Senmiddelalder og renessanse [9] 8202049334, 8202049601

Citation preview

B

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

CAPPELENS VERDENSHISTORIE BIND 9

Senmiddeialder og renessanse E R IK K JE R S G A A R D TROELS DAHLERUP

W * 2 s s s $k ™ -

J. W . C A PPE LE N S F O R L A G A S

Nordisk hovedredaktør: E R L IN G B JØ L Norsk redaktør: K N U T M Y K L A N D

O v e r s a tt av: E rik L ie

© J. W . C appelens F orlag a-s 1984 B illedredaksjon og layout: A nders R ø h r og K n u d Sandvej Grafisk tilrettelegging: Axel S urland Billedtekster: K n u d Sandvej C appelens V erdenshistorie er satt m ed 10/12 Baskerville hos A lfabeta a.s, H ald en , og try k t hos O ta v a , F in lan d 1984. Illustrasjonene er reprodusert av S canlith, K ø b en h av n . O m slag og bo k b ind ved R eid ar G jørven. ISB N 82-02-04933-4 (ib.) - bind 9 ISB N 82-02-04960-1 (kom plett)

7 N

In n h o ld

Forord

..................................................

7

..................... Sør for A lpene, 10. M ellom -E uropa, 11. N o rd -E u ro p a, 14. V enezia og G enova, 15. Firenze, 17. R o m a u ten pave, 20. R ustningskappløp, 22. S pania m ellom K ristus og M u h a m ­ m ed, 23. R idderliv, 25. Frankrike - en vaklevoren kjem pe, 28. E t lite land i u tk an ten - E ngland, 29. H anseatenes N o rd -E u ro p a, 34. F ra G rø n lan d til G otland, 38. D et grense­ løse lan d et i øst, 41. Fyrster, kh an er og m etropolitter, 43. L itauen og M oskva, 45.

9

Svartedauden . . ................................. Byllepesten, 47. Utslettelsens veier, 50. K orsets brødre, 53. Jødefor­ følgelsene, 55. H v o r m ange døde?, 58. F o rtsatt n edgang —hvorfor?, 59. Sosiale ettervirkninger, 61. Dødsdans, 64. K ritikk, kjetteri og satanisme, 66. Islam s trengselstider, 70.

47

Hundreårskrigen ................................

72

Europa på 1300-tallet

D en store eksp a n sjo n en .....................

................................. K onstantinopels fall, 115. D en lange dødskam pen, 118. D en halte masse­ m order, 121. Fredsfyrste og feltherre,

152

L a reconquista, 154. Fordragelighetens tid, 155. Pogrom er og inkvisi­ sjon, 157. G ullfeber, 160. Skipet, 164. H enrik Sjøfareren, 169. G ranadas fall, 173. From m e, sterke kvinner, 175. Christofer C olum bus, 177. Seil og kanoner, 180. C onquistadorene, 182.

Renessansen i I t a l i a ...........................

T o sam funn, 74. E leonora og Isabella, 77. Slaget ved «Slusen», 79. C récy og Calais, 83. K atastrofen ved Poitiers, 86. S tatsm ann i kaos, 89. K aos u ten statsm enn, 93. A zincourt og R ouen, 95. Je an n e d ’Arc —heks eller helgen?, 99. Bondepike eller prinsesse?, 103. K ongens kanoner, 106. Rosekrigene, 109.

Erobrere fr a øst

125. Janitsjarenes inntog, 126. T yrkernes krigskunst, 129. M u h a m m e d 2. E robreren, 130. M ak ten bak P orten, 135. Islamsk verdensrike, 138. K aravanenes veier, 142. T yrkerne og V est-E uropa, 144. T ro og vitenskap, 146. L epanto, 148.

186

N ytt, gam m elt og gjenfødt, 188. K apitalism ens fødsel, 194. E uropas pengem enn, 198. E n h et eller frihet, 202. De svarte og de hvite, 206. P relater og kjøpm enn, 208. K a ta rin a og B irgitta, 210. M edicienes Firenze, 211. Lorenzo il M agnifico, 216. Staten og byråkraten, 220. R enes­ sansens rekkevidde, 225.

Barbarenes t i d ......................................

229

D røm m en om N apoli, 230. K o n er og kanoner, 234. K am p en om M ilano, 238. Løven og reven, 241. V eiene til Pavia, 244. Sacco di R om a, 246. D am enes fred, 249. Renessanse nord for A lpene, 251.

115

........................... 254 D et tyske keiserrike, 254. Senm iddelalderkirken, 256. G rensene for kirkem akten, 259. D et store skisma, 260.

Staten i støpeskjeen

handelen, 304. D e 95 teser, 305. Riks­ dagen i W orm s, 306. D en nye kirke­ ordningen, 308. Bondekrigen, 310. L andskirkene oppstår, 311. D en sveitsiske reform asjon, 312. A ndre reform asjoner, 315. K irkelig konsoli­ dering, 316. K alvinism en, 318. G enéve, det nye Jerusalem , 318. R eform asjonen i F rankrike og Spania, 321. D en anglikanske kirke, 321. R eform asjonen i N orden, 323. M otreform asjonen, 324. Jesu selskap, 326. R ekatoliseringen, 327. P rote­ stantisk broderstrid, 328. M ot nye tider, 329. Protestantism e og k a p ita ­ lisme, 330.

E uropas enhet, 263. Fuggerne, 265. P apirets seiersgang, 266. F ra fyrstedøm m e til stat, 267. K rig og stat, 268. U nionenes tidsalder, 270. Skattestat og borgerkonger, 271. D iplom atiet oppstår, 273. F rankrike, et nytt m onarki, 275. E ngland u n d e r T u d o rdynastiet, 278. H enrik 8., 279. K alm aru n io n en , 280. O ppløsning av unionen, 281. N ye stater i N orden, 284. F yrstem akt og lærdom , 285. De lærdes republikk, 287. Svartekunsten, 287. De første forleggere, 289. D en frie forfatter, 291. Erasm us fra R o tte rd am , 293.

Reformasjon og mo treformasjon . . 297 K irkens organisasjon, 2 9 8 .1 R o m a er alt til salgs, 299. T ilbake til kildene, 301. M a rtin L uther, 302. Avlats-

Litteraturveiledning ...........................

333

Illustrasjons k ild e r ................................

334

Kart ...........................

18

Slaget ved Lepanto 7. oktober 1571

149

Hansabyer og hansahandel ...............

35

Portugisisk oppdagelse av A frika på 1400-tallet ................................

164

Italia under renessansen .....................

189

Europa ca. år 1400

E ngland og Frankrike under Hundreårskrigen ............... . . . Tim urs rike ca. 1400

82

120

F orord

p |

p |j j fv |

j

fT 5 C p | i c i\.

D ette b indet av C appelens V erdenshistorie er kalt Senm iddelalder og renessanse. N å r disse to perioder behandles u n d e r ett, er det i overensstem melse m ed m oderne historie­ oppfatning som ikke lenger b etrakter renessansen som et plutselig b ru d d m ed m iddelalderen. D en mest betydningsfulle prosess som finner sted i denne perioden - i global sam m enheng — er de europeiske opp­ dagelsesreiser og deres konsekvenser, de vesteuropeiske lands ervervelse av store koloniriker i A m erika, Afrika og Asia. E n ekspansjon som h a r vært m ed å form e den verden vi lever i idag. D et var ikke bare en politisk og økonomisk ekspansjon, m en også en kulturell. O g m ange av de norm er europeerne b rak te m ed seg til an d re verdensdeler, fikk sitt preg n etto p p i denne perioden —av renessansen sør og nord for Alpene, av reform asjonen i N ord-E uropa. B indet er u tarb eid et p å grunnlag av en plan utform et av m useum sdirektør m ag.art. Erik K jersgaard. P å g ru n n av stort arbeidspress kunne h an im idlertid ikke skrive hele b in ­ det om senm iddelalderen og renessansen. F or å kunne over­ holde den tidsplan som var lovet for hvert enkelt bind, bad derfor hovedredaksjonen — etter avtale m ed E rik K jers­ g aard - professor T roels D ah leru p om å skrive kapitlet om reform asjonen. H ovedredaktøren h a r for øvrig m ed forskningsassistanse av Denise Bjøl, i høyere grad enn det som h a r vært vanlig i tidligere bind, bistått ved utarbeidelsen av dette bindet. F orutsetningene for og virkningene av den europeiske ekspansjonen i de oversjøiske land vil bli beh an d let i det følgende bind i overensstemmelse m ed det som h a r ligget til g ru n n for hele verket: E t forsøk på å fjerne seg fra den eurosentriske historieoppfatning og prøve å b etrakte verdens­ historien globalt. Jf. W. Cappelens Forlag

E u ro p a p å 1300-tallet

Geografisk sett utgjør d et nordvestlige hjørnet av det europeiske og asiatiske kontinent et system av store og små halvøyer og in n h a v —her m ed tatt den åpne N ordsjøen og de dype innbuktningene i landm assivet som kalles M id d elh a­ vet og Østersjøen. Selv om E u ro p a er den nest m inste av verdensdelene, er det likevel den verdensdel som h a r de lengste kyststrekningene og derm ed den frieste adgang til havet. T akket være brede og seilbare elver, strekker sjøveie­ ne seg faktisk inn i hjertet av fastlandet. E uropas eldste historie er beretningen om hv o rd an det sørligste, klim atisk gunstigste om rådet, ble sete for en rikt utviklet sivilisasjon som fikk sin politiske overbygning i R om erriket, h v o rd an dette riket styrtet sam m en u n d er trykket utenfra, og h v ordan den hellenistiske kultu rarv etter h vert ble ov ertatt av de seirende folkeslag —de islamske arab ere i øst og sør, germ anere og slaver i vest og nord. I det egentlige E u ro p a var det særlig den kristne kirke eller rettere sagt de kristne kirker, for det var jo to, den rom ersk-katolske og den gresk-ortodokse — som, m ed u t­ gangspunkt i de to gam le rikshovedsteder, ved energisk m isjonsvirksom het trakk inn u n d er seg og in n o rd n et i sin organisasjon de veldige landom rådene fra Irla n d til Volga. Selv om 1300-tallets E u ro p a ikke lenger had d e noe særlig til felles m ed det im periet som tusen år før v ar g ått til grunne, så levde frem deles m yten. E t eksempel er den lærde og u tb red te tolkningen av profeten Daniels utlegning av babylonerkongens drøm om det videre forløp av verdens historie: E tter B abylon følger Perserriket, etter perserne R o m errik et og d eretter D om m edag. R om erriket var verden og ville først forsvinne m ed den. D en «erobringen» av kontinentet, som ikke m inst h ad d e kjennetegnet ekspansjonsperioden p å 1100- og 1200-tallet, stod n å foran sin avslutning. M en p å tross av misjonærenes, korsriddernes, landbrukspionerenes og kjøpm ennenes forente krefter, fantes det ennå ved Østersjøen, p å grensen m ellom de to store kirkeorganisasjoner, et stykke E u ro p a som hørte fortiden til, nem lig storfyrstedøm m et L ita u e n —et o m råd e av langt større utstrekning enn den nåvæ rende

Motstående side: Fra korgangen i katedralen i Gloucester, England, bygd cirka 1360. Engelske kirkebyggere utviklet en spesiell sengotisk stil - perpendikularstilen som kjennetegnes av en sterk betoning av det vertikale, lave buer og tak, og tårn uten spir. Stilen, som er særlig rendyrket i katedralen i Gloucester, fikk etter hvert et over­ lesset preg.

sovjetrepublikk. F yrstedøm m et balanserte m ellom det ortodokse R ussland og det katolske Polen og h ad d e ennå ikke valgt side. L itauerne var fremdeles hedninger. N å r det er tale om E u ro p a som ett ku lturom råde, m å det naturligvis tas forbehold. D et gjelder idag, og d et gjelder i enda høyere grad for 1300-tallet. D et var den sam m e messen som ble sunget, den sam m e bibeltekst som ble lest, p å det sam m e språk — latin - i dom kirken i P alerm o p å Sicilia m ed sin arabisk-bysantinske p rak t og i den lille gresstorvkirken p å den ensom m e islandske bondegården der den kulturelle utfoldelse for øvrig var gjenfortelling av Njåls saga. O m givelser og levevilkår var unektelig så ulike som de kunne bli, og forskjellen m ellom Vest- og ØstE u ro p a berodde p å noe annet og m er enn avvikende liturgier og spissfindige teologiske stridigheter m ellom to store kirkesam funn. D en russiske storm ann, bojaren, og hans livegne bonde levde for eksempel ennå i et innbyrdes føydalt avhengighetsforhold, som V est-E uropas jordeiende adel og festebønder p å godt og p å ondt var i ferd m ed å frigjøre seg fra.

Sør fo r A lpene D et fantes et E u ro p a sør for A lpene, Pyreneene og Balkanfjellene - en raffinert m iddelhavsverden preget av u b ru tte kulturtradisjoner og av sam kvem m et m ed de arabiske in n v an d rern e i S pania og S ør-Italia. O g selv om storbyer som V enezia og Firenze ikke kunne føre sin historie tilbake til rom ertiden, lå de likevel innenfor ram m en av hellenism ens gam le k u lturom råde, noe som vil si at byen ble oppfattet som det som d an n et grunnlaget for en stat. Ja, reelt sett var Italias byer de eneste egentlige europeiske stater i m oderne forstand, frigjort fra forestillingen om et ren t personlig styre. E nten bystyret var i hendene på et råd , en valgt doge eller president, en u tpekt podesta eller en legitim eller illegitim fyrste, ble byen betrak tet som en offentlig res publica - en selvstendig stat m ed egen utenriks­ politikk og egen hær. K onstantinopel, som engang h ad d e vært den største byen ved M iddelhavet, var n å en skygge av seg selv, m en likevel frem deles stor og rik, fordi en by m ed en slik beliggenhet ved stredene til Svartehavet ikke kunne være annet. For øvrig var det ikke særlig m ye m er igjen av Bysants enn ak k u rat keiserstaden og keiseren selv. Størstedelen av B alkan var g ått ta p t til bulgarerne og serberne som h ad d e sine egne,

SKu;/

løst organiserte riker, og alt land øst for D ardanellene h ad d e tilfalt de islamske tyrkerne og deres sultaner. I de årh u n d relan g e oppgjørene m ed arabere og tyrkere h ad d e det kristne Bysants tapt. A kkurat om vendt var det g ått p å Pyrenéhalvøya i vest, der sm å kristne kongeriker i n o rd h ad d e holdt u t i sine fjellbastioner.

M ello m -E u ro p a D et fantes et M ello m -E u ro p a—grovt regnet fra E ngland og F rankrike i vest til Polen og Bohm en i øst. Politisk sett var det verdensdelens tyngdepunkt. D et h ad d e det også vært i det tysk-rom erske keiserdøm m es storhetstid, da det føydale keiserdøm m e var både den sam lende og den u tad re tte d e kraft som gjorde seg gjeldende såvel i Italia som i N orden, såvel overfor Polen som overfor Frankrike. M en etter oppløsningen av keiserdøm m et på 1200-tallet h ad d e m aktsentrene forskjøvet seg m ot øst og vest. D ynastiet H absburg, som i regelen satt m ed em betet, var mest o p p ta tt av å styrke sin «husm akt» ved å sam le arvelige land og fyrstedøm m er i

Firenze slik den er fremstilt på et samtidig bilde fra 1300-tallet. Med sin godt utbygde tekstilindustri var Firenze - på godt og ondt - Europas mest avanserte by - tett befolket og nesten uavbrutt scene for interne politiske og sosiale oppgjør.

12

Europa på 1300-tallet

lldvåpnenes utvikling førte til at også krigernes beskyttelse av kroppen måtte forsterkes. Ringbrynjen fikk påmontert plater, som senere ble utvidet til hele harnisker. Inntil cirka 1400 brukte man å trekke en overkledning utenpå, men i løpet av 1400-tallet la man den vekk til fordel for det utildekkede blanke harnisk. Utstyret, som ble brukt både i krig og ved turneringer, var uhyre kostbart.

den sørøstlige del av riket. O g i vest dom inerte Frankrike. Ikke et F rankrike som vi kjenner det idag, m en likevel m ed en utstrekning som gjør det gjenkjennelig for en m oderne iakttager. M ellom -E uropa var de legitim e fyrsters, lensm ennenes og ridderskapets verden. H er var forestillingen om en stat, hvis den overhodet fantes, uløselig knyttet til personer —til «herrer», som kunne om fatte alt helt fra en liten godseier til greven av F lan d ern eller hertugen av Bayern. R egner m an bare m ed storvasallene, kom m er m an opp i noen hundre. T a r m an m ed undervasallene, m å m an snarere regne i tusener. Bare i T yskland er tallet på m iddelalderborger satt til om lag ti tusen. R id derskapet —den verdslige overklasse —var et begrep som in n eb ar en forestilling om germ anske hirdm enns troskap og slagsmål, forent m ed visse prim itive kristne idéer og et m instem ål av kultivert opptreden. D enne forestillin­ gen h ad d e egentlig sitt utspring i korstogene, m en viste seg frem deles å være svært livskraftig p å 1300-tallet. O m p lan tn in g en av bykulturen til M ellom - og N ordE u ro p a h ad d e vært et av de m est karakteristiske trekk ved høym iddelalderen. D a dom inerte riktignok frem deles b o n ­ desam funnet, for bøndene utgjorde trolig m er enn nitti prosent av befolkningen. M en selv M ellom -E uropas rela­ tivt sm å byer —i innbyggertall kunne bare Paris m åle seg m ed storbyene i Ita lia - påvirket sine omgivelser sterkt. D er bøndene før h ad d e m åttet avlevere sin avling p å godset, kunne de nå selge den for kontante penger p å byens torg, og for disse pengene kunne de kjøpe seg personlig frihet hos godseierne ved å bytte pliktarbeid m ed avgifter. D en livegne m ellom europeiske bonden ble p å denne m åten en k ontraktarbeider, m ens hans standsfelle i Ø st-E urop a, der byutviklingen v ar svak, fortsatte å være livegen, eller ble det hvis h an ikke var det fra før. M en byene i M ellom -E uropa hadde ingen m ulighet for å opptre som selvstendige stater, slik som byene i Italia. D ertil var de tross alt for sm å, og føydalherrene for sterke. K arakteristisk er det d a også at n å r byene kom i konflikt m ed herskerne —b åde sine egne og andres - m åtte de slutte seg sam m en i forbund. De nederlandske kjøpsteder gikk således sam m en om å kreve innrøm m elser fra grevene, sørtyske byer forente seg i det schwabiske forbund og de nordtyske byene d a n n et det berøm te H ansaforbund et som h ad d e til form ål å styrke og trygge h andelen utenfor hjem landet, særlig i landene ved N ordsjøen og Ø stersjøen.

Mellom-Europa

13

H vilken vei gikk M ellom -E uropa? D et var u ten tvil vanskelig for sam tiden å overskue tendensene. M en det er iøynefallende at selv om kirken h ad d e sine røtter i Italia, og selv om det v ar m ye politisk prestisje forbundet m ed keiserverdigheten, var det likevel F rankrike som angav tonen. Fransk hoffliv var norm givende for overklassens levesett, ridderskapets språk v ar fransk, som kirkens språk v ar latin, for «det franske språk brukes over hele verden og er deiligere å lese og å høre enn noe an n et språk», u tta lte en italiener. M ens T yskland ble m er og m er splittet for å ende som et føydalt fossil —et lappeteppe av land —var F rankrike tross alt et noenlunde sam m enhengende om råde, om enn langtfra noen enhetsstat. Så forvirrende var det at kongen av Frankrikes nærm este rival var kongen av E ngland, og h a n var desto farligere som h an v ar rival ikke så m ye i egenskap av engelsk konge, som i kraft av at h a n også var storvasall m ed besittelser i Sørvest-Frankrike. D et v ar til gjengjeld en kanskje noe tvilsom kom plim ent til F rankrike at engelske konger foretrakk B ordeaux for W estm inster.

Samtidig som de sosiale brytninger oppstår på 1300-tallet og de lavere sosiale lag tiltrekker seg oppmerk­ somhet, våkner også den kunstne­ riske interesse for disse lag avfolket. I miniatyrer som denne - utført av Israel von Nechelm i Paris-skildres årets gang, bondens arbeid og tradi­ sjonelle fester i forbindelse med årets og livets høytider.

14

Europa på 1300-tallet

Nord-Europa

SYEDJA-

TIA)

Skandinavia, slik det er fremstilt på et kart fra 1 570. Først mot slutten av middelalderen ble man i stand til å tegne noenlunde realistiske kart over Skandinavia og det nordlige Atlanterhav. Inntil da hadde man stort sett bare videreført de klassiske oldtidsgeografers, mildt sagt, upresise oppfatninger av Europas nordlige områder. Det kartet som er gjengitt her, er den østlige halvdel av et kart tegnet av belgieren Abraham Ortelius. I stor grad bygger det på opplysninger fra Olaus Magnus' berømte N orden-kartCarta M a rin a -fra 1539. Ortelius’ kart ble utgitt som en del av hans store atlas Theatrum Orbis Terrarum, trykt i Antwerpen våren 1570.

D et nordligste og yngste leddet i den kontinentale fam ilie v ar landene om kring Ø stersjøen - D anm ark, Sverige og de tyske kolonisasjonsom rådene fra det østlige H olstein til Finskebukta. H ertil kom N orge, som ikke var noe østersjøland, m en snarere en atlantisk kyst og et nordatlantisk im perium av store og sm å øyer befolket av norske u tv a n d re ­ re. Bare de klim atiske forhold skapte et så sterkt skille i S kandinavia at de sørlige om rådene m ed sitt åkerbruk stort sett kunne sies å svare til M ellom -E uropa, m ens m an i nord h a d d e en ytterst spredt befolkning, som var avskåret fra korndyrking og frem deles levde som jegere og fiskere. For hele N o rd en gjaldt det im idlertid at kjøpstedene og penge­ økonom ien var ytterst svakt utviklet og at hele o m råd er var preget av tysk dom inans, av nordtyske fyrsters bestrebelser p å å infiltrere og beherske de egentlige østersjølandene —i D an m ark holsteinske grever, i Sverige m ecklenburgske hertuger. O v eralt fra L ondon til N ovgorod i R ussland, fra H a m b u rg til Lofoten var all storhandel i hendene p å tyske kjøpm enn —den tyske H ansa. H v o rd a n kan denne verdensdelen i det hele ta tt betegnes som en helhet? Først og fremst fordi innbyggerne der had d e en klar fornem m else av dens utstrekning og indre sam m en­ heng - et E uropa-bilde, som stort sett også var et verdens­ bilde. D e h ad d e sikkert fått pålitelige forestillinger om Ø stAsia, ved m idten av 1300-tallet reiste ennå sendem enn fra pavehoffet til storkhanens residens i Beijing. O g gjennom spinkle nordatlantiske forbindelser h ad d e m an kontakt m ed et vestlig kontinent som m an im idlertid ikke h ad d e begrep om utstrekningen av. M en snart skulle en nasjonal revolusjon i K in a styrte det m ongolske frem m edherredøm m e og lukke lan d et for om verdenen, og kontakten m ed de norrøne koloniene p å G rønland skulle gradvis opphøre. E uropeernes synsfelt om fattet de nordafrikanske kystlan­ dene, m en de an te ikke hva som rørte seg bak Saharas vidstrakte ødem ark. De h ad d e kjennskap til Jerusalem , og valfartet gjerne dit, m en kom sjelden lenger. For øvrig b ru k te de slett ikke betegnelsen E uropa, m en talte om kristenheten, noe som sier tem m elig mye, for selv om de gjerne h an d let m ed m uslim ene, så drøm te de ikke om å bytte religion m ed folkene i «Jerusalem s land». Betegnelsen E u ro p a kom først i bruk u n d er renessansen. D a storfyrsten av L itauen, lokket av utsikten til den polske kongetrone, i 1385 lot seg døpe sam m en m ed alle sine u n d ersåtter, var det som om sluttsteinen ble lagt p å plass på

v

kristenhetens europeiske byggverk. M en det m arkerte på ingen m åte begynnelsen til en ny ekspansjon —tvert imot. De h u n d re årene fra 1350 og frem over var heller de økonom iske og sosiale krisers tid, kontraksjonen etter å r­ h u n d rers ekspansjon - en periode d a m an til og m ed kunne frykte at profetens grønne ban n er igjen skulle kalle de troende til hellig krig og kristenhetens utslettelse.

V en ezia o g G enova D en italienske dikter Francesco P etrarca var født i en liten by næ r Firenze og foretrakk livet p å landet fordi h an ikke tålte støy. D et kan være forklaringen p å at h a n ble så å n d e­ løst b e ta tt n å r h an en sjelden gang våget seg til en storby og b etrak tet tilværelsen der —som for eksempel Venezia: «Se d a de utallige skip som står u t fra d en italienske kyst m id t i d en strenge v in ter eller i d en u stad ig e og storm fulle vår! D et ene setter stavnen m ot øst, d et a n d re m o t vest, n o en frak ter v år vin for a t d en kan skum m e i engelske begre, n oen fører v åre fru k ter, for a t d e k an p ry d e skyternes (det vil si russernes) palasser, ja , e n d a m e r u tro lig - tre fra v åre skoger til egeernes og ark h aiern es øyer. N o en g å r til Syria, til A rm en ia, til a ra b e rn e og perserne. D e fører m ed seg olje og lin n et og safran og b rin g er alle de a n d re folks v arer m ed h jem til oss. K a n jeg få o vertale D em til å fordrive tid en en d a en stu n d i selskap m ed meg? D et v ar m id t p å n a tte n , og uvæ ret raste utenfor. Jeg, som alt v a r tre tt og like ved å falle i søvn, v a r ferdig m ed å skrive, d a m atrosene stem te i et ro p som n å d d e m in e ører. D a jeg av erfaring visste h v a slike ro p b ety d d e, reiste jeg m eg straks og begav m eg opp til de øverste v in d u e r i d ette huset som v en d er u t m o t h av n en . Å h, for et syn! D et frem kalte b åd e følelser av m ed y n k og fo ru n d rin g , frykt og begeistring. F ast fo ran k ret næ r m a rm o rkaiene som fu n g erer som anløpsbrygge for d et store palasset som d en n e frie og gavm ild e byen h a r tilstått m eg som bolig, h a r et p a r store skip væ rt lag t op p for v in teren , m ens de m ed sine høye m aster og ræ r rag et opp over de to tå rn e n e som flankerer m itt hus. D et største av d em v a r i d ette øyeblikk —og d et til tross for at stjernene v ar skjult bak skyer, storm støt rystet m u ren e og luften v ar fylt av b rølet fra h av et —i ferd m ed å gli u t fra k aia og stå til sjøs. H vis D e h a d d e sett det, ville D e h a sagt a t d et ikke v ar noe skip, m en et fjell som svøm te p å v an n et, selv om en stor del av skroget u n d e r presset fra de m ektige seilene v ar skjult av bølgene. M åle t for reisen v a r elva D on, hinsides d en k an in gen fra v åre h av seile. M en m an g e av d em som v ar o m b o rd , h a d d e p la n e r om , n å r de h a d d e n å d d så lan g t, å fortsette sin reise u te n o p p h ø r til de n å d d e G anges eller K aukasu s, In d ia eller d et østlige osean. I d en g rad blir m enneskets sinn o p p flam m et ved utsikt til fortjeneste.»

Innbyggertallet i V enezia om kring 1340 h a r løselig vært anslått til ca. 100000, m en vel å m erke i selve byen, for

Venezia og Genova

15

Francesco Petrarca (1304-74 ), den fine og følsomme dikter som med sitt omfattende forfatterskap for­ nyet italiensk diktning og på ny gav liv til de romerske forbilder. Spesielt berømte ble hans kjærlighetsdikt til «Laura» - en kvinne som visstnok har eksistert, men neppe har ant noe om den lidenskap hun vakte. 11341 ble Petrarca ved en eiendommelig og enestående seremoni laurbærkronet på Capitol i Roma og hyllet som dikterkonge- et sterkt uttrykk for samtidens anerkjennelse. Dette portrettet av dikteren er malt av en ukjent kunstner omkr. 1475 og henger i Palazzo Ducale i Urbino.

Genova i slutten av 1400-tallet. Samtidig tresnitt. Selv om Genova var like rik og mektig som Venezia og kontrollerte et like vidstrakt sjø­ område, opplevde ikke byen den samme kulturelle blomstring som mange av de andre italienske økonomiske sentra. Genovas pluto­ krater foretrakk penger fremfor kultur.

egentlig v ar V enezia et im perium som vel best kan sam ­ m enlignes m ed A then i sjøforbundets tid. Som et ledd i det frem skutte forsvar h ad d e byen satt seg i besittelse av Balkanhalvøyas vestkyst - ja, dogen h ad d e sim pelthen tittelen hertug av D alm atia, og V enezia h ad d e dessuten en rekke greske øyer i sin besittelse, foruten faktorier - egne handelsplasser - i hele det østlige m iddelhavsom råde, i T ripoli og T yros p å kysten av Syria, i Thessalonike, A drianopel og K onstantinopel p å Balkan, i T ra p e z u n t på Lilleasias nordkyst, i K affa p å K rim og så videre. E n orlogsflåte p å fem ti galeier utøvet en slags polititjeneste overfor islamske sjørøvere. M en Venezias hovedm otstan­ der, for ikke å si dødsfiende, var konkurrenten G enova —en

Firenze

17

by av sam m e størrelse og m ed et im perium av sam m e k arak ter og utstrekning: Corsica og deler av Sardinia, festningen P era ved K onstantinopel, Sam sun ved S varte­ havet og m er til. I høystem te stunder kunne nok noen finne p å å si at V enezia stod som arvtager til «en fjerdedel av det rom erske riket». O g hvis m an slår sam m en V enezias og G enovas besittelser, er det ikke så lite sannhet i det, for så vidt som størstedelen var vrakrester fra det forliste bysantin­ ske riket. D en nasjonale reaksjon i K onstantinopel, som i 1261 førte det greske keiserhus tilbake p å tronen, var egentlig satt iscene fra G enova. K eiserdøm m et overlevde n å p å italienernes nåde og innbyrdes uenighet, for et sam arbeid så u t til å være um ulig. F orholdet m ellom de to byene var krig —handelskrig og virkelig krig vekselvis. V enezia h a d d e en eneste industri, glassverkene p å øya M u ran o , der det u n d er iakttagelse av den største hem m elighetsfullhet ble frem stilt skrøpelige og fornem m e glass til eksport. F or øvrig var byens velstand, p å sam m e m åte som Genovas, helt og holdent forankret i handelen, og i begge byer var det kjøpm annspatrisiatet som u ten alvorlige forstyrrelser h a d d e regjeringsm akten.

F iren ze H elt annerledes forholdt det seg m ed den tredje italienske byen som i størrelse og rikdom kunne m åle seg m ed gigantene ved havet, Firenze i T oscana. D et var en innlandsby u ten direkte adgang til kysten og u ten noe im perium , n å r en ser bort fra at byen skaffet seg vederlag for

Oldtidens romerske glassindustri blomstret videre i middelalderen, og verkstedene rundt Middelhavet opprettholdt et teknisk nivå som ingen andre klarte å nå opp til. Venezias glassindustri på øya Murano, som for øvrig eksisterer den dag idag, fremstilte blant annet det røde «rubinglass», som ble ansett som en stor kostbarhet. Denne kannen fra ca. 1500 finnes nå i Victoria and Albert Museum, London. Bildet av glassverket til venstre er en illustrasjon fra 1400tallet til Mandevilles reiser - middel­ alderens mest populære og meget eventyrlige roman om ridderen Mandevilles opplevelser.

loga

B.r9.i^OBGé)\V

Gp4N...i «Uppsala ° Y L•Stockholm « ,» ..* ^J*l . Tf ø 5terås*

å

Y

dstena

KGR 1 SKOTTLAND

f\sby

NORDSJØEN

Jføbenhavn T. • . •Malmo •Malmb , Co

Ribé. m

y0,k

I

i

n

ENGLAND '

^

^

J Yv *rYr*

w**\

r det - Y r , bYhufn%ws : :i•»•-•

° U en' ' x _Mai nz «*Fr^Sfn b e r g

f

La Roch unuu^U

'~ X

•

Bisca Biscayaiya~ ff-,’1 fa c' u,uo

t •Hrehze Y %Nikopo1i ik-iDirp ^ \ s®Mostar *Kosovc \ j ■#Siena 7 BndtKIRKE-nd KIRKE- “*4 5 ^ ^) ^Kosovo Polje Corsica arcelona

'* r «ValenciaL-—L_Gi

V

••«

FRANKRIKE / 3aS kenstanz gST •Genéve l&Ey«6«néve ^

4• fPUIUcdUA jR n rrlfiP iiv

RUSSI AND

\ {sjøen TYSKE'

Riga-*"

rV

w0 ° ^

s s «Novgorod sf .

"Mallorca

J

{~y r ‘"
^^S fr|lsund^r .Boston a

__

\

-'-

j

\ ^ u g e n w a id é ^ < * K 6 mgsberg

'

,

^Ogiiiig ORDEN v

-------- - ^ ^ O L S T E iN ^ ^ ^ ^ ^ e W ^ if s w a ld ' "K olberg __ '^ ^ fe ^ b e c k '^ «Wismar p C a m m in ,'"

Elbing Marienburg

«Minsk

J

j j j ? 'f r o n i n C ^1,,w O -, y /

. v, ^ kwojle Amsterdam, . A rnhe.r., 1 “* ^

Hamburg M a m b u F■^ l^ .StettinJ» - ^ - v ,Kulm BremenLOn^ ur,a/ ..i_.Stendal , l/i Osnabruck Hannover «Stendal S / Deventer ■ m “ u ^ a B e r iif i , Warszawa* v. Mindsn schweig ■ ■ Frankfu

u —^ M u n s te r* x ma / _ i, Rrandonhiirn k^^é m ^g e 5 ! DuisburgV __ ' Soest Goslar Ma9 Halle. Antw erpen* * X -D o r tm u n d ., Harz . k/jøM , Roermond l ,.„, GOttingen i Merséburg UF\i t \ Koln ; Erfurt ■

\

Breslåu

Dinant T/lainz

RANKRIKE

Frankfurt

DET

Praha

TYSK-R O M ER SKE

i RIKE

p å tronen. O gså dette forsøket p å å trekke Skandinavia inn i nordtysk fyrstepolitikk skulle slå feil, og det m å være lov å b etrak te den nordiske union, som fikk sin bekreftelse i K a lm a r i 1397, som et forsøk p å å sette en bom for flere politiske tiltak av dette slaget. M en det b rakte ingen forandring i selve det grunnleggende forholdet, dette at hele N ordsjøen og de farvann som grenset opp m ot den K a tte g at, Skagerrak, N ordsjøen til D en engelske kanal og hele det nordlige A tlanterhavet fra norskekysten til G rø n ­ land —var behersket av tysk handel og tyske fartøyer. D et gikk an å prøve å rokke litt p å dette forholdet —og det ble gjort. F ribytterne, som opererte m ed stilltiende godkjen­ ning fra de nordiske regjeringer, tok i enkelte perioder sin toll i form av o p p brakte skip. M en farvannene v ar og ble hanseatenes. In g en h a n s a b y - ikke engang H a m b u rg eller L iibeck som ellers v ar kjem pene b lan t dem , kunne slik som byene i Italia rive seg løs fra landsfyrstens overhøyhet og gjøre krav p å å være stater m ed egen lov og rett. De m åtte derfor, slik som

Hansaforbundet ble egentlig dannet av en «hansa» - et tysk kjøpmannslaug - som holdt til i Visby på Gotland. Men med årene vokste organisasjonen langt utover de opp­ rinnelige rammer. Hvor mange byer som var med, er litt av en skjønnssak, fordi man kunne tiltre organisa­ sjonen eller forlate den etter behov. De nederlandske byene ved Zuidersjøen ble for eksempel i en over­ gangsperiode regnet som hansa­ byer, men ble senere mer ansett som konkurrenter enn kolleger. Bergen - som det her vises et bilde av fra annen halvdel av 1500-tallet — var hanseatenes sterkeste bastion i Norden. Den var ikke en hansaby, men hadde et hanseatisk kontor i likhet med London og Novgorod. Bergen, som var anlagt ved en naturlig havn, Vågen, var for øvrig Skandinavias største by. Lengst til venstre sees festningen Bergenhus med Håkonshallen fra midten av 1200-tallet, lenger inne Bryggen

byene i N ederlandene, opprette forbund som gjennom forhandlinger på regelmessige kongresser, de såkalte hansedagene, regulerte forholdene m ellom dem . H ansedagen var ikke og ble aldri noen overstatlig m yndighet. K ongres­ sen kunne vedta å starte en krig, m en det påhvilte hvert enkelt m edlem gjennom sitt eget b yråd å få krigen erklært i kraft av den feiderett som byer h ad d e i likhet m ed an d re vasaller. Ingen kan derfor trekke opp noen grense for H ansaens egentlige størrelse. N å r det er vanlig å oppgi om lag 75 byer, henger det sam m en m ed at det var om tren t 75 deltagere og sym patisører m ed i den store H ansa-krigen m ot D an m ark i 1368, m en det er riktignok det største antallet det noen gang h a r vært tale om. Dessuten var d et grenser for hvor m ange felles interesser byene hadde. Liibeck og H a m b u rg , som stod skulder ved skulder takket være den gjensidige handelsforbindelsen gjennom H olstein, kunne for eksempel bli enige om at all seilas nord for Skagen b u rd e forbys, siden den u n n d ro g seg deres kontroll. O g dette kunne Liibeck få de nærm este

byene, som de dom inerte, til å gå m ed på. M en byene lenger m ot øst - de prøyssiske m ed b lan t an d re D anzig og S tettin i spissen —så tvert im ot en fordel i denne «om landsfart» som skaffet dem billigere varer enn veien gjennom H olstein kunne gi dem . (Historisk atlas, k art nr. 68.) K o n k u rran sen kunne altså splitte H ansaen. M en det som holdt byene sam let, var like viktig. De v ar nem lig klar over at det b are var ved sam hold at de kunne o p p n å rimelige vilkår for sin handel, sikkerhet for skip og last og personlig sikkerhet. M a n m å nem lig ikke overse det faktum at rettssikkerheten p å en frem m ed kyst den gang ikke var større enn at næ r sagt alle og enhver m ed god sam vittighet b etrak tet vrak og ilanddrevet gods som en G uds gave. In g en frem m ed kunne ferdes p å landeveien eller handle p å torget og slippe heldig fra det m ed m ind re m yndighetene våket over h am og lovet h am særlig beskyttelse —en tjeneste som igjen krevde kontante m otytelser. Hvis nord b o ern e anså sine tyske gjester for u blu krem m e­ re og profitører, så kunne de besvare den fiendtlige innstil­ lingen m ed å betrakte sine nordiske ku n d er som potensielle

eller Tyskebryggen med rekken av pakkhus. Langs hele kaien står vippebommene som ble brukt ved lossing og lasting. Fra Bergen behersket hanseatene all seilas på det nordlige Atlanterhav - herunder Island og hele norskekysten med de rike fiskeriene. Bildet er et utsnitt av Hieronymus Scholeus' kobberstikk i Braun og Hogenbergs Civitates Orbis Terrarum fra ca. 1 570.

38

Europa på 1300-tallet

Ti! venstre: Holsteintor i Lubeck-en kolossal byport i typisk lybsk teglsteinsgotikk. Porten, som ble bygd i annen halvdel av 1400-tallet for å beherske landeveien til Holstein, røper at byens økonomiske styrke var større enn noen gang - selv om dens politiske stjerne ikke lenger stod i senit. Tit høyre: En hansakogge tegnet av Hans Holbein i begynnelsen av 1500-tallet. Opp­ bygningene, de såkalte «kasteller» for og akter, ble bygd stadig høyere og gav skipene større overlegenhet i kamp, men forringet stabiliteten.

røvere og ban d itter. E t m otsetningsforhold var d et nok bestandig, og noen regulære m arkedsslagsm ål - til og m ed m ed blanke våpen - røper at toleransen rakk ikke så langt. M en unnvæ re hveran d re ville m an heller ikke.

Fra G røn lan d til G otland U n d e r om talen av E ngland hørte vi om Steelyard eller S ta h lh o f - det hanseatiske «kontor» i L ondon (se s. 30). F o ru ten dette eksisterte det ytterligere tre hanseatiske kontorer: Brugge i N ederlandene, Bergen i N orge og N ovgorod i R ussland. P å sett og vis kan m an si at disse kontorene d a n n et grensene for det hanseatiske sjøimperium . In g en hansakjøpm ann kunne vise seg øst for N ovgo­ rod, landet var sim pelthen lukket for h am , og h a n trengte ikke å seile lenger nordover i N orge enn til Bergen, for dit ble for eksempel den norske tørrfisken fraktet av lofotfisker­ ne selv. M en H ansaens innflytelse strakte seg likevel u t over disse grensene, ikke m inst i det nordlige A tlanterhavet, der netto p p Bergen var utgangspunktet for handelen p å Island og G rønland. H ansakjøpm ennene var egentlig ikke store sjøfarere. E tter det vi vet, h a r de aldri seilt en rute som ikke var kjent før de selv stakk til sjøs, og de h a r ikke, slik som vikingene og senere portugiserne og spanierne, føyd til noe p å verdens­ k a r t e t- snarere tvert im ot. D et kan ikke være noe tilfelle at forbindelsen m ed G rø n lan d glapp akkurat p å 1300-tallet

Fra Grønland til Gotland

d a hanseatene erobret den oversjøiske trafikken. N ordbokolonien der oppe hadde h a tt én vare som lokket kjøpm en­ nene, og det var hvalrosstann, som kunne erstatte elfenben til utskårne arbeider. M en tilførselen av ekte elfenben fra In d ia v ar n å så rikelig at hvalrosstann var overflødig, og det var derfor ingen g ru n n til å opprettholde denne seilasen. Følgen ble en avfolkning av de norrøne koloniene som neppe skyldtes degenerasjon, slik m an h a r trodd, m en heller vanlig u tv an d rin g n å r skipsleilighet endelig bød seg. T rolig ville Island h a fått den sam m e skjebne hvis ikke lan d et h ad d e h a tt utøm m elige reserver av en råv are som E u ro p a n å fikk m er og m er bruk for, nem lig svovel til fabrikasjon av krutt. D et spesielle ved hanseatenes handel i m otsetning til eldre tiders h andel var i det hele ta tt interessen for de grunnleggende varer - svovel, salt, tøm m er, korn og så videre. Derfor var denne handelen også i stand til å påvirke sam funnet p å en hittil ukjent m åte. F or det nordnorske o m råd et dreide handelen seg mest om tørrfisk til eksport, m ens bøndene i Sør-N orge fant et m arked for sm ør og ost fra seterbruket. D et er m ulig at dette førte til en «vridning» av produksjonen, slik at seterbruket vokste p å bekostning av

39

Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus (1490-15 57) skrev et stort illustrert verk, Historia de gentibus septentriona/ibus> trykt i Roma 1555. Boken er det første verk om de nordiske folks historie og er et meget verdifullt bidrag til vår viten om folkene i nord. Denne illustrasjonen fra verket viser en fiskehandel, kan­ skje på Bryggen i Bergen. Fiskekona, med en ål i hånden, diskuterer priser med en mannlig kunde. Her finnes ellers røkt fisk, tørrfisk i bunter og saltet fisk i tønner.

40

Europa på 1300-tallet

kornavlen, og at N orge derm ed ble avhengig av hanseatenes im port av korn fra D an m ark og N ord-T yskland for å kunne brødfø sine innbyggere. I hvert fall ble Tyskebryggen i Bergen en høyborg for tysk kapital, og selv kongehoffet p å Akershus slott kunne ikke klare husholdet u ten å stifte gjeld hos tyske kjøpm enn i Oslo. D en eneste egentlige hansaby p å nordisk o m råd e var Visby p å G otland - en øy som form elt stod i avhengighets­ forhold til den svenske konge, m en som levde nesten uavhengig til den ble erobret av D an m ark i 1361. G otlands posisjon hvilte utelukkende p å beliggenheten m id t i Ø ster­ sjøen, noe som gjorde Visby til et uunnvæ rlig k n u tep u n k t for skipsfart og handel p å Finskebukta og an d re om råder. Befolkningen h ad d e opprinnelig vært rent svensk, m en fra m idten av 1300-tallet ble Visby regnet som en tysk by m ed et helt overveiende tysk borgerskap. O m tre n t det sam m e gjorde seg gjeldende i Stockholm — en by o ppstått som eksporthavn for svensk jern. D et dreide seg om råjern sm idd i b a rre r hentet fra Bergslagen - gruveom rådene langs de svenske innsjøene. D er levde bergverksfam ilier som var in n v an d ret fra H a rz og der utøvet de sitt høyt spesialiserte håndverk ved m asovner og ham m erverk. I Stockholm gav byens lover klare forskrifter om at halvdelen av b y råd et skulle utpekes b lan t de tyske innbyggerne. H anseatenes interesser i D an m ark var nær knyttet til Ø resund og det sildefisket som fant sted utenfor byen Skanor hver høst. D et var lubeckerne som ved å frakte L iineburg-salt fram til Skanor hadde fått fisket og sildeeksporten til å blom stre. M en m arkedet i Skanor h ad d e ak k u rat ved m idten av 1300-tallet en enda større betydning

Denne illustrasjonen fra Olaus Magnus' bok viser laksefangst i en elv. På sin vandring opp elva, spiddes fisken med klepp. Noe av fangsten (til høyre) tørkes i sol og vind, resten røkes i tønne eller henges til røking i peisen.

Det grenseløse landet i øst

enn noen gang før, fordi dette stedet m idtveis m ellom N ordsjøen og Ø stersjøen var så velegnet til varebytte m ellom øst og vest —russisk skinn, svensk jern, østeuropeiske skogprodukter som tøm m er og bek m ot nederlandsk klede, spansk vin og lignende. Skanor-m arkedet var u ten sam ­ m enligning den viktigste internasjonale messe som noen gang h a r eksistert i Skandinavia. M en til tross for størrelsen v ar varigheten begrenset - det dreide seg om et p ar høstm ån ed er - og det kom derfor ikke til noen p erm an en t tysk bosetning i Skanor. Isteden oppstod det en tysk koloni i K ø b en h av n , m en den v ar verken så stor eller så innflytelses­ rik som i B ergen eller Stockholm . V eksten i de skandinaviske bysam funnene var altså i høy grad en følge av tysk kapitaloppbygging, noe som også betydde at byenes vekst var begrenset og ikke overskred de grenser som de utenlandske interesser satte. Alle nordiske byer forble derfor forholdsvis små, og en hjem lig borger­ stand m åtte ta til takke m ed en m er beskjeden status som m ellom handlere. M en det ser ikke u t til at dette h a r ført til alvorligere konflikter - i hvert fall ikke foreløpig. D et største oppgjøret m ellom hansabyene og et nordisk land ble D en store hansakrigen i årene 1368-69 - i virkeligheten en krig m ed et svært begrenset om fang. D en var frem kalt av kong V ald em ar A tterdags grove beskatning av handelen — et svært så tradisjonelt utslag av fyrstelig arroganse overfor byene. D et som førte til den mest langvarige konflikt, v ar at Stockholm vegret seg for å oppgi sin støtte til det m ecklenburgske fyrstehus lenge etter at A lbrecht den yngre h ad d e m istet sin krone og sin frihet til dronning M argrete og det svenske riksrådet. M en alt dette var enten krangel om penger eller ren og skjær dy n astip o litik k - ikke handelspoli­ tikk. P å godt og p å ondt levde de nordiske kongerikene i og m ed det hanseatiske sjøim periet uten vesentlige fo ran d rin ­ ger i det etablerte m ønster.

D et g r e n se lø s e la n d et i ø st N ovgorod, eller «Store N ovgorod» som den ble kalt, var ikke bare hanseatenes forpost m ot øst, N ovgorod satte også en grense - en nesten ugjennom trengelig grense, m ellom Vest- og Ø st-E uropa. D et religiøse skillet m ellom de to kirkene —den rom ersk-katolske og den gresk-ortodokse — var o m tren t like skarpt som m ellom kristne og m uslim er. N oe sam arbeid fantes overhodet ikke, i høyden en rivalise­ ring, hvilket vil si at pavekirken aldri h ad d e gitt opp håpet

41

Den cirka 3000 km2 store øya Gotland var løst knyttet til Sverige, men både den svensktalende landbefolkning og det tyske borgerskap i Visby var temmelig selvstendige. 11361 ble imidlertid Gotland erobret av Valdemar Atterdag av Danmark, som derved sikret seg en strategisk base for sin østersjøpolitikk. Visbys handelsvirksomhet skrumpet inn, men øyas skiftende makthavere hadde i mange perioder av­ gjørende politisk innflytelse i Norden. Illustrasjonen ovenfor viser Visbys segl, der øyas to befolknings­ grupper er representert. Gotlendingenes merke var gudslammet med korsfanen, den tyske koloniens merke var liljetreet.

H

CTOJO a Å C ifa B e g e k ifl kosten,x

bKsp

Middelalderens Novgorod, hanseatenes utpost mot øst. Hansakjøpmenn fra Gotland og andre østersjøbyer solgte eller byttet varer her med handelsmenn helt fra Konstantin­ opel og fra Ural-området, som i første rekke leverte sølv og pels­ verk. Novgorod er delt i to av elva Volkhov. Øverst ligger kjøpmannskvarteret med fyrst Jaroslavs palass og hansakontoret Petershof, neden­ for den såkalte Sofiabyen omkring Hagia Sofia (bd. 7, s. 262) og byens Kreml.

om å få «de frafalne» til å bøye seg for R om as auto ritet. I Italia, der slaveriet var like lite avskaffet som i de islamske m iddelhavslandene, var det en lov som bestem te at kristne ikke kunne holdes som slaver. M en denne loven tillot at russerne ble solgt til slaveri, p å sam m e m åte som arabere. N ovgorod d a n n et også grensen m ellom et V est-E uropa som v ar k n yttet sam m en av sjøveier, og et kontinen t som nok had d e seilbare elver, m en som var uten adgang til åpen kyst. Finskebukta var behersket av den danske konge og hans høvedsm ann i R eval og av svenskene som koloniserte sørkysten av F inland. E t bondeopprør i E stland i 1343 gav D en tyske orden et påskudd til å gripe inn, og D an m ark avstod d a landet til tyskerne m ot en klekkelig k o n tan t erstatning. M en dette åpnet selvsagt ikke adgangen til havet for de russiske landom rådene, og grensetraktene ble i generasjon etter generasjon skueplass for hissige angrep fra øst, som like regelmessig ble slått tilbake. I sør lå Svartehavet, m en de nordlige breddene der var nå som før behersket av nom adefolk av asiatisk opprinnelse. O g i nord lå Ishavet, nesten like utilgjengelig sjøveien som over land. D et o m råd et som n å utgjør den vestlige del av

Fyrster, khaner og metropolitter

Sovjetunionen og som tradisjonelt blir kalt Russland, v ar en geografisk sett endeløs slette u ten naturlige grenser. D et var beb o d d av folkeslag av vidt forskjellig opprinnelse og p å nær sagt alle k u ltu rtrin n - fra islamske, m ongolsk-talende no­ m ad e r i sør til hedenske, finsk-talende jegere og fangstfolk i nord. D et befolkningsmessige tyngdepunktet i lan d et var likevel de slaviske folk, storrusserne, hviterusserne, rutenerne og flere som bodde i den sentrale og vestlige delen av om rådet. D e kun ne føre sine politiske og religiøse tradisjo­ n er tilbake til K ijev-riket, og deres herskerhus kunne p åb ero p e seg legitim itet i kraft av sin nedstam m ing fra N ovgorodfyrsten R urik (se bd. 7, s. 257 f.). R ussland var ikke den befolkningskolossen vi kjenner fra nyere tid. E n n å så sent som p å 1700-tallet var befolkningen n ep p e større enn i Frankrike, noe som gir endel av forklaringen p å at Sverige og Polen lenge kun n e slåss jevnbyrdig i kriger m ot det kjem pestore landet. R usslands økonom iske stru k tu r var, ren t bortsett fra de forskjeller i leveveier som ble diktert av klimaforskjellen i nord og i sør, enkel og tilbakestående sam m enlignet m ed V est-Europas. M angelen p å kyst og hav n er betydde at større byer h ad d e vanskelig for å vokse fram , og selv om det fantes en ganske livlig handel basert p å båttrafikk p å elvene og transport over land, utviklet kjøpm ennene seg ikke til et selvstendig borgerskap. K jøpm ennene var for øvrig alle sam m en russere. Ellers v ar russerne bønder i enda høyere grad enn vesteuropeerne var det, og de russiske bøndene h a d d e ikke noen større m ulighet til å få del i byenes pengeøkonom i, slik som standsfellene i vest, og derm ed kjøpe seg til en større personlig frihet hos storgodseierne. T il gjengjeld kunne de em igrere og legge ny jord u n d e r plogen - særlig i sør. D et gjorde de d a også i stor utstrekning.

F y rster, k h a n er og m e tr o p o litte r Å skaffe seg et overblikk over det m iddelalderlige R ussland er om m ulig en da vanskeligere enn å sette seg inn i hovedtrekkene i det sam tidige V est-E uropa. «Russland» var et enda m er u k lart begrep enn det tyske keiserrike, og like fullt opererte m an i hvert fall m ed forestillingen om «ruslandene». D et eller de bestod kort sagt av et varierende an tall fyrstedøm m er m ed hver sin hovedstad - det befestede «krem l» m ed residenser, kirker og klostre, befolket m ed hoffadel, prester og m unker. I den utstrekning det overho­ det fantes et borgerskap bodde kjøpm enn og håndverkere

43

44

Europa på 1300-tallet

Moskva i slutten av 1500-tallet. Det er byens sentrum, dens Kreml, som vises på dette stikket av Jores Hoefnagel, et av de eldste bilder vi kjenner av Moskva.

utenfor festningen. D ertil kom en høyadel av bojarer storvasaller som var avskåret fra fyrstetitler, m en som i fellesskap kunne d an n e dum aer, politiske forsam linger. På sam m e m åten som storvasallene i vest, brøt de iblant sitt lojalitetsløfte til sin egen fyrste og gikk over til en annen. Likevel var R ussland faktisk underkastet en felles, over­ o rd n et m akt, den mongolske tatar-k h a n B atu, hersker over D en gylne horde. M ongolveldet i Sør- og Sørøst-R ussland var en levning av Djengis-khans asiatiske verdensrike. M ens dette riket gikk i oppløsning skulle im idlertid hordens herredøm m e i trak ten e ved Volgas nedre løp vise seg å være svært levedyktig. N o rm alt grep det m ongolske herrefolket ikke direkte inn i sine russiske vasallers interne forhold, m en de forbeholdt seg retten til å utpeke en storfyrste b lan t de russiske fyrstene. D enne storfyrsten, m ed residens i V ladim ir nordøst for M oskva, var så til gjengjeld ansvarlig for at den årlige trib u tt til khanen ble sam let inn hos de an d re fyrstene, som igjen var ansvarlig for sine u n d ersåtter og så videre. D enne trib u ttb etalin g en var i høy grad m ed p å å etablere en m ak tpyram ide i landet m ed storfyrsten p å toppen, og fyrstene sloss da også innbyrdes om å bli m ongolkhanens favoritt. T rib u tte n e ble drevet inn m ed h a rd h ån d , og ikke engang bojarene var fritatt. M en kirken var skattefri og høyt

.C » rj\ir . wms-i mttvmåm, £mt m

A iO S C Q V lA

‘W --,- -.....wu£i ut .

Litauen og Moskva

45

privilegert, til og m ed av de muslimske khanene. Som del av den gresk-ortodokse kirke var den russiske kirke offisielt u n d erlag t p atriark en i K onstantinopel. D ette ble respektert for så vidt som m an ikke bestred kirkens enhet, m en K onstantinopels synkende anseelse v ar selvsagt m erkbar, og i realiteten var den russiske kirke p å god vei til å bli nesten identisk m ed den gresk-ortodokse. D et lå i selve kirkens oppbygning at den verdslige m akt var overordnet den kirkelige, og det kunne derfor ikke oppstå konflikter av det slaget som V est-E uropas historie er så full av. T v ert im ot hen d te det ikke sjelden at fyrster og storfyrster tillot seg å avsette en og annen besværlig m etropolitt. M en det forhindret ikke at kirken ble en institusjon som i enda høyere g rad enn de stridbare fyrstene utviklet og g ru n n ­ festet forestillingen om en russisk nasjon. K irkens språk var slavisk, ikke gresk eller latin, og det var en kirke i vekst. K arakteristisk nok for den gresk-ortodokse kirke var det m unkegeistligheten m er enn presteskapet som først og frem st var kirken i befolkningens øyne. Som eneboere og asketer var det m unker som fant veien til u tk an to m råd en e, om vendte befolkningen og gru n n la klost­ re. I deres forkynnelse, i det ideologiske grepet de fikk p å den store bondebefolkningen, i liturgien m ed dens utallige ritualer, i appellene til religiøs mystisisme og i den bysan­ tinsk inspirerte kirkearkitekturen m ed de sterke fargene i alt dette lå begrepet «det hellige R ussland» nesten ferdig lenge før det begynte å ligne en stat. O g i dette lå også rus­ sernes stolthet og forklaringen p å den avvisende forakt som de gjerne likte å dem onstrere overfor folk fra vest. L itau en o g M o sk v a H vis det av fyrstedøm m enes m angfoldighet skulle oppstå et R ussland uavhengig av m ongol-khanen, så det i begynnel­ sen av 1300-tallet u t til at denne statsdannelsen ville få tyngd ep u n k tet så langt m ot vest som i L itauen. D et var et fyrstedøm m e der herskerne balanserte elegant m ellom øst og vest, koketterte etter tu r m ed den rom ersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke for så å foretrekke å fortsette m ed sitt tradisjonelle hedenskap. M ed støtte fra b lan t an d re Den tyske orden erobret litauerne flere russiske fyrstedøm m er, slik at deres rike strakte seg helt til og m ed Kijev, for en kor­ tere stund endog til Svartehavet. O lgerd, den mest betyde­ lige av Litauen-fyrstene, forsøkte å gripe inn enda lenger m ot øst ved å støtte fyrsten av T ver i hans kriger m ot M oskva.

I erkebiskop Olaus Magnus' verk fra 1555 (se s. 39) finnes også denne tegningen av noen russiske ryttere på plyndringstokt inn i Skandinavias nordligste om råder-«uten disiplin og strategi», som han skriver.

46

Europa på 1300-tallet

Ivan 3. med tilnavnet den store (14 62-15 05). Under Ivan 3. be­ gynte det russiske rike å ta form. Med Moskva som sentrum utvidet han sitt maktområde, annekterte republikken Novgorod, drevtartarhordene ut og samlet de spredte provinser. Etter sitt ekteskap med den bysantinske prinsesse Sofia i 1472, begynte han å kalle seg tsar over hele Russland. Men Ivan interesserte seg ikke bare for krig og erobringer. Han var også kunst­ interessert og sørget for at fremmede kunstnere og arkitekter kom ti! Moskva. Denne interessen var nok først og fremst diktert av ønsket om at hans hovedstad skulle bli en vakker og imponerende by.

M oskva var oppkom lingen b lan t fyrstedøm m ene, in n ­ byggerne der var vasaller og livegne u n d e r storfyrsten V ladim ir. M en byens h e rsk erh u s-etterk o m m ere av b ro r til Russlands nasjonalhelt, A lexander Nevskij, som slo de tyske ridderne i slaget p å den islagte Peipussjøen i 1242 - fikk et ytterst vennskapelig forhold til D en gylne horde og for­ trengte derm ed alle rivaler til den etterstrebte posten som storfyrste. I kam pen m ot litauerne støttet M oskva seg også til m ongolene, m en vel så viktig v ar det nok at Iv an 1. —en utrolig slu diplom at som forstod å bestikke seg til alt - klarte å få flyttet m etropolittens sete til byen som d erm ed ble Russlands religiøse hovedstad. U n d e r kirkeinnvielsen kvit­ terte m etropolitten m ed å velsigne Iv an og u ttale ønsket om at G u d ville «opphøye denne by over de andre». Ivans nærm este etterkom m ere var ubetydelige. M en i 1354 tiltråd te Aleksej, en m an n fra bojaradelen, som m etropolitt, og h a n u tn y tte t en svekkelse i det m ongolske overherredøm m e til å bygge u t M oskvas innflytelse. B lant a n n et ble det gitt støtte til en livlig kolonisering av de sørrussiske steppene, der bøndene tok jo rd a fra nom adene. D a Aleksej døde i 1378, var M oskva u ten sam m enligning det ledende russiske fyrstedøm m e, noe som skulle vise seg to år senere d a m ongolhoffet kom til krefter igjen etter en palassrevolusjon og satte i gang en offensiv m ot de oppsetsi­ ge vasallene. Storfyrst D m itrij sam let fyrstene til felles forsvar, og den 8. septem ber 1380 beseiret de den m o n ­ golske hæ ren ved K ulikovo ved øvre D on. D et var en h a rd t tilkjem pet seier som helt til denne dag h a r spilt en m eget stor rolle i Russlands nasjonale m ytologi. (Historisk atlas, k art nr. 91.) S annheten er at slaget ved D on ikke avgjorde noe som helst. E t p a r å r senere inntok og brente m ongolene M oskva, og R usslands historie ble ennå lenge en beretning om tributtpliktige storfyrster som bøyde nakken for herrefolket og lot den bør de selv var underkastet, hvile enda tyngre p å deres undersåtter. Først i 1480 var det endelig slutt p å m ongolenes herredøm m e. D a var i m ellom tiden kjernen til et russisk storrike vokst fram om kring M oskva. D et skyldtes især Iv a n den store (1462—1505). I 1478 h ad d e h an u n d e r­ lagt seg den rike handelsrepublikken N ovgorod og drevet polakkene - som var forent m ed det rom ersk-katolske L ita u e n - m ot vest. E tter at Iv an i 1472 h a d d e giftet seg m ed en niese av den siste bysantinske keiser, h ad d e h an dessuten overtatt hele det østrom erske keiserseremoniell. M oskva begynte å b etrak te seg som «det tredje R om a».

S vartedauden

B y llep esten I m idten av 1340-årene n åd d e ryktene V est-E uropa om m erkelige og grufulle naturkatastrofer som h ad d e ram m et landene i Ø sten - uvær av en hittil ukjent styrke og langvarig tørke som la alt øde. T il dette kom etterretningen om epidem ier som u try d d et m ennesker i hundretusener. N yhetene virket alarm erende, m en utløste heller en viss skadefro tilfredshet enn egentlig frykt, for det var jo hedn in g er og vantro, kristenhetens erklærte fiender, det gikk u t over. Først i oktober 1347, d a et p a r genuesiske galeier m ed døde og døende m enn ved årene søkte h avn i M essina p å Sicilia, ble m an plutselig klar over at epidem ien ikke gjorde forskjell p å kristne og vantro. De befengte skipene ble raskt vist bort fra M essina - bare for å føre den fryktelige lasten videre, m en det var for sent. Pesten var alt i byen. D enne pesten, som skulle kom m e til å gripe så sterkt inn i historien, h a r beskjeftiget fantasien til de grader at den kan spores i den folkelige overlevering helt ned til våre dager. V anligvis g år den u n d er navnet svartedauden - en beteg­ nelse som im idlertid ikke oppstod før et p a r h u n d re å r etter det første u tb ru d d e t, og d a visstnok som følge av en feilaktig oversettelse fra latin til svensk. S am tiden snakket om m an n ed au d en , digerdøden og lignende. M åten den y tret seg på, den raske utbredelsen og den store dødeligheten, som den gangen virket så mystisk og skrem m ende, ro m m er bare få g åter for den m oderne legevitenskap. D en skyldes en basill som lever i blodet hos visse dy r - særlig rotter, og disse fungerer d a som «friske sm ittebæ rere». T il m ennesker kan den overføres p å to m åter, enten gjennom lopper som etter tu r hjem søker m ennesker og rotter, eller direkte fra pasient til pasient. I det første tilfelle m elder sykdom m en seg først ved at lym fekjertlene i arm h u len e og skrittet svulm er opp, deretter blir krop p en dekket av blålige flekker. Oftest, m en likevel ikke alltid, kom m er døden etter fem dager som en følge av indre blødninger. D ette kalles byllepesten, m en det finnes også en an n en form , nem lig lungepesten. I dette tilfelle

I midten av 1300-tallet herjet bylle­ pesten Europa - en katastrofe med hensyn til tap av menneskeliv man ikke har opplevd maken til i vår historie. Landsbyer og bygdesam­ funn ble lagt øde, byers og lands­ delers befolkning ble desimert. Og det var ytterst lite legene kunne gjøre. Dette tresnittet viser en lege i ferd med å skjære opp en pestbyll. Hygiene og antiseptikk var ukjente begreper, og legen med sin uprak­ tiske og folderike drakt var en frem­ ragende smittebærer.

48

Svartedauden

Motstående side: Svartedauden skildret av en ukjent kunstner på et veggmaleri i Palazzo Sclafani i Palermo omkring 1445, dengang bygningen var offentlig sykehus. På bildet, som kalles Dødens triumf, rir døden på et radmagert øk med flagrende manke, mens hodet er et kranium uten øyne. Døden er på vei mot en gruppe unge og glade, velkledde mennesker, som lytter til musikk ved kilden. (Utenfor dette utsnittet av bildet.) Under hestens hover ligger de som allerede er rammet - edle herrer og damer, biskoper, paver og andre geistlige -in g e n unngår døden. Galleria Nazionale da Sicilia, Palermo.

For å bekjempe middelalderens rotteplage brukte man profesjonelle rottefangere. Her er en i funksjon, tegnet og beskrevet av Olaus Magnus, som forteller at «rottefangeren har arvet evnen til å hjelpe folk som plages av disse skade­ dyrene. De kommer når de tilkalles, renser husene og fører hele skarer av skadedyr med seg og tvinger dem til å hoppe i et vannhull, hvor de drukner ynkelig.» Det var på 1500tallet. I midten av 1300-tallet strakk ikke rottefangernes kunnskaper til. Rottene formerte seg i hundre­ tusenvis - og brakte sannsynligvis pestsmitten med seg overalt hvor de kom.

dreier det seg om direkte sm itte gjennom åndedrettsorganene. L ungene blir angrepet, pasienten spytter blod og sykdom m en forløper m eget raskt - kanskje er det b are spørsm ål om tim er. I dette tilfelle er det nesten aldri tale om helbredelse: Alle beretninger går u t på at sykdom m en var ytterst sm ertefull og at de friske følte stor vem m else ved den stanken som skrev seg fra pasientens blod, urin, svette og an d re utsondringer. Bylle- og lungepesten er som nevnt grundig undersøkt, for det er ikke en sykdom som er u td ø d d eller u try d d et. E n n å i begynnelsen av dette å rh u n d re t er det konstatert m in d re u tb ru d d . M en det er en sykdom m ed sterkt varierende virulens, hvilket vil si at den kan bryte u t i voldsom m e angrep m ed høy dødelighet, slik som den altså gjorde i 1340-årene, for så å falle til ro igjen etter noen år. H v a det skyldes, er det foreløpig ikke funnet noen forklaring på. H v o r kom den fra? O gså dette problem et er uløst. V i vet b a re at pesten herjet i K in a, In d ia og Sentral-A sia før den n å d d e M idtøsten og E uropa. M en om det begynte i K in a eller om sm ittekilden er Sentral-A sia - rotter som flyktet fra tørkeram m ede o m råder er blitt u tp ek t som de skyldige—om det vet vi ikke noe sikkert. D atidens egne forklaringer p å fenom enet var preget av panikk og alm innelig rådvillhet. D et nærm este legene kun n e kom m e en rasjonell forklaring, v ar læren om «miasm ene». D en var en arv fra oldtidens greske m edisinere, og kom for øvrig til å fortsette å være en alm innelig u tb re d t teori helt til Louis P asteur og R o b ert K och opp d ag et m ikroorganism ene i siste halvdel av 1800-tallet. M iasm er ble a n ta tt å være en slags «onde luftarter» som fantes i atm osfæren og som gav seg til kjenne som dårlig, illelukten­ de luft. T an k en lå snublende nær, fordi ingen kunne u n n g å å se sam m enhengen m ellom dårlig hygiene og stor sykelig­ het, og stanken fra de pestram m ede kunne b are bekrefte idéen. T ro en p å m iasm ene h ad d e forbindelse m ed astrologien, og som en forklaring antok m an for eksempel at solen h ad d e tørket u t D et indiske hav og at den «onde luft» skrev seg fra rå tn e t fisk. D en pavelige livlegen G uy de C hauliac ville derfor «rense luften» om kring sin høye pasient og plasserte h a m n a tt og dag m ellom to bål - en h a rd kur i Avignons som m erhete. D en virket im idlertid - neppe p å g ru n n av renset luft, m en snarere fordi loppene heller ikke likte varm en.

iiucnu £;J

S

UM/1

106

Hundreårskrigen

Karl 7. av Frankrike (1 4 2 2 -6 1 ). U t­ snitt av Jean Fouquets maleri i Louvre, Paris. Etter farens, Karl 6.s, død måtte Karl-på grunn av Troyestraktaten - kjempe mot den engelske kong Henrik 6. om retten til den franske trone. Disse kampene ble Hundreårskrigens siste. Karl 7. var verken noen heroisk skikkelse eller noe militært geni, men takket være Jeanne d'Arcs innsats vant han fram. Han ble kronet i Reims i 1429 og sikret seg etter hvert anerkjen­ nelse som nasjonens leder. I 1453 var krigen endelig slutt, og i de siste år av sitt liv kunne Karl ofre seg for det som opptok ham aller mest - en reorganisasjon av administrasjonen. Han skapte blant annet en stående hær, som gjorde kongen uavhengig av de føydale styrker.

arbeid e for kirkens enhet u n d e r en pave i R o m a og bekjem pe de religiøse vekkelsesbevegelsene som blom stret fordi kirken var svekket. Je an n e var en sam tidig av kjette­ ren J a n H us i Bohm en (se s. 261), og h u n tillot seg å kom ­ m unisere m ed V å rh erre u tenom prelatene. D et var u til­ latelig. M en var det slik at C auchon ennå tilhørte et E u ro p a u ten fedreland, så ble Je a n n e b an eb ry ter for den nye tid. D et var engelskm ennene h u n ville h a u t av F rankrike, og n å begynte b u rg u n d ern e også etter hvert å føle seg som franskm enn overfor engelskm ennene, b lan t an n et p å g ru n n av Gloucesters dum heter. I 1435 lyktes det om sider Yolande å få istand et forlik m ellom bu rg u n d erh ertu g en Filip den gode og kong K a rl 7. ved fredsavtalen i A rras som gav Filip en erstatning for m ordet p å faren. A rras-freden ble begyn­ nelsen til slutten p å engelskm ennenes nærvær i Frankrike.

K o n g e n s k a n o n er Siste akt i det langvarige oppgjøret om herredøm m et over F rankrike kom til å vare i atten år. D et endte m ed at Jeannes spådom om at engelskm ennene ville bli kastet u t av Frankrike, gikk i oppfyllelse. Slutten var m indre dram atisk enn nest siste akt, der h u n selv had d e h a tt en av hovedrolle­ ne. D en ble til en viss grad en gjentagelse av K a rl 5.s langsom m e gjenerobring av landet. K a rl 7., som h ad d e begynt som en viljeløs guttunge, utviklet seg etter hvert til å bli en utspekulert og m ålbevisst statsm ann. D et skyldtes ikke m inst tre usedvanlige kvinner, som u ten å være det, kom til å spille rollene som m or, søster og hustru i hans liv: Y olande av A njou, Je an n e d ’A rc og Agnes Sorel. Agnes ble fra 1440, to å r etter at Y olande var død, hans elskerinne og den første offisielt anerkjente kongelige m etresse i fransk historie. D et skjedde kan hende i forståelse m ed d ro n n in ­ gen. M en tronarvingen, den senere L udvig 11., fikk skylden for å h a latt henne m yrde i 1450. H a n gjorde i hvert fall o p p rø r m ot faren p å den tiden. Ellers h ad d e K a rl 7. etter A rras-freden stort sett konjunk­ turene m ed seg. Å ret etter døde den eneste gjenvæ rende engelske statsm ann av form at, hertugen av Bedford. I L ondon fulgte en årrekke m ed intriger og m aktkam per, som kong H enrik 6. var altfor svak til å kunne holde styr på. H a n var m er V alois enn L ancaster, arvet til og m ed sin m orfars sykdom. D et gav hans franske dronning, M arg arete av A njou, som h a n v ar blitt gift m ed i 1445, økt

Kongens kanoner

107

Karl 7.s vakre elskerinne fra 1441 Agnes Sorel (ca. 1422-50 ), skjenket kongen fire døtre. Den berømte franske maleren Jean Fouquet (ca. 1420-80 ) - som også har malt bildet på forrige side - kalte portrettet av Agnes Sorel for Jomfru Maria med barnet. Kanskje var det en unnskyldning for å kunne krone elskerinnen og samtidig vise hennes yndigheter. Maleriet henger nå i Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerpen.

innflytelse. H u n h ad d e enten ved arv eller som et resultat av oppdragelse, slik som fetteren L udvig IL , overtatt noe av den politiske ferdigheten til sin m orm or Y olande av Anjou. D en bru k te h u n i en slik g rad til å frem m e franske interesser, at en m oderne engelsk historiker h a r kalt henne for en fransk agent (T hom son). M en ekteskapet var i seg selv et u ttry k k for at «fredspartiet» h ad d e fått overtaket i E ngland. Engelske historikere h a r d a også vært sterkt uenige i bedøm m elsen av H enrik 6. N oen h a r forsøkt å gi h am oppreisning ved å frem heve at h an realistisk h ad d e erkjent at det oversteg E nglands krefter å opp n å eller bevare herred ø m m et over Frankrike. U n d e r alle om stendigheter h ad d e det nok en gang vist seg at F rankrike raskt kunne kom m e til krefter n å r det bare v ar i fred m ed seg selv. L andets overlegne ressurser veide da tu n g t overfor Englands. D ertil kom at det un d er K a rl 7. ble gjennom ført en m odernisering av m ilitærvesenet som gav F rankrike overtaket p å E ngland som h ad d e m istet lysten til

108

Hundreårskrigen

Kanoner fra Hundreårskrigens tid. Den ene er utstyrt med hjul, den andre er en stasjonær type, nær­ mest en morter. I de eldste typene brukte man runde steiner som skyts, men senere ble det benyttet støpte kuler.

Dette utsnittet av et tresnitt av den tyske kunstneren Hans Burgkmair d.e. (1473-15 31) viser kanontyper fra cirka 1500. I et lite vers som er knyttet til tresnittet kaller Burgkmair kanonen «et våpen som hører hjemme i djevelens armé». A t kanonene som regel er så vakkert utsmykket tyder vel på at ikke alle delte Burgkmairs syn.

å gjøre en energisk krigsinnsats. For d et første o pp rettet K a rl 7. i 1445 en stående hær som ble b etalt av h am året ru n d t og var lojal overfor ham . D et var kongens m enn. D et var et viktig skritt til å sikre indre ro og orden. Dels ble det færre rek ru tter til røverbandene, dels fikk m an en ordens­ m akt som kunne slå dem ned. T il dette kom at den franske kongen fikk organisert tidens mest avanserte artilleri. Alle­ rede Je an n e h ad d e vært klar over artilleriets m uligheter. D et er noe symbolsk i at en av de betydeligste engelske generaler i F rankrike, jarlen av Salisbury, ble d rep t av en kanonkule u n d e r beleiringen av O rléans. I løpet av 1440årene utviklet K a rl 7., u n d e r ledelse av borgerlige eksperter som brødrene G aspard og Je an Bureau, et artilleri som ikke bare laget larm , m en også gjorde nytte eller skade, etter som m an vil. D et ble innført m obile feltkanoner som kunne flyttes etter behov u n d er et slag. De slo u t det engelske rytteriet u n d e r det endelige oppgjøret i begynnelsen av 1450-årene. Sam tidig ble det innført et beleiringsartilleri som gjorde det av m ed den ene engelske festningen i F ra n k ­ rike etter den andre. Først tok franskm ennene tilbake N o r­ m andie, der en engelsk hær ble fullstendig pulverisert i sla­ get ved Form igny den 15. april 1450. D en franske hær ble ved denne anledning ledet av Je an n e d ’Arcs gam le krigsk am erat riksm arsk A rth u r R ichem ont av B retagne, m a n ­ nen som h ad d e skapt kongens nye profesjonelle hær. Like

Rosekrigene

etter ble det satt igang en ny kritisk prosess som renset Je an n e for de beskyldninger h u n var blitt døm t for tjue år tidligere. D et v ar viktig for K a rl 7. å få fjernet enhver tvil om hans rett til tronen. I 1451 rykket en annen av Jeannes gam le krigskam erater —og kanskje hennes h alvbror —grev Je a n de D unois inn i Sørvest-Frankrike. Igjen fulgte seieren de franske faner. I det avgjørende slaget ved Castillon som m eren 1453 falt en av de mest navngjetne engelske hærførere, Jo h n T albot, tram p et ihjel p å slagm arken. H a n var så beryktet i F ra n k ri­ ke at navnet hans ble brukt til å skrem m e uskikkelige unger. H a n h ad d e flere ganger m ø tt Jean n e d ’A rc i felten og var blitt ta tt til fange etter hennes seier ved P atay, m en var blitt frigitt igjen u ten løsepenger —kanskje i utveksling m ed den dødsdøm te Je an n e i R ouen. D en 19. oktober 1453 falt B ordeaux, den siste engelske bastion i Sørvest-Frankrike. T ilbake p å kontinentet h ad d e engelskm ennene n å bare Calais. D er fikk de lov til å bli i ennå godt og vel h u n d re år.

R o sek rig en e Som så ofte før og senere i historien ble en ta p t krig etterfulgt av en borgerkrig, de såkalte Rosekrigene i E ngland. D en ene p arten , L ancaster-partiet, hadde en rød rose i våpen-

109

Da Bordeaux falt 19. oktober 1453 var det satt sluttstrek for engelsk­ mennenes herredømme på konti­ nentet. Nå var bare Calais tilbake. En miniatyr i et samtidig fransk håndskrift viser de engelske okku­ pasjonsstyrkenes overgivelse - den mer enn hundre år lange krigen var slutt.

110

Hundreårskrigen

Motstående side: Tudor-dynastiets våpenskjold med den røde og den hvite rose. Rosene var symboler for de to partiene, Lancaster og York, som kjempet om makten i England under de såkalte Rosekrigene i siste halvdel av 1400-tallet. Våpen­ skjoldet finnes nå i Victoria and Albert Museum, London.

skjoldet, den an d re en hvit. E n kan likevel spørre om ikke årsakssam m enhengen her v ar den m otsatte av den kronolo­ giske rekkefølgen, om ikke nederlaget i krigen i F rankrike h an g sam m en m ed de indre konfliktene som b rø t u t i lys lue d a denne krigen var slutt. V ed å avføde en slags dolkestøtlegende bidrog likevel nederlaget i det m inste til å skjerpe m otsetningene m ellom «fredspartiet» ru n d t kong H enrik 6.s franske dronning, M arg arete av A njou, og «krigspartiet» ru n d t hertugen av York. P å sett og vis ble Rosekrigene også en fortsettelse av H undreårskrigen p å engelsk jord. N å r m uligheten bød seg, støttet de to rivalene, den franske kongen og h ertugen av B urgund, hver sin p a rt i den engelske borgerkrigen. D ronning M a rg ar etes fetter L udvig 11. (1461—83) støttet L ancasters røde rose, hertugene av B urgund støttet Yorks hvite. Selv lenge etter at H u n d re års­ krigen var slutt, fortsatte altså de to lands historie å være flettet tett sam m en. D a kong H enriks sinnssykdom i 1453, sam m e å r som B ordeaux falt, slo u t i lys lue, og dronningen like etter fikk sin første sønn, vokste hennes innflytelse. D et passet ikke h ertu g R ik ard av York, som var E nglands største godseier nest etter kongen. I et væpnet sam m enstøt m ed L ancasterp a rtiet ved St. A lbans i 1455 gjorde h an det av m ed dronningens nærm este m enn. M en M a rg arete av A njou var ikke ta p t bak en vogn. H u n fikk snart u tm an ø v rert Y ork som m åtte flykte til Irlan d . M en i et n y tt væ pnet oppgjør ved N o rth am p to n i 1460 fanget hans tilhengere kongen, som i sine lyse øyeblikk arbeidet for forsoning. York var i m ellom tiden kom m et i tanker om at h a n h ad d e m er rett til tronen enn H enrik. For h a n nedstam m et p å spinne­ siden fra E d v ard 3.s nest eldste sønn, m ens H enrik bare nedstam m et fra n u m m er tre, den før om talte Jo h a n av L ancaster (John of G au n t). H a n fikk den sinnsforvirrede kongen til å gjøre seg til tronarving. M en det fikk h an bare glede av en stakket stund. For M arg arete h ad d e ikke til hensikt å la York stjele tronen fra hennes sju å r gam le sønn E dvard. I et n y tt oppgjør m ed York ved W akefield falt h e r­ tug R ik ard , og i enda et slag ved St. A lbans erobret h u n kongen tilbake. M en L ondon ville ikke vite av henne. Iste­ den sluttet byen seg til D en hvite rose og var m ed p å å u t­ rope R ikards sønn E dvard til konge. L ancaster-partiet h ad d e im idlertid enda en solid skanse i W ales. I 1470 v ar p a rtiet klar til en ny runde, d a d et m ed bistand fra L udvig 11. h ad d e lykkes M a rg arete å få en av de ledende Y ork-tilhengerne, jarlen av W arw ick, over p å sitt

lis» fy

m

1

\

7

vii f. :fé-VJ

^ -H k .% -c J a å B E ^ im ■***--•*' ■»*;& . ' *

Wørwick Castle i grevskapet Warwickshire i M idt-England ikke langt fra Birmingham og Shakespeares Stratford. Slottet, hvis eldste deler stammer fra normannertiden, var hovedsete for jarlen av Warwick. Tittelen bie gitt til slekten Beaumont av Vilhelm Erobreren, og da den døde ut, ble tittelen overført til slekten Beauchamp. Richard Beauchamp, jarl av Warwick, var Henrik 5.s betrodde feltherre i Frankrike under Hundreårskrigen, blant annet ved Azincourt og Rouen. Gjennom sitt ekteskap med Richard Beauchamps datter, Anna, arvet nå Richard Neville (1 4 2 8 -7 1 ) tittelen jarl av Warwick. I England kalles han populært for The King Maker, kongemakeren. Han støttet veksel­ vis York og Lancaster og medvirket i tur og orden til å få både Edvard 4. og Henrik 6. på tronen. En av jarlens yngre døtre, Anna Neville, ble gift med Rikard 3.

p arti. D e fikk jaget E dvard til B urgund. M en året etter var h a n tilbake igjen og vant over L ancaster-partiet i to slag. H e r ble først W arw ick og deretter M argaretes sønn E d v ard drept. Sam m e skjebne ram m et snart H enrik 6. D en hvite rose h a d d e seiret over den røde. M en det v arte ikke lenge før seierherrene røk i tottene på h v eran d re innbyrdes. K ong E d v ard 4. h ad d e to brødre. C larence og R ik ard , best kjent fra Shakespeares d ram a R ik ard 3. C larence og E d v ard kunne ikke forlikes, og R ik ard holdt m ed E d v ard til de had d e fått ryddet C larence av veien. M en etter E dvards død i 1483 m ente R ik ard at n å var det hans tu r til å bli konge, selv om E d v ard b are h ad d e gjort h a m til form ynder for tronfølgeren, den tretten år gam le kong E d v ard 5. D et var m eget im ot hans mors, d ro nning Elisabeths ønske. H u n var den første engelskfødte d ro n n in g siden 1066, visstnok sim pelthen fordi E d v ard ble forelsket i henne. M en det vakte en uvilje i høyere kretser som R ik ard forstod å utnytte. E lisabeth gjem te seg først m ed sin nest eldste sønn, hertugen av York. M en h a m lyktes det også R ik ard å få n a rre t inn i sitt garn, u ten at m an riktig vet hvorledes h a n greide det. D a h a n had d e fått tak i begge nevøene sine, lot h an dem innesperre i T ow er, der han ifølge overleveringen lot dem m yrde, m ens h a n selv lot seg u tro p e til konge.

Rosekrigene

113

Shakespeare h a r sørget for å gi R ik ard 3. et fryktelig etterm æle. B lant annet får h a n sitt pass påskrevet av enkedronning M arg arete av A njou —skjønt h u n v ar død i F rankrike året før kong E dvard - i en av hennes pom pøse tirader. D en kan også sies å være et p ro d u k t av H u n d reårskrigen, d a det jo var den som gjorde engelsk til et litteraturspråk: « E n E d w a rd h a d d e jeg —til R ic h a rd d re p te h am . E n H en rik h a d d e jeg —til R ic h a rd d re p te h am . E n E d w a rd h a d d e d u —til R ic h a rd d re p te h am . E n R ic h a rd h a d d e d u —til R ic h a rd d re p te h a m . . . U t av d itt m orslivs m ørke h u le k røp en helv etsh u n d som ja g er oss til døde, en som fikk te n n e r før h a n k u n n e se, som d re p e r lam og lepjer blo d et i seg, en ødelegger av G u d s skaperverk, d en største voldsm an n som er født p å jo rd e n og hersker over svulne øynes tårer.» (T il norsk ved In g e r H ag eru p )

N oen m oderne historikere h a r m ent a t Shakespeare i høy grad v ar påvirket av T udor-dynastiets p ro p ag an d a. M en h v o rd an det n å enn henger sam m en m ed de to prinsene og deres død, så fikk i hvert fall R ik ard som konge snart så dårlig ord p å seg at den røde rose kunne blom stre p å ny. E n n å levde en slags etterkom m er av huset L ancaster. D en franske prinsesse K a ta rin a , som var b litt gift m ed heltekongen H enrik 5. d a h u n var blottende ung, ble etter hans død forelsket i en statelig walisisk adelsm ann ved navn O w en

Ifølge tradisjonen var det ned disse trappene i Tower de to små prinsene ble båret etter at de - stadig ifølge tradisjonen - var blitt kvalt med puter i rommet ovenfor, sommeren 1483. Denne delen av Tower i London kalles etter denne og flere andre grusomme hendelser-The Bloody Tower, det blodige Tower.

Rikard 3., Englands konge 1 4 8385. Utsnitt av et maleri av en ukjent kunstner fra begynnelsen av 1500tallet. Nå i National Portrait Gallery, London. Richard 3.s dårlige rykte har sin rot i Tudor-propagandaen. Inntil han tilrev seg makten i 1483 var han en dyktig og respektert administrator i brorens, Edvard 4.s regjering. Om han stod bak mordet på de to prinsene - brorens sønner - e r ikke bevist. Man vet heller ikke med sikkerhet om Rikard 3. var pukkelrygget.

114

Hundreårskrigen

Henrik 7. av Tudor, konge av England (1 4 85-15 09). Detalj fra hans gravmæle i Westminster Abbey, utført av Pietro Torrigiano.

T u d o r. M ed h am fikk h u n b lan t an d re sønnen E d m u n d . H a n ble gift m ed M arg arete av Lancaster. D e fikk sønnen H enrik som ble den nye leder for den røde rose. I 1485 slo h a n R ik ard i slaget ved Bosworth: «A horse! A horse! M y kingdom for a horse!» D erm ed sluttet Rosekrigene etter tretti år for så vidt i fryd og gam m en, etter som den nye kong H enrik 7. giftet seg m ed en søster av de to sm å Y ork-prinsene som R ik ard h a d d e satt i T ow er. I 1491 fikk paret en sønn. Som H en rik 8. kom h an for alvor til å skrive det nye T udor-dynastiets n av n inn i historien, b lan t annet ved de usedvanlig ener­ giske anstrengelsene h an gjorde for å sikre dynastiets tro n ­ følge. Disse anstrengelsene m å sees p å b a k g ru n n av alle de ulykkene som Rosekrigene h ad d e brak t over E ngland. P å den a n n en side h ad d e slekten T u d o r også glede av krigen. Ikke bare fikk den E nglands krone. K rigen betydde også at engelske adelsm enn h ad d e ta tt livet av h v eran d re så ettertrykkelig at det ble lettere for nye konger å bygge opp en sterk statsm akt. Dessuten h ad d e E d v ard 4., den første engelske konge p å to h u n d re å r som døde gjeldfri, lagt et solid finansielt grunnlag. D et kunne H enrik 7., som h ad d e m er sans for penger enn noen annen engelsk konge, bygge videre på.

T "— ~r

E robrere fra øst

M id d elald eren slutter og renessansen begynner i 1453 da tyrkerne erobret K onstantinopel, h a r det vært sagt. Så presis slår historiens ur naturligvis ikke. K onstantinopels fall er m er et sym bol og et sym ptom p å en ny tid enn en skjellsettende begivenhet i seg selv. Først m ed den bysantin­ ske hovedstads fall fant E dw ard G ibbon d et m ulig å sette p u n k tu m for The Decline and Fall o f the Roman Empire (se bd. 4, s. 248). O gså K onstantinopels erobrer, M u h am m ed (M ehm et) 2. drø m te im idlertid om å gjenskape det rom ers­ ke verdensrike. H a n kalte seg Sultan al-R um . M en det var et a n n et rike tyrkerne skapte. De klarte det som aldri h ad d e lykkes for arab ern e, nem lig å bygge opp en stabil islamsk storm akt, som i å rh u n d re r ble oppfattet som en stadig trussel m ot E uropa. I den internasjonale politikk innvarslet K onstantinopels fall således en ny periode. M en det var også et sym ptom på en ny tid. D en byen som keiser K onstantin h ad d e anlagt i året 330 m ed sikker sans for dens ypperlige beliggenhet b åd e handels- og m ilitærstrategisk, h ad d e holdt stand i tusen år, takket være dens glim rende festningsanlegg. De ble gjennom hullet av tyrkernes kanoner. T il d a v ar festninger blitt sultet ut ved beleiring eller blitt å p n et ved forræderi. K anskje var det også litt forræderi m ed i spillet i K onstantinopel. H vem var det som glem te å lukke K erk o p o rten etter de kristnes utfall den dagen byen falt? Likevel v ar det beleiringsskytset som b an et veien for de tyrkiske storm troppene. K o n sta n tin o p e ls fa ll D et v ar den 29. m ai 1453 at M u h am m ed 2.s tropper storm et byen ved Bosporus. «V ed daggry trengte tyrkerne inn i byen i næ rheten av San R om ano-porten, der bym uren var jevnet m ed jorden av deres kanoner,» skriver den venetianske skipsfeltskjæren Niccolo B arbaro i sin dagbok fra denne beleiringen som varte i 54 dager. M ed m onoton regelmessighet n oterer h an dag for dag h v ordan det tyrki­ ske skytset h a m re r løs m ot San R om ano, der den svakeste delen av bym u ren lå:

116

Erobrere fra øst

« D ag og n a tt ble disse k an o n en e ved å skyte m o t de stakkars m u ren e , b rø t n ed store d eler av dem , m ens vi som v a r i byen, d ag og n a tt forsøkte å re p a re re d em m ed tø n n er, g ren er og jo rd (14. m a i) . K a n o n e n e v ar svært store, m en særlig en av d em v ar helt usedvanlig. D en k u n n e fyre av en kule p å 1200 p u n d , og n å r d en skjøt, rystet m u re n e og jo rd a i hele byen, selv skipene p å h av n en k u n n e m erke rystelsene. P å g ru n n av d et kraftige b rak et besvim te m an g e k v in n er av d et sjokket d e fikk n å r d en ble avfyrt (20. m a i). Jeg k an ikke beskrive d en skaden som kan o n en e, især den store k an o n en , h a r g jo rt p å S an R o m a n o -m u re n id ag (26. m a i).»

Ifølge an d re kilder m åtte det seksti okser til for å trekke dette m onsteret, og to h u n d re m an n m arsjerte ved siden av for å holde det p å plass, pluss to h u n d re m a n n for å jevne jo rd a der kanonen førtes fram . D et tok to tim er å lade uhyret, som til sist skal h a gjort det av m ed sin egen opphavsm ann, en østeuropeisk artilleriekspert ved navn U rb a n . M en M u h a m m e d h ad d e an d re kort p å h ån d en enn den nyeste m ilitærteknikk. For det første var styrkene hans tallmessig overlegne. M oderne forskere h a r riktignok ikke villet godta at M uham m eds beleiringshær var p å 150 000 m an n . M en de h a r likevel anslått den til m ellom godt og vel 50 000 m an n (Inalcik) og 80 000 m an n (R u n c im a n ). O v er­ for dette m asseoppbudet stod en forsvarsstyrke p å 70008500 m ann. D ertil råd et tyrkerne over tidens mest frykt­ inngytende elitetropper, de såkalte janitsjarer (av tyrkisk yeni geri, egentlig unge soldater). D et v ar de som først trengte inn i byen:

Motstående side: Stormen på Kon­ stantinopel i 1453. Utsnitt av den venetianske kunstneren Jacopo Palma den yngres maleri i Dogepalasset, antagelig fra slutten av 1580-årene. Her fremstilles et virvar av mennesker, våpen, galeier, død og lemlestelse - men den store kanon er ikke kommet med.

« E tte r å væ re b litt d rev et tilbake fra p o rttå rn e t, avfyrte ty rk ern e igjen d en store k an o n en , og som h u n d e r v rim let h ed n in g en e fra m i røyken fra k an o n en , rasende og d y tten d e til h v e ra n d re som ville dyr, så d et p å et k v a rte r v ar over 30000 ty rk ere in n en fo r m u ren e. D e ro p te og skrek så d et v ar som i helvetet, og skrålet deres k u n n e høres h elt over til A n a to lia . . . E n ny bølge fulgte e tter d en første, og de får r u n d t i b y en og hogg m ed k ru m sab len e sine n ed alle de stø tte p å, k v in n er og m en n , u n g e og gam le, høy og lav. D ette slakteriet v a rte fra d aggry, d a d e tren g te inn i byen, til m id d a g . . . D e oppsøkte klostrene, og alle n o n n en e ble ført n ed til skipene deres og ble v o ld ta tt og m ish an d let av ty rk ern e og siden solgt som slaver p å auksjoner i hele T y rk ia, og alle d e u n g e kv in n en e ble også v o ld ta tt og d e re tte r solgt for d et de k u n n e in n b rin g e . . . B lodet fløt i byen som reg n v an n i ren n estein en e tter en to rd en b y g e, og likene av ty rk ere og kristne ble k astet i h av n en , og d erfra fløt de u t til h av et som m elo n er i en k an al.»

H vor pålitelig venetianerens beskrivelse er, får være som det vil. N oen kvartaler ble i det m inste skånet fordi de overgav

118

Erobrere fra ost

Et venetiansk handelsskip på havnen i Venezia. Utsnitt av et maleri av venetianeren Vittore Carpaccio (1 4 50-15 23). Skipet er en karavell med tre master, og den fører både storseil, toppseil og på den bakerste masten, latinerseil. Over akterspeilet er det bygd et såkalt akterkastell, en praktkahytt forbe­ holdt kapteinen og prominente passasjerer. Skipstypen, som ligner den koggen hanseatene brukte, hadde god lasteevne.

seg. E tter islamsk lov skulle en by som kapitulerte skånes, m ens det var fri plyndring i tre dager i byer som m åtte erobres. M en B arbaros skildring dekker i hvert fall godt de skrekkforestillingene som europeerne fra d a av næ rte for «stortyrken». D en byen som den 21-årige sultan M u h a m ­ m ed erobret, var im idlertid for lengst bare en skygge av seg selv. Dens fall var slutten p å en å rh u n d relan g forvitringsprosess.

D en la n g e d ø d sk a m p e n Selv om Niccolo B arbaros skildring av tyrkernes erobring av K onstantinopel skulle være pålitelig, er den likevel p å sett og vis villedende. D et er ganske sikkert så at redselsfulle scener utspilte seg i den hæ rtatte byen, og H ag ia Sofia, kristenhetens største kirke, ble ganske riktig o m d an n et til moské (se bd. 7, s. 29 og 31). M en sett i en større sam m en­ heng h a d d e tyrkerne, etter m oderne forskeres oppfatning, snarere sin styrke i toleranse enn i grusom het. M uham m ed s far, sultan M u ra t 2. (1421 -5 1 ), en av de betydeligste tyrkis­ ke statsm enn, h ad d e banet veien til K onstantinopel ved en klok politikk, som nok kunne h a sikret byen u ten sverdslag. T yrk erne forstod å u tn y tte de indre m otsetningene b åd e i det resterende bysantinske riket og i hele kristenheten. D et østrom erske riket sank —p å sam m e m åten som det vestrom erske i sin tid h ad d e gjort - m er sam m en p å g ru n n av indre splittelse enn som følge av ytre angrep. D en bysantinske storm akt fikk sin første alvorlige knekk d a de vesteuropeiske korsfarerne i 1204 p lyndret K o n stan ­ tinopel (se bd. 8, s. 25 ff.). D et lyktes riktignok M ikael 8. Palaiologos å gjenopprette det greske keiserdøm m e i 1261, m en riket var sterkt svekket. V enetianerne, som had d e stått bak katastrofen i 1204, beholdt flere greske kolonier og d e r­ m ed kontrollen m ed viktige handelsveier m ot vest. V enezias erkefiender, genueserne, hjalp palaiologene til m akten, m en tok seg betalt i form av handelskonsesjoner ved S varte­ havet. D e fikk til og m ed sin egen by p å nordsiden av D et gylne horn, Pera, som var nøytral u n d e r det endelige o p p ­ gjøret i 1453. Bare to byer ved Svartehavet v ar n å forbe­ holdt grekerne. M ens P era blom stret opp, syknet K o n sta n ­ tinopel hen, og den bysantinske flåte, som gang p å gang h a d d e reddet im periet, visnet bort i konkurransen m ed ita ­ lienerne. K onstantinopels beliggenhet ved en av de vik­ tigste handelsveiene m ellom øst og vest h ad d e vært en vesentlig forutsetning for den bysantinske keiserm akt. På

alle varer som passerte gjennom stredene, m åtte det betales ti prosent toll. Handelskonsesjonene til italienerne gjorde at denne inntekten ble redusert. D et ble nok stadig oppretth o ld t en viss eksportproduk­ sjon av luksusvarer som silke, gullbrokade, sm ykker og an n et kunsthåndverk. M en eksport ble bare tillatt i begren­ set om fang. Ervervslivet ble i det hele ta tt hem m et på m ange m åter av statsinngrep. D en offisielle rente- og utbyttekontrollen førte til at det ble fordelaktigere å investe­ re i jo rd enn i den m er risikable fjernhandelen—noe som var til fordel for italienerne. D en keiserlige regjering søkte å vareta forbrukernes interesser. M en ved å legge tak på fortjenester h in d ret den m uligheten for kapitaldannelse. Sam tidig førte statens bestrebelser p å å opprettholde full sysselsetting til at det ble m eget vanskelig å avskjedige noen. D et oppstod en skjult arbeidsløshet som reduserte lønnsom ­ heten. For å få dekket utgiftene sine begynte keiserne u n d e r palaiologene å slå dårlig m ynt. «T ragedien i det bysan­ tinske rikes lange dødskam p var først og frem st en finansiell tragedie,» h a r en ledende bysantekspert hevdet (R uncim an ). R iket led im idlertid også av an d re svakheter. S en tralad ­ m inistrasjonen m istet m er og m er kontrollen m ed riket. I sine velm aktsdager h ad d e keiserm akten kun n et holde godseieraristokratiet noenlunde i sjakk. M en u n d er palaiologe­ ne ble det stadig vanskeligere. D erm ed ble også rikets m ili­ tære m akt svekket. K eiserne kom også i konflikt m ed geist­ ligheten d a de i sin pengenød etter 1370 begynte å konfis­ kere kirke- og klostergods. D et lettet ikke den forsoningen m ellom kirkene i øst og vest som kunne h a styrket riket m ot den voksende tyrkiske trussel fra øst. D et ble gjort forsøk. Så sent som om kring 1400 reiste keiser M an u el 2. (1391 —1425) til V est-E uropa i h å p om å gjenoppvekke korstogstanken. For å o p p n å støtte fra vest gikk den nest siste bysantinske keiser Jo h an n es 8. og p atriark en Josef p å et kirkem øte i Firenze i 1439 m ed p å å anerkjenne den rom ersk-katolske kirkes forrang. Josef var til og m ed inne p å å bilegge den famøse filioque-striden som h ad d e p å g ått i å rh u n d re r (se bd. 7, s. 160). D et vakte im idlertid voldsom m otstand i øst, først og frem st i R ussland, m en også b lan t grekerne. D en bysan­ tinske storadm iralen Lukas N otaras er ofte blitt sitert for det h a n u tta lte året før K onstantinopels fall: «Jeg vil heller se tyrkernes keiserlige tu rb a n i byen enn den latinske bispeluen.» D et kan sikkert være oppspinn. N otaras kjem pet ta p p e rt m ot tyrkerne i 1453 og ble halshogd av M u h am -

Kulikovo 4380

\D

TIMURS RIKE CA. 1400

i0V Y

Timurs felttog Grense for rikets utstrekning ved Timurs død i 1405 Det osmanske rikes sør- og nordgrense rs z s Y f

E N .Sarai

B alkhasj / VALAKIA

[ N -f'''

°^Nikooolis’ ' Khers 00 8oo *0 0 lo o o It 0 0 ('■oo t J o fy 9f 8?

J + 1*

SffflO

J SSH* o J

*

1

i

Europas pengemenn

luta, som igjen ble lagt til g ru n n for ulike pengetransaksjo­ ner som foregikk p å papiret. Både pap irp en g er og sjekker i vår forstand var ukjent i m iddelalderens og renessansens E uro p a. M en i praksis virket de anvisningene—giro di par tita —kred ittb rev og veksler, som de lom bardiske bankierene innførte, nesten p å sam m e m åten. Som et eksem pel kan nevnes at en italiensk forretningsm ann i årene 1456—60 foretok pengetransaksjoner p å 160000 lire (lira av libra = p u n d , egi. sølv). M en av dette beløpet ble b a re 11 700 betalt i m etallm ynt. F ra denne tiden forekom m er også endossering. De fleste reisende i en m eget reisende tidsalder, pilegrim m ene, ville helst ikke h a annet enn sm åm ynter p å seg. De foretrakk anvisninger p å italienske banker langs de store pilegrim sveier. Viktigst av disse i V est-E uropa var veien til S antiago de C om postela i N ordvest-Spania. D et ble et dilem m a for kirken. For lom bardene m åtte tross alt h a litt igjen for risikoen og bryderiet. M en å tjene penger p å penger lignet i betenkelig grad p å syndig åger. E n b a n k h ån d b o k m ed opplysninger om renters ren te og am ortisering er kjent fra Pisa så tidlig som i begynnelsen av 1200-tallet. D om inikanerne og fransiskanerne h a d d e som bym unker m est berøring m ed problem et og prøvde derfor å finne en teologisk unnskyldning. D et var til og m ed en italiensk fransiskanerm unk, L eonardo d a Vincis m a te m a ­ tikklærer L u ca Pacioli, som i slutten av 1400-tallet sørget for å u tb re kjennskapet til dobbelt bokholderi, noe som h a d d e vært praktisert i Firenze siden slutten av 1200tallet. D en katolske kirke fant im idlertid aldri noen virkelig løsning p å profitt- og renteproblem et p å det teologiske plan. M en i praksis gikk det fint. Alt på 1300-tallet forekom det at kirken o p p tråd te som kausjonist for låntagere, som ble tru et m ed sjelens fortapelse hvis de ikke overholdt sine term iner. P å den an n en side var det ganske hensiktsmessig for kirken å op p retth o lde forestillingen om at det egentlig var syndig å tjene penger, særlig p å penger. D et førte gang p å gang til at velhavende forretningsfolk p å sitt ytterste be­ tenkte kirken m ed rause gaver av hensyn til sin sjels frelse. D et er ikke tilfredsstillende utforsket hvor de store italien­ ske form uer stam m et fra. M en så m ye er sikkert at det ikke fantes noen klar arbeidsdeling m ellom handel, fabrikasjon og bankforretninger. D e italienske entreprenørene tok seg av alt sam m en, og det ene førte det an d re m ed seg. F ør italienerne begynte å finansiere den engelske konges u te n ­ rikspolitikk, h ad d e de livlig handelssam kvem m ed Eng-

201

HTVEROI

Utsnitt av en miniatyr med temaet krig og fred på bindet av et skatteregister i Siena. Dette utsnittet viser krigssiden der bevæpnede offiserer fra byens leietropper mottar sin betaling. Rundt engelen med sverd øverst står det: «Krig gjør de frem­ mede rike.» Miniatyren er malt av Benvenuto di Giovanni.

202

Renessansen i Italia

land. D e kjøpte nem lig opp engelsk ull til den italienske tekstilproduksjonen. D et var ikke m inst florentinerne som drev denne handelen. A t kong E dvard 1. i 1274 innførte en eksporttoll p å ull, gav en rim elig sikkerhet for den som ville låne den engelske kronen penger. E n tid overtok italienske firm aer ren t u t oppkrevingen av ulltollen. M en gang på gang kom florentinske bankm enn til å brenne fingrene på lån til engelske konger, særlig etter den alm innelige økono­ miske krise som satte inn i begynnelsen av 1300-tallet. M en lom bardene gikk ikke av veien for m er beskjedne kunder. E n undersøkelse av Siena-banken G alleranis filial i Paris viser at den i begynnelsen av 1300-tallet h ad d e ytt over seks h u n d re lån, noen av dem på u n d e r to p u n d , i over h u n d re landsbyer i o m råd et ru n d t Paris. De som innlot seg p å de mest risikable forretninger, betinget seg opp til femti prosent rente. M en ellers lå rentenivået u n d er norm ale forhold p å ti til fem ten prosent, noen ganger helt nede i sju prosent. M en det kunne bli penger av det også. Gian Galeazzo Visconti (ca. 1 3 4 7 1402) var hertug av Milano fra 1395 og Nord-ltalias ledende fyrste. Maleri av Pisanello (Antonio Pisano), nå i Louvre, Paris. Da Gian Galeazzos far døde i 1378, overtok han herredømmet over Pavia, mens hans onkel Bernabo fikk Milano. I 1385 lokket han onkelen og sine fettere i en felle og lot dem arrestere. Deretter ble Bernabo myrdet med gift. Dermed hadde Gian Galeazzo sikret seg herredømmet over Milano, og snart erobret han også Verona, Vicenza og Padova (1388). Ved århundreskiftet var han herre over det meste av Nord-ltalia. Det varte imidlertid kort. I 1402 døde han av pest. Visconti var for øvrig mer effektiv som organisator enn som feltherre. Krigerhåndverket overlot han til sine profesjonelle soldater.

Motstående side: Firenze var preget av det kulturelle miljø. Det var en del av dagliglivet. Men de floren­ tinske kjøpmenn var bystatens økonomiske ryggrad. På dette u t­ snittet av Domenico Ghirlandaios freske fra ca. 1490 i kirken Santa Maria Novella i Firenze sees en gruppe av disse snarrådige, hurtigtalende og effektive kjøpmenn.

E n het e lle r fr ih e t E tter m oderne begreper var de norditalienske byene av beskjeden størrelse. P å slu tte n av 1400-tallet h ad d e V enezia en befolkning p å om lag 100 000, M ilano og Firenze om ­ tren t det sam m e, m ens Bologna h ad d e 50—60 000. M en etter m iddelalderforhold var dette storbyer, og byenes velstand gav dem m akt. D e kjøpte seg politiske friheter av keiseren, og fyrstene sikret seg p å sam m e m åten titler som gav dem suverenitet over et om råde. I 1395 kjøpte for eksem pel G ian G aleazzo Visconti (ca. 1347—1402), som k unne h a stått m odell til M achiavellis Fyrsten, seg tittelen h ertu g over M ilano av keiseren. M en v ar det om å gjøre, k unne m an også stille p å bena m ilitæ rstyrker som etter tidens forhold var ganske respektable. Firenze v ar for eksem pel i 1312 i stand til å sende en hær p å 12 000 m an n i felten. D en franske kongen råd et i sam m e periode over ca. 15 000 m ann. Im id lertid brukte de italienske bystatene det m este av sine krefter m ot hverandre, m ens større statsdan­ nelser begynte å ta form andre steder i E uropa. F ra D ante til M achiavelli går drøm m en om Italias sam ling gjennom hele den italienske renessanse. D en kunne få selv respektable intellektuelle som for eksempel P etrarca til å gå i tjeneste hos ty ran n er som V isconti-herskerne. D et var flere ganger tilløp til forsøk p å å virkeliggjøre drøm m en.

rø S N S

Striden mellom de svarte og hvite førte etter hvert til blodige oppgjør mellom de italienske bystatene. På dette utsnittet av et enormt maleri i Palazzo Vecchio i Firenze ut­ kjempes et drabelig slag mellom Firenzes hær og en konkurrerende bystat. Bildet er muligens malt av Giorgio Vasari (1511 -7 4 ).

M en hver gang strandet det p å de enkelte italienske staters særinteresser. E n virkelig, i det m inste norditaliensk sam ling, var blitt forsøkt om kring 1400 av G ian G aleazzo Visconti. H a n fikk gjort M ilano til en storstat ved m ed list og trusler å underlegge seg det m este av N ord- og M ellom -Italia. H a n h ad d e en solid m aktbase i M ilano, som alt i senantikken var blitt N ord-Italias viktigste m ilitære støttepunkt og siden h ad d e fortsatt å h a en ledende stilling i rustningsfabrikasjonen. I tillegg til dette kom den økonomiske oppblom strin­ gen i m iddelalderen. T il sist så det u t til at det bare var Firenze som stod i veien for dannelsen av en norditaliensk storm akt. Firenze kjem pet h årdnakket for sin frihet, og noen forskere h a r m ent å finne forklaringen p å de følgende årtiers kulturelle blom string i byen i denne frihetskam pen (Baron). A ndre, særlig italienske historikere, h a r beklaget at Firenzes kam p for friheten ødela m ulighetene for en italiensk sam ling. E n slik storstat kunne kanskje h a avverget alle de ulykker som ram m et landet fra 1494 av, d a de europeiske storm aktene begynte å gjøre det til slagm ark i sine egne innbyrdes m aktkam per. U n d e r alle om stendigheter falt G ian G aleazzo Viscontis rike fra h v eran d re d a Firenze ble reddet i siste m in u tt ved at V isconti døde av pest i 1402. H a d d e ikke det skjedd, ville nok V enezia likevel utvilsom t h a stanset denne hegem onipolitikken.

Enhet eller frihet

D et er ikke urim elig å sidestille renessansens italienske statssystem m ed det senere europeiske system. G jør m an det, spilte V enezia den sam m e rollen i det italienske system et som E ngland i det europeiske. D et var en nesten insulær stat, som h adde sin styrke i handel og sjøm akt. D en h ad d e vidstrakte besittelser utenfor Italia, m en o p p tråd te som balansekunstner i forhold til det som foregikk p å fastlandet, kastet nødig sitt lodd i vektskålen før en av fastlandsstatene så u t til å kunne få overtaket. M en V enezia stod i et stadig intenst konkurranseforhold til en annen handels- og sjøfartsrepublikk, G enova, som im idlertid sikkerhetsgeografisk lå m er u tsatt til og endte m ed å kom m e u n d e r M ilanos h erredøm m e for en tid. P å fastlandet ble etter hvert M ilano og Firenze de to ledende «storm akter». D ertil kom en rekke «sm åstater» som stod i skiftende avhengighetsforhold til storm aktene. M en det v ar to «storm akter» til i det italienske statssystem et: K irkestaten som strakte seg fra R o m a til Bologna, og S ør-Italia som om fattet N apoli, den sørligste delen av den italienske støvel, Sicilia og Sardinia, o m råder som n å for tiden kalles M ezzogiorno p å italiensk. Begge disse rikene var hvert p å sitt vis viklet inn i den europeiske storpolitikken og rom m et derm ed en laten t fare for frem m ed innb landing i italienske forhold. D en napolitanske tronen tilhørte p å skift forskjellige ikke-italienske dynastier. D et franske A njou-dynastiet ble jaget bort fra Sicilia ved den såkalte «sicilianske vesper» i 1282. Ø y a gikk så over til kongen av A ragon, som i 1296 også overtok Sardinia. M en det franske dynasti ble sittende p å tronen i N apoli. E n tid (1309-43) ble den til og m ed bekledd av en av Italias m est siviliserte fyrster, R o b ert den vise. Både P e trarc a og Boccaccio slo seg ned ved hans hoff. D et ble sagt at Sør-Italia v ar så fredelig u n d e r hans styre at selv gjennom røverlandet C alab ria kunne m an reise u ten annen bevæp­ ning enn en stokk til å jage vekk hun d en e m ed. M en etter R oberts død oppstod det en kraftig forvirring som endte m ed at aragon ene bem ektiget seg N apoli også. De franske kongene oppgav likevel ikke sitt krav p å Sør-Italia. D et ble trukket fram igjen ved passende anledninger, n å r de ville rettferdiggjøre innb landingen i italienske anliggender, og endte m ed å bli skjebnesvangert for Italias frem tid. K irkestaten h ad d e som en følge av sin helt spesielle k arak ter vidstrakte internasjonale interesser, som også gang p å gang b rak te den europeiske storpolitikken til Italia. Pavene var dessuten sterkt interessert i å bevare sin territo-

205

Mannshode. Skisse av Leonardo da Vinci. Skissen er et forarbeid til en større freske, Slaget ved Anghiari, som senere er gått tapt. Alle per­ soner på Leonardos fresker og malerier er skapt på grunnlag av tall­ rike skisser og forarbeider. Han gav ikke opp før han mente å ha fått fram det riktige ansiktsuttrykket eller den rette bevegelsen. Her er det en kriger som er vitne til noe bestialsk.

riale basis i selve Italia. D e m o tsatte seg derfor gjem e forsøk p å å forene landet u n d er en verdslig fyrste. D et h ad d e således lykkes dem å forpurre det forsøk p å å sam le landet som Italias første «m oderne» fyrste, Fredrik 2., gjorde på 1200-tallet. D et m este av 1300-tallet (1309—77) var pavene im idlertid i «babylonsk fangenskap» i Avignon. D et kan kanskje hevdes at italiensk politikk var baksiden av renessansens økonom iske og kulturelle utfoldelse. O gså her foregrep italienerne p å godt og p å o n d t en senere utvikling i E uropa. Frem tidens diplom ati ble til i sam spillet m ellom de italienske statene. V enezia gikk i spissen m ed opprettelse av fast gesandtskap i an d re land og en om fatten­ de innberetningsvirksom het som er en viktig kilde til tidens historie. D iplom atene ble for en stor del rek ru ttert fra dom inerende handelskretser, b lan t storkjøpm enn og b an k ­ folk. D e var fra sin forretningsvirksom het v an t til å h a internasjonale kontakter og til at et ord m åtte være et ord hvis ikke forretningsforbindelsene skulle bryte sam m en. M en sam tidig fikk m aktelitens økonomiske rivalisering en dom inerende innflytelse p å flere staters utenrikspolitikk. D et som i det økonom iske og kulturelle liv m anifesterte seg som individualism e, ble i politikken til en partikularism e eller provinsialism e, som h ad d e vanskelig for å se lenger enn til den enkelte stats u m iddelbare interesser. D en som følte seg presset av naboene, vek ikke tilbake for å søke hjelp hos storm akter utenfor halvøya. D et ble Italias skjebne.

D e sv a r te og de h v ite D et h a d d e likevel neppe g ått så galt hvis ikke de enkelte stater bestandig h ad d e vært splittet av m ak tk am p er m ellom forskjellige p artier, som gang p å gang trakk frem m ede og endog ikke-italienske m akter m ed inn i de innbyrdes oppgjørene. Flere forskere h a r forsøkt å gi renessansens italienske partibegrep et innhold som er forståelig for m oderne m en ­ nesker. D et h a r vært vanskelig. M a n kan nesten like godt holde seg til Shakespeares navnkundige feide m ellom slek­ tene M on taig u og C apulet i V erona. F or slektsfiendskap spilte gang p å gang en sentral rolle i den partioppdelingen m ellom hvite og svarte, Bianchi og Neri, som m an støter p å i den ene italienske byen etter den andre. D et er im idlertid ikke så enkelt som at svarte og hvite i én by er forbundet m ed, eller i det m inste svarer til, svarte og hvite i an d re byer. I noen tilfeller kunne det være et m otsetningsforhold

m ellom «gam le» og «nye» slekter, slik som m ellom slektene Pazzi og M edici i Firenze. L eter vi etter p ro g ram p u n k ter ser det u t til at begge p a rtier h a r h a tt ett felles program : Å skaffe seg m akten og sikre tilhengerne de fordeler som derm ed fulgte. D et er også vanskelig å se forskjell p å partienes innenrikspolitiske p ro ­ gram m er. D erim ot h a r de gang p å gang forskjellige u te n ­ rikspolitiske orienteringer og forbindelser. O g det ble skjeb­ nesvangert. I rolige tider kun ne den rollen partiene, eller «fargene» som de også ble kalt, spilte, være begrenset til et vennskape­ lig konkurranseforhold om hvem som kunne prestere det flotteste opptoget. Fargen v ar sam m en m ed faner og v åp en ­ skjold partienes synlige sam lingsm erker. I Firenze gikk de svarte så vidt at de etter seieren i 1300 bestem te at h e r­ etter skulle alle lykkelige begivenheter m arkeres m ed svart. A t en g utt v ar født, skulle for eksempel registreres m ed en svart bønne i byens folkeregisterkasse, m ens en jente skulle anm eldes m ed en hvit bønne. Først senere p å 1300-tallet begynte svart etter hvert å fortrenge hvitt som sorgens farge i Italia, noe som skyldtes den spanske innflytelsen i SørItalia. Partikonfliktene gjorde u n d e r alle om stendigheter de fleste norditalienske byer og stater skrøpelige og lett m o tta ­ gelige for utenlandske intriger.

Midtfeltet i Paolo Uccellos store og perspektivrike maleri Slaget ved San Romano fra ca. 1456, utført etter bestilling av Medici-familien. Episoden ved San Romano ved elva Arno fant sted i 1432 og var en typisk kamp mellom to bystater, Firenze og Siena. Firenze vant, og et av kampens avgjørende øyeblikk skildres i dette bildet: En florentinsk lanse støter Sienas condottiere Bernardino della Carda av hesten. Maleriet finnes nå i Uffizi-galleriet i Firenze.

208

Renessansen i Italia

P re la te r og k jø p m en n N å r de italienske statene h ad d e vanskelig for å kom m e til enighet om opprettelsen av et større politisk fellesskap, h ang det ikke bare sam m en m ed handelspolitisk rivalisering, indre m ak tk am p og territorialkonflikter dem im ellom . D et skyldtes også til en viss grad at de h ad d e en svært forskjellig karakter. D et er blitt gjort m ye u t av m otsetningen m ellom den «frie republikk» Firenze og d ik tatu rstaten M ilano. T il det m å det im idlertid sies at det republikanske styret i Firenze var et fåm annsvelde som, i det m inste i m edicienes storhetstid, næ rm et seg et m askert enm annsvelde. I denne perioden var det d a heller ikke noe i veien for at de to erkefiendene M ilano og Firenze kunne leve i noenlunde fordragelighet. O m v en d t h ad d e V enezia og G enova ensar­ tet styreform . De v ar begge fåm annsrepublikker. M en det h in d ret dem ikke i til stadighet å ligge i konflikt m ed hverandre. De økonom iske interessem otsetningene var vik­ tigere enn overensstem m elsen i politisk system. P å sam m e m åten var det nytteløst for florentinerne å appellere til det republikanske fellesskapet hvis venetianerne ikke fant at det var i deres interesse å støtte Firenze utenrikspolitisk. M a k t­ politiske hensyn var viktigere enn ideologi. Av sam tlige italienske stater var det ingen som viste større stabilitet enn V enezia. D et var ikke u ten g ru n n at den fikk tilnavnet La Serenissima, den opphøyede og høyst uforstyrrelige. H andelsrepublikkens institusjoner sikret p å den ene side de ledende slekter en avgjørende innflytelse, m en in n eb ar p å den an n en side en rekke g aran tier m ot m aktm is­ bru k som gjorde dem til et sinnrikt m aktbalansesystem .

Venezias doge - bystatens leder - i samtale med medlemmer av byrådet. Skisse av Antonio Veregiano.

D en som skulle delta i republikkens styre, m åtte være fylt tjuefem år og tilhøre en av de 134 patrisierslekter. M en bare ett m edlem av hver slekt m åtte velges til senatet, som ledet finans- og utenrikspolitikken. I spissen for senatet stod et kollegium bestående av seksten vism enn. De var im idlertid u n d ero rd n e t et tim annsråd valgt av storrådet, en «folkefor­ sam ling» som h ad d e til hovedoppgave å velge em bets­ m enn. I spissen for republikken stod dogen, som alltid ble valgt b lan t de eldre statsm enn, fortrinnsvis personer m ed skrøpelig helbred, slik at m an ikke risikerte noen lang periode. G jennom snittsalderen for doger v ar 72 å r i tiden 1400-1600. D et h endte likevel at m an forregnet seg. Leon a rd o L o red an v ar doge i hele tjue år (1501-21). H ans m u ­ ligheter til m aktm isbruk var im idlertid sterkt begrenset av institusjoner og tradisjoner. Dogens m akt lå særlig i den meklerrolle h a n h a d d e som form ann for ulike styrende organer. D et var i det hele ta tt snakk om et utp reg et gam m elm annsstyre. D e yngre kunne riktignok få sine synspunkter fram i senatet og storrådet. M en no rm alt ble de ikke valgt inn i styrende organer. N oe dem okrati var det ikke, for så vidt som valgretten var sterkt begrenset. M en vanlige borgere h ad d e m ulighet til å gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom sine interesseorganisasjoner. Dessuten h ad d e ve­ netian ern e et m er utviklet sosialt forsorgssystem enn noen an n en italiensk stat. T il alm innelig forbauselse for m otstan­ derne pleiet de ikke bare sine egne, m en også fiendens sårede i krig. E ndelig var det et diskret hem m elig politi som tok seg av eventuelle avvikere. R esultatet var at de partistridighetene som preget alle de andre bystatene i Italia, v ar så å si ukjente i V enezia. E t an n et oldingvelde var K irkestaten, som im idlertid var legitim ert p å et helt annet grunnlag. D et var opprinnelig religiøst. M en det h in d ret ikke pavene i å skape en levedyktig stat av denne verden. U n d e r årene i Avignon lyktes det dem å bygge opp en sentraladm inistrasjon, kurien, av m onarkisk type. Av særlig betydning ble finans­ forvaltningen, det såkalte apostoliske kam m er. A vignonpavene viste stor oppfinnsom het n å r det gjaldt å skaffe inntekter fra hele kristenheten til den kirkelige pengekas­ sen. I tillegg til direkte inntekt fra godsene og føydalavgifter fra pavestolens vasaller, kom en rekke nye «skatter»: F ra 1343 avlatsbrev som sikret kjøperen tilgivelse for visse synder, første års inntekt fra geistlige em beter som ble ledige, arv etter avdøde prelater, sportler ved pavelige velsignelser og så videre.

209

iji§ |

Prelater og kjøpmenn

Dogen Leonardo Loredan tilhørte en av Venezias ledende slekter og var en klok og maktglad mann som styrte bystaten i tjue år. Utsnitt av et maleri av Giovanni Bellini fra ca. 1501 - det vil si fra begynnelsen av Loredans embetstid. Giovanni Bellini (ca. 1430-1516) tilbrakte hele sitt liv i Venezia og portretterte de fleste av tidens politiske størrel­ ser. Portrettet av Loredan er nå i National Gallery, London.

210

Renessansen i Italia

Den hellige Birgitta. Treskulptur i Vadstena klosterkirke. Etter en åpen­ baring i 1340-årene innstiftet Bir­ gitta den strenge Birgittinerordenen med sentrum i Vadstena. I sine vel­ maktsdager talte ordenen 79 klostre. De siste 24 år av sitt liv tilbrakte Birgitta på reise i utlandet. Meste­ parten av tiden oppholdt hun seg i Roma, og i likhet med Katarina fra Siena forsøkte hun å få paven til­ bake fra Avignon, men med lite hell. Urban 5. kom riktignok til Roma, men snudde og reiste nordover igjen. Birgitta innhentet ham, fikk hans velsignelse med hensyn ti! klosterstiftelsen hjemme i Sverige, og nedkalte deretter de frykteligste ulykker over ham hvis han ikke vendte tilbake til Roma. Urban trakk på skuldrene av den ivrige damen, reiste videre til Avignon - og døde.

K a ta rin a og B irgitta Pavenes opphold i Avignon h ad d e opprinnelig vært noe foreløpig. De første A vignon-pavene anså det som sin hovedoppgave å forlike Frankrike og E ngland, så kristne fyrster kunne samles om et nytt korstog. M en det provisori­ ske fikk en p e rm a n en t karakter d a Clem ens 6. (1342-52) begynte å bygge det kjem pepalasset som preger byen den dag idag. I m ellom tiden sank R o m a ned til å bli en skygge av seg selv, en ravnekrok m ed 25 000 innbyggere. D et ble im idlertid aldri glem t at pavenes legitim e rett skrev seg fra at St. P eter h a d d e vært biskop i R om a. O g skulle de selv glem m e det, sørget italienerne for å m inne dem p å det. F ra 1370-årene fikk de i K a ta rin a fra Siena en talsm ann som pavene ikke u ten videre kunne ignorere. For h u n v ar så overbevist om at det var V å rh erre selv som talte gjennom henne, at h u n fikk an d re til å tro det også. N å r h u n en tid h ad d e ernæ rt seg av grønn salat, var h u n i stand til å falle i trance og i en strøm av ord m eddele G uds ønsker til sine omgivelser. E tte r hvert var det så m ange som trodde p å henne at til sist torde heller ikke pavene helt å avvise hennes spesielle, direkte forbindelse m ed deres overordnede. Til A vignon-paven skrev hun: « M a n n deg opp (det var et av yndlingsuttrykkene hennes), Fader. T a deg n å sam m en,» og drog selv til A vignon for å få h am flyttet til R om a. D et lyktes. I 1377 ankom G regor 11. til den evige stad. M en h a n var så gam m el og skrøpelig at h a n døde kort etter. K a ta rin a h ad d e p å tross av sitt sverm eri en konsekvent og i og for seg sunn politisk sans. H u n ville h a slutt på de kristnes innbyrdes stridigheter, for så å få sendt alle de b a n d er av leietropper som herjet ru n d t i E u ro p a p å korstog m ot tyrkerne. M en resultatet av Gregors ankom st til R o m a ble en en da verre splittelse enn før. F or etter hans død ble det valgt to paver, én i R o m a og én i Avignon. I stedet for en enig kristenhet p å felttog m ot de vantro, fikk K a ta rin a D et store skisma som resultat av sin virksom het. D et v arte i over tretti år og bidrog til å underm in ere kirkens åndelige m akt og styrke dens m aterielle velstand. F or d a det n å var to paver, m åtte det nye tiltak til for å skaffe inntekter. E tter kirkem øtet i K onstanz var det fra 1417 igjen b are én pave, og han kom da til å sitte riktig godt i det. Alt den hellige Birgitta fra V adstena klaget d a h u n kom til R om a: «Alle de ti b u d er blitt til ett: H it m ed pengene!» P å sam m e m åten som K a ta rin a prøvde h u n å reform ere kirken innenfra. M en an d re begynte å bryte m ed den. P reprotestantiske bevegelser brøt fram , særlig i E ng lan d og

Medicienes Firenze

211

Bohm en, D e kunne ennå slås ned. Sam tidig m ed at de ledende p relater valgte en ny enhetspave p å kirkem øtet i K onstanz, lot de den tsjekkiske reform atoren J a n H us bren n e - etter å h a lovet h a m fritt leide. M en respekten for den katolske kirke var ikke blitt styrket av det store skisma, og gnister fra det husittiske opprøret føk over grensen til n a b o lan d et T yskland. H v o r effektiv kirkens utnyttelse av folks dødsfrykt og helvetesangst var, kan m an slutte seg til n å r m an vet at i Johannes 23.s tid (1410-15) kom halvdelen av inntektene til den store florentinske M edici-banken fra dets to R om afilialer. O g det p å et tidspunkt d a det var hele tre paver. Johannes, som det ble p å stått h ad d e en fortid som napolitansk sjørøver, var den hardest belastede. Ikke så m ye p å g ru n n av dette sjørøveriet som fordi h a n var «antipave», kom h an ikke til å inngå i den offisielle, m eget tolerante, paverekken. I 1958 var det derfor m ulig å velge en ny Joh an n es 23.

M ed ic ie n e s F iren ze Atskillige florentinske banker h ad d e i tidens løp arbeidet sam m en m ed pavestolen, som ikke selv kunne overkom m e oppkreving og adm inistrasjon av sine store, m en svært spredte inntekter. Firenze og K irkestaten h ad d e ofte sam ­ m enfallende interesser i forholdet til sine naboer, Siena i sør og M ilano i nord. M ediciene var ikke av de eldste bankierslektene. N av n et tyder p å at de opprinnelig h a r h ø rt hjem m e i lege- og apotekerlauget. N oen h a r villet se piller i de seks sirklene i slektens våpenskjold. K anskje h a r de tjent litt p å det store peståret 1348. Alt G iovanni di Bicci (13601429), som la g ru n n en til slektens form ue, var likevel m edlem av b åd e ull- og banklauget. I byens politikk h ad d e m ediciene im idlertid spilt en rolle helt tilbake til begynnel­ sen av 1300-tallet, d a en av dem var gonfaloniere. O rd e t betyr egentlig fanebæ rer, m en var betegnelsen for rå d ­ m an n . U n d e r «øm /n-oppstanden i 1378 ble en M edicigonfaloniere beskyldt for å sym patisere m ed opprørerne. C iom pi betyr tresko, fottøyet til de fattigste ullarbeiderne. B akgrunnen for oppstanden var en alm innelig krise i ullbransjen, som b lan t a n n et hang sam m en m ed at m er og m er av produksjonen ble flyttet u t p å landet, der m an ikke var så h em m et av laugsrestriksjoner. Siden den oppstanden h ad d e m ediciene ord på seg for å være p å folkets side m ot de gam le patrisierslektene.

Den hellige Katarina fra Siena. Freskomaleri fra ca. 1461 av Vecchietta i Palazzo Pubblico, Siena. Dominikanernonnen Katarina (1 3 4 7 -8 0 ) var en from, men bestemt kvinne som tretti år gammel klarte å overtale pave Gregor 11. til å forlate Avignon og vende tilbake til Roma. Katarina kunne verken lese eller skrive, men til glede for ettertiden dikterte hun hundrevis av brever foruten den berømte samlingen Dialoger.

212

Renessansen i Italia

Firenze. Utsnitt av et maleri fra ca. 1490. M idt i byen ruver domkirken med Bruneileschis berømte kuppel Michelangeio har sagt om den at han «nok kunne bygge en kuppel som var større, men ikke vakrere». Til høyre for kirken sees rådhuset Palazzo Vecchio.

Den heraldiske betydning av de røde «kulene» i medicienes våpenskjold har vakt diskusjon opp gjennom årene. Slekten selv ville gjerne man skulle tro at de var minner om en heroisk stamfar som hadde felt en drabelig kjempe. Andre har foreslått at de skal forestille piller eller suge­ kopper ettersom ordet Medici betyr lege. En tredje forklaring er at «kulene» skulle forestille penge­ stykker og henspille på medicienes bankiervirksomhet.

G iovanni selv var også m otvillig blitt trukket inn i politikken. H a n ble flere ganger valgt inn i bystyret i begynnelsen av 1400-tallet—en tid som etter oppgjøret m ed viscontiene ble en god tid for Firenze. Staten forbedret b lan t a n n et avgjørende sin stilling ved å sikre seg havnebye­ ne Pisa og Livorno. G iovanni var m eget vel tilfreds m ed å kunne u tn y tte de gode konjunkturene til å tjene penger og holde seg m est m ulig u n n a offentlighetens ram pelys. T ren g te h an politisk innflytelse, foretrakk h a n å utøve den i kulissene. På dødsleiet skal h a n h a gitt sine sønner Cosimo og L orenzo følgende råd:

Medicienes Firenze

« L a væ re å late som om d ere gir råd . L a de synspunkter d ere h a r, ko m m e diskret fram i sam taler. L a væ re å g å til P alazzo della Signoria. V e n t til d et blir sendt b u d etter d ere, og gjør d a d et d ere blir b ed t om , m en la være å skryte av det, hvis d ere skulle få m an g e stem m er . . . U n n g å rettstvister og politiske konflikter, og h o ld d ere u ten fo r offentlighetens ram pelys.»

Sønnene fulgte råd et til en viss grad. M en i det m inste Cosim o unngikk ikke å kom m e fram i lyset. T v ert im ot h ar h an kom m et til å stå som en av de store skikkelser i den italienske renessanse. D et skyldtes ikke så m ye at h a n var heldig m ed videreutviklingen av fam ilienavnet som hans

213

214

Renessansen i Italia

Cosimo de' Medici den eldre (13 8 9-14 64). Utsnitt av Jacopo da Pontormos portrett fra begynnelsen av 1500-tallet. Pontormo (1 4 9 4 1556/57) het egentlig Jacopo Carrucci og var en av medicienes mest foretrukne malere. Hans maleri av Cosimo den eldre-som var eldste sønn av Giovanni di Bicci og fikk konsolidert familiens store bankierog handelsvirksomhet - henger nå i Uffizi-galleriet.

levende interesse for kunst og vitenskap. D et var en interesse som faren h ad d e funnet så betenkelig a t h a n fikk unge Cosim o a n b ra k t i firm aets Rom a-filial og bosatt i Tivoli, der h a n ble utstyrt m ed en vakker slavinne, kjøpt i V enezia. D ette fordi den florentinske hum anisten Niccolo de’ Niccoli h ad d e satt h a m p å den idé at de to sam m en skulle d ra til Palestina for å lete etter greske m anuskripter. Sine sterke bibliofile interesser beholdt im idlertid Cosi­ mo. D a han selv ble bankens overhode, bygde h a n opp tidens ledende bibliotek. H a n skjenket også en form ue til utsm ykning av sin fødeby. I årene fra 1434 til 1471 brukte h an ikke m indre enn 663 755 floriner p å «bygninger, velgjørenhet og skatter». Særlig betenkte h a n dom inikanerklosteret San M arco. M en h a n lot også oppføre et familiepalé i M edici-slekten. M edici-firm aet trivdes ypperlig u n d e r Cosimos ledelse, og hans velstand gjorde at h an snart fikk en avgjørende innflytelse p å Firenzes politikk, selv om h a n foretrakk å utøve den fra kulissene. I tretti å r var h a n m an n en bak Firenzes utenrikspolitikk, og derm ed var det ikke b are i italiensk politikk h a n kom til å spille en sentral rolle. I Ita lia var hans fremste m ål å sikre freden ved en likevektspolitikk, som p å tvers av lokalpatriotiske tradisjo­ ner var basert p å en forståelse m ed Firenzes gam le fiende M ilano. H a n hjalp tidens ledende condottiere, Francesco Sforza (1401—66) til m akten i den lom bardiske hovedstad. Sforza var sønn av en røverhøvding som h ad d e utviklet seg til å bli condottiere. Francesco hadde overtatt farens tro p ­ per og h ad d e vist et så stort m ilitæ rt talent at h an v ar blitt gift m ed en d a tte r av den siste, sterkt m aniske Visconti-hertug, Filippo M aria. S am m en var Cosimo og Sforza sterke nok til å holde Ita lia noenlunde i ro. M en Cosimo h ad d e politiske visjoner som gikk videre. E t høydepunkt i hans utenrikspolitikk ble det øst-vestlige kirkem øtet i Firenze i 1439 (se s. 119). H e r gikk Cosimos kulturelle og politiske interesser opp i en høyere enhet. H a n lyttet ivrig til de greske lærdes nyplatoniske tanker, og fikk selv o p p rettet et akadem i for P laton-studier i Firenze. Politisk var m ålet for m øtet å få bilagt de skjebnesvangre teologiske stridighetene m ellom rom erkirken og den greskortodokse kirke, slik at en sam let kristenhet kunne m øte den tyrkiske trusselen. Forsøket mislyktes. K onstantinopel falt i hendene p å de vantro. M en u n d e r inntrykket av dette sjokket lyktes det i det m inste Cosimo og Sforza å få konsolidert freden i Italia

Medicienes Firenze

215

Pontormos elev, Agnolo Bronzino (1503-72 ) overtok plassen som medicienes hoffmaler. Blant de mange portretter av familiens med­ lemmer finnes også dette fortryl­ lende bildet av Cosimos datter Isabella, kalt Bia. Cosimo hadde elleve barn, men bare fire overlevde ham, blant dem Isabella. Maleriet henger nå i Uffizi-galleriet.

Francesco Sforza (1401-66 ), italiensk condottiere og hertug av Milano fra 1450. Under ham gikk Nord-Italia inn i en fredelig og frem­ gangsrik periode. Samtidig stikk.

ved den såkalte L o di-traktaten i 1454. O gså den tredje norditalienske «storm akt», V enezia, kom m ed i trak taten , som senere fikk tilslutning fra K irkestaten (kart s. 189). Bak sin beskjedne frem treden og sin stillferdige from het var Cosim o d e’ M edici et m ålbevisst m aktm enneske som skånselløst knuste de m otstandere h an ikke kunne få over p å sin side. T il det form ålet brukte h an helst pengem akt. G jennom sin innflytelse i Firenzes forvaltning m anipulerte h a n m ed skatteoppkrevingen p å en slik m åte at de h a n var u te etter, ble ruinert. V ed sin død i 1464 ble h an feiret som pater patriae, fedrelandets far. M en det var ikke innlysende hvem som skulle ta arven opp etter ham . Sønnen Pedro var en syk m an n , og alt i 1469 gikk ansvaret over til den bare tjue å r gam le sønnesønnen Lorenzo.

L oren zo il M agn ifico D en unge Lorenzo som fikk tilnavnet il M agnifico —«den storslagne» —var svært forskjellig fra sin farfar. T re å r etter at h a n var blitt M edici-slektens overhode, skrev sforzaenes innsiktsfulle am bassadør i Firenze, Sacrom oro Sacram ori, hjem til M ilano at selv om Lorenzo var «slu og klarsynt» var h a n «litt for innbilsk og satte sine seil for høyt n å r været var godt». H a n fulgte riktignok Cosimos eksem pel ved for­ trinnsvis å styre fra kulissene. M en h an h ad d e vanskelig for å skjule sin m aktglede. D en var en del av den livsgleden som stråler u t fra h a m og som i det store og hele h a r gitt h a m god presse både i sam tid og ettertid. F å som h a r skrevet om m edicienes Firenze h a r kunnet dy seg for å sitere det lille diktet hans om den skjønne ungdom som svinner så hurtig, m ed et p a r av de siste linjene: Chi vuol esser lieto, sia; di doman non c'é certezza.

Vær glad den som vil; for morgendagen er usikker.

V æ r glad, nyt livet! slik er renessansens budskap ofte blitt oppfattet. E n av de fire lykkelige tidsaldre i m enneskehetens historie, m ente V oltaire. Lorenzo var ikke lite av en sjarm erende playboy. H a n sjarm erte sin sam tid og h a n h a r sjarm ert ettertiden. D et var denne sjarm en som reddet hans liv i den mest kritiske situasjon h a n kom u t for. D a Sixtus 4. (1471—84) var blitt pave, kom Lorenzo i et spent forhold til pavestolen, som var medicienes beste kunde. Sixtus hørte til den foretaksom m e fam ilien R overe, og selv til en av den tids paver å være, var h an ualm innelig dyktig n å r det gjaldt å sørge godt for sine slektninger. H a n fikk gjort ikke m in d re enn seks nevøer til kardinaler. E n av dem ble senere pave Julius 2. T il en annen nevø ville h an gjerne kjøpe byen Im ola m ellom Bologna og R im ini. Lorenzo øynet her en trussel m ot Firenzes sikkerhet og avviste et lån p å 40 000 dukater. Paven henvendte seg isteden til M edicis største k onkurrent Pazzi-banken. D et førte til en sam m ensvergelse m ed sikte p å å rydde L orenzo av veien. T il å løse denne oppgaven utpekte m an pavens foretrukne condottiere G ian B attista de M ontesecco. M en d a han først h ad d e truffet Lorenzo, ble h an så sjarm ert av h am at h a n nektet å gjennom føre m ordet d a de sam m ensvorne a ttp åtil h ad d e funnet p å at det skulle skje u n d er en gudstjeneste i Firenzes dom kirke. Isteden ble oppgaven overlatt til am atø rer, to prester som o p p tråd te så klosset at de b are fikk såret Lorenzo i halsen. Broren G iuliano ble derim ot m y rd et i kirken.

Lorenzo il Magnifico

217

Lorenzo il M agnifico mellom to prelater. Utsnitt av en freske i kirken Santa Trinita i Firenze, malt av Dominico Ghirlandaio. Gutten i for­ grunnen er antagelig Lorenzossønn Giovanni, den senere pave Leo 10. (ses. 241).

Selv for den tid v ar de sam m ensvornes atferd ualm innelig nederdrektig, og sam m en m ed Lorenzos m ot og kaldblodighet kom dette til å styrke hans stilling i Firenze. M en Sixtus gav ikke opp. H a n lot all den eiendom M edicibanken h ad d e i R om a, beslaglegge, strøk pavestolens gjeld til den, la Firenze u n d e r interdikt, det vil si at h a n forbød alle kirkelige han d linger i byen, og endelig erklærte h an Firenze krig. Som alliert fikk h a n kongeriket N apoli, som så en enestående sjanse til erobringer i T oscana. Firenzes gam le h en d er L ucca og Siena sluttet seg til. M edicienes m øysom m elig oppbygde allianse m ed M ilano viste seg p å

Lorenzo il Magnifico

den an n en side verdiløs etter at h ertu g G aleazzo M a ria Sforza, Francescos sønn, var blitt m yrdet og broren L udovico h ad d e ta tt m akten i M ilano i 1476. K anskje fordi h an var m ørklaten og hette M au ro , kanskje fordi h a n dyrket m orbæ rtræ r, ble h an kalt il Moro. H a n var en kynisk beregnende fyrste som kom til å spille en skjebnesvanger rolle i Italias historie. Foreløpig kom h a n til den slutning at Lorenzos sak v ar tapt. Faktisk så det m ørkt ut. D a bestem te L orenzo seg til å spille kvitt eller dobbelt. H a n seilte selv til N apoli for å få i stand en ordning m ed kong F errante. H a n v ar ikke lett å sjarm ere. D e viktigste kort Lorenzo hadde, v ar en svak fransk trussel om innblanding, og en tyrkisk flåte som seilte ru n d t langs kystene av S ør-Italia. M en etter langvarige forhandlinger lyktes det h a m å opp n å fred p å tålelige betingelser. O p p g jø ret h ad d e im idlertid kostet M edici-firm aet dyrt. F ra før av gikk det nedover bakke. London-filialen gikk over ende etter å h a ytt for store lån til kong E d v ard 4. u n d e r Rosekrigene. A vdelingene i Brugge og M ilano gikk sam m e vei. Filialene i R om a, N apoli og Lyon var i vanskeligheter. L orenzo interesserte seg bare lite for b a n k ­ forretninger og gikk etter hvert over til å trekke p å offentlige m idler for å dekke sine tap. B lant hans ekstravagante utgif­ ter v ar kjøpet av en k a rd in a lh a tt til sønnen G iovanni, en storspiser som ikke kunne kom m e seg opp om m orgenen. «D en yngste k ard in al vi noen gang h a r h att,» skrøt L oren­ zo. G u tten v ar seksten å r d a h a n fikk purp u rk alo tten . M en Lorenzos popularitet var større enn noen gang etter freden m ed N apoli. For det var festivitas og glede om kring ham . H a n elsket å organisere karneval og opptog. I hans tid v ar det b are 275 arbeidsdager i året, og Firenze var berøm t over hele E u ro p a for sin underholdningsindustri. Lorenzo om gav seg m ed våkne diktere og lovende kunstnere. Selv om h a n h ad d e langt færre m idler til rådighet enn farfaren, forsøkte h a n å fortsette m esentradisjonen i slekten. D en var blitt del av livsstilen i 1400-tallets Firenze. D en k apital som var sam let opp gjennom slektsledd, ble n å brukt til statsut­ gifter. R esu ltatet av årh u n d rers flid gikk opp i et strålende festfyrverkeri. U n d e r feststem ningen kan det likevel spores et d rag av m elankoli. D en kan anes i Sandro Botticellis berøm te V enus’ fødsel, bestilt av Lorenzos m er velbeslåtte slektning Pierfrancesco. Bildet er m alt etter M edici-kretsens om sverm ede S im onetta Vespucci, som døde u n g av tuberkulose (se s. 221). L orenzo selv døde i 1492, bare 43 år gam m el. Festen v ar forbi. Italia gikk strengere tider i m øte.

219

Motstående side: Ludovico il Moro Sforza (1452-15 08). Maleri av en ukjent kunstner i Pinacoteca de Brera, Milano. Ludovico Sforza ble Milanos hersker etter at broren Galeazzo Maria var myrdet i 1476. Han var gift med den livsglade Beatrice d'Este og omgav seg med stor prakt. Kulturhistorikeren Jacob Burckhardt gir ham denne karakte­ ristikken: «Ludovico var den mest fullkomne representant for tidens despotiske herskere. Hans totale mangel på morai var kombinert med en naiv tro på sin rett til å bruke et hvilket som helst politisk middel, og i ett og alt handle som det passet ham.» - Ludovici fant det også naturlig at italienerne hadde en nesten mytisk respekt for hans poli­ tiske handlekraft. Så sent som i 1496 skrøt han av at pave Alexander var hans kapellan, keiser Maximilian hans leiegeneral, dogen i Venezia hans skattmester og kongen av Frankrike hans kurér.

220

Renessansen i Italia

Detalj av Sandro Botticellis Venus' fødsel fra ca. 1485. Som modell for sin Venus hadde Botticelli benyttet den unge Simonetta Vespucci som tilhørte Medici-kresten.

Motstående side: Dette portrettet av Simonetta Vespucci er malt av Pierodi Cosimo (1 4 62-15 21). Den vakre Simonetta var fra 1469 gift med Marco Vespucci, men ble Giuliano de' Medicis elskerinne. Piero di Cosimo, som egentlig het Cosimo di Lorenzo, men hadde tatt navn etter sin lærer Cosimo Roselli, ble også stormforelsket i den meget eldre Simonetta. Etter hennes altfor tidlige død malte han dette portrettet av henne og la en slange om hennes hals som symbol på dødsårsaken tuberkulose. Det menes for øvrig at Simonetta også stod modell til alle de tre gratier i Botticellis Primavera (ses. 187).

Staten og b y rå k ra ten B yråkrater er sjelden særlig festlige, selv ikke renessansens. M en å gå utenom den organisatoriske utvikling i de italienske stater, ville være å utelate vesentlige trekk i den rolle 1300- og 1400-tallet spiller i tilblivelsen av den m oderne verden. D et er riktignok en lang prosess som begynner alt i m iddelalderen. N o rm an n ern e var p å sett og vis forløpere. R o b ert G uiscard skapte det søritalienske fyrstedøm m e (1059-85), og p å dette fyrstedøm m es g ru n n bygde Fredrik 2. (1212-50) høym iddelalderens mest effektive statsap p arat m ed teknisk hjelp fra m uslim ene (se bd. 8, s. 212). D ette søritalienske kongeriket ble til en viss grad forbilde for de norditalienske territorialstatene som grodde opp ru n d t de ledende byene p å 1300-tallet. M en kom m unene selv h ad d e også utviklet strukturer som in n ­ gikk i statsbygningen. E n viktig forutsetning for en stats­ dannelse er et beskatningsgrunnlag. Alt i slutten av 1100tallet foretok m yndighetene formues- og inntektsvurderinger i byer som Pisa, Siena, L ucca og litt senere i Firenze. I løpet av 1200- og 1300-tallet ble det utviklet en m er og m er nøyaktig teknikk til vurdering av beskatningsgrunnlaget i Sør-F rankrike og N ord -Italia, som i denne perioden nærm est var et felles kulturom råde. D ogen M ocenigos redegjørelse for V enezias økonom i fra 1423 lyder allerede som en oversikt fra en riksstatistiker. E n milepæl ble n å d d m ed Firenzes såkalte cadastra fra 1427. M en det var ikke bare p å beskatningens om råde at de italienske statene var ban eb ry ten d e i denne perioden. D et gjaldt i enda høyere grad organisasjonen av offentlige låneopptak. I krisetider skaffet b åd e V enezia og Firenze seg fra begynnelsen av 1200-tallet penger ved å utstede statsobligasjoner. P å 1300tallet ble forrentningen av dem overtatt av en slags offent­ lige «sentralbanker», Monte Commune i Firenze, Casa di San Giorgio i G enova, som også kom til å spille en betydelig rolle p å det internasjonale pengem arked. I det hele ta tt v ar ita­ lienerne p å denne tiden anerkjent som E uropas ledende finanseksperter. Både i E ngland og Frankrike h ad d e kon­ gene italienske finansrådgivere. P å an d re om råder, særlig i utviklingen av en fast org an i­ sert sentralforvaltning, var det heller disse to landene som gikk i spissen. N ord-italienerne fulgte etter, m en h ad d e også blikk for forholdene i Bysants som de kjente så godt. K irkestaten i A vignon og M ilano var nok de første som skapte en fast sentralforvaltning. P å den annen side blir den m oderne em betsstatens anonym e karakter overskygget av

222

Renessansen i Italia

de fargerike og foretaksom m e «politikere» som gang p å gang stod i spissen for disse to statene. I M ilano var det først viscontiene og d eretter sforzaene. M est m oderne i sin anonym itet virker V enezia. M en det h a r også lykkes senere års forskning å kaste n y tt lys over den rollen som de faste em betsm enn, «departem entssjefene» spilte i Firenze i en periode som tradisjonelt h a r vært ansett som helt do m inert av politiske personligheter som m ediciene (1434-94). D et er en m oderne statstanke som b ry ter igjennom n å r den fiorentinske kansler B artolom eo Scala (1430—97), et m aurflittig pliktm enneske, ad v arer Lorenzo il M agnifico m ot å forveksle sine egne p rivate interesser m ed statens —en advarsel h a n gav i forbindelse m ed L orenzos halsbrekkende diplom atiske misjon til N apoli i 1480. L orenzo kunne, som de fleste av datidens fyrster, h a vanske­ lig for å sette noe skille. O ppfordringen er så m ye m er bem erkelsesverdig fordi Scala, som var født i sm å kår, hørte til m edicienes krets og kunne takke dem for sin karriere. F ra Coluccio Salutati, kansler fra 1375 til 1406, h a r m an kun n et identifisere en rekke em ebetsm enn som o p p trer p å statens vegne og prøver å vareta konsekvens og kontin u itet i politikken, særlig i utenrikspolitikken. Salutatis hovedm ot-

I

Utsnitt av Fra Filippo Lippis maleri Madonna med barnet og to engler. Fra Filippo Lippi (ca. 14 0 6 -6 9 ) var født i Firenze og ble oppfostret i et kloster der han lærte sitt håndverk. I 1456 ble han kapellan i Santa Margherita-klostret i Prato, der han fikk et forhold til en nonne som fødte sønnen F ilip p in o -s o m også ble maler. Fra Filippos motiver er i over­ veiende grad religiøse, også dette fra ca. 1465.

Motstående side: En annen av renessansens store malere, vene­ tianeren Lorenzo Lotto (ca. 1 4 8 0 1556). Selvportrett i Kunsthistorisches Museum, Wien. Ti!høyre: Ponte Vecchio i Firenze er den eldste broen over elva Arno og bærer altså sitt navn med re tte -d e n gamle broen. (Se også illustr. 213.)

Staten og byråkraten

spiller G ian G aleazzo Visconti, den m est norm ale av denne psykosomatiske fyrsteslekten, h ad d e slik respekt for h a m at h a n ved en anledning erklærte at et statspapir fra Salutati veide like tu n g t som 1000 ryttere. D et var m ange etter tidens forhold. G ian G aleazzo unngikk im idlertid helst selv å gjøre bru k av m ilitær m akt til frem m e av sin politikk. S alutati var, h a r det vært sagt, den første «engasjerte hum anist», det vil si en intellektuell som forlot sitt studerkam m er for å løse praktiske oppgaver, d erib lan t p ro p a g a n ­ d a (G uenée). D a Scala overtok kanslerposten i 1466, v ar likevel sentral­ adm inistrasjonens organisasjon svært tilbakeliggende. H a n fant «innkom m ede brev pakket sam m en i tilfeldige b unker m ed det resultat at nevnte brev snart ble borte». M en n å ble det orden på tingene. Utgående brev ble kopiert. Kanselliets korrespondanse ble arkivert etter kategorier, slik at det var m ulig å finne igjen aktene. I en senere reform sørget h an for å få kontroll m ed hele byråkratiet. M en alt i 1470 fant M ilanos skarpsindige am bassadør i Firenze, S acram oro S acram ori, at h a n v ar verdt å dyrke, «fordi h a n g år igjen i alle regjeringer, m ens m ed lem m en e av S ignoria, som D e vet, skifter, og fordi h a n , som jeg h a r sagt, er

223

Musenes rike av Lorenzo Costa (ca. 1460-1535) er malt til Isabella cTEstes kabinett i hertug Francesco Gonzagas palass i Mantova. Lorenzo Costa, som etterfulgte Mantegna som hoffmaler i Mantova og Ferrara i 1506, må karakteriseres som en av renessansens mindre kjente malere. Ikke desto mindre er det en ynde og en pastoralsk ro over dette allegoriske bilde, hvor han har fått plassert Isabella d'Este selv blant musene. Bildet henger nå i Louvre, Paris.

klok. Selv om h a n ikke k an d e lta i de av stem n in g en e og d e b a tte n e d e ho ld er, så ly tter de like fullt til h v e rt et o rd h a n sier, og er ivrige e tter å h ø re h an s rå d , som de følger.»

E n treffende beskrivelse av em betsm annens rolle i beslut­ ningsprosessen. A t den m oderne b yråkraten —som identifi­ serer seg m ed staten og ikke m ed de tilfeldige politiske m ak th av ern e —var kom m et til verden, fikk m an et slående bevis for u n d e r den store om veltningen i Firenze i 1494. D a ble m ediciene jag et bort og m akten overtatt av Savonarolas revolusjonære prestestyre. M en det gikk b a re noen få dager før M edici-tilhengeren Scala ble hen tet tilbake for å få kanselliet til å fungere. D et var i de foregående å r blitt bygd u t m ed flere «sekretærer» — ordet, som er avledet av secret, hem m elig, ble først b ru k t om em betsm enn som var innviet i fortrolige statssaker. D et var bruk for dem til å skrive, u tarb eid e konsepter, kopiere, arkivere og finne fram akter som gav presedens.

O rd e t statshensyn opptrer først senere. M en begrepet var skapt fra det øyeblikk det fantes en fast em betsm annsstab som anså det for sin oppgave å vareta statens interesser uan sett de skiftende politiske m akthaveres nykker. A t de florentinske em betsm enn ikke bare v ar støvete by råk rater, får vi et levende inntrykk av i Brunis og Bracciolinis privatkorrespondanse. I Brunis skildring av en utflukt i A rnodalen m øter vi den nye form en for livsnytelse som renessansen brakte p å m oten, inspirert av b lan t an d re Cicero. E tter å h a badet i elva u n d e r poplenes skygge, inntok m an en m edbrakt frokost i det grønne, red hjem m ellom bugnende, gylne åkrer og m oret seg underveis m ed å overvære halvnakne bondekarers brytekam per. F ra g år­ den sin skrev Bracciolini hyggelige brev til sine venner om sine b a rn og om sine m eloner.

R e n e ss a n s e n s rek k evid d e Firenzes utstråling p å 1400-tallet gir byen en plass i den italienske renessanse som svarer til A thens posisjon i oldti­ dens Hellas. M en renessansen strakte seg videre. D et fantes an d re kultursentra. E n tid N apoli. I an d re perioder sm å fyrstehoff som F e rra ra og M antova. N apoli spilte særlig en rolle u n d er kong R o b ert p å 1300tallet. Ferrara-hoffet h ad d e sin storhetstid p å slutten av 1400-tallet, m en blir i første rekke husket p å g ru n n av h ertu g d ’Estes to begavede og beleste døtre Isabella og Beatrice. D en første ble gift m ed Francesco G onzaga, som regjerte i M an to v a fra 1484 til 1519 og var E uropas ledende hesteoppdretter, den an d re m ed Ludovico Sforza i M ilano. I disse dam enes tid ble begge hoff sam lingssted for frem ­ tred en d e diktere, hum anister og kunstnere. G onzagaene ansatte for eksem pel tidens ledende pedagog V ittorino de F eltre til å o p p d ra b a rn a sine. L eonardo d a V inci holdt til ved hoffet i M ilano i årevis. I det hele ta tt gjør en rekke betydelige kvinneskikkelser seg gjeldende i renessansens historie, selv om det, som vi skal se, ikke alltid var p å en like fordelaktig m åte. G jennom Baldassare Castigliones il C ortegiano (H offm annen) ble h ertu g inn e E lisabeth av U rbino, en d a tter av Isabella og Francesco G onzaga, hele E uropas lærem ester i tak t og tone p å 1500-tallet. H ennes svigerfar Federigo M ontefeltro (hertug 1474-82) bygde opp et av tidens ledende bibliotek. I Firenze øvet den poetisk begavede L ucrezia T o rn ab u o n i en sterk innflytelse p å sin sønn Lorenzo il M agnifico.

226

Renessansen i Italia

Isabella d'Este (14 7 4 -1 5 3 9 ) tegnet av Leonardo da Vinci. Som datter av hertugen av Ferrara fikk Isabella en bred humanistisk utdannelse, og hun var levende interessert i kunst, musikk og litteratur hele sitt liv. Isabella var gift med hertugen av Mantova, Francesco Gonzaga, og tok aktivt del i bystatens styre og stell ikke minst når hennes mann var fraværende for å dyrke sine hoved­ interesser: hester og vakre kvinner. Isabella var ikke bare vakker, men en av Italias ledende kvinner i sin tid og fikk stor innflytelse på italiensk livs­ førsel, smak og mote.

Særlig fra slutten av 1400-tallet, d a Firenzes stjerne var dalende, flyttet renessansen så å si m er og m er til R o m a og V enezia, som ble Italias nye politiske og kulturelle poler. M en selv om Firenzes storhetstid var forbi etter at Savonarola m ed barnepoliti og bål had d e drevet jak t p å byens bokog kunstskatter, spilte florentinerne stadig en ledende rolle i italiensk kultur. Slik h ad d e det vært helt fra D antes tid. I N apoli, i M ilano, i M antova, i R om a. Bestandig v ar det florentinerne som angav tonen. M en h v o rd an m an snur og vender p å det, kom m er vi ikke u ten o m spørsm ålet: H vorfor ak k u rat Firenze? D en am erikanske historikeren H . Baron svarer at Firenzes kulturelle oppblom string h ang sam m en m ed byens frihets­ kam p m ot V isconti-tyranniet i M ilano —et tiltalende, m en diskutabelt svar. D et spiret i Firenze lenge før. M en slående er det at det som enkelte ganger gjør an d re italienske byer til kultursentra, er en bestem t fyrste eller fyrstinne. O p p ­ blom stringen er knyttet til en tilfeldig m akthaver. I Firenze var det tvert im ot m akthaverne, i lang tid M edici-fam ilien, som ble påvirket av et miljø av skribenter og kunstnere, og den frihet disse h ad d e til å utfolde seg, h a r vært større enn i fyrstestatene. M en hvorfor oppstod ikke dette m iljøet i an d re republikker også, i V enezia og Genova? Svaret er like vanskelig å gi som det er å svare p å h v a det var for en fornyelse renessansen brakte og hvorfor. M est håndgripelig er det nye i kunsten. M er flyktig, m en ikke m indre viktig, er den nye ån d og livsstil som preger tiden og viser vei til ettertiden, plasseringen av m ennesket i sentrum av tilværelsen. E n n å kan det neppe tales om et frontalt o pprør m ot m iddelalderens forestillingsverden. M en m an er p å vei u t av den. I det såkalte A cadem ia R o m an a, der så frem tredende m enn var m ed som den senere pave N ikolaus 5. (1447-55), L eon A lberti, Pica della M irandola, Silvio d e ’ Piccolom ini, som ble pave Pius 2. (1458—64), Flavio Biondo og N ikolaus de Cues, h ad d e m an et åpent sinn ikke bare for oldtidens hedenskap, m en også for islam og jødedom . D en m ektige rom erske Colonna-slekten, som stilte sitt palé, beliggende p å hellig etruskisk g ru n n i Palestrina, til rådighet for akadem iet, brisket seg av selv å nedstam m e fra en etruskisk presteslekt. D et ble N ikolaus 5. som, u n d er påvirkning av florentinerne A lberti, Biondo, Bracciolini og Bruni, b rakte renessansen til R om a. H a n gru n n la b lan t a n n et V atikanbiblioteket. M en d a den spanske k ardinalen R odrigo Borgia fikk valgt en m an n etter sitt hode til pave, P aul 2. (1464-71), kom det en reaksjon.

Renessansens rekkevidde

227

M ed lem m er av A cadem ia R o m an a, tidens ledende tenkegruppe, ble forfulgt som kjettere, fikk revet tungen u t og ble henrettet. M en den kritiske ånd kunne ikke utryddes. D en fikk et n y tt tilfluktssted ved universitetet i P adova, som lå u n d er V enezias beskyttende vinger. H er kunne Pietro Pom ponazzi d ra sjelens udødelighet i tvil og utvikle en m orallæ re som ikke bygde p å lønn eller straff etter døden. «De som hevder at sjelen er forgjengelig, verner bedre om m oralen enn de som p åstår at den er udødelig,» skrev han. M ens m iddelalderens perspektiv var rettet m ot det hinsidige, bekjente renessansen seg til gleden ved tilværel­ sen her og nå. L a oss 1evefestevolmente, festlig, sier P am p in ea i en innledning til D ecam eronen —etter den rystende skild-

Beatrice cTEste (1 4 7 5 -9 7 ) var Isabellas yngre søster og var som henne levende interessert i tidens kulturelle strømninger. Femten år gammel ble hun gift med Ludovico Sforza som på det tidspunkt var 38. Til tross for sin unge alder klarte Beatrice å sette sitt preg på det milanesiske hoff. Blant annet brakte hun noen av de ledende kunstnere til Milano, for eksempel Leonardo da Vinci, som malte dette portrettet av henne.

1

Fred og idyll preger dette lille hage­ selskapet som antagelig er samlet etter en falkejakt. Det blir spilt på lutt og den lille hunden venter å bli klappet. Bildets hovedinnhold er imidlertid mye dystrere. Dette er nemlig bare et lite utsnitt av Francesco Trainis store freske i Campo Santo i Pisa som formidler budskapet om at døden kommer uventet. Og fremtiden så sannelig også mørk ut. (Se også s. 53.)

ringen av pestens herjinger i Firenze. Boccaccios venner velger flukten, glemselen, adspredelsen. Bare behagelige nyheter fra om verdenen får slippe fram . T id en blir fordre­ vet m ed å fortelle om kjærlighet, det mest livsbekreftende av alt. D ødsdansen og livsgleden finnes side om side, de overlevendes intense glede ved livet etter m øtet m ed døden, en opp rø m th et som ikke er ukjent etter en begravelse. E n livsglede som finner uttrykk i en hektisk livsutfoldelse eller bare i en stillferdig nytelse av n atu ren , fra Boccaccio til Bracciolini. M ennesket får sin verdi i seg selv. D et er den store florentinske hum anist Pico della M irandolas budskap i talen om m enneskets verdighet. U ansett religiøse og verds­ lige hierarkier. D en eneste adel er den personlige for­ tjeneste, sier Bracciolini. V i skal likevel vokte oss for å gjøre renessansetidens m ennesker m er m oderne enn de var. Alt B urckhardt frem hevet den rolle overtroen spilte i tiden. M irandolas angrep p å astrologien står tem m elig isolert. Selv en rasjona­ list som G uicciardini registrerer de uhellvarslende jæ rtegn som viste seg før K a rl 8.s innm arsj i Italia. Individualism en, en individualism e som ofte sprenger alle m oralske b ånd, er noe av det som kjennetegner renessansen. P å det politiske o m rådet begynte konsekvense­ ne av dette for alvor å utfolde seg fra 1490-årene.

B arbarenes tid

De fem ti årene fra 1494 til C répy-freden i 1544 ble skjellsettende i både Italias og E uropas historie. F or Italia betydde de at store deler av landet - L o m b ard ia og SørItalia —kom u n d e r frem m edherredøm m e i 350 år. N oen h a r i dette villet se forklaringen p å «uregjerligheten» i det m oderne Italia. I befolkningen utviklet det seg en avvisende og fiendtlig holdning til m akthaverne, som 100 års selvsten­ dighet h a r h a tt vanskelig for å overvinne, er det sagt. D en arbeidsgleden som hadde preget høym iddelalderen og renessansens Italia forsvant også etter hvert, er det blitt hevdet. U tenfor Italia tok de to «superm aktene» F rankrike og det habsburgske riket form . I 150 å r —fram til slaget ved R ocroi i 1643 - kom deres innbyrdes rivalisering til å prege internasjonal politikk. Sam tidig fant E ngland — etter litt vakling—den rollen landet senere kom til å spille i europeisk politikk, rollen som tungen p å m aktbalansens vektskål. De første forpostfektningene m ellom de to dom inerende fastlandsm aktene fant sted i Italia. H istorikeren G aston Z eller m ener det skyldtes «verken italienske hum anisters b an eb ry ten d e innsats eller den rikdom som h ad d e hopet seg opp i landets byer, m en at det, i m otsetning til sine naboer, ennå ikke v ar forent. D et var dypt splittet. E nhver kunne derfor lett skaffe seg venner og allierte i landet». Synspunk­ tet lar seg forsvare. Hvis Ita lia var blitt sam let, eller hvis bare de tre ledende norditalienske statene M ilano, V enezia og Firenze h ad d e stått sam m en, ville de ikke vært lette å knekke. M en det m å likevel understrekes at utviklingen i Italias omgivelser, særlig i Frankrike, var like viktig som italienernes egen politikk. Italias oppdeling i flere stater h ad d e ikke ført til frem m edherredøm m e. F or naboene h a d d e vært for travelt o p p ta tt m ed indre og innbyrdes konflikter. D et kan også være gru n n til å ta forbehold overfor teorien om at det var m er splittelsen enn rikdom ­ m en som tiltrakk de m ektige naboene. N å r franskm ennene, spanierne og en tid også sveitserne, kjem pet så h ård n ak k et i fem ti å r om kontrollen over M ilano og L o m bardia, er det vanskelig å se bo rt fra at p å denne tiden var disse om rådene b lan t de rikeste i E uropa.

230

Barbarenes tid

Napoli i siste halvdel av 1500-tallet. Kobberstikk i Georg Braun og Franz Hogenbergs Civitates Orbis Terrarum, utgitt 1572-1618. Napolibukta er fylt av karaveller, galeier og mindre båter. Det var her ved foten av Vesuv, kong Ferrante 1. regjerte over kongeriket Napoli 1458-94.

D r ø m m e n o m N ap oli Hoffet i M ilano v ar i slutten av 1400-tallet et av de mest strålende i E uropa. D a G aleazzo M a ria Sforza i 1471 avla statsbesøk i Firenze, ble han eskortert av h u n d re riddere og fem ti rideknekter i livréer av sølvklede. Deres hester var kledd m ed gullbrokade og had d e gullsporer og silkebroderte tøyler. H a n brak te m ed seg egne trom m eslagere, tro m p e­ tere, jegere og falkonerer, falker og jak th u n d er. D am ene i hans følge ble b å re t inn i byen i tolv gullbrokadekledde bærestoler, og fem h u n d re soldater til fots ledsaget h ertu g in ­ nen av M ilano. D a hans b ror «il M oro», Ludovico Sforza (se s. 219) i 1494 giftet bort sin niese B ianca M a ria til M axim ilian 1., som var i pengeknipe, fikk h u n en m edgift p å 400 000 dukater. L eonardo d a V inci klager i sine d agboknotater fra de første årene i M ilano over at h a n h a r m åttet m ette seks m u n n er i 36 m åneder for 50 dukater! I tillegg til L om bardias tradisjonelle rikdom skilder var det etter sforzaenes m aktovertagelse i 1450 satt i gang en energisk utbygging av landets produksjonsapparat. D en ble innledet u n d er Francesco m ed storstilte kanal- og vanningsanlegg. U tbyggingen ble fortsatt etter hans død i 1466 u n d er hans sønn G aleazzo M a ria som b lan t a n n et startet m ed ris, og, m ed tanke på silkeproduksjon, m ed m orbæ rplantasjer. I sam m e spor gikk Ludovico, som etter 1480 ble M ilanos reelle, m en ikke ubestridte hersker. F or d a G aleaz-

Drømmen om Napoli

zo M a ria døde i 1476 var hans sjuårige sønn blitt u tro p t til etterfølger. H a n v ar selv, etter hvert som h a n vokste opp, ganske likeglad m ed at h a n ble skjøvet til side av farbroren, n å r h an bare h ad d e jak th u n d en e sine og et veidekket bord. M en hans kone Isabella var av en annen m ening, og her støtte h u n kraftig sam m en m ed Ludovicos foretaksom m e gem alinne Beatrice d ’Este. D enne slektsfeiden m ellom to ærgjerrige d am er, som ikke var uvanlig etter italienske forhold, førte til en internasjonal konflikt som kom til å snu opp ned p å E uropa. Isabellas bestefar var nem lig kong F e rran te 1. i N apoli, og til h am klaget h u n sin nød. H a n var en besindig m an n som ikke reagerte for brått. M en for sikkerhets skyld prøvde L udovico å gardere seg ved å tilby kong K a rl 8. av F ra n k ­ rike (1483-98) sin støtte hvis h an ville gjøre gjeldende det gam le kravet som det franske A njou-dynastiet m ente å h a p å tronen i N apoli. D et gav K a rl v ann p å m ølla. H ans far L udvig 11. v ar i 1480 blitt testam entert Provence og m ed det fulgte det gam le A njou-kravet på N apoli og den driftige handelsbyen M arseille. L udvig brukte sine 22 regjeringsår (1461-83) til ved m akt, list, hensynsløs b ru talitet og klok planlegging å sam le F rankrike og gjøre det til E uropas ledende m akt. D et var et statsm annsverk som hans d a tter A nne de B eaujeu avsluttet m ed b rav u r som regent (1483— 91) for sin lillebror K a rl 8. L udvig og A nne interesserte seg b are lite for M iddelhavet. A nnerledes m ed K arl. H a n h ad d e en storslått utenrikspolitisk visjon, en for denne tiden karakteristisk b landing av m iddelalderlig korstogsrom antikk og klare kapitalistiske interesser. H a n avsluttet riktig­ nok farens politikk ved å få også B retagne, som u n d e r hele H u n d reårsk rig en h adde vært et farlig engelsk bruhode, knyttet til F rankrike. D et skjedde ved et kupp som førte til at h an ble gift m ed den fjorten år gam le A nne de Bretagne, som i forveien ved stedfortreder var blitt trolovet m ed M axim ilian. D et sies at h u n ble forelsket i K arl. M en det stem m er dårlig m ed G uicciardinis beskrivelse av h am som påfallen­ de stygg og utiltalende og dertil, ifølge folkesnakket, m ed seks tær p å hver fot. A nne var til gjengjeld halt. E tter dette kuppekteskapet forberedte K a rl sin store m iddelhavsplan ved å inngå tra k ta te r om avspenning m ed sine nærm este naboer, E n g lan d , T yskland og Spania. P lanen gikk ikke b are u t p å å vinne N apoli tilbake for F rankrike. M ed N apoli fulgte også tittelen konge av Jerusalem , og det åpnet for et perspektiv som i høy grad tiltalte storkjøpm ennene i

231

Anne de Beaujeu (1461 -1 5 2 2 ) var 22 år da hun ved farens død ble regent for sin ni år yngre bror Karl 8. Hun viste usedvanlige statslederegenskaper, men da Karl 8. selv overtok styret og skubbet store­ søsteren til side, ble Frankrike kastet ut i det store italienske eventyr. Det ble opptakten til en langvarig styrke­ prøve mellom Frankrike og Italia.

232

Barbarenes tid

Det franske felttoget til Napoli med­ førte blant annet at en ny kjønnssykdom, kjent under navnet den napolitanske syke, ble spredt over hele Europa. Idag kalles den syfilis. Man mente at spanierne hadde inn­ ført sykdommen fra den nye verden. Bildet øverst på neste side viser en spansk soldat som blir behandlet for sykdommen, antagelig uten særlig resultat. Det var først den sveitsiske legen Paracelsus (1 4 9 3 1541) som klarte å finne en slags kur mot den napolitanske syke.

Da Anne de Bretagne (1477-15 14} i 1491 ble tvangsgiftet med Karl 8. av Frankrike, ble den langvarige konflikten mellom det franske kongedømmet og det selvstendige hertugdømmet Bretagne bilagt. Etter Karis død ble hun gift med hans bror Ludvig 12. som også ville sikre seg Bretagne. Den ulykkelige Anne de Bretagne fikk med Ludvig 12. blant annet datteren Claude, som her sitter på morens fang. Claude ble i sin tur gift med sin nære slektning Frans 1. I våre dager huskes hun kanskje best for å ha gitt navn til plommesorten Reine Claude.

M arseille. Deres m ål var å fravriste italienerne kontrollen m ed m iddelhavshandelen. D a kong F e rran te døde i 1494, var K a rl 8. p a ra t til å sette i gang den velsm urte franske krigsm askinen som faren og storesøsteren h ad d e bygd opp. D en m er forutseende 17 år gam le dronning A nne var im ot denne fantastiske planen. M en kongen var ikke til å rokke. Ludovico Sforza bidrog til å finansiere felttoget m ed 100 000 franc som h an h ad d e lånt i G enova, og franskm ennene ble m o tta tt som venner i M ilano. S n art etter døde den unge G ian G aleazzo u n d er mystiske om stendigheter, etter sigende forgiftet, hans kone Isabella ble sperret inne, og Ludovico Sforza u tro p te seg selv til hertug, m ens franskm ennene fortsatte sørover m ot N apoli.

Drømmen om Napoli

233

Se øverst foregående side.

Nedenfor: Girolamo Savonarola (1 4 5 2 -9 8 ). Utsnitt av et maleri av en av hans tilhengere, Fra Bratolomeo. Dominikanermunken Savonarola dominerte den politiske arena i Firenze i årene 1494-98. Han holdt glødende taler for store folkemasser og angrep medicienes styre og forutså Karl 8.s invasjon. Da Piero de' Medici ble kastet ut av Firenze i 1494, ble Savonarola byens faktiske leder inntil han fire år senere, bannlyst av paven og for­ dømt av regjeringen, ble arrestert, dømt og brent på bål.

U nderveis passerte de Firenze, der Piero d e ’ M edici, som savnet sin far Lorenzos diplom atiske evner, ble jaget bort og m akten o v ertatt av den fanatiske dom inikanerm unken G irolam o S avonarola (1452—98). H a n hilste K a rl velkom ­ m en som en G uds straff for florentinernes utskeielser. Paven A lexander 6. Borgia (1492—1503), kunne ikke hindre franskm ennene i å m arsjere gjennom K irkestaten, og i m ai 1495 rykket de inn i N apoli. N oen m ån ed er etter lot K a rl seg feire, ikke b are som konge av N apoli, m en som keiser. H a n h ad d e kjøpt den tom m e bysantinske tittelen av den greske eksilkeiseren. G jenerobring av K onstantinopel fra tyrkerne v ar også m ed i K aris store visjon. M en planene om b åd e K onstantinopel og Jerusalem forduftet snart u n d e r de glade dagene ved N apolibukta. K a rl besnæret u n d e r dette felttoget så m ange elskerinner at h an siden fikk laget et helt alb u m m ed p o rtretter av dem . D et viste seg å være til ingen n ytte at den forutseende A nne h ad d e forsynt h am m ed et sett eldre hoffdam er til reisen. V erre var det at hæ ren i N apoli ble sm ittet av en ny lei sykdom som italienerne kalte den franske syke, il mal francese, franskm ennene selv, ifølge G uicciardini, il male di Napoli og ettertiden syfilis. Ifølge G uicciardini v ar det spanierne som h ad d e h a tt den m ed seg til N apoli fra «de øyene» som genueseren C olum bus h ad d e anløpt. M o d ern e forskere er neppe så sikre. M en sikkert er det at K aris hær, som var vervet b lan t m ange nasjoner, senere spredte sm itten over hele E uropa. D et var en m eget parringsvillig tidsalder. D en napolitanske syke var im idler­ tid ikke den eneste ulykken K aris felttog resulterte i.

234

Barbarenes tid

En bordell på 1400-tallet. Itali­ enerne hadde et mer avslappet fo r­ hold til seksualmoral enn andre europeere, og mange kvinner søkte sitt utkomme som prostituerte. Etter at den napolitanske syke, syfilisen, var brakt til Europa, var det knyttet et helt konkret faremoment til virk­ somheten.

K o n er og k an on er På lengre sikt ble den mest skjebnesvangre følgen av den franske ekspansjonspolitikken at den bidrog til å kaste habsburgerne i arm ene p å det spanske kongehus. K a rl 8.s invasjon frem skyndte tilnærm elsen m ellom de to dynastie­ ne, som de i 1494 besluttet å befeste ved et dobbeltekteskap: den spanske tronfølgeren D on Ju a n skulle gifte seg m ed keiser M axim ilians d a tte r M argrete, og hennes bror Filip den sm ukke m ed D on Ju an s søster Jo h a n n a den vanvittige - noe h u n riktignok ikke ble før etter Filips død i 1506. Ikke p å noe tidspunkt i E uropas historie h a r ekteskapsdiplom atiet spilt en så stor rolle som i denne perioden. D en in te rn a ­ sjonale politikk er sim pelthen uforståelig hvis de dynastiske forbindelser ikke blir trukket inn. D et var særlig habsburgerne som utviklet denne diplo­ m atiske kunst til fullkom m enhet, og det enda denne underbittslekten ikke synes særlig attråverdig. D e personlige egenskaper var im idlertid un d ero rd n et. D et avgjørende var hva p a rtn e rn e h ad d e av jordisk gods, kunne gi i m edgift, arv og rettigheter. A lt Fredrik 3., tysk konge fra 1440, keiser fra 1452, gjorde et kupp da det i 1477 lyktes h a m å få sønnen

Koner og kanoner

235

Maximilian 1. og hans dronning, Maria av Burgund. Tresnitt av Hans Burgkmair og Leonard Beck i boken Weiszkunig som keiseren lot skrive for sin sønnesønn, den senere Karl 5. Maximilian hadde for øvrig valgt tittelen med omhu - den kunne bety både den hvite konge og den vise konge. Maximilian var bare 18 år da han av politiske grunner giftet seg med den to år eldre Maria. Ekte­ skapet førte til krig med Ludvig 11., og allerede fem år etter bryllupet døde Maria etter et fall fra heste­ ryggen.

Keiser Maximilians sønn, Filip den smukke, ble også offer for ekte­ skapsdiplomatiet. Han ble gift med Ferdinand og Isabella av Castillas datter, Johanna - som senere fikk tilnavnet den vanvittige - i 1496. Omtrent samtidig ble Johannas bror, Don Juan, som var spansk tronfølger, gift med Filips søster Margrete. Dette stikket viser Johanna og Filip like etter bryllupet.

M axim ilian gift m ed M a ria av B urgund. D erm ed ble habsburgernes beskjedne hjem land Ø sterrike, Steierm ark, K å rn te n , K rain , T irol og det sørlige Alsace forent m ed F lan d ern , N ederlandene, B rabant, L uxem bourg, A rtois og F ranche-C om té. M axim ilian, som ble valgt til keiser i 1493, flottet seg p å dette grunnlaget m ed devisen Austriae est imperare orbi universo (A .E .I.O .U .) —det tilkom m er Ø ster­ rike å regjere hele verden. D en dobbeltekteskapelige for­ bindelsen m ed Spania ble et kjem peskritt p å veien m ot dette m ålet. E kteskapsdiplom atiet gav den internasjonale politikk et slags rettsgrunnlag og en slags forutseenhet. Internasjonale konflikter var for en stor del arvefølgekonflikter, som kunne forutsees. M en sam tidig var dette rettsgrunnlaget tem m elig uberegnelig, fordi tidlige dødsfall alltid endret forutsetnin­ gene for internasjonal politikk. D en spanske tronarvingen D on Ju a n h ad d e for eksempel netto p p giftet seg m ed M argrete i 1497, d a h a n døde. D e tidlige dødsfallene bidrog også til å gi kvinnene en aktiv rolle i politikken. Som dobbelt enke kom M arg rete i egenskap av regent for N ederlandene til å spille en frem tre-

PHILIPPVS I.ETIQMNA

236

Barbarenes tid

dende rolle i europeisk politikk helt til «dam enes fred» i 1529. D en an d re dam en var Louise av Savoia, som regjerte F rankrike for sin høyt elskede, sjarm erende, m en noe lettsindige sønn F rans 1. Fleller ikke som d ronnin g er var kvinnene bare passive redskaper. I to ekteskap, som begge etter om stendighetene var lykkelige, varetok A nne de B retagne energisk sitt hjem lands interesser. M ens hennes annen m an n L udvig 12. var syk, våget h u n seg til og m ed langt inn og u t i europeisk storpolitikk ved å forhandle om ekteskap m ellom d atteren C laude og den spansk-habsburgske tronarving, den senere K a rl 5. C laude skulle eventuelt

Koner og kanoner

h a fått både B retagne og B urgund i m edgift. H a d d e det vært veien til E uropas samling? A nne tenkte nok m er p å Bretagnes interesser. K onflikter m ed S pania var skadelige for Bretagnes hovednæ ring, sjøtransporten m ellom S p a n ia -A q u ita n ia og E n g lan d -N ed erlan d en e. D a L udvig ble frisk, fikk h an forpurret planen, og C laude, som senere ble gift m ed Frans 1., h ar, i m otsetning til søsteren R enée, ikke satt stort an d re spor etter seg i historien enn n av n et p å en blomst. M en episoden sier noe om hvor ustabile lojalitetsforholdene var. S n art identifi­ serte m an seg m ed staten, snart m ed slekten, snart m ed p ro ­ vinsen. T idens an d re frem tredende A nne, L udvig 11 .s d a t­ ter A nne de Beaujeu, gjorde som regent for sin lillebror K a rl 8. en frem ragende innsats for å konsolidere den franske stat. Som svigerm or til konnetablen K a rl av B ourbon var hun nær ved å rive alt sam m en ned igjen ved å støtte h am i hans konflikt m ed det franske kongehus. I 1495 v ar alt dette frem tid. D et m est påtren g en d e problem for K a rl 8. i N apoli var at h a n ved sin ekspansive politikk provoserte fram den første store koalisjon i euro­ peisk politikk. D ette forbundet om fattet paven, V enezia, keiser M axim ilian, F erd in an d av A ragon og den selvsam­ m e L udovico av M ilano som h ad d e lokket h a m til Italia, m en som n å v ar kom m et p å an d re tanker. O verfor denne trusselen vendte franskm ennene nesen hjem . De allierte forsøkte å stanse dem i næ rheten av P arm a. V ed Fornovo di T a ro kom det til det blodigste slag p å italiensk jord p å to h u n d re år. For, som G uicciardini påpeker, franskm ennene h a d d e en an n en oppfatning av krig enn italienerne. De italienske condottierene h a d d e etter hvert kom m et til å b etrak te krig som en forretning. De brukte soldatene sine m est til pengeutpresning og plyndring. D e foretrakk derfor taktisk m anøvrering frem for å slåss. Hvis det ikke v ar råd å u n n g å k am p, h ad d e de som hovedm ål å ta fanger som siden kunn e innbringe gode løsepenger, ikke å slå ihjel. N å r de franske soldater sloss, var det blodig alvor. D et lyktes d a også K a rl å skyte seg gjennom overm akten m ed kanonene sine. M en N apoli gikk tapt. D et aragonske dynasti kom tilbake. D en store drøm brast som en såpeboble. K a rl kun n e likevel ikke helt oppgi drøm m en. M en før h a n had d e funnet nye veier til å virkeliggjøre den, rente han i 1498, på vei u t av dro n n in g Annes gem akker i slottet i Am boise, p a n n en så h a rd t m ot en d ørkarm at h an døde av det. K o n ­ gen v ar ennå ikke fylt 28 år.

237

Motstående side: Ingen europeisk monark har hersket over et så vid­ strakt rike som Karl 5., født i Gent i Nederlandene 24. februar 1500, død i Estremadura i Portugal 21. sep­ tember 1558. Seks år gammel ble han ved farens død Nederlandenes statsoverhode. Ti år senere ble han valgt til konge over det spanske rike, som strakte seg fra Sicilia til Peru. Da han var nitten ble han keiser over et tysk rike, som foruten Tyskland, omfattet Sveits, Nord-ltalia, Øster­ rike, Måhren og Schlesien. Solen gikk aldri ned i Karl 5.s rike, ble det sagt. Men et lykkelig menneske var han likevel bare når han var sammen med sin vakre og fromme dronning, Isabella av Portugal, som døde alle­ rede i 1539 etter tretten års ekteskap. Etter det gikk keiseren alltid kledd i svart. Helt fra barndommen hadde Karl hatt sin mors, Johanna den vanvittiges, tunge sinn. Han mistet tidlig smaken for makt, men en sterk pliktfølelse gjorde at han engasjerte seg intenst i både små og store problemer i det brokede riket. Fra han var ti år fikk han seg forelagt viktige statsdokumenter, og til sin død følte Karl 5. det som et kall å være kristendommens beskytter og Europas forener. Men i sinn og skinn var han først og fremst nederlender. Hans språk var fransk og flamsk, han talte også litt tysk og engelsk, men ikke spansk. Han oppfattet seg selv som arvtager etter hertugene av Burgund og drømte lenge om å bli begravet i Burgunds hovedstad, Dijon. Helt fra sin ungdom følte han dragning mot døden. Kort før den inntraff, lot han ifølge overleve­ ringen, arrangere en generalprøve på sin egen begravelse hvor han selv var tilstede. I sine siste år hadde han - plaget av tungsinn og sykdom - nedlagt sine kroner i tur og orden. Dette bildet av Karl 5. er gjengitt etter et kobberstikk av Barthel Behamfra 1551.

238

Barbarenes tid

Motstående side: Ludvig 12. av Frankrike (14 9 8 -1 5 1 5 ) hadde deltatt i Karl 8.s felttog i Italia, og da han seiv ble konge, var han besatt av tanken på å erobre hele den italienske halvøya. Men først skilte han seg fra Ludvig 11 .s datter, Jeanne, for å kunne gifte seg med Karl 8.s enke, Anne de Bretagne (se s. 232). 11499 drog han av sted mot sør, og stort sett hadde han hellet med seg. Han erobret Milano og i 1501 Napoli - som imidlertid gikk tapt igjen to år senere. I 1509 slo han venetianerne ved Agnadello, og slagene ved Ravenna i 1512 og ved Novara i 1513 gikk han seierrikt ut av. Men det hele var til ingen nytte. Da Ludvig 12. døde, var alle hans erobringer smuldret bort - og den franske statskassen var tom. Dette maleriet av J. Bourdichon viser Ludvig 12. på høyden av sin makt i Italia. Han gjør sitt inntog i Genova våren 1507. Fire munker holder en baldakin over kongens fjærprydede hjelm, og fire piker med oljegrener i hendene kneler som tegn på fred.

K a m p e n o m M ilan o K a rl ble etterfulgt p å tronen av L udvig 12. (1498—1515), sønnesønn til en bror av hans oldefar og sønn av den poetiske K a rl av O rléans. H a n var både legemlig og åndelig en m an n av en annen støpning, statelig å se p å og u ten det preg av fantasteri som kjennetegner K aris politikk. M en det betydde ikke at den italienske d røm m en ble skrinlagt. D et var bare veien til m ålet som skiftet. F or Ludvigs farm or var en Visconti, den berøm te V alen tin a, som var blitt beskyldt for å h a drevet K a rl 6. fra forstanden m ed lom bardisk alm nerot. H u n had d e riktignok vært død i nitti år. M en det h in d ret ikke K a rl i å hevde at h a n h ad d e m er krav p å M ilano enn sforzaene. Som sagt så gjort. I 1499 m arsjerte en fransk hær igjen over A lpene, og året etter lyktes det den å ta selveste «il M oro» - Ludovico S fo rz a - til fange. E tter denne suksessen vendte også L udvig blikket m ot N apoli. M en denne gang forsøkte franskm ennene å gå forhandlingsveien. L udvig oppnådde å få en avtale m ed F erd in an d 2. av A ragon om en deling av S ør-Italia m ellom F rankrike og Spania. P artene røk im idlertid snart i tottene p å h v eran d re om hvem som skulle ha hva. D a franskm en­ nene v ar underlegne til sjøs, gikk de i 1504 m ed p å å trekke besettelsestroppene sine tilbake. S ør-Italia kom u n d er spansk herredøm m e i over 200 år. T il gjengjeld avfant spanierne seg inntil videre m ed det franske herredøm m et i M ilano. F ra m til 1508 var det til en avveksling fred i Italia. M en så b a r det løs igjen, og nok en gang var italienerne selv m ed på å trekke de frem m ede inn i landet. D enne gang kom initiativet fra paven, Julius 2., en av de virkelig store renessansepaver, som i 1503 h ad d e etterfulgt Pius 3. som b are innehadde em betet noen uker etter A lexander 6. Borgia. Julius 2. var m er kriger enn p relat og oppsatt p å å gjøre K irkestaten til en m aktfaktor igjen. H ans første m ål var å vinne tilbake de byene som venetianerne h ad d e tilegnet seg u n d er uroen i de foregåen­ de år. D et var også an d re som ikke så m ed blide øyne på V enezia, som h ad d e forstått å utn y tte sin nøytralitet til å avpresse de krigførende landavståelser i både A pulia og L o m bardia. D e sluttet seg n å sam m en m ot venetianerne, som fikk leietroppene sine pulverisert av franskm ennene i slaget ved A gnadello øst for M ilano i 1509. V enetianerne var ikke sene om å lære av nederlaget. De leverte alt de h ad d e ta tt tilbake til paven, som d eretter slo inn p å en ny politikk. D en gikk u t p å å sam le italienerne u n d e r slagordet Fuori i barbari! U t m ed barbarene!

240

Barbarenes tid

Slaget ved Morgarten 15. november 1315. Utsnitt av en miniatyr i Diebold Schillings krønike fra 1513. Da hertug Leopold av Østerrikes jernkledde rytterhær var på vei gjennom Morgartenpassetfor «å tukte opprørerne og la hestene trampe de frekke bønder ned», regnet det med stein over dem. I panikken som oppstod, stormet bondehæren inn fra begge sider av passet og vant en overlegen seier. Edsforbundet hadde bestått styrke­ prøven, den ene kanton etter den andre sluttet seg til forbundet. Staten Sveits oppstod.

D enne politikk var i første om gang rettet m ot franskm en­ nene, og paven h ad d e funnet m eget slagkraftige allierte i sveitserne. D e kom i noen å r til å spille en så frem tredende rolle i italiensk og europeisk politikk at M achiavelli, d a han i 1513 skrev Fyrsten, helt feilaktig anså dem for å være en ny storm akt. Sveits kom til verden d a keiser R u d o lf av H ab sb u rg i 1270-årene forsøkte å få del i inntektene til de tre fjellkantonene Schwyz, U ri og U nterw alden. Siden det p å 1200tallet h ad d e lykkes å bygge b ru over Reuss, h ad d e disse tre kantonene h a tt store inntekter av sin kontroll m ed handels­ veien m ellom Ita lia og R h in en over S ankt G o th ard . I slaget ved M o rg arten i 1315 jaget sveitserne østerrikerne ut, og de tre fjellpasskantonene gikk sam m en i et selvstendig «edsforbund». D et ble senere utvidet m ed L uzern (1332) ved S ankt G othard-veien nord for fjellene og Z urich (1351). V ed siden av de innbringende frakteforretningene utviklet fjellfolkene en betydelig m ilitær slagkraft i form av en folkemilits, som for første gang viste hva den dugde til i M orgarten. D e ble derfor også svært etterspurte leietropper i m ange land, d erib lan t Frankrike. (Historisk atlas, k art nr. 69.) O pp rin n elig reagerte de derfor ikke p å den franske besettelsen av M ilano, selv om de h ad d e direkte interesse av hvem som kontrollerte byen. Dels gikk handelen den veien, dels fikk de m esteparten av kornet sitt fra L o m bardia. M en d a L udvig 12. av sparehensyn gikk over til å rek ru ttere infanteri fra Frankrike, ble sveitserne m er lydhøre overfor Julius, som n å gikk i gang m ed å bygge opp en ny stor antifransk koalisjon. F o rb u n d et om fattet V enezia, Spania og til og m ed H enrik 8.s E ngland. M ed et overraskende angrep m idt p å vinteren lyktes det L udvig 12. å beseire koalisjonen i nok et blodig slag, denne gang ved R av en n a. M en så slo sveitserne til og sendte en hær p å 18000 m an n m ot de u tm a tte d e franske styrkene. De h ad d e ikke an n et valg enn fortest m ulig å kom m e seg hjem til F rankrike. L an d e t var n å tru et fra alle kanter, av spanierne i sør, av den tyske keiser i nordøst, av engelskm ennene i nordvest. H enrik 8. h ad d e n å m ulighet for å gjenoppta den tradisjo­ nelle engelske politikken p å fastlandet. M en utsikten til at F rankrike skulle bli knust u n d e r om ringningen av den nye habsburgske superm akten som n å holdt p å å ta form , fikk h am tif å holde an. T ilskyndet av kansleren k ard in al T h o m as W olsey (1473—1530) slo han inn p å den likevektskursen som senere kom til å preg© engelsk utenrikspolitikk.

Løven og reven

241

H a n sluttet fred m ed Frankrike. Som g aran ti ble L udvig 12., som n etto p p v ar blitt enkem ann, gift m ed H enrik 8.s m eget livlige 18 å r gam le søster M a ria T u d o r. M en det var m er enn den 52-årige L udvig kunne klare. H a n døde n y ttå rd ag 1515. L øven og reven S oldatpaven Julius 2. døde i februar 1513. H a n ble e tter­ fulgt av G iovanni d e’ M edici (Leo 10.). I løpet av de tjue årene som var g å tt siden Lorenzo il M agnifico h ad d e fått gjort h am til k ard in al som 16-åring, h ad d e h an etter hvert avansert til å bli papabile. Selv om h an h ad d e h a tt vanskelig for å kom m e seg opp om m orgenen og h ad d e bev art en tydelig sm ak for denne verdens goder, h ad d e h a n passet sine geistlige forpliktelser og trofast fulgt Julius p å hans felttog. V ed enkelte anledninger h ad d e h a n til og m ed vist overraskende kaldblodighet og snarrådighet. Som pave tok h a n det im ponerende navnet Leo. I m otsetning til sin forgjenger var h a n im idlertid m er rev enn løve. D et var nok b lan t a n n et derfor kardinalene valgte ham . De h ad d e fått nok av feltlivets strabaser. H ans politikk v ar likevel den sam m e som Ju liu s’: U t m ed barbarene! H a n var også enig i at veien til dette m ålet gikk gjennom en sterk italiensk stat. M en h an foretrakk politiske fremfor m ilitære m idler. Som en m edici så h a n løsningen i å skape en sterk — og m edicibehersket —m ellom italiensk m akt basert p å K irke­ staten og T oscana. T il leder for T oscana utså han sin 21 år gam le brorsønn Lorenzo di Piero d e’ M edici. Blant dem som sym patiserte m ed disse planene, var den florentinske politikeren, diplom aten og skribenten Niccolo M achiavelli (1469—1527). H a n h ad d e ikke uten videre m edicienes tillit, for h an hørte til en klikk som hadde styrt byen etter at de var jaget ut. M en h a n prøvde å innynde seg hos dem ved å dedisere til L orenzo et skrift h a n h ad d e satt p å p a p ire t i løpet av noen få m ån ed er etter at Leo v ar blitt pave. D et ble senere, u n d er tittelen Fyrsten, en av klassikerne innen den politiske litteratu r. M en det er rim elig å tro at M achiavellis hovedm ål var ren t øyeblikksbestem t, nem lig å gi den unge fyrsten, som skulle drive b arb a ren e ut, noen gode råd. B lant de rådene ettertid en h a r husket best er følgende: «Man hører ofte at det er rosverdig for en fyrste å være ordholden og rettskaffen, å unngå list og bedrag. Ikke desto mindre viser vår egen tids erfaringer at de fyrster som er blitt mektige, ikke har vært særlig ordholdne, men har forstått å overliste andre og til sist har de overvunnet dem som var lojale.

Leo 10. - Giovanni de' Medici (1475-15 21), pave fra 1513. Sam­ tidig tegning av Sebastiano del Piombo. Som medlem av den kulturinteresserte Medici-slekten (se illustr. s. 217), var det naturlig at Leo 10. straks han ble pave, anstrengfe seg for å gjøre Roma til et midtpunkt for kunst og vitenskap. Det ble opprettet flere skoler, universitetet ble fornyet og kunst­ nere som Michelangelo og Rafael arbeidet for ham.

D et er to m å te r å k jem pe på, d en ene m ed lover, d en a n d re m ed vold. D en første er karakteristisk for m enneskene, d en a n d re for d y ren e. M e n d a d en første ofte er utilstrekkelig, m å m a n gripe til d en a n d re . E n fyrste m å k u n n e o p p tre b å d e som d y r og som m enneske . . . O g n å r h a n o p p tre r som dyr, b ø r h a n velge løven og reven. F o r løven k an ikke forsvare seg m o t feller, reven ikke m ot ulver. M a n m å være rev for å u n n g å n etten e og løve for å skrem m e u lv e n e . . . E n fyrste h a r ald ri savnet gode u n n sk y ld n in g er for å b ry te sitt ord. D et k an anføres u tallige eksem pler fra v å r tid p å h v o r ofte en fred eller et løfte er b litt b r u tt av fyrstene, og p å a t d en som h a r væ rt m est rev, h a r k la rt seg best. M en m a n m å forstå å tilsløre dette, å forstille seg. M enneskene er så enfoldige og så tilbøyelige til å tilpasse seg d et som er uun n g åelig , a t d en som b e d ra r, alltid vil finne n o en å føre b ak ly s e t. . . D et k an være en fordel å gi in n try k k av å væ re storsinnet, pålitelig, m enneskelig, rettskaffen og f r o m . . . M en særlig en ny fyrste k an ikke u te n videre ta alle de h ensyn som gjør a t et m enneske blir ak tet. F o r å b ev are sin stat er h a n ofte n ø d t til å h a n d le m o t sitt o rd , m o t storsinn, m enneskelighet og re lig io n . . . I d et h a n sier, b ø r im id lertid fyrsten alltid vise de fem ovenfor n ev n te egenskaper, og gi in n try k k av b a rm h je rtig h e t, pålitelighet, in teg ritet, religon.»

H e r er i et nøtteskall det som senere er blitt kalt m achiavellisme. L itt urettferdig m ot M achiavelli. F or h an sum m erer opp utviklingen i den politiske tankegang som h ad d e funnet sted i løpet av 1300- og 1400-tallet i retning av å rettferdig­ gjøre den am oralske fyrste. D et h a r i denne sam m enheng vært pekt p å den innflytelse oversettelsen av det arabiske verket H em m elighetenes hem m elighet fikk (G uénée). A l­ lerede K a rl den vise, 1300-tallets betydeligste franske konge, blir i hvert fall sitert for det rent «m achiavelliske» utsagnet: «O m stendighetene avgjør om en hand lin g er god eller ond, og om den kan fremstilles som dyd eller last.» D et var heller ingen m angel p å rever b lan t fyrstene i M achiavellis egen tid. D en engelske statsm ann og filosof Francis Bacon tok ham d a også i forsvar ved å erklære at h an ikke had d e foreskrevet hv ordan fyrstene bu rd e opptre, m en bare skildret hvordan de faktisk b ar seg ad. I M achiavellis korrespondanse finner vi d a også råd som er alt a n n et enn «m achiavelliske». E t eksempel er hans brev i 1522 til Raffaello G irolam i i anledning av at h a n v ar u tn ev n t til florentinsk am bassadør hos keiser K a rl 5.: « E n am b assad ø r skal først og frem st bestrebe seg p å å bli respektert. D et o p p n å r h a n best ved å o p p tre som et redelig, g av m ild t og rettskaffent m enneske, ikke sm åsk åren t og tv etunget, ikke tenke ett og si noe an n et. D ette er m eget viktig. F o r jeg k jen n er m eget skarpsindige folk som m ed sin tv etu n g e h a r m istet

Løven og reven

243

Renessansens mest berømte politiske teoretiker, Niccolo Machiavelli (1469-15 27). Utsnitt av Santi di Titos portrett fra begyn­ nelsen av 1500-tallet, nå i Palazzo Vecchio, Firenze.

En av Machiavellis mest lærenemme elever, Katarina av Medici (1519— 89). Utsnitt av et samtidig maleri av en ukjent kunstner. Katarina var datter av Lorenzo il M agnificoog bie 14 år gammel gift med den jevn­ aldrende tronarving i Frankrike, Henrik (2.). Fra Henrik fikk regjeringsmakt i 1547 til sin død i 1559 var det hans elskerinne, Diana de Poitiers, som hadde størst inn­ flytelse ved hoffet. Men da den 40årige Katarina ble enkedronning, var det hun som i en hel generasjon fikk vise sin makt.

fyrstenes tillit i en slik g ra d a t de ikke h a r k u n n e t fo rh an d le m ed h a m m er. H vis d et er ab so lu tt u u n n g åelig —og d et k an h e n d e —å skjule n oe i d et m a n sier, s å m å d et gjøres så dyktig a t d et ikke k an anes, eller slik at m a n o m g åen d e h a r en rim elig forklaring p a ra t hvis d et skulle bli avslørt.»

D et er tvilsom t om den unge Lorenzo d e ’ M edici noen gang fikk lest Fyrsten. F ra annen k an t fikk h an sam tidig i foræring to jak th u n d er, som h an til stor ergrelse for M a ch ia ­ velli v ar m er o p p tatt av. U n d e r alle om stendigheter ville det ikke h a h julpet verken h am eller Italia stort. D et var ikke stoff i h am til statsm ann, og h an døde alt i 1519, oppspist av syfilis og tuberkulose. H a n rakk likevel å føre slekten videre m ed en d a tte r K a ta rin a (1519—89), fra 1547 Frankrikes dronning, fra 1560 som enkedronning landets egentlige hersker. H u n var så lydhør overfor M achiavellis lære at hennes svigersønn H enrik 4., d a h an stod ved hennes grav, ikke kun n e dy seg for å bem erke: «D er ligger h u n godt!»

244

Barbarenes tid

Frans 1 Frankrikes konge fra 1515 til 1547. Utsnitt av Jean Clouets portrett i Louvre, Paris. Frans var oppdratt til hoffetikette, en dyrker av ridderidealet - og en stor elsker. Og da han ble gift med Ludvig 12.s og Anne de Bretagnes datter Claude i 1514, styrket det hans krav på tronen så meget at han kunne etter­ følge sin svigerfar da han døde året etter. Frans 1. startet sitt italienske felttog med et seierrikt slag ved Marignano i 1515 og avsluttet det med nederlaget ved Pavia i 1525. Det endte med at han måtte tilbringe ti måneder i fangenskap. Hele hans regjeringstid var preget av de uendelige konflikter med keiser Karl 5.

V eien e til P avia D en kongen som besteg Frankrikes trone etter L udvig 12.s død i 1515, var im idlertid alt a n n et enn «m achiavellisk». H a n var, h a r det vært sagt, ute av stand til å være grusom (G iono). I 1523 ble han av en biskop u n d e rre tte t om konnetablen K a rl av Bourbons forræderi. T o av offiserene hans h ad d e sladret av full hals i skriftestolen —som m å ha vært pavens beste etterretningsvesen p å denne tiden. Frans oppsøkte om gående konnetablen p å slottet hans og over­ ru m p let ham . M en istedenfor å la h am m yrde, eller i det m inste anholde, nøyde kongen seg m ed en reprim an d e, h voretter K a rl av B ourbon forsvant og gikk i K arl 5.s tjeneste. M iddelalderens ridderidealer levde videre i Frans 1. D et kom flere ganger til å koste F rankrike dyrt. H a n var ikke før kom m et til m akten før h a n satte kursen m ot Italia. D et lyktes h am i en h åndvending å erobre M ilano tilbake. Sveitsernes tette kolonner av hellebardister ble skutt sønder og sam m en av det franske artilleri i slaget ved M arig n an o i 1515. D erm ed var de igjen u te av verdenshistorien u ten annet spor etter seg enn dem de h ad d e satt som leietropper for de franske konger og som pavens sveitsergardister i V atikanet. M ot en betaling p å 700 000 daler sluttet de en trak tat om «evig fred» m ed Frankrike. « Ingen penger, ingen sveitsere,» som de senere svarte en fransk konge som h ad d e vanskeligheter m ed å betale sold til sveitsergarden. Leo 10., som på tross av M achiavellis råd h ad d e holdt p å Spania, skiftet n å raskt hest og sluttet også fred m ed Frans. D eretter avfant også spanierne seg inntil videre m ed det franske herredøm m e i N ord -Italia. M en i 1519 kom d et til en m erk b ar forskyvning av styrkeforholdene i E urop a. N å utfoldet følgene av habsburgernes forutseende ekteskapsdiplom ati seg for alvor. A lt i 1515 var den d a fem ten år gam le K arl, en sønn av Filip den sm ukke og Jo h a n n a den vanvittige, blitt herre i N ederland ene. V ed kong F e rd in an d 2. s død i 1516 arvet h an den spanske trone m ed am eri­ kanske og søritalienske biland. D a farfaren M axim ilian 1. døde i 1519 overtok h a n dessuten habsburgernes østerrikske arveland og ble u tro p t til tysk keiser. F rankrike v ar n å for alvor om ringet. E n d a verre ble det da det i 1521 lyktes å få d a n n et en anti-fransk koalisjon der også E n g lan d og paven var m ed, og d a h ertu g K a rl av B ourbon, som var lensherre over en tredjedel av fransk territorium , sluttet seg til K arl. F ra alle kan ter ble F ra n k ri­ ke tru et av frem m ede hærer. D en m ilitære frem gang for

disse styrkene v ar likevel beskjeden. E t vendepunkt ble det d a hertu g en av B ourbon i spissen for en spansk hæ r m åtte gi opp overfor M arseilles besluttsom m e m otstand. Frans k u n ­ ne deretter gå til motoffensiv og nok en gang ble Italia slagm ark, d a spanierne h ad d e bem ektiget seg M ilano. M est p å g ru n n av udugelig ledelse h ad d e de franske våpen bare begrenset frem gang, og hele ekspedisjonen endte i en katastrofe, slaget ved Pavia i februar 1525, der Frans 1. selv ble ta tt til fange av spanierne. P å sett og vis var dette nederlaget en gjentagelse av tidligere franske m ilitære katastrofer. D et som skjedde ved Pavia var kort fortalt at franskm en­ nene, etter å h a beleiret byen i noen tid, selv ble om ringet av spanske unnsetningsstyrker. Spanierne fintet et angrep som ble slått tilbake av de franske kanonene. D et franske kavaleri kun n e d a ikke m otstå fristelsen til å ta opp forfølgelsen, m ed det resultat at de kom inn i sine egne kanoners skuddfelt. I det oppbløtte terrenget var kanonene vanskelige å flytte, og skytingen m åtte derfor innstilles. S panierne gjorde d erp å helom vending og m assakrerte de franske forfølgerne. Frans h ad d e før slaget fått det fornufti­ ge råd å gi opp beleiringen. Isteden lyttet h a n til sin barndom svenn G uillaum e Bonnivet, som h an h ad d e gjort til øverstkom m anderende p å tross av at h a n var dok u m en ­ tert uegnet. D et råd h an gav, kom rett u t av m iddelalderens rid d erro m an er: «E n fransk konge viker ikke for sine fien-

Fra slaget ved Marignano (Melegnano) ca. 15 km sørøst for Milano i 1515. Etter tretti timers uavbrutt kamp, måtte hertugen av Milanos sveitsiske leietropper gi tapt. Frans hadde selv vært aktivt med hele tiden. Det hadde også hans nesten tjue år eldre venn Bayard, som ble regnet som Frankrikes tapreste kriger. Etter kampen bad Frans sin krigervenn om at han måtte slå ham til ridder, og det gjorde Bayard, selv om han først innvendte at en enkel kriger ikke kunne slå sin herre til ridder. Enda et eksempel på Frans' svermeri for ridderidealet.

der!» D et var n etto p p den sam m e holdning som h ad d e ført til at Jo h a n 2. ble ta tt til fange ved Poitiers. N å hend te det sam m e m ed Frans. M en etterp å kunne h a n skrive hjem til sin m or Louise av Savoia: «Alt er tap t u n n ta tt æren og livet.» D et var litt dram atisert. Frans var ikke uunnvæ rlig. F rankrike h ad d e en håndfast og behendig leder - Louise. M ens sønnen satt fanget i S pania innledet h u n en d ip lo m a­ tisk offensiv. Først fikk h u n sluttet fred m ed engelskm enne­ ne. De var p å ny blitt betenkt ved å se den europeiske m aktbalansen bli rokket, og det av en sterk sjøm akt som S pania som til og m ed var blitt ytterligere styrket av K a rl 5.s ekteskap m ed en velbeslått portugisisk prinsesse. H enrik 8. slo seg til ro m ed to m illioner gulldalere og en årlig apanasje på 100 000 så lenge h a n var i live. T il gjengjeld ble den franske stat styrket ved inndragelsen av forræ deren K a rl av B ourbons store len. Prisen for å få Frans 1. fri var enda høyere. I M a d rid m åtte h a n skrive u n d e r p å at h a n ikke bare skulle oppgi sine krav p å M ilano, m en også p å B urgund. I m otsetning til Jo h a n 2. h a d d e h a n im idlertid ikke til hensikt å holde disse løftene. R idderidealenes tid var tross alt forbi. H a n v ar k n a p t kom m et p å fri fot før h a n igjen erklærte keiseren krig, denne gang m ed støtte fra V enezia og paven, som også var blitt urolige over K a rl 5.s overm akt. D enne gang ble det paradoksalt nok paven som kom til å betale den høyeste prisen, enda K a rl ellers o p p tråd te som katolisismens be­ skytter m ot den nye protestantiske bevegelsen.

Sacco d i R o m a Både Julius 2. og Leo 10. h ad d e forsøkt å gjenreise pavestolens m ak t og anseelse - ikke bare ved bestrebelsene p å å få jaget u t barb aren e, m en også ved en storstilt byggevirksom ­ het i R om a. I 1506 begynte oppføringen av en ny Peterskirke u n d e r ledelse av tidens mest ansette arkitekt D onato B ram ante. Julius 2. fikk også M ichelangelo til R om a, der h a n fikk til oppgave å utsm ykke D et sixtinske kapell. E n tredje av høyrenessansens store kunstnere, R afaello Sanzio (Rafael) ble o v erd ratt store oppgaver av Leo 10., som også tok kontakt m ed L eonardo d a V inci og b ad h am om å u tarb eid e en p lan for drenering av de pontinske sum per. U n d e r høyrenessansen ble m ed dette R o m a for en tid toneangivende i arkitektur og kunst. M en det v ar ikke gratis. F or å skaffe nye inntekter fant Julius 2. p å at m an

Sacco di Roma

247

Et av de best kjente kunstverk fra denne perioden er Michelangelos Pietå i marmor fra 1498/99. Pietå, som på italiensk betyr fromhet, barmhjertighet, er en kunsthistorisk betegnelse for fremstillinger av den sørgende Maria med Kristi døde legeme i fanget. Michelangeio fu ll­ førte sin Pietå innen han fylte 25 år og før den nye Peterskirken var påbegynt. Senere ble den plassert i den nye kirken.

kunne selge syndsforlatelse ikke bare til de levende, m en også til de døde, som det var langt flere av og som ble a n ta tt å befinne seg i skjærsilden. D et fikk utilfredsheten m ed den råflotte luksusen i rom erkirken, som lenge had d e sydet, til å koke over. I 1517 reiste den tyske augustinerm unken M a rtin L u th er opprørsfanen m ed oppslag av sine berøm te 95 teser p å kirkedøren i W ittenberg (se s. 305). Leo 10. døde i 1521. M en m indre enn to år etter ble en ny M edici, Leos tjuefem å r gam le fetter k ard in al Giulio d e 5 M edici, valgt til pave som Clem ens 7. F ra d a av ble det bare valgt italienske p aver helt til polakken K arol W ojtyla inntok pavestolen som Johannes P aul 2. i 1978. Selv om det egentlig v ar im ot hans legning fortsatte Clem ens 7. m edicienes m esentradisjon. H a n holdt også et våkent øye m ed fam ilieinteressene i Firenze. D et m edførte en tilnærm else til

248

Barbarenes tid

m m

Etter at Karl 5.s tropper under ledelse av konnetablen av Frank­ rike, Karl av Bourbon, hadde stormet Roma i 1527, gjennomførte de tyske landsknekter en nådeløs plyndring av byen - kjent under betegnelsen Sacco di Roma. Pave Clemens 7. søkte tilflukt i festningen Sant' Angelo (Engelsborg). Dette stikket av Egbert van Heemskerck fra midten av 1600-tallet viser fest­ ningen omringet av keiserens tropper og kanoner.

F rans 1. som R o m a kom til å betale dyrt for. E n keiserlig hær ble sendt m ot R o m a u n d er ledelse av svikeren K a rl av B ourbon, som im idlertid falt u n d e r storm en p å byen i m ai 1527. T ro p p en e hans bestod for en stor del av tyske landsknekter som h ad d e vært påvirket av den anti-katolske agitasjonen i sitt hjem land. De gikk n å fullstendig am ok. M ens pave Clem ens søkte tilflukt i festningen S ant ’Angelo, ble R o m a herjet og plyndret p å det grusom ste. O m denne Sacco di Roma, plyndringen av R om a, beretter G uicciardini: « D a soldatene h a d d e tren g t inn i byen, beg y n te de alle å styrte tøylesløst r u n d t e tte r bytte. U ten hensyn til v en n er eller respekt for p relaten es a u to rite t og v erd ig h et k astet d e seg over k irker og klostre, relikvier og de hellige ting. D et ville være u rå d ikke b a re å b erette, m en en d o g å forestille seg, alle d e ulykker som ra m m e t d en n e b y e n . . . M a n g e ble m ish an d let p å d et forferdeligste og d ø d e u n d e r to rtu r. O m lag 4000 m ennesker om kom u n d e r slaget og p ly n d rin g en . A lle k ard in alen es palasser ble p ly n d ret, u n n ta tt d er h v o r d et ble u tb e ta lt en o rm e pengebeløp. Y nkelige skrik hørtes fra rom erske k v in n er og n o n n e r som ble slept b o rt av so ld aten e for at de skulle få stillet sin lyst m ed dem . G u d s veier m å virkelig sies å væ re uransakelige for de dødelige n å r h a n tillot a t de rom erske kvinners n av n k u n d ig e kyskhet ble offer for så m ye vold og elendighet. O v er alt k u n n e m a n h ø re endeløse skrik fra d e m som ble m ish an d let, for en ten å få d em til å betale

Damenes fred

249

eller til å u tlevere sine eiendeler. Alle de hellige tingene, sak ram e n ­ ten e og helgenrelikviene, som alle k irker v a r fulle av, ble p ly n d re t for sin utsm y k n in g og k astet p å jo rd en u n d e r endeløs sp o tt fra de

tyske barbarer.» E n fransk unnsetningsekspedisjon n åd d e ikke fram i tide og m åtte trekke seg tilbake, sterkt redusert av pest. Clem ens 7. så n å ingen an n en utvei enn fred m ed keiseren. I 1530 gikk h an endog m ed p å å krone ham , riktignok bare i Bologna. T il gjengjeld hjalp K a rl 5. m ediciene til m akten i Firenze. D et forhindret im idlertid ikke paven i fortsatt å søke støtte m ot keiseren i Frankrike. D en fjorten å r gam le d attere n til hans avdøde nevø Lorenzo, K a ta rin a av M edici, ble således i 1533 gift m ed den eldste sønnen til F rans 1. Slektskapet m ed paven h in d ret ikke F rans i å opp retth o ld e vennskapelige forbindelser m ed hele kristenhetens fiende, de v antro tyrkere. Disse forbindelsene innle­ det h a n p å et tidspunkt d a h an følte seg h a rd t presset av habsburgerne. Statens interesser var b litt viktigere enn ideologiske hensyn.

D a m e n e s fred M ens Frans 1. og K a rl 5. førte krig, ja til og m ed snakket lenge om å utkjem pe en duell som det riktignok aldri ble noe av, arbeidet F ran s’ m or Louise av Savoia og K aris tan te M arg rete av Ø sterrike i all stillhet for fred. M argrete, som var d a tte r av keiser M axim ilian, h a d d e tilbrakt sin b a rn ­ dom ved det franske hoff. D et var m eningen at h u n skulle gifte seg m ed K a rl 8. H a n h ad d e isteden foretrukket A nne de B retagne. Siden den gang var M arg rete blitt enke to ganger og h ad d e bestem t seg til ikke å gifte seg m er. M en i 1506 døde broren Filip den sm ukke av Castilla av overdrevne utskeielser, og året etter gjorde faren henne til regent i N ederlandene. D et var en oppgave h u n siden gikk opp i m ed liv og sjel. N ederlenderne h ad d e ingen interesse i de krigene de europeiske fyrstene førte, og M arg rete fulgte i sin politikk den stem ning som hersket i hennes provinser. H u n klarte å holde dem utenfor de væpnede oppgjør, selv etter at hennes nevø, K a rl (5.), v ar blitt konge av Spania, keiser av det tyske rike og hennes form elle overhode. D et nederlandske borgerskapets fredsønske h ad d e alt trå d t tydelig fram i bestrebelsene p å å få skapt et internasjo­ n alt rettssam funn. T rygghet, ikke m inst p å havet, var en avgjørende forutsetning for at den internasjonale handel

Pave Clemens 7. (1523-34 ). Kobberstikk av Daniel Hopfer. Som sin fetter og forgjenger i embetet, Leo 10., tilhørte også Clemens Medici-slekten. Hans egentlige navn var Giulio de' Medici. Det var hans keiserfiendtlige politikk som førte til plyndringen av Roma i 1527. Han forsøkte derfor å unngå kon­ flikter med Karl 5. i tiden som fulgte. Av den grunn stilte han seg også avvisende til Henrik 8. av England da han søkte om skilsmisse fra Katarina av Aragon. Katarina var keiserens tante. Den begynnende protestantiske bevegelse i Tyskland hadde Clemens ingen forståelse for, og han nektet enhver reform av den katolske kirke. Men som en ekte Medici, var også han kunstens og litteraturens beskytter.

250

Barbarenes tid

Den nederlandske maleren Hans Memling levde det meste av sitt liv i Brugge, og byens mange hånd­ verks- og kjøpmannslaug var blant hans beste kunder. Memling opp­ nådde ikke internasjonalt ry før han hadde levert en rekke bestillingsarbeider til det burgundiske hoff. Han malte i samme stil som van Eyck og van der Weyden, og hans mennesker er varme og levende, malt i sarte farger og med en utsøkt sans for detaljene. Dette portrettet, Ung mann med medalje, er malt i 1468 og henger nå i Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, Antwerpen.

skulle trives, og de første tilløp til en folkerett ble da også ta tt p å havrettens om råde. I alt dette var nederlenderne m eget aktive og ofte de mest radikale. I 1516 erklærte for eksempel den nederlandske høyesterettspresidenten Nikolas E verardi seilasen p å hav og elver for fri - noe som var klart i strid m ed K a rl 5.s syns­ punkter. O gså i selve spørsm ålet om krig og fred gikk ned er­ lenderne lengst. Franske, engelske og spanske folkerettseksp erter anså krig for lovlig, m en prøvde å skape visse retts­ regler for hv o rd an den skulle føres. D et gjaldt for eksempel beskyttelse av krigsfanger, som u n d er H undreårskrigen gang p å gang var blitt m assakrert. Belgiske og nederlandske jurister derim ot avviste krig som et legitim t redskap for utenrikspolitikken og nektet å anerkjenne erobring som rettsgrunnlag for erverv av den beseiredes eiendom . D et var også en nederlender, Erasm us fra R o tte rd am (1466—1536), som leverte de m est slagkraftige pasifistiske propagandaskriftene i denne krigstiden (se s. 293). Begyn­ nelsen var Dulce bellum inexpertis —krigen er en lyst for dem som ikke h a r prøvd den (1515). Louise og M arg rete h ad d e vært gode venner i sine unge dager. Som m eren 1529 forhandlet de i en m åned om alle de p roblem er som var o ppstått m ellom F rankrike og Spania. D et foregikk i C am b rai i to sam m enbygde hus. D et var skutt et hull i m uren som dam ene forhandlet gjennom . R esu ltatet ble en fredsordning som ble bestem m ende for hvorledes F rankrike kom til å se ut. Louise o p p n åd d e at habsburgerne gav endelig avkall p å B urgund og godtok inndragelsen av B ourbon’enes store len. T il gjengjeld o p p ­ gav h u n Frankrikes interesser i Italia og landets allianse m ed tyrkerne. D et var tyrkerne som p å dette tidspunkt voldte K a rl 5. størst hodebry, d a de rykket helt fram m ot W ien og habsburgernes arveland (se s. 145). M en Frans kunne ikke få Italia u t av hodet. I de årene som fulgte konspirerte h an bestandig m ed alle K aris fiender, protestantiske fyrster i T yskland og de v an tro i K onstantinopel. N å r keiseren var i vanskeligheter prøvde F rans å u tn y tte det. Innim ellom førte h an en avspennings­ politikk, beseglet m ed forskjellige ekteskapsavtaler. D enne diplom atiske og m ilitære styrkeprøve m ellom de to ledende m akter i V est-E uropa varte i fem ten år, helt til begge p a rte r erkjente at dam enes fred h ad d e vært et m eget godt u ttrykk for styrkeforholdet m ellom dem og avsluttet fiendtlighetene m ed C répy-freden i 1544. I hovedsaken bekreftet den innholdet av den avtalen dam ene h ad d e inngått.

Renessanse nord for Alpene

R e n e ss a n s e n o rd fo r A lpene D et er m ulig at den tiltrekning Italia øvet p å de europeiske storm akter ikke h ad d e noe m ed landets kulturelle blom st­ ring å gjøre. M en landets politiske avm akt ble u n d e r alle om stendigheter fulgt av en kulturell ekspansjon. M ilitæ rt og politisk ble Italia erobret. K u ltu relt erobret det sine erobrere. D et v ar særlig tydelig i Frankrike. A t L eonardo da V inci flyttet til Frankrike i 1506 var sym ptom atisk. Ikke slik å forstå at renessansen nord for A lpene begynte m ed franskm ennenes innm arsj i Italia i 1494. E uropas an d re store økonom iske pol i senm iddelalderen, Belgia, særlig F lan d ern , som den gang også om fattet de nordfranske byene, v ar det andre store arnestedet for renessansen. I kunsten begynte perspektivet og landskapsm aleriet å bryte fram hos D irk Bouts (ca. 1420—75), den realistiske p o rtre tt­ kunsten hos J a n van Eyck (ca. 1390-1441) og H ans M em ling (ca. 1435-94). D et varte derim ot lenge før nederlenderne m estret italienernes sikre kjennskap til m en ­ neskekroppens anatom i. E n før hum anistisk bevegelse kan konstateres i F rankrike alt p å 1300-tallet. K a rl den vise (1337-80), regent fra 1356, konge fra 1364, v ar en ivrig boksam ler. De m er enn tusen bind h a n h a d d e ervervet, kom til å danne kjernen i ettertidens franske nasjonalbibliotek. H a n fikk oversatt oldtidsforfattere som Livius, Aristoteles og A ugustinus til fransk. Skjønt h a n h ad d e hendene fulle m ed å få F rankrike p å fote igjen etter katastrofen ved Poitiers, om gav h an seg gjerne m ed lærde m enn. E ttertid en h a r særlig husket Nicole O resm e (se bd. 8, s. 316) og T hom as de Pisan, den siste im idlertid mest p å grunn av sin d a tter C hristine (se illustr. s. 176). Pisan er for øvrig et eksempel p å at italienerne fant veien til F rankrike lenge før L eonardo. D et gjaldt også P etrarca, som b lan t an d re O resm e h ad d e kontakt m ed. B rytningen m ellom gam m elt og nytt, m ellom m iddelal­ der og renessanse illustreres godt av denne kretsen. S am ti­ dig m ed at astrologen Pisan brukte svart m agi for å få has p å engelskm ennene ved å lage dukker av dem , u ttry k te O res­ m e sin forakt for astrologi og m agi og m ente at jorden var ru n d som en ball og dreide ru n d t seg selv. I sin pengeteoretiske av h an d lin g De Moneta, som K a rl 5. la til g ru n n for sin stabile pengepolitikk, viste h a n en forbausende forståelse for sam m enhengen m ellom pengepolitikk, økonom i og finans­ politikk. M en selv hos h am brytes nytt og gam m elt, slik som n å r h a n i en k o m m en tar til Aristoteles skriver:

251

Jan van Eyck, som malte dette selv­ portrettet i 1433, var også - som senere Hans Memling - hoffmaler hos hertugen av Burgund. Filip den gode brukte ham endog noen ganger som diplomatisk utsending til Spania og Portugal. Det meste av sitt liv bodde han i Gent og Brugge. Og fra hans atelier strømmet det ut en rekke landskapsbilder, portretter og bilder med religiøse motiver - alt malt med en utsøkt sans for farger, lys og perspektiv. Se for eksempel bildet av Arnolfini og hans brud side 199. Dette selvportrettet henger i National Gallery, London.

252

Barbarenes tid

«S kjønt d et jev n e folk verken h a r forstand p å å u tfo rm e politikk eller lover, er d et u tm erk et g odt i stan d til å se feilene og o p p d ag e noen sa n n h e te r som k an være n y ttig e for lovgiverne, slik at de u n n g å r feiltagelser. D erfor skal m a n lytte til det.»

Renessansedikteren Francois Rabelais' groteske, grovkornede og muntre romanfigur, storspiseren Gargantua. Utsnitt av en illustrasjon i en nederlandsk utgave av Rabelais' Gargantua fra 1741. Romanen er en kraftig satire over tidens skinn­ hellighet og pedanteri, men gir samtidig uttrykk for et optimistisk syn på livet, som er fullt av m ulig­ heter.

H e r brytes m iddelalderens forestilling om fyrsten som folkets m an n og den nye tids tanker om fyrsten som statens representant. K a rl selv representerer p å m ange m åter den nye tids fyrste. E tter det voldsom m e psykiske sjokket ved Poitiers, der h a n h ad d e sett sin ridderrom antiske far og lillebror bli ta tt til fange av engelskm ennene, tok h a n i sin statsm annskunst klart avstand fra de krigerske ridderidealene. M en p å sam m e m åte som italienerne la h a n stor vekt p å veltalenhet og p ro p ag a n d a som politisk redskap. T il «renessansetrekkene» hos K a rl kan kanskje også regnes at h an ansatte grunnleggeren av la cuisine franfaise, T aillevent, som kokk. H vor travelt h an enn h ad d e det m ed statssaker og bøker, satte h a n likevel pris p å et godt m åltid m at. M en etter K aris død gikk det i nesten h u n d re år nedover bakke m ed Frankrike. Sam m enslåingen av B urgund og F lan d ern i 1384 etter Filip den dristiges ekteskap m ed M argrete, d a tte r av grev L udvig av Nevers, betydde til gjengjeld at det oppstod en fransk stat, eller rettere sagt et hoff, som kom til å spille en betydelig rolle i renessansen no rd for A lpene. Særlig som kunstm esener kom burg u n d ern e til å gjøre seg gjeldende. I litteratu ren v ar antikksverm eriet m erk b art alt hos diktere som C hristine de Pisan (1365—1430) og E ustache D escham ps (1346—1407). D et virker im idlertid som noe utvendig påklistret som etter hvert u ta rte r til språklig jåleri, som først Frangois V illon (1431—etter 1463) og siden Frangois R abelais (ca. 1495-1553) gjorde n a rr av. M ed sine burleske ro m an er Pantagruel (1532) og Gargantua (1534) blir R abelais stående som selve gallionsfiguren i den franske renessanselitteratur. E n d a B urckhardt skriver om den ita­ lienske renessanse, griper selv h an til R abelais for å finne det m est konsentrerte uttrykk for «renessansens ånd»: Fay ce que voudras - gjør som d u vil, er den eneste regel i hans hum anistiske idealkloster T hélém e som beskrives i G a rg an ­ tu a (ordet er gresk og betyr «fri vilje»). D en franske renessansen er også blitt kalt «m enneskeåndens selvstendighetserklæring». D et er ikke b are renessansens ånd, m en også den franske renessanses arkitektur som avspeiler seg i T hélém e, som h a r lånt trekk fra slottene Bonnivet og C hantilly og Frans 1.s slott C ham bord i den vakre L oiredalen. D en ble det egentlige grosted for den franske renessan-

Renessanse nord for Alpene

253

Margrete av Navarra, Frans 1 .s to år eldre søster, er en typisk represen­ tant for de begavede renessansekvinner. Hun var Katarina av Medicis bestevenninne, var livsglad og klok og støttet kunst og litteratur der hun kunne. Blant annet var hun Rabelais' beskytterinne. Hun skrev også selv - dypt religiøse dikt og kortere historier i stil med Boccaccios Decamerone. Disse novellene, 70 i alt, ble først utgitt etter hennes død under tittelen Heptaméron og vakte en viss oppsikt på grunn av Margretes åpenhjertige beskrivelse av erotiske scener.

se. H e r levde og døde L eonardo d a V inci. H e r levde dikteren Pierre de R onsard, her ble L udvig 12. og lyrikeren og språkforskeren Joachim d u Bellay født. F rans 1. og hans litteræ rt begavede søster M argrete av N a v a rra (1492—1549) er gjerne blitt oppfattet som de typiske renessansefyrstene, livsglade og skjønnhetselskende, beskyttere av kunst og litteratu r. M en g jennom bruddet kom im idlertid alt u n d er L udvig 12. og A nne de B retagne etter de italienske felttogene. Sam m ensm eltningen av fransk og italiensk k u ltu r ble understreket ved at deres d a tte r R enée inngikk ekteskap m ed hertu g en av F e rra ra i 1528. H u n gjorde det lille hoffet til et sam lingssted for både franske og italienske intellektuelle. E tter hvert ble det også et e ttertrak tet asyl for forfulgte p rotestanter fra begge land. D enne kontakten m ellom reform asjon og renessanse var ikke noe enestående for Frankrike. V i finner den også i reform asjonens egentlige hjem land T yskland.

Staten i støpeskjeen

I m iddelalderens V est-E uropa var «kristenheten» identisk m ed k u ltu ro m råd et, og først i løpet av 1400-tallet, i den tidlige renessanse, kom den klassiske betegnelsen E u ro p a i bru k igjen. K irkens enhet ble sym bolisert ved dens organisasjon m ed paven i sentrum , slik den politiske enhet ble u ttry k t ved lenspyram iden m ed keiseren p å toppen. M en gjennom hele høym iddelalderen fortsatte den lange og seige kam p en m el­ lom keiser og pave.

Motstående side: Gatescene i en flamsk by på 1400-tallet. To unge, motebevisste menn er iført vams og slike hoser, som senere utviklet seg til bukser. De eldre herrene er kledd i kappe. På grunn av den raske befolkningsvekst i byene, ble det vanlig å bygge hus i flere etasjer innenfor bymurene. De spisse gavlene er karakteristiske for nordeuropeiske bygårder.

D et ty sk e k e ise r r ik e D et tysk-rom erske keiserrike v ar m eget vidstrakt og om fat­ tet en langt større del av M ellom -E uropa enn noe senere tysk rike. (Historisk atlas, k art nr. 67.) N ordgrensen lå ved elva E ider, og i vest hørte N ederlandene og det nåvæ rende Belgia m ed en stor del av N ord-F rankrike og L othringen til keiserriket. Dessuten var keiseren også konge av B urgund. T il keiserriket hørte endelig kongeriket Italia, i praksis N o rd -Italia (bortsett fra V enezia-kysten), selv om pavens økende m akt og den voksende selvstendighet i de italienske bystater holdt p å å gjøre keiserm akten illusorisk. O gså kongeriket Bdhm en, det nåvæ rende Ø sterrike og deler av det nåvæ rende Jugoslavia hørte inn u n d e r riket. U n d e r de langvarige kam pene m ellom keiser og pave ble den sterke keiserm akten svekket, og fra slutten av 1200tallet arvet ikke keiseren lenger m akten, m en ble valgt. De sju ledende territorialfyrster h ad d e som kurfyrster (dvs. valgfyrster, sml. det norske ordet å «kåre») retten til å velge keiser, og de forsøkte gjerne å hindre at en ny keiser ble ta tt fra sam m e slekt som forgjengeren. R esultatet var at keiserne ble m er interessert i å styrke sine fam iliefyrstedøm m er enn den keiserm akt som slekten sannsynligvis likevel ville m iste ved neste valg. Følgelig ble det etter hvert de store territorialherrer som kom til å få den reelle m akt. I 1408 karakteriserte en professor ved universitetet i H eidelberg forholdene i T yskland slik: « H er o p p trer en­ hver greve eller friherre, hvor fattig h an enn er, som konge i

256

Staten i støpeskjeen

sitt eget om råde. E nhver by (dvs. riksstad) utøver kongelig m yndighet innenfor sine m urer.» D et var ikke m ye keiseren kunne stille opp m ot et slikt kaos av innbyrdes stridende sm åstater. F or å sikre et m instem ål av orden sluttet m ange fyrster og byer innbyrdes landefred, dvs. forbund som skulle sikre freden i et m indre landom råde. O g i løpet av 1400-tallet ble det flere ganger reist krav om en riksreform. M en selv om d et ble skapt en overdom stol, riksretten, og oppstilt visse ram m er for en rikshær, var ikke de sterke fyrstene særlig tilbøyelige til å avgi den m yndighet de etter hvert h ad d e o p pnådd . R iktignok ble riksdagen ofte innkalt. M en i m otsetning til an d re lands stenderforsam linger ble den tyske riksdag, p å g ru n n av den politiske utvikling, m er og m er d o m in ert av en forsam ling av utsendinger fra de m ange fyrster og rikssteder. D et ble også bevilget beskjedne skatter til riksform ål, etter 1500 særlig for å bekjem pe tyrkerfaren. M en betingelsen var at keiseren ikke gjorde forsøk p å å styrke sin m ak t p å fyrstenes bekostning. E nkelte større fyrstedøm m er som B randenburg, Bayern eller Sachsen, h a d d e frem tiden for seg. H e r o p p tråd te selvstendige stenderforsam linger, og her søkte fyrstene å skape den nye tids sterke statsm akt. '

:

S e n m id d ela ld erk irk en R iktignok h ad d e paven beseiret kongem akten p å 1200tallet, m en det viste seg snart at u ten støtte fra verdslige fyrster, kunne ikke pavedøm m et fungere. M er og m er kom pavene u n d e r fransk innflytelse, og d a pave Bonifatius 8. i 1302 kom i strid m ed den franske konge, endte det m ed nederlag for paven (se bd. 8, s. 165 f.). E ttersom R o m a all­ tid h a d d e vært en politisk urolig by, tok pavene n å sete i A vignon, som kulturelt sett var en fransk by. M en den lå på østsiden av R hone, og form elt og statsrettslig tilhørte den derfor keiserriket. Likevel kom A vignon-pavene u u n n g å e ­ lig u n d e r betydelig fransk politisk innflytelse. M ed tiden ble dette et av de m ange ankepunkter m ot pavedøm m et. I løpet av 1200-tallet var kirkeretten (den kanoniske rett) blitt utviklet til et innviklet system som krevde profesjonell hån d terin g . V ed universitetene ble det u td a n n e t en strøm av kirkerettsjurister, og de kom til å spille en ledende rolle både ved pavehoffet og i kirkene i de enkelte land. M e r og m er ble kirken et kolossalt em betsm askineri. Innviklede rettssaker ble appellert til paven, som skapte et

sett m eget profesjonelle dom stoler. O ftere og oftere ble det paven selv som u tn evnte innehavere av høyere kirkeem beter, i praksis naturligvis gjennom sin voksende sentraladm i­ nistrasjon. M en et slikt byråkrati er kostbart, og det ble derfor nødvendig b åde m ed utnevnelsesgebyrer og rettsavgifter. Selv om korstogene i realiteten var opphørt, forsøkte pavene n å og d a å pålegge alle kirkelige em beter i E u ro p a «korstogsskatt». Dessuten fant den p å å arrangere «jubel­ år» d a de from m e kunne skaffe seg betydelige avlatsprivilegier. D et første ju b elår ble holdt i 1300, (se bd. 8, side 332). A llerede i 1350 kom et nytt jubelår, og om ikke lenge ble det nyttig m ed ju b elår hvert 25. år. D enne voksende sentralisering, som førte til at flere og flere viktige avgjørelser ble ta tt ved pavestolen, ble ikke alltid følt som like behagelig. O fte ble det klaget over at paven foretrakk å utnevne sine egne em betsm enn til lokale

Reparasjon, utvidelse og bygging av kirker. Tre utsnitt av et fransk hånd­ skrift fra 1448. Utsnittene på m ot­ stående side viser bruk av stiger ved taktekking og tårnarbeid med stillas. Utsnittet på denne siden viser grunnarbeidet ved en kirkeutvidelse. Murerne og håndlangerne er i full gang med å legge opp teglsteinsmuren, mens to steinhuggere for­ bereder søylene. I forgrunnen til høyre blandes kalk.

258

Staten i stopeskjeen

Formålet med munkenes klostertilværelse var primært at de skulle leve et gudfryktig liv og be for menneskehetens frelse. Men etter hvert som klostrenes jordegods økte, ved gaver og kjøp, krevdes en større administrasjon. Dette franske bildet fra 1466 viser et møte mellom abbeden og klosterets jordleiere. En munk sitter med en bok, kanskje jordboken med fortegnelse over de godsinntekter klosteret har krav på. En annen noterer flittig og to andre teller penger.

kirkeem beter i stedet for fortjenstfulle innfødte som jo kjente de lokale problem er bedre. O g selv for den mest pavetro biskop kunne det være ubehagelig at hans rettsavgjørelser og lokale utnevnelser ble om støtt av pavestolen. D en voksende fyrstem akt begynte dessuten å føle de effektive kirkelige dom stoler som en trussel m ot kongens dom sm akt. F or i praksis var det ikke alltid lett å avgjøre hvor grensen gikk m ellom de to rettssystem er. O g ikke m inst gav det g ru n n til kritikk at betydelige pengesum m er å r etter å r forsvant u t av riket til pavestolen. Sist p å 1300tallet søkte det engelske p arlam en tet rett og slett å forby at rettssaker, uansett art, ble anket til instanser utenfor riket, og en «valutalov» skulle hindre utførsel av edelm etaller. T ak k et være økende kjennskap til rom erretten ble de verdslige sam funn m er og m er i stand til selv å bygge opp tidsmessige rettssystem er. O g i de italienske handelsbyene oppstod det republikanske forfatninger som lett kom i konflikt m ed en kirke som h ad d e en organisasjon som i b u n n og g ru n n var føydalt oppbygd.

Grensene for kirkemakten

G ren sen e fo r k ir k e m a k te n I P adova, en uavhengig og blom strende by m ed et m oderne universitet, gav M arsilius av P adova allerede i 1324 uttrykk for denne opposisjon m ed boken Defensor pacis Fredens forsvarer. E tter rom errettslig m ønster bygde h an p å ta n ­ ken om folkesuverenitet. D et verdslige sam funn b u rd e selv velge sin hersker og selv gi seg sine lover. F or h a m v ar ikke kirken identisk m ed det ytre m ak ta p p a ra t som paven ledet, m en m ed den hellige alm innelige kirke, som det heter i trosbekjennelsen, dvs. «alle sanne troende», en «usynlig» kirke, hvor strengt ta tt bare G u d kjenner m edlem m ene. Som en konsekvens av dette burde kirkens øverste ledelse være en kirkeforsam ling, konsilet, der både geistlige og verdslige skulle være m ed ifølge M arsilius’ oppfatning. Paven skulle b are h a en beskjeden forrettighet n å r det gjaldt tittel og æresbevisninger. I prinsippet b u rd e denne kirke begrense seg til ren t åndelige oppgaver, og følgelig var det ingen som helst g ru n n til at den satt m ed så store rikdom m er, det v ar for eksempel unødvendig at de tyske erkebiskopene skulle herske over store fyrstedøm m er. N aturligvis bannlyste paven M arsilius, og flere av hans læresetninger ble fordøm t som kjetterske. M en skriftets hovedideer dukket opp gang p å gang i tiden som fulgte, og i reform asjonstiden lot H enrik 8. av E ngland verket trykke. E ttersom det fortsatt var strid m ellom keiser og pave og ettersom den radikale fløy av fransiskanerne aldri h a d d e opp g itt fattigdom sidealet, fant beslektede ideer et tilflukts­ sted hos keiser L udvig av Bayern. D en engelske fransiskaneren W illiam O ccam , som døde u n d er svartedauden i M iinchen i 1349, benektet til og m ed at paven var ufeilbarlig. H a n hevdet at også keiserm akten var innstiftet av G ud, og m ente at konsilet b urde være kirkens høyeste autoritet. E n helt spesiell betydning fikk hans erkjennelsesteori som åp n et nye innfallsvinkler til gam m elkjente problem er. Særlig holdt h an oppgjør m ed m iddelalderens glede over begrepsdannelse og trangen til å reise systemer bygd på begrepene. For høym iddelalderens filosofer var ideene evige og allm enngyldige, m ens de konkrete gjenstander som om gir oss, b are var ufullkom ne uttrykk for begrepene eller ideene som h ad d e evig gyldighet. R en t teologisk kun n e dette for eksempel bety at den hellige alm innelige kirke aldri kun n e ta feil ettersom den er et ideelt begrep, u an sett om den konkrete kirke som paven ledet, utm erket godt kunne bestå av enkeltm ennesker som langt fra alltid levde opp til idealene.

259

Den engelske fransiskanermunken William Occam (Ockham) (ca. 1290-1349) ble innblandet i de radikale fransiskanemes strid med paven om overholdelse av det strenge fattigdomsidealet. Han ble lyst i bann i 1328 og søkte tilflukt hos den tyske keiser. Occams filo ­ sofiske skrifter ble godt mottatt, vidt spredt og fikk stor betydning for senmiddelalderens åndsliv. Han vant ry som Doctor singularis et invincibilis - den enestående og uovervinnelige doktor. Denne lille tegningen av ham finnes i margen til et av hans manuskripter, men det er neppe noen portrettlikhet.

260

Staten i støpeskjeen

Jan Hus (13 7 4 -1 4 1 5 ). Utsnitt av et stikk fra tiden etter reformasjonen. Hus ble ordinert som prest i 1401 og tilbrakte det meste av sin tid som lærer ved universitetet i Praha og som prest i Betlehemskirken like i nærheten. Han gikk til angrep mot prestenes korrupsjon og kritiserte sitt folk for at de dyrket bilder, trodde på falske mirakler og foretok val­ farter basert på overtro. Videre kritiserte han kirken for at den ikke ville dele ut vinen til vanlige men­ nesker under nattverdsmåltidet og fordømte salget av avlatsbrev. Hans sterke angrep, som også ble fremført på kirkemøtet i Konstanz, førte til at Hus måtte bestige bålet (se s. 262).

T il dette hevdet O ccam at m an m åtte ta utgangsp u n k t i enkeltfenom enene. Begrepene var og ble abstraksjoner som m enneskene had d e skapt. N aturligvis kunne de være til stor hjelp n å r det gjaldt å holde orden p å de m ange konkrete gjenstander og iakttagelser, m en heller ikke m er. Slik å p n et O ccam nye veier for tenkningen, og resultatet ble i høy g rad en oppløsning av høym iddelalderens skolastikk m ed dens fornem m e enhet m ellom tro og viten. U n d e r reform asjonen fikk d eb atten m ellom konservative skolastikere og O ccam s tilhengere stor betydning, siden b lan t an d re L u th er var overbevist O ccam -tilhenger. M en selv om kirken i og for seg var ganske auto ritæ rt oppbygd og selv om den verdslige stat gjennom rom erretten betonte nødvendigheten av en sterk fyrstem akt, inneholdt både kirke og stat sterke antiautoritæ re elem enter. F ra rom erretten hentet m an prinsippet om at nye regler ikke b u rd e gjennom føres u ten at alle som ble b erø rt av dem , p å en eller an n en m åte h ad d e vært spurt. O g i siste instans stam m et m akten fra «folket» (folkesuverenitet). T ilsvaren­ de h ad d e kirken alltid hevdet at ingen h ad d e plikt til å adlyde en «urettferdig» konge. Slik oppstod i E u ro p a det interessante fenom en at sam tidig som stat og sentralm akt vokste betydelig i tiden som fulgte, ble det utviklet et felles kulturtrekk som gikk u t p å at «m akten» strengt ta tt b are b u rd e adlydes n å r den var «rettferdig».

D et sto r e s k is m a I 1378 flyttet en nyvalgt pave p å ny til R o m a u n d er internasjonal begeistring. M en som m ottrekk valgte de franskvennlige kardinalene en m otpave som fortsatt resi­ derte i Avignon. R esultatet ble D et store skisma, d a m an i 50 år h a d d e to, ja, en stund hele tre, paver som kjem pet seg imellom . E uropas m ange statssam funn valgte naturligvis p arti etter praktisk-politiske m otiver. Selv om det strengt ta tt ikke var noen forskjell p å de ulike pavenes teologiske syn, betydde splittelsen en vesentlig tilbakegang for selve pavedøm m ets autoritet. O gså det økonomiske g runnlag vaklet. (Historisk atlas, k art nr. 73.) U n d e r den krise som befolkningen og lan d b ru k et gjen­ nom gikk p å 1300-tallet, var oppstand en alm innelig fore­ teelse. M en også b lan t de lærde ved universitetene gjæret det. I E n gland frem satte O xford-teologen Jo h n W iclif (ca. 1324-84) m eget radikale teorier. H a n nøyde seg ikke m ed

DEL

PONTEFICÉ

Li ELA

de tradisjonelle angrep p å pavem akten og m ed å legge vekt p å den evangeliske fattigdom . Slikt h ad d e m an h ø rt gang p å gang. M en hans angrep p å ytre gjerninger som m unkevesen, pilegrim sreiser osv. og hans understreking av at den sanne kirke kun bestod av G uds spesielt utvalgte, ram m et g ru n n lag et for selve kirkelæren. N ærm est ved en tilfeldighet kom bohm iske studenter i besittelse av noen av Wiclifs skrifter, og de kom til å påvirke J a n (Johan) H us. Særlig la H us vekt p å at også lekfolk b u rd e få vin ved nattverdsbordet og ikke bare brød (hostien), slik det h ad d e vært vanlig siden ca. å r 1000. De nye synspunkter ble snart knyttet sam m en m ed en antitysk bohm isk nasjonalfølelse. Selv kom H us m ed g aran ti om fritt leide til kirkem øtet i K onstanz (1414—18) som særlig skulle forsøke å sam le den splittede kirke igjen. Ikke bare ble hans synspunkter for­ døm t. T il tross for at h an h ad d e fritt leide, ble h an b ren t på bålet som ubotferdig kjetter. D erm ed brøt det u t oppstand i Bohm en. D en tsjekkiske lavadelsm annen J a n Z izka viste seg u n d e r disse uroligheter som en frem ragende feltherre. G ang p å gang førte h an bohm iske hæ rer p å plyndringstokt langt inn i T yskland. I 1433 m åtte m an inngå kom prom iss

P U Z A

DE S A M T O

P I ET R 0

Den nye Peterskirken i Roma ble påbegynt i 1506, men stod ikke ferdig før kuppelen - tegnet av Michelangelo - var reist i 1590. Først i 1626 var kirken endelig ferdig. Noen vil kanskje si at den ikke var fullført før Berninis søyle­ ganger ble reist i slutten av 1660årene. Men den nye kirken ble tatt i bruk lenge før det. Dette anonyme kobberstikket fra midten av 1500tallet viser en stor menneskemasse samlet på plassen for å motta pavens velsignelse. Han står, som i våre dager, under en baldakin i annen etasje.

262

Staten i støpeskjeen

Jan Hus er lenket rundt hals og ben til stangen, og risknippene er stablet opp omkring ham. Det kan settes ild til. Tresnitt i den engelske boken Foxes Book of Martyrs (1536) som bevisst gjorde en rekke kjente kjettere til forløpere for reformasjonen og dermed i lang tid opprettholdt mange protestanters hat til alt katolsk. At Hus fikk slik tilslutning i sitt hjemland, skyldtes dels at han også ble oppfattet som en tsjekkisk opprører mot tyskernes dominerende holdning i Bdhmen.

og tillate bohm erne å m otta n attv erd en i begge skikkelser, dvs. både brød og vin. R iktignok fikk K onstanz-konsilet gjort slutt p å skismaet. M en de fortsatte krav om en kirkereform «i hode og lem m er», dvs. fra topp til b u n n , førte ikke fram , for de nye pavene gjenopptok snart den autoritæ re sentraliseringspolitikk som deres forgjengere h ad d e ført. R eform kravene ble likevel fortsatt reist like sterkt som før, og fra 1431 til 1449 satt et konsil sam let i Basel for å drøfte reform er. B lant annet fordi paven la hindringer i veien, ble forsam lingen radikalisert. De m er m oderate biskopene drog sin vei, og deretter valgte en m indre representativ opposisjon av lavgeistlige og universitetslærde rett og slett en ny pave, Felix 5., verdenshistoriens siste m otpave. M en resultatet ble b are at rom erpaven n å henvendte seg direkte til fyrstem akten over hodet p å lokalkirker og konsil. I det ene land etter det annet ble det sluttet konkordater, avtaler m ellom pave og fyrste, og slik oppn åd d e også den voksende statsm akt betydelig innflytelse p å kirkens saker i de respek­ tive land.

Europas enhet

263

Hussittenes fører Jan Zizka (ca. 1370-1424) på vei mot Tyskland i spissen for den tsjekkiske bondehæren. Illustrasjon i et samtidig håndskrift.

E u ro p a s en h et E gentlig kan det synes underlig at V est-E uropa, som var delt i så m ange statsdannelser og h ad d e så m ange og forskjellige språk, fortsatt selv m ente at om rådet utgjorde en helhet. D en sam lende faktor var tross alt kirken, som ikke bare organiserte store fellesmøter, konsiler, m en som tidlig h ad d e utviklet en effektiv m øtevirksom het p å flere plan. De store reform m unkeordener som for eksempel cistercienserne holdt regelmessige m øter m ed utsendinger fra hvert enkelt kloster. M en i tillegg h ad d e det lenge vært skikk at erkebiskopene sam let bispene i sine o m råder for å drøfte felles problem er. Dessuten holdt hver enkelt biskop synode en eller to ganger om året. D er ble lokale rettssaker, for eksem pel tiendespørsm ål avgjort, og der ble forordninger av lokalkirkelig a rt forkynt. O gså de verdslige sam funn kjente til slike m øter. I N o rd en spilte for eksempel landsdelstingene en viktig rolle, ikke bare for rettspleien, m en også n å r det gjaldt forkynnel­ se av nye lover. D a sam let store m enneskem engder seg, og ofte ble det h oldt m arken sam tidig m ed tingsam lingen.

264

Staten i støpeskjeen

Nordisktingforsamling i første halv­ del av 1500-tallet. Tegning i Olaus Magnus' store verk om de nordiske folks historie (se s. 39). To menn bringer sin sak inn for «stokkemennene» som de ofte ble kalt fordi tingmennene var benket på en stokk.

R iktignok reiste m iddelalderkongene mye. Dels skyldtes dette at kongens inntekter ble b etalt i n atu ralia, slik at kongen og hans hoff rett og slett m åtte spise seg gjennom landet. M en m inst like stor rolle spilte det at kongem akten b are ved selvsyn kunne sikre seg at dens p å b u d virkelig ble utført. I tillegg foregikk det en livlig m øtevirksom het. U n d e r føydalsystem et var fyrstens vasaller forpliktet til å bistå sin herre ikke b are m ed d åd, m en også m ed råd. O g rådsm øter var det ofte. M ed tiden ble disse «sam taler» (hvorav ordet parlam ent) m ange steder utviklet til faste institusjoner, særlig i A ragon og Sør-Frankrike, og derfra bredte skikken seg til E n gland og etter hvert til det meste av E uropa. Siden sam funnet v ar bygd opp av stender, satte dette sitt preg p å de representative forsam linger. K irke, adel og tredjestand var den alm innelige orden. M en flere steder (blant annet i E ngland) skjelnet m an m ellom fyrstens storvasaller, både kirkelige og verdslige, som skulle tilkalles personlig, og den lavere befolkning, lavadel og byrepresentanter. Disse forsam lingene ble gjerne innkalt i krisetider, n å r kongem akten ønsket bred oppslutning for eksem pel om utskrivning av skatter. M en u n d er svake fyrster kunne de bli et redskap for ærgjerrige politikere, og i senm iddelalde-

Fuggerne

265

ren søkte fyrstene mest m ulig å u n n g å å innkalle forsam lin­ gene siden de ofte reiste krav om reform er, utskifting av upopulæ re rådgivere og an d re m otytelser som betingelse for å bevilge skatt.

F u ggern e Disse m øtene, som både var m ange og regelmessige, trakk til seg store m enneskem engder, for her var det n y tt å høre. O g m ange kirkelige forsam linger tiltrakk seg folk som drev handel. D et er nok å m inne om at ordet messe b lan t sine m ange betydninger også betegner et spesielt forretnings- og handelsm øte. Stadig oftere h ad d e pavene begynt å gjøre bruk av italienske handelshus ved innkreving av de tallrike tilgodehav en d er paven h ad d e ru n d t om i E uropa. D et var vanskelig og ofte m eget risikabelt å transportere penger (dvs. edelm etaller) over lange avstander, og derfor utviklet italienerne et system for finanskom m unikasjon. M en også utenfor Italia dukket det opp flere og flere store handelshus. I senm iddelalderen fikk bergverksdriften et n y tt oppsving i T yskland og i nabolandene i øst, B ohm en og U n g arn . D en økte m engden av edelm etaller kom binert m ed fyrstenes fortsatte forringelse av m ynten (datidens «inflasjon») førte sm ått om senn til at det begynte å utvikle seg et pengeøkonom isk sam funn. N å fikk også N ordE u ro p a råd til å u tm y n te store sølvm ynter av sam m e verdi som en gylden, den nederlandske etterligning av de italien­ ske gullm yntene. I 1484 ble det u tm y n tet slike sølvgylden i T irol, og etter at det v ar funnet nye, rike sølvleier i

Fordi behovet for penger var stadig økende i «den moderne stat», ble det ofte skrevet ut ekstraskatter. Men det var tilsynelatende ingen som betalte skatten med glede bøndene raste. Det var derfor klokt - eller i hvert fall påkrevd - at skatte­ oppkreverne møtte fram mannsterkt og godt bevæpnet. Tresnitt i Olaus Magnus' IMordenhistorie fra 1555.

266

Staten i støpeskjeen

Joachim sthal i Bdhm en, begynte m an å kalle den sølvgylden som ble u tm y n tet her i 1519, for en thaler, et navn som i N orden snart ble til en «daler». I riksbyene i Sør-T yskland fantes det en blom strende tekstilindustri. M en som i Italia begynte de rikeste kjøp­ m ennene og fabrikantene ofte å delta i pengeforretninger, dvs. de ble bankierer. B lant de aller mest berøm te handels­ hus v ar fam ilien Fugger fra A ugsburg, som snart utvidet sine interesser til også å om fatte gruver i T irol, U n g a rn og Schlesien, ja, til slutt også et kvikksølvmonopol i Spania. Slektens store m an n var Jaco b Fugger den yngre (død 1525) som utvidet firm aet m ed filialer og kontakter fra I ta ­ lia (V enezia og R om a) til N ederlandene (A ntw erpen). I forbindelse m ed dette skapte han et etterretningsnett som u n d e rre tte t h a m om alle tegn til politisk uro som kunne få konsekvenser for m arkedet. Storm aktene som alltid v ar i beit for k ontanter, fridde til hans gunst, paven adlet h am i 1511, og i 1514 ble h an til og m ed riksgreve. D et spilte selv­ sagt en stor rolle at han ved keiservalget etter M axim ilian stilte m idler til rådighet for seierherren K a rl 5., m ens m o t­ k an d id aten F rans 1. av F rankrike fant hans kasse lukket. Den tyske finansmannen Jacob Fuggerden yngre (1459-15 25). Utsnitt av et samtidig tresnitt. Fuggers firma hadde forbindelse med de fleste byer i Europa, og i firmaets glansperiode lånte han ut penger både til paver og keisere. Flan hadde investert penger i gruve­ drift, spesielt i Karl 5.s riker, og firmaet var også tidlig interessert i de store oppdagelser. Flan forsynte blant annet Magellan med et parti varer som skulle brukes som byttemiddel under jordomseilingen. Jacob Fugger var for øvrig så sikker på seg selv og sin makt at han kunne skrive purrebrev til sin evige debitor, keiser Karl 5. Flan minnet Karl om at «Deres Majestet ikke ville ha fått den hellige romerske krone uten min hjelp». Og anbefalte keiseren å betale sitt lån tilbake uten nølen. Det gav resultat.

P a p ire ts se ie r sg a n g O ppfinnelsen av pap iret —eller rettere sagt innføringen av denne opprinnelig kinesiske oppfinnelsen i E u ro p a —spilte en rolle som ikke m å undervurderes. T idligere m åtte m an slakte en sau og spesialbehandle skinnet gjennom lengre tid for at det skulle bli et stykke pergam ent. F orfatteren m åtte m ed an d re ord tenke seg godt om før h an skriftfestet noe. Ingen forfatter kunne gjøre seg h åp om å bli bevart for ettertiden hvis h a n ikke h ad d e en organisasjon, for eksem ­ pel et kloster, i ryggen. P ergam ent v ar likevel lenge i bruk, særlig ved høytidelige anledninger, for eksem pel til forfatningsdokum enter, tra k ­ tater, innstiftelse av universiteter og lignende. D a den unge E rik av Pom m ern ble sendt til N orge i begynnelsen av 1400tallet, anbefalte dronning M arg rete h am å bare avgi løfter p å p ap ir, siden dette lenge ble ansett som m indre forplik­ tende enn å skrive p å det m er offisielle (og holdbare) pergam ent. M en m ed p ap iret vokste også pavenes, fyrstenes og handelshusenes korrespondanse. D et ble n å ofte skrevet konsept, utkast til svar, før en avgjørelse ble truffet, og derm ed kan historikerne endelig begynne å påvise en

Fra fyrstedømme til stat

267

egentlig «saksbehandling». Stadig oftere tok m an kopier av de brev m an skrev, og d a kunne m an også kontrollere hva fyrsten egentlig h ad d e forpliktet seg til. O g arkivene vokste. Skjøter og m ange an d re rettshandlinger nedfelte seg i skrift. Regnskapsførselen vokste og m ed den en effektiv regnskapsrevisjon som begynte å stille krav om bilag. E n av de viktigste forutsetningene for den nye tids byråkrati var skapt.

Fra fy r s te d ø m m e til sta t H øym iddelalderens føydalsam funn var i høy grad bygd på en rekke personlige bånd. Bonden had d e et om fattende sett av forbindelser til sin lokale herre, godseieren (som ytet h a m beskyttelse som m otytelse for de avgifter bonden u tred et), og godseieren p å sin side stod i lensforhold til en greve, som igjen kunne være knyttet til et storvasall, for eksem pel en hertug, som a tter stod i vasallforhold til kongen. G radvis gikk hele dette systemet i oppløsning. D e m ange og om fattende kriser p å 1300-tallet m ed u å r og hungers­ nød, pest og evindelige feider og kriger sprengte m ange steder de tradisjonelle b ånd, sam tidig som striden m ellom pave og keiser brøt ned det ideologiske g runnlag for føydalsystemet. Som nevnt ble D et tyske rike etter hvert oppløst i en rekke territorier som reelt var selvstendige. M en ellers er det karakteristisk for senm iddelalderen at i det lange løp var det overalt fyrstem akten som seiret. D et var m ange enkeltfak­ torer som hver for seg bidrog til denne utviklingen. K risen p å 1300-tallet v ar også økonomisk. O gså fyrstene så sine inntekter av gods og annet svinne inn selv om den økte handelen ofte gav gode tollinntekter. M er og m er m åtte de skrive u t skatter, dvs. at de ble nødt til å kalle sam m en de bevilgende forsam linger. O g m ed bedrede k år kun n e bøndene lettere betale skatt, selv om skatten var aldri så upopulæ r og ennå en tid kunne gi gru n n til m otstand. I m otsetning til godseieren var fyrsten altså i stand til å skaffe seg erstatning for tap te inntekter. H ans voksende stab av em betsm enn kunne m er effektivt enn noen gang kreve inn skatter og føre regnskaper som lot seg kontrollere. D erm ed fikk m an om sider også overblikk over pengefor­ bruket, siden m an så sm ått begynte å forsøke og sette opp budsjetter.

Jacob Fugger i sitt kontor sammen med sekretæren og bokholderen Mattheus Schwartz, som fører bøkene med fjærpenn. Det er for øvrig Schwartz som har laget denne miniatyren i 1516. Arkivskapet i bakgrunnen vitner om firmaets om­ fattende virksomhet. På skuffene står navnene på noen av de byene firmaet har forbindelse med: Roma, Venezia, Ofen (Budapest), Krakow, Milano, Innsbruck, Niirnberg, Antwerpen, Lisboa, osv.

j f y w i årnføtfe»)

268

Staten i støpeskjeen

En jernstøper i sitt verksted. Stikk av Jost Amman fra midten av 1500tallet. Her støpes både gryter, kirke­ klo k k e r-o g kanoner. I krigstider ble for øvrig ofte kirkeklokker og annet støpegods konfiskert for at det kunne støpes om til kanoner.

Motstående side: Jan Zizkas geniale oppfinnelse var det mobile artilleri, kanoner plassert på vogner, trukket av hester. Denne tegningen fra slutten av 1400-tallet viser en vognborg som ikke bare hadde et defen­ sivt formål, som her hvor den skal beskytte leiren. Vognene kunne også brukes offensivt. Nederst til høyre er skoddene i en av vognene trukket fra, og en kanonmunning titter fram.

K rig og sta t D en viktigste g ru n n en til å skrive u t skatter var likevel lenge krigen. U n d e r de urolige forhold p å 1300-tallet viste ridderhæ rene at de h ad d e vanskelig for å ham le opp m ed fotfolkets teknikk i en ny tid. N o rm alt var det også grenser for hvor lenge en føydalhær var forpliktet til å gjøre tjeneste — eventuelt bare i 40 dager. M ed skatteinntekter kunne fyrstene n å verve tropper som var lojale så lenge fyrsten h ad d e penger til å betale dem . V elordnede og disiplinerte masser av lansesoldater lot seg ikke renne overende av ridderhæ renes tunge kavaleri. Følgelig kom frem tiden til å tilhøre den feltherre som forstod å kom binere det defensive fotfolket og det offensive rytteri m ed skytevåpen —bue eller gevær. R iktignok ble det tunge kavaleri lenge tradisjonelt rek­ ru tte rt fra det adelige lensoppbud. M en leietropper, både fotfolk og artillerispesialister, ble vervet i stadig større antall. Særlig h ad d e sveitserne o p p n åd d ry p å slagm arken. H absburgfyrstene had d e fra gam m elt av gjort krav p å en viss overhøyhet i Sveits, og var derfor blitt så upopulæ re at de i stedet m åtte forsøke å skape et nasjonalt tysk infanteri, landsknekter (egentlig «landets egne barn», dvs. innfødte tropper). Først et stykke inn i 1500-tallet n åd d e det opp på et internasjonalt nivå. S nart skapte de spanske fyrster sine berøm te tercios, store avdelinger av lansebevæpnet infanteri oppstilt i firkanter, m ens Frankrike lenge vervet skotter m ot den felles fiende, E ngland. N å r oldenborgkongene i K ø ­ b enhavn iblant greide å gjenopprette unionen m ellom de nordiske land, skyldtes det ofte deres skotske leietropper. M en fotfolkets økte betydning fikk også sosiale konsekven­ ser siden noe av bakgrunnen for adelens tradisjonelle m aktstilling forsvant. N å r de kirkelige stridigheter i Bbhm en fikk så stor betydning (se s. 262 f.), skyldtes det ikke m inst at bohm ernes m ilitære leder Zizka brukte den m est m oderne teknikk, b lan t annet vognborger, dvs. et m obilt artilleri trukket av vogner, hvor selve vognene dessuten gav et utm erket forsvar m ot rytterangrep. Særlig krigen til sjøs illustrerer den nye utviklingen. Lenge nøyde m an seg m ed å skrive u t det nødvendige antall skip fra handelsflåten. M en utviklingen av et m arineartilleri krevde en ny stridsteknikk. T idligere var landkrigens kam pm etoder blitt benyttet til sjøs. N å begynte m an å forsøke og utm anøvrere fienden for å skyte hans skip sønder og sam m en p å avstand.

270

Staten i støpeskjeen

Skipskanon fra første halvdel av 1400-tallet, funnet på øya Anholt i Kattegat i 1847. Selve kanonrøret er 160 cm langt og er smidd av jern­ ringer med en diameter på cirka 14 cm. På den ringen som danner munningen, er det festet et primitivt sikte. Kanonen er montert på en cirka 3 meter lang eikestokk. Kruttkannen - kammeret - med hånd­ taket ved rørets bakre ende skal holdes fast med to jernkiler. Det er altså en «baklader», men så primitiv og så lite tett at en stor del av sprengvirkningen gikk tapt. Typen var derfor ikke lenge i bruk.

D ette krevde nye skipstyper, dvs. en begynnende spesiali­ sering etter form ål, og henim ot å r 1500 begynte flere og flere fyrster, som for eksempel kong H ans av N orge og D a n m ark å anlegge kongelige skipsverft for bygging av den nye tidens orlogsskip. I tillegg kom b lan t an n et kanonstøperier og seilm akerverksteder —dvs. en tidlig «industrialise­ ring». D ette krevde igjen økt bokføring, lagerkontroll, lønningslister osv. Særlig skapte ildvåpnene snart krav om standardisering, slik at m an alltid kunne h a den rette typen am m unisjon til kanonene. D et var praktisk å ikke h a for m ange forskjellige slags kanoner om bord. F o rtsatt spilte festningene en stor rolle. M en ridderborgenes betydning sank. T il avløsning for dem ble det bygd riksfestninger, som m ed velplasserte kanonstillinger var beregnet p å å kunne m otstå en beleiringshær. M en disse festningene var det bare den nye tids fyrstem akt som had d e rå d til å oppføre.

] U n io n e n e s tid sa ld e r M en ennå var det langt igjen til «nasjonalstaten». S varte­ d a u d en ram m et u ten persons anseelse, og 1300-tallet er ikke m inst karakteristisk ved at det ene gam le fyrstehus etter det an d re døde ut. D erm ed oppstod det utallige arvefølgekriger over hele E uropa. A rvereglene, som ofte var innviklet og uklare, gav o p p h av til m ange unioner b åde m ellom naboriker og m ellom o m råder som ofte lå langt fra hverandre. E n kort tid (1370) fikk for eksempel Polen og U n g a rn felles konge. M en allerede i 1386 ble L itauens storfyrste polsk konge p å betingelse av at h a n lot seg døpe. D erm ed n å d d e den vestlige kristenhet om sider fram til grensene for den greskortodokse kirke som hersket i Russland. U n g a rn fikk i stedet konge felles m ed Bohm en, og fra 1526 arvet habsburgdynastiet rettighetene. M est vellykket ble den gradvise sam m enslutning av de tallrike sm å fyrstedøm m ene p å Pyrenéhalvøya. M en da S pania u n d er K a rl 5. etter hvert ble innlem m et i det

Skattestat og borgerkonger

271

enorm e habsburgske rike, ble det vanskelig å holde en så broket union sam m en. T idlig p å 1300-tallet ble det gjort forsøk p å en norsksvensk union. M en først u n d e r dronning M arg rete lyktes det i 1397 m ed unionen i K a lm a r å forene alle de tre nordiske riker om et frem tidig kongefellesskap, dvs. slik at hvert rike beholdt sitt indre selvstyre.

S k a ttesta t og b o rg erk o n g er E n forutsetning for dannelsen av den m oderne stat, var at det fantes tilstrekkelige m idler til rådighet. F ra gam m el tid gikk m an hovedsakelig u t fra «at fyrsten kunne leve av sitt eget», dvs. at inntektene fra hans dom ener sam m en m ed tollavgifter, bøter m .v. n o rm alt burde strekke til. Bare helt ekstraordinæ re om stendigheter, som for eksem pel krig, kunne gi g ru n n til å oppkreve skatter - karakteristisk nok ble de lenge betegnet som «ekstraskatter». M en etter h vert som lønnsom heten i jo rd b ru k et sank, strakk ikke dette til for å dekke de krav en ny tid stilte. M a n foretrakk særlig de indirekte avgifter, som liksom kom av seg selv, i F rankrike for eksem pel en trykkende saltskatt. I ann en h alv p art av 1400-tallet skrev den engelske overdom ­ m eren sir Jo h n Fortescue en rekke arbeider om engelsk rett og statsstyre. H a n m ente at en m oderne konge b u rd e h a så rikelige ordinæ re inntekter at alle norm ale utgifter uten videre b u rd e kun ne dekkes av dem . S tatsrådet b u rd e utelukkende sam m ensettes etter kvalifikasjoner, og m an m åtte h a en v elu td an n et stab av em betsm enn som kunne sette den politikk u t i livet som kongen h ad d e fastlagt i statsråd. M en for Fortescue var det en selvfølge at ekstra­ ordinæ re bevilgninger krevde sam tykke av p arlam en tet. M en n å r h an som m otstykke til dette stilte opp det gjenreiste Frankrikes sterke kongem akt, ville en sentralt plassert iakttager, statsm annen og forfatteren P hilippe de C om m ynes, neppe gi h a m rett. O gså h an ønsket en sterk sentralm akt, og h an h ad d e i lange tider vært en betrodd m ed arb eid er b åd e hos L udvig 11. og hos K a rl 8. av F rankrike. M en også for denne høyaristokratiske statsm ann var det en selvfølge at fyrsten ikke kunne pålegge sine u n d ersåtter ekstraordinæ re skatter og avgifter u ten at de v ar bevilget av representative institusjoner. I så fall o p p ­ tråd te nem lig kongen som tyrann. Atskillige steder i E u ro p a fantes det p å denne tid en rekke konger m ed så m ange likhetspunkter at det er fristende å

Håndskytevåpnene gjennomgikk også en rivende utvikling. Dette «geværet» fra begynnelsen av 1500tallet er en såkalt hakebøsse, som var så tung at skytteren måtte støtte løpet på en medbrakt stokk. I høyre hånd bærer soldaten en brennende lunte som måtte brukes ved hver avfyring. Kobberstikk fra 1555 av Johannes Brunn.

272

Staten i støpeskjeen

Den franske kronikøren og histo­ rikeren Philippede Commynes (ca. 1447-ca. 1511) har i sine memoarer gitt ettertiden en fortreffelig øyenvitneskildring av Ludvig 11 .s og Karl 8,s regjeringstid. Anonym pennetegning fra samtiden.

a n ta at det h a r foregått et «moteskifte». Både L udvig 11. av F rankrike (1461-83) og H enrik 7. av E n gland (1485— 1509) — og likeså unionskongen H ans i D anm ark-N orge (1481/83-1513) - virker som «svette borgerkonger». I ste­ det for å utøve ridderlige ferdigheter foretrekker de å sitte og telle penger sam m en m ed personlige rådgivere som ofte ble hentet utenfor de tradisjonelle kretser av topparistokrater og høygeistlige. H elst kan de vel betegnes som fyrstens «økonom isk-juridiske hjernetrust». D et fortelles utallige historier om dette. H enrik 7. skal h a slått sin frem ragende

skipsbyggm ester til ridder, ikke fordi han bygde kongens nye orlogsflåte, m en særlig fordi h an h ad d e gjennom ført m ange tiltak som førte til innsparing av om kostningene. F ra C om m ynes, som v ar em betsm ann hos de burgundiske fyrstene en tid og deretter endte i fransk tjeneste, h a r vi rene «øyeblikksbilder» av L udvig 11., som gang p å gang blir sam m enlignet m ed sitt motstykke, b u rg u n d erh ertu g en K a rl den dristige. N å er hans dagbokslignende erindringer skrevet da h a n en tid var i fengsel etter kongeskiftet i 1483, og de ro m m er en høyst raffinert stilistisk oppbygning. P å en m eget virkningsfull m åte stiller h an den ridderlige h ertug K a rl opp m ot den m oralsk sett ytterst tvilsom m e kong Ludvig. M en vi vet også fra samtidige kilder at h ertu g K arl p å det næ rm este v ar beryktet for sin enorm e virkelyst og flid i statsstyret. V iktigere v ar nok likevel m oralen, eller rettere sagt m angel p å m oral. F or m ens K arl skildres som ærlig og rettferdig, o p p trer kong L udvig alltid i et m ildt sagt tvilsom t skjær. H a n foretrekker krokveier, bestikkelser, trusler og intriger i m otsetning til K a rl og hans åpne ærlighet. O g konklusjonen blir følgelig at i politikk gjelder helt an d re regler enn kirkelig m oral: D en mest effektive fyrste seirer. M en frem deles kunne den store hum anisten E rasm us fra R o tte rd am (se s. 293) skrive en m oralsk veiledning som var helt i tråd m ed de klassiske «fyrstespeil», hånd b ø k er i oppdragelse av en kristen fyrste. H e r gikk m an i tradisjonell forstand u t fra at den velutdannede fyrste, som også var en god kristen, nødvendigvis m åtte føre en bedre politikk enn den um oralske, som bare kunne spre ulykke og fortapelse m ed sine onde gjerninger. D et vakte derfor oppstandelse da den florentinske politi­ keren M achiavelli i 1513 skrev Fyrsten (Il principe), en «håndbok» i m oderne statskunst. D en voldsom m e m ot­ stand skriftet vakte da det utkom (det v ar b lan t de første skrifter som ble oppført p å den pavelige index, fortegnelsen over forbudte bøker), viste likevel at det ble lest. M en strengt ta tt v ar det ikke m ye i boken som ikke var ta tt rett ut av sam tidens realpolitikk (se s. 241 ff.).

D ip lo m a tie t o p p stå r K rigserklæ ringer og fredsslutninger, forhandlinger om al­ lianser eller ekteskapsinngåelser h ad d e alltid krevd at det ble sendt u t «am bassadører». I riddertiden ble det d a gjerne

274

Staten i sto peskjeen

a rra n g ert turneringer, hvor heroldene spilte en stor rolle fordi de var de eneste som kjente «protokollen» til bunns. E tter hvert som kom m unikasjonene ble bedre, synes det å h a blitt flere av disse sendeferdene. F ra gam m el tid h ad d e de store m unkeordener holdt representanter i R o m a, og etter hvert begynte også de verdslige fyrstene m er eller m indre form alisert å h a «kontaktm enn» ved pavestolen for å frem m e sine egne saker, for eksempel for å få bispestoler besatt m ed den rette m ann. U n d e r K ristian 1. av D anm ark-N orge holdt en kardinal som var nevø av d ro n n in ­ gen, m ot diverse godtgjørelser, et våkent øye m ed nordiske saker. O g u n d e r unionskrigene, d a begge p a rte r fridde til paven om velvillig bistand, fantes det både danske og svenske «agenter» i R om a. D e italienske byene h ad d e helt siden korstogstiden h a tt konsulater i viktige handelsbyer. U n d e r balansepolitikken p å 1400-tallet ble det stadig vanligere å plassere faste utsendinger i nabostatene. V enezia gikk i spissen p å dette om råde, og de regelmessige innberetninger fra am bassadø­ rene er en gullgruve for senere tiders historikere. D a de italienske problem er ble en internasjonal sak etter 1493, ble det snart alm innelig at også storm aktene sendte u t faste representanter. F ra 1540 og fram til D en nordiske sjuårskrigen (1563—70) h ad d e for eksempel F rankrike nesten kons­ ta n t en sendem ann i N orden. D ette førte b lan t a n n et til at «politikk» fra nå av skildres i et språk og i en form som virker langt m er m oderne, dvs. u m id d elb art forståelig også for nåtidens m ennesker, fordi vi frem deles i m an g t og m eget lever i den tankeverden som ble skapt u n d e r renessansen.

A jt»

tut

r/.ye tør/étA*

f t m m t Mmn a S re/*//StWi a earf.tø ■ srin /t*» n M t x f t i f l t n »

Utsnitt av et brev fra Don Gurean Despés, Spanias ambassadør i England, til det engelske Privy Council (det hemmelige råd), datert 16. januar 1569. Brevet som er et vakkert eksempel på tidens diplo­ matiske stil og håndskrift, befinner seg nå i British Library, London.

fu e x

ffS-en «mts/et tttftiurtM tt/ret ■j 'f**fi*« *rra tet*

\ffl* +**r* S t tut eptm jfcr

-v me

mmsJ#,

Sd

/»

/ttm tå itfS m

i* m x

$ g m J& u x J ø M

-v tn tm sh i ttøutm s e> a t té-a ma/førm,

enSt mueSa S t « m W

S t N f tn t u*

,m** 'j/&f#+:**»*f toø mfo-** a»$m* 'fa**#*#* «Mf $jE#*»6«rfirt~p*

4

W p^F «*M A røA

$ ? f » u ' ftM A n t f p

*!1 «» {&

r 4 0 ^ 0 4

, *» 6 « « m

**$ &

f+ f* * -

«ftS ffeflp**' *

«»?•« ' A -V »^ »J f A '« ^ 5 * QUr-40* SmtQf** **•'

4 > 'ik > t f ' f it e * i C a m ø r

A f .å rn % ø k , , '. . . . ' ,...*

-W

fia P w -A iX v

^

^

-N

284

Staten i støpeskjeen

Kristian 2. (1 4 8 1 -1 5 5 9 ), konge av Danmark-Norge 1 5 1 3 -2 3 og svensk konge 1520-21. Utsnitt av en kopi av den tyske kunstneren Lucas Cranachs portrett, malt i 1523, samme år som kongen drog i landflyktighet. At det er det første danske kongebilde der vekten er lagt på portrettlikhet, vitner om at Norden så vidt begynte å nærme seg den felleseuropeiske renessansekultur. Portrettet henger nå på Frederiksborgmuseet Hillerød.

Motstående side: Riddarholmen i Stockholm - med Storkyrkan i sentrum og litt av det kongelige slott i bakgrunnen til venstre. Utsnitt av en kopi etter et maleri fra 1535 i Storkyrkan.

Stockholm , d a svenske storm enn som h ad d e vært im ot unionen ble ta tt av dage, gjorde kongen så forhatt (og n å også fryktet i D an m ark ), at den unge G ustav V asa kunne reise opprørsfanen. U n d e r inntrykk av alm innelig krigstretth e t ble K ristian 2. avsatt ved et ublodig statskupp i D an m ark i 1523. O gså i N orge dukket det ofte opp selvstendighetsbevegelser. N å r de aldri seiret, skyldtes det form odentlig at arveriket N orge helt siden høym iddelalderen h ad d e h a tt N ordens sterkeste kongem akt og derm ed svakeste adel. V ed b are å beherske fem-seks borger, som alle lå ved kysten - dvs. at de lett kunne unnsettes fra D anm ark - o p p retth o ld t unionskongene forbindelsen m ellom D anm ark og Norge. I tillegg kom at svartedauden og krisene p å 1300-tallet ram m et N orge h a rd ere enn de øvrige nordiske land, sam tidig som landet v ar fattigere enn naborikene. Spesielt adelen, som var den politiske og kulturbæ rende stand, var svekket. Norges valg stod ikke m ellom union og selvstendighet, m en bare m ellom tilknytning til D an m ark eller Sverige.

N ye sta te r i N ord en A t kongefam iliens bestrebelser p å å skape en varig union m ellom naboriker som både kulturelt og språklig stod h v er­ an d re næ r mislyktes så totalt, h a r sannsynligvis noe å gjøre m ed de vanskelige kom m unikasjonsforhold. A vstandene, særlig i Sverige, var enorm e. F ra D an m ark til U p p sala var veien like lang som til Basel, og neppe lettere frem kom m e­ lig, m ens N orge kunne beherskes sjøveien. Dessuten h ad d e unionskongene konstant innenrikspoliti­ ske problem er å kjem pe m ed, b lan t a n n et ved at de m åtte sette sin vilje igjennom overfor m aktlystne riksråder. D et var kort sagt ikke lett å skulle føre en konsekvent politikk i tre riker p å en gang. Siden D an m ark nå engang ble følt som unionskongenes base, er det ikke så underlig at de i kritiske situasjoner v urderte dette landet høyest, dvs. at de for å overvinne lokal m otstand for en tid m åtte akseptere et m er eller m in d re frittstående Sverige u n d er riksforstandere av Sture-slekten. T il gjengjeld for den feilslåtte unionspolitikken lyktes det så sm ått for de første oldenborgkongene (fra 1448 i D a n ­ m ark og fra 1450 i Norge) å legge gru n n en til det m oderne D an m ark , og kong H ans (dansk konge 1481-1513) anla, som an d re m oderne fyrster, et orlogsverft som skulle gjøre D an m ark til herre i Østersjøen. Alt i alt ble forbindelsene

Fyrstemakt og lærdom

m ed N orge o pprettholdt; prisen var tap e t av Sverige— F inland. I 1467 innkalte K ristian 1. den første danske stenderriksdag, utvilsom t for å skape et bredere grunnlag for sin politikk enn b are å m åtte støtte seg p å de tradisjonelle storm aktsslektene i en kritisk situasjon. I 1494 fastslo en ny stenderriksdag at D an m ark var et udelelig valgrike, m ens det slesvigske spørsm ål ble løst ved at adelen i H olstein etter den siste grevens død i 1459 valgte K ristian 1. til hersker over et forent Slesvig-Holstein. N orge og Sverige hadde for lengst fått sine landslover (se bd. 8, s. 244), m ens D an m ark ennå h ad d e tre landskapslover for hver sin del av riket. U n d e r K ristian 2. ble det gjort forsøk p å et storslått lovgivningsprosjekt som riktignok falt til jorden d a h an flyktet i 1523. M en etterfølgerne, Fredrik 1. og K ristian 3., tok denne politikken opp igjen ved tallrike enkeltforordninger. L iibeckerne gjorde for siste gang et forsøk p å å spille en avgjørende rolle i nordisk politikk da de u n d e r Grevefeiden (1534—36) prøvde å få K ristian 2. gjeninnsatt p å tronen. Ikke b are ble dette fullstendig mislykket, m en m ed refor­ m asjonen i 1536 og inndragning av kirkegodset som begge deler ble gjennom ført av seierherren, K ristian 3., fikk den styrkede kongem akt store rikdom m er. F or å u n n g å en gjentagelse av tronfølgestriden ble det bestem t at det for frem tiden alltid skulle være en utvalgt tronfølger, en «prins av D anm ark». D en felles k am p m ot K ristian 2. skapte for en tid fredelige forhold m ellom D an m ark og Sverige, hvor G ustav V asa nå forsøkte å o p p rette en sterk fyrstem akt. I 1527 innførte h an reform asjonen m ed inndragning av kirkegods m .v., og i 1544 ble Sverige rett og slett et arverike i hans slekt.

F y r ste m a k t og læ rd om T il tross for økonom iske kriser og nedgang i folketallet, skjedde det en veritabel utdanningseksplosjon fra m idten av 1300-tallet. Før h ad d e universitetene ikke bare vært få, m en også beregnet p å de få. D et store flertall av geistlige h a d d e b are den ren t praktiske utdannelse som m an kunne få ved dom kirken eller i klostrene. N å ble m ulighetene til å søke lærdom m angedoblet. A llerede i 1348 ble det o pprettet et universitet i P ra h a, og om ikke lenge kom det universiteter i Polen (K rakow ) og U n g arn . I 1379 fikk T yskland sitt første egentlige universi-

I

285

286

Staten i støpeskjeen

Forelesning ved et tysk universitet. Utsnitt av et tresnitt fra 1 5 0 2 .1flere hundre år bestod undervisningen i at læreren gjennomgikk teksten linje for linje og gav sine kommentarer, som de mest flittige av studentene skrev ned.

tet i E rfurt. S n art fulgte H eidelberg og K bln etter. I det følgende å rh u n d re var det som om enhver større tysk territorialherre ønsket å h a et eget universitet innen sitt om råde. (Historisk atlas, k art nr. 64.) U n d e r husitterurolighetene forlot de tyske universitetslæ­ rere P ra h a og slo seg i 1409 ned i Leipzig. I 1419 ble det o p p rettet et universitet i Rostock og snart etter også ett i Greifswald. Disse to østersjøbyene m ottok et betydelig an tall studenter fra de nordiske land. P å 1400-tallet fikk Skottland tre universiteter, m ens det i F rankrike ble op p rettet hele sju nye universiteter ved siden av de seks som allerede fantes. U n d e r K ristian l.s reise til R o m a i 1475 gav paven sin tillatelse til at det ble o p p rettet et universitet i K øbenhavn, sam tidig m ed at de svenske erkebiskopenes m angeårige bestrebelser p å å få op p rettet et svensk universitet om sider førte fram (U ppsala). Bare E ngland nøyde seg m ed sine to gam le universiteter, i O xford og C am bridge. M en de ble utbygd m ed m ange nye kollegier, ofte op p rettet av biskoper eller av klosterorganisasjoner ettersom det endelige m ål for universitetene v ar og ble kirkelig. T il gjengjeld begynte m an i E n gland å form ali­ sere advokatutdannelsen ru n d t de såkalte inns, dvs. de vertshus i L ondon hvor gru p p er av advokater holdt til. H e r oppstod det n å organisasjoner, nærm est laug, hvor eleven fikk adgang ved bokstavelig talt å gå i «lære» hos en vellykket advokat. F or de heldige var dette en sikker levevei, og ikke så få ble rek ru ttert herfra til den kongelige adm inistrasjon. O g i tillegg til de katedral- eller klosterskoler som hittil h a d d e h a tt til form ål å legge det elem entære grunnlag for en videreutdannelse i kirkens tjeneste, dukket det opp flere og flere skoler i de større byene i E uropa. N oen gav en latinskoleutdannelse som kunne konkurrere m ed kirkens skoler. Dessuten kom det m ange «skrive- og regneskoler», hvor u ngdom m en kunne lære korrespondanse og bokhol­ deri. E tter hvert som pap iret ble m er vanlig, økte også skriveferdigheten, og m ed det voksende b yråkrati økte kravet til utdannelse i skriftlig fremstilling. Selv om u n d e r­ visningen var nokså yrkesrettet, ble leseferdigheten betyde­ lig utv id et i senm iddelalderen. A llerede i 1406 o p p n åd d e for eksempel kjøpstaden M alm o pavelig tillatelse til å o p prette en elementærskole, karakteristisk nok m ed den begrunnelse at det her fantes et stort, internasjonalt kjøpm annsm iljø.

De lærdes republikk

D e læ rd es rep u b lik k Slik oppstod det i senm iddelalderen et sterkt voksende an tall boklærde som i høyere grad enn før kunne finne stillinger utenfor de tradisjonelle kirkelige em beter, for eksempel i fyrsteadm inistrasjonen, som byskrivere i de store handelsbyene eller rett og slett som lærere ved de m ange nye skolene. H a d d e det hum anistiske eller filosofiske fakultet fra først av næ rm est b are vært en slags forskole hvor vordende teologer, jurister eller leger kunne innhente m anglende kunnskaper i latin, filosofi, m atem atikk osv., begynte fakul­ tetet og dets m edlem m er n å så sm ått å frigjøre seg eller bli selvstendig. S tudiet av den klassiske oldtidens lærdom begynte å få en verdi i seg selv, sam tidig som m an fikk større kjennskap til antikkens forfattere. D ette fikk betydning også politisk. M id t p å 1400-tallet påviste den italienske hum anisten Lorenzo V alla at trad i­ sjonen om pavens politiske m akt, hvilte p å et falsum, nem lig det såkalte konstantinske gavebrev, som angivelig v ar fra 300-tallet. Ifølge dette brevet skulle keiser K on stan tin ha flyttet til Bysants (K onstantinopel) for at paven alene skulle herske i R o m a og derm ed i V est-E uropa. V ed hjelp av ny tekstkritikk fastslo V alla at gloseforrådet klart pekte i retning av at brevet var forfattet om kring år 900. D enne begeistring over den nyoppdagede oldtid gav lett støtet til at m an forsøkte å slå en strek over hele den m ellom liggende tid, dvs. fra ca. 400 til 1400. Slik oppstod begrepet «m iddelalder» om denne så triste og uinteressante periode fra antikken og til den ble gjenfødt. I land etter land vokste det fram en nasjonal historieskrivning. H enrik 7. av E ng lan d innkalte for eksempel en italiensk hum anist til å skrive engelsk sam tidshistorie i den nye stil, m en m ed et in n ­ hold som skulle forherlige kongens seier og kaste et dystert skjær over hans slagne m otstander R ik ard 3. D enne p ro p a ­ g an d a var likeså nyttig for tronraneren H enrik 7. som H enrik 8.s opprettelse av to kongelige professorater i sam ­ tidshistorie ble. For til dags d ato h a r netto p p denne konge alltid h a tt særdeles høy anseelse b lant forskerne. S v a rtek u n sten D a den lærde engelske statsm ann Francis Bacon i 1620 skrev en slags vitenskapshistorisk m etodelære, hevdet han: «V i b ø r særlig legge m erke til d en k raft, v irk n in g og varige innflytelse som en rekke oppfinnelser h a r h a tt. O g h er b ø r særlig

287

Undervisning på 1 500-tallet. Utsnitt av en miniatyr i et håndskrift av Aristoteles' Etikk, redigert av den fremragende, tyske lærde Henricus de Alemannia. Det er nærliggende å tro at bildet skal forestille oldtidsfilosofen Aristoteles som foreleser for sine elever og andre lærde. Interiøret og draktene forteiler imidlertid oss noe om hvordan senmiddelalderens læreanstalter så ut. (Se også bd. 8, s. 293.)

288

Staten i støpeskjeen

frem heves tre som v a r u k jen t for d en gam le v erd en (dvs. a n tik ­ k en), n em lig bok try k k erk u n sten , k ru tte t og kom passet. F o r disse tre h a r en d re t verdens utseende og tilstand.»

Et Nurnberg-trykkeri i siste halvdel av 1400-tallet. Utsnitt av et tresnitt av Abraham Wendt. Boksiden som er satt med løse typer, støpt i bly, blir her farget med trykksverte av mannen til høyre. Den andre trykkeren legger et nytt ark papir klar i rammen før det hele skal inn i trykk pressen - som skimtes like til høyre. A lt foregikk her for hånd, men det grunnleggende prinsipp har ikke endret seg vesentlig før man i våre dager - 500 år etter G utenberg - fant opp fotosatsen.

D a p ap ire t kom , ble det langt billigere å lage bøker selv m ed den langsom m e avskrivningsm etoden. O g etter hvert som lesekunsten bredte seg, vokste m arkedet for bøker, ikke bare for tradisjonelle kirkelige håndbøker, som naturligvis alltid utgjorde et godt og sikkert m arked for de bokproduserende, m en også for helt nye typer litteratur. E n tid h ad d e m an eksperim entert m ed tresnitt, dvs. at m an skar en hel bokside av gangen. M en denne m etoden var best egnet til «billedbøker» m ed lite tekst, til spillkort og lignende. D et revolusjonerende var oppfinnelsen av løse typer, en velegnet m etode ved gjengivelse av europeiske språk som h a r relativt få bokstaver. I 1434 inngikk Jo h a n n Gensfleisch zum G uten b erg kon­ trak t m ed tre m enn i Strasbourg som skulle skaffe h a m k ap i­ tal til hans «kunster og ferdigheter». For som sagt var selve idéen ved hohtrykk det m inste ved den nye oppfinnelsen. D et v ar støpingen av typene som var problem et, og løsnin­ gen ble en blylegering som i det alt vesentlige h a r holdt seg til våre dager, en blysats som både h ad d e lavt sm eltepunkt og som var forholdsvis slitesterk. Senere flyttet G uten b erg til M ain z, hvor h a n p å ny fant finansiell støtte, og her utsendte h an i 1456 sin berøm te 42-linjers bibel, antagelig i et o p p ­ lag p å bare 120 eksem plarer. H ans kreditor Jo h a n n Fust fortsatte virksom heten inntil M ainz i 1462 ble angrep et og p lyndret av en nabofyrste. D erm ed ble m edarbeid ern e spredt, og teknikken b redte seg h urtig over hele E uropa. I 1465 finner vi et trykkeri i et kloster utenfor R om a, og i 1473 kom et trykkeri til L ubeck. H er virket den Jo h a n n Snell som i 1482 ble kalt til O dense i D an m ark for å trykke et brevarium , en h åndbok for prestene i stiftet, den første bok som ble trykt i N orden. I tillegg utgav h an, visstnok som «privatarbeid», et propagandaskrift som skildret jo h an itternes seierrike kam p m ot tyrkerne, som i 1480 forgjeves h ad d e forsøkt å ta R hodos fra ordenen. D ette betydde at n å k unne danskene sitte og lese en detaljert skildring av begivenheter som bare var noen få å r gam le. Å ret etter fortsatte Snell til Sverige hvor h an i 1483—84 ikke bare trykte en messebok til bruk i U p p sala stift, m en også en sam ling m oralske fabler. I 1479 kom de første boktrykkere til V enezia, hvor den næringslivsvennlige regjeringen straks innså betydningen av den nye industrien. D en ble u nderstøttet b lan t a n n et ved

De fø rste forleggere

l u n p i t p r u l ø ø t i f t f a n e n itth m ø i* i n t b i i m t j j A m p o l.w f iilo iu p t m t irtcrat rpiltala quøB iujjit rattiWa* !um:inimø rotta tiotittmiøat^uøo r p i u ritir a m m .£ 5 m é r a u ø o in o f e m t r o a « ? a r tj« tiå i w i l d É i & q u o i n , p fr itio .i& m p fiftf:ft titu ifftt pre u n it j t t it im t .J U im n o f a ln n n fum p rtm iiK ' u o m r io a u r o e a U b r o tiø a M m t a ' n a tu r u o liie p o fllim m « f m titfu D t « t£ tg Irtttst ftcqun s m v b , ø iitffl p j fo n u ttiu n ft n u t m u u Tit n u u o b ta r fu u m t o « lij o la b ø r o r t : n u t m r ø r io n E ø n r i tr uccepti-ruin'; prcttr u a a o ljttD fi' fm t.U ta q t l ø p tøvaro* r im t t it a ih iE H it p m io I r o t a t iu o w r ir m -ta p n O u n n m tm tfi tSTcturaDm D p u o ttm ttiu i u r o r o u f m a m n m t t f t m io it f m D riittt tttu f n la m c iU B trolu m in u : u tu llo d t q 8 (E b r a g a iiø ia O ' u u lø n tn r o in o ittib m u o tn ttr o tlc r tiq u c øtcct tttlin ftat-1 n rn it snottn ttu f jB fluin? D ir o r tr icn fu n u -q a f lm ø u å nvnra ucrttt n u u u u r r o ir o u ./tn m - cr p a n a im io - tij u f t lt|f iM r it lilJ a : u i( t9 pfeu d o gvn u h u a -n u t f n p m u ia fa lø < m o r n a u t r m b it .D u o n p r io r i lu b n i in tn t t tp tu n t e crrim ttm i u t npitD in i m to o tfr o m tliiln c i j lu a m r u .f m n u h tror tcrtin fitø 'ft cau ttttl t m m t m u u r fm ultm O m É f n lø r o m w w io fo lu n u * n ttto lib r a v u tfr o trin m a ttn m j p m trc r o t q u a n t .lit r iit r a a iip u a trijrøjr , n u fifj r tltq tu a a ip f t ffilu n n te ta m E ioqucna rrttoirt: cr « ø m t lli fm p rori u tttu Ijftt tffe tu b ri f tio m o « ffm n fit. t I> itu 8 t t p tuB tP j t ttjo b ic i m a tljt' fim u ltb r o o -itg it q u ir it ta u teritivfeø u tr ø ta tr o m ifl fm p tu r tte n a r ø ip lt : i l i n lu r c u o u o lu m m a I r p r n ø tora ftw n a n c p lt b ia tu o n a n u rio ritn ro u ] trrtialticoi! B ø p m t u a B n u a n ø a u t ,

r8>«ut fant ftptimgfm mtaptaum imigiDromaulnrcttinirntnanotøf ølun niittmtinjflro! mfnøua ftttu> ^DimtniturtantÉttvunnilEttmnf al btliptlftniEiqjait-faar magro uro irmptn mttUipciut no in wau una [ra te canaituttfroflatnufjeprtia ' puriUrmtjutetntnttflttfuufamrifev'

‘Itmptiu-UiUufiflrfolnmtiiH 1 J .r ø t a t t f n I ø m ø n ir f t ø ij t ø u iø r e g iø if r t :

inufrimanrapimri.

|m in f j ! f n p l iu i1 : n a [in tc ltitir itb n u ttrin I p r o B m tttE tfu fr ip i* f m B 8 m i& ir a a ø u c B ø t a t t ; i u M ct i u & m u t c q i U M o r ttm e p n t u u lif n t tu tio it t n ø o ltC m m ftitttria tt m rtf. J atu ø.jR u O iro fa p tr ø f n p t t a r a tr t u m d i p j p iit a m u tn jø lT ttjr titt.^ n f n u u m a p n r a tø la r a tt tn m itttta tir i*

unn: urrttt fnpimml •»atiflutntn tm). I im m O n t p r in u iu r n p im t .^ n u it u . n a m fltq; B ø tfr in n m Ctulti D tfp ttitir. iS u D ifilt m i t u fa p lm n pero tui e r n e B im itta n lP s p is m m m t t u t n i j a n i t ø tn n n tn p iti m a : i r ø f t u t a t o lio m c , j filt n u ft rc [itÆ iiu c n iu p tr o r ø : u t n e I q m c fr o ø n u . f i i B t r ø t u n u ttobtfru| m f io it m u r f f ip tn i- n b r t ø D n n t ’ ttQi ■ I m in a a r a tu fø m t m f r u te - m jr lu n n » im tr o tM TituD m f ø m t o m i m i t n m t f ; m u m -n u a f! tefreO m tf tu I n m t o m iu p r iø fu fliftn ttn n tEpnitm ^-ttuplttjtm ? r n m s to u r u p fu c lt|t!'fo !m m u itttu D = S jifn u n -m n rfu p tu ftt u n u n t o rn u rn n n u : 6 lt rai n n n m b u lr o tu s i o . p r o '

289

En side fra Gutenbergs berømte 42linjers bibel, trykt i Mainz i 1456. Selve arbeidet med å sette og trykke bibelen tok over 3 1 /2 år, kapittel­ overskrifter, initialer og illustrasjoner ble malt og illuminert i gull og farger. Opplaget var på mellom 200 og 300 eksemplarer, men idag kjennes bare 45. Endel av opplaget, ca. 35 eksemplarer, ble trykt på pergament, resten på papir, men prisforskjellen var ikke stor. Men den trykte bibel var langt billigere enn den tidligere håndskrevne. Første spalte på denne siden gjengir kirkefaderen Hieronymus' innledning til Salomos ordspråk. (Om Hieronymus, se bd. 7, s. 119.) Initialet, som fore­ stiller Salomo, innleder selve bibel­ teksten. Dette eksemplaret av Gutenbergs bibel finnes nå i British Library, London.

nftita? ab mnlti curatta ftfritmntt 1tf6utDnut tnguiumijfwøro nuttin tntumtmuE aruiQnpmnrau |pi# ujtmafmtøuiut fuu ivifiDimitatra Dette utsnittet av det tyske Konstanz-gradualet fra ca. 1473 viser de første trykte noter.

fø:

at det ble utsted t enebevilling ved utgivelse av nye bøker eller ved bru k av nye typer. O m kring 1500 ble om kring en fjerdedel av de bøker som ble trykt i E uropa, u tg itt her. D et an d re sentrum ble Paris, som bare tegnet seg for vel tiendedelen av bokproduksjonen. I V enezia utform et m an antikvaskriften og m ente at det var antikkens klassiske skrift m an h ad d e gjenskapt. Faktisk dreide det seg m er om en etterligning av karolingertidens skrift. I N o rd -E u ro p a holdt m an seg til «gotisk» skrift.

De første forleggere I V enezia v ar det m ange boktrykkere. D en mest berøm te var Aldus M an u tiu s som i 1495 grunnla et firm a som ble i familiens eie i nesten h u n d re år. Blant hans spesialiteter var

trfibc featrt ttfcjttt iruOEatitntr tm m i

ti me

fttttiffl ytti utrUfjuitE ø4jimftttttt6corEii Di

f

|a ø tua ø O firø m £ C itttto firit im t ji rtfc m h

ttiu t f

n

'V w --

r ■■

■IfiUlttOffUE ttawttfi toriimittt

mr fwtn

290

Staten i støpeskjeen

Øverst: Utsnitt av et satsbilde med løse metalltyper fra slutten av 1400tallet. Nedenfor: Den venetianske boktrykkeren og forleggeren Aldus Manutius' firmamerke fra 1514. Merket har forandret seg lite opp gjennom årene, og ankeret og delfinen er i nyere tid - med varia­ sjoner - overtatt som varemerke av flere moderne forlag.

dels lom m eutgaver av klassikerne, dels trykking m ed greske typer. For V enezia hadde alltid h a tt nære forbindelser m ed Bysants, og h er fantes det m ange som kunne lese de greske klassikere p å originalspråket. F ordi M an u tiu s regel­ messig sendte u t forlagskataloger m ed veiledende priser over sine m ange og høyst forskjellige skrifter, h a r vi oversikt over hans om fangsrike produksjon. K irkelige håndbøker, lovutgaver og skolebøker h ad d e naturligvis alltid et tem m elig sikkert m arked. M en i tillegg kom som sagt utgivelsen av de nyoppdagede klassikere, eller rettere sagt utsendelsen av bedre klassikerutgaver enn før. Sam lere av antikk litteratu r sendte ofte m anuskrip ter til forlagene fulgt av et større eller m indre bidrag til utgivelsen, og m er og m er kom hum anism e og boktrykkervirksom het til å gå h å n d i hånd. M ens m iddelalderens håndskrifter kunne være fulle av feil som b are ynglet ved fortsatt avskrivning, m åtte et anerkjent forlag sikre seg at dets klassikerutgaver var basert p å et pålitelig grunnlag, ellers m istet det m arkedsandeler til m er om hyggelige konkurrenter. Særlig Aldus M an u tiu s knyttet tidlig personlige kontakter m ed h um anister som m ed sine råd og sin veiledning var nødvendige i utgivelsesarbeidet. N aturligvis kunne ikke trykkfeil helt unngås. M en det bøtet m an p å ved å tilføye et blad m ed rettelser bakerst, og i neste opplag kunne feilene korrigeres. D et var faktisk o ppstått en ny næringsvirksom het, hvor kapital, teknologi og vitenskapelig om hu gikk h å n d i h ånd. O g fordi virksom heten m åtte fortsettes søkte dyktige forleg­ gere forbindelse m ed berøm te hum anister i h å p om å fremskaffe nytt og salgbart stoff. Stod pressen stille, tapte firm aet penger. U n d e r sam m e tak arbeidet her både skriftstøpere, settere, trykkere og bokbindere, og foruten de hum anistiske eksper­ ter som virket som forlagsm edarbeidere, fikk m an snart også korrekturlesere, enten fallerte skribenter eller unge m ennesker som h åp et å få en fot innenfor i det nye faget. P å sine gam le dager klaget den berøm te nederlandske hum anist E rasm us fra R o tte rd am (se s. 293) over at uvenner h ad d e satt u t det rykte at han i sine unge d ager skulle h a tjent sitt brød som simpel korrekturleser hos Aldus M anutius. Derfor understreket h a n at h an sannelig bare h ad d e lest korrektur p å sine egne arbeider ettersom firm aet h ad d e egne ansatte til huskorrekturen. M en hans om tale av gam le ungdom svenner, som h a n den gang arb eid et b lan t og som vel stod bak ryktene, viser at h a n var særdeles

Den frie forfatter

fortrolig m ed firm aets daglige forretningsvirksom het. Sær­ lig blir direktøren h å n t for at h an sparte p å kosten, og dette gir en pekepinn om at E rasm us kan h a h a tt en stilling som fast an satt m edarbeider. M ed sine m er enn tretti ansatte var trykkeriet en av Venezias største enkeltm annsbedrifter. M er og m er ble det tale om E uropas første «m assepro­ duksjon», og m ed nye tekniske krav kom det sn art en begynnende standardisering, for eksempel av p ap irfo rm a­ ter og typeenheter. Dessuten førte den store konkurranse til en betydelig g rad av kvalitetskontroll. N å r Aldus oppdaget p irattry k k av sine egne utgivelser, skyndte h an seg å gjøre oppm erksom p å h v o rd an m an lettest kunne skjelne m ellom hans (gode) utgaver og piratopplagene m ed deres m ange feil. K irken var til å begynne m ed boktrykkernes beste kunder. A llerede i 1468 skrev en k ardinal til paven om «denne G uds gave til kristenheten som n å også tillot fattigfolk å skaffe seg bøker». I avlatshandelen tok m an allerede fra 1450-årene den nye kunsten i bruk ved å benytte trykte avlatsbrev, der bare m ottakerens nav n v ar in blanco og k u n n e tilføyes m ed h å n d senere. D e nye sterke statsdannelser tok også snart den nye teknikken i bru k , for eksempel ved utsendelse av lover og forordninger. D a K ristian 2. forsøkte å gi D a n m ark en bedre internasjonal plassering innen storhandelen —visst­ nok særlig for å kunne konkurrere m ed de overm ektige h a n se a te n e - utstedte h an ikke bare en ny lov om skipbrudd m ed gunstigere vrakrettsregler for de sjøfarende. M en h an lot loven trykke p å latin i tallrike eksem plarer m ed en passende p ro p ag a n d ain n led n in g —D an m ark «annonserte» sim pelthen for å trekke til seg en større del av den in te r­ nasjonale handel.

D en fr ie fo rfa tte r T ak k et være boktrykkerkunsten oppstod det n å en ny g ru p p e lærde, som i likhet m ed hum anisten E rasm us (se s. 293) kunne leve av sin pen n uten å h a noe fast engasjem ent, d et være seg ved universitetet, i kirkens eller i statens tjeneste. Slike frie forfattere fantes særlig i de store byene m ed anerkjente trykkerier. Fyrstene kaptes om deres gunst, selv om det vel v ar få som gikk så langt som italieneren Pietro A retino (1492—1556), som slo seg opp p å sterkt satiriske, for ikke å si pornografiske,

291

Københavns borgermester Hans Mikkelsen fikk - etter ordre fra Kristian 2. og med hjelp av huma­ nisten Christiern Winter, som støttet seg til Luthers tyske bibel - trykt en dansk utgave av Det nye testamente i Leipzig 1524. Tittelbladet ble fo r­ synt med dette portrettet av Kristian 2. - et tresnitt fra 1523 etter Lucas Cranach.

292

Staten i støpeskjeen

Sir Thomas More (1478-15 35). Utsnitt av et maleri av Hans Holbein d.y. fra 1527. Den engelske juristen, politikeren, humanisten og viten­ skapsmannen, som Henrik 8. utnevnte til lordkansler i 1529, er kanskje aller best kjent som forfatter av Utopia (se neste side). More ønsket, som så mange andre huma­ nister, en fornyelse av kirken, men ikke noe brudd med paven. Da Henrik 8.s ekteskapsaffærer førte til et slikt brudd, talte han kongen midt imot og forlot sitt embete i 1532. To år senere ble han satt i Tower og i 1535 ble han ført til skafottet. Fire hundre år senere erklaferte paven ham for helgen.

skrifter. D et tok ikke lang tid før han m ottok betydelig understøttelse fra tidens ledende m enn som var villige til å betale for å u nngå om tale i sm edeskriftene hans. D et h ar vært hevdet at L uthers suksess for en stor del rent u t sagt skyldtes at forleggerne oppdaget at skriftene hans solgte langt bedre enn m otstandernes. H ans tyskspråklige, sterkt politiske oppsett An den christlichen Adel T il adelen ble for eksempel gitt u t i et førsteopplag p å hele 2000 eksem pla­ rer, som ble revet vekk, slik at annen, økte utgave kunne sendes u t om gående. M en snart forsøkte kirken å sette grenser for skrivefrekkheten ved å innføre sensur. D et økte bare kjøpelysten. D en tidlige franske sensuren skal således bare h a vært til fordel for de store forlagene i S trasbourg og Basel, fordi den virket som en ekstra reklam e for de forbudte skriftene. O g da trykkeriene lå i protestantiske byer, var det bare de om rei­ sende bokselgerne som løp noen risiko. D et kan på m ange m åter diskuteres om hum anism e og renessanse i og for seg brakte så m ye ny lærdom . M en det er u n d ero rd n e t i forhold til den nye situasjonen som gjorde at enhver lærd person n å forholdsvis fort og p å en økonomisk overkom m elig m åte, kunne skaffe seg kjennskap til den nye viten. U tbredelsen av stadig bedre klassikerutgaver skapte gru n n lag for ny tekstkritikk, og derm ed for en ny op p fat­ ning av historien. P å sam m e m åten som det krevdes kjennskap til gresk for å studere D et nye testam ente, ble det n å krevd hebraisk av hensyn til D et gam le testam ente. S n art kunne de ledende trykkerier også sette bøker m ed hebraiske typer. Siden reform atorene la så stor vekt p å kunnskap om Bibelen, ble det viktig at også m enigm ann fikk m ulighet til å lese den. I å rh u n d re n e som fulgte, ble følgelig Bibelen oversatt til snart alle europeiske språk. I land etter land m åtte m an derfor gå igang m ed å finne u t h v o rd an det m orsm ålet som hittil mest h ad d e vært et talespråk, skulle skrives p å best m ulig m åte. Skritt for skritt ble respekten for autoritetene b ru tt ned, og gjennom det nye m ediet, det trykte ord, fikk forfatterne nye m uligheter til å bringe sine tanker p å m arkedet. E n helt ny generasjon oppstod d a den lærde, engelske statsm annen T hom as M ore i 1516 gav u t U to p ia, inspirert av Platons skrift om staten. H e r kom han ikke bare m ed en bitende kritikk av det engelske sam funn slik h an kjente det, m en gikk i an n en del over til å skildre et sam funn som n etto p p v ar funnet av oppdagelsesreisende. D en m ildt sagt u tra d i­

Erasmus fra Rotterdam

293

sjonelle statsform en i dette sam funnet blir så gjennom gått. D er finnes «kom m unism e», arbeidsplikt, m en også seks tim ers arbeidsdag; der finnes u tstrakt religiøs toleranse, penger er helt ukjent, og folket h ar ingen laster. D et er fortsatt om diskutert i hvor høy grad dette tenkte sam funnet skal oppfattes som et realistisk ideal eller ikke. M en ikke b are ville enhver leser helt uunngåelig bli tvunget til å foreta en sam m enligning m ed de sam funn h a n h ad d e kjennskap til, noe som vil si at det fantes et sterkt sam funns­ kritisk elem ent. Først og frem st viser skriftet at det så å si ikke fantes noen grenser m er for hva m an kunne forestille seg og endog få en bredere krets til å lese.

E r a sm u s fra R o tte rd a m Som prestesønn h ad d e Erasmus Desiderius fra R o tte rd am (1466-1536) fått en dårlig start i livet. H a n m åtte gå i kloster for overhodet å få en utdannelse. M en stiftets biskop la m erke til den begavede unge m annen, og et studielegat b rak te Erasm us u t p å en reise som kom til å vare hele livet — utenfor klostrenes verden. U n d e r et opphold ved det berøm te Paris-universitetet ble han fylt av ulyst ved den tradisjonelle skolastiske disputtlysten og begrepsoppstillingen. M en u n d e r et opphold i E ngland i 1499—1500 traff han den nye tids klassiske lærde hum anister. De så, p å sam m e m åten som h an , m ed forakt p å den gam m eldagse universitetslæ rdom m en og i stigende grad også p å den kirkelige organisasjon, som i deres øyne la større vekt p å ytre form er enn p å m enneskets sinnelag. D e m ente at frelsen b are kunne oppnås gjennom et grundig studium av den hellige skrift, og det ble derfor absolutt nødvendig å få laget en så korrekt bibeloversettelse som overhodet m ulig. D a V est-E uropas bibel fra tidlig m iddelalder bygde p å en latinsk oversettelse, V ulgata, m åtte følgelig den greske originalteksten nå søkes gjenskapt. Erasm us kastet seg derfor over studiet av gresk. Som regel v ar hum anistene ikke direkte fiendtlige overfor kirkeorganisasjonen, selv om m anglene ved den kunne og b u rd e kritiseres. Flere og flere fant snarere kirkeorganisasjo­ nens ytre form er så likegyldige at de neppe var verd å ta alvorlig. Isteden prøvde de å skape en h u m an m orallæ re, som i like høy g rad hentet sin inspirasjon fra klassisk littera tu r som fra kristen tradisjon. E tter sitt Italia-o pphold i årene 1506 til 1509 ble E rasm us berø m t for sin D årskapens pris, en sam funnssatire som

Øyriket Utopia slik det fremstilles i en utgave av Thomas Mores bok fra 1518. Nederst til venstre forteller bokens hovedperson - Hythlodaeus - forfatteren om dette utopiske riket. Utopia er gresk og betyr «landet som ikke er».

294

Staten i støpeskjeen

latterliggjorde alle form er for autoriteter, m en der ironien og de bevisste overdrivelsene n ettopp gjorde den ekstra farlig. D en uttry k te ikke nødvendigvis forfatterens personli­ ge synspunkter, den kritiserte allm ent erkjente m isbruk, og ble derfor m ye lest. D e m oderne skolebøkene hans slo også an, og i en m eget u tb re d t øvelsesbok i latinsk dagligspråk fikk h a n indirekte plassert m ye hum anistisk kritikk av senm iddelalderlige kirke- og klosterforhold. I 1516 utkom om sider hans store greske b ib e lu tg a v e -fo r øvrig i kappestrid m ed en sam tidig spansk utgivelse. Særlig kjent ble h an likevel for sine «epistler», fingerte brev til kjente personer, nærm est en slags «essays» eller «kronikker» som kunne ta for seg alle viktigere og kanskje til og m ed dagsaktuelle problem er. H ans kristendom soppfatning var utp reg et moralsk: «Å væ re kristen b ety r ikke at m a n aksepterer et visst an tall læ resetninger, m en b a re a t m a n uselvisk følger d et eksem pel som K ristus h a r gitt i D et nye testam ente.» Enchiridion mi/itis Christian/', En kristen ridders håndbok, fra 1503 var et av Erasmus fra Rotterdams tidligste arbeider. I det forkynte han en enkel morallære, basert på berg­ prekenens budskap. Det var en udogmatisk fremstilling som riktig­ nok brakte ham i konflikt såvel med protestantiske grupper som med den katolske kirkens offisielle hold­ ning. Boken fikk imidlertid stor betydning i en senere tid, da man var gått trett av de kirkelige stridigheter.

Motstående side: Hans Holbein d.y. malte dette bildet av Erasmus fra Rotterdam i 1516. Den tyskengelske humanisten var da femti år og hans internasjonale berøm­ melse var på det høyeste. I årene som fulgte, ble Erasmus - meget mot sin vilje - blandet inn i striden mellom den katolske kirken og reformatorene. Fra pavelig hold ble det påstått at «Luther hadde suget sin gift av Erasmus’ bryst». Erasmus var langt på vei enig med Luther, men han støttet ham ikke. Og til slutt kom det til åpent brudd mellom den menneskeskye humanisten og de intense reformatorene.

Selv om E rasm us i begynnelsen h ad d e sett m ed stor sym pati p å L uther, var de personlig alt for forskjellige til at de i lengden kunne enes. D a Erasm us i 1524 gikk inn for m enneskets frie vilje - for u ten den ville jo m oral være nonsens—gikk L u th e r h a rd t im ot h a m u t fra sitt stan d p u n k t om m enneskets totale syndighet i forhold til G uds allm akt. For L u th e r røpet E rasm us’ kjølige avveining for og im ot nærm est feighet, eller i hvert fall m angel p å oppriktig engasjem ent. O m v en d t bød L uthers voldsom m e, følelsesladede u tb ru d d den i b u n n og gru n n fredsom m elige stuelærde E rasm us im ot. D enne stridende verden, der det ikke lenger var m ulig å tale om tingene, var h a m direkte m otbydelig. M en det kan ikke bestrides at hans hum anistiske lærdom , kirkelige reform iver og ikke m inst pedagogiske interesse, fikk varig betydning for såvel reform asjonen som reform katolisism en —p å lengre sikt sikkert også for frem veksten av en m in d re dogm atisk, m er hum anetisk livsanskuelse.

^ M jÉ _

ta

> '

'

i?’

Reform asjon og m otreform asjon

E tter at D et store skisma og konsilbevegelsen var vel overstått, oppstod det ikke større kirkelige stridigheter i senm iddelalderen, selv om m an hadde m åttet akseptere et vagt og neppe alt for oppriktig m ent kom prom iss m ed tilhengerne av J a n H us i Bohm en. De problem er kirken h adde, lå snarere i dens organisa­ sjon. E n ikke uvesentlig faktor bak kirkens suksess v ar den høym iddelalderlige kirkes reelle «kulturm onopol». I reali­ teten h ad d e den enerett p å all boklig viten og skrivekyndig­ het. I den gryende kongelige adm inistrasjon var kongenes kanslere og skrivere lenge «klerker» som fortsatt regnet m ed å gjøre en kirkelig karriere. U niversitetene og de få skolene ble oppfattet som en del av kirkeorganisasjonen, helt til det i senm iddelalderen ble m er og m er vanlig at også legfolk fikk del i den boklige læ rdom m en. B oktrykkerkunstens raske utbredelse forutsatte p å den ene side et betydelig m arked for bøker. P å den annen side førte den enkle m angfoldiggjøringen av det trykte ord til at leseferdigheten igjen ble spredt til enda større kretser. D et skyldtes sikkert ikke m anglende religiøs interesse n å r kirken i senm iddelalderen så ofte var u tsatt for kritikk. D et er riktigere å si at det oppstod sterke religiøse vekkelser over store deler av E u ropa. M ange sluttet seg sam m en i gru p p er som i tradisjonell stil sam let seg om M aria-kulten og om den messelesningen som kunne hjelpe til å frelse sjelene fra skjærsilden. M en dertil kom et betydelig antall som stillfer­ dig leste Bibelen, enten i studerkam m eret eller i sm å grupper. D en kirkelige inkvisisjon holdt ofte et våkent øye m ed disse gruppene, for tidligere erfaring had d e vist at de kunne være arnestedet for opposisjonelle tanker. M en disse nye gru p p en e av bibellesere var oftest b are interessert i sin egen sjels frelse. I stedet for å rette kritikk m ot det bestående var de tvert im ot fullstendig uinteressert i hele den «offisielle kirkelighet» og dens ytre organisasjon.

Motstående side: Gjennom hele middelalderen ble kirkeveggene dekorert med bibelske motiver. Menigheten som ofte var lite lesekyndig, kunne ved å studere bildene få enkel kristendomsundervisning. Dette kalkmaleriet i Keldby kirke på Møn i Danmark er fra midten av 1400-tallet og viser en fattig og en rik mann i bønn ved Jesu kors. Røde linjer fra deres munner viser hvor de har sine tanker. Den fattige har dem ved den korsfestedes naglemerker og ved såret etter spydet i hans side. Den rike derimot lar tankene fly til alle sine eiendeler: hus og hest, klær og øl - og nederst: matgrytene. - Den siste scenen forteller også litt om tilberedning av mat i middel­ alderen. Den store gryten, som antagelig inneholder grøt eller suppe, henger over ilden i en skjerding som kan forlenges eller forkortes for å regulere høyden over ilden. I venstre hånd holder kvinnen en vifte som brukes ti! å «blåse» mer luft til ilden.

298

Reformasjon og motreformasjon

K ir k e n s o rg a n isa sjo n Ø konom isk var kirken ennå i alt vesentlig basert på landbruk. D et føltes derfor lenge uunngåelig at kirken m åtte lønne sine prester m ed prestegårder og tiende, og at høyere funksjonærer også kunne være i besittelse av store jordeiendom m er. D ette selv om særlig m unkenes indivi­ duelle fattigdom sløfter kunne synes å være i strid m ed klosterorganisasjonenes rikdom . M en kirkens stru k tu r var karakteristisk nok blitt til i en blom stringstid for lensvesenet, som i senm iddelalderen var p å sterk retu r overfor en styrket fyrstem akt. D et føltes derfor i stigende g rad an ak ro ­ nistisk at erkebiskoper og ab b ed er ikke bare var i besittelse av jordeiendom m er, m en ofte hele fyrstedøm m er. D e tre store tyske erkebiskoper av M ainz, K dln og T rier var for eksem pel ikke bare m ektige fyrster m ed utstrakte territorier, m en som kurfyrster disponerte de også tre av de opprinnelig sju stem m ene til keiservalget. D ette v arte helt til 1806. Pavenes m yndighet var igjen stigende. M en det h ad d e i stor utstrekning skjedd ved å slutte konkordater m ed de enkelte fyrster, som p å den m åten fikk økt innflytelse p å de kirkelige anliggender innen sine egne territorier. O g hele det kirkelige embetsvesen var n å d d langt i retning av å skape en effektivt arbeidende adm inistrativ organisasjon. For de senm iddelalderlige biskopene var b are sjelden teologer. Hvis de h ad d e høyere utdannelse, var de gjerne kirkerettsjurister. Deres oppgave var særlig å forestå forvalt­ ningen av kirkens betydelige jordeiendom m er, å lede den kirkelige adm inistrasjon og forestå hele det kirkelige rettsve­ senet. D et var ikke bare ekteskapssaker som hørte hjem m e u n d er kirkelig rett. In d re kirkelige forhold, em betsstridigheter, tiendeproblem er m ed videre, og en lang rekke grovere forseelser fra hor til m ened, kunne også m edføre kirkelig tiltale. O g som all annen m iddelalderlig rettspleie, gjorde også de kirkelige dom stoler bruk av et bøtesystem. D ertil kom a t de fleste verdslige rettssystem er var skapt i en fjern for tids naturaløkonom iske sam funn, og at det derfor i tvilstilfelle gang p å gang viste seg m est effektivt å henvende seg til de kirkelige dom stoler. I senm iddelalderen var de nem lig særdeles effektive, ikke m inst n å r det gjaldt å hjelpe handelsfolk i byene til å drive inn ubetydelige gjeldsbeløp. M en til alle tider h a r det eksistert kverulanter som lagde bråk om kirkens innblanding i «verdslige anlig­ gender», og fra teologisk hold fant m an dette betenkelig. For riktignok var kirkens dom m er om «betaling innen

I Roma er alt til salgs

fjorten d ager u n d er trussel om bannlysing» langt m er effektive enn det noe verdslig sam funn kunne stille opp. M en var det ikke her en risiko for at folk m istet sin sjels salighet, ikke fordi de ikke ville, m en rett og slett fordi de ikke m ak tet å betale?

I R o m a er a lt til sa lg s I stigende g rad forsøkte R o m a å dirigere m est m ulig gjennom et høyt utviklet embetsverk. M en denne ad m in i­ strasjonen kostet penger, og m an fulgte derfor skikk og bruk m ed å oppkreve «gebyrer» for ekspedisjonene. D et vil si at både avlatsbrev, ekteskapsdispensasjoner og ikke m inst em betsutnevnelser kunne kom m e til å koste ganske betyde­ lige beløp, alt etter sakens om fang og em betenes inntekter. O g ettersom alle begunstigelser fra R o m a altså k o ste t, penger, var det lett for kritikere å påstå at i «R om a var alt til salgs»: den som h ad d e penger kunne o p p n å hva som helst. D en som ingen penger h adde, m åtte gå to m h en d t bort.

299

Den pavelige utsendingen Johannes Angelus Arcimboldus (1485-1555) kom til Norden, blant annet for å selge avlat. Kirken tok fort den nye boktrykkerkunsten i bruk, og som i dette brevet, er det satt en åpen plass i femte linje hvor mottakerens navn kunne føres inn. Brevet er utstedt av Arciboldus i pave Leo 10.s navn, og det fremgår at pengene skal benyttes til reising av den nye Peterskirken i Roma (se s. 261). Arciboldus' forsøk på å megle mellom Kristian 2. og Sten Sture, vakte imidlertid danske­ kongens mistenksomhet. Avlatshandleren var av Sten Sture blitt stilt i utsikt å bli erkebiskop i Uppsala mot visse gjenytelser. Megleren hadde valgt parti og Kristian 2. reagerte raskt. Han konfiskerte alle Arciboldus' innsamlede midler i Danmark og beordret ham fengslet. Han unnslapp imidlertid til NordTyskland i oktober 1519.

— .— . Zrdb&å* fort % jr

«■mractoiv rfTtatbanftX ttooic s ***~

ta X S T .... .. «MiCtfbtfta tooémbtaad Veum,

^O-t! roip-iM

-

................ w

- j

• --

OactotløKpøftf tx «rofttc i t i t apfikt

iitjp o p f to * o S in f iO f o X to f ø o f n a p m d f ti* J P a p t

tø C o to w d l

% x t*

ncreft øoirjbnrgril BiatwHSÉinnmfl« »pfeleff pioufc$s.£a?qj« m Ctmttactå ZøtjMctAJUoanrtffttrebaftftCtmfodl« fCUfneHdwfanb» < n&ttSbfcmWadt t mrntijiertgraø t pwyndfqti»q}c6fcrfnb»;pi»febaa #aSKce prfapiø apte? tx t ø t»«nStfr ttduuffan'*.tEXtacrtMb»in£rtfc>S, ,1^ " 'r ■ — •m ^ . , ■ ■ Øfmm . . . w«lo w firmpefoi. ØiriccroftraiEyatootrøqødirffttlm&omanftcctjm ■tftdføplKSacbirtS&bricJtmffføptrt ØaffKctfel JTttribe wbc(aeJctt» tftimfcxiacSmiliiai* otTC.it in negoao ruftiffiina? Iduigfuarfi p ttcScOfø cttrctm*) gtrtn ctøba :gr$ tiyJa osdUnonf p no* fMtS apfgaagtæntatladmP regattoné t&ribudb mtmonoø ftnraf tmduat:wilH. p« prtdamrptrS&tpolifapoxaiui* rts&ranatottata? mokr«fo#tKpacf etat blastj otoppmocSfeqmt>alta : ritotS Inrfub’ wxl:i8ioprø4-»«Nquaj *4! ■Iiquas tedtftam ptlttdeftos «4 t?oc ptr cugfdJ wl rtgtdaø Otuott ftr>(tnii« ddragrffmaliboe t «tjeOfcbtai (Jbtw«tkfie wbt* « tj*r« «lt» tt poffi ;4* cortfitqre (ff RnguTOitbo*o ø f omm édtffae pfon»#f wfltart twp****** ^ntt m mK m f i itipoitinttTdfai tpfffltøauttoittttaCTMaca bofabUftffldKto dm tis otdtri etc^oetnd i'* P°*™ auruaptbaff.dp.trt.-ffa^irW W ^tn^taM tto^^m orm h^r^ttno^pffrt* -< * mua pant ■;ihJoHM m: fffittnonv ttparftibtw txffbna qai in (ti> 11«i WlMWi |ilatatt M matna treft Nttfftrfc:» »aai/fttfan I ■i offidov (tlWA■« ■ '‘i*1 «fr*Ai ... .. liiS aa s.ItMiolfiÉ ftaøH? ortfcVtorfwfcOtujnov ;to6iV:Oi(apbnau:ffanoriid*av:«iffr»3»o#totaiq)atorv bonov fpfiaWIaot Mt« «o* « ptrpttnSiOWanerSUitoorofctinuBtitttedeffa t mtmSr»eautaåia a ftt« p * c « ftrtt parnapatiottf rpartimar. O>o«i 5mbnamMMbaft*aa:atng!Mtanolttr p*p«m(rf* toaiKatf noffrav* 0 m *ottrtuit n$abit«rt. J n doffdf p»ct«iftntlija«i|uouitahbaa vtimqrfcirnua «pptnfioitt ?murnn.a>art < f XnnoOdi I f I T .«tt s&pfngiis"'cris ptremsttaf 11fnp[ r ‘Ta.‘T)lxlt\]-,l c:lM OUptflHVctl /Lit , *3U qa d 'd n m .8M aio r cft'ini terre: t qtas in ca: “q"; vt vciliam JtTOUTH$ *yH J in c rc a r/c c c c rciicis'm c et cro ges 'h o d ie barfad c"tcrrc:c£i u* K9Uttrojucu rt* a facic niafabfcoiidar.«) it oia iticnieno cro''v.igiis'& pfiigiis ^ 11 i CLT&otg 0 kin te rra .'" O is ig itn r oo isoeusmo fie "qim icncrit inc"ocddct -/>>A-inpxr_-]UDp >9y'n\pV^px3'

Bi bel interessen var stor i hele Europa, og mange arbeidet med nye bibeloversettelser. Den spanske kardinalen Francisco Jimenez de Cisneros og Erasmus fra Rotterdam arbeidet om kapp. Men da pavens tillatelse til utgivelse av Bibelen på de klassiske språk først kom i 1520, var det Erasmus' greske bibel som kom først (Det nye testamente fra 1516). 11520 kom den spanske, den såkalte Comp/utensiske Poly­ glott - som både er bedre og mer omfattende. Her sees et utsnitt av Første Mosebok. I den første spalten står den greske Septuaginta-oversettelsen (fra før vår tidsregning) og deretter den tilhørende linjeoversettelsen til latin (Vulgata). Lengst til høyre den hebraiske tekst.

302

Reformasjon og motreformasjon

m er som uvitenskapelige ignoranter. D enne lille episoden fikk den verdenshistoriske betydning at d a det like etter oppstod en ny teologisk krangel i T yskland, slikket inkvisi­ sjonen sine sår og viste liten lyst til igjen å våge skinnet i saker som teologisk var så problem atiske.

M artin L uther

Martin Luther, malt av Lucas Cranach den eldre i 1529. Det er ingen tilfeldighet at dette portrettet, bildene på neste side og atskillige flere i dette kapitlet er malt av Lucas Cranach d.e. (1 4 72-15 53). Han var hoffmaler hos kurfyrst Fredrik den vise av Sachsen og levde det meste av sitt liv i Wittenberg, hvor han var både borgermester, apoteker, bokog papirhandler foruten kunstmaler. Cranach var dessuten en god venn av den ca. ti år yngre Luther og sluttet seg til kretsen omkring den tyske reformatoren. Cranach er en djerv og fargeglad kunstner. Han er kanskje ikke alltid like forfinet, men hans bilder av reformasjonens sentrale skikkelser er blitt folkeeie - akkurat som Luthers bøker ble det. Dette portrettet av ham finnes nå i Uffizi-galleriet i Firenze.

I 1483 (eller i 1482, ifølge enkelte forskere) ble M a rtin L u th e r født. H a n var sønn av en frem adstrebende bergverksarbeider som h a d d e gjort seg selvstendig og som derfor ønsket at sønnen skulle gjøre karriere. Derfor ble h an i 1501 sendt til universitetet i E rfurt for å studere jus. Som så m ange an d re intellektuelle unge på denne tiden led L u th er u n d e r religiøse anfektelser: hv o rd an kunne et m enneske være sikker p å sin sjels frelse? D en tradisjonelle kirkelige læ rdom m en var ved m eget sindrige begrepskonstruksjoner n å d d svært langt i retning av å få fastlagt reglene for G uds vilje. P opulæ rt sagt: den som bare fulgte pro g ram m et til p u n k t og prikke bu rd e være sikker p å frelsen. V ed den skatt av gode gjerninger som helgenene h ad d e spart opp, råd d e kirken dessuten over en «kapital» som de vaklende i troen kunne trekke på. O g viste m an sin tro i gjerning, ved faste eller ved b idrag til diverse gode form ål —almisser til de fattige, valfarter eller gaver til reparasjon av forfalne kirker og lignende — kunne m an eventuelt o p p n å et avlatsbrev, d et vil si en erklæring om at m an h ad d e fått tilgivelse for sine synder, utstedt av de kirkelige m yndigheter. På sett og vis var det et uhyre fornuftig konverteringssystem, for det kunne vel neppe kreves av en angrend e syn­ der at h a n skulle faste hvis h a n var dødssyk. Ja , skulle en ågerkar gjøre bot var det vel god psykologi i å forvente et klekkelig pengebidrag. M en d a også kirkelige institusjoner kunne h a økonom iske problem er, lå det betydelige farer i hele avlatssystemets m uligheter for å konvertere alt til p en ­ ger. Sam tidens u tb red te kritikk viste at i hvert fall de m åte ­ ne en kunne o p p n å avlat på, ofte var m ildest talt tvilsomme. I en religiøs krise oppgav L u th er i 1505 sitt juridiske studium for å gå i kloster. M en b ru d d et m ed den tilværelsen h a n til d a h ad d e h a tt, bør sikkert ikke overdrives. H a n valgte et kloster preget av m oderne teologi, som v ar uhyre kritisk innstilt til den tradisjonelle teologi som p å begreps­ messig grunnlag b ehandlet G u d nærm est som et vitenska­ pelig objekt. K losteret lå i selve E rfurt og virket nesten som

Martin Luther

et universitetskollegium . I realiteten avbrøt L u th e r sitt ju ri­ diske studium for isteden å lese teologi. P å b ak g ru n n av L uthers senere karriere er det vesentlig å få slått fast at u ta d var hans klosterliv en suksess. O rd en en gav h am flere tillitsverv, h an var for eksem pel en gang delegert til en ordenskongress i R om a. E t resultat av studiene v ar en doktorgrad, og d a kurfyrsten av Sachsen ønsket en ny leder for det teologiske fakultet ved sitt splinter nye universitet i W ittenberg, ble L u th er anbefalt h a m som den rette m an n . D ette betyr at fra 1512 til sin død i 1546 var og ble professor, dr. theol. M a rtin L u th e r universitetsm an n , og som h a n gang p å gang fikk erfare, u ten større bakkekontakt. F or L u th e r ble hans personlige sjelekrise løst d a han hos Paulus (R om erbrevet 1, 17), lærte at den angrende synder, som tror p å Jesus K ristus, erverver frelsen u ten egen fortjeneste, b are ved G uds nåde. Sam tidig gikk en frem tre­ dende teolog inn for læren om m enneskets fri vilje, og L u th e r følte h an m åtte ta til gjenmæle. For h am betydde nem lig dette at p å gru n n av sin absolutte syndefullhet kunne m ennesket b are bruke en slik fri vilje til synd, det vil si til fortapelse. Derfor sendte h an i septem ber 1517 u t 97 teser. P å m oderne språk vil det si at h an «innbød til en faglig drøfting av diskutable problem er». O m h a n også slo dem opp p å kirkedøren i W ittenberg er fullstendig likegyldig, for kirkedører var helt naturlige oppslagstavler for saker som angikk kirken og universitetene.

303

Katharina von Bora, malt av Lucas Cranach d.e. i 1529. Nedenfor: Utsnitt av Cranachs altertavle fra 1547 i Wittenberg. Mellom Luther på prekestolen og menigheten henger den korsfestede Kristus - for Luther den nødvendige garanti for menneskets frelse.

304

Reformasjon og motreformasjon

Johannes Eck (14 8 6 -1 5 4 3 ), den tyske katolske teologen, som ble en av Luthers argeste motstandere. Professoren fra Ingolstadt møtte Luther til disputas i Leipzig i juni 1519 og drev reformatoren fra skanse til skanse ved sin logikk og slagferdig het.

Avlatshandelen I første om gang skjedde ikke det spor. For hvem h ad d e vel h ø rt om en professor L u th er fra et avsides og ganske nytt universitet? M en så dukket det opp en helt ny affære. K urfyrsten av B randenburg h ad d e en yngre sønn A lbrecht, som h an etter skikk og bruk h ad d e fått a n b ra k t som erkebiskop av M ag d eb u rg og dertil også som biskop av H alb erstad t. D erm ed var h a n ren t tjenestemessig også L uthers biskop. M en A lbrecht var ikke tilfreds m ed dette, h an ønsket også å erverve erkebiskopsetet i M ainz. M ed det fulgte nem lig en kurfyrstetittel, og derm ed en av de sju stem m ene ved keiservalg. K eiser M axim ilian - som p å det tidspunkt arbeidet iherdig for sitt b a rn e b arn K a rl 5.s k a n ­ d id a tu r —var positivt innstilt, for m ed brandenburg ern es takknem lighet kunne han regne m ed to sikre stem m er. M en en slik utnevnelse krevde også pavens godkjenning, og selv om den nok lot seg skaffe, ville en utnevnelse til erkebiskop koste m ange penger. D ertil kom at det å flytte en biskop fra et bispedøm m e til et a n n et krevde spesiell tillatelse, og d a A lbrecht dessuten ikke ønsket å gi fra seg M a g d eb u rg og H alb erstad t, m åtte det også skaffes dispen­ sasjon for det. K o rt sagt kunne nok saken ordnes, m en om kostningene ville bli betydelig større enn det selv en kurfyrste av B randenburg kunne skaffe til veie. M ed litt god vilje og kreditt lyktes d et likevel å finne en ordning. D et keiservennlige bankierfirm aet Fugger i Augs­ b u rg la u t pengene forskuddsvis til paven, som til gjengjeld skrev u t en ru n d h å n d e t pavelig avlat. D en skulle så kunne forhandles fritt i erkebiskopens og kurfyrstens besittelser og dertil hvor m an ellers kunne få tillatelse. Siden skikken var at fyrstene fikk prosenter av u tb y tte t m ot ikke å hin d re sal­ get, fulgte en representant for Fuggerfirm aet m ed p å avlatsturnéen for å kreve inn b randenburgernes andel som avbetaling p å deres gjeld til firm aet. Særlig skal avlatsagenten, en dom inikanerm unk ved navn Jo h a n n T etzel, h a oppført seg m ildest sagt taktløst og gjort bru k av ytterst tvilsom m e salgsm etoder. « N år penge­ ne i kisten klinger, straks sjelen u t av skjærsilden springer» skal h a vært hans reklam eslogan. W ittenbergs territorialherre, den from m e kurfyrst Fredrik av Sachsen, forbød sim pelthen T etzel å drive sin virksom het innenfor Sachsens grenser. M en det var ikke langt fra byen til de trakten e der denne «frelsesomsetningen» foregikk, og særlig blan t preste­ ne i W ittenberg hersket en betydelig vrede over en så grov og vulgær in n blanding i deres virksom het som sjelesørgere.

De 95 teser

305

Avlatshandel på torget i en tysk by. Tresnitt i et samtidig flygeblad. Avlatsagentene selger syndsfor­ latelse i form av et stykke papir for­ synt med en rekke imponerende segl. Store pengesummer skiftet eier.

D e 95 te s e r L u th e r reagerte straks, og den 31. oktober slo h a n n å opp sine 95 teser om avlatshandelen. R iktignok var også disse å oppfatte som et diskusjonsinnlegg i et em ne som teologisk sett v ar nokså uklart. M en den offentlige bevissthet i forholdet til saker som angikk såvel kirken som universitete­ ne, v ar stadig økende, og saken kunne derfor ikke holdes innenfor de lærdes snevre krets. M ed begeistring ble den hittil ukjente professor L u th er m o tta tt av hum anistene som en ny og begavet meningsfelle. M ed ett slag ble h a n berøm t b lan t alle som fulgte m ed i den offentlige d e b att i det tyske rike. På g ru n n av det kom m ende keiservalg ønsket ikke den gam le M axim ilian for m ye blest om saken, og i 1519 ble det derfor bare u tp ek t en erfaren disputator ved nav n Johannes Eck til å diskutere spørsm ålene m ed L uther. M en denne Eck trengte å bøte p å en noe frynset im age. H a n h ad d e nem lig foretatt en «studiereise» til R o m a for å o p p n å en m in d re rigorøs praktisering av kirkens prinsipielle og abso­ lutte m otstand m ot å beregne renter ved pengeutlån, og denne reisen h ad d e vist seg å være finansiert av bankierfirm aet Fugger! Eck var derfor ikke innstilt p å å n å fram til en rim elig grad av forståelse m ed sin m o tp art. H a n ønsket en personlig seier. O g i en viss forstand m å h an h a sett på d eb atten m ed L u th er m ed den største tilfredshet, for ub ønnhørlig logisk drev h a n L u th er fra skanse til skanse. P aven h ad d e jo tillatt avlatshandelen. L u th e r m åtte derfor benekte pavens eller enhver an n en øvre m yndighets

Maximilian 1. (1459-15 19), tysk keiser fra 1493. Maleri av Albrecht Durer fra 1519, nå i Kunsthistorisches Museum. Wien. Etter sin far arvet Maximilian de habsburgske besittelser, og gjennom ekteskapet med hertugen av Burgunds datter, Maria (se s. 235), ervervet han Nederlandene m.m. Hans tidlig avdøde sønn, erkehertug Filip av Østerrike, hadde i sitt ekteskap med Ferdinand den katolskes datter, Johanna, sønnen Karl (5.), som ved arv ble Europas mektigste monark (se s. 236). Maximilian var ganske populær, men han etterlot Tyskland i et større anarki enn det var da han overtok det. I stigende grad måtte keiseren basere seg på sine egne arveland fordi fyrstene i de enkelte land stadig ble mer uavhengige.

306

Reformasjon og motreformasjon

bm Cmiffli rl|t»

beutfrtjrr jfTiition

Ton oeø Cbnflhcben ftanøeø bcffming. D-TParnnu 3 lu tte r

Tittelbladet til Luthers meget ut­ bredte skrift An den Christlichen Adel deutscher Nation, som kom i to opplag i 1520. Luther fikk utgitt en rekke arbeider: Lærde avhand­ linger og stridsskrifter foruten bibel­ oversettelsen og hans mest utbredte skrift, den lille katekismus (se s. 330). En av grunnene til hans suksess var nok at boktrykkere og forleggere erfarte at han simpelthen solgte bedre enn sine motstandere.

rett til å treffe avgjørelser bindende for alle. M en hvilke au to riteter fantes d et da? F or m ange R om a-kritikere stod frem deles konsilet som det gode, gam le ideal. Selv begynte L u th e r å tvile p å om det var så m ye v unnet ved bare å skifte u t den ene au to ritet m ed den andre, og til avslutning påviste Eck at flere av L uthers p åstan d er nesten var identiske m ed setninger som J a n H us var b litt fordøm t for og sendt p å kjetterbålet for av konsilet i K onstanz. M en for L u th e r var sannheten én, u ansett om den var aldri så m ye fordøm t av paver og konsiler. Følgelig fulgte nå en strøm av kam pskrifter, både rent teologiske og hans mest politiske, An den Christlichen Adel deutscher Nation (1520), som henvender seg «til all lovlig øvrighet i T yskland». H e r blir det rettet en rekke, ofte ytterst tradisjonelle, angrep på kirkelig praksis. H a n kritiserer den pavelige in n blan d in g i lokalkirkelige anliggender og de høye om kostninger det fører m ed seg, avlatshandelen, m unkevesenet og valfartene og gir flere eksem pler p å forsøk p å å o p p n å frelse ved from m e gjerninger. M en dertil prøvde L u th er å påvise at hvis m an b are gjorde bruk av den vitenskapsteoretiske innfallsvinkel som W illiam O ccam foretrakk (se s. 259) og istedenfor å b etrak te geistligheten som en egen hellig stand, gikk u t fra alle kristne m enneskers «alm innelige prestedøm m e», ville alle de problem er som her var reist m eget lett kunne løses. D ette vil si at for første gang var kritikken fulgt av et reformprogram. Skriftet, som karakteristisk nok var skrevet p å tysk, ble revet bort, og ble straks gitt u t p å ny i et større opplag.

R ik sd a g e n i W o r m s I oktober 1520 kom så om sider den pavelige bannbulle. M en så stor var begeistringen for L u th er p å dette tidspunkt at h an dem onstrativt kunne brenne den p å bålet. M axim ilian var n å død og keiservalget om sider overstått. M en det er karakteristisk for forholdet m ellom kirke og stat at i sin valged h ad d e den nye keiseren, K a rl 5., m åttet love at h an aldri skulle døm m e noe m enneske u ten at vedkom m ende h a d d e h a tt m ulighet til å forsvare seg. Følgelig kunne pavebullen ikke u ten videre få konsekvenser. L u th er ble isteden innkalt til riksdagen i W orm s i 1521. D er m åtte h an for øvrig vente ganske lenge, for riksdagen h a d d e unektelig tem m elig presserende saker p å sin dagsorden, derib lan t faren for et angrep av tyrkerne som n ettopp i 1521 inntok

Riksdagen i Worms

Beograd. U tfallet var im idlertid gitt, for L u th er fikk seg forelagt en rekke uttalelser som paven had d e fordøm t og ble sp u rt om h an fortsatt stod ved dem. D eretter fikk h a n et døgns betenkningstid. O m h a n så skal h a sagt: « H er står jeg, jeg kan ikke annet,» er om diskutert. M en det er sikkert at h a n erklærte: «M ed m indre jeg blir overbevist ved skriftens vitnesbyrd eller m ed innlysende argum enter, kan jeg ikke tilbakekalle noe. F or det er ikke rim elig å handle m ot sam vittigheten.» H ans opptreden gjorde høyst forskjel­ lig inntrykk p å tilhørerne. K a rl 5. selv skal h a vært nokså u b erø rt, m en p å den unge hertugen av H olstein (den senere K ristian 3.) gjorde det et inntrykk for livet. K eiseren h ad d e n å ikke noen annen utvei enn å erklære L u th e r i «rikenes akt», det vil si å la bannlysingen følges av fredløshet. O g selv om hans kurfyrste trofast støttet h am (og derm ed sitt nye universitet) og han h ad d e en stor del av offentligheten bak seg, var det likevel så sin sak for en ledende fyrste i det tyske rike åpenlyst å sette seg opp m ot en dom avsagt av keiseren i en riksdag. P roblem et ble elegant ordnet ved at L u th er p å reisen tilbake fra W orm s forsvant bokstavelig talt sporløst. Selv om flere nok h ad d e en anelse om hv o rd an dette h ang

307

Fra riksdagen i Worms 1521. Tre­ snitt fra 1550. Karl 5., med septer, sitter på tronen, om gitt av rådsmenn og riksfyrster. Like foran ham står en fornem kledd mann som synes å for­ kynne keiserens vilje for de to barhodede mennene til venstre. Mannen med munkekutte, lengst til venstre skal antagelig forestille Luther. Tresnittets påskrift: «Her står jeg, jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg. Amen.», viser hvor hurtig en slik anekdote slo an og snart ble regnet for en «historisk sannhet».

308

Reformasjon og motreformasjon

Kirken i Wittenberg, hvor Luther holdt sine prekener. Det var på kirke­ døren her universitetsprofessorene brukte å slå opp sine kunngjøringer om undervisningen og lignende. Det var derfor helt naturlig at også Luther slo sine teser opp på døren. Tegningen av kirken i Wittenberg stammer fra 1700-tallet og finnes nå i Luther Museum, Wittenberg.

sam m en, var det i hvert fall ingen som offisielt visste at kurfyrst F redrik i all stillhet h ad d e a n b ra k t L u th e r p å sin avsidesliggende borg W artb u rg , der h an n å kunne fortsette m ed bibelstudiene. D en oppsikt L uthers opptred en h ad d e vakt, er lettest å forstå n å r vi husker p å at selv om de latinske teologiske skriftene hans fortrinnsvis henvendte seg til fagfolk, h ad d e det u tb red te tyske skriftet ram m et svært øm m e punkter. Skriftets aktualitet frem går klart av at netto p p p å riksdagen i W orm s la den erkekatolske h ertugen av Sachsen —som bekjem pet L u th er like hissig som hans slektning kurfyrsten støttet h a m - f r a m et klageskrift. O g dette skriftet inneholdt nesten ord for ord den sam m e kritikken av pavelig in n b la n ­ ding i em betsansettelser, av avlatsm isbruk og m ye annet. Ikke fordi det p å noen m åte var påvirket av L uther, m en fordi begge p å hver sin vis gav uttrykk for m er enn h u n d re års oppspart irritasjon. L u th e r var forsvunnet, m en d eb atten fortsatte, og flere steder kom det til oppløp og konflikter m ellom konservative og reform ivrige kretser. Reform eres skulle det, m en h v o r­ dan? Flere tyske byer —m ange av dem var rikssteder m ed «fyrstelig» status - h ad d e i tidens løp skaffet seg en betydelig innflytelse n å r det gjaldt å ansette sogneprester og o p p rett­ holde hospitaler. F or disse byene var L uthers tanker tilsynelatende en fortsettelse av deres egne kirkepolitiske ønsker. M en dette at L u th er avviste au toriteter, skapte unektelig problem er. Fulgte m an utelukkende skriftens ord, var det fort gjort å havne i et nytt paragrafryttersystem om hva som var tillatt og hva som var forbudt. O g en m er «åndelig» retning avviste endog Bibelen til fordel for D en hellige ånds u m iddelbare inspirasjon. Slike «sverm ere» sam let seg om sine egne profeter, og hva åpenbaring en e til disse profetene enn gikk u t på, v ar det b are de som h ad d e autoritet, for de stam m et jo rett fra D en hellige ånd.

D en n ye k irk eo rd n in g en D a det var nær ved å oppstå kirkelig kaos i W ittenberg, våget L u th er seg tilbake for å prøve å gjenopprette en viss orden. I og for seg var L u th er uhyre «liberal» i alt som angikk ytre ram m er. H ans m ål h ad d e aldri vært å skape en ny kirke, b are å ijerne noen av de m isbruk som vitterlig fantes ved den eksisterende, og erfaringen lærte h am snart at «denne verdens anliggender h ad d e h a n liten forstand på». M en en viss orden m åtte til, og en ny tyskspråklig gudstje-

Den nye kirkeordningen

nesteordning ble u tarb eid et, selv om L u th er bare kalt den for «et forslag». A ndre m uligheter v ar p å ingen m åte utelukket n å r b are hovedsaken; forkynnelsen av evangeliet (m ed løfte om frelse for de troende) og en korrekt utført dåp og n attv erd , var i orden. K lostre og den gam le messelesingen fant L u th er helt overflødig, likeledes hele det velutviklete kirkelige embetsvesenet. Prester var riktignok fortsatt nødvendige, m en ikke p å g ru n n av en spesiell hellig innvielse, bare p å grunn av sin teologiske spesialutdannelse. I dette lå det unektelig en fristelse for m yndighetene som alltid var i pengeknipe: V ed en «reform asjon» av kirken i de lokale om rådene kun n e de beslaglegge de kirkelige m idler, klostergodset og messegodset som n å ble formålsløse stiftelser. L u th e r kunne nok ofte innskjerpe at den kristne øvrighet skulle nytte reform ene til å sørge for skikkelige lønninger til prestene, bygge institusjoner til un d erh o ld av fattige og invalide og skape ram m en e for et nytt og forbedret skolevesen. I praksis ble m ange steder nyordningene overlatt til den enkelte fyrstes forgodtbefinnende. N å v ar det strengt ta tt keiserens soleklare plikt å få religionsforholdene brak t i orden. O g den ene riksdag etter den an d re b eh an d let problem et. R iktignok innså de fleste— også keiseren —at det v ar ønskelig m ed reform er. M en de nye kirkeordningene vakte naturligvis bekym ring, og K a rl 5. h ad d e enorm e p roblem er i den europeiske storpolitikken. F or u t over keiserm akten i de habsburgske arveland for­ b a n d t h an også N ederlandene m ed et forent Spania, og stod derfor fortsatt i m otsetningsforhold til E uropas nest største m ak t F rankrike. Ikke nok m ed det. O gså paven fryktet en habsburgsk om klam ring av Italia. D ertil kom at selv erkekatolske m ak ter i T yskland, som for eksempel Bayern, alltid stod i et spent forhold til de overm ektige h a b sb u rg er­ ne. H in d ret ikke europeiske kriger keiseren i å kom m e fram til en løsning p å religionssaken, vokste til gjengjeld tyrkerfaren. Ja , i 1529 ble W ien rett og slett beleiret av de vantro. D erfor m åtte K a rl 5. gang p å gang utsette religionsspørsm ålet av sim pel politisk nødvendighet, b lan t annet for å kunne o p p n å bistand fra de tyske fyrstene —noe som ofte var helt nødvendig. S n art ble det en stående unnskyldning at et slikt kirkelig spørsm ål strengt ta tt ikke b u rd e finne sin løsning p å en politisk riksdag, m en burde behandles av et kirkelig konsil. D et var en tanke som de konsilfiendtlige pavene ikke var glade for. D a et flertall p å riksdagen i 1529 vedtok å forby

309

© iebetffcdpffeWærtini Kotbcrø Vom ^,oirbigcr> Sdcramertt bes 3k