 f Berkeley, George 16 5 Big Science 2 1 , 2 5, 5 1 biokjemi 42 biologi 42, 2 0 1 f bioteknologi 17 0 , 17 4 Bioteknologinem nda 174 Blackett, P.M.S. 62, 77, 82

Bourdieu, Pierre 14 6 Bullard, Edward 63, 6 9 f Bulmer, Ralph 1 6 3 - 1 9 5 , 2 1 7 Carnap, R u d o lf 98 com m on sense 6 6 , 1 5 3 , I6 5f, 168, 191, 205f Condorcet, Marquis de 1 3 , 18, 23, I 4 l f , 1 44, 2 1 7 Dalrym ple, Brent 6 3 f dannelse 3 7 , 43 D arwin, Charles 1 0 0 , 167, 209 data 7 2 , 74 , 76f, 8 0 -8 3 , 8 8 , 93, 9 8 - 1 0 1 , 1 74, 2 1 2 Davidson, Donald 1 1 1 , 1 22, 1 3 1 definere 36 definisjon 1 67, 200, 2 0 3, 206 deontologisk etikk 13 6 Derrica, Jacques 14 6 Descartes, Rene 1 5 - 1 7 , 40, 1 2 7 deskriptiv 5 3 - 5 6 determinisme 180 diskontering av fremtiden 138 Dreyfus, H ubert 1 5 9 - 1 6 1 , 1 7 7 Dreyfus, Stuart 1 5 9 - 1 6 1 , 1 7 7 egenskap 1 1 5 Einstein, Albert 1 0 0 eksperiment 17 , 2 1 , 8 1 f, 94 eksperimentell metode 15 , 38 eksperimentell vitenskap 18 ekspertise 2 0 , 7 9 , 1 5 3 , 160, 1 7 1 - 1 7 3 , 1 76 eksponentiell vekst 25 ekstern 5 3, 5 6 -5 8 , 2 1 2 Elster, Jo n 1 1 2 , 1 40 empiri 4 5 , 48, 65, 7 2 , 88 empirisk konsekvens 72 , 7 7 , 81 f

222

PERSON- OG EMNEREGISTER

Engels, Friedrich 19 enkelhet 83 episteme 1 6 1 erfaring 75 etikk 2 1 , 55, 1 1 5 f , 1 2 2 , 199 etisk l l l f , 1 79, 1 9 1 etisk relevant 1 1 6 evolusjon 1 68, 209 evolusjonslære 16 7 , 2 1 3 experimentum crucis 77 familielikhet 204, 2 0 6 f feilslutning 168 feministisk 6 7 f fenomenologi 90, 15 9 ferdighet 79, 93, 1 5 8 - 1 6 1 , 2 1 4 ferdighetskunnskap 1 61 f , 164 , 168, 1 7 7 , 1 79 Feyerabend, Paul 93 filosofi 24, 36, 43 Fisher, R.A. 18 0 Fleck, Ludw ik 95, 2 1 0 - 2 1 2 folkelig kunnskap 1 5 3 , 1 5 6 - 1 5 8 , 1 6 1 , 1 65, 168, 1 7 5 folkloristikk 43 Fontenelle, Bernard de 1 7 f forankring 1 8 9 f formidle 17 5 fornuft 18 f, 2 3 , 65, 1 2 1 , 1 27, 12 9 f, 1 4 1 , I4 5 f, 199 fornuftsevne 2 0 forskersamfunn 15 5 forskningsetikk 5 7 f forskningsformidling 17 5 forskningspolitikk 50, 52f, 56 forstand 36 forståelseshorisont 8 8 , 1 1 3 Foucault, M ichel 14 6 Franklin, Rosalind 67 Frege, Gottlob 200 fremskritt 13f, 1 7, 2 0 f, 23, 39, 50, 1 0 1 , 1 1 4 , 1 2 7 , 144, 146, 2 1 l f fremskrittsidé 1 3 fremskrittstro 13 f, 16, 18 -2 0 , 2 2 f, 14 1 Freud, Sigm und 20, 146, 196

fysikk 19 , 94, 2 0 2 Føllesdal, Dagfinn 1 1 1 Gadamer, Hans Georg 1 1 3 Galilei, Galileo 1 5 - 1 7 , 2 2 generell term 199 geologi 42, 2 0 2 geovitenskap 46 gestalt-switch 1 0 2 Gieres, Ronald 18 0 Grice, Paul 1 0 5 - 1 0 7 grunnbegrep 16 7 grunnforskning 24, 39, 4 4 - 4 7 Habermas, Jiirgen l4 6 f Hacking, lan 18 0 H ahn, Hans 98 handling 30f, 54, l l l f , 1 2 2 , 1 2 5 , 1 2 7 Harbsmeier, Christoph 8 5 -8 8 Heidegger, M artin 93, 146, 1 5 9 Hem pel, Carl G . 98, 1 1 1 hermeneutikk 8 5 , 8 8 , 1 1 3 - 1 1 5 , 2 1 3 , 215 hermeneutisk 89, 2 1 7 hermeneutisk metode 76 Hess, Harry 63 heuristikk 186 f, 189 historie 43, 1 1 4 holistisk 2 1 3 Hooke, Robert 40 horisont 85, 90, 92, 1 03, 1 1 4 , 1 6 3 , 2 1 3f horisontsammensmelting 1 1 3 Horkheimer, M ax 14 6 Hum boldt, .Alexander von 2 1 6 Hum e, David 54, 90, 1 2 7 , 13 6 f, 1 65, 180 Husserl, Edm und 9 0 -9 3 , 1 00, 158f, 163 Huygens, Christian 16 hypotese 65, 67, 72 , 77 , 80—8 3, 196, 217 hypotetisk-deduktiv metode 1 5 , 72 , 7 5 - 7 7 , 81 ideologi 2 1 6 , 2 1 8 indeterminisme 18 0

PERSON- OG EMNEREGISTER induktiv metode 15 industriell vitenskap 24 informasjonskrise 28 informasjonsproblem 26 informatikk 42

kom m unikasjon 92, 10 3 f, 134, 214-217 kom m unikativ hensikt 109 kom m unikativ rasjonalitet 14 7 kompetanse 16 0

informativ hensikt 10 9 ingeniør 82 ingeniørfag 42 inkommensurabilitet 1 0 1 f inkonsistens 1 26, 1 40 innovasjon 24, 42, 14 4 institusjonell differensiering 14 2

Konfucius 8 5 -8 7 Kong A nguo 86

instrumentell fornuft 1 4 1 , 1 4 5 instrumentell rasjonalitet 136 f, 1 39, I 4 l f , 144, 1 4 7 intensjonalitet 90 intern 53, 56, 58, 2 1 2 International C ouncil for Science, T h e (IC S U ) 2 1 5 International Panel on Climate Change (IP C C ) 17 3 intersubjektiv 54, 93, 98, 1 03 , 1 47, 155 intersubjektivitet 65f, 69, 92, 15 4 intuisjon 16 0 invisible Colleges 26 irrasjonalitet 1 1 2 , 1 2 5 , 1 38 irrasjonell 1 2 2 , 1 3 8 , 140, 1 6 2 Joyce, James 1 1 9 juss 24, 30, 55, 1 1 4 Kahnemann, Daniel 1 8 6 - 1 8 8 , 1 9 1 kalkyle 2 0 Kant, Immanuel 18 , 90, 1 1 2 , 1 2 7 , 136 kategori 196, 2 0 1 - 2 0 4 kategorisering 2 0 7, 209 Kepler, Johannes 1 5 f Kierkegaard, Søren 19 kjemi 1 9 , 4 2 kjønnsrollemønster 29 klassifikasjonssystem 2 0 2 f, 2 1 0 klassisk dannelsesideal 3 7 klinisk erfaring 17 9 klinisk metode 17 8

223

kontekstuelle virkninger 109 Kopernikus 15 korrelasjon 18 5 Kraft, V iktor 98 kritisk funksjon 30 kritisk rasjonalisme 98 Kuhn, T hom as 25, 90, 93, 95, 1 0 1 f, 1 58, 1 6 3 , 206f, 2 10 kulturell funksjon 30 kulturell variasjon 1 39, 198, 2l 4f , 217 kulturfag 4 3 kulturpessimisme 2 0 , 2 2 , 145, 1 46 kum ulativ 15f, 99 kunnskap I4f, 1 7 f kunsthistorie 43 kvalitativ 16 kvantitativ 16 kvinneforskning 30 legitim ering 3 3 , 3 5 , 39, 4 l f , 44, 56, 58, 1 5 4 , 2 1 6 Leibniz, Gottfried W ilhelm 1 2 7 f Lenin, V ladim ir Iljitsj 19 , 1 1 9 Lévi-Strauss, Claude 196 Lichtenberg, Georg Christoph 88 Linné, C arl von 2 0 2 litteraturvitenskap 43, 1 1 3 livsanskuelse 3 1 livsverden 92, 1 5 7 , 1 63, 205, 2 1 1 , 2 18 logikk 2 1 4 logisk em pirism e 98 logos 1 2 1 f Lucretius 14 Lyotard, Jean-Fran^ois 14 6 Lysenko, Trofim 15 6 M alinowski, Bronislaw 196

224

PERSON- OG EMNEREGISTER

Manhattan-prosjektet 20 M arcuse, Herbert 14 6 M arx, Karl 19 Masterman, Margaret 10 1 matematikk 15f, 24, 42, 46, 81 , 1 0 1 medisin 42 M eehl, Paul E. 17 8 m ening 2 1 3 f M erton, Robert K. 1 5 3 , 1 57, 169 metode 56, 7 4 -7 6 , 7 9 f, 82, 89, 9 9 - 1 0 1 , 1 54, 1 5 7 m etodikk 1 5 5 f M iao Bo 86 militærforskning 15 6 M ill, John Stuart 18 moderne, det 1 4 1 , l4 4 f, 148, 199 modernitet 14 6 modus ponens 1 3 3 modus tollens 1 3 3 M oore, George Edward 165 moralsk relevante forskjeller 55 mål-middel-rasjonalitet 1 2 2 , 1 36, 141 nasjonale forskningsetiske komiteer 17 4 naturalistisk feilslutning 53 naturlig slag 207f, 2 1 3 Neurath, Otto 98 N ewton, Isaac 1 5 —1 7 , 2 2 , 2 4 , 4 0 newtonsk 1 0 0 Nielsen, Torben H viid 170 Nietzsche, Friedrich 19 , 54, 14 5 noema 90—92, 100, 1 6 3 nominaldefmisjon 2 0 0 norm 56f, 1 1 3 , 1 53 f , 2 1 4 normalvitenskap 1 0 0 norm ativ 5 3 -5 6 , 7 5 , 1 0 0 , 1 1 5 , 1 47, 1 54, 1 7 9 , 2 0 6 , 2 1 4 N orsk institutt for by- og regionsforskning (N IB R ) 45 Niirnberg-prosessene 2 1 nytte 3 9 -4 2 nyttig 36, 39 Næss, Arne 13 4

objektiv 54, 65, 69, 90, l l 4 f , 1 93 ,

212 objektivitet 54, 65f, 8 8 , 2 1 3 objektivitetsideal 68 O pdyke, Neil 64 oppfatning 3 1 opplysningstiden 18 , 37 , 50, 1 2 7 , ' 217f paradigma 5 0 , 9 9 - 1 0 1 , 1 3 2 , 1 4 1 , 206f, 2 1 1 Parsons, Talcott 196 Paxton, Joseph 18 pedagogikk 30 peer-review 79 Peirce, Charles Sanders 16 5 Piaget, Jean 16 6 Platon l4 f, 36, 1 2 1 , 200 poiesis 36, 39 Polanyi, Michael 90, 93f, 1 5 8 , 160, 163 Popper, Karl R. 98 popularisering 70 pragmatisk implikasjon 10 7 praksis 78, 1 39, 1 56, 1 7 7 , 2 1 3 , 2 1 8 praksisform 7 5 , 2 1 1 praktisk ferdighet 1 5 3 praktisk rasjonalitet 1 2 2 , 12 4 f, 12 7 praktisk-teknisk 36 praxis 36 preferanse 3 0 f Price, Derek J. de Solla 2 5 f profesjonell vitenskap 24 prototyp 2 0 4 -2 0 7 prototypeeffekt 2 0 5 f psykoanalyse 2 0 psykologi 2 2 , 42, 94 Pugwash-bevegelsen 2 1 rasjonalisering 1 1 2 , 1 3 8 rasjonalisme 1 2 7 rasjonalitet 1 8 - 2 1 , 30, 55f, 6 6 , 69, 7 7 , 1 0 1 , 1 1 2 f, 1 1 8 , 1 2 1 f, 1 2 6 - 1 3 0 , 136, 1 3 9 , 1 4 1 , 163, 16 4 , I67f, 170, 1 9 9 , 2 1 4 rasjonalitetsantakelse 1 1 1 , 1 1 8 , 1 40

PERSON- OG EMNEREGISTER rasjonalitetskritikk 19, I4 5 f, 19 9 rasjonell 55, 7 5 , 99, 1 03 , 1 5 6 , I67f, 17 5 rasjonell handling 13 6 rasjonell handlingsnorm 1 3 6 ratio 1 2 1 f realdefinisjon 2 0 0 , 203 realisme 2 1 7 regel 80, 1 3 3 , 134, 153, 1 5 9 - 1 6 1 , 186 regelfølging 1 1 8 , 134, l6 0 f regelmessighet 14 5 regelstyrt 8 1 Reichenbach, Hans 98 Reid, Thom as 16 5 relativisme 1 3 9 , 198f, 207, 2 1 4 - 2 1 7 relevansprinsipp 1 0 9 - 1 1 0 representativitet 18 7 retorikk 6 6 , 69 retorisk 69f, 168 risiko 2 0 , 17 4 risikosamfunn 14 8 Rorty, Richard 14 6 Rosch, Eleonore 204 Rotblat, Joseph 2 1 Royal Society, T he 40, 50 Runcorn, R .S. 62f, 77, 82 Russel, Bertrand 2 1 , 1 27 , 1 3 7 , 1 4 1 , 171 samfunnskontrakt 14 2 samvariasjon 1 8 4 f

225

Sokrates 85 sosial norm 1 3 9 f sosial organisasjon 1 5 4 f sosiologi 42 Sperber, Dan 108, 1 1 0 språkspill 13 4 Stalin, Jo sef 15 6 statistikk 1 78, 1 80, 1 86 statistisk 70, 1 8 3 , 1 9 1 statistisk korrelasjon 18 4 statsvitenskap 42, 1 1 4 subjektiv 54f, 65f, 6 8 f, 7 5 , 1 03, 17 6 f, 2 0 0 , 2 1 8 taksonomi 1 93 , 1 95 , 2 0 2 f, 2 1 0 taus bakgrunn 1 5 3 , 1 58, 1 63 taus kunnskap 9 3 - 9 5 , 1 5 3 , 1 58, 1 6 3 - 1 6 5 , 1 68 techne 1 6 1 teknologi 1 4 , 1 8 - 2 1 , 4 1 - 4 3 , 1 4 4 , 1 4 7 , 1 70, 1 7 3 , 1 7 7 f teknologisk fremskritt 15 , 3 9 teknologisk innovasjon 29, 4 1 f teologi 24 teoretisk 36 teoretisk rasjonalitet 1 2 2 , 124 f, 1 27 , 1 53 , 158 teori 36, 4 5, 48, 5 3, 7 2 , 75f, 98-101, 1 1 2 , 154-157 teoriavhengig 99 teori-nøytral 9 3 , 1 0 1 theoria 36, 3 9 f, 1 6 1 tilfeldig korrelasjon 18 5 tilgjengelighet 1 8 8 f

sannhet 18f, 39, 145, 1 65, 2 1 4 , 2 1 6 sannsynlighet 82, 1 53 , 168, 1 7 4 , 178, 1 8 1 f , 186f, 189 sannsynlighetsregning 180 sanseerfaring 36 Schlick, M oritz 98

tolkning 19 , 85, 88 Tranøy, Knut Erik 7 5 , 1 1 2 tro 3 1

Schuchert, Charles 59f, 67,69 Schwitters, K urt 1 2 0 Schiitte, Kurt 78 Sidgwick, H enry 16 5 singulær term 199 S IN T E F 45 skjønn 7 7 - 8 3 , 1 1 6 , 1 53 , 1 5 8 , 1 7 2 , 176f, 17 9

Tversky, Am os 1 8 6 - 1 8 8 , 1 9 1 Tyler, Edvard Burnett 196, 2 1 6 Tzara, Tristan 1 1 9 ubestemthet 12 6 underbestemthet 12 6 universalisme 15 4 universalistisk 1 5 7 universalitet 1 3 1

226

PERSON- OG EMNEREGISTER

universitet 18f, 24, 26, 3 1 usikkerhet 17 2 f, 17 6 f, 17 9 usynlige skoler 26 utopi 14 6 valg 30 velferdsfunksjon 3 3 , 3 7 , 4 1 f, 15 4 verdi 54, 56 verdifri 65 verdifrihetstese 5 3 - 5 6 verdirasjonalitet 1 2 2 , 13 6 f, 13 9 veterinærvitenskap 2 0 1

vitenskapelig revolusjon 15 , 40, 50, 9 9 - 1 0 1 , 15 4 vitenskapens instrumentelle funksjon

viljesvakhet 1 1 2 , 1 2 5 Villumsen, Rasmus 60

W ilson, Deirdre 1 0 8 , 1 1 0 Wittgenstein, Ludw ig 1 3 3 , 20 3f,

V ine, Fred 6 3 f vitenskapelig (ekspert)kunnskap 1 5 3 , 1 5 5 , 158, 1 6 1 , 1 68, 1 72 , 1 7 4 f vitenskapelig etos 1 5 5 vitenskapelig institusjon 3 1 vitenskapelig metode 15f, 18, 65, 72 ,

20 7 Wolff, Christian 86

76f, 15 6 vitenskapelig rasjonalitet 65, 77, 153, 191

29 vitenskapssamfunn 1 5 5 , 2 1 5 Watson, James 67 Weber, M ax 54, 1 3 6 Wegener, Alfred 59f, 69 Westermarck, Edvard Alexander 196, 2 1 6 Whitehead, Alfred N orth 16 7

Wolpert, Lewis l 6 7 f Wynne, Bryan 14 9 økonomiske menneske, det 14 3 årsak 1 30, 1 5 7 , 2 0 8 , 2 1 3 årsaksforhold 13 0 årsaksforklaring 1 1 2 årsakslov 180 årsakssammenheng 1 8 5 f