Den røde terror: historien om sovjetsystemets hemmelige tjenester 8258810219

Citation preview

Pavel Sudoplatov og Anatoli Sudoplatov m ed Je rro ld og Leona Schecter

Den røde terror Historien om sovjetsystemets hemmelige tjenester

Forord av R obert Conquest Oversatt av Finn B. Larsen Arve Torkelsen

Aven tura

Orginalens tittel: Special Tasks Copyright © 1994 Pavel A. Sudoplatov og Anatoli P. Sudoplatov, Jerrold L. Schecter og Leona P. Schecter Første gang utgitt av Little, Brown and Company (Inc.) Copyright © 1994 norsk utgave Aventura Forlag A /S, Oslo Omslagsdesign: Exil Design Satt m ed New Baskerville 10.5/11.5 hos Typografisk a.s, Oslo Trykk og innbinding: Engers Boktrykkeri a.s, O tta Produsert av Typografisk a.s, Oslo ISBN 82-588-1021-9

I N N H O L D

F orord av Robert Conquest In n led n in g av Jerrold L. ogLeona R Schecter

7 13

V urderingen av sovjetisk sikkerhets- og etterretnings­ tjeneste

21

Prolog. En hem m elighet blir avslørt

25

Kapittel 1.

Begynnelsen

29

Kapittel 2.

Spania - sm eltedigel for revolusjon og utren sk n in g er

52

Kapittel 3.

U trenskningsår

70

Kapittel 4.

M ordet på Trotskij

85

Kapittel 5.

H itler og Stalin. O pptakt til krig

Kapittel 6.

Den store fedrelandskrigen. Dobbeltspill og geriljavirksom het

107 148

Kapittel 7.

A tom spioner

195

Kapittel 8.

D en kalde krigen

245

Kapittel 9.

Raoul W allenberg, Lab X og andre spesialo p p d rag

291

Kapittel 10.

Jø d en e: California på Krim

312

Kapittel 11.

De siste åren e u n d e r Stalin, 1946-1953

338

Kapittel 12.

Berijas fall og m in arrestasjon

382

Kapittel 13.

Rettsaken

426

5

Tillegg 1.

Stalins gjester, 21. ju n i og 22. juni 1941

465

Tillegg 2.

D okum enter om atomspionasje, 1941-1946

468

Tillegg 3.

Tekniske aspekter ved det amerikanske atom bom beprosjektet

500

Tillegg 4.

Den første amerikanske atom bom beprøven

506

Tillegg 5.

G runnlag for massakren i Katynskogen

508

Tillegg 6.

Pavel Sudoplatovs appell til Sentralkom iteen om rehabilitering (utdrag) og rehabiliteringssertifikater for Pavel Sudoplatov

Fotografier følger etter side 244

511

F O R O R D R obert C onquest

ette er d en m est sensasjonelle, den mest overveldende og på m ange m åter d en m est inform ative selvbiografien som noen gang h ar kom m et fra d et stalinistiske miljøet. D en er kanskje d et viktigste enkeltbidraget til vår viten siden Khrusjtsjovs hem m elige tale. D et er ikke h elt riktig at Pavel Sudoplatovs navn var lite kjent, i hvert fall for historikere. H ans rolle som organisatoren av m ordet på Trotskij har væ rt generelt kjent i n o en år. Men full kunnskap m anglet også om d en n e operasjonen, og resten av karrieren lå i halvm ørke. For ett år eller to siden trykket Moskva-pressen n o en av brevene hans fra fengslet m ed detaljer om kring de forholdsvis små forbrytelsene h an ble dø m t for u n d e r Stalins etterfølgere, og han ba om am nesti. En hittil hem m elig liste m ed o rd re r og m edaljer som ble tildelt dem som, i likhet m ed Sudoplatov, gjennom førte «spesielle opp­ drag» - for eksem pel m o rd et på Trotskij - ble også offentliggjort på d en n e tiden. Og d et kom et p ar artikler om den rollen han spilte i organiseringen av o p erasjoner i tysk-okkupert territorium u n d e r krigen. Senere besøkte general Dmitrij Volkogonov Sudoplatov m ed tanke på å avtale et om fattende intervju. Sudoplatov avviste tan­ ken, og Volkogonov offentliggjorde en ikke særlig inform ativ beretn in g om m ø tet d er h an u n d e rte g n e t seg bare m ed bokstaven «S». (Dette ble fulgt opp av et m indre behersket, m en like mislyk­ ket forsøk fra en italiensk avis.) Selv om ingenting håndgripelig kom fram på d ette tidspunktet, gikk Volkogonov fra Sudoplatov m ed et forslag om at h an skrev sine m em oarer. D engang virket det usannsynlig at d e t ville bli n o e av. Og slik ville det vel ha gått hvis det ikke hadde væ rt for Je rro ld Schecters iherdige og helhjertede

D

7

anstrengelser som vi alle må være takknemlige for. Han var rette m ann til rette tid med den rette innsikten. Sudoplatovs aktiviteter var selvfølgelig for det meste virksomhe­ ten til en kriminell agent i et krim inelt regime. Det som drev ham, ligger i kjernepunktet av den kommunistiske etikk. Lenin uttryk­ ker det slik: «Vår moral er fullstendig u n d ero rd n et interessene som er knyttet til proletariatets klassekamp» og «alt som gjøres for proletariatets sak, er aktverdig». Dette var selvfølgelig riktig fra starten av, og det ble fortolket slik at d et rettferdiggjorde «alt» som ble gjort i kom m unistpartiets interesse. Sudoplatov har etter hvert innsett at alt dette, og særlig behand­ lingen av alle ikke-kommunister som i prinsippet fiender med for­ spilte liv, har vist seg å være falskt og destruktivt. Men selv etter løs­ latelsen fra fengslet syntes han det var vanskelig å godta synspunk­ tene til de gamle terrorkam eratene, for eksempel det til den bemerkelesesverdige «Leonid» Eitingon, som konkluderte med at hele systemet var råttent. I dette forordet er det knapt nok behov for å uttrykke generell fordømmelse av aktivitetene han forteller om. De taler for seg. I dag er det få som ennå ikke forstår og fordøm m er dem og hele stalinistsystemet som de var en del av. I denne sam m enhengen er hovedsaken å lære av d en n e historien, å oppdage mest mulig av om stendighetene ru n d t den. H er er Sudoplatov til hjelp, for han har ikke kom m et med unnskyldninger eller gitt uttrykk for anger for å farge beretningen. Kanskje det bare er et slikt tem peram ent som kunne gi oss en så kjølig framstilling av de forferdelige krimi­ nelle, men ofte også skammelige og absurde handlingene til regje­ ringen han tjente. O mfanget av Sudoplatovs aktiviteter er bemerkelsesverdig, selv om han hele tiden beholdt stillingen han fikk i 1938 som NKVD(senere KGB-) offiser med ansvar for spesielle oppdrag og spiona­ sje. At han ledet både organiseringen av m ordet på Trotskij og atom spionringene i Amerika, er bare en del av hans rulleblad. I løpet av de snaut 20 årene han hadde denne stillingen, som endte med at han ble fengslet mens han fortsatt bare var m idt i 40-årene, dekket han krigsoperasjonene bak den tyske fronten og aksjonene m ot de nasjonalistiske partisanene i Ukraina, som kjem pet både m ot nazistene og (fram til 1950) kom m unistene. H an kan videre fortelle om spionringen Det røde orkester i Berlin, en rekke mord på enkeltpersoner i Sovjetunionen, den anti-semittiske kampanjen innen det hemmelige politiet, Berijas fall og rettergang og mye 8

/. annet. H an gir direkte eller pålitelige an n e n h ån d s opplysninger, og er også inform ativ om an d re nøkkelaksjoner i d e n n e perioden, for eksem pel Leningrad-saken, Abakumovs fall, d et anti-semittiske arbeidet gen erelt - ikke bare K rim affæ ren og Legesammensvergelsen, m en også episoder som m o rd et på d en store jiddiske skuespil­ leren og p rodusen ten Solom on M ikhoels (dette er d en første full­ stendige b eretnin g en vi h ar fått). Sudoplatov hadde også direkte k ontakt m ed de fleste i d et stali­ nistiske ledersjiktet. H an h ad d e et m øte m ed Jesjov, som da sto for fall. H an hadde hyppige kontakter m ed Berija. H an var i m øter m ed Stalin flere ganger og fikk instrukser fra ham om m o rd en e på Konovalets og Trotskij, og senere fikk h an h øre om en plan om å drepe Tito. H an traff an d re i høye stillinger, blant dem Khrusjtsjov og Molotov. Kapitlet hans om d rap et på Trotskij e r u ten sam m enligning d et mest fullstendige som er utgitt hittil. H an forteller for eksem pel om hvorfor d et første forsøket mislyktes og forklarer hvorfor Trotskijs am erikanske livvakt, H arte, m åtte myrdes. Mange lesere vil synes at kapitlet hans om atom spionasje er d et mest slående og inform ative. Folkene hans brukte i første rekke spionringen som var etab lert for å støtte Trotskij-operasjonen, og det lyktes å infiltrere Berkeley-laboratoriet, og senere (det var enda viktigere) selve Los Alamos. Fysikerne som m ed eller u ten vitende og vilje rø p e t hem m elighetene sine for Stalin, får aktivitetene sine fram stilt i detalj. Ikke så få lesere kom m er utvilsomt til å bli sjok­ kert, m en også lettet (den eneste skikkelsen som står igjen m ed en viss troverdighet, er d en mye baktalte Edward Teller). Sudoplatov hadde ingenting m ed GRUs (den m ilitæ re etterre t­ ningen) operasjoner å gjøre. M en n å r d et gjelder de som ble gjen­ nom ført i De forente stater i 1930-årene, kan h an fortelle om en samtale m ed en eldre kollega fra d e n n e organisasjonen, d er o pp­ lysningene om H iss-kontakten er av stor interesse. B eretningen om da h an selv ble arrestert, fo rh ø rt og fengslet er selvfølgelig skrevet fra hans synsvinkel og er et enestående vitnes­ byrd om d et ustanselige og smålige paragrafrytteriet og de poli­ tiske forvrengningene som fulgte de første forsøkene på avstalinisering. M en så ille som i Stalintiden var d et selvfølgelig ikke. D et er avslørende å lese om hvordan Sudoplatov ble stoppet hver gang han nevnte noe om hvilken rolle led ern e i tiden etter Stalin (og etter Berija) spilte i forbrytelsene h an ble anklagd for - særlig gjaldt dette Khrusjtsjov. H an fo rteller også om hvordan forhø9

rerne, etter at Molotov og Malenkov var styrtet, begynte å knytte dem til saken mens de tidligere hadde unnlatt å henvise til dem. Sudoplatov gir oss også, næ rm est i forbifarten, verdifull innsikt i sovjetsamfunnets særpreg. Han forteller oss for eksempel som om det var helt naturlig at blant belønningene som politifolkene fikk for godt arbeid, var retten til å sende barna sine til høyere utdan­ nelse uten at de hadde tatt de nødvendige eksamenene. Dette er ikke et spørsmål om press eller bestikkelser som kan forekomme i andre samfunn, og absolutt også på lavere nivåer i sovjetsamfun­ net. Nei, her finner vi en offisiell belønning (riktignok ikke kunn­ gjort) fra regjeringen. Slike holdninger underbygger oppfatning­ ene til den franske vitenskapsm annen Emanuel Todd om at Sovjet­ unionen må betraktes som et føydalsamfunn der man ikke først og fremst finner en ny klasse, m en en ny kaste - et priviligentsia som får fordeler, også (usikre) arvelige fordeler - ikke ut fra sin økono­ miske, m en sin hierarkiske status. Det er som forfatteren Konstan­ tin Leontiev spådde for Russland for et århundre siden: «Sosialis­ men er fram tidens føydalisme.» Det har i noen år vært en tendens i visse akademiske kretser av det m er skjematiske slaget til å avvise personlige m inner som dette som nesten pr. definisjon m indreverdig i forhold til «dokumen­ ter». Da dette synet opprinnelig ble lagt fram om Sovjetunionen i 1930-årene og senere igjen på m idten av 1980-årene, var sovjetiske offisielle dokum enter som regel høyst upålitelige, samtidig som i hvert fall noen av erindringene var sanne eller inneholdt sannhet. Vestlig historieforskning av noen verdi om Sovjetunionen baserte seg stort sett på personlige m em oarer til avhoppere og andre som i det store og hele ble bekreftet da en m engde tidligere hem ­ melige sovjetiske dokum enter dukket opp fra 1989 av. Nå finnes det massevis av slik dokumentasjon. Men fortsatt er det nødvendig å understreke først og fremst at selv de mest hem ­ melige dokum enter fra Stalin-perioden ofte inneholder grove for­ falskninger, for det andre at den høyeste grad av hem m elighol­ delse, det som bare sies fra ett menneske til et annet, naturlig nok ikke er dokum entert, og for det tredje at avgjørende viktige doku­ m enter m angler - noe Sudoplatov m erker seg i forbindelse med flere som han vet har eksistert. Enkeltpersoners erindringer må selvfølgelig behandles kritisk, men det må dokum enter også. Det dreier seg ganske enkelt om historiske beviser i begge tilfeller, og ingen av dem er perfekte og ingen er komplette. Med denne begrensningen i tankene er infor10

m asjoner fra en k eltp erso n er faktisk ofte like viktige eller viktigere en n de fleste d o k u m en ter - enten i sam let sum n år d et er snakk om masseopplevelser, eller enkeltvis n år vi h ar å gjøre m ed høyerestående tjenestem enn eller nøkkelpersoner. Selv m ed flom m en av dokum entasjon som nå dukker opp i Russland, er Sudoplatovs inform asjoner ytterst opplysende på viktige, m en (i hvert fall fore­ løpig) u d o k u m en terte om råder. Det skal legges til at takket være Sudoplatovs etterretn in g sb ak g ru n n h ar han h att adgang til nyttige dokum enter. I de en o rm e og ofte uoversiktlige og villedende arki­ vene h ar spesialkunnskapene hans faktisk gjort d et mulig for ham å spore opp stoff som ingen andre h ar vært i stand til å finne. D et er et sæ rtrekk ved selvbiografier, uansett hvor g en erelt sann­ ferdige de er, at de består av forskjellige bevisnivåer. Først h ar vi forfatterens direkte erfaringer, for d et an d re inform asjoner som skriver seg fra direkte og gjensidig bekreftende kilder som står for­ fatteren n æ rt - som tilfellet var m ed Sudoplatovs lange in n esp er­ ring sam m en m ed Berijas næ rm este m edarbeidere, b lan t andre sekretæ ren hans, Ludvigov. Videre består de av m er indirekte stoff fra om råd er som ligger utenfor forfatterens eller de næ rm este inform antenes egentlige felt - og endelig for d et fjerde består de av m inner, rykter og spekulasjoner som ligger i halvskygge og som har varierende pålitelighet. For å sette Sudoplatovs arbeid i et per­ spektiv, b ø r vi være klar over begrensningene i erfaringsbakgrun­ n en hans. For d et første var han fram til 1938 en m indre betydelig NKVD-skikkelse m ed liten adgang til og ingen konfidensielle kon­ takter m ed de høyere kretsene eller m ed d en politiske verden. Som ju n io ra g e n t fikk h an i oppdrag å infiltrere de ukrainske nasjo­ nalistiske organisasjonene i utlandet. Flans suksess førte til kom pli­ m en ter fra Stalin, og han fikk i oppdrag å myrde d en ukrainske em igrantlederen Konovalets. Da han kom tilbake til Moskva i 1938 og fikk flere gratulasjoner, viste d et seg at d et gam le NKVD var h a rd t utrensket, og de som foreløpig h ad d e overlevd, var lite meddelsom m e. Den internasjonale avdelingen, som han arb eid et i, gjennom gikk en nesten total utrenskning i d et m idtre og øvre sjik­ tet. D erfor kom Sudoplatov aldri n æ rt inn på livet av hem m elighe­ tene i Jagoda-Jesjov-perioden. I begynnelsen av 1939, m ens alle Sudoplatovs overordnete og også kolleger på lavere nivåer ble vanæ ret og h en rettet, var han selv på n ip p e t til å bli arrestert, og i no en m åneder var d et ingen av erstatningspersonellet som ville ha noe m ed ham å gjøre. Men så ble han som nestleder i utenlandsavdelingen innkalt til Stalin og 11

fikk Trotskij-oppdraget. I de neste 15 årene var han innviet i mange, men ikke alle av Stalins hemmeligste aksjoner (men fikk vite mye om dem senere). Det er altså på to om råder han ikke er fullstendig inform ert: perioden før 1939 og, i langt m indre grad, når det gjelder visse hemmelige planer i den senere perioden. At han mangler følsomme eller m eddelsom me kontakter i den tidlige perioden, kommer til uttrykk i gjennom gangen av Kirov-mordet. Han aksepterer ett av de mange seiglivete motivene bak m ordet (at det var en crime passionelle), og går ut fra at det derfor ganske enkelt var en individuell forbrytelse. Det har alltid vært klart at m orderen opererte på egenhånd. Spørsmålet var om og hvordan Stalin og andre var involvert i å gi ham sjansen. En slik sannsynlig­ h et er stor - og at det m angler dokum enter, som med H itler og holocaust, er meningsløst når det er snakk om noe som fortelles fra ett menneske til et annet. Og når Sudoplatov skriver at sjalusimotivet har vært undertrykt fordi alle ville beskytte Kirovs rykte, har en slik vurderingsmåte vært ugyldig i flere år nå. Der vi støter på mangelfull kunnskap eller mangelfull deduk­ sjon ut fra egen erfaring, kan vi m erke oss at han for eksempel ikke kjenner til de hemmelige protokollene til nazi-Soyjetpakten, og vi kan merke oss hans forsikring om at det i 1953 ikke fantes planer om å deportere jøder. Han baserer dette på at det etter alt å døm m e ikke finnes transportplaner som ville være nødvendige for en slik operasjon. Men brevet til Stalin, underteg n et u n d er hardt press, fra ledende jø d e r som ber om at deres folk må bli deportert, er tilfredsstillende bekreftet. Det eneste man trygt kan konkludere med, er at ordren om å gjennomføre operasjonen ikke ble gitt. Slike poenger er det behov for å m erke seg. Men som man vil se, er de av liten betydning sammenlignet med det solide stoffet Sudo­ platov tilbyr oss. Det er svært gledelig at han ombestem te seg når det gjaldt å fortelle om sin karriere. Resultatet er et enestående dokum ent. Han står faktisk fram som en av de mest verdifulle av alle mulige kilder for sentralt stoff fra hele perioden da stalinismen sto på sitt høyeste.

I N N L E D N I N G Jerro ld L. og Leona R Schecter

tterretningsk arrieren til Pavel Anatolijevitsj Sudoplatov falt nesten nøyaktig sam m en m ed Stalins 30 år lange styre i Sovjet­ unionen. I m ange år arbeidet Sudoplatov i k o n to ret for spesialoppdrag, en eliteen h et in n en fo r den sovjetiske etterretningstjenesten, og u n d e r krigen ble han dette kontorets direktør. H an definerte o rd et «spesial» som blod, gift og terrorism e. H an og kollegene hans snakket alltid siden om jo b b e n e sine som spesialoppdrag. Da h an fortalte oss sin livshistorie, ble h an trukket m ellom den in n ­ grodde vanen m ed å hem m eligholde og e t ønske om å rettferdig­ gjøre operasjonene m ed d et idelogiske fo rn u ftsg ru n n lag et i Stalins kom m unism e. Sudoplatov var 86 år gam m el da vi begynte å intervjue ham i 1992. H an hadde vært syk og h ad d e h jertep ro b lem er slik at han m åtte rasjonere omhyggelig m ed kreftene. H an fo rb ered te seg til sam talene og begrenset dem til tre timer. H an var krum i ryggen og han hadde m istet synet på d e t venstre øyet m ens han satt i fengslet, m en h jern en hans var årvåken og han snakket m ed den kraft og autoritet som m an k u nne vente seg hos en m ann som gjennom m esteparten av sitt liv h ar gitt ordrer. U n d er d et store h o d et m ed bølget, grått h år er nå de visnede ansiktstrekkene til en vakker, ja, m an k u nne si høvisk m ann m ed en u tp reg e t hum oristisk sans og en skarp analytisk evne. H an tro r stadig på d en kom m unis­ tiske drøm m en, og at den ligger i grus, skyldes etter hans m ening at m indre betydelige m enn etterfulgte Stalin. Pavel Anatolijevitsj Sudoplatovs selvbiografi, som forteller om 70 års m anipulering og m ord, er ikke et uttrykk for an g er eller en til­ ståelse. H an oppfattet seg selv som en soldat i krig og som utkjem ­ pet rettferdige kam per - m ot ukrainske fascister, Trotskij og trotskistene, fiender av folket, tyske in n tren g ere, NATO og am erikan-

E

13

ske imperialister. Det friske øyet hans glimtet av glede når han gjenopplevde slag som var vunnet langt tilbake i tiden. Han gikk ukorrekt nok - ut fra at vi tok utgangspunkt i det samme fornuftsgrunnlaget for alle disse operasjonene. Vi ble forbløffet da Sudoplatov satte likhetstegn mellom enigheten som ble oppnådd på Jalta m ed Hitler-Stalin-pakten, og begrunnelsen var at Jalta hadde bekreftet det som H itler var den første til å gi Sovjetunionen anerkjennelse som verdensmakt. Ofte snakket han om «at vi var h en d er da, m en nå må vi samarbeide». Hans sønn Anatolij sa til ham: «Pappa, la oss komme videre med historien. Nok mir i drusjba» - som var den sovjetiske propagandaklisjeen «fred og vennskap». Slike slagord ble brukt på en effektiv måte av Sudoplatovs NKVD-agenter som utga seg for å være diplom ater og sikret seg samarbeid fra vestlige atomvitenskapsmenn i 1940-årene. U nder samtalene våre trengte Sudoplatov dypt inn i forskjellen på en for­ ræ der og en venn når vi diskuterte vestlige atomvitenskapsmenns samarbeid m ed Sovjetunionen. Ingen av de vestlige vitenskaps­ m ennene som ga atom hem m eligheter til Sovjetunionen, var kon­ trollerte agenter i den forstand at de ble betalt eller hadde u n d er­ tegnet rekrutteringskontrakter. Frykten for at Hitler kunne produ­ sere en atom bom be først, var i utgangspunktet motivasjonen for at de delte sin kunnskap med sovjetiske vitenskapsmenn. Senere m ente de at likeverdig supermaktstatus for Sovjetunionen ville sikre verdensfreden. I kontakten m ed dem innså Sudoplatov at vitenskapsm ennene oppfattet seg selv som en ny type superstatsm enn som hadde som oppgave å overskride nasjonale grenser. Han og agentene hans utnyttet dette overmotet. G runnen til at våre dagers russiske etterretningstjeneste har valgt å la være å avdekke alle detaljer ved forgjengernes spionasjeaktiviteter, kan man bare gjette seg til, men vi tror det er to hoved­ grunner. For det første er faglig stolthet og hemmeligholdelse som en besettelse viktig. Selv etter oppløsningen av Sovjetunionen, er den russiske etterretningstjenesten intakt i kjernen som en verden for seg. De amerikanske og britiske etterretningstjenestene hem ­ m eligholder også «kilder og metoder» over 50 år etter at det skjedde. Federal Bureau of Investigation avviste vår anm odning om å få adgang til arkivet om spionasje under krigen. Sudoplatov for­ klarte at en annen g ru n n til hem meligholdelsen er at m ennene og kvinnene som var mest innflytelsesrike når det gjaldt å skaffe til veie atom hem m eligheter til Sovjetunionen, senere ble utrensket 14

fordi de var jøder. For å avsløre suksessen m ed atom spionasjen m åtte d en russiske etterretningstjenesten gjøre jø d e n e til helter, og det er lite sannsynlig i d et nåvæ rende politiske klim aet. Så langt har de bare vært villige til å vise at spionasjen var av avgjørende betydning for utviklingen av den første sovjetiske atom bom ben. Sudoplatov forklarte at alle detaljer om krigstidens atom spionasje i A m erika ikke finnes i KGB-arkivene. På g ru n n av atom bom beprosjektets betydning u n d e r krigen og sakens spesielle n atu r fikk Sudoplatovs agenter, Leonid Eitingon, Lev Vasilevskij og G regorij Kheifetz tillatelse til å rek ru ttere sine egne agenter u ten d en van­ lige forhåndstillatelsen fra Sentret i Moskva. Ifølge Sudoplatov sendte de d erfo r ofte ikke kodete m eldinger tilbake d er de ba om godkjennelse, og n år en slik trafikk ikke er registrert i arkivene, blir d et um ulig for andre en n Sudoplatov, som overvåket arb eid et deres, å sette sam m en hele historien. Sovjetunionen på Sudoplatovs tid var preget av hem m elighol­ delse d er jo u rn alister og diplom ater ble totalt utesten g t fra d et som egentlig skjedde i landet. D et sovjetiske byråkratiet var en far­ lig, liten by d er alle kjente alle og var klar over hvordan m an skulle opptre. Den som ville overleve, m åtte være årvåken og ha stor føl­ som het for hvem Stalin favoriserte. K om m unism en var et sosialt eksperim ent d er Stalin m anipulerte m aktm idlene. H ele tiden kas­ tet han vrak på gam le kam erater og h en tet inn nye folk fra provin­ sen for å befeste sitt styre og skape en superm akt på ru in e n e av et føydalt dynasti. D et fantes ingen økonom iske, juridiske eller poli­ tiske institusjoner som kunne balansere interessene til k o n k u rre­ ren d e grupper. M etoden Stalin foretrakk for forskyving av myndig­ het, var d ø d en eller eksil. Sett m ed Sudoplatovs øyne var d en n e prosessen en d a h ard ere og m er k o rru p t enn vi er blitt fortalt. De som tjente Stalin mest, ble hardest straffet. D et var regelm essighet over utrenskningene, forteller Sudopla­ tov oss. Hver gang d et var ro i landet og d et ble gjort fram skritt på det økonom iske om rådet, skapte Stalin nye spenninger ved å fabrikere innbilte forbrytelser. En ny utrenskningsbølge begynte å rulle og feide alle små sentrer for byråkratisk m akt og deres ledere u t i glem selen. Så kom nye ansikter, som ikke hadde erfaring fra Mos­ kva, og lovte Stalin lydighet. Sudoplatov beskriver hvor raskt etter Stalins død Khrusjtsjov brukte den samme m etoden for å kontrol­ lere rivalene sine. Sudoplatov vokste o pp i dette m iljøet og aksepterte d et som en nødvendig belastning. På et tidspunkt fortalte han oss: «Stalin 15

drepte m ennesker som ville dem pe farten i reform ene og industri­ aliseringen. H an knuste dem som var m otstandere av kollektiviseringen eller satte brem ser på reform ene. Kollektivbrukene skaffet jo landet mat. Han var også m otstander av m ennesker som melte sin egen kake, m en som egentlig ikke var spioner eller forræ dere. Folk som Gorbatsjov eller Jeltsin ville ha blitt knust u n d er Stalin fordi de ivaretok sine egne interesser.» Etter at nesten alle vennene hans var h en rettet eller fengslet, begynte han å sette spørsmålstegn ved effektiviteten i Stalins sosia­ listiske moral. I Stalins siste år, i forbindelse m ed uroen som skyld­ tes Legesammensvergelsen, registrerte Sudoplatov hvordan hans posisjon i etterretningstjenesten ble undergravd og hans privile­ gerte liv ble truet. Han trodde til å begynne m ed at det skyldtes byråkratisk ineffektivitet og feilgrep. Først da han ble arrestert og forhørt, innså han at regimets egentlige mål ikke var et edelt sosialt eksperiment. Sudoplatovs første utkast til boken var rettet m ot et russisk publikum . Hans mål var å kaste lys over en m ørk periode. H an håpet å kunne fortelle sannheten om operasjonene som han først ble dekorert for, m en som senere gjorde ham til gjenstand for beskyldninger om forræderi, noe som førte til at han ble fengslet. Lidelsene hans var ikke uvanlige. De fulgte et typisk m ønster for sovjetiske tjenestem enn på høyt nivå der desinformasjon og m ord, utført etter ordre fra høyeste hold, ble kam uflert som anklager om konspirasjon og forræderi. Beretningene om rekken av forræ derier var lam m ende, og hver enkelt ga den brutale kam pen en ny dimensjon. Når Sudoplatov begynte å fortelle oss enda en historie om ulovlig fengsling, lurte vi på hva nytt den kunne si oss. Men når offeret sto utenfor Lubijan k a i Moskva-vinteren uten penger eller familie og ingen steder å gjøre av seg, så vi for oss nok et menneske m ed en historie som fant sin plass ved siden av A rthur Koestlers Mørke midt på dagen og andre klassikere som skildrer den stalinistiske terroren. Det som opptok Sudoplatov mest, var nøyaktighet i detaljene. H an insisterte på at anklagene m ot ham om forræderi, som kostet ham 15 år i fengslet og ytterligere 40 år av hans liv m ed slit for å bevise at de var usanne, ble fabrikert av Khrusjtsjov og hans m edar­ beidere i den dødelige maktkampen m ot Berija. Den egentlige «forbrytelsen» som han ble fengslet for, var at han hadde vært en av Berijas underordnete. Sudoplatov avslører den kompliserte personligheten til Lavren16

tij Berija, som var hans velgjører fra 1939 til 1953. H an var o p p tatt av å tegne et fullstendig bilde av den Berija h an kjente - en m ann m ed visjoner og adm inistrativ genialitet som på en vellykket m åte ledet arbeidet m ed å bygge d en første sovjetiske atom bom ben. Sudoplatov h åp e t at Berija ville overta og b ru k e sin hensynsløshet og sitt pågangsm ot til å rydde opp i korrupsjonskaoset. H an k unne styrke Sovjetunionens status i verden. Sudoplatov beskriver m ed stolthet de korrigerende tiltakene Berija gjennom førte i m ån e­ d en e som gikk m ellom Stalins død og hans arrestasjon. H an ben ek ter ikke Berijas renkefulle og krim inelle vei til to p p en av den sovjetiske etterretningstjenesten, hans arroganse i arb eid et for å understreke Sovjetunionens storhet etter H itler-Stalin-pakten eller hans forbrytelser m ot de baltiske folk. Sudoplatov hevder at Berija var en nyskaper som ville ha gjen­ nom fø rt en forening av Tyskland i 1950-årene og u n n g ått krisen som førte til byggingen av Berlin-m uren. I de få, korte m ån ed en e etter at Stalin døde og han ble arrestert av Khrusjtsjovs tilhengere, hadde Berija begynte å tøm m e gulag og gikk inn for at de politiske fangene skulle settes på frifot. Sudoplatov g ledet seg da vennene hans ble løslatt. D et var for d et meste jø d e r som var blitt utrensket fra etterretningstjenesten i forbindelse m ed den såkalte sionistiske konspirasjonen. Sudoplatovs Berija er delvis uhyre, delvis reform a­ tor, og han var for sterk for Stalins an d re arvinger slik at de ikke kunne la ham få leve. Khrusjtsjov klarte å ødelegge Berija og skapte et historisk bilde, som m ange fortsatt tro r er d et rette, at d et var først og frem st Berija som var medskyldig i forbrytelsene som ble begått fo ru t for Khrusjtsjovs lederskap. Sudoplatov forteller oss og dok u m en terer at Khrusjtsjov og de an d re Politbyråm edlem m ene var like skyldige i disse forbrytelsene. Sudoplatovs o p p rin n e ­ lige hensikt m ed å skrive d en n e boken var å frikjenne seg fra en urettferdig rettssak og dom . H an ville også u tfo rd re N ikita K hrusjt­ sjovs versjon av historien som hvitvasket Khrusjtsjovs egne forbry­ telser da h an dikterte sine m em oarer fra 1967 til 1971. Sudoplatovs sønn Anatolij Pavlovitsj, nå akadem im edlem og professor ved Moskva-universitetet, slet sam m en m ed m oren Emma, en pensjonert KGB-offiser, for å få faren løslatt fra fengse­ let. Anatolij o p p m u n tret faren til å fortelle sin historie, og hjalp ham m ed arbeidet. Sudoplatovs hem m elige k arriere ble først for­ talt i et appellbrev skrevet til S entralkom iteen i Sovjetunionens kom m unistparti i 1960 m ens han fortsatt satt fengslet. H an begynte på sine m em oarer i 1970 etter at h an h ad d e vært to år ute 17

av fengselet, og han skrev en beretning om sin karriere for partiets kontrollkom ité. Disse opplysningene var en betingelse for å bli m edlem av Forfatterforeningen. I 1990 skrev Sudoplatov en beret­ ning for KGB om noen av de mest hemmelige operasjonene ved kontoret for spesialoppdrag. Anatolij, som visste at Jerrold Schecter hadde fått utgitt Nikita Khrusjtsjovs m em oarer i 1970 hos Little, Brown og magasinet Life, og at Leona Schecter var litterær agent, tok kontakt med oss i Moskva våren 1992 og ga oss en kort synopsis av farens aktiviteter. Da vi forklarte at de fleste av navnene i sam­ m endraget var ukjente for vestlige lesere, reagerte Anatolij øyeblik­ kelig med å vise oss farens opprinnelige appell om rehabilitering. Den inneholdt navnene Trotskij, O ppenheim er, Fermi, Fuchs og Bohr. Andre - ekteparet Rosenberg, Jalta, prins Radziwill og Tito dukket også opp. Hvorfor hadde disse episodene ikke forekom m et i det opprinnelige utkastet? Av den enkle grunn av dette dreide seg om vellykte operasjoner, saker som var avsluttet forlengst og som ikke ble nevnt da Sudoplatov ble arrestert, døm t og fengslet. Vi trengte beviser, og Anatolij hadde hare begrenset adgang til m aterialet om farens sak. Derm ed begynte faren og Anatolij å lete etter dokum enter og førstehånds beretninger for å rekonstruere og legge til detaljer i det Sudoplatov husket fra begivenhetene for over et halvt århundre siden. Heldigvis arbeidet KGB m ed å gi ut sin egen seks-binds historie om operasjonene under krigen, og det fikk representanter derfra til å ta kontakt med Pavel Sudoplatov for å høre hva han husket om det som skjedde. De kom med kopier av dokum enter som bare han kunne tolke og som også var nyttige når hans egen historie skulle fortelles. Sudoplatov er en levende erindring om den russiske etterretningstjenestens hem m e­ lige operasjoner fra 1920-årene til 1953. Dette m aterialet var ikke nytt for Anatolij. Han hadde begynt å samle inn opptegnelser for å bevise farens uskyld mens han fortsatt var student i 1960-årene. Av m oren lærte Anatolij seg de analytiske etterretningsferdighetene som skal til for å fornem m e nyanser og få innsikt i ellers livløse dokum enter og ufortolkede beretninger. I arbeidet med brev fra Pavel Anatolijevitsj’ kam erater fra krigens dager, fikk Anatolij førstehånds kjennskap til deres heroiske dåder i kam pene mot tyskerne og deres suksess m ed atomspionasjen. H an ble fortrolig med de innviklede detaljene i den gjensidig øde­ leggende maktkam pen i Kreml. Anatolij ble tvunget til å forholde seg til et juridisk system som satte likhetstegn mellom rettferdighet og den politisk motiverte fortielsen av de reile fakta bak tiltalen 18

m ot faren. I d en n e prosessen sam let han en m engde avisartikler, m em oarer, m ilitæ re jo u rn aler, KGBs in tern e avis og ned g rad erte d o k u m en ter som var relevante for farens karriere. N år Anatolij fikk tak i arkivm ateriale, trengte storparten farens faglige vurde­ ring og fortolkning av p erso n er og sam m enheng. Vi intervjuet Pavel Sudoplatov ansikt til ansikt og via Anatolij i over et år. S ønnen vår, film skaperen Steven Schecter, tok o pp på video 20 tim er av Sudoplatovs erin d rin g er og svar på spørsm ålene våre. G jennom b eretn in g en hans ble vi p resen tert for hans næ re, personlige v en n er som nå er døde: Leonid Eitingon, Vassilij og Eli­ zabeth Z arubin og Lev Vasilevskij. Fortellingen om deres liv in n e­ h o ld t detaljer som enkelte ganger var humoristiske, og innsikt i de m est hem m elige av de sovjetiske etterretningsoperasjonene. Histo­ riene om dem , som ble fortalt og fortalt igjen ved middags- og lunsjbord etter at Sudoplatov ble sluppet ut av fengslet, var A nato­ lij fortrolig m ed. H an h ar sine egne erin d rin g er om m øter m ed R obert O ppenheim er, B ru n o Pontecorvo, Enrico Ferm i, Leo Szilard og an d re atom vitenskapsm enn. Sudoplatov sam arbeidet ikke direkte m ed KGB eller fikk støtte derfra i arb eid et m ed d en n e boken. M en i avslappede m øter m ed tidligere KGB-offiserer som h ad d e skaffet atom hem m eligheter i De forente stater, England, C anada og Vest-Europa, og m ed tidli­ gere GRU-(sovjetisk m ilitæ retterretning) kolleger, fylte han hul­ lene i hukom m elsen. Vi forberedte spørsmål til m øtene hans m ed pensjonerte KGB-veteraner, m en var ikke til stede. E tterpå u tb ro ­ d erte og forklarte Sudoplatov disse tingene i en større sam m en­ heng. Sudoplatovs kortfattede, offisielle notater om krigsoperasjo­ n en e i KGB-arkivene var g ru n n lag et han brukte n år han fortalte om d et han personlig husket. Vi benyttet utskriftene av 20 tim ers erindringsopptak fo ru ten n o tater og do k u m en ter som Anatolij sam let inn til forsvar for faren og lagde et første utkast som Pavel Anatolijevitsj skulle bekrefte og godkjenne. Vi sam m enlignet m ate­ rialet hans m ed utgitte kilder for å bekrefte datoer. Til slutt forvis­ set Sudoplatov seg om at ingenting var blitt borte eller fo ran d ret og, i tråd m ed vanlig praksis i etterretningstjenesten, satte han for­ bokstavene sine på de m est følsom m e sidene. Pavel Anatolijevitsj Sudoplatovs kilder er alle navngitt bortsett fra en tidligere høytstående m ilitær etterretningsoffiser som ville være anonym . Vi h ar plusset på fo tn o ter for å skape større klarhet og d okum entere kilder. I de fleste tilfellene er disse kildene offent19

lig tilgjengelige og har forekom m et i sovjetiske eller vestlige publi­ kasjoner, men enkelte er kilder som bare far og sønn Sudoplatov eller vennene deres kjenner til og som ennå ikke er offentlig til­ gjengelige. Anatolij Sudoplatov hadde begrenset adgang til farens personlige mappe i sam arbeidet m ed general Dmitrij Volkogonov som ikke på noen måte står ansvarlig for teksten eller konklusjo­ nene som trekkes i den. Anatolij fikk adgang til det nedgraderte arkivet til den sovjetiske fysikeren Igor Kurtsjatov i departem entet for atom energi. Kurtsjatovs brev og rapporter forsterket og bekreftet KGB-materialet om dette em net, og eksempler på begge er tatt m ed i tillegget. Vi ble rådet av en ledende amerikansk fysiker og tidligere regjeringsm ed­ lem med lang erfaring fra sikkerhetsarbeid om detaljer ved atom­ bom ben som ennå ikke er blitt frigitt i Sovjetunionen eller De for­ ente stater. Vi har redigert tilleggene slik at de ikke inneholder materiale som fortsatt er hemmeligstemplet. Vi vil gjerne takke forlagsredaktøren vår, Roger Donald, for hans helhjertede innsats. Han har tilført intellektuell bredde, nys­ gjerrighet og engasjement til en krevende oppgave. Peggy Leith Andersons bearbeidelse av m anuskriptet førte til stadig større klar­ het, konsekvens og presisjon. Geoffrey Kloske i New York og Felix Rosenthal i Moskva gjorde en frem ragende forskningsinnsats. Dmi­ trij Linnik oversatte tekniske dokum enter.

V urdering av sovjetisk sikkerhets- og etterretningstjeneste

L

ubijanka, eller Dom Dva (hus n u m m er to), er navn på d en rus/ siske sikkerhetstjenestens hovedkvarter som ligger i Lubijankagaten nr. 2 i det som for lenge siden var k o n to ren e til forsikrings­ selskapet Rossia. Fra 1917 til d et mislykte k u p p et i 1991 var byg­ ningen hovedkvarteret til den sovjetiske sikkerhetstjenesten. Fasa­ d en vendte ut m ot et torg som var oppkalt etter Feliks E dm undovitsj Dsjersjinskij, en polsk intellektuell som ble den første lederen av TSJEKA, akronym et for E kstraordinæ r kom m isjon for bekjem ­ pelse av kontrarevolusjon og sabotasje. Da k u ppet i 1991 mislyktes, ble Dsjersjinskijs statue fjernet, og torgets navn ble fo ran d ret til Lubijankaplassen. TSJEKA var den første sovjetiske sikkerhetstjenesten, og eksis­ terte fra 1917 til 1922, da den ble GPU (Statlig politisk adm inistra­ sjon) og senere til OGPU (Forent statlig politisk adm inistrasjon). I 1934 skiftet sikkerhetspolititjenesten navn og ble h eten d e GUGB (H ovedadm inistrasjon for statens sikkerhet) og gjort til en del av NKVD, Folkekom m issariatet for indre anliggender, som ble utvidet og gjennom førte Jo sef Stalins utrenskninger og drev den en o rm e kjeden av arbeidsleirer. I 1930-årene fantes d et innen GUGB/NKVD parallelle e tte rre t­ ningstjenester: U tenriksdepartem entet, som er kjent u n d e r akrony­ m et INO (Inostrannje O tdel), og K ontoret for spesialoppdrag. INO hadde ansvaret for driften av rezidenturaer (etterretningsstasjo­ ner) i utlandet, og ble til å begynne m ed ledet av Mikhail Abramovitsj Trilisser (1921-29), og senere av Ar tur K hrisjanovitsj Artuzov (1929-1934), helten fra den såkalte Trust-operasjonen som angrep m edlem m er av Den hvite (anti-bolsjevikiske) arm é som em igrerte til u tlan d et og organiserte en opposisjon til kom m unistregim et. K ontoret for spesialoppdrag ble etablert av Vjatsjeslav R. Men21

sjinskij som etterfulgte Dsjersjinskij i 1926. Dette separate etterretningssenteret var først og fremst ansvarlig for avledninger (sabota­ sje) og for dyp illegal infiltrasjon i Vesten. Kontorets premisser var at krig var uunngåelig. Dette kontoret var lite i 1920- og 1930årene, m en fikk større betydning under den andre verdenskrig da det fikk oppgaven med å forberede sovjetiske illegale agenter til militære operasjoner i Tyskland og land i Øst-Europa. Illegale agenter er en betegnelse på spioner som opererer uten diplom a­ tisk im m unitet og som bor i et frem m ed land med en falsk identi­ tet. U nder den andre verdenskrig gjennomgikk sikkerhetstjenesten nå og da byråkratiske forandringer og opptrådte enkelte ganger som et uavhengig organ, NKGB (Folkekommissariat for statens sik­ kerhet), og andre ganger som et organ (GUGB) innen det større NKVD. Etter krigen ble den oppgradert til departem entsstatus i form av MGB, departem ent for statens sikkerhet. Etter Stalins død (mars 1953), plasserte Lavrentij Berija sikkerhetstjenesten i et for­ størret departem ent for indre anliggender (MVD) som han ledet inntil han ble arrestert i juni 1953. I 1954 ble sikkerhetsapparatet gjort til en egen komité, KGB (Komité for statens sikkerhet), underlagt Ministerrådet. Etter kuppforsøket i august 1991 m ot regjeringen til Mikhail Gorbatsjov, ble KGB om strukturert. Første hoveddirektorat, med ansvar for utenlandsetterretning, ble gjort til et selvstendig organ og kalt U tenlandsetterretningstjenesten. Andre hoveddirektorat, som arbeider med kontraspionasje, kalles nå D epartem entet for sikkerhet og har tatt opp i seg andre direktorater som tar seg av transportsikkerhet, økonomiske forbrytelser, bedrageri og korrup­ sjon.

1917-1922 TSJEKA

1922-1923 GPU/NKVD

1923-1934

OGPU

1934-1941 GUGB/NKVD

Feb.-juli 1941 NKGB

Juli 1941-1943 G U G B/ NKVD NKGB 1943-1946 MGB 1946-1953

1953-1954

MVD

1954-1991

KGB

1991-

SVR

1991-1993

MB

1993

FSK

E kstraordinæ r kom m isjon for bekjem ­ pelse av kontrarevolusjon og sabotasje (Tsjrezvytsjajnaja Kommissia po Borbé s Kontrrevoljutsijej, i Sabotasjem) Statlig politisk adm inistrasjon (Gosudarstvennoje Polititsjeskoje Upravlenie) in n e n Folkekom m issariatet for indre anliggender (N arodnij Kommis­ sariat V n utrennikh Del) F orent statlig politisk adm inistrasjon (O bjedinjonnoje G osudarstvennoje Polititsjeskoje LTpravlenie) H ovedadm inistrasjon for statens sik­ kerh et (Glavnoje FTpravlenie Gosudarstvennoj Besopasnosti), in n en NKVD Folkekom m issariat for statens sikker­ h et (N arodnij Kommissariat Gosudarstvennoj Besopasnosti)

D ep artem en t for statens sikkerhet (Ministerstvo G osudarstvennoj Beso­ pasnosti) D ep artem en t for in d re anliggender (Kom itet V n utrennikh Del) Komité for statens sikkerhet (Komitet G osudarstvennoj Besopasnosti) U tenlandsetterretningstjeneste (Slusjba Vnesjnei Razvedki) D ep artem en t for sikkerhet (Ministerstvo Besopasnosti) Den føderale kontraspionasjetjenesten (Federal Slusjba Kontrazvedki)

23

P R O L O G En hem m elighet blir avslørt

itt navn er Pavel Anatolijevitsj Sudoplatov. Jeg forventer ikke at du skal ha h ø rt d et før, for gjennom 58 år var d et en av de best bevoktede h em m elig h eten e i Sovjetunionen. Du tro r kanskje at du kjenner m eg u n d e r an d re navn: S enteret, D irektøren eller sjefen for SMERSH - akronym et for Smertj Sjpionam , Elim inering av Spioner, som je g er blitt forvekslet m ed. M itt k ontor for spesialo ppdrag var ansvarlig for sabotasje, k idnapping og likvidering av våre fiender u ten fo r landets grenser. D et var en spesialavdeling inn en de sovjetiske hem m elige tjenestene. Jeg var ansvarlig for henrettelsen av Trotskij, og u n d e r an d re verdenskrig sto je g i spis­ sen for geriljaoppdrag og desinform asjon i Tyskland og tyskokkuperte om råder. E tter krigen fortsatte je g å lede et illegalt agentnettverk i utlandet, som h ad d e som oppgave å drive sabotasje på am eri­ kanernes og NATOs installasjoner i tilfelle krig. Jeg h ad d e også ansvaret for Sovjets spionasje i De fo ren te stater og Storbritannia m ed sikte på å få tak i atom bom bens hem m eligheter. Jeg etablerte et illegalt nettverk som overtalte R obert O ppenheim er, Enrico Ferm i, Leo Szilard, B runo Pontecorvo, Alan N unn May, Klaus Fuchs og andre vitenskapsm enn i A m erika og Storbritannia til å dele atom hem m eligheter m ed oss. D et føles ra rt å se fem ti år tilbake i tiden og gjenskape den m en­ taliteten som fikk oss til å slå til m o t våre h e n d e r h elt u ten skrupler. For oss h an d let d e t ikke om m oral n år vi drep te Trotskij eller an d re av våre tidligere kam erater som h ad d e vendt seg m ot oss. Vi trodde vi utkjem pet en kam p på liv og d ød for å red d e vårt store eksperim ent - dannelsen av et nytt, sosialt system som skulle beskytte arbeiderklassen, gi arb eid ern e et verdig liv og fjerne kapi­ talism ens grådighet og undertrykkelse. Vi trodde alle vestlige land h atet oss og ønsket å se oss gå

M

25

nedenom . D erfor var alle som ikke var for oss, m ot oss. I Den store patriotiske krigen m ot H itler var kam pen mellom det gode og det onde lett å skjønne. Alle anti-nazister visste at vi var de eneste som kunne knuse fascistregimet. Gode m enn og kvinner av alle nasjo­ naliteter ble prokommunistiske og ofret livet i denne opplagte kam pen for m enneskenes frihet. Vi var ikke i tvil om at vi måtte lære å lage en atom bom be før tyskerne. Det såret oss at amerika­ nerne opererte helt alene på dette om rådet, enda de var våre alli­ erte m ot Tyskland. D erfor var ethvert tyveri av atomhemmeligheter en heroisk handling. Enhver vitenskapsmann som ga oss kurver og form ler som viste hvordan man lagde atombomber, ble betrak­ tet som en Sovjet-helt som arbeidet for verdensfreden. Etter at H itler var slått, ble d et m indre tydelig hvem som var mot oss og hvem som bare var kritiske til m etodene våre. Vi hadde ikke tid eller tålm odighet til å bry oss om disse nyansene. Bra folk som hadde risikert livet og blitt to rtu rert av nazistene, tilbrakte år i celle­ ne i Lubijanka-fengslet bare fordi de tvilte på at vi visste best. Resul­ tatet var at vi skapte en svakhet hos oss selv som vi aldri klarte å over­ vinne. Vi lærte aldri hvordan vi skulle innarbeide og behandle mangfoldighet. Dere i Vesten har også deres svakheter. Mangfoldig­ heten i De forente stater, alle im m igrantsam funnene i befolkning­ en, er en smeltedigel dere er stolte av. Men innenfor disse samfun­ nene var vi i stand til å verve tusenvis av agenter som var klare til å ødelegge dere hvis det skulle bryte u t krig mellom oss. U nder andre verdenskrig var m er enn nitti prosent av de ensomme soldatene ru n d t om i Vest-Europa som sendte oss avgjø­ rende inform asjoner som gjorde oss i stand til å slå tilbake den tyske invasjonen, jø d e r som hatet H itler så mye at de var villige til å risikere sine egne og sine familiers liv. Likevel - da Vestens følelser vendte seg m ot oss etter krigen, og vi var svake på grunn av interne stridigheter blant våre egne ledere, vendte vi oss m ot jø d en e som hadde tjent oss så lojalt. Min kone, Emma, oberstløytnant i KGB, var jøde og hadde tje­ nestegjort med stolthet. H un gikk av i 1949, akkurat tidsnok til å unngå den nye utrenskningen av jø d er fra etterretningstjenesten. De ble utryddet ikke fordi de var illojale, men fordi de var jøder. Jeg var vitne til utrenskningene i 1930-, 1940- og 1950-årene, og så hvordan de påvirket utviklingen i og historien til landet mitt. Sannheten om de siste femti årene blir fremdeles tilpasset politiske fortolkninger. De som skriver vår historie, kan ikke hvitvaske tsardøm m et og Lenin bare for å få framstilt Stalin som en forbryter. 26

D et er for enkelt u t fra hans karakter og personlighet. Seierrike rus­ siske herskere h ar alltid k o m b in ert statsm annens og forbryterens egenskaper. Med hensyn til dette blir d et oversett at Stalin og Berija, som spilte tragiske og forbryterske roller i vår historie, sam tidig had d e en konstruktiv rolle, idet de gjorde Sovjetunionen til en atom superm akt. D et var gjennom føringen av dette som bestem te hvordan hendelsen e i verden skulle utvikle seg. H vordan o p p tråd te disse perso n en e som statsm enn, hvilke spilleregler gjaldt i d en in­ te rn e utviklingen av den sovjetiske superstaten fra 1930-årene til Stalins død i 1953 og senere u n d e r hans etterfølgere? M ine konklusjoner bygger på min egen personlige befatning m ed disse m enneskene og begivenhetene. Dessverre blir d en n e boken - på g ru n n av dens følsom m e politiske in n h o ld - først u tg itt i Vesten for å sikre at den skal bli tilgjengelig for russiske lesere. Jeg h åp er historikerne vil finne de h endelser og forklaringer je g h er kom m er m ed, nyttige. Jeg skal ikke hvitvaske noen, og je g skal ikke rettferdiggjøre d et je g selv gjorde som sjef for k o n to ret for spesialopp d rag fra 1930-årene fram til tidlig i 1950-årene. Jeg akter ikke å rettferdiggjøre disse hendelsene. De skjedde i en an n en tid, i en an n e n historisk epoke. D et som er nødvendig, er å k u nne forstå m ekanism en i m aktkam pen og hvordan d en n e m ekanism en h ar utviklet seg inn i dagens Russland.

K A P I T T E L

1

Begynnelsen

eg ble født i U kraina i byen M elitopol i 1907. Byen lå i et rikt fruktdistrikt og hadde ru n d t 20 000 innbyggere. Min m or var russisk, og m in far, som var møller, var ukrainer. Jeg ble d ø p t i den russisk-ortodokse kirken - d et ble alle de fem b arn a i fam ilien vår. Min første utdannelse besto av det gam le og d et nye testam entet og g ru n n trek k en e i det russiske språket, siden d et u n d e r tsaren var forb u d t å undervise i ukrainsk på skolen. D et ble bare b ru k t som en m untlig dialekt. Jeg h ad d e en vanlig oppvekst til m in far døde da je g var ti år, og våre slektninger m åtte hjelpe oss. D ette året star­ tet også den bolsjevikiske revolusjonen. Til å begynne m ed m erket vi få endringer, m en da d et ble slutt på de vanligste m atvarene, oppsto d et kaos i byen, og vi ble te rro ri­ sert av gangstere. Vi hadde bare et lite enetasjes hus, og m in h o ld ­ ning var typisk for de tren g en d e fam iliene som ikke eide land. Vi hadde ingenting å tape, og da je g leste K om m unism ens ABC av B ukharin1 falt d et naturlig for m eg å tro at offentlig eierskap ville føre til et nytt sam funn d er alle skulle være like, og rep resen tan ter for arbeiderklassen skulle styre landet til beste for vanlige folk, og ikke for jo rd eiern e.

J

1 Nikolai Ivanovitsj B ukharin (1888-1938), d en le d en d e teo retik eren i d e t bol­ sjevikiske partiet, ble kalt «partiets elskling» av L enin. I d en in d re partistriden e tte r Stalins død, sto B ukharin på Stalins side, først m ot Lev Trotskij og siden m o t Grigorij Zinoviev og Lev Kamenjev. H an erstattet Zinoviev som led er for den kom m unistiske internasjonale i 1925, m en kom i et m otsetningsforhold til Stalin og o p p o n e rte m ot ham i 1928-29. Stalin vant og B ukharin m istet alle m aktposisjonene sine. B ukharin var en sentral skikkelse i d e stalinistiske u tren sk n in g en e i 1930-årene. E tter en liksom rettssak basert på fabrikerte bevi­ ser om en anti-sovjetisk konspirasjon, ble han h e n re tte t i 1938. B ukharin ble ikke reh ab ilitert før i 1988 da hans enke, som h a d d e læ rt seg u te n a t hans tes­ tam en te d er han bedyret sin uskyld, om sider b rø t sin 50 år lange taushet.

29

Min eldre bror Nikolai vervet seg til Den røde arm é i 1918, og havnet i 1920 i TSJEKA-bataljonen. I 1919, tolv år gammel, røm te jeg hjem m efra og sluttet meg til det Røde arm é-regim entet som trakk seg tilbake fra Melitopol under en «hvit» offensiv.2 Regimen­ tet vårt ble slått, og en liten gruppe soldater fra Melitopol klarte å slutte seg til en m indre avdeling fra Den røde armés 44. infanteri­ divisjon i næ rheten av Kiev. Siden jeg hadde gått i grunnskolen og kunne lese og skrive, hav­ net je g i sam bandskom paniet og kjempet senere i slaget om Kiev. I 1921, da jeg var 14 år, led divisjonens spesialavdeling, sikkerhets­ organisasjonen, store tap da de ble lokket i bakhold av ukrainske nasjonalister. På det tidspunktet kjempet vi ikke bare m ot De hvite, men også m ot hæ ren til de ukrainske nasjonalistene som ble anført av Simon V. Petlura og Jevhen Konovalets, lederen for et infanteri­ regim ent, det såkalte Sitsjeveje streltsi.3 Da borgerkrigen brøt ut, proklam erte de ukrainske nasjonalistene Ukraina som uavhengig republikk, og erklæ rte samtidig krig m ot Russland og de bolsjevikiske lederne i Ukraina. Ved to senere anledninger, en gang i 1930årene og en gang i 1940-årene, deltok jeg i den krigen, som for­ m elt ble avsluttet først i jan u ar 1992, da den ukrainske eksilregjeringen og resten av verden anerkjente Leonid Kravtsjuk som leder for Ukrainas lovlige regjering. Som et resultat av tapene i bakholdet var det behov for en tele­ fonoperatør og kodebehandler i divisjonens etteretningsavdeling. Jeg ble sendt dit, og slik startet min karriere i sikkerhetstjenesten. I divisjonen vår var det polakker, østerrikere, tyskere, serbere og til og m ed kinesere som kjempet sammen med oss. Kineserne var svært disiplinerte og sloss til siste mann. Det var en bitter kamp der hele landsbyer ble ødelagt av ukrainske nasjonalister, og over en million m ennesker ble drept. G rusom hetene under borgerkrigen ble sett på som noe naturlig av min generasjon. Landet hadde vært 1 krig siden 1914, så folk var blitt vant til tap og hard h en d t behand­ ling. Russlands tragedie er at helt til borgerkrigen sluttet i 1922 befant landet seg på randen av eller i krig, slik at et tradisjonelt, sta­ bilt samfunn ikke var mulig. På den tiden var kam pene grusomme, 2 Den hvite arm é var for tsaren, m ot revolusjonen, og ble støttet av De forente stater, Storbritannia, Jap an og andre i borgerkrigen 1918-1922. 3 De ukrainske nasjonalistene sloss for løsrivelse fra Russland, uavhengig av om Russland ble styrt av tsaren eller kom m unistene. Sitsj var navnet på det uavhengige lenet som senere ble Ukraina.

30

og folk betraktet Den rø d e arm é som frelsere som skulle skape ro og orden. Mine plikter som telefo n o p eratø r og senere som kodebehandler ble nyttige i min fram tidige karriere. Jeg maskinskrev følsom m e dok u m en ter til høye m ilitæ re ledere, og dechiffrerte telegram m er vi m ottok direkte fra Feliks Dsjersjinskij, leder for TSJEKA i Moskva. I 1921 opplevde je g et v en d ep u n k t i livet mitt. Divisjonen var blitt overført til byen Sjitomir, 120 kilom eter vest for Kiev. Hoved­ oppgaven til spesialavdelingen je g tilhørte, var å hjelpe lokale TSJEKA-offiserer d er m ed å få kontakt m ed de ukrainske nasjona­ listenes partisanstyrker, led et av P etlura og Konovalets. Deres væp­ nede m otstandsgrupper angrep Sovjet-m yndighetenes adm inistra­ tive sentra. D et lokale TSJEKA klarte å o p p rette kontakt m ed de lokale geriljalederne og in n le d et uform elle samtaler. Vi m øtte dem i Sjitomir i en dekkleilighet o p p rette t av TSJEKA. Som junioroffiser ble je g b eo rd ret til å bo i hu set og være på vakt m ot voldsutb ru d d u n d e r sam talene. E rfaringen fra forhandlingene m ed partisanlederne, som var lokale diktatorer, hjalp m eg også i m itt fram ­ tidige arbeid som agent. G jennom m øtene m ed disse ukrainske, nasjonalistiske gangsterne fikk je g et innblikk i hva d et vil si å drive m ed konspirasjon og skjulte operasjoner. Den nasjonalistiske krigen varte i nesten to år til, og endte m ed et kom prom iss d er de lokale led ern e godtok et am nesti fra den sovjetisk-ukrainske regjeringen. D et skjedde først etter at en stridsavdeling på 2000 kavalerister som Konovalets h ad d e sendt til Sji­ tomir, var blitt o m rin g et av styrker fra Den røde arm é, og hadde m åttet overgi seg. Konovalets var slått. I dette sam m enstøtet falt m in eldre bror Nikolai, som tjenestegjorde i TSJEKAs styrker ved grensen m ot Polen. Jeg søkte om å bli forflyttet til M elitopol, så je g kunne være i n æ rh eten av fam ilien m in og hjelpe den. De neste tre årene i M elitopol var je g ju n io ra g e n t m ed ansvaret for et n e tt av ag en ter som o p ererte i de lokale greske og tyske bosetningene. I 1927 ble je g forfrem m et til en jo b b i den hem m e­ lige politiske avdelingen i d et ukrainske OGPU4 i Kharkov, som da 4 Tsjeka ble GPU, Statens politiske adm inistrasjon i 1922. Å ret e tte r ble GPU knyttet til d e t sovjetiske rå d e t for folkekom m issæ rer (Sovnarkom ) og o m d ø p t til OGPU, n o e som in n e b ar at d e t nå vær en «forent» adm inistrasjon som o p e­ rerte både på unionsnivå og i de konstituerte republikkene. O G PU ble o m o r­ ganisert som GUGB (H ovedadm inistrasjon for statens sikkerhet) og innlem ­ m et i NKVD (Folkekom m issariatet for in d re anliggender) i 1934. B etegnelsen NKVD ble ofte brukt om sikkerhetsapparatet.

31

var hovedstaden i Ukraina. 20 år gammel m øtte jeg henne som skulle bli min kone, Emma Koganova. H un var to år eldre enn meg og kom fra en jødisk bosetning i byen Gomel i Hviterussland. Emma var en flittig student og en av de få jø d en e som fikk kom­ me inn på gymnaset der jø d en e hadde en kvote på to prosent. Etter gymnaset var hun blitt sekretær for Mendel M. Khatavitsj, partiets leder i Gomel. Senere, da sjefen hennes ble forflyttet til Odessa for å bli leder for partiet der, fulgte Emma med ham. Det var i Odessa hun ble rekruttert av OGPU. Med sitt blonde hår og blå øyne for­ uten kjennskap til jiddisk, kunne h u n gå for å være tysk. H un fikk i oppdrag å arbeide m ed de tyske bosetningene ru n d t Odessa. H un var blitt overført til Kharkov et år før jeg kom dit, og hadde langt større innflytelse enn i OGPU. Vi traff hverandre på jobben, og jeg syntes hun var både dyktig og pen. Siden hun var en velut­ dannet og tiltrekkende, ung kvinne, belest og selvsikker nok til å føle seg vel blant skribenter og diktere, ble hun satt til å lede in­ form antene i den ukrainske forfatterforeningen og ved teatret. Emmas far døde da hun var ti, og h u n var det eneste familiemedlem m et av åtte som tjente penger. Vi hadde mye felles, og begge forsørget vi familiene våre. Vi levde et hektisk liv, men Emma oppm untret meg til å begynne å studere jus ved universitetet i Kharkov. På grunn av jo b ­ ben fikk jeg ikke m ed meg m er enn ti forelesninger og én eksamen i økonomisk geografi. Arbeidsdagen min begynte klokken ti om form iddagen og varte til klokken seks, med en spisepause innim el­ lom. Halv åtte fortsatte jeg å arbeide - da møtte jeg inform antene våre i dekkleiligheter. I elleve-tiden dro jeg tilbake til kontoret for å avlegge rap p o rt om hva inform antene fortalte oss og gi videre ope­ rasjonelt materiale til sjefene våre. Ifølge en forordning fra Lenin i 1922 skulle GPU være sentral for all informasjon om alle deler av d et sovjetiske samfunnet. Selv i dag sørger sikkerhets-kontorer for at ledelsen m ottar månedlige rapporter om utviklingen i landet. Disse rapportene inneholder en oppsum m m ering av interne problem er og om dårlig produktivitet ved ulike institusjoner og foretak, basert på rapporter fra infor­ manter. U nder Stalins styre var d et nesten umulig å møte en infor­ m ant på dagtid - vi m øtte våre informasjonskilder nesten hver eneste kveld. Stalin arbeidet til langt på natt, og naturligvis fulgte vi alle hans eksempel. Ironisk nok var lederen for informasjonsavdelingen, en tidli­ gere offiser i tsarens arm é, Stanislav Koselskij, som kom fra en 32

polsk-russisk adelsfamilie. Til tross for at han hadde vært i tsarens tjeneste, h ad d e hans sym patier u n d e r revolusjonen gjort ham for­ tjent til en plass b lan t oss. H an begikk selvmord i 1937 for å unngå å bli arrestert u n d e r utrenskningene. For m eg var Em m a den ideelle kvinne, og vi giftet oss i 1928, selv om vi ikke registrerte vår ektepakt før i 1951. Mange av kam e­ raten e våre levde også på d en n e m åten. Jeg var blitt tildelt en uvan­ lig, m en viktig jo b b i OGPU, direkte un d erlag t Partiet og OGPUsjefene: Jeg ble u tnevnt til kom m issær for en spesiell leir for hjem ­ løse barn. E tter borgerkrigen ble disse leirene o p p rettet for å få satt en stopper for foreldreløse tenåringers herjinger og forbrytervirksom het i byene. Alle i TSJEKA m åtte avstå ti prosent av lønnen sin til driften av disse leirene, som etablerte verksteder og treningssentra. D ette arb eid et h ad d e topp prioritet, og je g lyktes i å vinne barnas fo rtrolig h et og sette i gang en skofabrikk som snart gikk m ed fortjeneste. Takket være m in kones stilling i d et ukrainske partietablissem entet, m øtte je g to ganger S. V. Kossior, som da var leder for U krainas kom m unistparti. D et skjedde i leiligheten til Khatajevitsj, Em m as sjef, d er vi var gjester. Khatajevitsj og Kossiors syn på Ukrai­ nas fram tid gjorde dypt inntrykk på meg. De betraktet de økono­ miske pro b lem en e og tragediene i kjølvannet av kollektiviseringen som m idlertidige h in d rin g er som for enhver pris m åtte overvinnes. De sa at d et var nødvendig å o p p d ra en ny generasjon som var villig til reservasjonsløst å gå inn for kom m unism ens sak, h elt u ten bindin g er til d et gam le sam funnet. De la spesielt vekt på å utvikle og fram dyrke en ny ukrainsk intelligentsia som var helt frem m ed for nasjonalistiske ideer. Først nå skjønner je g at revolusjonens m oral ikke k u nne være absolutt, at de ukrainske nasjonalistenes sak - selv om den var døm t til å mislykkes i en d a 60 år, til Sovjetunionens fall - fortjente i det m inste sympati og forståelse. På den tiden var begge p arter fast bestem t på å knuse hverandre, og je g ble smigret da Kossior og Khatajevitsj snakket til oss som om vi var partim edlem m er. Emma og j eg var frem deles bare Komsomol (ungkom m unist)-m edlem mer. Vi ble aspiranter til partim edlem skap i 1928. I 1933 ble V. A. Balitskij, sjefen for OGPU i Ukraina, utnevnt til nestleder for OGPU sentralt. Da han dro til Moskva for å tiltre sin nye stilling, tok han flere av sine m edarbeidere m ed seg, deriblant meg. Jeg ble utnevnt til inspektør, og m in oppgave var å føre kon­ troll m ed forfrem m elser og besetting av ledige stillinger i uten33

landsavdelingen dl hovedkontoret for statens sikkerhet, det som senere skulle bli Første direktorat i NKVD. Det var i denne nye stillingen som seniorinspektør i 1933 at jeg begynte å ha regelmessige m øter m ed A rthur Artuzov, som da var direktør i U tenriksdepartem entet, og hans nestkom m anderende, Abram Slutskij. I 1933 ba agenten som hadde ansvaret for overvåk­ ningen av og aksjoner m ot ukrainere i eksil i Vesten, om å få gå av på grunn av dårlig helse. Artuzov, som kjente til min ukrainske for­ tid og hva jeg hadde gjort, foreslo at jeg skulle få jobben. Emma ble også overført til Moskva, til det politiske direktoratet som styrte det nettverket av inform anter som overvåket forfatterforeningen og de intellektuelle. I 1934 rapporterte OGPU i U kraina at de hadde lykkes i å infilt­ rere de innerste sirklene til den ukrainske militærorganisasjonen i eksil. Dette var et gjennom brudd for oss fordi vi fremdeles slikket sårene etter m ordet på en Sovjet-diplomat i Lvov tidligere på året, utført av en ukrainsk terrorist. Lederen for OGPU ga ordre om at det skulle utarbeides en plan for å nøytralisere terrorism en til de ukrainske nasjonalistene. Abram Slutskij, som ledet avdelingen for etteretning i utlandet, fortalte meg om det nye direktivet, og ba meg tjenestegjøre i utlan­ det som illegal agent.5 Min første tanke var at det ville være umulig, da jeg ikke hadde noen erfaring fra omgang med utlendinger og var fullstendig uvitende om livet i Vesten. Jeg kunne ikke et ord tysk, og tyskkunnskaper var en forutsetning for at jeg skulle kunne operere i Tyskland og Polen, slik m eningen var. Men jo m er jeg tenkte på det, desto m er fascinerende og utfordrende virket det. Jeg slo til på tilbudet, og fikk undervisning i tysk fem dager i uken i en dekkleilighet. Jeg fikk også opplæring i nærkam p og våpenbruk av eksperter. Viktigst var mine m øter med Sergej Spiegelglass, som da var nestsjef i NKVDs utenlandsavdeling. Spiegelglass hadde bred erfaring fra arbeid i utlandet. Han hadde vært illegal agent i Kina og Vest-Europa. Tidlig i 1930-årene hadde han o p erert i Paris under dekke av å eie en fiskebutikk næ r M ontm artre - m ed hum ­ m er som spesialitet. 5 Illegale opererer uten diplomatisk im m unitet og u n d e r falsk identitet. Det er to slags illegale operasjoner. En er å bosette seg i Vesten og avvente o rd rer fra Sentret (sikkerhetstjenestens hovedkvarter) og samtidig bygge opp et nett m ed agenter. Dette er et langvarig oppdrag som kan vare fra 5 til 15 år. En annen og farligere er å prøve å infiltrere fiendens etterretningstjeneste, idet m an utgir seg for å sympatisere med dem.

34

E tter åtte m åneders trening var je g klar for m in første u te n ­ landsreise. Jeg hadde følge av Vasilij Lebed, en av led ern e for de ukrainske nasjonalistene, m en i virkeligheten vår agent gjennom 13 år. Sam m en m ed Jevhen Konovalets h ad d e h an tilbrakt tre år, fra 1915 til 1918, i en russisk leir for m ilitæ re fanger. H an ble Konovalets nestkom m anderende og led et en infanteri-divisjon som kjem pet m ot Den røde arm é i U kraina. E tter at Konovalets styrker trakk seg tilbake fra U kraina til Polen i 1920, ble L ebed sendt til U kraina for å organisere en undergrunnsbevegelse der. D er ble han tatt til fange, og h ad d e valget m ellom å arbeide for oss eller dø. Lebed ble en viktig m ann for oss i kam pen m o t b an d itten e i U kraina i 1920-årene, m en han hadde et stort navn blant eksilu k rain ern e fordi Konovalets så på ham som m an n en som k u nne forberede en ukrainsk maktovertagelse fra sovjeterne. Fra Lebed, som vi tillot å reise til Vesten via illegale kanaler i 20- og 30-årene, visste vi at Konovalets h ad d e planer om å gjenerobre U kraina i en fram tidig krig. I Berlin hadde Lebed m ø ter m ed oberst Aleksan­ der, adm iral Canaris’ forgjenger som sjef for de tyske hem m elige tjenestene, tidlig i 30-årene, og d er fikk han vite at Konovalets to ganger hadde m øtt Hitler. H itler h ad d e tilbudt ham opplæ ring av tilhengerne hans ved nazistenes partiskole i Leipzig. Jeg fram sto som Lebeds nevø som skulle hjelpe ham i arbeidet hans. Min kone ble overført til utenlandsavdelingen for å o p p tre som m in kurer til Sentret. H un skulle utgi seg for å være student fra Genéve og treffe agenter i Vest-Europa m ed jevne m ellom rom . H u n fikk spesialopplæring i spionasje. L ebed var ikke klar over at vi også h ad d e m ed oss en an n en agent, K ondrat Poluvetko, som også var Konovalets hovedrepresentan t i Finland. H an b odde i Helsinki u n d e r falskt navn, og o rd n et kontakter m ellom ukrainske nasjonalister i eksil og u n d erg ru n n s­ bevegelsen i Leningrad. De ukrainske nasjonalistene skjulte sine arkiver i d et berøm te Sjadrin-biblioteket i L eningrad, og selv om vi visste det, var vi ikke i stand til å finne dem før etter an n en verdens­ krig, i 1949. Jeg ble sendt til Vesten via Helsinki i følge m ed Lebed, som u m iddelbart retu rn erte til Kharkov via Moskva. Je g ble overlatt til Poluvetko som ikke ble inform ert om m in virkelige identitet. D er­ for sendte han jevnlig rap p o rter om m eg til sin føringsoffiser i NKVD, Zoja Voskresenskaja Rybkina. Ved ett tilfelle foreslo Polvetko at je g burde elim ineres, m en heldigvis var d et ikke hans jo b b 35

å avgjøre denslags. Levestandarden min i Finland og Tyskland var uhyre lav. Jeg hadde ingen lommepenger, og var bestandig sulten. Poluvetko betraktet meg som en hende, og ga meg bare ti mark om dagen til lunsj og en mynt til å putte på gassmåleren for å få varme på rom m et mitt. Til mine hemmelige m øter m ed Zoja Rybkina, som var avtalt før jeg forlot Moskva, hadde hun og hennes mann, våre «rezidenter» i Finland, med seg sm ørbrød og sjokolade til meg. For at Senteret skulle vite at jeg hadde det bra, skrev jeg en beskjed til kjæresten min, som jeg så rev i stykker og kastet i papir­ kurven. Poluvetko, som uten å vite det var min medsammensvorne, tok vare på bitene og ga dem til Zoja. Da jeg hadde ventet i to m åneder i Helsinki, ankom Konovalets kurerer. Vi tok en dam pbåt til Stockholm, der jeg hkk et falsk litauisk pass. Da vi kom til Stockholm, var kelneren i restauranten der vi ble stilt opp for å få tilbake passene våre, uvillig til å la meg få til­ bake mitt. Han sa at fotografiet i passet ikke var mitt. Kelneren hadde rett. Jeg hadde fått passet til en ukrainsk aktivist. Poluvetko tok øyeblikkelig affære og truet kelneren til å gi meg passet. Etter en uke i Stockholm dro vi med båt til Tyskland, der jeg ikke hadde noen problem er m ed passet. Så dro vi til Berlin i ju n i 1935, der jeg m øtte og ble intervjuet av Konovalets i en leilighet i tilknytning til det etnografiske museet. Leiligheten hadde den tyske sikkerhetstje­ nesten stilt til rådighet for Konovalets. Jeg ble sendt til nazistenes partiskole i Leipzig i tre måneder, der jeg m øtte lederne for den nasjonalistiske ukrainske organisasjonen, som alle - selvsagt - var interessert i å sjekke identiteten min. Jeg hadde im idlertid ingen problem er med dekkhistorien min. Mine diskusjoner m ed Konovalets ble alvorlige. Han ønsket å etablere et administrativt nettverk til å styre visse deler av U kraina i nær framtid, når de ble frigjort av ukrainske nasjonalister i allianse med tyskerne. Jeg hkk vite at de allerede hadde to brigader til dis­ posisjon. De besto av 2000 m ann og skulle opptre som politistyrker i Galitsja og i Tyskland. U krainerne prøvde å få meg involvert i maktkampen mellom de to hovedfraksjonene - den gamle generasjonen, representert av Konovalets og hans nestkom m anderende Andrej Melnitsk, og den fraksjonen som ble ledet av Stefan Bandera og Kosterev. Min viktig­ ste oppgave var å overbevise dem om at mulighetene for å lykkes med terroristvirksom het i Ukraina var lik null, fordi NKVD um id­ delbart ville knuse små motstandsgrupper. Jeg anbefalte at vi heller holdt styrkene og undergrunnsnettet i reserve, klar til å tre i virk36

som het så snart d et b rø t u t krig m ellom Tyskland og Sovjetunio­ nen. O rganisasjonens kontakt m ed an d re terroristorganisasjoner var foruroligende. De h ad d e in n g ått avtale m ed de kroatiske nasjo­ nalistene om å myrde kong A lexander i Jugoslavia og den franske utenriksm inisteren Louis B arthou. Jeg fikk vite at alle disse terro ­ ristene ble finansiert av Abwehr, d en tyske overkom m andoens organisasjon for e tterre tn in g og kontraspionasje. D et kom også som en fullstendig overraskelse på m eg at atten tatet på den polske m inisteren, general Bronislaw Pieracki, som ble u tfø rt av den ukrainske terroristen Matsekov, h ad d e fu n n et sted i strid m ed Konovalets ordrer. D et var hans rival, B andera, som hadde stått bak. B andera had d e h åp et å få kontroll over organisasjonen ved å kunne slå m ynt på u k rain ern es generelle h at til Pieracki, som var ansvarlig for undertrykkelsen av den ukrainske m inoriteten i Polen. Konovalets fortalte m eg at tyskerne og polakkene n ettopp hadde u n d e rte g n e t en vennskapsavtale, og at tyskerne for øyeblik­ ket ikke var interessert i aksjoner m ot Polen. Tyskerne ble så rasende over snikm ordet at de utleverte B andera og hans tilhen­ gere til Polen. T erroristen Matsekov klarte im idlertid å unnslippe. Matsekov had d e planlagt å d rep e Pieracki m ed en granat, m en den eksploderte ikke, så han skjøt ham i stedet. Folk løp etter ham, m en han sprang u t foran en sporvogn og klarte å få den mellom seg og forfølgerne. H an sm att inn i et hus og løp oppover trap­ pene. D er tok han av h att og regnfrakk, kastet revolveren og slapp unna. O khrana, de polske sikkerhetsstyrkene, la seg i bakhold ved alle dekkleilighetene til de ukrainske nasjonalistene i Warszawa, m en Matsekov dro ikke dit h an h ad d e fått instruks om. I stedet til­ brakte han natten hos kjæ resten, som også var ukrainsk terrorist, og som sørget for at Matsekov k u n n e stikke av over K arpatene til Tsjekkoslovakia. D er fikk han et falskt, tsjekkisk pass som han brukte til å kom m e seg til Paris og Le Havre. D erfra dro han med båt til A rgentina, hvor h an d øde i 1950. Til tross for B anderas g lødende forsvar for ukrainernes sak u n d er rettssaken, ble h an d ø m t til d ø d en ved hengning. Før det kom så langt, presset tyskerne de polske m yndighetene til å om gjøre dom m en til fengselsstraff. Da tyskerne invaderte Polen, ble han u m iddelb art løslatt. Da oppsto d et en blodig strid m ellom de to ukrainske fraksjonene. Jeg hadde tillit hos og ble sett opp til av m ine m edstudenter på nazistenes partiskole fordi je g rep resen terte lederen for deres il­ legale n ett i U kraina, m ens de bare var em igranter som levde på 37

tysk støtte. Jeg hadde rett til å stemme ned deres forslag fordi jeg utførte ordrer gitt meg av min onkel, vuiko, og leder, Lebed. Hvis det var noe jeg ikke likte, sa jeg bare: «Vuiko nevelel» - «Det vil ikke min onkel tillate.» Det var slik jeg avviste forslaget om å møte oberst Lahausen fra Abwehrs hovedkvarter. A bli direkte involvert med den tyske etter­ retningstjenesten ville være for risikabelt, da de ville prøve å rekruttere meg som agent m ed alle midler. Jeg gjentok min mot­ vilje m ot å møte noen fra Abwehr. M edstudentene mine sikret seg et bilde av meg som ble tatt mens jeg var ute og gikk sammen med Konovalets. En gatefotograf næ rm et seg, tok et bilde og rakte fil­ men til Konovalets, som betalte ham to mark. Det var en uforskam­ m et handling. De var fast bestem t på å få et bilde av meg til arki­ vene sine, slik at de kunne identifisere meg og oppspore meg om nødvendig. Jeg protesterte straks overfor Konovalets, og sa at det var et mistak å gi et ekte bilde av meg til tyskerne, hvilket jeg gikk ut fra at han hadde i tankene. Konovalets prøvde å berolige meg og sa at det ikke var noe galt i å bli fotografert på gaten i Berlin av en vanlig fotograf som bare prøvde å tjene til livets opphold. Senere fikk jeg bevis for at jeg hadde hatt rett; i 1940 tok SMERSH (den militære sovjetiske kontraspionasjen) til fange to partisaner i Vest-Ukraina. En av dem hadde et fotografi av meg i lommen, og da han ble spurt om hvorfor han hadde det, svarte han: «Jeg aner ikke. Men hvis vi kom m er over ham, har vi ordre om å likvidere ham.» Jeg gjenopprettet tillitsforholdet til Konovalets ved å betro meg til ham. Kosterev og de andre unge ukrainske nasjonalistene ved naziskolen sa at Konovalets var for gammel til å lede organisasjo­ nen. Han burde bare brukes som et ansikt utad. Da de ba meg om m itt syn på saken, spurte jeg indignert: «Med hvilken rett kan dere foreslå noe sånt? Jeg kjente ikke dere før jeg kom hit. Vår organisa­ sjon har ikke bare full tillit til Konovalets, m en vi m ottar også jevn­ lig støtte fra ham. Dere har ikke gjort noe annet enn å studere på nazistenes skole de siste tre årene.» Da jeg senere gjenfortalte dette til Konovalets, ble han blek, og det var ikke noen tilfeldighet at Kosterev senere ble eliminert. Senteret hadde bestem t at straks jeg var kom m et til Tyskland, skulle jeg overlates helt til meg selv og ikke ha noen kontakt med vår rezidentura eller andre illegale personer. Etter m itt korte opp­ hold på partiskolen i Leipzig retu rn erte jeg til Berlin, der Konova­ lets tok seg av meg. Jeg bodde på et lite, leid rom like ved det etno­ o

38

grafiske m useet, og spiste lunsj i m useets kantine. Konovalets besøkte m eg ofte, og vi pleide å spasere ru n d t i byen. En gang tok h an m eg m ed på en forestilling på operaen, m en livet var for d et m este stusslig. D et ukrainske sam funnet var svært fattig og tillot ingen luksus. D et var vanlig å ta m ed sin egen sukkerklum p hvis en ble invitert på te. De u k rain ern e je g m øtte, var en ten p restesø n n er eller kom m unebyråkrater langt nede på rangstigen. De svevde i d en latterlige tro at de k u n n e finansiere organisasjonen ved hjelp av in n tek ter fra en skokrem fabrikk som slektningene deres drev i Polen. De skjønte ikke at en krig m ellom Tyskland på d en ene siden og Polen og Sovjetunionen på den andre, var d et eneste som k u n n e tjene deres sak. Vi ventet alle på at krigen skulle bryte ut. Konovalets likte meg godt, og foreslo at je g skulle bli m ed ham på en inspeksjonstur til ukrainske em igranter i Paris og W ien tidlig i 1936. I Paris b odde vi på et bra hotell siden Konovalets fikk p en g er fra tyskerne og spilte rollen som leder for en m ektig orga­ nisasjon. Jeg ble overveldet av Paris, og er frem deles forhekset av d e n n e byen. D ette var en by m ed historie, og d et slo m eg at den franske revolusjonen varte i h u n d re år fram til Pariserkom m unen i 1871. D et franskm ennene hadde gjennom levd i d et n itten d e årh u n d re, m å vi gjennom i d et tyvende. D et var generalstreik i Paris da je g var der, og Konovalets m åtte ta meg m ed til Versailles for å spise lunsj fordi restaurantene i Paris var stengt. U n d e rg ru n ­ nen gikk h eller ikke. Jeg husker vi tok en dyr taxi. S enteret visste at Konovalets og je g skulle tilbringe tre u k er i Paris. De benyttet anled n in g en til å arran g ere et m øte. M ine instruksjoner fra Moskva inkluderte et mulig m øte i Paris, og ett i W ien. Jeg skulle stå to ganger samme uke m ellom kl. 5 og 6 om etterm id d ag en på h jø rn e t av Place de Clichy og Boulevard de Clichy. Instruksene gikk u t på at kureren skulle være en je g kjente, m en i tråd m ed sikkerhetsrutinene hadde je g ikke fått noe navn. K ureren k u n n e ha vært en lang rekke forskjellige m ennesker. Den første gangen je g gikk til m øtetsedet, fikk je g øye på m in kone. H u n hadde på m o d ern e klær og satt og n ip p et til en kopp kaffe på en fortausrestaurant. Jeg ble fylt av m otstridende følelser. Jeg tvang m eg til å sjekke om stedet var overvåket før je g n æ rm e t m eg h en n e. D et slo m eg straks at m øtestedet var uheldig valgt. M ed alle m enneskene som strøm m et forbi var d et um ulig å plukke u t even­ tuelle overvåkere. Fra m ine erfaringer m ed kontraspionasje i Kharkov visste je g at n år n o en ble avslørt, var d et nesten bestandig fordi de h ad d e valgt 39

dårlige møtetsteder. Jeg tok meg sammen og ba henne på dårlig tysk om å få sette meg ved bordet hennes. Vi var begge svært anspente. Jeg satte meg, og hun sa at hun gikk ut fra at d et gikk bra med meg. «Selv om du har gått litt ned i vekt, ser du bra ut.» Hun la til med et smil: «Du er nybarbert.» I Russland pleide jeg bare å barbere meg annenhver dag. Kafeen var for åpen for et møte, så vi skyndte oss derfra. Plutse­ lig la vi merke til to gendarm er som kom gående m ot oss. Automa­ tisk krysset vi gaten for å unngå dem. I ettertid virker d et ganske tåpelig. Emmas hotell, som lå bare noen kvartaler unna, var rimelig og velegnet for en student på ferie i Paris. Selv om jeg var henrykt over å være sammen med henne igjen etter seks m åneders atskil­ lelse, var jeg også redd for at hun skulle bli avslørt gjennom sine m øter med meg. Vi omfavnet hverandre, og deretter sa je g at hun skulle overbringe et krav fra meg til Sentret om at hun ikke under noen om stendigheter skulle involveres med meg. Jeg var ikke fast etablert i Vesten, og jeg var sikker på at alle m ine kontakter ble stu­ dert og analysert både av de ukrainske nasjonalistenes sikkerhets­ folk og av tyskerne. Hvis tyskerne, eller til og m ed den franske kon­ traspionasjen, sporet henne til meg, ville de gripe henne og utsette henne for de mest brutale forhør. Jeg ga henne ordre om å dra for­ test mulig til Sveits, og deretter hjem. For at jeg skulle kunne føle meg trygg og slippe å bekymre meg for henne, var jeg n ø d t til å avvise henne. H un forsikret meg om at hun skulle forlate Paris og dra til Bern så raskt som mulig. H un syntes det var interessant å høre om m otsetningene innen den ukrainske organisasjonen. Jeg fortalte henne at Konovalets og jeg planla en tur til Wien, og opp­ fordret henne på det innstendigste om ikke å vise seg på det avtalte m øtestedet næ r Schonbrunn-palasset. En dag inviterte Konovalets meg til å besøke graven til Petlura, den ukrainske nasjonalistlederen, som ble slått av Den røde armé og flyktet til Paris der han døde i 1926. Konovalets høyaktet Pet­ lura: «Vår leder og favorittlærer. Vi skal bevare hans minne.» Jeg var glad for å være med ham, men hva med blomster? Når m an går på en kirkegård, bør man legge blomster på graven, m en jeg hadde ikke penger. Konovalets var svært overordnet i forhold til meg, og å m inne ham på det, ville ha vært taktløst. Da ville det ha vært han og ikke jeg som la ned blomstene. Hva skulle jeg gjøre? tenkte jeg, og g ru n n et på det hele veien u t til kirkegården. Vi gikk tvers over kirkegården og sto foran Petluras lille grav40

stein. Konovalets korset seg, og je g gjorde d et samme. Så tok je g fram lom m etørklet m itt og pakket inn en håndfull jo rd fra graven i det. «Hva er d et d u gjør?» spurte Konovalets. Jeg forklarte at je g ville ta m ed litt jo rd fra Petluras grav tilbake til U kraina og plante et tre til hans m inne. Jo rd a skulle je g spre ru n d t treet. Konovalets ble rørt. H an om favnet m eg og kysset m eg og lovpriste m eg fordi je g tenkte slik. V ennskapet vårt og tiltroen til m eg var styrket. Konovalets betro d d e m eg i Paris at de m istenkte en av assistent­ ene hans, Gribevskij, for å sam arbeide m ed den tsjekkiske k o n tra­ spionasjen. H an spurte om je g ville m øte ham og vurdere ham . E tter at ukrain ern e hadde d re p t d en polske g en eralen Pieracki i Warszawa, hadde tsjekkerne i løpet av en eneste dag klart å rulle opp alle ukrainernes dekkleiligheter i P rah a og få tak i m ange arki­ ver som var i Gribevskijs varetekt. D eretter fortalte Konovalets m eg en historie je g kjente fra før. Min gode venn og kollega, Ivan Kaminskij, som tjenestegjorde illegalt i Tyskland to år før meg, hadde prøvd å rek ru ttere Gribevskij som inform ant; tilsynelatende for det slovakiske politiet, m en i virkeligheten for oss. Gribevskij på sin side planla å få pågrepet Kaminskij u n d e r m øtet, m en han opp­ daget at de var overvåket og klarte å stikke av ved å kaste seg på en sporvogn. Konovalets m istenkte, som riktig var, at Kaminskij ikke var en slovakisk agent, m en en bolsjevikisk. Jeg n ek tet å m øte Gri­ bevskij. Jeg sa at han k unne være k o n tro llert av bolsjevikene (det kunne jo h en d e at han h adde latt Kaminskij slippe u n n a m ed vilje), og at han k unne ødelegge m itt o p p d rag ved å avsløre m eg for dem . Da vi kom til W ien, dro je g til m øtestedet. D er ventet m ajor Pjotr Zubov på meg. H an var en m ester in n en spionfaget, og je g var en villig læ regutt og lærte mye av ham . Jeg brakte ham ajour m ed Konovalets aktiviteter og fortalte ham at vi skulle i o p eraen dagen etter. Pjotr klarte å få billett til plassen like bak oss, så han kunne overhøre min konversasjon m ed Konovalets. Da vi forlot operaen, var je g dum og ville kjekke meg. Jeg skum pet borti ham . D et så u t som et uhell, og je g ba m eget om unnskyldning. E tter W ien dro je g tilbake til Berlin, d er vi i månedsvis enga­ sjerte oss i ørkesløse diskusjoner om hvordan vi skulle g ru p p ere undergrunnsstyrkene våre i U kraina n år krigen b rø t ut. I d en n e perioden dro je g også to ganger til Paris, d er je g m øtte ledere for den ukrainske eksilregjeringen. Konovalets advarte m eg m ot dem. H an tok dem ikke alvorlig. H an sa at U kraina ville bli styrt av hans m ilitære organisasjon, og ikke av disse «kafépolitikerne» i Paris. 41

På den tiden sendte min onkel Lebed, vår agent, beskjed til meg via Finland om at jeg skulle komme tilbake til Ukraina. Han foreslo at jeg skulle overta jobben som radiooperatør om bord på en sovje­ tisk båt som ofte besøkte utenlandske havner. På den m åten ville jeg kunne jobbe som kurer fra Ukraina for den nasjonalistiske organisasjonen i utlandet. Konovalets likte denne ideen, og var enig i at jeg burde dra tilbake til Sovjetunionen. Jeg kom meg tilbake til Finland ved hjelp av falske papirer. Der­ fra ble jeg eskortert til den finsk-sovjetiske grensen av Roman Susjko, en av lederne i den ukrainske militærorganisasjonen. Konovalets ville forvisse seg om at jeg kom trygt tilbake. Susjko fulgte meg til et sted der det skulle være sikkert å passere grensen, og etterlot meg i skogen. Idet jeg næ rm et meg grensen, ble jeg stanset av en finsk grensepatrulje. Jeg ble arrestert og puttet i feng­ sel i Helsinki. Der ble jeg forhørt i en m åned. Jeg sa jeg var en ukrainsk nasjonalist som prøvde å ta meg inn i Sovjet etter ordre fra organisasjonen min. Hele denne m åneden var stem ningen spent i Senteret fordi Zoja Rybkina hadde rapportert fra Helsinki at jeg var på vei tilba­ ke. Da jeg ikke dukket opp, dro Zubov og Spiegelglass til grensen for se om de kunne få greie på hva som hadde skjedd med meg. Emma var bekymret for hva som kunne ha skjedd og gikk ned 15 kilo. Alle regnet m ed at jeg var blitt elim inert av Susjko. Etter tre uker ble omsider Polavetko, Ukrainas offisielle representant i Helsinki, kontaktet av det finske politiet og Abwehr-offiserer angå­ ende en viss ukrainer som hadde prøvd å flykte inn i Sovjet. Abwehr og den finske etterretningstjenesten hadde en avtale om å overvåke den sovjetiske grensen og sammen kartlegge alle som prøvde å ta seg inn i Sovjet. Jeg ble overlatt til Poluvetko, som fulgte meg til Tallinn. Der fikk jeg et nytt, falskt litauisk pass, samti­ dig som jeg i det sovjetiske konsulatet fikk et turistvisum for et kort opphold i Leningrad. Nå kunne jeg krysse den sovjetiske grensen uten problemer. Passet m itt ble stemplet av grensevakten. I Lenin­ grad stakk jeg av fra Intourist-guiden som ventet på meg der, noe som jeg er sikker på forårsaket store bruduljer på det lokale Intourist-kontoret. Politiet ble alarm ert og bedt om å oppspore den litauiske turisten som var forsvunnet i Leningrad. Min vellykte reise til Vest-Europa høynet statusen min i etterretningskretser. O ppdraget mitt ble rapportert til Stalin og Kossior, som den gangen var generalsekretær i det ukrainske kom m unist­ partiet, og til Grigorij Ivanovitsj Petrovskij, leder for det øverste 42

sovjet i U kraina. Jeg ble innkalt til Slutskijs kontor, d er je g m åtte fortelle om reisen i detalj til to p ersoner som je g ikke h ad d e truffet før - Jakov Serebrjanskij, led er for avdelingen for spesialoppdrag6 og Vassilijev, en yngre agent i Stalins sekretariat i Sentralkom iteen. Jeg ble tildelt Røde fane-ordenen, og m ottok d en fra p resid en t M.I. Kalinin. Vassilij Z arubin, som h ad d e kom m et tilbake fra sin illegale reise i Vest-Europa samtidig m ed m eg, var også til stede for å m otta en medalje. D et var første gangen vi m øtte hverandre, m en langt fra den siste. Fam iliene våre ble tett knyttet til hverandre for resten av livet, selv om Z arubin var mye eldre en n jeg. Ved et cocktailselskap til æ re for Z arubin og m eg i Slutskijs lei­ lighet ble je g tvunget til - for an n en gang i m itt liv - å drikke et glass vodka. (Den første gangen var da je g var 17 år gam m el i Odessa, og reaksjonen var voldsom h o d ep in e og kvalme.) Selv om je g er ved god helse, har legene slått fast at je g reag erer på alkohol som hol­ d er m er enn 20 prosent. Slutskij og Spiegelglass ga m eg o rd re om å drikke, og neste dag var je g dårlig. Resten av 1937 og inn i 1938 reiste je g til Vesten som ku rer på et lasteskip u n d e r dekke av å være radiooperatør. På et m øte m ed Konovalets fikk je g til m in forferdelse vite at hans organisasjon rap­ p o rterte til tyskerne at Den røde arm és ledere i U kraina, som siden ble h en re tte t av Stalin, sympatiserte m ed de ukrainske nasjonalis­ tene. Konovalets folk kokte sam m en disse historiene for å im po­ n ere tyskerne og få m er p en g er av dem . Senere leste je g i de ukrainske em igrantavisene at lojaliteten til Ivan Dubovoj, Ivan Fedko og andre ledere i Den røde arm é, var d elt m ellom sovjetrus­ serne og de ukrainske nasjonalistene. Konovalets bestem te seg for å fortelle meg om desinform asjonen fordi han visste at je g som den som organiserte den ukrainske undergrunnsbevegelsen, ville kjenne sannheten. Da je g rap p o rterte dette til Spiegelglass i Moskva i 1937, antydet han at det ikke var um ulig at Dubovoj og an d re h ad d e vært i kon­ takt m ed de ukrainske nasjonalistene og tyskerne. Jeg tro r at Spie­ gelglass bare ønsket å beskytte m eg m ot å kom m e m ed inform asjo­ n e r som ville mishage ledelsen, som allerede h ad d e bestem t seg for hva som skulle skje m ed disse offiserene.7 I novem ber 1937, etter at vi h ad d e feiret O ktoberrevolusjonen, 6 O rganisasjonens betegnelse i Vesten var m okre dela osobaja g ru p - spesialg ru p p en for våte forretninger. 7 Se kapittel 5 m ed en gjennom gang av u tren sk n in g en e i h æ ren .

43

ble jeg sammen med Slutskij innkalt til Nikolai Ivanovitsj Jesjov, lederen for NKVD. Han var sammen med Slutskij. Dette var mitt første møte med sjefen for NKVD, og jeg ble sjokkert over hvor lite im ponerende han virket. Han stilte inkom petente spørsmål om grunnleggende ting innen etteretningsvirksomheten. Han hadde ikke de mest elem entære kunnskaper om hvordan man arbeider m ed en informasjonskilde. Og han syntes ikke å bry seg om split­ telsen i den ukrainske em igrantorganisasjonen. Jesjov var både folkekommissær for indre anliggender og sekretær for Sentralkomi­ teen. Jeg var overbevist om at han måtte ha intellektuelle egenska­ per som jeg ikke var i stand til å oppdage, siden han hadde opp­ nådd så høye posisjoner. Selv om jeg hadde bestått prøven som fagmann, var jeg temme­ lig naiv når det gjaldt hva man kunne vente seg av landets ledere, for de to eneste jeg hadde møtt, Kossior og Petrovskij, partiledere i Ukraina, var intelligente og sofistikerte. Jesjov lyttet til min rapport om tim eplanen for framtidige m øter med den ukrainske ledelsen, og foreslo brått at jeg skulle bli med ham til Sentralkomiteen. Jeg ble forbauset da bilen vår kjørte inn i Kreml gjennom Borovitskijporten, som bare de færreste slapp gjennom, og Jesjov annonserte at kam erat Stalin personlig ville ta imot oss. Dette var m itt første møte m ed Stalin. Jeg var 30 år gammel og ennå ikke i stand til kon­ trollere følelsene mine. Jeg var overveldet og kunne ikke få meg til å tro at nasjonens øverste leder ville møte en menig agent. Da Sta­ lin håndhilste på meg, klarte jeg ikke å ta meg sammen og avgi rap­ port på en rolig, kortfattet måte. Stalin smilte og sa: «Unge mann, ikke vær så opphisset. La meg få de viktigste faktaene. Vi har bare 20 minutter.» «Kamerat Stalin,» svarte jeg. «A få møte Dem, er en opplevelse for livet for et simpelt partim edlem. Jeg vet jeg er her i offisielt ærend. Om et øyeblikk skal jeg være i stand til å avgi en rapport for Dem og kam erat Jesjov.» Stalin nikket og spurte meg om forholdene mellom de politiske skikkelsene i den ukrainske emigrantbevegelsen. Jeg ga en kort beskrivelse av de ørkesløse diskusjonene blant de ukrainske nasjo­ nalistene om hvem som skulle spille hvilken rolle i en framtidig regjering. Konovalets var imidlertid en reell trusel fordi han - støt­ tet av tyskerne - forberedte krig m ot oss. Hans svake punkt var det konstante presset på ham og organisasjonen hans fra polakkene, som ønsket å elim inere den ukrainske nasjonale bevegelsen i VestGalicja. o

44

«Hvilke tiltak vil d ere foreslå?» spurte Stalin. Jesjov forholdt seg taus, og d et sam m e gjorde jeg. Jeg sa at jeg ikke var forbered t på å svare på d et spørsm ålet. «I løpet av en uke,» sa Stalin, «vil je g at du ten k er gjennom d et og kom m er m ed dine forslag.» A udiensen var over. Da vi var tilbake i L ubijanka ga Jesjov m eg o rd re om sam m en m ed Spiegelglass å utarb eid e et forslag raskt. Dagen etter, på Jesjovs kontor, la Slutskij og je g fram en plan for hvordan vi kunne trenge inn i den ukrainske organisasjonen, og da særlig i Tyskland. Vi foreslo at tre kan d id ater fra NKVD i U kraina skulle bli plassert på nazistenes partiskole for ytterligere opplæ ring. Vi m ente også at d et ville være nødvendig å sende m ed dem en ekte ukrainsk nasjo­ nalist m ed begrenset intellektuell kapasitet, bare for å være på den sikre siden. Jesjov kom ikke m ed n o en kom m entarer og stilte ingen spørsmål, m en sa at kam erat Stalin h adde gitt sitt samtykke til at vi skulle konsultere kam erat Kossior og Petrovskij, som kan­ skje hadde sine egne planer. Jeg skulle ta toget til Kiev og m øte dem dagen etter, hvorpå je g u m id d elb art skulle kom m e tilbake til Moskva. På Kossiors k o n to r i Kiev viste han og Petrovskij interesse for dette bedragerske spillet, m en deres hovedproblem akkurat da var den ventede proklam asjonen av en uavhengig karpatisk-ukrainsk republikk. Tilbake i Moskva gikk d et en uke, så en kveld tok Jesjov m eg enda en gang m ed til Stalins kontor. D enne gangen ble jeg ikke overrasket over å finne Petrovskij der. På fem m inutter sum­ m erte je g opp planen for en operasjon m ot den ukrainske nasjo­ nale bevegelsen, idet je g u n d erstrek et at hovedm ålet m åtte være å trenge inn i A bwehr gjennom deres kanaler, siden d et var fra Abwehr de m ottok m esteparten av sin støtte. Stalin ba om Petrovskijs kom m entar. Petrovskij erklæ rte høyti­ delig at Den ukrainske sosialistiske republikk hadde døm t - in absentia - Konovalets til d ø d en for alvorlige forbrytelser m ot det ukrainske p roletariatet da han personlig ga o rd re om og ledet h en ­ rettelsen av revolusjonæ re arbeidere ved Kievs våpenlager i ja n u a r 1918. Konovalets var, sa Petrovskij, i krig m ed Sovjet og Ukraina. Stalin avbrøt ham og sa: «Dette er ikke bare en hevnakt, selv om Konovalets er en agent for d en tyske fascismen. Vårt mål er å hals­ hogge organisasjonen til de ukrainske fascistene før krigen bryter ut, og tvinge disse gangsterne til å tilintetgjøre hverandre i kam pen om m akten.» 45

D eretter spurte Stalin meg: «Hvordan er Konovalets personlige smak? Kan vi utnytte den på noen måte?» «Konovalets er svært glad i konfekt,» svarte jeg. Jeg hadde lagt merke til at hvor vi enn dro, hadde Konovalets alltid med seg en eske m ed sjokolade. Stalin foreslo at jeg tenkte over det. U nder hele m øtet hadde Jesjov forholdt seg taus. Da vi skiltes, spurte Stalin meg om jeg vir­ kelig forsto hvor politisk viktig den oppgaven var, som nå ble pålagt meg. «Ja,» svarte jeg, og forsikret ham om at jeg om nødvendig ville ofre livet for å utføre den. «Lykke til,» sa Stalin og trykket hånden min. Jeg hadde fått ordre om å drepe Konovalets. Etter m itt møte m ed Stalin klekket Abram Slutskij og Sergej Spiegelglass ut en rekke planer for likvideringen av Konovalets. Først snakket vi om å skyte ham, men Konovalets var alltid sammen med sin adjutant, Jaroslav Baranovskij (med kodenavnet Hr. Inge­ niør). Det virket um ulig å pønske ut en måte jeg kunne bli alene m ed Konovalets på. En annen plan var å la ham få en gave som egentlig var en bombe. Den planen virket mest lovende, fordi den hvis tidsinnstillingen virket som den skulle - ville gi meg en sjanse til å slippe unna. Sjefen for den tekniske avdelingen, Mosijev Paulkin, fikk be­ skjed om å konstruere en bom be som så u t som en eske med kon­ fekt. U tenpå skulle den ha den vanlige ukrainske dekoren. Proble­ m et var at jeg måtte trykke på en skjult knapp for å sette i gang tidsinnstillingen. Jeg likte ikke denne ideen fordi den dekorative esken ville bli lagt merke til, og fordi Konovalets kanskje ville la Baranovskij holde den. U nder dekke av å være radiooperatør på lastebåten «Sjilka», møtte jeg Konovalets i Antwerpen, Rotterdam og Le Havre, dit han reiste med et falskt litauisk pass som lød på hr. Novack. Spillet hadde nå pågått i to år, og næ rm et seg en avslutning. En krig syntes våren 1938 uunngåelig, og vi visste at Konovalets ville kjempe for tyskerne. På vei til Antwerpen og Rotterdam inspiserte jeg det illegale net­ tet vårt i Norge, som opererte m ot tyske og japanske skip som frak­ tet våpen og råm aterialer til Franco-regimet i Spania. Sjefen for denne virksomheten, Ernest Wollweber, som jeg på det tidspunktet kjente under navnet Anthony, ledet en gruppe med polske gruve­ arbeidere som hadde fått opplæring i bruk av eksplosiver. Fordi de 46

gikk arbeidsledige i Polen, hadde de em igrert til Frankrike og Bel­ gia, d er vi rek ru tterte dem til sabotasjeoppdrag i tilfelle krig. O rd ­ ren m in gikk u t på at disse polakkene skulle testes. Wollweber snak­ ket ikke polsk, m en m itt vest-ukrainsk var likt nok til at jeg kunne lede testen av disse gruvearbeiderne. Da vi stoppet i Bergen, m øtte je g en g ru p p e på fem polske agenter. På ordre fra Sentret ble d et polske lasteskipet «Stefan Batory», som var lastet m ed strategiske m aterialer til Spania, senket i N ordsjøen. Det b rø t u t brann i laste­ rom m et. En bom be som var plassert d er av g ru p p en vår, sørget for ødeleggelsene. Wollweber im p o n erte meg. H an var en tysk kom m unist som h ad d e vært i den tyske m arinen og ledet et o p p rø r d er i 1918. H an var blitt døm t til d ø d en av en m ilitærdom stol, m en hadde klart å røm m e til Skandinavia. Etter vårt m øte ble han arrestert av svens­ kene, eg tyskerne forlangte å få ham utlevert. Men før m an rakk å utlevere ham , g aran terte den sovjetiske regjeringen ham sovjetisk statsborgerskap. H an ble overført til Moskva like før krigsutbrud­ det, akkurat i tide til å kunne rek ru ttere tyske krigsfanger til arbeid for NKVD. E tter krigen ble h an b elø n n et m ed stillingen som m inister for statens sikkerhet i Øst-Tyskland. H an ble avsatt av U lbricht da han røk uklar m ed Khrusjtsjov i 1958.8 Wollweber hadde fortalt Serov, som da var sjef for KGB, om u en igh et i den øst-tyske ledelsen, og hevdet at dette var en bekreftelse på pro-vestlige sympatier i strid m ed kom m unistpartiets retningslinjer. Serov ga rap p o rt om sam ta­ len til Khrusjtsjov. I et selskap d er d et ble dru k k et tett, spurte Khrusjtsjov U lbricht: «Hvorfor h ar du en sikkerhetsm inister som ra p p o rte re r til oss om stridigheter i partiet ditt? D ette m in n er om m eto d en e til Berija og Merkulov9, som Wollweber ofte besøkte da han var i Moskva i 40-årene.» U lbricht oppfattet vinket og ga um id ­ d elbart Wollweber sparken for å ha arbeidet i strid m ed partiets interesser. H an dø d e i 1961 eller 1962. O m sider ble sjokoladeesken gjort klar m ed en tidsinnstilling som ikke var avhengig av en skjult bryter. Bom ben ville eksplodere * W alter U lbricht styrte Øst-Tyskland som førstesekretæ r i d e t sosialistiske (kom m unistiske) e n h etsp a rtie t (1953-1971) og var form ann i statsrådet (19601973). N ikita S. Khrusjtsjov var førstesekretæ r i kom m unistpartiet fra 1953 til 1964 og sovjetisk statsm inister fra 1958 til 1964. 9 Lavrentij Pavlovitsj Berija og Vsevolod Nikolajevitsj M erkulov etterfulgte Jesjov som leder for d en sovjetiske etterretningstjenesten.

47

tredve m inutter etter at den var flyttet fra vertikal til horisontal stil­ ling. Jeg måtte gå med esken i innerlom m en på jakken min. Jeg skulle la Konovalets få den i gave, og forsvinne før den eksplo­ derte. Spiegelglass tok meg med til Jesjov, og så meg deretter vel avgårde. Han sa til meg: «Hvis attentatet skulle mislykkes, forven­ ter vi at du oppfører deg som en mann.» Han m ente at jeg skulle bruke den Walther automatpistolen han hadde gitt meg framfor å la meg gripe av politiet eller de ukrainske nasjonalistene. Dette var en ordre om å dø med verdighet, m en Spiegelglass tilbrakte m er enn åtte tim er sammen med meg for å diskutere ulike fluktplaner. Han ga meg en togbillett som var gyldig i to m åneder til hvilken som helst by i Vest-Europa i mai og ju n i 1938. H an utstyrte meg også med et falskt tsjekkisk pass og 3000 dollar i kontanter, noe som var mange penger den gangen. Spiegelglass sa jeg skulle for­ andre utseende ved å kjøpe meg en hatt eller regnfrakk straks jeg hadde begynt på flukten. Før skipet mitt forlot Murmansk, leste jeg i Pravda at Slutskij var død av hjerteslag. Jeg beklaget hans altfor tidlige bortgang. Jeg satte ham høyt som en dyktig og profesjonell etterretningsoffiser, og han hadde vært svært hyggelig m ot Emma og meg. Det var Slut­ skij som hadde stjålet konstruksjonstegningene til kulelagre fra svenskene. Disse tegningene var et kupp for industrien vår, og Slut­ skij ble tildelt Røde fane-ordenen. H an og Aleksander Nikolskij (senere kjent som Orlov), sjefen for avdelingen for økonomisk etterretning i utlandet, m øtte i 1930 eller 1931 den svenske fyrstikkongen Ivar Kreuger og truet med å la billige, sovjetproduserte fyr­ stikker oversvømme det vestlige m arkedet hvis han ikke betalte den sovjetiske regjeringen 300 000 dollar. Orlov fikk p en g en e.10 Jeg hadde nøye studert fluktrutene i alle de byene der jeg kunne møte Konovalets, og utarbeidet en detaljert plan for hvert sted. Den siste turen for å møte Konovalets begynte dårlig. Etter at jeg hadde ringt ham fra Norge, foreslo Konovalets at vi skulle møtes i Kiel, eller at jeg skulle fly til Italia i et tysk fly han skulle sende for å hente meg. Jeg sa at jeg hadde dårlig tid. Selv om kap­ teinen på skipet var medlem av den ukrainske organisasjonen, sa 10 Kreugers industriim perium falt sammen på g runn av grove aksjeforfalskninger og feil i regnskapet, og han skjøt seg gjennom hjertet i 1932. Det ver­ densom spennende fyrstikkmonopolet hans om fattet ikke Russland. Se Duncan Norton-Taylor: For Some the Dream Came T rue (Secanus, N.Y., Lyle Stuart, 1981)

48

je g at je g ikke kunne være bo rte fra båten m er en n fem tim er på d e n n e turen. Vi avtalte å m øtes i R otterdam , på restau ran t A tlanta like ved hovedpostkontoret, bare ti m inutters gange fra je rn b a n e ­ stasjonen. Før je g forlot skipet, sa je g til kapteinen, som hadde o rd re om å følge m ine instruksjoner, at hvis je g ikke var tilbake in n en kl. 16, skulle han d ra uten meg. T eknikeren som h ad d e kon­ stru ert bom ben, A leksander Timasjkov, h ad d e fulgt m eg på reisen. H an gjorde klar bom ben ti m in u tter før je g dro, og ble igjen på ski­ pet. Timasjkov ble senere sjef for avdelingen for spesielle eksplo­ sive anordninger, og lagde den m agnetiske bom b en som d rep te gauleiter W ilhelm Kuba i H viterussland i 1943. H an tjenestegjorde også som rådgiver for de greske partisanene i b orgerkrigen etter an d re verdenskrig. D et var sol og varm t etter en regnfylt m orgen. Ti m in u tter på tolv den 23. mai 1938 kom je g n ed en sidegate like ved restau ran t A tlanta og fikk øye på Konovalets som satt ved et b o rd like ved vinduet og ventet på meg. D enne gangen var h an alene. Jeg slo m eg n ed ved b o rd et hans, og etter en kort samtale ble vi enige om å m øtes igjen i R otterdam sentrum klokken ni om kvelden. Jeg viste ham konfektesken og sa je g m åtte dra tilbake til skipet. Jeg la esken i horisontal stilling på b o rd et like ved ham . Vi håndhilste, og je g dro. Jeg m åtte beherske m eg for ikke å begynne å løpe. Jeg husker hvordan je g dreide til høyre like etter at je g forlot restauranten, og gikk nedover en gate full av butikker. Je g gikk inn i en som solgte herreklæ r, og kjøpte en hatt og en regnfrakk. Da je g kom u t av butikken, h ørte je g e t smell, o m tre n t som et bildekk som eksploderte. Folk løp av gårde m ot restau ran ten . Jeg skyndte m eg til jernban estasjo n en og tok neste tog til Paris. Planen var at je g skulle bli m øtt av en m an n je g kjente på en undergrunnstasjon i Paris neste m orgen. For at ikke n o en ansatte på je rn b a n e n skulle huske meg, gikk je g av toget på en stasjon en tim es reise fra Rotterdam . Jeg bestilte lunsj på en restau ran t næ r d en belgiske grensen, m en je g var knapt nok i stand til å få n ed en bit på g ru n n av en fryktelig hodepine. Jeg krysset grensen i drosje, og grensevaktene brydde seg ikke om m itt tsjekkiske pass. Drosjen kjørte m eg til Brussel, d er je g akkurat m istet et tog til Paris, m en d et gikk et nytt like etter, og je g ankom Paris sent på kvelden uten uhell av noe slag. På vekslingskontoret på jern b an estasjo n en ble je g svindlet da je g skulle veksle 100 dollar i franske franc. Jeg bestem te m eg for ikke å sjekke inn på noe hotell, da de hollandske stem plene i passet m itt fra da je g krysset grensen, k u n n e sette poli49

tiet på sporet. Kontraspionasjen ville sjekke alle som ankom Frank­ rike fra N ederland. Jeg tilbrakte natten med å rusle langs boulevardene som omgir Paris’ sentrum . Jeg gikk inn på en kino for å slå ihjel tiden. Tidlig om m orgenen, etter å ha vandret ru n d t i timevis, gikk jeg inn i en barbersjappe og ba om barbering og hårvask. D eretter skyndte jeg meg til undergrunnsstasjonen for å rekke m øtet m itt kl. 10. Da jeg ankom plattform en, fikk jeg øye på Ivan Agaiants, som var i Paris u n d er dekke av å være tredjesekretær ved den sovjetiske ambasaden. Han ventet meg ikke og var i ferd med å dra, da han plutselig fikk øye på meg og snudde. Han ga tegn til at jeg skulle følge etter ham. Vi tok en drosje til Bois de Boulogne, der vi spiste frokost og jeg ga ham revolveren min og en liten lapp som skulle telegraferes til Moskva. På lappen sto det: «Gaven ble overlevert. Innpaknings­ papiret er nå i Paris, og dekket på bilen jeg reiste med, eksploderte m ens jeg var og handlet.» Agaiants, som ikke hadde noen anelse om oppdraget mitt, fulgte meg til et trygt hus i Paris, der jeg ble værende i to dager. De russiske emigrantavisene meldte at Jesjovs skjebne var klar; han var døm t til å bli utrensket. Jeg lo for meg selv, og syntes disse artiklene var tåpelige. Bare to m åneder tidli­ gere hadde han ønsket meg lykke til med oppdraget, og jeg hadde selv sett at kam erat Stalin hadde full tillit til ham. Historien om Jesjovs skjebne fortelles i kapittel 3. Det sto ingenting i avisene om at det skulle ha skjedd noe i Rot­ terdam. Fra Paris reiste jeg til Barcelona m ed tog og bil. Jeg hadde falske polske papirer. Der kunne avisene berette om en mystisk hendelse i Rotterdam der den ukrainske nasjonalistlederen Konovalets som - mens han reiste under falsk identitet for å m øte en betrodd agent - var blitt drept i en bombeeksplosjon på gaten. Avis­ artikkelen spekulerte i tre muligheter. Enten hadde bolsjevikene eller en rivaliserende ukrainsk gruppe elim inert ham, eller så var han blitt likvidert av polakkene som en gjengjeldelse for m ordet på general Pieracki, den polske innenriksministeren. Dagen etter den fatale eksplosjonen hadde det nederlandske politiet, sammen med Baranovskij, inspisert m annskapene på alle russiske skip i havnen på jakt etter en m ann de hadde et fotografi av. Det var det bildet som ble tatt av meg på gaten i Berlin. Bara­ novskij visste at Konovalets skulle møte en kurer som pleide å kom m e til Vesten under dekke av å være radiooperatør på et sovje­ tisk skip, m en han visste ikke om det var meg. Heldigvis hadde Ba­ ranovskij reist fra Tyskland, og kommet til Rotterdam en time etter 50

eksplosjonen. Ingen var sikker på hvem Konovalets h ad d e h att sitt siste m øte m ed. Da bom ben eksploderte, var han alene. Identite­ ten hans forble ukjent til langt u t p å kvelden, og båten min, «Sjilka», hadde allerede dratt. D et n ederlandske politiet visste at Konovalets had d e fått en telefon fra N orge, og m istenkte naturlig­ vis at den var fra agenten hans. Baranovskij ble arrestert av d et nederlandske politiet, som mis­ tenkte ham for å stå bak forbrytelsen. Da han ble fø rt til sykehuset og vist liket, skrek han «Min fører!», noe som sam m en m ed togbil­ letten overbeviste politiet om at han var uskyldig.11 Jeg ble væ rende i Spania i tre uker, d er je g o p p tråd te som polsk frivillig i den utenlandske g eriljagruppen som ble drevet av NKVD i tilknytning til D en republikanske hæ ren. 1

11 E tter Konovalets dø d ble d e n ukrainske m ilitæ re organisasjon d elt i to deler; én ledet av A ndre M elnick (OUIN-M ) og én led et av Stepan B andera (OUNB). Baranovskij ble ifølge P. A. Sudoplatov skutt og d re p t av B anderas folk i Sjitom ir i 1943.

K A P I T T E L

2

Spania - smeltedigel for revolusjon og utrenskninger

et var under m itt opphold i Barcelona jeg første gang møtte Ramon M ercader del Rio, en ung løytnant som akkurat var kom m et tilbake fra et geriljaoppdrag bak Francos linjer. M ercader var 20 år gammel og en sjarm erende, ung mann. Jeg fikk vite at hans eldre bror var blitt d rep t i kamp; han festet granater til krop­ pen og kastet seg u n d er en tysk stridsvogn som rykket fram mot republikanerne. Hans mor, Caridad, nøt også stor anseelse blant partisanene fordi hun var blitt såret under et luftangrep og hadde utvist stort m ot i kamp. Jeg ante ikke da hva fram tiden skulle bringe for Mercader; at han skulle bli Trotskijs banem ann, og at jeg skulle lede operasjonen. Fra 1936 til 1939 pågikk det to kam per på liv og død i Spania, og begge var borgerkriger. Den ene var mellom Franco —hjulpet av Hitler - og de spanske republikanerne - hjulpet av kommunistene. Og kom m unistene utkjem pet en egen kamp seg imellom. Stalin i Sovjetunionen og Trotskij i eksil håpet begge å bli republikanernes redningsm ann og støtte, og på den m åten stå i spissen for den kom m ende verdensrevolusjonen. Vi sendte både unge, uerfarne etterretningsfolk og erfarne instruktører til Spania. Spania ble en utprøvningsanstalt for alle våre framtidige etterretningsoperasjo­ ner. All vår senere etterretningsvirksom het bygget på de kontak­ tene vi opprettet og de leksene vi lærte i Spania. De spanske repu­ blikanerne tapte, men Stalins m enn og kvinner vant. Da den span­ ske borgerkrigen var over, var det ikke lenger plass i verden for Trotskij. I Barcelona m øtte jeg igjen Leonid Aleksandrovitsj Eitingon, som jeg første gang hadde truffet fem år tidligere, da han ledet avdelingen for illegale operasjoner i Direktoratet for etterretnings­ virksomhet i utlandet. I Spania var Eitingon major og organiserte

D

52

geriljaoperasjoner bak Francos linjer u n d e r dekknavnet general Kotov. Ved S enteret var han kjent som Tom og Pierre. Senteret hadde gitt ham ansvaret for å sørge for at je g kom meg tilbake til Moskva. Ff an fulgte m eg til Bordeaux, d er han satte m eg på et sov­ jetisk skip. Jeg glem m er aldri hvordan han så ut. H an m in n et om en vanlig, fransk gateselger som hadde lue på h o d et uansett hvor varm t d et var. * * *

Ifølge NKVDs personalarkiv ble N aum Isakovitsj Eitingon født 1. desem ber 1899 i byen Sklov i M ogilov-distriktet i Hviterussland, ikke langt fra Gomel, d er Em m a kom fra. I Lubijanka og blant ven­ n er kalte vi ham alltid L eonid Aleksandrovitsj fordi jødiske TSJEKA-offiserer tok russiske navn for å skjule sin jødiske identitet n år de arbeidet m ed russiske in fo rm an ter og offiserer. H ans gren av Eitingon-fam ilien var fattig, m en Eitingon fortalte at de had d e velstående slektninger. Såvidt je g vet hadde han to søs­ tre, hvorav den ene, Sonja, var en kjent hjertespesialist som jeg kjente personlig, og en bror, Isak, en respektert kjem iprofessor som gjorde store fram skritt i sin forskning på eksplosiver u n d er kri­ gen. Eitingon m eldte seg inn i D et sosialistiske revolusjonære partiet i 19171 I 1918, 19 år gam m el, gikk han inn i Den røde arm é og ble overført til TSJEKA. I 1918 ble han utnevnt til nestleder for TSJEKA i G om el-om rådet. H an forlot D et sosialistiske revolusjo­ næ re partiet og sluttet seg til bolsjevikene i 1920. Eitingons kar­ riere gjorde et h o p p etter at han hadde hjulpet til m ed å knuse en oppstand blant offiserer i Den hvite hæ r m ot bolsjevikene i Gomel da de en kortere periode besatte byen i 1920. Dsjersjinskij m erket seg ham , og sendte ham til Basjkiria ved Tatarstan som leder for TSJEKA. H ans oppgave var å bedre disipli1 D et sosialistiske revolusjonæ re p artiet ble stiftet i 1902, og gikk inn for en føderal stru k tu r for den russiske staten, selvbestem melse for ikke-russiske folk og en sosialisering av jo rd a . D et h adde en selvstyrt «kam porganisasjon» d er virksom heten in n b e fa tte t a tte n ta te r m ot led en d e m yndighetspersoner. En fraksjon av p artiet støttet bolsjevikenes m aktovertakelse i 1917, og deltok i bolsjevikenes regjering inntil Brest Litovsk-avtalen i 1918, som trakk Russland ut av første verdenskrig. De sosialist-revolusjonære utgjorde m ajoriteten i d en k o n stitu eren d e forsam lingen som ble sprengt av bolsjevikene etter én sesjon i 1918. B orgerkrigen fulgte, og p artiet ble avskaffet i 1922.

53

nen i området. Der ble han truffet i foten av en sabel i kamp med lokale styrker, og senere klagde han ofte til meg over sm erter i foten. I 1921 ble Eitingon overført til Moskva for å gå på Militærakademiet, der han studerte strategi og taktikk sammen med senere generaler i Sovjetunionen. Jeg husker en gang han viste meg et bilde av seg selv sammen m ed marskalk V.I. Tsjuikov, den senere forsvareren av Stalingrad. Etter at han hadde fått sin militære utdannelse, ble han overført til utenlandsavdelingen i OGPU. Hans Ijerne europeiske slekt­ ninger avslo å gi ham anbefalinger, papirer og penger så han kunne reise til og arbeide illegalt i Vest-Europa. I stedet ble han sendt til Kina, der han tjenestegjorde som OGPUs rezident, først i Shanghai, der han arbeidet m ed det GRU-nettverket som inklu­ derte Richard Sorge2, og siden i Harbin. Eitingon klarte å få løslatt noen sovjetiske militære rådgivere som var blitt tatt til fange av en kinesisk krigshøvding i Mandsjuria. H an slo også tilbake et forsøk fra Chiang Kai-sheks agenter på å erobre det sovjetiske konsulatets kontorer i Shanghai. Etter dette ble han hjemkalt til Moskva. I en kort periode i 1930 ble han nestsjef i kontoret for spesialoppdrag, Jasja-gruppen, u n d er Jakov Serebrjanskij. K ontoret for spesialoppdrag ble etablert av Vjatsjeslav Mensjinskij, Dsjersjinskijs etterfølger, som en parallell etterretningsorganisasjon som skulle forberede sabotasjevirksomhet i Vest-Europa og Japan i tilfelle krig. Eitingons personlige forhold til Serebrjanskij var im idlertid dårlig, og i 1932 ble han sjef for den seksjonen i utenlandsavdelingen som koordinerte illegale operasjoner. H er arbeidet han under Artur Artuzov og Abram Slutskij. Han var også ansvarlig for produksjo­ nen av falske pass for illegal virksomhet i utlandet. Da jeg m øtte ham første gang i 1933, var jeg nyutnevnt inspek­ tør i personalavdelingen. Den gangen fikk vi ikke næ r kontakt, til det var han langt høyere på strå enn jeg. For meg var han en viktig tjenestemann, respektert for sine strålende resultater og dyktighet 1 «faget». Han ledet den mest følsomme avdelingen for illegal virk­ somhet. På den tiden hadde denne virksomheten høyeste prioritet fordi vi hadde få offisielle, diplomatisk baserte rezidenturaer som 2 Etter at Richard Sorge hadde drevet et spionnettverk i Kina i begynnelsen av 1930-årene, ble han sendt til Tokyo i 1933. Der utga han seg for å være nazijournalist og ledet den sovjetiske generalstabens militære etterretning (GRU) i Det fjerne østen til han ble arrestert noen få uker før Pearl H arbor. Sorge er mest kjent for at han sendte Stalin datoen for den tyske invasjonen av Russ­ land så tidlig at Stalin kunne ha reagert.

54

vi k unne operere fra i utlandet, og vi ønsket å etablere organisasjo­ n er m ed agenter som ikke k unne spores tilbake til Sovjets ambassa­ der hvis de ble tatt. Eitingons intelligens strålte fra d et vakre ansiktet og de grå­ g rø n n e øynene. H an hadde et g jen n o m tren g en d e blikk, og fyldig, svart hår. Et arr på kinnet etter en bilulykke (de fleste tro d d e han hadde fått d et i kamp) ga ham et dristig preg. E tter at fascistene vant den spanske borgerkrigen i 1939, flyktet E itingon til Frank­ rike der han ble væ rende et par m ån ed er og om organiserte d et som var igjen av nettverket hans og d er han var føringsoffiser for Guy Burgess m ed kodenavnet M ådchen. Burgess var m edlem av Cam bridge-ringen. H an ble senere overført til Anatolij Gorskij i E ngland.3 I 1938 var d et hektisk i S enteret fordi d en tidligere rezid en ten i Spania, Aleksandr Orlov, var forsvunnet. NKVD fikk snart vite at han hadde røm t fordi han var red d for å bli utrensket. Eitingon m ente at til tross for Orlovs avhopping, skulle kontakten m ed C am bridge-gruppen opprettholdes. Dette skyldtes at Orlov, som hadde gått u n d er jo rd e n i New York, ikke ville avsløre sine kontakter m ed dem , m en gjøre alt for å u n n g å å kom m e i de am e­ rikanske m yndighetenes søkelys. Eitingon arg u m en terte m ed at siden Orlov hadde bru k t et falskt am erikansk pass i England, ville han u nngå å nevne d en n e episoden. Forfalskede d o k u m en ter ville ha ført til rettsforfølgelse og utvisning. Eitingon visste dette fordi han selv hadde b ru k t falske am erikanske p ap irer i begynnelsen av 1930-årene. D et som um iddelbart slo meg, var at h an ikke m in n et 3 C am bridge-ringen ble re k ru tte rt av sovjetisk ette rre tn in g b lan t stu d en ter ved C am bridge-universitetet i 1930-årene. M edlem m ene var H aro ld A drian Russel (Kim) Philby, D onald M aclean, Guy Burgess, A nthony B lunt og Jo h n Cairncross. Eitingon, sier Jo h n Costello og O leg Tsarev i Deadly Illusions (New York, Crown, 1993), var M oskva-senterets k o n tak t m ed Burgess fra august 1938 til m ars 1939 og m øtte ham nå og da i Paris (side 237). A rkivm ateriale fra KGB som nylig er blitt tilgjengelig, viser at A leksandr O rlov led et L ondon-rezidentura fra som m eren 1934 til h østen 1935. O rlov reiste til E ngland m ed et falskt am erikansk pass. M ens O rlov var i England, h a d d e han ansvaret for rek ru tterin g en av C am bridge-ringen. I e t forsøk p å å u n d erstrek e Orlovs rolle, gir Costello og Tsarev ham æ ren fo r å ha re k ru tte rt Philby, Burgess og M aclean, m en Sudoplatov fram h o ld er at C am bridgeringen allerede var i sine første stadier takket være a rb e id et til A rnold D eutsch, som rek ru tterte Philby. Orlov m åtte reiste tilbake til Moskva før tiden fordi han ble avslørt ved et tilfeldig m øte. De fem fra C am bridge arb eid et seg inn i stillinger i britisk etterretn in g , U tenriksdepartem entet og an d re d ep artem en ter, og sp io n erte for Soyjetunio-

55

mye om en høytstående byråkrat. Hans fremste våpen var hum or og ironi. Jeg husker en gang jeg brakte ham m appen på en tsjekist, en lavere offiser, fra et om råde næ r den polske grensen, som han skulle få til sin avdeling. Det var påført en m erknad fra GPU-lederen i Ukraina, som anbefalte at kandidaten skulle få en jo b b næ r hjemstedet. Eitingon ville ikke ha ham stasjonert i Polen, for næ r grensen hvor han kunne bli gjenkjent. «Hvis denne uerfarne fyren blir tatt i en rutinekontroll, hvis hode er det da som vil rulle?» kom m enterte Eitingon. «Hvis jeg fulgte dette rådet, måtte vi snart få en spesiell kurv for avkappede hoder.» Jeg trodde saken var avgjort og at han ikke ville bli plagd m er med denne fyrens skjebne, men plutselig ringte Eitingon til Abram Minsker, som ledet våre operasjoner i Det fjerne østen, og foreslo at han skulle ta den unge offiseren. Vårt neste operative møte fant sted i Spania, da han smuglet meg inn i Frankrike etter elim ineringen av Konovalets. Eitingon var blitt sendt til Spania i 1936 som assisterende rezident med ansvaret for geriljavirksomhet, deriblant sabotasje m ot je rn b a n er og flyplasser. Da Nikolskij, alias Aleksandr Orlov, som var rezident der, forsvant i juli 1938, tok Eitingon over stillingen hans. Jeg m erket meg og satte pris på hans evne til å tilpasse seg lokale forhold. Hans mangel på interesse for penger var påfallende. Han hadde ingen sparepenger, og alle møblene i leiligheten hans til­ hørte staten. Hele lønnen hans gikk til hans koner og barn, som han forgudet. Eitingons første kone døde etter å ha født sønnen Vladimir. Vladimir ble offiser i sikkerhetstjenesten, men ble sparket to ganger, i 1951 og 1953, på grunn av sin jødiske bakgrunn. Han var leder for den delen av sikkerhetstjenesten i Leningrad som stelte m ed Amenen fram til begynnelsen av 1950-tallet. Burgess og Maclean flyktet til Moskva i 1951 da de fikk vite at de snart skulle arresteres. Philby, som da var blitt det britiske etterretningsvesenets representant i W ashington, ble tilbakekalt til England og tvunget til å gå av. Men han unngikk å bli arrestert, og i 1963 flyk­ tet han til Moskva fra Beirut i Libanon der en tidligere etterretningskollega forsøkte å få ham til å innrøm m e skyld og tilby im m unitet m ot rettsforfølgelse i bytte m ed en fullstendig og hem m elig tilståelse. Anthony Blunt ble avslørt i 1964, m en fikk im m unitet m ot en full avsløring av forræ deriet. H an fortsatte som kongelig kunstforvalter fram til 1972. I 1979 ble han offentlig avslørt og mistet sin adelstittel. H an døde i 1983. Burgess døde i Moskva i 1963, Maclean døde d e r i 1983 og Philby i 1988. Cairncross ble aldri arrestert, og han bor nå i Frankrike der han skriver sine m em oarer.

56

rika og Storbritannia. H an ble professor og leder for d et økono­ miske fakultetet ved universitetet i Voronesj. I H arbin i Kina forelsket E itingon seg i k o nen til Vassilij Zarubin, O lga Naumova, som han m øtte i rezidenturet, og senere giftet seg m ed. Z arubin var offiser u n d e r E itingon på den tiden. Eitingon brydde seg aldri m ed å registrere verken sitt an d re eller tredje ekteskap, og levde vekselvis i to husholdninger. Svetlana, hans d atter fra d e t an d re ekteskapet, fulgte karrieren til tanten Sonia, og ble hjertespesialist. U ten å skille seg fra sin an d re kone, tok Eitingon i 1950-årene m ed seg til Spania en offiser fra den avdelingen som stelte m ed visa, og utga h en n e for å være hans kone. H un h et A leksandra Kotsjergina, og var en vakker b ru n ette av russisk opprinnelse. I 1941, året etter at hans tredje kone, Alek­ sandra Kotsjergina, døde, ble han sendt til Tyrkia. D er arrangerte han d et slik at h an fikk følge av den dyktige fallskjerm hopperen Muza Malinovskaja, som h an h ad d e en sønn og en d atter med. Eitingon var en sjarm erende m ann som gjerne siterte Pusjkin m ed innlevelse for å illustrere både d et latterlige og heroiske i hverdagen. H an drakk ikke mye - et glass konjakk k u n n e vare hele kvelden. H ans store hobby var jakt, m en han skjøt ikke dyrene. H an nøyde seg m ed å spore dem opp. B arna hans fo rg u d et ham til tross for forholdet hans til m ødrene. Em m a satte ham høyt profesjonelt, m en var kritisk til privatlivet hans. Em m a sto på god fot m ed hans tredje kone, Alek­ sandra (Sjura) Kotsjergina, som hadde fulgt m ed ham til Spania. Eitingon m erket Emmas misbilligelse og h adde alltid m ed seg en stor blom sterbukett n år han besøkte oss for å blidgjøre henne. Eitingon ble væ rende i Tyrkia i de første åtte m ån ed en e av 1942, u n d e r navnet L eonid Naumov, hans an d re kones pikenavn. Der planla han atten tatet m ot Franz von P apen, den tyske am bassadø­ ren i Tyrkia, som ifølge ryktene skulle etterfølge H itler hvis d et ble inngått en separat fredsavtale m ellom S to rb ritan n ia/D e forente stater og Tyskland. A ttentatet mislyktes da den bulgarske attentat­ m annen fikk n erv ep ro b lem er og utløste bom ben for tidlig. H an ble selv drept, m ens von P apen bare ble lettere skadet. Em m a og Leonid viste seg å være m er kyniske en n je g var da jeg kom tilbake fra fengsel i 1968. Leonid sa at Partiet ikke lenger var en samlingsplass for folk som gikk inn for Stalins ideer og rettferdighet, m en var blitt et m askineri til å styre landet med. I begynnelsen ble je g o p p rø rt over hans m orsom heter på partiledelsens bekostning. E tter hvert ble je g vant til dem , og skjønte også hvor rett han hadde 57

når han sa at ledelsen satte sine egne interesser foran behovet til fol­ ket og landet. Emma irettesatte alltid Eitingon når han kritiserte de voldsomme privilegiene til lederne i Kreml. «Jeg er enig med deg i ett henseende,» sa hun. «Det er for mange av dem, og de fleste besit­ ter disse privilegiene uten å ha gjort noe. De har i hvert fall ikke slitt for dem. Men glem ikke de årene du selv hadde to datsjaer til de to familiene dine, og hadde liknende privilegier.» Eitingon smilte og hevdet at det var noe annet. Da han ble fengslet sammen med meg i bølgen av arrestasjoner etter Berijas fall fra makten i 1953, ba han Zoja Zarubina, stedatte­ ren fra ekteskapet med Naumova, om å ta seg av sine andre barn. Da han ble løslatt i 1964, dro han til Olga Naumova, som var alvor­ lig syk. H un døde i 1966. Da jeg ble løslatt i 1968, hadde Eitingon giftet seg på nytt. Hans nye kone var Jevgenia Pusirova, den eneste kvinnelige KGB-offiser som noen gang er blitt tildelt en britisk militær orden. Den fikk hun for sin innsats for konvoiene fra Storbritannia til Sovjetunio­ nen under krigen. Samtidig var hun en del av støttegruppen for hemmelige agenter som Cambridge-ringen. Selv om hun fikk både britiske og sovjetiske medaljer, og båten hun dro tilbake til Sovjet­ unionen med i 1943 ble senket av en tysk ubåt, gjorde ekteskapet med Eitingon at hun ble nektet de privilegiene hun som krigsvete­ ran ellers ville hatt krav på. H un lever fremdeles, og mottok doku­ m entet som bekrefter rehabiliteringen av Eitingon så sent som i april 1992. Leonid var en begavet m ann, og hadde han ikke havnet i etter­ retningsvirksomheten, ville han utvilsomt blitt enten en frem ra­ gende adm inistrator eller vitenskapsmann. Jeg husker fremdeles hvordan han pleide å spøke: «Det finnes én liten mulighet for å unngå å havne i fengsel u n d er dette regimet; ikke vær jøde eller general i den statlige sikkerhetstjenesten.» La meg vende tilbake til begivenhetene i 1938. Spiegelglass, nest­ sjef i utenlandsavdelingen, innkalte Emma til sitt kontor da han m ottok min m elding fra Paris, og gratulerte henne. «Andrew (mitt kodenavn) er i sikkerhet,» sa han. «Han så folk løpe til stedet der det smalt, og innså at i Vest-Europa storm er ikke folk avgårde for å se på når et bildekk eksploderer.» Skipet vårt ankret opp i Leningrad i juli 1938. Jeg tok nattoget til Moskva og ble m øtt av Pasov - som hadde etterfulgt Slutskij - Spie­ gelglass og Emma. Det vanket omfavnelser og gratulasjoner. Jeg var 58

oppstem t av å være tilbake i Moskva og kunne gjenoppta m itt vanlige liv. Jeg var sikker på at d rap et på Konovalets var riktig og nødvendig, og var stolt over at ingen uskyldige var kom m et til skade i eks­ plosjonen. D et fantes ingen spor som k u nne fortelle Abwehr eller de ukrainske nasjonalistene hva som var den virkelige årsaken til Konovalets død. De k unne m istenke meg, m en de hadde ingen be­ viser m ot m eg eller dem som organiserte oppd rag et mitt. E nda en ting overbeviste m eg om at je g tjente den rette saken. De led ern e je g m øtte i Berlin og Warszawa, var såkalt «vestlige» ukrainere, og je g h ad d e ofte vært n ø d t til å korrigere dem n år de snakket, fordi de behersket ukrainsk så dårlig. Jeg var sikker på at disse m enneskene var dø m t av historien; de levde h elt isolert fra livet i Kiev, og h ad d e ingen forståelse for d et som skjedde i Sovjet­ u n io n en . De visste ikke om d et kulturelle oppsvinget i ukrainsk kunst og litteratur. De hadde stort sett fått sin utdannelse i Ø ster­ rike eller Praha, og den ukrainske kulturen i polsk Galicja ble b ru ­ talt u n dertrykk et av de polske m yndighetene. Selv om de jevnlig leste våre aviser og tidsskrifter, kunne de ikke forklare forskjellen på et kollektivbruk og et statsbruk, eller hvordan de ulike statlige og offentlige organisasjonene som var ansvarlig for de sosiale tje­ nestene i U kraina, fungerte. De påsto at de fikk støtte av private forretn in g sm en n i landsbyene, og var ikke klar over at i virkelig­ h eten var disse fo rretn in g sm en n en e erstattet av kooperativen Dagen etter kom je g til Lubijanka tidlig om m orgenen, og ble innkalt til den nye lederen for NKVDs hovedadm inistrasjon for sta­ tens sikkerhet, Lavrentij Berija. Det eneste je g visste om ham var at h an hadde vært sjef for GPU i Georgia i 1920-årene og d eretter adm inistrativ leder for d et georgiske kom m unistpartiet. Pasov fulgte m eg til Berijas k o n to r i fjerde etasje, ved siden av Jesjovs store kontor. Mitt første m øte m ed Berija varte i fire timer. Pasov var taus hele tiden, m en Berija stilte spørsmål på spørsmål og ville vite alle detaljer om kring operasjonen m ot Konovalets og de ukrainske nasjonalistene helt fra begynnelsen. E tter en tim e ba han Pasov om å h ente den arkivm appen som var kodet Stavka (O verkom m andoen) d er alle detaljene vedrø­ ren d e operasjonen var arkivert. U t fra spørsm ålene skjønte je g at Berija var g odt inne i etteretn in g og sabotasjevirksomhet. H an fort­ satte å stille spørsmål. Senere skjønte je g at d et var for å få forstå­ else av hvordan je g hadde vent meg til livet i Vesten og hvordan je g hadde tilpasset m eg rollen som illegal agent. Berija var særlig im p o n ert over d et enkle systemet m ed å kjøpe 59

togbilletter, som gjorde at jeg uten videre kunne reise over hele kontinentet. Jeg husker at han spurte hvordan salget av billetter ble arrangert slik at man kunne skille mellom lokale reiser og rei­ ser til utlandet. I N ederland, Belgia og Frankrike måtte de som skulle kjøpe billetter til utlandet, komme fram til disken en for en når de ble tilkalt av billettselgeren, som ringte med en liten bjelle. Vi gikk ut fra at dette var for at billettselgeren lettere skulle kunne huske dem som kjøpte billetter. Berija spurte meg også om jeg hadde m erket meg antall utganger, inkludert reserveutgangen, i dekkleiligheten i en forstad av Paris, og han ble overrasket over at jeg ikke hadde gjort det fordi jeg var så trett da jeg kom. Da gikk jeg ut fra at han hadde en del erfaring i illegal virksomhet fra sin tid i TSJEKA i Georgia. Jeg husker spesielt godt at Berija gikk kledd i en svært alm inne­ lig dress. Jeg la merke til at han ikke hadde slips, og at selv om skjorten var av god kvalitet, var den for lang på arm ene, slik at han måtte brette opp erm ene. Dette fikk meg til å føle meg litt ille til mote, fordi jeg på min første dag i Paris hadde bestilt tre elegante dresser, en frakk, skjorter og slips. Skredderen tok mål og Agaiants hentet dem og sendte dem til Moskva som diplom atpost. Den gangen trodde jeg det ville bli min siste tur til Vesten. Berija viste stor interesse for den geriljagruppen jeg hadde opp­ holdt meg hos i næ rheten av Barcelona. Han kjente en av lederne, Lev Vassiljevskij, som tjenestegjorde under ham i sikkerhetsavde­ lingen i den georgiske delen av GPU. Berija snakket flytende rus­ sisk med en svak georgisk aksent. H an opptrådte svært høflig over­ for meg, men det betyr ikke at han var like rolig hele tiden. Han ble svært opphisset da han gjenga diskusjonen min med Konovalets om man burde angripe den kommunistiske adm inistrasjonen i Ukraina. Dengang protesterte jeg med den begrunnelse at det ville ødelegge organisasjonen, fordi NKVD ville oppspore attentatm en­ nene og rulle opp nettverket. Konovalets sa at dette kunne gjøres av isolerte grupper. Han hevdet at folks forestillinger av heroisk kamp ville bli styrket gjennom slike aksjoner. Berija framsto som en helt vanlig, lavere funksjonær. H an gikk m ed lorgnett på grunn av nærsynthet. Det slo meg at han gikk inn for å se mest mulig ordinæ r ut fordi ingen i Moskva kjente ham, og han på den m åten trygt kunne dra til en dekkleilighet og møte en agent. Glem ikke at på den tiden var enkelte av NKVDs dekkleiligheter kommunale. Senere fikk jeg vite at det første Berija gjorde da han ble utnevnt til Jesjovs nestkom m anderende, var å overta de vik60

tigste agentene og inform atørene fra led ern e av de ulike avdeling­ ene, og styre dem selv. Berija ga m eg fem dager fri slik at je g k u n n e besøke min mor, som frem deles bodde i M elitopol. N år je g kom tilbake, skulle je g etter planen fortsette å jo b b e i utenlandsavdelingen. Spiegelglass og Pasov var henrykte over m itt m øte m ed Berija, og da de fulgte m eg til jernbanestasjo n en Kiev i Moskva, forsikret de m eg om at d et ventet en viktig oppgave på meg n år je g kom tilbake. På toget fortalte Em m a m eg om d en ekstraordinæ re og triste utviklingen i landet og i NKVD. Som et resultat av b ru tale utrensk­ ninger -Jesjo v utrensket kontraspionasjeavdelingen i NKVD i 1937 og utenlandsavdelingen i 1938 - var m ange av våre næ re venner, m ennesker som vi hadde full tillit til, blitt arrestert, anklaget for forræ deri. Vi gikk u t fra at d et skyldtes Jesjovs inkom petanse, som var blitt m er og m er tydelig selv for k o n to rp erso n ellet.4 H er vil je g gjerne avdekke en viktig kjensgjerning som er blitt oversett i bøker om Sovjets sikkerhetspoliti. Før Jesjov ble sjef for NKVD, fantes d et ikke n o en egen avdeling for in te rn etterforsk­ ning. Det betydde at den agenten som h ad d e en sak, personlig skulle etterforske alle påståtte forbrytelser begått av hans stab. Jesjov o p p rette t en spesiell etterforskningsavdeling in n en NKVD, som ikke o p ererte m ed ekte inform asjon, m en m ed opplysninger som var tvunget ut av m istenkte. Våre profesjonelle offiserer så på dette som et overgrep som førte til en bølge av arrestasjoner som kun var basert på inform atørenes fantasi og ufrivillige tilståelser. Vi h åpet at utnevnelsen av Berija som Jesjovs n estk o m m an d eren d e i ju li 1938, kunne rette opp d en n e opplagte feilen. Selvsagt var vi naive som oppriktig tro d d e på an sten d ig h et og æ rlighet hos våre ledere. Vi visste for eksem pel at Slutskij og Spiegelglass h ad d e fått fam iliene til noen av våre kolleger som var blitt arrestert, u t av Mos­ kva, så ikke også de skulle havne i fengsel. Gjensynet m ed fam iliene våre var gripende. Em m a og je g var eneforsørgere for hver vår familie, og sendte dem halvparten av lønningene våre. Vi tilbrakte to dager i M elitopol, og dro så til Kharkov, der Emmas familie bodde. På veien hjem til Moskva igjen 4 Jesjov ble utnevnt til leder for NKVD i sep tem b er 1936, og d e n store te rro ­ ren , også kjent som Jesjovsjtsjina (Jesjovs styre), ble intensivert. Jesjov ble j e r ­ n e t fra stillingen i desem ber 1938. Men også før det, fra ju li til desem ber, m åtte alle o rd ren e hans kontrasigneres av Berija ifølge P.A. Sudoplatov. Jesjov ble arrestert i 1939 og h e n re tte t i 1 941.1 talen på den 20. partikongressen d e r Khrusjtsjov fordøm te Stalins forbrytelser, beskrev han Jesjov som d eg en erert.

61

var jeg lamslått over ryktene om de ugjerninger som våre slektning­ er hadde fortalt oss om. Jeg kunne ikke få meg til å tro at Katajevitsj, lederen av det ukrainske kom munistpartiet, var en fiende av folket. Etter påstander om forbindelser m ed de polske kom m unistene, ble Kossior brutalt rensket ut av Moskva. Jeg trodde at disse arrestasjo­ nene kanskje skyldtes at de hadde gjort noen feil i sitt praktiske ar­ beid. D et var kjent at Katajevitsj hadde gitt tillatelse til å selge mel fra beredskapslagrene i Ukraina under hungersnøden. For det had­ de han fått en reprim ande fra Moskva i 1934. Antakelig, tenkte jeg, hadde han gjort en lignende feil nå. Jeg gjentar; jeg var for naiv. Da je g kom tilbake til Moskva, inform erte Pasov og Spiegelglass meg om at jeg skulle utnevnes til særskilt assistent for sjefen for utenlandsavdelingen. Denne utnevnelsen måtte godkjennes av Sentralkom iteen ettersom det var en nom enklatura-utnevnelse.5 Fra august til novem ber 1938 fungerte jeg - selv om jeg ikke var offisielt utnevnt - i stillingen. Den nye jo b b en begynte alt an n et enn bra. Jeg skjønte fort at Pasov ikke hadde noen erfaring m ed etterretningsvirksom het, og ikke ante hva det innebar å rekruttere og styre en agent i Vesten. Han stolte på all inform asjonen han fikk fra agentene sine, uten å ha peiling på hvordan han skulle kontrollere den. Dette skyldtes naturligvis at hans eneste erfaring var å tvinge tilståelser ut av den anklagede. Jeg ble forferdet da han sendte ut et direktiv der han tillot alle operative agenter å bruke sin egen kode, gå utenom rezidenten og rapportere direkte til Senteret hvis de hadde grunn til ikke å stole på sin overordnede. Først senere ble bakgrunnen for dette direktivet klart. Sentralkomiteens møte i mars 1937 forlangte utskiftninger i NKVDs utenlandsavdeling. Vedtaket bygde på infor­ m asjoner om dårlig utført arbeid, samlet inn av ærlig, un d ero rd n et personell i utlandet. Det kriminelle i dette vedtaket var at det var et knep for å kam uflere ledelsens ønske om å bli kvitt hele toppsjiktet i etterretningsavdelingen. I 1937 var de spanske republikanerne blitt enige om å sende m esteparten av Spanias gullreserver - til en verdi av en halv milli­ ard dollar - til Moskva. Sommeren 1938 sendte Agaijants et tele­ gram fra Paris til Senteret, der han hevdet at ikke alt det spanske gullet foruten de kostbare metallene og diam antene vi hadde sam5 N om enklatura var en liste over utnevnelser godkjent av kom m unistpartiet til viktige sdllinger på alle nivåer i byråkratiet som i praksis utgjorde den her­ skende klassen. M edlem m er av denne eliten fikk privilegier i form av spesielle matvarer, klær, medisinsk tilsyn og opphold på eksklusive feriesteder.

62

let i m en g d er u n d e r den spanske borgerkrigen, var blitt se n d t til Moskva. H an m istenkte underslag fra disse fondene, og at syn­ d e rn e var den republikanske regjeringen og d et spanske kom m u ­ nistpartiet. N yhetene ble rap p o rte rt til Stalin og Vjatsjeslav Molotov, som ga Berija o rd re om u m id d elb art å sette i gang u n d ersø k el­ ser. Da vi spurte Eitingon om en redegjørelse for transaksjonene, svarte han im idlertid m ed et telegram d er han var både fo rarg et og b ru k te et tem m elig grovt språk. H an u n d erstrek et at han hverken var bokholder eller kontorist, og sa at gullet og skattene ble sm u­ glet u t av Spania i fullt sam arbeid m ed D olores Ibaruri, d en p ro m i­ n en te spanske kom m unistlederen.6 O verføringen h ad d e fu n n et sted u n d e r ekstrem t vanskelige forhold. Telegram m et fra E itingon im p o n erte Berija storlig, og han foreslo at før vi satte i gang aksjo­ n e r m ot vår rezidentura, heller skulle undersøke forholdet m ellom våre agenter i felten. Je g fikk personlig o rd re av Berija om å sjekke disse overføring­ ene i arkivene til Sentraladm inistrasjonen for forvaltning av verdi­ saker - G okhran. D et var lettere sagt en n gjort, for en tillatelse til å slippe inn i G okhran-arkivene krevde Molotovs underskrift. Og hans assistent n ektet å få d o k u m en tet signert før d et var signert av Jesjov, folkekom m issæren i NKVD. Berijas signatur var ikke tilstrek­ kelig. Jeg var ikke klar over disse byråkratiske reglene, og leverte d o k u m en tet til Jesjovs sekretariat for signering. Følgende m org en m anglet d et frem deles underskrift. Berija skjelte meg ut i telefo­ n en , m en je g sa at d et var um ulig for m eg å få tak i Jesjov; h an var ikke i Lubijanka. «Du skal ha tak i ham i et viktig anliggende, dette e r ikke noen privatsak,» sa Berija indignert. «Skaff en k u rer som kan ta d o k u m en tet i brevm appen sin, og d ra direkte til Jesjov. H an er syk og befinn er seg på datsjaen sin.» Sam m en m ed en k u rer ble je g kjørt til Jesjovs datsja i u tk an ten av Moskva. H an gjorde et heller m erkelig inntrykk. Jeg h ad d e følel­ sen av at je g fram la d o k u m en tet for en person som enten var døds­ syk eller hadde dru k k et tett hele natten. H an signerte d et uten spørsm ål eller kom m entarer, og je g dro videre til Kreml og M olo­ tovs sekretariat. D eretter dro je g til G okhran sam m en m ed to bok­ holdere; den ene av dem , Abram Berenzon, hadde vært hovedbokh o ld er i NKVD siden 1918. Før revolusjonen h adde h an vært 6 D olores Ibarruri, kjent som La Pasionaria (Pasjonsblom sten) etter et p seu d o ­ nym h u n brukte i avisartikler, var en b erø m t spansk kom m unist som flyktet til Moskva e tter at rep u b lik an ern es sak i Spania var tapt i 1939. H u n reiste tilbake til Spania i 1977 og døde i 1989.

63

hovedbokholder i forsikringsselskapet Rossia, hvis kontorer var blitt overtatt av Dsjersjinskij. Vi arbeidet i to dager m ed å sjekke alle opptegnelsene, og fant ut at det ikke hadde funnet sted noe tyveri, og at gullet og verdisakene ikke var blitt brukt til operasjo­ ner av våre folk i Spania eller Frankrike. Det var da jeg fikk vite at transportdokum entene var blitt undertegnet av statsministeren for Den spanske republikken, Francisco Largo Caballero, og den sov­ jetiske vise-folkekommissæren for utenrikssaker, Nikolaj Krestinskij, som ble skutt som en fiende av folket etter Bukharins farse av en rettssak i mars 1938. Gullet ble lastet om bord på et sovjetisk las­ teskip i Cartagena, den spanske marinebasen, og seilt til Odessa og deponert i statens bank. På den tiden ble det taksert til 518 millio­ ner dollar. Andre skatter, som var m ent å skulle finansiere de span­ ske kommunistenes virksomhet og den republikanske regjeringens hemmelige operasjoner, ble smuglet fra Spania til Frankrike og deretter sendt som diplom atpost til Moskva. Vi konkluderte med at disse fondene var tilstrekkelige til å støtte de spanske em igrantene og flyktningene som nå begynte å dukke opp i Moskva.7 To m åneder før den trygge transporten av det spanske gullet, forsvant Nikolskij, vår rezident og den agenten som var ansvarlig for etteretningsoperasjonene i Spania. På den tiden gikk d et rykter om at han skulle etterfølge Pasov som sjef for utenlandsavdelingen. Orlov var en naturlig kandidat til å bli sjef for virksomheten i utlandet, m en svogeren hans, Katsnelson, nest øverste sjef i NKVD i Ukraina, ble rensket ut i 1937 eller -38. Det fikk Orlov til å tro at hans lysende karriere var over. Nikolskijs virkelige navn var Feldbin. Plan brukte aliasene Schwed og Lijova, men var kjent i Vesten u n d er sitt kodenavn Alek­ sander Orlov. Jeg kjente Orlov i Vesten og da han tjenestegjorde i Senteret, men bare overfladisk. Det er viktig at jeg forklarer et par ting angående Orlov. Avsløringene hans var i stor grad skyld i den amerikanske oppfatningen av utviklingen i det tidligere Sovjetuni­ onen. Han var aldri general i NKVD, slik han hevdet. H an hadde majors grad, en spesialgrad som tilsvarer oberst i dag.81 1930-årene 7 Peter Wyden: The Passionate War (New York, Simon and Schuster, 1983), gir en levende og detaljert beretning om gulltransporten. Spania skyldte Sovjet­ unionen om kring 50 m illioner dollar da krigen var slutt (Wyden, side 155). D et endelige oppgjøret er fortsatt innhyllet i mysterier og hem m elige for­ handlinger. 8 Sudoplatov legger til: «Da Orlov h o p p et av, fantes det ikke generals rang i

64

ledet Nikolskij den økonom iske etterretningsvirksom heten, og hadde hem m elige forbindelser m ed vestlige forretningsfolk. H an var blant an n e t sentral n år d et gjaldt å bringe ny teknologi fra Sve­ rige inn i Sovjetunionen. Orlov var også en m eget god journalist. I 1935 og -36 hadde h an ingenting å gjøre m ed u trenskningene i Moskva, m en hans senere beskrivelser av den er blitt akseptert av offentligheten og blir til og m ed b ru k t av våre forfattere i dag for å beskrive regim ets grusom ­ heter. Til en viss grad er d et han skriver sant, m en h an hadde liten kjennskap til de virkelige om stendighetene bak d et h an beskriver.9 Orlov var en av seksjonssjefene i etterretn in g sd irek to ratet. H an hadde tittelen m ajor for statens sikkerhet. H an var kjent for sitt gode engelsk, tysk og fransk, og for sin suksess på d e t tyske obliga­ sjonsm arkedet, d er han h adde tjent store sum m er tidlig i 30-årene. Orlov hadde også forfattet en bok om hem m elig virksom het i u tlan d et for våre spesialskoler. Min gode venn Raisa Sobel arbeidet for ham i GPUs økonom iske avdeling på 20-tallet, og satte ham høyt. Blant inform antene sine klarte h an å etablere en uform ell revisjonsgruppe som avslørte de virkelige in n tek ten e til NEP-foretagendet, Ny økonom isk politikk, i 1920-årene. Abram Slutskij ledet personlig operasjonen da Orlov trengte in n i illegale reg n ­ skapsbøker. D eretter overførte Slutskij ham til utenlandsavdelingen, og i 1934-35 var han rezident i L ondon. I ju li 1936 ble Orlov sendt til Spania etter en tragisk kjærlighets­ historie m ed Galina Voitova, en ung NKVD-operatør som skjøt seg foran Lubijanka fordi Orlov hadde sviktet h en n e og n ektet å skille seg fra sin kone. Slutskij, som var hans næ re venn, overførte ham til utlan d et um iddelbart før Jesjov tok over som sjef for NKVD i septem ber 1936. Mens Orlov var i Spania, organiserte han geriljavirksom het og hadde ansvaret for slike o p erasjoner som kidnap­ ping og terrorism e m ot trotskister og p erso n er som spesialtjenesten ønsket å nøytralisere. H an h ad d e også ansvaret for sikkerhetsNKVD-hierarkiet. I 1945 om gjorde et d ek ret fra Stalin NKVD-rangene til van­ lige m ilitæ re ranger. Men Orlovs rang som m ajor i statens sikkerhet var lavere en n rangen kom m issær i statens sikkerhet som ifølge d e k re te t ble lik ran g en generalm ajor, en enstjerners general i D en rø d e armé.» 9 I 1953, etter at Orlov had d e tilbrakt 15 år i d ek n in g i De fo ren te stater, utga han The Secret History o fStalin’s Crimes (New York, R andom H ouse) og i 1962 A Handbook of Intelligence og Guerilla Warfare (A nn A rbor, University o f M ichigan Press).

65

operasjoner, og sto for den vellykte forsendelsen av det spanske gullet til Moskva. Det var for denne dristige operasjonen han ble forfrem m et til major for statens sikkerhet. Pravda m eldte at major for statens sikkerhet Nikolskij var tildelt Lenin-ordenen for å ha utført et viktig oppdrag for regjeringen. I det samme num m eret av Pravda sto det også at major for statens sikkerhet Naumov (Eitingons alias) var tildelt Røde fane-ordenen, og kaptein for statens sik­ kerhet Lev Vassiljevskij Røde stjerne-ordenen. Spiegelglass hadde også stor respekt for Orlov. Han besøkte ofte Spania, og fortalte at Orlov gjorde en god jobb m ed å eliminere trotskister der. Orlov klarte å få utgitt en anti-trotskistisk pam flett med signaturen Andrew Nin, som allerede var blitt skutt av Orlovs likvidasjonsgruppe etter ordre fra Stalin. Orlov skrev pam fletten for å kom pro­ mittere Trotskij. Det virket som om Nin hadde tatt avstand fra nederlagene og den forræderiske virksomheten til trotskistene i Spania. Det var et vellykket stykke desinformasjon, som ble rappor­ tert til Stalin direkte avjesjov. I juli 1938 var det m eningen at Spiegelglass skulle møte Orlov for konsultasjoner om bord på et sovjetisk skip i fransk farvann. Spiegelglass var red d for at identiteten hans var kjent av fransk politi ettersom noen av agentene hans var blitt arrestert etter kid­ nappingen av general Miller, den hviterussiske lederen, ett år tidli­ gere. På grunn av dette var Spiegelglass redd for å gå i land. Orlov var im idlertid redd for at dette var et kom plott for å få ham grepet og utrensket, og han nektet derfor å møte Spiegelglass. Orlov flyktet, og først i november fikk vi vite at han var kom m et til Amerika. Før det signerte jeg en formell orienterovka eller ori­ entering om saken, som skulle formidles til hver enkelt rezidentura. D enne bulletinen inneholdt en full beskrivelse av Orlov og hans vaner, en beskrivelse av hans kone og datter, som sist var sett sammen m ed ham i Frankrike, og den antydet at han kunne være kidnappet av britiske, tyske eller franske spesialstyrker. Jeg u n d er­ streket særlig det faktum at Orlov var kjent for franske og britiske m yndigheter fordi han to ganger hadde deltatt som ekspert i den sovjetiske delegasjonen på sesjonene i Den internasjonale komi­ teen for ikke-innblanding i den spanske borgerkrigen. Vi speku­ lerte også på om han kunne ha hoppet av. 60 000 dollar til finansie­ ring av virksomheten var borte fra safen i rezidenturaen i Barce­ lona. Orlov kjente også til vårt illegale nett i Frankrike og Tyskland. Han visste til og m ed om de pro-kommunistiske sympatiene til Philby-gruppen ved Trinity College ved Cambridge fordi han i 66

1943, som illegal agent, h ad d e vært en kort tur i Storbritannia på et falskt am erikansk pass. O rlov visste om Philby, Maclean, Burgess og Blunt, og starten på deres sam arbeid m ed oss. H ans forræ deri reiste alvorlig tvil om hvorvidt Philby og hans v enner var blitt kom ­ p ro m ittert eller ikke. D et var først i novem ber Berija tilkalte meg, og b lant andre instruksjoner ga m eg o rd re om å stoppe forsøkene på å lokalisere Orlov. L etingen skulle bare gjenopptas på hans direkte ordre. Årsaken var at Orlov h ad d e sendt et personlig brev til Stalin fra A m erika som forklarte avhoppingen m ed at han sto i ferd m ed å bli arreste rt om b o rd på et sovjetisk skip. I brevet ble d et også slått fast at hvis h an m erket no en tegn til at vi prøvde å finne u t hvor h an b efan t seg, eller at han ble overvåket, ville han gi sin advokat beskjed om å avsløre et brev som var depo­ n e rt i en sveitsisk bank. Brevet in n e h o ld t opplysninger om forfalsk­ ning av m ateriale til D en internasjonale kom iteen for ikke-innblanding i den spanske borgerkrigen. H an tru e t også m ed å fortelle sannheten om d e t spanske gullet og framskaffe lister over forsen­ delsen. D enne historien ville h a væ rt en belastning for den sovje­ tiske regjeringen og for flyktningene fra den spanske borgerkrigen i Mexico fordi sovjetisk m ilitæ rstøtte til d en republikanske sak angivelig ble gitt i d en sosialistiske solidaritetens navn. Betalingen i gull og andre verdisaker var en hem m elighet. Orlov ba også Stalin om ikke å rettsforfølge hans gam le mor, som befant seg i Moskva, og lovet til gjengjeld å forholde seg absolutt taus om alle NK.VDhem m eligheter h an kjente til. Jeg tror ikke at lojalitet m ot soyjetsystemet var g ru n n en til at Orlov ikke avslørte C am bridge-gruppen eller kidnappingen av general Miller i Paris. Orlov kjem pet ganske enkelt for å overleve. O rd ren fra Berija var at S entralkom iteen hadde bestem t å la ham være i fred. * * *I

I august 1938 fikk je g for første gang vite om kidnappingen og likvi­ dasjonene av trotskister og avhoppere i E uropa opp gjennom 30årene. Tilfellet Ignace Reiss fo rtjen er en oppklaring. Reiss, alias Po­ re tskij, var illegalt stasjonert i Vest-Europa. H an hadde m ottatt store pengesum m er som han ikke h ad d e ført regnskap over, og fryktet for at han ville bli offer for utrenskning. Reiss bestem te seg for å be­ nytte seg avorganiasjonens p en g er til å h o p p e av, og plasserte peng­ ene i en am erikansk bank. Før han h o p p et av i 1937, skrev han et 67

brev til Sovjets ambassade i Paris med voldsomme anklager mot Sta­ lin. Dette brevet fant på en eller annen måte veien til en trotskistpublikasjon. Det var en skjebnesvanger feil. Ut fra Reiss’ personal­ m appe var det klart at han ikke sympatiserte med Trotskij eller no­ en av gruppene som sympatiserte m ed ham, men etter at brevet ble offentliggjort, plukket Stalin ham u t for eliminering. Reiss levde et uforsiktig liv, og ble snart oppdaget av Spiegelglass’ folk i Paris. M ordet på ham ble utført av Boris Afanajsejev, en bulgarsk agent i vår tjeneste, og svogeren hans, Viktor Pravdin. De hadde oppsporet Reiss i Sveits, og satte seg en dag ved bordet hans i en liten restaurant i utkanten av Lausanne. Reiss drakk tett med de to bulgarerne, som utga seg for å være forretningsm enn. Afa­ najsejev og Pravdin iscenesatte en krangel med Reiss og dyttet ham ut av restauranten, fikk ham inn i bilen sin og kjørte avsted. En halv mil fra restauranten skjøt de ham og etterlot ham i veikanten. Jeg tok im ot Afanaisejev og Pravdin i en dekkleilighet i Moskva da de kom tilbake etter fullført oppdrag. Sammen m ed dem var Spiegelglass, deres veileder. Afanajsejev og Pravdin ble belønnet med Røde fane-ordenen. Etter et spesielt vedtak i regjeringen ble Pravdins mor, som bodde i Paris, tilkjent en liten pensjon. Afanaj­ sejev begynte å arbeide i etteretningsdirektoratet, mens Pravdin fikk en stilling i Fremmedspråklig forlag i Moskva. Der var han til han døde i 1970. Påstander om at Sergej Efron, m annen til den berøm te russiske poeten Marina Tsvetajeva, var m ed på å angi Reiss til NKVD, er fal­ ske. Efron, som riktignok arbeidet for NKVD i Paris, visste ingen­ ting om Reiss’ virksomhet. Tilfellet Georgij Agabekov trenger også en oppklaring. I 1920årene var Agabekov OGPUs representant i Istanbul i Tyrkia. Han hoppet av fordi han var en næ r venn av Blumkin, som var blitt avslørt som Trotskij-sympatisør. Vi trodde at Agabekov forelsket seg i datteren til en britisk etteretningsoffiser i Istanbul, og at hans for­ hold til denne kvinnen og til britisk etterretningstjeneste varte i fem år til hun forlot ham .10 På grunn av akutt pengem angel utga han to bøker i Vesten; «En TSJEKA-arbeiders memoarer» og «TSJEKA er i virksomhet». H an ble også innblandet i noen farlige forretninger m ed em igranter fra Kaukasus; han hevdet at han kunne smugle u t skjulte familieskatter fra Sovjetunionen. 10 Gordon Brook-Shepherd gir en annen framstilling av Agabekovs avhopping i sin bok The Storm Petrels, the Flight of the First Soviet Defectors, New York, Harcourt, Brace Jovanovich, 1977, s. 95-138.

68

D et ble ra p p o rte rt at Agabekov ble d re p t i Pyreneene i grense­ traktene m ellom Spania og Frankrike. S annheten er im idlertid at han ble d re p t i Paris, etter å ha blitt lu rt inn i en dekkleilighet, der han tro d d e h an skulle inngå en hem m elig avtale om å smugle dia­ m anter, p erle r og edelt m etall som tilhørte en velstående arm ensk familie. A rm eneren , som han m øtte i A ntw erpen, lurte ham til dekkleiligheten ved å appellere til hans nasjonalfølelse. I dekkleiligheten befan t seg også vår drapsm ann, en tidligere offiser i den tyrkiske h æ ren , og en u ng illegal, A leksander Korotkov, som senere, i 1950 årene, ble sjef for direktoratet for illegale i Første hoveddirektorat. Tyrkeren d rep te Agabekov m ed kniv. Agabekov ble lagt i en koffert og kastet på havet. H an ble aldri funnet. Tyrkeren og Korotkov utførte også et an n et atten tat sam m en. D et var i 1938. Vår unge agent Ale Taubm an, kodenavn Unggutt, en litauisk jø d e , o p p n åd d e tillit hos R udolf Klement, lederen for Trotskijs europeiske organisasjon og adm inistrativ leder for den såkalte Fjerde internasjonale. Taubm an var Klements assistent i halvannet år. En kveld foreslo T aubm ann at K lem ent skulle bli m ed ham og spise m iddag sam m en m ed vennene hans, og tok ham m ed til en dekkleilighet i Boulevard St. Michel på Vestbredden. Tyrkeren og Korotkov ventet på ham . Tyrkeren stakk ned og drepte K lem ent, skar av ham h o d et og p u ttet kroppen i en koffert som h an kastet i Seinen. Klements hodeløse kropp ble fu n n et og identifisert av d et franske politiet, m en da var Taubm an, Korotkov og tyrkeren forlengst p å vei til Moskva. Da de kom, ble de dekorert, og jeg m åtte finne nytt arbeid for dem . Tyrkeren ble satt til å styre en dekkleilighet i Moskva. Taub­ m an skiftet navn til Semjonov. H an ble sendt til Instituttet for kje­ miske ap p arater for å u td an n e seg til ingeniør. Korotkov fortsatte i direktoratet, og steg raskt i gradene. W alter Krivitskij, som h o p p et av i 1937 og dukket opp i Amerika i 1939, skrev en bok - «Jeg var Stalins agent»11 - og ble fu n n et død i et hotellrom i W ashington D.C. Man gikk u t fra at han var blitt d rep t av NKVD, selv om politiet konkluderte m ed at han hadde begått selvmord. NKVD hadde sendt u t en ordre om å holde utkikk etter Krivitskij, m en d et var ru tin e n år d et gjaldt avhoppere. Vi beklaget d et ikke da h an forsvant, m en d et skyldtes ikke våre anstrengelser at han døde. Vi trodde han skjøt seg selv etter et n er­ vøst sam m enbrudd. 11 New York: H a rp er an d B rothers, 1939 (trykt på nytt i 1985 av University Publications o f A m erica, Frederick, Md.)

K A P I T T E L

3

Utrenskningsår

år en avhopper dør eller en politiker blir drept, er øyeblikket m odent for å utnyttes. Derfor dukker det opp forskjellige ver­ sjoner og motiver for det som har skjedd. Den vanligste g runnen for et dødsfall, eller det mest opplagte motivet for et mord, kan være politisk sett uakseptabelt, og blir derfor begravd u n d er lag av hentydninger og beskyldninger. Dødsfallet til Sergej M. Kirov, partilederen i Leningrad, er et klassisk eksempel. Stalin utnyttet m ordet på ham til fulle, og iverk­ satte utrenskninger på m otstanderne og uløste en terrorkam panje. Påstanden om at Kirov var offer for et trotskistisk komplott, ble opprinnelig fabrikert av Stalin. Kirov ble skutt av Leonid Nikolajev, den forsmådde ektem annen til Milda Draule, som arbeidet som serveringsdame i Kirovs sekretariat i Smolnij-instituttet. Det var naturlig for vaktene å slippe ham inn; han var gift med en av de ansatte og en fast besøkende. Man hadde ikke noe system m ed spe­ sielle adgangskort, det holdt å vise partiboken for å få adgang til avstengte områder. Disse detaljene fikk jeg vite av Emma, som arbeidet i den hem ­ melige, politiske (kultur og ideologi) avdelingen i NKVD som over­ våket Bolsjoj-teatret og Leningrad-balletten (som senere ble opp­ kalt etter Kirov). Da Kirov ble drept, undersøkte Emmas gruppe Kirovs personlige forhold til ballettens medlemmer. Det viste seg at Kirov hadde en rekke elskerinner både i Bolsjoj og Leningrad-balleten, og at Milda Draule hadde servert ved noen av Kirovs selska­ per. Milda Draule, som var en vakker, jødisk pike, var også en av Kirovs elskerinner, selv om hun var gift med Nikolajev, en lavere tjenestem ann i ett av Leningrads distriktspartier. Han hadde kranglet med sine overordnede og var blitt kastet ut av partiet. Hans kone hadde bedt Kirov om hjelp, og Kirov hadde sørget for 70

at han ble tatt inn igjen, om en n i en lavere stilling. M ilda var i ferd m ed å skille seg fra Nikolajev da han skjøt Kirov. Stalin - og senere Khrusjtsjov, Gorbatsjov og A leksander Jakovlev1 - hver ut fra sine egne motiver - ønsket å bevare Kirovs rykte som en plettfri helt. K om m unistpartiet, som krevde høy m oral av alle sine m edlem m er, k unne ikke gå u t og erklæ re at et av de store forbildene, lederen av Leningrads kom m unistparti, var en h o re­ bukk som begikk ekteskapsbrudd på lø p en d e bånd. AJle offisielle versjoner om m o rd et som er blitt offentliggjort i pressen, er fabrikerte. Stalins versjon er at Kirov ble d re p t av Nikolajev m ed hjelp av led ern e i L eningrad NKVD, Filip D. M edved og Ivan V. Zaporesjets, og etter ordre fra Trotskij og Zinovjev.2 Stalin skapte ved hjelp av Kirovs død en myte om en ukjent opprører, noe som ga ham et påskudd til å renske u t fiender og rivaler. Khrusjtsjovs versjon går u t på at Kirov ble skutt av Nikolajev, h ju lp et av M edved og Zaporesjets, og etter ordre fra Stalin. Khrusjtsjov fortalte historien om Kirov som ble tvunget av an d re ledere til å stille som m otkandidat til Stalin til vervet som generalsekretæ r på Den 17. partikongres­ sen. Da Stalin fikk vite om opposisjonen, var han ifølge d en n e ver­ sjonen fast bestem t på å elim inere Kirov.3 For Khrusjtsjov var dette en d a en anklage på den lange listen over forbrytelser han ga Stalin skylden for. D enne versjonen ble senere bifalt av Gorbatsjov og 1 A leksander N. Jakovlev, tidligere sovjetisk am bassadør i C anada, ble h e n te t hjem av Mikhail Gorbatsjov i 1985 og ble Politbyråm edlem og Gorbatsjovs næ rm este rådgiver n år d e t gjaldt innenriks- og utenrikspolitikk. (Politbyrået var d e t viktigste politiske organ i kom m unistpartiet og d e rm e d m ak tsen teret i Sovjetunionen.) 2 Grigorij Jevsejevitsj var en nøkkelorganisator hos bolsjevikene u n d e r Lenin og en led en d e teoretiker i 1920-årene som sterkt o p p o n e rte m o t Stalin. I den in d re m aktkam pen etter Lenins død, ble Zinovjev, som h ad d e sin m aktbase i L eningrad, fjernet av Stalin og fratatt alle sine verv. H an ble d ø m t til ti års fengsel for «moralsk m edvirkning» i m o rd et p å Kirov og ble stilt n o k en gang for en liksom dom stol før han ble h e n re tte t i 1936. 3 Kirov fikk en henvendelse fra Lenins gam le k am erater, som sa at d e t var på tide å oppfylle Lenins testam ente, et brev han skrev i 1923. D er foreslo h an å finne en m åte å fjerne Stalin fra stillingen som Partiets g en eralsek retæ r på, og utnevne en m ann som var «m er tolerant, m er lojal, høfligere og m er hensyns­ full overfor partikam erater, og m indre lunefull». Kirov fortalte Stalin om for­ slaget om at han skulle stille som m o tk an d id at p å kongressen. Stalin skal h a lyttet og takket Kirov. Se K hrushchev R em em bers, New York, Little, Brown and Com pany, 1979; norsk utgave «Khrusjstjov m innes», Oslo, J. W. C appe­ lens forlag, 1971.

71

Jakovlev som et ledd i deres anti-Stalin-kampanje. Ved ikke å avdekke hva som egentlig skjedde, prøvde Gorbatsjov og Jakovlev å redde kom m unistpartiets rykte og legge skylden for dets feilgrep på Stalins forbryterske virksomhet. D okum enter bekrefter at Zaporosjets, angivelig nøkkelm annen bak kom plottet og den som styrte Nikolajev, var på sykepermisjon på Krim med et brukket bein da Kirov ble myrdet. Hele Nikolajevs familie og Milda Draule og hennes m or ble henrettet to eller tre m åneder etter Kirovs død. Milda og hennes uskyldige familie ble ikke rehabilitert før 20. desem ber 1990, etter at sovjetisk presse hadde tatt opp saken. O verordnete offiserer i NKVD, og spesielt de som kjente til Kirovs privatliv, visste at m ordet på Kirov skyldtes en sjalu ekte­ m ann, men ingen torde engang diskutere saken, fordi Stalin hadde lansert historien om en sammensvergelse m ot Partiet. A antyde noe annet, ville være farlig. Før m ordet på Kirov pleide Sta­ lin og Vlasik4, bare fulgt av to livvakter, å spasere til Arbat5 for å besøke Demjan Bednij, den kjente poeten. Det var nok for parti­ m edlem m er bare å vise partiboken for å slippe inn selv i Sentralko­ m iteens hovedkvarter. For en NKVD-offiser holdt det at han hadde et jakkem erke m ed tsjekistenes sverd og skjold, så slapp han inn i hovedkvarteret i Lubijanka. Partim edlem m er hadde rett til å bevege seg overalt, unntatt i fengslene. Alt dette endret seg brått etter m ordet på Kirov. Det ble et påskudd til en innstram ning av kontrollen, som aldri siden ble lettet på. Måten Stalins etterfølgere har brukt m ordet på Kirov på, er et klassisk eksempel på partiets forsøk på å bevare myten om at Stalin hadde m øtt motstand blant sunnere deler av partiledelsen, ledet av Kirov, og slå fast at Kirov ville vært et godt alternativ til Sta­ lin. Saken er at Kirov var en viktig del av Stalins system. H an var en ekte stalinist som spilte en aktiv rolle i utrenskningen av opposisjo­ nelle grupper i partiet. Kirov ga ingen innrøm m elser overfor op­ posisjonen. Han skilte seg ikke u t fra de øvrige i Stalins innerste sir­ kel. Spekulasjonene omkring hans død fortsatte inn i 1960-årene. Jeg husker mange anonyme brev der det ble påstått at den virkelige m orderen hadde sluppet unna. Etter krigen fortalte Dmitrij Jefemov, som var minister for statens sikkerhet i Litauen i 40o

4Vlasik var sjef for Stalins livvakter. 5 A rbat er en gammel bydel i Moskva, populæ r blant forfattere og skuespillere.

72

årene, at han h ad d e fått o rd re om å lete etter etter Kirovs draps­ m ann, som angivelig skulle o p p h o ld e seg i en liten by i Litauen. De fant den anonym e brevskriveren; han viste seg å være en d rukken­ bolt. R apporten til d en kontrollkom m isjonen p artiet nedsatte etter Kirovs død, er aldri blitt offentliggjort. Saken ble først avsluttet 20. desem ber 1990, da m ed lem m er av Nikolajevs familie offisielt ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett. R ettens kjennelse slo fast at det ikke hadde væ rt n o en sam m ensvergelse bak m o rd et på Kirov, og at alle Nikolajevs såkalte m edsam m ensvorne bare var Stalins rivaler eller vitner til hans eksesser. D et var im idlertid først etter at partiets kontrollkom m isjon for Kirov-saken var blitt oppløst i ju li 1990, og etter kraftige p ro tester fra A leksander Jakovlev, at påtalem yndighe­ ten registrerte an m o d n in g en om å la fam ilierehabiliteringssaken kom m e opp for høyesterett. O g selv da ble ikke - i d ette systemet m ed såkalt rettferd ig h et - M edved og Zaporosjets renvasket for anklagene om høyforræ deri, in k lu d ert en sammensvergelse m ot Kirov og sam arbeid m ed tysk etterretningsvesen. Hvorfor? Påtale­ m yndigheten var red d for å ta opp d e n n e saken fordi Medved og Zaporosjets uoffisielt ble b etrak tet som skyldige i an d re forbrytel­ ser u n d e r utrenskningene. N år d et gjelder Khrusjtsjovs anklager, finnes d et ingen d o k u m en ter som viser at Stalin eller NKVD-personell var in n b la n d et i m o rd et på Kirov. Sergej Lavrin, professor i kom m unistpartiets historie ved univer­ sitetet i Moskva, sa på et m øte for partiaktivister, d er en omskriv­ ning av historien ble diskutert, at Kirov-saken var opplagt for dem som jo b b e t i partiapparatet. Milda D raules forhold til Kirov ble skjebnesvangert på g u n n av h en n es sjalu ektem ann. Nikolajev var kjent for å være nevrotisk og en beryktet bråkm aker. En ny gjen­ nom gang av den berøm te m ordsaken ville bare resultere i en skittentøyvask, og være et b ru d d på partiets regel om ikke å avsløre pri­ vatlivet til Politbyråets m edlem m er. 4. novem ber 1990 offentliggjorde Pravda en artikkel om kom ­ m isjonen som etterforsket Kirov-saken, og konkluderte m ed at d et lå et personlig motiv bak m ordet. Men d et ble ikke gitt noen detal­ je r om om stend ig h eten e eller motivet. Pravda nevnte ikke Milda Draule. A rtikkelen beskyldte A leksander Jakovlev, som hadde gått av som fo rm an n for den kom m isjonen som skulle etterforske Sta­ lins forbrytelser, for å stå i veien for en rehabilitering av Nikolajevs familie og uskyldige m ennesker som var beskyldt for sammensver­ gelse. 73

En indignert Jakovlev svarte (i Pravda, 28. jan u ar 1991) at han fremdeles trodde det var en sammensvergelse bak m ordet på Kirov, og at det fantes flere versjoner om hvordan m ordet ble plan­ lagt og utført. Jakovlev kom ikke inn på hverken Milda Daule eller det angivelige forsøket på å nom inere Kirov istedenfor Stalin som generalsekretær på Den 17. partikongressen. I sin bok «Stalin: Trium f og tragedie» viser Dmitrij Volkogonov til et rykte om Kirovs forhold til Milda Draule, men avfeier det som sladder. De kom prom itterende opplysningene om «spesielle for­ hold» mellom Milda Draule og Kirov, som je g fikk høre om av min kone og general Leonid F. Raikhman, som da var sjef for kontra­ spionasjen i Leningrad, ble holdt skjult i rapportene fra NKVDs inform anter i Leningrad-balletten. De ballerinaene som hadde vært Kirovs elskerinner, betraktet Draule som en rival. Noen som var indiskrete og uforsiktige m ed hva de m ente, ble sendt til arbeidsleirer for «løsm unnet a n ti-soyjetisk virksomhet». Kirovs navn og etterm æ le var hellig. Mine egne følelser den gangen var enkle. Jeg tvilte aldri på at det var nødvendig å beskytte partiets prestisje ved ikke å avdekke sannheten bak m ordet på Kirov. Vi tsjekister ble uform elt betegnet som «revolusjonens grov­ arbeidere». Det var en rolle vi aksepterte m ed m otstridende følel­ ser. Kirov var et symbol på landets lederskap. Han var en streng stalinist. Det var bare fienden som kunne drepe ham. Jeg trodde den gangen oppriktig, og tror fremdeles, at Zinovjev, Kamenjev, Trotskij6 og Bukharin var virkelige fiender av Stalin, og at de, innenfor ram m en av det totalitære systemet som de opererte i, derfor var fiender av staten. Og fordi jeg betraktet dem som fiender og ikke syntes synd på dem, så jeg også på overdrevne beskyldninger mot dem som små detaljer. Som en kommunistisk idealist innså jeg ikke den enorm e betydningen av det som dengang virket som mindre unøyaktigheter. Slik sett beklager jeg at jeg tok feil. Vi må føle anger overfor de uskyldige fordi vi bevisst eller ube­ visst var involvert i virksomheten til et massivt, undertrykkende 6 Lev B. Kamenjev sam arbeidet næ rt m ed Zinovjev som bolsjevikisk partiorganisator og Lenin-støttespiller. Selv om han m otsatte seg den bolsjevikiske maktovertakelsen i oktober 1917, fikk han sentrale stillinger i regjeringen og sto på Stalins side m ot Trotskij. Sammen m ed Zinovjev ledet han opposisjo­ nen m ot Stalin. Han ble to ganger utstøtt av kom m unistpartiet, m en tatt inn igjen. Og så, i 1935, ble han igjen utstøtt og satt i fengsel. H an ble h en rettet samm en m ed Zinovjev i forbindelse m ed 1936-utrenskningene etter en liksomrettssak.

74

ap p arat i et tilbakestående land. O m fanget av undertrykkelsen sjokkerer m eg frem deles. H istorikernes anslag over utrenskningenes om fang får meg til å tro at de - hvis vi tar m ed h æ ren , b ø n d en e og byråkratiet - kan sam m enlignes m ed u tren sk n in g en e til Ivan d en grusom m e og Peter den store. D et er tragisk at d ette lan d et h ar en slik grusom tradisjon m ed utrenskninger. Konspirasjonssaken m o t Kirov ble gradvis utvidet fra å gjelde Nikolajevs om gangskrets til Draules familie, og videre Zinovjev og Kamenjev, som først ble beskyldt for å være m oralsk ansvarlig for m ordet, og d eretter for faktisk å ha planlagt det. Nikolajevs kolle­ ger ble knyttet til Zinovjevs opposisjon. V idere ønsket Stalin å kvitte seg m ed Jag o d a7 og de N K V D -tjenestem ennene som kjente til sannheten. De ble også knyttet til saken og elim inert. Jag o d a ble beskyldt for å være h jern en bak m o rd et på Kirov. G eneral Raikhm an fortalte m eg at Stalin til og m ed ga o rd re om at Kirovs enke skulle overvåkes d øgnet ru n d t så lenge h u n levde. H ele saken ble m anipulert av Stalin, som utn y ttet d en til sin egen fordel og brukte den av politiske årsaker. M ordet på Kirov ble b ru k t til å avlede befolkningens o p pm erksom het på de stadig økende økonom iske og politiske krisene. I d e n n e sam m enhengen var d et utenkelig at sannheten om Kirovs d ø d skulle bli kjent. Ingen på toppen var sterke nok til å ta til m otm æ le m o t Stalins b ru k av m o rd et til egen fordel, og på g ru n n av dette bygde alle nye undersøkelser på tidligere løgner og gjorde d et vanskelig for senere generasjoner å rekonstruere hendelsene. D et finnes ikke noe bevis for at Stalin ga o rd re til m o rd et på Kirov for å fjerne ham som et rivaliserende m aktsenter. D et er m er trolig at Stalin - da han fikk vite om Kirovs d ø d - så en m ulighet, og grep den. Stalin bestem te seg for å fabrikere en gigantisk kon­ spirasjon m ot Kirov og seg selv, og utnyttet situasjonen til å kvitte seg m ed alle de han betraktet som rivaler eller illojale, n o e han ikke tolererte. Jeg er overbevist om at m o rd et på Kirov h ad d e pri­ vate årsaker, m en at en avsløring av d ette m otivet ville være så ø d e­ leggende for partiet som styrende m aktapparat og et m oralsk eksem pel for d et sovjetiske folk, at san n h eten om m o rd et på Kirov er h o ld t hem m elig helt fram til i dag. D et er aldri blitt avdekket 7 G enrikh G. Jago da ledet NKVD fra 1934 til 1936. H an satte i scene liksomrettssaken m o t Zinovjev og Kamenjev i 1936 og satte i verk e t tvangsarbeidssystem for å bygge den beryktede Kvitsjø-kanalen. I sep tem b er 1938 ble Jag o d a a rre stert og anklaget for konspirasjon, spionasje og fo rræ d eri. H an ble skutt i m ars 1938.

75

kom prom itterende materiale m ot noe politbyråmedlem hvis da ikke vedkom m ende er blitt offentlig utrensket, og Kirov forblir en kommunistisk helgen. * * *

I 1938 var frykten til å ta og føle på. Sergej Spiegelglass, nestleder i NKVDs direktorat for utenlandsetterretning, ble m er og m er dys­ ter for hver dag som gikk. Han sluttet å tilbringe helgene sammen m ed meg og andre venner i direktoratet. Plutselig en dag i septem ­ ber 1938 ble det rapportert at Jesjovs sekretær hadde skutt seg u n d er en båttur på Moskvaelven. Et gåtefullt direktiv ble distribu­ ert om at h eretter var ingen arrestordre gyldig uten signaturen til Berija, Jesjovs nestkom m anderende. Det ble sagt at Berija pleide å tiltale Jesjov dorogoj kjære Jesjik, en intim og familiær utgave av etternavnet hans, og slå ham på skulderen. Men deres joviale opp­ førsel var ren t spill for galleriet. Det var vanskelig å sette ord på, m en jeg følte at det lå noe illevarslende i luften. I hovedkvarteret i Lubijanka virket folk ufrie og var uvillige til å diskutere noe som helst. Det fantes ikke fleip og sladder. Det gikk rykter om at en kommisjon fra partiets sentralkomite gransket NKVDs virksom­ het. Jeg husker tydelig det som fulgte. En natt i november, natten før årsdagen for revolusjonen, ble jeg vekket av at telefonen ringte. Klokken var fire, og det var Vladimir Kozlov, lederen av sekretaria­ tet i direktoratet for utenlandsetterretningen, som ringte. H an lød formell, m en temmelig oppskjørtet: «Pavel Anatolievitsj, du skal straks melde deg for kam erat Merkulov, første nestleder i administrasjonen for statens sikkerhet. Det står en bil og venter på deg. Kom så snart som mulig. Spiegelglass og Pasov er akkurat blitt arrestert.» Emma ble forferdelig engstelig, og jeg regnet m ed at jeg sto for tur. De siste ukene hadde jeg hatt en voksende følelse av at noe ville skje. I Lubijanka ble jeg m øtt av Kozlov, som fulgte meg til Merkulovs kontor i fjerde etasje. Vsevolod Merkulov hilste meg som vanlig på en høflig og sympatisk måte, og foreslo at vi skulle gå direkte til Lavrentij Pavlovitsj - selveste Berija. Nervøs som jeg var, forventet jeg meg et forhør om mine forbindelser med Spiegelglass, men Berija overrasket meg. I en svært offisiell tone erklærte han at Pasov og Spiegelglass var blitt arrestert, anklagd for å ha forrådt 76

partiet, og at je g m ed øyeblikkelig virkning skulle ta over som fun­ gerende sjef for u ten lan d setterretn in g en . H an sa at je g skulle rap­ po rtere direkte til ham i alle viktige saker. Jeg fortalte Berija at Pasovs kontor var forseglet, så je g je g ikke k u n n e kom m e inn i det. «Så bryt seglet straks - og plag m eg ikke m ed denslags tåpelige problem er for ettertiden,» sa Berija bryskt. Ti m inutter senere så je g gjennom d o k u m en ten e i Pasovs safe. De var forbløffende. D et første d o k u m en tet var en spravka eller vurdering av Gregorij Kheifetz, vår rezid en t i Italia. R apporten la vekt på hans forbindelser m ed elem en ter som sympatiserte m ed avvikende ideologier innen K om intern8 , d er han arbeidet. D et ble også antydet at hans forbindelse m ed tidligere stu d en ter i Jen a polytekniske institutt i Tyskland i 1926, var m istenkelig. Jeg husker frem deles Jesjovs kom m entar på rap p o rten : «Tilbakekall ham til Moskva. A rrester ham øyeblikkelig.» Et an n et d ok u m en t var en anbefaling til S entralkom iteen og presidiet i D et øverste sovjet om å tildele Pavel Anatolievitsj Sudoplatov Røde fane-ordenen for å ha g jen n o m fø rt et viktig oppdrag i utlan d et i mai 1938. D et var signert av Jesjov. Det var også et usig­ n e rt dokum ent som ga o rd re om at je g skulle utnevnes til assiste­ ren d e direktør for u ten lan d setterretn in g en . Jeg tok m ed m eg disse d okum entene til Merkulov, Berijas nestk o m m an d eren d e, som til m in overraskelse bare smilte og rev dem i stykker foran øynene m ine, hvorpå han kastet dem i en avfallsbøtte for tilintetgjøring. Jeg sa ingen ting, m en følte m eg snytt for den stillingen je g skulle få for å ha risikert livet og g jen n o m fø rt e t farlig oppdrag. Jeg forsto ikke den gangen hvor heldig je g var som gikk glipp av en m edalje og en forfrem m else. Senere på dagen ringte telefonen m in. Det var Grigorij M. Malenkovs stedfortreder i S entralkom iteen, Kiselov. H an ga meg bryskt en overhaling fordi overføringen av m idler til K om interns hem m elige virksom het i Vest-Europa, var blitt forsinket. H an var en d a sintere fordi ingen fra NKVD h ad d e deltatt på et m øte m ed den spanske kom m isjonen i Sentralkom iteen. Jeg prøvde å for8 K om intern, eller Den kom m unistiske internasjonale, var en sam m enslutning av kom m unistpartier over hele verden som L enin o p p re tte t i 1919 for å utbre sovjetisk politikk. D et var e t redskap i h e n d e n e p å d en sovjetiske ledelsen, og de in dre stridighetene var et uttrykk for rivningene in n en d en bolsjevikiske ledelsen. De fleste av lederne, russere og utenlandske ko m m u n ister som b o dde i eksil i Moskva, ble h e n re tte t u n d e r Stalins u tren sk n in g er i 1936-1938, og K om intern ble oppløst av Stalin i 1943.

77

klare ham at jeg ikke ante noe som helst om noen overføringer. «Og det var ingen til stede på m øtet i Sentralkomiteen fordi Pasov og hans nestkom m anderende er arrestert som fiender av folket,» sa jeg. Jeg tilføyde at jeg selv hadde tiltrådt min stilling bare to tim er tidligere. Kiselov svarte ikke, m en slengte på røret. I løpet av de tre ukene jeg var fungerende sjef for tjenesten, lærte jeg å kjenne oppbyggingen og organiseringen av vår hem m e­ lige etterretningsvirksom het i utlandet. Det var to utenlandske etterretningstjenester i NKVD. U tenlandsetterretningen, som først var ledet av A rtur K. Artuzov, Abram Slutskij og deretter Pasov, var organisert slik at all etterretningsvirksom het foregikk gjennom både lovlige kanaler - personell i diplomatisk tjeneste eller ved våre handelslegasjoner - og det illegale agentnettet. Deres hoved­ oppgave var å overvåke regjeringer og bedrifter som i all hem m e­ lighet finansierte aktiviteter rettet m ot Sovjetunionen av em igran­ ter og m edlem m er av Den hvite arm é i Europa og Kina. Utenlandsavdelingen hadde geografiske seksjoner, en seksjon for vitenskape­ lig og teknologisk etterretning og én for økonomisk etterretning. Disse avdelingene m ottok materiale fra våre legale og illegale rezidenturer i utlandet. Overvekten av illegal infiltrasjon var naturlig, da det ikke var m ange sovjetiske diplomatiske stasjoner eller han­ delslegasjoner i utlandet. Således var andelen etterretningsopera­ sjoner som ble utført via illegale kanaler, av svært stor betydning. Vi hadde også en annen etterretningstjeneste, kontoret for spesialoppdrag som var direkte underlagt ledelsen i NKVD. Det var et reservenett som skulle utføre sabotasjeoppdrag i utlandet i tilfelle krig. Av denne g runn hadde ikke kontoret for spesialoppdrag noen forbindelse m ed diplom atiet og handelslegasjonene i utlan­ det. Avdelingen for spesialoppdrag besto av bare 20 offiserer i Sen­ teret, som foretok planlegging og organisering. Alle de andre offi­ serene i denne spesialavdelingen arbeidet i utlandet u n d er for­ skjellig illegal kamuflasje. På den tiden var det ca. 60 illegale agen­ ter. Det ble klart for meg at lederen av NKVD kunne bruke ressur­ sene både til utenlandsetterretningen og kontoret for spesialopp­ drag til å utføre likvidasjoner. Hva som ble brukt, var avhengig av om stendighetene. Kontoret for spesialopdrag, også kjent som Jasja-gruppen, ble i m er enn ti år ledet av Jakov Serebrjanskij, som hadde organisert kidnappingen av general Aleksandr Kutepov, lederen for Den hviterussiske m ilitæ runion i Paris i 1930. Serebrjanskij var et tidli78

gere m edlem av terroristorganisasjonen til d et sosialist-revolusjonæ re p artiet i tsartidens Russland. H an sto ansvarlig for m o rd et på tsarens politifolk og kontraspionasjeagenter som organiserte jødiske pogrom er i Mogilov i Hviterussland. Jasja-gruppen h ad d e etablert sitt nettverk i Frankrike, Tyskland og Skandinavia. Den valgte sine m edlem m er i K om interns undergrunnsbevegelse som ikke var involvert i noen åpne propaganda-aktiviteter og som h ad d e h o ld t hem m elig m edlem skapene sine i de nasjonale kom ­ m unistpartiene. I novem ber 1938 ble Serebrjanskij arrestert. H an ble dø m t til døden, m en ikke hen rettet. H an ble løslatt i 1941 da krigen b rø t ut, og på m itt initiativ tjenestegjorde han som sjef for en avdeling som rek ru tterte tyske krigsfanger. H an p la n tet agenter i Vest-Europa til 1946. I 1946, da Viktor S. Abakumov ble utnevnt til m inister for sta­ tens sikkerhet, var tiden inne for Serebrjanskij til å gå av. Abaku­ mov hadde ledet saken m ot ham i 1938. H an h adde stått for b ru ­ tale fo rh ø r og fått tvunget fram en falsk tilståelse. Serebrjanskij k unne ikke lenger bli væ rende i jo b b en . H an gikk av m ed pensjon som oberst, m en uheldigvis ble han etter Stalins død u tn ev n t til en av m ine u n d ero rd n ed e i d et utvidede MVD (in n en rik sd ep arte­ m entet) u n d e r Berija. H an ble arrestert sam m en m ed sin kone for an d re gang i 1953, anklagd for å være en av Berijas m edsam m ensvorne som planla å drepe Sentralkom iteens presidium .9 H an døde u n d e r forh ø r i i fengsel i 1956, og ble posthum t reh ab ilitert i 1971 av Jurij A ndropov10, som fikk høre om hans skjebne da han ga o rd re om at historien om Sovjets etterretningsvirksom het skulle skrives. Først i 1963 fikk je g vite den virkelige b ak g ru n n en for d en dras­ tiske utrenskningen i NKVD i 1938. H ele historien, som aldri er blitt avdekket, ble fortalt m eg av Stepan Mamulov og Boris Ludvigov, led ern e for Berijas sekretariat, da de satt i fengsel sam m en m ed m eg i Vladimir. De fortalte hvordan utren sk n in g en av ham ble fikset. D et skjedde på den m åten at Berija fikk to regionale ledere ved NKVDs k o n to rer i Jaroslavl og Kasakhstan til i oktober 1938 å skrive et brev til Stalin. Der anklaget de Jesjov for å ha gitt dem tips om en n æ r forestående arrestasjon av m edlem m er av Sov9 Presidiet var navnet som ble satt på Politbyrået i årene Khrusjtsjov led et den sovjetiske regjeringen (1953-1964) 10Ju rij A ndropov var leder av KGB fra 1967 til 1982 og siden p re sid e n t i Sovjet­ u n io n e n og førstesekretæ r i kom m unistpartiet til sin d ød i 1984.

79

jetsamveldets lederskap. Arrestasjonene skulle finne sted kvelden før feiringen av årsdagen for revolusjonen. Berijas plan for å elimi­ nere Jesjov lyktes. I løpet av noen uker ble Jesjov anklagd for å stå bak et kom plott m ot regjeringen og ble fjernet som leder for NKVD. Politbyrået sendte ut en resolusjon som erklærte alle høy­ ere offiserer i NKVD som «politisk upålitelige». Dette førte til utrenskninger i stor stil, og jeg var heldig som ikke innehadde den offisersgraden som jeg skulle ha ifølge det usignerte dokum entet som jeg hadde funnet i Pasovs safe. Berija overtok nå som offisiell leder for NKVD, og Vladimir G. Dekanozov ble ny sjef for utenlandsetterretningen. H an hadde erfaring med å arbeide under Berija fra sin tid som forsyningsoffiser i GPU i Aserbaidsjan. Senere, i Georgia, var Dekanozov folkekommissær for næringsm iddelindustrien og kjent for sin sans for luksus. Som fungerende leder for utenlandsavdelingen forklarte je g ham de mest elem entære detaljene om agent-nettene våre i Vest-Europa og Kina, men han avbrøt meg. Han ga meg ordre om å oppspore Orlovs kofferter og husholdningsartikler som var blitt fraktet fra Barcelona til Moskva. H an ville ha dem til sitt kontor «for undersøkelser». Han ville se på innholdet. Neste dag introduserte Berija Dekanozov for direktoratet. Med offisiell og streng stemme erklærte Berija at en spesialkommisjon var satt sammen under Dekanozov. Den skulle avsløre forræ dere og useriøse som forrådte partiets sentralkomité. Berija annonserte at AJeksandr Garanin, Pavel Fitin, A. Lijonenko og Viktor Ljagin skulle ha nøkkelposisjoner, og understreket at hele det øvrige per­ sonellet ville bli etterforsket. Nye tjenestem enn kom som et resul­ tat av utrenskningene. Sentralkomiteen sendte oss partiaktivister og folk som var utdannet ved Frunze militærakademi. Jeg ble degradert til nestleder ved den spanske avdelingen, og alle de andre veteranene i etterretningstjenesten opplevde tilsvarende degraderingen På m øtet spurte Berija med brysk stemme hver enkelt agent om hvorvidt de var dobbeltagenter eller ikke. Emma var en av bare fire kvinnelige offiserer i direktoratet. Han m ønstret henne på en tem­ melig uforskammet måte, og spurte henne om hun var tysk eller ukrainsk. «Jødisk,» svarte hun, til Berijas store overraskelse. Fra den dagen advarte Emma meg stadig vekk om at det var noe ondt over Berija, at han var en mann uten følelser. Siden vi gikk ut fra at leiligheten vår var avlyttet, fant hun på et kodenavn for ham, så vi ikke trengte å omtale ham med navn hjemme. H un kalte ham Sja80

dim an, etter helten i en rom an om krigen i G eorgia i m iddelalde­ ren. Prins Sjadiman var konge i M ingrelia, og falt som offer for en m aktkam p m ellom feu d alh erren e i Georgia. Emmas syn på Berijas skjebne, og hen n es konstante råd om å styre u n n a ham og klikken hans, var profetisk. M øtet m ed Berija ble etterfulgt av et partim øte på neste nivå i hierarkiet, der en eldre operasjonsoffiser, arm e n eren G rand Gukasov, som je g hadde kjent i Kharkov, plutselig foreslo at partibyrået burd e etterforske m eg.11 H an sa at je g var brakt til Moskva av Balitskij, en folkefiende som nå var h en rettet. Gukasov anklaget m eg for å h a stått på god fot m ed an d re nylig avslørte h e n d e r av folket, som Spiegelglass, Raisa Sobel og h en n es m ann, Mikael Revzin, en NKVD-offiser, og Mikael Jarikov, assisterende rezident i Kina, som var beryktet for sine sarkastiske m unnhell. (Jeg husker et: «I d et fjerde året av en fem årsplan e r k o rru p te forbindelser nødvendig for å få oppfylt planen.») Partibyrået satte n ed en kom m isjon for å etterforske meg. En god venn av meg, Lev Geselberg, sjef for fotolaboratoriet og ansvarlig for å klarere fotografer som skulle fotografere Stalin, begynte å forhøre m eg ved å stille idiotiske spørsmål. G eselberg hevdet at je g forsvarte min uskyld som «en typisk trotskistisk dob­ beltspiller». Jeg bæ rer ikke nag til Gukasov og Geselberg. Tre år senere ble Gukasov, som da var konsul i Paris, vekket av at G estapo storm et bygningen. K odeoperatøren vår, M arina Serotkina, begynte å b ren n e kodebøkene. Gukasov utnyttet d et at en av gestapistene rev n ed et p o rtre tt av Stalin fra veggen, som et påskudd til å starte en slåsskamp. H an ble b ru talt m ishandlet, m en vant nok tid til at kodebøkene ble tilintetgjort. Gukasov ble d e p o rte rt til Tyrkia av tyskerne i bytte m ot at tyske diplom ater i Moskva ble løslatt. Senere ble Gukasov leder for den avdelingen i D irektoratet som h ad d e til­ syn m ed overvåkingen av sovjetiske em igranter. H an døde i Moskva i 1956. E tter instruks fra Dekanozov innstilte G eselberg overfor partiby­ rået på at je g b u rd e ekskluderes fra kom m unistpartiet for forbin­ delser m ed h e n d e r av folket, og for at je g ikke h ad d e klart å avsløre Spiegelglass. I d et samme d o k u m en tet ble også Slutskij b eteg n et 11 Partibyrået i NKVD var den partiorganisasjonen som h ad d e til oppgave å drive agitasjon og organisasjonsarbeid, re k ru tte re nye m edlem m er, stå for politisk opplæ ring og utvikle kritikk og selvkritikk. Partibyrået sørget for parti­ disiplin.

81

som en folkefiende, til tross for at han var blitt begravd med fulle æresbevisninger da han døde i februar 1938. Vedtaket i partibyrået ble fattet med en blank stemme. Det var Pavel Mikhailovitsj Fitin, redaktør av et landbrukstidsskrift og en m ann som ble anbefalt til stillingen som nestsjef for utenlandsetterretningen, som avsto fra å stemme. Han begrunnet det med at jeg var fullstendig ukjent for ham. Hans integritet, som var sjelden vare un d er de rådende forholdene, skadet ikke karrieren hans. Fitin ble sjef for utenlandsetterretningen i 1939. H an døde av naturlige årsaker i 1971. Eksklusjonen av meg ble anbefalt av Partibyrået i desem ber 1938, men før den kunne tre i kraft, måtte den vedtas på et med­ lemsmøte i partilaget i utenlandsetterretningen. Møtet var fastsatt tiljan u ar 1939, og i m ellom tiden gjorde jeg ikke annet enn å møte opp på kontoret mitt hver dag og sitte ved skrivebordet. Nykom­ m erne nektet å ha noe m ed meg å gjøre av frykt for å bli «besmit­ tet». Jeg husker at sjefen for vår avdeling, Garanin, hvisket når han snakket til sin nestkom m anderende om operative problemer, av frykt for at jeg skulle høre ham. Jeg bestemte meg for å etterut­ danne meg selv ved å gjennom gå m apper fra arkivet den m åneden jeg ventet på at min skjebne skulle bli avgjort. Jeg var nedtrykt, og Emma trodde også at vi var i alvorlig fare. På den tiden kunne vi for alt vi visste, være kom prom ittert av framtvungne «tilståelser» fra vennene våre. Emma argum enterte sterkt m ot min plan om å henvende meg til Sentralkomiteens kontroll­ kommisjon for å få tatt saken min opp på nytt. H un sa at det var sis­ te utvei. Istedet skulle vi forberede et brev til Stalin som kunne pos­ tes av henne - eller av min mor, dersom vi begge skulle bli arrestert. Vi følte at det ble begått en forferdelig urettferdighet m ot oss. Da våre venner ble arrestert, trodde vi det var begått alvorlige feil. Men da Dekanozov ble utnevnt til sjef for utenlandsetterretningen, innså vi at ikke bare ble det begått feil, men politikken gikk ut på å utnevne uerfarne folk som med sikkerhet kom til å gjøre flere feil. For første gang fryktet vi for våre liv; vi sto overfor muligheten av å bli utslettet av vårt eget system. På den tiden begynte jeg å tenke gjennom dette systemet, som ofret dem som hadde viet sitt liv til det. Jeg aksepterte den brutalitet og strenge orden som karakteri­ serte vår sentraliserte organisasjon. Det så ut til å være den eneste m åten å bevare landet vårt på, omgitt som det var av tyske, polske ogjapanske fiender. Jeg håpet at siden lederne i NKVD personlig kjente meg som en 82

pliktoppfyllende kam erat, ville de ikke godkjenne at je g skulle arresteres. I disse årene hadde je g levd m ed den illusjonen at u re tt­ ferdig b ehandlin g av et partim edlem , og særlig hvis d en som tok avgjørelsen var høyt oppe i partiet og b etro d d av Stalin, bare k u n n e skje på g ru n n av inkom petanse eller ved at d et ble b egått alvorlige feil. En an n en gam m el venn, Pjotr Zubov, ho ld t på å bli slukt av kjøttkvernen. I 1938 ble han NKVD-rezident i Praha, d er h an for første gang i sin karriere arbeidet u n d e r dekke av å være diplom at. D er m øtte han president Edvard Benes og ga ham - etter instruks fra Stalin - 10 000 dollar, som skulle finansiere hans flukt fra Tsjek­ koslovakia til Storbritannia via en hem m elig fluktrute, og m ed full støtte av NKVDs agentnett. Kvitteringen for at p en g en e var m ot­ tatt, ble signert av Benes’ sekretær. Benes flyktet til E ngland i 1938. Zubov gjorde en god jo b b ; før Benes dukket o pp i Frankrike, h ad d e verken britiske eller franske m yndigheter n o en anelse om hvilken ru te Benes ville ta ut fra Tsjekkoslovakia. M en etter at Benes hadde forlatt Praha, ble Zudov kalt tilbake til Moskva og arrestert etter direkte ordre fra Stalin. Årsaken var at Benes gjennom Zubov hadde foreslått at Sovjet­ u n io n e n skulle gi finansiell støtte til et kupp m ot kongen i Jugosla­ via. D erm ed kunne m an etablere et anti-tysk regim e, og lette tryk­ ket m ot Tsjekkoslovakia. Benes ba om 200 000 dollar k o n tan t til de serbiske offiserene som skulle utføre kuppet. Zubov m ottok p en ­ gene fra S enteret og dro til Beograd for å vurdere situasjonen. Til sin skuffelse oppdaget han at offiserene var en gjeng m ed upålite­ lige eventyrere som n ep p e var i stand til å gjennom føre noe kupp. H an nektet å betale dem på forskudd, retu rn e rte til P raha og rap ­ p o rterte til Moskva. Stalin ble rasende fordi Zubov ikke h ad d e etterkom m et hans ordre. På telegram m et fra Zubov, d er h an for­ klarte sine handlinger, skrev Stalin: «Arrester ham øyeblikkelig.» (Jeg så dette telegram m et da je g ble vist Zubovs m appe i 1941.) Da Zubov kom tilbake, befant je g m eg i en svært vanskelig situa­ sjon fordi d et var på d en n e tiden partibyrået skulle b eh an d le eks­ klusjonen av meg. Jeg ble henrykt da je g traff Zubov i k o rrid o ren i åtten d e etasje i Lubijanka den samme dagen som h an kom tilbake fra Tsjekkoslovakia. Vi avtalte å m øtes dagen etter, m en han dukket ikke opp. Jeg m istenkte ham for å ville u n ngå kontakt m ed meg, m en Em m a traff Zubovs kone på gaten og fikk vite at han var arres­ tert. Jeg ante ikke hva han var anklagd for. D ette var en farlig tid da je g bare fikk se m eg for og leve i håpet. o

83

Så begynte merkelige ting å skje. Partim øtet som var beram m et til ja n u ar 1939, og som skulle behandle saken min, ble utsatt til mars. Jesjov ble løst fra sin oppgave som folkekommissær, og Berija ble utnevnt til hans etterfølger. Jesjov ble arrestert i ja n u ar 1939. Senere fikk jeg vite at Berija og Bogdan Kobulov, en av Berijas nest­ kom m anderende, selv tok seg avjesjov-saken. Mange år senere for­ talte Kobulov meg at Jesjov ble arrestert på Malenkovs kontor i Sentralkom iteen. Han sang Internasjonalen da han ble ført bort for å bli henrettet. Jeg betrakter fremdeles Jesjov for å være ansvar­ lig for grove forbrytelser, men enda verre er det at han var en inkom petent forbryter. Jeg er sikker på at når stalinismens forbry­ telser antok slike vanvittige dimensjoner, så skyldes det delvis Jesjovs udugelighet innen etterretning og politikk. For å forstå Jesjovsjtsjina må man se på dette underutviklede landets politiske tradisjoner. Politiske kam panjer i et diktatur må anta absurde proporsjoner for å føre til politiske resultater. Stalins forbrytelser gjelder ikke bare de kriminelle handlingene som ble begått direkte på hans befaling, men også det faktum at han tillot sine underordnede - i sitt navn - å eliminere folk som var uønsket av de lokale partipam pene. Parti- og NKVD-pamper avgjorde kam­ pen om posisjoner og daglige uoverensstemmelser ved å fjerne sine rivaler. På den tiden hadde jeg ikke full oversikt, m en jeg visste nok til å frykte for mitt liv. Logisk sett måtte jeg regne med å bli arrestert i slutten av jan u ar eller begynnelsen av februar. Jeg utførte ikke noe arbeid, hver dag gikk jeg bare til kontoret og ventet på å bli arres­ tert. Så en dag i mars ble jeg innkalt til Berija, som anklagde meg for å ha drevet dank i to måneder. Jeg sa at jeg bare utførte ordre fra sjefen på min avdeling. Han gadd ikke svare meg, men sa at jeg skulle følge ham til et møte i Sentralkomiteen. Jeg regnet med at han ville ta meg med til en dekkleilighet til en agent som han per­ sonlig styrte. I stedet tok han meg med til et sted som han hadde tatt meg med til to ganger tidligere, i septem ber året før. Bilen kjørte oss til Kreml gjennom Spasskij-porten og stoppet i enden av Ivanovskij-plassen. Jeg skjønte plutselig at jeg skulle møte Stalin.

K A P I T T E L

4

M ordet på Trotskij

eg kjente igjen inngangen til Kreml fra m itt første m øte m ed Stalin. Vi tok trap p en e til tredje etasje, d er vi gikk nedover en lang, bred k o rrid o r m ed teppe på gulvet. Vi passerte k o n to rer m ed d ø rer så høye som dem m an ser m ellom ro m m en e på et m useum . Den samme vakten som d engang slapp oss inn i bygningen, hadde vakt. Nå gjorde han h o n n ø r og kom m ed den tradisjonelle hilse­ nen: «Zdravija salju Tovaritsj Berija» (God helse, kam erat Berija). Alt var d et samme. De samme tom m e k o rrid o ren e. Følelsene m ine var de samme. Jeg var engstelig, spent og opprøm t. Jeg kjente h jertet dunke i brystet da Berija åp n et en d ø r og kom inn i et forværelse som var så stort at d et fikk de tre skrivebordene som sto der, til å virke knøttsm å. Det var tre m ennesker der; en i m ilitæ runiform og to m ed d en sam m e typen jakke som Stalin pleide å bruke. En liten, tykk m ann i g rø n n jakke hilste Berija m ed lav, følelsesløs stemme. Senere fikk je g vite at d et var A. N. Poskrebisjev, lederen for Stalins sekretariat. D et virket som om d et var strengt forbudt å vise følelser i d ette rom m et. Poskrebisjev viste oss inn på Stalins kontor og lukket d ø ren lydløst bak oss. D et var tredje gangen je g m øtte Stalin. H an reiste seg fra skrive­ b o rd et og kom for å ta im ot oss. Vi håndhilste m idt i rom m et, og Stalin ba oss ta plass ved et langt bo rd som var dekket m ed grønn filt. Like ved bordet, m en ikke inntil veggen, sto Stalins p er­ sonlige skrivebord, og je g la m erke til at m ap p en e på bordplaten lå i perfekt orden. Bak skrivebordet hans han g et p o rtre tt av Lenin, og på den m otstående veggen var d et p o rtre tte r av M arx og Engels. Alt på ko n to ret var som sist je g h ad d e vært der, m en Stalin selv virket annerledes. H an var konsentrert, avbalansert og rolig. H an gjorde seg ikke til for oss, m en utstrålte en naturlig selv­ sikkerhet og et velvære som var im po n eren d e. H an så direkte på

J

85

oss og fikk oss til å føle at han lyttet til hvert ord, og veide dem nøye. Var det virkelig slik det var? Jeg kan ikke være sikker, men Stalin lyttet oppm erksom t til Berija, som sa til ham: «Kamerat Stalin, etter at vi på partiets befaling har avslørt de forræderiske forsøk på å for­ råde regjeringen som den tidligere ledelsen for NKVDs utenlandsetterretning sto bak, foreslår vi at kam erat Sudoplatov blir utnevnt til nestsjef for NKVDs utenlandsetterretning for å bistå nylig mobi­ liserte partiaktivister i å utføre regjeringens ordre.» Stalin rynket pannen. H an hadde pipen i hånden, m en selv om den var full av tobakk, var den ikke tent. Så strøk han av en fyrstikk m ed en bevegelse som ville være kjent for alle som så på filmavisen, og trakk til seg et askebeger. Han sa ikke noe om min nominasjon, m en ba Berija om å gjøre rede for prioriteringen av etterretnings­ virksomheten i utlandet. Mens Berija snakket, reiste Stalin seg og begynte å gå sakte og lydløst fram og tilbake i rommet. Han hadde på seg myke, georgiske støvler. Mens han beveget seg ru n d t i rom m et, var det ingenting som tydet på at han ikke fulgte med, men det kan også tenkes at hans konsentrasjon om det Berija sa, bare var noe vi følte. Jeg er frem de­ les im ponert over hvor liketil han reagerte. Det var vanskelig å forestille seg at en sånn m ann kunne forråde deg. Reaksjonene hans var så naturlige, uten det minste tegn til å være tilgjort. Jeg la også merke til en viss skarphet i kom m entarene hans, som han ikke gjorde noe forsøk på skjule. D enne bryskheten var typisk for ham; en uatskillelig del av hans personlighet - akkurat som det strenge ansiktsuttrykket som skyldtes kopparrene. Berija sa at han syntes utenlandsetterretningen burde endre sin tradisjonelle prioritering nå like før det ville bryte u t krig i Europa og Det fjerne østen. Han foreslo at vi burde legge langt større vekt på innflytelsesagenter, m ennesker m ed en rolle i statsapparat og forretningsliv som ga dem adgang til ledere som kunne påvirke utviklingen. Berijas tanke var at vi skulle bruke disse innflytelsesagentene som et redskap til å nå våre politiske mål. De fleste av disse innflytelsesagentene var imidlertid folk på venstresiden, og i hele denne bevegelsen hersket det full forvirring på grunn av Trotskijs forsøk på å infiltrere og ta over styringen. Trotskij og hans til­ hengere var en betydelig utfordring for Sovjetunionen; de konkur­ rerte m ed oss om å lede den kommunistiske verdensrevolusjonen. Berija foreslo at jeg skulle bli satt i spissen for alle NKVDs anti-Trotskij-operasjoner i den hensikt å tildele bevegelsens hovedkvarter et 86

knusende slag. D et var g ru n n e n til at han h ad d e n o m in e rt m eg til nestsjefstillingen i u ten lan d setterretn in g en , u n d er Dekanozov. Min jo b b skulle være å m obilisere alle tilgjengelige NKVD-ressurser for å få elim in ert Trotskij, folkets aller verste fiende. «Det er ingen an d re viktige politiske skikkelser i Trotskij-bevegelsen en n Trotskij selv. Blir d et gjort slutt på Trotskij, er trusselen jjernet,» sa Stalin og satte seg på plassen sin tvers overfor oss. Så begynte han sakte å legge u t om sin misnøye m ed vår etterretn in g s­ tjeneste, som han m ente ikke var aktiv nok. Stalin u n d erstrek et at en elim inering av Trotskij var noe Spiegelglass var blitt pålagt alle­ red e i 1937, m en at han h ad d e mislyktes i å fullføre dette oppdraget. Så rette t Stalin seg opp, som om han skulle gi en o rd re, og sa: «Trotskij bø r elim ineres innen et år, før krigen uunngåelig bryter ut. E rfaringene fra Spania h ar læ rt oss at hvis ikke Trotskij blir eli­ m inert, kan vi ikke stole på våre allierte i den internasjonale kom ­ m unistbevegelsen n år Sovjetunionen blir an g rep et av kapitalis­ tene. Våre allierte vil få store problem er m ed å utføre sin in te rn a ­ sjonale plikt og sette i gang sabotasje og geriljaangrep m o t fien­ den, hvis de også skal slåss m ot forræ derisk infiltrasjon av trotskister i egne rekker.» «Vi har ingen historisk erfaring i å bygge opp landets industri­ elle og m ilitæ re styrke m ens vi befester proletariatets diktatur,» sa Stalin og ga sin tilslutning til teorien om revolusjonæ rt forsvar, for­ svar av revolusjonen i Russland. D enne forestillingen om revolu­ sjon i ett land, i m otsetning til Trotskijs internasjonalism e som gikk u t på at hele arbeiderklassen skulle gjøre o p p rø r samtidig, var kjer­ n en i den ideologiske kam pen m ellom Stalin og Trotskij. Stalin av rundet sin korte redegjørelse om verdens tilstand m ed en ordre til m eg om å lede et lag m ed boioviki, storm tropper, som skulle utføre aksjonen m ot Trotskij i Mexico. Stalin foretrakk indirekte ord som «aksjon», og han la til at hvis operasjonen var vellykket, ville p artiet bestandig huske dem som var involvert og sørge for ikke bare de, m en også alle deres fam iliem edlem m er. Stalin for­ h o ld t seg helt rolig da je g svarte at je g ikke passet helt til oppgaven i Mexico, da je g ikke snakket et ord spansk. Jeg spurte om tillatelse til å benytte veteraner fra d en spanske borgerkrigen. Stalin svarte: «Det er din jo b b og plikt m ot p artiet å finne og velge u t egnet og pålitelig personell til å utføre o p p d ra­ get. Du vil få all den hjelp og støtte du m åtte trenge. R ap p o rter direkte til kam erat Berija, og ingen andre. H ele ansvaret for opera87

sjonen hviler på deg. Du bør personlig lage et opplegg for å sendte en gruppe til Mexico fra Europa, og send bare rap p o rter i din egen håndskrift.» Vi håndhilste, og Berija og jeg forlot kontoret. Etter m øtet m ed Stalin ble jeg um iddelbart utnevnt til nestleder i utenlandsetterretningen og satt i spissen for den nye operasjonen m ot Trotskij i Mexico. Jeg fikk et nytt kontor i åttende etasje - rom 735 i Lubijanka - som tidligere hadde tilhørt Slutskij. Emma ble ille til mote over forfrem m elsen min og sa at det hadde vært bedre om jeg hadde forblitt en u n d ero rd n et offiser. H un følte - helt korrekt - at min raske forfremmelse var grunnen til anklagene m ot meg. Jeg var ikke en fiende av folket, m en en fiende for sjalu kolleger. Det var på dette nivået anklagene lå under utrenskningene. Ting skjedde så fort og m itt nye oppdrag krevde så mye at jeg ikke fikk tid til å gruble over den nesten fatale fordøm m elsen av meg. Partim øtet stemte aldri over saken min. To dager senere ble jeg inform ert om at partibyrået hadde revurdert sin bestemmelse om å få meg ekskludert fra partiet. I stedet fikk jeg en reprim ande for å ha unnlatt å avsløre fiendtlige elem enter i direktoratet. Da jeg kom på kontoret neste dag, ringte Eitingon fra leilighe­ ten sin; han var kom m et tilbake til Moskva fra Spania. «Pavlusja, jeg har vært i Moskva i ti dager og ikke gjort an n et enn å bli overvå­ ket av operasjonsavdelingen. Jeg er sikker på at telefonen min er avlyttet. Du er den eneste som kjenner til m itt virkelige arbeid, så vær så snill å melde fra til dine overordnete at hvis de har tenkt å arrestere meg, så bør de gjøre det uten dette barnslige tullet.» Jeg fortalte Eitingon at jeg ikke kjente til noen planer om å arrestere ham, og at det var min første dag på jobb. Jeg foreslo at han skulle komme og besøke meg i Ljubijanka med en gang. Jeg ringte Merkulov og refererte samtalen for ham. H an lo. «De idio­ tene har satt i gang med å overvåke Eitingon og laget hans uten å innse at de har med proffer å gjøre.» Ti m inutter senere ringte Berija meg på den direkte linjen mellom kontorene våre og foreslo at siden Eitingon nå hadde havnet på laget mitt, skulle vi begge to stikke innom kontoret hans m ot slutten av dagen. Da Eitingon kom, bestilte jeg te til oss. Så foreslo jeg at han skulle bli med på operasjonen m ot Trotskij. H an sa ja uten å nøle. Det var naturlig å be ham lede aksjonsgruppen i Mexico fordi vi måtte nærm e oss Trotskij gjennom vårt spanske nettverk, og han var den som kjente det best. Gjennom dette sam arbeidet ble vi næ re venner. O rdren om å elim inere Trotskij forbauset ikke noen 88

av oss, for i m er enn ti år h ad d e OGPU utkjem pet en krig m ed Trotskij og organisasjonen hans. For oss var statens fien d er også våre egne fiender. I 1939 var Trotskij i eksil i M exico.H an var blitt tvunget til å for­ late Sovjetunionen i 1929, og etter å ha b o d d i Tyrkia, N orge og Frankrike, flyttet han til Mexico da d et brygget o p p til krig. Før han dro i eksil hadde han allerede tap t kam pen om å etterfølge Lenin. I eksil var hans forsøk på å splitte og siden kontrollere ver­ dens kom m unistiske bevegelse ødeleggende for Stalin og Sovjet­ unionen. Trotskijs utfordring førte til evig uro b lan t kom m unis­ tene, og svekket vår stilling i Vest-Europa og Tyskland i 30-årene. Eitingon, som vi kalte L eonid selv om fornavnet hans var N aum , foreslo at operasjonen m ot Trotskij skulle få kodenavnet O p era­ sjon Utka eller A nd.1 På russisk er en and, i tillegg til d en vanlige betydningen, også en betegnelse på desinform asjon. «E ndene flyr» betyr at pressen sprer desinform asjon. L eonid kjente vårt ag en tn ett i De fo ren te stater og Vest-Europa, så han var i stand til å gi en realistisk vurdering av hvem vi kunne stole på. Dessverre m åtte vi tilbakekalle M aria de la Sierra, vår beste agent, som vi hadde klart å få inn som Trotskijs sekretæ r da han var i N orge, og som frem deles var m ed ham . O rlov visste om hen n e, og vi fryktet at han ville røpe h en n e. Vi h ad d e rett: To m ån ed er etter at han kom til De forente stater, skrev Orlov til T rot­ skij og advarte ham om at d et forelå p lan er om å d rep e ham , og at han ikke m åtte stole på n o en som kom og besøkte ham fra Spania. På den tiden visste vi ikke om Orlovs advarsel, m en vi reg n et m ed at den kunne komme. Eitingons plan gikk u t på å benytte ag en ter i Vest-Europa eller Latin-Amerika som aldri h ad d e vært in n b lan d et i operasjoner m ot Trotskij og hans tilhengere. Vi m åtte stole på en g ru p p e led et av David Alfaro Sequeiros, den meksikanske m aleren, som kjente Sta1 D et er to ulike operasjonsarkiver i sovjetisk e tte rre tn in g ifølge P.A. Sudoplatov. Dela form ular eller tjenestejournalen, in n e h o ld e r d e n enkelte agents p er­ sonlige m appe. D enne m appen e r også kodet, m en in n e h o ld e r bare agentens rap p o rter, hans biografi, bekreftelser på opplysningene, og en v u rdering av agenten eller hans kilder, skrevet av agentens overordnede. L iternoja dela eller saksarkivet in n e h o ld e r alle opplysningene om en bestem t operasjon; agentenes ra p p o rte r og k o m m en taren e til dem , d en detal­ je rte plan en for operasjonen, alle telegram m er, nødvendige o rd re r og refe­ ranser. N oen ganger er telegram m ene fra m inisteren h e r signert m ed hans alias - i Berijas tilfelle Pavel - og ikke hans fulle navn. «And» var kodenavnet d e n n e operasjonen ble arkivert u n d e r i dette arkivet.

89

lin personlig. H an var veteran fra den spanske borgerkrigen og hadde flyttet til Mexico, der han var en av grunnleggerne av det meksikanske kom m unistpartiet. Vi bestemte oss også for å etablere et annet illegalt nettverk, ledet av Caridad Mercader, en spansk aristokrat. Blant hennes mektige forfedre var tidligere guvernører på Cuba, og bestefaren hennes hadde vært spansk ambassadør hos tsaren. Caridad hadde forlatt sin mann, en spansk jernbanem agnat, og flyktet til Paris med deres fire barn tidlig i 1930-årene. H un tjente til livets opphold ved å strikke. Da den spanske borgerkrigen brøt ut, returnerte hun til Barcelona, sluttet seg til anarkistene og ble såret under et luftangrep. Hennes eldste sønn ble drept i kamp. H ennes mellomste sønn, Ramon, var med i en gerilja­ gruppe. Den yngste sønnen, Luis, og datteren kom til Moskva i 1939 sammen m ed andre barn av spanske republikanere, som flyk­ tet fra Franco. Siden Ramon var fullstendig ukjent for trotskijstene, bestemte Eitingon, som fortsatt var stasjonert i Spania på det tids­ punktet, seg for å sende ham fra Barcelona til Paris sommeren 1938. Der skulle han opptre som en eventyrlysten, ung forretnings­ m ann som levde et utsvevende liv og nå og da ga økonomisk støtte til politiske ekstremister på grunn av sin fiendtlige innstilling til alle slags myndigheter. I 1938 var Ramon og m oren, Caridad, som bodde i Paris, blitt agenter for Sovjetunionen, form elt rekruttert av Eitingon.2 I sep­ tem ber traff Ramon første gang trotskister i Paris. Det var Sylvia Ageloff som senere ble Trotskijs sekretær, og ekteparet Rosmer.3 Etter ordre fra Eitingon avsto Ramon fra all politisk aktivitet. Han skulle spille en venn som av ga pengestøtte, m en som ikke deltok politisk. Han var ikke interessert i og avslo deres forslag om at han skulle slutte seg til dem. Ramon Mercaders kodenavn var Mor. I tillegg til M ercader hadde vi en viktig agent med kodenavn Harry. Han var engelsk og het egentlig M orrison, og var ikke kjent av hverken Orlov eller 21 følge C hristopher Andrew og Oleg Gordievskij: KGB: The Inside Story, New York, H arper Collins 1990, s. 168 (norsk utgave, «KGB - sett fra innsiden», Oslo, J. W. Cappelens Forlag, 1990-91, bd. 1, s. 213) var Eitingon og Caridad elskere. Sudoplatov hevder at dette ville vært ødeleggende for deres profesjo­ nelle forhold. De var næ rt knyttet til hverandre, m en hadde ikke noe seksuelt forhold - trass i Eitingons velfortjente rykte som en kvinnebedårer. 3 Alfred og M arguerite Rosmer var franske sosialister som ble elever av Trotskij, grunnla den franske trotskistiske bevegelsen og reiste m ed ham til Mexico.

90

Spiegelglass. H arry var m ed på å stjele operasjonsrapportene til Trotskijs organisasjon i E uropa i desem ber 1939. H an h ad d e også gode forbindelser i gen d arm en es hovedkvarter i Paris, og k unne hjelpe oss m ed å få tak i ekte franske politistem pler til falske pass, og oppholdstillatelser for våre agenter i Frankrike. E itingon foreslo at g ru p p en skulle o p erere helt uavhengig av de lokale NKVD-rezidenturaer i De forente stater og Mexico. Jeg var enig m ed ham , m en sa at d et ville være um ulig å flytte hele g ru p ­ p en fra Vest-Europa ved hjelp av våre vanlige støtteorganisasjoner. Vi antok at vi ville trenge 300 000 dollar for å sette sam m en og utstyre g ru p p en og etablere en kamuflasje for dens operasjoner i Latin-Amerika og De forente stater. Vi la fram våre forslag for Berija, og u n derstreket at vi ikke h ad d e n o en folk i Trotskijs om gangskrets som var i stand til å d rep e ham . Vi sa vi trodde vi m åtte storm e tilholdsstedet hans. Berija foreslo forbausende nok at vi skulle benytte oss av Orlovs forbindelser, og ta kontakt m ed ham på vegne av Berija personlig. Berija hadde kjent Orlov da han tjenestegjorde som sjef for grensestyrkene i G eorgia i 1921. Eitingon protesterte kraftig av p erso n ­ lige årsaker. H an h ad d e ikke stått på god fot m ed Orlov i Spania. Jeg sa m eg enig m ed Eitingon og m in n et Berija på at d et var gitt o rd re fra ham selv om ikke å ha noe som helst å gjøre m ed Orlov. E itingon kom også m ed den faglige innvendingen at Orlov raskt ville få rede på vårt forsøk på å kontakte ham gjennom sine slekt­ n in g er i De forente stater. H an ville da betrakte d et som et forsøk fra vår side på å drep e ham , og d et ville kunne bringe aksjonen m ot Trotskij i fare. Motvillig var Berija n ø d t til å gi oss rett. Berija virket o p p tatt av å benytte de gamle, personlige forbindel­ sene sine. H an h ad d e en rekke georgiske prinser i Vesten som fo ret ham m ed rykter om at um åtelige skatter skulle være gjem t på avsidesliggende steder i Kaukasus-fjellene. H ans kone N ina h ad d e to onkler; den ene var ekte bolsjevik, m ens den andre, som tilhørte m ensjevikenes4 lederskap i Georgia, b odde i eksil i Paris. Senere d a n n e t dette g ru n n lag et for anklager om at Berija hadde tilknyt­ ning til im perialistiske etterretningskretser. Men Berija innså 4 M ensjevikene («m indretallsfolkene») var et politisk parti bestående av sosial­ d e m o k ra ter som gikk inn for et b re d t proletarisk konstitusjonelt styre. De sam­ a rb e id et i begynnelsen m ed bolsjevikene («flertallsfolkene»), m en b rø t m ed dem på g ru n n av deres brutale styre. På gru n n av in d re splittelser k u n n e m e n ­ sjevikene ikke stille op p m ot bolsjevikene, som grep m akten og u n d ertry k k et dem i 1922.

91

under diskusjonens gang at det ville kreve et helt nytt nettverk, for å være sikker på å unngå avsløringer. Han ba oss fortsette arbeidet, og ikke bekymre oss for økonom ien. Berija sa at når vi hadde eta­ blert gruppen, ville han utvide den med agenter han kjente. Berija ga meg ordre om å bli med Eitingon til Paris for å sette sammen det laget vi skulle sende til Mexico. I ju n i 1939 ble vi utstyrt med falske papirer av George Miller, en østerriksk em igrant som nå var sjef for NKVDs kontor for falske pass. Da vi forlot Mosk­ va, var Eitingon lettet over at en av han søstre, som klagde støtt og stadig, ikke kom for å ta avskjed med oss. Det var et m unnhell i familien om at alt som ble satt i sving m ed hennes lykkeønskninger, var døm t til å mislykkes. Vi dro fra Moskva til Odessa, der vi gikk om bord på et russisk skip som skulle til Athen. Der skiftet vi identitet og gikk om bord i et nytt skip, som skulle til Marseille. Derfra tok vi toget til Paris, der jeg først m øtte Ramon og Caridad Mercader, og deretter m edlem m er av Siqueiro-gruppen. De to arbeidsgruppene møtte ikke hverandre, og visste heller ikke om hverandre. Alle virket svært pålitelige, og like viktig - de hadde tid­ ligere erfaring fra risikofylte, militære operasjoner, noe som skulle vise seg å være nyttig i aksjonen m ot Trotskij. Jeg foreslo at Eitingon skulle bruke en m åned på å lære opp Caridad og Ramon i etterretningsm etoder, for de hadde ikke engang kjennskap til så elem entære ting som operasjonsmetoder, hvordan m an merker om man blir skygget eller hvordan man kan endre utseendet. Denne opplæringen hjalp dem å ikke bli oppdaget av de små trotskistiske kontraspionasjegruppene da de kom til Mexico, ble for­ sinkelsen ble nesten skjebnesvanger for Eitingon. I august 1939 dro Caridad og Ramon med båt fra Le Havre til New York. Eitingon skulle etter planen komme kort tid etter, men på det tidspunktet var det polske passet som han brukte da han kom til Paris, ikke lenger gyldig. Etter den tyske invasjonen av Polen, som utløste Den andre verdenskrig, måtte han regne med enten å bli mobilisert til de franske styrkene som polsk flyktning, eller internert som en mistenkelig person. I tillegg ble det innført strenge restriksjoner for polakker som ville reise til utlandet, så Eitingon måtte gå i dekning. Jeg hadde dratt tilbake til Moskva, der jeg forbannet meg selv for de forsinkelsene opplæringen hadde medført, m en det hadde ikke vært noen andre muligheter. Vi ga instrukser til vår rezident i Paris, Lev Vasilevskij, som tjenestegjorde som generalkonsul under aliaset Tarasov, om å gjøre det som sto i hans makt for å skaffe 92

Tom, kodenavnet for Eitingon, gyldige reised o k u m en ter til De for­ ente stater. D et tok Vasilevskij nesten en m ån ed å utføre dette o p p ­ draget. I m ellom tiden plasserte han Eitingon på et m entalsykehus som ble drevet av en russisk em igrant. E tter instruks fra m eg brukte han M orrisons forbindelser til å utstyre Tom m ed et falsk fransk innenrikspass som lød på en syrisk jø d e som led av m entale lidelser. D erm ed var han ikke skikket for m ilitæ rtjeneste, og dette passet, som ga ham oppholdstillatelse i Frankrike, ble b ru k t til å skaffe et pass som k u nne benyttes til utenlandsreiser. Vasilevskij var sikker på at passet var gyldig - den franske funksjonæ ren var blitt bestukket - m en p roblem et m ed å få visum til De fo ren te stater gjensto. H vordan skulle vi få d et rette stem plet i passet? Vår eneste for­ bindelse m ed d et am erikanske konsulatet var gjennom en respek­ tabel forretningsm ann fra Sveits, som i virkeligheten var en av våre illegale agenter og h et Steinberg. Men d et var et tilleggsproblem ; Steinberg hadde nektet å retu rn ere til Moskva da han ble hjem kalt i 1938. H an hadde skrevet et brev d er h an bedyret sin lojalitet, m en sa at han var redd for urettm essig å bli rensket ut. Vasilevskij sendte nå en m ann til Lausanne for å m øte Steinberg. E tter et sp en t m øte d er Steinberg var fo rb ered t på å skyte den besøkende, som han fryktet kunne være en drapsm ann, gikk Steinberg m ed på å sørge for at den syriske jø d e n fikk visum. S teinberg kjente ikke igjen Eitingon på passfotoet. Eitingon hadde anlagt b art og en d re t fri­ syre. Før d et var gått en uke, hadde Steinberg m o ttatt innreisetilla­ telsen, og Vasilevskijs m ann k unne d ra tilbake til Paris. Eitingon kom til New York i oktober 1939, og o p p re tte t et im port/eksport-firm a i Brooklyn, som vi b ru k te som kom m unikasjonssenter. Enda viktigere var d et at firm aet fu n g erte som skalke­ skjul for Ram on M ercader, som nå var etab lert i Mexico m ed et falsk kanadisk pass som lød på Frank Jacson. Nå k u n n e han d ra til New York m ed jevne m ellom rom og få p en g er av Eitingon. I Mexico tok Siqueiros-gruppens dekkhistorie langsom t form. Vi hadde to illegale radiooperatører, m en uheldigvis var radioforbindelsen ikke effektiv fordi utstyret var for dårlig. E itingon planla helt korrekt parallelle og separate forsøk på å trenge inn i Trotskijs villa i Coyocan utenfor Mexico By. Trotskij lånte villaen av den meksikanske m aleren Diego Rivera. Siqueiros-gruppen planla å storm e bygningen. Ram on M ercader var uvitende om deres eksis­ tens. H ans prim æ re oppgave var å utnytte sitt kjæ rlighetsforhold til Sylvia Ageloff til å bli kjent m ed m enneskene om kring Trotskij. 93

Ramon var vakker. U tseendet hans kunne m inne om den fran­ ske skuespilleren Alain Delon. Han hadde også en enorm tiltrek­ ningskraft. Sylvia hadde falt for ham i Paris, der de innledet sitt for­ hold. H un ble m ed ham til New York, der Ramon sørget for å holde henne langt u nna Eitingon. Ved et tilfelle så Eitingon Ramon og Sylvia på en restaurant, men han ble aldri presentert for henne. I kretsen ru n d t Trotskij opptrådte Ramon helt uavhengig, og gjorde ingen forsøk på å vinne deres fortrolighet gjennom å sym­ patisere m ed saken deres. Tvert imot så la han vekt på å opptre som en uavhengig forretningsm ann som støttet Trotskij økono­ misk på grunn av sin egen eksentrisitet, og ikke som en svoren til­ henger. Siqueiros-gruppen måtte stole på en plantegning over huset, som var blitt smuglet u t av Maria de la Sierra før hun ble hjemkalt til Moskva. H un ga en vurdering av Trotskijs livvakter, og ga meg en detaljert personanalyse av sekretariatet. Dette var svært nyttig, og jeg form idlet inform asjonene videre til Eitingon. Mot slutten av 1939 foreslo Berija at vi skulle styrke vårt illegale nett i Mexico. H an ble m ed meg til en dekkleilighet og presenterte meg for Josef Grigulevitsj, kodenavn Padre, som var kom m et til Moskva etter illegalt arbeid i Vest-Europa. Han var kjent i det trotskistiske miljøet for å være politisk nøytral, og var ikke mistenkt for å forsøke å infiltere organisasjonen deres. At han skulle dukke opp i Latin-Amerika, ville være helt naturlig, da faren hans eide en stor drugstore i Argentina. Grigulevitsj ankom Mexico i jan u ar 1940, og etablerte etter instrukser fra Eitingon et tredje illegalt nettverk som skulle operere i Mexico og California. Grigulevitsj klarte å bli kjent m ed en av Trotskijs livvakter, Sheldon Harte, og da H arte var på vakt 23. mai 1940, banket Grigulevitsj på porten. Harte begikk den alvorlige feilen å åpne porten på gløtt, og Siqueiros kampgruppe kunne trenge inn og storme bygningen. Men fordi de skjøt gjennom en lukket dør, bom m et de på Trotskij som gjemte seg u n d er sengen. H arte ble likvidert fordi han kjente Grigulevitsj, og hadde kun­ net røpe ham om han hadde fått leve. H endelsen endte m ed at Siqueiros-gruppen ble arrestert, noe som ga Grigulevitsj og Mercader - som fremdeles ikke visste om hverandre - god kamuflasje i deres videre forsøk. Forsøket mislyktes fordi angriperne ikke var profesjonelle drapsm enn m ed erfaring fra angrep rettet direkte m ot personer. 94

Dessverre deltok ikke Eitingon i aksjonen. H an ville ha k o n ferert m ed planen over hu set og forsikret seg om at Trotskij var blitt drept. Blant Siqueiros-gruppens m edlem m er var d et ingen som had d e erfaring m ed husundersøkelser. De var b ø n d er og gruve­ arbeidere m ed bare elem en tæ r trening i geriljakrigføring. Eitingon sendte en kodet radiom elding d er han fortalte at an g rep et var mislykket. R apporten ble forsinket fordi den ble sen d t via et russisk skip i New York. Telegrafisten om bord sendte d en videre i ko d et form til Vasilevskij i Paris. H an sendte den videre til Moskva, m en h an var ikke klar over hvor viktig den var fordi han ikke k unne dechiffrere den. På g ru n n av disse forsinkel­ sene fikk Stalin og Berija vite at operasjonen var mislykket gjen­ nom e t nyhetstelegram fra Tass. Jeg husker ikke den nøyaktige datoen, m en je g vet at d et var en søndag i mai 1940. Jeg ble innkalt til Berijas datsja. H an sendte sin sjåfør for å h en te meg, og da je g kom fram til datsjaen, var d et to andre gjester d er - Ivan Aleksandrovitsj Serov, som da var kommissær for statens sikkerhet i U kraina, og Sergej Nikforovitsj Kruglov, Berijas faste assistent. De var m idt i lunsjen da je g ankom . Berija ønsket ikke å diskutere saken i deres nærvær. H an ba m eg vente ute i hagen, der han hadde plantet sjeldne, halvtropiske vekster som han h åp et skulle overleve i d et strenge klim aet i Mos­ kva. H ans kone Nina, som var agronom , og sønnen Sergej, som han p resenterte for meg, hadde ansvaret for hagen. H an forlot b o rd et og fulgte m eg til et stille h jø rn e av hagen. O ppbrakt spurte h an m eg u t om sam m ensetningen av den g ru p p en jeg hadde god­ kjent i Paris, og hva je g hadde visst om planene for å elim inere Trotskij. Jeg sa at d et profesjonelle nivået på Siqueiro-gruppen var lavt, m en de var trofaste kam erater som var rede til å ofre livet. Jeg ventet full rap p o rt fra Mexico via radio i løpet av en dag eller to. Vi gikk tilbake til spisestuen, og Berija foreslo at je g skulle dra direkte til k o n to ret og holde ham o rien te rt om den videre utviklingen. To dager senere m ottok je g Eitingons rap p o rt via Paris, og ori­ en terte Berija. Eitingon u n d erstrek et at han ville benytte en alter­ nativ plan hvis S enteret ga tillatelse til det. Den alternative plan en gikk u t på å slutte m ed å la våre agenter infiltrere kretsen ru n d t Trotskij i Mexico. Hvis n o en av våre agenter ble arrestert m ens de prøvde å drepe Trotskij, kunne hele ag en tn ettet bli kjent. Jeg ori­ en terte Berija om situasjonen. Først svarte han ikke på Eitingons forslag om å trekke tilbake våre agenter fra Trotskijs sekretariat og bruke en av våre utenforstående agenter til å drepe Trotskij. A n ed ­ 95

legge dette nettet ville innebære at vi ga opp de øynene og ørene vi hadde i Trotskijs krets, og det var for viktig til å bli avgjort av Eitingon og meg. Jeg følte at dette var en avgjørelse som måtte tas av Berija og Stalin. Infiltrering i Trotskijs grupper i u d an d et var i 1940 fremdeles en av de høyest prioriterte oppgavene for sovjetisk etterretningstjeneste. Hvordan skulle vi ellers kunne vite hva som foregikk innen trotskist-bevegelsen etter at vi hadde klart å drepe Trotskij? Ville trotskistene fremdeles være mektige og en trussel mot Stalin, selv om de m anglet sin leder? Stalin leste regelmessig rapporter som kom fra vår agent som hadde klart å infiltrere den trotskistiske avisen i New York. Fra ham m ottok vi m eldinger om troskistenes planer og prioriteringer. Ofte leste Stalin trotskistenes dokum enter og artikler før de var offentliggjort i New York. Jeg gikk tilbake til kontoret m itt og avventet beskjed fra høyere hold. Jeg måtte ikke vente lenge. To tim er senere ble jeg kalt tilbake til Berijas kontor i fjerde etasje. «Bli med meg,» sa han. D enne gangen ble vi kjørt til Stalins blisjnaja eller nærm este datsja, en halvtimes kjøretur vest for Moskva. Møtet ble svært kort. Jeg rapporterte om Siqueiro-gruppens mislykkede forsøk på å drepe Trotskij, og for­ klarte at den andre m uligheten for å elim inere Troskij kunne føre til at vi fikk ødelagt hele agentnettet vårt i De forente stater og Latin-Amerika. Stalin stilte bare ett spørsmål: «I hvilken utstrekning er det nettet vårt i De forente stater og Mexico som Ovakimjan leder, involvert i operasjonen m ot Trotskij?»5Jeg svarte at Eitingons virksomhet ikke hadde noen forbindelse m ed Ovakimjans. Stalin holdt fast ved sin tidligere analyse. «Elimineringen av Trotskij vil føre til et fullstendig sam m enbrudd for hele trotskistbevegelsen, og vi vil ikke lenger måtte bruke penger på å bekjempe trostkistene og deres forsøk på å underm inere K om intern eller oss.» Stalin ga sin tilslutning til den alternative planen, og ga - til tross for Siqueiros’ fiasko - ordre om å sende et telegram til Eitingon og gi uttrykk for hans fulle tillit til ham. Jeg gjorde klar telegrammet, og tilføyde et P.S.: «Pavel hilser.» Pavel var Berijas kodenavn. 5 Gaik Bodolovitsj Ovakimjan, som opererte fra AMTORG, den sovjetiske han­ delsdelegasjonen i New York, kom til De forente stater i 1933 for å lede sovje­ tisk spionasjevirksomhet. H an var en kortvokst, livlig arm ener som var utd an ­ net som ingeniør og spesialist på industrispionasje. H an ble arrestert, m en fikk lov til å forlate De forente stater i 1941. Se Lam phere og Schachtm an: The FBI-KGB War, New York, Random House, 1986, sidene 25-27.

96

Da je g ble arrestert i 1953, gikk etterfo rsk ern e gjennom O pera­ sjon A nd-m appen, som je g hadde liggende i safen m in. De ba om å få vite Pavels virkelige navn. Jeg sa d et var m itt navn, og at je g hadde tilføyd det for å garantere ektheten av telegram m et. D et var ingen g ru n n for meg til å po en g tere at E itingon var høyt respek­ te rt av Berija, som på d et tidspunktet var arrestert og h en rettet. Stalin foreslo at Berija og je g skulle bli til aftens siden klokken var blitt elleve på kvelden. Jeg husker at m åltidet var svært enkelt. Stalin var i godt hum ør, og foreslo at je g skulle smake på georgisk vin - m en på en ganske spesiell m åte. Glasset ble fylt m ed halvpar­ ten vin og halvparten logizij, georgisk lim onade. D en n e lim onaden ble daglig fløyet inn til Stalin, fordi d en m ister friskheten etter ti dager. I m otsetning til d et som er blitt skrevet av general Volkogonov, som ikke var til stede i rom m et, var ikke Stalin rasen d e over d et mislykkede m ordforsøket. Hvis han var sint, kam uflerte han d et i beslutningen om å fullføre likvidasjonen av Trotskij. H an var ganske visst m isfornøyd m ed at jo b b e n ikke var blitt skikkelig utført, m en han virket tålm odig og fo rb ered t på høyere innsatser ved nå å satse hele ag en tn ettet i forsøket på å bli kvitt Trotskij. Eitingon fortalte m eg senere at Ram on M ercader, m ed sin bak­ g ru n n som partisan i Spania, var klar til å utføre sin del av o p p d ra­ get. U n d er krigen hadde han ikke bare b ru k t skytevåpen, m en også vært innblan d et i knivkamp. H an var fo rb ered t på tre altern a­ tiver; å skyte Trotskij, bruke kniv eller slå ham ihjel. U ten et spesiallaboratorium til rådighet, var dette de m ulighetene h an h ad d e å velge blant. Caridad ga sønnen sin velsignelse. Da h u n og Eitingon m øtte Ram on for å analysere sikkerheten i Trotskijs hus, bestem te de at d et sikreste ville være å bruke kniv eller et slagvåpen. Da ville det være lettere å holde seg skjult for vaktene og h usstanden, og d et ville foregå langt stillere. Ram on var sterk nok, og som gerilja­ kriger hadde han en gang knivdrept en vakt på en b ro som skulle sprenges i luften. D et var viktig å finne et motiv for d rap et som ville u n d erm in e re Trotskijs om døm m e og svekke bevegelsens anseelse. M ordet skulle framstilles som en personlig hevnaksjon fordi Trotskij angivelig skulle ha forsøkt å forhindre at Sylvia Ageloff giftet seg m ed M erca­ der. M ercader skulle også hevde at trotskistene ønsket å bruke pengestøtten hans til personlige form ål istedenfor til bevegelsens virksomhet. Hvis han ble tatt, skulle han i tillegg påstå at Troskij hadde forsøkt å overtale ham til å bli m ed i en internasjonal g ru p p e som planla å drepe Stalin og andre Sovjet-ledere. 97

En vinterdag tidlig i 1969 spiste jeg lunsj med Ramon M ercader i forfatterforeningens klubb i Moskva. Det var m itt første møte m ed ham på nesten tredve år. Der ga Ramon meg en detaljert beretning om sin dåd 20. august 1940. Ramon hadde visst at han deltok på et lag som skulle bekjempe trotskismen i Mexico, men ikke at han skulle bli drapsm annen. Han fortalte meg at da han m øtte m oren og Eitingon i en dekkleilighet i Mexico By, ble det foreslått at Eitingon, Caridad og et lag på fem geriljasoldater skulle prøve å storme Trotskijs hus mens M ercader allerede befant seg innenfor. A ngrepet deres skulle oppholde vaktene, slik at Merca­ der kunne skyte Trotskij. «Jeg var ikke enig med dem, og sa at jeg ville eksekvere dødsdom m en på egenhånd,» fortalte M ercader meg. I m otsetning til hva som tidligere er blitt skrevet om selve m ordet, lukket ikke Ramon øynene før han slo til Trotskij m ed en liten, skarp ishakke av den typen fjellklatrere bruker, og som han hadde gjemt u n d er regnfrakken. Trotskij satt alene ved skrivebor­ det på kontoret sitt. Han kjente Mercader, som ba ham lese en artikkel han hadde skrevet som forsvarte Trotskij m ot kritikken m ot ham. Trotskij sa seg villig til det. I siste øyeblikk, akkurat idet M ercader skulle til å slå, beveget Trotskij - som var opptatt m ed å lese artikkelen - på hodet. Det endret retningen på slaget, og gjorde det svakere. Det var grunnen til at Trotskij kunne rope om hjelp, og ikke ble drept m ed det samme. Ramon ble lamslått, og klarte ikke å bruke den kniven som han også hadde m ed seg. «Tenk deg; til tross for at jeg var en erfaren geriljasoldat som hadde knivstukket en vakt til døde under borgerkrigen, ble jeg paralysert av Trotskijs skrik,» forklarte Ramon. H an sa at han ikke kunne bruke revolveren, da Trotskijs kone og vaktene kom løpende til. Det var heller ikke nødvendig, for Trotskij døde på sykehuset neste dag etter slaget med ishakken. «En av Trotskijs vakter slo meg ned m ed et pistolskjefte. Senere brukte advokaten min denne episoden for å vise at jeg ikke var en profesjonell drapsm ann. Jeg holdt fast ved historien om at jeg hadde d rep t av kjærlighet til Sylvia, og at trotskistene hadde u n d er­ slått m idler jeg hadde gitt til bevegelsen, og at de også prøvde å få meg innblandet i terroristvirksomhet. Jeg holdt meg til den avtalte versjonen om at handlingen min var en rent intern affære,» for­ talte Ramon meg. Planen hadde vært at Trotskij skulle dø stille og rolig, og at Ramon, som jo var kjent av vaktene etter sine hyppige besøk, skulle klare å komme seg unna før liket ble funnet. Eitingon og Caridad, 98

som ventet på Ram on i en p ark ert bil i n æ rh eten , ble tvunget til å stikke av da oppstyret i villaen ble tydelig. Først flyktet de til Cuba, d er C aridad bru k te fam ilien til å holde dem skjult. Grigulevitsj røm te fra Mexico By til California, d er ingen kjente ham. D en første rap p o rten n åd d e oss i Moskva via Tass. Så sendte E itingon en ko d et ra p p o rt fra C uba en uke senere. Også d en n e gangen skjedde d et via Paris. Reaksjonen i Moskva var anerkjen­ nelse for en b ra g jen n o m fø rt jo b b . Jeg var på d et tidspunktet for o p p ta tt m ed vår overtakelse av Latvia til å h a tid til å tenke m er på Trotskij. Berija spurte m eg om Caridad, Eitingon og Grigulevitsj had d e kom m et seg u n n a og lå i dekning. Jeg sa at de befant seg på et trygt sted, som M ercader ikke visste om. H an var blitt arrestert på åstedet og fengselet i Mexico By. M ercader ble tatt som Frank Jacson, en kanadisk forretningsm ann, og identiteten hans forble ukjent i seks år. Ram on m in n et m eg også om et råd je g h ad d e gitt laget i Paris: «Hvis dere blir tatt, skal dere prøve å sultestreike i fengselet. Men ikke gjør d et på en m åte som vekker m istanke hos m edfangene deres. I begynnelsen skal dere bare spise m indre, og forberede dere på sultestreiken. Til slutt vil de gi dere næ ring intravenøst, og hele etterforskn in g en vil bli forsinket.» M ercader gjorde dette i to eller tre m åneder, og h o ld t siden fast ved sin historie om at han var en m isfornøyd Trotskij-tilhenger. Ram on fortalte at før hans virke­ lige id en titet ble kjent, ble han slått av d et meksikanske politiet to ganger daglig i seks år, og satt i en celle u ten vinduer. Berija sa at vi ikke m åtte spare på noe n år d et gjaldt å forsvare M ercader og o p p retth o ld e m yten om at d rap et på Trotskij skyldtes kaos og in tern e konflikter b lan t trotskistene. Eitingon og Caridad fikk o rd re om å ho ld e seg i dekning. I seks m ån ed er ho ld t Eitingon og C aridad seg skjult på Cuba. D eretter reiste de m ed båt til New York, d er Eitingon brukte sine forbindelser i d et jødiske m iljøet til å skaffe nye p ap irer og identiteter. De reiste tvers over A m erika til Los A ngeles og San Francisco, og videre m ed båt til Kina i februar 1941. Eitingon benyttet tu ren til å fornye kontakten m ed to agen­ ter han hadde p lan tet i C alifornia på begynnelsen av 30-tallet. De skulle senere bli k u rerer for d et n ettet som fikk tak i De forente sta­ ters atom hem m elig h eter i tidsrom m et 1942-1945. I mai 1941, u m id d elb art før D en store fedrelandskrigen, retu rn erte Eitingon og C aridad til Moskva m ed d en transsibirske je rn b a n e n . Først da en av Ram ons slektninger, som også langt ute var i slekt m ed Fidel Castro, h o p p et av til Vesten fra Sovjetunionen, ble Mer99

caders virkelige identitet avslørt for vestlig etterretning. Det at dette i det hele tatt ble kjent, skyldes m oren, Caridad, som etter at hun kom til Moskva, dro til Tasjkent der hun bodde fra 1941 til 1943. Der betrodde hun seg om sønnens rolle i drapet på Trotskij til en lavere tjenestem ann i det spanske kom m unistpartiet, som hadde flyktet til Sovjet etter borgerkrigen. H un trodde hem melig­ heten var sikker. Etter at Andre verdenskrig var slutt, gjorde Caridad gjentatte forsøk på å få frigitt Ramon. Ett av dem var å framskaffe en kone til ham, men Stalin gikk m ot dette fordi identiteten hans fremdeles var ukjent. Caridad reiste først til Mexico og deretter til Paris, på leting etter hjelp til å få sønnen ut av fengselet. H jelpen kom uven­ tet da en tjenestem ann i det spanske kom m unistpartiet, Caridads fortrolige i Tasjkent, hoppet av til Vesten i 1946 og røpet Ramons virkelige navn. Dette førte til en stopp i den daglige m ishandlingen og opphold i enecelle. Da han ble konfrontert m ed bevisene for at han var Ramon M ercader fra en mektig familie, og rullebladet hans fra den spanske borgerkrigen ble brakt til Mexico, måtte han innrøm m e sin virkelige identitet. Men han vedgikk aldri at han drepte Trotskij på ordre fra sovjetisk etterretningstjeneste. I alle sine forklaringer understreket han at han hadde et personlig motiv for å ta livet av Trotskij. Forholdene i fengselet forbedret seg, ironisk nok, på grunn av Caridads indiskresjon. Straks avhopperen hadde røpet Ramons identitet, fikk Ramon lov til å dra sammen med vokteren sin uten­ for fengselet og spise lunsj i Mexico By. Kvinnen som hadde opp­ syn med Ramon i fengselet, ble forelsket i ham og besøkte ham hver uke. Senere giftet han seg med henne, og tok hen n e med til Moskva da han ble løslatt 20. august 1960. Han hadde da sittet i fengsel i 20 år. KGBs øverste sjef, AJeksandr Nikolajevitsj Sjelepin tok imot Mer­ cader og overrakte ham ordenen H elt av Sovjetunionen, men senere fikk han avslag da han anm odet om et personlig møte med ministeren for statens sikkerhet, Vladimir Jefinovitsj Semitsjastnij.6 6 Aleksandr N. Sjelepin, født 1918, var sjef for KGB fra desem ber 1958 til novem ber 1961. Fram til Khrusjtsjovs fall i 1964, hadde han høye stillinger i partiet og regjeringen og var m edlem av Politbyrået. Leonid Bresjnev, som etterfulgte Khrusjtsjov som førstesekretær, fryktet ham som rival, og fjernet ham gradvis fra stillingene og m akten. Semitsjastnij etterfulgte Sjelepin som KGB-sjef, og hadde denne stillingen fram til april 1967. Han spilte en sentral rolle i fjerningen av Nikita Khrusjtsjov fra makten.

100

M ercader ble m edlem av kom m unistpartiet etter en spesiell avgjø­ relse i kom m unistpartiet, og på direkte henvendelse fra Dolores Ibarrui, La Pasionaria, ble han gjort til seniorforsker ved Institutt for m arxism e-leninism e. H an og hans kone fikk en partidatsja i Kratovo, n æ r Moskva. Fra Sentralkom iteen og KGB m ottok han en pensjon tilsvarende generalm ajors grad. Men hans forhold til KGB ble ødelagt i 1960-årene fordi han forlangte overfor Sjelepin og Semitsjastnij at Eitingon og je g straks m åtte løslates fra fengselet. Sam m en m ed Dolores gikk han voldsom t inn for dette på et m øte m ed Mikhail Suslov, et fram tredende m edlem av politbyrået. Suslov lot seg ikke bevege; han ble rasende fordi de prøvde å appellere til ham . «Vi h ar avgjort skjebnen til disse m en n en e en gang for alle,» sa h an til M ercader. Til å begynne m ed b o d d e M ercader på Leningradskaja hotell i n æ rh eten av Leningrad-jernbanestasjonen. Senere fikk han en u m ø b lert firerom s leilighet like ved Sokol undergrunnsstasjon. Vasilevskij var, selv om han var ekskludert fra partiet, den eneste av dem som h ad d e h att m ed M ercader å gjøre, som ikke var arrestert eller sonet fengselsstraff. H an grep inn på M ercaders vegne, og til­ strekkelig m ed m øbler ble skaffet til veie. M ercaders kone Raquelia, eller Rachael, arb eid et som hallodam e for Radio Moskvas spanske sendinger. I 1963 adopterte de to b arn - A rth u r på elleve og L aura som var seks m ån ed er gammel. Faren deres, som hadde flyktet til Moskva etter d en spanske borgerkrigen, var blitt tatt til fange og h e n re tte t av Franco-regim et etter at han h ad d e d ra tt til­ bake til Spania som illegal agent. M oren døde i barselseng i Mosk­ va etter å ha født en pike. De var venner av ek teparet M ercader. M ercader var en profesjonell revolusjonær, stolt av den rollen h an h ad d e spilt i kam pen. «Hvis je g skulle leve om igjen 1940årene, ville je g gjort d et samme på nytt, m en ikke i verden slik den ser u t i dag,» sa han til m eg i 1969. H an an g ret ikke m o rd et på Trotskij. H an siterte d et russiske m u n n h ellet «Man velger ikke selv n år m an skal leve og dø», og sa: «Jeg vil tilføye: Man velger ikke selv når m an skal leve, dø eller drepe.» Midt på 70-tallet forlot M ercader Moskva og dro til Cuba, der han arb eid et som rådgiver for Fidel Castro. H an døde i 1978. Jeg var ikke i Moskva på d en tiden. Liket ble i all hem m elighet fraktet tilbake til Moskva. Enken prøvde å kontakte meg, m en Eitingon klarte å delta i begravelsen på Kuntsevo-kirkegården, d er M ercader er gravlagt u n d e r aliaset Ramon Ivanovitsj Lopez, H elt av Sovjet­ unionen. 101

Det står klart for meg at dagens m oralbegreper er uforenlige m ed revolusjonens og borgerkrigens grusom heter og den makt­ kam pen som fulgte. Stalin og Trotskij sto m ot hverandre, og grep til kriminelle m etoder for å oppnå sine mål. Den store forskjellen var at under sitt opphold i eksil kjem pet Trotskij ikke bare m ot Sta­ lin, men også m ot Sovjetunionen. Denne konfrontasjonen var en krigstilstand som måtte løses gjennom seier eller død. Stalin kunne ikke betrakte Trotskij i eksil bare som en som skrev filosofiske bøker. Trotskij var en aktiv fiende som måtte ødelegges. Maria de la Sierra, Trotskijs sekretær m ed kodenavnet Afrika, vår agent som var blitt hjemkalt til Moskva da Aleksandr Orlovs avhopping ble en trussel for henne, var en legendarisk skikkelse. H un hadde hoppet ut i fallskjerm bak de tyske linjene for å drive sabotasjearbeid under andre verdenskrig, og etter krigen var hun aktiv i KGBs illegale nett i Latin-Amerika, der hun tjenestegjorde som radiooperatør. H un var illegal agent i m er enn 20 år, og retur­ nerte til Sovjet først i 1970-årene. H un døde i 1988. Trotskijs sønn Lev Sedov, som hadde tatt m orens navn, ble tett fulgt av våre agenter. Han var hovedorganisatoren i trotskistbevegelsen i 30-årene etter at han forlot Tyrkia og dro til Paris i 1933. Vi brukte to uavhengige agentnett. Ett var ledet av Mark Zborowskij alias Etienne, og et annet var ledet av Serebrjanskij. Zborowskij satte oss på sporet, og Serebrjanskij brukte inform asjonene fra ham til å sikre oss Trotskijs arkiver som var gjemt i Paris, og smugle dem til Moskva ved hjelp av hans agent Harry. Serebrjanskij brukte sin m ann i det franske politiet til å berede veien. Men Zborowskij, m ed kodenavnet Tulipan, ante ikke hvordan inform asjonene hans ble benyttet. Volkogonov hevder im idlertid i sin biografi over Trotskij, at Zborowskij organiserte smuglingen og også hjalp til m ed å ta livet av Sedov på et fransk sykehus, der han døde i februar 1938 u n d er mystiske om stendigheter etter en blindtarm operasjon.7 Det er ingen tvil om at Sedov døde i Paris, men jeg fant ikke noe bevis i hans mappe eller m appen på Trotskij-bevegelsen for at han ble drept. Hvis det hadde vært tilfelle, ville noen blitt hedret eller påtatt seg æren for det. Noe sånt skjedde 71 1948 ble Zborowskij forhørt av FBI i New York, der han hadde slått seg ned i d et hviterussiske immigrantmiljøet. Ifølge Robert J. Lam phere «ga Zborow­ skij FBI førsteklasses informasjon om KGBs interesse for russiske im m igranter i De forente stater, noe som førte til full stopp for andre KGB-agenter. For sin egen illegale virksomhet ble Zborowskij selv belønnet m ed fem års fengsel.» T he FBI-KGB War, s. 88.

102

aldri.8*D a E itingon og je g diskuterte planen om å elim inere Trotskij m ed Berija, ble ikke Sedovs skjebne nevnt. D et er næ rliggende å tro at Sedov ble tatt av dage, m en je g tro r ikke d et var tilfelle, og g ru n n e n er ganske enkel. H an var så nøye overvåket av oss og så b etro d d av Trotskij at hans næ rvæ r i Paris h o ld t oss o rien tert om Trotskijs planer for å smugle ag en ter og propagandam ateriell til Sovjet via Europa. En likvidasjon av ham ville fø rt til at vi m istet kontrollen over trotskistenes virksom het i Europa. E tter m o rd et på Trotskij ble enkelte m edlem m er av d et illegale nettverket je g h ad d e etablert i De forente stater og Mexico inte­ g rert m ed andre illegale ag en ter som allerede var på plass. Dette forstørrete nettverket skulle senere bli uvurderlig n år d et gjaldt å skaffe til veie h em m elighetene om kring De forente staters første atom bom be. A gentene våre, som h ad d e falske papirer og ingen offisiell statlig tilknytning, begynte virksom heten sin i slutten av 1920-årene og tidlig 1930-årene. Vi tren te o pp og påla folkene våre å leve i u tlan d et og samle inform asjon eller å arbeide seg inn i posi­ sjoner d er de ville få tilgang til inform asjon. I andre tilfeller ba vi dem bare om re tt og slett å d ra utenlands, bli gode sam funnsbor­ gere og vente til de ble kontaktet. I begynnelsen av 1930-årene var Eitingon blitt sendt til De for­ ente stater som illegal agent for å verve japanske og kinesiske em i­ gran ter som k u n n e brukes til m ilitæ r innsats og sabotasjevirksom­ h et m ot Jap an . På d en tiden h ad d e ja p a n e rn e ero b ret de sentrale og nordlige om råd en e av Kina i M andsjuria, og vi fryktet krig m ed Japan. På sam m e tid p lan tet han to m uldvarper, polske jøder, som han sørget for å h en te i Frankrike. En an n en av Eitingons hovedoppga­ ver var å kartlegge m uligheten for å verve am erikanere som var in n b lan d et i kom m unistisk virksom het. H an var sm art nok til å foreslå at rekrutteringsvirksom heten først og frem st burde skje b lant folk som sympatiserte m ed de kom m unistiske ideene, m en som ikke var m edlem m er av partiet. E itingon fikk m ed seg Isak Atsjmerov, som til tross for Eitingons sterke innvendinger, giftet seg m ed niesen til Earl Browder, g ru n n ­ leggeren av d et am erikanske kom m unistpartiet. For Senteret var virksom heten i De fo ren te stater og etableringen av et nettverk d er ikke særlig høyt p rio ritert, da etterretningsm ateriale fra De forente 8 Costello og Tsarev siterer fra utskriften av Spiegelglass’ tilståelse i mai 1939 i Deadly Illusions sidene 469-470.

103

stater ikke påvirket viktige beslutninger i Kreml. Eitingon ba imid­ lertid noen av sine konfidensielle kontakter om å konsentrere seg om De forente staters politikk overfor Kina. Han klarte å finne de journalistene som senere dannet den såkalte Amerasia-lobbyen, som hadde innflytelse på det amerikanske Utenriksdepartem entets Asia-politikk.9 En av agentene Eitingon rekrutterte, var en kjent japansk maler, Miyagi, som senere ble m edlem av Sorge-ringen i Tokyo.10 Eitin­ gon og min gode venn Vinarov, som senere ble sjef for Bulgarias etterretningstjeneste u n d er Dimitrov i 1940-årene, kontaktet Sorge i Shanghai i slutten av 1920-årene. Sorges inform asjoner gjennom 30-årene ble betraktet som verdifulle, m en vurdert med det forbe­ hold at tyske og japanske m yndigheter så på ham som en dobbelt­ agent. I 1933 forlot Eitingon California og dro tilbake til Sovjet via Shanghai. Han ble utnevnt til Serebrjanskijs nestkom m anderende, men de kranglet, og han ble i stedet sjef for den avdelingen i utenlandsetterretningen som hadde ansvaret for illegale agenter og produksjon av falske pass. Etter at vi opprettet diplomatiske forbin­ delser m ed De forente stater i 1934, trodde Senteret at en krig med Japan var uunngåelig. Vi trengte etterretningskapasitet i de vestlige statene i De forente stater. Til den jobben var Gregory Kheifetz et naturlig valg. Han hadde arbeidet i Komintern, og var en av grunnleggerne av det am erikan­ ske kom munistpartiet. H an kjente personlig m ange prom inente amerikanske kommunister. Etter sin tid i K om intern ble Kheifetz 9 Tidsskriftet Amerasia ble startet i 1936-1937. D et gikk inn for en pro-soyjetisk enhetsfront og en koalisjon m ellom de kinesiske kom m unistene og nasjonalis­ tene. Amerasia var delvis eid og ble redigert av Philip Jaffe og Frederic Vanderbilt Field, og fulgte en pro-soyjetisk linje. Jaffe ble arrestert av FBI i ju n i 1945 da det ble funnet 1700 klassifiserte dokum enter i tidsskriftets lokaler. Jaffe erklærte seg skyldig i å ha fjernet konfidensielt m ateriale fra statlige arki­ ver, men han nektet for at han drev etterretningsvirksom het for Sovjet­ unionen. Se David T. Dallin: Soviet Espionage, Yale University Press, 1964, s. 445-450. 10 Yotoku Miyagi var født i 1903 som nest eldste sønn i en bondefam ilie i Okinawa. Faren em igrerte til California, og Miyagi, som led u n d e r de første tegn på tuberkulose, reiste etter faren i 1919. Miyagi tok eksamen ved San Diego Public Art School og startet Owl Restaurant i Los Angeles. H an ble m ed i en marxistisk studiering og ble rekruttert som m edlem av kom m unistpartiet i 1931.1 septem ber 1933 reiste Miyagi tilbake til Jap an og ble m edlem av Sorges spionring. H an ble arrestert og døde i fengselet i 1943.

104

overført til uten lan d setterretn in g en i GPU. H an h ad d e u n d e r dekke av å være indisk student, etab lert illegale ag en tn ett i Tysk­ land og Italia m idt på 30-tallet. Kheifetz var jø d e, m en på g ru n n av sin m ørke hudfarge så h an ikke u t som en jø d e, og utga seg for å være asiatisk em igrant (selv om han hadde blå øyne). I A m erika var han kjent som Mr. Brown. Kheifetz tjenestegjorde i Italia og o p p rettet verdifulle kontakter der. H an m øtte blant an d re B runo Pontecorvo, som da var en ung student i Roma. Kheifetz anbefalte Pontecorvo å ta kontakt m ed Jolio t Curie, den berøm te franske fysikeren, som h ad d e n æ re for­ bindelser til d et franske kom m unistpartiet. P ontecorvo o p p tråd te senere som kontakt n år atom hem m eligheter skulle form idles til oss fra E nrico Fermi. Kheifetz var heldig som ikke ble rensket u t i 1930-årene. H an ble hjem kalt til Moskva, og Jesjov ga ordre om at han skulle arreste­ res i novem ber 1938. M en som tidligere nevnt rev M erkulov i styk­ ker arresto rd ren på Kheifetz som je g fant ijesjovs safe. Kheifetz ble i stedet sendt til De forente stater, d er han h adde jo b b e n m ed å overvåke d en vitenskapelige og teknologiske utviklingen og kart­ legge etterretningspotensialet i d et am erikanske kom m unistpar­ tiet. Kheifetz var sm art nok til å in n h en te rutinem essig inform a­ sjon om virksom heten til de am erikanske trotskistene, som ikke var av interesse for FBI. H an fikk vite om Eitingons to m uldvarper, som var p lan tet for mulig b ru k i tilfelle krig m ellom Sovjetunionen og Japan. D en opprinnelige planen var å etablere et illegalt nettverk i am erikanske havner, likt d et vi hadde i Skandinavia, for å ødelegge skip som transp o rterte strategisk råm ateriale og drivstoff til Japan. Vi visste ikke at de h ad d e til hensikt å angripe Sørøst-Asia eller Pearl H arbor; vi trodde de ville angripe oss først. K heifetz’ nestkom m anderende på konsulatet i San Francisco, Vladim ir Ljagin, fikk som sin spesielle oppgave å in n h e n te teknolo­ gisk inform asjon fra Vestkysten. Ljagin var ingeniør, u td a n n e t ved skipsbyggingsinstituttet i L eningrad. H ans viktigste oppgave var å overvåke oppbyggingen av den am erikanske m arinen. Jeg husker hans ra p p o rt d er han la vekt på den store interessen som var knyt­ tet til hangarskip-program m et. Ljagin rek ru tterte en agent som ga oss en beskrivelse av antim agnetiske in n retn in g er som ble utviklet for å beskytte skip m ot miner. Ljagin unngikk all kontakt m ed am erikanske pro-kom m unistiske kretser. Ljagin tjenestegjorde ikke lenge i San Francisco. H an ble hjem105

kalt til Moskva og utnevnt til nestsjef for utenlandsetterretningen bare 32 år gammel. Senere sendte jeg ham til Svartehavs-marinebasen i Nikolajev, der han var illegal rezident mens basen var okku­ p ert av tyskerne. Han sto i spissen for sabotasjevirksomhet, samti­ dig som han utga seg for å være en god venn av den tyske sjefen for basen. Han og radiooperatøren hans ble arrestert av Gestapo og skutt. I 1945 ble han belønnet m ed tittelen H elt av Sovjetunionen. Kheifitz mottok i San Francisco penger nok til å kunne støtte de to m uldvarpene som var utplassert av Eitingon. De levde helt nor­ male liv; den ene som tannlege, den andre som eier av en middels stor detaljvareforretning. Begge var jødiske em igranter fra Polen. Serebrjanskij kjente tannlegen, og vi hadde faktisk finansiert tannlegeutdannelsen hans i Frankrike. De to m uldvarpene var på plass, klare for oppdrag - som kunne komme om ett år eller om ti år. Det tok ikke lang tid før Moskva fokuserte på den sørvestlige delen av De forente stater. Fra Mexico By ble våre illegale agenter sendt av sted til California og New Mexico. H er fikk vi våre første kontakter m ed Robert O ppenheim er og de som lagde den amerikanske atom bom ben.

K A P I T T E L

5

H itler og Stalin O pptakt til krig

e n t i mai 1937 ble en g ru p p e på åtte høytstående sovjetiske g eneraler anklagd for høyforræ deri, spionasje og en hem m elig sam m ensvergelse m ed sikte på å styrte regjeringen ved et militær­ kupp. De ble øyeblikkelig arrestert, og etter en to ukers rettssak ved en lukket m ilitæ r dom stol, ble de h en rettet 12. ju n i. D et var innled n in g en til Stalins u tren sk n in g er i forsvaret, som kostet oss 35 000 av våre beste offiserer og soldater. Da H itler angrep, m ang­ let vi deres erfaring. Den m est b erø m te og høyest ran g erte av de åtte høyere offise­ ren e var m arskalk Mikhail Nikolajevitsj Tukhatsjevskij, stabsleder i D en røde arm é fra 1925 til 1928. Da han ble arrestert, var han visekom m issær for militær- og m arinesaker og leder for D et revolusjo­ næ re m ilitæ re råd. Fra arkiver som nå er blitt offentliggjort, vet vi at anklagene m ot Tukhatsjevskij og an d re høye m ilitære ledere var bevisst fabrikert. Den virkelige g ru n n e n til at Stalin og marskalk Vorosjilov ga sjefsanklager A ndrei Vysjinskij og Jesjov o rd re om å likvidere disse m enneskene, er d et aldri blitt skrevet noe særlig om, hverken den gangen eller siden. D et verserer tre teorier om årsaken til deres fall. Den første går u t på at de ble k o m p ro m ittert av tysk og tsjekkoslovakisk desinfor­ m asjon som overbeviste en m istenksom Stalin og hans forsvarsmi­ nister K lim ent Y. Vorosjilov om at generalene var i hem m elig kon­ takt m ed tyske m ilitæ re ledere. D ette er den versjonen som ble gjentatt av Khrusjtsjov da han rettet sine anklager m ot Stalin på Den 20. partikongressen i 1956. D en tyske forbindelsen m å forstås på bakgrunn av d et næ re slektskapet m ellom tyske og sovjetiske strategiske tenkere. I 1933 gjorde Stalin slutt på en lang periode m ed sam arbeid m ellom de

S

107

militære lederne i Tyskland og Sovjetunionen, m ed den fabrikerte begrunnelsen at tyskerne lekket inform asjoner om hemmelige tysk-sovjetiske kontakter til franskm ennene.1 En gruppe m ed sovje­ tiske generaler, ledet av marskalk Tukhatsjevskij, hadde ønsket å fortsette samarbeidet, i håp om å kunne dra nytte av Tysklands tek­ nologiske forsprang. Det var tilsvarende interesse, m en av andre årsaker, på den tyske siden, særlig blant høyere øst-prøyssiske offi­ serer, som var arvtakere etter W ehrmachts grunnlegger, general Hans von Seeckt. Etter nederlaget i første verdenskrig brukte von Seeckt år på å bygge opp igjen Tysklands militære slagkraft og stu­ dere landets strategiske muligheter. Han forlangte i 1937 at den tyske politiske ledelsen måtte bedre forholdet til Sovjetunionen for å unngå faren for krig på to fronter. Den andre versjonen går ut på at ofrene var Vorosjilov intellek­ tuelt overlegne, og hadde en sterkere, m er profesjonell militær oversikt. De var uenige m ed Stalin og Vorosjilov på om råder som gjaldt strategiske og militære reformer, og derfor måtte Stalin kvitte seg med dem, da han fryktet at de kunne bli en trussel mot hans posisjon. Den tredje versjonen hevder at de ble elim inert på grunn av at det lenge hadde m urret mellom Tukhatsjevskij og Stalin på grunn av uenighet om hvem som hadde skylden for militære feil som ble begått under borgerkrigen og i krigen m ot Polen i 1920. Den røde armé ble slått i utkanten av Warszawa fordi Stalin og Vorosjilov sa nei til å la styrker fra kavaleriet komme general Tukhatsjevskij til unnsetning i slaget om elven Wistula. Mitt eget syn avviker fra disse tre versjonene. Jeg kan huske at jeg ble forbløffet da jeg i august 1939 studerte en rapport fra Tysk­ land, som avdekket den tyske overkom m andoens overvurdering av Den røde armés slagkraft. Jeg husker også et dokum ent fra den tyske overkommandoen som vi hadde fått tak i, og som konklu1 I en hemmelig m elding til den tyske ambassaden i Moskva i ju n i 1933, rettet Nikolai Krestinskij, visefolkekommissær for utenrikssaker, falske beskyld­ ninger m ot den tyske visekansler Franz von Papen om at han hadde røpet de topphem m elige tysk-sovjetiske militære kontaktene til franske tjenestem enn, og avbrøt ethvert videre samarbeid. Den sovjetiske noten kom helt uventet, ettersom Vorosjilov og Tukhatsjevskij i mai hadde m ottatt en delegasjon med høye militære tyske offiserer. Stalins bestemmelse b u n n et i hans tro på at tys­ kerne hadde gjort sin nytte med å legge grunnlaget for en sovjetisk produk­ sjon av stridsvogner og fly. N. Rosjtsjin i Vojennoi Istoritsjekij Sjumal, (Militærhistorisk journal) nr.8, 1993, s. 41.

108

d erte m ed at årsaken til marskalk Tukhatsjevskijs fall var hans am bisjoner og g ru n n leg g en d e u en ig h et m ed den stillferdige m ar­ skalk Vorosjilov, som helt underkastet seg Stalins synspunkter. Berija u n d erstrek et en setning i dette dokum entet: «Tukhatsjev­ skijs fall viser bestem t at Stalin har full kontroll over D en røde armé.» Dette utsagnet ble sitert i den oppsum m eringen av etterretningsinform asjon som Berija sendte til Stalin; sannsynligvis for å glede Stalin m ed en sm igrende bekreftelse på hans gode d ø m m e­ kraft da han kvittet seg m ed Tukhatsjevskij. Jeg husker Berijas kom m entarer til d en n e saken, og særlig de til Viktor Abakumov, som led et den m ilitæ re k o n traetterretn in g en , som overvåket den politiske m oralen og kam pm oralen i de væp­ nede styrkene. De b em erket frekkheten til Tukhatsjevskij og hans u n d ero rd n ed e, som etter sigende hadde tenkt å forlange at Stalin skulle avskjedige Vorosjilov. Dette, forklarte Berija, indikerte klart at de høyeste m ilitære led ern e oppførte seg i strid m ed partiets regler. De våget å frem m e forslag som lå langt u ten fo r deres myn­ dighetsom råde. Politbyrået var, ifølge Berija, den eneste institusjo­ n en som k unne ta initiativ til å erstatte eller en d re Folkekommissariatet for forsvaret. D essuten, bem erket Abakumov ved flere anled­ ninger, hadde Tukhatsjevskij og pakket hans o p p fø rt seg u an sten ­ dig og ikke slik d et søm m et seg høyere offiserer. De h ad d e gitt mili­ tæ rorkesteret o rd re om å avholde private konserter for dem , og om å spille på private fester på Tukhatsjevskijs datsja. Jeg læ rte hva som var sømm elig oppførsel av en sam tale i okto­ ber 1941 m ed marskalk Boris Mikhailovitsj Sjaposjnikov, som etter­ fulgte Tukhatsjevskij. Siden d et var krig og alt hastet, foreslo je g at vi, for å få en raskere reaksjon fra generalstaben på inform asjon fra høyt plasserte agenter, skulle sende inform asjonen direkte til ham . H an svarte m ed selvutslettende mine: «Golubtsjik (‘Lille d u e ’ - et uttrykk for hengivenhet b lan t russere), viktig m ilitæ r inform asjon fra høyt plasserte agenter skal alltid først sendes til landets politiske ledelse. De viktigste m eldingene bør sendes samtidig til Stalin, som folkekom m issær for forsvaret, og til Berija, som din direkte over­ o rdn ede, m ed kopi til meg. Glem ikke at dette er de utvetydige reglene, som vi ikke h ar m yndighet til å en d re på.» M arskalken var en gam m el byråkrat.2 2 Sjaposjnikov ble tvunget til å trekke seg på g ru n n av dårlig helse i 1942. H an døde i 1945.

109

Et annet m om ent som gjelder Tukhatsjevskijs fall: Han sto på svært dårlig fot m ed general Sjaposjnikov. På slutten av 20-tallet hadde han deltatt i en konspirasjon for å få fjernet Sjaposjnikov som leder for generalstaben, og etterpå overtok han selv stillingen. Sjaposjnikov var medlem av den militære spesialjuryen som døm te Tukhatsjevskij. H an og overdommeren, Ulrich, var de eneste m ed­ lem m ene av denne retten som overlevde utrenskningene. Jeg tror at Tukhatsjevskij og hans gruppe, som hadde regelmes­ sige m øter med Stalin, ble oppfordret av Stalin til å kom m e med kritikk av Vorosjilov. Stalin var alltid mottakelig for det han kalte konstruktiv kritikk og en diskusjon av alternativer. Han var villig til å vurdere ulike tilnæringsmåter på det militære, industrielle og utenrikspolitiske området. Tukhatsjevskij utnyttet denne friheten bak lukkede dører, og spredde rykter om næ rt forestående utskift­ ninger i forsvarsdepartementet. H an og kollegene gikk for langt. De ble en «sak» da NKVD sendte rapporter om disse ryktene til landets øverste ledelse. Selv historikere som gjerne vil avdekke Stalins forbrytelser, innrøm m er at Tukhatsjevskijs m appe inneholder bevis for rykter og historier om planer om om m øblering av den militære ledelsen. I de offentliggjorte arkivene til Den røde arm é er det et brev til Vorosjilov, datert 5. ju n i 1937 og underskrevet av sekretariatslede­ ren i forsvarsdepartementet, Smorodinov, der det blir b edt om Vorosjilovs tillatelse til å la NKVD få kopier av Tukhatsjevskijs bre­ ver til Stalin og Vorosjilov om militære spørsmål. Det er ikke funnet noe svar på denne henvendelsen, m en det synes klart for meg at i løpet av etterforskningen m ot ham har Tukhatsjevskij protestert voldsomt, og referert til dokum enter som viste at det ikke fantes store uenigheter mellom ham, Vorosjilov og Stalin i militære spørs­ mål. Tukhatsjevskij argum enterte m ed at han opprettholdt kontak­ ten m ed tyske militære representanter etter instruks fra den poli­ tiske ledelsen. Han kjempet for å bevise at han lydig og lojalt etter­ kom enhver ordre i militærpolitiske spørsmål. Noe som er med på å støtte Khrusjtsjovs versjon av denne saken, nem lig at Stalin svelget tysk desinformasjon som tok sikte på å øde­ legge Tukhatsjevskij, er en myte om at Stalin ble advart om en sam­ mensvergelse med tyskerne. I 1939 utga en sovjetisk avhopper, Krivitskij, som hadde arbeidet for NKVD og GRU i Vest-Europa, boken In Stalin’s Secret Service. Der hevdet han at NKVD m ottok hem m elig informasjon om en slik sammensvergelse fra den tsjek110

kiske p residenten , E duard Benes, og fra sin agent Nikolaij Skoblin, kodenavn B onde, som h ad d e vært «hvit» general u n d e r borgerkri­ gen. Krivitskij beskyldte Skoblin for å forsyne sovjeterne m ed des­ inform asjon fra tyskerne om hem m elige kontakter m ed Tukhatsjevskij. Senere hevdet også general W alter Schellenberg, leder for H itlers u ten lan d setterretn in g , i sine m em oarer, The Labyrinth (New York: H arp er & B rothers, 1956) at tyskerne fabrikerte dokum enter som utpekte Tukhatsjevskij som deres agent. Før krigen, skriver han, ga de disse d o k u m en ten e til tsjekkerne, og Benes m eldte fra til Stalin. For m eg fram står d ette som et eventyr. Disse dokum en ten e er aldri fu n n et i KGBs eller Stalins arkiver. Saken m o t Tukhatsjevskij er basert utelukkende på hans tilståelse, og d et er ingen referanser til beviser som skal stam m e fra tysk etterretn in g . Hvis noen slike d o k u m en ter fantes, ville jeg , som nestsjef m ed ansvar for den tyske desken i etterretn in g sd irek to ratet, h a sett dem eller referanser til deres eksistens. Den eneste gangen en tilknytning til tysk etterretn in g nevnes i Skoblins m appe, er en henvisning til påskuddet h an brukte i Paris for å lokke general Miller til dekkleiligheten. Ifølge m appen hans var Skoblins «tyske» ko n tak ter ved kidnappingen av den hviterussiske lederen faktisk NKVDs Paris-rezident Kislov (kodenavn Finn) og Spiegelglass (kodenavn D ouglas). I strid m ed fram stillingene til C hristopher A ndrew og Oleg Gordijevkij, Jo h n J. Dziak og W alter Krivitskij av d en n e hendelsen, var ikke Skoblin in n b la n d et i elim ineringen av Millers forgjenger, general A leksandr Kutepov. D enne jo b b e n ble u tfø rt av Jakov Serebrjanskij i 1930, assistert av hans kone og hans agent i d et fran­ ske politiet. De kledde seg i franske politiuniform er, stoppet Kute­ pov på gaten u n d e r foregivende av å ville spørre ham om noe, og fikk ham inn i en bil. K utepov m otsatte seg kidnappingen, og m ens de sloss, fikk h an hjerteanfall og døde, fortalte Serebrjanskij meg. De begravde ham i n æ rh eten av hjem m et til en av våre agenter i u tkanten av Paris.3 Arkivene avslører ingenting som kan bekrefte at Tukhatsjevskij 3 Se A ndrew og Gordijevsky: KGB, the Inside Story, New York, H a rp er Collins, 1990, s. 152-153 og s. 163-164 (norsk utgave «KGB - sett fra innsiden», bd. I, Oslo, J. W. C appelens Forlag, 1991, s. 194-195 og s. 206-207.); Jo h n J. Dziak: Chekisty, A History o f the KGB, New York, Ivy Books, 1988, s. 112-113; W alter Krivitsky: In Stalins’s Secret Service, Frederick, Md., University Publications o f Am erica, 1985, s. 237-240.

111

på noen måte hadde mistenkelige forbindelser m ed tyskerne. De inneholder bare rutinem essige rapporter om utenlandske kilders kom m entarer om ham, inkludert noen ikke-belastende bem erk­ ninger av Benes. Aleksandrovskij, den sovjetiske am bassadøren i Tsjekkoslovakia, rapporterte i juli 1937 om president Benes’ reaksjon på henrettel­ sen av generalene. Det har versert m otstridende fortolkninger av hva som ble sagt av Benes, som er blitt karakterisert av våre histori­ kere som en m ann som «oppriktig og m ed gode intensjoner for­ rådte Tukhatsjevskij til Stalin, uvitende om den tyske forfalsk­ ningen av det m aterialet han leverte til sovjeterne». D okum entene forteller en helt annen historie.4 Ifølge Aleksandrovskij la Benes vekt på at han ikke trodde Tuk­ hatsjevskij var en spion og sabotør; heller ikke trodde han at han var m ed på noen sammensvergelse for å styrte Stalin. Han la vekt på at Tukhatsjevskij bare var i stand til å styrte Stalin i allianse med Jagoda. Tukhatsjevskij ønsket, ifølge Benes - som refererte til den tsjekkiske am bassadøren i Berlin - bare et fortsatt tysk-sovjetisk mili­ tært samarbeid, selv om dette sam arbeidet ble vanskeligere da Hit­ ler kom til makten. Det synes klart at Benes ikke for alvor trodde på Tukhatsjevskijs skyld, m en at han på en eller annen måte ante at marskalken var blitt upopulæ r hos Stalin. H an nøret opp u n d er kri­ tikken m ot Tukhatsjevskij fordi han trengte Stalins støtte, og - som Berija - ønsket han å gi uttrykk for sin støtte til Stalins avgjørelse. I Aleksandrovskijs dagbok siteres Benes som skal ha sagt at Tukhat­ sjevskij var en upålitelig eventyrer. Konklusjonen var at Benes entu­ siastisk støttet utrenskningen av Tukhatsjevskij, m en ikke på noen måte spilte noen rolle i avsettelsen og arrestasjonen av ham. Det går klart fram av NKVDs arkiver, i m appen kodet «Avsides­ liggende gård», at Benes like før Tukhatsjevskijs fall 24. april 1937, antydet overfor vår ambassadør Aleksandrovskij og NKVD-rezident Zubov at han ikke så bort fra en mulig avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen om de eksisterende uenighetene, delvis på grunn av det gode forholdet mellom Den røde arm é og W ehrm acht som Tukhatsjevskij hadde etablert i 1920- og 1930-årene. Først 4. juli 1937, etter at Tukhatsjevskij var blitt henrettet, refererte Benes til den tsjekkiske ambassadørens diffuse kontakter med tyske militære tjenestemenn; kontakter som skulle ha funnet sted i jan u ar 1937. 4 Sentralarkivet for Den røde armé, m appe 33978, sam m endrag 3, sak 1028 {1}, s. 107-114.

112

Fra sin Berlin-am bassadør m ottok Benes rap p o rter m ed antyd­ n in g er fra tyske g en eraler om at de o p p retth o ld t konfidensielle forbindelser m ed ledelsen for Den røde arm é. H ensikten m ed d en n e desinform asjonen var å skrem m e tsjekkerne til å tro at de ikke k u n n e regne m ed hjelp fra Den røde arm é i en konfrontasjon m ed Tyskland om Sudetlandet. Dette var i ju li 1937, et år før H itler i e t ultim atum til Benes krevde at Sudetlandet, m ed sin tyskættede befolkning, m åtte bli overdratt fra tsjekkerne til Tyskland.5 I sin dagbok n ed teg n er Benes sin unnskyldning til Aleksandrovskij for at h an ikke delte inform asjonene om angivelig kontakt m ellom W ehrm acht og D en røde arm és hovedkvarter m ed den sovjetiske statsledelsen. D ette var inform asjoner som ytterligere k u n n e være en g ru n n for Tukhatsjevskijs fall. Av «Avsidesliggende gård»-arkivet fram går d et im idlertid hva som var den egentlige hensikten m ed m øtet Sovjets am bassadør Aleksandrovskij og NKVD-rezident Zubov h adde m ed Benes. Benes ønsket Stalins støtte til å styrte regim et i Beograd, som var fiendtlig innstilt til d et tsjekkiske lederskapet. D ette trekket ble for­ p u rre t av vår rezid en t Zubov, som tvilte på påliteligheten til B enes’ forbindelser og b ån d en e til Beograd. Benes ønsket Stalins reservasjonsløse støtte til d en tsjekkiske politikken på Balkan og i E uropa. D erfor hadde han, i m otsetning til britene og franskm ennene, ingen innvendinger m ot henrettelsen av Tukhatsjevskij og Stalins utrenskning av d en m ilitære ledelsen. Je g h ar h ø rt at d et i arkivet til Stalins sekretariat frem deles fin­ nes hem m elige m ap p er på Tukhatsjevskij, basert på m ateriale fra utlandet. Jeg vil driste m eg til å påstå at disse m appene ikke in n e­ h o ld er an n e t en n utklipp fra utenlandsk og sovjetisk presse, pluss ra p p o rte r fra Tass-korrespondenter, diplom ater og ledere av handelslegasjoner, NKVD og G RU -rezidenter om m åten Tukhatsjevskij ble oppfattet på i utlandet. Disse m appene ble kalt ‘spesialmapp en e for utenlandsk post’, og h er sam let m an reaksjonene til d en utenlandske op in io n en på våre am bassadører og ledere for våre statlige delegasjoner. De inkluderte tyske, franske eller britiske n o ta ter fra m ø ter m ed høytstående sovjetiske tjenestem enn, rap ­ p o rte rt via våre etterretningskanaler. Dette var nyttig inform asjon fordi den avdekket hva folk vi forhandlet m ed, tenkte og m ente. D et tragiske var at Stalin - og senere Khrusjtsjov, Bresjnev og 5 D ette o m råd et i d e t nordvestre Tsjekkoslovakia langs grensen m ot Polen ble a n n e k te rt av H itler i septem ber 1938 som en følge av M unchenavtalen.

113

Gorbatsjov - brukte innholdet i disse spesialm appene m ot sine egne rivaler i maktkampen. Denne utklippssamlingen ble vanligvis lagt vekk og glemt, men Stalin innførte den ordningen at presse­ omtale av enkeltpersoner kunne bli brukt m ot dem. D enne rege­ len, som ble formalisert gjennom et spesialvedtak i Sentralkomi­ teen, ble brukt til å miskreditere Boris Jeltsin da han besøkte De forente stater den første gangen. Han ble beskyldt av pressen for å ha vært beruset. I 1991 ble denne klipptjenesten igjen brukt som et våpen i konflikten mellom Gorbatsjov og Eduard Sjevardnadse, hans tidligere utenriksminister. Bruken av avisutklipp ble oppgitt av Gorbatsjov først i november 1991, like før hans fall. Vitalij Ignatenko, sjefen for Tass og en av Gorbatsjovs allierte, satte en stopper for denne årelange praksisen. I 1930-årene virket det på meg som om enhver som ble framstilt som illojal overfor m yndighetene og partilederne, utvilsomt var en fiende av staten. Først senere skjønte jeg kynismen i Berijas og Abakumovs kom m entarer om Tukhatsjevskij. Ledelsen visste at be­ skyldningene var fabrikert. De foretrakk historien om en militær sammensvergelse fordi det ville ha vært ødeleggende for dem selv og partiet å innrøm m e at målet for utrenskningen deres i virkelig­ heten var deres egne rivaler til stillingene som øverste ledere. Det som hadde vært en alvorlig forbrytelse i 1937 - å spre kri­ tiske bem erkninger om Vorosjilov, noe Tukhatsjevskij uten tvil hadde gjort, var, da han ble rehabilitert i 1957, ikke lenger noen forbrytelse. Det ble ikke foretatt noen endringer av lovverket og ikke gitt noen unnskyldning. Det var bare vage referanser til «feil» i offisielle partidokum enter. * *

*

8. april 1938 ble NKVD-rezidenten i Finland, Boris Rybkin, hjem­ kalt til Kreml, der Stalin og andre m edlem m er av Politbyrået for­ melt ga ham oppdraget med å opptre som Sovjet-regjeringens uoffiselle sendebud i Finland. På Stalins ordre ga Rybkin penger til stif­ telsen av Sm åbrukerpartiet, som gikk inn for Finlands nøytralitet. Rybkin fikk ordre om å tilby den finske regjeringen en hemmelig avtale om å dele sine interesser i Skandinavia og et økonomisk sam­ arbeid med Sovjetunionen, på betingelse av at de u ndertegnet en pakt om gjensidig økonomisk og militær assistanse i tilfelle aggre­ sjon fra en tredje part. Pakten skulle garantere Finland evig sikker­ het m ot angrep fra europeiske makter, og gjensidige økonomiske 114

privilegier for de to lan d en e på p e rm a n e n t basis. In k lu d ert i forsla­ get var også en deling av Finlands og Sovjets innflytelse - både mili­ tæ rt og økonom isk - i de baltiske o m råd en e som lå m ellom dem. Rybkin ga uttrykk for tvil om finnene ville gå m ed på en traktat som var i strid m ed deres historiske tilbøyelighet til å betrakte sin nabo i øst m ed fiendtlig blikk. Stalin gikk im idlertid sterkt inn for at forslaget skulle fram settes - m untlig, og uten innblanding av vår ambassadør. Rybkin gjorde som han fikk beskjed om, og forslaget ble avvist av finnene, m en d et skapte en splittelse i d en finske ledel­ sen som vi senere utnyttet da vi klarte å u n d erteg n e en separat fredsavtale m ed finnene i 1944, m ed d en svenske Wallenberg-familien som m ellom m enn. Jeg har ikke kjennskap til hvorvidt liknende forslag uform elt ble frem m et overfor tyskerne. Je g tro r im idlertid at m arskalk Carl Gus­ tav von M annerheim , fo rm an n i Finlands forsvarsråd, inform erte Flitler om våre tilnæ rm inger, og at H itler d erfo r ikke h elt stolte på Molotovs og Stalins sp o n tan e reaksjon da han sendte sin utenriks­ minister, Joaquim von R ibbentrop til Moskva for å forhandle fram en ikke-angrepspakt. H an visste allerede at vi var åpne for slike for­ slag, siden vi had d e søkt en liknende løsning m ed Finland - som ikke var blitt n oe av. Finland avviste avtalen i april 1938 fordi d et var viktigere for dem å forbli allierte m ed S torbritannia, Sverige og Tyskland. De så ingen hensikt i å havne i buffersonen m ellom øst og vest. Senere ble d en n e rollen påtvunget dem av n ed erlag et i grensekrigen, og senere av krigen m ellom Tyskland og Sovjetunionen. At finnene angrep Sovjetunionen sam m en m ed tyskerne, resulterte i at de m åtte leve m ed en dårligere løsning en n den som ble tilbudt dem av Rybkin i 1938.6 6 Form elle fo rh an d lin g e r m ed fin n en e om å flytte grensen på D et karelske n eset lenger vekk fra L en in g rad for å beskytte byen m ot an g rep fra sjøen, og om at Sovjetunionen skulle overta alle øyene i Finskebukta, b rø t sam m en da fin n en e n ek tet å etterk o m m e Stalins krav. 30. novem ber 1939 an grep sovje­ tiske styrker fra L eningrad m ilitæ rdistrikt, og V interkrigen var i gang. Det Sov­ je t tro d d e skulle bli en enkel seier, viste seg å bli en pinlig og kostbar liten krig m ed store sovjetiske tap. H vitkledde fin n er p å ski var langt b ed re utstyrt for vinterkrig, og d e t var først e tte r e t massivt artilleriangrep, fulgt av 1000 tanks og 140 000 m ann, at M annerheim linjen ble b ru tt og fin n en e slapp opp for forsyninger. F in n en e ble tvunget til å godta strenge betingelser fra Stalin og avgi m er e n n 50 000 kvadratkilom eter av sitt territo riu m fo r å få slutt på kri­ gen 11. m ars 1940. Se Alan Bullock: H id er an d Stalin, Parallel Lives, New York, A lfred A. Knopf, 1992, s. 659-662.

115

* * *

Det foregikk en hektisk etterretningsvirksom het like før MolotovRibbentrop-pakten i august 1939. Fra Donald Maclean i Frankrike mottok vi pålitelige rapporter om at den franske og den engelske regjeringen stilte seg motvillig til å støtte Sovjetunionen i tilfelle krig med Tyskland. Dette stemte m ed inform asjoner vi hadde mot­ tatt tre eller fire år tidligere fra Cambridge-ringen - Philby, Maclean og Burgess - om at den britiske regjeringen, det vil si statsminister Neville Cham berlain og finansm inister Sir John Simon, overveide en hem melig avtale m ed Flitler om å støtte ham i en militær konfrontasjon m ed Sovjetunionen.7 Vi la også stor vekt på inform asjonen vi mottok fra tre pålitelige kilder i Tyskland. De fortalte at W ehrmachts generaler protesterte sterkt mot en krig på to fronter. Vi mottok ordre om snarest å se på m ulighetene for et ikkeangrepssamarbeid ikke bare m ed britene og franskm ennene - som vi allerede sam arbeidet m ed - m en også m ed Tyskland. I Tyskland var det bare øst-prøyssiske aristokrater og innflytelsesrike militære skikkelser som støttet en fredsavtale med Sovjetunionen. Dette var de samme kretser som hadde trodd på det samarbeidet mellom W ehrm acht og Den røde arm é som Tukhatsjevskij hadde oppm un­ tret til. Etter å ha fått ordre om å vurdere disse alternativene - enten en avtale m ed engelskm ennene og franskm ennene eller en overens­ komst med Tyskland - var det ikke i mine tanker at en egen avtale mellom Berlin og Moskva allerede var u n d er oppseiling. Da jeg bare noen tim er før ankom sten ble inform ert om von Ribbentrops besøk i Moskva i august 1939, kom det fullstendig overraskende. Da Ribbentrop kom og ikke-angrepspakten var signert i Kreml tret­ ten tim er senere - 24. august kl. 14 - ble det klart for meg at dette ikke var bråbestemt. Sovjetledelsens strategiske mål var for enhver pris å unngå krig på to fronter; i Europa og i Det fjerne østen. Dette m ønsteret, med diplomatisk virksomhet som ikke bygde på ideologiske overveielser, var blitt etablert i 20-årene da Sovjetunio­ nen fortsatte sitt økonomiske samarbeid og opprettholdt norm ale kontakter med Italia også etter at Mussolinis fascistregime kom til makten i 1922. L ederne i Kreml var rede til å inngå kompromisser 7 Etter at Donald Maclean hadde hatt en stilling i L ondon i over to år, ble han høsten 1938 rutinem essig overført til Paris-ambassaden der han arbeidet som tredjesekretær.

116

m ed ethvert regim e såfram t d et garanterte stabilitet for Sovjetunio­ nen. Første p rio ritet for Stalin og hans hjelpere var oppfyllelsen av deres geopolitiske mål om å forvandle Sovjetunionen til verdens største superm akt. Først etter at kollektiviseringen var fullført i 1934, utviklet lan d et seg n o en lu n d e stabilt. Inntil da hadde d et vært borgerkrig og kaos, o p p rø r og om veltninger. Først i m idten av 30-årene begynte indus­ trialiseringen å bæ re frukter. Landets økende styrke ble d em o n ­ strert u n d e r vellykkede m ilitæ re konfrontasjoner m ed Jap an i M ongolia og M andsjuria. Selv om Sovjetunionen hadde etab lert di­ plom atiske forbindelser m ed alle de mektigste landene, og d erm ed var akseptert som et m edlem av d et internasjonale sam funnet, ble d et ikke desto m in d re h o ld t u ten fo r n år de store landene gjorde opp sine interesser seg imellom . Alle store avtaler som b erø rte fram tidens E uropa og Asia, ble inngått m ellom de vestlige landene og Jap an , uten at Sovjetunionens interesser ble tatt i betraktning. D en anglo-tyske avtalen av 1935, som tillot Tyskland å bygge opp igjen landets m arine, og avtalen m ellom mektige land om våpen­ kappløpet til sjøs, skjedde uten deltakelse av Sovjetunionen. De franske og britiske delegasjonene som var kom m et til Mos­ kva i august 1939 for å undersøke m ulighetene for en allianse m ot Hitler, ble ledet av annenrangs skikkelser. Stalins politikk for å stagge H itler var således bygd på den rim elige tro at den vestlige verdens og Japan s fiendtlige innstilling til sovjetkom m unism en , for bestandig ville utestenge Sovjetunionen fra d et internasjonale «gode selskap». N år m an ser tilbake, er d et tydelig at alle de tre senere allierte d en sovjetiske, d en britiske og den franske regjering - var skyldige i å la H itler utløse an d re verdenskrig. Gjensidig m istenksom het m el­ lom britene og franskm ennene på den ene siden og Sovjetunionen på d en andre, utelukket avtaler som kunne ha stoppet H itlers aggresjon m ot Polen. H istorikerne har oversett at d et ene og alene var president Roosevelts initiativ som førte til britiske, franske og sovjetiske forhandlinger i mai 1939, som et forsøk på å stoppe H it­ lers aggresjon. D onald M aclean rap p o rterte at Roosevelt h ad d e sendt en rep resen tan t til statsm inister C ham berlain for å advare om at et Vest-Europa d o m in ert av Tyskland, ville skade am erikan­ ske og britiske interesser. Roosevelt anm o d et på d et sterkeste C ham berlain om å gå inn i forhandlinger m ed sine europeiske alli­ erte, inkludert Sovjetunionen, om hvordan m an skulle stoppe H it­ ler. Våre etterretningskilder rap p o rterte at den britiske regje­ 117

ringen reagerte m ed motvilje på dette amerikanske intiativet, og måtte tvinges av Roosevelt til å begynne å forhandle m ed Sovjet­ unionen om militære foranstaltninger for å stoppe Hitler. Ikke desto mindre kom ikke-angrepspakten m ed H itler som en fullstendig overraskelse for meg, som bare to dager før den ble undertegnet fremdeles mottok ordrer om å undersøke m uligheter for en fredelig avtale med Tyskland. Vi var fremdeles i ferd m ed å sende våre strategiske forslag til Stalin og Molotov da avtalen ble undertegnet. Stalin hadde selv tatt seg av forhandlingene, som var fullstendig hemmelige. Jeg visste ikke om de hemmelige protokollene knyttet til Molotov-Ribbentrop-avtalen8 i ikke-angrepspakten, m en slike protokol­ ler er en naturlig del av diplomatiske avtaler om følsomme temaer. Like før krigsutbruddet undertegnet den britiske regjeringen hemmelige protokoller med Polen angående dens forpliktelser om militær støtte til Polen i tilfelle krig mellom Polen og Tyskland. På samme måte kunne det tyske ukem agasinet Wecht offentlig­ gjøre hemmelige protokoller og detaljer fra hem m elige m øter mellom Gorbatsjov og kansler Kohl like før den tyske gjenfore­ ningen. Når jeg nå ser på Molotov-Ribbentrop-avtalens hem melige protokoller, finner jeg ikke noe hem melig i dem. Direktivene som var basert på disse avtalene, var klare og konsise og kjent ikke bare av etterretningsdirektoratet, m en også av ledelsen i forsvaret, diplom atiet og den økonomiske ledelsen i tillegg til administrasjo­ nen for grensevaktene.9 Det berøm te kartet over delingen av Polen, som var lagt ved avtalen, ble - uten Stalins og Ribbentrops signaturer - faktisk offentliggjort i Pravda en uke senere, slik at hele verden kunne studere det. Da var Polen erobret av Tyskland og Sovjetunionen, og Frankrike hadde kom m et m ed i krigen. I oktober 1939 deltok jeg sammen m ed Pavel M. Fitin, lederen for etterretningsdirektoratet, og Vsevolod Merkulov, Berijas nest­ kom m anderende, på et møte på Molotovs kontor i Kreml. Til stede var også lederen for generalstabens operative avdeling, generalm a­ jo r Aleksandr Vasilevskij (forsvarsminister i 50-årene), visekommissæren i Utenriksdepartementet, V.P. Potemkin, nestleder for statens planleggingskomité, Borisov, m arinens nestkom m ande­ rende, admiral Ivan S. Isakov, sjefen for liwakt-styrkene, general 8 «De hemmelige protokollene» viser til hvordan Tyskland og Sovjetunionen skulle dele territorier og innflytelse i Polen og de baltiske statene m ellom seg. 9 Den kom plette teksten ble frigitt fra presidentens arkiver i 1992.

118

Ivan I. Maslinikov, og led eren for GRU, generalm ajor I.V. Panfilov. H ensikten m ed m øtet var å diskutere hvordan vi best skulle for­ svare våre interesser i de baltiske statene. Vi hadde allerede våre troppestyrker utplassert d er etter avtaler m ed regjeringene i Litauen, Latvia og Estland. M olotov å p n e t m øtet m ed å slå fast at «Vi har allerede en avtale m ed Tyskland om at Baltikum er av ytter­ ste geopolitiske viktighet for Sovjetunionen. D et er im idlertid klart,» fortsatte Molotov, «at selv om tyske m yndigheter aksepterer dette, vil de aldri gå m ed på ‘avgjørende sosiale fo ran d rin g er’ som ville gjøre de baltiske statene til en del av Sovjetunionen. Den sov­ jetiske ledelsen tror tvert im ot at d en m est varige løsningen for å sikre Sovjetunionens interesser i Baltikum, er å støtte den proletæ re internasjonalistiske bevegelsen i om rådet. D et ville forvandle regionen til et pålitelig grenseom råde for Sovjetstaten.» Fra da av var det klart hvordan vi aktet å tolke betingelsene i avtalen m ed Hitler. Sent høsten 1939 oppsto d et im idlertid noe som ga støtet til en en d a sterkere politisk, økonom isk, m ilitær og etterretningsm essig virksom het i de baltiske republikkene. Fra våre rezidenter i Sverige og i Berlin m ottok vi bekreftede og pålitelige m eldinger om at tyskerne planla å sende høytstående økonom iske delegasjoner til Riga og Tallinn for å in n g å langsiktige avtaler m ed disse regim ene i den hensikt å bringe dem u n d e r Tysklands poli­ tiske og økonom iske paraply. T elegram m ene fra Berlin og Sverige ble sendt m ed to signaturer, både rezidentens og am bassadørens, hvilket var svært uvanlig. D et var ensbetydende m ed at dette var av høyeste prioritet. Ved ankom sten ble telegram m ene kontrasignert av Molotov og d eretter Berija, og så n o rm alt gitt videre til Fitin og m eg sam m en m ed Berijas o rd re om at NKVD skulle tre i aksjon. N år telegram m er på høyt nivå er u n d e rte g n e t av både am bassadør og rezident, blir de også form idlet til flere høytstående m edlem ­ m er av politbyrået og til utenriksm inisteren. Fitin ga telegram m ene til Gukasov, lederen for d en avdelingen som stelte m ed nasjonalister og em igrantorganisasjoner som h oldt til næ r våre grenser. Gukasov som frem deles var mistroisk m ed hensyn til m in lojalitet og antakelig h ad d e et h o rn i siden til meg, u n n lo t å videresende Berijas instruksjoner til meg. På eg en h ån d u tarbeidet Gukasov utilstrekkelige anbefalinger om hvordan vi skulle bekjem pe den tyske etterretningsvirksom heten i Latvia, Litauen og Estland. P lanene hans - som han ga til Fitin - gikk u t på å bare benytte ag en tn ett som besto av russiske og jødiske em igran­ ter i de tre baltiske statene. En skandale oppsto. 119

Berija innkalte Fitin og meg til kontoret sitt, og da Fitin hadde framlagt Gukasovs forslag, ba Berija om min m ening om det. Jeg sa som det var, at jeg ikke hadde noen mening, da jeg aldri hadde mot­ tatt noen instrukser, og at siden jeg var fullstendig uvitende om tys­ kernes intensjoner i Riga, hadde jeg vært opptatt med andre spørs­ mål. Berija eksploderte, og telegram m ene ble enda en gang brakt inn på hans kontor. Han så at min signatur manglet. Det var stan­ dard prosedyre at når et hem m elig dokum ent passerte en tjeneste­ m ann i byrået, så satte tjenestem annen sin signatur på det. Gukasov ble kalt inn på teppet, og Berija tru et m ed å kappe hodet av ham for ikke å ha adlydt hans ordre. Gukasov sa, idet han senket stem­ men for å gi inntrykk av fortrolighet, at han ikke hadde vist tele­ gram m et til meg fordi han var blitt inform ert av sjefen for etter­ forskningsavdelingen, Sergijenko, om at det fantes beviser for atjeg hadde mistenkelige kontakter m ed avslørte dobbeltagenter og far­ lige hender av folket, de tidligere lederne for etterretningsdirektoratet. Berija svarte at Sergijenko skulle kutte ut sin tåpelige hang til å prate i hytt og vær, og innse en gang for alle at hans ordrer skulle etterkommes um iddelbart, uten noen form for nøling. D eretter sa Berija at m ed Europa i krig var vår prioritering når det gjaldt etterretningsvirksom het kraftig endret. Han siterte Sta­ lin, som forlangte aktiv etterretningsinnsats for å få best mulig oversikt over politiske m anipulasjoner og utnyttelse av konflikter i de herskende kretser i andre stater. «Dette,» understreket Berija, «er nøkkelen til suksess i arbeidet med å få fjernet de halvveis marionetteaktige regjeringene i de landene som erklærte seg såkalt uav­ hengighet i 1918 - beskyttet av tyske bajonetter.» Han siktet sarkas­ tisk til de baltiske statene. «Disse statene ble dengang og blir frem­ deles betraktet av den tyske statsadministrasjonen som provinsiell utkant og kolonier i det tyske imperiet,» p o engene Berija. «Men vi må spille på konfliktene; britene og svenskene har også interesser i dette området,» sa han, og vendte seg til m ot meg. «Tenk gjennom dette, innkall øyeblikkelig vår rezident i Riga, Tsjitsjajev, til Moskva, og avlegg en rapport med dine forslag sammen m ed en oversikt over den støtten du vil trenge, om tre dager.» Denne selvsikre og arrogante tenkem åten gjenspeilte hvordan Stalin, Molotov og Berija utnyttet pakten med H itler i egen interesse. Selvtilliten deres hadde gjennom gått en enorm forvandling. Enda viktigere var det at vi aktivt forsøkte «på en avgjørende måte» å få innflytelse over den interne situasjonen i de om rådene som var kom m et inn i sfæren for vår geopolitiske interesse. 120

Da Ivan Tsjitsjajev, NKVD-rezidenten i Riga, ankom Moskva, rap­ p o rterte h an om en dyp splittelse in n e n den latviske regjeringen, n æ rm ere bestem t m ellom p resid en t U lm anis og forsvarsminister Bolodis. D enne konflikten u n d e rm in e rte stabiliteten til d et lat­ viske regim et, som allerede var u n d e r d o bbelt press fra oss og fra tyskerne. N aturlig n ok stolte tyskerne på sine sterke støttespillere i den latviske økonom iske adm inistrasjonen og i forretningslivet, m ens vi h ad d e innflytelse over g ru p p e r på den politiske venstresi­ den som h ad d e forbindelse m ed kom m unistpartiet og fagforening­ ene. I virkeligheten var im idlertid Latvia og de øvrige baltiske sta­ tene en buffersone m ellom oss og Tyskland. En plan om å danne en b red koalisjonsregjering, d er tyske og sovjetiske interesser var likt rep resen tert, ble diskutert på Molotovs k o n to r i Kreml. U lm a­ nis o p p o n erte m ot d e n n e planen da han fikk h øre om den, m ens utenriksm inister W ilhelm M unters uventet gikk inn for den. I m el­ lom tiden spredte d e t seg - tilskyndet av vår støtte - en uro i arbeidslivet, og en økonom isk krise på g ru n n av at krigen ble for­ verret fordi de baltiske statenes h an d el m ed S torbritannia og VestE uropa ble vanskeliggjort. Tsjitsjajev og Mikael Vetrov, am bassaderåden ved den sovjetiske am bassaden i Riga, kom til m eg på m itt kontor, og Vetrov foreslo at vi skulle utnytte M unters personlige ambisjoner. M unters anseelse i Berlin var god på g ru n n av hans hyppige m øter m ed Ribbentrop. U lm anis’ regjering var u p o p u læ r på g ru n n av den feilslåtte økono­ miske politikken og fordi d en to lererte den sjåvinistiske oppførse­ len til tyske forretningsfolk i Riga. Tyskerne kjøpte opp de beste eiendom m ene, og utnyttet ned g an g en i han d elen m ed Vesten til å dirigere 70 pro sen t av d en latviske eksporten til Tyskland for dum ­ pingpriser. Jeg rap p o rterte til Berija og Molotov at regjeringen baserte seg på støtte ikke fra de regulæ re styrkene, m en heller på en latvisk reservepolitistyrke bestående av sønnene til b ø n d er og m indre forretningsfolk - en hjem m efront. U tenriksm inister M unters fram stilte seg selv som den ideelle skikkelse til å lede d en nye regjeringen, akseptabel som han var både for tyskere og sovjetere. Da h an ga ordre til den største lat­ viske avisen om å trykke et bilde av Molotov i an ledning 50 årsda­ gen hans, var dette e t signal om at han ønsket å etablere et person­ lig forhold til Molotov. Vi reagerte prom pte. Jeg ble utstyrt m ed et diplom atpass pålydende navnet Matvejev. Og M unters ble infor­ m ert om at en viss Matvejev, spesialrådgiver for Molotov, som han kunne bruke til å form idle viktige, uform elle m eldinger til Molo121

tov, ville treffe ham i Riga. Jeg tok ikke toget. Jeg ble satt på et SB bombefly og ekspedert til Riga i ju n i 1940. Sammen med Vetrov avla jeg en hem melig visitt hos Munters, der jeg ga uttrykk for vår regjerings ønske om en påskyndelse av om m øbleringen av den lat­ viske regjeringen - underforstått at han skulle lede en koalisjon. Dette var en del av en større operasjon for å gripe kontrollen over den latviske regjeringen. Merkulov, Berijas nestkom m ande­ rende, ledet operasjonen, og han var i hem m elighet sendt til Riga i forveien for å koordinere planen. I Riga, der je g utga meg for å være Molotovs rådgiver, rapporterte jeg direkte til Merkulov. Han hadde en personlig telefonlinje direkte til Molotov og Berija. Et ultimatum ble gitt, og president Ulmanis ble tvunget til å gå av, troppene våre okkuperte landet og Ulmanis ble arrestert. Siden vi aktet å gjøre M unters til leder for koalisjonsregjeringen, endret spillet seg. Tyskerne var blitt for dypt involvert i militære operasjo­ ner i vest til å ofre Latvia noen oppm erksom het. Molotov og Stalin bestemte derfor at de ikke ville plassere folk som Munters, som var akseptable både for oss og tyskerne, i nøkkelposisjoner i Baltikum, men innsette pålitelige folk som sto kom m unistpartiet nær. Noen av betingelsene i det opprinnelige forslaget om å danne en koali­ sjon ble oppfylt. Latviske og estiske generaler fikk samme rang i Den røde armé, og M unters ble ikke arrestert m ed en gang.10 Sammen med Vetrov dro jeg til boligen hans, der vi organiserte en stille forflytning av alle hans personlige eiendeler og familien hans først til Moskva, og siden til Voronesj, der han fikk en stilling ved universitetet. Vi ga tyskerne offisiell beskjed om at vi fremdeles betraktet Munters som en politisk viktig skikkelse. U nder vår kon­ troll hadde han et lunsjmøte m ed tyske diplom ater i Moskva, men til og m ed hans rolle som m arionettefigur var nå over. Da krigen med Tyskland brøt ut, ble han arrestert og døm t til en lang feng­ selsstraff for sovjetfiendtlig virksomhet. Ved et merkelig sammen­ treff møtte jeg ham i fengslet i Vladimir i slutten av 1958 eller tidlig i 1959. Han skulle snart løslates, og han ble boende som pensjonist i Vladimir, der han skrev artikler for Isvestija om hvorfor Latvias allianse m ed Sovjetunionen var uunngåelig. De baltiske statenes skjebne, som opprinnelig ble bestemt i Mos­ kva og Berlin, var lik skjebnen til de øst-europeiske statene, bestem t på Jalta. Det er påfallende likhetstrekk. De innledende 10 Liknende koalisjonsregjeringer som var akseptable for Sovjetunionen, ble innsatt i Litauen og Estland.

122

avtalene gikk u t på å etablere koalisjonsregjeringer som var aksep­ table for begge parter. Vi tren g te en buffersone m ellom oss og innflytelsessfæren til de an d re verdensm aktene, og vi var villige til kraftige konfrontasjoner i de o m råd en e hvor Den rø d e arm é ble stående etter krigens slutt. E nda en gang var Kremls hovedhensikt ikke å spre kom m unism en, m en å konsolidere den sovjetiske sta­ tens makt. Bare m ilitær slagkraft og kontroll over lan d en e langs våre grenser ku nne sikre Sovjetunionens rolle som superm akt. Ideen om å prop ag an d ere for en kom m unistisk verdensrevolusjon var en ideologisk skjerm, som vi k u n n e skjule vårt ønske om ver­ densdom inans bak. Selv om d ette k o n sep tet opp rin n elig var ideo­ logisk av natur, antok d et dim ensjoner av realpolitikk. D enne m uligheten dukket o pp for Sovjetunionen først etter at MolotovR ibbentrop-pakten var u n d erteg n et. I de hem m elige protokollene ble for første gang Sovjetunionens geopolitiske interesser og n atu r­ lige ønsker om en utvidelse av grensene, for første gang akseptert av et av verdens ledende land. * * *

E tter o p p trin n et m ed Gukasov, m en før overtakelsen av Latvia, ba Berija m eg en dag om å kom m e in n på k o n to ret hans, og u ten næ r­ m ere forklaring ga han m eg beskjed om å bli m ed ham på fotball­ kam p på Dynamo Stadion. K am pene m ellom Spartakus, fagbeve­ gelsens lag, og Dynamo, NKVDs lag, var på d en tiden en begivenhet i seg selv. Jeg gikk u t fra at Berija ønsket å la m eg treffe en eller an­ n en agent på restauranten på Dynamo Stadion, som var et ideelt sted for m øter m ed agenter, da d et i de private ro m m en e d er var m o n tert avlyttingsutstyr. Da vi ankom stadion og gikk u t av bilen, ble Berija øyeblikkelig om kranset av Kobulov, Lavrentij F. Tsanava, Maslennikov og de øvrige assistentene hans. Jeg fulgte etter Berija på respektfull avstand, m en h an vinket m eg fram til seg, og like et­ ter befant je g m eg i to p p led ern es private losje. Der p resen terte Be­ rija m eg for M alenkov og an d re høytstående tjenestem enn i partiog statsapparatet. Jeg ble væ rende i d en n e luksuslosjen u n d e r hele kam pen, m en je g følte m eg ikke h elt vel. Jeg torde ikke engang å delta i de andres diskusjoner om spillet på banen. Jeg sa ikke et ord u n d e r hele kam pen, m en bare d et at je g var til stede, var et signal til Kruglov, Serov, Tsanava og an d re om å slutte å spre rykter om hva som skulle finnes av beviser m ot m eg i etterforskningsavdelingens arkiver. Jeg var nå en person som landets ledelse stolte på. 123

Det var heldig for meg at alle mine personlige m øter med Berija, enten de foregikk i leiligheten hans eller på datsjaen hans, var av forretningsmessig art. Dette var tilfelle til og med da jeg var med ham i bryllupet til hans tidligere protesjé, Vardo Mataradze, en tiltrekkende kvinne, som var blitt opplæ rt i etterretnings­ virksomhet av Emma. Det gikk rykter om at hun var blitt Berijas elskerinne allerede da hun studerte medisin i Tbilisi. Han flyttet henne til Moskva og ansatte henne i sitt sekretariat. Senere ar­ rangerte han ekteskapet mellom henne og en un d ero rd n et NKVDoffiser, som også var georgier. Min invitasjon til bryllupet skyld­ tes at jeg skulle vurdere hennes og ektem annens oppførsel og tilbøyeligheter - drakk de for mye? Det var det nødvendig å vite før de ble sendt til Paris for å arbeide i det georgiske eksilmiljøet der. Etter et år eller to i Paris kom hun tilbake til etterretningsdirektoratet, der hun tjenestegjorde som offiser til hun ble arrestert i 1952. H un ble anklagd for sammen med georgiere i Paris å ha kon­ spirert m ot den sovjetiske staten - etter instruks fra den innflytel­ sesrike antisovjetiske mingrelske organisasjonen av georgiere - det vil si Berija.11 H un ble varetekstfengslet etter ordre fra Stalin, og satt i fengsel til Stalin døde i 1953. Da ble hun løslatt av Berija, men ble øyeblikkelig fengslet igjen da han ble fjernet. H un tilbrakte to nye år i fengsel før hun ble løslatt. D eretter fortsatte hun sin medi­ sinske løpebane. Av hennes vanskeligheter må én til nevnes: I 1939 eller 1940 fikk hun og ektem annen en leilighet av Moskvas byregje­ ring, Mossovjet. Den hadde tidligere tilhørt den berøm te teaterregissøren Vsevolod Mejerhold, som var blitt henrettet på Stalins befaling. Denne leiligheten hadde også vært benyttet av NKVD som dekkleilighet. Etter en ny avstaliniseringskampanje som ble satt i gang av Gorbatsjov, ble Vardo presset til å flytte fra leilighe­ ten. Det var vanskelig for Mossovjet å kaste henne ut, da hun kunne legge fram dokum enter som viste at hun var blitt et offer for 11 Berija var fra Mingrelia, et landom råde ved Svartehavet i det vestre Georgia. I 1952 ble en angivelig mingrelsk nasjonalistorganisasjon, som inkluderte ledende tjenestem enn i kom m unistpartiet, likvidert. Sudoplatov tar for seg dette m er detaljert i kapittel 11. I sin tale på Den 20. partikongressen antydet Khrusjtsjov at M ingrelia-affæren var satt i scene av Berija, men i sine m em oa­ rer skriver Khrusjtsjov: «Min fornem m else av at Stalin var redd for Berija, ble bekreftet da Stalin diktet opp Mingrelia-affæren.» Khrushchev Remembers, redigert og oversatt av Strobe Talbott (Boston, Little, Brown, 1970) s. 312 (norsk utgave s. 291).

124

politisk tvang. For å u n n g å bråk - saken hadde allerede vært om talt på TY u te n at navnet hen n es ble nevnt - ga KGB h en n e en tilsvarende bra leilighet. * * *

Et an n e t resultat av M olotov-Ribbentrop-pakten var overtakelsen av Vest-Ukraina. E tter at Polen var blitt invadert og slått av tyskerne, rykket våre styrker inn i Galicja og d et østlige Polen. Galicja hadde alltid vært d en ukrainske nasjonalistbevegelsens høyborg, støttet av tyske, østerrikske og tsjekkoslovakiske ledere som Hitler, Canaris i Tyskland, Benes i Tsjekkoslovakia (før h an ble vår agent i 1938) og kansler Dollfuss i Ø sterrike (før han døde i 1934). Lvov, hovedstaden i Galicja, ble et senter for flyktninger fra Polen som prøvde å røm m e fra den tyske invasjonen og okkupasjo­ nen. Polsk etterretnings- og kontraspionasjetjeneste evakuerte sine viktigste fanger - de som var m istenkt for å spille en dobbeltrolle i de polsk-tyske konfrontasjonene på 30-tallet - til Lvov. Jeg fikk først høre om hendelsen e i Galicja i oktober 1939, da Lvov ble okkupert av Den rø d e arm é. Khrusjtsjov, som da var førstesekretæ r i U kraina, og hans kom m issær for indre anliggender, Ivan Serov, flyttet dit for å sovjetisere Vest-Ukraina. Em m a ble sendt til Lvov sam m en m ed Pavel Sjurovlev, leder for etterretningsdirektoratets tyske avdeling. Jeg var bekym ret for h en n e, for hennes gruppe skulle stelle m ed tyske ag en ter og gerilja-organisasjoner satt sam­ m en av ukrainske nasjonalister som hadde gått i dekning. Atmo­ sfæren var svært forskjellig fra sovjetisk Ukraina. I Lvov rådde frem deles e t vestlig, kapitalistisk levesett d er h an ­ delen ble styrt av fo rretn in g sm en n som snart skulle bli feid vekk u n d e r sovjetiseringen. Innflytelsen til den ukrainske unierte katol­ ske kirken var enorm . D en ukrainske nasjonalistorganisasjonen, som var led et av Banderas tilhengere, var aktiv, innflytelsesrik og sterk, og hadde stor støtte blant lokalbefolkningen. Dessuten hadde de stor erfaring i konspirativt arbeid, m ens Serovs gruppe, som var u tsen d t fra Kiev og in n b efattet Em m a og Pavel, var helt g rø n n e på om rådet. De ukrainske nasjonalistene sporet raskt opp en del av dekkleilighetene til d et ukrainske NKVD i Lvov. Meto­ dene deres var enkle. De satte opp en overvåkningspost i n æ rheten av NKVD-hovedkvarteret, og skygget alle som som gikk i sivile klær og høye støvler. De ukrainske tsjekistene prøvde å skjule unifor­ m ene sine u n d e r store frakker, m en glem te å skifte fottøy. I Russ­ 125

land og sovjetisk U kraina gikk nem lig alle m ed høye støvler. I sovje­ tisk Ukraina var d et ikke mulig å få tak i korte støvler, i VestUkraina gikk alle u n n tatt militært personell i korte støvler. Senteret fikk m elding om at dekkleilighetene var utrygge, og Emma flyttet inn på hotell Central, der hun først utga seg for å være flyktning fra Warszawa, siden journalist fra Isvestija. H un ut­ nyttet sin erfaring m ed polske flyktninger i Hviterussland i 20-årene. H un snakket flytende polsk, og klarte å bli venner m ed en jødisk familie fra Warszawa. H un sendte dem til Moskva, der vi ga dem økonomisk støtte og sørget for at de kunne dra til sine slekt­ ninger i De forente stater. De dro med en forståelse for at det «vennskapelige forholdet» skulle opprettholdes. Fra vår side be­ tydde det at de skulle være en framtidig ressurs for sovjetisk etter­ retningstjeneste. De visste ikke at Emma var agent, m en de lovet å opprettholde kontakten. Senere, i 1960 - etter at jeg var blitt arres­ tert - kom en jødisk-amerikansk turist, en slektning av denne fami­ lien, til Moskva og prøvde å få tak i Emma i Isvestija, der Emma had­ de sagt at hun arbeidet som oversetter. Emma tok hjertelig imot dem, m en de ble aldri prøvd utnyttet i etterretningsøyem ed. Serov og Khrusjtsjov ignorererte Sjurovlevs råd om å være tål­ modig m ed lokale ukrainske ledere og kulturpersonligheter som var kjent i Praha, Wien og Berlin. Serov arresterte Kost-Levitskij, som i sin tid var president i den tidligere uavhengige nasjonalis­ tiske ukrainske folkerepublikken. Khrusjtsjov m eldte øyeblikkelig fra til Stalin om arrestasjonen, og tok æ ren for å ha nøytralisert den potensielle lederen av en ukrainsk eksilregjering. Kost-Levit­ skij ble deportert fra Lvov og fengslet i Moskva. På den tiden var han en m ann i åttiårene, og arrestasjonen ødela mye for oss blant de ukrainske intellektuelle. Molotov-Ribbentrop-pakten satte en stopper for de ukrainske nasjonalistenes planer - som fikk støtte av Storbritannia og Frank­ rike i 1938 - om å etablere en uavhengig republikk i karpatisk Ukraina. Dette initiativet ble to rp ed ert av president Benes, som på den tiden pakten ble inngått, sa seg enig med Stalin i at karpatisk Ukraina, som også innbefattet noe tsjekkoslovakisk territorium , skulle gis til Sovjetunionen. Konovalets, som døde i 1938, var den eneste ukrainske lederen med direkte forbindelser til H itler og Goring; som tidligere oberst i den østerrikske hæ ren var han til en viss grad respektert i det herskende nazistiske toppsjiktet. De øvrige ukrainske lederne hadde bare kontakt med nazister på lavere nivåer, hovedsakelig etterretningsfolk fra Abwehr og Ge126

stapo, og de var d erfo r u ten politisk verdi for britiske og franske m yndigheter så snart krigen var e t faktum . Så Khrusjtsjovs påstand i m eldingen til Stalin om at arrestasjonen av Kost-Levitskij var vik­ tig for å stoppe vestlige p lan er om å o p p rette en provisorisk ukrainsk eksilregjering, var ikke n o e a n n e t en n misvisende selv­ skryt. D et var d et je g også følte, og da je g fikk o rd re om å vurdere viktigheten av å holde Kost-Levitskij i forvaring i Moskva, u n d e r­ streket je g i m itt svar til Berija - som ble sen d t til Molotov - at for­ varingen av Kost-Levitskij på ingen m åte var rettferdiggjort. Tvert im ot, skrev jeg, b u rd e vi gi Galicja en spesiell status for å prøve å nøytralisere all den antisovjetiske p ro p ag an d aen som ble spredd der - og som ble m ottatt m ed entusiasm e. Jeg foreslo at vi um iddel­ b art b urde løslate Kost-Levitskij, gi ham en unnskyldning og sende ham tilbake i god forfatning og la ham leve et kom fortabelt liv i Lvov. D ette skulle selvsagt gjøres u t fra d en fo ru tsetn in g at h an ville støtte tanken om å sende en innflytelsesrik og resp ek tert delega­ sjon fra Vest-Ukraina til Kiev og Moskva for å forhandle om en spe­ siell status for Galicja i Den sovjet-ukrainske republikken, slik at de var sikret at d et ble tatt tilstrekkelig hensyn til lokalbefolkningens tradisjoner. Molotov var enig. Kost-Levitskij ble løslatt og sendt hjem til Lvov i en spesiell jern b an ev o g n . D enne tilfredsstillende løsningen falt im idlertid sam m en m ed m in første åpne konfrontasjon m ed Khrusjtsjov og Serov. I de hem ­ m elige protokollene avtalt m ellom Molotov og R ibbentrop, var det en ig h et om at Sovjetunionen ikke skulle legge h in d rin g er i veien for tyske borgere og personer av tysk avstam ning in n en vår interes­ sesfære, hvis de ønsket å flytte til Tyskland eller o m råd er innen d en tyske interessesfæren. Vi bestem te oss for å d ra fordeler av disse betingelsene Vi sendte g ru p p en til kaptein Adamovitsj og løytnant Fisher, også kjent u n d er navnet R udolf A bel12, til Tsjernovstij, n æ r grensen 12 W illiam Fisher, alias oberst R udolf Ivanovitsj Abel (1903-1971), som FBI kalte den høyest ran g erte sp ionagenten som n o en g an g var tatt i De forente stater. D et skjedde i New York i 1957 d e r h an h a d d e a rb e id et u o p p d a g et i ti år, tilsynelatende som pen sjo n ert fo to lab o ran t og am atørm aler. I feb ru ar 1962 ble Abel utvekslet m ed Gary Powers, flygeren av e t am erikansk U-2-spionfly som ble skutt n ed over Sovjetunionen i 1960. H an begynte sin karriere som ra d io o p eratø r og arb eid et for Sudoplatov u n d e r D en a n d re verdenskrig, d er h an styrte avledningssendinger i radio m ed tyskerne som m ålgruppe. Fisher tok navnet Abel først da han ble a rre stert i De fo ren te stater. (S pionarbeidet hans e tte r krigen blir gjennom gått i kapittel 8.)

127

mellom Bukovina, Galicja og det polske om rådet som var okkupert av tyskerne. Laget vårt skulle kontakte agenter som vi hadde rek ruttert blant tyske, polske og ukrainske etniske minoriteter. De skulle late som om de flyktet fra kommunismen og slå seg ned på tysk-kontrollert om råde. Da kaptein Adamovitsj dro fra Moskva til Tsjernovstij, hadde han m ed seg fotografier av våre agenter og ope­ ratører i Polen og Tyskland. Disse skulle han vise til fire agenter som skulle gjenkjenne disse m enneskene på tidligere avtalte møte­ steder i Warszawa, Danzig, Berlin og Krakow. Bildene var av tjene­ stem enn som arbeidet u n d er dekke av å være diplomater, handelsrepresentanter eller journalister i disse byene. Fisher (Rudolf Abel) skulle gi de fire m ennene en elem entær innføring i radio­ kommunikasjon. Im idlertid forsvant Adamovitsj like etter at han hadde besøkt Serovs nestkom m anderende, sannsynligvis i Tsjernovstij, og inn­ gått avtaler om utstyr for å trene opp agentene i radiokom m unika­ sjon. Serov, som ikke var i stand til å finne ham, skjelte u t Abel og rapporterte til Khrusjtsjov at Adamovitsj var forsvunnet. Abel hadde, selv om han var gruppens nestkom m anderende, absolutt ingen erfaring i byråkratiets irrganger. Han trodde at når han hadde rap p o rtert Adamovitsj’ to dager lange fravær til den lokale NKVD-sjefen, så var det ikke nødvendig å rapportere direkte til meg i Moskva. En kan tenke seg hvordan jeg hadde det da jeg ble innkalt til Berijas kontor og bedt om å avlegge rapport om Adamovitsj’ oppdrag. Til Berijas forferdelse kunne jeg ikke melde om noe konkret. Mine inform asjoner var en uke gamle. Da ringte telefonen. Det var Khrusjtsjov som bebreidet Berija for å ha sendt avsted forræ dere og inkom petente folk som forstyr­ ret det lokale NKVD i deres arbeid. Hans folk kunne utføre jobben på egenhånd. «Hvem er den kjeltringen Adamovitsj?» spurte Khrusjtsjov gang på gang. Den høyfrekvente telefonlinjen gjorde det mulig for meg som satt på den andre siden av bordet, å høre alt som ble sagt. Berija, som ønsket å unngå å svare i samme røffe tone i m itt nærvær, sa: «Nikita Sergejevitsj, h er får du major Sudoplatov, nestleder for vår etterretningstjeneste og sjef for Adamovitsj-operasjonen. Han vil forklare dette for deg direkte.» Jeg tok telefonrøret og begynte å forklare at Adamovitsj var ekspert på polske forhold, m en Khrusjtsjov gadd ikke lytte til det jeg sa. Han avbrøt meg med at han mistenkte Adamovitsj for å ha hoppet av til tyskerne. Den skurken burde bli arrestert eller kidnappet fra tysk område. Khrusjtsjov tilføyde at han ville sette en stopper for karrieren min 128

hvis je g fortsatte å være sympatisk innstilt til b an d itter som KostLevitskij og Adamovitsj. Så la han på. Berijas reaksjon var kald og offisiell. «Innen to dager,» sa han, «skal Adamovitsj være oppsporet, død eller levende. Og hvis han er i live, skal h an bringes til Moskva um iddelbart. Hvis du ikke utfører d en n e o rd re n fra et m edlem av Politbyrået, vil du m åtte bære det fulle ansvaret for de alvorlige følgene av d et som h ar skjedd - også sett i lys av dine tidligere forbindelser m ed folkets fiender blant den tidligere ledelsen av etterretningsdirektoratet.» Jeg forlot k o n to ret hans tem m elig opphisset. E tter ti m inutter begynte telefonen m in å ringe i ett kjør. K ontraspionasjen, adm i­ nistrasjonen for g ren setro p p en e, sjefene for alle NKVD-distriktene i U kraina og H viterussland - alle forlangte de å få fotos av Adam o­ vitsj. E tter en o rd re u n d e rte g n e t av Berija selv, var en om fattende ettersøkning satt i gang. To dager gikk u ten tegn til Adamovitsj. Jeg begynte å føle at je g var i alvorlige vanskeligheter. Jeg bestem te m eg im idlertid for å ringe Adamovitsj’ kone, for overvåkingsrapp o rten e gikk u t på at d et ikke var noe m istenkelig ved hennes opp­ førsel. Jeg spurte h e n n e lett henslengt om n år h u n sist hadde snak­ ket m ed sin m ann. Til m in store overraskelse takket h u n for at je g hadde ringt, og sa at Adamovitsj h ad d e ligget hjem m e m ed hjernerystelse i to dager. Legene fra NKVDs poliklinikk hadde gitt ham beskjed om å holde sengen i m inst ti dager. Jeg ringte um iddelbart til general Ivan I.Novikov, sjefen for NKVDs medisinske tjenester, som b ekreftet Adamovitsj’ tilstand. Jeg ble voldsom t lettet, og da je g rutinem essig avla rap p o rt til Berija på slutten av dagen, fortalte je g at Adamovitsj var i Moskva. «I varetekt?» spurte Berija. «Nei,» svarte je g og begynte å forklare situsjonen. Vi var alene på k o n to ret hans. H an avbrøt m eg og begynte å skjelle m eg u t i et språk som je g ikke hadde forventet m eg av et m edlem av Politbyrået. H an travet ru n d t i ring på d et store k o n to ret m ens h an fo rb an n et m eg og Adamovitsj og kalte oss noen naive, uansvarlige hanekyllinger, som skjemte u t ham og hele NKVD overfor partiledelsen. E tter ti m in u tter stoppet han og sa: «Hvorfor er du så stille?» Jeg svarte at jeg hadde en forferdelig h o depine, og at d en skyldtes hans reprim ande. «Så forsvinn fra k o n to ret m itt øyeblikkelig,» sa Berija. «Og siden d u er syk, kan du dra hjem m ed en gang.» Før je g forlot NKVD-bygningen, fylte je g u t en arrestordre på Adamovitsj og gikk til Merkulov for å få ham til å signere den. Men da je g forklarte saken for ham , lo han og rev arrestordren i stykker 129

foran øynene på meg. På det tidspunktet var hodepinen min blitt uutholdelig, og jeg ble fulgt hjem av en sykepasser. Neste m orgen ringte telefonen hjem m e hos meg, og Berijas sekretær satte meg over til ham. H an var forretningsmessig og kort. Jeg fikk ordre om å holde meg hjemme i tre dager for å bli frisk - og han sa at han ville sende meg noen sitroner fra Georgia. Etterforskningen av Adamovitsj’ forvinningsnum m er avdekket at etter at han hadde drukket tett i Tsjernovstij, var han blitt inn­ blandet i et slagsmål, blitt tildelt et kraftig slag i hodet og hadde fått hjernerystelse. I denne tilstanden hadde han klart å komme seg på et tog til Moskva, uten å huske å melde fra til Abel om at han dro. U nder slagsmålet hadde han mistet bildene som han skulle vise til de fire agentene han skulle møte. Bildene ble senere funnet i venterom m et av en ukrainsk NKVD-gruppe, som mis­ tenkte at slåsskampen var et forsøk fra Abwehrs side på å kidnappe Adamovitsj. H endelsen resulterte i at Adamovitsj ble sparket fra NKVD. Han ble utnevnt til viseutenriksminister og senere utenriks­ minister i Usbekistan. Jeg støtte en gang på ham i et teater i Mos­ kva på 50-tallet, men vi hilste ikke på hverandre. Dessverre endte ikke konflikten min m ed Serov og Khrusjtsjov der. Serov var involvert i et kjærlighetsforhold m ed en berøm t polsk operasanger, Wanda Bandrovska, som han m eldte fra til Mos­ kva om at han hadde rekruttert. Alle var henrykt over denne nyhe­ ten, for Bandrovska var en berøm thet som før krigen jevnlig besøkte Moskva og andre europeiske hovedsteder. Den opprøm te stemningen fortok seg imidlertid brått da Bandrovska dro til Romania med Serovs samtykke, m en nektet å m øte den sovjetiske ambassaderåden i Bucuresti, som også var vår rezident der. Jeg hus­ ker at flere tjenestem enn ved NKVD i Ukraina skrev brev til Khrusjtsjov og Berija og fortalte at Serov hadde et kjærlighetsfor­ hold gående under dekke av å utføre sine operative plikter. Han ble hjemkalt til Moskva, og jeg var tilfeldigvis til stede på Berijas kontor da Berija ba ham redegjøre for sine handlinger og svare på beskyldningene i NKVD-brevene. Serov fortalte at han hadde fått tillatelse av Khrusjtsjov til å innlede et forhold til Bandrovska på tjenestemessig grunnlag. Han fikk lov av Berija til å ringe til Khrusjtsjov, men da han fortalte Khrusjtsjov at han ringte fra Beri­ jas kontor, skjelte Khrusjtsjov ham ut: «Din ødsle drittsekk, prøv ikke å renvaske deg ved å blande meg inn i de skitne kvinnfolkhistoriene dine. La meg få snakke m ed kam erat Berija.» Jeg hørte Khrusjtsjov si til Berija: «Lavrenti Pavlovitsj, gjør hva du vil med 130

d en n e grønnskollingen fra m ilitæ rakadem iet, som ikke h ar no en erfaring m ed viktige saker. D et er o pp til deg om du vil fortsette å bruke ham eller straffe ham etter fortjeneste, m en vær så snill å holde m eg utenfor d en n e saken og dine intriger m ed ukrainske em igranter.» D eretter begynte Berija å bruke m u n n på Serov. H an tru e t m ed å gi ham avskjed i unåde, kalte ham en ynkelig horeb u k k og for­ n e d re t ham på alle tenkelige måter. Je g syntes d et var pinlig å være vitne til d en n e tiraden. Til slutt ga Berija Serov o rd re om å disku­ tere m ed m eg hvordan vi skulle finne en tilfredsstillende løsning på problem ene hans. Vi bestem te at Serov ikke skulle gjøre n o en flere forsøk på å kontakte Bandrovska, hverken av operative eller an d re grunner. A vhoppingen hen n es var av stor betydning, for hvis h u n hadde hatt o p p tred en er i Lvov eller Moskva i slutten av 1939 eller tidlig i 1940, k u nne d et ha m edvirket til å gi den polske og vest-europeiske opinionen inntrykk av at fo rh o ld en e i Galicja var norm ale og sunne. Flukten hen n es til R om ania var et tilbakeslag for Khrusjtsjov, som jevnlig sendte rap p o rter til Moskva om hvor vellykket sovjetiseringen av Vest-Ukraina var, godt h ju lp et av polske og ukrainske kulturpersonligheter. To an d re episoder gjorde at bildet av Khrusjtsjov fikk en alvorlig knekk. I 1939 kom en av led ern e for geriljaavdelingen vår, kaptein Nikolai Prokupuk, fra Spania. H an h ad d e lang erfaring, og var godt kvalifisert til stillingen som sjef for den ukrainske NKVD-avdelingen som skulle forberede geriljavirksom het i tilfelle krig m ed Polen og Tyskland. Da Khrusjtsjov fikk h øre dette, ringte h an til Berija, som øyeblikkelig innkalte Kruglov, personaldirektøren, og meg, som hadde u n d erte g n et o rd ren om Prokupuks utnevnelse. Khrusjtsjov protesterte m ot utnevnelsen fordi Prokupuks bror, som var m edlem av folke kom m issariatet for utdannelse, i 1938 var blitt beskyldt for å være polsk spion, og h en rettet. Khrusjtsjov h ørte Berija overhøvle Kruglov og m eg for at vi hadde sen d t en m an n til Kievs som - selv om han var kvalifisert til jo b b e n - ikke var aksepta­ bel for de lokale partitoppene. Uspenskij var leder for NKVDs k o n to r for Moskva-distriktet og hadde arbeidet for Khrusjtsjov da h an var førstesekretæ r for parti­ organisasjonen i Moskva. Uspenskij h ad d e ledet alle utrenskning­ ene i 1938 i U kraina, og bare tre m edlem m er av sentralkom iteen i d et ukrainske kom m unistpartiet h ad d e overlevd. Straks han kom til Kiev innkalte Uspenskij alt NKVD-personellet og sa at han ville stoppe slike tradisjoner som synagogesamlinger. 131

Han sa at alle som ikke ønsket å arbeide sammen m ed ham kunne dra, og noen av Emmas venner slo til på tilbudet. I nærvær av en stor forsamling undertegnet Uspenskij deres søknader om forflyt­ ning til reserven og om overføring til ledige stillinger på lavere nivåer i andre republikker. Uspenskij var ansvarlig for masse tortur og undertrykkelse, og Khrusjtsjov var et av de få politbyråmedlemm ene som personlig var med Uspenskij under forhør av fanger. U nder utrenskningene i 1938, dajesjov, lederen for NKVD, ikke lenger hadde Stalins tillit og jakten på «forræderiske» tsjekister begynte, prøvde Uspenskij å stikke av til utlandet. H an forsynte seg med flere blanke pass fra kontoret sitt, og arrangerte et falskt selv­ m ord der han prøvde å få det til å se ut som om han hadde druk­ net seg; noe lik ble imidlertid ikke funnet. Khrusjtsjov fikk panikk og henstilte til Stalin og Berija om å finne Uspenskij med en gang. Det ble satt i gang en intensiv ettersøkning, og det viste seg at Uspenskijs kone visste at han hadde gått i dekning. Omsider overga han seg i Sibir, etter å ha oppdaget et overvåkingsteam som var kom m et til Omsk. Egentlig hadde ikke hans kone forrådt ham, men hennes oppførsel tydet på at han var i live et eller annet sted. Når det ved senere anledninger var spørsmål om å benytte ukrain­ ske offiserer, henviste NKVD-ledelsen alltid til tilfellet Uspenskij, og siterte Khrusjtsjov, som hadde sagt at ingen tsjekister som hadde arbeidet under ham, var til å stole på. U nder forhørene prøvde im idlertid Uspenskij å knytte seg til Khrusjtsjov. Han påsto at de var gode venner, og at det var et næ rt forhold mellom de to famili­ ene. H an ønsket å vise at han var partiets lydige soldat. Påstanden viste seg å bli skjebnesvanger for hans kone. H un ble arrestert tre dager etter at han overga seg, og døm t til døden ved skyting for å ha hjulpet ham å flykte. Kruglov fortalte meg at Khrusjtsjov grep inn, m en bare for å anbefale at hennes søknad til presidiet i Det øverste sovjet om benådning, ble avslått. Hele affæren rystet meg. Av Kruglov - som visste hvordan Sen­ tralkom iteen opererte, ettersom han selv hadde arbeidet der - fikk jeg for første gang vite at høytstående partiledere personlig kunne gripe inn og avgjøre skjebnen til familiene til dødsdøm te forbry­ tere - ikke for å redde uskyldige, men for å kvitte seg m ed en u ø n ­ sket forbindelse. Når også ektefellene til dødsdøm te tjenestem enn i statsapparatet, partiet, militærvesenet eller NKVD skulle henret­ tes, måtte dette godkjennes av partiledelsen. I arkivene finnes en liste over disse henrettede ektefellene. Listen inneholder også nav­ net til Uspenskijs kone. 132

* * *

E tter at je g ble u tn ev n t til nestleder for etterretningstjenesten i m ars 1939, m in n et je g Berija om at Zubov frem deles satt i fengsel etter et mislykket kuppforsøk i Jugoslavia, og at han var en lojal og erfaren offiser. Berija, som h ad d e kjent Zubov i sytten år, lot som han ikke h ø rte m eg, selv om Zubov h ad d e vært en nøkkelperson for Berijas karriere. I 1922 h ad d e Zubov ledet overvåkningen av hem m elige forbindelser m ellom opprørske georgiske mensjeviker og deres agenter i Tyrkia. Da Berija på b ak g ru n n av inform asjoner han hadde fått fra Zubov, rap p o rterte til Dsjersjinskij og Lenin om d et planlagte o p p rø re t og hvordan h an hadde lykkes i å slå d et ned, ble brevet diskutert på et plenum sm øte i kom m unistpartiets sentralkom ité. Brevet, som var basert på Zubovs arbeid, førte til at Berija ble u tnevn t til sjef for GPU i Kaukasus. Zubov hadde lenge stått på vennskapelig fot m ed Berija og hans nestkom m anderende, Bogdan Kobulov, som b o d d e hos Zubov i leiligheten hans i Moskva når han var på besøk fra Georgia. H østen 1939, etter at tyskerne h ad d e ero b ret Polen, pågrep vi oberst Stanislas Sosnowski, tidligere led er for den polske etterret­ ningstjenesten i Berlin, og prins Janisz Radziwill, en velstående og politisk innflytelsesrik polsk aristokrat. Vi overførte de to til Lubijan k a i den hensikt å utvikle dem til ag en ter for oss. For å red d e Zubov foreslo je g for Berija at han skulle plassere Zubov i sam m e celle som oberst Sosnowski. Zubov snakket flytende fransk, tysk og georgisk. Berija var enig, og Zubov ble forflyttet fra Lefortovo-fengselet, d er h an var blitt nådeløst m ishandlet etter o rd re av sin tidligere gjest, Kobulov. T orturisten var den beryktede Rodis, som hadd e prøvd å få ham til å tilstå ved å knuse kneskålene hans m ed en ham m er. Zubov ble invalid, m en han n ek tet å tilstå. Sjefen for etterforskningsavdelingen, Sergienko, protesterte m ot å overføre Zubov fra Lefortovo, selv om je g forklarte for ham at m in interesse for Zubov var re n t operativ, og at je g h an d let på Berijas ordre. Sergienko n ek tet og sa: «Jeg vil personlig avlegge ra p p o rt til Berija i d en n e saken. Den kjeltringen Zubov nekter å til­ stå, selv om h an h ar b egått den alvorlige forbrytelse å ikke utføre en direkte o rd re fra landets ledelse.» Jeg fortalte Berija at Sergienko n ek tet å adlyde ordre. I m itt næ rvæ r slo Berija på sitt direkte kom m unikasjonspanel og begynte å skjelle u t Sergienko. Berija sa at h o d e t hans ville rulle før det var gått fem ten m inutter, om han u n n lo t å utføre en eneste ordre som 133

kom i Berijas navn. Sergienko prøvde å rettferdiggjøre sine hand­ linger, m en Berija ville ikke høre på ham. Vanligvis var Berija ytterst grov i m unnen når han snakket til høyere offiserer. Når han snakket til lavere tjenestem enn han ikke kjente, var han alltid høflig og oppm erksom . Senere lærte jeg at dette var regelen i soyjetsystemet. Uforskammet opptreden fore­ kom bare m ot personell på høyt nivå. Overfor vanlige folk opp­ førte m edlem m er av Politbyrået seg som respektable kamerater. Zubov klarte å rekruttere Sosnowski. H an overbeviste ham om at han ikke hadde noen fram tid hverken i den tyske eller polske etterretningstjenesten, og at han derfor burde samarbeide med de sovjetiske tjenestene. Sosnowski hadde vært polsk rezident i Berlin i 30-årene, ledet et effektivt agentnett. H an var en polsk aristokrat som eide en stall m ed hester i Berlin og plantet sine agenter, van­ ligvis attraktive kvinner, i hovedkvarteret til nazipartiet og i Uten­ riksdepartem entet. Gestapo rullet opp størstedelen av nettet hans i 1935 og arresterte Sosnowski for spionasje. H an fortalte til dem som forhørte ham i Lubijanka, at agentene hans ble halshugget foran øynene på ham i Platzenshere-fengselet. Selv ble han utveks­ let i bytte m ot lederen for den tyske m inoriteten i Polen, som også var blitt beskyldt for spionasje av polakkene. I 1937 fant en militær domstol i Warszawa Sosnowski skyldig i underslag av statlige midler, og han måtte sone i et fengsel i det østlige Polen. Da fengselet ble befridd av Den røde arm é i 1939, ble han tatt til fange og overlevert til NKVD. Sosnowski fortalte at to av hans agenter fremdeles var operative, og det var han som satte oss på tanken om å la prins Janusz Radziwill være m ellom m ann mellom den polske ledelsen og H erm ann Goring, Hitlers nestkom m anderende. Sosnowski valgte å samar­ beide m ed oss da vi konfronterte ham m ed bevisene for agentnet­ tet hans i Berlin, noe som overbeviste ham om at vi visste alt om ham. Han var en m ann som visste for mye, og som derfor ikke kunne slippes løs hvis han ikke ville samarbeide med sine nye føringsoffiserer. To av hans inform asjonskilder i Tyskland var svært nyttige for oss i 1940 og i de to første krigsårene. Så snart Zubov hadde fastslått hvor mye Sosnowski visste og hjulpet til m ed å få ham over på vår side, foreslo jeg at Zubov burde bli prins Radziwills cellekamerat. Berija var enig, og Zubov delte celle med Radziwill i en m åned. Da var soningsforholdene slik at han kunne spise lunsj og m iddag som ble bestilt fra restauranten vår, på kontoret mitt. U nder bevoktning ble han også sendt til NKVDs 134

sykehus for m edisinsk behandling. H an ble løslatt som invalid, og ble leder for en av avdelingene i m itt direktorat. H an tjeneste­ gjorde gjennom hele krigen, m en da A bakumov ble utnevnt til sik­ kerhetsm inister og leder for MGB i 1946, fikk Zubov lov til å gå av. Abakumov hadde ledet etterforskningen m o t Zubov og gitt ordre til m ishandlingen av ham. Berija selv tok seg av prins Radziwill og h ad d e en rekke m øter m ed ham , der han overtalte ham til å o p p tre som m ellom m ann m ellom den sovjetiske regjeringen og H erm an n G oring, og drive sonderinger om kring følsom m e spørsmål. Vi h ad d e h o ld t øye m ed Radziwill siden m idt på 30-tallet. Vi visste at h an h ad d e væ rt vert for G oring på jaktgodset sitt ved Vilnius, som den g an g var en del av Polen. I m em oarene sine bekrefter Radziwill sine m ø ter m ed Berija, som tok avskjed m ed ham m ed følgende ord: «Personer som Dem, m in kjære prins, vil vi alltid ha b ru k for.»13 E tter at Berija rek ru tterte Radziwill som påvirkningsagent, orga­ niserte je g hans tilbakereise til Berlin. D ette ble fram stilt som en im øtekom m else av en forespørsel fra de britiske, italienske og sven­ ske kongehusene, om å slippe Radziwill fri. Vi m ottok rap p o rter om Radziwill fra vårt rezid en tu ra i Berlin. H an ble observert u n d er diplom atiske sam m enkom ster i Berlin, og i selskap m ed sin tidli­ gere jaktkam erat, Goring. Jeg fikk i o p p d rag å utarbeide prosedy­ rer for hvordan vi skulle kontakte ham d er i 1940. D et ble bestem t å ikke bruke unødvendige, hem m elige m etoder, da Radziwill var en offentlig person som k unne oppsøke d en sovjetiske am bassaden u n d e r foregivende av h elt n o rm al forretningsvirksom het, som for eksem pel å diskutere sine eien d o m m er i de okkuperte om rådene. I 1940 ble Radziwill tatt im ot to ganger av d en sovjetiske reziden ten i Berlin, Amajak Kabulov, som sendte rap p o rter om dette til Senteret. Kabulov fikk im idlertid ingen instrukser om å bruke Radziwill overfor tyskerne. Vi tvilte på Radziwills oppriktighet, og bestem te oss for ikke å bruke ham da vi for øyeblikket ikke hadde behov for hans politiske kontakter. Før tyskerne invaderte i ju n i 1941, hadde vi ingen p ro b lem er m ed våre forbindelser m ed Tysk­ land og dets allierte, fordi Molotov o p p retth o ld t uform ell, h em m e­ lig kontakt m ed R ibbentrop før tyskerne invaderte i ju n i 1941. Vi visste at Radziwill ikke h ad d e tilgang på strategisk, m ilitær inform asjon. Vi bestem te oss d erfo r for å vente og se, og bare ta 13 Se n o ta t om Janusz Radziwill (1880-1967) i Polski Slownik Biograficzny, Det polske vitenskapsakadem iet, H istorisk institutt, 1987, b in d 30, s. 215-225.

135

kontakt med ham hvis han dukket opp i Sveits eller Sverige. Såvidt jeg vet, dro han ikke dit. Etter Hitlers invasjon forsvant han m er i bakgrunnen, m en han ble værende i Polen og Tyskland og nyte livet. Så i 1942 mistet vi kontakten med ham. I ettertid er det tyde­ lig at vi overvurderte Radziwills personlige bånd til og innflytelse på Goring. Olga Tsjekova, en kjent skuespiller og niese til forfatteren Tsjekov, rapporterte jevnlig til NKVD. H un hadde omgang med både Radziwill og Goring. O pprinnelig planla vi å kontakte Radziwill gjennom henne, siden hun også kjente Goring godt. Vi hadde en plan om å myrde Hitler. Radziwill og Olga Tsjekova skulle ved hjelp av sine venner i det tyske aristokratiet skaffe adgang til Hitler for en gruppe ledet av den illegale agenten Boris Miklasjevskij, som kom til Tyskland i desem ber 1941. Miklasjevskijs gruppe besto av tre agenter som var sluppet u t i fallskjerm over Tyskland og oppholdt seg illegalt i Berlin. Selv utga Miklasjevskij, som hadde vunnet flere boksemesterskap, seg for å være sovjetisk avhopper. Han ble mektig populæ r i Berlin da han i 1942 eller -43 stilte opp m ot den tyske mesteren Max Schmeling, og slo ham. U nder dekke av å være avhopper ble Miklasjevskij værende i Berlin til 1944. Miklasjevskijs onkel hadde hoppet av fra Sovjetunionen da kri­ gen brøt ut, og var aktiv i den tyske antibolsjevikske komiteen for frigjøring av Sovjetunionen. H an tok stolt im ot nevøen og ga ham støtte som avhopper. I 1942 klarte Miklasjevskij å møte Olga Tsje­ kova ved en sosial tilstelning. Han rapporterte til Moskva at det ville være lett å myrde Goring, men det var liten interesse for dette i Kreml. I 1943 ga Stalin opp sine opprinnelige planer om å elimi­ nere Hitler. H an fryktet at hvis H itler ble drept, ville hans nazis­ tiske håndlangere bli utrensket av de militære. Og da fryktet Stalin at det ville bli underteg n et en separat avtale mellom Tyskland og de allierte - uten Sovjetunionens medvirkning. En slik frykt var ikke grunnløs. Vi var klar over at Vatikanets representant i Ankara, etter intiativ fra pave Pius XII som m eren 1942, tok kontakt med den tyske am bassadøren, Franz von Papen, og ba om at han måtte bruke sin innflytelse for å få til en separat fredsavtale mellom Storbritannia og De forente stater og Tyskland. I tillegg til denne rapporten fra vår rezident i Ankara, m ottok vi også en rapport fra rezidenturet i Roma, som fortalte at paven hadde hatt møte m ed Myron Taylor, president Roosevelts utsending til Vatikanet, for å diskutere m øtet 136

m ellom kardinal Roncalli (som senere ble pave Jo h an n es XXIII) og von Papen. En slik avtale ville begrense kom m unistenes innfly­ telse i Europa, og utelukke Sovjetunionen fra en fram tidig euro­ peisk økonom isk un io n . Ingen i Kreml ville m edvirke til å gjøre d et lettere å få til fredsavtaler på vår bekostning. Stalin ble så sint at han ga o rd re om d rep e von P apen, siden d et var von Papen som var den nøkkelfiguren am erik an ern e og b riten e ville bygge opp en ny regjering ru n d t som et alternativ til Hitler, hvis de u n d erteg n et en separat fredsavtale. A ttentatforsøket mislyktes im idlertid da den bulgarske d rapsm an n en fo rk lu d ret d et hele m ed å ta livet av seg selv, m ens von Papen bare ble lettere skadet. Vi fikk rap p o rter uten detaljer om en direkte am erikansk henvendelse til von Papen i Is­ tan b u l.14 Miklasjevskij flyktet til Frankrike i 1944 etter å ha likvidert sin onkel. Da krigen sluttet ble han væ rende i to år i Frankrike, der han ja k te t på restene av d en renegate russiske h æ r anført av gene­ raloberst A.A. Vlasov, som h ad d e rø m t til Vesten. I 1947 dro han til­ bake til Sovjetunionen, d er h an m ottok Røde fane-ordenen og fortsatte sin karriere som bokser til h an trakk seg tilbake. * * *

Mye h ar vært skrevet om d et etterretn in g sm aterialet som ble sam­ let inn like før den store patriotiske krig, og som viste at et tysk angrep på oss var uunngåelig. Stalins ukloke avgjørelse om å vente på invasjonen før han gikk til m otangrep, er ofte b ru k t som en av forklaringene på D en røde arm és n ederlag og store tap i 1941. G enerelt sett er je g enig i at landets ledelse ikke tolket inform asjo­ nen korrekt, m en vi m å ta i b etrak tn in g hva etterretningsm ateria­ let in n eh o ld t av inform asjon. 141 o k to b er 1943 h a d d e T h e o d o re A. M orde, R ead er’s Digests re p re se n ta n t i M idt-Ø sten, et m øte m ed von P apen i Istanbul, d e r han prøvde å overtale ham til å organisere en revolusjon m o t H itler, overlevere F øreren og hans øverste ledelse til de allierte, og inngå separat fred m ed De fo ren te stater og Storbri­ tannia. M ordes m øte m ed von P apen og d o k u m e n te t m ed fredsbetingelsene ble ra p p o rte rt til p re sid en t Roosevelt. I A nthony Cave Browns bok The Last Hero: Wild BillDonovan, New York, Tim es Books, 1982, s. 367, står det: «Det fin­ nes klare beviser for at Donovan og OSS (d et am erikanske Office o f Strategic Services) var involvert (...) m en d e t er um ulig å brin g e p å d e t ren e hvem d et var som ga William I.D onovan og OSS o rd re om å iverksette d e n n e operasjo­ nen.» M orde døde i 1953 u ten å rø p e sin hem m elighet.

137

Fra novem ber 1940 befant vi oss i en slags alarmberedskap. På den tiden hadde Pavel Sjurovlev og Zoja Rybkina opprettet det arkivet Liturnoje Delo kalte Zateja (Foretak). I dette arkivet ble all den viktigste inform asjonen om tyske militære bevegelser m ot sov­ jetiske interesser samlet på ett sted. Dette arkivet gjorde det lettere å drive en regelmessig overvåkning på ulike felter, og derm ed også enklere å inform ere den politiske ledelsen om trender i tysk poli­ tikk. Inform asjonen fra dette arkivet ble jevnlig rapportert til Stalin og Molotov, som brukte d et i sin politikk både for å stagge Hitler, og samarbeide m ed ham. Dette arkivet inneholdt foruroligende rapporter som fikk sovjetledelsen til alvorlig å tvile på oppriktighe­ ten i Hitlers forslag om å dele verden mellom Tyskland, Sovjetuni­ onen, Italia og Japan - et forslag han kom m ed til Molotov i Berlin i novem ber 1940. Selv om etterretningsvirksom heten vår avdekket Hitlers hensik­ ter om å angripe Sovjetunionen, var rapportene til en viss grad selvmotsigende. De inneholdt ikke vurderinger av kapasiteten til de tyske stridsvognstyrkene og flyenhetene eller deres m uligheter for å bryte igjennom forsvarslinjene til de avdelingene fra Den røde arm é som var plassert langs grensene våre. D erm ed kom styr­ ken i Hitlers angrep som en overraskelse på våre militære ledere, inkludert marskalk Georgi Sjukov, Den røde armés stabssjef på denne tiden. I sine m em oarer innrøm m er han at vi ikke forutså en fiende som kunne sette i gang en offensiv i stor skala ved å angripe med store stridsvognstyrker i flere retninger samtidig. Det som ble oversett i etterretningsm aterialet vårt, var den kvali­ tative styrken i den tyske lynkrig-taktikken. Vi trodde at hvis det brøt ut krig, ville tyskerne først prøve å erobre våre ukrainske områder, som var rike på matvarer og råmaterialer. Vi visste fra deres strategiske krigsspill at en langvarig krig ville kreve tilgang på økonomiske ressurser. Dette var et stort feiltrinn. NKVDs og GRUs etterretning advarte ikke generalstaben om at målet til de tyske styrkene i Polen og Frankrike ikke var å erobre landet, men å øde­ legge m otstandernes militære styrker. Da Stalin fikk vite at de tyske krigsspillene viste den tyske gene­ ralstaben forsyningsproblemene i en langvarig krig, ga han ordre om at Hitlers m ilitærattaché i Moskva skulle få se vår industrielle militære styrke i Sibir. Den tyske m ilitærattacheen ble invitert på en ru n d tu r til våre nye fabrikker som produserte fly, m otorer og de mest avanserte stridsvogner. Dette skjedde en gang i april 1941. Gjennom vår rezidentura i Berlin prøvde vi også å spre rykter i fly138

m inisteriet og fin ansdepartem entet om at en krig m o t Sovjet­ u n io n e n ville få tragiske følger for H itlers ledelse. Våre rykter gikk u t på at d et ville bli en langvarig krig på to fronter; og resultatet ville bli fatalt for Tyskland og landets geopolitiske interesser i ver­ den. Tidlig i 1941 var d et m otstridende signaler an gående krig eller fred. 10. ja n u a r u n d erte g n et Molotov og Friedrich W erner von Schulenburg, den tyske am bassadøren i Moskva, en hem m elig p ro ­ tokoll angående territoriale spørsmål i L itauen. Tyskland ga opp sin interesse for visse o m råder i Litauen m o t en kom pensasjon på 7,5 m illioner am erikanske dollar i gull. På d en tiden visste je g ikke om d en n e protokollen. Jeg fikk bare en k o rt beskjed om at vi var kom m et til enighet m ed tyskerne om territoriale spørsm ål i Balti­ kum, og om et økonom isk sam arbeid i 1941. Fra S torbritannia m ottok vi også beroligende m eldinger om at en tysk offensiv m ot Sovjetunionen var avhengig av en tysk tilnæ rm ing til d en britiske regjeringen, fordi de ikke kunne risikere en krig på to fronter. Fra KA.Um anskij, vår am bassadør i W ashington, og Ovakimija n , vår rezident i New York, m ottok vi ra p p o rte r om at M ontgom ery Hyde, en MI-6-(britisk Secret Intelligence Service)offiser som arbeidet for William Stevensons British Security C oordination i Em pire State Building, hadde p lan tet et utsøkt stykke desinform a­ sjon i den tyske am bassaden i W ashington D.C. Hvis H itler angrep England, fikk tyskerne vite, planla russerne å gå til krig m o t Hitler. N år m an analyserer den inform asjonen som ble m o ttatt både av NKVD og GRU fra sikre kilder, er d et klart at halvparten av den bekreftet at en krig var uunngåelig, m en den viste også at et sam­ m enstøt m ed oss var avhengig av hvorvidt Tyskland invaderte Eng­ land eller ikke. Philby rap p o rterte om den britiske regjeringens planer om å bidra til økt spenning og m ilitæ r konflikt m ellom Tyskland og Sovjetunionen for å avlede tyskerne og påføre dem et nederlag. I Liternoje Delo-arkivet i NKVD, i «Svarte Bertha»-mapp e n 15, refereres d et til inform asjoner fra en ten Philby eller Cairncross, som rap p o rterte at britiske agenter gjennom sine kontakter i De forente stater spredte rykter om en n æ rt forestående krig m el­ lom Tyskland og Sovjetunionen, og at d en n e krigen ville bli startet av Sovjetunionen gjennom et in n led en d e an g rep i Sør-Polen for å 15 D enne m appen, sier Sudoplatov, ble kalt Svarte B ertha fordi d e tte var o pp­ navnet på R udolf Hess i hom oseksuelle kretser i 1920-årene i M unchen. Hess, som var n estleder i nazipartiet og H itlers næ re fortrolige, flyktet til Skottland 10. mai 1941 på et ikke-autorisert fredsoppdrag.

139

kom m e tyskerne i forkjøpet. D enne m appen vokste for hver dag som gikk, fordi vi m ottok stadig flere rapporter om britisk aktivitet for å skape frykt blant den tyske ledelsen om at Sovjetunionen ville delta i krigen. Det ble også m eldt om stadig m er seriøse, uform elle tysk-britiske kontakter for å komme fram til en fredelig løsning på krigen i Europa. Berija fortalte meg at Stalin og Molotov i m ellom tiden hadde bestem t seg for i hvert fall å utsette en militær konflikt lengst mulig, for å bedre vår stilling ved å fullføre en plan de hadde gått bort fra i 1938. D enne planen gikk u t på å styrte den jugoslaviske regjeringen. I mars 1941 støttet både GRUs og NKVDs rezidenturaer aktivt et statskupp i Beograd m ot den pro-tyske jugoslaviske regjeringen. Molotov og Stalin håpet at det ville styrke Sovjetunio­ nens strategiske posisjon på Balkan. De regnet m ed at den nye anti-tyske regjeringen i Beograd kunne hindre og forlenge de itali­ enske og tyske operasjonene m ot Hellas, ved å gjøre dem vanskeli­ gere. G eneralm ajor Solomon R. Milsjtein, nestleder i GRU, ble sendt til Beograd for å assistere på den militære siden når den pro-tyske regjeringen ble styrtet. Vi sendte også to erfarne illegale agenter, Vassilij Zarubin og A.M. Alakhverdov, en armener. Samtidig rekrut­ terte vi i Moskva, med hjelp fra Utenriksdepartem entet, den ju g o ­ slaviske am bassadøren i Moskva, Gavrilovitsj, som agent. Peter Fedotov, sjef for kontraspionasjeavdelingen, og jeg styrte ham i fel­ lesskap. Vi mistenkte ham imidlertid for å drive et dobbeltspill til fordel for britene, for han kontaktet ukentlig britiske representan­ ter i Moskva. En uke etter kuppet undertegnet vi en avtale om gjensidig hjelp m ed den nye regjeringen i Beograd. Dagen etter undertegningen angrep Hitler, og på to uker opphørte den jugoslaviske hæ ren å eksistere. Hitlers reaksjon på kuppet i Jugoslavia var kjapp og effek­ tiv, og jeg må innrøm m e at vi ikke ventet et så totalt og raskt neder­ lag for Jugoslavia. Vi fikk sjokk. H itler viste klart at han ikke følte seg bundet av offisielle og kon­ fidensielle avtaler. De hemmelige protokollene i Molotov-Ribbentrop-pakten inneholdt en avtale om forutgående konsultasjoner før enhver militær handling. Selv om begge parter fra novem ber 1940 til mars 1941 var involvert i aktive konsultasjoner om delingen av innflytelsessfæren, lå det gjensidig mistillit i luften. Hitler var overrasket over hendingene i Beograd, og vi var overras­ ket over hans invasjon i Jugoslavia. 140

I kjølvannet av disse h endelsene u n d e rte g n e t je g 18. april 1941 et direktiv til alle rezid en tu raen e i E uropa om at våre ag en tn ett og kom m unikasjonslinjer skulle aktiveres m ed sikte på at d et kunne bryte u t krig. GRU sendte u t liknende m eldinger til sine nettverk i Europa. Vi planla også å sende en g ru p p e m ed erfarn e o p eratø rer til Sveits. G ruppen, som inkluderte bulgareren Boris Afanasejev, skulle opptre som b indeledd til pålitelige kilder u n d e r falsk identi­ tet i d et nøytrale Sveits. Våre ag en ter k unne ikke dra direkte til Sveits, de m åtte ta toget til Berlin og skifte til et an n e t tog der. Det ble bestem t å styrke vår rezid en tu ra i Berlin og i an d re tyske og pol­ ske om råder. N oen av agentene våre ble flyttet til Berlin fra Frank­ rike og Italia. Belgia var allerede okkupert. Vi greide ikke å holde tritt m ed utviklingen og klarte ikke å få radioutstyr, b atterier og reservedeler til våre tyske ag en ter raskt nok. Og en d a verre: de hadde ikke fått tilstrekkelig opplæ ring hverken i elem en tæ r etter­ retningsvirksom het eller hem m elig radiokom m unikasjon. Vi begynte å konsentrere oss m er om m uligheten for å bruke politiske flyktninger i Moskva som had d e kom m et fra de landene som allerede var blitt o k kupert av tyskerne. Før Benes røm te til Storbritannia, b eo rd ret han en u n g oberstløytnant, Ludvik Svo boda, til Moskva for å o p p tre som hans m ilitæ re representant. Svoboda fikk status som hem m elig sen d eb u d og bodde kom fortabelt i en dekkleilighet og på m in datsja i Moskvas utkant. I mai og ju n i, like før krigsutbruddet, begynte vi å diskutere m ed ham tanken på å danne tsjekkiske en h e ter i Sovjetunionen, og slippe dem u t i fall­ skjerm bak de tyske linjene. M eningen var at de skulle drive sabota­ sjevirksomhet i Tsjekkoslovakia. Jeg husker ham godt. H an o p p ­ trådte alltid på en høflig og verdig m åte.16 I april, mai og begynnelsen av ju n i overførte Stalin og Molotov også vesentlige troppestyrker fra Sibir for å beskytte vår vestlige grense. I mai, like før Eitingon kom til Moskva fra Kina sam m en m ed C aridad Mercader, u n d e rte g n e t je g et direktiv som skulle for­ 16 U n d er andre verdenskrig ledet Svoboda en tsjekkisk bataljon m o t tyskerne. E tter krigen var general Svoboda pro-kom m unistisk forsvarsm inister u n d e r BeneS, og spilte en aktiv rolle for å styrte d e t parlam entariske d em o k ratiet i Tsjekkoslovakia. H an ble m edlem av k o m m u n istp artiet i 1948, m en ble sett på m ed stor mistro av Stalin, som fikk ham deg rad ert. E tter Stalin hjalp Khrusjtsjov, som hadde kjent Svoboda u n d e r krigen, til for å få ham rehabilitert. Svo­ boda ble p resident i Tsjekkoslovakia e tte r Novotnys fall i 1968. H an gjorde tap p er m otstand m ot d en sovjetiske trakasseringen da d e t liberale regim et ble u n dertrykt av Sovjetunionen. H an d ø d e i 1979.

141

berede russiske og andre nasjonale em igrantgrupper i Europa på å engasjere seg i etterretningsvirksom het i tilfelle krig. Vi vet nå at de hem m elige konsultasjonene mellom Hitler, Ribbentrop og Molotov, der de diskuterte en strategisk allianse mel­ lom Tyskland, Japan og Sovjetunionen, fikk Stalin og Molotov til å tro at de kunne komme til enighet m ed Hitler. De trodde helt til siste øyeblikk at deres autoritet, kom binert med den militære styr­ ken de hadde avdekket for tyske eksperter, ville utsette krigen minst ett år, mens H itler prøvde å komme til en enighet m ed Stor­ britannia. Stalin og Molotov ble irritert over m eninger som ikke passet inn i deres strategiske planer for å unngå en militær kon­ flikt, noe som forklarer de grove m erknadene Stalin skrev på en rapport Merkulov sendte 16. juni, der han advarte om en næ rt forestående krig. Det faktum at Stalin stolte på sine personlige kontakter m ed Hitler, og at han var overbevist om at han kunne overtale H itler til ikke å gå til krig, underbygges av det faktum at han utnevnte seg selv til statsminister, den formelle lederen av regjeringen, i mai 1941. Det berøm te Tass-telegrammet fra 14. ju n i indikerte at Stalin var rede til å forhandle, og at han denne gangen selv ville lede forhandlingene. Selv om Tyskland i lang tid hadde gjort storstilte krigsforberedelser, visste Stalin og Molotov at Hitler ennå ikke hadde tatt noen endelig avgjørelse om å angripe, og at det var alvorlig uenighet blant tyske militære ledere. Arkivene viser at Tass-meldingen kom samme dag som Hitler fastsatte datoen for invasjonen. To andre lite kjente episoder bør nevnes. I mai 1941 trengte en tysk Junk er 52 inn i sovjetisk luftrom uten å bli oppdaget av det sov­ jetiske luftforsvaret, og landet trygt og godt på den sentrale flyplas­ sen i Moskva, like ved Dynamo Stadion. Dette skapte oppstandelse i Kreml og førte til utrenskninger i den militære ledelsen. Først kom avskjedigelsen, deretter arrestasjonen og henrettelsen av top­ per i flyvåpenet og Den røde armé. For H itler var denne iøynefal­ lende landingen et tegn på at beredskapen i Den røde arm é var lav. For det andre var de militære lederne og Stalins nærmeste råd­ givere av den oppfatning at Den røde armés styrke var jevnbyrdig m ed de tyske enhetene som var plassert langs vår vestlige grense. Hvorfor denne feilberegningen? For det første - selv om antall m ann i Den røde arm é var blitt tredoblet, hadde dette skjedd gan­ ske nylig ettersom utskrivning av vernepliktige først ble innført i 1939. Og da 35 000 offiserer var blitt utrensket i 30-årene, var det 142

en stor m angel på e rfaren t personell, også når d et gjaldt elem en­ tæ re m ilitæ re oppgaver. M obiliseringen og d et store antall m ilitæ re skoler som ble o p p re tte t i 1939, var im ponerende, m en ikke til­ strekkelig. Selv ikke utrenskede offiserer, som nå ble h e n te t tilbake fra fengsler og fangeleire, kunne ta seg av et så stort antall rek ru t­ ter. Sjukov og Stalin overvurderte styrken til våre egne kam p-enheter. D et uøvde personellet i hæ ren og flyvåpenet hadde ikke noe system for krigsberedskap, og h ad d e ikke læ rt seg hva m o d ern e krigføring krevde av k oordinering av luftstyrker, stridsvognenheter, sam bandstropper og bakkestyrker. De trodde at de i kraft av sitt store antall skulle klare å stoppe et angrep og forhindre enhver tysk in n tren g n in g av betydning på sovjetisk jo rd . I m otsetning til den politiske ledelsen b ereg n et adm iral N.G. Kuznetsov, øverst­ kom m an d eren d e i m arinen, svakheten ved sine egne sjøstridskrefter. Basert på hans erfaring som m arineattaché i Spania, innførte han våren 1941 et m o d ern e system for krigsberedskap. D et er g ru n n e n til at m arinen - til tross for at den ble utsatt for overras­ kelsesangrep i Ø stersjøen og Svartehavet - kunne slå tilbake fien­ den. NKVD og GRU b ø r klandres for u n d erv u rd erin g en av slagkraf­ ten til de tyske væ pnede styrkene. De var for o p p tatt av politiske intensjoner og avgjørelser i stedet for W ehrm achts taktikk. Jeg husker tydelig de siste dagene før krigsutbruddet. Eitingon var n etto p p hjem kom m et fra De forente stater og Kina. H an og je g og C aridad M ercader ble d ek o rert i Kreml av president Kalinin for d rap et på Trotskij, og dette falt sam m en m ed bryllupsfesten til Zoja Z arubina, Eitingons stedatter. Stem ningen var entusiastisk og trygg. M en 16. ju n i kom Fitin tilbake fra Kreml sam m en m ed Merkulov, folke kom m issær for statens sikkerhet17, og han så bekym ret ut. Fitin innkalte m eg og Nikolai D. Melnikov, lederen for D et fjerne Ø sten-avdelingen, og sa at hozjain («mesteren», d et vil si Stalin), hadde fu n n et Fitins rap p o rter selvmotsigende, og hadde gitt ham ordre om å utarbeide en m er overbevisende oppsum m e­ 17 I fe b ru a r 1941 ble u ten lan d se tte rre tn in g e n og sikkerhetstjenestene skilt u t fra NKVD og gjort til e t selvstendig organ, NKGB, Folkekom m issariatet for sta­ tens sikkerhet, m ed M erkulov som leder. (NKVD fortsatte u n d e r Berija og tok seg hovedsakelig av internasjonal politikk og byggeprosjekter i stor stil m ed tvangsarbeidskraft.) På d e n n e tiden ble utenlandsavdelingen i NKGB o p p g ra­ d e rt til U tenlandsdirektorat, en status d et b eh o ld t da etterretnings- og sikker­ hetstjenesten igjen ble inn lem m et i NKVD i ju li 1941. L eder for utenlandsd ire k to ra te t var Fitin.

143

ring av all etterretningsinform asjon angående mulig tidspunkt for en militær konflikt med Tyskland. I m otsetning til det general Pjotr I. Ivasjutin18 og andre forfattere skriver i sine memoarer, kan jeg ikke huske noen sinte kom m entarer fra Berija på rapportene fra agent Ø rn og andre, om at «dette er britisk desinformasjon. Finn ut hvem som er forfatter av denne provokasjonen, og straff ham.» Jeg kan ikke huske noen agent m ed kodenavn Ø rn, og det er ingen tradisjon i etterretnings- og sikkerhetstjenesten for å skrive så omstendelige kommentarer. Jeg tror at historien er opp­ diktet. Usannsynlig er også påstanden om at Berija bestemte seg for å hjemkalle og straffe vår ambassadør i Berlin, Dekonosov, den tidli­ gere lederen for Utenriksdepartem entet, som bom baderte ham med «desinformasjon». Noen hevder også at Berija skrev til Stalin 21. ju n i og foreslo Dekonosovs hjemkallelse, m en dette lå utenfor hans eget myndighetsområde, da Dekonosov rapporterte direkte til Molotov. Opplysningene om når invasjonen skulle finne sted, var m otstri­ dende. Sorge rapporterte fra Tokyo at invasjonen var planlagt til 1. juni. Vår rezidentura i Berlin rapporterte at den var planlagt til 15. juni. Før det, 11. mars, hadde GRU m eldt at invasjonen var plan­ lagt å finne sted i løpet av våren. Det var ikke noe klart bilde av situasjonen, og de pågående forhandlingene gjorde det enda m er uklart. Zoja Rybkina, som var til stede ved et cocktailselskap i den tyske ambassaden i Moskva noen dager før krigsutbruddet, m erket seg at en del dekorasjoner og m alerier var blitt fjernet. Et forsøk på å finne nye steder å installere avlytningsutstyr, avdekket at ambassa­ depersonellet pakket og forberedte evakuering. Dette bekym ret oss. På hotell Metropol overrum plet Abram Jakovlev og Raikhman, som koordinerte kontraspionasjevirksomheten, de tyske kurerene som passet på diplom atposten. Den ene kureren ble stengt inne i heisen samtidig som den andre ble stengt inne på badet i suiten deres. Da han i heisen ikke fikk opp dørene, trykket han på alarmknappen. Han ble sluppet løs av kontraspionasje-agentene, som på de fem m inuttene de hadde til rådighet, hadde åpnet diplomatkofferten hans og fotografert innholdet. Blant dokum entene var bre­ vet fra ambassadør Schulenburg til Stalin, der han understreker sin 18 Tidligere nestleder i KGB og leder av GRU 1962-1986.

144

overbevisning om de sovjetiske ledernes fredelige hensikter, og gir sin sterkeste støtte til at de voksende konfliktene m ellom Tyskland og Sovjetunionen m å bli løst gjennom forhandlinger. Sam tidig rap ­ p o rte re r S chulenburg at instruksen om å skjære n e d p erso n ellet i am bassaden til et m inim um , er etterkom m et, og at d iplom atene d rar til Tyskland i tråd m ed den oppsatte planen. Je g tro r d e n n e rap p o rten gjorde vår usikkerhet større, for selv om signalene om den kom m ende krigen var tydelige, betydde S chulenburgs høye anseelse at d øren frem deles sto på gløtt for en fredelig overens­ kom st m ed Hitler. Da Fitin kom tilbake fra Kreml neste dag, ble je g in n k alt til Berija. H an ga m eg o rd re om å om organisere k o n to re t for spesialoppdrag direkte u n d erlag t ham . D et skulle være vårt redskap for etterretningsvirksom het og desinform asjon i tilfelle krig. I første om gang skulle d et settes sam m en en erfaren e n h e t som k u n n e m øte eventuelle provokasjoner langs grensen som k u n n e brukes som en unnskyldning til å starte en krig. H an u n d erstrek e t at vi ikke m åtte tillate tyske provokatører å sette i gang aksjoner som de gjorde i Polen i 1939, da de ero b ret radiostasjonen i Gleiwtiz (som da lå i Tyskland). De overtok stasjonen og kringkastet antityske slagord, hvorpå de drep te vanlige krim inelle som de h ad d e h e n te t i fengslene og kledd i polske uniform er. D et hele skulle se u t som om d en polske hæ ren hadde an g rep et stasjonen. Jeg foreslo straks at Eitingon skulle utnevnes til m in nestkom ­ m and eren d e. Berija samtykket, og like før krigen b rø t ut, begynte vi å se oss om etter folk som k unne utgjøre k jernen i d en spesial­ styrken som skulle k unne flys til p ro b lem o m råd er langs våre g ren ­ ser i E uropa og D et fjerne Østen. Eitingon h ad d e langt større mili­ tæ r erfaring en n jeg, og je g stolte fullt og fast på h an s v u rd erin g er av m ilitæ re spørsm ål og hans kontakt m ed de m ilitæ re hovedkvar­ terene. Eitingon og je g u tarb eid et p laner for å ødelegge forsy­ ningslinjene til de stridsvognsenhetene og m otoriserte en h e te n e som allerede var begynt å samle seg langs våre grenser. 20. ju n i rap p o rterte Eitingon til m eg at han ikke var fornøyd m ed en samtale h an hadde h att m ed general D m itri Pavlov, kom ­ m an d ø ren for d et hviterussiske m ilitæ rdistriktet. Fordi de h ad d e kjent hverandre i Spania, hadde Eitingon b ed t ham om et vennska­ pelig råd om hvilke p roblem om råder Pavlov forestilte seg i sitt om råde. Eitingon sa at Pavlov en ten m åtte h ar væ rt full eller ikke forsto noe som helst av hvordan m an k o o rd in erte ulike avdelinger i m o d ern e krigføring. Pavlov ventet seg ingen problem er, og 145

trodde at selv om fienden skulle slå til først, så var han sterk nok til å slå tilbake ethvert større angrep. Han innså ikke nødvendigheten av hem m elige operasjoner for å ødelegge organiseringen av de angripende styrkene. 21. ju n i ble jeg på kontoret hele kvelden, selv om Emma og jeg var blitt enige om at jeg skulle kjøre henne u t til datsjaen vår sent på kvelden. I 1940 hadde hun bestemt seg for å gå ut av aktiv tje­ neste, og hadde fått jobb på NKVDs opplæringssenter som instruk­ tør i agentvirksomhet. H un dro fra jobben i tretiden lørdag den 21. Fitin m øtte den jugoslaviske ambassadøren Gavrilovitsj på dat­ sjaen hans, så jeg var den eneste som var på vakt denne skjebne­ svangre kvelden. Reglene sa at man bare kunne forlate kontoret når sekretæren til folkekommissæren eller m inisteren inform erte deg om at sjefen hadde sagt at det var i orden å dra hjem. Sjefene forlot som regel kontoret i åttetiden, dro hjem eller til en dekkleilighet for å møte en agent, og kom tilbake i ti-ellevetiden for å registrere innkom ne agentrapporter og låse dem inn i safen. På lørdagene pleide ingen å komme tilbake etter å ha dratt klokken åtte. D enne gangen fikk jeg ikke beskjed fra hverken Berijas eller Merkulovs sekretær om at jeg kunne dra, så jeg ble værende, og ringte til Emma for å si at det kunne bli sent. H un sa hun ville vente på meg, og sovnet. Mens jeg ventet, gikk jeg gjennom en del papirer. Det kom ikke inn noe post eller nyheter etter klokken seks, m en kom m andøren for grensetroppene, Maslinikov, ringte. Han ble skuffet da jeg fortalte at spesialstyrkene våre ikke ville være operative før om ti dager. Jeg visste at Berija og Merkulov ikke var i bygningen, men sekretariatene deres ventet dem inn hvert øye­ blikk. De var blitt innkalt til hosjain. Jeg ble værende på kontoret mitt, irritert og utålmodig etter å få dra. Jeg regnet ikke m ed at noe viktig skulle inntreffe. Jeg følte en viss fare for militære provo­ kasjoner eller konflikter, men var ikke forberedt på den storstilte invasjonen og tragedien som fulgte. Jeg hadde en indre tro på at vi tross alt var i stand til å kontrollere begivenhetene. Klokken tre om m orgenen ringte telefonen, og Merkulov ba meg kom m e til hans kontor straks. Der var lederne for alle de vik­ tigste avdelingene allerede samlet. Merkulov inform erte form elt om at det var brutt ut krig, at tyskerne hadde angrepet på alle fron­ ter. H an ga ordre om full alarm. Alt personell skulle innkalles til hovedkvarteret. Og klokken ni, sa han, skulle alle avdelingsledere kom m e m ed forslag til forholdsregler som skulle iverksettes øye146

blikkelig. Jeg ringte til Emma, og sendte en bil etter h en n e slik at h u n k unne kom m e til Lubijanka og m elde seg til tjeneste. Fitin kom ved nitiden. I m øterom m et til etterretningsdirektoratet h o ld t vi et form elt personalm øte, d er vi inform erte om krigsutbruddet. D et var ingen tegn til panikk, m en b rått avleverte alle offiserer sine o rd re r og k om m en tarer på en røffere måte. Selv spøkefuglene, og særlig Eitingon, avsto fra sine vanlige m orsom heter d en n e første, tragiske krigssøndagen.

K A P I T T E L

6

Den store fedrelandskrigen: Dobbeltspill og geriljavirksomhet

K

rigen endret min posisjon i NKVDs hovedkvarter fullstendig. . På Berijas ordre ble jeg 4. juli form elt utnevnt til leder for Avdelingen for spesialoppdrag. Jeg utnevnte Eitingon til min nest­ kom m anderende, og senere ble Serebrjanskij og Mikhail Maklarskij avdelingsledere. Uten unntak måtte lederne for de øvrige avdelingene i NKVD avgi det personell og utstyr som jeg trengte for å kunne utføre mine oppgaver. Min avdeling ble den viktigste enheten når det gjaldt etterretningsvirksom het m ot Tyskland og dette landets satellitter, organisering av geriljakrig, opprettelse av illegale nett i tyskokkuperte områder, hem m elige operasjoner i Sovjetunionen for å lure fienden og spredning av desinformasjon. Vi opprettet straks en m otorisert brigade, som ble avdelingens operative gren. I samsvar med et dekret fra Sentralkom iteen og Komintern ble alle politiske em igranter i Sovjetunionen mobilisert i denne Spesialbrigaden. Vi hadde u n d er vår kom m ando 20 000 m enn og kvinner, deriblant 2000 utlendinger - blant an n et tys­ kere, østerrikere, spanjoler, am erikanere, kinesere, vietnamesere, polakker, tsjekkere, bulgarere og rum enere. Kvaliteten på briga­ den var gitt u t fra det faktum at vi disponerte de beste idrettsfol­ kene i Sovjetunionen, deriblant mestere i boksing og friidrett. Disse utgjorde ryggraden i de enhetene vi sendte til fronten og bak fiendens linjer. 1 oktober 1941 ble avdelingen for spesialoppdrag utvidet og reorganisert til NKVDs 2. uavhengige departem ent. Det sorterte fremdeles direkte under Berija. Jeg forble nestleder for Direktora­ tet for utenlandsetterretning. I februar 1942 ble 2. departem ent om dannet til NKVDs 4. uavhengige direktorat for spesialoppdrag og geriljavirksomhet.1 På dette tidspunktet ble jeg forfrem m et fra seniorm ajor (tilsvarende oberst i hæ ren) til kommissær for statens 148

sikkerhet, 3. grad (tilsvarende generalløytnant). 4. d irek to rat besto av 16 seksjoner, hvorav to overvåket utviklingen i D et fjerne Ø sten og Kina, m ens resten stelte m ed Tyskland, Skandinavia, U ngarn, Tsjekkoslovakia, Tyrkia og M idt-Østen. Da krigen brø t ut, hadde vi et desperat behov for kvalifisert p er­ sonell. Jeg foreslo at en g ru p p e på 140 tidligere etterretnings- og sikkerhetsoffiserer skulle bli løslatt fra fengslene. Svaret viser Berijas kynisme n år det gjaldt h ån d terin g av m enneskeskjebner. H an stilte ikke spørsmål ved skyld eller uskyld hos de m enneskene je g anbefalte, han bare spurte: «Er du sikker på at vi tren g er dem?» «Ja, je g er absolutt sikker på at vi tren g er dem ,» svarte jeg. «Så ta kontakt m ed Kobulov og be ham sørge for at de blir løs­ latt, og begynn å bruke dem straks.» Siden fikk je g m appene på alle sam m en for å gjennom gå dem . M appene viste at de var blitt arrestert etter initiativ og på direkte o rd re fra toppledelsen, nem lig Stalin og Molotov. Dessverre var Spiegelglass, Karin og Maly, den ungarske presten, allerede blitt skutt.2 E tter løslatelsen av flere av etterretningsoffiserene, som var blant m ine næ rm este venner, hadde de ikke n o e sted å bo i Moskva fordi fam iliene deres var blitt evakuert fra byen. De flyttet inn i min leilighet i Gorkijgaten, over sportsutstyrsforretningen Dynamo. I etasjen over m eg bodde Merkulov, Berijas nestkom m anderende. H an kom av og til ned til m eg hvis d et var noe d et hastet m ed å få snakket om. L eilighetene våre ble også b ru k t som dekkleiligheter for m øter m ed utenlandske diplom ater. Mens v en n en e m ine o p p ­ h o ld t seg i leiligheten, ringte Merkulov og sa han ville kom m e n ed til m eg for å diskutere en viktig sak. For å u n n g å en pinlig situasjon d er en av statens ledere m øtte fire nylig løslatte forbrytere, gjem te vennene m ine seg i soverommet. Den eneste erfarn e agenten blant de fire var Ivan Kaminskij, som ble boende i leiligheten til han ble sen d t til Sjitom ir bak de tyske linjene. Vi sendte ham som illegal rezident. Em m a klarte ikke 1 Brev fra Berija til Stalin om å etablere geriljag ru p p er og av ledningsgrupper for o p p d rag bak fiendens linjer, 8. august 1941. Isvestija CC CPSU nr. 9, 1990, s. 197,*198, 215. 2 A leksandr Karin var nestk o m m an d eren d e u n d e r Artuzov, le d eren fo r U tenlan d setterretn in g en i 1930-årene, og ble siden sjef for GRUs illegale avdeling. H an ble arrestert og skutt i 1937. T h e o d o r Maly var M acLeans og Philbys føringsoffiser i L ondon til han ble hjem kalt og skutt sent i 1937.

149

å holde tårene tilbake da vi tok avskjed med ham. Han så u t som en fransk forretningsm ann m ed briller og dress m ed vest, og strømm et over av optimisme. Han sa at han var glad for at han nå ble betraktet som en ekte patriot. H an sa han var heldig selv om han kom til å dø, og prøvde å gjøre Emma lettere til sinns m ed å for­ telle franske vitser. Han ble forrådt allerede dagen etter han lan­ det. Forræ deren var en prest og agent for det lokale NKVD, som også sam arbeidet m ed Gestapo. Kaminskij var erfaren nok til å m erke bakholdet da han kom til dekkleiligheten, og skjøt seg selv. M ennene han var sammen med, ble om ringet og døde under skuddvekslingen som oppsto. De fleste av de løslatte begynte å arbeide i u n derordnede stil­ linger, m ange av dem ble ledere for spesialstyrker bak de tyske lin­ jene. Noen av dem forsvant, men andre, som for eksempel Dmitrij Medvedev3*og Nikolai Prokupuk, ble H elter av Sovjetunionen etter vellykkede geriljaoperasjoner m ot tyskerne. Etter utrenskningene i 1938-39 var jeg ikke så naiv at jeg selv sig­ nerte rehabiliteringsdokum entene til mine løslatte venner. Jeg var allerede m erket av forbindelsen med dem da de ble arrestert. For å virke nøytral i rehabiliteringssakene deres, ba jeg Fitin undertegne de nødvendige papirene for at de skulle få tilbake sitt borgerskap. Det viste seg å være forutseende, for da jeg i 1946 og 1953 ble beskyldt for å ha løslatt mine venner, som var fiender av folket, kunne jeg peke på Fitins signatur. For Serebrjanskij ble m itt per­ sonlige engasjem ent for at han skulle få tilbake sitt partim edlem ­ skap skjebnesvanger, for i 1953 ble han beskyldt for å ha unnslop­ pet en streng straff bare på grunn av min forræderske inngripen. H an døde i fengsel i 1953. Den 26. ju n i 1942 ble jeg også utnevnt til nestleder for NKVDs stab for bekjempelse av tyske fallskjermjegere og tysk sabotasje. I 1942 fikk jeg en eliteavdeling med fallskjermjegere u n d er min kom m ando, og m ed dem kom en skvadron med transportfly og langdistansebombefly. U nder krigen opprettholdt vi et tett samar3 Dmitrij Medvedev, en veteranoffiser i NKVD, tidligere Emmas sjef i Odessa, var blitt utrensket før krigen fordi hans eldre bror var en av lederne i den trotskistiske opposisjonen. Jeg fikk ham løslatt da krigen b røt ut og sendte ham øyeblikkelig til de tyske baktroppene i Brjansk der han lurte Abwehr og kid­ n a p p et fra tyskerne prins Lvov, sønnen av den første statsministeren i den rus­ siske m idlertidige regjeringen etter tsarens fall. Prinsen skulle utnevnes til guvernør i Moskva-distriktet av tyskerne når de hadde erobret Moskva, m innes P.A. Sudoplatov.

150

beid m ed general (senere marskalk) i flyvåpenet, Aleksandr Jevgenievitsj Golovanov, som h ad d e vært en n æ r venn av Eitingon den gangen de studerte sam m en på m ilitæ rakadem iet. Vår situasjon etter invasjonen var katastrofal. Slagkraften til de tyske stridsvognstyrkene var hinsides alle våre beregningen O m fanget av D en røde hæ rs nederlag i Baltikum, H viterussland og U kraina sjokkerte oss. Før august iverksatte vi bare sabotasjeopp­ drag for å red d e en h e ter fra D en røde h æ r som var om ringet av tys­ kerne. Men dette fu n g erte ikke, e n h e ten e ble ødelagt og kunne ikke lenger støtte geriljavirksom heten. Så, i sam arbeid m ed distrikts- og lokale partiorganisasjoner, be­ gynte vi å sende g eriljaenheter m ed erfarn e etterretningsoffiserer og rad io o p eratø rer bak de tyske linjene. I løpet av krigen utplasser­ te vi 212 geriljaen h eter bestående av 7316 m ann bak fiendens front. Vi læ rte opp 100 offiserer og teknikere i sabotasje for Den rø­ de arm é. Vi sendte også u t 3500 sivile sabotører og agenter. Fallskjerm avdelingen plasserte ytterligere 3000 geriljasoldater bak fien­ dens linjer. 23 av offiserene våre ble ble utnevnt til H elt av Sovjet­ u n io n en , og m er en n 8000 m ennesker m ottok lavere utm erkelser i form av o rd e n e r og m edaljer. M arskalkene Georgij Sjukov og K. K. Rokossovskij rette t særskilte an m o d n in g er til Berija om avdelinger fra 4. NKVD-direktorat som skulle ødelegge fiendtlige kom m unika­ sjonslinjer og støtte D en rø d e arm és offensive operasjoner i Hvite­ russland og Kaukasus.4 Avdelinger fra 4. direktorat og den m otori­ serte brigaden tilintetgjorde 137 000 tyske offiserer og m enige, d rep te 87 høyt ran g erte tyske offiserer gjennom individuelle terro ­ ristangrep, og likviderte 2045 agenter og politifolk som var sovjetis­ ke overløpere i tysk tjeneste. For vestlige lesere betyr ikke navn som Kuznetsov, Medvedev, Prokupuk, Vaobsjasov, Karasjov og Mirkovskij noe, m en for sovjetiske og russiske lesere står de som symboler for m otstanden m o t tyskerne i de okkuperte om rådene. Jeg ledet alle disse operasjonene. D ette kapitlet av NKVDs histo­ rie var d et eneste som ikke ble offisielt omskrevet, siden d en n e virksom heten sto på egne b en og ikke om fattet stalinistiske forbry­ telser som m åtte skjules.5 Ved de årlige offisielle m arkeringene av 4 Et telegram m ed Rokossovskijs a n m o d n in g om geriljastøtte for å ødelegge d e tyske kom m unikasjonene, e r utstilt i KGB-museet. 5 D okum ent 278 i publikasjonen «NKVDs in d re styrker i Den store fedrelandskrigen», d o k u m e n te r og m ateriale, 1975, Ju rid isk litteratu r (Juriditsjeska Litera tu ra ), Moskva, s. 517-524.

151

slagene om Moskva og Stalingrad og frigjøringen av Hviterussland, blir det alltid referert til et dusin geriljasoldater som sto u n d er min og Eitingons kom m ando. Fra 1945 til 1992 ble d et publisert anslagsvis 5000 sovjetiske bøker og artikler om krigen. I denne perioden var jeg dels i aktiv tjeneste, dels arrestert og fengslet og dels løslatt. Ikke i noen av bøkene eller artiklene er mitt, Eitingons eller Serebrjanskijs navn nevnt. Når m itt navn forekom på et doku­ ment, ble det erstattet m ed en rekke prikker. I begynnelsen ble jeg anonymisert av sikkerhetsmessige grunner, siden ble navnet mitt fjernet fordi jeg var en døm t forbryter og et uønsket vitne. I en av våre operasjoner avdekket Dmitrij Medvedev og Nikolai Kuznetsov at Otto Skorzeny, lederen for SS’ spesialstyrker (det var fallskjermjegere herfra som senere befridde Mussolini fra et fjellfengsel i Gran Sasso) trente opp enheter m ed sikte på å angripe den amerikanske ambassaden i Teheran, hvor den første konferan­ sen mellom De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen skulle finne sted i 1943. Skorzenys tyske drapsteam trente i Ukraina, i næ rheten av Vinitsa, der Medvedevs gerilja-avdeling opererte. I dette okkuperte om rådet hadde H itler etablert sitt støttehovedkvarter for den tyske krigføringen. Kuznetsov, en ung etter­ retningsoffiser, som opptrådte som løytnant i den tyske hæren, klarte å komme på god fot m ed en tysk etterretningsoffiser, Oster, som var på utkikk etter personell m ed erfaring fra kamp m ot rus­ siske geriljasoldater. Han trengte folk til en operasjon m ot den sov­ jetiske overkommandoen. Oster tilbød seg å betale Kuznetsovs gjeld med iranske tepper, som han skulle ha m ed seg til Vinitsa når han kom tilbake fra en «forretningsreise» til Teheran. D enne opp­ lysningen ble um iddelbart rap p o rtert til Moskva, og sammen med andre andre opplysninger gjorde dette at vi kunne rydde av veien drapsteam et i Teheran. Kuznetsov, kodenavn Dun (pokh på russisk), er kjent som en helt som personlig likviderte flere guvernører i den tyske adminis­ trasjonen i Galicja. Disse likvidasjonene ble tappert utført i fullt dagslys på gatene i Rovno og Lvov. Han kledde seg i tysk uniform , henvendte seg til ofrene og forkynte dødsdom m en for dem - og skjøt dem. Hvert attentat var nøye planlagt, og ble alltid støttet av en kam pgruppe. En gang ble han tatt imot av Hitlers nære m edar­ beider Gauleiter Koch, tysk adm inistrator i Polen og Galicja, som var utpekt til å bli Kuznetsovs neste offer. Men da Koch sa at Kuz­ netsov burde skynde seg tilbake til avdelingen sin fordi en større offensiv m ot Kursk skulle innledes ti dager senere, bestemte Kuz152

netsov seg for å ikke skyte ham , m en skynde seg tilbake til Medvedev og få sendt en m elding til Moskva over radio. D et verserer rykter om Kuznetsov. D et er reist tvil om hvordan han k unne o pptre så lenge som tysk offiser, og d et blir hevdet at han var blitt sendt til Tyskland før krigen. De overlevende fra fan­ geleirene som senere satte seg som mål å avdekke Stalins forbrytel­ ser og h in d re at noe liknende skulle kunne skje igjen, h ar prøvd å forbinde ham m ed d rap en e på tyskere som bodde i Sibir og langs Volga, og som ble d e p o rte rt til Kasakhstan. S annheten er at Kuz­ netsov var russer, født i Sibir, og snakket flytende tysk fordi han bodde b lan t tyskerne der. H an ble rek ru ttert av d et lokale NKVD og sendt til opplæ ring i Moskva i 1939. I Moskva fikk h an spesial­ opplæ ring. H an skulle brukes m ot den tyske am bassaden i Moskva. H an var en blond, vakker m ann, som kunne tas for å være halvt tysk, en sovjetborger av tysk opprinnelse. H an ledet e t nettverk av info rm atø rer blant Moskvas ballettdansere, og som en god venn av ballerinaene, ble han p resen tert for utenlandske diplom ater. G rad­ vis ble tyske diplom ater interessert i ham på g ru n n av hans flotte, germ anske utseende, språkkunnskapene hans og hans etablerte stilling i Moskvas kunstnerm iljø. G eneral Leonid Raikhm an, nest­ sjef i direktoratet for kontraspionasje, og Viktor Iljin, kom m issær for statens sikkerhet i kulturelle saker, som kontrollerte skuespillerog forfatteravdelingen i NKVD, var hans styringsoffiserer. Den berøm te ballerina og Bolsjoj-stjernen Lepisjinskaja var gift m ed R aikhm an og fullt på d et ren e m ed Kuznetsovs dobbeltspill. H un introduserte ham for høytstående tyske diplom ater som en ekspert på Bolsjoj. Kuznetsov prøvde å få så stort utbytte som m ulig av sitt arbeid og sine venner. Av m appen hans går d et fram at h an h ad d e et forhold til de fleste av Moskvas ballett-stjerner, og n o en av dem delte han m ed tyske diplom ater til fordel for vår sak. Vi klarte å fange o pp tysk diplom atpost fordi k u reren e deres av og til b odde på hotellene M etropol og N ational istedenfor i den tyske am bassaden. Takket være sine forbindelser i am bassaden k u nne Kuznetsov tipse oss om når k urerene deres var ventet og var sårbare, slik at folkene våre kunne utplasseres på hotellene og «låne» kurerenes d o k u m en ter for en kvikk avfotografering. I 1942 ble Kuznetsov sluppet u t i fallskjerm over Rovno i VestU kraina. H an hadde på seg uniform en til de tyske forsyningsoffiserene. H an påsto at han hadde vært på perm etter å ha blitt såret ved fro n ten , og at han nå hadde fått i oppdrag å sørge for matforsy­ nin g er og varme klær til sin avdeling, som var stasjonert ved 153

Leningrad. Dekkhistorien hans - som jeg hadde godkjent - gikk ut på at han var en tysker som hadde bodd i de baltiske statene i en årrekke, og at han var blitt mobilisert der. Han sa at han var kom­ m et hjem til Tyskland igjen først i 1940. Det var krig, og det fore­ gikk en enorm forflytning av mennesker. Det ville være en langva­ rig prosess for Abwehr eller Gestapo å sjekke denne historien.6 Jeg tilbrakte mye tid sammen m ed Kuznetsov for å gi ham opp­ læring i terroristvirksomhet. Jeg husker ham som et usedvanlig menneske som beholdt roen i kampsituasjoner og alltid opptrådte realistisk og fornuftig. Han hadde ingen befatning m ed tvangsforflytningen av tyskerne i Sibir og langs Volga, som fant sted etter krigsutbruddet. Etter hvert begynte han å stole litt for mye på sin egen flaks, og en gang gjorde han den skjebnesvangre feilen å prøve å krysse grensen for å slutte seg til enheter fra Den røde armé. Han og laget hans ble tatt til fange av Banderas folk - ukrainske nasjonalis­ ter som samarbeidet med tyskerne - i en av landsbyene i næ rheten av Lvov. Våre undersøkelser brakte på det rene at han hadde sprengt seg selv i lufta med en håndgranat i 1944. Senere fant vi i Gestapos arkiver et telegram som indikerte at Banderas m enn hadde rapportert til Gestapo at de hadde tatt til fange et lag med offiserer fra Den røde armé, hvorav den ene var forkledd i tysk uni­ form. De trodde at denne m annen, som var blitt drept u n d er tre­ fningen, var den samme som tyskerne hadde vært på jak t etter i hele Polen og Galicja. De sendte tyskerne noen av de falske doku­ m entene som vi hadde gjort i stand og som lød på O berløytnant Paul Zibert, Kuznetsovs alias, og deler av rapporten hans til hoved­ kvarteret i Moskva, m ed bemerkelsesverdige og forbløffende detal­ je r om drapene på høyerestående tyske offiserer i Ukraina. Kuznet­ sov ble posthum t tildelt Helt av Soyjetunionen-medaljen. H an var ugift, og det var broren hans som mottok ordenen. I 1991 ble jeg, selv om jeg ikke var rehabilitert, invitert til KGB-klubben i Dsjersjinskijgaten, til en m innestund på 80-årsdagen for Kuznetsovs fød­ sel. Geriljavirksomhet spilte en viktig rolle for ødeleggelsen av de tyske forsyningslinjene, som var av stor strategisk betydning da den 6 P.A. Sudoplatov legger til: Kuznetsovs falske dokum enter ble skaffet til veie av George Miller, leder for NKVDs passkontor for illegale agenter. Millers dokum enter tyder på at Kuznetsov ikke bodde fast i Vinitsa og Rovna i Galicja som det påstås i enkelte beretninger om hans liv. H an var bare der når han hadde permisjon fra fronten.

154

sovjetiske m otoffensiven i H viterussland startet i 1944. D enne ope­ rasjonen er i 4. direk to rat kjent som «Operasjon konsert» eller «Jernbanekrigen», fordi vi u m id d elbart før vi startet vår offensiv, klarte å sette u t av funksjon alle de viktigste tyske jernbanekom m unikasjonslinjene, og på den m åten fo rhindre at tyskerne fikk sendt avsted forsterkninger. Vi ga Den rø d e arm é avgjørende støtte u n d e r kam pene i utkan­ ten av Moskva. Da tyskerne n æ rm e t seg byen høsten 1941, ble spesialbrigaden vår satt inn for å forsvare byens sentrum og Kreml. Styrkene vår ble stasjonert tvers overfor Kreml i Søylehallen. I d e n n e kritiske tiden viste d et seg at d et bare var spesialbrigaden som var utstyrt m ed m iner og personell som var i stand til å utplas­ sere dem . U n d er Sjukovs kom m ando blokkerte vi effektivt de vik­ tigste hovedveiene ru n d t byen. Ved å m inelegge dem bidro våre m otoriserte e n h e te r til å stoppe de tyske motorsyklistene og pans­ rede personellkjøretøyene som n æ rm et seg Moskva-elva ved Sjeremetjevo-flyplassen. D ette var d e t næ rm este tyskerne kom Moskva. På dette stedet står d et i dag e t m innesm erke i form av en enorm skulptur, fo rm et som en antitank-felle. Vi hadde ansvaret for å u n d erm in e re de viktigste installasjonene i og om kring Moskva i tilfelle tyskerne skulle klare å okkupere byen. Vi plasserte u t m iner på enkelte datsjaer som tilhørte d et øvre sjiktet - m en ikke Stalins. Igor Sjorse, en ung tekniker som h ad d e m eldt seg til tjeneste i NKVD i 1940, var min seksjonsleder. H an ble in stru e rt av Maklarskij og meg, utstyrt m ed falske papirer og utnevnt til overingeniør m ed ansvar for vann og avløp i Moskvas forsteder n æ r Stalins datsja. Hvis tyskerne okkuperte om rådet, skulle han bruk e vann- og avløps-tunnelene til sabotasje og til å skjule agenter. D eler av systemet var ødelagt av bom ber, noe som skapte pro b lem er for vanntilførselen til Stalins datsja. Sjorse ledet reparasjonsarbeidet, som ble u tfø rt av Stalins liwaktstyrker, og fikk d e t u n n ag jo rt på tre timer. U n d er sitt agentnavn ble han b elø n n et m ed Røde stjerne-ordenen, m en han k unne ikke ta im ot den, da han frem deles arb eid et for KGB og ikke brukte sitt virkelige navn. I 1945 ble Sjorse sendt til Bulgaria for å overvåke utvinningen og forsendelsen av u ran til Sovjetunionen, til fram stillingen av vår før­ ste atom bom be. Da je g ble arrestert i 1953, in n eh o ld t siktelsen m ot m eg ankla­ ger om at je g planla å bruke m inene som var utplassert på enkelte datsjaer, til å myrde Sovjetunionens høyeste ledere. E tterforskerne fram satte faske påstander om at disse m inene frem deles var bru k ­ 155

bare, og at de på Berijas ordre kunne detoneres ved hjelp en fjern­ kontroll i den hensikt å elim inere Stalins etterfølgere. I oktober 1941 var det overhengende fare for at Moskva skulle falle, og Berija ga oss ordre om å opprette et agentnett i byen i til­ felle den ble erobret av tyskerne. Familiene våre ble evakuert, og det samme ble størstedelen av NKVD-apparatet. Vi flyttet fra Lubijanka i byens sentrum til en skole for brannm annskaper i de nord­ lige forstedene, næ r Kominterns hovedkvarter. Jeg delte et kontor med Serov, Ivan I. Tsjernisjov og Kobulov, Berijas nestkom m ande­ rende, men vi ble der bare en dag mens vi prøvde u t kommunika­ sjonsutstyret og m ulighetene for å kontrollere de operative NKVDenhetene i Moskva-området. Vi opprettet to uavhengige nettverk som skulle bli igjen i Mos­ kva. Det ene ble ledet av en gammel venn av meg fra Ukraina, Viktor Aleksandrovitsj Drozdov. H an var dengang major, og ble senere general og - som en del av dekkhistorien hans - utnevnt til visedirektør i en farmasøytisk bedrift i Moskva. H an skulle oppnå de tyske ledernes tillit ved å tilby dem medisiner. H an var ikke kjent i Mos­ kva ettersom han var blitt utnevnt til nestsjef for Moskva-militsen bare noe få m åneder før krigen brøt ut. En annen hem melig agent som ble plukket ut av Berija, var Pavel Mesjik. Han ble senere skutt sammen med Berija i 1953. U tenom disse to agentnettene etablerte vi også en selvstendig gruppe som skulle drepe H itler og hans næ r­ meste m edarbeidere hvis de kom til Moskva. Dette oppdraget ble gitt til komponisten Lev Knipper og hans kone Margareta, som var slektninger av Olga Tsjekova, vår berøm te skuespiller som bodde i Berlin og var en av Gorings og den tyske ledelsens favoritter. I sine m em oarer skildrer Khrusjtsjov Stalins panikk og rådvillhet i krigens første fase og senere. Det var ikke jeg vitne til. Stalin iso­ lerte seg ikke på datsjaen sin før 30. ju n i 1941. Protokollene i Kreml viser at han jevnlig tok im ot besøkende og hadde oversikt over den stadig verre situasjonen.7 H elt fra krigsutbruddet tok Sta­ lin im ot Berija og Merkulov i Kreml to og tre ganger daglig. De kom vanligvis tilbake til NKVD-hovedkvarteret sent om kvelden, eller ringte inn sine ordrer direkte fra Kreml. På meg virket det som om det administrative kommando- og kontrollapparatet virket uten avbrudd. Faktisk opprettholdt både Eitingon og jeg en fast overbevisning om at vi ville seire, takket være den rolige, klare og forretningsmessige m åten ordrene ble utstedt på. 7 Se tillegg 1.

156

Jeg m å im idlertid si at av og til var d et vanskelig å sette dem u t i livet. I oktober 1941 ble je g innkalt til Berijas kontor, d er M alenkov var til stede. De ga m eg o rd re om å u n d erm in ere viktige installasjo­ n e r i Moskva som Dynamo stadion og de viktigste jern b an estasjo ­ n en e, og få tak i de nødvendige eksplosivene i løpet av 24 timer. Vi arb eid et febrilsk dag og n att for å klare dette. M alenkov og Berija arb eid et u te n stans i NKVD-kontorene i Lubijanka, og o p p fø rte seg rolig og tillitvekkende og h elt forskjellig fra Berijas vanligvis bryske m åte å være på. 6. novem ber 1941 m ottok je g en invitasjon til feiringen av O kto­ berrevolusjonen på Majakovskij undergrunnsstasjon. Vanligvis ble disse m arkeringene h o ld t i Bolsjoj-teatret, m en d en n e gangen ble de av sikkerhetsmessige hensyn lagt til plattform en på undergrunnsstasjonen. Vi tok ru lletrap p en n ed til plattform en, som er en av de lengste i Moskva. På ett av sporene sto d et et tog m ed åpne dører, d er d et ble servert sm ørbrød og forfriskninger. Ved en d en av plattform en var d et et podium til Politbyrået. Jeg h ad d e plass på an d re benkerad. R egjeringen ankom m ed et underg ru n n sto g . Stalin kom til syne sam m en m ed Berija og Malenkov. Mikhail I. P ronin, fo rm an n for Moskva-sovjetet, åp n et m øtet. Så ho ld t Stalin en tredve m inutters overbevisende tale. Jeg ble dypt rørt, for hans tillitvekkende tale og d en selvtilliten han utstrålte symboliserte vår evne til å stå im ot tyskene. D agen etterp å fant d en tradisjonelle paraden sted på Den røde plass. Entusiasm en var stor til tross for et kraftig snøvær. Mitt adgangstegn til p araden var stem plet P rokhod Vsidij, hvilket ga m eg adgang til led ern e som sto og så på paraden fra to p p en av Lenin-m ausoleet. Berija og M erkulov hadde gitt meg beskjed om u m id d elb art å m elde fra til dem oppe på podiet hvis noe skjedde. Situasjonen var kritisk. Tyskerne rykket fram bare 40-50 kilom eter fra Moskva. Jeg hadde m ed m eg til Den røde plass en ung kaptein, W illiam Fischer, som var leder for radiosam bandsavdelingen m in, og en ung feltradiooperatør m ed utstyret sitt. Vi sto i kontakt m ed NKVDhovedkvarteret og den brigaden som forsvarte Moskva. D et snødde nå så tett at d et var um ulig for tyskerne å sende fly for å bom be D en røde plass. O rd ren e til de avdelingene som deltok i p arad en var im idlertid klare: uansett hva som skjedde, skulle de bevare roen og o pptre disiplinert. P araden styrket oss i troen på at vi skulle klare å forsvare Moskva og seire til slutt. Selv på dette kritiske tidspunktet begynte vi å lete etter svakhe157

ter hos tyskerne som kunne endre krigens gang til vår fordel. Ifølge inform asjoner fra grev Neledov, en tidligere offiser i tsarens hær, som nå bodde i Berlin og var agent for admiral Canaris, tapte tyskerne krigen allerede under fram rykningen m ot Moskva. Det var ren flaks at grev Neledov var vår agent. Like før den tyske inva­ sjonen i Polen sendte tyskerne ham på et rekognoseringsoppdrag til Warszawa, der han ble tatt til fange av den polske kontraspiona­ sjen. Da vi erobret Vest-Ukraina i 1939, fant vi ham i fengselet i Lvov, og sendte ham til Moskva. Vasilevskij, nestkom m anderende for generalstabens operative avdeling8 og general Golikov, sjef for den militære etterretningen, kledde seg i sivile klær og kom til NKVD-hovedkvarteret for å forhøre grev Neledov. De ble im ponert over hans kunnskaper og kontakter, og hvordan han var i stand til å gi et bilde av tilstanden i den tyske overkom m andoen. Zarubin, Zoja Rybkina og Pavel Sjurovlev, lederen for etterretningsdirektoratets tyske avdeling, sam arbeidet m ed ham. Canaris hadde bedt grev Neledov om å delta i den tyske generalstabens strategiske krigsspill i 1936 og 1937, der tyskerne prøvde u t general von Seeckts teori om m ulighetene for en lynkrig m ot Russland. En annen kilde hadde tidligere bekreftet at disse krigsspillene spilte en viktig rolle u n d er utarbeidelsen av de tyske planene for en krig m ot Russland. Neledov røpet at spillene hadde vist at tyskerne bare hadde kapasitet til å slå oss i løpet av de to-tre første m ånedene av krigen. Hvis de ikke på den tiden klarte å erobre Leningrad, Mos­ kva, Donbas, Kiev og det nordlige Kaukasus, inkludert oljefeltene i Baku, var invasjonen døm t til å mislykkes. Årsaken var opplagt. De enorm e stridsvogns- og m otoriserte styrkene som var nødvendig i en lynkrig, kunne bare operere effek­ tivt over et begrenset område. Tyskerne hadde ikke olje og bensin til en langvarig krig. Den tyske m arinen, og særlig ubåtflåten, la beslag på store m engder drivstoff. I oktober og novem ber 1941 fikk vi pålitelige radiom eldinger fra Berlin om at tyskerne var i ferd m ed å slippe opp for ammunisjon og drivstoff-reserver. Kilden vår var Arvid Harnack, kodenavn Korsikaneren, en hem m elig antinazist, som var rådgiver for det tyske finansdepartem entet.9 8 Marskalk Aleksandr M. Vasilevskij (1895-1975) ble utnevnt til sjef for general­ staben i 1942, og innehadde denne stillingen til krigens slutt. H an tjeneste­ gjorde som m inister for de væpnede styrker fra 1949 til Stalins død i 1953 og ble da utnevnt til viseforsvarsminister i 1957. 9 Arvid Harnack kom fra en familie m ed flere berøm te forfattere og filosofer

158

Da je g i 1939 ble nestleder for NKVDs u tenlandsetterretning, var en av m ine viktigste oppgaver å styre utplasseringen av illegale agenter i Vest-Europa og utvikle ag en tn ett drevet av NKVD-personell u n d e r dekke av å være diplom ater. Særlig skulle dette skje i Tyskland, som var vårt viktigste mål. E tter utrenskningene i 1937 og 1938 kom d et nye folk i ledelsen i den tyske avdelingen, og det ble besluttet å ta o pp igjen kontakten m ed gam le agenter. Avhop­ p et til A leksander Orlov i 1938, og utrenskingen av Spiegelglass, Malij, A leksandr Belkin, Serebrjanskij og andre nøkkelpersoner som kontrollerte nettverkene våre i Vest-Europa, svekket virksom­ h eten vår. Da je g overtok, m åtte jeg sende u t nye og ofte uerfarne folk i felten. Fra novem ber 1938 til m ars 1939 stoppet, som en følge av dette, etterretningsstrø m m en fra Vest-Europa opp. Berijas og Stalins avgjørelse i begynnelsen av 1939 om å o p p rette en spesiell etterretningsskole for å trene opp agenter, in n eb ar at vi ikke ville få noen som var ferdig u td a n n e t før m ot slutten av året. H itler forberedte seg på å ta Polen, og je g h ad d e et desperat behov for flere folk. U tsiktene for en krig i stor skala økte. Fra Berija forlangte Stalin detaljerte rap p o rter om H itlers krigsforberedelser og politiske pla­ ner. Siden de som h ad d e led et ag en tn ettet i Vest-Europa enten h ad d e h o p p et av (Orlov i Spania, Krivitskij i N ederland, Reiss og Steinberg i Sveits) eller var blitt rensket u t i Moskva, var d et vanske­ lig å overbevise Berija og M erkulov om at vi b u rd e reaktivere de nettverkene de hadde drevet. Heldigvis var ikke alle talentspei­ d e rn e og ververne våre utrensket. N oen, som Stefan Lange og M. Gershfeld, var m idlertidig plassert i reservestyrkene m ens deres skjebne ble bestem t. Vi h ad d e frem deles folk på plass i Berlin og Paris. C am bridge-ringen i England, som vi fryktet var blitt kom pro­ m ittert av Orlov, h ad d e begynt å o p erere igjen. Jeg overbeviste min overordnede, Pavel Fitin, om at vi m åtte ta sjansen på å bli avslørt, og få nettverket vårt i virksom het igjen. Vi la saken fram for Berija, og var førti år da krigen m ed Russland startet. H ans m otstand m o t H itler førte til at O tto K uusinen og Osip Pjatniskij k u n n e verve ham som ag en t for K omin­ tern u n d e r et besøk i Sovjetunionen i desem b er 1932. Fra da av og i et h elt tiår tjenestegjorde h an for den sovjetiske etterretn in g stjen esten til h a n ble avslørt, stilt fo r retten og h e n g t i d esem b er 1942. H ans am erikanske kone, M ildred Fish H arnack, som h an m øtte og giftet seg m ed d a han studerte ved universite­ tet i W isconsin, ble også arrestert, tiltalt for anti-nazistisk virksom het og h e n ­ re tte t i 1943.

159

og han samtykket. Den vanskelige avgjørelsen om å gjenoppta kon­ takten med agentene våre etter et avbrekk på seks m åneder da de både kunne vært tatt til fange og vendt m ot oss, ble endelig tatt i slutten av april 1939, påskyndet av krigsspøkelset. Lev Vasilevskij ble sendt til Frankrike for å bli ny sjef for vår rezidentura og gjenoppta kontakten m ed agentene. En gruppe med nye folk ble utplassert i Tyskland, Finland, Polen og Tsjekkoslova­ kia. Det tok dem nesten seks m åneder å vurdere situasjonen og påliteligheten til de av våre agenter som vi hadde mistet kontakten m ed og kontrollen over. I 1939 og 1940 gjenopptok vi kontaktene og begynte å arbeide aktivt igjen. Organisasjonen vår ble kjent i Vesten som «Rødt orkes­ ter», det hem melige sovjetiske agentnettet som var i virksomhet under hele andre verdenskrig. Navnet kom fra de tyske hemmelige tjenesters slang for lederen av et agentnett: kapellmeister eller orkesterleder. A gentene kom m uniserte m ed oss ved hjelp av radio og sendte sine m eldinger i kode til Senteret. La meg forklare hvordan det virket. GRU (den militære etterret­ ningen) hadde sitt eget nett i Tyskland, Frankrike, Belgia og Sveits. I 1938-1939, før krigen, var de smarte nok til å sende to m ann, Leopold T repper og Anatolij Gurevitsj, til Frankrike og Belgia, sam­ men m ed radiooperatører, for å drive agentnettet i krig.10 På den tiden hadde GRU også sin egen illegale rezidentura i Sveits, drevet av den ungarske K om intern-funksjonæren Aleksander Rado og Ursula Kuczynski, kodenavn Sonia, som senere oppdaget og rekrutterte den tyske fysikeren Klaus Fuchs i England i 1941. Disse nettverkene opererte uavhengig av det NKVD-nettverket som i hem m elighet ble drevet fra vår ambassade i Berlin. Like før krigen hadde vi utviklet et slagkraftig nettverk i Tyskland, som ble drevet av Aleksandr Korotkov og Pavel Jurovolov. GRU hadde også to viktige agenter i Tyskland, lisa Sturbe i presseavdelingen til U tenriksdepartem entet, og Rudolf Shelia, en høytstående tysk diplomat. Da tyskerne angrep oss i ju n i 1941, var det ikke noen sentralisert kontroll over disse nettverkene, som rapporterte helt uavhengig av hverandre. Det fantes ingen enkel «dirigent» for Rødt orkester. GRU var im idlertid bedre forberedt på å gå over fra 10 Anatoli Markovitsj Gurevitsj var en GRU-offiser som feilaktig er identifisert i Vesten som Viktor Sukolov. Dette var navnet som ble brukt av Gestapo for å identifisere Gurevitsj, som reiste m ed et pass fra Uruguay, utstedt på Vincent Sierra. Se Ronald Seth: E ncydopedia o f Espionage, New English Library, Lon­ don, 1975, s. 640.

160

k u rerer og diplom atpost til hem m elig radiokom m unikasjon, da de allerede hadde utstyret på plass. Selv om je g h adde utstedt et direk­ tiv i april 1941 til Amajak Kobulov og Korotkov i Berlin om å for­ sere o pplæ ringen av radiooperatører, og sørget for en fortgang i forsendelsene av radioutstyr til vår rezidentura i Berlin, ble tiden for knapp. I lø p et av den tiden virksom heten vår lå nede i 1938-1939, h ad d e våre agen ter i Berlin, H arold Schulze-Boysen (kodenavn Starsjinia eller Senior-sikkerhetsoffiseren), Arvid H arnack (Korsikaneren) og A dam Kukhov (Starik, Gamle m ann) blitt kjent m ed hverandre, noe som var et så alvorlig b ru d d på elem entæ r e tte rre t­ ningsvirksom het at d et fork lu d ret hele operasjonen. Hvis en av dem ble tatt, ville de andre også bli tatt. En an n en g ru n n leg g en d e svakhet vi ble stilt overfor, var at alle de tre agentene b ru k te d en sam m e radioo p eratø ren , R udolf Koppie, fordi ingen an d re var til­ gjengelig. A rbeidet m ed å g jenopprette radiotrafikken fra vår g ru p p e i Berlin lyktes m ed hjelp fra GRU i Belgia. G RU-hovedkvarteret b eo rd ret i slutten av 1941 sin illegale rezident i Brussel, Anatolij Gurevitsj (kodenavn Kent) til å d ra til Berlin m ed radioutstyr til K orsikaneren og Senior. K ent leverte d et personlig, og da h an kom tilbake til Brussel bekreftet han at o p p d rag et var utført, og sendte sam tidig inform asjon han h ad d e m ottatt i Berlin. 13. desem ber 1941 ble Kents rad io o p eratø r og en kodeekspert tatt av d et tyske Abwehr (etterretn in g etjen esten ) og Gestapo. 5. august 1942 slapp vi u t to agenter, A rthur Hossler og A lbert B arth, i fallskjerm over Tyskland; d et skjedde m ens g ru p p en var u n d e r overvåkning, og de ble tatt. Barth gikk over til G estapo og begynte å spille et forræ derisk dobbeltspill m ed oss. U n d er forhø­ ren e rø p e t Barth identiteten til vår G estapo-agent Willy L ehm ann (kodenavn B reitm ann og Dike), som var blitt rek ru tte rt av vår NKVD-rezident Belkin og Elizabeth Z arubina i 1930-årene. L eh­ m ann var en Gestapo-offiser som forsynte oss m ed verdifull infor­ m asjon om de m eto d en e d en tyske kontraspionasjen benyttet for å oppspore dissidenter og polske agenter i Berlin. H an ble arrestert og h e n re tte t i all hem m elighet. I august 1942 fortalte Gestapo hans kone at han var forsvunnet, og at de lette etter ham . E tter krigen fan t vi bare hans registreringskort i arkivene i Plotzensee-fengselet i Berlin. D et fantes ingen an d re spor etter ham . L ehm ann var d en eneste G estapo-offiseren som sam arbeidet m ed oss. Selv om Barth er nevnt av Gestapo i deres fortegnelse over R ødt 161

orkester, er Lehm ann utelatt - antakelig i et forsøk på å overse det pinlige faktum at Gestapo har huset en sovjetisk spion. Barth ble tatt til fange av britene og utlevert til oss i 1946. Han ble sendt til Moskva, tiltalt og henrettet for forræderi. I august 1942 var GRUs og NKVDs Rødt orkester-nettverket i Berlin ødelagt. Nettverkene i Frankrike og Sveits var fortsatt i drift. G ruppen vår i H am burg hadde ingen forbindelse m ed agen­ tene i Berlin, og unnslapp Gestapo. De var imidlertid tvunget til å forholde seg i ro. * * *

Tidlig i 1941 klarte Vasilevskij å peile sitt illegale n ett i Frankrike inn på oberstløytnant Schmidt, nestleder for Abwehrs radiokommunikasjonsavdeling. Vasilevskij fikk vite at Schmidt var blitt rekruttert av de franske hemmelige tjenestene på begynnelsen av 30-tallet. Franske kom m unister som hjalp Vasilevskis folk, fikk greie på at Schmidt også ble brukt av britene, og hans britiske kon­ taktm ann i Frankrike var blitt identifisert for oss av Maclean så tid­ lig som i 1939. Ut fra m aterialet Schmidt ga Vasilevskij visste vi at britene på en effektiv måte snappet opp og dechiffrerte kodene i de tyske m eldingene, selv om vi ikke visste at de hadde et eksem­ plar av den tyske kodem askinen Enigma.11 Tyskene oppdaget Schmidt og han forsvant sporløst, m en siden han hadde arbeidet for britene, visste vi at de var i stand til å gi oss tysk m ateriale gjen­ nom Rødt orkester. Stalin stolte ikke på britene, og da vi sam m enliknet det etterret­ ningsm aterialet om Tyskland som vi m ottok fra våre agenter i Sveits, med det vi fikk fra London, viste det seg at han hadde god grunn til det. Tusenvis av radiom eldingene til Moskva fra Rødt orkester i Sveits fra 1941 til oktober 1943 avslørte såvel ordrene fra 11 Enigma var den tyske kodem askinen som britene bygde m aken til og brukte gjennom hele den andre verdenskrig for å dechiffrere tyske radiom eldinger slik at de på forhånd kjente til tyske troppe- og m arineforflytninger, slagstyrke og intensjoner. I 1938 rekonstruerte en polsk m ekaniker som hadde arbeidet i en tysk fabrikk som lagde Enigma-maskinen den for den britiske etterret­ ningen i Paris. Det kodete m aterialet, som ble kalt Top Secret Ultra, ga vik­ tige, ofte avgjørende bidrag til den allierte seieren. Se Peter Calvocoressi: Top Secret Ultra (New York, Ballantine, 1981) og F.W. W interbotham : The Ultra Secret (New York: H arper & Row, 1974). Nigel West: The Sigint Secrets (New York: Q uill/W illiam Morrow, 1990) in neholder en opp d atert oversikt over ULTRA-bidragene.

162

d en tyske overkom m andoen og troppeforflytninger som et vell av detaljer om hvordan tyskerne førte krig. Inform asjonen kom fra R udolf Rossler (kodenavn Lucy), som n ek tet å avsløre kilden over­ for GRUs illegale rezid en t i Genéve, A leksandr R ado.12* En dobbeltsjekk av m aterialet i Moskva avslørte at rap p o rten e om tyske troppebevegelser og m ilitæ re p lan er fra G RU -nettet i Sveits, gitt til Rado av Rossler, var lik d en inform asjonen som kom fra m edlem m er av C am bridge-ringen i L ondon. D ette sam m entref­ fet var påfallende. R ap p o rten e fra L o n d o n in n eh o ld t im idlertid flere detaljer, og indikerte klart at de var basert på dechiffrerte m eldinger fra d en tyske overkom m andoen. I m otsetning til Lucyringen, som sendte m ateriale som angivelig kom fra d en tyske opposisjonen m o t Hitler, m en som egentlig var red ig ert og levert av britisk etterretn in g , sendte Cam bridge-ringen oss d e t samme m aterialet direkte fra b ritenes Enigm a dechiffreringsm askin. På d en tiden visste vi ikke at b riten e var i besittelse av en Enigmamaskin som gjorde d et lettere å tyde de tyske kodene, og at de prøvde å holde d ette hem m elig. Vi tro d d e at b riten e forsøkte å beskytte en agent, en inform asjonskilde, i d et tyske hovedkvarteret. Jo h n Cairncross, som en tid arb eid et i Bletchley Park, d et bri­ tiske kode- og siffersentret, sendte periodevis kodete m eldinger til vår rezidentura i L ondon. I senere år diskuterte je g bidragene hans m ed K onstantin Kukin, en av kollegene m ine som var føringsoffi­ ser for ham u n d e r krigen. Kukin, som var en n æ r venn av meg, var rezident fra 1943 til 1947 og hadde ansvaret for Cam bridge-gruppen. Cairncross var g ru p p en s såkalte fem te m ann, og m aterialet vi fikk fra ham var av stor verdi n år d et gjaldt å avsløre tyske operasjonsplaner. Ved hjelp av en u fo rk o rtet kodet m elding som vi fikk 12 A nthony Read og David Fischer: TheDeadly Embrace, New York, W. E. N orton C om pany, 1988, s. 608-609, skildrer C hurchills forsøk på å advare Stalin m ot H itlers angrep på Sovjetunionen u ten å rø p e sine Enigm a-kilder. O berstløyt­ n a n t C laude Dansey, n estled er for den hem m elige etterretn in g stjen esten , leverte d et redigerte m aterialet til A lexander Allan Foote, en flym ekaniker i RAF som var re k ru tte rt av D ansey som kjem pet i den spanske borgerkrigen, ble re k ru tte rt av GRU og ble ra d io o p e ra tø r og n estled er i Lucy-ringen, som var o ppkalt e tte r L uzern, hjem byen til R udolf Rossler, en tysk em igrant og anti-fascistisk forlegger. Foote forble form id ler av de red ig erte Enigma-meld in g en e til rin g en ble stengt av de sveitsiske m yndighetene i o k to b er 1943. Se også Read og Fischer: Oberst Z, New York, Viking, 1985, s. 243-255, som beskri­ ver Rosslers rolle og hvordan britene, som ikke visste at russerne fikk Enigmam aterialet direkte fra spioner i L ondon, tro d d e S en teret i Moskva oppfattet Lucy-ringens ra p p o rte r som autentiske.

163

av Cairncross, klarte vi å etterspore den britiske infiltreringen i Rado-gruppen i Rødt orkester i Sveits. Våren 1943, flere uker før slaget ved Kursk, sendte vårt rezidentura i London en radiomelding der de beskrev bakgrunnen for og m ålene med den planlagte tyske offensiven, kodenavn Operasjon Citadell. Den detaljerte mel­ dingen inneholdt antallet tyske divisjoner, og understreket at Ope­ rasjon Citadell rettet seg m ot Kursk, 450 km sørvest for Moskva, ikke Luki, 450 km vestover der vi hadde mistanke om at et angrep ville finne sted.13 NKVD videresendte disse opplysningene til den sovjetiske overkom m andoen 7. mai 1943.14 M eldingen var en mer detaljert versjon av planene for den tyske offensiven enn den som GRU m ottok gjennom Lucy-ringen fra Genéve. Det ble klart for GRU- og NKVD-etterretningssjefene at britene porsjonerte ut inform asjonen. Vi visste at de ønsket å beskytte sine kilder, og at de var interessert i at vi skulle stoppe den tyske framrykkingen. Men ettersom de ikke ga oss alle opplysningene de hadde, trodde vi at de ikke var opptatt av at vi skulle vinne en avgjørende seier. Tidlig i 1943 skrev GRU-sjefen, general Leonid Iljtsjov et brev til NKVD og general Nikolai Selivanovskij, fungerende sjef for kontra­ spionasjen, der han m eldte at Rødt orkester var blitt infiltrert av den tyske kontraspionasjen. De hadde m ottatt en kodet melding fra sin agent i Brussel, Gurevitsj (Kent) om at han var u n d er tysk kontroll, og vi gikk u t fra at Barth var i samme stilling. GRU bestemte seg for å fortsette radioleken m ed tyskerne. Høsten 1943 arresterte sveitserne GRU og Rødt orkesters radiooperatører i Genéve og Lausanne, m en vi fortsatte å m otta informasjon fra Lon­ don, fra rezident Kuklin, som avløste Anatolij Gorskij, også kjent som Gromov. Selv om britene ikke har innrøm m et at de sendte redigert Enigma-materiale til vårt nettverk i Sveits, er jeg ganske sikker på at det var tilfelle, og d et var også d et Senteret trodde. D erfor ble Rødt orkesters arbeid betraktet m ed skepsis i Moskva. Hverken NKVD eller GRU mottok noen anerkjennelse fra sine overordnede for 13 Slaget om Kursk-fronten i juli 1943 var det største stridsvognslaget i histo­ rien. H er var det m ed 6000 stridsvogner og selvgående kanoner på de åpne steppene sørvest for Moskva. Den sovjetiske strategien som var lagt av mar­ skalk Sjukov og Vasilevskij, ble nådeløst gjennom ført av marskalk Rokossovskij og general N.F. Vatutin, som stoppet den tyske framrykkingen og ødela det offensive potensialet til Hitlers styrker i Sovjetunionen. 14 D okum ent nr. 136/M ,, underskrevet av Merkulov.

164

R ødt orkesters heroiske o p p tred en i Tyskland, Frankrike og Sveits. Ingen ga disse operasjonene topp p rio ritet fordi vi m ente de ikke leverte hard e facts i form av dokum enter, bare m untlig inform a­ sjon som de hadd e snap p et opp. R ødt orkester ble i Vesten o ppfattet som Sovjetunionens viktig­ ste kilde til etterretningsm ateriale u n d e r krigen, m en m eldingene vi m ottok d erfra i lø p et av krigen, ble betraktet som m indre viktige av oss. Ikke desto m in d re o pptrådte dets agenter m ed stort m ot og stor faglig dyktighet. De døde på en heltem odig måte, m en led ern e for R ødt orkester, T repper (Big Chief), Gurevitsj (Little C hief eller Kent) og Rado (Dora) ble b eh an d let som forræ dere av GRU. Da de m eldte seg for Senteret i 1945, forventet de seg lovord for sin o p pofren d e og tapre virksomhet; de ble i stedet fengslet i Lubijanka. T rep p er og Rado satt ti år i fengsel før de ble løslatt og rehabili­ tert på slutten av 1950-årene. I sine m em oarer u tpeker de Gurevitsj som forræ der, m en d et var han som fikk lokket Gestapos hovedetterforsker i R ødt orkester-saken til Moskva i 1945. Da Gurevitsj ble tatt til fange av Gestapo i novem ber 1942 og klarte å få sendt en m elding om at han var u n d er tysk kontroll, fikk h an tilbake en ko d et m elding om at han skulle fortsette spillet, noe han gjorde. Da krigen var over, overbeviste Gurevitsj SS-offiser Friedrich Panzinger, som ledet arbeidet m ed å ødelegge R ødt orkester, om at h an b u rd e kontakte oss. Gurevitsj sa at han ville være av verdi for sovjetisk etterretn in g , siden han satt på inform a­ sjon som kunne gjøre oss i stand til å identifisere sympatisører og fiender. D ette ville sikre Panzinger am nesti og en jo b b i de sovje­ tiske hem m elige tjenestene. Sjokkert som han var av d et tyske nederlaget, gikk Panzinger m ed på Kents forslag om et hem m elig m øte m ed en russisk rep resen tan t i Frankrike. H an ble an h o ld t og straks sendt til Moskva sam m en m ed Gurevitsj. D et Panzinger k u nne avsløre, hadde bare begrenset historisk interesse for GRU og NKVD, og hans beryktede bakgrunn gjorde ham u eg n et for fram tidig bruk. Siden han kunne identifisere Gestapo-inform anter som frem deles ble jak tet på av NKVD, GRU og britisk etterretningstjeneste, ble d et bestem t å ikke likvidere ham , m en beholde ham i fengsel. Trepper, Rado og Gurevitsj ble b eh a n d let på sam m e m åte. De ble h oldt i live fordi deres vitnem ål k unne bli nyttige for oss. I 1946 hevdet Rado og T repper at R ødt orkesters sam m enbrudd skyldtes Gurevitsj’ forræ deri. E tter Stalins død i 1953 presset Kom165

intern-veteraner på for å få Rado og T repper rehabilitert. Sakene deres ble gjenopptatt, og begge ble frifunnet for forræ deri i 1955, selv om GRU la vekt på at de hadde b ru tt reglene for både etterret­ ningsvirksomhet og pengebruk. Etter ti år i fengsel ble Panzinger sendt tilbake til Tyskland. Gurevitsj ble i 1955 løslatt under et amnesti for folk som hadde samarbeidet m ed tyskerne. Gurevitsj appellerte til Khrusjtsjov om å involvere seg i saken hans, men GRU var fast bestemt på å gjøre ham til syndebukk for at Rødt orkester var blitt sprengt. I 1958 ble han arrestert på nytt. Det ble påstått at am nestiet ved en feiltakelse var blitt benyttet på hans sak. A rrestordren var signert av Ivan Serov, som da var KGBsjef, °g general Roman Rudenko, leder for den militære påtale­ myndigheten. Gurevitsj ble døm t til 25 års fengsel, m en i tråd med de nye sovjetiske straffebestemmelsene ble straffen redusert til 15 år. Siden han allerede hadde sittet i fengsel i nesten ti år, ble han løslatt etter nye fem år bak m urene. Etter at han hadde sonet ferdig straffen sin, slo Gurevitsj seg ned i Leningrad, der han arbeidet som oversetter. Hvert eneste år anm odet han om at saken hans måtte revurderes, m en GRU fikk forhindret dette; de var fast bestem t på at han hverken skulle reha­ biliteres eller få saken sin opp på nytt. I den sovjetiske militære etterretningens offisielle historie blir Gurevitsj framstilt som en forræ der hvis handlinger førte til at Rødt orkester ble avslørt i Frankrike og Tyskland. I Vesten har Gilles Perrault framsatt de samme synspunktene i «The Red O rchestra»15 I 1990 ble jeg kontaktet av den militære påtalem yndigheten angående saken til Gurevtisj (Kent), som opprettholdt sitt krav om å få den gjenopptatt. Først i 1990 greide man å framskaffe mel­ dingen fra GRU til NKVD om at man støttet det dobbeltspillet Kent drev med tyskerne. Da Gurevitsjs sak ble tatt opp igjen, ble det klart at han bare hadde begått én grov feil; han hadde giftet seg med Margarete Barcza i Frankrike og stiftet familie i Vesten uten Senterets tillatelse. GRU-ledelsen, det vil si admiral Bardajev, satte seg imidlertid imot alle rettslige skritt til fordel for Gurevitsj. Etter at rehabiliteringen av Gurevitsj ble offentliggjort i 1991, nek­ tet GRU fremdeles å gi ham erstatning, militær pensjon eller status som krigsveteran. Gurevitsj lever fremdeles. Hans kone døde i Europa, m en i 1992 fikk han besøk av sønnen, svigerdatteren og sine to barnebarn i St. 15: New York, Simon & Schuster, 1969, s. 499.

166

Petersburg. H istorien om Gurevitsj ble bare vagt referert i russisk presse, og d et er ikke reist noe spørsm ål om hvem d et var i GRUstaben som la skylden på Gurevitsj. * * *

På oss virket Stalins o rd re om å ho ld e stand til siste slutt og hindre alle fiendens bevegelser, sunn og fornuftig tatt i betraktning d et vi visste om tyskernes forsyningsproblem er. I etterpåklokskapens lys var d et tragiske n ed erlag et til Den rø d e arm és styrker i Hviterussland, og tapene av m illioner av liv og folk som ble tatt til fange av tyskerne, bare taktiske seire for W ehrm acht. Tyskerne sto frem de­ les overfor m uligheten for en fo rlen g et krig som de m anglet res­ surser for å holde i gang og vinne. Midt i ju li 1941 m ottok vi to m eld in g er - en via radio fra Berlin og en fra våre diplom ater og etterretningsoffiserer som var blitt in te rn e rt av tyskerne i Berlin og Italia da krigen b rø t ut. På vei til­ bake til Sovjetunionen - etter at de var blitt utvekslet m ed tyske diplom ater som hadde væ rt in te rn e rt i Moskva - rap p o rterte før­ stesekretær Valentin Beresjkov og NKVD-rezident Amajak Kobulov (en yngre b ro r av Berijas n estkom m anderende, Bogdan Kobulov) at baron Botm an i d et tyske U tenriksdepartem entet hadde antydet at på g ru n n av den langvarige kam pen langs d en tysk-soyjetiske fronten, m åtte parten e sannsynligvis kom m e til enighet. Samtidig m eldte K orsikaneren (Arvid H arnack) fra Berlin at den tyske overkom m andoen ble stadig m er desillusjonert på g ru n n av den m anglende tyske fram rykningen. G eneral Heinz G uderians panserstyrker var blitt sto p p et etter langvarige kam per ved Smolensk. 25. juli 1941 ga Berija m eg o rd re om å ta kontakt m ed vår agent Ivan Stamenov, den bulgarske am bassadøren i Mos­ kva, og få ham til å spre rykter b lan t diplom atene om at Moskva var rede til en fredelig løsning m ed Tyskland. H ensikten m ed ryktene var å svekke den tyske besluttsom heten ved å vise at lynkrigen som fienden trodde skulle føre til ero b rin g en av Moskva, L eningrad og Kiev i løpet av en m åned, h ad d e mislykkes, og at en langvarig krig var uunngåelig. Berija u n d erstrek et at dette o p p d rag et var strengt hem m elig, og at d et var viktig at Stam enov rap p o rterte disse ryk­ tene til Sofia på eget intiativ for å få desinform asjonen til å virke troverdig. H ensikten m ed d en n e desinform asjonen var å vinne tid og samle våre egne ressurser, m ens tyskerne b ru k te opp sine. 167

Stamenov var blitt rek ru ttert i Roma i 1934 da han var tredjesekretær ved den bulgarske ambassaden. Han var sympatisk innstilt overfor Sovjetunionen, og sam arbeidet med oss helt og holdent ut fra ideelle motiver. H an var ikke kommunist, m en han var overbe­ vist om nødvendigheten av en tett allianse mellom Bulgaria og Sov­ jetunionen. Bare det, m ente han, kunne sikre bulgarsk innflytelse på Balkan og i europeisk politikk. Da Berija ga meg ordre om å m øte Stamenov, snakket han med Molotov. Jeg skjønte ut fra telefonsamtalen mellom de to at Molotov ikke bare ga sitt samtykke til m øtet, men også til å finne en jobb til Stamenovs kone ved instituttet for biokjemi ved vitenskapsaka­ demiet. Molotov forbød Berija å m øte Stamenov personlig, og hev­ det at Stalin hadde gitt ordre om at m øtet skulle ordnes av Stame­ novs føringsoffiser, slik at det ikke skulle skape inntrykk av at det gjaldt noe ekstra viktig. Siden je g var Stamenovs føringsoffiser, møtte jeg ham først i Eitingons leilighet, og siden på restaurant Aragvi. På restauranten var vårt private rom avlyttet, og samtalen ble tatt opp på bånd. Stamenov viste ingen overraskelse over ryk­ tene. Jeg fortalte ham om m ulighetene for en fredelig løsning basert på territoriale innrøm m elser og den ørkesløse krigføringen ved Smolensk i Hviterussland, der ryggraden i de tyske panserstyrkene var sterkt svekket. Stamenov syntes disse ryktene lød fornuf­ tige. H an sa at alle visste at den tyske invasjonen ikke forløp i sam­ svar m ed Hitlers planer, og at det virket som om det ville bli en langvarig krig. Men han var overbevist om at vi ville seire over tys­ kerne til slutt. Jeg sa til ham: «En krig er en krig. Kanskje det er grunn til å sende u t en føler om forhandlinger.» «Jeg tviler på at det vil komme noe u t av det,» svarte Stamenov. Jeg hadde fått beskjed om at je g ikke måtte antyde noe om hvem han kunne snakke m ed om dette, og å la ham avgjøre selv hvordan han skulle kom m unisere m ed tyskerne. Det var det samme tyskerne gjorde - de følte seg fram. Vår m ann i Berlin, Beresjkov, ble kontaktet på samme måte av en tysk tjenestemann. Vi drev en effektiv overvåking av posten og radiosendingene fra den bulgarske ambassaden, fordi vi hadde tilgang til alle deres koder, som vi populæ rt kalte «de bulgarske versene». Kontrollen av ambassadens kom m unikasjoner avdekket at Stamenov ikke gjenga samtalen vår. H an rapporterte ikke at det gikk rykter om en fore­ stående fred i Moskvas diplomatiske sirkler. Sjura Katsjurgina, Eitingons tredje kone, som arbeidet som min assistent i direktora168

tet, sjekket m ed sine kontakter b lan t de bulgarske diplom atene og d et bulgarske em igrantm iljøet i Moskva, og fant u t at Stamenov ikke h ad d e foretatt seg noe for å få bekreftet ryktene. Slik endte d e n n e historien i slutten av ju li eller begynnelsen av august 1941. I 1953 ble im idlertid Berija beskyldt for i hem m elig­ h et å planlegge «å styrte Stalin og Sovjet-regjeringen ved å kon­ takte H itlers ag en ter og tilby dem en forræ derisk, separat fred som inn eb ar territoriale avståelser». Berija hevdet u n d er et forhør 26. august 1953 at han h an d let etter o rdre fra Stalin, at utenriksm inis­ ter Molotov var fullt inform ert, at hensikten m ed sonderingene var å forsyne tyskerne m ed desinform asjon for at de sovjetiske myndig­ h eten e skulle vinne tid og k u n n e m obilisere reservestyrkene. To uker før Berija ble forhørt, ble je g innkalt til Kreml m ed beskjed om å ta m ed m appen på Stamenov. D er fortalte je g i detalj om episoden til Khrusjtsjov, B ulganin16, Molotov og Malenkov. De lyttet oppm erksom t u ten kom m entarer, m en senere ble je g ankla­ get for å være forbindelsesoffiser m ellom Berija og H itler i et for­ søk på bruke Stam enov for å få til en fredsavtale m ed Hitler. I et forsøk på å fram stille Berija som tysk agent, ga Malenkov beskjed om at sekretæ ren til presidiet for D et øverste sovjet, Nikolaij Pegov, skulle dra til Sofia sam m en m ed forhørseksperter fra påtalem yn­ d igheten for å skaffe til veie beviser og en tilståelse fra Stamenov som ville avsløre Berijas p laner for et sam arbeid m ed Hitler. Stame­ nov n ek tet im idlertid å avgi n o en skriftlig erklæ ring til dem som forh ø rte ham . M untlig bekreftet han at han var NKVD-agent og sam arbeidet m ed de sovjetiske hem m elige tjenestene i den hensikt å bekjem pe nazisme, fascisme og deres allierte. Forsøk på utpressing og trusler om å frata ham d en spesialpensjonen han m ottok fra Sovjetunio­ n en for sine tjenester u n d e r krigen, førte heller ikke fram. Ifølge vitnem ålet til Dmitrij Sukhanov, Malenkovs assistent, og d et min yngre brors tidligere kone, N ina Sudoplatova, som arb eid et i 16 N ikolai A. B ulganin (1895-1975) var m edlem av Stalins in d re krets. H an var en tidlig tsjekist og fo rm an n i Moskvas byråd fra 1931 til 1937 og statsm inister i d en russiske føderasjon. U n d e r d en an d re verdenskrig var han m ed på vest­ fro n ten og var forsvarsm inister fra 1947 til 1949. H an ble m edlem av Politby­ rået i 1948 og var visestatsm inister og forsvarm inister fra 1953 til 1955. I 1955 ble h a n statsm inister. I 1958 ble h an styrtet på g ru n n av sin m otstand m ot Khrusjtsjov og fordi h an var m edlem av «anti-partigruppen». I Vesten er han k jen t som Khrusjtsjovs rettlinjete m an n på reisene deres verden over m ens B ulganin var statsm inister.

169

Malenkovs sekretariat, kunne fortelle, kom Pegov tom hendt til­ bake fra Sofia. Ingen beviser, ingen tilståelse. Hele episoden ble holdt hemmelig, selv om den ble tatt m ed i siktelsene m ot Berija og meg. Khrusjtsjov foretrakk im idlertid i sine memoarer, selv om han var klar over disse detaljene, å holde seg til versjonen m ed forhand­ linger mellom Berija og Hitler, som en følge av Stalins panikk og ønsket om å kapitulere. Etter m itt syn følte Stalin og den øvrige ledelsen at ethvert forsøk på kapitulasjon - i en krig som var verre enn noen tidligere kriger - automatisk ville ødelegge deres mulig­ heter til å styre landet. Bortsett fra deres sanne patriotiske følelser, som jeg er overbevist om at de hadde, ville enhver form for over­ givelse være uakseptabel for dem. Som erfarne politikere og ledere for en supermakt, foretok de jevnlig hem melige sonderinger enten i personlig vinnings hensikt, eller for å drive utpressing m ot rivaler eller endog allierte. Et eksempel på dette er NKVDs vellyk­ kede hemmelige sonderinger gjennom Wallenberg-familien i Fin­ land og med kong Mikael av Romania i 1943-44, som førte til sepa­ rate fredsavtaler med disse landene, noe som fikk dem ut av Hitlers koalisjon. * * *I

I løpet av krigen var jeg m ed på å utføre viktige militære oppgaver som var overlatt til NKVD, og jeg måtte lære fort. Særlig viktig var kontaktene med lederen for m arinens stab, admiral Ivan S. Isakov, og offiserer i generalstabens operative avdelinger. I august 1942 ga Berija og Merkulov - Malenkov var også til stede - meg ordre om å utstyre 150 fjellklatrere til kamp i løpet av 24 timer. Da fjellklatrerne var utstyrt og klare til innsats, beordret Berija meg til å følge med ham og Merkulov på oppdraget. Vi tok med oss 150 m ann og dro, fordelt på flere fly, til Kaukasus. Reisen var lang, da vi fløy til Tbilisi gjennom Sentral-Asia i innlånte amerikanske C-47-fly. O ppdraget vårt gikk u t på å stoppe den tyske framryk­ ningen i Kaukasus like før de avgjørende kam pene ved Stalingrad. I Krasnovodsk, der vi m ellomlandet, og siden i Baku, orienterte oberst M.S. Sjtemenko, sjef for den kaukasiske delen av general­ stabens operative avdeling, om situasjonen. Det var bestem t at våre spesialstyrker skulle prøve å stoppe de tyske jeger-styrkenes fram­ rykning over fjellet med sabotasje. Like etter oss ankom en annen gruppe med erfarne gerilja170

soldater til Tbilisi, led et av en av m ine folk, o berst Mikhail F. Orlov. De h in d re t tyskerne i å trenge in n i Kabardino-Balkaria, d e t selvstyrte om rådet ved Naltsjik. I dag er d ette et om råde preg et av usta­ bilitet og etniske konflikter, m en d en gangen var de lojale m o t Sov­ je tu n io n e n . Våre folk påførte tyskerne store tap m ens de frem deles forberedte seg på å angripe, og våre georgiske ski tro p p er lyktes i å sprenge oljetanker og tyske m otoriserte e n h e te r i luften. Like før d et endelige fram støtet m ot Stalingrad, m anglet tyskerne drivstoff til offensiven sin. Våre tap var også store, da de erfarn e fjellklatrerne ikke hadde nok kam perfaring. Deres fordel lå i at de var dyktige fjellfolk, at de hadd e kjennskap til d et lokale te rre n g e t og fikk aktiv støtte fra lokalbefolkningen. Bare i Tsjetsjenia stilte lokalbefolkningen seg avvisende til å sam arbeide m ed D en røde arm é. På stabsm øtet i Tbilisi, som ble ledet av Berija, Stalins rep resen ­ tan t i overkom m andoen, var je g på gyngende g ru n n n år d et gjaldt re n t m ilitære spørsmål, og sendte slike spørsm ål videre til Sjtem enko m ed ordene: «Jeg er ikke k o m p eten t til å diskutere m ilitær strategi.» Berija avbrøt meg: «Du bør absolutt studere m ilitære spørsmål, kam erat Sudoplatov.» H an fortsatte: «Du skulle ikke sagt at du var inkom petent. Du kom m er til å bli sen d t til et militærakadem i etter krigen.» Senere, etter krigen, var d et n etto p p d e t jeg gjorde. I 1946 begynte je g å ta kvelds- og brevkurs, og ble d eretter sendt til d et militærjuridiske akadem iet. D et kritiske slaget i d et nordlige Kaukasus kom i august og sep­ tem ber 1942 i d en perioden da je g var der. Sam m en m ed Merkulov var fjellklatrerne m ine ansvarlige for å u n d em in ere oljefelt og rig­ ger i Mozdok. For å forhindre at tyskerne skulle få benytte dette drivstoffet, sprengte vi d et i luften akkurat idet tyske m otorsykler ankom . Merkulov og je g slo sam m en styrkene våre og trakk oss til­ bake til fjellene i siste øyeblikk. Senere m ottok vi fra Sverige, av alle steder, et telegram fra den tyske overkom m andoen som beviste at vi hadde lykkes. De var ikke i stand til å d ra nytte av de oljelagrene de hadde ero b ret i d et nordlige Kaukasus. Kritikken vi ble m øtt m ed etter d en n e suksessen, gjorde et varig inntrykk på meg. Da vi kom tilbake til Tbilisi erklæ rte Berija at Sta­ lin hadde gitt Merkulov en offisiell rep rim an d e for å ha tatt en unødvendig stor sjanse ved selv å lede m ineoperasjonen, og på den m åten utsette seg for faren for å bli tatt til fange av de tyske for­ troppene. Jeg fikk en rep rim an d e for ikke å h a overtalt M erkulov til å overlate operasjonen til sine u n d ero rd n ed e. U n d er de tyske 171

flyangrepene ble flere av våre høyere offiserer i overkom andoen i Kaukasus drept. Lazar Kaganovitsj, et politbyråmedlem som sto Stalin næ r og som tilfeldigvis var sammen med dem, ble hardt ska­ det. Det samme ble adm iral Isakov. I dette luftangrepet ble også en av de mest erfarne georgiske NKVD-operatørene, Sadjah, drept. Det var fare for at Tbilisi og hele Kaukasus kunne bli erobret av fienden. En av oppgavene mine var å styre utplasseringen av geor­ giske NKVD-agenter i et illegalt nett i tilfelle Tbilisi skulle falle. Faren til den fremste opponenten til den georgiske presidenten Edvard Sjevardnadse tidlig i 1990-årene, Zviad Gamsakhurdia, pro­ fessor Konstantin Gamsakhurdia, var en av kandidatene til å lede NKVD-agentnettet. H an var en veteran som NKVD-informatør. Han var blitt tvunget til å samarbeide m ed Berija etter flere arresta­ sjoner for påståtte antisovjetiske utsagn og for å være for nasjonalis­ tisk separatisme. Ironisk nok var han før krigen kjent for sine protyske m eninger og antydninger om at en velstandsvekst i Georgia var avhengig av et samarbeid m ed Tyskland. Jeg ville gjerne dra fordel av disse ryktene om ham, og Berija var enig, så sammen med Sadjah intervjuet jeg professor Gamsakhurdia på Intourist-hotellet i Tbilisi. På meg virket han upålitelig, og dessuten gikk ikke hans erfaring som agent u t på å øve innflytelse på folk, bare å inform ere om dem. Han var for opptatt av å skrive dikt og det han trodde var frem ragende rom aner på georgisk, så som «Månens bortførelse», en historisk m iddelalderrom an. Han skrev også georgiske Stalinbiografier og var en m ann m ed tilbøyeligheter til intrigemakeri. Han prøvde å utnytte Berijas sympati fordi de begge var fra Mingrelia i Vestre Georgia. Sadjah og jeg bestemte oss for å bruke ham bare i enkelte min­ dre viktige saker. De viktigste oppgavene ble overlatt til Georgij Matsjivarijani, en dram atiker med et solid rykte i Tbilisi. Han var en ærlig m ann som vi betrodde store pengesum m er og gull- og sølvgjenstander i tilfelle det skulle bli nødvendig å finansiere en undergrunnsbevegelse. Matsjivarijani oppbevarte disse verdisa­ kene på et trygt sted, og retu rn erte senere alt sammen. Mye senere fortalte min cellekamerat i fengselet, akademimedlem m et Pjotr A. Sjarija, som var en av Berijas assistenter og hadde ansvaret for partipropagandaen i Georgia, at Berija hadde mistet interessen for Gamsakhurdia. Men som et kulturelt symbol var han fremdeles ganske innflytelsesrik i Georgia, og Stalin ga personlig ordre om at han ikke skulle arresteres. Senere, i 1954 - etter at Berija allerede var blitt skutt - ønsket de 172

georgiske m yndighetene å bli kvitt G am sakhurdia. KGB i Georgia forlangte at Moskva skulle arrestere ham som Berijas medskyldige, en som h ad d e utnyttet sine personlige forbindelser m ed d en n e fol­ kets fiende. A nklagene gikk u t på at h an hadde m ottatt ordre fra Berija om å drive utpressing m ot d en georgiske intelligentsiaen for å o p p n å k ontakt m ed tysk etterretningstjeneste - og at han var blitt b elø n n et av Berija og M ikojan i form av store pengesum m er og en am erikansk jeep . Sjarija fortalte m eg at de en d te o p p m ed å la G am sakhurdia få være i fred, og je g fikk senere vite at h an h ad d e d ø d d en naturlig død i Tbilisi i 70-årene. Sønnen hans ble den første presidenten i d et uavhengige G eorgia, m en ble kastet i 1992. Mot slutten av 1993 ble d et m eldt at h an h ad d e begått selvmord. I 1953 ble Berija også beskyldt for å ha u n d e rm in e rt vårt eget forsvar i slaget om Kaukasus. Sjtem enko ble avskjediget fra hæ ren på g ru n n av sin tette tilknytning til Berija. D et var im idlertid ikke i partipropagandistenes interesse å forfølge Berijas påståtte forræ ­ deri i dette tilfellet. M arskalk A ndrej A. Gretsjko, som da var viseforsvarsminister, h ad d e kjem pet u n d e r Berijas kom m ando i Kauka­ sus. Slike beskyldninger k unne slå tilbake på dagens overkom ­ m ando. I d en pressem eldingen som ble sendt u t om tiltalen m ot Berija, sto d e t d erfo r ingenting om noe forræ deri u n d e r slaget om Kaukasus. Sadjah var blitt d re p t u n d e r et flyangrep, og Sjtem enko nevnte ikke sitt gode forhold til meg, så je g ble ikke fo rh ø rt om d en n e delen av Berija-saken. Senere m istet de som forhørte m eg all in ter­ esse for saken, selv om de ko m m en terte at je g ved å svikte landets ledelse, feilaktig var blitt d ek o rert m ed en m edalje for forsvaret av Kaukasus. * * *

E tter at tyskerne var blitt slått ved Stalingrad i begynnelsen av 1943, blom stret Moskva opp. T eatrene åp n et igjen. Forestillinger av kjente skuespillere og dansere m in n et oss om at krigen hadde tatt en ny og bed re vending. Em m a kom tilbake sam m en m ed våre to små sønner, A ndré og Anatolij, fra Ufa i Basjkiria i Tatarstan, der hu n h ad d e undervist på NKVDs treningssenter. Vi flyttet inn på H otel Moskva fordi sentralvarm en i leiligheten vår ikke lenger vir­ ket, og senere i 1943 flyttet vi til en liten bygning m ed ni leiligheter i en sidegate næ r Lubijanka, d er NKVDs ledelse bodde. 173

På den tiden var Moskva levende opptatt av rom ansen mellom Konstantin Simonov, en populæ r dikter, og den populæ re skuespil­ leren Serova, og folk led sammen m ed dem da han ble sendt til fronten. I virkeligheten var det slett ikke noe lykkelig ekteskap, og etter krigen ble de skilt. Emma og je g m øtte ofte paret i \TP-spisesalen på Hotel Moskva. Iljin, kommissær for statens sikkerhet i kul­ turelle spørsmål, klaget over at han blant m ange andre viktige gjø­ remål også var personlig ansvarlig for sikkerheten til den 25 år gamle Simonov, som likte å kjøre fort og levde et fritt og privilegert liv. Simonov var en god venn av Vasilij Stalin, sønnen til Hozjain Sjefen - og en m ann som drakk tett og var kjent for sine farlige påfunn. Iljin fortalte meg om Stalins reaksjon da Simonovs be­ røm te dikt rystet offentligheten etter utgivelsen i 1942. «Med deg og uten deg», tilegnet Serova, var um ulig å få tak i fordi den var så populær. Klagene over at det var for få bøker nådde Stalin, som spurte: «Hvor mange eksem plarer er den trykt i?» Merkulov svarte: «To hundre tusen.» «Jeg har lest den,» sa Stalin. «Jeg synes det hadde holdt å trykke den i to eksemplarer, ett til henne og ett til ham.» På denne tiden var Stalin opptatt av datteren Svetlanas forels­ kelse i den jødiske filmm akeren Aleksej Jakovlevitsj Kapler. H un var seksten og han var i tredveårene. Kapler hadde laget de berøm te filmene «Lenin i oktober» og «Lenin i 1918», som helt til 1991 ble brukt til å oppdra generasjoner av kommunister. Senere ble Berija beskyldt for å stå bak at Kapler var blitt overfalt og ban­ ket opp på gaten, noe som - hvis d et var sant - ville ha vært utført på Stalins ordre. D enne planen for å angripe Kapler var ikke kjent for meg før jeg ble arrestert. Kapler ble til slutt arrestert og døm t til opphold i fangeleir for umoralsk livsførsel, forføring av en m in­ dreårig og for å ha fortalt anti-sovjetiske anekdoter. *** En av mine mest vellykte bedragoperasjoner, operasjon Kloster, som opprinnelig ble planlagt av kontoret for spesialoppdrag og den hemmelige, politiske avdelingen i juli 1941 i NKVD i næ rt sam­ arbeid med GRU. Kloster skulle være en kontraspionasjeoperasjon med sikte på å trenge inn Abwehrs, den tyske etterretningstjenes­ tens, agentnett i Sovjetunionen. Til dette form ålet bestemte vi oss for å bruke antatt pro-tyske, anti-soyjetiske organisasjoner som øns­ ket kontakt med den tyske overkom m andoen. Til tross for utrensk174

ningene på 20- og 30-tallet var d et frem deles enkelte rep resen tan ­ ter for d en russiske lavadelen og deres slektninger som h ad d e gått fri, selv om de var u n d e r konstant overvåkning. N oen av disse tidli­ gere aristokratene og b arn a deres ble in fo rm an ter og agenter. E tter å ha analysert d et m aterialet og a g e n tn ettet vi fikk overført fra NKVDs kontraspionasje, bestem te vi oss for å b ru k e Glebov, den tidligere lederen for adelen i Nisjnij Novgorod. På d en tiden var Glebov i 70-årene, og var velkjent i russiske aristokratkretser fordi han hadde ho ld t hilsningstalen for Rom anov-familien i Kostrom a i 1913 i forbindelse m ed Rom anov-dynastiets 300-årsjubileum . D essuten h adde hans kone væ rt ved hoffet til d en siste rus­ siske keiserinnen, tsarina A leksandra. In g en an d re dalevende p er­ soner i Sovjetunionen h ad d e opplevd en slik ære. I ju li 1941 levde Glebov næ rm est som en tigger, beskyttet av d en russisk-ortodokse kirken i Novodevitsji-klosteret. Naturligvis hadde han ingen k u n n sk ap er om etterretn in g sar­ beid. D et ble bestem t at h an og en a n n e n aristokrat - som var vår agent - skulle prøve å o p p n å tyskernes tillit. Vår agent, A leksandr Demjanov, og hans kone, som også var NKVD-agent, besøkte Novo­ devitsji-klosteret for å kjøpe et spesielt ortodoks kors før han angi­ velig skulle til fronten for å tjenestegjøre i kavaleriet. De fleste som arbeidet i klosteret, var NKVD-informatører. U n d er bestrebelsene på å få korset velsignet av erkebiskopen i Novodevitsji, tok D em ­ janov d en første kontakten m ed Glebov. Et ekte og varm t vennskap fylt m ed m in n er fra gam le dager begynte å utvikle seg m ellom d en gam le og den unge m annen. Glebov satte pris på Aleksandrs selskap, og A leksandr tok m ed seg an d re sympatisører, som NKVD enten stolte på eller hadde på lønningslisten, for Mikhail Maklarskij, Aleksandrs føringsoffiser, regisserte nøye hvert eneste møte. A leksandr Demjanov, kodenavn H eine, var b a rn e b a rn av stifte­ ren av Kubankosakkene, og hadde en im p o n eren d e bakgrunn: Faren var offiser i tsarens arm é og ble d re p t i kam p i krigen m ot tyskerne i 1915. Demjanovs onkel led et D en hvite arm és kontraspi­ onasje i d et nordlige Kaukasus. H an ble tatt til fange av tsjekistene, m en u n d e r transporten til Moskva d ø d e h an av tyfus. Demjanovs m or var en b erø m t skjønnhet, som var u td a n n e t ved Bestusjevskijinstituttet i Smolnij og et kjent m edlem av St. Petersburg-sosieteten. H un m ottok og avslo flere invitasjoner til å em igrere til Frank­ rike, og kjente personlig lederen for de «hvite» russiske em igran­ tene, general Sergeij Ulagaj som sam arbeidet m ed tyskerne fra 175

1941 til 1945. Som barn hadde Aleksandr vært vitne til mye både hvit og rød terro r u n d er borgerkrigen da hans onkel kjem pet under Ulagaj. Etter at m oren avslo å em igrere, dro de tilbake til St. Petersburg, der han begynte å arbeide som elektriker. Hans adelsbakgrunn h in d ret ham i å få tatt høyere utdannelse, og han ble utvist fra det polytekniske instituttet. Etter å ha m ottatt et brev underteg­ net av en av Demjanovs venner, arresterte NKVD i Leningrad (St. Petersburgs nye navn)ham for anti-sovjetisk propaganda og ulovlig våpenbesittelse i 1929. Det ble im idlertid slått fast at pistolen som ble funnet i leiligheten hans, tilhørte vennen, og Aleksandr virket troverdig da han forklarte seg. Det ble bestemt å ikke sende ham i administrativt eksil, m en å rekruttere ham. Hans families anseelse i em igrantkretser kunne bli nyttig. Han sa seg villig til å samarbeide m ed oss fordi vi fortalte ham at hans rolle ville være å avverge mulige terroraksjoner utført av «hvite» em igranter som kom til­ bake til Sovjetunionen. Vi hadde allerede opplevd at «hvite» terro­ rister hadde sprengt partiklubben i Leningrad i lufta i 1927. Demjanov skulle arbeide for oss ved å bruke familiens forbindelser. H an ble snart overført til Moskva, der han fikk jo b b som elektri­ ker ved Central filmstudio, Moskvas svar på Hollywood. Filmpro­ duksjon sto i sentrum for kulturlivet i hovedstaden på den tiden. Aleksandrs im ponerende bakgrunn ga ham lett adgang til miljøet ru n d t de berøm te skuespillerne, forfatterne og poetene, og han delte en kom m unal leilighet i Moskva sentrum med en skuespiller fra MXAT (Moskvas akademiske kunstteater). Vi o rdnet det slik at han fikk d et sjeldne privilegium å holde hest ved de sentrale stal­ lene, Manesj, og på den måten fikk ytterligere kontakt m ed diplo­ mater. Aleksandr pleide omgang m ed Mikael Rohm, filmregissø­ ren, og Irina Golovna, oversetter av britiske og amerikanske skue­ spill. NKVD tillot den n e gruppen med kulturelle ledere og tidli­ gere aristokrater å blomstre. Noen av dem ble rekruttert, andre ble nøye fulgt for eventuell senere bruk. Demjanov ble styrt av Iljin og Maklarskij, som ikke bare benyttet ham som en simpel informatør, m en også oppm untret ham til å knytte kontakter m ed utenlandske diplom ater og journalister som besøkte H ippodrom en, Moskvas nye veddeløpsbane, og teatret. Hans om gang m ed berøm te skuespillere, regissører og forfattere var så naturlig at han klarte å komme i god kontakt med en rekke personer. Han la aldri skjul på sin opprinnelse, som lett kunne spo­ res opp gjennom russiske em igranter i Paris, Berlin og Beograd, så 176

tjenestem enn i d en tyske am bassaden, både Abwehr og Gestapo, begynte å fatte interesse for ham . Like før k rig su tb ru d d et rap p o rterte A leksandr at et m edlem av d en tyske handelslegasjonen i Moskva tilfeldigvis hadde nevnt n o en russiske em ig ran ter som h ad d e stått Aleksandrs familie næ r før revolusjonen. E tter instruks fra Iljin viste han ingen interesse, da dette var teg n et på at tyskerne virkelig ville prøve å rek ru ttere ham , og h an m åtte ikke virke overivrig. På d et tidspunktet fikk A leksandr kodenavnet Max i Abwehrs arkiv i Berlin. D enne første kontakten m ed de tyske hem m elige tjenestene i Moskva e n d re t A leksandrs skjebne. I NKVDs agentarkiv ga Maklarskij m appen hans et spesielt stem pel for å indikere at i tilfelle krig m ed Tyskland, ville D em janov k u nne bli ett av våre viktigste redska­ per. I begynnelsen av krigen h ad d e A leksandr nesten ti års erfaring fra seriøs kontraspionasjevirksom het gjennom hyppig kontakt m ed folk som ikke la skjul på sine anti-sovjetiske synspunkter. Da krigen b rø t ut, vervet h an seg til kavaleriet, m en i ju li 1941 var han en av de viktigste agentene je g h ad d e til m in disposisjon for spesialoppdrag m ot tyskerne. I ju li ba Sergei Gorlinskij, lederen for NKVDs ideologiske gren, den hem m elige politiske avdelingen, og je g om Berijas tillatelse til å b ru k e A leksandr sam m en m ed Glebov i opera­ sjon Kloster. Planen vår gikk u t på å etablere en fiktiv pro-tysk undergrunnsorganisasjon, kalt Prestoll - «Trone» - som skulle tilby den tyske overkom m andoen sin støtte på betingelse av at organisasjonens ledere ville bli u tnevnt til viktige stillinger i den tyske adm inistra­ sjonen i Sovjetunionen. Vi h åp et vi skulle k unne avsløre tyske agen­ ter og infiltrere deres n e tt i Sovjetunionen. Vi gikk u t fra at tys­ kerne ville innsette en provisorisk regjering n år de hadde ero b ret et tilstrekkelig stort territorium . G jennom T rone ville vi ha plassert våre egne m en n og kvinner i en slik m arionette-regjering. O rgani­ sasjonens sentrale, hem m elige arkiv vokste raskt til å om fatte flere bind, som n å er lagret i sentralarkivet til d et russiske sikkerhetsministeriet. Til tross for at d en n e operasjonen ble iverksatt og bifalt av Berija, Merkulov, Kobulov og an d re h en retted e tjenestem enn ved sikkerhetsm inisteriet, er den frem deles pensum i kontraspio­ nasjevirksom het for kadettene på sikkerhetsskolene. Den blir b ru k t uten at navn på de involverte agentene blir nevnt. Dette dobbeltspillet, opp rin n elig planlagt for å avsløre russiske kollaboratører m ed Hitler, førte til en bitter konfrontasjon m ellom NKVD og Abwehr. Som H eine krysset Aleksandr fronten i desem177

ber 1941. Han utga seg nå for å være en talsmann for den pro-tyske organisasjonen. Han gikk på ski, og hevdet å være desertør fra Den røde armés avdelinger ved Gsjatsk, 200 kilom eter sørvest for Mos­ kva. Uten å vite det, krysset han et nylagt minefelt. Abwehr-gruppen ved fronten stolte ikke på at han var desertør, og behandlet ham med forakt. De var mest interessert i å få vite hvordan han hadde klart å krysse minefeltet; de trodde ikke han hadde kunnet gjøre det uten å kjenne til hvor m inene var lagt. Abwehr-offiserene var ik­ ke interessert i den mektige organisasjonen Trone, som han hevdet å representere. De var skuffet fordi han ikke visste eller ville røpe noe om troppeplasseringene langs fronten og arrangerte en falsk henrettelse for å tvinge ham til innrøm m e at han samarbeidet med OGPU. Da dette mislyktes, overførte de ham til Abwehr-hovedkvarteret i Smolensk. Der var de, til Aleksandrs overraskelse, ikke inter­ essert i hans politiske motiver, m en i stedet å rekruttere ham som agent for Abwehr, den militære etterretningstjenesten. O ppdraget gikk ut på å opprette en spionring basert på hans forbindelser i Moskva. De begynte først å stole på ham da de fikk sjekket bakgrun­ nen hans gjennom sine forbindelser i det russiske em igrantm iljøet og fikk også vite at han hadde kodenavnet Max i Abwehrs Berlin-arkiver. Når det gjaldt slaget om Kursk i april og mai sendte Max en falsk rapport til Berlin som gikk ut på at selv om vi hadde sterke reserver øst og sør for Kursk-distriktet, så var de lite m anøvrerbare. Han rapporterte at den russiske kam pledelsen planla militære operasjo­ ner nord for Kursk og i Ukraina, på den sørlige fronten. Max’ disinformasjoner bidro til vår overraskende seier ved Kursk. Disse slagene snudde krigslykken for oss. - J e g tror at det at vi plantet Aleksandr i det tyske miljøet i Mos­ kva før krigen, bar frukter da Abwehr fant ut at han var blitt kon­ taktet før krigen av deres egne agenter m ed sikte på å utvikles til kilde. Alt passet. Den hvite garden, Abwehrs rådgivere, tok æ ren for at de hadde funnet Max i Moskva før krigen, og at han på deres anbefaling hadde utviklet et fortrolig forhold til flere eldre offiserer i sekreta­ riatet til marskalk Sjaposjnikov, lederen for den sojvetiske general­ staben, m annen som hade erstatttet Tukhatsjevskij i 1937. Helt opp til våre dager hevder enkelte vestlige publikasjoner at NKVDs dobbeltagenter i em igrantsam funnene i Vest-Europa be­ kreftet ektheten til H eine/M ax/A leksandr. Disse em igrantlederne tok angivelig æren overfor tyskerne for å ha skaffet dem en så 178

im ponerende inform asjonskilde i Moskva. S an n h eten er at disse led ern e aldri var dobbeltagenter. De utnyttet bare en god anled­ ning til å bekrefte et navn for Abwehr, og på den m åten rettferdig­ gjøre d en økonom iske støtten de m ottok fra tyskerne. E tter krigen, da am erik an ern e analyserte Abwehrs arkiver kon­ kluderte de m ed at Max, eller K auder - et a n n e t av hans aliaser var p lantet i tysk etterretningstjeneste av russiske em igranter. I vir­ keligheten valgte tyskerne selv Max. De b ru k te bare sitt em igrantn ett til å sjekke b ak g ru n n en hans. Tyskerne begynte sin intense b ru k av Max først da de var overbevist om at han ikke var involvert i etterretningsvirksom het for de russiske em ig ran ten e før krigen. Tyskerne gjorde re tt i ikke å stole på de russiske em igrantenes for­ søk på å etablere en undergrunnsbevegelse før krigen, fordi de russiske em igrantm iljøene var tvers igjennom in filtrert av NKVD. Alle hvite forsøk på drap og om veltninger slo feil. For tyskerne fram sto Max som deres eget, nye fu n n - en m ann m ed et helt re n t rulleblad. Abwehr bestem te seg for ikke å benytte seg av Max i de politiske intrigene blant de russiske em igrantene, og han skjønte snart at tyskerne ikke ville tilby ham eller Glebov no en politisk rolle. De planla ikke en sentral politisk organisasjon som en fram ti­ dig antisovjetisk regjering. D eres prim æ re mål var å utnytte Max og hans kollegers etterretningspotensiale. Da Demjanov krysset fro n ten som H eine, var h an overbevist om at han skulle lykkes i dette n arrespillet m ed tyskerne. H an hadde fam iliens fulle støtte, hvilket var svært uvanlig. Både hans kone og hans svigerfar kjente operasjonen i detalj. G ru n n e n var enkel og opplagt, selv om d en var m o t reglene, hans kone T atjana hadde et uomtvistelig ry i Moskvas film- og teaterkretser for sitt tekniske arbeid ved Mosfilm. Og en d a viktigere. H en n es far, d en velkjente legen, professor Berezantsov, ble b etrak tet som en m edisinsk gud i Moskvas akadem iske miljø og diplom atiske kretser. H an var en vik­ tig rådgiver for Kremls klinikker, og h an var en av de få leger på toppnivå som h ad d e tillatelse til å drive egen praksis. H an var i fem tiårene - h an var u td a n n e t i Tyskland - og snakket flytende tysk, fransk og engelsk. Leiligheten hans ble b ru k t som dekkleiligh et for undergrunnsorganisasjonen T rone, og senere for kontakt m ed tyskerne. NKVD skjønte at tyskerne lett k u n n e sjekke hvem d et var som b o d d e i leiligheten, og d et var naturlig at hele fami­ lien, m ed sin næ re tilknytning til tsartiden, ville være in n b lan d et i anti-sovjetiske sammensvergelser. D en eneste vansken Heine-Aleksandr hadde i lø p et av sin opplæ ring hos Abwehr, var ikke å røpe at 179

han allerede behersket teknikken med å sende radiomeldinger. Tyskerne var henrykt over å ha rekruttert et tydelig naturtalent på om rådet, en m ann som kunne opptre uavhengig av sin tyske radioassistent. Vi slapp å rekruttere assistenten hans. I februar 1942, etter Abwehr-treningen, ble Aleksandr sendt tilba­ ke til Moskva. H an ble sluppet ut i fallskjern sammen med to assisten­ ter. Tyskerne valgte et dårlig tidspunkt, og de tre m ennene mistet kontakten med hverandre i en snøstorm ved Jaroslavl. Aleksandr tok raskt kontakt med oss og ble illegal rezident for den tyske etterret­ ningstjenesten i Moskva. De to assistentene ble raskt arrestert. Tyskerne begynte å sende kurerer som kontaktet Aleksandrs gruppe. De fleste av disse gjorde vi til dobbeltagenter, men noen av dem ble holdt i forvaring. Totalt mottok vi mer enn femti Abwehr-agenter. Da vi utviklet påståtte kilder for informasjon til tyskene blant eldre offiserer som tidligere hadde tjenestegjort for tsaren, endret operasjonen karakter til å bli en viktig kanal for desinformasjon. Aleksandr klarte å skape det inntrykket at gruppen hans drev jernbanesabotasje ved Gorkij. Det ble sendt ut falske m eldinger om togulykker til pressen i en kam panje for å bedre vaktholdet, og for å få Aleksandr til å framstå i et godt lys. Jeg foreslo at de første Abwehr-gruppene som ankom Moskva skulle bli latt i fred i hvert fall de første ti dagene for å sjekke kon­ taktene deres, og se om de bare var avhengige av Aleksandr. Både Berija og Kobulov tru et personlig m ed å rive innvollene ut på meg hvis de utførte noen terrorist- eller sabotasjehandlinger på den tiden. Aleksandrs kone slapp knockout-piller i teen og vodkaen deres for å få dem til å sovne, slik at våre eksperter kunne uskadeliggjøre granatene, am m unisjonen, eksplosivene og giften deres. Disse oppdragene i Aleksandrs leilighet var risikable, for gjestene var fysisk sterke, og ved flere anledninger hendte det at de - til tross for giften - plutselig våknet, om enn temmelig omtåket. Noen av de tyske kurerene, særlig de av baltisk opprinnelse, fikk lov til å dra tilbake til Abwehr-hovedkvarteret, der de meldte fra om at nettverket virket som det skulle. Aleksandr selv hadde, ifølge hans dekkhistorie, en stilling som u nderord n et sambandsoffiser for Den røde armés overkommando i Moskva. Utvekslingen av informasjon økte i omfang. William Fisher, alias oberst Rudolf Abel, ble satt på som leder av radiokontrollen av dette narrespillet som m eren 1942. I de amerikanske arkivene er historien om dette dobbbeltspillet kjent som saken om Agent Max. I sine memoarer, «Tjenesten»17 ga 180

R einhard G ehlen, led eren for d en tyske m ilitære etterretn in g stje­ nesten, høye karakterer for den rollen A gent Max spilte som kilde for strategisk, m ilitæ r inform asjon for d en tyske overkom m andoen u n d e r krigens avgjørende år. H an beb reid er H itler for å ha igno­ re rt de advarslene Max sendte pr. radio fra Moskva om sovjetiske m ilitæ re intensjoner. A m erikanerne - den ros skal de ha - tro d d e ikke på G ehlen, og i n o en publikasjoner slås d et fast at den tyske etterretningstjen esten ble lu rt av NKVD. G ehlen klam rer seg im id­ lertid til historien om at Max var en av de viktigste redskapene for de tyske hem m elige tjenestene i krigsårene. Max ble tildelt Je rn k o rset av tyskerne, m ens vi på vår side ga ham Røde stjerne-ordenen. H ans kone fikk en m edalje for sine m ilitæ re tjenester, og d et sam m e gjorde hen n es far, som h ad d e tatt så store sjanser. «O perasjon Kloster» m edførte et alvorlig tilbakeslag for Abwehr. Fra arkivene vet vi at den tyske overkom m andoen gjorde fatale feil fordi den stolte for mye på Abwehrs forsøk på å infiltrere den sovje­ tiske overkom m andoen. Fordi de alltid in n e h o ld t elem en ter av sannhet, b rukte d en tyske overkom m andoen de inform asjonene d en fikk fra Max i kritiske situasjoner. S annheten var im idlertid at vi alltid hadde større styrker en n d et som ble anslått av Max i radiom eldingene hans. De offensive operasjonene han beskrev, var avledningsm anøvrer, ikke hovedslag. Selv om opplysningene hans var im p o n eren d e, stolte tyskerne altfor blin d t på ham som inform a­ sjonskilde. Hvis vi skal tro G ehlen, forutsa Max like før slaget om Stalingrad at D en røde arm é ville sette inn en hovedoffensiv i N ordKaukasus og i om råd en e n o rd for Stalingrad. S annheten var im idlertid en helt annen. Vår offensiv på den sen­ trale fronten n æ r Rsjev, som var forutsagt av Max, var planlagt av Stalin og Sjukov for å lede tyskerne vekk fra Stalingrad. Den desin­ form asjonen A leksandr p lan tet hos tyskerne om vår offensiv ved Rsjev, ble til og m ed h o ld t hem m elig for marskalk Sjukov, som h ad ­ de kom m andoen på Rsjev-fronten. Den ble overrakt i en forseglet konvolutt til m eg personlig av Kuznetsov. Da tyskerne fan t u t at Aleksandrs inform asjoner om Sjukovs hensikter om en offensiv var riktige, steg troverdigheten hans. I virkeligheten skjedde den største aktiviteten ved Stalingrad, og tyskernes opp m ersk o m h et ble led et i feil etning. Sjukov, som ikke visste om dette desinform asjonsspillet som pågikk på hans bekostning, m åtte betale prisen i form av17 17 T h e New York: W orld, 1972.

181

tapet av tusenvis av m enn u nd er sin kom m ando. I sine m em oarer innrøm m er han at resultatet av offensiven hans ikke var tilfredsstil­ lende, m en han ble aldri fortalt at Stalin hadde ledet tyskerne i hans retning. Han visste at hans offensiv var en avledningsmanøver, men han visste ikke at tyskerne lå og ventet på ham. Tyskerne, som var forberedt på offensiven vår, slo oss tilbake, m en vi oppnådde det vi ønsket: en fullstendig katastrofe for dem ved Stalingrad, og det totale nederlaget for feltmarskalk Paulus og general von Manstein i ja n u a r/fe b ru a r 1943. Disse slagene snudde krigens gang for oss. I sine m em oarer bekrefter tidligere SS-general Walter Schulenberg at tyskerne ble lurt av A leksandr/H eine/M ax. H an henviser til at han hadde en offiserspion i marskalk Rokossofskijs stab. Rokossofskij var, ifølge Schulenberg, fiendtlig innstilt til Stalin fordi han under utrenskningene på 30-tallet hadde sittet fengslet i nesten to år. Max arbeidet som sambandsoffiser i Rokossofskijs hovedkvarter da Rokossofskij var øverstkom m anderende ved fron­ ten i Hviterussland. Ved å bruke Enigma-maskinen, og ved hjelp av den tyske sam­ bandsoffiseren oberstløytnant Schmidt, klarte britene å tyde noen av Max’ radiom eldinger til Berlin, da den tyske overkom m andoen brukte opplysningene fra Max til å orientere de øverstkom m ande­ rende ved de tyske styrkene på Balkan. Britene snappet opp mel­ dingene på vei ut fra Berlin til Balkan, og d eretter ble de form idlet tilbake til oss av Blunt, Cairncross og Philby. D enne informasjons­ gangen viste at vi hadde lykkes m ed vår desinformasjon. I Sveits foretrakk som sagt britisk etterretning å fore oss med modifiserte m eldinger fra Enigma; de inneholdt fæ rre detaljer og var ikke så klare. De ga disse m eldingene til sin agent i Sveits, som var i kontakt med Rossler, som så ga inform asjonen videre til Rødt orkester, som sendte den tilbake til oss. På den m åten fikk vi to ver­ sjoner avvirkningen av Max’ desinformasjon. I februar 1943 mottok vi fra London en m odifisert versjon av Aleksandrs rapport til Berlin, med en antydning om at tysk etter­ retning hadde en kilde i militære kretser i Moskva. Senere advarte britene oss offisielt gjennom vår rezident i London, Tsjitsjajev, om at de hadde grunn til å tro at tyskerne hadde en viktig kilde som lekket militære hem m eligheter til dem i Moskva. Vi visste selvfølge­ lig at det var Aleksandr. Ved siden av Operasjon Kloster var avdelingen vår engasjert i førti m indre narrespill med Abwehr og Gestapo. I 1942 begynte vi å fore tyskerne med desinformasjon som var satt sammen av GRU 182

u n d e r overoppsyn av generaloberst Kuznetsov. Så oppsto d et byrå­ kratiske intriger m ellom SMERSH (hæ rens kontraspionasje), NKVD og GRUs overkom m ando. En dag kom plutselig Viktor Abakumov, sjefen for SMERSH, inn på k o n to ret m itt og sa at ifølge instrukser fra overkom m andoen skulle je g overlate kontrollen m ed all radio-desinform asjon til ham . H an hevdet at dette lå in n e n fo r o m råd et til den m ilitære kontraspionasjen, som på den tiden lå u n d e r forsvarsdepartem entet, og ikke NKVD. Jeg sa at d et var greit for meg, så sant je g m ottok en ordre fra m ine overord­ ned e om å gjøre det. O rd ren kom samme dag, m en den inkluderte ikke O perasjon Kloster eller O perasjon Kurerer, et an n et narrespill. A bakum ov var m isfornøyd. H an visste at resultatene fra Klos­ ter og K urerer ble rap p o rte rt direkte til Stalin. O perasjon K urerer var blitt utviklet u n d e r dekke av en anti-sovjetisk klerikal undergrunnsbevegelse m ed støtte fra den russiskortodokse kirken i Moskva. Erkebiskop Ratmirov var led eren for dette nettverket. Fra sin post i Samara (Kuibysjev) i Volga-området sendte h an to kurerer, som utga seg for å være noviser, til Pskovklosteret sørvest for L eningrad m ed inform asjoner til klosterets overhode, som sam arbeidet m ed de tyske okkupantene. De to novi­ sene var Ivan Mikhejev og Vassilij Ivanov, to unge, profesjonelle NKVD-offiserer; en av dem var læ rt opp av Emma. Erkebiskop Rat­ mirov hadde arb eid et u n d e r styring av Zoja Rybkina i Kalinin, da byen ble o kkupert av tyskerne. Senere, da byen ble befridd, ble h an overført til Sam ara i Volga-distriktet, der han tilsynelatende led et en anti-soyjetisk klerikal organisasjon som etablerte seg i alle tysk-okkuperte o m råd er og proklam erte opprettelsen av én fo re n t ortodoks kirke. Novisene hadde tidligere arbeidet for ham i Kali­ nin, og var d erfo r kjente ansikter for tyskerne. Til Sam ara sendte tyskerne rad io o p eratø rer som var russiske krigsfanger. Vi rek ru tterte dem ganske snart. Våre folk, de to novi­ sene, o p ererte fritt b lan t et stort nettverk av NKVD-agenter i de religiøse m enighetene. Tyskerne trodde d erm ed at de hadde en d a et etterretn in g sh o ld ep u n k t i Sam ara ved Volga, og o p p retth o ld t jevnlig radiokontakt m ed sitt etterretningssenter ved Pskov, som m ottok desinform asjon om transport av råm aterialer og am m uni­ sjon fra Sibir til fronten. Samtidig fikk vi satt en effektiv stopper for kirken i Pskov og tyskernes ønske om å opprette en enhetlig o rto ­ doks organisasjon m ot oss. Mikhejev re tu rn e rte til Moskva i 1943 og avla en troverdig rap ­ p o rt om den ortodokse kirkens patriotiske holdning m ot tyskerne. 183

Dette førte til at Stalin imøtekom Vestens anm odning om lettere kår for kirken, og var avgjørende for hans mest uventede trekk, gjeninnsettelsen av patriarken i den russisk-ortodokse kirken. Sta­ lin innså at i løpet av krigen var Kirken blitt hans politiske allierte. Regjeringen ga offisielt sin støtte til valg av patriark i 1943; Emma og jeg deltok ved serem onien, som var en bemerkelsesverdig opp­ levelse. Vesten betraktet det som om Kirken hadde inngått et forlik m ed selveste djevelen, m en Kirken fulgte bare russisk tradisjon. Peter den store hadde avskaffet stillingen som patriark da de religiøse lederne motsatte seg reform ene hans. H an oppløste hele em betet og innsatte seg selv som leder for synoden, en ordning som ved­ varte i næ rm ere 200 år til 1917. Etter at m onarkiet ble styrtet, tillot den provisoriske regjeringen at presteskapet valgte Tikhon til patri­ ark. Da han døde i husarrest, tillot ikke regjeringen valg på noen ny patriark. Det var ikke før Stalin innså fordelen m ed en samlet kirke i krig - selv om den var tvers igjennom infiltrert av NKVD - at han gjeninnførte valg av patriark. Etter krigen ga Stalin ordre om at erkebiskop Ratmirov skulle tildeles en gullklokke og en medalje. Mikhejev, en av novisene, ble på 1960-tallet viseformann i den statlige kommisjonen som admi­ nistrerte kirkesaker. Hans karriere som prest u n d er den tyske okkupasjonen hjalp ham til senere å oppnå et uomtvistelig ry blant Kirkens folk, og han ble en av patriarkens fremste rådgivere. *** Da Abakumov mislyktes i å sikre seg politisk kontroll over dobbelt­ spillene Kloster og Kurerer, advarte han meg: «Dette skal jeg ikke glemme. Jeg har bestem t meg for å ikke samarbeide m ed deg.» Vik­ tigere enn krangelen m ed meg var im idlertid hans konflikt med sel­ veste Berija. Uten Berijas godkjennelse arresterte Abakumov i 1943 kommissæren for statens sikkerhet, Viktor Iljin, som siden 1942 hadde vært lederen for NKVDs hem melige politiske avdeling (som omfattet både ideologi og kulturspørsm ål). Ifølge regler som først ble opphevet av Gorbatsjov, skulle man ikke arrestere en høyere of­ fiser uten hans overordnedes godkjennelse. Det kunne forekom­ me, men bare i helt ekstraordinære tilfeller. Selv om det var den mi­ litære påtalemyndigheten som undertegnet arrestordren, skulle det nederst i venstre hjørne stemples «Soglasovenno» - «Tiltredes» - av den anholdtes overordnede. Berija undertegnet aldri. 184

D en m ilde, professorale Iljin var høyt resp ek tert i NKVD på g ru n n av sin uomtvistelige ærlighet. Iljin h ad d e styrt A leksandr som agent i fem år før O perasjon Kloster, og h an h ad d e m edvirket u n d e r d en n e viktige operasjonens in n le d en d e faser. H an h ad d e overlevd utrenskningene fordi han h ad d e vært ansvarlig for over­ våkningen av mensjevikene, som på d en tiden var av null interesse for Stalin eller Jesjov. Senhøstes 1938 hadde Berija sendt ham til O rel og Rostov for å etterforske en trotskistisk sammensvergelse m ed sikte på jern b an esabotasje. K onspiratørene skulle ifølge m eldingene befinne seg i den lokale adm inistrasjonen og partihierarkiet. Iljin re tu rn e rte til M oskva,forferdet over d et han avslørte som primitive, falske beskyld­ ninger, og rapporterte at de lokale NKVD-avdelingene i O rel og Rostov fabrikerte disse sakene for selv å fram stå i et g o d t lys og opp­ nå forfrem m elser. Sakene ble anm eldt, og Iljin u tnevnt til sjef for den hem m elige politiske avdelingen. I d en n e stillingen arresterte han to viktige inform atører som foret NKVD m ed desinform asjon. Iljin innkalte dem ganske enkelt til Moskva og b e o rd re t dem til å rap p o rtere om to bestem te personer. Da Iljin m ottok rap p o rten e deres, visste han at de u n d e r utren sk n in g en e h ad d e læ rt seg til å bakvaske og fabrikere negative opplysninger om folk som var u n d e r oppsikt. Inform atørene ble arreste rt og d ø m t til ti år i fange­ leir. Iljin ble dek o rert m ed utm erkelsen «Ærestsjekist», og han ble b ru k t in te rn t som et eksem pel på NKVDs rettskaffenhet som orga­ nisasjon. Fordi han pleide personlig om gang m ed forfattere som Aleksej Tolstoj, og berøm te m usikere og kom ponister, var han ofte gjest hos Berija, og sto også på god fot m ed Merkulov. I 1943 ble Iljins karriere ødelagt etter konfrontasjoner m ed Abakumov. U n d er borgerkrigen var Iljin blitt en venn av Boris Teplinskij da de begge tjenestegjorde i kavaleriet. Senere sluttet Iljin seg til OGPU, m ens Teplinskij gjorde karriere i flyvåpenet. I 1943 var Teplinskij blitt generalm ajor, og d e t var bestem t at han skulle utnevnes til sjef for overkom m andoens luftforsvarsavdeling. På den tiden - det varte i to år u n d e r krigen - var Stalin forsvarsminister. H an fikk den m ilitære kontraspionasjen, SMERSH, forflyttet fra NKVD til forsvarsdepartem entet, direkte u n d erlag t ham selv. H an utnevnte - på Berijas anbefaling - Abakumov til å lede avdelingen. D et m edførte at Abakumov ble en av Stalins næ rm este m edarbei­ dere, noe som økte hans status og ga ham direkte tilgang til Stalin - og gjorde ham uavhengig av Berija. Abakumov var gått fra å være Berijas u n d ero rd n ed e til å bli hans rival. 185

Teplinskijs utnevnelse dro ut, og han fikk høre at sikkerhetstje­ nesten hadde protestert m ot forfremmelsen hans. Han henvendte seg til Iljin for å få vite hva som var galt. Iljin fant fort ut at det eneste man hadde på Teplinskij, var at han skulle ha deltatt i et cocktailselskap på m ilitærakadem iet i 1936, før arrestasjonen av Tukhatsjevskij, der han roste de offiserene og generalene som senere ble ofre for utrenskningene. Iljin rådet Teplinskij til å være forsiktig m ed hva han sa, m en han gjorde den feilen å komme med advarselen over telefonen. Abakumov fikk snart vite om denne advarselen, og forlangte at Berija skulle avskjedige Iljin. Istedet ga Berija Merkulov ordre om å gi Iljin en vennlig reprim ande, for på dette tidspunktet hadde for­ holdet mellom Abakumov og Berija kjølnet betraktelig. Abakumov bestem te seg for å bruke denne episoden til å kom prom ittere Berija og Merkulov, og rapporterte til Stalin at kommissær Iljin ødela for SMERSHs sikkerhetssjekk av forfremmelser til overkom­ m andoen for flyvåpenet. Stalin ga øyeblikkelig ordre om at først Teplinskij, og en uke senere Iljin, skulle arresteres. Selv i krigs­ årene var Stalin som besatt når det gjaldt å ha personlig kontroll over alt som skjedde i enhver institusjon han ledet, i dette tilfellet forsvarsdepar tem en tet. Teplinskij, som ble utsatt for et intensivt forhør (han ble blant annet banket opp av Abakumov selv, med det resultat at han brakk to fortenner den første kvelden), tilsto at Iljin hadde fortalt ham hvordan han skulle unngå å bli avslørt som en folkefiende. I tillegg innrøm m et han at han to år tidligere hadde fortalt Iljin om sine sympatier med høyt rangerte offiserer som ble rensket ut i 1938. Abakumov rapporterte disse tilståelsene til Stalin, og fylte ut en arrestordre på Iljin, som Stalin signerte. A rrestordren m anglet im idlertid den foreskrevne underskriften til Berija eller Merkulov. Abakumov dro til Merkulovs kontor i Lubijanka og ga Merkulov ordre om å innkalle Iljin. Iljin, generalm ajor og kommissær for sta­ tens sikkerhet, ble plassert i varetekt i det interne Lubijanka-fengselet. Ironisk nok var dette NKVDs fengsel, men NKVD var avskåret fra å forhøre ham fordi han var SMERSHs fange. Neste dag kon­ fronterte Abakumov Teplinskij og Iljin m ed hverandre. Teplinskij, som allerede var mishandlet, gjentok tilståelsen sin, men Iljin ga ham irritert en ørefik og skjelte ham ut for ikke å oppføre seg som et mannfolk. Abakumov klarte ikke å finne noe annet vitne som kunne bekrefte Teplinskijs historie, og ifølge reglene måtte det foreligge 186

to uavhengige vitnemål for at d et skulle k u n n e reises tiltale. Siden ingen i d et m ilitære hierarkiet om kring Teplinskij n o en gang hadde h ø rt om Iljin, og langt m indre k u n n e identifisere ham , var d et problem atisk å finne et a n n e t vitne og frem m e saken for høring i d et m ilitære kollegium. Til tross for at h an ble kraftig mis­ h an d let og nektet søvn, n ek tet Iljin å tilstå. H an ville ikke engang u n d erteg n e forhørsprotokollen. For å k u n n e reise tiltale m o t en kom m issær for statens sikkerhet, m åtte etterforskningsdokum en­ tene godkjennes av Stalin, og Abakumov våget ikke å henvende seg til Stalin m ed en så tvilsom sak. At A bakum ov mislyktes i å reise sak, fikk im idlertid ikke Iljin u t av fengselet. Iljin ble forhø rt i fire år, fra 1943 til 1947. H an ble satt på en e­ celle og ble banket opp m ed jevne m ellom rom for at h an skulle til­ stå. Så ga de ham opp og lot ham sitte i fengsel i ytterligere fem år. Nå delte han tidvis celle m ed folk som luftfartsm inister Alekseij Sjakurin, marskalk A.A. Novokov fra flyvåpenet og d en rum enske utenriksm inisteren. Iljin in n rø m m et aldri at h an var tsjekistisk sik­ kerhetsoffiser. H an sa bare at han var tekniker i dokum entarfilm industrien. H an innså at han var et offer for m aktkam pen, og avga et løfte overfor seg selv om ikke å tilstå og dø m ed æ ren i behold. H an klarte å beholde sin hum oristiske sans. En gang spurte han en av forhørslederne om hva o rd en sb ån d et på u n ifo rm en hans sto for. O ffiseren svarte at d et var L enin-ordenen. Iljin svarte da at han var glad for at saken hans ble b etraktet som så viktig. I ju li 1951 ble Iljin overført til M atroskjo Tisjina-fengselet, og plassert i en spesialfløy som ble drevet av Partiets undersøkelses­ kom m isjon. De etterforsket saker d er p artim ed lem m er og sikker­ hetsoffiserer var innblandet. Fengselsdirektøren advarte ham om at hvis han ikke tilsto overfor partiet, ville d et få alvorlige konse­ kvenser. En ny forhørsleder ankom - i generalm ajors uniform . D et var Jurij Katajev, nestsjefen ved Sovjetunionens m ilitæ re påtale­ m yndighet. Til Iljins store overraskelse forlangte Kitajev at han skulle vitne om forræ derisk virksom het som A bakum ov skulle stå bak. Iljin ba om beviser for at disse spørsm ålene ikke var en provo­ kasjon. Da dyttet vakten ham nedover k o rrid o ren og lo t ham titte inn gjennom kikkhullet i en celle. D er satt Abakumov, hans erkefi­ ende, i varetekt. Iljin nektet likevel å vitne m ot Abakumov. H an var klar over at Abakumov hadde rap p o rtert direkte til Stalin, og hvis han, Iljin, nå sa at han visste om de sakene Abakumov h ad d e fabrikert, ville han risikere å bli tiltalt for å ha h o ld t disse forbrytelsene skjult. Iljin 187

erklærte at han i sitt arbeid ikke hadde hatt kontakt med Abakumov siden 1933, og bare sporadisk m øtt ham ved hovedkvarteret i Lubijanka og på en inspeksjonstur til Rostov i 1938. Kitajev var ikke fornøyd m ed den n e forklaringen, og overførte Iljin tilbake til Lubijanka. H er ble forhørene gjenopptatt, men tonen hadde endret seg. Han ble nå beskyldt for ikke å ha gjort jobben sin bra nok, og for å ha pleid kontakt med mistenkelige elementer. Dette holdt på i seks m åneder, til han fikk beskjed av sjefen for Kommand atura18 i departem entet for statens sikkerhet, MGB, generalm ajor Blotsjin, om at han for sin vennskapelige omgang m ed mistenke­ lige elem enter, noe som var uforenlig med hans forpliktelser som tsjekist, var blitt døm t til ni års fengsel - som nå var som sonet. Han måtte fylle u t noen papirer på kontoret ved siden av, så ville han bli løslatt. Iljin fortalte meg senere at fordi Blotsjin ikke bare var sjef for Kom m andatura, men også overvåker av henrettelser i viktige saker, passerte livet hans revy et sekund eller to. H an var sikker på at han skulle inn i det neste rom m et for å bli henrettet. Rommet viste seg im idlertid å være et vanlig, byråkratisk kontor, der han fylte u t løslatelsespapirene og avla ed på at han ikke skulle avsløre grunnen e til og forholdene under fengselsoppholdet. H an fikk utlevert m idlertidige legitimasjonspapirer, og fikk tilbake sin gamle uniform ; den var nå fillete, og generalm ajordistinksjonene var revet av. Iljin ble satt på gaten m idt på natten, uten penger. Han be­ stemte seg for å søke tilflukt i resepsjonen til KGB på Kuznetskij Most-gaten, tvers overfor Lubijanka. Dit kunne folk komme og få registrert sine klager på overgrep fra MGB. Han visste at krigen var over, m en han ante ikke hvordan krigen hadde endret folks liv, at nye penger var i omløp, eller om han fremdeles hadde noen fami­ lie. Dagen etter fikk han vite at hans kone, som var ballerina ved Bolsjoj-teatret, hadde fått innvilget skilsmisse fordi ingen visste noe om ham og han var antatt å være død. H un hadde tatt med seg dat­ teren og giftet seg på nytt. Iljin prøvde å få tak i Merkulov, som nå var minister for statens undersøkelseskommisjon, men Merkulovs sekretær svarte at Iljins navn var ukjent for Vsevolod Nikolajevitsj. H an hadde ikke noe annet sted å gå enn tilbake til Kuznetskij Most. Han gjorde et for­ søk på å kontakte sin etterfølger som sjef for den hem melige poli­ 18 K om m andatura hadde ansvaret for adm inistrasjonen av Lubijanka-fengselet og for henrettelser.

188

tiske avdelingen, Mikhail Sjubnikov. Siden h an ikke h ad d e telefon­ n u m m eret og ingen mynter, slo h an d et gam le n u m m eret fra hus­ telefonen i M GB-resepsjonen. N u m m eret var feil, så han h en ­ vendte seg til vakthavende offiser, som gjenkjente ham og anbe­ falte ham på en sympatisk m åte - h an h ad d e frem deles en høy stjerne b lant NKVD-veteranene - å kom m e seg så langt u n n a Lubija n k a som føttene k u n n e bæ re ham . H ans etterfølger, Sjubnikov, var blitt arrestert u n d e r de u tren sk n in g en e som fulgte etter arre­ stasjonen av Abakumov. H an lånte Iljin 500 rubler, noe som var en stor sum på den tiden, og ba ham forlate Moskva m ed en gang. Iljin tok toget til Rijazan, d er søskenbarnet hans bodde. D er fikk h an jo b b som sjauer på jern b an estasjo n en . H an m eldte fra om sin ankom st til je rn b a n e n s sikkerhetskontor, og før d et var gått to m åneder, hadde de h ju lp et ham til en stillling som sjef for losse- og lastearbeiderne. D eretter forlangte de at han skulle fortelle sine arbeidskam erater at han hadde sittet inne for m aktm isbruk og underslag, ikke for anti-soyjetisk virksom het. Iljin nektet. H an fryk­ tet at dette kunne bli b ru k t m ot ham og bli vridd dith en at han prøvde å skjule fortiden sin. Man ble til slutt enige om ikke å lyve i hans lokale registreringsdokum enter, og han startet et nytt liv 48 år gam m el. H an giftet seg m ed en forskningsaasistent på det lokale m edisinske instituttet. E tter Stalins død søkte han om å bli rehabilitert, noe som først ble avslått. H an fikk im idlertid lov til å d ra tilbake til Moskva sam­ m en m ed sin kone. H an tok en jo b b i transportavdelingen til Moskvas byregjering, og ble om sider reh ab ilitert i 1954, etter Berijas fall og min arrestasjon. I ett år ble han n ektet full KGB-pensjon av Serov fordi h an var k o m p ro m ittert av sitt forhold til Teplinskij, som frem deles sonet sin straff som fiende av folket. Tre dager etter at je g ble løslatt fra fengselet i 1968, besøkte Iljin m eg i leiligheten min. H an h ad d e væ rt i kontakt m ed Em m a siden 1968. Jeg fikk vite at h an h ad d e gjort d et bem erkelsesverdig bra. I 1956 var hans tidligere sjef i sikkerhetsm inisteriet blitt nestleder for Sentralkom iteens kulturavdeling. H an var på utkikk etter en erfa­ ren og pålitelig funksjonæ r som k u nn e bli organisasjonssekretær for Moskva-avdelingen til forfatterforeningen. Iljins erfaring som kom m issær for kulturspørsm ål gjorde ham til den rette m annen her. H an ble støttet av fo rfattern e K onstantin Fedin og K onstantin Simonov. P artitjenestem ennene ønsket en person som kjente alle, også inform atørene. Iljin passet p erfek t til jo b b en , som han utførte på en utm erket m åte til h an gikk av i 1977. H an døde i 1990. 189

* * *

I 1944 tok O perasjon Kloster en ny vending. Like før Den røde armés offensiv i Hviterussland, ble jeg innkalt til Kreml sammen med Merkulov, Abakumov og generaloberst Kuznetsov, sjefen for GRU, for å diskutere Kloster, som fungerte bra. En m åned tidligere hadde Eitingon og jeg m ottatt Suvorov-ordenen for vellykte, strate­ giske kam poperasjoner bak de tyske linjene. Det var en høy utm er­ kelse som svært sjelden ble gitt til etterretningsoffiserer, m en som vanligvis var forbeholdt kom m andører ved fronten etter viktige seire. D erfor ankom jeg m øtet full av selvtillit, og Merkulov, som hadde fått sin del av æ ren for operasjonen, var også i godt humør. Stalin tok im idlertid kjølig im ot oss. På en forretningsmessig måte spurte han oss hvordan vi kunne utnytte Operasjon Kloster til å hjelpe styrkene våre ved fronten. Tradisjonell avledning ville ikke virke, sa Stalin. Kuznetsov foreslo at vi skulle bruke Aleksandr til å plante desinformasjon om en angivelig offensiv i Ukraina. Jeg var ikke forberedt på en slik diskusjon. Jeg hadde ingen anelse om overkom m andoens planer, mens Kuznetsov hadde næ r forbindelse m ed Stalins hovedkvarter. Jeg husket marskalk Sjaposjnikovs råd om aldri å involvere meg i saker utenfor m itt kom petan­ seområde. Med dette i bakhodet forholdt jeg meg taus, mens Aba­ kumov gjenopptok sitt forsøk på å legge Operasjon Kloster inn under SMERSH. Han argum enterte med at organisasjonen hadde tettere forbindelse til generalstaben enn NKVD hadde. Stalin anklagde oss for ikke å forstå krigens realiteter. Han ga ordre om at Operasjon Klosters rolle skulle utvides til å bli et strate­ gisk instrum ent i oppm arsjeringen av styrkene på begge sider av fronten. General M. S. Sjtemenko, nestleder ved generalstaben, ble innkalt til Stalins kontor. Han leste opp en ordre som tydeligvis var blitt forberedt før diskusjonen vår. Vi fikk instrukser om å gi tys­ kerne inntrykk av at styrkene deres, som allerede var om ringet av Den røde arm é i Hviterussland, fremdeles hadde en m ulighet til å ødelegge sovjetiske kommunikasjons- og forsyningslinjer. Stalins hensikt var å lokke tyskerne til å forsterke forsøkene på å komme sine beleirede styrker til unnsetning. Vi ble im ponert over omfanget av og det dristige i dette nye oppdraget vårt. Jeg ble både opphisset og bekymret, for dette gikk langt utenom den desinfor­ masjonen vi vanligvis drev. Eitingon, Maklarskij og Fisher ble um iddelbart sendt avsted til Hviterussland. I juli 1944 sendte Aleksandr/M ax en radiom elding 190

til tyskerne om at han h adde fått en ny jo b b i kommunikasjonsavdelingen til Den røde arm és hovedkvarter i H viterussland. 19. august 1944 rap p o rterte G ehlen til den tyske overkom m andoen en m elding fra Max om at den tyske brigaden led et av oberstløytnant H einrich S cherhorn, bestående av 2500 m an n m ed artilleri og en m indre stridsvognavdeling, ble om rin g et og sp erret inne av Den røde arm é ved Berezina-elva. I virkeligheten var S cherhorns styrke blitt tatt til fange m ed bare 1500 m ann igjen. Eitingon, Maklarskij og Serebrjanskij rek ru tterte S cherhorn og rad io o p eratø ren e hans. Vi tilførte d en n e styrken tyske krigsfanger som vi allerede h ad d e fått over på vår side, noe som skapte inntrykk av en sterk tysk e n h e t bak de sovjetiske lin­ je n e. Fra 19. august 1944 til 5. mai 1945 gjennom førte vi d et m est vellykkede radionarrespillet u n d e r hele krigen. S cherhorn foret den tyske overkom m andoen i Berlin m ed rap ­ p o rter om sabotasje m ot Røde arm é-enheter. R apportene var skre­ vet av Eitingon og Serebrjanskij. Max m ottok o rd re fra Berlin om å sjekke in n h o ld et i Scherhorns rap p o rter om operasjoner bak Den røde arm és linjer, og han bekreftet dem . 28. m ars 1945 m ottok S cherhorn en m elding signert general G uderian, lederen for den tyske generalstaben, som gratulerte ham m ed forfrem m elsen til oberst og tildelingen av Ridderkorset. H an fikk o rd re om å bryte gjennom Den røde arm és linjer og rykke fram m o t Polen og videre til Øst-Prøyssen m ed styrken sin. S cherhorn forlangte at polske kollaboratører m åtte bli sluppet u t i fallskjerm bak D en røde arm és linjer og lede ham gjennom . Berlin adlød, og vi pågrep d en polske redningsstyrken. H itler planla å sende SS-general Skorzeny og hans eliteangrepsstyrker, m en planen ble o ppgitt på g ru n n av tys­ kernes forverrede m ilitære situasjon i april. D en tyske overkom m andoen h ad d e sendt 67 transportfly m ed forsyninger til Scherhorn i septem ber 1944. N oen fikk lov til å lande og retu rn ere trygt til Tyskland for å holde narrespillet i gang, n o en slapp ut forsyninger, radioutstyr og am m unisjon. Vi beslagla 13 bæ rbare radiosett og ti m illioner ru b ler i kontanter, som var sendt til bruk for S cherhorn. Vi tok også til fange 25 tyske etterretningsoffiserer som en ten ble sluppet u t i fallskjerm eller fløyet inn for å assistere Scherhorn. 5. mai 1945 m ottok S cherhorn og Max den siste m eldingen fra Abwehr. M eldingen gikk u t på at krigen var tapt, og at en h eten m åtte stole på sine egne ressurser. Max ble b eo rd ret tilbake til Mos­ kva m ed beskjed om å ligge lavt for å bevare sine forbindelser. 191

Scherhorn og hans folk ble in tern ert i husarrest i næ rheten av Moskva til alle krigsfangene ble løslatt i slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene. I begynnelsen lekte jeg m ed tanken på bruke Scherhorn i den hensikt å rekruttere storadmiral Eric Raeder, sjefen for den tyske m arinen, som ble avskjediget av Hitler i 1944. Raeder befant seg i Moskva som krigsfange. Senere ble - etter hans egen anm odning hans kone brakt til Moskva for å holde ham med selskap. Han var samarbeidsvillig fordi vi ikke reiste tiltale m ot ham som krigsfor­ bryter u n d er Nurnberg-prosessen, selv om britene var ivrige etter å prøve saken hans på grunn av hans ubåtoperasjoner m ot den bri­ tiske flåten og ubevæpnede handelsskip. Jeg hadde ham og hans kone i forvaring på datsjaen min, m en jeg innså snart at de to - Raeder og Scherhorn - ikke gikk sam­ men. Serebrjanskij, som utga seg for å være tysk forretningsm ann, ble også holdt som fange på datsjaen, og han var m er effektiv når det gjaldt å næ rm e seg Raeder. Han var bedre i stand til å foreslå mulige tilnærm elser overfor venner og forbindelser i Tyskland. Raeder satte stor pris på turer langs Moskvaelven i en erobret H orch limousine m aken til den han hadde i Tyskland. Både Rae­ der og Scherhorn dro tilbake til Tyskland, og min forbindelse med dem opphørte. Vi sendte Raeder tilbake til Tyskland sent på året i 1945 etter at britene presset på for å få ham tiltalt som krigsforbry­ ter. Såvidt jeg vet ble det inngått en utvekslingsavtale med amerika­ nerne og britere.19 Raeder, andre marineoffiserer og en gruppe tyske generaler ble overlevert til dem, og vi fikk tilbake den tidli­ gere tsaristiske generalen Pjotr N. Krasnov, lederen for de hvite kosakkene i borgerkrigen som gjorde tjeneste ved Wehrmacht-staben foruten russiske offiserer som kjempet i Vlasov-hæren.20 Scher­ horn ble også retu rn ert til Tyskland, og mine forbindelser m ed dem tok slutt. Vår brigade for spesialoppdrag og direktoratet led store tap 19 R aeder og hans kone ble ført til Moskva fra Tyskland i juli 1945, og han ble væ rende der til 17. oktober 1945 da han ble fløyet til Berlin og fikk utlevert til­ talen fra den allierte, internasjonale militærdomstolen. H an ble stem plet som krigsforbryter. H ans kone satt i en russisk fangeleir ved Berlin til 1950. Se Erich Raeder: My Life (Annapolis: U nited States Naval Institute, 1960), sidene 384-387 og 399-400. Raeder ble døm t i N urnberg i 1946 til livsvarig fengsel. H an ble sluppet fri i 1953 og døde i 1960. 20 G eneraloberst A ndrei A. Vlasov, som ble høyt verdsatt av Stalin og Khrusjtsjov, unngikk å bli om ringet da han tappert forsvarte Kiev og Moskva, m en ble

192

u n d e r krigen. Ekstra h a rd t tok je g tap en e av Ivan Kaminskij, en m ann je g fikk u t av fengselet og som skjøt seg selv da h an gikk i et tysk bakhold. Jo sep h Friedgood, illegal ag en t i Europa, som falt i kam p, og tre av våre rezid en ter i Odessa, Kiev og Nikolajev, som ble tatt til fange av tyskerne. Blant dem var Vladimir Ljagin som ope­ rerte bak fiendens linjer i Nikolajev, skipsverftshavnen ved Svarte­ havet, som ble ok k u p ert av tyskerne i 1941. H an ble tatt til fange og døde i stillhet. H an avsto fra å røm m e fordi han ikke hadde noen m ulighet for å få m ed seg rad io o p eratø ren sin. Kudrja, vår rezident i det tyskokkuperte Kiev, som var læ rt opp av Emma, infiltrerte A bw ehr-nettet i Kiev og sendte viktig inform asjon til Moskva før han ble forrådt. V ladim ir A.Molodtsov, vår rezident i d et okkuperte Odessa, ble tatt til fange av ru m e n e rn e og ble b erø m t fordi rettssa­ ken m ot ham og g ru p p en hans fikk full dekning i d en rum enske pressen. Da alle sam m en ble d øm t til d ø d en ved skyting, foreslo dom m eren at de skulle søke Rom anias konge om benådning. Molodtsov svarte at h an aldri ville u n d erteg n e en benådningssøknad til en rep rese n tan t fo r en frem m ed m akt på sovjetisk jo rd , og at han ikke ville be om n åd e hos vårt lands fiender. På m itt forslag ble Ljagin, Kudrja, M olodtsov og Nikolai Kuznetsov (D un)beløn­ n et m ed tittelen H elt av Sovjetunionen etter krigen. Før je g ble arrestert, sørget je g personlig for at fam iliene deres ikke led noen nød. *** Slutten av krigen står e n n å for m eg som en ærefull tid som visket u t all m in tvil om Stalin som en vis leder. Alle heltem odige og tra­ giske hendelser, tap og til og m ed utrenskninger, syntes å være rett­ ferdiggjort av trium fen over Hitler. Jeg husker den store m ottakel­ sen i Kreml, der je g h ad d e d et privilegiet å sitte ved bord num m er ni i den georgiske hallen, sam m en m ed adm iral Isakov, m arinens nestkom m anderende, general Sjetm enko, nestleder ved general­ staben, Fitin, led er for etterretn in g sd irek to ratet, general Iljtsjov, leder for GRU, og g eneraloberst Kuznetsov, led eren for hæ rens tatt av tyskerne våren 1942. Vlasov gikk over p å tyskernes side og skapte en h æ r av russiske krigsfanger som skulle kjem pe for H itler. Vlasovs tro p p er ble b ru k t dl straffe-ekspedisjoner m o t p artisan er på Balkan og i Polen m ot gettoo p p stan d en i Warszawa i 1944. Vlasov overga seg til am erik an ern e i mai 1945 og ble overlevert til sovjetiske m yndigheter som stilte ham for re tte n og h e n ­ re tte t ham ved henging.

193

etterretningstjeneste. Jeg husker da Stalin kom til bordet vårt for å hilse på Isakov, som hadde mistet et ben u n d er et tysk flyangrep i Kaukasus i 1942, og foreslo en skål til hans ære. Isakov kunne ikke framstå på krykker for forsamlingen, og vi var alle rø rt av Stalins omtanke. Tenk deg følelsene til hver eneste offiser i overkomman­ doen da Stalin i sin tale innrøm m et at feil var begått, og at vi hadde vært hjelpeløse u n d er en grusom tid av krigen. Han sa at et annet folk og en annen nasjon ville b ed t sin regjering om å inngå en fredsavtale med tyskerne, m en d et russiske folket viste at de stolte på og hadde tålm odighet med sin regjering, og han takket den rus­ siske nasjon for denne tilliten. Stalin framsto h er som en helt annen m ann den kvelden enn den jeg hadde m øtt på hans kontor i Kreml. D enne gangen viste han dype følelser, og det virket på meg som om han betraktet oss unge generaler og adm iraler som en generasjon han selv hadde oppdratt, som sine egne barn og arvinger. I ettertid er det bemerkelsesverdig at Stalin viste slike følelser og viet en slik oppm erksom het til militære ledere m idt på treet, mye yngre enn Sjukov, Vorosjilov og andre av den gamle garden. Han henvendte seg avgjort til min generasjon, som var blitt voksne under krigen, og vi var henrykt over å kunne sole oss i rosen og de anerkjennende blikkene han sendte i vår retning.

K A P I T T E L

7

A tom spioner

en viktigste kunnskapen om hvordan vi skulle utvikle d en førs­ te sovjetiske atom bom ben kom fra vitenskapsm ennene som utviklet den am erikanske atom bom ben i Los Alamos i New Mexico - R obert O ppenheim er, Enrico Ferm i og Leo Szilard. O ppenheim er, Fermi, Szilard og Szilards sekretæ r ble fra 1942 til 1945 ofte oppfø rt i NKVDs arkiver som kildene til opplysninger om utviklingen av den første am erikanske atom bom ben. D et er registrert at de ved flere an led n in g er gikk m ed på å dele sin viten om kjernefysiske våpen m ed sovjetiske vitenskapsm enn. I begyn­ nelsen var deres motiv frykt for Hitler. De tro d d e at tyskerne kan­ skje ville produsere d en første atom bom ben. Siden hjalp d en dans­ ke fysikeren Niels B ohr til m ed å styrke d en oppfatning at kjernefy­ siske hem m eligheter b u rd e deles m ed verdens vitenskapelige miljø. Ved å dele sin viten m ed Sovjetunionen økte m an sjansen for å slå tyskerne i kam pen om å være først. E tter å ha h ø rt rykter om at et nytt supervåpen var u n d e r utvik­ ling i Vesten, undersøkte en kom m isjon av sovjetiske vitenskaps­ m enn så tidlig som i 1940 m uligheten for å lage en atom bom be av uran. De konkluderte im idlertid m ed at e t slikt våpen bare var en teoretisk, ikke praktisk, m ulighet. D en sam m e vitenskapskommisjonen anbefalte at regjeringen in stru erte etterretningstjenesten om å følge nøye m ed i vestlige, vitenskapelige publikasjoner, m en d et ble ikke bevilget statlig støtte til dette. M en L eonid Kvasnikov, lederen for NKVDs avdeling for forskningsetterretning, sendte u t en o rd re til alle stasjonene i De fo ren te stater, S torbritannia og Skandinavia om å være på utkikk etter inform asjon om utviklingen av et supervåpen ved hjelp av uran. En vesentlig end rin g av vår p rio riterin g av etterretningstjenes­ tene fant sted samtidig som vi sendte Vasilij Z arubin, også kjent

D

195

som Zublin, til Washington. Offisielt var han ambassadesekretær, i virkeligheten var han vår nye NKVD-rezident. Før han dro, hadde Zarubin et møte med Stalin. Det fant sted 12. oktober 1941, mens tyskerne sto i utkanten av Moskva. Inntil da hadde vår innsamling av etterretningsm ateriale fra De forente stater vært minimal, da vi og am erikanerne ikke hadde noen m otstridende geopolitiske interesser. Nå skjønte vi at vi trengte å vite om am erikanernes hen­ sikter, da deres inntreden i krigen mot H itler ville bli avgjørende. Zarubin fikk instrukser om ikke bare å registrere utviklingen, men også skaffe seg en posisjon så han kunne påvirke den via venner av Sovjetunionen. I løpet av de neste atten m ånedene skulle imidler­ tid etterretningsrapporter fra Storbritannia, Amerika, Skandinavia og Tyskland om utviklingen av kjernefysiske våpen, enda en gang endre våre prioriteringer. M indre enn en m åned før Zarubins avreise rapporterte Donald Maclean som hadde kodenavn Løv og var medlem av Cambridgeringen, at den britiske regjeringen var seriøst interessert i utvik­ lingen av en bom be m ed utrolig ødeleggelseskraft, som var basert på atom energi.1 Ifølge Sudoplatov sto Maclean under operasjonell kontroll av Anatolij Venjaminovitsj Gorskij, rezidenten i London. Gorskij brukte Vladimir Borisovitsj Barkovskij som føringsoffiser for Maclean, for ettersom Barkovskij var ingeniør, kunne han klare de tekniske detaljene. Da Frankrike ble okkupert av tyskerne i ju n i 1940, flyttet Maclean, som var tredjesekretær ved den britiske ambassaden i Paris, tilbake til U tenriksdepartem entet i London. 16. septem ber 1941 rapporterte han at gjennom et samarbeid mellom Imperial Chemical Industries (ICI) og den britiske regjeringen, kunne uranbom ben være et faktum i løpet av to år. Prosjektet hadde betegnelsen «Tube Alloys», kodenavn TUBE. Maclean sendte oss en 60 siders detaljert rapport fra den britiske regjeringskomiteen for atom bom beprosjektet.2 Vi hadde im idlertid også en kilde innen ICI, som rapporterte at bedriftens ledelse vurderte m uligheten for å kunne framstille en 1 I m appe nr. 13676, bind I, i NKVD/KGBs arkiv finnes Donald Macleans rap­ p o rt om det første britiske forsøket på å lage en atom bom be. 2 Den britiske regjeringsrapporten fra Maclean og Kurtsjatovs vurdering av den finnes i NKVDs saksarkiv Liternoje Delo på s. 20-38 i m appen m ed kode­ navn «Enorm».

196

atom bom be som re n t teoretiske. Og for å gjøre forvirringen full­ kom m en, h ad d e vi også inform asjon som gikk u t på at den britiske forsvarsledelsen h ad d e bestem t å straks begynne å bygge fabrikker som skulle framstille u ran b o m b er.3 M acleans rap p o rt om bom ben, sendt 24. septem ber 1941, in n e h o ld t en topphem m elig rap p o rt fra K rigskabinettet om «utviklingen av en m etode for bru k av kjerne­ kraft fra uran til produksjon av eksplosive stoffer.» D et er n å klart at M acleans ra p p o rte r bare in n eh o ld t intensjo­ n er og vage, generelle diskusjoner om uranbom ben. Siden våre egne vitenskapsm enn bare trodde på en ren teoretisk m ulighet for et atom våpen, var vi ikke overrasket over at rap p o rten e om kjerne­ forskning var m otstridende. Vår etterretningsaktivitet i De fo ren te stater fortsatte å konsen­ trere seg om virksom het rettet m o t Tyskland og Japan. Gregory Kheifetz, vår NKVD-rezident i San Francisco, prøvde å rekruttere agenter i De forente stater som vi k u n n e bruke til etterretningsvirk­ som het i Tyskland. D ette mislyktes im idlertid, da kontaktene hans stort sett tilhørte d et jødiske miljøet. K heifetz’ an d re viktige oppga­ ve var å nøytralisere anti-sovjetiske uttalelser fra «hvite» russere i De forente stater, folk som A leksandr F. Kerenskij, russisk statsminister i en kort period e i 1917 før O ktoberrevolusjonen, og Viktor Mikhailovitsj Tsjernov (1873-1952), som h ad d e vært leder for D et sosia­ listiske revolusjonære partiet, og som ble drevet i eksil av Lenin i 1922. Låne- og leieloven var i ferd m ed å tre i kraft, og d et var viktig for oss å foran d re am erikanernes o ppfatning av oss. De am erikan­ ske m yndighetene var svært følsom m e for kritikk n år d et gjaldt for­ bindelser m ed Sovjetunionen. Vi ville gjerne vite i hvor stor grad d en n e kritikken var in sp irert av de «hvite» russiske em igrantene. Disse bekym ringene ble skjøvet i b ak g ru n n en da Kheifetz rap­ p o rterte om en utvikling i full skala av en am erikansk atom bom be. Pr. telegram , sendt oss i kode fra vår am bassade i W ashington, ga Kheifetz oss inform asjoner som b rått en d re t Moskvas skeptiske h oldning til atom prosjektet. Kheifetz og O ppenheim er, en briljant am erikansk fysiker ved University o f California, hadde h att et m øte en ten i desem ber 1941 eller ja n u a r 1942, og Kheifetz m eldte at fram stående fysikere fra den allierte verden, inkludert nobelpris­ vinnere og kapasiteter som A lbert Einstein, var involvert i et hem ­ melig prosjekt. En slik konsentrasjon av em inente vitenskapsm enn kunne ikke være tilfeldig eller u ten praktisk betydning. 3 Se Tillegg 2, d o k u m en t 2.

197

Som nest øverste sjef for utenlandsetterretningen husker jeg godt disse telegram m ene fra De forente stater. Kheifetz m eldte at O ppenheim er og hans kolleger planla å flytte fra Berkeley i Cali­ fornia til et nytt sted for å forske på kjernevåpen. Kheifetz kunne også inform ere oss om at den amerikanske regjeringen ville bruke anslagsvis 20 prosent av alle bevilgninger til militær forskning og utvikling, på atomprosjektet. På dette kritiske ddspunktet av krigen ble vi overbevist om at når man ville bruke så m ange penger på det kjernefysiske prosjektet, så var d et gjennom førbart og av enorm betydning. Den setningen i telegram m et var understreket av vår analytiker, og nå innså Berija hvor viktig prosjektet var. Kheifetz’ første kontakt m ed O ppenheim er fant sted 6. desem­ ber 1941, i et selskap til inntekt for flyktninger fra den spanske bor­ gerkrigen. O ppenheim er kjente Kheifetz som mr. Brown, visekon­ sul ved det sovjetiske konsulatet. Brown var svært utadvendt, og snakket godt engelsk, tysk og fransk. H an var blitt sendt til Amerika fra Italia, der han som assisterende rezident i Roma i 1930-årene, hadde peilet seg inn på Fermi og hans yngre kollega Bruno Pontecorvo. De var svorne antifascister og potensielle kilder. Jeg var blitt kjent med Kheifetz u n d er hans besøk i Moskva, og satte stor pris på hans personlige sjarm og profesjonelle dyktighet. Kheifetz hadde tjenestegjort som sekretær for Nadesjda Krupskaja, Lenins enke. H an var en veteran i kommunistbevegelsen og - gjennom sitt arbeid i Komintern - en av grunnleggerne av det amerikanske kommunistpartiet. Mens han bodde som Komintern-illegal agent i Tyskland mottok han sitt diplom fra Jen a polytekniske institutt. Han fant seg godt til rette i San Franciscos selskapsliv, og var høyt respektert av kom m unister og andre miljøer på venstresiden, som visste om hans bakgrunn fra K omintern. Kheifetz fortalte meg at han to ganger m øtte O ppenheim er og hans kone i cocktailselskaper. Så, i desem ber 1941, klarte han å få til et lunsjmøte alene med O ppenheim er. Kheifetz hadde h ø rt rykter om et hemmelig atomvåpenprosjekt, m en Moskva tvilte på om d et var av særlig betydning. Overfor Kheifetz ga O ppenheim er uttrykk for sin be­ kymring for at nazistene skulle lykkes i å framstille en atom bom be før de allierte. Kheifetz rapporterte at under samtalen hadde Op­ penheim er vist til Albert Einsteins da hem melige brev til president Roosevelt i 1939, der han innstendig ber De forente stater om å undersøke m uligheten for å bruke kjernekraft til å utvikle et våpen i fredens tjeneste. O ppenheim er var frustrert over at det ikke var gitt noe klart og meningsfylt svar på Einsteins brev, som Leo Szilard 198

h ad d e tatt initiativet og skrevet et utkast til. Szilard var en ungarskfødt fysiker som h ad d e em igrert til De fo ren te stater i 1938. Kheifetz var profesjonell og erfaren n ok til å vite b ed re en n å prøve å næ rm e seg d en n e uvurderlige kilden m ed de vanlige m eto­ den e - tilbud om p en g er eller trusler. I stedet skapte Kheifetz en plattform for felles interesse og idealism e. H an fortalte historier fra sine reiser og ga uttrykk for sitt kosm opolitiske syn på livet, som de to m en n en e k u n n e diskutere og sam m enlikne. O ppenheim er, Ferm i og Szilard k u n n e ikke styres som tradisjonelle agenter. Fra Moskva ga vi en an n en av våre ag en ter i De forente stater, Semjon Semjonov, instrukser om å følge o pp K heifetz’ rap p o rt. H an skulle finne u t hvilke vitenskapsfolk som var in n b la n d et i p ro ­ sjektet, og prøve å kartlegge d en enkeltes bidrag. Semjonov, kjent som Sam, var u td a n n e t ved M assachusetts teknologiske institutt (M IT), og kjente personlig flere av de involverte forskerne. H ans gam le venner fra instituttet visste ikke at deres hyggelige russiske kollega sam let inn inform asjon som h an rap p o rterte videre til Sen­ teret. Semjonovs kodenavn var Twain e tte r den am erikanske forfatte­ ren, og han er kjent i Amerika som m a n n en som rek ru tterte H arry Gold, atom spionen som arbeidet tett sam m en m ed Klaus Fuchs. Semjonov var u td a n n e t ved L eningrads institutt for m askinteknikk. Jeg had d e rek ru ttert ham i 1938 m ens h an frem deles var en u n d e r­ o rd n e t funksjonæ r ved et av distriktspartiets k o n to rer i Moskva. I 1939 ble han ble sen d t for å studere i M assachusetts og gli in n i d et am erikanske sam funnet. H an var en aktiv og effektiv agent; styringsoffiseren hans var Gajik Ovakimijan, som o p ererte fra AMTORG, den sovjetiske handelsstasjonen i New York. Semjonov arbeidet for NKVD i De forente stater fra 1939 til 1944. Semjonov startet en kjedereaksjon in n en de sovjetiske h em m e­ lige tjenestene da h an - gjennom sine M IT-kontakter - identifi­ serte de fleste av de p ro m in en te vitenskapsfolkene som var invol­ vert i M anhattan-prosjektet, som d et am erikanske atom bom beprosjektet ble kalt. Uavhengig av Kheifetz - hvis inform asjoner var sam m enfallende m ed Semjonovs - rap p o rterte Sem jonov våren 1942 at atom bom beprosjektet ble tatt på alvor ikke bare av viten­ skapsm ennene, m en også av d en am erikanske regjeringen. Av en av Semjonovs rap p o rter gikk d et fram at en av de involverte viten­ skapsm ennene var G eorge B. Kistjakovskij, en kjent ekspert på høy­ eksplosiver. H an var av ukrainsk opprinnelse. Vi telegraferte straks tilbake og ga Semjonov instrukser om å benytte våre ag en ter blant 199

de russiske em igrantene til å få kontakt med Kistjakovskij, noe de im idlertid ikke klarte.4*Etter at Ovakimijan rekrutterte Julius og Ethel Rosenberg, var Semjonov deres føringsoffiser. Ekteparet Rosenberg var aldri noe m er enn ubetydelige kurerer, og ble aldri en del av hovednettverket vårt, m en da de senere ble arrestert, skapte det bølger over hele kloden. I mars 1942 m ottok vi enda en melding fra Maclean som under­ bygde hans opprinnelige rapport og bekreftet at britene fortsatte med sitt atom energiprosjekt. Så, i mai 1942, mottok Stalin et brev fra George Florev, en fysikkprofessor som lenge hadde vært beskjeftiget med forskning på det kjernefysiske om rådet. Florev varslet at det ikke var utenkelig at det ville bli lagd en atom bom be i løpet av krigen, og at tyskene godt kunne bli de første til å få det til. * * *

Som leder for spesielle oppdrag var det min hovedoppgave å orga­ nisere sabotasjeaksjoner m ot og etterretningsvirksom het blant tys­ kerne og jap an ern e. Rapportene om utviklingen av en atom bom be ble oversendt meg m ed beskjed om å finne ut hvorvidt tyskerne var engasjert i et slikt prosjekt eller ikke. De inform asjonene vi mottok fra vår agent i Sverige, en forretningsm ann, var forvirrende. Det gikk rykter om at tyskerne holdt på m ed å utvikle et nytt våpen, m en det ble ikke sagt noe om hva slags våpen. I ettertid er det klart at tyskerne prioriterte sine totrinns V-2-raketter, som de avfyrte m ot London, og som de også håpet at de skulle kunne forlenge rekke­ vidden på, slik at de kunne brukes m ot De forente stater. Fra Norge m ottok vi pålitelig informasjon om at den eneste fabrikken som produserte tungtvann - en viktig bestanddel i produksjonen av atom bom ber - ikke var spesielt godt voktet, og at tyskerne ikke betraktet den som et viktig strategisk anlegg. 4 Sudoplatov husker to viktige agenter blant em igrantene. En av dem var gene­ ral Jakhontov, en tidligere offiser hos tsaren, gift m ed søsteren til Merkulovs kone. Merkulov var på den tiden folkekommissær for statens sikkerhet. Jak­ hontov, hans kone og hennes søster hadde røm t til Amerika. Etter andre ver­ denskrig kom Jakhontov tilbake til Sovjetunionen, der han utga sine m em oa­ rer - uten noen gang å innrøm m e at han var spion i De forente stater. Den andre agenten var Sergej Kurnakov, en veteran fra GPU som emi­ grerte til De forente stater i 1920-årene etter borgerkrigen. Han hjalp oss m ed å finne fram til folk, sjekke folks bakgrunn og ta kontakter. Kurnakov retu r­ nerte til Sovjetunionen i 1943.

200

Likevel tok vi atom spørsm ålet på alvor siden rap p o rten e fra Kheifetz, M aclean og Sem jonov stem te overens. Ytterligere infor­ m asjon fikk vi fra Lise M eitner, en kjent fysiker som flyktet fra Tysk­ land til Sverige, d er Niels B ohr skaffet h en n e arbeid ved Viten­ skapsakadem iets institutt for fysikk. Våre agenter i Sverige, som ble styrt av Zoja Rybkina, tok kontakt m ed M eitner, og h u n bekreftet at fram stillingen av en atom bom be lot seg gjennom føre.5 10. m ars 1942 o p psum m erte Berija i et brev til Stalin: «I en rekke kapitalistiske land blir d et gjort alvorlige forsøk på å fram ­ stille en ny energikilde til b ru k for m ilitæ re formål.» Vedlagt var «strengt hem m elig m ateriale skaffet til veie av NKVD ved etterretningsinnsam ling.»6 I feb ru ar 1943, da britene saboterte tungtvannsanlegget på Vemork i d et sørlige N orge, ble Stalin overbevist om at atom bom beprosjektet var reelt. Vi m ottok detaljer om den vellykkede britiske aksjonen m ot de tyske okkupantene både fra våre kilder i N orge og fra Philby-gruppen i L ondon. Siden skadene virket ubetydelige, hadde je g bare rutinem essig registrert disse rap­ p o rten e om d en britiske aksjonen. Jeg ble overrasket da Berija ba m eg lese dem nøye, og spesielt legge m erke til at selv om britene visste om vårt ag en tn ett i Skandinavia, og sam arbeidet m ed oss om en plan for felles sabotasjevirksom het i Vest-Europa, hadde de ikke 5 Lise M eitner ble tvunget til å flykte fra a rb e id et m ed kjernefysikk og kjemi ved Kaiser W ilhelm In stitut i 1938. H un var liten og sjenert, m en frem ra­ gende, og h u n spilte en viktig rolle i eksperim en ten e om å fo ran d re naturlige stoffer m ed nøytro n -b o m b ard em en t sam m en m ed O tto H a h n og Fritz Strassm ann. Se R ichard Rhodes: The M aking o f the Atomic Bomb (New York: Simon an d Schuster, 1986), sidene 233-236. Ifølge P.A. Sudoplatov ble ko n tak ter m ed Niels B ohr og M eitner arran g ert ved hjelp av d a tte ren til d en kjente finske fo rfatteren H ella W uolijoki (18861954), kjent for ro m a n e n Naiset Niskavuoren (Kvinner fra Niskavuori). Sudo­ platov husker at W uolijoki ble k o n tro llert av Zoya Rybkina og at Wuolijokis d a tte r ble gift m ed d en svenske viseutenriksm inisteren. 6 Se Tillegg 2, d o k u m e n t 3 n å r d e t gjelder teksten i Berijas brev. I 1991 gjenga KGB-publikasjonen K urir Soyjetski Razvedke (Sovjetisk etterretn in g sk u rer) en kopi av første side av d ette brevet. På d o k u m e n te t er d e t samtidige, h å n d ­ skrevne n o ta te r d e r d e t hevdes at en an n en versjon av brevet m ed ytterligere inform asjoner, var d et som ble sen d t til Stalin. A rkivnum m eret er strøket over og erstattet m ed et a n n e t tall. I V oprosi Istorrii Estestvoznania i Tekhniki (His­ toriske spørsm ål om naturvitenskap og teknologi), nr. 3, 1992 (se n o ten e til d o k u m e n t 3, Tillegg 2) bekreftes at d e t utvidete brevet er forsvunnet, og Anatolij A. Jatskov, som var føringsoffiseren for etterretn in g so p erasjo n en for atom forskningen, skal ha sagt at d en eneste fullstendige kopi av brevet er i Berijas arkiv. En av vanskelighetene for enh v er som forsøker å sette sam m en

201

bedt om vår assistanse til raidet m ot Vemork. Det gjorde oss ytterli­ gere overbevist om at dette måtte ha vært en aksjon av aller største viktighet.7 I 1940 ble et forslag fra en ung kjernefysisk ekspert ved det ukrainske Institutt for fysiske og tekniske studier i Kharkov, og F. Lange, den tyske vitenskapsm annen som hadde em igrert til Sovjet­ unionen, om å begynne å arbeide m ed en «supereksplosiv innret­ ning», avslått av den sovjetiske forsvarskomiteen. Forslaget var blitt videresendt til avdelingen for oppfinnelser i folkekommissariatet for forsvaret, der det ble avvist som urealistisk og forut for sin tid. I sitt brev av 10. mars foreslo Berija overfor Stalin at den statlige forsvarskomiteen burde overveie å opprette en vitenskapelig råd­ givningsgruppe. D enne burde bestå av kjente vitenskapsmenn og andre ansvarlige tjenestem enn, og sam ordne den kjernefysiske forskningen som fant sted ved de forskjellige forskningsinstitusjo­ nene i Sovjetunionen. H an ba også om tillatelse til å vise den infor­ masjonen vi hadde m ottatt om atomsspørsmålet fra våre agenter, for å få disse ekspertenes vurdering. Stalin var enig, men han fore­ slo samtidig at det ble opprettet en annen, uavhengig komité til å undersøke saken. Den spesialkomiteen for atom program m et som ble foreslått og ledet av Berija i 1942, inkluderte også kom m unistpartistørrelser som Mikhail Georgievitsj Pervukhin, Georgij Maksimilianovitsj Malenkov, Nikolij Aleksejovitsj Voznesenskij og andre politbyråmedlemmer. Berija påtok seg ansvaret for å lede komiteen, men Molotov og Pervukhin hadde den formelle ledelsen som visestatsministre.8Jeg ble knyttet til kom iteen som leder for etterretningen. historien om sovjetisk atomspionasje, er at viktige dokum enter er forsvunnet eller feilplassert. Dette brevet bidrar til å bekrefte Sudoplatovs tro på at Enorm (atomspionasje)- arkivene ble stokket om, og at en del av m aterialet ble plassert i arkivene til Berija eller Spesialkomiteen for atom energi. 7 Første angrep på Norsk Hydros anlegg ved Rjukan ble utført av fallskjermsol­ dater som landet 19. okt. 1942 (Kompani Linge). Anlegget på Vemork ble sprengt av norske sabotører 27. feb. 1943, og ferjen «Hydro» senket av norske sabotører 19. feb. 1944 m ed en ladning tungtvann som skulle til Tyskland. Litt.: Kompani Linge, bind I, 1948. Knut Haukelid: Kampen om tungtvannet, Cap­ pelen, Oslo 1965. 8 Selv om denne statskomiteen om fattet Politbyråm edlem m er, det vil si ledere av kom m unistpartiet, var den regjeringsledet. De to parallelle hierarkiene, regjeringen og partiet, styrte sam m en, m en avgjørelser i partiet gikk foran regjeringens avgjørelser.

202

På kom iteens m ø ter læ rte je g at personlige forhold ofte var avgjø­ ren d e for hvilke beslutninger som ble tatt. Sympatier og antipatier, personlige b em erk n in g er og vitser spilte en uforholdsm essig stor rolle for politiske avgjørelser. De ulike d ep artem en ten e som sto bak de enkelte m edlem m ene av d en n e statlige kom iteen, kjem pet for å o p p n å m akt, forsvarte sine egne byråkratiske d o m en er og for­ søkte å utvide sin innflytelse. D en høylydte krangelen og b itterh e­ ten dette m edførte, ble taklet av Berija som h adde m an d at fra Sta­ lin og NKVDs organisasjon i hele Sovjetunionen til sin disposisjon. På den tiden fantes det allerede en spesialkommisjon i vitenskaps­ akadem iet, som b lan t an d re ting skulle ta seg av atom energispørsm ålet. D en var blitt nedsatt i novem ber 1940 av akadem im edlem m ene Abram loffe og V.I. Vernadskij, og ble ledet av akadem im edlem m et V ladim ir K hlopin, en ekspert på radioaktive grunnstoffer. A kadem im edlem m et V. I. Vernadskij, russisk vitenskaps store nestor, ble n å rådspurt, og han foreslo at akadem im edlem m et loffe, vår leden d e fysiker i L eningrad, også skulle innkalles. loffe var velkjent i Vesten fordi han i 1920- og -30-årene var blitt invitert til å besøke en rekke større vestlige laboratorier, og h ad d e avslått tilbud om å slå seg n ed i De forente stater. Men fysikere fra Moskva satte seg på d et sterkeste im ot at m an skulle benytte deres kolleger fra L eningrad. Senere spurte en av dem meg: «Hvorfor råd fø rer dere dere m ed de gangsterne fra vitenskapsakadem iet i L enin­ grad? De er en gjeng m ed pøbler.» En gam m el rivalisering blusset n å opp m ellom vitenskapsm enn som b u rd e k unne arbeide for sam m e sak. D en g ru p p en som Vernadskij og loffe sam let og som uavhengig og u ten hjelp av etterretningsm ateriale skulle vurdere spørsm ålet, ble ledet av akadem im edlem m et Pjotr Rapitsa9, og sam m en m ed ham satt akadem im edlem m et Dmitrij V. Skobeltsin fra M oskva-universitetet og professor A.A. Slutskij fra Kharkovs fysisk-tekniske institutt. Ioffes og Vernadskijs evaluering tok seks m åneder. I septem ber 1942 innkalte Pervukhin akadem im edlem m ene loffe og Pjotr 9 Pjotr Leonidovitsj Kapitsa (1894-1984) arb eid et u n d e r loffe til h a n i 1921 d ro til E ngland, d e r han arb eid et u n d e r Ernest R utherford, og fra 1924 var n e sd e d e r for Cavendish M agnetic Research Laboratory ved C am bridge U ni­ versity. E tter e t besøk i Sovjetunionen i 1934 n ek tet Stalin ham å re tu rn e re til England. E tter en spent periode gikk Kapitsa m ed p å å bli i Moskva, og labo­ rato rieutstyret hans ble brakt til Sovjetunionen. D er led et han d e t nye institut­ te t for fysikk fra 1936 til 1946, og senere fra 1953, e tte r Stalins død. H an fikk N obelprisen i fysikk i 1978.

203

Kapitsa til Moskva. Skobeltsin og Slutskij trodde fortsatt at det var usannsynlig at det kunne lages en atom bom be i nærm este framtid. Kapitsa sa bare at oppgaven var en utfordring for vitenskapen, og at den viktigste forskningen på dette om rådet fant sted i Storbri­ tannia og De forente stater. Stalin foretrakk å m øte bare Vernadskij og loffe, og i oktober tok han imot dem på sin datsja i Kuntsevo. loffe var den første til å innse verdien av den inform asjonen NKVD hadde skaffet til veie om am erikanernes framskritt på området. Etter det m øtet begynte vi å tro at det virkelig var mulig å framstille et kjernefysisk våpen, fikk jeg senere vite av Boris L. Vannikov, som ledet våpenindustrien vår. Vi var klare til å aksjonere. I lys av de bri­ tiske rapportene om ICIs arbeid m ed TUBE-prosjektet, hadde Sta­ lin allerede beordret Pervukhin til å regne u t hva man trengte for å lage et sovjetisk atomvåpen. Vernadskij foreslo at vi skulle prøve en tilnærm ing til Niels Bohr, og til de amerikanske og britiske regjeringene for å høre om de ville dele sin viten med oss. Stalin sa til Vernadskij: «Du er poli­ tisk naiv hvis du tror de er villig til gi oss inform asjoner om de våp­ nene som kommer til å dom inere verden i framtiden.» Stalin sam­ tykket imidlertid i at en privat kontakt m ed fram stående vestlige vitenskapsfolk via våre egne forskere, kunne være nyttig. Et år senere, i 1943, da Bohr flyttet til London fra Danmark, bom barderte Kapitsa Stalin og Berija med forslag om at de skulle invitere ham til å lede atomprosjektet vårt. Han skrev til og med til Bohr og ba ham komme til Sovjetunionen i den hensikten, og garanterte ham de best tenkelige forhold. Bohr ble deretter invitert til ambassaden vår i London for å møte Anatolij Gorskij, NKVD-rezidenten, offisielt oppført som ambassa­ deråd. Bohr unngikk alt direkte snakk om utvikling av kjernekraft10, m en ved senere anledninger gikk han overfor president Roosevelt sterkt inn for å dele atom hem m eligheter med Sovjetunionen. loffe hjalp til med å overvinne rivaliseringen mellom vitenskaps­ folkene ved Moskva-universitetet (Skobeltsins gruppe) og viten­ skapsakademiet i Leningrad (Kapitsa), og hadde avgjørende inn­ flytelse på hvem som skulle lede de tre viktige atomforskningssentrene som skulle bli opprettet i 1943 for å utvikle kjenekraftprogram m et vårt. Etter sitt møte med Stalin høsten 1942, hevdet loffe at han var blitt for gammel, og foreslo at hans unge protesjé, Igor Kurtsjatov, skulle lede Sovjetunionens kjernefysiske program . Inn10 Rhodes: The Making of the Atomic Bomb, sidene 526-527, 529.

204

til da hadde Kurtsjatov vært engasjert i forsøk på å finne m ottiltak m ot tyske m agnetm iner som var lagt u t i Svartehavet ved Sevastopol og i Barentshavet ved M urm ansk. loffe h e n te t Kurtsjatov til Moskva for at de skulle organisere vårt atom program i full m åle­ stokk. Kurtsjatov satte sam m en en talentfull og energisk g ruppe, som inkluderte A.I. Alikhanov og I.K. Kikoin, og de utviklet en forskningsplan og et budsjett. D et at O ppenheim er, den gangen en relativt u n g vitenskaps­ m ann på 38 år, ble satt i spissen for d e t am erikanske atom program m et, influerte på vår bestem m else om å utnevne den 40 år gamle Kurtsjatov som leder for vårt. D ette var en kontroversiell avgjø­ relse, da våre eldre vitenskapm enn n ek tet å tro at Niels B ohr og Enrico Fermi, verdensberøm te skikkelser, k u n n e være u n d e ro rd ­ n et O p p en h eim er i Los Alamos. I slutten av ja n u a r 1943 m ottok vi gjennom Sem jonov en full­ stendig rap p o rt om den første kjernefysiske kjedereaksjonen fra B runo Pontecorvo. H er ble E nrico Ferm is eksperim ent i Chicago 2. desem ber 1942 beskrevet. Semjonov h ad d e m o ttatt en forhåndsavtalt telefonbeskjed n o en få tim er etter at grafittreaktoren nådde d et kritiske punktet. Beskjeden lød: «Den italienske sjøm annen har nådd den nye verden.» D ette var d en første kjernefysiske kje­ dereaksjonen. Den skrevne rap p o rten som fulgte, var d en første dokum enterte inform asjonen som b ekreftet fram skrittene i arbei­ d et m ed å framstille en bom be. D en var skrevet av vitenskapsm enn, ikke av byråkrater, og den bygde ikke på m untlige diskusjoner eller regjeringsprotokoller. Tidlig i 1943 m øtte Pontecorvo Lev Vasilevskij - som da reiste som en elegant an tru k k et sovjetisk diplom at Tarasov - i C anada og New York, og in fo rm erte ham om at Ferm i var innstilt på å gi fra seg inform asjon. I strid m ed strenge standardregler h ad d e Eitingon, da h an reiste til De forente stater i 1939, fått anledning til å rek ru ttere ag en ter u ten godkjennelse fra Senteret. Tidlig i 1943 traff Pontecorvo illegale m uldvarper som E itingon hadde p lan tet i De forente stater og Mexico i 1940 og 1941. Disse m uldvarpene ble k o n tro llert av Vasilevskij, som var den eneste Senteret inform erte om dem i 1942. 11. februar 1943 u n d erte g n et Stalin et d ek ret om opprettelsen av en spesialkomité som skulle utvikle atom energi til m ilitære våpen. Molotov ble kom iteens leder. Berija, som var hans n æ r­ m este m edarbeider for å skaffe etterretningsm ateriale, ga m eg til­ latelse til å invitere Kurtsjatov, loffe og Kikoin til m itt k ontor i Lubijanka og vise dem d et vitenskapelige m aterialet vi h ad d e mot205

tatt fra våre agenter, men uten å avsløre kildene. De kom og ble vist det vi hadde mottatt, oversatt til russisk. Kikoin ble opphisset da han fikk se rapporten om den første kjedereaksjonen og sa straks uten at jeg hadde nevnt noe om hvem som hadde utført arbeidet: «Dette er Fermis verk. H an er den eneste som er i stand til å utrette et sånt mirakel.» Jeg viste dem noe av m aterialet i engelsk original. Jeg var m idt i tredveårene og hadde motforestillinger m ot å røpe hem m eligheter; jeg dekket signaturene og påføringen av kildene m ed hånden. Kurtsjatov, loffe og Kikoin så forbauset på meg og sa: «Hør her, Pavel Anatolievitsj - du er for naiv. Hvis du leser opp dette for oss, så skal vi fortelle deg hvem forfatterne er.» D eretter identifi­ serte loffe O tto Frisch som kilden til et annet dokum ent. Jeg rappor­ terte denne hendelsen til Berija, og fra da av var det tillatt å la dem få innblikk i alle de vitenskapelige kildene til vår informasjon. 12. april ble det sovjetiske vitenskapsakademiets Spesiallaboratorium nr. 2 etablert. Etter å ha sett vår rapport om den første kjede­ reaksjonen ved universitetet i Chicago, ba Kurtsjatov 22. mars 1943 visestatsminister Pervukhin om å få etterretningstjenesten vår til å finne u t hvor langt m an var kom m et i De forente stater. Kurtsjatov og team et hans besøkte ofte Berija, som var prosjek­ tets leder, i kontoret hans i fjerde etasje i Lubijanka. D eretter kom de til meg på m itt kontor i åttende etasje for å spise lunsj og gi anvisninger for innsam lingen av informasjon fra utlandet. Viten­ skapsm ennene var tydelig spesielt interessert i det som foregikk i De forente stater. I et notat til Pervukhin gir Kurtsjatov uttrykk for den enorm e betydningen etterretningsm aterialet fra Vesten har for sovjetisk forskning: Til viseform annen i Det sovjetiske folkekommissariatets råd, kommissær M. G. Pervukhin. Den undersøkelsen jeg har foretatt av materialet, viser at til­ egnelsen av dette er av enorm og virkelig uvurderlig betyd­ ning for vårt land og vårt lands vitenskap. På den ene siden har m aterialet framskaffet bevis for viktig­ heten av og intensiteten i det forskningsarbeidet som pågår i Storbritannia om kring uranproblem et. På den andre siden er det en stor hjelp for oss når vi skal sette opp retningslinjer for vår egen forskning, og gjør oss i stand til å hoppe over svært m ange arbeidskrevende stadier i arbeidet m ed å løse 206

vår oppgave, og viser oss nye vitenskapelige og teknologiske m åter å løse d en n e oppgaven p å.11 Inform asjonen, og da særlig den som o m h an d let spalting av isoto­ per, overrasket Kurtsjatov og hans kolleger, og førte til en betydelig om legging av den sovjetiske forskningen. I ju li 1943 hadde våre agenter i De forente stater allerede skaffet oss 286 klassifiserte do k u m en ter om vitenskapelig forskning på kjerneenergi. I mars og april 1943 pekte Kurtsjatov u t syv forsk­ ningssentra, 26 vitenskapsfolk og spesifiserte hva slags teknisk inform asjon vi skulle konsentrere etterretningsvirksom heten vår om kring. Kurtsjatov skrev til Pervukhin og an m o d et ham om å «gi etterretn in g sen h eten e instrukser om å finne u t hva som var blitt gjort i Amerika» m ed hensyn til m aterialet i og u tse en d e t på visse deler som ble b ru k t i de am erikanske reaktorene, så vel som enkelte spørsm ål om kring spaltningsprosessen. V idere spesifiserte han på hvilke steder dette ble u tfø rt og identifiserte de am erikan­ ske vitenskapsfolkene som var av vesentlig betydning for utvik­ lingen av en atom bom be. H an sa at forsøkene deres b u rd e sjekkes, for «en m er presis definisjon» av tekniske detaljer «forutsetter intenst arbeid av et stort antall forskjellige spesialister» som han navnga.12 På fagspråket betydde dette å utvikle disse vitenskapsfol­ kene til inform asjonskilder. * * *

I desem ber 1943, etter Stalins ordre, ble Kurtsjatov fullt m edlem av V itenskapsakadem iet. To m åneder senere, i feb ru ar 1944, innkalte Berija m eg til k o n to ret sitt og utnevnte meg til sjef for den nye, uavhengige Avdeling S. Dette var ett av resultatene av en større om organisering av vår etterretningstjeneste som delvis ble gjen­ nom fø rt for å gi plass for den viktige atom spionasjen. I tidligere år hadde atom spionasjen ligget u n d e r to seksjoner: vitenskapelig e tterre tn in g i GRU og utenlandsdirektoratet i NKVD d er je g var nestleder fram til 1942. I ju li 1942 ble NKVDs u ten lan d setterretning og sikkerhetstjeneste skilt u t som et eget kom m issariat, NKGB. D et samme året ble d et besluttet å ko o rd in ere aktivitetene II Se Tillegg 2, d o k u m en t 4. 12 Se Tillegg 2, d o k u m e n t 6. En rekke av Kurtsjatovs brev e r gjengitt i Tilleg­ gene 2 og 3.

207

til etterretningstjenestene som overvåket atomprosjekter. Spesial­ avdeling S - til å begynne med ble avdelingen kalt Sudoplatovgruppen, men senere foreslo Berija at vi skulle kalle den avdeling S - ble opprettet for å overvåke aktivitetene knyttet til atom etterretningen både i GRU og NKGB. Avdeling S hadde ansvaret for de direkte kontaktene m ed lederne i det sovjetiske atom prosjektet og overleveringen av inform asjonene til dem fra utlandet. Dette ble form elt slått fast m ed skriftlige ordrer fra regjeringen i 1944. Fellesenheter fra GRU og NKGB i Avdeling S var et forsøk på å samle inn, utnytte og spre atom etterretninger. Dette forklarer hvorfor Klaus Fuchs, som først ble kontrollert av GRU, ble overført til NKGBs nettverk. Samtidig ble jeg utnevnt til leder for det spesielle andre kontor i den nyopprettede statskomiteen for problem num m er ett, som hadde som mål å bygge en atom bom be med uranbrennstoff. Vi hadde gått fra forskningen til produksjonsfasen. I denne egenska­ pen hadde jeg full myndighet til å overvåke alle aktiviteter i de sov­ jetiske spesialtjenestene med tilknytning til å skaffe inform asjoner om atom bom ben. Mine funksjoner både i Avdeling S og i det spesi­ elle andre kontor var de samme, m en at jeg bar to hatter gjorde det lettere å få til koordinering mellom NKGB og GRU, som ofte hadde vært adskilt og konkurrert med hverandre. Dessuten hadde jeg ingen bakgrunn i fysikken. Det eneste lyspunktet var min full­ stendige tillit til Semjonov og hans kone Elizabeth, Eitingons m uldvarper og Kheifetz som kom tilbake til Moskva i 1944 og beskrev sine inntrykk av O ppenheim er og andre viktige personer innen kjernekraftforskningen. O ppenheim er og hans kolleger var svært bekymret for at tyskerne skulle få ferdig en atom bom be før am erikanerne. Berija sa til meg: «Tiden er inne til m er systematiske anstrengel­ ser i bearbeidelsen av vitenskapsfolk.» For å bedre stem ningen blant de vitenskapsfolkene som var skeptiske til og nervøse overfor NKBG-offiserer, og for å få en oversikt over deres sterke og svake sider, foreslo Berija at jeg skulle invitere noen av forskerne i pro­ sjektet til middag. Jeg fikk ordre om å gjøre meg til venns med dem, bli en de kunne stole på både i daglig arbeid og personlige spørsmål. En slik kveld spiste vi i salongen bak kontoret mitt. Servi­ trisen m in serverte te og konjakk. Selv drikker je g ikke alkohol fordi det gir meg en kraftig hodepine, og jeg innbilte meg at viten­ skapsfolk, som de akademikerne de var, drakk på en dannet måte. Siden jeg hadde plassert en flaske m ed fin arm ensk konjakk foran 208

dem , gikk Kikoin og Kurtsjatov u t fra at d et var en spøk fra m in side da je g tok litt konjakk på en teskje som je g rø rte u t i teen. De nølte et øyeblikk, lo - og fylte glassene sine. Kikoin innså snart hvor heldig h an var som sto på god fot m ed NKGB. Berija hadde gitt ordre om at alle ra p p o rte r om overvåk­ ning av personell tilknyttet prosjektet - og slektningene deres skulle oversendes til meg. E tter to u k er m ottok je g en ag e n trap p o rt som kunne fortelle at Kikoins yngre b ro r h ad d e en trotskist-pamflett i skrivebordet sitt. D en var sm uglet in n i Sovjetunionen i 1928. O g en d a verre: han hadde vært dum nok til å vise d en til en av sine kolleger, som um iddelbart m eldte fra til en NKGB-offiser. M an kan spørre hva som var galt i å ta vare på historiske rariteter, m en på d en n e tiden var d et annerledes. K ontraspionasje-folkene ville arrestere Kikoins slektninger, noe som h ad d e betydd slutten for Kikoin i Akademiet. Jeg inform erte Berija, som ba m eg innkalle Kikoin, gi ham en orientering og foreslå at han stram m et o p p b ro re n «for å få satt en stopper for d en n e tåpelige affæren». Je g oppsøkte i stedet Kikoin på laboratoriet hans, og fortalte ham om b ro ren s indiskresjon. Kikoin lovte å banke o pp b ro ren som, forklarte han, sam let på his­ toriske m anuskripter og pam fletter. S enere ringte Kikoin for å for­ telle m eg at han hadde fiket til b ro ren , og nå var overbevist om at han hadde tilintetgjort d en trotskistiske pam fletten. Neste dag dukket Berija opp på Kikoins laboratorium for å dem pe frykten hans. H an sam let troikaen Kurtsjatov, Alikjanov og Kikoin, og sa til dem i m itt nærvær: «G eneral Sudoplatov er knyttet til dere for å gi dere all nødvendig støtte. D ere h ar både kam erat Stalins og min fulle tillit. All inform asjon dere får del i, h ar til h en ­ sikt å hjelpe dere i deres arbeid for d en sovjetiske regjeringen, et arbeid som hele Sovjetstatens fram tid er avhengig av. Jeg gjentar at d ere ikke har den ringeste g ru n n til å være bekym ret for skjebnen til m ennesker dere stoler på eller slektningene deres. Vi g aran terer både dere og dem full sikkerhet, og en levestandard som gjør dere i stand til å konsentrere dere fullt og h elt om de sakene som er av så stor strategisk betydning for vårt land.» På Berijas initiativ fikk alt personell som var involvert i ato m p ro ­ sjektet, tilgang til spesielle m atvarer og m edisinsk hjelp p å høyt nivå. De fikk leiligheter, datsjaer og adgang til spesialforretninger d er de kunne kjøpe varer for kuponger. I 1945 ble personarkivene til alle forskerne og offiserene som arb eid et m ed prosjektet, Jjern et fra den am erikanske seksjonen i Avdeling S og senere sam let 209

og underlagt Berijas sekretariat. Dette ble gjort for å høyne sikker­ heten. U ten hans tillatelse fikk ingen adgang til disse m appene. Da hadde Berija erstattet Molotov som leder for atom prosjektet fordi Molotov m anglet den administrative evnen som skulle til i et pro­ sjekt av denne størrelsen.13 * * *

Da det ble klart at det amerikanske atomprosjektet var topphem ­ melig og strengt bevoktet, foreslo Eitingon og jeg at vi skulle bruke våre illegale agenter som kurerer for våre informasjonskilder. Vasilij Zarubin ga O ppenheim er instruksjoner om å unngå all kontakt m ed kom m unister og venstreradikale, og stoppe all etterretningsforbindelse m ed d et amerikanske kom m unistpartiet, som vi visste ville bli nøye overvåket av FBI.14 Eitingon og jeg instruerte også Kheifetz og Semjonov om å gi m uldvarpene våre alle opplysninger om deres konfidensielle kon­ takter m ed vennligsinnete kilder omkring O ppenheim er i Califor13 Som kontrast til misnøyen m ed Molotov, la akadem im edlem m et Juli Khariton m erke til Berijas viktige rolle. H an skrev: «Berija forsto rekkevidden av og dynamikken i forskningen. D enne m annen, som var den personifiserte o n d ­ skapen i m oderne russisk historie, var også i besittelse av stor energi og arbeidskapasitet. Vitenskapsfolk som m øtte ham, kunne ikke unngå å legge m erke til hans intelligens, hans viljestyrke og hans besluttsomhet. De betraktet ham som en førsteklasses adm inistrator, som kunne få gjennom ført en jo b b fullt og helt. Det kan virke paradoksalt, m en Berija - som ofte kunne være svært røff - var også hensynsfull, taktfull og liketil når om stendighetene krevde det.» Se Juli K hariton o g ju ri Smirnov: Kharitons versjon, Atomforskemes bulletin, mai 1993, s. 26. 14 Steve Nelson, også kjent som Steve Mesarosj, en em igrant fra Jugoslavia og m edlem av kom m unistpartiet siden 1925, forsøkte i 1942 å overta atomspionasjen i Berkeley ved den tradisjonelle m etoden å bruke particellene. Dette sto i strid m ed Zarubins instrukser om å holde etterretningsoperasjoner adskilt fra d et am erikanske kom m unistpartiet. Nelson hadde studert ved Lenin-instituttet i Moskva, arbeidet for K om intern i Kina i 1933 og vært m edlem av den internasjonale brigaden i Spania. Fra 1940 tjenestegjorde Nelson, som var m edlem av d et am erikanske kom m unistpartiets nasjonale komité, som parti­ ets organisator i San Francisco. David J. Dallin skriver i Soviet Espionage, s. 468469: «Etter ordre fra Nelson tok den kommunistiske professoren H aakon Chevalier kontakt m ed O ppenheim er i ja n u a r 1942. Chevalier brukte standardargum entene om at Russland hadde en moralsk rett til å få ta del i amerikanske atom hem m eligheter. ‘Siden Russland og De forente stater er allierte, burde Sovjet-Russland være berettiget til alle tekniske data som kan være av nytte for

210

nia. Vasilevskij var m ed på d en n e operasjonen. E tter direkte o rd re fra Berija forbød vi Kheifetz og Semjonov å fortelle n o en fra den am erikanske seksjonen i u ten lan d sd irek to ratet om d e n n e overfø­ ringen av kontakter. Senere, i u trenskningene i 1950, ble Kheifetz og Sem jonov beskyldt for å ha m istet disse kontaktene, n o e som var usant. I m ellom tiden prøvde vi oss m ed en rekke tilnæ rm ingsm åter, hvorav n o en lyktes og an d re mislyktes. Våre viktigste infiltrasjonsmål var Los Alamos, O ak Ridge-fabrikken i T ennessee og forskningslaboratoriene som arb eid et for Los Alamos. Vi prøvde også å få innpass i de selskapene som utførte selve produksjonsarbeidet for m yndighetene. I 1943 tu rn erte Solom on Mikhoels, en v erd en sb erø m t skuespil­ ler ved Moskvas jiddiske teater, og Itzik Feffer, d en vekjente jiddiske poeten, i De forente stater på vegne av d en jødiske anti-fascistiske kom iteen. Før de dro til De forente stater, ga Berija M ikhoels og Feffer instrukser om å legge vekt på de store jødiske tilskud­ d en e til vitenskap og kultur i Sovjetunionen. D eres oppgave var å*I la n d e t.’ O p p e n h eim e r ikke bare nektet, h an kalte d e t re g e lre tt forræ deri; sen ere inform erte h an general Leslie Groves, led eren fo r M an h attan tekniske distrikt, (M anhattan-prosjektet) om episoden. D et tok ikke lang tid fø r d en am erikanske sikkerhetstjenesten var in fo rm ert om aktivitetene til Steve Nel­ son og hans kom m unistcelle på Berkeley.» D et e r u k lart u t fra Sudoplatovs b e re tn in g om O p p e n h eim e r o p p tråd te e tte r instruks fra Z arubin og Kheifetz og p å d e n n e m åten m arkerte avstand til sine kom m unistvenner. N elson fortsatte sine forsøk, og m otsatte seg Moskvas befaling til d e t am erianske p artiet om å slutte m ed sine spionfram støt. I jan u ar-m ars 1943 etab lerte N elson e t n æ rt forhold til Jo sep h W. W einberg, en forsker ved O p p e n h eim e rs B erkeley-laboratorium , som ga ham strengt konfidensielle opplysninger. Disse ble viderelevert til P eter Ivanov ved d et sovjetiske k o n su latet i San Francisco. N elsons m ø ter m ed W einberg og konsulatet ble observert av FBI, ifølge Dallin. I april 1943 kom Vasilij Z u b lin /Z aru b in til San Francisco fra W ashington fo r å få en ra p p o rt fra N elson om arb eid et hans. Ifølge D allin foreslo N elson e t kom prom iss på dette m øtet, nem lig at ‘russerne skulle i alle viktige byer eller delstater d e r spionasje var påkrevet, velge en pålitelig kontakt, og tillate d e n n e p erso n en å ta seg av direkte kontakt m ed k o m m u n istm ed lem m er som ville bli gitt spesialoppdrag.’ Z arubin gikk m ed p å d e tte kom prom isset. Nel­ sons opplegg ble im idlertid aldri satt u t i livet, ifølge Dallin. I ju li 1952 ble Steve N elson d ø m t til tyve års fengsel i P ittsburgh fo r b ru d d p å Smith-loven, som forbyr aktiviteter for å styrte regjeringen. D om m en ble o p p h evet av høyesterett som kom til at kom m unistpartiets «lære», partiaktivite te r eller partim edlem skap ikke var illegalt. N elson d ø d e i d esem b er 1993.

211

samle inn pengestøtte og overbevise den amerikanske opinionen om at den sovjetiske antisemittismen var knust som en følge av Stalins politikk. Kheifetz sørget for at budskapet deres ble kjent for O ppenheim er. Kheifetz sa at O ppenheim er, som var sønn av en tysk-jødisk immigrant, var blitt dypt rø rt over opplysningene om at jø d en e i Sovjetunionen var blitt garantert et sikkert sted å slå seg ned. De diskuterte Stalins planer om å etablere en uavhengig jødisk republikk på Krim etter at krigen m ot fascistene var vunnet. Selv om de ikke var klar over det selv, ble O ppenheim er og Fermi som informasjonskilder utstyrt med kodenavn - Stjerne og Redaktør. Stjerne ble ikke brukt som kodenavn bare på O ppenhei­ mer, m en også på andre fysikere og vitenskapsfolk i M anhattanprosjektet som vi hadde kontakt med, m en som ikke var form elt rekrutterte agenter. Kodenavnene ble endret fra tid til annen av sikkerhetsmessige grunner; O ppenheim er og Fermi hadde også fellesbetegnelsen Stjerne.15 I arbeidet m ed å utvikle O ppenheim er som kilde, spilte Vassilij Zarubins kone Elizabeth en viktig rolle. H un ble knapt tatt for å være utlending i De forente stater. Hun var så naturlig og sosial av vesen at hun hadde svært lett for å få venner. Med sin slanke kropp og m ørke øyne var hun en klassisk jødisk skjønnhet som virket til­ trekkende på m enn, og hun var en av våre beste rekrutteringsoffiserer. H un etablerte sitt eget illegale nett blant jødiske em igranter fra Polen, og rekrutterte en av Szilards sekretærer, som forsynte oss m ed tekniske data. H un snakket utm erket engelsk, tysk, fransk, rum ensk og hebraisk. Vanligvis så hun ut som en sofistikert overklasse-europeer, men hun hadde kam eleonens evne til å endre utseende og gli inn i ethvert miljø. H un kom fra en revolusjonær familie som var i slekt med Anna Pauker, grunnleggeren av det rum enske partiet. Elizabeths eldre bror hadde ledet en militær ter15 I e t intervju i oktober 1992 uttalte Anatolij Jatskov (som døde i mars 1993) at FBI avdekket «kanskje m indre enn halvparten» av nettverket hans. Han henviste til Persevs som kodenavnet på en hovedkilde som frem deles var i live. Sudoplatov sier: «Jeg husker ikke dette kodenavnet eller en slik kilde, men jeg husker et telegram fra New York m ed melding om datoen for den første kjer­ nefysiske eksplosjonen, som refererte til informasjon m ottatt via tre muldvar­ p er fra vennligsinnede kilder; Charles (Klaus Fuchs), Mlad (Pontecorvo) og Stjerne (her O ppenheim er og Fermi). De tre m uldvarpene, som jeg ikke hus­ ker navnene på, arbeidet i laboratoriene deres. Vasilevskij kjente til detaljene, da han var den første som tok direkte kontakt m ed Pontecorvo i 1943. En skal ikke se bort fra at Persevs er diktet opp av Jatskov eller kollegene hans for å dekke de virkelige navnene på kildene.»

212

roristavdeling i d et rum enske partiet. To ganger hadde h an klart å røm m e fra en m ilitæ r dom stol d er han var tiltalt, m en til slutt, i 1922, ble han d re p t u n d e r en skuddveksling. Elizabeth ble en del av etterretningssystem et i 1919 som lavere offiser i Dsjersjinskijs sekretariat. Mens h u n arb eid et for Dsjersjinskij, m øtte hu n Jakov Blumkin, som h u n forelsket seg i. Blumkin var m annen som d rep te grev M erboch, d en tyske am bassadøren i Moskva, i 1918. Blumkin var også en nøkkelfigur i de sosial-revolusjonæres sammensvergelse m ot L enin i ju li 1918. Da sam m ensver­ gelsen mislyktes, ble Blumkin b enådet, og h an fortsatte å arbeide for Dsjersjinskij og Trotskij. I 1930 ble Elizabeth og Blum kin sen d t som illegale agenter til Tyrkia, der han skulle selge verdifulle hashidiske m anuskripter fra sentralbiblioteket i Moskva. P engene skulle etter planen brukes til å finansiere illegale operasjoner i Tyrkia og M idt-Østen, m en Blumkin ga deler av pengene til Trotskij, som var i eksil i Tyrkia. Elizabeth ble rasende og anga ektem annen. H un kontaktet Eitingon og Pjotr Zubov, som var på o p p d rag i Tyrkia, og de arran ­ gerte det slik at Blumkin ble hjem kalt via et sovjetisk skip. H an ble øyeblikkelig arrestert og h e n re tte t av en eksekusjonspelotong. Da Blumkin var hen rettet, giftet Z arubin seg u m id d elb art m ed Elizabeth, og de reiste og spionerte i de neste syv årene, u n d er dekke av å være et tsjekkoslovakisk forretningsektepar. D et var de som blant an n et rek ru tterte nestsjefen for en avdeling i Gestapo, Willy L ehm ann, (Bietm ann, Dike) som ble en av våre m est verdi­ fulle kilder i Tyskland i 30-årene. I 1941 var Elizabeth Z arubina kaptein i NKVD. E tter at m annen hennes ble plassert, reiste h u n ofte til California for å dyrke O ppenheim er-fam ilien gjennom sosiale tilstelninger som ble arran g ert av Kheifetz. Kheifetz skaffet Elizabeth Z arubina en over­ sikt over alle m edlem m ene av R obert O pp en h eim ers familie, som var kjent for sine venstreradikale sympatier, slik at h u n k unne ta kontakt m ed dem . D eretter p resen terte h an Elizabeth for R obert O ppenheim ers kone R atherine, som var sympatisk innstilt overfor Sovjetunionen og kom m unism ens idealer, og de to u tarb eid et et system for fram tidige m øter. K atherine O p p en h eim er er ikke nevnt ved navn i rap p o rten e, m en vi arb eid et gjennom en kvinne som sto O p p en h eim er nær, og je g m ente den gangen, og m ener fortsatt, at den kvinnen var hans kone. G jennom K atherine klarte Elizabeth Z arubina og Kheifetz å overtalte O p p en h eim er til å avstå fra å uttrykke sympati m ed kom213

m unistene eller venstreradikale grupper, slik at han unngikk å til­ trekke seg FBIs oppm erksom het. Zarubin og Kheifetz overtalte O ppenheim er til å dele informasjon m ed antifascister av tysk opp­ rinnelse, noe som var grunnlaget for å hente Klaus Fuchs til Los Alamos. O ppenheim er gikk med på å ansette og forfrem m e disse personene på betingelse av at han m ottok beviser for deres mot­ stand m ot nazismen før de ble med på prosjektet. Sammen med Fermi og Szilard hjalp O ppenheim er oss m ed å plassere muldvar­ per som assistenter i laboratoriene i Tennessee, Los Alamos og Chi­ cago. Til sammen hadde vi fire viktige informasjonskilder som overførte dokum enter fra laboratoriene til rezidenturaene i New York og W ashington, og til vår illegale stasjon, som var en drugstore i Santa Fe. M aterialet som nådde Anatolij Jatskov, kontrolloffiseren i New York, kom fra Fuchs og en av våre muldvarper i Los Alamos, og ble fraktet av kurerer. En av disse var Lona Cohen. H ennes ektem ann, Morris Cohen, ble rekruttert under den spanske borgerkrigen, da han tjenestegjorde som frivillig i den amerikanske Abraham Lincoln-brigaden under navnet Israel Alt­ man. U nder rekreasjon etter å ha bli såret i benet i Barcelona i 1938, ble han overført til en spionskole i en villa i Madrid, der han viste et spesielt talent for undergrunnsarbeid. Da han kom tilbake til New York, giftet han seg med Lona, en ungdomskjæreste, og rekrutterte h en n e for «hemmelig arbeid» for Sovjetunionen. I Cohens KGB-mappe står det at han skal ha sagt at Moskva allerede «har bestem t at Lona og jeg skal utføre dette oppdraget sammen. Det er ingen ting som kom m er opp m ot et godt og pålitelig ekte­ par.» Lonas første reaksjon på det hemmelige arbeidet deres var at det kunne være høyforræderi. Morris svarte at han «voktet og kjem pet for en universell sannhet og rettferdighet», og at dette «ikke på noen måte var forræ deri».16 Da Morris ble innkalt til den amerikanske m arinen i juli 1942, benyttet føringsoffiseren deres i New York, Anatolij Antonovitsj Jat­ skov, også kjent u n d er navnet Jakovlev, Lona som kurer til Los Ala­ mos for å hente inform asjon der. Lonas dekkhistorie var at hun skulle til et sanatorium der for å få behandling for tuberkulose. Jat­ skov, kodenavn Johnny, fortalte i 1992 om sitt arbeid med Lona Cohen. H un var en «pen, ung kvinne» som i august 1945, like etter at den første atom bom ben var sluppet over Hiroshima, dro til 16 Ronald Radosh og Eric Brendel: «Bombshell», New Republic, 10. ju n i 1991, sidene 10-12.

214

A lbuquerque. H u n ventet engstelig på en kontakt som ga h en n e en «tykk rull» m ed tettskrevne sider som var av «uvurderlig» betyd­ ning for S enteret i Moskva. Da h u n forlot d e n n e byen som var full av sikkerhetsvakter, d em onstrerte h u n sin kaldblodighet. Med på en koffert, en h ån d ­ veske og en eske m ed papirlom m etørkler ankom h u n jern b an esta­ sjonen akkurat id et toget skulle gå. H u n satte fra seg kofferten og begynte å rote nervøst gjennom håndvesken for å finne billetten sin. H u n ba ko n d u k tø ren holde esken m ed papirlom m etørkler m ens h u n lette etter og fant billetten. L ettet gikk Lona på toget, m ens h u n lot k o n d u k tø ren b eh o ld e lom m etørklene. «Jeg følte på m eg at k o n d u k tø ren ville gi m eg tilbake esken m ed lom m etørkler, og d et gjorde h an også litt senere.» Da Jatskov m øtte h en n e i New York, fortalte L ona ham: «Vet du, Jo h n n y - alt gikk bra bortsett fra en ting. Politiet h o ld t dette m aterialet i h en d en e sine.» Esken m ed lom m etørkler in n e h o ld t tegningene til og en detaljert beskrivelse av verdens første atom bom be.17 E kteparet C ohen flyktet til Moskva i 1950, da Julius og Ethel R osenberg ble arrestert for atom spionasje. De fikk opplæ ring som illegale agen ter og ble utstyrt m ed newzealandske pass som lød på navnene P eter og H elen Kroger. De slo seg n ed i L ondon og startet som antikvariatbokhandlere. Fra sitt hus i Ruislip u tenfor L ondon sørget de for radiobistand og an n e n teknisk støtte til KGB-agenten K onon Molodij, alias G ordon Lonsdale. De ble arrestert sam m en m ed Lonsdale i 1961 da nettverket hans ble avslørt, og ble dø m t til tyve års fengsel. E tter at de ble løslatt, slo de seg ned i Moskva. Lona C ohen døde i 1992. G eorge Gamow var en resp ek tert vitenskapsm ann vi prøvde å rek ru ttere både ved hjelp av personlige trusler og ved å appellere til hans anti-fascisme. Gamow var en russiskfødt fysiker som h o p p et av til De forente stater i 1933, da h an fikk tillatelse til å forlate Sov­ je tu n io n e n for å delta ved en internasjonal fysikk-konferanse i Brussel. H an spilte en viktig rolle i vårt arbeid for å skaffe oss am e­ rikanske atom bom behem m eligheter. A kadem ikeren loffe plukket u t Gamow på g ru n n av hans forbindelser m ed Niels Bohr og de am erikanske fysikerne. Vi ga Sam Semjonov og Elizabeth Z arubina i opp d rag å sørge for at h an sam arbeidet. Med et brev fra akademim edlem m et loffe n æ rm et Elizabeth seg Gamow gjennom hans kone, Rho, som også var fysiker. H u n og ektem annen var sårbare 17A natolij Jatsov i Voprosi Istorii Estestvoznania i Tekhniki, nr. 3, 1992, s. 103.

215

fordi de bekymret seg for slektningenes skjebne i Sovjetunionen. Gamow underviste i fysikk ved George Washington-universitetet i Washington, D.C., og startet den årlige W ashington-konferansen for teoretisk fysikk, som samlet de beste fysikerne til diskusjoner om den seneste utviklingen. Vi klarte å dra nytte av det nettverket Gamow hadde etablert med sine kolleger. Elizabeth Zarubina presset ham ved hjelp av trusler m ot Gamows slektninger i Russland, til å samarbeide med oss. I bytte m ot trygghet og materiell støtte til slektningene hans, oppga Gamow navnene på venstreorienterte vitenskapsmenn som kunne rekrutteres og gi oss hem m elig informasjon. Enkelte ganger hadde Gamow viktige opplysninger liggende hjemme hos seg i mange dager. Dette var et b ru d d på sikkerhets­ reglene. Vitenskapsmenn som arbeidet m ed bom beprosjektet, ba ham om kom m entarer til dataene, og de ga han oss verbalt via de illegale agentene med Zarubina som hjelper. Gamow tok ingenting og brøt sikkerhetsbestemmelsene bare ved gjensidig forståelse med kollegene sine. H an beskrev også for oss den politiske nærkam pen mellom de amerikanske vitenskapsm ennene og konfliktene deres med regjeringsbyråkratiet. En annen rute gikk fra muldvarpen som arbeidet med Fermi og Pontecorvo. Muldvarpen i Tennessee sto i forbindelse med den illegale stasjonen i drugstoren i Santa Fe. H erfra ble materialet sendt med kurer til Mexico. Det var m ed andre ord tre uidentifiserte unge muldvarper, yngre forskere eller kontorpersonell, som kopierte vitale dokum enter. Disse hadde de fått tilgang til av O ppenheim er, Fermi og Szilard, som var vel vitende om opplegget. Drugstoren i Santa Fe var en illegal stasjon som var igjen etter Trotskij-operasjonen. På Berijas ordre hadde jeg i 1940 sendt Josef Grigulevitsj til Mexico for å hjelpe Eitingon m ed Trotskij-operasjo­ nen. Grigulevitsj, som var blitt rek ru ttert i 1934 eller 1935, hadde skapt seg et navn gjennom å likvidere politiinform anter i Litauen, der han kjem pet m ot et trotskistisk nettverk, og ved å delta i den spanske borgerkrigen i 1937. Han hadde besøkt Argentina, der faren hadde gjort det stort som apoteker. Som fortalt i kapitlet om Trotskij, var Grigulevitsj’ oppdrag i Mexico å etablere et parallelt illegalt nettverk, uavhengig av de spanske em igrantene som Eitingon brukte u n d er attentatforsøket på Trotskij. Mens han organiserte denne gruppen, åpnet Grigule­ vitsj en drugstore i New Mexico, for å ha et trygt tilholdssted for agentene sine. Og før han forlot Mexico og De forente stater i 216

1941, overførte han eierinteressene til en av sine agenter. D et var ren flaks at vi på g ru n n av et tidligere o p pdrag nå h ad d e en dekkleilighet i Santa Fe. Elizabeth ga et kodeord - eller rettere en hel kodesetning - som skulle sies til O ppenheim er. Setningen skulle identifisere en p er­ son som var velvillig innstilt til deres sak. «Min flukt fra Tyskland liknet på flukten til Lise Meitner.» O p p en h eim er h ad d e foreslått for Roosevelt-adm inistrasjonen at de skulle invitere høytstående vitenskapsfolk til Amerika. Påvirket av Kheifetz og Elizabeth Zarubina, foreslo han i 1943 også at Klaus Fuchs skulle bli m ed i d e t bri­ tiske Los Alam os-team et.18 Fuchs, en tysk kom m unist som var blitt tvunget til E ngland som flyktning i 1933, og som fullførte u td an ­ nelsen sin ved universitetet i Bristol, h ad d e tilbudt sine tjenester til Sovjetunionen da h an ble kontaktet i 1941.19 H an fikk instrukser om å si kodesetningen til O ppenheim er, og u n d erstrek e at han følte åndelig slektskap m ed Lisa M eitners idealer. Da Fuchs kom, skulle han bare identifisere seg som en på d et britiske laget som hadde røm t fra en tysk fangeleir, og på den m åten o p p n å O ppenheim ers respekt og absolutte tillit.20 På d en n e m åten fikk Fuchs, på O ppenheim ers initiativ, tilgang til m ateriale som h an absolutt ikke hadde rett til å få se. Vi m ottok rap p o rter om den b itre konflikten m ellom O p p en h eim er og general Groves, som p ro testerte m ot at resultatene av utførte eksperim enter ble gjort tilgjengelige for forskere som ikke var knyttet til disse eksperim entene. 18 A leksandr Feklisov, som var Fuchs’ føringsoffiser i E ngland fra 1947 til 1950, skrev at «m ot slutten av 1943 ba R obert O p p en h eim er, som satte stor pris på F uchs’ teoretiske arbeider, om at Fuchs m åtte bli en del av d e n britiske viten­ skapelige delegasjonen til De forente stater fo r å hjelpe til m ed prosjektet. «Geroitsjeskij Podvig Klaus Fuks» («Den heroiske d åd en til Klaus Fuchs), \oyennij Istoritsjeskij Sjumal, desem ber 1990. 19 Fuchs ble re k ru tte rt gjennom den tyske kom m unisten J u rg e n Kuczynski, som flyktet til E ngland og også arbeidet for OSS u n d e r krigen. Ifølge Sudoplatov in form erte Kuczynski d en sovjetiske am bassadøren Ivan Maiskij om F uchs’ arbeid. Maiskij instruerte den sovjetiske m ilitæ rattasjeen Sim on Davidovitsj K rem er, som Fuchs kjente som A leksandr, til å re k ru tte re ham . S om m eren 1942 ble Fuchs overført fra K rem er til Kuczynskis søster U rsula (alias Sonia og R uth W erner). For Fuchs var h u n fru Brewe, en jødisk flyktning fra Tyskland som b o d d e i n æ rh e ten av O xford. 20 I virkeligheten unngikk Fuchs å bli arrestert, m en faren h an s ble fengslet av G estapo. Se R obert Chadwell Williams: Klaus Fuchs, Atom Spy, C am bridge, Mass. Flarvard University Press, 1987, s. 15-19.

217

I en agentrapport blir det anført at O ppenheim er la stor vekt på at inform asjonen måtte lekkes u t slik at den ikke kunne spores til­ bake til dem som jo b b et i Los Alamos. Det burde heller skje gjen­ nom noen ved M anhattan-prosjektet som ikke var fast knyttet til staben, og som g ru n n et sykdom eller av personlige årsaker kunne slutte når arbeidet m ed å produsere en bom be var ferdig. Vedkom­ m ende burde forlate landet. Elizabeth Zarubinas andre oppgave var å vurdere kapasiteten til to polske, jødiske agenter, som Eitingon hadde plassert som illegale på Vestkysten i 1930-årene. De hadde «ligget i dvale» i m er enn ti år. En av dem var en tannlege som hadde fått påkostet utdannelsen sin i Frankrike av OGPU. Kodenavnet hans var Sjakkspiller. Tann­ legens kone ble en næ r venn av O ppenheim ers familie, og de var våre hem melige kontakter m ed O ppenheim er og hans venner, kontakter som FBI ikke avslørte. Såvidt jeg vet ble heller ikke Eliza­ beth identifisert av FBI som sovjetisk etterretningsagent før i 1946, etter at hun hadde dratt tilbake til Moskva. Inform asjonen om fram driften ved M anhattan-prosjektet fikk vi fra O ppenheim er og vennene hans som m untlig informasjon, gjennom kom m entarer og sidebemerkninger, og fra dokum enter som ble smuglet ut. De var fullt klar over at den inform asjonen de delte m ed oss, ville bli sendt videre. Til sammen var det fem hem ­ melige rapporter som beskrev de amerikanske framskrittene, som ble gjort tilgjengelige for oss av O ppenheim er. En annen informasjonskilde var strålelaboratoriet ved universi­ tet i Berkeley. D erfra fikk vi generell informasjon, ikke det nøyak­ tige, klassifiserte m aterialet om selve den tekniske konstruksjonen av bom ben, eller om selve driften av den første atom reaktoren. Vi fikk vite at militære eksperter og spesialister på høyeksplosi­ ver styrte de tekniske sidene ved det amerikanske prosjektet. Vi bestem te oss for å følge det amerikanske eksemplet, og utnevnte Vannikov, vår ammunisjonsekspert, til leder av vårt prosjekt m ed hensyn til utviklingen av selve våpenet. Vannikov var vårt motstykke til den amerikanske generalen Leslie Groves. Ikke bare ble vi u n d errettet om den tekniske utviklingen av det am erikanske prosjektet, vi fikk også i detalj høre om de m enneske­ lige konfliktene og rivaliseringen mellom m edlem m ene av Los Alamos-teamet. Et gjennomgangstema var det spente forholdet til general Groves, som var sjef for hele prosjektet. Vi fikk vite om Groves’ konflikter m ed Szilard.21 Szilards bildestorm ende stil og hans uvillighet til å akseptere de strikte militære kommandolin218

je n e , gjorde Groves rasende. Szilard elsket å tirre høyere offiserer. Groves m ente at Szilard var en sikkerhetsrisiko, og prøvde - til tross for Szilards viktige bidrag til utviklingen av den første kjede­ reaksjonen - å få fo rh in d ret at han skulle arbeide m ed M anahattan-prosjektet. Kheifetz karakteriserte O p p en h eim er som en m ann som betrak­ tet p ro b lem en e i global målestokk. O p p en h eim er innså atom alde­ rens farer og m uligheter, og forsto hvordan den k u n n e brukes både til m ilitæ re og sivile form ål. Vi u n derstreket hele tiden at enhver kontakt m ed ham skulle skje i samsvar m ed de strengeste sikkerhetstiltak, og ikke bare for å få tak i rutinem essig inform a­ sjon. Vi visste at O p p en h eim er ville bli en innflytelsesrik person i A m erika også etter krigen, og at fo rh o ld et vårt til ham ikke m åtte ta form av at vi styrte ham som en k o n tro llert agent. Vi skjønte at vi ville ha best nytte av O p p en h eim er og an d re m edlem m er av d et vitenskapelige m iljøet som venner, ikke agenter. O ppenheim er, B ohr og Ferm i var in n b itte m otstandere av vold, og de ville prøve å forh in d re en kjernefysisk krig ved å skape en m aktbalanse - noe de k u nne gjøre ved å dele atom energiens hem m eligheter m ed andre. D ette ville bli en avgjørende faktor i etableringen av en ny verdens­ o rd n in g e tte r krigen, og d et utnyttet vi til vår fordel. Skillelinjen m ellom verdifulle forbindelser og bekjentskaper og hem m elige forhold er svært utydelig. I tradisjonell russisk spionterm inologi e r d et et spesielt uttrykk, agenturnaja razvedka, som betyr at m aterialet er m o ttatt gjennom et ag en tn ett eller fra ille­ gale etterretningsfolk. Av og til kom m er den mest verdifulle infor­ m asjonen fra folk som ikke er agenter i egendig forstand - d et vil si at de ikke arb eid er for oss eller er betalt av oss - m en som i arki­ vene likevel er o p p fø rt som en inform asjonsagent. V årt problem var at atom spionasjen krevde nye tilnærm ingsm åter. Vi benyttet ethvert m ulig m iddel til å trenge inn på dette enestående om rådet, som var strengt bevoktet av de am erikanske m yndighetene. Je g var tilfreds m ed at de vestlige vitenskapsfolkenes syn på ver­ d en stem te overens m ed oppfatningen til våre egne ledende for­ skere, Kapitsa, Vernadskij og loffe, som m ente d et alvorlig da de foreslo at vår regjering skulle anm ode engelskm ennene og am eri­ k an e rn e om å dele sin atom viten m ed oss. De foreslo at d et ble 21 21 D en p åg åen d e kam pen m ellom Groves og Szilard er dyktig skildret av Wil­ liam L an o u ette i hans biografi om Leo Szilard, Genius in the Shadows, New York, S crib n er’s, 1992, s. 305-313.

219

opprettet et felles team m ed sovjetiske, amerikanske og britiske vitenskapsfolk for å lage bom ben. Dette var også Niels Bohrs syn. H an var sterkt påvirket av O ppenheim er - både som vitenskaps­ m ann og av hans politiske verdensanskuelse. Bohr var på ingen måte vår påvirkningsagent, men det var hans personlige m ening at atom hem m elighetene burde deles med det internasjonale viten­ skapsmiljøet. Etter å ha m øtt Bohr, foreslo O ppenheim er at Bohr burde treffe president Roosevelt og prøve å overbevise ham om at M anhattan-prosjektet burde deles m ed russerne i håp om raskere å kunne komme fram til et resultat. Våre kilder i England m eldte at Bohr ikke bare foreslo dette for Roosevelt, m en at presidenten også ba Bohr om å dra tilbake til England og prøve å vinne brite­ nes støtte for å dele hem m eligheter med russerne. Men, fikk vi vite, Churchill ble forferdet, og understreket at alle anstrengelser måtte gjøres for å hindre at Bohr kontaktet oss.22 Hvis utviklingen av atomvåpen var blitt helt overlatt til vitenskapsfolkene, kunne de ha endret historiens gang. I KGB-arkivene finnes det en rapport som forteller at den sven­ ske regjeringen - i 1945 eller 1946 - m ottok detaljert informasjon fra etterretningstjenesten sin om konstruksjonen av atom bom ben. Den svenske regjeringen avviste tanken om å bygge sine egne kjer­ nevåpen på grunn av de enorm e ressursene det ville kreve, men det faktum at de visste nok til å kunne treffe en slik beslutning, fører oss til den konklusjonen at Niels Bohr hadde opplysningene da han forlot Los Alamos. * * *

Til tross for sin suksess ble ikke ekteparet Zarubin lenge i Washing­ ton. Det skyldtes ikke at de gjorde noen feil, eller at FBI var dyk­ tige. Oberstløytnant Mironov, en av Vassilij Zarubins underord­ nede, som jobbet i NKVDs rezidentura i Sovjets ambassade, skrev et brev til Stalin der han anklaget Zarubin for å være dobbeltagent. 2216. mai 1944 var Bohr på et tredve m inutter langt m øte hos C hurchill i Dow­ ning Street 10. Bohrs sønn Aage, som var tilstede på m øtet, beskrev d et som «forferdelig». «Vi snakket ikke samme språk,» sa Bohr etterpå. Mens han var i London og ventet på å få møte Churchill, ble Bohr invitert til den russiske ambassaden, der han fikk et brev fra Pjotr Kapitsa. H er ble han invitert til Sov­ jetunionen, «der alt vil bli gjort for å ta vare på Dem og Deres familie, og der vi nå har alt det som trengs for å drive m ed vitenskaplig arbeid.» Se Richard Rhodes, The makingof the Atomic Bomb, s. 528-531.

220

H an hadde fulgt Zarubin til no en av hans hem m elige m ø ter m ed am erikanske agenter, og i brevet sitt til Stalin oppga h an dato og klokkeslett for disse m øtene. H an påsto at Z arubin k o n tak tet FBI. D et var enten i 1943 eller 1944 at Mironovs brev førte til at Z arubin ble tilbakekalt til Moskva. E tterforskningen m o t ham og Elizabeth pågikk i seks m åneder, og slo fast at alle hans ko n tak ter h ad d e vært legitim e og verdifulle, og at han ikke arb eid et for FBI. N å ble Mironov hjem kalt fra W ashington, og arrestert for bakvaskelser. M en da saken hans kom for retten, ble d et op p d ag et at han var schizofren. H an ble tatt u t av tjeneste og plassert på sykehus. I 1943 ble d et bestem t i S enteret at all kontakt m ed O ppenheim er kun skulle skje gjennom illegale agenter. Lev Vasilevskij, vår rezident i Mexico By, ble satt til å lede d et illegale n e tte t etter at Z arubin var dratt. Men Vasilevskij skulle styre nettverket fra Mexico By, og ikke flytte til W ashington, d er FBI lettere k u n n e overvåke aktivitetene våre. Aktiviteten i W ashington skulle være så liten som mulig. Vasilevskij fortalte meg at han en gang i 1944 besøkte W ashing­ ton for å sende videre til S enteret noe m ateriale h an h ad d e fått av Ferm i. Til hans forferdelse var rad io o p eratø ren på am bassaden, som skulle kode m eldingen hans, søkk vekk. Dagen etter ble funk­ sjonæ ren brakt til am bassaden av d et am erikanske politiet. De h ad d e fu n n et ham på en bar - d ø d d ru k k en . Vasilevskij bestem te seg d er og da for ikke å bruke W ashington-am bassaden til å sende n o en av sine følsomme m eldninger. H an stolte d eretter bare på Mexico By. For sitt arbeid m ed å styre Ferm i-ruten i De fo ren te stater, ble Vasilevskij i 1945 utnevnt til nestsjef i Avdeling S. I en k o rt periode i 1947 var han leder for avdelingen for vitenskapelig og teknisk etterre tn in g i Inform asjonskom iteen, et sentralt etterretn in g sk o n ­ tor som eksisterte fra 1947 til 1951. Vasilevskij ble fjern et u n d e r de anti-jødiske utrenskningene i 1948, og fikk lov til å gå av m ed p en ­ sjon. H an døde i 1979. * * *I

I ja n u a r 1945 m ottok vi en konstruksjonstegning av d en første atom bom ben. I februar rap p o rterte vår rezid en tu ra i A m erika at d et ville ta m inst ett og m aksim um fem år å lage en tem m elig stor bom be. A teste én eller to b om ber ville bare ta to eller tre m åne­ der. 221

På denne tiden intensiverte vi våre forsøk på å infiltrere prosjek­ tet, for det var blitt påvist uranforekom ster i Belgisk Kongo, Tsjek­ koslovakia, Australia og på Madagaskar. GRU skaffet seg innpass i det kanadiske firm aet Canadian Radio and U ranium C orporation i Port H ope i Canada. Oberst F. Muravitz, lederen for etterretnings­ tjenesten til den tsjekkiske eksilregjeringen i London, rapporterte at britene var interessert i å foredle uranforekom stene og få dem skipet fra Sudetfjellene i Tsjekkoslovakia etter krigen. H an hadde tilgang til detaljene fra de britisk-tsjekkiske samtalene om utnyttel­ sen av uranet. I begynnelsen av 1945, da krigen næ rm et seg slutten, organi­ serte vi en storstilt leting i Sovjetunionen etter uranforekomster. De påviste reservene var begrensete, og kvaliteten på vår uran var utilfredsstillende. I februar 1945 fikk vi opplysninger fra erobre te tyske dokum enter om at uran av høy kvalitet fantes i Bukovo, et landbruksom råde 60 km fra Sofia i Bulgaria - i Rodopfjellene. Vi tok kontakt m ed Georgi Dimitrov, den tidligere Komintern-lederen som sto i spissen for den bulgarske regjeringen, og han gikk m ed på å samarbeide om å utvinne malmen. Et soyjetisk-bulgarsk gruveselskap ble opprettet, ledet av NKGBoberstløytnant Igor Shorse, som hadde erfaring fra kullgruvedrift. U ran fra Bukovo var den viktigste kilden for den første sovjetiske reaktoren i 1945. Malmen i Sudetfjellene i Tjekkoslovakia, som vi håp et å utvinne m ot slutten av krigen, viste seg å ha lavt uraninnhold. Vi prioriterte å sørge for rask forsendelse av bulgarsk malm til Sovjetunionen for raffinering der. Dimitrov besøkte personlig gruveom rådet én gang i m åneden for å forsikre seg om at alt gikk etter planen. Vi hentet 300 ingeniø­ rer fra Den røde arm é med kullgruveerfaring for å lede arbeidet, og vi brukte soldater og lokal, bulgarsk arbeidskraft for å utvinne m alm en. Det var vanskelig å holde en så stor operasjon hemmelig. G jennom inform anter fikk vi snart vite at lokalbefolkningen var klar over at m alm en ble sendt til Sovjetunionen og at den skulle brukes til å lage en atombombe. To amerikanske diplom ater og konene deres ble anholdt ved gruven da de forsøkte å fotografere anleggene. Bulgarske nasjonalister forsøkte å kidnappe Shorse, m en mislyktes. Gruven produserte 1500 kilo malm i uken, og den ble pakket i metallkasser m ed tredeksler og fløyet til Sovjetunionen for bear­ beiding. Shorse ble forbauset da han fikk amerikanske opplys­ ninger om hvordan uraninnholdet i malmen skulle bestemmes. 222

Selv om Dimitrov var på jevnlig besøk i hele 1945 og fram til ju li 1946, var d et fo rb u d t å rø p e overfor ham detaljene n år d et gjaldt urankvaliteten. D et ble gjort flere forsøk på å sabotere gruven ved å arran g ere ulykker, m en de viste seg å være lite effektive. U t fra kunnskap om kvaliteten på u ran en og m engden som ble utvunnet, k u n n e am erik an ern e beregne hvor lang tid vi trengte på å raffinere nok u ran til å produsere en bom be. I 1946, da en o rm e uranforekom ster m ed høy kvalitet ble fu n n et i Ural, ble d et bestem t å arran g ere en desinform asjonskam panje, basert på d en bulgarske gruvedriften, og få d et til å se u t som vi ikke ville få nok u ran til å produsere en bom be før i 1952 eller 1953. E itingon og en g ru p p e ble sendt til Bulgaria for å gi inntrykk av at Bukovo var den eneste urankilden vi hadde. En offisiell sovjetisk delegasjon ledet av Berijas nestsjef, A.P. Zavinjagin, kom til Sofia for å u n d erte g n e en form ell avtale m ed de bulgarske m yndighe­ tene om å øke kapasiteten i Bukovo-gruven og på den m åten indi­ kere at d en var svært viktig for oss. K ontraspionasjen vår påviste at Bukovo-installasjonene fortsatte å være av stor interesse for am erikanske og britiske etterretn in g s­ ag en ter i Bulgaria. B ritene og am erikanerne b ru k te m edlem m er av d en tyrkiske m in o riteten i Bulgaria n år de skulle rek ru ttere agenter. D et utviklet seg et spill d er enkelte av disse tyrkiske agen­ tene ble foret m ed om hyggelig form inskede tall for gruveproduksjonen som underbygde oppfatningen av at vi ikke ville k unne p ro ­ dusere en bom be før m idt på 1950-tallet. I virkeligheten sørget den nye u rankilden vår i U ral for en stabil forsyning av d et vi trengte, og d e t var tilstrekkelig til å produsere den første bom ben i 1949. I feb ru ar 1945 h ad d e vi gitt Berija en rap p o rt om hvordan d et gikk m ed gjennom føringen av d et am erikanske atom prosjektet. D er beskrev vi i detalj de viktigste am erikanske sentrene, som O ak Ridge P lant i Tennessee, drøyt tre mil fra Knoxville; vi beskrev akti­ viteten i d et am erikanske firm aet Kellex, et d atterfirm a til konstruksjonsbedriften Kellogg i New York, Jones C onstruction, Du P ont og U nion C arbide an d Chem ical Company. De am erikanske investeringene på to m illiarder dollar, og at 130 000 m ennesker var ansatt for å bygge fabrikkene, var også nevnt. R apporten in n e h o ld t også en beskrivelse av utstyret i Los Alamos.23 6. april 1945 m ottok Kurtsjatov fra min avdeling «ytterst verdi­ fullt m ateriale om atom ets egenskaper og de viktigste bestand­ 23Se Tillegg 2, d o k u m e n t 7.

223

delene i en kjernefysisk, eksplosiv innretning.» H an fikk også detal­ je r om hvordan en atom bom be ble aktivert, og om den elektro­ niske m etoden for nedbryting av uranisotoper. M aterialet var så viktig at han analyserte det dagen etter.24 25. april 1945 m øtte Kurtsjatov Stalin, og la fram vår rap p o rt om m ulighetene for å framstille kjernekraft og nødvendigheten av å lage en atombombe. Tolv dager før den første atom bom ben ble satt sammen i Los Alamos, mottok vi en detaljert beskrivelse av den både fra Washing­ ton og New York. Like før den første atom bom besprengningen i Los Alamos, så jeg to dokum enter m ed tilknytning til det etterret­ ningsm aterialet vi m ottok fra Amerika. Et telegram kom til Sente­ ret 13. juni, et annet 4. juli 1945.25 En uke senere ble det rappor­ tert til Berija at to etterretningskilder, uavhengig av hverandre, nesten samtidig hadde m eldt fra om en næ rt forestående kjernefy­ sisk eksplosjon. På det tidspunktet foregikk det parallelle vitenskapelige forsøk i Leningrad og Moskva på å utvikle den første kjernereaktoren. Først da det i ju n i 1945 ble klart at am erikanerne skulle teste sine første atombomber, ble det en viss fart i sakene. Kurtsjatov ba Sta­ lin om å utnevne Berija til leder for atomprosjektet. Pervukhin var en ekspert på å organisere tungindustri. Han skjønte hvordan han skulle omskape Stalins direktiver til ekte stål og fabrikkpiper. Men når det ble snakk om å lage en atom bom be, noe som krevde en enorm koordinering av ressurser, m anglet han den nødvendige lederkom petansen. Han var en adm inistrator uten visjoner. Selv om Pervukhin var visestatsminister og innehadde tittelen visefor­ m ann i folkekommissariatets råd u n d er krigen, hadde han ikke til­ strekkelig personlig autoritet til å mobilisere alle landets ressurser. Og enda viktigere var at han ikke disponerte d et statlige kontroll­ apparatet som var nødvendig for å kunne realisere et atom pro­ gram. De telegram m ene vi mottok fra våre rezidenturaer i New York og Washington, er nå muligens deschiffrert av amerikanske kodeeksperter, selv om jeg tviler på det. Jeg kan im idlertid avsløre at de kildene som i telegram m ene blir om talt som Charles og Mlad, Ungdom, var Klaus Fuchs og Bruno Pontecorvo. 24 Se Tillegg 2, dokum ent 10. 25 Se Tillegg 4. Den første prøvesprengningen av atom bom ben fant sted 16. juli.

224

E tter at Fuchs (Charles) h adde m øtt k u reren sin, H arry Gold, fikk vi en detaljert rap p o rt fra W ashington m ed diplom atposten. Jeg husker at vi senere i septem ber m ottok en detaljert ra p p o rt fra Pontecorvo (M lad), som var levert via en m uldvarp til Lona C ohen. Jeg husker ikke hvilken som var hvilken, m en disse rap p o r­ tene in n eh o ld t en 33 siders beskrivelse m ed tegninger av bom ben. Jeg tror at dette var d et kapitlet om atom bom bens konstruksjon som ble utelatt i den offisielle publikasjonen til den am erikanske kongressen, Sm yth-rapporten, som ble offentliggjort 12. august.26 O p p en h eim er og general Groves gjennom gikk rap p o rten , og kom m ed løselige m erknader om hva som skulle utelates i d en offisielle publikasjonen. Fuchs rap p o rterte at O p p en h eim er n ek tet å sig­ n ere rap p o rten fordi han trodde den in n e h o ld t et stykke desinfor­ m asjon som ville vanskeliggjøre forskningsarbeidet i an d re land. D et vi m ottok i septem ber var de utelatte delene, som in n eh o ld t fotografier av utstyret i Oak Ridge i Tennessee. Fotografiene var til stor nytte for oss, for på den tiden hadde vi begynt å bygge vår før­ ste kjernereaktor. Jeg husker at et tolv siders sam m endrag av rap­ p o rten m ed en beskrivelse av bom ben, u tarb eid et av Semjonov og signert av Vasilevskij, ble sendt fra m eg til Berija og Stalin. Dette doku m en tet d an n e t g runnlaget for at vi lyktes i arb eid et m ed atom prosjektet de neste tre-hre årene. Kvaliteten på og m engden av inform asjon vi m ottok fra våre kil­ d er i Amerika og Storbritannia, var ytterst verdifullt og gjorde oss i stand til utvikle vårt eget atom program . De detaljerte rap p o rten e vi fikk, in n eh o ld t spesifikasjoner for konstruksjon og drift av kjer­ nefysiske reaktorer og for produskjon av u ran og plutonium . Fuchs’ bidrag var vesentlige. Takket være ham visste vi i 1944 alt om tim eplanen for, om fanget av og fram driften i M anhattan-prosjektet. Av ham lærte vi prinsippene for en atom bom beeksplosjon, og hvorfor m etoden var blitt valgt. H an ga oss: P rinsippene for linsesystemet og m ålene på høyeksplosivene den virket på. En vurdering av prinsippet for im plosjon, u tarb eid et i Los Alamos. Detaljer om plutonium 240, flerpunktdetonasjon, tidsaspektet 26 R apporten: Atomic Energy for Military Purposes ble u tarb eid et i lø p et av et år av Princeton-fysikeren H enry DeW olf Smyth. R ichard R hodes beskriver d en som «nok et svakt ekko av Niels Bohrs appell om åp en h et. D en fo rferd et b riten e og fortalte sovjetrusserne hvilke m eto d er for isotopseparasjon m an ikke skulle bruke.» The Making of the Atomic Bomb, s. 750.

225

og rekkefølgen for konstruksjonen av atom bom ben, og behovet for en tennandordning.27 Han skaffet oss også sammenlignende analyser av luft- og vann­ avkjølte urankjernereaktorer. Han ga oss tegningene til en fabrikk for å raffinere og separere uranisotoper, som vesentlig reduserte m engden av den rå uranen som måtte foredles. 20. juli 1945, ti dager etter at m eldingen om den næ rt forestå­ ende amerikanske atombombeeksplosjonen ble rapportert til Sta­ lin, bestemte han seg for å utnevne Statens spesialkomité til pro­ blem num m er ett og gjorde den til en mektigere Politbyråkom ité.28 Det eksisterte fremdeles to skoler innen russisk fysikk; en sentrert ru n d t loffe og den andre ru n d t Kapitsa. Stalin foreslo at begge skulle bli fullverdige m edlem m er av Statens komité for pro­ blem num m er ett. loffe foreslo at akadem im edlem m et Igor Kurtsjatov skulle bli fullverdig medlem av komiteen. loffe ble medlem av det vitenskapelige og tekniske rådet som ble knyttet til komi­ teen. Jeg opprettholdt vennskapelig kontakt med både loffe og Kapitsa. På Berijas anm odning forærte jeg Kapitsa et innlagt bel­ gisk haglgevær. Da Kapitsa klaget over den dårlige tekniske kvalite­ ten på en bok svigerfaren hans hadde skrevet, benyttet jeg utstyret på statens spesialtrykkeri til å få trykket to kopier på papir av ekstra god kvalitet. Kapitsa sendte en av dem til Stalin som en suvenir, samtidig som han anm odet om et personlig møte med ham. Det foregikk en åpen rivalisering mellom Kapitsa og Kurtsjatov. På m øtene i Spesialkomiteen framsto Kapitsa som en glim rende taktiker. Han kom m enterte alle rapporter med spøk og anekdoter, og en gang foreslo han til og med at vi skulle ta en pause for å lytte til radiooverføringen av en fotballkamp laget vårt spilte i Storbri­ tannia i 1945. Alle ble sjokkert over forslaget, men da laget vårt vant, var hum øret på topp. Like etter pausen foreslo Kapitsa at på g runn av de m otstridende resultatene av Kurtsjatovs eksperim en­ ter skulle han konsultere Kapitsa før han la fram sine resultater i plenum i komiteen. Pervukhin støttet Kapitsa. Han sa at felles kon­ sultasjoner ville spare tid, og at de derfor sammen burde legge 27 R obert J. Lam phere og Tom Shactman: The FBI-KGB War, New York, Random House, 1986, s. 155-157. 2HVed å oppgradere den til Politbyråstatus under kom m unistpartiets beskyt­ telse, understreket Stalin hvor viktig oppgaven var, og økte m ulighetene til å fullføre bom ben.

226

fram vitenskapelige forslag for kom iteen. Berija og Voznesenskij var im idlertid ikke enige. Særlig Berija gikk inn for at Kapitsa og Kurtsjatov skulle legge fram m otstridende forslag, og at Kapitsa skulle bruke instituttet sitt til å utføre noen av de samme forsøkene som Kurtsjatov. En in d ig n ert Kapitsa hevdet at en nyorientering av hans institutt ville ødelegge utviklingen av den teoretiske fysikken i Sovjetunio­ nen. En m åneds tid senere, i oktober 1945, spurte Kaptiza fo rn æ r­ m et Berija og Voznesenskij om hvorfor han ikke var blitt rådspurt om spesialkom iteens avgjørelse, som da var godkjent av regje­ ringen, om å åpne tre utdannelses- og forskningssentra for kjern e­ fysikk atskilt fra V itenskapsakadem iet. Dette var Instituttet for kjer­ nefysikk ved Moskvas universitet (en k o n k u rren t til Kapitsas og Kurtsjatovs forskningssentra) og to utdannelses-institusjoner Instituttet for teknisk fysikk og D et fysisk-tekniske instituttet. De ledende skikkelsene bak etableringen av disse institusjonene var Kurtsjatov og de tre frem ragende vitenskapsm ennene som sto ham næ rm est, Kikoin, Alikhanov og loffe. Pervukhin b eh o ld t rangen som viseform ann i kom iteen. Fullverdige m edlem m er av kom iteen var Malnikov, Voznesenskij, Pervukhin, Kurtsjatov, Makhnev, Kapitsa, Vannikov og P. Zavinjagin. O ppdraget var å påskynde arb eid et m ed bom ben vår. A dm inistreringen av Problem n u m m er ett ble b etro d d Det spesielle første hoveddirektoratet i Sovjetunio­ nens m inisterråd. Kom iteen had d e m yndighet til å rekvirere ressurser fra alle deler av sam funnsøkonom ien, inkludert elektrisk strøm. I praksis in n eb ar dette å om dirigere energi til fabrikker som p ro d u serte utstyr til bom ben. Jeg m innes voldsomme diskusjoner m ellom Voz­ nesenskij, som d en gangen var form ann for GOSPLAN29, og Per­ vukhin, m inister for den kraftkrevende kjemiske industrien, om hvilke fabrikker som skulle få elektrisk strøm. Det var m angel på elektrisitet, og foredlingen av uran la beslag på en stor del av kapa­ siteten. Stalin var fascinert av bom bens potensiale. Sent i o ktober 1942 hadde han foreslått at planen vår om en offensiv for å om ringe tys­ k ern e ved Stalingrad, skulle kalles O perasjon U ranium . I alle sine forslag og uttalelser hadde Stalin et skjult, indre motiv. Marskalk Sjukov og marskalk Vasilevskij, som hadde fått i o ppdrag av Stalin å 29 Statens planleggingskom ité som var ansvarlig for p lanøkonom iens fordeling av ressurser.

227

utarbeide planen for offensiven, var ikke engang klar over våre pla­ ner om å lage en atombombe. I året etter krigen var atomspionasje vår fremste oppgave. I desem ber 1945 flyttet Berija fra sin stilling som folkekommissær for interne saker, NKVD, til et nytt kontor i Kreml. M øtene i Spesialkomiteen for problem num m er ett ble også flyttet fra NKVDhovedkvarteret til Kreml. Som leder for denne komiteens Andre etterretningskontor fikk jeg for første gang et perm anent adgangs­ kort til Kreml. Med det kunne jeg komme når jeg ville. Møtene fant vanligvis sted på Berijas kontor, og av og til brøt det løs heftige diskusjoner. Jeg husker at Pervukhin, som var visestats­ minister, bryskt irettesatte og angrep Voznesenskij, som var politbyråm edlem og hans overordnede, for hans motvilje m ot å revurdere behovet for ikke-ferrometaller til kjemiske foredlingsfabrikker som var engasjert i prosjektet. Jeg hadde alltid trodd at folk i det byrå­ kratiske systemet var underordnet hverandre i forhold til den stil­ lingen de hadde. Et medlem av politbyrået var hevet over kritikk, i hvert fall fra en person lenger nede på stigen. Slik var det ikke i denne spesielle komiteen, der politbyråm edlem m er og nøkkelministre oppførte seg som likemenn. Det fo ru n d ret meg også at Per­ vukhin var Berijas nestkom m anderende i denne kom iteen, der også Voznesenskij og Malenkov, m edlem m er av politbyrået og høyt over Pervukhin i rang, var ordinære medlemmer. Mest im pone­ rende på disse m øtene var komiteens sekretær, generalm ajor Makhnev, som under krigen var viseminister for ammunisjonsforsyninger. Jeg dro jevnlig til general Makhnevs kontor m ed den inform a­ sjonen vi mottok fra åpne kilder - og som jeg hadde bestilt gjen­ nom TASS - om framdriften av M anhattan-prosjektet. Makhnev var takknemlig for at jeg satte sammen utdrag fra den utenlandske pressen og fra våre økonomiske stasjoner i utlandet, som beskrev utstyret til de amerikanske industriselskapene som var involvert i produksjonen av atombomben. Først da la jeg merke til den spesielle interessen Berija hadde for økonomiske og industrielle spørsmål. Jeg fikk vite at som vise­ form ann for den allmektige Statens komité for forsvaret, som hadde både den utøvende og den lovgivende makt u n d er krigen, var Berija ansvarlig for våpen- og am m unisjonsproduksjonen og drivstofforsyningene. Oljeraffineriene var hans spesielle lidenskap. På kontoret sitt hadde han tre modeller av oljeraffinerier. På hans initiativ ble Dmitrij F. Ustinov, Vannikov og Nikolai Babikov, som 228

alle var i tredveårsalderen, fo rfrem m et til postene som folkekommissærer for henholdsvis opprustning, am m unisjon og oljeraffineringsindustrien. M øtene, som fant sted to ganger i m ån ed en og ble led et av Berija, åpnet en ny verden for meg. Jeg forsto at etterretningsvirk­ som heten var av avgjørende betydning for utenrikspolitikken og den nasjonale sikkerheten, m en at gjenoppbyggingen av nasjonal­ økonom ien var d et som hadde aller høyest prioritet. Valget av ste­ d er og sjefer for bedrifter var fascinerende. D et var langt m er in ter­ essant enn å drive ag en tn ett i fredstid. D ette var en h elt ny verden d er folk viste sine talenter for og dyktighet i å løse p ro b lem er m ed forsyninger og utstyr. Vi m obiliserte for en ny slags krig for å gjen­ oppbygge økonom ien.30 Berija kunne bruke en røff tone overfor sine u n d ero rd n ed e, m en på samme tid var han oppm erksom og lojal overfor folk som gjorde skikkelig arbeid. H an beskyttet dem m ot intrigene fra de lokale NKVD- og partipam pene. Berija u n d erstrek et alltid overfor de forskjellige led ern e at de hadde d et fulle ansvar for at de klarte å løse oppgaven de var blitt pålagt. Berija h ad d e d en sjeldne evnen å kunne skape både frykt og entusiasm e. Hos in d u striled ern e ble han først og frem st fo rb u n d et m ed d et m ektige sikkerhetspolitiet. D erfor var de preget av frykt i begynnelsen, m en hos dem som arbeidet sam m en m ed ham i m ange år, vek frykten gradvis plassen for tillit. Berija ville ikke svikte dem hvis han følte de h ad d e gjort rett i ta en avgjørelse på eg en h ån d for å k u nne utføre opp d rag et sitt. Disse egenskapene h ad d e han læ rt av Stalin. Et vendepunkt i d et sovjetiske k jern ep ro g ram m et kom i novem ­ ber 1945. Den første kjernefysiske reaktoren var bygd, m en alle for­ søkene på å få den til å virke, var mislykket, og d et h ad d e forekom ­ m et en ulykke m ed plutonium . H vordan skulle vi løse problem et? En idé, som viste seg å være urealistisk, var å sende en delegasjon m ed vitenskapsfolk til De forente stater for å m øte O ppenheim er, Ferm i og Szilard i all hem m elighet. Et an n e t forslag for å få den 30 D et kan påvises en voksende revisjonisme om Berijas historiske rolle i Russ­ land og Vesten. I sin korte artikkel i en bok om Berija, Beria: Konets Kanen, «Berija: Slutten på hans kamere» (Moskva, Polizdat, 1991), beskriver visestatsmi­ nister Viktor Novikov Berijas en eståen d e rolle som økonom isk adm inistrator u n d e r krigen. Amy K night tar i Beria, Stalin ’s First Lieutenant (P rinceton, N J .: P rinceton University Press, 1993) for seg Berijas innsats for å gjennom føre refo rm er etter Stalins død og å redusere p artiap p aratets m akt ved å gi de ikkerussiske m inoritetene en større andel i beslutningsprosessen.

229

gjenstridige reaktoren til å virke, var å sende Kapitsa til et møte med Niels Bohr i Danmark. Men Kapitsa var på grunn av sin kon­ flikt med Berija, Voznesenskij og Kurtsjatov, ikke lenger medlem av Statens komité for problem num m er ett. Fordi Bohr hadde avslått Kapitsas invitasjon til Sovjetunionen i 1943, og på grunn av den interne konflikten i forskningsmiljøet, bestemte vi oss for å satse på vitenskapsfolk som allerede var involvert i prosjektet, og som også var etterretningsfolk. Det var ikke mange å velge blant. Vitenskapsfolkene foreslo pro­ fessor Jakov Borisovitsj Zeldovitsj, et meget dyktig medlem av Kurtsjatovs team. Men Zeldovitsj hadde ikke kjennskap til hele utvik­ lingen i Vesten fordi hans adgang til informasjonen vi mottok, var begrenset. Vi hadde bare to etterretningsoffiserer som både var fysikere og snakket flytende engelsk. En av dem var Arkadij N. Rilov, som var m indre fysiker enn etterretningsm ann. Den andre var Jakov Petrovitsj Terletskij, som hadde ry som en skikkelig for­ sker. Enda viktigere var det at han var den som hadde redigert all den vitenskapelige inform asjonen som var samlet inn av agentnet­ tene våre, og personlig rapporterte til den lukkede forsamlingen som utgjorde prosjektets vitenskapelige komité. Med unntak av Kurtsjatov var han den mest kunnskapsrike, og han ville være i stand til å hevde seg overfor Bohr. Terletskij utarbeidet sine egne vitenskapelige analyser av det etterretningsm aterialet vi mottok. Det ga oss av og til problemer, fordi vi m ottok atominform asjon to ganger om dagen, og av til var Terletskij på etterskudd m ed sine vurderinger. Jeg ble kritisert for m anglende disiplin i avdelingen min, men jeg skjønte at vi her ikke opererte med vanlige agentrapporter, men med innviklede teore­ tiske vitenskapelige formuleringer. Tradisjonell disiplin kunne virke uheldig inn på det endelige resultatet. Vi bestemte oss for å sende Terletskij for å treffe Niels Bohr. Han skulle utgi seg for å være en ung sovjetisk vitenskapsmann som som arbeidet på et prosjekt under ledelse av akademimedlemm ene loffe og Kapitsa. Han skulle forklare Bohr problem et vårt med å aktivere den kjernefysiske reaktoren, og be om Bohrs råd. Terletskij kunne ikke sendes alene på et så viktig oppdrag, så han ble fulgt av Lev Vasilevskij, som hadde styrt Fermi-ruten fra Mexico og nå var min nestkom m anderende i Avdeling S. Han skulle lede samtalen m ed Bohr, mens Terletskij tok seg av de tekniske detal­ jene. Møtet kom i stand ved hjelp av den danske forfatteren Martin Andersen Nexø, en venn av Zoja Rybkina. 230

Jeg traff ham i 1993, like før han døde. Terletskij m intes at Bohr til å begynne m ed hadde vært svært nervøs. H an skalv på h en d en e. M en snart fikk han kontroll over følelsene sine. Bohr forsto, kan­ skje for første gang, at den avgjørelsen han, Fermi, O p p en h eim er og Szilard hadde tatt om å la sine b etro d d e vitenskapelige protesjeer røpe atom hem m eligheter, hadde ført til at han n å m øtte agen ter for den sovjetiske regjeringen. Bohr hadde sendt en offisi­ ell bekreftelse til den sovjetiske am bassaden om at han ville ta im ot en delegasjon, og nå skjønte han at den delegasjonen besto av både en vitenskapsm ann og en etterretningsoffiser. E tter d et første m øtet foretrakk B ohr d erfo r å snakke bare m ed vitenskapsm annen Terletskij. D et var ingen an n en m ulighet en n å la Terletskij m øte Bohr alene, sam m en m ed tolken vår. Terletskij takket B ohr på vegne av loffe, Kapitsa og andre russiske forskere B ohr kjente, for den støtten og hjelpen de hadde fått fra sine vest­ lige kolleger. Bohr forklarte villig Terletskij om de pro b lem en e Ferm i hadde hatt da han skulle starte den første kjernefysiske reak­ to ren ved universitetet i Chicago, og kom m ed verdifulle råd som gjorde oss i stand til å rette opp de feilene vi hadde gjort. Bohr pekte på et bestem t sted på en tegning Terletskij viste ham , og sa: «Der ligger problem et.» Dette m øtet var av avgjørende betydning for å få i gang den sovjetiske reaktoren, noe vi klarte i desem ber 1946. Mitt vennskapelige forhold til Kurtsjatov, Alikhanov og Kikoin ble ekstra bra da Terletskij kom tilbake fra sitt m øte m ed Bohr i D anm ark. Sam m en m ed Em m a tilbrakte jeg flere helger sam m en m ed disse tre vitenskapsm ennene og konene deres på et spesielt rekreasjonssted. Og i leiligheten min i næ rheten av L ubijanka arran g erte je g lunsjer og cocktailselskaper i vestlig stil for dem og deres u n d ero rd n ed e. Dette skjedde etter forslag fra Vasilevskij, som lekte m ed tanken på å bruke Terletskij og andre sovjetiske atom eksperter for å lokke vestlige vitenskapsfolk til Sovjetunionen. I Vest-Europa utnyttet Vasilevskij sjarm en til Lubov Orlova, den b erøm te film stjernen, og hennes m ann Gregorij A leksander, en hlm produsent, til å arrangere m øter m ed B runo P ontecorvo, Frédéric Juliot-C urie og andre kjente vestlige vitenskapsfolk. Vasilev­ skij benyttet seg også av profesjonelle. H an tok m ed seg tre nøkkel­ personer: Vladimir Barkovskij, som styrte Fuchs i S torbritannia fra 1944 til 1947, Anatolij Jatskov, som styrte Fuchs i De forente stater og S torbritannia og A leksander Feklisov, som tok over Fuchs i Stor­ b ritan n ia fra 1947 til 1950. 231

Vasilevskijs vellykte reiser til Danmark, Sveits og Italia falt sam­ men med starten på den kalde krigen. Berija belønnet ham med en utsøkt leilighet og 1000 dollar - en betraktelig sum den gangen - for hans utgifter i utlandet. Etter at vår reaktor var satt i drift i 1946, ga Berija ordre om å stoppe all kontakt med våre am erikan­ ske kilder i Manhattan-prosjektet. FBI var farlig næ r å avsløre noen av agentene våre. Berija sa vi skulle tenke ut hvordan vi kunne benytte O ppenheim er, Fermi, Szilard og andre i kretsen deres i en fredskampanje mot atomvåpen. N edrustning og det umulige i å bruke kjernefysisk utpresning ville frata De forente stater forde­ lene landet hadde skaffet seg. Vi startet en verdensom spennende politisk kampanje mot kjernefysisk overlegenhet, en kam panje vi holdt liv i til vi sprengte vår egen atom bom be i 1949. Målet vårt var ad politisk vei å forhindre amerikansk overmakt før Sovjetunionen hadde sin egen bombe. Berija advarte oss m ot å kom prom ittere vestlige vitenskapsfolk, og heller benytte oss av deres innflytelse. Gjennom Fuchs sådde vi ideen om at Fermi, O ppenheim er og Szilard skulle protestere mot hydrogenbom ben. Selv trodde de at de var uavhengige, og visste ikke at de ble brukt. De begynte som antifascister og endte opp som politiske talsmenn for Sovjetunio­ nen. Berijas direktiver bygd på den inform asjonen vi m ottok fra Fuchs i 1946, som gikk ut på at det var alvorlig uenighet blant am e­ rikanske fysikere om framstillingen av hydrogenbom ben. I en paneldiskusjon i slutten av 1945 eller i 1946 protesterte O ppenhei­ m er og Fermi - støttet av Fuchs - mot utviklingen av en superbom be, og ble imøtegått av atomvitenskapsmannen Teller. Klaus Fuchs, som dro tilbake til England i 1946 og avslo et tilbud fra O ppenheim er om å arbeide sammen med ham på Instituttet for avansert forskning på Princeton, fortsatte m ed å gi oss verdifull informasjon. Fra høsten 1947 til mai 1949 forsynte Fuchs sin føringsoffiser, oberst Feklisov, med den prinsippielle, teoretiske skissen for en h y d r o g e n b o m b e og de første tegningene av hvordan den skulle bygges, samtidig som de ble utarbeidet i England og Amerika i 1948. Ekstra verdifull for oss var den informasjonen Fuchs ga oss om resultatene av de prøvesprengningene av uran- og plutonium bom ber som fant sted på Eniwetok-atollet. Fuchs m øtte Feklisov seks ganger, vanligvis hver tredje eller fjerde måned. U nder forberedel­ sene til disse hemmelige møtene ble Feklisov assistert av tre erfarne KGB-offiserer, som sørget for at de ikke ble overvåket. 232

H vert m øte var nøye planlagt, og varte vanligvis ikke i m er enn førti m inutter. Fuchs’ m øtevirksom het m ed Feklisov forble ukjent for den britiske kontraspionasjen. D et var først etter at Fuchs ble m istenkt for å lekke hem m elig inform asjon til Sovjetunionen, at han antydet at han k u nne være en sikkerhetsrisiko da hans far ble tilbudt et professorat i teologi i Leipzig i Øst-Tyskland. Da han ble arrestert i 1950, in n eh o ld t tiltalen bare et m øte i 1947, og dette bygde på tilståelsen hans.31 Inform asjonen Fuchs ga oss i 1948, falt sam m en m ed Macleans rap p o rter fra W ashington om Amerikas begrensede kjernefysiske potensiale. Det var ikke tiltrekkelig til å føre en om fattende og langvarig krig. M aclean var blitt førstesekretæ r og led er for økono­ m ikontoret ved den britiske am bassaden i 1944. Når m an ser tilbake, kan m an si at d et i alle vitenskapelige mil­ jøer, både i Sovjetunionen og i De fo ren te stater, fantes politisk m otiverte personer, som Kurtsjatov i Sovjetunionen og Edward Tel­ ler i Amerika. For Kurtsjatov kom alltid landets interesser i første rekke. H an var m indre sta og m in d re uavhengig en n m en n som Kapitsa og loffe. Berija, Pervukhin og Stalin følte u m id d elb art at han var forskjellig fra forskerne som tilhørte den eldre generasjo­ nen. De så at han var ung, ambisiøs og h elt innstilt på å la akade­ miske tradisjoner tilpasse seg statens interesser. Da regeringen ønsket å framskynde prøvingen av vår første atom bom be i 1949, fortsatte Kurtsjatov m ed å kopiere d en am erikanske konstruksjo­ nen. Man arbeidet im idlertid parallelt m ed d en sovjetisk konstru­ erte bom ben, som ble sprengt i 1951. I De forente stater spilte Edward Teller en liknende rolle da han senere ble satt til å lede hydrogenbom be-prosjektet. O p p en h eim er m in n et m eg om d en klassiske vitenskapsm annen, som prøvde å op p retth o ld e sin egen identitet, sin egen verden og sin totale uavhengighet. Det var en m erkelig form for uavhengig­ het, for både Kurtsjatov og O p p en h eim er var tvunget til ikke bare å være vitenskapsm enn, m en også ledere for enorm e, statsstøttede prosjekter. Konflikten var uunngåelig. Vi kan ikke døm m e dem, for bom ben m arkerte begynnelsen på en ny æ ra i vitenskapens his31 I 1949 u n d e rre tte t FBI den britiske kontraspionasjen (MI-5) om at Fuchs var en hovedm istenkt. Prosessen som førte til at William Skardon i MI-5 fikk F uchs’ tilståelse, er beskrevet av Alan M o o reh ead i The Traitors (New York: S crib ner’s, 1952). Se også R obert Chadwell Williams: Klaus Fuchs, Atom Spy. L am phere og Schachtm an: The FBI-KGB War, h a r den beste gjen n o m g an g en av hvordan Fuchs’ spionvirksom het ble avslørt.

233

torie, da vitenskapsfolkene for første gang var nødt til å opptre som statsmenn. I starten var hverken O ppenheim er eller Kurtsjatov omgitt av det vitenskapelige byråkratiet som senere oppsto i 1950årene. I 1940-årene var ingen av regjeringene i den situasjon at de kunne kontrollere eller ha innflytelse over den vitenskapelige fram gangen, fordi den eneste veien til framgang var å stole på en gruppe genier, og tilpasse seg deres behov, krav og ekstravagante oppførsel. Ingen nyskapninger i dagens forskning kan sammenlik­ nes med gjennom bruddet av atomforskningen i 40-årene.

Atomspionasjen var like verdifull for oss på det politiske og diplo­ matiske planet, som på det militære. Da Fuchs ga oss den upubliserte konstruksjonstegningen av bom ben, ga han oss også nøkkel­ dataene for produksjon av uran 235. Fuchs avslørte at den am eri­ kanske produksjonen var 100 kilo U-235 og 20 kilo plutonium i m åneden. Dette var av største viktighet, for ut fra dette kune vi regne ut antallet atom bom ber am erikanerne hadde. Derm ed kunne vi også slå fast at De forente stater ikke var beredt til en kjer­ nefysisk krig med oss i slutten av 40-årene eller tidlig i 50-årene. Disse opplysningene kan sammenliknes med oberst Oleg Penkovskijs inform asjoner til am erikanerne tidlig på 60-tallet om størrel­ sen på det sovjetiske forrådet av interkontinentale, ballistiske raket­ ter.32 På samme måte som Fuchs gjorde oss i stand til å fastslå at De forente stater ikke var klar for en kjernefysisk krig mot Sovjetunio­ nen, fortalte Penkovskij De forente stater at Khrusjtsjov ikke var beredt til en kjernefysisk krig m ot De forente stater. Stalin fulgte en hard konfrontasjonspolitikk m ot De forente sta­ ter da den kalde krigen startet. Han visste at han ikke trengte å frykte den amerikanske atomtrusselen, i hvert fall ikke før i slutten av 1940-årene. Først i 1955 vurderte vi m engden av amerikanske og britiske kjernevåpen til å være tilstrekkelig til å ødelegge Sovjetuni­ onen. Denne kunnskapen hjalp oss å sikre den kommunistiske seieren i Kinas borgerkrig i 1947-48. Vi visste at president H arry Trum an alvorlig overveide å bruke atomvåpen for å forhindre en kommu32 Penkovskij var den høyest rangerte sovjetiske militære offiseren som samar­ beidet med Vesten un d er den kalde krigen. Se Jerrold L. Schecter og Peter S. Deriatin: The Spy who Saved the World (New York, Scribnebs, 1992)

234

nistseier i Kina. Så satte Stalin i gang Berlinkrisen ved å blokkere den vestlig-kontrollerte sektoren i byen i 1948. M eldinger i vestlig presse indikerte at T rum an og C lem ent Attlee, den britiske statsmi­ nisteren, også var fo rb ered t på å bruke atom våpen for å forhindre at Berlin falt i kom m unistenes hender, m en vi visste at am erika­ n e rn e ikke hadde nok kjernefysiske våpen til å k unne løse både Berlin og Kina. D en am erikanske regjeringen overvurderte vår trussel m ot Berlin, og m istet d erm ed m uligheten til å bruke atom ­ trusselen til å støtte de kinesiske nasjonalistene. Stalin fram provoserte Berlin-krisen m ed fullt overlegg for å avle­ de oppm erksom h eten fra den avgjørende m aktkam pen i Kina. Da vi i 1951 diskuterte p lan er for m ilitære operasjoner m ot am erikan­ ske baser, fortalte Molotov m eg at vår stilling i Berlin hjalp de kine­ siske kom m unistene. For Stalin var den kinesiske kom m unistseieren en støtte for hans konfrontasjonspolitikk overfor Amerika. H an var o p p tatt av tanken på en kinesisk-sovjetisk akse m ot den vestlige verden. Stalins syn var, naturlig nok, at Mao Tse-tung skulle u n d e r­ o rd n e seg Stalin. Jeg husker at da Mao kom til Moskva i 1950, be­ h an d let Stalin ham m ed respekt, m en som en ju n io rp artn er. I august 1949 d eto n erte Sovjetunionen sin første atom bom be. D enne begivenheten, som vi hadde arbeidet fram m ot i et tiår, ble ikke bekjentgjort i sovjetisk presse. Da am erikanske m edier kunne bringe nyheten 23. septem ber, kom d et som et sjokk for Stalin og d et sovjetiske sikkerhetssystemet. Vår um iddelbare reaksjon var at am erikanske ag en ter hadde infiltrert testen vår, m en etter en uke rap p o rterte våre forskere at en kjernefysisk eksplosjon i atm osfæ­ ren lett ville bli o p p d ag et av fly som tok luftprøver langs den sovje­ tiske grensen. D enne vitenskapelige forklaringen fritok oss for byr­ den m ed å skulle bevise at d et ikke befant seg n o en m uldvarp blant oss. Kurtsjatov og Berija ble gjort stor ære på av regjeringen for sine enestående bidrag til å styrke landets makt. De m ottok m edaljer, p en g er og sertifikater som sikret dem livsvarig status som æ resbor­ gere. D et vitenskapelige nøkkelpersonellet i prosjektet ble beløn­ n e t m ed frie reiser, datsjaer og rett for barn a deres til å studere ved universiteter og høyskoler selv om de ikke oppfylte opptakskra­ vene.33 33 B arna til de illegale ag en ten e i u tlan d et var også g a ra n tert adgang til universtetene u ten å oppfylle opptakskravene. I 1960 opphevet Krusjtsjov vitenskaps­ folkenes re tt til frie reiser.

235

I vurderingen av alt det m aterialet som ble behandlet av Avde­ ling S må vi ta i betraktning synspunktene til akademimedlemmene Juli Khariton og Anatolij P. Aleksandrov, president i Viten­ skapsakademiet, som gikk ut på at Kurtsjatov var et geni som ikke hadde gjort noen alvorlige feil u n d er konstruksjonen av vår første atombombe. De kom med sine bem erkninger i forbindelse med markeringen av Kurtsjatovs 85 års fødselsdag i 1988. De understre­ ket at Kurtsjatov, som bare hadde noen mikrogram m ed kunstig framstilt plutonium til sin rådighet, var modig nok til å foreslå um iddelbar bygging av anlegg for å raffinere plutonium . Sovjetbom ben ble lagd på tre år. Uten etterretningsm aterialet ville det ikke blitt en sovjetisk atom bom be så raskt. For meg står Kurtsjatov som et geni, som en russisk O ppenheim er, m en han var ikke en vitenskapelig gigant på linje med Niels Bohr eller Fermi. H an ble godt hjulpet av den inform asjonen han fikk fra oss, og forsøkene hans hadde vært til liten nytte uten Berijas talent for å mobilisere landets ressurser. Da Niels Bohr i 1957 eller 1958 besøkte universitetet i Moskva for å delta i studentenes feiring av Fysikkens dag, m ente KGB at Terletskij, som da var professor ved universitetet og korresponde­ rende medlem av Vitenskapsakademiet, ikke burde møte Bohr. Terletskij hilste på Bohr, som ikke så ut til å kjenne ham igjen. Jeg var arrestert, og Vasilevskij var blitt ekskludert fra partiet for «forræderisk anti-partivirksomhet i Paris og Mexico». Det var ikke noe ønske om å m inne Bohr om hans tidligere forbindelse m ed sovje­ tiske hemmelige tjenester. Vasilevskij hadde vært smart nok til å forutse den uunngåelige avsløringen av Bruno Pontecorvos kontakter med sovjetisk etter­ retningstjeneste. Han møtte ham ved flere anledninger i Italia og Sveits i 1946, og la opp den fluktruten som ble benyttet i 1950 etter at Fuchs var blitt arrestert og tiltalt. Pontecorvos flukt var en stor seier for sovjetisk etterretning, da den stengte for alle mulige spor for FBI og MI-5 i jakten på andre av våre kilder for vår atometterretning. Dette var faktisk grunnen til at Pontecorvo måtte forlate Vesten.34 34 «I 1949 meldte en tidligere kom munistvenn av Pontecorvo, som hadde brutt m ed partiet, Pontecorvo til de amerikanske m yndighetene, og ga dem et full­ stendig bilde av hans aktiviteter og forbindelser. A m erikanerne foretok seg ingenting, men sendte opplysningene videre til britiske m yndigheter (Ponte­ corvo arbeidet på den tiden ved Harwell). H eller ikke da skjedde det noe,» ifølge David J. Dallin i Soviet Espionage, s. 465-466. Som m eren 1950 dro Ponto-

236

I Sovjetunionen drev Pontecorvo kjernefysisk forskning på De sosialistiske landenes internasjonale institutt for kjernefysikk i D ubna. Jeg hø rte at han skrev en strålende selvbiografi som kom u t i Italia, om sitt sam arbeid m ed Fermi, uten å kom m e inn på sine forbindelser m ed sovjetisk etterretningstjeneste. Selv om Vasilevskij var i unåde i syv år, fra 1953 til 1960, o p p rett­ ho ld t han kontakten m ed Pontecorvo i 60- og 70-årene. De spiste jevnlig lunsj sam m en i forfatterforeningens restau ran t i Herzengaten. E tter at je g ble løslatt i 1968, foreslo Vasilevskij at je g også skulle bli m ed og spise lunsj m ed Pontecorvo, m en siden restau­ ran ten ble overvåket av KGB, og de m otsatte seg Vasilevskijs kon­ takt m ed Pontecorvo, foretrakk je g å takke nei. Da je g ble m edlem av forfatterforeningen etter at je g ble løslatt, spiste Vasilevskij og je g lunsj m ed Ramon M ercader, Trotskijs m or­ der. Jeg henstilte sterkt til Ram on om ikke å bæ re sin H elt av Sovjetunionen-m edalje på jakken, m en både h an og Vasilevskij hadde m oro av å drive gjøn m ed m yndighetene. Like til sin d ø d sendte Vasilevskij brev til Sentralkom iteen, d er h an belyste m anglene til general A leksander Sakharovskij, som da var sjef for KGBs første hoveddirektorat. jfc Julius og Ethel Rosenberg ble rek ru ttert av Gajik Ovakimijan, vår rezident i New York, i 1938. Ironisk nok fram stiller den am erikan­ ske kontraspionasjen ekteparet R osenberg som nøkkelpersoner når det gjaldt å levere atom hem m eligheter til Sovjetunionen. I vir­ keligheten spilte de en svært beskjeden rolle. De var h elt atskilte fra de viktige nettverkene som sam let inn atom hem m eligheter. V årt New York-rezidentura ble fra 1943 drevet av L eonid Kvasnikov, som arbeidet sam m en m ed Jatskov og Semjonov. Som m eren 1945, like før den første atom prøvesprengningen, h ad d e David Greenglass (kodenavn Kaliber), Ethel Rosenbergs bror, gjort klar en rap p o rt til oss. Greenglass var sersjant i h æ ren og arb eid et m ed deler til testen i et maskinverksted i Los Aiamos. K ureren som * corvo m ed fam ilien på ferie i E uropa, og i sep tem b er kom de til Finland. Der forsvant de. 1. m ars 1965 hadde Pontecorvo en artikkel p å trykk i Pravda, og n o en få dager senere svarte han på spørsmål på en pressekonferanse. Ponte­ corvo sa at hans arbeid på atom prosjektet var av ikke-m ilitær art, og lovpriste Sovjetunionen for landets «fredspolitikk». H an d ø d e i fo rsk n in g sen teret i D ubna u ten fo r Moskva i 1993.

237

ifølge planen skulle plukke opp rapporten, ble forhindret. Han var ivrig etter å få rapporten avgårde til Moskva, og ga - med Senterets godkjennelse - H arry Gold, Klaus Fuchs’ kurer, beskjed om å vika­ riere. Gold m øtte Fuchs i Santa Fe, og dro deretter til Alberquerque for å hente rapporten fra Greenglass. Senteret hadde brutt første hud: La aldri en agent eller en kurer fra en celle ha kontakt med eller få kjennskap til m edlem m er av en annen gruppe. Da Gold ble trukket inn av Fuchs og arrestert i 1959, identifiserte han Greenglass, som ledet mistanken mot ekteparet Rosenberg. Jeg fikk først vite om arrestasjonen av Julius og Ethel Rosenberg i 1950 gjennom en TASS-melding, men ble ikke særlig bekymret. Det kan kanskje virke merkelig, men husk at samtidig som vi hadde ansvaret for tusenvis av folk bak de tyske linjene u n d er krigen, hadde vi hundrevis av agenter i De forente stater, og da har jeg ikke inkludert illegale agenter, kilder og inform anter. Som sjef for Avdeling S var jeg kjent med personellet vårt, men visste bare om de aller viktigste kildene deres. Og ekteparet Rosenberg var ikke en viktig eller spesiell kilde for informasjon. Det slo meg at de kunne hatt forbindelse med våre etterretningsoperasjoner, men de spilte ikke noen viktig rolle i mine atomspionasjenettverk. Jeg reg­ net m ed at det hele var en rutinesak. Følgende sommer kom en dag general Sergeij Savtsjenko, som da var nestleder i utenlandsdirektoratet, til min overraskelse inn på kontoret m itt m ed et bekymret uttrykk i ansiktet. Flan fortalte meg at Semjon Ignatiev, den nye ministeren for statens sikkerhet, som hadde overtatt etter arrestasjonen av Abakumov i juli 1951, hadde gitt ordre om at alt materiell i forbindelse med våre mislyk­ kede operasjoner i De forente stater og Storbritannia, skulle gjen­ nomgås av en spesialkommisjon som var nedsatt av partiets sentralkomié. Savtsjenko sa han var redd for å bli beskyldt for uaktsom het etter arrestasjonene av Gold, Greenglass, M orton Sobell35 og ekte­ paret Rosenberg. Jeg hadde kjent Savtsjenko siden 1920-årene.36 I 1948 var han vi­ seform ann for komiteen for informasjon, før han ble nestleder for utenlandsdirektoratet. Savtsjenko godkjente personlig alle etterret33 M orton Sobell, en studiekam erat av Julius Rosenberg og m edlem av hans gruppe, ble døm t for å ha bedrevet spionasje og fikk en fengselsstraff på 30 år. 36 Savtsjenko var da leder for grensetroppenes operasjonsavdeling på den moldavisk-rumenske grensen, og Sudoplatov sam arbeidet m ed ham om flere saker.

238

ningsoperasjoner i De fo ren te stater og Storbritannia, m en han for­ talte m eg at han var usikker på sine konklusjoner om de am erikan­ ske sakene fordi de gikk tilbake til virksom het u n d er og før andre verdenskrig. Anatolij Gorskij (eller Gromov, som han var kjent som i De forente stater) var sam m en m ed Vasilevskij, Vasilij Zarubin og Elizabeth Z arubina, som alle drev d et am erikanske nettverket, blitt utstøtt fra KGB u n d er nye utrenskninger. Gregorij Kheifetz satt i fengsel etter å ha blitt arrestert i 1948, beskyldt for å ta del i den zionistiske sam m ensvergelsen. D et var ingen kom m isjonen kunne henvende seg til for å få en fortolkning av arkivmaterialet. Z arubin, som h ad d e fått sparken 46 år gammel m ed generals rang, kalte Savtsjenko for en drittsekk og n ektet å m øte ham . Han insisterte på at han bare ville snakke m ed et m edlem av Sentralko­ m iteen. Jatskov og V iktor Sokolov fra første hoveddirektorats am e­ rikanske avdeling, syntes å være de eneste etterretningsoffiserene som k u n n e gi en skikkelig vurdering av den skaden som var opptått ved arrestasjonene, m en de var p art i saken. Savtsjenko og je g ble innkalt til Sentralkom iteen som skulle slå fast hvem som var ansvarlig for d et skjebnesvangre telegram m et som tillot H arry Gold å m øte David Greenglass i A lbuquerque. R esultatet av den undersøkelsen fram kom i en rap p o rt til spesialkom m sjonen, som var satt sam m en av Savtsjenko og an d re i den am erikanske avdelingen. Den konkluderte m ed at feilene skyldtes Semjon Semjonov, som hadde rek ru tte rt H arry Gold. Ekteparet Rosenberg, Sobell og Gold, sa rap p o rten , hadde ikke fått tilstrek­ kelig opplæ ring av Sem jonov i å avholde hem m elige m øter og kor­ respondanse. Semjonov h ad d e reist fra New York for å retu rn ere til Moskva i 1944. Sam m endraget, som ble p resen tert for Sentralko­ m iteen, skjulte d et faktum at kontakten mellom Greenglass og H arry G old var godkjent i en spesiell m elding fra Senteret. Rap­ po rten anbefalte at Sem jonov og Ovakimijan, lederen for den am e­ rikanske avdelingen på d et tidspunktet den fatale tillatelsen ble sendt, skulle avskjediges fra tjenesten. Jeg var sterkt uenig fordi Sem jonov var en profesjonell etterretn in g sm an n og faktisk den eneste som k u n n e bygge opp et teknologisk etterretn in g sn ett i De forente stater. Jeg ble ikke hørt, og Semjonov fikk sparken. Ovaki­ mijan ble degradert. D et var S enteret som hadde b ru tt sikker­ hetsreglene, m en Semjonov ble gjort til syndebukk på g ru n n av sin jødiske b akgru n n . Alle som var uenige i dom m en, ga våre økono­ miske bidrag for å støtte Semijonov til han fikk seg en jo b b som oversetter ved Instituttet for teknisk inform asjon. 239

Året etter oppsto enda en skandale. Jeg ble innkalt til Sentralko­ miteen, der jeg skulle melde meg for Malenkovs assistent, Kiselov. Til min overraskelse befant Savtsjenko seg på kontoret hans. Kise­ lov var brysk og gjentok beskyldninger jeg hadde h ø rt tidligere, i 1938 og 1939 da utrenskningene begynte. «Sentralkomiteen har avdekket forsøk fra tjenestem enn i MGM (m inisteriet for statens sikkerhet) på forræderi. I hvilken utstrekning var ekteparet Rosen­ berg involvert i å gi oss atomhem meligheter?» forlangte han å få vite. Kiselov sa at Sentralkom iteen hadde m ottatt et anonym t brev fra en MGB-offiser som hevdet at sam m endraget til kommisjonen inneholdt et forræderisk forsøk på å bagatellisere ekteparet Rosenbergs rolle i etterretningsvirksom heten. Brevet sa at ekteparet hadde forsynt oss med verdifullt materiale fram til 1950. Savtsjenko benektet dette kategorisk. Han sa at atomspionasjen i De forente stater ble effektivt stoppet ved slutten av 1946, og at vi derfor måtte stole på våre kilder i Storbritannia. Kiselov beskyldte meg for ikke å ha rapportert til spesialkommisjonen betydningen av ekteparet Rosenbergs kontakter med H arry Gold. Jeg svarte at vi hadde prioritert å konsentrere all virksomhet om å infiltrere Los Alamos-prosjektet. Verdien og nytten av agentkildene varierte mye. Deltakelsen til ekteparet Rosenberg i atomspionasjen var et resultat av våre forsøk på å utnytte alle mulige informasjonskilder, men de var aldri en viktig kilde. De var et naivt par som var overivrige etter å samarbeide med oss, men som ikke ga oss vesentlige hem m elighe­ ter. Jeg sa at jeg var fullstendig uvitende om at de skulle ha forsynt Semjonov med teknologisk informasjon av stor verdi. De var spioner som var rekruttert av Ovakimijan, og som arbeidet for oss av ideolo­ giske grunner. Deres bidrag til atomspionasjen var minimale. Kiselov sa at han ville rapportere mine svar og Savtsjenkos infor­ masjon om ekteparet Rosenberg til Malenkov, som ville gi partiets kontrollkommisjon beskjed om å avgjøre hvem som var skyldig i kriminelle forsømmelser under den mislykkede etterretningsope­ rasjonen. Det var ikke behov for noen syndebukk, for ekteparet Rosenberg opptrådte heroisk og innrøm m et ikke sin skyld. Det var klart helt fra starten at saken hadde antatt politiske dim ensjoner langt utover deres faktiske rolle som spioner. Deres rolle som sym­ boler for støtte til kommunismen og Sovjetunionen var langt vikti­ gere enn den spionaktiviteten de bedrev. Deres tapre oppførsel til siste slutt tjente vår sak fordi de ble m idtpunktet for en verdensom ­ spennende kommunistisk propagandakam panje. Det faktum at ekteparet Rosenberg ble arrestert um iddelbart 240

etter at Greenglass tilsto, indikerer at FBI ikke var veldig o p p tatt av å avsløre om fanget av Rosenberg-ringen. FBI syntes å oppføre seg akkurat som NKVD. De fulgte politiske o rd re r m er en n de b eh an d ­ let saken profesjonelt, noe som ville krevd langvarig overvåkning av ekteparet Rosenberg for å kunne identifisere føringsoffiseren deres og avdekke om fanget av virksom heten deres for sovjetisk etterretn in g i Amerika. FBIs hastverk fo rh in d ret at de avslørte vår illegale agent, William Fisher (oberst R udolf A bel), som kom til De forente stater i 1948 og ikke ble arrestert før i 1957. K odenavnet til H elen Sobell, konen til M orton Sobell, et m edlem av Rosenbergg ru p p en , ble fu n n et i Fishers lom m ebok da han ble arrestert.37* D et slo m eg hvordan både NKVD og FBI i politiske saker som Rosenberg-saken, stolte på de tiltaltes tilståelser. D et er fascine­ ren d e å lese at forsvaret til ek teparet R osenberg klaget over at Gold og Greenglass var in stru ert av FBI før de fram sto i retten. For meg virket det som en naturlig ting å gjøre. FBI h ad d e ikke u tfø rt sin prim æ re oppgave - å avsløre Rosenberg-fam iliens virkelige rolle når d et gjaldt å forsyne Sovjetunionen m ed tekniske hem m elighe­ ter. G reenglass’ påståtte tegninger står som en vag episode i d et arbeidet som fortsatte i seks år. G reenglass’ bidrag var m inim alt, og han ble aldri utviklet videre etter sin kontakt m ed H arry Gold. E kteparet Rosenberg ble ofre for den kalde krigen. Begge par­ ter gjorde sitt ytterste for å utnytte de politiske sidene ved rettssa­ ken deres. U nder høydepunktet for d en såkalte zionist-sammensvergelsen i 1952 og 1953 hevdet vi at Rosenberg-saken beviste at De forente stater førte en konsekvent anti-semittisk politikk. På samme tid - m ens en anti-semittisk kam panje virkelig skjøt fart i Sovjetunionen - hevdet Sovjet-propagandaen at d e t ikke var noe anti-semittisk i å avdekke «zionist-sammensvergelsen». I De forente stater førte Rosenberg-saken til økt anti-semittism e, og forfatteren Howard Fast avdekket dette i sine skuespil og fortel­ linger, som straks ble oversatt og utgitt i Sovjetunionen. Rosenbergsaken ble en viktig sak for fredsbevegelsen. Det fantes fire agent-nett i De forente stater. Tre av dem o p e­ rerte fra konsulatet i San Francisco, Sovjet-ambassaden i W ashing­ ton, D.C., og AMTORG handelskom pani i New York. D et fjerde nettverket ble ledet av vår frem ste illegale, Isak Akmerov, som var 37 R obert J. L am phere og Tom Shachtm an: TheFBI-KGB War, s. 275-276, fo rtel­ ler om hvordan FBI - e tter at Abel ble tiltalt og d ø m t i 1957 - fan t en gam m el m ikrofilm -beskjed i Abels lom m ebok som trakk inn H elen Sobell.

241

gift m ed niesen til den amerikanske kom m unistlederen Earl Browder. Akmerov var føringsoffiser for Jakov Golos, som organiserte spionasjeaktiviteten gjennom det amerikanske kom m unistpartiet.38 I tillegg hadde vi Vasilevskijs nettverk, som ble drevet fra Mexico By.39 Jeg husker at avhoppet til den sovjetiske kodeeksperten Igor Guzensko i Canada i septem ber 1945, ga voldsomme ringvirk­ ninger. H an ga amerikansk og kanadisk kontraspionasje opplys­ ninger om agent-nettene våre i De forente stater og Canada u n d er krigen. Enda verre var det at han avdekket en liste over sentrale vitenskapsfolk som vi hadde plukket ut i De forente stater og Canada. De var ikke våre agenter, men vi hadde gitt dem kodenavn som mulige kilder til informasjon fra atomprosjektet. For FBI var det ingen lett oppgave å utnytte avsløringen av Guzensko - og senere Elizabeth Bentley en amerikansk NKVD-agent- til å trenge inn i og ødelegge agentnettet vårt.40 Alle tråder i Guzenskos nota­ ter - om de enn var aldri så uklare - måtte sjekkes, og det krevde flere års tålmodig arbeid. Da dette arbeidet bar frukter for FBI, hadde vi forlengst fått den informasjonen vi trengte for å lage vår egen atom bom be. FBI hevder at det var Guzenskos avsløringer og det at de knekket koden på oppsnappede telegrammer, som førte til at de omsider klarte å oppspore H arry Gold, Alan N unn May41* og Klaus Fuchs. Jeg tror ikke at de amerikanske kodeknekkerne spilte noen avgjørende rolle for å avdekke spionasjeforsøkene våre. I desem ber 1941 rapporterte vår agent i Berlin at tyskerne hadde fått tak i vår kodebok i Petsamo like ved grensen mot Norge, og prøvde å des38 H an døde i Amerika i 1943 av naturlige årsaker. 39 Dette er annerledes enn sovjetisk spionasje i Amerika slik det framstilles i L am phere og Schactmans FBI-KGB War som ikke er kom plett ifølge P.A. Sudoplatov. 40 Elizabeth Terrill Bentley, m ed eksamen fra Vassar, m eldte seg inn i kom m u­ nistpartiet i 1930-årene og arbeidet som kurer for NKVD u n d er den andre ver­ denskrig i New York og W ashington. Høsten 1945 m eldte hun seg for FBI og navnga over 80 m ennesker som sovjetiske kilder eller agenter i OSS, luftfor­ svaret, krigsdepartem entet, krigsproduksjonsstyret, den økonomiske adminis­ trasjonen for utlandet og finans-, landbruks- og handelsdepartem entet. 41 Alan N unn May, en britisk vitenskapsmann som arbeidet m ed det anglokanadiske forskningsprosjektet, var m edlem av GRUs spionasjenettverk i Canada.

242

ciffrere telegram m ene våre. Naturligvis en d ret vi kodebøkene våre.42 Ovakimijan fortalte oss i 1944 at han trodde FBI hadde klart å infiltrere ag en tn ettet vårt i Amerika. Da Zarubin ble hjem kalt til Moskva i 1944, etter at hans assistent hadde kom m et m ed falske anklager om at han var dobbeltagent og arbeidet for FBI, ble alle sifferkodene en d re t og et nytt system innført. D erfor ville d et vært o m tren t um ulig for FBI å infiltrere agen tn ettet vårt i De forente stater ved hjelp av den kodeboken som ble fu n n et i Petsamo, selv etter at de ero b ret den fra tyskerne. Vi hadde nem lig sluttet å bruke den. FBI h ar aldri åp en t diskutert sine kilder og m etoder. I sin bok The FBI-KGB War forteller im idlertid R obert L am phere en innviklet historie om hvordan FBI gjenskapte kodeboken vår ved å ta utgangspunkt i den gamle. Det kan være sant. Jeg kan ikke helt utelukke at knekking av koder kan ha spilt en rolle for avsløringen av våre agen ter i De forente stater og Canada. Vi har im idlertid g ru n n til å tro at FBI ønsket å beskytte sine agentkilder, og d erfo r diktet opp historien om de knekkede kodene. I 1944, da spørsm ålet dukket opp om hvorvidt vi skulle dele våre k oder m ed jugoslaver som Tito hadde sendt til vår spesielle treningsskole, protesterte Ovakimijan, lederen for den am erikanske avdelingen i etterretningsdirektoratet, i m itt nærvær. Jeg husker at han sa: «Vi har foretatt drastiske en d rin g er i kodene våre etter til­ bakeslaget for u n d erg ru n n sn ettet i Tyskland i 1942. H vorfor skulle vi dele vår erfaring m ed stu d en ter sendt hit av Tito, n år vi h ar all g ru n n til å m istenke dem for dobbeltspill m ed oss og m ed britisk etterretning?» Protestene hans ble godtatt. I septem ber 1992 m øtte je g den pensjonerte obersten Anatolij Jatskov m ens je g var til en medisinsk undersøkelse på KGBs kli­ nikk. Jatskov styrte H arry Gold i 1945 og 1946. Vi m intes k ontro­ versen om kring d et telegram m et som ble sendt fra vår rezident i New York til Moskva og som angivelig skulle danne utgangspunktet for at am erikanske kodeeksperter klarte å knekke koden vår.4S 42 I 1944 fikk OSS tak i 1500 sider av en NKVD-kodebok som fin n en e had d e e ro b re t fra russerne. U tenriksm inister Edward Stettinius an m o d et p resid en t Roosevelt om å re tu rn e re kodeboken, og OSS-sjef general William Donovan overrakte den, etter å ha lagd en kopi. Se: KGB: The Inside Story, s. 284-285 (s. 351-352 i bd. I av den norske utgaven). 43 43 A ndrew og Gordievskij: KGB: The Inside Story, sidene 373-374, tar for seg d en dekrypterte trafikken m ed kodenavnet V enona.

243

A m erikanerne hevder at det var ved hjelp av dette telegram m et de fikk vite om forbindelsen mellom H arry Gold og Klaus Fuchs. Jatskov og Feklisov tror fremdeles at FBI fabrikerte en forfalsket versjon av telegramm et fra konsulatet vårt i New York til Senteret, der det ble meldt om m øtet mellom H arry Gold og Fuchs hjemme hos Fuchs’ søster Kristel i jan u ar 1945. Som Feklisov har skrevet44, så var bevisene m ot Fuchs et kart over Santa Fe i New Mexico, like ved Los Alamos, der møtestedet mellom H arry Gold og Fuchs var avmerket. På det kartet, som ble funnet u n d er en FBI-ransaking i H arry Golds leilighet, fant man Fuchs’ fingeravtrykk. Fra et etterretningssynspunkt er det lett å forstå hvorfor FBI mislyktes i å avsløre spionringene våre. Personellet i Manhattanprosjektet var samlet i full fart, og besto også av utenlandske viten­ skapsfolk. M anhattan-prosjektet ble organisert på halvannet år; det var ikke lang nok tid for FBI til å etablere et sterkt kontraspionasjenett med inform atører blant det vitenskapelige personellet. Og det var en nødvendighet for å oppdage en eventuell muldvarp. I vårt tilfelle var det langt lettere for sikkerhetstjenesten å velge u t perso­ nellet, fordi rullebladene til hver enkelt var tilgjengelig. Vi må også ta i betraktning de historiske om stendighetene. I begynnelsen av krigen var man først og fremst opptatt av å ikke lekke informasjon til tyskerne. Min teori er at FBI var på utkikk etter tyske forbindelser hos vitenskapsfolkene ved Los Alamos. Prosovjetiske sympatier sto nok på rullebladet, men det ble interessant for myndighetene først i krigens siste fase, i 1945. Et direktiv om å intensivere letingen etter kommunistsympatisører ble utstedt mot slutten av 1944, etter en første sjekk av venstreradikale ved strålelaboratoriet i Berkeley. Selv om vi klarte å infiltrere prosjektet ved å plante forskere tett opp til O ppenheim er, Fermi og Szilard, og gjennom Fuchs, stanset vi aldri våre forsøk på å bruke den første kanalen ved Berkeley på grunn av dens forbindelse m ed Los Ala­ mos. FBI oppdaget trolig disse forsøkene, men de overkonsentrerte seg om personene ved strålelaboratoriet, som spilte en ube­ tydelig rolle. Den mest suksessrike infiltreringen og den mest ver­ difulle informasjonsstrømmen kom i den siste fasen, før produksjo­ nen av bom ben i 1945. På den tiden amerikansk kontraspionasje økte sine anstrengelser, hadde vi avsluttet kontakten m ed våre agenter. Ingen av våre agenter ble tatt på fersk gjerning.

44 Vojennij Istoritsjeskij Journal (M ilitæ rhistoriskjournal)

Pavel Sudoplatov (til høyre), 14 år gammel, en tsjeka-lærling i Vest-Ukraina, sammen med broren Nikolaj, en tsjeka-offiser, to uker førNikolajs død i 1921.

Sudoplatov, lederforNKVDs kontorfor spesialoppdrag, i 1942. Sudoplatov i 1935.

Emma Kaganova, 1935, iførkrigs NKVD-uniform.

V.N. Merkulov, lederfor Folkekommissariatetfor statens sikkerhet 1943-1946. (Acmefoto)

ripoxoA Ha Kpacuy»

npa3AH0Bam«i s» roAC

aw«'w BenHHOft O kir 6 ps>ckoh Coi^Ha/ivfCTKMacKoft Pe«

nrøUHH T Høfiepfl 194! rofla.

NikolajJesjov, NKAhD-sjef 19361938. (Sovfoto)

«OMHflcap reo. øesyt-^r ~f.M.

£ -*Zc+

aZ^C-XC.

Slty 3-*2m^ "^***17^

3. aS ff i

au o < CD X

s S| 11! p. ™ =i* S5 *E

a

Ic IS *«io

?£

xE

8

S

O X ou © x 5 U l §a j X p =s.

w

< M O & c 0 o x o►3< k0 X

c

x u m uO m O

» S a Si

ui

I- 3

21“J I ga Si"! | ®I

f. vg

scooftk-a

x

0

i *Ei£ g ^ IrrS s s f;? !P 9 O po

*u

I I 8 i i i l i 8 HB.

£oH »O oc ■ s £5: CX

11 ii !

jj

m *

X O a

Hl * 2

.jiS ? of g £ j ii R oÉ t!i «!Si® o®s ^ s

*^

I;

3 2 $

31

il “«gslf* o**i 2X

b o S 2

* >0 t- 7.

H

7

Disse sidene viser brevfra Kurtsjatov der han vurderer amerikanernes arbeid med uran til atombomben og der

476

I han lister opp amerikanske laboratorier og vitenskaps­ menn som kan være målfor ytterligere innhenting av

etterretninger.

STRENGT HEMMELIG

Til viseformann i Folkerådets kommissariat i Sovjetunionen kamerat M.G. Pervukhin. U ndersøkelser av m aterialet som jeg har foretatt, viser at tilveiebringelsen har en umåtelig, faktisk uvurderlig stor betydning for vår stat og vitenskap. På den ene side gir m aterialet beviser for betydningen av og intensiteten i forskningsarbeidet som bedrives i Storbritannia om kring uranproblem et. På den annen side gir det en m ulighet til å skaffe seg ytterst betydningsfulle ret­ ningslinjer for vår forskning. Det setter oss i stand til å hoppe over m ange svært arbeidskrevende trinn i problemutviklingen, og vi har fått innsikt i nye vitenskapelige og teknologiske m åter å takle problem et på. H er følger vurderinger av enkeltdelene i materialet. I. Separasjon av isotoper Den mest verdifulle delen av m aterialet er knyttet til arbeidet m ed isotop-separasjon. 1. Den eneste rasjonelle m åten å løse dette problem et på, er separasjon av isotoper ved hjelp av diffusjon gjennom en finhullet m em bran. At diffusjonsm etoden foretrekkes fram for sentrifugem etoden, har kom m et som en overras­ kelse på våre fysikere og kjemikere. H er var en utbredt oppfatning at sentrifugem etodens potensiale er diffusjonsmetoden langt overlegen. Diffusjonsmetoden anså man å være praktisk talt uanvendelig for separasjon av tunge metallisotoper. I tråd m ed dette synspunktet så man bare for seg bruk av sentrifugen (L angem etoden)1 på de innledende stadiene i arbeidet m ed uranproblem et. Dette m aterialet har gjort at vi ved siden av sentrifugem etoden også har tatt m ed diffusjonsseparasjon i forskningsarbeidet vårt. De teoretiske forutsetningene som skisseres i m aterialet om separasjon ved diffusjon, er en manifestasjon av dyptgripende forskningsarbeid, blant annet en detaljert undersøkelse av alle enhetene i maskinen som Simon har fore­ slått2. M aterialet inneholder utregninger av: a) antallet stadier i maskinen, b) størrelsen på de fungerende overflatene av gitrene der diffusjonen finner sted, c) hastigheter og dim ensjoner på rotoren i den sentrifugale gassblåseren, d) tidsrammen for etableringen av den nø d ­ vendige likevekt i maskinen, e) forholdet mellom den sirkulerende gasstrømm en og den utgående strøm m en - foruten en rekke andre param etre. Alt dette betydningsfulle arbeidet er ennå ikke gransket av våre teoretikere, men så langt jeg er i stand til å bedømme det, må det ha blitt utført av en gruppe prom iente vitenskapsmenn som baserte sine dyptgående og formidable kalkulasjo­ ner på eksplisitte fysiske forutsetninger. Disse kalkulasjonene og andre data som finnes i materialet, gir løfter om en fullstendig omlegging av strukturen i maski­ nen og fabrikkanlegget (dette stoffet vil bli oversendt deg på et senere tids­ punkt). Etter bekreftelse (og rekonstruksjon av en del av de teoretiske kalkula­ sjonene i materialet) som sovjetiske teoretiske vitenskapsmenn skal ta seg av, kan det tenkes at vi også kan utvikle en modell av en installasjon for separasjon av iso­ toper ved hjelp av diffusjon. På denne måten gjør opplysningene i materialet det

478

mulig å h o ppe over det in n led en d e stadiet, og d et sovjetiske arbeidet m ed pro­ blem er knyttet til isotopseparasjon får en nv og viktig innretning. I tillegg til kalkulasjoner om isotopseparasjon ved hjelp av diffusjonsm etoder, in n e h o ld e r m aterialet en d el eksperim entelle opplysninger om en arbeidsplan for produksjon av m askiner og konstruksjon av fabrikkanlegget. I d e n n e sam m enhengen e r inform asjonene m in d re systematiske, og det er ønskelig å skaffe ytterligere opplysninger. D et ville ha stor betydning å få vite: 1) H vilken klaring kan d e t være m ellom bevegelige og ikke-bevegelige d eler i m askinen i følgende en h eter: a) m ellom ro to rh ju le t og skilleveggen m ellom de forskjellige stadiene i m askinen (a l på tegning 1), b) m ellom rotorakselen og kanten på skilleveggen (a2 på tegning 2), c) m ellom rotorveggen og k an ten p å led ep laten (a3 p å tegning 2). 2) H vilket m ateriale er b ru k t i gitrene p å m odellen. 3) Hva e r tykkelsen på disse gitrene, størrelsen p å hu llen e og fo rh o ld et m ellom h ullom ådet og størrelsen på h ele gitteret. 4) H ar sm ørem idler vist seg å være m otstandsdyktige m o t UF6 og hva slags sm ørem idler er d et snakk om? 5) Er d et fu n n e t n o e n b e d re løsning på p ro b le m e t m ed sm øring en n å føre akselen gjennom labyrinttetningen til et lager som b efin n er seg i en atm osfæ re som er fri for UF6 m ed blåsing av inertgass gjennom p ak ningen til m askinen. Hvis d et ikke finnes n o en slik løsning, vil d e t være viktig å skaffe seg m er detaljerte opplysninger om konstruksjonen av labyrinttetningen. 2. M aterialet in n e h o ld e r en ko rt analyse av an v endeligheten av term odiffusjonsm etoden, sentrifugem etoden, m assespektrografm etoden og fordam pn in g sm etoden for uranisotopseparasjon: a) term odiffusjonsm etoden anses å h a liten effekt p å g ru n n av d en store kraftintensiteten. D enne konklusjonen un d erstø ttes av kalkulasjoner u tfø rt av professor Ja.B. Zeldovitsi3. som ble h e n re tte t e tte r o rd re fra oss i m ars 1943, b) sentrifugem etoden anses for å væ re lite eg n et til separasjon av større kvanta av uran-235, noe som skyldes behovet for å bygge anlegg m ed høye rotasjonshastigheter. D en n e antakelsen e r ikke uangripelig. En endelig kon­ klusjon kan bare trekkes e tte r undersøkelser av utstyret som i øyeblikket blir utviklet av forskere ved professor Langes laboratorium , c) m assespektrografim etoden og m e to d e n for isotopseparasjon ved hjelp av fo rd am p n in g er også an sett for å være uanvendelige p å uran. At d ette synet er korrekt, er blitt b ek reftet av laboratoriefo rsk ern e professor Artsimovitsj og professor K ornfeld3.I. II. Problem et ved kjernefysisk eksplosjon og fo rb ren n in g . O pplysninger i forbindelse m ed d e n n e delen av m aterialet h a r også betydelig interesse. D ette knytter seg først og frem st til påstan d en i m aterialet om at d e t lar seg gjøre å få til kjernefysisk fo rb ren n in g i en blan d in g av vanlig uranoksid (eller metallisk uran) og tungtvann. D ette e r også uventet fo r sovjetiske fysiskere og står stikk i strid m ed d e t aksepterte synspunktet.

479

Vi har ansett det som bevist at uten isotopseparasjon er det um ulig å o ppnå kjernefysisk forbrenning i en blanding m ed tungtvann. D enne konklusjonen var basert på kalkulasjoner av professor Ju.B. K hariton3 og professor Ja.B. Zeldovitsj som i sine teorier viste at utviklingen av en kjedereaksjon i blandingen av uran og tungtvann forutsetter at tverrprofilen av innfangingen av termonøytroner fra kjernene i tungt hydrogen ikke overstiger 3x1 CT27 cm 2. Ikke en eneste fysisker i Sovjetunionen (der det ikke finnes relevante tek­ nologiske fasiliteter som kraftige syklotroner og større m engder tungtvann) har beregnet den nevnte tverrprofilen, og i arbeidet m ed å gjennom gå og analysere hele dette problem et, anvendte vi tverrprofiler m ed en størrelsesor­ den som er bestem t av de am erikanske forskerne Alvarez, Burst og H arkins i deres forskning om kring radioaktiv oppløsning av hydrogenisotopet m ed en masse på 3. Ifølge opplysninger fra Alvarez, Burst og Harkins så m an for seg verdier på om kring lO-2^ cm 2 for tverrprofilen for absorbering av lavhastighetsnøytroner av tungt hydrogen, det vil si større enn grensen som ifølge kal­ kulasjonene til professor Ju.B. Khariton og professor Ja.B. Zeldovitsj stadig ville føre til en kjedereaksjon. På d en n e m åten konkluderte vi m ed at det var um ulig å oppnå en reaksjon i en blanding av uran og tungtvann. Som det går fram av m aterialet, ble det gjort direkte eksperim enter med store m engder (180 kilo) tungtvann, de totale globale reserver av dette stoffet (i 1939), og H alban og Kowarski2 trakk en m otsatt konklusjon, noe som selv­ følgelig har en form idabel og fundam ental betydning. H alban og Kowarski har, ifølge m aterialet, o p p n åd d en formasjon av 1,05-1,06 sekundæ re nøytro­ n er for hver enkle prim æ rnøytron - d et vil si at de har fått fram betingelsene for en progressiv kjedeprosess. Vi ser at konklusjonene som er trukket av sovjetiske fysikere om egenska­ pene til uran-tungtvann-systemet står i skarp kontrast til Halbans og Kowarskis konklusjoner, og det bør sies at H alban og Kowarski h ar alle fordelene ved direkte eksperim entering sam m enliknet m ed kalkulasjoner som også rom m er en rekke m ellom ledd. Av tekniske g ru n n er er vi ikke i stand til å gjenskape eksperim entet til Hal­ ban og Kowarski ettersom Sovjetunionen bare har 2-3 kilo tungtvann, og alter­ native m etoder er derfor nødvendige for å underbygge den absolutte trover­ digheten i konklusjonene som er trukket i utlandet. M aterialet peker i retning av at H alban og Kowarski hadde tenkt å fortsette eksperim entene sine m ed enda større m engder tungtvann i Amerika, der pro­ duksjonen av dette stoffet etter alt å døm m e er blitt strøm linjet i stort form at de siste årene og foregår i stor målestokk. A gjenskape eksperim enter m ed enda større m engder tungtvann er selvføl­ gelig avgjørende viktig ettersom form asjonen i et system m ed 1,05-1,06 nøytro­ ner pr. prim æ rnøytron ligger svært n æ rt terskelverdien - 1 - der en kjedereak­ sjon er helt umulig. Ved en overføring til store m engder tungtvann vil nøytrondiffusjonen fra systemet bli hindret, og forholdet mellom antallet sekun­ dæ re nøytroner og antallet prim æ rnøytroner bør øke - og resultatet av ekspe­ rim entet bør bli m er overbevisende. Det vil derfor bli svært viktig å finne ut hvorvidt H alban o g /e lle r Kowarski reiste fra Storbritannia til Amerika (i 1941-1942) og hvorvidt de gjennom førte eksperim enter m ed uran i et laboratorium m ed store reserver av tungtvann.

480

D et ville være svært viktig å få vite om eksp erim en ter av dette slaget virkelig er blitt g jen n o m fø rt i A m erika, hva slags u ra n m e n g d er og tungtvann som ble b ru k t i d e n n e forbindelsen og hvilket fo rh o ld d e t var m ellom antallet sekun­ dæ re nø y tro n er og antallet prim æ re nøytroner. Alle studier som er g jen n o m fø rt og publisert hittil om u ra n m o d e re ren d e substanssystem er, er blitt g jen n o m fø rt m ed h o m o g en e b landinger av disse k o m p o n e n te n e (oftest m ed vannløsninger av u ran salter eller m ed ørsm å p ar­ tikler av uranoksid i v a n n ). D et kan tenkes at lavere krav til tverrprofilen i term o n ø y tro n en e som fanges inn av tu n g t hydrogen og oksygen, vil forekom m e hvis system et ikke er h o m o g e n t og u ra n e t er k o n sen trert in n e i tungtvann i blokker på akseptabel størrelse plassert i optim al avstand fra hverandre. D et kan d erfo r være viktig å få vite: 1) hvilken form av et u ran tu n g t vannsy­ stem - h o m o g e n t (m ed sp red t fordeling av u ran ) eller ikke-hom ogent (m ed blokk-konsentrert fordeling av u ran ) - h a r vist seg å være m est rasjonelt, og 2) hvilken form for svstem - h o m o g e n t eller ikke-hom ogent - ble eksperim enter i A m erika g jen n o m fø rt m ed. M aterialet sier at H alban og Kowarski h ar tatt u t 7 p a ten ter knyttet til d et u ran tunge vannsystem et, og d e t e r trolig at n o e n av dem d reier seg om spørs­ mål knyttet til fordelingen av u ran. D ette er g ru n n e n til at d et ville være viktig å finne u t hva H albans og Kowarskis p a te n te r går u t på. D essuten tro r je g at d et er nødvendig å gjennom føre, ved hjelp av våre sov­ jetiske vitenskapsm enn, en teoretisk analyse av sam m enliknbare egenskaper til h o m o g en e og ikke-hom ogene b lan d in g er av u ran og tungtvann og jeg p lanlegger å b etro g jennom føringen av d e n n e analysen til professor Ju.B. K hariton og professor Ja.B. Zeldovitsj. På g runnlag av arb eid en e til de am erikanske fysikerne Alvarez, Burst og H arkins, viser d e t seg som tidligere nevnt at tverrprofilen til absorberingen av lavhastighets term o n ø y tro n er av d e n tunge hydrogenisotopen er lik om kring 10"26 cm 2. E ksperim entene ble g jennom fø rt av Aivarez, Burst og H arkins i 1940-41 og offentliggjort i form av brev til red ak tø ren av tidsskriftet Physical Review, og in n e h o ld e r en rekke antakelser m ed en legitim itet som bare kom ­ m er til syne hvis m an gjennom går alle detaljene i arbeidet. Høyst sannsynlig h a r am erikanske fysikere de siste åren e fortsatt sitt arbeid m ed tu n g t hydrogens og oksygens absorbering av lavhastighetsnøytroner, og d et ville derfor være av betydning å finne u t verdien, som i øyeblikket er akseptert i Amerika, av tverrprofilen til tu n g t hvdrogens og oksygens4 absorbering av lavhastighets term o n ø y tro n er - og å skaffe seg et m inim um av inform asjoner om hvordan m an kom fram til de siste, m est nøyaktige spesifikasjonene for disse verdiene, M ed hensyn til m aterialet om pro b lem et m ed kjernefysisk eksplosjon og fo rb ren n in g , finnes d e t i tillegg til granskning om kring opplysninger om det u ra n tu n g e vannsystem et også viktige b e m erk n in g er om b ruken av m aterialer til e n bom be av et stoff m ed massetall 239, som skulle være d a n n e t i «uranreaktoren» som en følge av absorberingen av n ø y tro n er som uran-238 står for. Jeg h ar tidligere gransket dette spørsm ålet og beskrevet analysen i et særskilt brev adressert til deg5. Mye o p p m erk so m h et vies stoffet om de fysiske prosessene som vil finne sted i u ran b o m b en . K onklusjonene i dette stoffet e r stort sett i tråd m ed kalku­ lasjonene som ble g jen n o m fø rt om disse spørsm ålene av våre \itenskapsm enn.

481

III. Spaltningsprosessens fysikk I denne sam m enhengen er d et knapt nok noen fundam entalt nye opplys­ ninger for sovjetiske fysikere, m en noen av opplysningene som tas med, fortje­ ner en næ rm ere gjennom gang. 1. Det var svært viktig for oss å få vite at Frisch bekreftet fenom enet som ble oppdaget av de sovjetiske fysikerne G.N. Flvorov og KA. Petrac og som knytter seg til spaltning av uran. Dette kan i uranm assen skape initialnøytroner som fø­ rer til at det oppstår en lavineprosess. På grunn av dette fenom enet er det umulig inntil selve eksplosjonsøyeblikket å holde hele bom beladningen av uran på ett sted. U ranet bør deles i to deler som i eksplosjonsøyeblikket bør fø­ res sammen med høy relativ hastighet. D enne m åten å aktivisere uranbom ben på er gjennom gått i materialet, og heller ikke dette er nytt for sovjetiske fy­ sikere. En liknende m etode ble foreslått av vår fysiker G.N. Flyorov. H an bereg­ net den nødvendige tilnæ rm ingshastigheten til de to halvdelene av bom ben, og resultatet han kom fram til, er helt i tråd m ed d et som siteres i materialet. 2. Materialet inneholder opplysninger om antallet sekundæ re nøytroner (2-3) pr. spaltning og i tillegg finnes, i en vedlagt rapport, Chadwicks kurve for fordelingen av sekundære nøytroner etter energiverdier. Men m aterialet inneholder ingen indikasjoner på hvilke uranisotoper (uran-235 eller uran238) disse opplysningene og Chadwicks kurve gjelder. Det er heller ikke klart hvorvidt disse eksperim entene ble gjennom ført m ed høy- eller lavhastighets term onøytroner. De forandrer ingenting i det velkjente bildet av frigjøringen av sekundære nøytroner. Arbeider som ble offentliggjort i 1939 og 1940 av Joliot, H alban og Kowarski i Frankrike, A nderson, Fermi, Zinn og Szilard i Amerika foruten endel forskning gjennom ført i m itt laboratorium , gir de samme verdiene når det gjelder antallet sekundæ re nøytroner pr. spaltning og o m tren t det samme ge­ nerelle bildet av deres distribusjon etter energiverdier. Men hvis opplysninge­ ne om frigjøringen av sekundære nøytroner er knyttet til urankjernespaltning av høyhastighetsnøytroner, har de en enorm betydning ettersom jeg ikke kjen­ ner til noe ubestridt seriøst arbeid om den n e saken. Det er derfor viktig å slå fast hvorvidt opplysningene som finnes i m aterialet om antallet og energidistribusjonen når det gjelder sekundære nøytroner er knyttet til lav- eller høvhastighetsnøytroner og å skaffe i det m inste noen opplysninger om gjennom fø­ ringen av eksperim entene. Dessuten ville det ha betydning å m otta ferske opp­ lysninger om denne saken, som er av overordnet betydning for hele problem et. 3. Påvisning av minimal størrelse på en bom be av uran-235 forutsetter, i til­ legg til antallet og energien i sekundæ re nøytroner, også inform asjon om tverrprofilen til spaltningen av uran-235 kjerner av nøytroner i intervallet 0,1-10 millioner elektronvolt. På eksperim entsiden er spørsm ålet om tverrprofiler i spaltningen blitt stu­ dert bare for et forholdsvis lite om råde av nøytronenergien, mens den mulige avhengigheten av nøytronenergien i hele energiom rådet er representert av kurvene a og b på tegning 3. Kurvene på tegning 3 er plottet inn m ed logaritmiske koordinater. M aterialet inneholder indikasjoner på at m ålinger ble foretatt av energiintervallene fra 200 til 800 kev. Der fikk m an verdier (2 - SJO-24 cm2) på det røde feltet i tegning 3 (sirkler på d enne teg n in g en ).

482

Som d e t går fram av tegningen, kan en av de to teoretiske m u lighetene bli bestem t, n o e som er av d e n aller største betydning fo r vu rd erin g en av størrel­ sen på bom ben. D et ville være av største viktighet å skaffe seg m er detaljerte opplysninger om eksp erim en ter for bestem m elsen av uran-235. Som d e t blir slått fast i m aterialet, ble forskningen som førte til at de nevnte resultatene ble nådd, g jen n o m fø rt m ed vanlig u ran , m en i m aterialet nevnes d e t også at m an h a r ten k t å gjenta ek sp erim en ten e m ed en blanding av sep arert uran-235 som skulle fo rb ered es av professor N eer i Amerika. Det er all g ru n n til å tro at eksp erim en ter m ed en b lan d in g av re n t uran-235 nå er gjennom ført, og d e t er av avgjørende betydning at m an skaffer red e på de ver­ d ien e m an fikk for spaltnings-tverrprofilen for h ele energi-intervallet. M ed tanke på d e t faktum at d e t e r i d e n n e avanserte forskningen at feil ofte blir begått i u tre g n in g e n av de endelige d ataen e u t fra m ålinger, ville det være svært ønskelig å skaffe til veie ikke bare de endelige resultatene, m en også i d et m inste n o e n opplysninger om g jen n o m fø rin g en av eksperim entet, særlig hvilke kjernereaksjoner som ble b ru k t i disse eksp erim en ten e m ed nøytro n g en ererin g . Konklusjon Som d e t går fram av d et fo regående, tvinger d ette m aterialet oss til å gjen­ n om gå våre o p p fatn in g er om m ange sider ved p ro b lem et og sette opp tre arbeidsoppgaver som er nye for sovjetiske fysikere. 1. Utskillelse av uran-235-isotopen ved hjelp av diffusjon. 2. G jennom føre en kjernefysisk fo rb ren n in g i uran-tungtvann-blandingen. 3. Studere egenskapene til E kaO s238/94.6 Avslutningvis b ø r d e t påpekes at d e n totale m en g d en av opplysninger som fin­ nes i dette m aterialet, p ek er i re tn in g av at d e n tekniske gjen n o m fø rb arh eten i hele u ra n p ro b le m e t blir løst mve raskere en n våre vitenskapsm enn tro r fordi de ikke er fortrolig m ed fram gangen i arb eid et m ed p ro b lem et som skjer i u tlandet. Naturligvis m eld er spørsm ålet seg om m aterialet som er skaffet til veie, er et ut­ trykk for den faktiske fram gangen i S to rb ritan n ia og ikke et p åfu n n for å mislede vår forskning. D ette spørsm ålet h a r særlig betydning for oss ettersom vi in­ n e n fo r m ange viktige årbeidsom råder ikke er i stand til å verifisere opplysning­ e r i m aterialet (noe som skyldes at vi m angler d e t teknologiske g ru n n la g e t). En nøye granskning av m aterialet tyder på at d et er et uttrykk for tingenes virkelige tilstand. Enkelte av konklusjonene, også n å r d e t gjelder svært viktige sider ved arbeidet, fo rto n e r seg tvilsomme for meg. A ndre er dårlig underbygd. Men ansvaret for d e t h a r britiske forskere - ikke inform asjonenes pålitelighet. D ette brevet vil bli overlevert deg av din assistent A.I. Vasin, som også h ar for­ b e re d en d e n o ta te r til d e t som m å ødelegges. Brevets in n h o ld kan, såvidt m an vet, ikke være kjent for a n d re en n ham . Moskva, 7. m ars 1943

L eder for laboratoriet Professor Kurtsjatov

483

D okum ent nr. 5 STRENGT HEMMELIG

Til viseformann i Rådet for folkekommissærer i Sovjetunionen, M.G. Pervukhin. M aterialet som je g har hatt anledning til å undersøke den siste tiden, innehol­ der fragm enterte bem erkninger om m uligheten for å bruke ikke bare uran235, men også uran-238 i «uranreaktoren». Dessuten påstås det at forbrenningsprodukter i d et kjernefysiske brennstoffet i «uranreaktoren» kanskje kan brukes i stedet for uran-235 som m ateriale til bom ben. Med disse bem erkningene i tankene har je g nøye studert det siste av arbei­ dene som er offentliggjort av am erikanerne i «Physical Review» om transuraner (eka-renium-239 og eka-osmium-239)1, og je g har klart å komme fram til en ny måte å takle hele uranproblem et på, en måte som er betinget av sær­ egenhetene til transuranene. M ulighetene som åpner seg i den n e nve fram gangsm åten, er uvanlig inter­ essante.

1 «Uranreaktoren» og transuranenes rolle

[...] 2 Transuranene og uranbomben-

[...] Konklusjon De uvanlige m ulighetene som er gjennom gått ovenfor, er selvfølgelig på m ange m åter hverken bekreftet eller underbygd. En gjennom føring vil bare være mulig hvis eka-osmium-239 faktisk viser seg å være analogt m ed uran-235 og dessuten at «uranreaktoren» på en eller annen måte kan gjøres operativ. Dessuten er det behov for en vidt forgrenet plan for en kvantitativ analyse av alle detaljene i prosessen. Jeg har tenkt å overlate dette arbeidet til profes­ sor Ja.B. Zeldovitsj i nærm este framtid. Ingen forskning om kring eka-renium-239 eller eka-osmium-239 er blitt gjennom ført i vårt land hittil. Alt m an vet om dette, kan man takke professor McMillan for. H an hadde overoppsyn m ed verdens største syklotron ved pro­ fessor Lawrences laboratorium (Berkeley, California)3. McMillans siste arbeid ble offentliggjort i «Physical Review» den 15. juni 1940. Det går tydelig fram av opplysningene i artikkelen at McMillan hadde skaffet seg ganske store m engder eka-osmium-239, og har anledning til å stu­ dere stoffets egenskaper. Det finnes ingen nyere publikasjoner på dette feltet. Vi i Sovjetunionen vil ikke for alvor kunne studere egenskapene til dette

484

stoffet før i m idten av 1944 - e tte r at syklotronene våre e r om bygd og satt i drift. (Jeg h a r te n k t å diskutere m uligheten fo r å gjennom føre fo rb ere d e n d e forskning så tidlig som i 1943 m ed akadem im edlem K hlopin og k o m m an d ø r Flyorov)4. D et sp ringende p u n k t er behovet for å å få kjennskap til kvantiteten og in n h o ld e t i opplysningene fra A m erika om de 93. (eka-renium ) og 94. (eks-osm ium) grunnstoffene. D et kan slås fast m ed absolutt sikkerhet at relevant m ateriale e r tilgjengelig fo r professor McMillan, og at d e t sannsynligvis også finnes i en rekke an d re lab o rato rier som h a r syklotron-enheter i drift. I d e n n e forbindelsen b e r jeg deg om å in stru ere etterretn in g so rg an er om å finne u t hva som e r blitt gjort i A m erika m ed hensyn til d e t aktuelle spørs­ m ålet. M ulige lokaliseringer at d ette a rb e id et kan være følgende:5 1. R adiation Laboratory, D ep artm en t o f Phvsics, University o f California, Ber­ keley. C alifornia (professor McMillan arb eid er d er). 2. Sloane Phvsics Laboratory, Yale University, New H aven, C onnecticut. 3. University o f M ichigan. A nn A rbor, M ichigan. 4. Pupin Phvsics Laboratory. C olum bia University'. New York, New York (d en b erøm te italien eren Ferm i arb eid er her. H an h a r alltid vært interessert i g runnstoffene 93 og 94). 5. University o f R ochester. R ochester, New York. 6. Palm er Phvsical Laboratory, Princeton, New Jersey. 7. Bartol R esearch F o u n d a tio n , the Franklin Institute, Sw arthm ore, Pennsylvania. F ølgende spørsm ål m å besvares: a) spaltes ato m k jern en i g ru n n sto ff 94 (eka-osmium-239) u n d e r påvirkning av høy- eller lavhastighetsnøytroner, b) i så fall, hvordan e r spaltningens tverrprofil (for lavhastighets- og høyhastigh e tsn ø y tro n er), c) spaltes ato m k jern en e i g ru n n sto ff 94 (eka-osmium-239) spontant, og hva e r stoffets halvliv i fo rh o ld til d e n n e prosessen, d) hvilke fo ran d rin g er over tid gjennom går g ru nnstoff 94 (eka-osm ium-239). I tillegg til d ette vil d e t være viktig å kjenne til in n h o ld e t i arb eid et som i øye­ blikket utføres m ed syklotronanlegg. Jeg h a r ikke in fo rm ert n o en om at je g skriver dette brevet til deg. T an k er som je g gir uttrykk for i p u n k te n e 1, 2 og 3, h ar professor Kikoin og professor Alikhanov kjennskap til6. Professor Kurtsjatov, 22. m ars 1943 Eneste eksem plar

485

D okum ent nr. 6 STRENGT HEMMELIG

Til viseformann i Rådet for folkekommissærene i Sovjetunionen, M.G. Pervukhin Jeg har gjennom gått vedlagte liste over am erikanernes arbeid med uranproblemet. Jeg videresender resultatene av denne gjennom gangen til deg og ber om at S.V. Kaftanov og G.B. Ovakimjan blir o rien tert om disse resultatene. U nderstreket m ed blått er opplysninger som bør innhentes fra utlandet. Professor Kurtsjatov Eneste kopi Moskva, 3. juli 1943 Listen over amerikanske arbeider som er gransket av meg, om fatter 286 titler. 39 av dem (57, 95, 125, 143, 256, 257, 258, 281, 286, 287, 288, 289, 290, 291, 292, 293, 296, 297, 317, 318, 328, 330, 367, 385, 170, 254, 259, 72, 73, 74, 75, 79, 81, 82, 83, 86, 87, 100 og 102) er rap p o rter m ed et ukjent innhold. Innhol­ det av 10 arbeider (38, 112, 118, 148, 301, 309, 315, 331, 380, 252) er fortsatt uklart for meg. En analyse av de resterende 237 arbeidene følger. 29 arbeider om uran-grafittreaktoren (11, 12,21, [...] 390, 394, 338.) De viktigste resultatene av am erikanernes arbeid m ed uran-grafittreaktoren kjenner vi takket være materiale vi har m ottatt fra Amerika. Men dette m ateri­ alet gir bare et grovt omriss av de totale resultatene av forskningen og innehol­ der ikke særlig viktige tekniske detaljer. Mer presise definisjoner krever et omhyggelig arbeid av et stort antall forskjellige spesialister - fysikere, kjemi­ kere og ingeniører: Fermi, Weil, Szilard, H alban, Wigner, W heeler, Davis, Burton, Christy, W einberg, Howe, Everett, Spedding, Newton, Sullivan, Voigt, (utydelig), Young, Williamson, Snell, Brolley, Nedrel, Wilkins, Creatz, Gladrow, T eller.1 Man bør merke seg at m ed hensyn til d en n e siden av arbeidet i Amerika, diskuteres detaljspørsmål (tem peraturen i veggene i kjølerørene, diffusjonen av uranspaltningsprodukter ved tem peraturen om kring 600-1000 grader) som er typiske for et teknologisk prosjekt - m er enn abstrakte fysiske begreper. Det beviser nok en gang at de amerikanske forskernes forsøk er svært seri­ øse i retning av å utprøve en uran-grafittreaktor i næ rm este framtid. Det sier seg selv at det er uomgjengelig nødvendig at vi får tak i detaljerte tekniske inform asjoner fra Amerika om dette systemet. 14 arbeider om grunnstoffene 93 og 94 (22, 33, 45, [...] 306, 386, 392.) O pplysningene som er m ottatt fra Amerika, inneholder temmelig detaljerte inform asjoner om de fysiske egenskapene til grunnstoffene 93 og 94. H er beskrives hva slags oppløsning det er snakk om,

486

en erg ien til de u tg å en d e partiklene, h alw erd i-p erio d en , tverrprofilen i spalt­ n in g en m ed lavhastighetsnøytroner og en rekke a n d re opplysninger. In nholdsfortegnelsen viser im idlertid at n o e n av resultatene av forsk­ n in g en om kring disse gru n n sto ffen e ikke dekkes av m aterialet vi så langt h ar skaffet. Spesielt interessant i d e n n e forbin d elsen e r arb eid et til Seaborg og Segre2 som k o n sen trerer seg om sp altn in g en av g ru n n sto ff 94 (ekaosm ium ) m ed høyhastighetsnøytroner. [...] Inform asjoner om Seaborgs og Segres arb eid e r d erfo r spesielt viktig for oss. Interessant er også am erikanske fysikeres forsøk p å å op p d ag e grunnstoffet 94 i n a tu re n i u ranm alm . Høyst sannsynlig h a r disse anstrengelsene [...] ikke ført til positive resultater, m en d e t er nødvendig å få b ek reftet dette. Hvis d et skulle vise seg at g ru n n sto ff 94 faktisk finnes p å Jo rd e n , ville d e t være m ulig å separere d et fra m alm og bygge en «eka-osmium »-bombe u te n å gå veien om en kjernefysisk reaktor. L iknende anstrengelser for å påvise eka-osm ium i m alm er h e r i Sovjetunio­ n en er ikke m ulig i øyeblikket ettersom d e t ikke er forsket på kjem ien knyttet til g runnstoffene 93 og 94 foreløpig. L abo rato riu m nr. 2 h a r satt seg som mål å begynne forskning om kring g runnstoffen e 93 og 94 i ju li 1943, og B.V. Kurtsjatov h a r fått i o p p d ra g å u tføre d ette arb eid et.3 In n h o ld e t viser at forskningen om kring u ra n p ro b le m e n e er tillagt stor vekt i Amerika. A m erikanerne h a r i d et siste væ rt svært motvillige til å m elde fra om sine resultater til S torbritannia ettersom om fanget av arb eid et deres er u ten sam­ m enlikning mye større en n i S torbritannia. D ette er g ru n n e n til at en utveks­ ling av inform asjon gir A m erika lite teknisk sett, m en fø rer til at hem m elighe­ ter lekker ut. Ettersom ganske m ange u tle n d in g e r arb e id er i S torbritannia m ed uranp ro b lem et og siden am erik an ern e er re d d e fo r at disse utenlandske viten­ skapsm ennene kom m er til å ra p p o rte re resu ltaten e av arb eid et til sine regjerin g er etter krigen, ser am erik an ern e bare tap og ingen vinning ved at de er m ed. D et e r tydelig av de nevnte inform asjo n en e a t d en sovjetiske forskningen om kring u ra n p ro b le m e t (i e t om fang som selvsagt er langt fra tilstrekkelig) er blitt fø rt i de sam m e b a n en e som tilsvarende forskning i Amerika. N år d et gjelder to spesialom råder: 1) u ran -tungtvannsreaktoren4 2) separasjon av u ran iso to p er ved hjelp av elektrolyse h a r arb eid et h e r i Sovjetunionen ikke begynt. E tter m in m en in g er d e t påkrevet å sette i gang arb eid et på begge disse fel­ tene, og såvidt je g kan forstå, krever d et første av dem særlig oppm erksom het. Bygging av en uran-tungtvannsreaktor er noe m er kom plisert en n bygging av en reaktor m ed en b lan d in g av u ran og k arbon ettersom d ette forutsetter at m an klarer å p ro d u sere svært store m e n g d er tungtvann (m ange to n n ), og dette er noe nytt for oss. D essuten tillater ikke uran-tungtvannsreaktoren en svært stor økning i te m p e ratu ren , og a rb e id et vil bli ytterligere kom plisert av oppløsningen av vann u n d e r påvirkning av stråling.

487

Men samtidig h ar dette systemet en svært viktig fordel sam m enliknet m ed uran-grafittreaktoren. Til gjennom føringen kreves det ikke 50, m en 1-2 tonn uran, og dette er en m engde vi kom m er til å ha allerede i 1943, mens det er uklart hvor lang tid d e t vil ta å skaffe til veie 50 tonn uran. D enne siste av de nevnte oppgavene har sannsynligvis ikke særlig gode utsikter, m en etter m itt syn bør m an likevel sette i gang forskning omkring separasjon av uranisotoper ved hjelp av elektrolyse. H er vil man få hjelp av for­ skere som ikke kan gjøre nytte for seg på andre felter av arbeidet m ed uranproblem et. 4. juli 1943 Moskva

Dokument nr. 7 NK-4 SOVJETUNIONEN FOLKEKOMMISSARIATET FOR STATENS SIKKER­ HET 28. februar 1945 nr. 1103/M

STRENGT HEMMELIG Kopi nr. 1

Til folkekommissær i Sovjetunionens innenriksdepartement kamerat L.P. Berija NKGB legger fram etterretningsinform asjoner om fram skrittene i arbeidet m ed å bygge en atom bom be m ed stor ødeleggelseskraft: Forskning som er utført av ledende vitenskapsm enn i Storbritannia og De forente stater om utnyttelse av atom energi til å bygge en atom bom be, har vist at denne typen våpen bø r betraktes som gjennom førbare, og at problem ene som knytter seg til å bygge bom ben, i øyeblikket begrenser seg til to hoved­ oppgaver: 1) Produksjon av en tilstrekkelig stor m engde spaltbare stoffer, uran-235 og plutonium . 2) Utvikling av et system for å aktivisere bom ben. Med tanke på disse oppgavene har m an etablert følgende sentra i De forente stater: 1. a) Camp-1, også kjent som Camp X, i Oak Ridge, 35 km fra Knoxville i Ten­ nessee. I øyeblikket bygges et fabrikkanlegg der for produksjon av uran-235. To m illiarder dollar er blitt bevilget til byggingen av fabrikken, og omkring 130 000 er beskjeftiget i dette arbeidet. Den overordnete ledelsen av byggear­ beidene er overlatt til Kellex-konsernet, et spesielt o pprettet datterselskap u n d er det kjente, New York-baserte design-konsernet M.V. Kellog. Byggekon-

488

trakten er gitt til Jo n es C onstruction Com pany. A ndre kjente selskaper er involvert: D uP ont og C arbide an d C arbon C hem ical Co. Alt arb eid et m ed byg­ gingen av fabrikken h a r fått kodenavnet C linton E ngineering Works. Ifølge p lan en skal første byggetrinn stå ferdig i 1945. Til sam m en vil byg­ gingen ta om kring tre år. b) C am p W i n æ rh e te n av H an fo rd i W ashington ved elven Colum bia. Et anlegg som tilh ø rer selskapet D uPont, p ro d u se rer d e r g ru n n sto ff 94 eller plu ­ tonium . 2. Camp-2, eller C am p Y, ligger i k om m un en Los Alamos, 70 kilom eter n o rd ­ øst for d e n lille byen Santa Fe i New Mexico. D enne installasjonen styres direkte fra krigsdepartem entet. Forskningen og d e t eksperim entelle arb eid et m ed utviklingen av selve bo m b en utføres her. Camp-2 e r isolert fra om verdenen. D en ligger i e t øde om råde på toppen av et fjellplatå. O p p im o t 2000 m ennesker b o r i leiren, som er om gitt av et ståltrådgjerde. D et er bygd op p et spesielt sikkerhetssystem. De som b or her, h a r gode levevilkår - behagelige leiligheter, idrettsplasser, et svømmebasseng, en klubb osv. P ostkom m unikasjonen m ed om v erd en en kontrolleres. De ansatte får bare lov til å forlate leiren e tte r spesiell tillatelse fra de m ilitære m yndighe­ tene. D et finnes m ange forsøksfelter om kring leiren, d et næ rm este er A nchor Ranch om kring syv kilom eter fra Los Alamos. De siste forskningsdataene om atom bo m b en s effektivitet gir en ny oppfat­ ning av ødeleggelseskraften. Ifølge b ereg n in g en e kan energien i en atom ­ bom be som veier tre to n n , sam m enlignes m ed en erg ien i 2000-10 000 tonn konvensjonelle eksplosiver. Man tro r at en atom eksplosjon ikke bare vil bli etterfulgt av en sjokkbølge, m en også av høye te m p e ratu rer og en kraftig radioaktiv virkning. Alt levende in n en fo r en radius på 1 km vil bli ødelagt som en følge av dette. To m åter å aktivisere en atom bom be på blir utviklet: 1) D en ballistiske m eto d en og 2) Im plosjonsm etoden. Ingen tidsram m e kan m ed n o e n sikkerhet anføres for produksjonen av den første b o m b en ettersom forskningen og konstruksjonsarbeidet en n å ikke er fullført. D et antydes at p roduksjonen av en slik bom be m inst vil ta ett år og m aksim alt fem år. N år d e t gjelder b o m b e r m ed en n o e m in d re kapasitet, rap p o rteres d et at in n e n n o e n uker kan m an reg n e m ed produksjon av én eller to bom ber. Am e­ rik an ern e h a r allerede d e n nødvendige m en g d en av d et aktive stoffet. D enne b o m b en vil ikke være så effektiv, m en den vil likevel h a praktisk betydning som en ny våpentype som er langt overlegen de eksisterende i effektivitet. Den første eksperim entelle «kam p»-sprengningen er forventet å finne sted i løpet av to-tre m åneder. I forbindelse m ed d e t overordnete p ro b lem et å utnytte k jerneenergien i u ran, spiller tilgjengeligheten og m en g d en av u ran m alm leier i de forskjellige land en særlig viktig rolle.

489

Vi sitter inne m ed følgende opplysninger om dette spørsmålet: De viktigste forekom stene av uranm alm finnes i Belgisk Kongo, Canada, Tsjekkoslovakia, Australia og på Madagaskar. Kanadisk malm utvinnes av Canadian Radio and U ranium Corp. i Port H ope i O ntario, og brukes av både britene og am erikanerne. De kanadiske m yndighetene hadde planer om å nasjonalisere urangruvene, m en am erikanerne satte en stopper for dette ved å overta de kanadiske gruvene selv om de langt på vei er uttøm t nå. A m erikanerne har dessuten sikret seg ubegrenset kontroll over utvin­ ningen av uranm alm i Belgisk Kongo. Britenes stilling i Belgisk Kongo er mye svakere ettersom den industrielle eliten i dette landet har satset på am erika­ nerne og har separatistiske synspunkter. De arbeider for løsrivelse og vil opp­ rette en uavhengig stat. Forekomstene av uranm alm i Tsjekkoslovakia finnes i Sudetene, i næ r­ heten avjoachim stal i sørhellingen av Erzgebirge, 20 kilom eter nord for Karlsbad. Ifølge våre etterretningsopplysninger tar britene etter alt å døm m e sikte på å inngå en avtale m ed den tsjekkoslovakiske regjeringen i London om utnyt­ telse av disse forekom stene. FOLKEKOMMISSÆR FOR STATENS SIKKERHET I SOVJETUNIONEN (V. MERKULOV)

Dokument nr. 8 STRENGT HEMMELIG

Rapport om materiale vedlagt dokument nr. 1/3/3920 datert 5. mars 1945 fra atombombe-delen av rapporten. Materialet inneholder en hel del av interesse: i tillegg til m etoder og planer som vi har utviklet, påpekes det m uligheter som vi foreløpig ikke har overveid. Det dreier seg om: 1) bruk av uran-hydrid-235 i stedet for metallisk uran-235 som eksplosiver i atom bom ben, 2) bruk av implosjon for å aktivisere bom ben.

I Bruk av uran-hydrid-235 i stedet for uran-235, som m aterialet antyder, baserer seg på en høy grad av sannsynlighet for at uran absorberer lavhastighets-nøytroner, noe som muliggjør en reduksjon av den kritiske massen. Men bruken av hydrogen sinker hele prosessen og kan forhale den i utillatelig grad. På grunn av stoffets lave tetthet må dessuten den kritiske massen økes. Derfor er det langt fra selvsagt at bruk av uran-hydrid i stedet for uran vil gi de (nesten 20-doblete) fordelene med hensyn til massen som det antydes i materialet. Forslaget kan bare gis en endelig vurdering etter en nøye teoretisk gjen­ nomgang av saken. [...]

490

Det ser u t til å være særdeles viktig å finne u t om d e t svstem et som h e r er beskrevet, ble stu d ert ved hjelp av kalkulasjoner eller u t fra e k sp e rim e n te r. Hvis d e t siste e r tilfellet, vil d e t bety at en atom bom be allerede e r bygd og at uran-235 er blitt separert i store m engder. M aterialet in n e h o ld e r en b em erk ­ ning som ser u t til å antyde n o e slikt. I en beskrivelse av im p lo sjo n m eto d en påpekes d e t at ingen ek sperim enter er blitt g jen n o m fø rt m ed aktive stoffer, m en at d e tte skal skje i lø p e t av n o en m åned er. I lys av d ette vil en topprioritert oppgave av usedvanlig stor betydning være å skaffe m ange titalls gram u ran , sterkt an rik et m ed uran-235 fra lab o rato rier som vi stu d erer m aterialet fra her.

II Im plosjonsm etoden utnytter d et uventede fen o m en (trykk) og h astig h eter som fo rek o m m er ved en eksplosjon. M aterialet in d ik erer at d e n n e m e to d e n gir g ru n n lag for en økning i den relative partikkelhastigheten opptil 10 000 m eter pr. sekund hvis trykksym m etrien sikres og hvis d e n n e m eto d en skulle bli fo retru k k et fram for «utsendings»-m etoden. D et er vanskelig å gi en slik konklusjon en endelig vurdering, m en im plosjonsm etoden er utvilsom t vold­ som t interessant, er korrekt i g ru n n trek k en e og b ør un d erk astes en g ru n d ig gransking både teoretisk og eksperim entelt. M aterialet in n e h o ld e r stim ulerende bem erk n in g er m ed hensyn til isolasjonsstoffet i atom bom ben. De er i tråd m ed et synspunkt som også h e r h ar fått stor utbredelse i den siste tiden. Vår design benytter også beryllium som isolasjon, m en i metallisk form og ikke som e t oksid, noe som d e tte m aterialet antyder. (underskrift) Kurtsjatov 16. m ars 1945

Dokument nr. 9 STRENGT HEM MELIG

Rapport om materiale vedlagt brev nr. 1/3/2382 datert 7. februar 1945

M aterialet in n e h o ld e r generelle betrak tn in g er m ed hensyn til uran-grafittre ak to ren m ed uranheksafluorid som kjølem edium . (M ateriale som tidligere er m o ttatt, in n e h o ld t endel opplysninger om dette systemet.) U ran-grafittreaktoren, som in n e h o ld e r grafittm asse og u ra n rø r d e r d et strø m m er flytende uranheksafluorid, som m aterialet h elt k o rrek t antyder, h ar en rekke fo rd eler sam m enliknet m ed an d re designer for uran-grafittreaktorer. Spesielt blir oppgaven m ed å separere p lutonium mye lettere m ed dette systemet, og kravene til kjølesystem er sterkt forenklet. T ilfredsstillende kjø­ ling kan oppnås ved en gjennom strøm m ingshastighet i d en flytende uranheksafluoriden i rø ren e på bare 1,5 m eter i sekundet. D en g ru n n le g g e n d e ulem-

491

pen m ed det nye systemet er den store m engden uran som skal til - 250 tonn sam m enliknet med 50 tonn som de andre systemene som bruker d en n e reak­ toren krever. (underskrift) Kurtsjatov 16. mars 1945

Dokument nr. 10 STRENGT HEMMELIG

Foreløpig rapport om materiale vedlagt dokument nr. 1/3/6134, 6. april 1945 M aterialet har stor verdi. Det inneholder opplysninger: 1) om atom særtrekk ved kjernefysiske eksplosiver. 2) om detaljer ved im plosjonm etoden for aktivi­ sering av atom bom ben. 3) om den elektrom agnetiske m etoden for uranisotop-separasjon. I. A tom særtrekk ved kjernefysiske eksplosiver Særdeles betydningsfullt i denne delen er opplysninger om spontan spaltning av tunge kjerner. H er finnes en bekreftelse på en rapport som ble m ottatt tid­ ligere om en svekket sannsynlighet for spontan spaltning av uran-235 sam­ m enliknet m ed uran-238. Sannsynligheten for denne prosessen n år d et gjel­ der plutonium -240 er påfallende høy. Tabellen, som oppgir verdiene for antallet spaltningsnøytroner pr. spalt­ ning, spesifiserer ikke hvorvidt v = 2,47 for uran-235 ble o p p n åd d ved høyeller lavhastighetsnøytroner. Det finnes heller ikke en u-verdi for uran-238spaltning m ed høyhastighetsnøytroner. Det vil ha betydning å skaffe til veie ytterligere opplysninger om disse spørsm ålene. På side 6 finnes en tabell som har svært stor betydning. H er oppgis størrel­ sen på tverrprofilen i spaltningen av uran-235 og plutonium -239 m ed høyhastighetsnøvtroner m ed varierende energier. D enne tabellen m ed presise verdier for tverrprofilen gir en pålitelig definisjon av de kritiske dim ensjonene for atom bom ben. Det er utelukkende takket være dette at m an kan vite at for­ m elen for den kritiske radius (pkt. 4) kan være korrekt m ed en nøyaktighet på opptil 2 prosent slik det antydes i teksten. [...] II. D etaljer ved im plosjonsm etoden for aktivisering av bom ben. D enne delen er den m est om fattende og beskriver im plosjonsm etoden for å aktivisere bom ­ ben - noe vi ble klar over ganske nylig og nettopp har begynt å arbeide med. Men vi h ar allerede innsett alle m etodens fordeler i forhold til kollisjonsutsendelsen.

492

M aterialet vi h ar m ottatt, in n eh o ld er: 1) e t diagram d e r sp red n in g en av detonasjonsbølgen fra eksplosivene og deform asjonen av isolasjonsm aterialet kan ses, 2) en beskrivelse av kom presjonen i legem et e tte r im plosjonen og ved selve im plosjonen. Alt d ette er svært verdifulle data, m en spesielt viktig e r indikasjoner m ed hensyn til betingelser som b idrar til å o p p n å sym m etri ved implosjonsvirknin g en, som e r avgjørende viktig for selve kjern en i m eto d en . Interessante fen o m en er ved den uregelm essige virkningen av luftsjokket beskrives. Svært verdifullt er indikasjoner på at disse uregelm essighetene ved virkningen kan fjernes ved riktig plassering av d e to n a to re n e og b ru k en av m ellom lag m ed eksplosiver som h ar varieren d e virkning. D enne delen av m aterialet tar for seg viktige spørsm ål v e d rø ren d e eksperi­ m entell teknologi knyttet til eksplosiver og im plosjonsfenom enenes optikk. Fordi forskningen om kring d e n n e m eto d e n ikke h a r gjort n o e n fram skritt hos oss, er d et nå um ulig å form ulere presise spørsm ål som gir behov for ytter­ ligere inform asjoner. D et k u n n e gjøres sen ere e tte r en seriøs analyse av d et aktuelle m aterialet. Jeg skulle anta at d e t vil være nødvendig å vise d e n rele­ vante teksten (fra side 6 og u t m ed u n n ta k av side 22) til professor Ju.B. Khariton. (underskrift) Kurtsjatov 7. april 1945 Eneste kopi

Dokument nr. 11 STRENGT HEMMELIG

Rapport om materiale vedlagt dokument nr. 1/3/22500 datert 25. desember 1944

II. U ran-grafittreaktor Vannavkjølte og helium avkjølte systemer e r gjennom gått. Vannavkjølte svstemer D en vannavkjølte uran-grafittreaktoren e r den teknologisk sett enkleste m åten å konstruere reaktoren på. Vi h a r hittil ikke utviklet d ette systemet ettersom vi ikke er sikre på at m ultiplikasjonsfaktoren i systemet vil bli på m er e n n én på g ru n n av vannabsorberingen. D en sam m e usikkerheten kom m er også til uttrykk i m aterialet som dessuten p ek er p å to an d re teknologiske p ro ­ blem er som e r knyttet til vannavkjøling: d e n kjemiske virkningen av vann på u ran og de farlige m ekaniske sp en n in g en e i u ra n som d ukker o p p på g ru n n av store tem peraturstigninger. Til tross for alt d ette h ar m an, slik d e t går fram av m aterialet, planlagt en

493

slik reaktor. Ifølge planen består reaktoren av en stor grafittblokk. Gjennom den går det u ran rø r m ed en innvendig diam eter på 10 mm og vegger som er 7,5 mm tykke. V annet som sørger for avkjølingen, sirkulerer i rørene. Det går fram av m aterialet at man bestemte seg for å gå bort fra denne designen og hele prosjektet m ed en vannavkjølt uran-grafittreaktor. Beslut­ ningen ble tatt i august 1942, og denne oppfatningen av systemet kan ha for­ andret seg i m ellom tiden. Det ville ha betydning å finne ut hvordan situasjo­ nen er i dag - hvorvidt arbeidet m ed en vannavkjølt uran-grafittreaktor m ed høy ytelse er tatt opp igjen og hva resultatene av dette arbeidet er. Heliumavkjølt system Det finnes ingen fundam entalt nye indikasjoner m ed hensyn til dette systemet ettersom vi tidligere har fått nyere rap p o rter fra de samme laboratoriene, m en endel individuelle resultater er svært interessante. [...] Visse teknologiske detaljer ved produksjon av grafittform er til støping av urangitre til reaktoren og teknikken m ed å belegge uran m ed et beskyttende metallag, burde være nyttige for oss. Ut fra tidsram m ene som nevnes i m aterialet når det gjelder leveringen av grafitt og metallisk uran, var d et i 1942 at hovedarbeidet ble gjort m ed byg­ gingen av en 100 000 kilowatt heliumavkjølt reaktor. D erm ed så m an for seg at reaktoren kunne bestilles i 1943 selv om enkelte tvilte på at denne tidsplanen kunne la seg gjennom føre. H alvannet år er gått siden den tidsfristen man så for seg, og reaktoren burde nå være i drift. Det er avgjørende viktig å skaffe opplysninger om fram gangen i arbeidet m ed dette systemet. III. U ran-tungtvannreaktoren Det er skaffet til veie beregninger av uran-tungtvannreaktoren. Det anføres at den minste m engden tungtvann til reaktoren tilsvarer 3-4 to n n . Hvis vanlig vann brukes til avkjøling, bør den nødvendige vannm engden økes til 6-8 tonn m ed 5 prosent vanlig vann i kjølesystemet. (underskrift) Kurtsjatov 11. april 1945 Eneste kopi

[D okum entene 12 og 13 er strøket i sin helhet.]

494

D o k u m e n t nr. 14 STRENGT HEMMELIG PERSONLIG Til kam erat V.S. Abakum ov V ed rø ren d e m ateriale som kam erat Vasilevskij gjorde m eg kjent m ed i dag og som berører: a) am erikansk arbeid m ed superbom ben b) enkelte trekk ved arb eid et m ed a to m reak to rer i H an fo rd virker plausible og er av stor interesse for vår innsats innenlan d s. 31. desem ber 1946

(underskrift) Kurtsjatov

Eneste kopi

H envisningsnoter

Til dokumentene 1-2 H vert av de to do k u m en ten e in n e h o ld e r en m askinskrevet side. Begge doku­ m en ten e er de tidligste bevisene på at sovjetisk e tte rre tn in g er klar over o pp­ startingen av et o m fattende arbeid i u tla n d e t for å utvikle atom bom ben. D okum ent 2 h ar e t håndskrevet n o ta t i n ed erste høyre hjørne: «Henvis­ ning: en kopi av u td rag et fra oversettelsen av d e n n e ra p p o rte n til russisk og akadem im edlem Kurtsjatovs k o m m en tar om dets verdi finnes i 2. bind av etterretn in g sm ap p en ‘E n o rm ’, sidene 20-38.» «Enorm» er kodenavnet på d et sovjetiske atom prosjektet. Kurtsjatov var sannsynligvis kjent m ed d e t i begyn­ nelsen av 1943 (se D okum ent 4 og n o taten e til d et). 1. Vadim - alias lederen for den sovjetiske etterretn in g srin g en i L ondon, A.V. Gorskij. 2. Leaf - alias D onald M aclean, en høyt plassert tjen estem an n i d e t britiske U tenriksdepartem entet som sam arbeidet m ed sovjetisk etterretn in g . 3. U rankom iteen i d en britiske krigsregjeringen ble, hvis m an skal døm m e etter dok u m en t 3, ledet av den p ro m in en te britiske fysikeren J.P. T hom son og k o o rdinerte arb eid et m ed atom prosjektet, som h ad d e k o d en av n et T ube Alloys. [...] 4. Im perial Chem ical Industries (ICI) - S torbritannias største konsern, som var den viktigste industrileverandøren til d et britiske atom prosjektet. Prosjek­ tets styre ble ledet av to av konsernets re p re se n ta n te r, W. Eckers og M. Perrin. 5. D okum ent nr. 1 in n e h o ld e r beviser for at britiske vitenskapsm enn had d e en klar plan for å bygge en uran-235 atom b o m b e som de h ad d e ten k t å få fer­ dig ved hjelp av diffusjonsm etoden for å separere uranisotoper. 6. D en opprinnelige beregningen av d en kritiske m assen var to til åtte ganger overdrevet.

495

T il D o ku m en t nr. 3 D okum entet består av fem maskinskrevne sider. Side 1 har tre håndskrevne notater: a) «Kopi ødelagt. Ca. 5. Underskrift» (sannsynligvis nestlederen for vitenska­ pelig og teknisk etterretning L.R. Kvasnikov som fra 1943 til 1945 hadde ansvaret for d e t sovjetiske etterretningsnettverket i New York). b) «Et vedlagt dokum ent i en annen versjon er blitt overlevert til kam erat Berija som skal videresende m aterialet til kam erat Stalin.» A.A. Jatskov bem er­ ker at «ingen kopi av en ‘an n en versjon’ er blitt funnet i m appen. Den må ha blitt liggende i Berijas arkiv.» c) «Leaf (M aclean), m ottatt sent i 1941.» Gjelder sannsynligvis den o p p rin n e­ lige kilden som dokum entet ble skrevet på grunnlag av. Inform asjonene var sannsynligvis ikke uttøm m ende gjengitt i D okum ent 1 og 2. J.P. Thom son, R. Peierls, H. Halban, L. Kowarski, F. Simon og andre som er nevnt i dokum entet, er fram tredende britiske fysikere (noen av dem var em igranter fra Frankrike og Tyskland) som spilte en aktiv rolle i det britiske atom prosjektet. [...] Dette dokum entet viser en av de første gangene det kom m er en offisiell reaksjon fra den sovjetiske ledelsen på regjeringsnivå på etterretningsopplys­ ninger om arbeidet m ed å utvikle en atom bom be i Vesten. Valget av spesialis­ ter på spørsmål knyttet til «atomkjernespaltning» som anbefales i notatet om konsultasjoner og for en vurdering av relevant etterretningsm ateriale, viste seg å være lite vellykket. [...]

Til Dokument nr. 4 D okum entet består av 14 vanlige maskinskrevne sider, forfattet av I.V. Kurtsjatov. Vedlagt er et maskinskrevet notat av viseformannen i Folkekommissærenes råd, M.G. Pervukhin [...] til visekommissær i innenriksdepartem entet V.N. Merkulov. [...] U nderstrekningene, som er bevart i utgivelsen, er gjort av Kurtsjatov. [...] 1. Det forekom m er uoverensstem m elser når det gjelder forbokstavene til Lange, en forsker ved Kharkovs UFTI (Ukrainsk Institutt for fysiske og tek­ niske studier) som em igrerte fra Tyskland. I enkelte m em oarer omtales han som KA., m ens han andre steder h ar fått forbokstavene F.F. [...] 2. F. Simon, L. Alvarez, W. Harkins, H. H alban, L. Kowarski, O. Frisch, J. Chadwick, G. A nderson, E. Fermi, V. Zinn, L. Szilard, F. Joliot ( C u r ie ) , A. N eer - frem ragende spesialister på atomfysikk. [...] 3. De sovjetiske vitenskapsm ennene som oftest nevnes i dokum entet, er for­ skere fra Kurtsjatov-laboratorium nr. 2: Ja.B. Zeldovitsj, Ju.B. Khariton og G.N. Flyorov foruten L.A. Artsimovitsj, M.I. Kornfeld og F.F. Lange. [...] 4. Tverrprofilen til absorpsjon, oppløsning, spredning osv [...] - den gru n n ­ leggende størrelsen når m an skal foreta beregninger på kjernefysisk veksel­ virkning - bestem m es ved hjelp av eksperim enter. Dette er forklaringen på at det spørsm ålet som ofte gjentas i denne og påfølgende notater av Kurtsjatov gjelder størrelsen på tverrprofilen til de forskjellige kjernefysiske prosessene.

496

5. Et svært viktig punkt, knyttet til tanken om utnyttelse av g ru n n sto ff 239 (eka-osm ium ), som kan prod u seres i en u ra n re a k to r fra uran-238, i ato m b o m ­ ben. [...]. M aterialet som nevnes av Kurtsjakov og som d re ie r seg spesielt om d ette problem et, er e n n å ikke kjent. [...] 6. D enne nye tilnæ rm ingsm åten fo ra n d re t på dram atisk vis kursen for d e t sov­ jetiske program m et. [...]

Til Dokument nr. 5 D o k u m entet e r et n o tat på åtte håndskrevne sider fra Kurtsjatov til Pervukhin. N otatet er skrevet m ed Kurtsjatovs håndskrift og in n e h o ld e r hans detaljerte «vurdering» av sovjetisk etterretningsinform asjo n om britiske og am erikanske uranprosjekter. [...] D et viktigste ved dette d o k u m e n te t er at d e t klargjør at i løsningen av p ro b lem et var Kurtsjatov tilbøyelig til å satse m est p å plutonium bo m b en og d erm ed på en u ra n re a k to r som går p å n atu rlig uran. 1. Eka-renium-239 og eka-osmium -239 e r iso to p er av henholdsvis n e p tu n iu m og plutonium . [...] 2. For første gang ble kursen lagt m o t «eka-osmium»- (d et vil si p lutonium ) b om ben, og d e t ble u n d e rstre k e t at utviklingen av d e n gjorde hele p ro g ram ­ m et, som var knyttet til isotop-separasjon, unødvendig. 3. E.M. McMillan, en am erikansk fysiker som i 1940 sam m en m ed F. Abelson fram stilte kunstig d e t første tra n su ra n et neptunium -239 (eka-renium ) og som d e t sam m e å re t sam m en m ed G. Seaborg og a n d re p ro d u serte plutonium -239 (eka-osm ium ). E. Law rence, en am erikansk fysiker, vin n er av N obelprisen (for planleg­ ging og fo rbedring av sy k lo tro n en ). [...] Sam m ensm eltingen av disse tra n su ra n en e ble o p p n å d d ved hjelp av den davæ rende største syklotronen som var bygd i Lawrences lab o rato riu m i Ber­ keley. 4. V.G. K hlopin, en fram tred e n d e sovjetisk radiokjem iker, m edlem av A kade­ m iet og e tte r 1939 d irek tø r for R adium instituttet. D et er tydelig at Kurtsjatov henviste til instituttets syklotron som e tte r p lan en skulle brukes til fusjon av tran suraner. K hlopin ga e t betydelig bidrag til løsningen av u ran p ro b le m e t i Sovjetunionen ved å utvikle teknologien for separasjon av p lu to n iu m fra uranmassen. [...] 5. Inform asjon om lab o rato rien e som er tatt m ed her, kan også trekkes u t av en rekke bøker om d e t am erikanske atom p ro sjek tet (se [...] R. Rhodes: The M a kingof the Atomic Bomb [New York] 1986). 6. Listen m ed spørsm ål som h e lt og h o ld e n t er knyttet til p lu to n iu m , peker igjen i retn in g av d en planlagte ny o rien terin g en av hele d e t sovjetiske p ro ­ g ram m et for utvikling av reak to ren og p lu to n iu m b o m b en som to p p rio riterte oppgaver. Sam m en m ed Zeldovitsj, Flyorov, K hariton og a n d re som allerede er nevnt, utgjorde I.H. Kikoin og A.I. A likhanov kjernen i d e t nyo p p retted e labo­ rato riu m nr. 2. [...]

497

T il D oku m en t nr. 6 D okum entet legger fram en tem m elig detaljert analyse (24 sider) av en «liste over amerikanske arbeider m ed uran-problem et» som ble utført av I.V. Kurtsjatov. I likhet m ed «notatene» fra 7. og 22. mars er dette dokum entet skrevet m ed hans håndskrift. Det er delvis offentliggjort. 1. De fleste på denne listen er pro m in en te amerikanske spesialister på kjerne­ fysikk, radiokjem i og tilknyttede fag. [...] 2. G. Seaborg, en fram tredende am erikansk spesialist på transuraner, ble i 1951 tildelt N obelprisen i kjemi for oppdagelsen av plutonium-239. E. Segre, en prom inent italiensk spesialist på kjernefysikk og kjemi, ga sitt bidrag til oppdagelsen og studiet av plutonium-239. Han ble tildelt Nobel­ prisen for oppdagelsen av anti-protonet (1959). [...] 3. Boris Vasilijevitsj Kurtsjatov, fysisker og radiokjemiker, forfatter av en rekke verker om fysikken knyttet til dielektrisitet, ferroelektrisitet og halvledere for­ uten kjernefysikk og kjemi, bror til I.V. Kurtsjatov. H an arbeidet i Laborato­ rium nr. 2 siden 1943. Det var u n d er B.V. Kurtsjatovs ledelse at det første labo­ ratoriet (1944) og den første reaktoren (1947) for produksjon av plutonium og gransking av stoffets kjemiske egenskaper ble bygd. 4. Det følger av denne bem erkningen at i 1943, til og m ed i første halvpart av dette året, ble d et satset på en uran reak to r til fortrengsel for uran-grafitt-versjonen. Men riktignok var valget en n å ikke endelig. Selv om denne versjonen hadde m ange fordeler, forutsatte den langt større m engder uran enn tungtvannsreaktoren. Begge disse versjonene ble gjennom gått av Kurtsjatov. [...]

Til Dokument nr. 7 D okum entet nevner for første gang im plosjonsm etoden. [...] Det er notater i m argen på dette dokum entet, og de er m uligens skrevet av Berija.

Til Dokumentene 8-11 D okum ent nr. 8 er et håndskrevet notat av Kurtsjatov. Det inneholder to deler. Den første tar for seg m uligheten for å erstatte metallisk uran m ed uranhydrid. [...] Den delen er også interessant fordi Kurt­ sjatov for første gang trekker den konklusjon (m ed en høy grad av sannsynlig­ het) at am erikanerne allerede har betydelige m engder uran-235 og derm ed også atom bom ben. I den andre delen gjennom går Kurtsjatov for første gang implosjonsmeto­ den. H er nevnes også sam m enfallet i det amerikanske og det sovjetiske valget når det gjelder «isolasjonsstoff til atom bom ben», nemlig beryllium (eller dette stoffets oksid). D okum ent nr. 9 inn en h o ld er en liknende konklusjon som også er datert 16. mars 1945. H er offentliggjøres bare den delen som knytter seg til uran-gra-

498

fittreaktoren. [...] Kurtsjatov m e rk e r seg [...] at d e n n e m eto d en forutsetter fem ganger m er u ran e n n a n d re system er i uran-grafittreaktoren. [...] D okum ent nr. 10 legger fram e n d a en av Kurtsjatovs rap p o rter. H er offent­ liggjøres storparten av d o k u m e n te t (alt bo rtsett fra den k o n k lu d eren d e delen som tar for seg d en elektrom agnetiske m eto d en fo r isotopseparasjon). Av spe­ siell interesse er d en første d elen av d o k u m e n te t («A tom særtrekk ved kjerne­ fysiske eksplosiver») d e r Kurtsjatov lovpriser presise opplysninger om tverrprofilen i spaltningen av uran-235 og plutonium -239 som ga g ru n n lag et for pålitelige b e re g n in g er av de kritiske d im en sjo n en e på uran- og plutonium b om bene. D en a n d re delen, som d re ie r seg om im plosjonsm etoden, u n d e r­ streker behovet for å trekke in n Ju.B. K hariton i arbeidet. D o k u m ent nr. 11, som er Kurtsjatovs håndskrevne ra p p o rt om etterretn in g s­ m ateriale fra desem ber 1944, analyserer ulikt m ateriale, b lan t a n n e t arbeider om uran-grafitt- og uran-tungtvannsreaktorer. D et er d en delen av d o k u m en ­ tet vi offentliggjør. D et kan være g ru n n til å nevne at i «rapportene» sine for­ søkte Kurtsjatov å u n d e rstre k e også innsatsen til sovjetiske kjernefysikere. I d ette do k u m en tet, d e r h an tar for seg b ereg n in g en e av reaksjonsutviklingen i reak to ren ved hjelp av re g u le re n d e kadm ium - og borstaver, bem erk er han at am erikanerne i tilsvarende b e re g n in g er h a d d e tatt m ed i b etrak tn in g en for­ sinkede nøytroner. H an skriver: «Deres viktige reg u leren d e rolle ble først p åp ek t av professor K hariton og professor Zeldovitsj i 1940.»

Til Dokumentene 12-14 [D okum entene 12 og 13 e r strøket.] D okum ent nr. 14 er et lite, håndskrevet n o ta t av Kurtsjatov. D et er verdt å m erke seg at o berst Lev Vasilevskij e r nevnt i det. [...] Kommentarene er skrevet av V.P. Vizgin

T I L L E G G

3

Tekniske aspekter ved det amerikanske atomb ombeprosj ektet N o ta ter fra Kurtsjatovs private arkiv

Disse håndskrevne notatene, de første tre skrevet av Igor Kurtsjatov og det siste av akadem im edlem I.K. Kikoin, er representative doku­ m enter som er blitt nedgradert og gjort til en biografi om Kurtsja­ tov av journalist Igor Marosov, h en tet fra Kurtsjatovs arkiv i atomenergidepartem entet i Moskva. De viser det nære sam arbeidet mel­ lom Kurtsjatov, som representerte det sovjetiske vitenskapelige mil­ jøet, og sovjetiske etterretningsagenter. Disse notatene utfyller materialet i Tillegg 2 og offentliggjøres her for første gang. De indikerer den store, vitenskapelige detaljrikdom m en som sovje­ tiske etterretningsagenter skaffet til veie og viser også deres evne til å skaffe svarene som Kurtsjatov og hans m edarbeidere trengte for å komme videre m ed den sovjetiske atom bom ben.

Dokument 1. 1944 STRENGT HEMMELIG

Konklusjon angående «Oversikt over uranspørsmålet» med h en v isn in g til brev nr. 1/ 3 / 16015 datert 16.9 -44. «Oversikt over uranspørsm ålet» er et frem ragende sam m endrag av de siste opplysningene om de viktigste teoretiske og mest iøynefallende aspektene ved dette spørsmålet. De fleste opplysningene var vi kjent m ed, takket være de m er detaljerte ar­ tiklene og rapportene vi m ottok som m eren 1944. Det er nødvendig å påpeke sammenfallet mellom opplysningene i disse rap p o rten e og den aktuelle over­ sikten. Men denne oversikten inneholder to nye og svært viktige indikasjoner: 1) M uligheten for å bygge en reaktor basert på en blanding av vanlig vann og metallisk uran og

500

2) oppfanging av nøytronstråling i uran-235 og plutonium -239 og et avvik fra i/v-loven om oppfanging av langsom m e nøytroner. M uligheten for å bygge en reak to r basert p å vanlig vann og u ran ble tidli­ gere u telukket fordi ifølge m ålingene til b riten e som vi kjente til u t fra tidli­ gere m o ttatt m ateriale, var systemets reproduksjonsfaktor 0,95. A nvendelse av et h e te ro g e n t system m ed en spesiell konstruksjon som beskrives i oversikten (k jern er m ed en d iam eter på 2,8 cm og en avstand m ellom kjern esen tren e på 3,5 cm) k u n n e øke faktoren til en verdi som var større en n én, m en d ette kan m an bare konstatere m ed e t større kvantum m etallisk uran. Foreløpig kan vi ikke gjennom føre d ette eksperim entet. Ettersom b ruken av e t system d e r m an anvender vanlig vann og metallisk u ran i høv grad letter oppgaven å bvgge en reak to r og pro d u sere p lu to n iu m på den m åten, vil d et være av største viktighet å skaffe m er detaljerte opplysninger om systemet. E nkelte ek sp erim en ter som e r gjen n o m fø rt i laboratorium nr. 2 ved d et sovjetiske vitenskapsakadem iet, tyder på at nøytroninnfanging m ed uran-235 ikke e r i tråd m ed i/v-loven. D en aktuelle oversikten in n e h o ld e r klare indika­ sjoner på disse aw ik en e og p å strålingsinnfangingen av n ø y tro n er m ed uran235 og plutonium -239. D et er overraskende at strålingsinnfangingens tverrprofil for plutonium -239 n år o m tre n t sam m e verdier som den sam m e isotop en s spaltnings-tverrprofil. D ette er d en m est dram atiske uoverensstem m el­ sen m ed B ohrs teori om spaltningsfenom enet. D et er d e rfo r viktig å skaffe m er detaljerte opplysninger om dette spørsm å­ let og få kjennskap til ek sp erim en ter d e r m an får tre n ø y troner for hver spalt­ n in g av et p lu to n iu m ato m ved hjelp av et term o-nøytron. D et forekom m er en ytterst interessant bem erk n in g p å side ni i «Oversik­ ten» an g åen d e u ndersøkelser som er gjort i L aboratorium V for å bestem m e de forskjellige fysiske egenskapene til uran-235 og p lu to n iu m (spaltning, elas­ tisk og ikke-elastisk spredning) i sam m enhen g m ed produksjon av bom ben. D et ville være svært nytdg å få inform asjoner om gjennom føringen av disse u n d ersøkelsene i L aboratorium V og resultatene m an kom fram til. D en aktuelle artikkelen nevner ikke d en m agnetiske m eto d en for å isolere uran-235. og d e t ville være svært ønskelig å få detaljerte inform asjoner om den m etoden. I. Kurtsjatov 24. d esem ber 1944 Moskva Eneste kopi

501

D okum ent 2

[I brevet fra Kurtsjatovs personlige arkiv skriver vitenskapsmannen om den samme spionasjerapporten som han henviser til i Doku­ m ent 11 i Tillegg 2. K om m entarene hans er datert 11. april, 1945.] OPPLYSNINGER FRA 1944-45 STRENGT HEMMELIG

Konklusjon om materiale med vedlagte dokument nr, 1/3/22500 datert 25. desember 1944 Et svært rikholdig og i m ange henseender instruktivt materiale. Det innehol­ der teoretisk viktige direktiver, beskrivelser av teknologiske prosesser og analy­ sem etoder og gir en idé om om fanget av arbeidet i m ange enkeltlaboratorier og mulige tidspunkter da atom installasjonene kan settes i drift. Med utgangspunkt i en foreløpig gjennom gang er det følgende en kort oppsum m ering av m aterialet og en analyse av innholdet: 1. Teknologiske og kjemiske spørsmål. 2. Uran-grafittreaktoren. 3. U ran-tungtvannsreaktoren. 4. A rbeidet i ett av laboratoriene i perioden fra mars 1943 til ju n i 1944. 5. Diverse arbeider. Det vil nå være mulig å foreta en bedre vurdering av m etodens fortrinn og ulem per. U t fra de teoretiske opplysningene er det ingen grunn til å tro at det i denne sam m enhengen vil bli noen vanskeligheter m ed å bygge bom ben, for ifølge de generelle begrepene om Do-verdien bør den kunne forventes å ligge på 10'13 sekunder. Men det gjøres et forsøk på å bestem m e Do eksperim entelt, og det ville være interessant å få kjennskap til de siste resultatene fra arbeidet m ed den elektroniske multiplikatoren. Man bør merke seg den andre undersøkelsen som omfattes m ed seriøs interesse i rapportene, nem lig en undersøkelse om prosessene som settes i gang av raske nøytroner i den metalliske uranm assen. Vi fikk for første gang vite at de bruker den samme m etoden i utlandet som je g benyttet så tidlig som i 1943, og at det er grunn til å forvente utvikling av en kjede i kulemassen i m etallet m ed en radius på 60-70 cm. Vi trakk den samme konklusjonen i fjor ut fra kalkulasjonene som jeg foreslo. Det var svært interessant for oss å få vite at kjedeprosessen i den metalliske uranm assen også undersøkes av laborato­ rier i utlandet. For sam m enlikningens skyld er det viktig å skaffe det skriftlige m aterialet (nevnt i rapportene) til Szilard og Feid som foretok beregninger av nøytronm ulitiplikasjonen i en masse m ed re n t metallisk uran. R apportene inneholder endel opplysninger som er knyttet til tverrprofilen i nøytronets vekselvirkning m ed uran, bly, lett og tungt hydrogen, uranheksa-

502

Vtø -efu-r-*'f&,-■** {■,

)

/u f(

SjAutc* " /c

Aø A-/>€q6jlaJ'

j* isry 3/ /førr *f\/f\£fl. Y^ l

A

/u>

i’øU

y v * * p > C L tp p * v

A^tnCc£**£- -^

C

v